MANDAG 30. MAI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD8

NYHETER

ElisabethSeglem Tekst

JonIngemundsenFoto

voksesmertene7 fakta om

Siden 1970 har storbyområdet på Nord-Jæren hatt en befolkningsvekst på 75 (!) prosent. Ikke engang Oslo kan matche Stavanger-områdets vekst de siste 40 årene, eller de neste 40 for den saks skyld.

Visjon 2050 403.000 innbyggere i storbyen?

Dillemma Nord-Jæren

Kamp om plassen

Dilemma: Sta-vanger-regionen er norgesmester i befolkningsvekst. Samtidig er de som bor her lan-dets dårligste i å reise kollektivt. Og landets beste jord-bruksjord setter klare grenser for boligspredningen.

ter kollektivfelt). Da teller vei med tosidig kollektivfelt, eksempelvis Madlaveien, dobbelt. Altså: En kilo-meter med kollektivfelt i begge ret-ninger gir 2000 meter kollektivfelt.

Dobbelsporet til Sandnes er holdt utenfor.

Trondheim har 22.819 meter kol-lektivfelt, eksklusiv trikketrasé til Byåsen.

Bergen har 7120 meter kollektiv-felt, eksklusivt bybanen (9,8 kilo-meter).

Til sammenligning: I samme pe-riode er 20.000 meter motorvei på E39 mellom Stavanger og Bråstein i Sandnes ett av flere nye veipro-sjekter.

7 Jordvern stopper bolig-

bygging

Nord-Jæren-området med Norges beste jord-bruksjord kan ikke byg-

ge boliger som før. Ser en for seg at de siste ti årenes arealforbruk per nye innbygger videreføres, vil by-området i 2050 ha vokst med 43 kvadratkilometer. Det er identisk med Stavangers tettstedsareal i dag, ifølge Asplan Viak.

Rådgiverne ser i likhet med politikerne for seg, at nye innbyggere i fram-tiden skal få bolig hoved-

saklig i Sandnes Øst og ved fortetting innenfor eksis-

terende byområde.Professor LeRoy Tonning, som

underviser i byutviklling og urban design ved Universitetet i Stavan-ger (UiS) mener mulighetene for fortetting er begrensede.

– Faktum er at Stavanger nesten er fullt utbygd. Det er ikke mye å gå på hvis en skal ta hensyn til land-bruket. Sandnes øst blir det nye vekstområdet, slik jeg ser det. Kan-skje blir Sandnes over tid større enn Stavanger. Det er nok noe de kan se for seg i Sandnes, tror pro-fessoren.

STAVANGERVoksesmertene kjennes allerede godt på Nord-Jæren. Bilkøene er flere og boligprisene stadig høye-re, men det kan fort bli verre, mye verre. Årsakene til det er flere. Her er noen:

1 Nær folkedobling

Innbyggertallet i storbyom-rådet, Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg økte fra 126.000 til 221.000 i perio-

den 1970 - 2010 - hele 75 prosent (!) Fortsetter den sterke veksten, kan de fire kommunene ha så man-ge som 403.000 innbyggere i 2050, ifølge rådgivningsselskapet Asplan Viak, som har sett inn framtiden på oppdrag fra Aftenbladet.

Byutviklingen kan beskrives slik:

Byområdet i 1970: Stavanger og Sandnes var to byer som var i ferd med å vokse sammen til en.

Byområdet i 2010: Nord-Jæren er et sammenhengende tettstedsare-al mellom Stavanger/Sola/Sandnes

Byområdet i 2050? Asplan Viak ser for seg tre mulige utviklingstrekk:

En flerkjerne by med sammen-hengende tettstedsareal fra Kverneland til Randaberg En sammenhengende by fra Randaberg til Sandnes til HøleEt sammenhengende tettsted

omtrent som i dag, med nye byer i Strand og på Rennesøy

Asplan Viak tror på en mer mo-derat vekst de neste 40 årene, og anslår innbyggertallet i 2050 til å ligge rundt 345.000 samlet i Sta-vanger, Sandnes, Sola og Randa-berg.

Sjefsøkonom Kjell Senneset i byggenæringens analyseselskap Prognosesenteret AS mener plan-leggerne må ta høyde for fortsatt sterk vekst.

– En bør i alle fall planlegge for det. Det er for eksempel ingenting som tyder på at innvandringen vil avta med det første. Til sjuende og sist vil den økonomiske utviklin-gen i Norge og de landene innvan-drerne kommer fra være avgjøren-de. De første 10 - 15 årene, tror jeg ikke vi vil få store endringer, etter det er det mer vanskelig å spå, sier Senneset.

Kommunene må ligge i forkant av utviklingen og sørge for nok byg-geklare tomter, mener Senneset, som ikke tror ikke fortetting innen-for byområdet vil være tilstrekke-lig.

– Stavanger bør bygge høyhas-tighets intercitytog som kan frak-te folk inn til byen fra boligområder inntil fem mil utenfor byen, mener sjefsøkonomen.

– Det er planer for en bybane...– Da håper jeg ikke det blir en

som i Bergen, den går for sakte. Skal en ta hensyn til den store vek-sten, så blir det for snaut, mener Senneset.

2 Ingen vokste mer enn

Stavanger

Befolkningsveksten i Stavanger kommune siste 40 år, plasserer

Stavanger på veksttoppen med en årlig gjennomsnittlig folkevekst på 1,1 prosent i perioden 1972- 2010. Ikke ett år gikk innbyggertallet til-bake, viser tall fra SSB. De andre storbyene i Norge har til sammen-ligning flere år med befolknings-nedgang på 1970 og 1980-tallet, men vekst totalt sett.

Årlig gjennomsnittlig vekst i pe-rioden: Oslo 0,6 prosent, Bergen 0,5 prosent og Trondheim 0,8 pro-sent.

3 Ingen vil vokse mer enn

Stavanger-regionen

Av alle storbyområdene i Norge er Stavanger-re-gionen (14 kommuner)

forventet å få den største veksten de neste 30 årene, ifølge Nasjo-nal Transportplan 2014 - 2023 (se kart):

Stavanger-regionen 42 prosent. Oslo-regionen 37 prosent. Haugesunds-regionen 33 pro-sent.

4 Vi har flest biler i landet

Befolkningen vokser kraftig, det samme gjør bilparken. Det er regis-trert 45 biler per 100

innbyggere i Stavanger-regionen og storbyområdet. Det er norges-rekord i biltetthet, og ingenting ty-der på at trenden snur. I Oslo har biltettheten de siste årene gått litt ned, mens både Bergen og Trond-heim har en økning.

De siste 20 årene har antall biler i storbyområdet økt med over 50 prosent fra vel 65.000 til 99.000 i 2010, ifølge Stavanger-statistikken og SSB.

5 Vi kjører minst buss

Om biltettheten er stor, så er antallet kollektiv-reiser på et lavmål i Sta-vanger. Kommunetall

fra Stavangerstatistikken, viser at antall årlige bussreiser per innbyg-ger i Stavanger var 64 i 2009.

I Oslo reiste innbyggerne i snitt kollektivt 101 ganger samme år mens bergensere og trøndere skil-tet med henholdsvis 84 og 95 kol-lektivreiser per innbygger.

Ifølge SSB sto personbilen i 1960 for 39 prosent av samtlige reiser mens transport med buss utgjor-de 29 prosent i storbyområdet. I 2006 var busstransportens andel av samtlige reiser redusert til 7 pro-sent mens personbiltransportens andel var økt til 86 prosent.

6 Få kollektivfelt

Bussene sliter med å komme fram i rushtra-fikken og er kun på få strekninger tilgode-

sett med egne kollektivfelt. Ifølge Statens Vegvesen har Stavanger og Sandnes de siste 40 årene byg-get i alt 15.490 meter (15,5 kilome-

Befolknings-utvikling2010-2040

Opp til 10% vekst

10 - 15% vekst

15 - 20% vekst

20 - 25% vekst

25 - 30% vekst

Over 30% vekst

Visjon 2050Aftenbladet og Asplan Viak samar-

beider om en framtidsserie. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens poli-tiske beslutninger for oss?

Serien starter i dag, 30. mai. Neste sak kommer i morgen tirsdag 31. mai, så 1. juni og fredag 3 juni. Serien går også neste uke og i store deler av juni.

ARTIKKELSERIE

STAVANGER AFTENBLAD · MANDAG 30. MAI 2011 9

NYHETER

STAVANGERDette kom heller ikkeRegulerings-

konkurranse

om å trans-

formere hele

middelalder-

stukturen i

sentrum har

bare et spor

etter seg:

Laugmann-

gata fra Dom-

kirkeplassen

og noen få

meter innover

mot

Arneageren.

Så ble hele

planen

skrinlagt

STAVANGERKom heller ikkeJernbanespor

forbi Breia-

vatnet ved

hotell Atlantic

var for van-

skelig å legge

på grunn av

grunn-

foholdene.

Derfor ble

jernbane-

stasjonen lagt

der den er

i dag

i Stavanger

sentrum.

STAVANGERKom ikke Jernbane-

planen av 1917

med togskin-

ner til Hund-

våg og stasjon

i sentrum.

TJENSVOLL 2009

Befolkningsveksten på Nord-Jæren de siste 40 årene, viser godt igjen på Tjensvoll (Stokkavatnet skimtes i bakgrunnen). Selv med en moderat vekst på 59 prosent, vil

Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg vokse med mer enn «en hel Stavanger» - 130.000 innbyggere de neste 40 årene, ifølge beregninger Asplan Viak har gjort for

Aftenbladet.

1970Kul skrive-maskinIBM-skrive-

maskin med

kulehode og

rettetast var

avanserte

greier på

1970-tallet.

STAVANGERAldri realisertPlaner om

høyhusrekker

langs Peders-

gata og

Løkkeveien

- altså videre-

føring av de

høyhusene

som allerede

er der, fra ca.

1970, ble det

ikke noe av.

TJENSVOLL 1975

Ikke akkurat Mac...

TIRSDAG 31. MAI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD6

NYHETER

Framtidens byer Fellesskap

Visjon 2050Aftenbladet har engasjert rådgiv-

nings- og arkitektfirmaet Asplan Viak i en framtidsserie. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien starter i går med befolk-ningsutviklingen i regionen. Neste saker kommer i morgen onsdag 1. juni og fredag 3 juni. Serien går også neste uke og i store deler av juni.

ARTIKKELSERIE

FRAMTIDEN

H eldigvis ligger barne-hagen bare 100 meter unna der du bor, ten-ker du mens du tråk-ker på to hjul til job-

ben. Sander (3) er levert, men video-

konferansen med hovedkontoret i Oslo startet klokken 9, så du har bare tiden og veien på å komme deg til jobb. Det ble litt seint på festen i felleshuset i boligtunet i går. Han-sen i nummer 3 slo seg virkelig løs og hadde litt av hvert å komme med om sviktende orden og renhold på fellesvaskerommet du deler med fire nabohus.

SUV-en solgte du noen måneder etter at du flyttet inn i den nye by-delen. Siden det er kortere å gå til bussen enn å gå til den underjordis-ke fellesparkeringen utenfor byde-len, var det det greieste.

De gangene du trenger bil, tar du en av fellesbilene som nabolaget deler på. Nabolaget deler også på to hytter, en i Sirdal og en på Sør-landet.

– Jeg må huske å kjøpe inn mat. Det er vår tur å lage fellesmiddag i dag. Ti naboer har klikket «ok» i kalenderen at de kommer og fel-lesspiser i ettermiddag. Kjøttkaker, kanskje? Selv om vi hadde det i for-rige uke også?

Butikken ligger i nabolaget, så det blir ikke langt å bære posene.

Flere ganger i uken trenger du ikke dra fysisk til arbeidsstedet for å jobbe. Et kontorlokale i fellesbyg-get ved siden av bolighuset er inn-redet til kontorlandskap, der du kan sitte og jobbe sammen med andre som bor i bydelen. Kanskje dukker det opp uventede innspill og løsninger fra en nabo som har et helt annet yrke?

I nabolaget dyrkes det en del landbruksvarer i drivhus og på bal-konger. For å unngå å oppbevare store mengder mat i hjemmet, kan hele nabolagskvartalet bli med på en ordning der økologiske grønn-saker, melk og brød kan hentes den dagen de skal brukes, og innbyg-gerne betaler bare for maten som blir brukt. I andre enden leveres det

Du skal bo tettere og Gjør deg klar til å bo tett innpå naboen og å dele på det du i dag har for deg selv.

– En urban og sosial landsby, kaller arkitekten forslaget til morgendagens boform.

Forslagene til tiltak spenner fra transport og infrastruktur til byform, klimatilpasning og helt ned til hvordan den enkelte beboer skal styre sine utslipp.

organiske matavfallet tilbake, og du får kredittpoeng, som kan brukes som delbetaling for kjøp av ny mat.

S lik kan dagliglivet i en bydel i framtidens byer kanskje bli. I dag er 46 prosent av boligene i storbyområdet Stavan-

ger/Sandnes, Sola og Randaberg eneboliger, i Oslo er eneboligan-delen 9 prosent. Stavanger har få boligtomter igjen, og kommunen planlegger fortetting i allerede ek-sisterende bydeler og boligområ-der. Du må rett og slett regne med å bo tettere.

I Trondheim planlegges nå Nor-ges første klimanøytrale bydel på Brøset, et 330 mål stort område for utbygging og grønne friområder.

Den grønne bydelen vil romme mellom 1200 og 2500 boliger og mellom 2500 og 5000 innbyggere.

Visjonen er at hver innbygger på Brøset, fire kilometer utenfor Trondheim sentrum, bare skal slip-pe ut 3 tonn CO2 hvert år – mot nes-ten 12 tonn slik vi nordmenn gjør i

”Det nytter ikke å bare si at folk skal sykle mer. Vi er nødt til å faktisk legge til rette for at folk skal klare seg uten bilen i hverdagen.”Flemming Rafn Thomsen, arkitekt og designansvarlig SLA

STAVANGER AFTENBLAD · TIRSDAG 31. MAI 2011 7

NYHETER

STAVANGEROljebase og badingEn plan for en større oljebase i Badedammen rundt 1970 ble det aldri noe av.

BUØYFerje til BuøyMF «Majoren» var den siste og største av tre bilferjer som gikk i rute mellom Stavanger og Buøy fra 1954 til Buøy fikk sin fastlandsfor-bindelse ved åpningen av Bybrua i 1978. Den ble bygget ved Flekkefjord Slipp i 1963 og var eid av Sta-vanger kom-mune frem til 1985 – de siste årene var den reserveferje. Ferjen hadde kapasitet på fem biler, 200 passasjerer og en marsjfart på 9 nautiske mil. Den er i dag lekter uten motor.

197140 år fram og tilbakeDet er ikke lett å forestille seg hvordan det blir å bo i en framtidsby. For å se hvor fort utviklingen lø-per har Aften-bladet hentet fram et par ting fra arkivet – fra 70-tallet. Det kan gjøre det enklere å sette tankene i gang 40 år fram i tid.

1971Radionettes toppmodellRadionettes toppmodell oset luksus og moderne elek-tronikk. Stort fetere kunne det ikke bli i 1971.

må selge bilen

Framtidens bydeler har også plass til villabebyggelse, men beboerne må regne med å bo tettere på naboen og dele på hage, drivhus og fellesområder og –tjenester. Illustrasjon: SLA OG CODE ARKITEKTUR AS

dag. Størrelsen i reduksjonen i kli-magassutslippene på mellom 70 og 90 prosent er det samme som FNs klimapanel har satt som nødvendig innen 2050 for å begrense jordklo-dens temperaturøkning på maks to grader.

Trondheim kommune samarbei-der tett med forskningsmiljøene ved NTNU og SINTEF i prosjektet som er en del av Framtidens byer. Kommunen har valgt ut fire fagte-am som deltar i såkalt åpne paral-lelle oppdrag for å forme framtids-bydelen. Tre av vinnerne er norske, en er dansk.

De foreslåtte løsningene varierer, men noen virkemidler alle fagtea-mene vektlegger for at Brøset skal bli en klimanøytral bydel er:

Folk må bo tett, og husene må ligge tett.

Innbyggerne må i større grad dele framfor å eie selv.

Lite bruk av bil og få p-plasser. Bildeleordning med el-biler.

Utprøving av ny teknologi for å skaffe energi og spare energi

Tilrettelegging for butikker og tjenester, skole og barnehage inne i selve bydelen.

Grøntområde for aktivite-ter og rekreasjon der du bor.

En moderne bydel, med lands-bylignende kvaliteter, sier arkitekt og designansvarlig Flemming Rafn Thomsen i det danske landskaps-arkitektfirmaet SLA om bidraget fra Team SLA.

Forslaget forsøker å gi svar på hvordan vi i framtiden skal legger opp til stor grad av deling, fram-for å eie selv. Funksjoner vi i dag er vant med å ha hjemme, trekkes ut av boligene, og det lages felles-løsninger som hele nabolaget kan bruke.

Et felles fryserom gjør at hver fa-milie ikke lenger trenger hver sin fryseboks. Felles vaskerom i kvar-talshuset gjør nytten til klesvasken. I en felles bilordning kan du bestille deg et kjøretøy hvis du trenger det en dag. På felleskjøkkenet kan mat-lagingen gå på omgang blant nabo-ene.

Skole, barnehage og butikker ligger inne i selve bydelen og re-duserer transportbehovet. Parke-ringsplasser for biler ligger uten-for selve bydelen som er bygd opp av en labyrint med kvartals-hus, gårdhagehus og landskaps-villaer, slik at det letteste og ras-keste fort blir å reise kollektivt.

R afn Thomsen mener byplanleggernes stør-ste feilgrep tidligere har vært først å legge til rette for privatbilen

når nye byområdet bygges, og så planlegge ut fra dette.

– Men det er jo ikke noe kjekt å spille fotball i en gate der bilene kjø-rer og parkerer, påpeker arkitekten, som ikke har tro på at folk kan tvin-ges til å bo mer miljøvennlig og bæ-rekraftig.

– Det nytter ikke bare å si at folk skal sykle mer. Vi er nødt til å fak-tisk å legge til rette for at folk skal klare seg uten bilen i hverdagen, sier Flemming Rafn Thomsen.

– Men vil nordmenn og dansker bo så tett som dette i framtiden?

– Ja, hvis det gjøres på den rette måten. Urbaniseringen er kommet for å bli. Også i Danmark er rekke-hus og eneboliger med hage den foretrukne boformen. Men å dri-ve utbygging ved å felle en skog og bygge eneboliger er ekstremt res-surskrevende og ikke en balansert måte å utvikle seg på. Mange som i dag bor alene, er ensomme og øn-sker å bo tettere på andre folk, sier Rafn Thomsen.

Han tror vi vil finne ut, enten fri-villig eller ufrivillig, at det er sosialt og dermed også motiverende å bo på en CO2-reduserende måte.

Odd KristianStokka Tekst

ONSDAG 1. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD10

NYHETER

KANNIK

S iden 1985 har folketal-let i Stavanger-regionen økt med mer enn 40 prosent og antall per-sonbiler med over 50

prosent. I samme periode har antal-let busspassasjerer bare økt med 18 prosent. Med i regnestykket hører også at bussene kjører 50 prosent lengre enn for 25 år siden. Der man i 1985 gjennomsnittlig hadde 134 passasjerer per 100 kjørte kilome-ter, er tallet i 2010 redusert til 106.

I den samme køenBergenseren Johnny Løland har

kjørt buss i Stavanger de siste ni årene. Han merker godt forskjel-len fra 2002 til nå, særlig når bus-sen hans på rute 3 til Viste Hageby snegler seg opp Kannik i rushtra-fikken.

– Jeg har kolleger som stamper i kø andre steder i byen, men for meg er det Kannik som er verst. Det kan ta ti minutter å kjøre de 400 me-terne fra rundkjøringen ved teate-ret opp til Motorveien, sier Løland.

– Hva sier passasjerene?– Hva skal de si? De skjønner jo at

jeg ikke kan kjøre over bilene. Men et kollektivfelt i Kannik er absolutt noe jeg kunne ønske meg til jul, gli-ser Løland. Kollektivselskapet Kolumbus har et mål om tre prosent flere buss-passasjerer hvert år. I fjor ble det bare 1,2 prosent. Tallene for årets første fire måneder ser mye verre ut: Nedgang med 1,9 prosent i Sør-Rogaland.

Noe av forklaringen ligger i den truende trafikkinfarkten på deler av veinettet på Nord-Jæren. Busser som står i kø, er et lite fristende al-ternativ til bilen.

Bussen bruker nå lengre tid på samme strekning enn tidligere. I vår så Kolumbus seg nødt til å justere rutetiden på flere ruter for å kunne holde hva ruteheftene lo-ver. Blant annet tar rute 9 Stavan-ger-Tananger-Sola–Sandnes 24 mi-nutter lengre tid i det nye enn i det gamle ruteheftet. Det koster tid, men også store penger. Aftenbladet skrev i oktober at bussene står i kø

«Tunnel for biler er det enDet hender bussjåfør Johnny Løland bruker 10 minutter på de 400 metrene opp Kannik.

Kolumbus-direktør mener han har løsningen:

Køene irriterer: Bussjåfør Johnny Løland i Veolia merker økt biltetthet mange ste-der i byen. –Men Kannik er verst, sier han.

TTTTTTTTTTTTTTTTTTTrrrrrrrrrrrrrrrraaaaaaaaaaaaaannnnnnnnnnnnnnnnnnsssssssssppppppppppppppppoooooooorrrrrrrrrrrrrrrrrrrrtttttttttttttt 2222000555000000

Bussreiser på Nord-Jæren

Reisevane-undersøkelsen for Stavanger-regio-nen viste i 2005 en kollektivandel på 8 prosent av alle foretatte reiser. Fylkeskom-munens mål er en kollektivandel på 25 prosent i 2040. For å nå dit har Kolumbus satt opp delmål om 3 prosent årlig vekst i sine passasjertall. I årets fire første måneder har pas-sasjertallet i sørfyl-ket sunket med 1,9 prosent.

for 50 millioner i året. Asplan Viak ser for seg at Nord-Jæren i 2050 vil ha et større tilbud og hyppigere av-ganger med kollektive transport-midler. Folkeveksten og begrenset veiutbygging vil gi mer bilkø på vei-ene, spesielt i rushtidene. Det vil bli mer attraktivt å kjøre buss og bane.Strengere førerkortbestemmelser kan ramme både unge menn under 20 og eldre over 75 år, grupper som i tilfelle blir hyppigere kollektivbru-kere.

Samtidig kan store offentlige ut-gifter til helse, sosial og undervis-ning være med på å tappe samferd-selsbudsjettene. Dersom kollektiv-tilbudet ikke blir oppgradert, kan det bli mer lavstatus. Da kan priva-te, individuelle transportløsninger forbli det mest effektive, til tross for køene.

M edisinen mot buss-kluss er alt listet opp i fylkeskommunens strategiplan: Tiltak som gjør det mindre

fristende å kjøre bil. Avgifter. Færre og dyrere p-plasser. Dessuten: Fle-

Visjon 2050Aftenbladet har engasjert rådgiv-

nings- og arkitektfirmaet Asplan Viak i en framtidsserie. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien starter mandag med befolk-ningsutviklingen i regionen, fortsatte i går med framtidsbyen. Neste saker kommer fredag og lørdag.Serien går også neste uke og i store deler av juni.

ARTIKKELSERIE

STAVANGER AFTENBLAD · ONSDAG 1. JUNI 2011 11

NYHETER

STAVANGERVeiarbeidVeiarbeid og trafikk i Jern-baneveien i Stavanger sen-trum i 1974.

Motorveien III 1974 var det ikke uvanlig å se fotgjengere gå tur langs motorveien, noe som selv-sagt var strengt forbudt også da.

STAVANGERMotorveien IUnder byg-gingen av motorveien på begynnelsen av 70-tallet var ungene selvsagt nys-gjerrige på hva arbeidsfolkene holdt på med. Det var ikke snakk om å sperre av an-leggsområdet, selv om det ble gjort for-beredelser til sprengning.

STAVANGERBybrua Bybrua under bygging ut på øysiden i sep-tember 1976. Grasholmen i forgrunnen, deretter Sølyst og Engøy.�

neste som kan hjelpe»Sverre Bø

Alder: 71Stilling: Pen-

sjonist, tidligere trafikksjef i både Stavanger og Om-egn Trafikkselskap og Veolia.

Fartstid: 41 år i bransjen. Begynte i Randaberg-Tasta Billag.

Øistein DøvikAlder: 65Stilling: Senior-

rådgiver i Nett-buss Vest.

Fartstid: 47 år i kollektivbransjen, nokså likt fordelt mellom buss og tog.

Bussveteranene

re meter kollektivfelt og færre til-førselsveier. – I Kannik vil det snart komme signalregulering i krys-set Løkkeveien, slik at bussen får fri bane gjennom rundkjøringen. Kanskje blir det også lysregulering i krysset med Wessels gate. Men på lang sikt er det bare en ting som hjelper, tunnel opp fra Hotel Atlan-tic til Motorveien. Så kan bilene kjøre tunnel og bussene får flyt i da-gen, sier administrerende direktør Odd H. Aksland i Kolumbus. Øistein Døvik og Sverre Bø har til sammen 88 års erfaring innen kol-lektivtransport. De to veteranene er ikke forundret over at bussen fortsatt sliter i motbakke.

– Velstanden er bussens verste fi-ende. Hvis det ikke går fortere med buss enn med bil, så velger folk bi-len. Der har de det bekvemt, med garantert sitteplass og airconditi-on. De kan høre på det de ønsker i stereo. De risikerer ikke en stapp-full buss, der de attpåtil kan bli nødt til å stå. Jo mer velstand vi får, jo mer egoister blir vi. Slik er det bare, sier Døvik lakonisk.

At Stavanger alltid har vært dår-ligst av storbyene på kollektivtra-fikk, har Bø og Døvik heller ikke problemer med å forklare. 85 pro-sent av alle reiser i regionen skjer med privatbil, kun 8–10 prosent med kollektive transportmidler.

–Framkommeligheten med pri-vatbil her er mye bedre enn i Ber-gen og Oslo. Lenge har det vært slik at bilistene heller kjører en om-vei enn å stå i køen. Nå begynner omveiene også å fylles opp. Da har man plutselig situasjonen at en bil til er en for mye. Da er trafikkin-farkten et faktum, sier de to.

–Men nå bygges det kollektivfelt i Hillevåg?

–Vel og bra, det, men 20 år for seint. Politikerne har snakket om å styrke kollektivtrafikken i 30 år. Særlig hver gang det er valg. Men de er alltid bakpå når det gjelder til-tak som monner, sier Sverre Bø.–Bybane skal det også bli?

–Jeg har tro på skinnegående transport. Det er langt mer forut-sigbart enn buss. Men det er langt fram. Jeg tror ikke vi kjører byba-

ne her før tidligst i 2030. I mellom-tiden er det bare en ting som nyt-ter for å øke kollektivandelen. Det er å strupe biltrafikken inn til sen-trumsområdene, for eksempel via begrensninger på parkering. Para-dokset er at den politiker som vå-ger noe slikt i Stavanger, kommer til å være politisk død, ler Døvik.

H an tror ikke på noen bussrevolusjon med det første.

–Det må bli mye verre før det skjer noe

drastisk. Selv har jeg forskjøvet ar-beidstiden slik at jeg begynner på jobb kvart over sju. Jeg står aldri i kø verken innover eller hjemover til Randaberg. sier Døvik.

2011 ©AFTENBLADET/EGIL SCHMIDT

1986

1990

1995

2001

2005

2010

ALLE TALL I MILIONERÅR

11,0

10,4

14,8

12,7

14,6

15,2

16,8

17,5

13,7

14,7

15,6

16,5

Ant.vognkm.

Ant.passasj.

Nøkkeltakk for busstrafikk på Nord-Jæren

1 Sanntidsprosjekt. I løpet av 2012 vil skjermer på de store holde-

plassene gi deg eksakt informa-sjon om når din buss kommer.50 store holdeplasser vil få skjer-mer og samtlige busser GPS, slik at Kolumbus vet nøyaktig hvor de er til enhver tid. Uansett forsin-kelser, vil du på holdeplassen kun-ne se hvor mange minutter bussen er unna. Prosjektet koster 40 mill. pluss drift.

2 Appen finner bussen. Via ap-pen Kolumbus ruteplanlegger

kan du alt nå på mobilen få full informasjon om holdeplasser og rutetider der du er.Ved bruk av Google Maps og GPS

vet mobilen nøyaktig hvor du be-finner deg. Taster du så inn hvor du ønsker å reise, får du straks vite hvor du skal gå og når neste buss etter ruten skal være der.

3 Reisegaranti. Kommer du fram til bestemmelsesstedet et visst

antall minutter for sent, vil du kunne få erstattet utgifter til alter-nativ transport

4 Enklere takst- og betalings-

system. Det skal blant annet bli mulig å bruke mobiltelefonen som billett. En mulig løsning er at et beløp forhåndsinnbetales via mo-bilen. Når man tar bussen, sender man en SMS og får en tekstmel-ding tilbake som vises til sjåføren.

4 nye buss-lokkemidler

Kolumbus

Stein Halvor Jupskås Tekst

Anders Minge Foto

FREDAG 3. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD8

NYHETER

TRAFIKK

D et er et dramatisk bil-de som tegnes av tra-fikksituasjonen på Nord-Jæren hvis den sterke veksten i områ-

det fortsetter.I 2050 kan dagens befolkning

på 220.000 bli bortimot fordoblet, noe som kan gi opptil 50.000 flere biler på et veinett som allerede er sprengt i rushtiden.

− Med en så kraftig vekst må an-delen som reiser kollektivt eller sy-kler, komme opp i 40-45 prosent hvis køene ikke skal bli lengre enn i dag. I dag ligger det på rundt 15 prosent. Det betyr at all vekst i tra-fikken må komme ved hjelp av kol-lektivtrafikk eller sykkel, opplyser Ingve Lygre Undheim i Statens vegvesen til Aftenbladet

Dette er bilde ser Eddie Westad i Statens veivesen for seg i 2050:Mye dyrere å bruke bil, spesielt i rushtiden, og gratis parkering er en sagablott. Høykvalitetsbusser på

egne bussveier og flere høystandard sykkelstier. Langt flere tar bussen og toget, og sykkelbruken øker kraftig.

− Sykkelen har mange av bilens fordeler og har et stort potensial på flate Nord-Jæren. Den gir langt på vei samme friheten som bilen, me-ner Westad.

I en rapport fra 2009 forsøker or-ganisasjonen Tekna, landets stør-ste fagforening for akademikere, å kikke inn i glasskulen på hvordan vi reiser midtveis i dette århundret.Her er hva de så i Stavanger:

«I 2036 arranger Norge og Sve-rige fotball-EM. Bergen og Sta-vanger er blant arrangørbyene for de innledende rundene. Vest-landsbanen ble åpnet i 2034 et-ter 12 års sammenhengende an-leggsperiode. Banen er blitt et viktig aktivum for Vestlandsre-gionen. Publikum kan reise fra Bergen til Stavanger på en time og se to fotballkamper på sam-me dag.»

Sitatet er hentet fra rapporten

Drømmen om veien ut av køen

Hvis befolkningen på Nord-Jæren øker så mye som antatt, må all vekst i trafik-ken fremover skje i form av sykkel, buss og tog for at trafikken ikke skal bryte sammen.

Visjon 2050 Hvordan skal vi leve om 40 år?

Slik tenker bilkjempen General Motors seg mor-gendagens by-trafikk. Artige, små elektriske biler som løser køproblemer og luftforurensning. Xiao (bildet) betyr latter og ble presentert i Shanghai sammen med modellene Stolthet og Magi i Shanghai for et par år siden.

«Magiske byer» som skisserer en mulig utvikling for våre byområder fram mot 2040.

Banen, slik den beskrives i rap-porten, har en toppfart på 280 ki-lometer i timen og har første av-gang klokka 06.00 og siste klokka 24.00.

Togene tar opp Haugesund, Stord og Fusa under veis til Ber-gen, og gir fotballentusiastene i 2036 anled-ning til å se

FramtidAftenbladet har engasjert rådgiv-

nings- og arkitektfirmaet Asplan Viak i en framtidsserie. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien startet mandag, fortsatte tirsdag og onsdag i denne uken, holder fram i morgen og i neste uke. Serien går også i store deler av juni.

VISJON 2050

Slik blir det

1 Flere med sykkel

2Flere på buss.

3Færre i bil.

1974: Motorvei-en åpnes 8. juli.

1990: Bjørnøybrua åpnes i de-sember og knytter Bjørn-øy, Roaldsøy og Ormøy til Hundvåg.

1992: Rennfast åpnes 30. november. Anlegget er nedbetalt 15. mars 2006.

2009: Finnfast åpnes 30. oktober. Anlegget skal være nedbetalt i 2029.

2009: Dob-beltsporet mellom Stavanger og Sandnes åpnes 16. november.

2010: Bygge-start for Sola- splitten i september, den nye forbindelsen fra Motorveien til Sømmevågen og Sola flyplass.

1976: Parkeringshuset på Jorenholmen åpnes i september.

1978: Hundvåg, Engøy og Sølyst blir landfaste når Bybrua åpnes ved årsskiftet.

1970 1980 1990 2000

2010: Det nye Tjensvollkrysset åpnes 14. juni.

Dette har skjedd

STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 3. JUNI 2011 9

NYHETER

både Norge-Tyskland spille i Sta-vanger og England-Skottland spil-le i Bergen samme dag.

R apporten heller likevel litt malurt i begeret, for Norge taper mot Tyskland på Viking stadion, og blir slått ut

av gruppespillet, heter det.Rogfast hører selvfølgelig med i

denne fremtidsvisjonen, og er byg-get for både tog og bil. Til å hjelpe med å bygge den kompliserte tun-nelen må eksperter fra byggingen av Gotthard tunnelen mellom Zu-rich og Milano hentes inn. Den 60 kilometer lange togtunnelen, som ble påbegynt i 2002 skal etter pla-nen stå ferdig i 2017.

Den nye forbindelsen gjorde også at all flytrafikk mellom Sta-vanger og Bergen ble avviklet, og byggingen av lyntogbanen ble pres-set fram av aktive vestlendinger for å gi regionen nye bein å stå på etter

at oljealderen ebbet ut (se tidslinje under).

I 2040 er Norge på veg til å rea-lisere magiske grønne byer. De kal-les magiske fordi de fremstår som gode byer å bo i til tross for restrik-sjoner og at folk må bo tett, heter det i rapporten.

Færre vil bo på landsbygda, og flere vil bo i byområdene. Kollektiv-tilbudet er kraftig utvidet, og ingen trenger å kikke i ruta for når neste buss går. For den er alltid rett rundt hjørnet.

Privatbilen er sjelden å se i sen-trale byområder og veier og gater er erstattet av grønne korridorer for gående, syklende og kollektiv-trafikk.

Hvis privatbilen virkelig skvi-ses i byområdene, slik denne rap-porten ser for seg, kan bybildet bli helt endret. For lite har hatt større betydning for hvordan byene i dag ser ut enn nettopp bilen. Det er nok å se på Motorveien som brøytet

seg fram gjennom bebyggelsen på Schancheholen og naturområdet langs Mosvatnet da den ble bygget på 70-tallet.

Men slår spådommene fra Tekna til, kan kanskje Kannik bli gågate, Motorveien pløyes opp og E39 over Tasta blir rådyrreservat og it-park?

S tipendiat Tomas Levin ved forskningsstiftel-sen Sintef i Trondheim tror likevel ikke byene vil ha et helt annet preg

i 2050.- Bilen er en viktig del av folks

identitet, og jeg tror ikke vi gir slipp på den med det første. Men det er en trend blant dagens unge, spe-sielt i byer til å velge mindre biler. Dessuten vil nok morgendagens biler forurense mye mindre enn de gjør i dag, mener Levin.

- Sitter vi fortsatt i bilkø i 2050?- Magefølelsen sier dessverre ja,

2050 er for kort fram. For å fjerne

køene må det brukes sterke virke-midler, og jeg tror politikerne er valgt for alt for korte perioder til at de våger det.

- Men i 2050 bygger vi vel ikke motorveier lenger?

- Det er et politisk spørsmål, og vi må ikke glemme at høykvalitets veier har sine miljøfordeler. Men mesteparten av investeringene i ut-videlse av veinettet er nok gjort da, og i alle fall i byene vil mye av pen-gene gå til å bedre forholdene for buss, tog og sykkel, tror Levin.

RuneNedrebø Tekst

STAVANGERSkip i opplagOljekrisen i 1975 førte til at rederiet Sig. Bergesen d.y. måtte legge skip i opplag. Her ligger «Berge Prin-ce», til ven-stre, «Berge Bergesen» og «Bergeland» ved Steinsøy i Stavanger i 1975.

STAVANGERRasjoneringFolk og bedrifter med kjørebehov under olje-krisen kom til Stavanger For-syningsnemd i 1974. Kontoret administrerte rasjoneringen. Det var innført bilfrie sønda-ger i januar.

STAVANGER40 år tilbakeHovedpost-kontoret, eller Postgården i Stavanger sentrum, ble bygget i 1970.

2010 2020 2030

2013: Sammenbrudd i handelen med klimakvoter og debatt om bosettingsmøn-ster og bære-kraft.

2018: Privat bil-bruk skattes langt har-dere etter forlik i Stortinget.

2020: Forbud mot omsetning av bensin- og dieselbiler.

2038: Vinter-OL i Tromsø.

2035 Vestlandsbanen mellom Stavanger og Bergen åpner. Reisetid 1 time.

2019: Reisefritt arbeidsliv blir normen.

2034: Ringeriksbanen åpner og kutter reise-

tiden mellom Oslo og Bergen.

2038: Fotball-EM i Stavanger og Bergen.

Dette kan skje

Fremtidens løsning for køproblemene på Nord-Jæren slik Statens vegvesen tenker seg det i en av sine illustrasjoner fra fylkesveg 44 mellom Stavanger og Sandnes. Første biten av det midtstilte kollektivfeltet er nå under bygging i Hillevåg. FOTO: STATEN VEGVESEN

lørdag 4. juni 2011 · Stavanger aftenblad8

Nyheter

Vokser mest

hhSiden 1970 har storbyområdet på Nord-Jæren hatt en befolknings-vekst på 75 pro-sent! Ikke engang Oslo kan matche Stavanger-områ-dets vekst de siste 40 årene, eller de neste 40 for den saks skyld.

Stavanger:

E nigheten er stor blant de fire samfunnsenga-sjerte personene i Af-tenbladets panel som er bedt om å tenke høyt

om utviklingen på Nord-Jæren fram mot 2050: Påtroppede universi-tetsrektor Marit Boyesen, rådgiver Richard Wigestrand i Asplan Viak, tidligere direktør i Greater Stavan-ger, Elin Schanche og Iris-forsker Gottfried Heinzerling.

For å takle den forventede be-folkningsveksten på Nord-Jæren må bilene vike.

– Vi har rett og slett ikke arealer nok til å bygge ut særlig mer med veier, sier Schanche.

I stedet må plassen brukes til kollektivtransport, boliger og næ-ringsarealer.

– Kanskje vi også må tenke at noen av dagens parkeringsplasser må brukes til andre formål. Det er helt klart at alle som vil kjøre bil, ikke kan gjøre det i framtiden, sier Richard Wigestrand.

– Men vi må ikke strupe før vi har alternative tilbud på plass, un-derstreker den tidligere direktøren ved Greater Stavanger. For tiden tar hun mastergradsstudier ved BI.

Wigestrand mener at kollektiv-tilbudet på Nord-Jæren i utgangs-punktet er rimelig bra, problemet er at bussene må kjøre i de samme køene som bilene.

Marit Boyesen mener politikerne i større grad bør vurdere å ta i bruk løsninger under jorden – enten til parkering eller trafikk.

Ikke plass til mer vei

Richard Wigestrand, Elin Schanche, Marit Boyesen og Gottfried Heinzerling ønsker ikke å bruke mer plass på biltrafikk på Nord-Jæren. I stedet vil de bruke plassen til kollektivtransport, boliger og næringsarealer. Foto: Kristian Jacobsen

Visjon 2050 Knappe arealer

Iris-forsker Gottfried Hein-zerling ser gjerne at bilene viker i framtiden – men han mener ikke at det er et krav.

– Det er ingen lov som sier at bi-len må vike. Det finnes arealer nok til å bygge ut mer vei, vi er ikke New York eller Singapore. Men po-litikerne må bestemme seg for hva man vil satse på. Det går an å velge en amerikansk storby-modell med mye bil, men vi kan også gå for en tradisjonell europeisk storby-vari-ant med godt utbygd kollektivtra-fikk, sier Heinzerling.

De er enige om at det må bygges boliger i mange hager fram over for at det skal bli nok boliger. Vi må lære å bo trangere, sier Wigestrand.

Tonen er imidlertid skeptisk til sce-nariet om at folk har felles kjøkken og bil på deling.

– Denne regionen har de største individualistene i landet, mener Schanche.

– Bildeleordning kan fungere, tror Wigestrand og forklarer:

– Studenter vil kanskje foretrek-ke bildeleordning framfor å finan-siere sin egen bil og parkerings-plass. Boligprosjektet med utstrakt deling kan kanskje fungere enkelte steder. Men vi kan ikke regne med at folk er villige til å gå ned i leve-standard, sier Wigestrand.

Schanche tror at en framtidig bo-ligvekst vil skje flere steder.

– Jeg tror at like mange vil ven-de blikket mot Ryfylke som Sand-nes Øst når de skal bygge hus. Med Ryfast vil Ryfylke knyttes til byre-gionen på en helt annen måte enn i dag. Jeg tror folk er villige til å kjø-re lenger for å komme seg til jobb, bare se hvordan det er rundt Oslo, sier Schanche.

O gså Heinzerling tror Ryfylke vil oppleve en kraftig vekst.

– Ryfylke vil ligge bare en halvtimes

kjøretur unna Stavanger sentrum når Ryfast er på plass, sier han.

Paneldeltakerne er enige om at vi ikke kommer unna kommunesam-menslåing.

– Det er viktig at kommunen ser seg selv i en større sammenheng, mener Schanche.

Hun mener at det ikke er til å komme unna at Stavanger må bli med i en kommunesammenslåing.

– Stavanger har kunnskapsbe-driftene og fyrtårnene som univer-sitetet og sykehuset.

Wigestrand frykter at interkom-munalt samarbeid ikke vil være til-strekkelig/godt nok.

Den kommende universitetsrek-toren mener at vi må erklære «kri-gen» mot Bergen for død.

– Det er viktig at vi står samlet i konkurransen mot andre regioner i landet.

Elin Schanche mener at det er viktig å få med Kristiansand og vi-ser til at sørvestlandet, det vil si Kristiansand, Stavanger og Ber-gen, i dag har om lag en million inn-byggere. Samlet vil dette være en region med tyngde.

Panelet understreker at progno-sene for den sterke veksten forut-setter fortsatt vekst innen privat og offentlig næring.

– I dag er olje og gass den store driveren, men det er ikke sikkert at det blir slik om 40 år. For å si-ker oss fortsatt vekst må vi satse på universitetsutvikling og gjøre byre-gionen mer mangfoldig, sier Gott-fried Heinzerling.

Boyese følger opp:– Jeg tror UiS vil være et attrak-

tivt universitet fordi vi har utdan-ning som er relevant for samfun-nets utfordringer innen hels og vel-ferd, skole og utdanning, økonomi og teknologi. Det vil være sterke koblinger mellom universitetet, universitetssykehuset, Iris og be-drifter i området, sier Marit Boy-esen.

Heinzerling mener det fram over vil være like viktig å se på nærings-tettheten som boligtettheten.

– Hittil har vi tillatt lavere utnyt-telse ved næringsutbygging enn ved boligbygging. Jeg tenker ikke at vi nødvendigvis skal bygge høyere kontorbygg, men i stedet redusere arealet rundt bygningen. Her er det mye å gå på, ikke minst på Forus, sier Heinzerling.

Kjell Arne Knutsenkjell.arne.knutsen@aftenbladet.no

hhVi kan ikke bruke mer av de knappe arealene på Nord-Jæren til å bygge veier, mener Aftenbladets 2050-panel.

VisjoN 2050

hhAftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak til å se på framtidsutsiktene for regionen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvor-dan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får da-gens politiske beslutninger for oss?hhSerien startet mandag med befolk-

ningsutviklingen og fortsatte med framtidsbyer, kommunikasjon og transport. Neste sak kommer man-dag. Serien går i store deler av juni.

MANDAG 6. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD6

NYHETER

JÅTTÅVÅGEN

V i prøver å reise kollek-tivt så mye vi kan, for-teller ekteparet mens de tømmer bagasje-rommet på bilen - en

nyere Peugeot. De er nettopp tilba-ke fra en helg på hytta og har par-kert i parkeringsanlegget under bo-ligblokka på Laberget i Jåttåvågen.

Til og fra hytta er bilen et natur-lig valg av framkomstmiddel, men hvis ekteparet har ærend i Stavan-ger sentrum tar de gjerne toget. Da er de framme på åtte minutt. Like-vel viser ekteparets reisedagbok at de bruker bilen i over halvparten av reisene sine.

Ekteparet Ask har på oppfor-dring fra Aftenbladet kartlagt alle reisene til og fra leiligheten sin i en uke. Asplan Viak har på bakgrunn av dagens reisemønster og laget et tenkt forslag til reisemønster for 2050 (se kart).

– Alle må reise mer kollektivt i framtiden. Det er det ingen tvil om, mener Tor Edvin Ask.

I 2050 vil et pensjonert ektepar i Jåttåvågen reise ganske annerle-des enn i dag, tror ingeniør- og ar-kitektfirmaet Asplan Viak. På opp-drag fra Aftenbladet har de sett for seg hvordan folk vil reise og bo på Nord-Jæren i 2050 - med 130.000 eller flere innbyggere.

Ikke minst vil måten ekteparet reiser på måtte endre seg drama-tisk, mener Asplan Viak. Antall bil-turer halveres fra 44 til 23, mens

Framtiden kommer først til Jåttåvågen

Pensjonistekteparet Reidunn (68) og Tor Edvin (73) Ask gleder seg over å bo tett i Stavangers kanskje mest moderne bydel. Men fortsatt velger de bilen i over halvparten av reisene de foretar, viser Aftenbladets reiseundersøkelse.

Kommende politiske be-slutninger

Politiske beslut-ninger kommende fire år som spesielt berører familien Asks transport-hverdag:

-Beslutning om bybane eller Busway mellom Stavanger og Sandnes på Fv 44, og om traseen blir lagt gjennom Jått-åvågen.

-Om det inn-føres systemer for automatisk trafikkstyring av trafikken på FV 44 for å hjelpe bussene fram i rushtrafikken.

HundvågRandaberg

Sola

Tananger

Hommersåk

Sandnes

Forus

Pensjonistekteparet Ask bor i Laberget i Jåttåvågen Reidunn (68) Tor Edvin (73)

HjemstedReisemål i løpet av undersøkelsesuken

2010ÅR

Stavanger

Pensjonistekteparet Ask - Jåttåvågen

Hundvåg

RandabergStavanger

Sola

Tananger Hommersåk

Sandnes

Forus

HjemstedReisemål i løpet av en tenkt undersøkelsesuke

20

11

©A

FT

EN

BL

AD

ET

, E

GIL

SC

HM

IDT

20502050ÅRÅR

Visjon 2050 Tett bebyggelse langs kollektivakser

kollektivreisene omtrent dobles fra 12 til 20. De kommer også til å bru-ke føttene mer.

– Bussen er mer ustabil en bil og tog. Om kvelden i helgene kan bus-sen komme veldig seint, og da er den gjerne full av ungdommer, sier Reidunn Ask.

– Men, det går buss herifra til Hundvåg, Tasta og Kverntorget. Det har fungert greit til og fra ven-ner på kveldstid, legger hun til.

– Jeg foretrekker toget, sier Tor Edvin Ask. Og bilen selvfølgelig.

– Jeg tror aldri vi kunne klart oss helt uten bil, slår han fast.

E kteparet trener begge to. Han svømmer på Gamlingen på Våland, hun på treningssenter i Hillevåg. Da kjører de

gjerne sammen slik at han kan slip-pe henne av og hente henne etter endt treningsøkt.

Asplan Viak har forsøkt å se inn i framtiden. Ingen vet sikkert hva som vil skje, men en kan tenke seg følgende scenarier:

«Jåttåvågen er ferdig utbygd med svært høy tetthet. Det har gitt oppblomstring av mye lokal han-del og tjenester og kafeer. Pensjo-nistene, 50-60 åringene og stu-dentene som dominerer området

spiser de fleste måltider på kafeer i nabolaget.»

– I dag får vi kun thai og pasta, men det er snakk om at det kommer en restaurant til i Jåttåvågen. Hvis det var mer å velge i ville vi nok spist oftere ute, tror Reidunn og Tor Ei-vin.

Ekteparet bodde fram til 2009 i tomannsbolig ved Hillevågsvatnet i Paradis. Da mente de det var på tide å flytte i leilighet og valget falt på konseptet Hinna Pluss i Jåttåvå-gen. Boligprosjektet tilbyr som det antydes noe mer enn kun en bolig. 128 leiligheter deler på egen resep-sjonist, trimrom og to gjesteleilig-heter. Slikt kan man ha råd til når man er mange og bor tett.

– Stuen er mindre enn den så ut til på tegningen, sier Tor Edvin Ask.

Men så er ekteparet forholdsvis ofte ute og er sosiale med naboene.

– Se her, sier Reidunn Ask.

H un blar i en perm. Der! Et slags nyhetsbrev med oversikt over so-siale fellestreff kom-mende uke kommer

fram.– Mandag er det quiz, tirsdag er

det suppe eller en varmrett og tors-

dag er det vafler. Og 9. juni skal vi ha matfestival! Da skal alle ta med seg en nasjonalrett, og vi er 22 na-sjoner her, sier Reidunn henrykt.

«Ny direkte superbussforbindelse til UIS og videre til Madlakrossen har gjort Jåttåvågen til et etter-traktet bosted for studenter.»

«Jåttåvågen har regionens beste kollektivtilbud. Jærbanen har av-gang hvert 10 minutt og bybanen går tvers gjennom området hvert femte minutt.»

– Vi bruker ikke bilen vår hver dag, men jeg tror ikke vi ville vært helt uten egen bil, sier Tor Edvin.

– Men vi har alltid klart oss med en bil, legger Reidunn til.

Kommunene er stadig mer re-striktive med parkeringsmulighe-ten i nye utbyggingsområder. Kol-lektivknutepunktet Jåttåvågen er intet unntak.

VISJON 2050

Serien startet mandag for en uke siden og har tatt for seg befolknings-utviklingen, transportproblemer, framtidens byer og ble kommentert av et panel lørdag. Neste sak kom-mer i morgen. Serien fortsetter i store deler av juni.

Aftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak til å se på framtidsutsiktene for regionen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvor-dan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får da-gens politiske beslutninger for oss?

Elisabeth Seglem Journalist

Jon Ingemundsen Journalist

40

50

30

20

10

01 2 3

Handel 1

Hente/bringe2

Handel, fritid,

fornøyelse 3

Kilde: Asplan

= 2010 = 2050

Hvorfor reise?

= 2010 = 2050

Hvordan reise?

3 4

Kilde: Asplan

40

30

20

10

01 2

Bil 1

Kollektivt2

Sykkel

Gange

34

STAVANGER AFTENBLAD · MANDAG 6. JUNI 2011 7

NYHETER

Hinna ParkStavanger

kommune og Hinna Park (eta-blert i 1998) inn-gikk i desember 2001 en avtale om utvikling av søndre del av Jåttåvågen. De neste ukene skal politikerne bestemme seg for den videre utviklingen i Jåttåvåge. Vi-sjonen for Hinna Park er å utvikle et av Nordens mest spennende områder for nærings- og bo-ligutbygging.

Fra leiligheten i femte har Reidunn og Tor Edvin Ask flott sjøutsikt, og de kan se helt til Sandnes på andre siden av Gandsfjorden. At de nå bor tettere med naboene enn før, har gjort dem mer sosiale, forteller de.FOTO: JON INGEMUNDSEN

1970

2011

TIRSDAG 7. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD

4 · Nyheter Nyhetsredaktør: Carl Gunnar Gundersen · Tlf. 05150 · Epost: carl.gunnar.gundersen@aftenbladet.no

400.000 i 2050?

Befolknings- utviklingen på Nord-Jæren fra 1970 til 2050 (anslag).

Tall i 1000 personer

400

300

200

100

0

Kilde: Asplan Viak

1970 2010 2050

126

221

403

Tall i prosent

40

30

20

10

0

17

33

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Vokser mest

Befolknings- utvikling ibyregionene 2010-2040

3 41 2

Grenlandsbyen

Bergen-reg.

Oslo-regionen

Stavanger-reg.

1234

3742

VÅLANDOrdførerkandidat i Stavanger Ceci-lie Bjelland frykter ineffektiv kom-munestruktur vil true Nord-Jærens suksess i framtiden. Om nødven-dig vil hun tvinge kommunene til å kartlegge fordeler og ulemper med å bli en storkommune.

I går hadde hun en ypperlig an-leding til å påvirke selveste stats-minister Jens Stoltenberg hjemme i sin egen stue.

E tter en lang dag med møte i LOs represen-tantskap og besøk på Skipper Worse, bar det rett hjem til Cecilie

Bjelland som tok i mot statsminis-teren sammen med datteren Agat-he (12) og hennes venninne på trap-pen i Grønlandsgata.

– Hei, Jens heter jeg og er 52 år. Ellers er det bra! var Jens Stolten-bergs hilsen til jentene.

Eplecider, sandwich, quiche og bakervarer fra Ostehuset stod på menyen. Og masse politikk selv-følgelig. Bjelland ville snakke om Nord-Jærens vekst og voksesmer-tene som følger med.

Bjelland: Det haster med kommune-sammenslåing, Jens!

Valg 2011 Statsministeren orientert om voksesmertene på Nord-Jæren

KommunestrukturBjelland: – Spesielt kritisk for

oss er kommunestrukturen. Vi har grodd sammen som en region, men sitter i en kommunestruktur som gir oss store begrensninger, og som gjør at vi må ha kreativt sammar-beid på tvers av kommunegrense-ne. Det svekker den demokratiske kontrollen når mer og mer overla-tes til interkommunale selskaper.

S toltenberg: – Så langt har ikke Ap vært villig til å bruke full tvang. Dette må skje frivillig og foregå lokalt, ikke i

Oslo. Men regjeringen vil øke inn-delingstilskuddet som kommuner som slår seg sammen får og legge bedre til rette. Flere gulrøtter. Vi håper saken behandles i Stortinget før sommeren.

Bjelland: – Vi er helt enige, det er bra å starte med frivillighet. På den andre siden så har kommunene her kjempet med dette de siste 30 åre-ne og har et sterkt avvikende syn. Gulrøttene må bli så store at ingen kan avslå dem, hvis vi skal gå for gulrotmetoden. For det må ikke gå så langt at vi taper konkuransekraft fordi sliter med en ineffektiv kom-muestruktur, da må vi sørge for å utrede vilkevirkemidler som kan tas i bruk.

Kollektivsatsing og milliardløfterBjelland: – Det andre store jeg vil diskutere med deg, er kollektiv-transport. Vi kjører mest bil i Norge her på Nord-Jæren. Noe må gjøres. I bånn må vi ha et kollektivsystemt som fungere. Vi ser her at vi ikke har en sjanse til å løfte dette alene.

Stoltenberg: – Regjeringen har doblet jernbaneinvesteringene og økt kollektivsatsningen med milli-ardbeløp og mer skal det komme i Nasjonal Transportplan.

Aftenbladet: – 15 kilometer kol-lektivfelt er bygget i Stavan-ger og Sandens siste 40 år. Har satsingen vært mislykket?

– Og dobbeltsporet er også byg-

get! Men vi er nå midt oppi satsin-gen. Mange års forsømmelse er vi nå i ferd med å gjøre noe med. Det kommer mer penger!

Aftenbladet: – 1000 dekar jord-bruksjord bygges ned på Jæren år-lig, om 40 år vil dette utgjøre et are-al på størrelse med hele Time kom-mune. Vil regjeringen styrke jord-vernet?

B jelland: Kan jeg si noe først? Vi har store ut-fordringer her og må se dette i sammen-heng med kommune-

struktur og i helthet. Med Ryfast da får vi helt andre tomter tilgjen-gelig. Vi kjører også hardt på for å få Rogfast.

Stoltenberg: – Det er så mye «faster» her! Hva med Finnfast?

Aftenbladet: Finnfast er ferdig.Bjelland: Rennfast og!Stoltenberg: – Rennfast ja. Til

Rennesøy, ler Stoltenberg fornøyd med at han henger med.

Aftenbladet: – Rogfast og Ryfast

er bilbasert, men bilbruken skal vel ned?

Stoltenberg: – Vi må erkjenne at vi lever i et samfunn der folk øn-sker å flytte mer på seg, det er et velferdsgode. Folk vil besøke hver-andre og jobbe ulike steder og bo ulike steder. Det vil folk og det er utviklingen.

Stoltenberg vil satse kollektivt og på å utvikle «renere» biler.

Cecilie Bjelland som ordførerStoltenberg skryter flere ganger av partiets ordførerkandidat i oljeby-en.

– Stavanger vil få en sterk og klar stemme, som allerede har markert seg. (..) Ellers så har jeg Stavanger på kontoret mitt. Svein er der og passer på Stavanger (statssekre-tær Fjellheim er fra Rogaland red. anm.) Sammen med Cecilie er det en sterk allianse, forsikrer statsmi-nisteren.

ELISABETH SEGLEMelisabeth.seglem@aftenbladet.no

Men statsminister Jens Stoltenberg vil ikke hjelpe Stavanger til å påtvinge Sandnes, Sola eller Randaberg en storkommune.

Aftenbladet og Asplan Viak sam-arbeider om en framtidsserie. Hvor-dan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler fin-nes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien startet i forrige uke med be-folkningsutviklingen i regionen, kom-munikasjon og framtidsbyen. Et panel kommenterte serien lørdag, mens utviklingen i Jåttåvågen var tema i går. Neste saker kommer i morgen. Serien går i store deler av juni.

VISJON 2050

Aftenbladet 30.05.

STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 31. DESEMBER 2010 5

– Veksten i sysselsettingen, bare i Rogaland siden 2005, er høy-ere enn den samlede veksten i nye arbeidsplasser i hele landet mellom 2001-2005. Det må vi være glade for. Den rekordstore befolkningsveksten på Nord-Jæren er et uttykk for at det går bra, sier statsminister Jens Stoltenberg som i går besøkte Cecilie Bjelland hjemme på Våland. FOTO: MARIE VON KROGH

ONSDAG 8. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD6

NYHETER

65

= 2050

40

50

30

20

10

01 2 3 4

Jobb 1Skole/

barnehage

2

HandelHente/bringe

Tjenestereise

Besøk, fritid,

fornøyelse

3

5

6

4

Kilde: Asplan

= 2010

Hvorfor reise?

43

= 2010

= 2050

Hvordan reise?

Kilde: Asplan

2

Bil

Kollektiv

Sykkel

Gange

1

1234

40

30

20

10

0

90

100

110

120

80

70

60

50

SANDNES

M orgenstund har litt gull i munn. Hos tre-barnsfamilien Høle-støl i Kruneli går det i frokostblanding og

melk på morgenkvisten. – Mor! Ikke gjør det så veldig

vondt!Minstejenta Ingrid (3) liker ikke

hårbørsten, men lar seg overtale til å bli klar for barnehagen sammen med søster Mari (5). Til høsten er det ikke bare Joakim (9) som skal på skolen. Hamsteren Smule sub-ber morgenrask rundt på frokost-bordet og kan holde det gående len-ge på en rosin.

– To biler og en motorsykkel. Men motorsykkelen skal selges. Den blir ikke brukt, sier Svein Gau-te Hølestøl.

Den tidligere elitesyklisten og sportssjefen i Norges Cyklefor-bund mener det ville vært vanske-lig for trebarnsfamilen i Bogafjell-eneboligen å klare seg uten to biler når en travel transporthverdag skal gå opp.

– Sjuseteren fylles opp på etter-middagen når barna og ungene i nabolaget skal ut på aktiviteter, sier Hølestøl som ofte er ute og sykler, men bruker bil når han skal komme seg på jobb i Sandnes sentrum og på Ålgård.

– Svein Gaute trenger bil på job-ben for å komme rundt til kunder, hadde vi ikke hatt en til, hadde ikke jeg hatt bil tilgjengelig, sier Siri Dahl Hølestøl.

Sliter med å velge bort privatbilen

Familien Hølestøl på Bogafjell kan om 40 år ha minst 20.000 nye naboer, og Ålgårdsbanen blir kjørt med superbuss. Men de to bilene i dobbelgarasjen blir likevelvanskelig å parkere når barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter skal rekkes.

Visjon 2050 Mer bilkøer, mer kollektivtrafikk

Politiske valg

De neste fire årene kan flere politiske beslut-ninger berøre familien Høle-støls transport-hverdag

Fire felts vei på E 39 til Ålgård (Transportplan Jæren)

Ny tverrfor-bindelse fra E 39 til Jæren (Transportplan Jæren)

Avganger hvert kvarter på Jærbanen også til og fra Bryne, ikke bare mellom Sandnes og Stavanger som i dag.

Familien Hølestøl - Bogafjell

HundvågRandaberg

Stavanger

Sola

Tananger

Hommersåk

Sandnes

Forus

Familien Hølestøl bor i Kruneli på Bogafjell Siri (37) jobber i National Oilwell Varco på Forus Svein Gaute (40) jobber i Sykkelzentrum i Sandes sentrum og i Sykkel AS på Ålgård Joakim (9) skoleelev Mari (5) barnehage Ingrid (3) barnehage

HjemstedReisemål i løpet av undersøkelsesuken

HundvågRandaberg

Stavanger

Sola

Tananger

Hommersåk

Sandnes

Forus

HjemstedReisemål i løpet av en tenkt undersøkelsesuke

20

11

©A

FT

EN

BL

AD

ET

, E

GIL

SC

HM

IDT

2010ÅR 20502050ÅRÅR

Hun jobber som instrumentin-geniør på Forus. I sommerhalvåret syklerhun et par ganger i uken til og fra jobb. Ellers bruker hun bil.

Småbarnsfamilen i Sandnes har på oppfordring fra Aftenbladet kartlagt sitt reisemønster i løpet av en uke (se kart). Over 80 prosent av reisene skjedde med de to privat-bilene. Ingeniør- og arkitektfirma-et Asplan Viak har prøvd å se inn i glasskulen og spår at den samme trebarnsfamilen i 2050 bortimot vil halvere sin bilbruk, sykle mer og ikke minst kjøre mer kollektivt.

«E 39 har fire felt forbi Bogafjell til Skurve i Gjesdal, men fortsatt er det lange bilkøer i retning Sandnes og Forus i rushperiodene.»

«Ålgårdbanen er omgjort til su-perbusstrasé. Det er kort vei å gå fra Bogafjell til superbussen som har di-rekte overgang hvert kvarter til Jær-banen på Ganddal.»

H os familien Hølestøl er de skeptiske til at dette vil føre til mer bruk av kollektivtra-fikk. Avstanden til

den nedlagte togtraséen der busse-ne skal kjøre ofte og raskt, blir for lang. Tiden er dyrebar. Bil er en-klest og lettest.

– For oss tror jeg nok det vil ta en

halv time å gå til superbussen. Jeg kunne veldig gjerne syklet til sen-trumog tatt toget videre. Men dette går jo heller ikke til Forus. Så da blir som i dag: Først sykle/gå, så even-tuelt buss og tog, så buss igjen for å komme til Forus - det blir for tung-vint og tidkrevende. Da blir det let-tere å sykle helt frem eller kjøre, sier Siri Dahl Hølestøl.

F or at kollektivtrafikk skal bli et alternativ, må det bli enklere å komme seg til og fra Forus.

– Jeg liker å sykle og gå, men det er lett å ta bilen. Det skal bli veldig mye dyrere å kjøre før vi vurderer å kutte bilen, tror jeg. Da er det nok lettere å spa-re penger på andre ting for å kjø-re. Men vi er ikke fremmed for el-bil, mener Svein Gaute. Verken han eller resten av familien har slitt ut bussetene hos Kolumbus de årene de har bodd på Bogafjell.

– Da jeg vokste opp på Lura, brukte jeg mye buss. Men her på Bogafjell må vi bytte buss så ofte hvis vi vil reise en plass. Vi har vært på noen koseturer med ungene og tatt bussen. Men når en skal raskt fram, velger vi ikke bussen, sier Dahl Hølestøl, som heller ikke tror hun i framtiden vil jobbe mer mer

hjemme i stedet for på kontoret på Forus, – På jobben diskuterer jeg mye med andre. Jeg vil skille jobb og privatliv, men én dag i uka i fel-les kontorlokaler, for eksempel på Bogafjellsenteret, ville vært mer in-teressant, mener hun.

«Sandnes øst er i kraftig vekst, og

har gitt 20.000 nye «naboer». Bo-

gafjell bydelssenter har vokst til et

handlesenter på størrelse med da-

gens Madlatorget.»

– Det hadde vært kjempegreit med et stort senter rett i nærhe-ten. Men allerede i dag handler vi mye lokalt, enten på Bogafjell, eller så stikker jeg innom Tvedtsenteret rett ved jobben.

–– Hvordan opplever dere da-gens transportsituasjon på Nord-Jæren? Hva kan for eksempel gjø-res for å få til mer sykling?

– Mange av sykkelstiene på Nord-Jæren er ikke laget for trans-port på sykkel, men for rekreasjon. På de årene jeg har syklet kunne jeg blitt påkjørt på hver tur hvis jeg ikke hadde lest trafikkbildet og tatt hensyn til at syklister er myke og sårbare trafikanter, mener den tid-ligere proffsyklisten Svein Gaute Hølestøl.

ODD KRISTIAN STOKKAodd.kristian.stokka@aftentbladet.no

Aftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak til å se på framtidsutsiktene for regionen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvor-dan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får da-gens politiske beslutninger for oss?

Serien startet i forrige uke med be-folkningsutviklingen i regionen, kom-munikasjon og framtidsbyen. Et panel kommenterte serien lørdag, mens ut-viklingen i Jåttåvågen var tema i går. Neste saker kommer i morgen. Serien går i store deler av juni.

VISJON 2050

STAVANGER AFTENBLAD · ONSDAG 8. JUNI 2011 7

NYHETER

Klar for en ny dag med logistikkut-fordringer. Mari (5) og Ingrid (2) skal i barnehagen, Joakim (9) har fri siden det er planleggingsdag, mens mor og far Siri Dahl Hølestøl og Svein Gaute Hølestøl skal på jobb. Uten to biler hadde transport-hverdagen blitt vanskelig. FOTO:

TORSDAG 9. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD

4 · Nyheter Nyhetsredaktør: Carl Gunnar Gundersen · Tlf. 05150 · Epost: carl.gunnar.gundersen@aftenbladet.no

Gratis buss og bane i f

Jåttåvågen 2. Nå innledes andre hovedetappe for utbyggingen i Jåttåvågen. Den første, med blant annet Viking Stadion, er for en stor del fullført. (ILLUSTRASJON:

STAVANGER KOMMUNE)

Visjon 2050 Ny bydel

Prosjekt-leder Wenche Østensen Clarke i Stavanger kommune. FOTO: STEIN

HALVOR JUPSKÅS

HINNA

F ramtidsrettede transportløsninger er uhyre viktige når kommunen nå leg-ger opp til 1300 nye boliger og 5000-6000 nye arbeidsplasser i et område der atkomsten med bil bli den samme

som i dag, veien under jernbanen ned forbi Vi-king Stadion. Målet er at annenhver reise skal skje på annen måte enn med bil, men selv det-te kan bli for snaut. Derfor en gulrot som gratis buss og bane.

Alt innen rekkevidde– En svært viktig brikke blir å redusere behovet for biltrafikk i området. En ting er å sørge for at området framstår så attraktivt at man ikke øn-sker å forlate det, at man har tilstrekkelig med nærservice-funksjoner, som handel, barnehager, bibliotek, kafeer, frisør, samt et godt tilbud innen fritid og grøntområder. Den andre delen hand-ler om å gi folk alternativer. Kollektivkort uten ekstra kostnader er et virkemiddel her. Bildele-ordning er et annet, sier sivilingeniør Wenche Østensen Clarke, kommunens prosjektleder.

Bilisten betalerGratis kollektivkort skal finansieres med inntek-ter fra områdets tre planlagte parkeringshus. Et

En helt ny bydel er klar når Jåttåvågen Nord bygges ut. Her får beboerne eksklusive frynsegoder.

Aftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivings-firmaet Asplan Viak til å se på framtidsutsiktene for regionen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konse-kvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien startet i forrige uke med befolkningsutvik-lingen i regionen, kommunikasjon og framtidsbyen. Et panel kommenterte serien lørdag, mens familienes bilkjøring og bruk av kollektivtrafikk var tema i går. Neste saker kommer i morgen. Serien går i store deler av juni.

VISJON 2050

eget selskap må i tilfelle etableres, der inntektene fra parkeringen redistribueres til beboerne i form av subsidiert kollektivtrafikk og biler på deling.

– Dette er tanker som alt er prøvd ut i Øster-rike, jeg mener det er i Villach. Alle innbygger-ne i Jåttåvågen vil i tilfelle få gratis kollektivtra-fikk, uansett om de selv bruker parkeringshuset. Det er klart at kollektivkort vil få en langt lavere pris hvis de bestilles for et helt område enn hvis de måtte kjøpes ett og ett, sier planlegger Gorm Carlsen i Asplan Viak, selskapet som har bidratt med en egen transportutredning til planen.

Hjem og jobb, vegg i vegg

E n annen fremtidsvisjon som lanseres i planen er at bedrifter som etablerer seg i området, tilbys å delta i boligut-byggingen. På den måten kan bedrif-tene sikre at en viss andel arbeidsta-

kerne i området får gangavstand mellom arbeid og bolig.

Bybanen, ny traséDet viktigste grepet i områdeplanen for Jåttåvå-gen 2 er uansett at bybanen, eventuelt et høy-frekvent busstilbud, legges ned i selve området i stedet for langs fylkesvei 44. Dersom svaret blir bybane, ser planleggerne for seg at bybanen får stoppesteder flere steder i Jåttåvågen, blant an-net utenfor det nye Folkebadet ved det skjeve tårn. Derfra vil banen gå rett nordover, i tunnel under jernbanen og opp igjen nord for Stasjons-veien.

5

NYHETERGjennomslag i T-forbindelsen. Side 10 >STAVANGER AFTENBLAD · TORSDAG 9. JUNI 2011

OSLO

Avgjør gjenåpning av Treholt-saken i dagI dag vil Gjenopptakelseskommisjo-nen avgjøre om Treholt-saken skal gjenåpnes.

Gjenopptakelsekommisjonen skal da ha et ekstraordinært møte og vil komme med sin avgjørelse klokken 13.30, går det fram av en pressemel-ding fra kommisjonen.

Arne Treholt har tre ganger tidlige-re søkt om gjenopptakelse av straffe-saken, men er blitt avvist hver gang, sist av Gjenopptakelseskommisjonen 15. desember 2008. (NTB)

Spiondømte Arne Treholt får i dag svaret

på sin fjerde søknad om gjenopptakelse.

STRÅLEFARE

Undersøkelse: – Trådløs stråling er ufarligStrålingen fra trådløse nettverk, trådløse telefoner og mobilmaster er så liten at den ikke er helsefarlig. Det viser den hittil største målingen av stråling fra slike kilder som er gjort i Norge. Undersøkelsen har Post- og teletilsynet og Statens strålevern gjennomført på 56 steder i Norge og er foretatt både inne og utendørs i barnehager, på skoler, i private hjem og på arbeidsplasser. Også strålin-gen på gata er testet.

Resultatene viser at trådløse nett-verk, mobilt bredbånd, trådløse tele-foner, kringkasting og nødnett sen-der ut stråler som bare utgjør om-trent en tusendel av grenseverdi-ene som kan være helseskadelige for mennesker. Den kraftigste verdien som ble målt, var 0,41 watt per kva-dratmeter, en hundredel del av den anbefalte grenseverdien. (NTB)

Kvinne (63) satt fast-klemt etter ulykkeEn 63 år gammel kvinne ble sendt til SUS med luftambulanse etter en kol-lisjon på E 39 ved Moi. Hun skal ikke være alvorlig skadet.

Kvinnen er utenlandsk og skal ha vært på besøk i Rogaland.

– Politiet hadde på forhånd fått tips fra publikum, som reagerte på kjøringen, sier operasjonsleder Geir Gjesdal ved Rogaland politidistrikt. Han sier videre at de ikke vet noe om hendelsesforløpet før bilen og laste-bilen krasjet på E 39 i Hamrebakke-ne tre kilometer øst for Moi.

Hun satt fast i bilen etter ulykken, men var hele tiden bevisst. Hun ble hentet ut, og ble klokken 14.32 sendt til sykehus. E 39 var stengt i begge retninger i halvannen time.

NORSKUNDERVISNINGStor forskjell på opplæringen Mens noen kommu-

ner tilbyr 30 timer

norskopplæring i

uka til nyankomne

innvandrere, tilbyr

andre bare to timer,

viser en ny rapport.

Kommunene har

ansvar for opplæring

i norsk, men det er

stor forskjell både

i omfang og kvali-

tet, viser rapporten

«Godt no(rs) k»,

som Integrerings- og

mangfoldsdirekto-

ratet (IMDI) la fram

i går. I snitt tilbyr

kommunene mel-

lom 15 og 20 timer

norskundervisning

i uka. Rundt tjue

småkommuner tilbyr

imidlertid bare to

timer. I går vedtok

for øvrig Stortinget å

øke det obligatoriske

introduksjonskurset

fra 300 til 600 timer

fra neste år. (NTB)

FINNSNESBer om 14 års fengsel for drapAktor ber om 14 års

fengsel for den so-

maliske mannen som

er tiltalt for overlagt

drap på sin kone i

Torsken i fjor. Ifølge

tiltalen ble kvinnen

drept i parets bolig

20. oktober i fjor,

men ble ikke funnet

død før tre måneder

senere. Da kontaktet

mannen et bilverk-

sted fordi han hadde

problemer med

girkassen i sin Ford.

De ansatte fant den

28 år gamle kvinnen

nedfrosset i bagasje-

rommet. (NTB)

OSLOTV-aksjonen til Amnesty for tredje gangFor tredje gang får

Amnesty Internatio-

nal inntektene av den

årlige TV-aksjonen.

I alt 16 humanitære

organisasjoner søkte

om å få TV-aksjonen

for 2012, melder

NRK. Amnesty In-

ternational Norge

har gitt TV-aksjonen

2012 slagordet «rett-

ferdighet». I fjor fikk

Flyktningehjelpen inn

over 200 millioner

kroner på TV-aksjo-

nen. (NTB)

fremtidenD et er også mulig at bybanen går i bro

og lander på nivå med Hinnasvin-gene.

– Dette er planer vi har drøftet med bybanekontoret. Vi håper at vi

får flere detaljer på plass om traseen i løpet av høsten, sier Wenche Østensen Clarke.

Så viktig anses denne delen av planen at føl-gende setning er lagt inn i planen: Dersom en ikke får bybane gjennom området, bør en avven-te å bygge ut hele området inntil forsinkelsene for kollektivtrafikken langs fv 44 er løst.

Ryfast

En annen ukjent faktor i tidsplanen er byggin-gen av Ryfast. Planen forutsetter at et sted mel-lom 950.000 og 1,2 millioner kubikkmeter Ry-fast-stein skal utvide byggeområdet i Jåttåvå-gen. Regner man 10 kubikk per lastebil, betyr det rundt 100.000 lastebillass.

– Vi regner med at vi kan begynne utfyllings-arbeidet en gang i løpet av 2012-13, alt etter når Stortinget sier endelig ja til Ryfast. Oppstart av selve byggingen i Jåttåvågen Nord kan vanskelig skje før tidligst i 2017, tror Clarke.

For å finansiere utfylling og massetranspor-ten, mener kommunen det er nødvendig å øke utnyttelsesgraden i Jåttåvågen. I planforslaget er bruksarealet økt med ca 110.000 kvadrat, sam-menlignet med gjeldende kommunedelplan.

Folkebadet

Skråtårnet i betong bygd i 1984, skal bli stå-ende som et kulturminne, signalbygg og forsam-

lingslokale. Like ved kommer det nye Folkeba-det. To tomter er aktuelle, den ene sør for tår-net, den andre nord for tårnet på ny steinfylling. Kostnadene for den siste tomta ligger på 105 mil-lioner kroner. Den førstnevnte er foreløpig kalku-lert til 56 mill., men med en mulig tilleggskost-nad på 20-40 millioner.

F ramdriftsplanen legger opp til at byg-gestart til folkebadet ved årsskiftet 2013/2014. Folkebadet skal stå ferdig to år senere.

Også utendørs skal det bli bade-muligheter. Utfylling i dokkene gjør det mulig å strandområdene tilbake og etablere nye opp-holdssoner og bademuligheter.

STEIN HALVOR JUPSKÅSstein.jupskaas@aftenbladet.no

Nøkkeltall Jåttåvågen Nord

Hele planområdet: 496.000 kvadratmeterKan bygges: 240.000 kvadrat, pluss parkering.Boliger: Halve arealet skal gi plass til om lag 1300

boligerNæringsareal: Den andre halvparten, plass til 5-6000

arbeidsplasser.Utfylt areal: 50-60.000 kvadratmeter.Ryfastmasse: Inntil 1,2 mill. kubikkmeter.

STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 10. JUNI 2011 5

NYHETER

STAVANGER

Over 50 førere tatt for molbilbrukFlere tatt for bruk av mobil-telefon under kjøring i Tjen-svollveien i Stavanger tors-dag ettermiddag. 54 bilister fikk forenklet forelegg for bruk av mobiltelefon.

– Det er et nedslående re-sultat. Folk bør skjerpe seg, sier operasjonsleder i Roga-land politidistrik Kjell Arne Sletthei.

Han forteller at politiet hadde forventet at billistene var mer oppdatert på gjelde-ne regler og faremomentene ved å bruke håndholdt mo-biltelefon mens en kjører bil.

– Det var et relativt høyt tall, sier han.

Det ble også skrevet fire forelegg for manglende bruk av sikkerhetsbelte.

– Ingen bør kjøre uten bel-te, sier Sletthei.

Han legger vekt på at bru-ken av sikkerhetsbelte i bil, bør være en vane på lik linje med annet verneutstyr man-ge er vant med å bruke.

STAVANGER

Pågrep ruset mann på mopedEn ruset 46 år gammel mann prøvde torsdag etter-middag å starte mopeden sin ved Gullspennetunet i Sta-vanger.

– Mannen var mest sann-synlig påvirket av noe annet enn alkohol, sier operasjons-leder Kjell Arne Sletthei ved Rogaland politidistrikt.

Operasjonslederen fortel-ler at det ikke var villman-skjøring som var årsak til at publikum valgte å kontakte politiet.

– Det var mest for hans egen sikkerhet, sier Sletthei.

Patruljen som kom til ste-det pågrep mannen. Han ble kjørt til legevakten for blod-prøvetaking.

STAVANGER

Snublet i plast-overtrekkene på skoeneEn 47 år gammel mann ram-let ned en trapp ved Hinna Base i Stavanger torsdag et-termiddag, melder AMK, akuttmedisinsk kommuni-kasjonssentral.

– Han snublet mest sann-synlig i de blå plastovertrek-kene han hadde utenpå skoe-ne, sier operasjonsleder Kjell Arne Sletthei ved Rogaland politidistrikt.

Arbeidsulykken fant sted om bord på en boreplattform som bygges om til boligplatt-form. Mannen har pådratt seg en mulig hjernerystelse.

Jåttåvågen Nord

– Dette kan bli genialt pilotprosjektHINNAHøyre-topp Christine

Sagen Helgø er over-

begeistret over planene

for Jåttåvågen Nord.

– Dette er et uhyre viktig utbyg-gingsområde, nesten 500 de-kar, noe som er uvanlig stort i Stavanger. tenk bare på at sen-trumsområdet er 650 dekar. Her har vi en alle tiders mulig-het til å skape et pilotprosjekt innen moderne byutvikling, i tråd med intensjonene i Frem-

tidens Byer. Vi trenger ikke å vente til 2050 engang. Det geni-ale her er jo at kommunen eier nesten hele arealet, og dermed kan styre denne prosessen selv, sier Christine Sagen Helgø.

Hun har fått med seg at pri-vatbilen ikke vil bli prioritert i Jåttåvågen, og synes det er flott. Minimumskravet er at 50 prosent av alle reiser skjer med kollektive transportmidler, til fots eller på sykkel. For å få til det, har planleggerne foreslått en rekke tiltak, blant annet at

p-husene i området skal finan-siere gratis kollektivkort for samtlige beboere.

– Hovedtanken er at god planlegging skal sørge for at beboerne ikke trenger egen bil. Barnehagene skal ligge i om-rådet. Det samme med butik-ker og andre servicetilbud. Til sammen vil det bli noe helt an-net enn Bogafjell, der familier er nødt til å ha to biler, ifølge Af-tenbladets reportasje forleden, sier Sagen Helgø. I tillegg kom-mer et dramatisk styrket kol-

lektivtilbud, som Sagen Helgø mener bør komme i form av by-bane. Hun mener det ligger i kortene at en slik bane må gå en sving nedom Jåttåvågen.

– Det ville virke helt uhen-siktsmessig om banen ikke skulle innom en slik konsentra-sjon av boliger og arbeidsplas-ser, for ikke å snakke om Folke-badet. Dessuten vil en tunnel-løsning mot nord sørge for en ny atkomst til området.

STEIN HALVOR JUPSKÅS

SANDNES – Med den veksten som er spådd i Sandnes og med den planlagte og storstilte utvik-lingen av Sandnes indre havn, mener jeg at Sandnes vil være i sentrum i regionen om få år, sier ordfører Norunn Østråt Koksvik.

– Slik sett har Sandnes ikke behov for å slå seg sammen med andre kommuner. Om an-dre kommuner har behov for å slå seg sammen med Sandnes, - ja det er et annet spørsmål.

S andnes-ordføre-ren reagerer på Aps ordførerkandidat i Stavanger Cecilie Bjellands uttalel-

ser i møte med statsminister Jens Stoltenberg mandag. Bjel-land mener staten bør vurdere å tvinge kommunene på Nord-Jæren til å utrede kommune-sammenslåing.

– Når det gjelder sammen-slåing av Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola ville dette blitt en enorm maktkonsentra-sjon i vår region. Jeg tenker hva da med de små rundt oss? Der-for blir det for lettvint slik Ce-cilie Bjelland ønsker å tvinge fram en sammenslåing,

Hun forsikrer at hun ikke er prinsipielt mot kommunesam-menslåing.

– La de små slå seg sammen– Årene framover vil vise at vi har altfor mange små kommu-

ner som ikke vil makte å leve-re godt tjenestetilbud til sine innbyggere for eksempel når samhandlingsreformen trer i kraft. La oss heller oppfordre små kommuner, som ikke leve-rer gode nok tjenestetilbud til innbyggerne sine, om å slå seg sammen med nabokommuner, mener Koksvik.

Innbyggernes beste er vik-tigst, påpeker Koksvik. Hun vil samarbeide både med Stavan-ger, Sola og Randaberg, men også mot Klepp.

– Jeg hadde håpet at vi sammen kunne finne gode løs-ninger fremfor at enkelte sprin-ger til regjeringen for å tvinge frem egne ønsker på vegne av alle andre, sier Koksvik.

A ps ordførerkan-didat i Stavan-ger Cecilie Bjel-lands sa i møte med statsminis-

ter Jens Stoltenberg mandag at kommunegrensene svekker den demokratiske kontrollen. Kommunene på Nord-Jæren tvinges til å utvikle regionen ved hjelp av interkommunale selskaper som offentligheten har hatt varierende innsyn i.

– Til det vil jeg si at det nå leg-ges opp til mye mer åpenhet, styresammensetning og kom-munenes eierstrategier for sel-skaper vi er medeiere i, blir vik-tigere, sier Koksvik.

– Videre sier Bjelland at vi ta-per konkurransekraft fordi vi sliter med en ineffektiv kom-munestruktur. Hva hun sikter til her, vet ikke jeg. Siste dagers nyheter forteller det motsat-te, at vi er den beste regionen i landet! Dersom hun sikter til samferdselsprosjekter, så skyl-des ikke mangelen på disse vår kommunestruktur, men man-gel på statlig satsing til effek-

tive og framtidsretta løsninger for bedre framkommelighet.

Sår splidHøyres ordfører i Sandnes er ikke imponert over Ap-Bjel-lands evne til å skape et godt samarbeidsklima mellom kom-munene på Nord-Jæren.

– Cecilie Bjelland gikk tidli-gere ut i Stavanger Aftenblad sammen med de andre ordfø-rerkandidatene og ville være en samlende ordfører. Når hun nå ber på sine knær til statsmi-nisteren om tvangssammenslå-ing vitner denne tonen er stikk i strid med hva hun da tidligere har hevdet, mener Koksvik.

K oksvik viser til fle-re rapporter de siste årene som drøfter fordeler og ulemper med kom-

munesammenslåing.– På Nord-Jæren har vi hatt

lang tradisjon for å klare å finne gode løsninger på tvers av kom-munegrensene, noe multihallen på Sandved, ishallen i Sørmar-ka, fotballhallen på Randaberg, Renovasjonen, IVAR og Lyse er gode eksempler på. Vi har her funnet felles løsninger for å be-dre tilbudet til våre innbyggere. Vi er følgelig åpen for å disku-tere hvordan Nord-Jæren best kan utvikle seg i tiden frem-over, men uten at det er noen forutsetning at kommunene slås sammen.

ELISABETH SEGLEM

Visjon 2050-serien Sandnes vil fortsatt ikke inn i Stavanger

– Sandnes sentrum i regionen om få år

Sandnes-ordfører Norunn Østråt Koksvik (H) er ikke prinsipielt mot kommunesammenslåing. Men ser ikke for seg Sandnes i storkommune med storebror Stavanger. Sandnes har helt andre ambisjoner.

Pelsdyrstopp i milliardklassen. POLITIKK 1.� DEL side 11

Aftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak til å se på framtidsut-siktene for regionen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien startet i forrige uke med befolkningsutviklingen i regio-nen, kommunikasjon og fram-tidsbyen. Et panel kommenterte serien lørdag, mens utviklingen i Jåttåvågen var tema i går. Stats-minister Jens Stoltenberg og ordførerkandidat Cecilie Bjelland i Stavanger Ap har kommentert serien. Serien fortsetter i store deler av juni.

VISJON 2050

lørdag 11. juni 2011 · Stavanger aftenblad

4 · Nyheter Nyhetsredaktør: Carl Gunnar Gundersen · Tlf. 05150 · Epost: carl.gunnar.gundersen@aftenbladet.no

5

= 2050

2 3 4

12

3

54

40

50

30

20

10

01

Jobb Skole/ barnehageHandelHente/bringeBesøk, fritid, fornøyelse

Kilde: Asplan

= 2010

Hvorfor reise?

Hvordan reise?

41

1234

40

30

20

10

03

= 2010

= 2050

Kilde: Asplan

2

Bil KollektivSykkel Gange

60

50

T ina Nyhuus er i ferd med å avslutte et to års studium i samfunnssik-kerhet på Universitetet i Stavanger.

Oppholdet i Stavanger har vært kjempefint, synes Nesodden-jen-ta, men nå ser det ut til å lakke mot slutten. Noe hun beklager.

– Det er lett å få jobb i Stavanger for ingeniører, men ikke like lett for samfunnsvitere som meg, konsta-terer hun – og regner med å forla-te oljehovedstaden til fordel for den nasjonale hovedstaden Oslo om et par ukers tid.

Universitetet i Stavanger har mye bra, og studiet i samfunnssik-kerhet var midt i blinken for henne. Nå skriver hun på en masteroppga-ve om samfunnsansvaret i hjelpeor-ganisasjonene.

Dødt etter 18.00Men universitetet i Stavanger med sine 8500 studenter har en stor svakhet, mener hun.

– Det er fullstendig dødt her et-ter klokka 18.00. Og ikke har vi et skikkelig samlingssted som funge-rer i sentrum heller, mener Nyhuus.

– Jeg har venner som studerer i andre byer, og det virker som uni-versitetet i Stavanger går glipp av en del av den tilleggseffekten som et levende studentmiljø hele døg-net kan tilby studenter ved andre universiteter, sier hun.

Noe av forklaringen tror hun er at universitetet på Ullandhaug lig-ger for isolert til i forhold til byen og dermed ikke kan bli et samlings-punkt på kveldstid.

Dessuten har lokalitetene man-glet på Ullandhaug, noe hun tror blir bedre når det nye studenthuset åpner til høsten.

– Jeg tror løsningen ligger i å byg-ge opp en skikkelig campus på Ul-landhaug, med mange flere stu-dentboliger i kort avstand. Da vil det kunne bli akademiske vorspiel med både sosialt og faglig utbytte. Dessuten vil det bli rimeligere å stu-dere i Stavanger. Det hjelper ikke å ha mange interessante studier å til-by hvis studentene må bo seg i hjel, sier Nyhus, som også er aktiv stu-dentpolitiker på UiS.

Hun regner med at boutgiftene i Stavanger er omtrent dobbelt så høye som det hun måtte betale da

hun studerte juss ved Høyskolen i Buskerud og bodde på Hønefoss.

I motsetning til mange av stu-dentene på UiS, har Nyhuus ikke bil, men klarer seg bra med buss og sykkel fra hybelen sin på Mad-lasandnes.

– Tilbudet er i alle fall mye bedre enn jeg er vant med hjemmefra, sier hun.

Vitalisert sentrumRådgivningselskapet Asplan Viak tegner følgende fremtidsscenarier for hvordan Tina Nyhuus vil ha det hvis hun studerte på Universitetet i Stavanger i 2050:

hh Det er sammenhengende tett be-byggelse langs Madlaveien fra Madlakrossen til Hafrsfjord bru. Madlaleiren har blitt bolig- og idrettsomåde og bydelssenter.

hh Det er etablert superbusstrasé langs riksvei 509 fra Tananger helt til sentrum med avgang hvert femte minutt. I Kannik er bilene plassert under bakken for å gi plass til busser og syklister. Mad-lakrossen har blitt et viktig bytte-punkt for alle studentene som skal

sørover til UIS og arbeidstakere som skal til Forus.

hh Inspirert av suksessen med sykkel-stamvegen til Forus er det etablert tilsvarende sykkelstandard helt fra sentrum til Tananger.

hh Tina trenger ikke dra til univer-sitetet på forelesninger hver dag. Anerkjente internasjonale forskere har forelesninger via internett.

hh Kollokvier og sosiale hendelser skjer oftere i sentrum.

hh Kollokvier og mye av sosial sam-handling med andre studenter skjer i sentrum.

hh Kollektivtilbud hele døgnet. Beho-vet for taxi hjem fra sentrum på nattestid er forsvunnet.

hh Går tur langs ny sammenheng-ende turvei rundt hele Hafrsfjord.

Planlegger Richard Wigestrand i Asplan Viak ser for seg en utvik-ling der Stavanger sentrum blir vi-talisert. – Flere kommer antake-lig til å bo nærmere sentrum etter hvert som byen fortettes, sier Wi-gestrand til Aftenbladet.

– Dette vil gi grunnlag for et utvi-det kulturtilbud. Samtidig kan nett-baserte løsninger gjøre studentene mer uavhengig av å følge alle fore-lesningene på universitetet. De kan antakelig følge topp forelesere fra hele verden på nettet, mener han.

Samlet vil dette gi en annen stu-denthverdag og gjøre at Stavanger sentrum og kanskje ikke Ulland-haug blir fremtidens møtested for akademikerne.

Bjergsted bygges ut– Det er her de vil finne kulturtil-budene og de sosiale møtestedene. Ullandhaug ligger for mye utenfor allfarvei, mener han.

Wigestrand peker også på at Bjergsted-utbyggingen drar i sam-me retning.

– Det er ikke utenkelig at deler av universitetet flytter til sentrum. Det finnes flere muligheter der som kan gi en slik utvikling, sier Wigestrand og trekker fram Paradis-området, gamle Stavanger sykehus og Tele-verkets gamle bygg.

Fremtidens studenter er i sentrumhhI 2050 vil mye av studentaktivitetene skje i Stavanger sentrum, og ikke på Ullandhaug,

tror Asplan Viak. Det bilbaserte universitetet er ikke fremtidens løsning.

VISJON 2050 Universitetet til sentrum

– Dessuten ligger Arkeologisk museum, som nå er blitt en del av universitetet, også i dette området. Men det kan selvsagt også tenkes at det bygges campus på Ulland-haug og at mye av studentaktivite-tene vil skje der, legger han til.

Anne Selnes, strategi- og kom-munikasjonsdirektør ved univer-sitetet, er overbevist om at hoved-tyngden av studentaktivitetene vil skje på Ullandhaug i fremtiden.

– Det er plenty av eksempler på kjente universiteter i utlandet som ligger mye lenger fra sentrum enn vi gjør, påpeker Selnes.

Bygger campusHun legger til at det er ønskelig og et sterkt fokus fra universitetets side om å utvikle studentmiljøet på Ullandhaug.

– Mange flere studenter vi bo på området i fremtiden. Det ligger i planene å bygge ut universitetsom-rådet med både boliger og fritids- og servicetilbud for studentene for å skape et skikkelig campus. Til høsten åpner vi studentenes hus, og vi har en flott idrettshall her oppe. Jeg er overbevist om at det er her det vil skje i fremtiden, slår Anne Selnes fast.

Tina Nyhuus synes fremtidsvi-sjonene for studentlivet i Stavanger høres spennende ut og tror ikke at Ullandhaugs betydning vil forsvin-ne.

– Men det forutsetter at studen-tene bor på området. Bybane til sentrum vil selvsagt være fint, men hovedgrepet må gjøres her oppe, mener hun.

Rune nedRebørune.nedrebo@aftenbladet

hhAftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak til å se på framtidsutsiktene for regio-nen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transport-midler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

hhSerien startet i forrige uke med befolkningsutviklingen i regionen, kommunikasjon og framtidsbyen. Et panel kommenterer serien, mens ut-viklingen på Bogafjell, Våland og Jått-åvågen har vært tema. Statsminister Jens Stoltenberg og ordførerkandidat Cecilie Bjelland i Stavanger Ap har kommentert serien. Serien fortsetter i store deler av juni.

Visjon 2050

2050Tinas 3 ønsker for

1Universitetet myldrer på kveldstid

2Det er blitt mye billigere å bo

3Kollektivtilbudet er blitt styrket

ONSDAG 15. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD6

NYHETER

STAVANGER

S tavangerregionen er byen med det store kon-torhjertet. Og hjertet ligger på Forus. Det er dette området, som om

en 30 års tid kan ha rundt 50.000 arbeidsplasser, som Aftenbladets kommentatorpanel mener har mye av skylden for at ingen av de stør-re byregionene i landet har så mye bilbruk til og fra jobb, som nettopp Stavangerregionen.

– Lite gjennomtenkt på ForusGottfried Heinzerling, forsker på byutvikling ved forskningsstiftel-sen Iris, mener at valget av Forus som det store næringsområdet var lite gjennomtenkt da det ble plan-lagt:

– Det mest kritiske er kanskje at arbeidsplassene er ulogisk konsen-trert. Det er særlig Forus, og det er Risavika. Ta Stavanger sentrum: De har en markedsandel for bilbruk som er under 50 prosent og en kol-lektivdel på 25 prosent. Forus har nesten det dobbelte av den bilande-len, sier Heinzerling, som peker på

– Forus har ødelagt for byutviklingen

Da Forusområdet ble planlagt, var det langt ute på landet. Nå ligger næringsbydelen der klemt mellom Stavanger og Sandnes og sperrer for en god utvikling av Stavangerregionen, som så sårt trenger en mer effektiv transport mellom hjem, barnehage, skole og arbeid.

Aftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak til å se på framtidsutsiktene for regionen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvor-dan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får da-gens politiske beslutninger for oss?

Serien startet med befolkningsut-viklingen og fortsatte med framtids-byer, kommunikasjon og transport. Serien er kommentert av flere aktører, deriblant statsminister Jens Stolten-berg. Artiklene har stått på trykk fra slutten av mai og store deler av juni.

VISJON 2050

at boliger og arbeidsplasser ligger langt fra hverandre i vår region.

– Kan ikke tillate infarkt– Men har regionen, med 250.000 til 300.000 innbyggere, nok kritisk masse til at vi kan etablere et rasjo-nelt kollektivtilbud som kan dekke folks transportbehov?

Elin Schanche, sauebonde, tidli-gere administrerende direktør i næ-ringsorganisasjonen Greater Sta-vanger og Høyremedlem, svarer:

– Jeg har stilt meg det spørsmå-let, jeg også. Men i grunnen har vi ikke noe valg. Vi kan ikke vente til det blir helt infarkt. Det er som Gottfried sier, vi har skilt boliger og næringsområder så utrolig fra hverandre. Men jeg tror det er mu-lig å få til endringer, sier Schanche.

– Mer kontorer i bysentraRichard Wigestrand arbeider som transportplanlegger i Asplan Viak. Han mener byregionen har utviklet seg altfor spredt:

– Alle veier fører til Rom, og Rom hos oss burde ha vært Stavanger og Sandnes sentrum av hensyn til mu-lighet for god kollektivbetjening, gange og sykkel på reise til og fra arbeid. Vi burde lagt flere kontor-arbeidsplasser til disse områdene. Jeg tenker på barnefamilien på Bo-gafjell, som Aftenbladet skrev om sist onsdag. Mannen suser rundt til kunder og til jobb i Sandnes sen-trum og Ålgård. Han illustrerer på mange måter hvor spredt vi er. Å tro at vi kan basere oss på sykkel og kollektivtransport i en slik struktur, er en utopi, mener Wigestrand.

Reisekluss for barnefamilierSchanche:– Jeg forstår utfordringen for barnefamilier, at de kjører mye bil. For disse familiene betyr 10 mi-nutter ganske mye i løpet av en dag. Men når de kommer over perioden som barnefamilie, vil det for mange fungere uten å måtte bruke bil. Men det bør gå an å legge mye til rette også for barnefamilier.

Wigestrand:– Litt av løsningen ligger i å gjøre noe med avstander mellom bosted og jobb. Men også for eksempel det med tildeling av

barnehageplasser. Når man tilstre-ber full barnehagedekning, kan man òg tilstrebe lokalisert barne-hagedekning, slik at barnehage-plassen er knyttet til der man bor.

Mulig å planlegge?Aftenbladet:– I hvilken grad er planleggerne i stand til å forstå de enkeltes valg av bosted og trans-portløsning til arbeid og andre rei-sebehov?

Wigestrand:– Planleggerne leg-ger rammer for byutviklingen, men utviklingen er også markedsstyrt. Antall personer per husstand har minket de siste årene, og det har vist seg at det har vært en man-gel på leiligheter og småboliger. Dette har gitt et økende behov for enmanns- og tomannsleiligheter. Dette har nesten vært et umettelig marked. For Stavanger og Sandnes sin del krever det at vi gjennomgår en mental omstilling av hva en by er. Stavanger er mye en eneboligby. Å få til en tettere by krever en be-vissthetsendring. Eneboligidealet blir vanskeligere å få oppfylt.

Forstår planleggerne?Aftenbladet:– Har vi en overdre-ven tro på at planleggere kan forstå folks transportbehov?

Schanche:– Jeg vet ikke om de nødvendigvis gjør det eller ikke. Men de må ta hensyn til de prefe-ransene folk har. Men samtidig må folk tvinges litt til å gjøre noe annet enn deres første preferanse.

Aftenbladet gir de tre kommen-tatorene hypotetiske, diktatoriske fullmakter. Hva ville de ha gjort for å skape en bedre byregion?

Gottfried Heinzerling:– Arealsty-ring! Og jeg ville ha vært hardere på styring av næringsarealer, der du ofte ser kontorbygg med masse parkeringsplasser rundt hver bygg. Planleggingsmessig er Forusom-rådet et svært utfordrende områ-de. De enkelte bygningene er flotte, men samlet sett er Forus ikke et ek-sempel til etterfølgelse.

Må krympe reisebehoveneSchanche:– Det handler mye om hvordan du bruker arealene og får

dem til å henge sammen, slik at du minsker avstand mellom bolig og jobb. Jeg synes det er flott at vi har laget næringsområdet på Forus, og det faktisk er limet mellom Stavan-ger, Sandnes og Sola, men det bur-de vært bedre planlagt med boliger og fortetting. Forus skulle ha vært utviklet på en helt annen måte. Vi må velge om vi vil være en euro-peisk eller amerikansk by. På Fo-rus har vi en amerikansk byvariant. Og nå prøver vi å stramme det inn, fordi det ikke fungerer godt nok så lenge vi har valgt å ha et så strengt jordvern.

Aftenbladet:– Men jordvernet skal stå ved lag her?

Schanche:– Det er et valg politi-kerne gjør. Uansett har vi begren-sede arealer, og vi må være veldig bevisst hvordan vi bruker dem.

Usikkerhet øker med tidenAftenbladet: – Har vi i vår artikkel-serie strukket oss for langt når vi forsøker å se frem til 2050, nesten 40 år frem i tid?

Heinzerling:– Nei, det er interes-sant. Utfordringen er å håndtere usikkerheten med en så lang tids-horisont. Mitt inntrykk er at artik-kelserien så langt belyser relevan-te problemstillinger i 5-10 års per-spektiv. Det er langt større usikker-het om utviklingen frem til 2050. Det er også kanskje lite kommuni-sert hvor avhengig regionen er av nærings- og sysselsettingsutvik-ling.

Schanche:– Vi har kanskje for-ventninger om at det skal være en stigning i antall innbyggere, slik det har vært til nå, men det er ikke så sikkert at utviklingen blir slik. Mye kommer an på utviklingen i næ-ringslivet.

Wigestrand:– Det er veldig van-skelig å sikte langt frem, og en er dømt til å bomme på mange om-råder. Men vi er i en tid med vel-dig vekst, som vil gi oss store utfor-dringer på arealsiden.

TORALF SANDØtoralf.sando@aftenbladet.no

Nettmøte med Gottfried Heinzerling i dag klokken 14.00.

”Det mest kritiske er kanskje at arbeids- plassene er ulogisk konsentrert”Gottfried Heinzerling, forsker

ULOGISK

”Vi har skilt boliger og nærings-områder så utrolig fra hverandre.”Elin Schanche, sauebonde

SKILLE

Visjon 2050 Kommentatorpanelet

STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 31. DESEMBER 2010 7

NYHETER

Biltrafikken i Stavangerregionen øker i takt med befolkningsveksten. Her en enslig buss i et hav av biler på motorveien mellom Stangeland og Sandved i Sandnes. FOTO: LARS IDAR WAAGE

Visjon 2050-panelet til Aftenbladet. Fra venstre: Richard Wigestrand, transportplanlegger ved Asplan Viak, Marit Boyesen, rektor ved Universitet i Stavanger, Elin Schanche, sauebonde, tidligere administrerende direktør i nærings-organisasjonen Greater Stavanger og Høyremedlem, og Gottfried Heinzerling, forsker på byutvikling ved forskningsstiftelsen Iris.

FREDAG 17. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD6

NYHETER

OSLO

R ogaland vil få en vekst i folketallet på 35 prosent fram mot 2030. Det er en kraftig oppjus-

tering fra fjorårets anslag som viste vekst på 30 prosent. Sam-menlignet med 2010-anslaget, vil folketallet øke med 36.000 personer fram mot 2030.

Fylket vil passere 600.000-tallet en gang mellom 2032 og 2033, ifølge SSBs ana-lyser. Det er mer enn 150.000 flere enn i dag.

Rogaland vokser sterkest av fylkene regnet i prosent. I for-hold til hovedalternativet i fjor-årets framskrivning er det en oppjusteringen på 36.000 per-soner, som tilsvarer 13 prosent av oppjusteringen i landet som helhet.

– Veksten er betydelig for Ro-galands del. 150.000 personer fram mot 2030 er 36.000 fle-re enn vi anslo i fjor. Det er en større endring enn både Oslo og Akershus, som er de to an-dre vekstfylkene, sier senior-rådgiver Inger Texmon ved SSB til Aftenbladet.

Etter 2030 dempes imidler-tid veksten i alle regioner.

Utvandring– Hva er grunnen til de høyere

anslagene?

– Vi skal jobbe mer med årsa-kene, men i den siste beregnin-gen vår finner vi høyere innvan-dringstall for hele landet enn vi regnet med i fjor. Rogaland har historisk sett hatt en betydelig andel innvandrere. Forskjellen fra i fjor kan også delvis forkla-res med at vi nå tar inn utvand-ring på en ny måte i regnestyk-ket. For Rogalands del er nok tilbøyeligheten til utvandring lavere enn i mange andre fylker.

Klepp og Rennesøy skil-ler seg – som før – ut med pro-sentvis høye befolkningsfrem-skrivinger mot 2030. Veksten beregnes til å bli enda høyere enn det SSB regnet med i fjor. Klepps befolkning skulle øke med 50 prosent – nå er øknin-gen ventet å være 60 prosent. Rennesøy skulle øke med 60 prosent – nå er anslaget 70 pro-sent.

Veksttoppen– Klepp og Rennesøy skiller seg ut med særlig høy vekst.

De er gjengangere og har ligget i veksttoppen i Norge i mange år. Også enkelte større kommu-ner i Akershus og enkelte kom-muner tilknyttet Bergen og Stavanger er ventet å ha sterk vekst fram mot 2030, sier Tex-mon.

Utbyggingen av boliger i kommunene teller inn på SSBs prognoser dersom utbyggingen har startet. Men den teller ikke med dersom utbyggingen kun er på tegnebordet.

Rogaland er det eneste fyl-ket hvor ingen av kommunene er ventet å ha varig nedgang i folketallet.

– Ingen kommuner i Roga-land er forventet å ha befol-kningsnedgang. Tidligere ven-tet man nedgang i folketallet i Sauda og Suldal, men også her ser vi nå en liten vekst. Mens Sokndal ser ut til å bli uforan-dret, sier Texmon.

Hun kaller ikke dette et trendbrudd, men en utvikling som bare har forsterket seg.

Mer sammensatt i HordalandI Hordaland er blant andre Fed-je, Masfjord, Ulvin og Granvin nedgangskommuner. Bildet i Hordaland er med andre ord mer sammensatt enn i Horda-land. Selv om fylket har hatt

noen av de sterkeste vekstkom-munene over lang tid.

Texmon presiserer at SSBs årlige framskrivinger på ingen måte er en eksakt vitenskap.

– Det er et usikkerhetsmo-ment her. Rogaland er en vek-stregion og det er store grunner til å anta at et vil fortsette, men hvordan utviklingen vil være, særlig i de små kommunene, er vanskelig å anslå presist.

For lave anslagSSB innrømmet da også i går at framskrivningene man lever-te i juni 2010 var altfor lave. Av-viket er på 300.000 personer i 2025.

SSB-Forsker Helge Brun-borg vedgikk at man ikke tok tilstrekkelig høyde for arbeids-innvandringen, særlig fra Øst-Europa.

– Ingen klarte å gjette på at innvandringen fra nye EU-medlemmer i Øst-Europa skul-le øke så raskt, sa Brunborg.

SSB anslår at innvandringen vil øke de nærmeste årene som følge av god norsk økonomi og høyt gjennomsnitlig lønnsnivå. Det er særlig arbeidsinnvand-

ringen som øker. På litt lengre sikt vil innvandringen flate ut.

Innvandrere Ifølge SSBs høyeste anslag for innvandring vil innvanderere (født i utlandet med to uten-landske foreldre) og norskfød-te med innvandrerforeldre øke fra 600.000 i 2011 til 1,7 mil-lioner i 2060. Det medfører at denne gruppen som i dag utgjør 12 prosent av befolkningen vil vokse til 25 prosent i 2060.

Innvandringspolitiske tals-person Per Willy T. Amundsen i Fremskrittspartiet stilte spørs-mål i går om ikke fødselsratene på norske kvinner på sikt ville medføre at etniske nordmenn vil være i mindretall i 2060. Ifølge SSBs høyeste anslag vil Norges befolkning være på 9,1 millioner mennesker, men nor-ske kvinner føder ikke nok barn til at befolkningen øker.

– Det finnes vel ikke mange i Norge uten utenlandske aner. Spørsmålet er hvor interessant dette egentlig er, svarte Helge Brunborg.

HANNE TENFJORD SKODJEhanne.tenfjord.skodje@aftenbladet.no

Rogaland på veksttoppen

Rogaland får størst prosentvis folkevekst fram mot 2030 av alle fylker i landet. Som eneste fylke ventes heller ikke befolkningsnedgang i en eneste kommune.

Visjon 2050 Befolkningsutviklingen

Befolkningsveksten i Rogaland

Slik ser Statistisk sentralbyrå for seg befolkningsveksten i Rogaland de neste 20 årene

Kommune 2011 2021 2031 % 2011-31

Rennesøy 4202 5961 7639 82Klepp 17.397 23.374 28.832 66Sola 23.350 30.512 36.489 56Gjesdal 10.508 13.144 15.340 46Hå 16.822 20.903 24.512 46Sandnes 66.245 82.216 94.585 43Haugesund 34.619 42.298 48.239 39Time 16.450 19.843 22.679 38Bjerkreim 2651 3115 3531 33Tysvær 10.191 11.976 13.532 33Stavanger 126.021 151.331 166.982 33Eigersund 14.346 16.760 18.860 31Randaberg 10.061 11.633 12.810 27Utsira 216 247 274 27Finnøy 2919 3352 3694 27Strand 11.379 13.058 14.309 26Karmøy 40.063 45.512 49.751 24Lund 3186 3528 3888 22Forsand 1166 1293 1387 19Bokn 837 925 987 18Vindafjord 8298 9026 9751 18Hjelmeland 2814 3080 3277 16Sauda 4703 4875 5033 7Sokndal 3265 3310 3392 4Kvitsøy 528 546 545 3Suldal 3850 3911 3960 3

Aftenbladet har engasjert arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak til å se på framtidsutsiktene for regio-nen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transport-midler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien startet i forrige uke med befolkningsutviklingen i regionen, kommunikasjon og framtidsbyen. Et panel kommenterer serien, mens ut-viklingen på Bogafjell, Våland og Jått-åvågen har vært tema. Statsminister Jens Stoltenberg og ordførerkandidat Cecilie Bjelland i Stavanger Ap har kommentert serien. Serien fortset-ter i store deler av juni.

VISJON 2050

BERGEN

Millionskader etter togbrannen på HallingskeidTogbrannen på Hallingskeid har gjort skader for millio-ner. Ingen av de drøyt 250 passasjerene ble skadd i brannen.

Det er uvisst hvor lenge Bergensbanen forblir stengt.

Brannen startet i et 200 meter langt overbygg, som toget kjørte inn i. Brannen spredte seg så til toget.

– Toget og overbygget er totalskadd, sier varabrann-sjef Karl Otto Nesdal i Ber-gen brannvesen til NTB.

Det var en stund fare for at også stasjonsbygningen skulle bli rammet av flam-mene, men like før klokken 16.30 kunne varabrannsje-fen melde at den var utenfor fare. (NTB)

OSLO

Kleppa: – Blir aldri helt trygge med bare én mobil Ett mobilabonnement er ikke nok hvis du skal være helt trygg i nødssituasjoner, ifølge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

– Feilen hos Telenor er en påminnelse om at skal vi være hundre prosent trygge, må vi skaffe et alternativ til mobilabonnementet – som et ekstra kort fra en annen leverandør. Fasttelefon er et godt alternativ, sier samferd-selsministeren til NTB.

OSLO

Partiene på Stortinget enige om rovdyrforlik Partiene på Stortinget ble sent i går kveld enige om et forlik om norsk rovdyrpoli-tikk.

Drøftingene om rovdyrpo-litikken ble gjenopptatt tirs-dag etter at det ble forhand-lingsbrudd i forrige uke.

Striden har hovedsakelig stått om bestandsmålene for ulv og bjørn, nødvergerett for hund og hvilke endringer som skal gjøres i norsk rov-dyrforvaltning.

Forliket innebærer blant annet at det er satt en øvre grense på antall bjørn i Nor-ge. Det skal tas ut hannbjørn slik at det ikke er mer enn 1,5 hannbjørn per binne og 6,5 binne per yngling. Det gir et makstall på 212 bjørn. (NTB)

STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 31. DESEMBER 2010 7

NYHETER

Hvordan løser vi køene

på Nord-Jæren?

– Det er viktig å forandre hold-ninger. Det er vi nødt til. Vi kan ikke fortsette å utvide fra to til tre biler i hver husstand, eller bygge ned god jord, sier fyl-kesordfører Tom Tvedt.

–Det er viktig å – Hvis vi planleg-ger riktig har vi ingen problemer å takle befolknings-veksten selv om vi skulle bli dobbelt så mange som i dag, mener Frp-politiker Pål Mor-ten Borgli.

–Hvis vi planleg- – Jeg tror folk fort-satt vil sitte i bilkø på Nord-Jæren i 2050, sier lederen av fylkets sam-ferdselsutvalg, Odd Arild Kvaløy (Sp). Å snu bilbru-ken tar veldig lang tid, mener han.

–Jeg tror folk fort- – Det helt avgjø-rende at vi får til et høyverdig kollektivtilbud, kombinert med re-striksjoner når det gjelder parkering, sier Høyres Chris-tine Sagen Helgø.

–Det helt avgjø-

MANDAG 27. JUNI 2011 · STAVANGER AFTENBLAD8

NYHETER

STAVANGERKommunestrukturdebatten på Nord-Jæren er fastlåst. Sta-vanger ønsker å vokse sammen med fjern og nær, mens Sand-nes, Sola og Randaberg er ne-gative. I mellomtiden styres re-gionen delvis gjennom udemo-kratiske kommunale og inter-kommunale selskaper. Og slik ser det jammen ut til å bli len-ge. Eller?

– Det er forståelig at kommu-nesammenslåing skremmer. En ser for seg at Stavanger tar over styringen og kontrollen og fratar de andre kommunene makt. Det andre umiddelbare alternativet som diskuteres er å fortsette å styre etter dagens foretaksmodell. Men kanskje finnes det er tredje alternativ som kombinerer de to, sier ord-førerkandidat (Ap) i Stavanger Cecilie Bjelland.

Så fort hun er på plass i Sta-vanger bystyre etter valget til høsten vil hun ha hele Nord-Jæ-ren med på å diskutere positive og negative effekter av forskjel-lige måter å organisere Nord-Jæren på. Og svaret trenger

ikke være kommunesammen-slåing, forsikrer Bjelland.

– Men det må gå an å disku-tere hvordan vi i framtiden best kan ivareta innbyggernes inn-flytelse samtidig som vi sikrer en mest mulig effektiv og god styring av regionen. Vi trenger en full gjennomgang, gjerne prosjektbasert, mener Bjelland.

Delte meninger i barselgruppenI Bergeland bydelssenter på Storhaug møtes ni nybakte mø-dre annenhver fredag. Etter at de fikk barn er de blitt mer opp-tatt av lokalsamfunnet og sin egen mulighet til å påvirke.

– En storkommune vil være greit nok for meg. Jeg er født og oppvokst i Stavanger, og tror ikke jeg hadde merket mye til det. Men jeg forstår at folk i Sandnes er redde for å bli en slags lillebror og folk på Randa-berg hadde nok merket kjem-peforskjell, sier Silje Helgevold, fast medlem i barselgruppen som møtes i Bergeland bydels-senter på Storhaug.

– Nei, en storkommune med

Stavanger og Sandnes er ikke bra. Det blir for stort! mener Ingvild Slinde som er utflytta sandnesgauk.

Hun tror dessuten Sandnes-folk er alt for patriotiske og for glade i byen sin til å bli en dal av Stavanger.

– Jeg bor i Stavanger og det er herlig. Jeg er glad i Stavanger, men kommunesammenslåing går ikke. Da tror jeg mye makt ville havne sentralt i Stavanger, sier Slinde.

Fastlåste kommunerCecilie Bjelland er fasinert av Aftenbladets framtidsserie som blant annet har problematisert den sterke folkeveksten Nord-Jæren har hatt og er spådd framover. Hun er bekymret for lokaldemokratiet vilkår fram-over, og hvordan den enkelte innbyggers stemme best skal ivaretas videre.

– Rett og slett, hvordan or-ganiserer vi oss politisk, hvil-ke alternativer har vi og hva be-tyr de ulike alternativ for å si-kre en videreføring og fornyel-se av lokaldemokratiet, tenker

Bjelland høyt. Det handler om makt og innflytelse og Bjelland vil tenke nytt, hun vil ut av den fastlåste debatten om kommu-nesammenslåing. Hun nevner Bergen og Oslo som eksempel.

– Bergen er skrekkeksemplet. De har lagt ned bydelsutvalgene og gitt all makt til byrådet. Oslo har desentralisert seg i 15 byde-ler som har fått ansvar for noen

oppgaver, blant annet hjemme-baserte tjenester. I Oslo stem-mer velgerne ikke bare på fyl-kespolitikerne og kommunepo-litikere, men også på bydelspo-litikere, forklarer Bjelland.

ELISABETH SEGLEMelisabeth.seglem@aftenbladet.no

– Hva med å gi bydelene mer makt?

Cecilie Bjelland (Ap) vil tenke nytt for å sikre folk på Nord-Jæren makt og innflytelse i framtiden. Barselgruppen på Storhaug er uenige om storkommunen.

Silje Helgevold (til venstre), Ingvild Slinde og Leila Bencherif kan i dag lett komme i kontakt med maktapparatet. – Men om vi som får innflytelse, er jeg mer usikker på, sier Helgevold. FOTO: MARIE VON KROGH

Visjon 2050 Nord-Jæren er norgesmester i interkommunale selskaper. Hva er alternativene?

Aftenbladet engasjerte arkitekt- og rådgivingsfirmaet Asplan Viak for å se på framtids-utsiktene for regionen. Hvordan bor vi 40 år fram i tid? Hvordan reiser vi? Hvilke transportmidler finnes? Hvilke konsekvenser får dagens politiske beslutninger for oss?

Serien startet med befolknings-utviklingen og fortsatte med framtidsbyer, kommunikasjon og transport. Serien er kommentert av flere aktører, deriblant stats- minister Jens Stoltenberg. Artiklene har stått på trykk fra slutten av mai og store deler av juni.

VISJON 2050

Ordførerkandidat Cecilie Bjelland (Ap) i Stavanger er opptatt av å sikre mannen og dama i gata og på bygda makt og innfly-telse i framtiden. – Er det andre al-ternativ enn kom-munesammenslå-ing? Kan vi være helt nyskapende? undrer hun.

Ordførerkandidat