1

Praktisk bruk av digitale verkty

Fagkonferansen 2010

NSF

29.01.10

Rune J. Krumsvik

Professor, dr. philos.

Universitetet i Bergen

Teknologibruk er vanskeleg…

2

Disposisjon

1. Når samfunnet endrar seg

2. Rituell –og fagleg IKT-bruk

3. Læraren sin digitale kompetanse

4. Korleis utvikle den digitale kompetansen?

5. Den digitale didaktikken

Digitalt innfødte

Digitale

immigrantar

”Storebror ser deg”-samfunnet er ein bieffekt av denne utviklinga….

Digital revolusjon

• Eit ”digitalisert samfunn” som berre er

10 år gamalt…

• Ein skule som har endra seg….

• Vi har lært svara, alle svara.

Det er spørsmåla vi ikkje kjenner

(Macleish, 1928)

Digitalt gap

3

Nye moglegheiter for IKT i norsk skule

Tekn. Utf.Sosiok. Utf.

Ped. Utf.Etiske utf.

Digital kompetanse i fagplanar (K-06)

*

Digitale lærings-ressursar

Infrastruktur og læringsplattformer

Digitalt kompetent lærar

IKT-basert eksamen

LK-06

Policy-

dokument

PC-tettleik,LMS

Laptop’s for lærarar

Nasj. ress.b.

Fagl. ress.b.

Policydok.

Eks.innh.

Lærar-utd.

Etter-utd.

Kva meinar du er det største hinderet for praktiskbruk av digitale verkty i skulen?

Mangla

nde dig

ital k

ompet

...

Mangla

nde dig

itale

lærin

gs...

Tek

niske

pro

blem

ved

skul

en

Meir

støy

og uro

bla

nt ele

v...

Mangla

nde endri

ngsvilj

e i ...

Mangla

nde endri

ngsvilj

e hj..

.

Mangla

nde oppfø

lgin

g frå s

...

Det

er in

gen h

indri

ngar

Andre

gru

nnar

33%

11%

13%

36%

0%0%

4%

0%

2%

1. Manglande digital kompetanse hjå lærarar

2. Manglande digitalelæringsressursar i faga

3. Tekniske problem vedskulen

4. Meir støy og uro blantelevane når IKT blir nytta

5. Manglande endringsvilje ilærarkollegiet

6. Manglande endringsviljehjå skuleleiing

7. Manglande oppfølging fråskuleeigar

8. Det er ingen hindringar9. Andre grunnar

4

Reiskaps (“hands on”)- og fortolkingskompetansen(“heads on”) blant elevane

KathrineomMSNoglekser.wmv

Nettbasert leksehjelp

Diskusjonsforum

Blogging, o.l.

www.Myspace.comYoutube.com

www.facebook.com

Digitale læremiddelNettleksikon

Nettordbøker

Nettbasert "atlas"

Chat

SMS

E-post, o.l.

Twitter

Læringsplattform

Søkjemotorar

Tekstbehandlar, o.l.

Web 2.0

Undervising

Lærebøker

Føresette

Lærar

R94-

eleven

Lokalsamfunn

LK06-

eleven

http://www.lexin.no/

Berbare PC’ar

PC

Korleis vurderer du elevar sin reiskaps- og fortolkingskompetanse (på ein skala frå 1-9)?

*Dei

har

ingen

av

delan

e *

*Dei

har

litt

reis

kapsk

omp. *

*Dei

har

god r

eisk

apskom

p....

*

*Dei

har

god r

eisk

apskom

p. ..

*

*Har

sæ

rs g

od reiskap

skom

..

2%4%

16%

7%

0%0%2%

0%

69%1. *Dei har ingen av delane2. *3. *Dei har litt reiskapskomp.4. *5. *Dei har god reiskapskomp. og

litt fortolkingskompetanse6. *7. *Dei har god reiskapskomp. og

god fortolkingskompetanse8. *9. *Har særs god reiskapskomp.

og særs god fortolkingskomp.

5

Rituell IKT-bruk

Den rituelle IKT-bruken

er knytt folk sin bruk av

IKT som ein del av det

å vere e-borgar i eit

digitalisert samfunn.

Ofte er denne bruken

prega av vanar, sosiale

behov, underhaldning

og reiskapskomp. Den

dermed har den vorte

eit fast rituale i folks

kvardag. Døme: mobil-

telefon, SMS, Twitter,

Facebook, MSN,

YouTube, etc.

Fagleg IKT-bruk

Den fagleg IKT-bruken i

rettar merksemd mot

kunnskap, ”digital

kunnskaping” og læring i

den digitale skulen. Den

legg særskilt vekt på å

bruke digitale lærings-

ressursar som er fagleg

kvalitetssikra og som

underbygger

fortolkingskomp. Døme:

Naturfag.no, DigLib,

Del&Bruk, Viten. NDLA,

etc.

Fagleg og rituell IKT-bruk

Det intenderte bruksmønsteret varierer mellom lærarar

Ekspert

Digitalt komp.

Digitalt bevisst

Novise

6

Komponent 2

Digital dimensjon

(Erstad 2005, Krumsvik 2007,

2008, 2009)

Komponent 1

Kompe-

tansemål

Fagdidaktiskdimensjon

(Mayer 2001, 2009; Mayer & Moreno 2002)

Komponent 3

Vurderingsdimensjon

(Hattie & Timperley2007, Shute 2008)

Fagleg IKT-bruk

Komponent 2

Digital dimensjon

(Erstad 2005, Krumsvik2007, 2008, 2009 n

Komponent 1

Kompe

tansemål

Fagdidaktiskdimensjon

(Mayer 2001, 2009; Mayer & Moreno 2002)

Komponent 3

Vurderingsdimensjon

(Hattie & Timperley 2007, Shute 2008)

Fagleg IKT-bruk

7

Kva er inntrykket ditt av elevane sin rituelle- og faglege IKT-bruk i skulen i dag?

6%

61%

19%

2%

11%

2%

Er usikker på kor... Det er mest ritue... Det er bra balans...

Det er mest fagle... Det varierer veld... Veit ikkje

1. Er usikker på korleis deibrukar IKT’en

2. Det er mest rituell IKT-bruk blant elevane

3. Det er bra balanse mellomrituell- og fagleg IKT-bruk

4. Det er mest fagleg IKT-bruk blant elevane påskulen

5. Det varierer veldigavhengig av kva fag det ersnakk om

6. Veit ikkje

Måler vi det vi trur vi måler i den digitale skulen?

• Ei vesentleg utfordring er problematikken rundt formativ og summativ vurdering i den digitale skulen

• Skal vurderinga vere valid, må der bli danna ein klar definisjon av vurderingsobjektet som krever ei felles forståing av høg og låg måloppnåing og kriterier for dette.

• Dette gjeld både den formative (t.d. prøver) og summative vurderinga (t.d. IKT-baserteksamen)

8

”Focus feedback on

the task, not the

learner. Feedback

to the learner

should address

specific features

of his or her

work in relation to

the task, with

suggestions on

how to improve”

(Shute 2008).

Give unbiased, objective

feedback, written or via

computer. Feedback from

a trustworthy source will be considered more

seriously than other

feedback, which may be

disregarded. This may

explain why computer-

based feedback is often

better than human-delivered in some

experiments in that

perceived biases are

eliminated (Shute 2008)

Feedback

Feedforward

Feedback & Feedforward

back

16

Hva skal jeg gjøre

for å nå målet

(prest.forbebring)

Hvordan har jeg

gjort det?

(prestasjonsnivå)

Nivå Feed up Feedback Feedforward Døme

Feed up, Feedback og Feedforward (Hattie & Timperley 2007)

Hvor skal jeg?

(kompetansemål

og forventingar)

Oppgavenivå

Hvor godt er

oppgaven forstått

og utført?

Prosessnivå

Prosessene som

trengs for å forstå

og utføre oppg.

Selv-

reguleringsnivå

Selvvurdering,

egenkontroll og

regulering av

handlinger

Personnivået

Personleg

vurdering (helst

ros) og kjenslerback

)

9

Formativ vurdering i den digitaliserte skulen

Feedback

Feed up

Feed forward

Fagleg IKT-brukback

Før og no

Den digitale utviklinga går lynraskt og mange er uroa om det går litt for fort i svingane når det gjeld elevane si ”kunnskaping” i dagens digitaliserte skule. Nei, då var det betre i den gode, gamle skulen før IKT’en kom – då føregjekk undervisinga og ”kunnskapinga” så mykje saktare og grundigare…

Læraren før og no

10

Læraren sin digitale kompetanse

• ”Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane” (Krumsvik, 2007).

DANNING

DIGITAL

Digital kompetansemodell for lærarar

Reiskapskomp.

11

Korleis vurderer du din eigen digitale kompetanse idag?

0%

7%

5%

32%

21%

18%

18%

0%

0%

0% 1. Digitalt ubevisst og inkompetent

2. *

3. *

4. Digitalt bevisst og inkompetent

5. *

6. *

7. Digitalt bevisst og kompetent

8. *

9. *

10. Høg digital bevisstheit og kompetanse

Lærarrolla og digital kompetanse

Sosial web,

Facebook, Twitter,

etc.Digital vurdering

Innovativ,

fagleg IKT-bruk

Digitale

fagressursar

Læringsplattform

NoviseNovise

Wiki, blogg,

etc.

Powerpoint,

E-post, etc.

Ekspert

12

Korleis utvikle den digital kompetansen?

Digital didaktikk modell II (Krumsvik 2008)

Tekn. Utf.Sosiok. Utf.

Ped. Utf.Etiske utf.

Kompetansemål *

Fagleg Innhald

Undervisings- og arbeidsmåtar

Lærar – og elevføresetnadar

Vurdering

13

Digital didaktikk modell III (Krumsvik 2008)Det fysiske klasserom

Tekn. Utf.Sosiok. Utf.

Ped. Utf.Etiske utf.

Kompetansemål *Eleven skal kunne beskrive opp-

bygningen av dyre- og planteceller

og forklare hovedtrekkene i

fotosyntese og celleånding (K-06)

Fagleg Innhald• Læringstrykk og markert

fagleg fokus

• Læremiddel som skal nyttast i undervisinga

Undervisings- og arbeidsmåtar• Rammefaktorar for undervising i digitale

læringsmiljø

• Mest lærarstyrt, med innslag av gruppe-/ind. arbeid

Lærar- og elevføresetnadar•Læringsstrategiar

•Tett på eleven

•Differensiering

•Kvalitetssikra lenkjer som læraren har valt

Vurdering•Formativ vurdering

•Framovermelding•Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt

•E-testar:

•E-test/Quiz

•Formativ vurdering

Ressursbank:

Starthjelp for

lærarNaturfag.no

www.delogbruk.

no

Innføring i fotosyntese

• Vurdering for læring

Kva oppfattar du som den viktigaste IKT-baserte

støttestrukturen for læraren i dagens skule?

Ele

vskj

erm

tilsy

n

“Dig

ital s

porhund”

(pla

gier..

.

Bra

nnmur

Mobilk

vela

r

Pow

erpoin

t-kl

ikka

r

Mobile

kat

eter

Bla

nding a

v al

le s

eks

Læ

rare

n tren

g ikkje

noko

..

Veit

ikkj

e

18%

7%5%

4%

9%

0%

39%

5%

14%

Tilbake

1. Elevskjermtilsyn2. “Digital sporhund”

(plagieringskontroll)

3. Brannmur4. Mobilkvelar5. Powerpoint-klikkar6. Mobile kateter7. Blanding av alle seks8. Læraren treng ikkje

noko av dette9. Veit ikkje

14

Kvar meinar du at du best kan vidare-utvikle din digitale kompetanse i dag?

Under

utd

annin

g

På e

tter

utdan

ningsk

urs

Ved k

ollegar

ettle

iing

Ved e

igen

“prø

ving o

g fe

il...

Ved h

jelp

frå fa

mili

e og v

ener

Andre

sta

dar

Bla

nding a

v al

le s

eks

Veit

ikkj

e

2%

10%

19%

2%

44%

2%0%

21%

1. Under utdanning2. På

etterutdanningskurs3. Ved kollegarettleiing4. Ved eigen “prøving og

feiling”5. Ved hjelp frå familie

og vener6. Andre stadar7. Blanding av alle seks8. Veit ikkje

Avslutting

1. Digitalt kompetent lærar er særs viktig

2. IKT initiert skuleutvikling

3. Utnytte det digitale klasserom betre

4. Ein ny, digital didaktikk er naudsynt

5. Sterkare fokus på “digital vurdering”