Han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende veke. Es.42.3

Fredagskafe på Kløfta Det knyttes vennskapsbånd mellom frivillige medarbeidere,

innsatte på permisjon, løslatte og pårørende på fredagskafeen på Kløfta

Direktører og bilmekanikere, ufaglærte og entusiaster

Likeverdige

Ettervern i praksis side 4 og 5

Blessing Blues i Hønefoss og Ringerike fengsel

Våre venner i Rejoice gjorde en strålende jobb på tross av

mange hindringer da de i september hadde to konserter i

Ringerike fengsel og en utekonsert i Hønefoss samme helg.

Det tar sin tid å laste minibuss og skaphenger med utstyr og

folk som skal på plass litt før arbeidstidens slutt en fredag, så

vi kom sent av sted. Noen var forsinket, utstyr manglet, vi

måtte ha et par ekstrastopp underveis.

Når vi da gikk tom for diesel straks etter at vi kjørte inn i den

nesten fire kilometer lange Strømsåstunnelen i Drammen i

rushtiden tenkte vi løpet for den første konserten var kjørt –

men velvillig prest og fengsel la til rette for en flott konsert

langt på overtid, om enn noe forkortet.

På Hønefoss torg manglet det strøm som kommunen hadde lovet oss, og de hadde også dobbeltbooket torget.

Men vi fant en minnelig ordning med storbandet

som kom, vi delte ut vafler og informasjon, fikk

kontakt med både mulige nye medarbeidere,

pårørende og hjelpesøkende, og spilt i gjennom

tre kvarters bluesprogram.

Det var mye folk i byen og på torget, og vi

knyttet enda bedre kontakt med pastorer og

menigheter i Hønefoss, med tanke på ettervern

og arbeid mot Ringerike fengsel.

Ringerike blad laget en reportasje om besøket, og

Rejoice har nye oppdrag klare.

Bluesbandet Rejoice

på Søndre Torg,

Hønefoss

Under:

Ringerike fengsel

Vi har en viktig rolle i dagens samfunn, som

leverandører av omsorg uten å ta betalt for det.

Utviklingen har blitt slik at hvis bestemor er syk eller

naboen strever psykisk, så forventes det at det

offentlige stiller opp med betalt omsorg og hjelp. Vi er

mange som er takknemlige for at storsamfunnet har

mulighet til det.

Men at noen bryr seg uten å ha betalt for det i kroner,

har likevel andre verdier knyttet til seg, som ikke kan

erstattes.

Når vi ikke får betalt –kan vi da gi like forpliktende

hjelp, kan man stole på at vi følger opp? Jeg mener at

det vi har sagt skal vi følge opp, med eller uten

betaling.

Om det er slik blir det spesielt viktig å være tydelig på

hva vi lover og ikke, når og hvor mye. Prison

Fellowship i Nederland er blant mange som i likhet

med norske frivillighetssentralene, Røde Kors og

andre har skriftlige avtaler med de frivillige om hva

de ønsker å bidra med –en kveld i uken eller

måneden, så og så mange timer, ansvar og oppgaver

innebærer.. For et halvt eller helt år om gangen. Slik er

det lettere å vite hva man tar på seg, om det er

overkommelig, lettere å begrense om kravene presser

på. Vi vet hva som forventes, alle parter.

For min egen del lever jeg i et vanskelig

spenningsfelt. Jeg, og landsstyret med meg, har store

visjoner og ønsker for hva vi håper å få til som

organisasjon. Det er min jobb å løfte frem disse

visjonene og planene og peke på hva vi kan få til og

hvor vi vil. Men det tar alltid lenger tid å nå målene

enn vi ønsker, fordi tilgangen på medarbeidere og

ledere, tid og penger forsiktig sagt ikke er ubegrenset.

Så utordringen er å balansere det realistiske, det vi kan

få til her og nå med det vi har, med det vi kan få til om

vi hadde de menneskene, de systemene på plass, den

kunnskapen.

Slik situasjonen har vært med mindre tid tilgjengelig

enn jeg håpet på for min egen del frykter jeg å ha

skapt større forventninger enn jeg har klart å innfri.

Det er så mange jeg skulle ha besøkt, snakket med på

telefonene, vært sparringpartner for i styrkingen av

det lokale arbeidet.

Vær tålmodig! Og du skal vite at mange er

takknemlige for det medmennesket du er, om du som

leser dette er aktiv medarbeider i Prison Fellowship,

bønnepartner, eller bare på annen måte interessert i

arbeidet vårt.

**

For tiden går en del av min tid til å etablere et aktivt

regionsarbeid i Skien, med drift av ettervernssenter,

fengselsbesøk og annet. Dette er for å bygge en

medarbeiderstab rundt landskontoret vårt, prøve ut

ulike måter å arbeide på, og sanke erfaringer som kan

spres rundt i landet. I tillegg er det selvsagt det jevne

arbeidet med å følge opp enkelpersoner, ledere og

regioner, nyhetsbrev og websider som det stadig

arbeides under overflaten med.

Et prioritert område for styret og meg er finansiering

av reiser, markedsføringsmateriell, kurs, sekretær og

daglig leder slik at vi får de praktiske forutsetningene

på plass for å bygge organisasjonen som vi ønsker.

Da kan vi også lettere få delt videre de mange

verdifulle erfaringene våre medarbeidere rundt i

landet sitter på gjennom kurs og materiell, og etablere

rutiner for å verve, lære

opp og følge opp

medarbeidere og ledere.

Alt for å oppnå målene vi

har om å hjelpe flere på en

bedre måte, løfte

samfunnet og gå sammen

med flere mennesker på

reisen fra soning til

forsoning

Forventninger

Daglig leder

Odd Arvid Stykket

Fredagskafèen (forsidebildet) På tross av tåke, glattis og dårlig fremkommelighet

hadde mange funnet veien til Kløfta-gruppens

juleavslutning fredag 9. desember.

En innsatt på kveldspermisjon, løslatte med mange

familiemedlemmer, PF-frivillige og god

oppslutning fra Pinsemenigheten:

Det var den blandede forsamling, noen helt fra

Flisa og Mjøndalen. Dette ville man ikke gå glipp

av.

Og det var julestemning fra første stund. Noen

hadde overrasket med omfattende julepynting, så

alt lå til rette, med mat og flotte presanger til

utlodning.

Så var det bare for Gunnar Skattum og teamet å

sette i gang med de kjente ”fengselssangene”,

julesanger og selvsagt Joachims sang. Og de

åndelige fikk også sin juledimensjon med hilsen

Møteplassen

PFN avdeling Kløfta/Kongssvinger

som vanlig fra Jan Strand - og denne gangen også

fra styreleder i PF Ingvald Viken.

En flott møteplass for nettverksbygging og sosial

vennskapsbygging: Det viste seg med aktiv

vandring mellom bordene under maten og

utlodningen og mange juleklemmer. Det var

tydelig at det var ”storfamilien” som hadde satt

hverandre stevne.

Kamel (bilde nede til venstre) Og så kunne undertegnede få en prat med en

gammel kjenning midt i venneflokken: Kamel. En

norsk statsborger, som kom tilbake til Norge i

oktober 2007 fra et svært belastende opphold i

fengsel i Tunis. Kjell Grønner hadde besøkt ham

på oppdrag fra Kirkens Fengselstjeneste, og så ble

PF anmodet om å ta ansvaret da han landet i

Norge.

Igjen minnet Kamel meg om den avgjørende hjelp

han hadde fått fra PF siden han først ble møtt på

flyplassen, fikk bo midlertidig hjemme hos PF-

folkene i flere måneder og den praktiske hjelp han

fikk for å få orden på forholdet til myndighetene,

NAV og andre. Og så ble det til slutt en flott

permanent bolig i Lørenskog.

Han fortalte meg stolt om sin 20-årige datter som

bodde hos ham, og som skulle bli flyvertinne. Og

det er jo ikke rart at jeg er her sammen med

vennene mine. Det er jo dem jeg kan ringe og

stikke innom for å få pratisk hjelp av hele tiden.

Det var avslutningskommentaren hans før

vennepraten fortsatte.

Ingvald Viken

Gjensidig Byggtjenester AS

Prosjektledelse

Prosjektadministrasjon

Eiendomsutvikling

Ettervern i

praksis

I våre søknader om midler til

legater, offentlige instanser og

andre er det en PFN region vi

oftest løfter frem som et

eksempel. PFN Kløfta/

Kongssvinger har en nær

komplett kjede av hjelpere på

veien fra soning til forsoning.

Det begynner i fengslene med

Gunnar Skattum i spissen.

Gudstjenester og besøk der

vennskap blir bygd, håp blir tent

og hjelp formidlet. På permisjoner

besøker innsatte og pårørende

fredagskafeen og PFN-

medarbeidere privat, og får

kontakt med et miljø som hjelper

til med å finne frem i det

offentlige hjelpeapparatet,

håndtere gjeld, kjøpe eller

reparere biler, skaffe bolig,

møbler, flyttehjelp,

familiemegling.

Jan Strand tar hver uke i mot flere

løslatte på døra, hjelper ofte med

økonomistyring og loser videre

blant medarbeiderne, og har

grundig og dyp bibel– og

livsundervisning på samlingene.

Ole Christian Lie som selv har en

sterk historie bak seg bruker sine

erfaringer og kunnskap om NAV,

bilreparasjon, Guds ord,

evangelisering og mangt annet til

å bygge et praktisk og aktivt

ettervern som holder ord.

Bildet oppe til høyre viser Ole

Christian og Gunnar på verdens-

konferansen til Prison Fellowship

med 900 delegater fra 135 land i

Toronto i sommer, der de

fremførte sangen til Oles sønn

Joakim –den om pappa som kom i

fengsel, men kom hjem igjen

derfra med sin nye venn Jesus, og

da kunne Joakim synge sangen

om at han var glad.

Neste bilde viser en hastig

hjulskift på vei til akkurat det

møtet. En canadisk taxi med

afrikansk sjåfør lå i 120km/t med

flatt hjul, på vei fra Niagara-

fallene til konferansen for å få

sunget sangen øverst. Da er det

greit å kunne samarbeide :-)

menigheten, etter ønske.

Og så skjedde det igjen: Jenta ble helt frisk – og

onkelen stilte fast på samlingene, tydelig med ny

glans i øynene: En som hadde mottatt håp for sitt

eget liv.

Fengselet før og nå: Dessverre var nå de innsatte i

Horten mye kortere tid, slik at man ofte ikke ble

godt nok kjent med dem. Og så var det alle

fremmedspråkene. Utfordringer ja, men fortsatt

tro på at sangene og Ordet gjør sin virkning, og

samtalene under bevertningen.

Og så var det julebordet den 20.12 for 16

innsatte: Julesanger, gaver, fruktkurv, riskrem,

kransekake og mye annet godt, og det beste:

Juleevangeliet til alle.

Ingvald Viken

En flott gruppe, som har mye å fortelle om et

langt liv i tjenesten, Per Samuel helt fra 1988.

Alle tilhører Misjonsmenigheten i Horten.

Som leder etter Martha Bodin har Per Samuel en

viktig arv å videreføre. Ja, Martha bidrar fortsatt

til julebordet.

Anne Marie forteller beskjedent om sin viktige

rolle utenfor selve fengselet, mest fremtredende

som ”forsyningsminister”, kakebaking og

tilrettelegger for et vellykket besøk.

Etter hvert kommer den ene historien etter den

andre om innsatte som har fått motta håp fra et

tydelig kristent budskap og om praktisk hjelp til

husvære, jobb og fellesskap.

Enkelttilfellene også: Per Samuel forteller om

ham som over tid hadde vært avvisende og ikke

kom opp i fellesskapet. Så skjedde det at han kom

i døra og ba om forbønn, for sin niese som hadde

fått kreft og var helt oppgitt av legene. Selvsagt

fikk han og niesen forbønn, forbønn også i

Klart for julebord ved Horten Fengsel Flott med en førjulsprat i hjemmet til Per Samuel

og Anne Marie Andersen. Og så dukker også

Reidun og Johan Moldskred opp, Reidun som er

gitarist og sangfuglen i fengslet.

Garasjen miljø– og ettervernsenter

I Slemdalsgate 18 i Skien leier vi

nå en leilighet på 90m2 med to

soverom som brukes til ettervern

for løslatte og rusfrie, og et

møtelokale på 90m2. På våren vil

vi om driften går som forventet

leie 110m2 til, 2.etg med 3

soverom. I tillegg er det

landskontor og kjeller på samme

adresse.

Nettverkstreff

Stiftelsen Pinsevennenes

Evangeliesenter inviterte til

nettverkstreff for kristne

organisasjoner som arbeider med

rusmisbrukere. PFN fikk

presentere sitt arbeide og knytte

mange nyttige kontakter, og vi vil

fremover forsøke å inngå flere

formelle samarbeidsavtaler med

organisasjoner som vil ha

gjensidig nytte av å kjenne til og

benytte tjenestene vi til sammen

kan tilby.

Smånyheter:

Fengslende dager på Vatnar

Leirsted i Bø i Telemark var en

berikende opplevelse, med godt

sosialt og åndelig fellesskap,

faglig oppdatering og spesielt et

sterkt vitnesbyrd fra en svensk

tidligere kriminell.

Menigheten Vintreet i Sandefjord

som har nær kontakt med

Mjølløst Gård (Blåkors,

rusrehabilitering) har hatt flere

møter med oss og ønsker å

etablere en ny PFN-gruppe.

Pinsemenigheten Sion Fræna ved

Hustad fengsel er positive til å

være med i en ny PFN-gruppe

der.

PFN har inngått samarbeid med

Partnership for Change, Global

Social Entrepreneurs og Der du

bor -Grenland om sosialt

entreprenørskap nasjonalt og

internasjonalt, og verving av

medarbeidere.

Willy Tverodd og daglig leder

deltok etter invitasjon fra Alpha

International som vi også har et

formelt samarbeid med, på en

konferanse for Prison Ministry i

Holy Trinity Brompton Church i

London i oktober.

Garasjen er base for Gatekirken i

Skien, et tverrkirkelig initiativ

med partytelt i sentrum hver

lørdag. Gatekirkemedarbeiderne

har skilt og tilbyr gratis kaffe,

boller og vafler, samtale og

forbønn.

PFN-kontakten

er et informasjons– og medlemsblad for

Prison Fellowship Norge (PFN).

PFN er et tverrkirkelig fellesskap tilsluttet

Prison Fellowship International (PFI), som

har medlemmer i 124 land, 100 000

frivillige og 500 ansatte.

PFN har som formål å:

- gi håp, oppmuntring og støtte til

innsatte og offer for kriminalitet

- bidra til kontakt med familie og

reetablering i samfunnet

- tilby vennskap, nettverk og praktisk

hjelp under og etter soning

Medlems– og gavekonto:

0539 33 92772

www.pfn.no

Kontakt med PRISON FELLOWSHIP NORGE: □ Jeg har spørsmål, ønsker hjelp, rådgivning eller annet

Kommentar:

□ Jeg vil være medlem i Prison Fellowship

Enkeltmedlem kr. 200,- pr. år, familie kr. 300,-

□ Jeg kan tenke meg være med som medarbeider i eller utenfor fengsel (mer utfyllende

kontaktskjema finnes på www.pfn.no)

□ Jeg vil delta i bønn for arbeidet

□ Jeg vil kontaktes om mulighetene for å bidra økonomisk, med gaver eller dugnad

Jeg ønsker nyhetsblad i posten □

På mail □

Navn:______________________________________________

Adresse:____________________________________________

Postnr.:_____________ Poststed:________________________

Mobil:_______________ E-post:_________________________

Dato: Underskrift:

Daglig leder Odd Arvid Stykket

tlf. 47 45 49 00

Medlems– og

gavekonto:

0539 33 92772

epost post@pfn.no

Post:

PFN, PB.75 Sentrum,

3701 Skien

Org.nr. 979 658 184

Avsender: PFN, PB 75 Sentrum, 3701 Skien