Psykisk helsearbeid i skolen€¢ PPT består av 16 fagstillinger, 1 leder og 1 prosjektleder Vårt utgangspunkt og rammer • Etter vedtak i fylkestinget 2013, ble det bevilget 3

Psykisk helsearbeid i skolen

Terje Ogden

Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014

Oslo Kongressenter

Psykiske helseproblemer blant ungdom • Angst og depresjon (4-8%)

• ADHD (3-5%) – oppmerksomhetsproblemer og overaktivitet,

• Atferdsproblemer (CD og ODD) – eksternaliserende problemer,

• Rusproblemer – alkohol, narkotika, legemidler og andre rusmidler,

• Selvskading (6-10%)

• Spiseforstyrrelser, bl.a. anoreksi, bulemi, tvangsspising

• Psykose (0,6%) – bl.a. schizofreni, bipolar lidelse.

Hva vil vi med skolen?

Nivådebatten: hvordan elevene presterer og hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger. Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, og bidrar til deltakelse, mestring og psykisk helse.

20.11.2014 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 4

Skoleprestasjoner

Psykisk helse

Skole- og lærings- miljø

Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

• Sosiale, emosjonelle og atferds-messige problemer kan gripe forstyrrende inn i læringsarbeidet, og skolevansker kan påvirke elevers psykiske helse negativ,

• Forebyggende psykisk helsearbeid er en målsetting i sin egen rett, men også et bidrag til skolefaglig læring, inkludering, trivsel og trygghet,

• Bekymrede, ensomme, og redde eller frustrerte, sinte og oppgitte elever lærer dårlig – selv om det finnes unntak.

• Forskning: Oppsummerte 52 systematiske forskningsoversikter og konkluderte

med at de mest vellykkede tiltakene var rettet mot alle elever, mens de mest risikoutsatte profiterte på en kombinasjon av universelle og individuelle tiltak,

• Temaer: Øke positiv atferd og ferdigheter, redusere negativ atferd og emosjonelle problemer (depresjon/angst), selvtillit og selvoppfatning, tilknytning til skolen, skoleprestasjoner, karakterer og frammøte,

• Tiltak som ikke virket baserte seg på løse retningslinjer og brede prinsipper, og uansett hvor gode disse var, var de lite virksomme uten god implementering,

• God implementering: teoribasert, definerte mål, fokusert, eksplisitte retningslinjer, grundig opplæring og kvalitetskontroll, feedback på tiltakseffekter og lite utskifting i staben.

En idealtypisk modell for psykisk helsearbeid i skolen

(Weare & Nind, 2011)

• Skoleomfattende tilnærming som formidler felles holdninger, forventninger og praksis,

• Positiv atferdsstøtte: en kommunikasjonskultur blant lærere med en overvekt av positive virkemidler (5:1),

• Ferdighetslæring i fokus – å undervise i sosiale ferdigheter og utvikle

kompetanse fremmer elevenes psykiske helse og forebygger og reduserer utagerende så vel som internaliserende problemer,

• Differensiert tilnærming: bygger på kunnskapsbaserte komponenter som gradvis øker i intensitet, noe som kan illustreres som en tiltakspyramide med tre nivåer,

• Integrert; kompetanseutviklende og psykisk helsefremmende tiltak bør

integreres i undervisningen heller enn behandles som et eget tema.

Inkludering og psykisk helse

• Inkludering, tilhørighet og mestring i skolen virker positivt på elevers

psykiske helse og selvoppfatning,

• Gode relasjoner til klassekamerater og lærere kan beskytte mot psykiske helseproblemer,

• Marginale og sårbare elever og elever med særlige behov kan ha faglig og sosialt utbytte av å gå i vanlige klasser, og uten negative ringvirkninger for resten av elevene,

• Men klasser har også en begrenset kapasitet for integrering – praktisk og sosialt, - og overskrides denne, taper alle.


Hva kjennetegner inkluderende skoler? • Felles målsetting og felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje til å

implementere en inkluderende skole, • Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner, • Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, • Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid med

elever med spesielle behov, • Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever,

foresatte og eventuelt assistenter, • Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser som

følger eleven, • Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor

implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse).

Mitchell, 2008

Differensiert tilnærming


• 9000 elever og 1700 lærlinger og lærekandidater • 10 videregående skoler • SMI skole ( skole for sosialmedisinske institusjoner) • Fagskolen i Vestfold • 4 skoler er plukket ut til å være prosjektskoler • PPT består av 16 fagstillinger, 1 leder og 1 prosjektleder

Vårt utgangspunkt og rammer

• Etter vedtak i fylkestinget 2013, ble det bevilget 3 millioner kroner til gjennomføring av et 3 årig prosjekt i PPT.

• Målet med prosjektet er å bidra til å hjelpe sårbare elever å ivareta sin psykiske helse, slik at de er bedre rustet til å nå sine opplæringsmål. Gjennom prosjektperioden skal det etablere en praksis for dette i PPT.

Bakgrunn:

• Kompetansehevingstiltak i skolen

• Gruppesamtaler til elever

• Individuelle samtaler til elever

Vi måler og evaluerer tiltakene våre.

Prosjektet er tredelt på tiltaksnivå, og PPT skal gjennom et lavterskelnivå tilby:

1. PPT skal oppdage i tide, og fange opp ungdom som strever, gjennom et godt samarbeid med ungdom, lærere og skole.

2. PPT skal bistå skolene i sin satsning på klasseledelse og relasjonskompetanse knyttet til psykisk helse.

3. PPT skal tilby et samtaletilbud til de som strever med lette psykiske vansker.

4. PPT skal tilby mestringsgrupper for ungdom som strever.

5. PPT skal hjelpe ungdom videre til andre spesialiserte tjenester.

Delmål

1.PPT skal oppdage i tide, og fange opp ungdom som strever, gjennom et godt samarbeid med ungdom, lærere og skole. • Forankring av prosjektet i skolens ledelse og elevtjeneste • Etablere faste møtetider mellom PPT og Elevtjenesten • Etablere et samarbeid mellom elevtjenesten og PPT ift psykisk

helse • Informere ungdom om PPTs tilbud ved skolestart • Informere elevrådet om PPT sitt tilbud • Utarbeide gode rutiner og prosedyrer for samarbeid med skolene • Fokus på overgangsarbeid og samarbeid med kommunal PPT

• Kompetanseheving av PPT i screening som fanger opp psykiske vansker

• I samarbeid med skolene kan PPT tilby kurs, forelesninger og veiledning til enkeltlærere eller grupper av lærere.

• Inviterer skolens ledelse og elevtjeneste i dialogmøter med tema hvordan skolene ønsker at PPT skal bidra med deres utviklingsarbeid på dette området

• Sette av tid til å jobbe systemrettet sammen med skolene etter behov

• Systematisere kompetansen som er i PPT • Videreutvikle kompetansen som er i PPT

2. PPT skal bistå skolene i deres satsning på klasseledelse og relasjonskompetanse knyttet til psykisk helse

• Informere elevtjenestene om at ungdom som strever med psykiske vansker kan tilmeldes PPT dersom ungdommen ønsker det

• Informere ungdom om at de kan kontakte PPT for hjelp hvis de strever med utfordringer knyttet til sin psykiske helse

• Utarbeide gode rutiner for tilmelding • Delta på kurs/kompetanseheving og arrangere interne

fagdager • Opprette refleksjonsgrupper innad i PPT • Ha samtaler med ungdom som tilmeldes eller kontakter PPT

for hjelp knyttet til sin psykiske helse •

3. PPT skal gi et samtaletilbud til de som strever med lette psykiske vansker

• Etablere et samarbeid med skolen om rammer rundt et gruppetilbud

• Informere elvetjenestene om at ungdom som strever med psykiske vansker kan tilmeldes PPT dersom ungdommen ønsker det

• Informere ungdom om at de kan kontakte PPT for hjelp hvis de strever med utfordringer knyttet til sin psykiske helse, og at det er mulig å få et gruppetilbud

• Ha gruppesamtaler med ungdom som tilmeldes eller kontakter PPT for hjelp knyttet til sin psykiske helse (SMART)

• Delta på kurs om psykiske vansker og arrangere fagdager • Opprette refleksjonsgrupper innad i PPT

4. PPT skal tilby mestringsgrupper for ungdom som strever

Programmet består av åtte ukentlige kurs, hvert av to timers varighet med klar målsetting, basert på KAT. Detaljert beskrivelse av konsepter og øvelser for å jobbe med angst, depresjon og selvhevdelse/sosiale ferdigheter. Klar struktur og 5 moduler; intro, depresjon, angst, sosial kompetanse og avslutning. Temaspesifikke oppgaver og informasjons-materiale.

SMART- utviklet av Simon Peter Neumer og Juliane Junge Hoffmeister

• Invitere til samarbeid mellom skolene, PPT, kommunene og spesialisthelsetjenesten

• Delta på møter i ungdomsutvalg sammen med skolene • Avklare roller og forventinger med kommunale

samarbeidspartnere • Avklare roller og forventninger med spesialisthelsetjenestene

5. PPT skal hjelpe ungdom videre til andre spesialiserte tjenester

Prosjekt psykisk helse er kommet godt i gang, og PPT har tilegnet seg ny og oppdatert kompetanse innenfor fagfeltet ungdoms psykisk helse og avbruddsproblematikk. I en tidlig fase i prosjektet ble det besluttet at hele PPT skal jobbe med psykisk helse, og ikke bare de som er knyttet til prosjektskolene. Dette betyr at alle elever i Fylkeskommunen får et bedre tilbud knyttet til sin psykiske helse.

Resultat:

Vi er underveis: Alle har en psykisk helse! Vårt arbeid med psykisk helse i videregående utdanning er skoleomfattende, ferdighetsbasert, differensiert og integrert i PPT og skolens felles oppgaver. Ved å tilnærme oss utfordringene på denne måten, kan vi hjelpe elever med utfordringer knyttet til sin psykiske helse å nå sine opplæringsmål!


Hva sier forskningen?

Evaluering av universelle programmer • En meta-analyse av 75 programmer (1995-2008) der målet for de fleste var å

øke sosiale ferdigheter og redusere antisosial atferd,

• Universelle sosiale/emosjonelle/atferds programmer som ikke begrenset seg til risiko elever, ga gode resultater, noe som viser at skoler kan bidra med mer en tradisjonell kunnskapsformidling,

• De kortsiktige resultatene (inntil 6 mndr) var bedre dokumentert og mer positive enn de langsiktige, særlig for ferdigheter, holdninger og pro-sosial atferd mens forebygging av antisosial atferd og rusmisbruk viste seg på lengre sikt,

• Hovedbudskap: å velge programmer som har en manual og der det foreligger positive målinger av implementeringens kvalitet.


Strukturerte programmer

• En ”spydspiss” i skolens tiltaksarbeid, særlig på områder hvor praksis svikter, for eksempel i forhold til sosial læring og forebygging av utagerende og internalisert problematferd

• Programmer er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle praksis gjennom kompetansestyrking og miljøutvikling,

«Det rekker ikke med strukturerte program»

Forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helse-fremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd. Fem dimensjoner ved skolemiljø er identifisert som viktigere enn andre: trygghet, relasjoner, undervisning og læring, institusjonelle omgivelser og skoleutvikling,

Et hovedfunn i oppsummeringen er at langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljø er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen.


Er miljøutvikling et alternativ til

programvirksomhet?

Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier Notat 5-2013

Evaluering av den nasjonale satsningen Bedre læringsmiljø

Fem sentrale faktorer skal i henhold til Utdanningsdirektoratet ligge til grunn for skolenes arbeid med læringsmiljøet: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

I alt 40 skoleeiere fikk prosjektstøtte i satsningen. 30 av de 38 prosjektene inkluderer klasseledelse i sin målsetting, 28 inkluderer lærer‐elevrelasjonen og 26 har med målsettingen om bedre elevrelasjoner og kultur for læring.

Evalueringen av «Bedre læringsmiljø»

• Hovedinntrykket var at elevene var fornøyde med læringsmiljøet – og at denne oppfatningen var relativt konstant for alle skolene uavhengig av prosjektbetingelsene.

• Til tross for positive enkeltresultater, så hadde intervensjons-skolene

ikke hatt noen merkbar forbedring i forhold til andre skoler.

• Samlet så det ikke ut til at læringsmiljøsatsingen ga spesielle utslag i forhold til læringsmiljøet,

• Det hadde vært en viss framgang for samtlige skoler, noe som kan tyde på at arbeidet med å styrke læringsmiljøet er satt på dagsorden i Skole‐Norge og at det er denne effekten en her ser konturene av.


Implementering av psykiske helsetiltak


• Evaluering av SEAL, et nasjonalt skolebasert program i England for å fremme sosial og emosjonelle ferdigheter hos elever og personalet,

• Hovedkomponenter: • En skoleomfattende tilnærming for å skape et positivt skoleklima og ethos, • Direkte undervisning i sosiale og emosjonelle ferdigheter i sammenholdte klasser, samt

undervisnings og læringstilnærminger som støtter læring av slike ferdigheter, • Ferdigheter; selvregulering, motivasjon, empati, sosiale ferdigheter og selvbevissthet, • Kontinuerlig profesjonell utvikling av skolens personale.

• Framfor å følge en felles modell ble skolene ble oppmuntret til fleksibel

implementering for å støtte skolens prioriteringer, og dermed øke lokalt eierskap og sikre videreføring,

• Dette fikk en entusiastisk mottakelse blant personalet ved skolene fordi det anerkjente lokale prioriteringer og oppmuntret profesjonell autonomi.

Læringserfaringene fra SEAL • Lokal tilpasning ga økt eierskap, men det viste seg at lærerne ikke implementerte

SEAL i tråd med utviklernes retningslinjer, • Dermed lyktes en ikke med å forbedrer alle sider ved skolemiljøet,

• Læringserfaring nr. 1: Evidensbaserte intervensjoner kan kombineres slik at kan

tilpasses lokale behov, men skolene bør kun bruke intervensjoner med dokumentert effekt,

• Læringserfaring nr. 2: Program bør testes i kontrollerte studier før de implementeres nasjonalt, og «kritiske komponenter» bør identifiseres og implementeres med grundighet,

• Læringserfaring nr. 3: De implementeringsansvarlige bør vite hvordan en sikrer implementeringskvalitet , dvs. hvor ofte og hvor lenge og med hvilke kritiske komponenter implementert med integritet.



Virksom implementering av programmer og tiltak

• Implementering handler om å få tiltak til å virke, i tråd med sine teoretiske og empiriske forutsetninger

Manglende resultater kan skyldes at tiltaket ikke var virksomt eller at implementeringen var mislykket eller utilstrekkelig,

• God implementering avhenger av

personlig formidling, lav turnover, god praktisk støtte, og av lærernes kollektive og individuelle engasjement og entusiasme.

Barriérer for psykisk helsearbeid i skolen • Kryssende forventninger og prioriteringskonflikter, der økt faglig læringstrykk

stilles opp mot inkludering, sosial og personlig læring,

• Ikke alle skoler og lærere støtter psykisk helsearbeid i skolen og hevder det tar oppmerksomhet og ressurser bort fra kjerneoppgavene undervisning og læring,

• Lærere kan mene at de forebyggende oppgavene ikke er en del av deres utdanning, og derfor fjernt fra deres pedagogiske kompetanse,

• Faglige og skolerelevante resultater av psykisk helsearbeid har vært lite i fokus,

• Utilstrekkelig opplæring av lærere som formidlere og manglende innpassing i forhold til skolens time- og romplaner.


Psykisk helsearbeid i skolen

• Skolens kan ivareta sin helse- og kompetansefremmende innsats gjennom å gjøre det den skal gjøre: å realisere målet om en inkluderende skole og gi tilpasset opplæring slik at alle elever lykkes og presterer ut fra sine forutsetninger,

• Strukturerte programmer for psykisk helsearbeid har en viktig plass og

funksjon i skolen, både som universelle og intensive tiltak,

• I tillegg må skolens læringsmiljø støtte opp om programmenes mål og verdier, blant annet gjennom positiv læringsstøtte.


Documents

Psykisk helsearbeid i skolen€¢ PPT består av 16 fagstillinger, 1 leder og 1 prosjektleder Vårt utgangspunkt og rammer • Etter vedtak i fylkestinget 2013, ble det bevilget 3