1

På de samme stier som førKunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa….???

SINTEF: Thomas Dahl, Trond Buland, Siri Mordal og Bjørg Eva Aaslid

2

På de samme stierDet er en god tingFortolkningsmessig fleksibilitet … ri sine kjepphester …Fag- og yrkesopplæringa, … også lærebedrifter …Grep uten effektStrukturelle forholdUtdanningspolitikk: Midlet for å nå målet styrer bort fra målet

3

4

Quizzz

5

Hva er Kunnskapsløftet? (I)

Ny programstrukturNye fag (Prosjekt til fordyping)Nye og andre typer læreplaner (fra innhold til ferdighet/kompetanse/læringsmål)Styrking av grunnleggende ferdigheterHeving av kompetanse hos lærere, instruktører, ledereLokal frihetOgså: Ny vurderingsforskrift

6

Hvorfor Kunnskapsløftet?

PISA 2000EUs kompetansepolitikk: Fra kunnskap til kompetanseKvalitetSøgnen-utvalget: Kvalitet og læringsmål

Fag- og yrkesopplæringen: Alltid vært ferdigheter og kompetanse

7

Hva er Kunnskapssamfunnet? (for Kunnskapsløfet)Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn

Hva er Kunnskapssamfunnet?Kunnskap og Kunnskapssamfunn = Høyere utdanning (Daniel Bell, The Post-Industrial Society, 1973)Fleksibel og dynamisk arbeidsmarkedLærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid)Selvstyrte arbeidsgrupperDelegering av ansvarMålstyring

8

Hva Kunnskapsamfunnet

også erIndustriproduksjonFagarbeid og ferdigheterKreativitetRelasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingenMyndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvarFleksibel arbreidskraft (globalisering)

Karl Marx, det kommunistiske samfunnet: “å jage om morgen, fiske om ettermiddagen, drive med kurøkt om kvelden, etter måltidet kritisere som jeg har lyst, uten noen gang å bli jeger, fisker, hyrde eller kritiker”

9

Quizzz

10

Hva Kunnskapsløftet er for aktørene i opplæringa?

(opplæringskontorene)2008

Endringer i arbeidsmåter i skoleneBedre samarbeid mellom skoler og lærebedrifterHarmonisering av vurderings- og dokumentasjonsformer mellom skole og lærebedriftNye krav til yrkesfaglærenes kompetanse

11

Hva Kunnskapsløftet er for aktørene i opplæringa?

(opplæringskontorene)2010 (og i mye mindre grad):Nye krav til yrkesfaglærernes kompenseEndringer i arbeidsmåter i opplæringa i skoleneNye krav til instruktørenes kompetanseBedre samarbeid mellom skoler- og lærebedrifter

12

Viktige prinsipper i reformen

(yrkesfaglærere)Variasjoner i arbreidsmåterMetodefrihetFokus på kompetansemål

13

Forventninger til reformen

Forskjellige aktører, forskjellig synIkke store forventinger (“ikke en reform, men en revisjon”)Heller ikke store forventninger i forhold til bedre læringsresultater og kvaliteten på uteksaminerte fagarbeidereForventinger til prosjekt til fordypningForventninger til kompetanseløft hos lærere og instruktører

Frafall?Helhetlig utdanningsløp?Bekymring: Brede programfag

14

Erfaringer med reformen: Kvalitet

(2011)Bedre kvalitet? 15 % av lærerne og 15 % av instuktørene vet ikke, over halvpartenmener at Kunnskapsløftet ikke har hatt betydning, Samme når det gjelder opplæringskontorene.

De som sier at kvaliteten har blitt bedre kjennetegnes ved:

Utvikling av arbeidspraksis ved skolenSamarbeid om opplæringa med instruktører og lærebedrifterSystematisk evaluering av egen praksisUtdanningsprogrammer: Helse- og sosialfag, ja, Bygg- og anleggsteknikk nei.

15

Områder hvor aktørene mener det har skjedd

noeBedre vurderingspraksisStørre metodefrihet (men ikke alltid vurdert positivt)Krav til kompetanse hos lærere og instruktørerNoe endring i opplæringspraksis i skole, mindre i lærebedrift

16

Noen områder det ikke har skjedd noe

I forhold tilpasset undervisningYrkesretting (men hvilken form?)FrafallGrunnleggende ferdigheterInstruktører: Ferdighetene når de kommer fra skole, har blitt dårligere

17

FylkeskommunenMer aktiv, mer nav i nettverketKompetanseheving: Lærere, instruktører, prøvenemder. ledereFagnettverkLæreplanarbeidBedre samarbeid mellom skole og bedriftOpplæringskontorene som sentral aktør

18

En lokal opplæring?Bekymring for ulik kvalitetsstandardStandpunkt, 2010-2011:

Helsefremmede arbeid (Helse- og sosialfag):

Oslo, 3,3; Finnmark, 4,3

Reparasjon og vedlikehold (Teknikk og industriell produksjon)

Finnmark 3,2; Nord-Trøndelag 3,9

19

Store forskjeller mellom programmene?

20

Tydeliggjøring av læringsmål og

vurderingskriterier?Fag- og svenneprøve:R94

Bestått meget godt:2004-2005: 14 %2009-2010: 20 %

KunnskapsløftetBestått meget godt (2009/2010):

25 % (jenter: 28 %)

21

Gir resultater:Tydeliggjøring av læringsmål – utvikling av læringskulturFormativ vurdering – utvikling av vurderingskultur

22

Lærende organisasjoner?

(hele landet)Bedre og mer samarbeid mellom lærerne?

I liten grad endring

Vurdering?I liten grad mer kollektiv vurderingskultur

Ledelse?Bevissthet om betydningen av systematisk vurdering av praksis, men omsatt i praksis?

Læringsmiljø?Ingen tydelige endringer

23

Men:Skoler som jobber systematisk med vurdering og utvikling av egen praksis:

Bedre arbeidsmiljøOppnår resultaterTilpasser opplæringa til den enkelte elev

Skolen og alle aktørenes kollektiv ansvar for læring (Fordi læring er et relasjonelt fenomen)Ikke bare kompetanse, men innøving av ferdigheter for å jobbe i fellesskap for å skape miljø for læring

24

Vurdering og læringI skolen:

24 % bruker ikke kartleggingsprøver46 % bruker ikke mapperCa. halvparten av elevene medvirker ikke i læreprosessen (gjennomføring, vurdering, planlegging)

I lærebedriften:68 % synes av mappevurdering er et godt verktøy for læringOrganiserte vurderingssamtaler med instruktører:

To eller flere i året: Oppland rundt 80 %, Buskerud, rundt 65 %Ca. 15 % som ikke gjennomfører vurderingssamtaler

Over 90 %av lærlingene enige i medvirkning i læring (planlegging, gjennomføring, vurdering)

25

LærebedriftLykkelig er den som blir lærling (nesten alle) Læring og vurdering dialogbasertLæringen kollektivt forankretStørre grad av systematisering av læringen (Opplæringskontor, vurderingspraksis)

Hvor blir det av jentene? Hvor blir det av guttene?

26

Norske lærlingerViktig i et framtidig yrke:

Komme i et godt arbeidsmiljø (87 % svært enig)Å være sikret fast inntekt (78 % svært enig)Å ha en trygg arbeidsplass (74 % svært viktig)…Å jobbe med noe lett og enkelt (4 % svært enig)Å jobbe med miljøvern (4 % svært enig)Å bli berømt (2 % svært enig)

Forskjell mellom kjønnene. Behovet for å skape variasjon i verdier i en bedrift

27

VALGTidlig valg gir positive utslag i elever og lærlingers opplevelse av opplæringa.Rådgiver i ungdomsskolen viktig for kunnskap om videregående opplæring – men får elevene et godt bilde av arbeidslivet?Via Prosjekt til fordyping til læreplassNesten 20 % av elever ved yrkesfaglige programmet vil inn på høgskole eller universitet44 % av guttene (elever) vil fullføre med fagbrev, 22 % av jentene.Usikkerhet knyttet til valg øker betydeig fra Vg 1 til Vg 2

28

Betydning for valg (og frafall)

Hjemmet: Høyere utdanning viktig, spesielt for jenterHvor tydelig er yrkene (tradisjonelle yrker framstår klarere)Behov for breddekompetanse i Kunnskapsamfunnet ikke tydelig.Lærlinger: Nesten 50 % sier at de har bruk for det de lærte I matematikk.Yrkesretting? Elever ved yrkesfag synes undervisningen er mer interessant enn elever ved studiespesialisering

29

Hva er viktig i arbeidslivet?

Lærlingenes synTilstedeværelse (over 95 % viktig)Punktlighet (rundt 95 %)Gode holdninger til arbeidet (rundt 95 %)…Ferdighet i å lese og skrive (rundt 70 %)Ferdigheter i å regne (rundt 55 %)

30

Hva må gjøres?Skolene og lærebedriftene må utvikle kollektive læringsarenaer (læres opp i moderne teamarbeid), også mellom de to typer læringsarenaer (hospitering, utveksling)System (vurdering, tilbakemelding, tydeliggjøring av mål, nasjonale standarder) + fleksibilitetSkolen må bli bedre til å vise hva arbeidslivet er og representererSynet på hva som er viktig i Kunnskapssamfunnet må endresUtvikling av faglige ferdigheter etter utdanning – mer formaliserte løpHøyere utdanning og spesielt dr-grads-utdanning, er ikke det eneste saliggjørende. Spesielt viktig at foreldre skjønner det (og selvsagt politikere)Berufshochschule (Yrkeshøyskole)?Daniel Bell: Problem: Kunnskapssamfunnet = sosial ulikhet. Løsning: Dialog mellom alle parter.