Prosjekt nummer: B16I09 - scandinavianstudentexpo.comscandinavianstudentexpo.com/B16I09SSE.pdf · Scandinavian Student Expo Innovasjon Og prosjektledelse 5 SAMMENDRAG Overgangen i

EnbacheloroppgaveavJoakimBrevik,HansLudvigSletvik,FredrikBjørnfeldtNilsenogSaman

Mahemehian.

Prosjektnummer:B16I09

06.06.2016, Høgskolen i Østfold, Innovasjon og prosjektledelse

Avdeling for ingeniørfag

PROSJEKTRAPPORT

Prosjektkategori: Bacheloroppgave med vitenskapsteori og metode

Fritt tilgjengelig x

Omfang i studiepoeng: 30 Studiepoeng

Fritt tilgjengelig etter:

Fagområde: Produktutvikling og Prosjektutvikling Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner

Rapporttittel: Scandinavian Student Expo

Dato: 06.06.2016 Antall sider: 97 Antall vedlegg: 12

Forfattere: Brevik, Joakim Nilsen, Fredrik Bjørnfeldt Sletvik, Hans Ludvig Mahemehian, Saman

Veileder: Hauge, Bjørn Gitle

Avdeling / linje: Ingeniør – Innovasjon og Prosjektledelse

Prosjektnummer: B16I09

Utført i samarbeid med: Interreg prosjektet Scandinavian Science Cluster

Kontaktperson hos samarbeidspartner: Bjørn Gitle Hauge

Ekstrakt: Dette er et forprosjekt på mulighetene for å ekspandere det eksisterende student eksponerings arrangementet ikke bare i Norge, men også over landegrensene for å skape lettere tilgang på et større arbeidsmarked. Oppgaven tar base i fagene produktutvikling og prosjektutvikling fra studiet innovasjon og prosjektledelse. Oppgaven har som problemstilling ”hvordan kan vi skape nasjonal oppmerksomhet rundt arrangementet for å skape interesse rundt studentene og regionene som student- og nærings marked?”. Prosjektet vil legge grunnlag for et evt. Kommende prosjekt og kan brukes til læring for framtidige konseptutviklings prosesser. Vi har oppnådd resultatene med bruk av metoder og verktøy fra produkutviklingsboken ”Product design and development”.

3 emneord: Forprosjekt

Konseptutvikling Student expo

Scandinavian Student Expo Innovasjon Og prosjektledelse

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

Prosjektrapport...................................................................................................................................4

Forord............................................................................................................................................................4

Sammendrag.................................................................................................................................................5

1.Innledning.......................................................................................................................................6

Resultat–Expo2017.....................................................................................................................................6

1.1Bakgrunnforprosjekt..............................................................................................................................7

1.2Hensiktmedprosjektet...........................................................................................................................7

1.3Prosjektetsrolle......................................................................................................................................8

1.4Prosjektbeskrivelse..................................................................................................................................8

1.5Prosjektpartnere.........................................................................................................................10

1.5.1HøgskoleniØstfold............................................................................................................................10

1.5.2HögskolanVest..................................................................................................................................11

1.5.3Innovatum..........................................................................................................................................11

1.5.4Inspiriasciencesenter........................................................................................................................11

2.Teori..............................................................................................................................................12

2.1Prosjektledelse......................................................................................................................................12

2.2Prosjektstyring.......................................................................................................................................12

2.2.1Organiseringavprosjektgruppen.......................................................................................................13

2.2.2Prosjektplanerogstatusoppdatering.................................................................................................13

2.3Kundebehovsanalyse.............................................................................................................................15

2.4Prosjektutvikling....................................................................................................................................19


3

2.5Organisasjonsutvikling..........................................................................................................................19

2.6Produktutvikling....................................................................................................................................20

2.7Teamarbeid..........................................................................................................................................21

2.8Risikoanalyse.........................................................................................................................................22

3.Metodeogprosess.......................................................................................................................23

3.1BlueOcean............................................................................................................................................23

3.2Ulrich&Eppingerbrainstoming............................................................................................................26

3.3Informasjonsinnhenting........................................................................................................................28

3.3.1Andrearrangementer.........................................................................................................................28

4.Resultatoganalyse.......................................................................................................................36

4.1Målforprosjektet.................................................................................................................................37

4.3Risikoanalyse.........................................................................................................................................50

5.Konklusjon.....................................................................................................................................53

6.Diskusjon.......................................................................................................................................54

7.Refleksjon......................................................................................................................................55

8.Referanser.....................................................................................................................................57

9.Vedlegg.........................................................................................................................................59

Siste side.........................................................................................................................................96


4

PROSJEKTRAPPORT

FORORD

En lærerik vår er nå blitt sommer og tre år med studier er fullført. Som gruppe er vi stolte av

forprosjektet og konseptet vi kan vise frem. For flott hjelp i gjennom hele perioden vil vi takke

veileder, bedriftene som har møtt oss, politikere som har satt av tid til å høre på oss og Interreg

prosjektet Scandinavian Science Cluster for muligheten.

Takk til Bjørn Gitle Hauge, vår veileder for oppfølging og motivasjon. Takk til studiet og alle

involverte foredragsholdere for metodene og verktøyene vi har lært under studietiden.

Takk til alle bedrifter, organisasjoner og politikere som har stilt opp på møter og hørt vår ide og

stilt spørsmål samt gitt tilbakemeldinger. Uten dere hadde vi ikke kunnet komme frem til det

resultatet vi gjorde.

Vi er stolte over prosjektet vårt og håper at dette og tilhørende dokument kan bidra på å bedre

samarbeid over grensen samt gjøre overgangen til arbeidsmarkedet lettere for studenter i

fremtiden.

Igjen tusen takk til alle som har bidratt med innspill, verktøy og veiledning!

Joakim Brevik

Hans Ludvig Sletvik

Fredrik Bjørnfeldt Nilsen

Saman Mahemehian


5

SAMMENDRAG

Overgangen i fra student til jobb er noe alle studenter opplever etter endt studie. I dag finnes det

ved høgskolen i Østfold et arrangement som kalles Expo for å vise frem sine prosjekter til

publikum. Dette er et konsept vi fikk i oppgave å se på forbedringer og muligheter for.

Prosjektets deltagere studerer alle ved linjen Innovasjon og prosjektledelse på høgskolen i

Østfold avdeling Fredrikstad. Vår rapport er bygd opp med metoder og teorier lært fra studiet

med et spesielt fokus på prosjekt og prosess.

Vi har igjennom våren 2016 vært i kontakt med næringsliv, bedrifter, organisasjoner og politikere

for å gjøre et forprosjekt på et nytt expo konsept. Vi har brukt møter for å finne ut hva som har

vært bra og dårlig med forskjellige messer de har deltatt på og hørt hva deres ønsker er for

verdiutbytte ved deltagelse.

Utfra dette har vi kommet opp med et konsept og lagt planer for hva som må til for

gjennomføring av en messe i 2017. Messen vil være en fremtidsmesse hvor fokuset er like stort

på både bedriftene og studentene for å skape en ny plattform.


6

1. INNLEDNING

Denne bacheloroppgaven er en blanding av fagområdene produktutvikling og prosjektutvikling.

Vår oppgave tar utgangspunkt i mange av teoriene fra begge fagområdene og da spesielt boken

Product design and develeopment skrevet av Ulrich & Eppinger. Disse teoriene og metodene er

basert på teamarbeid og prosessutvikling. Det er også slik vi har jobbet da vi fra starten av har

drevet konsept og produktutvikling på konseptet, det at resultatet skulle være et konsept er det

som gjør at prosjektet vårt også tas inn under prosjektutviklingsfasen fordi vi har drevet

informasjonsinnhenting og gjort grunnarbeidet for et evt. kommende prosjekt.

Dette forprosjektet er gjort i samarbeid og under veiledning av Bjørn Gitle Hauge som blant

annet er en av grunnleggerne for Inpsiria Science Center, er foredragsholder og forsker ved

Høgskolen i Østfold. Hauge har vært med på å skaffe finansiering av flere prosjekt på lokal og

nasjonal størrelse blant annet fra Olav Thon Stiftelsen hvor de fikk inn 1,5 millioner til et

forskningsprosjekt for Høgskole i Østfold.

Dette prosjektet ble blant annet utført på grunn av Høgskolens tanker om en utvidelse av expo

arrangementet og Scandinavian Science Clusters mål om større import og eksport av utdanning

og arbeidskraft. Scandinavian Science Cluster er også oppdragsgiver, Bjørn Gitle Hauge er

deltager i.

RESULTAT – EXPO 2017

Basert på tilbakemeldinger fra studenter, næringsliv, politikere og organisasjoner har vi utviklet

Scandinavian Student Expo 2017. En møteplass og en arena der næringsliv, studenter og

politikere kan møtes for å dele ideer, skaffe kontakter og utvikle nye produkter og tjenester.

Grunnlaget for konseptet er en konkurranse som skal kåre de beste studentprosjektene, målet ved

denne konkurransen er å øke motivasjonen hos studentene og samtidig skape interesse for

publikum rundt høgskoleutdanning. Dette er et Interreg prosjekt derfor skal det være deltagelse

fra både Norge og Sverige, henholdsvis Østfold og Västra Götaland. Dette grunnlaget legger til

rette for at vi kan bryte ned grensen mellom nabolandene for studenter og næringsliv.

Scandinavian Student Expo – Vi skaper framtiden!


7

1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKT

Våren 2016 ble prosjektgruppen tildelt

prosjektet «Expo 2017». Dette er et prosjekt

som omhandler planlegging av et større

student Expo 2017 for flere høgskoler i Norge

og Sverige innenfor Interreg Sverige-Norge.

Hovedprosjektet heter “Scandinavian Science Cluster - Grenseløs Kompetanse og

Kommunikasjon” og er et prosjekt underlagt Interreg Sverige-Norge fondet hos den europeiske

union. Den svenske prosjekteieren er Innovatum og i Norge er det Inspiria Science Center AS.

Prosjektperioden varer fra 1 september 2015 og til 31 august 2018. Prosjektet mener vi kan ha

stor positiv innvirkning på regionen, studentene og høgskolene som er involverte.

Hovedpartnerne i dette prosjektet er ligger under Scandinavian Science Cluster og inkluderer

Høgskolen i Østfold og Högskolan Väst. Bakgrunnen for prosjektet er å kunne gjennomføre en

felles eksponering av bacheloroppgaver for bachelorstudenter fra både Sverige og Norge der de

beste oppgavene får sjansen til å vise seg frem for aktuelle bedrifter, organisasjoner og et større

publikum. Målet er å skape en internasjonal arena for å rekruttere nytt personell og skape

interesse for høyere utdanning og tilhørende bedrifter.

1.2 HENSIKT MED PROSJEKTET

Prosjektets mål definerer vi slik: ”Vi skal skape en internasjonal eksponerings arena for

utdannede ingeniør studenter og bedrifter.”

«Expo 2017» har som mål å kunne arrangere en internasjonal messe i 2017 som skal gjelde for

høgskoler i Norge og Sverige innenfor Interreg Sverige-Norge prosjektet. Expoet som vi

planlegger har fått navnet Scandinavian Student Expo og vil heretter bli kalt “SSE” i rapporten.

Hensikten med oppgaven er å undersøke eksisterende marked, planlegge og legge grunnlaget slik

at SSE kan gjennomføres i 2017. Dermed må prosjektgruppen ta hensyn til studenter, skolene,

bedrifter og media slik at vi får innspill fra mange forskjellig ståsted. Siden SSE er et

interregionalt prosjekt må det være aktiviteter på begge sidene av grensen, dette kan løses med å

arrangere arrangementet annethvert år på hver side. Som teoretisk grunnlag har vi fulgt

modellene i boken Product design and development (2008/2012) skrevet av Ulrich & Eppinger.


8

1.3 PROSJEKTETS ROLLE

Som skrevet over er SSE et delprosjekt av hovedprosjektet “Scandinavian Science Cluster”

(SSC). Hovedprosjektet har etter sine egne sider som mål å øke interessen for arbeidsmuligheter

over landegrenser, øke kunnskapen om næringslivet i både Västra Götaland og Østfold. De vil

øke innsikten i forhold til fremtidsmuligheter og utfordringer og øke naturvitenskaplig interesse

og kunnskap hos befolkningen. (Scandinavian Science Cluster, 2016)

Scandinavian Student Expo kan ha en stor betydning for fremtidig grenseutveksling av studenter

og arbeidskraft. Vi mener at ved å skape bånd over grensene tidlig i studietiden så kan vi også

skape gode prosjekter for studenter og bedrifter i nye marked.

1.4 PROSJEKTBESKRIVELSE

Prosjektet er underlagt et større Interreg prosjekt som heter Scandinavian Science Cluster. Hvor

målene til SCC er å:

- Øke interesse for arbeidsmuligheter over landegrensen

- Øke kunnskap om næringslivet i begge regioner

- Øke innsikten i forhold til fremtidsmuligheter og utfordringer

- Øke naturvitenskaplig interesse og kunnskap hos befolkningen

Dette er et prosjekt som har en varighet over tre år hvor fokuset er et felles arbeidsmarked der

myndigheter, næringsliv, utdanninginstitusjoner og vitensentre skal trekke i samme retning.

(Scandinavian Sciense Cluster, 2016)

Bakgrunnen for prosjektet er underskuddet av gode ingeniører i Västra Götaland og Østfold og en

utfordring å rekruttere ingeniører med nok kompetanse. Her kommer forprosjektet SSE inn, ett

underprosjekt som er tenkt å hjelpe med promotering og rekrutering av ingeniører. (Scandinavian

Science Sluster, 2016)

Hensikten til prosjektet er å utvikle ett konsept hvor målene til SSC blir opprettholdt, ett konsept

for et expo som gir medieomtale og som øker rekrutteringen av ingeniører i Interreg regionen.


9

KONKRETE MÅL SOM SKAL GJENNOMFØRES UNDER PROSJEKTTIDEN:

- Legge til rette for videre utvikling av SSE

- Kartlegge interessen fra næringslivet, politikken og studenter

- Kartlegge eksisterende expoer og arrangementer

- Fremlegge et konkret konsept for SSE

HOVEDTILTAK FOR Å NÅ MÅLENE:

- Følge metodikken fra bøkene

- Product design and development. (2012). skrevet av Ulrich, K. T.,

& Eppinger, S. D.

- Blue ocean strategy: how to create uncontested market space and

make the competition irrelevant. (2005). skrevet av Kim, W. C., & Mauborgne, R.

- Risikoanalyse: teori og metoder. Tapir akademisk forl. (2009).

skrevet av Marvin Rausand.

- Utføre informasjonsinnhenting fra:

- Politikken

- Kommunalt

- Fylkes

- Bedrifter

- Studenter

- Andre Expoer og arrangementer

PROSJEKTETS RAMMEBETINGELSER OG AVGRENSNINGER

Prosjektet er fokusert på oppdragsgivers forespørsel om å skape et konsept som skal være unikt i

Norge, et konsept som skal være en plattform for næringslivet, studenter og politikken. Grunnet

oppdragsgiver forespørsel har prosjektgruppen ikke gått ut med konseptet til media og direkte til

konkurrenter. Prosjektgruppen har derfor innhentet informasjon og skapt interesse blant

næringslivet og politikken.


10

1.5 PROSJEKTPARTNERE

Vår oppdragsgiver Scandinavian Science Cluster er en gruppe av næringsliv og skoler i Norge og

Sverige som har søkt sammen. Disse bedriftene, skolene

og organisasjonene er Borregård, Fredrikstad kommune,

Fyrbodal, Greåker Vgs, Högskolan Väst, Høgskole i

Østfold, Innovatum, Inspiria Science Center, Sarpsborg

Kommune, Svinesundkommiteen, Västra

Götlandsregionen, Østlands Analyse og Østfold

Fylkeskommune

“Scandinavian Science Cluster er et samarbeidsprosjekt mellom science senterene, høyskolene,

regionale offentlige organisasjoner, lokale myndigheter, videregående skole og privat næringsliv.

Denne sammensetningen av aktører gir en meget gunstig helhet som sannsynliggjør nye, varige

og virkningsfulle resultater.” (Scandinavian Science Cluster, 2016).

Vårt prosjekt Scandinavian Student Expo jobber derfor opp imot Scandinavian Science Cluster

som gruppe og ikke mot alle de forskjellige samarbeidspartnerne.

1.5.1 HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Den statlige utdanningsinstitusjonen har to studiesteder

lokalisert i Halden og Fredrikstad hvor det er 7000 studenter og

over 550 ansatte. Sammen med Høgskolen i Buskerud og

Vestfold og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet har de

dannet Oslofjordalliansen, hvor det samarbeides om gode

overgangsordninger og teknologistudier. I følge

plandokumentene til Høgskolen i Østfold er institusjonens

formål og strategi å bidra til utvikling og profilering av

regionen. Dette ved “undervisning, FoU og formidling med høy kvalitet og en tydelig

internasjonal innretning”. (Høgskolen i Østfold, 2016)


11

1.5.2 HÖGSKOLAN VEST

Högskolan Vest har omtrent 600 ansatte og 11500

studenter. Utdanningstilbudene til skolen er Data og IT,

økonomi og lederskap, helse og omsorg, lærere og språk,

media, menneske og samhold og teknikk. I følge

hjemmesidene arbeider HV i ett nært samarbeid med både

samfunnet og med næringslivet. HV har en profil som

kalles arbeidsintegrert læring, noe som legger til rette for at studentene allerede under studietiden

får arbeidet med og skaffe seg erfaringer fra næringslivet. (Högskolan Väst, 2016).

1.5.3 INNOVATUM

Innovatum ble etablert i 1997 i byen Trollhättan,

Västra Götaland. Innovatum er en av Nord-Europas

sterkeste utviklingssenter. Her jobber de for å utvide og styrke økonomien i Vest-Sverige.

Visjonen er å vekke barnas nysgjerrighet for teknologi og kreative næringer.

Innovatum gir tilgang til en profesjonell plattform for regional, nasjonal og internasjonal

utviklings nivå. Et miljø for oppstart av bedrifter med et hus fullt av ny kunnskap, kreativitet,

produksjon. I tillegg samarbeider innovatum med en rekke skoler i nærheten blant annet

Högskolan i Väst. Det er viktig for de at andre forstår hvordan endring industrisamfunnet

påvirker samfunnet og menneskers liv (Innovatum,2016).

1.5.4 INSPIRIA SCIENCE SENTER

“Inspiria science scenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter i Sarpsborg

innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende

lærer ved å eksperimentere selv”. (Inspiria science senter, 2016)

Inspiria er ett senter hvor alle i enhver alder kan komme å

eksperimentere selv og utforske fenomener som helse, miljø,

teknologi og natur. Denne læringsprosessen foregår med egen

aktivitet eller i samarbeid med andre. Science senteret sitt mål er å


12

rekruttere flere ungdommer til å velge realfag, ved å belyse viktigheten av naturvitenskapen og

teknologi i den formen av læring de praktiserer. Det er også verdt å nevne at Inspiria er ett av ni

vitensentre i Norge som mottar statlig tilskudd til drift. (Inspiria science senter, 2016)

2. TEORI

Som teorigrunnlag i denne oppgaven har vi brukt pensum bøker og fagrelaterte artikler. Vi har

vurdert teorien vi har brukt ut ifra behovet for oppgaven og kunnskapen vi har tilegnet oss disse

tre årene ved innovasjon og prosjektledelse studiet.

Teorigrunnlaget kommer fra boken “Product Design and Development” skrevet av Ulrich &

Eppinger

2.1 PROSJEKTLEDELSE

Prosjektledelse er en disiplin som dreier seg om å initiere, planlegge, gjennomføre, kontrollere,

videreføre og avslutte et arbeid. Prosjektet blir utført av et team av prosjektdeltakere for å oppnå

bestemte mål, resultat og suksesskriterier. Et prosjekt er begrenset i tid og omfang,

engangsoppgave og har bestemte økonomiske rammer og kapital. Prosjekter blir etablert ofte for

å utvikle nye produkter, nye tjenester, innføre nye systemløsninger og arbeidsformer

osv. (pmi.org, 2016).

2.2 PROSJEKTSTYRING

For å kunne ha oversikt over hva som skal gjøres, blir gjort og er gjennomført. Har vi brukt

Milepælsplan, aktivitetskart, ført logg og gjennomført blue ocean. Dette er verktøy vi har lært å

bruke i gjennom studiet og fungerer for å sette mål for prosjektet. Uten disse verktøyene hadde vi

ikke hatt oversikt til enhver tid.


13

2.2.1 ORGANISERING AV PROSJEKTGRUPPEN

Prosjektgruppens leder: Joakim Brevik

Prosjektdeltakere: Fredrik Nilsen

Hans Ludvig Sletvik

Saman Mahemehian

Styringsgruppens leder: Bjørn Gitle Hauge

Deltakere:

Høgskolen i Østfold

Högskolan Väst

Inpsiria Science scenter

Innovatum

2.2.2 PROSJEKTPLANER OG STATUSOPPDATERING

Ansvarlig: Joakim Brevik

Etter avtale med Oppdragsgiver/veileder blir det rapportert mandag hver uke under

veiledningstimer. Sluttrapporten skal vise hvordan prosjektarbeidet foregikk underveis, hvilke

tidsfrister som ble opprettholdt og hvilke som ikke ble det. Den skal vise hvordan times bruken til

prosjektet ble brukt og hvilke mål som ble gjennomført.

I sluttrapporten skal det utarbeides:

Milepælsplan

Prosjektansvarskart

Aktivitetskart

Timerapportering

Møtereferat


14

2.2.2.1 MILEPÆLSPLAN

En milepælsplan er en oversikt over større og mindre mål som må gjennomføres før

sluttresultatet er oppnådd. Dette prosjektverktøyet hjelper til med å få oversikt over hele

prosessen som delmålene man må nå for å klare hovedmålene til prosjektet. Planen hjelper oss

også med å holde oversikt på tidsfrister. Milepælsplanen ligger som vedlegg 1.

2.2.2.2 PROSJEKT ANSVARSKART

Prosjektansvarskartet er en oversikt over hvilke roller man har i de forskjellige aktivitetene og

oppgavene, for å holde orden i ansvar og arbeidsmengde er dette et godt verktøy.

Prosjektansvarskartet deles ofte inn i tre forskjellige kategorier prinsippansvarskart,

milepælsansvarskart, aktivitetansvarskart. Man deler det inn fordi prosjektet har flere punkter

man må følge med på.

(Ansvarskart -Responsibility chart, 2016)

Vårt ansvarskart ligger som vedlegg 2

2.2.3 PROSJEKTVERKTØYETS NYTTEVERDI

Nytteverdien er simpelthen en bedre oversikt og mulighet for oppfølging av oppgaver og

medarbeidere. Senere kan man også se tilbake på hvor lang tid man brukte på en oppgave, hvor

mange som deltok i oppgaven og hvordan den ble gjennomført. Dette er verdier som man kan ta

læring av om et lignende prosjekt skal gjøres på nytt.


15

2.3 KUNDEBEHOVSANALYSE

Hvorfor trenger kundene oss?

Kundene blir i denne forstand studentene og bedriftene som skal delta på arrangementet.

Studentene trenger oss for at de skal kunne vise seg frem for mulige arbeidsgivere. Studentene får

her muligheten til å kunne bevise hva de er gode for foran et stort spekter av potensielle

arbeidsgivere. Bedriftene på sin side trenger oss for å finne de beste mulige arbeidstagerne for

den arbeidsoppgaven de trenger. Her kan de delta og høre på hva de beste studentene kan.

Hva vet vi om våre kunder?

Det vi vet om våre kunder er at i dagens arbeidsmarked trenger arbeidsgiverne, personer som kan

tenke nytt og som kan arbeide hardt for å oppnå mål. Dermed mener vi dette arrangementet kan

virke veldig positivt inn på både arbeidstagerne og arbeidsgiverne.

Hvor gjør kundene noe lignende nå?

Bachelor expoer er ikke noe som drives på med til vanlig i Norge den dag i dag. Det finnes noen

unntak blant annet på vår egen skole, der det blir avholdt en expo for bachelor oppgaver. Vi har

en fordel her ved at det ikke drives noe av den størrelsen vi har planer om.

Hvem er våre kunder?

Nyutdannede studenter, talentsøkende bedrifter og videregående elever som er kommende

høgskolestudenter.

Hva gjør de?

Bedriftene er ute etter ny og god arbeidskraft mens studentene studerer for å bli den

arbeidskraften bedriftene leter etter.

Hvorfor skal de stille opp?

Fordi vi kan tilby en enklere overgang i mellom student og arbeidsliv, samt at dette er en arena

for å vise frem bedrift og bacheloroppgave.


16

Kundedata:

Nr. Kundeuttalelse Fortolket behov

Skolene

1 Dårlig bruk av arealer Rotete og vanskelig å få med seg alt.

2 Lite besøk fra bedrifter under EXPO Mindre mulighet for å komme i kontakt med

bedriftene for studenter som deltar

3 Skolens lokaler er ikke optimale messe

lokaler Messen er optimal når du store åpne lokaler

Bedriftene

4 Bedriftene har det vanskelig å finne de rette

arbeidstakerne Fremheve studentene

5 Bedriftene mener det er vanskelig å filtrere ut

de beste og mindre bra prosjektene

Det er for mange prosjekter og gå igjennom.

Alle prosjektene er ikke relevante for hver

bedrift. Ønsker seg bedre kategorisering.

6 Bedriftene har vanskelig for å vise seg frem

for studenter på karriere dagen

Studentene er ikke godt nok opplyst om

arrangement og deltakere

Studentene

7 Studentene under EXPO har ikke god nok

mulighet å til kontakte potensielle bedrifter

Det er liten tid avsatt til annet enn studentenes

egen stand

8 Studentene vil ha lettere måter å Flere blandede arrangement med bedrifter og


17

kommunisere med bedriftene på studenter

9 Dårlig eksponering av ekspo i media Dårlig eksponering av student prosjektene.

9 Studentene synes det er vanskelig å komme i

jobb etter utdanningen

Arbeidsgiverne vil ha erfarne folk, vi må vise

de fordelene ved å ansette nyutdannete

arbeidstakere

Kundebehov:

Tabellen under viser kundebehovene som er tolket ut i fra alle intervjuene, spørreundersøkelser

med bedrifter, studenter, skoler, politikere og andreorganisasjoner.

Nr. Kundebehov

1 Større areal

2 Rød tråd igjennom standene, god flyt gjennom standene

3 Potensielle arbeidstagere

4 Potensielle arbeidsgivere

5 Relevante student prosjekter for bedriftene

6 Relevante bedrift prosjekter for studentene

7 Profesjonelt utseendet på stands

8 Pause fra stand for studentene og bedriftene

9 Forskjellige arrangementer under messen


18

10 Mediedekning av studentens prosjekter

11 Lettere relasjonsbygging mellom student og bedrifter

Løsninger:

Tabellen under viser løsningene som er linket til kundebehovene ovenfor.

Nr. Behov

Nr. Løsninger

1 1,2 Større åpent lokal/sal

2 2,11 Stand organisering

3 3 Dyktige studenter

4 4,11 Relevante bedrifter for rett studium

5 5 God verdi i prosjektene for bedriftene

6 6 Bedriftene må se verdien av å bruke studenter

7 7 Samarbeid med markedsavdelingene på skolene

8 8,11 Organisering av tidskjema for stands

9 9 Relevante arrangementer

10 10 NRK Serie, Være aktiv på sosiale medier

11 11 metoder og aktiviteter for mingling og relasjonsbygging


19

2.4 PROSJEKTUTVIKLING

Prosjektutvikling omhandler de prosesser som går forut for prosjektetablering og dreier seg om å

kunne utvikle, gjennomføre og lede et prosjekt gjennom hele prosessen.

Dermed kan man si at prosjektutvikling omhandler fasen fra ide til beslutning om investering og

satsning. Dette gjøres gjennom vurderinger, risikoanalyser og kvalitetssikring av ideer og forslag

samt analyse av kommersielle forhold og utarbeidelse av en troverdig plan for gjennomføring og

planlegge gevinster.

Vår oppgave i seg selv har vært en prosjektutviklingsoppgave hvor vi har jobbet med startfasen

av et ønsket prosjekt. Der vi ser at noe av det viktigste har vært konseptutvikling og

informasjonsinnhenting.

2.5 ORGANISASJONSUTVIKLING

Organisasjonsutvikling omhandler hvordan man kan få en organisasjon til å prestere så godt som

mulig gjennom å gjøre strategi om til målrettet praksis. Prosessen handler om å kunne utvikle ny

kompetanse, utvikle nye samarbeid og samhandlingsformer og det å få ledere og medarbeidere til

å endre atferd og skape bedre samarbeid for å nå organisasjonens mål. Dette kan innebære flere

faktorer som f.eks. utvikling og etablering av nye strukturer eller inndelinger av organisasjonen.

Modell for OU-prosessen:

Bilde: Klev & Levin, 2009, s.51

Endringsledelse

Endringsledelse kan oppsummeres som å

mestre utvikling av endringskapasitet i

organisasjonen samt å kunne iverksette og lede utviklingsprosesser. (Norwegian school of

economics, 2016)


20

2.6 PRODUKTUTVIKLING

En produktutviklingsprosess er en sekvens av arbeidet ved et prosjekt hvor man jobber med å

unnfange, designe og kommersialisere et produktet. Ved å

unnfange produktet mener vi å gå fra idémyldringer til et eller flere

håndfaste konsepter (Ulrich & Eppinger, 2012, s. 12).

Det som kjennetegner en suksessfull produktutvikling fra

perspektivet hos aktører og investorer som har som mål å tjene

mest mulig penger, vil et suksessfullt produktutviklingsresultat for

produktet være at det blir produsert og solgt med profitt. Dette er

hovedpunktene for en suksessfull produktutvikling. I boken er det valgt ut fem punkter som blir

kalt de fem dimensjonene for å beskrive produktet:

- Produkt kvaliteten: Hvor bra er produktet ut ifra anstrengelsene i utviklingsfasen?

Tilfredsstiller produktet kundebehovene? Er produktet robust og pålitelig? Produktkvaliteten og

prisene i markedet reflekterer ofte hvor mye kunden er villig til å betale for produktet.

- Produkt kostnader: Hva koster det å produsere produktet? Dette inkluderer kostnadene for

drift av maskiner og verktøy/maskineri som må kjøpes for å gjennomføre produksjonen, samt

kostnadene for hvert enkelt produkt.

- Utviklingstid: Hvor fort klarte utviklingsteamet å komme til resultatet? Hvor mye

anstrengelse trengtes det for å få frem et godt resultat? Utviklingstiden avgjør hvor mottakelig

bedriften er for konkurranse og teknologisk utvikling, samtidig hvor fort bedriften får igjen

investeringen fra produkt utviklingen.

- Utviklingskostnader: Hvor mye trengte bedriften å bruke på produktutviklingen?

Utviklingskostnadene er som regel en betydelig andel av investeringen som er nødvendig for å

oppnå profitt.


21

- Utviklings evner: Er bedriften bedre rustet til å utvikle produkter mer i fremtiden som et

resultat fra erfaringer fra produktutviklingen? Utviklingsevnen kan være en viktig ressurs firmaet

kan bruke for å utvikle produkter mer effektivt og økonomisk i fremtiden.

Når man har gått igjennom de fem dimensjonene må man også se på andre kriterier som

interessen til interessentene i bedriften, medlemmer i utviklingsteamet, andre arbeidere og

samfunnet i hvordan produktet blir produsert. Følger produktutviklingen de fem dimensjonene vil

det lede til en økonomisk profitt av produktet.

(Ulrich & Eppinger, 2012, s. 2-3).

2.7 TEAM ARBEID

Ved start av prosjektet ble vi enige om kjøreregler, gruppeleder og møtetidspunkt i teamet. Dette

var for å ha samme utgangspunkt i alle situasjoner. Vi avklarte også med hverandre hvilke

fraværsregler vi skulle ha og når hver enkelt hadde behov for ferier. Strukturen på møtene er blitt

slik at vi møtes hver mandag med veileder Bjørn Gitle Hauge å går igjennom forrige ukes

fremskritt og rapporterer situasjonen med han, da har vi fått tilbakemeldinger og svar som vi

bruker i arbeidet den kommende uken og enten torsdag eller fredag bruker vi å møtes for en

oppsummering av hva gruppemedlemmene har fått gjort individuelt i løpet av uken. Som regel

møtes vi klokken ti hver ukedag og har små briefinger på situasjonen å gjør arbeid som må

gjøres/bestemmes sammen. Dette bruker å være en kort prosess som etterfølges av individuell

jobbing på ettermiddagen og kvelden. Sammen som et team så har vi utført et par aktiviteter med

idemyldring, konsept utvikling, konsept evaluering. Dette har vært aktiviteter hvor ingen ideer er

dumme og alle sammen har fått kommet med de ideene de vil. Gruppen har en veldig åpen og

god tone med hverandre, det har ikke vært noe spørsmål om det oppsto uønskede situasjoner

siden vi har hatt kjøreregler for å bestemme slikt.


22

2.8 RISIKOANALYSE

En risikoanalyse er et verktøy som blir brukt for å kartlegge

fremtidige risikoer etter sannsynlighet. Risiko er et uttrykk for

kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en

uønsket hendelse. (Rausand, 2009)

Vi har gjennomført en risikoanalyse av det kommende

arrangementet for å prøve å forutse, hva som kan gå galt.

Informasjonen vi har innhentet i intervju har vi brukt som base for

denne analysen. Informasjonsinnhentingen gikk mye ut på hva

som har gått galt ved tidligere messer og hva besøkende generelt ikke er like fornøyde med.

Risikoanalysen ligger i punkt 4.3.


23

3. METODE OG PROSESS

I løpet av prosjektet har vi tatt i bruk flere metoder og prosesser for å kunne gjennomføre

prosjektet til den grad at vi kan være fornøyde med resultatet. Metoder og prosesser i

prosjektarbeidet gjør at vi har kunnet kvalitet sikre og analysere arbeidet vi har gjort.

3.1 BLUE OCEAN

Hovedidéen bak “Blue Ocean” er at den beste veien til å vinne

over dine konkurrenter faktisk ikke er å konkurrere med de, men å

skape et nytt produkt som blir enestående. Standarden som brukes

i dag er “Red Ocean” modellen. Denne modellen går ut på å

benchmarke konkurrentene og deretter utforme produktet bedre

enn konkurrentene. Ser vi på “Blue Ocean” er det viktig å skille

seg fra eksisterende produkt og skape et nytt. (Kim & Mauborgne,

2005).

Hensikten med “Blue Ocean” er å skape verdi igjennom

innovasjon ved å drive kostnader ned samtidig som man driver

verdien opp for kundene. Det finnes to verktøy man kan bruke for å utføre en “Blue Ocean”

analyse. Det ene verktøyet heter “The Strategy Canvas” og det andre heter “The Four Actions

framework”. Disse blir forklart under her.

“The Strategy Canvas”

“Strategy Canvas” beskriver nåværende tilstand på hva markedet tilbyr for kundene. På X-aksen

identifiserer vi faktorer som inngår for produkt eller tjeneste som ønskes kartlagt. På Y-aksen

graderes faktorene i form av høy & Lav eller (1 til 5) hvor 1 er dårlig og 5 er det beste. Figur b1

viser hvordan Southwest sin strategi er i forhold til andre gjennomsnittlig flyselskapene (Kim &

Mauborgne, 2005).


24

Figur b1: Eksempel på “The Strategy Canvas” der gjennomsnittlige flyselskap og Southwest blir

sammenlignet (Kim & Mauborgne, 2005).

“The Four Actions Framework”

I dette verktøyet har vi fire hovedspørsmål:

Hvilke faktorer kan vi eliminere?

Hvilke faktorer kan vi redusere?

Hvilke faktorer burde økes?

Hvilke faktorer burde skapes?

Det finnes forskjellige måter å lage “The Strategy Canvas” på. I denne måten så har vi 4 steg å

benytte oss av for å fylle tabell 1.

- Steg 1 er å identifisere konkurrentene.

- Steg 2 er å lage en liste over viktige eksisterende, samt nye aktiviteter eller

faktorer som foregår i de eksisterende arrangementene samt vårt produkt SSE.

- Steg 3 er å rangere fra 1 til 5 (hvor 1 står for svak/dårlig og 5 står for sterk/best i

sin klasse).

- Steg 4 er å avgjøre om hvilke aktiviteter/faktorer som vi ønsker å eliminere,

styrke, redusere og skape. Resultatene kan enkelt leses i form av graf som er vist her med

graf 1.


25

Rangering av arrangementenes aktiviteter:

Tabell 1: Blue Ocean strategi rangeringen av aktivitetene som foregår i de eksisterende

arrangementene.

Blue Ocean Strategy Canvas

Graf 1 Viser resultatene fra tabell 1 i form av en graf, hvor y aksen er rangert fra 1 til 5 og x

aksen er de viktigste aktivitetene.


26

3.2 ULRICH & EPPINGER BRAINSTOMING

For å komme med gode ideer for EXPO konseptet, har vi brukt de 5 stegene fra Ulrich &

Eppinger sin bok “Product design & develeopment” (2012). Disse stegene er som følger:

Steg 1: Avklare problemene

Steg 2: Eksternt søk

Steg 3: Internt søk

Steg 4: Utforsk Systematisk

Steg 5: Reflektere over løsningen og prosessen

Steg 1 - Avklare problemene: Går ut på utvikle en generell forståelse i problemet for å deretter

bryte ned problemet i mindre problem (Ulrich & Eppinger, 2012, s 137-141).�

Hensikten med delproblemene er å dele opp et komplekst problem til delproblemer slik vi kan

fokusere på de underproblemene som gir oss verdi.

Steg 2 - Eksternt søk: er rettet mot å finne eksisterende løsninger til både det generelle

problemet og delproblemene som ble identifisert i steg 1. Eksternt søk med andre ord

informasjonsinnsamlings prosessen (Ulrich & Eppinger, 2012, s. 141-144).

Fem gode måter å samle inn informasjon fra eksterne kilder er:

1. Intervjue ekstrembrukere; brukere som har vært borte i forskjellige lignende

produkt eller tjenester.

2. Eksperter/konsulenter; Spørre ekspertene i underproblemområdet for eksempel

teknikere, leverandører eller professorer

3. Søke patenter; søke etter gamle patenter – Internett

4. Søke etter publisert litteratur; magasiner, forbruker rapporter, internett, brosjyrer,

produsenter, osv.

5. Konkurranse benchmarking; Benchmarking kan avsløre eksisterende konsepter og

informasjon om styrker og svakheter av konkurransen.


27

Eksternt søk er verdifullt i forhold til informasjon for personlig interesse og organisasjonens

eiendeler.

Steg 3 - Internt søk: Kan brukes personlig eller sammen med teamet. Kreativitet er sentralt for å

generere løsningskonsepter. Ulrich & Eppinger mener fire retningslinjer som kan være nyttige for

å forbedre både individuell og kollektivt interne søk (Ulrich & Eppinger, 2012, s. 144-147):

● Utelukke kritikk; ikke vær kritisk mot andre forslag, konsept og ideer uansett hva.

● Generer mange ideer; jo flere jo bedre, noen ideer som blir sett på som “dumme”

kan kanskje brukes til å utvikle noen andre.

● Idéer som er umulige er velkomne; tenk stort og foreslå det umulige.

● Bruk digitale og fysiske medier: visualiser For eksempel. 3d, papp, tavle, papir,

etc. Det er vanskelig å kommunisere oversikt og kontroll ved å bare å bruke ord.

Tips til generering av konsepter (Ulrich & Eppinger, 2012, s. 147-156):

● Gjør analogier: sammenligne med lignende enheter eller tjenester. Finnes det en

naturlig eller biologisk analogi til problemet?

● ”Wish and wonder”: Jeg skulle ønske vi kunne ... eller jeg lurer på hva som ville

skje hvis.

● Bruk teammedlemmer og venner til stimulering: send din liste med ideer til et

annet gruppemedlem, gjennomgang kundenes behov, etc.

● Bruk nye folk til kreativ stimulering: f.eks. tilfeldige interessegrupper å vise frem

bilder.

● Sett kvantitative mål: som for eksempel å generere minst 10 ideer.

● Bruk galleri metoden: tegne ett eller flere konsept på et ark og fest det til veggene.

Deretter la teammedlemmer sirkulere og se på hvert enkelt konsept. Gruppen kommer

senere med forslag for å forbedre konseptet eller spontant generere konsepter.

Steg 4 - Systematisk utforskning: Systematisk utforskning er rettet mot å navigere i rommet av

muligheter ved å organisere og sette i system de genererte idene (Ulrich & Eppinger, 2012, s.

147-156).


28

To nyttige teknikker er:

● Konsept Klassifiserings tre: dele mulige løsninger i flere forskjellige klasser legge

til rette for sammenligning og beskjæring.

● Konsept kombinasjons tabell: gir en måte å vurdere kombinasjoner av løsnings

fragmenter systematisk.

Steg 5 - Reflektere av løsningen og prosessen: Til slutt skal teamet vurdere om de er fornøyde

og sikre på alle stegene. Er det alternative måter å bryte ned problemet på? Har eksterne kilder

blitt brukt grundig? Har ideene fra alle blitt akseptert og integrert i prosessen? (Ulrich &

Eppinger, 2012, s. 156-157).

3.3 INFORMASJONSINNHENTING

Informasjonsinnhenting har vært en stor del av dette prosjektet, dermed har mye av tiden gått til å

skape kontakt med bedrifter, organisasjoner for å høre hva de synes om prosjektet og om det

finnes et marked for det. I møtene har vi også spurt om tidligere messer og arrangement, hva har

gått bra? hva har vært dårlig? og hva ønsker de mer av? Møtene er også et varsel om at det vil

komme et større prosjekt i 2017.

Under informasjonsinnhentingen brukte vi god tid på å lete etter andre lignende

arrangementer. Se på hva de hadde og for å finne ut hva som gjør vårt prosjektet spesielt.

3.3.1 ANDRE ARRANGEMENTER

Hvor er det? hvor lenge holder de på? Har de noen prisen/stipender de deler ut? Hvordan er

programmet? har de mediedekning? Har de konkurranse? i så fall innen hvilke felt? Hvor mange

besøkende er det? Dette er noen av spørsmålene vi ville ha svar på når vi gikk inn i

informasjonsinnhentingen av andre arrangementer som har hatt suksess de tidligere årene. Dette

har vært en viktig del av hele prosjektet, da vi får ett bilde av hva som fungerer på andre

arrangementer, samtidig som vi kan få idéer om hvordan vi kan gjøre SSE unikt, både for

tilskuere, bedrifter og studenter.


29

3.3.1.1 Innotown

Ålesund, 1 dag (25 mai). Det er en konferanse med foredrag og nettverksbygging blant de mest

innovative lederne, entreprenører og nøkkelpersonene fra store bedrifter. De har forskjellig tema

fra år til år. De har noe som heter Innotown lab der bedrifter kan komme med saker som de får

hjelp med av rutinerte konsulenter under innotowns ledelse. Det er 500 deltakere på

arrangementet og koster 11 000kr pr. person. Innotown er en konferanse i en av Norges mest

produktive deler av landet, vest-landet og har alltid et fremtidsfokus. Har også store

samarbeidspartnere som blant annet Rolls Royce og Dagens Næringsliv. Dagens næringsliv er

derfor også naturlig deres mediekanal.(Innotown, 2012)

3.3.1.2 Utexpo

UTEXPO er en 3 dagers eksamens utstilling på Högskolan i Halmstad. Til 2015 så har

Högskolan i Halmstad arrangert UTEXPO 36 ganger. De bruker 1400 kvadratmeter av skolen til

UTEXPO. 283 studenter hadde utstilling i 2015. 450 tusen kroner pluss minus blir delt ut som

stipend. De kårer en eller flere vinnere fra hvert studium. I 2016 er det 11 studium som deltar i

UTEXPO. Hemmelige prosjekter blir plassert i et rom hvor det er påbudt med legitimasjon og

underskrift for å kunne se prosjektene som de kaller “Sekretess”. Dag 1 er en intern utstillings

dag, da er det kun studentene, lærere, veiledere og oppdragsgivere kunne se prosjektene. Dag 2

og dag 3 er det åpent for alle. Se vedlegg 13 for mer informasjon.

Bilde: Besøk av UTEXPO

26.05.2016.

(Högskolan i Halmstad,

2016)


30

3.3.1.3 Kontaktmessen

«16 effektive møter på 2 dager»

Den svensk-norske messen er lagd for å gi deltagerne grenseløse muligheter til nye forbindelser.

Det varer i to dager og er satt opp slik at man skal kunne ha korte og effektive møter for å skape

nye kontakter. Hvert møte varer i 25 minutter og du har muligheten til å være med på 16 møter.

Deltagerne bestiller på forhånd de møtene som er interessante for dem. Målgruppen for

arrangementet er norske og svenske teknikk- og tilknyttede foretak i regionen mellom Oslo og

Gøteborg, men foretak fra Danmark, Finland, Baltikum og resten av Europa er også velkommen.

Målgruppen er hovedsakelig siktet til mekanikk, plast, kjemi, elektronikk og automasjon.

Samarbeidspartnere: Västsvenska industri- och handelskammaren, Gränskommitten, Sarpsborg

kommune og Fredrikstad kommune.

3.3.1.4 Ås inkubator AS

Ås inkubator jobber med å få realisert nye gründervirksomheter, dette fordi Ås-miljøet har gjort

en god innsats for kommersialisere gode idéer fra forskning. For å styrke satsingen ble Inkubator

Ås AS etablert. Ås inkubator AS ble etablert av Siva og Kjeller Innovasjon i 2014, i samarbeid

med FoU-miljøet på Ås. Inkubator Ås er et kompetansesenter for innovasjon.

Målet: flere oppstarter av nye virksomheter, utvikle videre innovasjonsbedrifter,

Verdien: et kompetansesenter for selskaper innen bioøkonomi og sikre at kommersialiseringsløp

gjennomføres så effektivt som mulig og bidrar til at nyetableringer i enda større grad lykkes i

markedet, skal utvikle bedrifter i en tidlig fase og bistår med kompetanse og nettverk.

Finansiering: Siva, Akershus fylkeskommune, Follorådet og FoU-aktørene på Ås, Campus Ås

(Norsk institutt for bioøkonomi, 2015)


31

3.3.1.5 Høgskolen i Bergen EXPO

EXPO er en årlig utstilling hvor alle bacheloroppgavene ved Avdeling for ingeniør- og

økonomifag presenteres gjennom en utstilling og eventuelt et foredrag. Oppgavene er forankret i

reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. Mer en

600 avgangsstudenter ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag viser frem sine

bachelorprosjekter denne dagen. Hvert år mottar studenter ved Høgskolen i Bergen priser fra

samfunns- og næringslivet.

“NECON-prisen

I 6 år har NECON AS tildelt et stipend til ingeniørstudenter som oppnår karakteren A i

matematikkfagene. Fra og med studiekull 2012 ble kriteriene endret på grunn av ny rammeplan

for ingeniørutdanning i Norge. NECON-prisen vil ikke bli delt ut i 2016.” (Høgskolen i Bergen,

2015)

“Lehmkuhl-prisen

Prisen fra Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv går til studenter som viser

særlige evner som kan fremme norsk næringsliv, og som har lagt ned en særskilt innsats på et felt

av praktisk betydning i næringslivssammenheng.” (Høgskolen i Bergen, 2015)

“Frank Mohn-prisen

Siden 2003 har Frank Mohn AS delt ut en pris pålydende 25.000 kroner til en student eller

gruppe av studenter som har vist spesiell god innsikt og evne til kreativitet. Det legges særlig vekt

på arbeidet med bachelorprosjektet, og at kandidaten medvirker til å fremme utdanningen i et

helhetlig samfunnsperspektiv. Frank Mohn AS i samarbeid med Høgskolen i Bergen, ønsker å

stimulere til skapende yrkesutøvelse rettet mot fagområdene ved Avdeling for ingeniørutdanning.

I den anledning har bedriften Frank Mohn AS opprettet en pris pålydende kr. 25.000,- som lyses

ut for avgangsstudenter ved Avdeling for ingeniørutdanning.�

�

Prisen deles ut til en student eller gruppe av studenter som gjennom sitt studium og særlig i

utførelse av bachelorprosjektarbeidet i avsluttende semester har vist spesiell god innsikt og evne

til kreativitet. Videre vektlegges at kandidaten(e) er medvirkende i spørsmål som fremmer

utdanningen i et helhetlig samfunnsperspektiv. En komité ved Høgskolen i Bergen vil vurdere de

aktuelle kandidatene. Bedriften Frank Mohn AS i samråd med dekan ved Avdeling for


32

ingeniørutdanning utpeker prisvinneren.” (Høgskolen i Bergen, 2015)�

“ABB-prisen

I forbindelse med ingeniørutdanningen i Bergens 125-års jubileum i år 2000 innstiftet ABB en

årlig pris på kr. 20.000. Prisen deles ut til en student eller gruppe av studenter som gjennom sitt

studium og utførelse av bachelorprosjektarbeidet i avsluttende semester har vist spesiell god

innsikt og evne til problemløsning innenfor ett av fagområdene elektro, maskin eller IT.�

Videre vektlegges at kandidaten(e) både i og utenom studiene har utvist initiativ og flerfaglighet

ut over det som forventes i faget.” (Høgskolen i Bergen, 2015)

“RIF-Prisen

Prisene gis til enkeltpersoner som har innlevert oppgave inneværende år ved norske universiteter

og høgskoler som underviser i Vann og Miljøteknikk. Instituttene har anledning til å fremme

inntil tre kandidater hver. I avgjørelsen for hvem som skal tildeles prisene, legger RIF spesielt

vekt på at oppgavene skal være nytenkende, ha en nyhetsverdi og at oppgavene er praktisk og

nyttig for bransjen.

Hensikten med prisene er å skape oppmerksomhet rundt vannbransjen og dermed rekruttere flere

studenter til å ta denne studiespesialiseringen – uavhengig av om deres arbeidssted blir hos

offentlige eller private aktører etter endt studie. State of the Nation satte både i 2010 og 2015

fokus på det store vedlikeholds- og investeringsetterslepet innen vann og avløp og det er et stort

behov for mer kapasitet og kompetanse innen fagområdet. Vinnerne tildeles en pengesum på kr

10 000,-. Dersom det er flere vinnere deles prisen på oppgavens forfattere. Med prisen følger

også et diplom.

Dette expoet er kun fremvisning av plakater om studentenes prosjekt, evt. installasjoner som

publikum kan prøve ut. ut i fra infoen finner jeg ikke ut om det er noe fremføringer eller

lignende.” (bygg.no, 2015)

“Eurekaprisen

Eurekaprisen deles ut under Forskningsdagene hver høst. Eurekaprisen går til svært gode

studentprosjekter, der fagmiljøene melder inne spesielt gode prosjekter til FoU-rådet.

Eurekaprisen består av diplom og pengepremie på ti tusen kroner til vinnerne ved hver av de tre


33

avdelingene Helse omsorg og sykepleie, informatikk og medieteknikk og Teknologi, økonomi og

ledelse.

Formålet med Eurekaprisene er å fremme kvalitet i studentprosjekter. I tillegg til vitenskapelig

kvalitet som i stor grad reflekteres gjennom prosjektenes karakterer, ønsker høgskolen å

oppmuntre studentene til innovasjon og praktisk anvendelighet i prosjektarbeid.” (ntnu.no, 2015)

3.3.1.6 HIVexpo at Vestfold University College

Ingeniørstudentene ved høgskolen i Vestfold driver med nyskapning, ingeniørkunst og

anvendelser av spennende teknologi.

HiVexpo er en allsidig teknisk messe. Over 30 avsluttende ingeniørprosjekter vises frem på

stands. I tillegg viser master og doktorgradsstudenter frem sine prosjekter. Det er stor bredde

innen elektronikk, automatisering, produktdesign, mikroteknologi og datateknikk. HiVexpo er en

arena for teknologiprat, idéutvikling og nysgjerrighet.

På HiVexpo er det mulighet til å bli kjent med spennende yrker. Se og oppleve hva ingeniører

kan jobbe med. HiVexpo foregår i 2 dager (nce-mnt, 2012).

3.3.1.7 Medieteknikdagarna

Skole: Linkøpings universitetet

Dato: 5.april klokken 14:00 (I 2016).

Expo drevet av studenter og for studenter, går i 2016 av stabelen for 16. Gangen. I følge deres

hjemmeside er målet å knytte kontakter mellom studenter, ”medietekniker” ute i arbeidslivet og

bedrifter i bransjen.

Program: 2 dagers arrangement. Her skal studentene vise frem sine bacheloroppgaver og

samtidig som det gjennomføres inspirerende forelesninger, til slutt vil det være en stor bankett.

(Medieteknikdagarna, 2016)

3.3.1.8 STARK – dagen

Skole: Høgskolan i Borås

Dato: 28. Januar

STARK dagen er mye av det samme som karriere dagen vi har på Høgskolen i Østfold, dette er


34

ett arrangement hvor bedrifter kan vise seg frem og studenter kan utforske sine muligheter når det

gjelder arbeidslivet. I følge sine egne hjemmesider er dette ett ideelt sted å få hjelp til å skrive en

CV eller tips til hva man kan tenke på når man stiller utstillere fra arbeidslivet spørsmål.

(Högskolan i Borås, 2016)

3.3.1.9 Exjobbexpo på Högskolan i Skövde

Formålet med Exjobb er å få studentene engasjert i bedrifter eller organisasjoner. Det de vil er at

studentene skal få gjøre sitt eksamensarbeid med bedrifter og i gjengjeld skal bedriftene få ett

eller flere problemer løst av engasjerte studenter.

Dette eksamensarbeidet er obligatorisk for studentene på høgskolen. Den gjennomføres som regel

på vårterminen og er det siste innslaget i studentenes utdanning. I November hvert år arrangeres

det derfor masse forskjellige aktiviteter der bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor møter

engasjerte studenter for å prate om prosjekt- og eksamensarbeid.

Under eksamensarbeidet får studentene både veiledning fra høgskolen og bedriften. Forslagene til

eksamensoppgave må alltid godkjennes av høgskolen (mynewsdesk.com, 2016).

3.3.2 BENCHMAKRING

Navn Type Antall

prosjekter

Master/

doktorgrad

Lengde Stipend/

prisfordeling

HivEXPO Teknisk

Messe

30

prosjekter

ja 2 dager nei

UTEXPO Teknisk

Messe

150

prosjekter

nei 3 dager 400k


35

HiB-

EXPO

Teknisk

messe

120 ja 2 dager 300k

HiØ-

EXPO

Teknisk

messe

61 nei 2 dager nei

3.3.3 BEDRIFTSMØTER

Del 2 av informasjonsinnhentingen har handlet om å kontakte bedrifter, organisasjoner, politiske

parti og skoler i nærområdet hvor SSE skal arrangeres første gang. Målet her var å se hvordan

interessen blant bedriftene var, hvem er det som har lyst til å delta? Samtidig så ville vi få en

pekepinn på hvor lenge bedriftene kunne være med på et arrangement som dette og hvordan vi

kan gi noe tilbake til deltakende bedrifter, organisasjoner, skoler og politiske parti (verdi, noe

deltakeren MÅ være med på).

Vedlegg 6

3.3.4 RESULTAT FRA INFORMASJONSINNHENTING

Etter å ha hentet inn informasjon fra andre arrangementer fant vi fort ut at det var få student

expoer på lik linje som det planlagte Scandinavian Student Expo. Det nærmeste vi fant var

Utexpo i Halmstad, et expo som igjen ikke er noen stor konkurrent med tanke på avstanden

mellom skolene i Trollhättan/Østfold og Halmstad. Utexpo har med veldig mange studenter, noe

vi tenkte kunne bli litt vanskelig å overgå slik det er i dag, da dukket konseptet med

Elitestudenter eller en konkurranse opp.

Da vi hadde kommet opp med et konsept ut i fra informasjonsinnhentingen fra andre

arrangementer via en konseptgenerering, gikk vi videre ut til bedrifter. Her var målet å skape

interesse samt få tilbakemeldinger ut i fra konseptet vi valgte etter informasjonsinnhentingen fra


36

arrangementene. Samtlige bedrifter som ble kontaktet under denne delen av prosjektet har vist

interesse for å delta, selv om ikke alle har kunnet møte gruppen for å diskutere arrangementet.

Vedlegg møtereferat nummer 6.

4. RESULTAT OG ANALYSE

Resultatmålet beskriver hva som konkret skal foreligge som resultat når prosjektet er ferdig.

Resultatmålet beskriver typisk et produkt (f.eks et IT-system) og har med: Produktets

kvalitet/egenskaper, Når det skal være ferdig -tid/fremdrift, Hva det skal koste – ressursbruk”

(assembla, 2012)

Vårt resultatmål er at det ved prosjektets slutt skal være lagt et grunnlag for en plattform hvor

studenter og bedrifter kan få vise frem sine bachelor prosjekt og møte kandidater for rekruttering

i sine bedrifter. Vi skal altså gjøre klart arrangementet og prosjektet så det er bare å gjennomføre

i 2017. Fra informasjonsinnhentingen ser vi at vårt arrangement er unikt fordi vi inkluderer både

foredrag fra studentene og bedriftene, noe som ikke er blitt gjort i hvert fall på nasjonalt nivå

tidligere. Vi vil også ha et fokus på at kun de beste studentprosjektene skal få vise frem sine

prosjekter noe som kan gjøre seleksjonsprossesen enklere for bedriftene når de skal ansette de

nyutdannede studentene. Vår innvirkning på prosjektet koster ingen ressurser og det eneste av

budsjett vil derfor være for det fremtidige prosjektet i 2017 og man trenger ikke å regne ut

ressursbruk på annen måte enn timer når det gjelder oss i bachelorgruppen.


37

4.1 MÅL FOR PROSJEKTET

Det unisone målet for prosjektet er å skape en plattform som gagner nyutdannede studenter og

bedrifter som spesielt er på jakt etter å rekruttere nytt personell. Forhåpentligvis gjør dette

overgangen lettere i mellom student og ansatt.

Målene til vårt prosjekt blir da å samle inn informasjon fra andre arrangementer, bedrifter,

politikken og studenter. Samtidig som vi promoterer SSE på en slik måte at bedrifter og

politikere vet at noe kommer til å skje i 2017.

4.2 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING

Det som ligger til grunne for at SSE skal kunne gjennomføres neste år er konseptene og planene

under, blant annet viser vi til tv-serie konseptet som vi håper blir realisert, planene for

møteplassen og konseptet generelt. For å få beskrevet tv-konseptet og konseptene har vi hatt

konseptgenerering på begge områdene med hele gruppen samlet. Konseptgenereringen har vært

basert på Ulrich og Eppinger sine modeller blandet med idémyldring.

På neste side følger en oversikt over de planlagte dagene for arrangementet Scandinavian Student

Expo 2017:

Farge forklaring på arrangementet:

Arrangementet er for Alle

Arrangementet er hovedsaklig for Næringslivet

Arrangementet er hovedsaklig for Studenter

Dag 1.

Den første dagen av arrangementet skal næringslivet være i fokus. Her skal bedriftene få vist seg

frem og det skal være en plattform der bedriftene får eksponering. Her skal de også kunne få

knytte kontakt med studenter. Bedriftene skal stå på stands dagen igjennom og på den måten skal

studenter og besøkene få mulighet til å snakke med de forskjellige bedriftene. Dagen åpner med


38

en åpningsseremoni av SSE og holdes av arrangøren. Dermed skal diverse bedrifter få mulighet

til å presentere seg selv. Etter lunsj vil næringslivets timer holdes, der næringslivet skal få

mulighet til å vise seg frem for studenter, media og besøkende ved stands, konkurranser.

Dag 1

Klokka Hva For

8-9 Åpningsseremoni Alle

9-12 Presentasjoner Bedrifter

12-13 Lunsj

13-16 Næringslivets timer Næringsliv og Studenter

Dag 2 av SSE skal studentene være i fokus. Denne dagen er det studentene sin tur til å vise frem

sine Bachelor oppgaver og seg selv for bedrifter, media og besøkende. Vi starter dagen med en

felles frokost der det kan skapes kontakt mellom studenter og representanter fra bedriftene.

Deretter blir det arrangert speed dating der studentene kan ha korte samtaler med bedriftene slik

at alle får snakket med alle. Etter lunsj er det studentene som skal stå på stand og vise frem

oppgavene sine til de andre deltagerne. Deretter inntar diverse gjesteforelesere scenen for å holde

foredrag. Til slutt blir det en sammenkomst der bedrifter og studenter kan skape kontakt. Her skal

det også komme busser med elever fra videregående skoler som skal være med å overvære SSE.

Disse elevene skal kunne komme og stille spørsmål til studentene ved Høgskolen, om både

bachelorprosjektene og studietiden. Dette mener vi basert på egne erfaringer vil være en god


39

arena å skape interesse for høyere utdanning, ett sted hvor videregående elever kan få ett innblikk

i hverdagen til høgskolestudentene og finne utdanningen de synes er interessant ut i fra sine egne

interesser.

Dag 2

Klokka Hva For

8-9 Frokostmøte med politiker idemyldring på scenen Alle

9-12 «Speed dating» Studenter og Bedrifter

12-13 Lunsj

13-16 Student stand Studenter

17-20 Foredrag Studenter og Bedrifter

20 à Sammenkomst Studenter og Bedrifter

Dag 3.

Den tredje dagen vil være en dag hvor næringslivet, studenter og politikken kan møtes. Her er det

ikke noe press for studentene til å prestere. Her er det derimot en interessant dag med

idémyldring og scenario tenking rundt fremtiden (se vedlegg nummer 8). Etter diskusjon

prosessen med politikerne vil det være duket for høydepunktet til studentene, nemlig hvem som

stikker av med prisene i de forskjellige kategoriene. Premieutdelingen vil deretter følges opp med

en galla avslutning hvor det også vil bli holdt noen slutt taler.


40

Dag 3

Klokka Hva For

9-12 Idemyldring/Scenario Studenter, Bedrifter og Politikere

12-15 Premieutdelinger Studenter

15-16 Takke for oppmøte Studenter og Bedrifter

17 Galla avslutning Studenter

4.2.1 KONSEPTENE

I konseptutviklingsfasen gjennomførte vi en tverrfaglig idégenerering, hvor vi gjorde

brainstorming på mulige konsepter og idéer. I vårt tilfelle var det viktig å generere idéer innenfor

de rammene som ble identifisert i informasjonsinnhentingsfasen. Kvantitet var viktig for oss da

dette ofte medfører flere gode konsepter å velge i. (Ulrich & Eppinger, 2012, s. 37).

Konseptene er bygd rundt målet og ideen, derfor er det små forskjeller i de forskjellige

konseptene. Men vi startet med en veldig åpen ideutvikling hvor alle forslag var gode og det kom

til flere gode modifikasjoner på selve produktet. Det var nettopp dette ideutviklingen og

konseptutviklingen ble til modifikasjoner i og med at grunn ideen var satt.

Kravene for modifikasjoner av produktet var at bedriftene skal få verdi av det, muligheten for

mediedekning, skapning av noe unikt, verdi for studentene, verdi for investorer og mulighet for

gjennomføring.


41

De viktigste punktene vi kom frem til var at det måtte bli et elitestudent program både for å stikke

seg frem som anti-jantelov og gjøre noe som er litt tabu. Basert på våre egne erfaringer som

studenter mener vi det er positivt for motivasjonen hos studenter og verdiene som skapes for

bedrifters deltagelse. Det som kan være negativt er at de som ikke er gode nok kan føle seg

ekskludert, men dette er noe som må prøves ut.

Det anbefales å ha en konkurranse del i arrangementet nettopp for dette. Der de beste skal kåres

og bedrifter og studenter jobber om hverandre for å skape konkurranse. Foredrag kom vi frem til

at ville gi alle verdi, men dette skal ikke bli hovedfokuset så det anbefales å bare ha et par

foredrag som et slags avbrekk. Stands var et forslag som ble tatt med for å gjøre hele

arrangementet mer publikumsvennlig. De forskjellige standene vil være både for bedrifter,

organisasjoner og studenter, alle skal være likestilte.

Prosjektet har hele tiden tatt standpunkt i at det skal være i Østfold og da spesifikt Grålum i

Sarpsborg hvor man har både prosjektinnehaver Inspiria science center og Quality hotell som

også er et konferanse senter. Så det anbefales å ha messen på Inspiria og konkurranse, samt

foredrag på Quality hotell. Dette blir selvfølgelig bare den første gjennomføringen i denne

omgang, det neste året vil det bli arrangert på svensk side når dette blir som et pilotprosjekt. I all

hovedsak vil det skje på annenhver side annen hvert år og forhåpentligvis fortsette å ha det på

Grålum når det er nære E6 og er tilgjengelig både fra svensk og norsk side.

Det unike salgspoenget ved prosjektet er akkurat Interreg-delen hvor muligheten for inntak av

studenter til bedriftene og bedrifter til studentene øker, i et litt dårlig utnyttet marked for begge

sidene. Her er et mål at hele Skandinavia til slutt skal bli ett jobbmarked

4.2.2 DET ENDELIGE KONSEPTET

Etter ideutviklingene sitter vi igjen med et konsept hvor nøkkelordet er konkurranse der de beste

kåres. Konseptet bygger rundt en konkurranse for studentene hvor de beste skal kåres. Dette vil

være en konkurranse der de beste bacheloroppgavene fra de representerte skolene vil bli invitert,

for så å konkurrere mot hverandre for til slutt å se hvilket prosjekt som har mest potensial/er best.

Bedriftene er deltagere og publikum samtidig når tanken er at de stiller på stand og skal være med

å bedømme studentene under konkurransen. Organisasjoner og politikere vil få en egen arena

hvor de kan diskutere fremtiden sammen i motsetning til å kjempe mot hverandre.


42

4.2.3 TV/MEDIA

Vi har et tv konsept som vi har sendt til NRK for å øke interessen rundt prosjektet. Dette er det vi

har sendt til de:

TV - Konseptet vårt går ut på å følge noen klasser fra Høgskolen i Østfold med studenter som

skal skrive bachelor og delta på EXPO neste år. Her er idéen å lage en serie hvor publikum fra

yngre elever, medstudenter, fremtidige arbeidsgivere og foreldre samt bestemødre kan følge med

på grupper som driver bacheloroppgaver og skal delta på Scandinavian Student Expo. Studentene

starter bacheloroppgavene innen vårsemesteret 2017, noen starter i Januar mens andre kan starte

så sent som i April. Prosjektet vårt har base både i norske og svenske høgskoler og det kan derfor

være spennende å se forskjellene på ungevoksne i de to nabolandene.

Om Scandinavian Student Expo:

Scandinavian Student Expo er planlagt å gjennomføres i 2017, det er en mindre del av ett Interreg

prosjekt som gjennomføres i et samarbeid med Högskolan Väst i Trollhättan. Dette er noe som

skal være unikt i forhold til Norge og resten av Skandinavia i form av konkurranse og

eksponering av studenter. Konseptet for Scandinavian Student Expo er laget slik at det ikke er

bare studentene som skal kunne vise seg, men også små, mellom-store og store bedrifter. Målet

ved expoet er å øke rekrutteringen av nye studenter i Østfold og Västre Götaland regionene, samt

å gjøre overgangen mellom student og bedrift lettere. Dette er en het ny plattform og et

møtepunkt hvor både bedrifter og studenter får vist seg frem.

Selve Scandinavian Student Expo vil vare i 3 dager, hvor både studentene og bedriftene vil få

hver sin dag for å vise seg frem. Siste dagen brukes til å dele ut premier til de beste

bacheloroppgavene innenfor de temaene som vil premieres.

Da ungdommer og ungevoksne sine tv vaner har bevegd seg over på nett tv og de ser på pc eller

nettbrett, kan dette være en aktuell ”klikk” serie. Dette fordi mange av ungdommene er i lik alder

og vil være i samme situasjon som deltakerne i nær fremtid og kan relatere seg. Da det gjelder de

ungdommene som er yngre, elever på videregående og ungdomsskole vil dette være interessant

da de får ett innblikk i hva som kreves og hvordan det er å være student på høgskolen. En slik

serie vil også hjelpe høgskolene og universitetene i Norge med å øke rekrutteringen. Her kan


43

NRK være en viktig bidragsyter til at flere ungdommer velger å ta høyere utdanning og gir folk

innblikk i hverdagen med høgskole.

Vi har sett at NRK og media generelt fokuserer i stor grad på de forskjellige generasjons

kategoriene blant annet “Generasjon Prestasjon” som også har vært en del av fokuset i psykisk

helse. Dette kan være med på å forklare mer om studentene enn bare det generelle vi får høre

ellers i media.

Vi vil at dette skal være en realityserie med fokus på noen individer i forskjellige

bachelorgrupper for å få et innblikk i studenttilværelsen. Det som ligger til grunn for det hele vil

jo være Scandinavian Student Expo og vi mener at det kan være en god dramaturgisk base for et

tv program. At man følger bacheloroppgaven fra start til slutt.

Tilbakemelding fra NRK:

Her har vi fått gode tilbakemeldinger av redaktør i NRK Pål Andersen på at dette er et konsept de

vurderer. Om dette kan bli en nettserie eller om dette kan bli en serie på TV er enda ikke

diskutert.

4.2.4 MARKEDSFØRING

Vi har sett på markedsføringskanaler for SSE og de mest åpenbare kanalene er på skolene og

deres internett sider og Facebook for å nå publikumet vårt enklest og billigste mulig. Det som vil

hjelpe at SSE blir en suksess er om tv-konseptet blir til virkelighet, dette vil skape stor

oppmerksomhet og gjøre det enklere å fange de store mediene. Det hele er bedre forklart i

Markedsføringsplanen som kommer under her.


44

4.2.4.1 MARKEDSFØRINGSPLAN FOR SCANDINAVIAN STUDENT EXPO

1. Mål for SSE

“Scandinavian Student Expo er et nytt årlig arrangement som skal fungere som en møteplass for

ferdigutdannede studenter og bedrifter. Vårt mål er å ha Nordens største expo av de beste

bachelorprosjektene i 2017.”

2. Verdi

Her har vi regnet ut hva vi vil oppnå i omsetning og fortjeneste dersom vi når målet.

Inngangsbilletter for Studenter: Gratis inngang

Stand plass: 5000kr/bedrifter * 100 = 500 tusen

Reklame: 5000/bedrifter *100 = 500 tusen

Vi har et budsjett på 500 tusen - 1,5 millioner�

Sponsorer: 500 tusen - 1.0 million

Penger inn

Stand plass kr 500 000

Reklame plakater kr 500 000

Fond kr 1 000 000

Sponsorer kr 500 000

Totalt kr 2 500 000


45

3. Målgruppe

For student expo er det to målgrupper som må nås. Den ene er ingeniør bedrifter og relaterte

bedrifter til bachelor studiene. Og den andre er nyutdannede studenter som er ferdig med

bachelorgraden sin. Det første som må på plass er studentene slik at bedriftene skal kunne

komme. Dette er som skrevet over ikke de generelle bachelorgrad studenter, men de beste

bachelorgruppene, derav elitestudentene.

Målgruppene har i all hovedsak base i Øst-Norge og Vest-Sverige.

4. Budskap og USP

”Scandinavian student expo skal være en internasjonal eksponerings arena for utdannede ingeniør

studenter og bedrifter.”

Målet er å skape en plattform der studenter og næringsliv skal samarbeide og eksponeres for

hverandre, besøkende og de som ser på. Det unike med hvordan SSE er Interreg samarbeidet hvor

vi inkluderer både norske og svenske studenter og bedrifter. Dette øker markedet for bedriftene

når de skal hente inn studenter og studentene for å finne seg jobb.

5. Merkevare

Målet for SSE vil være å bli betegnet og forbundet med en ung og seriøs profil. Målet er å bli

oppfattet som en messe der man enkelt kan oppdage nye talent og finne bedrifter for samarbeid.

Målet er å assosieres som studentenes versjon av Innotown.�

- De beste studentenes storstue i Norden

6. Kanaler

Meninger er at SSE vil markedsføres gjennom skolene, media, enkeltpersoner og sosiale medier.

Arrangementet skal i all hovedsak reklameres til studentene gjennom konkurransen på de skolene

som skal delta. I tillegg vil det bli reklamert gjennom sosiale medier som Facebook, Twitter,

LinkedIn.


46

Når det kommer til bedriftene vil det bli reklamert gjennom møter, mail, telefoner og i media. Et

fokus bør være å få reklamert gjennom media, da vil bedriftene se at de får eksponering når de

selv skal delta. Det er også viktig å selge arrangementet til bedriftene ved å legge fokus på hva de

får ut av å delta.

7. Budsjett

Budsjettene er delt i to, hvor den ene delen beskriver markedsplanaktivitetene, mens den andre

delen tar med seg alt som skal til for å gjennomføre arrangementet.

Markedsaktivitet Budsjett:

Salgsstøtte i 1000

kr

Promoterings materiell 10

Markeds- og presentasjonsmateriell 15

PR

Sponsede Arrangementer eller spesielle hendelser 50

Pressemeldinger 100

Interaktivt


47

Budskap på nettsidene 12

Epost nyhetsbrev 1

Epost dialogløp 2

Blogging 20

Konkurranser 10

Søkemotormarketing (SEM) 15

Sosiale medier 5

Interaktive annonser 7

Podcast 9

Tradisjonell reklame

Tv 0

Radio 5

Print 2


48

Måling

Kundeundersøkelser 2

Nettsidemåling(Analytics) 3

Effektmåling (KPI) 1

Totalt 269

Tabell 2: Markedsplan aktivitets budsjett.

Totalt budsjett for markedsplanen blir omtrent 269 tusen kroner. Totalt Budsjett:

Kostnader

Lokal utleie kr 100 000

Transport kr 40 000

Verktøy kr 20 000

Materialer kr 15 000

Overnatting kr 120 000

Mat kr 70 000


49

Markedsaktiviteter kr 269 000

Reise kr 50 000

Teknisk hjelp kr 40 000

Sikkerhet kr 70 000

Diverse kr 80 000

Totalt kr 800 000

Tabell 3 viser alle aktivitetene i markedsplanen, for de tre SSE dagene og andre nødvendige

kostnader.

Den totale kostnaden er på ca 800 000 kr.

8. Aktivitetsplan

Aktivitetsplan på markedsføring lagt ved som vedlegg 3.

9. Måling

Etter som dette er et arrangement bør det bli tatt utgangspunkt i at det måles antall deltagere,

besøkende og antall mennesker som nås gjennom media og generell eksponering. For å måle

dette anbefales det å gjøre dette gjennom markedsundersøkelser, brukerundersøkelser og tall fra

medier om antall seere og lyttere. For å kunne se hvilket utbytte SSE vil få fra de ulike

markedsaktivitetene som anbefales å gjennomføre, er det nødvendig å måle effekten. Da kan det

gjøres justeringer og forbedringer underveis.


50

10. Handlingsplan

Scandinavian Student Expo anbefales å gjennomføre disse punktene for markedsføringen:

a. Få publisert hjemmesiden

b. Sende rundt skriv til mulige deltakende bedrifter

c. Skaffe annonseplass på skolene

d. Sette opp en side i sosiale medier og en plan for hvordan denne skal brukes

e. Opprette nyhetsbrev til interesserte

f. Produsere fysisk reklame materiell

g. Gjøre ferdig aktivitetsplanen for markedsføring.

4.3 RISIKOANALYSE

Risikoanalyse

Risikoanalyse bruker man for å avdekke risikoen som er knyttet til en hendelse, et tiltak, et

tilfelle eller et system. Hovedgrunnen til bruk av risikoanalysen er å svare på viktige kritiske

spørsmålene (Rausand, 2009) :

- Hva kan gå galt ?

- Hva er sannsynlighet for at uønskede hendelser skal inntreffe?

- Hva er konsekvensene hvis de uønskede hendelsene inntreffer?

Risikoanalyse av SSE:

I

D

Hva kan gå galt før

EXPO?

Sannsynlighet Konsekvens Tiltak

1 For liten innmelding

av student prosjekter

1 3 Øke markedsføring og

formidling av SSE


51

for å tiltrekke

bedrifter

2 Konseptet er ikke

attraktivt og gunstig

nok for bedrifter

1 3 Nytt team brainstorming

møte og fokus på til

tilbakemeldingene

3 Skolene ønsker å

drive egne EXPO

konsept

1 3 Formidle potensialet SSE

har i forhold til deres

egne

4 Ikke nok innmelding

Av bedrifter

1 2 formidle potesialet ved

Elite studentene

5 Ikke nok

arbeidskraft til å

gjennomføre

prosjektet

1 3 Hente inn flere sponsorer

for å øke kapitalen

6 Budskapet når ikke

frem

3 3 Analysere

markedsføringen

7 Fremtids tema ikke

er attraktivt nok

1 2 Nytt brainstorming møte

med hensyn til

tilbakemeldingene

8 Ikke nok kapital - 2 3 Øke besøk hos potensielle


52

sponsorer sponsor kandidater

Rød: kritisk

Gult: Nøytral, men man burde se på det.

Grønn: ikke farlig

Konsekvens

3 1,2,3,5 8 6

2 4

1 7

1 2 3

Sansynnlighet →


53

5. KONKLUSJON

Etter endt prosjekt sitter vi igjen med et ferdig konsept, ferdige markedsføringsplaner, budsjett og

aktivitetsplaner for det kommende prosjektet. Alt står klart til å kunne gjennomføres ved denne

anledningen og med disse institusjonene eller senere med annen anledning og andre institusjoner.

Vi har fått produsert en hjemmeside, markedsmateriell og presentasjoner som kan overføres til

prosjekteierne og brukes videre av de.

Vi har fått brukt metoder og verktøy lært fra studiet Innovasjon og prosjektledelse, for å gjøre

denne prosessen og utviklingen på en hensiktsmessig måte. Vi håper at oppgaven er utført i

henhold til oppdragsgivers gitte rammebetingelser og at den vil bli benyttet av Scandinavian

Science Cluster.


54

6. DISKUSJON

Vårt konsept er utfordrende siden vårt valg ble å fokusere på toppstudentene og dette kan være

kontroversielt i Norge hvor alle skal være med og “Jante loven” sitter godt plantet. Men vi mener

at dette er en faktor som kan være med å skape interesse hos bedriftene og forhåpentligvis få med

de som har større roller i et firma til messen. Vi mener at den fordelen er større enn bakdelen med

de bachelorgruppene som ikke får like mye oppmerksomhet, dette begrunner vi med at

konkurranse vil øke motivasjonen hos studentene og skape engasjement.

Da vi så etter lignende arrangement i Norden klarte vi ikke finne noen eksponerings arenaer som

skaper interesse nasjonalt eller over grensene. Derfor ser vi på det som en fordel at vi setter oss

store mål med engang for eksempel med tv-serie og utveksling over grensene. Klarer prosjektet å

nå den eksponeringen vi satser på vil prosjektet ikke bare gi positiv innvirkning for studentene,

bedriftene og høgskolene på begge sider, men også kommunene og kanskje til og med fylkene på

begge sider.. Når messen ut til et stort nok publikum vil man øke interessen blant unge for høyere

utdanning og tekniske fag, dette er også et av hovedmålene hos vår oppdragsgiver Scandinavian

Science Cluster.

Problemet med andre expo slik vi ser det er at fokuset ligger kun på studentene og bedriftene

kommer i andre rekke. Vi mener at for at det skal skje en ansettelse på grunn av høgskolenes

ekspo er det viktig å gi bedriftene mer plass og gjøre de mer delaktige. De eksisterende bedriftene

kunne blitt mye bedre om det var et større fokus på markedsføringen i forkant fra start til slutt på

prosjektene. Man burde kunne skape interesse slik at bedriftene kan komme forberedt på hva som

møter dem. Viser det seg at prosjektene som skal vises frem er interessante har også bedriftene

større interesse for å finne ut hvem studentene bak prosjektet er og hva de kan brukes til. Slik kan

man hjelpe til med å få de som ansetter og har ansvar på plass til messen.

Valget av Grålum(Sarpsborg) og Inspiria Science Center som base for messen mener vi er utrolig

smart fordi det har lokasjon der det er. Sarpsborg er rett ved E6 og gir en enkel reise fra Sverige

og Norge, veien er like lang til Sarpsborg fra Oslo som fra Trollhättan. Ikke bare ligger Inspiria

Science Center midt i mellom, det er også en arena for fremtiden, forsking og utvikling. Slik vil

lokaliseringen være både inspirerende for besøkende og skape en atmosfære hvor man kan tenke

fremtid.


55

Som nevnt i rapporten har vi vært å luftet prosjektet for bedrifter, politikere og organisasjoner.

Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive og det har vært en stor enighet om at blant

annet lokalene som benyttes på Høgskolen i Østfold avdeling Fredrikstad er ikke de beste. Nå er

stand områdene gjemt bort i klasserom og trange ganger. Vi ble enige om at et større messelokale

var noe man med sikkerhet måtte ha om arrangementet skal flytte.

7. REFLEKSJON

I gjennom et halvt år med gruppearbeid har vi lært utrolig mye. Vi startet oppgaven med den

teoretiske verktøykassen fra studiet og begynte med en gang å plukke ut de verktøyene vi så

behov for. Ut i fra hva vi har lært tidligere hadde vi et godt grunnlag for å utføre denne oppgaven.

Det som var spennende var å se alle de individuelle verktøyene når de krysset hverandre og

hvordan vi kunne bruke de sammen med hverandre. “Uten produktutvikling er det ingen

prosjektutvikling” så vi blant annet.

Oppgaven ble gitt med veldig frie tøyler noe som var både spennende og til tider vanskelig.

Friheten vi fikk gjorde det slik at vi ble avhengige av å hente inn gode tilbakemeldinger fra

deltagere på tidligere arrangement og arrangement holdere. Slik kunne vi spisse konseptet og

oppgaven mer. Informasjonsinnhentingen var en utrolig lærerik prosess blant annet forsto vi raskt

at vi ikke kunne vente på svar, men vi måtte heller oppsøke bedriftene og ringe de slik at det ble

menneskelig kontakt med en gang. Vi brukte første møte som et pilotmøte hvor vi testet hvordan

vi skulle gå frem og hva vi skulle si. Etter dette møtet gikk vi mer selvsikre inn og det hele ble

mye lettere å få frem det som skulle til for å kunne hente inn tilbakemeldinger og forslag.

Etter at arbeidet startet innså vi fort hvilke muligheter som ligger i dette prosjektet. Fra først å gå

fra tanken om at vi kun skulle lage en “ny” Expo, til å se det enorme potensialet som ligger til

grunne for utvikling av det eksisterende. Dette vil skape helt nye markeder og muligheter for

både studenter, bedrifter og organisasjoner på tvers av grensen. Bare verdiskapningen og

muligheten for nærings- og studentfokusert vekst er i seg selv veldig bra. Dette har blitt til en

oppgave vi har lagt mye tid og krefter i fordi det kan skape så mye bra for Østfold, Västra

Götaland og alle de involverte deltagerne.


56

I løpet av studietiden har mange av fagene involvert teamarbeid og planlegging. Vi har brukt

forskjellige kart for å følge med på milepæler, mål og ansvar. Disse verktøyene har vi sett at er

nyttige for å holde god oversikt og ha kontroll til enhver tid. Kart ble også veldig viktig når vi

satte i gang med bedriftsmøter fordi vi kunne planlegge hvem som hadde mulighet til å dra hvor

og også ha flere møter på samme dag. I arbeidslivet senere ser vi at alle disse kartene og

verktøyene er kritiske for god kontroll og for å unngå eventuelle dobbelt bookinger eller gå glipp

av frister.

Vi har i oppgaven og spesielt konseptutviklingen sett at det å reflektere over valg og hvordan

man ordlegger seg er viktig. Noen ganger er det greit å kalle konseptet “elite studenter”, men

noen ganger må man tone det ned for mottakeren med å kalle det “en konkurranse der de beste

kåres”. Fordi folk tar inn informasjonen forskjellig og man må derfor selge konsept/prosjekt

annerledes til hver person man møter. Noen vil sikkert mene at “Elitestudent” konseptet blir å

ekskludere andre, men en sak har alltid flere sider og det er derfor viktig å fremme for eksempel

at vårt prosjekt ikke bare vil gagne de beste studentene, men også markedsføringsmessig skoler

og studentene som går der.

Til slutt vil vi si at oppgaven har vært både spennende og utfordrende, den har gitt oss grunn til å

reflektere over valg ved opptreden og samhandling med arbeidslivet. Oppgaven har vist oss

hvordan vi kan bruke kunnskapen i prosjektutviklings sammenheng og vi har nå kunnskapen vi

trenger for å kunne lage planer og forprosjekt i fremtiden. Slik har denne oppgaven lært oss hva

prosjektledelse er og hvordan det skal brukes.

Videre for dette prosjekt gjenstår det og sette opp en ansvarlig gruppe, følge alle planene og

gjøre avtaler der vi har vært i kontakt. Blir dette gjennomført i 2017 ser vi for oss at prosjektet

kan utvides enda større om et par år, til og med kanskje bli med i ØKS samarbeidet og da få med

Danmark for virkelig å lage studentenes største arrangement i Norden.


57

8. REFERANSER

Ansvarskart - Responsibility chart. (2016). Norsk senter for prosjektledelse.

Hentet fra http://www.nsp.ntnu.no/?special=wiki&w=Ansvarskart+-

+Responsibility+chart

Assembla. (2012). Prosjektdefinisjon. Hentet 20.03.16 fra

https://www.assembla.com/spaces/prosjekt-pn718d-a-12v-1-/wiki/Prosjektdefinisjon?version=6

bygg.no. (2015). Hentet fra http://www.bygg.no/article/1259605

HiVexpo og sandvolleyball. (2013). Hentet fra

https://www.youtube.com/watch?v=OWHCU2WC5UI

Høgskolen i Bergen. (2015). Expo. Hentet fra http://www.hib.no/samarbeid/arrangementer/expo/

Högskolan i Borås. (2016). STARK-dagen. Hentet fra http://www.hb.se/Student/Jobb-

och-karriar/STARK-dagen/

Högskolan i Halmstad. (2016). Utexpo - unik tradition på Högskolan i Halmstad. Hentet fra

http://www.hh.se/arstudent/utexpo.3406.html

Högskolan Väst. (2016). Om Högskolan. Hentet fra http://www.hv.se/sv/om-hogskolan

Høgskolen i Østfold. (2015). Presentasjon av Høgskolen i Østfold. Hentet fra

http://www.hiof.no/om-hogskolen/om-hogskolen/presentasjon-av-hio

Innotown. (2012). Innotown. Hentet: http://www.innotown.com/

Innotown. (2016). Innotown® 2016: Next Technologies. Hentet fra

http://www.innotown.com/what--where/this-is-innotown

Innovatum. (2015). Om Innovatum. Hentet fra:

http://www.innovatum.se/om-innovatum/

Kim, W. C., & Mauborgne, R. (2005). Blue ocean strategy: how to create uncontested market

space and make the competition irrelevant. BOSTON, MASSACHUSETTS: HARVARD

BUSINESS SCHOOL PRESS.


58

Klev, R. & Levin, M. (2009), Forandring som praksis. Norge: Fagbokforlaget

lorenskogkommune. (2015). Prosjekter. Hentet fra prosjekthandboken:

http://lorenskogkommune.no/cms/prosjekthandboken/sider/01_prosjekter.php

Marvin Rausand. (2009). Risikoanalyse: teori og metoder. Tapir akademisk forl.

Medieteknikdagarna. (2016). Medieteknikdagarna 2016. Hentet fra

http://www.medieteknikdagarna.se/sv/om

Mynewsdesk. (2016). Pressinbjudan: ExjobbExpo - engagerade studenter møter nyfiket

arbetsliv. Hentet fra http://www.mynewsdesk.com/se/his/news/pressinbjudan-exjobbexpo-

engagerade-studenter-moeter-nyfiket-arbetsliv-135259

nce-mnt. (2012). Hentet fra http://www.nce-mnt.no/index.php?mod=events&id=21

Norsk institutt for bioøkonomi. (2015). Ås-miljøet satser på gründere. Hentet fra

http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2015/as_miljoet_satser_pa_grundere/newsitem

Norwegian Centres of Expertise. (2016). HIVexpo at Vestfold University College. Hentet fra

http://www.nce-mnt.no/index.php?mod=events&id=21

Norwegian school of economics. (2016). Organisasjonsutvikling. Hentet:

http://www.aff.no/tjenester/organisasjonsutvikling

NTNU.no. (2015). Kunnskapsbasen. Hentet: https://innsida.ntnu.no/wiki/-

/wiki/Norsk/Interne+priser+og+utmerkelser+til+studenter

http://www.hib.no/samarbeid/arrangementer/expo/

pmi.org. (2016). What is Project Management?. Hentet fra Project Management Institute:

http://www.pmi.org/About-Us/About-Us-What-is-Project-Management.aspx

Scandinavian Science Cluster. (2016). Parter. Hentet fra

http://www.scandinaviansciencecluster.se/projektet/parter/

Scandinavian Science Cluster. (2016). Prosjektet. Hentet fra

http://www.scandinaviansciencecluster.se/projektet/


59

Ulrich, K. T., & Eppinger, S. D. (2012). Product design and development. New York: Mc Graw

Hill.

9. VEDLEGG

Vedlegg 1. Milepælsplan

Vedlegg 2. Aktivitetsansvarskart

Vedlegg 3. Gant-diagram

Vedlegg 4. Prosjektsansvarskart

Vedlegg 5. Aktivitetsplan for markedsføring

Vedlegg 6. Møtereferater

Vedlegg 7. Politisk konsept

Vedlegg 8. Pressemelding

Vedlegg 9. UTEXPO

Vedlegg 10. Samlet timelogg

Vedlegg 11. Individuell timelogg

Vedlegg 12. Møteplan


60

• Milepælsplan side 1 av 2

Vedlegg 1. M

ilepælsplan


61

Vedlegg 1.


62

• Aktivitetsansvarskart side 1 av 2

Vedlegg 2. A

ktivitetsansvarskart


63

Vedlegg 2.


64

• Gant diagram side 1 av 2

Vedlegg 3. G

ant diagram


65

Vedlegg 3.


66

• Prosjektsansvarskart side 1 av 2

Vedlegg 4. Prosjektsansvarskart


67

Vedlegg 4.


68

• Aktivitetsplan for markedsføring side 1 av 2

Vedlegg 5. A

ktivitetsplan for markedsføring


69

Vedlegg 5.


70

• Møtereferat side 1 av 6

Vedlegg 6. M

øtereferat


71

Vedlegg 6.

Møte med Edisa Sadzak 5/4-16

Tilstede: Joakim og Fredrik

Den 5/4-16 hadde vi møte med Edisa Sadzak på Högskolan Väst i Trollhettan.

Under dette møte snakket vi mye om hvordan vi skulle kunne innvolvere den svenske siden og

hvordan vi kunne løse reisekostnader o.l.

Hun skulle ta på seg ansvaret med å opprette kontakt med Halmstad slik at vi kunne delta på UT-

Expo. Vi burde også vurdere om vi skulle innvolvere Karlstad Universitetet og Universitetet i Ås.

Personlig mente hun at det burde være konkurranse over å være med på hver enkelt skole og at

arrangementet ikke burde vare mer enn tre dager med tanke på budsjett og antall studenter.

HV har koordinatorer som kan stilles til vår disposisjon.

Møte med Multiconsult 21/4-16

Tilstede: Hans og Fredrik

Vårt første møte ble en test på hvordan de kommende møtene skulle bli. Vi snakket med Reija

Anneli Santala om prosjektet og konspetet vi hadde kommet opp med. Hun kom med

tilbakemeldinger og ga innspill på hvordan hun følte at expo hadde vært tidligere. Hun virket

veldig interesert i et slikt konsept og prosjekt og var spesielt interesert i det interregionale

samrbeidet. Hun kom med tilbakemelding på at det tenkte arrangementet var for langt og at det

burde legges til arbeidsdager og dagtid for at bedriftene skulle delta.

Møte med Andreas Lervik 11/5-16


Den 11/5-16 hadde vi møte med Andreas Lervik på Rådhuset i Fredrikstad

Her snakket vi om prosjektet i seg selv, hvordan Østfold kunne tjene på det og hvordan det burde

se ut.


72

Han synes prosjektet hørtes veldig bra ut og likte godt hvordan det kunne skape vekst for både

næringsliv og studenter i Østfold og Västra Götaland.

Vi snakket om politikerenes rolle i det hele og han kom med ønske om at vi skulle arrangere et

alternativt opplegg for politikere som deltar.

Møte med Olav Moe 13/5-16


Den 13/5-16 hadde vi møte med Olav Moe på lokalene til Innovasjon Norge på Grålum.

Her snakket vi mye om hva han kunne tenke seg å få ut av arrangementet og hvilke personer som

kunne vært aktuelle å kontakte.

Han var interresert i at arrangementet skulle sørge for at det ble satt fokus på det å etablere arbeid

i Østfold og tror at Expo 2017 er en bra plattform å gjøre dette på.

Han likte veldig godt fokuset på at Næringsliv og studenter skulle være sammen på

arrangementet.

Han anbefalte oss å ta kontakt med følgende personer/organisasjoner

- Siv Henriette Jacobsen (Varaordfører)

- Erik Unås

- Næringsriket Østfold

- Per Lilleng

Alt i alt var Moe veldig positiv til arrangementet og ville gjerne ha oppdateringer på hvordan

planleggingen av Expo 2017 går.

Møte med Tore Helge Hansen 13/5-16


Den 13/5-16 hadde vi møte med Tore Helge Hansen på Fylkeshuset i Sarpsborg


73

På dette møtet var fokuset hva han ønsket å få ut av et slikt arrangement og hvor fokuset til

arrangementet burde være.

Han nevnte selv at vi burde involvere Studentprosjekter og likte veldig godt at vi allerede hadde

planer om å innvolvere VGS. Han mente også at vi burde ha fokus på Realfags stimmulering med

tanke på hva som trengs i Østfold.

Videre likte han ideen om å innvolvere ÅS og mente at dette bygde opp under fokuset med å ha

realfagfokus.

Han tok også opp forslaget at det burde koste penger, ettersom dette kunne øke interressen rundt

det.

Det bør også drøftes blant politikere rundt næringslivet under arrangementet.

Hansen stiller seg også veldig positiv til konseptet og ser frem til å se hvor dette ender.

Møte med Helge Bollæren Hasvold og Trond Åge Langvik 19/5-16

Tilstede: Fredrik

Den 19/5-16 hadde vi møte med Helge Bollæren Hasvold og Trond Åge Langvik på rådhuset i

Fredrikstad.

På dette møtet var fokuset hva de kunne få ut av dette, hva de kunne tilby prosjektet, fokuset til

arrangementet og hva Østfold og Fredrikstad kunne tjene på et slikt arrangement.

Møtet startet med at jeg fortalte om prosjektet og deretter gikk vi til at de begynte å diskutere

hvilke roller de kunne bekle i et slikt arrangement:

- Sponsor

- Deltagelse

- Lokaler

- Premier


74

De snakket om at de allerede sponser expo som er på skolen og at de må se på behovet før de tar

avgjørelse om hva de kan hjelpe med.

Temaet de vil skal være på expo nå er verdiskapning.

De snakket også om muligheten til å ta med flere studietyper (Ingeniør, helse, osv.), men ser også

utfoordringer i dette når det kommer til bedømmelse i en konkurranse.

De likte også godt at drivhuset er en del av prosjektet da de allerede støtter drivhuset i dag.

Om det blir tatt kontakt når prosjektet har kommet litt på vei, er de villige til å budsjettere det inn

i 2017 budsjettet for Fredrikstad Kommune.

De ser også klare tegn på at dette skal lykkes ettersom det er et veldig næringsaktuelt. Men de

trengte litt tid til å diskutere seg i mellom.

De mener også at det hadde vært lettere om det hadde vært tema på Expoen.

Det kunne blir litt problemer med vertskapsroller med tanke på Norge - Sverige men de var

veldig positive med at begge landene skulle innvolveres.

Møte med Erik Skauen 20/5-16


Den 20/5-16 hadde vi møte med Erik Skauen på Fylkeshuset i Sarpsborg

I dette møtet snakket vi om hvilke ideer de hadde til Expo 2017 og hvordan de tror Østfold som

fylke kunne tjent på dette.

De kunne tenke seg at vi involverte karriereveiledere fra VGS/ungsommsskoler da disse kunne

trengt mere erfaring og kunnskaper.

Han mente at ideen med å ha tema kommer til å gjøre det enklere for deltagere og besøkende med

tanke på hva man kan forvente seg på arrangementet. De kom også med forslag til tema og mente

det burde være noe innenfor teamet fremtidsrettet næringsutvikling eller et grønt tema.


75

Han likte konseptet veldig godt og var veldig interresert i hvordan prosjektet utviklet seg.

Møte med Victor Kristiansen og Siri Martinsen 27/5-16


Den 27/5-16 hadde vi møte med Victor Kristiansen og Siri Martinsen på Rådhuset i Fredrikstad

I dette møtet snakket vi åpent om ideer som kunne bli implementert inn i prosjektet vårt og

hvordan samarbeidet mellom Norge og Sverige kunne gange Fredrikstad.

De snakket mye om samarbeidet Oslo - Gøteborg og hvordan Østfold ligger i “skyggen av Oslo”.

De ser veldig positivt på ideen om å snu blikket mot Sverige.

De var også veldig positive til sammarbeidet mellom Næringsliv og Studenter som er tenkt å

være på Expo.

Et sentralt spørsmål de vil vi skal fokusere på er hvordan vi kan skape vennskap med Sverige.


76

• Politisk konsept side 1 av 2

Vedlegg 7. Politisk konsept


77

Vedlegg 7

Politisk konsept for den tredje dagen:

Scandinavian Student Expo ønsker å få med næringslivet, studenter og politikken til en Plattform.

Det vi ønsker er at politikere kan være med på noe nytt, da vi ofte ser at politikere må delta på en

del paneldebatter og lignende. Etter noen møter med politikere på både lokalt og regionalt nivå

kom vi frem til et konsept som ligner på en type samtale.

Konseptet går ut på at politikere fra forskjellige partier skal sette seg ned sammen med

næringslivet og studentene og diskutere et fremtidstema. Temaet er enda ikke satt, men vi

anbefaler et tema som er mye i media frem mot våren 2017 eller bare generelt om hvordan de

forskjellige partiene planlegger fremtiden. Selve konseptet går ut på at de forskjellige deltakerne

sitter rundt ett bord og har en samtale/debatt med hverandre, noe de også kunne gjort hjemme. Vi

tror det vi skape en lett og løs stemning mellom de som deltar, i motsetning til en mer iscenesatt

følelse som skapes under en paneldebatt.

Da vi også ønsker å knytte næringslivet, studentene og politikken er bakgrunnen det å samle de til

en slik øvelse sammen. Når alle deltar mener vi at det vil det komme vinkler og meninger som er

litt uortodoks i politisk sammenheng.

Vi tror den typen ”Rundbordskonsept” vil kreve mer av politikerne enn det en paneldebatt vil

gjøre. Her må de hele tiden følge med å lytte til det andre partier, næringslivet og studentene har

å komme med for å følge med i samtalen. Vi tror også dette er noe politikerne vil se på som en

pause og heller noe som er morsomt å delta på. Dette tror vi igjen vil føre til at politikerne ønsker

å delta på igjen, at dette ikke blir noe de ”må” være med på.


78

• Pressemelding side 1 av 3

Vedlegg 8. Pressem

elding


79

Vedlegg 8

Pressemeldingen ble sendt til Fredrikstad Blad, Sarpsborg Arbeiderblad, Demokraten, Verdens

Gang, Byavisa Fredrikstad og Nrk Østfold.

Pressemelding fra Scandinavian student expo, en bachelor gruppe ved Høgskolen i Østfold

Bachelorgruppe vil åpne grensa for import og eksport av arbeidskraft

Bachelorstudentene ved Høgskolen i Østfold har denne våren sett på hvordan studenter og

bedrifter kan skape bedre kontakt og rekruttering begge veier over grensen. Både Østfold og

Västre Götaland har et manko på ingeniører og bachelorgruppen vil i 2017 arrangere en

fremtidsmesse på Inspiria science center med deltagere fra Sverige og Norge for å øke

mulighetene for studenter og bedrifter.

Student expo har lenge blitt arrangert på høgskolen i Fredrikstad, men nå vil gruppen flytte

arrangementet til Inspiria i 2017 og utvide det fra to til tre dager. Fremtidsmessen har vekt stor

interesse hos bedrifter, organisasjoner, politikere og studenter fordi fokuset ikke bare ligger på

studentene, men hos alle deltagende. Denne messen øker mulighetene for utveksling både av

studenter og arbeidskraft til nabolandene.

Våren 2016 har bachelorgruppen under prosjektnavnet Scandinavian Student Expo jobbet med et

forprosjekt som omhandler en utvidelse av student expoet på høgskolen. Dette for arbeidet har i

hovedsak handlet om å utarbeide et konsept og se ann markedet på hva som er et behov for de

forskjellige. Gruppen har vært i møter med folk fra næringslivsorganisasjoner i Fredrikstad og

Sarpsborg, skoler på begge sidene av grensen, bedrifter og politikere. Konseptet gruppen kom

fram til er unikt for de vil arrangere en konkurranse igjennom hele bachelortiden hvor de beste

oppgavene kan siles ut og kåres i juni. Slik mener de at de kan heve motivasjonen under studiene

og interessen rundt høgskole utdanning. Hovedargumentet for å gjennomføre messen er å rette


80

søkelyset på Østfold og Västra Göta land som steder ingeniører vil søke jobb og vise frem

industrien som allerede finnes der.

Mer om dette kan du finne på www.scandinavianstudentexpo.com, der ligger det noen bilder og

vi kan også sende ut mer informasjon på forespørsel ta gjerne kontakt med oss på telefon!

Kontaktperson:

Prosjekt Talsmann, Hans Ludvig Sletvik tlf: 41376091 mail: [email protected]

Reserve Talsperson, Joakim Brevik tlf: 41619037 mail: [email protected]


81

• UTEXPO side 1 av 3

Vedlegg 9. U

TE

XPO


82

Vedlegg 9

Dag 1: Intern messe

Denne dagen viser studentene prosjektene sine bare til lærere og oppdragsgivere.

Juryen leser grundig på alle rapportene og samtidig deltar i messen og student presentasjonen.

Dag 2: Åpen messe dag og Stipend utdeling

Kl 11:

Startet med en motivasjonstale av en av studentene som var en av deltagere av UTEXPO.

Studenten offisielt åpnet messe ved å klippe snoren.

Kl 13:

Utdeling av stipender, pengene var fra 5 tusen – 25 tusen.

Denne dagen er til alle som ønsker å se student prosjektene

Dag 3: Åpen messe dag og Stipend utdeling

Fordeling av forskjellige programmer:


83

Figur 1: viser plassering av de programmene

De fleste student prosjektene var i denne gymsalen, mens noen hemmelige prosjekter var i et liten

rom som trengtes legitimasjon og underskrift for å kunne se på demmes hemmelige prosjekter

som er vist i figuren under.

Sekretess:

Figur 2: påbudt å vise legitimasjon og underskrift for å kunne se de hemmelige prosjektene.


84

• Samlet timelogg side 1 av 2

Vedlegg 10. Sam

let timelogg


85


86

• Individuell logg side 1 av 2

Vedlegg 11. Individuell logg


87


88

• Møtereferat side 1 av 9

Vedlegg 12. M

øtereferat


89

Vedlegg 12 05.01.2016 Samtlige møtte 10.00 på A421 - HiØ Arbeidsdagen ble brukt til å utarbeide prosjektverktøy og planlegge fremtidig arbeid. Avsluttet 14.00 06.01.2016 Samtlige møtte 10.00 på A421 - HiØ Arbeidsdagen ble brukt til å utarbeide prosjektverktøy og planlegge fremtidig arbeid, samt research. Avsluttet 14.00 Hjemmeoppgaver ble tildelt til oppmøtte deltakere og timer registreres i logg. 11.01.2016 Saman, Fredrik og Joakim møtte 10.00 på M409 - HiØ Arbeidsdagen ble brukt til å utarbeide prosjektverktøy og planlegge fremtidig arbeid, samt research. Første veiledning med Bjørn Gitle Hauge. Hans Ludvig Sletvik var ikke tilstede. Avsluttet 14.00 12.01.2016 Hans, Saman og Fredrik møtte 10.00 på M409 - HiØ Arbeidsdagen ble brukt til å undersøke mer rundt tidligere arrangementer, startet med rapportskriving. Joakim var ikke tilstede. Avsluttet 14.00 13.01.2016 Saman, Joakim og Fredrik møtte 10.00 på M409 - HiØ Fortsetter med undersøkelse av arrangementer og rapportskriving. Avsluttet 14.30 Fredrik satt til 15.45, Joakim satt til 16:30 Hans var ikke tilstede. 18.01.2016 Alle møtte 10:00 på M409 - HiØ Fortsetter undersøkelse av arrangementer og rapportskriving og veiledning. Avsluttet 15.00 19.01.2016 Fredrik og Saman møtte 10:00 på H420 - HiØ Joakim møtte 11:00 Fortsette research av arrangementer, rapportskriving og forberede konseptgenerering. Avsluttet 14:00 Hans var ikke tilstede.


90

21.01.2016 Fredrik og Saman møtte 11:00 på Verdensspeilet - Fredrikstad Joakim møtte 11:30 Bachelorlunsj med innspill fra andre grupper i 13IPL, research Avsluttet 13:00 Hans var ikke tilstede. 22.01.2016 Fredrik, Saman og Joakim møtte 10:15 på H420 - HiØ Forbedre konseptgenerering og idéfase. Avsluttet 14:00 25.01.2016 Saman og Joakim møtte 10:15 på H419 - HiØ Organisering av innhentet informasjon og forbredning til konseptgenerering. Hans og Fredrik var ikke tilstede. 26.01.2016 Hans, Saman og Fredrik 10:15 på H419 - HIØ Utvikling av konsept genererings verktøy Avsluttet 13:15 Joakim var ikke til stede. 29.01.2016 Saman, Hans, Joakim og Fredrik møtte 10.15 på H420 - HIØ Gjennomgang av konseptgenereringen Avsluttet 14:15 01.02.2016 Hans, Saman og Fredrik møtte 10.15 på Drivhuset Blue ocean og veiledning. Avsluttet 14.15 Joakim var ikke til stede. 02.02.2016 Joakim, Saman og Fredrik møtte 10.15 på M409 Planlegging av videre gjennomføring, samt evt. besøk på andre expo Avsluttet 13.15 Hans var ikke til stede. 03.02.2016 Hans, Saman, Joakim og Fredrik møtte 10.15 på Drivhuset Konseptgenerering Avsluttet 14.15 04.02.2016 Hans, Saman, Joakim og Fredrik Møtte 10.15 i glassgangen Reasearch Avsluttet 12.45 08.02.2016


91

Hans, Saman, Joakim og Fredrik møtte 10.15 på Drivhuset Møte med Veileder og debrife Avsluttet 14.15 09.02.2016 Hans, Saman, Joakim og Fredrik møtte 10.15 på H419 Reasearch Avsluttet 13.15 10.02.2016 Saman, Joakim og Fredrik møtte 10.15 på Drivhuset Jobbet med markedsmatriell Avsluttet 14.15 Hans var ikke til stede 11.02.2016 Saman, Joakim og Fredrik møtte 10.15 på H420 Laget power point presentasjon Avsluttet 13.15 Hans var ikke til stede 15.02.2016 Hans, Saman, Joakim og Fredrik møtte 10.15 på Drivhuset Veiledningsmøte og fordeling av oppgaver Avsluttet 14.15 17.02.2016 Joakim, Saman og Fredrik møtte 10.15 i Kantina Kontaktet diverse aktører Avsluttet 15.15 Hans var ikke til stede 18.02.2016 Joakim, Saman og Fredrik møtte 10.15 i glassgangen Lagde avtaler med diverse aktører Avsluttet 13.15 Hans var ikke til stede 22.02.2016 Joakim, Hans og Saman møtte 10.15 i kanting Veiledningsmøte og gjennomgang av oppgaven Avsluttet 17.15 Fredrik var ikke til stede 23.02.2016 Alle møtte 10.15 i glassgangen Utfylling av rapport Avsluttet 14.15 24.02.2016


92

Alle møtte 10.15 på Drivhuset Jobbet med Blue ocean avsluttet 16.15 25.02.2016 Joakim, Saman og Fredrik møtte 10.15 i kantina Karrieredagen informasjon avsluttet 13.15 Hans var ikke tilstede 29.02.2016 Alle møtte 10.15 i glassgangen Jobbet med å kontakte og få oversikt over høgskoler og universiteter Avsluttet 15.15 02.03.2016 Alle møtte 10.15 på Drivhuset Gjennomgang og evaluering av høgskoler og universiteter Avsluttet 16.15 03.03.2016 Alle møtte 10.15 på H419 Avsluttet 14.15 07.03.2016 Alle møtte 10.15 på H420 Veiledning og debrief Avsluttet 15.15

08.03.2016 Alle møtte 10.15 i glassgangen Interreg Avsluttet 16.15 09.03.2016 Saman og Fredrik møtte 10.15 i glassgangen Gjennomgang av rapporten Avsluttet 14.15 Joakim og Hans var ikke tilstede 10.03.2016 Hans, Saman og Fredrik møtte 10.15 på Drivhuset Avsluttet 14.15 Joakim var ikke til stede 14.03.2016 Alle møtte i glassgangen 10.15 Rapportskriving Avsluttet 16.15


93

15.03.2016 Alle møtte 10.15 i glassgangen Rapportskriving Avsluttet 15.15 16.03.2016 alle møtte 10.15 på H420 Rapportskriving Avsluttet 15.15 17.03.2016 Alle møtte 10.15 i glassgangen Rapportskriving Avsluttet 15.15 29.03.2016 Hans, Saman og Fredrik møtte 10.15 på H419 Planlegging av expobesøk Avsluttet 14.15 Joakim var ikke tilstede 30.03.2016 Alle møtte 10.15 i glassgangen Kontakt med høgskolen Väst Avsluttet 15.15 31.03.2016 Alle møtte 10.15 på H419 Diverse arbeid med rapporten Avsluttet 15.15 05.04.2016 Joakim og Fredrik møtte 08.00 på høgskolen Sverigebesøk (Högskolan Väst) Avsluttet 15.00 Hans og Saman var ikke tilstede 11.04.2016 Alle møtte 10.15 i glassgangen Veiledning Avsluttet 14,15 12.04.2016 Alle møtte 10.15 Kontaktet bedrifter og jobbet med konsept Avsluttet 15.15 13.04.2016 Alle 10.15


94

Evaluering av konsept og individuelle oppgaver avsluttet 15.15 14.04.2016 Alle 10.15 gjennomgang av uken og oppgaver avsluttet 14.15 19.04.2016 alle 10.15 Møte med veileder og jobbing utifra tilbakemeldinger 20.04.2016 Hans og Joakim 10.15 Oppdaterte prosjektplan avsluttet 13.15 21.04.2016 Fredrik og Hans 2 timer. Bedriftsmøter

22.04.2016 Alle 10.15 Debrief etter bedriftsmøte og planlegging og forbedring til neste avsluttet 14.15 25.04.2016 Alle 10.15 Konseptdefinering avsluttet 15.15 26.04.2016 Saman, Fredrik og Joakim 10.15 Planlegging og gjennomgang Avsluttet 15.15 27.04.2016 Alle 10.15 Arbeidsøkt Avsluttet 15.15 28.04.2016 Alle 10.15 Gruppemøte og individuelle oppgaver. Avsluttet 15.15 02.05.2016 Hans, Fredrik, Saman 10.15 Expokatalog


95

Avsluttet 14.15 03.05.2016 Hans, Fredrik, Saman. Teoriskriving 10.15 Avsluttet 14.15 04.05.2016 Hans 10.00 Møte med veileder Avsluttet 11.00 05.05.2016 Hans, Fredrik, Saman 10.15 Planlegging av neste uke og gjennomgang av ferdige oppgaver Avsluttet 14.15

06.05.2016 Saman, Fredrik og Joakim 10.15 Rapport 14.15 09.05.2016 Alle 10.15 Prosjektplan og tv-konsept 16.15 10.05.2016 Alle 10.15 Prosjektplan, møteplan og rapport avsluttet 16.15 11.05.2016 Alle 10.15 Markedsføringsplan og organisering av møter samt et møte 14.15 12.05.2016 alle 10.15 Møte med veileder og jobbing 15.15 19.05.2016 Alle 10.15 ferdigstilling av markedsføring og skjemaer samt møte 16.15 20.05.2016 Alle 10.15


96

Møte og statusoppdatering på rapport 16.15 23.05.2016 Alle 10.15 Markedsmatrielle mot expo og ferdigstilling av tv-konsept 15.15 24.05.2016 Hans, Fredrik, Saman 10.15 Forskjellige oppgaver 17.15

25.05.2016 Alle 10.15 Forskjellige oppgaver med gjennomgang 16.15 26.05.2016 Hans jobbet med hjemmeside og print(8t), de andre rapport(5t) 27.05.2016 Hans, Fredrik og Joakim 10.15 Rapportskriving og vedlegg 14.15 30.05.2016 Kafemøte for Joakim og hans påfølgende jobbing med alle sammen.(6t) 31.05.2016 Hans og Fredrik jobbet 11t leste igjennom og rettet rapport de andre gjorde utfyllende arbeid, Saman(4,5t) og Joakim(9t) 01.06.2016 Hans og Fredrik(13t) ordnet med rapporten og expostandgreier. Joakim(6,5t) og Saman(8t) gjennomgang av forskjellige punkter i oppgaven. 02.06.2016 Hans og Fredrik møtte klokken 8, Joakim 9 og Saman 11 dro hjem klokka 3 med egne oppgaver.

RAPPORT SLUTT

Documents

Prosjekt nummer: B16I09 - scandinavianstudentexpo.comscandinavianstudentexpo.com/B16I09SSE.pdf · Scandinavian Student Expo Innovasjon Og prosjektledelse 5 SAMMENDRAG Overgangen i