Periodisk evaluering av emner

Vår 2013

Sammendrag

1

InnholdEST3010 – Tverrestetisk prosjektarbeid.....................................................................................3

JOUR4330 – Freedom of Expression.........................................................................................4

MEVIT1300 – Journalistikk, makt og mediebruk......................................................................5

MEVIT2110 – Medie- og kulturteori.........................................................................................6

MEVIT2532 – Filmhistorie........................................................................................................7

MEVIT2700 – Medietekster.......................................................................................................8

MEVIT2800 - Metoder i medievitenskap..................................................................................9

MEVIT3300 – Media Economics.............................................................................................10

MEVIT3810 – Gruppeprosjekt i journalistikk, bacheloroppgave............................................11

MEVIT3811 – Praksisplass......................................................................................................12

MEVIT4300 – Media Economics.............................................................................................14

MEVIT4531 – Musikk og medier.............................................................................................15

MEVIT4610 – Sosiale medier..................................................................................................16

MEVIT4616 – Internet, Self and Society.................................................................................18

2

EST3010 – Tverrestetisk prosjektarbeidEmneansvarlig: Liv Hausken

Tilbakemeldinger fra studenteneI tilbakemeldingene fra studentene kommer følgende frem:Noen synes emnet kom sent i gang. Noen synes det var for få forelesninger, mens andre synes det var et passe antall. Forelesningene får tilbakemeldinger om at de er ryddige presise og engasjerende. Flere studenter ønsker seg eksterne forelesere. Flere påpeker at det hadde vært nyttig med en repetisjon av forelesningen om akademisk skriving mot slutten av semesteret. Samtlige studenter som har bidratt i emneevalueringen legger vekt på veiledningene som engasjerende, berikende og motiverende. En av studentene ønsker seg obligatorisk oppmøte på veiledning. Ca 25% av studentene fikk A ( sju av 25 studenter). En kandidat strøk (F). Est 3010 ligger vanligvis høyt på karakterskalaen. Foruten det spesielt høye antallet Aer, ligger karakterene vår 2013 jevnt høyt, men godt spredd utover skalaen.

Endringer siden forrige periodiske evalueringDet er blitt gjort to endringer siden forrige evaluering. For det første har faglærer gjennomført all veiledning. Dette var enormt ressurskrevende. Den andre endringen omhandler bruk av eksterne forelesere. Ingen eksterne forelesere ble brukt våren 2013. Disse endringene har skjedd på grunn av tid og kapasitet. For å tydeliggjøre det tverrfaglige ble studentene gitt i oppgave å gi gruppepresentasjoner av analyser av Munch-utstillingen fra sine ulike faglige bakgrunner. Dette ga grunnlag for interessante samtaler og diskusjoner om det estetiske og det tverrfaglige og ulike måter å utforske dette rommet.

Tiltak med overføringsverdiKoblingen mellom selvstendig arbeid og tett oppfølging viser enestående resultater. Emnet gir en unik trening i å jobbe med teori, og gir dessuten sjelden god trening i akademisk skriving. Jeg anbefaler på det sterkeste å overføre denne arbeidsformen til flere emner. Samtidig vil jeg advare mot å øke graden av obligatoriske momenter. Nettopp momenter som problemstilling/tematikk/pensumliste egner seg svært godt til obligatoriske innlevering ettersom de fordrer en egeninnsats og tenkning rundt oppgavedesign, del og helhet. Her kan jeg legge til at arbeidsformen nok fungerer best på allerede motiverte studenter. Studentene fra estetikkprogrammet er alltid ekstremt sterke teoretisk og viser jevnt over et over gjennomsnittlig faglig engasjement.

3

JOUR4330 – Freedom of ExpressionEmneansvarlig: Charles Ess

Overall commentsThe course did not have an attendance requirement. I kept track of attendance; many of the students registered for the course did not attend more than 3-4 lecture/workshop sessions.

Innovation I experimented in this class with the structure – i.e., variations on the otherwise standard ca. 45 minutes for lecture / elaboration, break, and then 45 minutes for workshop / group discussion. For example, I sometimes started with group discussion, based on questions distributed prior to the class.This was useful – but the best innovation was to introduce “hands-on” exercises using their computers to explore some of the technological realities of online communication relevant to the course topics. Specifically, when discussing privacy online (as ostensibly contributing to greater freedom of expression, etc.), I gave students instructions for downloading and installing Collusion, an add-on for the Mozilla Firefox, that tracks and graphically displays the various cookies and websites tracking one’s browser choices and patterns. This was a real eye-opener for the students – one they also enjoyed because of its hands-on character.These “experiments” were received with considerable enthusiasm, and so I plan to incorporate these and perhaps additional ones in future classes.

Quality of teaching100% of respondents fully agreed that the teaching was engaging;100% of respondents fully agreed that the exercises made students work actively with course content;and the strong majority (e.g., 9 of 13 = 69%) agreed that the teaching methods were “demanding but exciting”.Overall, 69% of the students reported “very satisfied” with the course, and 31% reported “satisfied.”

Critiques and suggestions for improvementA good number of the criticisms and suggestions for improvement – e.g., too much reading, too much reading in too short a period of time, etc. – have to do with the unusual schedule of the course, i.e., within a 7 week period. It clearly resulted in an unusual reading burden, as well as time conflict for the students who had exams towards the end of the semester. There were some suggestions for more contemporary case studies (hate speech, pornography) as well as more overview of national legislations regarding freedom of speech. These are excellent suggestions that I will incorporate in the spring, 2014, instantiation of the course.

4

MEVIT1300 – Journalistikk, makt og mediebruk Emneansvarlig: Maria Utheim

Gjennomføring av undervisningForelesningene ble holdt av emneansvarlig (5 forelesninger) og interne gjesteforelesere (2 forelesninger). Bøkene på pensum korresponderer tematisk med forelesningene, i tillegg kommer introduksjonsforelesning og oppsummeringsforelesning som har et mer overordnet fokus og ser tema for emnet på tvers av litteraturen.

Seminarene ble organisert som gruppearbeid. Seminarleder lagde oppgaver til gruppene fra gang til gang; gruppene fikk forskjellige oppgaver. Oppgavene tok utgangspunkt i pensum. Hver gruppe måtte diskutere oppgaven, finne relevante eksempler og skrive en presentasjon. Gruppene var organisert med rullerende roller (prosjektleder, en som presenterte, en som skrev besvarelsen på 2 sider, en som ledet debatten i plenum). Alle gruppene fikk tilbakemelding fra seminarleder. Det var også lagt opp til at studentene delte presentasjonene med hverandre. Siste seminar var viet akademisk skriving.Målet med et mer forpliktende seminaropplegg denne gangen, var å hindre frafall underveis. Det ser ut til at det virket etter hensikten for de som valgte seminarundervisningen denne gangen, selv om det fortsatt er flere som følger forelesningene enn seminarene.

ResultaterEksamensoppgaven var en tre dagers hjemmeksamen tematisk knyttet opp til et av læringsmålene: ”Studentene skal også kunne forklare endringer som journalistikken undergår som følge av digitale medier og brukermedvirkning i journalistiske medier.” Karakterstatsitikken viser at det var mange gode besvarelser, noe som betyr at læringsutbyttet for dette temaet (for eksamensoppgaven) har vært godt (gjennomsnitt:C): 47% C, 30% B.

StudentevalueringStudentene ble oppfordret til å komme med tilbakemeldinger, innspill og spørsmål underveis i emnet. Innspill ble tatt med videre i undervisningen. Emnet hadde en sluttevaluering på siste forelesning der studentene ga tilbakemelding på forelesningene, seminarene, pensum og egen innsats. Evalueringen viste at en solid majoritet (85%) av studentene var godt eller meget godt fornøyd (4 til 6 på en skala fra 1 til 6 der 1 er dårligst og 6 er best) med undervisningen, både forelesninger og seminarer. En majoritet mener også at pensum er spennende og relevant for emnet. Noen av studentene kommenterer at de savner en tekst som binder temaene sammen.

Forslag til forbedringerDet er et relevant innspill, og som bør vurderes til neste gang.Noe av litteraturen ble byttet ut V13. Pensumet kan gjerne vurderes igjen, særlig med tanke på litteratur om mediebruk som kanskje også er mer oppdatert ift digitale medier. Det kan også vurderes å ha med litteratur som spesifikt ser på maktbegrepet – både i vid forstand, men også knyttet til journalistikkfeltet.Kan overføres til andre emner: Forpliktende seminarundervisning

5

MEVIT2110 – Medie- og kulturteoriEmneansvarlig: Tore Slaatta

Endringer siden forrige evalueringKurset har fått nytt navn og er bedre integrert mellom mediefaget og kulturforskningsfagene. Emnebeskrivelsen er også strammet opp.Siden forrige evaluering er pensum endret og redusert. Det nye er nå at vi har originaltekster, men ingen innføringsbok. Forelesningene tar derfor mer sikte på å dekke innføringstematikken. Pensumet er imidlertid fortsatt klart krevende og oppfattes som uvanlig omfangsrikt, spesielt for studenter på første år bachelor. Dette til tross for at vi nå altså er nede i rundt 400 sider. Men originaltekster er nok vanskelig for mange, og mange gir uttrykk for at det er for mye, for vanskelig og for lite forklart i forelesninger. Pensum får vekslende ros og ris, og det savnes til dels ofte en innføringsbok.

UndervisningKurset har 7 forelesninger som gis vekslende karakter i evalueringen, høyest og best hos de med flere semestre på nakken. Som årene før har vi hatt en lesepause tidlig i semesteret, noe som får positiv tilbakemelding. Seminarene er som forventet langt tydeligere godt mottatt, og ansett som viktige for læringen. Nesten alle lærte mye av å arbeide med kvalifiseringsoppgaven og den har virket positivt og disiplinerende.Det er en utfordring å skape aktuelle debatter og koble til dagens kulturdebatter når man har et idehistorisk orientert teorikurs. Studentene savner dette, og klager over at det er for mye vanskelig teori. Forelesningene kan bli for overflatiske og generelle i forhold til læringsmålenes vektlegging av akademisk skriving og siteringsbruk mm. Når de kommer til eksamen er det likevel forståelse og kunnskapstilegnelse som teller, og studenter som har hatt flere semestre scorer automatisk bedre enn de med få semestre.

Forslag til forbedringerKurset inn på 3000-nivå. redusere antall artikler, gå bort fra den store engelskspråklige antologien, og bare ta norske tekster inn. Så skrive en enkel innføringsbok med dette som utgangspunkt. Men tilbakemeldinger fra seminarleder og inntrykk fra eksamensresultatene er at kurset virker bra, tross den varierende evalueringen.

Vellykkede tiltak som kan overføres til andre emnerSeminarene i et så stort kurs er for viktig til å bli overlatt til en gjennomsnitts masterstudent. I år er det samme leder som i fjor, og vedkommende er ferdig master, og nå opptatt på phd. Altså en utmerket seminarleder, som det ikke går mange av på dusinet. Så om dette kunne gjøres til ordinær undervisning for universitetslektor, ville det bli enda bedre.Bruk av kvalifiseringsoppgave er en god erfaring. Vi satser fortsatt på et pedagogisk mål: Studentene skal trenes i å finne frem til argumenter i originallitteraturen og bygge det inn i en egen tekst, med riktig bruk av sitering og fotnote/referansebruk. Til neste år vil jeg forsøke å utvikle en klar standard på siteringer mm, slik at dette kan være et notat som følger kurset.

6

MEVIT2532 – FilmhistorieEmneansvarlig: Magdalena Tutka-Gwozdz

Generelt Faglærer 2013 vurderer settet av 7 forelesninger og 7 arbeidsgrupper som ikke nok tilstrekkelig for å dekke omfanget av emnet. I denne formen gir det snarere plass for en veldig grunnleggende innføring til filmhistorie, ikke ordentlig gjennomgang av fagområde. Det stemmer med emnets beskrivelse, men ikke navnet på emnet.

UndervisningUndervisningen besto av a) syv forelesninger à 2 timer, b) syv arbeidsgrupper à to timer c) syv filmvisninger d) en deltagelse i Visconti-seminar på CinemateketOppsettet i denne formen virket veldig bra. Obligatorisk kvalifiseringsoppgave levert av 44 studenter.En av to eksamensoppgaver har gitt studentene mulighet til å i noen grad benytte seg av kunnskapen de tilegnet seg ved å skrive kvalifiseringsoppgave. Faglærer 2013 mener at det mest sannsynlig har bidratt til gode sluttresultater på eksamen. En annen eksamensoppgave har skapt en plattform for å kunne referere til filmeksempler og temaer omtalt på seminar om Visconti. Det virket også som en vellykket løsning.

På seminarer har studentene fått mange ulike korte testoppgaver (å løse i grupper og under veiledning av seminarleder) forbundet med et konkret tema, så vel som jobbet med tolkning av korte utdrag fra filmteoretiske tekster samlet i kompendiet.

De var også oppfordret til å lede sammen et seminar i grupper (begrenset til et par konkrete temaer å velge mellom for hver enkelt gruppe). Denne oppgaven ble dessverre ikke annonsert som obligatorisk på begynnelsen av semesteret og det førte til at det bare var 2-3 studenter som benyttet seg av denne muligheten. Generelt lav deltagelse i undervisning.

Spørsmål til enkelte deler av pensum publisert før forelesning ville kanskje i større grad oppfordre til lesning. Forelesninger kunne også involvert korte quizer i stedet for diskusjoner rundt filmeksempler som av og til ble kanskje for mye utvidet.

StudentevalueringGjennomgående gode tilbakemeldinger, hva gjelder forelesningene (snittkarakter: 3.8), gjesteforelesningene (snittkarakter: 5), arbeidsgruppene (snittkarakter: 3.7), pensum (snittkarakter: 4.7) og egen innsats (snittkarakter: 3.9). Ikke alle studenter besvarte spørsmål om sin egen innsats og mange ikke kom med forslag til hva som kunne vært gjort annerledes, samtidig som de gav undervisning dårlig karakter.Det samme gjelder tilbakemeldingene for arbeidsgruppene.

Forslag til forbedringerØke antall forelesninger og arbeidsgrupper, innføre mer detaljert beskrivelse av læringsutbytte som kanskje kunne bidra til bedre forståelse av krav som stilles studentene, enda flere obligatoriske (både muntlige og skriftlige) oppgaver og oppdrag.

7

MEVIT2700 – MedieteksterEmneansvarlig: Magdalena Tutka-Gwozdz

UndervisningUndervisningen besto av a) syv forelesninger à 2 timer, b) syv arbeidsgrupper à to timer Studentene har dessuten fått veiledning av seminarleder ved skriving av semesteroppgaver.Oppsettet i denne formen virket bra. Bortsett fra forelesninger om tradisjonelle tilnærminger, som retorisk eller semiotisk analyse, har faglærer 2013 valgt å sette inn dokumentarfilmanalyse og medieestetisk analyse i årets plan. Kurset kunne gitt studentene flere anledninger til å teste sin kjennskap til pensumlitteratur i form av korte quizer og enkle oppgaver i forkant av forelesninger, ikke bare på seminarer.

Studentevaluering Studenter (10 personer) gav ved skriftlig evaluering emnet Medietekster ganske gode tilbakemeldinger, hva gjelder forelesningene (snittkarakter: 3.5), gjesteforelesningene (snittkarakter: 4.7), arbeidsgrupper (snittkarakter: 5), pensum (snittkarakter: 4.9) og egen innsats (snittkarakter: 3.8). Dårlig oppmøte på forelesningene

En del kursdeltagere klaget på at forelesningene «ikke var nok konkret i forhold til anvendelse av aktuelt stoff i oppgaver» som kan tyde på at de forventet enda mer veiledning til sine skriftlige arbeider. Andre ønsket «en bedre oversikt over analysemetodene», mer kobling til pensum eller klarere struktur på forelesninger, mens enkelte derimot pekte på at de var oversiktlige, interessante og rike i gode eksempler. Det kan muligens fortolkes slik at stoffet var vanskelig for enkelte kursdeltagerne, mens de andre har funnet det attraktivt. Enda mer fokus på praktisk dimensjon av analysemetodene fra forelesernes side kunne kanskje vært nyttig.

Studentene som var med på seminarer vurderte dem som veldig berikende og fruktbare. De fleste vurderte egen insats høyt. En del studenter som har evaluert forelesningene som «vanskelige» innrømmte at de skulle satt i gang med lesning litt tidligere.Det virker da at oppgaver som siktet på å hjelpe til å forstå bedre forelesning i forkant av undervisning, hadde kanskje hjulpet de studentene som var mindre selvdisiplinerte.Læringsutbytteformuleringen fungerer ganske godt, men det burde understrekes at kursdeltagerne får anledning til å øve seg i ulike typer analyse, ikke bare tillegne seg kunnskap om dem. Det burde merkes i emnebeskrivelsen at studentene får praksis i analyse.

Forslag til forbedringerAlt i alt vil fagansvarlig vår 2013 konkludere med at emnet har funket ganske bra, selv om flere oppgaver som potensielt kunne inspirere studentene til lesning, ville vært nyttige. Kanskje en av forelesningene kunne involvert en felles diskusjon ledet av faglærer rundt eventuell anvendelse av ulike metoder i analyse av medietekster valgt av studentene selv.

8

MEVIT2800 - Metoder i medievitenskapEmneansvarlig: Karoline Ihlebæk

Undervisning Det ble utført 7 forelesninger og 7 seminarer i løpet av en periode mellom 18.02.13-6.5.13.Forelesningene jobbet med målsettingene for emnet og tok for seg syn på metode, forskningsdesign og begreper, innsamling og analyse av kvantitativ og kvalitative data, forskningskvalitet og historisk metode.

Seminarene ble brukt til å jobbe med mappe, mer spesifikt å diskutere problemstillinger og prosjektdesign, presentere mappen og diskutere utfordringer. Andre seminarer ble brukt til å løse oppgaver som var lagd av seminarleder - individuelt og i plenum basert på temaet i forelesningen den uka.

EksamenVurderingsform: Skoleeksamen og mappe, som begge teller 50 prosent av karakteren.Eksamensformen fungerer bra, selv om det kan stilles spørsmål ved om ikke en mappevurdering er mer hensiktsmessig på masternivå enn på bachelor.Det kan også virke som om delt todelte eksamensformen dette semesteret trakk karakteren opp. Gjennomsnittskarakteren for mappe og skoleeksamen var begge C, men siden karakterenes slås sammen, ble gjennomsnittskarakteren for begge B.

Forslag til endringerStudentene ga uttrykk for at pensum var for vanskelig, spesielt Grønmo. Det er også mitt inntrykk at boken er noe for komplisert. Det kan hende at Metodebok for mediefag er mer tilgjengelig for studentene, med flere relevante eksempler.

Det er også en stor hovedvekt av samfunnsvitenskapelige metoder i emnet slik det er nå, noe som burde balanseres med metoder som anvendes innenfor humaniora (f.eks tekstanalyse). En endring til Metodebok i mediefag vill løse dette problemet.

Metoder som kan overføres til andre emnerBruk god tid til å terpe helt grunnleggende ting. Det er en fare for at man gaper over for mye i dette emnet.

9

MEVIT3300 – Media EconomicsEmneansvarlig: Gunn Enli

Course outlineThe course was designed according to the week in which visiting professor Gillian Doyle is available for the department, and she gave five lectures over three days, so the teaching was quite intense. Gunn Enli gave two lectures and was the course leader, and thus responsible for the total course outline. In addition, Jens Barland gave a guest lecture based on his recent PhD on the subject.

The seminars were aiming to provide the students with knowledge on the how media economics influences the overarching strategies, and the recent experiences with seeking new sources of (digital) revenues in Norwegian contemporary media companies. We therefore arranged for visits from three companies with different market strategies: Schibsted, HBO Nordic and Viasat. These company visits were used as a step-stone to discuss key concepts in the literature, and to show the relevance of the readings for analysing the contemporary media development.

Student evaluationsThe students evaluated the lectures from satisfactory (1) quite good (12) very good (8) to excellent (2). A common positive remark was that the lectures were interesting, informative, with good explanation, and good presentations.The major criticism was on the timing (‘its stupid to have the lectures a month before the exam – spread them out’)Doyle was generally praised as a very good teacher, informative and easy to follow, but also ‘very fast’. The guest lecture was commented by several to be weakened by poor English. The student evaluated the seminars from satisfactory (1) quite good (4) very good (5) to excellent (1). A common positive remark was the group discussions and the company visits. The major criticism was lack of time to discuss, and the request for getting tasks in advance.

Reading list Complains about too many pages, which was a misunderstanding, led to a revised version published, and informed the students via e-mail. This was by some seen as confusing. The readings contain many articles, book chapters, and reports. The students have evaluated the readings as very accessible and interesting. Many students liked Gillian Doyle’s introductory textbook, while some find it too elementary. Also the book is a bit dated, and a new revised version book is expected out soon. This will improve the readings

SuggestionsThe course would benefit from a more coherent time schedule, more regular information to the students, and from more spread-out teaching, and more coherent (and updated) readings, and by making sure the guest lecturers are fluent in English.

10

MEVIT3810 – Gruppeprosjekt i journalistikk, bacheloroppgaveEmneansvarlig: Maria Utheim

Generell kommentarTidligere har dette emnet hatt en praktisk tilnærming til journalistikk ved at studentene har laget et journalistisk produkt (avis eller magasin) som avsluttende bacheloroppgave. Våren 2012 endret vi opplegget noe ved at studentene i tillegg til et praktisk produkt (nettavis) skrev en teoretisk refleksjonsrapport, der funn fra intervjuene til nettavisen og fra relevant litteratur ble inkludert i refleksjonsrapporten. Våren 2013 ble den praktiske delen fjernet og studentene skrev en bacheloroppgave av teoretisk art, noe som innebærer et brudd med tidligere praksis for dette emnet. Hovedgrunnen til det er at studentene gjennom bachelorstudiet har studert medievitenskapen og journalistikken fra et teoretisk ståsted og at det er naturlig at studentene bygger på dette når de avslutter graden. De har ingen undervisning i praktisk journalistikk gjennom studiet.

UndervisningFor å komme raskt i gang med arbeidet med å danne arbeidsgrupper, bestemme tema for bacheloroppgaven, utforme problemstilling/hypoteser, velge empiri, metoder, finne relevant litteratur etc., hadde emnet en konsentrert undervisningsbolk andre uken etter oppstart, med tre dager med forelesninger, gruppearbeid og biblioteksbesøk. Studentene ga gode tilbakemeldinger på dette. Den øvrige undervisningen ble lagt jevnt utover semesteret frem til påske slik at vi hadde jevnlige møtepunkter i plenum.

Alle gruppene fikk fire timer veiledning hver slik at vi møttes hver tredje uke frem til endelig innleveringsfrist. I tillegg fikk de tilbud om individuell veiledning. Studentene ga generelt gode tilbakemeldinger på veiledningen og på at de opplevde at de ble fulgt godt oppEn student kommenterer at det å få veiledning var nytt for dem og det var litt uklare forventninger til hva veiledning er, og at det hadde vært nyttig med en avklaring av dette før veiledningen begynte. Det er et godt innspill som vi tar med videre.Emnet hadde en kurs i hvordan skrive kronikk med debattleder i Aftenposten, Erik Tornes. Studentene ga uttrykk for at de hadde stort utbytte av det.

Studentevaluering Kommentarer fra studentene på vanskelighetsgrad på emnet tyder på at studentene opplevde at de ble utfordret på flere måter enn de hadde blitt tidligere i studiene, at det krevde mer av dem på flere områder, men at prosjektet var gjennomførbart. Noen studenter kommenterte at det ble mye på slutten, fordi de hadde eksamener på andre emner.

Tiltak som kan overføres til andre emnerIntensiv semesterstart (relevant for gruppeprosjekt). Kronikk-kurs. Mye veiledning som ble avtalt god tid i forveien.

11

MEVIT3811 – PraksisplassEmneansvarlig: Arnt Maasø

Generelt Emnet fungerer veldig bra. Studentene er svært positive underveis, og gir svært gode evalueringer. Ingen er i nærheten av å stryke på oppgaven. Kontakt med arbeidsgivere og studenter fungerer godt gjennom praksisperioden.

Endringer fra forrige gangBasert på erfaringer har jeg økt timetallet til tre timer på exel og digitale verktøy, og flyttet om på rekkefølgen i innholdet (fungerer bedre nå).

UndervisningAll undervisningen er obligatorisk. Selv om dette står på emnesiden er det en idé å tydeliggjøre dette enda bedre, og sende mail til studenter. På emnet er det i liten grad ’forelesninger’. Det meste er seminarer og workshop-er, med tett dialog mellom de som underviser og studentene. Jeg pleier også å være tilstede på det meste av undervisningen andre har, men i år var jeg ikke til stede på kurset i muntlig presentasjonsteknikk og CV- og søknadsskriving. Jeg foreslår at dette endres igjen til 2014. Hovedårsaken er at det er at en viktig del av faglærerens jobb er å bli kjent med studentene såpass fort at det er mulig å finne riktig student til den enkelte arbeidsplass. Nå opplevde jeg det mer krevende enn ellers, fordi det er vanskelig å få et skikkelig inntrykk av den enkelte student kun på de første to møtene. Det skyldes nok også at det var 16 studenter og over 20 arbeidsplasser i år, som mao. betyr at det både var flere studenter å bli kjent med og en større kabal å matche dem med de ulike arbeidsplassenes behov. re, og sende mail til studenter om opptatt.

Forslag til endringerEmnebeskrivelsen er grei. Men jeg foreslår uansett at den skrives om til høsten, for å forenkle språk og tydeliggjøre endel. Det kan også tydeliggjøres at studentene må være tilstede ved tidlig semesteroppstart ca. 10-15. januar.

Utvide undervisningstimer noe. For eksempel: Utvide Verktøykurset fra 3 til 5 timer, Skrivekurs fra 4 t til 6t, og CV- og søknadsskriving fra 2 til 3 timer. Karrieresenteret foreslo selv en utvidelse til 3 timer, basert på tilbakemelding fra studentene + egen opplevelse med dette. (Det er for øvrig et tilbud IMK ikke betaler for).Jeg holdt selv verktøykurset, og kan lett utvide det. I tillegg bør kurset til Wikstøl utvides. Han er svært god og tilbyr noe studentene ikke får ellers i studiene sine (At både Karrieresenteret og Presentasjonsteknikkurset har enda bedre tilbakemelding fra studentene sier antakelig både noe om det svært høye nivået på disse underviserne og at tidsrammene nok har vært riktigere her).

Invitere noen arbeidsgivere til å komme og presentere arbeidsplassen sin på ’forkurset’ før studentene skal i praksis (foreslått av en av arbeidsgiverne). Hittil har dette vært ivaretatt ved at en student (som har emnet fra før) kommer ca. 30 minutter første gang og gir sitt perspektiv på jobben. Dessuten bidrar alle de eksterne kursholderne med nyttig info fra verden utenfor IMK/UiO. Men det er en god idé å inkludere flere. Hva med å tilby dette som en felles og åpen karrieredag (på 2-3 timer) for alle IMK-studenter? Det er mange masterstudenter i siste semester dette kunne vært relevant for også.

12

Dele ansvar for kurset med annen faglærer (f.eks. Maria Utheim) for å sikre bedre kunnskapsdeling og redusere risiko hvis undertegnede blir syk eller ikke kan ta emnet, og for å redusere arbeidspresset noe (se nedenfor).

Å gå fra 8-10 studenter til 16 på én faglærer var mer krevende enn forutsett. Mens jeg tidligere har opplevd en rimelig uttelling for timebruken på emne, har jeg nå opplevd å ha brukt en del mer ekstra tid utover satsene. Dels fordi det ble langt mer komplisert å plassere studentene på arbeidsgivere, og dels fordi det tok veldig mye tid å reise rundt og besøke midtveis (mange uker / dager ble veldig oppstykket). Fordelen med å ta opp såpass mange er at flere fikk glede av emnet. Og et par av de som var nederst i bunken pga litt svakere karakterer enn andre, viste seg å være fantastisk positive og flotte studenter som fikk overs–trømmende tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne. Så jeg er glad de fikk anledning til å få denne erfaringen.

Vellykkede tiltak som kan overføres til andre emnerPraksisemnet er et spesielt emne med spesielt tett oppfølging av (relativt) få studentene hele veien, og der også mye av arbeidet til faglærer ligger i forkant av semesteret (som å spre info og kommunisere med arbeidsgivere etc.). Undervisningsopplegget er også ganske ulike det en ellers finner (og minner kanskje mest om MEVIT3810). Samtidig tror jeg det kan være mulig å lære av tett oppfølging og høye krav til obligatorisk aktivitet og tilstedeværelse også på andre emner.

13

MEVIT4300 – Media EconomicsFagansvarlig: Gunn Enli

Generelt Media economics is popular among both Norwegian and international students, and is regarded by the students as a useful and work-relevant course which supplements more theoretical courses touch at the department with a seemingly less relevance for the ”real work-life in the commercial media sector”. In spite of this popularity, the course also has its challenges, not least related to the teaching schedule and the practical rationale behind the intensive teaching because of the visiting professor’s deal with the department, and the delay from last lecture to the exam because of the need to adjust for the students to attend another BA-course in the middle of the semester.

Undervisning The course was designed according to the week in which visiting professor Gillian Doyle is available for the department, and she gave five lectures over three days, so the teaching was quite intense. Gunn Enli gave two lectures and was the course leader, and thus responsible for the total course outline. In addition, Jens Barland gave a guest lecture based on his recent PhD on the subject.

The seminars were aiming to provide the students with knowledge on the how media economics influences the overarching strategies, and the recent experiences with seeking new sources of (digital) revenues in Norwegian contemporary media companies. We therefore arranged for visits from three companies with different market strategies: Schibsted, HBO Nordic and Viasat. These company visits were used as a step-stone to discuss key concepts in the literature, and to show the relevance of the readings for analysing the contemporary media development.

StudentevalueringThe students evaluated the lectures from satisfactory (1) quite good (12) very good (8) to excellent (2). A common positive remark was that the lectures were interesting, informative, with good explanation, and good presentations. The major criticism was on the timing (‘its stupid to have the lectures a month before the exam – spread them out’)Doyle was generally praised as a very good teacher, informative and easy to follow, but also ‘very fast’. The guest lecture was commented by several to be weakened by poor English. The student evaluated the seminars from satisfactory (1) quite good (4) very good (5) to excellent (1). A common positive remark was the group discussions and the company visits. The major criticism was lack of time to discuss, and the request for getting tasks in advance.

Forslag til endringerThe course would benefit from a more coherent time schedule, more regular information to the students, and from more spread-out teaching, and more coherent (and updated) readings, and by making sure the guest lecturers are fluent in English.

14

MEVIT4531 – Musikk og medierFagansvarlig: Arnt Maasø

GenereltMusikk og medier har gått 2. hver år snart ti år ved IMV og IMK. Emnet har blitt endret en god del underveis (og bl.a. gått fra 20 SP til 10 SP). Det er få studenter som tar emnet (ca. 10 hvert år de siste årene). Få faller fra (10 begynte og 10 fullførte), og emnet fungerer etter faglærers skjønn bra. Det er imidlertid krevende på den ene siden tillater stor spredning i hva studentene vil skrive semesteroppgave om, og på den andre siden forsøke å tilby noe samlende og felles.

Tidligere har deler av pensum vært valgfritt. De siste par gangene har det vært et felles pensum, ut fra ønsket om a) å tilby noe mer samlende b) gi studentene innblikk i ulike metoder og teorier de kan ha nytte av også ellers i masterstudien. c) ikke oppstykke pensum kun i artiker d) tilby et visst spenn i tematikk (fra tidlig og klassisk filmmusikk til strømmetjenester). For ikke å spenne over for mye, har det i år verken vært fokus på musikk i radio eller tv.

UndervisningForelesningene (7x2) har fungert som blanding av tradisjonelle forelesninger, og mer seminarpregede (bl.a. med gjesteforeleser fra musikkbransjen). Arbeidsgruppene (7x2( har dels vært satt av til litteratursøk, veiledning på oppgaveutkast, muntlig kvalifiseringsoppgave og tilbakemelding på kvalifiseringsoppgavene.I tillegg har faglærer gitt individuell veiledning til studentene som ønsket dette.Verken forelesninger eller arbeidsgrupper har vært obligatoriske. Fremmøtet har derfor også variert mye fra 4-5 til 10. Samtlige oppmeldte leverte de obligatoriske kvalifiseringsoppgaver og eksamen.

Forslag til forbedringerSelv om flere har gitt uttrykk for at de setter pris på bredden, tror jeg det kan være en idé å gjøre emnet tematisk smalere, og enda tettere opp til forskningen til faglærer ved neste korsvei. Våren 2015 er siste semester med prosjektet Sky & Scene. Det kunne være en idé å knytte hele tematikken opp mot forskningen på dette prosjektet da. Da vil det også være mer pensum tilgjengelig på dette området.

Vellykkede tiltak som kan overføres til andre emnerÅ ha to kvalifiseringsoppgaver er en viktig forutsetning for at et såpass bredt emne med så stor grad av selvstendig valg og jobbing fra studentene skal fungere. Det betyr at studentene blir tvunget til å komme i gang forholdsvis tidlig, og at de får levert noe konkret de får tilbakemelding på underveis. Uten dette er jeg redd emnet kunne hatt en god del frafall.Jeg har også vært fornøyd med å velge pensum ikke kun basert på tema og teori, men også ut fra hva slags metodisk opplegg som ligger til grunn for de ulike undersøkelsene. Jeg tror det kan ha verdi for studenter å bli kjent med flere typer forskningsresultater enn de har vært eksponert for før dette emnet.

Endelig syns jeg flere emner bør ha muntlige presentasjoner med tydelig detaljert tilbakemelding både på form og innhold i etterkant. Flere – kanskje flertallet – av studentene på emnet hadde lite eller ingen erfaring med dette fra før. Og å gå ut med en master i medievitenskap uten å kunne PowerPoint og holdt et faglig innlegg, bør rett og slett ikke skje.

15

16

MEVIT4610 – Sosiale medierFagansvarlig: Taina Bucher

Generelt Jeg utarbeidet pensumliste på en slik måte at noe av den tyngre bakgrunnslitteraturen som jeg anser som høyst relevant for å forstå noen av de sentrale problemstillingene som forskningen på sosiale medier bygger ikke skulle være obligatorisk, men snarere ”anbefalt fordypende lesning”. Min erfaring er dog at studentene ikke leser mer enn det de må, og at mesteparten av denne delen av pensum ikke ble lest. Tilbakemeldinger fra studenter om at de gjerne skulle hatt litt mer sosialteoretisk bakgrunn eller analytiske hjelpemidler for å vurdere og redegjøre for grunnleggende begreper, teorier og problemstillinger på feltet tyder kanskje på at man kunne flyttet noe fra listen over anbefalt lesning til listen over obligatorisk pensum. Særlig virket det som om studentene gjerne skulle ha lært mer om ”affordances”, eller andre teorier som går på forholdet mellom mennesker og teknologi. Her tror jeg det kunne være rom for å inkludere perspektiver fra STS (science and technology studies), medium teori, nettverkssosiologi m.m. i den obligatoriske delen av pensum i større grad en det som ble gjort.

UndervisningUndervisning ble gitt i form av 2x45min forelesninger i tillegg til 2x45 min seminartimer sammenhengende fordelt over 7 uker. Slike firetimers bolker førte til en relativ kompakt undervisning spredt over siste halvdel av semesteret. Oppstart av emnet var ikke før i siste uken av september.

Denne formen for intensiv undervisningsopplegg fungerer egentlig ganske godt, og gjør at forelesning og seminar kan ”flyte” litt mer inn i hverandre, og at man har mer tid til rådighet per samling. En slik firetimers sesjon er nok ganske godt egnet for et undervisningsopplegg som er delt opp i ulike temaer eller større overordnede deler, slik dette emnet i sosiale medier til dels ble konstruert.

Et viktig ledd i undervisingen høsten 2012 var bruk av blogg og obligatorisk blogging (som del av vurderingsformen på emnet). Bloggingen fulgte en mal som jeg hadde satt opp for hele semesteret, og som inneholdt ukentlige obligatoriske blogginnlegg fordelt på ulike ”roller”. Blogg-guide og detaljert instruks over bloggingen ble lagt ut på gruppebloggen: http://mevit4610.wordpress.com. Dette fungerte svært godt og jeg fikk mye positiv tilbakemelding på bruken av gruppeblogg og roterende roller. Jeg opplevde også at bloggingen første til mye mer dynamisk og kontinuerlig jobbing med pensum og emneinnhold, enn det muligens hadde vært ved bruk av hjemmeeksamen på slutten av semesteret. Bloggingen gjorde at studentene måtte jobbe jevnt og grundig over hele semesteret, samtidig som de måtte formidle kunnskapen aktivt ved hjelp av ukentlige blogginnlegg eller muntlig presentasjon.

Forslag til forbedringerDersom denne formen for blogging videreføres ville jeg nok anbefalt å ha større fokus på selve bloggingen, altså det bloggtekniske, med én gang. Dette ble det dessverre ikke lagt stor nok vekt på høsten 2012, og studentene ble kanskje kastet litt for mye i det på egenhånd. Det kan være lurt å ha en liten workshop om blogging, bloggkonvensjoner, forskjellen mellom bloggskriving og akademisk skriving etc. Til tider ble det uttrykt litt forvirring omkring sjanger og forventinger til bloggingen fra studentenes side. Det kan derfor være lurt å avklare hva som faktisk vurderes/vektlegges med blogging og hvordan denne sjangeren evt. skiller seg fra ren akademisk skriving, hvis i det hele tatt.

17

I forhold til læringsmålene om å 1) vurdere ulik bruk av sosiale medier 2) redegjøre for grunnleggende begreper, teorier og problemstillinger på feltet 3) ta i bruk og uttrykke deg innenfor et sosialt medium, og 4) analysere uttrykksform, teknologi/mediespesifisitet og kommunikasjon i sosiale medier, oppfyller begge wiki-oppgavene og bloggingen alle punktene på en god måte. Studentene utfordres til å tenke på det mediespesifikke i objekt-oppgaven i wikien, redegjøre for grunnleggende begreper og teorier (særlig med tanke på oppgaven om ”kulturell kontekst” og bloggingen), samt å ta i bruk og uttrykke seg innenfor wiki- og bloggformatet.

Tilbakemeldinger fra studenter tyder på at det kanskje var litt for mye og nye vurderingsformer som ble prøvd ut høsten 2012. Det hadde nok vært nok med én av delene, ikke både blogging og wiki. I ettertid virker det hensiktsmessig å droppe wiki-formatet, ettersom bloggingen fungerte svært godt.

Selv om mappeinnlevering fungerte svært godt, dekker muligens ikke den eksisterende beskrivelsen de faktiske eksamensformene i god nok grad. Dersom emnet skal tilbys igjen, anbefales det å vurdere mindre kvalifiseringssoppgaver, sammen med litt mer tradisjonelle eksamensformer. Samtidig synes jeg blogging som eksamensform fungerte svært godt, men det burde vurderes å supplere dette med en vanlig semesteroppgave i tillegg.

Vellykkede tiltak som kan overføres til andre emnerBlogg-opplegget med ukentlige obligatoriske innlegg og roterende roller.

18

MEVIT4616 – Internet, Self and SocietyFagansvarlig: Charles Ess

Undervisning Both in quantitative and qualitative terms, the course evaluations are very positive regarding the teaching. Compared with the teaching-related evaluation, the course itself received more mixed marks.

Evaluering og forslag til forbedringIn my view, some of the comparative lack of satisfaction – i.e., vis-à-vis my other spring course, JOUR4330 – may be traced to some combination of logistical problems, coupled with the (necessarily) philosophical content of the course.There was some unhappiness because of the lateness of the schedule (1 week before classes started). This will be sorted for Spring, 2014.As well, because of the compressed schedule (an artifact of my planning the course so that I could teach my two courses back-to-back rather than simultaneously), coupled with the difficulty of the readings, there were legitimate complaints about too much / too difficult reading. Again, this will be sorted for Spring, 2014, as I will teach both courses simultaneously and so have a more “de-compressed” schedule for both.

Content. While for some, the current balances worked – there was some unhappiness about the balances (a) between one segment of the course – some wanted less on the self, another wanted more on religion and media, another wanted politics and democracy, and so on (b) between the more media studies side and the more philosophical side.

I’m not sure what can be done to address (a) – at least, not without extending the amount of teaching so as to focus more on these dimensions in class (they’re represented in the reading, but perhaps the reading list could be adjusted in some small way?).As far as the philosophy side of the course is concerned – it may bear repeating here that there were also strongly positive comments about this aspect of the course. At the same time, though, I can clearly do more to make this dimension of the course more accessible and palatable.

First of all, I think that the more decompressed version will be somewhat less demanding on this score. As well, there were some good suggestions for how to help with this, such as more “refreshers” in the lectures when specific philosophers are mentioned. Another student suggested a couple of lectures devoted specifically to the philosophical side – a kind of “crash course” as I read the comment. I’m less sure that this would work as well as the current strategy of integrating philosophy within the specific readings and foci on media studies’ topics. But it might well be a good idea to have some more attention in terms of teaching and discussion (not necessarily reading) at the outset to the philosophical side.

I would have liked to see more teaching on media and religionMore about the relational self, maybe? Would have been interesting with even more on current social media. Politics and democracy and media. Religions and media.Self and society was well covered. Would have liked it if also focused more on the internet part.

19