Portrettet

Roar Strand

Han setter seg rolig ned i et av de lune hjørnene på brakka. Foran seg holder han en nytraktet kopp kaffe. En ærlig Roar søkte nye muligheter når han ikke kom inn på tømrerlinja i studentalderen. Takket være en bekjent fi kk Roar prøve seg som feier og trivdes godt i yrket.

- Vi så mye fi nt når vi gikk opp stigen. Også inn gjennom vinduet, legger han raskt til. Det kunne hende at det var en og annen kvinnelig beundrer sombevisst var hjemme når feieren kom på besøk.- Noen tunge tak kunne det også være når det var mye snø, men det var et fritt og fi nt yrke. En vik-tig følelse var at en ikke jobbet seg ihjel, understreker han før han tar en kort slurk fra den gule koppen.

i sot og i hvittSom unggutt renset Roar pipene til Trondheimsinnbyggere for sot og tjære. Nå er feierlærlingen en av Rosenborgs største spillere gjennom tidene.

Interessen for fotball begynte allerede da Roar var rundt 7 år. Han spilte for Nardo FK. Ofte var Roar og storebror på løkka og spilte med lærkula. Her la han grunnlaget for det som skulle bli et minnerikt eventyr. Det var ikke noen tvil om at fotball var favo-ritthobbyen, førsteprioriteten og det som etter hvert skulle bli hans yrke. - Med pappa som trener fi kk jeg god og trygg oppfølging, noe som var viktig.

I Nardo spilte Strand over alt og fi kk føle på de ulike posisjonene.- Jeg var vel egentlig en sånn energisk liten terrier som for og sprang.Kanskje ikke så rart at Rosenborg, storklubben like ned i gata kom for å snuse på han.

Med ball i beina

2

4

Det var jo en drøm som gikk i oppfyllelse når RBK ville hente meg. Første gang de prøvde var i 1988, men jeg følte det var litt tidlig og ville ha et år til i Nardo. - Det er noe som jeg ikke angrer på! Jeg trivdes i Nardo og ville ha litt mer ”på baken”.

Året etter kom, og overgangen til RBK ble en spennende utfordring med nye mennesker og nytt miljø. – Det var stor forskjell i forhold til Nardo. Jeg hadde jo drømt om å være på Lerkendal i fl ere år, og sett opp til spillerne. Plutselig står du i samme garderobe med forbildene Ola By Riise og Gøran Sørlot og co. Det var spesielt.

- Jeg fi kk en del spilletid som innbytter. Men terrieren ville spille mer, og etter enighet med Nils Arne som den gang var trener, fl yttet han til Molde for å utvikle seg.- Her fi kk jeg stor tillit og spilte så å si alle kampene. Molde var en fi n liten by og jeg trivdes godt blant nye kompiser og vennin-ner. Det som var litt spesielt var at Rosenborg og Molde var store hat-klubber. - Jeg tror faktisk at

Til rosenes by

Det e viktig å ha trua“ “

jeg er den første som har gått mel-lom klubbene, humrer Roar.

- Men jeg lengtet litt hjem. Jeg fi kk også barn som 22-åring, og følte det ble litt langt unna beste-foreldre og familie som bodde i Trondheim. Derfor ble det et riktig valg å gå tilbake til RBK allerede sesongen etter.

I de trygge omgivelsene ble det seriemesterskap og Champions League spill og mange minner. - Det verste er egentlig kvalifi ser-ingskampene! Det står om mye penger og presset er stort. Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg ikke tenkt tanken en gang om europacup-spill når jeg var i Nardo. Det er en helt utrolig følelse når du har klart å komme deg til gruppespillet og har alt å vinne. Jeg tror faktisk vi også er det eneste laget som har klart å kvalifi sere oss så mange år.

Roar tar en kort slurk til av den gule koppen, og smiler. – Det beste minnet må være bortekampen mot Celtic og du kommer utpå og hører 60 000 vræle. Du hører Champions

I det gode selskap

Roar Strand slår en pasning i hjemmekampen mot Valencia i Champions League 24.okt 2007

League-hymnen, og tenker hvor heldig og privilegert du er som får lov til å være med på dette. Helt rått!

- Når vi reiser ned og trener på stadion dagen før den store kampen, er det viktig å være foku-sert og føle seg trygg.

Å få fram små detaljer, og tenke på at vi faktisk har en sjanse, er viktig. - Chelsea, hva er det for noe? Jeg har jo fl ere kamper enn dem i Champions League til sammen. Det viste jo seg at vi fi kk et poeng også. Det er viktig å ha trua’. Det er tross alt bare en vanlig fotballkamp.

Bak oss løper Hoftun, sports-direktøren maraton mellom 2.etasje og kopimaskina. - Hoftun har jeg spilt nesten alle

På og utenfor banen

Roar i sesongoppkjøringen mot GIF Sundsvall

6

Sjøltillit e itj nå du har... det e nå du får

7

kampene med siden 94, da vi begge kom fra Molde. Vi har nok betydd en del for hverandre, og bodd sammen både på landslaget og i Rosenborg.Det også er en viktig del av lag-spillet at en trives med dem man er sammen med og har en du kan stole på.

Året 1994 bød ikke bare på seriemesterskap, men også spill med fl agget på brystet. VM i USA stod for tur hvor Roar fi kk sine første A-lagskamper. - Jeg har både positive og negative sider med landslaget, men seieren mot Brasil i Marseilles i 98 henger vel-dig høyt. Det er jo en av de største bragdene i norsk historie.

- Men reising blir det nok av. Det er litt både-og med det men...Noen ganger er det veldig godt å komme seg bort, og kun konsentrere seg om fotball. Men når du er hjemme, har familie og skal følge opp ungene tar det tid og energi det også. Men det er jo det som er det beste, det vanlige hverdagslivet.., understreker Roar før han fullfører med å legge til at det også er godt å være i Syden og trene på grønt gress når det er -10 grader hjemme.

Roar storspilte på kanten og fl ere storklubber lokket med kontrak-ter og penger, men nummer 6 takket nei. – Det hadde litt med at jeg ble pappa og tenke hva som var best for ungen. Når jeg ser tilbake på det så tror jeg neppe at jeg har opplevd like mye i utlan-det som i RBK. - Ikke like mange seriegull, Champions League-deltakelser og kamper fra start, smiler Supermann. Skal jeg angre litt må det være å ha noen kroner ekstra. Men penger betyr ikke alt, legger han raskt til.

Jeg trivdes godt i Rosenborg og Eggen hadde mye av æren over hva jeg har opplevd. Han er veldig fl ink til å få deg til å ta ut alt og provoserer deg enormt. Der og da får en lyst til å sparke en ball midt i…. Men du takker jo for det etterpå, humrer Roar mens han tar en siste slurk før kaffegruffet kommer til synet.

I trygge omgivelser

- Seriegull kommer ikke av seg selv. Det er viktig å sette seg delmål underveis. Uansett om det er i 1. omgang, etter kamp eller på andre områder. Klarer man å oppfylle noen av delmålene vokser selvtilliten, og en får gode resultater.

Nummer 6 som er mestvinnende i Europa med 19 mesterskap håper å kunne gi seg på topp med 20 mesterskap når han legger fotballen på hylla til høsten. – Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å gjøre, smiler han lurt. Med 11 seriegull på rad trekker han fram det første gullet etter han kom tilbake fra Molde som det beste. – Jeg føler jeg bidro en del til seriegullet og det føltes godt. Ellers har det jo også vært mange morsomme seriemes-terskap. Blant annet da vi vant seriegullet på målstreken i 2004. – En fantastisk følelse!Vi har også blitt fl inkere til å feire etter å ha fått kjeft fra Basma om at vi tok for lett på seriegullet i hans første sesong.

Blir det mer feiing av piper i årene som kommer?-Nei jeg tror ikke det, men man vet jo aldri.. Jeg har jo sagt i tre sesonger nå at jeg skal legge opp men jeg blir 40 til neste år og da sier det seg selv.

I gangene på brakka synges det om Roar og supermann med en

gang hovedpersonen selv dukker opp. – Det er alltid artig å bli satt pris på, humrer Roar. – Jeg klarer ikke å se på meg selv som en stjerne, selv om folk forteller meg at jeg er et idol og forbilde. Fot-ballen er bare yrket mitt, og jeg er veldig takknemmelig for at jeg har fått alle opplevelsene. Det er jo ikke alle som får muligheten til en fotballkarriere. Men jeg synes fortsatt det er rart å bli gjenkjent på gata. Jeg er bare gutten fra Nardo. Et helt vanlig menneske.

- Jeg er ikke den typen som kriger etter direktørjobber og lignende, men ønsker heller å ha en litt fl eksibel jobb. I tillegg trives jeg godt i klubben og er i dialog med Rosenborg med tanke på junior-satsinga. Uansett, å trives med det man holder på med, er det viktigste. Ikke hva du tjener.

Uansett hva Roar bestemmer seg for til slutt, kommer han ikke til å være langt unna. Der sangene om Roar lever, er nummer 6 i nærheten.

Nøkkelen til suksess Bare et yrke

Tekst, Foto, Design

Marius Hole