Studiekvalitetsrapport 2010/2011 Profesjonshøgskolen...1 Studiekvalitetsrapport 2010/2011 – Profesjonshøgskolen – 1. Innledning Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet

1

Studiekvalitetsrapport 2010/2011

– Profesjonshøgskolen –

1. Innledning

Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten

ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og

oppsummerer arbeidet med studiekvalitet studieåret 2010/2011 ved Profesjonshøgskolen

(PHS).

Det overordnede inntrykket er at studiekvalitet er et tema som engasjerer det

faglig/vitenskapelige personalet ved fakultetet. Samtidig er det nok riktig å si at fakultetet

har utfordringer knyttet til å implementere og gjennomføre gode rutiner og god

dokumentasjon innen dette feltet. Til dels kan dette knyttes til at den administrative

kapasiteten har vært lavere enn ønskelig. For øvrig er det et viktig hovedinntrykk at

fakultetet jevnt over har fornøyde studenter.

2. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger

Profesjonshøgskolens studieprogrammer er bygget opp omkring profesjonsutdanninger,

som er basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Videre

tilbyr fakultetet mastergradsutdanninger som bygger på disse grunnutdanningene, og som

alle danner grunnlag for opptak til PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetets

studietilbud innen praktisk kunnskap/profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både

nasjonalt og internasjonalt.

Figuren nedenfor er hentet fra universitetssøknaden og viser studietilbudene ved PHS

studieåret 2009 / 2010 på bachelor‐, master‐ og doktorgradsnivå:

2

Nettopp for å kunne gi et fullverdig tilbud med basis i våre bachelorprogrammer, ble Master

i idrett – trener‐ og lederprofesjonen igangsatt høsten 2010. Alle mastergradene og PhD‐

studiet, med unntak av master i tilpassa opplæring, har krav om yrkespraksis for opptak.

Etter studieåret 2009/10 har det skjedd endringer i nasjonale rammeplaner innafor

lærerutdanning, slik at ny grunnskolelærerutdanning 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, som ved

UiN tilbys både campusbasert og nett‐/praksisbasert, ble igangsatt høsten 2010. Dette som

erstatning for allmennlærerutdanningen, hvor det siste kullet fullfører studieåret

2012/2013.

Fakultetet tilbyr i tillegg en rekke årsstudier/halvårsenheter og andre emner som inngår som

fordypning i sykepleie, helsefag, lærer‐ og førskolelærerutdanning eller videreutdanning for

pedagogisk personell og andre. Det vil være naturlig at studietilbud som bygger på fullført

bachelorutdanning, løftes på et mastergradsnivå, og innpasses i våre mastergradsstudier. I

forhold til eksisterende studietilbud gjelder dette spesielt fag innafor sykepleie og helsefag.

Dette vil imidlertid for flere av studiene betinge nasjonale endringer i rammeplanene, som

for eksempel spesialsykepleieutdanningene. Bolognaprosessens inndeling etter nivå er med

andre ord ennå ikke sluttført innafor profesjonsutdanningene, verken nasjonalt eller ved

UiN.

3

3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)

Antall førsteprioritetssøkere pr studieplass ved PHS i 2010 var 0,86. Dette er litt høyere enn

ved Handelshøgskolen, men noe lavere enn de andre fakultetene.

Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkere til PHS i årene 2008, 2009 og

2010 har vært 38,3, 38,5 og 38,8 poeng. For de to siste årene er dette høyere enn tallene for

institusjonen som helhet og høyere enn tallene for to av de tre andre fakultetene. At

inntakskvaliteten ved PHS er relativt høy, bekreftes av tall fra 2009, hvor det ble sett

nærmere på poengsummen for studenter som hadde takket ja til tilbud om studieplass ved

noen av studiene ved fakultetet. Tallene viser skolepoeng pluss alderspoeng, samt

eventuelle ekstrapoeng:

Allmennlærer:45,5

Allmennlærer IKT: 48,1

Førskolelærer: 38,8

Førskolelærer IKT: 41,3

Sykepleier Bodø: 40,2

Sykepleier Mo i Rana: 39,5

Ved Sykepleie og helsefag har det vært en stabil rekruttering til Bachelor i sykepleie med ca

1,5 – 2 søkere per studieplass ved utdanningen i Bodø. Ved studiested Rana har det vært

dårligere rekruttering de siste årene, men en svak økning i 2011. For å fylle plasser i Rana,

har vi supplert med søkere fra Restetorget.

Rekrutteringen til videreutdanningene innen sykepleie og helsefag varierer noe – størst

søkerantall har det vært til videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Master i klinisk

sykepleie rekrutterer også godt, og vi ser at det er behov for dette studietilbudet i Nordland.

Søkningen har økt fra år til år etter at vi startet opp i 2009.

For studier med praksis er opptakskapasiteten avhengig av tilgang til et tilstrekkelig antall

kvalitativt gode praksisplasser. Dette gjelder Bachelor i sykepleie og ABIOK‐utdanningene

(anestesi‐, barne‐, intensiv‐, operasjon‐ og kreftsykepleie), samt videreutdanningen i psykisk

helsearbeid. Rammeplanene stiller detaljerte krav til både teori‐ og praksisdelen av

utdanningene, og det er en utfordring å få tilstrekkelig med kvalitativt gode praksisplasser.

Ved Lærerutdanning, kunst og kulturfag er det stort sett stabil etterspørsel ved

førskolelærerutdanningen. Fakultetet fikk godkjenning på opptak av 120 studenter til de nye

grunnskolelærerutdanningene. Det var størst søking til trinn 5 – 10, og det ble tatt opp totalt

103 studenter på begge løpene, inkludert nett‐ og praksisbasert utdanning.

Det ble ikke foretatt opptak på faglærerutdanning i musikk på grunn av få søkere. Det var

stor interesse for studiene i spesialpedagogikk, både på bachelor‐ og masternivå. Masteren i

4

tilpassa opplæring i fagene matematikk, naturfag, norsk og RLE har få søkere, og det pågår

et arbeid ved fakultetet om hvordan denne masteren best kan profileres.

Det er god søking til Praktisk pedagogisk utdanning, både allmennfag og yrkesfag – ca 3

søkere per plass. Idrettsstudiene har jevnt god etterspørsel. Universitetet i Nordland er

partner i GNIST–samarbeidet og deltar også i den nasjonale strategien for rekruttering av

søkere til førskolelærerutdanningen.

Ved Senter for praktisk kunnskap rekrutterer Master i praktisk kunnskap jevnt godt. Også

PhD i studier av profesjonspraksis har vakt interesse og rekrutterer godt. Antallet opptatte

doktorgradsstudenter er tilfredsstillende; ved utgangen av 2010 var det 25 aktive studenter

på programmet.

4. Studieprogram

a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud

Fakultetet mener at man har klart å utvikle relevante og gode studietilbud innafor

fakultetets to hovedområder; sykepleie og lærerutdanning, og temporære

videreutdanningstilbud utvikles i nær dialog med praksisfeltet. Innafor noen fagområder

har vi bygget opp en sterk nasjonal posisjon, som for eksempel i Helse, miljø og sikkerhet og

diabetesutdanning ved sykepleie‐ og helsefag, og pedagogisk entreprenørskap innafor

lærerutdanning, kunst‐ og kulturfag. Vi ser imidlertid at implementeringen av de nye

grunnskolelærerutdanningene, med separate utdanningsløp, har vært krevende, og de

nasjonale føringene for utdanningene gjør det svært utfordrende å tilby fordypningsfag som

dekker grunnskolens behov. Samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene i Nord‐

Norge om å kunne tilby et bredt utvalg av skolefag til begge de nye

grunnskolelærerutdanningene, vanskeliggjøres av geografisk avstand og lav

studentmobilitet. I teorifag kan man utvikle adekvate nettbaserte løsninger, mens det er

mer utfordrende å utvikle gode fullverdige nettbaserte løsninger i fag der det kreves

utstrakt bruk av aktive læringsformer. For UiN vil et tettere samarbeid med Høgskolen i

Nesna være helt nødvendig. Fakultetet ser betydelige utfordringer knyttet til hvordan man

skal løse oppdraget i forhold til å utdanne godt kvalifiserte lærere til grunnskolene i egen

region, og i landsdelen som helhet. Behovet for nye lærere er større enn man klarer å

utdanne. Dette er felles utfordringer for alle lærerutdanningsinstitusjonene i Nord‐Norge.

Ved Sykepleie og helsefag har vi et bredt sammensatt studieprogram og vi samarbeider

med praksisfeltet angående nye studietilbud. For eksempel er studiene ”Diabetesbehandling

og diabetesomsorg” og ”Lungelidelser – behandling, pleie og omsorg” kommet til i et nært

samarbeid med Nordlandssykehuset. Samhandlingsreformen og utfordringene i

morgendagens helsevesen er viktig å ta høyde for når nye studietilbud planlegges. Fra

5

januar 2012 starter vi opp et nettbasert studium som er kommet i stand på bakgrunn av

Samhandlingsreformen. Norgesuniversitetet har finansiert utviklingen av studiet

Videreutdanning i åpen omsorg ‐ omsorgsforløp på tvers. Ut fra dagens økonomi er det

ellers vanskelig å få på plass nye, ønskede studietilbud – f.eks klinisk ernæring, da vi ikke

innehar nødvendig kompetanse i fakultetet.

Studenter som tar bachelorstudiet i sykepleie, kan gå videre til Master i klinisk sykepleie og

derfra til PhD i studier av profesjonskunnskap. Masterstudiet har en valgfri modul på 30

studiepoeng (stp) som utgjøres av alle våre sykepleiefaglige og noen tverrfaglige

videreutdanninger. Det gis imidlertid kun innpasning av 30 stp, selv om disse

videreutdanningene kan være opp til 90 stp. Det er en utfordring å øke kompetansen blant

ansatte ved videreutdanningene, slik at hele studietilbudet kommer på masternivå, jf

kompetansekravene i NOKUTs tilsynsforskrift.

Ved Lærerutdanning, kunst‐ og kulturfag (LUKK) tilbys studier for hele utdanningsløpet, fra

barnehage til høyere utdanning. Lærerutdanningene er rammeplanfestet, og rammeplanene

gir klare føringer for studietilbudene. Det er 15 fagseksjoner innafor enheten LUKK, og det

vurderes som utfordrende å skaffe godt kvalifiserte søkere til stillinger innafor et så vidt

spekter av fagområder. Det er også en utfordring å kunne tilby alle de fagtilbud som ønskes i

de ulike lærerutdanningene. Her det særlig to forhold som er viktige: For det første gir

rammeplanen begrensninger med hensyn til å kunne samkjøre emner/undervisning på de to

utdanningene. For det andre er studentkullene for lave til å kunne fylle opp klasser på

valgemnene. Det er et pågående samarbeid (Nordlandsprosessen og SAK) både med

Høgskolene i Nesna og Narvik og med utdanningsinstitusjonene i Troms og Finnmark i

forhold til grunnskolelærerutdanningene.

Innafor strategien Kompetanse for kvalitet (Etterutdanningsreform for lærere) tilbys fagene

matematikk og lulesamisk.

Ved Senter for praktisk kunnskap tilbys studiene Master i praktisk kunnskap og PhD i

studier av profesjonspraksis. Som nevnt innledningsvis vurderer vi disse studiene som unike

i nasjonal og internasjonal sammenheng, ved sitt fokus på å bevisstgjøre og videreutvikle

yrkespraksis og den erfaringskunnskap som er i yrkespraksis.

b) Produksjon

Studiepoeng totalt (60‐poengsekvivalenter):

Den egenfinansierte studiepoengproduksjonen ved fakultetet i 2010, regnet i 60‐

poengsekvivalenter, var 1415,7. Dette er noe lavere enn målsetningen for 2010 og også noe

lavere enn resultatet for 2009.

6

Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent:

Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent i 2010 var 48,1. Dette er en nedgang på 6 % fra

året før.

Kandidatproduksjon (antall personer):

Kandidatproduksjonen ved fakultetet i 2010 var 298, noe som er en økning på 4 %.

Gjennomføring i henhold til individuell studieplan:

Andelen studenter som gjennomførte i henhold til individuell studieplan var 86,9 %. Dette

er høyere enn ved de øvrige fakultetene.

Frafall:

Vi har ikke hatt tilgang til en samlet oversikt over frafall.

Karakterfordeling:

Fakultetet sett under ett hadde følgende karakterfordeling:

A: 9,0 %

B: 28,3 %

C: 32,1 %

D: 16,9 %

E: 6,5 %

F: 7,2 %

Øvrige kommentarer til tallmaterialet om produksjon:

Gjennomføringsgraden ved PHS er som nevnt på 86,9 %; omtrent som snittet for statlige

høgskoler (86,8 %) og noe høyere enn snittet for universiteter (83,3 %). Noen av årsakene

til den relativt gode gjennomføringsgraden tror vi er tett oppfølging av studenter, varierte

arbeidsformer og gode undervisnings‐ og veiledningsforhold. PHS tilbyr i hovedsak

profesjonsutdanninger hvor det er store krav om deltakelse, praksisstudier og teoristudier,

og det kreves en jevn progresjon for å fullføre studiene. Det er flest kvinnelige studenter,

noe som bidrar til at studenter får forlenget studietid pga fødsels‐ og omsorgspermisjoner.

På de desentraliserte studiene er gjennomsnittsalderen høyere enn for de campusbaserte,

og studentene har en studiesituasjon som er kombinert med jobb og familie, noe som betyr

at en del studenter velger å bruke lenger tid enn planlagt på sine studier.

Krav om skikkethet i både sykepleie‐ og lærerutdanningene medfører at noen studenter

veiledes ut av studiet. Det kan være noe av forklaringen av at PHS har en frafallsprosent på

23 % på lavere grads nivå. I tillegg er dette utdanninger med en stor del praksis i

utdanningene, og enkelte studenter opplever gjennom praksisstudiene å ha valgt feil

utdanning, og slutter av den grunn.

7

På studiet Bachelor i sykepleie er det et krav om bestått test i medikamentregning før

studenten kan gå ut i praksis. For å få bestått karakter er det et krav om feilfri besvarelse.

Dette forklarer nok noe av frafallet på dette studiet, og også at noen studenter trenger mer

tid på studiet enn normert.

c) Faglige vurderinger av status på sentrale studieprogrammer

Dette punktet i rapporten vil normalt basere seg på programrapportene om det enkelte

studieprogram. Ved PHS er fristen for å levere programrapportene i år satt til 1. september,

slik at omtalen nedenfor ikke har hatt disse rapportene å bygge på.

Bachelor i sykepleie ‐ heltid: Studiet er rammeplanstyrt og ble evaluert av NOKUT i 2007.

Fokus dette år har vært å implementere kvalifikasjonsrammeverket. Utfordringen for

bachelorstudiet er å få økt førstekompetanse blant ansatte. Bachelor i sykepleie har en

rammeplan fra 2008, og det har skjedd store endringer siden rammeplanen kom, blant

annet kvalifikasjonsrammeverket og samhandlingsreformen. Vi avventer den nye

stortingsmeldingen ”Kompetanse for velferd” som kommer høsten 2011, og antar at det

kommer en ny rammeplan i kjølvannet av denne.

Bachelor i sykepleie – nett‐ og praksisbasert: Studiet følger rammeplanen for

sykepleierstudiet, men er organisert på deltid over 4 år. Det har vært bra søking til studiet,

best fra Vesterålen. Siden studiet er nytt har det vært, og er fortsatt, en utfordring å få

tilstrekkelig med ressurser til utvikling av nettundervisningen. Å lage nettbaserte opplegg

har vært mer arbeidskrevende enn vi hadde trodd, men lærerne har vært dyktige og

kreative i sin tilnærming.

Det har vært en del frafall på nettstudiet. Fra fakultetet har vi hatt telefon‐ eller e‐

postkontakt med studenter som har sluttet for å finne ut hva som er årsaken. Svarene vi har

fått er at nettstudiet ikke passer for dem, eller at arbeidsbelastningen har blitt for stor.

Studentene hadde trodd at dette var en lettvint måte å få utdanning på. På nettsidene og i

velkomstbrev har vi nå presisert at arbeidsbelastningen er stor og beskrevet hva som kreves

av en nettstudent. En del nettstudenter har søkt overgang til heltidsstudiet.

ABIOK‐studiene: Disse studiene følger nasjonale rammeplaner. Alle studietilbudene gir

innpass i masteren i klinisk sykepleie med 30 stp. Etterspørselen etter disse studietilbudene

er i stor grad preget av hvilke behov helsevesenet har for spesialpersonell. Søkere til

studiene her får stipend fra sykehusene, alt etter hvordan behovet er. Det er få studenter

som starter uten stipend – studiene er heltidsutdanninger og vanskelig å kombinere med

jobb. Det er lite frafall.

Videreutdanning i psykisk helsearbeid: Studiet har svært god søkning og er et studium som

er godt evaluert.

8

Master i klinisk sykepleie: Studiet startet opp i 2009 og har hatt en økende søking etter at

studiet ble kjent. Utfordringer framover er å innføre kvalifikasjonsrammeverket. Studiet er

også under revidering da det er ønskelig med mer sykepleievitenskap. Det er foreslått å

redusere masteroppgaven fra 60 til 45 stp og lage et nytt emne innen sykepleievitenskap på

15 stp. Studentene er jevnt over godt fornøyd. Etter hvert som vi har fått flere kull på

masteren, er det en ressursmessig og kompetansemessig utfordring å skaffe tilstrekkelig

antall veiledere til masteroppgaven.

Rusproblematikk og psykiske lidelser: Studiet har hatt jevnt god søking – siste opptak var

noe lavere, men har tatt seg opp igjen til høstens oppstart. Dette er et aktuelt studietilbud

da rusomsorg er et satsingsområde. Det har vært lite frafall underveis studiet.

Helse, miljø og sikkerhet: Det har vært bra søking til dette studiet, med søkere med ulik

fagbakgrunn. Frafallet underveis i studiet har vært lite.

Folkehelsearbeid: Studiet har hatt middels god søking, med lite frafall underveis.

Studietilbudet har ikke oppstart i 2011 av økonomiske grunner og mangel på fagpersoner til

å kjøre studiet.

Diabetesbehandling og diabetesomsorg: Studiet har hatt god søking, med studenter fra

hele landet. Frafallet underveis har vært lite, og studiet har vært godt evaluert. Studiet har

samarbeidet tett med klinikken. På grunn av økonomiske forhold og mangel på fagpersonell

kjøres ikke studiet i 2011.

Bachelor førskolelærerutdanning: Universitetet tilbyr utdanningen som heltidsstudium på

campus og på studiested Stokmarknes. Det foretas årlige opptak på campus både som

ordinær organisering og som samlingsbasert studietilbud og som samlingsbasert tilbud på

Stokmarknes. Studiet ble evaluert av NOKUT i 2010, dette kommenteres nærmere under

punkt 9.

Grunnskolelærerutdanningene: Studieåret 2010/2011 har vært første året med de nye

utdanningene. Det har vært gjort et betydelig arbeid med igangsetting og gjennomføring

studietilbudet for å møte forventningene om gode profesjonsrettede utdanninger,

differensiert på grunnskolens ulike trinn, og å kunne tilby et variert fagtilbud. Noen av

faglærerne har knyttet forskningsarbeid til de nett ‐ og praksisbaserte

grunnskolelærerutdanningene (følgeforskning). Det er et nært samarbeid med skoleeier om

de nye grunnskolelærerutdanningene.

Faglærerutdanningen i musikk: Det har vært gjennomgående meget gode tilbakemeldinger

fra evalueringer. Utfordringen er svak rekruttering til studiet. Det er et pågående arbeid

med Høgskolen i Nesna om et samarbeid om en videreutvikling av studietilbudene i musikk.

Praktisk pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag: Det har vært god søking til

studiet, ca tre søkere pr. studieplass. Studiet tilbys som nett‐ og praksisbasert organisering

9

og rekrutterer derfor nasjonalt. Utfordringene er at vi har søkere som ønsker pedagogisk

kvalifisering og fag‐ og yrkesdidaktikk innen mange ulike fagområder (15 ulike program i

videregående opplæring). Vi har derfor ikke muligheter for å tilby alle de ulike fagområdene

hvert år. De to siste årene har vi innført en ny organisering av praksis noe vi mener har gitt

økt kvalitet. Det er begrenset med forskning og litteratur innen for yrkesdidaktikkens

emner, noe som oppleves utfordrende.

Master i tilpassa opplæring: Det har vært meget god søking til studiet og godt kvalifiserte

faglærere. Jevnt over meget gode tilbakemeldinger på evalueringer.

Master i praktisk kunnskap: Det har vært jevnt god rekruttering til studiet. Våren 2011 ble

det iverksatt tiltak for å hente inn igjen studenter som tilsynelatende hadde sluttet ved

studiet. Dette ser ut til å føre til at omtrent 10 studenter nå kommer i gang igjen og etter

hvert fullfører studiet.

Kunnskapsdepartementet har gitt universitetet 20 nye studieplasser i master i logopedi for

opptak høsten 2011. Søkningen til dette studiet har vært svært god.

5. Evalueringer: Totaliteten av tilbakemeldinger alle emner

midtveis og slutt

I samsvar med kvalitetssikringssystemet gjennomføres det emneevalueringer både midtveis

og ved slutten av emnene. Svarprosenten på emneevalueringer er lav. Dette har vært et

problem ved alle fakultetene og også nasjonalt. Midtveisevalueringer har større oppslutning

enn sluttevalueringer, og en generell betraktning er at faglærere gjør justeringer underveis

eller i forhold til neste gang emnet gjennomføres.

Midtveisevalueringene for vårsemesteret 2011 ble lagt fram for det lokale

studiekvalitetsutvalget 6.6.2011. Da det ikke var levert midtveisevalueringer for alle emner

innen fristen, ble det satt en ny frist for levering 22.6.2011. Studieledere og

programansvarlige ble gitt et ansvar for å følge opp midtveisevalueringene. Oppfølging av

midtveisevalueringene for vårsemesteret er satt på agendaen for høstens første møte i

lokalt studiekvalitetsutvalg. Der vil det bli rapportert om hvilke oppfølgingstiltak som er

planlagt og/eller gjennomført.

Det ble gjennomført sluttevalueringer av vårsemesterets emner med svarfrist 20.5.2011. For

enkelte emner ble svarfristen utvidet noe, etter anmodning fra emneansvarlige. Antall svar

på det enkelte emne varierte i hovedsak mellom 0 og 10. Den enkelte emneansvarlige er

bedt om å ta ut rapport for sine emner og innen 1.9.2011, som et første ledd i oppfølgingen,

komme med sin kommentar til resultatene. Videre oppfølging vil skje under ledelse av

10

studieledere og programansvarlige, som vil rapportere til studiekvalitetsutvalgets leder

innen 1.10.2011.

Som det går fram ovenfor er behandling og oppfølging av emneevalueringene i gang, men

ikke sluttført. Nedenfor gjengis noen hovedinntrykk fra evalueringene av viktige studier.

Sykepleie og helsefag:

Bachelorstudiet i sykepleie i Bodø og på Mo har fått jevnt gode studentevalueringer. Det

studentene har vært opptatt av over flere år er vilkårene de har under ”fjernpraksis”. For

studenter som må reise ut i praksis til Stokmarknes, Lofoten, Mo eller andre steder, er det

en merbelastning i forhold til studenter som får være i Bodø hele studietiden. Det har vært

problemer med hybler, merkostnader i forhold til at de har bosted på to steder osv, og dette

kompenseres ikke fullt ut av universitetets reglement for refusjon av reise – og boutgifter.

Studentene har gjerne en helgestilling i tillegg til studiene, og denne må de si opp når de må

flytte på seg. Vi har også en del frafall på grunn av at studentene må reise ut. Dette er også

en årsak til at gjennomføringsprosenten blir lavere da mange søker permisjon fra

praksisstudieperioden i håp om å få innpass i Bodø ved neste periode. Studentene opplever

god faglig kvalitet når de er i ”fjernpraksis” – det er den økonomiske biten og

vanskelighetene knyttet til bosted som er problematiske.

Bachelor i sykepleie er organisert med mange og forholdsvis små emner, som gjennomføres

og avsluttes med eksamen i løpet av få uker. Jf beskrivelse av hensikt og gjennomføring av

midtveisevalueringen ved PHS er vår erfaring ved Bachelor i sykepleie at det er vanskelig og

lite motiverende for studenter og emneansvarlig å gjennomføre skriftlig midtveisevaluering i

emner av kort varighet. Overnevnte problemstilling / utfordring har vært tatt opp blant

annet i lokalt/sentralt SKU ved PHS/UiN med fokus på at mal og prosedyre for

midtevaluering ved UiN er ikke tilpasset dagens organisering og gjennomføring av Bachelor i

sykepleie. Vi går ut fra at dette blir tatt hensyn til i den videre utviklingen av rutinene for

midtveisevaluering, og vi vil også selv ta initiativ til at opplegg for midtveisevaluering

tilpasses forholdene ved PHS.

Det er imidlertid gjennomgående en god dialog mellom studentene og emneansvarlige, og

forslag til endringer blir vurdert i forhold til videre planlegging/gjennomføring av emne og i

forhold til emnerevisjoner. I tillegg til at emneansvarlige har dialog med klassen, har

studentforeningen, tillitsvalgte på hvert kull, kullkoordinatorer, studieleder og fagdekan hatt

jevnlige møter for å diskutere aktuelle saker for studentene.

Nettbasert sykepleierutdanning: Studentene her oppgir også at de er fornøyd med faglig

innhold, forelesninger og organisering. Noen tilbakemeldinger handler om at enkelte

faglærere kan være litt sene med å gi tilbakemelding på oppgaver.

ABIOK: Studentene er engasjerte og arbeider godt. De fleste trives også godt i praksis. Det

er god tilgang på veiledere i praksis både på anestesi‐, operasjon‐ og intensivsykepleie, mens

11

det innen kreftsykepleie er noe vanskeligere. Samarbeidet om strålepraksis med Tromsø har

heller ikke vært enkelt. Studentenes noe lave forkunnskaper innen naturvitenskaplige

emner er en utfordring.

Midtveisevalueringene viser at studentene er fornøyd med studiene. Emneansvarlige får

gode tilbakemeldinger både når det gjelder undervisning, fagliginnhold, organisering og

hvordan studentene blir ivaretatt. Det gjelder både i teori og praksis. Videreutdanningen i

kreftsykepleie har ligget nede noen år, og første gjennomføring etter dette viser det er

behov for noen justeringer. Disse vil bli ivaretatt. Ellers har de enkelte lærere fått

tilbakemelding på sine fagområder og i hvilken grad de kan justere undervisningen.

Videreutdanning i psykisk helsearbeid: De fleste synes organisering og tilrettelegging har

vært bra. Enkelte har gitt negativ tilbakemelding og begrunner det med at streaming av

undervisning har fungert dårlig. Studiet er samlingsbasert og de fleste studentene har

beskrevet innholdet i samlingene som bra. Det har vært noe misnøye med at studenter har

måttet bytte veiledere i sine basisgrupper, men dette skyldes sykdom/permisjoner.

Master klinisk sykepleie: Hovedinntrykket er at forelesningene og relevans i studiet

vurderes fra middels til godt. Det er kommentert at det jevnt over er høy kvalitet på

forelesningene og at lærerne er godt forberedt.

Lærerutdanning, kunst‐ og kulturfag:

Hovedinntrykket er at det er åpen og god dialog mellom emneansvarlige og studenter på

innhold og organisering av emnene.

Bachelor førskolelærerutdanning: Hovedinntrykket er at studentene er godt fornøyd med

studiet. Faglærerne får gode tilbakemeldinger og studentene er positive til organiseringen

og tilretteleggingen av læringsaktivitetene. De mindre positive tilbakemeldingene er

faglærerne kjente med og villige til å imøtekomme med endringer.

Praktisk pedagogisk utdanning: Studentene er stort sett fornøyde med oppbyggingen av

studiet på fronter. Det er forutsigbart fordi studentene vet når fagstoffet blir lagt ut og når

oppgaver skal leveres inn. Studentene er fornøyde med den variasjon som etterstrebes i

arbeidsformer og læringsaktiviteter, men studentene ønsker enda flere aktiviteter

studentene i mellom.

Grunnskolelærerutdanningene: Tilbakemeldingene på emneevalueringene er i hovedsak

positive. Noen justeringer vil bli foretatt fra faglærerne. Det gjelder forhold som omfang av

pensumlitteratur (f.eks. i RLE), informasjon om eksamen, ønsker om flere caseoppgaver.

Studentene melder også om mangler ved flere PC’er på datarom.

Allmennlærerutdanningen: Hovedinntrykket er positivt, men også her er det noen forslag til

justeringer, som for eksempel at det burde vært gitt tidligere informasjon om retningslinjer

til underveisevalueringer.

12

Faglærerutdanningen i musikk: Studentene er positive til det faglige innholdet og

strukturen på studiet, men mener informasjon fra faglærere og kommunikasjonen mellom

studenter og lærere kan videreutvikles ytterligere.

Praktisk kunnskap

Master i praktisk kunnskap: Studentene er i hovedsak positive når det gjelder miljø og

forelesere. Noen signaler om at det er vanskelig å orientere seg om pensumlitteraturen og

at forelesningene kan bli litt ensformige.

6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet

Nedenfor følger en oversikt over mottatte avviksmeldinger ved PHS i perioden, og hvordan

disse er fulgt opp.

Melding mottatt 21.6.2010 gjaldt for sen oppnevning av sensor til eksamen PE177L 003 i

mai 2010. Saken gjaldt klagesensur, noe som har vist seg å være en utfordring for fakultetet,

spesielt ved lærerutdanningene. Se også omtalen under gjennomførte internrevisjoner.

Rutinene skal innskjerpes, slik at klagesensorer oppnevnes samtidig med ordinære sensorer.

Melding mottatt 27.9.2010 gjaldt for sen behandling av klage fra en sykepleierstudent om

manglende dekning av pendleutgifter knyttet til praksis. Studenten har fått muntlig svar og

har også mottatt dekning av utgifter i henhold til UiNs reglement for refusjon av studenters

bo‐ og reiseutgifter i praksis.

Melding mottatt 22.2.2011 gjaldt forsinket opptak og registrering av studenter til to

oppdragsstudier. De to aktuelle sakene ble løst, slik at de berørte studentene ble tatt opp og

registrert i tide til at de kunne gjennomføre sine eksamener. Rutinene for opptak og

registrering i forbindelse med oppdragsstudier ble innskjerpet.

Melding mottatt 25.2.2011 gjaldt problemer knyttet til eksamensinnlevering i Fronter på

studieprogrammet SPAC1 i februar 2011. Saken viste seg å bunne i at studentene hadde fått

feil informasjon, da det ikke var lagt opp til innlevering i Fronter.

Melding mottatt 8.3.2011 gjaldt mangelfull oppfølging av praksis for allmennlærerstudenter

våren 2011. En gruppe studenter hadde ikke fått planlagt besøk av faglærer i praksis

grunnet kapasitetsproblemer i den aktuelle fagseksjonen. Det var heller ikke gitt god nok

informasjon om dette til studenter og praksisskole. Saken ble fulgt opp ved at studentene

fikk besøk i praksisperioden av faglærere fra andre fagseksjoner enn opprinnelig planlagt. Et

fåtall studenter falt dessverre utenfor dette opplegget, og for en av disse kan dette ha vært

13

en medvirkende årsak til at studenten ikke fullførte praksisperioden. Studenten vil bli fulgt

opp spesielt, slik at hun får fullføre praksisperioden på et senere tidspunkt.

7. Oppfølging av internrevisjoner

Nedenfor følger en oversikt over hvilke internrevisjoner PHS har vært gjenstand for i

perioden, og hvordan disse er fulgt opp.

Internrevisjon 8.6.2010: Revisjonen gjaldt etablering av studier på 30 stp eller mindre. Etter

en stikkprøve ble det påpekt at et studium var vedtatt etablert uten at det forelå en

uttalelse fra lokalt studiekvalitetsutvalg slik retningslinjene krever. Det ble også påpekt at

etableringsvedtaket var gjort uten at det forelå en studieplan for studiet. Rapporten fra

revisjonen ble behandlet av lokalt studiekvalitetsutvalg, og rutinene for etablering av studier

ble innskjerpet. Når det gjaldt punktet om at studieplanen ikke forelå, viste det seg at dette

ikke var riktig. Selve etableringsvedtaket og formuleringen av dette tydet imidlertid på at

studieplanen ikke forelå, noe som har ført til en endring av den formulering som anvendes i

slike vedtak.

Internrevisjon 16.12.2010: Revisjonen gjaldt saksbehandling ved klager på enkeltvedtak. I

forbindelse med revisjonen ble det gjennomført intervjuer av medlemmer i styrets

klagenemnd, saksbehandlere på to fakultet, 2 studieledere i tillegg til sekretæren for styrets

klagenemnd. Revisjonen munnet ut i en tilråding fra revisorene om en rekke tiltak.

Studiekvalitetsutvalget ga senere sin tilslutning til disse. Flere av tiltakene er gjennomført

eller er under gjennomføring, herunder opplæringstiltak for saksbehandlere og beskrivelse

av roller og oppgaver innen klagebehandling. Siden tiltakene og oppfølgingen ikke gjelder

PHS spesielt, velger vi å ikke gå nærmere inn på dem her.

Internrevisjon 22.6.2011: Revisjonen gjaldt prosesser omkring oppnevning av sensorer og

tilhørende klagekommisjon. Rapporten fra denne revisjonen ble lagt fram først 22.7.2011,

og det er derfor ikke iverksatt noen oppfølging. Revisjonen avdekket først og fremst at det,

spesielt ved lærerutdanningene, ofte ikke opprettes klagekommisjon før det eventuelt

foreligger en klage. PHS ser at dette er uheldig og vil følge opp saken bl.a. gjennom lokalt

studiekvalitetsutvalg.

14

8. Samfunnsrelevans: Eksternt panel, kandidatundersøkelsen

Det er flere forhold som bidrar til å sikre samfunnsrelevansen for studiene ved PHS. Spesielt

vil vi nevne følgende: Ved profesjonsutdanningene er det nær kontakt med de berørte

praksisfeltene. I tilknytning til praksisstudiene i de forskjellige utdanningene finnes det ulike

former for samarbeidsorganer mellom praksisfeltene og utdanningene. Det er videre vanlig

at det faglige personalet ved profesjonsutdanningene har yrkeserfaring fra det aktuelle

praksisfeltet. Det er også vanlig at personale fra praksisfeltet med spesiell erfaring eller

kompetanse hentes inn som gjesteforelesere.

I samsvar med det reviderte kvalitetssikringssystemet skal ordningen med et såkalt eksternt

panel innføres fra og med høsten 2011. Det eksterne panelet vil utnevnes fra praksisfeltet

og skal uttale seg om spørsmål som gjelder et studiums samfunnsrelevans og kvalitet fra et

eksternt ståsted. Igangsettingen av eksternt panel vil være en prioritert oppgave når

høstsemesteret starter.

Profesjonshøgskolen er det største fakultetet, med flest studieprogram og flest studenter.

Fakultetet ser det derfor som riktig å gjennomføre eksternt panel hyppigere enn

kvalitetssikringssystemets minstekrav. Imidlertid vurderes det slik at kapasitetsmessige

hensyn og ønsket om å gjøre erfaringer med eksternt panel i en noe mindre skala først,

tilsier at man høsten 2011 gjennomfører eksternt panel for ett studieprogram av mindre

omfang. Det kan nevnes at innenfor de siste fem år har tre store programmer ved fakultetet

vært gjenstand for evaluering eller reakkreditering av NOKUT, nemlig

allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen. Det

oppleves derfor som lite hensiktsmessig å gjøre disse til gjenstand for vurdering av eksternt

panel i første omgang. På bakgrunn av ovenstående har fakultetet besluttet at det høsten

2011 skal gjennomføres eksternt panel for studietilbudet Folkehelsearbeid (30 stp). Dette

studietilbudet tilbys ikke inneværende studieår, men det er et behov for en ekstern

evaluering av studiet i forkant av at studiet tilbys høsten 2012. Dette kan blant annet leses

ut av UiN‐rapport nr. 11‐2011, hvor studiumansvarlig Per‐Christian Borgen gir en samlet

framstilling av utviklingen av studiet, studiets faglige innhold samt erfaringer og utfordringer

i perioden 2005‐2011. Den nevnte UiN‐rapporten vil dessuten kunne utgjøre en viktig del av

grunnlaget for det eksterne panelets arbeid.

9. Nasjonale/internasjonale vurderinger

Sykepleie og helsefag: Det har ikke vært nasjonale vurderinger av studietilbudene ved SH

siste år. I løpet av høsten kommer stortingsmeldingen om Kompetanse for velferd, og her vil

vi antakelig få noen utfordringer framover. De fleste utdanningene ved SH har rammeplaner

15

som ikke er helt i tråd med helsevesenet i dag, og det er behov for nye. Dette er tilkjennegitt

ovenfor departementet, men en avventer stortingsmeldingen.

Lærerutdanning, kunst‐ og kulturfag: NOKUT gjennomførte i 2010 en nasjonal evaluering av

førskolelærerutdanningen. Evalueringen omfattet alle institusjonene som tilbyr

førskolelærerutdanning og munnet ut i en rapport i to deler: Delrapport 1: Hovedrapport og

Delrapport 2: Institusjonsrapporter. For førskolelærerutdanningen ved UiN kom NOKUTs

sakkyndige komité med en rekke anbefalinger for å bringe studietilbudet i samsvar med den

standard et slikt studietilbud bør befinne seg på. Det ble anbefalt at institusjonen

”‐ Bringer førstestillingskompetansen opp igjen på nivået fra 2008‐2009, og sørger

for at undervisning og veiledning bare unntaksvis blir gitt av høgskolelærere

‐ Vurderer førskolelærerutdanningenes ressurstilgang og status i institusjonen, også i

lys av det høye antallet studenter per lærer i undervisningen og den lave FoU‐

aktiviteten i utdanningen

‐ Tar initiativ til å videreutvikle forsknings‐ og utviklingsarbeid knyttet til utdanningen

og praksisfeltet, og spesielt vurderer hva doktorgradsområdet Studier av

profesjonspraksis kan ha å hente og gi i førskolelærerutdanningen

‐ Utvikler bedre rutiner for samarbeidet mellom fag‐ og praksisarenaen, både for å

sikre helheten i utdanningen og en likeverdig praksis for alle studentene

‐ Endrer fordelingen av fagene over de tre årene i utdanningen ut fra flere hensyn,

blant annet frafallsproblematikken og hensynet til en god faglig progresjon i

pedagogikk og faglig‐pedagogiske fag.”

En plan for oppfølging av evalueringen ble utarbeidet og deretter vedtatt i institusjonens

styre i desember 2010. Denne planen inneholder en lang rekke mål og tiltak og angir

tidsfrister og ansvar. For alle anbefalingene listet opp ovenfor er det enten gjennomført

eller igangsatt tiltak for å møte utfordringene. Når det gjelder punktet om

førstestillingskompetanse, som ble prioritert øverst i oppfølgingsarbeidet, ble det nesten

umiddelbart gjort omfordelinger av personalet slik at forskriftens krav ble oppfylt. Gjennom

tettere oppfølging, nyansettelser og kompetanseutvikling skal det sikres at dette kravet til

enhver tid er oppfylt.

10. Fakultetets håndtering av studieadministrative rutiner

Kontinuitet, god administrativ kompetanse og forståelse for institusjonens organisering og

virkemåte er viktig for en god håndtering av studieadministrative rutiner generelt og

16

studiekvalitetsarbeid spesielt. Dessverre har siste halvannet år vært preget av en del

langvarig sykefravær og permisjoner i fakultetsadministrasjonen, noe som nok har hatt

negativ betydning, spesielt sett i lys av at bemanningen i utgangspunktet har vært lav. Det

er særlig i forhold til kontinuiteten i det studieadministrative og studiekvalitetsrelaterte

arbeidet dette har vært utfordrende. Bemanningssituasjonen kan også ha ført til at man i

noen tilfeller har sett seg nødt til å bruke mer kortsiktige, ad hoc‐pregede løsninger framfor

de langsiktige og planmessige. Flere nyansettelser og planer om ytterligere styrking av

administrasjonen gjør at vi har tro på bedring.

11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten

Ingen kommentarer.

Profesjonshøgskolen, 1.9.2011

Arne Fjalstad

dekan

17

Programrapport for: Grunnskolelærer for 1‐7 trinn

Programansvarlig: Julie Lysberg

1. Status og utvikling på programmet

a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre

læresteder.

2. GLU 1‐7 C (campus) er et utdanningsprogram som innebærer at studentene har undervisning på

utdanningsinstitusjon. I forskriften for den nye grunnskolelærerutdanningen beskrives utfordringen

for grunnskolelærerutdanningene slik: ”Institusjonene skal legge til rette for integrerte

grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori‐ og praksisstudier, mellom fag

og fagdidaktikk og mellom fag.” Modellen for campus‐ utdanning som Universitetet i Nordland har

valgt, søker å ivareta læring og profesjonsdanning på alle disse arenaer, både i praksisfeltet og

gjennom kontinuerlig faglig og tverrfaglig utvikling på campus. Selv om studiet er campusbasert

brukes IKT aktivt i læringsprosessen. Campus‐studentene er viktige bidragsytere i studiemiljøet ved

UIN.

a. Vurderinger (status og særlige utfordringer)

Dette studiet ser ut til å bli nærmest et rent kvinnestudium. Det begynte én mann og 16 kvinner på

studiet. Bortsett fra at dette også er uheldig for det virkefeltet de skal ut i, er det også litt uheldig for

organisering og kvaliteten av diskusjoner og innhold i studiet. Den største utfordringen synes å være å

få en rimelig kjønnsbalanse innenfor studentgruppen.

På grunn av det lave studenttallet , ble det få studenter på hvert av valgfagene. Dette resulterte i at UIN

valgte å slå sammen C‐studentene med nettstudentene i musikk‐faget. Det ble opplevd som en dårlig

løsning for C‐studentene. For øvrig var det positivt at disse studentene fikk velge et praktisk‐estetisk fag

første studieår.

3. Produksjon og gjennomstrømming

a. Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år)

I årene 2008 – 2010 er det tatt opp hhv. 0, 0 og 17 studenter

Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. 0, 0 og 29 søkere

Kommentar:

Vi oppfattet at de øvrige søkerne ikke var kvalifiserte.

18

b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå.

I 2007 begynte 0 studenter ved studiet. 0 av disse har fullført studiet, hvorav 0 stk på normert tid.

Frafallsmåling:

Tallene representerer antall studenter ved studieprogrammet for kullene fra og med høst 2006 til og

med høst 2010 ved telletidspunkt (1. oktober og 1. mars) på semesteret. Eksempelvis regnes frafall

mellom S1 (semester 1) og S3 (semester 3) ved å ta S1 minus S3:

Kode Studieprogram S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S10

GLU1‐7 Grunnskolelærer for 1.‐7.trinn(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐




GLU1‐7 Grunnskolelærer for 1.‐7.trinn(h2010) 17 17 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentar:

Ved starten av nytt studieår er det 14 studenter. En student har fått permisjon (anbefalt) for å ta et

mellomår på folkehøgskole. En student er flyttet til heimbygda på grunn av dødsfall i nær familie og har

dermed fått skifte studiested. En student har valgt å begynne på sosionom‐utdanningen ved UIN i

stedet etter nærmere overveielser.

c. Vurderinger (status og særlige utfordringer)

4. Vurderinger: Endringsbehov og tiltak

a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc

b. Hva er behovet for endringer i tiden fremover?

Viktig å gjøre noe for å unngå at dette blir et rent kvinnestudium.

Viktig også å gjøre noe med markedsføringen, slik at flere velger dette studiet og slik at man i neste

omgang kan tilby et bredt fagvalg.

19

Programrapport for: Grunnskolelærer for 1‐7 trinn, nett‐ og praksisbasert




læresteder.

Vi har en egen modell som går ut på å ha asynkrone og synkrone nettmøter med studenter.

Undervisninga er lagt opp med nettforelesninger med tilhørende arbeidsoppgaver og arbeidskrav. På

samlingene er det lagt opp til praktiske oppgaver i tema/fag. Vet ikke om det finnes tilsvarende

program ved andre læresteder

b. Vurderinger (status og særlige utfordringer)

Status ved utdanningen er at fagstoffet er blitt gjennomarbeidet og studentene ser ut til å klare seg

godt i forhold til campusbaserte utdanninger. Utfordringer er fortsatt å ha nok kontakt med studenter i

det faglige arbeidet, sørge for at studentene tar kontakt med hverandre(gruppeoppgaver) og

helhetstenkingen om nettstudent





Kommentar: Har ikke noen spesiell kommentar til dette

20



Frafallsmåling:





GLUN1‐7

Grunnskolelærer for 1.‐7.trinn, nett‐ og

praksisbasert(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN1‐7


praksisbasert(h2007) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN1‐7


praksisbasert(h2008) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN1‐7


praksisbasert(h2009) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN1‐7


praksisbasert(h2010) 24 22 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentar:

2 studenter har så langt sluttet. Den ene studenten sluttet pga sykdom, den andre studenten av andre

årsaker. Dette er slik tallene viser en liten tilbakegang i antall studenter i denne klassen


Svart på i spm 1b




Ikke noe spesielt å melde utover at det arbeides med fronterrom på bakgrunn av tilbakmeldinger fra

studenter og faglærere.

21





læresteder.

GLU NP (nett‐ og praksisbasert) 5‐10 er et utdanningsprogram som består av fysiske samlinger, samt

nett‐ og praksisbasert læring. I forskriften for den nye grunnskolelærerutdanningen beskrives

utfordringen for grunnskolelærerutdanningene slik: ”Institusjonene skal legge til rette for integrerte


og fagdidaktikk og mellom fag.” Modellen for nett‐ og praksisbasert utdanning som Universitetet i

Nordland har valgt, søker å ivareta læring og profesjonsdanning på alle disse arenaer; i praksis, på

samlinger og nettbasert læring gjennom bruk av IKT.


Utfordringene for å få til gode læringsprosesser og profesjonsdanning hos grunnskolelærerstudenten er

stor. Dette gjelder både i campusbaserte studier og i nettstudier. Særlig er det å få til gode

læringsprosesser via nettet en stor utfordring for nettstudenten. Her har vi gjort oss noen gode

erfaringer ved bruk av nettseminar (synkrone og asynkrone). Men forskningsbasert læring gjennom

samhandling med nettlærer (faglærer), praksislærer og student via læringsplattformen og bruk av

nettbaserte kommunikasjonssystemer vil være utviklingsområder vi hele tiden vil jobbe videre med.





Kommentar:

På GLU NP 5‐10 ble det tatt opp 24 studenter (høst 2010) , men bare 21 studenter møtte ved

studiestart.

22



Frafallsmåling:





GLUN5‐

10

Grunnskolelærer for 5.‐10.trinn, nett‐ og praksisbasert

(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2007) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2008) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2009) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2010) 32 31 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentar:

Dette er ikke de tallene jeg har….

Høsten 2010 startet det 21 studenter på GLU NP 5‐10. Høsten 2011 er det ut fra mine opplysninger 15

studenter som går videre. Et frafall på 6 studenter.


Av de 6 som har sluttet melder 2 studenter at arbeidspresset ble for stort. 1 valgte å slutte fordi hun så

at hun ikke ville bli lærer. 1 sluttet etter første samling fordi hun fikk seg jobb som lærer. 2 studenter

sluttet uten at jeg kan definere noen årsak. Kanskje hører disse under kategorien at arbeidspresset ble

for stort. Vi manglet matematikklærer i starten av studiet (Se under).

Vurderinger: Endringsbehov og tiltak

d. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc

e. Hva er behovet for endringer i tiden fremover?

d) I faget matematikk har progresjonen vært for stor. Høsten 2010 manglet vi lærer til å undervise i

faget. Studentene ble ivaretatt med vikar på samlingene, men ingen hadde ansvar mellom samlingene.

Koordinator møtte følge dette opp vinter/vår 2011, men her ble arbeidspresset for stort

e) Bedre og tettere oppfølging fra faglærer og praksislærer for å imøtekomme kravet i forskriften om

”integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig

kvalitet. Koordinatorrollen blir enda viktigere når studentene andre året har valgt fordypning i mange

flere fag.

23





læresteder.

GLU NP (nett‐ og praksisbasert) 5‐10 er et utdanningsprogram som består av fysiske samlinger, samt

nett‐ og praksisbasert læring. I forskriften for den nye grunnskolelærerutdanningen beskrives

utfordringen for grunnskolelærerutdanningene slik: ”Institusjonene skal legge til rette for integrerte


og fagdidaktikk og mellom fag.” Modellen for nett‐ og praksisbasert utdanning som Universitetet i

Nordland har valgt, søker å ivareta læring og profesjonsdanning på alle disse arenaer; i praksis, på

samlinger og nettbasert læring gjennom bruk av IKT.


Utfordringene for å få til gode læringsprosesser og profesjonsdanning hos grunnskolelærerstudenten er

stor. Dette gjelder både i campusbaserte studier og i nettstudier. Særlig er det å få til gode

læringsprosesser via nettet en stor utfordring for nettstudenten. Her har vi gjort oss noen gode

erfaringer ved bruk av nettseminar (synkrone og asynkrone). Men forskningsbasert læring gjennom

samhandling med nettlærer (faglærer), praksislærer og student via læringsplattformen og bruk av

nettbaserte kommunikasjonssystemer vil være utviklingsområder vi hele tiden vil jobbe videre med.





Kommentar:

På GLU NP 5‐10 ble det tatt opp 24 studenter (høst 2010) , men bare 21 studenter møtte ved

studiestart.

24



Frafallsmåling:





GLUN5‐

10


(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2007) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2008) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2009) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

GLUN5‐

10


(h2010) 32 31 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentar:

Dette er ikke de tallene jeg har….

Høsten 2010 startet det 21 studenter på GLU NP 5‐10. Høsten 2011 er det ut fra mine opplysninger 15

studenter som går videre. Et frafall på 6 studenter.


Av de 6 som har sluttet melder 2 studenter at arbeidspresset ble for stort. 1 valgte å slutte fordi hun så

at hun ikke ville bli lærer. 1 sluttet etter første samling fordi hun fikk seg jobb som lærer. 2 studenter

sluttet uten at jeg kan definere noen årsak. Kanskje hører disse under kategorien at arbeidspresset ble

for stort. Vi manglet matematikklærer i starten av studiet (Se under).

Vurderinger: Endringsbehov og tiltak

d. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc

e. Hva er behovet for endringer i tiden fremover?

d) I faget matematikk har progresjonen vært for stor. Høsten 2010 manglet vi lærer til å undervise i

faget. Studentene ble ivaretatt med vikar på samlingene, men ingen hadde ansvar mellom samlingene.

Koordinator møtte følge dette opp vinter/vår 2011, men her ble arbeidspresset for stort

e) Bedre og tettere oppfølging fra faglærer og praksislærer for å imøtekomme kravet i forskriften om

”integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig

kvalitet. Koordinatorrollen blir enda viktigere når studentene andre året har valgt fordypning i mange

flere fag.

25

Programrapport for: Bachelor i sykepleie (BASY):

Programansvarlig: Lillian Johnsen



læresteder.

Bachelor i sykepleie ved UiN følger som andre utdanninger i Norge, Rammeplan for sykepleierutdanning

fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Med utgangspunkt i rammeplanen er det utarbeidet studieplan

ved UiN som viser organisering og tilrettelegging av studieprogrammet innenfor de grenser

rammeplanen fastsetter. De ulike institusjoners studieplaner har derfor noe forskjellig organisering.






Kommentar:

26



Frafallsmåling:





BASY Bachelor i sykepleie(h2006) 75 74 63 63 55 59 12 5 0 0





Kommentar:

Stiller meg spørrende til tallmaterialet / registreringen ‐ eksempelvis ser det ut som kun 4 studenter på

kull 07H gjennomførte på normert tid.

Generelt kan kommenteres:

Unge kvinnelige studenter = graviditet / fødsel = vanskelig å gjennomføre på normert tid.

Erfarer også at studenter slutter / søker permisjon begrunnet i at praksisstudier må gjennomføres i

Lofoten/Vesterålen/Mo i Rana for studenter som er tatt opp i Bodø. Økonomi og tilgang på/hjelp til

bosted blir for enkelte studenter en stor for belastning.


Se punkt b




4. Det er særlige utfordringer knyttet til gjennomføring av praksisstudier – se punkt 2b

27

Programrapport for: Bachelor i sykepleien (BASYM)

Programansvarlig: Øyvind Christiansen

Status og utvikling på programmet

f. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre

læresteder.

1. Bachelor i sykepleie ved UiN følger som andre utdanninger i Norge, Rammeplan for

sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Med utgangspunkt i rammeplanen er det

utarbeidet studieplan ved UiN som viser organisering og tilrettelegging av studieprogrammet innenfor

de grenser rammeplanen fastsetter. De ulike institusjoners studieplaner har derfor noe forskjellig

organisering.






Kommentar:



Frafallsmåling:

28





BASYM Bachelor i sykepleie(h2006) 50 45 35 37 31 30 7 4 1 0





Kommentar:

Generelt kan kommenteres:

Unge kvinnelige studenter = graviditet / fødsel = vanskelig å gjennomføre på normert tid.

Erfarer også at studenter slutter / søker permisjon begrunnet i at praksisstudier må gjennomføres

desentralisert for studenter som er tatt opp på Mo. Økonomi og tilgang på/hjelp til bosted blir for

enkelte studenter en for stor belastning.





4. Det er særlige utfordringer knyttet til gjennomføring av praksisstudier – se punkt 2b

29

Programrapport for: Bachelor i sykepleien (BASDB)




læresteder.





organisering.






Kommentar:

30



Frafallsmåling:





BASDB Bachelor i sykepleie(h2006) 1 1 1 0 0 0 0 0 1 1


BASDB Bachelor i sykepleie(h2008) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐


BASDB Bachelor i sykepleie(h2010) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

Kommentar:


Frafall av studenter er større enn på heltid




31

Programrapport for: Bachelor i sykepleien (BASDM)

Programansvarlig: Øyvind Christiansen

Status og utvikling på programmet

g. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre

læresteder.





organisering.






Kommentar:

32



Frafallsmåling:





Kommentar:


3. Frafall av studenter er større enn på heltid.




Programrapport for: Bachelor i sykepleien (BASDS)

33




læresteder.





organisering.






Kommentar:

34



Frafallsmåling:





BASDS Bachelor i sykepleie(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASDS Bachelor i sykepleie(h2007) 1 0 0 0 0 0 1 1 0 0

BASDS Bachelor i sykepleie(h2008) 1 29 27 19 21 21 0 0 0 0

BASDS Bachelor i sykepleie(h2009) 0 1 1 1 0 0 0 0 0 ‐

BASDS Bachelor i sykepleie(h2010) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

Kommentar:


1. Frafall av studenter er større enn på heltid – men generelt har deltidsstudier i Vesterålen mindre

frafall enn Mo og Bodø




35

Programrapport for: Bachelor i sykepleie, nett‐ og praksisbasert (BASYS)Bodø




læresteder.

Bachelor i sykepleie ved UiN følger som andre utdanninger i Norge, Rammeplan for sykepleierutdanning

fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Med utgangspunkt i rammeplanen er det utarbeidet studieplan

ved UiN som viser organisering og tilrettelegging av studieprogrammet innenfor de grenser

rammeplanen fastsetter. De ulike institusjoners studieplaner har derfor noe forskjellig organisering.


Nettbasert Bachelor i sykepleie ble etablert som prosjekt i 2010. Gjennomføring av nettstudie krever

nye arbeidsformer og opplæring i IKT og nettpedagogikk .





Kommentar:

36



Frafallsmåling:





Kommentar:

Tallmateriell mangler


Frafall av studenter er større på nettstudiet enn heltid – men ca i samsvar med frafallet på tidligere

deltidsstudier i sykepleie




Se punkt 2

37

Programrapport for: Bachelor i sykepleie, nett‐ og praksisbasert, Helgeland praksisområdet (BASYH):




læresteder.





organisering.




I årene 2008 – 2010 er det tatt opp hhv. ‐, ‐ og 18 studenter

Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. ‐, ‐ og 51 søkere

Kommentar:

38



Frafallsmåling:





BASYH

Bachelor i sykepleie, nett‐ og praksisbasert, Helgeland

praksisområde(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASYH


praksisområde(h2007) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASYH


praksisområde(h2008) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASYH


praksisområde(h2009) 1 3 1 0 0 0 0 0 0 0

BASYH


praksisområde(h2010) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

Kommentar:


4. Frafall av studenter er større på nettstudiet enn heltid – men ca i samsvar med frafallet på tidligere

deltidsstudier i sykepleie




Se punkt2

39

Programrapport for: Bachelor i sykepleie, nett‐ og praksisbasert, Vesterålen praksisområde (BASYV)




læresteder.





organisering.

Nettbasert Bachelor i sykepleie ble etablert som prosjekt i 2010. Gjennomføring av nettstudie krever

nye arbeidsformer og opplæring i IKT og nettpedagogikk .





Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv 0, 0 og 70 søkere

Kommentar:

40


I 2007 begynte begynte 0 studenter ved studiet. 0 av disse har fullført studiet, hvorav 0 stk på normert

tid.

Frafallsmåling:





BASYV

Bachelor i sykepleie, nett‐ og praksisbasert, Vesterålen

praksisområde (h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASYV


praksisområde(h2007) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASYV


praksisområde(h2008) 0 0 0 0 1 0 0 0 0 ‐

BASYV


praksisområde(h2009) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASYV


praksisområde(h2010) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

Kommentar:


3. Frafall av studenter er større på nettstudiet enn heltid – men ca i samsvar med frafallet på tidligere

deltidsstudier i sykepleie. Frafall i Vesterålen er mindre enn for Bodø og Mo




Se punkt 2

41

Programrapport for: Bachelor i førskolelæreutdanning (FL3)

Programansvarlig: Margrete Saugestad



læresteder.

Vanskelig å sammenligne med andre læresteder da Rammeplan for førskolelærerutdanning legger opp

til at hver inst selv kan legge fag i løpet av studietiden.


Mange unge går på fulltidsstudiet. Overgang fra videregående skole til et universitetsstudium kan være

stort og vanskelig for en del.





Kommentar:

Er usikker på hvorfor antall studenter som startet ble så lavt i forhold til søkertallene. Enkelte var sikkert

ikke kvalifisert, og vi ser jo at studenter takker ja til plassen, men dukker allikevel ikke opp ved

studiestart.

42



Frafallsmåling:





FL3 Bachelor førskolelærerutdanning(h2006) 36 35 28 26 23 23 1 2 0 0





Kommentar:

For 2008‐kullet var det mange som sluttet etter ar de hadde strøket i praksis, der faktisk noen ble

veiledet ut. Enkelte gjør seg heller ikke ferdig med alle eksamener fra 1.klasse og derfor får de ikke

starte i 3.klasse.


Fra kull 2009 har vi innført bacheloroppgave og fordypningen går over hele året. Likeså er enkelte

eksamener fordelt over hele året, noe vi tror vil dempe presset som har vært på høsten i 5.semester.




43

Programrapport for: Bachelor førskolelærerutdanning, deltid, Brønnøy:




læresteder.

Rammeplan for førskolelærerutdanning åpner for at lærestedene selv kan ha ansvar for når de ulike

fagene skal ligge, derfor er det veldig vanskelig å sammenligne seg med andre inst.


Mange har sluttet og utfordringene blir å beholde de som er igjen.



I årene 2008 – 2010 er det tatt opp hhv. 0, 18 og ‐ studenter

Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. 19, 46 og ‐ søkere

Kommentar:

Kjenner ikke igjen disse tallene.

44


I 2007 begynte ‐ studenter ved studiet. ‐ av disse har fullført studiet, hvorav ‐ stk på normert tid.

Frafallsmåling:





BAFLB Bachelor ‐ førskolelærerutdanning, deltid, Brønnøy(h2008) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐


BAFLB Bachelor ‐ førskolelærerutdanning, deltid, Brønnøy(h2008) 0 0 0 0 1 1 0 0 0 ‐

BAFLB Bachelor ‐ førskolelærerutdanning, deltid, Brønnøy(h2009) 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0


Kommentar:

Brønnøysundklassen begynte våren 2009 og er nå i sitt 3.år. 23 studenter begynte og det er et frafall på

ca. 10 studenter.


Denne utdanningen går kun en gang. Det er stor mangel på førskolelærere på Helgeland. Mange av de

som har sluttet har nok trodd at dette var lettere med mindre krav en det som er tilfelle. De som er

igjen virker som de er bestemt på å fullføre.




For å beholde disse studentene bør fordypningen legges til Brønnøysund, fortrinnsvis en mer teoretisk

fordypning. Dels for at studentene ikke ønsker å reise på 5 samlinger til Bodø, dels på grunn av lokaler.

Da kan fordypningen være en videreutdanning for førskolelærere i området og det kan gi universitetet

viktig studiepoeng.

45

Programrapport for: Bachelor førskolelærerutdanning: Stokmarknes




læresteder.

Samlingsbasert fulltidsutdanning er det ikke mange lærersteder som har. Det vil derfor være vanskelig å

sammenligne med andre studier.

Rammeplan for førskolelærerutdanning åpner for at den enkelte institusjon selv kan fastsette fagene på

de ulike årene, så det kan være vanskelig å finne noen å sammenligne seg med.




I årene 2008 – 2010 er det tatt opp hhv. ‐, 21 og ‐ studenter

Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. ‐, 56 og ‐ søkere

Kommentar:’

For 209: På søkerlisten var flere ført feil, da de egentlig skulle vært på den samlingsbaserte klassen i

Bodø. 21 var reelle søkere og 21 ble tatt opp.

46



Frafallsmåling:





BAFLS Bachelor – førskolelærerutdanning(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BAFLS Bachelor – førskolelærerutdanning(h2007) 36 32 27 27 28 27 4 5 0 0



BAFLS Bachelor – førskolelærerutdanning(h2010) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

Kommentar:

Disse tallene stemmer for 2007. For 2009‐kullet stemmer tallene så langt. Noen har sluttet og noen har

permisjon.


Ingen særlige utfordringer. Det frafallet som har vært skyldes permisjon grunnet svangerskap og at

noen har sluttet pga feil ved valg av utdanning.




I forhold til Stokmarknes så må det gjøres en grundig rekruttering.

I størst mulig grad må vi bruke universitetets faste lærere og ikke innleide timelærere.

B: Ingen større endringer. Det var ikke oppstart høst 2011 pga for lavt søkertall.

47

Programrapport for: Bachelor førskolelærerutdanning (flere varianter):




læresteder.

Samlingsbasert fulltidsutdanning er det ikke mange lærersteder som har. Det vil derfor være vanskelig å

sammenligne med andre studier.


Samlingsbasert førskolelærerutdanning har hos oss vært veldig populært og er vel de klassene der

frafallet har vært minst. De kan skyldes at aldersgjennomsnittet et høyere enn i andre klasser.





Kommentar:

Spriket mellom førsteprioritetssøkere i 2008 og de som er tatt opp er vi usikre på. Kan bety at mange

ikke var kvalifisert. Flere av de som søkte takket nei og lignende. For 2009 var det mange studenter som

var ført feil (på Bodø og på Stokmarknes) For 2010 stemmer antall studenter.

48



Frafallsmåling:





BAFL Bachelor – førskolelærerutdanning (h2006) 26 26 21 17 17 17 1 1 1 0

BAFL Bachelor – førskolelærerutdanning(h2007) 31 33 28 26 27 27 7 3 0 0




Kommentar:

Ingen spesielle kommentarer.

Enkelte studenter har permisjon. Noen har søkt seg til andre institusjoner og andre har sluttet av ulike

årsaker.





Fra kull 2009 har vi innført bacheloroppgave og fordypningen går over hele året. Likeså er enkelte

eksamener fordelt over hele året, noe vi tror vil dempe presset som har vært på høsten i 5.semester.

49

Programrapport for: Bachelor i språk:

Programansvarlig: Marit Krogtoft



læresteder.

Jeg har ikke kjennskap til tilsvarende program ved andre studiesteder, og kan derfor ikke sammenlikne

programmene.


Bahelor i språk har en komplisert struktur, fordi fagene i Bahelorprogrammene samtidig er del av andre

program, enten som valgfri del av lærerutdanning, som mulig etter‐ eller videreutdanning, eller de

finnes som års‐ eller halvårsstudier.




Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. 7, 5 og 3 søkere.

Kommentar: Jeg kommenterer at det er forholdsvis få søkere til programmet. Det er helt opplagt behov

for bedre markedsføring av Bachelor i språk. Men det viktigste elementet her er at disse fagene som

inngår i Bachelorprogrammet (engelsk, spansk og nordisk) har eksistert uavhengig av

Bachelorprogrammet. På et fag som nordisk språk er det i høst visstnok 25 søkere, men det er ikke

sikkert noen av dem søker opptak på Bachelor i språk. Liknende tall gjelder for engelsk, det er mange

studenter på engelsk (rundt 40 visstnok), og de 5 søkerne fra 2010 kommer sannsynligvis fra nettopp

engelsk. I praksis er det sånn at studenter hos oss kan ta enkeltstående fag som utgjør en Bachelorgrad,

men det er ikke mulig å godkjenne dette som en Bachelor dersom vi ikke har det som studieprogram.

Fagene som inngår, (engelsk, spansk og nordisk har vært tilbudt på PHS) uavhengig av

Bachelorprogrammet.

50



Frafallsmåling:





BASPR Bachelor i språk(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASPR Bachelor i språk(h2007) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

BASPR Bachelor i språk(h2008) 5 5 4 2 0 0 0 0 0 0



Kommentar: For å kunne kommentere dette, må jeg også ha tilgang på hvor mange som fullfører. Dette

programmet er ikke nødvendigvis sånn (som i lærerutdanningen) at studentene begynner her på

førsteåret, går i 3 år og fullfører ‐ de søker opptak midt i, de kan ha andre fag fra før som innpasses.

Fagene kan tas i ulike rekkefølger. Sommeren 2010 hadde vi en Bachelorseremoni for den første som

fullførte etter de nye bachelorreglene. Men vi har hatt Bachelorsøknader, der studenter har søkt om å

få godkjent en bachelorgrad i ettertid. Jeg kjenner personlig til ett slikt tilfelle. Hvor er slike studenter i

dette tallmaterialet?


Det er behov for forbedring av interne rutiner for publisering av studieplaner. F.eks. er planen for

nordisk språk, som er en del av Bachelor i språk (sammen med nordisk litteratur) i skrivende stund

fortsatt ikke publisert. Planen inngår i to ulike program (både gammel allmennlærerutdanning og den

inngår i Bachelor i språk) i tillegg til at den finnes som et enkeltstående studium ‐ som sammen med

nordisk litteratur gir årsstudium i nordisk (som kan gi kompetanse for undervisning på videregående

skole) ‐ og når studiene inngår i ulike enheter blir det tydeligvis for komplisert. Dette går bl.a. ut over

rekruttering til både fag (som nordisk) og program (bachelor), det er vanskelig å søke på studier man

ikke finner på hjemmesiden..

Det bør utarbeides god informasjon om hva det innebærer å ta bachelor i språk. Denne informasjonen

kan gis alle språkstudentene våre, gjerne muntlig.




Bedre informasjon om programmet

51

Programrapport for: Master i idrett – trener‐ og lederprofesjon

Programansvarlig: Dosent Aasmund Holand



læresteder.

Fullverdig masterprogram i idrett, med oppstart høstsemesteret 2010, ble godkjent

av høgskolestyret i vedtak 24.februar 2010. En grunnleggende forutsetning for

etablering av masterprogrammet, var at det fikk en faglig profil som gjorde at det

kunne godkjennes som opptaksgrunnlag for PhD‐utdanningen i Praktisk Kunnskap.

Dette skiller programmet fra de Øvrige tre masterprogrammene innenfor idrett i

Norge. UiN har profil mot trener‐ og lederprofesjonen. HINT har profil mot

kroppsøvingsfaget i skolen. NTNU har naturvitenskapelig profil

(bevegelsesvitenskap), mens NIH tilbyr både samfunnsvitenskapelig og

naturvitenskapelig profil.


Deler av masterprogrammet i idrett, gjennomføres i samarbeid med

masterprogrammene i henholdsvis tilpasset opplæring (Vitenskapsteori og

vitenskapelig metode) og profesjonspraksis (Essayvitenskapelig tekst og etikk).

Erfaring så langt, viser at det vil være en utfordring å gi disse fellesemnene en

tilstrekkelig idrettsfaglig profil.



I årene 2008 – 2010 er det tatt opp hhv. ‐, 0 og 13 studenter

Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. ‐, 16 og 20 søkere

52

Kommentar:

De ferdig utfylte søkertallene er nokså misvisende. De tallene som er lagt inn omfatter

alle som har søkt på masterutdanning. Både søkere som ønsker å følge hele

masterprogrammet på normert tid, søkere som ønsker å ta masterprogrammet over

lengre tid(søker enkeltemner) og søkere som allerede har tatt deler av

masterutdanningen (eksempelvis fagmodulen). Skal tallmaterialet gi mening, må

det fordeles på de ulike søkerkategoriene.

Den usikkerheten som knytter seg til søkertallene, forplanter seg videre til

opptakstall.



Frafallsmåling:





MAIDR Master i idrett ‐ trener‐ og lederprofesjonen(h2006) ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐




MAIDR Master i idrett ‐ trener‐ og lederprofesjonen(h2010) 13 13 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentar:

Etter at fullverdig masterutdanning startet opp høsten 2010 og fram til

vårsemesteret 2011 ble avsluttet, har fem kandidater gjennomført

masterprogrammet og avlagt mastereksamen. Dette har sammenheng med at

emnene KR300L, KR301L og ST304L har vært tilbudt som frittstående moduler fra og

med høsten 2008.

Av de fem kandidatene som avla mastereksamen i løpet av studieåret 2010/2011,

fikk en kandidat karakteren A på masteroppgaven, to kandidater fikk karakteren B på

masteroppgaven og to kandidater fikk karakteren C på masteroppgaven. Kandidattall

og karakterfordeling enkeltemner innenfor masterprogrammet er ikke kjent.

53


Karakterene på masteroppgaven og studentevalueringer gir uttrykk for et

tilfredsstillende faglig og pedagogisk nivå. Det er imidlertid, etter min vurdering,

helt nødvendig at programansvarlig gis løpende informasjon om

eksamensresultater på enkeltemnene innenfor masterprogrammet. Resultatene

må være tilgjengelig på personnivå. Dette for å kunne følge med på den enkelte

kandidats studieprogresjon og dermed samlet gjennomstrømming.




Bortsett fra nødvendig pensumoppdatering ser jeg ingen særskilte behov for tiltak

eller endringer utover det som er nevnt under pkt. 2a og 2c.

54

Programrapport for: Bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag:

Programansvarlig: Trygve Berg



læresteder.

Faglærerutdanninga er et profesjonsstudium der rammene er bestemt av dep. Det vil derfor ikke være

vesentlige forskjeller mellom studiestedene.


Ingen spesielle





Kommentar:H‐2011 er det 24 stud. som har takket ja til studieplass. Noe mer er det ikke kapasitet til.

I og med at programmet er fastlagt vil det ikke være forskjeller mellom ant stud på program og emner.

55



Frafallsmåling:





BFAKI Bachelor ‐ faglærer i kroppsøving og idrettsfag (h2006) 11 11 10 9 5 5 1 1 0 0BFAKI Bachelor ‐ faglærer i kroppsøving og idrettsfag (h2007) 9 6 6 6 5 5 2 2 0 0

BFAKI Bachelor ‐ faglærer i kroppsøving og idrettsfag (h2008) 7 7 6 6 8 8 0 0 0 0



Kommentar:Søkninga har økt jevnt og trutt fra år til år. Det som gjør opptakstallene usikre er det

forholdet at endel som i utg.punktet bare søker årskurs, søker seg over til faglærerstudiet i løpet av 2.

semester. Lite frafall siste studieår.


Ingen spesielle




a. ‐‐‐‐‐‐‐‐

b. Dersom det fra avdelinga er ønskelig å øke studenttallet på programmet, må det gjøres noe med

kapasiteten på emnene 30 stp friluftsliv (maks 24 stud) og ant praksisplasser.

Det kan være problematisk å skaffe nok kvalifiserte øvingslærere

56

Programrapport for: Bachelor idrett:

Programansvarlig: Trygve Berg



læresteder.

Første studieår(60 stp) er stort sett identisk over hele landet.

Andre studieår som inneholder idrett påbygging (30 stp) spriker en del. Om dette er bra eller dårlig

er vanskelig å si noe om. Det beror på kompetansen til faglige ansatte.


Utfordringen ligger i å ha bred nok fagportefølge slik at studentene kan få et tilbud i idrett over 3 år

(180 stp.) Dette gjelder særlig studenter som ikke ønsker friluftsliv som en del av bachelorstudiet.





Kommentar:2011 – 14 søkere. Det ser ut til at studenter som vil ha bachelor idrett velger

faglærerutdanning (profesjonsutdanning) i stedet for fagbachelor

57



(dette er de offisielle tallene, kan dette stemme?)

Frafallsmåling:





BAIDR Bachelor i idrett (h2006) 12 8 6 7 3 2 0 1 1 0





Kommentar:Seksjonen får ikke noen oversikt over gjennomstrømming av studenter.

Kravet til en bachelor er 90 stp der de 30 siste bygger på de 60 første. Hvilke fag/ emner de siste 90 stp

består av har vi ikke noen oversikt over





b.se 1.b

Documents

Studiekvalitetsrapport 2010/2011 Profesjonshøgskolen...1 Studiekvalitetsrapport 2010/2011 – Profesjonshøgskolen – 1. Innledning Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet