Fagplan for

videreutdanning i

Psykisk

helsearbeid

60 studiepoeng

Interdisciplinary continuing education in mental health care

60 ECTS

Behandlet i studieutvalget 26.mai 2010

Korrigert juni 2015. LB og LCH

2

INNHOLD

Innledning 3

Profil 4

Læringsutbytte 5

Forskrifter og reglementer 7

Målgruppe og opptakskrav til studiet 7

Utdanningens profil og innhold 9

Innhold og arbeidsformer 10

Studiets emner og ulike ukesamlinger 11

Emne I: Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid. 11

Tema 1: Introduksjon til grunnlagstenkning i psykisk helsearbeid. 11

Tema 2: Etikk, samhandling, kommunikasjon og konfliktløsning 12

Tema 3: Kunnskap og fagperspektiv. 13

Tema 4: Organisering av tjenester for mennesker med psykiske lidelser. 13

Emne II: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid 14

Relasjoner i tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. 15

Utvikling og utøvelse av psykososialt arbeid i praksis. Prosjektpraksis. 17

Pedagogisk struktur, tverrfaglighet og veiledning. 18

Vurderingsordninger 21

Oversikt over studiets innhold og struktur 24

3

INNLEDNING Videreutdanning i psykisk helsearbeid er et tverrfaglig studietilbud ved Institutt for Sykepleie

og helse ved Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Studiet gir 60 studiepoeng.

Fagplanen for studiet bygger på rammeplan med tilhørende forskrift fastsatt 1.desember

2005 (Utdannings- og forskningsdepartementet). Behov for økt satsing på psykisk helse er

nedfelt i flere helse- og utdanningspolitiske dokumenter: St.meld. nr 25 (1996-97) Åpenhet

og helhet – om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, Opptrappingsplanen for psykisk helse

1999 – 2008 (St prp nr. 63 (1998), Lov om pasient –og brukerrettigheter (2. juli 1999 nr 63),

Lov om spesialisthelsetjenesten (2.juli1999 nr 61) og Lov om helsepersonell (2.juli 1999 nr

64), Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47 (2008-2009), Fastsettelse av nasjonalt

kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (Kunnskapsdep.20.3.2009). Videreutdanning i

psykisk helsearbeid vil bidra til å oppfylle de sentrale målsettingene som er skissert i

overnevnte dokumenter.

Psykisk helsearbeid som begrep ble introdusert i 1998 i forbindelse med den nye tverrfaglige

videre utdanningen i psykisk helsearbeid. Hensikten med utdanningsreformen var å bidra til

å sikre ett felles forståelsesgrunnlag for ulike faggrupper som arbeider innen feltet, øke

samarbeidsmulighetene og bedre samordningen av tjenestetilbudene.

I denne sammenhengen vil psykisk helsearbeid bli forstått som et tverrfaglig og

tverrvitenskapelig fagfelt. Kunnskapsgrunnlaget bygger på humanistiske, samfunnsmessige

og naturvitenskapelige pilarer, og er relatert til salutogense og en biopsykososial- og

eksistensiell helse- modell. Målet er å bedre menneskers psykiske helse på individ, familie,

nettverk og samfunnsnivå. Brukemedvirkning, desentraliserte tjenester og relasjonell

tenkning er sentrale føringer. Psykisk helsearbeid utføres i kommunehelsetjenesten så vel

som i spesialisthelsetjenesten, og omfatter helsefremming, forebygging, behandling og

rehabilitering.

Rammeplanen peker på at utdanningen skal utgjøres av en 30 studiepoeng tverrfaglig

fellesdel og en 30 studiepoeng fagspesifikk fordypningsdel. Den fagspesifikke

fordypningsdelen kan bestå av henholdsvis sosialt arbeid, sykepleie, fysioterapi eller en

tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. Alle høgskoler med videreutdanning i psykisk

helsearbeid må tilby den tverrfaglige fordypningen i psykososialt arbeid. Videreutdanningen

i psykisk helsearbeid ved Diakonhjemmet høgskole, tilbyr kun denne tverrfaglige

fordypningen. Rammeplanens krav til opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på

høgre nivå og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Utdanningen gir

kompetanse for spesialiserte stillinger innen psykisk helsearbeid og psykisk helsevern.

Utdanningen kvalifiserer også tidligere studenter, som har gjennomført videreutdanningen,

til å søke om direkte opptak eller innpassing til 2. studieår i masterstudiet i psykisk

4

helsearbeid ved høgskoler som tilbyr dette. For sykepleiere gir utdanningen mulighet til å

inneha tittelen psykiatrisk sykepleier.

Rammeplanen beskriver emne- og vekttallsfordelingen i felles innholdsdel slik:

Emne I: (30 studiepoeng). Tverrfaglig fundament.

- Grunnlagstenkning i psykisk helsearbeid. Mennesket, psykiske lidelser og det

sosiale miljø

- Etikk samhandling, kommunikasjon, konfliktløsning og veiledning

- Kunnskap og fagperspektiv

- Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser

Emne II: (30 studiepoeng). Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Relasjoner i tverrfaglig fordypning:

- Individ i relasjon

- Familier

- Grupper

- Nettverk

Utøvelse og utvikling av arbeidsmetoder tilknyttet relasjons- og fagkompetanse.

Begge emnene er obligatorisk med avsluttende eksamen i hvert emne. Rammeplanen stiller

krav om at praksisstudier, brukerrettet prosjektpraksis og ferdighetstrening skal utgjøre

minimum 15 studiepoeng av fordypningsdelens 30 studiepoeng.

PROFIL Diakonhjemmet Høgskole tilbyr bachelorutdanninger, masterutdanninger og etter- og

videreutdanning innenfor kirkens, helse- og sosialsektorens og andre nærliggende sektorers

5

fagområder. Hovedmålet er å skape faglig fornyelse og økt kompetanse som kan styrke

engasjementet hos ulike profesjonelle grupper.

Høgskolen vektlegger i sin utdanningsvirksomhet blant annet følgende tre dimensjoner:

1. Verdier og relasjoner I profesjonell praksis

2. Faglig kompetanse

3. Brukerorientering

Utdanningen ønsker å fokusere på verdispørsmål og å holde oppe en løpende debatt om

teorier, perspektiver og temaer som best bidrar til å uttrykke høgskolens mål. Den diakonale

tradisjonen utgjør i dette studiets sammenheng én av flere mulige verdimessige og livssyns-

sammenhenger som helse-, omsorgs- og velferdspraksis kan rammes inn av og forstås

innenfor. Verdier, relasjoner og samhandling mellom helse- og sosialpersonell, pasienter/

brukere/klienter, deres pårørende og nettverk vil også integreres i de andre emnene i

studiet. Arbeid med begreper som brukermedvirkning, mestring, selvbestemmelse og makt

vil stå sentralt. Samtidig vil begreper som verdighet, omsorg og avhengighet også

tematiseres.

Formidling av et høyt nivå av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter står sentralt.

Kunnskapsformidling er ikke verdinøytral. Vi ser det derfor som nødvendig og ønskelig å

opprettholde en løpende debatt om våre egne verdier og interesser.

Brukerorienteringen består i at brukere skal ha innflytelse i vår virksomhet. De skal kunne

stille krav og forventninger til oss med hensyn til faglig tilbud og miljø.

Vi erkjenner at bestemte fag eller bestemte faggrupper ikke kan ha monopol på å bestemme

hvordan en bruker skal forstå sin tilværelse eller hvilken hjelp denne har behov for.

Tverrfaglig samarbeid og flerfaglig mangfold er elementer som kan bidra til en ydmykhet i

forhold til egne teorier og praksismodeller. Vi ønsker således å støtte en profesjonalisering

der brukeren står i sentrum.

LÆRINGSUTBYTTE

Et læringsutbytte defineres her som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en

person skal ha tilegnet seg eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess.

Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid beskriver inngående hvilke krav og mål

utdanningen skal inneha. På bakgrunn av dette vil mål og profil for videreutdanning i psykisk

helsearbeid beskrives.

Gjennom studiet skal studentene utvikle sine kunnskaper, evner og ferdigheter til å yte

profesjonell omsorg og hjelp til mennesker med ulike grader av psykiske problemer og

6

lidelser. Studentene skal dyktiggjøres til å mobilisere og ta i bruk pasientenes/klientenes

iboende ressurser for derigjennom å øke muligheten til å mestre egen livssituasjon og egne

livsproblemer. Et sentralt område i utdanningen blir studentens egen relasjons- og omsorgs-

kompetanse. I dette vil studentens relasjon til seg selv som fagperson, til brukere, til andre

fagpersoner og fagmiljøer samt til mennesker fra andre kulturer være en viktig del.

Studiet fokuserer på sammenhengen mellom forståelse, beskrivelse og behandling av

psykiske lidelser. Dette gjøres ved å øke studentens muligheter for individuell tilnærming til

ulike oppgaver og problemer. Et sentralt element i dette arbeidet vil være samarbeid og

samhandling med brukere, familie og pårørende og andre faggrupper i forhold til

helsefremming, forebygging, behandling og rehabilitering.. Dette gjelder innenfor de are-

naene hvor dette samarbeidet finner sted; statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå og

blant frivillige. Et forpliktende samarbeid mellom yrkesgrupper, etater og nivåer vil

vektlegges for å utvikle studentens forståelse av og handlingskompetanse i et

sammenhengende og helhetlig tjenestetilbud til mennesker med psykiske problemer.

Etter endt studium skal studenten ha:

Inngående kunnskap om menneskets utvikling og forståelse for menneskelig

mangfold.

Bred kunnskap og ferdigheter om risiko, helsefremming, forebygging, behandling,

rehabilitering og habilitering av psykiske lidelser.

Inngående kunnskap om ulike symptomer og uttrykk ved forskjellige psykiske lidelser.

Inngående kunnskap om betydningen av et sammenhengende og helhetlig tilbud i

forhold til enkeltmennesket, familiens, nettverkets og samfunnets betydning for

psykisk helse.

Inngående kunnskap om og evne til å kunne analysere faglige og etiske

problemstillinger innen fagområdet.

Inngående ferdigheter til å sette seg inn i andres opplevelser og konsekvenser av

psykiske lidelser gjennom innlevelse, delaktighet og respekt for andres og egen

forståelse og opplevelse.

Kompetanse til å etablere relasjoner gjennom å gi omsorg til mennesker med

psykiske lidelser og deres familier og pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser,

ønsker og behov

Erkjent og anvendt sin egen personlige kompetanse, kreativitet og mot.

7

Kunnskap til å kunne anvende sin tverrfaglige kompetanse i forpliktende samarbeid

gjennom kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer.

Evne til å møte eksistensielle, religiøse og kulturelle spørsmål i psykisk helsearbeid.

Evne til å systematisere og formidle forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

Inngående kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser, ulike

forståelsesmodeller og behandling relatert til psykisk helsearbeid.

Bred kunnskap og ferdigheter om ulike kliniske tilnærminger, metoder og teknikker i

forhold til forskjellige psykiske lidelsers uttrykk.

Evne til å anvende faglig engasjement til aktiv deltagelse i den allmenne fagdebatt.

Evne til å anvende kritisk og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid.

FORSKRIFTER OG REGLEMENTER Lov 1. April 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler er overordnet styringsinstrument for

Diakonhjemmet Høgskole. I tillegg egen forskrift 16. september 2008 om studier og

eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole.

Fagplanen bygger på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid med tilhørende

forskrift fastsatt 1. desember 2005 (Utdannings- og forskningsdepartementet). Fagplanen

blir justert årlig, senest våren 2013.

MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV TIL STUDIET Videreutdanningen i psykisk helsearbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til å ar-

beide med mennesker med ulike former for psykiske lidelser innenfor den kommunale helse-

og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Opptak reguleres av Lov om universiteter og høgskoler av 1.8.2005 og forskrift om faglig

innhold og opptakskrav for videreutdanning i psykisk helsearbeid fastsatt av Kirke, utdanning

og forskningsdepartementet gjeldende fra 1999, revidert 2005. I tillegg har Diakonhjemmet

høgskole utformet Forskrift om opptak til masterstudier, og videreutdanninger fastsatt

23.februar 2010.

For å kunne bli tatt opp som student ved Videreutdanning i psykisk helsearbeid vil det bli stilt

krav både til grunnutdanning og til relevant praksis. Minimumskravene for opptak er:

8

Grunnutdanning

Det kreves minimum tre års helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning. Andre med tilsvarende

høgskolebakgrunn eller realkompetanse kan også søke utdanningen.

Praksis

Minimumskravet til praksis etter endt grunnutdanning er ett års praksis i direkte pasient-

eller klientarbeid. Dette tilsvarer en 100 % stilling i ett år eller en 50 % stilling i to år.

Det stilles større krav til praksis for studenter som kommer inn på grunnlag av

realkompetanse.

b) I utdanningsperioden:

I de to årene utdanningen pågår må studenten være i et arbeidsforhold hvor hun eller han

arbeider minimum 50 % i direkte pasient- eller klientarbeid. Det kliniske arbeidet skal være i

forhold til mennesker med psykiske problemer eller lidelser. Parallelt med dette skal

studenten gå i et veiledningsforhold med varighet på minimum 60 timer.

Veiledningsgruppen skal, som hovedregel, være tverrfaglig sammensatt og veiledningen skal

fortrinnsvis gis av en autorisert veileder (se egne retningslinjer).

Andre forhold som kan vektlegges ved opptak:

Dersom det melder seg flere søkere enn antall studieplasser vil det bli gjort et utvalg blant

de kvalifiserte søkerne på følgende grunnlag:

- Sikre en tverrfaglig sammensetning av studentgruppen.

- Prioritere søkere som representerer en tverrfaglig gruppe fra et og samme

arbeidssted.

- Dersom det etter denne prioriteringen er flere søkere som stiller likt, vil søkerne

rangerer etter karakterer i henhold til forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak

til høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet).

- Deretter vil søkere fra distriktene bli prioritert.

- Blant søkere som står likt etter denne rangeringen, blir det gjennomført

loddtrekning.

Kurssted

Undervisningen foregår på Diakonhjemmet Høgskole, studiested Oslo. Studentene knyttes til

høgskolen ved oppgaveveiledning og tilbakemeldinger ved internettbaserte verktøy som e-

post og LMS (Learning Management Systems).

9

UTDANNINGENS PROFIL OG INNHOLD I det følgende presenters fagplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Forholdet mellom teori og praksis

Utdanningen er et teoretisk/klinisk deltidsstudium. Studentene er i klinisk praksis, i arbeid

med mennesker med psykiske lidelser gjennom hele utdanningen. Teoriundervisningen

vektlegger forholdet mellom teori og praksis i ulike tilnærminger og metoder. Den

obligatoriske veiledningen som gjennomføres under hele utdanningen, dokumentasjon av

praksis og avsluttende eksamen, bidrar til å bygge opp studentens kliniske kompetanse.

Studiet fokuserer på grunnleggende verdispørsmål i arbeidet med mennesker med psykiske

lidelser, og anlegger et etisk og moralsk perspektiv på forholdet mellom teori og praksis.

Forholdet mellom beskrivelse, forståelse og behandling av psykiske lidelser blir reflektert i

teoriundervisning så vel som i den kliniske delen av utdanningen.

Tverrfaglighet

Videreutdanningen er tverrfaglig i sitt innhold og i sin organisering. I tråd med

"Rammeplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid" og Diakonhjemmets generelle

profil fokuserer utdanningen på forholdet mellom faglig, spesialisert og tverrfaglig

kompetanse. Utdanningen søker å sammenholde kravene om spesialisering med et

helhetssyn på mennesket og de samfunnsmessige betingelsene. På denne bakgrunn vil

utdanningen tematisere forholdet mellom et helhetlig menneskesyn og den økende

fragmentering og spesialisering i helse- og sosial-sektoren. Utdanningen fremholder

tverrfaglighet som en mulig måte å motvirke sektortenkning i praksis.

Brukerorientering

Brukerorienteringen er fremtredende i rammeplanen for utdanningen og i avdelingens pro-

fil. Den blir ivaretatt på to områder; ved å vektlegge pasienters og klienters egen innflytelse

og delaktighet og ved studentenes aktivitet og medvirkning i egen studie- og arbeidssitua-

sjon.

Fordypning i psykososialt arbeid.

10

Videreutdanningen i psykisk helsearbeid tilbyr i 2. studieår en tverrfaglig fordypning i

psykososialt arbeid tilsvarende 30 studiepoeng (av hele studiets 60 studiepoeng). Dette

innebærer at alle studenter uavhengig av grunnutdanning, må velge denne fordypningen.

Begrepet psykososialt arbeid indikerer at psykisk helsearbeid omhandler både psykologiske,

kulturelle og sosiale aspekter av menneskers liv, helse og lidelse. Psykososialt arbeid har som

siktemål å fremme enkeltmenneskets ressurser, mestring og dets behov for tilknytning og

fellesskap i et familie- og nettverksperspektiv. Psykososialt arbeid omhandler også tiltak på

samfunns- og politisk nivå, slik som rettigheter, ressurser og tilgjengelighet til bolig, arbeid,

personlig økonomi og aktivitetstilbud.

Rammeplanen stiller krav om at praksisstudier, brukerrettet prosjektarbeid og

ferdighetstrening utgjør minimum 15 studiepoeng i fordypningsenheten.

I det følgende vil faginnholdet i Videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Diakonhjemmet

høgskole beskrives.

INNHOLD OG ARBEIDSFORMER Fagplanen vil presentere videreutdanning i psykisk helsearbeid ut fra følgende struktur:

1. Klinisk/teoretisk deltidsstudium organisert i ukesamlinger.

2. Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid med vekt på integrering av teori og praksis.

3. Pedagogisk struktur, vurderingsordninger og veiledning.

Utdanningen er organisert som deltidsstudie over to år med krav om at studentene arbeider

minimum 50 % stilling i klinisk arbeid med mennesker med psykiske lidelser, samt krav om å

gjennomføre 60 timer klinisk veiledning i løpet av disse to årene. Utdanningens

hovedstruktur innebærer 9 ukesamlinger i løpet av to år. I tillegg har studentene en veiledet

10 ukers praksisperiode på egen arbeidsplass med krav om vurdering, samt et arbeidskrav i

form av en skriftlig dokumentasjon. Sammen med prosjektpraksisperioden vil den kliniske

veiledningen inngå som en del av praksisstudiene. Ukesamlingene behandler ulike tema

teoretisk og klinisk. Videre innebærer den pedagogiske strukturen i utdanningen at

studentene arbeider med stoffet teoretisk og klinisk mellom ukesamlingene.

De fire ukesamlingene i første år dekker det tverrfaglige fundamentet i psykisk helsearbeid.

Første året avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen. De fire påfølgende ukesamlingene i

2. studieår er viet en tverrfaglig psykososial fordypning. I tillegg til teoriundervisning er det

lagt opp til tverrfaglige aktiviteter i form av en prosjektpraksisperiode og ferdighetstrening.

11

Studiet avsluttes med en individuell skriftlig fordypningsoppgave og en muntlig framstilling

av denne oppgaven som vil finne sted i studiets niende og siste ukesamlingen.

Før hver ukesamling får studentene angitt pensumlitteratur og anbefalt litteratur i relasjon

til ukens tema.

STUDIETS EMNER OG ULIKE UKESAMLINGER

EMNE I: TVERRFAGLIG FUNDAMENT I PSYKISK HELSEARBEID.

(30 STUDIEPOENG)

Fordelt på 2 semestre i første studieår på følgende måte: Idet første studieåret skal studentene ha tilegnet seg generell og tverrfaglig kunnskap

innen fagfeltet. Studenten skal uttype sin kunnskap om psykiske lidelser og sette seg inn

i hvordan det oppleves å ha en psykisk lidelse. Videre skal de forstå den kontekstuelle

sammenhengen som vår forståelse er en del av; historisk så vel som fagideologisk. De

skal videre utvikle sine kunnskaper i kommunikasjon og samhandling, aktuell lovgivning

samt organisering av tjenester. Relasjonens betydning står sentralt i utdanningen.

TEMA 1: INTRODUKSJON TIL GRUNNLAGSTENKNING I PSYKISK HELSEARBEID.

Læringsutbytte:

- Inngående kunnskap om helse- og sosialfagenes etiske og vitenskapsteoretiske funda-

ment.

- Inngående kunnskap i sammenhenger mellom vitenskapsteori, menneskesyn og

konsekvenser for praksis.

- Inngående kunnskap om psykisk helsearbeid som fagfelt.

- Inngående kunnskap om diagnosesystemer knyttet til psykiske lidelser og i kombinasjon

med rusrelaterte lidelser.

12

- Kunnskap om utdanningens teoretiske og pedagogiske struktur samt samarbeidet og

samspillet med medstudenter og lærere.

Innhold:

Presentasjon av videreutdanningen.

Helse- og sosialfagenes grunnlagstenkning og dets forhold til klinisk praksis.

Psykisk helsearbeid som teoretisk og praktisk fagfelt.

Forholdet mellom forståelse og beskrivelse av psykiske lidelser.

Diagnosesystemer i relasjon til psykiske lidelser.

Vitenskapsteori og menneskesyn.

Ulike kunnskapssyn og syn på forskning og fagutvikling

Relasjonens betydning og konsekvenser for eget arbeid.

TEMA 2: ETIKK, SAMHANDLING, KOMMUNIKASJON OG KONFLIKTLØSNING

Læringsutbytte:

- Inngående kunnskap om samspill og kommunikasjon mellom ulike systemer av hjelpere

og brukere.

- Ferdigheter i å arbeide med egen kommunikasjon og samspill gjennom gruppearbeid og

rollespill.

- Innsikt i egne roller, forventninger, makt og ansvar.

- Bevisstgjøring av etiske og verdimessige spørsmål.

Innhold:

Ulike teorier som vektlegger språk, kommunikasjon og samhandling.

Samhandlende systemer.

13

Konflikt og konflikthåndtering.

Egen kommunikasjon og samhandling. Metoder.

Etikk og etiske perspektiver på samhandling i psykisk helsearbeid.

Eksistensielle og religiøse spørsmål.

TEMA 3: KUNNSKAP OG FAGPERSPEKTIV.

Læringsutbytte:

- Inngående kunnskap om de mest sentrale teoretiske perspektivene av forståelse,

beskrivelse og behandling av ulike psykiske lidelser og sammenhengen mellom disse

faktorene.

- Forståelse for pasientens/brukeren og familienes egne opplevelser, deres forståelse og

kunnskap om lidelse og sykdom.

Innhold:

Fagperspektiver

Medisinsk- psykiatrisk forståelse, Psykodynamisk forståelse, Systemisk forståelse,

Nettverks forståelse, Kognitiv forståelse.

Brukerperspektiver

Pasienters, klienters, familienes og pårørendes egne opplevelser og forståelse av psy-

kiske lidelser.

Forholdet mellom pasient, klient, familie og hjelpeapparatet.

TEMA 4: ORGANISERING AV TJENESTER FOR MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER.

Læringsutbytte:

- Kunnskap om lovverket som regulerer psykisk helsevern samt de aktørene som opererer

på ulike arenaer.

14

- Kunnskap i psykiske helsevernets historie og gjennom dette skape forståelse for og

oppøve kritiske holdninger til dagens utøvelse av fagfeltet.

- Kunnskap og forståelse for dagens flerkulturelle samfunn.

Innhold:

Psykiatriens og psykisk helseverns historie

Organisering av kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester til mennesker med

psykiske lidelser og problemer

Profesjonelle, frivillige, selvhjelps- og brukerstyrte tiltak

De ulike profesjonene og deres arbeidsområde og arbeidsmåter i psykisk helsevern.

Samarbeid, konflikt og konfliktløsning

Tverrkulturell og flerkulturell forståelse av psykisk helse

Psykiske lidelser i et flerkulturelt samfunn.

EMNE II: TVERRFAGLIG FORDYPNING I PSYKOSOSIALT ARBEID

(30 studiepoeng). Fordelt på 2 semestre på følgende måte: Den tverrfaglige fordypningsdelen består av to deler; teorisamlinger med tema knyttet til

relasjoner i tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid og en prosjektpraksisperiode på egen

arbeidsplass. Hver del utgjør15 studiepoeng. I andre studieår er det fem samlinger. Fokus for

de fire første er relasjoner i tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. I kombinasjon med

teoriundervisning skal studentene utvikle sine evner til å anvende forståelse og kunnskap fra

det tverrfaglige fundamentet i 1. studieår, sin egen yrkesspesifikke teori og sin personlig

yrkes- og livserfaring i samspill med pasienter, klienter, familie og pårørende samt andre

samarbeidssystemer. Den siste samlingen er viet framlegg av fordypningsoppgavene.

Andre studieår starter med en teorisamling før 10 ukers prosjektpraksis starter. Disse 10

ukene i praksis samt 60 timer i klinisk veiledning utgjør kravet til gjennomført godkjent

praksis (15 studiepoeng).

15

RELASJONER I TVERRFAGLIG FORDYPNING I PSYKOSOSIALT ARBEID.

Teoriundervisningen i samlingene vil fokusere spesielt på kliniske tilnærminger, metoder og

teknikker i forhold til ulike brukergrupper i ulike behandlingskontekster. Samlingene er

organisert etter forståelse og behandling rettet mot relasjoner til individet – familien –

gruppen og nettverket

Læringsutbytte for den teoretiske delen av emne II.

- Kunne anvende egen kompetanse med basis i eget fag og egen arbeids- og livserfaring i

samspill med pasient/bruker, pårørende og system.

- Inngående kunnskap til å kunne reflektere og analysere faglige og etiske konsekvenser av

ulike syn og teorier som ligger til grunn for holdninger og intervensjoner overfor

mennesker med psykiske problemer og lidelser.

Tema: Individ - relasjon

Fokus på samlingen er individet isolert og i relasjon, sett ut fra ulike fagteoretiske

perspektiver i forståelse, beskrivelse og behandling.

Innhold:

Individet i relasjon til seg selv og andre.

Betydning av psykiske lidelser for det enkelte individ med eksempler knyttet til spesifikke

lidelser.

Ulike behandling og tilnærmingsstrategier rettet mot det enkelte individ.

Et helsefremmende, forebyggende, et behandlende og et rehabiliterende perspektiv.

Individet i møte med ulike behandlingsarenaer,

Samtalen i møte med det enkelte individ.

Tema: Familien

Fokus på samlingen er familien sett ut fra ulike teoretisk og kliniske ståsteder. Relasjonsten-

kning vil bli spesielt tematisert.

Innhold:

16

Familien som helhet.

Kunnskap om relasjonell tenkning hvor familien har en sentral plass.

Forståelse for hvordan psykiske lidelser påvirker familien.

Kunnskap om hvordan familien påvirker og påvirkes.

Arbeid med barn og foreldre når mor eller far har en psykisk lidelse.

Familienes og pårørendes egne beskrivelser av opplevelser.

Tema: Grupper

Fokus på samlingen er grupper. Det legges vekt på gruppens betydning i et teoretisk og

praktisk perspektiv i arbeid med mennesker med psykiske lidelser i og utenfor institusjon.

Innhold:

Bruk av grupper i behandling av mennesker med alvorlig psykiske lidelser i institusjon

Bruk av grupper i behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser utenfor

institusjon.

Gruppens betydning i samarbeid med kollegaer.

Gruppebehandling knyttet til spesielle psykiske og rusrelaterte lidelser og problemer.

Tema: Nettverk

Fokus på samlingen er nettverk. Det legges vekt på sentral nettverksteori og bruk av ulike

metoder.

Innhold:

Forståelse for nettverkets betydning

Nettverksarbeid i lokalsamfunnet.

Hvordan arbeide konkret med nettverket innenfor og utenfor institusjoner.

Nettverkarbeid som redskap eksemplifisert i relasjon til ulike psykiske- og rusrelaterte

problemer.

17

Muntlig framlegg av fordypningsoppgave.

Læringsutbytte er at studentene gjennom å gi en muntlig framstilling av sin egen

fordypningsoppgave skal kunne formidle og vurdere eget og andres arbeid. Det vil

dessuten bli avsatt tid til en evaluering og avslutning av utdanningen.

UTVIKLING OG UTØVELSE AV PSYKOSOSIALT ARBEID I PRAKSIS. PROSJEKTPRAKSIS.

Studentene skal gjennomføre en 10 ukers brukerrettet prosjektspraksis i det andre

studieåret. Brukerrettet prosjektpraksis skal fortrinnsvis finne sted på samme arbeidsplass

som studenten arbeider til daglig. Praksisperioden dokumenteres gjennom godkjent praksis

og et skriftlig arbeidskrav i form av en prosjektoppgave. Studenten utarbeider en egen

målsetting som gjelder egen fagpersonlig utvikling. Disse målene må stå i forhold til

utdanningens generelle mål for brukerrettet prosjektpraksis. Målsetting danner basis for

studentens selvevaluering ved avsluttende evalueringssamtale og skal speile prosjektets

problemstilling, samt følgende områder: Relasjonskompetanse, samarbeidskompetanse og

omsorgskompetanse. Målsettingen skal leveres arbeidsgiver og en av utdanningens lærer,

en uke etter prosjektpraksis har startet. Målsetting danner grunnlaget for en samtale

midtveis i prosjektpraksis. Det forutsettes at studentene involverer representanter fra

arbeidsstedet i sitt prosjekt. Prosjektet skal være brukerrettet og inngår som et arbeidskrav.

10 ukers prosjektpraksis + 60 timers klinisk veiledning, utgjør 15 studiepoeng.

Læringsutbytte for praksis:

Studenten skal

- ha inngående kunnskap, forståelse og erfaring fra eget arbeidsområde innenfor psykisk

helsearbeid knyttet til oppgaver ovenfor individ, grupper, familie og lokalsamfunn.

- kunne dyktiggjøre seg i mellommenneskelige ferdigheter, spesielt sin evne til direkte og

klar kommunikasjon og til empati. De skal med utgangspunkt i egen fagkompetanse kunne

identifisere behov, igangsette og evaluere tiltak i samhandling med pasient/klient/bruker og

deres familie og nettverk i en tverrfaglig kontekst.

- ha ferdigheter til å møte de utfordringene som ligger i forskjellige roller og posisjoner

mellom hjelper og bruker; der det er nødvendig, og forholde seg til faktorer som makt,

kultur, organisasjon osv.

18

- kunne bidra til forpliktende samarbeid med det mål at mennesker med psykiske problemer

og lidelser skal øke sin livskvalitet og mestring i dagliglivet

- kunne bidra til i samspill med brukerne å fremme deres interesser i forhold til etater,

organisasjoner og i lokalsamfunnet, og å lære seg arbeidsmåter som kan tilføre

lokalsamfunnet kunnskap om psykiske lidelser.

PEDAGOGISK STRUKTUR, TVERRFAGLIGHET OG VEILEDNING.

PEDAGOGISK STRUKTUR

Den pedagogiske strukturen består av ulike elementer hvor hovedfokus er å arbeide med

forholdet mellom studentens kliniske erfaringer og utdanningens teoretiske grunnlag. Det

teoretiske grunnlaget strekker seg fra vitenskapsteori, menneskesyn, etikk og moral til tera-

peutiske tilnærminger og metoder i arbeidet med mennesker med psykiske lidelser.

Den pedagogiske strukturen vil bli ivaretatt gjennom en tverrfaglige og fagfordypende form.

Utdanningen arbeider etter en pedagogikk der studentene tar i bruk egne erfaringer, kunn-

skap og observasjoner som sentrale elementer i læringsprosessen. Dette gjøres ved bruk av

reflekterende prosesser, skriftliggjøring av praksiserfaringer samt aktiv bruk av de personlige

relasjonene blant studentene.

Gjennom den grunnlagsforståelse videreutdanningen bygger på vil studentene få presentert

de vitenskapsteoretiske utgangspunktene for omsorgsfagene, grunnlagstenkning innenfor

psykisk helsevern og psykisk helsearbeid.

Verdier ligger implisitt i forståelsen av psykisk helsearbeid og i det kliniske arbeidet. I grun-

nlagsforståelsen vil studentene få en generell innføring i etikk, og utfordres til bevisstgjøring

av egne verdier. Studentene vil bli utfordret til å ta opp disse ideene og prøve dem ut opp

mot ideer som styrer deres daglige arbeid.

PEDAGOGISKE UNDERVISNINGSMETODER:

Teoretisk belysning og bearbeiding av oppsatte emner, analyser av praktiske demon-

strasjoner og videoopptak m.m.

- Praktiske øvelser og demonstrasjoner som rollespill av situasjoner fra praksis og arbeid

med egen historie og selvforståelse.

19

- Ulike former for gruppearbeid i og mellom ukesamlingene.

- Tverrfaglig veiledning (se nedenfor) hvor en arbeider med pasienter og klienter,

individuelt eller i gruppe, som kandidatene arbeider med i utdanningsperioden.

TVERRFAGLIGHET I UTDANNINGEN

Innholdsmessig vil utdanningsprofilen være tverrfaglig hva angår tema, pedagogiske

metoder og undervisningspersonell i den felles innholdsdelen. I den tverrfaglige fordypning-

en vil en ivareta og videreutvikle forholdet mellom det tverrfaglige og det fagspesifikke i

form av fordypningspraksis, brukerrettet prosjektpraksis samt ferdighetstrening. Dette skjer

gjennom ulike gruppesammensetninger, gjennom tverrfaglig veiledning og gjennom

fordypnings praksis.

Basisgrupper

Studentene inndeles i basisgrupper basert på geografiske hensyn. Her møtes studentene

regionalt under og mellom samlingene til drøftelser av kliniske erfaringer og opplevelser de

har gjort på sin arbeidsplass, til litteraturstudium og til arbeid i forbindelse med lasso-

strukturen (se nedenfor).

Lassostrukturen

Hensikten er:

- å binde sammen ukesamlingene

- å binde sammen ukesamlingene og praksis

- å gi læreren en mulighet til å forstå studentenes kontekst og ved at studentene underviser

hverandre (og læreren).

Formen på lassostrukturen er som følger:

Basisgruppene får rutinemessig følgende oppgave: «Lag et kort sammendrag av et aktuelt

tema fra pensumlitteratur». Hver gruppe blir gitt ulike temaoppgaver som er aktuelt for

neste samling. Basisgruppen bruker tid i inneværende samling til å bli enige om hvordan det

skal arbeides med presentasjonen frem til neste samling. Hver og en student får ansvar for å

20

reflektere over hvordan temaet er knyttet til egen praktisk arbeidsdag (evt. hverdag) og

prøve ut teorien i praksis.

Neste samling: Hver gruppe holder et fremlegg på ca 15 minutter. Innholdet i

presentasjonen skal reflektere over møte mellom teori og egen praksis. Tema fra

pensumlitteraturen, samt refleksjoner og utvalgt kasus kan presenteres i form av en kort

forelesning, rollespill eller på en annen måte. Basisgruppen bruker fri kreativitet og velger

den form som de finner best for fremleggelsen.

Alle basisgrupper skal forberede sitt innlegg, uavhengig av om de skal legge dette fram for

klassen. Sammendrag for framlegg/presentasjon samt litteraturliste for dette, skal være

innlevert på its learning i ett eksemplar innen neste samling. Dette vil bli regnet som et

arbeidskrav på 700-1000 ord.

Ulike erfarings- og læringsgrupper

Dette er grupper som arbeider sammen i de ulike ukesamlingene. Gruppene arbeider med

sammenhengen mellom hver enkelt students læringsprosess, faglig egenutvikling og inn-

holdet i studiet. Det innebærer arbeid som fokuserer på kliniske øvelser, metoder og

teknikker og arbeid som går direkte på hver enkelt students faglige og personlige utvikling I

det psykiske helsearbet.

TVERRFAGLIG VEILEDNING

Utdanningen er en teoretisk/klinisk utdanning. Det kliniske perspektivet vil stå sentralt både i

den teoretiske undervisningen og i kravene som stilles til praksis i utdanningsperioden. Det

stilles derfor krav om at studentene skal ha minimum 60 timer á 45 minutter faglig

veiledning i grupper gjennom hele utdanningsperioden. Veiledningsgruppen skal bestå av

ulike yrkesprofesjoner, og kan være satt sammen ut fra studiet i psykisk helsearbeid eller

studentens daglige arbeidssituasjon. Inntil 20 av veiledningstimene kan gis individuelt.

Veiledningens fokus skal være klinisk rettet. Fokus er det profesjonelle og personlige

forholdet mellom student, bruker, familie og andre samarbeidspartnere. Veilederens

oppgave er blant annet å hjelpe studenten til å knytte teori fra utdanningens kursdeler til sin

kliniske praksis. Veileder bør derfor holde seg godt informert om utdanningens innhold og

progresjon.

Utdanningens studieleder skal godkjenne studentens veileder (se eget avsnitt). For at stu-

denten skal kunne få tildelt vitnemål som bekreftelse på avsluttet og bestått utdanning, må

veileder utstede en bekreftelse på at veiledningsforholdet er gjennomført og avsluttet i

henhold til kravene.

21

Kun veiledningsavtaler over 20 timers varighet vil bli godkjent. Dette er av hensyn til konti-

nuiteten i veiledningsforholdet.

Veileder bør ikke være studentens faglige eller administrative overordnede.

Vi minner om at utgifter til tverrfaglig veiledning kommer i tillegg til studieavgiften.

VURDERINGSORDNINGER

Eksamensformer

- Eksamen i emne I. Det skal avlegges en avsluttende eksamen i tverrfaglig fundament i

psykisk helsearbeid ved slutten av første studieår. Denne eksamen er en tre dagers

individuell hjemmeeksamen med oppgitt tekst. Omfanget er på 4000 ord.

- Eksamen i emne II. I studiets siste semester avlegges avsluttende eksamen med

hovedvekt på kunnskap knyttet til den integreringen mellom teori og praksis som har

funnet sted i den tverrfaglige fordypningen i 2. studieår. Studentene skal skrive en

fordypningsoppgave knyttet til forholdet mellom teori og praksis i arbeidet med

mennesker med psykiske lidelser. Det vil være ønskelig å knytte fordypningsoppgaven til

det tema som er valgt i arbeidskravet som er i 2. studieår (se neste avsnitt). Oppgavens

omfang er på 8000 ord. Det forventes en form for muntlig framstilling av oppgaven. Se

retningslinjer for fordypningsoppgaven på ITL.

Begge eksamenene vurderes ut i fra en karakterskala fra A – E som bestått og F for ikke

bestått.

Obligatoriske krav

1.studieår:

1. Før ukessamling 2, 3 og 4 (i første studieår) leverer alle basisgruppene et

sammendrag/disposisjon på 700-1000 ord (Lasso-oppgave) over et aktuelt tema fra

pensumlitteraturen knyttet til refleksjoner over egen praksis. Leveres på Itslearning

før neste samling.

2. I løpet av første semester, utfører studentene et arbeidskrav knyttet til det

tverrfaglige fundament i psykisk helsearbeid. Oppgaven skal være på 2000 ord.

22

Resultatet vurderes som godkjent/ikke godkjent. Studentene mottar individuell

skriftlig tilbakemelding.

3. Alle studenter mottar fagansvarliges kommentarer på sine arbeidskrav.

4. Studenten utarbeider et refleksjonsnotat fra den kliniske veiledningen fra hvert av de

to studieårene. Notatet skal være på 500 – 700 ord.

2. studieår:

1. Problemstilling for prosjektpraksis, godkjent av skolens veileder i praksisperioden.

2. I forbindelse med prosjektpraksis i 2.studieår, utfører hver student en skriftlig dokumentasjon i form av en prosjektrapport. Oppgaven skal være på 2000 ord. Prosjektet anses som et forprosjekt og vil danne grunnlaget for fordypningsoppgaven (Eksamen i emne II). Nærmere informasjon blir gitt. Resultatet vurderes som godkjent/ ikke godkjent av intern fagansvarlig.

3. Målsetting for praksisperioden. Godkjennes av skolens veileder i praksisperioden.

4. Refleksjonsnotat knyttet til personlig målsetting i praksisperioden.

5. Evalueringsskjema for praksisperioden underskrevet og med kommentarer fra lærer. Leveres skolen for arkivering. Prosjektpraksis ansees som godkjent ut i fra følgende kriterier:

- Studentens selvevaluering basert på egen målsetting. - Utdanningens krav til prosjektpraksis. - Godkjent skriftlig arbeidskrav (prosjektrapport).

6. Problemstilling for fordypningsoppgaven, godkjent av skolens veileder.

9. Refleksjonsnotat fra den kliniske veiledningen i 2. studieår. ( se under 1. studieår)

10. 60 timers dokumentert og godkjent veiledning. Veiledere godkjennes av skolen.

Dokumentasjonen fra veileder etter endt 60 timers veiledning leveres skolen for

godkjenning og arkivering.

Obligatoriske arbeidskrav som leveres på Itslearning

1.studieår

1. Sammendrag til Lasso-framlegg samt litteraturliste for dette.

2. Arbeidskrav i 1.studieår

23

3. Refleksjonsnotat fra den kliniske veiledningen.

4. Eventuelle arbeidskrav ved fravær.

2. studieår

5. Problemstilling for prosjektoppgaven.

6. Målsetting for praksisperioden.

7. Refleksjonsnotat knyttet til personlig målsetting for praksisperioden.

8. Prosjektoppgaven.

6. Problemstilling for fordypningsoppgaven.

9. Refleksjonsnotat fra den kliniske veiledningen

9. Eventuelle arbeidskrav ved fravær.

Fravær

For at studentene skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og

samarbeidskompetanse, er det obligatorisk deltakelse i store deler av studiet. Studentene

må oppfylle følgende krav før vitnemål kan utleveres:

- Deltatt på all teoriundervisning med maksimum 20 % fravær. Ved fravær to dager eller

mer fra en ukesamling, må studenten utføre et pålagt arbeidskrav som tilsvarer

størrelsen på fraværet.

- Deltatt I 10 ukers praksis med maksimum 20 % fravær.

- Gjennomført minimum 60 timer veiledning i løpet av hele utdanningen med maksimum

10 % fravær.

Før vitnemål blir utlevert

Før vitnemål blir utlevert må studenten ha gjennomført alle obligatoriske krav og

obligatoriske arbeidskrav, bestått praksis og dokumentert gjennomført 60 timers veiledning.

24

OVERSIKT OVER STUDIETS INNHOLD OG STRUKTUR

Emne I. 1.studieår: Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid.

30 studiepoeng

Uke Tema Sem Lasso Arbeidskrav/ITL Eksamen

1. 1.

Grunnlagstenkning i

psykisk helsearbeid.

Mennesket, psykisk

lidelse, sosialt miljø.

1

Skriftlig hjemme-

eksamen.

2. 2. Etikk,

samhandling,

kommunikasjon,

konfliktløsning og

veiledning

1 Lasso Lassoframlegg på ITL

Grunnlagsforståelse

(godkjent/ikke godkjent).

3 3. Kunnskap og

fagperspektiv

2 Lasso Lassoframlegg på ITL

4 4. Organisering av

tjenester for

mennesker med

psykiske lidelser

2 Lasso Lassoframlegg på ITL

Refleksjonsnotat i

veiledning

Emne II. 2. studieår: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid,

30 studiepoeng.

Uke Tema Sem Arbeidskrav/ITL Eksamen

5. 5. Individ-relasjon 3

Problemstilling til prosjektpraksis Målsetting for praksis Refleksjonsnotat/målsetting Prosjektoppgave (godkjent/ikke godkjent). Praksis: bestått/ikke bestått

Refleksjonsnotat i

veiledning

Fordypningsoppgave

Utvikling og

utøvelse av

psykososialt arbeid.

Prosjektpraksis 10

uker.

6. 6. Familier 3

7. 7. Grupper 4

8. 8. Nettverk 4

9. Muntlig framlegg av

fordypningsoppgave

og studiebesøk

4

25

Klinisk veiledning, til sammen 60 timer over to år, gjennomføres utenom ukesamlingene