peker vi ut ti viktige trender fra de to siste tiårene ...peke på en del tendenser eller fenomener som har preget utviklingen i våre levekår, og som blir tydelige på tvers av

Statistiske analyser Statistical Analyses

Sta

tistisk se

ntra

lbyrå

So

sialt u

tsyn

20

00

35

Foto

: Mic

hael

s/Th

e Im

age

Bank

Publikasjonen er til salgs hos alle bokhandlere.Den er utgitt i kommisjon hos forlaget Ad NotamGyldendal. Boka kan også bestilles fra:

Statistisk sentralbyråSalg- og abonnementservice2225 Kongsvinger

Telefon: 62 88 55 00Telefaks: 62 88 55 95E-post: [email protected]

ISBN 82-537-4789-6ISSN 0804-3221Pris kr 265,- inkl. mva.

Sosialt utsyn2000

Sosialt utsyn 2000Sosialt utsyn 2000 beskriver levekårene i Norge på slutten av 1990-tallet og hvordan dehar utviklet seg gjennom de 20 siste årene. I en oversiktlig og lett tilgjengelig form samlerog presenterer boka informasjon om levekårene fra ulike statistiske kilder.

Befolkningens sammensetting og familieforhold, helse og omsorg, utdanning, arbeid,inntekt og forbruk, sosial trygghet, boforhold, sosial og politisk deltaking, fritid og kulturog kriminalitet beskrives i 11 kapitler. Til hvert kapittel hører et sett av sosiale indikatorersom blir presentert i et tabellvedlegg. Disse indikatorene viser hvordan sentrale trekk vedbefolkningens levekår har utviklet seg fra 1980 og fram til i dag. I innledningsartikkelenpeker vi ut ti viktige trender fra de to siste tiårene.

Sosialt utsyn 2000 er et aktuelt oppslagsverk for alle samfunnsinteresserte og et viktigsupplement til lærebøkene i samfunnsfag i videregående og høyere utdanning.

9 7 8 8 25 3 74 7 8 97

ISBN 82-537-4789-6

35 Statistiske analyser Statistical Analyses

Sosialt utsyn2000

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske ogøkonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik atpublikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikkeller bearbeidingsmetoder.

In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic andeconomic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publications can beread without any special knowledge of statistics and statistical methods.

Statistiske analyser

Statistical Analyses

Standardtegn i tabeller Symbol

Tall kan ikke forekomme .

Oppgave mangler ..

Tall kan ikke offentliggjøres :

Null -

Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0

Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0

Foreløpige tall *

© Statistisk sentralbyrå,mars 2000Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-4789-6ISSN 0804-3221

Emnegruppe00.02 Levekår

Design: Enzo Finger DesignTrykk: PDC Tangen

3

Forord

Sosialt utsyn 2000 beskriver levekårene i Norge på slutten av 1990-tallet og hvordan de harutviklet seg gjennom de 20 siste årene. I en oversiktlig og lett tilgjengelig form samler ogpresenterer boka informasjon om levekårene fra ulike statistiske kilder.

Det er åttende gang siden 1974 at Statistisk sentralbyrå utgir publikasjonen Sosialt utsyn.Fra og med forrige utgave (1998) fikk publikasjonen en noe annen form enn tidligere ut-gaver. Vi reduserte antall sider og antall artikler, men gir altså ut en ny og oppdatert utgaveav Sosialt utsyn med bare to års mellomrom. Vi har også oppdatert vårt sett av sosialeindikatorer som viser hvordan sentrale trekk ved befolkningens levekår har utviklet seg fra1980 og fram til i dag.

Sosialt utsyn 2000 består av 11 artikler eller kapitler der vi beskriver befolkningens sam-mensetning og familieforhold, helse og omsorg, utdanning, arbeid, inntekt og forbruk,sosial trygghet, boforhold, sosial og politisk deltaking, fritid og kultur og kriminalitet. Tilhvert av disse kapitlene svarer et sett av sosiale indikatorer i et tabellvedlegg. Innlednings-kapitlet fokuserer på de mer overordnede utviklingstrekkene, og særlig de som er tydeligepå tvers av kapittelinndelingene.

Sosialt utsyn er ment å være en inngangsport til statistikken om personer og husholdninger,et aktuelt oppslagsverk for alle samfunnsinteresserte og et viktig supplement til lærebøkenei samfunnsfag i videregående og høyere utdanning. Det er lagt vekt på en framstillingsformsom ikke krever at leseren har erfaring i å bruke statistikk.

Dag Ellingsen har ledet arbeidet med publikasjonen, i samarbeid med et redaksjonsutvalgbestående av Arne S. Andersen, Ingvild Hauge, Jan Erik Kristiansen og Berit Otnes.

Kirsten Aanerud, Else Efjestad, Anne Skarateppen og Åshild Vestaberg har redigert teksten.Liv Hansen har laget figurene.

Statistisk sentralbyrå,Oslo/Kongsvinger, 23. mars 2000

Svein Longva

5

Sosialt utsyn 2000 Kapittel

InnholdSosial utsyn 1980-2000 ................................................................................................... 7

1. Befolkning.............................................................................................................. 17

2. Helse ....................................................................................................................... 35

3. Omsorg ................................................................................................................... 55

4. Utdanning .............................................................................................................. 69

5. Arbeid ..................................................................................................................... 81

6. Inntekt og forbruk ............................................................................................... 101

7. Sosial trygghet .................................................................................................... 119

8. Boforhold ............................................................................................................. 137

9. Sosial deltaking ................................................................................................... 149

10. Fritid og kultur .................................................................................................... 165

11. Kriminalitet .......................................................................................................... 181

Vedlegg1. Sosiale indikatorer 1980-1999 ...................................................................................... 1972. Hvordan finne fram til statistikk om levekår ................................................................... 2453. Detaljert innhold .......................................................................................................... 247

De siste publikasjoner utgitt i serien Statistiske analyser ....................................... 256

7

Sosialt utsyn 2000 Sosialt utsyn 1980-2000

Sosial utsyn 1980-2000

Ti trender fra de to siste tiårene:1. Kvinner har nesten like høy yrkesaktivitet som menn, og småbarnsmødrene er

intet unntak. Men fremdeles jobber svært mange kvinner deltid.

2. Utdanningsrevolusjonen har preget levekårene for de unge, og også her harkvinnene ledet an. En stadig høyere andel nordmenn har eller tar høyereutdanning, og kvinnene er i flertall ved universiteter og høgskoler.

3. Med flere kvinner i arbeid, har andre (kvinner) fått lønn for mye av detomsorgsarbeidet som kvinner tidligere har gjort ulønnet. Vi har også fåttpermisjons- og omsorgsordninger som letter mulighetene for kvinners arbeid.

4. Familielivet preges av høyere skilsmissetall, seinere giftermål, seinere barnefødslerog stadig flere samboerskap (nå også med barn).

5. Innvandrere fra den ikke-vestlige verden har gått fra å være et særsyn til å bli ennaturlig del av omgivelsene, særlig i byene.

6. Men de ikke-vestlige innvandrerne har fremdeles langt dårligere levekår ennnordmenn på de fleste levekårsfeltene.

7. De økonomiske konjunkturene har i større grad medført svingninger i folkslevekår, med etterkrigstidens høyeste arbeidsledighet og høyeste sysselsetting.

8. Ringvirkningene av konjunkturbølgene har vært mange: De økonomiskeendringene har vært en medvirkende årsak til at vi har fått flere sosialhjelps-klienter, flere rike, sterkere sentralisering og store svingninger i boligmarkedet.

9. Utdanningsreformene fra 1990-tallet har gitt nye føringer for livet for barn ogungdom mellom 6 og 19 år.

10. Kontantstøtten har på kort tid blitt en populær stønadsform, og kan av den grunnfå betydning for levekårene til små barn og deres foreldre. Men den har foreløpigikke gitt store endringer i omsorgen for de minste.

8

Sosialt utsyn 1980-2000 Sosialt utstyn 2000

I Sosialt utsyn deler vi levekårene innetter emner: Helse, arbeid, kriminalitetosv. I dette innledende kapitlet skal vipeke på en del tendenser eller fenomenersom har preget utviklingen i våre levekår,og som blir tydelige på tvers av temaene.Vi skal fokusere på to tidsperioder: Desiste 20 årene av 1900-tallet under ett blirvårt lengste tidsspenn, mens drøyt sistehalvdel av 1990-tallet er vår horisont nårvi analyserer utviklingen på kortere sikt.

De mer langsiktige tendensene

Kvinnenes inntog på arbeids-markedet ...Begynnelsen på "kvinneopprøret" eller"kvinnefrigjøringen" blir ofte datert til1970-tallet. Men det er i de to tiårenesom fulgte etter at vi for alvor har settkvinnenes inntog på stadig flere sam-funnsarenaer som tidligere var forbeholdtmenn. To arenaer er særlig viktige: Ut-danningssystemet og arbeidsmarkedet.

I 1980 var seks av ti av norske kvinner ialderen 25-66 år i arbeidsstyrken, påtampen av 1990-tallet er andelen økt tilnesten åtte av ti. Særlig markert harutviklingen vært for mødre med småbarn: I 1980 var det vanligst å ikke være iarbeid for kvinner med barn under tre år,bare 46 prosent av kvinnene med så småbarn var i arbeidsstyrken. I dag er det desom står utenfor arbeidslivet som utgjøren minoritet: Bare én av fire kvinner medbarn under tre år er ikke i arbeidsstyrken,men her er det viktig å være oppmerksompå at de som har permisjon regnes som endel av arbeidsstyrken. Blant kvinner medbarn i alderen 3-6 år er yrkesfrekvensenenda høyere, her er 84 prosent i arbeid.Kvinner synes også å være bedre skjermetmot arbeidsledighet fordi de i høyeregrad arbeider i tjenesteytende virksomhet

og ofte i den offentlige sektoren av ar-beidslivet.

... og i utdanningsystemetI 1980 var kjønnsfordelingen blant norskestudenter i alderen 19-24 år slik: 55 pro-sent var menn og 45 prosent var kvinner.På slutten av 1990-tallet er bildet nestenmotsatt: 40 prosent er menn og 60 pro-sent er kvinner. Dette har skjedd samtidigmed at antallet studenter nærmest hareksplodert.

Men kvinnene har ennå ikke nådd helt tiltopps på arbeids- og utdanningsarenaene,særlig blant ledere i næringslivet er detlangt mellom kvinnene. Og noen av deyrkene der kvinner er i flertall, er typiskyrker som inneholder mange av de om-sorgsoppgavene de ellers har hatt i hjem-met. Vi ser også at både kvinner og mennfremdeles gjør nokså tradisjonelle utdan-ningsvalg, særlig tydelig er dette innenfagutdanningene.

RingvirkningeneKvinnenes inntog i utdanningssystemet ogpå arbeidsmarkedet, har også gitt ring-virkninger på andre arenaer. For eksempelhar vi fått en betydelig vekst innen om-sorgssektoren. Barn og eldre kan ikke isamme grad tas vare på gjennom hjem-mets ulønnede omsorg, og offentligealternativer blir bygget ut, noe som igjenhar gitt mange arbeidsplasser for kvinner.

Kvinner har også kjempet fram gunstigepermisjonsordninger, som har gjort detmulig for kvinner å få barn uten å mistekontakten med arbeidslivet i årevis ellerfor godt. I 1998 mottok 74 prosent av defødende kvinnene fødselspenger, dette ernær 20 prosentpoeng høyere enn i 1980. Isamme periode er stønadsperioden sterktutvidet.

9

Sosialt utstyn 2000 Sosialt utsyn 1980-2000

Kombinasjonen av fullt lønnet arbeid ogbetydelige ulønnede oppgaver i privatli-vet, har satt mange kvinner i en tidsklem-me som også kan gi fysiske belastninger.Denne kabalen går delvis opp fordi kvin-nene gjør mindre husarbeid, men tids-bruksundersøkelsene har hittil ikke vist atmannen kompenserer for dette tapet. Atvi samlet bruker mindre tid på husarbeid,har imidlertid også andre årsaker. Foreksempel er flere typer husholdnings-maskiner blitt allemannseie.

Men menn tar større del i omsorgen forbarna, den tydeligste indikatoren erantallet menn som år om annet tar uthele eller deler av sin andel av fødsels-pengene. I 1998 var det over 30 000menn som tok fri fra arbeidet mens barnavar så små, det vil si godt over halvpartenav de mennene som hadde krav på slikpermisjon. I 1980 var det bare en busslastmenn, 55 personer, som tok ut slike ret-tigheter, noe som selvfølgelig hadde nærsammenheng med de dårlige rettighetenefor både kvinner og menn på den tiden.

Lange opphold på utdanningsarenaen harvært medvirkende årsaker til at andrelivsbegivenheter er blitt utsatt. Kvinnenefår i dag sitt første barn betydelig seinereenn for bare 20 år siden, noe som ogsåskyldes at mange vil starte yrkeslivet førde får omsorgsforpliktelser. De venterogså lenger med å gifte seg. Når flereunge menn og kvinner studerer lenger,ser vi også at folk blir eldre før de etable-rer seg som eiere av sin egen bolig.

Innvandring fra ikke-vestlige landI 1980 bodde det 29 500 mennesker iNorge med røtter i det vi kaller den ikke-vestlige verden inkludert Øst-Europa. Vedinngangen til år 2000 er antallet økt til167 000. Innvandringen fra den tredjeverden har i særlig grad skjedd til urbanestrøk og Oslo-området spesielt.

Innvandringen har i de seinere årene hatten betydelig påvirkning på befolkningstil-veksten. For det første skjer dette gjen-nom selve innvandringen. For det andreskjer dette ved at innvandrere, og særligførstegenerasjonsinnvandrere fra ikke-vestlige land, har høyere fødselsrate ennnordmenn. For det tredje er innvandrernegjennomgående yngre enn resten avbefolkningen, noe som betyr at relativtfærre dør.

De dårlige levekåreneBåde registerdata og levekårsundersøkel-ser gir et inntrykk av at innvandrere fraden ikke-vestlige verden i gjennomsnittkommer dårligere ut enn nordmenn flest:Inntektene og utdanningsnivået er lavere.Flere mottar sosialhjelp. Flere er arbeids-ledige. Flere rapporterer om sosial isola-sjon og utestengning. Den registrertekriminaliteten er høyere enn blant nord-menn, selv når vi kontrollerer for at inn-vandrerne oftere er unge menn som bor ibyer.

Helse er ett unntak: Her rapporterer ikkeinnvandrerne om noen flere sykdommereller problemer. Men de ikke-vestlige inn-vandrerne er samtidig overrepresentert iyngre aldersklasser der helseproblemersom regel ikke har manifestert seg ennå.Blant ikke-vestlige innvandrere over 45 årser vi imidlertid at en foruroligende andelblir invalidiserende syke, svært mangeutvikler for eksempel diabetes.

Oslo-effekteneInnvandringens følger for Norge somhelhet er på de fleste sosiale felter relativtmarginal. Innvandrere blir som nevnt, foreksempel hyppigere registrert for krimi-nalitet enn andre nordmenn, men inn-vandrernes lovbrudd utgjør like fullt ensvært liten andel av den totale kriminali-teten.

10


Det er først når vi interesserer oss for densosiale utviklingen i Oslo-området, atinnvandringen får en signifikant betyd-ning på mange felter. Oslo er en polarisertby med opphopninger av svært gode ogsvært dårlige levekår på hver sin kant avhovedstaden. I de områdene der levekåre-ne er særlig dårlige, vil ofte ikke-vestligeinnvandrere utgjøre vesentlige andeler avbefolkningen og av dem som rammes.Også skoleverket preges: Mer enn hverfjerde skoleelev i Oslo er fremmedspråk-lig.

De økonomiske konjunktureneDe siste 20 årene har vært mer omskifteli-ge enn det man gjennomgående har sett ietterkrigstiden for øvrig. På begynnelsenav 1980-tallet hadde vi en nedgangsperio-de, deretter fikk vi en kraftig høykonjunk-tur fram til og med 1987, før vi gikk inn iden lengste nedgangsperioden etterkrigen. Først i 1993 begynte indikatoreneå peke oppover igjen, noe mange av demhar gjort fram til i dag.

Konjunkturskiftene har selvfølgelig sattsitt preg på arbeidsmarkedet. På begyn-nelsen av 1990-tallet hadde vi en relativtvarig og høy arbeidsledighet som også varukjent i norsk etterkrigssammenheng. Vifikk delvis som følge av dette en kraftigoppgang i antallet sosialklienter. Sykefra-været i arbeidslivet har sitt eget konjunk-turbestemte mønster: I gode tider er fleresyke. Først og fremst fordi flere utsattearbeidstakere er i arbeid, men kanskjeogså fordi flere "tør" være borte fra job-ben når de er syke. I dårligere tider er detmotsatt.

Konjunkturenes ringvirkningerMen også utenfor arbeidsmarkedet og desosiale trygghetssystemene skjedde detnoe: Utdanningssystemet fikk kraftigpågang av nye studenter. Mange begynteå studere fordi det moderne arbeidslivet

krever høyt utdannet arbeidskraft, menmange kom også til universiteter oghøgskoler fordi det ikke var plass til dem iarbeidslivet. På slutten av 1990-talletskjer det motsatte: Arbeidsmarkedet ergodt for arbeidstakerne, og noe av pressetpå utdanningsinstitusjonene avtar. Herspiller det også inn at ungdomskullene erblitt mindre enn de var på begynnelsen av1990-tallet.

Boligmarkedet er, etter å ha blitt deregu-lert på midten av 1980-tallet, blitt nett-opp et marked, der tilbud og etterspørselhar fått langt mer å si. Dermed opplevervi også kraftige prissvingninger i dettemarkedet i takt med konjunkturenesbevegelser. En viktig faktor her er gjelds-rentenes utvikling. Høye renter i sistehalvdel av 1980-årene og første halvdelav 1990-årene ga seg store utslag i særligde yngre husholdningenes økonomi.Motsatt har rentenedgangen deretter gittbedring i de yngres økonomi, mens deeldre taper noe på lavere renter på sinebankinnskudd.

Prisene på boligmarkedet får også betyd-ning for dem som flytter på seg. Flyttebe-vegelsene er igjen påvirket av det somskjer i arbeidsmarkedet. Her ser vi atsentralisering og desentralisering har gåtti bølger, også mer eller mindre i takt medde økonomiske konjunkturene. Høy ar-beidsledighet gir lav geografisk mobilitetog omvendt: Det er liten vits i å flytte påseg når det er få jobber å flytte til andresteder i landet. I gode tider vil det værejobber å flytte etter. Hovedinntrykket desiste 20 årene under ett er imidlertid ensentraliseringstendens.

Med oppgangstider, som dem vi har hattsiden 1993, følger også mange positiveutviklingstrekk for de andre sosiale indi-katorene. Dette skal vi snart kommetilbake til. Men det synes også som om

11


økonomiske nedgangstider, som dem viopplevde på slutten av 1980-tallet ogbegynnelsen av 1990-tallet, kan gi varigenegative ettervirkninger. For eksempel harantallet sosialklienter gått nedover fra ogmed 1995, i takt med bedre tider. Mendenne nedgangen kom i god tid etter atskiftet kom på arbeidsmarkedet. Antalletsosialhjelpsklienter ligger også fremdelesgodt over det nivået vi hadde før deøkonomiske nedgangstidene begynte.Dette kan ha flere årsaker, men det errimelig å anta at hver epoke med negativutvikling på arbeidsmarkedet etterlaterseg grupper av arbeidstakere og hushold-ninger som ikke helt klarer å "reise seg"etter problemperioden.

Vi har fått mer av mye ...På det materielle feltet har vi åpenbartfått det bedre de siste 20 for ikke å si 50årene. Vi eier flere gjenstander vi opple-ver som nyttige, vi har bedre plass i boli-gen vår og den har høyere standard, vitjener bedre, reiser mer og lenger og harflere tilbud å fylle fritiden med. Hva vibruker av penger på mat, i forhold til hvavi bruker til andre goder, er en god indi-kator på velstand. Jo lavere matvareande-len er, jo bedre har vi det økonomisk.Også her har det skjedd en klar velstands-utvikling de siste rundt 20 årene: I 1980utgjorde utgiftene til mat rundt 20 pro-sent av våre totale forbruksutgifter, i 1998har andelen sunket til 12 prosent.

... men får vi det bedre av dengrunn?I levekårsundersøkelsene spør vi folk ommangt og mye, uten å stille spørsmål avtypen: Hvordan har du det (egentlig)?Har du fått det bedre eller dårligere iløpet av de siste årene? I stedet er vihenvist til å legge sammen mer indirekteindikatorer fra mange felter for å prøve åpeile oss inn på svarene på slike meroverordnede og subjektive spørsmål.

Det har ikke manglet på advarsler om denegative følgene av det moderne vel-standssamfunnet. Pessimismen har knyt-tet seg både til tendenser man alleredehar observert, og til tendenser man harment vil vise seg. Noen av tendensene harvist seg på noen av levekårsområdene,men i sum ser det ut som om det kunneha gått mye verre enn det en del av "pes-simistene" hadde forventet:

Familien er ikke helt dødSkilsmisseratene har steget kraftig siden1970-tallet. Stadig flere blir og forblirsamboere, og her er det enda flere somskiller lag. Tidligere giftet man seg nårman fikk barn, men nå er det like vanlig åvære samboende eller enslig som det er åvære gift når det første barnet blir født.Stadig flere husholdninger består av bareén person.

Oppløsningstendensene er der, men ogsåandre tendenser gjør seg gjeldende: Fra1994 og fram til 1998 har vi sett en stag-nasjon og liten reduksjon i skilsmissetalle-ne. At folk bor alene, betyr heller ikke atde alltid har bodd slik, eller alltid vilfortsette å gjøre det. For mange er tilvæ-relsen som aleneboende en mellomsta-sjon.

Når yngre mennesker ikke velger det tra-disjonelle ekteskapet, er det oftere fordide erstatter det med et samboerskap, ennfordi de velger å leve alene. Ofte vil sam-boerskapene ha svært mange fellestrekkmed ekteskapene: Mor, far, barn og devanlige eiendelene, arbeidsdelingene ogsamværsformene. Det er bare noen papi-rer som skiller, for å si det populært.

En lovendring har fra 1. august 1993 gittde homofile rett til å inngå registrertpartnerskap. Snaut 1 400 partnere erhittil registrert. Dermed har også dennegruppen en mulighet til å ha et samlivs-

12


forhold som på svært mange måter liknerekteskapet. I sum så er det altså skapt enserie med muligheter til å leve på andremåter enn innenfor ekteskapet og dentradisjonelle kjernefamilien, men mangeav de nye alternativene likner så mye påden tradisjonelle familieformen at manikke kan snakke om "familiens død".

Har vi mistet interessen forpolitikk?Vi har noen viktige indikasjoner på engenerelt lavere interesse for politikk:Valgdeltakelsen har vært synkende gjen-nom de siste snaut 20 årene, og nådde etlavmål ved de siste kommune- og fylkes-tingsvalgene. Snaut 60 prosent av velger-ne møtte opp ved kommunevalget i 1999.Samtidig er det en stadig lavere andel avbefolkningen som finner det interessant åmelde seg inn i eller delta aktivt i etpolitisk parti.

Men det er vanskelig å si med sikkerhet atdette skyldes redusert interesse for poli-tikk generelt, eller om det snarere erpartipolitikken som ikke fenger. Samtidigmed at den generelle valgoppslutningengår ned, fikk vi en rekordartet oppslut-ning om EU-avstemningen i 1994. Fleredeltar også i politiske diskusjoner, eller ermed på politiske opprop, demonstrasjonereller andre politiske aksjonsformer.

Liker vi stresset og jaget?Stadig flere familier har fått to yrkesakti-ve personer, gjerne på heltid. I arbeidsli-vet rapporterer flere om et høyt oppdre-vet tempo. Men tidsbruksundersøkelseneforteller samtidig at fritiden vår er blittlengre. Dette behøver ikke være noeparadoks, snarere er det vel slik at særligsmåbarnsfamilier har fått et strammeretidsbudsjett, mens andre har fått noebedre tid.

Men et annet funn er mer paradoksalt: Imange familier med god økonomi svarermor eller far at de godt kunne tenke seg åtrappe ned på det lønnede arbeidet i enperiode. Men de gjør det ikke i praksis,selv om de altså skulle ha råd til litt lave-re inntekter, og de samtidig rapportererom arbeidsgivere som er åpne for merfleksible ordninger. Kan det være slik attravelhet er litt attraktivt? Er det et tegnpå at man har en viktig jobb, gjør myespennende på fritiden, tar godt vare påsine barn og pleier omgang med spennen-de mennesker?

HelseparadokseneEr vi blitt friskere? Det er et spørsmål deter vanskelig å si noe sikkert om. Når manskal beskrive vår helsetilstand og vårthelsevesen, møtes vi av en serie paradok-ser:

Tilsynelatende er vi blitt både sykere ogfriskere. Stadig flere forteller om en ellerannen form for lidelse som er av langva-rig og ikke bagatellmessig karakter. Mensamtidig er en svært høy andel av befolk-ningen fremdeles av den oppfatningen atde er ved god helse. Særlig blant deyngste pensjonistene er det blitt flere somer i vigør. Levealderen har økt siden 1980,og særlig gjelder dette for menn. Noe avårsaken er reduksjonene av dødsfall pågrunn av hjerte- og karsykdommer.

Tilsynelatende får vi stadig mindre igjenfor vår innsats for helsen. Både det offent-lige og private bruker langt mer enntidligere på helsetjenester, det er foreksempel ikke langt fra at vi har dobbeltså mange sykehusleger i dag som for 20år siden. Også andre helseprofesjoner harøkt kraftig i antall, bare antallet hjelpe-pleiere har gått ned.

Men samtidig har ikke behandlingsomfan-get økt med på langt nær så mye som den

13


økte innsatsen skulle tilsi. Det er mangemåleproblemer på dette feltet, og arbeids-tiden er blitt redusert i perioden, menavstanden mellom innsats og omfang erlike fullt så stor at den oppleves somparadoksal.

Vi holder kontakten medhverandreUrbanisering, tidspress og høy yrkesakti-vitet har svekket noen former for sosialkontakt, men andre kontaktformer harstyrket seg. Vi har fått mindre kontaktmed naboene våre, men stadig fleredyrker nære og gode vennskap. Særligkvinnene har mange nære venner de kansnakke fortrolig med. Vi kan heller ikke seat kontakten med familien blir dårligere.Med økt levealder blir det også flere somhar foreldre, besteforeldre eller sogaroldeforeldre i live.

Kriminaliteten dominerer ikkehverdagslivetKriminalstatistikken kan brukes som enbekreftelse på de mest dystre spådomme-ne. Feilkildene er mange, men den kolos-sale økningen i antallet registrerte lov-brudd helt siden slutten av 1950-årenehar sannsynligvis sin parallell i en øktsannsynlighet for å bli utsatt for lov-brudd.

Men det behøver ikke bety at folk flest ermer utsatte for vold nå enn for 20 årsiden, levekårsundersøkelsene fra perio-den viser en forholdsvis svak stigning iandelen som har vært utsatt for vold ogtrusler. Mye taler for at mange av dealvorligste lovbruddene begås av ogrammer mindre grupper særlig utsattepersoner, mens den jevne nordmann, ogsærlig de som bor i byer, har størst grunntil å frykte vinningslovbrudd.

Antallet innsatte i våre fengsler har øktbetydelig fra midten av 1980-årene og

fram til de seineste årene. De siste årenehar vi sett en stagnasjon og svak nedgangi antallet innsatte på en gjennomsnitts-dag. Disse tallene reflekterer ikke barekriminalitetsutviklingen, men også end-ringer i straffeutmålingen og ikke minstfengselssystemets kapasitet til enhver tid.

En viktig grunn til at fangetallene øktebetydelig på slutten av 1980-tallet ogbegynnelsen av 1990-tallet, var at fengs-lenes kapasitet økte slik at man kunneavvikle de soningskøene som hadde byg-get seg opp. Etter at disse køene bleavviklet, økte antallet og andelen vare-tektsinnsatte. Mens det er blitt færreinnsatte for soning, har antallet varetekts-fengslede økt.

De mer kortsiktige tendensene

UtdanningsreformeneMens de to siste tiårene har gitt oss enutdanningsrevolusjon, har det siste tiåretogså vært preget av reformer innen ut-danningsvesenet. Reformenes pedagogis-ke mål og virkninger er ikke temaer her,vi er opptatte av de betydningene refor-mene har for barn og unges levekår, oghva dette betyr for deres familier ogsamfunnet i stort.

Den første reformen (fra 1994) omfattetdet videregående skoleverket. Alle fikkrett til tre års videregående utdanning.Dette blir på den ene siden et gode forungdommen, et krav de kan stille tilsamfunnet om rett til utdanning. På denandre siden får rettigheten betydning forde krav samfunnet stiller til de unge. Enviktig effekt er at videregående skolenærmest blir et minimumskrav for å få enplass i arbeidslivet. En annen effekt er atde som sliter med skolens krav, kan kom-me til å måtte slite enda lenger.

14


Reformen fra 1997 betydde mest i denandre enden av det obligatoriske skole-verket: Alle barn skal begynne på skolendet året de fyller seks år. Dette har betyd-ning for barnehagene som mister ettårskull med barn. For familiene betyr detat 6-åringene må være i en kombinasjonav skolefritidsordning og skole, et systemsom kanskje ikke alltid oppleves som likebetryggende som barnehage. For barnaselv betyr det at skoletiden blir utvidetmed enda ett år.

OppgangstiderI Samfunnsspeilet 4-1999 omtalte vi 1993som "det året da det snudde så brått".Etter mange år med negative signaler iøkonomien, begynte arbeidsledigheten åsynke, boligprisene steg og etter hvertgikk også antallet sosialhjelpsklienter ned.I tråd med tendenser som mange oppfat-ter som positive, fikk vi også tendensersom mange ser som negative: Økt sentra-lisering, økt alkoholkonsum og økt økono-misk ulikhet.

Økende ulikhetInntektsulikheten i samfunnet blir oftemålt ved at man ser på forskjellen mellominntektene til de 10 prosent fattigste, ogde 10 prosent rikeste. På hele 1980-talletog et stykke inn på 1990-tallet var detteforholdet, med et par unntak, noksåkonstant. Men fra 1993 til 1997 så vi enutvikling mot større ulikheter i inntekter.Enkelt sagt var det ikke de fattige somfikk mindre, men de rike som fikk mer.

Økningen i ulikhet falt sammen medkonjunkturoppgangen i samme periode,og avspeiler at gode økonomiske tider girgode inntekter for mange. Den viktigsteårsaken til at de rike fikk mer, lå i atkapitalinntektene deres økte. Særliggjaldt dette utbytte fra næringsdrift iaksjeselskap. Her spiller det også inn atskattereformen i 1992 ga lavere beskat-

ning ved uttak av slike inntekter. Ulikhe-ten avspeiler seg også i formuen, ogsærlig i finansformuen (verdipapirer,bankinnskudd o.l.).

Mangel på arbeidskraftVi gikk inn i 1990-årene med en sterkbekymring for arbeidsledigheten, ogsærlig for ungdommens utsatte posisjon.Vi går ut av det samme tiåret med noesom ser ut som en motsatt bekymring:Har vi nok og godt nok kvalifisert arbeids-kraft? Hva kan vi gjøre for å unngå at deeldre arbeidstakerne, og særlig de over60, går hen og pensjonerer seg tidlig,mens de yngste alderskullene er for småtil å fylle deres plass?

Et typisk produkt av sin tid er ordningenmed Avtalefestet pensjon (AFP). Den komtil på slutten av 1980-tallet som et tiltakfor å få slitne, eldre arbeidstakere ut avarbeidslivet. I dag er ordningen blittpopulær, og det har vært drøftet tiltak forå gjøre den noe mindre attraktiv. Begrun-nelsen er blant annet at vi trenger folk iarbeidslivet også etter at de har fylt 60 år.

KontantstøttenI august 1998 ble ordningen med kon-tantstøtte innført, en reform som girkontante, månedlige ytelser til foreldresom ikke nyter godt av subsidierte barne-hageplasser. Ytelsen ble først gitt tilforeldre med ett-åringer, for siden åutvides til også å gjelde foreldre med to-åringer fra 1.1. 1999. Ordningen ble rasktpopulær i den forstand at mange benyttetseg av den, selv om mange som mottarkontantstøtte egentlig hadde foretrukketå ha barnet i barnehage.

Ordningen med kontantstøtte er såpassfersk at det ikke har vært mulig å se demer langsiktige virkningene ennå. Forelø-pig har vi ikke sett noen nedgang i ande-len to-åringer som er i barnehage, eller at

15


ordningen med dagmamma er blitt ve-sentlig mer populær. Noen flere foreldreser ut til å være noe lenger hjemmesammen med barna sine, men dette er entendens som vi bare ser for mødrene.Fedrenes arbeids- og familieliv virkerhittil upåvirket av kontantstøtteordnin-gen. Men oppslutningen om ordningenantyder noe om at den kan få viktigesosiale ringvirkninger.

17

Sosialt utsyn 2000 Befolkning

Even Høydahl, Halvard Skiri og Lars Østby

1. Befolkning

Norge hadde 4 479 000 innbyggere per1. januar 2000, viser foreløpige tall. Den1. januar 1946 var det registrert3 107 000 innbyggere i landet. Dettetilsvarer en vekst på 44 prosent i perio-den. Etter babyboomen ved slutten avandre verdenskrig, var veksten i folketal-let i Norge synkende. Befolkningsøknin-gen ble holdt oppe av mange fødsler og fådødsfall i de tre første tiårene etter kri-gen. Veksten lå på 1 prosent per år på1950-tallet og sank gradvis til en tredelsprosent tidlig på 1980-tallet. Deretter hartilveksten økt noe igjen, både som følgeav økende fruktbarhet, synkende dødelig-het og betydelig nettoinnvandring frautlandet. I løpet av 1999 økte folketalletmed 0,8 prosent.

Som i resten av det vestlige Europa, erfruktbarheten for lav til å holde folketal-let oppe på lang sikt uten innvandrings-overskudd. Veksten i folketallet er nålikevel større hos oss enn i de fleste andrevesteuropeiske land. Dette har tre årsa-ker; høy fruktbarhet, relativt gunstigaldersstruktur og nettoinnvandring frautlandet. I dette kapitlet beskrives deprosessene som ligger bak endringene ifolketallet og befolkningens sammenset-ning de siste tiårene. Slike endringer gårgjerne forholdsvis sakte, da det tar lang

tid før en ny impuls får store konsekven-ser for den totale befolkningen. Derformå en gjerne gå lenger bak enn kun til desiste årenes utvikling for å forstå dagenssituasjon.

1.1. Befolkningens sammensetning

Innvandringen påvirker alders-strukturenAlderspyramiden i figur 1.1 viser befolk-ningen i Norge ved inngangen til 1999fordelt etter alder og kjønn. Formen påpyramiden er et resultat av fødslene i detmeste av dette århundret, dødeligheten idisse fødselskullene og inn- og utflyttingfra landet.

Innvandringen de siste tiårene har ført tilen ikke ubetydelig vekst i det enkelteårskull født etter 1950. Mens årskullenetidligere raskt ble mindre etter fødselen,har innvandringen fra utlandet etter 1970sørget for at hvert fødselskull nå vokserfram mot fylte 40-42 år, til tross for at detfortsatt er en del som dør i ung alder. Desmå kullene som ble født i perioden 1977-1984 vil trolig øke med 10-15 prosent førde minker igjen. Når de blir pensjonisterlitt før år 2050, vil det fortsatt være igjenom lag 51 000 personer i hvert av disse

18

Befolkning Sosialt utsyn 2000

0 10 20 30 4040 30 20 10 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

0

AlderMenn Kvinner

Antall i 1 000 Antall i 1 000

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Figur 1.1. Folkemengden, etter kjønn ogalder. 1. januar 1999

årskullene, det vil si flere enn i noe års-kull pensjonister født før 1945 (Skiri1995).

Færre barn og flere eldre nå ennførSelv med økt innvandring er det likevelførst og fremst variasjoner i fruktbarhe-ten, og til dels nedgang i dødeligheten,som betyr mest for aldersstrukturen.Gjennom det meste av forrige århundrevar aldersfordelingen i befolkningenganske stabil, med ca. 35 prosent avbefolkningen under 15 år, 55 prosentmellom 15 og 60 år og om lag 10 prosentover 60. Men fra 1930 til 1980 ble ande-len i den eldste gruppen fordoblet. Samti-dig har andelen barn (0-14 år) sunket inesten hele vårt århundre, til 19 prosentmidt på 1980-tallet. Andelen i den mel-lomste aldersgruppen økte til godt over60 prosent tidlig på 1950-tallet, men sankså igjen til 60 prosent da de små fødsels-kullene fra mellomkrigstiden ble voksne.

Kullene på 80 år og over vokser fra år tilår. I 1970 talte denne gruppen ca. 90 000personer, mens antallet i 1999 var kom-met opp i vel 190 000.

-20

-10

0

10

20

30

40

1995 2005198519751965195519451935192519151905189518851875

Per 1 000 innbyggere

Fødte

Døde

Nettoinnvandring


1 Før 1951: Utvandring til andre verdensdeler, deretter nettoflytting (innflytting minus utflytting) til alle land.

Figur 1.2. Fødte, døde og nettoinnvandring1 per 1 000 innbyggere. 1875-1999

19


Ved fødselen er det nokså stabilt 106gutter for hver hundrede jente. Senerepåvirkes forholdet av guttenes overdøde-lighet og av inn- og utvandring. I dag er

det overskudd av menn fram til fylte 58år, og kvinneoverskudd i alderen fra 59 årog oppover.

1.2. Fødselstall og fruktbarhet

Synkende fødselstall igjen?Først på 1980-tallet var fødselstallet iNorge lavt og dessuten svakt synkende.Som i mange andre land i Vest-Europa vardet en viss bekymring for at fødselstalletskulle synke enda mer, og at folketalletganske snart skulle komme til å gå ned. I1983 var fødselstallet kommet ned påunder 50 000, like lavt som i 1854 medbare en tredel av folkemengden. Et sliktfødselstall tilsvarte at hver kvinne fødte1,66 barn, som er 25 prosent under re-produksjonsnivået (se ramme 1.1). Ut-over på 1980-tallet steg det samledefruktbarhetstallet til 1,89 i 1989, ogvarierte deretter med bare noen fåhundredeler rundt dette nivået fram til ogmed 1997. I 1998 sank imidlertid nivåettil 1,81, og hadde med dette sunket 4prosent i løpet av to år. Foreløpig er det

Tabell 1.1. Folkemengde og befolknings-vekst. 1901-1998

Befolk- AldersfordelingMiddel- nings- i prosent

folke- vekstPeriode mengde 0/00 0-14 15-59 60+

1901-05 ... 2 285 5,61911-15 ... 2 448 9,9 351 541 111

1921-25 ... 2 710 7,01931-35 ... 2 857 5,6 301 591 111

1941-45 ... 3 037 9,01951-55 ... 3 361 9,8 231 631 131

1961-65 ... 3 667 7,81971-75 ... 3 958 6,5 24 57 191981-85 ... 4 127 3,3 21 58 211986-90 ... 4 206 4,3 19 60 211991-95 ... 4 311 5,6 19 60 211996 ........ 4 381 5,2 20 60 201997 ........ 4 405 5,7 20 60 2019982 ....... 4 431 6,3 20 61 19

1 Tallene basert på det foregående femåret.2 Foreløpige tall.


1.1. Definisjoner av fruktbarhetDet finnes ikke ett godt mål som er tilstrekkelig for å vise utviklingen i fruktbarheten. Fødselstalleter det årlige antall levendefødte barn i landet. Det påvirkes av blant annet størrelsen og alderssam-mensetningen av mødregenerasjonen.

Fruktbarhet kan måles ut fra fødslene i ett eller flere kalenderår, som periodefruktbarhet. Samletfruktbarhetstall (SFT) er et uttrykk for det gjennomsnittlige antall levendefødte barn som vil bli fødtav en kvinne som gjennomlever hele den fødedyktige perioden. SFT beregnes som summen av alleettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater (årlig antall levendefødte barn per 1 000 kvinner 15-49år). SFT er et hypotetisk mål som ikke viser hvor mange barn kvinnene faktisk har fått, men hvormange de vil komme til å få hvis fruktbarhetsmønsteret fortsetter i samme spor. Kohortfruktbarhetderimot, måler fruktbarheten til et bestemt årskull (fødselskohort) av kvinner.

Reproduksjonsnivået er den verdien av samlet fruktbarhetstall (SFT) som i det lange løp fører til atbefolkningens størrelse forblir uendret (dersom inn- og utvandring ikke forekommer). I Norgetilsvarer reproduksjonsnivået et samlet fruktbarhetstall på noe under 2,1. Når tallet ikke er nøyaktig2 (det er altså ikke nok at kvinner får to barn hver), skyldes det både at det blir født litt færre jenterenn gutter, og at noen må kompensere for kvinner som dør før de har avsluttet sin fruktbare alder.I land med høy dødelighet er reproduksjonsnivået derfor betydelig høyere enn 2,1. Spesielt har høyspedbarnsdødelighet sterk innvirkning på reproduksjonsnivået.

20


for tidlig å si om dette er innledningen tilen synkende trend.

I europeisk sammenheng er det norskefruktbarhetstallet likevel høyt. Av destørre landene er det bare Irland som haret høyere nivå. Bulgaria ligger helt nedepå 1,09, mens Latvia, Spania, Tsjekkia ogItalia alle ligger under 1,2. Forskjeller irettigheter til fødselspermisjon kan væreén forklaring på forskjellene mellomNorge og mange andre land. Det mestpåfallende med det norske nivået erkanskje at det har variert forholdsvis litesiden slutten på 1980-tallet. Til sammen-ligning har fruktbarheten i Sverige variertmye; fra 1990 til 1998 sank samlet frukt-barhetstall fra 2,15 til nær 1,5. Dennenedgangen sees i sammenheng med densterke økonomiske nedgangskonjunk-turen Sverige har vært gjennom.

De fødende blir stadig eldreBak utviklingen i samlet fruktbarhetstallligger det betydelige variasjoner i frukt-barhetsmønsteret. Viktigst er kanskje atde fødende blir stadig eldre. Gjennom-snittsalderen ved nedkomsten er stegetmed tre år siden begynnelsen av 1970-tallet. Fruktbarheten blant kvinner under25 år er mer enn halvert siden perioden1955-1975, da fruktbarheten blant deyngre var spesielt høy. Dessuten er det nåstørre spredning i det antall barn kvinne-ne får. Andelen tobarnsmødre går ned,mens andelen som får færre og flere (ennto) øker.

Kvinner i slutten av 20-årene hadde sinlaveste fruktbarhet på slutten av 1970-tallet. Det har sammenheng med at stadigflere unge kvinner tok utdanning og bleyrkesaktive i en periode da det var lagtdårlig til rette for å kombinere barneom-sorg og yrkesliv. Senere steg fruktbarhe-ten moderat, for så å stabilisere seg. Etter1989 økte fødslene blant kvinner i 30-

årene gjennom flere år nok til å motvirkenedgangen blant de yngre, men nå erdenne økningen ikke så sterk lenger.Fruktbarheten blant kvinner over 40 århar også steget de siste tiårene, uten atderes fødselshyppighet er høy nok til åkunne påvirke det samlede fødselstallet inevneverdig grad. I 1998 utgjorde barnfødt av kvinner eldre enn 40 år fortsattkun 1 prosent av det samlede antall fødte.Andelen 100 år tidligere var om lag 10prosent (Brunborg og Mamelund 1994).

Det kan være variasjoner i årlige fødsels-tall og aldersavhengig fruktbarhet uten atdette nødvendigvis får betydning for detbarnetallet et årskull kvinner ender oppmed (se kohortfruktbarhet i ramme 1.1).Fruktbarhetsnivået målt på denne måtenendrer seg langsommere enn de årligefødselstallene, fordi det ikke i sammegrad påvirkes av kortsiktige endringer i(periode)fruktbarheten. De kvinnekullenesom nå nærmer seg slutten av sin repro-duktive periode (50 år), har alle holdt segover reproduksjonsnivået. Men dersom

0

50

100

150

200

0

1

2

3

4

200019901980197019601950

Rate per 1 000 SFT

Kilde: Brunborg og Mamelund 1994 og senere oppdateringer.

25-29

20-24

30-34

35-39

15-19

40-44

SFT

Figur 1.3. Aldersavhengig fruktbarhet.1950-1998

21


fødselsmønsteret fra 1997 legges tilgrunn, vil de som er født i 1953-1955 ogfra 1964 av kunne bli de første sidenkullet født i 1924 som ikke reprodusererseg selv (Brunborg og Mamelund 1994 ogStatistisk sentralbyrå 1997).

Innvandrerne får norsk fruktbar-hetsmønsterInnvandrernes bidrag til Norges relativthøye fruktbarhetsnivå (for definisjoner avinnvandring, se ramme 1.3) er et stadigtilbakevendende tema. Mange innvand-rergrupper, særlig fra vestlige land, harlavere fruktbarhet enn gjennomsnittsbe-folkningen, mens mange grupper fra landi Asia, Afrika og Latin-Amerika har høyerefruktbarhet. Beregner vi samlet fruktbar-hetstall for Norge og holder innvandrerneutenfor, blir tallet likevel bare 3-4 hundre-deler lavere enn det faktiske tallet. Inn-vandrernes innflytelse på den samledefruktbarheten i Norge er altså relativtbeskjeden (men større i Oslo), og eringen viktig årsak til at landets fruktbar-het har vært forholdsvis stabil de senereår. Erfaringer fra andre land gir grunn tilå tro at innvandrerne nærmer seg norskfruktbarhetsmønster mer og mer jo lengerde har bodd i landet. Ett tegn på dette erat samlet fruktbarhetstall for innvandrer-kvinner fra land i den tredje verden somkom til Norge i voksen alder, var 3,06 i1994/95, mens det for dem som kom sombarn, var 2,16 (Vassenden 1997).

1.3. Dødelighet

Nedgang i hjerte- og kardødelighetgir økt levealder for mennPå 1970- og i første halvdel av 1980-talletopplevde Norge en relativt langsom for-bedring av levealderen sammenlignetmed andre industrialiserte land. Denneforholdsvis ugunstige dødelighetsutviklin-gen må sees i sammenheng med økningen

i hjerte- og karsykdommer i Norge i løpetav 1950- og 1960-tallet, noe som først ogfremst rammet middelaldrende og eldremenn. Blant kvinner i samme alder fort-satte imidlertid dødeligheten å synke ogsåi disse årene. Siden midten av 1980-tallethar det vært en langt mer gunstig utvik-ling på grunn av redusert hjerte- og kar-dødelighet, spesielt for menn. I perioden1980 til 1998 økte forventet levealdermed tre år til 75,5 år for menn og med toår til 81,3 år for kvinner. Dødelighetenblant eldre menn er blitt redusert i denneperioden, men ikke før midt på 1990-tallet kom den igjen ned på samme nivåsom rett etter krigen.

Sterk nedgang i spedbarns- og barnedø-deligheten er én viktig faktor bak øknin-gen i forventet levealder fram til i dag. Deførste årene etter krigen døde i gjennom-snitt 30 per 1 000 av alle nyfødte barn førfylte ett år (Mamelund og Borgan 1996).Nå er spedbarnsdødeligheten nede i 4 per1 000 fødte. På 1980-tallet sakket viakterut i forhold til våre naboland både idødelighet generelt og spedbarnsdødelig-het spesielt. Nå er vi igjen kommet påderes nivå.

1.4. Inn- og utvandring

Innvandrere står for det meste avbefolkningsvekstenI antall utgjør innvandringene (egentligflyttinger til Norge, se ramme 1.3) i løpetav et år mindre enn halvparten av fødsels-tallet, og utvandringene som regel underhalvparten av antall døde. Mens antalletfødte og døde endres lite fra år til år, er

1.2. Forventet levealderForventet levealder er den beregnedegjennomsnittlige gjenstående levetid vedfødselen.

22


det imidlertid store variasjoner i inn- ogutvandringen. Etter 1980 har nettoinn-vandringen på det meste utgjort om laghalvparten av folketilveksten (i 1987,1988, 1993 og 1998). I 1998 sto innvand-rere for nesten tre firedeler av befolk-ningsveksten, både på grunn av innvand-ring, men også på grunn av høye fødsels-tall og få døde i denne delen av befolk-ningen (Statistisk sentralbyrå 1999).

Figur 1.2 viser at Norge er et forholdsvisnytt innvandringsland. Tidligere tidersutvandring var mye større enn dagensnettoinnvandring, både relativt og i abso-lutte tall. Fra slutten av 1960-tallet harNorge hatt flere inn- enn utvandringer.Omslaget skyldtes primært behov forarbeidskraft: Ufaglærte arbeidere kom fraland som Pakistan, Tyrkia, Marokko ogJugoslavia, spesialister fra USA ogStorbritannia til den begynnende

0

20

40

60

80

100

90+80-8470-7460-6450-5440-4430-3420-2410-140

Indeks 1946-1950=100

Alder


snittet for årene 1992-1996.

1 Aldersgruppene 1-4 år, 5-9 år og 10-14 år: Nivået på dødeligheten er fra 1996, mens kjønnsfordelingen er basert på gjennom-

Menn

Kvinner

Figur 1.4. Dødelighet i 1996 sett i forhold til dødelighet i perioden 1946-1950. Kvinner og menn iulike aldersgrupper.1 1946-1950=100

-10

0

10

20

30

40

1998199519921989198619831980

Antall i 1 000


Innflytting, totalt

Nettoinnflytting, utenlandske statsborgere

Nettoinnflytting,norske statsborgere

Utflytting, totalt

Figur 1.5. Nettoinnflyttinger, utflyttinger ognettoflytting, etter statsborgerskap. 1980-1998

23


oljevirksomheten, og mange fra vårenaboland til arbeid i servicesektor oganleggsvirksomhet. Dette innvandringso-verskuddet holdt seg stabilt nær 1 promil-le av folketallet fram til 1985. Da fødsels-overskuddet var synkende i denne perio-den, betydde innvandringen stadig merfor veksten i folketallet.

De siste 15 årene har det vært store sving-ninger i innvandringen, knyttet til mottakav asylsøkere og flyktninger, og til sterktvarierende behov på arbeidsmarkedet.Asylsøkere og flyktninger har særligkommet fra tidligere Jugoslavia, Iran, SriLanka, Chile og Irak, mens det fortsatthar kommet mange fra land som Tyrkia,Pakistan, Vietnam og Filippinene for å bligjenforent med familien. Innvandreresom primært kommer for å få jobb, kom-mer nå oftest fra våre nordiske naboland

og fra EU-land på kontinentet. Nettoinn-vandringen fra land i den tredje verdenhar gått kraftig ned, fra over 10 000 hvertår i 1987 og 1988 til om lag 2 500 i 1993,og opp igjen til 6 700 i 1998. Ett år(1989) var det nettoutvandring fra Norgefordi mange nordmenn da flyttet til etsvært stramt svensk arbeidsmarked, ogmange svensker flyttet hjem igjen. År omannet er det nå om lag 10 000 innvand-ringer og litt flere utvandringer blantnorske statsborgere.

Svenskene den største gruppen iinnvandrerbefolkningenAv de tre vanligste definisjonene av "inn-vandrere" (se ramme 1.3), foretrekker viå bruke innvandrerbefolkningen, sombestår av dem med to utenlandsfødteforeldre. Ved inngangen til 1999 var dette260 700 personer eller 5,9 prosent av

1.3. Definisjoner av innvandringInnvandring: Det at en person skifter bosted fra utlandet til Norge (registrert innflytting til Norge).

Utvandring: Det at en person skifter bosted fra Norge til utlandet (registrert utflytting til utlandet).

Nettoinnvandring: Differansen mellom innvandring og utvandring (nettoinnflytting).Innvandrer: Brukes om personer bosatt i Norge, med en «viss» utenlandsk bakgrunn. Tre definisjo-ner er vanlige:

1) Innvandrerbefolkningen: Omfatter førstegenerasjonsinnvandrere (personer som er født i utlan-det av to foreldre som også er født i utlandet), og annengenerasjonsinnvandrere (personer født iNorge av to foreldre som er født i utlandet). Dette begrepet brukes oftest i Statistisk sentralbyråsstatistikk.

2) Utenlandsfødte: Personer som selv er født i utlandet (regnet ut fra morens registrerte bosted vedfødselen).

3) Utenlandske statsborgere: Personer som ikke har norsk statsborgerskap. Norsk statsborgerskaperverves ved fødselen for barn av norske statsborgere. Ellers kan det normalt innvilges etter sju årsbotid.

Asylsøker: Person som henvender seg til Norge for å få beskyttelse på grunn av forfølgelse ellerreell frykt for forfølgelse på politisk, religiøst eller etnisk grunnlag i sitt hjemland. Svært få fårinnvilget asyl på politisk grunnlag, mens langt flere får bli av humanitære grunner.

Flyktning: Person som har fått innvilget asyl/flyktningstatus i Norge. De som ikke har søkt asyl,kommer som regel som overføringsflyktninger fra leire under FNs Høykommisær for flyktninger.

24


folkemengden. 220 300 var født i utlan-det og flyttet til Norge. 40 400 var født iNorge og omtales ofte som annengenera-sjonsinnvandrere. Personer med bak-grunn i Asia (medregnet Tyrkia), Afrikaeller Latin-Amerika utgjør knapt halvpar-ten av innvandrerbefolkningen. Hverfemte innvandrer har bakgrunn fra andrenordiske land, mens gruppene fra hen-holdsvis resten av Vest-Europa og fraØst-Europa er noe mindre. Personermed bakgrunn fra Sverige utgjør nå(1.1.1999) den største enkeltgruppen iinnvandrerbefolkningen, fulgt av Pakistanog Danmark. Dette er et skift fra året før,da personer med pakistansk bakgrunn varden største gruppen.

I Norge bor dessuten 160 000 norskestatsborgere med én utenlandsfødt og én

norskfødt forelder, de fleste av disse født iNorge. Hele 40 prosent av dem haddeden utenlandsfødte forelderen fra etannet nordisk land, mens like mangehadde denne fra et annet vestlig land. Detsamlede antallet med en eller annenbakgrunn fra utlandet er 434 500 eller9,8 prosent av folketallet.

Innvandrerbefolkningen er fordoblet desiste 12 årene, og en stor andel av tilveks-ten skyldes at annengenerasjonen vokser.Selv uten nettoinnvandring vil derforinnvandrerbefolkningen vokse en viss tidframover.

Det finnes mange måter å definere tredje-generasjonsinnvandrere på. Ifølge våredata var det i 1999 79 000 personerbosatt i Norge som hadde èn eller flerebesteforeldre født i utlandet (om lag 60prosent med bakgrunn fra Danmark, USAeller Sverige). Dette er barnebarn avinnvandrere som kom til Norge fram tilpå 1970-tallet, mange lenge før den tid.4 400 personer hadde minst to utenlands-fødte besteforeldre. Opp mot 200 perso-ner hadde tre eller flere besteforeldre fødtutenfor Norge, og det var registrert 20personer med alle fire besteforeldre født iutlandet.

Flyktninger blir i landet, vårenaboer reiser igjenAv dem som kom til Norge for første gangi perioden 1986-1990, var 57 prosentfortsatt i landet ved utgangen av 1995.Blant innvandrere fra Vest-Europa ogNord-Amerika var det bare én av fire somfortsatt var i landet, mens andelen var treav fem for dem som kom fra Øst-Europaog fire av fem for dem fra resten av ver-den. De som kom som flyktninger er mestbofaste, men også de fleste innvandrerefra land som Pakistan og Marokko synes åha slått seg ned for lengre tid eller perma-nent (Tysse og Keilman 1997).

0

50

100

150

200

250

300

1998199619941992199019881986198419821980

Antall i 1 000

Nord-Amerika, Oseania


Norden

Vest-Europa ellers, unntatt Norden og Tyrkia

Øst-Europa

Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Tyrkia

Figur 1.6. Innvandrerbefolkningen 1. januar,etter landbakgrunn. 1980-1999

25


Av 60 000 norske statsborgere som flyttetut av Norge i 1986-1990, var det vedutgangen av 1995 fortsatt vel en tredelsom befant seg i utlandet (ibid.).

1.5. Regional befolkningsutvikling

De fleste kommuner har nedgang ifolketalletSom for landet som helhet, er det trefaktorer som bestemmer den regionalebefolkningsutviklingen; flyttinger, fødslerog dødsfall. Når virkningen av flyttingeneår for år legges oppå hverandre, får dentotale størrelsen store konsekvenser forde to andre faktorene. For det første forfødslenes fordeling i geografien, menogså for forholdet mellom fødsler ogdødsfall: Når det bare er eldre menneskerigjen, dør det flere enn det fødes.

Til tross for at landets folketall har øktmed 3-6 promille per år siden 1980, erdet mange kommuner som har opplevdnedgang i folketallet. Etter 1980 er det årom annet mellom 40 og 70 prosent avkommunene som har hatt nedgang ifolketallet.

Langsiktig synkende geografiskmobilitetEn hører ofte at geografisk mobilitet (seramme 1.4) er karakteristisk for et mo-derne samfunn, og at problemer forbun-det med manglende sosial stabilitet gjerneskyldes økende geografisk mobilitet.Flyttinger mellom kommunene er blittregistrert løpende i Norge siden 1950. Idenne perioden er imidlertid hovedtren-den synkende geografisk mobilitet - ogsånår tallene er korrigert for kommunesam-menslåinger. I løpet av 1998 skiftet om-trent 4 prosent av befolkningen bosteds-kommune ifølge Det sentrale folkeregis-ter. Dette er en noe høyere andel enn denlaveste som er registrert (3,8 prosent i

1992). Siden flytting er vanligst blantunge voksne (se figur 1.7, der de flesteutdanningsflyttinger riktignok ikke erregistrert), vil andelen som flytter tilenhver tid være avhengig av aldersstruk-turen i befolkningen.

Grovt sett er dagens mobilitet slik at hverperson i gjennomsnitt skifter bostedskom-mune tre ganger i løpet av livet. Dettetallet har sunket gjennom hele etterkrigs-tiden. Lenge var mobiliteten en god delhøyere for kvinner enn for menn, mendette er endret i løpet av 1990-tallet, ogmenn flytter nå like ofte som kvinner. Fraslutten av tenårene til midt i 20-årene erdet fortsatt langt flere kvinner enn mennsom flytter. Dette henger blant annetsammen med at kvinner forlater opp-veksthjemmet og etablerer seg i parfor-hold tidligere enn menn. Samtidig er detnå flere kvinner enn menn som tar høyereutdanning, noe som også påvirker mobili-teten til de unge voksne.

Flyttinger innenfor kommunene er ikkeregnet med i det målet på mobilitet somer brukt her. Så langt bakover det finnestall, er det flere slike flyttinger enn mel-lom kommuner. Tas alle flyttinger med,skifter hver person i gjennomsnitt bostedom lag ni ganger i løpet av livet.

1.4. FlyttingFlytting: Registrert skifte av bosted for enperson fra en norsk kommune til en annen.Ugifte, borteboende studenter er registrertbosatt i foreldrehjemmet så lenge de studerer.Flyttinger blant ugifte studenter registreresderfor ikke.

(Geografisk) mobilitet: Antall flyttinger i engruppe per 1 000 bosatte personer i grup-pen.

26


Konjunkturer betyr mye forflyttemønsteretSamtidig med den langsiktige nedgangeni mobiliteten, er det mer kortsiktige varia-sjoner som må sees i sammenheng medde økonomiske konjunkturene. Mobilite-ten steg med nesten 10 prosent da etter-spørselen etter arbeidskraft økte medhøykonjunkturen i perioden 1984-1987.Da arbeidsledigheten steg mot slutten av1980-tallet (se kapittel 5), sank mobilite-ten med hele 15 prosent fram til 1992.Mye av denne nedgangen er tatt inn igjenfra 1992 til 1997. Mobiliteten er igjen påhøyde med 1988, men den er fortsattlavere enn på 1960- og 1970-tallet.

Nettoutflyttingen fra Nord-Norge tilresten av landet økte gjennom hele 1990-tallet til 1997, da den til og med varstørre enn under den store utflyttingsbøl-gen på slutten av 1960-tallet. I 1998avtok nettoutflyttingen fra Nord-Norgenoe, og var da tilbake på nivået fra 1996.

Kartene i figur 1.8 viser netto flyttestrøm-mer mellom landsdeler målt i årsgjen-nomsnitt. Periodene er valgt ut fra enmålsetting om å få fram variasjonene istrømmene best mulig. Årstallene er altsågruppert sammen til perioder av uliklengde, men med likheter i flyttemønste-ret. Likevel er det selvfølgelig variasjonerinnenfor den enkelte periode som ikkekommer med i framstillingen.

Kartene viser hvordan perioder med sterksentralisering har vært avløst av periodermed større balanse i flyttingene. Det harvært nettoutflytting fra Nord-Norge,Trøndelag og Vestlandet i alle periodene(men ikke i alle enkeltårene). Sørlandet(Agder/Rogaland) og "Østlandet ellers"(Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark)er de to landsdelene som har hatt netto-innflytting i alle periodene. For de tolandsdelene Hedmark/Oppland og Oslo/Akershus har det vekslet mellom flytte-overskudd og -underskudd.

0

30

60

90

120

150

70 ogover

65-6960-6455-5950-5445-4940-4435-3930-3425-2920-2415-1910-145-90-4Totalt

Flyttinger per 1 000 innbyggere

Alder


Menn Kvinner

Figur 1.7. Aldersavhengig mobilitet for menn og kvinner. Innenlandske flyttinger. 1998

27


1966-1970 1971-1980 1981-1988

1989-1994 1995-1997 1998

4000

1000250


Figur 1.8. Netto flyttestrømmer mellom landsdelene i gjennomsnitt per år i ulike perioder. 1966-1998

28


Utflyttingen fra Oslo/Akershus til nabofyl-kene i sør og vest var stor i 1998. Dettemå sees i sammenheng med at det er stormangel på boliger i Oslo, samtidig sombetydelige deler av "Østlandet ellers"ligger innen dagpendlingsavstand fraOslo.

Langsiktig sentraliseringLangsiktig sentralisering er en kontinuer-lig prosess, bare bremset ned i enkelteperioder, som i krisetiden mellom krigene.I nyere tid avtok også sentraliseringen iperioden med utbygging av de offentligetjenester på 1970-tallet og nå sist, i lav-konjunkturen rundt 1990. Den langsiktigesentraliseringen er langt på vei struktur-bestemt og drevet av den generelle sam-funnsutviklingen, med teknologiske end-ringer som en viktig drivkraft. De ulikenæringene er ulikt fordelt, og har forskjel-lig potensiale for vekst i ulike deler avlandet. Nedgangen i sysselsettingen iprimærnæringene (landbruk og fiske),industriens vekst og tilbakegang, og densterke veksten i de tjenesteytende nærin-gene, har til sammen gitt sterkt sentrali-serende, strukturelt betingede flytte-strømmer.

I tidligere perioder med stor nettoutflyt-ting var fødselsoverskuddet i fraflyttings-områdene stort nok til at deres andel avlandets folketall holdt seg noenlundestabilt. Dagens flyttemønster gir imidler-tid en relativt sterk omfordeling av be-folkningen mellom landsdelene. Oslo ogAkershus’ samlede andel av landets folke-tall økte fra 20,0 til 21,7 prosent fra 1980til 1999. Nord-Norges andel sank samti-dig fra 11,5 prosent til 10,4 prosent.Dette er usedvanlig store endringer ihistorisk sammenheng. Sammenlignetmed 1980 har det vært nedgang i folke-tallet i Hedmark, Nordland og Finnmark.

Færre barn i distrikteneFlyttemønsteret de siste tiårene har med-virket til at en stadig større andel avkvinnene i fødedyktig alder befinner seg isentrale strøk, og de får også sine barnder. Tidligere var det vanlig at ungdomsom flyttet fra distriktene til byene, flyttettilbake til ett av hjemstedene når deskulle etablere seg med familie. Det nyebosettingsmønsteret innebærer dermed atfødselshyppigheten stiger raskere i sentra-le strøk enn i utkantene. I tillegg virkerflyttemønsteret, når konjunkturene bed-res, sterkt sentraliserende i seg selv. Inn-vandring fra utlandet fører også til øktkonsentrasjon i de mest sentrale strøkene,selv om også Nord-Norge har en betydeliginnvandring, og enkelte utkantkommunerkan få stor innflytting knyttet til asylmot-tak.

Grunnlaget for det sterkt sentraliserendeflyttemønsteret i etterkrigstiden har værtde store barne- og ungdomskullene idistriktene. Nå er altså denne situasjonenendret. For første gang på 50 år er denunge voksengenerasjonen mindre ennforeldregenerasjonen, og det er i størregrad tilfellet i distriktene enn i sentralestrøk. Det at det ikke lenger er "så mangeå ta av", vil antakelig svekke flyttingenesbidrag til sentraliseringen i årene somkommer, men det regionale fødsels-mønsteret gjør at sentraliseringen likevelvil fortsette. I den nye situasjonen vilfolketallet i distriktene gå ned selv omingen flytter.

Vestlendingene er mest fruktbare,men sterkest vekst i OsloKvinnene i sentrale strøk er ikke merfruktbare enn kvinner i distriktene, menendringer i flyttemønsteret har altså iøkende grad ført til at kvinner i fruktbaralder slår seg ned i sentrale strøk og føderbarna sine der. Tendensen til at kvinner

29


får sine barn senere enn før, har forster-ket denne effekten (Sørlie 1995).

Variasjonen i fruktbarhet mellom fylkeneer i hovedsak den samme nå som for 30år siden. Fruktbarheten i alle fylker påØstlandet ligger under landsgjennom-snittet, mens alle andre fylker ligger over.Riktignok har Vestlandet tatt over Nord-Norges rolle som landsdelen med høyestfruktbarhet, men forskjellene har heletiden vært små. Sammenligner vi frukt-barhetstallene i 1998 med tallene fratidlig på 1980-tallet, har stigningen værtganske jevnt fordelt over landet. Unntaketer Agder-fylkene, som har hatt en svaknedgang. Stigningen har vært størst iOslo, der fruktbarheten nå faktisk erhøyere enn på begynnelsen av 1970-tallet, noe som må sees i sammenhengmed den store andelen innvandrere ihovedstaden (Lappegård 1999, 1999a).

Store forskjeller i dødelighetinnenfor OsloTall fra 1998 viser at Sogn og Fjordane erfylket med høyest levealder i Norge. Detgjelder både for kvinner og menn, med1,5 års høyere forventet levealder ennlandet under ett. Også i nabofylkene tilSogn og Fjordane lever folk lenge. Dår-ligst an ligger Finnmark, med over 1,5 årlavere levealder enn landsgjennomsnittetfor kvinner og nesten 3 år lavere formenn. I Finnmark er levealderen formenn lavere enn alle landsgjennomsnitt iVest-Europa, men høyere enn i hele Øst-Europa. Innenfor fylkene er det endastørre variasjon. Særlig gjelder dettemellom ulike bydeler i Oslo. Mens leveal-deren i Vindern bydel ligger hele 5,5 årover landsgjennomsnittet for menn og 2år for kvinner, har enkelte bydeler i IndreØst 6-7 år lavere levealder for menn og4-5 år lavere for kvinner (Sosial- og helse-departementet mfl. 1997). Slike tydeligeforskjeller innenfor et lite geografisk

område, viser at levekår og livsstil harstor betydning for dødeligheten. Forytterligere informasjon om dødelighet, sekapitlet om helse (kap. 3).

1.6. Endringer i familie- oghusholdningsmønsteret

Familien – sammenbrudd eller nyetilpasninger?Er familien i en krise? Tall som dokumen-terer en langsiktig utvikling med færrebarn, flere barnløse, færre ekteskap, fleresamboerskap og hyppigere samlivsbrudd,kan tas som bevis på at familien sominstitusjon er i krise. Eller viser det tilta-gende mangfoldet i måter å bo sammenpå at familien heller er fleksibel og over-lever ved å endre form og innhold (Noack1999)?

Hvert fjerde samliv er samboer-skapTilknytningen den enkelte har til familieog husholdning har mye å si for levekåre-ne, og familien og husholdningen er i segselv en viktig kilde til sosial kontakt. Det

1.5. DatakilderMye av stoffet i dette avsnittet bygger påopplysninger fra to større intervjuundersøkel-ser: Fruktbarhetsundersøkelsen 1977 ogFamilie- og yrkesundersøkelsen 1988. Nyeretall for samboerforhold er hentet fraOmnibusundersøkelsene 1993-1998, somogså er intervjuundersøkelser.

Informasjon om husholdninger kommerhovedsakelig fra folketellingene, som harvært gjennomført hvert tiende år, siste gang i1990. Ved de siste folketellingene har boste-det i folkeregisteret vært lagt til grunn, noesom har resultert i for få små husholdninger istatistikken – blant annet fordi ugifte studen-ter i folkeregisteret fortsatt ble registrertbosatt i foreldrehjemmet.

30


foregår mange endringer i familie- oghusholdningsstrukturen i Norge i dag.Den viktigste endringen etter 1980 ertrolig at de mange samboerforholdene foralvor setter sitt preg på familielivet, særligblant unge mennesker. Antallet samboer-

1.6. Definisjoner av familie og husholdningFor å tilhøre en og samme familie, slik begrepet brukes her, må følgende to betingelser væreoppfylt: Personene må bo i samme husholdning, og båndet til de øvrige husholdningsmedlem-mene må enten være ekteskap eller et foreldre/barn-forhold. Barn omfatter også adoptiv- ogstebarn.

Husholdninger kan deles i privathusholdninger og felleshusholdninger (for eksempel institusjoner).Her benyttes begrepet husholdning i betydningen privat bohusholdning. Alle personer som harsamme adresse og bor i samme bolig, regnes til én og samme bohusholdning.

Et samboerpar består av to personer som har oppgitt å bo på samme adresse i et ekteskapslignen-de forhold uten å være formelt gift med hverandre.

Giftermålshyppighet er antall giftermål inngått ett år blant ugifte personer i en gitt gruppe, iforhold til (per 1 000 av) det gjennomsnittlige antall ugifte i denne gruppen dette året.

par er anslått til om lag 250 000 i 1999,mens det er registrert 840 000 ektepar.Av dem som lever i et parforhold, ersamboerne i flertall blant personer under30 år, mens andelen gifte øker med alde-ren. Det er relativt flest samboere i

Gifte Samboende Uten ektefelle/samboer

Kilde: Fruktbarhetsundersøkelsen 1977, Familie- og yrkesundersøkelsen 1988 og Omnibusundersøkelsen 1999, Statistisksentralbyrå.

0

20

40

60

80

1001977

Alder

Prosent

20-24 25-29 30-34 35-39 40-440

20

40

60

80

1001999

Alder

Prosent

20-24 25-29 30-34 35-39 40-44

Figur 1.9. Kvinner 20-44 år, etter samlivsform 1977 og 1999. Prosent

31


Nord-Norge og Hedmark/Oppland, mende gifte er i flertall i alle landsdelene.

Mens ekteskapsinngåelser registreres medstor nøyaktighet i grunnlaget for befolk-ningsstatistikken, er det mindre detaljerteog pålitelige kilder til informasjon omsamboerforhold. I figur 1.9 er data fraulike utvalgsundersøkelser satt sammenfor å gi et best mulig bilde av hvordanomfanget av samboerforhold har utvikletseg.

For 20 år siden var samboerforhold ikkeuvanlig blant de yngre (12 prosent avkvinnene mellom 20 og 24 år levde isamboerforhold). 20 år senere er det blittvanlig i alle aldere under 45 år, og det erheller ikke sjeldent blant dem som ereldre. Ved å sammenligne de to diagram-mene i figur 1.9 ser vi også at det blantkvinner i aldersgruppen 20-44 år er blittvanligere å leve alene. Andelen kvinner idenne aldersgruppen som er gift, harsunket sterkt i perioden, fra 73 prosent i1977 til 42 prosent i 1999.

Antall inngåtte ekteskap har øktpå 1990-talletDet har skjedd en dramatisk nedgang igiftermålshyppigheten de siste tiårene.Blant 1 000 19-årige jenter var det hvertår på slutten av 1960-tallet 130 som giftetseg. I 1998 var det derimot bare 10 per1 000. Det har imidlertid vært en litenøkning både i 1997 og 1998, etter at det i1996 var bare 7 per 1000 19-årige jentersom giftet seg. Den langsiktige trenden erimidlertid nedgang i alle aldersgrupper,men minst blant de eldste. Gjennomsnitts-alderen ved inngåelsen av første ekteskaphar økt for kvinner med fem år sidenbegynnelsen av 1970-tallet, fra 23 til 28år. De aller siste årene har antallet ekte-skap økt, mest som følge av at flere harnådd gifteferdig alder, men det har ogsåvært oppgang i giftermålshyppigheten i

0

50

100

150

200

250

55-5945-4935-3925-291815Alder

Per 1 000 kvinner


1966-1970

1976-1980

1998

Figur 1.10. Giftermålshyppigheter for ugiftekvinner i ulike aldersgrupper. 1966-1970,1976-1980 og 1998

alderen 30-44 år for begge kjønn. Gifter-målshyppigheten har imidlertid endretseg lite for kvinner i 20-årene. Det at fleregifter seg er antageligvis en gjeninnhen-ting av utsatte giftermål. Oppgangen eruansett ikke sterkere enn at vi må gå utfra at samboerforhold for mange etterhvert oppfattes som et mer permanentalternativ til ekteskap. At det har værtstigning i antall inngåtte ekteskap i løpetav 1990-tallet, henger også sammen medat det inngås stadig flere ekteskap blanttidligere gifte. Økningen skyldes at det erblitt flere skilte, ikke at deres giftermåls-hyppighet øker. Gjengifte er vanligereblant menn enn blant kvinner.

Partnerskap: Oftest menn bosatt iOsloI løpet av fem måneder etter at loven omregistrert partnerskap trådte i kraft iaugust 1993, ble det inngått 158 partner-skap. Deretter er det årlig registrert rundt120 nye partnerskap. Det er nå i alt

32


registrert i underkant av 1 400 partnere.Dessuten er det 146 tidligere partnere(fraskilte, separerte eller etterlatte).Andelen tidligere gifte er ikke ubetydeligblant de registrerte partnerne (om lag 14prosent).

I 1998 ble 58 prosent av partnerskapeneinngått mellom to menn, som er denlaveste andelen siden partnerskapsloventrådte i kraft 1. august 1993. I 1993 varden hele 73 prosent, mens omtrent to avtre partnerskap i årene etterpå har værtmellom to menn. Flest partnerskap bleinngått mellom personer i aldersgruppen30-39 år. Halvparten av dem som inngikkpartnerskap i 1998, var bosatt i Oslo.

Annethvert barn fødes utenforekteskapAndelen barn som fødes utenfor ekteskaper et uttrykk for hvordan samlivsstruk-turen endrer seg. Denne andelen er nå pårask vei mot 50 prosent, etter å ha liggetmellom 5 og 10 prosent helt fram til midtpå 1970-tallet. Tall fra Medisinsk fødsels-register viser at det aller meste av opp-gangen skyldes fødsler der foreldrene ersamboende. Fødte av enslige mødre itradisjonell forstand utgjør under 10prosent.

Nedgang i antall skilsmisser etter1994Antallet oppløste ekteskap økte fortsattgjennom 1980-årene, og det var årligøkning til og med 1993. Etter 1994 hardet imidlertid vært en nedgang både iantallet skilsmisser og andelen av ekte-skap som blir oppløst. Skilsmissehyppig-heten er høyest blant kvinner i 25-35-års-alderen og menn mellom 30 og 40 år. Detskilsmissemønsteret vi hadde i 1998,tilsier at dersom det holder seg, vil 42prosent av dem som giftet seg det året,før eller senere bli skilt. Så høye skilsmis-seandeler er foreløpig ikke registrert for

noe ekteskapskull. Den høyeste andelensom var registrert i 1997, var 26 prosentfor ekteskap inngått i 1974, og denneandelen må antas å vokse noe i årene somkommer. Vi har ingen tilsvarende statis-tikk for samboere som flytter fra hverand-re. Utvalgsundersøkelser tyder likevel påat samboerforhold er langt mindre stabileenn ekteskap. Slike studier av samboer-skap har påvist at samboerforhold i gjen-nomsnitt blir oppløst fire til fem gangerså hyppig som ekteskap, men at forskjel-len er mindre dersom samboerskapet harvart noen år (NOU 1999:25). De sammestudiene viser også at risikoen for sam-livsbrudd er vel tre ganger så stor forsamboere med barn som for ektepar medbarn.

Mindre husholdningerEn rekke forhold fører til at den gjennom-snittlige husholdningen blir mindre: Denlangsiktige nedgangen i fødselshyppighe-ten (inntil 1983) og i alderen ved flyttinghjemmefra, og økningen i ekteskapsalder,i skilsmissehyppighet og levealder. Disseprosessene har pågått stort sett gjennomhele vårt århundre, og takten i endringe-ne er trolig minst like høy nå som før.

Det blir stadig flere énpersonhushold-ninger. Ifølge Inntekts- og formuesunder-søkelsen 1997 (Statistisk sentralbyrå1997) besto 41 prosent av husholdninge-ne av bare én person. Det var likevelvanligst å bo i topersonhusholdninger.Flere enn en av fire personer gjorde det.

Ifølge folketellingen i 1990 bodde en avfire personer i Norge sammen med ekte-fellen og egne barn under 18 år, en avfem var barn som bodde sammen medbegge foreldrene, og en av seks boddesammen med ektefellen, men ikke mind-reårige barn. I alt utgjorde disse tre grup-pene 60 prosent av befolkningen. Av deøvrige utgjorde halvparten aleneboere

33


eller unge voksne som bodde sammenmed foreldrene. Resten fordelte seg jevntmellom enslige forsørgeres familier, sam-boere med og uten barn og en restgruppe,som for eksempel består av eldre hjem-meboende barn.

De fleste barn har gifte foreldreFor barna har den nye familieog hus-holdningsstrukturen ført til at deres fami-lieliv er preget av mange flere endringerenn tidligere. Fortsatt er det likevel slik atav om lag én million barn i alderen 0-17år, lever to av tre sammen med gifteforeldre, ytterligere 13 prosent leversammen med samboende foreldre, 16prosent lever sammen med enslig mor ogbare 2 prosent sammen med enslig far.Gruppen "enslig mor" (og far) omfatterher også mødre (fedre) som er samboen-de med en annen enn barnets andreforelder. Hvor stor denne gruppen er, vetvi ikke. I alt levde 78 prosent av de hjem-meboende barna sammen med begge sineforeldre per 1. januar 1999, en andel som

Tabell 1.2. Privathusholdninger, etterstørrelse. 1970, 1980 og 1990. Prosent1

Antall personer ihusholdningen 1970 1980 1990

I alt ........................ 100 100 1001 ............................ 21 28 342 ............................ 25 26 263 ............................ 19 16 154 ............................ 18 18 1652 ........................... 10 8 86 eller flere ............. 7 4

Antall husholdnin-ger i 1 000 ............. 1 297 1 524 1 751

Gjennomsnittligantall personer perhusholdning ........... 2,9 2,7 2,4

1 Andelene en- og topersonhusholdninger er i realiteten noehøyere enn det som kommer fram i tabellen. Opplysninger omhusholdninger fra folketellingene er basert på registrertbosted. Grunnen til at registrert bosted kan avvike fra faktiskbosted er at ikke alle flyttinger blir registrert:- Ifølge folkeregisterets regelverk skal enkelte faktiske

flyttinger ikke registreres. Det gjelder først og fremst ensligungdom under utdanning som har flyttet hjemmefra. Deblir fortsatt stående som bosatt i foreldrehjemmet

- Ikke alle som har plikt til å melde flytting til folkeregisteret,gjør det. Det antas særlig å gjelde den første tiden etterinngåelse av samboerforhold og samlivsbrudd

2 Gjelder 5 eller flere i 1990.Kilde: Folke- og boligtellingene 1970, 1980 og 1990, Statistisksentralbyrå.

Tabell 1.3. Personer, etter husholdnings-størrelse. 1970, 1980 og 1990. Prosent1

Antall personeri husholdningen 1970 1980 1990

I alt ........................ 100 100 1001 ............................ 7 10 142 ............................ 17 19 223 ............................ 20 18 194 ............................ 25 27 2752 ........................... 17 15 186 eller flere ............. 14 11

Antall personeri 1 000 ................... 3 819 4 046 4 206

1 Se note 1 til tabell 1.2.2 Se note 2 til tabell 1.2.Kilde: Folke- og boligtellingene 1970, 1980 og 1990, Statistisksentralbyrå.

0

20

40

60

80

100

17161514131211109876543210

Prosent

Gifte foreldre

Samboende foreldre

Enslig mor

Andre

Alder


Figur 1.11. Barn 0-17 år, etter alder ogfamilietype. 1. januar 1999. Prosent

34


har sunket fra 83 prosent i 1986 og 81prosent i 1991. 82 prosent av barna harsøsken i familien.

Det er store aldersvariasjoner i dettemønsteret. Blant barn under ett år lever52 prosent sammen med gifte foreldre ogytterligere 37 prosent med samboendeforeldre. Andelen som lever med sam-boende foreldre, synker jo eldre barnet er.Det skyldes dels at mange av foreldreneenten gifter seg eller flytter fra hverandrenår barna blir eldre, og dels at samboer-skap ikke har vært like utbredt blantforeldrene til de eldste barna. Bare knapt2 prosent av 17-åringene har samboendeforeldre. Nesten tre av fire hjemmeboen-de 17-åringer bor sammen med beggesine foreldre.

Andelen som lever sammen med gifteforeldre, har sunket ganske jevnt de sistetiårene, men denne familieformen erfortsatt den klart vanligste for barn i allealdere. I årene som kommer vil nok ande-len som bor sammen med begge foreldre-ne fortsette å synke, fordi stadig flerebarn vil oppleve at foreldrene skiller lag.

LitteraturBrunborg, Helge og Svenn-Erik Mame-lund (1994): Kohort- og periodefruktbar-het i Norge 1820-1993, Rapporter 94/27,Statistisk sentralbyrå.

Lappegård, Trude (1999): Regionalevariasjoner i fruktbarheten i Norge, Rap-porter 99/7, Statistisk sentralbyrå.

Lappegård, Trude (1999a): Geografi ogkjærlighet, Samfunnsspeilet 1999, 2,Statistisk sentralbyrå, 23-29.

Mamelund, Svenn-Erik og Jens-KristianBorgan (1996): Kohort- og periodedødelig-het i Norge 1846-1994, Rapporter 96/9,Statistisk sentralbyrå.

Noack, Turid (1999): Kontinuitet ogendring. Familiemønstre på slutten av etårhundre, Samfunnsspeilet 1999, 4, Statis-tisk sentralbyrå, 28-35.

NOU (1999:25): Samboerne og samfunnet,Barne- og familiedepartementet, Oslo,Akademika.

Skiri, Halvard (1995): Nå vokser detenkelte alderskull med årene, Samfunns-speilet 1995, 4, Statistisk sentralbyrå, 28-32.

Sosial- og helsedepartementet mfl.(1997): Styrings- og informasjonshjulet forhelse- og sosialtjenesten i kommunene.Sammenligningstall for kommunene 1997.

Statistisk sentralbyrå (1997): Framskri-ving av folkemengden 1996-2050. Nasjo-nale og regionale tall, NOS C 414.

Statistisk sentralbyrå (1999): Sosialeindikatorer 1980-1999, Samfunnsspeilet1999, 4, Statistisk sentralbyrå, 75-88.

Statistisk sentralbyrå (1997): Inntekts ogformuesstatistikk, NOS.

Sørlie, Kjetil (1995): Norsk bosettingsut-vikling ved et generasjonsskille,Samfunnsspeilet 1995, 4, Statistisk sen-tralbyrå, 33-37.

Tysse, Tone Ingrid og Nico Keilman(1997): Utvandring blant innvandrere:Flyktninger forblir, nordboere reiser hjem,Samfunnsspeilet 1997, 4, Statistisk sen-tralbyrå, 30-35.

Vassenden, Kåre (red.) (1997): Innvand-rere i Norge. Hvem er de, hva gjør de oghvordan lever de? Statistiske analyser1997, 20, Statistisk sentralbyrå.

35

Sosialt utstyn 2000 Helse

Jorun Ramm*

2. Helse

Flere gode leveår for alleDårlig helse har store konsekvenser bådefor den enkelte og for samfunnet. For denenkelte og de nærmeste betyr svekkethelse redusert livskvalitet, og redusertemuligheter for inntekt, arbeid og opple-velser. For samfunnet betyr det tap avressurser, og utgifter til behandling ogtrygd. Helsen oppfattes som en av deviktigste sidene ved levekårene, og som etav de viktigste områdene for politikken isamfunnet. En nylig gjennomført under-søkelse om det gode liv i befolkningenviser at mer fritid, bedre økonomi, ogbedre helse rangeres høyest når folkvurderer hva som skal til for å få et bedreliv. Blant personer med sviktende helsehar "bedre helse" høyeste prioritet(Barstad 1999).

Målet for norsk helsepolitikk er flere ogbedre leveår for alle mennesker (St.meld.nr. 50, 1998-99). En slik politisk målset-ting krever tiltak på de fleste samfunns-områdene, både lokalt og sentralt. Innsat-sen konsentreres om helsefremmende oghelseforebyggende tiltak rettet mot leve-vaner og helseatferd spesielt. Antallethandlingsplaner som er utarbeidet desenere årene, viser at økt kunnskap ses

som viktig for økt forståelse av sammen-hengen mellom blant annet helse og livs-stil, helse og kultur, helse og levekår mv.

De definerte hovedsatsningsområdene fornittiårene (referert i St.meld. nr. 37,1992-93) er forbygging av psykososialeproblemer, belastningslidelser, ulykker ogskader, samt astma, allergi og inneklima-sykdommer. Dette er viktige områder ogsåinn i dette årtusen. I tillegg settes myeressurser inn på å redusere sykelighet somskyldes "livsstilssykdommer" som hjerte-og karsykdommer, kreft, overvekt, diabe-tes-2, kroniske lungesykdommer, samtbenskjørhet (NOU 1998:18).

En viktig del av målet er lengre levetid.Menn forventes å leve i vel 75 år, og kvin-ner forventes å leve rundt 81 år i gjen-nomsnitt. Gjennomsnittlig levealder ibefolkningen har økt med henholdsvis2,7 år for menn og 1,7 år for kvinner iløpet av perioden fra 1986 til 1998 (sekapittel 1.3). Men fortsatt lever kvinner iunderkant av seks år lenger enn menn.Det har vært en nedgang i flere av årsake-ne som fører til "tidlig" død, blant annetspedbarnsdødelighet, dødsulykker ogselvmord. Dødeligheten i de eldre alders-

* Kapitlet er skrevet i samarbeid med Merete Thonstad og Borgny Vold. Teksten bygger delvis på sammekapittel i Sosialt utsyn 1998, der også Finn Gjertsen, Jon Erik Finnvold og Anne Mundal medvirket.

36

Helse Sosialt utstyn 2000

gruppene er også redusert. I 1998 inntrafftre firedeler av dødsfallene etter 70-årsalder, mens 1 prosent av dødsfallenevar blant personer under 20 år. Halvpar-ten av disse var blant barn under ett år.

Stabil og lav spedbarnsdødelighetRedusert spedbarnsdødelighet har tid-ligere betydd mye for økende levealder.Det har vært en betydelig nedgang ispedbarnsdødeligheten i første halvdel av1990-årene, fra 7 til 4 døde per 1 000levendefødte i perioden 1990-1996 (sekapittel 1.3). Etter 1994 har spedbarnsdø-deligheten holdt seg på et stabilt lavtnivå. I Europa var det bare Sverige (3,6)og Finland (3,9) som hadde lavere sped-barnsdødelighet enn Norge i 1997(Council of Europe 1999).

De fleste dødsfall i det første leveåretskjer i de fire første ukene etter fødselen,nyfødtperioden. Reduksjonen i dødelighe-ten er størst etter de fire første leveukene.Medfødte misdannelser, sykdomstilstan-der med begynnelse i den perinataleperioden (like før og etter fødselen) ogkrybbedød er de hyppigste årsakene tildødsfall i første leveår. Krybbedødsfallomfatter tilfeller hvor man ikke har kun-net påvise noen sykdom eller skade somkan forklare dødsfallet. På 1970- og1980-tallet økte antall krybbedødsfallbetydelig blant barn fra 4-ukersalder tilfylte 1 år. I 1989 ble det registrert 140krybbedødsfall. Deretter gikk antallet nedtil 29 krybbedødsfall i 1996. Antakelig blenoen tilfeller av krybbedødsfall i 1960- og1970-årene registrert som kvelnings-ulykker.

Ulykker og selvmord er andre viktigeårsaker til for tidlig død. Det har vært ennedgang i dødsulykker og andre vold-somme dødsfall. Vel 5 prosent av dødsfal-lene skyldes voldsom død.

2.1. Sykelighet og dødelighet

Helse og sykdomHelsebegrepet er svært sammensatt, ogdet benyttes gjerne flere mål for å beskri-ve helsetilstanden. Utviklingen sidensyttitallet har gått i retning av redusertdødelighet og økt levealder både formenn og kvinner. Intervjuundersøkelserviser imidlertid at stadig flere har langva-rige eller kroniske sykdommer.

Det finnes ikke ett mål eller én indikatorsom kan sammenfatte helsetilstanden pågrunnlag av opplysninger om den levendebefolkningen. Ulike tilnærminger gir ulikesvar. Figuren viser tre ulike måter å sam-menfatte eller avgrense sykeligheten ibefolkningen (se figur 2.1).

Vel 60 prosent fortalte om ett eller fleresyketilfeller i Levekårsundersøkelsen omhelse i 1998. Det gjelder befolkningen 16år og eldre som bor hjemme. Vel fire avfem pensjonister og knapt to av tre voks-ne 16 år og over ble registrert med varigsykdom eller funksjonshemming. Ogsåhvert tredje barn hadde varige syketilfel-ler av varierende alvorlighetsgrad, visertall fra 1995.

Et "syketilfelle" er ikke nødvendigvisensbetydende med en sykdom som girredusert helse eller begrensninger i hver-dagen. 12 prosent av befolkningen 16 årog over, 14 prosent kvinner og 10 prosentmenn, mente at de hadde syketilfelle somi betydelig grad virker inn på deres hver-dag. Det dreier seg om syketilfeller sommedfører aktivitetsbegrensninger, smertereller angst. De færreste barn (4 prosent)har sykdom med betydelige konsekvenser,mens én av fem hjemmeboende eldreopplever store begrensninger på grunn avsykdom.

37


Figur 2.1. Andel av befolkningen 16 år ogover, som har sykdom med store konsekven-ser i hverdagen, eller som har dårlig helse.1985, 1995 og 1998. Prosent

Ikke-vestlige innvandreres helseUnge innvandrere er mindre plaget avsykdom enn norske jevnaldrende, mensflere middelaldrende og eldre innvandre-re er svekket sammenlignet med nord-menn i de samme aldersgruppene. For-skjellen i sykelighet mellom kvinner ogmenn er større for ikke-vestlige innvan-drere (8 prosentenheter), enn for nord-menn (2 prosentenheter - se ramme 2.1).

Det ser også ut til at helseplagene inn-vandrere sliter med rammer hardt og harstore konsekvenser for dagliglivet. Annen-hver innvandrer i alderen 45-66 år medsykdom sier at sykdommen deres begren-ser arbeidsevnen (evne til inntektsgivendearbeid, husarbeid, og skolegang/studier) ihøy grad. Andelen er dobbelt så høy somblant nordmenn i samme aldersgruppe.Dette kan ses i sammenheng med ulikeaspekter ved innvandrertilværelsen, bl.a.omstilling til annen kultur, fysisk kreven-de arbeid, trangboddhet, ensomhet mv.

Undersøkelsen viste at innvandrerbefolk-ningen har et noe annet sykdomsmønsterenn den norske befolkningen. Andelenmed nervøse lidelser (se ramme) er treganger så høy som blant nordmenn.Andelen varierer imidlertid betydeligetter hvilket land innvandrerne kommerfra. Innvandrere fra Iran, Somalia ogChile fortalte oftest om hyppige nervøse

Sykdom med storekonsekvenser

Dårlig helse

Kilde: Helseundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

0 5 10 15Prosent

1985 1995 1998

Helse favner flere sider ved folks velferd.Dette reflekteres i at nærmere 80 prosentav befolkningen sier de har god helse tiltross for eventuell sykdom, funksjons-problemer, eller begrensede aktivitets-muligheter. Om lag 7 prosent sier de hardårlig helse. Andelen med dårlig helseøker med alder. Vel 15 prosent av pensjo-nist- og eldrebefolkningen vurderte hel-sen sin som dårlig i 1998. En firedel avpensjonistene syntes for øvrig at helsenhadde forverret seg sammenlignet medfjoråret, mens 8 prosent mente den varblitt bedre (tall fra 1995).

2.1. Levekårsundersøkelse blant ikke-vestlige innvandrere i 1996I 1996 ble det gjort en større levekårsundersøkelse av innvandrere i alderen 16-70 år fra åtte ikke-vestlige land, med minst to års botid i Norge. I denne undersøkelsen omtales personer som innvan-drere dersom de har to utenlandsfødte foreldre. 95 prosent av de intervjuede er førstegenerasjons-innvandrere, og født i ett av følgende land; det tidligere Jugoslavia, Tyrkia, Iran, Pakistan, Vietnam,Sri Lanka, Somalia eller Chile.

Utvalget av nordmenn, som vi sammenligner innvandrergruppen med, er basert på Levekårs-undersøkelsen 1995. Nordmenn blir definert som personer med minst en norskfødt forelder. Fordidet i målgruppen av innvandrere er relativt flere yngre personer, menn og byboere enn i utvalget avnordmenn, er verdiene veiet opp for disse kategoriene nordmenn. Derfor er forskjellene i f.eks.sykelighet mellom norske kvinner og menn høyere i den tilpassede eller veide befolkningen, enn i"normal"-befolkningen.

38


symptomer under intervjuet, mens inn-vandrere fra Pakistan, Vietnam og SriLanka var minst tilbøyelige til å rapporte-re slike symptomer (Blom og Ramm1998).

Det er omtrent like stor utbredelse avmuskel- og skjelettlidelser i innvandrerbe-folkningen, som i den norske befolknin-gen 16-66 år (om lag 15 prosent). Mensdet er en påfallende lav forekomst avallergiske lidelser (f.eks. høysnue, astmaog eksem) blant innvandrere, er dethøyere hyppighet av mage- og tarmlidel-ser og diabetes. I aldersgruppen 45-66 åroppgir 9 prosent av innvandrere og1 prosent av nordmenn å lide av diabetes.Det ble også registrert en høyere andelmed hjerte- og karsykdom blant innvan-drerkvinner sammenlignet med mennmed innvandrerbakgrunn og norskekvinner.

Vi lever lengre, men er helsenbedre?Det er vanskelig å svare på om leveårenehar en høyere eller lavere helsemessigstandard enn tidligere. Ulike sammenfatt-ende mål på sykelighet og ulike undersø-kelser gir til dels forskjellige svar. Under-søkelser som er gjort de senere åreneviser at en større andel av befolkningen ialle aldre har syketilfeller enn tidligere. Ilikhet med tidligere år rapporterer kvin-ner oftere syketilfeller enn menn. Øknin-gen omfatter for en stor del sykdommerog plager som bidrar til redusert livskvali-tet og som kan medføre plager og ulem-per i levetiden, men som sjelden er livs-truende.

Både helseundersøkelsene og levekårsun-dersøkelsene viser en økning i andelenmed langvarig sykdom i befolkningensiden syttitallet. Det er imidlertid en viss

2.2. Registrering av nervøse lidelserHar du i løpet av de siste seks månedene vært plaget av svært kraftig hjertebank uten på forhånd åha anstrengt deg, vært plaget av nervøsitet, angst eller rastløshet eller følt deg deprimert og nedforslik at du ikke orket noen ting. Svaralternativene var "ofte", "av og til" eller "aldri". Personer somsvarte "ofte" på minst ett av utsagnene, blir registrert med hyppige symptomer på nervøse lidelser.

2.3. Registrering av syketilfellerÅrsaken til den høye sykelighetsrapporteringen i Helseundersøkelsen 1995, sammenlignet medlevekårsundersøkelsen som ble gjennomført samme år, skyldes delvis at intervjuene ble gjen-nomført med ny teknologi (CAPI: Computer Assisted Personal Interviewing). Tidligere ble detbenyttet spørreskjema på papir. Nå ligger spørsmålene på en PC, og intervjueren taster svarenedirekte inn på denne. Endringene i innsamlingsmetode medførte at intervjuerne i forkant avdenne helseundersøkelsen fikk grundig opplæring i hvordan de skulle bruke PC-ene underintervjuene, og i hvordan de skulle intervjue om helse spesielt. En annen årsak kan være athelseundersøkelsen er ensidig helsefokusert. Både i Levekårsundersøkelsen 1995 og i Helseunder-søkelsen 1995 blir intervjupersonene forelagt en "huskeliste" av diagnoser. Denne listen var meromfattende i helseundersøkelsen. En del av diagnosene som inngår i helseundersøkelsens, menikke i levekårsundersøkelsens liste, blir da også registrert hyppigere i helseundersøkelsen enn ilevekårsundersøkelsen.

Den sist gjennomførte undersøkelsen, Levekårsundersøkelsen om helse 1998, viste at om lag 60prosent av befolkningen hadde varig sykdom ,skade eler funksjonshemming. Denne undersøkel-sen er, i likhet med Helseundersøkelsen 1995, gjennomført med CAPI. Spørsmålssekvensen omsykdom, skade eller funksjonshemming og "huskelisten" med sykdommer er de samme som iHelseundersøkelsen 1995.

39


usikkerhet knyttet til hvor stor økningener. I levekårsundersøkelsen om helse fra1998, ble vel 60 prosent av den voksnebefolkningen utenfor institusjon registrertmed langvarig sykdom, virkning av skadeeller funksjonshemming. Andelen medsykdom og syketilfeller som påvirker denenkeltes evne til å utføre daglige gjøre-mål, og som gir seg uttrykk som smerter,angst, søvnproblemer og aktivitetsbe-grensning, ser imidlertid ikke ut til å haøkt. Knapt en tredel (31 prosent) av denvoksne befolkningen hadde i 1998 syk-dom som påvirket hverdagen deres i noeneller i høy grad.

Helseundersøkelsene viser en klar økningi sykelighet fra 1985 til 1998. Ved under-søkelsen i 1975 hadde 53 prosent av denvoksne befolkningen varig sykdom. Detvar tilnærmet ingen endring i sykelighe-ten frem til 1985, mens i 1995 var ande-len økt til 66 prosent (60 prosent i 1998 -se ramme 2.3). Levekårsundersøkelsenetegner et bilde av en mer moderat økningi perioden. Andel voksne (16 år og over)med langvarig sykdom økte fra 47 pro-sent i 1980 til 52 prosent i 1987 og til 55prosent i 1995.

Kvinner lever lenger enn menn,men er mer sykeAt kvinner lever lenger enn menn, at deer mer syke, og at de har høyere forbrukav legemidler og helsetjenester, blir refe-rert i en offentlig utredning om kvinnershelse (NOU 1999:13). Tema for utrednin-gen er kjønnsforskjeller i helse. Den viserat sykdom og plager har ulik utbredelse,virkning og konsekvenser for kvinner ogfor menn. Utredningen viser til forskjellermellom kvinner og menn i både sykdoms-mønster og sykdomsuttrykk. Kvinner hartil dels andre sykdommer enn menn.

Mange kvinner har f.eks. slitasjesykdom-mer eller andre lidelser som gir belast-ning over tid, og som det ikke er noenumiddelbar kur eller behandling for. Itillegg til forskjeller i sykdomsmønster,vises det til ulik helseatferd som utslag aven kvinne- eller mannskultur; forskjeller ihvordan de lever sine liv, og i muligheterog utfordringer de møter. Budskapet er atkjønnsspesifikke helseproblemstillingermå møtes og håndteres forskjellig.

Sykdomsbildet i endringHjerte- og karsykdommer, kreft og smitt-somme sykdommer preger i hovedtrekkdagens sykdomsbilde. Lidelser som settersitt preg på levetiden, som muskel- ogskjelettsykdommer, astma og allergi, samtpsykiske lidelser, får stadig større utbre-delse. Oppmerksomhet blir særlig rettetmot livsstilssykdommene, som er et sats-ningsområde i dagens folkehelsepolitikk(Sosial- og helsedepartementet 1999).

Økning i muskel- og skjelett-lidelserMange har sykdom og plager i tilknytningtil muskel- og skjelettsystemet. Nærmere26 prosent hadde denne typen plager i19951, mens 15 prosent hadde det i 1985.

Tabell 2.1. Andel med muskel- og skjelett-lidelser, etter kjønn og alder. 1985 og 1995.Prosent

1985 1995

Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner

Alle ....... 15 13 16 26 22 29

0-15 ....... 3 2 4 4 3 516-24 ..... 8 8 9 13 11 1625-44 ..... 13 13 14 24 24 2445-66 ..... 24 21 28 42 36 4767-79 ..... 26 21 30 48 39 5580- ......... 28 25 29 40 31 46


1 For sykdomsspesifikke opplysninger blir Helseundersøkelsen 1995 benyttet. Sykdomsdiagnosene i den sistgjennomførte Levekårsundersøkelsen om helse 1998 er ikke ferdig bearbeidet (kodet).

40


Det er vanskelig å si i hvilken grad denneøkningen er et resultat av at registrerin-gen av syketilfellene var bedre iHelseundersøkelsen 1995- enn i 1985-undersøkelsen (se ramme 2.3). Kvinner ermer utsatt for denne typen lidelser ennmenn. Det er også flere kvinner enn mennsom er uføretrygdet med muskel- ogskjelettlidelser. I 1998 var én av tre uføre-trygdede trygdet med årsak i diagnoserknyttet til muskel- og skjelettsystemet ogbindevevet (en av fire i 1983)2 (Rikstryg-deverket 1999). I de senere årene har detvært en økning i nye uførepensjonistermed sykdom i muskel- og skjelettsyste-met, særlig blant middelaldrende kvinner.

Muskel- og skjelettlidelser utvikles overtid, og har i mange tilfeller sammenhengmed stress, overbelastning eller ensidigfysisk belastning. Lidelsene gir ofte smer-ter i muskler og ledd. Ifølge Helseunder-søkelsen 1995 var om lag 14 prosent avden voksne befolkningen (16 år og over),nesten dobbelt så mange kvinner sommenn (henholdsvis 18 og 10 prosent),plaget av smerter i nakke, armer ellerskuldre. Én av åtte voksne hadde myeryggsmerter, og én av ti hadde mye smer-ter i knær eller føtter.

Flere unge med nervøse lidelserPsykisk helse har nær sammenheng medlevekår og sosiale forhold. Utvalgsunder-søkelser er best egnet til å avdekke letterepsykiske lidelser. Helseundersøkelsenviser at nærmere 7 prosent av befolknin-gen (tilnærmet 300 000 personer), ogflere kvinner enn menn, hadde en nervøslidelse eller nervøse symptomer i 1995.Omfanget har endret seg lite de siste tiårene. Tallene tyder på at det har vært ensvak økning blant unge, og blant eldrekvinner.

I 1998 var nærmere 29 prosent av deuføretrygdete, omtrent like mange som i1983, trygdet med "psykoser og nevroser"som diagnose (Rikstrygdeverket 1999).Andelen nye uføretilfeller med psykiskelidelser har steget, og stadig flere ungeblir uføretrygdet med psykiske plager oglidelser.

Stadig flere nye krefttilfeller ...Over 10 000 personer døde som følge avkreftsykdommer i 1996, mens nesten20 000 nye krefttilfeller ble meldt tilKreftregisteret samme år. Det har vært enøkning i nye tilfeller av kreft både i antallog i aldersjustert rate over flere tiår.Antallet nye krefttilfeller (aldersjustertrate) var i 1997 21 prosent høyere enn i1980 for menn, og 20 prosent høyere forkvinner. I perioden 1990-1997 var øknin-gen 11 prosent både for menn og kvinner.

Kreftregisterets oversikt gjelder nye kreft-tilfeller fordelt etter hvor den første svul-sten oppstod (primærsete). Prostatakrefter den hyppigste kreftformen blant menn,mens kvinner rammes hyppigst av

Tabell 2.2. Andel med nervøse lidelser ellersymptomer, etter kjønn og alder. 1985 og1995. Prosent

1985 1995


Alle 5 4 7 7 5 8

0-15 1 1 1 2 3 116-24 2 2 3 5 3 625-44 5 3 7 7 5 845-66 8 6 11 9 7 1167-79 12 9 13 13 10 1680- 8 9 8 10 9 10


2 I registrering av uføre i 1998 er diagnoser klassifisert etter ICD-10. Det innebærer at fullstendig sammen-lignbarhet blir vanskelig mellom statistikk før 1998 og fra og med 1998.

41


brystkreft. Kreft i tykk- og endetarm oglungekreft er også vanlige kreftsykdom-mer. Om lag 70 prosent av de registrertekrefttilfellene hos menn, og 60 prosent avtilfellene hos kvinner finner vi i alders-gruppen over 64 år. Hvert år registreresdet omtrent 150 nye krefttilfeller blantbarn under 15 år. Barn rammes oftest avkreft i hjernen og av leukemi.

... men liten endring ikreftdødeligheten på 1990-talletNærmere ett av fire dødsfall i 1996 (24prosent) skyldtes kreft. Når en tar hensyntil endringer i befolkningens alderssam-mensetning (standardisert dødelighet),har det vært ganske små endringer idødeligheten av kreft siden begynnelsenav 1980-tallet. Den standardiserte kreft-

dødeligheten var et par prosent høyere i1996 enn i 1989.

Omtrent en tredel av alle kreftdødsfallskyldes svulster i fordøyelsesorganene ogbukhinnen. Blant menn var svulst i lunge,prostata, tykktarm og magesekk de van-ligste årsakene til kreftdødsfall, mens detblant kvinner var ondartet svulst i bryst-kjertelen, tykktarm, lunge og bukspytt-kjertelen. Kreft var årsak til mer ennhalvparten av alle dødsfall blant kvinner ialdersgruppen 40-60 år, og først etter 70-årsalderen utgjør hjerte- og karsyk-dommer hyppigste dødsårsak blant kvin-ner. Første halvdel av 1990-årene vardødeligheten av kreft høyest i fylker påSør- og Østlandet.

Flere menn har alvorlig hjerte- ogkarsykdomNærmere 15 prosent av befolkningenhadde hjerte- og karsykdommer ellerlidelser i sirkulasjonsorganene i 1995.Flertallet av hjerte- og karlidelser somregistreres i helseundersøkelsene er lette-re diagnoser som høyt blodtrykk,åreknuter og lignende lidelser. Alvorligerelidelser som ischemisk hjertesykdom(blant annet hjerteinfarkt) utgjorde vel énav syv hjerte- og kardiagnoser i

Tabell 2.3. Nye tilfeller av kreft. Meldte tilfeller, etter primærsete1 og kjønn. 1989, 1993 og 1997

1989 1993 1997

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

I alt ..................................................... 9 403 8 605 10 186 9 246 10 812 10 169

Munnhulen og svelget ......................... 269 102 259 115 262 106Fordøyelsesorganene og bukhinnen ..... 2 364 2 099 2 434 2 276 2 465 2 334Åndedrettsorganene ............................ 1 315 508 1 427 594 1 408 689Brystkjertelen og kjønnsorganene ........ 2 126 3 097 2 530 3 415 2 852 3 844Urinorganene ...................................... 1 083 479 1 108 443 1 152 538Andre organer eller uoppgitt sete ........ 1 418 1 669 1 587 1 725 1 960 2 030Lymfatiske og bloddannende organer .. 657 583 1 091 571 713 628

1 Hvor den første svulsten oppstod.

Kilde: Kreftregisteret.

2.4. DødsårsaksstatistikkenDødsårsaksstatistikken omfatter alle personersom var bosatt i Norge på dødstidspunktet,uavhengig av om dødsfallet fant sted inneneller utenfor landets grenser. Statistikken viserden underliggende årsaken til død, det vil siden sykdommen som startet forløpet somledet fram til død, eller den ytre årsaken tilskade. Ved kreftdødsfall med spredningregistreres primær kreft som underliggendedødsårsak.

42


Helseundersøkelsen 1995. Det er dennediagnosegruppen som er mest fremtre-dende i trygde- og dødsårsaksstatistikken.Totalt er 8 prosent av de uføretrygdedetrygdet med sykdom i sirkulasjons-organene som primærdiagnose. De flesteav disse er menn. Det er flest kvinner somlever med problemer i tilknytning tilsirkulasjonssystemet, og problemene økeri omfang med økende alder.

Redusert dødelighet av hjerte- ogkarsykdommerHjerte- og karsykdommer er den vanligstedødsårsaken i Norge. Siden 1950-årenehar slike sykdommer forårsaket omtrenthalvparten av alle dødsfall. I løpet av deseneste årene har andelen blitt reduserttil omtrent 44 prosent. Vel halvparten avhjerte- og kardødsfallene skyldtes ische-misk hjertesykdom, for eksempel hjertein-farkt. Omtrent en firedel av hjerte- ogkardødsfallene skyldtes cerebrovaskulæresykdommer, det vil si sykdommer i hjer-nens blodkar, for eksempel hjerneslag.

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommerer kraftig redusert i løpet av de sistetiårene, både blant menn og kvinner.Blant menn over 40 år økte andelen somdøde av hjerte- og karsykdommer frem tilbegynnelsen av 1970-årene. Etter denne

tid er det registrert en klar nedgang.I 1996 var dødeligheten lavere enn ibegynnelsen av 1950-årene. Blant menn ialderen 60-69 år døde 1 315 per100 000 innbyggere av hjerte- og karsyk-dommer i årene 1971-1975, mens 753per 100 000 hadde hjerte-og karsykdom-mer som dødsårsak i 1996. Blant kvinnernådde dødeligheten av hjerte- og karsyk-dommer det høyeste nivået på begynnel-sen av 1960-tallet. 255 kvinner i alderen60-69 år per 100 000 innbyggere dødeav hjerte-og karsykdommer i 1996, mot688 i 1961-1965.

Det er store geografiske forskjeller i hjer-te- og kardødelighet. På begynnelsen av1990-tallet var den klart høyest i Finn-mark og lavest i Sogn og Fjordane, bådefor kvinner og menn. Det er større for-skjell mellom byregioner i Oslo enn mel-lom fylkene. Indre Oslo øst (bydeleneSagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienbergog Gamle Oslo) hadde bortimot dobbeltså høy hjerte- og kardødelighet som ytreOslo vest/nord (Ullern, Røa, Vinderen,Sogn og Grefsen-Kjelsås).

Økende allergi blant barn og unge18 prosent av befolkningen hadde lidelseri luftveier og åndedrettsorganer i 1995.

Tabell 2.4. Andel personer med hjerte- ogkarsykdommer, etter kjønn og alder. 1985og 1995. Prosent

1985 1995


Alle ..... 11 10 12 15 13 16

0-24 ..... 1 1 1 1 1 125-44 ... 4 4 4 8 6 945-66 ... 20 20 19 24 24 2467-79 ... 39 35 42 44 42 4580- ....... 39 32 43 51 49 52


Tabell 2.5. Andel personer med astma ogallergi, etter alder. 1985 og 1995. Prosent

Astma Allergi/høysnue/eksem

1985 1995 1985 1995

Alle ....... 2 5 10 17

0-6 ......... 2 4 10 137-15 ....... 2 6 11 1816-24 ..... 2 6 14 2625-44 ..... 2 4 11 2045- ......... 3 5 6 12


43


Det har vært en markert økning i rappor-teringen av denne typen lidelser i helse-undersøkelsene siden 1985. Ved undersø-kelsen i 1985 hadde vel 2 prosent avbefolkningen astma og 10 prosent allergi.I 1995 hadde henholdsvis 5 prosent ast-maplager og 17 prosent rapporterte omallergiske plager. Den økte rapporteringeni siste tiårsperioden, fra 1985 til 1995,kan spores innenfor alle aldersgruppene.

Det er mye allergiske plager hos barn, ogsærlig blant unge. I 1985 hadde 13 pro-sent av barna (0-15 år) astma eller allergi(høysnue, pollenallergi eller allergiskeksem), mens 19 prosent hadde slikeplager i 1995.

Færre ulykker og selvmordNærmere 300 000 personer (7 prosent avbefolkningen) har noen gang vært invol-vert i en ulykke som har gitt dem varigeskader og mén (Borgan 1997). Det ertrafikkulykker som i størst grad invalidise-rer, mens fallulykker er den vanligsteårsaken til dødsfall på grunn av ulykker.85 prosent av fallulykkene rammet eldre(75 år og over). Selv om slike ulykker oftefører til sengeleie med etterfølgendekomplikasjoner, blir de registrert somulykker.

Dødsårsaksstatistikken gir oversikt overden ytre årsaken til skade. Disse dødsår-sakene inndeles i hovedgruppene ulykker,selvmord, drap og andre ytre årsaker. Påførste halvdel av 1990-tallet gikk antalletdødsfall forårsaket av ulykker og selv-mord ned. Det er særlig i yngre alders-grupper at skader er årsak til en storandel av dødsfallene. At unge menn harstørre dødelighet enn unge kvinner, skyl-des vesentlig ulykker og andre typerskader.

Dødeligheten av ulykker har gått ned forbåde menn og kvinner siden 1980. Menn

har omtrent dobbelt så høy ulykkesdøde-lighet som kvinner. I 1996 døde 1 673personer som følge av ulykkesskader.Skader som følge av fall utgjør den hyp-pigste årsak til dødsulykker for bådemenn og kvinner. Andre viktige årsaker tildødsulykker er trafikkulykker og druk-ning.

Blant barn under 15 år har det vært enmarkert nedgang i antall dødsulykker.I årene 1956-1960 døde bortimot 250barn hvert år som følge av ulykker, mensantallet i 1996 var 41.

Færre selvmord blant unge mennpå nittitalletI 1950- og 1960-årene holdt selvmordsra-ten seg konstant mellom 7 og 8 per100 000 innbyggere. Dette svarer til omlag 250 selvmord per år. På slutten av1960-tallet økte selvmordshyppigheten,og i siste halvdel av 1980-årene var hyp-pigheten fordoblet til 16 per 100 000innbyggere (Gjertsen 1995). Selvmordsra-ten blant menn var 3,1 ganger høyeresammenlignet med kvinner i 1996, mensforskjellen mellom kjønnene i snitt varnoe lavere i 1980-årene (2,8).

Etter 1988 har den registrerte selvmords-raten gått nedover. I 1996 var det 30prosent færre selvmord enn i toppåret1988. Det ble registrert 518 selvmord,389 menn og 128 kvinner i 1996. Man måtilbake til 1979 og 1980 for å finne lavereselvmordsrate enn i 1995 og 1996, hen-holdsvis 12,6 og 11,8 per 100 000. Inordisk sammenheng ligger Norge (ogIsland) lavt på selvmordsstatistikken.Finnene har 2,5-3,0 ganger så høyselvmordsrate. Både i Sverige og Dan-mark er selvmordsraten på vei nedover.

Selvmord forekommer sjelden blant barn.I perioden 1970-1996 varierte det årligeantall selvmord mellom null og ni blant

44


barn under 15 år. De seneste årene hardet vært færre selvmord blant unge. I1996 ble det registrert 68 selvmord blantmenn under 25 år, mens tilsvarende tall i1988 var 112.

Ulykker er den viktigste dødsårsakenblant 15-24-åringene. I 1973 stod ulykkerfor 56 prosent av dødsfallene, mens ande-len var redusert til 38 prosent i 1992. I1973 var 7 prosent av alle dødsfall blant15-24-åringer selvmord, i 1992 var talletøkt til 26 prosent, og i 1996 var andelen29 prosent. Økningen i selvmordsandelenblant unge på nittitallet som andel av alledødsfall, skyldes delvis redusert dødelig-het, og dessuten en sterk nedgang i antalldødsulykker. Samtidig ble dødelighetenav selvmord mer enn fordoblet i perioden1973-1992 i denne aldersgruppen (Hyt-ten mfl. 1995).

2.2. Livsstil og risikoatferdVårt forhold til tobakk, kosthold, alkoholog fysisk aktivitet er satt under lupen ogdefinert som sentrale satsningsområder iårene som kommer (Sosial- og helsede-partementet 1999). Med bakgrunn i atlivsstilssykdommene i økende grad domi-nerer helsebildet blir kunnskap om leve-vaner og helseatferd viktig.

Vi blir utsatt for ulike fysiske og psykoso-siale påvirkninger, og vi utsetter oss selvfor ulike påvirkninger i arbeidet, på sko-len, hjemme og i nærmiljøet som bidrartil å styrke eller svekke helsen. For enrekke forhold eller påvirkninger er virk-ningene på helsen godt kartlagt. For endel av disse, for eksempel røyking ogalkoholbruk, finnes gode systemer somovervåker befolkningens eksponering forslike faktorer over tid. For andre faktorerknyttet til helserisiko mangler en godeovervåkningssystemer. Det gjelder foreksempel for fysisk aktivitet og mosjons-atferd.

En av tre ungdommer røykerdagligHøyt alkoholkonsum og daglig sigarett-røyking er blant de best dokumenterterisikofaktorene for utvikling av helseprob-lemer og tidlig død. Vel en tredel av denvoksne befolkningen (16-74 år) var dag-ligrøykere i 1998, mens nærmere 12prosent røykte "av og til". På kort sikt harfolks røykevaner endret seg lite. I løpet avde siste 20 år er det imidlertid blitt ve-sentlig færre menn som røyker hver dag,mens det er omtrent like mange kvinnersom røyker i dag som for 20 år siden (seindikator 2.8 i tabellvedlegget). Vel 30prosent av ungdom mellom 16 og 24 årrøykte daglig i 1998. Etter en nedgangtidlig på nittitallet, har andelen dagligrøy-kende ungdom steget til omtrent sammenivå som på midten av åttitallet.

Unge jenter drikker mye – oftereenn førAlkoholkonsumet i befolkningen knyttesvanligvis opp mot alvorlige helseskaderog sosial nød. Det er imidlertid vanskeligå trekke grensen for når konsumet blir entrussel mot helsa. Det blir antydet atalkohol i moderate mengder kan ha engunstig helsemessig virkning for enkeltegrupper, f.eks. eldre med risiko for hjerte-og karsykdommer (Skovenborg mfl.1997). Andre kilder fremhever imidlertidat eventuelle helsegevinster drukner iskadevirkninger (WHO 1999).

Levekårsundersøkelsen om helse 1998viser at en andel på 6 prosent av befolk-ningen (16 år og over) har drukket såmye alkohol at de følte seg beruset minsten gang i uken eller oftere i løpet av detsiste året (4 prosent i 1985). Henholdsvis12 prosent gutter og 10 prosent jenter ialderen 16-24 år hadde vært berusetukentlig eller oftere. I løpet av en drøytiårsperiode har jentene økt konsumet

45


nistene trener svært sjelden eller aldri, 56prosent kvinner og 45 prosent menn.

Mye fysisk aktivitet faller utenfor det somomtales som trening og mosjon, f.eks. detå gå kortere spaserturer eller turer i skogog mark. Levekårsundersøkelsen 1997viser at ni av ti har vært på fottur i skogog mark og mer enn tre av fire har værtpå spasertur siste år. Fotturer omfatterbåde kortere turer på under tre timer,lengre dagsturer og flerdagsturer. I gjen-nomsnitt går nordmenn 42 fotturer og 31spaserturer i løpet av et år. I gruppen 25-66 år har i overkant av 80 prosent værtaktive på denne måten. Blant de eldre(66-79 år) hadde 56 prosent vært på tur. Idenne aldersgruppen er menn mer aktiveenn kvinner. Siden 1973 ser det ut til atdet har vært en nedgang i andelen somgår fotturer/skiturer i skogen og i antallturer, særlig blant unge, men også i al-dersgruppene opp til midten av 60-årene(Vaage 1999).

2.3. Konsekvenser av sykdom

Færre eldre med bevegelses-problemerDet er vanskelig å gi tall for hvor stordel av befolkningen som er funksjons-hemmet. Anslaget for antall"funksjonshemmede" vil variere etter hvorstrenge kriterier som legges til grunn fordefinisjonen. Når funksjonsevne blir

betydelig. I 1985 drakk 2 prosent avjentene mye alkohol ofte, mens 10 pro-sent gjorde det i 1998. Mye eller høytalkoholkonsum tilsvarer 5 halvflasker øl,1 helflaske svakvin, ½ flaske sterkvin eller¼ flaske brennevin. Etter 25-årsalder erdet betydelig flere menn (8 prosent), ennkvinner (2 prosent) som har drukket såmye alkohol at de hadde følt seg berusetukentlig eller oftere. I denne aldersgrup-pen er det først og fremst menn som harøkt alkoholkonsumet i løpet av perioden.

Etter 1993 har det vært en økning i alko-holforbruket målt i liter ren alkohol perinnbygger. Det er særlig konsumet av ølog vin som har steget. Brennevinskonsu-met er nærmest halvert siden 1981. Vin-og ølkonsumet har økt i alle de nordiskelandene (Lohiniva 1999). I nordisk sam-menheng er vi (sammen med Island)"lillebror" når det gjelder størrelsen pågjennomsnittlig alkoholinntak (tall fra1997).

Mosjon og fysisk aktivitetDet å være i aktivitet er helsebringendeog reduserer risikoen for utvikling avsykdom. I Norge mosjonerer vel halvpar-ten av den norske befolkningen (16-79år) regelmessig (en gang per måned ellermer). En andel på 7 prosent trener daglig.En av fire sier imidlertid at de aldri mo-sjonerer (Vaage 1999). Den fysiske aktivi-teten i form av mosjon og trening avtarmed økende alder. Halvparten av pensjo-

2.5. BevegelsesevneI 1985 ble bevegelsesevne målt ved om man er i stand til å gå en trapp opp eller ned uten å hvile,eller om man er i stand til å gå en fem minutters tur. Spørsmålene ble stilt til personer med varigsykdom, skade eller funksjonshemming. Opplysningene ble samlet inn ved personlig intervju.

I 1998 er bevegelsesevne målt ved om man er i stand til å gå en trapp opp eller ned uten å hvileeller om man er i stand til å gå en to km lang tur. Spørsmålene er stilt til alle uavhengig av sykdom.Opplysningene er samlet inn ved postalt spørreskjema som var en oppfølging av et person- ellertelefonintervju. Målet er basert på formuleringer som inngår i SF-36, en spørresekvens som har tilhensikt å kartlegge helse og livskvalitet i befolkningen. Sekvensen er utformet for å måle en nå-tilstand, og kortvarige vansker blir dermed også registrert.

46


avgrenset som "fysisk" funksjonshemming,nedsatt bevegelsesevne, syn eller hørsel,hadde nærmere 11 prosent av befolknin-gen i alderen 16-79 år nedsatt funksjons-evne i 1998 (13 prosent i 1985).

Bevegelsesevnen i eldrebefolkningen erbedret i perioden fra 1985 til 1998. Ande-len 67-79-åringer med nedsatt bevegel-sesevne (problemer med å gå i trappereller gå en tur av noe varighet) ble redu-sert fra 33 prosent i 1985 til 26 prosent i1998. Flere kvinner enn menn haddenedsatt bevegelsesevne. Om lag halvpar-ten av eldre (80 år og over) er funksjons-hemmet i denne betydningen, langt flerekvinner enn menn (se figur 2.2).

Sykdom som årsak til reduserthverdagsmestringSykdom eller funksjonshemming er årsaktil ulike praktiske og sosiale problemer formange. Om lag 13 prosent i alderen16-79 år hadde i 1998 vansker med éneller flere aktiviteter på grunn av helse-

proble-mer (15 prosent i 1985): bevegeseg rundt i egen bolig, benytte offentligtransport, delta i foreningsliv/fritidsakti-viteter eller med å få kontakt med andremennesker. 6 prosent hadde svært storevansker med en eller flere av disse aktivi-tetene.

Problemene tiltar med økende alder. Enav ti pensjonister (67-79 år) hadde storeproblemer med å benytte seg av offentligetransportmidler eller bevege seg ut avboligen på egen hånd på grunn av syk-dom eller funksjonshemming. Det harvært liten endring siden 1985. Noe færrekvinner (45-66 år) hadde i 1998 proble-mer med å bevege seg ut av boligen ellerbenytte offentlig transport, sammenlignetmed 1985.

Eldre kvinner mer hjelpetrengendeenn mennOmfanget av funksjonsnedsettelse ellersykdom, som fører til behov for hjelp ihverdagen, antyder noe om etterspørse-len etter pleieog omsorgstjenester ihjemmet. Om lag en tredel av eldre-befolkningen, snaut én av fire i alderen67-79 år og nærmere halvparten av"eldste eldre" (80 år og over), trengtedaglig hjelp på grunn av varig sykdomeller funksjonshemming i 1998. Flerekvinner enn menn hadde behov for hjelptil vask av hus, samt nødvendige innkjøp.

Det er færre hjemmeboende eldre somopplever at de har behov for hjelp i hver-dagen sett i forhold til nivået i 1985. Aveldre som allerede har omsorgshjelp sieren av åtte at de har behov for mer hjelp.

Til tross for mindre variasjoner i talleneser pleiebehovet i eldrebefolkningen ut tilå ha vært tilnærmet konstant i perioden1985-1998. Blant eldre (67 år og over)utenfor institusjon hadde 6 prosent vans-ker med å kle av/på seg selv eller med å

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

67-79 år

80 år og over

Se ramme 2.5.1

Kilde: Helseundersøkelsen 1985 og Levekårsundersøkelsen omhelse 1998, Statistisk sentralbyrå.

0 20 40 60 80Prosent

1985 1998

Figur 2.2. Andel kvinner og menn medbevegelsesvansker1 i ulike aldersgrupper.1985 og 1998. Prosent

47


ivareta personlig hygiene i 1998. Generelthar flere eldre kvinner enn menn behovfor pleie. Behovet må ses på bakgrunn avat flere eldre kvinner bor alene.

80-åringer får mer omsorgshjelp ieget hjemTall fra henholdsvis helseundersøkelsen i1985 og levekårsundersøkelsen om helse i1998 viser at flere av de aller eldste fårulønnet hjelp fra naboer, slekt og vennerved sykdom på regelmessig basis. I 1998mottok én av fire 80 år og over hjelp,mens 14 prosent mottok slik uformellhjelp i 1985. Samtidig har det vært enøkning i andelen som har mottatt tjenes-ter fra hjemmehjelp i perioden. En andelpå 41 prosent av de eldste mottokhjemmehjelpstjenester, og 12 prosentmottok hjemmesykepleie i 1998. Dette er

en økning på 16 prosentenheter forhjemmehjelpstjenester siden 1985. Pleie-og omsorgsstatistikken viser at de flestemottakere av hjemmetjenester er over 80år, og at langt de fleste av disse er kvinner(se for øvrig kapitlet om omsorg).

2.4. Helsetjenester

Mer til helseOffentlige utgifter til helseformål har øktjevnt siden 1980. De utgjorde i 1996 vel 6prosent av brutto nasjonalprodukt. Utgif-tene regnet i 1996-kroner økte fra 9 300per innbygger i 1980 til 14 200 kroner i1996. Utgiftene økte gjennom det mesteav perioden.

Statistikken over helsetjenester belyserførst og fremst ressursinnsatsen og aktivi-tetene i helsetjenesten. Antall årsverk harøkt betydelig, både innenfor kommune-og fylkeshelsetjenesten. Antallet senge-plasser er redusert, samtidig som antalletpolikliniske konsultasjoner har økt, både isomatiske og psykiatriske helseinstitusjo-ner. Ressursinnsatsen i kommunal sektorhar økt betydelig. Særlig er de forebyg-gende tjenestene (skole- og helsestasjons-tjenestene) rustet opp.

Strukturendringer i sykehus-sektorenAntallet sykehus på offentlige helseplanerble redusert med 20 prosent fra 1980 til1998. Flere lokalsykehus er nedlagt ellerinnlemmet i større sentraliserte sykehus-enheter (region- og sentralsykehus), ogenkelte avdelinger er slått sammen tilstørre enheter. Kompetanse og spesialise-ring på særlige medisinske problemstillin-ger blir i økende grad samlet på sykehussentralt i regionene.

Figur 2.3. Andel hjelpetrengende menn ogkvinner i ulike aldersgrupper 1985 og 1998.Prosent

Kilde: Helseundersøkelsen 1985 og Levekårsundersøkelsen omhelse 1998, Statistisk sentralbyrå.

1985 1998

0 20 40 60 80Prosent

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

45-66 år

67-79 år

Menn

Kvinner

80 år og over

48


Somatiske sykehus: sterk økning iårsverk ...Antallet årsverk ved somatiske sykehusøkte med 36 prosent fra 1980 til 1998. Isamme periode økte antallet lege-, syke-pleier- og fysioterapeutårsverk med hen-holdsvis 83, 78 og 40 prosent. Antallethjelpepleierårsverk ble imidlertid redusertmed 31 prosent.

Antallet legeårsverk i somatiske sykehusøkte fra snaut 9 årsverk per 10 000innbyggere i 1980 til snaut 15 årsverk i1998. Veksten var særlig stor på 1990-tallet (knapt 11 årsverk per 10 000 inn-byggere i 1990). Også antallet sykepleier-årsverk i sykehusene har økt, fra nær 28til vel 45 årsverk per 10 000 innbyggerefra 1980 til 1998.

I tillegg til private sykehus som inngår ifylkenes helsetilbud, kom det på 1980-tallet et kommersielt sykehustilbud i detsentrale østlandsområdet. Det er nå fem

små private sykehus som gir tilbud ombehandling mot betaling. Ved utgangenav 1998 hadde det kommersielle tilbudet0,40 prosent av sengekapasiteten og 0,75prosent av legeårsverkene, samt 0,66prosent av sykepleierårsverkene i sykehu-sene.

... svakere økning i antall behand-lede pasienter ...Flere behandles på sykehus enn før, menliggetiden er kortet ned. Sengekapasite-ten er redusert fra vel 21 000 plasser tilvel 14 000 i perioden 1980 til 1998.Stadig færre sykehussenger utnyttes medandre ord til flere behandlinger. Dette girseg utslag i at gjennomsnittlig liggetid persykehusopphold har gått jevnt nedoverfra 7,5 dager i 1989 til 6,2 dager i 1998.Antall sykehusopphold har økt jevnt pånittitallet.

I 1998 ble 682 000 heldøgnspasienterutskrevet fra somatiske sykehus. Det varen økning på 11 prosent fra 1990. Antal-let sykehusopphold økte fra 1997 til 1998med 3 prosent, og har de siste fem årenesteget med nesten 10 prosent (Rønningen1999). Antallet sykehusopphold har liggetpå 142-145 per 1 000 innbyggere i heleperioden 1989-1994. Fra 1995 økte antal-let opphold årlig til snaut 154 per 1 000innbyggere i 1998. Forbruket av sykehus-tjenester er altså økende, særlig blanteldre. Eldre (70 år og over) stod for over30 prosent av sykehusoppholdene og vel40 prosent av liggedagene i 1998.

... og den polikliniske aktivitetenøkerNye behandlingsmetoder gjør at fleremedisinske inngrep gjøres poliklinisk. Denpolikliniske aktiviteten var i 1998 på 3,3millioner konsultasjoner. Per 1 000 inn-byggere ble det utført 610 konsultasjoneri 1989, mens dette var økt med 23 pro-sent til 749 i 1998.

Figur 2.4. Antall årsverk av leger, sykepleie-re og hjelpepleiere i somatiske sykehus per10 000 innbyggere. 1980-1998

0

10

20

30

40

50

1998199619941992199019881986198619821980

Årsverk per 10 000 innbyggere

Kilde: Statistikk for fylkeshelsetjenesten, Statistisk sentralbyrå.

Leger

Offentlig godkjente sykepleiere

Hjelpepleiere

49


Hjerte- og karsykdommer – årsaktil flest sykehusoppholdVed hvert sykehusopphold i somatiskesykehus registreres heldøgnspasientermed en hoveddiagnose som årsak tiloppholdet. Den vanligste årsaken til at viligger på sykehus er hjerte- og karsyk-dommer. Over 15 prosent av oppholdenesett under ett skyldes sykdom knyttet tilhjerte- ogkarsykdommer. Kreftsykdom ognoen godartede svulster er den nest hyp-pigste årsaken til sykehusopphold mednesten 12 prosent av oppholdene. Snaut11 prosent av oppholdene skyldes skaderog forgiftninger, mens 8 prosent skyldessykdom i lunger og luftveier.

Om lag hvert tiende opphold skyldesfødsler, samt komplikasjoner og sykdom-mer under svangerskap og i barselseng.Dette er også hovedårsaken til at kvinnerhar langt flere sykehusopphold enn menn.I 1998 hadde kvinner 380 000 oppholdmens menn hadde 302 000.

Hjerte- og karsykdommer er årsak til merenn hvert fjerde sykehusopphold blanteldre 70 år og over, og svulster til hvertsyvende. Over tid har det vært en ned-gang i andel opphold som skyldes hjerte-infarkt, mens opphold som skyldes hjer-neslag er økende både for kvinner ogmenn.

Psykiatriske institusjoner: svakvekst i ressursinnsatsenAntallet heldøgnsplasser i psykiatriskeinstitusjoner har gått markert ned. Likevelhar antall årsverk økt jevnt. Ved utgangen

av 1997 var det ansatt personell tilsvaren-de 3,5 årsverk per 1 000 innbyggere, enøkning fra 3,0 årsverk i 1980.

Fortsatt nedbygging av heldøgns-plasserTradisjonelle døgntilbud innenfor psykia-trien blir i økende grad erstattet medpoliklinisk og annen dagvirksomhet.Gjennom 1980- og 1990-årene er antalletheldøgnsplasser i psykiatriske institusjo-ner kraftig redusert. Antallet oppholds-døgn i psykiatriske institusjoner har gåttned fra 971 døgn per 1 000 innbyggere i1980, til 614 i 1990 og 468 døgn i 1997.Dette skyldes færre tilgjengelige hel-døgnsplasser og kortere oppholdstid.Gjennomsnittlig oppholdstid er redusertmed nærmere to tredeler (64 prosent) iperioden 1980-1997, fra 191 døgn i 1980til 69 døgn i 1997. Samtidig har antalletutskrivninger fra psykiatriske institusjonerøkt. På begynnelsen av 1980-tallet gikkantallet utskrivninger etter døgnoppholdned, men fra 1987 har det vært en klarøkning, fra 4,2 per 1 000 innbyggere til6,6 i 1997, en økning på nærmere 60prosent.

Psykiatri – flere unge enn eldrebehandles polikliniskPolikliniske konsultasjoner blir stadigvanligere som behandlingsform innenpsykiatrien. Slike konsultasjoner bleførste gang registrert i 1990. Da ble detgjennomført 92 polikliniske konsultasjo-ner per 1 000 innbyggere, mens det i1997 ble gjennomført 131 konsultasjonerper 1 000 innbyggere. Aldersfordelingenpå pasienter ved psykiatriske institusjonerhar endret seg lite over tid. De flestepasientene er under 40 år. Aldersgruppen25-39 år stod for 38 prosent av døgnopp-holdene i 1996. Også ved poliklinikkeneer det en forholdsvis ung pasientpopula-sjon (Halsteinli 1997).

2.6. BegrepsdefinisjonerHeldøgnsplass: overnatting ved institusjoneninngår i oppholdetOppholdsdøgn: Antall hele døgn eller ligge-døgn (kun heldøgnspasienter)Utskrivninger: Avslutning av døgn- og dag-opphold i sengeavdeling eller dagavdeling.

50


Flere innleggelser for tvungenobservasjonI 1980 ble 34 prosent av innleggelsene avheldøgnspasienter i psykiatriske sykehus,psykiatriske klinikker og psykiatriskeavdelinger ved somatiske sykehus hjemleti en tvangsparagraf (paragraf 3 eller 5).Paragraf 3 gir grunnlag for tvungen inn-leggelse for observasjon i inntil 3 uker,mens paragraf 5 medfører tvungen inn-leggelse uten tidsbegrensning. På 1990-tallet har andelen innleggelser hjemlet idisse paragrafene vært stigende, fra 34prosent i 1990 til 38 prosent i 1995 og 42prosent i 1997 (Vold, under utgivelse).Det har vært en tendens til økt anvendel-se av paragraf 3 istedenfor paragraf 5 iperioden.

Det er store geografiske forskjeller medhensyn til tvangsinnleggelser. Dette hen-ger blant annet sammen med ulik tilgjen-gelighet til institusjonsplass. Korteregjennomsnittlig oppholdstid i institusjo-nene gir flere reinnleggelser av pasienter.

Flere leger og fysioterapeuter ikommunehelsetjenestenAntall årsverk utført av leger, fysiotera-peuter, helsesøstre og jordmødre i kom-munehelsetjenesten har økt i perioden1987 til 1998. Det gjelder både antallårsverk og årsverk per innbygger. I sammeperiode har kommuneforvaltningen fåttnye oppgaver og pasientgrupper å forhol-de seg til, blant annet psykisk utviklings-hemmede som tidligere bodde i institu-sjon (se kapittel 3.3).

Økende privatisering avlegetjenestenDet mest vanlige er at leger og fysiotera-peuter er privatpraktiserende, men inngåren avtale om driftstilskudd med kommu-nen eller bydelen (67 prosent av årsverkutført av leger og fysioterapeuter i 1998).Det har blitt et større innslag av private

leger i kommunene de siste årene. Såkaltefastlønnsordninger er også relativt vanli-ge (20 prosent for leger og 28 prosent forfysioterapeuter i 1998). Antallet årsverkav fastlønte leger økte først i perioden,siden stagnerte det, og etter 1993 gikkdet klart tilbake. For fysioterapeutene erbildet annerledes. Her er det de fastløntefysioterapeutene som har stått for en stordel av den samlede veksten i utførteårsverk.

Etter 1. juli 1998 utbetales det ikke lengertrygderefusjoner til helsepersonell somikke har driftsavtale med kommune ellerfylkeskommune. Før fastlegeordningeniverksettes er allmennpraktiserende legerunntatt fra disse endringene. I tillegg erdet innført øremerkede tilskudd til kom-muner/fylkeskommuner som inngåravtale om driftstilskudd med helseperso-nell som hittil har hatt privat praksis utenslik avtale. Til sammen har dette ført tilnedgang i antallet årsverk av fysiotera-peuter uten avtale. De fleste av disse hartrolig gått over til praksis med avtale omdriftstilskudd.

Mindre geografiske forskjeller ikommunehelsetjenestenVeksten i personellressurser har i perio-den vært relativt jevnt fordelt på sentraleog mindre sentrale kommuner. Deknings-graden (det vil si årsverk i forhold tilfolketall) har økt noe mer i de minstsentrale kommunene i perioden settunder ett.

De små og minst sentrale kommunene harde største personellressursene målt iforhold til innbyggertallet. Dekningsgra-den for både lege- og sykepleiertjenesterer best i disse kommunene. For fysiotera-pitjenesten gjelder derimot ikke dette.Det er flest fysioterapeuter i sentralestrøk. Foreløpig er det for tidlig å si hvil-ken effekt de endrede reglene for

51


trygderefusjoner vil få for tilbudet avfysioterapi i mindre sentrale deler avlandet.

Analyser av kommunale ulikheter i dek-ningsgrad viser at forskjellene mellomkommunene i betydelig grad faller bortnår det tas hensyn til at behovene varie-rer mellom kommunene (Finnvold 1994,Finnvold og Nordhagen 1996). Unntaketer fysioterapitjenesten, der variasjoner iressursinnsats er større enn ulikheter ibehov mellom kommunene.

Det er betydelige forskjeller mellomkommunene i organiseringen av legetje-nesten. I små og usentrale kommuner erdet mest vanlig med fastlønte leger ogturnuskandidater. I sentrale strøk utgjørturnuskandidatene en ubetydelig del av

lege- og fysioterapitilbudet, mens andelenturnuskandidater kan utgjøre over 20prosent i enkelte distriktskommuner.Befolkningen i kommuner med mangeturnuskandidater og fastlønnsleger har imindre grad enn andre muligheter til å fåen fast legekontakt (Finnvold 1997).Dette har konsekvenser også for kvalite-ten på helsetilbudet som gis (Finnvold1995).

De fleste er tilfreds med helse-tjenestenLegedekningen i en kommune sier noeom innsatsen av ressurser, men ikke omtilgjengeligheten til legetjenester. Tilgjen-gelighet målt ved hvor lenge man måttevente for å få legetime viste at 23 prosentmåtte vente i 0-2 dager, mens 47 prosentmåtte vente i 7 dager eller mer for å få

Tabell 2.6. Fastlegetilknytning1 for kronisk syke, etter bostedets sentralitet og organisering avallmennlegetjenesten. 1995. Prosent

Har verken fastHar lege/bedriftslege

fast lege/ Har fast eller fastI alt bedriftslege legesenter legesenter

SentralitetSentralitetsnivå

Minst sentrale kommuner ..................... 100 43 54 3Mindre sentrale kommuner ................... 100 55 40 5Sentrale kommuner ............................... 100 86 12 2Mest sentrale kommuner ...................... 100 76 20 4

Organisatoriske forholdAndel turnuskandidater ikommunehelsetjenesten

Kommuner uten turnuskandidater ........ 100 78 19 31-19 prosent turnuskandidater ............. 100 76 19 5Over 20 prosent turnuskandidater ........ 100 32 65 3

Andel fastlønte leger ikommunehelsetjenesten

0-23 prosent med fast lønn .................. 100 78 19 324-66 prosent med fast lønn ................ 100 73 23 467-100 prosent med fast lønn ............. 100 49 50 2

1 Som kronisk syke regnes personer som har hatt minst ett sykebesøk på grunn av egen sykdom siste år, har en sykdom eller lidelseav mer varig natur og som lider av astma, diabetes, epilepsi, hjertesykdom eller høyt blodtrykk.

Kilde: Helseundersøkelsen 1995, Statistisk sentralbyrå.

52


time hos legen (Finnvold 1998). En un-dersøkelse blant småbarnsmødre omderes erfaringer i 1994, viser at langt defleste er fornøyd med tilbudet av helsetje-nester. To av tre var fornøyde med helse-tjenesten i hjemkommunen, 32 prosentvar middels fornøyd, mens 5 prosent varmisfornøyde (ibid).

LitteraturBarstad, Anders (1999): På vei mot detgode samfunn? Notater 99/23. Statistisksentralbyrå, 1999.

Blom, Svein, Jorun Ramm, (1998): Ikke-vestlige innvandreres helse: Ikke fleresyke, men når de først blir syke....., Sam-funnsspeilet 1998, 3, Statistisk sentral-byrå, 6-15.

Borgan, Jens-Kristian (1997): Trafikk-ulykker alvorligst i lengden, Samfunns-speilet 1997, 2, Statistisk sentralbyrå,42-47.

Council of Europe (1999): Recent demo-graphic developments in Europe 1999,Strasbourg, Council of Europe Press.

Finnvold, Jon Erik (1994): Forebyggendehelsearbeid - til de som trenger det mest?Samfunnsspeilet 1994, 2, Statistisksentralbyrå, 40-46.

Finnvold, Jon Erik (1995): Småbarns-familiers erfaringer med legetjenesten:Når barna er syke, Samfunnsspeilet 1995,4, Statistisk sentralbyrå, 13-18.

Finnvold, Jon Erik og Rannveig Nordha-gen (1996): Helseulikhet i barns førsteleveår, Samfunnsspeilet 1996, 2, Statistisksentralbyrå, 17-24.

Finnvold, Jon Erik (1997): Brukere avkommunale hjemmetjenester: Får hjelp,

savner sosial kontakt, Samfunnsspeilet1997, 2, Statistisk sentralbyrå, 59-68.

Finnvold, Jon Erik (1998): Kan misfor-nøyde pasienter gi oss bedre helsetjenes-ter. Samfunnsspeilet 1998, 3, Statistisksentralbyrå, 16-27.

Gjertsen, Finn (1995): Forskjeller i selv-mordshyppighet i befolkningen, Tidsskriftfor Den Norske Lægeforening, 1, 1995

Hytten, Karsten, Lars Mehlum og FinnGjertsen (1995): Rom for unge liv. Selv-mord hos barn og ungdom, Universitetet iOslo, 1995.

Lohiniva, Reidun Johanne (1999): "Nor-dic Alcohol Statistics 1993-1997" i Nor-disk Alkohol- & Narkotikatidsskrift, NAT,vol. 16, 1999.

NOU (1998:18): Det er bruk for alle,Sosial- og helsedepartementet, Oslo:Statens forvaltningstjeneste

NOU (1999:13): Kvinners helse i Norge,Sosial- og helsedepartementet, Oslo:Statens forvaltningstjeneste.

Rikstrygdeverket (1999): Trygdestatistiskårbok 1999, Trygdeetaten

Rønningen, Lars (red.) (1999): Samdatasykehus: Sammenligningsdata for somatiskfylkeshelsetjeneste 1998, 4, SINTEF Uni-med NIS Helsetjenesteforskning, Trond-heim.

Skovenborg, E., A. Hagen, R. Strand(1997): Alkohol som middel mot koronarhjertesykdom - fleip eller faktum? Tids-skrift for den Norske Lægeforening, 1997;117: 708-12.

53


Sosial- og helsedepartementet (1999):Folkehelserapporten: Redegjørelse omfolkehelsen, Oslo

St.meld. nr. 37 (1992-93): Utfordringer ihelsefremmende og forebyggende arbeid.Sosial- og helsedepartementet

St.meld. nr. 50 (1998-99): Utjamnings-meldinga: Om fordeling av inntekt oglevekår i Norge, Sosial- og helsedeparte-mentet

Vold, Borgny (under utgivelse): Arbeids-tittel: Tvangsinnleggelser i psykiatriskeinstitusjoner, Vil bli publisert i Samfunns-speilet 2/2000.

Vaage, Odd Frank (1999): Trening ogmosjon: Kvinner og menn like aktive,Samfunnsspeilet, 1999, 3, Statistisksentralbyrå, 42-51.

WHO (Verdens helseorganisasjon)(1999): Health 21. Health for all in the21st century, København: WHO regionaloffice for Europe, 1998.

55

Sosialt utsyn 2000 Omsorg

Åsne Vigran

3. Omsorg

3.1. Omsorgsbehov og omsorgs-tjenester

Beskjeden økning iomsorgsbyrden?Alle trenger hjelp eller omsorg fra andre ien eller flere perioder av livet. Det kandreie seg om eldre som trenger litt hjelpfor å kunne fortsette å bo i eget hjem,små barn som trenger pass og stell, funk-sjonshemmede som trenger pleie ogtilsyn. Pleie og omsorg omfatter ikkebehandling av sykdom, skade eller funk-sjonshemming. Da er det ikke lengersnakk om pleieog omsorgstjenester, menom helsetjenester.

De store gruppene med omsorgstrengen-de er barn og eldre. Et grovt mål forsamfunnets omsorgsbyrde er størrelsen pådisse to gruppene sett i forhold til antallpersoner i yrkesaktiv alder. I løpet av1980- og 1990-tallet har antall eldre, ogda spesielt de eldste eldre, økt. Dette hardelvis blitt oppveid ved at også antalletpersoner i yrkesaktiv alder økte, mensantallet barn først gikk ned og bidrog til åredusere omsorgsbyrden, for siden å øke(se tabell 3.1).

Hvis vi beregner omsorgsbyrden slik deter gjort i tabellvedlegget (indikator 3.1),

Tabell 3.1. Befolkning, etter alder og treindikatorer for "omsorgsbyrde" per 1. januar1980, 1990, 1999. Antall og prosent

19801 1990 1999

Barn0-5 år ................. 323 000 326 000 363 0000-9 år ................. 579 000 533 000 609 0000-15 år ............... 977 000 862 000 934 000

Personer i yrkes-aktiv alder16-66 år ............. 2 587 000 2 770 000 2 891 000

Eldre67 år og over ..... 515 000 605 000 620 00080 år og over ..... 117 000 156 000 188 000

1. Andel barn 0-5 årog eldre 80 årog over i prosentav alle 16-66 år .. 17,0 17,4 19,1



1 31.12.1979.Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Omsorg Sosialt utsyn 2000

56

så har det gjennom hele 1980- og 1990-tallet vært omtrent fire ganger så mange iyrkesaktiv alder som barn og eldre. Måltpå denne måten gikk omsorgsbyrden noened i 1980-årene og første halvdel av1990-årene, men økte deretter, slik at deni 1999 var litt høyere enn i 1980, 27,6mot 26,9 prosent. Tall fra slike beregnin-ger bør naturligvis tolkes med all muligforsiktighet. De er svært følsomme forhvordan vi avgrenser gruppene. Hvis vifor eksempel begrenser oss til å inkluderede mest omsorgstrengende blant barna(0-5 år), har omsorgsbyrden økt noe merenn tallene over tyder på (se tabell 3.1).

Mye uformell, privat omsorgOmsorgen kan gis av private eller av detoffentlige. Privat omsorg til eldre ogfunksjonshemmede gis som oftest i hjem-met av personer som mottakeren harfamilie- eller vennskapsbånd til. I tilleggkommer foreldrenes og andres uformelletilsyn med og omsorg for barn. Slik ufor-mell, privat omsorg har et betydeligomfang.

Uformell omsorg er vanligvis ubetalt, menomsorgsgiveren kan også få en viss øko-nomisk godtgjørelse, for eksempel ved atden som gir omsorg til eldre slektningereller funksjonshemmede barn, mottaromsorgslønn fra det offentlige. Småbarns-foreldre som får kontantstøtte fra detoffentlige for å være hjemme og passeegne barn, i stedet for å benytte seg avdet formelt organiserte barnehagetilbudeti kommunen, er et annet eksempel.

I tillegg til den uformelle, private omsor-gen finnes et formelt organisert omsorgs-tilbud hvor det offentlige alene eller isamarbeid med frivillige organisasjonertilbyr omsorgstjenester av ulike slag. I desenere årene har disse offentlig organiser-te omsorgstilbudene fått konkurranse fraselvstendig næringsdrivende eller private

firma som yter det en kan kalle et kom-mersielt tilbud av omsorgstjenester. Fellesfor den mer formelt organiserte omsorgener at mottakeren som regel betaler fortjenesten.

Framveksten av en offentligomsorgssektorUtbyggingen av en offentlig omsorgssek-tor skjøt for alvor fart på 1970-tallet.Tradisjonelt ubetalt kvinnearbeid ble gjortom til lønnsarbeid. Med endringene ifamiliestrukturen og kvinners økte yrkes-aktivitet økte behovet for alternativekilder til omsorg. På samme måte somden uformelle omsorgen var kvinnenesansvar, er velferdsstatens omsorgsyrker(for eksempel hjemmehjelpere, sykepleie-re og førskolelærere) typiske kvinneyrker(se kapittel 5.2).

Den alt overveiende delen av formellomsorg (barnetilsyn og barnevern,tjeneste- og botilbud for eldre og funk-sjonshemmede, rusmiddelomsorgen) erdet i dag kommunene som har ansvaretfor (se ramme 3.1). Fylkeskommunenehar ansvaret for barnevernsinstitusjonerog rusmiddelinstitusjoner.

Frivillige organisasjoner gjør enviktig innsatsDe frivillige organisasjonene var på man-ge måter pionerene innen omsorgssekto-ren. De etablerte tjenester som siden bleovertatt og videre utbygd av det offentli-ge. Selv om omfanget av de frivilligeorganisasjonenes innsats for omsorgs-trengende i dag på langt nær kommeropp mot den omsorgen som gis av detoffentlige, har disse organisasjonenegjort, og gjør fortsatt, et viktig arbeid. Deformelt organiserte omsorgs- og pleietil-budene som fortsatt eies og drives avfrivillige organisasjoner, er avhengig avoffentlig støtte, og er innpasset i kommu-nale planer og drives etter kommunale

57


retningslinjer. Dette gjelder blant annetstore deler av rusmiddelomsorgen, mangeprivate barnehager, hver fjerde barne-vernsinstitusjon, en del institusjoner ogbotilbud for eldre og en del eldresentra(Søbye 1993, Vigran 1999).

Lite rom for private, kommersielleomsorgstilbudDet er fortsatt lite rom for private om-sorgstilbud som finansieres utelukkendegjennom brukerbetaling. Dette kan hasammenheng med at det offentlige hartilbudt tjenester gratis, eller mot en egen-

betaling som bare dekker en del av kost-nadene ved å produsere tjenestene. Endel av de private, kommersielle tilbudenefår også tilskudd fra kommunene. Selvom egenbetalingen dekker en stadigstørre andel av de samlede utgiftene tilomsorgstjenestene, ligger den fortsatt pået relativt lavt nivå, og utgjorde i 1997noe over 10 prosent av de totale kostna-dene for pleieog omsorgstjenestene foreldre og funksjonshemmede. I de kom-munale barnehagene dekker egenandelenen noe større andel av de totale kostnade-ne, i underkant av 30 prosent i gjennom-snitt i 1997. Der spiller trolig de privatetilbudene en noe større rolle enn i andredeler av omsorgssektoren (se kapittel4.3).

3.2. Omsorg for barnDen nære familien har vært, og er fort-satt, viktigst for barns oppvekst og vel-ferd. Det er foreldrene som i de allerfleste tilfeller har hovedansvaret forbarnas forsørgelse og omsorg.

En av de viktigste endringene som harskjedd med omsorgspotensialet i familieni løpet av de siste tiårene, er den økendeyrkesaktiviteten blant kvinner, spesieltblant kvinner med små barn. I 1998 vartre av fire gifte eller samboende kvinnermed barn under tre år yrkesaktive. Til åbegynne med kom veksten først og fremsti form av deltidsarbeid, men dette endretseg i løpet av 1980- og 1990-tallet. I 1998arbeidet rundt halvparten av de yrkesakti-ve småbarnsmødrene heltid (se kapittel5.3).

Samtidig har utvidete permisjonsmulig-heter og innføring av kontantstøtte gjortdet lettere å kombinere yrkesaktivitetmed omsorg for små barn. Den gradviseøkningen av permisjonstiden ved fødsels-permisjon har etter hvert ført til at defleste yrkesaktive småbarnsmødrene er

3.1. Kommunale omsorgstjenesterKommunene tilbyr omsorgstjenester til ulikegrupper av befolkningen:

Barn og barnefamilier kan få tilbud om blantannet barnehage (barn 0-5 år), skolefritids-ordning (6-9 år), fritidsklubb (barn i skoleplik-tig alder), hjemmehjelp og barneverns-tjenester.

Utviklings- og funksjonshemmede kan fåtilbud om praktisk bistand som omfatter blantannet hjemmehjelp og annen hjelpevirk-somhet i hjemmet (miljøarbeid, boveiledning,opplæring i dagliglivets gjøremål, brukerstyrtpersonlig assistent). Mange kommuner tilbyrulike former for avlastning for pårørende,hjemmesykepleie og støttekontakt. De kanogså tilby plass i spesielt tilpassede boliger:Enten i boliger som er samlokalisert medinstitusjon, i bokollektiver og bofellesskapeller i selvstendige boligenheter.

Eldre kan få tilbud om tilsvarende tjenestersom utviklings- og funksjonshemmede, blantannet hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Itillegg tilbyr mange kommuner tjenester somambulerende vaktmester, trygghetsalarm ogmatombringing. Eldre kan også få tilbud omavlastning og støttekontakt eller plass idagsenter. De kan få tilbud om plass i tilpas-set bolig, for eksempel trygde-, alders- elleromsorgsbolig og kan tilbys institusjonsplass,for eksempel i somatisk sykehjem eller ialdershjem.


58

hjemme det første året etter fødselen (sekapittel 7.2).

Kontantstøtte: Foreløpig småendringer i barnetilsynSelv om mange foreldre etter hvert eryrkesaktive på heltid, er det fortsatt desom er barnas viktigste tilsyns- og om-sorgspersoner. Tidsnyttingsundersøkelse-ne viser at norske småbarnsmødre varsammen med barna i gjennomsnitt åttetimer per dag i 1990. Om lag en tredel avdenne tiden ble brukt til det vi kan kallepraktisk eller aktiv omsorg for barn, detvil si stell av og hjelp til barn, hjelp tillekser, lek, samtaler, høytlesning. Mødremed barn i skolealderen var i gjennom-snitt sammen med barna nærmere femtimer per dag. Om lag 15 prosent avsamværstiden ble brukt til aktiv barneom-sorg. Fedrene tilbrakte om lag fire og enhalv til fem timer per dag sammen medbarna, enten det dreide seg om småbarns-fedre eller fedre til skolebarn (Kitterød1995).

En ordning med generell kontantstøtte tilfamilier med barn fra 1 inntil 2 år bleetablert fra 1.8.1998. Fra 1.1.1999 bleordningen utvidet til også å omfatte barninntil 3 år. Begrunnelsen for ordningenvar å gi familier med små barn mer tid ogen større valgfrihet i forhold til valg avbarnepass (St.prp. nr. 53, 1997/98).Kravet for å få tildelt kontantstøtte er atbarnet ikke har heldagsplass i barnehagemed statsstøtte. Andre former for heldagsbarnetilsyn er ikke til hinder for å mottaslik støtte. Registreringer som er gjort avRikstrygdeverket høsten 1999 viser at detutbetales hel eller delvis kontantstøtte for82 prosent av alle barn i aldersgruppensom er berettiget til slik støtte.

I en undersøkelse som ble foretatt våren1998 sa 59,4 prosent av foreldrene iutvalget at de ville benytte ordningen

med kontantstøtte. Våren 1999 ble en nyundersøkelse gjennomført. Resultateneviser at 74 prosent av dem som planla åbenytte seg av ordningen faktisk gjordedette. Blant de av mødrene som oppga atde ville motta kontantstøtte og planla åpasse barnet selv, var det 58 prosent somfaktisk gjorde det og 14 prosent som ikkegjorde det. To av tre mødre som ikkevisste om de ville benytte kontantstøtte i1998 mottar nå slik støtte. Sammenligneren situasjonen før innføring av kontant-støtte (våren 1998) og etter (våren 1999)ser man at litt flere ettåringer haddetilsyn av foreldrene, mens det ikke ernoen endringer for toåringer. Bruken avdagmamma synes ikke å ha økt, mensbruken av barnehage har økt litt fortoåringene (Reppen og Rønning 1999).

Barnehagene: et viktig tilbud forbarn mellom 3 og 6 årDen økte yrkesaktiviteten blant kvinnermed barn har ført til økt behov for uliketilsynsordninger for barna. I 1995 hadde60 prosent av alle husholdninger medsmå barn (0-6 år) en eller annen form forbarnetilsyn utenfor familien (barnehage-plass, dagmamma/praktikant eller slekt-ninger/naboer/venner) for ett eller flerebarn. På begynnelsen av 1980-tallet vardet like vanlig at barna ble passet avdagmamma, av slektninger eller nærekjente som at de var i barnehagen, men idag er barnehagen det dominerendebarnetilsynstilbudet for familier med småbarn (se figur 3.1). I 1998 hadde mer enntre av fire (76 prosent) i alderen 3-5 årplass i barnehage. I alderen 1-2 år gjelderdet i overkant av ett av tre barn (39prosent). To av tre barn har heltidsplass.I kapittel 4 er veksten i barnehagetilbudetog fordelingen av barnehageplassenenærmere beskrevet.

En barnetilsynsordning der dagmamma,praktikant, slektning eller nær bekjent

59


passer barnet, kan både være et alternativog et supplement til barnehageplass. Ca.10 prosent av småbarnsfamiliene kombi-nerer ulike tilsynsformer. Andelen små-barnsfamilier med barnetilsyn som benyt-ter andre tilsynsordninger enn barnehage,er lavere i kommuner med lav barnehage-dekning enn i kommuner med høy barne-hagedekning (Statistisk sentralbyrå1995).

Barnehagen er ikke bare en tilsynsord-ning, men også et pedagogisk tilbud (sekapittel 4.1). Både yrkespassive og yrkes-aktive benytter seg av tilbudet. I 1995hadde 30 prosent av de yrkespassivesmåbarnsmødrene og over 50 prosent avde yrkesaktive som arbeidet heltid, barn ibarnehage. Blant enslige forsørgere erandelen med barnehageplass høy bådeblant yrkesaktive og ikke yrkesaktive,

henholdsvis 71 og 61 prosent ifølgeLevekårsundersøkelsen 1995. Samtidig ermange yrkesaktive enslige forsørgereavhengig av privat uformelt barnetilsyn.39 prosent av de yrkesaktive ensligeforsørgerne med små barn benyttet seg avslektninger og nære kjente til regelmessigbarnepass i 1995, mellom 10 og 20 pro-sent av de gifte eller samboende små-barnsmødrene.

Landsdekkende skolefritids-ordningerNår barna når skolepliktig alder, har ikkeforeldrene lenger et like stort behov forbarnetilsyn. I skoletiden har skolen tilsynmed barna. Men de yngste skolebarna haren skoledag som er vesentlig kortere ennåpningstiden i de fleste barnehagene.Mange yrkesaktive foreldre har dermedbehov for tilsynsordninger etter at skole-dagen er slutt. Formålet med skolefritids-ordningene er å gi barna et trygt og godtsted å være mens foreldrene er på arbeid.

Fram til slutten av 1970-tallet var detbare Oslo og enkelte andre store kommu-ner som hadde etablert det som dengangen ble kalt fritidshjem. I løpet av1980-årene forsøkte man, blant annet vedhjelp av en statlig tilskuddsordning, åmotivere kommunene til å bygge ut tilbu-det, og i 1990 var 12 000 barn i ulikeformer for fritidshjem. Men det var førstpå 1990-tallet at det ble fart i utbyggin-gen. Da Reform 97 ble satt i verk ogseksåringene begynte på skolen (se kapit-tel 4.1), hadde så å si alle kommuneretablert skolefritidsordning. Fra 1991 til1998 ble antall barn med plass i skolefri-tidsordning nær firedoblet, fra 28 000 til107 700 (fra 1.-4. klasse).

Økt innsats i barnevernetBarnevernet skal hjelpe barn og foreldrenår foreldrene ikke makter å gi barnanødvendig omsorg, eller når foreldrene

0

10

20

30

40

50

19951991198719831980

Prosent

Barnehage

Dagmamma, praktikant

Slektning, nær bekjent

Noen husholdninger benytter mer enn én type ordning. Total andel av husholdninger er derfor lavere enn summen av andelene som benytter de enkelte typene tilsynsordninger.

1

Kilde: Levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.1. Andel husholdninger1 med småbarn (0-6 år), etter type barnetilsyn. 1980-1995. Prosent


60

faller fra. Så langt det er mulig, skalhjelpen gis i foreldrehjemmet ved av-lastning, støttekontakt eller andre typerforebyggende tiltak (hjelpetiltak, seramme 3.2). I de tilfellene der dette ikkeer tilstrekkelig, vil barnevernet overtaomsorgen for barna og plassere dem ifosterhjem, barnevernsinstitusjon ellerandre lignende tiltak (omsorgstiltak).

Personellinnsatsen i barnevernet økte fra3 100 årsverk i 1991 til 5 500 årsverk i1998. Veksten var likelig fordelt mellombarnevernstjenesten i kommunene (fra1 400 til 2 600 årsverk) og barneverns-institusjonene som fylkeskommunene haransvaret for (fra 1 600 til 2 900 årsverk)(se tabellvedlegget, indikator 3.3). Øknin-gen i antall barnevernsklienter eller barnunder barnevernstiltak var enda større.Fra 1991 til 1998 økte antallet barn 0-17år under barnevernstiltak fra om lag13 900 til vel 22 200 barn eller fra 14 til21 per 1 000 barn. Antallet barn underbarnevernstiltak økte altså med nærmere60 prosent fra 1991 til 1998, mens antal-let årsverk i barnevernet økte med 77prosent.

0

5

10

15

20

25

199719951993199119891987

Antall per 1 000

Barn med omsorgstiltak

Barn med hjelpetiltak utenfor hjemmet

Barn med hjelpetiltak i hjemmet

Tallene avviker fra tidligere publiserte tall i sosialstatistikken fordi bare tiltak for barn 0-17 år er inkludert her.

Kilde: Sosialstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

1

Figur 3.2. Barn med barnevernstiltakper 31.12., etter type tiltak. 1987-1998. Per1 000 barn 0-17 år

Hjelpetiltakene dominererØkningen i antallet barnevernstiltak varsærlig sterk i årene 1988-1993, og det varførst og fremst hjelpetiltakene som økte.I 1998 var mer enn tre av fire barnevern-stiltak hjelpetiltak. I stadig større grad haraltså barnevernet søkt å sette inn tiltaksom gjør det mulig for foreldrene å behol-de barnet hjemme og fortsatt beholdeomsorgen for barnet. I 1993 ble lov ombarnevernstjenester endret. Etter § 4-4 erdet nå anledning til å gi hjelpetiltak uten-for hjemmet, for eksempel ved at barnaplasseres i fosterhjem eller institusjonuten at barnevernet overtar omsorgen.Denne formen for tiltak har økt, og ut-gjorde i 1998 nær 9 prosent av alle innvil-gede hjelpetiltak. I 1998 var 16 per1 000 barn i alderen 0-6 år registrertmed tiltak fra barnevernet. Det samme

3.2. Lov om barnevernstjenesterBarnevernet fatter vedtak om tiltak etter lovom barnevernstjenester:

- hjelpetiltak (§ 4-4) kan være tiltak somstøttekontakt, avlastning, barnehageplass,tilsyn, besøkshjem m.m. §4-4 gir også anled-ning til plassering i tiltak utenfor hjemmetuten at barnevernet overtar omsorgen forbarnet, dersom foreldrene samtykker i dette.- omsorgstiltak (§ 4-12) omfatter blant annetplassering i fosterhjem, barnehjem, ung-domshjem, barne- og ungdomspsykiatriskinstitusjon, bo- og arbeidskollektiv ogrusmiddelinstitusjon. Alle vedtak som inne-bærer at barnevernet overtar omsorgen forbarnet, skal behandles i fylkesnemnda.

61


gjaldt nær 23 per 1 000 blant barn ogunge i gruppen 7-19 år. Et flertall avbarna som var registrert med tiltak varmellom 7 og 13 år.

En rapport som behandler klientene ibarnevernet i 1995 og 1996 (Kalve 1999),viser at 0,5 prosent av alle barn i Norgevar under omsorg i 1996. Barn med flykt-ningbakgrunn var den gruppen som oftestvar under omsorg, mens det var sjeldnerefor innvandrerbarn uten flyktningbak-grunn og barn adoptert fra utlandet. Avtiltakene i barnevernet, uavhengig om deer hjelpe- eller omsorgstiltak, er besøks-hjem det vanligste, mens fosterhjem varnest hyppigst i bruk. Dette gjelder allebarn under tiltak. For innvandrerbarnuten flyktningbakgrunn er alle de femvanligste tiltakene hjelpetiltak. Av disse erbarnehageplass det vanligste. For innvan-drerbarn med flyktningbakgrunn er støt-tekontakt det hyppigst benyttede hjelpe-tiltaket.

3.3. Omsorg for eldre ogfunksjonshemmede

Flere gir uformell omsorgDen uformelle omsorgen for eldre ogfunksjonshemmede har et betydelig om-fang, særlig den omsorgen som gis tilpersoner i egen husholdning – entendette dreier seg om foreldres omsorg foregne barn, omsorg eldre ektefeller imellomeller den omsorg eldre får fra egne barn.

Det er vanskelig å si hvor mye tid sombrukes til denne uformelle omsorgen.Mye tyder på at uformell omsorg til eldreog funksjonshemmede utgjør minst likemange årsverk som den offentlige omsor-gen i og utenfor institusjon, kanskje opptil det dobbelte. Det kommer an på hva

man regner som uformell omsorg oghvordan man måler den (Kitterød 1993).Det er heller ikke lett å avgjøre om det gismer uformell omsorg til eldre og funk-sjonshemmede i dag enn for 10 eller 20år siden. Tidsnyttingsundersøkelsene1980 og 1990 tyder på at omfanget harvært nokså stabilt, men at vi har fått ennoe jevnere fordeling av det uformelleomsorgsarbeidet enn tidligere. Det er blittflere omsorgsytere, samtidig som om-sorgsinnsatsen per omsorgsgiver er blittredusert. Det er også blitt flere eldre sombor alene. Dette har bidratt til at omfan-get av uformell omsorg i husholdningener blitt redusert, mens omsorg gitt tilpersoner utenfor husholdningen har økt(Kitterød 1993). Levekårsundersøkelsenebekrefter dette inntrykket. Andelen somsvarer at de regelmessig gir ulønnet hjelptil syke, funksjonshemmede eller eldreutenfor husholdningen, økte fra 8 prosenti 1980 til 17 prosent i 1995. Menn ogkvinner ga omtrent like mye slik hjelp.

Økte ressurser til pleieog om-sorgstjenestene på 1990-tallet ...Gjennom 1970- og 1980-tallet økte antallårsverk i og antall brukere av de kommu-nale pleieog omsorgstjenestene (Søbye1993). Også på 1990-tallet har ressursenetil denne sektoren fortsatt å øke. Det bleutført 82 800 årsverk1 innen pleie ogomsorg i 1998, en økning på 23 800årsverk siden 1991. I overkant av 52prosent av årsverkene ble utført av syke-pleiere eller hjelpepleiere, en andel somhar holdt seg rimelig konstant innen pleieog omsorg gjennom annen halvdel av1990-årene.

Utgiftene i sektoren har økt med i over-kant av 14 milliarder siden 1991 til 32,4milliarder i 1998. En god del av de økteressursene først på 1990-tallet gikk til de

1 Årsverk er summen av alle heltidsstillinger og alle deltidsstillinger omregnet til heltidsstillinger.


62

mange nye omsorgsoppgavene som fulgteav overføringen av ansvaret for de psykiskutviklingshemmede til kommunene. Disseoppgavene er i første rekke lagt til hjem-metjenestene. Fra 1991 til 1993 øktehjemmetjenestenes andel av årsverkenefra 35 til 43 prosent (Olsen 1995). Etter1993 skiller ikke pleieog omsorgsstatis-tikken mellom årsverk i hjemmetjeneste-ne og årsverk i institusjonene (se ramme3.3), men det er ingen ting som tyder påat hjemmetjenestenes andel av ressurs-innsatsen er blitt mindre igjen. I de sisteårene har en god del av ressursene ogsågått til ombygging av institusjoner ogbygging av omsorgsboliger som en følgeav satsningsområdene som er vektlagt iHandlingsplanen for eldreomsorgen (St.meld. nr. 50 1996-1997).

... og nå øker også antall brukereSelv om ressursene til pleieog omsorgs-tjenestene forsatte å øke på 1990-tallet,er det mer usikkert om antallet brukereav pleieog omsorgstjenestene (i ogutenfor institusjon) har økt i det sammetidsrommet. Antallet brukere de to sisteårene viser en liten økning i forhold tiltidlig på 1990-tallet, men er bare litthøyere enn i 1992. Registreringen avantallet brukere i pleieog omsorgs-statistikken var særlig på begynnelsen av1990-tallet noe usikker. Endringene i desenere årene er antakelig reelle (se tabell-vedlegget, indikator 3.8 og 3.10 ogramme 3.3).

Vurdert på grunnlag av årsverkene kandet se ut som den enkelte bruker får mer

3.3. Pleie- og omsorgsstatistikkenStatistikken er basert på årlige oppgaver fra kommuner og institusjoner som er en del av pleie- ogomsorgstjenesten. Innsamlingen omfatter både kommunale, private og kommersielle tilbud. Opp-gavene skal gi opplysninger om personellressursene som går til pleieog omsorgssektoren, antalletinstitusjoner og boliger til pleieog omsorgsformål, antallet mottakere av hjemmetjenester ogbeboere i boliger og i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. De fleste kommuner svarer viapapirskjema som gir summariske opplysninger. Statistikken er lagt om flere ganger siden 1980-tallet, både på grunn av omlegginger i kommunehelsetjenesten og som følge av utviklingsarbeidinnenfor statistikkområdet. Dette gjelder blant annet registreringen av mottakere av hjemmetjenes-ter. Tidlig på 1990-tallet forekom det en del dobbelttellinger både av årsverk og av brukere. Dettebidrog isolert sett til at pleieog omsorgsstatistikken viste for mange årsverk i og for mange bruke-re av hjemmetjenestene i 1991 (Olsen 1996).

I 1991 overtok kommunene ansvaret for omsorgen for psykisk utviklingshemmede (ansvarsrefor-men eller HVPU-reformen). Det var lenge uklart om de spesielle tjenestene som de mottar (foreksempel miljøarbeid og boveiledning), skulle telles med blant hjemmetjenestene og om psykiskutviklingshemmede skulle telles med som brukere og som beboere i kommunenes boliger for eldreog funksjonshemmede. Dette bidrog isolert sett til at antallet brukere av hjemmetjenester bleundervurdert tidlig på 1990-tallet.

I dag er dobbelttellingene i statistikken luket ut og de psykisk utviklingshemmede inkludert. Pleie-og omsorgsstatistikken er altså blitt bedre, men det gjør samtidig at det knytter seg en del usikker-het til endringene, spesielt endringer som har funnet sted tidlig på 1990-tallet.

Gerix er et administrativt datasystem som brukes til registrering av brukere på individnivå innenforpleie- og omsorgstjenestene. Om lag 50 kommuner sender hvert år inn data om sine brukere pådenne måten. Gerix kan gi mer detaljert statistikk om brukerne av pleieog omsorgstjenestene,blant annet hvilket hjelpebehov de er vurdert til å ha og hvor mange timer hjelp de får tildelt påbakgrunn av denne vurderingen.

63


hjelp i dag enn på begynnelsen av 1990-tallet. Antall årsverk per bruker har øktfra 0,31 i 1991 til 0,42 i 1998 (se tabell-vedlegget, indikator 3.7). Men samtidiger det grunn til å regne med at brukerneer mer pleietrengende enn tidligere, førstog fremst fordi de kommunale hjemme-tjenestene nå også har ansvaret for depsykisk utviklingshemmede.

Fra sentralinstitusjon til kommu-nal omsorgHVPU-reformen tidlig på 1990-tallet gaden kommunale pleieog omsorgs-sektoren nye oppgaver og nye klienter.Fram til 1991 hadde fylkeskommuneneansvaret for omsorgen for psykisk ut-viklingshemmede. Disse omsorgstjeneste-ne er i og med HVPU-reformen overførtfra fylkeskommunal institusjonsbasertsæromsorg til å bli en integrert del av dekommunale pleieog omsorgstjenestene.Sentralinstitusjonene for psykisk utvik-lingshemmede er langt på vei nedlagt ogbeboerne overført til sine hjemkommuner.Den enkelte skal få hjelp i sin hjemkom-mune gjennom kommunens ordinæretjenestetilbud.

Tilbudet til psykisk utviklingshemmede eri første rekke et tilbud om tilpasset bolig,enten i form av bofellesskap eller egenselvstendig bolig. Fra 1991 til 1993 økteantallet psykisk utviklingshemmede medboligtilbud fra 4 600 til nesten 7 000.Etter 1993 finnes det ikke tilsvarende talli pleieog omsorgsstatistikken, men ut fraregistreringer Sosial- og helsedeparte-mentet (1999) har foretatt bodde det i1998 10 300 psykisk utviklingshemmede iegen bolig tilrettelagt av kommunen. Itillegg bodde 8 400 hos foreldre ellerandre pårørende, mens litt over 1 000bodde i avviklingsinstitusjon, i barneboligeller syke- og aldershjem.

De psykisk utviklingshemmede som harflyttet tilbake til hjemkommunen, er blitten ny stor gruppe brukere av hjemme-tjenester. Blant de 10 300 psykisk utvik-lingshemmede som bodde i egen bolig i1998, mottok 9 400 kommunale hjem-metjenester. I tillegg mottok i overkant av1 000 av de som bodde hjemme hosforeldrene, slike tjenester. En tredel avmottakerne i egen bolig fikk mer enn 60timer hjelp i løpet av en uke. I 1998mottok 10 200 psykisk utviklingshemme-de støttekontakt og 5 400 fikk avlast-ning. Nesten to av tre kommuner haddeda tilbud om dagsenter for psykiskutviklingshemmede.

Flere brukere av hjemme-tjenester ...Økningen i antall brukere av de kommu-nale pleie og omsorgstjenestene (seforan) skyldes i all hovedsak at det erflere som får hjelp i hjemmet (se indika-tor 3.10). På 1980-tallet og igjen fra 1995kom veksten først og fremst gjennomutbyggingen av hjemmesykepleien.

Hjemmesykepleien er et av områdenesom er blitt betydelig utbygd gjennom1990-tallet. I 1992 kunne 53 prosent avkommunene tilby hjemmesykepleie påheldøgnsbasis, i 1998 hadde andelensteget til nær 81 prosent. Tilbudet er blittutbygd i stadig flere kommuner for åkunne tilfredsstille de mest hjelpetrengen-de brukerne. På begynnelsen av 1990-tallet mottok mindre enn 52 prosent avalle brukerne hjemmesykepleie. I 1998var denne andelen steget til over 53prosent.

Et annet tilbud som er blitt betydeligutbygd på 1990-tallet, er trygghetsalarm.I dag tilbyr nesten alle kommuner dennetjenesten, i 90 prosent av kommunene ertilbudet kommunalt. Tall fra kommuner


64

som leverer Gerix-data (se ramme 3.3)viser at 29 prosent av brukerne av hjem-metjenester også hadde trygghetsalarm i1998.

... og flere tunge brukereI 1998 mottok nesten 152 800 personerhjemmetjenester. Om lag 4 600 av dissebrukerne fikk hjemmetjenester i mer enn35,5 timer i uka. Det var 34 500 brukereunder 67 år, 71 800 var over 80 år. Iløpet av 1990-årene økte andelen av allehjemmetjenestemottakere som tilhørtedisse to gruppene. Den yngste gruppenøkte sin andel fra 17 til 22 prosent,hovedsakelig på grunn av HVPU-refor-men, den eldste gruppen fra 46 til 47prosent (pleieog omsorgsstatistikken).

Sju av ti mottakere avhjemmetjenester er kvinnerFlere kvinner enn menn i alle aldersgrup-per mottar hjemmetjenester. Nær sju av timottakere av hjemmetjenester er kvinner,en andel som ser ut til å ha holdt segkonstant siden 1992 (pleieog omsorgs-statistikken). At flere kvinner enn menn

mottar hjemmetjenester, skyldes at det erflere eldre kvinner enn eldre menn og atde oftere bor alene. Behovet for offentligeomsorgstjenester er i gjennomsnitt ve-sentlig større blant aleneboende eldre,enn blant dem som bor sammen medektefelle, voksne barn eller andre somkan gi dem noe av den hjelpen de trenger(Søbye 1993, Vigran 1999).

6 000 pårørende får betalt for å gipleie og omsorgKommunene har gjennom hele 1980- og1990-tallet betalt pårørende for å gi eldreog funksjonshemmede hjelp og pleie. På1980-tallet var det vanlig at kommunene

Tabell 3.2. Tilbud av utvalgte tjenester ikommuner og bydeler. 1998. Prosent

Tjenes-Alle ten

kommuner/ Kom- Privat finnesbydeler munalt tilbud ikke/

tilbud uoppgitt

Heldøgnshjemmesykepleie1 . 100,0 80,6 . 19,4Vaktmestertjeneste 100,0 80,6 0,8 18,6Trygghetsalarm ..... 100,0 97,5 2,3 0,2Matombringing .... 100,0 94,9 1,9 3,2Fotpleie ................ 100,0 26,2 63,7 10,1Ferieavlasting ........ 100,0 77,6 0,4 21,9Eldresenter ........... 100,0 68,8 4,9 26,4

1 For hjemmesykepleie betyr "tjenesten finnes ikke" atkommunen ikke har heldøgnstilbud, men tilbud på dag- ellerkveldstid.Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk 1998, Statistisk sentralbyrå.

0 10 20 30 40

0-66 år

85-89 år

90 år og over

67-79 år

80-84 år

0-66 år

Kvinner

Menn

85-89 år

90 år og over

67-79 år

80-84 år

Antall i 1 000

Institusjoner Hjemmetjenester1 2

Sykehjem, alders- og sykehjem og andre boformer med heldøgns pleie og omsorg. Se ramme 3.1.

Hjemmesykepleie, hjemmehjelp og husmorvikar. Se ramme 3.1.

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk 1998, Statistisk sentralbyrå.

1

2

Figur 3.3. Registrerte brukere av kommuna-le pleieog omsorgstjenester per 31.12.1998,i ulike aldersgrupper. Menn og kvinner.Antall i 1 000

65


ansatte pårørende som hjemmehjelp. I1981 fikk nesten 13 000, eller nesten 9prosent av dem som mottok hjemmehjelp,hjelpen fra en pårørende. Antall pårøren-de hjemmehjelpere er gradvis redusert til1 300 i 1998. Samtidig har stadig flerepårørende fått innvilget omsorgslønn, i1998 4 600 personer. Alt i alt økte troligantallet årsverk gitt av pårørende ogbetalt av det offentlige (med lønn somhjemmehjelp eller omsorgslønn) på 1990-tallet. Fra 1992 til 1994 økte antall betal-te årsverk fra 700 til 1 200. Etter 1994mangler vi opplysninger om antall årsverkutført av personer med omsorgslønn.

Færre institusjonsplasser, menflere eneromFra 1980 til 1988 økte antall institusjons-plasser innenfor pleieog omsorgstjenes-ten fra 41 000 til 50 000. Deretter gikkantall plasser ned til 45 900 i 1991. Ned-gangen har fortsatt gjennom hele 1990-tallet til 43 200 plasser i 1998. Det erblitt færre institusjoner. Samtidig har flereav institusjonene som tidligere var alders-hjem eller kombinerte institusjoner,endret status til sykehjem. I løpet av1990-tallet fortsatte altså den dreiningenfra aldershjemsplasser til sykehjems-plasser som preget 1970- og 1980-tallet(Søbye 1993). Institusjonsplassene tilpas-ses i økende grad de eldre, svært pleie-trengende.

Den enkeltes mulighet til privatliv og enverdig alderdom har vært i fokus de siste

Figur 3.4. Andel som mottar kommunalepleie- og omsorgstjenester i ulike alders-grupper. Menn og kvinner. Registrertebrukere per 31.12.1998. Prosent

0 20 40 60 80 100

67 år og over

85-89 år

90 år og over

67-79 år

80-84 år

67 år og over

Kvinner

Menn

85-89 år

90 år og over

67-79 år

80-84 år

Prosent

Institusjoner Hjemmetjenester1 2

Sykehjem, alders- og sykehjem og andre boformer med heldøgns pleie og omsorg. Se ramme 3.1.

Hjemmesykepleie, hjemmehjelp og husmorvikar. Se ramme 3.1.

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk 1998, Statistisk sentralbyrå.

1

2

Inkluderer sykehjemsavdelinger i kombinasjon med fylkeskommunal virksomhet.

I kategorien aldershjem mv. inngår både aldershjem og boformer med heldøgns pleie og omsorg som regnes som institusjoner i statistikken.

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

1

2

0

20

40

60

80

100

19981997199619951994199319921991

Antall i 1 000

Alders- og trygdeboliger

Aldershjem mv.

Kombinerte alders- og sykehjem

Sykehjem1

2

Figur 3.5. Institusjonsplasser og boligtilbudfor eldre og funksjonshemmede 1991-1998.Antall


66

årene. Et av satsningsområdene i institu-sjonsomsorgen er muligheten for å få ettilbud om enerom. Andelen enerom harsiden begynnelsen av 1990-tallet økt fraom lag 78 prosent til nær 84 prosent. Avde 37 300 rommene i institusjonerregistrert i 1998, var nesten 31 300 ene-rom. De resterende 6 000 rommenefordeler seg med 5 900 tosengsrom ogom lag 100 flersengsrom.

Ingen økning i korttidsinstitusjonsoppholdDet har vært et mål at pleieog omsorgs-institusjonene i større grad skulle benyt-tes til korttidsopphold, dels som avlast-ningstiltak overfor pårørende, dels iforbindelse med medisinsk rehabilitering.Tanken har vært at man gjennom slikekorttidsopphold skulle bidra til at perso-ner med et visst hjelpebehov kunne bliboende lenger hjemme (NOU 1992:1).Det har vært vanskelig å få realisert dettemålet. Korttidsopphold er ikke mer vanligved institusjonene innen pleieog om-sorgstjenesten i dag enn i 1991. Gjennomhele perioden 1991-1996 har antall inn-skrivninger for korttidsopphold værtrelativt konstant. Mellom 10 og 12 pro-sent av alle innskrivningene hadde kort-tidsopphold som formål (pleieog om-sorgsstatistikken).

Nesten tre firedeler (74 prosent) av alleinstitusjonsbeboere er over 80 år. Denneandelen har holdt seg relativt konstantsiden 1991. Kvinner utgjorde i 1998 70prosent av institusjonsbeboerne. Hellerikke denne andelen er blitt vesentligendret gjennom 1990-årene (pleie- ogomsorgsstatistikken).

Siden midten av 1990-tallet har målset-ningen vært å flytte unge mennesker sombor i institusjoner for eldre over i andretilpassede botilbud. I 1998 var 280 insti-tusjonsbeboere under 50 år, en nedgang

på 50 personer siden 1996. Personerunder 67 år som bor i en institusjonutgjorde 4 promille av alle personer isamme aldersgruppe og 3,6 prosent avalle institusjonsbeboere i 1998.

Omfattende botilbud til eldre ogfunksjonshemmedeEn økende del av tilbudet til eldre ogfunksjonshemmede består i dag av tilpas-set bolig - kombinert med ulike velferds-tilbud og tjenester. I 1998 var det i over-kant av 42 000 boenheter til pleie- ogomsorgsformål. Antallet slike boliger harøkt i takt med de statlige tilskuddsordnin-gene fra Husbanken, og stadig flere avboligene er tilpasset brukere med uliketyper funksjonshemminger.

I 1994 ble det opprettet en ny statlig låne-og tilskuddsordning til bygging av om-sorgsboliger. Ordningen administreres avHusbanken. Omsorgsboligene skal værebygd etter visse kriterier. En av forutset-ningene er at kommunen har et tilbud omheldøgns hjemmesykepleie, et annetvilkår er at boligen også skal gi mulighetfor omfattende pleie og omsorg hvis deter behov for det. Boligene skal likevelrepresentere et mer selvstendig botilbudenn det en institusjonsplass er.

Andelen beboere i trygdeboliger og itilpassede boliger som er over 80 år, øktefra 39 til 42 prosent i perioden 1991-1998. Det er likevel gruppen under 67 årsom har økt mest, fra 15 til 28 prosent isamme periode. Den store økningenskyldes i hovedsak HVPU-reformen, der etav målene var å gi psykisk utviklingshem-mede et tilbud om selvstendig bolig fram-for institusjonsplass. Mye tyder altså på attilbudet i større grad enn tidligere er blitttilpasset de mest hjelpetrengende, slik atde skal kunne leve et normalt liv i egethjem.

67


Økte behov, men laverebehovsdekning blant de eldsteHVPU-reformen tidlig på 1990-talletbidrog til at pleieog omsorgssektoren ikommunene fikk en ny gruppe sværtomsorgstrengende brukere. I løpet avperioden 1990-1998 ble det dessutenflere av de eldste og antatt mest pleie-trengende eldre (se tabell 3.1). Det kanvære grunn til å spørre om dette øktepresset på kommunenes pleieog om-sorgstjenester har fått konsekvenser forbehovsdekningen blant de eldre.

Antall institusjonsplasser per 1 000 inn-byggere 80 år og over er redusert fra 286til 229 i perioden 1990-1998. Dette harimidlertid vært en ønsket utvikling (NOU1992:1), og er delvis blitt kompensert vedat flere av de eldste eldre har fått plass ialdersbolig. Mens 6,8 prosent av allepersoner 80 år og over bodde i trygde-boliger eller tilpassede boliger i 1991, varandelen økt til 9,0 prosent i 1998. Det erkanskje større grunn til å stille spørsmålved om utbyggingen av hjemmetjenestenehar holdt tritt med det økende behovet.Selv om det ble flere av de eldste eldreblant brukerne av hjemmetjenestene iperioden 1992-1998, var det en mindreandel som sett i forhold til aldersgruppenfikk slike tjenester i 1998 (38 prosent)enn i 1992 (40 prosent).

Dette trenger likevel ikke bety at behovs-dekningen av hjemmetjenester er blittdårligere blant de eldste. De kan jo hablitt friskere og mindre pleietrengende iløpet av 1990-tallet. Helseundersøkelseneviser at andelen hjelpetrengende blanthjemmeboende eldre ble redusert fra1985 til 1995, spesielt blant de yngste(67-79 år) (Ramm 1997). Andelen beve-gelseshemmede 67-79-åringer ble ogsåredusert (se kapittel 2.3).

LitteraturKalve, Trygve (1999): «Innvandrerbarn ibarnevernet», Rapporter 99/11, Statistisksentralbyrå.

Kitterød, Ragni Hege (1993): «Uformellomsorg for eldre og funksjonshemmede» iSosialt utsyn 1993, Statistiske analyser 1,Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, Ragni Hege (1995): «Jobb, hjemog fritid. Tidsbruk blant foreldre i 1990-åra». Vedlegg nr. 8 til NOU 1996:13:Offentlige overføringer til barnefamilier,Barne- og familiedepartementet, Oslo:Akademika.

NOU (1992:1): Trygghet - Verdighet -Omsorg, Sosialdepartementet, Oslo:Akademika.

Olsen, Bjørn (1995): «Hjemliggjøring» aveldreomsorgen på 1990-tallet? Samfunns-speilet 1995, 4, Statistisk sentralbyrå,19-23.

Olsen, Bjørn (1996): Pleie- og omsorgstje-nestene 1991-1993, Notater 96/2, Statis-tisk sentralbyrå.

Ramm, Jorun (1997): «God helse, fleresykdommer». Samfunnsspeilet 1997, 2,Statistisk sentralbyrå, 4-9.

Reppen, Heidi Kristin og Elisabeth Røn-ning (1999): «Barnefamiliers tilsynsord-ninger, yrkesdeltakelse og bruk av kon-tantstøtte våren 1999». Rapporter 1999/27, Statistisk sentralbyrå.

Sosial- og helsedepartementet (1999):Status for tilbudet til mennesker medpsykisk utviklingshemming, RundskrivI-16/99.


68

Statistisk sentralbyrå (1995): Levekårsun-dersøkelsen 1995, Norges offisielle statis-tikk.

St.prp. nr. 53 (1997/98): Innføring avkontantstøtte til småbarnsforeldre, Barne-og familiedepartementet.

Søbye, Espen (1993): «Offentlig omsorg»i Sosialt utsyn 1993, Statistiske analyser1, Statistisk sentralbyrå.

Vigran, Åsne (1999): «Pleie- og omsorgs-tjenester» i Eldre i Norge, Statistiske ana-lyser 32, Statistisk sentralbyrå.

69

Sosialt utsyn 2000 Utdanning

K. Jonny Einarsen

4. Utdanning

melle utdanningssystemet. Dette er enkonsekvens av arbeidsmarkedets øktekompetansekrav. I 1990-årenes norskekunnskapssamfunn har det blitt stadigviktigere for ungdom å fullføre høyereutdanning for å få innpass i yrkeslivet.Fullført videregående utdanning har i storgrad blitt et absolutt minstekrav for atungdom skal få jobb. Innholdet i og kvali-teten på vårt utdanningssystem har derforfått stadig større betydning for våre liv oglevekår.

4.1. Utdanningsreformenes tiår1990-årene har på mange måter værtutdanningsreformenes tiår. Grunnskolere-formen, Reform 94, høgskolereformen ogden pågående kompetansereformen harendret struktur og innhold på samtligenivåer i det norske utdanningssystemet.

Barnehagenes målgruppe inn-snevretUtvidet fødselspermisjon og kontantstøt-ten har dempet etterspørselen etter bar-nehageplasser blant 0-2-åringer. Samtidighar 6-åringene gått inn i skolen medReform 97. Selv om det fortsatt er mange1-2-åringer i barnehager, vil disse refor-mene trolig bidra til å avgrense barneha-genes aldersmessige mest primære mål-gruppe til barn mellom 3 og 5 år.

UtdanningssamfunnetPå 1990-tallet har det blitt vanlig å karak-terisere det norske samfunn som et ut-danningssamfunn. En slik betegnelse villevært direkte misvisende for få tiår siden.Dette illustrerer både utviklingen i utdan-ningssektoren over tid og den betydningutdanning har i vårt samfunn.

Fra 1970 og frem til 1998 er andelen avbefolkningen som har fullført høyereutdanning tredoblet; til 22 prosent. Sam-me år var det registrert nær en millionpersoner under utdanning innenfor detformelle skoleverket i Norge. Medregnetbarn i barnehager var det i 1998 regist-rert 1 170 000 personer i utdanning.

Samtidig griper det formelle utdannings-systemet i langt større grad inn i barn ogunges liv i dag enn tidligere (Jensen1999). Frem til begynnelsen av 1970-tallet var det fortsatt 7-årig folkeskole imange norske kommuner. I 1998 er tre avfire 3-5-åringer i barnehage, grunnskolener utvidet til 10 år, ni av ti 16-18-åringerer i videregående opplæring og en av fire19-24-åringer er i høyere utdanning.Dermed er den tid barn og unge er iutdanning fordoblet i løpet av få tiår. Defleste barn og unge tilbringer i dag nær-mere en fjerdedel av sine liv i det for-

Utdanning Sosialt utsyn 2000

70

GrunnskolereformenMed Reform 97 ble den obligatoriskegrunnskolen 10-årig, med skolestart for6-åringer fra og med høsten 1997. Grunn-skolereformen legger stor vekt på å vide-reutvikle enhetsskolens doble målsettingom å gi barna del i et sosialt, faglig ogkulturelt fellesskap, samtidig som det skalgis vekstmuligheter for individuelle forut-setninger og forskjeller (NOU 1996:22).Et viktig element i grunnskolereformen ertodelingen av barneskolen i henholdsvissmåskoletrinnet og mellomtrinnet. Små-skoletrinnet omfatter de fire første årene,og her skal innholdet i opplæringen byggebåde på barnehagens og skolens tradi-sjon. Mellomtrinnet omfatter 5., 6. og 7.klasse, og på dette trinnet skal det leggesmer vekt på basisfagene i skolen. De sistetre årene i grunnskolen utgjør, som tidli-gere, ungdomstrinnet. På ungdomstrinnetlegges det mer vekt på praktisk forankretfaglig fordypning, samtidig som det åpnesfor en noe mer kritisk tilnærming tillærestoffet (St.meld. nr. 29). På samtligeklassetrinn i grunnskolen legges det opptil økt bruk av tema- og prosjektorientertearbeidsformer i opplæringen. Et annetviktig element i Reform 97 er økt satsingpå utbygging av skolefritidsordningen.

Lovfestet rett til videregående opp-læringUngdom mellom 16 og 19 år har medReform 94 fått lovfestet individuell rett tilminimum tre års videregående opplæring.Dette har gitt ungdom rett til inntak på etav tre alternative grunnkurs (St.meld. nr.32). Opplæringen skal føre frem til stu-diekompetanse, yrkeskompetanse ellersåkalt dokumentert kompetanse. Antalletgrunnkurs har blitt redusert fra ca. 110 til13. I tillegg er det i samtlige fylkeskom-muner etablert en lovfestet oppfølgings-tjeneste som har ansvar for å ta seg av"rettselever" som ikke er i opplæring ellerarbeid. Rettselever brukes som betegnelse

på elever som har lovfestet rett til videre-gående opplæring.

De største endringene har imidlertidskjedd innen yrkesopplæringen. Før Re-form 94 var yrkesopplæringen skolebasertgjennom et treårig opplæringsløp i sko-len. Svakhetene ved denne modellen varlav gjennomstrømning ved at mangeelever vandret på tvers fra grunnkurs tilgrunnkurs, få ungdommer fikk læreplassog svak kobling mellom yrkesopplæringeni skolen og fagopplæring i arbeidslivet.Med Reform 94 ble en såkalt dualmodellfor yrkesopplæring innført i Norge, meden hovedmodell som bygger på to år iskole og to år i bedrift (Støren, Skjersli ogAamodt 1998). Basisopplæringen skalskje i skole, mens spesialiseringen skalforegå i bedrift. Fagopplæringskontoret ifylkeskommunene har ansvar for å for-midle læreplasser til elevene. En annenviktig endring knyttet til Reform 94 er atelever i yrkesfag kan oppnå studiekompe-tanse ved å fullføre videregående kurs IIallmennfaglig påbygging.

Ny struktur i høyere utdanningInnen høyere utdanning har det skjedd enomstrukturering av de statlige høgskole-ne. Fra høsten 1994 ble 98 regionalestatlige høgskoler slått sammen til 26 nyehøgskoleenheter. De nye høgskoleneinngår i Norgesnettet som skal sikre bedresamarbeid og arbeidsdeling mellom insti-tusjonene innen høyere utdanning. Dethar også blitt innført et felles lovverk forde statlige høgskolene, universitetene ogde vitenskapelige høgskolene. Mens det i1986 var 234 universiteter og høgskoler,var det 86 i 1995.

KompetansereformenFor å bidra til å realisere visjonen omlivslang læring ble det i 1990-åreneigangsatt arbeid for å videreutvikle tilbu-det innen etter- og videreutdanning i

71


Norge. Flere viktige sider ved kompetan-sereformen, eller etter- og videreutdan-ningsreformen (EVU) som den også kal-les, er imidlertid fortsatt uavklart. Detsynes likevel klart at kompetansereformenskal bygge på lovfestet individuell rett tilutdanningspermisjon og videregåendeopplæring for alle voksne, utvikling avsystemer for dokumentasjon av realkom-petanse, nye tilpassede støtteordningerfra Statens lånekasse for utdanning og entrepart finansiering gjennom stat, arbeids-giver og arbeidstaker (NOU 1997:25). Itillegg skal etter- og videreutdanningsre-formen inngå som en del av de sentralelønnsoppgjørene.

Andre utdanningsreformerFra 1992 ble allmennlærerutdanningenutvidet fra treårig til fireårig høgskoleut-danning. Omtrent samtidig ble pedago-gisk seminar utvidet fra halvårig til ett-årig pedagogisk utdanning.

I juni 1999 sluttet Stortinget seg til Regje-ringens forslag om å etablere et nasjonaltutviklingssenter for grunnskolen og vide-regående opplæring innen 1. august 2000(St.meld. nr. 28). Utviklingssenteret skalarbeide med å utvikle en nasjonal strategifor vurdering og løpende kvalitetsutvik-ling i skolen.

4.2. Ressurser til utdanningDe aller fleste skolene i Norge er offentli-ge, samtidig som driften av private skoleri stor grad også bygger på offentligeoverføringer. Dermed gir utviklingen ioffentlige utgifter et godt bilde av sam-funnets ressursbruk på utdanning. I 1998utgjorde de samlede offentlige utgiftenetil utdanning eksklusive barnehager drøyt73 milliarder av et totalt offentlig utgifts-nivå på 514,5 milliarder kroner. Det betyrat en av syv offentlige kroner ble brukt påutdanning. Av dette gikk 28,5 milliarderkroner til grunnskolen, 16 milliarder til

videregående opplæring, 16,5 milliardertil universiteter og høgskoler og ni mil-liarder til bl.a. voksenopplæring og Sta-tens lånekasse for utdanning.

Sterk vekst i utgifter til høyereutdanningFigur 4.1 viser utviklingen i offentligeutgifter til utdanningsformål fordelt pågrunnskole, videregående skole og høyereutdanning fra 1978 til 1998, regnet om til1998-kroner. Perioden fra 1978 til 1988var preget av en moderat økning i offent-lige utgifter til utdanning. I denne tiårs-perioden økte overføringene med 2,5milliarder eller 6,3 prosent. Tiårsperiodenfra 1988 til 1998 kjennetegnes imidlertidav en meget sterk økning i de offentligeutgiftene til utdanning. Fra 1988 til 1998økte de offentlige utgiftene til utdan-ningsformål med hele 18,5 milliardereller 43 prosent. Det er imidlertid store

Figur 4.1. Offentlige utgifter1 til utdanning,etter formål. Milliarder 1998-kroner

0

10

20

30

40

50

60

70

1998199619941992199019881986198419821980

Milliarder 1998-kroner

Grunnskoler

Universiteter og høgskoler

Videregående skoler

Tallene omfatter bare offentlige utgifter til grunnskolen, videregående opplæring, universiteter og høgskoler. Offent- lige utgifter til andre undervisningsinstitusjoner og tjenester tilknyttet undervisning er holdt utenfor.

Kilde: Finansstatistikk for offentlig forvaltning, Statistisksentralbyrå.

1


72

variasjoner mellom de ulike utdanningsni-våene. Veksten har vært klart størst innenhøyere utdanning med en økning på 85prosent eller 7,6 milliarder. Innen videre-gående opplæring og grunnskoler harutgiftsøkningen vært mer moderat meden vekst på henholdsvis 35 og 31 prosent.

Høyest ressursinnsats per elev ismåkommunerSiden kommunene og fylkeskommunenehar ansvar for henholdsvis grunnskolenog videregående opplæring, kan vi fågode kostnadsindikatorer ved å sammen-holde kommunale regnskapstall medelevtall. I 1997 utgjorde kommunenesdriftsutgifter i gjennomsnitt 37 100 kro-ner per elev og 4 649 kroner per innbyg-ger. Lønnsutgifter til lærere og annetpersonale utgjorde om lag 80 prosent avdriftsutgiftene.

Figur 4.2 viser at kommunenes utgifterper elev i stor grad varierer med innbyg-gertallet. I kommuner med mellom50 000 og 299 999 innbyggere vardriftsutgiftene per elev i gjennomsnitt

34 000 kroner, mens tilsvarende tall forkommuner med mindre enn 2 000 inn-byggere var 55 000 kroner. Det er spe-sielt kommuner med mindre enn 5 000innbyggere som har høyere ressursbruk tilelever i grunnskolen. De høyere elevutgif-tene i småkommunene skyldes at de harfærre elever per klasse og per lærer ennde større kommunene. Oslo hadde noehøyere elevutgifter enn de fleste andrestørre kommunene med en ressursbruktilsvarende drøyt 36 000 kroner per elev,noe som må antas å henge sammen medden høye andelen fremmedspråkligeelever i osloskolene.

Fylkeskommunene har høyereutgifter per elevFylkeskommunene har en høyere ressurs-innsats per elev enn kommunene. I 1997var fylkeskommunenes driftsutgifter perlærling og elev 59 000 kroner i gjennom-snitt. Dette utgjorde drøyt 20 prosent avfylkeskommunenes totale driftsutgifter, ogsnaut 75 prosent av driftsutgiftene varlønnsutgifter. Østfold fylkeskommunehadde klart lavest driftsutgifter per bru-ker med 48 000 kroner, mens driftsutgif-tene i Finnmark fylkeskommune varhøyest med 72 000 kroner. De høyedriftsutgiftene i Finnmark bør sees i sam-menheng med de merkostnader somfølger av lav befolkningstetthet, storeavstander og et kaldt klima.

Flere studenter per lærerårsverkVed siden av tallene for utgifter per bru-kere ovenfor, er elever per lærerårsverken god indikasjon på ressursbruken innenutdanning. Antallet elever per lærerårs-verk i grunnskolen og videregående skolesank fra 9,8 i 1986 til 8,5 i 1995. De sisteto-tre årene har imidlertid antallet eleverper lærer økt til omtrent 9 elever perlærerårsverk. Innen universitets- og høg-skolesektoren steg antallet studenter perlærerårsverk med 18 prosent fra 1988 til

Figur 4.2. Driftsutgifter per elev, etter kom-munegruppe. Kroner i 1 000 per elev

0 10 20 30 40 50 60

50 000 - 299 999innbyggere

Oslo

10 000 - 19 999innbyggere



1 - 1 999innbyggere



Kroner i 1 000 per elev

Kilde: Utdanningsstatistikk 1997, Statistisk sentralbyrå.

73


1989. Fra 1989 og frem til 1998 harantallet studenter per lærerårsverk stabili-sert seg rundt i overkant av 13. Densterke økningen i antallet studenter fra1989 har derfor ikke blitt kompensert iform av en tilsvarende sterk økning iantallet lærere.

4.3. Barn i barnehagerSlik vi har definert utdanning her, erbarnehagesektoren den del av det norskeutdanningssystemet som i størst grad haropplevd kontinuerlig vekst de siste 30årene. Den såkalte "studenteksplosjonen"var omtrent like sterk som veksten i antal-let barn i barnehager fra slutten av 1980-tallet. Barnehagesektoren skiller segimidlertid ut ved en nær uavbrutt vekstfra "nesten ingenting" i 1970, og frem tilnær 190 000 barn i barnehager i 1998.

"Barnehageeksplosjonen"I 1996 var det drøyt 192 000 barn inorske barnehager. Dette var 80 000 eller84,5 prosent flere barn enn i 1986, fireganger flere enn i 1976 og hele 14 gangerflere enn i 1970 da det bare var 13 000barn i barnehager. Veksten var spesieltsterk i femårsperioden fra 1988-1993 daantallet barn i barnehager økte med hele55 000. Veksten illustreres også av at dethar vært en kontinuerlig vekst hvert år,med unntak av 1997 da antallet barn ibarnehager ble redusert med 8 000 pågrunn av 6-åringenes overgang til skolenmed Reform 97.

Veksten i antallet barn i barnehager harfulgt veksten i utbyggingen av antalletbarnehager. I toppåret 1996 var det6 400 barnehager i Norge. Dette er2 900 flere enn i 1986 og 5 300 flereenn i 1976. I 1970 var det bare 400 bar-nehager i Norge. Denne markante utvik-lingen innen barnehagesektoren må sees isammenheng med at økt barnehagebyg-ging har vært et av myndighetenes

viktigste politiske virkemidler for å reali-sere målet om økt likestilling, fordi detbidrar til å øke kvinners deltakelse i ar-beidsliv og studier. I 1996 ble derimotdenne trenden snudd fra sterk vekst til enliten nedgang. Fra 1996 til 1998 bleantallet barnehager i Norge redusert med226 eller 3,5 prosent. Dette skyldes innfø-ringen av Reform 97 og kontantstøtten.

Mens de fleste norske skoler er offentlige,er halvparten av barnehagene private. I1980-årene ble andelen private barneha-ger redusert fra 46 prosent i 1980 til 40prosent i 1989. På 1990-tallet har ande-len private barnehager økt hvert eneste årtil en topp på 52,5 prosent i 1997. Denentydige trenden snudde imidlertid i1998 da andelen private barnehager sankmed 1 prosentpoeng.

Kontantstøtten har ført til færre1-åringer i barnehagerVed behandlingen av statsbudsjettet for1998 vedtok Stortinget å innføre kontant-støtte for 1-åringer fra 1. august 1998, ogfor 2-åringer fra 1. januar 1999. En un-dersøkelse utført av Statistisk sentralbyråviser at kontantstøtten er meget populær(Rønning 1999). Våren 1999 mottok hele83 prosent av foreldrene til 1-åringerkontantstøtte. Barnehagestatistikken for1998 gir oss muligheter til å studerekontantstøttens virkninger på etterspørse-len etter barnehageplass for 1-åringer,mens kontantstøttens effekter for antallet2-åringer i barnehager først vil vise seg istatistikken for 1999. Fra 1997 til 1998sank antallet 1-åringer i barnehager med16 prosent til 16 000 barn, mens det varen økning på 22 prosent fra 1996 til1997. At 1998 er det eneste år siden ihvert fall 1986 hvor antallet 1-åringer ibarnehage har blitt redusert, er en klarindikasjon på at kontantstøtten har ført tilat det har blitt færre 1-åringer i barneha-ge. (Se for øvrig kapittel 3. Omsorg.)


74

Barnehagene domineres av 3-5 åringene,som i 1998 utgjorde nær tre av fire barne-hagebarn. De yngste barna, 0-åringene og1-åringene, utgjorde samme år barehenholdsvis 1 500 og 16 000 av totalt188 000 barn.

Mot full barnehagedekning for3-5-åringeneI løpet av de siste 15 årene fra 1983 til1998 har antallet 3-5-åringer med barne-hageplass økt fra en av tre til tre av firebarn. De to siste årene har Reform 97 ogkontantstøtten ført til en økning i dek-ningsgraden for 3-5-åringer på hele 7prosentpoeng til 76 prosent. Blant 1-2-åringene hadde 39 prosent tilbud ombarnehageplass i 1998. I barnehagenessamlede målgruppe, som er 1-5-åringer,gikk 61 prosent av alle barn i barnehage.Men det er fortsatt relativt store regionalevariasjoner i andelen barn i barnehager.Mens 74 prosent av 1-5-åringene i Oslogikk i barnehage, var tilsvarende tall forAust-Agder 52 prosent.

Det er vanskelig å fastsette en eksaktprosentsats for hva som er full barnehage-dekning. Dette vil blant annet være av-hengig av etterspørselen i ulike alders-grupper og regioner. Barne- og familiede-partementet anslår imidlertid at fullbarnehagedekning vil tilsvare en dek-ningsgrad på 70-75 prosent for 1-5-årin-ger (St.prp. nr. 1). Ut fra disse kriterienekan vi i hvert fall for 3-5-åringene si at vipå landsbasis begynner å nærme ossmålet om full barnehagedekning.

Omtrent to av tre barn som gikk i barne-hage hadde heldagsplass. Blant 1-2-åringene har andelen med heldagsplassgått ned med 17 prosentpoeng de siste tiårene, mens andelen 3-5-åringer medheldagsplass har økt med 12 prosent-poeng.

Økt ressursbruk per barn i privatebarnehagerBarnehagene har en klart høyere ressurs-bruk per barn enn skolene. I 1998 var deti gjennomsnitt 4,4 barn per årsverk ioffentlige barnehager og 5,2 i privatebarnehager. I de offentlige barnehagenehar antallet barn per årsverk vært stabilt,mens det har vært en klar nedgang i deprivate. Fra 1985 til 1998 sank antalletbarn per ansatt i de private barnehagenemed 41 prosent. Siden lønn til personaleutgjorde omtrent 85 prosent av barneha-gesektorens utgifter, indikerer dette øktekostnader per barn. Undersøkelser har forøvrig vist at de private barnehagene haren meget anstrengt økonomi (St.prp. nr.67). En utvalgsundersøkelse fra OpinionAS viste at omtrent halvparten av deprivate barnehagene hadde underskudd i1998.

Figur 4.3. Barnehagedekning for 1-5-åringerog 3-5-åringer. 1980-1998. Prosent

0

20

40

60

80

1998199619941992199019881986198419821980

1-5 år

3-5 år

Prosent

Kilde: Barnehagestatistikk, Statistisk sentralbyrå.

75


4.4. Barn og unge i skolen

En million under utdanningSkoleåret 1998/99 var det registrert næren million personer under utdanning iNorge.1 I tiårsperioden 1988-1998 økteantallet personer i utdanning med173 000 eller 21 prosent. Veksten i detsamlede antallet elever og studenter varspesielt sterk fra 1996 til 1997 da antalletpersoner under utdanning økte med68 000. Denne markante økningen skyl-des 6-åringenes inntog i skolen fra 1997.

Skoleåret 1998/99 fortsatte elevtallet igrunnskolen å øke til 569 000. Dette erdet høyeste antallet elever siden 1982.Selv om det har blitt over 100 000 fleregrunnskoleelever de siste fem årene har

det vært en nedgang i antallet skoler. Fra1993 til 1998 sank antallet skoler meddrøyt 1 prosent til i alt 3 277 skoler.Antallet barneskoler ble redusert med4 prosent, mens antallet ungdomsskolervar uforandret. Dette viser at for å fåplass til 6-åringene i skolen har kommu-nene valgt å utbedre eksisterende skolerfremfor å bygge nye. For øvrig hadde defleste av de nedlagte skolene mindre enn50 elever.

620 000 6-15-åringer i år 2005 og590 000 i år 2030Siden grunnskolen er obligatorisk, så erantallet elever i grunnskolen i hovedsakbestemt av størrelsen på årskullene.Derfor er det mulig å lage gode prognoserfor det fremtidige antallet elever i grunn-skolen. Statistisk sentralbyrås befolk-ningsfremskriving fra 1999 anslår atantallet 6-15-åringer vil øke med

Figur 4.4. Antall elever og studenter igrunnskole, videregående skole og høyereutdanning. 1980-1998. Antall i 1 000

0

200

400

600

800

1 000

1998199619941992199019881986198419821980

Antall i 1 000

Grunnskoler

Videregående skoler

Høyere utdanning

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Figur 4.5. Fremskriving av antall 6-15-åringer. 1999-2050. Antall i 1 000

0

200

400

600

800

205020402030202020102000

Antall i 1 000


6-12 år

13-15 år

6-15 år

1 188 000 barn i barnehager er holdt utenfor. Medregnet barn i barnehager var det 1 170 000 personerunder utdanning i skoleåret 1998/99.


76

8 prosent til 620 000 i år 2005.2 Deretterser det imidlertid ut til at befolkningen igrunnskolealder vil reduseres til om lag610 000 i år 2010 og 590 000 i år 2030.Det må imidlertid understrekes at det ernoe usikkerhet knyttet til fremskrivingerav antallet 6-15-åringer så langt frem somtil år 2030, blant annet fordi det eravhengig av den fremtidige utviklingen iså vidt usikre variabler som fødselsraterog innvandring.

Mer enn én av fire elever i Oslo erminoritetsspråkligeElever fra språklige minoriteter er defi-nert som elever som har et annet mors-mål enn norsk, svensk, dansk eller samisk.Det er meget store regionale variasjoner iandelen elever i grunnskolen med språk-lig minoritetsbakgrunn. Det er klart flestminoritetsspråklige elever på Østlandetog klart færrest i Nord-Norge. Oslo skillerseg ut med 28 prosent fremmedspråkligeelever, etterfulgt av Vest-Agder med 8prosent og Buskerud og Akershus med 7prosent. I Nord-Trøndelag, Nordland ogTroms var under 2 prosent av elevenefremmedspråklige.

Skoleåret 1998/99 var det i alt 36 000elever fra språklige minoriteter i grunn-skolen. Dette tilsvarer 6 prosent av elev-massen. Ti år tidligere var det bare 3prosent eller 14 000 elever fra språkligeminoriteter.

Urdu er den klart største minoritetsspråk-lige språkgruppen. Blant alle elever fraspråklige minoriteter utgjorde urdu 13prosent, mens engelsk og vietnamesiskbegge stod for 8 prosent hver.

Utbygging av skolefritidsordningenI 1998 hadde 115 000 elever i 1.-4. klasseplass i skolefritidsordningen (SFO). Detteer 9 000 flere enn året før. I løpet avtreårsperioden 1995-1998 økte andelenelever i 1.-4. klasse med plass i skolefri-tidsordningen med hele 14 prosentpoengtil 47 prosent. Blant elevene i 1. og 2.klasse hadde henholdsvis 57 prosent og60 prosent plass i skolefritidsordningen.

I likhet med barnehager så er det ogsånokså store regionale forskjeller i dek-ningsgrad for skolefritidsordningen. Mensnær 60 prosent av 1.-4. klassingene i desentrale østlandsfylkene Oslo og Akershushadde plass i skolefritidsordningen, vartilsvarende tall for Nord-Trøndelag, Roga-land og Vest-Agder 35 prosent.

Mot "obligatorisk" videregåendeskoleOver 90 prosent av dagens 16-18-åringergår i videregående utdanning. Andelen avårskullene som tar videregående utdan-ning har økt dramatisk de siste årene. Fra1988 til 1998 økte andelen 16-18-åringersom var i utdanning fra 76 til 92 prosent.Og blant avgangselevene fra grunnskolengikk hele 97 prosent av elevene direkteover i videregående utdanning sammehøst. Andelen av dagens unge som tarvideregående opplæring har derfor blittså høy, at videregående skole langt på veihar blitt "obligatorisk" for å få arbeid ellerhøyere utdanning.

I utdanningsstatistikken er utdanning påvideregående nivå en samlekategori fornivået mellom grunnskole og høyereutdanning. Utdanning på videregående

2 Tallene fra befolkningsfremskrivingen i 1999 baserer seg på midtalternativet (MMMM) med middelsnasjonal befolkningsvekst. Midtalternativet forutsetter "middels" utvikling i fruktbarhet, levealder ognettoinnvandring. Fremskrivingstallene tar også hensyn til utviklingen i sentraliseringsgrad, men dennehar først og fremst betydning for den regionale fordelingen av fremskrivingstallene.

77


nivå omfatter derfor blant annet elever ivideregående skoler, folkehøgskoler,bibelskoler, arbeidsmarkedskurs og lærlin-ger. I 1998 var det registrert i alt 230 000elever i utdanning på videregående nivå.Disse fordelte seg på 171 000 elever ivideregående skoler, 32 000 lærlinger,8 000 på arbeidsmarkedsopplæringskurs(AMO-kurs), 6 000 elever på folkehøgsko-ler og 12 000 elever i annen videregåendeutdanning. Folk flest forbinder imidlertidvideregående utdanning først og fremstmed videregående skoler og lærlinger. I1998 utgjorde elever i videregåendeskoler og lærlinger 204 000 eller 89 pro-sent av alle i videregående utdanning. På1990-tallet har det totale antallet elever ivideregående skoler og lærlinger sunketsvakt fra 215 000 i 1990 til 204 000 i1998.

Reform 94 har gitt langt flere,yngre og kvinnelige lærlingerUtviklingen har imidlertid vært forskjelligfor lærlinger og elever. Mens antalletelever ble redusert med 16 prosent fra1990 til 1998, ble antallet lærlinger nærfordoblet fra 16 500 til drøyt 32 000.1996 var det første året Reform 94-eleve-ne kunne få læreplass. Dette året økteantallet lærlinger med hele 40 prosent til27 000. Dette er den klart største årligeøkningen som har vært registrert. Veksteni antallet lærlinger var også sterk i 1997,da det ble registrert nær 32 000 lærlinger.

Lærlingesituasjonen etter Reform 94karakteriseres også av at det har blittflere kvinnelige lærlinger, og av at lærlin-gene har blitt yngre. Fra 1995 til 1997økte andelen kvinnelige lærlinger medover 8 prosentpoeng til 30 prosent. I 1998var det nær 10 000 kvinnelige lærlinger.Et klart flertall av disse var lærlinger ihelse- og sosialfag og formgivingsfag.

Halvparten av lærlingene i 1998 varunder 20 år, og fra 1995-1997 ble ande-len lærlinger under 20 år mer enn fordo-blet.

"Eplet og stammen"Elevenes valg av yrkesfaglig eller all-mennfaglig studieretning varierer medforeldrenes utdanningsnivå. Blant eleversom avsluttet grunnskolen våren 1998 ogsom hadde foreldre med lang høyereutdanning, valgte hele 84 prosent all-mennfaglig studieretning. Tilsvarende tallfor elever med foreldre med grunnskole-utdanning var 26 prosent.3 Eplet fallerikke langt fra stammen når to av treelever med foreldre med grunnskoleut-danning valgte yrkesfag, og fire av femelever med foreldre med lang høyereutdanning valgte allmennfag.

For øvrig velger elever med foreldre medkort høyere utdanning i mye større gradallmennfag enn elever med foreldre somkun har videregående utdanning. Andelenelever i allmennfag var hele 26 prosent-poeng høyere blant elever med foreldremed kort høyere utdanning enn blantelever med foreldre med videregåendeutdanning. Elevenes valg av studieforbe-redende allmennfag ser derfor ut til åvære avhengig av om deres foreldre harstudert.

"Kvinnerevolusjonen" innen høyereutdanningDen markante veksten i antallet studenterfra slutten av 1980-tallet har flatet ut påslutten av 1990-tallet. I 1998 var det184 000 studenter på universitet oghøgskoler. Dette er 3 000 flere enn i 1997og 2 000 flere enn i 1996. I tiårsperiodenfra 1986 til 1996 økte antallet studentermed hele 80 prosent.

3 Lang høyere utdanning er høyere utdanning med en varighet på minst 4 ½ år.


78

De to siste tiårene har det på mangemåter skjedd en "kvinnerevolusjon" innenhøyere utdanning. Dette viser seg ved atandelen kvinner som går direkte over fravideregående utdanning til høyere utdan-ning, nesten har blitt dobbelt så høy somfor menn. I 1992 gikk 29 prosent av mennog kvinner direkte over fra videregåendetil høyere utdanning. Frem mot 1998sank andelen menn til 19 prosent, mensandelen kvinner økte til 34 prosent.

Det har også etter hvert blitt klart flerekvinner i høyere utdanning enn menn.Fra 1980 til 1998 økte andelen kvinnermellom 19 og 24 år i høyere utdanningfra nesten 10 prosent til 32 prosent. Isamme periode økte andelen menn 19-24år i høyere utdanning fra nær 12 prosenttil nesten 23 prosent. Økningen i andelenstudenter var altså mer enn dobbelt såsterk for kvinner som for menn. Og mensandelen studenter 19-24 år var 24 pro-sent lavere for kvinner enn menn i 1980,var den 42 prosent høyere for kvinner

enn menn i 1998. Dermed har det blitt etstadig større gap mellom andelen kvinnerog menn i høyere utdanning, i kvinnenesfavør. Også i aldersgruppen 24-29 år hardet skjedd en tilsvarende utvikling. I 1986var vel 8 prosent av mennene og nesten7 prosent av kvinnene i aldersgruppen 25-29 år studenter. I 1998 var kvinnene iklart flertall blant studentene i dennealdersgruppen med en studentandel på14 prosent, mens tilsvarende tall formenn var vel 12 prosent.

Også blant de utenlandsfødte er kvinnenei ferd med å erobre universitetene oghøgskolene. Blant 19-24-åringene medutenlandsk landbakgrunn var 21 prosentav kvinnene og 18 prosent av mennenestudenter. I aldersgruppen 25-29 år vardet imidlertid fortsatt flere mannligeutenlandsfødte studenter i 1998. 13,5prosent av mennene og 11,8 prosent avkvinnene var studenter.

Kvinnene dominerer også"eliteutdanningene"Innen høyere utdanning er noen utdan-ningsretninger forbundet med mer statusog prestisje enn andre. I sin studie avutdanningspolitikk og ulikhet klassifisererNordli Hansen (1999) studier som førerfrem til yrker som jurist, lege, tannlege,veterinær, farmasøyt, sivilingeniør, arki-tekt og siviløkonom som "eliteutdannin-ger". Blant dem som fullførte høyereutdanning skoleåret 1996/97 var kvinne-ne i flertall på seks av de åtte "eliteutdan-ningene". Innenfor farmasøyt- og veteri-nærstudiet var hele 83 prosent og 70prosent kvinner. I de åtte "eliteutdan-ningene" var mennene bare i flertall blantde nye sivilingeniørene og siviløkonome-ne. De siste tallene for avsluttet utdan-ning fra skoleåret 1997/98 viser imidler-tid at mennene var i knapt flertall blantdem som avsluttet tannlege- og medisin-studiet.

Figur 4.6. Andel kvinner blant kandidatersom fullførte "eliteutdanninger". 1997/98.Prosent

0 20 40 60 80 100

Siviløkonom

Sivilingeniør

Arkitekt

Farmasøyt

Veterinær

Tannlege

Medisin

Jus

Prosent


50 prosent

79


Universitetsstudentene studerersakteStudentene på universitetene ser ut til åbruke lang tid på sine studier. PåUniversitetet i Oslo fullførte gjennom-snittsstudenten bare 10 vekttall per år i1998, mens de etter normen skal fullføre20 vekttall per år. Dette betyr at studente-ne på Universitetet i Oslo har halv studie-progresjon. Ved Norges teknisk-naturvi-tenskapelige universitet (NTNU) i Trond-heim var gjennomstrømningen noe høye-re med 12 vekttall per år, mens den til-svarte 11 vekttall i året på universitetene iBergen og Tromsø. Universitetsstudente-nes studieprogresjon er ikke bare lav, menhar også vært synkende de siste årene.Fra 1994 til 1998 har universitetsstuden-tenes studieprogresjonen blitt redusertmed mellom 11 og 17 prosent på våre fireuniversiteter.

4.5. Befolkningens utdanningsnivåDen norske befolkningens utdanningsnivåhar blitt betydelig hevet de siste tiårene.Fra 1980 til 1998 ble andelen av befolk-ningen over 16 år som hadde fullførthøyere utdanning fordoblet til 22 prosent.I 1998 passerte antallet personer somhadde høyere utdanning 750 000. I althadde 757 000 personer høyere utdan-ning, mens 1 854 000 kun hadde videre-gående utdanning. Knapt 792 000 haddebare grunnskoleutdanning. 1997 var forøvrig en milepæl ved at antallet mennsom hadde høyere utdanning passerteantallet menn som bare hadde grunnsko-leutdanning. Siden befolkningens utdan-ningsnivå endrer seg meget sakte, var detfortsatt 19 prosent flere kvinner som barehadde grunnskoleutdanning enn høyereutdanning.

Høyest utdanningsnivå i Oslo,lavest i OpplandDet er store regionale forskjeller i utdan-ningsnivået. I 1997 hadde 35 prosent av

befolkningen over 16 år i Oslo fullførthøyere utdanning. Også i Akershus og iuniversitetsfylkene Hordaland, Sør-Trøn-delag og Troms var utdanningsnivåethøyt. Utdanningsnivået var lavest i de toindre østlandsfylkene Oppland og Hed-mark, hvor knapt 16 prosent hadde full-ført høyere utdanning. Det er dermedmeget store regionale forskjeller i utdan-ningsnivået, særlig på Østlandet.

Fortsatt reproduksjon av ulikhetAll ungdom i Norge har lik formell ad-gang til høyere utdanning. I hvilken gradungdom faktisk tar høyere utdanning erimidlertid fortsatt i stor grad avhengig avforeldrenes utdanningsnivå. Dette illust-reres blant annet av tall over befolknin-gens høyeste fullførte utdanning. Blant25-39-åringene var andelen som haddefullført lang høyere utdanning hele 25ganger høyere blant dem som haddeforeldre med samme utdanningsbak-grunn, enn blant dem med foreldre sombare hadde fullført grunnskole. Bare 1,2

Figur 4.7. Utdanningsnivå til 30-39-åringer,etter foreldrenes utdanning. 1997. Prosent

Grunnskole

Grunnskole

Videregåendeskole

Kort høyereutdanning

Lang høyereutdanning

0 20 40 60 80

Forldrenes utdanningsnivå:

Lang høyere utdanning

Prosent



80

prosent av 30-39-åringene som haddeforeldre med grunnskoleutdanning haddefullført lang høyere utdanning, menstilsvarende tall for dem med foreldre medlang høyere utdanning var 30,3 prosent.Omvendt var andelen som bare haddefullført grunnskole, 18 prosent blant demmed foreldre med grunnskoleutdanningog knapt 2 prosent blant dem med foreld-re med høyere utdanning.

Forskjellene er imidlertid mindre blantdem som hadde fullført kort høyere ut-danning. Andelen 30-39-åringer somhadde fullført kort høyere utdanning varfire ganger høyere blant dem med foreld-re med kort høyere utdanning, enn blantdem med foreldre med grunnskoleutdan-ning. Foreldrenes utdanningsnivå kan gien god indikasjon på sosial klassebak-grunn (Nordli Hansen 1999). Mens dethar vært en betydelig utjevning i utdan-ning mellom kjønnene, ser det fortsatt uttil å være store forskjeller i utdanningmellom de sosiale klassene.

LitteraturJensen, Eivind Bråstad (1999): Vegen inn iutdanningssamfunnet, Cappelen Akade-misk Forlag.

Nordli Hansen, Marianne (1999): Utdan-ningspolitikk og ulikhet. Rekruttering tilhøyere utdanning 1985-96, Tidsskrift forsamfunnsforskning, 2:172-203.

NOU (1996:22): Lærerutdanning. Mellomkrav og ideal, Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet.

NOU (1997:25): Ny kompetanse. Grunnla-get for en helhetlig etter- og videreutdan-ningspolitikk, Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet, Oslo: Akade-mika.

Rønning, Elisabeth (1999): "Alle" vil hakontantstøtte, Samfunnsspeilet 1999, 5,Statistisk sentralbyrå, 15-24.

St.meld. nr. 29 (1994-95): Om prinsipperog retningslinjer for 10-årig grunnskole -ny læreplan, Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet.

St.meld. nr. 32 (1998-99): Videregåendeopplæring, Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet.

St.prp. nr. 1 (1998-99): Barne- og familie-departementet.

St.prp. nr. 67 (1998-99): Omprioriteringerog tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet1999, Finansdepartementet.

Støren, Liv Anne, Synnøve Skjersli og PerOlav Aamodt (1998): I mål? Evaluering avReform 94, Rapport 18/98, NIFU.

81

Sosialt utsyn 2000 Arbeid

Tor Petter Bø og Thomas Hugaas Molden*

Deltaking i yrkeslivet er av sentral betyd-ning for så vel de økonomiske som desosiale levekårene. I den yrkesaktive fasener arbeidet den viktigste inntektskildenfor de fleste husholdninger, og det erblant annet gjennom inntektsgivendearbeid at framtidige pensjonsutbetalingersikres. Samtidig kan selve utføringen av

arbeidsoppgavene ha sin egenverdi, ogarbeidsfellesskap med kolleger er viktigfor sosial deltaking og samhørighet. Påden annen side finnes det også negativeerfaringer fra yrkeslivet, for eksempel iform av ensidig og rutinemessig arbeid,stress og andre helsemessige belastninger.

5.1. Begreper og datakilderPersoner med inntektsgivende arbeid og personer i førstegangs militær- eller siviltjeneste regnessom sysselsatte, enten som lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidskraft. Detinkluderer også personer som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid på grunn av sykdom, ferie,permisjon og liknende (gjelder lønnet fravær og ulønnet fravær av inntil ett års varighet, gitt at defremdeles har en jobb de skal vende tilbake til). Ulønnet arbeid i egen husholdning og ulønnetinnsats i frivillige organisasjoner er eksempler på arbeid som ikke inngår i denne analysen. Somyrkesaktive medregnes i tillegg de arbeidsledige, det vil si personer uten inntektsgivende arbeidsom har forsøkt å skaffe seg slikt arbeid de siste fire ukene, og som er umiddelbart tilgjengelige påarbeidsmarkedet. Summen av sysselsatte og arbeidsledige blir også kalt arbeidsstyrken. Regnet iprosent av befolkningen i de aktuelle aldersgruppene får man et mål på tilknytningen til arbeids-markedet for de ulike gruppene. Dette målet kalles yrkesfrekvens.

Den sentrale kilden for arbeidsmarkedsstatistikken er Statistisk sentralbyrås arbeidskraftunder-søkelser (AKU). Dette er kvartalsvise intervjuundersøkelser av et utvalg på 24 000 personer i alde-ren 16-74 år. I tillegg benyttes tall for registrert ledighet ved arbeidskontorene (fylkesfordelte tallog tall for innvandrere). Innvandreres yrkesdeltaking belyses ved hjelp av registerbasert arbeidsmar-kedsstatistikk, som foreløpig bare inkluderer arbeidstakere (lønnstakere), ikke selvstendig nærings-drivende og familiearbeidskraft. Arbeidsmarkedsstatistikken omfatter foreløpig bare førstegenera-sjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn. I tillegg benyttes sysselsettingstall og tall for utførte time-verk fra nasjonalregnskapet. Disse tallene beregnes på grunnlag av statistikk fra mange forskjelligekilder, blant annet AKU.

* Tor Petter Bø har skrevet avsnittene 5.1-5.4, Thomas Hugaas Molden avsnitt 5.5.

5. Arbeid

Arbeid Sosialt utsyn 2000

82

5.1. Hvem er yrkesaktive?På 1980-tallet fortsatte trenden fra detforegående tiåret med sterkt økendeyrkesaktivitet blant kvinner, samtidig meden markert nedgang blant menn over 55år. Under den økonomiske lavkonjunktu-ren fra 1987 til 1993 var yrkesaktivitetenfallende også for menn i alle aldersgrup-per under 55 år, mens den holdt seg stabilfor kvinner. Fra 1993 til 1998 steg yrkes-frekvensen for både kvinner og menn,mest for kvinner. Mennenes yrkesfrekvenslå i 1998 fortsatt noe lavere enn i topp-året 1987, mens derimot kvinnenes yrkes-aktivitet aldri har vært høyere. Kjønnsfor-skjellen på dette området er altså avtak-ende. I 1980 var yrkesfrekvensen forkvinner i alderen 25-66 år hele 28 pro-sentpoeng lavere enn for menn. I 1998var forskjellen redusert til 10 prosentpo-eng, nærmere bestemt 88 prosent formenn og 78 prosent for kvinner.

Flere unge yrkesaktive fra 1995 til1998Ungdommen blir stadig eldre før demelder seg på arbeidsmarkedet for fullt.De fleste fullfører i dag treårig videregå-ende skole, og stadig flere tar høgskole-eller universitetsutdanning (se kapittel 4.Utdanning). I utdanningstiden er detlikevel blitt ganske vanlig å ta deltidsjobbved siden av. I 1998 oppgav 81 prosent av16-19-åringene utdanning som sin hoved-sakelige virksomhet. Av disse hadde entredel en deltidsjobb ved siden av skole-gangen. Bare 13 prosent av ungdommen idenne aldersgruppen var i arbeid påheltid. I alderen 20-24 år hadde 46 pro-sent heltidsarbeid, mens 36 prosent varunder utdanning. Blant de sistnevntehadde vel en tredel en deltidsjobb vedsiden av.

Fra 1970-årene til midt i 1980-årenevarierte yrkesfrekvensen for ungdom i

Figur 5.1. Andel yrkesaktive1 menn og kvinner i ulike aldersgrupper. 1980 og 1998. Prosent

0

20

40

60

80

100

70-7465-6960-6455-5950-5445-4940-4435-3930-3425-2920-2416-19

Prosent

Menn 1980 Menn 1998 Kvinner 1980 Kvinner 1998

Alder

Verneplikttjeneste regnes som sysselsetting (i hovedsak menn 20-24 år).1

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

83


alderen 16-19 år stort sett mellom 40 og45 prosent. Så gikk den opp til 53 prosentfram mot 1987, mest i form av deltidsar-beid ved siden av skolegangen. En liknen-de utvikling fant sted for 20-24-åringene,men for dem gjaldt økningen fra 1984 til1987 i første rekke heltidsarbeid. I perio-den 1987-1993 ble yrkesfrekvensen kraf-tig redusert for hele ungdomsgruppen,særlig ved at heltidsarbeid ble erstattet avheltids skolegang eller studier (ogsåkvalifiseringstiltak). Deretter stabilisertesituasjonen seg et par års tid, før yrkes-deltakingen for ungdom igjen steg kraftigfra 1995 til 1998, samtidig med en sterkvekst i sysselsettingen totalt sett. I 1998var yrkesfrekvensen for 16-19-åringerlikevel 5 prosentpoeng lavere enn underhøykonjunkturen i 1987 (49 prosent). For20-24-åringene var den tilsvarende diffe-ransen om lag 2 prosentpoeng (75 pro-sent i 1998).

Færre yrkesaktive blant de eldsteOver lengre tid har tendensen gått i ret-ning av at stadig flere slutter i arbeid føroppnådd pensjonsalder. Langt på vei hardette skjedd som følge av økt uføretrygd-ing, men i 1990-årene også på grunn avordningen med avtalefestet førtidspensjon(AFP, se kapittel 7. Sosial trygghet). Denyrkesaktive delen av livsløpet er dermedblitt kortere for mange, særlig gjelder det

for menn. For menn i aldersgruppen 55-66 år gikk yrkesaktiviteten ned fra 79 til65 prosent fra 1980 til 1994, avløst av enøkning på om lag 4 prosentpoeng fram til1998. Men denne økningen gjaldt i ho-vedsak menn under 60 år. I aldersgruppen63-66 år var det fortsatt nedgang. Ogsåblant kvinner har det foregått en relativtomfattende førtidspensjonering, men iarbeidsmarkedsstatistikken blir dette merenn oppveid av den generelle tendensentil økt yrkesaktivitet blant kvinner. Ialdersgruppen 67-74 år, som omfattes avden ordinære alderspensjonen, er yrkes-frekvensen blitt mer enn halvert fra 1980til 1998. I denne gruppen er det nå bare7 prosent som er yrkesaktive.

Småbarnsmødrenes yrkesaktivitetøker fortsattDet var blant kvinner i alderen 25-34 årat yrkesaktiviteten økte mest fra 1980 til1998. Denne utviklingen gjenspeiles ogsåi tallene for gifte og samboende kvinnermed små barn. For dem med yngste barnunder tre år steg yrkesfrekvensen med 28prosentpoeng i denne perioden (til 75prosent). For dem med yngste barn ialderen tre til seks år steg yrkesprosentennesten like mye (til 84). Også mødre medstørre barn økte sin yrkesaktivitet, menikke på langt nær så markant som små-barnsmødrene. Mødrenes yrkesaktivitet

Tabell 5.1. Andel yrkesaktive blant gifte/samboende kvinner med barn under 16 år, etter antallbarn og alder på yngste barn. 1998. Prosent

Yngste barns alder

I alt 0-2 år 3-6 år 7-10 år 11-15 år

Gifte/samboende kvinnermed barn under 16 år i alt ................ 83 75 84 87 90

1 barn. ................................................. 85 79 84 86 912 barn .................................................. 84 75 86 89 903 barn eller flere ................................... 76 68 81 84 :



84

øker likevel fortsatt med alderen på bar-na. Dessuten er ettbarnsmødre i størregrad yrkesaktive enn flerbarnsmødre,særlig når yngstebarnet er under tre år.Men også på dette punktet har det skjedden betydelig tilnærming de senere årene.

Kvinner som er unge i dag, satser i langtstørre grad på høyere utdanning med enetterfølgende yrkeskarriere enn ungekvinner gjorde for et tiår eller to siden (sekapittel 4. Utdanning). Utviklingen måogså forstås på bakgrunn av kvinnersønske og krav om likestilling i samfunns-og familielivet. I de siste tiårene er det daogså blitt en noe jevnere fordeling avhusarbeidet mellom kvinner og menn(Kitterød og Roalsø 1996). Fedre tar ogsåmer del i omsorgen for barna enn tilfelletvar i tidligere generasjoner. Barnehage-dekningen er samtidig blitt bedre, ogetter hvert er det også opprettet fritids-ordninger for barn i småskolen (se kapit-tel 3. Omsorg). Dessuten er permisjons-rettighetene i forbindelse med barneom-sorg blitt sterkt utvidet. Det gjør det, istørre grad enn før, mulig for mødre åbeholde tilknytningen til arbeidsmarkedetmens de er hjemmeværende med småbarn. I dag er det få kvinner som sier oppstillingen sin i denne fasen. Ved midlerti-dige fravær fra jobben på grunn av betaltomsorgspermisjon regnes man i statistik-ken fortsatt som yrkesaktiv. I begynnelsenav 1980-årene var det til enhver tid bare10 000-12 000 kvinner som hadde slikefravær. Tallet ble fordoblet fram motslutten av tiåret, og det steg ytterligereutover i 1990-årene. I gjennomsnitt for1998 var 40 000 kvinner ute i permisjon,nær 4 prosent av alle sysselsatte kvinner.

Fra 1. august 1998 ble ordningen medkontantstøtte til foreldre med barn fra etttil to år innført, fra januar 1999 utvidet tilogså å gjelde barn fra to til tre år. Støna-den gis bare til dem som ikke har barne-

hageplass med statstilskudd (se kapittel 3.Omsorg). En undersøkelse gjennomført i1999 tyder på at denne ordningen hittilhar ført til at mødre med barn i alders-gruppen ett til to år har redusert yrkesak-tiviteten med om lag 4 000-5 000 årsverk(Langset mfl. 2000). I undersøkelsen erforeldrene blant annet spurt om kontant-støtten gjør det mulig å arbeide mindre.Av mødrene som mottar kontantstøtte,oppgir 36 prosent at de arbeider/studerermindre enn før. En del av disse ville imid-lertid ha redusert arbeidstiden sin uan-sett, mens 54 prosent oppgir at det erkontantstøtten som har gjort en slik til-pasning mulig. Det betyr at om lag 20prosent av mødrene i denne gruppen harredusert arbeidstiden sin som følge avkontantstøtten.

Utdanning betyr mest for kvinnersyrkesaktivitetI takt med økte kvalifikasjonskrav ogutvidet utdanningstilbud de senere tiår er

0

20

40

60

80

100Prosent

Ungdoms-skole

Universitetog høyskole

Videregåendeskole (1 år)

Videregåendeskole (2-3 år)

Menn Kvinner


Figur 5.2. Andel yrkesaktive i alderen 25-66år, etter kjønn og utdanningsnivå. 1998.Prosent

85


andelen yrkesaktive personer med utdan-ning på ungdomsskolenivå blitt halvert iårene fra 1980 til 1998 (fra 30 til 15prosent). Samtidig er andelen med uni-versitets- og høgskoleutdanning blittfordoblet (fra 15 til 29 prosent).

Personer med høyere utdanning er istørre grad yrkesaktive enn personer medlavere utdanning. Yrkesaktive med lavereutdanning forlater dessuten arbeidslivettidligere enn dem med høyere utdanning,gjennom førtids- eller uførepensjonering.For aldersgruppen 25-66 år under ett varyrkesfrekvensen for menn og kvinner påhøyeste utdanningsnivå henholdsvis 16og 35 prosentpoeng høyere enn på lavesteutdanningsnivå i 1998. Blant dem medlavest utdanning var 76 prosent av men-nene og 55 prosent av kvinnene yrkesak-tive. For dem med utdanning fra høgskoleeller universitet var 92 prosent av menne-ne og 90 prosent av kvinnene yrkesaktive.

Siden 1980 har utdanningsnivået fåttøkende betydning for yrkesaktivitetenbåde blant menn og kvinner. Fra 1980 til1998 økte yrkesfrekvensen mest blantkvinner med 11-12 års skolegang ellermer. Blant menn med opp til 10 års ut-danning gikk derimot yrkesfrekvensenmarkant ned i denne perioden, innenforalle aldersgrupper.

Satsing på høyere utdanning innebærergjerne også at en satser på en etterfølgen-de yrkeskarriere. Det gjelder både formenn og kvinner. Betydningen av utdan-ning i denne sammenhengen er likevelstørre for kvinner. De er i større grad ennmenn i en reell valgsituasjon når detgjelder deltaking på arbeidsmarkedet. Tiltross for endret likestillingsklima er nokforventningene fortsatt sterkere til man-nens rolle som familieforsørger enn tilkvinnens. Men kjønnsforskjellen i yrkes-deltaking avtar med stigende utdannings-

nivå. For dem som har tatt universitets-eller høgskoleutdanning, var forskjellenpå menns og kvinners yrkesfrekvens bare2 prosentpoeng i 1998. Derimot var for-skjellen på hele 20 prosentpoeng blantdem med utdanning på ungdomsskole-nivå.

Lav yrkesaktivitet blant inn-vandrereAv landets 1,9 millioner arbeidstakere i 4.kvartal 1998 var det i underkant av98 000 (førstegenerasjons-)innvandrere,det vil si 5 prosent av arbeidsstokken. 41prosent av de yrkesaktive innvandrernekom fra Asia, Afrika, Sør- eller Mellom-Amerika. Deltakingen i yrkeslivet er gjen-nomgående lavere blant innvandrere enni befolkningen ellers. Det gjelder særlig iperioder der etterspørselen etter arbeids-kraft er lav. I høykonjunkturåret 1986 varandelen arbeidstakere i innvandrerbefolk-ningen (i alderen 16-74 år) 6 prosent-poeng lavere enn i befolkningen generelt.Under den økonomiske lavkonjunkturensom fulgte, falt yrkesaktiviteten mer blantinnvandrere enn blant norskfødte, og i1993 var forskjellen økt til 14 prosent-poeng. I de siste årene har forskjellenminket noe, og utgjorde 10 prosentpoengi 1998. Det er særlig blant innvandrer-kvinner at yrkesaktiviteten er lav, nærme-re bestemt 13 prosentpoeng lavere ennblant kvinner totalt. For menn var diffe-ransen 7 prosentpoeng.

Innvandrere fra de nordiske land er istørst grad yrkesaktive (60 prosent i1998), etterfulgt av vesteuropeere ellers(56 prosent). Lavest er yrkesdeltakingenblant innvandrere fra Afrika (42 prosent),Nord-Amerika og Oseania (44 prosent).

Innvandrernes botid i Norge er av sentralbetydning for tilpasningen på det norskearbeidsmarkedet. Yrkesaktiviteten økerraskt de første årene etter ankomst til


86

landet. Ellers gjelder den generelle ten-densen: jo høyere utdanning, desto flereyrkesaktive, også for innvandrere. Syssel-settingsnivået er likevel lavere og arbeids-ledigheten høyere blant innvandrere ennblant norskfødte uansett utdanningsnivå(Kjelsrud og Sivertsen 1997).

100 000 husmødre i 1998Andelen heltids hjemmearbeidende kvin-ner i alderen 16-66 år ble mer enn halverti løpet av 1980-årene, og utgjorde i 199012 prosent (165 000 personer). Derettersank andelen ytterligere (til 7 prosent,eller 98 000 personer, i 1998). En tilsva-rende utvikling har gjort seg gjeldendefor dem med en deltidsjobb ved siden av(32 000 i 1998). De ser i økende grad påseg selv som yrkesaktive og ikke primært

som hjemmearbeidende. Dette skyldesnok ikke bare at yrkesarbeidet tar mer tidenn før, men trolig også holdningsendrin-ger på området, som medfører at de istørre grad oppgir andre aktiviteter ennhjemmearbeid som hovedaktivitet.

5.2. Utvikling i sysselsettingen

Størst vekst i helse- og sosial-sektorenFra 1980 til 1997 økte tallet på sysselsattekvinner med om lag 240 000, mens detbare ble 32 000 flere sysselsatte menn.Denne perioden har imidlertid ikke værtpreget av en jevn utvikling på arbeids-markedet. I perioden 1980-1984 var detøkning i kvinnesysselsettingen, men

Tabell 5.2. Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer. 1 000

Endring Endring1980 1990 1997* 1980-1990 1990-1997

I alt ................................................ 1 943 2 054 2 213 112 159

Menn .............................................. 1 156 1 139 1 188 -17 49Kvinner ........................................... 786 915 1 025 129 110

Utvalgte næringerJordbruk ....................................... 134 99 77 -35 -22Olje- og gassutvinning ................. 10 19 22 9 3Industri ......................................... 376 295 315 -81 20

Av detteVerksted- og skipsbyggings-industri ...................................... 131 102 114 -30 12Bygg og anlegg ......................... 128 125 115 -3 -10Varehandel ................................ 287 291 315 5 24Hotell og restaurant .................. 41 56 62 15 6Samferdsel ................................. 178 188 193 10 5Bank og forsikring ..................... 47 62 50 15 -12Forretningsmessig tjenesteyting 72 110 142 37 32Privat tjenesteyting ellers ........... 156 177 194 22 16

Offentlig forvaltning ....................... 461 580 680 119 100Av detteUndervisning ................................ 111 135 153 25 17Helse- og sosialtjenester ............... 181 246 331 65 85

*Foreløpige tall.Kilde: Nasjonalregnskapsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

87


stagnasjon for menn. I 1984-1987 var deten kraftig vekst i etterspørselen etterarbeidskraft, sterkest for kvinner. Etter1987 forverret situasjonen på arbeidsmar-kedet seg fra år til år. Først nærmeremidten av 1990-tallet ble det igjen vekst isysselsettingen, og en viss nedgang iarbeidsledigheten, for så vel kvinner sommenn.

I 1980-årene sett under ett var veksten isysselsettingen (i absolutte tall) størst ihelse- og sosialsektoren, med en økningpå 65 000 fra 1980 til 1990. Deretterfulgte forretningsmessig tjenesteyting,undervisning, hotell og restaurant, bankog forsikring. I olje- og gassutvinning blesysselsettingen fordoblet, til 19 000.Nedgang var det derimot i industri ogjordbruk. Bare i verksted- og skipsbyg-gingsindustrien ble det 30 000 færresysselsatte fra 1980 til 1990.

I 1990-årene fortsatte den sterke veksteni helse- og sosialsektoren. Også i under-visning økte tallet på sysselsatte fra år tilår. Etter en nedgang fra 1987 til 1993 bledet på ny flere ansatte i varehandel. Detsamme gjaldt bygge- og anleggsbransjen.Også i industrien og i forretningsmessigtjenesteyting ble nedgang snudd til opp-gang i første del av 1990-årene. For in-dustriens del har det vært en samletpositiv utvikling i 1990-årene, mens1980-årene var preget av sterk nedgang.Størst har utslagene vært i verksted- ogskipsbyggingsindustrien. I bank og forsik-ring ble oppgangen i 1980-årene snudd tilnedgang i 1990-årene. I jordbruket fort-satte den langvarige nedgangen også på1990-tallet.

Forretningsmessig tjenesteyting, en av denæringene som ekspanderte sterkest bådei midten av 1980-årene og utover i 1990-årene, rommer blant annet bedrifter somdriver med databehandlingsvirksomhet.

Fra 1980 til 1990 ble sysselsettingen idenne næringen fordoblet (til 10 000).Fram til 1997 vokste den ytterligere, til15 000. Det må understrekes at omfangetav det som gjerne går under betegnelsen"IT-næringen" er langt større, uten at detfinnes mer presise, offisielle anslag.IT-varer og -tjenester produseres i enrekke ulike næringer, blant annet i tele-kommunikasjonssektoren. Det som ellerskjennetegner den nye informasjonstekno-logien, er at den får betydelig gjennom-slag innad i de fleste bedrifter, uavhengigav næringstilknytning.

Nesten halvparten av kvinnenearbeider i offentlig sektorI 1997 var 45 prosent av kvinnene syssel-satt i offentlig sektor, mot 19 prosent avmennene. I 1980 var tallene henholdsvis34 og 17 prosent (se tabellvedlegget,indikatorene 5.3 og 5.4). I den kommuna-le helse- og sosialtjenesten arbeidet 28prosent av kvinnene i 1997, mot bare 3prosent av mennene. I 1980 var tallene19 og 2 prosent. Også i undervisningssek-toren er det overvekt av kvinner, menikke så markant. Her arbeidet 9 prosentav alle sysselsatte kvinner og 5 prosent avmennene i 1997. På den annen side er deten klar overvekt av mannlige sysselsatte iindustrien, med 20 prosent av menneneog 8 prosent av kvinnene sysselsatt. Av destørre næringene er bygge- og anleggs-virksomheten en av de mest mannsdomi-nerte. I varehandel, finansiell og forret-ningsmessig tjenesteyting er det derimotomtrent like mange menn og kvinner.

Innvandrerne arbeider i restaurantog rengjøringInnvandrere fra Asia, Afrika, Sør- ogMellom-Amerika er overrepresenterte ihotell- og restaurantvirksomhet, rengjø-ring samt i næringsmiddelindustrien.Andelen innvandrere som er selvstendignæringsdrivende, er lavere enn i


88

befolkningen for øvrig. Unntaket er Oslo,der relativt mange innvandrere driveregen virksomhet i varehandel og i restau-rantbransjen (Sivertsen 1996).

Over 200 000 midlertidig ansatteÅ være midlertidig ansatt kan medførebetydelige belastninger for den enkelte,om ikke denne ansettelsesformen er enønsket situasjon. Det svekker blant annetmuligheten for å planlegge egen framtid,og fører til en utrygg økonomisk situa-sjon. Lovverket inneholder da også stren-ge betingelser for å kunne benytte seg avmidlertidige ansettelser.

Av 2 millioner lønnstakere i 19991 var det220 000, eller 11 prosent, som bare had-de en midlertidig ansettelse, det vil si somvikar, ekstrahjelp, i et engasjement, lær-ling, praktikant eller deltaker i et syssel-settingstiltak. Sammenliknet med 1996,

da slike data første gang ble samlet inn iArbeidskraftundersøkelsen, innebærerdette en reduksjon i andelen midlertidigansatte på 2,5 prosentpoeng. Dennereduksjonen gjaldt i første rekke menn(fra 12 til 8 prosent).

Nær halvparten av de midlertidig ansattearbeidet deltid i 1999, og av dem varknapt 40 prosent under utdanning. Mid-lertidige ansettelser er vanligst blant deyngre, ikke bare fordi de er nykommerepå arbeidsmarkedet, men også fordiungdom under utdanning i stor gradpåtar seg midlertidige deltidsjobber vedsiden av skolegangen eller studiene. Overhalvparten av de midlertidig ansatteønsker en fast stilling, og flertallet av demhar også forsøkt å få det.

Flere kvinner enn menn er ansatt påmidlertidig basis, nærmere bestemt14 prosent av alle kvinnelige ansatte og8 prosent av alle mannlige. Det har sam-menheng med at kvinner i større gradarbeider innenfor sektorer hvor tidsbe-grensede kontrakter er mye utbredt.Midlertidige ansettelser er mest vanliginnenfor helse- og sosialtjenester, hotell-og restaurantvirksomhet, undervisningsamt i primærnæringene (15-18 prosent).

Fortsatt manns- og kvinneyrkerYrkesstrukturen i Norge er fortsatt sterktkjønnssegregert, i form av typiske kvinne-og mannsyrker. Selv om kvinnene harnærmet seg mennenes nivå på yrkesdelta-king de siste tiårene, har det ikke værtnoen tilsvarende tilnærming mellomkvinner og menn i yrkesvalg. Dette viserseg også ved at et klart flertall av dekvinnelige lærlingene i 1998 var i helse-og sosialfag og i formgivingsfag. På den

1 Tallene for midlertidige ansettelser gjelder 2. kvartal 1999. Ellers er de fleste tall som refereres årsgjen-nomsnitt, med 1998 som siste oppdateringsår (om ikke annet oppgis). I 2. kvartal hvert år (f.o.m. 1996)er AKU utvidet med en del tilleggsspørsmål.

Figur 5.3. Andel midlertidig ansatte mennog kvinner i ulike aldersgrupper. 1999.Prosent

0

10

20

30

40Prosent

16-24 år 40-74 år25-29 år 30-39 år


Menn Kvinner

89


annen side: De siste årene har kvinnenevært i flertall blant dem som har fullførten høyere utdanning innenfor mange avde mest prestisjefylte utdanningsretninge-ne (se kapittel 4. Utdanning).

Vi har imidlertid vært vitne til en vissutjevning mellom kvinner og menn istillingshierarkiet ved at andelen kvinneli-ge ledere har økt. Siden begynnelsen av1980-årene er kvinneandelen blant leder-ne blitt nær fordoblet, og en av fire leder-stillinger er nå besatt av kvinner. Likeveler det langt igjen til full likestilling. Ifølgearbeidskraftundersøkelsene i 1995 hadde28 prosent av alle sysselsatte menn enledende stilling, det vil si stillinger hvorarbeidsledelse inngår som en domineren-de del av arbeidet. Det samme gjaldt forbare 11 prosent av kvinnene. Disse talleneer basert på en relativt vid definisjon av"ledende stilling".

5.3. ArbeidstidTil tross for at sysselsettingen økte med270 000 personer eller 14 prosent fra1980 til 1997 (se tabell 5.2), økte antallutførte timeverk bare med 5,4 prosent.Antall sysselsatte menn var i 1997 2,7prosent høyere enn i 1980, mens antallarbeidstimer var 3,2 prosent lavere. Øk-ningen i antall kvinnelige sysselsatte pårundt 30 prosent bidrog bare til en vekst iutførte timeverk på 23,5 prosent. Dengjennomsnittlige årlige arbeidstiden eraltså blitt redusert både for menn ogkvinner, med henholdsvis 5,8 og 5,3prosent i perioden 1980-1997. Detteskjedde til tross for at stadig flere kvinnerarbeider heltid (se nedenfor). Forklarin-gen er dels utvidelsen av ferien i 1982("Gro-dagen") og arbeidstidsreformen i1987, da den ordinære ukentlige arbeids-tiden ble redusert fra 40 til 37,5 timer peruke. Men det har også sammenheng medlengre fødselspermisjoner. Fra 1977 til

Figur 5.4. Andel kvinner og menn i utvalgteyrkesgrupper. 1995. Prosent

0 20 40 60 80 100Prosent

Barnehagelærere

Kontorarbeid

Butikkekspeditører

Lærere

Ingeniører

Vaktmestere o.l.

Rengjørings-personale

Bedrifts- ogorganisasjonsledere

Industri-, bygge- oganleggsarbeidere

Sykepleiere og annetpleiepersonale

Menn Kvinner


Figur 5.5. Sysselsatte og utførte timeverkper år. Menn og kvinner. 1980-1997.1980=100

90

0

100

110

120

130

140

199619941992199019881986198419821980

Indeks 1980=100

Kilde: Nasjonalregnskapsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Sysselsatte kvinner

Sysselsatte menn

Utførte timeverk, kvinner

Utførte timeverk, menn


90

1993 økte antall uker med fødselspermi-sjon betalt av folketrygden fra 18 til 42(eller 52 uker med redusert kompensa-sjon) (se kapittel 7.2).

Stadig flere kvinner i heltidsarbeidØkningen i kvinnesysselsettingen i sistehalvdel av 1970-årene og fram til 1983kom for en stor del i form av deltidsansat-te. Deretter kom veksten i større grad iform av heltidsarbeid, og deltidsandelensank til under 50 prosent mot slutten av1980-årene. I løpet av 1990-årene sankandelen kvinner på deltid ytterligere, ogvar i 1998 nede i 45 prosent. I alders-gruppen 25-29 år har to av tre en heltids-jobb. Den økte tendensen blant kvinner tilå velge heltid ble i 1980-årene motsvartav en nedgang i andelen på lang deltid(20 timer og over). I 1990-årene var detimidlertid andelen på kort deltid (under20 timer) som ble redusert. Kort deltid ermest utbredt blant de yngste sysselsatte.

Blant gifte og samboende kvinner medbarn under 16 år er det mer vanlig å haen deltidsjobb enn blant kvinner ellers,men denne forskjellen ble noe redusert iløpet av 1990-årene. I 1998 hadde 52

prosent av de yrkesaktive kvinnene medbarn en deltidsjobb, mot 41 prosent avdem uten barn under 16 år. Likevel er deheltidssysselsatte i flertall blant dem medbare ett barn (56 prosent). Blant mødremed to eller flere barn under 16 år er detderimot en overvekt av deltidsarbeidende(57 prosent). For dem er kort deltid, detvil si under 20 timer i uken, mer vanligenn for ettbarnsmødrene (henholdsvis 24og 15 prosent). For begge gruppene erandelen på heltid høyest blant dem medyngste barn under tre år. Slik var det ogsåi 1990.

Dette kan ha sammenheng med at kostna-dene til familieog boligetablering ermest tyngende i småbarnsfasen. Det kanogså skyldes at overgangen fra barnehagetil skole vanskeligere lar seg kombineremed at begge foreldrene arbeider heltid,til tross for økt satsing på skolefritidsord-ningen. For dem med de aller yngstebarna må en dessuten ta i betraktningordningen med lønnet omsorgspermisjon.Slike midlertidige fravær (på inntil ett år)registreres som yrkesaktivitet i statistik-ken.

Tabell 5.3. Sysselsatte kvinner og menn, etter alder og avtalt/vanlig arbeidstid1. 1998. Prosent

Menn Kvinner

Kort deltid Lang deltid Heltid Kort deltid Lang deltid Heltid

I alt ....................... 6 4 90 21 24 55

16-19 år ................ 51 9 40 70 9 2120-24 år ................ 12 6 82 31 18 5125-29 år ................ 5 5 90 16 20 6430-39 år ................ 2 3 95 17 26 5740-54 år ................ 2 3 95 15 28 5755-74 år ................ 8 8 84 25 27 48

1 Kort deltid: 1-19 timer per uke.Lang deltid: 20-36 timer per uke, med unntak av personer med 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid.Heltid: 37 timer og mer, samt tilfellene nevnt ovenfor (verneplikttjeneste regnes som heltids sysselsetting).


91


I 1990-årene gikk utviklingen i retning avat stadig flere yrkesaktive mødre valgte åarbeide på heltid. I 1998 var heltidsande-len kommet opp i 48 prosent, fra 42prosent i 1990. Økningen var særlig storblant tobarnsmødrene, med en økning på10 prosentpoeng (til 46 prosent).

Deltidsarbeid blant menn er en sjelden-het, og stort sett forbeholdt ungdomunder utdanning. Av alle sysselsatte menni alderen 30-60 år er 95 prosent heltidsar-beidende. Bare blant ungdom under 20 årer det en overvekt av deltidsarbeidende(60 prosent), oftest i kombinasjon medskolegang.

Nedgang i andelen med overtidEn stor andel av de ansatte utfører merarbeid enn det som er fastlagt i arbeidsav-talen. I løpet av en uke i 19992 arbeidet25 prosent av alle heltidsansatte overtid,en nedgang på 3 prosentpoeng sidenmålingen startet i 1996. I 1999 tilsvartedenne overtiden om lag 73 000 årsverk,eller 5 prosent av alle årsverk utført avheltidsansatte. 57 prosent av overtidenble kompensert med lønn, 21 prosentmed avspasering (fritid), mens 22 prosentble oppgitt å være uten kompensasjon.Overtidsarbeid er mest utbredt blantmenn, men det er et betydelig innslag avovertid også blant kvinner. 28 prosent avmennene på heltid hadde arbeidet over-tid, mot 19 prosent av kvinnene. Mennmed overtid arbeidet i gjennomsnitt 8,8timer og kvinner 6,9 timer overtid i uken.For kvinnene er det mer vanlig at overti-den avspaseres, mens mennenes overtid inoe større grad er lønnet eller uten noendirekte kompensasjon.

Bruken av overtid stiger med utdannings-nivået. Av de heltidsansatte med utdan-ning fra høgskole eller universitet arbei-det 30 prosent overtid, mot 22 prosent avdem med lavere utdanning. Overtidsan-delen var høyest i olje- og gassutvinning,finansiell og forretningsmessig tjeneste-yting samt i bygge- og anleggsvirksomhet.Klart lavere enn gjennomsnittet var over-tidsbruken i undervisning, helse- ogsosialtjenester samt hotell- og restaurant-virksomhet.

8 prosent har mer enn én jobbEn annen måte å utvide arbeidsdagen på,er å påta seg en ekstrajobb eller biarbeid.8 prosent av de sysselsatte (172 000)hadde mer enn én jobb i løpet av en uke i1998, omtrent på samme nivå som deforegående år. Av disse hadde 46 prosentfull stilling i hovedjobben. For 65 000 avdem med bijobb kom den samlede ar-beidstiden opp i 45 timer eller mer peruke.

Det å ha mer enn én jobb er noe mervanlig blant kvinner enn blant menn.Ellers er det store forskjeller mellom ulikeyrkesgrupper.3 Biarbeid er mest utbredtblant dem som i sitt hovedarbeidsforholder gårdbrukere, leger, lærere og rengjø-ringspersonale. Samlet arbeidstid kom-mer dermed opp i langt over normalar-beidstiden for gårdbrukere og leger, mensgjennomsnittet for lærerne tilsvarer van-lig heltid. For rengjøringspersonale dreierdet seg stort sett om å inneha flere kortedeltidsstillinger.

2 Tallene for overtid gjelder 2. kvartal 1999. Ellers er de fleste tall som refereres årsgjennomsnitt, med1998 som siste oppdateringsår (om ikke annet oppgis). I 2. kvartal hvert år (f.o.m. 1996) er AKU utvidetmed en del tilleggsspørsmål.

3 Tallene fordelt på yrke er fra 1995, mens opplysningene ellers gjelder 1998.


92

Større variasjon i folksarbeidstidsordningerEn stor andel av de sysselsatte arbeiderutenom vanlig dagtid, det vil si på kvelds-eller nattetid, eventuelt i en skift- ellerturnusordning. Som følge av et mer"åpent" og tilgjengelig samfunn må noenvære på jobb når de fleste andre har fri.Det har ført til en nedgang i andelen somarbeider på vanlig dagtid. Denne utviklin-gen har også sammenheng med at syssel-settingen er økende i helse- og sosialsek-toren, hvor skifteller turnusarbeid erutbredt.

For mange vil arbeid utenom vanlig dag-tid være lite attraktivt og by på praktiskeproblemer, både i forhold til familie ogvenner og med tanke på deltaking i orga-nisasjonsliv og fritidsaktiviteter. Men detkan også framstå som en fordelaktigtilpasning til arbeidsmarkedet i en be-stemt livsfase, for eksempel ved at mankan arbeide når ektefellen eller samboe-ren er hjemme og passer barna. I 1980hadde 80 prosent dagarbeid, mens denneandelen i 1997 var redusert til knapt 70prosent. I tillegg er det mange som regel-messig arbeider på lørdager og søndager,som for arbeidstakere flest er å regne somfridager. Ungdom har i størst grad arbeidutenom vanlig dagtid, og over tid erdenne tendensen blitt forsterket.

300 000 har skift- ellerturnusarbeid305 000 ansatte hadde skifteller turnus-arbeid i 19994 . Det tilsvarer 15 prosent avalle ansatte, og har holdt seg på sammenivå siden målingen startet i 1996. Skift-og turnusarbeid er noe mer utbredt blantkvinner enn blant menn (16 mot 13

prosent). Det er mest vanlig blant kvinne-lige ansatte under 30 år (21 prosent).Videre har deltidsansatte langt oftere ennheltidsansatte slike arbeidstidsordninger.Hver tredje ansatt i hotell- og restaurant-virksomheten inngår i en skifteller tur-nusordning. Dernest følger helse- ogsosialtjenester med 29 prosent. Flertalletav kvinner med skifteller turnusarbeidarbeider i denne sektoren. På tredjeplassfølger transportnæringen med 28 prosent.

5.4. Undersysselsetting ogarbeidsledighet

Færre undersysselsatteMange deltidssysselsatte ønsker lengrearbeidstid enn de har. Når de også hargjort forsøk på å få det, og dessuten kanpåta seg lengre arbeidstid innen en må-ned, betraktes de som undersysselsatte.I 1998 var det 77 000 undersysselsatte,eller 13 prosent av alle som arbeidetdeltid. Tre av fire undersysselsatte varkvinner. Det henger sammen med atdeltidsarbeid i stor grad er et kvinnefeno-men. Siden målingen ble igangsatt i 1989,steg undersysselsettingen fra 59 000 til89 000 i 1993, i en periode da ogsåarbeidsledigheten var stigende. Deretterhar så vel undersysselsettingen som ar-beidsledigheten gått noe ned. Undersys-selsetting er mest utbredt i aldersgruppen25-39 år (16 prosent). Hvis ønskene omøkt arbeidstid skulle innfris fullt ut, villedet i 1998 tilsvare en økning på tilsammen 27 000 årsverk. Det er særligmange undersysselsatte blant syke- oghjelpepleiere, handel- og kontorarbeidere,hotell- og restaurantarbeidere og blantreingjøringspersonale, det vil si typiskekvinneyrker.5

4 Tallene for skifteller turnusarbeid gjelder 2. kvartal 1999. Ellers er de fleste tall som refereres årsgjen-nomsnitt, med 1998 som siste oppdateringsår (om ikke annet oppgis). I 2. kvartal hvert år (f.o.m. 1996)er AKU utvidet med en del tilleggsspørsmål.

5 Opplysningene om yrkesfordelingen er fra 1995, mens de øvrige gjelder 1998.

93


Nedgang i ledigheten etter 1993Det er større offentlig oppmerksomhetknyttet til de som er helt arbeidsledige,særlig i perioder med stigende ledighet.For dem er gjerne det økonomiske tapetstørst, og de utestenges samtidig fra detsosiale fellesskapet som arbeidslivet er endel av. Fra 1980 til 1983 ble arbeidsledig-heten her i landet fordoblet, til 3,4 pro-sent av arbeidsstyrken (69 000 personer).I løpet av de neste tre årene falt den til2,0 prosent, parallelt med en meget sterkvekst i sysselsettingen. Men mot sluttenav 1980-årene og videre inn i 1990-åreneoppstod det på ny betydelige problemerpå arbeidsmarkedet. I 1993 nådde ledig-heten sitt høyeste nivå med 6 prosent(127 000). Deretter ble ledigheten redu-sert år for år, og kom ned i 3,2 prosent(74 000) i 1998.

Normalt har ledigheten ifølge arbeids-kraftundersøkelsene vært høyere forkvinner enn for menn. Det gjelder likevelikke i perioder med lavkonjunktur, damenn rammes hardest på grunn av utsat-te jobber i industri og bygge- og anleggs-virksomhet. Kvinner arbeider for en stordel i mindre konjunkturutsatt virksomhet.I årene 1996-1998 var arbeidsledighetennokså likt fordelt på menn og kvinner,etter en markert nedgang blant menn detre årene forut.

Samtidig som ledigheten sank fram mot1998, er det blitt rapportert om mangelpå arbeidskraft i enkelte yrker. IfølgeBedriftsundersøkelsen 1999 (Arbeidsdi-rektoratet 1999) hadde bedriftene per2. kvartal 1999 et udekket behov forarbeidskraft tilsvarende drøyt 30 000arbeidstakere. Sett i forhold til størrelsenpå de enkelte yrkesgruppene var rekrutte-ringsproblemet størst innenfor bygge- oganleggsarbeid. Ellers var det problematiskå få tak i blant annet sykepleiere, leger,psykologer, førskolelærere, EDB-perso-nell, frisører og drosjesjåfører. Også forenkelte industriyrker ble det meldt omproblemer, men likevel betydelig mindreenn året før. Generelt gjelder det at selv iperioder med relativt høy ledighet kandet samtidig være mangel på arbeidskrafti enkelte sektorer. Det skyldes blant annetat de arbeidsledige ikke innehar denkompetansen som kreves for de ledigestillingene.

Høy, men kortvarig ledighet blantungdomArbeidsledigheten er betraktelig høyereblant ungdom enn i befolkningen ellers.40 prosent av de ledige var i alderen16-24 år i 1998. Mens ledigheten totaltvar på 3,2 prosent av arbeidsstyrken, varden oppe i 13,7 prosent i aldersgruppen16-19 år, og 7,5 prosent blant 20-24-åringene. Men for ungdom under 20 år er

0

3

6

9

12

15

1998199619941992199019881986198419821980

Menn 16-24 år

Menn 16-74 år

Kvinner 16-24 år

Kvinner 16-74 år

Prosent

Brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996. Målt på den gamle1

måten ville arbeidsledigheten vært et halvt prosentpoeng lavere i 1996-1998.Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.6. Arbeidsledige menn og kvinner ialderen 16-74 år og 16-24 år i prosent avarbeidsstyrken. 1980-19981


94

det skolegang som er mest utbredt. Knapthalvparten inngikk i arbeidsstyrken i1998, og blant dem var to av tre samtidigunder utdanning. Dette mer perifereforholdet til arbeidsmarkedet i så ungalder avspeiles også når vi ser på hvorlang arbeidstid de ledige ønsker seg. Énav tre ledige i alderen 16-24 år ønsket segen deltidsjobb på mindre enn 20 timer iuken i 1998. Bare halvparten ville arbeidepå heltid. Til sammenlikning ønsket 70prosent av de ledige over 24 år enheltidsjobb, mens knapt 10 prosent villeha en arbeidstid på under 20 timer.

Selv om det relative nivået på arbeidsle-digheten er høyest for ungdom, er likevelledighetsperioden som regel av korterevarighet enn for de eldre. En del av for-klaringen på dette fenomenet er at ung-dom er blitt prioritert når det gjelderdeltaking i arbeidsmarkedstiltak, somdermed "bryter opp" ledighetsperiodeneog demper innslaget av langtidsledighet.Samtidig har det også skjedd en overfø-ring av eldre ledige til ulike pensjonsord-ninger (blant annet uførepensjon), ogdermed avgang fra ledighetskøen.

Lav ledighet blant dem med høyereutdanningPersoner med høyere utdanning er min-dre utsatt for arbeidsledighet enn demmed lavere utdanning. Dette mønsteretgår igjen i alle aldersgruppene, og måsees i sammenheng med at flere av deyrkene som er mest konjunkturutsatte,også er de yrkene som i minst grad stillerkrav om høyere utdanning. Mens ledighe-ten i 1998 var på 2,0 prosent blant perso-ner med utdanning på universitets- ellerhøgskolenivå, var den på 6,2 prosentblant dem med utdanning på ungdoms-skolenivå. Mellom disse ytterpunktenefinner vi dem med videregående skolesom høyeste utdanning.

Høy ledighet blant innvandrereArbeidsledigheten registrert ved arbeids-kontorene var atskillig høyere blant inn-vandrere enn for befolkningen totalt i1999 (7,9 mot 2,9 prosent ved utgangenav august). Forskjellen er likevel blitt noemindre siden 1997, etter som ledighetengenerelt har gått ned. Det er særlig afrika-nere som møter problemer på det norskearbeidsmarkedet, med et ledighetsnivåfem ganger høyere enn gjennomsnittet,etterfulgt av innvandrere fra Øst-Europaog Asia. Generelt er det likevel slik atarbeidsledigheten minker med økendebotid i Norge. Med økende botid synkerogså deltakelsen i ulike typer arbeidsmar-kedstiltak, som skal fremme kompetansenog motvirke arbeidsledighet.

Høyest arbeidsledighet i FinnmarkDet er til dels store regionale forskjeller iarbeidsledigheten i Norge. Akershus ogSogn og Fjordane hadde i 1999 den laves-te registrerte arbeidsledigheten (1,4prosent). Møre og Romsdal, Oppland,Buskerud og Rogaland hadde også etforholdsvis lavt ledighetsnivå (ca. 2 pro-sent). På den andre siden av skalaen varFinnmark med 4,8 prosent arbeidsledigesamt Trøndelags-fylkene og Nordlandmed over 3 prosent hardest rammet avslike problemer på arbeidsmarkedet(Arbeidsdirektoratet 2000).

Nedgangen i ledigheten fra 1993 til 1999var relativt sett størst i Akershus, Møre ogRomsdal, Oppland og Buskerud, det vil sifylker med lav ledighet i 1999. Minst ned-gang var det i fylkene fra Nord-Trøndelagog nordover, fylker som (med unntak avTroms) lå på ledighetstoppen i 1999.

5.5. ArbeidsmiljøArbeidsmiljøet kan påvirke den enkelteslevekår ved at han eller hun blir ekspo-nert for forurensninger, farlige stoffer,belastninger i arbeidet og stor

95


ulykkesrisiko med dårlig helse, sykefraværog arbeidsulykker som følge.

Også trekk ved organiseringen av arbei-det eller det sosiale miljøet på arbeids-plassen (det vi kaller det organisatoriskeeller det psykososiale arbeidsmiljøet), kanvære en belastning for trivsel og helse.Arbeidet kan for eksempel være ensidigog rutinemessig med få muligheter forfaglig og personlig utvikling, det kan væreorganisert slik at den enkelte har fåmuligheter til å kontrollere sin egenarbeidssituasjon, og det kan være pregetav stress. Samarbeidsforholdene på ar-beidsplassen kan være dårlige, og arbeids-tidsordningene kan være belastende, slikdet ofte vil være når man arbeider skifteller turnus.

I dette avsnittet skal vi se på enkelteaspekter ved det organisatoriske arbeids-miljøet og på det fysiske arbeidsmiljøet.De sosiale relasjonene i arbeidet blir ogsåbehandlet i kapittel 9. Sosial deltaking.

Det fysiske arbeidsmiljøet holderseg stabiltEndringene i det fysiske arbeidsmiljøet på1980- og 1990-tallet har vært noksåbeskjedne. Det viktigste unntaket er enviss bedring i det klimatiske arbeidsmiljø-et. Andelen sysselsatte som vanligvis erutsatt for klimatiske arbeidsmiljøproble-mer, gikk ifølge levekårsundersøkelsenened fra 38 prosent i 1980, til 32 prosent i1991 og til 29 prosent i 1995, i all hoved-sak ved at stadig færre utsettes for trekkeller kulde når de arbeider.

Arbeidere er langt oftere enn funksjonæ-rer utsatt for fysiske miljøbelastninger.Dette gjelder særlig når vi sammenliknermed midlere og høyere funksjonærer,men også i forhold til de lavere funksjo-nærene. I 1997 var hver tredje ufaglærtearbeider mesteparten av arbeidstidenutsatt for forurensninger (det vil si mine-ralstøv, organisk støv, gasser og damper),i motsetning til hver åttende lavere funk-sjonær. Belastninger i form av støy,

5.2. Arbeidsmiljøindikatorer og datakilderDet fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet beskrives i statistikken ved hjelp av et utvalg indikato-rer. Med fysisk arbeidsmiljø menes arbeidsplassens tekniske utforming, hvordan dette påvirker denenkelte og om arbeidstakerne eksponeres for ulike typer av fysiske miljøbelastninger som forurens-ning, støy, ugunstig klima, uheldige ergonomiske arbeidsstillinger og liknende. Organisatoriskarbeidsmiljø omfatter grovt sett hvordan arbeidet er tilrettelagt og organisert, hvilken innflytelseden enkelte har over sin egen arbeidssituasjon og hvordan de sosiale arbeidsforholdene er. Ar-beidsmiljøindikatorene bygger på svar fra sysselsatte, der de beskriver og vurderer ulike sider vedarbeidet sitt. Det er ikke selvsagt hvilke indikatorer som bør velges og hvordan de bør tolkes,særlig gjelder dette indikatorer som beskriver det organisatoriske arbeidsmiljøet. To ulike sett avindikatorer kan legge vekten på ulike dimensjoner ved det organisatoriske arbeidsmiljøet ogdermed gi noe forskjellige bilder av fordelingen av arbeidsmiljøbelastninger blant de yrkesaktive.

Skal man kunne beskrive endringer over tid, er det svært viktig at definisjonene ikke endres, menat indikatorene er identiske fra år til år. Opplysningene om arbeidsmiljøet i dette kapitlet er i allhovedsak hentet fra Levekårsundersøkelsene 1980-1998 og fra Arbeidsmiljøundersøkelsene 1989og 1993. Spørsmålene som ble stilt i levekårsundersøkelsene fram til og med 1995, avvek en delfra dem som ble stilt i arbeidsmiljøundersøkelsene. Den nye samordnede levekårsundersøkelsen i1996 viderefører i all hovedsak spørsmålene fra de tidligere arbeidsmiljøundersøkelsene. Et annetproblem man står overfor når man skal beskrive endringene i arbeidsmiljøet, er at folks holdningertil og opptatthet av arbeidsmiljøproblemer kan farge de beskrivelsene de gir og de vurderingenede gjør av sitt eget arbeidsmiljø.


96

vibrasjoner, trekk og sterk varme er ogsåtypiske arbeiderproblemer. 23 prosent avde ufaglærte arbeiderne var mestepartenav arbeidstiden utsatt for sterk støy, 17prosent for vibrasjoner, 25 prosent fortrekk og 9 prosent for sterk varme. Blantlavere funksjonærer er de tilsvarendetallene 3 prosent (støy), 9 prosent(trekk), 5 prosent (sterk varme) mensingen var utsatt for vibrasjoner (Levekårs-undersøkelsen 1997).

Strukturendringene på arbeidsmarkedethar ført til at andelen sysselsatte som erarbeidere, har gått ned fra 35 til 28 pro-sent i perioden 1980-1995, samtidig medat andelen funksjonærer på mellomnivåog høyere nivå har økt fra 32 til 47 pro-sent (arbeidskraftundersøkelsene). Meduendret arbeidsmiljø for arbeidere ogfunksjonærer skulle man derfor ha ventetat økt andel funksjonærer betyr bedrearbeidsmiljø totalt sett. Når det ikke ertilfellet, kan det tyde på at det fysiskearbeidsmiljøet i gjennomsnitt har forver-ret seg i de enkelte grupper av arbeidereog funksjonærer, men at denne forverrin-gen er motvirket av at det er blitt færrearbeidere.

Denne antakelsen støttes av levekårsun-dersøkelsene, som viser at stadig flerearbeidere og funksjonærer har blitt utsattfor fysiske (ergonomiske) belastninger påjobben de siste årene. Blant lavere funk-sjonærer økte andelen som gir uttrykk forat de daglig må arbeide i fysisk belasten-de arbeidsstillinger fra 27 prosent i 1980til 47 prosent i 1995. Blant arbeidere oghøyere og midlere funksjonærer harandelen økt med 6-8 prosentpoeng. Ogsåpå andre områder har det vært en vissforverring i det fysiske arbeidsmiljøet,men ikke i samme grad som i det ergono-miske arbeidsmiljøet.

Figur 5.7. Andel ansatte kvinner og mennsom mesteparten av arbeidstiden er utsattfor ulike arbeidsmiljøbelastninger. 19961.Prosent

0 20 40 60 80

Tall for 1997 er bare tilgjengelig for enkelte av arbeidsmiljø- indikatorene. Disse viser imidlertid ingen endringer fra 1996.

1

Kilde: Levekårsundersøkelsen 1996, Statistisk sentralbyrå.

Menn Kvinner

Prosent

Tørr luft

Dårlig lys

Tobakksrøyk

Varme

Kulde

Trekk

Metallstøv

Gass eller damp

Rengjørings-desinfeksjonsmidler

så hardt at de pusterraskere

med løft i ubekvemstilling

i andre stillinger sombelaster ryggen

med gjentatte ogensidige bevegelser

Andel som minst 5 gangerper dag løfter 20 kg

Støy og vibrasjons-belastninger

Ergonomisk arbeids-

Forurenset arbeidsmiljø

Klimatisk arbeidsmiljø

Innemiljø

miljøAndel som mestepartenav tiden arbeider

Sterk støy

Vibrasjoner

framoverbøyd uten

stående eller gående

på huk eller påknærne

støtte

97


Kvinner står og går, menn løftertungtI de færreste yrker er det en jevn forde-ling mellom kvinner og menn (se avsnitt5.2). Det er således forholdsvis få kvinnerblant arbeiderne, om lag en av fem, menskvinner er i flertall blant funksjonærene,og særlig blant lavere funksjonærer. Dettefår naturligvis konsekvenser for menns ogkvinners arbeidsmiljø.

Menn er i noe større grad enn kvinnerutsatt for kulde, trekk, forurensninger,støy og vibrasjoner på arbeidsplassen, ogde må løfte tungt i større grad enn kvin-ner. Kvinner er i større grad enn mennplaget av tørr luft på arbeidsstedet ogutsettes noe oftere for ergonomiske be-lastninger, først og fremst ved at de flesteav dem må stå og gå mye når de jobber(se figur 5.7).

Dette bildet har vært relativt stabilt overtid. Den viktigste endringen er at dettidligere i noe større grad var menn somarbeidet i belastende arbeidsstillinger,men at stadig flere kvinner etter hvert harkommet i samme situasjon. Ifølge leve-kårsundersøkelsene økte andelen kvinnersom oppgav at de daglig arbeidet i belas-tende arbeidsstillinger fra 33 prosent i1980 til 45 prosent i 1991, og var daomtrent like høy som for menn (43 pro-sent). Nyere tall fra Levekårsundersøkel-sen 1997, hvor det ble spurt om arbeidetsfysiske belastning alt i alt, tyder på atdenne utviklingen har fortsatt. Nær seksav ti kvinner opplevde arbeidet svært ellernoe fysisk belastende sammenliknet medhalvparten blant menn.

Sykefraværet følger konjunkturenei arbeidsmarkedetDet er kjent fra tidligere arbeidsmiljø-forsking at sykefraværet henger sammenmed belastninger i arbeidssituasjonen.Levekårsundersøkelsen fra 1996 viser at

det er de med størst fysiske plager i arbei-det som har høyest sykefravær (Andresen1998). En enhetlig og heldekkende syke-fraværsstatistikk i Norge er under utarbei-ding. Foreløpig finnes det bare statistikkover sykefraværet i ulike bransjer ognæringer. En sammenlikning av dissetallene viser et nokså entydig fraværsbildepå 1990-tallet; sykefraværet følger ar-beidsmarkedskonjunkturene. I perioden1990-1994, med stigende og høye ar-beidsledighetstall, sank sykefraværet. Motslutten av 1990-tallet derimot, en periodepreget av synkende ledighet, viser syke-fraværet en stigende tendens (Statistisksentralbyrå 1999). Tall fra Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet viser foreksempel at sykefraværet blant statsansat-te økte fra 5,3 til 5,8 prosent i perioden1996-1998. Mye av sykefraværsøkningenkan i særlig grad tilskrives veksten i lang-tidsfraværet (mer enn 14 dager sammen-hengende fravær i året). Kvinner hargjennomgående et høyere sykefravær ennmenn.

At forskjellige yrkesgrupper oppleverulike former for fysiske arbeidsbelastnin-ger fører gjerne til ulikt sykefravær. Ek-sempelvis er det sammenheng mellomfysiske plager i arbeidet og langtidssyke-fravær (Grimsmo 1996). I 1996 haddeufaglærte arbeidere størst langtidsfravær.Det gjaldt 23 prosent, i forhold til faglær-te arbeidere (20 prosent), funksjonærerpå lavere nivå (15 prosent), funksjonærerpå mellomnivå (12 prosent) og funksjo-nærer på høyere nivå (9 prosent). Gård-brukere og fiskere hadde til sammenlik-ning 13 prosent sykefravær av dennetypen. Tall fra arbeidskraftundersøkelseneunderbygger denne tendensen til sosio-økonomiske forskjeller i sykefraværet.


98

Nakke- og skulderplager skyldesfysiske arbeidsbelastningerNår de fysiske belastningene i arbeidetblir så store at de fører til redusert helsehos ansatte, er dette spesielt et problemfor den enkelte som blir rammet, menogså for arbeidsgiveren. Blant dem medmuskel- og skjelettplager i 1997 var detflest som hadde smerter i nakke- og skul-derregionen som følge av dårlig fysiskarbeidsmiljø. Omtrent hver tredje av demmed smerter i nakke, øvre del av rygg ogskuldre mente disse plagene skyldtesarbeidet. Slike plager var mer utbredtblant kvinner (36 prosent) enn blantmenn (22 prosent). For dem som varplaget av andre typer smerter var forde-lingen mellom menn og kvinner mer lik.Korsryggssmerter var den nest hyppigstefølgen av fysiske belastninger i arbeidet,etterfulgt av hofte- og bensmerter oghåndleddssmerter. En av seks var plagetav vond rygg, en av åtte var enten plagetav smerter i hofter, ben, knær og føttereller i håndleddene. Blant dem med pla-ger som hudutslett, allergi og pustepro-blemer var det få som gav jobben skyldenfor dette.

Flere kan planlegge eget arbeid ...Et viktig aspekt ved det organisatoriskearbeidsmiljøet er i hvilken grad man harkontroll over planlegging og utførelse avegne arbeidsoppgaver. Det viser seg atpersoner med kontroll over sin arbeidssi-tuasjon tåler bedre de belastningene deutsettes for i arbeidet enn personer somer underlagt andres kontroll. De først-nevnte har antakelig større muligheter forå tilpasse seg og treffe mottiltak, foreksempel ved at de selv regulerer når detar pauser i arbeidet (Andersen 1993). Énviktig endring i det organisatoriskearbeidsmiljøet er at flere kan planleggearbeidet sitt selv, først og fremst blantmenn. Ifølge levekårsundersøkelsene bleandelen sysselsatte som i liten grad kanbestemme over sine egne arbeidsopp-gaver redusert fra 25 prosent i 1980 til17 prosent i 1996. Denne reduksjonen varnoe mindre blant menn, fra 22 til 15prosent, enn blant kvinner, fra 29 til 19

0

10

20

30

40

50

199619931989

Kvinner

Menn

Prosent

Kilde: Arbeidsmiljøundersøkelsene 1989 og 1993 og Levekårs-undersøkelsen 1996, Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.9. Andel ansatte menn og kvinnersom mesteparten av tiden har så stor ar-beidsmengde at de ikke har tid til å snakkeom eller tenke på annet enn arbeidet. 1989,1993 og 1996. Prosent

Figur 5.8. Andel kvinner og menn medmuskel- og skjelettplager som skyldesfysiske belastninger i arbeidet. 1997. Prosent

0 10 20 30 40

Nakke-, øvre rygg-og skulderplager

Hofte-, kne- ogbensmerter

Håndleddssmerter

Korsryggssmerter

Prosent

Menn Kvinner


99


prosent. Andelen ansatte menn som i høygrad kan planlegge sitt eget arbeid, øktejevnt fra 44 prosent i 1980 til 57 prosent i1996. Blant kvinner var det en størreendring mot slutten av perioden, fra 38prosent i 1991 til 40 prosent i 1995 og 45prosent i 1996. Arbeidsmiljøundersøkelse-ne gir stort sett det samme bildet.

... og arbeidsmengden øker formangeArbeidsmiljøundersøkelsene tyder på atdet i 1990-årene har vært en viss økning iandelen som opplever at det er mye ågjøre på jobben. Fra 1989 til 1996 økteandelen blant ansatte menn som "meste-parten av tiden har så stor arbeidsmengdeat de ikke har tid til å snakke om ellertenke på annet enn arbeidet" fra 29 til 43prosent, blant ansatte kvinner fra 35 til44 prosent. Selv om mange opplever at dei økende grad har det travelt på jobben,trenger ikke dette ha negative konsekven-ser for den enkelte arbeidstaker. Selv ommange på 1990-tallet har et ønske om åarbeide mindre, kan man ikke hevde atarbeidet betyr mindre for folk (Kitterød1999). En økende arbeidsmengde, tids-press og travelhet i yrkeshverdagen kanvære noe mange både ønsker og liker,både på og utenfor arbeidsplassen.

Levekårsundersøkelsene tyder da hellerikke på at det er blitt flere som oppleverstort arbeidspress eller stress i arbeidet iløpet av 1980-tallet eller første del av1990-tallet. Både i 1980, i 1991 og i 1995svarte bare en av ti sysselsatte at de had-de en oppjaget og masete arbeidssitua-sjon "mer enn halvparten av dagen", noenflere menn enn kvinner. Dersom vi ogsåtar med dem som svarte at arbeidssitua-sjonen blir oppjaget og masete "hver dag,men mindre enn halvparten av dagen",får vi en økning fra 15 prosent i 1980 til21 prosent i 1995.

Mange skifter jobbEn sammenlikning av arbeidslivsundersø-kelsen fra 1989 til 1993 viste at nær to avti hadde skiftet arbeidsplass i perioden.Nyere undersøkelser finner at hver fjerdesysselsatt hadde skiftet stilling mellom1996 og 1998, og at 22 prosent haddefått ny jobb i en annen bedrift (Hilsen ogGrimsmo 1998).

Levekårsundersøkelsen 1998 har fangetopp de som skiftet arbeidsplass mellom1997 og 1998. Av de nesten 10 pro-sentene av alle 16-66-åringer som skiftetarbeidsplass i perioden, måtte en av femfinne seg ny jobb som følge av oppsigelse,innskrenkninger, bedriftsnedleggelse ellerfordi en tidsbegrenset jobb ble avsluttet.Omtrent annenhver byttet arbeid fordi deselv ønsket det, og spesielt fordi den nyejobbens innhold og generelle arbeidsfor-hold var bedre; for nesten hver fjerdeskyldtes det en mer interessant og utfor-drende jobb og for en av åtte at den nyejobben var bedre betalt. Bedringer iarbeidstid, arbeidsreise og arbeidsmiljøetgenerelt var årsak til bare en mindre delav jobbskiftene.

Godt sosialt arbeidsmiljø ...De fleste opplever de sosiale arbeidsfor-holdene som gode. Det sosiale arbeidsmil-jøet omfatter en rekke ulike samarbeids-relasjoner, hvor blant annet medarbeide-re, overordnede på ulike nivå, kunder,klienter, elever og liknende utgjør kon-taktnettet i arbeidssituasjonen. Det ersærlig forholdet til medarbeidere ogarbeidskolleger som blir ansett som mesttrivselsfremmende på arbeidsplassen. I1997 oppgav over annenhver arbeidstakerat de var svært fornøyd med forholdet tildem man jobbet sammen med. Vel ni av tivar fornøyde med forholdet til arbeidskol-leger. Forholdet til nære overordnede kani større grad være en kilde til frustrasjonog misnøye. Likevel var forholdsvis få


100

misfornøyd med sin nærmeste leder, bare6 prosent oppgav å være ganske ellersvært misfornøyd. Over åtte av ti varfornøyd med forholdet til nærmeste leder.

Arbeidsdagen til stadig flere styres blantannet av krav fra kunder og klienter(Andresen 1998). Ifølge Levekårsundersø-kelsen 1997 oppgav ingen å være misfor-nøyd med disse arbeidsrelasjonene. Drøytni av ti var fornøyd med kunde- og klient-forholdene de hadde i arbeidet. På spørs-mål om problemer i kunde- og klientfor-hold i 1996 sa 14 prosent at de av og tilhadde opplevd dårlige forhold mellomansatte og kunder, klienter eller elever.

... og høy trivsel blant norskearbeidstakereGode arbeidsforhold og et godt arbeids-miljø er med på å skape trivsel og velværepå arbeidsplassen. Levekårsundersøkelse-ne viser at norske arbeidstakere er godtfornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet.På spørsmål om hvor tilfreds man varmed det fysiske arbeidsmiljøet i 1996,svarte tre fjerdedeler at de var tilfredsmens en av ti var utilfreds. Disse tallenegjenspeiler en generelt høy trivsel i norskarbeidsliv, hvor 88 prosent av alle syssel-satte svarte at de var fornøyd med arbei-det i 1997. Sammenlikninger med tidlige-re tidspunkt viser at norske arbeidstakerehar et stabilt høyt trivselsnivå - ni av tisysselsatte er fornøyd med arbeidet.

LitteraturAndersen, Arne S. (1993): Nærmiljø ogarbeidsmiljø, Sosialt utsyn 1993, Statis-tiske analyser 1, Statistisk sentralbyrå.

Andresen, Øyvind (1998): Arbeidsmiljø:Flere tidsfrister, rutiner og krav, Sam-funnsspeilet 1998, 2, Statistisk sentral-byrå, 10-15.

Arbeidsdirektoratet (1999): Kvartals-rapport om arbeidsmarkedet, nr. 3/99.

Arbeidsdirektoratet (2000): Månedsstatis-tikk om arbeidsmarkedet, nr. 12/99.

Grimsmo, Asbjørn (1996): Norsk arbeids-miljø i en endringstid, AFI rapportserie 4,1999, Arbeidsforskningsinstituttet.

Hilsen, Anne Inga og Asbjørn Grimsmo(1998): Arbeidsmiljø og omstilling. Delrap-port utarbeidet for YS, Arbeidsforsknings-instituttet.

Kitterød, Ragni Hege og Kari-MetteRoalsø (1996): Arbeidstid og arbeidstids-ønsker blant foreldre, Samfunnsspeilet1996, 1, Statistisk sentralbyrå, 12-23.

Kitterød, Ragni Hege (1999): Tidsbruk,tidspress og tidsprioriteringer: Hvortravelt har vi det egentlig? Samfunnsspei-let 1999, 4, Statistisk sentralbyrå, 41-52.

Kjelsrud, Morten og Jan Erik Sivertsen(1997): Innvandrere og arbeidsmarkedet,i Kåre Vassenden (red.): Innvandrere iNorge, Statistiske analyser 20, Statistisksentralbyrå.

Langset, Lien og Thoresen (2000): Kon-tantstøtten – hva har skjedd med yrkes-deltakelsen?, Økonomiske analyser, 3Statistisk sentralbyrå.

Sivertsen, Jan Erik (1996): Konsentrasjo-ner av innvandrere på arbeidsmarkedet,Samfunnsspeilet 1996, 2, Statistisksentralbyrå, 10-16.

Statistisk sentralbyrå (1999): Sykefra-værsutviklingen på 1990-tallet,Økonomiske analyser nr. 1.

101

Sosialt utsyn 2000 Inntekt og forbruk

Ingrid Melby og Eiliv Mørk

6. Inntekt ogforbruk

Hva vi tjener og eier betyr mye forlevekåreneInntekter og formuer er resultater avprosesser der mange faktorer griper inn.Det gjelder for eksempel vår utdanning,alder, arbeidsmarkedet, trygdeytelser ogskattepolitikken. Alder, tidligere inntekterog arv er noen av faktorene som innvirkerpå hvor stor formue vi disponerer.

Hvor mye en person eller husholdningtjener og eier, og særlig hvor stor forskjelldet er mellom inntektene og formuene,forteller oss altså mye om hvor vellykketfordelingspolitikken er. I et samfunn somtilstreber en stor grad av likhet, vil øken-de ulikhet bli sett på som et tegn på enpolitikk som ikke fungerer tilfredsstillen-de.

Inntekter og formuer blir særlig viktigesom mål på levekår fordi penger på man-ge felter kan brukes på en måte som girbedre levekår. Penger gir i seg selv trygg-het mot det uforutsette. Og penger kankonverteres til en god bolig, sunn mat,spennende fritidssysler, reiser og så vide-re. Myndighetene kan redusere pengenesmakt ved å gjøre noen tjenester rimeligeeller gratis, for eksempel legebesøk ogutdanning. Men også her kan pengerhjelpe oss forbi den offentlige operasjons-

eller legevaktkøen, eller til et utenlandskprestisjeuniversitet.

Hovedtrekk i den økonomiskeutviklingen etter 19801980-tallet ble for mange norske hushold-ninger et tiår preget av økonomiske sving-ninger. En periode med lav vekst i syssel-settingen og forbruket på begynnelsen avtiåret, ble avløst av en periode med bety-delig vekst i sysselsettingen og forbruket,store låneopptak og stigende boligpriser,spesielt mot slutten av perioden. De sisteårene på 1980-tallet var preget av økono-misk tilstramming, lavere forbruk, fallen-de boligpriser og sterk økning i arbeidsle-digheten.

De første årene av 1990-tallet fortsattemed høy arbeidsledighet og nedgang isysselsettingen. Veksten i det privateforbruket var svak, boligprisene lave ogutlånsrentene høye. I 1993 falt utlånsren-ten, sysselsettingen begynte å øke, ogarbeidsledigheten gikk ned. Fra 1993 til1999 økte sysselsettingen med vel250 000 og arbeidsløsheten ble omtrenthalvert. Dette førte til økt vekst i detprivate forbruket, og fall i lånerentensammen med økt inntekt og lav boligbyg-ging bidro etter hvert til stigende bolig-priser.

102

Inntekt og forbruk Sosialt utsyn 2000

95

0

100

105

110

115

199619941992199019881986

Inntekt etter skatt per husholdning

Inntekt etter skatt per forbruksenhet

Indeks 1986=100

SSB-skalaen, se ramme 6.3.1

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsene, Statistisksentralbyrå.

6.1. Utviklingen og sammenset-ningen av husholdningenesinntekt

Sterk inntektsøkning etter 1995Inntekten etter skatt per forbruksenhet(se ramme 6.3) økte med 12 prosent iperioden 1986-1997 målt i faste priser.Knapt halvparten av denne økningen komfra slutten av 1980-tallet til 1995. Inntek-ten økte deretter ganske sterkt i 1996 og1997.

Det er mange måter å måle inntektsnivåetog inntektsutviklingen på. Det fins ikkenoe enkelt inntektsbegrep som er heltideelt for alle formål. Det er også viktig åskille mellom inntekt og lønn. Lønnsinn-tekten utgjør vanligvis bare en del avinntekten. I dette kapittelet brukes førstog fremst inntekt etter skatt (se ramme6.2) for å beskrive personers og hushold-ningers økonomiske velferd.

Figur 6.1. Inntekt etter skatt per hushold-ning og inntekt etter skatt per forbruksen-het. 1986-1997. 1986=100

Yngre husholdninger har gjerne betydeligstørre gjeld enn eldre husholdninger.Fallet i rentenivået som startet i 1993førte til at renteutgiftene ble kraftig redu-sert. En mindre del av inntekten gikkaltså til å dekke renteutgifter. Trekker enrenteutgifter fra begrepet inntekt etterskatt blir inntektsutviklingen for hushold-ningene langt gunstigere, og naturligvissærlig for husholdninger med stor gjeld.De gjennomsnittlige renteutgiftene forhusholdningene var i 1997 halvparten avrenteutgiftene i 1986. Etter at skatt,renteutgifter og boliginntekter er trukketfra, har inntekten per forbruksenhet øktmed 23 prosent på de elleve årene. Somboliginntekt regner vi inntekt av prosent-lignet bolig eller fritidseiendom slik dener ført på selvangivelsen.

Veksten i inntekt etter skatt ble noe dem-pet ved at den andelen husholdningenebetaler i skatt økte. Utlignet skatt øktemed 12 prosent i perioden 1986-1997(målt i faste priser), mens samlet inntekttilsvarende økte med 7 prosent.

Yrkesinntekten en stabilinntektskilde på 1990-talletYrkesinntekten er den klart viktigsteinntektskilden for husholdningene. Tiltross for økt sysselsetting på 1990-talletstår yrkesinntekten for omtrent sammeandel av inntekten i 1997 som på begyn-nelsen av tiåret. Yrkesinntekt omfatterbåde lønn og næringsinntekt og var igjennomsnitt 240 000 kroner i 1997, eller73 prosent av husholdningenes samledeinntekter. Andelen har vært uforandretsiden 1991. Tilsvarende andel var 78prosent i 1986. Nedgangen i yrkesinntekt-ens betydning på slutten av 1980-talletkan forklares ved lavere sysselsetting.Men økt sysselsetting de fem siste årenehar likevel ikke ført til at yrkesinntektensom andel av samlet inntekt har økt.Mens lønnsandelen økte etter 1991,

103


fortsatte andelen fra næringsinntekt åfalle. Dette kan skyldes at det ble færrenæringsdrivende, for eksempel bønder,men også at næringsdrivende i størregrad valgte å ta ut utbytte fremfor næ-ringsinntekt, på grunn av lavere beskat-ning.

Nedgangen i yrkesinntektens betydningetter 1986 stemmer overens med enøkning i andelen husholdninger utenyrkestilknytning (det vil si yrkesinntektener mindre enn folketrygdens minsteytelsetil alders- og uførepensjonister og mindreenn de pensjonene den enkelte har førtpå selvangivelsen). I 1986 var 30 prosentav alle husholdninger uten yrkestilknytte-de. Denne andelen var økt til 35 prosent i1997. Det meste av denne økningenskjedde på 1980-tallet. Det har sammen-heng med en sterk økning i antallet eldrepå slutten av 1980-tallet.

Andelen husholdninger med to eller flereyrkestilknyttede har også gått ned i perio-den. Blant parhusholdninger der hoved-personen er mellom 25 og 54 år var det

imidlertid relativt flere husholdningermed to yrkesaktive i 1997 enn i 1986.Blant disse husholdningene var det 75prosent som hadde to eller flere yrkestil-knyttede i husholdningen i 1997 mot 68prosent i 1986.

Selv om betydningen av arbeid som inn-tektskilde ble redusert i perioden, harlønningene økt. Lønn per normalårsverkøkte med 12 prosent fra 1986 til 1997 nårvi tar hensyn til prisstigningen (realøk-ning), eller fra 220 000 1997-kroner i1986 til 246 000 kroner i 1997. Reallønnper normalårsverk endret seg lite fra1986 til 1991, men økte deretter for-holdsvis jevnt. Økningen var særlig stor i1996.

Gjennomsnittlig yrkesinntekt per hushold-ning var tilnærmet uendret i perioden1986-1997. Yrkesinntekten økte i begyn-nelsen av perioden, for så å avta og væreunder 1986-nivået frem til 1997. Yrkes-inntekten økte 8 prosent i løpet av 1990-tallet.

Tabell 6.1. Inntektsregnskap for husholdningene. Gjennomsnitt per husholdning og endring iprosent. 1986-1997. 1997-kroner

Endring i prosent

1986 1991 1997 1986- 1991- 1986-Kroner Prosent Kroner Prosent Kroner Prosent 1991 1997 1997

Inntekt ..................... 306 400 100 307 100 100 328 900 100 0 7 7Yrkesinntekt .............. 238 700 78 222 700 73 240 000 73 -7 8 1Sum kapitalinntekt .... 16 000 5 17 600 6 19 800 6 9 12 23Overføringer .............. 51 600 17 66 800 22 69 200 21 29 3 34

Sum skatt ognegative overføringer 77 300 25 75 200 24 85 700 26 -3 14 11Inntekt etter skatt ...... 229 100 75 231 900 76 243 200 74 1 5 6Renteutgifter ogboliginntekter ............ 34 700 11 39 600 13 14 500 4 14 -63 -58Inntekt etter skatt ogrenteutgifter/bolig-inntekter ................... 194 400 63 192 300 63 228 700 70 -1 19 18

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.

104


Den reduserte betydningen av yrkesinn-tekten etter midten av 1980-tallet viserseg også ved at det er blitt færre hushold-ninger som hadde yrkesinntekt som vik-tigste inntektskilde. I perioden 1986-1997ble andelen husholdninger som haddeyrkesinntekt som viktigste inntektskilderedusert, fra 69 prosent i 1986 til 64prosent i 1997. Nedgangen kom i perio-den 1988-1992 hvor nivået var på rundt61 prosent frem til 1994. Etter 1993 økteandelen.

Overføringene redusert sominntektskildePå slutten av 1980-tallet og begynnelsenav 1990-tallet økte overføringenes betyd-ning som inntektskilde. Overføringeneutgjorde 17 prosent av samlet inntekt i1986, 19 prosent i 1990 og steg til 23prosent av husholdningens samlede inn-tekter i 1992. Men etter 1992 var det ensvak reduksjon i overføringenes betyd-ning som inntektskilde. I 1997 utgjordede 21 prosent av den samlede inntekten.Med overføringer menes her summen avskattepliktige og skattefrie overføringersom definert i inntektsregnskapet (seramme 6.2).

I årene rundt 1990 økte antallet pensjo-nister sterkt, mens veksten etter 1992 harvært mer beskjeden. Den sterke veksten iantall pensjonister førte til en vesentligøkning i andelen husholdninger somhadde trygd, det vil si ytelser fra folke-trygden samt tjenestepensjon, som vik-tigste inntektskilde. Mens det i 1986 var28 prosent som hadde trygd som viktigsteinntektskilde, var dette tilfellet for 31prosent i 1993. Andelen synker deretterog var knapt 29 prosent i 1997.

Nedgangen i arbeidsledigheten etter 1993bidro også til at betydningen av overfø-ringene som inntektskilde gikk ned motslutten av perioden. Mens 6 prosent avarbeidsstyrken var arbeidsledige i 1993,var denne andelen redusert til 4,1 prosenti 1997.

Betydelig nedgang i gjeldsrenterHusholdningenes utgifter til gjeldsrenter(kapitalutgiftene) utgjorde i 1997 i gjen-nomsnitt om lag 5 prosent av samletinntekt. Husholdningene betalte i gjen-nomsnitt over dobbelt så mye i gjeldsren-ter i 1986 som i 1997 (målt i faste priser),henholdsvis vel 36 000 kroner (1997-kroner), eller 12 prosent av inntekten, ogvel 17 000 kroner. Husholdningenesrenteutgifter var i gjennomsnitt høyest i1988 (46 600 1997-kroner). Kapitalinn-tektene, som i det vesentlige består avrenter av bankinnskudd og utbytte avverdipapirer, utgjorde 6 prosent av inn-tekten i 1997. Denne andelen har endretseg lite i perioden.

Utlånsrenten sammen med gjeldens stør-relse er avgjørende for husholdningeneskapitalutgifter. Endringer i skattereglene,som førte til mindre skattereduksjon pågrunn av renteutgifter, var også viktige.Utlånsrenten nådde en topp i 1987 meden gjennomsnittlig rentesats på 16,6prosent i sparebankene. Rentenivået sank

6.1. Lønn per normalårsverkLønn per normalårsverk er basert på tall franasjonalregnskapet og gir uttrykk for gjen-nomsnittslønn for alle sysselsatte lønnstakere.

Lønn omfatter kontantlønn, honorarer medvidere og naturallønn. Kontantlønn inkludererovertidsgodtgjørelse og lønn under sykdomsamt fødselspenger betalt av arbeidsgiver(men ikke ytelser fra folketrygden). Natural-lønn omfatter blant annet verdien av fri bil,rentefordel ved lån i arbeidsforhold og gratis-reiser for ansatte i enkelte transportnæringer.

Antall sysselsatte normalårsverk er definertsom antall heltidssysselsatte personer plussantall deltidssysselsatte personer omregnet tilheltid.

105


kraftig fra 1992 til 1993, fra 13,4 til 8,8prosent, og var i 1997 6,1 prosent.

Selv om rentenivået er redusert betrakte-lig fra 1986 til 1997, er ikke kapitalinn-tektene redusert tilsvarende. Dette skyl-des at aksjeutbyttet til husholdningene

har økt sterkt. Mens renteinntektene bleredusert fra 12 300 kroner i 1986 (om-regnet til 1997-kroner) til 4 600 kroner i1997, økte gjennomsnittlig mottatt aksje-utbytte for alle husholdningene sett underett fra 1 200 kroner i 1986 til 6 500kroner i 1997. Ser vi perioden 1986-1997

6.2. Definisjoner av inntektDatagrunnlaget i dette kapittelet er Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger.

Inntekts- og formuesundersøkelsene baserer seg på inntekts- og formuesopplysninger fra et lands-omfattende utvalg av husholdninger, og gir tall for ulike grupper av husholdninger, for eksempelenslige, husholdninger med barn, pensjonister. Svakheten med undersøkelser av denne typen er attallene blir usikre for små grupper.

Begrepet inntekt etter skatt fanger ikke opp forskjeller i disponibel inntekt mellom husholdningersom skyldes forskjell i renteutgifter. For eksempel har unge i etableringsfasen ofte høyere renteut-gifter enn eldre, og når en ikke trekker renteutgifter fra inntektsbegrepet vil en overvurdere denøkonomiske velferden til de yngre i forhold til de eldre.

Ideelt sett skulle inntekt av bolig inngå i inntektsbegrepet, der boliginntekten er den markedsleiesom kan oppnås på boligen fratrukket utgifter til vedlikehold og gjeldsrenter. Det er imidlertidvanskelig å beregne leieverdien av egen bolig. Vi har derfor valgt å la være å bruke begrepetdisponibel inntekt, der renteutgiftene trekkes fra inntekt etter skatt. Det antas dermed at gjeldsren-tene er lik leieverdien av boligen, noe som er tilnærmet riktig bare i de tilfellene der boligen er fulltut lånefinansiert.

Lønnsinntekt omfatter lønn, honorarer med videre, naturalytelser som fri bil og sykepenger (bådefra arbeidsgiver og fra folketrygden).

Næringsinntekt omfatter, slik den er definert i inntektsstatistikken, inntekt av næringsvirksomhetfør fondsavsetninger (til og med 1991), men etter av- og nedskrivninger og fradrag for driftsutgif-ter og skattemessig underskudd i næring. I tillegg inngår skattepliktige sykepenger i næringsvirk-somhet.

Kapitalinntekt omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, netto realisasjonsgevinst og andre kapitalinn-tekter (for eksempel leieinntekter og inntekter fra utlandet).

Overføringer omfatter skattepliktige ytelser fra folketrygden (alders-, uføre- og etterlattepensjon,overgangsstønad, barnepensjon og attføringspenger), tjenestepensjon, arbeidsledighetstrygd,bidrag og lignende, og skattefrie overføringer som barnetrygd, bostøtte, stipend fra Statens låne-kasse for utdanning, forsørgerfradrag, sosialhjelp, engangsstønad ved fødsel (fra og med 1994) ogandre overføringer (Lønns- og trekkoppgaveregistret kode 916).

Lønnsinntekt+ Næringsinntekt+ Kapitalinntekt+ Overføringer= Samlet inntekt- Utlignet skatt og negative overføringer= Inntekt etter skatt

106


under ett økte kapitalinntektene 23 pro-sent, fra 16 000 kroner i 1986 (1997-kroner) til nær 20 000 kroner i 1997.

6.2. Inntektsutviklingen for ulikehusholdningstyper

Størst inntektsøkning for par medsmå barn og middelaldrende parInntekt etter skatt per forbruksenhet øktei faste priser med 12 prosent for allehusholdninger i perioden 1986-1997. Deter imidlertid store forskjeller mellomhusholdningstypene. Middelaldrende paruten hjemmeboende barn og par medsmå barn hadde en økning i inntekt etterskatt per forbruksenhet på henholdsvis 25og 24 prosent i perioden. Både ensligeeldre, eldre par og enslige forsørgere har

hatt en inntektsøkning som har vært overgjennomsnittet for alle husholdningermed en økning på mellom 16 og 18 pro-sent. Mye av økningen i inntekt skjedde iperioden 1995-1997. Både eldre ensligeog middelaldrende par og par med småbarn har hatt en økning på nær 10 pro-sent i inntekt etter skatt per forbruksen-het i denne perioden.

Yngre enslige henger etterYngre enslige (under 45 år) hadde deri-mot nærmest uendret eller en liten ned-gang i inntekten i perioden 1986-1997.Den svake inntektsutviklingen blant yngreenslige kan nok til dels tilskrives at stadigflere unge studerer. Yrkestilknytningen erblitt svakere for yngre enslige. Mens det i1986 var 79 prosent yrkestilknyttedeblant yngre enslige, var andelen reduserttil 68 prosent i 1997. Yrkesinntekten tildenne gruppen ble da også redusert mednærmere 7 prosent fra 166 600 kroner i1986 (1997-kroner) til 155 700 kroner i1997. Også om vi ser bort fra studentene,har yngre enslige hatt en svak inntektsut-vikling med en økning i inntekt etter skattper forbruksenhet på 2 prosent i perioden.

Yrkesinntekten ble ikke bare redusert foryngre enslige. Også eldre par og eldreenslige har hatt en nedgang i yrkesaktivi-teten og yrkesinntekten i perioden 1986-1997. Derimot har det vært en økning iyrkestilknytningen blant par med småbarn. Mens begge foreldrene var yrkestil-knyttede i 53 prosent av småbarnshus-holdningene i 1986, gjaldt dette 69 pro-sent i 1997 (se også kapittel 5). Yrkesinn-tekten for denne gruppen økte i fastepriser med 20 prosent i samme perioden.Bare fra 1995 til 1997 hadde par medsmå barn en økning i yrkesinntekt pånærmere 8 prosent, fra 381 700 kroner i1995 til 411 200 kroner i 1997.

Tabell 6.2. Utvikling i gjennomsnittlig inn-tekt etter skatt per forbruksenhet for ulikehusholdningstyper. 1986-1997. 1986=1001

1986 1991 1995 1997

Alle ............................ 100 104 105 112

EnsligeUnder 45 år ................. 100 108 96 9945-64 år ...................... 100 99 105 11065 år og over .............. 100 110 107 117

Par uten barn,eldste persons alderUnder 45 år ................. 100 106 103 11445-64 år ...................... 100 110 115 12565 år og over .............. 100 109 116 118

Par med barn,yngste barn0-6 år .......................... 100 111 112 1247-17 år ........................ 100 104 108 113

Mor/far med barn0-17 år ........................ 100 104 109 116

1 Deflatert med konsumprisindeksen.

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsene,Statistisk sentralbyrå.

107


Eldre og yngre enslige og ensligeforsørgere har lavest inntektEn sammenligning av inntektsnivået forulike grupper av husholdninger vil væreganske følsom for valget av forbruksvek-ter. De aller fleste valg av forbruksvekterviser imidlertid at middelaldrende paruten barn (eldste person 45-64 år) harhøyest inntekt etter skatt per forbruksen-het. Inntekten til middelaldrende par varnær 30 prosent høyere enn gjennomsnit-tet for alle husholdninger i 1986 ved brukav SSB-skalaen (se ramme 6.3). Denneforskjellen var økt til 45 prosent i 1997.Også yngre par uten barn og barnefamili-er med voksne barn hadde et inntektsnivåsom lå om lag 30 prosent over gjennom-snittet.

Lavest inntektsnivå finner vi blant eldreenslige, enslige forsørgere og yngre ensli-ge med en inntekt som er henholdsvis66, 77 og 78 prosent av gjennomsnittetfor alle husholdninger. Par med små barnhadde i 1997 en inntekt etter skatt perforbruksenhet som var 11 prosent overgjennomsnittet for alle husholdninger,mens par med litt eldre barn hadde eninntekt som var 23 prosent over gjennom-snittet.

Betydelig reduksjon i rente-utgiftene for yngre husholdningerSom tidligere nevnt, fører etablering avhusholdning vanligvis med seg betydeligeinvesteringer. Kapitalutgiftene er sværtujevnt fordelt over livsløpet. Det kanderfor være grunn til å ta hensyn til disseutgiftene når vi sammenligner forskjelligegruppers økonomiske velferd.

Reduksjonen i renteutgifter etter 1993har bedret de økonomiske kårene særligfor yngre husholdninger. I 1997 utgjorderenteutgiftene 7 prosent av samlet inntekt

til par med små barn, mens tilsvarendeandel i 1986 var 18 prosent.

Par med barn, både småbarns- og skole-barnshusholdningene, hadde i 1997 dehøyeste renteutgiftene, i gjennomsnittrundt 35 000 kroner. I 1986 hadde parmed små og store barn i gjennomsnittkapitalutgifter på henholdsvis 70 400 og75 500 kroner omregnet til 1997-kroner.

Renteutgiftene for yngre enslige ble merenn halvert fra 1986 til 1997. Mens rente-utgiftene for yngre enslige var 25 200kroner i 1986 (omregnet til 1997-kroner)var de 10 200 kroner i 1997, eller 6 pro-sent av samlet inntekt.

Også for yngre par uten barn ble renteut-giftene halvert i perioden, fra 52 500(1997-)kroner i 1986 til 26 500 kroner i1997. Renteutgiften gikk som andel avsamlet inntekt ned fra 14 prosent i 1986til 6 prosent i 1997.

Mens det er de yngre husholdningenesom har de største kapitalutgiftene, er detde middelaldrende som har de størstekapitalinntektene. Det er stor forskjell iutviklingen av kapitalinntekter bådemellom ulike grupper av husholdningerog mellom husholdninger av samme type.Yngre og middelaldrende enslige har hatten nedgang i kapitalinntektene fra 1986til 1997. Yngre enslige hadde en reduk-sjon fra 6 000 kroner i 1986 til 3 400kroner i 1997, middelaldrende enslige fra15 300 kroner i 1986 til 8 600 kroner i1997. Eldre enslige har nærmest uendre-de kapitalinntekter perioden sett underett, mens eldre par hadde en nedgang på7 prosent i perioden. For yngre og mid-delaldrende par samt husholdninger medbarn, økte kapitalinntektene. Dette skyl-des at økningen i aksjeutbytte mer ennoppveide nedgangen i renteinntektene.

108


Eldre par hadde en nedgang i renteinn-tekter fra 23 800 1997-kroner til 10 600kroner, eller en halvering fra 1986 til1997. Samtidig økte gjennomsnittligaksjeutbytte for denne gruppen fra 1 7001997-kroner i 1986 til 6 600 kroner i1997. Denne gruppen hadde størst aksje-utbytte i årene 1994 og 1995 med hen-holdsvis 11 000 og 12 200 kroner. (Seogså avsnitt 6.4 om formue. Formuen ersvært skjevt fordelt, derfor gjelder detsamme for kapitalinntektene.)

6.3. InntektsulikhetSiden slutten av 1980-tallet har en iøkende grad blitt opptatt av ulikheter isamfunnet, og ikke minst av ulikheter ihusholdningenes økonomi. Også fattig-dom som problem har fått økende opp-merksomhet. Konklusjonene fra tidligereforskning er at ulikheten i inntekt endretseg lite på 1970- og 1980-tallet (Strøm,Wennemo og Aaberge 1993), mens det nåfra mange hold hevdes at ulikhetene isamfunnet øker.

Til grunn for de aller fleste mål for inn-tektsulikhet ligger en rangering av hus-holdninger eller personer etter et bestemtinntektsbegrep. Vanligvis deler en perso-ner eller husholdninger som er rangertetter inntekt, inn i ti like store grupper(desiler eller desilgrupper). Et vanligulikhetsmål er basert på hvor stor del avden samlede inntekten de ulike desilgrup-pene har.

De rike er blitt rikere på 1990-talletFordelingen av inntekter mellom personerhar blitt mer ulik i perioden. I 1986 vargjennomsnittsinntekten til den rikestetidelen 4,5 ganger så stor som gjennom-snittsinntekten til den fattigste tidelen. I1990 hadde forholdet økt til 4,8 og i 1997til 6. Økningen skjedde dels på slutten av1980-tallet, men først og fremst etter1992 (se tabellvedlegget, indikator 6.11).

Den viktigste endringen består i at de 10prosent av personene som har høyestinntekt, på 1990-tallet fikk en økendeandel av den samlede inntekten. Dettehar skjedd på bekostning av nesten alleandre desilgrupper. Det er altså ikkespesielt de med lavest inntekt som harfått redusert sin inntektsandel.

Den viktigste forklaringen på at denrikeste tidelen av personene har mottatten større del av de samlede inntektene, erat en stadig større del av husholdningeneskapitalinntekter tilfaller de rikeste. I 1986disponerte den rikeste tidelen av persone-ne 30 prosent av kapitalinntektene. I1997 var andelen økt til 75 prosent. Deter først og fremst en sterk økning i utbe-talt aksjeutbytte og realisasjonsgevinstsom ligger bak denne utviklingen, og detforhold at aksjeutbyttet og realisasjonsge-vinsten er svært skjevt fordelt mellominntektsgruppene (Epland 1998).

Flere personer under lavinntekts-grensenDet fins ikke noen offisiell definisjon påfattigdom i Norge. Det er også vanskelig åmåle fattigdom. Ikke minst på grunn avinternasjonale sammenligninger av inn-tektsfordelinger har det likevel i densenere tid blitt laget analyser som viserutviklingen i andel med lav inntekt oghvem det er som har lav inntekt (se foreksempel Aaberge, Andersen og Wenne-mo 1996). Dette er tall som i andre land,og til dels også i Norge, er blitt brukt for åvise omfanget av fattigdom og hvem defattige er.

Tabell 6.3 viser hvor mange personer somhar en husholdningsinntekt etter skattregnet per forbruksenhet som er underhalvparten av medianinntekten (det vil siden inntekten som deler inntektsfordelin-gen i to like store deler). Halvparten avmedianinntekten definerer en grense som

109


kalles lavinntekts- eller fattigdomsgren-sen. Både valg av inntektsbegrep og valgav ekvivalensskalaer (se ramme 6.3) somman bruker for å sammenligne inntekterfor husholdninger av ulik størrelse, påvir-ker omfanget og sammensetningen avlavinntektsgruppen sterkt.

Det er vanlig i analyser av fattigdom åvise hvor mange personer som er fattige.Men husholdninger har også vært bruktsom analyseenhet. Resultatene påvirkesnaturligvis også av om resultatene viserhvor mange personer eller hvor mangehusholdninger som er fattige. I tabellen erdet brukt to ekvivalensskalaer. I tillegg tilden som er brukt tidligere (SSB-skalaen),er også den såkalte OECD-skalaen brukt(se ramme 6.3).

For alle personer under ett økte andelenmed lav inntekt svakt fra 1986 til 1997.Dette gjelder uansett hvilken av de toekvivalensskalaene vi bruker. Ved bruk avOECD-skalaen var det i 1997 4,7 prosentunder lavinntektsgrensen, ved bruk avden andre skalaen var det 7,4 prosent. Deto ekvivalensskalaene gir forskjelligelavinntekts- eller fattigdomsgrenser.OECD-skalaen ga en lavinntektsgrense på64 100 kroner i 1997, mens den andreskalaen ga en lavinntektsgrense på82 200 kroner.

Kvinner har oftere lav inntektDe to ekvivalensskalaene gir til dels gan-ske forskjellige svar på spørsmålet omhvem som tilhører lavinntektsgruppen.Valget av skala får særlig konsekvenser forandelen eldre under lavinntektsgrensen,og særlig for andelen enslige eldre. Ved

Tabell 6.3. Andel personer som har inntekt etter skatt per forbruksenhet under halvparten avmedianen, for ulike husholdningstyper. To ulike ekvivalensskalaer.1 1986, 1992 og 1997. Prosent

OECD-skalaen1 SSB-skalaen1

1986 1992 1997 1986 1992 1997

Alle ................................... 3,1 4,1 4,7 6,4 7,6 7,4

EnsligeUnder 45 år ........................ 15,3 19,2 22,3 21,4 24,9 28,945-64 år ............................. 2,8 1,7 4,0 15,7 12,2 9,665 år og over ..................... 3,2 2,8 2,3 39,6 33,6 33,6

Par uten barn,eldste persons alderUnder 45 år ........................ 3,0 6,5 4,9 4,0 6,6 5,345-64 år ............................. 0,3 1,3 1,0 1,3 1,6 1,465 år og over ..................... 1,2 1,3 1,3 5,1 3,4 2,6

Par med barn,yngste barn0-6 år ................................. 3,6 3,8 4,2 2,7 3,2 2,67-17 år ............................... 0,7 2,6 1,8 0,4 1,8 1,0

Mor/far med barnMor/far med barn0-17 år ............................... 9,6 3,8 7,3 16,8 14,5 11,9

1 Om forbruksenheter og ekvivalensskalaer, se ramme 6.3.

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

110


bruk av OECD-skalaen hadde i overkantav 2 prosent av eldre enslige inntektunder lavinntektsgrensen i 1997. Brukervi derimot den andre skalaen, hadde over30 prosent av de eldre enslige inntektunder denne grensen. Også for middel-aldrende enslige er bildet ganske forskjel-lig med de to ekvivalensskalaene. Detskyldes at det både blant middelaldrendeog eldre enslige var en forholdsvis storandel som hadde inntekter mellom64 100 og 82 200 kroner og som der-med ikke tilhører lavinntektsgruppen nåren bruker OECD-skalaen, men likevel harinntekter i nærheten av lavinntektsgren-sen. Minstepensjonen for enslige var68 320 kroner i 1997.

For de øvrige gruppene gir de to målenepå fattigdom langt på vei det sammebildet. En større andel av yngre enslige ogenslige forsørgere enn av parhusholdnin-ger tilhører lavinntektsgruppen.

Kvinner tilhører oftere enn menn lavinn-tektsgruppen. I 1997 gjaldt dette nær 8prosent av kvinnene, mens det gjaldt for5 prosent av mennene (se tabellvedleg-get, indikator 6.12). Dette har antakeligsammenheng med at en stor del avminstepensjonistene er kvinner. Bruker enOECD-skalaen som ekvivalensskala, vardet i 1991 omtrent ingen forskjell mellomandelen kvinner og menn i lavinntekts-gruppen (Aaberge, Andersen og Wenne-mo 1996).

Barn og unge tilhører sjeldnere lavinn-tektsgruppen enn befolkningen ellers. I1996 var 4 prosent av 0-17-åringene ihusholdninger med lav inntekt.

De fleste i lavinntektsgruppen harforbigående lav inntektOm lag halvparten av de som er fattigeett år, er det ikke året etter. Det er altsåbetydelig utskiftning i lavinntektsgrup-

6.3. Ekvivalensskalaer og forbruksenheterFor å sammenligne inntekten til forskjellige husholdningstyper er det vanlig å bruke såkalte ekviva-lensskalaer, eller beregne inntekten per forbruksenhet. En ekvivalensskala tar hensyn til stordrifts-fordelene ved at flere bor sammen. Bolig, TV, vaskemaskin og avis er eksempler på goder som kandeles av flere.

Det er mange ekvivalensskalaer i bruk, og det er ikke enighet om hvilken som er den beste. Valg avskala har forholdsvis liten betydning for utviklingen i inntekt per forbruksenhet for bestemte hus-holdningstyper. Valget har imidlertid stor betydning når vi ønsker å sammenligne inntektsnivåetmellom ulike typer husholdninger og i studier av inntektsfordeling og lav inntekt.

Vi har valgt å bruke en ekvivalensskala som kun tar hensyn til hvor mange personer det er i hus-holdningen. Barn og voksne teller likt. Inntekten i husholdningen deles med kvadratroten avantallet personer i husholdningen (SSB-skalaen). Denne ekvivalensskalaen sier dermed at en hus-holdning på to personer må ha 1,4 ganger så høy inntekt som en enslig for å ha det like braøkonomisk, mens en husholdning på fire personer må ha dobbelt så høy inntekt som den ensligefor å ha tilsvarende levestandard.

En annen ekvivalensskala som er hyppig brukt, er OECD-skalaen. Den vekter husholdningsinntek-ten slik at første voksne får forbruksvekt 1, andre voksne i husholdningen får forbruksvekten 0,7hver. Barn (16 år og yngre) får forbruksvekten 0,5 hver. Med denne skalaen må dermed en familiepå to voksne og to barn ha 2,7 ganger så høy inntekt som en enslig for å ha det like bra økono-misk. OECD-skalaen legger mindre vekt på stordriftsfordelene i store husholdninger enn den førsteskalaen. Ved bruk av OECD-skalaen får store husholdninger derfor lavere inntekt per forbruksenhetenn det den andre skalaen gir.

111


pen. Man har derfor i stigende grad blittopptatt av de som har lav inntekt overflere år.

De "kronisk" fattige er personer hvissamlede inntekt i en femårsperiode erlavere enn 50 prosent av medianinntekteni fordelingen av samlet inntekt for alle ifemårsperioden. Det er gjennomført flerestudier av kronisk fattigdom i Norge (seAaberge, Andersen og Wennemo blantannet i Statistiske analyser 28/99). Studi-en viser at bare 2,1 prosent av alle varkronisk fattige i perioden 1991-1995 (nåren bruker OECD-skalaen til å beregneforbruksvekter).

Det er først og fremst yngre enslige oginnvandrere fra ikke-vestlige land som eroverrepresenterte blant de kronisk fattige,men også husholdninger med små barn erlitt overrepresentert.

De kronisk fattige har lav inntekt også iforhold til de som er fattige, men ikkekronisk fattige. En analyse av åtteårsinn-tektene i perioden 1986-1993 viste atgjennomsnittsinntekten i åtteårsperiodentil de som var fattige ett år, men ikkekronisk fattige, var nesten dobbelt så høysom for de kronisk fattige, og 70 prosent

av gjennomsnittsinntekten for alle(Aaberge, Andersen og Wennemo 1996).

6.4. Formue og gjeld

Vanskelig å belyse formuesut-viklingenDet er langt vanskeligere å gi et bilde avutvikling og fordeling av formue enn avutvikling og fordeling av inntekt. Enviktig grunn til det er at inntekts- ogformuesundersøkelsene er basert påopplysninger fra skatteligningen, og atligningsverdien av en del av realkapitalen(for eksempel bolig og hytte) ligger langtunder markedsverdien. Det er også storeog usystematiske variasjoner i lignings-verdi som gjør sammenligninger av real-kapital mellom ulike grupper usikre. Enundersøkelse av boliger omsatt i 1995viser at ligningstaksten for boliger i gjen-nomsnitt var vel 30 prosent av omset-ningsverdien (Statistisk sentralbyrå1997). Tilsvarende lav formuesansettelsekan man regne med for fritidshus (seramme 6.4).

Også verdien av en del av den såkaltefinanskapitalen (for eksempel bankinn-skudd, verdipapirer) anslås lavt i skatte-ligningen. For eksempel gjelder det aksjer

6.4. Ligningsverdi av formueFormuesopplysningene som er hentet fra selvangivelsen, er beheftet med betydelige mangler. Destørste problemene knytter seg til formuesansettelser for realkapital som for eksempel bolig,fritidshus, bil og båt. Dels blir realkapitalen ofte verdsatt lavt, det gjelder for eksempel boliger. Delser det betydelig fradrag i verdi (for eksempel verdi av innbo og løsøre). Verdifastsettelsen på boligvarierer også sterkt, for eksempel med bosted, boligens alder og når den sist ble omsatt.

Aksjer i børsnoterte selskap er verdsatt til 75 prosent av kursverdien ved årets begynnelse, mensandre aksjer verdsettes til 30 prosent av verdien. Det er derfor betydelige forskjeller med hensyn tilhvor godt ligningsverdien avspeiler markedsverdien. Et tredje forhold som gjør tolkningen avformuesopplysninger vanskelig, er at driftskapital og gjeld for personlig næringsdrivende inngår iformuestallene. Inntekts- og formuesundersøkelsen mangler også opplysninger om pensjonsrettig-heter. Verdien av kollektive og individuelle pensjonsavtaler er ikke skattepliktig, og oppgis dermedikke på selvangivelsen. Dette er en vesentlig formuespost (se for øvrig Justad 1999).

Endringer i forbindelse med skattereformen i 1992 (blant annet fjerning av fribeløp og endringer iverdsetting av aksjer) fører til at formuestall før og etter 1992 ikke er helt sammenlignbare.

112


som ikke er notert på børsen. Likevel ertallene for finanskapital uten tvil bedreenn tallene for realkapital. En betydeligformuespost som ikke inngår er verdienav kollektive og individuelle pensjonsav-taler (Justad 1999).

Økende bruttoformue og gjeldetter 1994I 1997 var den samlede verdien av bruttofinanskapital, det vil si bankinnskudd,verdipapirer og annen finanskapital, igjennomsnitt 234 800 kroner per hus-holdning. Gjennomsnittlig gjeld var ca.100 000 kroner høyere, nemlig 335 600kroner. Inntekts- og formuesundersøkel-sen 1997 anslår gjennomsnittlig realkapi-tal i husholdningene til 232 000 kroner.

Bruttofinanskapitalen varierte frem til ogmed 1994 forholdsvis lite, men økte etterdet jevnt og var i 1997 vel 10 prosenthøyere enn i 1994 (i faste priser).

I perioden 1986-1997 var det en realøk-ning på ca. 6 prosent for realkapital og17 prosent for bruttofinanskapital. Gjel-den økte i perioden 1987-1988 for så å gålitt ned og var lavest i 1994. Deretter øktegjelden, og var i 1997 4 prosent høyereenn i 1986. Husholdningene hadde igjennomsnitt 321 300 kroner i gjeld i1986 (omregnet til 1997-kroner), mensgjennomsnittet for 1997 var på 335 600kroner. Gjennomsnittlig gjeld var høyest i1988, 345 400 kroner.

På slutten av 1980-tallet var det storoppmerksomhet rundt husholdningenesgjeldsproblemer. Med fallet i utlånsrentenfra 1993 har disse problemene blittbetydelig redusert. Perioden 1986-1997sett under ett viser en økning i andelhusholdninger som har høy gjeld. Mensdet i 1986 var 12 prosent av husholdnin-gene som hadde gjeld større enn to gan-ger samlet inntekt var dette tilfelle for 15prosent av husholdningene i 1997 (setabellvedlegget, indikator 6.20). På grunnav lavere utlånsrente er likevel gjeldenblitt mindre tyngende.

Husholdningenes gjeld ble redusert sett iforhold til bruttoformue fra 1986 til 1997,fra 77 prosent i 1986 til 72 prosent i1997.

Formuen er stadig skjevere fordeltDen halvparten av husholdningene somhadde lavest bruttofinanskapital, dispo-nerte bare 4 prosent av bruttofinanskapi-talen som husholdningene samlet dispo-nerte i 1997. De 10 prosent av hushold-ningene som hadde høyest bruttofinans-kapital, disponerte over 60 prosent. I1986 var fordelingen noe jevnere. De 50prosent med lavest bruttofinanskapitaldisponerte nærmere 6 prosent, mot ioverkant av 50 prosent for de 10 prosentmed høyest bruttofinanskapital (se tabell-vedlegget, indikator 6.19).

Figur 6.2. Gjennomsnittlig bruttofinanskapi-tal og gjeld for husholdninger. 1986-1997.1997-kroner

0

100

200

300

400

199619941992199019881986

1997-kroner i 1 000

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsene, Statistisksentralbyrå.

Gjeld

Bruttofinanskapital

113


Både bruttofinanskapital, realkapital oggjeld varierer systematisk mellom yngreog eldre husholdninger. Størst gjeld harpar med barn. Par med små barn haddeknapt 670 000 kroner i gjeld i 1997,mens par med barn i skolealder hadde650 000 kroner i gjeld. Til sammenlig-ning hadde eldre enslige og eldre parhenholdsvis 44 000 og 119 000 kroner igjeld i 1997.

Husholdningenes bruttofinanskapital økermed alderen opp til aldersgruppen 55-66år. Denne gruppen hadde om lag386 000 kroner i bruttofinanskapital i1997. Aldersgruppen 80 år og eldre had-de en bruttofinanskapital på 267 500kroner i 1997. Først blant husholdningermed hovedinntektstaker i alderen 55-66

år er bruttofinanskapitalen større enngjelden. Man må imidlertid ta hensyn tilat bruttofinanskapitalen er noe undervur-dert, mens dette neppe er tilfellet medgjelden.

Nettofinanskapital, det vil si bruttofinans-kapital fratrukket gjeld, har fra 1986 til1997 særlig økt for eldre, både enslige ogpar, og for par med store barn og par medvoksne barn. Økningen var rundt 80 000kroner for de eldre og for par med storebarn, og vel 100 000 kroner for par medvoksne hjemmeboende barn. Nettofinans-kapital ble i samme periode redusertsærlig for middelaldrende enslige. Denble redusert med 126 300 kroner i perio-den. Også blant middelaldrende og yngrepar uten barn og blant enslige forsørgerevar det en vesentlig reduksjon i nettofi-nanskapital.

Høyest nettofinanskapital hadde eldre parmed 325 500 kroner i 1997. Enslige eldrehadde også høy nettofinanskapital, igjennomsnitt 207 500 kroner. Par medsmå barn hadde en negativ nettofinanska-pital på 489 200 kroner.

Arv og gaverI 1997 mottok 21 700 personer nærmere7,3 milliarder kroner i avgiftspliktig arv,eller i gjennomsnitt 335 300 kroner.Arveoppgjør der avgiftsgrunnlaget erunder fribeløpet (100 000 kroner i 1997)inngår ikke i statistikken. Det sammegjelder arveoppgjør under offentlig skifte(ca. 2-5 prosent av oppgjørene).

Det er de med høyest inntekt som mottarmest i arv (Breivik 1998). I 1997 var det791 personer som arvet 1 million kronereller mer.

Gaver er også avgiftspliktige. En personkan motta gaver eller forskudd på arv på100 000 kroner avgiftsfritt fra en og

-600

-400

-200

0

200

400

600

800Kroner i 1 000

Under 25-34 35-44 45-54 55-66 67-79 80 og25 over

Alder

Gjeld Realkapital Finanskapital

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen 1997, Statistisksentralbyrå.

Figur 6.3. Formuesregnskap for husholdnin-ger med ulik alder på hovedinntektstaker.1997. 1 000 kroner

114


samme person (1997). I 1997 mottok9 600 personer gaver eller forskudd påarv som var avgiftspliktige. I gjennomsnittmottok de gaver til en verdi av 394 500kroner. Inkluderer vi avgiftsfrie gaver vardet til sammen 32 500 personer som bleregistrert som mottakere av gaver i 1997.I gjennomsnitt mottok de 178 000 kroner.

Stadig flere husholdninger harflere bilerI tillegg til bolig (se kapittel 8.3) er bil ogfritidshus de viktigste realkapitalgjenstan-der i private husholdninger. Andelen medbil har økt fra i overkant av 60 prosent i1980 til 76 prosent på begynnelsen av1990-tallet. Deretter gikk andelen hus-holdninger med bil litt ned, men synes nåå være økende. I 1998 eide 78 prosent avhusholdningene bil. Økningen i bilholdgjennom 1980-tallet skjedde til tross forat det ble flere enpersonhusholdninger,der andelen med bil er lavest.

Transportbehovet mer enn økonomiskevne synes å være avgjørende for omhusholdninger eier bil. Det er mulig åanskaffe en relativt rimelig bruktbil for defleste husholdninger. Særlig parhushold-ninger har bil. Nesten alle par med barnhar bil. Henholdsvis 92 og 95 prosent av

par med små og med store barn hadde bili 1996-1998. Blant enslige under 65 århadde 58 prosent bil, mens det gjaldt 43prosent av enslige over 64 år.

19 prosent av husholdningene hadde merenn én bil i 1996-1998. Det er mer enn enfordobling siden 1980-1982 (9 prosent).Andelen med flere biler økte mest blantpar med store barn, fra 35 prosent i1986-1988 til hele 44 prosent i 1996-1998. Blant par med små barn økte ande-len med flere biler fra 22 prosent avhusholdningene i 1986-1988 til 29 pro-sent i 1996-1998. Andelen med to ellerflere biler økte også blant par uten barn,fra 15 prosent i 1986-1988 til 24 prosent i1996-1998.

Bare et lite mindretall av husholdningeneeier fritidshus. Vel 20 prosent i hele perio-den fra 1980. Det betyr ikke at antalletfritidshus har vært uendret. Siden antallethusholdninger har økt betydelig etter1980, har også antallet fritidshus økt.

Anskaffelse av fritidshus er i større gradenn anskaffelse av bil knyttet til hushold-ningens økonomiske evne. Arv og overfø-ringer mellom generasjoner spiller ogsåen betydelig rolle.

6.5. ForbruksundersøkelsenForbruksundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse basert på opplysninger fra et representativtutvalg av vel 1 300 husholdninger hvert år. Opplysningene fra forbruksundersøkelsen består dels iregnskap over alle husholdningens utgifter i en toukersperiode (utvalget er jevnt fordelt over åretslik at hele året dekkes), dels i opplysninger fra et omfattende intervju.

Man må være oppmerksom på enkelte spesielle regler som kan være viktige i tolkningen av resul-tatene. Utgifter til mat omfatter ikke utgifter på restaurant, kantine, kafé eller til kioskmat. Avdragpå boliglån regnes ikke som boutgift, men betraktes som sparing. Boutgift innbefatter utgifter tillys og brensel. Utgifter til bilkjøp registreres med bilens fulle kjøps pris det året den kjøpes uansettom en del av kjøpesummen lånes. Utgifter til selskapsreiser regnes ikke som utgifter til reiser ogtransport (men under posten Andre varer og tjenester).

På grunn av små årlige utvalg kan en bare publisere utgiftstall for enkeltår for alle husholdninger.Ved publisering av tall for enkeltgrupper slår en utvalgene til forbruksundersøkelsene i tre årsammen (resultater tidfestes da for eksempel ved 1993-1995).

115


I 1996-1998 eide 33 prosent av par utenbarn fritidshus, og 29 prosent av par medstore barn. Bare 15 prosent av par medsmå barn hadde da fritidshus, og 20prosent av eldre enslige. Enslige forsørge-re var gruppen der færrest eide fritidshus(6 prosent).

6.5. Utviklingen i forbruket

Fortsatt vekst i forbruket,1988-nivået passertHusholdningenes årlige gjennomsnittsfor-bruk økte sterkt på begynnelsen av 1980-tallet, fra 171 100 kroner i 1980 til218 400 kroner i 1986 (regnet i 1998-kroner). Det tilsvarer en vekst på hele 28prosent. Etter en mindre tilbakegang påslutten av 1980-tallet, økte forbruketigjen. Men veksten var mer beskjeden.Det årlige gjennomsnittsforbruket forhusholdningene økte fra 206 300 1998-kroner i 1990 til 241 600 kroner i 1998.Dette er en økning på 17 prosent, altså enårlig vekst som er noe over halvparten avveksten på begynnelsen av 1980-tallet. I1988 var forbruket på 219 300 kronerregnet i 1998 kroner. Dette nivået bleklart passert i 1996.

Utgiftsandelen til mat synkerstadigUtgiftene til mat, bolig og reiser og trans-port har i lang tid vært de største utgifts-postene på husholdningenes budsjett. Tilsammen utgjør disse postene omkring 60prosent av de totale utgiftene. Den relati-ve fordelingen av disse utgiftene harimidlertid forandret seg i løpet av 17-årsperioden. I takt med økningen i mate-riell velstand har det i lang tid vært entendens til at vi bruker en stadig mindreandel til mat. På begynnelsen av 1980-tallet brukte gjennomsnittshusholdningenomkring 20 prosent av utgiftene til mat,mens den ved slutten av 1990-tallet

brukte under 13 prosent. Likevel harutgiftene til mat (i faste priser) værtnoenlunde konstant eller bare gått littned. Utgiftene til mat per husholdning vari 1982 35 600 og i 1998 29 800 1998-kroner. Noe av denne nedgangen skyldesat husholdningene i gjennomsnitt har blittmindre. Men den skyldes også at mer matblir kjøpt utenfor hjemmet (restaurant,kantine, kafé, kiosk). Bare mat som blirkjøpt til hjemmet registreres som mat iundersøkelsen.

Utgiftsandelen til bolig går fortsattnedVeksten i forbruket på midten av 1980-tallet gjaldt i stor grad varige forbruksgo-der, spesielt bolig, men også reiser ogtransport. Gjennom flere tiår har boutgif-tene stått for en økende andel av forbru-ket. Denne tendensen ble brutt i 1993. På1960-tallet utgjorde boutgiftene 12-14prosent av forbruket. Boutgiftsandelengjorde et hopp med økte renteutgifter i1988, og var rundt 1990 26 prosent. Etter

0

5

10

15

20

25

30

199619941992199019881986198419821980

Prosent

Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Bolig, lys og brensel

Reiser og transport

Matvarer

Figur 6.4. Andelen av total forbruksutgift ihusholdningene som gikk til mat, boutgifterog reiser og transport. 1980-1997. Prosent

116


1992 gikk utgiftsandelen til bolig ned, ogi 1998 brukte gjennomsnittshusholdnin-gen 20 prosent til bolig, eller 49 600kroner. Både matvareutgiftene og utgifte-ne til reiser og transport var større ennboutgiftene på begynnelsen av 1980-tallet. Boutgiftene ble større enn matut-giftene i 1984 og passerte også utgiftenetil reiser og transport i 1988. Boutgifteneholdt seg som den største utgiftsposten påhusholdningsbudsjettet helt frem til 1995,da posten reiser og transport ble størst.

Utgifter til reiser og transport påtopp i 1998Utgiftene til reiser og transport som andelav forbruket har de siste 15 årene variertrundt 20 prosent, med unntak for årene1986-1987 da andelen var om lag 24prosent og 1998 da andelen har steget tilover 25 prosent. Både i 1980 og 1990 varutgiftsandelen til reiser og transport lav,19 prosent. Fra 1993 økte andelen igjentil over 25 prosent i 1998, som er overnivået på midten av 1980-tallet.

Gjennomsnittshusholdningen brukte61 800 kroner til reiser og transport i1998. Svingningene i utgiftene til reiserog transport skyldes svingninger i kjøp avnye biler. I forbruksundersøkelsen regist-reres kjøp av bil med hele kjøpesummendet året husholdningen foretar kjøpet,selv om betalingen fordeles over flere år.Dette medfører at svingninger i nybilsal-get gir direkte utslag i statistikken.

Størst forandringer i forbruketssammensetning blant ensligeForskjeller i sammensetningen av forbru-ket er blant annet uttrykk for forskjeller ipreferanser og livsstil. Livsstil og prefe-ranser påvirkes av hvilken livsfase hus-holdningen er i. En ung husholdning ietableringsfasen vil ha andre preferanserenn en eldre veletablert husholdning.

Dessuten vil både husholdningens størrel-se og alderssammensetning innvirke påforbruksmønsteret.

Matvareutgiftenes andel av forbruketvarierer en del mellom husholdninger avulike typer. Yngre enslige (16-44 år)bruker minst andel på mat (8 prosent i1996-1998), mens eldre par uten barnbruker størst andel (18 prosent). Alletyper husholdninger har hatt nedgang iandelen av forbruket som går til mat.Størst var nedgangen blant eldre enslige,fra 25 prosent i 1980-1982 til 15 prosent i1996-1998.

Boutgiftene er en stor post på budsjettetfor alle grupper av husholdninger. Særliggruppen enslige bruker, uavhengig avalder, en stor andel på bolig. Disse hus-holdningene bruker mellom 25 og 27prosent på å bo. For flerpersonhushold-ningene var boutgiftsandelen vel 20prosent i 1996-1998. Gruppen med minstøkning i boutgiftsandel er eldre enslige,med en økning de siste 17 årene på bare2 prosentpoeng. Eldre enslige har imidler-tid hele tiden brukt en stor andel avutgiftene til bolig. Utgiftsandelen til boligvar 25 prosent i 1980-1982, økte til 29prosent i 1989-1991, men har gått tilbaketil 27 prosent i 1996-1998.

Andelen av forbruket som går til reiser ogtransport var i 1996-1998 lavest (17prosent) for eldre enslige (65-85 år), oghøyest for middel aldrende par uten barn(27 prosent). Utgiftsandelen som går tilreiser og transport har økt mest for mid-delaldrende enslige. Den økte fra 14prosent i 1980-1982 til 26 prosent i 1996-1998. Utgiftsposten er betydelig for defleste grupper av husholdninger.

117


LitteraturAaberge, Rolf, Arne S. Andersen og TomWennemo (1999): "Kronisk fattigdom iNorge 1986-1995", i Iulie Aslaksen, ErikFjærli, Jon Epland, Elsa Kirkpatrick (red):Inntekt, skatt og overføringer 1999, Statis-tiske analyser 28, Statistisk sentralbyrå,53-60.

Aaberge, Rolf, Arne S. Andersen og TomWennemo (1996): "Omfang, nivå ogfordeling av lavinntekter i Norge 1979 -1993" i Puide (eds.): Den nordiska fattig-domens utvekling och struktur, Køben-havn: Tema Nord, Nordisk Ministerråd.

Breivik, Erik (1998): De som har skal få,Samfunnsspeilet 1998, 6, Statistisksentralbyrå.

Epland, Jon (1998): Endringer i fordelin-gen av husholdningsinntekt 1986-1996,Rapporter, 1998, 7, Statistisk sentralbyrå.

Justad, Britt (1999): Solide husholdnin-ger sikrer framtida, Samfunnsspeilet 1999,6, Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (1999): Inntekts- ogformuesundersøkinga for hushald 1997:Størst inntektsvekst for småbarnsfamilia-ne, Ukens statistikk nr. 18/1999.

Steinar Strøm, Tom Wennemo og RolfAaberge (1993): Inntektsulikhet i Norge1973-1990, Rapporter 93/17, Statistisksentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (1997): Forskjellenøker når salgssummen øker. Forholdetmellom ligningstakst og salgssum forselveide boliger 2.-4.kv. 1995, Ukensstatistikk 1997, 9.

119

Sosialt utsyn 2000 Sosial trygghet

To systemer for inntektssikringEn av velferdsstatens viktigste oppgaverer å sikre folk mot inntektsbortfall. I dennorske velferdsstaten er det først ogfremst den statlige folketrygden og denkommunale sosialhjelpen som skal ivaretadenne inntektssikringen. Folketrygden skalerstatte tap av inntekt forbundet medarbeidsledighet, svangerskap og fødsel,aleneomsorg for barn, sykdom og skade,uførhet, alderdom og dødsfall. Den skalogså kompensere for høye ekstrautgifter,særlig ved sykdom. Sosialhjelpen kommerinn der hvor annen privat og offentligforsørgelse ikke strekker til. Vilkåret for åmotta stønad, er at andre løsninger skalvære prøvd først. Ordningen er skjønns-basert, og skal fange opp mer diffuse ogkomplekse livssituasjoner som ikke blirivaretatt innenfor folketrygden. Sosial-hjelp blir også tildelt for å supplere ytel-ser fra folketrygden.

Kollektive pensjonsordninger og indivi-duelle pensjons- og forsikringsordningerer for mange et viktig supplement tilfolketrygden. Sammen med ordinærsparing bidrar slike ordninger til at den

enkelte ved inntektsbortfall har mulighettil å opprettholde et rimelig eller tilvantforbruksnivå ut over det som den offentli-ge inntektssikringen gir rom for.

Folketrygden og sosialhjelpen er ikke deeneste offentlige systemene for overførin-ger til husholdningene. I tillegg kommerblant annet barnetrygden, kontantstøtten,utdanningsstøtten, ulike kommunaletilleggsytelser til folketrygden og bostøt-ten fra Husbanken. Alle disse overførings-ordningene påvirker på hver sin måtefordelingen av inntekt og økonomiskelevekår mellom fattig og rik og mellompersoner og husholdninger i ulike livsfa-ser. Det samme gjør skattesystemet og desubsidierte offentlige tjenestene (barne-hager og andre utdanningstjenester,helse- og sosialtjenester av ulike slag).Her skal vi imidlertid i hovedsak konsent-rere oss om inntektssikringsaspektet ogdermed om de to viktigste inntektssik-ringssystemene, altså folketrygden ogsosialhjelpen. Kontantstøtten kan ogsåsees som inntektssikring, men er behand-let i kapitel 3. Omsorg.

Eva Birkeland og Pål Christian Bergstrøm*

7. Sosial trygghet

*Eva Birkeland har skrevet avsnittene 7.1 og 7.2. Pål Christian Bergstrøm avsnitt 7.3.

120

Sosial trygghet Sosialt utsyn 2000

Mens sosialhjelpen finansieres over dekommunale budsjettene, blir folketryg-dens ytelser finansiert ved at medlemme-ne betaler en trygdeavgift, arbeidsgivernebetaler en arbeidsgiveravgift, og ved atstaten betaler resten i form av et statstil-skudd. De innbetalte avgiftene eller pre-miene sammen med statstilskuddet gårhvert år inn i finansieringen av samme årsutbetalinger over folketrygdens budsjett("pay-as-you-go-prinsippet").

Utgifter til pensjoner, tidsbegrensedeytelser fra folketrygden og sosialhjelp blemer enn fordoblet fra 1980 til 1998, målti 1998-priser. Relativt sett økte utgiftenetil tidsbegrensede ytelser og sosialhjelpmest, og særlig sterkt i årene 1986-1992.

Det siste henger blant annet sammen medat arbeidsledigheten økte i denne perio-den.

7.1. Pensjonene fra folketrygden

Pensjonsytelsene fra folketrygden skal giøkonomisk trygghet ved bortfall av inn-tekt for eldre, uføre og etterlatte (enker,enkemenn og etterlatte barn). Pensjonis-tene er sikret et minstenivå eller en mins-tepensjon. Størrelsen på eventuell til-leggspensjon ut over minstenivået avhen-ger av nivået på tidligere yrkesinntekt ogav hvor mange år man har vært yrkesak-tiv og har opptjent pensjonspoeng. Desom hadde høyest inntekt som yrkesakti-ve, får høyest pensjon, men lavest kom-pensasjonsgrad, det vil si lavest pensjonsett i forhold til tidligere inntekt.

0

20

40

60

80

100

120

140

1998199619941992199019881986198419821980

Kroner i 1 000

Pensjoner

Sosialhjelp

Tidsbegrensede ytelser

Sykepenger, attførings- og rehabiliteringspenger, fødsels- penger, ytelser til enslige forsørgere, dagpenger under arbeidsledighet.

Kilde: Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet, og Sosialhjelps-statistikk, Statistisk sentralbyrå.

1

Figur 7.1. Utgifter til pensjoner, tidsbegren-sede ytelser fra folketrygden1 og økonomisksosialhjelp. 1980-1998. 1998-kroner

Figur 7.2. Antall pensjonister 31.12.1980-1998

0

200

400

600

800

1000

1998199619941992199019881986198419821980

Antall i 1 000

Alderspensjonister

Etterlattepensjonister

Uførepensjonister

Kilde: Rikstrygdeverket.

121


Økningen i antallet alderspensjo-nister har avtattAntallet pensjonister økte gjennom hele1980-tallet, fra vel 700 000 i 1980 tilnesten 900 000 i 1990. I 1990-årene hardet vært en utflating.

Antallet alderspensjonister flatet ut på1990-tallet etter å ha økt jevnt med i

underkant av 2 prosent per år i 1980-årene. De som gikk inn i alderspensjonis-tenes rekker på 1990-tallet, ble født i enperiode da fødselstallet sank. Hvert nyttkull av pensjonister ble dermed mindreenn det foregående. To av tre alderspen-sjonister er kvinner. Slik har det værtgjennom hele 1980- og 1990-tallet. Dette

7.1. Folketrygdens pensjonsordninger og avtalefestet pensjonPensjon fra folketrygden består av tre hovedkomponenter. En hovedkomponent, grunnpensjonen,fastsettes uavhengig av inntektens størrelse. Den andre hovedkomponenten, tilleggspensjonen,beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). En tredje komponenter særtillegget, som ytes i tillegg til grunnpensjonen til pensjonister som ikke har rett til tilleggspen-sjon, eller som har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Summen av grunnpensjon ogsærtillegg utgjør minstepensjonen.

Alderspensjon ytes fra fylte 67 år. De første tre årene avkortes den mot yrkesinntekt, men fra ogmed fylte 70 år kan alderspensjonistene ha yrkesinntekt ved siden av pensjonen uten at pensjonendermed blir redusert.

Både retten til og størrelsen på ytelsene i folketrygden er knyttet til grunnbeløpet (G) som fastsettesav Stortinget hvert år. Full grunnpensjon er lik G, og særtillegget utgjør en prosentdel av grunn-beløpet. Særtilleggsprosenten for enslig pensjonist var 7,5 prosent da særtillegget ble innført i1969 og har siden den gang økt til over 60 prosent (63,2 prosent fra 1.5.1997).

Tilleggspensjonen beregnes etter følgende formel:Tilleggspensjonen = grunnbeløpet x tilleggspensjonsprosenten x sluttpoengtallet x n/40,

der n er lik antall opptjeningsår, det vil si år med arbeidsinntekt over grunnbeløpet,tilleggspensjonsprosenten utgjør 45 prosent av pensjonsgrunnlaget for pensjon opptjent før 1992og 42 prosent for senere år, og sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 årene med høyestinntekt og de beste årlige pensjonspoengene ("besteårsregelen"). For å få full tilleggspensjon måman ha hatt pensjonsgivende inntekt høyere enn G i 40 år ("40-årsregelen").

Ved full opptjening (40 år) og en gjennomsnittlig arbeidsinntekt gir folketrygden en alderspensjonsom utgjør brutto drøyt halvparten av arbeidsinntekt før skatt. På grunn av de særlige skatteregle-ne for pensjonister blir kompensasjonsnivå etter skatt høyere enn når en regner før skatt, det vil siom lag 2/3 for en gjennomsnittlig arbeidsinntekt.

Uførepensjon innvilges når en person på grunn av uførhet (sykdom, skade eller lyte) har varignedsatt ervervsevne. Pensjonen beregnes som alderspensjon, men som om uførepensjonistenhadde hatt yrkesinntekt fram til pensjonsalderen på nivå med tidligere yrkesinntekt.

Etterlattepensjon ytes til dem som mister sin forsørger ved dødsfall. Pensjonen beregnes på grunn-lag av inntekten som den avdøde forsørgeren hadde. Den avkortes mot forventet yrkesinntekt.

Avtalefestet pensjon (AFP) gir på visse vilkår yrkesaktive adgang til å gå av med pensjon før fylte 67år. Pensjonen svarer i hovedsak til folketrygdens uførepensjon samt et AFP-tillegg. For offentligeansatte ytes 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening på 30 år fra 65 år. Pensjonsalde-ren i ordningen var 66 år i 1989, og er gradvis redusert til 62 år fra 1998.

122


har sammenheng med at kvinner leverlenger enn menn.

Uførepensjonister: Økning på1980-talletAntallet uførepensjonister økte fra157 000 i 1980 til 234 000 i 1990, det vilsi en økning på 77 000 personer eller 46prosent. Veksten var særlig sterk i perio-den 1983 til 1989. Det var først og fremstblant kvinnene at andelen uførepensjonis-ter økte. I 1980 var om lag 7 prosent avalle 16-66-åringer uførepensjonert bådeblant kvinner og blant menn, noe flereblant kvinnene (7,3 prosent) enn blantmennene (6,8 prosent). Ti år senere var9,5 prosent av kvinnene, og 7,4 prosentav mennene uførepensjonert (se tabell-vedlegget, indikator 7.7). Det er ikke énenkelt forklaring på denne økningen. Detsynes å være enighet om at forklaringen iliten grad er endrede helseforhold ellerdemografiske forhold. Den sterkere øk-ningen i uførepensjoneringen blant kvin-ner enn blant menn, blir av mange satt isammenheng med kvinnenes økte yrkes-deltaking (se kapittel 5.1). For det førstevar det trolig lettere for kvinner somhadde vært yrkesaktive enn for kvinnersom hadde vært hjemmeværende, å fåinnvilget uførepensjon. For det andre erde aller fleste yrkesaktive kvinner dob-beltarbeidende i den forstand at de gjerneogså har hovedansvaret for hjem og barn,noe som kan være svært belastende ogdermed bidra til at kvinner blir uførepen-sjonert i yngre alder enn menn (se figur7.3) (St.meld. nr. 39).

I løpet av 1980-tallet fikk stadig flereuførepensjon på grunnlag av muskel- ogskjelettsykdommer, spesielt lidelser somfor eksempel fibromyalgi. Kvinneligeuførepensjonister har i større grad ennmenn sykdommer i muskel- og skjelettsys-temet, og økningen i løpet av 1980-talletvar større for kvinner enn for menn. Fra

1980 til 1990 steg andelen av uførepen-sjonistene med sykdommer i muskel- ogskjelettsystemet fra 26 til 37 prosent forkvinner, og fra 18 til 25 prosent for menn.En medvirkende årsak til at man fikkdenne økningen i antall uførepensjonistermed muskel- og skjelettlidelser, er troligen viss liberalisering av praksis. Det vartrolig lettere å få uførepensjon på grunn-lag av lidelser som fibromyalgi i 1990 ennpå 1970-tallet (St.meld. nr. 39). Men forkvinners vedkommende må økningenogså sees i sammenheng med den økteyrkesaktiviteten og dobbeltarbeidet på1970- og 1980-tallet.

Innskjerping ga midlertidignedgangØkningen i antall uførepensjonister førtetil at det fra slutten av 1980-tallet blerettet søkelys på regelverket for ordnin-gen. Kriteriene for innvilgelse av søknadom uførepensjon ble innskjerpet på flerepunkter, samtidig som en fra 1993 satset

0

10

20

30

40

60-67 år35-59 år16-34 år

Menn Kvinner

Prosent

Alder


Figur 7.3. Uførepensjonister i prosent avbefolkningen, etter alder og kjønn.31.12.1998

123


mer på attføring. Arbeidslinja ble utpektsom det grunnleggende trygdepolitiskevalget for å motvirke yrkesmessig passi-visering av befolkningen under pensjons-alder. I perioden 1991-1994 var det enliten nedgang i antall uførepensjonister.Siden har det igjen vært økning. Som enforklaring på denne økningen, har detvært hevdet at innskjerpingene og refor-mene i stor grad bare utsatte tidspunktetfor innvilgelse av uførepensjon (St.meld.nr. 35 og St.prp. nr. 1), slik at den samle-de virkningen av innskjerpingene ogreformene for antall uførepensjonisterikke har vært så stor.

Etter 1995: Ny økning I 1998 var det 258 000 uførepensjo-nister, det høyeste antallet til nå. Det kanvære flere forklaringer på de siste årenesøkning i antall uførepensjonister. Sann-synligheten for å bli uførepensjonertstiger med alderen. I de siste årene harandelen av befolkningen som er 50 år ogover økt, og dette fører til økt tilgang avuførepensjonister. Samtidig er den grup-pen som går ut av ordningen og over påalderspensjon forholdsvis liten. Men dethar også blitt større andel uførepensjo-nerte i de enkelte aldersgruppene. Dettekan ha sammenheng med det strammearbeidsmarkedet som innebærer at fleremed svak helse er sysselsatt. Dette førerigjen til høyere sykefravær og flere uføre-pensjonerte.

Jevn nedgang i antall etterlatte-pensjonisterDet har vært en jevn nedgang i antalletterlatte ektefeller med pensjon frafolketrygden fra 1980 og fram til i dag (setabellvedlegget, indikator 7.8). Årsakener at dødeligheten i de aktuelle alders-gruppene (opp til 67 år) er blitt redusert,og mer for menn enn for kvinner (sekapittel 1.3). Det er altså blitt færre en-ker. Andelen etterlattepensjonister blant

alle enker og enkemenn i alderen 16-66år har ligget rundt 55 prosent i alle årenesiden 1980.

Færre minstepensjonister – høyerepensjonerGjennomsnittlig alderspensjon omregnettil 1998-kroner økte fra 65 400 kroner i1984 til 87 800 kroner i 1997, en økningpå 34 prosent. Økningen skyldes at detble færre minstepensjonister og at til-leggspensjonistene fikk høyere tilleggs-pensjon i perioden. De eldste pensjoniste-ne med de laveste pensjonene faller fra,mens nye pensjonister med høyere pen-sjoner kommer til og trekker gjennom-snittet opp. Mens 74 prosent av alders-pensjonistene (385 000) hadde minste-pensjon i 1980, var dette redusert til 37prosent (234 000) i 1997 (se tabellved-legget, indikator 7.5). Da hadde 21 pro-sent eller 51 000 uførepensjonister og 13prosent eller 3 750 etterlattepensjonisterminstepensjon.

0

20

40

60

80

100

19981996199419921990198819861984

Prosent


Alderspensjonister, kvinner

Alderspensjonister,menn

Uførepensjonister, kvinner

Uførepensjonister, menn

Figur 7.4. Andel pensjonister med minste-pensjon blant alders- og uførepensjonister.Menn og kvinner. 1984-1998. Prosent

124


Fra 1. mai 1998 økte særtillegget med12 000 kroner per år ut fra et ønske om åbedre minstepensjonen. Dette medførte atden gjennomsnittlige alderspensjonenmålt i 1998-kroner økte fra 87 800 til95 500, eller med 9 prosent fra 1997 til1998. De som hadde en lavere tilleggs-pensjon enn det nye særtillegget, bleminstepensjonister etter endringen, ogandelen minstepensjonister økte derfortil 41 prosent for alderspensjonistene, 24prosent for uførepensjonistene og 20prosent for etterlattepensjonistene i 1998.

Gjennomsnittlig alderspensjon for kvinnerøkte med 36 prosent i perioden 1984-1998, mot 54 prosent for menn. Snart erdet bare kvinner som er minstepensjonis-ter (se figur 7.4). Den økte yrkesaktivi-teten blant kvinnene har altså ikke resul-tert i at deres pensjoner har holdt trittmed mennenes. Da dagens pensjonistervar yrkesaktive og la grunnlaget for sinepensjonsrettigheter, hadde fortsatt mangekvinner avbrudd i yrkeslivet og mangearbeidet deltid. Dette gjelder også mangeav dem som blir pensjonert i dag. Dermeder det først og fremst mennene som hittilhar nytt godt av reglene for beregning avtilleggspensjon, mens økningen i særtil-legget særlig har kommet kvinner til gode(se ramme 7.1).

Har pensjonene holdt tritt medlønningene?Svaret på dette spørsmålet avhenger avom man bruker gruppe- eller individpers-pektivet, det vil si om man ser på pensjo-nistene som gruppe eller på den enkeltepensjonist. Gjennomsnittlig alderspensjonutgjorde 36 prosent av lønn per normal-årsverk (se definisjon i ramme 6.1) i1998, mot 30 prosent i 1984. Hovedgrun-nen til at alderspensjonen i gjennomsnitthar økt noe mer enn lønn per normalårs-verk er endringene i sammensetningen avalderspensjonistgruppen. Det har blitt

relativt færre minstepensjonister og fleretilleggspensjonister som også har høyeretilleggspensjon. Den alderspensjonen somden enkelte pensjonist får utbetalt, har pålangt nær økt i samme grad som dettegjennomsnittet. Minstepensjonen har, pågrunn av flere økninger i særtillegget (seramme 7.1), akkurat holdt tritt med denalminnelige lønnsutviklingen. Den har ihele perioden 1980-1997 utgjort ca. 28prosent av lønn per normalårsverk (setabellvedlegget, indikator 7.4). Fra 1997til 1998 økte minstepensjonen mer enngjennomsnittslønnen på grunn av denrelativt store økningen i særtillegget, ogforholdstallet økte til 30 prosent. For demmed tilleggspensjon har utviklingen værtdårligere; pensjonen har ikke holdt følgemed lønningene, men har så vidt holdttritt med prisutviklingen.

De fleste har inntekter i tillegg tilpensjonenNesten alle pensjonister har andre inntek-ter i tillegg til folketrygdens ytelser. Defleste har likevel svært lave tilleggsinn-tekter. Det er spesielt blant minstepensjo-nistene at mange har lave tilleggsinntek-ter og blant minstepensjonistene særligkvinnene. Blant alderspensjonistenehadde 59 prosent av kvinnene med mins-tepensjon mindre enn 10 000 kroner itillegg til folketrygden i 1997, mens detsamme gjaldt for 53 prosent av de mann-lige minstepensjonistene. For alderspen-sjonister med tilleggspensjon var de til-svarende tallene 24 prosent for kvinnerog 35 prosent for menn. Nesten hverfjerde kvinnelige minstepensjonist blantalderspensjonistene (22 prosent) hadde i1997 mindre enn 500 kroner i tilleggsinn-tekter, mot 15 prosent av de mannligeminstepensjonistene (se figur 7.5).

Blant uførepensjonistene er forskjellenemellom menns og kvinners tilleggsinntek-ter noe mindre, og i gjennomsnitt mottar

125


de noe mer i tilleggsinntekter enn alders-pensjonistene, 46 000 kroner i gjennom-snitt per uførepensjonist og 43 000 kronerper alderspensjonist i 1997. For beggegruppene utgjorde tilleggsinntekteneomtrent halvparten av hva de fikk frafolketrygden. I gjennomsnitt hadde uføre-pensjonistene da 136 000 kroner i samletinntekt (inntekt før skatt), mens alders-pensjonistene hadde 128 000 kroner.

Tjenestepensjon viktig foralderspensjonisteneDen viktigste kilden til tilleggsinntekt foralderspensjonistene var i 1997 tjeneste-pensjon (inklusive egen pensjonsforsik-ring og kårytelser), i gjennomsnitt 22 000kroner eller en firedel (26 prosent) av detde fikk fra folketrygden. For uførepensjo-nistene har tjenestepensjon mindre betyd-ning. Yrkesinntekt er viktigste inntektskil-de utenom folketrygden for dem. Mangeuførepensjonister har redusert pensjon.

Det forutsettes at de skal skjøte på uføre-pensjonen med inntekt fra eget arbeid. I1997 mottok uførepensjonistene i gjen-nomsnitt 20 000 kroner i inntekt fra egetarbeid.

Svært varierende husholdningsinn-tekt blant minstepensjonistene ...Den enkelte pensjonists økonomiskesituasjon avhenger ikke bare av egneinntekter, men også av inntektene tilandre husholdningsmedlemmer. Overhalvparten av de nesten 290 000 minste-pensjonistene i 1996 var enten ensligepensjonister (52 prosent) eller gift medminstepensjonist (5 prosent), mens deøvrige 43 prosent enten var gift medpensjonist som mottok tilleggspensjoneller med en person som fortsatt varyrkesaktiv. Enslige minstepensjonister ogminstepensjonistektepar har lavere hus-holdningsinntekt enn minstepensjonistersom er gift med tilleggspensjonister ellermed yrkesaktive (se figur 7.7).

Figur 7.7 gir opplysninger både om detre gruppenes inntekt per husholdning ogper forbruksenhet. I det første tilfelletmåler vi samlet husholdningsinntektuten å korrigere for eller ta hensyn til at

Figur 7.5. Alderspensjonister, etter størrel-sen på tilleggsinntektene1. Pensjonister medminstepensjon og tilleggspensjon. Menn ogkvinner. 1997. Prosent

0 20 40 60 80 100

pensjonisterTilleggs-

Menn

Kvinner

pensjonisterMinste-

Menn

Kvinner

Under 500 kr 500-4 999 kr

5 000-9 999 kr 10 000-49 999 kr

50 000-99 999 kr 100 000 kr eller mer

Prosent

Inntekt i tillegg til ytelser fra folketrygden.Kilde: Registerbasert inntektsstatistikk 1997, Statistisk

sentralbyrå.

1

0 25 50 75 100 125 150

Alders-pensjonister

Uføre-pensjonister

Folketrygdytelser

Andre overføringer

Tjenestepensjon

Kapitalinntekt

Yrkesinntekt

Kroner i 1 000

Kilde: Registerbasert inntektsstatistikk 1997, Statistisksentralbyrå.

Figur 7.6. Inntektssammensetning foralders- og uførepensjonister. Gjennomsnitt-lig individuell inntekt. 1997. Kroner

126


husholdningene kan være av ulik størrel-se. I det andre tilfellet tar vi hensyn til atto personer trenger høyere inntekt enn énperson for å ha samme forbruksnivå ellerøkonomiske velferd som den enslige, menikke dobbelt så høy inntekt (se ramme 6.3om ekvivalensskalaer og forbruksenhe-ter). Når vi tar hensyn til dette, viser detseg at minstepensjonister som er gift medtilleggspensjonister eller med yrkesaktive,har en bedre økonomisk situasjon enn desom ikke er gift eller er gift med enminstepensjonist.

...og mange med oppsparte midlerMen til tross for at mange husholdningermed minstepensjonister har lav inntekt,har mange betydelige oppsparte midler.

62 prosent av ekteparene med minst énminstepensjonist hadde 100 000 kronereller mer i banken i 1996. Det sammegjaldt 37 prosent av de enslige minste-pensjonistene (Statistisk sentralbyrå1996).

Sterk vekst i antall AFP-pensjonisterEtter at ordningen med avtalefestet pen-sjon (AFP) ble innført i 1989, har antalletsom benytter seg av ordningen vokstraskt. Dette skyldes både at den nedrealdersgrense for å bli omfattet av ordnin-gen har blitt senket gradvis, at en størreandel av de som har adgang til AFP hartatt ut pensjon og at antall virksomhetersom dekkes av ordningen har økt. Øktyrkesdeltaking blant middelaldrendekvinner og en viss økning i antallet somoppfyller pensjonsvilkårene, har ogsåbidratt til økning i antallet potensielleAFP-pensjonister. Økningen må også sees isammenheng med utviklingen i uførepen-sjoneringen. Det har vært en nedgang iandelen uførepensjonister blant mennover 60 år. I motsatt retning trekker detat det utover 1990-årene har vært avta-gende størrelse på fødselskullene somAFP-pensjonistene rekrutteres fra. I 1998var det 22 000 AFP-pensjonister, ti ganger

Figur 7.7. Gjennomsnittlig inntekt etterskatt per forbruksenhet1 (E=0,5) og perhusholdning for husholdninger2 med minstén minstepensjonist. 1997. Kroner

0

40

80

120

160

200

Kroner i 1 000

Enslige minste-pensjonister

pensjonister

Ektepar derbegge er minste-

minstepensjonist

Ektepar der kunden ene er

Inntekt per forbruksenhet

Inntekt per husholdning

Samme ekvivalensskala som i kapittel 6. Se ramme 6.3.1

Egentlig familier. Familier med barn er holdt utenfor.

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger1997, Statistisk sentralbyrå.

2

Tabell 7.1. Antall AFP-pensonister under67 år ved utgangen av året, og nedre alders-grense for pensjonering under ordningen.1990-1998

Alders- Antall AFP-grense pensjonister

1990 ........................... 65 2 5491991 ........................... 65 3 1881992 ........................... 65 3 5561993 ........................... 64 4 6821994 ........................... 64 7 1861995 ........................... 64 8 7291996 ........................... 64 10 0351997 ........................... 63 12 9021998 ........................... 62 20 566

Kilde: Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet.

127


så mange som i 1990. Se tabell 7.1. Dettetilsvarer 12 prosent av befolkningenmellom 62 og 66 år. Det er imidlertid ikkealle som har denne muligheten til å trek-ke seg ut av arbeidslivet før den alminne-lige pensjonsalderen. Ved årsskiftet 1998/99 var det tre AFP-ordninger i privat sek-tor, som i alt omfatter 575 000 arbeidsta-kere. AFP-ordningen i offentlig sektoromfatter om lag like mange personer. Tilsammen er det om lag 60 prosent avdagens yrkesaktive som kan nyte godt avordningen (Statistisk sentralbyrå 1999).

7.2. Tidsbegrensede ytelser frafolketrygden

De tidsbegrensede ytelsene fra folketryg-den har som formål å gi økonomisk trygg-

het ved bortfall av inntekt. Det gjeldernår man blir syk eller arbeidsledig, iforbindelse med fødsel, og når man somenslig mor eller far er alene om omsorgenfor små barn. Til sammen er det et bety-delig antall personer som til enhver tidhar en tidsbegrenset ytelse fra folketryg-den som kompensasjon for midlertidigbortfall av inntekt (se tabell 7.2).

Mange faller utenfor dagpenge-ordningen1998 var det bare 53 prosent av de heltarbeidsledige som mottok dagpenger.Dette er en nedgang siden 1988 da dentilsvarende andelen var 76 prosent (setabellvedlegget, indikator 7.11). Dennenedgangen må sees i sammenheng medden sterke økningen i arbeidsledighetenblant ungdom under lavkonjunkturen på

7.2. Folketrygdens tidsbegrensede ytelser

Ytelser ved sykdomSykepenger utbetales til den som er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsgiverenbetaler sykepengene de to første ukene, mens folketrygden betaler for inntil 50 uker.

Når man har mottatt sykepenger i ett år, kan det gis rehabiliteringspenger i inntil ett år hvis ved-kommende fortsatt er arbeidsufør og under medisinsk behandling eller attføringspenger hvisvedkommende er under yrkesmessig attføring.

Ytelser ved fødsel og adopsjonVed fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv i minst seks av deti siste måneder før fødselen. For kvinner som ikke har rett til fødselspenger, ytes det engangsstø-nad ved fødsel. I grove trekk tilstås de samme ytelser ved adopsjon.

Ytelser til enslige forsørgereEnslig (ugift, separert eller skilt) mor eller far som er alene med omsorgen for barn, har rett tilstønad til livsopphold i en overgangsperiode til vedkommende er i stand til å forsørge seg selv vedhjelp av inntektsgivende arbeid. Slik overgangsstønad ble tidligere gitt uten nærmere vilkår inntilyngste barn hadde fullført tredje skoleår (St. meld. nr. 35), men fra 1.1.1998 er det innført nyeregler. Nå kan overgangsstønad til livsopphold ytes inntil yngste barn er åtte år, men normalt ikkemer enn sammenlagt tre år etter at det yngste barnet er født. De som tar utdanning, kan få utvidetstønadsperioden med ytterligere to år, men fortsatt bare til yngste barn er åtte år. I tillegg kanenslige forsørgere motta stønad til barnetilsyn i forbindelse med utdanning og arbeid og utdan-ningsstønad og tilskudd og lån for å komme i arbeid.

Ytelser ved arbeidsledighetPersoner som er arbeidsledige, har rett til dagpenger i inntil tre år. Den arbeidsledige har plikt til åta arbeid eller tiltak som blir tilbudt. Hvis vedkommende unnlater å ta arbeid, faller dagpengenebort.

128


slutten av 1980-tallet og begynnelsen av1990-tallet (se tabellvedlegget, indikator5.9).

Antallet helt ledige mottakere av dagpen-ger under arbeidsledighet per 31.12. øktefra 1988 til og med 1992, men har deret-ter gått ned (se tabell 7.2). Utviklingen iantallet helt ledige dagpengemottakerefulgte i stor grad utviklingen på arbeids-markedet, der økningen i arbeidsledighe-ten ble vendt til nedgang ved årsskiftet1992-1993 (se kapittel 5.4), men ble ogsåpåvirket av omfanget og praktiseringenav ulike arbeidsmarkedstiltak.

I tillegg til de helt arbeidsledige mottarogså delvis sysselsatte og en del deltakerepå arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs ogpraksisplass) dagpenger. De helt ledige ogdelvis sysselsatte utgjør likevel størstepar-ten av dagpengemottakerne. Av et gjen-nomsnitt på 60 700 dagpengemottakere i

1998 var 49 prosent helt arbeidsledige og45 prosent delvis sysselsatte (Arbeidsdi-rektoratet 1998).

Flere får sykepenger i gode tiderAntallet personer med sykepenger gikkned fra 1990 til 1993. Dette har for detførste sammenheng med at det ble færresysselsatte i denne perioden. For detandre gikk arbeidsledigheten opp, og deter gjerne slik at sykefraværet per syssel-satt går ned når arbeidsmarkedet forver-res (Olsen og Mastekaasa 1997). Men detkan også ha hatt en betydning at det idisse årene ble gjennomført en kampanjefor redusert sykefravær i regi av LO ogNHO, og en særlig innsats i trygdeetatenfor å følge opp sykmeldte.

Fra 1993 økte antallet sykepengemottake-re igjen. Økningen henger blant annetsammen med økt antall sysselsatte. Men itillegg økte antall sykepengedager per

7.3. Dekningsgrad, stønadsnivå og kompensasjonsgrad for tidsbegrensede ytelser.Ikke alle har rett til sykepenger ved sykdom, fødselspenger eller dagpenger under arbeidsledighet.For å ha rett til dagpenger, kreves at man har hatt lønnsinntekt av en viss størrelse enten i sistekalenderår eller i gjennomsnitt for de tre foregående årene. Dette gjør at mange unge uten arbeidikke får utbetalt dagpenger. Tidligere var det også slik at dagpengene falt bort i en viss periodeetter 80 uker. Siden det først og fremst er eldre arbeidstakere som er arbeidsledige så lenge omgangen, bidrog dette til at en del eldre arbeidsledige ikke mottok dagpenger. Denne avstengnings-regelen ble fjernet i 1997.

For å få sykepenger må man ha vært i arbeid de siste to ukene før arbeidsuførheten inntrådte, ogarbeidsinntekten må være av en viss størrelse. Det innebærer at personer med tilfeldig og sporadiskarbeid må greie seg uten sykepenger når de blir syke og ikke kan møte på arbeid. For å få fødsels-penger må barnets mor ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt av en viss størrelse i minstseks av de siste ti månedene før fødselen.

Stønadsnivået varierer sterkt mellom de ulike tidsbegrensede ytelsene. Sykepenger og fødsels-penger utgjør 100 prosent av yrkesinntekten opp til et bestemt inntektstak. Dagpenger ved ar-beidsledighet ligger på vel 60 prosent i samme inntektsområde. Rehabiliterings- og attføringspen-ger følger samme beregningsregler som uførepensjon. De ligger høyere enn dagpenger ved ar-beidsledighet for de laveste inntektene, og litt lavere eller likt for de øvrige inntektsområdene. Bådearbeidsledige med dagpenger og de som mottar attførings- eller rehabiliteringspenger, kan fåforsørgertillegg. Overgangsstønaden til enslige forsørgere tilsvarte tidligere ordinær minstepensjon,men utgjør 1,85 ganger folketrygdens grunnbeløp (se ramme 7.1) fra 1.1.1998. Den er uavhengigav tidligere inntekt, men avkortes mot yrkesinntekt.

129


sysselsatt. Én forklaring på dette kan væreat folk med dårligere helsetilstand ogdermed høyere sykefravær kommer inn iarbeid når det blir lettere å få arbeid.

Etter en sterk vekst i antall personer pårehabiliterings- og attføringspenger tidligpå 1990-tallet, sank antallet igjen til det i1995 var lavere enn i 1990. Senere harantallet økt fra år til år. Økningen fra1990 til 1993 har trolig sammenhengmed en aktiv satsing på tiltak for å mot-virke uønsket uførepensjonering, samtidigsom det ble foretatt en innskjerping ikriteriene for tilståelse av uførepensjon.Nedgangen fra 1993 til 1994 må sees isammenheng med at man fra 1993 barekan få utbetalt rehabiliteringspenger i 52uker.

Antallet mottakere av overgangs-stønad øker ikke lengerAntallet enslige forsørgere med overgangs-stønad økte i 1980-årene, fra 25 000 i1981 til 37 000 i 1990. Fra 1993 hartallet vært om lag konstant, og var 45 000i 1998. De aller fleste er enslige mødre. I

1998 fikk bare 1 100 enslige fedre over-gangsstønad (se tabellvedlegget, indika-tor 7.9). Økningen i antallet stønads-mottakere i løpet av 1980-årene og tidlig1990-tall må sees i sammenheng medendringene i giftermåls-, skilsmisse- ogfamiliemønsteret som er beskrevet i kapit-tel 1, endringer som bidrog til at antalletenslige forsørgere økte sterkt (Dahl 1993,NOU 1996:13). En hovedgrunn til atøkningen i antallet stønadsmottakere ikkefortsatte etter 1993, er at enslige forsør-gere i større grad enn tidligere nå eryrkesaktive og forsørger seg gjennom egetarbeid (Kjeldstad 1999). Et annet forhold,som sannsynligvis vil få større betydning iårene som kommer, er endringer i stø-nadsreglene for enslige forsørgere somble innført fra 1. januar 1998. Denneendringen innebærer dels en nedkortingav stønadsperioden, dels et vilkår omaktivitet (aktiv arbeidssøking, deltidsar-beid eller utdanning) for å motta stønad.

Overgangsstønaden avkortes mot arbeids-inntekten. I 1990 ble disse reglene end-ret, slik at man kunne beholde en større

Tabell 7.2. Antall personer med tidsbegrensede kontantytelser fra folketrygden.31.12.1990-1998

Over- Dag-Rehabi- gangs- penger

literings- og stønad underSyke- Fødsels attførings- for enslige arbeids-

I alt penger penger1 penger forsørgere ledighet2

1990 ................................. 231 000 69 900 : 52 900 37 200 71 0001991 ................................. 234 500 53 400 : 60 400 41 700 79 0001992 ................................. 270 280 53 300 22 000 65 600 44 300 85 6001993 ................................. 261 600 49 800 25 400 63 100 46 000 77 3001994 ................................. 248 800 53 000 30 600 56 400 46 300 62 5001995 ................................. 238 400 56 600 31 200 49 200 46 300 55 1001996 ................................. 238 200 62 400 31 000 52 400 45 500 46 9001997 ................................. 243 800 70 800 31 300 54 000 45 000 42 7001998 ................................. 238 300 74 600 32 300 57 100 44 700 29 600

1 Ikke inkludert menn. Før 1994 ble ikke statsansatte kvinner talt med. 2 Bare helt ledige. I tillegg mottar en del delvis sysselsatte ogdeltakere på arbeidsmarkedskurs dagpenger.

Kilde: Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet.

130


del av overgangsstønaden når man haddearbeidsinntekt ved siden av. Regelendrin-gene i 1998 bidrog også til en heving avfribeløpet. Dette har trolig vært medvir-kende årsaker til at flere enslige forsørge-re nå kombinerer overgangsstønaden medarbeidsinntekt. I 1998 mottok 51 prosentredusert overgangsstønad fordi de haddearbeidsinntekt ved siden av, mot 16 pro-sent i 1989.

Mange kvinner, og stadig fleremenn, mottar fødselspengerGjennom 1980-årene ble det stadig flerefødende kvinner som mottok fødselspen-ger, i 1980 hver andre (52 prosent), i1990 tre av fire (73 prosent). Siden 1990har andelen holdt seg på samme nivå.Vilkåret for å få fødselspenger er at denfødende kvinnen har vært yrkesaktiv.Økningen i andelen fødende kvinner sommottar fødselspenger, henger derfor nærtsammen med den økte yrkesaktivitetenblant kvinner med små barn (se kapittel5.1). Men økningen i antallet personersom på et gitt tidspunkt mottar fødsels-penger, har også sammenheng med øk-ningen i lengden av den betalte fødsels-permisjonen fra 18 uker i 1977 til dagens42 uker med full lønn eller 52 uker medredusert lønn. I perioden 1992-1998 økteantall fødselspengemottakere per 31.12.fra ca. 22 000 til ca. 32 000 (se tabell7.2), til tross for at andelen av de fødendekvinnene som mottar fødselspenger, harligget relativt fast (se tabellvedlegget,indikator 7.12), og til tross for at antalletbarnefødsler heller ikke har økt på 1990-tallet (se tabellvedlegget, indikator 1.4).

Faren har helt siden 1977 kunnet værehjemme med barnet i stedet for moren ien del av permisjonstiden, men først medinnføringen av "fedrekvoten" i 1993, da 4av 42 uker ble forbeholdt faren, komfedrene på banen for alvor. Mens knapt1 000 fedre mottok fødselspenger i 1992,

var antallet økt til 31 000 i 1998 (setabellvedlegget, indikator 7.13). Samtidigøkte antall fedre som tok mer enn deobligatoriske fire ukene med foreldreper-misjon fra 1 600 i 1994 til 4 300 i 1998(Rikstrygdeverket 1998).

Den firedelen av kvinnene som i 1998ikke mottok fødselspenger for yrkesakti-ve, mottok i stedet en engangsstønad vedfødsel på 32 138 kroner. Ti år tidligerevar den bare på 4 000 kroner. I løpet avdisse ti årene har engangsstønaden blittfem-/seksdoblet målt i faste priser, det vilsi når vi tar hensyn til prisstigningen. Mende som har permisjon fra et arbeid, mot-tar fødselspenger, og får betydelig mer: I1998 ble det utbetalt i gjennomsnitt omlag 140 000 kroner per fødselspengetilfel-le. (St.meld. nr. 3)

7.3. Økonomisk sosialhjelp

Nedgang i sosialhjelpsutbetalin-gene fra midten av 1990-talletDen sterke veksten i utgiftene til økono-misk sosialhjelp på 1980-tallet ble fulgt aven utflating i første halvdel av 1990-tallet.Fra 1980 til 1990 ble sosialhjelpsutgiftenesjudoblet, målt i faste priser. Fra 1990 til1995 økte utgiftene med 10 prosent.Deretter ble veksten snudd til nedgang,fra 1996 til 1998 gikk utbetalingene tilsosialhjelp ned med 13 prosent. I 1998 låutbetalingene på om lag 3,7 milliarderkroner, som er det laveste utgiftsnivået tilsosialhjelp siden 1988. Dette utgjør iunderkant av 3 prosent av alle offentligekontantytelser til husholdningene.

Økningen i sosialhjelpsutbetalingene på1980-tallet var både et resultat av at detble flere klienter, at stønadsperiodene blelengre og at den enkelte sosialhjelpsmot-taker i gjennomsnitt fikk mer utbetalt imånedlig stønad. Antallet sosialhjelps-

131


mottakere økte fra om lag 103 000 i 1986til om lag 155 000 i 1990. Det foreløpigetoppåret kom i 1994 da nesten 167 000personer mottok sosialhjelp. Fra og med1995 har det imidlertid vært en stabilnedgang i tallet på sosialhjelpsmottakere.I 1998 var det om lag 133 500 sosial-hjelpsmottakere, noe som utgjør en ned-gang på om lag 14 000 personer, eller 10prosent, fra året før. Dette er det lavesteantall sosialhjelpsmottakere siden 1987(se figur 7.8 og indikator 7.14). Teller visammen sosialhjelpsmottakerne og perso-nene de forsørget, var dette i 1998 om lag214 600 personer. 63 300 av disse varbarn under 18 år. Da var litt under 5prosent av hele befolkningen, direkteeller indirekte, mottakere av sosialhjelp.

Gjennomsnittlig stønadstid steg førstutover 1990-tallet, fra 1991 til 1996 gikkstønadstiden opp fra 5,0 til 5,3 måneder.

Etter 1996 har den gjennomsnittligestønadstiden gått ned, i 1998 var denigjen nede på 5,0 måneder. I 1998 mottokén av ti sosialhjelpsmottakere sosialhjelpgjennom hele året, mens vel fire av ti (38prosent) mottok sosialhjelp i seks måne-der eller mer (se vedleggstabellen, indika-tor 7.16).

Mange unge og flyktninger mottarsosialhjelpDet var spesielt blant ungdom at andelensosialhjelpsmottakere økte. I 1980 mottoki underkant av 4 prosent av alle 20-24-åringene økonomisk sosialhjelp, i 1993nesten 11 prosent. Deretter snudde veks-ten og i 1998 var andelen nede i under 8prosent (se vedleggstabellen, indikator7.17). Det er store forskjeller i andelensosialhjelpsmottakere blant ulike familie-typer. I 1997 mottok 11 prosent av alleenslige uten hjemmeboende barn sosial-hjelp, og 13 prosent av alle enslige forsør-gere. Blant par med barn var bare 3 pro-sent sosialhjelpsmottakere.

Mange som har kommet til Norge somflyktninger, er blitt sosialhjelpsmottakere.Sosialhjelp er blitt brukt både til å dekkeflyktningenes utgifter med å etablere seg ikommunene, og til å sikre dem sommangler andre inntekts- eller forsørg-elsesmuligheter et rimelig utkomme. I1996 mottok seks av ti personer somhadde kommet til Norge som flyktninger,sosialhjelp (forsørgede ektefeller og barnmedregnet). Flyktningene mottar sosial-hjelp i en lengre periode enn andre sosial-hjelpsmottakere. To av tre flyktningermottok i 1996 sosialhjelp i seks månedereller mer, sammenlignet med én av treblant andre sosialhjelpsmottakere. Flykt-ningfamilier som får sosialhjelp, mottar igjennomsnitt høyere sosialhjelpsytelserenn norske familier. Likevel har flyktning-familiene som mottar sosialhjelp, i gjen-nomsnitt noe lavere disponibel inntekt

0

40

80

120

160

200

1998199619941992199019881986198419821980

Antall i 1 000

Før 1986: Sosialhjelpstilfeller. Personer som mottok sosialhjelp i flere kommuner ble da talt med flere ganger. Med den gamle tellemåten ville det vært 7 900 flere sosialhjelpsmottakere (sosialhjelpstilfeller) i 1986.

Kilde: Sosialhjelpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

1

Figur 7.8. Antall sosialhjelpsmottakere1.1980-1998

132


per forbruksenhet enn norske familiersom mottar sosialhjelp (Lofthus og Os-munddalen 1997) (se ramme 6.2 ominntektsbegrepet og ramme 6.3 om ekvi-valensskalaer og forbruksenheter).

Færre kombinerer arbeid ogsosialhjelpGjennom 1980-tallet, fram til den økono-miske lavkonjunkturen og den økendearbeidsledigheten begynte å gjøre seggjeldende (1988), var rundt én av firesosialhjelpsmottakere i arbeid. I løpet avperioden 1988-1993 ble denne andelenredusert til 12-13 prosent, og har sidenligget på omtrent dette nivået. Fra 1987til 1995 økte andelen arbeidsledige sosial-hjelpsmottakere fra 30 til 47 prosent avalle sosialhjelpsmottakere. Økningen iantall sosialhjelpsmottakere i denneperioden har derfor klar sammenhengmed problemene på arbeidsmarkedet.

Den høye andelen sosialhjelpsmottakereblant ungdom og flyktninger har troligsammenheng med at nettopp disse grup-pene fikk økende problemer på arbeids-markedet i løpet av de siste årene på1980-tallet og et stykke inn på 1990-tallet(se kapittel 5.4). I samsvar med nedgan-gen i arbeidsledigheten på midten av1990-tallet har andelen arbeidsledige avsosialhjelpsmottakerne gått noe ned igjen.I 1998 var 38 prosent av alle mottakernearbeidsledige. Dette kan tyde på at fleresosialhjelpsmottakere har blitt selvforsør-gede ved å delta på arbeidsmarkedet idenne perioden.

Mange kombinerer sosialhjelp medandre trygdeytelserFor 60 prosent av alle arbeidsledige so-sialhjelpsmottakere var sosialhjelpenderes viktigste inntektskilde i 1998. Fles-teparten av disse er trolig arbeidsledigeuten rett til dagpenger under arbeidsle-dighet (se kapittel 7.2 og ramme 7.2).

Men også blant arbeidsledige som mottardagpenger, er det en del som i tillegg fårsosialhjelp. I 1997 gjaldt dette 16 prosentav alle husholdninger som mottok dag-penger.

Også andre grupper supplerer ytelser frafolketrygden med sosialhjelp, men ande-len sosialhjelpsmottakere varierer sterktfra gruppe til gruppe. 1 prosent av hus-holdningene som hadde alderspensjonmottok sosialhjelp i 1997, det vil si godtunder gjennomsnittet for alle husholdnin-ger (7 prosent). I andre grupper av stø-nadsmottakere var andelen sosialhjelps-mottakere imidlertid godt over gjennom-snittet, i 1997 hadde 10 prosent av hus-holdningene med uførepensjon ogsåsosialhjelp. Gruppen der flest kombinerersosialhjelp med annen trygd finner viblant enslige forsørgere med overgangs-stønad. I 1998 mottok 20 prosent av alleenslige forsørgere med overgangsstønadsosialhjelp.

Synkende inntektsnivå forsosialhjelpshusholdningerFor husholdninger som mottar sosialhjelphar den gjennomsnittlige samlede inntek-ten (inntekt før skatt) gått ned på 1990-tallet. I 1991 hadde denne type hushold-ninger 204 200 kroner i samlet inntekt,mens dette var redusert til 198 200 kro-ner i 1997. Dette utgjør en inntektsreduk-sjon på 3 prosent. Nedgangen i samletinntekt har likevel flatet ut etter å ha værtsærlig sterk på slutten av 1980-tallet. Densamlede inntekten for sosialhjelpshus-holdninger gikk ned med 18 prosent fra1987 til 1991. Ser vi på tiårsperioden fra1987 til 1997 under ett, har sosialhjelps-husholdninger hatt en samlet inntektsre-duksjon på hele 21 prosent. Det er særlignedgang i yrkesinntekten til sosialhjelps-husholdningene som har bidratt til gjen-nomsnittlig inntektsreduksjon. Menssosialhjelpshusholdninger i gjennomsnitt

133


hadde 146 900 kroner i yrkesinntekt i1987, var dette redusert til 97 600 kroneri 1997.

For både sosialhjelpshusholdninger oghusholdninger som ikke mottok sosial-hjelp, gjelder at størrelsen på husholdnin-gen har blitt noe redusert i løpet av perio-den. Dette kan være en medvirkendeårsak til nedgangen i den samlede inntek-ten for sosialhjelpshusholdninger.

For husholdninger som ikke mottok sosi-alhjelp, var gjennomsnittlig samlet inn-tekt før skatt 331 400 kroner i 1987. Etterå ha gått ned til 316 700 kroner i 1991,steg den til 338 500 kroner i 1997. Isamme tiårsperiode har følgelig dissehusholdningene hatt en inntektsøkning på2 prosent.

Sosialhjelp – en stadig viktigereinntektskildeFor husholdninger som mottar sosialhjelphar denne inntekten utgjort en stadigvoksende andel av den samlede inntektenutover 1990-tallet. Mens sosialhjelp ut-gjorde 9 prosent av samlet inntekt førskatt i 1987, var dette steget til 13 pro-sent i 1991 og 17 prosent i 1997. I 1997mottok hver husholdning med sosialhjelp33 300 kroner fra sosialkontoret. Frafolketrygden mottok de samme hushold-ningene i gjennomsnitt 32 800 kronereller 17 prosent av samlet inntekt.Sammen med andre former for overførin-ger som for eksempel barnetrygd, bostøt-te, stipend, grunn- og hjelpestønad ut-gjorde sosialhjelp og trygd nesten halv-parten av samlet inntekt (49 prosent) forhusholdninger med sosialhjelp. Mensoffentlige overføringer har utgjort enstigende andel av samlet inntekt på 1990-tallet for disse husholdningene, har inn-tektsandelen fra lønns- og næringsinntek-ter sunket med 10 prosent over en tiårs-periode, fra 59 prosent i 1987 til 49 pro-

sent i 1997. Andelen sosialhjelpsmottake-re som oppgir å ha sosialhjelp som viktig-ste inntektskilde, har samtidig steget fra27 prosent i 1987 til 46 prosent i 1998.

For husholdninger som ikke mottok sosi-alhjelp, utgjorde overføringene i 1997 igjennomsnitt én femdel (20 prosent) oglønns- og næringsinntekt tre firedeler (74prosent) av samlet inntekt.

Husholdningene som i 1997 mottok sosi-alhjelp, hadde før sosialhjelpsutbetalingerunder halvparten så høy gjennomsnittliginntekt etter skatt per forbruksenhet (48prosent) som husholdninger uten sosial-hjelp. Tar vi med sosialhjelpen, stigerinntektsnivået blant husholdninger medsosialhjelp til to tredeler (68 prosent) avinntektsnivået til husholdningene utensosialhjelp.

Sosialhjelp gir et viktig tilskudd til fami-lieinntekten for mange lavinntektsfamili-er, og stønaden virker utjevnende påinntektsforskjellene mellom familiene.Blant familier som mottok sosialhjelp i1995, hadde fire av ti familier en disponi-bel inntekt per forbruksenhet før tildelingav sosialhjelp som lå under folketrygdens

Figur 7.9. Inntektssammensetning forhusholdninger med og uten sosialhjelp.1997. Kroner

0 50 100 150 200 250 300 350

Hush. medsosialhjelp

Hush. utensosialhjelp

Yrkesinntekt

Folketrygdytelser

Kapitalinntekt

Sosialhjelp

Andre overføringer

Kroner i 1 000

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen 1997, Statistisksentralbyrå.

134


minsteytelse til enslige. Etter tildeling avsosialhjelp var denne andelen redusert tilto av ti familier (Lofthus og Osmunddalen1997).

Store variasjoner i stønadsnivåetTildeling og utmåling av stønad til livs-opphold skal skje etter prinsippet omindividuell behovsprøving i hvert enkelttilfelle. Det er ikke utarbeidet veiledendestatlige satser for nivået på stønaden,men den enkelte kommune står fritt til ålegge egne veiledende satser til grunn forfastsettelse av nivået på ytelsen. De kom-munale normene varierer imidlertid frakommune til kommune, og vil heller ikkefrita saksbehandlerne fra å utøve indivi-duelt skjønn ved tilståelse av ytelser.Dette åpner for variasjoner i stønadsnivå-et både innad i den enkelte kommune ogmellom kommuner. Mens det vil værerimelig at klienter som har ulike behovogså mottar ulike ytelser, vil det opplevessom urimelig om klienter med tilsynela-tende like behov mottar ulike ytelser fordide bor i forskjellige kommuner. Dette villebryte med prinsippet om likebehandling,som sier at like saker skal behandles liktmed hensyn til tildeling av økonomiskeytelser.

Ved å sammenligne den utbetalte støna-den til mottakere som tilsynelatende harlike behov, viser det seg at ytelsesnivåetvarierer både innad i den enkelte kommu-ne og mellom kommuner (Osmunddalen1999). For enslige mottakere som haddesosialhjelp som eneste inntektskilde ogmottok stønad gjennom hele året i 1996,varierte de månedlige utbetalingene mednær 1 300 kroner på landsbasis. Dettetilsvarte en årlig variasjon på 15 100kroner. For denne gruppen stønadsmotta-kere var middelverdien (medianen) forårsinntekt samme året 50 400 kroner.Dermed utgjorde forskjellene i ytelsesnivåfor antatt like tilfeller så mye som 30

prosent av årsinntekten. Forskjellene blirbetydelige sett i forhold til inntektsnivåetfor denne gruppen klienter.

Variasjonene i ytelsesnivå for klienter medtilsynelatende like behov ser ikke ut til åha sammenheng med kommunenes øko-nomiske ressurser. Årsakene til variasjo-ner som ikke kan forklares etter å ha tatthensyn til relevante behovsforskjeller, kanderfor være at det eksisterer forskjeller ibehov som ikke har vært mulig å måle forandre enn saksbehandleren, eller at dethar skjedd en forskjellsbehandling sommå tilbakeføres til selve utformingen avstønadsordningen. Når skjønnsutøvelsenved utmåling av stønad er overlatt til denenkelte saksbehandler, og saksbehandlerei ulike kommuner har ulike veiledendesatser å forholde seg til, gir dette rom forvilkårlige og inkonsistente vedtak.

LitteraturArbeidsdirektoratet (1998): Månedsstatis-tikk om arbeidsmarkedet, 12/98.

Dahl, Grete (1993): "Enslige forsørgere" iSosialt utsyn 1993, Statistiske analyser 1,Statistisk sentralbyrå.

Kjeldstad, Randi (1999): Lone Parentsand the "Work Line": Changing WelfareSchemes and Changing Labour Market,Documents 1999/22, Statstics Norway.

Lofthus, Eivind og Åne Osmunddalen(1997): Innvandrere og sosialhjelp: Fårmer fordi de trenger mer? Samfunnsspei-let 1997, 3, Statistisk sentralbyrå, 2-9.

NOU (1996:13): Offentlige overføringer tilbarnefamilier, Barne- og familiedeparte-mentet, Oslo: Akademika.

Olsen, Karen M. og Arne Mastekaasa(1997): Forskning om sykefravær, Rapport

135


97:3, Institutt for samfunnsforskning,Oslo.

Osmunddalen, Åne (1999): Kommunalvariasjon i sosialhjelpsnivå, Notat 99/34,Statistisk sentralbyrå.

St.meld. nr. 39 (1991-92): Attføringsmel-dingen, Arbeids- og administrasjonsdepar-tementet.

St.meld. nr. 35 (1994-95): Velferdsmeldin-gen, Sosial- og helsedepartementet.

St.meld. nr. 3 (1998-99): Statsreknskapenmedrekna folketrygda for 1998.

St.meld. nr. 50 (1998-99): Utjamnings-meldinga, Sosial- og helsedepartementet.

St.prp. nr. 1 (1997-98): Folketrygden.

Rikstrygdeverket (1998): Trygdestatistiskårbok. 1998.

Statistisk sentralbyrå (1996): Selvangivel-sesstatistikk 1996, Norges offisielle statis-tikk.

Statistisk sentralbyrå (1999): Økonomiskutsyn over året 1998. Økonomiske analy-ser 99/1.

137

Sosialt utsyn 2000 Boforhold

Arne S. Andersen

8. Boforhold

Deregulering av boligmarkedetI de første tiårene etter krigen var bolig-politikken en sentral del av velferdspoli-tikken. Staten tok et klart ansvar forboligbyggingen. En bolig til alle, medrimelig standard og til rimelig pris, var enviktig målsetting. Boligpolitikken varogså preget av en utjevningstankegang.Det ble satt i verk en rekke tiltak og skaptinstitusjoner som helt til i dag har vært avbetydning for iverksettingen av en slikpolitikk.

På begynnelsen av 1980-tallet ble detgjennomført en rekke dereguleringstiltaksom av mange blir sett på som "et vende-punkt i norsk boligpolitikk" (Ås 1996).Det er neppe heller tvil om at virkemidle-ne som tidligere ble brukt i boligpolitik-ken var sterkere enn de som er i bruk idag, og at boligpolitikken nå er en mind-re sentral del av velferdspolitikken. Mar-kedet er også mer i balanse i dag enn i deførste tiårene etter krigen, selv om det erbetydelige variasjoner, både regionalt ogmellom eie- og leiemarkedet. Med visseunntak har alle befolkningsgrupper til-gang til en bolig med rimelig standard.Det synes nå som om boligpolitikken iliten grad blir sett som en del av forde-lings- eller utjevningspolitikken.

8.1. Boligmarked

Lav boligbygging på 1990-talletVi har ikke noe nøyaktig tall for antalletboliger i Norge. Antar vi at det er énbolig for hver husholdning, skulle dettetilsi at det er i underkant av 2 millionerboliger. Det vil imidlertid til enhver tidvære en del boliger som står tomme, ogdet vil være enkelte husholdninger sombruker flere boliger.

Boligmasse blir først og fremst fornyetgjennom boligbygging. I løpet av 1990-tallet vil det bli bygget om lag 200 000boliger. Dette er under halvparten avboligbyggingen på 1970-tallet (412 000boliger) og også langt lavere enn byggin-gen på 1980-tallet (313 000 boliger).Med unntak av de første par årene bledet på 1990-tallet bygget mindre enn20 000 boliger i året. I 1998 ble detigjen så vidt bygget over 20 000 boliger.

Den eksisterende boligmassen endresforholdsvis langsomt som et resultat avboligbygging. Knapt én av fem beboddeboliger i 1997 var bygget før 2. verdens-krig. Bare en firedel var bygget etter1980. Boligmassen påvirkes også avriving, bruksendring og av sammenslåingav leiligheter. Vi har ikke statistikk som

138

Boforhold Sosialt utsyn 2000

gir god oversikt over slike endringer.Heller ikke for ombygging, tilbygging ogrehabilitering, som påvirker kvaliteten påboligmassen.

Økende mobilitet på bolig-markedetBoligmarkedet påvirkes av demografiskeendringer. Husholdninger etableres, vok-ser, oppløses, splittes/oppdeles, og hus-holdninger flytter. Denne stadige omfor-deling av befolkningen på boligene påvir-ker fordelingen av boforhold i den norskebefolkning.

Bevegelsene på boligmarkedet er betyde-lige. I 1995 hadde om lag 15 prosent avvoksne personer flyttet inn i sin nåværen-de bolig i løpet av det siste året. Blantunge i alderen 16-24 år hadde knapt 30prosent flyttet inn siste året. Om lag en avtre husholdninger hadde flyttet inn iboligen i løpet av de siste fem årene ogom lag halvparten i løpet av de siste tiårene.

Andelen husholdninger med under seksårs botid var i 1997 over 40 prosent. Detviser at det i de seneste årene har værtstor bevegelse på boligmarkedet. Også i1991 var det særlig mange som var flyttetinn de siste fem årene, vel 40 prosent. Detskyldes at siste halvdel av 1980-tallet varen periode med stor mobilitet på bolig-markedet. Andelen husholdninger medbotid under seks år var i 1995 lavest deti siste årene, 34 prosent. Dette skyldtesliten omsetning på boligmarkedet påbegynnelsen av 1990-tallet, da ca.30 000 boligeiendommer ble omsatt ifritt salg. Etter 1992 steg tallet hurtigfram til 1995. Det var i 1997 omsatt53 000 boligeiendommer (statistikk foromsetning av fast eiendom).

Et turbulent tiår på boligmarkedetMarkedet for eide boliger er det klartstørste. Regner en med boliger i andels-og aksjeselskaper utgjør eide boliger omlag 75 prosent av alle boliger. Botiden ileide boliger er betydelig kortere enn ieide boliger. "Omløpshastigheten" erstørre, derfor vil leide boliger utgjøre enstørre del av "boligomsetningen" ennderes andel av boligene skulle tilsi.

Boligmarkedet for eide boliger påvirkesnaturligvis sterkt av prisutviklingen. Etteren sterk stigning fra midten av 1980-tallet, begynte prisen på boliger å fallesterkt fra 1988. Fra 1988 til 1993 faltprisen med 33 prosent (i faste kroner), ogi 1993 lå den 29 prosent under nivået i1980 (Barlindhaug 1996). I 1993 begynterenten på boliglån å falle, og vesentligsom en følge av dette begynte boligprise-ne igjen å stige. Fra 1993 til 1998 stegprisene på selveide boliger med 57 pro-sent. Borettslagsleiligheter steg i sammeperiode med 83 prosent. Slike sterkeprissvingninger har store konsekvenserbåde for husholdningene og for aktivite-ten på boligmarkedet.

Det sterke prisfallet på boliger etter 1988,etter en tilsvarende sterk prisoppgang,var særlig uheldig. Det førte til et sterktfall i egenkapitalen, og for husholdningersom hadde kjøpt bolig til høy pris og medhøy belåning innebar det at egenkapitaleni mange tilfeller gikk tapt eller til og medble negativ (boliglånet var større ennverdien av boligen). Sammen med svik-tende arbeidsmarked og dermed svikten-de inntekter, var dette en viktig del avbakgrunnen for "gjeldskrisen" på sluttenav 1980-tallet. Men også for husholdnin-ger som opplevde noe mindre dramatiskekonsekvenser av fallet i boligpriser, førteprisfallet til at det ble lite attraktivt åselge bolig, og omsetningen av bruktboli-ger gikk ned. Fallet i prisen på bruktboli-

139


ger, som på det laveste lå langt underprisen på nybygde boliger, var også enviktig grunn til at boligbyggingen sank(Barlindhaug 1996). Etter rentefalletbegynte boligprisene igjen å stige fra 2.kvartal 1993, og omsetningen av bruktbo-liger økte.

Økende privat utleiemarkedEn konsekvens av boligprisfallet i 1988 ogstigende boligpriser fra 1993 synes også åvære en betydelig økning i det privateutleiemarkedet. De i utgangspunktet lavebruktboligprisene, og etter hvert utsiktentil økte priser, førte antakelig til at mangevalgte å sitte med en ekstra bolig i påven-te av et mer gunstig salg. I 1997 eide 8prosent av husholdningene én ekstrabo-lig, 2 prosent eide to eller flere ekstraboli-ger. Dette var en liten økning fra 1988, da8 prosent av husholdningene eide ekstra-bolig. I 1995 utgjorde utleie av sokkelbo-liger og ekstraboliger om lag to tredelerav det totale antallet leieboliger. Fra 1988til 1995 økte antallet leieboliger med100 000 til 400 000. Nesten halvpartenav denne veksten kan tilbakeføres til økt

utleie av private ekstraboliger, det vil sifra private husholdninger som eier merenn én bolig. Resten av veksten skyldesutleie av sokkelboliger. Veksten fant altsåda først og fremst sted gjennom en bedreutnyttelse av den eksisterende småhus-massen (Nordvik 1996). Denne situasjo-nen var trolig ganske konjunkturbestemt,og hadde sammenheng med det sterkeprisfallet på boliger, som gjorde det litefristende å selge, og med den begynnendeprisoppgangen helt på slutten av perioden.I og med at profesjonell utleie er sværtbegrenset (anslått til ca. 40 000 boliger i1995 (Nordvik 1996) kan en kanskje si atleiemarkedet er ganske ustabilt.

I perioden 1995-1997 økte leiemarkedetfortsatt litt, om enn mindre enn i perio-den 1988-1995. Det er først og fremstsosial og profesjonell utleie som har økt.I noen grad synes økningen å ha skjeddpå bekostning av offentlig eide personal-boliger, men økningen har skjedd samti-dig med en svak nedgang i privat utleie.Sosial og profesjonell utleie har dermedøkt sin andel av leiemarkedet fra under25 til 30 prosent.

Flere unge på leiemarkedetStatistikken viser et dramatisk fall i ande-len eiere blant unge enslige i alderen 16-24 år. Dette skyldes i betydelig grad end-ringer i hvordan husholdninger er regist-rert (Andersen 1998). Etter 1995 tilhørtepersoner, også studenter, husholdningender de faktisk var bosatt, mens de tid-ligere tilhørte husholdningen der de varregistrert bosatt. Men selv når en så langtdet er mulig tar hensyn til disse endringe-ne i registreringsmåten, er det en ned-gang i eierandel blant unge. Eierandelenblant unge i alderen 16-29 år som ikkebor hos foreldrene, gikk ned fra 52 pro-sent i 1987 til 40 prosent i 1997.

Tabell 8.1. Sammensetningen av leiebolig-markedet. 1981-1997. 1 000 boliger

1981 1988 1995 1997

I alt .............................. 359 307 418 434

Sokkelbolig ................. 54 45 109 108Ekstrabolig innei annen bolig .............. 16 13 14 36Annen ekstrabolig eidav private hushold-ninger .......................... 116 116 163 137Privateid personal-bolig ............................ 35 14 11 6Offentlig eid personal-bolig ............................ 16 17 22 8Sosial utleie ................ 42 51 56 69Profesjonell utleie ..... 67 45 41 63Annet .......................... 4 6 1 7

Kilde: Boforholdsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

140


Blant de unge som er mer etablert, bådemed hensyn til arbeid og familie, det vil sipar der én eller begge er sysselsatt, harandelen eiere ikke gått ned i tiårsperio-den. Det er blant de mindre etablerte atandelen har gått ned, fra 38 prosent i1987 til 22 prosent i 1997. Samtidig harandelen etablerte blant de unge gått nedfra 68 til 47 prosent i samme periode. Deter altså senere etablering blant unge somer en vesentlig del av forklaringen pånedgangen i andelen eiere.

Et nærliggende spørsmål er hvilken rolleprisøkningen på boligmarkedet fra midt-en av 1990-tallet har spilt. Konklusjonenfra en analyse av utviklingen i perioden1987-1997 er at det er lite som tyder påat prisveksten har skremt unge fra åetablere seg med egen bolig (Andersen1998). Det er imidlertid viktig å ta detforbehold at konklusjonen gjelder helelandet, den gjelder ikke nødvendigvis i destore byene der boligprisene er høyest.Det ser heller ikke ut til at prisveksten harført til at unge skaffer seg mindre boliger.Det gjennomsnittlige boligarealet perperson har ikke gått ned blant unge iløpet av disse ti årene, verken for eiereeller leiere.

Dyrere for leieboereKonsekvensen av redusert eierandel blantungdom er en betydelig økning av ungeleietakere på boligmarkedet. Tallet påunge leiere synes å ha økt mer enn antal-let leiere totalt. Dette kan bety at det erblitt større press på leiemarkedet, etleiemarked som stort sett er preget avprivat utleie og som antakelig er sterktprisfølsomt. Husleiene for leieboere totaltviser en sterk økning de siste ti årene, imotsetning til utviklingen i boligutgiftenefor alle husholdninger. Mens disse i fastepriser ble redusert med nesten 5 prosentfra 1987 til 1997 økte husleiene for leie-boere med 47 prosent.

8.2. Hvordan bor vi?Bolig er kanskje det materielle godet somer høyest prioritert i Norge. Mer enn enfemdel av vårt forbruk går til bolig (sekapittel 6.5). I tillegg kommer det vibruker på utstyr i boligen og til innred-ning av denne. Alene til møbler og gulv-tepper og til komfyrer, kjøleskap og annetelektrisk utstyr gikk ca. 4 prosent av dettotale forbruket. Bare utgiftene til reiserog transport, herunder kjøp og drift avbil, kan konkurrere med bolig på utgifts-budsjettet. Vi bruker nær dobbelt så myetil bolig som til mat.

I takt med den sterke utviklingen i bolig-standard er bygningsmessig og sanitærstandard blitt mindre viktige faktorer iboligmarkedet. Andre kvaliteter vedboligen, herunder bomiljø og beliggenhet,er blitt viktigere.

Vi bygger fortsatt flest familie-boliger ...Det store flertall av norske husholdningerbor i småhus. I 1997 gjaldt det om lag 80prosent. Dette er vanligere enn i andrenordiske land. Under 20 prosent av hus-holdningene bor i blokker, bygårder,forretningsbygg o.l. Den vanligste husty-pen er frittliggende enebolig, som bebosav halvparten av husholdningene (i detteinngår ikke de 8 prosent som bor i vå-ningshus). Andelen husholdninger i ene-bolig økte fra vel 40 prosent i 1980. Øk-ningen skjedde på 1980-tallet, og denskjedde til tross for at flere bor i de storebyene der andelen eneboliger er lavest.Andelen husholdninger som bor i småhushar holdt seg forholdsvis konstant de sistetiårene, men økte litt på begynnelsen av1980-tallet. En klart større andel av små-husene er nå frittliggende eneboliger.

Ikke bare antall nybygde boliger, menogså sammensetningen endret seg på

141


enkelte områder dramatisk. Særlig ande-len av de nybygde boliger som var enebo-liger har variert. Andelen eneboliger øktepå begynnelsen av 1980-tallet, og utgjor-de på midten av tiåret vel 60 prosent avalle boliger som ble bygget, men falt der-etter kraftig til rundt 35 prosent på 1990-tallet.

I 1995 ønsket 63 prosent av husholdnin-gene å bo i enebolig, altså litt flere enn desom faktisk bodde i enebolig (boforholds-undersøkelsene).

... mens det er antalletenpersonhusholdninger som økerDet er nødvendig å se både boligbyggin-gen og de langt tregere endringene iboligmassen i forhold til de betydeligeendringene i husholdningsstrukturen,først og fremst en sterk økning i andelenaleneboende (se kapittel 1.6). I boligbyg-gingen har boliger for større familierlenge vært dominerende, kanskje medunntak av første halvpart av 1990-tallet.

Boliger for større familier utgjør da ogsådet store flertall av boligene. Dette sam-svarer dårlig med den sterke økningen iantallet aleneboende.

Det er særlig blant middelaldrende ogeldre par uten barn at det er blitt fleresom bor i store boliger (fem rom ellermer) de siste ti årene. Det har også værten viss økning blant par med barn ogblant middelaldrende og eldre enslige.Små boliger med ett-to rom er først ogfremst vanlig blant yngre enslige (under45 år). Om lag 50 prosent av dem bor ismå boliger. Men også blant yngre paruten barn og middelaldrende og eldreenslige gjelder det en del (20-30 prosent).Andelen i små boliger har gått ned blantmiddelaldrende enslige, noe mindre blanteldre enslige. Yngre enslige bor derimotoftere i små boliger. De små boligene ernå i betydelig grad overtatt av yngre.Yngre enslige og yngre par uten barn bori vel 60 prosent av de små boligene.Økningen i store boliger har først ogfremst kommet parfamiliene til gode(med unntak av yngre par uten barn).Men også middelaldrende og eldre ensli-ge har dratt nytte av dette, både ved atdet er færre med små boliger, og at detogså har blitt flere med store boliger.

Nybygde boliger blir stadig størreNordmenn bor i store boliger. Gjennom-snittlig nettoareal (boligens areal, regnetinnvendig og bare medregnet beboelses-rom, ikke boder) økte fra 107 m2 i 1988til 115 m2 i 1997 (forbruksundersøkelse-ne). Samtidig er husholdningene blittmindre. Nettoarealet per person harderfor økt enda mer, fra 36 m2 per personi 1980 til 44 m2 i 1988 og 51 m2 perperson i 1997, en økning på mer enn 40prosent. Første halvdel av 1990-tallet øktenettoarealet per person svært lite.0

10

20

30

40

1998199619941992199019881986198419821980

Antall i 1 000

1-2 rom

3-4 rom

5 rom eller mer

Kilde: Byggearealstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Figur 8.1. Fullførte boliger, etter antall rom.1980-1998

142


Nybyggingen har altså ført til vekst iboarealet. Nybygde boliger har i heleperioden vært større enn gjennomsnittet.Størrelsen av nybygde boliger økte sterkti første halvdel av 1980-årene, og nåddeen topp på 188 m2 per bolig i 1987.Samtidig var det en høy andel eneboligerblant de nybygde boligene. Da boligkrisensatte inn på slutten av 1980-tallet ogantallet nybygde boliger, og særlig antal-let nybygde eneboliger, gikk ned, avtokstørrelsen på nybygde boliger. I 1992 vargjennomsnittet bare 131 m2. Etter 1994har størrelsen igjen økt og var i 1998157 m2.

På 1980- og 1990-tallet har boligstørrelse,både regnet som gjennomsnittlig boligfla-te og som andel med store boliger (femrom eller mer), økt for så godt som alletyper husholdninger med unntak av ens-lige forsørgere. Økningen i andelen medstore boliger (fem rom eller mer) var sær-lig stor blant middelaldrende par utenbarn (Ås 1996).

Stadig flere bor romslig, mentrangboddheten går ikke nedRomslighet og trangboddhet er viktigekjennetegn ved personers og husholdnin-gers boligstandard (se ramme 8.1). Detkarakteriserer ikke direkte boligen, menforholdet mellom boligens størrelse og

husholdningen. Endringene som er be-skrevet i avsnittet foran, har ført til atandelen personer som bor trangt, har blitthalvert, fra 16 prosent i 1980 til 7 prosenti 1997. Reduksjonen skjedde i det altvesentlige i løpet av første halvdel av1980-tallet. Etter 1987 har trangboddhe-ten endret seg lite.

Derimot har andelen som bor svært roms-lig, økt forholdsvis jevnt gjennom heleperioden. I 1980 bodde 26 prosent av allepersoner svært romslig, i 1997 gjaldt det42 prosent. Mens andelen som boddesvært romslig økte i takt med nedgangen iandelen trangbodde fram til 1987, harden deretter økt uten noen tilsvarendenedgang i trangboddhet. Det har altsåblitt større forskjeller i romslighet etter1987.

Trangboddhet er antakelig for de flestenoe som er knyttet til etableringsfasen.I tillegg til yngre enslige er det småbarns-familiene som i særlig grad bor trangt. I1997 bodde ennå 18 prosent av voksne ismåbarnsfamilier trangt (i 1980 var ande-len 30 prosent). Blant unge enslige, 16-24år (som ikke bodde hos foreldrene), vardet i 1997 40 prosent som bodde trangt.Ut fra egen vurdering av romslighet varimidlertid småbarnsfamiliene klart dårli-gere stilt enn yngre enslige. Knapt 30prosent av småbarnsfamiliene mente dehadde for liten plass, mens om lag 20prosent blant enslige forsørgere, yngrepar uten barn og yngre enslige vurderteboligen som for liten (levekårsundersøkel-sene).

Økt boligstandard blant eldreDe vanligste målene på lav boligstandarder at det mangler WC eller bad og dårligbygningsmessig standard som fører tilkalde eller fuktige boliger. Boliger utenbad og WC er nå et ganske beskjedentproblem. I 1997 bodde 9 prosent av per-

8.1. Mål for romslighetTrangbodde er aleneboende med ett rom,eller flerpersonhusholdninger med flerepersoner enn rom. Kjøkken, bad, entre o.l.regnes da ikke som rom.

Personer som bor svært romslig, er alenebo-ende med tre eller flere rom eller flerperson-husholdninger med dobbelt så mange romsom personer.

Målene for romslighet er beregnet for perso-ner i alderen 16-79 år hvis ikke annet ernevnt.

143


soner i alderen 16-79 år i umoderne bo-liger, det vil si boliger som manglet WCeller bad eller var kalde eller fuktige. I1980 gjaldt dette 19 prosent av befolknin-gen.

De ti siste årene har boligstandardensærlig forbedret seg blant eldre. I 1987var det eldre enslige som sammen medunge enslige hadde dårligst boligstan-dard. I 1997 skiller eldre enslige seg litefra befolkningen ellers. Også eldre parhar fått en klar forbedring i boligstan-dard. Det er nå yngre enslige og ensligeforsørgere som bor dårligst.

Det finnes få mål som belyser utviklingeni boliger med høy standard utover det åbruke boligstørrelsen som mål på stan-dard. Ett mål på høy standard kan væreforekomst av minst to rom med bad eller

dusj. I 1997 bodde 33 prosent av perso-ner i alderen 16-79 år i boliger med minstto bad. Andelen ser ut til å øke sterkt; i1991 var den 24 prosent. To bad varsærlig vanlig i familier der yngste barnvar i skolealder (levekårsundersøkelsene).

Få boliger med livsløpsstandardBare 6-7 prosent av norske boliger kansies å oppfylle kravene til livsløpsstandardslik at de er egnet for bevegelseshemme-de (Gulbrandsen 1999). Det svarer til omlag 120 000 boliger. Dette er bare littflere enn de ca. 90 000 boliger en haranslått er bygget med livsløpsstandardetter Husbankens krav siden begynnelsenav 1980-tallet, og som er finansiert medlån fra Husbanken.

De vanligste grunnene til at så få boligeroppfyller kravene til livsløpsstandard er atboligen er over flere plan, at ikke alleviktige rom ligger på ett plan og at det erutvendige trapper. Det er litt mer vanligfor eldre enn for andre å ha bolig medlivsløpsstandard. Likevel er det bare 13prosent av de eldste (80 år og over)utenfor institusjon som bor i bolig medslik standard.

Færre husholdninger eier boligPrioriteringen av bolig avspeiles også iden betydning det tillegges å eie sin egenbolig. Selveie er den klart foretrukneeierform. I 1995 ønsket hele 82 prosentav husholdningene å eie sin bolig selv. Ihele etterkrigstiden har et klart flertall avhusholdningene eid sin bolig. I 1960gjaldt det 64 prosent, herav 11 prosentsom andelseiere. I de neste 20 årene vardet først og fremst andelen andelseieresom økte, til 19 prosent av husholdninge-ne i 1980, og totalt 74 prosent eiere.Andelen økte til om lag 80 prosent i1990-1991, men har deretter gått litt ned.I 1997 eide 73 prosent av husholdningenesin bolig.

Tabell 8.2. Andel personer i alderen16-79 år i ulike familiefaser som bor iumoderne boliger. 1980-1997. Prosent

1980 1987 1991 1995 1997

Alle ..................... 19 11 10 6 9

EnsligeUnder 25 år1 ........ 42 30 15 12 2525-44 år .............. 33 18 17 10 1745-66 år .............. 33 20 12 7 1267-79 år .............. 37 27 18 6 11

Par uten barnUnder 45 år ......... 22 20 16 11 1145-66 år .............. 16 7 6 3 467-79 år .............. 26 16 8 2 0

Par med barnYngste barn0-6 år ................... 13 5 10 6 117-19 år ................ 12 5 5 3 6

Enslige forsørgere 31 10 17 11 9

1 Unge enslige som bor hos foreldrene inngår ikke her. De erregnet med blant alle.


144


Andelen personer som bor i eid bolig erhøy blant barnefamilier med litt størrebarn og blant middelaldrende og eldrepar uten barn, godt over 90 prosent.Andelen som bor i eid bolig har økt ster-kest blant eldre, både enslige og par. Deti siste årene har andelen eiere her øktmed om lag 20 prosentpoeng. Selv omtallene for unge enslige ikke er helt sam-menlignbare over tid viser nærmere ana-lyse at eierandelen har gått ned (Ander-sen 1998).

8.3. Boligøkonomi

Sterk økning i husleieutgifteneBoutgiftene (utgifter til bolig, lys ogbrensel; inkludert renter, men ikke avdragpå boliglån) utgjorde i løpet av 1980-årene en stadig økende andel av dettotale forbruket (18 prosent i 1980).

Særlig fra midten av tiåret økte andelen,fra 21 prosent i 1985 til 26 prosent i1989. Helt fram til 1994 holdt boutgifte-ne som andel av det totale forbruket segpå omtrent dette nivået. I 1995 slo effek-ten av fallet i lånerenten i 1993 heltigjennom, og boutgiftenes andel av for-bruket falt til 21 prosent i 1997 (se tabell-vedlegget, indikator 6.27 og kapittel 6.5).

I 1996-1997 utgjorde boutgiftene 49 700kroner i gjennomsnitt for alle husholdnin-ger, om lag det samme som i 1986-1988.I samme periode ble de gjennomsnittligerentene på boliglån redusert med 2 000til 12 400 kroner, mens den gjennomsnitt-lige husleien økte med vel 5 000 til11 800 kroner. I 1996-1997 utgjordealtså husleieutgiften som gjennomsnitt foralle husholdninger omtrent like mye somgjennomsnittlig utgift til renter på bolig-lån. Dette til tross for at langt underhalvparten av alle husholdninger varleiere.

På begynnelsen av 1980-tallet hadde 27prosent av husholdningene høy boutgifts-belastning. Høy boutgiftsbelastning betyrat boutgiftene utgjør mer enn 25 prosentav den totale forbruksutgiften. Denneandelen ble fordoblet og nådde et maksi-mum på begynnelsen av 1990-tallet medover 50 prosent. Først fra 1994 begynterentefallet å slå ut i fallende andel medhøy boutgiftsbelastning. Men i 1997brukte fortsatt 42 prosent av husholdnin-gene mer enn 25 prosent av forbruket sittpå bolig.

Boutgiftene tyngst for enslige ogenslige forsørgereSmåbarnsfamiliene hadde de høyesteboutgiftene i 1996-1997, i gjennomsnitt65 700 1997-kroner. Dette var om lag9 000 kroner mindre enn i 1986-1988.Også som andel av det totale forbruket

Tabell 8.3 Andel boligeiere i ulike familie-faser. 1980-1997. Prosent

1980 1987 1991 1995 1997

Alle ................ 77 82 82 80 82

EnsligeUnder 25 år1 . 37 53 46 36 725-44 år ......... 54 67 62 55 5045-66 år ......... 67 73 77 79 8367-79 år ......... 65 63 65 74 83

Par uten barnUnder 45 år ... 49 60 66 59 6345-66 år ......... 89 93 92 95 9767-79 år ......... 77 79 84 86 95

Par med barnYngste barn0-6 år ............. 73 82 86 84 847-19 år ........... 90 94 96 94 93

Enslige forsørgere 58 65 63 61 70

1 Unge enslige som bor hos foreldrene inngår ikke her. De erregnet med blant alle.


145


ble boutgiftene til småbarnsfamilieneredusert, fra 26 til 20 prosent. Rentened-gangen etter 1992 reduserte naturligvissærlig boutgiftene for husholdninger medstore boliglån. Det var derfor først ogfremst yngre familier, og ikke minst små-barnsfamilier, som hadde fordel av rente-nedgangen.

Det var enslige og enslige forsørgere sombrukte størst andel av sitt forbruk tilbolig, henholdsvis 27 og 25 prosent, enreduksjon på ca. 2 prosentpoeng de sisteti årene. Den høye boutgiftsandelen av-speiler de lavere inntektene blant ensligeog at enslige må konkurrere på boligmar-kedet med flerpersonhusholdninger, somofte har mer enn én inntekt. Dessuten erandelen enpersonhusholdninger høyere ide store byene, der boutgiftene er høye,enn ellers i landet.

Mens barnefamiliene har hatt en betyde-lig reduksjon i boutgiftene de ti sisteårene, har boutgiftene for enslige økt, fra33 500 1997-kroner i 1986-1988 til nes-ten 39 000 kroner i 1996-1997. Dette måses i sammenheng med at eierandelen erlavere blant enslige og at husleieutgiftenehar økt.

8.4. Bomiljø

Flere er utsatt for veitrafikkstøyEtter hvert som boligstørrelsen har økt ogstandarden har blitt forbedret, har bo-miljøet blitt viktigere. Særlig i de størrebyene tillegges miljøkvalitetene stadigstørre vekt (Barstad 1994). Det fører til atboliger som er sterkt utsatt for støy, blirlite attraktive og ligger lavt i pris. Detbetyr også at disse boligene vil værelettere tilgjengelige for lavinntektshus-holdninger.

Biltrafikken er årsak til miljøplager for envesentlig del av befolkningen. I 1997 sa16 prosent at de var utsatt for slik støyinne i boligen. Av disse var halvpartennoe eller meget plaget. Det har i løpet avde siste ti årene blitt flere som er utsattfor veitrafikkstøy (i 1987 gjaldt det 12prosent). Denne utviklingen synes særligtydelig i de større tettstedene. Utviklingeni veitrafikkstøy som miljøproblem forbefolkningen er et komplisert samspillmellom mange faktorer, for eksempelutvikling i trafikkmengde, endringer iboligenes plassering i forhold til trafikker-te ferdselsårer, men også endringer iholdninger til trafikkstøy. Analyser viseren klar sammenheng mellom støymålin-ger og opplevelse av støy som vi presente-rer tall for her, noe mindre mellom bereg-ninger av forurensning og opplevelse avforurensning (Flugsrud, Haakonsen ogZhang 1998). Forurensningskonsentra-sjon er gitt som et gjennomsnitt over etkvadratkilometerrutenett, mens støynivå-ene er gitt på adressepunkter. Forurens-ningsdataene er derfor grovere enn støy-dataene. En betydelig økning i trafikk-mengden i perioden og en viss urbanise-ring har trolig, isolert sett, ført til at flereer blitt utsatt for trafikkstøy. Det at stadigflere bor lenger fra trafikkerte veier, sær-lig i byene, har trolig virket i motsatt ret-ning (Barstad 1994). Bedre kvalitet påboligene og satsing på støyskjerming framyndighetenes side har nok også spilt enviss rolle for utviklingen i opplevde miljø-belastninger.

Støy fra fly rammer også ganske mange.I 1997 var 12 prosent utsatt for støy frafly (levekårsundersøkelsene). Dette er enfordobling i løpet av de ti siste årene.Åpningen av Gardermoen har antakeligendret støybelastningen fra fly i befolk-ningen.

146


Reduserte utslipp til luft ...Når man skal beskrive luftkvalitet fra enhelsemessig synsvinkel er svevestøv,nitrogenoksider, svoveldioksid og ozon deviktigste. Karbonmonoksid og bly erimidlertid også av betydning. Veitrafikk erden viktigste kilden til lokal forurensningav nitrogenoksider, karbonmonoksid ogsvevestøv, selv om vedfyring i privatehusholdninger også kan bidra vesentlig tillokale konsentrasjoner av svevestøv.

I 1997 ble det ikke solgt blyholdig bensini Norge og utslippene av bly er nå langtunder de helseskadelige nivåer. Fordi blysamles opp i kroppen kan likevel tidligereutslipp fortsatt medføre helseskader. Ogsåutslippene av svoveldioksid er kraftig re-dusert, fra 1980 til 1997 ble de redusertmed 78 prosent. Utslippene av nitrogen-oksider økte betydelig på 1980-tallet,fram til 1987 i takt med økende biltrafikk.Fram til 1992 gikk de svakt ned og harsiden økt svakt. I det siste har utslippeneøkt til tross for reduksjon i utslippene frabiltrafikk.

Svevestøv er en type forurensning som idet siste har fått stor oppmerksomhet,særlig i de store byene. I 1997 førte fyringi boliger til 57 prosent av det totalt bereg-nede utslippet av svevestøv, mens eksosfra veitrafikk sto for 16 prosent. Støv fraasfaltslitasje er først nylig inkludert i ut-slippsberegningene. De årlige utslippeneutgjorde 8 prosent av totalen i 1997. Påkalde dager med tørre vinterveier vildette støvet likevel bidra sterkt til høyekonsentrasjoner av svevestøv. Dette skyl-des at asfalt slites sterkere ved våt veiba-ne, mens støvet virvles opp bare nårveibanen er tørr (Bang mfl. 1999 og Høie1998). Svevestøv fra fyring i boliger økte iperioden 1990-1997 med 10 prosent.Utslippene av karbonmonoksid har blittklart redusert på 1990-tallet. I perioden

1990-1997 var reduksjonen i de totaleutslippene 22 prosent.

... men store lokale variasjonerDet er vanskelig å knytte virkningen avutviklingen i de totale utslippene til denenkeltes helse og trivsel. Det kan værestore variasjoner i forurensningskonsen-trasjoner over små avstander. Også andreforhold som for eksempel oppholdstid iboligen og kvaliteten på boligen vil spilleinn. Opplysninger om opplevelse av foru-rensning er derfor et viktig supplement tilforurensningsmålingene.

Forurensning fra veitrafikkrammer én av tre i de store byeneForurensningene fra veitrafikken er enbelastning for enda flere enn støyen. I1997 sa én av fem at de var utsatt forstøv, lukt eller eksos fra veitrafikk. Selvom dette resultatet ikke er helt sammen-lignbart med tidligere undersøkelser,tyder det på at det har vært en økning iforurensningen fra biltrafikk. Hele 12prosent sa at de var noe eller megetplaget. Belastningene fra denne forurens-ningen er klart mest utbredt i de storebyene (tettsteder med 100 000 innbygge-re eller mer). Her sier nesten en tredel atde er utsatt for forurensninger.

Konsekvensene av støy og forurensningerer mange. For 5 prosent fører støyen tilsøvnproblemer, 2 prosent blir forstyrret isamtaler innendørs, og 6 prosent luftermindre enn de kunne ønske på grunn avluftforurensning.

Flere har lang vei til post ogdagligvarebutikkIkke bare de fysiske sidene ved bomiljøethar fått økt vekt. Det samme synes å gjel-de tilgangen til en lang rekke tjenester inærheten av bostedet. Ikke minst i kom-muner som er truet av fraflytting, blir det

147


ansett for avgjørende å opprettholdebasistjenestene.

Det er neppe tvil om at tilgangen til enrekke tilbud innenfor sport og kultur erblitt lettere, og ikke bare på grunn av atflere bor i bymessige strøk. Tilgangen harogså økt ved at vi er blitt mer mobile, jatil og med enkelte tjenester er blitt mermobile.

For enkelte basistjenester har likevelavstanden økt. Det er blitt flere som harlang avstand til dagligvarebutikken. Selvom en økt andel husholdninger med bilreduserer effekten av dette, kan økt av-stand skape vansker for husholdningersom ikke kan bruke bil. Andelen personeri alderen 16-79 år som hadde minst tokilometer til nærmeste dagligvarebutikk,var gjennom det meste av 1980-tallet 16prosent. Andelen økte klart på slutten avtiåret og har fortsatt å øke til 26 prosent i1997. Særlig i spredtbygde strøk harandelen med så lang avstand til dagligva-rebutikk økt. I 1997 hadde nesten to avtre husholdninger i spredtbygde strøkminst to kilometer til nærmeste dagligva-rebutikk.

Også avstand til postkontor har økt. I1997 hadde 12 prosent av husholdninge-ne mer enn fem kilometer til nærmestepostkontor, sammenlignet med 9 prosent i1995. Økningen skjedde utelukkende ispredtbygde strøk, der andelen hushold-ninger med så lang avstand økte fra 33 til41 prosent.

Svømmehall det mest brukteidrettstilbudetAv andre servicetilbud er butikksenter,restaurant og kafé de som brukes av flest.Også bibliotek og kino er brukt av mange(40-45 prosent), mens en del vanligeidrettstilbud brukes av om lag 20 prosent.

0 20 40 60 80 100

Idrettsplass,

Bibliotek

Kino

Butikksenter

Svømmehall

Lysløype

Idrettshall

fotballbane

Forsamlings-hus

Restaurant,kafé

Brukere siste 12 måneder

Hele landet Spredtbygde strøk

Prosent

Avstand til servicetilbud 4 km eller mer:

Brukere av tilbud innenfor 25 km fra bosted.1

1


Figur 8.2. Andel personer 16 år og over,etter bruk av og avstand til ulike servicetil-bud. 1997. Prosent

148


Unntaket er svømmehall som ble brukt av30 prosent. Ser man hele landet underett, er det mer enn halvparten som harfire kilometer eller mer til slike tilbud. Ispredtbygde strøk gjelder det mer enn treav fire. Unntaket er forsamlingshus. Barevel halvparten i spredtbygde strøk harmer enn fire kilometer til forsamlingshus.

LitteraturAndersen, Arne S. (1998): Unge på bolig-markedet. Etablerer seg senere, men ikkedårligere, Samfunnsspeilet 1998, 4,Statistisk sentralbyrå, 36-40.

Barstad, Anders (1994): Bomiljø og ulik-het, Rapporter 94/23, Statistisk sentral-byrå.

Bang, J., K. Flugsrud, S. Holtskog, G.Haakonsen, S. Larsen, K.O. Maldum,K. Rypdal and A. Skedsmo (1999): Utslippfra veitrafikk i Norge. Dokumentasjon avberegningsmetode, data og resultater,Rapport 99:04, Oslo, Statens forurens-ningstilsyn.

Barlindhaug, Rolf (1996): Boliger belånestil pipa, Samfunnsspeilet, 1996, 4,Statistisk sentralbyrå.

Flugsrud, K., G. Haakonsen og L.-C.Zhang (1998): Vi kan stole på hva folksier om støy og forurensning, Samfunns-speilet 1998, 5, Statistisk sentralbyrå.

Gulbrandsen, Ole (1999): Fremdeles fåboliger for bevegelseshemmede, Sam-funnsspeilet 1999, 2, Statistisk sentral-byrå, 17-22.

Høie, Henning (1998): Naturressurser ogmiljø 1998, Statistiske analyser 23, Statis-tisk sentralbyrå.

149

Sosialt utsyn 2000 Sosial deltaking

Anders Barstad

9. Sosial deltaking

kontakt innebærer at en utsetter seg forandre menneskers kontroll og påvirkningpå godt og vondt. Begrepet sosial støttebrukes ofte som betegnelse på det positi-ve innholdet i sosiale kontakter. Denfølelsesmessige støtten fra personer somstår en nær, regnes som spesielt viktig forselvfølelsen, framfor alt er denne støttenviktig for dem som av forskjellige grunnerbefinner seg i en livskrise.

9.1. Utviklingen i sosiale kontakter

Flere aleneboendeMange synes å være både pessimistiske ogbekymrede med hensyn til utviklingen avsosial deltaking og fellesskap i dagens

Deltaking og velferdDeltaking i sosiale og politiske sammen-henger gir tilgang til viktige ressurser, sliksom informasjon og muligheten for hjelpog støtte fra andre. Videre bidrar delta-kingen til å skape mening og identitet forden som deltar. Men deltakingen kan ogsåha positive ringvirkninger for andre men-nesker, for lokalmiljøet og det øvrige sam-funnet. Et levende lokalsamfunn forutset-ter at mange i samfunnet deltar i frivilligeforeninger, er med i dugnader og andrefellesaktiviteter; likeledes forutsetter detdemokratiske styringssystemet et minste-mål av politisk deltaking i befolkningen.

Det er likevel ikke alle former for sosialdeltaking som er av det gode. Sosial

9.1. Måling av sosial deltakingKildegrunnlaget for dette kapitlet er hovedsakelig de norske levekårsundersøkelsene fra 1980 til1998. Disse undersøkelsene har visse begrensninger som kilde til forståelse av utviklingen i densosiale deltakingen (Barstad 1996). Hovedvekten i undersøkelsene er lagt på de kvantitative sideneved sosiale kontakter. Blant annet blir det spurt om hvor ofte den enkelte "treffer" eller er"sammen med" foreldre, søsken, venner og naboer (brev- og telefonkontakter inngår ikke). Vi vetikke så mye om utviklingen i de sosiale relasjonenes innhold, om graden av konflikt eller støtte. Etannet problem er at spørsmålene ikke omfatter all familiekontakt, for eksempel ikke kontaktenmed tanter, onkler og besteforeldre. Spørsmålene om vennskap gjelder vennskap utenom ens egenfamilie. Et tredje problem er at noen kan ha vanskelig for å innrømme at de har liten sosial kontaktnår de sitter ansikt til ansikt med en intervjuer. Det kan være spesielt vanskelig å innrømme at enføler seg ensom. Vi må derfor regne med en viss underrapportering i svaret på slike spørsmål. Deter vanskelig å si om underrapporteringen har endret seg over tid, men større åpenhet og debattom slike spørsmål kan ha bidratt til mindre underrapportering.

150

Sosial deltaking Sosialt utsyn 2000

samfunn. Det store flertallet av befolknin-gen mener at samfunnet er blitt "kaldere"de siste årene, det vil si at folk føler mind-re ansvar for hverandre (Langeland mfl.1999). At folk ikke har tid til overs forandre mennesker blir angitt som denviktigste årsaken til et kaldere samfunn.Men er det virkelig slik, er det blitt mind-re fellesskap og kontakt mellom mennes-ker de siste par tiårene? Innenfor hus-holdningen og kjernefamilien har detskjedd en utvikling som peker i retning avmindre fellesskap. Det er blitt stadig mervanlig å bo alene på 1980- og 1990-tallet(for definisjon av begrepet aleneboende,se ramme 9.2). Ifølge Levekårsundersø-kelsen 1980 bodde 12 prosent av denvoksne befolkningen alene, en andel somhadde økt til 19 prosent i 1998 (figur9.1). Folke- og boligtellingene viser atandelen enpersonhusholdninger blefordoblet fra 1970 til 1990 (Noack ogKeilman 1993).

Denne utviklingen skyldes flere forhold.En viktig grunn til at flere bor alene, er atparforhold oppløses oftere enn tilfelletvar for 15-20 år siden. Antallet skilsmisserhar økt sterkt inntil nylig (se kapittel 1).Samtidig er det blitt langt mer vanlig å bosammen uten å være gift. Samboerforholdoppløses lettere og er mindre varige ennekteskapene (Texmon 1999). Den sterkeveksten i de nye samlivsformene bidrarderfor til at flere samliv (gifte og sambo-ende sett under ett) oppløses. Dette harigjen ført til at det er blitt færre som tilenhver tid lever i et parforhold. Andelen ialdersgruppen 16-79 år som ikke lever iparforhold, økte fra 29 prosent i 1980 til34 prosent i 1998. At flere bor alene harnok også sammenheng med høyere leve-standard og endringer i normene. Perso-ner som ikke lever i samliv bor i størregrad alene enn før. I 1980 bodde 56prosent av personer 25-44 år som ikkelever i parforhold alene, i 1998 var ande-

len aleneboende i denne gruppen stegettil 77 prosent. For en del er riktignoktilværelsen som aleneboende av forholds-vis kort varighet, spesielt blant yngremennesker.

Mindre nabokontakt?Omkring en firedel av den voksne befolk-ningen kjenner ingen husstander/familieri nabolaget så godt at de besøker eller fårbesøk av dem. Målt på denne måten har

9.2. Viktige begreperBor alene/aleneboende: Personer som ikkedeler en husholdning med andre. Dette imotsetning til personer som bor i flerperson-husholdninger, det vil si hvor flere personer erfast bosatt i boligen og har minst ett dagligmåltid felles.

Lever ikke i parforhold: Personer som ikke ergift eller samboende. De fleste, men ikke alle,av disse bor alene.

Har liten familiekontakt: Personer som entener helt uten nær familie (foreldre, barn 16 årog eldre, søsken), eller som har kontakt meddisse sjeldnere enn hver måned.

Har sjelden kontakt med eller er helt utengode venner: Personer som, bortsett framedlemmer av egen familie, ikke har noengode venner på bostedet eller andre steder,eller som er sammen med gode vennersjeldnere enn månedlig.

Har ingen fortrolig venn: Personer som,bortsett fra medlemmer av egen familie, ikkehar noen som står dem nær, og som de kansnakke fortrolig med.

Ingen besøkskontakt med naboer: Personersom ikke kjenner noen familier eller husstan-der i nabolaget så godt at de besøker hver-andre av og til.

Ikke aktiv i noen organisasjon eller forening:Personer som enten ikke er medlemmer ellerer "forholdsvis passive" medlemmer av enorganisasjon eller forening.

151


det ikke skjedd noen endringer i nabo-kontakten i løpet av 1980- og 1990-årene.I 1987 og 1995 ble intervjupersonenespurt om hvor ofte de var sammen mednaboer. Hyppig nabokontakt ble litt mind-re vanlig i løpet av perioden. Andelensom minst ukentlig var sammen mednaboer ble redusert fra 42 prosent i 1987til 36 prosent i 1995.

Flere har gode og fortrolige vennerPå tross av at flere bor alene, har utviklin-gen i det sosiale kontaktmønsteret langtfra vært entydig negativ. Den mest påfal-lende endringen i positiv retning de siste15-20 årene, er at stadig flere sier de haren fortrolig venn utenom sin egen familie.Fortrolig venn er definert som "noen somstår deg nær og som du kan snakke for-trolig med". I 1998 var det 16 prosent avden voksne befolkningen som manglet enslik venn, sammenlignet med 27 prosentpå begynnelsen av 1980-tallet (figur 9.1).

I tillegg har det vært en jevn nedgang iandelen som sier at de sjelden er sammenmed eller er helt uten "gode venner". Deter også blitt mer vanlig å ha hyppig ven-nekontakt. I 1998 oppgav vel 7 av 10 atde var sammen med gode venner minstukentlig, en økning fra 6 av 10 i 1980. Vivet ikke om denne utviklingen først ogfremst skyldes en økning i antallet venner,eller om venner har et mer intensivtkontaktforhold enn tidligere. Det er ikkestilt spørsmål om antallet venner i leve-kårsundersøkelsene. Fra andre kilder vetvi at det er vanlig å ha en stor vennekrets.Omkring halvparten av befolkningenmellom 18 og 79 år regner over 10 perso-ner i omgangskretsen utenfor husstandensom nære venner (Martinussen 1999).

Vi vet ikke så mye om varigheten avvennskapene, men vennskap som beskri-ves som nære og fortrolige har ofte enbetydelig grad av varighet. Vel 60 prosent

av dem som hadde fortrolige venner,oppgav i 1995 at ett eller flere av dissevennskapene hadde vart i 10 år eller mer.

Stabil familiekontaktFamilie regnes her som foreldre, søskenog egne barn som er over 15 år. 14 pro-sent av befolkningen hadde i 1998 sjeldeneller ingen kontakt med slike nære fami-liemedlemmer, om lag like mange som i1980. Som nevnt, er ikke alle former forfamiliekontakt (for eksempel kontakt medtanter, onkler og besteforeldre) tatt med,heller ikke telefon- og brevkontakt (seramme 9.1).

Lavere dødelighet har ført til at det grad-vis er blitt flere som har foreldre i live. I1973 hadde seks av ti i den voksne be-folkningen foreldre i live, i 1998 sju av ti.For øvrig har kontakthyppigheten med

0

5

10

15

20

25

30

199819951991198719831980

Prosent


Uten besøkskontakt med naboer

Uten fortrolig venn

Sjelden kontakt med/uten gode venner

Sjelden kontakt med/uten nær familie

Bor alene

Figur 9.1. Utvikling i andel aleneboende og iulike former for svak sosial kontakt. Perso-ner 16-79 år. 1980-1998. Prosent

152


foreldrene endret seg lite, det sammegjelder kontakten med søsken. Kontaktenmed voksne barn som har flyttet hjemme-fra, er blitt noe hyppigere. 69 prosent avforeldre med voksne barn utenfor hus-holdningen traff barna minst ukentlig i1998, sammenlignet med 63 prosent i1980.

Bedre samarbeidsrelasjoner iarbeidetLønnet arbeid er for mange en viktig delav den sosiale forankringen. En av konse-kvensene av å bli arbeidsledig eller uføre-pensjonert, er at en mister mye av kon-takten med arbeidskolleger og blir sattutenfor det sosiale fellesskapet på ar-beidsplassen. En del arbeidstakere omgåsogså etter arbeidstid, i 1989 hadde vel enav fem arbeidstakere omgang med ar-beidskolleger i fritiden minst en gang iuka. De aller fleste sysselsatte, mer enn niav ti, er tilfredse med det sosiale miljøetpå arbeidsplassen. Sammenlignet med1989, var det i 1996 færre arbeidstakeresom ofte eller av og til opplevde konflik-ter eller dårlige forhold mellom ansatteeller mellom ledelse og ansatte. For ek-sempel var andelen som opplevde dårligeforhold mellom ansatte 26 prosent i 1989og 20 prosent i 1996. 2 prosent av ar-beidstakerne, anslagsvis snaut 40 000personer, rapporterte om plaging ellerubehagelig erting fra arbeidskamerater i1996. Seksuell trakassering var omtrentlike vanlig i 1996 som i 1989. 4 prosentav kvinnene og 1 prosent av mennene varutsatt for uønsket seksuell oppmerksom-het på jobben. Vold på arbeidsplassen varogså omtrent like vanlig i 1996 som i1989, men dette skjer sjelden mellomarbeidskolleger (Arbeidsmiljøundersøkel-sen 1989, Levekårsundersøkelsen 1996)(se for øvrig kapittel 5 om arbeid).

Ikke-vestlige innvandrere er en gruppearbeidstakere som er særlig utsatt for

trakassering på arbeidet. En av sju inn-vandrere oppgav i 1996 at de hadde blittplaget på grunn av sin innvandrerbak-grunn på jobben eller i forbindelse medjobben (Blom og Ritland 1997). Dette erkanskje en medvirkende faktor til at velen tredel av innvandrerne opplever arbei-det som en psykisk påkjenning, nestendobbelt så mange som blant nordmenn.

Forskyvning i kontaktmønsteretEndringene fra 1980 til 1998, som erbeskrevet foran, peker i retning av enforskyvning i det sosiale kontaktmønste-ret. Mens de sosiale relasjonene innenhusholdningen er blitt mindre stabile ogomfattende, har nære, fortrolige relasjo-ner utenfor husholdningen blitt mervanlige. Tidsnyttingsundersøkelsene viseren lignende forskyvning; vi tilbringermindre tid i boligen enn tidligere. Ogsåtiden som tilbringes i nærmiljøet er redu-sert (Haraldsen og Kitterød 1992, Ander-sen 1993).

Denne utviklingen har mange årsaker.Når flere bor alene, er det naturlig at fleresøker sine kontakter utenfor husholdet.Det kan også se ut til at en mer "kontinen-tal" fritidskultur har fått innpass i Norge,ved at flere enn tidligere går på dans ogoppsøker restauranter og kafeer (se kapit-tel 10. Fritid og kultur). At yrkesdeltakin-gen, og dermed den sosiale kontaktflaten,har økt blant kvinner, kan være en avforklaringene på at andelen med fortroli-ge venner har økt spesielt mye blantkvinner (se nedenfor). Dessuten er detblitt stadig flere, særlig kvinner, som tarhøyere utdanning. Fellesskapet i utdan-ningsinstitusjonene gir rikelig grobunnfor vennskap.

Eldre kvinner bor aleneHvordan har kontakten med familie ogvenner utviklet seg for menn og kvinner iulike aldersgrupper? Andelen som bor

153


alene har endret seg lite i den gruppenhvor det er mest vanlig å bo alene: deeldre kvinnene. Halvparten av kvinner ialderen 67-79 år er aleneboende, blantkvinner som er 80 år og eldre, bor vel sjuav ti alene. Blant kvinner under 45 år, ogblant menn i alle aldersgrupper medunntak av de eldste, er andelen som boralene fordoblet og vel så det i periodenfra 1980 til 1998 (figur 9.2).

I løpet av de siste 15-20 årene har detbare skjedd små endringer i kontaktenmed familien for de fleste aldersgrupper.Både blant unge menn i alderen 16-24 årog blant eldre menn mellom 67 og 79 årvar andelen med liten familiekontakt noehøyere i 1998 enn i 1980. Blant kvinner ialderen 67-79 år peker tendensen svakt imotsatt retning. Dette skyldes at det erblitt flere eldre kvinner som har godkontakt med voksne barn. En relativt høyandel av kvinnene som ble født i detførste tiåret av århundret forble ugifte ogfikk aldri barn. Verken før eller senere harbarnløsheten vært så høy i Norge som fordisse kullene (Østby 1995). Om lag hverfemte kvinne født i 1910 forble barnløs,for dem født i 1920 var andelen sunket til14 prosent (Noack og Texmon 1990).Blant dagens middelaldrende kvinner erandelen barnløse i underkant av 10 pro-sent (Noack 1999).

Flere kvinner enn menn harfortrolige vennerMenn har i nesten like stor grad somkvinner kontakt med gode venner, ogøkningen i denne formen for vennskaps-kontakt har vært omtrent den samme forbegge kjønn. Derimot er det flere kvinnerenn menn som har "fortrolige" venner, enforskjell som har blitt større de siste15-20 årene. Mens 21 prosent av menne-ne i 1998 manglet en fortrolig venn, vartilsvarende andel blant kvinnene 10 pro-sent. Den fortrolige vennskapskontakten

0 10 20 30 40 50 60

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

Kvinner

Menn Bor alene

Prosent

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

0 10 20 30 40 50 60

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

Prosent

Sjelden kontakt med/uten nær familieMenn

Kvinner

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

1980 1998


Figur 9.2. Andel som bor alene, og andelmed liten familiekontakt, blant menn ogkvinner i ulike aldersgrupper. 1980 og 1998.Prosent

154


har endret seg påfallende lite blant mid-delaldrende og eldre menn. Blant menn ialdersgruppen 67-79 år var andelen sommanglet en fortrolig venn omtrent densamme i 1998 som i 1980, i skarp kont-rast til utviklingen blant kvinner i sammealdersgruppe.

Vennskapskontakten har sterk sammen-heng med alder, hyppig samvær medvenner er et karakteristisk ungdomsfeno-men. To av tre unge i alderen 16-24 år eromtrent daglig sammen med gode venner.Den intense vennskapskontakten blantungdom er enda mer vanlig i dag enn denvar på begynnelsen av 1980-tallet. Ande-len som sjelden er sammen med godevenner er blitt markert mindre i alders-gruppene 25-44 år og 45-66 år. Blant demsom er kommet i pensjonsalderen harendringene vært mer beskjedne, selv omen også her kan spore en positiv utvik-lingstendens.

Mest nabokontakt i spredtbygdestrøkEn forestiller seg gjerne at de sosialerelasjonene er tettere og nærere på lands-bygda enn i byene. Og det finnes én storforskjell mellom by og land, nemlig kon-takten med naboene (figur 9.4). I destørste byene er det fire av ti som ikkebesøker noen av naboene, i spredtbygdestrøk er det bare vel en av ti som hartilsvarende liten nabokontakt. Disse for-skjellene har vært stabile de siste 15-20årene. På andre områder er det langtmindre forskjeller mellom by og land.Andelen av befolkningen som har litenkontakt med familien, er høyest i destørste byene, men varierer ellers litemellom bostedsstrøkene (se figur 9.4).Kontakten med gode og fortrolige vennerer omtrent den samme over alt. Det erimidlertid litt flere i spredtbygde strøkenn ellers i landet som mangler en fortro-lig venn. Personer bosatt i storbyene bor

0 10 20 30 40 50 60

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

Prosent

Uten fortrolige venner

Prosent

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

0 10 20 30 40 50 60

67-79 år

45-66 år

Kvinner

Menn Sjelden kontakt med/uten gode venner

Menn

Kvinner

67-79 år

45-66 år

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

1980 1998


Figur 9.3. Andel uten en fortrolig venn, ogandel som har liten kontakt med venner,blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper.1980 og 1998. Prosent

155


noe oftere alene enn personer bosatt iandre strøk av landet. I Oslo, vår desidertstørste by, bor hele 35 prosent av denvoksne befolkningen alene. 20 prosenthar liten familiekontakt, mens Oslobefolk-ningens vennskapskontakt skiller seg litefra landsgjennomsnittet.

9.2. Isolasjon, støtte og ensomhet

Færre sosialt isolerteHvor mange er sosialt isolerte i det norskesamfunnet, og blir det flere sosialt isolerteover tid? Begrepet sosial isolasjon er

vanskelig å definere; hvor liten kontaktskal en ha før det er rimelig å snakke omisolasjon? Vi har valgt å definere isolasjonpå to måter. I det første målet defineressosialt isolerte som dem som bor alene ogverken treffer nære familiemedlemmer(foreldre, søsken, voksne barn) eller godevenner så ofte som ukentlig. I 1998 ut-gjorde denne gruppen bare 1,7 prosent avden voksne befolkningen, anslagsvis50 000 personer. Det er ingen tegn til atdenne gruppen er blitt større over tid(tabell 9.1). I det andre målet defineressosialt isolerte som personer som verkenlever i samliv eller har en fortrolig vennutenom egen familie. 4 prosent av befolk-ningen i aldersgruppen 16-79 år, om lag120 000 personer, manglet disse formenefor nære relasjoner i 1998; i 1980 var dentilsvarende andelen 8 prosent.

Mindre isolasjon blant eldrekvinnerDet er en tendens til at eldre kvinner ermindre sosialt isolerte enn tidligere. Blantkvinner i alderen 67-79 år var andelensom bodde alene og ikke hadde omgangmed nær familie og venner, 7 prosent i1980 og 4 prosent i 1998. Andelen blantde eldre kvinnene som verken lever isamliv eller har en fortrolig venn, bleredusert fra 30 til 10 prosent i løpet avden samme perioden (tabell 9.1). Baredet siste av disse utviklingstrekkene erimidlertid statistisk sikkert. Som tidligerevist, har økningen av andelen som boralene vært mindre blant de eldre kvinne-ne enn i befolkningen for øvrig, og det erblitt færre av de eldre kvinnene som harliten kontakt med voksne barn.

Flest sosialt isolerte finner en blant mennog kvinner som er 80 år og eldre. Fordispørsmålene i levekårsundersøkelsen ikkeomfatter alle former for slektskontakt, erdet grunn til å tro at omfanget av sosialisolasjon blant de eldre overvurderes. Det

0 10 20 30 40 50Prosent

Sjelden kontaktmed/uten godevenner

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1997 og 1998, Statistisk

1997.1

1

2

2

Inkludert "vet ikke".

sentralbyrå.

Uten fortroligvenn

Sjelden kontaktmed/uten nærfamilie

Uten besøks-kontakt mednaboer

Tettbygd, 100 000 eller flere bosatte

Tettbygd, 20 000 - 99 999 bosatte

Tettbygd, under 20 000 bosatte

Spredtbygd

Figur 9.4. Andel med ulike former for svaksosial kontakt i ulike bostedsstrøk. 1998.Prosent

156


er for eksempel vist at blant en gruppebarnløse eldre over 80 år hadde så mangesom fire av ti en nevø eller niese somnærmeste kontaktperson (Gautun ogRomøren 1992).

De fleste har lett tilgang til økono-misk og medmenneskelig hjelpI Levekårsundersøkelsen 1998 ble deintervjuede spurt om de opplevde det somlett eller vanskelig å få hjelp fra familie,slekt eller venner i to forskjellige situasjo-ner: En vanskelig økonomisk situasjon,hvor de for eksempel kunne få behov forå låne penger, og en vanskelig psykisksituasjon, hvor de kunne ha behov forstøtte. Det store flertallet gav uttrykk forat det var lett å få hjelp, 75 prosent men-

te det var lett å få økonomisk hjelp og 84prosent at det var lett å få støtte i envanskelig psykisk situasjon.

Opplevelsen av å ha tilgang til økonomiskog medmenneskelig støtte er omtrent densamme for menn og kvinner. Derimotsynker tilgangen noe med økende alder(figur 9.5). De eldre opplever i størregrad enn yngre at det er vanskelig å fåhjelp i økonomisk og psykisk belastendesituasjoner.

De intervjuede ble også spurt om hvem deville kontakte for å få økonomisk ogmedmenneskelig hjelp. Den nærmestefamilien (foreldre, søsken, barn) er dendesidert viktigste kilden til hjelp, både avøkonomisk og medmenneskelig art. Bådei en vanskelig økonomisk og i en vanske-lig psykisk situasjon ville åtte av ti hen-vendt seg til den nærmeste familien for åfå hjelp. Bare 9 prosent ville henvendt seg

0

20

40

60

80

100

80+67-7945-6625-4416-24Alder

Prosent


Menn, økonomisk hjelpKvinner, økonomisk hjelpMenn, psykisk hjelpKvinner, psykisk hjelp

Figur 9.5. Andel som mener det er lett å fåhjelp av familie, slekt eller venner i envanskelig økonomisk situasjon og i envanskelig psykisk situasjon. Grupper forkjønn og alder. 1998. Prosent

Tabell 9.1 Andel som bor alene og har litenkontakt med familie og venner1, og andelsom verken er gift, samboende eller har enfortrolig venn2, etter kjønn og aldersgruppe.1980 og 1998. Prosent

Bor alene,ikke ukentlig Ikke i samliv ogkontakt med uten fortrolig

familie/venner venn

1980 1998 1980 1998

Alle 16-79 år 1 1 8 4

Menn16-24 år ........ 0 - 16 625-44 år ........ 1 0 5 445-66 år ........ 1 2 6 467-79 år ........ 3 5 10 1180+ år ........... .. 10 .. 24

Kvinner16-24 år ........ - 1 4 225-44 år ........ 0 0 2 145-66 år ........ 2 2 8 367-79 år ........ 7 4 30 1080+ år ........... .. 5 .. 27

1Kontakt med nær familie og gode venner sjeldnere ennukentlig. Inkludert de som ikke vet om de har en en god venn.2 Inkludert de som ikke vet om de har fortrolig venn.Kilde: Levekårsundersøkelsene 1980 og 1998, Statistisksentralbyrå.

157


til venner hvis økonomien var vanskelig.Venner er viktigere som kilde til med-menneskelig hjelp; en av tre ville kontak-tet venner for å få hjelp i en vanskeligpsykisk situasjon.

Hvor mange er ensomme?Hva vet vi så om det subjektive savnet avsosial kontakt, om følelsen av ensomhet ibefolkningen? Ifølge Levekårsundersøkel-sen 1998 er det 4 prosent av befolkningensom ofte føler seg ensomme, mens noeover en femdel av befolkningen er en-somme ofte eller av og til (tabell 9.2).Siden spørsmålet om ensomhet er stilt i etintervju ansikt til ansikt, må vi regne meden viss underrapportering. I en spørre-skjemaundersøkelse fra Oslo midt på1980-tallet oppgav mer enn dobbelt såmange, 10 prosent, at de ofte følte segensomme (Thorsen 1990). I Helseunder-søkelsen 1995 svarte 18 prosent at dehadde vært litt eller mye plaget av ensom-het i en 14-dagersperiode.

Hvem er så de ensomme? Blant kvinnerer det aldersgruppene fra 67 år og opp-over som skiller seg ut, blant menn al-dersgruppen over 80 år. Nesten uansettalder og kjønn er aleneboende mer en-somme enn gjennomsnittet av befolknin-gen. Særlig mange ensomme finner viblant middelaldrende og eldre aleneboen-de. Tapet av ektefellen bidrar sannsynlig-vis til ensomhetsopplevelsen blant mangeeldre. Av kvinner 67 år og eldre som boralene, tilhører vel åtte av ti enkestanden.

Med tanke på de tilsynelatende storekontaktbehovene blant en del eldre (jf.også figur 9.7), kan det være grunn til åspørre om i hvilken grad det offentligehjelpeapparatet kan avhjelpe disse beho-vene. Dessverre er det mange eldre somopplever at det blir liten tid til sosialkontakt med hjemmehjelp eller hjemme-sykepleier. Blant brukere av hjemmehjelp

som er eldre enn 80 år, er det mer ennhalvparten som oppgir at det aldri ellerbare av og til er tid til å slå av en pratmed hjemmehjelperen (Finnvold 1997).

Mer ensomhet nå enn før?Det er få undersøkelser som kan si noeom ensomhetsfølelsen øker eller minker iutbredelse i samfunnet. Slike undersøkel-ser er også vanskelige å tolke, siden det ertenkelig at underrapporteringen av slikefølelser blir mindre over tid. De norske"verdiundersøkelsene" viste en svak øk-ning fra 1982 til 1990 i andelen av be-folkningen som hadde følt seg "sværtensom eller fjern fra andre" i løpet av desiste ukene før intervjuet (fra 10 til 13prosent, se Barstad 1993). Også ulikenordiske undersøkelser av ensomhet blanteldre kan tyde på en økning over tid(Thorsen 1990).

At ensomhetsfølelsen skulle bli mer ut-bredt, virker overraskende med tanke påat kontakthyppigheten har økt på mangeområder og at flere har fortrolige venner.Men som vist, er det blitt flere aleneboen-de og flere skilte og separerte. Dette ergrupper som er mer ensomme enn andre(jf. tabell 9.2 og Thorsen 1990). Andelenensomme blant de aleneboende er merenn dobbelt så høy som i befolkningensom helhet. Flere samlivsbrudd og flerealeneboende kan derfor bety mer forutbredelsen av ensomhet enn den øktekontakthyppigheten utenfor husholdet. Iden nevnte undersøkelsen fra Oslo var detmangelen på ektemake/partner, og "åkomme hjem til tom bolig", som oftest bleoppgitt som årsaker til ensomhet (Thor-sen 1990). Det kan også ha skjedd kultu-relle endringer som innebærer at vi harstørre forventninger til innholdet i desosiale kontaktene enn tidligere.

En rekke former for sosial deltaking, bådefamiliekontakt, arbeidsdeltaking og

158


vennskap, reduserer risikoen for å opple-ve ensomhet. "Alt annet likt", det vil si nåren holder kjønn, alder og andre formerfor sosial deltaking konstant, viser det seglikevel at samlivsforholdet redusererrisikoen for ensomhet betydelig mer ennandre former for deltaking (Barstad 1997,jf. tabell 9.2).

Til tross for at det er litt flere i de størrebyene enn på landsbygda som bor alene,og verken treffer nær familie eller vennerså ofte som ukentlig, er det ikke flere somer ensomme i byene.

Innvandrere mer ensomme ennnordmennPå mange områder er den sosiale delta-kingen blant ikke-vestlige innvandrerelavere enn blant nordmenn. Framfor alter ikke-vestlige innvandrere betydelig

mindre integrerte i arbeidslivet (se kapit-tel 5. Arbeid). Flertallet av de ikke-vestli-ge innvandrerne, seks av ti, har en godnorsk venn. Det er likevel påfallende atblant pakistanere, som har vært i Norge igjennomsnitt16 år, er det fremdeles nes-ten halvparten som ikke har en god norskvenn (Blom og Ritland 1997). Organisa-sjonsdeltakingen er også relativt lav (jf.kapittel 9.3).

På denne bakgrunn er det ikke overras-kende at flere ikke-vestlige innvandrereenn nordmenn føler seg ensomme. Bådeden forholdsvis svake integrasjonen iyrkeslivet og liten kontakt med norskevenner bidrar til innvandrernes ensom-hetsfølelse (Blom 1997). Det har ogsåbetydning at mange innvandrere borlangt fra hjemlandet, og derfor har litenkontakt med foreldre og søsken. Vel fireav ti ikke-vestlige innvandrere sier at deofte eller av og til føler seg ensomme, omlag dobbelt så mange som blant nord-menn.

Dårlig økonomi blant sosialtisolerteLevekårsundersøkelsene tyder på at en-somme og isolerte personer har færreøkonomiske ressurser enn andre (Barstad1999). Sammenhengen mellom isolasjonog dårlig økonomi består selv om vi tarhensyn til andre egenskaper som skillerde isolerte fra befolkningsgjennomsnittet.En viktig del av forklaringen er sannsyn-ligvis at isolerte personer i liten gradnyter godt av de økonomiske fordeleneved å dele en husholdning med andre. Itillegg kan dårlig økonomi sette grenserfor den sosiale aktiviteten, og bidra til aten mister selvtillit og sosial status.

Sosialhjelpsmottakere er en gruppe somhar betydelige økonomiske problemer, ogmange av dem gir uttrykk for følelse avensomhet. Snaut fem av ti sosialhjelps-

Tabell 9.2. Andel som føler seg ensom, etterkjønn, aldersgruppe og om en bor alene.1998. Prosent

Alle Aleneboende

Av og Av ogOfte til en- Ofte til en-

ensom som ensom som

Alle ............ 4 18 10 28

Menn ......... 3 14 9 2516-24 år ...... 0 14 2 2025-44 år ...... 1 16 3 2945-66 år ...... 3 12 11 1867-79 år ...... 5 12 24 2380+ år ......... 14 19 :1 :1

Kvinner ...... 5 22 11 3116-24 år ...... 4 24 2 3325-44 år ...... 2 21 0 3145-66 år ...... 4 20 14 2967-79 år ...... 11 19 16 2780+ år ......... 8 32 12 35

1 Antallet personer som svarte er for lite til at tall kan offentlig-gjøres.Kilde: Levekårsundersøkelsen 1998, Statistisk sentralbyrå.

159


mottakere under 45 år oppgir at de ofteeller av og til er ensomme, sammenlignetmed to av ti i befolkningen som helhet isamme aldersgruppe (Levekårsundersø-kelsen 1995).

9.3. Organisasjoner og politiskdeltaking

Mer idrett, mindre politikkI et historisk perspektiv representerer defrivillige organisasjonene en av de nyefellesskaps- og kontaktformene, til erstat-ning for de gamle formene for fellesskapmed sin forankring i slekten og lokalmil-jøet. Veksten i det frivillige organisasjons-vesenet begynte i siste halvdel av forrigeårhundre. På begynnelsen av 1990-talletvar det registrert snaut 2 400 landsom-fattende organisasjoner i Norge, halvpar-ten av disse var etablert etter 1960 (Hal-lenstvedt og Trollvik 1993).

Vel halvparten av den voksne befolknin-gen er aktiv i organisasjoner, det vil siulike frivillige organisasjoner, fagorgani-sasjoner og bransje- eller næringsorgani-sasjoner. Aktivitetsnivået har vært om-trent uforandret i perioden fra 1980 til1997. Idretten er vår tids største massebe-vegelse, spesielt blir dette tydelig når enogså tar med medlemmer og aktive blantbarn og unge. Norges Idrettsforbund har idag over 1,7 millioner medlemmer, enøkning fra snaut 1,4 millioner i 1980.Blant voksne er det riktignok en størreandel som er medlem av en fagforeningenn som er medlem av et idrettslag. Menbare en drøy firedel av fagforenings-medlemmene er aktive, i motsetning tilidrettsorganisasjonene hvor flertallet avmedlemmene er aktive (figur 9.6). Hvaslags aktivitet innebærer medlemskapet iet idrettslag? To av tre medlemmer sierdet hender at de utfører gratisarbeid forlaget. De som gjør slikt arbeid, bruker i

gjennomsnitt 80 timer i løpet av et år. Itillegg til den organiserte idrettsutøvel-sen, skjer det også mye idrettslig utfoldel-se på uformell basis, utenfor idrettslage-ne. De fleste som mosjonerer jevnlig, erikke medlem av et idrettslag. Den ufor-melle idrettsaktiviteten har likevel etsosialt preg; fire av fem trener sammenmed andre (Vaage 1999).

0 10 20 30 40 50

1980

1997

1980

1997

1980

1997

1980

1997

1980

1997

1980

1997

1980

1997

1980

1997

1980

1997

1980

1997

Fagforening

Idrettslag

Helselag o.l.

Borettslag

Politisk parti

Velforening,grendelag o.l.

Bransje-/yrkes-organisasjon

Musikk-forening o.l.

Religiøsforening

Spørsmålsstillingen er ikke alltid helt sammenlignbar over tid.1

Økningen i andelen som er medlem av velforeninger, grendelag o.l. kan ha sammenheng med at det i 1980 bare ble spurt om en var med i velforeninger, mens det i 1997 også ble spurt om grendelag/strøksforeninger. I 1997 skulle en også, i motsetning til i 1980, regne med andre hushold- ningsmedlemmers medlemskap i velforeninger o.l. Andre endringer gjelder spørsmålene om borettslag, ungdomslag og musikkforeninger

Kilde: Levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå

Ungdomslag/pensjonist-forening

Prosent

Aktive Passive

Figur 9.6. Andel aktive og passive medlem-mer i ulike foreningstyper. 1980 og 1997.Prosent

160


I noen organisasjonstyper har medlemme-ne strømmet til og aktiviteten blitt større;i andre organisasjoner har utviklingengått i motsatt retning. Mens andelen avbefolkningen som er aktive medlemmer iidrettslag, har økt fra 15 prosent i 1980 til18 prosent i 1997, har det vært en påfal-lende nedgang i den partipolitiske delta-kingen. I løpet av et tidsrom på 17 år harden aktive deltakingen i politiske partierblitt halvert i Norge, fra 6 prosent avbefolkningen i 1980 til 3 prosent i 1997. Isamme tidsrom ble andelen som er med-lem av et politisk parti, redusert fra 16 til9 prosent. Flere enn før er medlem av enfagforening. Andelen av de sysselsattesom er aktive medlemmer av fagforenin-ger og yrkesorganisasjoner har likevelvært forholdsvis stabil.

Lav valgdeltaking blant unge mennOgså valgdeltakingen har vært for nedad-gående på 1980- og 1990-tallet (figur9.7). Foreløpige tall viser at deltakingenved kommunestyrevalget i 1999 var 60prosent, den laveste siden 1922, og delta-kingen ved fylkestingsvalget var denlaveste noensinne (56,3 prosent). Oppmø-tet ved stortingsvalget ble redusert fra 82prosent i 1981 til snaut 76 prosent i 1993,men tok seg litt opp i 1997. Den svakeøkningen fra 1993 til 1997 kan ha sam-menheng med bedre muligheter til å avgiforhåndsstemme ved postkontorene. Sær-lig blant ungdom bidro poststemmegiv-ningen til større deltaking (Aardal mfl.1999). Mens det tidligere var lavere valg-deltaking blant kvinner enn blant menn,var det flest kvinner som møtte fram vedvalgurnene i det siste stortingsvalget.Valgdeltakingen er særlig lav blant ungemenn, under halvparten av menn i alde-ren 18-21 år avgav stemme ved 1997-valget. Til sammenligning var det 68 pro-sent av kvinnene i samme aldersgruppesom avgav stemme, og hele 86 prosent avkvinner i aldersgruppen 50-59 år (Aardal

mfl. 1999). Det er også visse regionaleforskjeller i valgdeltakingen, i 1995 varoppmøtet høyest i de minste kommunene.

En sammenlignende studie av kommune-valgene i 1971 og 1995 tyder på at enstørre andel hjemmesittere ikke har førttil at velgermassen er blitt mindre repre-sentativ for befolkningen. Tvert i mot ersammenhengen mellom inntekt, utdan-ning og stemmegivning svakere enn tid-ligere, selv om det fremdeles er slik at demed høy utdanning og inntekt noe hyppi-gere enn andre avgir stemme (Bjørklund1999). En tilsvarende tendens gjelderutdanningens betydning for stemmegiv-ning ved stortingsvalg (Aardal mfl. 1999).

Større engasjement i enkeltsakerenn i partipolitikk?Andre former for politisk aktivitet enn ådelta i valg har blitt mer vanlige, kanskjesom en konsekvens av et økende kunn-skaps- og utdanningsnivå. Flere deltar ipolitiske diskusjoner, og har prøvd å

0

20

40

60

80

100

1999199719951993199119891987198519831981

Prosent

Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Stortingsvalg

Kommunevalg

Figur 9.7. Valgdeltaking ved stortingsvalgog kommunestyrevalg. 1981-1999. Prosent

161


påvirke beslutninger ved å delta i opprop-eller underskriftsaksjoner, demonstrasjo-ner og andre former for politiske aksjoner(Martinussen 1993, Bjørklund 1999). Denpolitiske interessen er ikke for nedad-gående. Vel seks av ti oppgav i 1997 at devar meget eller ganske interessert i poli-tikk, betydelig flere enn i 1985 (Aardalmfl. 1999). Den synkende valgdeltakin-gen på 1990-tallet står også i kontrast tilden rekordhøye deltakingen ved folkeav-stemningen om norsk medlemskap i EU inovember 1994, da hele 89 prosent av destemmeberettigede avgav stemme. Vedden tilsvarende avstemningen i 1972 varvalgdeltakingen vel 79 prosent.

Mot mindre kjønnsforskjeller iorganisasjonsaktivitet?Levekårsundersøkelsene i perioden 1980til 1995 viste at menn var mer aktive iorganisasjoner enn kvinner. I 1997 var detderimot ingen nevneverdig forskjell mel-lom menns og kvinners organisasjonsakti-vitet. Årsaken kan være et tilfeldig utslag i1997-undersøkelsen, eller at kvinnersorganisasjonsdeltaking virkelig har gjortet "sprang" framover de siste årene. Sam-menligner vi 1980 med 1997, har det blittnoe mer vanlig å delta i organisasjonerblant kvinner i alle aldersgrupper og blantmiddelaldrende og eldre menn. Blantmenn under 45 år er derimot andelenorganisasjonsaktive noe lavere enn for15-20 år siden. Kvinner deltar hyppigereenn menn i visse organisasjonstyper: reli-giøse foreninger og humanitære og sosia-le foreninger. Eldre kvinner er spesieltaktive i slike foreninger.

Innvandrere deltar mindre ennnordmennOrganisasjonsdeltakingen følger vissesosiale og økonomiske skillelinjer. Den ersærlig lav blant ufaglærte arbeidere oglavere funksjonærer, og særlig høy blantfunksjonærer på høyere nivå og blant

gardbrukere og fiskere. De sistnevntegruppene er også blant dem som deltarmest aktivt i politiske partier. Hvor aktiven person er i forskjellige organisasjoner,har sammenheng med utdanningsnivået.Personer med liten skolegang er svakestintegrert i organisasjonssamfunnet, mensde med lengst utdanning er sterkestintegrert (Andresen 1999a, 1999b). Disseforskjellene mellom utdanningsgruppenehar vært forholdsvis stabile på 1980- og1990-tallet.

Det er færre blant ikke-vestlige innvand-rere enn blant nordmenn som er medlem-mer av frivillige organisasjoner. Men nårinnvandrerne først er medlem av enorganisasjon, er de ofte vel så aktive somnordmenn (Blom og Ritland 1997). Valg-deltakingen er også lavere blant innvand-rere enn blant nordmenn. Ved kommune-styrevalget i 1995 avgav 39 prosent av deutenlandske statsborgerne stemme. Somblant nordmenn, ble de utenlandskestatsborgernes valgdeltaking lavere på1980-tallet (Faye 1995), men var ufor-andret fra 1991 til 1995.

LitteraturAndersen, Arne S. (1993): "Nærmiljø ogarbeidsmiljø" i Sosialt utsyn 1993, Statis-tiske analyser 1, Statistisk sentralbyrå.

Andresen, Øyvind (1999a): Innenfor ogutenfor organisasjonssamfunnet, Sam-funnsspeilet 1999, 3, Statistisk sentralby-rå, 25-29.

Andresen, Øyvind (1999b): Organisa-sjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997,Rapporter 1999/34, Statistisk sentralbyrå.

Barstad, Anders (1993): "Sosial deltaking"i Sosialt utsyn 1993, Statistiske analyser1, Statistisk sentralbyrå.

162


Barstad, Anders (1996): Flere aleneboen-de, men færre venneløse, Samfunnsspeilet1996, 1, Statistisk sentralbyrå, 24-29.

Barstad, Anders (1997): Sosial integra-sjon som levekårsdimensjon. Paper til den19. nordiske sosiologkongressen i Køben-havn, 13.-15. juni 1997.

Barstad, Anders (1999): Hvem er deensomme og isolerte? Artikkel innsendt tilvurdering i Tidsskrift for Velferdsforskning.

Bjørklund, Tor (1999): Et lokalvalg iperspektiv. Valget i 1995 i lys av sosiale ogpolitiske endringer, Oslo: Tano Aschehoug.

Blom, Svein, Turid Noack og Lars Østby(1993): Giftermål og barn - bedre sent ennaldri? Sosiale og økonomiske studier 81,Statistisk sentralbyrå.

Blom, Svein (1997): Levekår blant ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er så mangeensomme? Samfunnsspeilet 1997, 4,Statistisk sentralbyrå, 45-53.

Blom, Svein og Agnes Aall Ritland(1997): Levekår blant ikke-vestlige inn-vandrere: Trang økonomi, men færre ennantatt opplever diskriminering, Samfunns-speilet 1997, 1, Statistisk sentralbyrå, 2-16.

Faye, Arne (1995): Utenlandske statsbor-gere og kommunestyrevalget 1991 (I):Valgatferden preges av hjemlandet, Sam-funnsspeilet 1995, 2, Statistisk sentralby-rå, 22-26.

Finnvold, Jon Erik (1997): Brukere avkommunale hjemmetjenester: Får hjelp,savner sosial kontakt, Samfunnsspeilet1997, 2, Statistisk sentralbyrå, 59-68.

Gautun, Heidi og Tor Inge Romøren(1992): Gammel, barnløs og alene? Ald-

ring og eldre nr. 1, Norsk gerontologiskinstitutt.

Hallenstvedt, Abraham og Jan Trollvik(red.) (1993): Norske organisasjoner,Oslo: Fabritius Forlag.

Haraldsen, Gustav og Hege Kitterød(1992): Døgnet rundt. Tidsbruk og tidsor-ganisering 1970-90, Sosiale og økonomis-ke studier 76, Statistisk sentralbyrå.

Langeland, Ove (red.), Torkel Bjørnskau,Hilde Lorentzen og Axel West Pedersen(1999): Mellom frihet og fellesskap. Det21. århundrets velferdssamfunn, Fafo-rapport 270, Fafo/Tiden Norsk Forlag.

Martinussen, Willy (1993): Velferdsfelles-skap. Medvirkning og solidaritet i nærmil-jø, yrkesliv og politikk, Allforsk AVH,Senter for samfunnsforskning-SESAM.

Martinussen, Willy (1999): Fellesskaps-verdiene står sterkere enn antatt, Sam-funnsspeilet 1999, 4, Statistisk sentralby-rå, 5-11.

Noack, Turid og Inger Texmon (1990):Dagens og morgendagens eldre kvinner -familieerfaring og yrkesliv, Samfunnsspei-let 1990, 3, Statistisk sentralbyrå, 7-12.

Noack, Turid og Nico Keilman (1993):"Familie og husholdning" i Sosialt utsyn1993, Statistiske analyser 1, Statistisksentralbyrå.

Noack, Turid (1999): Familiemønstre påslutten av et århundre. Kontinuitet ogendring, Samfunnsspeilet 1999, 4, Statis-tisk sentralbyrå, 28-35.

Texmon, Inger (1999): "Samliv i Norgemot slutten av 1900-tallet. En beskrivelseav endringer og mangfold", Vedlegg 3 iNOU 1999:25: Samboerne og samfunnet,

163


Barne- og familiedepartementet 1999,251-285.

Thorsen, Kirsten (1990): Alene og ensom,sammen og lykkelig? Ensomhet i ulikealdersgrupper, NGI, rapport nr. 2.

Vaage, Odd Frank (1999): Trening ogmosjon: Få svetter alene, Samfunnsspeilet1999, 3, Statistisk sentralbyrå, 37-41.

Østby, Lars (1995): Norges befolkninggjennom 200 år, Samfunnsspeilet 1995, 4,Ekstranummer, Statistisk sentralbyrå, 3-14.

Aardal, Bernt, Henry Valen, Hanne MaritNarud og Frode Berglund (1999): Velgerei 90-årene, NKS-Forlaget.

165

Sosialt utsyn 2000 Fritid og kultur

Odd Frank Vaage

10. Fritid og kultur

I vanlig språkbruk er fritid den tiden somer igjen når man trekker fra lønnet ar-beid, utdanning og søvn. Mange av deaktivitetene som utføres i denne fritidenkan likevel ikke betraktes som "fri tid",det vil si tid til fri disposisjon. Dette gjel-der aktiviteter som husarbeid, barnepassog hjemmelekser, som mer er å betraktesom ulønnet arbeid. Derfor bruker vibetegnelsen fritid om aktiviteter man ikkeer forpliktet til å gjøre og som man van-ligvis gjør fordi man har lyst til det, somfor eksempel å lese aviser, se på TV ellergå på kino.

Mer fritidTidsbruksundersøkelsene viser at nord-menns fritid økte med omtrent én timefra 1970 til 1990; fra 5 timer og 10 mi-nutter til 6 timer og 11 minutter pergjennomsnittsdag (en slik gjennomsnitts-dag omfatter både hverdag og helg).Økningen skjedde i hovedsak på 1970-tallet. I 1990, som er det siste året vi harslike opplysninger for, hadde menn 6timer og 24 minutter fritid, mens kvinnerhadde 6 timer og 3 minutter. Menn haddealtså ca. 20 minutter mer fritid enn kvin-ner. Begge kjønn hadde likevel mer ennen times økning i fritiden fra 1970 til1990.

Gir mer fritid et bedre liv?Det ser ut til at nordmenn verdsetterdenne økningen i fritid. Ifølge en under-søkelse gjennomført av Statistisk sentral-byrå (SSB) (Barstad 1999), blir økt fritidsett på som det viktigste bidraget til ågjøre livet bedre. Dette settes høyere ennbåde bedre økonomi og bedre helse.

Andre undersøkelser (Kitterød 1999)viser at det ikke nødvendigvis er en direk-te sammenheng mellom økt fritid og etbedre liv: Samtidig med at det har værtøkning i fritiden, har det også vært enøkning i andelen som opplever tidspressog travelhet. Større frihet til å velge ogøkt tilbud kan føre til at mange prøver ågjøre flere ting på en gang, eller i etstørre tempo.

Tidsbruksundersøkelsene viser at vi bru-ker fritiden omtrent slik (om vi bare serpå tid brukt til hovedaktiviteter; ikkebiaktiviteter): Sosialt samvær og fjern-synsseing legger beslag på mer enn halv-parten av fritiden, med henholdsvis 2timer og 1 1/2 time per dag. Deretterfølger lesing (40 minutter), idrett ogfriluftsliv (30 minutter), fritidsreiser (30minutter) og underholdning og annenfritid (1 time).

166

Fritid og kultur Sosialt utsyn 2000

10.1. Medietilbud og mediebrukVi bruker altså en stor del av fritiden påmassemediene. Mediebruksundersøkel-sene (Vaage 1999c) viser at vi bruker overfem timer til forskjellige medier hver dag.Med vel seks timer fritid per dag, kan detsynes som om nesten hele vår fritid gårmed til mediene. Men en del av medie-konsumet foregår ikke i fritiden; foreksempel leser vi aviser både på vei til ogfra og på jobben. I tillegg foregår mye avmediebruken (for eksempel radiolytting)samtidig med andre gjøremål. Medie-bruksundersøkelsene registerer altså vårtotale mediebruk, også når den er enbiaktivitet. Dermed blir det registrert mertid til mediebruk i mediebruksundersøkel-sene enn i tidsbruksundersøkelsene.

Færre aviser, større opplagTilgangen til de fleste typer medier fort-setter å øke, det gjelder også trykte medi-er. Norge er blant de land i verden hvortilgangen til aviser er best, særlig avisermed lokalt tilsnitt. Antallet aviser harlikevel gått litt ned de senere årene; fra165 i 1982 til 155 i 1998. Netto opplags-tall per dag har derimot økt fra ca. 2,3 tilca. 3,0 millioner i den samme perioden.Denne økningen fant hovedsakelig stedpå 1980-tallet. I tillegg har vi også desiste årene fått søndagsaviser. Det er altsåblitt noen færre aviser, men de selger mer.

For bokutgivelser har det vært en motsatttendens: Antallet boktitler som gis uthvert år øker, mens opplagene synker. I1980 ble det utgitt 1 274 skjønnlitteræreboktitler, mot 1 757 titler i 1998. Desamme tendensene, med flere titler oglavere opplag, gjør seg også gjeldende forfagbøker og barnebøker. Det ser derfor uttil at bokmarkedet i større grad retter segmot mer selektive lesere; i stedet for atalle skal lese de samme bøkene, blir bøke-ne mer "skreddersydd" til spesielle leser-grupper.

Økende utbredelse av de nyeelektroniske medieneFjernsynet har en dominerende plassblant massemediene, og er med på åprege nordmenns hverdag. Etter at defleste nå har fjernsyn, har det de senereårene vært en betydelig økning i tilgan-gen på andre typer hjemmeelektronikk.Videospiller, CD-spiller og PC begynte sittinntog i hjemmene på begynnelsen ogmidten av 1980-tallet. CD-spiller finnesnå hos godt over 80 prosent av befolknin-gen, mens 73 prosent har tilgang tilvideospiller. 57 prosent hadde i 1998 PChjemme.

PC: Generasjonskløften blir størreDet er til dels store forskjeller i tilgangentil disse mediene i forskjellige aldersgrup-per: Mens fjernsyn er tilgjengelig for så åsi alle uansett alder, er videospiller deri-mot nokså ujevnt fordelt. Blant ungemellom 9 og19 år har nærmere 90

0

20

40

60

80

100

1998199619941992199019881986198419821980

Prosent

Kilde: NRKs lytter- og seerundersøkelser; Kultur- og medie-bruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Kassettspiller

Platespiller

Video

CD-spiller

HJemme-PC

Figur 10.1. Andel personer 9-79 år med uliketyper hjemmeelektronikk. 1980-1998.Prosent

167


10.1. Kultur- og mediebruksundersøkelseneStatistisk sentralbyrås kulturog mediebruksundersøkelser er gjennomført i 1991, 1994 og 1997. Itillegg er det gjennomført rene mediebruksundersøkelser i 1992, 1995, 1996 og 1998. I under-søkelsene blir et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år spurt om hvade brukte av kulturtilbud siste 12 måneder og hva de brukte av medietilbud siste døgn. For å få etbilde av gjennomsnittlig mediebruk, blir undersøkelsene gjennomført i fire ulike perioder av året,og alle ukens syv dager er med. Antallet deltakere i undersøkelsene har vært mellom 1 800 og2 000 personer per år.

Bøker og kino kan betraktes både som kulturtilbud og medietilbud. Siden lesing av bøker er enaktivitet som foregår ofte, gjerne daglig, er den her definert som mediebruk og målt ved gjennom-snittlig tidsbruk per dag. Kinobesøk, derimot, foregår utenfor hjemmet og er en relativt sjeldenaktivitet, på linje med teaterbesøk og andre kulturaktiviteter. Disse måles på årsbasis.

prosent tilgang til videospiller hjemme.Det er annerledes for de eldre: Blantmenn og kvinner i alderen 67-79 år had-de henholdsvis 37 og 20 prosent tilgangtil videospiller i 1998.

Nærmere 80 prosent av barn og unge harPC hjemme. Rundt 60 prosent har CD-ROM-spiller som er koblet til PC. Blant67-79-åringer var tallene henholdsvis 15og 3 prosent i 1998. Vi finner med andreord en formidabel generasjonskløft itilgangen til de nye elektroniske multime-diene. Denne generasjonsforskjellen kannok i stor grad forklares ut fra interesseog hva man foretrekker å bruke fritidentil.

Hjemme-PC helst i byeneVideospillere er nesten blitt allemannseieog er omtrent like utbredt på landsbygdasom i storbyene. Derimot er det en størreandel som har hjemme-PC, CD-spiller ogCD-ROM-spiller i byene. Her har 88prosent CD-spiller, over 64 prosent harhjemme-PC og 46 prosent har CD-ROM-spiller. I spredtbygde strøk er andelenmed disse forholdsvis nye medietilbudenehenholdsvis 75, 50 og 37 prosent.

Økt TV-tilbud ...Ikke bare har tilgangen til de elektroniskemediene økt, også programtilbudet har

økt betydelig de senere årene. Mens detpå begynnelsen av 1980-tallet bare varsvensk TV som konkurrerte med NRK, haret flertall av seerne nå tilgang til bådesatellittbaserte TV-sendinger (vel 60prosent) og TV2 (over 90 prosent). Priva-te lokal-TV-sendinger når dessuten over40 prosent av befolkningen. På radiosidenkan omtrent 90 prosent motta sendingerfra én eller flere nærradiokanaler i sittdistrikt. I tillegg til flere kanaler, har ogsåtilbudet innen den enkelte kanal økt, vedat sendetiden er utvidet.

... men vi ser ikke mer på TVDette økte elektroniske medietilbudet harikke ført til noen tilsvarende økning ibruken, i hvert fall ikke på 1990-tallet:Den samlede tiden brukt til elektroniskemedier gikk ned fra 1991 til 1998 (sefigur 10.2 og tabell 10.1). Særlig gjelderdette radiolytting: Til tross for økende ogmer "lyttervennlige" radiotilbud, med lettmusikk- og magasinstoff, hører vi mindrepå radio. Mens vi i 1991 i gjennomsnitthørte 106 minutter på radio per dag,brukte vi bare 83 minutter i 1998. Detsom kanskje likevel er mest overraskende,er at tid brukt til fjernsynsseing har holdtseg på omtrent samme nivå i perioden1991-1998, dvs. i underkant av to timer,selv med økende antall kanaler og øktsendetid. Til tross for store investeringer

168


i de kommersielle kanalene har ikkefjernsynet som sådan fått særlig økt inte-resse. Den samme seertiden er i stedetblitt splittet opp og fordelt på flere kana-ler. Også bruken av videospiller har holdtseg stabil, selv om andelen som har til-gang til videospiller har økt med 27prosentpoeng. I 1991 så hver nordmann igjennomsnitt 8 minutter på video perdag, i 1998 var tiden sunket til 6 minut-ter. Blant dem som faktisk ser på video enbestemt dag er tiden sunket fra 85 til 75minutter i denne perioden.

Mindre lesingMed de nye fjernsyns- og radiokanalenesom har dukket opp i de senere årene,skulle man kanskje vente at disse medie-ne ville få økt oppmerksomhet på bekost-ning av trykte medier. Riktig nok bruktevi mindre tid til lesing i 1998 enn i 1991,en nedgang fra 70 minutter til 55 minut-ter. Det er likevel ikke noe som tyder påat dette skyldes at de elektroniske medie-ne overtar.

0

20

40

60

80

100

120

Minutter

Avis Fjernsyn Radio Plate/kassett/CD Ukeblad Tegneserieblad Bok Tidsskrift Video

Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

1991 1998

Figur 10.2. Gjennomsnittlig tid brukt på ulike medier en gjennomsnittsdag i 1991 og 1998. Allepersoner 9-79 år. Minutter

Supplement snarere ennkonkurranse?Hva kan forklaringen være på at de elekt-roniske mediene ikke har tatt mer tid frade trykte? En sannsynlig forklaring kanvære at elektroniske og trykte medier merer supplerende enn konkurrerende; dedekker ulike behov. De brukes i stor grad iforskjellige sammenhenger og til forskjel-lige tider av døgnet. Vi leser våre aviserførst og fremst om morgenen og ettermid-dagen, gjerne på vei til og fra jobb ellerskole. Fjernsynsseingen foregår helst igodstolen om kvelden, ofte sammen medandre i familien. Bøker kan på sin sidevære sengelektyre. De forskjellige medie-ne er med andre ord knyttet til forskjelli-ge sosiale sammenhenger og ser ut til åha ulik plass i folks døgnrytme.

PC-ens inntog i hjemmene har så langtikke hatt noen særlig betydning i retningav å endre mediebruken for nordmenngenerelt. I 1998 brukte vi i gjennomsnittbare 13 minutter per dag ved hjemme-PC-en; 18 minutter blant menn og 7

169


minutter blant kvinner. Blant barn ogunge ser det derimot ut til at økningen ibruk av hjemme-PC oppveier nedgangen iannen mediebruk. Det er derfor sannsyn-lig at PC-bruken blant de yngste hellererstatter enn kommer i tillegg til andremedier. Det er de trykte mediene dettegår ut over. Blant de voksne ser dettederimot ikke ut til å være tilfelle.

Kvinnene leser oftere bøker ogukebladDet har vært et generelt trekk de senereårene at kvinner bruker noe mindre tid påå lese aviser enn menn og mer tid påukeblad og bøker. I 1998 brukte kvinner igjennomsnitt 30 minutter på avislesingper dag, mens menn brukte 38 minutter.For ukeblad og bøker er det omvendt: Ialle undersøkelsene på 1990-tallet erkvinnene de ivrigste ukebladog bokle-serne. I 1998 brukte kvinner 8 minuttertil ukebladlesing og 23 minutter til bokle-

sing per dag. Blant mennene er dennetiden henholdsvis 2 og 13 minutter.

Barn bruker mediene minstBarn i aldersgruppen 9-15 år er dengruppen som bruker minst tid til medie-ne. Og den tiden de bruker har sunket fra1991 til 1998. Dette gjelder både trykteog elektroniske medier. Barna ser mer påTV enn tidligere, men dette oppveies tildels av at de ser mindre på video. Delytter også mindre til radio og CD-plater/kassetter og leser i mindre grad ukebladog bøker.

Også de unge ser litt mer på TV enntidligere, mens de ser omtrent like mye påvideo som tidlig på 1990-tallet. De brukerogså mindre tid på radio, CD-plater/kassetter og bøker. Dessuten bruker demindre tid til avislesing. Blant voksne ogeldre har det bare vært mindre endringer,men også disse gruppene lytter mindre tilradio.

Tabell 10.1.Tid brukt til ulike medier en gjennomsnittsdag i ulike aldersgrupper. 1991, 1994 og 1998.Minutter

9-15 år 16-24 år 25-66 år 67-79 år

Medier 1991 1994 1998 1991 1994 1998 1991 1994 1998 1991 1994 1998

Aviser .................... 10 9 9 30 26 21 44 44 37 58 65 54Ukeblad ................ 8 5 3 8 8 7 8 6 4 11 15 10Tegneserieblad .... 14 12 12 5 4 3 1 1 1 0 0 0Tidsskrift/fagblad 1 1 1 4 5 4 7 6 4 8 7 6Bøker .................... 13 15 8 18 12 7 12 11 11 22 7 12Fjernsyn ................ 90 110 127 99 94 118 117 115 114 152 136 143Radio .................... 39 25 21 109 92 74 117 109 94 109 98 94Video .................... 22 13 13 17 16 14 5 6 4 1 0 1Plater/kassetter ... 63 46 41 89 84 81 29 30 27 5 7 4Hjemme-PC1 ......... . 13 18 . 11 21 . 11 12 . 0 2Trykte medieri alt ....................... 46 42 33 65 55 42 72 68 57 99 94 82Elektroniskemedier i alt .......... 214 194 202 314 286 287 268 260 239 267 241 242Mediebruk totalt 260 236 235 379 341 329 340 328 296 366 335 324

1 Siden tall for hjemme-PC ikke ble samlet inn i 1991, er de ikke med ved summeringen av mediebruken.

Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

170


Ungdom mest opptatt avunderholdningsmedieneDet er særlig ungdommens flittige bruk avCD- og kassettspillere som gjør at deresmediebruk er på så høyt nivå. De brukerogså mer tid til video, men mindre tilaviser enn voksne. Generelt kan man si atungdom er mer opptatt av underhold-ningsmediene enn voksne, som på sinside er mer opptatt av nyhets- og infor-masjonsmediene. Det er likevel de eldresom ser mest fjernsyn og leser mest aviserog ukeblader.

Én av fem unge menn brukerInternett en gjennomsnittsdagInternett er i de senere årene blitt vanligbåde i arbeidslivet og for hjemmemarke-det. Men tilbudet kan foreløpig bare iliten grad konkurrere med de mer tradi-sjonelle mediene. I 1998 var det 10 pro-sent som brukte dette tilbudet en gjen-nomsnittsdag. Blant menn var brukeran-delen 14 prosent, blant kvinner 7 prosent.De ivrigste brukerne er menn i alderen16-24 år. Blant dem var det 22 prosentsom hadde brukt Internett en gjennom-snittsdag.

De høyt utdannede leser mestDe med høy utdanning bruker mer tid tilå lese aviser, tidsskrifter og bøker enn demed lav utdanning. Slår vi sammen dissetre mediene, bruker personer med høyereutdanning i gjennomsnitt 64 minutter pådisse mediene per dag. Personer medutdanning på ungdomsskolenivå bruker41 minutter på de samme mediene. Dehøyt utdannede bruker derimot mindretid på ukeblader, fjernsyn og radio. Sam-menlagt bruker de 173 minutter på dissemediene, mens de med lavest utdanningbruker 230 minutter.

Storbyboere og de som bor i spredtbygdestrøk bruker omtrent like mye tid påmedier generelt. Men de som bor i stor-

byer bruker mer tid til å lese aviser ogbøker og til å lytte til CD-plater/kassetter,mens folk på landsbygda bruker mer tidtil radiolytting. Disse utslagene kan hengesammen med at storbyboere generelt harhøyere utdanning enn de som bor ispredtbygde strøk og at utdanningenderfor påvirker disse tallene også.

10.2. Kultur og underholdning

Økende kulturell aktivitetDen tiden som går med til kulturelleaktiviteter, er langt mindre enn den tiden

0 20 40 60 80

Idretts-

Kino

arrangement

Folkebibliotek

Museum

Teater o.l.

Kunstutstilling

Populærkonsert

Klassisk konsert

Opera/operette

Ballett-/danse-forestilling

Prosent

1991 1997

Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisksentralbyrå.

Figur 10.3. Andel som har benyttet ulikekulturtilbud siste 12 måneder. 1991 og 1997.Prosent

171


vi bruker på medier. Nordmenn besøkerlikevel i gjennomsnitt 21 kulturtilbud iløpet av et år, inkludert kinobesøk ogidrettsarrangement (se figur 10.3 foroversikt over kulturaktivitetene). På flereområder har det de senere årene vært enøkende kulturell aktivitet; både tilbudeneog folks bruk av dem har økt. Besøks-andelene har økt for alle kulturtilbudenepå 1990-tallet, unntatt teater/musikal/revy, ballett-/danseforestillinger ogidrettsarrangementer. Særlig har øknin-gen vært stor for konserter med klassiskmusikk.

Økningen i kulturbruken kan ha flereårsaker. Som vi skal se, er det en generelltendens til at folk tilbringer mer tid uten-for boligen; vi går mer "ut". Folks økono-mi er også bedre, slik at de i større gradhar råd til å benytte seg av kulturtilbud-ene. Også det økte utdanningsnivået ibefolkningen har betydning; høyt utdan-nede er flittigere brukere av de flestekulturtilbud enn folk med mindre utdan-ning. Dermed øker etterspørselen. Samti-dig har vi fått et større og bredere kultur-tilbud, både på det profesjonelle plan ogpå amatørsiden.

En sammenligning med tall fra ca. 20 årsiden viser at besøkstallet på de profesjo-nelle teatrene og Den norske opera harøkt. I 1980 var det ca. 1,10 millionerbesøk ved disse kulturinstitusjonene.Antallet besøk økte fram til 1993, menhar siden sunket noe, til 1,37 millioner i1998. Utlånet av bøker på folkebibliote-kene har også økt. I 1980 var utlånet påca. 16,2 millioner bøker. Dette økte til ca.17,9 millioner i 1986 og 19,0 millionerbøker i 1998. Kinobesøket, derimot, hargått ned: Fra ca. 17,5 millioner i 1980 vardet en markert nedgang i første del av1980-tallet, til ca. 11,1 millioner i 1986.Deretter har besøkstallet vært nokså sta-bilt og var i 1998 omtrent 11,5 millioner.

Geografiske forskjeller i tilbudetKulturbruksundersøkelsene viser at det erklare regionale forskjeller i kulturtilbudet.Dette er ganske naturlig, i og med at storesceneoppsetninger, museer og kunstgalle-rier krever et forholdsvis stort publikums-potensiale. 60 prosent av befolkningenhar under 10 km til nærmeste kunstsam-ling eller museum. Halvparten bor inntil10 km fra nærmeste konsertsal ellerlokale med jevnlig musikkarrangement.44 prosent har en teatersal eller lokalemed jevnlige teaterforestillinger under 10km unna. Andre tilbud er atskillig letteretilgjengelige: Over 90 prosent av befolk-ningen har under 10 km til nærmesteidrettsplass eller idrettshall, mens 88prosent har bibliotek eller offentlig bok-samling innen samme avstand. Også kinoer det mange som har i nærheten; 70prosent har under 10 km til nærmestekinolokale.

Flest går på kino og idretts-arrangementKino og idrettsarrangement er de kultur-tilbudene flest nordmenn benytter seg av.Deretter følger folkebibliotek, museer ogteater/musikal/revy. Færrest besøkerballett-/danseforestillinger og opera/operetter.

Den geografiske tilgjengeligheten gjen-speiles naturlig nok i bruken av kulturtil-budene. Dette gjelder ikke bare hvormange som benytter tilbudene, men ogsåhvor ofte de benyttes gjennom et år. IOslo/Akershus er kulturtilbudene lettesttilgjengelige, og de som bor der benytterogså kulturtilbudene oftere enn andre.Spesielt gjelder dette teater/musikal/revyog opera, men også ballett-/danseforestil-linger, kino og museer. Ved siden av til-gjengeligheten spiller nok også det høyeutdanningsnivået i Oslo-regionen en storrolle.

172


Barn og ungdom er gjennomgåendestørre brukere av kulturtilbud enn devoksne, og de går ofte på kino, museer,bibliotek og ballettforestillinger. En del avdette er uten tvil besøk arrangert gjen-nom skolen. Barn går også oftest påidrettsarrangement. Populærkonserteneer i særlig grad et tilbud som de ungebenytter seg av.

Kvinner ivrigere kulturbrukere ennmennJevnt over benytter kvinner de ulikekulturtilbudene oftere enn menn. Dettegjelder teater/musikal/revy, klassisk

konsert, kunstutstilling og folkebibliotek.Andelen som går på kino, opera, populær-konsert og museum er nesten like storblant begge kjønn, mens menn går oftestpå idrettsarrangement.

Folk med høy utdanning bruker, somnevnt, de fleste kulturtilbudene mer ennde med lav utdanning. Mens det i befolk-ningen som helhet var 44 prosent somhadde vært på teater, musikal eller lignen-de kulturtilbud siste 12 måneder i 1997,var andelen 65 prosent blant dem meduniversitets- eller høgskoleutdanning. 43prosent av hele befolkningen hadde værtpå kunstutstilling, blant de høyt utdanne-de var andelen 69 prosent. Slike forskjel-ler kan både skyldes sosialisering gjen-nom utdanningen, og at folk med høyereutdanning i større grad bor i områdermed et bredt kulturtilbud.

Stor egenaktivitet, særlig blantkvinnerAndelen som er aktive (se note i figur10.5) innenfor områdene musikk, sang,teater, revy og billedkunst har vært tem-melig stabil: 34 prosent i 1991 og 32prosent i 1997. Kvinner er mer aktive ennmenn: 27 prosent av mennene og 36prosent av kvinnene var aktive i 1997.Også denne forskjellen har vært stabil.Unge, og særlig unge kvinner, er meraktive enn eldre, mens voksne menn erforholdsvis lite aktive.

Nordmenns kulturelle egenaktivitet erbetydelig: 12 prosent holder på medbilledkunst eller kunsthåndverk på friti-den. 11 prosent spiller et instrumentregelmessig; i aldersgruppen 9-15 år erandelen 31 prosent. 8 prosent er med ikor eller orkester, hele 19 prosent blant9-15-åringene. 2 prosent er med i amatør-teater eller revygruppe. Menn er i likestor grad som kvinner med i kor, orkesterog lignende kulturaktiviteter, mens

0 20 40 60 80

Idretts-

Kino

arrangement

Folkebibliotek

Museum

Teater o.l.

Kunstutstilling

Populærkonsert

Klassisk konsert

Opera/operette

Ballett-/danse-forestilling

Prosent

Menn Kvinner

Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsen 1997, Statistisksentralbyrå.

Figur 10.4. Andel menn og kvinner som harbenyttet ulike kulturtilbud siste 12 måneder.1997. Prosent

173


kvinner oftere er opptatt med billedkunsteller kunsthåndverk.

Vi går mer "ut"Nordmenn bruker i stadig større gradfritidstilbud utenfor hjemmet. Det er fleresom går på restaurant, dans og diskotek.Ifølge levekårsundersøkelsene haddeomtrent 50 prosent vært på dans ellerdiskotek siste 12 måneder i 1980. Detteøkte til nesten 60 prosent i 1991 og holdtseg på samme nivå i 1995. Andelen somhar vært på restaurant eller kafé siste 12måneder har også økt, fra 76 prosent i1987 til 93 prosent i 1997. Sammen medden økte kulturelle aktiviteten, tyderdette på en mindre hjemmeorientert fritid(Barstad 1997).

Restaurantbesøk: MindrealdersforskjellMens 98 prosent av 16-24-åringene had-de vært på restaurant/kafé i 1995 og 90prosent hadde vært på dans/diskotek,gjaldt dette bare henholdsvis 76 og 19prosent i aldersgruppen 67-79 år. Dissetypene fritidsaktiviteter, særlig den siste,er altså nokså aldersbestemte. Men for-skjellene mellom unge og gamle er blittmindre. I 1987 hadde 42 prosent av deeldre vært på restaurant/kafé og 13 pro-sent hadde vært på dans/diskotek. I desenere årene er det altså flere eldre somgår ut nå enn før.

10.3. Fysisk aktivitet

Økning i den fysiske aktivitetenAntallet medlemmer i Norges Idrettsfor-bund har økt fra ca. 1,63 millioner til omlag 1,89 millioner fra 1986 til 1998. Dette

0

20

40

60

80Prosent

9-15 år 16-24 år 25-44 år 45-66 år 67-79 år

Menn Kvinner

Med i/opptrådte offentlig med amatørteater/revygruppe siste to år, med i kunstforening, driver med/har stilt ut billedkunst/ kunsthåndverk siste to år, med i/har opptrådt offentlig med kor/orkester siste to år eller spiller instrument regelmessig.

Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsen 1997, Statistisksentralbyrå.

1

Figur 10.5. Andel kvinner og menn i ulikealdersgrupper som er medlem/aktiv deltakerinnenfor ett eller flere kulturfelt.1 1997.Prosent

0

20

40

60

80

19801983198719911995 19801983198719911995

1-9 ganger 10-39 ganger 40 ganger eller mer

Mosjon/idrett Ski-/fotturer

Prosent


Figur 10.6. Andel personer 16-79 år som harbenyttet ulike fritidstilbud siste 12 måneder.1980-1995. Prosent

174


innebærer en liten økning fra 39 til 43medlemskap per 100 innbyggere de sisteti årene. Går vi tilbake til 1980, var detbare 34 medlemskap per 100 innbyggere.Selv om andelen kvinnelige medlemmerhar økt i perioden, er flertallet, 61 pro-sent, fortsatt menn.

Ifølge levekårsundersøkelsene var detflere nordmenn som drev med idrett ogmosjonsaktivitet i 1995 enn i 1987. Ande-len som har gått lengre fotturer ellerskiturer siste 12 måneder sank riktignokpå 1980-tallet og var 64 prosent i 1987.Men deretter økte andelen til 70 prosent i1991 og videre til 74 prosent i 1995. Ogsåandelen som driver med andre idretts- ogmosjonsaktiviteter har økt jevnt; fra 43prosent i 1980 til 50 prosent i 1987 og 61prosent i 1995. I alle disse årene har detvært flere aktive menn enn kvinner, menavstanden mellom dem har minket: I1980 var det 47 prosent menn og 39prosent kvinner som drev med idrett ogmosjonsaktiviteter per år. I 1995 varandelen henholdsvis 61 og 58 prosent.

Helst fotturer og spaserturerBlant voksne nordmenn er det særligfotturer i skog og mark og kortere spaser-turer i nærheten av hjemmet som domi-nerer blant friluftsaktivitetene (Vaage1999b). I 1997 hadde flere enn ni av tivært på kortere eller lengre fotturer iløpet av siste 12 måneder og mer enn treav fire hadde vært på spaserturer. I gjen-nomsnitt går nordmenn på 42 fotturer og31 spaserturer per år.

To av tre nordmenn bader ute i løpet avåret, og omtrent annenhver nordmann erpå fisketur, bær-/sopptur eller på skitur.Båtturer er også populært. Fire av ti er påmotorbåttur eller seilbåttur og to av ti erpå tur med enten kano, kajakk eller robåt.Én av tre drar på sykkeltur i naturomgi-velser, mens bare én av ti er på jakt i løpet

av året. Mens vi er på over seks fisketurer,båtturer og skiturer per år, er vi på om-trent fem sykkelturer, to bær- eller sopp-turer og én tur på jakt.

Et flertall på fottur både i skog ogfjellNordmenn er ivrige turgåere både i sko-gen og i fjellet. De siste 12 månedenehadde 70 prosent av befolkningen i alde-ren 16-79 år vært på fotturer i skogen og52 prosent vært på fotturer i fjellet. Vi gåri gjennomsnitt 25 ganger på fottur i sko-gen og seks ganger i fjellet. Blant demsom faktisk deltar i slike aktiviteter blirdet 36 turer i skogen per år og 12 gangeri fjellet.

81 prosent av mennene og 78 prosent avkvinnene går på fottur i løpet av året.Andelen som går på fottur er høyest blantdem under 16 år, hvor den er over 90prosent. Blant alle mellom 25 og 66 år erandelen som går på tur noe over 80 pro-sent. Blant de aller eldste, aldersgruppen67-79 år, er det 56 prosent som går fottur.Verd å merke seg er at andelen aktivemenn i denne aldersgruppen er 64 pro-sent, mens den bare er 49 prosent blantkvinnene.

Mens 67 prosent av dem med bare grunn-skoleutdanning går på fottur per år, erandelen 91 prosent blant dem med høye-re universitets- eller høgskoleutdanning.De som bare har grunnskole går likevelflest turer når de først driver med denneformen for friluftsaktivitet. Særlig gjelderdette turer i skogen.

Turaktiviteten høy i alle deler avlandetHvis man trodde at turfolket i særlig grader byfolk og spesielt storbyboere, er detteikke riktig. Turaktiviteten er høy uansettbefolkningstetthet og geografi, dvs. atheller ingen landsdel peker seg spesielt

175


ut. Ut fra naturgitte forhold er det likevelslik at de som bor på Vestlandet og iNord-Norge i noe større grad går på tur ifjellet, mens østlendingene i større gradgår på tur i skogen.

Under halvparten er på skitur iløpet av åretDet er nok bare en myte at alle nordmenngår på ski. Under halvparten benytter deeventuelle mulighetene de har til enskitur. I aldersgruppen 16-79 år er det 45prosent som tar en eller flere skiturer iløpet av året. Til sammen går vi i gjen-nomsnitt seks skiturer per år. Det blir 14turer blant dem som faktisk går på skitur.En noe større andel går på ski i fjellet enni skogsområdene. Forholdet er 34 mot 29prosent.

Menn er noe mer aktive skiløpere ennkvinner. 51 prosent av mennene går påski per år, blant kvinner er andelen 40prosent. Menn går i gjennomsnitt dobbeltså ofte på ski som kvinner; åtte gangermot fire ganger.

Flest skiløpere blant dem medhøyere utdanningPå samme måte som fotturer, er skitureren aktivitet som i større grad utøves avpersoner med høyere utdanning enn avandre. Mens færre enn én av tre av demmed bare grunnskoleutdanning går på skii løpet av året, er det to av tre som eraktive på dette feltet blant personer medhøyere utdanning. Denne forskjellenmellom utdanningsnivåene gjør seg gjel-dende på alle alderstrinn. Likevel går deaktive blant dem med grunnskoleutdan-ning oftere på ski enn de aktive medhøyere utdanning.

Mosjon: Barn mest aktive, halvpar-ten av de eldre mosjonerer aldriIfølge Levekårsundersøkelsen 1997 (Vaa-ge 1999a), er andelen som ikke driver

med fysisk aktivitet for å trene eller mo-sjonere økende med alderen, hvis vi serbort fra de aller yngste. Disse er på allemåter mer fysisk aktive enn voksne, menaktiviteten kalles heller lek enn trening ogmosjon.

Nesten tre av fire barn i alderen 11-15 årtrener ofte (to ganger i uka eller mer).Blant ungdommen i alderen 16-24 år erdet i overkant av halvparten som trenerofte, mens det blant personer i yrkesaktivalder er omtrent én av tre som trenerofte. Blant de eldste mosjonerer halvpar-ten svært sjelden eller aldri. Likevel ernesten 30 prosent av dem det vi kan kalleaktive mosjonister.

Likestilling blant mosjonisteneDen generelle mosjons- og treningsaktivi-teten er temmelig identisk for menn ogkvinner; vi kan snakke om full likestilling.I den eldste aldersgruppen er det likevel

Tabell 10.2 Hvor ofte man driver med fysiskaktivitet for å trene eller mosjonere, etterkjønn og alder. 1997. Prosent

Sjelden 1-2 2 gangereller ganger 1 gang i ukaaldri i md. i uka eller mer

6-15 årAlle ................ 13 4 26 56Gutter ............ 16 4 19 59Jenter ............. 10 4 32 55

16-79 årAlle ................ 36 11 18 35Menn ............. 38 11 16 35Kvinner .......... 33 11 21 36

6-10 år ........... 14 4 37 4311-15 år ......... 10 4 14 7116-24 år ......... 22 10 15 5325-44 år ......... 31 13 22 3445-66 år ......... 40 10 17 3367-79 år ......... 55 6 11 28

Kilde: Levekårsundersøkelsen 1997.

176


en forskjell: 56 prosent av kvinnene tre-ner aldri, blant menn er andelen 45 pro-sent.

Også blant barna, hvor aktiviteten erhøyere enn blant de voksne, er det litenforskjell mellom kjønnene. Mer enn 80prosent trener eller mosjonerer minst engang per måned. 10 prosent trener aldriog 13 prosent trener omtrent daglig.Jentene er noe mer aktive enn guttene:Under 80 prosent av guttene trener engang i uka eller mer, mens det gjeldernærmere 90 prosent av jentene.

Utdanning er viktig for aktivitetenMer enn 40 prosent av personer med baregrunnskole mosjonerer aldri, mens 30prosent av dem trener minst to gangerper uke. Blant personer med høyereutdanning er det under 20 prosent somaldri mosjonerer, og over 40 prosenttrener minst to ganger per uke. Utdannin-gen betyr derfor mye for trenings-aktiviteten. Denne forskjellen finner viogså når vi tar alder med i betraktningen.Det ser ut til at idéen om "det sunne liv" istørst grad har slått gjennom blant develutdannede. Samtidig må vi anta atpersoner med høy utdanning befinner seginnenfor yrkesgrupper som har lite ma-nuelt arbeid, og derfor i større grad harbehov for og kapasitet til å mosjonereetter at arbeidsdagen er over.

Mest trening i storbyeneBlant dem som bor i storbyene er det over40 prosent som trener to ganger i ukaeller mer. Blant dem som bor i spredtbyg-de strøk er andelen under 30 prosent. I enviss grad kan dette skyldes at tilbud somhelsestudio og idrettsanlegg er letteretilgjengelige i de mest tettbygde område-ne.

Voksne går mest, barna svømmereller syklerI Levekårsundersøkelsen 1997 ble de somtrente eller mosjonerte minst en gang imåneden eller mer, spurt om hvilke akti-viteter de driver med minst en gang imåneden (når det er sesong for det).Blant de voksne er mosjonsturer til fotsden vanligste aktiviteten. Dernest følgersykling, svømming, skiturer, og jogge-/løpeturer. Mer enn én av tre er med i slikeaktiviteter. I underkant av hver fjerdemosjonist er aktiv innenfor styrketrening,aerobic/gymnastikk/trimgrupper ogslalåm/telemark/snowboard. 16 prosentspiller fotball.

Blant barna ligger gjennomsnittsandelenhøyere for de enkelte aktivitetene ennblant de voksne. Det viser at en stor andelav barna er med på flere aktiviteter permåned enn det voksne er. Blant barna er

Tabell 10.3. Andel som driver regelmessigmed ulike mosjonsaktiviteter blant dem somtrener minst en gang i måneden. 6-15 år og16-79 år. 1997. Prosent

6-15 år 16-79 år

Jogge-/løpeturer ............................ 25 34Skiturer/langrenn ........................... 56 38Slalåm, telemark, snowboard ......... 31 21Svømming ..................................... 65 37Sykling .......................................... 60 45Mosjonsturer til fots ...................... 25 48Folke-/selskapsdans, (jazz)ballett .... 10 8Skateboard/rollerblades ................. 17 .Aerobic, gymnastikk, trimparti ....... 21 23Styrketrening ................................. 16 24Fotball ........................................... 48 16Håndball ....................................... 17 4Ishockey, bandy ............................. 11 4Annen lagidrett ............................. 14 6Tennis1 ........................................... 8 5Squash .......................................... . 6Golf .............................................. . 5Annet ............................................ 14 12

1Tennis og squash for barn.Kilde: Levekårsundersøkelsen 1997.

177


andelen aktive størst innenfor svømming,sykling og skiturer. Godt over halvpartenav barna i alderen 6-15 år er aktiveinnenfor disse grenene i løpet av en må-ned når det er sesong for det. Nestenhalvparten er også aktive med fotball. 25-30 prosent deltar i mosjonsturer til fots,slalåm/telemark/snowboard og jogge-/løpeturer. Rundt én av fem holder på medaerobic/gymnastikk, håndball, skateboardeller styrketrening.

10.4. Feriereiser

Vi reiser ikke mer på ferieFerieturaktiviteten har endret seg for-holdsvis lite fra 1980 og fram til i dag. I1982 var 74 prosent av befolkningen påferietur, i 1998 var andelen 72 prosent.Gjennomsnittlig antall ferieturer perperson var i 1982 1,5. I 1998 var det 1,4,altså temmelig identisk. I 1982 var nord-menn i gjennomsnitt 16 dager på ferie, ogdette økte til 17,4 dager i 1986. Senerehar ferieturene blitt kortere: I perioden1992-1998 har antallet ferieturdagerligget på omtrent 14. Én faktor som kanha hatt betydning for denne utviklingen,er oppblomstringen av "weekendturer",blant annet charterturer til storbyer iEuropa med to til tre overnattinger. Sidenen ferietur i disse undersøkelsene bareomfatter fire overnattinger eller mer,faller denne typen kortere turer utenforrammen for undersøkelsene.

Velstående og storbyboere draroftest på ferieDet kan ofte være dyrt å reise på ferie, ogfolks økonomi har derfor mye å si forderes feriereiser. Blant dem med hushold-ningsinntekt under 100 000 kr er det enstor del studenter, som prioriterer reiserhøyt. I denne gruppen har derfor to av trevært på ferietur siste 12 måneder. Men ihusholdninger med inntekt mellom100 000 og 200 000 kroner, hadde i1998 bare 55 prosent vært på feriereise iløpet av en 12-månedersperiode. Av demmed husholdningsinntekt på 500 000kroner eller mer, hadde 87 prosent værtpå feriereise.

Feriereiser har tradisjonelt vært et byfeno-men, og slik er det fortsatt. Det er flerestorbyboere enn bosatte på landsbygdasom reiser på ferie. Og de ferierer ogsålenger: De som bor i spredtbygde strøkvar i gjennomsnitt 9,0 dager på ferietur,mens de som bor i storbyene var bortemer enn dobbelt så lenge; 20,2 dager.

10.2. FerieundersøkelseneStatistisk sentralbyrås ferieundersøkelser ergjennomført med nokså jevne mellomromsiden 1970. I undersøkelsene blir et represen-tativt utvalg av den norske befolkning ialderen 16-79 år stilt spørsmål om de harhatt ferieturer med minst fire overnattingersiste 12 måneder. Antall spurte har variertnoe, men har i de siste undersøkelsene værtomtrent 1 800 personer per år.

0 20 40 60 80

67-79 år

45-66 år

25-44 år

16-24 år

Kvinner

Menn

Alle

Prosent

Kilde: Omnibusundersøkelsen november 1998, Statistisksentralbyrå.

Figur 10.7. Andel på ferietur blant personer16-79 år, etter kjønn og alder. 1997/98.Prosent

178


14 dager på ferieturI gjennomsnitt hadde nordmenn i 1998vært 14,2 dager på feriereise de siste 12månedene. 9 prosent hadde vært påferietur mindre enn én uke, mens 15prosent hadde vært på ferie i fire ukereller mer. Blant dem som har vært på feriesiste 12 måneder, er eldre (67-79 år)bortreist over lengst periode; 26,6 dagermot 19,9 dager i gjennomsnitt blant allesom reiser på ferie.

De fleste ferierer i hjemlandetTil tross for et stadig økende tilbud avreiser til "Syden" og mer eksotiske reise-mål, ferierer likevel de fleste nordmenn ihjemlandet. Av dem som reiste på ferie i1997/98, hadde 70 prosent én eller flereav ferieturene i Norge. Våre nærmestenaboland er også populære feriemål. 20prosent, eller én av fem, ferierte i Nordenutenom Norge. 45 prosent av de ferieren-de var på ferie i utlandet utenom Norden.Dette er en klar økning fra første halvdelav 1990-årene, da andelen på ferie uten-om Norden lå på rundt 34 prosent.

De unge reiser lengst av gårdeDet er ungdom i alderen 16-24 år ogkvinner som i størst grad ferierer utenomNorden. Det er også en klar forskjell nårdet gjelder bosted. 51 prosent av deferierende som var bosatt i storbyenereiste utenom Norden; blant ferierendefra spredtbygde strøk var andelen 35prosent. 52 prosent av dem som reiste påferietur fra Oslo/Akershus, ferierte iutlandet. Bare 35 prosent av de ferier-ende fra Nord-Norge reiste ut av landet.Her har nok geografisk beliggenhet ogmedfølgende kostnader en viss betydning.

De som tjener minst, det vil si under100 000 kroner, er blant dem som oftestreiser utenlands. Som nevnt er det i den-ne gruppen mange skoleelever og studen-ter som er nokså uavhengige av øvrig

familie, og som dessuten kan reise på enrimelig måte, for eksempel med Interrail.Ser vi bort fra denne gruppen, øker ande-len utenlandsreisende med økende inn-tekt.

Under halvparten av de eldre påsommerferieMan kan lett få inntrykk av at alle reiserpå sommerferie, men slik er det ikke: I1998 var det 62 prosent som reiste påsommerferie. Det vil si at mer enn entredel av befolkningen ikke var på noenferietur med minst fire overnattinger imånedene mai-august. Det er særlig deeldre som er hjemme i sommermånedene.Bare 41 prosent av 67-79-åringene reistepå sommerferie i 1998. Men de eldrereiser derimot noe oftere enn gjennom-snittet på høstferie.

Sommerferie er i stor grad et byfenomen.I spredtbygde strøk reiste bare 51 prosentpå sommerferie. Økonomien har ogsåbetydning. I husholdninger med en inn-tekt på 500 000 kroner eller mer varandelen som reiste på sommerferie hele77 prosent i 1998.

Færre på påskeferieSommeren er den dominerende ferie-perioden. Bare et mindretall er på ferie tilandre årstider. 17 prosent av befolknin-gen var på ferie i løpet av høsten 1998.Det er særlig yngre enslige og eldre ekte-par uten hjemmeboende barn som tarhøstferie. I løpet av vinteren var det 12prosent som reiste på ferie og 13 prosentdrog på påskeferie. Påskeferie er mesttypisk for personer med høy utdanningbosatt i storbyene. Eldre, særlig enslige,drar derimot i liten grad på påskeferie.

Andelen som reiser på juleferie, vinterfe-rie og sommerferie har holdt seg noksåstabil de siste 15 årene, mens det erstadig færre som reiser på påskeferie

179


(med minst fire overnattinger). I 1982drog 30 prosent på påsketur, i 1998 13prosent.

LitteraturBarstad, Anders (1997): Stadig flere gårpå dans: Mot et samfunn med større plassfor lek og moro? Samfunnsspeilet 1997, 4,Statistisk sentralbyrå, 23-29.

Barstad, Anders (1999): Det gode liv: Hvasynes nordmenn de behøver for å få detbedre? Samfunnsspeilet 1999, 4, Statistisksentralbyrå, 12-18.

Kitterød, Ragni Hege (1999): Tidsbruk,tidspress og prioriteringer: Hvor travelthar vi det egentlig? Samfunnsspeilet 1999,4, Statistisk sentralbyrå, 41-52.

Vaage, Odd Frank (1999a): Trening ogmosjon: Kvinner og menn like aktive.Samfunnsspeilet 1999, 3, Statistisk sen-tralbyrå, 42-51.

Vaage, Odd Frank (1999b): Friluftsaktivi-teter: Ut på tur... Samfunnsspeilet 1999, 4,Statistisk sentralbyrå, 69-74.

Vaage, Odd Frank (1999c): Norsk medie-barometer 1998, Statistiske analyser 31,Statistisk sentralbyrå.

181

Sosialt utsyn 2000 Kriminalitet

To kunnskapskilderStatistisk sentralbyrå har to kilder tilkunnskap om kriminaliteten: Levekårsun-dersøkelsene og kriminalstatistikken.Levekårsundersøkelsen viser hvor mangesom har vært utsatte for kriminalitet,nærmere bestemt for vold, tyveri ogskadeverk. I kriminalstatistikken er ut-gangspunktet straffbare handlinger somer oppdaget og anmeldt til politiet.

Begge datakildene har sine svakheter.Mens 110 000 personer oppgav å ha værtutsatt for fysisk vold i Levekårsundersø-kelsen 1997, ble det samme året anmeldt13 000 voldsforbrytelser til politiet.Sammenlikningen etterlater liten tvil omat mørketallene er store i kriminalstatis-tikken, og at levekårsundersøkelsene giret mer dekkende bilde av den volden somfolk opplever. På den annen side gir kri-minalstatistikken et bilde av den voldensom folk velger å anmelde til politiet. Tilsammen gir kildene grunnlag for å si noeom kriminalitetens omfang og utviklingover tid.

Arnt Even Hustad

11.1. Utsatthet og mørketall

Ingen voldsbølgeI Levekårsundersøkelsen 1997 rapporter-te 6 prosent at de hadde vært utsatt forvold eller trusler om vold det siste året.Dette er en økning fra 1983, da andelenvar på 4 prosent. Utviklingen i den regist-rerte voldskriminaliteten viser en langtsterkere økning i løpet av 1980- og 1990-årene.

Unge kvinner mer utsattDet var særlig de yngre voksne som rap-porterte at de hadde vært utsatt for voldeller trusler om vold. 13 prosent av kvin-nene i alderen 16 til 24 år hadde værtutsatt, mens 12 prosent av mennenehadde tilsvarende erfaring. I forhold tiltidligere levekårsundersøkelser har ut-sattheten økt for unge kvinner og avtattfor unge menn.

Kjønnsdelt arena for voldenVold eller trusler om vold fordelte segnokså likt mellom tre arenaer, ifølge deintervjuede: En tredel fant sted i tilknyt-ning til egen og andres bolig, en tredel påskole eller egen arbeidsplass og en tredelpå offentlig sted som på transportmiddel,gate eller kafé. Volden rammer kvinnerog menn ulikt. Mens kvinner oftere

11. Kriminalitet

182

Kriminalitet Sosialt utsyn 2000

oppgir å ha vært ofre for vold i eget hjemeller egen arbeidsplass, er menn oftereofre på offentlig sted.

For kvinner hadde 15 prosent av allevoldsepisodene som førte til synlig skadefunnet sted i egen bolig. Langt oftere varegen arbeidsplass arena for vold medsynlig skade, hvor 46 prosent av voldenmot kvinner hadde funnet sted. Dette ersammenfallende med at ansatte i tradisjo-nelle kvinneyrker, som pleieog omsorgs-sektoren, er særlig utsatte for vold. Langtsjeldnere, eller i 22 prosent av tilfellene,var offentlig sted arena for vold medfysisk skade.

For menn var eget hjem arenaen i knapt 5prosent av tilfellene. 38 prosent av volds-tilfellene hadde hendt på egen arbeids-plass, samme andel som på utested ellerpå gaten. Også for voldsutøveren er bildetkjønnsdelt. Kriminalstatistikken viser at niav ti siktede for forbrytelse mot liv, lege-me og helbred er menn.

Kvinner frykter mestUtrygghet i form av frykt for vold, truslerog annen kriminalitet er med på å forrin-ge levekårene for mange. Frykten for volder mest utbredt blant kvinner. I Levekårs-undersøkelsen 1997 oppgav hele 17prosent av kvinnene at de var urolige forvold eller trusler om vold på bostedet. Tilsammenlikning var 5 prosent av menneneurolige for dette. Det var særlig unge ogeldre kvinner som var redde. I alderen 16til 24 år og mellom 67 og 79 år oppgav22 prosent av kvinnene å være urolige forvold og trusler på eget bosted. Men imotsetning til de unge var det få, bare 2prosent, av de eldre som hadde værtutsatt for vold eller trusler om vold. Kvin-ner opplever trolig seg selv som mersårbare enn menn, særlig i sammenhen-ger som virker truende. Det er også sam-menfall mellom svak psykisk helse ogangst og uro for vold eller trusler (Olaus-sen 1995b). For mange er derfor følelsenav utrygghet vel så alvorlig som denfaktiske utsattheten for vold og trusler.

De fleste anmelder tyveri ogskadeverkEn av åtte hadde vært utsatt for tyverieller skadeverk i løpet av det siste åretifølge Levekårsundersøkelsen 1997. Detteer samme andel som man fant i densamme undersøkelsen seks år tidligere.63 prosent av ofrene svarte at de haddeanmeldt tyveriet, mens 47 prosent av deberørte hadde gått til anmeldelse avskadeverket.

Den forholdsvis høye anmeldelsesfrekven-sen for tyveri gjelder spesielt for grovetyverier, og skyldes i hovedsak forsik-ringsselskapenes krav om politianmeldel-se før skadeserstatning. Blant dem somunnlot å anmelde tyveri, var begrunnel-sen oftest at det ikke var bryet verdt, atpolitiet likevel ikke ville foreta seg noe

Figur 11.1. Andelen voldsutsatte. 1983-1997.Prosent

0

2

4

6

8

19971995199119871983

Prosent


183


eller at forsikringsselskapets krav tilegenandel var for stor.

Få som anmelder voldDet var langt færre som anmeldte vold,ser vi av den samme levekårsundersøkel-sen. Av de utsatte for vold med fysiskskade gikk bare 13 prosent til politian-meldelse. Det er flere forhold som liggerbak en så lav anmeldelsesfrekvens. Lov-bruddets grovhet har liten betydning foranmeldelsestilbøyeligheten. Mens 13prosent anmeldte vold som førte til synligskade var det 12 prosent som anmeldtevold uten at skade hadde skjedd. Situasjo-nen og forholdet mellom offer og voldsut-øver har større betydning. Det skal troligmer til for å anmelde volden når offeretog gjerningsmannen kjenner hverandre,enn når den skjer mellom fremmede påoffentlig sted. Men også synligheten oggraden av psykisk krenkelse betyr en del,i tillegg til den belastningen eller nyttenman ser av å politianmelde volden.

Kriminalstatistikk og mørketallKriminalstatistikken viser kriminalitetsbil-det slik det har blitt synlig for politiet ogrettsapparatet, blant annet ut fra lov-brudd som publikum har funnet det verdtå anmelde.

Som vi så av Levekårsundersøkelsen1997, unnlot 87 prosent av personeneutsatt for vold med fysisk skade å anmel-de tilfellet, noe som også betyr at en høyandel av voldskriminaliteten er skjult forpolitiet.

Straffbare handlinger som ikke blir regist-rert av politiet, og som dermed heller ikkeinngår i kriminalstatistikken, er kriminal-statistikkens mørketall. Mørketallenesstørrelse varierer med lovbruddstypen, ogavhenger både av oppdagelsesrisikoen ogvilligheten til å anmelde lovbruddet. Foren del lovbrudd varierer mørketalleneover tid, avhengig av myndigheteneskontrollprioriteringer og publikums til-bøyelighet til å anmelde lovbruddet.

11.2. Hva er kriminalitet?Kriminalitet er handlinger i strid med en lov som inneholder en straffebestemmelse. De flestehandlingene som blir omtalt finnes i Almindelig borgerlig Straffelov fra 1902. Eksempler på slikelovbrudd er tyveri, drap og voldtekt. Andre handlinger er kriminalisert gjennom spesiallovgivnin-gen, som omfatter kriminalitet definert etter lover og regler for nyere samfunnsområder, someksempelvis forbrytelse mot likningsloven, forseelse mot veitrafikkloven og mot arbeidsmiljøloven.Kriminalitet omfatter svært forskjellige handlinger med ulike motiver, affekter og konsekvenser. Iden vanlige forestillingen om kriminalitet ligger en forventning om to hovedaktører; offeret oggjerningspersonen, slik tilfellet ofte er ved tradisjonell kriminalitet som tyveri, drap og trusler.Kriminalitetsbildet er imidlertid mer sammensatt. Det finnes også kriminalitet som rammer velferds-goder, samfunnet og miljøet, og som blir begått av grupper, bedrifter eller organisasjoner. Dettegjelder ulike former for økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet.

11.1. DatakildeneArtikkelen bygger på tall fra levekårsundersøkelsene i perioden 1983 til 1997 og kriminalstatistik-ken for perioden 1980 til 1998. I levekårsundersøkelsene er det i hele perioden blitt stilt spørsmåltil et representativt utvalg av den norske befolkningen over 15 år om de i de siste året har værtutsatt for vold eller trusler om vold. I 1991 og 1997 spurte man også om utsatthet for tyveri ellerskadeverk. Det er en svakhet at barn ikke er med i utvalget. Bostedsløse vil vanskelig treffes i slikeundersøkelser. Institusjonsbeboere blir heller ikke med i levekårsundersøkelsene. Kriminalstatistik-ken tar utgangspunkt i straffeloven og i spesiallovgivningen, og teller lovbrudd politiet får kjenn-skap til enten gjennom egen virksomhet eller som anmeldelser fra publikum.

184


Justis før og nåLovverket skal uttrykke rådende oppfat-ninger om rett og galt, og hvilke handlin-ger som anses som så forkastelige atsamfunnet skal gripe inn og straffe utø-verne. Retten til å definere rettmessige ogurettmessige handlinger blir i videsteforstand et politisk spørsmål. Endringer ifolks rettsoppfatning kan i neste omgangføre til justeringer i lovverket. Siden 1980har flere handlinger blitt oppkriminali-sert, eller det har kommet inn nye lovereller tilføyelser til eksisterende lover.Narkotikaforbrytelsene er oppkrimina-lisert ved at strafferammene stadig erhevet. I 1964 var maksimumsstraffen toårs fengsel, fra 1984 var den øvre straffe-rammen på 21 års fengsel. Bare drap,pengefalskneri og visse forbrytelser motstatens selvstendighet og sikkerhet harlike høye strafferammer. Eksempler pånyere lover med straffebestemmelse erarbeidsmiljøloven fra 1977 (revidert i1981) og forurensningsloven fra 1981. Eteksempel på nedkriminalisering er naske-ri, som ble omgjort fra forbrytelse tilforseelse i 1972.

11.2. Lovbruddsbildet

Vinningskriminaliteten dominererI 1998 ble drøyt 318 000 forbrytelser og128 000 forseelser anmeldt til politiet.Tyveriene utgjorde hele 64 prosent, eller194 000, av alle forbrytelsene. Straffelo-ven skiller mellom grove og simple tyveri-er. Et tyveri er grovt hvis personen, ivinnings hensikt, bryter seg inn, er for-synt med våpen eller stjeler for et betyde-lig beløp. Tyveri fra person på offentligsted (lommetyveri, veskenapping) regnesogså som grovt tyveri. Simpelt tyverigjelder mindre verdier, uten at vinduereller dører brytes opp. Det ble anmeldtnesten 91 000 simple og litt over 81 000grove tyverier i 1998. I tillegg ble detanmeldt drøyt 21 000 brukstyverier avmotorkjøretøy.

Tar vi med utpressing og ran, pengefalsk-neri, underslag, bedrageri og utroskap,heleri og forbrytelse mot likningsloven,finner vi at nær fire av fem anmeldteforbrytelser så ut til å ha et økonomiskmotiv.

11.3. Lovbrudd som politiet får kjennskap tilKriminalstatistikken har fire deler:1.Lovbrudd som er politianmeldt.2.Lovbrudd ferdig etterforsket av politiet.3.Statistikk med opplysninger om straffereaksjoner.4.Statistikk over fengslinger.Kriminalstatistikken følger straffeloven og skiller mellom to hovedgrupper lovbrudd: forbrytelser ogforseelser. Hovedregelen er at forbrytelser kan straffes med fengsel i mer enn tre måneder. Eksemp-ler på forbrytelser er tyveri, rasediskriminering og drap. Forseelser er mindre overtredelser som kanstraffes med fengsel i opptil tre måneder. Eksempler på forseelser er naskeri, brudd på arbeidsmiljø-loven og promillekjøring. Statistikken over anmeldte lovbrudd ble første gang utarbeidet i 1990, oghar sammenliknbare tall fra 1991 til 1998. Denne delen av kriminalstatistikken regnes som bestegnet til å følge kriminalitetsutviklingen, dels fordi den utarbeides hvert halvår, dels fordi den ermer uavhengig av politiets etterforskningskapasitet. Kapasitetsproblemer vil likevel medføre færreanmeldelser fra privatpersoner, hvis det er en utbredt oppfatning at politiet ikke makter å etterfors-ke sakene innen rimelig tid. Når vi studerer kriminalitetsutviklingen over en lengre periode, som herfor årene 1980 til 1998, er vi henvist til å bruke statistikken over etterforskede lovbrudd. Fra 1992ble statistikken utvidet til å omfatte forseelser, men når vi her omtaler perioden 1980 til 1998konsentrerer vi oss om forbrytelser, siden det et dette de fleste oppfatter som alvorlig, tradisjonellkriminalitet. Unntaksvis ser vi på anmeldte lovbrudd i perioden 1991 til 1998. Når vi teller anmeldtelovbrudd, omfatter det både forseelser og forbrytelser.

185


anmeldte lovbrudd i 1998. Dette dreierseg om forseelser mot veitrafikkloven.Gjennomgående mer alvorlig er narkoti-kakriminaliteten som ble den tredjestørste lovbruddsgruppen i 1998, med39 000 anmeldte forbrytelser. Narkotika-kriminaliteten omfatter forbrytelser motlov om legemidler og mot straffelovensparagraf 162.

Skadeverk ble anmeldt med 31 000 tilfel-ler, hvorav 10 500 ble registrert somforseelser. Skadeverk var dermed denfjerde største lovbruddsgruppen i 1998.

Vold og sedelighet – små andelerDet ble anmeldt 21 000 tilfeller av volds-kriminalitet i 1998. Lovbruddsgruppenbestår av forbrytelser mot straffeloven,det vil si trusler, vold mot offentlig tjenes-temann og forbrytelse mot liv, legeme oghelbred. Det er de to sistnevnte vi refere-rer til når vi omtaler vold med fysiskskade. Det ble anmeldt 13 200 forbrytel-ser mot liv, legeme og helbred i 1998. Detutgjør 4 prosent av alle anmeldte forbry-telser. Til sammenlikning var om lag110 000 personer utsatt for vold sammeår (Levekårsundersøkelsen 1997), noesom understreker mørketallenes betyd-ning i forholdet mellom faktisk og regist-rert vold.

Det ble anmeldt 3 200 tilfeller av sedelig-hetskriminalitet, mindre enn 1 prosent avalle anmeldte forbrytelser i 1998. Mørke-tallene er trolig store for sedelighetsfor-brytelser og mishandlingssaker, fordi detkan oppleves som en tilleggsbelastningfor offeret å anmelde forholdet. Offeretopplever overgrepet som personlig belas-tende og tabubelagt. Gjerningsmannenkan være en person offeret kjenner. Man-ge saker har en lang forhistorie, og for-brytelsen har i en del tilfeller funnet stedopptil 30 år før den eventuelt bliranmeldt. I bakgrunnsmaterialet for

Når vi i figur 11.2. skiller mellom økono-misk kriminalitet og annen vinningskrimi-nalitet (tyveri, utpressing og ran), ser viat økonomisk kriminalitet er en liten delav den totale vinningskriminaliteten. Medøkonomisk kriminalitet tenkes det vanlig-vis på vinningslovbrudd begått i tilknyt-ning til offentlig eller privat nærings-virksomhet som i utgangspunktet erlovlig. Det relativt lave antallet skyldestrolig liten oppdagelsesrisiko for slikelovbrudd. Det er politiets og andrekontrollinstansers innsats som blir avgjø-rende for anmeldelsesfrekvensen. Detsamme gjelder for mange typer miljøkri-minalitet og arbeidsmiljøkriminalitet, derflere miljøvernorganisasjoner, Økokrim ogandre statlige kontrollinstanser har bi-dratt til økt oppdagelsesrisiko for slikelovbrudd i perioden 1980 til 1998.

Trafikkriminalitet og narkotikaTrafikkriminalitet er den nest størstelovbruddsgruppen, med nesten 62 000

Figur 11.2. Anmeldte lovbrudd, etter lov-bruddsgruppe. 1998. Antall i 1 000

0 50 100 150 200 250

Annen vinnings-kriminalitet

Voldskriminalitet

Sedelighets-kriminalitet

Narkotika-kriminalitet

Skadeverk

Miljøkriminalitet

Trafikk-kriminalitet

Annenkriminalitet

Både forbrytelser og forseelser. Se ramme 11.3.Kilde: Kriminalstatistikk 1998, Statistisk sentralbyrå.

1

Økonomiskkriminalitet

Antall i 1 000

186


kriminalstatistikken ser vi at mer enn totredeler av ofrene som anmeldte et incest-overgrep i 1998, anmeldte et lovbruddsom ikke hadde foregått det samme året.Mer enn en tredel anmeldte et tilfelle somhadde funnet sted mer enn fem år tilbakei tid (Ellingsen og Lilleaas 1999). Det erlikevel grunn til å tro at anmeldelsesfre-kvensen har blitt høyere i løpet av 1980-og 1990-tallet. Dette skyldes sterkereoppfordring til å anmelde sedelighetslov-brudd, etablering av krise- og støtte-sentre, erstatningsordning for voldtatteog mishandlede og lovhjemlet rett tiladvokat i slike saker. Likevel registreresnok bare en liten del av det totale antalletovergrep. Mørketallene er gjennomgåen-de store i saker der offer og gjerningsper-son kjenner hverandre.

Kriminalitet i ulike deler av landetDet ble anmeldt drøyt 101 lovbrudd per1 000 innbyggere i Norge i 1998. Oslohadde høyest registrert kriminalitet medmer enn 227 lovbrudd per 1 000 innbyg-gere, deretter kom Vestfold og Telemarkmed henholdsvis 113 og 108. Møre ogRomsdal hadde lavest kriminalitet med 48lovbrudd per 1 000 innbyggere, etterfulgtav Sogn og Fjordane med 52 og Nordlandmed 60. Grovt sett har fylker med størstbosettingstetthet oftest høyest registrertkriminalitet.

Kriminalitet – et byfenomen?Det blir registrert mer kriminalitet i destore byene enn ellers i landet. Oslo var i1998 gjerningsstedet for mer enn ett avfire anmeldte lovbrudd, selv om bare énav ni er bosatt i Oslo. Det er mange årsa-ker til dette. En del lovbrudd begås avpersoner bosatt utenfor Oslo. Det er ogsåmulig at mørketallene er større utenforbyområdene, at handlinger fortolkesannerledes, eller i høyere grad tolereres,ut fra nærmere kjennskap til gjernings-mannens bakgrunn. Det er imidlertid

vanlig å forklare forskjellene med frem-medgjøring, isolasjon og sviktende ufor-mell sosial kontroll i byene. Det blir pektpå at fristelsene er flere i byene og mind-re sjanse for å bli gjenkjent. På små stederer oppdagelsesrisikoen langt større.

KriminalitetsutviklingenI historiske sammenlikninger er vi stortsett henvist til å bruke tallene for etter-forskede lovbrudd som grunnlag, idet merdetaljert statistikk for anmeldte lovbruddbare finnes fra og med 1991. Statistikkenover etterforskede forbrytelser kan brukes

Figur 11.3. Anmeldte lovbrudd per 1 000innbyggere, etter fylke. 1998

0 50 100 150 200 250

Oslo

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Buskerud

Vest-Agder

Rogaland

Finnmark

Østfold

Akershus

Sør-Trøndelag

Hordaland

Troms

Hedmark

Oppland

Nord-Trøndelag

Nordland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Kilde: Kriminalstatistikk 1998, Statistisk sentralbyrå.

Lovbrudd per 1 000 innbyggere

187


til å indikere kriminalitetsutviklingen,men må brukes med forsiktighet, sidenendringer i politiets ressurssituasjon kanforårsake svingninger i den registrertekriminaliteten. Andre forbehold gjelderpolitiets registreringspraksis som har værtgjenstand for vesentlige endringer toganger i perioden. Innføringen av elektro-nisk registreringssystem, STRASAK, vartrolig årsak til en betydelig andel avøkningen av registrerte lovbrudd påslutten av 1980-tallet (Olaussen 1995a og1996).

Den andre endringen i politiets registre-ringspraksis skjedde i overgangen fra1994 til 1995. I tilfeller der flere forbry-telser er begått samtidig skal politietregistrere alle forbrytelser som kan utgjø-re et eget punkt i siktelsen. Før 1994varierte praksisen ved landets politidist-rikter, men mange registrerte bare ettlovbrudd i slike tilfeller. De nye rutinenegav en betydelig økning i anmeldte ogetterforskede lovbrudd, særlig for mindrealvorlig kriminalitet. Fra 1994 til 1995økte etterforskede forbrytelser fra225 000 til snaut 270 000. Stigningenble forsterket av at Oslo politidistriktvalgte å henlegge en rekke saker somgjaldt tyveri, for å frigi etterforskningska-pasitet til nyere saker. Statistikkperiodenfør 1995 er derfor ikke uten videresammenliknbar med perioden etter. Enskal derfor være varsom med å legge storvekt på endringer innenfor korte tidsrom.

Mer kriminalitet – flere tyverierEtterforskede forbrytelser har steget med140 prosent fra 1980 til 1998. Sett iforhold til folketallet, har antallet stegetfra 30 til 66 registrerte forbrytelser per1 000 innbyggere. Denne utviklingen serman av figuren nedenfor og i vedleggs-tabell 11.6.

Det er særlig økningen i tyverier som hargitt stigningen i etterforskede forbrytelsertotalt i de siste 20 årene, som i hele etter-krigstiden. Det ble etterforsket 95 000tyverier i 1980 mot 185 000 i 1998. Forsimpelt tyveri steg sakene med 150 pro-sent i perioden, for grovt tyveri med 77.

Den økende betydning som materielleverdier har fått kan ha virket kriminali-tetsfremmende, særlig i den grad mulig-hetene for å nå samme materielle leve-standard er ulikt fordelt i befolkningen.Samtidig kan økonomisk fattigdom væreen selvstendig årsak til vinningskriminali-tet generelt og tyverier spesielt. Varenestilgjengelighet har økt og fristelsene hartrolig blitt større. Videre har politietsoppklaringsprosent vært relativt lav, noesom gir signal om at oppdagelsesrisikoener liten for denne typen kriminalitet. Altdette kan ha ført til en reell økning iforbrytelsene.

Figur 11.4. Etterforskede forbrytelser per1 000 innbyggere. 1980-1998

Forbrytelser per 1 000 innbyggere

Kilde: Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

0

20

40

60

80

1998199519921989198619831980

188


Men kontrollen har også blitt skjerpet iform av flere butikkalarmer og vektere.Samtidig blir stadig flere gjenstanderforsikret, og forsikringsselskapene stillerkrav om politianmeldelse før erstatning.Også dette kan ha bidratt til økningen iregistrerte tyverier.

Mer økonomisk kriminalitetØkonomisk kriminalitet har fått økendeoppmerksomhet de to siste tiårene, og i1989 ble Økokrim opprettet som en egenetterforskningsenhet for slike saker. Lov-bruddenes kompleksitet og den begrense-de kompetansen på området har gjort atfå saker tidligere har blitt anmeldt, etter-forsket og pådømt. Men som vi ser avfiguren har antallet saker økt betydelig iløpet av de siste ti årene.

For perioden 1981 til 1993 var forbrytelsei gjeldsforhold viktig for å forklare øknin-

gen i etterforskede økonomiske forbrytel-ser. Noe av utviklingen skyldtes en kraftigøkning i konkurskriminaliteten, paralleltmed økt satsing fra Økokrim for å fåetterforsket og pådømt slike saker (Statis-tisk sentralbyrå 1997). Hvis vi holder osstil figur 11.5, kom en ny stigning i økono-miske forbrytelser fra 1994 til 1995. Detteskyldtes flere forbrytelser mot likningslo-ven og mot lov om merverdiavgift. Selvom forbrytelser mot likningsloven ogsåhar steget siden, er det i hovedsak stig-ningen i pengefalskneri og grovt bedrage-ri som har bidratt til flere økonomiskeforbrytelser i perioden 1996 til 1998.

Femtendobling i narkotika-forbrytelserTallet på etterforskede narkotikaforbrytel-ser er tredoblet på 1990-tallet og femten-doblet siden 1980. Tallene avspeiler bådestørre utbredelse og økt kontrollinnsats

1 Inndelingen avviker fra den som ligger til grunn for lovbruddsgruppen økonomisk kriminalitet istatistikken fra og med 1994.

Figur 11.5. Ferdig etterforskede økonomiskeforbrytelser og forbrytelser i gjeldsforhold.1981-1998. Forbrytelser i 1 000

0

2

4

6

8

1998199519921989198619831980

Forbrytelser i 1 000

Kilde: Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Økonomiske forbrytelser

Forbrytelser igjeldsforhold

11.4. Økonomisk kriminalitetStatistisk sentralbyrå har i samarbeid medØkokrim utarbeidet en "kurv" over lovbruddsom man mener hører inn under kategorienøkonomisk kriminalitet1 (Birkelund og Has-lund 1992, Oftedal Broch 1994). Sammenset-tingen avviker fra økonomisk kriminalitetetter den tradisjonelle tidelingen. Disselovbruddene inngår i "kurven" og i figur11.5.:Vinningsforbrytelse i offentlig tjenestePåvirkning av offentlig tjenestemannPengefalskUnderslag utført av offentlig tjenestemannGrovt underslagGrovt bedrageriForsikringsbedrageriUtroskapForbrytelse i gjeldsforholdForbrytelse mot lov om merverdiavgiftForbrytelse mot prislovenForbrytelse mot likningsloven

189


Flere voldtektssakerAntallet etterforskede voldtekter har ogsåøkt: På 1980-tallet ble det gjennomsnitt-lig etterforsket 220 tilfeller i året, hittil i1990-årene har tilsvarende gjennomsnittvært litt over 350. For incest er økningenenda mer markert: Fra et snitt på 37etterforskede lovbrudd på 1980-tallet, tilet gjennomsnitt på 111 saker på 1990-tallet. En viktig årsak er trolig økt bevisst-het om denne typen kriminalitet, slik atflere forbrytelser blir anmeldt. Overgrepsom er skjedd tiår tilbake, er anmeldtførst nå. Det er også andre grove forbry-telser som har økt siden 1980. Utuktigomgang med barn under 14 år er fire-doblet i perioden.

11.5.Oppklarte forbrytelserFormålet med etterforskningen er å skaffe tilveie de nødvendige opplysningene for åavgjøre spørsmålet om tiltale og å forberedesaken for behandling ved retten. Etterforsk-ningen kan ende med at en eller flere siktes,men langt oftere henlegges saken utensiktelse. Mange saker blir henlagt nærmestumiddelbart, uten at det er brukt ressurser påå etterforske dem. Grunnene kan være atpolitiet har minimale spor å gå etter og liteinformasjon, de må prioritere en mer alvorligsak, eller den blir henlagt fordi bevisene motmistenkte ikke anses som sterke nok til åanlegge sak. Disse sakene regnes med blantde ferdig etterforskede, men ikke blant deoppklarte. Forbrytelsen regnes som oppklartnår politiet har funnet minst én person åsikte, det vil si at politiet mener å ha bevis forat denne personen har begått forbrytelsen. Istatistikken regnes forbrytelsen også somoppklart når påtalebegjæringen trekkestilbake, det vil si at den som har anmeldtsaken, trekker tilbake anmeldelsen.

Høy oppklaringsprosent for drap –lav for tyveriI 1998 oppklarte politiet 28 prosent avalle ferdig etterforskede forbrytelser. Deandre sakene ble henlagt, enten fordipolitiet ikke hadde noen mistenkte, ellerfordi bevismaterialet ikke var godt nok.

på området. I 1986 hadde på landsbasis 8prosent av ungdom i aldersgruppen 15 til20 år prøvd cannabis. I 1998 haddeandelen økt til 18 prosent (Statens insti-tutt for alkoholog narkotikaforskning1998) I tillegg til høyere strafferammerhar også politiinnsatsen stadig økt, noesom har bidratt til at flere saker er oppda-get og registrert. Selv om også grovenarkotikaforbrytelser har steget siden1984, utgjorde de groveste tilfelleneknapt 760 av de i alt 30 000 forbrytelsenesom ble etterforsket i 1998.

Mer vold, men ingen voldsbølgeMens levekårsundersøkelsene viser litenendring i befolkningens utsatthet for vold,har det vært en markert økning i denpolitiregistrerte volden. Fra 1980 til 1998steg etterforskede forbrytelser mot liv,legeme og helbred fra 4 100 til 12 500.Det er de minst alvorlige voldsforbrytelse-ne, legemsfornærmelsene, som utgjørhovedtyngden av den etterforskede vol-den. I 1980 var 84 prosent av voldsforbry-telsene legemsfornærmelser. Fram til1993 sank denne andelen til 72 prosentmens andelen grov vold økte tilsvarendemye. Men fra 1993 har andelen legems-fornærmelser igjen økt, til 79 prosent i1998.

Gjennom hele 1980- og 1990-tallet hartrolig politiet fått kjennskap til de flestedrap og grove legemsbeskadigelser. Talle-ne viser liten endring i perioden. Som forandre grove forbrytelser, er det trolig småmørketall for den groveste volden. Det ereksempelvis vanskelig å forestille seg etvæpnet bankran uten anmeldelse til poli-tiet. Men selv om det trolig har vært enfaktisk økning i voldskriminaliteten, harogså endringene i politiets registrerings-rutiner medvirket til stigningen i tallene,særlig for de minst alvorlige forbrytelse-ne. Det ble etterforsket 12 ganger såmange grove ran i 1998 som i 1980.

190


Det er store forskjeller i oppklaringspro-senten for ulike typer lovbrudd, avhengigav alvorlighetsgraden og politiets egetinitiativ og prioriteringer. Generelt gjelderat jo mer alvorlig et lovbrudd er, destohøyere er oppklaringsprosenten. Drap harhøy etterforskningsprioritet, tyveri lav.Mens 96 prosent av alle etterforskededrap ble oppklart i 1998, var oppklarings-prosenten for tyveri på 11. Men ogsåsvært alvorlig kriminalitet kan ha for-holdsvis lav oppklaring. Oppklaringspro-senten for voldtekt var i 1998 på 23.

På 1980-tallet varierte oppklaringsprosen-ten for forbrytelser mellom 18 og 23prosent, mens den i 1990-årene har liggetpå mellom 23 og 28 prosent (i 1998). Etviktig bidrag til en høyere oppklarings-prosent for forbrytelser er økningen ietterforskede narkotikalovbrudd. Dette erlovbrudd som politiet i 98 prosent avtilfellene har anmeldt selv (Gundersen1998). I de fleste tilfellene er gjernings-personen kjent allerede på anmeldelses-tidspunktet og saken er lett å oppklare.

Dette gir høy oppklaringsprosent, somvist i figur 11.6.

Når en sak er oppklart og politiet harfunnet en person å sikte, avgjør politiet,det vil si påtalemyndigheten, om det skalreises tiltale. I så fall overføres saken tildomstolsbehandling. Dersom det ikkereises tiltale, kan saken bli overført tilkonfliktråd, det kan gis påtaleunnlatelse,forelegg eller saken kan bli henlagt.

11.3. Lovbryterbildet

Flere siktede – ulike forklaringerDe aller fleste som politiet mener det ergrunnlag for å mistenke ved avsluttetetterforskning, blir også straffet. Grovtsett, og i vår sammenheng, er derforsiktede og straffede identiske grupper.

Det har vært en økning i antall personersom blir siktet for forbrytelser. I 1980 vardet 3,3 siktede per 1 000 innbyggere, i1990 5,3 mens det i 1998 var 6,4 siktedeper 1 000 innbyggere. Stigningen tyderdelvis på at flere begår lovbrudd i dagenn for snart 20 år siden. Dels kan talleneleses som resultat av økende formellkriminalitetskontroll på gitte områder. Utfra et tredje perspektiv kan stigningenleses som mål på sosial utstøtning (Høi-gård 1997).

Som vi allerede har sett, kan endringer ianmeldelsestilbøyelighet og skjerpetkontrollaktivitet ha innvirkning på utvik-lingen for enkelte typer lovbrudd, noesom også gjør at politiet finner flere åsikte. Men selv om politiet sikter flere, ergruppen preget av samme sosiale sam-mensetning som før. Fremdeles skiller desiktede seg ut fra gjennomsnittsbefolknin-gen etter bestemte sosiale kjennetegn.

Figur 11.6. Oppklaringsprosent for forskjel-lige forbrytelser. 1998

0 20 40 60 80 100

Grovt tyveri

Voldtekt

Grovt ran

Grov legems-beskadigelse

Narkotika-forbrytelse

Heleri

Drap

Simpelt tyveri


Oppklaringsprosent

191


Flest menn, men økendekvinneandelDe siktede er oftest menn. I 1998 var 84prosent av de siktede menn. Som vi ser avfigur 11.7 er andelen enda høyere blantsiktede for vold, tyveri og sedelighetskri-minalitet.

Fra 1980 har kvinneandelen vært økende.I 1980 var kvinneandelen av siktede forforbrytelser på drøyt 11 prosent, i 1998var andelen 16. Kvinnenes kriminalitet ergjennomgående mindre alvorlig ennmennenes, og kvinneandelen blant sikte-de varierer fra forbrytelse til forbrytelse.Bedrageri og utroskap er den mest domi-nerende forbrytelsen blant kvinner. Sim-pelt tyveri og narkotikaforbrytelse harogså en relativt høy andel kvinner. For

sedelighetsforbrytelser er kvinneandelennærmest null.

Flere voksne i statistikkenDet var stabilitet eller nedgang i antalletsiktede mellom 15 og 20 år i perioden1980 til 1987. Men fra 1987 til 1990 stegden registrerte ungdomskriminaliteten,fra 13 siktede per 1 000 innbyggere ialderen 15 til 17 år til 18 i 1990. I alders-kategorien 18 til 20 år steg antallet fra 14til 20 siktede per 1 000 innbyggere. På1990-tallet har stigningen for de ungevært mer moderat. I 1998 var det 20siktede per 1 000 innbyggere i alderen15 til 17 år og 24 siktede per 1 000 ialderen 18 til 20 år.

Hvis vi holder oss til ungdom i perioden1987 til 1998, er det særlig mer narkoti-kakriminalitet og voldskriminalitet somgir økning i det totale antallet siktede.Siktede for narkotikakriminalitet steg fra0,6 til nesten 4 per 1 000 innbyggere ialderen 15 til 17 år, i alderen 18 til 20 årfra 2 til 8 siktede per 1 000 innbyggere.Når det gjelder voldskriminalitet, ble det i1987 siktet knapt 1 per 1 000 innbyggerei alderen 15 til 17 år, i 1998 hadde antal-let steget til nesten 4. I alderskategorien18 til 20 år ble knapt 2 per 1 000 innbyg-gere siktet for vold, i 1998 hadde antalletsteget til over 4 siktede per 1 000 innbyg-gere.

Det er i alderskategorien 18 til 20 år vifinner den høyeste frekvensen av siktede.Til sammenlikning var det i 1998 13siktede per 1 000 innbyggere i alderskate-gorien 21 til 35 år og 3 siktede per 1 000i alderen 36 år og over. Men selv om deter flest siktede blant ungdom, er detlikevel de voksne som har økt sin relativeandel av siktede i perioden 1980 til 1998.I 1980 var 8 prosent av de siktede i alde-ren 40 år og over, i 1998 hadde andelensteget til 16 prosent.

Figur 11.7. Kvinners og menns andel avsiktede for forskjellige forbrytelser. 1998.Prosent

0 20 40 60 80 100

Alle lovbrudd

Dokumentfalsk

Bedrageri ogutroskap

Forbrytelse motlegemiddelloven

Narkotika-forbrytelse

Liv, legeme oghelbred

Sedelighets-forbrytelse

Underslag

Simpelt tyveri

Heleri

Utpressing og ran

Grovt tyveri


Prosent

Menn Kvinner

192


Til tross for stigende narkotikakriminaliteter tyveri fortsatt den mest typiske forbry-telsen blant ungdom, mens voksne over20 år oftere blir siktet for grovere volds-og sedelighetsforbrytelser, underslag ogbedragerier. Ungdom begår ofte krimina-litet sammen med andre, voksne opptrerstort sett alene. En liten gruppe ungdomer ansvarlig for mye av den registrertekriminaliteten, og sannsynligvis også formye av den ikke-registrerte (Balvig 1981).Men de fleste unge, så vel som eldre, harbare enkelterfaringer med lovbrudd. Deregistrerte flergangskriminelle er på allemåter en mer belastet gruppe.

De siktede er oftere bosatt i byer enn pålandet. Oslo hadde 8,7 siktede for forbry-telser per 1 000 innbyggere i 1998. Lavestfrekvens hadde Sogn og Fjordane med 4,3siktede per 1 000 innbyggere. Samtidighar Sogn og Fjordane størst andel avbefolkningen bosatt i spredtbygde strøk.

Innvandrere overrepresentertBlant norske menn var det 32 siktede forlovbrudd per 1 000 innbyggere i 19982.I den mannlige innvandrerbefolkningenvar forholdstallet 41 per 1 000 innbygge-re (Hustad 1999). Overrepresentasjonenvar høyest blant mannlige ikke-vestligeinnvandrere bosatt i Oslo, med 57,5registrerte gjerningsmenn3 per 1 000innbyggere. For nordmenn bosatt i Oslovar den relative hyppigheten på 31,9 per1 000 innbyggere. For vestlige innvandre-re var andelen lavere enn for nordmenn.

De fleste tatt for kontrollbetingetkriminalitetHvis vi holder oss til mannlige, ikke-vestlige innvandrere i Oslo, gjaldt drøyt

halvparten av lovbruddene de ble siktetfor trafikkforseelser, tyverier og naskerier.En stor del av den registrerte kriminalite-ten blant ikke-vestlige innvandrere bliravdekket gjennom politiet og privatevaktselskapers formelle kontrollvirksom-het. Dette kan bidra til mer registrertkriminalitet blant ikke-vestlige innvandre-re enn blant nordmenn. Samtidig tyderflere voldslovbrudd og trusler på at ikke-vestlige innvandrere begår flere slikehandlinger enn nordmenn. En annenmulig forklaring på at de begår flerelovbrudd, kan være sosiale utstøtnings-mekanismer som gjør seg gjeldende, påbakgrunn av dårligere levekår i denne delav befolkningen sammenliknet med nord-menn.

Mange med tilbakefallStatistikken over tilbakefall til ny krimina-litet gir et dystert bilde av straffens indivi-dualpreventive virkninger. Av alle som blesiktet for forbrytelser i 1993, hadde 57prosent tilbakefall til nytt lovbrudd i denetterfølgende femårsperioden. Tilbakefal-let er størst blant dem som ble siktet fornarkotikakriminalitet (65 prosent), menogså blant dem som ble siktet for vin-ningskriminalitet, voldskriminalitet ogskadeverk var tilbakefallet betydelig (53-54 prosent). Blant siktede for andre for-brytelser var tilbakefallsprosenten vesent-lig lavere (25-30 prosent).

De fleste med tilbakefall blir registrertmed vinnings- og trafikklovbrudd somnytt lovbrudd. De som ble siktet flereganger, har også en tendens til å bli siktetfor samme type lovbrudd som tidligere.Blant siktede for tyveri (annen vinnings-kriminalitet) var det 45 prosent av dem

2 Tallene omfatter forbrytelser og forseelser.3 Med gjerningsmenn menes menn som har vært siktet og funnet skyldige i lovbrudd. Gjerningsmenn teller

knapt 2 prosent færre enn antall siktede, siden menn frifunnet ved dom er trukket fra. Gjerningsperson erderfor nærmest ensbetydende med siktede slik begrepet brukes i kriminalstatistikken fra Statistisksentralbyrå.

193


med tilbakefall som ble siktet for nytttyveri i perioden, mens 12 prosent haddetilbakefall til narkotikakriminalitet. Blantde siktede for narkotikakriminalitet i1993, hadde 36 prosent av "gjenganger-ne" tilbakefall til ny narkotikakriminaliteti perioden, 33 prosent hadde tilbakefall tiltyveri.

11.4. Reaksjoner på lovbrudd

Fangebefolkningen er preget avsosial utstøtningDe hyppigst forekommende straffereak-sjonene var forelegg, etterfulgt av ubetin-get og betinget fengsel. Hvis foreleggrepresenterer den lette enden av straffe-reaksjonene, er ubetinget fengsel dentyngste. Jo lenger mot den tunge endenav reaksjonsapparatet vi beveger oss, dessmer preges de registrerte lovbryterne avsosial utstøtning (Høigård 1997) ellermarginalisering. Blant dem som ble møtt

11.6. Individual- og allmennprevensjonStraff er ment som et onde staten påfører lovbryteren slik at det føles som et onde, for at lovbryte-ren og andre skal avstå fra tilsvarende uønskede handlinger i ettertid. Straffen er ment å være etredskap til å holde folk lovlydige og beskytte samfunnet. Som straff regnes fengsel, forelegg, bøter,rettighetstap og samfunnstjeneste. Varetektsfengsling er ikke straff i lovens forstand, men skalbrukes som ledd i etterforskningen. Men varetektsoppholdet kan strekke seg over lengre tid og hastore konsekvenser for den fengslede. Straffens individualpreventive og allmennpreventive virknin-ger skal etter lovgivers intensjon gjøre det mulig å holde folk lovlydige og samtidig beskytte sam-funnet. Med individualprevensjon har det vært tenkt på den virkningen straffen har på den enkelte,ved at personen blir uskadeliggjort ved innsettelse i fengsel. Videre har man tenkt at straffen skalvirke rehabiliterende på den straffedømte. Med allmennprevensjon tenkes det på de virkningenestraffetrusselen har overfor andre. Straffetrusselen skal avholde dem fra å begå straffbare handlin-ger. Tanken er at straffen både skal ha en avskrekkende og moraldannende virkning mot forbudtehandlinger.

De individualpreventive virkningene kan til en viss grad måles gjennom tilbakefall. Ved å se påhvilken straff som var brukt, kan også effekten av de forskjellige straffeformer måles. Dette vilimidlertid ikke gi noe entydig svar. Det behøver ikke være straffen i seg selv som har medførttilbakefall eller lovlydig atferd, men andre omstendigheter. De allmennpreventive virkningene er detenda vanskeligere å måle. Vi vet ikke hvilke forbrytelser som ville blitt begått, hvis det ikke fantesnoen straffetrussel, og vi vet lite om hvordan en endring av straffebestemmelsene påvirker borger-nes lovlydighet. Teorien om allmennprevensjonen forutsetter at borgerne kjenner straffetrusselenog er innforstått med strafferisikoen, og at borgeren nærmest står overfor et valg før lovbruddetbegås. Denne forståelsen er neppe til stede hos alle. Mange voldsforbrytelser skjer eksempelvis iaffekt, hvor rasjonelle kalkuleringer sjeldent gjør seg gjeldende.

Figur 11.8. Lengden på idømte ubetingedefengselsstraffer ved forskjellige forbrytelser.1997. Antall år

0 2 4 6 8 10 12


Antall år

Grovt tyveri

Voldtekt

Grovt ran

Grov narkotika-forbrytelse

Skadeverk

Grovt underslag

Drap

Simpelt tyveri

Alle dommer

194


med reaksjon for forbrytelse i 1997, varandelen tidligere straffbare på 62 prosent.Blant dem som ble idømt forelegg hadde50 prosent ett eller flere straffbare for-hold bak seg. Til sammenlikning var dethele 80 prosent av dem som ble idømtubetinget fengsel som hadde ett eller flerestraffbare forhold bak seg. Vi vet også atpersoner idømt straffereaksjongjennomgående har lavere utdanning(Otnes 1987). En undersøkelse blant etutvalg norske fanger i 1991 viste at 60prosent av de innsatte var uten fast arbeid(Fridhov 1991). 17 prosent var utenfullført grunnskole og bare 12 prosenthadde fullført treårig videregående skole.De kom også oftere enn befolkningenellers fra lavere sosiale lag, med en opp-vekst i konfliktfylte familier og skilsmisse-hjem.

I figur 11.8 ser vi hva gjennomsnittligstraffelengde for forskjellige typer lov-brudd var i 1997.

Litt over én av tre forbrytelsessaker blestraffet med ubetinget fengsel i 1997. Avde ubetingede fengselsdommene lød 69prosent på tre måneder eller mindre og23 prosent fra tre måneder til et år. 8prosent gjaldt fengsel på et år eller mer. I1997 ble 12 personer dømt til fengsel i 11år eller mer.

Eldre fangebefolkningDet er særlig forbrytere over 18 år medtilbakefall som blir idømt ubetinget feng-sel. Yngre personer får som regel betingetfengselsstraff eller forelegg, ofte med enprøvetid på to år. Dette dels fordi deyngre begår mindre alvorlige lovbrudd,dels fordi loven gir adgang til å anvendemildere straff overfor personer under 18år. Når en person er tidligere straffet blirofte tilsyn av kriminalomsorg i frihet sattsom betingelse.

De som sitter i fengslene i dag, er gjen-nomgående eldre enn de som satt inne i1980. I 1980 var 42 prosent av dem somble innsatt i fengslene mellom 15 og 24år, mot 26 prosent i 1998. I dag er nærhalvparten over 30 år. Det er få kvinner ifengslene. I 1998 var knapt 6 prosent avde innsatte kvinner. Ved begynnelsen av1998 satt det 113 kvinner i fengslene.

Flere sitter i fengselI 1980 satt det på en gjennomsnittsdag1 800 innsatte i fengslene i Norge. Detgjennomsnittlige antallet steg for nestenhvert år og nådde en topp på nesten2 700 i 1994. Antall innsatte har sidengått ned, til snaut 2 500 i 1998. Gjennom-snittlig antall fengslede har økt med 37prosent fra 1980 til 1998, til tross fornedgangen de i siste fire årene. Det erikke alle som soner ordinær fengselsdom.I 1998 gjaldt dette 71 prosent av detgjennomsnittlige antall innsatte, mens 24prosent satt i varetekt. Innsatte på bøteso-ning (subsidiær fengselsstraff) eller sik-ring utgjorde en andel på 5 prosent.

Drap, voldtekt, grove ran og grove narko-tikaforbrytelser ender i rundt ni av titilfeller med ubetinget fengsel, og medfø-rer lange fengselsopphold. For andretyper lovbrudd er det bare en mindre delav de dømte som får ubetinget fengsel.

Flere narkotikadommer betyr mye forutviklingen i norske fengsler de siste totiårene. I 1980 ble det gitt knapt 690reaksjoner mot narkotikaforbrytelser, i1997 hadde reaksjonene økt til 4 300.Narkotikastraffene er til dels svært stren-ge. De knapt 320 personene som i 1997ble dømt til ubetinget fengsel for grovnarkotikaforbrytelse, ble i gjennomsnittidømt en straff på litt over tre år. På engjennomsnittsdag i 1997 satt hver femtefange på en narkotikadom.

195


Færre på fengselsdom, men flere ivaretektSelv om økningen i gjennomsnittlig antallinnsatte har vært relativt svak på 1990-tallet, har det skjedd vesentlige endringeri fangebefolkningens sammensetning.Mens gjennomsnittlig antall innsatte påfengselsdom har sunket noe siden 1994,har antallet varetektsinnsatte økt siden1993.

Nedgangen i innsatte på fengselsdomskyldes i hovedsak færre straffereaksjoneri form av ubetinget fengselsstraff, fradrøyt 9 600 reaksjoner i 1993 til 8 650 i1997. Antall nyinnsettelser sank fra 8 000i 1993 til drøyt 6 400 i 1998. Samtidigsank den gjennomsnittlige utmålte straf-fen fra 242 dager i 1993 til 222 dager i1997. Til sammen førte dette til at det blefærre domssonere som opptok fengsels-plass, fra et gjennomsnitt på 2 589 i 1993til 2 327 i 1998 (Kristoffersen 1999).

Tilsvarende skjedde det en økning i ny-innsettelsene til varetekt, fra 3 129 i1993 til 3 7034 i 1998. Mange ble løslattigjen, uten å overføres til domssoning. I1993 gjaldt dette for 1 772 av tilfellene, i1998 var antallet oppe i 2 291.

Det er trolig flere forhold som ligger bakøkt bruk av varetekt. Siktede for forbry-telser har økt i perioden. Men dette kanikke være hele forklaringen. I tillegg hartrolig ledig kapasitet i fengslene ført tilflere varetektsinnsatte. Fra 1990 til 1994pågikk et prosjekt for straffesaksavvikling,noe som krevde påtalemyndighetens ogdomstolenes tilbakeholdenhet med åilegge varetekt. Etter 1994 var plassitua-sjonen bedret. Med dette var også enviktig motforestilling mot bruk av vare-tekt borte (Kristoffersen 1999). Det kanvære en tilleggsforklaring at påtalemyn-digheten oftere enn før har fått medholdfor varetektsfengsling, motivert ut fra etønske om å holde en mindre gruppetilbakefallsforbrytere borte fra samfunnet,i hvert fall for en periode. De varetekts-fengslede har i stor del samme sosialekjennetegn som fangebefolkningen ellers,og her står vi overfor et etisk dilemma. Påden ene side har vi samfunnets krav ombeskyttelse, på den andre de innsattesbehov for rehabilitering.

LitteraturBalvig, Flemming (1981): "Ungdomskri-minalitet – med særlig henblik på rets-systemets udvælgelsesmekanismer" iÅrsberetning 1981 fra KriminalistiskInstitut, Københavns Universitet, Køben-havn 1981, 33-49.

4 Kilde: Fengselsvesenets årsoppgaver/edb-baserte etatsprogram i Ragnar Kristoffersen 1999.

11.7. VaretektVaretekt brukes overfor siktede som det ergod grunn til å mistenke, og når mistankengjelder handlinger som etter loven kan føretil fengselsstraff på mer enn seks måneder.Det er i tillegg et vilkår at det er fare for atmistenkte flykter, ødelegger bevis, fjernerspor eller påvirker vitner eller medskyldige,eller at det er fare for gjentakelse. Domstols-behandlingen kan imidlertid senere endemed frifinnelse, eller med at tiltalte slippermed f.eks. betinget fengsel og bot. Vare-tektstidens lengde blir først fastsatt fra to tilfire uker, for så å kunne forlenges, gjerne forstadig nye perioder. Varetekt oppleves oftesom mer belastende enn domssoning, bådepå grunn av det usikre tidsperspektivet ogfordi isolasjonen er eller oppleves som endasterkere. 88 prosent av varetektsoppholdene i1998 gjaldt opphold på under tre måneder,mens 110 personer avsluttet en varetekts-fengsling som hadde vart i mer enn ett år.

196


Birkelund, Liv Hilde og Ulla Haslund(1992): Økonomisk kriminalitet: Forbry-telser i gjeldsforhold øker mest, Sam-funnsspeilet 1992, 3, Statistisksentralbyrå.

Ellingsen, Dag og Siw Beate Lilleaas(1999): Øker sedelighetskriminaliteten?Samfunnsspeilet 1999, 3, Statistisk sen-tralbyrå.

Fridhov, Inger Marie (1991): Alt som før?Om norske fangers sosiale- og skolebak-grunn, Justisdepartementet, Oslo.

Gundersen, Frants (1998): Liten grunn tiløkt frykt, Samfunnsspeilet 1998, 4, Statis-tisk sentralbyrå.

Hustad, Arnt Even (1999): Begår innvan-drere mer kriminalitet enn andre? Sam-funnsspeilet 1999, 3, Statistisk sentral-byrå.

Høigård, Cecilie (1997): "Kriminalitetsbil-der og kriminalstatistikk" i Finstad ogHøigård (red.): Kriminologi, Oslo: PaxForlag A/S.

Kristoffersen, Ragnar (1999): Bruken avvaretekt øker igjen, Samfunnsspeilet 1999,2, Statistisk sentralbyrå.

Oftedal Broch, Lars (1994): "Den økono-miske kriminalitetens karakter og om-fang" i Eskeland og Høgtvedt (red.):Økonomiske forbrytelser og straff - juridis-ke grunnlagsproblemer, Oslo: Ad NotamGyldendal, 24-39.

Olaussen, Leif Petter (1995a): Voldskrimi-nalitetens utvikling de to siste tiårene,Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab2/95, 153-172.

Olaussen, Leif Petter (1995b): Angst forvoldskriminalitet i Norge, Nordisk Tids-skrift for Kriminalvidenskab 4/95, 249-272.

Olaussen, Leif Petter (1996): Kriminalsta-tistikk som målestokk for kriminalitets-utviklingen, Institutt for kriminologi,Stensilserien nr. 85, Universitetet i Oslo.

Otnes, Berit (1987): Kriminalitet og straffi ulike livsfaser, Samfunnsspeilet 1987, 1,Statistisk sentralbyrå.

Statens institutt for alkoholog narkotika-forskning (1998): Rusmidler i Norge 1998.

Statistisk sentralbyrå (19XX): Kriminal-statistikk, årgangene 1980-1997, NOS.

Statistisk sentralbyrå (1997): Kriminalitetog rettsvesen, 3. utgave 1997, Statistiskeanalyser 21.

Statistisk sentralbyrå (19XX): Levekårsun-dersøkelsene, årgangene 1983-1997, NOS.

Sosialt utsyn 2000 Sosiale indikatorer

197

Som et ledd i Statistisk sentralbyrås lø-pende arbeid med sosial rapporteringpresenterer vi i dette tabellvedlegget etbredt utvalg av sosiale indikatorer.

Grovt sagt er sosiale indikatorer – mereller mindre bearbeidede – statistiske målsom beskriver eller belyser viktige siderved samfunnsutviklingen. Sosiale indika-torer er forsøk på å tallfeste utviklingenved ulike sider av befolkningens levekårog livsstil og skal gi en samlet og kon-sentrert oversikt over demografiske,sosiale og kulturelle forhold.

Sosiale indikatorers hovedformål er ikkealltid å gi entydige svar, men å invitere tilinteressante spørsmål og problem-stillinger og å stimulere nysgjerrigheten.

Statistikk av denne typen representerernødvendigvis et utvalg som framhevervisse sider ved samfunnsutviklingen påbekostning av andre. Det har vært et målå dekke flest mulig samfunnsområder, slikat oversikten gir et allsidig bilde av utvik-lingen. Et viktig kriterium har vært til-gjengelighet, det vil si at opplysningeneallerede finnes for flere tidspunkter, slikat vi kan belyse endringer over tid.

Vedlegg 1

Sosiale indikatorer 1980-1999

De fleste indikatorene i dette vedlegget errepresentert ved én tidsserie som gir tallfor hele befolkningen. Som hovedregelpresenterer vi ikke tidsserier for under-grupper; som alder, husholdningstype,kommunestørrelse eller landsdel. Ettunntak er kjønn: For svært mange avindikatorene presenterer vi separate tallfor menn og kvinner.

Sosialt utsyn 2000

198

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

1. Befolkning1.1. Folkemengde 1. januar.Millioner .............................. 4,08 4,09 4,11 4,12 4,13 4,15 4,16 4,18 4,20

Menn ......................... 2,02 2,03 2,03 2,04 2,05 2,05 2,06 2,06 2,08Kvinner ...................... 2,06 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,10 2,11 2,12

1.2. Befolkningsvekst i året.Promille ............................... 3,3 3,6 3,8 2,9 2,8 3,2 3,9 5,5 5,3

1.3. Andel av alle menn somer 80 år og over. Prosent ..... 2,1 2,2 2,2 2,3 2,3 2,3 2,4 2,4 2,4Andel av alle kvinner som er80 år og over. Prosent ......... 3,6 3,8 3,9 4,0 4,2 4,3 4,4 4,6 4,7

1.4. Levendefødte ............. 51 039 50 708 51 245 49 937 50 274 51 134 52 514 54 027 57 526Gutter ........................ 26 348 25 860 26 454 25 769 25 763 26 305 27 056 27 502 29 473Jenter ......................... 24 691 24 848 24 791 24 168 24 511 24 829 25 458 26 525 28 053

1.5. Samlet fruktbarhets-tall (SFT) ............................. 1,72 1,70 1,71 1,66 1,66 1,68 1,71 1,75 1,84

1.6. Aborter per 1 000kvinner 15-49 år .................. 14,6 14,8 14,2 14,1 14,5 14,7 15,3 15,1 15,4

1.7. Kvinnens alder ved første fødsel1 ...................... .. .. .. .. .. .. 25,0 25,1 25,2

1.8. Andel barn født utenforekteskap. Prosent ............... 14,5 16,1 17,6 19,3 21,3 25,8 27,9 30,9 33,7

1.9. Antall døde ................ 41 340 41 893 41 454 42 224 42 581 44 372 43 560 44 959 45 354Menn ......................... 22 606 22 818 22 631 22 919 23 005 23 783 23 462 24 008 23 705Kvinner ...................... 18 734 19 075 18 823 19 305 19 576 20 589 20 098 20 951 21 649

1.10. Forventet levealderMenn ......................... 72,3 72,6 72,7 72,7 73,0 72,6 72,9 72,8 73,1Kvinner ...................... 79,2 79,3 79,5 79,6 79,6 79,4 79,7 79,6 79,6

1.11. Antall vigsler2 ....................... 22 230 22 271 21 706 20 803 20 537 20 221 20 513 21 081 21 744

1.12. Antall skilsmisser ........ 6 634 7 136 7 165 7 668 7 974 8 206 7 891 8 417 8 772

1.13. Forventet andel opp-løste ekteskap. Prosent ........ 25,0 27,2 27,6 29,9 31,4 32,5 31,9 34,5 36,4

1.14. Andel samboende avalle i samliv, kvinner 20-44 år.Prosent ................................ .. .. .. .. .. .. .. .. 321,6

199


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

4,22 4,23 4,25 4,27 4,30 4,32 4,35 4,37 4,39 4,42 4,452,09 2,09 2,10 2,11 2,13 2,14 2,15 2,16 2,17 2,19 2,202,13 2,14 2,15 2,16 2,17 2,19 2,20 2,21 2,22 2,23 2,25

2,9 3,9 5,6 6,0 6,0 5,5 5,0 5,2 5,7 6,3 ...

2,5 2,5 2,5 2,6 2,6 2,6 2,7 2,7 2,7 2,8 2,8

4,7 4,9 4,9 5,0 5,1 5,2 5,3 5,3 5,4 5,5 5,6

59 303 60 939 60 808 60 109 59 678 60 092 60 292 60 927 59 801 58 352 ...30 461 31 276 31 305 31 154 30 566 30 936 31 006 31 490 30 724 29 870 ...28 842 29 663 29 503 28 955 29 112 29 156 29 286 29 437 29 077 28 482 ...

1,89 1,93 1,92 1,89 1,86 1,87 1,87 1,89 1,86 1,81 ...

15,5 14,8 14,6 14,2 13,9 13,5 12,8 13,4 13,1 13,2 ...

25,3 25,5 25,7 25,9 26,0 26,3 26,5 26,7 27,0 27,2 ...

36,4 38,6 40,9 42,9 44,4 45,9 47,6 48,3 48,7 49,0 ...

45 173 46 021 44 923 44 731 46 597 44 071 45 190 43 860 44 595 44 112 ...23 604 23 866 23 145 23 071 23 769 22 348 23 020 22 106 22 262 22 067 ...21 569 22 155 21 778 21 660 22 828 21 723 22 170 21 754 22 333 22 045 ...

73,3 73,4 74,0 74,2 74,2 74,9 74,8 75,4 75,5 75,5 ...79,9 79,8 80,1 80,3 80,3 80,6 80,8 81,1 81,0 81,3 ...

20 755 21 926 19 880 19 266 19 464 20 605 21 677 23 172 23 815 23 354 ...

9 238 10 170 10 281 10 209 10 943 10 934 10 360 9 982 9 961 9 346 ...

38,7 43,0 43,7 43,6 47,1 47,4 45,6 44,4 44,4 41,8 ...

.. .. .. .. 30,2 30,6 31,8 32,8 33,3 35,3 38,8

Sosialt utsyn 2000

200

Sosiale indikatorer

1. Befolkning (forts.)1.15. Enslige4 mødrem/hjemmeboende barnunder 18 år i prosent avalle barnefamilier ................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..Enslige4 fedre m/hjemme-boende barn under 18 år iprosent av alle barnefamilier .. .. .. .. .. .. .. .. ..

1.16. Andel menn 18 år ogover som lever alene. Prosent .. .. .. .. .. .. .. .. ..Andel kvinner 18 år og oversom lever alene. Prosent ...... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Andel menn 80-84 år somlever alene. Prosent ............. .. .. .. .. .. .. .. .. ..Andel kvinner 80-84 år somlever alene. Prosent ............. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

1.17. Antall flyttinger tilNorge .................................. 18 776 19 698 20 468 20 063 19 688 21 858 24 196 31 149 29 964

Menn ......................... 9 719 10 128 10 652 10 451 10 062 11 592 12 609 17 817 16 493Kvinner ...................... 9 057 9 570 9 816 9 612 9 626 10 266 11 587 13 332 13 471

1.18. Antall flyttinger fraNorge .................................. 14 705 14 522 14 728 15 778 15 927 15 630 16 745 17 380 19 821

Menn ......................... 7 559 7 524 7 449 8 163 8 248 8 016 8 601 8 960 10 341Kvinner ...................... 7 146 6 998 7 279 7 615 7 679 7 614 8 144 8 420 9 480

1.19. Nettoinnflytting .......... 4 071 5 176 5 740 4 285 3 761 6 228 7 451 13 769 10 143Menn ......................... 2 160 2 604 3 203 2 288 1 814 3 576 4 008 8 857 6 152Kvinner ...................... 1 911 2 572 2 537 1 997 1 947 2 652 3 443 4 912 3 991Norske statsborgere .... -474 -633 -1 032 -850 -1 459 -1 156 -659 -1 433 -3 578Utenlandske stats-borgere ...................... 4 545 5 809 6 772 5 135 5 220 7 384 8 110 15 202 13 721

1.20. Antall bosatte somskiftet til norsk statsborger-skap .................................. 2 680 2 441 3 095 1 754 2 798 2 851 2 486 2 370 3 364

1.21. Innenlandske flyttingerper 1 000 innbyggere5 ................ 44,4 43,2 42,0 42,2 41,1 42,3 43,2 44,3 44,2

1.22. Nettoinnflytting til mestsentrale kommuner6 ..................... -1 150 -32 1 253 1 886 5 185 6 129 6 760 3 948 3 151Nettoinnflytting til minstsentrale kommuner7 ..................... -589 -1 012 -1 977 -1 801 -4 164 -5 898 -6 643 -5 125 -4 422

1.23. Utenlandske stats-borgere 1.1. per 1 000innbyggere .......................... 19,7 20,2 21,1 22,0 22,9 23,6 24,4 26,2 29,5

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

201


15,7 .. 17,1 .. 18,4 18,9 19,0 19,2 19,3 19,3 ..

2,4 .. 2,5 .. 2,7 2,6 2,6 2,3 2,5 2,6 ..

22,9 .. 23,9 24,5 25,0 25,5 25,9 26,3 25,7 27,2 ...

26,7 .. 27,1 27,4 27,6 27,8 28,0 28,1 26,7 28,6 ...

.. .. .. 39,4 38,9 38,8 38,2 38,3 37,8 37,4 ...

.. .. .. 77,2 76,9 77,0 76,6 76,2 75,6 75,3 ...

25 847 25 494 26 283 26 743 31 711 26 911 25 678 26 407 31 957 36 704 ...13 589 13 171 13 835 13 737 15 650 13 005 12 268 12 451 15 590 18 312 ...12 258 12 323 12 448 13 006 16 061 13 906 13 410 13 956 16 367 18 392 ...

27 300 23 784 18 238 16 801 18 903 19 475 19 312 20 590 21 257 22 881 ...15 108 12 880 9 539 8 829 10 127 10 062 9 802 10 393 10 524 11 526 ...12 192 10 904 8 699 7 972 8 776 9 413 9 510 10 197 10 733 11 355 ...

-1 453 1 710 8 045 9 942 12 808 7 436 6 366 5 817 10 700 13 823 ...-1 519 291 4 296 4 908 5 523 2 943 2 466 2 058 5 066 6 786 ...

66 1 419 3 749 5 034 7 285 4 493 3 900 3 759 5 634 7 037 ...-9 274 -4 216 328 837 964 -848 -1 124 -1 347 -1 292 -919 ...

7 821 5 926 7 717 9 105 11 844 8 284 7 490 7 164 11 992 14 742 ...

4 622 4 757 5 055 5 132 5 538 8 778 11 778 12 237 12 037 9 244 ...

41,5 39,9 39,0 37,6 38,5 40,9 41,8 42,1 42,9 43,1 ...

1 787 2 939 4 875 3 929 5 505 5 177 6 114 7 156 6 329 5 239 ...

-3 240 -3 402 -3 336 -2 934 -3 039 -4 385 -4 136 -4 938 -6 095 -5 677 ...

32,2 33,2 33,7 34,6 35,8 37,5 37,7 36,8 35,9 35,8 37,1

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

202

Sosiale indikatorer

1.24. Innvandrerbefolkning1.1. per 1 000 innbyggere ... 23,3 .. .. .. .. .. 29,7 31,4 34,8Innvandrerbefolkning1.1. fra Øst-Europa per1 000 innbyggere ................ 1,7 .. .. .. .. .. 2,1 2,2 2,5Innvandrerbefolkning1.1. fra Asia, Afrika, Sør-og Mellom-Amerika ogTyrkia per 1 000 innbyggere 5,5 .. .. .. .. .. 9,3 10,5 13,2

1.25. Befolkningsvekst i mestsentrale kommuner6. Prosent 0,37 0,48 0,58 0,48 0,64 0,81 0,91 0,94 0,91Befolkningsvekst i minstsentrale kommuner7. Prosent 0,11 0,04 -0,11 -0,12 -0,48 -0,76 -0,83 -0,35 -0,33

1.26. Andel av kommunenemed befolkningsvekst. Prosent8 68 63 63 61 50 43 45 54 55

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

1. Befolkning (forts.)

1 Gjennomsnittlig observert fødealder. 2 Tallene for 1980-1985 omfatter ikke vigsler (om lag 500 per år, der bare kvinnen var bosatt iNorge. 3 Tall for kvinner 23, 28, 33, 38 og 43 år. 4 Verken gift eller samboende med felles barn. 5 Flyttinger mellom kommuner. Ikkekorrigert for at antall kommuner er blitt redusert fra 454 i 1980 til 435 i 1997. 6 Kommuner i sentralitetsgruppe 3 ifølge Standard forkommuneklassifisering 1994. 7 Kommuner i sentralitetsgruppe 0 ifølge Standard for kommuneklassifisering 1994. 8 Ut fra kommu-neinndelingen i 1997 (435 kommuner).Kilde: 1.1-1.5, 1.7-1.13, 1.15-1.26: Befolkningsstatistikk. 1.6: Statens Helsetilsyn. 1.14: Familie- og yrkesundersøkelsen 1988,Omnibusundersøkelsene.

203


38,0 39,8 41,1 42,8 44,9 47,5 49,5 51,2 52,9 55,4 58,7

2,8 3,2 3,5 3,7 4,3 6,1 7,0 7,6 7,9 8,0 8,4

15,9 18,1 19,8 21,3 22,6 23,4 24,2 25,1 26,1 27,4 29,1

0,56 0,70 0,94 0,94 0,95 0,95 0,91 0,99 0,82 0,83 ...

-0,46 -0,46 -0,26 -0,14 -0,02 -0,37 -0,37 -0,47 -0,72 -0,54 ...

47 46 49 50 54 53 50 47 44 52 ...

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

204

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

2. Helse2.1. Spedbarnsdødelighet;døde per 1 000 levendefødte;(under 1 år) ......................... 8,1 7,5 8,1 7,9 8,3 8,5 7,9 8,4 8,3

2.2. Post neonatal dødelighet;døde per 1 000 levendefødte;(4 uker-under 1 år) ............. 3,0 3,1 3,5 3,1 4,0 3,8 3,7 3,7 3,8

Aldersstandardiserte dødsrateretter utvalgte årsaker

2.3. Ondartede svulsterMenn ......................... 294 302 302 300 301 311 306 303 315Kvinner ...................... 185 188 188 187 184 189 188 187 189

2.4. Hjerte-/karsykdommerMenn ......................... 727 734 717 717 711 722 710 717 676Kvinner ...................... 453 454 432 429 415 419 401 402 398

2.5. UlykkerMenn ......................... 75 66 69 65 65 70 68 67 63Kvinner ...................... 38 37 36 33 34 36 35 31 33

2.6. SelvmordMenn ......................... 19 20 22 22 23 21 21 24 25Kvinner ...................... 7 7 8 8 7 8 8 8 9

2.7. Antall nye krefttilfellerper år per 100 000 innbyggere.Aldersstandardisert

Menn ......................... 357 367 374 380 381 389 394 382 389Kvinner ...................... 299 287 303 309 305 308 312 305 311

2.8. Andel dagligrøykende(16-74 år)

Menn ......................... 42 40 40 42 42 42 39 40 41Kvinner ...................... 30 31 34 32 34 32 31 33 35

2.9. Andel 18 år og over somkonsumerer 2 cl ren alkoholeller mer per dag

Menn ......................... .. .. .. .. .. 16 .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. 5 .. .. ..

2.10. Utgifter til helseformåli offentlig forvaltning(1993-priser, mill. kr)per 1 000 innbyggere ......... 9,3 9,3 9,4 10,0 10,1 10,3 10,6 11,3 11,3

2.11. Sum legeårsverk per10 000 innbyggere isomatiske sykehus .............. 8,8 9,1 9,2 9,2 9,4 9,7 9,9 10,3 10,3

2.12. Sum sykepleierårsverkper 10 000 innbyggere isomatiske sykehus .............. 27,8 28,2 29,0 29,9 30,4 30,6 31,2 32,9 33,6

205


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

7,9 7,0 6,4 5,9 5,1 5,2 4,1 4,1 4,1 ... ...

4,0 3,1 2,7 2,1 1,7 1,6 1,4 1,5 1,5 ... ...

306 302 304 304 312 310 311 311 ... ... ...186 188 181 179 188 192 190 196 ... ... ...

662 672 635 629 619 574 584 561 ... ... ...391 392 376 366 366 339 337 328 ... ... ...

68 62 57 55 57 53 52 49 ... ... ...33 32 28 27 27 25 25 26 ... ... ...

23 24 24 22 21 18 19 18 ... ... ...8 8 8 8 6 7 6 6 ... ... ...

404 409 410 429 430 431 431 442 449 ... ...320 322 329 332 345 344 354 367 372 ... ...

37 37 36 37 38 35 33 34 34 34 3234 34 33 32 36 31 32 32 33 32 32

.. .. 14 .. .. 15 .. .. .. .. 18

.. .. 3 .. .. 3 .. .. .. .. 5

11,1 11,4 11,9 12,1 12,2 12,4 13,4 14,2 ... ... ...

10,6 10,8 10,7 11,1 11,4 11,6 12,4 13,1 14,1 14,8 ...

33,9 34,8 35,3 35,7 37,0 37,8 40,0 41,9 44,0 45,4 ...

Sosialt utsyn 2000

206

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

2. Helse (forts.)2.13. Antall liggedøgn per1 000 innbyggere i somatiskesykehus1, 3 ........................... 1 550 1 501 1 470 1 462 1 454 1 452 1 396 1 256 1 256

2.14. Antall sykehusoppholdper 1 000 innbyggere isomatiske sykehus1, 3 .......... 143 142 143 145 148 152 152 149 150

2.15. Antall polikliniskekonsultasjoner per 1 000innbyggere i somatiskesykehus ............................... .. .. .. .. .. .. .. .. 653

2.16. Sum legeårsverk per1 000 innbyggere ipsykiatriske institusjoner ..... 0,11 0,11 0,12 0,13 0,13 0,14 0,13 0,14 0,15

2.17. Sum sykepleierårsverkper 1 000 innbyggere ipsykiatriske institusjoner ..... 0,50 0,49 0,53 0,57 0,60 0,62 0,61 0,61 0,64

2.18. Antall liggedøgnper 1 000 innbyggere ipsykiatriske institusjoner ..... 971 909 827 820 807 766 725 684 628

2.19. Antall utskrivningerper 1 000 innbyggere ipsykiatriske institusjoner ..... 5,1 4,7 4,6 5,0 5,0 4,6 4,6 4,2 5,2

2.20. Antall polikliniskekonsultasjoner per1 000 innbyggere ipsykiatriske institusjoner ..... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

2.21. Årsverk av leger innenforkommunehelsetjenesten2

per 10 000 innbyggere ....... .. .. .. .. .. .. .. 7,7 7,0

2.22. Årsverk av fysiotera-peuter innenfor kommune-helsetjenesten2 per10 000 innbyggere ............. .. .. .. .. .. .. .. 6,0 6,0

2.23. Årsverk av jordmødreper 10 000 fødte ................ .. .. .. .. .. .. .. 17 19

2.24. Årsverk av helsesøstreper 10 000 innbyggere 0-4 år .. .. .. .. .. .. .. 43 41

1 Psykiatriske avdelinger er inkludert fra og med 1980 til og med 1988. 2 Årsverk i institusjoner for eldre er ikke medregnet.3 Det er brudd i tidsseriene i 1989.Kilde: 2.1-2.6: Dødsårsaksstatistikk. 2.7: Kreftregisteret. 2.8: Statens tobakksskaderåd. 2.9: Statens institutt for alkoholforskning.2.10: Nasjonalregnskapsstatistikk. 2.11-2.12, 2,15-2.20: Statistikk for fylkeshelsetjenesten. 2.13-2.14: Pasientstatistikk.2.21-2.24: Statistikk for kommunehelsetjenesten.

207


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

1 076 1 063 1 021 999 996 976 973 972 967 960 ...

143 145 142 143 145 144 147 149 151 154 ...

610 599 634 646 698 672 696 718 749 746 ...

0,13 0,17 0,18 0,18 0,19 0,20 0,20 0,21 0,22 ... ...

0,72 0,78 0,81 0,82 0,84 0,86 0,88 0,97 0,99 ... ...

653 614 577 552 549 504 493 480 468 ... ...

4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,5 6,0 6,2 6,6 ... ...

.. 92 104 113 118 133 140 131 134 ... ...

7,0 7,1 7,2 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 ...

6,0 6,2 6,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,3 7,4 7,6 ...

18 19 21 24 27 27 33 37 40 44 ...

41 41 42 41 45 48 50 51 52 53 ...

Sosialt utsyn 2000

208

Sosiale indikatorer

3. Omsorg3.1. "Omsorgsbyrde" ibefolkningen1 ...................... 26,9 26,4 25,9 25,4 24,9 24,6 24,3 24,3 24,4

3.2. Husholdninger medbarn 0-6 år, med ulike typerbarnetilsyn. Prosent

Andel med barn ibarnehage .................. 17 .. .. 22 .. .. .. 27 ..Andel som benytterslektninger, nære kjente 15 .. .. 10 .. .. .. 15 ..Andel som benytterdagmamma, praktikant 12 .. .. 14 .. .. .. 20 ..

3.3. Ressurser i barnevernet.Antall årsverk

Kommunal barneverns-tjeneste ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Barnevernsinstitusjoner .. .. .. .. .. .. .. .. ..

3.4. Ressurser i barnevernet.Årsverk per 1 000 barn 0-17 år

Kommunal barneverns-tjeneste ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Barnevernsinstitusjoner .. .. .. .. .. .. .. .. ..

3.5. Barn med barneverns-tiltak per 1 000 barn 0-17 år2 8,0 7,6 8,4 10,1 10,9 11,5 .. 9,9 10,2

3.6. Andel som har gittulønnet praktisk hjelp til syke,eldre eller uføre. Prosent ...... 8 .. .. 9 .. .. .. 11 ..

Menn ......................... 6 .. .. 8 .. .. .. 13 ..Kvinner ...................... 9 .. .. 10 .. .. .. 12 ..

3.7. Ressurser i kommunalpleie- og omsorgstjeneste

Antall årsverk3 ............ .. .. .. .. .. .. .. .. ..Årsverk per bruker3 ..... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Årsverk per 1 000personer 67 år og over3 .. .. .. .. .. .. .. .. ..

3.8. Brukere av pleie- ogomsorgstjenestene. Antall4 .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Andel kvinner. Prosent .. .. .. .. .. .. .. .. ..Andel 80 år og over.Prosent ....................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

209


24,6 24,9 25,3 25,7 26,0 26,4 26,8 27,1 27,4 27,6 27,6

.. .. 34 .. .. .. 45 ... ... ... ...

.. .. 12 .. .. .. 14 ... ... ... ...

.. .. 15 .. .. .. 12 ... ... ... ...

.. 831 1 446 2 233 2 211 2 285 2 450 2 385 2 526 2 563 ...1 652 1 362 1 647 1 947 2 183 2 310 2 442 2 552 2 647 2 946 ...

.. 0,8 1,5 2,3 2,2 2,3 2,4 2,3 2,4 2,5 ...1,7 1,4 1,7 2,0 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,8 ...

10,6 12,3 14,0 18,4 19,8 19,9 20,2 20,2 20,9 21,4 ...

.. .. 11 .. .. .. 17 .. ... ... ...

.. .. 12 .. .. .. 17 .. ... ... ...

.. .. 11 .. .. .. 16 .. ... ... ...

.. .. 58 953 66 430 69 395 68 331 69 795 73 733 79 435 82 794 ...

.. .. 0,31 0,35 0,37 0,36 0,39 0,39 0,41 0,42 ...

.. .. 9,6 10,7 11,2 11,0 11,2 11,9 12,8 13,4 ...

.. .. .. 191 843 187 501 185 801 187 781 187 840 191 947 195 202 ...

.. .. .. .. 69,8 68,9 69,7 69,6 69,5 69,2 ...

.. .. .. 52,2 53,3 52,7 53,8 54,7 52,1 52,8 ...

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

210

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

3. Omsorg (forts.)3.9. Andel brukere av pleie-og omsorgstjenestene i ulikegrupper. Prosent4

Kvinner 67-79 år ....... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Menn 67-79 år ........ .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner 80 år og over .. .. .. .. .. .. .. .. ..Menn 80 år og over .. .. .. .. .. .. .. .. ..

3.10. Brukere av hjemme-tjenester i alt. Antall4 .......... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Hjemmehjelp ............. .. 149 850 148 188 149 664 146 613 151 006 148 223 151 706 148 383 1Hjemmesykepleie ....... .. 81 824 89 671 94 486 100 957 .. 105 915 108 678 109 367 1

3.11. Brukere av hjemme-tjenester per 1 000innbyggere 67 år og over4 .... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

3.12. Institusjoner for eldreog funksjonshemmede.Antall plasser ...................... 40 751 41 139 42 119 43 021 43 786 45 607 48 695 48 774 49 887

Plasser per 1 000 inn-byggere 80 år og over 335 328 323 320 316 322 334 327 328

3.13. Plasser i alders- ogtrygdeboliger. Antall5 ........... .. .. .. .. 20 965 21 899 22 092 22 609 22 948

1 Antall barn 0-9 år + antall eldre 80 år og over i prosent av alle personer i yrkesaktiv alder (16-66 år). 2 Brudd i tidsserien fra 1987.Før 1987 per 1 000 personer 0-19 år. For disse årene kan det være ungdom opp til 22 år blant barnevernsklientene. 3 Før 1994 erleger og fysioterapeuter talt med. Fra og med 1994 er de holdt utenfor. Antall årsverk i 1993 ville ha vært ca. 600 lavere hvis legeneog fysioterapeutene ikke hadde vært talt med. 4 For 1995 er 10 720 mottakere av "hjemmetjenestelignende tjenester", dvs. uliketjenester for psykisk utviklingshemmede, lagt til totaltallet og tallet for mottakere av hjemmehjelp i NOS Pleie- og omsorgsstatistikk.5 Brudd i tidsserien fra 1994, pga. endret spørreskjema. Tallet i NOS 1994 (30 260) viser antall beboere og ikke antall enheter.Kilde: 3.1: Befolkningsstatistikk. 3.2 og 3.6: Levekårsundersøkelsene. 3.3-3.5: Sosialstatistikk. 3.7-3.13: Pleie- og omsorgsstatistikk.

211


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

.. .. .. .. 15,7 15,9 15,2 15,8 15,9 15,9 ...

.. .. .. .. 10,0 9,7 9,2 9,3 9,4 9,5 ...

.. .. .. .. 65,0 62,7 60,4 61,2 62,4 61,1 ...

.. .. .. .. 46,5 43,3 40,9 41,5 41,0 41,7 ...

.. .. .. 146 272 142 623 142 354 145 249 144 765 149 026 152 796 ...148 406 .. .. 120 956 118 085 120 303 124 732 121 575 123 796 123 292 ...114 271 .. .. 75 426 73 194 69 120 65 210 70 643 75 001 81 711 ...

.. .. .. 236 230 229 234 233 240 247 ...

47 933 45 628 45 946 45 890 45 767 44 941 43 928 43 735 43 377 43 196 ...

307 286 285 277 270 259 249 243 235 229 ...

24 056 22 368 28 291 28 067 26 345 28 695 32 423 37 882 39 987 42 110 ...

Sosialt utsyn 2000

212

Sosiale indikatorer

4. Utdanning4.1. Barnehagedekning.Prosent

1-5 år ......................... 19,3 21,3 22,8 24,0 25,4 26,6 28,1 29,8 31,71-2 år ......................... 6,8 7,7 8,2 8,5 9,1 9,3 9,7 10,5 11,63-5 år ......................... 27,3 30,2 32,3 34,2 36,0 38,0 40,4 42,8 45,8

4.2. Andel barnehage-barn med heldags-plass1. Prosent

1-2-åringer ................. 78,0 75,9 81,1 83,3 84,1 86,0 86,2 85,6 86,03-5-åringer ................. 41,6 40,5 41,0 42,2 43,4 45,7 46,9 49,4 52,8

4.3. Andel privatebarnehager. Prosent ............. 46,4 45,1 43,7 42,8 42,4 42,3 41,1 39,7 39,4

4.4. Andel barnehagebarn1-5 år med plass i privatbarnehage. Prosent ............. 39,3 40,8 37,7 36,1 35,6 36,0 35,5 34,8 34,7

4.5. Antall barn per årsverk i:Private barnehager ..... .. .. .. .. .. 8,8 8,2 7,2 6,8Offentlige barnehager .. .. .. .. .. 5,1 4,9 4,6 4,5

4.6. Andel styrere/peda-gogiske ledere i barnehagemed godkjent førskolelærer-utdanning2. Prosent ............. 91,4 90,4 91,0 93,4 94,1 94,4 90,0 86,5 81,7

Andel 16 år og over etterhøyeste fullførte ut-danning3. Prosent

4.7. Grunnskole ................ 43,9 .. .. .. .. 38,5 37,4 36,6 35,6Menn ......................... 40,5 .. .. .. .. 35,1 34,0 33,3 32,3Kvinner ...................... 47,1 .. .. .. .. 41,7 40,6 39,8 38,8

4.8. Universitet eller høgskole 12,3 .. .. .. .. 14,0 14,4 14,7 15,1Menn ......................... 14,4 .. .. .. .. 15,8 16,1 16,3 16,6Kvinner ...................... 10,3 .. .. .. .. 12,3 12,7 13,1 13,6

4.9. Andel som fullførteutdanning som gir studie-kompetanse som var ihøyere utdanning sammehøst. Prosent

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

4.10. Andel i videregåendeutdanning. Prosent avregistrerte årskull 16-18 år

Menn ......................... 62,7 64,0 64,5 68,0 69,6 71,4 71,1 71,0 74,0Kvinner ...................... 68,6 70,4 71,4 73,8 74,6 75,4 75,0 74,9 77,8

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

213


34,0 36,3 39,9 43,4 46,6 49,8 52,3 54,9 59,8 61,1 ...13,5 15,4 18,3 21,8 25,1 28,6 31,3 33,9 39,8 38,8 ...48,8 51,7 55,9 58,6 61,2 63,6 66,0 68,7 73,3 75,9 ...

85,8 84,9 84,7 82,6 80,5 78,4 77,2 75,1 72,6 69,5 ...56,6 59,6 61,9 62,7 63,3 63,4 63,5 63,4 63,9 64,6 ...

40,0 41,1 43,8 45,9 47,9 50,1 51,8 52,3 52,5 51,3 ...

35,4 36,9 39,1 39,7 40,6 41,7 42,4 42,3 41,6 40,9 ...

6,6 6,2 5,9 5,8 5,6 5,5 5,4 5,4 5,2 5,2 ...4,5 4,6 4,4 4,4 4,5 4,4 4,4 4,5 4,4 4,4 ...

81,3 79,7 76,8 76,8 76,2 76,1 78,1 79,7 81,1 81,7 ...

34,2 33,1 32,0 30,9 29,7 28,7 26,9 25,3 24,3 23,3 ...31,0 29,9 28,8 27,8 26,5 25,6 23,9 22,4 21,5 20,6 ...37,3 36,1 35,0 33,9 32,7 31,6 29,8 28,0 26,9 26,0 ...

15,9 16,6 17,2 17,9 18,8 19,5 20,2 20,9 21,6 22,2 ...17,5 18,0 18,5 19,1 20,0 20,6 21,1 21,7 22,3 22,7 ...14,5 15,2 16,0 16,7 17,6 18,5 19,3 20,2 21,0 21,8 ...

30,8 30,3 29,9 29,2 27,7 27,5 27,8 26,9 19,9 19,0 ...27,7 28,2 28,0 29,1 30,1 34,2 35,1 36,5 33,2 34,0 ...

80,4 81,9 84,9 86,4 87,6 89,1 90,0 91,6 91,6 91,0 ...82,2 83,1 84,6 86,5 87,2 88,9 90,6 92,7 92,6 92,1 ...

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

214

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

1 Oppholdstid 31 timer eller mer per uke. 2 For årene 1980 og 1981 gjelder tallene styrere og førskolelærere. For 1982, 1983 og1984 er det kun for styrere. 3 Personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning er holdt utenfor ved beregning av andelene.4 På grunn av mangelfull datalevering, er tallet på universitets- og høgskolestudenter i 1985 om lag 6 000-8 000 for lavt. 5 I 1981ble en rekke helsefagskoler omgjort til høgskoler. Elever ved disse skolene ble inntil 1980 klassifisert som elever i videregående skolerog fra og med 1981 som studenter ved universiteter/høgskoler. 6 Omfatter elever ved folkehøgskoler, men ikke spesialskoler.Omfatter lærlinger fra og med 1989.Kilde: 4.1-4.10: Barnehagestatistikk. 4.11-4.24: Utdanningsstatistikk.

4. Utdanning (forts.)Andel i høyere utdanning

4.11. Prosent av registrerteårskull 19-24 år 4, 5

Menn ......................... 11,8 11,9 11,9 11,9 12,2 11,5 12,3 12,7 13,2Kvinner ...................... 9,5 12,3 13,0 13,4 14,0 13,6 14,8 15,9 16,8

4.12 Prosent av registrerteårskull 25-29 år

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. 8,4 7,8 7,7Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. 6,8 7,0 7,3

4.13. Andel utenlandsfødte ividerg. utdanning. Prosent avregistrerte årskull 16-18 år

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Andel utenlandsfødte ihøyere utdanning

4.14. Prosent av registrerteårskull 19-24 år

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

4.15. Prosent av registrerteårskull 25-29 år

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Antall elever og studenter i:

4.16. Grunnskole ................ 591 320 586 071 576 910 565 497 550 136 534 000 519 867 505 942 492 769

4.17. Videregående skoler 5, 6 183 931 184 334 188 040 196 317 204 199 209 621 204 811 199 642 208 405

4.18. Høyere utdanning 4, 5 ... 73 856 82 781 88 008 90 381 93 535 87 559 101 187 103 129 109 346

4.19. Antall elever perlærerårsverk i grunnskole/videregående skole .............. .. .. .. .. .. .. 9,8 9,2 9,2

4.20. Antall studenter perlærerårsverk i høgereutdanning ........................... .. .. .. .. .. .. 11,4 10,9 11,4

215


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

15,0 16,2 17,0 18,7 19,6 20,7 21,7 22,7 21,8 22,6 ...19,0 20,0 21,2 23,2 24,6 26,4 28,5 30,8 30,2 32,1 ...

8,8 9,2 9,9 10,8 11,4 11,7 11,9 12,0 12,0 12,4 ...8,4 8,8 9,3 10,4 10,9 11,3 12,1 12,7 13,1 14,0 ...

.. 59,4 61,6 64,1 63,9 66,2 70,6 78,3 81,1 78,7 ...

.. 60,5 63,4 64,6 62,4 65,2 68,0 76,6 80,8 79,3 ...

.. 12,0 13,2 13,1 12,7 13,0 13,8 17,5 19,6 18,2 ...

.. 11,8 12,6 12,8 13,3 13,3 14,6 18,4 21,7 21,1 ...

.. 10,2 11,6 12,6 12,7 11,6 10,6 11,6 13,7 13,5 ...

.. 7,7 8,9 9,1 9,4 9,3 9,0 9,9 11,5 11,8 ...

482 964 473 078 467 501 463 948 466 991 470 936 477 236 487 398 558 247 569 044 ...

240 417 251 386 257 305 257 956 254 692 244 938 235 501 235 496 233 818 230 115 ...

123 653 132 760 142 882 155 643 165 942 169 306 176 745 181 741 180 741 184 063 ...

9,3 9,3 9,1 8,8 8,8 8,6 8,5 8,8 9,2 9,0 ...

13,5 14,0 13,9 13,0 13,3 13,5 13,4 13,7 13,2 13,3 ...

Sosialt utsyn 2000

216

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

5. Arbeid5.1. Andel personer iarbeidsstyrken1. Prosent

Menn 16-24 år ........... 64,5 64,9 66,8 65,7 64,2 64,1 67,0 68,7 69,9Kvinner 16-24 år ........ 54,5 53,6 53,1 55,9 53,3 56,4 61,5 63,1 64,0Menn 25-66 år ........... 90,1 90,0 90,1 89,3 89,6 89,6 89,1 89,1 88,6Kvinner 25-66 år ........ 62,2 64,3 64,8 65,8 67,1 68,5 71,0 72,6 72,7

5.2. Andel gifte/samboendekvinner med barn under 7 år iarbeidsstyrken, etter alderpå yngste barn2. Prosent

0-2 år ......................... 46 49 49 53 55 58 65 66 683-6 år ......................... 57 59 60 62 64 69 73 76 74

5.3. Andel sysselsatte i kom-munal forvaltning. Prosent ... 16,8 17,3 17,5 18,1 18,5 18,5 18,3 18,7 19,4

Menn ......................... 9,0 9,0 9,0 9,5 9,8 9,9 9,6 9,6 9,7Kvinner ...................... 28,4 29,3 29,6 30,1 30,3 30,2 29,8 30,5 31,6

5.4. Andel sysselsatte i stat-lig forvaltning. Prosent ......... 6,9 7,1 7,3 7,3 7,1 7,0 6,8 6,7 6,8

Menn ......................... 7,9 8,2 8,4 8,4 8,1 7,9 7,7 7,6 7,7Kvinner ...................... 5,3 5,6 5,7 5,8 5,8 5,7 5,6 5,6 5,6

5.5. Andel sysselsatte pådeltid3. Prosent .................... 27,1 28,4 28,8 29,6 29,1 28,4 28,4 28,3 ..

Menn ......................... 9,8 10,7 11,1 11,6 11,5 10,6 10,4 11,2 ..Kvinner ...................... 52,5 54,1 54,3 54,8 53,6 52,6 52,1 50,7 ..

5.6. Faktisk arbeidstid peruke4. Timer .......................... 36,2 35,9 35,9 35,6 35,9 36,2 36,4 35,9 36,5

Menn ......................... 41,1 41,0 41,1 40,8 41,0 41,5 41,9 41,0 41,6Kvinner ...................... 29,2 28,6 28,7 28,5 28,9 29,3 29,3 29,3 30,1

5.7. Andel sysselsatte medbiarbeid5. Prosent ................ .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

5.8. Undersysselsatte i prosentav de deltidssysselsatte ........ .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

5.9. Arbeidsledige (AKU) iprosent av arbeidsstyrken6

Menn 16-74 år ........... 1,3 1,5 2,3 3,2 3,1 2,2 1,5 1,7 3,0Kvinner 16-74 år ........ 2,3 2,7 3,0 3,8 3,2 3,1 2,5 2,5 3,4Menn 16-24 år ........... 4,3 5,3 6,7 8,2 6,9 5,8 3,9 4,2 7,7Kvinner 16-24 år ........ 6,1 6,2 8,1 9,6 7,9 7,4 6,8 6,7 8,6

217


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

65,1 64,2 59,6 59,2 58,5 58,0 58,1 61,8 64,8 66,3 66,759,2 56,9 55,6 54,1 52,9 53,0 53,5 57,0 58,3 61,2 61,188,2 87,0 86,4 86,2 85,7 85,7 86,6 87,2 87,9 88,1 87,372,0 72,6 72,8 73,0 73,3 73,6 74,7 76,0 77,2 77,6 77,7

68 69 70 71 72 71 72 74 75 75 ...75 74 75 76 76 77 80 79 83 84 ...

20,1 20,9 21,9 22,7 23,5 23,7 23,7 23,9 23,8 ... ...10,0 10,6 10,9 11,3 11,7 11,9 11,7 11,4 11,2 ... ...32,9 33,8 35,3 36,3 37,4 37,7 37,8 38,5 38,5 ... ...

7,1 7,3 7,4 7,5 7,6 7,3 7,1 7,1 6,9 ... ...8,0 8,4 8,5 8,6 8,6 8,1 7,9 7,8 7,5 ... ...5,8 6,0 6,1 6,3 6,4 6,4 6,2 6,3 6,2 ... ...

26,4 26,6 26,7 26,9 27,1 26,5 26,6 26,5 26,1 25,9 26,38,4 8,8 9,2 9,8 9,8 9,5 9,4 10,2 9,7 9,7 10,4

48,9 48,2 47,6 47,1 47,6 46,5 46,7 45,8 45,4 44,8 44,7

36,4 36,0 35,7 35,6 35,6 35,7 35,6 35,3 35,3 35,4 35,441,2 40,6 40,3 40,0 40,0 40,0 39,8 39,5 39,3 39,5 39,330,2 30,1 30,0 30,0 30,2 30,3 30,3 30,0 30,2 30,4 30,6

6,6 6,5 6,7 6,5 6,3 6,2 6,5 7,5 7,6 7,7 7,76,7 6,5 6,7 6,3 6,2 6,1 6,4 7,2 7,4 7,3 7,26,6 6,4 6,7 6,7 6,5 6,3 6,8 7,9 7,8 8,1 8,2

11,1 12,7 13,7 15,4 15,2 15,7 15,8 15,3 14,2 13,3 11,614,2 15,8 18,2 20,3 20,3 19,5 18,4 17,9 16,5 14,5 12,610,4 12,0 12,7 14,2 14,0 14,7 15,2 14,6 13,8 12,9 11,3

5,1 5,6 5,9 6,5 6,6 6,0 5,2 4,8 3,9 3,2 3,44,7 4,8 5,0 5,1 5,2 4,7 4,6 4,9 4,2 3,3 3,0

11,8 12,7 13,3 14,7 14,4 13,5 11,9 12,1 10,2 9,1 9,611,0 10,7 12,4 12,8 12,9 11,9 11,7 12,8 11,5 9,4 9,4

Sosialt utsyn 2000

218

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

5. Arbeid (forts.)5.10. Andel langtidsledige(AKU)7. Prosent .................... 11 16 16 21 29 24 18 15 16

Menn ......................... 12 13 16 21 32 26 17 17 16Kvinner ...................... 11 19 17 21 24 23 18 14 17

5.11. Andel ansatte 16-66 årsom arbeider dagtid

Menn ......................... 82 .. .. 80 .. .. .. 74 ..Kvinner ...................... 79 .. .. 74 .. .. .. 71 ..

5.12. Andel ansatte 16-66 årsom har skifteller turnus-arbeid. Prosent

Menn ......................... 12 .. .. 11 .. .. .. 13 ..Kvinner ...................... 11 .. .. 12 .. .. .. 13 ..

5.13. Andel ansatte 16-66 årsom må løfte 20 kg minst5 ganger daglig. Prosent

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. 21 ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. 9 ..

5.14. Andel ansatte 16-66 årsom er utsatt for sterk støy.Prosent

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. 9 ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. 3 ..

5.15. Andel ansatte 16-66 årsom har vært utsatt forarbeidsulykker siste 12 md.Prosent

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

5.16. Andel ansatte 16-66 årsom kan planlegge eget arbeid ihøy grad. Prosent

Menn ......................... 44 .. .. 47 .. .. .. 46 ..Kvinner ...................... 38 .. .. 38 .. .. .. 37 ..

5.17. Andel ansatte 16-66 årsom opplever at de har myeå gjøre8. Prosent

Menn ......................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

1 Forskjellen mellom menns og kvinners arbeidsstyrkeprosenter i aldersgruppen 16-24 år skyldes i hovedsak at verneplikttjenesteregnes som sysselsetting. Brudd i tidsserien mellom 1985 og 1986 (økning på 15 000 i arbeidsstyrken), mellom 1987 og 1988(økning på 10 000) og mellom 1995 og 1996 (økning på om lag 10 000). 2 Brudd i tidsserien, se note 1. 3 Tallene før og etter 1988er ikke helt sammenlignbare (endret beregningsmåte fører til en reduksjon i deltidsandelen på om lag 2 prosentpoeng f.o.m. 1989).4 Brudd i tidsserien mellom 1987 og 1988 pga. endringer i spørreskjemaet. 5 Brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996 pga. endringeri undersøkelsesopplegget. 6 Brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996 pga. endringer i definisjon og undersøkelsesopplegg (økning iledighetstallet på 0,5 prosentpoeng). 7 Brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996 pga. endret spørsmålsformulering og undersøkelses-opplegg. 8 Andel som sier at de mesteparten av arbeidstiden hadde så stor arbeidsmengde at de ikke hadde tid til å snakke om ellertenke på annet enn arbeidet.

219


Kilde: 5.1, 5.2, 5.5-5.10: Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) . 5.3-5.4: Nasjonalregnskapsstatistikk. 5.11, 5.14: Levekårsundersøkel-sene. 5.12, 5.13, 5.16: Levekårsundersøkelsene, Arbeidsmiljøundersøkelsene 1989 og 1993. 5.15, 5.17: Arbeidsmiljøundersøkelsene1989 og 1993, Levekårsundersøkelsen 1996.

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

30 40 40 41 44 44 44 31 26 20 1631 39 38 40 44 44 45 34 27 21 1728 42 42 43 44 45 42 28 23 20 16

.. .. 75 .. .. .. 73 72 68 .. ..

.. .. 69 .. .. .. 72 65 67 .. ..

11 .. 12 .. 13 .. 14 14 14 .. ..15 .. 15 .. 16 .. 15 18 16 .. ..

22 .. 23 .. 20 .. 19 22 26 .. ..13 .. 12 .. 12 .. 7 10 15 .. ..

.. .. 7 .. .. .. 8 10 14 .. ..

.. .. 2 .. .. .. 3 5 6 .. ..

4 .. .. .. 4 .. .. 4 .. .. ..3 .. .. .. 2 .. .. 2 .. .. ..

51 .. 48 .. 52 .. 52 57 57 .. ..42 .. 38 .. 45 .. 40 45 50 .. ..

29 .. .. .. 33 .. .. 43 .. .. ..35 .. .. .. 42 .. .. 44 .. .. ..

Sosialt utsyn 2000

220

Sosiale indikatorer

6. Inntekt og forbruk6.1. Inntekt etter skatt perforbruksenhet. Indeks 1986=1001 ..... .. .. .. .. .. .. 100 104 104

6.2. Yrkesinntekt i prosentav samlet inntekt ............................... .. .. .. .. .. .. 78 77 76

6.3. Kapitalinntekt i prosentav samlet inntekt ............................... .. .. .. .. .. .. 5 6 6

6.4. Overføringer i prosentav samlet inntekt ............................... .. .. .. .. .. .. 17 17 17

6.5. Utlignet skatt i prosentav samlet inntekt ............................... .. .. .. .. .. .. 24 25 25

6.6. Kapitalutgifter i prosentav samlet inntekt ............................... .. .. .. .. .. .. 12 13 14

6.7. Andel parhusholdninger25-54 år med minst to yrkes-aktive.2 Prosent ................................. .. .. .. .. .. .. 68,3 69,6 69,9

6.8. Andel husholdninger somhar yrkesinntekt som viktigsteinntektskilde. Prosent ........................ .. .. .. .. .. .. 69,3 69,1 68,8

6.9. Andel husholdninger somhar pensjon/trygd som viktigsteinntektskilde. Prosent ........................ .. .. .. .. .. .. 27,6 27,7 27,9

6.10. Inntekt etter skatt perforbruksenhet i prosent avgjennomsnittlig inntekt for allehusholdninger3

Enslige under 45 år .................. .. .. .. .. .. .. 88 93 93Enslige 45-64 år ....................... .. .. .. .. .. .. 93 93 96Enslige 65 år og over ................ .. .. .. .. .. .. 63 63 63Par uten barn, 16-45 år ............ .. .. .. .. .. .. 127 134 138Par uten barn, 45-64 år ............ .. .. .. .. .. .. 129 125 129Par uten barn, 65 år og over ..... .. .. .. .. .. .. 88 87 86Par med barn, yngste barn 0-6 år .. .. .. .. .. .. 100 98 100Par med barn, yngste barn 7-17 år .. .. .. .. .. .. 121 116 118Par med barn, yngste barn 18 årog over .................................... .. .. .. .. .. .. 131 131 126Enslig med barn 0-17 år ........... .. .. .. .. .. .. 74 80 76

6.11. Inntekt etter skatt per forbruks-enhet i prosent av samlet ekvivalens-inntekt for alle personer 3

Tidelen personer med lavest inntekt .. .. .. .. .. .. 4,1 4,1 4,2Tidelen personer med høyest inntekt .. .. .. .. .. .. 18,6 18,9 18,7

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

221


100 101 104 104 105 103 105 109 112 ... ...

74 75 73 72 72 72 73 72 73 ... ...

6 6 6 5 5 5 5 6 6 ... ...

20 19 22 23 23 22 22 22 21 ... ...

25 24 24 23 23 24 24 25 25 ... ...

14 13 14 12 10 7 7 6 5 ... ...

69,0 70,9 72,2 71,7 73,1 72,9 73,7 74,3 74,6 ... ...

64,8 65,4 63,7 61,3 61,8 61,8 63,1 64,0 64,4 ... ...

30,1 30,5 29,5 30,6 31,0 30,2 29,2 28,8 28,6 ... ...

86 88 91 87 85 81 81 82 78 ... ...91 92 89 92 91 91 93 90 92 ... ...65 67 67 65 64 63 64 66 66 ... ...

139 125 129 131 126 124 126 129 130 ... ...145 136 136 139 141 144 141 141 145 ... ...94 90 92 94 92 99 98 96 93 ... ...

104 105 106 107 104 110 107 110 111 ... ...122 119 121 122 125 126 125 124 123 ... ...

121 133 129 132 134 136 132 134 134 ... ...74 76 73 77 74 75 76 77 77 ... ...

3,9 4,0 4,0 3,8 3,9 3,5 3,7 3,7 3,7 ... ...19,5 19,0 19,0 19,6 20,3 20,8 20,6 21,7 22,1 ... ...

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

222

Sosiale indikatorer

6. Inntekt og forbruk (forts.)6.12. Andel personer med inntekt etterskatt per forbruksenhet under halvpartenav median inntekt.4 Prosent ............... .. .. .. .. .. .. 6,1 6,2 5,9

Kvinner .................................... .. .. .. .. .. .. 8,2 7,8 7,4Menn ....................................... .. .. .. .. .. .. 4,0 4,6 4,4

6.13. Lønn per normalårsverk i1997-kroner. 1 000 kroner ................ 211,2 207,9 208,1 209,4 211,9 215,7 219,5 219,4 217,8

6.14. Realkapital5 i faste priser.Indeks 1986=100 .............................. .. .. .. .. .. .. 100 103 102

6.15. Bruttofinanskapital6 i fastepriser. Indeks 1986=100 .................... .. .. .. .. .. .. 100 101 104

6.16. Bruttoformue7 i fastepriser. Indeks 1986=100 .................... .. .. .. .. .. .. 100 102 103

6.17. Gjeld i faste priser.Indeks 1986=100 .............................. .. .. .. .. .. .. 100 107 107

6.18. Nettoformue i faste priser.Indeks 1986=100 .............................. .. .. .. .. .. .. 100 87 87

6.19. Bruttofinanskapital forhusholdningene med lavest og høyestbruttofinanskapital i prosent avsamlet bruttofinanskapital for allehusholdninger

De 50 prosent med lavestbruttofinanskapital ................... .. .. .. .. .. .. 5,9 6,5 6,3De 10 prosent med høyestbruttofinanskapital ................... .. .. .. .. .. .. 50,7 48,9 51,0

6.20. Andel husholdninger med gjeldstørre enn to ganger inntekten.Prosent .............................................. .. .. .. .. .. .. 12,0 12,6 12,9

6.21. Realkapital i prosent avbruttoformue .................................... .. .. .. .. .. .. 52 53 51

6.22. Bruttofinanskapital i prosent avbruttoformue .................................... .. .. .. .. .. .. 48 47 49

6.23. Gjeld i prosent av bruttoformue .. .. .. .. .. .. 77 80 80

6.24. Nettoformue i prosent av brutto-formue .............................................. .. .. .. .. .. .. 23 20 20

6.25. Kvinners andel av totalyrkesinntekt8. Prosent ........................ .. .. .. .. .. .. 31 32 32

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

223


6,5 6,2 6,4 6,7 6,8 7,6 6,6 6,9 6,5 ... ...7,9 7,8 8,1 8,2 8,7 9,4 8,4 8,3 7,7 ... ...5,0 4,5 4,7 5,2 5,0 5,7 4,8 5,4 5,2 ... ...

217,4 218,8 222,5 225,6 228,2 231,9 233,8 241,0 245,9 ... ...

97 98 98 101 102 98 109 106 106 ... ...

104 103 97 95 104 103 108 111 117 ... ...

101 100 98 98 103 101 108 109 112 ... ...

102 103 101 99 98 93 99 101 104 ... ...

95 90 88 97 120 125 139 134 135 ... ...

6,3 5,5 4,4 4,4 4,7 4,0 4,2 3,9 4,0 ... ...

51,2 53,4 56,0 55,3 57,2 60,0 59,8 61,6 62,4 ... ...

13,9 14,9 14,3 15,7 13,9 13,9 14,4 15,1 15,1 ... ...

50 51 52 54 52 51 52 51 50 ... ...

50 49 48 46 48 49 48 49 50 ... ...

78 79 79 77 73 71 70 71 72 ... ...

22 21 21 23 27 29 30 29 28 ... ...

33 33 35 35 35 36 35 36 36 ... ...

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

224

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

6. Inntekt og forbruk (forts.)Prosentandel av total forbruksutgiftsom brukes til:

6.26. Matvarer .................................. 19,8 20,1 20,5 19,6 18,7 17,3 15,6 15,0 15,2

6.27. Bolig, lys og brensel .................. 18,3 17,7 17,8 19,2 19,8 20,7 21,4 22,7 25,6

6.28. Reiser og transport ................... 18,7 19,6 19,9 21,4 21,5 21,9 24,0 23,3 20,9

6.29. Andel husholdninger someier bil. Prosent .................................. 61,6 65,2 65,7 69,5 69,5 71,5 70,1 72,9 73,7

6.30. Andel husholdninger someier fritidshus. Prosent ....................... 21,8 22,7 23,6 21,4 20,9 20,5 19,6 21,3 22,6

1 Som forbruksvekt er brukt kvadratroten av antallet personer i husholdningen. Se ramme 6.3. 2 Par med og uten barn, der hoved-person er 25-54 år. 3 Som forbruksvekt er brukt kvadratroten av antallet personer i husholdningen. Se ramme 6.3. 4 Som forbruks-vekt er brukt kvadratroten av antallet personer i husholdningen. Se ramme 6.3. Studenter er utelatt. 5 Realkapital er verdsatt tilligningsverdi som i selvangivelsen, og omfatter faste eiendommer og skog, annen produksjonskapital og konsumkapital. 6 Brutto-finanskapital er verdsatt til ligningsverdi som i selvangivelsen, og omfatter bankinnskudd og andre verdipapirer. 7 Bruttoformue ersummen av realkapital og bruttofinanskapital. 8 Gjelder personer under 65 år.Kilde: 6.13: Nasjonalregnskapsstatistikk. 6.1-6.12, 6.14-6.25: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger. 6.26-6.30:Forbruksundersøkelsene.

225


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

15,0 15,3 14,9 14,0 14,0 14,2 13,6 13,0 12,6 12,3 ...

6 26,4 26,4 25,9 26,3 25,2 24,6 22,1 22,0 21,5 20,5 ...

19,6 18,8 19,4 19,3 19,6 21,0 22,2 21,8 24,6 25,6 ...

73,6 73,9 73,8 76,1 75,1 76,1 73,1 73,3 76,5 77,6 ...

6 22,9 22,6 21,9 20,0 20,8 22,7 21,9 21,5 22,4 20,1 ...

Sosialt utsyn 2000

226

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

7. Sosial trygghet7.1. Gjennomsnittlig alderspensjon.1998-kroner ...................................... .. .. .. .. 65 389 68 683 70 432 65 966 69 493

Kvinner .................................... .. .. .. .. 62 291 63 807 64 882 60 197 62 834Menn ....................................... .. .. .. .. 72 477 75 765 78 559 74 389 79 250

7.2. Gjennomsnittlig alderspensjonsom andel av gjennomsnittslønn1.Prosent .............................................. .. .. .. .. 30,2 31,2 31,4 29,4 31,2

7.3. Minstepensjon for enslig.1998-kroner ...................................... 60 652 61 112 61 475 62 006 62 407 63 411 64 676 63 412 63 422

7.4. Minstepensjon som andel avgjennomsnittslønn1. Prosent .............. 28,1 28,7 28,9 29,0 28,8 28,8 28,8 28,3 28,5

7.5. Andel minstepensjonister blantalderspensjonistene. Prosent .............. 74,1 72,6 69,9 67,8 64,9 62,3 59,6 56,8 53,8

Kvinner .................................... .. .. .. .. 82,0 79,8 77,5 75,1 72,2Menn ....................................... .. .. .. .. 40,3 36,9 33,6 30,2 26,9

7.6. Gjennomsnittlig bruttoinntektfor alderspensjonister. 1997-kroner .... .. .. .. .. .. .. 103 396 .. ..

Kvinner ..................................... .. .. .. .. .. .. 82 247 .. ..Menn ....................................... .. .. .. .. .. .. 134 976 .. ..

7.7. Andel uførepensjonister avbefolkningen 16-66 år. Prosent .......... 6,1 6,1 6,2 6,4 6,9 7,0 7,1 7,6 7,9

Kvinner .................................... 7,3 6,5 6,7 6,9 7,4 7,5 7,7 8,3 8,7Menn ....................................... 6,8 5,8 5,8 6,0 6,4 6,5 6,6 6,9 7,0

7.8. Antall etterlatte ektefeller16-66 år med etterlattepensjon ......... 42 856 42 393 41 830 41 143 41 098 41 175 40 802 39 719 38 341

Kvinner ..................................... 42 072 41 600 40 984 40 170 40 134 40 061 39 631 38 617 37 206Menn ....................................... 784 793 846 973 964 1 114 1 171 1 102 1 135

7.9. Antall enslige forsørgere medovergangsstønad2 .............................. .. 24 791 25 623 26 182 26 129 26 547 25 862 25 483 28 346

Kvinner ..................................... .. 24 542 25 369 25 917 25 850 26 276 25 605 25 248 28 063Menn ....................................... .. 249 254 265 279 271 257 235 283

7.10. Andel mottakere av overgangs-stønad med redusert stønad pga.forventet arbeidsinntekt. Prosent ....... .. 26 36 24 24 24 23 22 16

Kvinner .................................... .. 28 36 25 25 25 24 23 16Menn ....................................... .. 42 39 29 27 27 20 22 20

7.11. Andel helt arbeidsledige meddagpenger i prosent av alle helt ledige .. .. .. .. .. .. .. .. 76

7.12. Andel fødende kvinner medfødselspenger. Prosent ....................... 55 57 58 60 64 64 .. 68 70

227


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

71 590 73 134 75 669 77 156 78 396 80 242 82 242 85 924 87 832 95 496 ...64 152 65 092 67 505 68 448 69 094 70 364 72 149 75 071 76 474 84 443 ...82 482 84 909 87 610 89 905 92 016 94 678 97 014 101 788 104 335 111 507 ...

32,2 32,7 33,3 33,4 33,6 33,8 34,4 34,9 35,0 36,5 ...

63 621 63 821 64 800 65 501 65 572 66 038 66 643 68 463 69 833 77 360 ...

28,6 28,5 28,5 28,4 28,1 27,9 27,9 27,8 28,0 30,0 ...

51,4 48,9 48,2 45,7 43,4 41,7 41,2 39,1 37,3 41,1 ...69,5 67,0 66,6 64,0 61,5 59,1 58,7 56,3 54,1 59,1 ...24,9 22,3 21,4 18,9 17,0 16,3 15,6 14,1 12,9 15,0 ...

.. 113 011 .. .. 119 448 .. .. .. 128 042 ... ...

.. 90 049 .. .. 95 687 .. .. .. 101 350 ... ...

.. 147 216 .. .. 154 428 .. .. .. 167 139 ... ...

8,2 8,4 8,6 8,4 8,3 8,3 8,3 8,4 8,6 9,1 ...9,2 9,5 9,7 9,5 9,4 9,4 9,5 9,6 9,9 10,5 ...7,3 7,4 7,5 7,4 7,2 7,2 7,2 7,2 7,3 7,7 ...

35 828 35 718 34 881 34 149 33 629 32 638 31 877 30 895 29 956 29 288 ...34 731 34 234 33 296 32 569 31 939 30 940 30 023 29 087 28 045 27 052 ...1 097 1 484 1 585 1 580 1 690 1 698 1 854 1 808 1 910 2 236 ...

31 122 37 185 41 703 44 333 45 996 46 255 46 340 45 529 44 986 44 663 ...30 779 36 641 41 025 43 578 45 174 45 428 45 432 44 590 43 991 43 554 ...

343 544 678 755 822 827 908 939 995 1 109 ...

16 26 29 30 32 34 36 42 44 51 ...16 26 29 30 32 34 35 42 44 50 ...20 39 41 43 42 46 47 51 53 66 ...

75 73 71 72 71 67 63 61 58 53 ...

71 73 72 72 72 73 73 73 73 74 ...

Sosialt utsyn 2000

228

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

7. Sosial trygghet (forts.)7.13. Antall menn som tok utfødselspenger3 ................................. 57 58 62 100 112 .. .. .. 208

7.14. Antall sosialhjelpsmottakere4 ... 60 100 65 800 77 100 93 900 100 700 106 400 103 100 116 200 134 100

7.15. Andel sosialhjelpsmottakere iarbeid. Prosent5 ................................ 27,3 26,5 23,3 22,7 23,0 23,8 23,2 24,6 24,8

7.16. Andel sosialhjelpsmottakere medsosialhjelp seks måneder eller mer perår. Prosent6 ...................................... 18,0 18,7 19,5 21,4 26,2 28,3 34,4 36,5 37,6

7.17. Sosialhjelpsmottakere20-24 år i prosent av befolkningeni samme alder7 ................................. 3,6 4,0 4,9 6,0 6,5 6,8 6,4 7,0 7,9

1 Gjennomsnittlig lønn per normalårsverk. 2 Tall for enslige forsørgere er litt annerledes enn i Historisk statistikk fram til 1986 fordipersoner som også har andre pensjoner er inkludert i tallene her. Tall for 1985 gjelder 3. kvartal. Ellers gjelder tallene utgangen avåret. 3 Fedrekvote i fødselspengeordningen ble innført fra 1. april 1993. 4 Før 1986: sosialhjelpstilfeller. Personer som mottoksosialhjelp i flere kommuner ble da talt med flere ganger. Med den gamle tellemåten ville det ha vært 7 900 flere sosialhjelpsmotta-kere (sosialhjelpstilfeller) i 1986. 5 Brudd i tidsserien i 1986 (se note 5). Omleggingen førte til om lag et halvt prosentpoengs økning iandelen sosialhjelpsmottakere som var i arbeid i 1986. Noe av nedgangen i andelen klienter som var i arbeid fra 1991 til 1992skyldes omlegging av statistikken i 1992. 6 Brudd i tidsserien i 1986 (se note 5). Omleggingen førte til en økning i andelen klientersom mottok sosialhjelp seks måneder eller mer med om lag 3 prosentpoeng i 1986. 7 Brudd i tidsserien i 1986 (se note 5). Endringenførte til en reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere 20-24 år med om lag et halvt prosentpoeng i 1986.Kilde: 7.1, 7.3, 7.5, 7.7-7.10 og 7.13: Rikstrygdeverket. 7.2 og 7.4: Rikstrygdeverket, Nasjonalregnskapsstatistikk. 7.6: Inntekts- ogformuesundersøkelsene. 7.11: Arbeidsdirektoratet. 7.12: Rikstrygdeverket, Befolkningsstatistikk. 7.14-7.17: Sosialhjelpsstatistikk.

229


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

382 617 820 973 1 567 13 911 24 791 27 922 29 603 30 719 ...

150 900 155 200 161 400 161 200 165 900 166 500 160 400 153 800 146 600 132 500 ...

22,1 19,2 17,2 14,5 13,2 12,8 12,6 12,8 13,6 14,7 ...

39,9 39,6 38,4 38,4 39,1 39,2 40,7 41,1 39,9 38,1 ...

9,3 9,5 10,1 10,3 10,9 10,8 10,2 9,7 8,6 7,6 ...

Sosialt utsyn 2000

230

Sosiale indikatorer

8. Boforhold8.1. Andel husholdninger som bor ismåhus.1 Prosent ............................. 74 73 76 76 76 77 81 79 82

8.2. Andel husholdninger som ereiere. 2 Prosent ................................. 74 74 75 75 77 77 77 80 78

8.3. Andel husholdninger som erleiere. Prosent .................................... 19 20 19 19 18 17 13 12 12

8.4. Andel som bor trangt, 16-79 år.3

Prosent .............................................. 16 .. .. 13 .. .. .. 9 ..

8.5. Andel som bor romslig, 16-79 år.3

Prosent .............................................. 26 .. .. 29 .. .. .. 34 ..

8.6. Boareal m2 per person4 ............. 36 37 37 37 39 39 42 43 44

8.7. Andel 16 år og over uten bad.Prosent .............................................. 10 6 7 5 4 4 2 2 2

8.8. Andel 16-79 år med minstto bad. Prosent .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. 18

8.9. Andel 16-79 år med kald ellerfuktig bolig. Prosent .......................... 9 .. .. 9 .. .. .. 9 ..

8.10. Andel husholdninger med høyboutgiftsbelastning.5 Prosent ............ 28 27 29 32 34 37 40 42 48

8.11. Andel husholdninger medbotid mindre eller lik fem år. Prosent . 32 33 32 35 36 38 36 31 36

8.12. Prisindeks for bruktbolig.Selveier og borettslag ........................ .. .. .. .. .. .. .. .. ..

8.13. Antall fullførte boliger ............. 38 092 34 672 38 465 32 513 30 866 26 114 25 784 28 381 30 406

8.14. Areal fullførte boliger6. m2 ........ .. .. .. 158 164 180 184 188 175

8.15. Andel 16-79 år utsatt forstøy fra veitrafikk. Prosent ................. 14 .. .. 13 .. .. .. 12 ..

8.16. Andel med mer enn2 km til dagligvarebutikk7. Prosent ..... 16 .. .. 16 .. .. .. 16 ..

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

1 Som småhus regner en våningshus, frittliggende enebolig, hus i kjede, rekke, terrasse og tomannsbolig. 2 Som eiere regnes ogsåeiere av bolig i borettslag eller aksjeselskap. 3 Trangboddhet og romslighet er definert i kapittel 8, tekstramme 8.1. 4 Boareal perperson er beregnet på grunnlag av samlet netto boligflate, dvs. innvendig areal, ikke medregnet: kott, kjellerbod eller andre boder.5 Høy boutgiftsbelastning har husholdninger som bruker mer enn 25 prosent av total forbruksutgift til bolig, lys og brenseller 6 Arealfullførte boliger er summen av arealet innenfor ytterveggene for alle etasjer. 7 Gjelder 16-79 år i 1980, 1983, 1987 og 1991 og18-79 år i 1995.

231


Kilde: 8.1-8.3, 8.6, 8.7, 8.10 og 8.11: Forbruksundersøkelsene. 8.4, 8.5, 8.9 og 8.15: Levekårsundersøkelsene. 8.8: Levekårsunder-søkelsene og Boforholdsundersøkelsen 1988. 8.12: Prisindeks for bruktboliger. 8.13: Bygge- og anleggsstatistikk. 8.14: Byggeareal-statistikk. 8.16: Levekårsundersøkelsene og Boforholdsundersøkelsen 1995.

81 81 80 77 78 85 79 79 82 77 ...

78 79 80 77 73 76 76 73 73 76 ...

13 12 13 16 20 17 15 20 19 19 ...

.. .. 8 .. .. .. 8 .. 7 .. ..

.. .. 36 .. .. .. 40 .. 42 .. ..

44 46 47 48 49 49 49 50 51 51 ...

1 1 1 1 1 1 0 2 1 2 ...

.. .. 24 .. .. .. 30 .. 33 .. ..

.. .. 7 .. .. .. 5 .. 9 .. ..

49 53 54 53 51 50 47 42 43 39 ...

37 37 41 37 36 36 34 42 41 43 ...

.. .. 100 95 96 108 117 126 137 150 ...

27 979 27 120 21 689 17 789 15 897 17 836 19 214 17 905 18 659 20 659 ...

157 138 131 131 134 138 144 149 149 152 ...

.. .. 13 .. .. .. 13 .. 16 .. ..

.. .. 20 .. .. .. 19 .. 26 .. ..

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

232

Sosiale indikatorer

9. Sosial deltaking9.1. Andel 16-79 år som bor alene.Prosent .............................................. 12 .. .. 13 .. .. .. 13 ..

Menn ....................................... 9 .. .. 11 .. .. .. 12 ..Kvinner .................................... 14 .. .. 15 .. .. .. 15 ..

9.2. Andel 16-79 år uten besøks-kontakt med naboer. Prosent ............ 24 .. .. 24 .. .. .. 24 ..

Menn ....................................... 25 .. .. 25 .. .. .. 25 ..Kvinner .................................... 24 .. .. 23 .. .. .. 23 ..

9.3. Andel 16-79 år som er uteneller som sjelden har kontakt mednær familie. Prosent .......................... 13 .. .. 12 .. .. .. 12 ..

Menn ....................................... 12 .. .. 12 .. .. .. 11 ..Kvinner .................................... 13 .. .. 13 .. .. .. 13 ..

9.4. Andel 16-79 år som er uteneller som sjelden har kontaktmed gode venner.1 Prosent .............. 14 .. .. 11 .. .. .. .. ..

Menn ....................................... 16 .. .. 11 .. .. .. .. ..Kvinner .................................... 13 .. .. 10 .. .. .. .. ..

9.5. Andel 16-79 år som ikke har enfortrolig venn. Prosent ...................... 27 .. .. 25 .. .. .. 20 ..

Menn ....................................... 31 .. .. 30 .. .. .. 25 ..Kvinner .................................... 23 .. .. 21 .. .. .. 15 ..

9.6. Andel 16-79 år som verken ergift, samboende eller har enfortrolig venn.2 Prosent ................... 8 .. .. 8 .. .. .. 6 ..

Menn ....................................... 7 .. .. 9 .. .. .. 7 ..Kvinner .................................... 8 .. .. 7 .. .. .. 5 ..

9.7. Andel 16-79 år som ikke er aktivi noen organisasjon eller forening.Prosent .............................................. 48 .. .. 49 .. .. .. 47 ..

Menn ....................................... 42 .. .. 46 .. .. .. 44 ..Kvinner .................................... 53 .. .. 51 .. .. .. 50 ..

9.8. Andel 16-79 år som er aktiv iidrettslag. Prosent .............................. 15 .. .. 15 .. .. .. 17 ..

Menn ....................................... 21 .. .. 21 .. .. .. 22 ..Kvinner .................................... 10 .. .. 10 .. .. .. 12 ..

9.9. Andel 16-79 år som er aktiv ipolitisk parti. Prosent ......................... 6 .. .. 7 .. .. .. 4 ..

Menn ....................................... 7 .. .. 8 .. .. .. 4 ..Kvinner .................................... 4 .. .. 5 .. .. .. 3 ..

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

233


.. .. 16 .. .. .. 17 .. .. 19 ..

.. .. 15 .. .. .. 15 .. .. 19 ..

.. .. 17 .. .. .. 18 .. .. 20 ..

.. .. 25 .. .. .. 27 .. 24 .. ..

.. .. 26 .. .. .. 28 .. 24 .. ..

.. .. 25 .. .. .. 27 .. 25 .. ..

.. .. 12 .. .. .. 12 .. .. 14 ..

.. .. 11 .. .. .. 12 .. .. 16 ..

.. .. 13 .. .. .. 12 .. .. 13 ..

.. .. .. .. .. .. 9 .. .. 8 ..

.. .. .. .. .. .. 10 .. .. 8 ..

.. .. .. .. .. .. 7 .. .. 7 ..

.. .. 18 .. .. .. 18 .. .. 16 ..

.. .. 24 .. .. .. 22 .. .. 21 ..

.. .. 11 .. .. .. 13 .. .. 10 ..

.. .. 5 .. .. .. 5 .. .. 4 ..

.. .. 6 .. .. .. 6 .. .. 5 ..

.. .. 4 .. .. .. 5 .. .. 3 ..

.. .. 47 .. .. .. 47 .. 45 .. ..

.. .. 44 .. .. .. 43 .. 45 .. ..

.. .. 50 .. .. .. 52 .. 46 .. ..

.. .. 18 .. .. .. 18 .. 18 .. ..

.. .. 22 .. .. .. 22 .. 20 .. ..

.. .. 13 .. .. .. 13 .. 15 .. ..

.. .. 4 .. .. .. 3 .. 3 .. ..

.. .. 5 .. .. .. 4 .. 3 .. ..

.. .. 2 .. .. .. 2 .. 3 .. ..

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

234

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

9. Sosial deltaking (forts.)9.10. Andel sysselsatte som er aktivei fagforening eller yrkesorganisasjon.Prosent .............................................. 19 .. .. 21 .. .. .. 19 ..

Menn ....................................... 24 .. .. 25 .. .. .. 22 ..Kvinner .................................... 12 .. .. 15 .. .. .. 15 ..

9.11. Valgdeltaking i stortingsvalg.Prosent .............................................. .. 82,0 .. .. .. 84,0 .. .. ..

9.12. Valgdeltaking i kommunevalg.Prosent .............................................. .. .. .. 72,1 .. .. .. 69,4 ..

9.13. Andel arbeidstakere som utsettesfor plaging eller ubehagelig erting påarbeidsplassen. Prosent ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn ....................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

9.14. Andel arbeidstakere som utsettesfor vold eller trusler om vold påarbeidsplassen.3 Prosent .................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn ....................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

1 "Vet ikke" er holdt utenfor beregningene. 2 Enslige som har svart "vet ikke" på spørsmålet om de har en fortrolig venn, erinkludert. 3 Et par ganger i måneden eller oftere.Kilde: 9.1-9.10: Levekårsundersøkelsene. 9.11-9.12: Valgstatistikk. 9.13-9.14: Arbeidsmiljøundersøkelsene 1989 og 1993, Levekårs-undersøkelsen 1996.

235


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

.. .. 18 .. .. .. 18 .. 18 .. ..

.. .. 20 .. .. .. 22 .. 18 .. ..

.. .. 14 .. .. .. 13 .. 18 .. ..

83,2 .. .. .. 75,8 .. .. .. 78,3 .. ..

.. .. 66,0 .. .. .. 62,8 .. .. .. 60,4

3 .. .. .. 3 .. .. 2 .. .. ..3 .. .. .. 3 .. .. 2 .. .. ..3 .. .. .. 2 .. .. 2 .. .. ..

4 .. .. .. 5 .. .. 5 .. .. ..3 .. .. .. 3 .. .. 5 .. .. ..6 .. .. .. 6 .. .. 6 .. .. ..

Sosialt utsyn 2000

236

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

10. Fritid og kultur10.1. Antall skjønnlitterærebokutgivelser ..................................... 1 274 1 141 1 193 1 102 903 1 223 903 1 813 1 152

10.2. Antall utlån per innbyggerfra folkebibliotek ............................... 4,0 4,0 4,2 4,3 4,4 4,3 4,3 4,4 4,2

10.3. Andel boklesere en gjennom-snittsdag. 9-79 år. Prosent

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

10.4. Dagsavisers nettoopplag per1 000 innbyggere1 ............................. 429 441 443 448 455 463 484 494 497

10.5. Andel avislesere en gjennom-snittsdag. 9-79 år. Prosent ................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

10.6. Andel som kan se satellitt-formidlete TV-sendinger. 9-79 år.Prosent ............................................. .. .. .. .. .. 7 .. 20 22

10.7. Antall minutter fjernsynsseingen gjennomsnittsdag. 9-79 år2 .......... 135 .. .. 144 .. 121 142 .. 153

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. 156Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. 150

10.8. Andel som har tilgang til video.9-79 år. Prosent ................................. .. .. .. 11 .. 18 .. 37 44

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. 47Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. 41

10.9. Andel som har tilgang til PChjemme. 9-79 år. Prosent .................. .. .. .. .. .. 9 .. 13 ..

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

10.10. Antall kinobesøk per innbygger 4,3 4,0 3,7 3,8 3,1 3,1 2,7 3,0 2,8

10.11. Andel på kino siste 12 md.9-79 år. Prosent ................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

10.12. Antall teater-/operabesøk per1 000 innbyggere .............................. 270 304 288 280 259 277 271 280 300

10.13. Andel på klassiske konsertersiste 12 md. 9-79 år. Prosent ............. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

237


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

1 565 1 503 1 584 1 622 1 794 1 861 1 840 1 747 1 729 1 757 ...

4,7 4,8 4,7 4,9 5,1 5,0 5,0 5,2 5,1 5,2 ...

.. .. 19 19 .. 12 14 15 14 13 ...

.. .. 28 24 .. 24 24 23 21 23 ...

557 510 494 510 509 510 498 507 506 503 ...

.. .. 84 84 .. 85 84 82 84 81 ...

.. .. 87 86 .. 86 85 84 85 84 ...

.. .. 82 81 .. 85 83 80 83 79 ...

26 .. 40 45 .. 50 55 55 58 59 ...

148 .. 114 108 .. 113 124 117 119 119 ...149 .. 116 115 .. 121 128 120 122 126 ...146 .. 113 101 .. 105 121 114 117 113 ...

48 .. 51 57 .. 64 65 69 70 73 ...51 .. 54 62 .. 68 67 71 72 74 ...46 .. 49 51 .. 61 62 67 69 72 ...

.. .. .. .. .. 33 39 43 50 57 ...

.. .. .. .. .. 36 42 44 52 59 ...

.. .. .. .. .. 30 36 41 47 54 ...

3,0 2,7 2,5 2,2 2,5 2,7 2,6 2,6 2,5 2,6 ...

.. .. 58 52 .. 61 58 62 60 68 ...

.. .. 56 51 .. 62 56 61 59 67 ...

.. .. 61 53 .. 61 61 63 61 70 ...

308 311 319 337 347 277 295 253 293 ... ...

.. .. 27 .. .. 34 .. .. 37 .. ..

.. .. 23 .. .. 29 .. .. 33 .. ..

.. .. 31 .. .. 39 .. .. 40 .. ..

Sosialt utsyn 2000

238

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

10. Fritid og kultur (forts.)10.14. Andel som har benyttet kultur-tilbud siste 12 md. 9-79 år3. Prosent .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

10.15. Andel med egen kulturaktivitetsiste to år. 9-79 år4. Prosent ............... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

10.16. Medlemmer i Norges idretts-forbund i 1 000 ................................. 1 392 1 457 1 479 1 561 1 605 1 624 1 633 1 645 1 614

Menn .................................... 922 936 950 996 1 012 1 027 1 034 1 037 1 008Kvinner .................................. 470 521 528 565 593 597 599 608 606

19.17. Antall dager på feriereise siste12 md. 16-79 år ................................ .. .. 16,0 .. .. .. 17,2 .. ..

Menn .................................... .. .. 15,0 .. .. .. 16,5 .. ..Kvinner .................................. .. .. 18,0 .. .. .. 17,9 .. ..

10.18. Andel som ikke har vært påferie siste 12 md. 16-79 år. Prosent ... .. .. 26 .. .. .. 23 .. ..

Menn .................................... .. .. 29 .. .. .. 24 .. ..Kvinner .................................. .. .. 23 .. .. .. 22 .. ..

10.19. Andel som har overnattet påferietur utenfor Norden. 16-79 år.Prosent ............................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Menn .................................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Kvinner .................................. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

1 Inkludert søndagsutgaver. Fra og med 1989 regnes Aftenpostens aftennummer som egen avis. 2 Tall for februar til og med 1989,deretter årsgjennomsnitt. 3 Kino, teater/musikal/revy, folkebibliotek, konsert, museum, kunstutstilling, ballett-/danseforestilling elleropera/operette. 4 Med i/opptrådt offentlig med amatørteater/revygruppe siste to år, med i kunstforening, driver med/har stilt utbilledkunst/kunsthåndverk siste to år, med i/har opptrådt offentlig med kor/orkester siste to år eller spiller instrument regelmessig.Kilde: 10.1-10.2, 10.4, 10.10 og 10.16: Kulturstatistikk. 10.3, 10.5-10.9: Mediebruksundersøkelsene. 10.10-10.15: Kulturbruksun-dersøkelsene.10.17-10.19: Ferieundersøkelsene.

239


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

.. .. 89 .. .. 91 .. .. 90 .. ..

.. .. 88 .. .. 90 .. .. 90 .. ..

.. .. 90 .. .. 91 .. .. 89 .. ..

.. .. 34 .. .. 35 .. .. 32 .. ..

.. .. 30 .. .. 29 .. .. 27 .. ..

.. .. 39 .. .. 40 .. .. 36 .. ..

1 583 1 632 1 710 1 702 1 716 1 721 1 727 1 746 1 740 ... ... 985 998 1 047 1 045 1 057 1 066 1 074 1 079 1 076 ... ... 598 634 663 657 659 655 653 667 664 ... ...

.. .. .. 13,9 14,5 13,7 .. .. 14,0 14,2 ...

.. .. .. 13,6 13,7 12,4 .. .. 13,2 13,9 ...

.. .. .. 14,1 15,3 14,8 .. .. 14,7 14,7 ...

.. .. .. 27 27 28 .. .. 26 28 ...

.. .. .. 27 29 30 .. .. 28 29 ...

.. .. .. 27 25 25 .. .. 24 28 ...

.. .. .. 34 32 34 .. .. 42 45 ...

.. .. .. 32 33 31 .. .. 39 44 ...

.. .. .. 35 31 37 .. .. 45 45 ...

Sosialt utsyn 2000

240

Sosiale indikatorer

11. Kriminalitet11.1. Andel av befolkningensom har vært utsatt for voldeller trusler om vold. Prosent ... .. .. .. 4 .. .. .. 5 ..

Menn ............................ .. .. .. 4 .. .. .. 6 ..Kvinner ......................... .. .. .. 4 .. .. .. 5 ..

11.2. Andel av befolkningensom frykter for å bli utsattfor vold eller trusler om vold.Prosent .................................... .. .. .. 8 .. .. .. 8 ..

Menn ............................ .. .. .. 2 .. .. .. 3 ..Kvinner ......................... .. .. .. 14 .. .. .. 14 ..

11.3. Antall anmeldtelovbrudd i alt ........................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Av detteForbrytelser ................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..Forseelser ...................... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

11.4. Anmeldte forbrytelser.Per 1 000 innbyggere

I alt .............................. .. .. .. .. .. .. .. .. .. Økonomisk kriminalitet .. .. .. .. .. .. .. .. .. Annen vinningskriminalitet .. .. .. .. .. .. .. .. .. Voldskriminalitet .......... .. .. .. .. .. .. .. .. .. Sedelighetskriminalitet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. Narkotikakriminalitet .... .. .. .. .. .. .. .. .. .. Skadeverk .................... .. .. .. .. .. .. .. .. .. Annen kriminalitet ....... .. .. .. .. .. .. .. .. ..

11.5. Antall etterforskedeforbrytelser .............................. 121 565 131 317 148 276 159 598 151 622 164 067 164 890 198 877 220 338

11.6. Etterforskede forbrytelser.Per 1 000 innbyggere

I alt ............................... 29,7 32,0 36,0 38,6 36,6 39,4 39,5 47,4 52,2Økonomisk kriminalitet . 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,6 0,7Annen vinnings-kriminalitet .................... 25,1 26,7 30,2 32,0 30,2 32,7 32,4 39,1 45,5Voldskriminalitet ........... 1,2 1,4 1,4 1,7 1,6 1,8 1,7 1,9 2,4Sedelighetskriminalitet .. 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3Narkotikakriminalitet ..... 0,5 0,7 0,7 0,9 1,1 1, 1,1 1,1 1,5Skadeverk ..................... 1,9 2,2 2,5 2,8 2,6 2,6 2,8 3,6 3,9Annen kriminalitet ........ 0,4 0,5 0,5 0,6 0,5 0,5 0,6 0,7 0,9

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

241


.. .. 5 .. .. .. 5 .. 6 .. ..

.. .. 6 .. .. .. 7 .. 5 .. ..

.. .. 5 .. .. .. 4 .. 6 .. ..

.. .. 10 .. .. .. 9 .. 11 .. ..

.. .. 3 .. .. .. 3 .. 5 .. ..

.. .. 18 .. .. .. 16 .. 17 .. ..

.. .. 351 723 357 611 346 187 351 634 400 579 411 898 431 608 446 672 ...

.. .. 252 362 254 099 244 659 249 615 285 900 292 249 307 949 318 275 ...

.. .. 99 361 103 512 101 528 102 019 114 679 119 649 123 659 128 397 ...

.. .. 59,4 59,3 56,9 57,7 65,7 66,8 69,7 72,0 ...

.. .. 1,4 1,4 1,4 1,4 1,7 1,3 1,4 1,5 ...

.. .. 45,8 45,6 42,8 43,1 46,6 46,6 48,3 49,2 ...

.. .. 3,4 3,6 3,8 4,0 4,3 4,6 4,5 4,7 ...

.. .. 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 1,0 0,8 0,7 ...

.. .. 3,1 2,9 3,3 3,4 5,4 6,3 7,9 8,8 ...

.. .. 3,7 3,3 3,6 3,7 5,4 5,1 4,9 4,8 ...

.. .. 1,5 1,9 1,5 1,6 1,9 1,9 1,9 2,0 ...

237 319 235 256 223 122 234 904 248 203 225 214 269 282 275 421 272 653 292 258 ...

56,1 55,4 52,2 54,6 57,4 51,8 61,6 62,4 62,1 65,7 ...0,9 0,8 0,9 1,1 1,2 1,1 1,3 1,2 1,4 1,4 ...

45,1 44,6 41,2 42,3 44,7 39,1 46,2 45,3 44,0 46,3 ...2,7 2,8 2,8 3,2 3,5 3,7 3,8 3,9 4,1 4,2 ...0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,9 0,6 ...1,9 2,1 2,3 2,6 2,7 2,7 3,6 4,7 5,5 6,8 ...4,0 3,6 3,4 3,7 3,6 3,4 4,9 5,2 4,7 4,6 ...1,1 1,0 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 1,6 ...

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Sosialt utsyn 2000

242

Sosiale indikatorer

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

11. Kriminalitet (forts.)11.7. Oppklaringsprosent forforbrytelser

I alt ............................... 22 23 21 21 23 23 21 18 20Økonomisk kriminalitet . 66 64 59 53 56 55 53 45 36Annen vinningskriminalitet 18 18 17 17 19 19 16 13 15Voldskriminalitet ........... 57 56 54 54 55 55 52 49 51Sedelighetskriminalitet .. 43 44 40 46 42 44 40 42 39Narkotikakriminalitet ..... 84 83 83 83 82 81 79 78 79Skadeverk ..................... 21 21 18 19 18 20 17 15 18Annen kriminalitet ........ 56 54 56 54 55 54 47 45 47

11.8. Siktede for forbrytelser.Per 1 000 innbyggere 5 år ogover

Menn ............................ 6,7 7,0 7,1 7,7 7,1 6,9 6,4 6,6 7,9Kvinner ......................... 0,6 0,7 0,7 1,0 0,8 0,9 0,8 0,8 0,9

11.9. Reaksjoner i forbrytelses-saker

Reaksjoner per 1 000innbyggere over kriminelllavalder1 ........................ 3,3 3,4 3,6 3,9 3,9 3,8 3,5 3,4 3,5Andel ubetinget fengsellerProsent ......................... 37 36 36 39 38 36 38 40 40Gjennomsnittlig fengsels-straff2. Dager ................. 153 162 179 188 205 195 190 205 202

11.10. Innsatte i fengsel (årliggjennomsnitt) i alt ................... 1 797 1 800 1 888 2 033 2 045 2 104 2 002 2 023 2 113

Av dette kvinner. Prosent 3,1 3,3 3,5 3,7 4,0 4,0 3,8 4,1 3,9

1 Den kriminelle lavalder ble hevet fra 14 til 15 år i 1990. 2 Omfatter ubetinget del av kombinert straff.Kilde:11.1 og 11.2: Levekårsundersøkelsene. 11.3-11.10: Kriminalstatistikk.

243


1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

23 23 23 24 24 26 23 26 28 28 ...40 46 44 51 50 52 64 62 61 57 ...17 17 16 17 16 17 14 16 16 15 ...53 55 55 55 54 58 56 56 59 57 ...42 44 41 44 43 45 49 36 59 42 ...80 82 82 81 84 84 85 87 86 87 ...20 23 23 25 26 28 20 22 21 22 ...51 53 53 55 54 58 61 66 63 68 ...

9,4 10,4 10,1 11,0 11,3 11,3 10,9 11,1 11,5 11,9 ...1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 1,3 1,5 1,7 1,9 2,0 ...

4,5 4,7 4,67 5,0 5,0 5,1 5,0 5,1 4,9 ... ...

37 37 36 34 34 34 34 34 35 ... ...

207 201 209 217 205 218 196 171 188 ... ...

2 208 2 379 2 548 2 477 2 650 2 538 2 478 2 475 2 536 2 466 ...4,0 4,1 4,9 5,2 4,9 4,3 4,8 5,1 5,0 4,7 ...

245

Sosialt utsyn 2000

Vedlegg 2

Hvordan finne fram tilstatistikk om levekår

I kapitlene 1-11 og i tabellvedlegget erdet gitt en bred framstilling av hvordan vihar det i Norge i dag på ulike områder.Det er gitt en beskrivelse av fordelingenav goder og byrder, eller av levekårene ibefolkningen.

Framstillingen bygger i all hovedsak påden offisielle statistikken om personer oghusholdninger som Statistisk sentralbyråsamler inn og publiserer, i noen grad ogsåpå statistikk fra andre kilder, som foreksempel Rikstrygdeverket og Arbeidsdi-rektoratet. Sosialt utsyn er på mangemåter en sammenfatning av, og en inn-gangsport til, denne statistikken.

De som ønsker å gå dypere inn i ett ellerflere av de tema som behandles i Sosialtutsyn, vil måtte gå til selve statistikkilde-ne. Dette er ikke alltid like lett. Den publi-serte statistikken fins i mange ulike publi-kasjoner, og i tillegg til de renestatistikkpublikasjonene vil man kunnefinne en god del statistikk presentert imer analysepregede bøker, rapporter ellerartikler.

I det følgende skal vi gi en oversikt overde viktigste typer publikasjoner der statis-tikken om levekår er presentert og kom-mentert:

All ny statistikk publiseres først på Inter-nett, på adressen http://www.ssb.no (senedenfor). De daglige frigivingene publi-seres hver uke i Ukens statistikk. En gang iåret gis det ut en systematisk og alfabe-tisk oversikt over innholdet i siste kalen-derårs utgaver av Ukens statistikk.

Serien Norges offisielle statistikk (NOS)omfatter ca. 80 publikasjoner årlig, blantannet Statistisk årbok og en rekke enkelt-publikasjoner innen ulike levekårsområ-der. Utgivelser i denne serien er i førsterekke tallpublikasjoner med opplysningerom datakilder, innsamlings- og bearbei-dingsmetoder og statistiske standarder. Idenne serien utgis tabellpublikasjonenefra levekårsundersøkelsene. Sist utgitt erLevekårsundersøkelsen 1995 (neste utgi-velse er i år 2000).

Mer utdypende analyser og kommentarerpubliseres blant annet i Samfunnsspeiletog Økonomiske analyser, den første medseks nummer i året, den andre med ni. Defleste av artiklene i Samfunnsspeilet eranalyser av, og kommentarer til, statistikkom levekår. Med jevne mellomrom kom-mer en oversiktsartikkel om levekårenebygd over et utvalg sosiale indikatorer.Den siste stod i nr. 4/1999 og dekketårene 1980-1998. Det er utarbeidet enoversikt over de artiklene som er publisert

246

Sosialt utsyn 2000

i Samfunnsspeilet i perioden 1987-1997.Oversikten inneholder et forfatter- og etemneregister. Den er gratis og kan fås vedhenvendelse til Statistisk sentralbyrå.

I serien Statistiske analyser publiseresblant annet statistikk om, og analyser av,levekår rettet mot en større leserkrets (seoversikt bak). Sosialt utsyn utgis i denneserien. Sosiale og økonomiske studier er enserie for forskningsformidling først ogfremst rettet mot andre forskningsmiljøer.

I tillegg utgis en rekke Rapporter knyttettil de enkelte statistikkområder eller tilforsknings- og analyseprosjekter i Statis-tisk sentralbyrå. Vitenskapelig publiseringav mer foreløpig karakter kommer iDiscussion Papers, mens seriene Notaterog Documents brukes til publikasjonermed mindre spredning.

For lettere å finne fram i det samledestatistikktilbudet, er det utarbeidet enVeiviser i norsk statistikk (NOS C 300).Den gir en samlet presentasjon av statis-tikk og statistikkrelaterte analyser som erutarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Veivise-ren gir en oversikt over de fleste temasom man finner i Sosialt utsyn: levekårgenerelt, helse og sosiale forhold (inklusi-ve pleie og omsorg, sosiale tjenester,trygd og sosialhjelp, kriminalitet og retts-vesen), utdanning (inklusive barnehager),personlig økonomi og boforhold, arbeids-liv, fritid og kultur. Publikasjonen er gratisog kan fås ved henvendelse til Statistisksentralbyrå. Den ble siste gang utgitt i1996.

I tillegg utgis årlige publikasjonsoversik-ter, der publikasjonene er ordnet etterserie, emne og i alfabetisk rekkefølge. Sistutgitt er publikasjonsoversikter for 1999.

Statistisk sentralbyrås webtjeneste påInternett (http://www.ssb.no) er i dag enhovedkanal for formidling av all ny statis-tikk. Den oppdateres og utvides hvereneste dag, ofte flere ganger om dagen.Webtjenesten er gratis og den kan brukesbåde for oppslag, papirutskrift og nedlas-ting til egen datamaskin - og gjenfinninger enkelt med gode søkesystemer. Noenav Statistisk sentralbyrås viktigste publi-kasjoner kommer både som webprodukterog papirprodukter. Det gjelder blantannet Statistisk årbok.

Webtjenesten gir også en oppdatert over-sikt over publikasjoner utgitt av Statistisksentralbyrå og du kan bestille publikasjo-nene her. Du kan også abonnere på nyhe-ter fra Statistisk sentralbyrå, som sendesdeg via e-post.

247

Sosialt utsyn 2000

Vedlegg 3

Detaljert innhold

Sosial utsyn 1980-2000 ................................................................................................... 7Ti trender fra de to siste tiårene ................................................................................................ 7De mer langsiktige tendensene ................................................................................................ 8Kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet ... .................................................................................. 8... og i utdanningsystemet ........................................................................................................ 8Ringvirkningene ....................................................................................................................... 8Innvandring fra ikke-vestlige land ............................................................................................. 9De dårlige levekårene............................................................................................................... 9Oslo-effektene ......................................................................................................................... 9De økonomiske konjunkturene .............................................................................................. 10Konjunkturenes ringvirkninger ............................................................................................... 10Vi har fått mer av mye ... ........................................................................................................ 11... men får vi det bedre av den grunn? .................................................................................... 11Familien er ikke helt død ........................................................................................................ 11Har vi mistet interessen for politikk? ....................................................................................... 12Liker vi stresset og jaget? ....................................................................................................... 12Helseparadoksene .................................................................................................................. 12Vi holder kontakten med hverandre ....................................................................................... 13Kriminaliteten dominerer ikke hverdagslivet ............................................................................ 13De mer kortsiktige tendensene ............................................................................................... 13Utdanningsreformene ............................................................................................................ 13Oppgangstider ....................................................................................................................... 14Økende ulikhet ...................................................................................................................... 14Mangel på arbeidskraft .......................................................................................................... 14Kontantstøtten ...................................................................................................................... 14

1. Befolkning ................................................................................................................. 171.1. Befolkningens sammensetning ..................................................................................... 17

Innvandringen påvirker aldersstrukturen ....................................................................... 17Færre barn og flere eldre nå enn før ............................................................................. 18

1.2. Fødselstall og fruktbarhet ............................................................................................. 19Synkende fødselstall igjen? ........................................................................................... 19De fødende blir stadig eldre .......................................................................................... 20Innvandrerne får norsk fruktbarhetsmønster ................................................................. 21

1.3. Dødelighet ................................................................................................................... 21Nedgang i hjerte- og kardødelighet gir økt levealder for menn ...................................... 21

248

Sosialt utsyn 2000

1.4. Inn- og utvandring ....................................................................................................... 21Innvandrere står for det meste av befolkningsveksten .................................................... 21Svenskene den største gruppen i innvandrerbefolkningen ............................................. 23Flyktninger blir i landet, våre naboer reiser igjen ............................................................ 24

1.5. Regional befolkningsutvikling ....................................................................................... 25De fleste kommuner har nedgang i folketallet ............................................................... 25Langsiktig synkende geografisk mobilitet ...................................................................... 25Konjunkturer betyr mye for flyttemønsteret ................................................................... 26Langsiktig sentralisering ............................................................................................... 28Færre barn i distriktene ................................................................................................ 28Vestlendingene er mest fruktbare, men sterkest vekst i Oslo .......................................... 28Store forskjeller i dødelighet innenfor Oslo .................................................................... 29

1.6. Endringer i familieog husholdningsmønsteret .............................................................. 29Familien – sammenbrudd eller nye tilpasninger? ........................................................... 29Hvert fjerde samliv er samboerskap ............................................................................... 29Antall inngåtte ekteskap har økt på 1990-tallet ............................................................ 31Partnerskap: Oftest menn bosatt i Oslo ......................................................................... 31Annethvert barn fødes utenfor ekteskap ....................................................................... 32Nedgang i antall skilsmisser etter 1994 ......................................................................... 32Mindre husholdninger .................................................................................................. 32De fleste barn har gifte foreldre .................................................................................... 33

2. Helse ..................................................................................................................... 35Flere gode leveår for alle .............................................................................................. 35Stabil og lav spedbarnsdødelighet ................................................................................ 36

2.1. Sykelighet og dødelighet .............................................................................................. 36Helse og sykdom .......................................................................................................... 36Ikke-vestlige innvandreres helse .................................................................................... 37Vi lever lengre, men er helsen bedre? ........................................................................... 38Kvinner lever lenger enn menn, men er mer syke .......................................................... 39Sykdomsbildet i endring ............................................................................................... 39Økning i muskel- og skjelett-lidelser .............................................................................. 39Flere unge med nervøse lidelser .................................................................................... 40Stadig flere nye krefttilfeller ... ...................................................................................... 40... men liten endring i kreftdødeligheten på 1990-tallet ................................................. 41Flere menn har alvorlig hjerte- og karsykdom ................................................................ 41Redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer .......................................................... 42Økende allergi blant barn og unge ............................................................................... 42Færre ulykker og selvmord ............................................................................................ 43Færre selvmord blant unge menn på nittitallet .............................................................. 43

2.2. Livsstil og risikoatferd ................................................................................................... 44En av tre ungdommer røyker daglig .............................................................................. 44Unge jenter drikker mye – oftere enn før ...................................................................... 44Mosjon og fysisk aktivitet ............................................................................................. 45

2.3. Konsekvenser av sykdom .............................................................................................. 45Færre eldre med bevegelsesproblemer .......................................................................... 45Sykdom som årsak til redusert hverdagsmestring........................................................... 46Eldre kvinner mer hjelpetrengende enn menn ............................................................... 4680-åringer får mer omsorgshjelp i eget hjem ................................................................. 47

249

Sosialt utsyn 2000

2.4. Helsetjenester .............................................................................................................. 47Mer til helse ................................................................................................................. 47Strukturendringer i sykehussektoren ............................................................................. 47Somatiske sykehus: sterk økning i årsverk ... ................................................................. 48... svakere økning i antall behandlede pasienter ... ........................................................ 48... og den polikliniske aktiviteten øker ........................................................................... 48Hjerte- og karsykdommer – årsak til flest sykehusopphold ............................................. 49Psykiatriske institusjoner: svak vekst i ressursinnsatsen ................................................... 49Fortsatt nedbygging av heldøgnsplasser ........................................................................ 49Psykiatri – flere unge enn eldre behandles poliklinisk ..................................................... 49Flere innleggelser for tvungen observasjon .................................................................... 50Flere leger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten ................................................ 50Økende privatisering av legetjenesten ........................................................................... 50Mindre geografiske forskjeller i kommunehelsetjenesten ............................................... 50De fleste er tilfreds med helsetjenesten ......................................................................... 51

3. Omsorg ...................................................................................................................... 553.1. Omsorgsbehov og omsorgstjenester ............................................................................. 55

Beskjeden økning i omsorgsbyrden? ............................................................................. 55Mye uformell, privat omsorg ......................................................................................... 56Framveksten av en offentlig omsorgssektor ................................................................... 56Frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats ................................................................ 56Lite rom for private, kommersielle omsorgstilbud .......................................................... 57

3.2. Omsorg for barn .......................................................................................................... 57Kontantstøtte: Foreløpig små endringer i barnetilsyn ..................................................... 58Barnehagene: et viktig tilbud for barn mellom 3 og 6 år ................................................ 58Landsdekkende skolefritidsordninger ............................................................................ 59Økt innsats i barnevernet .............................................................................................. 59Hjelpetiltakene dominerer ............................................................................................ 60

3.3. Omsorg for eldre og funksjonshemmede ...................................................................... 61Flere gir uformell omsorg .............................................................................................. 61Økte ressurser til pleieog omsorgstjenestene på 1990-tallet ... ..................................... 61... og nå øker også antall brukere ................................................................................. 62Fra sentralinstitusjon til kommunal omsorg ................................................................... 63Flere brukere av hjemmetjenester ... ............................................................................. 63... og flere tunge brukere .............................................................................................. 64Sju av ti mottakere av hjemmetjenester er kvinner ......................................................... 646 000 pårørende får betalt for å gi pleie og omsorg ...................................................... 64Færre institusjonsplasser, men flere enerom .................................................................. 65Ingen økning i korttids institusjonsopphold ................................................................... 66Omfattende botilbud til eldre og funksjonshemmede .................................................... 66Økte behov, men lavere behovsdekning blant de eldste ................................................ 67

4. Utdanning ............................................................................................................ 69Utdanningssamfunnet .................................................................................................. 69

4.1. Utdanningsreformenes tiår ........................................................................................... 69Barnehagenes målgruppe innsnevret ............................................................................ 69Grunnskolereformen .................................................................................................... 70Lovfestet rett til videregående opplæring ...................................................................... 70

250

Sosialt utsyn 2000

Ny struktur i høyere utdanning ..................................................................................... 70Kompetansereformen ................................................................................................... 70Andre utdanningsreformer ........................................................................................... 71

4.2. Ressurser til utdanning ................................................................................................. 71Sterk vekst i utgifter til høyere utdanning ...................................................................... 71Høyest ressursinnsats per elev i småkommuner ............................................................. 72Fylkeskommunene har høyere utgifter per elev ............................................................. 72Flere studenter per lærerårsverk .................................................................................... 72

4.3. Barn i barnehager ........................................................................................................ 73"Barnehageeksplosjonen" ............................................................................................ 73Kontantstøtten har ført til færre 1-åringer i barnehager ................................................. 73Mot full barnehagedekning for 3-5-åringene ................................................................ 74Økt ressursbruk per barn i private barnehager ............................................................... 74

4.4. Barn og unge i skolen .................................................................................................. 75En million under utdanning .......................................................................................... 75620 000 6-15-åringer i år 2005 og 590 000 i år 2030 ................................................... 75Mer enn én av fire elever i Oslo er minoritetsspråklige ................................................... 76Utbygging av skolefritidsordningen ............................................................................... 76Mot "obligatorisk" videregående skole ......................................................................... 76Reform 94 har gitt langt flere, yngre og kvinnelige lærlinger ......................................... 77"Eplet og stammen" .................................................................................................... 77"Kvinnerevolusjonen" innen høyere utdanning ............................................................. 77Kvinnene dominerer også "eliteutdanningene" ............................................................ 78Universitetsstudentene studerer sakte ........................................................................... 79

4.5. Befolkningens utdanningsnivå ...................................................................................... 79Høyest utdanningsnivå i Oslo, lavest i Oppland ............................................................. 79Fortsatt reproduksjon av ulikhet .................................................................................... 79

5. Arbeid ....................................................................................................................... 815.1. Hvem er yrkesaktive? .................................................................................................... 82

Flere unge yrkesaktive fra 1995 til 1998 ........................................................................ 82Færre yrkesaktive blant de eldste .................................................................................. 83Småbarnsmødrenes yrkesaktivitet øker fortsatt ............................................................. 83Utdanning betyr mest for kvinners yrkesaktivitet ........................................................... 84Lav yrkesaktivitet blant innvandrere .............................................................................. 85100 000 husmødre i 1998 ............................................................................................ 86

5.2. Utvikling i sysselsettingen ............................................................................................. 86Størst vekst i helse- og sosialsektoren ............................................................................ 86Nesten halvparten av kvinnene arbeider i offentlig sektor .............................................. 87Innvandrerne arbeider i restaurant og rengjøring ........................................................... 87Over 200 000 midlertidig ansatte ................................................................................. 88Fortsatt manns- og kvinneyrker ..................................................................................... 88

5.3. Arbeidstid .................................................................................................................... 89Stadig flere kvinner i heltidsarbeid ................................................................................ 90Nedgang i andelen med overtid .................................................................................... 918 prosent har mer enn én jobb ..................................................................................... 91Større variasjon i folks arbeidstidsordninger ................................................................... 92300 000 har skifteller turnusarbeid ............................................................................. 92

251

Sosialt utsyn 2000

5.4. Undersysselsetting og arbeidsledighet ........................................................................... 92Færre undersysselsatte .................................................................................................. 92Nedgang i ledigheten etter 1993 .................................................................................. 93Høy, men kortvarig ledighet blant ungdom ................................................................... 93Lav ledighet blant dem med høyere utdanning ............................................................. 94Høy ledighet blant innvandrere ..................................................................................... 94Høyest arbeidsledighet i Finnmark ................................................................................ 94

5.5. Arbeidsmiljø ................................................................................................................. 94Det fysiske arbeidsmiljøet holder seg stabilt .................................................................. 95Kvinner står og går, menn løfter tungt .......................................................................... 97Sykefraværet følger konjunkturene i arbeidsmarkedet ................................................... 97Nakke- og skulderplager skyldes fysiske arbeidsbelastninger .......................................... 98Flere kan planlegge eget arbeid ... ................................................................................ 98... og arbeidsmengden øker for mange ......................................................................... 99Mange skifter jobb ....................................................................................................... 99Godt sosialt arbeidsmiljø ... .......................................................................................... 99... og høy trivsel blant norske arbeidstakere ................................................................. 100

6. Inntekt og forbruk ................................................................................................. 101Hva vi tjener og eier betyr mye for levekårene ............................................................. 101Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen etter 1980 .................................................. 101

6.1. Utviklingen og sammensetningen av husholdningenes inntekt .................................... 102Sterk inntektsøkning etter 1995 ................................................................................. 102Yrkesinntekten en stabil inntektskilde på 1990-tallet ................................................... 102Overføringene redusert som inntektskilde ................................................................... 104Betydelig nedgang i gjeldsrenter ................................................................................. 104

6.2. Inntektsutviklingen for ulike husholdningstyper ........................................................... 106Størst inntektsøkning for par med små barn og middelaldrende par ............................ 106Yngre enslige henger etter ......................................................................................... 106Eldre og yngre enslige og enslige forsørgere har lavest inntekt .................................... 107Betydelig reduksjon i renteutgiftene for yngre husholdninger ...................................... 107

6.3. Inntektsulikhet ........................................................................................................... 108De rike er blitt rikere på 1990-tallet ............................................................................ 108Flere personer under lavinntektsgrensen ..................................................................... 108Kvinner har oftere lav inntekt ..................................................................................... 109De fleste i lavinntektsgruppen har forbigående lav inntekt ........................................... 110

6.4. Formue og gjeld ......................................................................................................... 111Vanskelig å belyse formuesutviklingen ........................................................................ 111Økende bruttoformue og gjeld etter 1994 ................................................................. 112Formuen er stadig skjevere fordelt .............................................................................. 112Arv og gaver .............................................................................................................. 113Stadig flere husholdninger har flere biler ..................................................................... 114

6.5. Utviklingen i forbruket ................................................................................................ 115Fortsatt vekst i forbruket, 1988-nivået passert ............................................................. 115Utgiftsandelen til mat synker stadig ............................................................................ 115Utgiftsandelen til bolig går fortsatt ned ....................................................................... 115Utgifter til reiser og transport på topp i 1998 .............................................................. 116Størst forandringer i forbrukets sammensetning blant enslige ...................................... 116

252

Sosialt utsyn 2000

7. Sosial trygghet .................................................................................................. 119To systemer for inntektssikring .................................................................................... 119

7.1. Pensjonene fra folketrygden ....................................................................................... 120Økningen i antallet alderspensjonister har avtatt ......................................................... 121Uførepensjonister: Økning på 1980-tallet .................................................................... 122Innskjerping ga midlertidig nedgang ........................................................................... 122Etter 1995: Ny økning ................................................................................................ 123Jevn nedgang i antall etterlattepensjonister ................................................................. 123Færre minstepensjonister – høyere pensjoner .............................................................. 123Har pensjonene holdt tritt med lønningene? ............................................................... 124De fleste har inntekter i tillegg til pensjonen ............................................................... 124Tjenestepensjon viktig for alderspensjonistene ............................................................ 125Svært varierende husholdningsinntekt blant minstepensjonistene ... ............................ 125...og mange med oppsparte midler ............................................................................. 126Sterk vekst i antall AFP-pensjonister ............................................................................ 126

7.2. Tidsbegrensede ytelser fra folketrygden ...................................................................... 127Mange faller utenfor dagpengeordningen .................................................................. 127Flere får sykepenger i gode tider ................................................................................. 128Antallet mottakere av overgangsstønad øker ikke lenger ............................................. 129Mange kvinner, og stadig flere menn, mottar fødselspenger ........................................ 130

7.3. Økonomisk sosialhjelp ................................................................................................ 130Nedgang i sosialhjelpsutbetalingene fra midten av 1990-tallet ..................................... 130Mange unge og flyktninger mottar sosialhjelp ............................................................ 131Færre kombinerer arbeid og sosialhjelp ....................................................................... 132Mange kombinerer sosialhjelp med andre trygdeytelser ............................................... 132Synkende inntektsnivå for sosialhjelpshusholdninger ................................................... 132Sosialhjelp – en stadig viktigere inntektskilde .............................................................. 133Store variasjoner i stønadsnivået ................................................................................. 134

8. Boforhold ........................................................................................................... 137Deregulering av boligmarkedet ................................................................................... 137

8.1. Boligmarked .............................................................................................................. 137Lav boligbygging på 1990-tallet .................................................................................. 137Økende mobilitet på boligmarkedet ............................................................................ 138Et turbulent tiår på boligmarkedet .............................................................................. 138Økende privat utleiemarked ....................................................................................... 139Flere unge på leiemarkedet ........................................................................................ 139Dyrere for leieboere .................................................................................................... 140

8.2. Hvordan bor vi? ......................................................................................................... 140Vi bygger fortsatt flest familieboliger ... ....................................................................... 140... mens det er antallet enpersonhusholdninger som øker ............................................ 141Nybygde boliger blir stadig større................................................................................ 141Stadig flere bor romslig, men trangboddheten går ikke ned ........................................ 142Økt boligstandard blant eldre ..................................................................................... 142Få boliger med livsløpsstandard .................................................................................. 143Færre husholdninger eier bolig ................................................................................... 143

8.3. Boligøkonomi ............................................................................................................ 144Sterk økning i husleieutgiftene ................................................................................... 144Boutgiftene tyngst for enslige og enslige forsørgere .................................................... 144

253

Sosialt utsyn 2000

8.4. Bomiljø ...................................................................................................................... 145Flere er utsatt for veitrafikkstøy ................................................................................... 145Reduserte utslipp til luft ... .......................................................................................... 146... men store lokale variasjoner ................................................................................... 146Forurensning fra veitrafikk rammer én av tre i de store byene ...................................... 146Flere har lang vei til post og dagligvarebutikk .............................................................. 146Svømmehall det mest brukte idrettstilbudet ................................................................ 147

9. Sosial deltaking ...................................................................................................... 149Deltaking og velferd ................................................................................................... 149

9.1. Utviklingen i sosiale kontakter .................................................................................... 149Flere aleneboende ...................................................................................................... 149Mindre nabokontakt? ................................................................................................. 150Flere har gode og fortrolige venner ............................................................................. 151Stabil familiekontakt .................................................................................................. 151Bedre samarbeidsrelasjoner i arbeidet ......................................................................... 152Forskyvning i kontaktmønsteret .................................................................................. 152Eldre kvinner bor alene ............................................................................................... 152Flere kvinner enn menn har fortrolige venner .............................................................. 153Mest nabokontakt i spredtbygde strøk ........................................................................ 154

9.2. Isolasjon, støtte og ensomhet ..................................................................................... 155Færre sosialt isolerte ................................................................................................... 155Mindre isolasjon blant eldre kvinner ............................................................................ 155De fleste har lett tilgang til økonomisk og medmenneskelig hjelp ................................ 156Hvor mange er ensomme? ......................................................................................... 157Mer ensomhet nå enn før? ......................................................................................... 157Innvandrere mer ensomme enn nordmenn ................................................................. 158Dårlig økonomi blant sosialt isolerte ........................................................................... 158

9.3. Organisasjoner og politisk deltaking ........................................................................... 159Mer idrett, mindre politikk .......................................................................................... 159Lav valgdeltaking blant unge menn ............................................................................ 160Større engasjement i enkeltsaker enn i partipolitikk? ................................................... 160Mot mindre kjønnsforskjeller i organisasjonsaktivitet? ................................................. 161Innvandrere deltar mindre enn nordmenn ................................................................... 161

10. Fritid og kultur ..................................................................................................... 165Mer fritid ................................................................................................................... 165Gir mer fritid et bedre liv? ........................................................................................... 165

10.1. Medietilbud og mediebruk ......................................................................................... 166Færre aviser, større opplag .......................................................................................... 166Økende utbredelse av de nye elektroniske mediene .................................................... 166PC: Generasjonskløften blir større ............................................................................... 166Hjemme-PC helst i byene............................................................................................ 167Økt TV-tilbud ... ......................................................................................................... 167... men vi ser ikke mer på TV ...................................................................................... 167Mindre lesing ............................................................................................................. 168Supplement snarere enn konkurranse? ....................................................................... 168Kvinnene leser oftere bøker og ukeblad ...................................................................... 169Barn bruker mediene minst ........................................................................................ 169

254

Sosialt utsyn 2000

Ungdom mest opptatt av underholdningsmediene ...................................................... 170Én av fem unge menn bruker Internett en gjennomsnittsdag....................................... 170De høyt utdannede leser mest .................................................................................... 170

10.2. Kultur og underholdning ............................................................................................ 170Økende kulturell aktivitet ........................................................................................... 170Geografiske forskjeller i tilbudet ................................................................................. 171Flest går på kino og idrettsarrangement ...................................................................... 171Kvinner ivrigere kulturbrukere enn menn .................................................................... 172Stor egenaktivitet, særlig blant kvinner ....................................................................... 172Vi går mer "ut" .......................................................................................................... 173Restaurantbesøk: Mindre aldersforskjell ...................................................................... 173

10.3. Fysisk aktivitet ............................................................................................................. 173Økning i den fysiske aktiviteten .................................................................................. 173Helst fotturer og spaserturer ....................................................................................... 174Et flertall på fottur både i skog og fjell ........................................................................ 174Turaktiviteten høy i alle deler av landet ....................................................................... 174Under halvparten er på skitur i løpet av året ................................................................ 175Flest skiløpere blant dem med høyere utdanning ......................................................... 175Mosjon: Barn mest aktive, halvparten av de eldre mosjonerer aldri .............................. 175Likestilling blant mosjonistene .................................................................................... 175Utdanning er viktig for aktiviteten............................................................................... 176Mest trening i storbyene ............................................................................................. 176Voksne går mest, barna svømmer eller sykler .............................................................. 176

10.4. Feriereiser .................................................................................................................. 177Vi reiser ikke mer på ferie ........................................................................................... 177Velstående og storbyboere drar oftest på ferie ............................................................ 17714 dager på ferietur ................................................................................................... 178De fleste ferierer i hjemlandet ..................................................................................... 178De unge reiser lengst av gårde .................................................................................... 178Under halvparten av de eldre på sommerferie ............................................................. 178Færre på påskeferie .................................................................................................... 178

11. Kriminalitet ........................................................................................................... 181To kunnskapskilder ..................................................................................................... 181

11.1. Utsatthet og mørketall ............................................................................................... 181Ingen voldsbølge ........................................................................................................ 181Unge kvinner mer utsatt ............................................................................................. 181Kjønnsdelt arena for volden ........................................................................................ 181Kvinner frykter mest ................................................................................................... 182De fleste anmelder tyveri og skadeverk ....................................................................... 182Få som anmelder vold ................................................................................................ 183Kriminalstatistikk og mørketall .................................................................................... 183Justis før og nå ........................................................................................................... 184

11.2. Lovbruddsbildet ......................................................................................................... 184Vinningskriminaliteten dominerer ............................................................................... 184Trafikkriminalitet og narkotika .................................................................................... 185Vold og sedelighet – små andeler ............................................................................... 185Kriminalitet i ulike deler av landet ............................................................................... 186Kriminalitet – et byfenomen? ...................................................................................... 186

255

Sosialt utsyn 2000

Kriminalitetsutviklingen .............................................................................................. 186Mer kriminalitet – flere tyverier ................................................................................... 187Mer økonomisk kriminalitet ........................................................................................ 188Femtendobling i narkotikaforbrytelser ......................................................................... 188Mer vold, men ingen voldsbølge ................................................................................. 189Flere voldtektssaker .................................................................................................... 189Høy oppklaringsprosent for drap – lav for tyveri .......................................................... 189

11.3. Lovbryterbildet ............................................................................................................ 190Flere siktede – ulike forklaringer ................................................................................. 190Flest menn, men økende kvinneandel ......................................................................... 191Flere voksne i statistikken ........................................................................................... 191Innvandrere overrepresentert ...................................................................................... 192De fleste tatt for kontrollbetinget kriminalitet .............................................................. 192Mange med tilbakefall ............................................................................................... 192

11.4. Reaksjoner på lovbrudd .............................................................................................. 193Fangebefolkningen er preget av sosial utstøtning ........................................................ 193Eldre fangebefolkning ................................................................................................ 194Flere sitter i fengsel ................................................................................................... 194Færre på fengselsdom, men flere i varetekt ................................................................. 195

256

Sosialt utsyn 2000

De sist utgitte publikasjonene i serien Statistiskeanalyser

Recent publications in the series Statistical AnalysesMerverdiavgift på 23 prosent kommer i tillegg til prisene i denne oversikten hvis ikke annet er oppgitt

14 Inntekt, skatt og overføringer1997. 1997. 172s. 170 kr.ISBN 82-537-4330-0

15 K-M. Roalsø: Ungdoms levekår i 1990-årene. 1997. 64s. 110 kr. ISBN 82-537-4358-0

16 Naturressurser og miljø 1997. 1997.203s. 180 kr. ISBN 82-537-4393-9

17 Natural Resources and the Environ-ment 1997. 1997. 216s. 220 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4394-7

18 O.F. Vaage (red.): Norsk mediebaro-meter 1996. 1997. 76s. 95 kr. ISBN 82-537-4395-5

19 T. Jørgensen (red.): Utdanning i Norge.1997. 134s. 150 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4408-0

20 K. Vassenden (red.): Innvandrere iNorge. 1997. 269s. 240 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4412-9

21 Kriminalitet og rettsvesen. 3. utgave1997. 1997. 69s. 120 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4414-5

22 Sosialt utsyn 1998. 1998. 245s. 255 krinkl. mva. ISBN 82-537-4497-8

23 Naturressurser og miljø 1998. 1998.209s. 250 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4522-2

24 O.F. Vaage: Norsk mediebarometer1997. 1998. 80s. 135 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4528-1

25 O.F. Vaage: Norsk kulturbarometer1997. 1998. 97s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4538-9


27 E. Lofthus (ed.): Immigrants in Norway.A summary of findings. 1998. 63s. 130kr inkl. mva. ISBN 82-537-4545-1

28 I. Aslaksen, E. Fjærli, J. Epland og E.Kirkpatrick: Inntekt, skatt ogoverføringer 1999. 1999. 115s. 170 krinkl. mva. ISBN 82-537-4593-1

29 Naturressurser og miljø 1999. 1999.245s. 250 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4635-0


31 O.F. Vaage: Norsk mediebarometer1998. 1999. 79s. 135 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4652-0

32 E. Birkeland, E.S. Lunde, B. Otnes og Å.Vigran: Eldre i Norge. 1999. 87s. 140 krinkl. mva. ISBN 82-537-4718-7

Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå

Da vil du sikkert ha glede av å abonnere på Samfunnsspeilet, slik atdu kan holde deg oppdatert til neste utgave av Sosialt utsynkommer. Samfunnsspeilet kommer ut seks ganger i året, og inne-holder aktuelle artikler med temaer fra alle levekårsfeltene.I det siste nummeret hvert år presenterer vi “Sosiale indikatorer”,der vi ser på de siste årenes utvikling på nesten alle de feltene somdekkes av Sosialt utsyn. Artikkelen ledsages av rundt 40 indikatorerpresentert som figurer.

Publikasjonen kan bestilles fra:

Statistisk sentralbyrå,Salg- og abonnementservice2225 Kongsvinger

Telefon: 62 88 55 00Telefaks: 62 88 55 95E-post:[email protected]

ISBN 82-537-4753-5ISSN 0801-7503

Pris (pr.år):Institusjonsabonnement: kr. 310,-Privatabonnement: kr. 190,-Enkeltnummer: kr. 60,-

Fant du noe interessanti Sosialt utsyn?

Statistiske analyser Statistical Analyses

Sta

tistisk se

ntra

lbyrå

So

sialt u

tsyn

20

00

35

Foto

: Mic

hael

s/Th

e Im

age

Bank

Publikasjonen er til salgs hos alle bokhandlere.Den er utgitt i kommisjon hos forlaget Ad NotamGyldendal. Boka kan også bestilles fra:

Statistisk sentralbyråSalg- og abonnementservice2225 Kongsvinger

Telefon: 62 88 55 00Telefaks: 62 88 55 95E-post: [email protected]

ISBN 82-537-4789-6ISSN 0804-3221Pris kr 265,- inkl. mva.

Sosialt utsyn2000

Sosialt utsyn 2000Sosialt utsyn 2000 beskriver levekårene i Norge på slutten av 1990-tallet og hvordan dehar utviklet seg gjennom de 20 siste årene. I en oversiktlig og lett tilgjengelig form samlerog presenterer boka informasjon om levekårene fra ulike statistiske kilder.

Befolkningens sammensetting og familieforhold, helse og omsorg, utdanning, arbeid,inntekt og forbruk, sosial trygghet, boforhold, sosial og politisk deltaking, fritid og kulturog kriminalitet beskrives i 11 kapitler. Til hvert kapittel hører et sett av sosiale indikatorersom blir presentert i et tabellvedlegg. Disse indikatorene viser hvordan sentrale trekk vedbefolkningens levekår har utviklet seg fra 1980 og fram til i dag. I innledningsartikkelenpeker vi ut ti viktige trender fra de to siste tiårene.

Sosialt utsyn 2000 er et aktuelt oppslagsverk for alle samfunnsinteresserte og et viktigsupplement til lærebøkene i samfunnsfag i videregående og høyere utdanning.

9 7 8 8 25 3 74 7 8 97

ISBN 82-537-4789-6