Mocan Emanuela

Master, LCDI

Panait Istrati

Panait Istrati (født 22.august 1884 i Braila Romania, død 16 april 1935 i Bukarest) var

en rumensk forfatter som skrev for det meste på fransk. Han er sønn av en rumensk

vaskekone, Joita Istrate og en gresk smugler, Gheorghios Valsamis. Mesteparten av sitt liv

var han en omstreifer. Han har begynt med en hemmelig reise i Egypt. I 1916 botsatte han

seg i Vest-Europa hvor han levde et uregelmessig liv. Til slutt komme han tilbake i Romania

i 1930. På grun av dette vandrende livet var ofte Istrati sammenlignet med den russiske

forfatteren Maxim Gorkij.

1. Livet og forfatterskap

De første litterære forsøk daterer fra 1907. De er artikler publisert i den proletariske

pressen i Romania. Mellom 1910-1912 publiserer han i Romania muncitoare sine første

historier: Mantuitorul, Calul lui Balan, Familia noastra, 1 Mai. Han menarbeider med andre

aviser som Viata sociala, Dimineata, Adevarul og gradvis nærmer han seg av den

sosialistiske bevegelsen.

Når lever han i Sveits, lærer han fransk seg selv. Han leser ikke grammatik bøkker,

men han brukker bare en ordbok og flere verk av Voltaire, Rousseau, Montesquieu og

Malherbe. Etter en periode av isolasjon og åndsarbeid, lykkes han å snakke fransk, men det

litterære språket.

Han lever i fattigdom, syke og ensomme. I 1921, i Nisa forsøker han å begår

selvmord, men han er reddet. I hans lommen finner man et usendt brev adressert til Romain

Rolland. I det brevet prøver han å forklare at det er ikke den materielle deprivasjon som førte

ham til selvmord, men det var ensomheten og den uvilkårlig isolasjonen.1Han utrykker også

1 Al. Oprea, Panait Istrati, Ed. Minerva, Bucuresti, 1976, p. 82.

1

sin admirasjon for den franske proletariaten og sine yndlingsforfatterne Henri Barbusse og

Romain Rolland.

Istratis vennen, Basil, sender brevet til Romain Rolland som svarer og oppmuntrer

Istrati å skrive. I et brev fra 14. mars 1921, Rolland skriver om sine formodning av Istratis

talent: ' J'avais remarqué sa puissance d'expression. Elle est d'autant plus admirable qu'il écrit

dans une langue qui n'est pas la sienne. '2

Hans første romanen , Kyra Kyrallina, ble utgitt i 1923 med hjelp av Romain Rolland

som skriver forordet. Etterpå publierer han stadig på fransk, flere romaner og noveller:

Tistlene på Baragan , Tsatsa Minska, Svam fiskaren, Les récits d'Adrien Zograffi, huset

Thuringer. Emnene for hans romaner er ofte inspirert av folkelivet. Istratis forfatterskap er

preget av revolusjonæer lidenskap og en umiddelbar skikkelsesskapende evne.

I 1927 og 1929 reiser Istrati til Moskva og Kiev. Denne reisen inspirerer han i å

skrive og å sverte den sovietiske regimen. Om sovjetstaten skrev han 3 bind under

fellestittelen Vers l'autre flamme (1929), det første bindet med undertittel Etter seksten

måneder i Sovjetunionen. Til tross for Istratis revolusjonære sympatier inneholder verket

skarp kritikk. Han ble stemplet som fascist av sine tidligere kommunistvenner.

I 1930 vender han permanent i Romania. Han publierer i 1933 essayen L'homme qui

n'adhère a rien som skisserer hans oppfatning av uavhengighet. Ideene uttrykkte e i denne

essayen forårsaker heftig kontrovers.

Han ble behandlet av tuberkulose i Nice, Frankrike og deretter blir han tilbake i

Romania. Isolert, alene og syk han dør i sanatorium Filaret.

2. Istrati i Romania

Istratis plassen i den rumenske litteraturen var et veldig kontroversiell emnet.

Beskjent av den utlendige kritikken som en begavet forteller og en forfatter av suksess, i

Romania møtter Istrati motviljien. I Istoria literaturii romane de la origini pana in prezent,

George Calinescu nevner Istrati som en fransk forfatter selv om han oversatt en del av sitt

2 Al. Oprea, o.cit., s. 84.

2

verk i rumensk. Han er ganske motvilige foran verket som beskriver Romania som et

orientaliskt land.

Lumea povestirilor lui Istrati este acel ciudat si aventuros Orient danubian, unde toate rasele pământului si-au dat întâlnire și s-au amestecat într-un haos inestricabil. Din aceasta și din ce urmează ne putem da seama că opera lui Istrati nu este cea mai nimerită lectură de informație asupra țării noastre.3

Han setter under debatt Istratis statutt som rumensk forfatter, men også som fransk forfatter.Cu toate că Panait Istrati a dat și versiuni române ale operei franceze, el nu va fi niciodată scriitor român, deoarece versiunilor le lipsesc spontaneitatea și traducția aceea servilă a idiotismelor ce fac în franțuzește efect exotic. Și lucru care trebuie să dea de meditat emigranțiilor, istoriile literare franceze îl ignorează și ele.4

Likevel er det merkelig at i 1956, Călinescu er blant de første som tar del i akten av ny

vurdering av Istrati.

Så bemerker vi ai integrasjonen av Istratis verket i den rumenske litteraturen var

ganske vankelig. Det er kritikker som konsiderer ham bare en fransk forfatter. For eksempel

Ovid Denusianu som synes at det er viktig å forklare at Istrati er ikke en rumensk forfatter

fordi hans skrev i fransk.

På den andre siden er det forfatter som bekjenner Istratis verket som frukt av den

rumenske litteraturen. Det er snakk om Ibraileanu som utmerker den rumenske karaketren av

verket. Han sier at Istrati har hatt suksess i utlandet fordi han var en representasjon av den

rumenske kulturen. Det er også Mihail Sadoveanu som forsvarer Istrati som en storebror.

Ved døden av Istrati, Camil Petrescu proklamerer hans tilhørighet til den rumenske litteratur,

selv om forfatteren har skrevet og levde i utlandet. Petrescu mener at verket til Istrati er

rumensk fordi der inneholder han det nasjonale kjennetegnet.

Împotriva împrejurării că a trăit mai mult în străinătate și mai ales împotriva faptului că a scris într-o limbă străină, Panait Istrati e într-o nebănuită măsură un scriitor al

specificului românesc, fiindcă dealtfel orice scriitor mare trebuie să fie național.5 Istrati får mange tilhenger blant ungene. Det er forbundene nevnet Vennene av panait

Istrati som gjor av ham en av de mest populære forfaterne. Nesten alle verkene var oversatt i rumensk og det er flere utgaver som fortsetter å dukke opp i bokhandler.

3. Georges Brandes og Panait Istrati

3 G. Calinescu, i Viața literară, 3 mars 1928.4 G. Calinescu, Istoria literaturii române de la origini până în prezent, 1941.5 Al. Oprea, op. cit., p. 359.

3

Georg Brandes (1842-1927) er blant de første vestlige europeiske kritikere som snakker om Panait Istrati. Han kaller ham ‘den geniale Eventyrer’. Han ble interessert av den rumenske fortelleren etter han har lest romanen Kyra Kyralina. Kritikeren sammenlikner Kyra Kyralina med Shakespeares Beatrice.

Panait blir bekjennt i Europa takket være Brandes som beskriver fortelleren slik: ‘Han er den geniale Eventyrer, hvem ingen overraskende Hændelse forbavser, og hvem efter hans korte Fortvivlelses-Krise for fem Aar siden, intet mere kan matte eller lamme.’ Brandes snakker om Istratis litterære debut, om forholdet mellom han og den franske forfatteren Romain Rolland. Det var som en fransk forfatter at Istrati debuterte i 1924 med Kyra Kyralina som hentet ham nevnet av ‘en balkansk Gorki’ fra Rolland.

Artikkelen som Brandes skriver i Socialdemokraten er en resultat av hans kontak med Istrati. Fra 1925 hadde de en brevveksling. Fem brevene av Istrati til Brandes, datert fra den 25 mars 1925 til 3. september 1926 ble utgitt i Correspondances de G. Brandes. Lettres choisies et annotees par P. Kruger. Det er bare i 1963 at et kort brev fra Brandes til Istrati ble publisert. Det var oversatt i rumensk av S. Albu.

Det er Brandes som skrever den første til Istrati etter ha lest hans roman. Selv om Istrati hadde lest bøker av Brandes, har han ikke sendt sin bok til kritiken fordi han har ikke vet at Brandes var i live.

Som S. Tomescu Baciu erklærer i sin artikkel om Brandes og Istrati, ‘ brevvekslignen mellom Brandes og Istrati er bare den ene enden av broen som ble strukket mellom dem. Den andre enden var blitt til lenge før, da Panait Istrati, som ung mann i Romania, hadde lest Georg Brandes i rumenske oversettelser fra slutten av det nittende og begynnelsen av det tyvende århundret.’ 6 Kanskje hadde Istrati lest oversettelsen av Brandes’ bok om Guy de Maupassant, Fjodor Dostoievskij og Emile Zola.

Det som ligger til grunn for vennskapet mellom Brandes og Istrati er genialiteten. Brandes er tiltrukket av frihetsånden som ligger i Istratis forfatterskapet. Den rumenske forfatteren blir identifisiert med haiduken som i Brandes’ mening er personifikasjonen av livs og frihets kjærlighet. Essensen av deres forhold kan være resumert i Brandes’ ordene: ‘ Jeg tistaar, at blant de europeiske Forfattere har Panait Istrati længe vært min Yndling.’7

4 . Oversettelser av Istratis forfatterskap i norsk

6 Sanda Tomescu Baciu, Georg Brandes e PanaΪt Istrati în Georg Brandes e L’Europa II, Studi Nordici, X, 2003, Instituti Editoriali E Poligrafici Internayzionali, Pisa-Roma, URL: https://books.google.ro/books?id=Ob3mMm0utV0C&pg=PA163&lpg=PA163&dq=georges+brandes+og+europa&source=bl&ots=MKTniD4J4G&sig=nlR6z_K99XN1L1d1Mc1rQV7I4J8&hl=ro&sa=X&ei=9jvmVJeCC8HtO4HzgNAP&ved=0CDkQ6AEwAw#v=onepage&q=istrati&f=false, s. 271.7 Sanda Tomescu Baciu, o.cit., s. 265.

4

Panait Istrati er en av de tretten forfatterne som ble oversatt i norsk. Han er den mest oversatt rumensk forfatter i norsk. Det er fem bøker som var oversatt fra fransk i norsk mellom 1929 og 1931. I 1981 ble den sekstende oversatt.

De første fem bøker ble oversatt i norsk foran de var oversatt av Istrati i rumensk. Også to av bækene var oversatt i norsk i det samme året den første utgaven i fransk.

Nedenfor gir jeg en liste med tittlene av bøkene som ble oversatt i norsk: Kyra Kyralina (1924)/ Panait Istrati; med et forord av Romain Rolland; oversatt av

Odd Hølaas i serie: Gyldendals moderne romaniserie, 1929, Oslo. Tistlene på Baragan (1928)/ Panait Istrati; oversatt av Lorentz Eckhoff i serie

Gyldendals moderne romaniserie, 1930, Oslo. Svampfiskaren (1930)/ Panait Istrati; umsett av Johs A. Dale, Oslo, 1930. Mikhail: Adrian Zograffis ungdom (1927)/ Panait Istrati: oversatt av Axel Otto

Normann i serie : Gyldendals moderne romanserie, Oslo,1931. Tsatsa Minnka (1931)/ Panait Istrati, umsett av Johs A. Dale, Oslo, 1931. Huset Thuringer (1933)/ Panait Istrati, oversatt fra fransk av Odd Lund,Oslo, 1981.8

I den rumenske litteraturen er Panait Istrati en mirakel. En uten utdanning omstreifer ble plutselig en av de mest kjent forfattene i Europa i 1900-tallet. Skrevt i fransk, verket hans avspeiler den rumenske kulturen. Faktisk fransk var skjebnes instrument i Istratis livet fordi det gjort ham bekjent i verden. Normenn og rumenene hadde nær samme rapport med Istratis verk. Begge to kom i kontakt med forfattersakpet gjennom oversettelsen. Forskjellen står i det at rumenene kan gjenkjenne seg i bøkene av Istrati mens for nordmenne det er en eksotisk verden som åpner foran dem.

8 Lucian Vasile Bagiu, Literatura romana in limba norvegiana, URL: http://www.poezie.ro/index.php/article/1837157/index.html.

5

Bibliografi

Al. Oprea, Panait Istrati – dosar al vietii si al operei, Ed. Minerva, Bucuresti, 1976.

Sanda Tomescu Baciu, Georg Brandes e PanaΪt Istrati în Georg Brandes e L’Europa II, Studi Nordici, X, 2003, Instituti Editoriali E Poligrafici Internayzionali, Pisa-Roma.

Lucian Vasile Bagiu, Literatura romana in limba norvegiana, URL: http://www.poezie.ro/index.php/article/1837157/index.html.

Tudorel Urian, Cine a fost Panait Istrati, URL: http://www.romlit.ro/cine_a_fost_panait_istrati.

6