Praksishåndbok «Sammen om lærerutdanning»

Studieåret 2020-2021

Nett- og samlingsbasert master

grunnskolelærerutdanning

(MGLU) 1.-7. og 5.-10.trinn

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

2

Innhold Innledning ................................................................................................................................................ side 4

1. Omfang og organisering av praksisopplæringen .................................................................. side 6 Når er det praksis? ................................................................................................................................ side 7

Praksisskoler .......................................................................................................................................... side 7

Praksis og praksisoppfølging i koronavirustider…………………………………………………………………………………side 8

Arbeidstid og studentundervisning ....................................................................................................... side 8

2. Innhold og progresjon i praksisstudiet ................................................................................. side 9

Hovedtema for praksisstudiet de ulike studieårene ........................................................................... side 10

Besøksdag/praksisforberedende møte på praksisskolen i forkant at praksis ..................................... side 10

Forventningsnotat til praksis ............................................................................................................... side 10

Veiledningskontrakt mellom student og praksislærer ........................................................................ side 11

Progresjon i praksisstudiet .................................................................................................................. side 11

Profesjonstrappa – fagovergripende temaer ...................................................................................... side 12

Innhold i profesjonstrappa .................................................................................................................. side 12

3. Praksisoppfølging fra universitetet ............................................................................................. side 14

4. Vurdering av studenten i praksis ......................................................................................... side 15

Frist for innsendelse av praksisvurderingen ........................................................................................ side 15

Formålet med vurderingen .................................................................................................................. side 16

Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått ....................................................... side 16

Ved ikke-bestått praksis ...................................................................................................................... side 16

Skikkethetsvurdering ........................................................................................................................... side16

5. Samarbeid om praksisstudiet ............................................................................................... side 17 Universitetets ansvar og oppgaver ...................................................................................................... side 17

Programleder ved USN - ansvar og oppgaver ..................................................................................... side 17 Praksisrådgiver ved USN- ansvar og oppgaver .................................................................................... side 18

Faglærere ved USN ansvar og oppgaver ............................................................................................. side 18

Rektors ved praksisskolen - ansvar og oppgaver ................................................................................. side 18

Praksislærers ved praksisskolen - ansvar og oppgaver........................................................................ side 19

Studentens ansvar og oppgaver .......................................................................................................... side 19

6. Andre bestemmelser ........................................................................................................... side 20 Politiattest ........................................................................................................................................... side 20

Taushetsplikt ....................................................................................................................................... side 20

Egenerklæring om tuberkulintest ........................................................................................................ side 20

Vikariat under praksisperioden ........................................................................................................... side 20

Praksis på eget arbeidssted ................................................................................................................. side 20

Regler for fravær/permisjon i praksisperioden ................................................................................... side 20

Retningslinjer dersom det skulle oppstå personskade i praksis .......................................................... side 21

Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen ........................................................................ side 21

3

Vedlegg

Hva må gjøres når? En skjematisk oversikt ................................................................................. side 23

Mal for forventningsnotat .......................................................................................................... side 25

Eks på mal for veiledningskontrakt ............................................................................................ side 26

Eks på mal for undervisningsplanleggingsskjema ....................................................................... side 27

Skjema for melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått (bekymringsmelding) ....... side 29

Skjema for melding om tvil om skikkethet ................................................................................. side 31

Rutiner for oppfølging i praksis ved nett- og samlingsbasert MGLU ......................................... side 32

Du finner også informasjon om praksis, praksisdokumenter, vurderingsskjemaer ol på

www.usn.no/praksisglu

4

Innledning

Høsten 2017 markerte en endring i grunnskolelærerutdanningen ved at det ble innført ny femårig

mastergradsutdanning for å bli lærer i grunnskolen i Norge. Innholdet og organiseringen av de nye

masterutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er basert på nye forskrifter om

rammeplaner og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene.

Denne praksishåndboken beskriver rutiner og retningslinjer for praksisstudiet ved nett- og

samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på masternivå (MGLU) 1. – 7. og

5. – 10. trinn. Informasjonen retter seg til studenter og faglærere ved universitetet, skoleledere og

praksislærere ved praksisskolene.

Universitetet i Sørøst-Norge (tidligere Høgskolen i Telemark) har siden 2009-2010 gitt tilbud om nett-

og samlingsbasert lærerutdanning. Studentene ved de nett- og samlingsbaserte studiene er gjerne

noe eldre og har vanligvis mer arbeidserfaring enn studentene ved de campusbaserte

lærerutdanningene. Nettbasert undervisning innebærer at studentene aktivt deltar i undervisning i

sanntid på nett, enten hjemmefra eller fra et studiesenter i sitt nærmiljø. I tillegg gjennomføres det

obligatoriske samlinger ved campus Notodden i løpet av studieåret. Praksisstudiet starter 1. semester

ved at studentene i samarbeid med praksislærere og faglærere ved universitetet deltar i praksis

(undervisning) ved våre lærerutdanningsskoler i Notodden kommune.

Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning som skal sikre studentene solid fagkunnskap

og samtidig utvikle studentens identitet som lærer. En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i

tillegg til faglig kompetanse også stilles spesifikke krav til praktiske ferdigheter. Lærerutdanningen

foregår derfor på to ulike læringsarenaer – på universitetet og i lærerutdanningsskolene/

praksisskolene. Grunnskolelærerutdanningene ved USN har som målsetting å organisere studiene slik

at studentene opplever teori og praksis som to likeverdige og integrerte læringsarenaer. Praksislærer

er lærerutdanner. Gjennom sin yrkeserfaring har praksislæreren kunnskaper som kan deles med

studentene og som studentene trenger å tilegne seg gjennom praktiske øvelser under veiledning. Det

skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i fagene på universitetet og i

praksisstudiet. Lærerutdanningsskolen/praksisskolen skal være en arena for utprøving og læring

gjennom øvingssituasjoner med veiledning, og praksiserfaringen skal integreres i universitetets

læringsaktiviteter jf. emneplanen for praksis med tilhørende læringsutbytter.

Flere kommuner strever med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere i skolen. Ved å tilby nett- og

samlingsbasert grunnskolelærerutdanning bidrar Universitetet i Sørøst-Norge til økt lærerrekruttering

i kommuner som ligger langt fra lærerutdanningsinstitusjonene.

For at studentene skal få en fullverdig og kvalifisert lærerutdanning, er vi avhengige av godt

samarbeid med skoler som kan ta imot studentene i praksis. Mange praksisskoler peker på at det å

være praksisskole bidrar til utvikling av egen kompetanse og innsikt i det som foregår i

lærerutdanningen. Ikke minst gir det den enkelte skole et unikt rekrutteringsgrunnlag.

5

Det skilles mellom lærerutdanningsskoler som er skoler som har inngått 4-årig samarbeidsavtale med

universitetet og ligger i kommuner tilknyttet campus, skolene tar imot flere grupper med studenter,

og praksisskoler som er skoler som inngår 1.-2.årige samarbeidsavtaler med universitetet, skolene tar

som regel imot enkeltstudenter, eller ev. 2-3 studenter i praksis.

Alle fag i utdanningen er profesjonsrettet. All praksis må være bestått før studenten får vitnemål.

Vi ønsker lykke til med utdanningen og ser fram til et godt samarbeid om praksisstudiene.

August 2020

Anne Lene Lindrum,

Programleder MGLU 1.-7.trinn

Anne.l.lindrum@usn.no

Bente Selliseth,

Programleder MGLU 5.-10. trinn

Bente.selliseth@usn.no

Gro Benedikte Tveitan,

Praksisrådgiver MGLU 1.- 7. og 5.-10.trinn

Gro.b.tveitan@usn.no

6

1. Omfang og organisering av praksisstudiet Studentenes praksisstudium består av 115 hele dager fordelt over de fire første studieårene. Fem av

disse dagene er observasjonspraksis. De resterende 110 dagene er veiledet og vurdert praksis, der

fem av dagene vektlegger overgang mellom barnehage og grunnskole for MGLU 1-7, og overgang

ungdomsskole – videregående skole for MGLU 5-10. Overgang mellom barneskole – ungdomsskole

inngår som tema i begge studieprogrammene.

Praksisstudiet, antall dager, fordeles på følgende måte: Syklus 1: 1.- 3. studieår; til sammen 85 dager

Syklus 2: 4.- 5. studieår; til sammen 30 dager

I tillegg til selve praksisdagene gjennomføres det praksisforberedelser på universitetet. All praksis

med tilhørende møter (profesjonsdager, profesjonsverksteder) er obligatorisk. Praksisdagene kan

organiseres ulikt fra år til år. Det kan benyttes punktpraksis, halve dager, hele dager og

sammenhengende uker gjennom studieløpet. Første års studenter vil starte praksisstudiet på våre

lærerutdanningsskoler ved campus Notodden i forbindelse med samlinger. Øvrig praksis

gjennomføres på praksisskoler i nærheten av studentenes bosted.

Oversikt - antall praksisdager de ulike semestrene:

Praksisuker

Høst

semester

Vår

semester

GLU 1.-7.

GLU 5.-10.

Totalt ant dager

1.studieår

5 dager

Praksissamling

ved campus

Notodden

5 dager i forbindelse med

praksis2 lærer

undervisning, og/eller

samlinger ved campus

Notodden

+ 4 uker smh i

praksisskole

Mellomtrinn

Ungdomstrinn

30 dager

(hvorav de 5 første

dagene er

observasjon

2. studieår

3 uker

3 uker

+ 5 dager

overgang barnehage –

skole for MGLU 1-7

Småskoletrinn

Ungdomstrinn

35 dager

3. studieår

0

4 uker

Småskoletrinn

Mellomtrinn

Mellomtrinn

20 dager

4. studieår

3 uker

3 uker

Småskoletrinn

Mellomtrinn

Mellom og/eller

ungdomstrinn

30 dager

7

Når er det praksis studieåret 2020-2021? Høstsemesteret 2020 Vårsemesteret 2021

1.studieår kull 2020 MGLU 1.-7. og 5.-10.

Uke 45 (praksissamling Notodden)

Uke 4-5-6-7 (ordinær praksis på skole nær hjemsted)

2.studieår kull 2019 MGLU 1.-7. og 5.-10.

Uke 42-43-44

Uke 10-11-12 (uke 9 i fylker der det er vinterferie i uke 10. + Praksis i barnehage for MGLU 1.-7. uke 6

3.studieår kull 2018 MGLU 1.-7. og 5.-10.

Uke 4-5-6-7

4.studieår kull 2017 GLU 1.-7. og 5.-10

Uke 42-43-44

Uke 10-11-12 (uke 9 i fylker der det er vinterferie i uke 10).

Praksisskoler For studenter ved nett- og samlingsbaserte studier vil praksisadministrasjonen i samarbeid med

studentene skaffe praksisplass på en skole i nærheten av studentens hjemsted. Ofte tar studentene

selv kontakt med skoler i sitt nærmiljø for å skaffe praksisplass. Universitetet inngår deretter ett- eller

toårige samarbeidsavtaler med disse skolene. Universitetet kan pålegge studenter reisevei på inntil

en time hver vei til praksisskolen. Grunnen til dette er todelt; vi prioriterer å benytte praksisskoler vi

allerede har avtaler med og vi ønsker at det skal være flere studenter ved hver skole. Dette styrker

studentenes mulighet for å reflektere over egen og andres praksis. Nettstudenter kan ha praksis alene

dersom det ikke er flere studenter ved samme studieprogram som bor i nærheten av hverandre.

Studenter som er bosatt i regionen rundt campus Notodden eller som følger studieprogrammet

MGLU 1-7 kull 2018 ved studiesenteret i Midt-Troms (Finnsnes) vil etter nærmere avtale få praksis i

grupper ved skoler USN har faste samarbeidsavtaler med.

Informasjonsutveksling og dialog med praksisfeltet for studenter på «nett» foregår hovedsakelig

via e-post, nettmøter og ved telefonsamtaler. Representanter fra universitetet prioriterer møter

på praksisskolene ved behov, uansett avstand. Studenter som har praksis på skoler tilknyttet

campus Notodden, eller studiesenteret i Midt-Troms vil fortrinnsvis få praksisoppfølging på

skolen.

Hele skolen skal være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for

veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at

studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i «alle» klasser der

det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til

oppgaver og FoU-arbeid i studiet.

Praksisopplæringen skal være variert, noe som innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike

trinnene utdanningen kvalifiserer for, og på ulike skoler i løpet av studietiden. Det er imidlertid

8

ønskelig at studentene kan ha praksis på samme skole 1. og 2. studieår, unntaket gjelder for studenter

som ønsker praksis i utlandet 3. semester (i et av våre nordiske land).

Universitetet kan etter faglige vurderinger og nærmere avtale plassere studenter i våre

lærerutdanningsskoler ved studiested Notodden der det er aktuelt (for eksempel hvis en student har

strøket i praksis og må gjennomføre praksisperioden på nytt).

Praksis og praksisoppfølging i koronavirustider: I forbindelse med USN-studentenes praksisstudier på skolene, vil USN ha et spesielt ansvar for å sikre

at studentene tar tilstrekkelig smittevernhensyn. Vi er inne i en alvorlig situasjon med mye

usikkerhet. USN er svært oppmerksom på skolenes ansvar for barn og unges liv og helse. Ved mulig

Covid 19 smitte hos en av USNs studenter, må vedkommende ikke oppholde seg på noen av våre

lærerutdanningsskoler/praksisskoler. USN skal kommunisere gjeldende smittevernregler tydelig til

egne studenter. USN vil holde studentene oppdatert om endringer i smittevern i tråd med endringer i

FHIs retningslinjer. Dersom den enkelte kommune, skole/klasse har tilleggskrav for smittevern, må

studentene informeres om dette av skolen.

Det kan være aktuelt med alternative former for gjennomføring av praksis basert på digitalt

samarbeid med praksisskolen og bruk av digitale undervisningsformer.

Det kan være ulike ordninger i ulike kommuner.

Vi må ta hensyn til smittevernreglene i den kommunen der studentene skal gjennomføre praksis.

Arbeidstid og studentundervisning i praksis Normal arbeidsdag for studentene i praksis er fra kl. 08.00–16.00, og deltakelse på møter utover

dette når det er aktuelt. Studentene skal i praksis følge en lærers arbeidstid som er 43,3 timer per

uke, bundet og ubundet tid. Studentene følger arbeidstidsreglene som gjelder for den skolen de har

praksis på. I tillegg til arbeidstid på praksisskolen må det påregnes planleggingsarbeid for å forberede

undervisning.

Studentene skal delta (inkludert aktiv observasjon) i mest mulig undervisning pr uke, minimum

20 t. Hver student skal så langt det er praktisk mulig ha hovedansvar for minimum 4

undervisningsøkter (gjennomsnittlig) per uke. Unntaket gjelder 1. års studenter i første semester,

da praksisstudiet starter med å bli kjent i skolemiljøet og utføre oppgaver knyttet til observasjon.

Studenten skal som en hovedregel observere aktivt når praksislærer og eventuelle medstudenter

underviser og trekkes inn som medlærer når det er naturlig.

Studentene skal motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. Minimum 1-2 timer pr

student pr uke. Praksislærer og student avtaler på hvilken måte de ønsker å gjennomføre

veiledningen. For eksempel en økt hver morgen, en time til fast tid en gang i uka el. Det

anbefales at student og praksislærer skriver veiledningskontrakt.(se vedlegg)

Studentene må sikres veiledning i sine fag. Veiledningen skal ivaretas av lærere som har

kompetanse på fagområdet. Lærere som er ansvarlig for veiledning skal så langt det er mulig ha

veiledningskompetanse.

9

USN tilbyr blant annet nett- og samlingsbasert videreutdanning i veiledningspedagogikk (15/30

stp). (USN jobber kontinuerlig med å videreutvikle vårt tilbud av kompetansehevende

moduler/ressurser på nett, rettet mot rollen som praksislærer).

Undervisningstimene studentene har hovedansvaret for skal fortrinnsvis foregå i de fagene

studentene har på universitetet. Studentene må likevel regne med å delta også i andre fag på

praksisskolen for å få mest mulig praksiserfaring.

2. Innhold og progresjon i praksisstudiet I de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen er det beskrevet forventet

læringsutbytte i praksisstudiet etter 3. studieår (syklus 1) og etter 5. studieår (syklus 2).

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene (syklus 1) er lærerrollen, lærerarbeidet,

elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Hovedtemaene er felles for MGLU 1.-7. og MGLU 5.-10.

Dette omhandler:

Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

Klasseledelse

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

Skolen som organisasjon og samarbeid med andre institusjoner

(Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen kap. 6)

Studentene starter med deltagende observasjon den første uken i praksis, deretter skal de gradvis få

mer ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen i samarbeid med

eventuelle medstudenter under veiledning av praksislærere.

Praksis i syklus 1 skal vise studentenes utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt

undervisningskunnskap i undervisningsfagene.

Det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser knyttet til områdene kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene styrer veiledningen av studenten og danner utgangspunkt

for praksislærers og faglærers vurdering av studentenes praksisstudium.

I syklus 2, som utgjør praksis de to siste studieårene, skal studenten få en mer inngående kunnskap om læreprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Dette omhandler:

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Utvikling av endringskompetanse

Refleksjon over egen lærerrolle og utvikling er sentrale tema i alle praksisperioder og det forventes at studenten viser progresjon også innenfor disse områdene. Læringsutbyttebeskrivelsene danner blant annet utgangspunkt for praksislærers og faglærers veiledning og vurdering av studentens praksisstudium.

10

Hovedtema for praksisstudiet de ulike studieårene Første studieår skal læringsledelse være i fokus. I praksisopplæringen planlegger studentene undervisning sammen med praksislærer, og de gjennomfører og vurderer undervisningen sammen.

Andre studieår vektlegges kontaktlærerrollen, eleven og elevmangfoldet. Det kreves at studentene

tar mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring. Dette året skal studenten ved MGLU 1-7

også få kunnskap om overgang mellom barnehage og skole.

Tredje studieår står skolen som organisasjon sentralt i praksisstudiet.

Fjerde studieår har praksisstudiet vekt på læreprosesser, barn og unges utvikling, og forskning og

utviklingsarbeid i skolen. Studenten skal tilegne seg og vise endringskompetanse i forbindelse med

eget lærerarbeid og delta i skolens forsknings- og utviklingsarbeid.

Besøksdag/praksisforberedende møte på praksisskolen i forkant av praksis I forkant av praksisperiodene er det studentens ansvar å ta kontakt med sin praksislærer og/eller

rektor for å avtale tidspunkt for praksisforberedende møte på praksisskolen. Hensikten er at

studentene skal få informasjon om skolen de skal ha praksis på, bli kjent med rutiner og

satsingsområder samt bli kjent med praksislærere i god tid før praksisperiodens oppstart. Det har

også til hensikt å forberede studentene på praksisperioden og oppgaver knyttet til denne.

Eksempel på innhold i skolebesøket/praksisforberedende møte:

Rektor informerer om skolen, antall elever, ansatte, organisering, rutiner, satsingsområder mm

Hvordan kommer elevene til skolen, går, sykler, tar buss/drosje?

Trafikkopplæringsplan?

Foreldresamarbeid

Læringsverktøy

Taushetserklæring

Omvisning på skolen, klasserom, møterom, personalrom

HMS, rutiner ved for eksempel brannalarm

Møte med praksislærere

Møte med elevene på trinnet der studentene skal være i praksis

Årsplaner, halvårsplaner, periodeplaner

Lærebøker som er aktuelle for studenten

Oppholdsrom/arbeidsrom for studentene i praksisperioden, samt adgang til pc

Bruk av sosiale medier

Forventningsnotat til praksis Studenten skal skrive og levere et forventningsnotat til sin praksislærer i forbindelse med

praksisforberedende møte i forkant av praksisukene. Forventningsnotatet inngår som tema i

praksisforberedelsene på universitetet (profesjonsdagene). Med utgangspunkt i

læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten beskrive sine forventninger til praksisperioden.

Studenten leverer forventningsnotat til sin praksislærer i forkant av høstpraksis og vårpraksis.

11

Forventningsnotatet skal inneholde følgende:

1. Studentens egne forventninger til utbytte av praksisperioden.

2. Forventinger til praksislærer, praksisskole og eventuelt medstudenter.

3. Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til praksis.

Hvordan vil du som student arbeide for å nå disse målene?

Hva vil du ha spesielt fokus på i denne praksisperioden?

Veiledningskontrakt mellom student og praksislærer Universitetet anbefaler at student og praksislærer inngår en skriftlig praksiskontrakt

(veiledningskontrakt) i forkant eller ved oppstart av praksis.

Innholdet i denne skriftlige praksiskontrakten kan være:

1. Avklaring av rammer for veiledningen, tidspunkt og varighet

2. Gjensidig taushetsplikt

3. Avklare forventninger til hverandre;

Gjennomgang av studentens forventningsnotat til praksisopplæringen og til praksislærer

Praksislærers forventninger til student, for eksempel at studenten skal skrive logg hver

dag, bruke didaktisk undervisningsplanleggingsskjema etc

4. Læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden (se vurderingsskjema) skal tas opp til

refleksjon i veiledningssamtalene (eks på mal for veiledningskontrakt, se vedlegg).

Progresjon i praksisstudiet Hver praksisperiode (studieår) vurderes med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. En student som

får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå

videre til neste års praksis før den aktuelle perioden er bestått. Læringsutbytte og progresjon i praksis

beskrives nærmere i studieplanen, emneplan for praksis og i de øvrige fagenes emneplaner.

Selv om de nasjonale retningslinjene skisserer et hovedtema for hvert studieår, vil studentene i

praksis møte alle temaene gjennom hele utdanningsløpet. Praksisstudiet skal gi studenten

kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, alltid med henblikk på å lede

elevers læringsarbeid. Slik kompetanse opparbeides i prosess der oppgavene først løses i samarbeid

med andre (praksislærer/medstudenter) og etter hvert mer selvstendig.

Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal være tilpasset studentenes

fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Dette innebærer at det er

forskjell på de oppgaver studentene møter i første praksisperiode og det som kreves i tredje og fjerde

praksisperiode. Studentene starter med ulike observasjonsoppgaver i første semester 1. studieår for

deretter gradvis å få mer selvstendig ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av

undervisningen. Det er viktig å presisere at det vil være individuelle forskjeller med hensyn til

studentenes kompetanse og erfaringer og det vil være ulike elevgrupper studentene møter i praksis.

Det blir derfor opp til praksislærer, eventuelt i samråd med universitetet, å vurdere hvor stort ansvar

studenten kan få, spesielt i de første praksisperiodene.

12

Profesjonstrappa - fagovergripende temaer Hovedtemaene og læringsutbyttene for profesjonsarbeidet i syklus 1 og syklus 2 gjenspeiles i

følgende modell kalt profesjonstrappa. Det er en modell som skal bidra til synliggjøring og

kvalitetssikring av tverrfaglige profesjonstemaer i grunnskolelærerutdanningene 1.-7. og 5.-10. som

profesjonsutdanninger for dagens og morgendagens skole. Helhet og sammenheng, tverrfaglighet og

samarbeid er viktige elementer i utdanningen.

Profesjonstrappa

Innhold i «profesjonstrappa» Praksisstudiet er en viktig premissgiver for innhold, progresjon og profesjonsretting i utdanningen.

Det skal være sammenheng mellom praksisstudier, undervisning og læringsaktiviteter på campus og

temaene i profesjonstrappa. Profesjonstrappa skal sikre at alle studenter tilegner seg kompetanse i

de fagovergripende og tverrfaglige temaene uavhengig av fagvalg og campus.

Læring og danning i grunnskolelærerutdanningen er knyttet til både teori og praksis. Praksisfeltet

generelt og praksisskolen spesielt er en læringsarena som er likestilt med undervisningen på

universitetet. Praksisstudiene skal bidra til at studenten skaffer seg innsikt i alle sider ved yrket og

utvikler forståelse for hva lærerrollen omfatter. Studenten skal i praksisperiodene ha hele

praksisskolen som læringsarena og inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til

profesjonsdanning og kompetansebygging gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og

13

refleksjon. I samarbeid med praksisfeltet skal studenten også kunne innhente empiri til oppgaver og

FoU-arbeid i studiet.

Etikk og profesjonelt ansvar er grunnleggende i lærernes arbeid og baseres på relasjoner til mange

aktører. I løpet av syklus 1 skal studenten tilegne seg en reflektert etisk bevissthet om profesjonens

samfunnsoppdrag og kunnskaper til å handle etisk forsvarlig i møte med elever, foresatte og kollegaer.

Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om barn og unge i en vanskelig livssituasjon og

gjenkjenne tegn på omsorgssvikt og seksuelle overgrep. I løpet av syklus 2 skal studenten i tillegg

tilegne seg kompetanse som setter han/henne i stand til å vurdere etiske problemstillinger når egen

praksis inngår i forskningsarbeid, og når generelle forskningsresultater implementeres i skole og

klasse.

Fagovergripende områder for programmet (F.O. program): De fagovergripende temaene binder de

ulike fagene sammen innenfor hvert enkelt studieår uansett hvilke fagvalg den enkelte student har

gjort. Alle studentene skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor de

overordnede tverrfaglige temaene. Studentene vil i løpet av første studieår ha tilegnet seg kunnskap

og erfaring med estetiske læringsprosesser, i løpet av andre studieår forhold knyttet til psykososialt

læringsmiljø og i løpet av 3. studieår kunnskap og erfaring med bærekraftig utvikling sett i et

profesjonsperspektiv. Det fagovergripende området i fjerde studieår er flerkulturelt og globalt

perspektiv og fokus på samisk kultur. I det femte studieåret dreier mye av læringsarbeidet seg om

problemstillingene i masteroppgaven, som også skal ha elementer som er fagovergripende for å fange

helheten og kompleksiteten i skolen.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU)

FOU: Studenten skal i løpet av de tre første årene (syklus 1) tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og

kompetanse innen ulike og relevante forskningsmetoder for utøvelse og forskning på egen og andres

lærerpraksis. Tredje studieår skal studentene levere en profesjonsrettet FOU-oppgave knyttet et av

undervisningsfagene og PEL. Syklus I danner grunnlaget for masterarbeidet i syklus 2. Masterarbeidet

skal være rettet mot forskning og utviklingsarbeid relatert til masterfaget og til de andre elementene i

profesjonstrappa. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet. Studentenes forsknings- og

utviklingskompetanse utvikles også gjennom aktiviteter i fagene og aktiviteter knyttet til praksis.

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK): Læring i teknologirike omgivelser skal ivaretas i alle fag i

utdanningen. Den enkelte emneplan beskriver dette ytterligere. I utdanningen skal studentene også

opparbeide seg en fagovergripende profesjonsfaglig digital kompetanse. Denne kompetansen består

både av kunnskaper om teknologien, av digitale verktøys betydning for læring, og av sosiale mediers

rolle i barn og unges læring og interaksjon med andre. Sosiale mediers rolle for interaksjon med

andre og egen identitetsutvikling står sentralt i første syklus, sammen med bruk og læring gjennom

digitale verktøy. Fjerde studieår rettes oppmerksomheten mot de etiske sidene ved bruk av sosiale

medier i læring og samhandling.

Internasjonalisering: I løpet av de første tre årene (syklus 1) skal det legges til rette for at studentene

forstår seg selv og sin kommende rolle som lærer i et internasjonalt perspektiv. Dette skjer delvis

gjennom innhold og litteratur i de ulike fagene, hvor det blir vektlagt et internasjonalt perspektiv på

språk og uttrykk, læring og kultur, og dels gjennom tilbud om utveksling i femte semester.

14

På grunn av koronapandemien vil det ikke være aktuelt med utveksling studieåret 2020-2021.

3. Praksisoppfølging fra universitetet I løpet av praksisperiodene skal alle studentene ha oppfølging fra universitetet. Oppfølgingen kan

gjennomføres på ulike måter, men skjer fortrinnsvis i form av en trepartsamtale (samtale mellom

faglærer fra universitetet, studenten og praksislærer) eller en form for webinar der en gruppe

studenter og praksislærere møter en faglærer i samme «nettrom» for å reflektere rundt et gitt tema.

Det settes maksgrense på antall deltakere. Studentene har forberedt seg basert på en på forhånd

valgt problemstilling/tema. Studentens faglærer gir informasjon om organiseringen og

forberedelsene til webinaret i god tid før oppstart i praksis. Praksislærer og student har sammen

ansvar for å melde seg på et aktuelt webinar.

Studenter som har praksis på en av våre lærerutdanningsskoler eller andre skoler i nærheten av

campus vil få praksisoppfølging på praksisskolen. Det avtales med aktuell faglærer i hver enkelt

situasjon. Temaet for trepartsamtalen og/eller webinar skal ta utgangspunkt i praksisoppgaven/

oppdraget for gjeldende semester.

Samtalen skal ivareta læringsaspektet og ikke ha preg av eksamen. Det er viktig at studentene får

mulighet til å stille spørsmål og reflektere omkring det aktuelle temaet. Refleksjon er viktigere enn å

komme med fasitsvar. Praksislærer eller faglærer er ordstyrer. Dette avtales på forhånd.

4. studieår syklus II Det skal være praksisoppfølging både i høstsemesteret og i vårsemesteret.

En av faglærerne på masteremnet studenten har valgt høst 2020 har ansvaret for praksisoppfølgingen i høstsemesteret.

Lærer i pedagogikk og elevkunnskap (PEL) har ansvaret for praksisoppfølgingen i vårsemesteret.

Ulike forslag til innfallsvinkler til trepartsamtalen Studenten kan filme seg selv i undervisning og sende dette til faglærer i god tid før samtalen. Innholdet i filmen er utgangspunkt for trepartsamtalen, innholdet skal gjenspeile praksisoppgaven/ oppdraget. Dette krever litt mer forberedelse, men gir ofte et godt læringsutbytte. Metoden egner seg bedre for litt mer drevne og erfarne studenter enn de som er helt ferske. Husk godkjenning fra foreldre dersom det er bruk for samtykkeerklæring.

Faglærer kan alternativt ha e-postutveksling med student og praksislærer underveis i perioden som

avsluttes med en oppsummerende samtale på nett og telefon.

NB! Samtalen foregår i Zoom eller via SKYPE, lenke til nettsamtalen blir sendt ut i forkant

Det vises for øvrig til vedlegg «Rutiner for oppfølging i praksis»

15

Skoleledelse, praksislærere og studenter oppfordres til å ta kontakt med universitetet!

Oppstår det problemer eller noe er uklart med hensyn til praksisoppgave eller gjennomføringen av

praksis skal det være lav terskel for praksisskoler og/eller studenter å ta kontakt med praksisrådgiver

eller kontaktlærer/faglærer ved USN. Der det er behov for «praksisbesøk» vil dette bli prioritert

uansett avstand fra campus. Det kan være en utfordring å sikre at alle praksislærere mottar den

informasjonen som blir sendt ut på e-post. Praksislærere, praksisansvarlige og/eller studenter

oppfordres til å ta kontakt med praksisrådgiver dersom det mangler informasjon knyttet til

samarbeidet om praksisopplæringen.

4. Vurdering av studenten i praksis Det er et grunnvilkår ved praksisstudiet at studenten får veiledning og vurdering. Dette skal gjøres i

samarbeid med universitetet, i forbindelse med praksisoppfølgingen. Men siden det er praksislærerne

og praksisskolen som har den daglige oppfølgingen, observasjonen og veiledning av studenten er det

praksislærer som utformer den skriftlige vurderingen (egen mal for vurderingsskjema for hvert

studieår). Dersom det oppstår tvil om praksis kan godkjennes, skal universitetet kontaktes så tidlig

som mulig i praksisperioden. Der det er praksis både høst og vår vurderes alle praksisukene samlet.

Studenter i syklus 1 (1.- 3. studieår) skal ha en muntlig underveisvurdering etter høstpraksis eller

midtveis i gjeldene praksisperiode.

Studenter i syklus II (4. studieår) Midtveisvurdering praksis 4. studieår:

Praksislærer skriver en kort midtveisvurdering basert på læringsutbyttebeskrivelsene som gis til studenten etter høstpraksis.

Hva har fungert bra, og hva kan fungere bedre neste praksisperiode?

Studenten har ansvar for å videreformidle midtveisvurderingen til sin PEL –lærer som skal ha praksisoppfølgingen neste semester.

Praksisvurderingen skal gjennomgås med studenten og undertegnes av praksislærer, rektor og

student før den sendes til USN, campus Notodden.

Frist for innsendelse av praksisvurderingen Frist for innsendelse av praksisvurderingen er en kalenderuke etter studentens siste dag i praksis, det

vil si når alle praksisdager er gjennomført (ev. feriedager kommer i tillegg) Studenter som har hatt

fravær fra praksis og som må ta igjen praksisdager, venter med innsendelse av vurderingen til alle

praksisdagene er gjennomført.

Studenter som står til rest med praksisdager må gi beskjed til praksisrådgiver med informasjon om

antall «restdager» samt når det er avtalt at dagene skal gjennomføres.

Studentens faglærer eller trinnleder gjeldene studieår gis mulighet til å lese studentenes

praksisvurderinger. Dette gjøres som ledd i samarbeidet mellom universitet og praksisskole for å

ivareta den enkeltes students progresjon i sin profesjonsutøvelse. Studentens praksiserfaring skal

integreres i universitetets læringsaktiviteter.

16

Formålet med vurderingen Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student.

Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for

praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har.

Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer

påfølgende studieår.

Studenten skal skrive egenvurdering, refleksjon knyttet til mål og innhold i praksis, som skal føres inn i

vurderingsskjemaet. Studenter som mangler egenvurdering vil ikke få vurderingen godkjent.

Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og universitetet

informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til et møte med en

representant for praksisskolen (vanligvis praksislærer) og en representant for universitetet.

(fortrinnsvis programleder eller praksisrådgiver). Studenten skal få god informasjon om innholdet i

møtet han/hun innkalles til. Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra

praksislærer og veiledningen skal spesielt rettes mot områder studenten må forbedre.

Årsaker til at studenter ikke består praksis, kan være manglende kunnskaper, ferdigheter og/eller

manglende generell kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan

være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn.

Det vises til forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) 01.07.2018 Kap.5.

Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller dersom det er bekymring om en students

muligheter for å bestå praksis (se vedlegg). Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse

av hvilke forhold ved studentens kunnskaper, ferdigheter og/eller generelle kompetanse som må

forbedres dersom studenten skal sluttvurderes til «bestått» i den gjeldene praksisperioden. Skjemaet

skal signeres av praksislærer, praksisansvarlig på praksisskolen og student. Det er viktig at praksislærers

eventuelle tvil/bekymring om en student kan bestå praksisperioden, kommuniseres tydelig til rektor på

praksisskolen og universitet (praksisrådgiver) så tidlig som mulig i studentens utdanningsløp. Det vises

for øvrig til «rutiner ved melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått»

Ved ikke-bestått praksis En student som får praksis vurdert til ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå

praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste års praksis før den aktuelle perioden er bestått.

Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, mister studenten studieretten.

Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny

skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at

studentens praksisvurdering i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre

studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven §

3-9 Eksamen og sensur, første ledd; (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes

kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte (utdrag).

17

Skikkethetsvurdering Alle studenter i lærerutdanningsløp skal skikkethetsvurderes, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

§ 2. Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering «Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhets-vurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket». Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering.

Universitetet skal tilby praksislærere og studenter informasjon og opplæring i hva en

skikkethetsvurdering innebærer. Institusjonsansvarlig for skikkethet ved universitetet skal kontaktes

dersom det oppstår tvil om studentens skikkethet. Institusjonsansvarlig for lærerutdanningene ved

USN er Anne Marie Håseth, e-postadresse: anne.m.haseth@usn.no

5. Samarbeid om praksisstudiet Praksisstudiet er en likeverdig del av lærerutdanningen og det er derfor viktig å ha et godt samarbeid

mellom universitetet og praksisskolene. Vi må samarbeide på andre måter med praksisskolene på

«nett» enn vi gjør i forhold til lærerutdanningsskolene ved de ulike campus. Møtene med

«nettpraksisskolene» vil hovedsakelig foregå på nett. Ved behov prioriterer faglærere/praksisrådgiver

møter på praksisskolen uansett avstand.

Universitetets ansvar og oppgaver Universitetet (ved visedekan og programledelse) skal

Sørge for at alle undervisningsfag skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag og omfatte

didaktikk og arbeid med grunnleggende ferdigheter i faget

Sørge for at alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte,

erfaringsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø

Sørge for at alle fag i utdanningen sammen med praksisstudiet skal bidra til at studenten utvikler

sin identitet som lærer

Sikre at praksisstudiet organiseres slik at studenten opplever helhet og sammenheng i studiet og

bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjon og partnerskole

Tilby videreutdanning i veiledningspedagogikk for praksislærere

Sørge for at faglærere følger opp studenter ved praksisskolene under praksisstudiet.

Sørge for at de profesjonsfaglige områdene blir fulgt opp i alle fag og i praksisstudiene, jf.

«Profesjonstrappa» og studieplanene for GLU trinn 1.-7. og 5.-10

Sørge for at det gjennomføres systematiske evalueringer av forberedelser, gjennomføring og

etterarbeid av praksisstudiet for å sikre videreutvikling og samarbeid om praksisstudiet

18

Programleder ved USN - ansvar og oppgaver Programleder har sammen med visedekan for grunnskolelærerutdanningene et overordnet ansvar og

samarbeider med praksisrådgiver og faglærere når det gjelder organisering og innhold i

praksisstudiet.

Programleder skal:

Ha et faglig ansvar for integrering av praksisstudiet og ivaretakelse av emneplaner for praksis på

syklus 1 og 2

Ha ansvar for årlig informasjon om skikkethetsvurdering

Være rektors kontaktperson mht. profesjonsfaglige spørsmål knyttet til praksisoppfølging

I samarbeid med praksisrådgiver gjennomføre informasjons- og dialogmøter på nett for

praksislærere og rektorer i forkant (og ev. etterkant) av praksisukene hvert semester

Praksisrådgiver ved USN - ansvar og oppgaver

Praksisrådgiver skal:

Legge til rette for, informere og følge opp studentene i praksisstudiet

Følge opp praksisskolene mht. samarbeidsavtaler og informasjon om refusjon

Ivareta informasjon, kommunikasjon og samarbeid med praksisskolene ved skoleledelse og

praksislærere

I samarbeid med programleder gjennomføre informasjons- og dialogmøter på nett for

praksislærere og rektorer i forkant av praksisukene hvert semester

Gjennomføre evalueringer (for praksislærere, faglærere og studenter) og foreslå tiltak knyttet til

kvalitetsutvikling i samarbeid med programkoordinator og praksisfelt

Bistå med veiledning og praksisoppfølging ved behov

Faglærere ved USN - ansvar og oppgaver Alle faglærere uansett fag skal forberede studentene på praksisstudiet og knytte undervisningen på universitetet opp mot praksisfeltet. Faglærer skal:

Være kjent med emneplanen for praksis

Delta på aktuelle møter knyttet til praksisstudiet

Planlegge og gjennomføre praksisoppfølging og veiledning i tråd med rutine for praksisoppfølging

Være faglig kontaktperson for «sine» studenter og praksislærere under praksisopplæringen

Formidle innhold og fokusområder for undervisningen til praksisskolene/praksislærer og

studenten (via filmsnutter og/eller tilgjengelige emneplaner på nett)

Gjennomgå praksislærers vurdering av studenten

Rektor ved praksisskolen - ansvar og oppgaver Rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det

legges gode rammer for praksisopplæringen samt være kontaktperson overfor

praksisadministrasjonen ved universitetet.

19

Rektor skal:

Sikre at praksislærerne utfører arbeidet med praksisopplæringen i samsvar med gjeldende

styringsdokumenter

Sørge for intern vikarberedskap ved sykdom eller annet fravær for praksislærer i

praksisperiodene, slik at studentene kan fortsette sin praksis på skolen

Sørge for at studentene får møte hele skolens virksomhet og får hele skolen som læringsarena

Presentere skolen, herunder skolen som organisasjon, ev. utviklingsprosjekter og tiltaksplaner

Sikre at studentene får de avtalte antall undervisningstimer og veiledningstimer som er oppsatt,

samt tid til møter og andre praksisrelaterte aktiviteter

Legge til rette for at studenter som har hatt gyldig fravær, gis mulighet til å ta igjen nødvendig

antall dager i praksis

Sende krav om refusjon for praksisopplæringen iht. gjeldende rutiner for utbetaling av refusjon

Praksislærer ved praksisskolen - ansvar og oppgaver Praksislærer skal:

Forberede praksisperioden på praksisskolen og delta på møter (nett) med universitetet.

Sette seg godt inn i den informasjonen universitetet sender ut på e-post.

Ivareta selve praksisopplæring, inkl. undervisningstimer, vurderingsarbeid, veiledning samt delta

ved trepartsamtale/webinar.

Ta kontakt med universitetet dersom det oppstår problemer i praksisperioden.

I samarbeid med aktuell faglærer, praksisrådgiver og/eller programkoordinator ved USN

informere studenten så snart som mulig, dersom det er tvil om studenten vil bestå

praksisperioden, Jf Forskrift om studier og eksamen ved USN

Gi muntlig ev. kort skriftlig underveisvurdering/midtveisvurdering til studenten.

Sende inn til USN signert vurderingsskjema innen 1 uke etter studentens siste praksisdag.

Vurdere studentenes skikkethet, og i samarbeid med rektor ved praksisskolen, ta kontakt med

programleder og institusjonsansvarlig for skikkethet ved USN dersom det er tvil om en student er

skikket, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Studentenes ansvar og oppgaver Studenten skal:

Sette seg inn i de rutiner og retningslinjer som gjelder for praksisstudiet. Praksishåndboka for

gjeldende studieår er obligatorisk lesing.

Delta på informasjonsmøter og praksisforberedelser på universitetet

I forkant av oppstart i praksis avtale tidspunkt for planleggingsmøte med praksislærer på

praksisskolen. Møtet holdes senest en uke før praksisperioden starter

Levere kopi av tidligere vurderingsskjema fra praksis til ny praksislærer.

Levere forventningsnotat til praksislærer i forkant av praksis samt skrive

praksis/veiledningskontrakt med sin praksislærer

Skrive logg fra praksis og utføre praksisoppgaven/oppdraget (en oppgave pr praksisperiode)

Ta ansvar for undervisning/oppgaver i praksis i samarbeid med praksislærer

Si ifra til praksisskolen om eventuelt fravær og levere egenmelding/sykmelding til praksisskolen

(se regler for fravær i praksis)

Samarbeide med faglærer og praksislærer om praksisoppfølgingen (trepartsamtalen/webinaret)

20

Sende egenvurdering til praksislærer som deretter «limer» egenvurderingen inn i

vurderingsskjemaet

Delta i sluttsamtale med praksislærer for gjennomgang og signering av vurderingsskjema

Egenvurderingen - Studenten skal vurdere sitt eget læringsarbeid i praksisperioden gjennom å

reflektere over egne erfaringer i praksis og målene for praksis. Den skal bestå av refleksjon rundt det

studenten har vært med på og den skal fokusere på studentens utvikling i egen lærerrolle. Viser til

vurderingsskjemaet for praksis de enkelte studieårene.

6. Andre bestemmelser

Politiattest Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder og sendes på digipost til usn, frist ved studiestart.

«Overflyttingsstudenter» fra andre høyskoler/universitet må levere dokumentasjon på levert

politiattest, ev. sende inn ny politiattest. Politiattesten er gyldig så lenger studiet varer. Studenter som

ikke har levert politiattest før oppstart i praksis får ikke starte i praksisopplæringen.

Taushetsplikt Ved studiestart og deretter ved hver semesterregistrering i studentweb må studentene krysse av for å

ha lest og godtatt taushetserklæring som gjelder for all praksis. Taushetsløftet omfatter det gjeldende

”Lov om universitet og høyskoler” til enhver tid bestemmer. Ledelsen ved praksisstedet er ansvarlig

for å informere studenter om bestemmelser og rutiner omkring taushetsplikten ved sin skole, og for å

vurdere om studenter bør undertegne taushetsløftet på nytt. Rapporter, observasjoner og notater er

interne arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Det

skal ikke brukes navn på elever i logger og annen skriftlig dokumentasjon.

Egenerklæring om tuberkulintest Alle studenter i lærerutdanningene må signere egenerklæring vedrørende tuberkulose i studentweb i

forbindelse med semesterregistrering.

Vikariat under praksisperioden

Under praksisperioden skal ikke studentene vikariere på praksisskolen. All praksisopplæring skal være

veiledet. Dersom praksislærer blir syk, skal praksisskolen fortrinnsvis sette inn andre lærere som kan

vikariere for praksislærer. Studenter kan unntaksvis undervise alene eller sammen med

studentgruppen. Det skal eventuelt skje med støtte fra rektor eller en annen praksislærer ved

praksisskolen. Ved tvilstilfeller skal universitetets praksisrådgiver kontaktes.

Praksis på eget arbeidssted og/eller på skoler der man har nære relasjoner Studenter bør ikke ha praksis på samme skole som man eventuelt er ansatt eller har nære relasjoner

til ansatte og/eller elever. Praksisstudiet skal være veiledet og vurdert på en så objektiv måte som

mulig. Det kan være vanskelig å skille mellom rollene som kollega og som student. Det må utvises

skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidserfaring som lærer kan ikke godkjennes som praksis.

21

Regler for fravær/permisjon i praksisperioden All praksis og praksisforberedelse er obligatorisk og all praksis må være bestått før studenten får

vitnemål

Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godkjennes ikke

Studenttillitsvalgte har rett til permisjon for å delta på møter ved USN

Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk ol. på kort

varsel

Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at

studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til gjeldene studieår

Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 3 dager

Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til praksisskolen når fravær på grunn av egen

eller barns sykdom overstiger tre dager

Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og

praksislærer/rektor

Praksislærer/rektor gir beskjed til praksisadministrasjonen om antall dager studenten står til

«rest» med samt informasjon om når de resterende praksisdagene skal gjennomføres

Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes

Retningslinjer for fravær i praksis på grunn av korona, Covid-19. Se til enhver tid oppdatert

informasjon på våre nettsider: https://www.usn.no/aktuelt/korona/

Retningslinjer dersom det skulle oppstå personskade i praksis Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenter i praksis bestemmes i lov om

yrkesskadeforsikring og lov om skadeserstatning. Når det gjelder hvem som er å regne som

arbeidsgiver, så er dette i utgangspunktet virksomheten der studenten er i praksis.

Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen USN sine program- og praksisplaner er utarbeidet på bakgrunn av det som angis i følgende

dokumenter:

Opplæringsloven og for øvrig til enhver tid gjeldende regelverk og styringsdokumenter for

grunnskolen.

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2016)

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2016)

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (2016)

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (2016)

Studieplaner for grunnskolelærerutdanningene på masternivå trinn 1-7 og 5-10

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2016)

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) 2018

22

Læringsutbyttebeskrivelser for praksis er nærmere beskrevet i emneplanene for

praksis Emneplan for praksis MGLU 1-7 ved USN gjeldene fra høst 2019 Emneplan for praksis MGLU 5-10 ved USN gjeldene fra høst 2019

Praksislærere kan laste ned emneplanen for praksis fra våre nettsider: www.usn.no/praksisglu Studenter finner emneplanene i praksis- og profesjonsrommet (kullrommet) i Canvas. Emneplanene sendes også på e-post til praksisskolene.

23

Vedlegg til praksishåndboken:

Hva må gjøres når i praksisstudiet?

Høstsemesteret

Tidspunkt Aktivitet Ansvar Kommentarer Ved studiestart for 1. års studenter

Levere politiattest

Student

Studenter som ikke har levert politiattest før praksis gis ikke anledning til å møte i praksis

Senest 3 uker før oppstart i ordinær praksis ved ny praksisskole

Gjøre avtale om besøksdag og praksisforberedende møte på praksisskole

Studenten kontakter praksisskole ved rektor/praksislærer for å avtale besøksdag med praksisforberedende møte på praksisskolen

Se vedlegg med forslag til innhold på besøksdag. Gjelder ved oppstart på «nye» praksisskoler

1-2 uker før oppstart i praksis høstsemester

Sende ut informasjon/filmressurs og aktuelle praksisdokumenter til praksislærere og rektorer. Ev. praksisforberedende møte på nett.

Praksisrådgiver ved USN (ev. programleder)

Minimum 1 uke før oppstart i praksis

Gjennomføre besøksdag og praksisforberedende møte Studenten leverer forventningsnotat til sin praksislærer 2.,-3. og 4. års studenter leverer kopi av praksisvurderingen fra foregående studieår til ny praksislærer

Student og praksislærer

Gjennomgang av hverandres forventninger til praksis Skrive praksiskontrakt (veiledningskontrakt)

Under praksis

Jevnlige før - og etterveiledningssamtaler mellom student og praksislærer

Praksislærer

Bruk studentens forventningsnotat og vurderingsskjemaet som utgangspunkt for deler av veiledningen og refleksjonen i praksis. Eventuelt refleksjon rundt studentens praksislogg

Under praksis

Praksisoppfølging

Faglærer ved USN med særskilt ansvar for praksisoppfølgingen

Slutten av høstpraksis

Muntlig underveisvurdering, ev. kort skriftlig midtveisvurdering 4. studieår

Praksislærer

Studenter 4. studieår ansvar for å formidle midtveisvurderingen til PEL ansvarlig

24

Vårsemesteret

Tidspunkt Aktivitet Ansvar Kommentarer 1-2 uker før oppstart i praksis i vårsemesteret

Sende ut ny informasjonsfilm/filmressurs og aktuelle praksisdokumenter til praksislærere og rektorer. Ev. praksisforberedende møte på nett og/eller campus

Praksisrådgiver og programleder

Senest 1 uke før oppstart i vårpraksis

Levere oppdatert forventingsnotat til praksislærer

Student

I forkant av eller i starten av praksisukene

Avtale tidspunkt for praksisoppfølging ved praksisskolen, fortrinnsvis via nett (SKYPE/Zoom)

Faglærer med særlig ansvar for praksisoppfølgingen 2. semester

Se vedlegg i praksishåndboka med nærmere info om praksisoppfølging

Under praksis

Jevnlige før - og etterveiledningsmøter mellom student og praksislærer

Praksislærer

Bruk studentens forventningsnotatet og vurderingsskjemaet som utgangspunkt for deler av veiledningen og refleksjonen i praksis. Refleksjon rundt studentens praksislogg.

Under praksis

Fylle inn vurderingsskjemaet underveis i praksisopplæringen

Praksislærer

Siste dag i praksis (ev. annen dag kort tid etter praksis er avsluttet)

Student sender egenvurdering til praksis Avslutningssamtale - student, praksislærer og rektor signerer praksisvurderingen. Studenten mottar en kopi av vurderingen

Praksislærer, rektor og student

Viktig at studentens egenvurdering kommer med i vurderingsskjemaet.

Innen 1 uke etter at all praksis er gjennomført

Sende inn 1 eks av praksisvurderingen til praksisadministrasjonen

Praksislærer

Innen 3 uker etter gjennomført praksis

Faglærere, profesjonsveileder leser praksisvurderingene Føres inn sensur i FS

Faglærer, profesjonsveileder Praksisrådgiver

Innen 3-4 uker etter gjennomført praksis

Evaluering av praksis

Praksisrådgiver og programleder

25

Forventningsnotat til praksis

- grunnlag for veiledning i praksisperioden - grunnlag for studentens egenvurdering ved slutten av

praksisperioden

Studentens navn:

Praksislærerens navn:

Å rstrinn pa GLU:

Praksisskole:

Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten beskrive sine forventninger

til praksisperioden.

Notatet skal sendes praksislærer seinest 1 uke før praksisstart og skal inneholde

følgende:

1. Studentens egne forventninger til utbytte av praksisperioden.

2. Forventinger til praksislærer, praksisskole og ev. medstudenter.

3. Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til praksis.

Hvordan vil du som student arbeide for å nå disse målene?

Hva vil du ha spesielt fokus på i denne praksisperioden?

Hvilke områder er det viktig å jobbe med/bli utfordret på?

Forventningsnotatet og de generelle vurderingskriteriene skal, sammen med observasjoner av studenten, danne grunnlag for veiledningssamtaler mellom praksislærer og student.

26

Veiledningskontrakt

For studenter og praksislærere i grunnskolelærerutdanningen

Hensikt: Bevisstgjøring av form og innhold i veiledningen knyttet til praksisopplæringen.

Åvklaring og skriftliggjøring av forventninger til hverandre.

Rammer:

Praksisperiode:

Plan for veiledningen

Ånt t pr uke og temaer

Tidspunkt for veiledningen:

Sted/rom:

Innhold

Studentens forventninger til veiledningen, hva ønsker studenten a fa veiledning pa ?

Praksislærers forventninger til studenten:

Ånnet:

Plan videre:

Navn/signatur student: ………………………………………………………………………………………

Navn/signatur praksislærer: …………………………………………………………………………………

«Veileders oppgave er å bidra til at den som bli veiledet, utvikler seg til en kvalifisert og selvstendig

yrkesutøver …… Veiledninga skal både bidra til nærhet og innsikt i profesjonsutøvelsen og til avstand for å

kunne analysere og reflektere kritisk over den» (T. Klemp og V. Nilsen Praksisstudier s.121 2018)

27

Undervisningsplanlegging

Eks på planleggingsskjema

(bruk gjerne praksisskolens skjema/verktøy dersom det er mer hensiktsmessig)

(Utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodell) STUDENT: DATO:

ELEVGRUPPE:

TID: FAG/TEMA:

RAMMEFAKTORER: (læremidler, romforhold, organisering av dagen, antall voksne)

ELEVFORUTSETNINGER(hvem): (tidligere erfaringer med temaet, kjennskap til begreper, små eller store variasjoner mellom

elevene)

MÅL:

Kompetansemål fra LK06 som skal dekkes:

Mål for økten (hvorfor):(formålet og hensikten med undervisningen):

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

denne økten: (størst fokus på)

Muntlig Lese Skrive IKT Regne

INNHOLD (hva): (plan for timen med faglig innhold)

28

ARBEIDSMÅTER (hvordan, praktisk gjennomføring av økten) MAKVIS

VURDERING I UNDERVISNINGEN: (hva skal vurderes, hvordan gi underveisvurdering/sluttvurdering til elevene,

hvordan kan elevene ev. vurdere eget arbeid)

JEG ØNSKER VEILEDNING PÅ:

Skjemaet skal brukes til å planlegge undervisningsøkter i praksisperioden. Skjemaet fylles ut og leveres til praksislærer i

forkant av undervisningen. Veiledning kan foregå i forkant, underveis og i etterkant av gjennomført undervisning.

29

Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått

Meldingen underskrives av student, praksislærer og praksisansvarlig. Kopi av meldingen sendes praksisrådgiver ved det aktuelle campus. Studenten mottar kopi av meldingen

Studentens navn og studentnr: …………………………………………………………………………………………

Studieprogram og studieår: ………………………………………………………………………………………………

Praksisperiode: ………………………………………………………………………………………………………………….

Praksisskole: ………………………………………………………………………………………………………………………

Med utgangspunkt i vurderingskriteriene (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse, eller eventuelt ugyldig fravær i praksis) er denne meldingen en bekreftelse på at praksislærer og praksisansvarlig ved praksisskolen er i tvil/bekymret for om studenten vil nå utdanningens mål for praksisperioden. For å bestå praksis må studenten i resterende del av perioden vise framgang, og spesielt forbedre følgende områder:

…………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………

.……. ……………………………………………..………………………… Dato Praksislærer ………. …………………………………………………………………………. Dato Student ………. ………………………………………………………………………… Dato Praksisrådgiver/programleder ved USN

30

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (utdrag)

§ 5-1.Praksis i rammeplanstyrte utdanninger

(1) For rammeplanstyrte utdanninger hvor praksis er integrert, veiledet og vurdert, foretas det en faglig vurdering av praksis. Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene for å bestå praksis.

(2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis, og en avsluttende skriftlig vurdering hvor studentens prestasjoner vurderes med hensyn til målene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.

(3) Krav om tilstedeværelse skal fremgå av studie- og emneplanen, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av gyldig fravær.

§ 5-2.Ikke bestått praksis

(1) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan for den enkelte utdanningen.

(2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.

§ 5-3.Utsatt praksis

(1) For studenter som har gyldig fravær fra praksis, kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt

praksis.

(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon.

(3) Fakultetet avgjør om studenter med gyldig fravær fra praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.

§ 5-4.Antall praksisforsøk

(1) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til ikke bestått.

(2) En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf. § 4-5.

For utfyllende informasjon om retningslinjene:

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge

Regelverk for Universitetet i Sørøst-Norge

31

Ikkje offentleg jmf. Offentlighetslovens § 5A

Melding om tvil om skikkethet Jf. Lov om universiteter og høgskoler 01.04.05

og Forskrift 30.06.2006 nr.859 om skikkethet i høyere utdanning §8 Sist endret 01.07.2016

Til institusjonsansvarlig for lærerutdanninger ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Studentens navn: Studiested: Klasse:

Jeg/Vi kjenner studenten ved å være: Studieleder/studieprogramansvarlig/praksisveileder/praksislærer/kontaktlærer, student (skriv det som passer)

Begrunnelse for tvilen:

Sted/Dato: Melders underskrift:

Studenten er gjort kjent med denne meldinga i samtale/møte/skriv, dato:

32

Rutiner for oppfølging i praksis ved nett- og samlingsbasert MGLU 1-7 og 5-10 Disse rutinene er rettet mot studenter og praksislærere, det vises til interne rutinebeskrivelser for ansatte ved universitetet.

Viktig å merke seg!

Alle faglærere, studenter og praksislærere skal ha en felles forståelse for hva

praksisoppfølgingen innebærer, (mål, hensikt, form og innhold i de ulike studieårene)

Studentene skal oppleve og erfare praksisoppfølgingen som nyttig og lærerik

Studentens læring står i sentrum – oppfølgingen skal ikke bære preg av eksamen

Studentene skal så langt det er praktisk mulig ha praksisoppfølging i «sine fag» i løpet av

studiet og oppfølging av ulike faglærere i løpet av praksisstudiet.

Geografiske hensyn legges til grunn for om praksisoppfølgingen gjennomføres på

praksisskolen eller via nett.

Ved behov gjennomføres praksisoppfølging på praksisskolen uavhengig av avstand.

Praksisoppfølgingen skal bidra til økt læringsutbytte for studenten.

Tema er knyttet til praksisoppdraget gjeldene semester, for å binde sammen teori og

praksis.

Form og innhold for praksisoppfølgingen skal være avklart på forhånd slik at alle parter

har fått anledning til å forberede seg og avklare forventninger til gjennomføringen.

Trinnleder, eller den trinnleder delegerer oppgaven til, har hovedansvaret for å lese og

signere på praksisvurderingene til studentene, før sensur registreres av praksisrådgiver.

Oppgaver, ansvar og organisering av praksisoppfølgingen - Hvem gjør hva?

Praksisrådgiver:

Utarbeider oppsett for praksisoppfølging hvert semester i samarbeid med programleder

og/eller trinnleder

Legger ferdig utfylt oversikt i aktuell praksismodul i Canvas slik at studentene får

informasjon om «sin praksisoppfølging» og faglig kontaktperson fra USN

Informere praksislærere om temaet for praksisoppfølgingen i forbindelse med

praksisforberedelsene

Faglærer ved USN:

Delta på aktuelle møter om praksis og praksisoppfølgingen

Planlegge å sette av tid til praksisoppfølgingen i de ukene det er aktuelt

Tar kontakt med «sine» studenter og praksislærere i god tid og senest uken før

praksisoppfølgingen for å avtale nærmere innhold og rammer for oppfølgingen i praksis.

Ansvar for å gi informasjon om oppkobling til nettmøte/Zoom eller SKYPE til studentene

og praksislærerne (sende lenke)

33

Sette av tid til separate samtaler med praksislærer og med studentene

Studenten:

Forberede seg til samtale med faglærer og praksislærer ev. medstudenter. Hva ønsker

studenten å drøfte, få veiledning på i forbindelse med praksisoppdraget i det aktuelle

semester?

Eventuelt forberede spørsmål knyttet til enkelte av læringsutbyttebeskrivelsene i

emneplanen for praksis

Gjennomføre egen samtale med sin faglærer i forbindelse med praksisoppfølgingen (10-

15 min)

I samarbeid med praksislærer sørge for nødvendig datautstyr ved praksisskoler er i orden til bruk i «nettsamtalen».

Praksislærer:

Legge til rette for og gjøre avtale om tidspunkt og rammer for praksisoppfølgingen i

samarbeid med faglærer og studenten(e)

Bidra aktivt i trepartsamtalen/webinaret

Gjennomføre egen samtale med faglærer (10-15 min)

Ulike former for gjennomføring av praksisoppfølgingen

På nett Trepartsamtalen (student, praksislærer, faglærer)

Samtalens varighet ca. 30 – 60 min. Det er en samtale mellom faglærer,

student(er) og praksislærer. Praksislærer eller faglærer er ordstyrer.

Dette avtales på forhånd.

Viktig at alle parter får eierskap til samtalen.

Praksisoppgaven/praksisoppdraget og/eller læringsutbyttebeskrivelsene for praksis

danner utgangspunkt for samtalen og refleksjonen.

Studenten kan filme seg selv i undervisning og sende dette til faglærer i god tid før

samtalen. Innholdet i filmen er utgangspunkt for trepartsamtalen. Dette krever litt

mer forberedelse, men gir ofte et godt læringsutbytte. Metoden egner seg bedre

for litt mer drevne og erfarne studenter enn de som er helt ferske. Husk

godkjenning (samtykkeskjema) fra foreldre/foresatte.

Læring og refleksjon

Trepartsamtalen skal være en likeverdig læringssamtale der alle tre parter må delta

aktivt. Det er viktig at denne samtalen ivaretar læringsaspektet. Dersom vi skal få

reflekterte studenter må vi oppmuntre evnen til å stille spørsmål, mer enn å

komme med fasitsvar.

TEMA

STUD

USNPRAKSIS

34

Webinar

Innebærer at en flere studenter fra ulike praksisskoler møtes i Zoom for å ha samtale

med sin faglærer og praksislærer

Det settes maksgrense på antall deltakere (maks 3 studenter og 3 praksislærere)

Studentene har forberedt seg basert på en på forhånd valgt problemstilling/tema knyttet

til praksisoppdraget.

Studentens faglærer gir informasjon om organiseringen og forberedelsene til webinaret i

god tid før oppstart i praksis

Praksislærer og student har sammen ansvar for å melde seg på et aktuelt webinar

Webinar gir også rom for at praksislærere kan treffe «kollegaer» fra andre skoler

NB! Praksisoppfølging på nett foregår i Zoom eller via SKYPE. Bruksanvisning for oppkobling

til nettsamtale blir sendt ut i forkant i praksislærere.

Telefonsamtaler

(individuelle samtaler med studenten og med praksislærer)

På praksisskolen

Der det er praktisk mulig gjennomføres praksisoppfølgingen på praksisskolen ved at faglærer deltar som observatør i timer studentene har hovedansvaret for, med påfølgende samtale med studenten og praksislærer.

Uavhengig av hvilken tilnærming en velger er det viktig at det er

studentens utvikling og læring som står i fokus!