Embed Size (px)
Citation preview
Lokal læreplan i naturfag Gol skule
Kompetansemål etter 10. årstrinn
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport
innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk
skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere
tekstene
forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er
viktig i naturvitenskapen
identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet
kritisk
følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien
beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding
gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv
forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene
undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene
observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på
påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen
Kropp og helse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen
beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår
formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt
overførbare sykdommer, prevensjon og abort
forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og
diskutere hvordan helseskader kan forebygges
gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin
Fenomener og stoffer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg
undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder
vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger
undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper
planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og
bruksområder
forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til
bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser
forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som
følger med ulike måter å produsere energi på
gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til
akselerasjon
gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt
gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker
gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene
Teknologi og design
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig
utvikling
teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn
beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for
positive og negative konsekvenser
Naturfag: kjenneteikn på måloppnåing
Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Kva er kjenneteikn på måloppnåing?
Kjenneteikn på måloppnåing er beskriving av kvaliteten på kompetanse i fag. Kjenneteikna tek utgangspunkt i kompetansemåla slik dei er
beskrivne i læreplanane. Kjenneteikna er utforma på tvers av hovudområda i faga for å uttrykkje kompetanse i faget som heilskap. Kjenneteikna
må derfor brukast saman med læreplanane.
Kjenneteikna på måloppnåing er meint å vere ei støtte for standpunktvurderinga og skal gi ei felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet.
Kjenneteikna på måloppnåing er utforma slik at dei skal gjere lokal konkretisering og tilpassing mogleg. Samarbeid mellom kollegaer om
kompetansemål og kjenneteikn kan bidra til ei felles forståing og eit felles språk om kva elevane skal lære, og kva som kjenneteiknar ulik grad
av måloppnåing. Eit slikt tolkingsfellesskap inneber ikkje at all vurdering skal gjerast på ein bestemt måte, men at felles drøfting og forståing av
vurderingsgrunnlaget kan fremje rettferdig vurdering av kompetansen til kvar enkelt elev.
Kjenneteikna er utforma på tre nivå
Kjenneteikna er utforma på tre nivå: for standpunktkarakteren 2 med beskrivingar av låg kompetanse i faget, for standpunktkarakterane 3–4 med
beskrivingar av nokså god og god kompetanse i faget og for standpunktkarakterane 5–6 for beskrivingar av mykje god og framifrå kompetanse i
faget. Karakterbeskrivingane finn de i forskrift til opplæringslova § 3-4.2
Standpunktkarakteren gir uttrykk for kompetanse i faget og skal fastsetjast på bakgrunn av dei samla kompetansemåla i faget. Ein elev kan vise
kompetanse på ulike nivå i matrisa. Elevane bør bli kjende med kjenneteikn på måloppnåing på eit tidleg tidspunkt i opplæringa, slik at dei veit
kva som er forventa av dei når standpunktkarakteren skal fastsetjast. Kjenneteikna, brukte saman med læreplanen, skal hjelpe læraren til å
vurdere eleven sin samla kompetanse i faget.Sideskift
Naturfag: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn
Kjenneteikna i naturfag er laga for å gi læraren støtte til å vurdere eleven sin samla kompetanse i faget. Inndelinga i kategoriane «gi att og
bruke», «kommunisere og argumentere» og «undersøkje og vurdere» er meint som verktøy for å kunne gjere dette på tvers av hovudområda i
læreplanen.
Kjenneteikna skal vere til støtte for standpunkt, men bør òg brukast undervegs i opplæringa:
Presenter og diskuter kjenneteikna med elevane dine tidleg i opplæringa slik at dei forstår kva som er forventa av dei ved avslutninga av
opplæringa. I dialogen mellom lærar og elev er det viktig å formulere realistiske mål tilpassa den enkelte.
Bruk kjenneteikna undervegs i tilbakemeldingane dine til elevane, slik at dei veit kvar dei er og kvar dei skal, og korleis dei skal komme
seg til målet.
La elevane vurdere seg sjølve med utgangspunkt i kjenneteikna
Karakteren 2. Eleven … Karakterane 3 og 4. Eleven … Karakterane 5 og 6. Eleven …
Gir att og bruker reproduserer noko
fagstoff og inkluderer enkle
samanhengar
refererer naturfaglege
fakta frå tekstar
bruker fagkunnskap i
enkelte situasjonar og
oppgåver
formulerer enkle
samanhengar mellom teori
og observasjonar frå forsøk
og feltarbeid
beskriv og forklarer sentrale
naturfaglege samanhengar
oppsummerer naturfagleg
innhald i tekstar og identifiserer
hovudidear
bruker fagkunnskap i kjende
situasjonar og oppgåver
bruker teori i delvis riktige
forklaringar av resultat frå forsøk
og feltarbeid
forklarer komplekse naturfaglege
samanhengar med korrekt fagleg språk
kommenterer naturfagleg innhald i tekstar
og skil mellom meiningar og fakta
bruker fagkunnskap i nye situasjonar og
oppgåver
bruker teori riktig til å tolke og forklare
resultat frå forsøk og feltarbeid
Kommuniserer
og
argumenterer
framstiller fagstoff,
resultat og argument med
kvardagslege ord,
illustrasjonar og omgrep
uttrykkjer relevante
synspunkt og gir att andre
sine faglege synspunkt
beskriv spørsmål som
gjeld miljø og berekraft
framstiller fagstoff, resultat og
argument med relevant bruk av
faglege omgrep, eksempel og
illustrasjonar
utdjupar faglege synspunkt og
gir relevant respons på andre sine
faglege synspunkt
identifiserer utfordringar om
berekraft i spørsmål knytte til
miljø
framstiller faglege forklaringar, resultat og
argumenter strukturert og presist, med støtte i
relevante observasjonar, eksempel, fakta og
illustrasjonar
tydeleggjer styrke og veikskap i eigne og
andre sine faglege resonnement
bruker fagkunnskap om berekraft for å
vurdere argument i spørsmål knytte til miljø
Undersøkjer
og
vurderer
gjennomfører
strukturerte undersøkingar
med hjelp og rettleiing,
bruker delvis utstyr og
teknikkar riktig
formulerer enkelte
kjenneteikn på
undersøkingar og rapportar
finn og nyttar fagstoff og
opplyser om enkelte kjelder
gjennomfører strukturerte og
opne undersøkingar med noko
rettleiing, bruker vanleg utstyr og
teknikkar riktig
formulerer kjenneteikn på gode
undersøkingar og rapportar, og gir
eksempel på bruk av
argumentasjon i forsking
finn og bearbeider relevant
fagstoff frå ulike kjelder og
opplyser om kjeldeinformasjon
gjennomfører strukturerte og opne
undersøkingar nøyaktig og sjølvstendig, er
fortruleg med utstyr og teknikkar
bruker kjenneteikn på gode undersøkingar
og rapportar til å vurdere eige arbeid og
forklarer kor viktig argumentasjon er i
forsking
samanheld relevant fagstoff frå ulike
kjelder og bruker det konstruktivt i eige
arbeid, praktiserer reglar for kjeldetilvising og
vurderer kvalitet og interesser hos kjeldene
Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som det er gjort greie for ovanfor.
Gjennomgående grunnleggende ferdigheter:
Skriveramme for rapportskriving.
Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet
til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og
forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige
ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner (8.trinn) til å kunne presentere og diskutere stadig mer
komplekse emner (9.-10.trinn). Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne
vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner.
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer,
sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer,
sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser.
Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler
tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer (8.trinn) til gradvis å ta i bruk
mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon (9.-10.trinn). Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse
tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med
naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser,
bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og
brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av
leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster (8.trinn) til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper,
symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon (9.-10.trinn). Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og
vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder (8.trinn) til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike
kilder og vurdere relevansen (9.-10.trinn).
Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter,
måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger,
resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering (8.trinn)
til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte
framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon (9.-10.trinn).
Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og
publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk
vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke
digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.
NATURFAG 16/17 8. TRINN
Læringsmål Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Ressursar Forslag til
vurderingspunkt Evaluering/årsrapport
Vite hva et økosystem er. Vite hvordan økosystemet er bygd opp. Vite hva næringsnett og næringskjeder er. Vite hvorfor energi ikke forsvinner, men går over i andre former.
Du skal kunne gi eksempel på ulike økosystem og hvordan de er bygget opp. Gjengi hva biotiske og abiotiske faktorer er og hva produsenter, konsumenter, nedbrytere næringskjede og energioverføring er.
Du skal kunne forklare de ulike økologiske begrepene.
Du skal kunne bruke de økologiske begrepene presist og kunne bruke teori korrekt til å forklare resultater i for eksempel forsøk.
Eureka kap. 14 YouTube: Økologi næringskjeder
Ut på tur, artsprøve. Ut på tur, se på økosystem og næringskjeder.
Vi brukte 3 uker.
Bli kjent med ulike typer mikroskop. Vite hvordan celler er bygd opp. Bli kjent med ulike typer celler. Vite hva vev, organ og organsystem er.
Du skal kunne gjengi de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler. Du skal vite hva vev, organ og organsystem er.
Du skal kunne forklare de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler.
Du skal kunne forklare de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler og deres funksjon.
Eureka kap. 2
Prøve kap. 14 Forsøk, mikroskop og observasjon.
Vi brukte 3 uker.
Kjenne oppbygging av bakterier og hvordan de formerer seg. Vite hvorfor noen bakterier blir kalt for nedbrytere. Vite hvordan noen bakterier kan gjøre deg frisk mens andre kan gjøre deg syk. Kjenne til bruk av soppen penicillin som middel i kampen mot skadelige bakterier.
Du skal kunne noe om funksjonen til bakterier.
Du skal kunne forklare hvordan bakterier er bygd opp.
Du skal vite hvorfor noen bakterier er viktige for oss og andre bakterier er skadelige for oss.
Eureka kap. 3 Observasjon med bruk av mikroskop. Forsøk med bakteriedyrking på petriskåler. Prøve kap. 2 og 3
Vi brukte 1 uke.
Vite hvordan en plantecelle er bygd opp. Kunne fotosyntesen. Vite hva klorofyll er og hva som skjer i klorofyllkornet. Vite noe om bladet sin oppbygging og hvordan vann blir brukt og transportert i cella.
Du skal vite hvordan en plantecelle er bygd opp og hvorfor klorofyll er så viktig.
Du skal kunne forklare fotosyntesen.
Du skal kunne forklare og begrunne funksjonen til de ulike delene i en plantecelle.
Eureka kap. 4 Viten.no: Fotosyntesen
Mikroskop og observasjon.
Vi brukte 2 uker.
Vite hvordan dyreceller er oppbygd.
Du skal vite hvordan en dyrecelle er bygd opp og hvor vi finner arvestoffet.
Du skal kunne forklare celleånding.
Du skal kunne forklare hva som skjer i kroppen når cellene bruker energi.
Eureka kap. 5 YouTube: Sirkulasjonssystemet Viten.no: Celler
Mikroskop og observasjon. Prøve kap. 3, 4 og 5
Vi brukte 2 uker.
Vite forskjellen på dyrecelle og plantecelle. Vite hvilken oppgave blodet vårt har. Kjenne til celle-ånding hos dyr og mennesker. Vite ulike måter organismer skaffer seg oksygengass på.
-aerob/anaerob forbrenning -transport av O2/CO2 -blodet som transportsystem.
Vite hva kjemi er og hvordan vi separerer stoff. Vite hva en kjemisk reaksjon er. Vite hva faresymbolene betyr. Kjenne til ulikt laboratorieutstyr. Kunne skrive en labrapport.
Kunne sikkerhetsrutiner på laboratoriet. Skrive labrapport.
Vite hva ulikt laboratorieutstyr brukes til.
Kunne metoder for å skille ulike stoff.
Eureka kap. 1 Skrive rapport. Demonstrasjon av utfelling.
Vi brukte 2 uker.
Vite hvordan vi klassifiserer stoff. Vite hvilken plass og bevegelse partiklene i fast stoff, væske og gass har. Kjenne partikkel-modellen. Vite hva som skjer når stoffer, væske og gass blir oppvarmet. Vite hva diffusjon og osmose er. Vite at vann er unntak fra partikkelmodellen. Kunne regne ut tetthet på stoffer. Forstå sammen-hengen mellom tetthet og partikler i et stoff. Vite hvordan vann oppfører seg når det går fra væske til det faste stoffet is. Vite hva et atom og et molekyl består av. Vite hva et ion er.
Du skal kunne noe om de ulike aggregat-tilstandene. Vite hva diffusjon og osmose er. Kunne formelen for tetthet. Vite hvordan et atom er bygd opp.
Du skal kunne forklare hvordan partiklene oppfører seg i de tre aggregat-tilstandene. Du skal kunne beregne tettheten til stoff. Vite hvordan ion dannes.
Du skal kunne forklare partikkelmodellen og hvorfor vann avviker fra denne. Du skal kunne forklare sammenhengen mellom tetthet, masse og volum. Kunne forklare hvordan ulike
Eureka kap. 6 Nettside: Barn ingen adgang, episode 3:11(Tid:12:20)
Forsøk/demonstrasjon: Knallgass Elevøving: Hvordan få en ballong til å blåse seg opp og bli trekt inn i glasskolbe? Komprimere luft. Undertrykk med sprøyter. Prøve kap. 6
Vi brukte 6 uker.
Vite forskjellen på grunnstoff, rent stoff, kjemisk forbindelse og blanding. Kunne noen atomsymbol og vite hva atomnummer er. Kjenne oppbyggingen av grunnstoffenes periodesystem. Kjenne til karbonets kretsløp. Vite hva indeks står for. Kjenne noen navn og formler på stoffer. Vite hva nanoteknologi er.
Du skal kjenne til periodesystemet.
Kjenne til karbonkretsløpet.
kjemiske forbindelser dannes og navngis.
Kjenne egenskapene til noen gasser. Kjenne bruks-områdene til noen gasser.
Du skal kjenne til tester for å identifisere ulike gasser.
Du skal kunne forklare bruksområder til enkelte gasser.
Kunne forklare hvordan vi identifiserer oksygengass, hydrogengass, karbondioksidgass og nitrogengass.
Eureka kap. 7 Forsøk/demonstrasjon: Oksygen: KmNO4 Hydrogen: (knallgass) CO2: Blakking av kalkvann.
Vi brukte 1 uke.
Vite forskjellen på syre og base. Vite hva en indikator er. Kunne pH-skalaen. Kjenne til bruksområder til ulike syrer og baser.
Du skal vite farer ved bruk av syrer og baser. Du skal kjenne til bruksområder for syrer og baser.
Du skal vite forskjellen på syrer og baser. Du skal vite hva pH-skalaen viser.
Du skal kunne forklare egenskaper til sure og basiske løsninger og kjenne til ulike indikatorer.
Eureka kap. 8 YouTube: Syrer og baser, Bruk av syrer og baser i hverdagen. (Lars Krogstad)
Indikatorer Tinn og salpetersyre Praktisk prøve???
Vi brukte 2 uker.
Ha kjennskap til det elektromagnetiske spekteret. Ha kjennskap til stjerners livssyklus, galakser, sola og solsystemet. Ha kjennskap til universets utvikling og forklare teorien om Big Bang.
Du skal kunne noe fakta om stjerner og sola spesielt. Du skal vite hva en galakse er og spesifikt om vår galakse, Melkeveien.
Du skal vite hvilke type galakser som finnes og hva som kjennetegner dem. Du skal kunne forklare noe om planeter, planetbevegelse og årstider.
Du skal kunne forklare hva måne- og solformørkelse er og litt om teorien til Big Bang.
Eureka kap. 10, 11 og 12 Biblioteket Nettressurs
Prosjekt/gruppearbeid: Innlevering av skriftlig rapport. Muntlig framføring i gruppe eller for klassen.
Vi brukte 7 uker.
Vite hvordan jorda er bygd opp. Kjenne til ulike jordskorper. Vite hvordan og hvorfor
Du skal vite hvordan jorda er bygd opp og hvordan jordskorpeplatene beveger seg.
Du skal kunne forklare hvorfor jordskorpeplatene beveger seg. Du skal kunne beskrive
Du skal kunne forklare sammenhengen mellom mineral og bergarter og forklare hva som
Eureka kap. 13 Bruke steinsamlinga.
Prøve kap. 13 Jobba med kapittelet over 4 uker, men mange dager gikk bort pga. mai-fri.
jordskorpeplatene beveger seg. Vite hva mineral er. Vite hvilke bergarter vi har og hva som kjennetegner dem. Vite noe om vitskapsmenn innenfor jordens historie.
Vite hva mineral og bergart er.
egenskaper til mineral. Du skal vite hvilke bergarter vi har.
kjennetegner de ulike bergartene. Du skal vite noe om vitskapsmenn innenfor geologi og hva de stod for.
Ha kjennskap til utvikling av produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling.
Vite hvilke fire egenskaper vi ser etter når vi analyserer et produkt.
Kunne forklare ulike trinn i designprosessen.
Kunne forklare sammenhengen mellom teknologi og design og bruksverdien av dette i det moderne samfunn.
Eureka kap. 9 Lage katapult. Vi brukte ca. 5 uker.
NATURFAG 2016/2017 9. trinn
Læringsmål Mestringsnivå
1
Mestringsnivå
2
Mestringsnivå 3 Ressurser Forslag til
vurderingspun
kt
Evaluering/årsrappo
rt
Vite oppbyggingen til en nervecelle Vite hvordan nervesystemet fungerer Vite hva reflekser er for noe Vite årsak til epilepsi og hjernehinnebetennelse Du skal kunne vite hvordan hormonsystemet er bygd opp. Du skal kunne ulike endokrine kjertler og vite hvilke hormoner de produserer. Du skal vite forskjellen på nervesystemet og hormonsystemet
Du skal kunne
tegne en
nervecelle Du skal kunne
gjengi ulike
navn på
endokrine
kjertler og hva
slags hormon de
produserer. Du
skal kunne
beskrive at
hormoner
transporteres i
blodet, mens
nervesignaler i
nerveceller.
Du skal kunne
forklare de ulike
begrepene
innenfor
nervesystemet.
Du skal kunne
bruke begrep
innenfor
nervesystemet
presist, og kunne
bruke teori
korrekt til å
forklare resultater
i for eksempel
forsøk.
Eureka kap. 3 Eureka kap. 4 YouTube: video av nervesystemet Videosnutter som viser og forklarer eks. fra ndla Forsøk med kaldt vann - varmt vann. Tempo på nerveimpulser. Den blinde flekk. Stikke seg med passer og finne punkt du ikke føler. Knerefleks.
Prøve i lærestoff fra kap. 3 og4 i Eureka
35-39
Vite hva et grunnstoff er Kunne skallmodellen for atomer. Forstå oppbygginga av periodesystemet.
Du skal kunne bruke periodesystemet til å tegne et atom etter skallmodellen.
Du skal kunne forklare hvordan du bruker periodesysteme
Du skal kunne forklare hva grupper og perioder er.
Eureka 9 Diverse videoer fra nrk, youtube, ndla Lage hydrogengass.
40-43
Kunne hovedgruppe 1 og 2 og 13-18 med egne navn. Vite hva ion er. Kunne klassifisere grunnstoff i metall og ikke-metall Kjenne til tre former av karbonatomet.
Du skal kunne finne et stoff i periodesystemet og fortelle om det er et metall eller et ikke-metall. Du skal kunne gjengi tre former av karbonatomet
t og dens oppbygging. Du skal kunne forklare hva et ion er
Du skal kunne forklare forskjellen på en ionebinding, elektronparbinding og en metallbinding.
Kulemodell. Brenne salter. Pusleoppgave.
Kunne vurdere egenskaper til grunnstoff og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Kunne molekyloppbygging og formler. Vite hvordan stoff blir dannet Kunne vannmolekylets oppbygging Vite hvordan renseteknologi foregår
Du skal kunne gjengi noe av fagstoffet, enkle sammenhenger og fakta knyttet til grunnstoff og bruk av periodesystemet. Du kjenner vannmolekylets oppbygning. Du kan gjennomføre elevforsøk med hjelp og veiledning. Du kan skrive en rapport etter gitt mønster med hjelp.
Du kan beskrive og forklare sammenhenger og fakta knyttet til grunnstoff, kjemiske forbindelser og bruk av periodesystemet. Du kan bruke ulike modeller, eksempel og begrep når du forklarer. Du kan bruke fagkunnskap og teori i delvis riktige forklaringer. Du kan gjennomføre elevforsøk med rett utstyr og
Du forstår grunnleggende kjemi og forklarer sammenhenger med korrekt faglig språk, er strukturert og presis og velger rett modell og eksempel når du skal forklare. Du kan bruke fagkunnskapen i nye situasjoner og oppgaver. Du gjennomfører elevforsøk nøyaktig og selvstendig med rett utstyr og riktig teknikk. Du formulerer gode rapporter og bruker teorien
Eureka kap. 2 You tube: Video om metallbinding Brenne magnesium(demo) Fellingsanalyse. Magnesium i eddiksyre (lage hydrogengass) Tenne på salt. Forsøk med saltløysing-lyspære (s. 41) Rapportskriving. Mekanisk /kjemisk rensing. Fellingsanalyse. Rapportskriving
44-51
riktige teknikker. Du kan skrive rapport etter gitt mønster.
rett når du forklarer forsøk.
Vite hvordan vi kan koble sammen elektrisk utstyr så vi får en sluttet strømkrets. Vite hva vi mener med begrepene strøm, spenning, resistans og effekt. Kunne bruke Ohms lov i utregninger. Vite hvor vi møter elektrisitet i hverdagen (fare og nytte).
Du kan koble og tegne en modell av en enkel elektrisk krets og forklare med hverdagslige ord og enkelte faguttrykk hva som skjer. Du kjenner til begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruke disse i noen situasjoner. Du kan Ohms lov og kan løse enkle regneoppgaver med denne. Du kan gi eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen.
Du kan koble sammen og tegne en modell av en elektrisk krets og bruke faguttrykk delvis rett for å beskrive og forklare hva som skjer i kretsen. Du kjenner begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruke fagkunnskapen i delvis riktige forklaringer og sammenhenger. Du kan bruke Ohms lov i ulike oppgaver. Du kan komme med eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen og se
Du kan koble sammen elektrisk utstyr presist og selvstendig og forklare presist hva som skjer i denne. Du kan begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruker disse korrekt også i nye situasjoner og oppgaver. Du kan Ohms lov og kan bruke denne i ulike regneoppgaver og sammenhenger. Du kan gi gode eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen og sette dette i sammenheng med økonomi og miljø/bærekraft
Kapittel 4 i Nova 10 Div. Videoer på youtube Leke med statisk elektrisitet. Bruker pærene opp strøm? Koble elektriske kretser med ulike komponenter.
1-6
dette i sammenheng med for eksempel økonomi og miljø/bærekraft.
på en selvstendig måte ved hjelp av troverdige kilder.
Vite hva lys og farger er. Vite hvordan synet fungerer. Vite hvordan man kan gjøre enkle forsøk med eget syn og kunne forklare resultatene.
Du kan reprodusere en del av fagstoffet knyttet til lys og farger og bruke fagkunnskapen i noen situasjoner. Du kan sette rett navn på de ulike delene som øyet består av. Du kan gjennomføre enkle forsøk med syn og farge og forklare med hverdagslige ord og enkelte faguttrykk hva som skjer.
Du kan beskrive og forklare sammenhenger innenfor emnet lys, syn og farge og bruke teori og delvis riktige forklaringer. Du kan bruke navn og begreper og velge rett eksempel og/eller modell for å forklare. Du vet hvilke deler øyet består av og hvordan de fungerer sammen. Du kan gjennomføre ulike forsøk med syn og farge og bruke teori og delvis riktige forklaringer når
Du kan korrekt og presist forklare sammenhenger innenfor fagstoffet lys, syn og farge. Du kan forklare hvordan synet fungerer og framstille dette ved hjelp av ulike modeller. Du kan gjennomføre forsøk med eget syn og farge nøyaktig og selvstendig, og bruker teorien rett når du forklarer resultatene.
Kapittel 1 i Nova 9 Video om det friske øyet på blindeforbundet.no Forsøk: Hjelper det å gå lenger unna speilet? Forsøk med laser og ulike linser/"briller"
Prøve i lærestoff fra Nova 9
7-12
du beskriver hva som skjer.
Skal kunne reflektere over og snakke om temaer som seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og debut Vite hva som ligger i begrepene sexpress, seksuelle overgrep og voldtekt. Hvordan man kan beskytte seg mot SOI og uønsket graviditet. Vite hvordan befruktning, fosterutvikling og fødsel foregår og hvordan et svangerskap kan bli avbrutt.
Du kan gjengi litt av fagstoffet knyttet til sex, seksualitet og det som skjer etterpå. Du kan finne og bruke fagstoff og oppgir enkelte kilder.
Du beskriver og forklarer sentrale sammenhenger knyttet til temaet sex, seksualitet og det som skjer etterpå. Du kan finne og bearbeide relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir kildeinformasjon.
Du framstiller og forklarer komplekse sammenhenger knyttet til temaet sex, seksualitet og det som skjer etterpå. Du kan sammenholde relevant fagstoff fra ulike kilder og bruke dette konstruktivt i ditt eget arbeid. Velger gode kilder og oppgir kilder korrekt.
Kap. 7, 8 og 9 i Eureka. Forelesning Besøk av jordmor
Skrive en fagartikkel om valgt tema. Presentere innholdet i artikkelen muntlig. Løse oppgaven individuelt eller i små grupper (max3)
13-18
Kjenne til fysiske og kjemiske egenskaper for metaller. Vite hva en legering er. Kjenne til bruksområder og utvinning av metaller.
Du kan reprodusere noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger. Du kan beskrive spørsmål som angår miljø og bærekraft knyttet til utvinning og
Du kan beskrive og forklare sentrale naturfaglige sammenhenger. Du kan identifisere utfordringer ved utvinning og gjenvinning av metaller,
Du kan forklare komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk. Du kan bruke fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i
Kap 10 i Eureka 19-21
gjenvinning av metaller.
knyttet til bærekraft i spørsmål som berører miljø.
spørsmål som berører miljø knyttet til utvinning og gjenvinning av metaller.
Lære hvilke grunnleggende deler elektroniske produkter består av, hvordan delene fungerer og hvorfor de fungerer som de gjør.
Du kan gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver med hjelp og veiledning, bruke utstyr og teknikker delvis rett.
Du kan gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver med noe veiledning og bruker vanlig utstyr og teknikker riktig.
Du kan gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver nøyaktig og selvstendig, og er fortrolig med utstyr og teknikker.
Kap 12 i Eureka Bygge batteridrevet/solcelledrevet legobil Lodde en elektrisk krets med dioder.
22-24
NATURFAG 16/17 10. TRINN
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Ressurser Forslag til
vurderingspunkt Evaluering/årsrapport
Du skal kjenne til: - Det biologiske mangfoldet -Naturtyper -Vern av naturområder -Naturområder med interessekonflikter
-Du skal kjenne til begrepet biologisk mangfold -Du skal vite at vi har ulike naturtyper basert på ulike abiotiske og biotiske faktorer -Du skal vite hva det vil si å verne om naturen -Du skal vit hva en interessekonflikt er
-Du skal kunne bruke begrepet til å forstå innholdet i naturfaglige tekster -Du skal kunne beskrive ulike naturtyper og hvorfor de innholder sine spesifikke arter -Du skal vite noe om årsakene til at det opprettes nasjonalparker og naturreservater -Du skal vite noe om hvorfor interessekonflikter oppstår
-Du skal kunne forklare hvorfor det er viktig å bevare det biologiske manfoldet -Du skal kunne forstå viktigheten av å bevare ulike naturtyper og hva konsekvensene kan bli om vi mister en eller flere av dem i et område -Du skal kunne forklare at vern av naturområder også er viktig i en global sammenheng -Du skal kunne forklare en interessekonflikt i et historisk perspektiv
Lærebok Internett
-Undersøke insektslivet i skogbunnen -Ekskursjon til Hallingdalselva for å undersøke hva slags arter som er karakteristiske der -Lage en presentasjon hvor du tar for deg en norsk nasjonalpark -Lage en fagartikkel om samenes kamp om Finnmarksvidda
Du skal kjenne til: -Celledeling -Klassisk Arvelære -Genetisk variasjon -Evolusjon -Naturlig utvalg og artsdannelse
-Kunne forklare forskjellen på kjønnet og ukjønnet formering -Kjenne til Mendels arbeide og begreper knyttet til dette -Vite noe om hva mutasjon og genteknologi er -Du skal vite hva vi forstår med begrepet evolusjon -Du skal kunne noe om hva naturlig utvalg og artsdannelse er Kunne forklare forskjel
-Du skal kunne forklare hvordan en celle deles i to -Kunne forklare hvordan genene vår på virker våre ulike egenskaper -Forstå viktigheten av genetisk variasjon i naturen -Du skal kunne noe om Darwin og hva han fant ut -Du skal kunne noe om hvorfor naturlig utvalg over tid kan føre til dannelse av nye arter
-Du skal kunne forklare forskjellen på celledeling i vanlige celler og kjønnsceller og årsaken til denne forskjellen -Kunne forklare egenskaper sett i lys av både arv og det miljøet individet er i -Må kunne forstå og være istand til å diskutere etiske problemstillinger om genteknologi -Du skal kunne forklare noe om evolusjonsteorien sett i lys av arvelæren -Du skal kunne forklare hvordan og på hvilke måter vi kan få dannet nye arter
Lærebok Internett
-Se på miroskopiske preparat – Celledeling i løkceller -Simulering av arv (øyefarge) ved hjelp av mynter -Genetisk hjul
Du skal kjenne til: -Kraft -Energi og Arbeid
-Du skal kjenne til kraftbegrepet og Newtons lover -Du skal vite noe om hva energi i fysisk forstand er og noe om ulike former for energi
-Du skal kjenne til hvilke egenskaper kraft har -Du skal forstå energiloven og definere ulike typer energi ved hjelp av formler
-Du skal kunne noe om sammenhengene mellom krefter, fart og aksellerasjon -Du skal kunne anvende formler til å løse regneoppgaver knyttet til energi, arbeid og effekt, og bruke riktige måleenheter
Lærebok Internett
-Måle aksellerasjon -Finne effekt ved å løpe opp en trapp
Du skal kjenne til: -karbon -Bioteknologi -Plast
-Du skal vite hvordan elektronstrukturen til karbon er Samt hva hydrokarboner, alkoholer erog hvordan de er bygget opp -Vite hva bioteknologi er -Vite hva plast er og vite noe om ulike pasttyper
-Du skal kunne forklare noe om egenskapene til hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer ut i fra molekylets struktur -Hvordan vi kan bruke ulike organismer til å få kjemiske stoffer til å reagere -Du skal kunne forklare hvorden vi skille mellom ulike typer plast og hvordan vi behandler ulike typer plast
-Du skal vise balanserte reaksjonslikninger av forbrenning av ulike hydrokarboner, alkoholerer og hvordan vi kan lage estere -Hvordan vi anvender organismer i bioteknologi og gjøre rede for dette ved hjelp av kjemiske reaksjonsformler. -Du skal kunne forklare hva polymeriseringsprosessen innebærer
Lærebok Internett
-Lage og forbrenne Etyn gass -Etanolgjering og påvising av etanol -Påvising av PE, PP, PS og PVC
Du skal kjenne til: -Fossilt brensel -Olje og gass utvinning -Karbohydrater
-Du skal vite noe om hva fossilt brensel er og hvordan det påvirker miljøet vårt -Du skal vite noe om hvordan Norge ble en oljenasjon, hvordan vi finner olje, tar den opp og frakter den til land
-Du skal kunne forklare hvordan vi frigjør kjemisk energi når vi forbrenner fossilt brensel -Du skal kunne forklare hvordan vi separerer de ulike oljefraksjonene
-Du skal kunne forklare drivhus effekten, hvordan den trigges. Hva konsekvensene av dette blir og hvordan samfunnet må behandle dette -Du skal vite hvordan vi bruker de ulike oljefraksjonene og hva krakking er
Lærebok Internett
-Frigjøring av energi via fullstendig og ufullstendig forbrenning
Du skal kjenne til: -Produksjon av elektrisk energi -Elektrisitet og magnetisme
Du skal vite noe om begrepene fornybar og ikke fornybar energi og hvilke konsekvenser bruk av ulike energikilder har å si for miljøet. Du skal vite noe om hvordan vannkraft blir til elektrisk energi.
Du skal vite noe om hva vannets kretsløp har å si for utnyttelsen av fornybar energi Du skal vite noe om hvordan magneter og spoler brukes til å indusere strøm
Du skal kunne forklare energiovergangene fra vannets stillingsenergi til elektrisk strøm og bruke formlene for stillingsenergi, bevegelsesenergi, ohms lov og effektloven
Lærebok Internett
Lage en elektromagnet
