Redningshunden · å gå på ski. Særlig snø i høyden har det heller ikke vært i fjellet i østlige deler av vårt land. Men: sånn er det, og sånn vil det kanskje også bli

RedningshundenNr 1-2017. 59 årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder

Redningshundennr. 1 2017

ISSN: 0803-8961

Informasjonstelefon 0 2 6 1 5Telefaks

45 50 83 92E-post

[email protected]

RedaksjonenRedaktør

Terje JohansenTlf: 98 20 33 59

[email protected]

Stian RefsdalTlf: 47 01 87 96

[email protected]

LayoutMick Sheard,

Tlf. 90 56 81 16 [email protected]

ForsidebildeEasy hilse på Kronprinsen

Foto: Kurt Jarnes

Signerte innlegg i medlems bladet er ikke nødvendigvis redaksjonens eller Norske Redningshunders syn.

Utgiveren er uten ansvar for annonsene.

Lederen har ordet

Redaksjonelt

Beredskapen

FTU informerer

Fra Fjell til Fjære

Vårt viktigste verktøy!

Til skogs med Kronprinsparet!

Fagartikkel: Hypotermi

Grunnferdigheten hol de fast (uten å tygge!)

Hunden vårt viktigste verktøy

Leddbåndskade og opptrening på vanntredemølle

Office 365 til alle medlemmer

Øvelse som gjør mester

Vedtekter er rare greier

Kurs og trening

Søknadsskjema

Adresser

NRH-Butikken

Redningshunden 01-2017

32


4

6

8

12

14

18

22

28

34

42

46

49

50

52

53

56

57

62

Manusfrister:Nr. 2/2017 – 15. mai utgivelse slutten av juniNr. 3/2017 – 15. august utgivelse oktoberNr. 4/2017 – 15. november utgivelse til julNr. 1/2018 – 15. februar utgivelse slutten av mars

Innhold

Trine Sundhagen og Easy, Foto: Kurt Jarnes

skjerpar inn vår dokumentasjon. Pass på å ha slikdokumentasjon med dykk og vis den gjerne fram utanat det vert spurt om det så visar me at me har fokus pådette. Bruk av trekant og hund i kabinen gjeld isamband med trening, øving og aksjonar. Andre tingme har hatt fokus på er bruk av skuter, det er ein viktigreiskap i treninga vår men pass på at me køyrer «lovleg»

Eg synes ikkje det er greitt å rette ut peikefinger pådenne måten og minne om slike ting, det er heldigvisberre nokon få som ikkje oppfører seg som ein godNRH’ar, men det kan være veldig øydeleggande for ossom dette får utvikle seg.

Vinterkursa startar om nokon veker, det er ein liten nedgang i tal på deltakarar i år, noko som kan skuldastden snøfattige vinteren me har hatt i år. Men det er bradeltaking på A-laga så me satsar på å få mange nyegodkjenningar i løpet av dei neste vekene slik at me hardyktige ekvipasjar å sende ut når det vert trong for dei.

Vil med dette ønskje alle ei flott ettervinter, lukke tilmed kurs, samlingar og ikkje minst alle prøvar og godkjenningar.

God PåskeKnut


5

år de no har bladet ihendene er ei travel tid med årsmøtei lag og distrikt over, velkommen tilalle nye styremedlemmer og takk forinnsatsen til dei som trer ut av styra.

I mai skal det haldast distrikts-ledersamling den vil bli sværtspesiell i år i med at det også skalgjennomførast val på medlemmar tilHovedstyret og Disiplinærutvalget.

Det er første gong det blir halde val på denne måten i NRH etter at vedtektene vart endra på representantskapsmøtet i fjor. Detblir spennande å sjå om dette er ei form som fungerer etter inten-sjonane. Det er diverre få kandidatarsom har meldt sitt kandidatur tilHovedstyret og i år er det fleire avsittande representantar som har valt å tre ut av styret, dette er eintrend som har vist deg over fleire år og som er noko urovekkande. NRH treng dyktige folk i HS for at organisasjonen skal bestå og utvikleseg vidare framover.

Det verkar som at mange meiner at NRH er det lokale laget dei høyrertil og klarar ikkje å løfte blikket mot distrikt og den sentraleorganisasjonen. Det vert heilt feil ogdet har vore mange konfliktar og uro

i enkelte distrikt siste tida fordi detvert krangel om lokale forhold ogmidlar.

Vil her minne om at NRH sin visjon er Spisskompetanse på søk ettersavnede – en ledende aktør i redningstjenesten.

For å komme dit må det gjerastmykje godt arbeid i alle ledd, ikkjeminst inn mot våre oppdragsgivararog myndigheitene. Det er ikkje mykjehjelp i lokal innsats åleine om ikkjestrukturen i organisasjonen ogtiltrua frå HRS og Politiet er der.

Vidare skal alt arbeid i NRHkjenneteiknast ved FLID. Frivillighet– Lærevillighet – Innsatsvilje -Dyktighet.

Dei som har annan agenda for det å være medlem i NRH, her være segmakt, økonomisk vinst eller å oppnåandre fordelar bør finne seg andrearenaer, slikt er ikkje ønska i NRH.

Ein annan ting som det er komen innnokon rapporter på siste tida gjelduniformering, det er då ikkje mangelpå uniformering men nesten tvertom. Me er stolte av NRH og ønsker å vise det fram, og det er veldig bra.

MEN bruk av uniformering i feilsetting er dårleg reklame for NRH.Dersom ein går rundt i skogen medlaus hund i tida det er bandtvang i NRH jakke så er det negativ reklameom andre ser det og påpeikar forholdet. Det same er dersom eindriv med hundetrening som ikkje er foreinleg med det å ha redningshundså bør ein vurdere om nokon vi oppfatte dette feil og la være å taNRH jakka på. Alle medlemmer i NRH har ein plikt å fremme organisasjonen på ein god måte,tenk på det når ein går rundt medNRH merker på.

Dersom ein misbruker uniforma vår(vest og eller trekant) for å lufte laus hund er det ikkje berre dårlegreklame men direkte i mot våre etiske retningslinjer. Det same gjeldandre situasjonar der NRH uniformgjer at me oppnår fordelar som meikkje hadde hatt utan uniforma. Egvar oppe i Troms som instruktør eihelg og fekk då vite frå besetningenpå flyet at dei no skjerpa inn kontrollav det å ha med hund inn i kabinen.Dette var fordi det var auka misbrukav dette. Det vart ikkje nemnt NRHspesielt men me kan ikkje risikere atdenne ordninga forsvinn fordi det ermisbrukt. Det gjer no at NRH

4


N

man må sende inn stoff og bilder til bladet. Til dette nummer har detvært liten respons. Man trenger ikkevære dreven journalist ellerprodusere faglig/operativt stoff påhøyt nivå! Det vi trenger, og som alltid er interessant, er den lille historien fra et lokalt lag, eller sombeskriver noe man vil dele medandre. Kanskje noe man er stolt av,eller som andre kan ha nytte av?

Når denne artikkelen skrives ervinteren i ferd med å gå over til vår.Eller om vi kanskje heller skal si athøsten er i ferd med å bli vår. Sånnser det iallfall ut her langs Oslo-fjorden. Dette er første gang på utallige år at det ikke har vært muligå gå på ski. Særlig snø i høyden hardet heller ikke vært i fjellet i østligedeler av vårt land. Men: sånn er det,og sånn vil det kanskje også bli ifremtiden, hvem vet!

Uansett så er forberedelsene tilhovedkursene i skrivende stund igang, og når bladet kommer ut, erkanskje de fleste kurs gjennomført.Vi ønsker alle lykke til med vinter-sesongen, kurs og samlinger, oghåper vi får flere på våre tjeneste-lister. Det trenger vi!


7

I dette nummer av Redningshundenkommer Terje Ø med et litt mer konkret innspill om det hunde-materiellet vi har, og hvordan vigjennom testing og prøving kanplukke ut firbente individer somegner seg, eller som ikke egner, segtil vårt bruk. Problemstillingen har jo vært - og er fremdeles – at vi harhunder som vi bruker alt for mye tidpå, og som ikke har forutsetningerfor å nå de målene som er nødvendigfor å løse de oppgaver vi er satt til åutføre. Men det må selvsagt tilføyesat selv hunder som i utgangspunktethar de nødvendige kvaliteter, hellerikke når de målene vi setter. Det ermed andre ord mange detaljer somskal klaffe for at vi får utdannet enekvipasje. Men å få etablert en prøveeller test med målbare kriterier, vilavhjelpe og bedre vårt utdannings-løp.

Tidligere har vi hatt en såkalt egnet-hetstest, som ble prøvet i noen år.Denne viste seg ikke å fungere slik viønsket, både på grunn av innholdet,men også fordi den ikke ga noenkonsekvens. At man heller ikkehadde entydige bedømningskriterierbidro også til at testen ble ”tatt av”.

Det forslaget som presenteres i dettenummer, burde være et godt ut-

gangspunkt for en konkret måte å ”sile” det hundemateriellet vi fårtilgang til. Terje har også konsulterten del instruktører i NRH for å få tilbakemeldinger og innspill og synspunkter. Så får vi bare håpe atdette kan bidra til at vi hever vårtkompetansenivå og får en mer effektiv utdanningsvei enn i dag.

Samtidig viser det seg at grunn-kursene har bidratt til å heve nivået på våre mange to-bente nybegynnere. Dette har også vært en måte å både inspirere og å sile desom virkelig ønsker å utdanne seg tilhundeførere hos oss. Hvis vi nå ogsåkan få en formalisert måte å skille”klinten fra hveten” på, blant de firbente, har vi kommet mange skrittvidere.

Stofftilfang og stoffvariasjon i bladetskal være så bredt som mulig. Detskal inneholde mye informasjonsamtidig som vi skal ha både fagligeog sosiale innspill. Videre ermedlemmene opptatt av ulike ting,og vil ha oppfatninger om hva som er viktig. Fra reaksjonens side er det viktig åprøve å få til et bredest mulig inn-hold. Det viser seg at veldig mange er opptatt av den operative delen avvår virksomhet, mens andre er mer

opptatt av den hundefaglige delen.Begge deler utgjør den helheten somer nødvendig for å få frem ekvipasjer.

I dette nummer har vi sakset frabladet Canis, en artikkel av CecilieKøste, som tar for seg en viktig del avden hundefaglige biten. Min erfaringer at denne problemstillingen er noesom veldig mange sliter med. Ikkebare at man sliter med selve inn-læringen, men at man tar en uferdigog uetablert apportering med seginn i både feltsøk og rundering. Detskulle være unødig å ramse opp alle de problemer som dette førermed seg i en svært sammensatt ogkompleks øvelse, som runderingvitterlig er. Problematikk knyttet tilløsbitt-trening, handler mest av altom at man ikke har tatt med seg alledetaljene, og går for raskt frem. Manhar i mange tilfeller rett og sletthoppet over viktige ledd i lærings-forløpet.

Hvorom alt er: det er hunden som er vårt verktøy, og når dette ikke”virker” blir jobben vanskelig.Kanskje vi derfor må skjerpe oss ogta disse smådetaljene som beskrivesi innlegget fra Cecilie, på alvor!

Fra redaktørkrakken må jeg ogsådenne gang mane til innsats ved at

6


bedre samarbeid på tvers av distriktene, i en mindregruppe. Kompetanseoverføring og deling av erfaringerblir viktige stikkord for å løfte NRHs beredskap opp pået jevnt og høyt nivå over hele landet. Når vi nå også jobber med et utkallingssystem basertpå geografisk posisjon av hundeførere, tror vi at distriktsgrensene blir visket ytterligere ut, med tankepå beredskap. Derfor er det viktig at våre mannskaperhar den samme forståelsen av hvordan beredskapenfungerer i NRH.

I de nye store beredskapsdistriktene er det viktig at BAbruker sine folk i BA/OL-gruppen for å opprettholdekontakten med lokale rekvirenter og samarbeids-partnere. Det er fortsatt litt uklart hvordan politiet kommer til åorganisere seg rundt leteaksjoner, men de tilbakemeld-ingene vi har fått fra politiet rundt vår omorganisering,er utelukkende positive.

Omorganiseringav beredskapen og valg av BAPå representantskapsmøte i 2016 ble det vedtattnoen større endringer rundt organisering av beredskapen i NRH og i skrivende stund er disse endringene i fred med å bli en virkelighet.

Først og fremst ble det vedtatt at NRH skal få nye beredskapsområder som geografisk følger de nye 12 politidistriktene. Det vil si at NRH fremover skal ha12 beredskapsområder(BO.), og ikke 17 som i dag.

For flere NRH-distrikter vil dette ikke medføre noen forskjell, samtidig som det for noen betyr sammen-slåing og store geografisk områder som skal dekkes.

Nye beredskapsområder:Troms politidistrikt: Sammenslåing av Troms og Hålogaland (sørlig del legges til Nordland)Vest politidistrikt: Sammenslåing av Hordaland og Sogn og FjordaneSør-Vest politidistrikt: Sammenslåing av Sør Rogalandog Nord RogalandSør-Øst politidistrikt: Sammenslåing av Vestfold, Buskerud og Telemark Øst politidistrikt: Sammenslåing av Østfold/Follo og RomerikeNordland politidistrikt: Søndre Nordland, men meddeler fra Midt Hålogaland

Som i dag:Agder politidistrikt: Agder (fra 1.1.2017)Finnmark politidistrikt: FinnmarkTrøndelag politidistrikt: TrøndelagMøre og Romsdal politidistrikt: Møre og RomsdalInnlandet politidistrikt: Hed/OppOslo politidistrikt: Oslo, Asker og Bærum

Valg av BAHvert beredskapsområde skal ha en BA og en assisterende BA. For de nye sammenslåtte områdeneskal disse fortrinnsvis være fra to forskjellige distrikter. I de beredskapsområdene hvor tre NRH-distrikt slåssammen, velges det to assisterende, slik at alle tre distriktene får med en representant.Valg av BA gjøres av Norske Redningshunders beredskapsutvalg (NBU) etter innstilling fra distrikts-styret/ene. Det har blitt oppfordret sterkt til at distriktene som skal«slås» sammen har en god dialog. Det å finne de rettekandidater er viktig med tanke på å oppnå en bestmulig beredskap, over hele landet.

Beredskapsdistriktet ledes av en beredskapsansvarlig(BA), som har en assisterende beredskapsansvarlig(ass.BA). Disse to/tre leder sin operative gruppe(BA/OL-gruppe), som består av BA, ass. BA og operative ledere.BA og ass. BA ligger under NBU. De operative lederne tilhører distriktet, men ledes avBA/ass.BA.

Hva er BA-teamets oppgave?Felles for nesten alle våre nye beredskapsområder(BO)er at de strekker seg over relativt store geografiske områder.BAs oppgaver er beskrevet i ”Instruks for beredskaps-ansvarlig”. Men av alle de punktene i instruksen tenker vi at depunktene som omhandler kommunikasjon og dialogblir BA-en største oppgave. BA-en er vår viktigest kontaktperson opp mot vårerekvirenter og samarbeidspartnere, og den som holderi den «daglige» dialogen med de vi jobber tettest med. Hvis NRH skal fortsette å være en stor og foretrukkenressurs over hele landet, er vi avhengig av få innpersoner som inviterer seg selv til møter, og er ”på fornavn med alle” sentrale samarbeidspartnere, ogsom nyter respekt både oppover og nedover i systemet.NRHs BA-er må være mer enn bare en mottaker avalarmtelefonen. BA-en må være en pådriver for godtsamarbeid og god dialog.

Ved å redusere antall BA-er ønsker NRH å oppnå et


98



11

Når trer dette ikraft?Politiets omorganisering skjer grad-vis 2016-2018. Men de nye politidistriktene er opp-rettet, selv om operasjonssentralene ikke er flyttet.NRHs nye BA-er velges fra 1.3.17. Ipraksis trer ikke det nye beredskaps-området i kraft før politidistriktet er«oppe og går», så det vil bli en over-lappingsperiode som kan benyttes tilforberedelser.1.3.2017 var distriktenes frist for åkomme med forslag til BA-kan-didater. Dette vil også medføre at frai år vil funksjonsperiodene bli likeover hele landet, noe som vil gi enbedre oversikt med ny-valg.

Her kommer noen tanker rundt praktisk gjennom-føring:

Telefonsløyfer:Vi skal ha ett alarmnummer pr. be-redskapsområde(BO), med entelefonvaktordning som styres av BA.Alarmnumrene organiseres i ringe-sløyfer for å sikre mottak av alarmer.Ringesløyfene må settes opp slik atman sikrer at det alltid svares på be-redskapsområde alarmtelefon, og nabo-beredskaps-områder kan inngå i en slik ringe-sløyfe.Det å inneha beredskapsområdetsalarmtelefon kan være utfordrende.Alle er frivillig og det kan derfor væreumulig å svare alle anrop. Derfor erdet viktig at det finnes et godtsystem i alle distrikt, slik at vårerekvirenter til enhver tid får svar. BA-en har hovedansvaret for å lageet system, og flere i distriktet og i nabodistriktene kan bistå. Som sisteinstans bør alle alarmtelefonerbli koblet til et annet distrikt.NBU dekker BA/ ass. BAs alarm-telefon.

Hvordan dette organiseres blir opptil BA-teamet, men dette kan være etforslag til sløyfe:1. BA og operative leder2. BA, operative leder og nabo-

distriktets alarmtelefoner.

Leteaksjoner:Leteaksjoner ledes fortrinnsvis av en OL som plukkes ut etter nærhets-prinsippet, dette for å sikre bestmulig lokalkunnskap.Etter mottak av alarm, blir OL utpekt. OL leder leteaksjonen ifølgeinstruks for operativ leder.NRH bør etterstrebe å ha en egen OL på alle leteaksjoner, for å kunneivareta sikkerheten til våre mann-skaper. I de tilfeller dette viser segvanskelig, kan mannskapene ledesav andre aktører.En hundefører i NRH skal i tillegg selvvære i stand til å ta egne valg, bådemed tanke på taktikk og sikkerhet.Det har kommet et tillegg tilhundeførerinstruksen som omhandler arbeidsoppgavene til”Første hundefører”

Varsling:Telemeny brukes for det meste forutkalling i dag. Telemeny er et oversiktlig system, og gir en kjapp utkalling.Et problem med Telemeny er at utkallingslistene må begrenses geografisk. En normal avgrensningfor dette i dag er fylkesgrenser. Dette medfører at HF-er som befinner seg i kort avstand fra enleteaksjon, ikke får utkalling forpersonen tilhører at annet NRH-distrikt.Derfor jobbes det nå med et nyttsystem for utkalling, hvor utkal-lingen kan skje ut ifra hundeførerensgeografiske posisjon. Dette blir etsystem som henter ut data fra FellesRessursregister, BarentsWatch.

Kontaktpunkt i styreneDe nye BO-ene blir i noen tilfellerveldig store, og dette kan gjøre detvanskelig for BA/BA.ass. å møte på distriktenes styremøter. Derfor bør det være tilstrekkelig at en i beredskapsteamet møter. BAs representant har møte- og tale-rett. Dette sikrer også distriktene innsyn i aktiviteter og operativ innsats.

FORF-representant.Siden BA er et administrativt verv, og ikke et operativt verv, er det ingenting som hindrer BA-en å være enevt. kandidat som FORF-representant i LRS(Lokal rednings-sentral). Flere politidistrikt ønsker atFORF-representanten skal bo relativtnært operasjonssentralen. I sliketilfeller bør dette vektlegges.

Med vennlig hilsenStig MebustBeredskapsleder

10


SymbolforklaringFylkesgrense

PolitidistriktAgderInnlandetMøre og RomsdalTroms

NordlandOsloSør-Vest

Sør-ØstTrøndelagVestØstFinnmark

Dekker flere NRH-distrikt

rets vintersesong harlatt vente på seg, men forhåpentlig-vis er lavinetreningen godt i gangover hele landet nå. Dette har værten merkelig vinter hittil med mangevarmegrader og mangel på snø sør i landet, mens andre tydeligvis blirnedsnødd. Snø er selvfølgelig viktigfor vinterentusiastene av oss, mensandre fryder seg over at de fortsattkan trene spor og bedrive andresommeraktiviteter. Gode vinter-ekvipasjer er det uansett fortsattbruk for, så det er gledelig å se entusiasmen og treningsiveren rundtomkring i Norge, selv om noen måreise langt for å finne noen bort-gjemte skavler å trene i. Vinterenshovedkurs står snart for døren. FTUhar bestemt at Høyfjellsmerket, somble prøvd ut for første gang i fjor, fortsetter også i år på kurset i sør.Konseptet for kurset er bra, men vitrenger mer erfaring for å finne fremtil en god gjennomføring. Målet er at deltakerne skal få en uke med godhundetrening som videreutviklerbåde hunder og hundeførere. FTU har en positiv dialog med NBU (Norske Redningshunders Beredskapsutvalg) der vi i fellesskapprøver å tilpasse utdanning, treningog godkjenning til de forhold somekvipasjene kan forventes å møte på aksjoner.

En viktig del av NRH er vårt instruktørkorps. I disse dager begynner et nytt instruktørkull medsin utdannelse. Utdanningen startermed at elevene i løpet av vinteren og våren skal gjennomføre praksis-helger og være med på dømming av prøver. Selve teorikurset går over3 helger med start i september og med eksamen i slutten av november. I løpet av neste år vil de fleste nokogså få tatt sin praktiske eksamen. Vi ønsker alle lykke til. NRH trengeraktive instruktører som står til tjeneste for medlemmene på treningog prøver.

FTU er også i gang med å lage grunn-kursmateriell. Dette har vært etter-spurt lenge. Mange har gjort en godjobb med å lage egne opplegg, menvi håper nå å få en mer enhetligprofil over kurset, og at det ikke skalvariere for mye i innhold mellom de ulike kursen. Instruktører rundt omkring i landet vil bli bedt om åbidra til dette arbeidet. Planen er å ha dette ferdig høsten 2017.Samtidig jobbes det med nytt god-kjenningsprogram og en grunnpakkesom alle nye hundeførere må gjennom. Dette kan også medføre at grunnkurset endres noe etterhvert, men vi ser nok ikke resultatetav dette arbeidet i inneværende år.

FTU mottar en rekke søknader omdispensasjoner om alt fra søksprøvertil førstehjelp og orienteringsprøver.Intensjonen med dispensasjon slikdet er tatt inn i godkjennings-programmet er at det kan gis dispensasjon i spesielle tilfeller,dersom ikke annet er presisert. At det kommer snø i slutten avnovember, og at man derfor ikke fårtatt sporprøven, regnes ikke som etspesielt tilfelle, heller ikke at manhar glemt at man må opp til orienteringsprøve før hovedkurs. At hunden skader seg få dager førman har meldt seg opp til prøve, må behandles av veterinær og holders i ro i mange uker, kan derimot regnessom et spesielt tilfelle som kan gidispensasjon for at alle prøver måbestås innen årets slutt. Når det gjelder førstehjelpskurs harvi nå begynt et arbeid med få en merenhetlig struktur på hva som god-kjennes og ikke. Uavhengig av hvaman søker dispensasjon for er detviktig at søknaden fremmes skriftligog at nødvendig dokumentasjonlegges ved søknaden.

Ønsker alle en fortsatt riktig godvinter og lykke til på kommende kursog prøver.

eresia StaalandLeder FTU

Å


1312


NRH Aksjonsnummer: 376Sted: AskerAnsvarlig distrikt: Oslo, Asker og BærumObjekt: Kvinne 18 årResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Stig MebustHundeførere: Stig Mebust, Kirsten Plum Bjønness,Nils-Jørgen Bjønness, Ronny Iversen, Ole-Jan Kristiansen, Lisa Nordmo, Odd Einar Tysnes, TorePoortman, Hans Jørgen Mastad, Øystein Ramseng,Lasse Bjørn Rossing, Sidsel Steiro

NRH Aksjonsnummer: 377Sted: BrumunddalAnsvarlig distrikt: Hed/OppObjekt: Mann 29 årResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Tom Hjemsæteren og SynnøveBjørkhaugHundeførere: Tom Hjemsæteren, Synnøve Bjørkhaug,Gunnar Johan Kalrasten, Kim Magnus Bærum, Torstein Bårdseng, Ulf Bjørkevik, Alf Dalby, Tone HettyLarsson, Nina Leiros, Merete Nerhagen, GuriOpheim, Bjarne Skundberg, Ingrid Stadheim

NRH Aksjonsnummer: 378Sted: BekkestuaAnsvarlig distrikt: Oslo, Asker og BærumObjekt: Mann 49 årResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Stig Mebust / Ole Jan KristiansenHundeførere: Stig Mebust, Ole-Jan Kristiansen,Kirsten Plum Bjønness, Nils-Jørgen Bjønness,Ragnhild Grønstad, Lene Gulbrandsen, Lise Ljung-mann Haugen, Helen- Marie Heksem, Kari OlliHelgesen, Silje S. Madsgård, Hans Jørgen Mastad,Kenneth Mathsen, Reidun Mo, Dario Olivares, UnniØrjasæter, Tore Poortman, Øystein Ramseng, LasseBjørn Rossing, Linda Sandbugt, Marthe Sjølyst, AnnKristin Sogn, Sidsel Steiro, Toril Vik, Kirsten PlumBjønness, Merete G Hauge, Reidun Mo, DarioOlivares

NRH Aksjonsnummer: 379Sted: BrandbuAnsvarlig distrikt: Hed/OppObjekt: Mann 45 årResultat: Funnet omkommet av Nina LeirosOperativ leder: OL Gunnar Johan KalrastenHundeførere: Gunnar Johan Kalrasten, Nina Leiros,Ulf Bjørkevik, Lena Gunnarsson, Tone Hetty Larsson

NRH Aksjonsnummer: 380Sted: TromsøAnsvarlig distrikt: TromsObjekt: Kvinne 28 årResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Lisbeth SørensenHundeførere: Lisbet Sørensen, Bjørg Abelsen, ArneAndreassen, Odd-Arne Hansen, Trond Arne Nilsen,Vemund Storås, Susanne Bengtsson, Steinar Løvaas

NRH Aksjonsnummer: 381Sted: HaugesundAnsvarlig distrikt: Nord-RogalandObjekt: Kvinne 20 årResultat: Kansellert utkalling.

NRH Aksjonsnummer: 382Sted: DrammenAnsvarlig distrikt: BuskerudObjekt: Mann 22 årResultat: Kommet til retteOperativ leder: OL Marie HesjedalHundeførere: Marie Hesjedal, Karl Einar Fjellheim,Henning Hansen, Kenneth Holtan, Camilla Høst,Ronny Iversen, Silje S. Madsgård, IngeborgWilhelmsen, Per Olav Håseth Gundersen, TomHjemsæteren

NRH Aksjonsnummer: 383Sted: MyreAnsvarlig distrikt: HålogalandObjekt: Mann 24 årResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Arne ArntzenHundeførere: Arne Arntzen, Arne Andreassen, LineGrønstrand, Steinar Løvaas, Tore Nicolaysen, KarinRognmo, Hilde Schjelderup, Helge Vasseng, BjørnIsaksen, Wenche S. Hamremoen, Jan K Pettersen,Johan H. Weydahl

NRH Aksjonsnummer: 384Sted: GrovfjordAnsvarlig distrikt: HålogalandObjekt: Ingen SteinrasResultat: Ble avbrutt på vei utOperativ leder: OL Bjørn Einar HellandHundeførere: Arne Andreassen, Line Grønstrand,Bjørn Isaksen, Steinar Løvaas, Tore Nicolaysen, HelgeVasseng, Johan H. Weydahl, Wenche S. Hamremoen,Bjørn Einar Helland, Jan K Pettersen, HildeSchjelderup, Karin Rognmo

NRH Aksjonsnummer: 385Sted: GeiloAnsvarlig distrikt: BuskerudObjekt: Mann 68 årResultat: Kommet til rette.Operativ leder: OL Vidar GrøndalenHundeførere: Vidar Grøndalen, Ingvild Ertsås, UlfBjørkevik, Bjarne Skundberg, Frode Haraldseth

NRH Aksjonsnummer: 386Sted: RingvassøyAnsvarlig distrikt: TromsObjekt: Mann 72 årResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Lisbeth SørensenHundeførere: Lisbet Sørensen, Susanne Bengtsson,Line Grønstrand, Odd-Arne Hansen, Steinar Løvaas

NRH Aksjonsnummer: 387Sted: SANDNESAnsvarlig distrikt: Sør-RogalandObjekt: DAME 89 ÅRResultat: Funnet før HF kom utOperativ leder: OL Gro - Elin BergeHundeførere: Herman Iversen, Helen Adamson, Gro-Elin Berge, Cecilie Sperre Jørgensen, Tone Larsen

NRH Aksjonsnummer: 388Sted: TROFORSAnsvarlig distrikt: Søndre NordlandObjekt: MANN 77 ÅRResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Else JohansenHundeførere: Bjørn Egil Hansen

NRH Aksjonsnummer: 389Sted: STORELVDALAnsvarlig distrikt: Hed/OppObjekt: DAME 58 ÅRResultat: Kommet til rette i live.Operativ leder: OL Gunnar Johan KalrastenHundeførere: Gunnar Johan Kalrasten, Siv VasendenAndersstuen, Per Kristian Askland, Torstein Bårdseng,Ulf Bjørkevik, Lise Ljungmann Haugen, TomHjemsæteren, Katharina Movik, Ståle Rønning

NRH Aksjonsnummer: 390Sted: RindalAnsvarlig distrikt: Møre og RomsdalObjekt: Kvinne ?Resultat: Kommet til rette i liveHundeførere: Jan Morten Selliseth

NRH Aksjonsnummer: 391Sted: SarpsborgAnsvarlig distrikt: Østfold og FolloObjekt: Mann 70 årResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Ann Kristin SognHundeførere: Ann Kristin Sogn, Per Olav HåsethGundersen, Einar Nathan, Hermann Hansen, KarinHelene Olaussen, Espen Erik Olavsen, LindaSandbugt, Xenie Bergman, Roar Holenbakken,Wenche Iren Ingolfsen, Hans Jørgen Mastad, DarioOlivares, Karoline Sivertsen, Unni Ørjasæter

NRH Aksjonsnummer: 392Sted: VIKRAN, TROMSØAnsvarlig distrikt: TromsObjekt: KVINNE 23 ÅRResultat: Kommet til retteOperativ leder: OL Lisbet SørensenHundeførere: Lisbet Sørensen, Arne Andreassen, LineGrønstrand, Steinar Løvaas, Hilde Løvhaug, TrondArne Nilsen, Karin Rognmo, Vemund Storås, SusanneBengtsson, Margareth Bergesen, Odd-Arne Hansen


15

NRH Aksjonsnummer: 361Sted: LØDINGENAnsvarlig distrikt: HålogalandObjekt: Mann 47 årResultat: Funnet omkommet. Av andreOperativ leder: OL Arne ArntzenHundeførere: Arne Arntzen, Line Grønstrand, AnnBerit Bruvoll, Steinar Løvaas, Tore Nicolaysen, JohanH. Weydahl

NRH Aksjonsnummer: 362Sted: Aurskog HølandAnsvarlig distrikt: RomerikeObjekt: Mann 47 årResultat: Funnet omkommet av andreOperativ leder: OL Merete G HaugeHundeførere: Merete G Hauge, Xenie Bergman, Nils-Jørgen Bjønness, Kirsten Plum Bjønness, AinaGjermstad, D. Olivares, Tore Poortman, Sidsel Steiro

NRH Aksjonsnummer: 363Sted: GeiloAnsvarlig distrikt: BuskerudObjekt: Mann +80 årResultat: Kommet til rette.Operativ leder: OL Frode HaraldsethHundeførere: Frode Haraldseth, Ingvild Ertsås, TonjeCecilie Moen Hanssen, Terje Olsen

NRH Aksjonsnummer: 364Sted: AurdalAnsvarlig distrikt: Hed/OppObjekt: Gutt 9 årResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Nina LeirosHundeførere: Nina Leiros, Synnøve Bjørkhaug, UlfBjørkevik, Vidar Grøndalen, Frode Haraldseth, ToneHetty Larsson, Terje Olsen, Bjørn Tore Olsrud, BjarneSkundberg, Trine Teien, Kim Magnus Bærum

NRH Aksjonsnummer: 365Sted: HaglebuAnsvarlig distrikt: BuskerudObjekt: Kvinne 36 årResultat: Kommet til retteOperativ leder: OL Frode HaraldsethHundeførere: Frode Haraldseth, Ingvild Ertsås, MarieHesjedal, Terje Olsen, Vidar Grøndalen, Ronny Iversen

NRH Aksjonsnummer: 366Sted: Breidalen, AurlandAnsvarlig distrikt: HordalandObjekt: Mann 43 årResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Jan Erik GrandeHundeførere: Jan Erik Grande, Hilde Norheim

NRH Aksjonsnummer: 367Sted: HemsedalAnsvarlig distrikt: BuskerudObjekt: Kvinne 30 årResultat: Funnet i live av Terje Olsen sammen medRøde KorsOperativ leder: OL Frode HaraldsethHundeførere: Frode Haraldseth, Terje Olsen, IngvildErtsås, Tonje Cecilie Moen Hanssen, Marie Hesjedal,Vidar Grøndalen

NRH Aksjonsnummer: 368Sted: KarinutenAnsvarlig distrikt: Nord-RogalandObjekt: Mann 77 årResultat: Kommet til rette.Operativ leder: OL Paul Enoksen Jr.Hundeførere: Gry Håvik, Herman Iversen, CecilieSperre Jørgensen, Paul Enoksen, Hilde Norheim,Morten Sørby, Rune Håheimsnes, Harald Hansen

NRH Aksjonsnummer: 369Sted: TrondheimAnsvarlig distrikt: TrøndelagObjekt: 2 jenter 7 år og 12 årResultat: Kommet til rette i live. Funnet av andreOperativ leder: OL Wenche NilsenHundeførere: Wenche Nilsen, Kenneth Larsen, JulieRenberg, Willy Næss

NRH Aksjonsnummer: 370Sted: SamnangerAnsvarlig distrikt: HordalandResultat: Savnede kom til rette før det ble iverksattsøkOperativ leder: BA Christian Døving

NRH Aksjonsnummer: 371Sted: OsAnsvarlig distrikt: Hed/OppObjekt: Kvinne 24 årResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Asbjørn Lund / Torstein BårdsengHundeførere: Torstein Bårdseng, Asbjørn Lund, UlfBjørkevik, Martin Bøe, Tone Hetty Larsson, BjarneSkundberg, Katharina Movik, Tore Poortman, StåleRønning

NRH Aksjonsnummer: 372Sted: SandaneAnsvarlig distrikt: Sogn og FjordaneObjekt: Mann 38 årResultat: Funnet omkommet av andreHundeførere: Vibecke Carlsson, Jan Morten Selliseth

NRH Aksjonsnummer: 373Sted: BugøynesAnsvarlig distrikt: FinnmarkObjekt: Mann 46 årResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Tone BjerknesHundeførere: Tone Bjerknes, Helene Örnerstig

NRH Aksjonsnummer: 374Sted: HvalerAnsvarlig distrikt: Østfold og FolloObjekt: Kvinne 83 årResultat: Funnet i god behold av Einar NathanOperativ leder: OL Ole-Jan KristiansenHundeførere: Ole-Jan Kristiansen, Bjørg Elin Huseby,Einar Nathan, Hans Jørgen Mastad, Unni Ørjasæter,Tore Poortman, Jan Morten Selliseth

NRH Aksjonsnummer: 375Sted: BergenAnsvarlig distrikt: HordalandObjekt: Mann 82 årResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Christian DøvingHundeførere: Christian Døving, Joachim Jordal Moe,Marius Nyhammer

14


Fram til 11. november 2016

NRH Aksjonsnummer: 412Sted: MOLDEAnsvarlig distrikt: Møre og RomsdalObjekt: KVINNE 85 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Børge FlusundHundeførere: Børge Flusund, Ronny Bunes, VibeckeCarlsson, Per Gunnar Engetrøen, Endre Hånde, BritHegness, Wenche Osborg, Else Marie Halse Ressem,Jan Morten Selliseth

NRH Aksjonsnummer: 413Sted: BOGENAnsvarlig distrikt: HålogalandObjekt: KVINNE 46 ÅRResultat: Funnet omkommet av andreHundeførere: Bjørn Isaksen, Tore Nicolaysen, HelgeVasseng

NRH Aksjonsnummer: 414Sted: ELVERUMAnsvarlig distrikt: Hed/OppObjekt: MANN 84 ÅRResultat: Funnet omkommet av andreOperativ leder: OL Torstein BårdsengHundeførere: Torstein Bårdseng, Per Kristian Askland,Ulf Bjørkevik, Tom Hjemsæteren, Tone Hetty Larsson,Guri Opheim

NRH Aksjonsnummer: 415Sted: BERGENAnsvarlig distrikt: HordalandObjekt: GUTT 14 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Leif GullsteinHundeførere: Leif Gullstein, Christian Døving, HenrikDuesund, John Skjørestad, Karen Sofie Skotheim, Lisbeth Ludvigsen, Marit Stormoen

NRH Aksjonsnummer: 416Sted: SANDEFJORDAnsvarlig distrikt: VestfoldObjekt: SAVNET KVINNE

NRH Aksjonsnummer: 417Sted: TÅRNÅSENAnsvarlig distrikt: Østfold og FolloObjekt: MANN 38 ÅRResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Ole - Jan KristiansenHundeførere: Ole-Jan Kristiansen, Tove Dreierstad,Ann Kristin Sogn, Kirsten Plum Bjønness, Lene Gulbrandsen, Per Olav Håseth Gundersen, HermannHansen, Kathrine Sæverud Hauge, Mona Herjuaune,Camilla Høst, Ronny Iversen, Reidun Mo, ThaleMolvær, Einar Nathan, Nina Alida Nordbø, LisaNordmo, Odd Einar Tysnes, Dario Olivares, UnniØrjasæter, Tina Treu Os, Tore Poortman, Gro Røkholt,Sidsel Steiro, Ingeborg Wilhelmsen, Hans Jensen,Geir Rønning

NRH Aksjonsnummer: 418Dato oppstart: 10.11.2016Sted: VINTERBROAnsvarlig distrikt: Østfold og FolloObjekt: MANN 55 ÅRResultat: IKKE FUNNETBA/OL: OL Ann Kristin Sogn, Toril Vik, Ole - Jan KristiansenHundeførere: Ole-Jan Kristiansen, Toril Vik, Ann Kristin Sogn, Per Olav Håseth Gundersen, Merete GHauge, Lise Ljungmann Haugen, Mona Herjuaune,Trine Hoem, Roar Holenbakken, Bjørg Elin Huseby,Jon Langaas-Larsen, Reidun Mo, Einar Nathan, KarinHelene Olaussen, Kirsten Plum Bjønness, HansJensen

NRH Aksjonsnummer: 419Dato oppstart: 10.11.2016Sted: INNSETAnsvarlig distrikt: TrøndelagObjekt: MANN 44 ÅRResultat: Funnet i live av andreBA/OL: OL Martin BøeHundeførere: Martin Bøe, Kenneth Krog Larsen, AnneKathrine Dille, Ståle Rønning, Per Kristian Askland,Tom Hjemsæteren, Asbjørn Lund

NRH Aksjonsnummer: 420Dato oppstart: 10.11.2016Sted: SØRUMAnsvarlig distrikt: RomerikeObjekt: GRUPPE PÅ 3 VOKSNEResultat: Ikke funnet. Dimmitert pga rasfarlig område.BA/OL: OL Merete Hauge og Inge A MurbergHundeførere: Merete G Hauge, Inge Murberg, Inger J. Antonsen, Gro Gjetrang, Lise Ljungmann Haugen,Sjur Haugen, Anita Løwehr, Nina Alida Nordbø, KarinHelene Olaussen, Dario Olivares, Steinar Sjaastad

NRH Aksjonsnummer: 421Dato oppstart: 11.11.2016Sted: BLEIKAnsvarlig distrikt: HålogalandObjekt: KVINNE 84 ÅRResultat: Funnet omkommet av andreHundeførere: Arne Arntzen, Bjørn Isaksen, Tore Nicolaysen


17

NRH Aksjonsnummer: 393Sted: SULDALAnsvarlig distrikt: Nord-RogalandObjekt: MANN 77 ÅRResultat: Funnet i live av Hilde NorheimHundeførere: Hilde Norheim, Jan Ståle Damås, PaulEnoksen, Cecilie Sperre Jørgensen, Herman Iversen,Morten Sørby, Dag Magne Heggem, Tone Larsen

NRH Aksjonsnummer: 394Sted: OSAnsvarlig distrikt: HordalandObjekt: GUTT 12 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Leif GullsteinHundeførere: Leif Gullstein, Bodil Fischer Breidablik,Jan Erik Grande, Jørgen Andre Jordal, Thomas Jordal,Lisbeth Ludvigsen, John Skjørestad, Jørn-RuneStorhaug, Henrik Duesund, Nils-Tore Erikstad,Joachim Jordal Moe, Rune Sætveit, Tom Selstø

NRH Aksjonsnummer: 395Sted: ETNEAnsvarlig distrikt: HordalandObjekt: GRUPPE 7 BARN, 1 VOKSNEResultat: kommet til rette i liveOperativ leder: OL Christian DøvingHundeførere: Jan Ståle Damås, Dag Magne Heggem,John Skjørestad, Bodil Fischer Breidablik

NRH Aksjonsnummer: 396Sted: DRANGEDALAnsvarlig distrikt: TelemarkObjekt: MANN 80? ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Emil FillingsnesHundeførere: Emil Fillingsnes, Margit Gåra, SisselLangjordet

NRH Aksjonsnummer: 397Sted: JELØYAAnsvarlig distrikt: Østfold og FolloObjekt: KVINNE 25 ÅRResultat: Funnet omkommet av andreOperativ leder: OL Toril Vik, Ann Kristin Sogn ogOle - Jan KristiansenHundeførere: Toril Vik, Ole-Jan Kristiansen, Ann Kristin Sogn, Kirsten Plum Bjønness, Tore Poortman,Karoline Sivertsen, Espen Erik Olavsen, Karin HeleneOlaussen, Einar Nathan, Reidun Mo, Wenche IrenIngolfsen, Bjørg Elin Huseby, May-Elin Holmen, LiseLjungmann Haugen, Per Olav Håseth Gundersen,Lene Gulbrandsen, Nils-Jørgen Bjønness, Xenie Bergman, Ole-Jan Kristiansen, Ann Kristin Sogn, Gro Røkholt, Sidsel Steiro, Lasse Bjørn Rossing, TorePoortman, Tina Treu Os, Espen Erik Olavsen, EinarNathan, Thale Molvær, Reidun Mo, Sissel EliseLarsen, Bjørg Elin Huseby, Roar Holenbakken, TrineHoem, Helen- Marie Heksem, Ragnhild Grønstad,Kirsten Plum Bjønness, Ole-Jan Kristiansen, Ann Kristin Sogn, Helene E. Geelmuyden, Lene

Henningsen Aga, Ingeborg Wilhelmsen, KarolineSivertsen, Tina Treu Os, Karin Helene Olaussen, ThaleMolvær, May-Elin Holmen, Ragnhild Grønstad, XenieBergman, Hermann Hansen

NRH Aksjonsnummer: 398Sted: TRONDHEIMAnsvarlig distrikt: TrøndelagObjekt: MANN 62 ÅRResultat: IKKE FUNNETOperativ leder: OL Stian KristiansenHundeførere: Stian Kristiansen, Kenneth Krog Larsen,Julie Renberg, Tom Hjemsæteren

NRH Aksjonsnummer: 399Sted: KRISTIANSUNDAnsvarlig distrikt: Møre og RomsdalObjekt: KVINNE 69 ÅRResultat: Funnet omkommet av Else Marie RessemOperativ leder: OL Per Gunnar Engetrøen og RonnyBunesHundeførere: Ronny Bunes, Per Gunnar Engetrøen,Else Marie Halse Ressem, Kurt Amundø, EndreHånde, Mona Christin Fediuk, Jan Morten Selliseth,Stine Puck Ødegaard

NRH Aksjonsnummer: 401Sted: TRONDHEIM / GRANÅSENAnsvarlig distrikt: TrøndelagObjekt: KVINNE 53 ÅRResultat: Kommet til rette i liveHundeførere: Benedicte Skalde Frisvold

NRH Aksjonsnummer: 402Sted: LARDALAnsvarlig distrikt: VestfoldObjekt: MANN 47 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Kjell Erik FogstadHundeførere: Kjell-Erik Fogstad, Henning Hansen,Marie Hesjedal, Trine Hoem, Kenneth Holtan, BritaBergan Lønn, Reidun Mo, Marthe Sjølyst, Silje MereteSteinstø, Bjørg Elin Huseby

NRH Aksjonsnummer: 403Sted: SANDNESAnsvarlig distrikt: Sør-RogalandObjekt: MANN 30 ÅRResultat: Funnet i livet av andreOperativ leder: OL Ronny OlsenHundeførere: Ronny Olsen, Paul Enoksen, Gry Håvik,Herman Iversen, Cecilie Sperre Jørgensen, MortenSørby

NRH Aksjonsnummer: 404Sted: FØRDEAnsvarlig distrikt: Sogn og FjordaneObjekt: MANN 28 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Helene SæterdalHundeførere: Helene H. Sæterdal, Stine Abrahamsen,

Ronny Bunes, Vibeke Carlson, Per Gunnar Engetrøen,Wenche Osborg, Aud Flemsæter, Andreas Isaksen,Rolf Nygård, Knut Skår, Thomas Smedegård, MariStrand, Mona Christin Fediuk

NRH Aksjonsnummer: 406Sted: GRANAnsvarlig distrikt: Hed/OppObjekt: JENTE 16 ÅRResultat: Kommet til rette i liveOperativ leder: OL Nina LeirosHundeførere: Nina Leiros, Ulf Bjørkevik, Per OlavHåseth Gundersen, Tom Hjemsæteren, Terje Olsen,Bjarne Skundberg

NRH Aksjonsnummer: 407Sted: RØROSAnsvarlig distrikt: TrøndelagObjekt: KVINNE 70 ÅRResultat: Funnet omkommet av andreOperativ leder: OL Anna LianHundeførere: Anna Lian, Anne Kathrine Dille,Katharina Movik, Martin Bøe, Per Kristian Askland,Ulf Bjørkevik, Kenneth Krog Larsen, Bjarne Skundberg, Wenche Nilsen

NRH Aksjonsnummer: 408Sted: KRAGERØAnsvarlig distrikt: TelemarkObjekt: KVINNE 36 ÅRResultat: Kommet til rette i liveHundeførere: Margit Gåra, Sissel Langjordet, Per OlavHåseth Gundersen

NRH Aksjonsnummer: 409Sted: EIDEAnsvarlig distrikt: Møre og RomsdalObjekt: MANN 23 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Børge FlusundHundeførere: Børge Flusund, Endre Hånde, VibeckeCarlsson, Per Gunnar Engetrøen, Andreas Isaksen, JanMorten Selliseth, Astri Vikestrand

NRH Aksjonsnummer: 410Sted: BOTNVATNAnsvarlig distrikt: HordalandObjekt: MANN 76 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Christian DøvingHundeførere: Bodil Fischer Breidablik, Nils-Tore Erikstad

NRH Aksjonsnummer: 411Sted: BØRSELVAnsvarlig distrikt: FinnmarkObjekt: MANN +80 ÅRResultat: Funnet i live av andreOperativ leder: OL Karianne Holm-VarsiHundeførere: Karianne Holm-Varsi, Vigdis Johnsen,Kristian B. Larsen

16



19


18

orske Lavinehunder har utvikletseg sterkt fra starten i 1956 og framtil dagens Norske Redningshunder.Utviklingen har gått langs tre linjer,den organisatoriske, den operativeog den faglige linja.Aldri har vi vært flere, aldri har vivært mer operative, og aldri har vihatt det faglige nivå vi i dag har.Så kan vi stille oss spørsmålet; kan vi bli bedre?

Vi har i dette innlegget valgt å holdefokus på den faglige, eller rettere,den hundefaglige biten. Her tror vi at vi har et uforløst potensiale.

For noen år tilbake hadde vi et”prøveprosjekt” med det vi den gangkalte ”Egnethetstest”. Her skulle viprøve å få fram hundens lekelyst,dens jaktlyst og evne til å ta kontaktog å avreagere. Denne testen visteseg ikke å ha lang levetid, da manikke klarte å bestemme seg for omden skulle være ekskluderende ellerbeskrivende, og om den skulle bli endel av kriteriene i vårt utdannings-program. Trolig ble den også litt”svevende” da instruktøreneantagelig tolket og gjennomførteden uten en retningsgivende instruks. Enden på visa var at denble ”tatt av”. Hvorom alt er, skulle den også værenoe instruktørene kunne ”lene segpå” for å beskrive hunden i en merformell og faglig ”kontekst”.

I dag har vi ikke noen formelle kravtil de hundene som møter oppsammen med sin eier, og vil blimedlem og starte utdannelsen hososs. Det fører også til at vi brukermye tid på å finne ut av hundensegenskaper, og har ingen andrekriterier en de vi som instruktørersynes om hunden. Og da vi også vetat alle instruktører har både forskjel-lig bakgrunn og kompetanse, vil be-skrivelsen av hundene også bli ulike.

Vi tror at vi trenger å ha noenkvalitetskriterier for det hunde-materiellet vi blir presentert for.Både for å beskrive hundens evnerså nøyaktig som mulig, og også gjennom det å kunne gi hunde-føreren en pekepinn om hundenskvaliteter og egnethet som ”redskap” for oss i redningstjenesten.Samtidig vil dette være en mulighetfor å beskrive mulighetene for å nåmålene.

Det finnes mange tester og prøver forå beskrive hundens mentalitet. Devarierer med de organisasjonenesom nytter seg av slike. Men vi stillerigjen spørsmålet: Er det behov for åkomponere en egen prøve/test somer ”skreddersydd” til vårt formål?Hvis vi samtidig mener at vi med detkunne kvalitetssikre de hundenesom vi skal arbeide med?

Hvor mye tid skal vi bruke på hundersom i utgangspunktet ikke taklermøtet med fremmede mennesker,hunder som er redde for nær sagtalt, hunder som er så ”høye” at derisikerer å bite i gitte situasjoner,hunder som ikke er interessert i åløpe etter folk for å få en belønning,hunder som ikke interesserer seg fornoe?

Kan en skreddersydd prøve/test sileut noe av de ovenfor nevntekategorier, eller skal vi fortsattikke ha noen kriterier som kan effektivisere og kvalitetssikre utdannelsen av den firbente? Et godt verktøy gjør en håndverker tilen håndverker!

Jeg tror det er betimelig å stille dissespørsmålene. Vi bruker altfor lang tidpå hunder som vi ikke kan bruke tilredning. Jeg tror det er på høy tid åfå konkrete målemetoder for å skille”klinten fra hveten”. Og jeg tror vi mågå så langt at vi må få et verktøy forå skille mellom de vi vil jobbe videremed, og de som ikke kan nå målene.

Jeg er klar over at dette vil skape debatt, men er det noe vi trengeromkring dette, er det jo akkurat det!

Terje Johanseninstruktør/dommer

Kontakt med hunden er en forutsetning for å fungere sammen. Har vi i tillegg en hund med de rette egenskaper, skulle treningen gå veldig greit!

Vårt viktigste verktøy!

Tekst og foto: Terje Johansen

N

20


Kontakt er nøkkelen til alt!

Foto: Terje Johansen

I 2016 fylte Norske Redningshunder60 år, og i forbindelse medjubileumsfeiringen ble kronprins-paret invitert til å delta. Dessverrekunne de ikke den aktuelle datoen,men Kongehuset meldte tilbake atKronprinsparet gjerne ville besøkeoss ved en senere anledning.

Rett over nyttår kom det enhenvendelse fra Kongehuset, dato ble satt og dermed ble NRH-apparatet satt i gang. Onsdag 11.januar var datoen. Det gikk ut spørs-mål til flere hundeførere om dekunne være med denne dagen. Tirsdag (dagen før) var vi som skulle

Tekst: Mona Herjuaune, Alle foto: Kurt Jarnes

Til skogs medKronprinsparet!

Knut og Jim presenterte NRH for Kronprinsparet, Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, Ordfører i Ås Ola Nordal og Politimester Jon Steven Hasseldal.

Knut Skår og Jim Olav Hansen tok i mot Kronprinsparet når de ankom NRHs lokaler i Ski

Ventetid er snart over

være med, invitert til et fellesmøtehos administrasjonen. Her skulleoppgaver fordeles, sjekk avhundeførervester - for her var detviktig med rene og hele vester – ogdet ble en gjennomgang i kongeligetikette. Vi fikk også se presenta-sjonen som var laget til besøket – enpresentasjon med faktaopplysninger,bilder og videoer – veldig bra lagtopp! Kvelden ble avsluttet med ensjekk av terrenget, slik at alle visstehvor de skulle og hvor de skulle gjørehva.

Kl 11:00 onsdag skulle kronprins-paret ankommet administrasjonen.

Alle vi som hadde et oppdrag dennedagen kom tidlig, og startet med åøve på å stå pent oppstilt. Kronprinsparet skulle tas imot avstyreleder Knut Skår og daglig lederJim Olav Hansen. Toril Vik (BA i Østfold/Follo) og Sjur Haugen (ansvarlig for utdanningen i NRHgjennom sitt verv i FTU) skulle følgekronprinsparet rundt i skogen og forklare hvordan utdanningen vår er bygget opp, hva de så på de ulikepostene og hvordan ting brukes medtanke på praktisk ettersøkning.

At været ikke ville være på vår side,var det vel ingen tvil om. Vind, kaldt


2322



2524


En av målene for dagen var å gi Kronprinsparet en innføring i hvordan NRH trener opp sine hunder. Her står Kronprinsen sammen med hundefører Trine Sundhagen.


2726


og snøslaps var bare fornavnet. Viskulle bli ganske så søkk bløte ogkalde i løpet av dagen… MEN –skulle man få vist fram NRH fra en«riktig» side, så var jo været veldigrealistisk da. Det er vel flere uværs-dager enn finværsdager på lete-aksjoner. Verst var det vel for de godtog vel 20 journalistene som møtteopp og ikke hadde lest innholdet omdagen godt nok, for det var en deltynnkledde journalister. Det varpresse fra ulike blader, aviser og tv-stasjoner. Til og med tysk TV dukketopp!

Litt før kl 11 begynner det å skje ting- politibiler, Fylkesmann ValgerdSvarstad Haugland og ordfører i Åsankom. I ganske stram «giv akt» sto det en gjeng fine, uniformerteNRH’ere med uniformerte hunderklare når bilen med kronprinsparetendelig svingte inn på plassen. Og utkom Kronprinsen og Kronprinsessen– kledd for en dag i skogen.

Etter en kort hilserunde, tok Kronprinsparet seg tid til å snakkelitt med barnehagebarna franabolaget som hadde kommet ogsto oppstilt med norske flagg. DaKronprinsparet forsvant inn sammenmed styreleder og daglig leder, vardet tid for oss andre å reise utskogen for å klargjøre postene der.

Til skikkelig snøfall ankom Kronprinsparet skogen etter en godtime inne hos administrasjonen. Utei skogen fikk de møte grunneier forstedet vi var, og Sjur forklarte at vi er veldig avhengig av et godt samarbeid med grunneierne for åkunne ha steder å trene. Deretter stoopplevelsene i kø for Kronprinsparet.Det startet med lydighet med AnneCecilie Eide og Nicky – dette for åvise hvor viktig det er med godt samarbeid mellom hund og fører.Deretter fikk de se feltsøk som ble utført av Erik Gunnerud og Orax. Hergikk det på å vise hvor effektivt ograskt en hund kan finne også småting. Så fikk de se innlæring av meld-ing med løsbitt ved Trine Sundhagenog Easy - og her gikk Kronprinsenogså ut som figurant og fikk holdeløsbittet ☺ Neste post var melding i praksis – både bringkobbel og halsmelding – henholdsvis utført avGro Husmo m/Bolt og Erik Gunnerudm/Orax. I det visingen av bring-kobbelmelding var ferdig, tok presseansvarlig ved slottet med segjournalistene videre.

Det de ikke hadde fått med seg var at det også skulle være vising av denandre meldingsformen – hals. Hals-meldingen foregikk foran et glissentpublikum. Men så ser vi plutseligKronprinsessen på tur ut på jordetmed en kong i hånden. Hun skullevære figurant for halshunden Orax!Og når journalistene skjønte hvasom var i ferd med å skje, kom det en «vegg» med fotografer løpendetilbake! Bildet av Kronprinsessen i drakamp med Orax har vel gåttverden rundt.

Sist på programmet var enrundering. Her var det Karin HelenOlaussen og Aro som skulle rundere,og Kronprinsparet fikk se hvor effektivt man kan avsøke en akse.Det var 3 funn og Kronprinsparet fikkvære med ut på påvisning på førstefunnet, for å se hva figurantene gjør

for at hundene skal synes dette erdet morsomste «i verden».

Da vi var ferdige, tok Kronprinsparetseg god tid til å gå rundt og takkehver og en av oss for at de hadde fåttvært sammen med oss, de hilste på alle hundene og sa seg veldig fornøyd med dagen. Fordi Kron-prinsparet var veldig interesserte,stilte spørsmål og ikke minst selvstilte som figuranter ved et par anledninger, sprakk det oppsattetidsskjemaet i skogen med en godhalvtime.

Administrasjonen sammen medstyreleder hadde laget en flottramme rundt det hele, og NorskeRedningshunder fremsto veldigprofesjonelle. Eller som en avhundeførerne sa: «vi er hel ved».

Det ble en fantastisk fin dag ogveldig hyggelig å få være en del av det NRH som ble presentert og representert på en måte som harnådd alle verdenshjørner! En organisasjon å være stolt av!

Dagens øyeblikk var når Kronprinsesse Mette-Marit med stor lyst tok en Kong og lekte med Orax, etter å latt seg halse på.

Erik Gunnerud og Orax viste frem feltsøk og kronprinsessen var en liten stund redd for at mobiltelefonen var bort for alltid. Det var den ikke, den ble funnet

Karin Olaussen og Aro avsluttet dagen med å vise frem rundering. Kronsprinsparet ble fulgt rundt i skogen av Sjur Haugen fra FTU og BA Toril Vik

Trine Sundhagen og Easy forklarer hvorfor apport-øvelsen er viktig. Og Kronprinsen hadde ikke noe i mot å stille opp som figurant.

Lydighet er viktig for NRHs hunder. Anne Cecilie Eide og Nicky viste frem hvordan det skal se ut.


2928


Norge er hypotermi (ned-kjøling) en utfordring uansett årstid. Å kunne forebygge og behandle nedkjøling kan være forskjellen på liv og død i rednings-tjenesten.

Det norske klimaet gjør at enhverpasient som trenger hjelp fra redningstjenesten har en betydeligrisiko for å bli kald og utviklehypotermi, som er faguttrykket fornedkjøling. Barn, eldre, alkohol-påvirkede, syke og skadde pasienterer ekstra utsatt for hypotermi.

I Norge er gjennomsnitts-temperaturen 9,5 grader i sommer-sesongen, og temperaturtap erdermed en utfordring hos allepasientene vi møter - uansett årstid.

Dødelighet ved hypotermi er høy, og enkelte studier viser at opptil 40 prosent av alle pasienter medmoderat eller alvorlig nedkjølingomkommer. En av grunnene til dette

Fagartikkel: HypotermiTekst: Live Kummen, lege og leder for Norsk Folkehjelp Sanitet

er at nedkjøling forverrer tilstandenved både sykdom og skade. Vedsvært lav kroppstemperatur vilpasienten til slutt få hjertestans. Tall fra det tyske traumeregisteretviser en tydelig sammenheng mellom kropps-temperatur ogdødelighet, noe som blant annet kan forklares med at man får øktblødningtendens ved nedkjøling,noe som betyr at blødninger ikkestopper like raskt som ellers fordiblodets evne til å levre seg reduseresnår kroppstemperaturen synker.Dette tydeliggjør hvor viktig det er å forebygge nedkjøling hos allepasienter som tas hånd om av redningstjenesten.

Mekanismer for varmetap

Kroppen taper varme gjennom:

l Stråling (infrarød stråling fra hud)

l Fordamping (svette og pust)

l Ledningstap (direkte overføring avvarme fra kroppen til andre objekter,for eksempel bakken)

l Konveksjonstap (strømninger, foreksempel vind eller vann, som førervarme bort fra kroppen)

Særlig ledningstap til underlag ellervann, og konveksjonstap til kald vindkan gjøre at pasienten blir nedkjøltraskt, og det er derfor spesielt viktigå forebygge disse typene avvarmetap. Du kan lese mer om tiltakmot dette i avsnittet om behandling.

Symptomer på nedkjølingNormal kroppstemperatur er 37grader, med en variasjon på en halvgrad over eller under. Definisjonenav hypotermi er når man har enkjernetemperatur, som er kroppensindre temperatur, lavere enn 35grader.

Under ser du en oversikt over typiskesymptomer og reaksjoner hospasienter med ulik grad av ned-kjøling, men vær oppmerksom på at ulike pasienter responderer forskjellig på nedkjøling, og at detdermed vil være overlapp mellom de ulike kategoriene med hensyn tilhvilke symptomer man kan finne.

Det er viktig å merke seg at de fleste standard termometre ikke er nøyaktige hos kalde pasienter, og atskalaen på disse termometrene ofteikke går under 34 grader.

Hos svært kalde pasienter er manavhengig av å finne kjerne-temperaturen for å bestemme denfaktiske kroppstemperaturen. Denbeste måten å finne denne på, er ved hjelp av en temperatursonde i spiserøret hos intuberte pasienter.Dette kan kun gjøres av spesialtrentpersonell, så hos redningsmannskaper det derfor mer hensiktsmessig åestimere graden av nedkjøling basertpå symptomer hos pasienten.

Det viktigste ved et redningsoppdrager imidlertid ikke å finne riktiggradering av nedkjøling hospasienten, men å anerkjenne atpasienten er eller kan bli alvorlignedkjølt og å handle deretter.

Grader av nedkjølingMild hypotermiKroppstemperatur: 32-35 grader

Tilstand: Er bevisst, men skjelver

Pasienten vil ha rask pust, rask puls,redusert konsentrasjonsevne,

kraftige skjelvinger og kald, blek hud.

Moderat hypotermiKroppstemperatur: 28-32 grader

Tilstand: Redusert bevissthet,skjelver ikkePulsen og pusten blir stadig merlangsom etter som temperaturenfaller. Pasienten blir søvnig, og kanoppleve en paradoksal varmefølelsesom fører til at de ønsker å ta av seg klærne. Enkelte hjerterytme-forstyrrelser kan forekomme.

Alvorlig hypotermiKroppstemperatur: Under 28 grader

Tilstand: Bevisstløs eller livløs

Pasienten er bevisstløs med langsompuls og pust, eventuelt ingen pust oghjertestans. Huden er svært kald.

BehandlingFørst og fremst – husk førstehjelpensABC: Etabler frie luftveier vedhakeløft/kjevegrep og legg alltidpasienten i sideleie ved bevisstløshetog normal pust. Kontroller og konstater pust. Se etter tegn til blødinger, stans store blødninger,sjekk puls og vurder hudfarge. Dissevurderingene må gjøres kontinuerlig.Ring 113 dersom du mistenker ned-kjøling. Ved alle grader for hypotermi

må man gjøre tiltak for å hindrevidere temperaturfall.

Som tidligere nevnt er et kaldtunderlag noe som raskt fører til nedkjøling, og det er derfor viktig å isolere pasienten fra underlaget. I tillegg er det viktig å fjerne våteklær dersom dette lar seg gjøre utenytterligere varmetap eller mye bevegelse. Alternativt kan man etablere en dampsperre for å forhindre fordampning fra kroppen.Dette er en tett, forseglet barriere,som for eksempel bobleplast. Dersom man har tilgjengelig en ekstern varmekilde, som for eksempel varmepakninger, varme-flasker eller varmeteppe, legger mantil det. Dette skal aldri legges direktemot huden og man må være særligobs på brannskader, da følsomheteni huden kan være redusert.

Pasienten pakkes inn i tepper ellerannen isolasjon, og ved værutsatttransport skal det være et vind- ogvanntett og varmereflekterende lagytterst. Alle pasienter skal få en tørrlue for å hindre varmetap fra hodet.Dersom pasienten er våken og istand til det (mild nedkjøling), bør deoppfordres til aktivitet for å genererevarme. Disse pasientene kan også fåvarm, søt drikke, som for eksempelvarm saft, for å fylle på energi-lagrene. Oppvarming av moderat

I


3130


og alvorlig nedkjølte pasienter skalskje under kontrollerte forhold påsykehus.

Et nedkjølt hjerte er svært sensitivt,og bevegelse kan utløse hjertestans.Når du utfører undersøkelsen din ogsenere transport er det derfor viktigå være svært varsom i all bevegelseog forflytning. Forflytningen bør skjehorisontalt, såfremt dette er mulig.

Hjertestans utløst av nedkjølingVed lav kroppstemperatur senkesmetabolismen (stoffskiftet), ogdermed også oksygenbehovet,spesielt i hjernen. Det erdokumentert tilfeller av overlevelsened til en kroppstemperatur på 13,7grader, samt ved pågående hjerte-lunge-redning i inntil 6,5 timer.

Det skal derfor være svært lav terskel for å starte gjenoppliving og fortsette frem til pasienten harnormalisert kroppstemperatur.Prinsippet om at «ingen pasient erdød før den er varm og død», ergjeldende. Dersom man konstatererfraværende eller unormal pust, skalman fortrinnsvis starte resuscitering(gjenopplivning) etter vanlige retningslinjer.

Mekaniske kompresjonsapparater vilofte være et nyttig hjelpemiddel, dabrystveggen kan være stiv og det kan være vanskelig å få til effektivekompresjoner. I tillegg vil det oftedreie seg om svært langvarig hjerte-lunge-redning.

HLR skal startes umiddelbart sålangt det lar seg gjøre. Dersommannskapenes sikkerhet er truet,må man så raskt som mulig flyttepasienten til et trygt sted før maniverksetter dette. Ved sværtkrevende transport som gjør detvanskelig med kontinuerlig HLR, kanman ved antatt hypotermiutløsthjertestans, gjøre HLR i fem

minutter, for deretter å transportere i maksimalt fem minutter uten HLR,og så igjen gjøre HLR i fem minutter(intermitterende HLR). Det presiseresat kontinuerlig HLR skal tilstrebeshvis det er gjennomførbart.

Defibrillering vil ofte ikke være effektivt hos svært nedkjøltepasienter. Det er anbefalt i de europeiske retningslinjene (2015) atman ved sjokkbar rytme gir inntil tresjokk etter vanlig DHLR-protokoll.Dersom det da fremdeles er sjokkbarrytme, anbefales det at man fortsetter HLR og avventer videredefibrillering til kroppstemperaturener over 30 grader.

ForebyggingSom tidligere nevnt vil enhverpasient vi møter i redningstjenestenvære i fare for nedkjøling, og forebygging av dette er viktig ved alltransport og behandling. Sørg for atpasienten får flere lag med klær somisolerer, inkludert lue. Ytterst skaldet være et vann- og vindtett lag.

Kilder:yr.no, Uptodate, Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi,ERC guidelines for Rescucitation 2015,Norsk Elektronisk legehåndbok, ICAR (MEDCOM), Norsk Førstehjelpsråd: Førstehjelp.

Utgraving øvelse på HKVSN 2016 Foto: Andy Peacock


3332


Orax, Foto:Kurt Jarnes)


3534


Tekst: Cecilie Køste. Sakset fra bladet Canis

Grunnferdigheten holde fast er ibunn og grunn apportering. Ogsiden det å holde fast er en grunn-ferdighet som videreutvikles tilapportering, er hold fast en av de absolutt viktigste grunn-ferdighetene.

Alfa og omega for en god apportering

Hvis hunden er flink til å holde fasthar du med en gang mulighet til ålære den svært mange avanserteøvelser som finnes i konkurranse-programmet for alle som vil konkurrere i lydighet, bruks ellerjakt. Den er også utrolig viktig for tjenestehunder av ulik art – redningshunder, militære patrulje-hunder og en del politihunder, ogikke minst er den nødvendig ipraktisk jakt. Servicehunder må ogsåha en god apportering som fungerermed alle gjenstander og i allesituasjoner, og det er derfor viktig å komme godt i gang med grunn-ferdigheten tidlig slik at man rasktkan generalisere og få en ferdigstabil og raskt apportering.Familiehunden kan også lære segapportering slik at den kan aktiviseres med søksøvelser somfeltsøk - eller lære å hente brus i kjøleskapet.

Det har tradisjonelt vært vanlig ålære hunden å holde fast ved å skapeinteresse for gjenstandene ved å lekemed dem, kaste dem osv. Når enhund har stor gjenstandsinteresse er det svært enkelt å få hunden til åspringe ut til gjenstanden og å bære

den. Men vi ønsker jo også at hundenskal komme inn til oss med gjen-standen med god fart – uten å tygge.

Det er fint om hunden har en vissgjenstandsinteresse på forhånd nårman skal trene apportering, men viønsker ikke å bygge selve treningenpå dette. Vi foretrekker å lærehunden helt fra starten at apport-gjenstanden er ikke det som ermorsomt med apporteringen – selvemoroa starter først når hunden haravlevert gjenstanden. Apporten skalikke være selve målet for hunden –kun veien til målet.

Vi anbefaler derfor ikke å leke medselve apportgjenstanden. Derimotbelønner vi med godbit eller enannen leke når hunden holder fastden ”kjedelige” apporten. Nårhunden etterhvert begynner å holdefast sikkert for å få belønningen fraoss, vil vi se at også interessen forapportgjenstandene stiger, menheldigvis ikke på bekostning av interessen for å komme inn ogavlevere. Det er jo da den virkeligebelønningen kommer!

I konkurranser finner man grunnferdigheten holde fast il Vanlig apportering (når hunden plukker opp, kommer inn og i front eller utgangsstilling)l Metallapportl Apport over hinderl Neseprøvel Apportering av genstand i sporetl Bringkobbelmeldingl Feltsøkl Working test og jaktprøver for retrievere

l Jaktprøver for stående fuglehunder

For tjenestehunder finnes et utallapporteringsvarianter i jobben, forjakthunder i praktisk jakt finnesapportering av ulikt vilt, og service-hunder må kunne apportere enmengde ulike gjenstander i allemulige situasjoner. Og familie-hunden kan også gjerne lære åapportere litt av hvert.

Ingen enkel grunnferdighet…

Og til tross for at apportering er en så viktig øvelse, kan det å lærehunden å holde fast være en av devanskeligste grunnferdighetene åtrene inn. Spesielt gjelder dettehunder som i utgangspunktet ikke er spesielt glade i å bære ting imunnen. Grunnen til at dette ervanskelig er at treningen stiller sværtstore krav til god timing – spesielt istarten på treningen. Hvis du klikkerlitt for sent vil du forsterke at hundener i ferd med å spytte ut gjenstandeni stedet for å holde den fast. Det erderfor svært viktig å være ekstremtnøye med å bare klikke når hundenholder tennene rundt apport-gjenstanden. Det er (minst) trefallgruver når folk skal trene holdfast:

1. Treneren klikker for sent.Hunden blir dermed veldig flink til å spytte ut apporten, og det blirverre og verre å komme seg ut avden onde sirkelen for hver feil.

Grunnferdigheten holde fast (uten å tygge!) 2. Treneren øker kriteriene forsakte. Det er fort gjort å sette segfast rundt kriteriet der hunden skalgå fra å bare gripe til å holde fast 2-4 sekunder. Hvis man blir ståendefor lenge her (spesielt hvis man kombinerer dette med dårlig timing)havnet man fort i trøbbel.

3. Treneren begynner med holdfast-treningen for tidlig. Husk atdette er en av de vanskeligere grunn-ferdighetene å trene inn. For detførste stiller det krav til trenerensevne til god timing og å sette riktigekriterier. Man bør derfor ha trent innflere andre grunnferdigheter førstslik at man som trener har denødvendige ferdighetene inne.Hunden bør også være klikkertrentendel før man begynner med dennegrunnferdigheten. Hvis hundenallerede er ”klikkerklok” og ”repetisjonsklok” vil treningen gåmye lettere. Ikke la hold fast væreden første øvelsen du prøver åklikkertrene! Ironisk nok er det oftenettopp det. Mange som trener ”tradisjonelt” har problemer medholde fast-treningen, og tenker at”klikkertrening hadde kanskje værten idé på denne øvelsen”. Vanligviser dette dømt til å mislykkesettersom verken hund eller trenerhar tilstrekkelig erfaring med klikker-trening ennå. Man bør starte mednoe enklere først!

Variasjoner av å holde fast

Under innlæringen av grunn-ferdigheten holde fast (som senereskal videreutvikles til apportering)

kan det være nyttig å ha følgendevariasjoner som et utgangspunkt fortreningen:

l Holde fast sittende/stående foran førerl Holde fast under bevegelsel Plukke opp gjenstand fra bakkenl Holde fast i utgangsstillingl Komme inn i utgangsstilling med apportenl Holde fast når du bøyer deg fram/ holder hånd under/på apportenl Holde fast under vendinger på stedetl Holde fast forskjellige gjenstander (viktig!)l Doggie-zen kvalitetssikring

Starten på treningen

For enklere å komme i gang medtreningen er det en fordel å startemed en gjentand som hunden i utgangspunktet kan (les; vil) holdefast i noen millisekunder. Rentpraktisk er det snakk om å finne noehunden faktisk tar i munnen. Oftekan et gammel lærkobbel som erbrettet mange ganger sammen ogteipet være et greit sted å starte.Eller du kan bruke en dummy, etsammenrullet og teipet magasineller et gammel dongeribuksebeinmed en pinne inni knyttet i hverende. Poenget er bare at du brukernoe som er lengre enn det er bredtog som hunden sannsynligvis tar imunnen uten større betenkeligheter.

Når du første gang starter treningenkan du starte med å l Servere gjenstanden rett foran

hundens snute med hunden sittende eller stående foran deg. Det kan da være lurt å sitte selv – på kne eller på en stol. l Servere gjenstanden rett foran hundens snute mens dere er i bevegelse.l Slippe gjenstanden på bakken foran hunden slik at den kan plukke den opp.

Gjør det som er enklest for hunden!Klikk og belønn den første repeti-sjonen der hunden holder fast et kortøyeblikk. Ikke bry deg med å ta imotgjenstanden hunden holder. Det erhelt greit at hunden slipper den påbakken idet du klikket.

Hvis du virkelig sliter med å fåhunden til å ta noe i munnen og i tillegg har en retriever kan du begynne med å klør hunden på bakenden – akkurat der på enden avryggen retrievere elsker å bli klødd.Mens du klør hunden på bakendenserverer du gjenstanden rett foranhundens snute. De fleste retrieverevil da grabbe tak i gjenstanden ogfortsette å holde så lenge du klør påbakenden. Avslutt ved å klikke mensdu klør og ta deretter gjenstandenfra hunden. Belønn.

Når du så er i gang med å få hundentil å holde et lite øyeblikk for klikk ogbelønning, fortsetter du med sammestrategi til hunden kan holde i 3-4 sekunder før du klikker. Har du begynt å trene hold fast i bevegelse,bør hunden kunne holde vanliggangfart mens den holder apporten i 3-4 sekunder. Da kan du begynne


3736


å variere treningen ved å velge enannen av de tre oppstartsteknikkene(eventuelt en av de andre fire hvis duhar en retriever…). Varier mellom deto oppstartsteknikkene til hundenkan holde 4-5 sekunder i beggevarianter. Legg deretter til den tredjevarianten og tren videre ved åvariere mellom alle tre – men bareen variant per økt!

Holde fast sittende/stående foran fører

Her har vi skissert noen forslag tilkriterier til den første delen av holdefast-treningen. Med noen hunder kandu starte direkte på kriterie 2 eller 3.Andre hunder kan du til og medstarte med direkte på kriterie 4 eller5. Men hvis hunden i utgangspunktetikke er interessert i gjenstanden, mådu starte med det du får.

1. Hold apporten foran snuten påhunden. Klikk når hunden dytternesa mot gjenstanden (omtrent somved trening på targetsticken). Gjørdette maksimalt 2-3 ganger før dugår videre til neste kriterie (du vilikke sette deg fast her!)

2. Hold apporten foran snuten påhunden. Klikk når hunden åpnermunnen over apporten

3. Hold apporten foran snuten påhunden. Når hunden åpner munnenover apporten tar du den litt vekk frahunden. Klikk hvis hunden holderigjen eller eventuelt følger etter ogtar et nytt grep om apporten.

4. Hold apporten foran snuten påhunden. Klikk når hunden griperapporten og holder et fast grep i ca.0,5 til 1 sekund. Det kan være enfordel å fortsatt holde i enden avapporten selv på dette stadiet. Dakjenner du bedre når hunden har etfast grep i apporten. På dettepunktet er timingen ekstremt viktig.

Klikk kun når hunden holder et fastgrep rundt apporten. Unngå for enhver pris å klikke i det hunden er i ferd med å spytte ut apporten.5. Dette er det vanskeligste kriteriet.Du må nå komme deg fra at hundengriper apporten til at den griper ogholder den i 2-4 sekunder. På dettestadiet er det også fort gjort å klikkefeil, så vær veldig bevisst på timingen din.

6. Når hunden holder i ca. 4 sekunder er den verste jobben gjort.Nå gjelder det bare å øke sekund forsekund til hunden kan holde i ca. 10sekunder i første omgang.

Pass på at du aldri fører apport-gjenstanden inn i munnen på

hunden. Det er hunden som skalgripe apporten! Du kan faktisk hellerta gjenstanden noen centimetervekk fra hunden når den skal gripeslik at den må anstrenge seg endalitt mer.

Pass også på at denne treningen ikke blir kjedelig eller konfliktfull. Det er fort gjort å havne i en litt

statisk og presset situasjon hvis man ikke passer på, og det gjør atapporteringstreningen blir endavanskeligere enn den trenger å være.Velg heller en annen innfallsvinkelfor å komme i gang med hold fast-treningen hvis du sliter med denførste varianten du prøver.

Holde fast under bevegelse

Dette er som tidligere nevnt en avmåtene man kan få hunden i gangmed treningen, og det er også ennødvendig variasjon for å komme imål med apporteringen. Dette fordihunden må kunne holde fastapporten uten å tygge mens den er i bevegelse. Grunnen til at dennevariasjonen ofte fungerer bra, er rett

og slett at en del hunder ser ut til å”glemme” å spytte ut apporten hvisde samtidig må konsentrere seg omå følge etter deg. Det kan du benyttetil å kickstarte hold fast-treningen.

Start med hunden i kobbel ved sidenav deg – ”fri rundt foten”. Jo høyeretempo du klarer å holde, desto mersannsynlig er det at hunden tar

gjenstanden og holder den i lengretid. Start gjerne med hunden galopperer for å være sikker på at du får mest mulig holde fast-adferd.Klikk og belønn når hunden holdergodt, og øk gradvis tiden hundenskal holde.

For å sørge for at hunden har høyestmulig tempo uten at du sliter deg selv ut, kan du gjerne løpe i en relativt stor sirkel og la hunden løpepå utsiden.

Når hunden kan holde 3-4 sekunder i stort tempo, begynner du gradvis å redusere tempoet til hunden ogsåkan holde 3-4 sekunder uten å tyggemens du går.

Plukke opp gjenstand fra bakken

Som et tredje alternativ til oppstart,og som en nødvendig variasjon, harvi det å plukke opp gjenstanden frabakken. Som regel går det helt fint åslippe apporten på bakken med engang. Mange hunder vil da bøye segned for å plukke opp gjenstanden du

slapp. Pass da på å klikke menshundens hode er på vei opp – ikkeetter at den har løftet hodet helt ogser på deg. Dette fordi det er mersannsynlig at du klikker for å holdefast mens hodet er i bevegelse, mensdet er fort gjort å klikke et slipp hvisdu venter til hunden er ferdig medbevegelsen opp og bare står og serpå deg.

Hvis det er vanskelig for hunden åplukke opp noe du slipper, kan duprøve å gi gjenstanden fra hånda, og deretter flytte hånda gradvisnærmere bakken for hver repetisjontil hunden til slutt kan plukke oppgjenstanden fra bakken.

Holde fast i utgangsstilling

Når hunden kan holde fast i minst 4-5 sekunder i alle de tre foregåendevariasjonene og allerede har lært å sitte i utgangsstilling, kan du kombinere de to grunnferdighetene.La hunden komme inn i utgangs-stilling, og presenter deretterapporten foran hundens snute. Gå

litt tilbake i kriteriene for hold fast,og klikk gjerne etter bare 2-3 sekunder hold fast første gang. Øk tiden gradvis, men variabelt.

Vær nøye med at hunden blirsittende når den tar apporten. Hvishunden reiser seg når den griperapporten, tar du apporten rolig vekk. Når hunden setter seg igjenpresenterer du apporten på nytt.

Komme inn i utgangs-stilling med apporten

For å trene denne variasjonen måhunden først beherske de tidligerevariasjonene av å holde fast, ogi tillegg og alle variasjoner av

grunnferdigheten utgangsstilling.

Klikk først hunden for noen frivilligeutgangsstillinger uten apporten. Så tar du fram apportbukken medhunden stående foran deg. Nårhunden skal til å begynne å komme i utgangsstilling holder du framapporten. Hunden skal da gripeapporten og fortsette inn i utgangs-

Mange sliter med å få hunden til å holde bittet til den får beskjed om å slippe.Er grunntreningen i apport for dårlig? Foto: Mari Lægreid

Å gi ros i rett tid, er hemmeligheten her. Det er fort gjort å få hundentil å gjøre motsatt av hva vi vil: forsterke det å holde fast eller det å

slippe? Foto: Helle Hansen


3938


stilling der den skal sette seg og fortsatt holde fast – KLIKK! Gjentadette flere ganger til hundenkommer like raskt i utgangsstillingmed apporten som uten.

Hvis det er vanskelig for hunden åsette seg og holde fast samtidig, kandu isolere og baklengskjede de toadferdene. Tren inntil en vegg. Gånoen skritt fram og gjør holdt. Klikkog belønn at hunden setter seg(nødvendigvis i utgangsstilling).Gjenta flere ganger til hunden setterseg raskt og enkelt ved siden av degnår du stopper. Så presenterer duapporten i fart og gjør på nytt holdt –klikk og belønn hvis hunden nåsetter seg MED gjenstanden imunnen. Gjenta til du har flyt på adferden.

Når du har flyt på sitt med apportinntil veggen prøver du igjen å kom-binere hold fast og utgangsstilling.

Holde fast når du bøyer deg fram/holder håndunder/på apporten

Når du trener hold fast i utgangs-stilling bør du også lære hunden atden ikke skal slippe før du klikker(eller sier ”takk”) uansett hva dugjør. Du skal kunne bøye deg ned, tahånda under apporten, holde i ellerdra litt apporten, vifte med armenunder haken på hunden osv uten athunden slipper av den grunn.

Øk vanskelighetsgraden pent og forsiktig. Første gang bare bøyer du deg forsiktig ned. Hvis hundenfortsatt holder klikker du! Så kan du prøve å ta hånden 20 cm foranansiktet på hunden. Klikk hvis denfortsatt holder, og la hunden slippeapporten på bakken. I de nesterepetisjonene bøyer du deg ned ogholder hånden gradvis nærmereapporten. Hvis hunden spytter utapporten reiser du deg opp uten å

klikke. La gjerne hunden plukke denopp på nytt, og gjør det deretter littenklere i neste forsøk. Fortsettdenne treningen til du kan gjøre”hva som helst”. Hunden skal uansett ikke slippe før du klikkereller sier ”takk”.

På dette stadiet kan du gjerne begynne å legge inn takk/slipp-kommandoen. Når hunden holderfast bøyer du deg og tar håndenunder apporten. Hvis hunden fortsatt holder sier du ”takk” der dufør ville ha klikket. Som oftest vil dahunden slippe apporten selv om denaldri har hørt ordet ”takk” før. Klikk!Etter noen repetisjoner vil takk-kommandoen få samme funksjonsom klikket.

Hunden vil sannsynligvis ganskesnart prøve å teste om det går an åslippe før du har sagt takk, men da er det bare å holde tilbake klikket og la hunden prøve en gang til. Værogså nøye med å kun ta håndenunder apporten og si takk nårhunden holder uten å tygge.

Selv om det er viktig å kunne”kvalitetssikre” hold fasten, ser vi ofte trenere som overdriver dette, ved å gjøre det ved nesten hver eneste avlevering. Husk at kvalitetssikring ved ådytte/dra i apporten er noe du lærerinn, og deretter kun kjører en sjeldengang i blandt. Ikke gjør det hvergang! Vi ser dessverre litt for oftehunder som rett og slett mislikerdenne overdrevne ”kvalitets-sikringen”, og denne følelsen kan ofte forplante seg til resten avapporteringen.

Holde fast under vendinger på stedet

Når du har en god holde fast inn i utgangsstilling er det veldig fint å utvide treningen til å gjøre vendinger

på stedet mens hunden fortsattholder apporten. Det vil si høyre/venstre/helt om og holdt. Nårhunden greier dette har du kommetsvært langt med apporterings-treningen – og resten av øvelsen eregentlig veldig enkel å gjøre ferdignå.

Holde fast forskjellige gjenstander (viktig!)

Du bør så snart som mulig begynne å variere hvilke gjenstander hundenskal holde fast. Når du starter meden ny gjenstand kan du gjerne starte”på nytt” med den første variasjonendu brukte i innlæringen, og derettergå gjennom de forskjellige trinnenepå de forskjellige variasjonene i raskrekkefølge. For hver ny gjenstandhunden lærer å holde fast, går denneste litt lettere. Når hunden harkommet så langt at den alltid holdersikkert, og i tillegg virkelig ser ut til å ”glede seg” til å få holde fast, kandu introdusere apportbukken sombrukes i lydighetskonkurranser. Ikkebegynn å trene med ”de viktige”apportene før hunden har lært hvaden skal gjøre!

Doggie-Zen kvalitetssikring

Mange er skeptiske til å belønne medgodbiter eller andre ting på holdefast-treningen. Det er vanlig å høreutsagn som ”hunden bare spytter ut apporten hvis den vet at jeg hargodbiter”. Ja, selvfølgelig gjør dendet hvis den ikke har lært hva denskal gjøre! Men hele jobben meddenne grunnferdigheten er jo nett-opp å lære hunden at den må holdefast til du klikker eller evt. sier ”takk”for å få belønningen.

Så når hunden begynner å bli flink til å holde fast kan du etterhvertkvalitetssikre adferden med ”doggie-zen”. Legg noen godbiter eller en balli en skål og ta hunden 3-4 meter

unna. Hold så fram apporten. Hvishunden tar gjenstanden og holderden noen sekunder klikker du og sier”værsågod”. Øk etter hvert tidenhunden må holde.

Denne variasjonen har faktisk i noentilfeller vist seg å fungere utmerketpå hunder som har hatt problemermed å holde fast i mer enn etsekund. Ved å bruke godbitskål sombelønning, har vi ganske snart greidå øke tiden til 3-4 sekunder. Spesieltpå veldig matfokuserte hunder serdette ut til å virke bra (ettersom de

ofte fokuserer så mye på matenforan dem, at de ”glemmer” å slippeapporten). Men uansett er det en finmåte å kvalitetssikre holde fast-adferden.

Hunden bør også lære å holde fastselv om du holder godbiten synligforan nesen på hunden, eller evt.

viser ballen/kongen. Ta det gradvis,så går dette veldig fort å lære inn såsant du har gjort resten av hold fast-treningen skikkelig.

Vanlige problemerHunden tygger påapportenHvis hunden tygger på apporten kandu løse dette på flere måter:

1. Det enkleste tiltaket er å finne enmindre tyggevennlig gjenstand. Det

er sjelden hunder tygger like mye påalle gjenstander. Prøv deg fram til du finner en treningsgjenstand somhunden i alle fall tygger mindre på. I noen tilfeller kan det faktisk lønneseg å starte med gjenstander avmetall. Når hunden kan holde fastdenne gjenstanden uten å tygge, kandu gå videre til gjenstander somhunden i utgangspunktet har størretilbøyelighet til å tygge på.

2. Det er ikke uvanlig at hundenholder fast korrekt, deretter tyggerlitt, deretter holder fast uten å tyggeosv. I slike tilfeller er det viktig atklikket kun kommer i øyeblikk derhunden holder fast uten å tygge.Etterhvert skal periodene uten tygging bli lengre og lengre. Vurdereventuelt å kombinere dette medpkt. 3.

3. Det er heller ikke uvanlig at endelhunder lager seg mønster med åtygge i 2 sekunder, og deretter holdefast korrekt. I tilfeller der et slikt

mønster er godt etablert, vil det ikke hjelpe å vente med å klikke tilhunden er ferdig med å tygge. Du børi stedet stille som kriterium athunden griper apporten og holderfast korrekt med en gang. Hvishunden tygger tar du rolig utapporten fra munnen. Så lar duhunden prøve en gang til. Klikk meden gang hvis hunden griper apportenog holder fast i sekund uten å tygge.Når dette går bra øker du tiden

Hunden skal lære å apportere alle slags gjenstander, og i hvilket som helst miljø.Foto: Ann-Olaug Toftesund

40


gradvis, og har fortsatt som krav at hunden ikke får tygge i det heletatt – da tar du ut apporten uten åbelønne.4. Tygging er svært vanlig på hundermed stor ”gjenstandsinteresse”.Endel hunder synes apport-gjenstanden er minst like interessantsom selve belønningen. På slikehunder kan det ofte hjelpe å fristedem med godbiten eller annen belønning før du presentererapporten. Frist hunden med engodbit foran snuten, hold deretterfram apporten. Klikk og belønn i detsamme den griper apporten. Detgjelder kort sagt å få hunden til åjobbe for belønningen i stedet for åholde fast apportgjenstanden ”fordiden er morsom”. Når du ser athunden begynne å jobbe for belønningen, kan du begynne å stillesom krav at hunden ikke skal tygge(pkt 2 og/eller 3) for at du skal klikke.Å bruke avstandsbelønning (Doggie-Zen) kan også være effektivt på slikehunder. Det gjør det lettere forhunden å fokusere på belønningeni stedet for apporten.

5. Hvis hunden har begynt å tyggeskal det ofte ikke mer til enn å forandre litt på treningssituasjonen.Mange hunder holder fast bedre nårde er i bevegelse enn når de sitter. Ågå samtidig som de tygger ser ut til åvære for mye for endel hunder. I sliketilfeller kan du derfor starte hold fasttreningen med å klikke mens hundengår ved siden av deg og bærerapporten. Når hunden kan gjøredette uten å tygge, kan du igjen gåtilbake til å trene på at hunden skalsitte/stå foran deg eller i utgangs-stilling.

Hunden greier ikke å holde mer enn 1 sekund

Som tidligere nevnt kan det værevanskelig å komme seg fra detpunktet der hunden bare kort griper

apporten, og til der hunden holderfast i 2-4 sekunder. For det første erdet veldig viktig at du klikker i riktigøyeblikk og at du øker kriteriene ipasse tempo.I tillegg kan du gjøre prøve noenandre småting for å gjøre tinglettere. Det er umulig å si på forhåndhva som vil virke, så du må bareprøve deg fram. For eksempell Finn en annen gjenstand som er lettere å holde for hunden. Av og til kan bare det å bytte gjenstand føre til at treningen midlertidig går lettere slik at du kan øke kriteriene raskerel Hold i gjenstanden samtidig med hunden. Dra lett fra hunden hele tiden. Hvis hunden da slipper mister den gjenstanden (du drar den vekk). Klikk kun når du kjenner at hunden holder igjen. Ikke dra så hardt at hunden tror dere leker drakamp. Bare trekk forsiktig slik at hunden må holde tennene skikkelig fast rundt apporten for å ikke miste denl Øk kvaliteten på belønningen! Det er utrolig som det kan få fart på læringen.l Bruk avstandsbelønning. Sett en godbitskål foran hunden og belønn med å si værsågod når hunden holder fast. Dette er egentlig bare en måte å øke kvaliten på belønningen. Det forutsetter imidlertid at hunden er vant til å bli belønnet med ”vær så god”/godbitskål fra før.

Problemer med nye gjenstander

Dette problemet er faktisk ikke såveldig stort når man klikkertrenerhold fast-adferden, men det kan skjeat det dukker opp problemer medspesielle gjenstander, for eksempelmetallgjenstander, små gjenstanderosv.

Problemet forebygges best ved at

du introduserer mange forskjellige gjenstander på et tidlig stadium i treningen.

En elegant måte å unngå detteproblemet på er å starte med devanskeligste gjenstandene først.Start for eksempel å trene meddiverse metallgjenstander. Når dettegår bra, går du over til plast-, tre- ogtøygjenstander. Da vil den vanskeligejobben være gjort unna til å begynnemed.

I tillegg skal du ikke nøle med åsenke kriteriene dine helt til bunnsnår du begynner med nye gjen-stander. Start med å klikke for athunden bare lukter på den nye gjenstanden og bygg videre derfra.Det er bedre enn å la hunden feilegang på gang fordi du absolutt vilstarte på et høyere kriterie.

Så snart du har trent på de hold fastvariasjonene vi har beskrevet i denneartikkelen, har du faktisk nesten enferdig apportering! Vanskeligheten i apporteringen ligger først og fremsti å ha en sikker og godt generaliserthold fast. Å baklengskjede delene i apporteringsøvelsen er som regeldet minste problemet i treningen.

Lykke til med treningen!


4342


Tekst: Terje Østlie

Norske Redningshunder har i dagikke noe formelle krav til de hundenesom møter opp sammen med sineier for å starte sin utdannelse tilredningshund hos oss. Dette fører tilat vi innimellom bruker mye tid ogkrefter på å finne ut av om hundenhar de anlegg en redningshund bør inneha. For meg som instruktørmener jeg at det er noen egenskapersom bør være selvfølge hos en redningshund. Men før vi kan begynne å stille krav, må vi væreenige om hva som er bra mentalitetmed tanke på en redningshund.Hvilke kvaliteter ønsker vi en slikhund skal ha. Jeg har i mange år diskutert med andre instruktører ogfagpersoner i ulike organisasjonerom hvilke anlegg en slik hund børinneha. Og på bakgrunn av dette er90% av de spurte enige om følgende.

l Vi ønsker en hund som er arbeids-villig og utholdende, at den viser høymotivasjon for de oppgavene denfår.

l At hunden kan konsentrere segunder arbeidet. At den må ha fokuspå den oppgaven den blir satt på. Og at den ikke lar seg forstyrre av detsom foregår rundt den. Dvs andrehunder, mennesker, kjøretøy osv.

l At hunden ikke viser umotivertredsel eller aggresjon. Dvs en hundsom stopper i sitt arbeide fordi dener redd, slik at den tyr til flukt, passifisering eller aggresjon/utagering.

l At den ikke skal vise uønsket engasjement. Med det mener jeg at hunden bryter oppgaven den har fått, ved å gjøre uønskede handlinger på grunn av lukter, sommarkerings flekker, dyre tråkk, støy/lyder, turgåere osv.

l Når hunden ikke er på jobb er detviktig at den kan koble av. Legge seg ned å slappe av og at den ikkestresser. Slik at den raskere henternye krefter og energi.

l At hunden vil samarbeide oss. Godrelasjon gjør samarbeidsoppgaveneenklere.

Vi vet at alle hunder er født med desamme egenskaper, men at de in-dividuelle anleggene er forskjellige.Hvordan ser vi dette og hvordan kanvi måle de kvaliteter vi er på jaktetter. Dette kan gjøres gjennom uliketester som NKKs funksjonsanalyse,mentaltest, politiets test, forsvaretstest og noen til. Slike tester stillerstore krav til testdommer hvor deobserverer, kontrollerer, analysererog vurderer de svarene den enkeltehund gir oss.

Spørsmålet er om dette kan gjørespå en enklere måte med tanke påNRH - og det tror jeg helt klart. Vi kan ved å lage en anleggsprøve sominnehar enkle momenter, der vi seretter de kvaliteter vi ønsker en redningshund bør ha. Vi må væreklar over forskjellen på en test og enanleggsprøve. En anleggsprøve viser

hundens prestasjonsevne der og da,samtidig som den forteller også myeom førers evner og kunnskap omsosialisering. Det vil si hvordan manoppdrar en hund, noe som egentligikke er NRHs oppgave. Vår oppgaveer å se om hunden har de kvalitetersom bør ligge til grunn, for så åhjelpe til med å lære/trene opphunden til å redde liv.La oss starte med å se på hundensegenskaper som er mange, oghvordan vi kan bruke disse i en anleggsprøve.

1. Tilgjengelighet: Hunden lyst til åmøte fremmede mennesker.

2. Jaktlyst: Hundens lyst til å for-følge et synlig bytte og interessen forbytte.

3. Kamplyst: Hundens lyst til åkjempe med eller mot noe/noen.

4. Temperament: Hundens nysgjerrighet og tilpasningsevne.

5. Skarphet: Hundens evne og viljetil å bli sint.

6. Forsvarslyst: Hundens evne ogvilje til å besvare trusselsignaler:

7. Nervekonstitusjon: Hundensgrunnstressnivå, konsentrasjons-evne og avreaksjonsevne.

Hunden vårt viktigste verktøy


4544


8. Førbarhet (hardhet): Viserhundens sosiale status og selvstendighet.

9. Mot: Hundens evne til å overvinneredsel.

10. Konsentrasjon: Hunden underog mellom testmomentene.

11. Avreaksjon: Hundens evne til å senke stressnivå etter et engasjement.

12. Skuddfasthet: Reaksjon vedskuddløsning (høye lyder).

Dette er egenskaper vi kan måle hver for seg og er nyttige for oss,

det forteller oss hvilke anlegg denenkelte hund har, med tanke på de oppgaver en redningshund skalutføre. Noen av disse svarene kan vi også få ut i en anleggsprøve.Ved å stille hunden noen enklespørsmål får vi raskt et bilde avhundens anlegg.

1. Er du glad i folk?2. Vil du leke med en fremmed fille?3. Vil du løpe etter en ball/kong?4. Har du lyst til å søke etter enball/kong?5. Hvor flink er du til å søke?6. Hvor god er din konsentrasjon ogmotivasjon?7. Hvordan samarbeider du med dinfører?

Eks. På prøveskjema: ‘

Hva må til for at en slik anleggsprøveskal kunne fungere, er først og fremstat vi instruktører snakker sammespråk. For å få til dette må vi ha retnings-linjer for hvordan en slik prøvelegges opp, gjennomføres og bedømmes. At vi er enige om hvasom er God, Middels og Underkjent.At prøven utføres likt over helelandet. Skal prøven være ekskluderende, eller at man har to forsøk innen to måneder?

TilgjengelighetI møte med fremmede

menneske

Lek m/filleHundens lyst til å leke,

kampe med noen

Lek ball/kongHundens lyst til å forfølge å gripe et

bevegelig bytte

SøkslystViser hundens lyst til å

søke etter et bytte

SøksevneViser hundens evne i grovsøk og finsøk, bruker vær, vind og

terreng effektivt

KonsentrasjonHundens fokus på de

ulike påvirkningene og utholdenhet

SamarbeideRelasjon hund/eier,

trygghet, tillit, samarbeide og hvem

bestemmer

UnderkjentUsikker, reservert vil

ikke ha eller ta kontakt

MiddelsTar kontakt når vi

inviterer til det

GodTar selvstendig kontakt,

er glad i mennesker

UnderkjentVil ikke leke, ingen

interesse, aviser lek

MiddelsSvarer kraftløst, kan øke

etterhvert

GodSvarer direkte, lyst til å

leke/kampe. Lett å kontrollere

UnderkjentViser ingen reaksjone

MiddelsLøper etter, snuser, gripernølende, slipper, kommer

ikke tilbake

GodSvarer direkte på

påvirkningen, tar byttekommer tilbake til eierr

UnderkjentViser ingen interesse, bryr seg ikke, finner

ikke bytte

MiddelsStarter nølende, lan

intensitet, finner ballen

GodStarter direkte, høy

intensitet, målbevisstfinner ballen

UnderkjentViser ingen lyst eller

evner, finner ikke bytte

MiddelsSøker finner bytte noetilfeldig, lav intensitet,

mangler erfaring

GodSøker effektivt, utnyttergrovsøk og finsøk bra,

finner bytte

UnderkjentGir opp, viser liten elleringen interesse for de

ulike oppgavene

MiddelsIntensiteten avtar, tempodaler, ber om hjelp eller

lar seg forstyrre

GodStor fokus på oppgavene,

lar seg ikke forstyrre avomgivelsene

UnderkjentIngen relasjon

MiddelsNoe mangelfullt

samarbeide i enkeltesituasjoner

GodHunden er trygg og

tillitsfull, god kontakt ogsamarbeid mellom hund

og fører

Anleggs prøve for inntak til redningshund.

Kommentarer:


4746


Tekst: Av Eddy Leonhardsen med Hjelp og innspill fra Åndal Smådyrklinikk:Lill Sæther IVAS og IVCA sertifisert veterinær, Nils Arild Sæther og Oda Sverdrup Strand

Leddbåndskade og opptrening på vanntredemølle Nå ti behandlinger senere er fotensterkere enn noen gang fotenfungerer helt perfekt og Ches er klar til nye utfordringer og ser fremtil neste hovedkurs og påfølgendeprøver.

Hadde det ikke vært for at Kristiansund dyreklinikk anbefaltesin argeste konkurrent og det atÅndal Dyreklinikk tok utfordringen,så hadde vi vel slitt med dettefremdeles.

Litt fakta fra veterinæreneREHABILITERING VED HJELP AV VANNTREDEMØLLE OG KIROPRAKTIKK Rehabilitering kan være aktuelt åtilby hunder som har vært utsatt foren skade, eller hunder som har blittoperert. I alle tilfeller ønsker vi å fåhundene så raskt som mulig tilbaketil et nivå hvor de kan bevege seg så normalt som mulig. Bevegelse i seg selv hjelper til at helingen gårfortere. Avhengig av hvilken skadehunden har hatt, og hvilket operativtinngrep som er blitt gjort, så vil etrehabiliteringstilbud kunneskreddersys til den enkelt hund. Rehabilitering anbefales etter dealler fleste ortopediske skader oginngrep. I tilfellet med Ches så ble det viaultralyd diagnostisert en skade i etligament i haseleddet. I dette tilfellet var det ikke nødvendig med operasjon. Løsningen her varrehabilitering vha vanntredemølle.

Her kunne Ches fortsette å væreaktiv, og aktiviteten i seg selv styrketligamentet mens helingsprosessenpågikk. Resultatet ble at Ches etterrelativt kort tid viste stor fremgang.Årsaken til at vi valgte å brukemøllen var at vannet i møllen hjelperhunden å avlaste vekten på detskadde beinet, og samtidig gjøre detmulig for han å belaste seg riktig. Det hjelper også hunden i å kunnebalansere kroppsvekten likt på allefire bein uten at det blir overbelast-ning eller nedsatt bevegelighet i skadeområdet. Varmen i vannethjelper også til ved smertelindringsamt øker blodsirkulasjonen i kroppen og i det skadede vevet.Trykket fra vannet reduserer ogsåhevelser og ødemer.

KIROPRAKTIKKEn kiropraktisk undersøkelse går ut på å undersøke bevegeligheten i kroppens ulike ledd. Dersom det påvises en nedsettelse av bevegeligheten så vil en kiropraktisk

behandling gå ut på å øke bevegeligheten i disse områdene.Optimal bevegelighet er viktig fra etbiomekanisk perspektiv, da nedsattbevegelighet i enkelte ledd vil gikompensatoriske belastninger iandre områder som kan skape nyeproblemer og forverre tilstandenytterligere. I ryggen har man i tilleggspinalnerver som innervererkroppen, og bevegeligheten i ryggener også viktig for optimal funksjon avdisse nervene. Det er ofte gunstig å kombinere kiropraktikk med for eksempel vanntredemølle.IVCA (International VeterinaryChiropractic Association) er eninternasjonal forening som tilbyretterutdanning og sertifisererveterinærer i veterinærkiropraktikk.Hjemmeside: www.ivca.de

AKUPUNKTUR OG LASERBEHANDLINGAkupunktur og laserbehandling kanogså ofte benyttes (alene eller

Allerede første dag på HKMN klarteChes å pådra seg en skade i høyrehaseledd.

Første tanken var at nå gikk helekurset i vasken, og begynte vel å forberede meg på å reise hjem.Men med stor velvilje fra kursledelseog instruktører fikk jeg byttet lag ogfikk være med som observatør ved et av de viderekomne lagene.

Selv om hunden ikke kunne ha utbytte av treningen og få progresjonfikk jeg følge et lag som ga meg utrolig mye lærdom og egen-progresjon.

Så var det bare å ta turen til Rørosdyreklinikk som ryddet plass ogsatte av god tid for røntgen og øvrigundersøkelse. Den umiddelbare tilbakemeldingen var at her kunnedet være snakk om brist eller bein-defekt i haseleddet men sidenbildene var vanskelig å tyde ble de videresendt til spesialister.

Tilbakemeldingen kom og de ogsåvar svært usikre på hva bildene vistemen kunne heller ikke utelukke bristeller beindefekt og anbefaler videre utredning med CT …. OK hvor ilandet finner jeg nå det? Og så kosterdet en formue og forsikringen dekkerbare en liten del. Vel hjemme diskuterer jeg dette medVeterinæren hos Kristiansund dyre-klinikk. De lufter ideen om atartroskopi ( micro kirurgi med mikro

kamera) for å se om det eventueltkunne ligge noen fragmenter som da kunne tas ut. Dette hadde ikke de utstyr til, men var real nok til åanbefale en av de konkurrerendedyreklinikkene. Fantastisk, her setteshundens helse i fokus kan ikke rosedere nok.

Klokken nærmer seg nå 15:30 på enfredag ettermiddag, men allikevelringer jeg Nils Arild Sæter ved Åndaldyreklinikk og forklarer saken. Oghva svarer han? Jo da «Kan du tamed hunden og komme hjem til megmed en gang?» Da var det bare å fåhunden i bilen og ta av gårde og ca45 min senere er jeg fremme.

Der blir jeg møtt av Veterinær NilsArild Sæter som løsriver seg fadiverse andre prosjekt og tar seg tidtil å se på hunden.

Etter en rask undersøkelse kommerdet klart og konsist fra Nils Arild ather er ikke snakk om noe beinskade,og heller ikke aktuelt med noe kikk-hullsopperasjon som ville gjortskaden verre.

Han viser meg ved hjelp av ultralydat her er det en skade med blødning i leddbåndfestet og at det er årsakentil at det var så vanskelig å få konkrettyding av røntgenbildene. Jeg spurte meg selv; Hva gjør vi nå? I mens jeg mer eller mindre river megi håret og virker sikkert ganskerådvill. En operasjon kan gjøre det

verre og fiksering (gipsing av foten)er heller ikke løsning da det vilsvekke foten for mye.

Men Nils Arild har svaret:rehabilitering ved trening på trede-mølle i basseng og Kiropraktikk,samt la hunden svømme fritt så myesom mulig.

Nærmeste sted for slik behandlingjeg hadde hørt om var vel ca 25 milunna. Men der tok jeg feil. Nils ArildSæter kunne informere meg om atde hadde alt det utstyret påveterinærkontoret, i tillegg til atkonen hans Lill har tilleggsutdanninginnen kiropraktikk. Alt dette inærheten av der jeg bor! Da var detbare å sette i gang med behandling!

Svømmingen var jo ikke noeproblem siden jeg har en hund somelsker vann og benytter enhveranledning til å få svømme. Nede ikjelleren på veterinærkontoret stårvanntredemølla klar. Dette er littspennende og skummelt med detsamme, men det går fort over og utvikler seg til stor glede. For hvergang vi kommer er Ches mer og merivrig på å komme inn og står bare å tripper for å komme inn i karetmed tredemølla. Vi begynte med ti minutter tilvenning og økte progressivt til økter opp mot 40min.

Samtidig som han fikk kiropraktikkbehandling som løste spenninger ogmuskelstivhet som følge av skaden.

Ches i godt driv på vanntredemølla


4948


samtidig) ved rehabilitering eller vedforebyggende behandling. Laser-strålene virker på cellenivå og førertil økt stoffomsetning og raskere helbredning. Laserbehandling er ofteanbefalt etter ortopediske inngrepsom en del av et rehabiliterings-program. Akupunktur nevnes ogsåher da denne behandling kan væresærlig egnet ved muskel- og skjelett-problemer.

IVAS (International VeterinaryAcupuncture Society) utdanner og

sertifiserer veterinærer i akupunkturpå dyr. Hjemmeside: www.ivas.org

VANNTREDEMØLLE:Vanntredemølle er en skånsom ogeffektiv treningsform, som de flestehunder synes er kjempegøy.

Under treningen kan vi styre tempo,

temperatur, vannmengde og mot-stand, og på den måte skreddersy et eget opptreningsprogram for hverpasient og dens behov. Vannets temperatur (ca 26 grader)hjelper muskler å slappe av, girbedre komfort til hunden, økerblodsirkulasjonen og gir smerte-lindring.

Når hunden trener i vanntrede-møllen vil flytekraften avlaste opp til 60% av vekten, hunden vil derforfå minimal belastning vonde ledd,muskler, sener og leddbånd. Vannethjelper hunden med balanse og bevegelighet, og vannets motstandgjør treningen mer effektiv.Vanntredemølle er en form forfysioterapi som kan være gunstig for en hund på flere måter, som ved behov for opptrening etter operasjoner eller ved langvarig

sykdom, ved skader i skjelett, ledd,leddbånd, muskulatur og sener ellersom en treningsform for hunder medovervekt.

For friske hunder er trening i vann-tredemølle en god vedlikeholds-trening som er både effektiv ogstimulerende.

(Merknad: veterinærer som tilbyr kiro-praktikk på dyr er IKKE kiropraktorer,men veterinærer med tilleggsutdannelsei kiropraktikk på dyr. Kiropraktor er enbeskyttet tittel, og skal bare benyttes forkiropraktorer.)

*Bilde fra hydrophysio.com

En takk fra Ches og matfar EddyLeonhardsen. Til Åndal dyreklinikk


NRH har avtale med Microsoft om gratis tilgang tilOffice365 (online) for alle medlemmer. Dette er knyttetopp til medlemsbasen slik at alle nye medlemmer opprettes automatisk.

Ut fra medlemsbasen er det generert en bruker/epostmed følgende format: [email protected] [email protected]

Passordet for første gangs pålogging er Nrh12345 hvor12345 byttes ut med ditt medlemsnummer.

I nettleseren taster man inn følgende adresse forpålogging: https://login.microsoftonline.com/.

I Office365, har man tilgang til bl.a. følgende programmer/tjenester:

l Outlook / epost med @nrh.no -adresse. l Word/Excel/PowerPoint Onlinel OneDrive for business (1 TB online lagring) l Skype for business (online chat / offline video/ tale/deling av skjerm)l Tilgang til SharePoint (gruppebasert deling av dokumenter)l Tilgang til delte dokumenter i NRHl Kunne opprette private Office365-grupper som samarbeidsforuml Tilgang til epost-adresse til alle medlemmerl Tilgang til gruppe-epost/distribusjonslister


Tekst av Johannes Bø, Fagleder Samband

@nrh.no -epostadressen er automatisk videresendt tilepost angitt i medlemssidene til det slås av i Office365(eller @nrh.no -adresse legges inn i medlemssidene).

Office 365 til distrikter og utvalg

Distriktene kan også kjøpe PC-versjon av Office365 tilmedlemmer med verv. Faktiske kostnader (ca kr 20,- pr.medlem pr. mnd.) faktureres distriktet medlemmettilhører for denne pakken.Adresseboken inneholder distribusjonslister til f.eks. instruktører, sentrale verv, medlemmer i et distrikt etc.som blir oppdatert sentralt.

Før Office365 tas i bruk av den enkelte, vil @nrh.no -epost bli videresendt til adresse hentet fra medlems-registeret slik at adresseboken er gyldig selv ommedlemmet ikke har tatt Office365 i bruk.

Grupper er en ny funksjon hvor man kan dele informasjon mellom inviterte personer. F.eks. i et styre eller et treningslag.

SupportFor Office 365-assistanse kan dere kontakte admin påepost: [email protected] .

Skal redningstjenesten tilpasse seg enverden i endring, er det viktig åfokusere på læring og erfaringsdelinginnad i organisasjonene.

Som en del av redningstjenesten be-finner vi oss i en situasjon der bered-skapsarbeidet er preget av konstantendring. Disse endringene er pregetav flere faktorer, og er et resultat avytre faktorer som klimaendringer ogøkt oppdragsmengde fra envoksende turistnæring, samt indrefaktorer som organisatoriske end-ringer. Alt dette er med på å endrehvordan beredskapsarbeidet ut-føres.

Å lære gjennom øvelserVi utsettes for uformell læring hvertøyeblikk i livet ved at vi befinner oss istadig nye situasjoner der vi lærer ogerverver erfaringer. Men store delerav læringen vår er formell, med dettemenes at den er organisert på en slikmåte at vi skal oppnå maksimallæring i et bestemt fagområde. Øv-ingsplanen i søk- og redningskurseneer et godt eksempel på dette. Læring

og trening er en viktig del av ak-tiviteten til operative avdelinger,mannskap skal tilegne segferdigheter, kunnskap og holdninger.Ved å benytte oss av øvelser sommetode kan vi oppnå en slik formelllæring og det gir mange muligheter.Øvelser gir de involverte mulighetentil å reflektere over egne og andreserfaringer og reaksjoner, samtobservere hvordan andre jobber forå løse en oppgave.

På mange måter kan øvelsersammenlignes med livets lærings-modell da man tar lærdom av åprøve og feile, og prøve igjen. Det erviktig at man etablerer et godt miljøog en god tone, for å skape trygghetog øke evnen til samarbeid hos desom skal delta på øvelsene. Irapporten etter 22. juli står det atgodt forberedte øvelser kan fungeresom en dynamisk form for tilsyn.Etter øvelsen har aktørene praktiske

erfaringer som gir en dypere innsikt iutfordringer og endringsbehov.Fundamentet for evnen til åhåndtere kriser legges derfor i for-beredelsene: planer, trening, øvelser,samhandling og tenkesett. Å læregjennom øvelser er en menneskeligprosess som baserer seg på opplev-elses- og erfaringsbasert læring.

Viktig med overordnetmodell for erfaringsdelingFor å sikre en systematisk for-bedring, er det viktig å ha en over-ordnet modell for erfaringsdelingetter øvelser og virkelige hendelser,slik at erfaringer kan tas vare på ogforankres i organisasjonen. En slikmodell kan representeres av endigital erfaringsbank, der avdel-ingene enkelt legger inn erfaringergjort etter øvelser og andre hendelser.

Tekst: Aleksander Øvre, Tromsø Røde Kors hjelpekorps

Øvelse som gjør mesterAll trening, rutiner og øvelser, for ek-sempel grunnutdanningen, dannergrunnlaget for diskusjonene underevalueringsprosessen. Etter skredet iLongyearbyen desember 2015 bledet gjort mange erfaringer som vil blibrukt i videreutviklingen av lo-kalsamfunnet der.

Erfaringsdeling er den prosessensom stadfester og anskueliggjør denlæring og utvikling som har funnetsted gjennom øvelsen, både in-dividuelt for hver enkelt deltaker iøvelsen og for organisasjonen somhelhet. Denne prosessen vil forankrevidere læring for enkeltindividetsamt organisasjonsmessig utviklingfor organisasjonen som har deltattpå øvelsen. En slik måte

å bedrive erfaringsdeling er for eksempel å arrangere fagsamlinger.Skredmiljøet i Troms arrangererjevnlig slike samlinger der mann-skaper fra flere organisasjonersamles for å lære av erfaringene som er gjort etter nylige hendelsersom omhandler skredredning.

Erfaringsdeling økerkvaliteten på arbeidet vårtDet er meget viktig at erfaringenedokumenteres og deles for at denneprosessen skal ha en varig effekt pårutiner og planverk. Denne fasen er

den mest kritiske og det er viktig å"holde dette varmt” til eventuelle feilog mangler er rettet opp. Når så feilog mangler har blitt rettet opp, mådette synliggjøres. Dersom det harmedført endring i planverk ogprosedyrer, så må reviderte utgaverpubliseres og distribueres internt iorganisasjonen. Deretter måendrede planverk og prosedyrertrenes på.

I essens, mye av det redningstje-nesten driver med kan sammen-lignes med ferskvare og bør derforvedlikeholdes for å opprettholde enviss kvalitet. Ved å dele på er-faringene som gjøres rundt om i vårtlangstrakte land vil ikke barekvaliteten på arbeidet vårtvedlikeholdes, men den vil også øke.En naturlig utvikling av dette vil væreå dele erfaringer på tvers av or-ganisasjonene, når vi lærer avhverandres erfaringer vil organisa-sjonene styrkes og alle vil kunnegjøre en mer effektiv og kvalitets-sikret innsats til fordel for densavnede eller forulykkede.


5150



5352


Attester: Følgende forhold må være registrert i NRHs medlemsdatabase før kursstart:l Betalt medlemskontingent for inneværende årl Alle prøver og eventuelle innstillinger, skal være gjennomført før frammøte til kurs. Dette i henhold til godkjenningsprogrammet.

Manglende registrering vil bli etterlyst av administrasjonen før kursstart.

l Vaksinasjonsattest må forevises ved registrering/kursstartl Blåbok skal innleveres til kursstab ved registrering/kursstart

Prøver: Ekvipasjer som ikke følger kurset, men kun skal avlegge prøve, må også sende søknad innen påmeldingsfristen.

Påmelding til sentrale hovedkurs gjøres fra medlemssidene: www.nrh.no

Velg medlemssider. Logg inn med medlemsnummer og passord.

Velg fane: Påmelding. Du vil få en bekreftelse på at søknaden er mottatt, til den e-post adressen som er registrert på deg i databasen.Vær obs på at det er flere klasser og boalternativer liggende i rullegardin valgene. Oppgi ønske om romkamerat. Allergier, sykdom eller annet som kan være nyttig for kursledelsen å vite føres på «annen informasjon»

Betaling: Kursavgift og oppholdskostnader faktureres samlet kort etter påmeldingsfristen. Betalingsfrist: OmgåendeDe som ikke har gjort opp innen forfall, risikerer å bli strøket som deltager.Kursavgiften refunderes ikke ved en eventuell avmelding fra kurset, uansett årsak.

Kursrefusjon: De som godkjenner klasse A / 1.g Re-godkjenner (under hovedkurset eller ved senere kontinueringsprøver) kan søke om kursrefusjon etter følgende satser:Ettersøkning: kr 2500,-Lavine: kr 3000,-Katastrofe: kr 1900,- Godkjente ekvipasjer på fordypningslag kan søke refusjon dersom hele hovedkurset følges.

Søknad må sendes NRHs administrasjon senest to uker etter at ukas arbeid og søksprøver er bestått. Sendes: [email protected]

Refusjonen kan helt eller delvis falle bort dersom NRHs økonomi tilsier dette.Kursrefusjon gis maksimalt en gang pr disiplin pr sesong.

Husk Blåbok!

Fellesinformasjon ved søknad til hovedkursGjennom et langt arbeidsliv der store deler av tiden har vært brukt til tillitsvalgtarbeid, har det blitt slikat vedtekter alltid er interessant lesning. Bare ordet vedtekter, får folktil å rynke på nesa og mene at detteer kjedelige greier. Men det er detslettes ikke! Hvorom alt er: vedtekter er somgode klær, de er nødvendige i dårligvær!

Nå er det jo sånn, heldigvis, atvedtekter sjelden tas i bruk for åirettesette eller korrigere.Vedtektene brukes som oftest til å gjennomføre organisatoriske virksomheter på riktig og formelt vis.Gjennomføring av årsmøter i lag og distrikt, gjøres etter de bestem-melser som står i vedtektene. Ogmange som har vært tilstede på representantskapsmøtene synessikkert at de ”formelle greiene” erkjedelige og tidkrevende. Og kanskjeer det en gjengs oppfatning, men likevel: det er helt nødvendig for å sikreat vedtak virkelig er over-enstemmende med hva flertallet bestemmer. Sånn er det med densaken!

Det som også er typisk, er atmedlemmer synes at vedtekter av og til strider mot deres oppfatning,eller for den saks skyld: sunn fornuft. Atter andre synes at vedtektene ikke dekkeralle forhold man kommer borti.

Så litt om noen smådetaljer og i og for seg selvmotsigende og litefornuftige formuleringer i vårevedtekter. Jeg tenker først og fremstpå paragraf 38 (lokale lag) som sier:”Lokallagenes høyeste myndigheter årsmøtet, der alle som har betaltkontingent for foregående år hartale-, forslags- og stemme-rett.........”

Altså: de som betaler sin kontingent i januar 2017, har ikke stemmerett iet lokallag hvor de har meldt seg innsamme året! I prinsippet:medlemmer som har betalt sin kontingent, har ikke stemmerett!Men de som betalte for fjoråret, dehar det????

I vedtektene for distriktsorganisa-sjonene står det som burde ståttogså for lokallagene:Paragraf 25:

”Distriktets høyeste myndighet erårsmøtet, der alle som har betaltkontingent for det året møtetavholdes, har tale-, forslags- ogstemmerett.”

Så til det aller morsomste:Paragraf 45: ”Kun medlemmer som har betaltkontingent for angjeldende år harfulle medlemskapsrettigheter somtillitsvalgte og som møtedeltagere.”

Så kan en spørre: hvordanharmonerer dette med paragraf 38,der det kreves at man må væremedlem året før, men ikkenødvendigvis på møtetidspunktet?

Hvert eneste år får jeg spørsmål omakkurat dette. Og så vil jeg gjenta:Hvem sier at vedtekter ikke ermorsomt?

Vedtekter er rare greierTekst: Terje Johansen

1. Generelt1.1. Medlemskap For å kunne delta på kurs som arrangeres av Norske Redningshunder må deltageren være medlem av organisasjonen. På forlangende skal gyldig kvitteringfor betalt medlemskap kunne fremlegges. Dette gjelder alle typer kurs uavhengig av hvilket nivå i organisasjonen som står ansvarlig for kurset.

1.2 Krav til føreres alder Kursdeltager som ikke er fylt atten år skal ha foresattestillatelse for å delta på kurs.

2 Søknaden Søknad om deltagelse på kurs skal sendes til ansvarlig kursleder eller kurssekretær dersom ikke annet er oppgitt.

3 Krav til hunden

3.1 RaserHunder av alle raser, samt ikke raserene hunder kan benyttes. Unntak fra dette er raser som er definert som farlige/ulovlige hunder av Landbruksdepartementet ogblandinger inneholdende slike. Det gjøres unntak fradette for A-godkjente hunder som ble godkjent før denaktuelle rasen ble forbudt. I tilfeller hvor det er tvil om raseopphavet påligger det hundefører å dokumentere at rasen ikke er ulovlig.Dersom hundefører ikke kan fremlegge slik dokumentasjon vil hunden ikke kunne brukes i NRH.

3.2 HelseAlle hunder som deltar på kurs må være vaksinert motvalpesyke og attest kunne fremvises.l Hund under ett års alder: Hunden må være minimum 10 uker ved siste vaksinasjon.l Hund over ett års alder: Hunden skal være vaksinert ved minst 10 måneders alder og deretter skal siste vaksinasjon være utført for maksimum 3 år siden.l Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum 2 uker fra vaksinasjonsdato. Det anbefales at deltagende hunder også er vaksinert mot parvovirusinfeksjon og parainfluensa (kennelhoste).

3.3 Løpske tisper Kursleder skal ha melding om løpske tisper slik at det om mulig kan tas hensyn til dette ved sammen-settingen av nybegynnerlag.

3.4 ID-merkingHunden skal være ID merket.

4 Prioritering av kursdeltagereDersom et kurs får flere påmeldinger enn kurset har plasser til skal deltageren prioriteres etter denne rekkefølgen; 1. Søkere som skal regodkjenne 2. Søkere fra rasfarlige distrikt (Lavinekurs) 3. Søkere som skal opp til klasse A 1. gang 4. Søkere som har påbegynt sin utdanning

5 Iverksetting Denne instruks er vedtatt av HS 14 desember 2003 og revidert av FTU 20. januar 2007

Beskrivelse av lagsnivåFordypningslag ( A-tren):Nivået på deltakerne skal være godkjente hundeførere, tidligere hundeførere med ny hund på godkjennings-nivå. Ekvipasjer som har gjennomført B godkjenning og er på godkjenningsnivå for A godkjenning, kan etteravtale med kursleder delta.Formålet med treningen denne uken er å videreutvikleferdigheter ut over godkjenningsprogrammets krav.Trening på ferdigheter i henhold til godkjennings-programmet gjennomføres på B tren.

B-trenNivået på deltakerne skal være på B – A godkjennings-nivå.Formålet med B tren er å videreutvikle ferdigheter oppmot godkjenningsnivået klasse A.

Nybegynner:Hensikten med laget er trening opp mot B godkjenning.Treningen kan omfatte alle ferdigheter som kreves ved B godkjenning. Deltakere regnes som rekrutt frem til B nivå. Treningen bør tilpasses individuelt. Det bør omfatte en gjennomgang av hva en leteaksjoninnebærer.FTU anbefaler at det i trenings lag rekrutt klargjøres for deltakerne at organisasjonens formål er å utdanneredningshunder. Ekvipasjene skal få tilbakemelding omegnethet.


5554


Krav til deltakelse på kurs«VESTFOLDSAMLINGA»

28. april – 1. mai 2017NRH Vestfold inviterer til «Vestfoldsamlinga». Det blir i 2017 på samme sted som

de senere år – Justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern. I år har vi vært såheldige å få 1. mai-helgen, og dermed 3 hele treningsdager.

Her er det normalt snøfritt og muligheter for å starte barmarkstreningen tidlig!Mulighet for B-prøver, appell og felt. NB: Det må oppgis i påmeldingen.

Kurshelgen koster kr 3000,-. Dette inkluderer kost/losji, trening og kursavgift.

Innkvartering i dobbeltrom. (Oppgi evt. romkamerat). Enkeltrom kan bestillesmed ekstra kostnad på 400 kr. Forpleining: Fredag: noe å bite i, Lørdag og søndag:frokost, matpakke m kaffe, middag. Mandag: frokost, matpakke m kaffe. matpakke

m kaffe, middag. Søndag: frokost, matpakke m kaffe.

Påmelding:Påmelding og betaling innen 10. april 2017. Benytt NRH’s kurspåmeldingskjema.

Konto 1594 38 24506. Det er førstemann til mølla og påmeldingen er bindende.

Påmelding til Else Turid Pedersen. Mail [email protected]

Foto: Helene Johansson

Påmelding innen 10. april 2017

Adresse E-post Telefon Leder: Knut Skar Ålmennhagen 2, 6884 Øvre Årdal [email protected] 93 22 38 36 Nesteleder: Halvor Aas Aas gårds vei 27, 3484 Holmsbru [email protected] 48 60 03 00Styremedlem: Bjørn T. Olsrud Åbjørsvegen 153, 2910 Aurdal [email protected] 95 29 20 05Styremedlem: Åse Eriksen Åkerøy Aspåsveien 12a, 8005 Bodø [email protected] 95 97 65 26Styremedlem: Kristin Wear Prestrud Langgata 75, 2020 Skedsmokorset [email protected] 92 40 69 36Styremedlem: Morten Kvammen Kristensdalen 5, 9910 Bjørnevatn [email protected] 91 35 04 84

1. varamedlem: Kathrine Sæverud HaugeInga Bjørnsonsvei 78, 0969 Oslo kathrine.sæ[email protected] 95 75 11 992. varamedlem: Stian RefsdalVestjordet 3, 3830 Ulefoss [email protected] 47 01 87 96


5756

Hovedstyret

Administrasjonen Tamburveien 5, 1406 Ski, telefon 02615

Fagteknisk utvalg, FTU

Nasjonal beredskapsleder

Daglig leder: Jim Olav Hansen [email protected] 93 40 26 15Organisasjonssekretær: Hege Iversen [email protected] 45 23 29 00Regnskapsmedarbeider: Jorunn Anita Svensen [email protected] 93 47 76 15Beredskapsleder: Stig Mebust [email protected] 90 91 48 38Redningsbutikken 45 23 29 00

Leder Theresia Staaland, leder og ansvar for instruktørutdanningen [email protected] 95 10 66 98Kjommeveien 220, 3626 Rollag Sjur Haugen, sekretær og ansvar for katastrofesøk [email protected] 99 50 51 51Brådalsvingen 2, 2022 Gjerdrum Tor Monsen, ansvar for lavine og grunnkurs [email protected] 40 42 76 93Krokåsvegen 81, 5308 Kleppestø Aud Flemsæter, ansvar for ettersøkning og appell aud.flemsæ[email protected] 93 88 16 76Helleskjerva 91, 6222 Ikornnes

Nasjonal beredskapsleder kontaktes normalt bare dersom distriktets beredskapsansvarlig ikke kan nås, i forbindelse med utkalling til aksjoner.

Stig Mebust, [email protected] 90 91 48 38


5958


Beredskapsansvarlig distrikt DistriktsinstruktørerNavn Adresse Post Sted Mob. E-post Ansvarlig til

Oslo, Asker og Bærum Alarmnummer: 48 22 30 30Tysnes, Odd Einar Haugjordet 4 1336 Sandvika 90 41 44 90 [email protected] 01.03.2017

Hed/Opp Alarmnummer: 97 51 08 22Leiros, Nina Rundenvegen 75 2760 Brandbu 48 18 65 25 [email protected] 01.03.2017

Buskerud Alarmnummer: 99 25 86 45Karlsen, Wivi Ann Hverventangen 3535 KRØDEREN 99 51 05 60 [email protected] 03.02.2017

Telemark Alarmnummer: 88 00 10 22Refsdal, Stian Vestjordet 3 3830 ULEFOSS 47 01 87 96 [email protected] 22.04.2017

Agder Alarmnummer: 38 08 66 00 Rabben, Kent Moe Brattvoll platå 86 4658 TVEIT 97 50 71 76 [email protected] 28.02.2017

Sør-Rogaland Alarmnummer: 99 27 07 55Eriksen, Trond C. Strømsvei 7 A 4019 STAVANGER 95057931 [email protected] 24.09.2016

Hordaland Alarmnummer: 92 26 01 12Døving, Christian S. Hvorupsvei 4a 5178 LODDEFJORD 99 62 03 08 [email protected] 01.03.2017

Sogn og Fjordane Alarmnummer: 47 41 00 06Øren, Arnulf Vesvollvegen 2 6884 ØVRE ÅRDAL 97 67 23 53 [email protected] 01.03.2017

Møre og Romsdal Alarmnummer: 41 42 77 06Flusund, Børge Nilsgjerdet 1 6260 SKODJE 48 23 52 33 [email protected] 07.01.2017

Trøndelag Alarmnummer: 95 94 03 64Nilsen, Wenche Brundalen 13c 7058 Jakobsli 92 68 89 12 [email protected] 01.03.2017

Søndre Nordland Alarmnummer: 47 34 84 01Johansen, Else-Iren Alstadtoppen 48 8072 BODØ 95 28 76 09 [email protected] 01.03.2017

Hålogaland Alarmnummer: 90 97 14 40Nicolaysen, Tore Steinsletta 17 8522 BEISFJORD 90 72 27 69 [email protected] 01.03.2017

Troms Alarmnummer: 90 97 14 40Nicolaysen, Tore Steinsletta 17 8522 BEISFJORD 90 72 27 69 [email protected] 20.01.2018

Finnmark Alarmnummer: 97 03 95 01Waaler, Alf Reistadlia 2 9513 ALTA 97 67 78 80 [email protected] 01.03.2017

Østfold og Follo Alarmnummer: 41 65 90 77Vik, Toril Bjørnekroken 55 1430 ÅS 90 75 07 70 [email protected] 01.03.2017

Romerike Alarmnummer: 63 82 74 62Lie, Olav Hallvard Langgata 75 2020 SKEDSMOKORSET 91 91 79 62 [email protected] 01.03.2017

Nord-Rogaland Alarmnummer: 97 07 60 82Håheimsnes, Rune Søndenålia 81 4200 SAUDA 95 10 10 01 [email protected] 01.03.2017

Vestfold Alarmnummer: 94 88 94 94Fogstad, Kjell-Erik Lørgeveien 25 3185 Skoppum 93 22 45 16 [email protected] 01.03.2017

Disiplin Navn Mob. E-post Oppnevt til

Oslo, Asker og BærumSommer Gunnerud, Erik 99 21 31 02 [email protected] 23.12.2016Vinter Gundersen, Per Olav Håseth 95 78 00 68 [email protected] 29.11.2018Hed/OppSommer Olsrud, Bjørn Tore 95 29 20 05 [email protected] 31.12.2017Vinter Steinvik, Nils 48 26 49 42 [email protected] 31.12.2016Buskerud Sommer Staaland, Theresia 95 10 66 98 [email protected] 03.02.2017Vinter Grøndalen, Vidar 92 63 05 57 [email protected] 03.02.2017TelemarkSommerVinter Lien, Bente 91 19 33 47 [email protected] 31.12.2016Sør-Rogaland Sommer Larsen, Tone 95 74 34 58 [email protected] 17.09.2018VinterHordaland Sommer Skotheim, Karen Sofie 90 06 87 54 [email protected] 10.11.2017VinterSogn og FjordaneSommer Sæterdal, Helene H. 91 56 55 14 [email protected] 09.11.2016Vinter Sæterdal, Helene H. 91 56 55 14 [email protected] 09.11.2016Møre og RomsdalSommer Flemsæter, Aud 93 88 16 76 [email protected] 23.11.2016Vinter Dyrkorn, Kristin 90 98 70 79 [email protected] 23.11.2016TrøndelagSommer Eggen, Torbjørn 48 01 38 48 [email protected] 31.12.2016VinterSøndre NordlandSommerVinter Knutsen, Cicilie 99 02 57 04 [email protected] 28.07.2018HålogalandSommer Vasseng, Helge 93 00 70 33 [email protected] 31.12.2018Vinter Gaska, Sissel 98 07 44 45 [email protected] 31.12.2018Troms Sommer Sørensen, Lisbet 95 73 39 42 [email protected] 01.06.2016Vinter Bengtsson, Susanne 99 73 34 28 [email protected] 01.06.2016FinnmarkSommer Kaasen, Lena Iversen 99 23 34 46 [email protected] 28.03.2018Vinter Pedersen, Heidi Elisabeth 90 62 87 05 [email protected] 31.12.2016Østfold og FolloSommer Gundersen, Per Olav Håseth 95 78 00 68 [email protected] 20.12.2016Vinter Gundersen, Per Olav Håseth 95 78 00 68 [email protected] 20.12.2016RomerikeSommer Paulsen, Knut Helge 92 82 01 45 [email protected] 31.12.2017Vinter Lie, Olav Hallvard 91 91 79 62 [email protected] 31.12.2017VestfoldSommer Nessem, Anders Sten 90 69 68 18 [email protected] 09.10.2017Vinter Nessem, Anders Sten 90 69 68 18 [email protected] 09.10.2017


6160


Etiske retningslinjer for Norske Redningshunder (NRH) er et sett av normer og prinsipper til veiledning for organisasjonens medlemmer og ansatte.

l Som medlem av og ansatt i NRH er man selv ansvarlig for ågjøre seg kjent med og etterleve de gjeldende etiske retningslinjer.NRH skal sørge for at disse er lett tilgjengelige, for eksempel påorganisasjonens nettsider.l Medlemmer og ansatte i Norske Redningshunder (NRH)plikter å overholde de vedtekter, instrukser og andre bestemmelsersom til enhver tid gjelder for NRH. Dette innebærer også at allemå forholde seg til de vedtak som er fattet (av Representantskapetog Hovedstyret).l Medlemmer og ansatte skal vise respekt og likeverd overforandre og legge til rette for samarbeide innen egen organisasjon og med likesinnede organisasjoner innen redningstjenesten.l Medlemmer og ansatte skal til enhver tid opptre på en måtesom gagner organisasjonen NRH og styrker den alminnelige tillittil denne.l Tillitsvalgte og instruktører i NRH må være seg bevisst sin rolle i organisasjonen og ikke misbruke den tillit de blir vist.l Medlemmer og ansatte har taushetsplikt angående private eller

på annen måte sensitive opplysninger man blir kjent med sommedlem i eller gjennom sitt arbeid for NRH. Taushets pliktengjelder også etter at vedkommende eventuelt har avsluttet sittmedlemskap/ansettelsesforhold i NRH.l Ansatte må ikke bruke sin stilling for å oppnå gevinst for seg selv eller nærstående personer, men ved sine handle-måteropprettholde og heve respekten for sin stilling og dermed gi etgodt inntrykk av NRH.l Medlemmer og ansatte i NRH skal ikke bruke sin posisjon i organisasjonen for å oppnå personlig vinning.l Hunden skal behandles med respekt og treningsmetodene som brukes skal ikke være i konflikt med dyrevernloven.l NRH-medlem eller ansatte som kommer på det rene med atdisse etiske retningslinjene brytes, plikter å varsle tjenestevei omdette.l Brudd på de etiske retningslinjene kan medføre disiplinær-reaksjoner i henhold til vedtektene.

Etiske retningslinjer for NRH ble vedtatt av hovedstyret førstegang 8. september 2007. Gjeldende revisjon av retnings-linjene ble vedtatt av hovedstyret 08. oktober 2013.

Norske Redningshunder Oslo, Asker og Bærum distriktSidsel Steiro 90 03 89 98 [email protected] Tina Treu Os 98 62 30 48 [email protected] Redningshunder Hed/Opp distriktTrine Teien 90 76 93 99 [email protected] Mick Sheard 90 56 81 16 [email protected]ølvi Trovåg 95 10 46 24 [email protected] Ingrid Stadheim 91 57 14 92 [email protected] Norske Redningshunder Buskerud distriktPål Bakken 97 53 87 46 [email protected] Wenche Olsen 91 12 48 90 [email protected] Frode Haraldseth 45 27 04 51 [email protected] Norske Redningshunder Telemark Inger Bråten 47 90 66 36 [email protected] Bjørg Kaasa 90 17 41 77 [email protected] Norske Redningshunder Sør-Rogaland Jannicke Rabben 95 94 15 65 [email protected] Gulaker Finbak 92 83 45 18 [email protected] Norske Redningshunder Hordaland distrikt Bente Aas Haugland Ankervold 95 73 16 17 [email protected] Walden 90 75 82 58 [email protected] Nina Haug 90 61 65 59 [email protected] Redningshunder Sogn og Fjordane distriktRune Hunderi 94 81 84 51 [email protected] Elin-Mari Vallestad 97 42 88 98 [email protected] Norske Redningshunder Møre og Romsdal distrikt Kristin Dyrkorn 90 98 70 79 [email protected] Wenche Osborg 95 11 16 32 [email protected] Norske Redningshunder Trøndelag distriktMartin Bøe 91 32 70 66 [email protected] Anne Kathrine Dille 91 71 40 99 [email protected] Norske Redningshunder Søndre Nordland distriktBjørn Egil Hansen 95 41 94 92 [email protected] Kristoffersen 41 43 32 06 [email protected] Norske Redningshunder Hålogaland distriktKirsti Dragvik Boger 92 66 48 62 [email protected] Roar Antonsen 41 69 97 44 [email protected] Heidi Regine Johnsen 45 61 48 38 [email protected] Johan H. Weydahl 91 30 62 60 [email protected] Rita Elisabeth Vasseng 90 09 52 24 [email protected] Redningshunder Troms distriktSusanne Bengtsson 99 73 34 28 [email protected] Line Norum 91 77 41 95 [email protected] Norske Redningshunder Finnmark distrikt Gry-Jorann Niskavara 91 56 77 52 [email protected] Liv Torunn Johansen 95 13 38 37 [email protected] Redningshunder Østfold og Follo distrikt Siri Bjørdal 93 29 18 06 [email protected] Ronny Iversen 91 84 60 41 [email protected] Redningshunder Romerike distrikt Lise Ljungmann Haugen 90 11 94 42 [email protected] Bente Hveem 47 29 29 66 [email protected] Redningshunder Nord Rogaland distrikt Norske Redningshunder Vestfold distrikt Silje Eftang 90 01 18 86 [email protected] Holtan 90 05 49 55 [email protected]

Kameratstøtte Distriktskontakt

Etiske retningslinjer

Oslo, Asker og Bærum distrikt Eirik Stenhaug 90 60 57 25 [email protected]

Hed/Opp distrikt Alf Dalby 90 54 27 14 [email protected]

Buskerud distrikt Wivi Ann Karlsen 99 51 05 60 [email protected]

Telemark distrikt Kristin E. Larsen 99 27 03 47 [email protected]

Agder distrikt Jannicke Rabben 95 94 15 65 [email protected]

Sør-Rogaland distrikt Ronny Olsen 41 24 60 74 [email protected]

Hordaland distrikt Tor Monsen 40 42 76 93 [email protected]

Sogn og Fjordane distrikt Wenche Haddal 94 16 34 56 [email protected]

Møre og Romsdal distrikt Ronny Bunes 40 46 13 00 [email protected]

Trøndelag distrikt Lill Hemmingsen Bøe 45 61 95 90 [email protected]

Søndre Nordland distrikt Cicilie Knutsen 99 02 57 04 [email protected]

Hålogaland distrikt Johan H. Weydahl 91 30 62 60 [email protected]

Troms distrikt Marit Kiil Silli 95 19 52 15 [email protected] distrikt Kristian B. Larsen 97 06 66 51 [email protected]

Østfold og Follo distrikt Ronny Iversen 91 84 60 41 [email protected]

Romerike distrikt Olav Hallvard Lie 91 91 79 62 [email protected]

Nord Rogaland distrikt Harald Hansen 98 25 45 81 [email protected]

Vestfold distrikt Silje Merete Steinstø 97 17 61 58 [email protected]


6362


Redningsbutikken

Her er et lite utvalg av varer som finnes i Redningsbutikken.

Besøk Redningsbutikken på medlemssidene, der finner du godt utstyr og bekledning til gode priser!

Merk bestillingen med navn, adresse og e-post.Kun betalende medlemmer har mulighet til å bestille varer.Varekjøp over kr 2000,- må forskuddsbetales. Bestill på vanlig måte, men avvent innbetaling til du har fått faktura med kid. Denne sendes til deg på e-post.

Benytt alltid kid nummer ved innbetaling.

Det tilkommer en ekspedisjonskostnad på kr 35,- på hver ordre. Porto vil også bli lagt til prisene.

Bestillinger vil bli behandlet fortløpende, men noe ventetid må i perioder påregnes. Hvis bestilte varer ikke er på lager, vil det gis melding om dette.

Det er til enhver tid prisene på nettsidene som er de korrekte. Redningsbutikken vil med jevne mellomrom ha spesielle tilbud, som kun legges ut på disse sidene. Noen produkter kan også få en liten prisstigning som følge av bl.a økte varekostnader.

Pakken hentes på ditt lokale postkontor.

Ta kontakt med Hege eller Jim dersom du har spørsmål angående produktene våre.

Skalljakke 66°NORTHTeknisk avanserte vann- og vindsiker, 3-lags Neo Shell® jakke. Puster godt uten å bygge opp fuktighet innvendig. Høy hals og justerbar hettemed visir sørger for å holde regnet unna. Jakkenhar flere romslige lommer, som er beskyttet medvanntette glidelåser. I tillegg er det også en innvendig lomme tilpasset radio. Toveis vanntettglidelås i fronten. Ellers kan jakken justeres bådenede og i ermene. Den kommer med NRH-logo påbegge armer, teksten ”Norske Redningshunder” på ryggen, og godt med reflekser.

Ved å bestille gjennom distrikt eller lokallag fårmedlemmene jakken rimeligere dersom det blirbestilt flere enn fem. Bestilling fra distrikt eller lokallag sende til [email protected]. Str XS-XXXL.

Pris: 2950 kroner (hvis distrikt eller lag bestiller flere enn femstykker), ellers 3250 kroner.

Besøk Redningsbutikken på medlemssidene

Caps

130 kroner

Klistermerker

35 og 85 kroner

B-Blad Returadresse: Norske RedningshunderTamburveien 5. 1406 SKIInfo-telefon 02615


Nicky vente for Kronprinsparet, Foto: Kurt Jarnes

Documents

Redningshunden · å gå på ski. Særlig snø i høyden har det heller ikke vært i fjellet i østlige deler av vårt land. Men: sånn er det, og sånn vil det kanskje også bli