Kapittel 1

Personlig økonomiPersonlig økonomi beskjeftiger seg med den enkeltes lommebok og hvordan verdiene i den forvaltes på best mulig måte. Det har etter hvert vokst frem egne aviser og tidsskrifter som særlig retter seg inn mot vanlige forbrukere og deres behov for økonomisk veiledning. Temaene her spenner fra hvordan du kan spare skatt og redusere dine renteutgifter til hvilke sommerhus eller telefonselskaper du bør satse på. I tillegg handler det naturligvis mye om aksjer og aksjefond. Ola og Kari har fått øynene opp for aksjer/aksjefond, og mange jakter på informasjon om hvordan de kan gjøre de beste investeringene. I og med at næringslivsavisenes børskommentarer er skrevet for et helt annet marked, er det ikke alltid lett for den alminnelige forbruker å forstå hva dette betyr for dem.

Overgangene mellom privatøkonomien og bedriftsøkonomien er likevel flytende. Så lenge privatpersoner investerer i bedrifter er det vanskelig å trekke noe markant skille. På samme måte påvirker politikernes avgjørelsen i høyeste grad den enkelte innbyggers private økonomi. Når aviser og magasiner bruker begrepet personlig økonomi, sikter de vanligvis til alle typer redaksjonelt stoff som har direkte relevans for den enkelte borgers lommebok.

TO TYPER LÅNLån er et tema som naturlig hører hjemme i denne sammenheng. Her stilles du som regel overfor to aktuelle alternativer – serielån eller annuitetslån. Mange har vanskelig for å skille mellom disse to typene lån, men det burde ikke by på de helt store problemene dersom du tar deg litt tid til å gå nærmere inn på hva som ligger i

de to formene. Ved serielån betaler du like store avdrag ved hver termin helt til lånet er nedbetalt. Renter betales av restgjeld etter forrige avdrag. Det betyr at totalbeløpet du betaler blir mindre for hver termin, forutsatt at renten hele tiden er den samme. Ved annuitetslån er totalbeløpet – altså avdrag + renter – det samme fra første til siste termin.

Vi tar et par enkle regneeksempler for å illustrere dette:

Lånebeløp i begge tilfeller: Kr. 1000 000,-Rentesats: 8 % Lånets løpetid: 20 årAntall terminer per år:1

Vi forutsetter at avdrag og renter betales etterskuddsvis. I dette eksemplet innebærer det ett år etter at lånet ble tatt opp. Gebyrer ser vi i denne sammenheng bort fra, selv om de hører med i virkelighetens verden.

SERIELÅNSerielånet er enklest å regne på. Det krever ikke nevneverdige tallkunnskaper.

1. termin (etter ett år):Avdrag: 1000 000 kroner/20 50 000

kronerRenter: 1000 000 kroner x 8 % 80 000

kronerTotalbeløp første år 130 000

kroner

Rentene er fradragsberettigede, men bare i forhold til nettoinntekt. Det betyr at uansett hvor mye du tjener vil staten betale 28 prosent av renteutgiftene dine. I dette eksemplet vil det si at de gir deg

tilbake 22 400 kroner i form av skattelettelser. Din egentlige utgift det første året blir derfor 130 000 – 22 400 = 107 600 kroner.

Det neste året synker utgiftene dine dersom du har et serielån. Da har du tross alt allerede nedbetalt 50 000 kroner av det opprinnelige lånebeløpet på 1000 000 kroner, og har en restgjeld på 950 000 kroner.

2. termin (etter to år):Avdrag (uendret) 50 000

kronerRenter: 950 000 x 8 % 76 000

kronerTotalbeløp andre år 126 000 kroner

Fradrag for renteutgiftene får du fortsatt, men nå naturligvis bare av det du har betalt i renter, altså 76 000 kroner. 28 prosent av det blir 21 280 kroner. Dermed blir din egentlige utgift på lånet det andre året 126 000 kroner – 21280 kroner = 104 720 kroner. Totalutgiftene dine er med andre ord blitt redusert med 2880 kroner i forhold til året før.

De resterende terminene beregnes på tilsvarende måte. Etter 19 år har du på denne måten nedbetalt 950 000 kroner av lånet som opprinnelig var på 1000 000 kroner. Restgjelden er bare 50 000 kroner. Rentene beregnes av denne summen, det vil si at de blir på 4 000 kroner. Skattebesparelsen blir 1120 kroner. Etter 20 år skal du derfor betale 50 000 kroner + 4 000 kroner – 1120 kroner = 52 880 kroner.

Da er selvsagt tiden kommet for å riktig godte seg over naboen som var så ”dum” å låne et tilsvarende beløp som annuitetslån 20

år tidligere. Endelig kan du ta igjen for alle sydenturene han bevilget seg da du slet som verst med de første avdragene. Mens du slipper unna med en utgift på 52 880 kroner dette siste året, må han punge ut med det samme totalbeløpet som det første året. De virkelige utgiftene han betaler er faktisk blitt enda høyere, fordi skattefradraget naturlig nok er blitt mindre i og med at restgjelden er redusert.

ANNUITETSLÅN?La oss derfor kikke nærmere på naboens lån, annuitetslånet. Lånebeløp, rentesats og løpetid er den samme. Også i dette tilfellet opererer vi med en årlig termin. I praksis vil nok bankene som regel benytte 2-4 årlige terminer, fordi det bidrar til å øke den effektive renten kunden betaler.

Men tilbake til annuitetslånet. Jeg skal ikke her gå inn på beregningen av terminbeløpene i annuitetslånet. Det er en forholdsvis komplisert prosess. Dersom du skulle få bruk for det i ditt journalistiske virke, er det bedre å gå til innkjøp av en finanskalkulator. Den fikser brasene i løpet av et par sekunder. Dersom du plotter inn på kalkulatoren 1000 000 kroner med 20 års avdragstid til 8 prosent rente, og med en årlig termin, spytter den ut et totalbeløp på 101 852 kroner.

Når du har kommet frem til dette beløpet, er det forholdsvis enkelt å beregne fordelingen mellom renter og avdrag. Det første året vet du at rentene utgjør 80 000 kroner (8 prosent av 1000 000). Dermed blir det 21 852 kroner til overs til avdrag. I likhet med deg får naboen også 22 400 kroner i skattefradrag dette første året. Han ender dermed opp med en faktisk utgift på 101 852 kroner – 22 400 kroner = 79 452 kroner. Det innebærer at naboen med annuitetslån det første året sitter igjen med 28 148 kroner mer enn

deg etter at renter og avdrag på millionlånet er betalt. Du var sikkert ikke den eneste som undret deg over at han tok med kona på karibisk cruise allerede samme år som han hadde gjort seg til gjeldsmillionær.

Det neste året er rentebeløpet redusert til 78 252 kroner. Restgjelden er redusert fra 1000 000 til 978 148 kroner, fordi naboen nedbetalte 21 852 kroner det første året. I og med at rentebeløpet er blitt mindre, stiger avdraget tilsvarende. Det betyr at han det andre året nedbetaler 23 600 kroner. Legger du sammen det han betaler i avdrag og renter kommer du fortsatt til 101 852 kroner, som altså er totalbeløpet du betaler til banken hvert år.

Skattefradraget det andre året blir 21 910 kroner (28 prosent av 78 252 kroner). Dermed blir naboens virkelige eller reelle utgifter 79 942 kroner. Med ditt serielån er du samtidig kommet ned i 104 720 kroner. Men fortsatt har naboen nesten 25 flere tusenlapper til disposisjon enn du har. For hvert år som går minsker avstanden mellom dere, men først etter at omkring halve avdragstiden er unnagjort kommer du bedre ut enn naboen når det gjelder årlige utgifter til lånet.

HVA LØNNER SEG?Fortsatt forvirret? Forhåpentligvis på et litt høyere plan. Du er i såfall ikke den eneste journalisten som sliter med å forstå dybden i problematikken serielån kontra annuitetslån. Ulike aviser og TV-stasjoner kommer stadig med bombastiske, men velmente råd om hvilke typer lån du bør velge. I pakt med god norsk nøysomhetstradisjon er det som regel serielånet som lovprises. Smarte amatørøkonomer konkluderer med at du samlet betaler tilbake et større beløp ved annuitetslån enn ved serielån.

Det er likevel umulig å fastslå kategorisk at serielån er billigst eller at annuitetslån er billigst. Poenget vil alltid være hvem som disponerer pengene til enhver tid. Når du velger et serielån, betaler du etter hvert et mindre beløp i rente enn dersom du foretrekker annuitetslånet. Årsaken til det er rett og slett at du ikke betaler renter for penger du ikke disponerer. Det er forholdsvis innlysende at når banken har fått pengene tilbake, skal ikke du betale renter for dem. I tilfellet med naboen var det ingen tvil om at han de første årene hadde mer penger enn deg til disposisjon. Du valgte å betale pengene tilbake til banken i stedet for å nyte livet under palmene. Dermed er det forholdsvis logisk at naboen totalt sett over hele lånets løpetid må betale et større beløp enn deg. Men med mindre man gjør nøysomhet til en dyd, og sverger til at penger helst skal tjenes før de brukes, er det ikke mulig å si at serielån er bedre eller billigere enn annuitetslån.

De fleste mennesker opplever at økonomien bedrer seg med årene. Da er det nærliggende å hevde at det beste vil være å ta opp et annuitetslån. Det er tross alt bedre å betale når man har penger til det enn å slite livet av seg i en etableringsfases.Etter hvert har det også dukket opp såkalte rammelån. Bankene opererer med ulike betegnelser på disse, men felles for dem alle er at du på mange måter er din egen banksjef. Du får innvilget en øvre ramme og bestemmer selv hvor mye du vil betale ned på lånet, eller om du i det hele tatt vil betale noe utover rentene. Du kan også betale ned, for senere å øke lånet igjen, så lenge du holder deg innenfor den innvilgede rammen. Enkelte vil nok karakterisere det som lite fremtidsrettet å la være å betale ned på et lån, mens andre mener at prisstigningen på boliger sørger for at det kan være lønnsomt over tid. Det siste ikke minst fordi det gir muligheter for å ta opp et større lån og kjøpe en større bolig, som erfaringsmessig har steget mer i pris enn mindre boliger. Vel å merke når vi snakker om totalpris og ikke kvadratmeterpris.

FAST ELLER FLYTENDE RENTE?Renter er jo et vesentlig element når du skal ta opp lån. Bortsett fra at de fleste gjerne vil at den skal være så lav som mulig, er det flere ting å ta hensyn til. Det første valget du må gjøre er å bestemme deg for om du ønsker fast eller flytende rente. Fast rente tilbys vanligvis for 3, 5 eller 10 år, og innebærer at du får samme rente i hele perioden. En avtale om fast rente vil kunne være fordelaktig dersom du er sårbar for økninger i rentesatsen. Motsetningen er flytende rente, som reguleres fortløpende i tråd med den økonomiske utviklingen.

Dersom den faste renten er lavere enn flytende rente indikerer det at man forventer at rentenivået kommer til å gå ned. Dersom økonomene er i tvil, eller forventer renteøkning, vil fast rente ligge høyere enn flytende rente. Det vil uansett være en viss grad av spekulasjon i det å velge flytende rente. Fast rente gir en helt annen forutsigbarhet. Over tid viser det seg at flytende rente lønner seg, men dersom du er heldig med tidspunktet du binder renten på, kan det i mange tilfeller bli mer lønnsomt.

NOMINELL OG EFFEKTIV RENTETidligere ble bankkunder ofte lurt av ulike rentesatser fra banker og andre kredittinstitusjoner. Men etter press fra forbrukerorganisasjonene er alle nå pålagt å oppgi effektiv rente, i tillegg til det vi kaller nominell rente. I den effektive renten skal også termingebyrer regnes inn.

Et eksempel: Dersom du tar opp et billån på 100 000 kroner med 12 årlige terminer – det vil si at du betaler på lånet en gang i måneden – vil et lån med nominell rente på 9,5 % ha en effektiv

rente på 9,92 %. Da er ikke gebyrene regnet med. I praksis vil derfor den effektive renten på et slikt lån overstige 10 %. For de litt regnekyndige kan vi nevne at du finner den effektive renten ved å dele nominell rente (her 0,095) på antall terminer (her altså 12), deretter plusser du på 1, opphøyer i 12. potens og trekker så fra 1 igjen. Fortvil ikke om du ikke klarer å henge med på dette. Det viktigste er at du skjønner prinsippene.

DISPONERINGEN AV MIDLENEAvdrag og renter på lån er en av de største utgiftspostene i norske husholdningsbudsjetter. Men artikler om personlig økonomi dreier seg langtfra bare om utgiftssiden. I løpet av de siste årene har Ola og Kari fått stadig mer å rutte med, selv om det kan innvendes at enkelte grupper i samfunnet ikke er omfattet av velstandsøkningen. Likevel er det et uomtvistelig faktum at vi aldri har hatt så mye penger ”på bok”. For journalister som beskjeftiger seg med personlig økonomi vil derfor disponeringen av midlene være et yndet utgangspunkt for mange redaksjonelle artikler.

I praksis ser vi at det foretas sammenligninger av ulike banker og kredittinstitusjoners rentebetingelser både på innskudds og lånesiden. Etter som nye nettbanker med minimal administrasjon og lave kostnader er kommet til, tilbys stadig høyere innskuddsrenter. De beste er så tett oppunder lånerentene at man faktisk kan låne penger, sette dem i banken og nesten gå i balanse. Nå er vel nettopp det lite formålstjenlig, men det forteller litt om konkurransen bankene i mellom for å kapre attraktive innskuddskunder.

”Rike” studenter kan bruke denne teknikken for å bli enda rikere. Det er ingen tvil om at det er svært lønnsomt å ta opp studielån, så lenge man ikke bruker pengene. Renter på dette lånet begynner

først å løpe når du er ferdig med utdanningen, og da kan du i mellomtiden ha mottatt mange tusen kroner i innskuddsrenter. Dersom du ønsker å bli kvitt lånet når du er ferdig med studiene, kan du bare betale det ned med en gang. Da unngår du rentebelastning.

ALTERNATIVER TIL BANKINNSKUDD Etter hvert som nordmenn er blitt rikere, har også jakten på alternativer til bankinnskudd blitt intensivert. Den gode, gamle sparegrisen er ikke lenger like attraktiv. Det skyldes ikke minst at andre frister med utsikter til større avkastning. Dette har spesielt gitt seg utslag i at stadig flere har investert i aksjer og fremfor alt i aksjefond. Denne typen investeringer kommer vi nærmere tilbake til senere.

Det finnes også andre typer verdipapirer man kan investere i, men disse har på langt nær oppnådd samme oppslutning. Riktig nok har kjøp av såkalte pengemarkedsfond hatt et visst omfang, men ikke på samme nivå som aksjefond. Pengemarkedsfond har betydelig lavere risiko enn aksjefond og avkastningen ligger vanligvis litt over tradisjonelle innskudd.

OBLIGASJONSMARKEDETObligasjonsmarkedet har ikke hatt noen stor appell til privatpersoner de siste årene. Det samme gjelder opsjoner, som kan karakteriseres som en avansert form for gambling. Når du handler kjøpsopsjoner, kjøper du en rett (men ikke en plikt) til å kjøpe aksjer i et gitt selskap på et gitt tidspunkt i fremtiden til en fastsatt pris. Dersom aksjekursen stiger, vil opsjonene kunne løses inn og man får kjøpt aksjene til en lavere pris enn andre kjøpere. Skulle derimot aksjekursen gå ned eller bli stående på stedet hvil,

er opsjonene verdiløse. Du kan fritt kjøpe og selge slike opsjoner frem til innløsningstidspunktet.

Det finnes både kjøps- og salgsopsjoner. Eier du en salgsopsjon, har du rett (men ikke plikt) til å selge en gitt aksje, til en gitt pris på et gitt tidspunkt i fremtiden. Dette blir først lønnsomt dersom aksjekursen synker. Vil du gamble på et høyt nivå, kan du spekulere i at kursen på en aksje kommer til å synke. Da kjøper du salgsopsjoner og venter med å kjøpe aksjene til de faktisk har sunket. Dermed kan du kanskje kjøpe en aksje til 100 kroner, som du har rett til å selge videre til 150 kroner. Det å selge aksjer man ikke eier, kalles med et fint ord for short-salg. I Norge har det vært sterke begrensinger på slikt salg av aksjer.

I markedet opereres det med europeiske- og amerikanske opsjoner. Paradoksalt nok er det bare den sistnevnte typen som omsettes på Oslo Børs. Mens europeiske opsjoner utelukkende kan benyttes på et bestemt tidspunkt, kan de amerikasnke benyttes innen et bestemt tidspunkt.

Sjansene for å tjene penger på opsjoner av avgjort til stede, men det er så visst ikke det tryggeste man kan gjøre med sparepengene. En uskyldig Lotto-kupong er kanskje å foretrekke, selv om du når du spiller der har mindre enn 1:5 000 000 sjanse til å vinne toppgevinsten på en av dine rekker.

Som vanlig journalist er det lite sannsynlig at du kommer til å beskjeftige deg mye med omsettelige opsjoner. Men det svært sannsynlig at du støter på begrepet opsjoner i forhold til bedrifter du skriver om. Det er etter hvert blitt svært vanlig at ansatte, og spesielt toppledere, i bedrifter har opsjoner. Informasjon om slike avtaler finner du i selskapenes årsrapporter.

PENGEBRUK og SKATTEREDUKSJONERDe som skriver om personlig økonomi tar ellers for seg hvordan du skal gå frem for å bruke pengene dine på en mest mulig fornuftig måte. Det kan være råd i forhold til kjøp av bil, hytte, leilighet, strøm, forsikringer osv. Her er det et vell av ulike teamer å ta av, bare fantasien setter begrensninger. Samtidig er det vanlig at man retter søkelyset på hvor høye avgifter du betaler på ulike produkter eller tjenester, og ikke minst, skrives det tusenvis av spaltemillimetre om skatt og hva du kan gjøre for å redusere skatten.

Vi skal ikke gå detaljert inn på norske skatteregler i denne sammenheng, men du bør kjenne grunntrekkene ved skattesystemet. Som lønnsmottaker betaler du trygdeavgift til folketrygden av hele din inntekt. Dersom inntekten overstiger et visst nivå, må du også betale toppskatt. Beløpsgrensene er avhengig av om du skattes i klasse 1 eller 2. For å skatte i klasse 2 må husstanden ha utelukkende en familieinntekt. Nettoinntekten fremkommer etter at du har trukket fra renteutgifter og andre fredag. På denne inntekten betales det 28 % skatt. Uansett hvor store fradrag du har, må du altså betale en viss prosent av inntekten i skatt. Prosenten blir størst dersom du kommer over grensen for toppskatt.

TO HOVEDGRUPPERGenerelt vil stoff om personlig økonomi i følge økonomijournalisten Otto Risanger kunne deles inn i to hovedgrupper:

1. Løpende reportasje- og nyhetsjournalistikk om økonomiske forhold som angår folks personlige økonomi.

2. Journalistikk med direkte råd til folk om hva de bør foreta seg eller være klar over, enten fra journalisten selv eller fra fagfolk og eksperter.

Rent konkret vil mye av stoffet befinne seg i grenselandet mellom økonomi og jus. Det handler om rettigheter som forbruker, arv, pensjoner, forsikringer etc, og om forholdet til banker og kredittinstitusjoner, i tillegg til det vi tidligere har vært inne på.

Lenge utgjorde temaer rundt selvangivelsen en rikholdig kilde for både aviser og magasiner, som beskjeftiger seg med personlig økonomi. I hele januar ble det skrevet side opp og side ned om hvilke hensyn du som forbruker burde ta ved utfyllingen av dette årlige marerittet, i alle fall var det slik mange oppfattet den.

Interessen for stoff omkring selvangivelsen har naturlig nok avtatt etter hvert som skattemyndighetene har forenklet systemene og de fleste av oss slipper å fylle ut sin egen selvangivelse. Men det er ingen grunn til å hoppe bukk over dette temaet av den grunn. Fellene er mange og skattebetalere som ikke passer på, kan lett bli lurt. Samtidig er det viktig å passe på når folk får igjen penger på skatten. Da gjelder det å komme opp med gode alternativer til hvordan pengene kan benyttes.

TIPS TIL SAKERI boken ”Penger i nyhetene” kommer Otto Risanger blant annet med følgende tips til tidløse saker om personlig økonomi:

Kartlegg renten på forbrukslån/boliglån i forskjellige banker. Kartlegg renten for innskudd/andre plasseringer Hvordan bør du investere? Panel av lokale eksperter. Når kommer skatten? Er ligningen i rute?

Hvem gir best rente på pensjonen. Frynsegoder (Hvem har hva i lokalsamfunnet?) Er skatteplanlegging skattesnyteri? Intervju med revisor. Kunsten å få mest mulig ut av sparepengene. Økonomiske problemer for nyskilte. Hvordan går det med kjøpekraften? Vise utviklingen år for år. Starte eget firma? Hva skal du vite? Hva er de egentlige nettokostnadene ved boliglånet? Hva lønner seg: Egen bil med bilgodtgjørelse eller firmabil? Hvor mye kan barna tjene skattefritt? Når har du rett på sykepenger? Når har du rett på feriepenger? Hvorfor bør du ha testamentet i orden? Intervju med jurist. Nye regler og satser for underholdsbidrag. Igjen veldig aktuelt. Hva koster det å bo? (Selveier, andel, borettslag, leie). Ut å reise? Ikke glem rabattmulighetene! Feriehus i utlandet: Unngå fellene! Er boliglånet ditt godt nok? Dette kan du gi bort før det blir arveavgift. Er familien sikret hvis forsørgeren faller fra.

NØYAKTIGHET ER VIKTIGDet er i det hele tatt mye å ta av. Bare fantasien setter grenser. Innenfor dette stoffområdet er det spesielt viktig at du er nøyaktig, slik at det ikke oppstår feil. Når avisen/magasinet gir råd er det fatalt om de ikke stemmer. Da svekkes tilliten til publikasjonen dramatisk. Dette er derfor et område som krever innsikt. En uerfaren journalist, uten de nødvendige kunnskaper, kan lett forårsake stor skade.

På de neste sidene følger en del eksempler på artikler som er nært knyttet til stoffområdet personlig økonomi. Jeg har tatt med ulike artikler, for å vise litt av spekteret.

Oppgaver:1. Forklar forskjellen på annuitets- og serielån. Hvorfor mener mange at serielån er mest lønnsomt?

2. Ta utgangspunkt i den årstiden vi befinner oss i akkurat nå. Kan du finne eksempler på saker innenfor stoffområdet personlig økonomi, som er spesielt aktuelle akkurat nå?

3. Hva er en kjøpsopsjon?

4. Finn ut hvor mye barn kan tjene skattefritt og hvor høy skatten blir dersom de kommer over denne grensen med 2000 kroner.

5. Du har 101 000 kroner å investere. Hvilke muligheter har du og hva er mest lønnsomt? Vurder også risikoen knyttet til de ulike investeringene.