Embed Size (px)
Citation preview
Oslos fortid i en grønnere framtid
Sentralen, Øvre Slottsgate 3, 9. november 2016
Gammel og Grønn
Byantikvaren i Oslo fyller 60 år i 2016. Det ønsker vi å markere ved å invitere til en dag hvor kulturminne-vernets rolle i det grønne skiftet tas opp til refleksjon. Kulturminnene er miljøkvaliteter selv om de ikke alltid er grønne, og noen ganger er de grønnere enn de ser ut til. Andre ganger seiler byggeprosjekter som ødelegger kul-turminneverdier under ufortjent grønt flagg. Bare økt kunnskap og helhetlig ressurstenkning kan bidra til å sikre at vi treffer beslutninger som gir langsiktige miljøgevinster.
Påmelding foregår via elektronisk skjema - http://123kom.no/byantikvaren_seminar_2016/. Lenke finnes også på www.byantikvaren.no og på vår Facebookside. Man vil motta en bekreftelse på e-epost på påmeldingen. Hvis seminaret skulle bli fulltegnet vil man automatisk bli satt på venteliste og man vil motta en e-post om dette.
Møtestedet er Marmorsalen i kulturhuset Sentralen. Det er i seg selv et ferskt og vellykket eksempel på gjenbruk og transformasjon av historiske bygg. Vi serverer kaffe og litt søtt og sunt til å styrke seg på underveis. Deltagerne må selv kjøpe lunsj. Det finnes flere spisesteder på selve Sentralen og også rundt i Kvadraturen.
Vi oppfordrer deltakerne til å gjenbruke sine gamle navneskilt
Kontaktpersoner:Morten Stige: 91 53 18 18Vidar Trædal: 97 19 25 85André Korsaksel: 47 33 84 91
Spørsmål om påmelding:Tove Solbakken: [email protected]
Velkommen!
Program
Del I: Historiske erfaringer for en grønnere by
09:45 – 10:00 Kortreist mat i det gamle Oslo: Egil Lindhart Bauer, NIKU
10:00 – 10:15 1000 år med forurensningsproblemer: Lars Roede, sivilarkitekt
10:15 – 10:45 Kaffe!
10:45 – 11:00 Jobbetiden og Kristianiakrakket: Vidar Trædal, Byantikvaren i Oslo
11:00 – 11:15 Slum eller urban idyll? Endringer i synet på byen på 1900-tallet: Lars Emil Hansen, Oslo Museum
11:15 – 11:30 Drakampen mellom indre og ytre by - et planhistorisk blikk på Oslo i spennet mellom kompakt og
11:30 – 11:45 Veien mot et attraktivt sentrum: Byfornyelsen fra 1980-tallet: Peter Butenschøn, sivilarkitekt
11:45 – 12:45 Lunsj
Byjordbruk er blitt et tema i Oslo, og Bjørvika har fått sin bybonde. Arkeologiske utgravninger har avdekket hva befolkningen i middelalderbyen spiste. Men vi kan også se hvor maten kom fra: Ble den egenprodusert eller transportert fra omlandet?
Begrepene rent og urent er sentrale både innenfor hygiene og trosliv. Innlegget vil ta for seg det konkrete kommunaltekniske problem å holde byen og befolkningen ren og sunn, men også modernismens rivningsmani under dekknavnet «sanering».
Voksesmerter er ikke noe nytt for Oslo. Store deler av byen vi setter mest pris på – Murbyen Kristiania – kom til under spekulasjonstiden i siste del av 1890-årene. Hva skjedde egentlig, og hva kan det si oss om Oslo i dag?
Oslo by har endret ansikt mange ganger i løpet av de siste 150 år. Minst like store som endringene i det fysiske bylandskapet er forandringene i måtene å tenke om byen på, hva som er en god by, og mer generelt det å bo i byen. Dette innlegget vil presentere ulike syn på byens kvaliteter på 1900-tallet, slik de kom til uttrykk i den offentlige debatten.
Fra 1980-tallet oppsto det en ny bevissthet om levekår og bygningskvalitet i indre by, og samtidig et konstruktivt samarbeid mellom det offentlige og private aktører. Arbeidet med bymessig kvalitet i indre by fikk helt andre vilkår.
08:30 – 09:00 Kaffe og registrering09:00 – 09:15 Velkomst ved byantikvar Janne Wilberg09:15 – 09:45 Introduksjon til seminarets tema: Shades of Green: Eivind Selvig, CIVITAS
Kan bevaring av den historiske byen og tradisjonelle bykvaliteter forenes med fortetting, høyhus, el-biler, bilfritt sentrum, passivhus, plusshus, nullutslippsbygg og -nabolag? Hva skal til for utnytte de historiske kvalitetene og oppnå klima- og miljøgevinster?
Oslo har havnet i klem mellom to kontrasterende modeller: løsning av problemet i indre by ved flytting til ytre by, eller omvendt – sterk tro på at løsningen ligger i indre by. Dette innlegget kaster et kritisk blikk på denne enten/eller-tilnærmingen.
spredt byutvikling: Even Smith Wergeland, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Del I: Historiske erfaringer for en grønnere by
09:45 – 10:00 Kortreist mat i det gamle Oslo: Egil Lindhart Bauer, NIKU
10:00 – 10:15 1000 år med forurensningsproblemer: Lars Roede, sivilarkitekt
10:15 – 10:45 Kaffe!
10:45 – 11:00 Jobbetiden og Kristianiakrakket: Vidar Trædal, Byantikvaren i Oslo
11:00 – 11:15 Slum eller urban idyll? Endringer i synet på byen på 1900-tallet: Lars Emil Hansen, Oslo Museum
11:15 – 11:30 Drakampen mellom indre og ytre by - et planhistorisk blikk på Oslo i spennet mellom kompakt og
11:30 – 11:45 Veien mot et attraktivt sentrum: Byfornyelsen fra 1980-tallet: Peter Butenschøn, sivilarkitekt
11:45 – 12:45 Lunsj
Del II: Et bygget hus er et bærekraftig hus!
12:45 – 13:00 Hva gjør energirådgiveren med sitt eget gamle hus? Bjørge Sandberg-Kristoffersen, Entelligens AS
13:00 – 13:15 Gamle bygg blir miljøvinnere: Jon-Viking Thunes, SWECO
13:15 – 13:30 Bærekraftig energieffektivisering av historiske bygninger - Ny europeisk standard: Marte Boro, Riksantikvaren
13:30 – 13:45 Kortreist kvalitet i etablerte strukturer: Reidunn Mygland, insam
13:45 – 14:00 Gamle hus bidrar - rene tall fra klimagassregnskapet: Ola Fjeldheim, Fortidsminneforeningen
14:00 – 14:30 Kaffe og smågodt
Del III: Bærekraftig byvekst
14:30 – 15:00 Høyhus er svaret, men hva var spørsmålet? Erling Dokk Holm, Høyskolen Kristiania
15:00 – 15:15 Retten til den fortettede byen: Per Gunnar Røe, Universitetet i Oslo
15:15 – 15:30 Medvirkning – aktivisme – lokalmiljø: Erling Okkenhaug
15:30 – 16:00 Visjoner for millionbyen Oslo: Byråd for byutvikling Hanna Marcussen
Del IV: Samtale: Fortetting med kvalitet?
16:00 – 16:30 Even Smith Wergeland leder en samtale med byråd Hanna Marcussen, sivilarkitekt Peter Butenschøn og NIBR
Hva slags alternativer finnes når en ønsker å bevare gamle bygninger og samtidig heve komforten? Sandberg-Kristoffersen ser på sammenhenger mellom bevaring, energieffektivisering og bærekraft.
I en grønn fremtid vil gjenbruk, resirkulering og gjenvinning være sentralt for å nå utslippsmålene. Tilpassing av bevaringsverdig bebyggelse til nye krav og endret bruk vil alltid være krevende, men trenger ikke stå i motstrid til hverandre slik det ofte blir fremstilt.
Ved energisparetiltak på gamle hus skal verneverdiene beholdes uten bygningsfysiske skader. Standarden skal gi veiledning i hvordan man best går fram når gamle hus skal oppgraderes energimessig.
Kulturmiljøer gir både tilhørighet og karakter til lokalmiljøet, og er en viktig kvalitet i fortettingsprosesser. Om-stillingen til lavutslippssamfunnet vil kreve at målkonflikter håndteres ved hjelp av åpne innovasjonsprosesser der løsninger på tvers av fagområder og aktørinteresser utvikles.
Om vi skal ta konklusjonene til FNs klimapanel på alvor må vi iverksette klimatiltak som virker raskt. Fortidsminneforeningen har, sammen med Husbanken, Riksantikvaren og Bygg og bevar, utarbeidet en tiltakspakke for gamle hus som gir betydelig klimagevinst raskt. Gamle hus kan bidra nå.
Hvilke kriterier må tilfredsstilles for å skape gode og dynamiske byer? Hvordan bruke arkitektur og byplan som et virkemiddel for samfunnsøkonomisk lønnsomhet? Tetthet er viktig for økonomisk vekst, men er tilstrekkelig tetthet avhengig av stor høyde?
Hva er argumentene for den kompakte byen og drivkreftene bak fortettingen? Hva er de sosiale konsekvensene av de store fortettingsprosjektene i Oslos bykjerne? Blir Fjordbyplanens ambisjoner om mangfold og tilgang fulgt opp?
Fungerer lokaldemokratiet når utbyggere presser de folkevalgte med sine planer? Erling Okkenhaug har besøkt 45 norske byer og steder med dokumentarfilmen Sørlandsrefseren og påfølgende debatter. Hvordan kan folk flest delta i å bestemme premissene for stedskvaliteter i sine nærmiljøer?
forsker Gro Sandkjær Hanssen. Spørsmål og synspunkter fra salen.
spredt byutvikling: Even Smith Wergeland, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Foredragsholderne
Peter Butenschøn er arkitekt og byplanlegger, har vært leder for IN'BY, Institutt for byutvikling og Norsk Form og rektor for Kunsthøgskolen i Oslo. Nå frittstående rådgiver. Hans siste bøker er 'Oslo. Steder i byen' (2014) og 'Stortinget (2016).
Erling Dokk Holm er 1. amanuensis ved Høyskole Kristiania. Han underviser og forsker på problemstillinger knyttet til byutvikling og arkitektur. Dokk Holm er kommentator på byutvikling og arkitektur i Dagens Næringsliv, og er en flittig benyttet foredragsholder.
Ola H. Fjeldheim er generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Han har bred erfaring fra kulturminnefeltet, og har utdanning innen både kulturhistoriske fag, arkitekturbevaring og miljøteknologi.
Lars Emil Hansen er kulturhistoriker og direktør for stiftelsen Oslo Museum som består av Bymuseet, Teatermuseet, Interkulturelt Museum og Arbeidermuseet. Han har tidligere arbeidet som universitetslektor i kulturhistorie og fagsekretær i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus. Faglige interesseområder er 1800- og 1900-tallets arkitektur-og sosialhistorie, kulturminnevernets grunnlagsfilosofi og urbane endringsprosesser.
Egil Lindhart Bauer er arkeolog i Norsk institutt for kulturminneforskning. Han er prosjektleder for Follobaneprosjektet, som omfatter de største arkeologiske utgravningene i Middelalderbyen Oslo siden jernbaneutbyggingen på slutten 1800-tallet og tidlig 1900-tall.
Marte Boro er utdannet arkitekt og har lang fartstid innen kulturminneforvaltningen. Hun har jobbet mange år hos Byantikvaren i Oslo, og som byantikvar i perioden 2006– 2010. Marte Boro jobber nå hos Riksantikvaren med klimaspørsmål, både hvordan kulturminner kan bidra til å redusere klimabelastningene, og hvordan vi best tar vare på kulturminnene i et endra klima.
Reidunn Mygland er sivilingeniør bygg med etterutdanning innen planlegging, og har bred erfaring fra prosjektledelse og utreder innen bærekraftig by- og eiendomsutvikling både fra offentlig og privat virksomhet. I insam har hun blant annet ansvar for prosjekter om utvikling av framtidsrettede, bærekraftige løsninger innenfor byutvikling, eiendomsutvikling, grønn transport og mobilitet.
Erling Okkenhaug er en norsk aktivist som har engasjert seg i diskusjoner om byutvikling flere steder i Norge. Okkenhaug har arrangert plansmier for å utarbeide planer for stedsutvikling, ofte som alternativ til utbyggeres planer. Han startet Allgrønn i 1990 for å sikre human byutvikling.
Hanna Elise Marcussen er byråd for byutvikling i Oslo kommune. Hun representerer Miljøpartiet de grønne og var nasjonal talskvinne for partiet fra 2008 til 2014. Hun er utdannet arkeolog med mastergrad fra Universitetet i Oslo.
Lars Roede er arkitekt, antikvar og museumsmann med yrkeserfaring fra Byantikvaren, Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, Norsk Folkemuseum og Bymuseet. Han tok i 2001 doktorgraden ved AHO med en avhandling om byggeskikk i Christiania 1624–1814.
Bjørge Sandberg-Kristoffersen er energirådgiver i Entelligens AS. Han ivrer for en mer helhetlig holdning til energieffektivisering der bærekraft ses i sammenheng med redusert energiforbruk. Sammen med kona driver han også bloggen villadammen.no som tar for seg rehabilitering av egen bolig fra 1936.
Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR, HiOA), er utdannet statsviter (Ph.d, UiO). Hennes faglige interesser er knyttet til styringsutfordringer, samstyring og medvirkning på lokalt og regionalt nivå, særlig knyttet til byplanlegging. For tiden leder hun tre større forskningsprosjekter relatert til byut-vikling og klimatilpasninger.
Jon-Viking Thunes er utdannet sivilingeniør innen VVS energi og miljø. Han har arbeidet som forsker på SINTEF/NTH og og programsekretær i Norges Forskningsråd. Jon-Viking Thunes er i dag divisjonsdirektør for divisjon Energi i Sweco. Ved siden av sin lange prosjekterfaring har han de senere årene jobbet spesifikt med bærekraft som sjef for Sweco bærekraftsatsing.
Vidar Trædal er antikvar hos Byantikvaren i Oslo. Han er kunsthistoriker (ph.d) med middelalderkirkene i Nord-Norge som spesialfelt. Han har tidligere jobbet bl.a. ved UiT, UiB, NIKU og Fortidsminneforeningen. For tiden skriver han bok om jobbetids-spekulanten G. W. Hammer.
Even Smith Wergeland er førstelektor i by- og regionalplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, der han underviser i norsk og internasjonal byplanhistorie. Han er kunsthistoriker med en doktorgradsavhandling fra AHO som tok for seg mo-torveien som kunstverk. Han har også erfaring som byplanlegger fra Byplankontoret i Stavanger og Byantikvaren i Oslo.
Eivind Selvig er partner i Civitas. Han har i mer enn 25 år arbeidet med klima-, miljø- og energiutfordringer internasjonalt, nasjonalt og lokalt, bl.a. ved Senter for Utvikling og Miljø ved UiO, Direktoratet for Naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn. Han har vært prosjekt-leder for utvikling av modellen www.klimagassregnskap.no, og er fortiden komitéleder for utvikling av en ny norsk standard for klimagassberegninger for bygg.
Per Gunnar Røe er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsfelt inkluderer byplanlegging, planprosesser og den sosiale konsekvensen av urbane prosesser. Han leder for tiden to prosjekter om mobilitet i drabantbyene rundt Oslo og om sosial kontekst og politiske prosesser rundt storskala byarkitektur.
