Oslo kommune Utdanningsetaten · Oslo kommune har som målsetting å øke antall lærlinger i egne etater og virksomheter. I 2014 var det 225 nye lærlinger i Oslo kommune mot 146

Årsberetning 2014

Oslo kommuneUtdanningsetaten

Årsberetning 2014 Utdanningsetaten

Innholdsfortegnelse

FORORD ................................................................................................................................................. 3 1. ANSVARSOMRÅDE ................................................................................................................ 6 1.1 Organisasjon/bemanning ................................................................................................... 6 2. MÅL, RESULTATER OG RISIKOVURDERING ................................................................... 8 2.1 Situasjonsbeskrivelse ......................................................................................................... 8 2.2 Målsettinger, strategier, tiltak og resultater ....................................................................... 9 2.3 Omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter .......................................... 40 2.4 Risikostyring og internkontroll ........................................................................................ 44 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT ........................................................ 47 3.1 Driftsregnskap ................................................................................................................. 47 3.2 Investeringsregnskap ....................................................................................................... 48 3.3 Investeringsregnskap på prosjektnivå .............................................................................. 49 3.4 Noter til investeringsregnskapet ...................................................................................... 51 4. SÆRSKILT RAPPORTERING ............................................................................................... 52 4.1 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne................................................................. 52 4.2 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse ................................................ 56 4.3 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan .......................................... 57 4.4 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere ............................................................... 58 4.5 Rapportering innen HR-området og helse, miljø og sikkerhet (HMS) ............................ 59 4.6 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter .............................................. 64 4.7 Rekruttering av lærlinger ................................................................................................. 64 5. UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT ..................... 64 6. OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER .......................... 65 6.1 Utkvittering av bystyrets merknader ............................................................................... 65 6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget ................................................. 70

KAP 200 UTDANNINGSETATEN ..................................................................................................... 71

KAP 203 PPT ........................................................................................................................................ 73

KAP 210 GRUNNSKOLEN ................................................................................................................. 76

KAP 211 AKTIVITETSSKOLEN ........................................................................................................ 79

KAP 230 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ........................................................................................ 82

KAP 231 FAGOPPLÆRING ................................................................................................................ 89

KAP 250 FAGSKOLEN ....................................................................................................................... 92

KAP 260 SPESIALUNDERVISNING I EGNE GRUNNSKOLER .................................................... 95

KAP 261 SPESIALUNDERVISNING I EGNE VIDEREGÅENDE SKOLER ................................... 98

1


KAP 290 OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE ............................................................................ 101

KAP 294 VOKSENOPPLÆRING ...................................................................................................... 104

VEDLEGG .......................................................................................................................................... 107 1. KURSOVERSIKT ................................................................................................................. 107 3. FULLSTENDIGHETSERKLÆRING ................................................................................... 117 4. MOTTATTE GAVER ............................................................................................................ 122 5. OVERSIKT PER SKOLE ...................................................................................................... 126

2


FORORD Utdanningsetaten har også i 2014 med sine 175 undervisningssteder og et justert netto driftsbudsjett på 11 mrd levert et resultat i tilnærmet økonomisk balanse. Mindreforbruket er på 317 mill, eller 2,9 % av justert netto driftsbudsjett, hvorav kommunale og statlige øremerkede midler utgjorde 53,7 mill i 2014. Tilsvarende mindreforbruk i 2013 var på 335,6 mill, det vil si 3,3 % av justert netto driftsbudsjett. Dette innebærer en reduksjon i mindreforbruket i forhold til 2013 på 18,6 mill, det vil si 0,4 % -poeng. Mindreforbruket er hovedsakelig knyttet til skolene. Skolene vil få overført mer-/mindreforbruket fra 2014 i sin helhet i mars 2015. Resultatet viser at skolene tilpasser seg overordnede rammebetingelser og har god økonomistyring. Enkle, transparente ressursfordelingsmodeller bidrar til forutsigbare rammer for skolene. Deloittes evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolene bekrefter at modellen bidrar til god økonomistyring. I 2014 viser regnskapet at skolene har prioritert å øke antall årsverk med 4,5 % i forhold til 2013. Elevtallsveksten har vært 2,2 % i 2014 i forhold til 2013. Veksten i antall årsverk har primært kommet i grunnskolen og aktivitetsskolen, hvor elevtallsveksten er størst. Mindreforbruk på sentrale kostnadssteder i 2014 vil hovedsakelig benyttes til finansiering av IKT investeringer og utgifter knyttet til rehabilitering/etablering av nye skoler, som det ikke er gitt særskilte bevilgninger til i kommende økonomiplanperiode, jf. Utdanningsetatens konsekvensanalyse for budsjett 2015. Utdanningsetatens IKT-systemer og digitale verktøy støtter opp om elevenes læring og administrative oppgaver. Utdanningsetatens pedagogiske og skoleadministrative IKT-systemer står foran utskifting i økonomiplanperioden. Dette er helt nødvendige investeringer som følge av endringer i Osloskolens behov. Eksisterende avtaler utløper og må fornyes. Bystyret har vedtatt ambisiøse mål for elevenes læring og utvikling. Det gir retning for etatens arbeid og må ses i et langsiktig perspektiv. Skolenes viktigste oppgave er at læring og utvikling skal gi effekt for elevenes videre utdanning og arbeidsliv. Osloskolen har store utfordringer med sin sammensatte og krevende elevgruppe. Til tross for dette presterer Osloelevene godt over landsgjennomsnittet på de aller fleste områder. På nasjonale prøver i 2014 i lesing, regning og engelsk har Oslo det beste fylkesvise resultatet på 5., 8. og 9. årstrinn. Elevene i Oslo har også gode eksamensresultater. Når det gjelder grunnskoleeksamen i matematikk har Oslo det klart beste fylkesresultatet, med et gjennomsnitt på 3,3 mot landssnittet på 3,0. Andelen elever som har fullført og bestått opplæringsåret 2013/2014 påVg1, Vg2 og Vg3, viser en forbedring fra 74,9 % til 77,2 %, det vil si en økning på 2,3 prosentpoeng i 2014 i forhold til opplæringsåret 2012/2013. Frafallet ved videregående skoler i Oslo skoleåret 2013/2014 er 2,88 %. Dette er nedgang i forhold til skoleåret 2011/2012 da frafallet var 3,12 %. Osloskolen skal være trygg for elever og ansatte. Elevundersøkelsen viser at elevene trives godt i Osloskolen. En mobbefri skole er målet og samtidig en kontinuerlig utfordring. Det har vært en forbedring i elevundersøkelsene på resultatene for mobbing hvert år siden 2011. I 2011 svarte 91,0 % "ikke i det hele tatt" eller en "sjelden gang" på spørsmålet "Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?". I 2014 var tilsvarende tall 95,1 %. Oslomanifest mot mobbing ble fornyet til å gjelde 2014-2018. I Osloskolen skal læring og motivasjon stå i fokus. God læring krever et godt læringsmiljø og samarbeid mellom skole, foresatte og elever er viktig for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. For å styrke dialogen mellom skole og hjem ble Oslostandard for skole-hjem-samarbeid innført i 2014.

3


Oslo kommune har som målsetting å øke antall lærlinger i egne etater og virksomheter. I 2014 var det 225 nye lærlinger i Oslo kommune mot 146 i 2013. Utdanningsetaten tegnet 54 nye lærekontrakter i 2014. Per 31.12.2014 hadde Utdanningsetaten arbeidsgiveransvaret for 90 aktive lærlinger. Andelen Oslo-lærlinger med ungdomsrett, som har inngått lærekontrakt, samt fullfører og består har økt fra 68 % i 2013 til 69,9 % i 2014. Andelen fag- og svenneprøver som er bestått, har økt fra 84,6 % i 2013 til 86 % i 2014. Det er en stabil vekst i deltagelsen i Aktivitetsskolene over flere år. Deltagelsen økte fra 74 % i 2012 til 76 % i 2014. Det er i denne sammenheng også interessant å se utviklingen ved de to aktivitetsskolene det er innført gratis kjernetid. Deltakelsen ved Tøyen aktivitetsskole har økt fra 27 % i 2012 til 98 % i 2014 for 1.-4-trinns elevene. Tilsvarende tall ved Mortensrud aktivitetsskole er fra 30 % i 2012 til 93 % i 2014. I Voksenopplæringen tilbys voksne over opplæringspliktig alder grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialundervisning. Tilsammen var 3 582 elever registrert aktive i disse tilbudene pr. 01.10.14. Samme dato var det i tillegg 4 003 deltagere aktive i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Oslo musikk- og kulturskole startet opp Tøyen kulturstasjon i 2014. Antall elevplasser og elever ved Oslo musikk- og kulturskole viser økning. På tross av nye tiltak øker antall elever på venteliste i alle kategorier. Økt arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til en økende andel nyankomne elever, som har en aldersadekvat skolebakgrunn når de kommer til Norge. Det har vært et mål å få disse elevene så raskt som mulig inn i ordinær undervisning på bostedsskolen. Utdanningsetaten har derfor høsten 2014 opprettet Senter for intensiv norskopplæring i Osloskolen (Språksenteret) for å supplere dagens tilbud i alfabetiseringsgruppene og mottaksgruppene. Tilsvarende er det utviklet Norsk intensivt språkkurs (NISK) for elever på 1.-4. årstrinn, som ikke har tilstrekkelig norskspråklige ferdigheter ved skolestart. Målet med språkkurset er at elevene skal tilegne seg norskspråklige ferdigheter og dermed få større utbytte av ordinær opplæring, samt nå læreplanens mål. Utdanningsetaten legger til rette for at alle elevene skal få mulighet til å utvikle sine evner og anlegg. Talenttilbudene innen matematikk for ungdomsskoleelever, mulighet til å ta fag på universitetet for videregående elever, og talenttilbud for musikk og ballett er videreført i 2014. Lærernes formalkompetanse er en viktig forutsetning for en positiv resultatutvikling i skolen. I 2014 er det innvilget 303 stipender til lærere innenfor den kommunale og statlige videreutdanningsordningen. Dette utgjør 8 996 studiepoeng. Utdanningsetaten tilbyr skolelederutdanningen, Master i skoleledelse, i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Ledere i Osloskolen deltar også i den nasjonale rektorutdanningen, som tilsvarer det første året – grunnutdanningen - på masterstudiet i skoleledelse. Skolelederne tilbys i tillegg kontinuerlig kurs i regi av Utdanningsetaten på særlige områder som for eksempel jus, økonomi og innenfor HMS. PPT samarbeider mer med skolene om tidlig innsats og tilpasset opplæring. Dette gjøres for både å forebygge senere spesialundervisningsbehov, og for at færre elever må ha spesialundervisning. Det er opprettet en egen avdeling for PPT og spesialskolene i Utdanningsetaten fra høsten 2014 for å styrke innsatsen på dette området. I 2014 har det vært en vekst i antall elever på 1 488 i grunnskolen og 205 i videregående skoler i forhold til 2013. Det ble ved årets skolestart tatt i bruk 18 nye og rehabiliterte skoleanlegg. Elevtallsprognosene viser en samlet forventet elevtallsøkning i Oslo kommune på omtrent 10 600

4


elever fram mot 2025, fordelt på 9 000 i grunnskolen og 1 600 i videregående skoler. Elevtallsveksten representerer risikoer økonomisk, i forhold til å få etablert tilstrekkelige elevplasser i tide, erstatningslokaler, midlertidige løsninger, omstrukturering av eksisterende skoleanlegg og skolenes inntaksområder. Utdanningsetaten er Norges største kommunale etat. Etaten har en svært stor portefølje. Antall registrerte dokumenter i Utdanningsadministrasjonen var 61 773 i 2014. Utdanningsetatens nettsider hadde 1,3 mill besøk og 2,5 mill sidehenvisninger i 2014. Osloskolens intranett – Tavla – hadde nesten 2,2 mill besøk i 2014. Utdanningsetaten gjennomfører årlig kommunens medarbeiderundersøkelse. Resultatene viser gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet på 4,7 mot 4,5 i Oslo kommune. Sykefraværet blant personalet gikk ned med 0,1 prosentpoeng til 6,5 % i 2014. Foreløpige tall fra Utviklings- og kompetanseetaten viser for 2014 et gjennomsnittlig sykefravær på 8,4 % i Oslo kommune. Utdanningsetaten legger stor vekt på gjennomføring av vedtatte mål og strategier i Osloskolen, og har levert gode prestasjoner på de fleste områder sett i lys av bystyrets vedtatte mål og strategier for 2014. Det er god fremgang i forhold til bystyrets vedtatte mål. Målrettet innsats fra elever, lærere og skoleledere, samt konstruktiv dialog med foresatte ligger til grunn for god utvikling. Jeg ser frem til å videreføre det gode samarbeidet med de ansattes organisasjoner, driftsstyrene, lærebedrifter, det kommunale foreldreutvalg (KFU), Yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontorer og Elevorganisasjonen for å løse Osloskolens utfordringer og oppgaver i årene som kommer.

Astrid Søgnen direktør

5


KAP 2 UNDERVISNING 1. ANSVARSOMRÅDE Utdanningsetatens ansvarsområde omfatter grunnskoleopplæring, videregående opplæring, voksenopplæring inkludert norskopplæring og fengselsundervisning, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen Oslo Akershus, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Aktivitetsskolen og Sommerskolen Oslo. Oslo er både kommune og fylkeskommune. Direktøren i Utdanningsetaten er administrativ og faglig leder for kommunal og fylkeskommunal opplæring i samsvar med lover, forskrifter og rundskriv fra statlige og kommunale myndigheter. Virksomheten er hjemlet i Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringslova) og Lov om Fagskoleutdanning. Utdanningsetatens virksomhet i 2014 har omfattet følgende budsjettkapitler: Kapittel 200 Utdanningsetaten Kapittel 203 PP-tjenesten Kapittel 210 Grunnskolen Kapittel 211 Aktivitetsskolen Kapittel 230 Videregående opplæring Kapittel 231 Fagopplæring Kapittel 250 Fagskolen Kapittel 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler Kapittel 261 Spesialundervisning i egne videregående skoler Kapittel 290 Oslo musikk- og kulturskole Kapittel 294 Voksenopplæring Utdanningsetatens årsberetning omtaler fellestrekk for hele etaten under kapittel 2 Undervisning. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av virksomheten innenfor de enkelte budsjettkapittel.

1.1 Organisasjon/bemanning Organisasjon Grunnskoler og videregående skoler er organisert i 7 skolegrupper (Skolegruppe A-G). Hver skolegruppe ledes av en områdedirektør. Skolegruppene er tilknyttet støtteteam bestående av ansatte i PP-tjenesten. 1.10.2014 ble det opprettet en ny avdeling som består av spesialskoler på grunnskolene og PPT. Avdelingen er opprettet for å styrke faglig ledelse og koordinering av ressursinnsatsen på det spesialpedagogiske feltet. Alle skoler har et driftsstyre som er skolens øverste organ.

6


Bemanning Tabellen viser antall ansatte i Utdanningsetaten. 31.12.2013 31.12.2014 Endring Ansatte 13 640 14 482 842 Årsverk 11 037 11 535 498 I 2014 er 71 lærlinger trukket ut. Tall for 2013 er korrigert med 48 lærlinger i forhold til Årsberetningen for 2013 for å få sammenlignbare tall. Oversikt over antall årsverk per 31.12.2014 fordelt på kapittel

Kapittel Pedagogiske årsverk

Skoleledelse årsverk

Øvrige årsverk Totalt

200 Utdanningsetaten - 1 169 170 200 EFT Kompetanse - 52 52 203 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 42 157 199 210 Grunnskolen 4 925 433 1 348 6 706 211 Aktivitetsskolen 3 49 1 045 1 097 230 Videregående skoler 1 545 167 358 2 070 231 Fagopplæring - - - 250 Fagskolen 27 5 4 36 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler 248 35 131 414 261 Spesialundervisning i egne videregående skoler 45 7 23 75 290 Oslo musikk- og kulturskole - 7 104 111 294 Voksenopplæring 432 43 132 607 Totalsum 1) 7 267 747 3 522 11 536 1) I tillegg til antall faste årsverk kommer til sammen 66 årsverk lærlinger totalt i Utdanningsetaten. Lærlingene er hovedsakelig på kap. 210 Grunnskolen, kap. 211 Aktivitetsskolen og kap. 230 Videregående opplæring. Det er en total økning på 499 faste årsverk sammenlignet med 2013. Økningen er primært knyttet til elevtallsveksten i grunnskolen, nye skoler, økt dekningsgrad i Aktivitetsskolene, samt etablering av nye tilbud i 2014. Nye tilbud er blant annet etablering av Språksenter, ambulant team ved Vestre Aker skole og akuttplasser ved Lønnebakken skole, samt økt tilbud ved Voksentoppen skole blant annet for elever med skolevegring og adferdsvansker. Det er en økning på kap. 200 Utdanningsetaten på 2 årsverk. Av de 170 årsverkene på kap. 200 Utdanningsetaten er 10 årsverk midlertidige stillinger. EFT Kompetanse er selvfinansierende og har økt antall årsverk med 3 sammenlignet med 2013. Overtallighet Ved utgangen av 2014 var det 9 overtallige i Utdanningsetaten. Av disse var 8 pedagogisk personale.

7


2. MÅL, RESULTATER OG RISIKOVURDERING

2.1 Situasjonsbeskrivelse Utdanningsetatens aktivitet har i 2014 vært fordelt på 175 undervisningssteder. Dette er en økning fra 2013 med tre skoler. Undervisningsstedene er fordelt mellom skoleslagene som følger: For skoleåret 2014/2015: • 79 barneskoler (1.-7.årstrinn) • 24 barne- og ungdomsskoler (1.-10.årstrinn) • 25 ungdomsskoler (8.-10.årstrinn) • 2 kombinerte skoler (8.-13.årstrinn) • 11 spesialskoler på grunnskolenivå • 2 kombinerte spesialskoler (1.-13.årstrinn) • 20 videregående skoler • 3 spesialskoler på videregående nivå • 6 voksenopplæringssentre • Oslo sjøskole • Oslo musikk- og kulturskole • Fagskolen

I tillegg kommer • 102 kommunale Aktivitetsskoler • 4 private skolefritidsordninger (SFO) v/kommunale skoler • 1 787 godkjente lærebedrifter - herav 49 opplæringskontor • Oslo kommunale skolehager • Oslo skolemuseum • Privatistkontoret • Oslo VO Servicesenter • Markaskolen • Sommerskolen Oslo

Aktiviteten har omfattet • Elever/studenter i skolene per 1.10.2014 83 488 elever/studenter • Aktivitetsskoler, kommunale per 1.10.2014 18 938 barn • Oslo musikk- og kulturskole per 1.10.2014 7 598 elever • Elever til vurdering av PPT per 31.12.2014 6 536 elever • Påmeldte elever til Sommerskolen Oslo 15 035 elever • Aktive lærekontrakter per 31.12.2014 3 015 lærlinger

8


2.2 Målsettinger, strategier, tiltak og resultater I 2014 har Utdanningsetaten arbeidet mot følgende målsettinger: Alle skal lære mer – elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes • Elevenes lese-, skrive- og regneferdighetene, samt evnen til å uttrykke seg muntlig og bruke

digitale verktøy skal forbedres • Elevenes kompetanse i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og fremmedspråk skal styrkes • Alle elever i Aktivitetsskolen skal sikres et aktivitetstilbud som støtter opp under skolens arbeid

med ferdigheter og fag • Kvaliteten på spesialundervisningen skal styrkes • Det skal gis undervisningstilbud tilpasset elever med spesielle talent • Flere elever på 10. årstrinn skal lese fag på videregående skoles nivå

Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring • Innen 2015 skal 90 % av elevene fullføre og bestå videregående opplæring • Det skal sikres tilstrekkelig tilgang på læreplasser og bedre samsvar mellom søkning og tilbud • Andelen lærlinger/lærekandidater som består fag-/svenneprøven og kompetanseprøven skal økes • Antall hevede lærekontrakter skal reduseres

Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, preget av ro og orden • Andelen elever, lærlinger og ansatte som gir uttrykk for at lærings- og arbeidsmiljøet preges av ro

og orden skal økes • Andelen elever som gir uttrykk for bråk, uro og forsentkomming i undervisningssituasjonen skal

reduseres • Andelen elever som opplever et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme, vold og rusmisbruk skal

økes

Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst • Det fysiske læringsmiljøet skal understøtte god læringskvalitet • Alle barn i grunnskoleopplæring skal ha tilbud om grunnskoleopplæring i sitt nærområde

Alle skal lære mer – elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes Sentrale strategier for å sikre økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og basisfag, har vært omfattende kompetanseheving av lærere og målrettet innsats innenfor områder som f.eks. leksehjelp, talentsatsing, Sommerskolen Oslo, forsterket lærerutdanning, Teach First, Early Years og kvalitetsutvikling i Aktivitetsskolen. De ovennevnte strategiene er hovedsakelig skoletilpasset og basert på behovsanalyse av den enkelte skoles særskilte utfordringer. Skolering og veiledning gis så langt det er mulig på skolene, slik at lærere skal være tilstede på skolen og i undervisningen. Systematisk dokumentasjon, analyse og tilbakeføring av resultater gjennom blant annet Prøveplan Oslo, halvårsvurdering på barnetrinnet, bruk av kartleggingsmateriell i lesing (LUS) og matematikk (Alle Teller), sikrer god informasjon om ferdighetsnivå og faglig utvikling. Resultatene gjøres tilgjengelig på skole-, gruppe- og individnivå i systemer som VOKAL, PAS og Prøveplattform for Osloprøver, slik at lærere og skoleledere kan benytte resultatene i systematisk oppfølging av den enkelte elevs læringsprogresjon.

9


Prøveplan Oslo er en oversikt over obligatoriske prøver i Osloskolen over 11 skoleår, og utgjør en helhetlig plan for systematisk dokumentasjon av osloelevenes læringsutbytte. Planen omfatter nasjonale prøver, statlige kartleggingsprøver og Osloprøver, og sikrer at skolene kan planlegge og legge til rette for prøvene i god tid. Følgende prøver inngår i Prøveplan Oslo:

Års-trinn

Fag og ferdigheter

Lesing/norsk Engelsk Matematikk/ regning Naturfag

Digitale ferdigheter/ Digital kompetanse

1 Statlig kartleggingsprøve Statlig kartleggingsprøve

2 Statlig kartleggingsprøve Statlig kartleggingsprøve

3 Statlig kartleggingsprøve

Statlig kartleggingsprøve

Statlig kartleggingsprøve

4

Osloprøve Statlig kartleggingsprøve

5 Nasjonal prøve Nasjonal prøve Nasjonal prøve

6 Osloprøve 7

Osloprøve Osloprøve

8 Nasjonal prøve Nasjonal prøve Nasjonal prøve Osloprøve

9 Nasjonal prøve Nasjonal prøve 10

Vg1 Osloprøve og statlig kartleggingsprøve

Kartleggingsprøve

Osloprøve og statlig kartleggingsprøve

I etterkant av prøvene er det arrangert oppfølgingskurs for skoleledere og lærere. Kursene har omfattet analyse av prøvene og prøveresultatene, samt hvordan resultatene kan benyttes i oppfølgingen av den enkelte elev og grupper av elever.

Statlige kartleggingsprøver Kunnskapsbasert og tidlig dokumentasjon som grunnlag for tidlig oppfølging, er avgjørende for elevenes videre læring. Kartleggingsprøvene gjennomføres for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging, og sikrer at disse elevene kan tilbys den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed et sentralt verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Oslos gode resultater, sammenlignet med landet for øvrig på nasjonale prøver og eksamen i grunnskolen, kan blant annet tilskrives Osloskolens fokus på tidlig dokumentasjon og innsats for elevenes læring.

Fritak – nasjonale prøver I samsvar med nasjonalt regelverk kan den enkelte skolen fatte vedtak om at elever, som får spesialundervisning eller særskilt norskopplæring, fritas fra nasjonale prøver. Elevsammensetningen i Osloskolen gjør at langt flere elever kan vurderes for fritak i Oslo sammenlignet med resten av landet (vedtak om særskilt norskopplæring § 2.8). Imidlertid fritar Oslo en langt mindre andel av elevene enn på landsbasis. Som eksempel vises 5.årstrinn 2014:

10


Nasjonal prøve Registrerte resultater

%

Ikke deltatt % Fritatt %

Andel som kan vurderes for fritak på bakgrunn av vedtak om

særskilt norskopplæring § 2-8

Engelsk 5. årstrinn, nasjonalt 93,9 % 1,6 % 4,6 % 8,1 % Lesing 5. årstrinn, nasjonalt 92,3 % 2,5 % 5,0 % 8,1 % Regning 5. årstrinn, nasjonalt 94,6 % 1,5 % 3,9 % 8,1 % Engelsk 5. årstrinn, Oslo 92,1 % 0,5 % 7,4 % 25,2 % Lesing 5. årstrinn, Oslo 91,7 % 0,5 % 7,9 % 25,2 % Regning 5. årstrinn, Oslo 92,4 % 0,5 % 7,1 % 25,2 % • Elevenes lese-, skrive- og regneferdighetene, samt evnen til å uttrykke seg muntlig og bruke

digitale verktøy skal forbedres

Lesing I 2014 er det gjennomført nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. årstrinn, statlige kartleggingsprøver i lesing på 1., 2., 3. årstrinn og Vg1, Osloprøve i lesing for 6. årstrinn, Osloprøve i lesing i norskfaget for Vg1, samt overgangsprøver i lesing på 4. og 7. årstrinn. I det følgende presenteres resultater fra nasjonale prøver i lesing. Utdanningsdirektoratet har endret beregningsmåten for mestringsnivåene, for å kunne måle utvikling på nasjonale prøver over tid på en bedre måte. Resultatene for 2014 er derfor ikke direkte sammenliknbare med 2013-resultatene. 2014 regnes som et "null-år", og utviklingen vil fremkomme fra neste år. Endringen var ikke kjent og derfor ikke hensyntatt da måltallstabellen for 2014 ble utformet. Resultatene for 2014 kan derfor ikke sammenlignes med bystyrets vedtatte måltall for nasjonale prøver i 2014. Osloresultatene kan imidlertid som tidligere år sammenlignes med de nasjonale resultatene, se etterfølgende diagram, hvor det fremgår at Osloskolen på nasjonale prøver i 2014 i lesing, regning og engelsk har Oslo det beste fylkesvise resultatet på 5., 8. og 9. årstrinn. Elevene i Oslo har også gode eksamensresultater. Når det gjelder grunnskoleeksamen i matematikk har Oslo det klart beste fylkesresultatet, med et gjennomsnitt på 3,3 mot landssnittet på 3,0. Kommentarene viser også sentrale strategier og tiltak som er gjennomført i 2014, for å oppnå gode resultater. Resultater fra nasjonale prøver På 5.årstrinn måles resultatene på nasjonale prøver i mestringsnivå 1 til 3, hvor 1 er det laveste mestringsnivået og 3 det høyeste. På 8. og 9.årstrinn måles resultatene i mestringsnivå 1 til 5, hvor 1 er det laveste og 5 det høyeste mestringsnivået.

11


15,4 23,2

44,6

50,6

40,0 26,2

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Oslo 2014 Nasjonalt 2014

Nasjonal prøve i lesing 5. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer

Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt

Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3

6,9 8,8

13,4 17,8

34,3

40,7

24,4

21,6

21,0 11,0

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %




Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5

12


Strategier og tiltak – lesing og skriving 30 skoler fikk tilbud om skoletilpasset kompetanseheving for leseprogresjon i 2014. Målet er å forbedre leseresultater for skolen og den enkelte elev. Målrettet systematisk og felles innsats i leseopplæringen skal sikres gjennom en lokalt utviklet plan for leseopplæringen og elevenes leseprogresjon. Det er utviklet ressursmateriell for undervisning av elever med svake norskspråklige ferdigheter, Språkbroen – en ressurs for å styrke særskilt språkopplæring i Osloskolen. 18 skoler har deltatt i utprøvingen av ressursheftet, som ble ferdigstilt i revidert utgave høsten 2014. I 2014 deltok 63 skoler i programmet Tidlig Innsats Early Years (TIEY), som inngår i en helhetlig tilnærming med mål om å bedre elevenes progresjon og læring på 1.-4. årstrinn. Hensikten med TIEY er å sikre at elevene får tilpasset opplæring, med utfordringer på sitt nivå og undervisning rettet mot sine ferdigheter og kompetanse. Fokuset i undervisningen er veiledet lesing, skriving og regning. Fagtekst i Fokus (FAIF) er en videreføring av TIEY på mellomtrinnet. Fokus i satsingen er på lesing av fagtekster med vekt på lese- og læringsstrategier. 28 skoler deltok i 2014. Leseutviklingsskjema (LUS) inngår i vanlig drift i Osloskolen, ofte i sammenheng med TIEY-organisering av undervisningen. Nyansatte lærere og ledere har fått tilbud om kurs i kartleggingsverktøyet i 2014. Det er arrangert kurs i eksamensrettet skriving i norskfaget for lærere på 10. årstrinn. Skriveplan for videregående skole i Oslo er videreutviklet og ferdigstilt i 2014. Skriveplanen skal være til støtte for lærere i skriveopplæringen i alle fag. Til sammen syv videregående skoler har tatt planen i bruk.

4,2 5,2 9,8 11,8

28,9 35,2

26,0

27,0

31,0 20,8

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %





13


Alle skoler med alfa- og mottaksgrupper, samt lærere ved Språksenteret fikk i 2014 tilbud om kompetanseheving og erfaringsdeling i nettverk. Temaer på nettverkssamlingene har vært litteraturformidling, systematisk arbeid med ord og begreper, kartlegging av språkferdigheter og skole-hjem samarbeid. Norsk intensivt språkkurs (NISK) ble utviklet av PPT våren 2014. NISK er et kurs som går over 8 uker for elever som ikke har tilstrekkelig norskspråklige ferdigheter. Målet med språkkurset er at elevene skal få større utbytte av å følge den ordinære opplæringen og tilegne seg norskspråklige ferdigheter som må ligge til grunn for å nå læreplanens mål. Det ble gjennomført en utprøving på fire skoler våren 2014 og i løpet av høsten har ytterligere seks skoler deltatt i NISK. Det er gjort kartlegging av elevene med Norsk som læringsspråk (NSL) før og etter kursdeltagelse, og elevene viser stor fremgang. Regning I 2014 er det gjennomført nasjonale prøver i regning på 5. 8. og 9. årstrinn, statlige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdigheter på 1., 2. og 3. årstrinn samt overgangsprøver i regning på 4. og 7. årstrinn. I det følgende presenteres resultater fra nasjonale prøver. Resultater fra nasjonale prøver

16,2 24,5

44,8

49,5

39,0 26,0

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %


Nasjonal prøve i regning 5. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer



14


8,7 10,3

16,8 21,9

31,6

36,9

25,4

20,9

17,6 10,1

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %





4,4 5,3

13,8 15,2

26,7 33,2

25,3

26,4

29,8 20,0

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %





15


Strategier og tiltak Våren 2014 deltok 13 Osloskoler i den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet Ungdomstrinn i utvikling, som har fokus på lesing og regning. Fra høsten 2014 deltok ytterligere 16 skoler og satsingen ble utvidet til å omhandle skriving. Ungdomstrinn i utvikling innebærer et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo, og sees i sammenheng med eksisterende innsatser i Osloskolen. Målet er å styrke skolenes kompetanse for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. Det vises også til etterfølgende omtale av kompetanseheving i matematikk under Elevenes kompetanse i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og 2. fremmedspråk skal styrkes. Digitale ferdigheter I 2014 ble det gjennomført statlig kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. årstrinn og Osloprøve i digitale ferdigheter på 7. årstrinn. Osloprøven kartlegger elevenes digitale ferdigheter med bakgrunn i kompetansemålene i læreplanen etter 7. årstrinn. Gjennomsnittlig andel riktige svar lå på 65,6 % og deltakerprosenten var 94, 6 %. Den statlige kartleggingsprøven på 4. årstrinn kartlegger elever som ligger på eller under bekymringsgrensen. 9,7 % av elevene lå på eller under bekymringsgrensen. Deltagerprosenten var 95,5 %. I arbeidet med å tilrettelegge for at skolene innarbeider bruk av IKT i læringsarbeidet på en systematisk og god måte for å sikre utvikling av elevenes digitale ferdigheter i fag, er det arrangert kurs i blant annet læringsplattform og interaktive tavler. Nyankomne elever i grunnskolen – forsterket tilbud til en mangfoldig elevgruppe Hvert år kommer mange barn i skolepliktig alder flyttende til Oslo fra utlandet. I 2014 opprettet Utdanningsetaten ca. 600 plasser i alfabetiseringsgrupper og mottaksgrupper for nyankomne elever som ikke kan norsk. Disse gruppene er plassert på ca. 20 skoler. Økt arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til at en økende andel nyankomne elever har en aldersadekvat skolebakgrunn når de kommer til Norge. Utdanningsetaten har derfor opprettet Senter for intensiv norskopplæring i Osloskolen (Språksenteret) for å supplere dagens tilbud i alfabetiseringsgruppene og mottaksgruppene. • Elevenes kompetanse i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og fremmedspråk skal styrkes

To ekstra uketimer til undervisning i basisfag Ordningen med to ekstra uketimer på grunnskolens barnetrinn er videreført. Timene brukes på 5.-7. årstrinn til å styrke basisfagene. Veiledende læringsmål For å støtte skolenes arbeid med pedagogisk planlegging og vurdering i basisfag, er det utarbeidet veiledende læringsmål, mål for halvårsvurdering og eksempler på vurderingsoppgaver i norsk, matematikk, naturfag og engelsk for 1.-10. årstrinn og fremmedspråk 8.-10. årstrinn. De veiledende ressursene er tilgjengelige for skolene på Utdanningsetatens nettsider (Tavla). Elevvurdering I 2014 har 27 skoler fått skoletilpasset kompetanseheving i underveisvurdering. Formålet er å styrke kvaliteten på skolenes vurderingsarbeid i alle fag og sikre at vurderingspraksisen er i tråd med kravene i forskrift til opplæringsloven. Sentrale elementer i kompetansehevingen er læreplanforståelse, læringsmål, vurderingskriterier, tilbakemeldinger, elevinvolvering og forholdet mellom underveis- og

16


sluttvurdering. Det har i tillegg vært sentrale samlinger i enkelte fag med underveisvurdering som tema. For å sikre likeverdig vurdering av elever på tvers av Osloskoler, er det i 2014 gjennomført heldagsprøver i matematikk, engelsk og norsk for både grunnskoler og videregående skoler. Heldagsprøvene ble fulgt opp med vurderingssamlinger for alle berørte faglærere for hvert fag. Karakterutvikling i engelsk, matematikk og norsk på 10. årstrinn

4,0 3,9 3,6 3,3 3,8 3,5

4,0 3,8 3,6 3,5 3,9 3,4

4,1 3,8 3,7 3,3 3,9

3,4

1,01,52,02,53,03,54,04,55,05,56,0

Engelsk skriftlig,standpunkt

Engelsk skriftlig,eksamen

Matematikkstandpunkt

Matematikkeksamen

Norsk hovedmålskriftlig,

standpunkt

Norsk hovedmålskriftlig,eksamen

Karakterer 10. trinn - engelsk, matematikk og norsk Utvikling 2012-2014

2011-12 2012-13 2013-14

40,3 40,6 40,6 41,1 39,8 39,9 40,0 40,3

20

25

30

35

40

45

2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Utvikling 2011-2014


Oslo kommune Nasjonalt

17


Karakterutvikling i eksamen og standpunkt, fellesfag i videregående opplæring Fellesfag i videregående opplæring, gjennomsnittlig eksamenskarakter

2011-12 2012-13* 2013-14*

Eksamen matematikk 1P-Y Vg1 yrkesfag 2,8 2,8 2,8 Eksamen matematikk 1P Vg1 studieforberedende 2,1 2,8 2,8 Eksamen matematikk 2P Vg2 studieforberedende 2,5 3,2 2,6 Eksamen matematikk 1T Vg1 studieforberedende 3,1 3,5 3,6 Eksamen norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,5 3,6 3,6 Eksamen norsk Vg2 yrkesfag 3,3 3,4 3,4 Eksamen engelsk Vg1 studieforberedende 3,6 3,5 3,6 Eksamen engelsk Vg2 yrkesfag 3,5 3,2 3,2 * Fra og med 2012-13 er ikke elever som har tatt ny, utsatt eller særskilt eksamen med i beregningsgrunnlaget for karakterstatistikken. Fellesfag i videregående opplæring, gjennomsnittlig standpunktkarakter

2011-12 2012-13 2013-14

Standpunkt matematikk 1P-Y Vg1 yrkesfag 2,8 2,9 2,9 Standpunkt matematikk 1P Vg1 studieforberedende 3,2 3,1 3,1 Standpunkt matematikk 2P Vg2 studieforberedende 3,4 3,2 3,3 Standpunkt matematikk 1T-Y Vg1 yrkesfag 3,1 3,8 3,5 Standpunkt matematikk 1T Vg1 studieforberedende 3,8 3,8 3,9 Standpunkt norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,8 3,8 3,8 Standpunkt norsk Vg2 yrkesfag 3,5 3,4 3,6 Standpunkt engelsk Vg1 studieforberedende 4,1 4,1 4,2 Standpunkt engelsk Vg2 yrkesfag 3,4 3,3 3,4 Matematikk Osloprøvene i matematikk for Vg1 ble gjennomført våren 2014. Fire prøver er tilpasset kompetansemålene etter ulike læreplaner i matematikk for Vg1; Vg1 Teoretisk, Vg1 Praktisk og Vg1 Praktisk yrkesfaglig. Prøvene er lærings- og karakterstøttende. Strategier og tiltak – matematikk Alle videregående skoler har fått tilbakeført funnene fra Osloprøven i matematikk på Vg1. Skolene får en rapport med resultater for hver enkelt elev, hele skolen og gjennomsnittsresultater for Oslo kommune. Resultatene er i form av karakterer og mestringsnivå, og det gis forslag til oppfølging for hvert mestringsnivå. I 2014 har avgiverskoler fått egne rapporter. 58 grunnskoler har fått skoletilpasset kompetanseheving og veiledning i matematikk/regning i tilbudet Grunnleggende tallforståelse og matematikk. Det er gjennomført kurs og veiledning i matematikk for 27 skoler gjennom tilbudene Tell og regn for lærere på 1.– 4. årstrinn og Kurs og veiledning i matematikk for lærere på 5.–7. årstrinn ved 21 skoler. Skoleåret 2013/2014 deltok 20 skoler med svake resultater på eksamen i norsk og matematikk i økt innsats for å forbedre resultater på 10. årstrinn. Lærere har deltatt på fire skoleringer med fokus på grunnskoleeksamen i matematikk, motivasjon og mestring. I skoleåret 2014/2015 deltar 14 skoler.

18


Alle Teller er et kartleggingsverktøy som benyttes for å fange opp elevers misoppfatninger og faglige utfordringer innenfor områdene tall og tallforståelse i matematikk på 1.-10. årstrinn. Kartleggingsverktøyet består av diagnostiske kartleggingsprøver og en håndbok til veiledning i oppfølgingsarbeidet med elevene. I 2014 har alle skoler fått håndbøker og lisenser til de digitale kartleggingsprøvene, samt tilbud om kurs i bruk av håndboka og kartleggingsprøvene. Som forberedelse til innføring av ny eksamensform i matematikk med flere digitale oppgaver, er det tilbudt kurs med spesielt fokus på utforskende matematikk ved bruk av digitale verktøy, som dynamisk geometriprogram, regneark og CAS-verktøy. For å sikre bedre og mer lik vurderingspraksis i matematikk er det gjennomført felles eksamensforberedende heldagsprøver i matematikk på Vg1 og Vg2. Lærere har fått tilbud om å delta på workshop før prøven og vurderingssamling etter prøven. Det er i tillegg gjennomført flere kurs i matematikk for lærere og skoleledere i videregående skole, blant annet gjennom innsatsen Prosjekt for fag- og yrkesopplæringen i Oslo (PROFF). Engelsk I 2014 har det vært gjennomført nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. årstrinn og statlige kartleggingsprøver i engelsk på 3. årstrinn og Vg1. I det følgende presenteres resultater fra nasjonale prøver. Resultater fra nasjonale prøver, 5. og 8. årstrinn

15,2 24,7

48,2

50,4

36,6 24,9

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %


Nasjonal prøve i engelsk 5. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer



19


Det har vært gjennomført en kursrekke på fire samlinger for engelsklærere på 5.–7. årstrinn og et kurs for engelsklærere på Vg1 og Vg2 yrkesfag. Sommeren 2014 ble det arrangert et ukeskurs for 30 lærere på 1.–7. årstrinn i York, England. Naturfag Osloprøven i naturfag 2014 ble gjennomført på 4. og 8. årstrinn. Prøvene måler generell kompetanse etter henholdsvis 4. og 7. årstrinn, samt mer spesifikk kompetanse innen hovedområdet fenomener og stoffer. Begge prøvene viser stabile resultater. I 2014 er det utviklet et e-læringskurs for lærere, der kurs og tilhørende materiell publiseres digitalt. Fagkoordinatorer i naturfag på 5.-10. årstrinn har fått tilbud om å delta på en kursrekke med ulike fagspesifikke kurs, samt skolering i det å være fagkoordinator på egen skole. I forbindelse med at læreplan i naturfag ble revidert i 2013, har det i 2014 vært gjennomført en kursrekke om vurdering i naturfag. Til sammen 133 skoleklasser på 7. årstrinn har i 2014 besøkt Observatoriet ved Universitetet i Oslo. Klassene får et én-dags-undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i kompetansemålene i samfunnsfag, naturfag og matematikk etter 7. årstrinn. Elever og lærere i hele Osloskolen har fått tilbud om kurs og undervisning ved Østensjø våtmarkssenter. Målet med tilbudet er at elevene skal jobbe praktisk med ulike kompetansemål i naturfag og samfunnsfag, samt at de lærer om det helt unike økosystemet i og ved Østensjøvannet. I samarbeid med Naturfagssenteret har lærere på 2.-7. årstrinn fått tilbud om å delta på kursrekken Forskerføtter og leserøtter. Målet med tilbudet er å gi lærerne verktøy til å jobbe praktisk med naturfag og til å koble naturfag til den grunnleggende ferdigheten lesing.

6,5 9,3

14,5 19,3

37,7

40,3

23,7

19,9

17,6 11,2

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %


Nasjonal prøve i engelsk 8. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer



20


Fremmedspråk Handlingsplan for fremmedspråk i opplæringen Språk åpner verden er videreført i 2014, med mål om å styrke kvalitet og bredde i opplæring i fremmedspråk. Høsten 2014 tilbyr 52 grunnskoler opplæring i fremmedspråk på 5.-7. årstrinn. Byomfattende tilbud om opplæring i kinesisk mandarin, koreansk, japansk, italiensk, polsk, russisk, og latin ble videreført i 2014 på utvalgte videregående skoler. Sommeren 2014 ble det arrangert ukeskurs i Vichy, Malaga og Berlin for totalt 45 fransk-, spansk- og tysklærere på 5.-13. årstrinn. Mat og helse Elever på 6. årstrinn på til sammen 11 grunnskoler har i 2014 gjennomført undervisning i faget mat og helse på Geitmyra Matkultursenter for barn. Tilbudet er et ukeskurs som dekker kompetansemålene etter 7. årstrinn i faget mat og helse. Alfabetiseringsgrupper har gjennomført ukeskurs i faget mat og helse i kombinasjon med begrepsopplæring. Elever på 4., 6. og 9. årstrinn har deltatt på heldagskurs i mat og helse. Skoler som benytter seg av Geitmyra skolehage har i 2014 fått undervisningsopplegget Spiselig Naturfag, som baserer seg på kompetansemål fra både naturfag og mat og helse. Valgfag Skoleåret 2014/2015 får alle elever på ungdomstrinnet tilbud om valgfag. Skolene skal tilby minst to av 14 valgfag. Våren 2014 ble det gjennomført et etterutdanningskurs i vurdering i valgfag. Leksehjelp Fram til skoleåret 2014/2015 var det fastlagt at de åtte lovpålagte timene i grunnskolen skulle brukes på 1.- 4. årstrinn. En evaluering viste imidlertid at tilbudet ikke hadde forventet effekt, og forskriften ble endret ved at kommunen kunne legge tilbudet der behovet var størst innenfor 1.-10. årstrinn. Ut fra en faglig vurdering valgte Utdanningsetaten å gi skolene føring om at disse timene legges på 5.- 7. årstrinn dette skoleåret. Oslo bystyre vedtok 17.12.14 at hver skole selv skal få bestemme hvordan de åtte timene skal fordeles innenfor 1-10. årstrinn basert på utfordringer på den enkelte skole. Alle elever på 1.–13. årstrinn får i tillegg tilbud om leksehjelp gjennom et skolebasert leksehjelpstilbud, der skolene får tildelt midler på bakgrunn av elevtall. I tillegg er det etablert leksesentre på fem videregående skoler, som tilbyr leksehjelp til elever ved omkringliggende ungdomsskoler og videregående skoler. Leksesentrene gir tilbud om leksehjelp og fagspesifikke kurs med vekt på realfag og språk, samt tentamens- og eksamensforberedende kurs. Som et supplement til leksehjelpstilbudet, tildeles frivillige organisasjoner midler for sin leksehjelpsvirksomhet til elever i Osloskolen. På bakgrunn av søknad fikk 20 frivillige organisasjoner tildelt midler i 2014, hvor Oslo Røde Kors og Tamilsk ressurs- og veiledningssenter var blant organisasjonene. Utvikle skolebidragsindikatorer Skolebidragsindikatorer for videregående opplæring ble oppdatert i juni 2014. Det er i 2014 utredet muligheten for utvikling av skolebidragsindikatorer for grunnskolen i samarbeid med SSB. Sommerskolen Oslo Sommerskolen Oslo ble arrangert for niende året på rad i 2014 med 15 035 påmeldte elever, og det er 1 475 flere elever enn i 2013. 24,5 % av elevene på 1.-10. årstrinn i Osloskolen meldte seg på kurs. Totalt ble det tilbudt 16 200 kursplasser, og 92,5 % av elevene fikk innvilget sitt førstevalg i loddtrekningen. Sommerskolen Oslo er en del av en helhetlig satsing på tilpasset opplæring og velferd for barn og unge i hovedstaden. Tilbudet gis gratis til alle elever på 1.-13. årstrinn. I tillegg til grunnleggende ferdigheter og basisfag, er daglig fysisk aktivitet og en ukentlig kulturopplevelse eller ekskursjon en

21


del av tilbudet. Svømmeopplæring er en prioritert fysisk aktivitet, med totalt 5 900 kursplasser på 1.–10. årstrinn. Tilbakemeldinger fra elever, foresatte og ansatte er positive når det gjelder læring, kursinnhold, informasjon og organisering. Som en del av Sommerskolen Oslos kurstilbud, har elever på 8.-10. årstrinn kunnet delta på yrkesfagsrettete kurs i kokk- og servitør og helse- og oppvekstfag. Formålet er at de skal få kjennskap til faget og yrkesmuligheter. For første gang fikk elever som skulle begynne i 1. årstrinn høsten 2014 tilbud om å delta på kurs i regi av Sommerskolen Oslo. Kurset "Bli skoleklar med godt norsk språk i sekken" ble tilbudt til skolestartere på Mortensrud skole, Tøyen og Vahl skole, Tiurleiken skole og Svarttjern skole. Kurset gikk over to uker, og i alt deltok 124 elever. Lærerne på kurset ga tilbakemelding om at elevene hadde språklig utbytte av å delta og at de var bedre forberedt til skolestart. Som en del av satsingen på rekruttering til tyskfaget, fikk elever på 10. årstrinn tilbud om et tyskkurs som gikk over to uker hvor den første undervisningsuken var i Oslo i sommerferien og den andre undervisningsuken var i Berlin i høstferien. Kurset ble gjennomført i samarbeid med Goethe-Institut i Oslo, og i alt deltok 25 elever på kurset. Sommerskolen Oslo arrangerer eksamenskurs i samarbeid med Prosjekt for Fag- og yrkesopplæringen (PROFF). Her får elever som har strøket i matematikk eller naturfag på Vg1 tilbud om intensivkurs med påfølgende til ny eksamen. 40 elever gikk opp til eksamen i matematikk, 26 av disse elevene besto. I naturfag gikk 18 elever opp til eksamen, og samtlige besto. Svømmeopplæring I Osloskolen er svømmeopplæringen organisert både som en grunnleggende og en forsterket frivillig opplæring. Elevene kartlegges etter endt grunnleggende svømmeopplæring. Det frivillige tilbudet organiseres som intensivkurs på ettermiddager, i vinter- og høstferien og i Sommerskolen Oslo. Utdanningsetaten har fått statlige midler til å styrke svømmeopplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever som søker opphold i Norge. Intensivkurs er iverksatt for målgruppen. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle elever er sikret tre kunstmøter hvert år gjennom grunnskolens faste tilbud. Oslo har valgt å gjøre deler av programmet til grunnskolen og hele programmet til de videregående skolene til et valgfritt program. Eierskap og forankring er viktig for kvaliteten på elevenes møter med kunst og kultur. Skolenes tilbakemeldinger på DKS-arrangementer er gjennomgående positive. Som tidligere år er deltakelsen høyest på de lavere årstrinnene.

Deltakelse og omfang i DKS Grunnskolen Videregående

2013 2014 2013 2014 Antall DKS-arrangementer totalt 2 920 3 248 244 406 Antall deltakende elever totalt 211 617 226 671 16 353 16 724 Antall DKS-arrangementer per elev i snitt 3,48 3,67 0,85 0,84 Antall DKS-arrangementer per dag i snitt 15,37 21,64 1,28 2,14

I 2014 er det påstartet en gjennomgang av innhold, kvalitet, struktur og modell for DKS i grunn- og videregående skole. Skole- og kultursektor blir involvert i arbeidet, gjennom spørreundersøkelser og arbeidsseminarer. Gjennomgangen skal sikre en best mulig Oslo-tilpasset modell.

22


Oslo Skolemuseum Skolemuseets mandat er å samle, bevare, dokumentere og formidle Osloskolens historie, og vise sammenhenger mellom skole og samfunn til nytte for nåtiden og fremtiden. I 2014 har alle skoler med 5. årstrinn fått tilbud om å delta på Skoletime anno 1900. I tillegg til fast ukentlig åpningstid, har det vært syv arrangementer med ulike temaer samt omvisninger for lukkede grupper. Skolemuseet hadde totalt 2058 besøkende i 2014, av disse var 1573 elever fra Osloskolen. Strategier og tiltak – kompetanse og rekruttering Lærerløftet Oslo Lærernes formalkompetanse er en viktig forutsetning for en positiv resultatutvikling i skolen. Lærerløftet Oslo finansierer videreutdanning for lærere i den kommunale stipendordningen og utgjør den kommunale egenandelen for vikarutgifter og andre utgifter, i den statlige videreutdanningsordningen. Den statlige ordningen prioriterer i utgangspunktet lærere som underviser i basisfag. Den kommunale ordningen supplerer den statlige ordningen med prioriterte fag i Oslo på alle årstrinn. I 2014 er det innvilget stipend til 303 lærere totalt i den kommunale og den statlige videreutdanningsordningen. 244 lærere fullførte studier i 2014, som det ble innvilget støtte til tidligere år. I tråd med satsningen på realfag i den statlige videreutdanningsordningen, økte antall Oslolærere som tok videreutdanning innen matematikk fra 57 i 2013 til 119 i 2014. I naturfag økte antall stipend fra 3 i 2013 til 28 i 2014. Antall innvilgede stipender 2011-2014: Fagområde 2011 2012 2013 2014 Matematikk 30 35 57 119 Lesing/GLSM 51 42 51 46 Norsk 26 29 20 15 Annet 30 22 27 21 Spesialpedagogikk 24 18 20 14 Engelsk 18 24 16 20 Yrkespedagogikk 18 39 19 14 Naturfag 4 3 3 28 Rådgivning 12 7 9 12 IKT 2 4 3 4 Flerkulturell pedagogikk 1 5 7 7 Fremmedspråk 3 1 2 3 Sum 219 229 234 303

23


Forsterket lærerutdanning I 2014 deltok 360 nyutdannede lærere på 50-timerskurset i grunnleggende lærerferdigheter. Lærerne fikk i tillegg veiledning på egen skole av leder eller en erfaren veileder. Skolenes veiledere deltok på et 20-timers kurs der de fikk grunnleggende innføring i veiledning, samt ressurser til bruk i veiledning av nyutdannede lærere på egen skole. Målet med kurset er å ivareta nyutdannede læreres behov for oppfølging i deres første yrkesår som lærer. Utvikling av undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet står sentralt. Tema som blir gjennomgått på forsterket lærerutdanning er klasseledelse, læringsmiljø, elevvurdering, grunnleggende ferdigheter, skole-hjem-samarbeid og oppfølging av resultater. Teach First Teach First Norway er et toårig utviklingsprogram for ledertalenter med master – eller doktorgrad innen realfag. Programmet er en viktig del av realfagssatsningen i Utdanningsetaten. Målet med programmet er å utvikle dyktige, nyutdannede realister til å bli effektive og inspirerende lærere i realfag og eventuelt fremtidige ledere. De er lærere hovedsakelig på utfordrende ungdomsskoler og underviser i matematikk og naturfag, samtidig som de følger et utdannings – og utviklingsprogram. I 2014 var det 12 kandidater i kull 4 (2013-1015) og 16 kandidater i kull 5 (2014-2016). Tiltakspakke for rekruttering av lærere Tiltakspakke for rekruttering av lærere gir muligheter for å rekruttere flere kvalifiserte lærere til skoler som har rekrutteringsutfordringer. Dette innebærer at skolene har kunnet tilby 3 ekstra lønnstrinn til nyansatte lærere, veiledning av nyutdannede lærere og dekning av utgifter til Praktisk Pedagogisk utdanning (PPU) på deltid. I 2014 har 29 skoler vært omfattet av ordningen. Skoleåret 2014/2015 er det ansatt 117 nye lærere ved skolene som er med i ordningen. Skolelederoppfølging/-utdanning Utdanningsetaten tilbyr en skolelederutdanning som består av et grunnleggende program (1. år – 30 studiepoeng) og et masterprogram (2. og 3. år – 30 + 30 studiepoeng). Master programmet foregår i samarbeid med Handelshøgskolen BI. Fullt studium leder til graden Executive Master of Management med spesialisering i skoleledelse. I 2014 deltok 72 på skolelederutdanningen hvorav 23 avsluttet masterstudiet, 23 deltok på andre året og 26 deltok på første året. Den nasjonale rektorutdanningen tilsvarer det første året – grunnleggende program - på master i skoleledelse. Opptaket skjer i regi av Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med skoleeier. I 2014 avsluttet 29 deltakere studiet og 7 nye deltakere startet opp.

6305 6763 6990

8996

0100020003000400050006000700080009000

10000

2011 2012 2013 2014

Antall studiepoeng per år

24


Alle nyansatte rektorer får ved tiltredelse tilbud om en erfaren rektor som mentor. Målet med mentorordningen er at nye rektorer skal komme raskere inn i rektorrollen og få god innsikt i og forståelse for mål- og resultatstyring. Mentorordningen skal gi gjensidig kompetanseheving og utvikling gjennom et ettårig samarbeid. I 2014 har 14 nye rektorer fått mentor. Lederstøtte og konflikthåndtering er et program som skal bidra til å utvikle funksjonelle lederteam og sette lederne i stand til å løse eventuelle konflikter som måtte oppstå. I 2014 har 6 rektorer/lederteam deltatt i programmet. I skoleåret 2013/2014 ble det gjennomført et eget program for mellomledere i videregående skole. Programmet hadde fokus på lederpraksis forankret i forskning om skoleledelse og elevenes læring og utvikling av egen lederidentitet. Samtlige ledere i videregående skole deltok i programmet. Utdanningsetaten gjennomfører hvert år en rekke temakurs som er særlig rettet mot skoleledere, se kursoversikt. I 2014 er det avholdt seks sentrale møter for skoleledere. Møtene har hatt et faglig innhold som gjenspeiler utfordringene i Osloskolen og er en del av kompetanseutviklingen for rektorer. Ledelse for læring For å styrke faglig ledelse og oppfølging på skoler og i klasserom, er det i 2014 gjennomført samlinger for skoleledere rettet mot innsatsene Helhetlig leseutviklingsplan og grunnleggende tallforståelse/matematikk. Samlingene har hatt som målsetting å styrke ledelsenes faglige forutsetninger for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen, som skal føre til endring av praksis i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfag. • Alle elever i Aktivitetsskolen skal sikres et aktivitetstilbud som støtter opp under skolens arbeid

med ferdigheter og fag

Deltagelsen i Aktivitetsskolen har økt fra 74,8 % i 2013 til 76,5 % i 2014. Aktivitetsskolen er blitt styrket som en alternativ læringsarena for å støtte opp om elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. I 2014 innebar dette tiltak for å styrke samarbeidet mellom skole og Aktivitetsskole, i tråd med Oslostandarden og Rammeplanen for Aktivitetsskolen, samt kompetanseheving av ansatte i Aktivitetsskolen. Etter innføringen av gratis kjernetid i Aktivitetsskolen ved Mortensrud skole og Tøyen skole, har det vært en betydelig økning i antall brukere. Tabellen under viser økning i dekningsgrad på begge skolene, samt i Oslo.

2012 2013 2014 Mortensrud skole 30 % 85 % 93 % Tøyen skole 27 % 61 % 98 % Oslo kommune 74 % 75 % 76 %

I 2014 fikk ansatte i Aktivitetsskolen tilbud om gratis norskopplæring. Målet med kurset var å styrke muntlige og skriftlige norskferdigheter. Undervisningen ble gjennomført i samarbeid med Oslo voksenopplæring Skullerud. Etter fullført opplæring avla 33 kursdeltakere norskprøven. Økt fokus på elevenes læringsutbytte i Aktivitetsskolen har ført til et større behov for kompetanseheving i personalet. Kurset Lek og læring – hånd i hånd ble utviklet for å imøtekomme dette behovet. Kurset gir veiledning i å planlegge, gjennomføre og dokumentere det faglige innholdet i Aktivitetsskolen. I 2014 har 67 skoler mottatt tilbudet.

25


13 skoler deltok i prosjektet Lesing og Regning i Aktivitetsskolen. Prosjektet har som målsetting å forbedre lese- og regneferdighetene for den enkelte elev gjennom et forpliktende faglig samarbeid mellom skole og Aktivitetsskole. Skolene fikk midler til blant annet frikjøp av lærere på 1.-4. årstrinn, for å samarbeide med ansatte i Aktivitetsskolen, samt planlegge og gjennomføre ulike læringsstøttende aktiviteter knyttet til lesing og regning. I 2014 ble det utviklet et høgskolestudium for ansatte i Aktivitetsskolen i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Målet med studiet er å gjøre ansatte bedre i stand til å fremme elevenes lese-, skrive og regneferdigheter gjennom et læringsstøttende tilbud i Aktivitetsskolen. 20 ansatte fikk tilbud om et toårig deltidsstudium og avla sin første eksamen desember 2014. I samarbeid med Norges Danseforbund og Furuset Allidrett har elever i aktivitetsskolen fått tilbud om dansekurs og tilrettelegging av idretts- og kulturaktiviteter. I tillegg fikk ansatte skolering i planlegging og gjennomføring av fysisk aktivitet. I samarbeid med Geitmyra matkultursenter ble det i 2014 tilbudt gratis aktiviteter i vinter- og høstferien. Til sammen mottok 10 Aktivitetsskoler gratis tilbud på til sammen 300 kursplasser.

• Kvaliteten på spesialundervisningen skal styrkes

I Osloskolen er det få elever som har spesialundervisning de første årene av sin skolegang. Det er de siste tre årene registrert en nedgang i antall førskolebarn og elever i første årstrinn som henvises til PPT. Det er imidlertid en økning i henvisning av elever på mellom -og ungdomstrinnet. Det er fra høsten 2014 satt økt fokus på overgang mellom barnehage og skolestart for å fange opp flere barn tidlig. Skolestartere med omfattende behov for spesialundervisning og som ønsker å søke spesialskoler og grupper, har blitt fulgt opp av PPT gjennom egne foreldremøter, og det er arrangert møter for foresatte til elever med særskilte behov som skal begynne i ordinære skoler.

• Det skal gis undervisningstilbud tilpasset elever med spesielle talent

Talenttilbud i musikk Grunnskoletilbudet for musikktalenter på Majorstuen skole i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt er videreutviklet skoleåret 14/15. Tilbudet omfatter nå 97 elever og skal være ferdig utbygd skoleåret 16/17 med inntil 150 elever totalt. Høsten 2015 begynner det første kullet i videregående opplæring. Norges Musikkhøgskole som har ansvar for en forskningsbasert evaluering av undervisningstilbudet, har undersøkt om tilbudet har blitt etablert i tråd med intensjonene, og om det utvikles videre med tanke på å realisere dem. Talenttilbud i dans Tilbudet for ballettalenter på ungdomstrinnet på Ruseløkka skole i samarbeid med den Norske Opera og Ballett er videreført. Det ble tatt inn 10 nye elever på 8. årstrinn høsten 2014. Det går nå til sammen 24 elever på 8.-10. årstrinn på tilbudet.

Talenttilbud i realfag Talentilbudet i matematikk for elever på 8. og 9. årstrinn ble videreført i 2014. Dette er et byomfattende tilbud med undervisning etter ordinær skoletid, én ettermiddag i uken ved sju skoler.

26


Utdanningsetaten har siden 2009 samarbeidet med Universitetet i Oslo om tilbud til elever i videregående opplæring som trenger ekstra utfordringer, om å ta emner i realfag og språkfag fra høyere utdanning sammen med øvrige studenter. 29 elever fra Oslo deltar i tilbudet skoleåret 2014/2015. • Flere elever på 10. årstrinn skal lese fag på videregående skoles nivå

Til sammen 442 elever på 8.- 10.årstrinn tar dette skoleåret fagene matematikk og engelsk på videregående nivå. Dette er en liten økning fra i fjor (ca. 400 elever per 01.10.13). Rundt 2/3 av elevene tar matematikk, de øvrige engelsk. Et langsiktig mål er at 10 % av osloelevene skal ta fag og fullføre eksamen på videregående nivå, mens de går på ungdomstrinnet. Tilbudet gis ved seks utvalgte videregående skoler i ulike deler av byen. Ungdomsskolene er fordelt mellom disse skolene. Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring • Innen 2015 skal 90 % av elevene fullføre og bestå videregående opplæring

Resultater – fullføre og bestå Indikatoren fullført og bestått opplæring årlig, viser en forbedring på 2,3 prosentpoeng fra 2013.

2011 2012 2013 2014 74,8 % 74,0 % 74,9 % 77,2 %

Indikatoren inkluderer alle elever på alle årstrinn og måler andel elever som har bestått opplæringsåret (Vg1, Vg2, Vg3) de er inne i. Det er SSB som fastsetter fullførtkodene. Elever som har fått fullførtkode B for det opplæringsåret de er inne i, regnes som bestått. Strategier og tiltak – fullføre og bestå Handlingsprogrammet for 7.-11. årstrinn – forsterkning av overgangene Utdanningsetaten har en rekke innsatser for å styrke skole-, kompetanse- og resultatutvikling på ungdomstrinnet og i overgangene mellom utdanningsnivåene. Dette skal bidra til å styrke elevenes kompetanse og ferdigheter som er nødvendig for å fullføre og bestå videregående opplæring. Våren 2014 ble informasjonsbrosjyren På vei til ungdomsskolen gjort tilgjengelig for skoler og elever på 7. årstrinn. Skolene fikk tilsendt maler til bruk på foreldremøter i overgangen til 8. årstrinn. Det vises til forannevnte omtale av overgangsprøver i lesing og regning på 7. årstrinn, 10. trinnsatsing i norsk og matematikk, samt tilbud om leksehjelp under Alle skal lære mer – elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal styrkes. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (tidligere Ny GIV) er videreført og har som mål å bedre gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut. Programmet er organisert gjennom PROFF/FYR og Oppfølgingsprosjektet. Målsettingen med PROFF er å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen, bedre gjennomstrømmingen, og sikre bedre læringsresultater for elever og lærlinger. Det nasjonale FYR-prosjektet er lagt inn i PROFF- prosjektet for perioden 2014-2016. Prosjektet fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) er i 2014 reorganisert, og arbeidet har vært rettet mot implementering og utvikling av samhandlingskultur

27


for FYR- arbeidet på skolene. 1/3 av de videregående skolene med yrkesfaglige utdanningsprogram har deltatt med totalt 60 lærere og ledere i nasjonale skoleringer. Oppfølgingsprosjektet i Oslo har som mål å styrke oppfølgingstjenesten i Oslo, bedre samarbeidet mellom OT, NAV og bydel i oppfølgingen av ungdom som har droppet ut av videregående opplæring og arbeid, samt å videreutvikle og utarbeide hensiktsmessige tiltak som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål. Det er utarbeidet en tverretatlig samarbeidsavtale Oslostandard for samarbeid om gjennomføring av videregående opplæring. Formålet er å bidra til et godt samarbeid med partene og bruke kommunens og NAV sine samlede ressurser på en effektiv måte. Oppfølgingstjenesten skal sørge for at ungdommer mellom 15-21 år får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Rapportering i juni 2014 viste at 955 elever var i oppfølgingstjenestens målgruppe. Styrke og kvalitetssikre karriereveiledningen i Osloskolen Ordningen med karriereeneheter (KE) ble videreført i byrådssak 120 av 28.06.12 for å bidra til å styrke og forbedre rådgivningstjenesten i Osloskolen. Det er per i dag seks karriereenheter som til sammen dekker samtlige utdanningsprogram. Mandatet til KE er: • være ressurs- og kompetansesentre som støtter opp under og supplerer den enkelte skoles arbeid

med utdannings- og yrkesveiledning (karriereveiledning) • tilby tjenester som sammen med de enkelte skolenes arbeid utgjør en styrking av

rådgivningstjenesten • tilby veiledning og kompetanseutvikling av rådgivere, lærere og ansatte i PPT • koordinere tiltak som skal bidra til at elever gjør gode utdanningsvalg • koordinere kurs i utdanningsprogram på videregående skole (”smakebiter”) for elever på

ungdomstrinnet i faget Utdanningsvalg • styrke nettverksarbeid mellom ungdomsskole, videregående skole, høyere utdanning og arbeidsliv • tilby forsterket veiledning av enkeltelever på ungdomstrinnet I tillegg arbeider skolene med temaer som yrker, arbeidsliv og samfunn, likestilling og økonomi faget Utdanningsvalg. Et eget informasjonsteam har orientert om videregående opplæring på foreldremøter ved alle skolene med ungdomstrinn. Yrkes- og utdanningsmesse (YoU) ble arrangert i Oslo Spektrum 4. og 5. november. Arrangementet er for elever i 10. årstrinn i Osloskolen, deres foresatte og andre som ville vite mer om videregående opplæring og yrker. Rundt 11 000 besøkte messen. Det er ansatt minoritetsrådgivere ved 13 skoler – 10 videregående og 3 ungdomsskoler - som også skal ha fokus på elevenes utvikling og karrierevalg. Legge til rette for økt samarbeid mellom skoler og bransjer, der profilering av yrkesfagene, organisering av opplæringen og god karriereveiledning skal styrkes. I Oslo kommunes skolebehovsplan 2014-2022 heter det bl.a.: "Utdanningstilbud i samarbeid med relevant arbeids-/næringsliv og høyere utdanning. Byrådet er opptatt av å utvikle nye samarbeidsformer med arbeids- og næringslivet og høyere utdanning og vil legge vekt på at det planlegges slik at fremtidens behov for kompetanse i arbeids- og næringslivet blir ivaretatt. Dette innebærer bl.a. samarbeid om yrkesfagene, skolefaglig samarbeid og at studieforberedende utdanningsprogram knyttes nærmere opp mot både videre studier og arbeidslivets/næringslivets behov."

28


I arbeidet med skolebehovsplanen ivaretas samarbeid med arbeids- og næringslivet, bransjeorganisasjonene, høyere utdanning og frivillig virksomhet. Forsterke samarbeidet med næringslivet, universiteter og høyskoler for økt kvalitet i opplæringen, herunder Ungt Entreprenørskap Samarbeidet mellom Utdanningsetaten og Ungt Entreprenørskap (UE) Oslo er regulert i en samarbeidsplan. Ungt Entreprenørskap Oslo samarbeider med grunnskolene og videregående skoler og tilbyr undervisningsopplegg av varierende lengde og omfang. 4472elever deltok på Gründercamper skoleåret 2013/2014 (2012/2013: 4096), mens 3342 Osloelever deltok i bedriftsprogrammene elevbedrift (grunnskolen) og ungdomsbedrift (videregående skole) (2012/2013: 3185). Utvikling av nye videregående skoler Bortvalgundersøkelsen dokumenterer at innfrielse av førstevalg ved inntak til videregående skoler øker sannsynligheten for å fullføre og bestå med fem prosent. I skolebehovsplanen er det vektlagt å utvikle flere attraktive skoler med tydelig profil og sterke fagmiljøer som elevene vil søke seg til • Det skal sikres tilstrekkelig tilgang på læreplasser og bedre samsvar mellom søkning og tilbud

Lærebedrifter Per 31.12.2014 var det totalt 1787 godkjente lærebedrifter i Oslo, herav 49 opplæringskontor For å oppnå målsettingene i Samfunnskontrakten for flere læreplasser har Utdanningsetaten også i 2014 gjennomført tiltak for å øke formidlingen av søkere til læreplass. Det ble godkjent 1 602 nye lærekontrakter i Oslo i 2014. I 2013 var antallet 1440. Oslo kommune har i egne virksomheter økt inntaket av nye lærlinger fra 146 i 2013 til 225 i 2014. Formidling av Osloelever 785 Osloelever søkte om læreplass i 2014, av disse ble 498 formidlet til lærebedrifter i Oslo og 43 til læreplass i andre fylker. Totalt ble 69 % av søkerne fra Oslo formidlet. 73,1 % av søkerne hadde ungdomsrett. I tillegg har 44 fått læreplass gjennom vekslingsmodellen. 132 Osloelever fikk andre tilbud, trakk søknaden eller responderte ikke på henvendelser. 40 søkere som ikke fikk tilbud om læreplass, takket ja til fagopplæring i skole (Vg3) for skoleåret 2014/2015, og 52 fikk opplæringstilbud i Vg2. Det har i 2014 vært gjennomført 10 samlinger for søkere til læreplass som står uten tilbud per august. På samlingene gis det informasjon om mulighetene for læreplass og eventuelle andre veier til fag-/svennebrev. Representanter for lærebedrifter med ledige læreplasser deltok på samlingene. Alle søkerne får hjelp til å skrive søknad, CV og intervjutrening. 173 søkere til læreplass deltok på samlingene i august. Alternative organiseringsløp for elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram, herunder utprøving av vekslingsmodeller skole – bedrift og forsøk med praksisbrev. • Yrkes- og studiekompetanse (YSK): Et fireårig opplæringsløp som fører fram til dobbel

kompetanse, både fag-/svennebrev og studiekompetanse med fordypning i realfag. Tilbudet har 15 plasser i YSK byggfag og 15 plasser i YSK helsearbeiderfag, og ble i 2014 gitt på Kuben yrkesarena.

• Vekslingsløp: Et fireårig yrkesfaglig opplæringsløp som fører fram til fag-/svennebrev. Opplæringen veksler mellom perioder i skole og perioder i bedrift gjennom opplæringsløpet. Tilbudet har 15 plasser per lærefag og ble i 2014 gitt på Kuben yrkesarena i bilfaget,

29


helsearbeiderfaget, frisørfaget, tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget.

• Service og samferdsel med reiseliv, studiekompetanse: Et treårig opplæringsløp som kombinerer Vg1 service og samferdsel, Vg2 reiseliv og Vg3 påbygg til generell studiekompetanse. Tilbudet gir generell studiekompetanse samtidig som det kvalifiserer for å søke læreplass. Tilbudet har 15 plasser og ble i 2014 gitt på Etterstad videregående skole.

• Helse- og oppvekstfag med barn- og ungdomsarbeiderfag og studiekompetanse: Et treårig

opplæringsløp som kombinerer Vg1 helse- og oppvekstfag, Vg2 barn- og ungdomsarbeiderfag og Vg3 påbygg til generell studiekompetanse. Tilbudet gir generell studiekompetanse samtidig som det kvalifiserer for å søke læreplass. Tilbudet har 15 plasser og ble i 2014 gitt på Ulsrud videregående skole.

• Praksiskandidatordningen: Utdanningsetaten vurderer praksis til voksne arbeidstakere som søker om å ta fag- eller svennebrev.

• Praksisbrevordningen: 1 2014 fikk syv elever tilbud innenfor praksisbrevordningen.

Hospitering Utdanningsetaten deltar i et nasjonalt prosjekt for videreutvikling av en varig hospiteringsordning for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen. 39 lærere i videregående skole har hospitert i bedrift i 2014, og 3 instruktører fra bedrift har hospitert i skole. Kvalifiseringskurs Det ble gjennomført et fireukers kvalifiseringskurs med eksamen i fellesfagene naturfag, samfunnsfag og kroppsøving for søkere som sto uten læreplass per september 2014. Kurset hadde 35 deltagere. 9 av deltagerne fikk læreplass, ble overført til Lærlingprosjektet eller fikk prøvejobbe for bedrifter. 19 av deltakerne startet i Vg3 i skole. Lærlinger med stryk og/eller mangler i et eller flere fellesfag får tilbud om kurs i regi av Utdanningsetaten. Totalt ble det oppmeldt til 198 eksamener i fellesfag i 2014. 146 møtte til disse eksamenene og 125 besto.

• Andelen lærlinger/lærekandidater som består fag-/svenneprøven og kompetanseprøven skal

økes

2012 2013 2014

Antall avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver totalt: 1 709 1 749 1 803 - Herav antall fag-/svenneprøver avlagt av lærlinger i Oslo 1 045 1 137 1 168 - Herav antall fag-/svenneprøver avlagt av praksiskandidater i Oslo 454 401 423 - Herav antall fag-/svenneprøver avlagt av elever i Oslo 35 46 43 - Herav antall fag-/svenneprøver avlagt av personer administrativt underlagt andre fylker 167 156 164

- Herav antall avlagte kompetanseprøver (lærekandidater) 8 9 5 Av 1803 avviklede fag- og svenneprøver besto 86 %. Herav utgjør lærlinger og lærekandidatene 67,4 %.

30


For at lærlingene skal fullføre og bestå fag- eller svenneprøven, jobbes det kontinuerlig med å sikre at kvaliteten på opplæringen i bedriftene er planlagt og skjer i samsvar med lov, forskrift og læreplan. Utdanningsetaten veileder praksiskandidater. I 2014 ble 546 oppmeldinger behandlet. 423 avla fag- eller svenneprøven. Av disse besto 365. • Antall hevede lærekontrakter skal reduseres

I 2014 ble det hevet 228 lærekontrakter. Dette er på samme nivå som i 2013. Årsakene til hevingene er: • tegnet ny lærekontrakt i annen bedrift • nytt utdanningsvalg • flytter til hjemfylket • sykdom eller andre personlige årsaker

Lærlingsamlingene for nye og andre års lærlinger samt opplæring av faglige ledere og instruktører skal bidra til færre hevinger. • Videreføre og utvikle samarbeid med helsevesenet, barnevernet og barnehage

Det vises til forannevnte omtale av Oppfølgingsprosjektet når det gjelder videregående opplæring.. Oslostandarden for samarbeidet skole-barnevern, er i 2014 fulgt opp med fokus på å sikre at barnevernsbarn i Oslo fullfører grunnopplæringen. Utdanningsetaten har bl.a. utarbeidet eget rundskriv om hvordan skolene skal følge opp barn og unge i barnevernsinstitusjoner, og det er avholdt informasjonsmøter med samtlige private og kommunale barnevernsinstitusjoner og berørte parter. Det vises til Oslostandarden for sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. Skolene tilbakemelder til bydelene om læringsresultater og elevenes norskspråklige ferdigheter. Utdanningsetaten vurderer muligheter for kobling av resultater fra kartleggingsprøver på skolen mot de barnehagene elevene har gått i, i forbindelse med utvikling av nye skoleadministrative systemer. Inntil videre benytter skoler egenutviklet mal til overføring av kunnskap om elevenes norskspråklige ferdigheter ved skolestart og antall år i barnehagen.

31


Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, preget av ro og orden • Andelen elever, lærlinger og ansatte som gir uttrykk for at lærings- og arbeidsmiljøet preges av

ro og orden skal økes

• Andelen elever som gir uttrykk for bråk, uro og forsentkomming i undervisningssituasjonen skal reduseres

• Andelen elever som opplever et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme, vold og rusmisbruk skal økes

Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres i Oslo hvert år for alle elever fra 5.-13. årstrinn. Resultatene fra elevundersøkelsen ligger til grunn for innsatser sentralt fra Utdanningsadministrasjonen og lokalt på skolene. Elevundersøkelsen ble revidert i 2013. I grafen presenteres resultater fra de nye indeksene som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. De kan derfor ikke sammenholdes med indeksene som ligger i måltallstabellen som er fra den gamle undersøkelsen.

Resultatene av Elevundersøkelsen viser at Osloelever opplever en større grad av mestring, har høyere motivasjon og at de opplever å få bedre faglig veiledning og tilbakemelding (vurdering for læring) enn landsgjennomsnittet. Det har også vært en forbedring i resultatene for mobbing hvert år siden 2011. I 2011 svarte 91,0 % "ikke i det hele tatt" eller en "sjelden gang" på spørsmålet "Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?". I 2014 var det 95,1 % av elevene som valgte et disse to svaralternativene. Dette er en fremgang på 4,1 prosentpoeng.

4,3 4,2

3,7 4,0 4,1

3,9 4,1

1,2

4,3 4,2

3,6 4,0 4,0

3,8 4,2

1,2

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Trivsel Støtte fralærer

Vurdering forlæring

Læringskultur Mestring Motivasjon Fagligutfordring

Mobbing påskolen

Elevundersøkelsen 2014

Oslo Nasjonalt (Indeks)

32


Lærlingundersøkelsen viser at 85,4 % av lærlingene trives på arbeidsplassen. Dette er en økning på 0,6 % fra 2013. Strategier og tiltak – læringsmiljø I nært samarbeid med fag- og kompetansemiljøer har Utdanningsetaten i 2014 hatt et omfattende tilbud om kurs, veiledning og oppfølging overfor enkeltskoler og grupper av skoler, for å sikre og utvikle et godt læringsmiljø. Skole-hjem-samarbeid Høsten 2014 ble en ny oslostandard med felles retningslinjer for samarbeid mellom skolen og hjemmene innført. Standarden skal bidra til å styrke dialogen mellom foresatte, lærere og skolen, slik at forutsetningene for elevenes læring og trivsel er best mulig. Målet er å skape gjensidig tillit ved å avklare hva foresatte kan forvente av skolen og hva skolen forventer av de foresatte. I 2014 er standarden oversatt til seks språk og distribuert elektronisk til alle foresatte i Osloskolen. Det er i tillegg utarbeidet en egen presentasjon til bruk på møter med foresatte. Samarbeid med foresatte er også viktig i forbindelse med Manifest mot mobbing-Oslo, der det kommunale foreldreutvalget for grunnskolen er en av partene. Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo (SAMFOR) som arbeider for forebygging av rus, er også en viktig arena for samarbeid mellom skole og foresatte. Oslo VO gjennomførte i 2014 foreldrekurs for voksne flykninger med barnehagebarn og barn i Osloskolen. Til sammen 110 personer deltok. Ordensreglement Nytt ordensreglement for Osloskolen trådte i kraft 01.01.2013. I 2014 ble det gjort endringer i reglementets § 5 (regler ved oppførsel) som følge av endringer i tobakkskadeloven og § 7 (anmeldelse av straffbare forhold) som følge av ny konfliktrådslov. Forebyggende programmer og tiltak – trygg Osloskole Alle Osloskoler har i 2014 fått tilbud om kurs og veiledning innen læringsmiljø uavhengig om de deltar i et sentralt initiert systemtiltak. Flere Osloskoler har deltatt i Olweusprogrammet mot mobbing, ConnectOSLO, Trygg Læring (Skolemegling) og PALS. Programmene tilbyr forskningsbasert kunnskap om hvordan skolene kan arbeide helhetlig, systematisk og målrettet over tid for å fremme et inkluderende læringsmiljø og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Ressurspermene Trygg Osloskole og Psykisk helse i OSLOskolene er tilgjengelige på Tavla og blir benyttet av skoleledere og lærere i arbeidet med å utvikle og vedlikeholde et læringsmiljø som gjør det mulig for hver enkelt elev å utvikle seg faglig og sosialt. Manifest mot mobbing - Oslo Oslo kommune har fornyet Manifest mot mobbing – Oslo til å gjelde perioden 2015-2018. Innsatsen mot mobbing og krenkelser skal styrkes gjennom økt bevissthet og kompetanseheving, konkret handling og tverretatlig samarbeid. I uke 36 avvikles det hvert år en kampanjeuke for å forebygge mobbing i Osloskolen og fremme gode relasjoner og inkluderende fellesskap. I år var temaet for kampanjen Voksne skaper vennskap- på nett. Aktivitetsskolen For å sikre at elevenes trygghet, trivsel og omsorg ivaretas i tråd med kravene i Oslostandarden for Aktivitetsskolen, har ansatte i Aktivitetsskolen fått tilbud om å delta på kurset Positiv, Trygg og Tydelig voksen. Målet med kurset er å styrke og videreutvikle voksenrollen til de ansatte i Aktivitetsskolen, samt relasjonsferdigheter i sitt arbeid med elever.

33


SaLTo SaLTo-deltakelse sammenfatter og synliggjør utfordringer tilknyttet barne- og ungdomskriminalitet sett fra skolenes perspektiv, samt bidrar til bedre utnyttelse av den kriminalitetsforebyggende kompetansen som finnes på skolene. For perioden 2014-2017 er det utarbeidet en handlingsplan for det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Osloskolen. Høsten 2014 ble det utviklet et undervisningsopplegg til samfunnsfaglærere, med introduksjon til temaene radikalisering og ekstremisme, tilpasset kompetansemålene for samfunnsfag Vg1/Vg2. Skolene mottok i 2014 Veileder ved bekymring – hvordan forebygge radikalisering og ekstremisme blant unge? I tillegg gikk det ut et tilbud til skolene om foredrag for personalet, i regi av ekstremismekontaktene/forebyggende politikontakter ved de lokale politistasjonene. Rusforebyggende arbeid Rusforebyggende arbeid er en del av SaLTo-arbeidet i Utdanningsetaten. I samarbeid med Velferdsetaten har det i 2014 vært gjennomført kurs og oppfølging i Unge & rus på 8. årstrinn og Kjentmann har vært tilbudt alle ungdomsskoler og videregående skoler. Fra skoleåret 2014/2015 er det obligatorisk for alle videregående skoler i Oslo å ha "Kjentmannskompetanse". Målet er å bidra til at barn og unge får rusfrie oppvekstmiljø, heve debutalderen for bruk av alkohol og hindre eksperimentering av nye narkotiske stoffer. I 2014 ble det utviklet en veileder for det rusforebyggende arbeidet, i samarbeid med Kompetansesenter rus – Oslo, Velferdsetaten og Oslo politidistrikt. Elevrådskonferansen Elevrådskonferansen er et årlig arrangement, som arrangeres av Utdanningsetaten i samarbeid med Elevorganisasjonen i Oslo. Positiv til læring – sammen om å gjøre vårt beste! var temaet 2014-konferansen som ble arrangert på Kuben videregående skole. Hensikten med dagen var å stimulere til gode samarbeidsrutiner mellom skolens ledelse og elevrådet, samt å fokusere på positive holdninger til skolearbeidet. Gjennom konferansen ble oppmerksomheten rettet mot tiltak som fremmer motivasjon og lærelyst. Det ble delt ut priser til årets elevråd, årets prosjekt og årets nykommer på både ungdoms- og videregående skoler. Dignity Day Alle elever i Osloskolen gjennomførte Dignity Day 15. oktober 2014. Dignity Day er et arrangement som omhandler verdighet og respekt knyttet til skolens verdigrunnlag, slik det står beskrevet i læreplanens generelle del. Grunnskolene gjennomførte Dignity Day etter egne opplegg. I de videregående skolene gjennomførte Vg1-klassene et kurs i verdighet, som er utarbeidet av Global Dignity Norge. I forbindelse med arrangementet på Vg1 ble det rekruttert eksterne hovedveiledere fra næringsliv, kulturliv og frivillige organisasjoner som ledet fellessamlingen ved den enkelte skole. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter I 2014 besøkte 3342 elever Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Av disse var 1392 elever fra videregående skoler. Det er en nesten dobling av videregående elever fra forrige skoleår, som kan forklares med at HL-senteret i år har vært et tilbud gjennom den kulturelle skolesekken. Skoleåret 2014/2015 deltar en skole i prosjektet Dembra i regi av HL-senteret. Dembra skal styrke skolens arbeid med forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Prosjektet tar utgangspunkt i skolens egne erfaringer, og gir konkrete metodiske verktøy for lærere og skoleledere til bruk i skolens hverdag.

34

http://utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Intranett%20%28UDE%29/PED/L%C3%A6ringsmilj%C3%B8/SaLTo%20veileder%202014%20-%202.pdf

http://utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Intranett%20%28UDE%29/PED/L%C3%A6ringsmilj%C3%B8/SaLTo%20veileder%202014%20-%202.pdf


Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst Til skolestart 2014 ble det ferdigstilt rekordmange 18 utbyggingsprosjekter. Dette gjenspeiler Oslos høye elevtallsvekst de siste årene. De mange nye skoleprosjektene til skolestart 2014 innebar et stort løft for både for kommunens bestiller- og utførerside. Mange utbyggingsprosjekter med stramme tidsrammer fordrer nødvendige avsetninger til midlertidige løsninger dersom noen av de mange prosjektene med stram fremdrift blir forsinket. Den høye elevtallsveksten siste år har også gjort at skoleanleggene jevnt over er godt utnyttet. Oppfyllingsgraden er høy, og når elevtallsveksten blir høyere enn det prognosene tilsier, vil det ofte kreve endringer i inntaksområder. Til tross for enkelte områdevise variasjoner er det lite slakk i Osloskolenes kapasitet. • Det fysiske læringsmiljøet skal understøtte god læringskvalitet

Nye skoler planlegges etter dokumentene Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune og Standardprogram for nye grunnskoler – Bygg for læring. Funksjonskravene i dokumentene er utformet for å sikre at skoleanleggene tilrettelegger for at skolene kan gi hver enkelt elev tilpasset og variert opplæring. • Alle barn i grunnskoleopplæring skal ha tilbud om grunnskoleopplæring i sitt nærområde

Skolebehovsplanen for Oslo kommune rulleres hvert annet år og gir en oversikt over forventet behov for skoleplasser i planperioden for grunnskole og videregående skole. Skolebehovsplanen er en kapasitetsplan, men tiltakene skal også bidra til høy kvalitet i opplæringen. Høy kapasitetsutnyttelse er en forutsetning for å skaffe den økende befolkningen skoleplasser. Det vektlegges særlig at barneskoleelever skal ha skoletilbud nært sitt bosted. Fra 2014 til 2025 er det anslått et behov for om lag 5 500 flere elevplasser på barnetrinnet og 3 500 flere elevplasser på ungdomstrinnet. For videregående opplæring er det i perioden anslått behov for om lag 1 600 flere elevplasser. Sammenlignet med fjorårets elevtallsframskrivninger er vekstanslaget redusert med om lag 2 200 elever på barnetrinnet og om lag 250 elever på ungdomstrinnet fram til 2024. Utdanningsetaten utarbeider konseptvalgutredninger for å definere konkret behov og alternative løsninger. I tillegg til å bygge og rehabilitere skolebygg, er det viktig å sørge for at dagens kapasitet opprettholdes. Mange permanente og midlertidige skolebygg tilfredsstiller ikke tekniske krav og er av relativt dårlig forfatning. For at kapasiteten skal opprettholdes, må disse byggene enten erstattes eller rehabiliteres. Det er startet opp en gjennomgang av situasjonen. Utdanningsetaten vil i konseptvalgutredninger vurdere alternativer, som totalrehabilitering eller nybygg på samme eller annen tomt, etter hvert som Undervisningsbygg angir når et eksisterende bygg ikke lenger kan benyttes. Oppfyllingsgraden i Oslo kommunes skoleanlegg er høy. Utdanningsetaten fastsetter de veiledende inntaksområdene for skolene, og gjennomfører også nødvendige endringer i skoleinntaksområdene i forkant av innskrivning, slik at foreldre og barn i størst mulig grad kan ha forutsigbarhet ved barnas innskrivning. I områder med store endringer vil det likevel være nødvendig å justere inntaksområdene

35


Erstatningslokaler og midlertidig kapasitetsutvidelse I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å løse kapasitetsutfordringer ved bruk av midlertidige lokaler. Dette gjelder spesielt i områder med forbigående elevtallsvekst, og i områder hvor veksten kommer så raskt og så kraftig at det ikke er mulig å framskaffe permanent kapasitet tidlig nok. Dette må forstås på bakgrunn av at det normalt tar minst fem til seks år fra planlegging starter til et skoleanlegg er klart til bruk. I tillegg er det behov for midlertidige løsninger knyttet til ombygging og rehabilitering av eksisterende skoleanlegg, samt ved forsinkelse i utbyggingsprosjekter. I 2014 har blant annet følgende skoler hatt midlertidige løsninger: • Majorstuen skole, første halvår av 2014 på FO-bygget • Grefsen skole, første halvår av 2014 på fellespaviljongen på Engebråten • Ila skole, på Nordpolen skole • Blindern vgs • Ullern videregående skole, Cort Adlers gate 30. • Tokerud, i erstatningslokaler på Bredtvet • Munkerud, i erstatningslokaler på Nordseter og Nordstrand Videreføre rehabiliteringen av skolebygg samtidig som nye skoler ferdigstilles og andre bygges ut for å møte økende elevtall og nye læringsutfordringer Utdanningsetaten gir innspill til Undervisningsbygg om prioritering av rehabiliteringsmidlene. Utbedring av mangler som innebærer helse-/sikkerhetsrisiko og mangler som gir følgeskader har høyest prioritet. Satsing på toaletter og sanitærtiltak er videreført. I økende grad prioriteres nå nye ventilasjonsanlegg for skoler med dårlig inneklima. Dette blir ofte omfattende prosjekter, fordi de trekker med seg behov for opprusting av el-anlegg, himlinger og andre innvendige overflater. Dette kan også medføre behov for erstatningslokaler i anleggsperioden. Gjennomføring av store rehabiliterings-/nybyggprosjekter vedtatt av bystyret i skolebehovsplan Grunnskole • Stasjonsfjellet: Overtatt sommeren 2014 • Møllergata: Overtatt høsten 2014 • Sofienberg: Overtatt sommeren 2014 • Språksentret: Overtatt januar 2015 • Majorstuen: Overtatt sommeren 2014 • Bjørnsletta: Overtatt sommeren 2014 • Skøyen: Overtatt høsten 2014 • Årvoll: Overtatt høsten 2014 • Grefsen: Overtatt sommeren 2014 • Løren byggetrinn 1 (tidl. Gamle Løren): Overtatt sommeren 2014 • Tonsenhagen: Overtatt sommeren 2014 • Godlia: Overtatt sommeren 2014 • Ekeberg: Overtatt sommeren 2014 • Nordstrand: Overtatt sommeren 2014, benyttes som erstatningslokale for Munkerud 2014-2016 • Nordseter: Overtatt sommeren 2014, benyttes som erstatningslokale for Munkerud 2014-2016 • Grefsen flerbrukshall: Overtatt januar 2015 • Ekeberg flerbrukshall: Følger revidert plan med ferdigstillelse vår 2015 • Teglverket (tidl. Teglverkstomta): Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2015 • Ila: Overtatt desember 2014 • Haugen byggefase 1: Forventes ferdigstilt sommeren 2015 • Fagerborg: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2015

36


• Øraker: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2015 • Veitvet: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2015 • Granstangen (tidl. Gran U): Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2015 • Nordvoll: Følger plan med overtagelse sommeren 2015 • Haugen byggefase 2: Forventes ferdigstilt fjerde kvartal 2016 • Manglerud byggetrinn 1: Følger revidert plan med ferdigstillelse sommeren 2016 • Haugenstua: Følger plan med ferdigstillelse fjerde kvartal 2016 • Ris: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2016 • Berg byggetrinn 2: Følger plan med ferdigstillelse sommer 2015, fremdriftsplan gymbygg til

revidering • Fernanda Nissen (tidl. Lillohøyden): Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2016 • Tokerud: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2016 • Munkerud: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2016 • Groruddalen: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2016 • Voksen: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2016 • Kringsjå: Følger plan med ferdigstillelse tredje kvartal 2016 • Uranienborg: Fremdrift vurderes i forbindelse med ny utredning • Brynseng (tidl. Brynsengfaret): Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2017 • Vollebekk: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2017 • Manglerud byggetrinn 2: Følger revidert plan med ferdigstillelse sommeren 2017, byggetrinn 3 vil

ferdigstilles i 2018 • Løren byggetrinn 2 (tidl. Gamle Løren): Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2018 • Blindern: Oppstart av ungdomstrinn og permanent lokalisering for 8-13 utredes i samarbeid med

UiO, Den tyske skole og Den franske skole • Bjørnveien: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2018 • Verdensparken: Ny skole utredes som del av FutureBuilt områdesatsing Furuset • Bjørvika: Fremdrift vurderes i skolebehovsplan 2016-26 • Ensjøområdet: (Tomt Grenseveien 91) Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2020 Videregående skole • Hersleb vgs: Overtatt sommeren 2014 • Blindern vgs: Overtatt sommeren 2014; permanent lokalisering utredes i samarbeid med UiO, Den

tyske skole og Den franske skole • Edvard Munch vgs (tidl. Kunst og håndverksskolen): Følger revidert plan med åpning sommeren

2015. Bygningen benyttes våren 2015 som erstatningslokaler i byggeperioden for Lambertseter vgs.

• Ullern vgs: Følger revidert plan med ferdigstillelse sommeren 2015 • Valle vgs: Fremdrift avhengig av ny stadion for Vålerenga idrettsforening • Etterstad vgs: Følger plan med ferdigstillelse sommeren 2017

37


2.2.1 Målsettinger og resultater Måltallstabell For å kunne måle utvikling på nasjonale prøver over tid på en bedre måte, har Utdanningsdirektoratet endret beregningsmåten for mestringsnivåene og innført skalapoeng. Resultatene for 2014 er derfor ikke direkte sammenliknbare med 2013-resultatene. 2014 regnes som et "null-år", og fra neste år vil utviklingen synliggjøres. Endringen var ikke kjent og derfor ikke hensyntatt da måltallstabellen for 2014 ble utformet. Resultatet i 2014 kan derfor ikke sammenlignes med vedtatte måltall for nasjonale prøver i 2014. Avvik er derfor ikke lagt inn på måltallene fra nasjonale prøver.

I II III IV VI

Måltall utdanning Resultat 2012

Resultat 2013

Måltall 2014

Resultat 2014 Avvik

Grunnopplæringen Elevundersøkelsen: Sosial trivsel 7.trinn1 4,4 4,5 4,6 4,5 -0,1

Elevundersøkelsen: Sosial trivsel 10.trinn1 4,3 4,3 4,5 4,3 -0,2

Elevundersøkelsen: Trivsel med lærerne 7. trinn1 4,1 4,3 4,3 4,3 0,0

Elevundersøkelsen: Trivsel med lærerne 10. trinn1 3,8 3,9 4,1 3,9 -0,2

Elevundersøkelsen: Faglig veiledning 7.trinn1 3,4 3,7 3,8 3,8 0,0

Elevundersøkelsen: Faglig veiledning 10.trinn1 3,2 3,3 3,4 3,3 -0,1

Elevundersøkelsen: Mobbing 7.trinn2 1,4 1,3 1,0 1,3 -0,3

Elevundersøkelsen: Mobbing 10.trinn2 1,4 1,2 1,0 1,2 -0,2

5. årstrinn Nasjonale prøver, norsk lesing 5. trinn, andel elever på nivå 13 20,9 % 17,9 % 18,0 % 15,4 %

Nasjonale prøver, norsk lesing 5. trinn, andel elever på nivå 33 37,5 % 31,7 % 39,0 % 40,0 %

Nasjonale prøver, regning 5. trinn, andel elever på nivå 13 18,8 % 19,8 % 18,0 % 16,2 %

Nasjonale prøver, regning 5. trinn, andel elever på nivå 33 35,2 % 35,6 % 40,0 % 39,0 %

Nasjonale prøver, engelsk lesing 5. trinn, andel elever på nivå 13 16,1 % 16,4 % 13,0 % 15,2 %

Nasjonale prøver, engelsk lesing 5. trinn, andel elever på nivå 33 37,5 % 36,1 % 42,0 % 36,6 %

8. årstrinn Osloprøve naturfag 8. trinn4 48,7 % 52,4 % 57,0 % 54,4 %

Nasjonale prøver, norsk lesing 8. trinn, andel elever på nivå 1 og 23 25,0 % 20,3 % 18,0 % 20,3 %


Nasjonale prøver, regning 8. trinn, andel elever på nivå 1 og 23 23,0 % 21,9 % 17,0 % 25,5 %


Nasjonale prøver, engelsk lesing 8. trinn, andel elever på nivå 1 og 23 22,8 % 21,0 % 16,0 % 21,0 %

Nasjonale prøver, engelsk lesing 8. trinn, andel elever på nivå 4 og 53 39,4 % 40,7 % 47,0 % 41,3 %

9. årstrinn Nasjonale prøver, norsk lesing 9. trinn, andel elever på nivå 1 og 23 16,3 % 15,2 % 13,0 % 14,0 %




38


I II III IV VI

Måltall utdanning Resultat 2012

Resultat 2013

Måltall 2014

Resultat 2014 Avvik

10. årstrinn Norsk hovedmål skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,5 3,4 3,8 3,4 -0,4

Matematikk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,3 3,5 3,8 3,3 -0,5

Engelsk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,9 3,8 4,1 3,8 -0,3

Vg 1 Osloprøve i digitale ferdigheter Vg15 62,8 % 61,5 % 65,0 % - -

Elevundersøkelsen: Sosial trivsel Vg11 4,3 4,3 4,5 4,3 -0,2

Elevundersøkelsen: Trivsel med lærerne Vg11 3,8 3,9 4,1 3,9 -0,2

Elevundersøkelsen: Faglig veiledning Vg11 3,1 3,4 3,4 3,4 0,0

Elevundersøkelsen: Mobbing Vg12 1,3 1,2 1,0 1,2 -0,2

Vg 3 Norsk skriftlig hovedmål, gj.snittlig eksamenskarakter 3,5 3,6 3,6 3,6 0,0

Matematikk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,5 3,5 3,8 3,5 -0,3

Engelsk skriftlig, gj.snittlig eksamenskarakter 3,3 3,4 3,8 3,3 -0,5

Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år (%) 74,8 % 74,6 % 80,0 % 73,7 % -6,3 %

Fullført og bestått opplæring årlig6 74,0 % 74,9 % 80,0 % 77,2 % -2,8 %

Fagopplæring Andel Oslo-lærlinger med ungdomsrett som har inngått lærekontrakt og fullfører og består 64,9 % 68,0 % 70,0 % 69,9 % -0,1 %

Andel fag-/svenneprøver bestått, totalt 86,2 % 84,6 % 92,0 % 86,0 % -6,0 %

Voksenopplæringen Andel elever bestått skriftlig norskprøve av de som gikk opp til prøven (VO)7 59,4 % 64,3 % 70,0 % - -

Grunnskoleopplæring: Andel fullført siste år i grunnskoleopplæring % (VO) 88,2 % 91,7 % 95,0 % 94,5 % -0,5 %

Andel fag i videregående opplæring med beståttkarakter av alle fellesfag (VO) 93,4 % 94,0 % 98,0 % 95,3 % -2,7 %

1) Skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Denne tabellen benytter gamle indekser og avviker derfor fra de nye indeksene som er benyttet i grafen "Elevundersøkelsen 2014". 2) Skala fra 1-5, der 5 er dårligst og 1 er best. Avvikskolonnen er her beregnet som Måltall 2014 minus Resultat 2014. Denne tabellen benytter gamle indekser og avviker derfor fra de nye indeksene som er benyttet i grafen "Elevundersøkelsen 2014". 3) Beregningen av nasjonale prøver ble endret i 2014 og resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare bakover i tid. 4) Ny poengskala. Indikatoren måles som prosent av totalskår på ankeroppgaver (oppgaver som går igjen fra år til år). 5) Denne prøven ble ikke avholdt i 2014 6) Gjennomsnittlig andel av elevene i VG1-3 som fullfører og består påbegynt skoleår 7) Disse tallene er ikke mulig å fremskaffe.

39


2.3 Omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter Nytt HR-system i Oslo kommune Utdanningsetaten tok i bruk HR-systemet 01.09.2012. Modulene for lønn/ fravær og refusjon, ressursforvaltning, rekruttering samt modul for å styre ressurser og kompetanse er implementert. HMS-modulen er tatt i bruk på alle skolene. Utdanningsetaten vil fortsette å innføre funksjonalitet og viderefører lokalt mottaksprosjekt. Arbeidet med innføringen av HR-systemet har vært og er fortsatt ressurskrevende. Skolenes IKT-løsninger Utdanningsetatens IKT-systemer og digitale verktøy skal støtte opp om elevenes læring. Ansatte og elever skal kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig. Det stilles store krav til løsningene som daglig benyttes av Osloskolens om lag 90 000 brukere med en omfattende portefølje av programmer med over 50 000 PC-er og 3500 printere. Utdanningsetaten har i 2014 inngått avtaler med CGI om ny IKTplattform og its learning om ny læringsplattform for Osloskolen. Ny IKT- og læringsplattform innføres på alle skolene til skolestart høsten 2015. Det er inngått en 6-årig driftsavtale med mulighet for forlengelse med inntil to år. Ny IKT-plattform inneholder nye kommunikasjons- og samhandlingsløsninger inkludert skybaserte Office-verktøy med vesentlig økning av lagringsplass per elev. Løsningene baserer seg på en ny portal som vil være en felles inngangsport for alle brukere til alle verktøyene basert på den enkelte brukers tilganger og rettigheter. Den nye læringsplattformen itslearning skal støtte pedagogiske aktiviteter, som planlegging og gjennomføring av undervisningsaktiviteter, samt oppfølging, dokumentasjon og vurdering av elevenes læring. Innføring av felles skoleadministrativt system i Osloskolen (IFSO) Oslo kommune har i samarbeid med alle landets fylkeskommuner startet utviklingen av et nytt, felles skoleadministrativt system – "Visma FLYT Skole". Systemet vil erstatte SATS SFO/GS/VGS, SITS, eVision, NovaSchem, PrivatistWeb og SkoleArena og skal tas i bruk av alle skoler i Oslo innen 2018. Samarbeidet om utviklingen er organisert gjennom Vigo IKS, hvor Vigo er ansvarlig avtalepart mot leverandøren Visma. Det overordnede målet med anskaffelsen er å effektivisere og øke kvaliteten i skoleadministrative oppgaver. Løsning for gjennomføring av elektronisk privatisteksamen Utdanningsetaten har i 2014 gjennomført en anskaffelse av en IKT-løsning som gjør det mulig å gjennomføre privatisteksamen i tråd med de nye kravene. Løsningen vil innebære en omlegging og på sikt en forenkling av privatistkontorets arbeidsprosesser. Løsningen vil benyttes i alle fag der eksamensordningen tillater dette. Innføring av digital eksamen vil på sikt resultere i reduksjon i årlige portoutgifter og effektiviseringsgevinster ved at besvarelsene umiddelbart er tilgjengelige for sensorene og forenklede arbeidsprosesser ved klagebehandling. PC-kvalitet i skolene Det er om lag 50 000 PC-er i Osloskolen. Skolene er selv ansvarlig for å sikre tilfredsstillende kvalitet på elevenes PC-er ved å sette av tilstrekkelige midler til dette i sitt budsjett. I rammebrevet til skolene stilles det krav til budsjettering som skal være tilstrekkelig for å vedlikeholde kvalitet på installert utstyr i henhold til normtall for PC-tetthet. PC-er har en forventet levetid på 3-5 år. Dette innebærer i praksis at 12 000 maskiner skal skiftes ut hvert år.

40


Flere grunnskoler har utfordringer med å prioritere opprettholdelse av nødvending maskintetthet i tråd med vedtatte måltall.Utdanningsetaten følger opp skolene med hensyn på PC-kvalitet og antall PC-er på skolene. Sentraliserte PC-anskaffelser Utdanningsetaten har videreført og utvidet ordningen for sentralisert anskaffelse av PC-utstyr til skolene med tre nye skoler i 2014. Det er nå totalt 13 skoler med i ordningen. Hensikten er å sikre at skolene har et tilstrekkelig antall PC-er med tilfredsstillende kvalitet. Dette innebærer at Utdanningsetaten sentralt overtar ansvaret for at skolens PC-er virker som de skal, at skolenes kostnader er forutsigbare i avtaleperioden og at skolene unngår store svingninger i årlige kostnader. Erfaringene med sentraliserte PC-anskaffelser er god.Omfanget forventes å bli ytterligere utvidet i 2015. Lokale datanettverk på skolene Både lærerplattformen for elever og lærere og den administrative løsningen ved skolene benytter det lokale nettverket. Det er skolenes ansvar å holde det lokale nettverket riktig oppdatert og med den kapasitet som er nødvendig for å sikre gjennomføring av digital eksamen og undervisning basert på informasjonteknologi. Det er utarbeidet en egen nettverksstandard som skolene er pålagt å følge. For å hjelpe skoler med ektraordinært behov har Utdanningsetaten utbedret infrastruktur på totalt 10 skoler i 2014. Det er både foretatt komplett ny kabling, installert nytt trådløst nettverk og nye nettverkskomponenter. Ny løsning for trådløst datanett på skolene Skolenes bruk av trådløse nett har steget svært raskt de senere årene. I tillegg til skolenes maskiner, utgjør elevenes private PC-er, smarttelefoner og nettbrett et betydelig nettverksbehov. Dette medførte at det ikke var tilstrekkelig kapasitet til læreres og elever PC-er til undervisningsformål. Utdanningsetaten har utviklet en ny løsning for styring av skolenes trådløse nett. Dette innebærer krav til pålogging med brukernavn og passord. Videre er det laget trådløse gjestenett på skolene som skolene selv administrerer bruken av. Dette sikrer kapasitet i det trådløse nettet som skal benyttes til undervisning og digitale eksamen. Den nye nettverksløsningen ble innført ved alle skoler i 2014. IKT på nye og rehabiliterte skoler Det har vært gjennomført 19 prosjekter med leveranse av IKT infrastruktur i forbindelse med nybygg og rehabilitering. Leveransene har omfattet PC-er, lokale datanettverk, telefoni og intercom. Beredskap ute på skolene – etablering av intercom I beredskapssituasjoner er det viktig at skolene har gode løsninger for varsling av elever og lærere. Det er et mål å innføre intercom på alle skoler i Oslo. Det etableres slike anlegg på nye og renoverte skoler. I 2014 ble det innført intercom på 27 eksisterende skoler. Totalt har 38 skoler intercom. 2-veis SMS-løsning Det er inngått rammeavtale på toveis SMS-løsning. Så langt har 69 skoler tatt i bruk avtalen.Tjenesten benyttes hovedsakelig til varsling, påminnelser og informasjon til foresatte. I videregående skoler benyttes også løsningen til å sende informasjon til elevene. Prosjekt for bedre IKT-styring i Utdanningsetaten Det er gjennomført et forbedringsprosjekt for å få bedre styring og prioritering av IKT, forbedret virksomhetsstøtte, rådgivning, økt effektivitet og redusert personalavhengighet. Håndteringen av nye IKT-behov og utredninger, endringsstyring og henvendelseshåndtering (brukerstøtte) er forbedret. Planlagt nedetid (vedlikeholdsvinduer) er redusert med 60 %. Lærerstyrt tilgang til Internett Siden skoleåret 2013/2014 har det vært gjennomført en utprøving av lærerstyrt tilgang til Internett i

41


undervisningen på Lambertseter, Ulsrud og Ullern videregående skoler. Lærerstyrt tilgang til Internett blir i hovedsak benyttet ved prøver, gjennomgang av nytt stoff og når elevene skal jobbe med oppgaver som ikke krever tilgang til internett. I november 2014 ble det gjennomført en evaluering av utprøvingen, som viser at lærere og elever er positive til bruk av verktøyet. Elevene trekker frem bedre konsentrasjon, færre distraksjoner, mer arbeidsro, økt faglig fokus og engasjement som positive effekter ved bruk av verktøyet. Lærerne mener verktøyet gir mulighet til å unngå plagiering, kontrollfunksjon ved prøver, mer arbeidsro og at det hjelper elevene til å fokusere på det faglige. Forsterket innsats på skoler med høy minoritetsandel Forsterket innsats er videreført fra 2011, med 10,8 mill i 2014. Innsatsen omfatter 4 tiltak: • Obligatorisk forlenget skoledag med to timer pr uke på mellom- og ungdomstrinnet er videreført

fra 2011 og gjennomføres nå på 11 skoler. Tiltaket skal bidra til å forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i matematikk og norsk. Miljøarbeider i full stilling på Haugerud ungdomsskole er videreført fra 2011.

• Innsatsen finansierer kostnadene til deltakelse for tre skoler i tiltaket Flerårig

skoleutviklingsprosjekt (SKU), som er statens bidrag til styrking av utdanning i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør. I tillegg er Tøyen, Jordal og Møllergata skoler med i prosjektet.

• Sommerskole for skolestartere

For første gang fikk elever som skulle begynne i 1. årstrinn høsten 2014 tilbud om å delta på kurs i regi av Sommerskolen Oslo.

Tøyensatsingen • Pedagogisk utviklingsprosjekt. Det er inngått samarbeidsavtaler med Naturfagsenteret og

Naturhistorisk museum for å styrke Tøyen skoles satsing på natur- og miljøfag. Kurs for lærere og utprøving av undervisningsopplegg er iverksatt. Oslo musikk- og kulturskole (OMK) har ansvar for deler av musikkopplæringen og Kunst og håndverkundervisning.

• Kulturstasjon på Tøyen skole. I tråd med budsjettvedtaket er det etablert en kulturstasjon på Tøyen

skole høsten 2014. Se også omtale under kapitlet om Oslo kommunale musikkskole og under Sommerskolen Oslo.

• Gratis kjernetid (halvdagsplass) for barn i Aktivitetsskolen på Tøyen. Per 1.11.2014 er det

registrert 194 barn i Aktivitetsskolen Tøyen. Av disse har 148 barn halvdagsplass, mens 46 barn har heldagsplass. Dekningsgraden er 100 % på 1. og 2. årstrinn, 95,34 % på 3. årstrinn og 91, 76 % på 4. årstrinn.

Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør • Skoleutviklingsprosjektet (SKU). Den statlige innsatsen innenfor utdanning til Groruddalen og

Handlingsprogram Oslo Sør er videreført med10 mill i 2014 til finansiering av SKU som ble igangsatt i 2012. Prosjektet skal bidra til utvikling av skolen som organisasjon. Prosjektet omfatter totalt 13 skoler, hvorav tre finansieres med kommunale midler. Målet er å: - øke skolebidraget på prosjektskolene - bidra til stabil skoleutvikling som gir kontinuerlig og dokumentert forbedring på elevresultater - identifisere kjennetegn ved prosjektskoler som fungerer godt på bakgrunn av varighet i økt

læringsutbytte

42


- gi kunnskap og erfaringer som kan bidra til å utvikle en modell for intervensjon

I 2014 har deltakerskolene utarbeidet og implementert kvalitetsstandarder for undervisning, samt igangsatt systematisk observasjon av undervisningsøkter med påfølgende veiledning og kompetanseheving. Det er bl.a. ansatt miljøterapeuter ved skolene. En ekstern evaluering av SKU er igangsatt for bl.a. å få mer kunnskap og erfaring som kan anvendes i forbedringsarbeidet på flere skoler.

Groruddalssatsingen Den kommunale rammen er opprettholdt med 12 mill og finansierte tiltakene: • Obligatorisk forlenget skoledag med to timer pr uke på mellom- og ungdomstrinnet på tretten

skoler. Tiltaket er rettet mot å forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i matematikk og norsk og er videreført fra 2011. Seks av de tretten skolene er også med i Flerårig skoleutviklingsprosjekt.

• Norskoffensiv i Groruddalen (NOG) er videreført fra 2008. NOG er et lavterskeltilbud for voksne

som bor i en av de fire bydelene i Groruddalen. Målet er å forbedre innbyggernes norskferdigheter. Helsfyr VO er ansvarlig for opplæringen. Bydelene rekrutterer deltakere og skaffer lokaler i nærmiljøet. Samarbeidsavtale mellom bydelene og Utdanningsetaten regulerer tiltaket.

Handlingsprogram Oslo Sør Den kommunale rammen er opprettholdt med 2,5 mill og finansierte tiltaket Tett På om organisasjonsutvikling er videreført fra 2013 på tre skoler og utvidet med en skole i 2014. Systematisk og strukturert observasjon av undervisning, med tilbakemelding og veiledning av lærere står sentralt. Erfaringer fra Skoleutviklingsprosjektet nyttiggjøres. Byrådssak 159/13 om Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole. Bystyremelding 1/2013 Byrådets strategi for sosial mobilitet omfatter en rekke innsatser for at flere elever skal fullføre og bestå det 13-årige utdanningsløpet. Hovedmålene i bystyrets budsjett gir tydelig retning for Utdanningsetatens arbeid, slik at elevenes muligheter for videre utdanning og arbeid kan realiseres. De fleste innsatser i bystyremelding 1/2013 er forankret i hovedmålene for Utdanningsetaten og følges opp regelmessig. Utdanningsetaten har iverksatt arbeidet med de oppdrag som følger av bystyremeldingen.

43


2.4 Risikostyring og internkontroll Risikostyring Utdanningsetaten benytter balansert målstyring for å sikre måloppnåelse. Risikostyring er implementert som verktøy for å sikre gode strategiske tiltak i etatens strategiske planer på ulike nivåer. I kvartal- og tertialrapportene har Utdanningsetaten løftet fram følgende økonomiske hovedrisikoområder: • Risiko for merforbruk knyttet til prosjekteringskostnader • Risiko for merforbruk knyttet til elever i institusjoner utenfor Oslo • Risiko for merforbruk knyttet til forhold i norskopplæringen i voksenopplæringen;

- Nedgang i antall personer som kommer inn i ordningen - Pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at timer i opplæringen skal beregnes ut fra

60 minutters enheter ikke 45 minutter - Endring i ansvar for gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap

• Risiko knyttet til krav på NAV eldre enn 6 måneder

Internkontroll Utdanningsetaten har lagt til grunn Byrådssak 1057/08 Strategisk rammeverk for god intern kontroll i Oslo kommune som rammeverk for internkontroll. Økonomi Internkontrollplanen innenfor økonomiområdet har inkludert følgende områder: • Budsjettprosessen • Anskaffelser • Misligheter/Korrupsjon • Nye områder og områder med risiko for vesentlige avvik Det er gjennomført risikovurderinger for ovennevnte hovedområder for å kartlegge hvilke internkontroller som skal gjennomføres. Korrektive tiltak er iverksatt i de tilfeller hvor det er funnet avvik. Der hvor det har vært aktuelt, har Utdanningsetatens rutiner/regelverk blitt oppdatert. Dette er kommunisert til alle tjenestesteder ved rundskriv, informasjonsbrev og er tilgjengelig på etatens intranett. Det er også informert om funn og resultater av tilsyn / internkontroller i møter med ledere i Utdanningsetaten, alle rektorer og administrativt personale. Utdanningsetaten foretar ulike kontroller utover løpende kontroller beskrevet i Agresso rutinehåndbok innenfor områder som: • Merverdiavgift • Utbetalinger • Kontanter • Variabellønn / reiseregninger • Lederes økonomiske disposisjoner • Lønnsområdet (nytt HR-system) • Tilganger for godkjennings- og bokføringsfullmakt i henhold til Rundskriv 14/2014 • Regelverk Agresso ØK og HR Alle skoler rapporterer på økonomisk status to ganger per år (1.kvartal og 2.tertial). Skoler med større avvik følges opp særskilt. Det vektlegges at skolene skal ha realistiske mål for budsjettbalanse per 31.12. Alle skoler skal rapportere økonomisk status månedlig til driftsstyret og områdedirektør.

44


Etter regnskapsavslutningen sender alle skoler inn en rapport hvor det vektlegges at skolene skal forklare avvik per 31.12, samt avvik mellom meldt prognose per 2.tertial og faktisk resultat per 31.12. Dette skjer samtidig med innsendelse av skolenes fullstendighetserklæring. Økonomisk status på etatsnivå rapporteres månedlig til etatsledelsen og per 1.kvartal og 2.tertial til Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning. Anskaffelser I henhold til Utdanningsetatens anskaffelsesrutine gjennomføres det tertialvise internkontroller på anskaffelser som rapporteres til Utdanningsetatens direktørmøte. Kontrollen gjennomføres på områder fastsatt i Utdanningsetatens anskaffelsesrutiner. Utvalget er stikkprøvebasert, med unntak av anskaffelser over nasjonal terskelverdi hvor samtlige anskaffelser undersøkes. Konkrete tiltak iverksettes på bakgrunn av eventuelle avvik som forekommer. Kontrollområdene er • Lojalitet til rammekontrakter • Kvalitet på bestillinger • Kunngjøringer, om de gjøres i henhold til regelverket • Lojalitet til anskaffelsesprosessen • Sporbarhet • Varemottak Utdanningsetaten har i henhold til oppdrag i tildelingsbrev for 2014 fra Byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning revidert lokal tiltaksplan herunder risikoanalyse av anskaffelser i etaten. Informasjonssikkerhet Utdanningsetaten har i 2014 igangsatt et prosjekt for å sikre at personvern og informasjonssikkerhet håndteres i tråd med kommunens nye regelverk. Prosjektet har som formål å gi retningslinjer og opplæring i risiko- og avvikshåndtering i etaten. Utdanningsetaten var utsatt for et dataangrep i september 2014 som medførte at alt trådløst nettverk på skolene ble utilgjengelig i tre dager. Konsekvensen var også at læreplattformen og mange av de administrative tjenestene ikke fungerte. Etter dataangrepet er det gjennomført tiltak for å forbedre rutiner og dokumentasjon. Etaten vil vurdere ytterligere tiltak basert på ekstern gjennomgang i 2014 av nettverksløsninger og driftsprosesser. Tilsyn - Personopplysningsloven Datatilsynet har gjennomført tilsyn på enkelte skoler om skolens behandling av personopplysninger for å sikre at behandlingen er i tråd med personopplysningsloven. Personopplysninger i denne sammenheng er knyttet til elevmapper, skoleadministrativt system, læringsplattform, læringsressurser på nett etc. Utdanningsetaten har fått pålegg knyttet til etterlevelse av bestemmelser i personopplysningsloven som etaten vil følge opp. Påleggene er knyttet til internkontroll, sikkerhetsmål og strategi, risikovurderinger av digitale læringsressurser, sikkerhetsrevisjon, autentisering og databehandleravtaler. Varsling Det har oppstått 6 nye varslingssaker i 2014. 3 av sakene har kommet inn via det lokale varslingsmottaket og 3 av sakene har kommet inn via det sentrale varslingsmottaket. Opplæringsloven Kommunerevisjonen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har hatt tilsyn med bestemmelser i opplæringsloven ved flere skoler. I tillegg gjennomfører Utdanningsetaten internrevisjon med bestemmelser i opplæringsloven.

45


Kommunerevisjonen gjennomførte tilsyn om spesialundervisning ved to skoler i 2013. Rapporten fra tilsynet forelå i 2014, og Utdanningsetaten arbeider med å følge opp rapporten. Kommunerevisjonen har i 2014 påbegynt tilsyn med særskilt språkopplæring ved grunnskolene i Oslo. Det foreligger ikke endeling rapport fra tilsynet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus startet tilsyn med opplæringen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Tilsynet ble ikke gjennomført. Utdanningsetaten har gjennomgått opplæringslovens bestemmelser vedrørende barn i barnevernsinstitusjoner og på den bakgrunn utarbeidet rundskriv med presisering av opplæringslovens bestemmelser, gjeldende rutiner og ansvarsforhold. I tidsrommet 2014 – 2017 skal det gjennomføres felles nasjonalt tilsyn i hele landet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomfører tilsynene i Oslo. Formålet med tilsynet er å bidra til at opplæringsloven etterleves. Tilsynet består av tre deltemaer. Skolens arbeid med opplæring i fag, skolebasert vurdering og forvaltningskompetanse. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn ved 4 videregående skoler. Tilsynet har omfattet elevenes utbytte av opplæringen og forvaltningskompetanse. Det foreligger ikke endelige rapport fra tilsynet. I forkant av tilsynet gjennomførte Fylkesmannen Oslo og Akershus veiledning i lovkravene for alle skoleledere i Osloskolen. HMS I 2014 gjennomførte Utdanningsetaten postaltilsyn innen HMS, opplæringslovens kap 9 og deler av arkivloven, på alle skoler. Hver skole/tjenestested utarbeider handlingsplan med tidsfrister på bakgrunn av avvik. Postaltilsyn er et elektronisk spørreskjema der spørsmålene er stilt med bakgrunn i Interkontroll forskriftene. Når skolen har utført dette, har de utført en egen kontroll. Opplæringslovens kap 9 omhandler følgende områder; Elevenes arbeidsmiljø § 9a-3, elevenes fysiske arbeidsmiljø er § 9a-2, skolemiljøutvalg er § 9a-5.

46


3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT

3.1 Driftsregnskap

I II III IV V

Artsgruppe Regnskap 2014 Dok 3 2014

Regulert budsjett

2014

Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

0 Lønn og sosiale utgifter 7 761 861 7 677 294 7 683 846 7 242 839 -78 015 1 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 1 584 352 1 180 135 1 714 392 1 482 027 130 040

3 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 2 738 117 2 922 772 2 732 772 2 563 808 -5 345

4 Overføringsutgifter 564 356 328 420 397 062 585 866 -167 294 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner 62 172 - 3 226 60 923 -58 946

Sum driftsutgifter 12 710 857 12 108 621 12 531 298 11 935 464 -179 559 6 Salgsinntekter -563 728 -502 004 -546 926 -531 024 16 802 7 Refusjoner -1 402 591 -955 991 -993 052 -1 404 596 409 539 8 Overføringsinntekter -15 486 -4 084 -4 249 -13 844 11 237 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner -58 945 - - -51 420 58 945

Sum driftsinntekter -2 040 750 -1 462 079 -1 544 227 -2 000 884 496 523 1.2 Utdanningsetaten 10 670 107 10 646 542 10 987 071 9 934 581 316 964 Utdanningsetatens regnskapsmessige resultat for 2014 for hele sitt virksomhetsområde innenfor området Utdanning er et mindreforbruk på kr 317,0 mill. det vil si 2,9 % av justert netto driftsbudsjett. I 2013 var dette mindreforbruket på 335,6 mill., det vil si 3,3 % av justert netto driftsbudsjett. Dette innebærer en reduksjon i mindreforbruket i forhold til 2013 på 18,6 mill det vil si 0,4 %-poeng. Mindreforbruket består av følgende elementer:

• 150,1 mill på skoler og aktivitetsskoler • 53,7 mill Øremerkede kommunale og statlige bevilgninger • 64,0 mill Sentrale undervisningsrelaterte midler • 49,2 mill Sentrale bygningsrelaterte midler

Skolene får overført mer-/mindreforbruk i sin helhet til påfølgende budsjett-/regnskapsår. Vedtatt økonomiplan for 2015 – 2018 varsler økende effektiviseringsuttak på skolene. Skolene har tatt hensyn til dette allerede da skoleåret er avvikende fra budsjett- og regnskapsåret. Effektiviseringsuttaket i 2015 får konsekvenser for både skoleåret 2014/2015 og 2015/2016. Overføring av øremerkede midler fra 2014 til 2015 utgjør kr 53,7 mill. det vil si 0,5 % av justert netto driftsbudsjett. Dette er en reduksjon på 18,3 mill., tilsvarende 0,2 %-poeng i forhold til justert netto driftsbudsjett i 2014, hvor de overførte øremerkede midlene utgjorde 72,0 mill., tilsvarende 0,7 % av justert netto driftsbudsjett.

47


De vesentligste øremerkede midler som overføres til 2015 er:

Øremerkede midler 31.12.2014 31.12.2013 Den kulturelle skolesekken – tippemidler 2014/2014 ('*) 14 984 419 13 874 654 Groruddalssatsing – flerårig skoleutviklingsprosjekt (**) 11 760 642 8 356 956 Videreutdanning 6 249 291 8 019 603 Ungdomstrinn i Utvikling 5 581 952 0 (*) Tippemidler er føret på to prosjektnummer; 42100300 og 32306400

(**) Statlige midler til Flerårig skoleutvikling/Groruddalssatsing føres på tre prosjektnummer; 32000200, 32000201, 32000202. Prosjektet "Flerårig skoleutvikling" startet opp i 2012. Bygningsrelatert mindreforbruk er hovedsakelig knyttet til forventet mindreutgift på energi, midlertidig besparelse ved justering av renholdsplaner, lavere kostnader erstatningslokaler i forbindelse med nybygg og rehabilitering av skoler og redusert bruk av innleide midlertidige lokaler i 2014. Mindreforbruket på sentrale koststeder på undervisningsrelaterte midler skyldes hovedsakelig endringer i fremdrift på prosjekter og mindreutgifter knyttet til IKT-driftsutgifter. Mindreforbruket på sentrale koststeder vil blant annet bli benyttet til følgende engangstiltak i 2015: • Utskifting av pedagogiske og administrative IKT-systemer 50 mill • Flytte- og pukkelutgifter knyttet til nybygg og rehabilitering av skoler 23 mill • Kompensasjon av store avvik på energiregnskap på skolene 15 mill • Oslo sjøskole, kapasitetstiltak 10 mill • Senter for små håndverksfag ved Edvard Munch vgs 5 mill • Finansiering av Høgskolestudium Aktivitetsskolen 3 mill Det vises i denne forbindelse også til Utdanningsetatens konsekvensanalyse for 2015.

3.2 Investeringsregnskap

I II III IV V

Art(T) Regnskap 2014 Dok 3 2014

Regulert budsjett

2014

Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

0 Lønn og sosiale utgifter 2 453 - - 34 401 -2 453 1 Kjøp av varer og tj. som inngår i egenproduksjon 71 079 248 310 178 932 - 107 853 3 Kjøp av tj. som erstatter egenproduksjon 3 020 - - 5 499 -3 020 4 Overføringsutgifter 102 724 - 288 688 115 535 185 964 UTGIFT 179 276 248 310 467 620 155 435 288 344 7 Refusjoner -17 096 -49 414 -125 936 - -108 840 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner -3 226 - -3 226 -9 504 - INNTEKT -20 322 -49 414 -129 162 -9 504 -108 840 0.2 Utdanningsetaten 158 954 198 896 338 458 145 931 179 504

48


3.3 Investeringsregnskap på prosjektnivå

Kapittel Kapittel(T)

Bruk avsetning/ Y.disp. fra forrige år

Opprinnelig budsjett

Regulert budsjett

Årets regnskap

Y.disp til neste år

106040 Inventar, utstyr og IKT 217 713 186 896 90 521 128 229 180 005 108045 IKT i Oslo-skolen -373 - - -373 - 108051 IKT - InnsIKT til nye skoler 2 616 - - 262 2 354 109051 Handlingsprogram Oslo sør 584 - - 241 343 111001 IKT-infrastruktur - skoler 5 212 12 000 12 000 18 573 -1 361 113048 Handlingsprogram Oslo sør 210 - - 187 23

113065 Beredskap og intercom UDE 2013-2014 - - 9 975 11 661 -1 686

200 Utdanningsetaten 225 962 198 896 112 496 158 780 179 678 106040 Inventar, utstyr og IKT - - - 175 -175

210 Grunnskolen - - - 175 -175 114050 Kjøp av transportmidler (UDE) - - - -1 1

260 Spesialundervisning i egne grunnskoler - - - -1 1

0.2 Utdanningsetaten 225 962 198 896 112 496 158 954 179 504

Merknad til tabell Utdanningsetaten har valgt å benytte netto tall i alle tabeller vedrørende investeringsprosjektene. Den største andelen av utgiftene som inngår i prosjekt 106040 Inventar, utstyr og IKT er viderefakturerte utgifter fra Undervisningsbygg Oslo KF som ikke inneholder merverdiavgift. Avvikstall basert på bruttobeløp ville derfor bli unaturlig høye og vanskelig la seg forklare enkelt. Avviket som skyldes merverdiavgift på investeringene på prosjekt 106040 utgjør per 2014 108,3 mill.

49


Kategorisering av avvik i investeringsregnskapet. Netto utgift. Tall i hele 1000 kr.

Period-iseringsavvik

hvor utgiftene påløper

senere enn forutsatt i budsjettet

Mindre forbruk som følge av at

prosjektet er blitt billigere

enn budsjettert.

Reelle forsinkelser som gjør at prosjektet forventes ferdigstilt senere enn forutsatt i budsjettet

Spesielle avsetninger

hvor tidspunkt for utbetalinger

er uforutsigbar Kommentar

106040 Inventar, utstyr og IKT

114 000 20 000 45 830 Det er inngått inventaravtaler med Undervisningsbygg Oslo KF for hver av skolene som inngår prosjektporteføljen. Inventaravtalen og UDEs utgifter til UBF kan løpe over flere år. Sluttrapport foreligger normalt ca. 6 mnd. etter ferdigstillelse men det kan også gå mye lengre tid. Etter sluttrapport vil det påløpe brukerstyrte inventarkjøp og andre endringer begrenset oppad til 10% og normalt ikke lengre enn ett år.

108045 IKT i Oslo-skolen

0 Avsluttet

108051 IKT - InnsIKT til nye skoler

2 354 Gjelder i hovedsak Munkerud skole

109051 Handlings-program Oslo sør

343

111001 IKT-infrastruktur - skoler

-1 361 Investeringer i IKT infrastruktur forsert i 2014. Merforbruk inndekkes i 2015.

113048 Handlings-program Oslo sør

23

113065 Beredskap og intercom UDE 2013-2014

-1 686 Beredskaps-løsninger / intercom på skoler forsert i 2014. Merforbruk inndekkes i 2015.

114050 Kjøp av transport-midler (UDE)

0

50


3.4 Noter til investeringsregnskapet Nettoutgift. Tall i hele 1000 kr.

Prosjekt Prosjekt Kommentar

Ytterligere til

disposisjon 106040 Inventar, utstyr og

IKT Midler bevilget til inventar og utstyr og IKT for nye skoleanlegg og større rehabiliterings-prosjekter ihht. bestillingsoversikt i Sak 1. Avtalene mellom Utdanningsetaten og Undervisningsbygg forutsetter at faktureringen og sluttrapport skal gjennomføres 6 måneder etter overtagelse av bygget. Prosjektet videreføres i økonomiplanperioden.

179 830

108045 IKT i Oslo-skolen Prosjektet er avsluttet. Tidligere merforbruk er inndekket fra driftsregnskapet i 2014.

0

108051 IKT - InnsIKT til nye skoler

Investeringene videreføres i 2015. 2 354

109051 Handlingsprogram Oslo sør

Skolegårdsprosjektene nærmer seg avslutning.. Restbeløpet går med til sluttføring av tiltakene ved Holmlia skole.

343

111001 IKT-infrastruktur - skoler

Prosjektet videreføres i DOK3 2015. -1 361

113048 Handlingsprogram Oslo sør

Sluttføring på Bjørnholt har pågått i 2014. 23

113065 Beredskap og intercom UDE 2013-2014

Det er budsjettjustert 9,975 mill fra 106040 Inventar, utstyr og IKT i tråd med etatsfullmakten. Hensikten er å få så mange skoler som mulig utbygget med beredskapsløsninger/ intercom. I DOK3 2015 videreføres satsingen under prosjekt 115021 IKT-utvikling skoler.

-1 686

114050 Kjøp av transportmidler (UDE)

Innkjøp av EL-bil på Vestre Aker skole. Overført fra driftsregnskapet.

1

51


4. SÆRSKILT RAPPORTERING

4.1 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne Brukerundersøkelser Resultatene fra de ulike brukerundersøkelsene inngår som indikatorer i etatens styringssystem og danner sammen med elevresultater grunnlag for igangsetting av ulike tiltak for kvalitetsutvikling av skolene. Tiltak iverksatt på bakgrunn av resultatene fra de ulike undersøkelsene er omtalt under målsettinger og strategier og tiltak. Elevundersøkelsen 2014 Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet som besvares av elever fra og med 5.årstrinn. Den omhandler elevenes læringsmiljø som trivsel, mobbing, mestring, motivasjon, faglig oppfølging, veiledning, elevdemokrati og fysisk læringsmiljø. Ytterligere kommentarer og resultater fra elevundersøkelsen er presentert under strategier og tiltak. Lærlingundersøkelsen 2014 Undersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet som besvares av alle som har hatt lærekontrakt i mer enn 11 måneder. Undersøkelsen omhandler blant annet lærlingenes trivsel, faglige utfordringer, innsats, selvstendighet og mestring. 2013 2014 Hvordan trives du i lærebedriften alt i alt? 84,83 % 85,43 % Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet 58,30 % 60,80 % Prosjekt til fordypning gjorde at jeg fikk læreplass 43,75 % 48,00 %

Elev- og lærlingrettede tiltak Inntaks- og formidlingsprosessen til videregående opplæring Både inntaks- og formidlingsprosessen har blitt gjennomført på en god måte og i henhold til tidsplanen. Alle søkere med opplæringsrett for ungdom fikk tilbud om skoleplass senest per andre inntaksrunde. Alle lærefagsøkere med opplæringsrett har enten fått tilbud om læreplass eller Vg3 i skole i stedet for opplæring i bedrift, eventuelt skoleplass hvis de selv ønsket det. Inntaket til offentlige videregående skoler i Oslo skjer i henhold til opplæringsloven, sentralgitt forskrift til opplæringsloven og lokal forskrift vedtatt i Oslo bystyre. Publikumsbehandling - videregående opplæring I tillegg til å foreta selve inntaket til videregående opplæring, er Utdanningsetatens inntakskontor også et servicekontor som betjener publikum daglig per telefon, e-post og i skranke. Inntakskontoret er åpent daglig året rundt. Henvendelser behandles og følges opp fortløpende. Utdanningsetaten prioriterer publikumsbetjeningen gjennom å holde et høyt servicenivå slik at det blir lite kødannelser og venting, selv på dager med stor pågang. Utdanningsetaten har fokus på å gi god og oppdatert informasjon om søkning, inntak og formidling, som en del av etatens arbeid med å legge til rette for at elevene kan gjøre kvalifiserte valg om videregående opplæring. Det nasjonale nettstedet (www.Vilbli.no) er en viktig kanal for skriftlig informasjon til søkere og foresatte om inntak og formidling til videregående opplæring. Utdanningsetaten utarbeider i tillegg mange informasjonsprodukter. Også i 2014 ble det gjennomført en plakatkampanje på T-banen i februar, for å synliggjøre innsøkning til kommunale videregående skoler for skoleåret 2014/2015.

52

http://www.vilbli.no/


Publikumsbehandling - voksenopplæringen Oslo voksenopplæring Servicesenter er inntakskontor for søkere til voksenopplæring. Servicesenteret avklarer rettigheter og gir veiledning om tilbud innen voksenopplæringen samt avklarer realkompetanse. Privatistkontoret i Oslo er ansvarlig for informasjon, oppmeldinger og gjennomføring av privatisteksamener. Yrkesfag for voksne innvandrere I 2009 startet et eget tilbud for minoritetsspråklige voksne med mål om fagbrev som gjennomføres innenfor helse- og oppvekstfag. Opplæring fram mot fagbrev i kombinasjon med grunnleggende norskopplæring er i 2014 utvidet til også å omfatte en klasse innenfor kokk- og servitørfag. Deltakerne kombinerer skole og praksis i fire år i en vekslingsmodell. Kurs for lærebedrifter Det ble gjennomført åtte kurs for faglige ledere og instruktører i lærebedriftene i 2014. Veiledning av lærebedrifter om regelverk og utvikling av interne opplæringsplaner har høy prioritet. Lærlingsamlinger Det har i 2014 vært gjennomført åtte samlinger for nye lærlinger. Formålet med samlingene er å sikre en god overgang fra skole til lærebedrift. Det gis informasjon om rettigheter og plikter i læretiden. Elev- og lærlingombudet og UngInfo informerer om sin virksomhet på samlingene. Ca. 740 lærlinger deltok på samlingene. Det ble i tillegg arrangert 25 fagvise møter for lærlinger som var i siste år som lærling. Hensikten med disse møtene er forberedelser til fag- eller svenneprøven. Lærlinger møtte representanter fra prøvenemndene i sine fag. Ca. 300 lærlinger deltok på møtene. Årsrapport fra lærebedrifter og opplæringskontor Gjennom årsrapporten kartlegges selvstendige lærebedrifter og opplæringskontorenes systemer for opplæring. 99,6 % av bedriftene rapporterte i 2014. Rapporten gir en oversikt over om bedriftenes opplæring er planlagt og skjer i samsvar med lov, forskrift og læreplaner. Rapportene er sammen med Lærlingundersøkelsen viktige hjelpemidler for Utdanningsetaten i arbeidet med å sikre god kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsutviklingssystemer Strategiarbeid og balansert målstyring Det strategiske kartet er basert på balansert målstyring (BMS). Det innebærer at Utdanningsetaten i tillegg til å sette mål for elevenes prestasjoner (brukerperspektivet), også har fokus på hvordan resultatene skal oppnås. Områdene omhandler kvalitetsutvikling, organisering av undervisningen, kompetanseutvikling, ressurser og teknologi. Teknisk løsning for balansert målstyring og publisering av skolenes resultater Etatens elektroniske system for styringsinformasjon tilknyttet målene i Utdanningsetatens strategiske kart (Apex), ble videreført i 2014. I 2014 har det pågått en utvikling av et nytt elektronisk system for oppfølging av styringsinformasjon. Systemet skal støtte og effektivisere viktige funksjoner innen skolens arbeid med resultatoppfølging, kommunikasjon av resultater, strategisk arbeid/risikostyring med tiltaksplaner og oppfølging av disse. Dette må i dag utføres i ulike systemer og til dels manuelt.

53


Systemet består av en åpen og en lukket del. Den åpne delen ble i september lansert som minOsloskole.no. Her publiseres informasjon om skolenes læringsmiljø, læringsresultater og rammefaktorer. Systemet erstatter den tidligere nettbaserte publiseringsløsningen; Kvalitetsportalen. Den lukkede delen av systemet er ment å erstatte dagens APEX-system og vil kunne tas i bruk av alle skoleslag og enheter/avdelinger i Utdanningsetaten i 2015. Brukerundersøkelser Utdanningsadministrasjonen EFTs brukerundersøkelse Brukerundersøkelsen for 2014 ble gjennomført i 10.11. – 20.11.2014. Undersøkelsen ble sendt til alle AGRESSO- og HR brukere. Benyttet skala er 1-6 hvor 6 er best skår. Resultatene viser en forbedring i forhold til 2013. Det er en fremgang fra 4,5 til 4,7 på spørsmål om kvalitet på utbetaling av fastlønn. Det er en fremgang fra 4,3 til 4,7 på spørsmål om kvalitet på utbetaling av variabellønn. Tilfredsheten med AGRESSO Økonomi og AGRESSO HR Smart Klient, er henholdsvis 4,4 (4,4 i 2013) og 4,2 (4,0 i 2013). Tilfredsheten med TAVLA til EFT Kompetanse har fremgang; 78 % sier de er ryddige og oversiktlige, 86 % sier de er oppdaterte og 74 % sier de finner det de leter etter. Resultatene fra EFT Kompetansesenter (kurssentret i Strømsveien 102), er på nivå med 2013. EFT Kompetanse har gjennomført i alt 67 kurs i 2014 med en gjennomsnittlig skår på 9 på en skala fra 1-10 hvor 10 er beste skår. Respondentene har kommet med mange gode forslag til forbedringer som EFT Kompetanse har tatt med i analysen og tiltak til forbedringer i 2015. IKT avdelingens brukerundersøkelse IKT avdelingens brukerundersøkelse for 2014 omfattet alle brukere med tilgang til administrasjonsnettet. Brukertilfredsheten viste en oppgang fra 2013 til 2014. Dette er over fastsatt mål. Kundeundersøkelse for InnsIKT Det gjennomføres en kundetilfredsundersøkelse blant skolenes IKT-ansvarlig 4 ganger i året. Undersøkelsen gjelder kvaliteten på tjenester fra driftsleverandøren (CGI) av InnsIKT-løsningen. Det har i 2014 vært få alvorlige driftsforstyrrelser. Kundetilfredsheten var på samme nivå som i 2013 og i samsvar med fastlagt mål. Kommunikasjon og informasjon Kommunikasjon og informasjon Osloskolen har stor interesse i befolkningen generelt, samt blant utdanningsmyndighetene, organisasjoner, media, andre kommuner og skoler. Daglig er det oppslag om Osloskolen i lokale og riksdekkende medier. Utdanningsetatens internettside - www.ude.oslo.kommune.no Utdanningsetaten har den mest besøkte nettsiden i Oslo kommune, etter kommunens hovedside. Utdanningsetatens nettsted formidler nyheter, tjenestetilbud og dokumentasjon av Osloskolens innsatsområder og resultater. Nettsidene hadde i 2014 bortimot 1,3 millioner besøk og 2,5 millioner sidevisninger. Besøk på Utdanningsetatens nettside er doblet de siste årene (0,7 mill i 2006).

54


Skolenes nettsider Osloskolene bruker aktivt sine nettsider som informasjonskanal overfor foresatte, nærmiljø og elever, som er kjernemålgruppene. Sidene brukes aktivt av disse målgruppene, og sidene hadde samlet 13,8 mill besøk i 2014. Intranett- Tavla Utdanningsetatens intranett, Tavla, har som formål å gi informasjon til alle ansatte i Utdanningsetaten. Her legges det ut interne nyheter, pedagogiske ressurser, veiledninger, arbeidsverktøy og rutiner for administrasjonen og mye annet. Alle avdelinger i Utdanningsadministrasjonen bidrar innen sine områder med informasjon mot alle ansatte i Utdanningsetaten. Tavla hadde om lag 2,2 mill besøk i 2014; dette er en kraftig økning fra året før. Dette skyldes blant annet at alle ansatte i Osloskolen har fått Tavla som startside i nettleseren sin. Facebook Utdanningsetaten lanserte i januar 2013 en egen side på Facebook under navnet "Osloskolen". Siden benyttes til å dele nyheter, bilder, informasjon om viktige hendelser, påminnelse om frister og lenker til andre nettsider med ressurser og nyttig informasjon. Facebook er primært rettet mot ansatte, foresatte og elever. Ved utgangen av 2013 var det 6 500 følgere. Skolebesøk Osloskolen får hvert år en rekke henvendelser fra Det kongelige norske slott, departementene, organisasjoner, komiteer og utvalg fra inn- og utland og fra andre skoler og kommuner som ønsker å besøke skolene. Utdanningsetaten sentralt koordinerte i 2014 ca. 50 skolebesøk mot 65 året før. Saksbehandlingstid I 2014 var det 61773 registrerte dokumenter i den sentrale Utdanningsadministrasjonen. Tilsvarende tall for 2013 var 58492. Utdanningsadministrasjonen har fortsatt noen saker hvor saksbehandlingstiden strekker seg over lengre tid enn 3 uker. Grunnen til dette er at det i enkelte saker kan være behov for å innhente saksopplysninger fra eksterne, og at det i saker vedrørende elevforvaltning opereres med frister som gjør at det går lengre tid fra henvendelsene kommer inn til de er ferdig behandlet. Det er innført rutiner for foreløpig svar. Utdanningsadministrasjonen hadde i 2014 totalt 33068 innkomne dokumenter. Tilsvarende tall per 31.12.2013 var 31265 innkomne dokumenter. Restanseprosent 4.kvartal 2014 er 8 %.

55


4.2 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse Områder fra handlingsplanen Ja/nei Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Ja

Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? 1) Ja

Tiltak gjennomført i 2014 1. Nye skoler i Oslo planlegges med universell utforming i henhold til lover og forskrifter, samt

Utdanningsetatens overordnede krav og forventninger til skolebygg. 2. Universell utforming søkes også hensyntatt for rehabiliteringsprosjekter, slik at lover og forskrifter overholdes. 3. Eksisterende skoler som får behov for tilpasning for å tilfredsstille enkeltelevers behov sender behovsmelding til Undervisningsbygg som utarbeider byggteknisk underlag og kostnadsberegner tiltaket. 4. I byrådssak 203/09 Samordning og styrking av spesialundervisning i grunnskolen, ble det innført endring i ressursfordelingsmodellen for å styrke spesialundervisningen ved nærskolene. Endringen bestod blant annet av at det i 2010 ble innført en særskilt elevpris for elever med omfattende behov for spesialundervisning knyttet til diagnosene autisme, multifunksjonshemming og psykisk utviklingshemming, som får opplæring på nærskolen. 5. Det er gjort endringer i inntaksforskriften, kapittel 6 til Opplæringsloven. En viktig endring er at grunnskolen 1. oktober hvert år skal melde fra om elever på 10.årstrinn som har sterkt nedsatt funksjonsevne. Hensikten med meldingen er at det skal være tid til å planlegge og forberede opplæringstilbudet. 6. Aktivitetsskolen (AKS) er hjemlet i opplæringsloven og er et tilbud for barn på 1.- 7. årstrinn med særskilte behov. For å sikre disse barna deltakelse i ordningen, tildeler etaten ressurser til ekstra bemanning ut fra rapporterte vansker og behov for aktuelle barn. Aktivitetsskolene kompenseres i tillegg for oppholdsbetaling for barn på 5.-7. årstrinn i tråd med tidligere bystyrevedtak. 7. Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og etatenes ansatte skal gjenspeile byens befolkning. UDE oppfordrer alle som er kvalifisert, til å søke jobb uansett alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisk bakgrunn. Etaten legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene dersom det er behov for det. 8. Arbeide for at virksomhetene innkaller minst en kvalifisert søker med funksjonsnedsettelse, så sant det er noen slike søkere, til ansettelsesintervju ved utlysning av stillinger.

6. Hver skole har egen HMS-handlingsplan med tiltak i forhold til delmål 2 i IA-avtalen 7. Det er foretatt gjennomgang av kravspesifikasjon for transport av elever med særskilte behov i grunnskolene, aktivitetsskolene og spesialbarnehagene i 2014. Kravspesifikasjonen var grunnlag for konkurranseutsetting av skoletransport i 2014. 8. Oslo kommunes system (CorePublish) for publisering på Internett er tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming. Alt innhold som publiseres på Utdanningsetatens nettsider følger dermed gjeldende lover og regler for IT-standarder i offentlig forvaltning, slik at innholdet er tilgjengelig for personer med ulike funksjonshemminger.

56


4.3 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan

Tiltak Ansvarlig kommunal

instans

Samarbeids- partnere

Finansiering Tids-rom

Kontakt- infor-

masjon

Er prosjektet avsluttet?

Innsatsområde fysisk aktivitet og fysisk planlegging Organisere og iverksette tiltak rettet mot økt aktivitet i løpet av skoledagen i hele grunnopplæringen

UDE Kommunal Hele året

UDE Ikke prosjekt

Forskrift om økt fysisk aktivitet på 5.- 7. årstrinn og kommunale føringer

UDE Statlig/ kommunal

Hele året

UDE/ skolene

Ikke prosjekt

Lokal rammeplan for fysisk aktivitet på 5.-7. årstrinn

UDE Kommunal Hele året

UDE Ikke prosjekt

Markaskolen, et uteskoletilbud til alle grunnskoler i Oslo

UDE Sørkedalen skole

Kommunal Hele året

Sørke-dalen skole

Løpende

Oslo kommunale skolehager om skolehage til alle grunnskoler i Oslo

UDE Oslo kommunale skolehager

Kommunal Vår og høst

Oslo komm. skolehager

Ikke prosjekt

Kommunal satsing i alle skolers Aktivitetsskoler

UDE UDE Hele året

UDE Ikke prosjekt

Kommunal satsing i alle kurs på Sommerskolen Oslo

UDE UDE Sommer UDE Ikke prosjekt

Sikre gode utearealer i nye og eksisterende skolebygg

UDE Hele året

UDE Ikke prosjekt

Innsatsområde kosthold Groruddals- satsingen

UDE Statlig/komm. Hele året

Prosjekt-leder UDE

Løpende

Fokus på ”Mat og helse” i Aktivitetsskolen

UDE Skolene Hele året

Skolene Ikke prosjekt

Frokost- og lunsjservering ved flere skoler

UDE Skolene Hele året

Skolene Ikke prosjekt

57


Tiltak Ansvarlig kommunal

instans

Samarbeids- partnere

Finansiering Tids-rom

Kontakt- infor-

masjon

Er prosjektet avsluttet?

Innsatsområde rusforebygging Ung og rus UDE KORUS-Nord

og KORUS Oslo

Statlig/ komm. Hele året

UDE Løpende

Kjentmann UDE KORUS-Nord og KORUS Oslo

Statlig./komm. Hele året

UDE Løpende

Innsatsområde psykisk helse. Forebyggende tiltak for godt læringsmiljø. ConnectOSLO UDE Senter for

atferds-forskning, UiS

Komm. Hele året

UDE Løpende

Olweus-programmet

UDE Olweusgruppen, HEMIL-senteret, UiB

Komm. Hele året

UDE Løpende

PALS UDE Adferdssenteret Komm. Hele året

UDE Løpende

Trygg læring UDE Komm. Hele året

UDE Løpende

SALTO UDE Oslo kommune, Oslo politidistrikt

Komm. Hele året UDE Løpende

Innsatsområde leksehjelp Leksehjelp i grunnskolen og videregående skoler

UDE Komm., frivillige organisasjoner

Hele året UDE

Løpende

4.4 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Omtale vedrørende tiltak rettet mot norskopplæring er innarbeidet i omtale av Utdanningsetatens hovedmål.

Ja Nei

Har virksomheten en overordnet plan for tilrettelegging av tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning?

X

58


Hvis ja, beskriv kort hvilke områder eller tjenestesektorer dette gjelder

Opplæringsloven og læreplaner er overordnede planer for Utdanningsetatens virksomhet. I tillegg utarbeides det lokale planer ved de enkelte skoler.

Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser i arbeidet med å tilrettelegge tjenester?

X

Har virksomheten konsultert innvandrerorganisasjoner e.l. i arbeidet med å tilrettelegge tjenester

X

Har virksomheten gjennomført tiltak som gir ansatte økt innsikt i eller opplæring om mangfoldspørsmål?

X

Har virksomheten tilpassete og tilrettelagte tjenestetilbud for disse gruppene?

X

Hvis ja, gjelder dette Informasjonstiltak (oversettelse, tolk, o.l.)

X

Minoritetsrådgivere, linkarbeidere o.l.

X

Samarbeid med frivillige aktører

X

Tilpasninger til brukernes tro og livssyn

X

Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge tjenester som har vært vellykket (eksempler på best practice)

X

Kort beskrivelse • Informasjon om skole og utdanning oversatt til mange språk • Leksehjelp • Skolestarthefte med oversettelser til mange språk • Voksenopplæringen i Oslo arrangerer norskopplæring og undervisning i samfunnskunnskap for

alle innvandrere med rett og eller plikt hjemlet i introduksjonsloven • Oslo voksenopplæring tilbyr grunnskoleopplæring. Målsettingen er å kvalifisere elever med lite

eller ingen skolebakgrunn for eksamensrettet grunnskole og videre opplæring, skape grunnlag for større samfunnsdeltakelse samt forberede elevene til yrkeslivet.

4.5 Rapportering innen HR-området og helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4.5.1 Deltid og fravær

Heltid Deltid Midlertidig

ansatte Fravær pga

foreldrepermisjon Totalt i

virksomheten (N) 6 462 3 513 5 491 12 759 Kjønn M % K % M % K % M % K % M % K % 2014 34 % 66 % 27 % 73 % 41 % 59 % 11 % 89 % 2013 34 % 66 % 26 % 74 % 40 % 60 % 9 % 91 %

59


Personalpolitisk tiltak

Totalt i virksomheten (N) 98

Kjønn M % K % 2014 32 68 2013 26 74

I Rundskriv om Årsberetningen er en bedt om å velge et personalpolitisk tiltak. Utdanningsetaten har valgt å kommentere rekrutteringskurs i skoleledelse. Mål for kurset: • Økt kunnskap og kompetanse i skoleledelse • Innføring i forventninger, krav og utfordringer som møter skoleledere • Bli motivert til å søke lederstillinger Utdanningsetaten har hvert år rekrutteringskurs i skoleledelse. Kurset har gått i mange år med tilpasninger i innholdet etter satsingsområder i Utdanningsetaten. Fordelingen av kjønn blant søkerne avspeiler den totale kjønnsfordelingen i Osloskolen. 54 % av deltakerne på 2013 har lederstillinger i dag. Tilsvarende har 40 % fra kurset i 2014 lederstillinger per 31.12.2014. I tillegg til det valgte personalpolitiske tiltaket vises det for øvrig til kursoversikten. 5.5.2. Tilstand lønn og kjønn Kjønnsbalanse Lønnsbalanse

Kategori

Menn %

Kvinner %

Total (N)

Menn (kr)

Kvinner (kr)

Kvinner andel

av menn %

Totalt i virksomheten 2014 35 % 65 % 15 925 29 943 31 307 104,6 % 2013 34 % 66 % 15 523 28 985 29 886 103,1 %

Toppleders ledergruppe inkl direktør

2014 55 % 45 % 20 77 551 79 121 102,0 % 2013 50 % 50 % 18 73 128 76 225 104,2 %

0962 - Adjunkt 2014 29 % 71 % 2 301 33 945 33 108 97,5 % 2013 29 % 71 % 2 253 32 183 31 891 99,1 %

0953 - Rektor 2014 39 % 61 % 189 67 207 64 257 95,6 % 2013 42 % 58 % 185 61 289 61 583 100,5 %

0026 - Konsulent 2014 20 % 80 % 176 30 345 30 297 99,8 % 2013 18 % 82 % 186 28 792 30 078 104,0 %

0008 - Skolevaktmester 2014 98 % 2 % 153 30 636 30 843 100,7 % 2013 98 % 2 % 166 29 920 29 218 97,6 %

0010 - Assistent 2014 41 % 59 % 1 960 11 292 11 582 102,6 % 2013 39 % 61 % 1 926 11 320 11 804 104,3 %

0966 - Lektor m/opprykk 2014 39 % 61 % 1 705 39 717 39 424 99,3 % 2013 40 % 59 % 1 662 36 955 36 732 99,4 %

Rapporten er predefinert i HR. Antall ansatte er derfor ikke sammenlignbare med antall ansatte under organisasjon og bemanning.

60


4.5.3 Likestillingstiltak Tilstandsanalyse Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? Har virksomheten i løpet av 2014 analysert/oppdatert hvilke likestillings- og mangfoldsutfordringer den står overfor?

X

4.5.4 Likestillings og mangfoldstiltak

Likestillings- og mangfoldstiltak*

Bakgrunn/ tilstand Mål for tiltaket Tidsplan

Status på rapporterings-tidspunktet

Rekrutterings-prosesser

Osloskolen har et stort mangfold, og det legges vekt på ivaretakelse av søkere med fortrinnsrett og minoritetsspråklig bakgrunn

Mangfoldet i Osloskolen skal komme til syne i rekrutterings – og tilsettingsprosesser

Kontinuerlig Ved tilsettinger vurderes søkere med fortrinnsrett og min. språklig bakgrunn før tilsetting foretas

Opplæring og kompetanse-utvikling

Ved opptak til rekrutteringskurs i skoleledelse blir søkere med minoritetsspråklig bakgrunn prioritert. Stipend til lærere med minoritetsspråklig bakgrunn

Samme som over Opptak til neste rekrutteringskurs avsluttes medio mai 2015

På rekrutteringskurset 2014/15 er det 5 deltakere med min.språklig bakgrunn

Arbeid mot trakassering og diskriminering

Det vises til ressurspermen Trygg Osloskole som er sendt samtlige skoler. Permen gir innspill til arbeidet med likeverd og inkludering.

Osloskolen skal være fri for trakassering og diskriminering

Kontinuerlig Skolene har lagt dette inn i sine planer og gjennomfører opplegg i henhold til disse.

4.5.5 Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen ”Bedre kommune”

Resultat 2012

Resultat 2013

Resultat 2014 Kommentar

Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,7 Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen 80,8 82,9 84 Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler

76,4

77,5 77,5

61


4.5.6 HR/HMS-området

MÅL Ja Nei Kommentarer Er det fastsatt egne mål på HMS-området? X UDE har overordnede HMS - mål. Hver

skole utarbeider lokale mål

På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål (arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet, produktkontroll eller ytre mål)

Hver skole/tjenestested har egne HMS – for arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet

Hvis det ikke er fastsatt på disse områdene; hvorfor?

UDE blir ikke berørt av produktkontrolloven

Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner?

X UDE har overordnede HMS - handlingsplaner. Skolene har lokale HMS - handlingsplaner

Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner?

X Integreres sentralt og lokalt på skoler i UDE

RISIKOVURDERINGER Er det gjennomført risikovurderinger innen HMS?

X Hver skole/tjenestested gjennomfører egne risikovurderinger.

Er det iverksatt tiltak for å redusere risiko? X Hver skole/tjenestested iverksetter egne tiltak ut fra egen risikovurdering.

REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon, verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at HMS-systemet fungerer som forutsatt? (Det spørres ikke om det har vært gjort endringer - revisjon i eget HMS-system)

X UDE har utført 180 postaltilsyn.

ARBEIDSTID Har virksomheten rutiner og internkontroll som sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og som fanger opp og retter eventuelle avvik?

X Utdanningsadministrasjonen og PPT: * Tidregistreringssystemet WinTid Undervisningspersonalet: * Arbeidstiden er regulert i tariffavtale og arbeidsplaner som fastsetter den daglige og ukentlige arbeidstiden. Øvrige ansatte/Aktivitetsskolen: * Ukentlig arbeidstid fastsatt i lov og tariffavtale * Arbeidstid utover avtalt tid må godkjennes av nærmeste leder. * Manuelle timelister blir kontrollert av overordnet leder.

Er uttatte rapporter tilgjengelige for Arbeidstilsynet og tillitsvalgte, herunder vernetjenesten?

X

62


4.5.7 Sykefravær

Sykefravær i % 2012 2013 2014 Endring i

%-poeng = 2013-2014

Pedagogisk personell 5,7 5,4 5,3 0,1 Andre ansatte 8,9 9,2 8,6 0,6 Kilde: HR Lønn, DPS 009 Aldersfordelt sykefravær - etatsspesifikk rapport tilpasset Utdanningsetaten.

Sykefravær i % 2012 2013 2014 Endring i

%-poeng = 2013-2014

Menn 4,9 4,9 4,7 0,2 Kvinner 7,6 7,4 7,4 0 Totalt 6,7 6,6 6,5 0,1 Kilde: HR Lønn, DPS 009 Aldersfordelt sykefravær - etatsspesifikk rapport tilpasset Utdanningsetaten for 2012, og HMS virksomhetsmodul i HR for 2013 og 2014. Delmål i IA-avtalen Ja Nei Kommentar Delmål 1. Har virksomheten oppdaterte mål og tiltaksplaner i forhold til sykefravær? X

Hver skole / tjenestested fastsetter lokale mål og utarbeider lokale handlingsplaner

Delmål 2. Har virksomheten oppdaterte mål og tiltaksplaner for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? X


Delmål 3. Har virksomheten oppdaterte/gjeldende mål og tiltaksplaner for å øke avgangsalder for pensjonering blant ansatte. X


63


4.6 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Endringer i løpet av 2014. Rapportering på OKK.E.nr.*) og OKK.nr.**) Type Antall

OKK registrerte kunstverk (Ref. liste)

Kunstverk ikke funnet 2014, oppgi OKK.E.nr.

Kunstverk stjålet, oppgi OKK.E.nr.

Kunstverk skadet, oppgi OKK.E.nr.

Innkjøp 2014, antall uregistrerte kunstverk

Maleri 700*** OKK.E.4707 OKK.E.4267 3 Grafikk 4 779*** OKK.E.4662, OKK.E.4715,

OKK.E.5079, OKK.E.6504, OKK.E.10088, OKK.E.10089, OKK.E.10110, OKK.E.10633, OKK.E.10646, OKK.E.10649, OKK.E.10655, OKK.E.10674, OKK.E.10678, OKK.E.10680, OKK.E.17654,

OKK.E.4253, OKK.E.4255, OKK.E.4259, OKK.E.4268, OKK.E.10933, OKK.E.10938, OKK.E.10947

12

Skulptur 266*** 1 Tekstil 112*** OKK.E.15935 OKK.E.17343 Foto 55*** Diverse 727*** OKK.E.10689 1 Totalt 6 639***

*) Oslo kommunes kunstsamling, ekstern, registreringsnummeret for kunst **) Oslo kommunes kunstsamling, registreringsnummeret for kunst ***) Antall kunstverk i Osloskolen er i denne tabell uendret fra 2013. Kulturetaten arbeider med en fullstendig revisjon av kunstporteføljen utplassert i Osloskolen ved skolebesøk. I påvente av en konsolidert og revidert kunstoversikt rapporteres kun hendelser i de andre kolonnene som antas å ha oppstått etter Kulturetatens besøk på en skole, eller på skoler som ikke ennå har hatt besøk.

4.7 Rekruttering av lærlinger Utdanningsetaten tegnet 54 nye lærekontrakter i 2014. Totalt har Utdanningsetaten per 31.12.2014 arbeidsgiveransvar for 90 aktive lærlinger. 5. UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT Alle Osloskoler, også de som ikke er Miljøfyrtårnsertifisert, arbeider med miljøledelse. Alle skoler har gjennom internkontrollsystemet fokus på avfallshåndtering og avfallsreduksjon samt energioppfølging og energireduksjon. Gjennom å benytte samkjøpskontraktene som er fremforhandlet av UKE, stiller skolene miljøkrav ved innkjøp. Skolene er gjennom læreplanen forpliktet til å arbeide med miljøpedagogiske tema. Miljøpedagogikk kan knyttes til alle fag. Spørsmål om miljø, klima og bærekraft gir bakgrunn for refleksjon omkring etiske dilemmaer, den nye teknologiens muligheter, sentrale samfunnsfaglige problemstillinger og matematiske modeller og statistikk. Utfordringene i skolen er å gi elevene økt forståelse av miljøspørsmål gjennom å belyse tematikken ut fra konkrete eksempler hentet ut fra elevenes hverdag.

64


6. OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER

6.1 Utkvittering av bystyrets merknader

6.1.1 Flertallsmerknader til Årsberetning 2013 Komiteen registrerer at det nå er ca. 400 elever på ungdomsskolen som tar fag på høyere nivå. Det er omtrent like mange som tidligere rapportert. Komiteen mener det hadde vært interessant om beretningen viste hvordan det går med disse elevene, og om man har lykkes med å hjelpe flere av elevene til å gjennomføre undervisningen. De seks videregående skolene som gir ungdomsskoleelever tilbud om å ta fag på høyere nivå rapporterer om noe mindre frafall så langt dette skoleåret. Utviklingen går i positiv retning. Også på elever på 8. og 9. årstrinn gis det adgang til å forsere både grunnskolefag og ta fag fra Vg1. Skolene benytter ulike tiltak for å hindre frafall underveis i skoleåret; bl.a. faste møter med rådgivere og ledelsen og med foresatte og elever ved ungdomsskolene de samarbeider med. Skolene rapporterer at flere elever som har avsluttet matematikk eller engelsk som grunnskolefag på 8. eller 9. årstrinn og forserer faget på Vg1, slutter på grunn av for stor arbeidsmengde da de også skal være med i trekket til avgangseksamen på 10.årstrinn i et annet grunnskolefag. Våren 2014 var det ca. 50 elever, hovedsakelig elever på 9. årstrinn, som forserte grunnskoleeksamen. UDE vil følge opp ordningen tettere med skolene framover. Komiteen viser til komiteens merknad til etatens årsrapport 2012: «Komiteen viser til at Osloskolen innførte Oslostandarden for Aktivitetsskolen 1. august 2011. Målet er å sikre et mer helhetlig tilbud og utjevne forskjeller mellom aktivitetsskolene. Komiteen vil be om at etaten kommer tilbake til komiteen med en oversikt over hvordan dette fungerer, hvilke resultater arbeidet har gitt så langt, og at denne informasjonen inkluderes i fremtidige årsberetninger fra etaten.» Komiteen viser til at Oslostandardens mål er å sikre et mer helhetlig tilbud og utjevne forskjeller mellom aktivitetsskolene. Komiteen har bedt om oversikt over hvordan dette fungerer, og resultater. Det er snart tre år siden Oslostandarden for Aktivitetsskolen ble innført. Komiteen ber byrådet legge fram en evaluering av hvordan arbeidet med standarden har blitt gjennomført, hvilke resultater det har gitt, og hva status er nå. Utdanningsetatens systematiske oppfølging av tilbudet, i tråd med rammeplanen, innføring av Oslostandarden og flerårig innsats for å styrke kompetansen til ansatte i Aktivitetsskolen, har bidratt til at kvaliteten på tilbudet har økt og en økning i antall brukere av tilbudet. Dekningsgraden i Aktivitetsskolen har de siste fem årene økt fra 69 % til 76,5 %. Oslostandarden for Aktivitetsskolen ble iverksatt i 2011, og har styrket samarbeidet og dialogen mellom skole, Aktivitetsskole og foresatte. Skolene har kommunisert Oslostandarden ut til sine brukere. Standarden blir presentert på førskoledager og foreldremøter, samt distribuert til alle foresatte med barn i tilbudet. For å nå ut til alle foresatte er standarden oversatt til seks språk; arabisk, engelsk, somali, tamilsk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Oversettelsene ligger tilgjengelige på Utdanningsetatens internettsider. Plakater med Oslostandarden er synlig plassert i Aktivitetsskolenes lokaler.

65


6.1.2 Verbalvedtak budsjett 2014 K44. Oppfølging av skolebehovsplanen 2014-2024 Byrådet gis fullmakt til å planlegge og utvikle tiltak, samt omstrukturere skoler, i tråd med strategiene og anbefalingene i ”Skolebehovsplanen 2014-2024”. Utdanningsetaten jobber fortløpende med tiltakene som ble innarbeidet i skolebehovsplanen 2014-2024. Det tas sikte på å oppdatere skolebehovsplanen 2014-2024 i forbindelse med byrådets budsjettforslag for 2016. K 46. Slemdal skole Byrådet bes igangsette prosjektering av rehabilitering og utvidelse av Slemdal skole. Det vises til den vedlagte og avtalte oppfølging av bystyrets vedtak om skolebehovsplan 18.12.2013. Nødvendige arbeider med sikte på rehabilitering og utvidelse av Slemdal skole er under planlegging. Til skolestart 2015 planlegges midlertidig utvidelse frem til Bjørnveien skole er ferdig. Tiltakene omfatter også brannsikkerhetsmessige vurderinger. K48 – Kommunale læreplasser Byrådet bes legge frem en konkret plan for å følge opp bystyrets vedtak for mål om 355 nye læreplasser i året i året 2015. Det vises til sentralt prosjekt for å skaffe flere lærlinger i kommunale virksomheter. Det er per 31.12.14 316 aktive lærekontrakter i kommunale virksomheter og etater. Av disse er 225 nye i 2014. K49 - Oppfølging av lærlinger i lærebedriftene Byrådet bes legge frem en sak om oppfølging av lærlinger som er i lærekontrakt. Et overordnet mål for oppføling av lærlingene i bedriftene er at flest mulig skal fullføre og bestå fag-/svenneprøven. De fleste lærlinger har 2 til 2,5 års læretid. Unntaksvis kan den være helt opp til 4,5 år dersom hele opplæringen gjennomføres i lærebedrift. Lærlinger med stryk eller mangler i ett eller flere fag får tilbud om kurs med avsluttende eksamen. Nye lærlinger blir innkalt til møte i Utdanningsetaten etter ca. 6 måneders læretid hvor de får informasjon om rettigheter og plikter og veiledning om bruk av læreplanen for faget og dokumentasjonssystemer. Mot slutten av læretiden innkalles lærlingene til møte innenfor hvert utdanningsprogram. Det gis veiledning om hvordan lærlingene kan følge opp sin egen læring fram til fag-/svenneprøven, og informasjon om hvordan prøvene gjennomføres. Lærlingene får dessuten mulighet til å ta opp saker direkte med veileder i avdeling for fagopplæring. Lærlingundersøkelsen gir viktige innspill til Utdanningsetaten om lærlingenes trivsel og faglige utvikling. Tilbakemeldingene fra undersøkelsen er, sammen med andre indikatorer som heving av lærekontrakter og stryk til fag-/svenneprøven, utgangspunkt for Utdanningsetatens prioritering av hvilke fag og hvilke bedrifter som skal følges opp. Veileder i det aktuelle faget følger opp med besøk i bedrift og samtale med lærling/lærlingene. K 61 Ugyldig fravær i skolen Bystyret ber byrådet innføre en plikt for alle skoler om å varsle barnevernet om omfattende ugyldig fravær.

66


Det vises til Oslostandard for samarbeid mellom skole og barneverntjeneste, rundskriv nr. 6/2014. I Oslostandarden gjennomgås avtaleverket for samarbeidet mellom skole og barneverntjeneste, og prosessene på skolen og i barneverntjeneste med hensyn til bekymringsmelding, undersøkelse og iverksetting og oppfølging av tiltak overfor elever og/eller foresatte. Dersom en elev har udokumentert fravær fra grunnopplæringen, følger skolene rutinene i rundskriv 1/2015 Behandling av udokumentert fravær fra grunnskoleopplæringen. K 62. Flerbrukshall/gymsal for Uranienborg skole Bystyret ber byrådet fremme bystyresak om ny flerbrukshall, evt. gymsal for Uranienborg skole under Nordahl Rolfsens plass etter at nåværende prosjekt revurderes for å få kostnadene ned. Saken fremmes senest i forbindelse med revidert budsjett 2014. Undervisningsbygg har utarbeidet revidert mulighetsstudie for rehabilitering og utbygging av Uranienborg til 3 klasserekkers 1-10-skole med flerbrukshall under Nordahl Rolfsens plass. Ferdigstillelse av påbegynt forprosjekt i samsvar med bystyrets vedtak desember 2014 pågår. K 66 Den Norske Ballettskole Bystyret ber byrådet utrede om Den Norske Ballettskole kan tilby opptak og ballettrening på samme måte som Ruseløkka-modellen, og bli aktør nummer to i Oslo-skolen basert på et samarbeid med Fyrstikkalleen skole. UDE må følge opp vedtaket, og innen 01.11.2014 levere en hensiktsmessig utredning av mulig samarbeid med Den norske Ballettskole til byrådsavdelingen. Utdanningsetaten har avgitt en utredning 02.06.2014. K69. Universell utforming All rehabilitering og tilpassing av eksisterende skolebygg skal skje i tråd med prinsippene om universell utforming. Innganger og lokaler skal være tilgjengelige for alle elever og lærere, uavhengig av personenes funksjonsevne. Det er utarbeidet en strategi for utforming av skolebygg (Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune). Her framgår det blant annet at nye skolebygg skal ha universell utforming, mens eksisterende bygg som skal bygges om tilpasses i den grad det er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. K 73 Skoleskipet Svanen – Sommerskole 2014 Bystyret ber byrådet legge til rette for at skoleskipet Svanen kan inngå på egnet måte i sommerskolens tilbud til Oslo-elevene i 2014. Høsten 2014 etablerte Sommerskolen Oslo et samarbeid med skonnerten Svanen om et kurstilbud sommeren 2015. Svanen skal samarbeide med skuta Dyrafjeld, skoleskipet til Sollerudstranda skole, om et naturfagskurs for elever på 8.-10. årstrinn hvor skutene tilbyr kurset en uke hver. H 62 Sentrale tilskudd Byrådet bes sikre at tilsagn om tilskudd som de ulike etatene selv disponerer gjøres kjent for frivillig og ideell sektor i løpet av 1.kvartal. Øremerkede midler til leksehjelp ble kunngjort med søknadsfrist 15. mars 2014. For høsten 2014 har Utdanningsetaten mottatt søknader fra 20 frivillige organisasjoner. Det vises til forannevnte omtale av leksehjelp under Alle skal lære mer – elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes.

67


S18. Idrettshaller og skoler Byrådet bes styrke samarbeidet mellom frivilligheten og Undervisningsbygg slik at flere gymsaler og haller bygges til nytte for både skoler, idretten og andre lag og foreninger i Oslo. KOU vil komme tilbake med ytterligere vedtak som er fattet i forbindelse med bystyrets behandling av skolebehovsplanen. Utdanningsetaten har i skolebehovsplanarbeidet dialog med Bymiljøetaten slik at behovet for flerbrukshaller og eventuelle andre sektorbehov blir innarbeidet i konseptvalgutredninger for etablering av nye skoler. K19/2009 Lærerløftet Lærerløftet Oslo er en systematisk videreutdanning for lærere i osloskolen basert på de behov som meldes inn fra skolene. Byrådet utarbeider i forbindelse med budsjettene en oversikt over hvor mange lærere som deltar i ordningen og hvilke prioriteringer man gjør for det kommende skoleår. Det vises til forannevnte omtale av Lærerløftet Oslo under Alle skal lære mer – elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskap i basisfagene skal styrkes K43/2009 Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen i Oslo tildeles en årlig driftsstøtte fra Oslo kommune. Årlig driftsstøtte til Elevorganisasjonen i Oslo for 2014 ble utbetalt per september 2014. K50/2008 Nye skoler og OPS Byrådet bes i forbindelse med nybygg av skoler og totalrehabiliteringsprosjekter vurdere bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) dersom dette er hensiktsmessig og lønnsomt. Bruk av OPS vurderes av Utdanningsetaten for hvert enkelt utbyggingsprosjekt i konseptvalgutredningsfasen. Det gjøres også en vurdering av OPS der enkeltprosjekter blir sett i sammenheng med hele utbyggingsporteføljen, slik at det blir en hensiktsmessig sammensetning av nye skoleanlegg som skal etableres. F8/2007 Lærlingplasser Byrådet ber alle kommunens etater og virksomheter igangsette tiltak for å rekruttere flere lærlinger. Det vises til omtale under punkt 4.7 Rekruttering av lærlinger.

6.1.2.1 Vedtatte takster og avgifter K2. Månedlig oppholdsbetaling i Aktivitetsskolen

*Inntektsgrensene justeres i samsvar med endring i Folketrygdens grunnbeløp (G) fra 01.05.2014. Det kreves ikke oppholdsbetaling i Aktivitetsskolen for barn med særskilte behov fra 5.-7. årstrinn.

68


Utdanningsetaten justerte for endringen fra 2 G til 2,25 G på faktura for oktober 2014. Familier som ble berørt av endringen, fikk tilbakebetalt det de hadde betalt for mye i perioden januar til og med september. K4. Egenbetaling for ordinære elevplasser i Oslo musikk- og kulturskole Egenbetaling for ordinære elevplasser i Oslo musikk- og kulturskole økes med 3,2 % til kr 3 504 per elev per år fra 01.01.2014. Byrådet gis fullmakt til å fastsette avgifter og priser utenom ordinære elevplasser innen rammen av vedtatt budsjett. Oslo musikk- og kulturskole har justert elevprisen for ordinære elevplasser i tråd med verbalvedtak K4. Fullmakt til å fastsette avgifter og priser utenom ordinære elevplasser er videredelegert til rektor ved Oslo musikk- og kulturskole.

6.1.3 Flertallsmerknader til budsjett 2014 Helse- og sosialkomiteen Komiteen viser til at mindre enn halvparten av flyktningene som var mindreårige da de kom til Norge tar utdanning ut over grunnskolen. Andelen er betydelig lavere enn for aldersgruppen som helhet. Komiteen påpeker at kommunen kan vise til gode resultater gjennom ettervern med å motvirke frafall blant mindreårige flyktninger. Komiteen ber derfor byrådet om å bedre oppfølgingen av mindreårige asylsøkere i skolen, slik at flere fullfører videregående opplæring. Minoritetsspråklige elever med inntil 4 års botid i Norge kan velge å få en individuell vurdering av inntak til minoritetsspråklige tilbud. Avhengig av tidligere skolegang og resultater av kartlegging i norsk og matematikk, kan elevene få inntak på ulike typer tilrettelagte tilbud; grunnskole for voksne minoritetsspråklige 16 – 19 åringer, forberedende videregående kurs 1, 3-årig løp studiespesialisering for minoritetsspråklige elever, ettårig komprimert studiespesialisering eller inntak til ordinære programområder. Alle elever som ikke har tilstrekkelig ferdigheter i norsk kan få særskilt språkopplæring. Tabellen nedenfor viser antall elever inntatt til minoritetsspråklige tilbud skoleåret 2014/2015. Programområde Klasser Inntatt Grunnskole voksenopplæring minoritetsspråklige 16-19-åringer 5 89 1-årig forberedende Vg1 5 112 1. år av 3-årig løp studiespesialisering for minoritetsspråklige 4 92 1-årig komprimert studiespesialisering 1 24 Sum 15 317

Skoleåret 2014/2015 ble 65 elever inntatt til ordinære programområder gjennom individuell vurdering av minoritetsspråklige med kort botid i Norge. Etter skolestart kartlegges alle elever i basisfag og har en mottakssamtale på skolen. Alle skoler har informasjon fra grunnskolen elektronisk tilgjengelig. Utfra kartleggingene og annen tilgjengelig informasjon utarbeides det en individuell plan. Det er utarbeidet egne retningslinjer for fraværshåndtering. Utdanningsetaten følger skolene tett opp i styringsdialogen. Det gjennomføres resultatanalyser 4 ganger i året på den enkelte skoler hvor alle elever gjennomgås. I henhold til psykisk helseplan samarbeider skolene også med eksterne instanser (f.eks. barnevern, BUP) ved behov.

69


Oppfølgingen av mindreårige asylsøkere i skolen er gjennomført slik den blir beskrevet i punktene ovenfor.

6.1.4 Bystyresak 192 Revidert budsjett 2014 – Effekt av regnskap 2013 mv. Byrådssak 94/14 Uranienborg skole, flerbrukshall Bystyret ber byrådet sørge for at bystyrets vedtak om utredning av Uranienborg skole, flerbrukshall og FAUs forslag gjennomføres. Det vises til omtale under forannevnte verbalvedtak K 62 Flerbrukshall/gymsal for Uranienborg skole.. Etterstad videregående skole Bystyret ber byrådet om å legge frem utredning om Etterstad vgs i forbindelse med sak 1/2015 slik som skissert i notat av 11.3.2014. Bruk av 15 millioner kroner som byrådet foreslår skal gå til å rive bygg E, avventes brukt til bystyrets vedtak foreligger. Det vises til omtale av Etterstad videregående skole i sak 1/2015, hvor det er lagt til grunn at verkstedbygget (bygg E) rives og bygges opp på nytt og at de resterende byggene med rehabiliteringsbehov oppgraderes. Helhetlig plan for skolen, herunder evt. utvidelse med studiespesialisering, utredes som del av arbeidet med rullering av skolebehovsplanen 2016-26, som planlegges fremlagt for bystyret sammen med sak 1/2016.

6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget Kontrollutvalget har behandlet følgende saker som berører Utdanningsetaten: Sak nr 10 Rapport 2/2014 Saksbehandlingstid i pedagogisk-psykologisk tjeneste Sak nr 44 Foreløpig innberetning – misbruk av Utdanningsetatens kredittkort Sak nr 50 Rapport 9/2014 Gjennomføring av spesialundervisning – Ammerud skole og

Bekkelaget skole Sak nr 59 Endelig innberetning – Misbruk av Utdanningsetatens kredittkort Sak nr 68 Oppfølgingsundersøkelse etter rapport 11/2011 Tiltak mot frafall fra yrkesfag Sak nr 93 Oppfølging etter rapport 7/2011 Konsulentbruk i Oslo kommune;

strategier og oppfølging

70


KAP 200 UTDANNINGSETATEN 1. ANSVARSOMRÅDE Utdanningsetaten har ansvar for drift, utvikling, oppfølging og veiledning av utdanningsvirksomheten hjemlet i opplæringsloven, lov om fagskoleutdanning, voksenopplæringsloven og introduksjonsloven, og retningslinjer som Oslo kommune fastsetter. Utdanningsetaten skal sørge for at skolene følger opp læringsresultater, brukerundersøkelser og annen informasjon i sitt arbeid med å videreutvikle Osloskolen. Elevenes opplæring skal evalueres kontinuerlig og systematisk for å sikre god undervisning og faglig framgang. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Det vises til situasjonsbeskrivelse og omtale av målsettinger under kapittel 2.Undervisning. 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT 3.1 Driftsregnskap

I II III IV V

Artsgruppe Regnskap 2014

Dok 3 2014

Regulert budsjett

2014

Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 221 933 238 991 217 728 205 481 -4 205 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 132 456 64 699 105 378 124 741 -27 078 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 144 703 52 029 101 708 97 747 -42 995 400 - 499 Overførings-utgifter -5 613 - - 56 687 5 613 500 - 599 Finansutgifter og finanstransaksjoner 62 018 - 3 073 59 807 -58 945 Sum driftsutgifter 555 497 355 719 427 887 544 463 -127 610 600 - 699 Salgsinntekter -1 050 -2 297 -50 -1 197 1 000 700 - 799 Refusjoner -143 182 -68 916 -69 453 -173 492 73 729 800 - 899 Overførings-inntekter -2 - - - 2 900 - 999 Finans-inntekter og finanstransaksjoner -58 945 - - -51 420 58 945 Sum driftsinntekter -203 179 -71 213 -69 503 -226 109 133 676 200 Utdanningsetaten 352 318 284 506 358 384 318 354 6 066 Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok.3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 200 Utdanningsetaten er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement.

71


Opprinnelig budsjett (DOK 3) 284 506 Til andre kapitler - tekniske justeringer DOK 3 -14 547 VBYR0301 - 1029, Byrådssak 27.03.14 - Groruddalssatsingen 2014 - fordeling av midler 12 000 Til kapittel 210 - Overføring Groruddalssatsingen ref VBYR0301 -12 000 VBYS0601 - Effekt av regnskap 2013, sak 192 bystyret 334 291 Mindreforbruk 2013, rundskriv 8/2014 og byrådsak 1020/14 -311 063 Bygningsrelaterte midler 23 730 VEST0302 - Handlingsprogram Oslo sør 3 000 Til kapittel 210 - Overføring Handlingsprogram Oslo sør ref VEST0302 -3 000 Fra kapittel 210 - IKT-rådsprosjekter 1 095 Til andre kapitler - Disponering frigitte midler ihht. direktørmøtesak -12 200 Bygningsrelaterte midler 34 029 Fra andre kapitler - Fordeling lønnsoppgjør 2014 2 853 Fra kapittel 210 - Endringsmeldinger og pukkelkostnader 16 000 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -310 Justert budsjett 358 384 Mer-/mindreforbruk Kapittel 200 Utdanningsetaten har et mindreforbruk på 6,1 mill i forhold til justert netto driftsbudsjett for 2014 tilsvarende 1,7 % av justert netto driftsbudsjett. I 2013 hadde kapittelet et merforbruk på 6,7 mill tilsvarende 2,1 % av justert netto driftsbudsjett. De viktigste postene som påvirker resultatet er: • Mindreforbruk på 26,5 mill som skyldes forsinket fremdrifts- og kapasitetsutfordringer hos

leverandørene på igangsatte prosjekter. • Merforbruk på 23,6 mill knyttet til refunderbare prosjekterings- og planleggingsmidler for nye og

rehabiliterte skolebygg • Merforbruk på 4,5 mill knyttet til flytte- og pukkelutgifter i forbindelse med nybygg og

rehabilitering.

72


KAP 203 PPT 1. ANSVARSOMRÅDE Pedagogisk -psykologisk tjeneste (PPT) skal bistå skolene med å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov, bistå skolene i kompetanse- og organisasjonsutvikling og sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig utredning der loven krever det. PPT er hjemlet i opplæringsloven og skal samarbeide med andre aktuelle kommunale og statlige instanser. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var i 2014 på 57 dager.

Nøkkeltall kap. 203 PP-tjenesten Resultat

2011 Resultat

2012 Resultat

2013 Resultat

2014

Elever til vurdering 5 800 5 569 5 877 6 536 Gjennomsnittlig behandlingstid for PPT-utredning per elev (dager)

78

70

62

57

Vurdering enkeltbarn/elever per årsverk 32 31 33 36 Kilde: Dagny klientregistreringssystem Årsaken til økningen i antall vurderinger hos PPT kan forklares med økte krav til årlig sakkyndig vurdering av elever i videregående skoler knyttet til inntak og oppstart av skoleår. I Osloskolen er det få elever som har spesialundervisning de første årene av sin skolegang. De siste tre årene er det registrert en nedgang i antall førskolebarn og elever i første årstrinn som henvises til PPT. Det er imidlertid en økning i henvisning av elever på mellom -og ungdomstrinnet. Det er fra høsten 2014 satt økt fokus på overgang mellom barnehage og skolestart for å fange opp flere barn tidlig. Kartleggingsverktøyet ”Norsk som læringsspråk” (NSL) som måler elevenes norskspråklige kompetanse på 1.- 4. årstrinn, har i 2014 blitt evaluert, og det er foretatt noen justeringer. Norsk intensivt språkkurs (NISK) for elever på 1.- 4. årstrinn med manglende norskferdigheter er utarbeidet og pilotert. Høsten 2014 deltok 11 skoler. PPT har utarbeidet et faglig opplegg til bruk i Sommerskolen Oslo til skolestartere høsten 2014, for å styrke deres norskspråklige ferdigheter. Kurset ble avholdt på fire skoler. Det ble i tillegg arrangert et ukeskurs i sommerferien for elever med dysleksi. Både elever, foresatte og elevenes lærere deltok på dette kurset. PPT har utdannede veiledere innen klasse- og relasjonsledelse (De Utrolige Årene - Webster Strattonmodellen) som har gitt opplæring og veiledning til 68 deltakere fordelt på 17 skoler og førskole. Læringsmiljøteamet har avholdt 41 kurs for skoler innen læringsmiljø, klasse- og undervisningsledelse. Teamet har hatt 97 veiledningsoppdrag på 73 ulike skoler.

73


PPT har mottatt statlige etterutdanningsmidler i 2014 innenfor kompetanse- og organisasjonsutvikling for alle ansatte, og anvendt dette i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Skolestartere med omfattende behov for spesialundervisning og som ønsker å søke spesialskoler og grupper, har blitt fulgt opp av PPT gjennom egne foreldremøter, og det er arrangert møter for foresatte til elever med særskilte behov som skal begynne i ordinære skoler. PPT har eget kriseteam som bistår skoler som utsettes for ekstraordinære situasjoner. 2014 har vært et år med mange oppdrag. Kriseteamet har i 2014 deltatt i kompetanseheving innen krise- og traumeoppfølging. 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT 3.1 Driftsregnskap

I II III IV V


Dok 3 2014

Regulert budsjett 2014

Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 151 285 143 122 149 072 131 147 -2 213 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 21 557 19 350 23 700 23 056 2 143 400 - 499 Overførings-utgifter 3 138 3 247 - 3 826 -3 138 Sum driftsutgifter 175 980 165 719 172 772 158 029 -3 208 600 - 699 Salgsinntekter -8 -227 - -94 8 700 - 799 Refusjoner -15 167 -12 567 -10 896 -13 216 4 271 800 - 899 Overførings-inntekter -209 - - -10 209 Sum driftsinntekter -15 384 -12 794 -10 896 -13 320 4 488 203 PPT 160 596 152 925 161 876 144 709 1 280 Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok.3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 203 PPT er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement.

74


Opprinnelig budsjett (DOK 3) 152 925 Fra kapittel 200 - AFP, Uføre, OPF 1 651 Mindreforbruk 2013, rundskriv 8/2014 og byrådsak 1020/14 3 774 Fra kapittel 210 - Midler til Læringsmiljøteamet 700 Til kapittel 210 - Bidrag til IKT-råd 2014 -1 300 Til kapittel 200 - Disponering av mindreforbruk fra 2013 -316 Fra kapittel 210 - Sosial mobilitet 1 248 Fra kapittel 200 – Disponering frigitte midler ihht. direktørmøtesak 1 470 Fra kapittel 200 - Kompensasjon sentralt justeringsoppgjør 1 216 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -239 Fra andre kapitler - Kompensasjon lønnsoppgjør 397 Fra kapittel 210 - Midler til sosial mobilitet 350 Justert budsjett 161 876 Mer-/mindreforbruk Kapittel 203 PPT har et mindreforbruk på 1,3 mill i forhold til justert netto driftsbudsjett for 2014. Mindreforbruket utgjør 0,8 % av justert netto driftsbudsjett. Statlige og kommunale øremerkede midler har et mindreforbruk på 0,1 mill. Korrigert for øremerkede midler utgjør mindreforbruket 1,2 mill, tilsvarende 0,7 % av justert netto driftsbudsjett. I 2013 var det et mindreforbruk på kapitlet på 3,8 mill, eller 2,5 % av justert netto driftsbudsjett. Korrigert for mindreforbruk på statlige, kommunale og andre øremerkede midler på 0,5 mill, var mindreforbruket 3,3 mill, tilsvarende 2,2 % av justert netto driftsbudsjett.

75


KAP 210 GRUNNSKOLEN 1. ANSVARSOMRÅDE Opplæringen ved grunnskolene er hjemlet i opplæringsloven. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Antallet grunnskoler i Oslo er 130, hvorav to er 8-13 skoler. I 2013 var tallet 126 skoler. Ingen skoler er nedlagt. Pr. 1.10.2014 var det totalt 58 833 elever i ordinære grunnskoler. Dette er en økning fra 2013 på 1 488 elever, det vil si 2,6 %. Pr. 1.11.2014 hadde 40 % av elevene annet morsmål enn norsk og samisk. Det er en liten nedgang fra 2013. Prosentandelen har variert mellom 40 og 41 de siste fem år. Osloelever i andre kommuner – gjesteelever Utdanningsetaten har etter opplæringsloven §§ 13-1, 13-2 og 13-3a og forskrift kapittel 18 ansvar for finansiering av opplæring for barn og unge bosatt i Oslo som av ulike grunner oppholder seg i andre kommuner. I 2014 utgjorde dette 383 barn og unge i alderen 6-16 år. 31 barn er plassert av andre kommuners barnevern i Oslo kommune. I tillegg mottar 24 elever fra nabokommuner opplæring i Oslo på bakgrunn av garanti fra sine hjemkommuner eller andre forhold. Private skoler Kommunen har etter privatskolelovens §§ 3-6, 3-5 og 3-7 ansvar for å fatte vedtak om og finansiere spesialundervisning, særskilt språkopplæring og skyss for elever som er bosatt i Oslo kommune. Totalt har 183 elever vedtak om spesialundervisning, og 13 av disse går på private skoler utenfor Oslo. Det er 159 elever som har vedtak om særskilt språkopplæring ved private skoler i Oslo.

76


3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT 3.1 Driftsregnskap

I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 4 347 754 4 319 197 4 312 595 4 041 532 -35 159 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 779 247 583 667 858 539 726 158 79 292 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 1 786 643 1 876 052 1 789 008 1 682 686 2 365 400 - 499 Overførings-utgifter 309 814 154 653 219 853 276 135 -89 961 500 - 599 Finansutgifter og finanstransaksjoner 3 - - 638 -3 Sum driftsutgifter 7 223 460 6 933 569 7 179 995 6 727 149 -43 465 600 - 699 Salgsinntekter -15 549 -15 462 -13 074 -16 098 2 475 700 - 799 Refusjoner -570 028 -305 949 -378 416 -510 673 191 612 800 - 899 Overførings-inntekter -6 968 -4 084 -1 772 -4 157 5 196 Sum driftsinntekter -592 545 -325 495 -393 262 -530 927 199 283 210 Grunnskolen 6 630 915 6 608 074 6 786 733 6 196 222 155 818 Avvik mellom opprinnelig budsjett (DOK. 3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 210 Grunnskolen er endret som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett (DOK 3) 6 608 074 Fra andre kapitler - Tekniske justeringer 43 701 Til andre kapitler - Leksehjelp -5 084 Til kapittel 230 - Rekrutteringskurs + obl. forlenget skoledag -866 Til andre kapitler - Videreutdanning -8 819 Mindreforbruk 2013, rundskriv 8/2014 og byrådsak 1020/14 148 830 Fra andre kapitler – disponering mindreforbruk 2013 8 371 Fra kapittel 200 - Byrådssak 1029/14 - Groruddalsmidler 12 000 Til andre kapitler - Tekniske justeringer 6 050 Fra kapittel 203 - IKT-råd 1 300 Fra kapittel 200 - VEST0302 - Handlingsprogram Oslo sør 3 000 Til kapittel 203 - Midler til Læringsmiljøteamet -700 Fra kapittel 260 - Spesialgrupper 2 200 Til kapittel 230 - Teach First -625

77


Til andre kapitler - IKT-råd -1 100 Fra andre kapitler - Disponering mindreforbruk ihht. direktørmøtesak 17 347 Til andre kapitler - Internasjonalt arbeid -136 Til kapittel 203 - Sosial mobilitet -1 248 Fra andre kapitler - Disponering frigitte midler ihht. direktørmøtesak 22 770 Til andre kapitler - IKT-råd -1 845 Til andre kapitler – diverse justeringer -70 Til kapittel 200 - Bygningsrelaterte justeringer -34 068 Fra kapittel 200 – Kompensasjon sentralt justeringsoppgjør 9 084 Til andre kapitler - Kompensasjon lokalt lønnsoppgjør -11 187 Til kapittel 230 – Forprosjekt Blinderen vgs -179 Til kapittel 203 - Sosial mobilitet -350 Til kapittel 200 – Endringsmeldinger og pukkelkostnader -16 000 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -7 180 Til kapittel 230 - Kostrafordeling -6 537 Justert budsjett 6 786 733 Mer-/mindreforbruk Kapittel 210 Grunnskolen har et mindreforbruk på 155,8 mill som er et avvik på 2,3 % i forhold til justert netto driftsbudsjett. Statlige, kommunale og andre øremerkede midler utgjør til sammen 40,9 mill. Korrigert for øremerkede midler utgjør det mindreforbruket 115,4 mill tilsvarende 1,7 % i forhold til justert netto driftsbudsjett. I 2013 hadde kapitlet et mindreforbruk 148,8 mill. Øremerkede midler utgjorde 39,1 mill av mindreforbruket. Korrigert for øremerkede midler var det reelle mindreforbruket i 2013 på 109,7 mill tilsvarende 1,7 %. Skolene har til sammen et mindreforbruk på 62,2 mill, tilsvarende 0,9 % av justert netto driftsbudsjett. Av mindreforbruket på 62,2 mill utgjør 1,6 mill øremerkede midler. De sentrale koststedene har et mindreforbruk på 93,6 mill. Mindreforbruket på de sentrale koststedene gjelder i hovedsak øremerkede midler til videreutdanning, Den kulturelle skolesekken, helhetlig skoledag, husleiemidler og avsatte midler til IKT-tiltak. Mindreforbruket på sentrale bygningsrelaterte midler er på 37,4 mill. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til "buffer" for å imøtekomme skoler med store avvik på energiregnskap, innsparing i 2014 knyttet til justering av renholdsplaner, samt redusert bruk av innleide midlertidige lokaler.

78


KAP 211 AKTIVITETSSKOLEN 1. ANSVARSOMRÅDE Aktivitetsskolen er hjemlet i opplæringsloven, og er et tilbud til alle barn fra 1.-4.årstrinn og barn med særskilte behov fra 1.-7.årstrinn. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Ved 106 ordinære grunnskoler med barnetrinn og kommunale spesialskoler har elevene tilbud om Aktivitetsskole før og etter skoletid. Ved 102 av disse skolene er tilbudet kommunalt, og ved fire er tilbudet privat/foreldredrevet. Per 1.10.2014 var det registrert 18 938 barn i de kommunale Aktivitetsskolene. Dette er en økning med 658 barn sammenlignet med 2013. I tillegg var det per 1.10.2014 registrert 1 287 barn knyttet til de fire Aktivitetsskoler som er drevet privat ved kommunale skoler (2013: 1263 barn). Bydelene har økonomisk ansvar for tilbud før og etter skoletid for barn med særskilte behov fra og med 8.årstrinn. SFO ved private og statlige skoler mottar etter søknad støtte til assistent som skal bistå barn med spesielle behov. For 2014 dreier det seg om i alt 35 barn. Aktivitetsskolen støtter opp om elevenes faglige, sosiale og personlige vekst. Hver skole har ansvar for å utarbeide lokale planer som sikrer samordning av undervisningsdelen og Aktivitetsskolen. Oslostandarden skal forebygge kvalitetsforskjeller mellom dem.

79



I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 588 262 537 595 581 839 540 061 -6 423 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 64 856 57 497 71 935 61 991 7 079 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 6 683 4 755 6 700 5 963 17 400 - 499 Overførings-utgifter 7 963 8 461 - 8 777 -7 963 Sum driftsutgifter 667 765 608 308 660 474 616 792 -7 291 600 - 699 Salgsinntekter -419 474 -374 863 -412 619 -394 555 6 855 700 - 799 Refusjoner -67 559 -55 392 -45 335 -63 298 22 224 800 - 899 Overførings-inntekter -15 - -410 -260 -395 Sum driftsinntekter -487 047 -430 255 -458 364 -458 113 28 683 211 Aktivitetsskolen 180 717 178 053 202 110 158 679 21 393 Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok.3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 211 Aktivitetsskolen (SFO) er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett (DOK 3) 178 053 Til kapittel 200 - AFP og uføre -7 826 Fra kapittel 200 - OPF og SPK 13 114 Fra kapittel 210 - Kompetanseutvikling Aktivitetsskoler 50 VBYS0601 - Effekt av regnskap 2013, sak 192 bystyret 22 354 Fra kapittel 210 - Gratis kjernetid Aktivitetsskolen Tøyen 3 100 Fra kapittel 210 - NAFO-stipend Aktivitetsskolen Rødtvet 25 Til kapittel 231 - Lærlinger i Aktivitetsskolen -5 000 Fra andre kapitler - Disponering frigitte midler ihht. direktørmøtesak 1 846 Fra kapittel 210 - Tildeling NAFO-stipend til min.språklige lærere ved Rødtvedt 25 Fra kapittel 200 - Tildeling sentralt lønnsoppgjør 60 Til kapittel 200 - Kompensasjon lokale forhandlinger -2 796 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -895 Justert budsjett 2014 202 110

80


Mer-/mindreforbruk Kapittel 211 Aktivitetsskolen (SFO) har et mindreforbruk på 21,4 mill i forhold til justert netto driftsbudsjett i 2014, det vil si et avvik på 10,6 % i forhold til netto driftsbudsjett. Avviket utgjør 3,2 % av brutto driftsbudsjett. I 2013 var mindreforbruket 21,5 mill. 23,2 mill av mindreforbruket er knyttet til Aktivitetsskolene, mens det sentralt er et merforbruk på 1,8 mill. Av mindreforbruket er 0,7 mill tilknyttet øremerkede midler fra staten til prosjektet gratis heldagsplass ved Aktivitetsskolen Mortensrud. Prosjektet videreføres i 2015. De vesentligste postene for kapittel 211 Aktivitetsskolen er lønn og sosiale utgifter og inntekter fra oppholdsbetaling. Lønn og sosiale utgifter utgjør 588,3 mill eller 88,1 % av brutto driftsutgifter. Inntektene fra oppholdsbetalingen utgjør 419,4 mill i 2014. Inntekten finansierer 62,8 % av brutto driftsutgifter.

81


KAP 230 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1. ANSVARSOMRÅDE De videregående skolene skal videreutvikle den enkelte elev og gi et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid. Tilbudet skal være fleksibelt og mangfoldig. Skolene skal fremme holdninger mot rasisme og intoleranse. Undervisningen ved de ordinære videregående skolene er hjemlet i opplæringsloven. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Situasjonsbeskrivelse og målsettinger Nøkkeltall videregående opplæring 2012/2013 2013/2014 2014/2015 Antall grupper (per endelig ajourhold 2 uker etter skolestart)

713 712,5 702,5

Antall plasser (per endelig ajourhold 2 uker etter skolestart)

16 391 16 449 16 541

Antall elever (per 01.10) 15 337 15 350 15 555 Plasstallet i videregående skole per endelig ajourhold av inntaket 29. august 2014 er 16 541 og omfatter tilbud både i og utenom fellesinntaket. Elevtallet per 1. oktober 2014 er 15 555. Grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige 16-19 åringer inngår i begge tallene. Nøkkeltallene basert på KOSTRA-tall, opplyses når foreløpige tall fra SSB foreligger. Søkermønster Oversikten nedenfor viser andelen søkere til Vg1 i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram per første inntaksrunde for perioden 2012 til 2014. Andelen søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram er redusert med 3,7 prosentpoeng i perioden. Ordinære Vg1 2012/2013 2013/2014 2014/2015 Andel søkere til studieforberedende utdanningsprogram*

67,0

69,7

70,7

Andel søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram

33,0

30,3

29,3

*Inkluderer utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama.

82


Søkertallsutvikling for ordinære Vg1 2011-2014. Primærsøkere fra Oslo med ungdomsrett per første inntaksrunde

Skoleår 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 13/14- 14/15

Søkere fra Oslo med ungdomsrett – Vg1

Antall % Antall % Antall % Antall % Endring Antall

Studiespesialisering (uten formgivingsfag)

3252 54,2 3405 56,8 3497 59,3 3514 59,2 +17

Studiespesialisering m/formgivingsfag

105 1,8 78 1,3 63 1,1 113 1,9 +50

Studiespesialisering, forskerlinje 1)

- - - - 23 0,4 13 0,2 -10

Musikk, dans og drama

299 5,0 266 4,4 244 4,1 263 4,4 +19

Idrettsfag 287 4,8 269 4,5 283 4,8 298 5,0 +15 Sum studieforberedende

3943 65,8 4018 67,0 4110 69,7 4201 70,7 +91

Medier og kommunikasjon

543 9,1 508 8,5 365 6,2 352 5,9 -13

Service og samferdsel

153 2,5 192 3,2 146 2,5 134 2,3 -12

Service og samferdsel, 3-årig reiseliv med studiekompetanse 1)

- - - - 8 0,1 11 0,2 +3

Helse- og oppvekstfag

470 7,8 445 7,4 419 7,1 388 6,5 -31

Helse- og oppvekstfag, 3-årig barne- og ungdomsarbeider m/studiekomp. 1)

- - - - 19 0,3 19 0,3 0

Helse- og oppvekst-fag, 4-årig yrkes- og studiekompetanse1)

- - - - 25 0,4 27 0,5 +2

Naturbruk 2) 18 0,3 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Design og håndverk 118 2,0 115 1,9 95 1,6 103 1,7 +8 Restaurant- og matfag

60 1,0 73 1,2 48 0,8 49 0,8 +1

Bygg- og anleggsteknikk

163 2,7 135 2,2 155 2,6 127 2,1 -28

Bygg- og anleggs-tekn., 4-årig yrkes- og studiekomp. 1)

- - - - 17 0,3 22 0,4 +5

Elektrofag 384 6,4 369 6,2 374 6,4 375 6,3 +1 Teknikk og industriell produksjon

143 2,4 142 2,4 113 1,9 133 2,3 +20

Sum yrkesfaglige 2052 34,2 1979 33,0 1784 30,3 1740 29,3 -44 SUM TOTALT 5995 100 5997 100 5894 100 5941 100 +47

83


1) Nye tilbud fra skoleåret 2013/2014 2) Vg1 naturbruk tilbys ikke ved kommunale videregående skoler fra 2012/2013. Søkningen til Vg1 naturbruk vises derfor bare til og med 2011/2012. Utdanningsetaten dekker skolepenger for Osloungdom med opplæringsrett som tas inn til utdanningsprogrammet ved Natur vgs. Andelen søkere til Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram har økt og var per første inntaksrunde 70,7 %, mot 69,7 % i fjor. Andelen søkere til Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram var i år på 29,3 % mot 30,3 % i fjor. Medier og kommunikasjon er klassifisert som et yrkesfaglig utdanningsprogram, men fungerer i virkeligheten som et studieforberedende utdanningsprogram ettersom nesten alle søkerne etter Vg2 velger studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon framfor et lærefag. Legger man dette til grunn, er andelen søkere til et studieforberedende utdanningsprogram hele 76,6 % på Vg1-nivå. Inntaket Alle ungdommer med opplæringsrett som hadde søkt videregående skole, fikk tilbud om skoleplass senest per andre inntaksrunde 07.08.2014. Det var, i likhet med de sju foregående år, ingen ungdommer med opplæringsrett som stod uten tilbud etter andre inntaksrunde. Det var totalt 16 541 elevplasser i videregående skoler i Oslo per endelig ajourhold av inntaket 29.08.2014. Tallet omfatter også tilbud utenom fellesinntaket, det vil si tilbud der inntaket foretas av den enkelte skole. (Tallet omfatter ikke elever ved spesialskolene Nordvoll, Eikelund, Kongsskogen og Kirkeveien videregående skole - se kap. 261, og ikke studenter ved Fagskolen i Oslo – se kap. 250). Ved endelig ajourhold av inntaket 29.08.2014, gikk 15 379 elever i de videregående skolene i Oslo. Ved elevtellingen 1. oktober 2014 var det 15 555 elever i Oslo. I fastsettingen av plasstallet på Vg1 er det innkalkulert et forventet frafall fra innsøkningstidspunktet fram mot 1. oktober. Dette forklarer mye av differansen mellom plasstallet per 29. august (16 541) og elevtallet per 1. oktober (15 555). Videre er det mellom første inntak og elevtellingen per 1. oktober hvert år elever som takker nei til tilbudet, ikke møter til skolestart, eller slutter før 1. oktober. Elever per 1. oktober 2014, fordelt på utdanningsprogram: Utdanningsprogram Sum elever Forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever 109 Grunnskole VO for minoritetsspråklige 16-19-åringer 207 Bygg- og anleggsteknikk 360 Design og håndverk 223 Elektrofag 634 Helse- og oppvekstfag 981 Medier og kommunikasjon 1 017 Restaurant- og matfag 101 Service og samferdsel 370 Teknikk og industriell produksjon 271 Idrettsfag 623 Musikk, dans og drama 658 Studiespesialisering 9 546 Påbygging til generell studiekompetanse / allmennfaglig påbygging 455 Sum 15 555

84


Plasser til særskilt inntak og inntak av minoritetsspråklige søkere Per andre inntaksrunde var 5,8 % av de oppfylte plassene i fellesinntaket disponert til: • inntak med fortrinnsrett (særskilt inntak): til egne grupper, ordinære grupper på Vg1, Vg2, Vg3 og

påbygging til generell studiekompetanse • individuelt inntak av minoritetsspråklige søkere: til ordinære Vg1 eller egne grupper for

minoritetsspråklige søkere.

Dette er noe mindre enn i fjor, da andelen inntatte utenom poengkonkurranse var 6,4 %. Andelen er gradvis redusert fra 9,2 % i 2011 til 5,8 % i 2014. Reduksjonen er tilsiktet. Inntak utenom ordinær poengkonkurranse bør holdes på et mest mulig nøkternt nivå. Hver plass som disponeres til inntak utenom ordinær poengkonkurranse svekker sjansene til ordinære søkere med svakt karaktergrunnlag, som i likhet med øvrige ordinære søkere må konkurrere seg inn etter karakterer. Disponering av plasser til inntak utenom ordinær poengkonkurranse bør derfor være godt begrunnet, innenfor de rammene som lovverket gir. Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring (16-19 åringer) inntatt til egne programområder: Programområde Klasser Inntatt 1-årig forberedende Vg1 5 112 1. år av 3-årig løp studiespesialisering for minoritetsspråklige 4 92 1-årig komprimert studiespesialisering 1 24 Grunnskole vo min.språklige 5 89 Sum 15 317 65 elever ble tatt inn til ordinære Vg1 i videregående opplæring gjennom det minoritetsspråklige inntaket. En større andel av nyankomne 16-19 åringer har utdanningsbakgrunn fra utlandet enn tidligere. Det har ført til behov for flere skoleplasser på forberedende Vg1 og 3-årig løp studiespesialisering for minoritetsspråklige. Skoleåret 2014/2015 ble det opprettet en ekstra klasse på forberedende Vg1 og en ekstra klasse 3-årig løp studiespesialisering for minoritetsspråklige Vg1. Andelen som inntas til grunnskoleopplæring for 16-19 åringer, er synkende. Det var dimensjonert for sju nye grupper grunnskoleopplæring for 16-19 åringer, men det var bare behov for å igangsette fem grupper på tilbudet. Elever som slutter i løpet av skoleåret Tabellen under viser frafall per utdanningsprogram (studieretning). Frafallet er definert som andel elever som slutter etter 1. oktober og fram til skoleårets avslutning, eksklusive de som bytter skole eller programområde underveis i skoleåret. 2011/2012 2012/2013 2013/2014 UP Utdanningsprogram Elever Frafall % Elever Frafall % Elever Frafall %

AO Alternativ opplæring 82 0 0,00 64 2 3,13 71 7 9,86 BA Bygg- og anleggsteknikk 441 32 7,26 379 40 10,55 370 47 12,70 DH Design og håndverk 257 12 4,67 276 23 8,33 227 26 11,45 EL Elektrofag 599 16 2,67 565 16 2,83 583 18 3,09 HS Helse- og oppvekstfag 953 67 7,03 957 78 8,15 977 54 5,53 ID Idrettsfag 608 11 1,81 535 13 2,43 569 5 0,88 MD Musikk/dans/drama 695 4 0,58 668 10 1,50 671 5 0,75 MK Medier og kommunikasjon 1081 42 3,89 1132 40 3,53 1032 34 3,29 NA Naturbruk 19 0 0,00 14 1 7,14

85


RM Restaurant- og matfag 123 13 10,57 136 12 8,82 104 7 6,73 SS Service og samferdsel 349 32 9,17 371 26 7,01 384 23 5,99 ST Studiespesialisering 8694 154 1,77 9166 138 1,51 9339 138 1,48 PB Påbygg til generell stud.komp. 516 52 10,08 562 44 7,83 505 51 10,10 TP Teknikk og industriell prod. 291 22 7,56 294 29 9,86 271 20 7,38 SUM 14708 457 3,11 15119 472 3,12 15103 435 2,88

Tabellen viser at frafallet ved offentlige videregående skoler i Oslo var noe mindre i 2013/2014 (2,88 %) enn i 2012/2013 (3,12 %). Også i 2013/2014 er frafallet lavt på de studieforberedende utdanningsprogrammene 1musikk, dans og drama (0,75 %), idrettsfag (0,88 %) og studiespesialisering (1,48 %). Av de yrkesfaglige yrkesprogrammene utmerker fortsatt elektrofag seg med et lavt frafall (3,09 %). Dette har trolig sammenheng med god søkning og litt høyere poenggrense for inntak enn det som er tilfelle for en del andre yrkesfaglige utdanningsprogram. Samlet sett er det fortsatt store frafallsutfordringer innenfor yrkesfagene, men flere av dem har likevel en gledelig nedgang i frafallet. Dette gjelder helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel. Frafallet på påbygging til generell studiekompetanse (PB) gikk tilbake med 2,25 prosentpoeng fra i forfjor til i fjor, men har nå gått opp til 10,10 % og er dermed tilbake på samme nivå som skoleåret 2011/2012. Osloelever i andre fylkeskommuner For skoleåret 2014/2015 er det 55 elever som er hjemmehørende i Oslo og som får sin opplæring i videregående skole i andre fylkeskommuner. Elevene er hovedsakelig i aldersgruppen 16-19 år og fordeler seg som følger: • 22 har gjesteelevsgaranti for videregående opplæring i andre fylker, hovedsakelig pga.

barnevernsvedtak. • 20 er elever på landslinjer/landsdekkende tilbud utenfor Oslo • 13 er inntatt til plasser som Oslo har kjøpt i andre fylker på programområder som

Utdanningsetaten selv ikke tilbyr Utdanningsetaten i Oslo betaler skolefylket for disse plassene etter gjeldende KS-sats. Natur videregående skole Natur videregående skole i Oslo gir i skoleåret 2014/2015 opplæringstilbud til 100 Oslo-elever med ungdomsrett. Disse går på tilbud i utdanningsprogrammet naturbruk, som ikke tilbys av den offentlige skolen i Oslo. Utdanningsetaten dekker skolepengene for disse elevene. Klager på standpunktkarakter og muntlig eksamen Det er i 2014 til sammen oversendt 264 klagesaker til fagklagenemnda. 248 klager gjelder standpunktkarakter. Av disse gjelder 46 klager fra elever ved private skoler. 13 klager gjelder muntlig eksamen, av disse er 6 klager fra privatister og 2 fra elever ved privatskoler. Klager på lokalgitt skriftlig eksamen Det er totalt behandlet 78 klager på lokalgitt skriftlig eksamen i 2014. Av disse var 70 klager fra privatister eller elever utenfor Oslo (samarbeid med andre fylker om klagebehandling).

1 Betegnelsen ”studieforberedende utdanningsprogram” brukes som en samlebetegnelse på følgende tre utdanningsprogram: studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama.

86


Resultat av klagebehandling – offentlige videregående skoler i Oslo

År

Antall klager på standpunkt-karakter

Antall medhold

Prosent medhold

Antall klager på muntlig eksamen

Antall medhold

Prosent medhold

Antall klager på lokalgitt skriftlig eksamen

Antall opp en karakter

Antall ned en karakter

2006 191 101 53 % 12 3 25 % 61 11 1 2007 176 61 35 % 10 3 30 % 36 9 1 2008 172 103 60 % 15 3 20 % 19 0 0 2009 399 204 51 % 16 3 19 % 19 4 4 2010 372 203 55 % 11 1 9 % 7 0 0 2011 223 136 60 % 14 3 21 % 38 14 1 2012 255 166 65 % 24 13 54 % 28 12 1 2013 242 138 57 % 14 1 7 % 25 2 2 2014 264 120 45 % 13 4 33 % 10 1 0


I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 1 533 785 1 513 360 1 491 181 1 456 478 -42 604 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 343 027 274 106 388 118 304 262 45 091 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 543 707 703 172 581 690 534 999 37 983 400 - 499 Overførings-utgifter 181 497 122 206 139 604 176 738 -41 893 500 - 599 Finansutgifter og finanstransaksjoner -2 - - - 2 Sum driftsutgifter 2 602 015 2 612 844 2 600 593 2 472 476 -1 422 600 - 699 Salgsinntekter -40 737 -28 725 -39 005 -37 004 1 732 700 - 799 Refusjoner -200 603 -135 008 -134 012 -190 856 66 591 800 - 899 Overførings-inntekter -3 355 - -1 158 -1 397 2 197 Sum driftsinntekter -244 695 -163 733 -174 175 -229 258 70 520

230 Videregående skoler 2 357 320 2 449 111 2 426 418 2 243 218 69 098

87


Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok.3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 230 Videregående opplæring er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett (DOK 3) 2 449 111 Til andre kapitler - Tekniske justeringer -36 518 Fra kapittel 210 – Stipender videreutdanning 6 540 Til kapittel 261 - Elevplasser Nordvoll -280 Til kapittel 210 – Overgangsprosjekter – Ny Giv 158 Til kapittel 210 - Rekruttering 25 Fra kapittel 210 - Internasjonalisering og fremmedspråk 136 Mindreforbruk 2013, rundskriv 8/2014 og byrådsak 1020/14 30 680 Fra kapittel 210 - Leksehjelp 3 651 Direktørmøtesak – disponering av mindreforbruket -11 113 Til kapittel 210 - Teach First 625 VBYS0601 - Effekt av regnskap 2013, sak 192 bystyret -7 470 Fra kapittel 210 - Rekruteringskurs og forlenget skoledag 683 Fra kapittel 200 - Sentralt justeringsoppgjør 4 347 Til andre kapitler - Disponering frigitte midler ihht. direktørmøtesak -15 096 Fra kapittel 210 – IB-linje 179 Fra kapittel 210 - Leksehjelpssentre 1 443 Til kapittel 200 - Fordeling lønnsoppgjør 2014 -4 615 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -2 536 Fra kapittel 210 - Kostraoverføring 6 468 Justert budsjett 2 426 418 Mer-/mindreforbruk Kap.230 har et mindreforbruk på 69,1 mill i forhold til justert netto driftsbudsjett for 2014. Beløpet tilsvarer 2,9 % av justert netto driftsbudsjett. Statlige, kommunale og andre øremerkede midler utgjør et mindreforbruk på 6,9 mill. Korrigert for de øremerkede midlene er mindreforbruket på kapitlet 62,2 mill. Det tilsvarer 2,6 % av justert netto driftsbudsjett. I 2013 hadde kapitlet et mindreforbruk på 87,6 mill, hvorav øremerkede midler utgjorde et mindreforbruk på 10,6 mill. Korrigert for øremerkede midler var mindreforbruket i 2013 på 77 mill tilsvarende 3,3 % av justert netto driftsbudsjett. Skolene har totalt et mindreforbruk på 23,4 mill. Øremerkede midler på skolene utgjør 3 mill. Korrigert for øremerkede midler hadde skolene et mindreforbruk på 20,4 mill, tilsvarende 0,9 % av justert netto driftsbudsjett. De sentrale kostnadsstedene på kapitlet har samlet sett et mindreforbruk på 45,7 mill. Mindreforbruket på de sentrale koststedene er hovedsakelig knyttet til bygningsrelaterte utgifter, avsatte midler til prosjekter, hvorav 3,8 mill er øremerkede midler, og avsatte midler til spesialundervisning på privatskoler. Mindreforbruket på sentrale bygningsrelaterte midler er på 39,7 mill. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til "buffer" for å imøtekomme skoler med store avvik på energiregnskap, innsparing i 2014 knyttet til justering av renholdsplaner, samt effektivisering i bruk av innleide midlertidige lokaler og akutt kapasitetsøkende tiltak.

88


KAP 231 FAGOPPLÆRING 1. ANSVARSOMRÅDE Fagopplæringen er hjemlet i opplæringsloven. Utdanningsetaten skal på vegne av Oslo kommune fremskaffe læreplasser, formidle elever fra skole til bedriftsopplæring og avvikle fag- og svenneprøver. Utdanningsetaten er sekretariat for Yrkesopplæringsnemnda og har det administrative og faglige ansvar for gjennomføring av bestemmelsene i opplæringsloven om fagopplæring. Gjennom veiledning av lærebedriftene skal etaten styrke kvaliteten på fagopplæringen i arbeidslivet. Utdanningsetaten er sekretariat for læringssenteret for byggfag. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Situasjonsbeskrivelse Målgruppen for avdeling for fagopplæring er søkere til læreplass, lærlingene og nærings- og arbeidslivet i Oslo. Tett samarbeid med opplæringskontorene er viktig. Service overfor lærlinger og lærebedrifter ivaretas gjennom samlinger, møter i bedriftene, rask oppfølging av alle henvendelser, informasjonsarbeid og bruk av digitale medier. Aktive lærekontrakter 2011 2012 2013 2014 Aktive lærekontrakter i løpet av året 3 902 4 041 4 150 4 403 Aktive lærekontrakter per 31.12 2 585 2 710 2 801 3 015

1360 1403 1456 1440 1602

107 86 107 118 123

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2010 2011 2012 2013 2014

Nye kontrakter 2010 - 2014

Godkjente kontrakter i Oslo Godkjente kontrakter i andre fylker

89


Det ble i 2014 godkjent 1 602 nye lærekontrakter i 90 lærefag med lærebedrifter i Oslo. Av disse hadde 1016 ungdomsrett/ fullføringsrett eller voksenrett. I tillegg har 123 lærlinger fra Oslo fått lærekontrakter i andre fylker. Mål, strategier og tiltak I tillegg til omtale under kap. 2 Undervisning og kap. 4 Særskilt rapportering har kap. 231 Fagopplæring fulgt opp følgende: • Systematisk oppfølging og veiledning av lærebedriftene og opplæringskontorene

- Alle nye lærebedrifter kontaktes i løpet av tre måneder etter første kontrakt - Bedrifter og opplæringskontor følges opp på resultater for å prioritere oppfølgingstiltak - Det gjennomføres årlig en felles samling for opplæringskontorene

• Gjennomføre opplæring av prøvenemndene for å sikre kvalitet på gjennomføringen av fag- og svenneprøvene - Det holdes jevnlig møter med prøvenemndene og innføringskurs for nye

prøvenemndsmedlemmer • Samarbeide med Utviklings- og kompetanseetaten for å sikre bruk av lærlingklausulen ved

inngåelse av avtaler/kontrakter med Oslo kommune • Følge opp lærlingsatsningen i Oslo kommune 2012-2015 for å øke antallet læreplasser og heve

kvaliteten på opplæringen i de kommunale lærebedriftene 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT 3.1 Driftsregnskap

I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 10 811 10 269 10 909 10 054 98 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 24 606 14 842 23 402 15 609 -1 204 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 151 922 147 308 148 472 137 829 -3 450 400 - 499 Overførings-utgifter 341 - - 546 -341 Sum driftsutgifter 187 680 172 419 182 783 164 039 -4 897 600 - 699 Salgsinntekter -465 -406 -372 -484 93 700 - 799 Refusjoner -82 457 -80 479 -78 715 -69 321 3 742 800 - 899 Overførings-inntekter - - - -3 785 - Sum driftsinntekter -82 921 -80 885 -79 087 -73 590 3 834 231 Fagopplæring 104 759 91 534 103 696 90 449 -1 063

90


Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok.3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 231 Fagopplæring er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett (Dok. 3) 91 534 Fra kapittel 230 – Ressursskolene 1 600 Fra andre kapitler – Disponering av mindreforbruk 2013 4 379 Fra kapittel 211 – Stimuleringstilskudd + Hospitering aktivitetsskolen 5 000 Fra kapittel 211 - Lærlinger i Aktivitetsskolen 1 200 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -17 Justert budsjett 2014 103 696 Mer-/mindreforbruk Kapittel 231 Fagopplæring har et regnskapsmessig merforbruk på 1,1 mill. i forhold til justert netto driftsbudsjett for 2014. Merforbruket utgjør - 1,0 % av justert netto driftsbudsjett. Statlige øremerkede midler utgjør et mindreforbruk på 1,8 mill. Korrigert for statlige øremerkede midler utgjør resultatet et merforbruk på – 2,9 mill tilsvarende – 2,8 % av justert netto driftsbudsjett. I 2013 hadde kapittelet et mindreforbruk på 4,3 mill. Øremerkede midler utgjorde 3,7 mill. Korrigert for øremerkede midler utgjorde mindreforbruket 0,6 % av justert netto driftsbudsjett i 2013.

91


KAP 250 FAGSKOLEN 1. ANSVARSOMRÅDE Fagskoleutdanningen er hjemlet i lov om fagskoleutdanning. Skolen tilbyr fire tekniske og to helsefaglig utdanninger. Det kreves fullført videregående skole fra yrkesfaglige utdanningsprogram, fagbrev eller tilsvarende realkompetanse for å kunne søke inntak til Fagskolen Oslo Akershus (FiOA). Utdanningstilbudet skal være yrkesrettede og er et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Fagskoleutdanningen har et omfang på minimum et halvt studieår og maksimum to studieår (fulltidsopplæring). 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Fagskolen Oslo Akershus skal sikre fagskoleutdanning av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Skolen ledes av et styre utpekt av byrådet. Styret er øverste ansvarlige styringsorgan og er ansvarlig for at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Fra høsten 2013 er skolen en del av Kuben yrkesarena. Fra høsten 2014 tok skolen over ansvaret for fagskoleopplæring i Akershus og endret i den forbindelse fra 1.1.2014 navn til Fagskolen Oslo Akershus. Fagskolen Oslo Akershus samarbeider med andre utdanningsinstitusjoner, privat næringsliv og offentlige aktører for å sikre ivaretakelse av arbeidslivets behov for kompetanse og videreutvikling av skolens tilbud. Per 1.10.14 hadde Fagskolen Oslo Akershus 757 studenter; 171 av disse går på tilbud i Akershus. For tilbudet i Oslo var det en økning på 39 studenter fra fjoråret. 291 av disse var heltidsstudenter og 466 deltidsstudenter. Omregnet til heltidsstudenter gir dette et studenttall på 537, som er en økning på 139 heltidsstudenter fra fjoråret. Studentene fordeler seg slik på fagretninger og fordypning skoleåret 2014/2015 (studenttall pr 1.10.2014):

Fagretning Fordypning Antall studenter

Omregnet heltids-studenter

Tekniske fag

Bygg og anlegg

Bygg 147 124 BIM* konstruksjon 34 34 Klima, energi og miljø 128 77 Verkstedledelse 43 43

Sum bygg og anlegg 352 278

Elektro Elkraft 195 145 BIM* installasjon 18 18 Sum elektro 213 163

Sum tekniske fag 565 441

92


Helse- og sosialfag Helseadministrasjon 28 14 Helse, aldring og aktiv omsorg 28 14 Veiledning 8 4 Demens og alderspsykiatri 51 26 Rehabilitering 15 7 Oppvekstfag 22 11 Psykisk helsearbeid 40 20 Sum Helse- og sosialfag 192 96 Sum totalt Fagskolen Oslo 757 537

* BIM= BygningsInformasjonsModellering Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunen ansvar for forvaltningen av tilskudd til helse- og sosialfagutdanning knyttet til Omsorgsplan 2015 / Kompetanseplan 2015. I tillegg til tilskudd til helsefag på FiOA, ble det i 2014 gitt tilskudd til fem private fagskoler som gir opplæring i helse- og sosialfag. 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT 3.1 Driftsregnskap

I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 29 450 23 745 28 543 26 490 -907 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 11 067 6 014 9 361 4 682 -1 706 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 2 766 - 3 273 1 493 507 400 - 499 Overførings-utgifter 3 976 - 569 -1 815 -3 407 Sum driftsutgifter 47 259 29 759 41 746 30 850 -5 513 600 - 699 Salgsinntekter -1 289 - -500 -44 789 700 - 799 Refusjoner -11 098 - -6 983 -1 314 4 115 800 - 899 Overførings-inntekter -2 863 - - -2 318 2 863 Sum driftsinntekter -15 250 - -7 483 -3 675 7 767 250 Fagskolen 32 010 29 759 34 263 27 175 2 253

93


Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok.3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 250 Fagskolen for 2014 er som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett (DOK 3) 29 759 Mindreforbruk 2013, rundskriv 8/2014 og byrådsak 1020/14 4 196 Fra kapittel 230- Utvikling av veilednings studie 350 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -42 Justert budsjett 34 263 Mer-/mindreforbruk Kapittel 250 Fagskolen har et regnskapsmessig mindreforbruk på 2,3 mill. Mindreforbruket utgjør 6,6 % av justert netto driftsbudsjett. Overføring av øremerkede midler fra 2014 til 2015 utgjør 1,4 mill. Justert for overføring av øremerkede midler viser regnskapet et mindreforbruk på 0,9 mill, tilsvarende 2,6 % av justert netto driftsbudsjett. I 2013 hadde kapittel 250 Fagskolen et regnskapsmessig mindreforbruk på 4,2 mill. Overføring av øremerkede midler fra 2013 til 2014 utgjorde kr. 2,2 mill. Justert for overføring av øremerkede midler viste regnskapet et mindreforbruk på 1,9 mill, tilsvarende 6,2 % av netto driftsbudsjett.

94


KAP 260 SPESIALUNDERVISNING I EGNE GRUNNSKOLER 1. ANSVARSOMRÅDE Oslo kommunes spesialskoler er en del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden i kommunen. Opplæringen ved spesialskolene er hjemlet i opplæringsloven. Osloskolen har to byomfattende kompetanseenheter som er knyttet til eksisterende utadrettet tjeneste og fagmiljø ved spesialskolene. Kompetanseenhetene skal drive utadrettet virksomhet i form av kartlegging/tiltaksvurdering, veiledning, kursing/kompetanseheving, utviklingsarbeid og øke tilgjengeligheten til spesialpedagogisk spisskompetanse ved nærskolene. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Skolene er organisert i henhold til situasjonsbeskrivelse og målsettinger i vedtatt budsjett for 2014. Følgende skoler gir særskilt tilpasset opplæring for elever med særskilte behov: • Voksentoppen skole, for elever med astma, allergi og andre medisinske tilstander og for elever

med sosiale/emosjonelle vansker. • Nordvoll skole, for elever med autisme. • Vetland skole, for elever med hørselshemning. • Ullevålsveien skole, for elever med generelle lærevansker. • Blindernveien skole, for elever med sammensatte språk og lærevansker • Haukåsen skole, for elever med multifunksjonshemning. • Lønnebakken og Vestre Aker skoler, for elever med sosiale/emosjonelle vansker. Det gis korttidstilbud (8 til 12 uker) til elever i ordinære grunnskoler ved: • Vestre Aker skole • Brusetkollen • Sedsvoll Opplæring av elever ved institusjoner ivaretas av: • Nordre Aker skole • Sykehusskolen Opplæring for elever med behov for praktisk tilrettelegging gis ved: • Sollerudstranda skole For å bistå nærskolene ved akutte hendelser er det opprettet • ambulant team ved Vestre Aker skole • akuttplasser ved Lønnebakken skole er Vestre Aker skole har ansvar for å tilrettelegge opplæringstilbudet for elever som bor i barnevernsinstitusjoner og Oslo Krisesenter, og som av ulike årsaker ikke kan gå på nærskolen. Per 1.10.2014 var det til sammen 445 elever i heltidstilbudene ved spesialskolene. I tillegg er det til sammen 32 korttidsplasser og akuttplasser ved Lønnebakken, Vestre Aker, Sedsvoll og Brusetkollen skoler. Elever som får undervisning ved Sykehusskolen og Nordre Aker skole tilhører nærskolen og er i tilbudene i en avgrenset periode. Disse elevene telles på bostedsskolene.

95


Barn under opplæringspliktig alder Utdanningsetaten gir spesialpedagogisk hjelp til enkelte barn under opplæringspliktig alder. Bydelene er delegert myndighet til å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7. Hjelpen gis av Vetland, Nordvoll, Voksentoppen og Haukåsen skoler, samt synspedagogtjenesten. Utdanningsetaten fatter vedtak etter § 2-6 om tegnspråkopplæring. Tjenestene omfatter ca. 107 førskolebarn. Spesialskolene arbeider for å realisere målsettinger omtalt under kap. 2 Undervisning. 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT 3.1 Driftsregnskap

I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 270 828 275 983 276 058 250 876 5 230 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 66 575 62 611 79 616 63 273 13 041 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 51 505 52 458 52 536 50 770 1 031 400 - 499 Overførings-utgifter 15 070 6 378 9 920 17 197 -5 150 500 - 599 Finansutgifter og finanstransaksjoner 153 - 153 478 - Sum driftsutgifter 404 132 397 430 418 283 382 594 14 151 600 - 699 Salgsinntekter -4 460 -2 445 -3 514 -3 131 946 700 - 799 Refusjoner -37 744 -26 162 -24 042 -34 676 13 702 800 - 899 Overførings-inntekter -1 588 - -714 -1 579 874 Sum driftsinntekter -43 792 -28 607 -28 270 -39 385 15 522 260 Spes.underv. i egne grunnskoler 360 340 368 823 390 013 343 209 29 673 Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. 3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement.

96


Opprinnelig budsjett (DOK 3) 368 823 Til kapittel 210 - Andel læreropplæring, kunnskapspakken, rekruttering -2 402 Fra kapittel 200 - Andel OFP og AFP/Uføre 453 Fra kapittel 230 - Brusetkollen VG-elever 646 Fra kapittel 210 - Akuttplasser og ambulant team v/Lønnebakken og Vestre Aker 5 000 Fra kapittel 210 - Vikarmidler 602 Fra kapittel 210 - Leksehjelp 110 Mindreforbruk fra 2013, rundskriv 8/2014 og byrådsak 1020/14 18 418 Kapitlets andel av effektivisering 5 mill -500 Til kapittel 210 - IKT-rådsmidler -175 Fra kapittel 210 - Utprøving nettbrett 25 Fra kapittel 210 - Stipend videreutdanning 180 Til kapittel 210 - Korttidsplasser Vestre Aker, korrigert justering -2 200 Fra kapittel 210 - Stipend til videreutdanning 60 Til kapittel 200 - Omdisponering av mindreforbruk fra 2013 -2 833 Ekstratildeling til skolene, revisjon av sentrale kostnadssteder 2 900 Økt skyssbudsjett i forbindelse med revisjon av sentrale kostnadssteder 1 200 Fra kapittel 210 - Vikarmidler og stipendmidler 559 Justering mellom kapittel i forbindelse med lønnsoppgjør -394 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -459 Justert budsjett 390 013 Mer-/mindreforbruk Kapittel 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler har et mindreforbruk på 29,7 mill, det vil si et avvik på 7,6 % i forhold til justert netto driftsbudsjett i 2014. Statlige, kommunale og andre øremerkede midler har et mindreforbruk på 0,2 mill per 31.12.2014. Mindreforbruket på kapitlet fordeler seg med 23,6 mill på utgifter knyttet til undervisning (funksjon 202) og 6,1 mill på utgifter knyttet til skolelokaler og skyss (funksjon 222, 223 og 261). Skolene har samlet et mindreforbruk på 20,9 mill, mens sentrale kostnadssteder har et mindreforbruk på 8,8 mill. Mindreforbruket på sentrale kostnadssteder skyldes i hovedsak at budsjettene på Nordre Aker skole og Sykehusskolen ble nedjustert som følge av endring i aktivitet med til sammen 7 mill, samt mindreforbruk på bygningsrelaterte midler på 1,8 mill. I 2013 var det et mindreforbruk på kapitlet på 18,4 mill, eller 5,1 % av justert netto driftsbudsjett. Sentrale kostnadssteder hadde et mindreforbruk på 3,8 mill, mens skolene hadde et mindreforbruk på 14,6 mill. Statlige, kommunale og andre øremerkede midler hadde et mindreforbruk på 0,1 mill.

97


KAP 261 SPESIALUNDERVISNING I EGNE VIDEREGÅENDE SKOLER 1. ANSVARSOMRÅDE Opplæringen i egne videregående skoler skal legge til rette for at elever med ungdomsrett og unge voksne med særskilte behov kan utvikle sine kunnskaper og ferdigheter. Opplæringstilbudet skal være tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Opplæring i egne videregående skoler er hjemlet i opplæringsloven. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Målgruppen for spesialundervisning i egne videregående skoler er elever under psykiatrisk behandling, enten innlagt på sykehus eller under poliklinisk oppfølging. Skolene gir tilbud til rettselever og unge voksne som ikke har fullført videregående skole. De fleste elevene er mellom 16 og 30 år. Det er ingen aldersbegrensning oppad ved inntak. Undervisningstilbudet er lagt særskilt til rette for den enkelte elev, og kan variere fra 3-30 timer pr. uke. Det blir gitt tilrettelagt opplæring tilsvarende 281 elever ved til sammen 5 videregående skoler. Hovedtyngden av elevene går på Eikelund, Kirkeveien og Kongsskogen videregående skoler. Tilbudet dekker i hovedsak eksamensrettet undervisning innenfor studieforberedende tilbud og enkelte yrkesfag. Nordvoll skole, avdeling for videregående opplæring, gir særskilt tilrettelagt opplæring for elever med autisme. Skolen driver utadrettet virksomhet i form av veiledning til skoler som har elever med autisme. Haukåsen skole, avdeling videregående opplæring, gir særskilt tilrettelagt opplæring for elever med multifunksjonshemninger. Spesialskolene i videregående opplæring arbeider for å realisere målsettinger omtalt under kap. 2 Undervisning.

98



I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 50 040 52 240 52 191 48 405 2 151 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 6 691 7 085 10 312 7 005 3 621 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 699 515 1 302 977 603 400 - 499 Overførings-utgifter 1 225 641 232 1 347 -993 Sum driftsutgifter 58 656 60 481 64 037 57 734 5 381 600 - 699 Salgsinntekter -42 -115 -60 -34 -18 700 - 799 Refusjoner -3 342 -3 979 -1 885 -3 390 1 457 800 - 899 Overførings-inntekter - - - -57 - Sum driftsinntekter -3 384 -4 094 -1 945 -3 481 1 439 261 Spes.underv. i egne vg. skoler 55 272 56 387 62 092 54 253 6 820 Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. 3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 261 Spesialundervisning i egne videregående skoler er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett 56 387 Fra kapittel 230 – ekstra elevplasser vg Nordvoll 1 348 Fra kapittel 200 – AFP/uføre, OPF og SPK 467 Til kapittel 210 – kunnskapspakken, lederopplæring, rekruttering -455 Fra kapittel 200 – mindreforbruk 2013 4 163 Fra kapittel 210 – stipend videreutdanning 75 Fra kapittel 230 – ekstra elevplass mars – juli Nordvoll 280 Til andre kapittel – saldering mer-/mindreforbruk 2013 -608 Fra kapittel 210 – stipend videreutdanning 75 Fra andre kapittel - disponering av frigitte midler 572 Fra kapittel 200 – sentralt lønnsoppgjør 55 Til kapittel 200 – lokalt lønnsoppgjør -180 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -87 Justert budsjett 62 092

99


Mer-/mindreforbruk Kapittel 261 Spesialundervisning i egne videregående skoler har et mindreforbruk på 6,8 mill i forhold til justert netto driftsbudsjett i 2014, dvs et avvik på 11 %. Sentrale kostnadssteder har et mindreforbruk på 0,6 mill. Skolene har et samlet mindreforbruk på 6,2 mill. I 2013 hadde kapitlet et mindreforbruk på 4,2 mill, dvs et avvik på 7,1 % i forhold til justert netto driftsbudsjett.

100


KAP 290 OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE 1. ANSVARSOMRÅDE Undervisningen ved Oslo musikk- og kulturskole (OMK) er hjemlet i opplæringsloven. Oslo musikk- og kulturskole skal være kommunens ressurssenter for musikk- og kulturopplæring for barn og unge. Oslo musikk- og kulturskole skal, alene eller i samarbeid med andre profesjonelle aktører og det frivillige musikkliv, gi flest mulig barn og unge et godt undervisningstilbud innen ulike kunstfag. Elever med særlige evner skal gis mulighet til å utvikle sitt talent. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Situasjonsbeskrivelse Oslo musikk- og kulturskole er inndelt i fire soner. Skolens administrasjon ligger i Grønland kulturstasjon. Det er i tillegg egne kulturstasjoner på Sinsen, Manglerud, Schous, Bjørnholt, Rødtvet, Tøyen og Rommen skoler. Kulturstasjonen på Tøyen og Rødtvet åpnet høsten 2014. Den øvrige undervisningen foregår på ca. 70 av skolene rundt i byen. Nøkkeltall kap. 290 OMK Resultat

2012 Resultat

2013 Resultat

2014 Antall elevplasser totalt 7 064 6 907 *8 134 Antall elevplasser på venteliste totalt 3 615 2 734 3 207 Antall elever totalt 6 516 6 504 7 599 Antall elever på venteliste totalt 1 858 1 988 2 401 Antall elever i grunnskolealder 5 651 5 701 6 733 Antall elever i grunnskolealder på venteliste 1 401 1 493 1 839 Kilde: GSI En elev kan ha flere elevplasser og motta undervisning i for eksempel både dans og piano. * I tillegg kommer ca. 2000 elever i kulturskoletimen tilknyttet AKS våren 2014. Antall elevplasser inkl. kulturskoletimen våren 2014 var dermed over 10 000. (høsten 2013: ca. 9.000) Mål • OMK skal gi barn og unge i Oslo en god opplæring i ulike kunstfag • OMK skal være en synlig aktør i byens kulturliv og samarbeide med andre for å styrke det totale

tilbudet om kulturopplæring i Oslo • Elever med særskilt talent skal gis mulighet for å utvikle seg mot et profesjonelt nivå Strategier og tiltak • Opprette 700 nye elevplasser i løpet av de neste to årene

OMK har økt antall elevplasser med 1227 i løpet av 2014. En stor del av elevtallsveksten kommer i forbindelse med økt salg av undervisning til kor, korps og orkester, samt ved opprettelse av nye tilbud og utvidelse av øvrig kapasitet.

• Bidra til videreutvikling av musikktilbudet på Tøyen skole OMK har fra 2014 ansvar for opplæringen i musikk ved skolen. Det er etablert skolekor og i tillegg er et orkesterprosjekt for alle elever ved skolen videreført.

101


• Etablere kulturstasjon på Tøyen skole Tøyen kulturstasjon ble etablert høsten 2014. Det gis tilbud innen musikk, teater, dans og visuell kunst. Tilbudet er for barnehagebarn og elever på 1. -10 årstrinn i Oslo. For elever ved Tøyen og Vahl skole er tilbudet gratis. Per 01.12.2014 er det 401 elever ved Tøyen kulturstasjon hvorav 236 fra Tøyen og Vahl skole.

• Videreføre samarbeidet med kor, korps og orkestre OMK har videreført og økt samarbeidet med kor, korps og orkestre med salg av dirigenttjenester og instruksjon til 55 ulike lag i kommunen.

• Videreføre samarbeidet med grunnskoler og bydeler OMK har våren 2014 gitt undervisning i kulturskoletimen som ble innført som et gratistilbud skoleåret 2013/14. Det ble gitt tilbud i forskjellige kulturskoleaktivteter på 29 skoler fordelt på 71 kurs våren 2014. CA 2000 elever har deltatt på de ulike kursene. Disse elevene kommer i tillegg til øvrig elevtall ved OMK. Samarbeid med bydelene Nordre Aker og Grünerløkka er videreført. I tillegg er kurs i ulike dansedisipliner på Tåsen og Ullevål videreført.

• Samarbeide med andre aktører som tilbyr kulturopplæring OMK samarbeider med Majorstuen skole og Barratt Due musikkinstitutt om talenttilbudet Musikk på Majorstuen for 5.-10. årstrinn. I tråd med lov om offentlige anskaffelser har Oslo musikk og kulturskole lyst ut anbud i enkelte fagdisipliner. Skolen mottok ingen tilbud fra private leverandører av kulturskoletjenester, og måtte derfor rekruttere lærere innenfor egen virksomhet.


I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 80 672 64 270 84 317 66 867 3 645 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 14 072 17 327 13 967 12 408 -105 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 718 572 480 485 -238 400 - 499 Overførings-utgifter 2 085 1 257 - 1 274 -2 085 Sum driftsutgifter 97 546 83 426 98 764 81 033 1 218

600 - 699 Salgsinntekter -23 005 -19 057 -21 195 -20 899 1 810 700 - 799 Refusjoner -10 745 -4 999 -6 621 -10 032 4 124 800 - 899 Overførings-inntekter -116 - - -90 116 Sum driftsinntekter -33 867 -24 056 -27 816 -31 021 6 051 290 Musikkskolen 63 679 59 370 70 948 50 012 7 269

102


Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. 3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 290 Oslo musikk- og kulturskole er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett 59 370 Til kapittel 200 - OPF, AFP og uføre 1 048 Mindreforbruk fra 2013, rundskriv 8/2014 og byrådsak 1020/14 10 064 Midler til kompensasjon lønnsoppgjør 738 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -107 Justering mellom kapittel i forbindelse med lønnsoppgjør -165 Justert budsjett 70 948 Mer-/mindreforbruk Oslo musikk- og kulturskole hadde i 2014 et mindreforbruk på til sammen 7,3 mill, eller 10,2 % av justert netto driftsbudsjett. Statlige og kommunale øremerkede midler viser et merforbruk på 0,3 mill. Mindreforbruket på kapitlet er hovedsakelig knyttet til ubenyttede lønnsmidler, merinntekter på salgsinntekter og internsalg. De vesentligste postene for kapittel 290 OMK er lønn og sosiale utgifter, salgsinntekter og refusjoner. Lønn og sosiale utgifter utgjør 84,3 mill eller 85,3 % av brutto driftsutgifter. Salgsinntektene utgjør 21,2 mill og refusjoner 6,6 mill. Disse inntektene finansierer 28,1 % av kapitlets brutto driftsutgifter. I 2013 var mindreforbruket på kapitlet på 10,1 mill, eller 16,7 % av justert netto driftsbudsjett. Korrigert for overføring av øremerkede midler på 1,1 mill var mindreforbruket på kapitlet 9 mill, det vil si et avvik på 15,0 % i forhold til justert netto driftsbudsjett.

103


KAP 294 VOKSENOPPLÆRING 1. ANSVARSOMRÅDE Voksenopplæring skal gi voksne mulighet til å tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter for videreutdanning, deltakelse i arbeidslivet og personlig utvikling. Opplæring som gis i regi av Utdanningsetaten er hjemlet i introduksjonsloven og opplæringsloven. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Situasjonsbeskrivelse Opplæringsloven gir voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskole, rett til grunnskoleopplæring (§ 4A-1) og spesialundervisning (§ 4A-2) ved behov. Voksne over 25 år uten fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring (§ 4A-3). Per 1.10.2014 var det: • 1 613 voksne deltagere med grunnskolevedtak, en økning på 10,1 % fra året før • 647 elever med rett til spesialundervisning etter § 4A-2 mottok opplæring, en reduksjon på 7,7 %

fra 2013 • og 1 322 elever i videregående opplæring, noe som tilsvarer 15 % økning fra 2013 Fra og med 1.1.2012 ga introduksjonsloven alle innvandrere ankommet etter 1.1.2012 med oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, rett og plikt til opplæring i 550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. For innvandrere som kom mellom 1.9.2005 og 1.1.2012 gjelder rett og plikt til 300 timer opplæring. Rett og plikt innebærer at plikten skal tas ut i løpet av en treårsperiode fra innvandring. Det kan gis ytterligere tilbud om to års opplæring og inntil 3000 timer til sammen. Per 1.10.2014 var det 4 003 aktive deltagere, inklusive betalingselever, med opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Til sammen var det per 01.10.2014 ca. 7 600 aktive deltakere i voksenopplæringen i Oslo. Nye opplæringstilbud i Oslo VO i 2014 En ny klasse med kokk- og servitør i kombinasjon med grunnleggende norskopplæring er etablert ved Oslo VO Helsfyr. Skolen samarbeider med NHO reiseliv, NAV Oslo og Etterstad videregående skole, og tilbyr opplæring fram mot fagbrev for 16 elever. Elever over 16 år som ikke har fullført grunnskole og derfor mangler vitnemål fra grunnskolen, får tilbud om å fullføre skolegangen ved Oslo VO Skullerud. Tilbudet ble opprettet høsten 2013 for 23 elever. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven Utdanningsetaten mottar statlig tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Tilskuddet gjelder for personer som har rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall deltagere med rett og plikt til opplæring som har mottatt opplæring, samt årlig bruk av tilskuddet.

104


2011 2012 2013 2014 Totalt antall deltakere med rett og plikt eller rett som har fått opplæring i løpet av året 5 697 5 660 5 710 5 354 Antall deltakere med rett og plikt eller rett som var i opplæring per 01.10 2 938 2 907 2 985 2 926 Utgifter til norskopplæring finansiert av tilskuddet 184 mill 193 mill 204 mill 183 mill Antall oppmeldte til privatisteksamen Tabellen nedenfor viser at privatistkontoret har hatt en stor økning i antall eksamensprøver de senere årene. I 2014 var det til sammen 44 999 eksamensprøver.

År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall 17 697 22 263 29 631 34 963 39 381 42 908 41 699 44 999 Endring 4 566 7 368 5 332 4 418 3 527 -1 209 3 300 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT 3.1 Driftsregnskap

I II III IV V


Dok 3 2014


Regnskap 2013

Avvik 2014 (III-I)

000 - 999 Lønn og sosiale utgifter 477 040 498 522 479 413 465 451 2 373 100 - 299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 120 197 72 937 130 064 138 840 9 867 300 - 399 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 48 769 85 911 47 603 50 860 -1 166 400 - 499 Overførings-utgifter 44 859 31 577 26 884 45 155 -17 975 500 - 599 Finansutgifter og finanstransaksjoner - - - - - Sum driftsutgifter 690 866 688 947 683 964 700 306 -6 902 600 - 699 Salgsinntekter -57 649 -58 407 -56 537 -57 484 1 112 700 - 799 Refusjoner -260 667 -262 540 -236 694 -334 328 23 973 800 - 899 Overførings-inntekter -370 - -195 -192 175 Sum driftsinntekter -318 686 -320 947 -293 426 -392 004 25 260

294 Voksenopplæring 372 180 368 000 390 538 308 302 18 358

105


Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. 3) og justert budsjett 2014 Driftsbudsjettet for kapittel 294 Voksenopplæring er endret i 2014 som følge av vedtak fattet av henholdsvis bystyret, byrådet eller direktøren i henhold til gjeldende økonomireglement. Opprinnelig budsjett 368 000 Fra kapittel 200 – AFP/uføre, OPF 782 Til kapittel 210 – kunnskapspakken, lederopplæring, rekruttering -4 284 Til kapittel 200 – årsverk VO -1 800 Til kapittel 210 – elever i institusjon -478 Fra kapittel 210 – vikarmidler 188 Fra kapittel 210 – stipend videreutdanning 148 Fra kapittel 200 – mindreforbruk 2013 39 897 Til andre kapitler – saldering mer-/mindreforbruk 2013 -5 100 Fra kapittel 200 – norskoffensiv Groruddalen 1 500 Til andre kapitler – saldering mer-/mindreforbruk 2013 -4 814 Fra kapittel 210 – stipend videreutdanning 150 Til kapittel 210 – tilbaketrekk stipend videreutdanning -148 Til kapittel 210 – tilbaketrekk NAFO-stipend -32 Til andre kapitler - disponering av frigitte midler -5 412 Fra kapittel 210 – vikarmidler 226 Fra kapittel 210 – digital eksamen privatister 750 Fra kapittel 230 – Læremidler Kuben 800 Fra kapittel 200 – sentralt lønnsoppgjør 789 Fra kapittel 230 – SKUP-midler Kuben 50 Fra kapittel 210 – renhold Skullerud 39 Fra kapittel 210 – stipend videreutdanning 200 Til kapittel 200 – sentralt lønnsoppgjør -83 Til kapittel 200 – lokalt lønnsoppgjør -119 Fra kapittel 210 – NAFO-stipend 50 Fra kapittel 210 – Etterutdanning norsk og samfunnskunnskap 69 Byrådssak 1112/14 - Sviktende skatteinngang -830 Justert budsjett 390 538 Mer-/mindreforbruk Kapittel 294 Voksenopplæring viser et mindreforbruk på 18,4 mill i forhold til justert netto driftsbudsjett for 2014, dvs et avvik på 4,7 %. I 2013 var mindreforbruk på kapitlet på 39,9 mill, dvs et mindreforbruk på 11,5 % i forhold til justert netto driftsbudsjett. Overføring av statlige og kommunale øremerkede midler fra 2014 til 2015 utgjør 2,1 mill. Aktivitet knyttet til øremerkede midler per capita tilskudd norskopplæring har et merforbruk på 1,2 mill. Overføring av øremerkede midler fra 2013 til 2014 utgjorde 14,4 mill. Korrigert for overføring av øremerkede midler viser kapitlet et mindreforbruk på 16,2 mill, dvs et mindreforbruk på 3,0 % i 2014. Tilsvarende mindreforbruk i 2013 var på 25,5 mill, dvs. et mindreforbruk på 6,3 %. Sentrale kostnadssteder har et mindreforbruk på 5,0 mill. Skolene har et samlet mindreforbruk på 11,2 mill.

106


VEDLEGG 1. KURSOVERSIKT A. Oversikt over veiledning og skoletilpasset kompetanseheving 2014

Fag/satsningsområde Antall deltakerskoler

Den kulturelle skolesekken, skoleutvikling 7 grunnskoler

Elevvurdering 20 grunnskoler

Elevvurdering 7 videregående skoler

Flerårig skoleutviklingsprosjekt 13 grunnskoler

Leseopplæring og leseprogresjon 29 grunnskoler

Leseopplæring og leseprogresjon 1 videregående skole

Læringsmiljø, Gode relasjoner voksen-elev 1 grunnskole

Læringsmiljø, Konflikthåndtering 2 grunnskoler, 2 videregående skoler

Læringsmiljø, Ledertrening læringsmiljø 1 videregående skole

Læringsmiljø, Mobbing 1 grunnskole

Læringsmiljø, Olweus- systematisk arbeid med mobbing 20 skoler

Læringsmiljø, Sosial kompetanse 1 grunnskole

Læringsmiljø, Trygg Læring 5 videregående skoler 14 grunnskoler

Matematikk, Tell og regn 27 grunnskoler

Matematikk, Kurs og veiledning 21 grunnskoler

Matematikk, PROFF 10 videregående skoler

Regning 5. - 10. årstrinn 10 grunnskoler

Tidlig Innsats Early Years 15 grunnskoler

107


B. B. KURSOVERSIKT - ÅRSBERETNING 2014 Satsningsområde Kurstilbud/kurstittel Målgruppe Antall

kursdager Antall

kursplasser Aktivitetsskolen Bedriftsintern

norskopplæring nivå 1-3 Ansatte i Aktivitetsskolen

300 timer 60

Aktivitetsskolen Grunnkurs og rutinekurs i SATS SFO

Brukere av SATS SFO

7 hele dager 60

Aktivitetsskolen Lek og læring - hånd i hånd Ansatte i Aktivitetsskolen

40 hele dager 1600

Aktivitetsskolen Positiv, trygg og tydelig voksen i Aktivitetsskolen

Ansatte i Aktivitetsskolen

5 hele dager 175

Alfabetiserings- og mottaksgrupper

Nettverkssamlinger for barne- og ungdomstrinnet

Lærere 1.-10. årstrinn

4 halve dager 70

Den kulturelle skolesekken

Kulturkontaktsamling Kulturkontakter,1.-13. årstrinn

1 halv dag 50


Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken. Fagsamlinger med Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og ledelse, 1.-13. årstrinn

3 halve dager 150


Elevarrangørkurs Elever og lærere 5.-13. årstrinn

3 hele dager 150

Eksamen Eksamensmøter Eksamens-ansvarlige, 8.-13. årstrinn

4 halve dager 400

Eksamen Frokostmøte for nye og erfarne sensorer

Sensorer, 8.-13. årstrinn

2 halve dager 200

Eksamen SATS kurs Nye eksamens-ansvarlige, 8.-13. årstrinn

2 halve dager 30

Eksamen SATS workshops Eksamens-ansvarlige, 8.-13. årstrinn

8 hele dager 120

Eksamen, fagdokumentasjon

Fagdokumentasjon, karakterregistrering og overføring mellom fagsystemene

Vitnemåls- og SATS-ansvarlige, ledelse, grunnskole

13 halve dager 160

Eksamen, fagdokumentasjon

Fagdokumentasjon, karakterregistrering og overføring mellom fagsystemene

Vitnemåls- og SATS-ansvarlige, ledelse vgs

4 hele dager 100

Eksamen, sluttvurdering

Kvalitetssikring av tverrfaglig praktisk eksamen

Lærer og ledere, vgs yrkesfag

16 halve dager 90

108


Satsningsområde Kurstilbud/kurstittel Målgruppe Antall kursdager

Antall kursplasser

Elevvurdering, sluttvurdering

Klagesaksbehandling rundt sluttvurdering

Skoleledelse 1 halv dag 60

Elevvurdering Mat & helse - helhetlig planlegging og vurdering

Lærere i mat & helse, 8.-10. årstrinn

2 hele dager 30

Elevvurdering Nettverkssamlinger for 11 grunnskoler og 4 vgs som får skoletilpasset oppfølging

Ledelse og lærere, 1.-13. årstrinn, ressursgrupper

10 halve dager 150

Elevvurdering Skolering i underveis og sluttvurdering i engelsk

Engelsklærere, 8.-10. årstrinn

2 halve dager 100

Elevvurdering Skolering i underveis- og sluttvurdering i kroppsøving

Lærere i kroppsøving, 8.-13. årstrinn

4 halve dager 90

Elevvurdering Skolering i underveis- og sluttvurdering i RLE

Lærere i RLE, 8.-10. årstrinn

2 halve dager 100

Elevvurdering Tilbakemeldingspraksis Skoleledere i område D

2 halve dager 50

Elevvurdering Tilbakemelding og læringsdialog

Lærere, 1.-13. årstrinn

2 halve dager 300

Elevvurdering Underveis- og sluttvurdering i norsk, studieforberedende

Norsklærere, vgs 2 halve dager 55

Elevvurdering Vurdering i valgfag Lærere i valgfag, 8.-9. årstrinn

2 halve dager 50

Elevvurdering Vurderingssamling etter felles heldagsprøver i engelsk

Engelsklærere, 10. årstrinn og Vg1/Vg2

2 hele dager 256

Elevvurdering Vurderingssamling etter felles heldagsprøver i norsk

Norsklærere, 10. årstrinn og Vg3

2 hele dager 285

Elevvurdering Vurderingssamling etter felles heldagsprøver i matematikk

Matematikklærere, 9. og 10. årstrinn, 2P og S1

4 hele dager 389

Engelsk Analyse og oppfølging av nasjonale prøver, 5. årstrinn

Engelsklærere, 4.-5.årstrinn

2 halve dager 240

Engelsk Analyse og oppfølging av nasjonale prøver, 8. årstrinn


2 halve dager 140

Engelsk FYR, engelskseminar Lærere og ledere 1 halv dag 46

Engelsk Kurs for engelsklærere Engelsklærere, 1.-7. årstrinn

6 halve dager 200

Engelsk Kurs for engelsklærere Engelsklærere, vgs - yrkesfag

1 halv dag 50

109



Antall kursplasser

Engelsk Sommerkurs for engelsklærere i York


En uke 30

Fagopplæring Læreplaner, dokumentasjon, vurdering og samtalemetodikk

Faglige ledere, instruktører og veiledere i lærebedrifter

2 hele dager

72

Fagopplæring Praksiskontrakter i prosjekt til fordypning HO Faglige ledere,

instruktører og veiledere i lærebedrifter

1 hel dag

30

Fagopplæring Lærebedriftenes rolle i opplæringen


1 hel dag

32

Fagopplæring Overordnende retningslinjer og krav til lærebedriftene Faglige ledere,


1 hel dag

22

Fagopplæring Overordnende retningslinjer og krav til lærebedriftene Faglige ledere,


2 hele dager

23

Fagopplæring Instruksjon og veiledning Faglige ledere, instruktører og veiledere i lærebedrifter

1 hel dag

30

Fagopplæring Læreplaner, dokumentasjon og vurdering


4 hele dager

40

Fagopplæring Kvalitet i gjennomføringen av fag- og svenneprøver Prøvenemnds-

medlemmer 7 hele dager 142

Fagopplæring Fellesfagene naturfag, samfunnsfag og kroppsøving Gjenstående søkere

til læreplass med stryk i fellesfag

1 hel og 1 halv dag

25

Fagopplæring Kvalifiseringskurs Gjenstående søkere til læreplass 20 hele dager

35

110



Antall kursplasser

Forsterket lærerutdanning

Forsterket lærerutdanning: 50-timerskurs i grunnleggende lærerferdigheter

Nyutdannede lærere

7 hele dager 352

Forsterket lærerutdanning

Forsterket lærerutdanning: 20-timers kursrekke for veiledere

Skoleledere som er veiledere

4 halve og 1 hel dag

115

Fremmedspråk Sommerkurs for fremmedspråklærere i Berlin, Vichy og Malaga

Lærere 5 dager 45

HMS AKAN Ledere med personalansvar

1 hel dag 15

HMS Forebygging, vold, trusler Ledere og lærere 1 hel dag 35

HMS Grunnkurs om arbeidsmiljø Ledere, verneombud, medlemmer i AMU

15 hele dager 130

HMS Helse, hygiene og førstehjelp for Aktivitetsskolen

Ledere med personalansvar

3 hele dager 80

HMS HMS for ledere Ledere med personalansvar

1 hel dag 30

HMS HMS for renholdere Renholdere 1 hel dag 50

HMS HMS for vaktmestere Vaktmestere 1 hel dag 35

HMS HR-systemet, HMS-modulen Ledere med personalansvar

44 halve dager 440

HR-opplæring Dokumenthåndtering Ledere/adm 1 hel dag 48

HR-opplæring Elevrett Ledere med personalansvar

2 halve dager 60

HR-opplæring HR-systemet, kompetansemodulen

Lokale superbrukere og ledere

3 halve dager 450

HR-opplæring HR-systemet, kompetansemodulen

Pilot, Aktivitetsskolen

1 halv dag 20

HR-opplæring HR-systemet, rekrutteringsmodulen

Adm.støtte og ledere

4 halve dager 48

111



Antall kursplasser

HR-opplæring Omstilling, overtallighet Skoleledere 1 halv dag 50

HR-opplæring Personalsaker Ledere med personalansvar

2 halve dager 60

HR-opplæring Tilsettinger Skoleledere 1 halv dag 50

Inntak til videregående opplæring

Orienteringsmøte for rådgivere om inntak til videregående opplæring

Rådgivere 4 halve dager 300

Lese, skrive, norsk Analyse og oppfølging av nasjonale prøver i lesing

Lærere og skoleledere

2 hele dager 240

Lese, skrive, norsk Analyse og oppfølging av Osloprøven i lesing


2 hele dager 150

Lese, skrive, norsk Analyse og oppfølging av statlige kartleggingsprøver i lesing


1 hel dag 130

Lese, skrive, norsk Forsterket tilpasset leseopplæring

Lærere, 5.-13. årstrinn

7 hele dager 90

Lese, skrive, norsk Innføringskurs i Leseutviklingsskjema (LUS)

Lærere og ledere, 1.-10. årstrinn

4 halve dager 200

Lese, skrive, norsk Målrettet skriving mot eksamen i norsk


5 hele dager 40

Lese, skrive, norsk Skriveplan for videregående skoler

Lærere og skoleledere, vgs

5 hele dager 530

Lese, skrive, norsk Yrkesretting og relevans i norskfaget, PROFF

Lærere og ledere 1 halv dag 60

Læringsmiljø Gjenopprettende tilnærminger med samtale og verkstedsmetodikk

Sosiallærere, rådgivere, miljøterapeuter

4 hele dager 26

Læringsmiljø God oppstart! Aktivitetsskole

Ledere og baseledere i AKS

1 hel dag 72

Læringsmiljø Klasseledelse, den gode undervisningstimen

Lærere i grunnskolen

1 hel dag 66

Læringsmiljø Kommunikasjon med gjenopprettende tilnærming

Ansatte i grunnskolen

2 hele dager 60

Læringsmiljø Mobbing. Innblikk, et verktøy for å avdekke skjult mobbing

Sosiallærere, rådgivere, lærere

1 hel dag 48

Læringsmiljø Nettverkssamling for elevmeglere

Elevmeglere5.-13. årstrinn

5 halve dager 300

112



Antall kursplasser

Læringsmiljø Psykologisk førstehjelp Sosiallærere, rådgivere, lærere

2 halve dager 96

Læringsmiljø Relasjonsledelse i matematikktimen

Lærere, 8.-13. årstrinn 2 halve dager 48

Læringsmiljø Skoleledelsens ansvar i arbeid mot mobbing

Skoleledere 1 hel dag 48

Læringsmiljø Sosial kompetanse og konfliktarbeid i Aktivitetsskolen

Ansatte i Aktivitetsskolen 8 halve dager 120

Læringsmiljø Trygg Læring - grunnopplæring

Ansatte i grunnskolen og vgs

6 hele dager 24

Matematikk CAS Lærere, vgs 2 halve dager 48

Matematikk Erfaringsseminar etter Osloprøve i matematikk Vg1 P-Y


Matematikk FYR- matematikk Vg1 P-Y


Matematikk Innføringskurs til sertifisering i GeoGebra


Matematikk Osloprøven i matematikk for elever på Vg1


Matematikk PROFF, seminarrekkeVg1P

Lærere og ledere 4 hele dager 48

Matematikk PROFF, seminarrekke Vg2 P-Y

Lærere og ledere 2 hele dager 35

Matematikk Samling for skoleledere i skoletilpassede innsatser, 1.-7. årstrinn

Skoleledere 1 halv dag 50

Matematikk Utforskende matematikk med digitale hjelpemidler

Lærere, 5.-10. årstrinn 21 halve dager

504

Matematikk Vurderingskurs for Vg1P, Vg2PY, Vg2P, S1

Lærer og ledere VGS 3 hele dager og 1 halv dag

200

Matematikk Workshop 2P Lærer og ledere VGS 1 halv dag 40

Matematikk Økt innsats 10. årstrinn Lærere 10. årstrinn 6 halve dager 400

Naturfag Fagkoordinatorkurs Lærere, 5.-10. årstrinn 5 hele dager 60

113



Antall kursplasser

Naturfag og lesing Forskerføtter og leserøtter Lærere, 2.-4. årstrinn 3 hele dager 30

Naturfag Oppfølging av resultater etter Osloprøven i naturfag 4. årstrinn

Skoleledere og lærere, 4.-5. årstrinn

1 hel dag 120

Naturfag Oppfølging av resultater etter Osloprøven i naturfag 8. årstrinn

Lærere og ledere, 7.-8. årstrinn

1 hel dag 80

Naturfag og vurdering

Skolering i opplæring, underveisvurdering og sluttvurdering i lys av revidert læreplan

Lærere, 8.-10. årstrinn 1 hel dag 50

Oppfølgings-tjenesten

Innføringskurs OTTO Rådgivere, Oppfølgings-tjenesten

2 halve dager 36

Pedagogisk bruk av IKT

Interaktive tavler-verktøy og funksjonalitet i SMART Notebook 14

Lærere 3 hele dager 50


Læringsplattform Skolens ansvarlige for administrering av Fronter

1 hel dag 200


Læringsplattform, workshop

Skolens ansvarlige for administrering av Fronter

7 hele dager 170

Prøveplan Oslo Nasjonale prøver Skoleledelse 2 halve dager 240

Prøveplan Oslo Vokalkurs for grunnskolen Skoleledelse 2 halve dager 40

Prøveplan Oslo Workshop nasjonale prøver, oppmelding

Skoleledelse og administrasjon

5 halve dager 110

Regning Alle teller Lærere og skoleledere

2 halve dager 320

Regning Analyse og oppfølging av nasjonale prøver i regning 5., 8. og 9. årstrinn

Lærere og skoleledere 6 halve dager 600

Regning Analyse og oppfølging av overgangsprøvene i regning

Lærere og skoleledere 3 halve dager 300

Regning Analyse og oppfølging av statlige kartleggingsprøver 1.-3. årstrinn

Lærere og skoleledere 12 halve

dager 1000

Skolebibliotek Mikromarc, grunnkurs Skolebibliotekarer 4 halve dager 24

Skolebibliotek Mikromarc, nyhetskurs Skolebibliotekarer 1 halv dag 7

114



Antall kursplasser

Skolebibliotek Mikromarc Skolebibliotekarer 2 halve dager 40

Spesial-undervisning i grunnskolen

Utarbeiding og bruk av IOP og årsvurderinger i spesialundervisningen

Ledelse og lærere i spesialskoler og spesialgrupper

7 halve dager 230

Tidlig Innsats Early Years

Grunnkurs i Tidlig Innsats Early Years og veiledet lesing

Lærere 1.-4. årstrinn 2 hele dager, 6 halve dager

240

Tidlig Innsats Early Years, Ny Start

Ny start, grunnkurs Ledere, ressurslærere og lærere

1 halv dag 100

Tidlig Innsats Early Years, Ny Start

Ny start, videregående kurs

Ledere, ressurslærere og lærere

1 hel dag 100

Voksenopplæring, grunnskole-opplæring

Grunnleggende engelskopplæring

Lærere, voksenopplæringen

1 halv dag 100


Læreplanforståelse og underveisvurdering

Lærere og ledere, voksenopplæringen

1 halv dag 100


Tallforståelse og regnestrategier


2 halve dager 180

Voksenopplæring, norskopplæring

Begrepsdanning og forståelse av norske tekster


1 halv dag 70

Voksenopplæring, norskopplæring

Leseutvikling og leseopplæring på grunnleggende nivå


1 halv dag 70

Yrkesfagopplæring PROFF- seminar. Lærersamhandling. Kvalitet i yrkesfagopplæringen

Lærere og ledere 1 hel dag 75

Økonomistyring Månedsrapportering Nyansatte skoleledere og økonomi-konsulenter

2 halve dager 45

Økonomistyring Budsjettering og planlegging

Nyansatte skoleledere 1 halv dag 27

Økonomistyring Informasjon – diverse områder innenfor økonomi

Administrativt personale og økonomi-konsulenter

1 halv dag 107

115



Antall kursplasser

Økonomistyring Budsjettrammer skolene Rektorer, ledere AKS og PPT, økonomi-konsulenter

6 halve dager 298

Økonomistyring Budsjetteringsverktøy og fullstendighetserklæring

Skoleledere og økonomi-konsulenter

1 halv dag 129

116


3. FULLSTENDIGHETSERKLÆRING I tilknytning til Oslo kommunes bykasseregnskap for 2014 bekrefter vi følgende, etter beste skjønn og overbevisning: Generelt Fullstendighetserklæringen er basert på opplysninger innhentet fra avdelingsdirektører i den sentrale Utdanningsadministrasjon. Skolene og PPT-teamene er blitt bedt om å utarbeide fullstendighetserklæring for sine ansvarsområder innen 6. mars 2015. Formålene med erklæringene er gjennomgått med skolene på budsjettildelingsmøter i uke 51/2014 og uke 2/2015. Vesentlige forhold i anskaffelsesreglement, Oslo kommunes etiske retningslinjer, personalreglementet, etatens varslingsmottak og resultater fra egne og kommunerevisjonens undersøkelser ble gjennomgått på møtene. Skolenes fullstendighetserklæringer vil bli behandlet i skolenes driftsstyrer og fulgt opp av Utdanningsetaten. Vesentlige avvik i forhold til denne fullstendighetserklæringen vil bli ettersendt. 1. Etter det vi kjenner til inneholder årsregnskapet alle opplysninger om kjente økonomiske

forpliktelser av betydning. Alle kjente inntekter og utgifter på nåværende tidspunkt er tatt med i regnskapet for 2014. 2. Vi kjenner ikke til at det ved utgangen av året forelå rettslige tvister eller offentlige påbud som

kan medføre vesentlige forpliktelser for kommunen utover det som fremgår av årsregnskapet Vi kjenner ikke til rettslige tvister som medfører vesentlige forpliktelser for kommunen. 3. Alle vesentlige garantiforpliktelser for kommunen ved utgangen av regnskapsåret er medtatt i

oversikten over garantiforpliktelser pr. 31.12. Utdanningsetatens garantiforpliktelser er knyttet til gjesteelevsoppgjør med andre kommuner og fylkeskommuner. 4. Så langt vi kjenner til har kommunen eiendomsrett til alle eiendeler oppført i balansen, og

eiendelene var i kommunens besittelse pr. 31.12. og var ikke stillet som sikkerhet utover det som fremgår av årsregnskapet.

Kommunen har eiendomsrett til alle eiendeler oppført i balansen og eiendelene var i kommunens besittelse pr. 31.12. og de var ikke stillet som sikkerhet utover det som fremgår av årsregnskapet. 5. Vi har etter beste skjønn gitt opplysninger i årsregnskapet om hvem som er kommunens

nærstående parter og transaksjoner med disse. Etter det vi kjenner til er alle relasjoner med nærstående parter i tråd med etiske retningslinjer og god forvaltningsskikk.

Utdanningsetaten har definert nærstående part som leverandører hvor en ikke har et reelt valg med hensyn på leverandør. Likeså har vi definert nærstående part som leverandører som deltar i strategiske valg for etaten.

117


Leverandører hvor en ikke har reelt valg av leverandør. Undervisningsbygg Oslo KF (UBF) Prinsippavtalen mellom UBF og Utdanningsetaten fastslår at det skal være full åpenhet mellom partene. Dette gjelder også innsyn for skolene i vedlikeholds- og rehabiliteringskostnader. Utdanningsetaten har ansvaret for konseptvalgutredninger. Ansvaret for kontroll av anskaffelser foretatt av UBF og gjennomføringsfasen av byggeprosjekter i UBFs regi ligger til UBFs styre. NAV Refusjonskrav eldre enn 6 måneder utgjør 29 millioner kroner. Det er avsatt til tap på krav i samsvar med forsiktig regnskapsskikk og etablert praksis i Utdanningsetaten. 27 av de 29 millionene gjelder krav til NAV Oslo. Utdanningsetaten har sendt skriftlige purringer to ganger i 2014 og brev til NAV Oslo. Det har vært møte mellom NAV Oslo og UDE. Kontakten med NAV resulterte i innbetalinger av eldre krav med 11 millioner kroner. Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) Utdanningsetaten er à jour med føring av alle kjente transaksjoner med UKE. Følgende problemområder i AGRESSO HR er ikke løst: • Automatisk utligning av innbetalinger fra NAV • Ressursforvaltning • Responstid Utdanningsetaten har tatt opp dette i flere brev til UKE i 2013 og 2014. Følgende firmaer har deltatt i rådgiving overfor Utdanningsetaten i 2014 og fakturert etaten for mer enn 1 mill. kr. Utdanningsetaten har ikke foretatt innkjøp av varer og tjenester fra firmaene i tilknytning til rådgivingsoppdragene. OPAK Firmaet OPAK har levert bistand for 9,1mill. i forbindelse med arbeidet med skolebehovsplanen, bistand til skoler med byggeprosjekter i oppfølging og kontroll. Deloitte AS Konsulentfirmaet Deloitte AS har hatt oppdrag for 2,7 mill. til Utdanningsetaten i 2014. Oppdraget er primært knyttet til prosjekt for forbedring av Informasjonssikkerhet i Utdanningsetaten (PINS prosjekt) og etablering av nye prosesser for proaktiv drift og kunnskapsledelse. Deloitte har også vært brukt i forbindelse med evaluering av ressursfordelingsmodell for grunnskolen og gjennomgang av avdeling for PPT og spesialskoler. Fornebu Consulting AS Konsulentfirmaet Fornebu Consulting AS har hatt oppdrag for 5,4 mill. til Utdanningsetaten i 2014. Oppdraget er knyttet til samordning og prosjektledelse av IKT-anskaffelser vedrørende en ny sentral driftsløsning og læringsplattform for Osloskolen, som skal innføres på alle skolene til skolestart høsten 2015. I tillegg har firmaet hatt oppdrag knyttet til mottaksprosjekt for innføring av et nytt skoleadministrativt system, som realiseres i samarbeid med samtlige fylkeskommuner Devoteam Davinci AS Devoteam Davinci AS har levert tjenester til Utdanningsetaten i 2014 for 1,8 mill. Oppdragene har vært knyttet til organisasjonsutvikling og prosjektbistand i byggeprosjekter.

118


6. Så langt vi kjenner til har vi fulgt lov- og forskrift om offentlige anskaffelser. Vi kjenner ikke til at ansatte i kommunen har deltatt i konkurranse eller har inngått kontrakt med kommunen og heller ikke har opptrådt som konsulent eller som representant for leverandør over Oslo kommune.

Etaten gjennomfører opplæring av ledere i anskaffelsesreglementet. Kurset er obligatorisk for alle nye ledere, og det er signaturliste hvor leder krysser av for at hun/han har deltatt på eller skal delta på obligatoriske kurs i Anskaffelser, MVA og Godkjenner i AWP. Det er foretatt kontroller av at reglementer etterleves hvert tertial. Avvik rapporteres til etatsledelsen. Avvik har vært fulgt opp. Etaten kjenner ikke til at noen ansatte i Utdanningsetaten har deltatt i konkurranse eller har inngått kontrakt med kommunen og heller ikke har opptrådt som konsulent eller som representant for leverandør overfor Oslo kommune i 2014. 7. Vi kjenner ikke til at det er inntruffet hendelser etter utløpet av regnskapsåret av vesentlig

betydning for årsregnskapet.

Vi kjenner ikke til slike hendelser som er inntruffet etter regnskapsåret. 8. Vi har vurdert risikoen for og har ikke opplysninger om misligheter eller andre

uregelmessigheter av vesentlig betydning for årsregnskapet Risikostyring Utdanningsetaten benytter balansert målstyring for å sikre måloppnåelse. Risikostyring er implementert som verktøy for å sikre gode strategiske tiltak i etatens strategiske planer på ulike nivåer. I etatstyringsmøtene har Utdanningsetaten presentert sine risikovurderinger knyttet til hovedmålene i budsjettet. I tertialrapportene har Utdanningsetaten løftet fram følgende økonomiske hovedrisikoområder: • Risiko for merforbruk knyttet til prosjekteringskostnader • Risiko for merforbruk knyttet til elever i institusjoner utenfor Oslo • Risiko for merforbruk knyttet til forhold i voksenopplæringen;

- Nedgang i antall personer som kommer inn i ordningen - Pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at timer i opplæringen skal beregnes ut fra

60 minutters enheter ikke 45 minutter. - Endring i ansvar for gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap

• Risiko knyttet til krav på NAV eldre enn 6 måneder

Internkontroll Utdanningsetaten har lagt til grunn Byrådssak 1057/08 Strategisk rammeverk for god intern kontroll i Oslo kommune som rammeverk for internkontroll. Økonomi Internkontrollplanen innenfor økonomiområdet har inkludert følgende områder: • Budsjettprosessen • Anskaffelser • Misligheter/Korrupsjon • Nye områder og områder med risiko for vesentlige avvik Det er gjennomført risikovurderinger for ovennevnte hovedområder for å kartlegge hvilke internkontroller som skal gjennomføres. Korrektive tiltak er iverksatt i de tilfeller hvor det er funnet avvik. Der hvor det har vært aktuelt har Utdanningsetatens rutiner/regelverk blitt oppdatert. Dette er

119


kommunisert til alle tjenestesteder ved rundskriv, informasjonsbrev og er tilgjengelig på etatens intranett. Det er også informert om funn og resultater av tilsyn / internkontroller i møter med ledelse i Utdanningsetaten, alle rektorer og administrativt personale. Utdanningsetaten foretar ulike kontroller utover løpende kontroller beskrevet i Agresso rutinehåndbok innenfor områder som: • Merverdiavgift • Utbetalinger • Kontanter • Variabellønn / reiseregninger • Lederes økonomiske disposisjoner • Lønnsområdet • Tilganger for godkjennings- og bokføringsfullmakt i henhold til Rundskriv 14/2014 • Regelverk Agresso ØK og HR Alle skoler rapporterer til Økonomiavdelingen på økonomisk status to ganger per år (1.kvartal og 2.tertial). Skoler med større avvik følges opp særskilt. Det vektlegges at skolene skal ha realistiske mål for budsjettbalanse per 31.12. Alle skoler skal hver måned rapportere økonomisk status til driftsstyret og områdedirektør. Etter regnskapsavslutningen sender alle skoler inn en rapport hvor det vektlegges at skolene skal forklare avvik per 31.12, samt avvik mellom meldt prognose per 2.tertial og faktisk resultat per 31.12. Dette skjer samtidig med innsendelse av skolenes fullstendighetserklæring. Økonomisk status på etatsnivå rapporteres månedlig til etatsledelsen og per 1.kvartal og 2.tertial til Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning. Anskaffelser I henhold til Utdanningsetatens anskaffelsesrutine gjennomføres det tertialvise internkontroller på anskaffelser som rapporteres til Utdanningsetatens direktørmøte. Kontrollen gjennomføres på områder fastsatt i Utdanningsetatens anskaffelsesrutiner. Utvalget er stikkprøvebasert, med unntak av anskaffelser over nasjonal terskelverdi hvor samtlige anskaffelser undersøkes. Direktørmøtet vedtar konkrete tiltak på bakgrunn av eventuelle avvik som forekommer. Kontrollområdene er • Lojalitet til rammekontrakter • Kvalitet på bestillinger • Kunngjøringer, om de gjøres i henhold til regelverket • Lojalitet til anskaffelsesprosessen • Sporbarhet • Varemottak Utdanningsetaten har i henhold til oppdrag i tildelingsbrev for 2014 fra Byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning revidert lokal tiltaksplan herunder risikoanalyse av anskaffelser i etaten. 9. Vi er kjent med vårt ansvar for å iverksette hensiktsmessige regnskapsrutiner og kontrolltiltak

for å forhindre og avdekke misligheter og feil. Etaten gjennomfører hvert år en del kontroller for å avdekke feil i regnskapene våre. Disse omtales under fokusområder i status og tertialrapporter. I tillegg gjennomføres kontroller beskrevet i Agresso rutinehåndbok. Balansekonti avstemmes hver måned og alle skoler rapporter til

120


Utdanningsadministrasjonen hvert tertial om skolens økonomiske situasjon. Skoler med merforbruk utover 1 % pålegges særskilt rapportering. 10. Vi mener at virkningen av den ikke-korrigerte feilinformasjon i regnskapet som revisor har

avdekket under revisjonen, er uvesentlig, både enkeltvis og samlet, for regnskapet sett som helhet. En oppsummering av slike poster følger som vedlegg.

Kommunerevisjonens rapport til årsregnskapet for 2013 er fulgt opp. Vi kjenner ikke til at kommunerevisjonen har avdekket feil ved årsregnskapet for 2014.

121


4. MOTTATTE GAVER

Skole Giver Brukt til Verdi Bekkelaget skole Bekkelaget FAU Leker til Trivselsprogrammet 4 713 Bestum skole Bestum FAU Leirskole 6. trinn juni 2014 15 000 Bestum skole Bestum FAU Leirskole 6. trinn mai 2013 15 000 Bestum skole Bestum FAU Leker uteaktiviteter 1-7 19 728 Bestum skole Foresatte 7A Leirskole 6. trinn juni 2014 24 934 Bestum skole Foresatte 7B Leirskole 6. trinn juni 2014 24 934 Bestum skole Foresatte 7C Leirskole 6. trinn juni 2014 23 975 Bjørnsletta skole Foresatt Bokgave til skolebibliotek 30 000 Bjørnsletta skole Foresatte Bokgave til skolebibliotek 12 750 Bjørnsletta skole Bydel Ullern Gavekort på bøker til

skolebibliotek 2 000

Bjørnsletta skole Foresatt Gave til AKS 168 000 Bjørnsletta skole Landskapsarkitekt Østengen og Bergo Stylter 500 Bjørnsletta skole Undervisningsbygg Innrammet fotografi av skolen 1 000 Bjørnsletta skole Utdanningsadministrasjonen Gavekort til kunst i forbindelse

med åpning av nye Bjørnsletta skole

5 000

Disen skole Disen FAU Leirskole 48 600 Foss videregående skole

Elever ved Foss vgs Språkreiser i 2014 682 000

Godlia skole Godlia FAU Gave fra FAU til å dekke utgiften skolen har ved transport 17. mai

14 230

Godlia skole Godlia FAU Bidrag til å dekke utgiften til leirskoleopphold uke 36/2014 7A og 7B Vassfaret Leirskole AS.

44 000

Grindbakken skole Godlia FAU Leirskole 39 000 Ila skole Ankerske Waisenhus Prosjekt SKAR (uteskole i

Maridalen) 45 000

Ila skole Foresatt Leirskolebidrag 56 490 Kastellet skole FAU Kastellet skole 10-års jubileum 30 840 Kastellet skole FAU Kastellet skole Fane 69 466 Kjelsås skole Idrettskonkurranse i Norden, Den store

styrkeprøven Vester til bruk i gymnastikken 5 640

Kjelsås skole Kjelsås FAU Lusekammer 10 050 Kjelsås skole Kjelsås FAU Bussreise til leirskole 50 000 Kjelsås skole Kjelsås FAU Bussreise til leirskole, gruppe 2 50 000 Kjelsås skole Kjelsås FAU Buss på 17. mai 76 725 Kongshavn videregående skole

Ekebergparken A/S Premie til vinnende lag i Gründercamp

10 000

Kongshavn videregående skole

Ekebergparken A/S Ekebergparkens pris 10 000

Kongshavn videregående skole

Ekebergparken A/S Statuett til vinnere av Ekebergparkens pris

10 000

Lilleaker skole Foreldrepar Oppgradering IKT-rom 60 000 Lilleaker skole Foresatte Opphold og buss leirskole 80 531

122


Skole Giver Brukt til Verdi Lilleaker skole Lions Lilleaker Opphold og buss leirskole 1 500 Ljan skole Ljan FAU Engelske bøker til bruk i

undervisningen 6 000

Lysejordet skole Innsamling blant foreldre på 6.trinn Leirskole mai 2014 13 641 Lysejordet skole Lysejordet FAU Connect Disco nov 2013 3 500 Lysejordet skole Lysejordet FAU Connect disco februar 2014 3 500 Lysejordet skole Lysejordet FAU Leirskole mai 2014 10 150 Lysejordet skole Lysejordet FAU Smartboard/Whiteboard 30 000 Lysejordet skole Lysejordet FAU v/Melkekontoen Melkevaktordning 6 trinn -

brukt til leirskole 2012/2013 og 2013/2014, kr 100 pr elev

12 300

Lysejordet skole Lysejordet FAU v/Melkekontoen Adm av melkevaktordning 2012/2013 og 2013/2014

60 000

Lysejordet skole Lysejordet skoles barnekor Nytt piano 15 000 Lysejordet skole Lysejordet skoles Musikk korps Nytt piano 10 000 Manglerud skole FAU 7a Manglerud Egenandel leirskoleopphold 12 625 Manglerud skole FAU 7b Manglerud Egenandel leirskoleopphold 12 625 Nordstrand skole FAU Nordstrand Utstyr til lydanlegg 3 758 Nordstrand skole FAU Nordstrand Is til 17.mai 2013 4 762 Nordstrand skole FAU Nordstrand Buss for koret til Vår Frelsers

gravlund 17.mai 2013 4 915

Nordstrand skole FAU Nordstrand Linkit gulvskap til lydanlegg 6 951 Nordstrand skole FAU Nordstrand Pølsekoker x 2 7 076 Nordstrand skole FAU Nordstrand Materiell til Vinteraktivitetsdag

2013 7 688

Nordstrand skole FAU Nordstrand Parksett-bord/benker til skolegård

19 365

Nordstrand skole FAU Nordstrand Lydanlegg mottatt i 2013 37 555 Nordstrand skole FAU Nordstrand Merutgifter til leirskole vår

2014, opphold og transport 54 944

Nordstrand skole FAU Nordstrand Merutgifter til leirskole vår 2013, opphold og transport

87 658

Nøklevann skole Bøler Basket Skolegårdsprosjekt ferdig 2014 45 000 Nøklevann skole Lions Club Bøler-Oslo Gave til 50 års jubileum 2013,

gitt i 2014 20 000

Prinsdal skole FAU Prinsdal skole Innkjøp av bøker til biblioteket 10 000 Ris ungdomsskole Chevron Fokus Elevpris - K&H 4 000 Ris ungdomsskole Chevron Fokus Elevpris 7 000 Ris ungdomsskole Elevrådspris Elevrådet 5 000 Ris ungdomsskole Fiskesprell 4 200 Ris ungdomsskole OBOS botainment KUH 9. trinn arkitektur 18 000 Ris ungdomsskole Ris skoles venner Kantine 1 090 Ris ungdomsskole Ris skoles venner Ris skoles dag 3 443 Ris ungdomsskole Ris skoles venner Idrettsarbeid 8 000 Ris ungdomsskole Ris skoles venner Valgfag 34 519 Ris ungdomsskole Ris skoles venner Pokaler 4 200

123


Skole Giver Brukt til Verdi Skøyen skole Skøyen skoles venner Avskjedsmiddag 7. trinn og

spilling på 17. mai 11 000

Skøyen skole Skøyen skoles venner Sofa til biblioteket 11 503 Skøyen skole Skøyen skoles venner 2 skøytedager for alle elever på

Frogner stadion 12 790

Skøyen skole Skøyen skoles venner Buss for elever tur/retur leirskole

18 128

Sollerudalternativet Bergesen allmennyttige stiftelse Utgifter i forbindelse med deltakelse i "Nordisk Seilas 2015"

80 000

Sollerudalternativet Bonheur Seilas våren 2015 12 500 Sollerudalternativet Boye Schlytters Legat Kostpenger i forbindelse med

ulike turer 14 000

Sollerudalternativet Eckbos Legat Utgifter i forbindelse med turer våren 2015

50 000

Sollerudalternativet Gangerolf Utgifter i forbindelse med turer våren 2015

12 500

Sollerudalternativet Oslo Maritime stiftelse Utgifter i forbindelse med deltakelse i "Nordisk Seilas 2015"

40 000

Sollerudalternativet Oslo Maritime Stiftelse Utgifter i forbindelse med deltakelse i Grunnlovsjubileet 2014

60 000

Sollerudstranda, Skoleskipet LFUQ

Bergesenstiftelsen Skal benyttes i 2015 til rep. Av råteskader på skoleskipet. Undervisningsbygg leder arbeidet. Godkjent av byråden, byrådens sak 17/2014

1 000 000

Stasjonsfjellet skole Foresatte på 10.trinn Hvitebusser tur for 10.trinn 40 231 Stenbråten skole FAU Stenbråten skole Penger til avslutningsfest 7.

trinn sommer 2014 3 000

Stenbråten skole FAU Stenbråten skole Penger til nytt lysutstyr i samlingssal

33 290

Tonsenhagen skole FAU Tonsenhagen Buss til/fra leirskole trinn 7, høst 2014

19 960

Tonsenhagen skole FAU Tonsenhagen Leirskoleopphold, vår 2014 35 910 Tonsenhagen skole FAU Tonsenhagen Leirskoleopphold, høst 2014 40 000 Tonsenhagen skole Norges Sjømatråd Mat- og helsefag 1 500 Tonsenhagen skole Pfizer Lek-/aktivitetsmateriell til

skolen 5 000

Tåsen skole Tåsen skoles venner 1.tr 4 kulerammer + bøtter og spader til uteaktivitet

984

Tåsen skole Tåsen skoles venner Museumsbesøk 4 trinn reiseutgifter

1 350

Tåsen skole Tåsen skoles venner Perler og terninger til matteundervisning, og whiteboard-tusjer ifm vurdering for læring

1 963

Tåsen skole Tåsen skoles venner Maling til å male skolegården 3 650 Tåsen skole Tåsen skoles venner Juletre 5 600 Tåsen skole Tåsen skoles venner Uteleker 7 500

124


Skole Giver Brukt til Verdi Tåsen skole Tåsen skoles venner Hjertebøker for tilpasset

lesetrening 1-4 trinn 8 000

Tåsen skole Tåsen skoles venner Atlas til 7 trinn 9 012 Tåsen skole Tåsen skoles venner Bøker til skolebiblioteket 10 000 Tåsen skole Tåsen skoles venner Rufus til "Tåsenuka" 15 000 Tåsen skole Tåsen skoles venner Lerret og projektor 25 791 Tåsen skole Tåsen skoles venner Leirskole 76 150 Vinderen skole Vinderen skoles venneforening. Drift Vindern skole og Vindern

AKS 13 500

125


5. OVERSIKT PER SKOLE Kap. 210 Grunnskolen – oversikt per skole i hele tusen

Regnskap Budsjett

Mer- /mindre forbruk

Mer- /mindre

forbruk i prosent

Vektet elevtall

Regnskap undervisning

Regnskap bygninger

og skoleskyss

Pris per elev

undervisning

Pris per elev

bygninger

Abildsø 83 241 83 086 -155 -0,2 654 50 943 32 298 78 49

Ammerud 62 778 62 744 -34 -0,1 573 41 471 21 307 72 37

Apalløkka 44 868 47 599 2 731 5,7 414 28 654 16 214 69 39

Bakås 18 938 19 565 627 3,2 185 13 312 5 626 72 30

Bekkelaget 47 815 48 778 963 2,0 588 33 007 14 808 56 25

Berg 3 778 4 606 828 18,0 115 5 186 -1 408 45 -12

Bestum 49 756 50 575 819 1,6 562 31 537 18 219 56 32

Bjølsen 57 620 55 410 -2 210 -4,0 482 38 095 19 525 79 41

Bjørndal 47 286 47 458 172 0,4 466 34 679 12 607 74 27

Bjørnholt 46 766 46 641 -125 -0,3 367 32 267 14 499 88 40

Bjørnsletta 42 327 41 607 -720 -1,7 241 27 174 15 153 113 63

Bjøråsen 56 105 55 370 -735 -1,3 327 32 353 23 752 99 73

Bogstad 41 586 41 766 180 0,4 385 23 473 18 113 61 47

Bolteløkka 42 715 43 122 407 0,9 421 27 864 14 851 66 35

Brannfjell 51 999 52 685 686 1,3 531 35 109 16 890 66 32

Bryn 50 784 52 146 1 362 2,6 403 35 128 15 656 87 39

Bygdøy 36 965 37 109 144 0,4 388 23 574 13 391 61 34

Bøler 64 816 64 511 -305 -0,5 747 47 710 17 106 64 23

Disen 49 824 50 173 349 0,7 575 33 963 15 861 59 28

Ekeberg 61 845 63 214 1 369 2,2 667 40 424 21 421 61 32

Ellingsrud 28 659 29 104 445 1,5 239 21 036 7 623 88 32

Ellingsrudåsen 36 933 37 029 96 0,3 395 25 143 11 790 64 30

Engebråten 62 949 66 279 3 330 5,0 666 48 225 14 724 72 22

Frydenberg 71 214 74 422 3 208 4,3 487 41 828 29 386 86 60

Furuset 31 945 32 895 950 2,9 285 21 892 10 053 77 35

Fyrstikkalleen 49 689 48 889 -800 -1,6 394 31 373 18 316 80 47

Gamlebyen 42 090 42 508 418 1,0 292 26 061 16 029 89 55

Godlia 38 182 38 246 64 0,2 409 26 342 11 840 64 29

Gran 53 477 54 114 637 1,2 456 40 617 12 860 89 28

Grefsen 60 563 62 265 1 702 2,7 585 34 908 25 655 60 44

Grindbakken 39 776 40 380 604 1,5 486 28 698 11 078 59 23

Grorud 43 105 43 101 -4 -0,0 356 28 604 14 501 80 41

Groruddalen 50 206 52 765 2 559 4,8 348 32 233 17 973 93 52

Grunerløkka 47 574 51 474 3 900 7,6 469 29 166 18 408 62 39

Hallagerbakken 42 993 43 491 498 1,1 375 29 363 13 630 78 36

Hasle 55 115 54 967 -148 -0,3 600 42 194 12 921 70 22

Haugen 57 147 58 184 1 037 1,8 554 41 044 16 103 74 29

126


Regnskap Budsjett


Mer- /mindre

forbruk i prosent

Vektet elevtall


Regnskap bygninger

og skoleskyss

Pris per elev

undervisning

Pris per elev

bygninger

Haugenstua 46 054 48 337 2 283 4,7 394 32 440 13 614 82 35

Haugerud 51 148 51 820 672 1,3 409 37 182 13 966 91 34

Hauketo 51 633 52 236 603 1,2 301 30 896 20 737 103 69

Holmlia 38 734 41 822 3 088 7,4 340 29 805 8 929 88 26

Hovseter 65 692 67 047 1 355 2,0 599 46 573 19 119 78 32

Huseby 55 817 55 559 -258 -0,5 615 38 099 17 718 62 29

Høybråten 63 854 65 041 1 187 1,8 589 35 919 27 935 61 47

Høyenhall 64 590 65 176 586 0,9 610 40 018 24 572 66 40

Ila 70 393 70 324 -69 -0,1 685 51 216 19 177 75 28

Jeriko 20 864 21 186 322 1,5 189 15 768 5 096 83 27

Jordal 67 196 68 556 1 360 2,0 506 52 596 14 600 104 29

Kampen 67 778 69 761 1 983 2,8 535 41 548 26 230 78 49

Karlsrud 62 200 62 930 730 1,2 577 47 675 14 525 83 25

Kastellet 64 582 65 688 1 106 1,7 660 45 800 18 782 69 28

Kjelsås 79 084 79 897 813 1,0 765 46 875 32 209 61 42

Klemetsrud 24 142 23 721 -421 -1,8 215 17 627 6 515 82 30

Korsvoll 49 959 50 575 616 1,2 593 35 852 14 107 60 24

Kringsjå 41 521 41 077 -444 -1,1 379 29 602 11 919 78 31

Lakkegata 54 024 56 057 2 033 3,6 376 29 839 24 185 79 64

Lambertseter 59 320 59 487 167 0,3 598 40 245 19 075 67 32

Lilleaker 36 727 36 597 -130 -0,4 396 24 375 12 352 62 31

Lilleborg 41 551 41 952 401 1,0 420 27 641 13 910 66 33

Lindeberg 64 037 63 578 -459 -0,7 490 43 001 21 036 88 43

Linderud 86 870 82 436 -4 434 -5,4 648 55 846 31 024 86 48

Ljan 28 558 28 497 -61 -0,2 284 18 533 10 025 65 35

Lofsrud 40 352 41 720 1 368 3,3 379 32 064 8 288 85 22

Lusetjern 35 575 35 510 -65 -0,2 308 24 562 11 013 80 36

Lutvann 44 547 43 551 -996 -2,3 393 30 696 13 851 78 35

Lysejordet 48 797 49 724 927 1,9 545 32 717 16 080 60 30

Løren 9 892 10 990 1 098 10,0 417 3 646 6 246 9 15

Majorstuen 76 713 77 706 993 1,3 725 51 908 24 805 72 34

Manglerud 41 435 43 026 1 591 3,7 403 26 636 14 799 66 37

Maridalen 9 433 9 915 482 4,9 44 6 091 3 342 140 77

Marienlyst 107 182 106 287 -895 -0,8 834 65 962 41 220 79 49

Midtstuen 43 859 43 421 -438 -1,0 457 31 373 12 486 69 27

Morellbakken 34 822 37 342 2 520 6,7 184 12 981 21 841 71 119

Mortensrud 42 210 41 637 -573 -1,4 362 30 559 11 651 84 32

Munkerud 51 136 49 162 -1 974 -4,0 725 45 018 6 118 62 8

Møllergata 46 412 48 466 2 054 4,2 250 25 783 20 629 103 83 Nedre Bekkelaget 37 092 37 055 -37 -0,1 241 22 143 14 949 92 62

127


Regnskap Budsjett


Mer- /mindre

forbruk i prosent

Vektet elevtall


Regnskap bygninger

og skoleskyss

Pris per elev

undervisning

Pris per elev

bygninger

Nordberg 53 630 55 839 2 209 4,0 597 40 395 13 235 68 22

Nordpolen 61 394 62 429 1 035 1,7 301 26 561 34 833 88 116

Nordseter 60 855 62 381 1 526 2,4 522 34 813 26 042 67 50

Nordstrand 51 026 51 158 132 0,3 525 32 671 18 355 62 35

Nordtvet 65 365 65 815 450 0,7 405 36 449 28 916 90 71

Nøklevann 45 479 45 683 204 0,4 422 32 531 12 948 77 31

Oppsal 63 487 62 629 -858 -1,4 579 37 182 26 305 64 45

Prinsdal 43 670 45 375 1 705 3,8 454 30 807 12 863 68 28

Refstad 63 607 63 282 -325 -0,5 699 41 975 21 632 60 31

Ris ungdoms 41 949 42 158 209 0,5 406 27 792 14 157 69 35

Rommen 95 131 97 572 2 441 2,5 762 64 608 30 523 85 40

Rosenholm 32 770 33 463 693 2,1 253 24 324 8 446 96 33

Ruseløkka 52 230 51 914 -316 -0,6 533 38 592 13 638 72 26

Rustad 50 458 50 003 -455 -0,9 442 32 367 18 091 73 41

Rødtvet 82 217 77 924 -4 293 -5,5 517 48 241 33 976 93 66

Sagene 65 850 65 367 -483 -0,7 537 40 139 25 711 75 48

Seterbråten 48 478 48 797 319 0,7 358 29 535 18 943 82 53

Sinsen 61 452 62 606 1 154 1,8 574 44 939 16 513 78 29

Skjønnhaug 23 867 24 200 333 1,4 211 15 872 7 995 75 38

Skullerud 42 098 42 825 727 1,7 280 27 847 14 251 99 51

Skøyen 47 424 47 985 561 1,2 590 35 195 12 229 60 21

Skøyenåsen 45 133 46 181 1 048 2,3 444 30 914 14 219 70 32

Slemdal 48 279 48 965 686 1,4 655 37 245 11 034 57 17

Smestad 62 120 64 143 2 023 3,2 662 42 636 19 484 64 29

Sofienberg 15 703 17 574 1 871 10,6 110 5 332 10 371 48 94

Stasjonsfjellet 31 242 30 377 -865 -2,8 287 21 058 10 184 73 36

Stenbråten 52 960 53 570 610 1,1 516 36 540 16 420 71 32

Stig 39 913 40 064 151 0,4 394 32 345 7 568 82 19

Stovner 57 864 58 373 509 0,9 612 40 621 17 243 66 28

Svarttjern 22 137 22 712 575 2,5 164 15 389 6 748 94 41

Svendstuen 37 332 37 264 -68 -0,2 404 25 064 12 268 62 30

Sørkedalen 10 631 10 520 -111 -1,1 64 6 530 4 101 101 64

Tiurleiken 35 398 35 360 -38 -0,1 307 25 144 10 254 82 33

Tokerud 35 620 36 919 1 299 3,5 265 26 743 8 877 101 34

Tonsenhagen 53 466 54 600 1 134 2,1 529 31 871 21 595 60 41

Toppåsen 42 406 41 877 -529 -1,3 347 28 948 13 458 83 39

Trasop 52 044 53 338 1 294 2,4 548 32 089 19 955 59 36

Trosterud 36 667 37 234 567 1,5 395 26 692 9 975 68 25

Tveita 24 670 24 678 8 0,0 221 17 088 7 582 77 34

Tøyen 52 553 54 231 1 678 3,1 251 26 804 25 749 107 103

128


Regnskap Budsjett


Mer- /mindre

forbruk i prosent

Vektet elevtall


Regnskap bygninger

og skoleskyss

Pris per elev

undervisning

Pris per elev

bygninger

Tåsen 72 103 71 843 -260 -0,4 761 43 046 29 057 57 38

Ullevål 50 989 51 665 676 1,3 602 36 097 14 892 60 25

Uranienborg 61 877 64 271 2 394 3,7 670 43 853 18 024 65 27

Vahl 41 787 35 229 -6 558 -18,6 280 30 022 11 765 107 42

Veitvet 49 124 49 527 403 0,8 523 39 028 10 096 75 19

Vestli 50 729 50 898 169 0,3 482 35 458 15 271 74 32

Vinderen 38 679 39 180 501 1,3 440 27 456 11 223 62 26

Voksen 60 807 60 030 -777 -1,3 560 45 793 15 014 82 27

Vålerenga 67 268 69 598 2 330 3,3 662 41 909 25 359 63 38

Øraker 40 241 40 130 -111 -0,3 334 24 164 16 077 72 48

Østensjø 37 313 36 743 -570 -1,6 430 26 643 10 670 62 25

Årvoll 73 527 74 374 847 1,1 735 51 251 22 276 70 30

Sum r 6 352 493 6 414 020 61 527 1,0 58 540 4 238 368 2 113 865 72 36

Regnskap Budsjett


Mer- /mindre

forbruk i prosent

Vektet elevtall


Regnskap bygninger

og skoleskyss

Pris per elev

undervisning

Pris per elev

bygninger

Granstangen 236 - -236 - - 306 -70 - -

Markaskolen 1 788 1 775 -13 -0,7 - 1 788 - -

Nordisk idrett 325 400 75 18,8 - 312 13 - -

Oslo sjø 6 910 7 079 169 2,4 - 5 147 1 763 - -

hagene 836 890 54 6,1 - 782 54 - -

Språksenteret 3 787 4 416 629 14,2 - 3 728 59 - -

Teglverket 260 - -260 - - 360 -100 - - Sentrale koststeder 264 280 358 153 93 873 26,1 - 223 272 41 269 - - Sum sentrale koststeder 278 422 372 713 94 291 25,3 - 235 695 42 988 - -

Sum kap 210 6 630 915 6 786 733 155 818 2,3 58 540 4 474 063 2 156 853 76 37

129


Kap. 211 Aktivitetsskolen – oversikt per elev i hele tusen Aktivitetsskole Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk

Aktivitetsskolen Abildsø 2 386 2 474 88

Aktivitetsskolen Ammerud 1 099 1 559 460

Aktivitetsskolen Bakås 758 815 57

Aktivitetsskolen Bekkelaget 454 1 131 677

Aktivitetsskolen Bestum 961 553 -408

Aktivitetsskolen Bjølsen 927 873 -54

Aktivitetsskolen Bjørndal 1 420 1 376 -44

Aktivitetsskolen Bogstad 335 537 202

Aktivitetsskolen Bolteløkka 1 451 1 243 -208

Aktivitetsskolen Bryn 2 814 3 998 1 184

Aktivitetsskolen Bygdøy 306 322 16

Aktivitetsskolen Bøler 1 588 2 167 579

Aktivitetsskolen Disen 651 720 69

Aktivitetsskolen Ekeberg 614 1 131 517

Aktivitetsskolen Ellingsrudåsen 671 902 231

Aktivitetsskolen Furuset 730 779 49

Aktivitetsskolen Gamlebyen 1 239 1 436 197

Aktivitetsskolen Godlia 1 049 1 175 126

Aktivitetsskolen Gran 953 984 31

Aktivitetsskolen Grefsen 1 189 1 215 26

Aktivitetsskolen Grindbakken 257 643 386

Aktivitetsskolen Grorud 2 165 2 254 89

Aktivitetsskolen Grünerløkka 419 1 389 970

Aktivitetsskolen Hallagerbakken 3 194 3 555 361

Aktivitetsskolen Hasle 3 058 3 691 633

Aktivitetsskolen Haugen 417 319 -98

Aktivitetsskolen Haukåsen 8 155 9 340 1 185

Aktivitetsskolen Høybråten 953 725 -228

Aktivitetsskolen Høyenhall 693 940 247

Aktivitetsskolen Ila 1 296 1 659 363

Aktivitetsskolen Jeriko 1 136 1 084 -52

Aktivitetsskolen Kampen 2 502 2 414 -88

Aktivitetsskolen Karlsrud 1 947 2 571 624

Aktivitetsskolen Kjelsås 2 689 3 124 435

Aktivitetsskolen Klemetsrud 730 893 163

Aktivitetsskolen Korsvoll 1 430 1 809 379

130


Aktivitetsskole Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk

Aktivitetsskolen Kringsjå 3 448 3 481 33

Aktivitetsskolen Lakkegata 1 759 1 997 238

Aktivitetsskolen Lambertseter 2 185 2 518 333

Aktivitetsskolen Lilleaker 812 748 -64

Aktivitetsskolen Lilleborg 997 1 443 446

Aktivitetsskolen Lindeberg 908 986 78

Aktivitetsskolen Linderud 2 199 1 658 -541

Aktivitetsskolen Ljan 733 640 -93

Aktivitetsskolen Lusetjern 1 254 1 764 510

Aktivitetsskolen Lutvann 1 390 1 335 -55

Aktivitetsskolen Lysejordet 1 898 2 262 364

Aktivitetsskolen Refstad 2 483 2 426 -57

Aktivitetsskolen Majorstua 1 869 1 938 69

Aktivitetsskolen Manglerud 746 1 775 1 029

Aktivitetsskolen Maridalen 420 684 264

Aktivitetsskolen Marienlyst 4 314 5 011 697

Aktivitetsskolen Mortensrud 6 476 7 102 626

Aktivitetsskolen Munkerud 1 146 1 180 34

Aktivitetsskolen Møllergata 1 874 2 432 558

Aktivitetsskolen Nedre Bekkelaget 2 616 2 751 135

Aktivitetsskolen Nordstrand 1 240 1 277 37

Aktivitetsskolen Nordtvet 3 710 3 943 233

Aktivitetsskolen Nordvoll 1 890 4 533 2 643

Aktivitetsskolen Nøklevann 2 945 2 635 -310

Aktivitetsskolen Oppsal 843 760 -83

Aktivitetsskolen Prinsdal 1 228 1 286 58

Aktivitetsskolen Rommen 1 332 1 532 200

Aktivitetsskolen Rosenholm 2 787 3 013 226

Aktivitetsskolen Ruseløkka 1 081 930 -151

Aktivitetsskolen Rustad 1 984 1 903 -81

Aktivitetsskolen Rødtvet 6 083 6 064 -19

Aktivitetsskolen Sagene 1 700 1 825 125

Aktivitetsskolen Seterbråten 2 375 2 852 477

Aktivitetsskolen Sinsen 2 877 3 616 739

Aktivitetsskolen Skjønnhaug 679 927 248

Aktivitetsskolen Skøyen 1 196 869 -327

Aktivitetsskolen Stenbråten 2 039 1 898 -141

131


Aktivitetsskole Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk

Aktivitetsskolen Stig 918 1 364 446

Aktivitetsskolen Stovner 1 789 1 732 -57

Aktivitetsskolen Svarttjern 1 347 1 975 628

Aktivitetsskolen Sørkedalen 406 648 242

Aktivitetsskolen Tiurleiken 1 585 1 492 -93

Aktivitetsskolen Tonsenhagen 1 568 1 545 -23

Aktivitetsskolen Toppåsen 1 133 1 056 -77

Aktivitetsskolen Trasop 19 883 864

Aktivitetsskolen Trosterud 632 831 199

Aktivitetsskolen Tveita 1 598 1 568 -30

Aktivitetsskolen Tøyen 4 914 4 974 60

Aktivitetsskolen Tåsen 1 337 1 161 -176

Aktivitetsskolen Ullevål 1 437 1 824 387

Aktivitetsskolen Uranienborg 885 1 791 906

Aktivitetsskolen Vahl 2 251 2 063 -188

Aktivitetsskolen Veitvet 961 131 -830

Aktivitetsskolen Vestli 1 899 1 773 -126

Aktivitetsskolen Vetland 2 881 3 329 448

Aktivitetsskolen Vinderen 1 014 1 029 15

Aktivitetsskolen Voksen 7 721 8 034 313

Aktivitetsskolen Voksentoppen 1 339 2 134 795

Aktivitetsskolen Vålerenga 2 344 2 467 123

Aktivitetsskolen Østensjø 796 992 196

Aktivitetsskolen Årvoll 1 937 1 672 -265

Aktivitetsskolen Kastellet 1 944 2 018 74

Aktivitetsskolen Nordpolen 4 008 5 165 1 157

Aktivitetsskolen Berg -57 231 288

Aktivitetsskolen Løren (ny skole) 164 238 74

Aktivitetsskolen Bjørnsletta 237 426 189

Totalt aktivitetsskolene 177 159 200 340 23 181

Sum sentrale koststeder 3 558 1 770 -1 788

Sum kapittel 211 180 717 202 110 21 393

132


Kap. 230 - Videregående opplæring inkl. øremerkede prosjekter - oversikt per skole i hele tusen

Skole Regnskap Budsjett Mer-/mindre forbruk

Mer-/mindre forbruk i %

Vektet elevtall

Regnskap under-visning

Regnskap bygninger og skoleskyss

Utgifter per elev under-visning

Utgift per elev bygning og skoleskyss

Blindern vgs 35 175 37 408 2 233 5,97 358 34 079 1 096 95 3

Berg vgs 28 975 28 993 18 0,06 246 20 255 8 720 82 35

Fagerborg vgs 28 411 28 425 14 0,05 316 21 569 6 842 68 22

Foss vgs 83 245 82 427 -818 -0,99 703 68 179 15 066 97 21

Hartvig Nissens vgs 81 163 83 216 2 053 2,47 680 65 175 15 988 96 24

Hellerud vgs 101 633 103 605 1 972 1,90 660 72 148 29 485 109 45

Holtet vgs 59 412 57 926 -1 486 -2,57 274 41 455 17 957 151 66

Lambertseter vgs 94 241 98 493 4 252 4,32 847 67 969 26 272 80 31

Bjerke vgs 97 796 100 643 2 847 2,83 715 64 558 33 238 90 46

Manglerud vgs 82 053 80 558 -1 495 -1,86 436 55 743 26 310 128 60

Kongshavn vgs 62 991 63 051 60 0,10 534 39 679 23 312 74 44 Oslo handelsgymnasium 103 194 105 776 2 582 2,44 976 75 025 28 169 77 29

Oslo katedralskole 63 398 62 843 -555 -0,88 607 47 689 15 709 79 26

Nydalen vgs 151 205 154 788 3 583 2,31 941 108 558 42 647 115 45

Etterstad vgs 110 471 109 237 -1 234 -1,13 519 75 083 35 388 145 68

Persbråten vgs 86 855 87 769 914 1,04 515 47 363 39 492 92 77

Hersleb vgs 44 114 47 298 3 184 6,73 310 32 780 11 334 106 37

Stovner vgs 101 168 100 394 -774 -0,77 701 68 800 32 368 98 46

Ullern vgs 50 537 49 759 -778 -1,56 593 49 834 703 84 1

Ulsrud vgs 86 480 86 173 -307 -0,36 585 57 472 29 008 98 50

Elvebakken vgs 169 079 169 831 752 0,44 1 249 115 801 53 278 93 43

Haukåsen (vgs) 8 201 9 115 914 10,03 13 8 201 631 0

Bjørnholt (vgs) 159 991 160 672 681 0,42 897 96 483 63 508 108 71

Fyrstikkalléen (vsg) 63 125 66 080 2 955 4,47 519 45 067 18 058 87 35

Kuben 280 799 282 550 1 751 0,62 1 126 140 409 140 390 125 125

Totalt skolene 2 233 712 2 257 030 23 318 1,03 15 320 1 519 374 714 338 99 47 Sentrale kostnadssteder 123 609 169 388 45 779 27,03 46 320 77 289

Sum kap. 230 2 357 321 2 426 418 69 097 2,85 15 320 1 565 694 791 627 102 52

133


Kap. 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler – oversikt per skole i hele tusen

Skole Regnskap 2014

Budsjett 2014

Mer/-mindre-forbruk

Mer-/mindre forbruk i %

Vektet elevtall

Regnskap under-visning

Regnskap bygninger

Pris per elev under-visning

Pris per elev bygninger

Blindernveien skole 14 667 14 921 254 1,7 27 11 384 3 282 422 122

Brusetkollen skole 13 221 13 607 386 2,8 14 12 108 1 113 865 79

Lønnebakken skole 27 526 29 261 1 735 5,9 32 21 110 6 416 665 202

Haukåsen skole 54 017 55 255 1 238 2,2 67 36 747 17 269 550 258

Sykehusskolen i Oslo 12 594 14 350 1 756 12,2 - 12 569 25

Vetland skole 34 045 36 386 2 341 6,4 81 21 716 12 330 269 153

Nordvoll skole 33 043 36 119 3 076 8,5 31 20 843 12 200 663 388

Sedsvoll skole 17 129 17 582 453 2,6 12 12 898 4 231 1 075 353

Ullevålsveien skole 26 152 26 817 665 2,5 52 18 316 7 836 353 151

Voksentoppen skole 20 927 21 794 867 4,0 37 11 785 9 143 323 250

STI v/Nordvoll skole 3 530 4 477 947 21,2 3 530 -

Nordre Aker skole 25 866 29 134 3 268 11,2 25 079 787 Sollerudstranda, Skoleskipet LFUQ -1 160 -157 1 003 -638,6 -1 160 -

Sollerudalternativet -299 871 1 170 134,3 174 -473

Sollerudstranda skole 31 807 32 542 735 2,3 74 21 592 10 215 292 138

Vestre Aker skole 33 132 34 120 988 2,9 35 29 882 3 250 844 92

Sum skoler 346 197 367 079 20 882 5,7 461 258 573 87 625 561 190

Sum sentrale kostnadssteder 14 143 22 934 8 791 230 - 7 623 6 519 - -

Spesialundervisning i egne grunnskoler 360 340 390 013 29 673 7,6 461 266 196 94 144 577 204

Utdanningsetaten gir spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder i henhold til opplæringslovenes § 5-7. Det tilbys også spesialpedagogisk veiledning til ordinære grunnskoler. Utgiftene til denne aktiviteten regnskapsføres på skolene, men aktiviteten registreres ikke i GSI-tallene som legges til grunn for elevtallene på skolene i oversikten ovenfor. I 2014 var plantallet for spesialpedagogisk veiledning til ordinære grunnskoler satt til 240 oppdrag. Det ble fattet 107 vedtak om spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. Vestre Aker og Sedsvoll skoler har midler til drift av internat i sine budsjetter, noe som påvirker kostand per elev til undervisning på disse skolene. Elever som får tilbud på Nordre Aker skole og Sykehusskolen telles på bostedsskolene. Kostnadene til undervisning per elev varierer fra 0,269 mill på Vetland skole til 1,075 mill på Sedsvoll skole. Variasjonen kan forklares med at skolene har ulike elevgrupper og dermed ulike ressursbehov, i tillegg til ovennevnte forhold.

134


Kap. 261 Spesialundervisning i egne videregående skoler - oversikt per skole i hele tusen

Skole

Netto justert

budsjett 2014

Regnskap 2014

Mer/ mindre forbruk

Mer/ mindre

forbruk i %

Eikelund 10 213 8 843 1 370 13,42 % Kongsskogen 19 500 17 923 1 577 8,09 % Kirkeveien 8 040 7 844 196 2,44 % Nordvoll 22 076 19 148 2 928 13,27 % Sykehusskolen 486 367 119 24,54 % Sum skoler 60 315 54 124 6 191 10,26 % Sum sentrale kostnadssteder 1 551 966 585 37,71 % Særskilte overføringer 226 182 44 Sum kap. 261 Spes.underv. i egne videregående skoler 62 092 55 272 6 820 10,98 %

135


Kap. 294 Voksenopplæring - oversikt per skole i hele tusen

Skole Netto justert budsjett 2014

Regnskap 2014

Mer/ mindre forbruk

Mer/ mindre forbruk i %

Oslo VO Skullerud 95 583 96 286 - 703 -0,74 % Oslo VO Helsfyr 87 149 84 426 2 723 3,12 % Oslo VO Nydalen 40 502 40 327 175 0,43 % Oslo VO Sinsen 81 644 79 435 2 209 2,71 % Oslo VO Rosenhof 131 053 130 123 930 0,71 % Hersleb VG - gr.skole 16-19 år 14 481 14 366 115 0,80 % Holtet VG - gr.skole 16-19 år 7 727 7 265 462 5,98 % Bjerke VG - gr.skole 16-19 år 1 644 1 363 281 17,12 % Kuben VG – norskopplæring 18 725 17 185 1 540 8,23 % Grønland VO 4 478 924 3 554 1) 79,37 % Sum skoler 482 986 471 699 11 287 3) 2,34 % Sum sentrale kostnadssteder 50 644 45 647 4 997 9,87 % Sum særskilte overføringer -143 092 -145 166 2 074 2) Sum kap. 294 Voksenopplæring 390 538 372 180 18 358 3) 4,70 % 1) Opplæring innenfor kriminalomsorgen ved Grønland voksenopplæringssenter, med unntak av

opplæring tilknyttet Tyrili, finansieres i sin helhet av statlig tilskudd. Avviket er kun målt i forhold til netto justert kommunal budsjettramme.

2) Midlene er i hovedsak knyttet til statlige overføringer tilknyttet per capita tilskudd

norskopplæring, et forsøksprosjekt tilknyttet videregående opplæring for arbeidssøkere, rom-prosjekt og ulike statlige prosjekter tilknyttet Grønland voksenopplæring.

3) Se kommentarer i punktene ovenfor. Avviket er kun målt i forhold til netto justert kommunal

budsjettramme.

136

Utdanningsetaten

Strømsveien 102Pb 6127 Etterstad, 0602 OsloTlf: 02 180 Faks: 22 65 79 71

[email protected]

Documents

Oslo kommune Utdanningsetaten · Oslo kommune har som målsetting å øke antall lærlinger i egne etater og virksomheter. I 2014 var det 225 nye lærlinger i Oslo kommune mot 146