BYRÅDSAVDLING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING

HØRINGSUTKAST

Plan for inkludering og mangfold 2018-2022

2

Innhold Innledning ................................................................................................................................... 3

Innvandrerbefolkningen ......................................................................................................... 6 Arbeid og kvalifisering ........................................................................................................... 8 Utdanning ............................................................................................................................. 10 Barnehage ............................................................................................................................. 11

Deltakelse, dialog og en inkluderende offentlighet .................................................................. 12

Et humanitært perspektiv på migrasjon .................................................................................... 15 Arbeid og kvalifisering ............................................................................................................. 18

Tre problemstillinger knyttet til arbeid og innvandring ....................................................... 18 Kvalifisering til arbeid og utdanning ............................................................................... 19 Innovasjon og etablerervirksomhet .................................................................................. 20

Idrett ..................................................................................................................................... 22

Bygging av struktur .......................................................................................................... 22 Feltarbeidere ..................................................................................................................... 22

Egne tiltak for jenter ......................................................................................................... 23 Kultur ................................................................................................................................... 23

Kulturkontor ..................................................................................................................... 23

Bibliotek ........................................................................................................................... 23 Kulturskolen ..................................................................................................................... 23 Team for aktivitet ............................................................................................................. 24

Innvandrerorganisasjoner og trossamfunn ........................................................................... 25 Likeverdige offentlige tjenester ............................................................................................... 27 Bolig og bomiljø ....................................................................................................................... 30

Familie, utdanning og oppvekst. .............................................................................................. 32

Referanser ................................................................................................................................. 35

3

Innledning

Bergen er en internasjonal by med en åpen økonomi, sterke internasjonale forsknings- og

utdanningsmiljø, et stort profesjonelt kulturliv og et humanitært engasjement.

Sammensetningen av befolkningen i Bergen reflekterer dette. Ved inngangen til 2017 bodde

det over 47 600 personer i Bergen med innvandrerbakgrunn. Dette innebærer en tidobling fra

1980 og en dobling fra 2008. Innvandrerne i Bergen kommer på grunn av jobb, kjærlighet,

studier, flukt eller andre årsaker. Det nye mangfoldet i Bergen gir mange muligheter og noen

utfordringer for byen og kommunen. Denne planen legger premisser for hvordan kommunen

møter mangfoldet i tråd med de føringer som er lagt i kommunens overordnete

styringsdokumenter.

I byrådsplattformen står det at kommunen i løpet av denne bystyreperioden skal legge frem en

ny plan for god inkludering: «Byrådet ønsker at Bergen skal være en åpen og inkluderende

by. Det er en ressurs for Bergen at byen vår består av mange nasjonaliteter og mennesker

med ulik bakgrunn.»

I kommuneplanens samfunnsdel 2030 står det:

«Bergen skal være en interkulturell by som bruker mangfoldet positivt. Bergen er blitt en

sammensatt by. Dette innebærer at vi må utvikle en politikk og praksis som bruker dette

positivt innenfor næringsliv, kulturliv og generell kunnskapsutvikling. Kommunen skal legge

til rette for dialog og løsninger for å motvirke radikalisering og utenforskap. Vi skal være

proaktiv overfor miljøer som står i risiko for å bli marginalisert.»

Det som kjennetegner en interkulturell politikk er at den anerkjenner alle kulturer som unike

samtidig som den fokuserer på felles verdier. Alle bergensere blir sett på som den de er og

ikke som medlem i en bestemt etnisk eller religiøs gruppe. Det er også viktig at den

transnasjonale identiteten den enkelte har fremheves som noe positivt og som en ressurs for

Bergen. En interkulturell politikk kjennetegnes av tre hovedelementer:

1) Kommunen må tilpasse tjenestene til en mer mangfoldig befolkning. Dette innebærer

at kommunen har egne tjenester for nyankomne innvandrere som tolketjenester,

norskopplæring for voksne og ulike kvalifiseringstjenester. Samtidig må også andre

deler av de kommunale tjenestene ta hensyn til at det er en mer sammensatt befolkning

og tilpasse seg til dette.

2) For å hindre segregering av minoritetsgruppene i Bergen er det viktig at det legges til

rette for felles møteplasser der folk møtes uavhengig av bakgrunn. I Bergen er vi

heldige som har et stort antall med frivillige organisasjoner innen idrett, kultur,

religion og sosialt arbeid. Disse organisasjonene er stort sett organisert etter interesser

og ikke etter etniske skillelinjer. Inkluderingspolitikken i Bergen legger også stor vekt

på å få flest mulig inn i ordinært arbeid og utdanning. Deltakelse i arbeidslivet fører

ikke bare til levekårsutjevning, men fellesskapet på en arbeidsplass gir en solid

forankring til samfunnet en bor i.

3) Konflikter knyttet til en mangfoldig befolkning forebygges og løses gjennom dialog

og offentlig debatt. Det er viktig at mangfoldet i befolkningen gjenspeiles i de som

deltar i den offentlige debatten.

4

Denne planen er den fjerde i rekken av sektorovergripende planer for inkluderingsfeltet i

Bergen. Den første helhetlige planen kom i 1998 og het Mangfold gir muligheter. Den andre

planen, Integrering er alles ansvar, ble vedtatt i 2006 og den siste, Bergen – en by i vekst og

endring kom i 2012. Disse tre planene har vært med på å legge grunnlaget for gode tjenester

for personer med innvandrerbakgrunn i Bergen. I den siste planen ble det blant annet løftet

frem behovet for et Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen og behovet for

endringer i organiseringen av introduksjonstjenestene i kommunen. Dette er gjennomført i

den forrige planperioden med et nyetablert SUA-kontor i Bergen og den nye Etat for

inkludering som kom på plass i februar 2017. Statlige reformer og lover som Lov om

introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne flyktninger har også betydning for

kommunens arbeid med inkludering av nyankomne.

Det kan fremstå som vanskelig å ha en tydelig begrepsbruk når en snakker om innvandrere og

minoriteter. Derfor gjør vi innledningsvis rede for sentrale begreper som brukes i denne

planen.

I planen bruker vi inkludering når vi snakker om dette politikkområdet som i stor grad handler

om hvordan vi skal legge til rette for at personer med innvandrerbakgrunn skal komme inn i

yrkes- og samfunnslivet i Norge på en best mulig måte. Dette innebærer tilpasning fra alle

som er involvert i dette arbeidet – også for lokale myndigheter. Målet er at alle som bor i

Bergen skal oppleve at de er en del av et inkluderende storbyfellesskap.

I denne planen regnes innvandrerbefolkningen som personer som er født av to utenlandsfødte

foreldre. Dette innebærer at en del personer som er født i Norge regnes som en del av

innvandrerbefolkningen. Personer født i Norge av to norskfødte foreldre og fire

utenlandsfødte besteforeldre defineres ikke som en del av innvandrerbefolkningen. Denne

gruppen er liten i Bergen.

Med personer med flyktningebakgrunn mener vi mennesker som har fått opphold i Norge etter

å ha søkt om beskyttelse eller å ha fått familiegjenforening med noen som har fått dette.

Å ha en flerkulturell bakgrunn beskriver mennesker som har bakgrunn fra flere kulturer, for

eksempel barn av innvandrere, flyktninger eller foreldre med ulik etnisk bakgrunn.

Begrepsparet majoritet/minoritetsbakgrunn brukes som en gruppeindikator for om personer

tilhører flertall eller mindretall. Mennesker kan tilhøre etniske, språklige, religiøse minoriteter

eller – majoriteter.

Med minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen forstår vi barn, unge og voksne som har et

annet morsmål enn norsk eller samisk. I denne sammenhengen brukes begrepet om elever i

1.–10. trinn i grunnskolen og videregående opplæring, samt voksne deltakere innenfor

grunnskoleopplæringens område.

Transnasjonal identitet vil si at man føler tilhørighet til en verden som går utover Norge og

hjemlandet man har innvandret fra. Man orienterer seg i både lokale og globale

referanserammer, og søker fellesskap på tvers av nasjoner og kultur. Dette betyr blant annet at

innvandrere i Bergen (ev. Norge) kan ha en sterk identitet som bergensere (ev. norsk),

samtidig som de også føler identitet knyttet til eksempelvis etnisitet eller religion.

5

I denne nye planen presenteres en kortfattet status for situasjonen for innvandrere og

flyktninger i Bergen. Det er viktig å ha en kunnskapsbasert tilnærming til dette temaet. Vi har

informasjon om at vi lykkes ganske godt med inkludering av personer med

innvandrerbakgrunn i Bergen. Sysselsettingsnivået blant innvandrere er høyt sammenliknet

med situasjonen internasjonalt og mange unge med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning.

Samtidig er det både levekårsutfordringer, geografiske skjevheter og andre utfordringer

knyttet til innvandrerbefolkningen i Bergen. I syv kapitler presenteres tiltak som kommunen

setter i verk for å sikre en enda bedre inkluderingspolitikk for mangfoldet i Bergen. Tiltakene

vil settes i verk innenfor planperioden 2018-2022. Overskriften for disse kapitlene er:

1. Deltakelse, dialog og en inkluderende offentlighet

2. Et humanitært perspektiv på migrasjon

3. Arbeid og kvalifisering

4. Samarbeid med frivilligheten – idrett, kultur og religiøse organisasjoner

5. Likeverdige offentlige tjenester

6. Bolig og bomiljø

7. Familie, utdanning og oppvekst

I juni 2017 ble det arrangert innspillseminar ved oppstart av planarbeidet. BILDE: SØLVE SÆTRE

6

Status for innvandring og inkludering i Bergen

Innvandrerbefolkningen

Innvandrerbefolkningen i Bergen har vokst kraftig fra begynnelsen av 1970-tallet og frem til i

dag. I 1970 var det om lag 2800 personer i Bergen med innvandrerbakgrunn mens det ved

inngangen til 2018 bodde om lag 49 200 innvandrere1 her. Innvandringen er helt vesentlig for

befolkningsveksten Bergen har opplevd de siste årene. Tallet på bergensere med

innvandrerbakgrunn vokste for eksempel med 1549 i 2017. Til sammenlikning vokste

befolkningen i Bergen som helhet med 1236. Uten innvandring ville Bergen altså hatt en

befolkningsnedgang i 2017.

Fra slutten av 1970-tallet og utover 1980-årene begynte det å komme flyktninger til Bergen - i

første omgang fra Chile, Vietnam og Sri Lanka. Fortsatt bor det mange i Bergen fra disse

nasjonalitetsgruppene. Fra årtusenskiftet har økt internasjonalisering og mobilitet både blant

arbeidstakere fra andre land og nordmenn som finner kjærligheten ført til økt innvandring til

Bergen. I dag bor det personer fra mer enn 160 land i Bergen. I stolpediagrammet under vises

utviklingen fra 1970 og frem til i 2018.

Graf 1 Innvandrerbefolkningen i Bergen 1970-2018 (tall fra SSB)

Flyktninger har utgjort en viktig del av innvandrerne til Bergen de fleste årene fra 80-tallet.

Intensiteten i tilflyttingen av denne gruppen har vært avhengig av den internasjonale

situasjonen. På midten av 90-tallet kom det mange fra Balkan, rundt år 2000 kom det mange

fra Irak og de siste årene er det kommet mange flyktninger fra Eritrea og Syria.

Flyktningkrisen 2015 da det kom over 35 000 asylsøkere til Norge besto i stor grad av

personer som flyktet fra borgerkrigen i Syria. Fra våren 2016 og fremover er mange av disse

bosatt i Bergen etter at de er blitt innvilget oppholdstillatelse. Allerede fra 2018 er denne

nasjonalitetsgruppen blant de 10 største utenlandske nasjonalitetene i Bergen.

I etterkant av EØS-utvidelsen på 2000-tallet skjedde den hittil største økningen i

innvandrerbefolkningen i Bergen. Denne utvidelsen skjedde samtidig med kraftig økonomisk

1 Inkludert barn født o Norge av to utenlandsfødte foreldre.

7

vekst i Norge og stort behov for arbeidskraft i mange næringer. Polakker utgjør i dag den

desidert største innvandrergruppen i byen med 6686 registrerte polske innvandrere i byen. Det

er også rundt 3000-4000 personer fra de andre baltiske landene i Bergen. Den kraftige

arbeidsinnvandringen de siste årene er nå stoppet opp og det er tydelig at en del

arbeidsinnvandrere returnerer til sine hjemland. Økonomisk vekst i Polen og andre land i Øst-

Europa samtidig som norsk økonomi vokser langsommere er nok den viktigste årsaken til

dette. Samtidig har arbeidsinnvandringen fra India økt de siste årene og det bor i dag 1140

indere i Bergen – det er om lag like mange som tallet på svensker i Bergen.

Mange innvandrere kommer også til Bergen av andre årsaker enn arbeid og flukt. Mange

bergensere reiser mye og finner kjærligheten i andre land. Familieinnvandring utgjør en

vesentlig del av den utenlandske innvandringen til Bergen. Denne innvandringen skjer fra

mange forskjellige land, men land som Thailand og Filippinene skiller seg ut. Her er det en

overvekt at kvinner som kommer til Bergen.

Sammensetningen av innvandrerbefolkningen i Bergen er litt annerledes enn fra landet

samlet. Bergen har færre innvandrere fra land som Pakistan, Tyrkia og Marokko. Mange fra

disse landene kom til Oslo og områdene rundt på 70-tallet som arbeidsinnvandrere. Denne

tidlige arbeidsinnvandringen skjedde i liten grad til Bergen. I Bergen bor det for eksempel

flere med chilensk, palestinsk og latvisk bakgrunn enn det som er gjennomsnittlig ellers i

landet.

Figur 1. Innvandrergruppene i Bergen

8

Graf 2 Innvandrerbefolkningen i Bergen fordelt på bydeler (prosent)

Kilde: SSB

Innvandrerandelen i bydelene i Bergen varierer mellom 11,8 % i Ytrebygda og 26 % i Årstad.

Dette utgjør en betydelig forskjell, men ulikheten mellom bydelene er mindre enn i andre byer

som for eksempel Oslo. Mens Oslobydelene Stovner, Søndre Aker og Søndre Nordstrand alle

har en innvandrerandel på over 50 %, er den på rundt 17 % i Nordstrand bydel. Det er altså en

relativt variert beboersammensetning i de fleste bydelene i Bergen. Mer enn en femtedel av

innvandrerne i Bergen er bosatt i Årstad og er sammen med Laksevåg og Bergenhus de

bydelene hvor det er flest innvandrere. Det er interessant å merke seg at Arna er den bydelen

som har opplevd sterkest vekst i innvandrerbefolkningen de siste 6 årene. Særlig har mange

personer fra land i Øst/sentral-Europe bosatt seg her. Om lag 1339 av innbyggerne i Arna

kommer fra Øst/Sentral-Europa. Dette er nesten 10 % av innbyggerne i bydelen.

Innvandrerandelen i bydelen er vokst fra 7,9 i 2011 til 16,2 i dag. Dette er den største

prosentvise veksten i Bergen. Åsane har til sammenlikning en innvandrerandel på 12,1 %.

Arbeid og kvalifisering

Det er reelle forskjeller i sysselsetting og levekår mellom personer med innvandrerbakgrunn

og personer som ikke har innvandrerbakgrunn i Bergen. Tall fra SSB viser også at om lag 7 %

av innvandrerne i Bergen mottok sosialhjelp i 2016 mot 2 % av befolkningen for øvrig. Blant

bosatte flyktninger var det en høyere andel. Av de 2582 personene som ble bosatt i Bergen i

perioden 2013-2017 fikk 622 utbetalt sosialhjelp i 2017. I stor grad dreier dette seg om

supplerende sosialhjelp. Dette innebærer at de som mottar denne sosialhjelpen i hovedsak

livnærer seg gjennom annen inntekt.

Det er også vedvarende høyere arbeidsledighet blant innvandrere enn hos befolkningen for

øvrig. I Bergen var det ved forrige årsskifte tre ganger så høy ledighet blant innvandrere enn i

den øvrige befolkningen. Likevel er det lavere arbeidsledighet også i innvandrerbefolkningen

i Bergen enn i andre land Norge kan sammenlikne seg med. I EU-landene var den

gjennomsnittlige arbeidsledigheten på 7,8 % for de som var født i landet de bodde i, 9,8 % for

innvandrere fra andre EU-land og 16,2 % for innvandrere fra utenfor EU2.

2 Data fra Eurostat publisert mai 2017

9

Tabell 1 Arbeidsledige i Bergen 31.12.2016

Landbakgrunn Prosent helt ledige

Ikke innvandrerbakgrunn 2,1%

Innvandrere 6,5%

Innvandrere utenfor EU 7,2%

Kilde: SSB

Flyktninger mellom 18-55 år som bosettes i Bergen går i all hovedsak i

introduksjonsprogrammet de 2 første årene i Bergen. De fleste som kommer til Bergen

befinner seg i denne aldersgruppen med vekt på 20-30-åringer. Bergen kommune har en

målsetting om at 50 % av de som går ut av programmet går over i ordinær utdanning eller

ordinært arbeid etter disse to årene De siste årene har Bergen ligget noe under denne

målsetningen. Mye av årsaken til dette kan være at mange av flyktningene kommer fra

områder som har vært preget av krig og konflikt i en årrekke og at de ikke har mye utdanning

og relevant arbeidserfaring når de kommer til Norge. Flyktninggruppen er svært sammensatt

og består av personer som har høy utdanning og personer som ikke kan lese og skrive når de

kommer til Norge.

Tabell 2 Overgang til arbeid og utdanning etter fullført introduksjonsprogram

År 2013 2014 2015 2016 2017 (pr 11)

Prosentandel 42% 41% 37% 42% 41% Kilde: SSB

Selv om mange som går ut av programmet ikke går over i ordinært arbeid eller utdanning

betyr ikke dette at resten ikke er aktive og livnærer seg som passive sosialhjelpsmottakere.

Mange går over i andre kvalifiseringstilbud i regi av NAV eller fullfører grunnskole for

voksne. Mange har behovfor mer kvalifisering enn 2 år før de er godt nok rustet til å delta i

arbeidslivet i Norge eller begynne i videregående opplæring. De siste årene er særlig antallet

deltakere i grunnskoleopplæringen økt. Dette innebærer at en stor del av introdeltakerne som

ikke går over til ordinær utdanning fortsetter i tilpasset opplæring utover den ordinære

programtiden på to år.

Et annet viktig mål på hvordan det går med flyktningene i Bergen er derfor knyttet til

situasjonen de er i et år etter at de går ut av programmet. Dette gir en mer realistisk måling på

hvor robust tilknytning de har til arbeidslivet eller ordinær utdanning. SSB måler dette hvert

år og de siste tilgjengelige tallene er for gruppen som gikk ut av programmet i 2015 og deres

deltakelse i utdanning og arbeidsliv i 2016.

10

FAGBREV: Benigne Nizigiyimana, Nicole Iranzi, Sylvie Banamwana og Azieb A. Gaim var glade over å få fagbrev i helsearbeiderfaget. BILDE: OLA HENNING MÅLSNES Tabell 3 Andel tidligere introduksjonsprogramdeltakere som gikk ut av program 2015 – status 2016

I alt -

antall

I alt -

prosent

Sysselsatt og

/ eller under

utdanning, i

alt

Registrert

arbeidsledig

og/eller på

tiltak, i alt

Annen

eller

ukjent

status, i

alt

Menn 146 100 68 3 29

Kvinner 107 100 40 7 53

TOTALT 253 100 56 4 40

Tallene fra SSB indikerer en resultatforbedring på 19 prosentpoeng fra statusen ved

programslutt. Også fra de tidligere årene er resultatforbedringen til resultatet et år etter på

denne størrelsesordenen. Sammenliknet med andre kommuner i landet har Bergens resultater

et år etter programslutt vært ganske likt gjennomsnittet – rundt 60 %.

Utdanning

Minoritetsungdom er ofte ambisiøse og satser på utdanning. I Norge i dag tar en større andel

innvandrerbarn (norskfødte av to utenlandsfødte foreldre) høyere utdanning enn i resten av

befolkningen. SSB var 35 prosent av landets 19–24 åringer i høyere utdanning høsten 2016,

mens blant norskfødte med innvandrerforeldre var hele 44 prosent studenter (Steinkeller, SSB

2017). Nå får Norge flere norskfødte leger, advokater, politikere og kulturpersonligheter med

innvandrerbakgrunn enn før. Dermed blir innvandrerbefolkningen mer lik

majoritetsbefolkningen på tvers av minoritetsgruppene. Som barn av førstegenerasjons

innvandrere har mange vokst opp i fattige familier med foreldre med lite formell utdanning.

Nesten halvparten av innvandrerbarna vokste opp i fattige familier.

Men for barna deres har det altså blitt annerledes: De fleste innvandrerbarna har gjort det mye

bedre enn sine foreldre både når det gjelder lønn og utdanningsnivå. De gjør det også like bra

som etnisk norske barn som vokste opp i samme nabolag og hadde tilsvarende

sosioøkonomisk familiebakgrunn.

11

Selv om en økende mengde ungdommer med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning er det

ifølge data fra Hordaland fylkeskommune flere i denne kategorien i Bergen som ikke fullfører

videregående enn for befolkningen for øvrig. Tall fra 2016 viser at 21,3 % av barn med

innvandrerbakgrunn ikke fullførte mot 13,5 % for barn med foreldre som har norsk bakgrunn.

Barnehage

Til sammen var det 282 600 barn i private og offentlige barnehager i 2016, 959 færre enn i

2015. Dekningsgraden for 1–5 åringer var i 2016 på 91 prosent, en økning på 0,6

prosentpoeng fra året før. Dekningsgraden for 1- og 2-åringer var 82 prosent, og dette er en

økning på 1,4 prosentpoeng sammenlignet med forrige år. For 3–5-åringer var

dekningsgraden 97 prosent, og det er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2015

Andelen minoritetsspråklige barn mellom 1 og 5 år i barnehage i forhold til barn i samme

alder med innvandrerbakgrunn var 76 prosent i 2016, 2 prosentpoeng høyere enn i 2015.

Andelen minoritetsspråklige barn i forhold til alle barn i alderen 1–5 år var 16 prosent, en

økning på 1 prosentpoeng sammenlignet med 2015.

Tabell 4 Andel barn i barnehage, prosent

Alder Ikke innvandrer Minoritetsspråklige

5 99,7 89,1

4 99,7, 90,3

3 99,6 86,4

2 99,2 74,5

1 86 45,3

Mange med innvandrerbakgrunn kvalifiserer seg for arbeid innen helse og omsorg. BILDE: Marius Solberg Anfinsen

12

Deltakelse, dialog og en inkluderende offentlighet

Bergen skal være en åpen og inkluderende by for alle innbyggere uavhengig av etnisk

bakgrunn, religiøs tilhørighet eller seksuell orientering. Bergen kommune har en

nulltoleranseholdning til rasisme, islamofobi og diskriminering. Det skal slås ned på

språkbruk og holdninger som kan oppfattes som diskriminerende i skolen eller på andre

kommunale arenaer. Selv om Bergen i hovedsak i dag fremstår som en åpen og inkluderende

by forekommer diskriminering og rasisme i ulike deler av samfunnet. Det er særlig alvorlig

når slike holdninger uttrykkes i byrommene og sentrale plasser i byen. Det er viktig at alle

skal oppleve at de er trygge i byrommene våre, uansett etnisk bakgrunn og religiøs tilhørighet.

Personer i innvandrermiljøene kan også oppleve et press for at de i klesdrakt, livsførsel og i

viktige livsvalg ikke skal bryte med tradisjoner i sin bakgrunn. Det er viktig at det er en

bevissthet i kommunale tjenester knyttet til å hjelpe personer som utsettes for det som kan

karakteriseres som negativ sosial kontroll3.

Prosjektdeltakere til forebygging av voldelig ekstremisme. BILDE: BERGEN KOMMUNE

Det er personer i Norge som utsettes for diskriminering på grunn av etnisk og religiøs

bakgrunn. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) la i desember

2017 frem en ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017. Denne

undersøkelsen viste at det er en utstrakt skepsis i store deler av den norske befolkningen til

muslimer. Samlet sett viste denne undersøkelsen at 27 prosent av befolkningen i Norge har

muslimfiendtlige holdninger. Samtidig er det positivt at anti-semittiske holdninger er gått

tilbake i det norske samfunnet de siste årene. I 2013 gjennomførte Respons analyse en

undersøkelse av bergensernes holdninger til innvandrere og minoriteter4 på vegne av Bergen

kommune. Denne viste at bergenserne i stor grad hadde et positivt syn på innvandring til

Bergen og en tendens til mer positive holdninger enn tilsvarende undersøkelser for

befolkningen i hele landet. Blant annet viste resultatene fra denne undersøkelsen at 72 % av

3 Regjreringens handlingsplan mot negativ sosial, kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2017-2020:

https://www.regjeringen.no/contentassets/e570201f283d48529d6211db392e4297/handlingsplan_retten-til-a--

bestemme-over-eget-liv.pdf 4 https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00172/Rapport_-_Holdning__172701a.pdf

13

de spurte mente at Bergen burde ta i mot like mange eller flere flyktninger enn kommunen

gjorde dette året. De aller fleste var også positive til å ha innvandrere som naboer og mente at

innvandringen var viktig for næringslivet i byen.

Temaer knyttet til innvandring og inkludering får mye plass i det offentlige ordskiftet i Norge.

Konsekvenser innvandringen har for den økonomiske utviklingen, verdier i det norske

samfunnet og hva som er norsk kultur er temaer som diskuteres. Det er naturlig at den store

endringen i sammensetningen av befolkningen i Norge blir belyst og debattert på ulike måter.

Samtidig er det viktig at dette gjøres på en måte som ikke forsterker skillelinjer i befolkningen

og skaper en «oss» og «de»-tenkning. Bergen kommune vil legge til rette for en nyansert og

god diskusjon om mangfoldet i byen.

Andelen innvandrere med viktige politiske verv i Bergen er betydelig lavere enn andelen

innvandrere i befolkningen. Kun 10 av 161 representanter og varamedlemmer i Bystyret i

Bergen perioden 2015-2019 er innvandrere eller barn av to utenlandsfødte foreldre. Dette

utgjør rundt 6 prosent av totalen. Ingen av stortingsrepresentantene fra Hordaland i den nye

stortingsperioden har innvandrerbakgrunn og heller ingen av byrådene eller deres rådgivere

har innvandrerbakgrunn jf. definisjonen vi bruker i denne planen. I Ungdommens bystyre

(UB) er heller ikke representasjonen av innvandrere i tråd med andelen i befolkningen. 9 av

102 ungdommer som er representanter eller vararepresentanter til UB er innvandrere.

En av forklaringene på at det er få med innvandrerbakgrunn i viktige politiske verv i Bergen

kan være at innvandrerbefolkningen i Bergen har relativt kort botid i Norge. I Oslo der den

gjennomsnittlige botiden blant innvandrerne er høyere er innvandrerandelen i bystyret høyere.

Etter valget i 2011 hadde hele 16 av 59 representanter i bystyret i Oslo innvandrerbakgrunn.

Bergen har heller ikke et eget innvandrerråd med representanter fra innvandrerbefolkningen

og kommunale myndigheter. Kommunen hadde et slikt utvalg som ble lagt ned i perioden

2007-2011. Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmakter (KIS) er et utvalg med

innvandrerorganisasjoner og myndigheter på fylkesnivå der Bergen kommune er representert

både politisk og administrativt. Kommunen ønsker å bruke dette samarbeidsrådet for å bedre

dialogarbeidet med innvandrerorganisasjonene.

Det er også betydelig lavere valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn enn for

resten av befolkningen5. Mens den i stortingsvalget 2017 var på om lag 80 % blant

innbyggere uten innvandrerbakgrunn var den på vel 55% blant norske statsborgere med

innvandrerbakgrunn. Ved kommune- og fylkestingsvalget kan også EØS-borgere og

innvandrere med permanent oppholdstillatelse stemme. Tall fra SSB viser at kun 29% av

stemmeberettigede uten norsk pass valgte å bruke stemmeretten sin i valget 2015. For polske

statsborgere – den klart største innvandrergruppen i Bergen - var deltakelsen helt nede i 7 %.

Det må jobbes for å få ned denne forskjellen i valgdeltakelse og kommunen vil samarbeide

med innvandrerorganisasjonene om hvordan vi kan lykkes med dette.

Det er ikke bare Bergen som har opplevd en betydelig økning i innvandrerbefolkningen de

siste tiårene. Denne tendensen har også gjort seg gjeldende i byer over hele Europa. Både

utfordringene knyttet til økt innvandring og løsningene på disse finnes i byene. Det er også

slik at befolkningen i de større byene ofte er mer positive til mangfold enn de som bor i mer

spredt bebyggelse der det er en mindre mangfoldig befolkning. Bergen deltar aktivt både

politisk og administrativt i Europarådets «Intercultural cities»-nettverk for å dele erfaringer og

utvikle nye politiske løsninger for å bruke mulighetene som ligger i en mangfoldig befolkning

på en god måte. Bergen kommune sine tjenester på inkluderingsfeltet er også av interesse for

5 https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/valgdeltakelsen-blant-innvandrerne-okte-svakt

14

kommuner i andre deler av verden har vært vertskap for studiebesøk fra andre land. Byer fra

«Intercultural cities» besøkte Bergen i juni 2016 og i rapporten fra dette besøket ble

kommunens tjenester på feltet omtalt på en rosende måte6.

Tiltak:

Bergen kommune skal

i politirådet ta initiativ overfor Vest politidistrikt om et samarbeid for å forebygge og bekjempe homofobi, islamofobi og andre former for rasisme og diskriminering.

møte innvandrerorganisasjoner i Bergen for å få flere med innvandrerbakgrunn interessert i å drive med politikk.

sikre at tjenestene har kompetanse for å hjelpe personer som utsettes for negativ sosial kontroll.

delta i Europarådets prosjekt for interkulturelle byer «Intercultural cities».

arrangere halvårlige dialogmøter med representanter for ulike mangfoldsmiljøer. Aktuelle temaer vil kunne være: hvordan sikre varig tilknytning til arbeidslivet, bruk av religiøse symboler i det offentlige rom, mm. Kommunen vil utfordre Kontaktutvalget for innvandrere og styresmakter (KIS) til å komme med temaer og arrangere møtene i samarbeid med dem.

Dialogmøte med somaliere. BILDE: SØLVE SÆTRE

6 Rapport fra studiebesøket: https://rm.coe.int/16806696ea

15

Et humanitært perspektiv på migrasjon

En vesentlig del av migrasjonen i verden skjer på grunn av folk som må flykte på grunn av

krig eller andre katastrofer. Flyktningene kommer også til Bergen og det å hjelpe de som

kommer er blitt en viktig del av tjenestene i Bergen kommune. I sin plattform skriver byrådet

at: « ..det er en selvfølge at Bergen skal være en nødhavn for dem som må flykte fra sitt

hjemland.» De siste årene er det kommet særlig mange flyktninger fra Syria, Afghanistan og

Eritrea mens det tidligere er kommet mange fra land som Irak, Sri Lanka, Vietnam, Chile og

andre steder. Alle disse nasjonalitetsgruppene utgjør i dag store minoritetsgrupper i Bergen og

det som skjer i disse landene får store konsekvenser for mange av innbyggerne våre.

Bosetting av flyktninger er en viktig kommunal oppgave og det er i dag rundt 15 000 personer

bosatt i Bergen som har fluktbakgrunn. Bergen kommune har lang erfaring med å ta i mot

flyktninger og gi dem hjelp til å etablere seg i Norge. De viktigste tjenestene som jobber med

dette er i dag samlet i Etat for inkludering. Dette gjelder Nygård skole - norskopplæringen for

voksne innvandrere, Introduksjonssenteret for flyktninger og Tolketjenesten. Sammen utgjør

disse tjenestene et robust apparat for å ta i mot mennesker som har behov for beskyttelse i

Norge og gi dem en god start på livene sine i Norge.

Under Etat for helsetjenester har kommunen etablert et eget Senter for migrasjonshelse som

kartlegger alle nyankomne asylsøkere, flyktninger og deres familiegjenforente, og sørger for

at de får den helsefaglige oppfølgingen de har behov for. Denne tjenesten er tverrfaglig

sammensatt med leger, helsesøstre, psykologer, fysioterapeuter og sosionomer. Senter for

migrasjonshelse er som regel den første helsetjenesten nyankomne flyktninger møter i den

første fasen etter ankomst til Norge og Bergen. Senteret jobber med direkte pasientrettet

arbeid, konsultasjonsvirksomhet, veiledning og undervisning. Senteret er også en brobygger

ut til øvrige helse- og sosialtjenester i første- og andrelinjetjenesten. Tidlig helseinnsats i

senterets målgruppe er viktig for kommunens mål om inkludering og mangfold da det er en

åpenbar sammenheng mellom helse og levekår, arbeid, deltakelse og inkludering.

Det er viktig å understreke at det å ta i mot flyktninger er en humanitær oppgave og skiller seg

fra andre typer migrasjon som arbeidsinnvandring. Flyktningene er også en ressurs som kan få

innpass i og bidra i samfunns - og arbeidslivet. De er vanlige mennesker som befinner seg i en

ekstraordinær situasjon. Mottaksapparatet i Bergen kommune som jobber med å bosette og

kvalifisere flyktningene til et liv i Norge har som mål at de skal bli i stand til å klare seg selv.

Derfor starter alle flyktningene som blir bosatt i Bergen i introduksjonsprogrammet så snart

som mulig etter bosetting.

Bergen har over flere år bygget opp et apparat for å ta i mot enslige mindreårige flyktninger. I

dag er denne tjenesten organisert i en egen barnevernstjeneste under Etat for barn og familie.

Barna som kommer til Bergen som enslige flyktninger er i ulike aldersgrupper og har behov

for ulike tiltak. Tjenesten har en bred vifte av tiltak, avhengig av alder og omsorgsbehov.

Yngre barn blir som hovedregel flyttet i fosterhjem og halvparten av disse bor med slekt.

Fosterhjem for enslige mindreårige har vært et satsingsområde for tjenesten. For barn og

ungdom med spesielle behov, driver barneverntjenesten fem små omsorgsinstitusjoner. Her

bor ungdom som har traumatiske erfaringer, spesielle behov for tett oppfølging, eller spesielt

krevende livssituasjoner. To av institusjonene har spesialisert seg på kartlegging av

omsorgsbehov og forberedelse av barn før innflytting i fosterhjem, eller til et mer permanent

tilbud på et lavere omsorgsnivå. Videre har tjenesten fem delvis bemannede bokollektiver.

16

Flyktningene i Bergen har ulike grunner for å søke beskyttelse i Norge. Noen grupper kan

også ha et mer sammensatt beskyttelsesgrunnlag der det ikke bare dreier seg om flukt fra krig

og politisk forfølgelse. Dette gjelder særlig flyktninger som identifiserer seg som lesbiske,

homofile, bifile, transpersoner eller interkjønn (LHBTI). Bystyret i Bergen vedtok i 2017 Plan

for kjønns- og seksualitetsmangfold. I denne planen legges det vekt på at denne gruppen skal

oppleve at de kan leve åpent med sin seksuelle identitet i Bergen og i møte med tjenestene

som jobber med flyktninger. Etter at kommunen har hatt en økt bevissthet rundt dette temaet

er det høsten 2017 over 30 åpne LHBTI-personer i introduksjonsprogrammet i Bergen.

Kommunen samarbeider tett med Skeiv Verden Vest7 om å legge forholdene best mulig til

rette for målgruppen.

Bergen kommune er også et fristed for intellektuelle og forfattere som blir forfulgt på grunn

av sine ytringer. Bergen ble friby for forfulgte forfattere i 2008 da byen ble medlem av

organisasjonen ICORN, International Cities of Refuge Network (icorn.org). ICORN er et

internasjonalt nettverk av byer som verdsetter og engasjerer seg for ytringsfriheten. I dag er

mer enn 50 byer medlemmer. Forfattere, journalister og andre skribenter har stadig vært

målgruppe for politisk motiverte trusler og forfølgelse. Fribynettverket bidrar til at

forfatterstemmer ikke blir stumme. Fribyordningen administreres av Bergen Offentlige

Bibliotek, og fribyforfatterne har kontor i hovedbiblioteket. Biblioteket tilrettelegger for at

forfatterne skal få fortsette å skrive, delta i aktuelle nettverk, konferanser og arrangementer.

Fribyen Bergen har hittil tatt imot fem forfattere. I 2008 ankom den første av disse som var

journalist og lyriker Ayaz Khonsyawashan som kom til byen etter lang tid på flukt. Han er

kurder fra Iran. Den sist ankomne er Ratan Samadder kom til Bergen med sin familie i 2015.

Han er blogger fra Bangladesh der mange sekulære bloggere og skribenter har blitt angrepet

eller drept de siste årene.

Den mest sårbare gruppen migranter som oppholder seg i Bergen er de som ikke har

oppholdstillatelse – de såkalte papirløse. Bergen kommune har ikke oversikt over hvor mange

som er i denne gruppen men det dreier seg i stor grad om tidligere asylsøkere med avslag som

ikke kan eller vil returneres til hjemlandet, eller andre som har tillatelser som er utgått.

Kommunen har ikke ansvaret for innvandringspolitikken i landet, men byrådet opptatt av den

humanitære situasjonen til alle som oppholder seg i byen vår – også papirløse. Byrådet vil

derfor fortsette å støtte helsehjelp for papirløse og samarbeide med andre frivillige

organisasjoner for å nå frem til denne gruppen. I mange europeiske byer er gruppen papirløse

migranter blitt svært stor, noe som bidrar til en vanskelig humanitær situasjon for dem det

gjelder, økt kriminalitet og oppblomstring av svart økonomi. Papirløse oppholder seg stort sett

i de store byene der det kan oppleves som lettere å leve uten å komme i søkelys for politi og

utlendingsmyndigheter. Bergen vil i neste planperiode ta initiativ til å diskutere

problemstillinger rundt denne gruppen med andre større byer i Norge og sentrale

myndigheter.

Det oppholder seg også migranter i Bergen som er ofre for menneskehandel. Dette gjelder

personer som blir utnyttet innen prostitusjon, smugling, tyverivirksomhet eller ulike typer for

arbeid med liten eller ingen lønn. Byrådet skal legge frem en egen plan for bystyret om dette

temaet i 2019. Kommunen har gjennom det såkalte Tverretatlig operativt team (TOT) et

apparat for å hjelpe ofre for menneskehandel. Målgruppen har sammensatte utfordringer og

det er nødvendig med et godt samarbeid med politi, Arbeidstilsynet og frivillige

organisasjoner for å nå frem med hjelp til de som trenger det.

7 Skeiv Verden Vest er en interesseorganisasjon som ble opprettet i 2017 og jobber for inkludering av LHBTI-

personer med minoritetsbakgrunn. Organisasjonen er knyttet til Skeiv Verden Norge.

17

Tiltak

Bergen kommune skal:

ta i mot flyktninger som har behov for beskyttelse. Kommunen er positiv til å bosette flyktninger i tråd med bosettingsbehovet i Norge.

ha et særlig fokus på flyktninger som er forfulgt på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsuttrykk. Bergen kommune bidrar med økonomisk støtte til Skeiv Verden Vest for å sikre et godt tilbud til LHBTI-personer som er migranter.

være en nødhavn for kunstnere som er forfulgt på grunn av sine ytringer og fortsette å samarbeide med ICORN om å bosette denne gruppen.

gi økonomisk støtte til helsehjelp for papirløse migranter.

ta opp situasjonen for papirløse migranter med nasjonale myndigheter og i internasjonale fora.

ta initiativ til et forskningsprosjekt for å belyse situasjonen for papirløse migranter i storbyene.

utarbeide en ny handlingsplan for ofre for menneskehandel.

Bergen kommune med blant annet Nygård skole deltok i Pride-paraden 2017. BILDE: Peder Lofnes Hauge

18

Arbeid og kvalifisering

Det er av vesentlig samfunnsøkonomisk betydning at vi lykkes med å øke andelen

innvandrere som deltar i arbeidslivet. Som vist tidligere i planen ligger yrkesdeltakelsen i

innvandrerbefolkningen lavere enn i befolkningen for øvrig. Innvandrerbefolkningen i Bergen

er mangfoldig og det er ganske ulike problemstillinger knyttet til de ulike innvandrergruppene

i byen. Arbeidsinnvandrere som kommer til byen på grunn av jobb har andre behov enn

flyktninger eller personer som kommer på familiegjenforening. Det er imidlertid viktig for

alle innvandrergrupper som har planer om å bli boende i Norge at Bergen kan tilby tilrettelagt

norskopplæring. Derfor satser Bergen kommune på dette og har bygget opp en stor

norskopplæring med kompetente lærere for voksne innvandrere. I den neste planperioden skal

læringssenteret Nygård skole flytte til nye og egnede lokaler. Gode norskkunnskaper er en

nøkkel til god inkludering i arbeidsmarkedet og i det norske samfunnet for øvrig. Dette

gjelder også for arbeidsinnvandrere som primært bruker engelsk som arbeidsspråk.

Mangfoldet i innvandrergruppene i Bergen gjør imidlertid at ulike utfordringer og

problemstillinger knyttet til arbeid og kvalifisering må løftes frem av kommunen i denne

planen.

Tre problemstillinger knyttet til arbeid og innvandring

For det første er det viktig at Bergen er en attraktiv by som kan konkurrere om kvalifisert

arbeidskraft i et internasjonalt arbeidsmarked. Behovet for arbeidskraft blir påvirket av

konjunktursvingninger i ulike næringer, men det er vesentlig at det offentlige legger til rette

for at arbeidsgiverne får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Gode velferdsordninger, skoler og

barnehager kan være konkurransefortrinn for vårt arbeidsmarked. Det er også viktig at vi har

et internasjonalt undervisningstilbud til barn i Bergen både i grunnskole og i videregående

opplæring. Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA), som ble etablert i Bergen i 2015,

innebar også en viktig forbedring i tilbudet til nyankomne arbeidsinnvandrere til byen. Her er

relevante forvaltningsmessige tjenester knyttet til utlendingers tilgang til det norske

arbeidsmarkedet samlet på et sted - konkret i Nonneseterkvartalet. Arbeidet som gjøres i

Bergen Næringsråd om velkomsttjenester for nyankomne arbeidsinnvandrere er også et

vesentlig bidrag for å gjøre overgangen til å bo i Bergen lettere for mange.

For det andre er det slik at Bergen ikke klarer å utnytte ressursene som ligger i arbeidskraften

til innvandrerne i Bergen godt nok. Dette er en problemstilling som mange i

innvandrermiljøer i Bergen er opptatt av. Mange med innvandrerbakgrunn opplever at de ikke

klarer å komme inn på arbeidsmarkedet på tross av at de har gode kvalifikasjoner med seg fra

hjemlandet. Andre opplever at de ikke har en jobb som samsvarer med utdannelse og erfaring.

Det kan være tøft å skulle etablere seg på nytt i et nytt land med et nytt språk. Det er et tap for

norsk arbeidsliv når arbeidsmarkedet ikke makter å utnytte ressursene som ligger i den

tilgjengelige arbeidskraften. Det er viktig å ha et søkelys på denne problemstillingen og få

flere med innvandrerbakgrunn i jobber som samsvarer med kvalifikasjonene deres. For å

lykkes med dette må det også jobbes med holdninger hos dem som ansetter - ikke minst i

offentlig sektor der det mange steder er en lav andel ansatte med innvandrerbakgrunn.

Bergen kommune er en arbeidsgiver som stiller krav om formell utdanning til de aller fleste

stillingene i organisasjonen. For en stor del av stillingene innen helsesektoren er det også krav

om godkjent autorisasjon fra norske myndigheter. Rask saksbehandling knyttet til

godkjenning av utenlandsk utdanning er en fordel for både arbeidsgiver og arbeidstaker. I

tillegg er det viktig at det finnes fleksible overgangsordninger slik at innvandrere kan bygge

19

videre på en eventuell grunnkompetanse for å kvalifisere seg til stillinger i kommunen. En

allerede etablert ordning er sykepleierutdanning på deltid, der ansatte med helsefaglig

utdanning fra utlandet jobber som helsefagarbeidere mens de bygger på utdanningen sin for å

bli godkjent som sykepleier i Norge. Bergen kommune har i flere år samarbeidet med NAV

for å kvalifisere flyktninger til helsefagarbeidere gjennom et fireårig tilpasset opplegg.

Kommunen har også gode erfaringer med intern, fagorientert språkopplæring for ansatte med

et annet morsmål enn norsk.

Arbeidspraksis er en mye brukt inngang til arbeidslivet. For at praksisperioden skal være

fruktbar for både praksiskandidaten og arbeidsstedet, krever det dedikerte ressurser og god

oppfølging på arbeidsstedet. Noe av forklaringen på at mange med innvandrerbakgrunn ikke

kommer inn på arbeidsmarkedet kan skyldes en generell skepsis mot innvandrere. Det finnes

en del forskning på dette temaet som viser at personer med navn som høres utenlandsk ut i

mindre grad enn andre kalles inn til jobbintervjuer når kvalifikasjonene ellers er like. Det er

altså empirisk belegg for å si at arbeidsgivere er mer skeptiske til arbeidssøkere med

utenlandsk bakgrunn enn andre. Byrådet vil i planperioden jobbe for å øke andelen ansatte

med innvandrerbakgrunn i kommunen og legger her frem konkrete tiltak for å lykkes med

den.

Kvalifisering til arbeid og utdanning

For det tredje er det slik at en andel av innvandrerne som kommer ikke er kvalifisert til å

jobbe i det ordinære arbeidsmarkedet i Norge eller å gå inn i ordinær utdanning. Dette gjelder

særlig personer med fluktbakgrunn som har levd i en ustabil situasjon over flere år uten å ha

mulighet til å ta utdanning eller få relevant arbeidserfaring. For denne gruppen er det viktig at

vi klarer å gi et individuelt tilrettelagt tilbud som gir gode muligheter for å komme over i

arbeid eller videre utdanning. Kommunens introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger

har nærmere 900 deltakere høsten 2017 og gir deltakerne muligheten i inntil 2 år til å

kvalifisere seg til det ordinære arbeidsmarkedet gjennom blant annet norskopplæring og

arbeidstrening. Bergen kommune har som mål at 50 % av deltakerne i

introduksjonsprogrammet skal over i ordinært arbeid eller utdanning etter endt

programperiode. Det er vesentlig at dette innebærer en robust tilknytning til det ordinære

arbeidsmarkedet og derfor er det viktigste målepunktet status for tidligere programdeltakere et

år etter at de går ut av introduksjonsprogrammet. Den mest oppdaterte statistikken fra SSB

viser at 56 % av de som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2015 var i ordinært arbeid eller

utdanning ved utgangen av 2015 (SSB 2017), to prosent over landsgjennomsnittet.

Statistikken fra SSB indikerer at Bergen de siste årene har hatt gode resultater i

kvalifiseringsarbeidet av flyktninger. For å lykkes i dette arbeidet fremover må kommunen

utvikle flere tilpassede kvalifiseringsløp som kombinerer norskopplæring, grunnskole- og

fagopplæring. Dette må skje i samarbeid med fylkeskommunen, og være et tilbud som kan

inngå i introduksjonsprogrammet. På den måten kan flere flyktninger få en formell

kompetanse som styrker deres muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg er det nødvendig å

satse på en enda sterkere arbeidsretting av både norskopplæring og introduksjonsprogram.

Viktige virkemidler er blant annet å øke bruken av både språk- og arbeidspraksis, å ha mer

norskopplæring på arbeidsplassen og å etablere et mer systematisk og forpliktende samarbeid

med arbeidsgivere. Det er også av betydning å se mer på hvordan Bergen kommune som

arbeidsgiver kan forplikte seg til å bidra mer i denne sammenhengen.

I 2017 har Introduksjonssenteret satt i gang prosjektet «Raskt i jobb», med mål om at

flyktninger med medbrakt kompetanse skal komme raskere ut i arbeidslivet. Deltakere i

20

prosjektet følges tett opp av en jobbspesialist for å finne jobb som samsvarer med den

enkeltes erfaring og kompetanse, og så langt har det vært gode resultater. Prosjektet følges av

en forskergruppe for å kunne dokumentere en eventuell effekt. Metodene som brukes i

prosjektet vil kunne implementeres i oppfølging av et høyere antall deltakere i løpet av

planperioden.

En del av deltakerne i introduksjonsprogrammet er ikke kvalifisert for det ordinære

arbeidsmarkedet etter de to årene programmet varer. Noen har lavere progresjon i

norskopplæringen og har av ulike årsaker behov for et lenger løp. Etter en individuell

vurdering kan det åpnes opp for at programdeltakere kan få forlenget programtid i inntil et år.

Det er langt fra alle som vil kunne ha utbytte av forlenget programtid men det bør vurderes

om praksisen i Bergen kommune skal åpne opp for dette for noen flere deltakere. Dette kan

for eksempel gjelde personer som er i grunnskoleopplæring.

Også andre med innvandrerbakgrunn kan ha oppholdt seg lengre i Norge uten å ha klart å få

en tilknytning til arbeidslivet. NAV-tjenesten Kvalifiseringssenteret for innvandrere - Ny

sjanse har mer enn 10 års erfaring fra å jobbe med denne målgruppen og oppnådd gode

resultater. Arbeidsmetodene deres er språkopplæring, jobbtrening og ikke minst tett

oppfølging av både bruker og potensielle arbeidsgivere. 73 % av de som gjennomførte

kvalifiseringsprogrammet i Ny sjanse i 2017 gikk over i ordinært arbeid.

Denne arbeidsmetodikken skal spres til andre NAV-tjenester og Byrådet legger opp til at stor

målrettet satsing på kvalifisering av personer med innvandrerbakgrunn som har stått utenfor

arbeidslivet i en lengre periode. Konkret opprettes det et nytt tilbud, Norsk og Arbeid (NorA),

fra 2018 som organisatorisk vil være en del av NAV Årstad men være åpent for brukere fra

hele byen. Det nye tiltaket skal bidra til økt samfunnsdeltakelse, og forhindre barnefattigdom,

og dempe de negative følgene av å vokse opp i familier som over lang tid lever av økonomisk

sosialhjelp. Deltakerne skal lære norsk, og få kunnskap om norsk arbeidsliv. Det er en

målsetting at 60 % kommer ut i ordinært arbeid, og at 10 % starter på/fullfører utdanning, 30

% avklares til andre NAV-tiltak eller til trygderettigheter. Dette arbeidet vil bety mye for

innvandrerfamiliene og gir også en stor samfunnsøkonomisk gevinst om vi lykkes.

Innovasjon og etablerervirksomhet

For å sikre sysselsettingen i innvandrermiljøene fremover vil vi også være avhengige av at

flere skaper sin egen arbeidsplass. Kommunen ønsker å hjelpe flere innvandrere til å skape

sin egen bedrift og i større grad lansere dette som en mulig karrierevei for deltakere i de ulike

kvalifiseringsprogrammene som kommunen har for denne målgruppen. Det vil i dette

arbeidet også være interessant å se nærmere på bedriftsetableringer med transnasjonale

forretningsideer. Bergen og Vestlandet kan bli flinkere til å utnytte potensialet som ligger i at

vi har store grupper av innvandrere fra voksende markeder som for eksempel India, Iran og

Polen.

Tiltak:

Bergen kommune skal:

ta initiativ til å samarbeide med fylkeskommunen om å utvikle flere tilpassede kvalifiseringsløp som gir fagbrev, og som kan inngå i introduksjonsprogram for flyktninger.

21

ha et særlig fokus på en sterkere arbeidsretting av norskopplæring og introduksjonsprogram for flyktninger. Kommunen som arbeidsgiver skal i planperioden stille opp med flere plasser til språk- og arbeidspraksis.

ha en offensiv satsning på å få flere flyktninger i praksisplass i Bergen kommune. Etter modell fra "ordentlig arbeid" igangsettes det et samarbeidsprosjekt mellom BSBI og BFIE for å få minst 100 tidligere flyktninger i praksis i kommunen.

etablere en traineeordning for flyktninger med høy kompetanse i Bergen kommune. Kommunen vil ta i mot to traineer i to-årsperioder og disse vil bli fulgt opp av en mentor blant ledere med lang erfaring i kommunen.

opprettes et nytt kvalifiseringstilbud for innvandrere som står utenfor ordinær utdanning eller arbeid. Det nye tilbudet Norsk og Arbeid (NorA) vil være et byomfattende tilbud under NAV Årstad.

i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og etablerermiljøer gjennomføre tilpassede grunderkurs for innvandrere.

åpne opp for å forlenge programtiden i Introduksjonsprogrammet for flere enn ved gjeldende praksis.

Bransjekurs. BILDE: GUNDA RYLANDSHOLM

22

Samarbeid med frivilligheten – idrett, kultur og religiøse

organisasjoner

Den viktigste inkluderingen skjer der minoritets- og majoritetsbefolkningen møtes - i

nabolaget, på skolen, på idrettsbanen, på jobben og i organisasjonslivet. Det frivillige

organisasjonslivet står sterkt i Bergen og har vært og er arenaer der mennesker med ulik

bakgrunn møtes. Endringer i sammensetningen av befolkningen innebærer nye utfordringer

og muligheter for frivillig sektor. Nye organisasjoner og felleskap dannes og nye grupper blir

med i de eksisterende organisasjonene.

Et mer heterogent samfunn gjør at de tradisjonelle organisasjonene må omstille seg for å

rekruttere nye medlemmer. Samtidig kan norsk organisasjonsliv med medlemsdemokrati og

dugnad for personer med bakgrunn fra andre land fremstå som fremmedartet. Derfor er det

viktig at det offentlige har en pådriverfunksjon for å sikre at mangfoldet i befolkningen også

reflekteres i frivillig sektor. Dette kan være positivt for eksisterende lag og foreninger som

kan få nye medlemmer og impulser – og gjennom innovasjon og oppstart av nye lag og

foreninger.

Idrett

Idretten blir med rette fremhevet som en viktig arena for inkludering. Den er i utgangspunktet

åpen for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning osv. Deltakelse i idrett kan

også bidra til å øke kunnskapen om norsk frivillighetskultur og demokrati. Dessuten gir

deltakelse i idretten en positiv helsegevinst og skaper glede og engasjement. Idretten

mobiliserer fortsatt et stort antall barn og voksne til aktivitet. En undersøkelse fra Oslo viser

at sammenlignet med resultater for 20 år siden, er det i 2015 en noe høyere andel av

ungdommene i Oslo som deltar i organisert idrett. Det viser at idretten over tid har

opprettholdt sin sterke posisjon i ungdomsmiljøene. Imidlertid er minoritetsjenter i langt

mindre grad med i idretten enn andre ungdommer. Også minoritetsguttene deltar sjeldnere i

organisert idrett, men forskjellen til majoritetsguttene er ikke spesielt stor (Lie-Andersen og

Bakken Ung i Oslo 2015 Nova).

Mange i Bergen gjør en stor innsats for å sikre at det finnes et bredt utvalg av tilbud som

sikrer at idrettsinteresserte finner et tilbud som passer for dem og kommunens oppgave er å

legge til rette for at mangfoldet i idretten blomstrer. Kommunen bidrar på ulike måter til dette

og støtter også opp under en særlig innsats for å få med personer med minoritetsbakgrunn i

idrettsaktiviteter. Her kan det trekkes frem satsinger der kommunen samarbeider med

idrettsorganisasjonene.

Bygging av struktur

Bergen kommune har et samarbeid med Hordaland idrettskrets, Hordaland fotballkrets og

Hordaland håndballkrets der det jobbes systematisk med klubber for å fremme

inkluderingsarbeid. Konkret gis det driftstøtte til stilling som er dedikert dette arbeid. Det er

opprettet fora der erfaringer med inkluderingsarbeid utveksles på tvers av idrettslag og

idretter.

Feltarbeidere

Samarbeid med Hordaland idrettskrets og fotball/ håndballkrets som jobber aktiv med elever i

innføringsklasser der de direkte går inn og informerer, motiverer og rekrutterer medlemmer til

den organiserte idretten. Bergen kommune gir driftstøtte til stillinger som er knyttet til dette

arbeid. Det er 4 feltarbeidere i Bergen.

23

Egne tiltak for jenter

Feltarbeiderne samarbeider med tiltak som Jentegrupper knyttet til skoler i Årstad bydel og

Bymisjonens V13 om egne aktiviteter for jenter. Idrettskretsen stiller med instruktører som er

jenter og jobber for å mobilisere jenter til idrett og fysisk aktivitet.

Bergen kommune ønsker å legge til rette for at innbyggerne i Bergen får mulighet til å delta i

de idrettene de er interessert i og i sitt nærmiljø. Det siste er særlig viktig i et

inkluderingsperspektiv der barn og familier skal finne seg til rette i sitt nærmiljø. Opprettelsen

av idrettslag etter etnisk definerte skillelinjer er derfor noe som Bergen kommune ikke gir

støtte til. Det er forståelig at personer fra samme nasjonalitetsbakgrunn vil være sammen også

i sportsaktiviteter men organiserte idrettslag basert på etnisk bakgrunn kan derimot være med

å forsterke skillelinjer i samfunnet.

Kultur

Kulturkontor

Kulturtilbud er viktig for menneskers livskvalitet og for gode oppvekstmiljø. Bergen har et

rikt og levende frivillig kulturliv som utgjør en viktig arena for dannelse, læring og

opplevelser for alle aldersgrupper. Kompetansen og innsatsen i det frivillige kulturlivet gir

viktige bidrag til byens kulturelle bredde, mangfold og demokrati. Kulturkontorene møter

utøveren, publikummet og produsenten i lokalmiljøet. Personlige møter ansikt til ansikt er en

sentral metode for å bygge et levende kulturliv og vitale bydeler. I meningsfulle møter,

observasjoner og deltagelse er kulturkontoret kommunens aktør i lokalmiljøet.

Kulturkontorene medvirker til å skape et sterkt organisasjonsliv gjennom veiledning i

organisasjonsstifting, informasjonsarbeid og arrangørkompetanse. Kulturkontorene driver

også aktiv forvaltning av lokale kulturhus- og -lokaler.

Dette skjer på flere plan, både hva gjelder innhold av utstyr, fasiliteter og vedlikehold av

disse, samt sørge for mangfold av søkergrupper og innhold i husene. Dette er viktige arenaer

for kulturlivet, for mangfoldet i bydelene, og som møteplasser for ulike grupper mennesker

med ulik kulturell og etnisk bakgrunn.

Bibliotek

Bergen offentlige bibliotek er en flerkulturell møteplass med et inkluderende kulturtilbud.

Biblioteket formidler kunnskap om litteratur, språk og musikk med referanser fra hele verden.

Dessuten samarbeider biblioteket jevnlig med organisasjoner og kulturaktører med

minoritetsbakgrunn om ulike arrangementer og møteplasser. Av inkluderingstiltak i

biblioteket kan vi særlig trekke frem språkkafeene som drives i de fleste filialene i byen. I

dette tilbudet skapes likeverdige en-til-en-møter mellom lokalbefolkningen og innvandrere

der læring av språk står i sentrum.

Kulturskolen

Bergen kulturskole er en flerkulturell møteplass med et inkluderende kulturtilbud på linje med

Biblioteket. Kulturskolen tilbyr opplæring i dans, teater, billedkunst så vel som sang og

musikk fra alle verdens land og kulturer. Dessuten samarbeider kulturskolen jevnlig med

frivillige organisasjoner i amatørkulturlivet som gjerne inkluderer nye medlemmer med

minoritetsbakgrunn. At kulturskolen også har mange lærere med minoritetsbakgrunn kan også

24

være gunstig for å utvikle inkluderende tilbud til minoritetselever. Kulturskolens tilbud innen

visuelle kunstfag er spesielt velegnet for minoritetselever som fortsatt ikke behersker norsk

språk optimalt. Her har kulturskolen også personell som arbeider kunstnerisk for å øke

kunnskapen om flyktningers situasjon i verden.

I Bergen kulturskole er elever med minoritetsbakgrunn sterkt representert alle grupper.

Spesielt musikk, dans og visuelle kunstfag. Skolen tilbyr også friplasser til familier som har

betalingsvansker.

Team for aktivitet

Her jobbes det på flere plan med inkluderende kultur- og fritidstilbud for barn og unge:

Aktivitetskortet

Aktivitetskortet deles ut at NAV og Introduksjonssenteret for flyktninger og er et kort for barn

og unge i familier med fattigdomsutfordringer. Hovedmålet med kortet er å muliggjøre økt

bruk av kultur- og aktivitetstilbud blant barn og unge i målgruppen, forhindre utestengelse på

viktige opplevelsesarenaer og derigjennom fremme integrering.

Aktivitetskortet skal sikre at barn og unge som av økonomiske årsaker ikke bruker byens

aktivitetstilbud skal få lettere tilgang til det, og at de skal kunne delta på interessante og

spennende idretts- og kulturtilbud på lik linje med resten av byens befolkning. Kortet er for

barn og unge i alderen 0 til 17 år, og er blitt distribuert til 2800 personer. Gjennom kortet kan

en hente ut to billetter per aktivitetskort, billettene gjelder for den som eier kortet samt et

familiemedlem eller en venn. Kortet skal være et kompenserende tiltak for målgruppen,

forhindre utestenging på viktige deltakerarenaer, og fremme integrering. Så langt viser

resultatet at aktivitetskortet har blitt godt mottatt, er mye brukt og treffer målgruppen.

Tilbudet rommer nå 16 ulike tilbydere der aktivitetskortet gir gratis inngang til ulike kultur og

fritidsarenaer. Kommunen refunderer kostnadene tilbyderne har hatt.

Åpne møteplasser

Kartleggingen Skaperglede og deltakelse fra 2016 viste at ungdommer i alderen 12-15 år er

opptatt av å ha det gøy, være sammen med jevnaldrende og å føle mestring som gir dem

positiv respons blant venner. Aldersgruppen 16-20 år ønsker mindre fokus på prestasjoner. De

føler et stort press fra flere hold, og etterspør et sted å være der de kan bli inspirert og ha det

sosialt. Team for aktivitet vil derfor endre tilbudene fra å tilby kurs med påmelding, til å

etablere åpne møteplasser med fokus på å ha et godt sosialt miljø i tillegg til kulturaktiviteter.

Tilrettelagte møteplasser

I tillegg til åpne møteplasser har man også fokus på tilrettelagte møteplasser til utsatte

grupper. Dette kan eksempelvis dreie seg om psykiske helseplager, unge under barnevernets

omsorg og mindreårige flyktninger. Disse gruppene benytter seg ofte ikke av ordinære kultur-

og fritidstilbud og det ble derfor startet et pilotprosjekt for tilrettelagte møteplasser i 2015 på

Fana kulturhus med støtte fra BUFDIR, og høsten 2017 ble tilbudet utvidet til Loddefjord

bydel i samarbeid med MOLA-stiftelsen. Ved å treffe de unge der de er, håpet man på denne

måten at de på sikt ville benytte seg av ordinære kultur- og fritidstilbud. Pilotprosjektet har i

så måte vært vellykket, da flere av ungdommene som har deltatt har blitt ordinære brukere av

andre kulturtilbud. De har også jobbet frivillig på ulike ungdomsarrangementer, og to av

ungdommene som i en årrekke har deltatt på et tilsvarende tiltak, er nå hyret inn som

ekstrahjelp i møteplassen i Fana. I tilrettelagte møteplasser er det hyret inn musikkterapeuter

til å lede arbeidet. Dette primært av to grunner; fokus på musikk som kulturuttrykk, samt

fagpersoner som har kompetanse på å jobbe med disse gruppene. Det jobbes nå med å få på

25

plass en permanent kommunal drift av de eksisterende møteplassene, samt en utvidelse av

tilbudet til alle kulturdistrikt i Bergen. Dette er avhengig av økonomiske midler og et tett og

godt samarbeid mellom ulike etater i kommunen, så som kultur, psykisk helse for barn og

unge, PPT/OT og barnevern.

Frivilligsentraler

Bergen kommune har 3 frivilligsentraler som jobber for å skape levende lokalmiljøer og på

den måten bedre folks livskvalitet. Det jobbes også med å styrke deltagelsen og bredden i

lokalt frivillig virke. De frivilliges innsats er bærebjelken i det arbeidet frivilligsentralene

gjør. De frivillige representerer et bredt spekter av befolkningen, alderen spenner fra 16 til 80

år, de er menn og kvinner, studenter, pensjonister, yrkesaktive og småbarnsforeldre.

Frivilligsentralen er et møtested som formidler kontakt og samhandling mellom mennesker i

lokalmiljøet. Et sted å møtes, å dele med andre og å få tilbake. Aktivitetene blir styrt av

brukerne, deres behov, ønsker og engasjement.

Innvandrerorganisasjoner og trossamfunn

For mange personer med innvandrerbakgrunn er innvandrerorganisasjoner viktige for å ha

fellesskap med personer med samme kulturelle bakgrunn og holde i hevd tradisjoner som

betyr mye for dem. Bergen kommune forvalter en egen statlig tilskuddsordning for

innvandrerorganisasjoner i Bergen og formidlet støtte til 21 organisasjoner i 2017 Mange

trossamfunn i Bergen har også medlemmer som i stor grad har innvandrerbakgrunn. Fra å

være et utpreget monoreligiøst protestantisk samfunn er Bergen blitt en by med et mangfold

av trossamfunn. Særlig den katolske kirke og ulike muslimske trossamfunn har vokst sterkt de

siste årene.

Det er samtidig viktig å understreke at etnisk definerte organisasjoner eller trossamfunn som i

stor grad er knyttet til enkelte nasjonalitetsgrupper ikke må eksistere «på siden» av samfunnet

for øvrig - men være en del av det. Den enkelte må også defineres ut fra hvem den er og ikke

hvilken nasjonalitetsbakgrunn eller religiøs bakgrunn den tilhører. Det skjer mye positivt i

både trossamfunn og innvandrermiljøer som tar initiativ til ulike typer arrangementer som er

åpen for alle og dialogforum med samfunnet for øvrig.

Bergen kommune har sammen med politiet og andre offentlige aktører i Bergen fått på plass

et godt samarbeid med de ulike muslimske miljøene i byen for å forebygge radikalisering og

voldelig ekstremisme. Konkret er det blitt iverksatt opplæring av ledere og imamer i

moskeene i byen og vært et tett samarbeid med somaliske miljøer. Det har vært vesentlig for

at vi har lykkes med dette dialogarbeidet at initiativet til disse prosjektene har kommet fra

minoritetsmiljøene og blitt gjennomført i tett samarbeid. Slike arenaer for dialog gir en

mulighet for sameksistens og gjensidig tillit selv om man ikke har samme verdensanskuelse.

Arbeidet som Bergen kommune har gjennomført med ulike muslimske organisasjoner

fremheves i en ny rapport om forebygging av radikalisering som viktig.

«Styrke inkludering, hindre utenforskap og bidra til at unge muslimer får etablert

en trygg og helhetlig identitet som norske muslimer er av tiltakene både

myndigheter og trossamfunnsinformanter mener er forebyggende.» Winsvold, Mjelde og Loga

2017 Uni Rokkan

Bergen Afro Arts Festival er et godt eksempel på en aktivitet som inviterer hele befolkningen

i byen til å bli kjent med nye kulturelle uttrykk. Det bor flere tusen personer med afrikansk

bakgrunn i byen vår og denne festivalen presenterer på en flott måte mangfoldet i afrikansk

26

kultur for alle bergensere. Høydepunktet i festivalen er ulike arrangementer en helg i juni fra

scener og plasser i Bergen sentrum. Profesjonelt fremført musikk og scenekunst fra ulike

afrikanske land på sentrale steder i byen er med på å synliggjøre de afrikanske minoritetene i

byen og rette et positivt søkelys på disse gruppene. Festivalen er et eksempel på hvordan det

økte mangfoldet i byen gir hele befolkningen muligheten til å få ny kulturelle impulser og

inntrykk.

Bergen moske sine åpne dager er også viktige å fremheve. . Byens største moske som ligger i

Jekteviken har invitert byens befolkning til å bli kjent med moskeen innenfra og få smakebiter

på hvordan religionen praktiseres. Imamer og andre troende i moskeen har også stilt opp og

svart på spørsmål knyttet til religionen og hvordan det er å være muslim i Norge. Det er

mange slike initiativ fra innvandrermiljøer der bergenserne blir invitert inn for å bli kjent med

mangfoldet i Bergen. Dette er veldig positivt og gjør Bergen til en mer spennende by å bo i.

Tiltak:

Bergen kommune skal:

sammen med idrettskretsen legge til rette for kunnskapsoverføring mellom idrettslag og idretter om beste praksis for å mobilisere flere med innvandrerbakgrunn i idretten.

jobbe for å få ut engelskspråklig informasjon på nettsider tilhørende kultur, samt på bookingsystemet for kulturlokaler, Aktiv By.

utarbeide retningslinjer for gratis kulturlokaler.

i løpet av en 3- års periode opprette tilrettelagte møteplasser i alle kulturdistrikt.

etablere et nytt ungdomshus i Bergen sentrum for eldre ungdom (16-20 år).

ved fordeling av tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner legge vekt på inkluderingsprofilen til søkerne.

sammen med moskeene i Bergen arrangere et dialogforum som møtes 4 ganger årlig. Dialogforumet bygger på samarbeidet som er opprettet rundt forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

27

Idrettsaktiviteter. BILDE: Tove Lise Mossestad

Likeverdige offentlige tjenester

Mangfoldet i befolkningen skal gjenspeiles i utvikling av tjenestetilbudet som gis. Dette kan

innebære både a utvikle særskilte tjenester til innvandrerbefolkningen og at eksisterende

tjenester tilpasses innvandrerbefolkningen pa individ- og gruppeniva. Begge deler fordrer at

tjenesteyterne har kompetanse, holdninger og tillit til a bista en sammensatt brukergruppe. Det

er derfor viktig at kommunen som arbeidsgiver understøtter mangfold og inkludering i det

daglige ved a gi sine ansatte muligheter til kompetanseutvikling og legger til rette for apen

dialog og etisk refleksjon om muligheter og utfordringer knyttet til det a levere tjenester til en

mangfoldig befolkning. Kommunen skal sørge for at ansatte i kommunen i neste planperiode

skal få tilgang til kursopplegg i interkulturell kommunikasjon sammen med kollegaer fra sin

egen arbeidsplass.

Nyankomne til Norge har vanligvis begrensede norskkunnskaper og har liten kjennskap til det

norske offentlige tjenestetilbudet. Derfor har mange behov for ekstra tilrettelagt informasjon

fra det offentlige sin side. Opprettelsen av Servicekontor for utenlandske arbeidstakere (SUA)

i 2014 innebar en forbedring i tjenestetilbudet for nyankomne utenlandske arbeidstakere i

Bergen. Nyankomne i Bergen møter nå en dør når de skal søke om oppholdstillatelse,

skattekort, flyttemelding osv. Det er også viktig at Arbeidstilsynet er med i samarbeidet SUA

for å sikre at utenlandske arbeidstakere får skikkelige arbeidsvilkår i Bergensregionen. Det

avdekkes stadig at utenlandske arbeidstakere har dårlige vilkår på arbeidsplasser i Bergen

innen flere bransjer. Bergen kommune deltar i et storbyforskningsprosjekt sammen med de

andre storbyene i Norge som skal se nærmere på hvordan kommunen kan bidra til å motvirke

slik praksis.

Kommunale enheter har ofte behov for tolking og oversettelse i møte med flyktninger og

innvandrere som ikke behersker norsk på et tilstrekkelig nivå. Behovet for tolking følger av

informasjons- og veiledningsplikten og plikten til å høre partene i en sak jf forvaltningsloven.

Når en medarbeider i kommunen på grunn av manglende språkfelleskap ikke kan oppfylle

veilednings – og informasjonsplikten, eller høre en part i en sak, må det brukes tolk. Den

kommunale tolketjenesten i Bergen har de siste 35 årene vært kommunens egen faginstans for

28

og leverandør av tolketjenester. Tjenesten har bygget opp en solid kompetanse på dette

fagområdet og hadde i 2017 over 20 000 oppdrag på over 60 språk.

I denne stortingsperioden er det varslet at det vil komme en egen tolkelov i Norge som

forplikter offentlig sektor til å bruke kvalifiserte tolker. IMDi som er nasjonal fagmyndighet

for tolking i offentlig sektor har etablert Nasjonalt tolkeregister, som gir oversikt over tolker

som innehar formell kompetanse i tolking mellom norsk og et annet språk. Nye krav til dem

som utfører dette yrket vil også få konsekvenser for den kommunale tolketjenesten. Til tross

for at mange tolker ved Tolketjenesten er kvalifisert må flere av tolkene kvalifiseres for å

sikre at de som leverer tolketjenester i Bergen kommune oppfyller kompetansekravene som er

forventet i den nye tolkeloven.

Behovet for å kvalifisere og utdanne nye og eksisterende tolker i tråd med nye lovkrav er stort

i hele regionen. Bergen kommune vil derfor jobbe for å få etablert en tolkeutdanning ved en

av de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Dagens situasjon med en tolkeutdanning

utelukkende lokalisert i Oslo er ikke optimal med tanke på det store tolkebehovet i Bergen og

på Vestlandet for øvrig. Dette er viktig ikke bare for å sikre gode tolker i kommunens

tjenester, men for alle som har behov for tolketjenester i regionen vår.

Innbyggerne i Bergen må bruke digitale verktøy for å skaffe seg best og mest mulig oppdatert

informasjon om det offentlige tjenestetilbudet. Dette gjelder også for søknader om viktige

tjenester som SFO og barnehageplass. Derfor er det viktig at Bergen kommune har en praksis

på de digitale plattformene om å bruke et klart språk som gjør at flest mulig er i stand til å

forstå innholdet. Dette gjelder også i brev og korrespondanse som kommunen sender ut til

innbyggerne. Det er viktig at kommunens ansatte er klar over at en vesentlig del av de som

mottar korrespondanse fra det offentlige ikke er oppvokst i Norge og at det tas hensyn til

dette.

Innvandrerbefolkningen i Bergen kjennetegnes ved at den er ung. Noen av dem som kom som

familieinnvandrere eller flyktninger er imidlertid godt voksne og flyktninggruppene som kom

til Norge fra slutten av 70-tallet begynner å ha lang botid i Bergen. Det forventes derfor at det

vil være en økning fremover i innvandrerbefolkningen i Bergen som vil ha behov for

omsorgstjenester for eldre som sykehjem eller hjemmebaserte tjenester. Det kan være en

skepsis i enkelte innvandrermiljøer til å benytte seg av slike offentlige omsorgstjenester på

grunn av at de er tilpasset norsk kosthold, luthersk kristendom og tradisjoner. Det kan også

være mer kulturelt betingete årsaker knyttet til at familiene i større grad tar på seg

omsorgsforpliktelser enn det som er vanlig i den øvrige norske befolkningen. Bergen

kommune er i noen grad forberedt på disse utfordringene og kan for eksempel levere tilpasset

mat til brukere. Eldre med innvandrerbakgrunn kan også bli isolerte fordi de har ulikt

morsmål og kulturelle referanser enn ansatte og andre brukere av kommunale tjenester med

denne målgruppen. Bergen kommune vil samarbeide med innvandrerorganisasjonene i

Bergen om å rekruttere besøksvenner med innvandrerbakgrunn for eldre som kan ha behov

for dette.

Tiltak:

Bergen kommune skal:

sikre Tolketjenesten i Bergen skal være rustet for å oppfylle nye krav i den nye tolkeloven.

29

jobbe for å etablere en tolkeutdanning ved universitets- og høyskolemiljøene i Bergen.

utvikle et kurstilbud for ansatte i Bergen kommune om interkulturell kommunikasjon. Kursene skal arrangeres av den enkelte tjenesten i samarbeid med HR-seksjonen og Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering.

være en pådriver for gode og likeverdige arbeidsforhold for utenlandske arbeidstakere i Bergensregionen. Bergen bidrar blant annet i et storbyforskningsprosjekt mot menneskehandel av arbeidskraft.

samarbeide med innvandrerorganisasjoner om besøksvennordning for personer med innvandrerbakgrunn.

Tolketjenesten i Bergen kommune. BILDE: Charles Lindberg

30

Bolig og bomiljø

Innvandrerbefolkningen i Bergen har bosatt seg i alle bydelene i byen. Det er imidlertid en

konsentrasjon av personer med innvandrerbakgrunn i de sentrumsnære bydelene Årstad og

Bergenhus som har en innvandrerandel på henholdsvis 26 og 20,3 prosent av befolkningen.

Til sammenlikning hadde bydelen med lavest innvandrerandel, Ytrebygda, en andel på 11,8

prosent ved inngangen til 2017. Det er også store ulikheter internt i bydelene, med en

konsentrasjon av personer med innvandrerbakgrunn i levekårssoner hvor det er mange

kommunale og private utleieboliger. Likevel har de fleste områder i Bergen en variert

sammensetning av beboere, og det er ikke slik at en enkelt minoritetsgruppe dominerer

nabolag i byen. Dette er en styrke ved bosettingsmønsteret i Bergen, og den gjeldende

boligpolitikken med spredning av kommunale boliger vil forsterke dette ytterligere.

Gjennom Handlingsplan for fortynning av den kommunale boligmassen i Bergen kommune

ønsker byrådet å oppfylle visjonen fra byrådsplattformen om å spre den kommunale

boligmassen jevnere over hele kommunen. Målet er å redusere antallet kommunale boliger i

områder hvor man har en opphopning av negative levekårsindikatorer. Samtidig prioriteres

det i Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger å fremskaffe disse i områder med

lav andel utleieboliger, tilpasse boligene til dagens boligkø og samarbeide med andre aktører

om å fremskaffe boliger. Det arbeides aktivt med å finne boliger som passer til søkermassen,

og med bakgrunn i dette kan det bli aktuelt redusere antallet boliger med 200. I planen er

områdene Slettebakken, Solheim Nord og Indre Laksevåg nevnt. Dette er noen av

levekårssonene i Bergen med høyest innvandrerandel. Å spre den kommunale boligmassen er

et viktig virkemiddel for å utjevne levekår i byen vår, gi et mer variert tilbud av boliger i ulike

levekårssoner og sikre godt sosialt mangfold i de ulike bydelene.

En høyere andel personer med innvandrerbakgrunn leier bolig enn blant de som ikke har

innvandrerbakgrunn. Rundt 27 prosent av befolkningen i Bergen bodde ved inngangen til

2017 i en leid bolig. Blant innvandrere fra EU-land bor, i følge tall fra SSB, rundt halvparten i

leid bolig i Bergen. Blant personer som kommer fra land utenfor EU er det en noe høyere grad

av selveie, med 54 prosent i eid bolig eller aksjeleilghet. Årsaken til forskjellen mellom

personer fra EU-land og de som kommer fra utenfor EU kan være at den gjennomsnittlige

botiden for innvandrere fra land utenfor EU er den del lenger enn for de som kommer fra EU-

land. Mange av innvandrerne fra EU-land planlegger kankje også å oppholde seg i Norge i

noen år før de returnerer til hjemlandet. I Oslo, der den gjennomsnittlige botiden for

innvandrere fra utenfor EU er enda lengre, er andelen av denne gruppen som bor i selveid

bolig høyere enn i Bergen. Bergen kommune vil fremover jobbe aktivt med å informere og

rådgi personer med innvandrerbakgrunn for å sørge for at disse kommer inn i eid bolig og får

mulighet for en boligkarriere.

Fra 2011 til 2013 ble det satset på et eget «Fra leie til eie»-prosjekt for å få flest mulig

husstander over fra kommunal leiebolig til egen eid bolig. Prosjektet gav gode resultater, i

perioden ble over 100 husstander flyttet fra kommunal utleiebolig inn i egen eid bolig, og et

like stort antall søkere fikk tilsagn om finansiering. Ordningen fortsatte etter endt

prosjektperiode som en del av den daglige driften ved Boligetaten. Bergen kommune tilbyr

startlån til personer med langvarige problemer med å finansiere egen bolig slik at de skal

kunne kjøpe seg en nøktern og egnet bolig. Startlån tildeles etter søknad til Boligetaten, og

man må dokumentere at inntektsevnen for husstanden er utnyttet og at man til tross for dette

har en inntekt innenfor gitte inntektsgrensen.

31

Siden 2013 har Bergen kommune og Studentsamskipnaden hatt et samarbeidsprosjekt i

Solheimslien 68. Der tilbys studenter og unge enslige flyktninger bolig i samme bygg. Det er

29 leiligheter for studenter og 13 leiligheter for unge flyktninger som går i

introduksjonsprogrammet, videregående skole eller tar høyere utdanning. Prosjektet er en

suksess og ble blant annet omtalt i Innovasjonstalen 2017 som et eksempel på innovasjon som

bidrar til vellykket integrering, som kan avlaste offentlige budsjetter, og spare studenter for

høye boutgifter. På denne måten er det blitt etablert flere sentrumsnære studentboliger,

samtidig som samarbeidet mellom Bergen kommune, studentsamskipnaden og Husbanken er

blitt styrket. De unge flyktningene får en unik mulighet til normalisering og integrering i

norske ungdomsmiljø. Botilbudet oppfattes som attraktivt av beboerne med tanke på pris,

størrelse, beliggenhet og bomiljø.

Bergen kommune har de siste årene bosatt en stor andel flyktninger og har over tid utviklet

og tatt i bruk ulike bosettingsmetoder som bosetting i kommunal bolig, selvbosetting og

bosetting i private utleieboliger.Ved den store flyktningestrømmen i 2015 ble prosjektet

Bergen Bidrar etablert. Hensikten med dette prosjektet var blant annet å etablere kontakt med

private utleiere, samt å bidra til å systematisere metodikken i bosettingsmodellene.

Kunnskapen fra dette prosjektet vil være nyttig for en opp og nedskalering av

mottaksorganisasjoneni møte med et eventuelt varierende antall flyktninger i fremtiden. Det

vil også fremover være viktig å kunne benytte seg av ulike bosetningsvarianter. Bergen

kommune skal sikre god kunnskap og forståelse av hvordan en kan ivareta boligen, mange av

flyktningene har ikke erfaring med å bo i en norsk leilighet og har behov for oppfølging og

veiledning. Dette er nødvendig både for å unngå konflikter i nærmiljøet og for å sikre en god

bokvalitet for den enkelte.

Tiltak:

Bergen kommune skal:

jobbe for en variert beboersammensetning i boområdene i byene. Dette innebærer en strategi for fortynning i områder der det er en stor andel kommunale boliger.

styrke satsingen på boveiledning for deltakere i introduksjonsprogrammet. Sentralt i denne satsingen står opplæring i hvordan en boligkarriere kan realiseres.

øke innsatsen for å få flere personer med innvandrerbakgrunn over fra kommunal bolig til eid bolig.

vurdere flere samarbeidsprosjekter med studentsamskipnaden slik som det i Solheimslien 68. Dette gjelder også anlegg der studenter med barn og flyktningfamilier bor i samme bygg.

32

Det er laget film om Solheimslien 68 der studenter og flyktninger bor side om side. Filmen heter Venner for livet og ligger på nettsidene til Bergen kommune. BILDE: Skjermdump fra PANDORA FILM

Familie, utdanning og oppvekst.

Barnehager, skoler, barnevernet og helsestasjon og skolehelsetjenesten, samt Barne- og

familiehjelpen og PPT, er de kommunale tjenestene som i størst grad er i kontakt med barn

med innvandrerbakgrunn. Disse barna har de samme behovene for trygge oppvekst- og

læringsmiljø som andre barn. Samtidig er skoler og barnehager viktige arenaer for

språklæring og inkludering for barn og unge og det er vesentlig at tjenestene jobber med å

tilpasse seg at mange av elevene har en transnasjonal identitet og kanskje ikke snakker norsk

hjemme.

Barn med innvandrerbakgrunn kan få behov for å få hjelp fra barnevernstjenestene i

kommunen. I møtet mellom mellom barnevernet og foreldre med innvandrerbakgrunn kan

det oppleves at kommunikasjonen mellom dem er vanskelig på grunn av manglende

språkfellsskap, ulik referanseramme og kanskje også ulike forståelse av foreldrerollen. I

møter med enkelte innvandrermiljøer er det kommet frem at har vært en liten grad av tillit til

barnevernet og usikkerhet knyttet til hva det innebærer å ha kontakt med denne tjenesten.

Tjenestene under Etat barn og familie, som forvalter lov om barnevernstjenester i Bergen, har

derfor etablert en dialog med innvandrermiljøer for å styrke tilliten til barnevernet. Her kan vi

særlig trekke frem prosjektet ”Barnevernstjenesten og

minoritetsfamilier”.Barnevernstjenestene jobber også aktivt for å rekrruttere flere

fosterforeldre med innvandrerbakgrunn. Dette vil ytterligere kunne medvirke til økt tillit

mellom barnevernet og innvandrerbefolkningen.

Bergen kommune har en rekke kompetansesatsinger og programmer som styrker familien.

Eksempler på dette er tilrettelagte foreldreveiledningskurs som International Child

Development Program (ICDP) og Circle of security (COS)8. De siste årene er det utdannet

flere ICDP-veiledere med minoritetsbakgrunn og mange foreldre opplever økt utbytte av disse

8 https://www.bufdir.no/Familie/Tilbud_Regionene/circle_of_security/

33

kursene når de deltar sammen med andre minoritetsforeldre og kan snakke på morsmålet sitt.

Forskere fra UNI Research i Bergen har fulgt kurs med foreldre med innvandrerbakgrunn og

det sentrale funnet her at at deltakelse i slike kurs gir foreldre bedre muligheter til å oppdra

barn i det norske samfunnet. ”...parents with migrant background experience the intervention

as an empowerment that gives them better opportunities to participate in the society on a

more equal basis” (Sundsbø, Astrid Ouahyb 2018).

Ved utgangen av 2016 var det til sammen 2387 barn med minoritetsspråklig bakgrunn med

barnehageplass i Bergen kommune. Elleve barnehager i Bergen kommune hadde mer enn 50

% minoritetsspråklige barn. Dette får konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold,

arbeidsmåter og organisering. Tospråklig assistanse og veiledning fra migrasjonspedagog er

derfor styrket de senere årene. Ved økt mangfold i barnehagen må personalet ha kunnskap om

å legge til rette for et interkulturelt miljø i barnehagen. Det er derfor lagt vekt på å styrke

personalets kompetanse på dette feltet. Bergen kommune har de siste årene bygget opp et

migrasjonspedagogisk fagmiljø som samarbeider med barnehagene om hvordan de kan bli

bedre på å møte alle barn og foreldre i et interkulturelt perspektiv.

Barnehager kan ha en sosialt utjevnende effekt og er en viktig arena for mange barn.

Kommunen har innført gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Å

sikre god informasjon om gratisordninger og bistand til å søke om dette for familier med

innvandringsbakgrunn og lav inntekt kan bidra til at flere ønsker å ha barna sine i barnehage.

Bergen kommune sin satsing på gratis kjernetid ble trukket frem som et eksempel i en nylig

publisert rapport fra NIBR om folkehelse og integrering9.

Høsten 2017 var det 2350 elever i grunnskolen i Bergen som får særskilt norskopplæring. Av

disse er 291 nyankomne elever, som får et innføringstilbud det første skoleåret i Norge.

Innføringstilbudet er lagt til innføringsklasser på 12 barne- og ungdomsskoler i Bergen for

elever fra 3. til 10 trinn. Her får elevene begynneropplæring i norsk og undervisning i alle

grunnskolefag. Elevene tilhører også en ordinær klasse på innføringsskolen, og deltar i denne

klassen i noen fag. Modellen har vist seg å være et godt tiltak for å øke både språklæring og

inkludering for disse elevene, som etter ca ett år går over i en ordinær klasse. De fleste yngre

elevene begynner da på sin nærskole, mens de eldre ofte fortsetter i ordinær klasse på

innføringsskolen.

Bergen kommuen satser på og har de siste årene drevet kompetanseheving i

migrasjonspedagogikk til skoler som har minoritetsspråklige elever. Fagavdeling skole

gjennomfører veiledning på skoler og arrangerer fagsamlinger for migrasjonspedagogiske

team og migrasjonspedagogisk lærernettverk. Gjennom disse nettverkene skal skolene få

kompetanseutvikling og ha erfaringsutveksling med andre skoler. Bergen kommune tildeler

etter søknad ekstra ressurser for å stimulere hjem- skole samarbeid. Det tildeles også

lavterskelmidler for nyankomne elever som trenger ekstra hjelp.

Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har inngått samarbeid om et tilbud til elever

fra 16 til 20 år som har behov for undervisning i grunnskolefag, såkalt kombinasjonsklasse.

Her får elevene et styrket grunnlag for å kunne gjennomføre videregående skole. Tilbudet

blir gitt ved Fyllingsdalen videregående skole og er en pilot for en klasse med 26 elever.

Tilbudet skal evalueres våren 2019 med tanke på fast drift. I tillegg til denne klassen er det

9 https://www.imdi.no/contentassets/a784026b328344cd8f0f7cbbadd6c224/folkehelse--og-

integreringspolitikkens-bidrag-til-a-fremme-sosial-deltagelse-og-livskvalitet.pdf

34

grunnskole for voksne ved Nygård skole, som gir eksamensrettet undervisning i

grunnskolefag. Svært mange av de ca 300 elevene der er mellom 16 og 20 år.

Minoritetselever kan være mer utsatt for mobbing i skolen fordi de fremstår som annerledes.

Byrådet aksepterer ikke at det forekommer diskriminering og mobbing på grunn av etnisk

bakgrunn eller trostilhørighet. I løpet av bystyreperioden vil byrådet legge frem en ny

handlingsplan for bekjempelse av mobbing i skolen og situasjonen for barn med

innvandrerbakgrunn vil bli tatt opp i dette dokumentet. Dembra (Demokratisk beredskap mot

rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger) er et tilbud om kompetanseutvikling til

skoler som ønsker å arbeide systematisk med kritisk tenkning, demokratisk danning og

inkludering, eller som opplever at skolen har utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet og

fordommer. Bergen kommune vil samarbeide med Rafto-senteret i Bergen om å tilby

opplæring i Dembra for ansatte i skolen.

Sammensetningen av elevmassen i Bergenskolen er i endring. Andelen av barn med med

innvandrerbakgrunn er i vekst og om lag 10% av elevene er minoritetsspråklige i den forstand

at de får tilbud om særskilt norskopplæring. Totalt sett satses det mye i Bergen for å styrke

barn med innvandrerbakgrunn sine muligheter til inkludering, læringsutbytte og videre

utdanning, og det forventes at dette gir resultat fremover i form av like resultateter for denne

gruppen som for majoritetsbefolkningen.

Tiltak:

Bergen kommune skal:

styrke den migrasjonspedagogiske kompetansen blant ansatte i skolene og barnehagene.

tilby kurs for barnehageansatte for å heve kompetansen innenfor det interkulturelle fagfeltet.

styrke skolenes kompetanse i holdningsskapende arbeid for blant annet å motarbeide rasisme og diskriminering.

tilby foreldreveiledningskurs som ICDP eller COS på forskjellige morsmål. Det skal rekrutteres veiledere som har språkfelleskap med deltakerne.

ha dialog med minoritetsmiljøer for å styrke tilliten mellom disse miljøene og barnevernet.

sikre at barnehage og skole har tilgang til tverrfaglige team med representanter for relevante tjenester for barn og unge.

sørge for at lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen får tilbud om kurs i Dembra-metoden for å styrke arbeidet med samfunnsdeltakelse og kritisk tenking i skolen. Bergen kommune skal samarbeide med Rafto-senteret om dette.

jobbe for å få flere fosterfamilier med innvandrerbakgrunn.

35

Referanser Hoffmann, Christer og Moe, Vibeke (red.) Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 2017

Lynnebakke, Brit og Schau, Aril. Folkehelse- og Integreringspolitikkens bidrag til å fremme

sosial deltagelse og livskvalitet En analyse av koplingspunkter mellom politikkområdene –

med eksempler NIBR-rapport 2017:5

http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-

explained/index.php/Migrant_integration_statistics_%E2%80%93_labour_market_indicators

Steinkeller, Alice https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-

med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen SSB juni 2017

Sundsbø, A. O. (forthcoming) ‘‘‘It gave me new possibilities in this country". Parents’

evaluations afterhaving visited a parental guidance program’, in possession of the author: Uni

Research Rokkan

Centre, Bergen.

Sundsbø, Astrid Ouahyb (2018): Universal Parenting Support in Norway - An Unfulfilled

Promise. Kommer ut i tidsskriftet Social Policy& Society i 2018,

Winsvord, Mjelde og Loga Trossamfunn som arena for forebygging av radikalisering og

voldelig ekstremisme Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2017 Rapport

2017:4