Portfolio // Børge Goa

+47 98897501

borge.goa@gmail.com

CV

Børge Goa

Adresse : Rolf E. Stenersens Allé 18 H0104, 0190 OsloE-post : borge.goa@gmail.comTelefon : +47 98897501Nasjonalitet: Norsk Sivilstand: UgiftFødselsdag: 24.10.1984

Nøkkelkvalifikasjoner

Samarbeids og kommunikasjonsevnerAllsidig erfaring med arkitekturprosjektering og byplanlegging, med hovedvekt på boligutviklingKonseptutvikling3d-modellering og fysisk modellbyggingHåndtegnede- og digitale visualiseringerDetaljutforming

Utdanning

08.2009 - 01.2015 Sivilarkitekt MNAL, Arkitekturhøyskolen i Oslo - Diplomoppgave : «Møtegrunn - Hvordan integrere bofelleskap for psykisk utviklingshemmede i et lokalsamfunn»

- Utvekslingsopphold 4. år ved ETSAB, Barcelona 2012/13 08.2006 – 06.2008 Einar Granum Kunstfagskole, Oslo (Humanistiske og estetiske fag - Fagskole/Fag

brev (2 år) - Grunleggende innføring i kunstfag 1. år, spesialisering i tegning 2. år.

08.2003 – 06.2004 Latinamerikanske studier, Universitetet i Bergen - Latinamerikansk kulturhistorie og språk

08.2000 – 06.2003 Kongshaug Musikkgymnas, Os (Allmenne fag - Videregående skole) - Musikk-, dans- og dramalinje med studiekompetanse.

Stillinger

12.2013 - 01.2015 Ferievikar, Viervegen Bofelleskap, Nærbø

02.2013 - Freelance arkitekt

06.2011 - 08.2013 Sommervikar, Teknisk Etat, Hå kommune

08.2010 - 06.2012 Deltidsansatt 20%, Åpent Bakeri, Torshov

08.2008 - 07.2010 Fast ansatt, IKEA Kundesenter Slependen

06.2008 – 08.2008 Sommervikar / Miljøarbeider, Jæren Distriktspsykriatiske Senter, Kløver 1 Senge

post, Bryne

01.2008 - 06.2008 Vaktmester / Vakt, Einar Granum Kunstfagskole, Oslo

06.2006 - 08.2007 Sommervikar, Viervegen Bofelleskap, Nærbø

03.2007 - 07.2007 Ringevikar, Tryggheim Barnehage, Nærbø

08.2005 - 02.2006 Ringevikar, Conrad Svendsen Senter, Senter for døve, Oslo

08.2004 - 08.2005 Sivilarbeider, Chistiegården Dagsenter, Bergen

06.2002 - 08.2004 Produksjonsmedarbeider, Tine Meierier, Klepp stasjon

Digitale verktøy

God kjennskap til og behersker godt :

- Autocad, 3d Studio MAX (Vray rendering) - Rhinoceros - Adobe Photoshop, Illustrator og InDesign Kjennskap : - ArcGIS - Google Sketchup - Revit Inngående kunnskap om bruk av data, lærer kjapt nye programmer.

Annen kunnskap

God erfaring og kunnskap med laserkutting av modeller, samt kjennskap til 3d-printing. God erfaring og kunnskap om annen modellbygging med tre, papp og isopor

Språk

Spansk Muntlig: Meget godt Skriftlig: GodtNorsk Muntlig: Meget godt Skriftlig: Meget godtEngelsk Muntlig: Meget godt Skriftlig: Meget godt

Kurs - Frihåndstegning, november 2004, Folkeuniversitetet, Bergen

- Frihåndstegning. september 2005, NISS, Oslo - Skrivekurs, Norges Litteraturskole Oslo, september 2006

Fritidsinteresser Musikk, gitar, reising, trening, kultur, sosialt samvær med venner. Annet : Førerkort klasse B

Ta gjerne kontakt for utfyllende informasjon

Innholdsoversikt

s. 4 2014 Høst, Diplom : “Møtegrunn”

s. 13 2014 Vår. Byboliger av tre - muligheter for prefabrikasjon : “Bredbygrenda”

s. 20 2013 Høst, Funksjonsblandet urban trebebyggelse : “Sentrumskvartal med bibliotek, boliger m.m.”

s. 27 2013 Vår, Proyectos VIII : “Nuevo mercado”

s. 38 2012 Vår / Høst, By og byarkitektur / Construcción : “Big Brother”

s. 32 2012 Høst, Proyectos VII : “Transformación y extensión”

s. 46 2011 Høst , Arkitekturprosjektering - En ny by : “100000 m2 / Mellom linjene”

s. 50 2011 Vår , Mindre offentlig bygg : “Bolteløkka kulturstasjon”

s. 52 2010 Vår , Introduksjon til arkitektur : “Bofelleskap for 4 enslige menn”

s. 53 Utdrag fra tidligere arbeid

s. 55 Utelatt dokumentasjon

Møtegrunn stiller spørsmålet om hvorledes det er mulig å bedre integreremennesker med psykososiale utfordringer i lokalsamfun-net der de bor.Målsetningen er å legge opp til aktivitetsbaserte møter mellom beboere og naboer gjennom å plassere fellesprogrammet sentralt i tilknytning til sirkulasjonen rundt dammene og den hyggelige op-plevelsen av det å gå rundt og oppholde seg der. Denne samvirkningen mellom naturopplevelser og sosiale møter kan dermed bidra til et grunnlag for felles identitet basert på posi-tive erfaringer og assosiasjoner.For å berike fellesprogrammet og knytte bofellesskapet til stedet omfatter prosjektet også en videreføring av deler av det gamle gårdsprogrammet på tomten som beboere og besøkende sammen kan delta i.Prosjektets konkrete målsetning er å finne frem til et program-design for et godt bomiljø for mennesker med psyko-sosiale hemninger, noe som innebærer å endre oppfattelsen av det kon-vensjonelle bofelleskapet for utviklingshemmede fra å være en dys-

sosial hemsko, og over i til å bli en ressurs i lokalsamfunnet som skaper positive erfaringer og assosiasjoner både for brukeren og den øvrige befolkningen. Med dette ønsker vi å oppnå en verdiggjort og likeverdig bostatus for en gruppe mennesker som ofte blir møtt med i overbærende nedlatenhet og av sine naboer.

En sentral forutsetning for å oppnå slike positive møter er ha til-gang på en tomt i nærheten av områder med iboende attraktive kvaliteter (naturlige / kulturelle / historiske, etc.) som kan benyttes til å oppmuntre andre mennesker til å oppsøke programmet og delta i sosial samhandling med beboerne. Tomten er valgt med tanke på sin romslighet og stedets naturmessige kvaliteter knyttet til dammene i nærheten som gjør det til et attraktiv fotturområde for lokalbefolkningen. Disse turstiene kan i fremtiden bli ytterligere tilgjengeliggjort for allmenn bruk som forflytningsåre mellom ulike deler av tettstedet. I tillegg til boliger vil prosjektet omfatte fellesområder som vil fungere som rekreasjonsfasiliteter for brukergruppen, samt en sekvens av sosial møtesoner som balanserer skjermet og trygt

privatliv med sosial åpenhet i en organisk og tilpasningsdyktig konfig-urasjon som lar beboerne interagere med fellessfæren på egne prem-isser. Gjennom å oppmuntres til deltakelse i den daglige driften, både i sin egen bolig og i fellesarealene vil beboeren gjennom å beherske praktiske oppgaver og rekreasjonsaktiviteter kunne bygge tillit til sine personlige evner og oppmuntres til å vise frukten av prestasjoner og ak-tiviteter med naboer og forbipasserende. Den felles deltakelsen i møtet med både stedets iboende kvaliteter og det ekstroverte fellesprogram-met skal sørge for å etablere en felles delt tilhørighet både for beboerne og nabolaget og på denne måten bidra til integreringen av brukergrup-pen i lokalsamfunnet.

En essensiell del av konseptet er opphevelsen av det sentraliserte, store og sammenhengende institusjonspregede volumet til fordel for en åpen struktur med mindre volumer. Retten til beboerens privatliv skal stå sterkt og veies i forhold til de intersosiale behovene. Derav vektlegges en gradvis, flerstadies overgang fra det private til det offentlige der bebo-eren på eget grunnlag velger sin eksponeringsgrad.

Samarbeidspartnere : Simon N. KorsmoeVeiledere : Aina DahleKurs : Diplom Tittel : MøtegrunnAHO // Høst 2014

- 4 -

- 5 -

Tomten ligger i tettstedet Fjellstrand på Nesodden (1.) og kalles Nygård (2.). Området var tidligere populært for bygging av fritids-boliger, idag er det begrenset nybygging og småhustypologien blir ivaretatt. Vi har lagt vekt på en lokalhistorisk komponent, iden-titeten til den historiske Nyborg gård (3.), de eksisterende byggene (4.), og de naturelle komponentene med vegetasjon og de to dam-mene (5.)

1. 2. 3.

4.

5.

- 6 -

NY BEVEGELSESAKSE

Idrettsplass

Nyborg gård

Dam

løyp

a

Beboere

Skolebarn

Offentligtransport

Lokalbefolkning

INTERAKSJON

forsker-plass Nedreplassen

(felles)

Boenheter55-60 m2

HovedhusBRA: 120 m2

EldhusBRA: 74,5 m2

Personalhus35-40 m2

Sove/-oppholdssone for ressursperson

30 m2

Aktivitetsromca. 60 m2

Felleskjøkkenca. 40 m2

UTPLASSERING AV PROGRAM

Øvreplassen(halvprivat)

Halvprivat plass

Fellesplass

Lilledammen

Personalhus

Felleshus

Skogsfelt

SIKTLINJER

Boenheter

Overdekket sitteplass

Møtepunkt

HALVPRIVAT

PRIVAT

Boenheter

FELLES

SONER FOR MØTER OG PRIVATLIV Bussholdeplass

Allhuset

Eldhuset

Personalhus

Den overordnede strategien er å etablere en ny akse for fottraffikk som forbinder nord og sør, og introduserer Nyborg Gård og dam-mene som et tilgjengelig rekreasjonsareale. (1.) Bofelleskapet kobles opp mot denne aksen, og blir en del av adkomstpunktet til damparken fra nordøst-siden. Her avklarer vi forholdet mellom private og offentlige områder rundt dammene, og gjenreiser livet på Nyborg gård som en lokalhistorisk ressurs. Felles oppholdsson-er for beboere og lokalbefolkningen etableres. (2.) Fellesprogram

og boligprogram organiseres på ulike plan i topografien. Eldhus bevares, mens hovedhus endrer funksjon til overdekket uteareal og fokuspunkt for boligstrukturen. (3.) I bevegelsen fra semi-privat boligområde til fellesdel, krysser beboeren den offentlige traséen. Her oppstår det naturlige møter (4.) Siktlinjer i en hierarkisk struk-tur sørger for å underbygge målet om at beboeren skal bevege seg til fellesdelen, samt at området oppfattes som trygt. (5.)

1. 2. 3.

4. 5.

- 7 -

Private rom som bad og soverom har den mest introverte karak-teren, lite oversikt over omgivelsene. Fokus på indre verden.

Kjøkkenet og inn-gangssituasjonen henvender sikten mot et felles uteområde. Her får beboeren mulighet til å interag-ere med andre bebo-ere, også her i trygge omgivelser.

I overgangen mel-lom semiprivat- og offentlig uteareal får beboeren mulighet til å interagere med andre mennesker som bruker området som en offentlig tursti, eller som av andre grunner er på besøk.

Stuen gir mulighet for å oppleve naturen utenfor samtidig som en er trygg i sin egen bolig.

Overdekket felles uteområde gir bebo-eren mulighet til å møte andre beboere, som en tilfeldighet iforhold til sirkulas-jonsruter, eller i plan-lagte møter.

Felleshuset inviterer både til møte mellom beboere, men også til møte mellom lokalbe-folkning og beboere

KONSEPT: PRIVATLIV OG FELLESSKAP

PRIVAT- mest introvert- begrenset eksponering & utsikt

HALVPRIVAT- delvis eksponert - delvis skjerming - visuelle møter

FELLES- direkte møter

- mer eksponert

- 8 -

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRO

DU

CED

BY

AN

AU

TOD

ESK

ED

UC

ATI

ON

AL

PRO

DU

CT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRO

DU

CED

BY A

N A

UTO

DESK

EDU

CA

TION

AL PR

OD

UC

T

1.

2.

4.

13.

6. 5.

9.

12.

11.

10.

7.

8.

3.

A

A

B

B

SITUASJONSPLAN

1. Eldhuset2. Allhuset3. Boenheter4. Personalhuset5. Øvreplassen og utestua6. Nedreplassen7. Grønnsakshagen8. Brønnhus med

vanningspost9. Beboerparkering 10. Gjeste-/ansattparkering11. Bussholdeplass12. Avfallshåndtering13. Overvannshåndtering,

eksponerte kanaler

BRA (m2)

Fellesdel Eldhus 74,7Allhus 62,5Personalhus 41

Boliger /enhet 53,56 enheter 321

Totalt 499,2Hvorav nybygg

424,5

10m0m 25m 50m

N

- 9 -

Sov 9,5 m2

Gang 2,8 m2

Bad 5,2 m2

Oppholdsrom 32 m2

Bod 3,2 m2

Entré 1,6 m2

Sportsbod 5 m2

PRO

DU

CED

BY

AN

AU

TOD

ESK

ED

UC

ATI

ON

AL

PRO

DU

CT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRO

DU

CED

BY A

N A

UTO

DESK

EDU

CA

TION

AL PR

OD

UC

T

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

Bolighuset er organisert etter et lineært med gradvis eksponering i trygge omgivels-er for beboeren. Rommene til privat bruk, bad og soverom, er introverte i sin karakter med lav takhøyde og utsikt mot lysgård. Ly-sården som forbinder rommene visuelt kan beboeren dekorere etter eget ønske, som et slags identitetsskapende element. Lysgården ligger i en akse som går gjennom bygget, deler inn romprogrammene og går videre ut til det overbygde fellesområdet.

Oppholdsrommet har en åpen stue og kjøkkenløsning. Her har rommet en åpnere, lysere og luftigere karakter enn de private områdene. Stuen ligger tilbaketrukket fra aksen og hindrer innsyn fra fellesområdet. I stuen er tanken at beboeren kan opphol-de seg mer eksponert enn i de private arealene, men alikevel føle en trygghet og oversikt. Den private uteplassen med ter-rasseplattingen blir skjermet fra innsyn av sportsboden og bakveggen til nabohuset og er et område eksklusivt for beboeren. Terrassen binder sammen adkomstpunkter til kjøkken, hovedinngang og stue, og er et viktig element som binder disse tre indre sonene sammen med det ytre. Kjøkkendelen gir mulighet for oversikt og egeneksponering. Skyvedører i denne fasa-den benyttes til å åpne boligen opp mot fellesområde og naboer. Entréen er plassert til siden for den gjennomgående aksen, og spiseplassen er det første en møter når en kommer inn. Himlingshøydene underbygger tanken om en åpnere karakter i oppholdsrommet kon-tra en mer lukket og lun karakter i de pri-vate rommene. Høyden i oppholds- rommet gir også mulighet til å sette inn i vindu som både gir overlys til rommet fra en tredje himmelretning samtidig som de kan brukes til naturlig ventilasjon. Rommet senkes ned mot plassen utenfor, dette for å gi en men-neskelig dimensjon i den opplevde stør-relsen på huset.

BOENHETEN

P-ROM: 54 m2

- 10 -

Det gamle bryggerhuset på gården er blitt til bindeleddet mellom gammelt og nytt; dets funksjon er å skape tilhørighet mellom bofelles- skap og omgivelser. Gjenkjennelse er essensielt, at man opplever at deler av det gamle gårdsprogram-met er videreført, ikke bare erstattet av noe helt nytt. Eldhusets program reflekterer navnet: et gammeldags arbeidskjøkken der alt foregår med utgangspunkt i ilden som varmekilde (huset har innlagt vann og el. så moderne hjelpemidler kan også benyttes). Eldhusets 2. plan rommet bokvarter for arbeidsfolkene, et program som er videreført med tanke på å inkludere en ressursbe-boer i bofellesskapet, der leiekon-trakten innebærer å ha ansvar for vedlikehold av byggene og plassene rundt og bistå beboerne med praktiske oppgaver.

ELD-HUSET

Eksisterende planløsning

ALL-HUSET

Allhuset skal (av navnet) være et lokale tilpasset mangfoldige bruksformål.Dette er bofellesska-pets fysiske ansikt mot fellessplas-sen; her kan beboerne vise fram aktiviteter og invitere besøkende inn og drive enkel bevertning med matvarer som produseres og til-virkes på gården. Derav kan glass-fasaden mot plassen åpnes helt opp.

Bygget har et åpent og fleksibelt areal, lite fast innredning som gir større frihet til ulike programmer.Dette kan være hobbyverksted, kulturundevisning, fellessmiddager som krever større plass enn det eldhuset kan tilby. Dans og andre former for kroppslig akvtivitet skal også kunne finne sted i dette rom-met.

Brukergruppen er primært de 6 beboerne, støttepersonell og forel-dre og pårørende

Scenen vil bestå av platestykker på 0.8x1.8 meter, og skal kunne legges sammen og stokkes inn i den innerste hyllekolonnen langs bakveggen når den ikke er i bruk.

PERSONALHUSET

Personalhuset inneholder kontorlo-kaler for 6 ansatte som daglig følger opp beboerne. I tillegg til arbeids og møtesoner har bygget sovekvarter for én person (bofellesskapet har døgnbemanning) og en hvilesone for kortere pauser med et gløttvindu ut mot dammen. Personalhuset er bevisst lagt perifert i et eget bygg for at arbeidsplassene ikke skal bli liggende rett inntil oppholdssonene, pluss at det bryter opp fellessonen i mindre deler. Dette bidrar til å motvirke institusjonspreg og passer bedre typologisk med tunstrukturen på nedreplassen. Plasseringen gir også personalet en god oversikt over områdene rundt.

- 11 -

1

ELDHUSET 1 ETG.

3

2

N N

1

2

3

5

4

6

8

9

10 11 12

N

P-ROM: 72,7 m2

1. allrom 53,8 m2

2. toalett 4,4 m2

3. gang & garderobe 6,4 m2

4. overdekket entré 8,1 m2

5. verksted og vedskjul 11,0 m2

6. midl. oppbevaring 8,0 m2

P-ROM: 45,8 m2

1. Arbeidskjøkken 37,5 m2

2. lagringsbod 3,8 m2

3. Trapperom 4,5 m2

P-ROM: 38,3 m2

PROGRAMAREALER8. kontor og møterom 23,3 m2

9. pausesone 4,4 m2

10. sovekvarter 4,1 m2

11. bad/WC 3,4 m2

12. gang 3,1 m2

- 12 -

- 13 -

Lengst sørvest på Bredtvet, vest for Statped-byggene ligger et platå godt plassert i ettermiddagssola med en tilstøtende “skjerm” av skogvekst i skråningen på sørsiden som skiller platået visuelt fra den eksisterende parkeringsplassen nedenfor platået. Dette området er godt forsynt med eksisterende tilfartsveier fra øst og vest.

TOMTEINFO• Areal: 9550 m2

• Nord-sørutstrekning: 140 m• Øst-vestutstrekning: 115 m• relativtflattplatå,sørvendtskråningnedmotparkeringsplass• Høydeforskjell på platå: 6 meter (138-144 m.o.h.)

• Gjennomsnittlig stigning: 1:15 Prosjektets konsept går ut på å danne sosiale bofelleskap for per-soner med omsorgsbehov, ved organisering av volum i små nabo-lag/tunstrukturer. 6 tun, hver med 7 boenheter med adkomst via et felles tun med solfylte utearealer for avslapning og rolig rekrea-sjon.Tunene er organisert i en innadvendt struktur med fokus på å ha lett tilgjengelige friområder mellom og rundt boligene som eies i fellesskap og er tilrettelagt for gjennomfart av øvrigheten til fots. Hvert tun har en ekstra enhe t som fungerer som fellesrom/be-søkshus, som kan tas i bruk f.eks. når tunbeboerne i sine respek-tive tun skal samles, eller hvis en beboer har en større familie som kommer på besøk og størrelsen på leiligheten ikke strekker til. I de to perifere tunene er det planlagt base for personale i tillegg til besøkelseshus, da beboerne her vil være avhengig av tettere opp-følging. I tillegg til dette er det også et større felleshus, Storhuset, som vil fungere som base for personalet som har ansvar for oppfølging av deandretuneneogkafe/flerbrukssoneforbeboerne.

Tunboligene omfordeler kvadratmeterne og gir mer tilbake i form av fellesarealer både innendørs og utendørs som tilsammen gir større rom og mulighet for plasskrevende rekreasjon enn det man ville hatt i en egen privat bolig med hage. Foruten den felles uten-plassenihverttunfinnermanisentrumavstrukturenenstørre,grønn torgallmenning med park rundt et vannspeil som håndterer overvannogenlitensportsarenamedetlite,terrengformetamfifor tilskuere.Forflytningpåtomtenskjerihovedsakumotorisert,ogdendirekteadkomstvegen til tomten over broen fra øst brukes sekundært ved behovforinnkjøring,avpostvesen,renovasjonsetat,flyttebil,kort-tidsbesøktilfellessoner.Medderavminimalbiltrafikk,kanetlette-re veidekke (armert gress) anvendes for å bevare tomtens grønne særpreg i størst mulig grad.

BREDBYGRENDA

7.

11.

11.

11.11.

11.

11.

10.9.

A

E

E

A

C

D

C

D

B

B

9.

8.

8.

8.

8.

12.

14.

10.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

13.

10m0m 25m 50m

N

1. Storhuset2. Terasseplatting3. Park med vannspeil4.Sportsamfi

12. Sti fra sør13. Direkte vegadkomst til hovednivå14. Sti fra nord

Diagram strukturering av fellesområder på overordnet tun-nivå, og innen tun-strukturer. Alikevel stor vekt på retten til privatliv.

Diagram som viser fordeler med løsere struktur og mer fellesarealer.

Diagram som viser fordeler med løsere struktur og mer fellesarealer.

5. Innkjøring, parkering6. Avfallshåndtering7. Nytt grøntdrag i dagens p-område

8. Boligtun for beboere med høy funksjonsgrad9. Tun med spesielt tilrettelagt botilbud10. Personalhus i tun med tett oppfølging11. Besøkshus

Samarbeidspartnere : Simon N. KorsmoeVeiledere : Børre Skodvin, Lars Hamran, Ute GrobaKurs : Byboliger av tre - muligheter for prefabrikasjonTittel : BredbygrendaAHO // Vår 2014

- 16 -

Hovedhusets fellesdel har en åpen nordlig fasade som forholder seg til tor-get, mens sørfasaden forholder seg til skogskammen i tilknytning til en romslig terasse. Takformen med triangulerte massivtre-elementer på fellesdelen kontrasterer til den mer tradisjonelle pult-taksformen på personaldelen, og åpner fellesdelen opp mot begge nevnte kvaliteter. Fellesdelen er utformet med åpne glassflater som en kontrast til per-sonaldelen som er ment fremstå som mer nøytral. Takets konstruksjon medfører større spenn for relativt tynne massivtredek-ker, og bidrar til et åpent rom ved å føre kreftene ned i søyler i ytterkantene.

Visualisering av fasade mot skogskam

Fasade mot skråning, stien i forgrunnen.

Fasade mot torg

- 17 -

Boenhetene er bygget opp av massivtreele-menter lagt på ringmursfundament på dre-nerende masser.De bærende veggene i massivtre er under-ordnet et systemgrid på 600x600 mm og bygges opp og posisjoneres ift. hverandre innenfor dette faktormålet. Langveggene måler 7,2 meter og danner lukkede flater mot tilstøtende bygg i tunstrukturen, med unntak av ytterveggene i de ytre enhetene. Takdekkene er 1200 mm brede og spenner 3,7 meter fra langvegg til møne.

Veggskivene i massivtre måler 100 mm i yt-terkant og 80 + 80 mm i møtevegger mellom tilstøtende boenheter.Veggene er bygget i ett stykke mas-sivtreskive, med minste bredde 2,2 meter og største bredde 2,95 meter (tilsvarende himlingshøyden). Massivtreet er eksponert mot innsiden og fungerer som hygroskopisk regulerende materiale i boli-gen.

Taket er et luftet skråtak med lufting i to sjikt mellom henholdsvis isolasjon/vind-sperre, undertak med sveiset asfaltdekke og overtak av trebord.

Undertaket danner det vanntette sjiktet, mens trebordene tar den mekaniske påk-jenningen fra regn og snø og kan skiftes ut ved behov uten omfattende tiltak.

Gulvet er bygget opp på 300 mm markiso-lasjon og består av en avrettingsstøp i beto-ng på 50mm, 16 mm gulvspon med varme-kabler og 14 mm parkett.

Hver boenhet er utstyrt med et ventilasjon-saggregat plassert på toppen av høyskapet på kjøkkenet med innluft og utsug hhv.nede oig oppe på vegg mot bakside. Aggregatet er dimensjonert for inntil 290 m3 i timen, noe som tilsvarer 2,2 luftutskiftninger og gjen-vinner 80% av varmen fra sirkulert luft.

Boligen har et energibehov til oppvarming på ca. 145 kWh/m2 årlig (tilsammen 7322 kWh/år) Majoriteten av dette kan bygget selv besørge ved bruk av varmepumpe og solfangerele-menter i fasade.

Tekniske data

BTA 60,0 m2

BRA 50,5 m2

KA 9,5 m2

Himlingshøyde 2,2-3 mOppvarmet volum 131,3 m3

U-verdi Areal per enhet (m)2:

% fasadeareal:

Vegg 0,17 55,04 77,2Tak 0,12 61,6 N/AGulv 0,10 51,08 N/AGlass 0,8 16,29 22,8

Ringmurfundament legges på planert byggetomt. Avrettingsstøp på mark-isolasjon, gulvspon med vannvarmekabler, med 14 mm parkett på topp.

Veggskiver settes opp og moneteres fast med skruer/bolter. Endevegg ved kjøkken består av underligger i høyde med kjøkkenbenk og overligger i flukt med underside veggskap som spen-ner 3,5 meter mellom langvegg og

Limtrebjelken bærer takdekkene i midten av planen og muliggjør om-programmering av romaeralene med lettvegger. Bjelkens største frie spenn er 4,8 meter. Limtresøylen plassert ved

Takdekkene er standardprodusert og måler 1,2x3,7 meter og spenner fra endevegg til mønevegg/bjelke. En lett rammekonstruksjon for bæring av takutstikket monteres på primære bærende elementer ved

Horisontale detaljer

Ytre hjørne i vegg-

Vindusfelt, stue

Vindusfelt, inngangsparti

Indre hjørne

Gavlvegg/takavslutning over soverom

Møne Tak/vegg ved tilstøtende enheter

Gulv/fundament ved tilstøtende en-heter

Gulv/fundament ved gavlvegg

Gulv/fundament ved ytre langvegg

Takutstikk over inngang

Døråpning,

Vertikale detaljer

Klimaskall med konveksjonssperre, trykkfast trefiberisolasjon, vind-sperre, utlekting, undertak og over-tak påføres.

KONSTRUKSJON OG TEKNIKK

Bordkledning 20+20 mm

Horistonal lekt 24 mm

Sløyfe 36x24 mm

Trefiber isolasjon200 mm

Krysslaminert massivtre 100 mm

Innluft Ø150 mm30 mm rørisolering

Limtre oppleggssøyle 140x270mm

Fuge 12 mm

Isostender 48x198 mm

Klem-/skjermingslekt 56x36 mm

Karmfuging og list 10 mm

Isostender 48x198 mm

Klem-/skjermlekt48x36 mm

Kryssfinér 18 mm

Isovindu 3-lags,U-verdi: 0,8

Lett stendervegg 100mmstender 36x72 mm

Isoglass 3-lags

Soveromsdør EI/B30

Vindsperre

Inngangsdør EI/B30

Innfesting, heltre 48x98 mm

Vindsperre

Vindtetting

Konveksjonssperre 2 mm

Klem/skjermingslist

Mønebjelke (overheng) limtre 100x400 mm

Konveksjonssperre 2 mm

Kuldebrobryter EPSInnfesting, heltre 48x98 mm

Vindsperre

Karmfuging og list 10 mm

INNE

UTE

UTE

INNE

UTE

Stående bordkledning20+20 mm kjerneved furu

Limtrebjelke100x400 mmspennvidde 4,8 m

Beslag 2 mm alu

LYDVEGG R60(mellom enheter)80 mm massivtre40 mm spalte m/mineralull80 mm massivtre

Bordkledning 20+20 mmTverrlekt 48x24 mmSløyfe 48x24 mm

Taktro OSB 18 mm

Trefiber isolasjon 200 mm

Krysslam. massivtre 100 mm

Sveist asfalt 3 mm

Sløyfe 48x48 mm

Vindtetting

Trefiber isolasjon 100 mm

Renne1:40 fall

Rist

Koblingskarm, soveromsdørog øvre vindusfelt

Bunnkarm soveromsdør

Parkett 14 mmGulvspon m/vannvarme 16 mmAvrettingsstøp betong 50 mm

Vanntett membran 1.5 mm

Ringmurselement 400 mm200 mm XPS150 mm betong50 mm XPS

Bunnkarm fullhøyde vindu i stue

Forankring av isostender-ramme48x98mm heltre

Isolert sålefundament500x200 mm plasstøpt betong

Trykkfast markisolasjon3x100 mm EPS

Bunnsvill30 mmSylomer-list20 mm

Takutstikk overinngang (800 mm)

Drensrør Ø|00

Konveksjonssperre 2 mm

Renne1:40 fall

Overligger/rist

Overkarm, dør

UTE INNE

UTEINNE

Soveromsdør EI/B30

Inngangsdør EI/B30

Kantsperre48x198

Støttebjelke48x98 mm

Støtte for dørkarmisostenderramme48x148 + 98x98mm heltre

Beslag 2mm alu

Drenerende masser (pukk)

Utluft frabaderomØ100

Oppbygning mot topplinjeav undertak

Kantbord 20mmkjerneved furu

Vindski av kjerneved furu

Beslag 2mm alu

Stående bordkledning20+20 mm kjerneved furu

Isovindu 3-lags, U-verdi: 0,8

Lett stendervegg100mm

UTE INNE

UTE INNE

Beslag 2mm alu

Vegg/takavslutning ved ytre langvegg.

Gulv/fundament ved inngangsparti mot tun

- 18 -

Ringmur- fundament i betong legges på planert byggetomt. Avrettingsstøp på markisolasjon, gulvspon med vannvarmekabler, parkett på topp. Søyler plasseres med 6-8 meters avstand.

Etasjedekke av massivtre på bjelkelag under-støttet av ringmur og søylepunkt i underetasjen. Planet videreføres ut til terasse, delvis oppbygd med tett dekke for å ha en tørr utesone i forbind-else med bodareal i underetasje.

To volum med vegger av massivtreskiver eta-bleres. Veggskivene overskrider ikke 2,9 meter i bredde, d.v.s. de kan skjæres ut i hele stykker.a

Søyler i heltre på mellom 2,5 og 3,0 meter i høyde settes opp for å understøtte tak-kon-struksjonen. Bjelker i heltre spennes fast mel-lom disse søylene og massivtrevolumene for å sikre horisontal stabilitet.

Videre bygges det på med massivelement for å understøtte sperrene.

S-bjelker legges med senteravstand på 60 cm og danner formen på pulttaket.

Hele massivtreskiver på 100 mm danner takflat-en på pulttaket, og krager ut på inngangssiden for å danne et overdekket adkomstareal. Søylene understøtter en fasettert takflate bestående av cnc-feste, triangulerte massivtreelementer som virker sammen i en konstruktiv høyde i en “fold-ed plate” struktur.

Til slutt festes glassfasaden på og danner nisjer som avslutter romforløpene definert av himlin-gen.

Storhuset er bygget opp av massivtreele-menter lagt på ringmursfundament.

Takdekkene i massivtre er 2 meter brede og spenner 10,5 meter i pulttaket, mens de tri-angulerte skivene spenner samme lengde og samtlige er under 2,95 meter i bredde som betyr at disse også kan produseres hele. Dekkene er innspente og krager ut mot nord for å gi et overdekket ankomstar-eal langs fasaden.Veggskivene i massivtre måler 100 mm i ytterkant og fungerer som hygroskopisk regulerende materiale lik boligen.Taket er luftet med lufting i to sjikt mellom henholdsvis isolasjon/vindsperre, undertak med sveiset asfaltdekke, overtak av trebord og utvendig nedløp.Undertaket danner det vanntette sjiktet, mens trebordene tar den mekaniske påk-jenningen fra regn og snø og kan skiftes ut ved behov uten omfattende tiltak.

Bæringen i gulvet på hovednivå utføres av 200 mm massivtredekker understøttet av betongvegg på kjellerplan og søyler med senteravstand på 6 meter.

Tekniske data

BTA 241 m2

BRA 202 m2

KA 39 m2

Himlingshøyde 2,5-3,8 m

Takavslutning og vindusinnfestning / Sørfasade

Pulttak med massivtreutkrag

- 19 -

Modell av bolig Modell av felleshus

Visualisering av torgallmenning mot felleshus Visualisering av scene i felleshus

- 20 -

AHO // Høst 2013 Samarbeidspartnere : Øyvind A. Ljosland, Simon N. Korsmoe, Daniel Kvalem, Sigurd Gjesti Berge

Veiledere : Marius Nygaard, Lars Ham-ran, Ute Groba

Kurs : Funksjonsblandet urban trebebyggelseTittel : Sentrumskvartal med bibliotek, boliger m.m.

- 21 -

- 22 -

- 23 -

- 24 -

- 25 -

- 26 -

- 27 -

Barcelona har en mengde bydelsmarked som er viktige samling-spunkt for folk som bor der. Denne oppgaven handlet om å erstatte et eldre nedslitt marked i bydelen Tres Torres med et nytt. Prosjektbeskrivelse :

Dette nye markedet for Tres Torres ligger i et nabolag med relativt få fellesområder. Min hovedidé var å kombinere dette bygget og en ny offentlig plass med god tilgang fra Carrer Escole Pies , for at denne fusjonen i tillegg til å fungere som marked, supermarked, næringslokaler og parkering blant andre, også ville kunne fungere som møteplass for folk som bor i dette området. Hovedinngangen ligger på nivå med Carrer Escole Pies for å sørge for enkel tilgang for alle typer mennesker. Her er også en trapp som forbinder markedet til gaten gjennom å utligne gatens fall. I hovedinngangen har en tilgang til supermarkedet ved å gå ned et trappeløp til su-permarkedet som ligger under nivået til markedet. Disse trappene i tillegg til en offentlig heis, sørger for vertikal kommunikasjon mel-lom parkeringsplass, supermarked og hovedinngangen. I forbind-else med hovedinngangen har en også tilgang til offentlige toalett og kontorlokaler for et banklokale. Plassert som en buffersone mellom hovedinngangen og markedet er det en bar hvor du kan nyte livet som skjer i bygget og i det offentlige rommet. I kjellere-tasjen finner en vareleveringssone samt lager for hver markedsbod, med egen parkeringskjeller under dette. I den øverste etasjen er de administrative kontorene med utsikt over markedet. De administra-tive kontorene og bankkontorene mottar dagslys inn via glassfelt over bilrampen som fører ned til underetasjene, og administras-jonskontorene får også overlys fra vinduer i taket. Konstruksjonen er basert på et rammesystem som taket hviler på, samtidig med at etasjen med administrasjonskontor er opphengt i disse rammene. Rammene og betongdekkene er understøttet av en armert beto-ngvegg, og sjikt av bjelker og betong, samt søyler som fører verti-kale krefter ned i bakken. Fasade henger også fra rammene. Når markedet stenger, vil en kunne avsondre dette iforhold til resten av funksjonene ved å stenge et fleksibelt gitter festet i fasaden. Slik vil fremdeles bygget være tilgjengelig utenom markedets åpningstider. Et gitter festet til ytterste fasade vil kunne trekkes ned fra rammene når hele bygget skal stenges.

Tidlige konseptskisser og flyfoto av situasjon

Veiledere : Moises Gallego OlmosKurs : Proyectos VIIITittel : Nuevo mercado ETSAB // Vår 2013

- 28 -Situasjonsplan

N

- 29 -

Marked og bankkontor, grunnetasje

Mezzanin med adnimistrative kontor

Supermarked og lageretasje -1

Parkeringstasje -2

Kortsnitt CC

- 30 -

Langsnitt AA

Langsnitt BB

Fasadeoppriss Konstruksjonsdiagram

- 31 -Modellbilder og illustrasjoner

- 32 -

ETSAB // Høst 2012 Dette prosjektet omhandlet transformasjon av en eldre kirke. Oppgaven bestod i å etablere en utvi-delse til det eksisterende kunst-senteret MACBA, i en av de eldste bydelene i Barcelona kalt El Raval. Kirken ligger rett over veien for MACBA, og har en klosterhage med frukttrær i bakgården. Utvidelsen skulle innebære mer lagringsplass, utstillingsareale og kontorareale til det allerede ek-sisterende i MACBA, men samtidig etablere kirken som en egen identitet i tilknytning til området. Kirken var inntakt i sin bærende konstruksjon i form av bærende pilarer, så vi valgte å beholde disse, grave ut kjeller, og veksle ut trykket fra de bærende pilarene i en stål- og betongkonstruksjon.

Flyfoto av gamlebyen i Barcelona Flyfoto av MACBA og kirken

Kirken med rødt omriss, med bakenforliggende frukthageGatebilde av kirken

Samarbeid i skisseprosjektsfasen : Glòria Serra Coch, Marta Jo Juanola, Anna Holgado Jané

Veiledere : Moises Gallego OlmosKurs : Proyectos VII Tittel : Transformación y extensión

- 33 -

Skisse av apsis med nytt inngangsparti. Bærende konstruksjon beholdes Skisse av øverste etasje omgjort til kontorlokaler

Skisser av nytt påbygg og åpning av vegger mot frukthage bak Diagram over første programmatisk distribusjon

- 34 -Situasjonsplan med situasjonssnitt

Taket og toppetasjen av kirken beholdes, samt apsis og pillarer. Arealer for utvidelse utstilling-slokaler til MACBA opprettes i hovedetasjen, mens kjelleretasjen gis funksjonen som lager og øverste etasje som nye kontor.

Inngangen til kirken er plassert i forhold til en sammenhengende kontakt til plassen foran MAC-BA, og er tilgjengelig gjennom en liten gårdsplass foran apsis. Her får en også visuell kontakt til bakgårdene hos de omkringliggende kvartalstruk-turene gjennom glassfelt. Lobbyen har en takhøyde på 12 meter som også innlemmer en mezzanin med funksjon som bokhandel. For å få et fleksibelt utstillingsareale, etableres to store rom som kan deles inn i mindre rom. Utstillingslokalet må der-for forstås som en uavhengig boks iforhold til det opprinnelige rommet, noe som også gir mer plass til ventilasjonssystemer. Det eneste som minner en på den tidligere kirken er de bærende pillarene.

Vertikal kommunikasjon polariseres samtidig med at det skapes en egen inngang for kontorarbei-derene. I dette volumet finner en også en vareheis, en rømningstrapp og en heis for besøkende. Den andre trappen er plassert på motsatt side i forbin-delse med publikumsinngangen, og gir en sirku-lasjon for besøkende med utsyn mot interiøret av apsisen og ut mot eksteriøret av muséet.

På grunnplanet gis adgang til utstillingsarealene gjennom et galleri som åpner for visuell kontakt til frukthagen. Dette galleriet blir da en mellomsone mellom inne og ute.

Kontoretasjen tar i bruk den øverste delen av kirken. Denne etasjen karakteriseres av struk-turelle buer, rosettvinduer og gjennomgående lys. Her oppnås en kontakt med eksteriøret gjennom disse åpningene og en tilliggende terasse.

N

- 35 -1. etg. plan / Vestibyle, patio, WC, utstillingsrom

Kjellerplan / Lager, underjordisk passasje til MACBA og servicerom 2. etg. plan / Bokhandel, utstillingsrom, WC

3. etg. plan / Takterasse, kontor, WC

- 36 -Kort- og langsnitt med detaljer

- 37 -

Illustrasjon fra plassen foran MACBA mot kirken med nytt påbygg

Modellbilde

Interiørillustrasjon av nye kontorlokaler Interiørillustrasjon av ny passasje mot frukthage

- 38 -

I dette prosjektet jobbet jeg med studentboliger i Hollenderkvartalet for å fortette kvartalet, og bruke lokal infill til å skape en fungerende helhet med de eksisterende byggene som en trygg og urban situasjon. Sis-tnevnte fordi området av mange oppfattes som kriminelt belastet og farlig. Mange av dagens studentbyer ligger utenfor byens sentrum og oppfattes som introverte og relativt lite tilknyttet lokalområdet. I dette prosjektet undersøkte jeg hvordan en sentralt plassert studentby kan bidra til å engasjere mennesker som bor i området og være en lokal ressurs som bidrar positivt med sine alternative tilbud og beboere. I sammenheng med dette etablerte jeg en offentlig plass inne i kvartalet i tilknytning til Botsparken, som også har sammenheng med fellesfunksjoner for beboere og en offentlig kafé. Grønland/Gamlebyen har både Botsparken som et grøntområde og handlegater med torg, jeg ville derfor fra starten av forsøke å etablere en ny type offentlig rom i området. Området har størst press på hybler og ett-romsleiligheter, derfor så jeg det som hensiktsmessig å bygge statlig subsidierte studentboliger her for å dempe på leiemarkedet. Studentbyen er bærekraftig med fellesfunksjoner for studentene og næring i nybyggenes 1. etasje som tiltrekker seg mennesker utenfra kvartalet og skaper liv og sirkulasjon. Området har et torg i tillegg til lekeområde og kafé/konsertscene for både studenter og lokalbefolkning.Gatekriminaliteten i Oslo sentrum blir som oftest overvåket med kamera. Disse er i de fleste tilfellene satt opp av selskaper som eier byggene langs gatene for å fremme sikkerhet. I mitt prosjekt har jeg villet få frem trygghet ved at både beboer og besøkende har visuell kontakt, studentbyggenes fellesrom og de offentlige uterommene blir viktige i denne rollen.

AHO - ETSAB // Høst Veiledere : Peter Hemmersam, Chris-tian Bratz - Anna Ramos

Kurs : By og byarkitektur - Construcción V Tittel : Big Brother

- 39 -

Skur og mindre verneverdige bygg fjernes. Kvartalet åpnes opp.

Et helhetlig kvartal skapes ved å fylle igjen tom-rom og innføre en ny sirkulasjon.

Et offentlig, urbant torg innføres inne i kvartalet som et komple-menterende element til botspark-en.

Situasjonsplan

- 40 -

18mannskollektivNettoareal :

10,5 m2 hybler150-160m2 fellesarealCa. 20 m2 bruk-sareal pr. beboer

18mannskollektivNettoareal :

10,5 m2 hybler150-160m2 fellesarealCa. 20 m2 bruksa-real pr. beboer

13mannskollektivNettoareal :

7,5 m2 hybler 4,5 m2 bad90 m2 fellesarealCa. 15 m2 bruksa-real pr. beboer

16mannskollektivNettoareal :

11 m2 og 12,5 m2 hybler100 m2 fellesarealCa. 20 m2 bruksareal pr. beboer

Den offentlige passasjen og torgets sammen-heng med fengselsparken

Buss- og trikkforbindelser

Innganger til eksisterende bygg Innganger til nye bygg

- 41 -

Grunnplan med vaskerom 2. etg med stue og kjøkken

3. etg med mezzaninløsning og tekjøkken Takterasse

- 42 -

Lydisolasjonsdiagram

Fasade front Fasade side

- 43 -Vertikalt detaljsnitt fasade

- 44 -

Kortsnitt Detaljsnitt lengde

Detaljsnitt interiør Horisontalt detaljsnitt interiør Detaljsnitt interiør

- 45 -

Situasjonsmodell

Situasjons-snitt

Illustrasjon indre torg Illustrasjon interiør Modell

- 46 -

Med fokus på urbanisme, skulle vi i denne oppgaven tegne et nytt urbant område på Lierstranda mellom Drammen og Lier. Definisjonen av dette området skulle vi bestemme selv. Området er idag preget av industri, og transportårer som E-18 og togbanen skaper en barriere for menneske-lig ferdsel. Via forskjellige undersøkelser av både Drammen og Lier tegnet vi en kvartal-struktur med næring og boliger som en for-lengelse i vest fra Drammen, og et boligom-råde med naturlige kvaliteter i øst som en forlengelse av Lierdalen. Vi etablerte også en rekke strategiske prosjekter for å stimul-ere vekst både lokalt og regionalt. Det strat-egiske hovedprosjektet ; et regions-sykehus på midten av tomten fungerer både som tog- og buss-stasjon, sammenkoblende bro mellom nord og sør over transportbarri-erene og som næringsbygg.

Strategiske prosjekt

Typologier Grøntbeltets forlengelse fra Drammen Forlengelse av kvartalstrukturen Transportårer

Diagram over sykehuskonsept

AHO - GK 5 Høst 2011 AHO - ETSAB // Høst 2012 Veiledere : Lars Haukeland, Sondre Gunder-sen, Johanne Borthne, Vilhelm Christensen

Kurs : Arkitekturprosjektering : En ny by Tittel : 1000000 m2 / Mellom linjene

Samarbeid i urbanisme-fasen : Thomas Etnestad, Mari Sæ-tre, Mari Nysveen Hellum, Enok Gåsland, Kristian Grøstad

- 47 -

Utsikt fra gangbro / tak på stasjon Gangbro / tak på stasjon

Maritimt torg i kvartalstruktur Grøntbelte / buffersone mellom grøntområde og transportåre

- 48 -

Det strategiske prosjektet / Mellom linjene / Medarbei-der - Thomas Etnestad : Som en videreføring fra sist oppgave om byutvikling, skulle vi nå fokusere på et av de strategiske prosjektene vi tidligere hadde etablert. Vi valgte kvartalstrukturen som bestod av et parkeringshus, et industrimuseum og et kulturhus. Så valgte vi å endre på disse strategiske prosjektenes program og plassering, og konsentrerte industrimuseumet/vitensenteret, parkeringshuset og vek-sthus til området mellom E-18- og togbanebroen. I dette møtepunktet mellom det nye og det gamle valgte vi å eta-blere en botanisk hage som ville fungere som omgivelser til byggene, og være en fin overgangssone mellom det nye og det gamle, med byggene som signalbygg. Nominert for Pris for flerfaglig, innovativt arbeid, AHO Works (Excellence in multidisciplinary work)

Situasjonsplan

Sirkulasjonsruter Diagram over funksjonerLuftfoto/modell

- 49 -

Fysisk modell

Illustrasjon områdeUnder bro med vekstplanter og dam

Sansehage Lekeplass Skulpturpark

- 50 -

I denne oppgaven fikk vi utdelt en infill-tomt på Bolt-eløkka. Her skulle vi tegne et kulturhus med et fastsatt program. Bygget er satt sammen av tre deler, der den ene inneholder kontor og øvingsrom, den andre består av flerbrukshall og takterasse, den tredje delen som binder sammen programmene er en foajé med kafé og vertikal kommunikasjon.

Situasjonsplan

Modellbilde Modellbilde fra uteområde

Modellbilde fra foajé

Modellbilde fra gangbro

AHO - GK 4 Vår 2011 Veiledere : Bente Kleven, Cathrine Vigander, Gro Eiler-aas

Kurs : Mindre offentlig bygning Tittel : Bolteløkka Kulturstasjon

Samarbeid : Stig Andre Clason

- 51 -

Plan 1. etasje

Plan 2. etasje

Plan 3. etasje Snitt foajé

Snitt øvingsrom

Snitt sal

Detaljer salvegg

Detaljer trapp

Detaljer gangbro

- 52 -

GK 2 // Vår 2010

Med utgangspunkt i romanen “Bikubesong” av Frode Grytten, skulle vi velge ut en karakter og analysere denne. Videre skulle vi tegne en bolig som skulle dekke denne karakterens behov. Mitt svar på oppgaven ble en fire-mannsbolig, et kollektiv for enslige menn med sosiale vansker. Boligen ble utformet med tanke på indre sirku-lasjon som en faktor for sosialisering, med hovedbev-egelse fra inngang og felles stue, til to semi-private kjøk-ken og videre til egne private soverom. Felles takterasse med direkte utgang til terreng skiller loftsonene, der to og to deler areal. Her har også den ene delen en felles loftstue.

Fasadeskisse Fasadeskisse

Skissemodell #2Skissemodell #1 Sluttmodell

1. plan / Grunnplan 2. plan Situasjons-snitt

Veiledere : Erik Fenstad Langdalen, Anna Røtnes, Søren Sandved

Kurs : Introduksjon til arkitektur Tittel : Bofelleskap for 4 enslige menn

- 53 -

- 54 -

- 55 -

Andre prosjekter / kurs

Høst 2013 : STRUMA (Structure and manufacturing) Selvbærende skallkonstruksjoner med egen fordypning i limtre og massivtre. Eksperiment på å produsere en kurvet massivtreskive.

- Takk for interessen! -