Prosjekt - Samarbeid om etisk

kompetanseheving

Bærum kommune som ressurskommune.

Kari Hesselberg, fagsjef KS

7. September 2011

2

Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Møteplasser for etisk refleksjon – Fra 10 minutter på rapporten til etisk råd

Bevissthet om holdninger og verdier i møte med

brukerne – Praksisnært

Målgruppe; ledere og medarbeidere i helse og

omsorgstjenesten

Følger Omsorgsplan 2015 – finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet

KS i samarbeid med Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Fagforbundet, FO, YS, HOD, HDIR og Seksjon for medisinsk etikk.

Satsing på etisk kompetanse 2007 - 2015

3

Visjon og mål for prosjekt; Samarbeid om

etisk kompetanseheving Visjon:

Systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet.

Mål: Styrke etisk kompetanse og systematisk

etikkarbeid i helse- og omsorg Gjennom arbeid med:

– grunnleggende etiske prinsipper – holdninger og verdier – etisk vanskelige valg – god etisk praksis

Etablere kontinuerlig etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk refleksjon i kommunen

300 kommuner skal med

4

Samarbeid med fagmiljø

Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo (SME) – Reidun Førde mfl – Evaluering av etikksatsingen i

kommunene – Vårkonferanse – Veiledning til kommunene

Samarbeid med Diakonhjemmet høgskole

– Tom Eide og Einar Aadland

– Etikkhåndboka

– Studium i ledelse av etisk refleksjon

– Veiledning til kommunene

5

Ressurskommuner i etikkarbeid

Bærum: Klinisk etisk komite, etikk-kurs for alle,

bokprosjekt…

Drammen: Fasilitatorutdanning i etisk refleksjon

Larvik; Rådet for etisk refleksjon, etikk og ledelse

Skien: Etisk refleksjon div tiltak

Røros: Refleksjonsgrupper i alle helse og sosialtjenester

Oslo v/Sykehjemsetaten: Felles klinisk etisk komité for flere sykehjem

7 kommuner i midt-Troms: Etikkopplæring i kommunenettverk

Gjøvik: Etikksatsing som inkluderte politikerne

Trondheim: Ansatte etikkrådgiver

Startet 2007 – fremdeles i gang

6

Hvordan styrke kompetansen i etikk?

1. Styrke hverdagskulturen

• Refleksjon over praksis i det daglige arbeidet

• Tid til refleksjon

2. Etablere møteplasser for etisk refleksjon

• Råd for etisk refleksjon

• Refleksjonsgrupper med veileder

3. Kompetansetiltak

• Etikkseminar

• Opplæring av etikkveiledere

• Fra små drypp i hverdagen til utdanning i etikk

• Koble etikkopplæring med faglige utfordringer som bruk av tvang, brukermedvirkning mv

4. Ledelse

7

8

Eksempler

Stavanger kommune – Tasta

sykehjem

– Etisk refleksjon forebygger

tvang og krenkelser

– Lars Helge Myrset i Demens &

Alderspsykiatri nr.4 2010

Moss kommune – tjenester til

utviklingshemmede

– Kan ansatte være venn

med hjelpevergen på

facebook?

– Reportasje i Utvikling 2011

9

Nesodden, Oppegård og Ski

Fontene 06/10

10

Refleksjonskort fra Glemmen sykehjem, Fredrikstad

5 temaer

1. Tvang

2. Samtykkekompetanse

3. Tillitskapende arbeid

4. Sentrale begreper -etisk språk

5. Case/situasjoner

Til sammen ca 100 refleksjonskort

Selges hos Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

11

Tiltak for etisk kompetanseheving

2008-2011– antall kommuner

Nasjonale tiltak

Oppstartskonferanse 163

Etikknettverk 50

Regionale konferanser 120

Lokale kurs (3 dager +) 20

Kurs i metoder for etisk

refleksjon 118

Kommunebesøk mv 80

Etikkhåndboka 6.000 eks.

er solgt/delt ut

Lokale tiltak pr 2010

Refleksjonsgrupper 96

Etikk-komite (KEK) 10

Etikkopplæring 80

Utdanning etikkveiledere 31

Lokale konferanser 6

Etikkcafé mv 76

Antagelig har mer enn

10.000 medarbeidere

deltatt i ett eller flere tiltak

12

Etikk-kommuner i Akershus 2007 - 2011

Bærum (R)

Nes (1)

Nesodden (2)

Lørenskog (2)

Ski (2)

Nittedal (3)

Oppegård (3)

Sørum (3)

Vestby (4)

Asker (5)

Aurskog-Høland (5)

163 kommuner med i

prosjektet pr i dag

Pulje 5 startet 10. mai:

Alle fylker representert

R=Ressurskommune,

(1,2,3,4,5 = puljenr.)

13

Nordpå

14

Hva har ressurskommunene betydd?

Resurskommunene – Bærum mfl. – har banet vei

– Ved å prøve ut og identifisere hva som er viktig å

gjøre og hva som fungerer

– Vist at etikk-kompetanse er viktig

– Gitt legitimitet («Bærum satser på etikk…»)

Vi ser at kommunene kommer stadig raskere og bedre

på banen

De etablerer raskere sitt etikkprosjekt, setter i gang lokal

etikkopplæring, kobler etikk og andre faglige

utfordringer, forankrer bedre i ledelsen etc..

15

Hva har vi lært av Bærums etikkprosjekt?

Langsiktig satsing - 4 års prosjekt

Grunnleggende etikk-kompetanse for alle

Heldig som har kompetanse i kommunen – Edel og Gerhard

Satt av tid og midler, god forankring i ledelsen

Evaluering, kunnskapsbasert – samarbeid med SME

Valgt å satse på et begrenset antall tjenestesteder

Klinisk etikk-komité

Bidro til utviklingen av Etikkhåndboka!

Stilte Belset boliger til disposisjon for filming av Etisk refleksjon

Bidratt med foredrag og kurs for andre kommuner og KS

Bidratt med forskning og fagartikler

Fikk Smartprisen!

Og nå også bok! - Gratulerer

16

Hvordan spre etisk refleksjon som metode til alle

tjenesteder

– I helse- og omsorg

– Kanskje i hele kommunen?

Hvordan holde etisk refleksjon og etikkarbeid levende

etter at prosjektet har takket for seg?

Målet for Samarbeid om etisk kompetanseheving er at

etisk refleksjon lever videre også etter 2015, som

naturlig del av verktøykassa i helse- og omsorg

Utfordringer for Bærum og for alle landets

etikk-satsinger

17

Hva tror vi virker?

Etisk refleksjon

Etisk lederskap

Lokale etikk-inspirasjonsdager – kick-off

Opplæring av etikkveiledere –som leder etisk

refleksjon

Læring i nettverk – dele erfaringer

Noen bør ha mer etikk-kompetanse

Knytte sammen etikk og faglige utfordringer;

– brukermedvirkning, organisasjonsetikk, tvang,

samhandling…

Gjennomføre, dokumentere, evaluere, forbedre

18

Etikkprosjektene må forankres i ledelsen, i toppledelse,

men vel så viktig er det å ha mellomlederne med seg –

ellers skjer ingen ting

KS har satt i gang nettverk om etikk og ledelse

– Lederens rolle i etikkarbeidet.

– Lederens egne etiske dilemma

Etikk og ledelse

19

Lederens etiske dilemma - eksempler

Mellom barken og veden

– Krav til budsjettdisiplin vs forsvarlig tjeneste

– Prioritering av tid, penger, oppgaver

– Manglende forståelse mellom nivåene

Medarbeidere, arbeidsmiljø og kvalitet

– Medarbeidere som ikke følger felles bestemmelser

– Travelhet og medarbeidere får dårlig samvittighet

– Misfornøyde medarbeidere

Grenseregulering – hvor går grensen for mitt ansvar som leder

– Hva er godt nok?

– Krav om at leder skal være tilgjengelig hele tiden

Fra nettverk Etikk og ledelse i Larvik mai 2011

20

Etikkprisen

50.000 kr. Søknadsfrist 14. oktober

21

Smartprisen – 75.000 kr. x 3 fra KS og

Sykepleien

22

9. Spar på kreftene i vanskelige situasjoner ved å tillate deg 5

minutter med etisk refleksjon..….

23

Verktøy, gode eksempler m.m på våre nettsider:

www.ks.no/etikk-kommune

www.etikkportalen.no

Pernille Næss, Pernille.naess@ks.no 93 21 94 84

Christine Næss Evensen, cne@ks.no 47 28 81 70

Kari Hesselberg, kari.hesselberg@ks.no 90 62 22 57

Følg også etikkprosjektet på Facebook