R etu rad sutsatt de enkelte flatene, sier Svendsen. Flater som er overdekket vil framstå svært avvikende i for-hold til ubeskyttede flater. Jernvitriol fremskynder grånings - prosessen

Nummer 1 • april 2013Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Medlemmene i Norsk T

relastkontroll leverer kvalitetsprodukter!Medlemmene i Norsk T

relastkontroll leverer kvalitetsprodukter!



etekniskr

Foto: T r

• Garantert bruk av autoriserte sortere deformasjoner • Last med mindr

efuktighet • Last med riktig trollelastkontrr av Norsk T

Materialer som er underlagt kvalitetskontr •

-merket konstruksj

ollen.noelastkontrLes mer på tr

eer • Garantert bruk av autoriserte sortere deformasjoner

efuktighetoll

oll Materialer som er underlagt kvalitetskontr

-merket konstruksjonsvirke gir:

ollen.no

Last ned i dag.Bjelkelagstabellen. Prøv vår nye app:


Se etter -merket last når du skal bygge!

oidAndr

-merket last når

iPhone


Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: June T. Gjerstrøm • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

ISSN 1504-5900 • Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon • Omslagsbilde: Sigmund Tveit

Treteknisk Informasjon nr. 1 • 2013 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Ny på TretekniskTurid Sigvartsen (51) erutdannet Cand. Scient. iorganisk kjemi fraUniversitetet i Oslo.Arbeidserfaring er hoved-saklig innen forskning ogproduktutvikling iDyno/Dynea i 21 år. Derstartet hun som prosjekt-leder og fikk etter hvertlederansvar for Dyneas

produktutviklingsavdeling i Norge. De siste 15årene ledet hun ulike produktutviklingsavdelingeri Europa, Nord Amerika og Asia. Hun har myekompetanse om kjemisk sammensetning, testing og anvendelse av lim/ bindemidler til forskjelligeapplikasjoner innenfor den trebearbeidendeindustri.

På Treteknisk vil hun fra 1. mai overta som avdelingsleder i Prøving og Sertifisering.

Erik Aasheim (67) vil da gå over i deltidsstilling.

[email protected] tlf. 951 01 750

Treteknisk Informasjon

Ny på TretekniskThomas Orskaug (39) er ansatt påavdelingen for Bygg og Marked. Han erfødt og oppvokst på Lillehammer og har8 års erfaring med massivtrekonstruk-sjoner.

Thomas tok sivilingeniørgrad innen trekonstruksjoner ved den tekniske høgskolen i Karlsruhe i Tyskland og skrev diplomoppgave ved den tekniske høgskolen i Lund i Sverige.

Han har tidligere jobbet for MoelvenMassivtre AS og KLH Massivtre. Arbeidsområdene har i allhovedsak vært: Utarbeidelse av produksjonsunderlag, statikk-beregninger, konstruksjonsrådgivning og salg av massivtre.

De mer kjente byggeprosjektene han har jobbet med er VikenSkog administrasjonsbygg, Vennesla bibliotek, Gurisenteret på Smøla, Husabøryggen Bofellesskap og Grefsen vgs.

På Treteknisk vil han jobbe med rådgivning om bruk av tre i bygg. Han går inn som ansvarlig for Treteknisk sin aktivitet i Tre & By, som er et samarbeidsprosjekt med NAL.


Audun ØvrumAvdelingslederPhD

Trelastkvalitet, styrkesorteringtømmer, standarder918 25 [email protected]

Kristian BysheimForsker

Markedsforskning, økonomibygningsinformasjonsmodeller416 94 [email protected]

Sigurd EideSeniorrådgiver

Laft, massivtre, gulvtrekonstruksjoner, statikkstandarder 455 12 [email protected]

Geir GlasøForsker

Massivtre, branntrekonstruksjoner928 14 [email protected]

Kristine NoreSeniorforskerPhDBygningsfysikk, massivtretrekonstruksjonerbygningsinformasjonsmodeller 909 49 [email protected]

Anders Q. NyrudForskningslederDr. ScientPEFC, markedsforskningforetaksøkonomiforretningsutvikling977 22 [email protected]

Thomas OrskaugRådgiver

Trekonstruksjoner, massivtre958 90 [email protected]

Bygg og marked

10. april 2013

Turid SigvartsenAvdelingsleder

Sertifisering, kontrollordninger, lim951 01 [email protected]

Sissel BjørgeForsker

Overflatebehandling, kjemisk analyse, lim951 09 [email protected]

Jan BrammingSeniorrådgiver

Kontrollordninger, sertifiseringJAS***, sortering, brannvern 975 25 [email protected]

Gro BrekkaKjemitekniker

Kjemisk analyse trebeskyttelse, fingerskjøt900 72 548 [email protected]

Morten DammSeniorrådgiver

Trebeskyttelse, kjemisk analysefeltforsøk, overflatebehandling900 67 [email protected]

Fabian DombrowskiRådgiver

Lim, limtre, fingerskjøt, JAS***406 43 [email protected]

Monica GryttenAdm. konsulent

Kontrollordninger sertifisering, JAS***995 11 [email protected]

Ida Weider HagemoSeniorrådgiver

JAS***, kvalitetsledelse, limtre 415 50 [email protected]

Per LindForskningsleder

Lim, limtre, JAS*** fingerskjøting909 68 223 [email protected]

Kjell LindrupsenLaborant

Laboratorieprøving treprodukter454 06 [email protected]

Aleksander R. LundbyJuniorrådgiver

Trelastkontroll, takstoler419 06 [email protected]

Kjell Ingar MyrdalDriftsleder lab.

Mekanisk prøving, takstoler948 34 [email protected]

Erik AasheimSpesialrådgiver

Trekonstruksjoner, standardisering, FFT**, JAS*** 909 94 [email protected]

Prøving og sertifisering

APP 1

Treteknisk Informasjon nr. 1 2013

APP - bjelkelagstabell

Hvilken dimensjon må trebjelkenha for å tåle belastningen? Nå kandu bruke en app fra Norsk Trelast-kontroll for å finne ut dette. Du fårogså en tabell for dimensjoneringav terrasse med i appen.

Android

iPhone

Hva skal vi bruke den til?

Bjelkelagstabellen er et verktøy fordimensjonering av etasjeskiller.Appen lar deg variere mellom ulikealternativer for materialdimensjon-er, styrkeklasser og lysåpninger forå finne den riktige kombinasjonen.Terrassetabellen fungerer påsamme måte.

Papirversjonen er fortsatt tilgjengelig

Tabellen finnes også på papir ilommeformat hvis du er mer kom-fortabel med det. Trykksaken somer foliert og i fint lommeformat kanbestilles hos Treteknisk.

Norsk Trelastkontroll står bak utviklingen

Det er Norsk Trelastkontroll somhar tatt initiativ til utvikling avApp-en og finansiert arbeidet.Norsk Trelastkontroll er en frivilligmedlemsordning. Bedrifter som ermedlem av Norsk Trelastkontrollkan NS-merke konstruksjonsvirke.Formålet er å få en ensartet og kon-trollert sortering av konstruksjons-virke.

Husk å spør etter NS-merket når du skal kjøpe styrkesortert trelast!

Kontakt: Jan Bramming, styresekretær i Norsk Trelastkontroll

[email protected]. 975 25 554

Se ogsåhttp://www.trelastkontrollen.nohttp://www.treteknisk.no

Norsk Trelastkontroll og Treteknisk presenterer bjelkelagstabellen som app og uten kostnad.

Bl.a. i denne utgaven:

• Flott trebruk 2

• Kjerneved 4

• Grindbygg 5

• Henningsvær 7

• Barkebrød 9

• Trebroer 10

• Byggematerialer 11

• Massivtre 13

• Praktiske fag 17

• Studentpris 19

• Tre og By 20

• WEEE 21

• Trykk 23

• Årets trebyggeri 24

• Trevirke 26

• Skoler 28

• TreFokus AS 30

• Nye rapporter 31

• BREEAM-NOR 32

• ... til tjeneste! 36

Prosjektleder Sigmund Tveit i Åmlikommune forteller at kommunen erstolt av det nye bygget sitt. Rådhuseter bygd for 40 kontorarbeidsplassermed tilhørende personal- og tekn-iske rom, stor inngangshall medinformasjonssenter, kommunestyre-sal, kantine og møterom. Bygget eruniverselt utformet, dvs. bruksvenn-lig for alle, uavhengig av funksjons-evne.

Arkitekten la vekt på bruken av tre i bygget

Ratio arkitekter as vant en begrensetarkitektkonkurranse om Åmli råd-hus i 2010. Allerede i konkurranse-prosjektet la arkitektkontoret vektpå omfattende bruk av tre. Det harsammenheng med to viktige forholdforteller Sverre Svendsen hos RatioArkitekter:

- Åmli er en skogskommune, ogskog og trevirke ligger til grunn forden største næringsvirksomheten ikommunen. Åmlis identitet er i storgrad knyttet til trevirke, og Ratioarkitekter ville at rådhuset - kom-munens fremste representative bygg- skulle speile dette på en tydelig og"annonserende" måte.

- Arkitektkontoret ville legge til rettefor at lokalt næringsliv kunne delta ibyggeprosjektet som produsenter ogutførende, og ville derfor velgematerialer og utførelsesmåter sommuliggjorde dette. Vi er svært gladefor at dette lyktes, sier Svendsen. Vi synes det er viktig at det i et for-holdsvis stort byggeri i lokal måle-stokk og et representativt bygg forkommunen legges til rette for lokaldeltakelse. Nettopp et rådhus skalspeile kommunens liv, aktiviteter og kvaliteter og bidra til lokal næringsutvikling.

Tre som en del av arkitektoniske uttrykket

Den omfattende bruken av tre iÅmli rådhus henger også nøyesammen med det arkitektoniskeuttrykket forteller Svendsen. Tomtaog plasseringen i bygdesenteret hargitt bygget dets form: Fullt utbygd(med byggetrinn 2, kultursal, pt ikke

2 Flott trebruk


Flott trebruk i Åmli kommuneAv Roar Flatland

Det nye rådhuset i Åmli rådhus imponerer med fin trebrukog god arkitektur. Rådhuset i Åmli stod ferdig høsten 2012.Det er brukt mye tre som byggemateriale i bygget.Ytterkledningen på tak og vegger er kortreist malmfuru fra skogen i og nær Åmli. Inne er det brukt ulike tresorter både i himling, gulv og på vegger. Veggkonstruksjonen erhovedsakelig i betong. Takkonstruksjonen er bygd opp avsammensatte fagverkstakstoler og limtre.

Nytt rådhus i Åmli imponerer med flott trebruk.

Takkonstruksjonen er bygd opp avsammensatte fagverkstakstoler og limtre.

vedtatt) vil bygget danne en Z-form.Denne formen "fanger opp" etsprang i bebyggelsen i Åmlisentrum, mellom den lange hus-rekka langs Gata mot nord og biblio-teket (den tidligere stasjonsbygning-en) sør for rådhuset. Videre delerformen utearealet i to klare områd-er, henholdsvis inngangsplassenRådhusplassen og parkområdet sørfor bygget. I denne Z-formen er deten større åpning, som gir forbind-else mellom Rådhusplassen og park-en. Åpningen overdekker en stortrapp mellom de to nivåene, og vilfungere som publikumsamfi vedarrangementer i parken. Denne åpn-ingen har også en symbolsk betyd-ning. Den er en portal inn til Åmli -og et vindu fra Åmli ut i verden.Rådhuset danner en fond for endenav Gata, som visuelt fortsetter gjenn-om åpningen. Rådhusets viktigsterom, kommunestyresalen, er lagtover åpningen, med store vindus-flater som gir god kontakt mellomdet som foregår i salen og livet uten-for. Den lett skrånende fasaden motvest speiler de blankskurte fjellsid-ene på Trogfjell. Tre er et gjennom-gående tema i bygget, både i fasad-ene og i interiøret. Det er omfatt-ende bruk av tre i gulv (eik), somspilehimling og som veggkledning(hvitoljet ask) på innside yttervegg.

Malmfuru i kledningen

Valget av malmfuru i kledningenhenger sammen med ønsket om åkunne bruke lokalt (kortreist) tømm-er, og at kledningen skulle kunnestå ubehandlet. Ubehandlet, fordi

trevirket da framstår slik det er, uten(til-)dekkende behandling. Over tidvil panelet anta en fin naturlig grå-farge. Vi har likevel valgt å behandledet med jernvitriol, fordi grånings-prosessen vil ta noe tid og paneletvil i denne perioden framstå medulike valører avhengig av hvor vær-utsatt de enkelte flatene, sierSvendsen. Flater som er overdekketvil framstå svært avvikende i for-hold til ubeskyttede flater.Jernvitriol fremskynder grånings-prosessen og bidrar til at fasadenefår et helhetlig uttrykk.

Vellykket prosjekt

Ratio arkitekter er godt fornøyd oghar ikke hatt problemer med lever-ansene. Arkitektene er glad for at de

lyktes med å finne lokale lever-andører av malmfuru.Leverandørene har lagt et godt ogseriøst arbeid i å finne malmfurumed kvalitet i henhold til beskriv-elsen. Det er vanskelig å peke pånoe som ikke har gått så bra, i allefall så kort tid etter ferdig-stillelsesier Svendsen. Men man kan se atdet er noen utfordringer knyttet tilavrenning av jernvitriol - det opp-står "rustspor" på flaten som mottaravrenningen, i dette tilfellet betong-dekket langs fasaden mot Rådhus-plassen. Det har ikke praktiske kon-sekvenser, og vi tror at det over tidvil vaskes noe ut og oppleves somen fargenyanse i flaten, avslutterSvendsen. Foto Sigmund Tveit

Flott trebruk 3

Veggkledning i hvitoljet ask.

Ratio arkitekter har hatt arkitektan-svaret for nye Åmli rådhus Fra venstre:Sverre Svendsen (arkitekt), JulianMansbridge (arkitekt) og Lehong Yang(interiørarkitekt) fra Ratio arkitekter as.Utbygger: Åmli kommune.

Arkitekter: Ratio Arkitekter as Landskapsarkitekter: Bjørbekk og Lindheim Entreprenør: Skanska

Bygget ble åpnet 13. november 2012.

Åmli kommune avholdt en begrenset plan- og designkonkurranse for nyttkombinert administrasjonsbygg, kulturhus og forretning i Kyrkjebygda.

Bygget har et brutto gulvareal på ca 2.760 m2 fordelt på butikk/nærings-lokaler tilhørende Forbrukersamvirke Sør (Prix) i første etasje. Kontor- ogmøtelokaler for Åmli kommune i 2. og 3.etasje.

Byggekostnader til rådhuset med inventar og utstyr var ca. 40 mill kronereks. mva.


Kledningen er 4-sidig høvla medprofil som parallellogram, med 10graders fall på kantene. Kledningener montert liggende med et mell-omrom på 5 mm mellom hvert

bord. Breddene har vært 73 mm,123 mm og 173 mm som har gjen-tatt seg systematisk på veggen.Takborda er også 4-sidig høvla.Alle bord er produsert i 25 mm

tykkelse og 150 og 175 mm bredde.Totalt ble det levert 23 650 lmkledning og takbord.

Elling Torfinn Tveit i Odeltre er avden oppfatning at når du kjøper”indrefilet», så må du betale fordet. Men da skal du også få ”indre-filet” sier han. All kledning blesortert og høvla slik at rettsida(margen) vendte ut. Takbord bleisortert og merka i over- og under-bord, og høvla med rettsida ut.

Både kledning og takbord erbehandla med jernvitriol. Dette ble gjort ved dypping i et kar på 0,2 x 0,2 x 6,5 m. Dette var raskt ogga et meget bra resultat. 70 kg jern-vitriolpulver er gått med i et påblandingsforhold 5 %, fortellerTveit.

Det var en utfordring å skaffe nokråstoff med nødvendig andelkjerneved. Kravet til tømmeret var20 cm i diameter i toppen av stokk-en skulle være kjerneved. Detmeste av kjerneveden er henta frautplukka skurtømmer. Gjenn-omsnittspris til skogeier var ca. 660kr/m3 + frakt. Medgått tømmer tilleveransen er ca. 500 m3. Kun 16 %av stokken kunne brukes til kjerne-vedprodukter, så mye ble ”restpro-dukter” til vanlig kledning mv. Deter et problem ved å skjære kjerne-ved at det blir så høy andel av rest-produkter, som det ikke alltid erlike lett å finne anvendelse for, sierTveit.

4 Kjerneved


Kjerneveden i Åmli rådhus

De lokale firmaene Odeltre DA og Gryting Trelast AS fikkkontrakten av Skanska og inngikk et forpliktende samar-beid ved levering av kledning og takbord. Spesifikasjon fraarkitekten var kledning og takbord skulle leveres i reinkjerneved.

Kledning i furu kjerneved og jernvitriolbehandlet.

Elling Torfinni Odeltre somhar hattansvaret forlevering avmalmfuru tilkledning ogtak i nytt råd-hus i Åmli.

Av Roar Flatland

Hvorfor

Bygget som nå reiser seg på Berkåki Rennebu skal tjene som lager forskogsflis. Det er stort fokus på bio-energi i Sør-Trøndelag. For å sikretørr flis og oppnå et bufferlager, erdet nødvendig med flisterminaler.Tomten på Berkåk eies av «BorchEnergi og Landskap». I 2012 ble detasfaltert og byggearbeidet satt igang. Planen er at bygget skal bliferdig i 2013. Det er mange som harplaner og snakker om bioenergi.Skal det bli noe resultat, må detvære flis tilgjengelig i markedet.Samtidig må flisprodusenter væresikret avsetning. Det er med andreord snakk om «høna eller egget».Berkåk ligger ved E6. Her ligger detgodt til rette for god logistikk ogmuligheter for fremtidig avsetning.

Konstruksjon

Et grindbygg er enkelt sagt et byggmed søyler med en viss avstand,dragere og sperretak. På fagspråketbestår et grindbygg av:

• Staver (søyler).

• Beter som er tversgående bjelkerfor å holde huset sammen.

• Skråbånd på langs og på tvers av bygget.

• Stavlegger som er langsgåendebjelker for bæring av sperretak.

Konstruksjonen og forbindelsene erutelukkende av tre og ved hjelp avinnfellinger, hakk og treplugger iask danner dette en stiv og stabilkonstruksjon både sideveis og pålangs.

Først blir stavlegg-ene lagt ut og skåreti riktig lengde, deskjøtes midlertidig sammen og det blir skåret hakk for stavene ogsperrehakk. Stavene legges oppå ogtilpasses stavlegga og skråband felles inn i stav og stavlegge. Detborres også 32 mm hull for tre-plugger så dette er klart. Dette blirmerket og plukket fra hverandre.Så starter en på selve grindene. Da blir betene tilpasset de ferdigestavene og skråband blir felt inn i stav og bete. Det borres hull ogsettes i treplugger. Da er grindeneferdige og klare til å heises.

Materialer

Grunnflaten på flisterminalen er 10x 50 meter. Høyden på «stavene»(rafthøyde) er 5,5 meter, de er skår-et til 10�x10. «Betene» (8�x10�) somgår på ters av bygget fra raft til raft,har lengde 10,5 m. Mellom grind-ene er avstanden 4,2 m. Raskhoderegning forteller da at hallenpå Berkåk består av 13 grinder sattetter hverandre. «Stavlegger» hardimensjon 8�x 12. Så store og langedimensjoner krever tømmer fravoksen skog. Ut fra lokalkunnskapble god gammel gran blinket ut.114 m3 av sjeldent langt og grovttømmer ble kjørt til et større gårds-sagbruk sammen med en detaljertliste over dimensjoner og lengder.

Byggearbeid

Siv. ing. fra UMB Knut Erik Reehar tegnet bygget. Han har ogsåvært byggmester og ansvarlig forteknisk planlegging. Hans svigerfarfra Voss, Torgeir Lirhus, stilte oppflere dager med gode råd og impon-erende ferdigheter med verktøy.Det var hele tiden nødvendig å hahjullaster når de store tunge stokk-ene skulle flyttes på. Fremgangs-måten var at en og en grind ble satt

Grindbygg 5


Et spesielt grindbygg reiser segpå Berkåk i Sør-Trøndelag - Norges største?

Hva er et grindbygg? På avstand ser et grindbygg gansketradisjonelt ut med saltak og store søyler. Når man kommernærmere, legger man merke til at det tilnærmet er byggetuten spiker, skruer eller bolter. Det er gjennomført bruk avtre i bæring, takkonstruksjon og sammenbinding. Dettekunne vikingene for 1.000 år siden! Navnet grindbygger harsammenheng med selve byggeprinsippet – en grind.

Av Hans ChristianBorchsenius,

Forstkandidat dagligleder av OrklaTrebrensel as.

Alle grinder er heist på plass. Takstolene monteres med kran. Det er skåret hakk istavleggerne som passer for sperrene.

sammen, mens de lå horisontalt på bakken. Deretter ble hver enkeltgrind heist opp med kran og satt på plass på fundamentene. De for-skjellige stokkene ble felt sammenmed motorsag, øks, tappjern ogslegge.

Takstolene ble satt sammen påbyggeplassen av egne materialer.Også her ble et enkelt prinsippfulgt – takstolene så ut som flateA�er. To sperrer møtes i møne og

festet sammen med bolter. Hane-bjelken tvert over ble festet i endenpå begge sider med gjennomgåendebolt mot sperren. Takstolene liggeran oppå stavleggeren.

Gjennomført bruk av tre

Noe av gevinsten ved å satse påbioenergi fra skogen er at denneressursen er kortreist. Det sammeresonnementet er brukt for selve

flishallen. Tømmer er kortreistbyggemateriale på Berkåk. Allekjenner slagordet: «- plant et tre,bygg med tre og fyr med ved». Hvaer da mer naturlig enn at en hall forflis også bygges av tre! Når mansatser på å bruke en ressurs franorsk natur, må det vises i alle del-er av en bedrift. «Borch Energi ogLandskap» ønsker en helhetlig pro-fil rundt bruk av trematerial i allesammenhenger.

6 Grindbygg


Grind nummer tre heises opp og settespå plass.

Treplugg av ask.

Ingen spikerplate, maskinstifter eller fingerskjøt med lim. Alle sammenfellinger erhåndgjort med øks, sag og tappjern. Fastgjøring med treplugg av ask.

Læremesteren fra Voss med slegge.

Trolig svak internrente. (PS)

Mennesker og steder er avhengig avbevegelse. Vårt utgangspunkt var åta tak i endringsprosessene som hardefinert stedet, finne en strategi forbevisst å se fremover og tilbake itid. Stedet i dette prosjektet erHenningsvær, et lite fiskevær iLofoten. Henningsvær ligger vedfoten av fjellet Vågakallen, ogbestår av en gruppe holmer plassertsom en liten klynge i Vestfjorden.Henningsværs bebyggelse er plass-ert med direkte tilgang til sjøen,som danner grunnlaget for boset-ningen her. Det lille, men vitalefiskeværet midt i Lofoten har ihundrevis av år tiltrukket seg fiskere fra hele kyst-Norge.

De siste tiårene, fra 1990-tallet harHenningsvær og Lofoten posisjon-ert seg som en viktig turistdestina-sjon. Folk kommer fra fjern og nærfor å oppleve "en ekte fiskerlands-by". Dette har medført strengebevaringsvedtak som skal beskyttebygningene og stedet mot forandr-

ing. En bevaringsplan forHenningsvær ble i 2007 vedtatt i regi av Vågan kommune, medstøtte fra Nordland Fylkeskom-mune og Riksantikvaren.

Bevaringsplanen krever at bebygg-elsen skal forbli uendret, altså atfasader og bygninger skal være somde er, eller tilbakestilles til tidligeretiders byggeskikk- som et historiskbilde. Dette vedtaket har ført til ensplittelse i lokalbefolkningen. Påden ene siden finner man de somlever av turismen og som gjernestøtter opp om å bevare det gamlefiskeværet, det som turistene jokommer for å se. På den andre sidenfinner man bryggehuseiere og næringsdrivende som er avhengig aven modernisering av bygningsmass-en for å kunne drive kommersiellfiske- og næringsvirksomhet iHenningsvær. Fisk er grunnlaget forbosetningen her, det er på fiskernespremisser og behov at bygningene ogstedet har fått sin form. Nå er turist-ene en ny ressurs og utfordrer stedetpå hva det skal bli.

Bildet eller representasjon av detsom var, mener vi bør utfordres avbehov og funksjoner fra i dag, for åkunne opprettholde et levendesamfunn. Henningsvær har heletiden vært preget av fiskernespraktiske behov og dette har tvungetfrem en konstant forvandling avstedet.

Henningsvær 7


Henningsvær- Om å bevare forandringen

Et diplomprosjekt av Espen Flatin Drogseth og Ingjerd V. Daae Dring

Hvordan vi bygger, planlegger og lever er i økende gradpåvirket av hva vi ønsker å bevare. I et forsøk på å beskytteminner, kan bevaring lede til stagnasjon. Med stagnasjonkommer død. Med riving kommer tap av sted. Gjennom vårt diplomprosjekt ved Bergen Arkitekthøyskole ønsket viå finne en vei mellom ytterpunktene, der endringsprosesserkan bli innlemmet i historisk bevaring. Hvilke prinsipper fra fortiden kan nå bli resirkulert, og gjenbrukt i form ogprogram?

Den stadige forvandlingen harskapt mange ulike uttrykk og typerbygninger. Det er sammensetningensom kommer av denne endrings-viljen som gjør Henningsvær unik.Mulighet for endring er derfor enav faktorene vi ønsker å bevare.

Et levende sted må tilpasse seg enny tid, men innenfor premissene avhva stedet har vært og består av idag. Her mener vi det trengs endreining fra en kvantitativ (eksist-erende) til en kvalitativ (ny) måte å bevare og tenke på.

Indre havn i Henningsvær formerseg som et torg midt i fiskeværet. Ieldre tider lå det under Lofotfiskethundrevis av båter til kai iHenningsvær. I dag er båtene ogutstyret effektivisert slik at færrebåter og menn kan ta opp sammemengde fisk. Det er likevel fortsattstor aktivitet under Lofotfisket, vedkaikanten og på fiskemottakene.

Langs hele indre havn mellom båtog bryggehus ligger kaiveien sombrukes til lossing av båter og somkommunikasjonsåre langs havna,og definerer med det et viktigoffentlig rom i Henningsvær.

Med færre båter, har havna plass ogmulighet til å fungere som et torg.Ved å gjeninnføre kaiveien som enoffentlig ryggrad kan stedet knyttestettere sammen rundt et senter.Langs ryggraden foreslår vi å leggetil nye måter å bruke og beboHenningsvær på. Både ved brygge-kanten og på vannflaten kan torgetaktiveres med program og styrkesmed ny form.

I måter å bygge på må man se tilden lokale bygningsgrammatikkenog hvordan den kan tilpasse seg nybruk og form. I eksisterende byggkan ofte noe brukes og tas med vid-ere. Noe annet tas vekk og nyttlegges til for funksjoner som støtternye program. Nybygg skal gi identi-tet, ikke forandre den. Man måskille mellom offentlige og privatebygg i grad av kontrast til det eks-isterende, der særegne offentligefunksjoner kan få en større plass oget annet uttrykk enn de privatebyggene.

Premissene for endring er stedetsbruk og funksjon som et levedyktigfiskevær. I sammenheng med denturismen som tiltrekkes av fiske-været kan Henningsværs aktiviteterog form bli resirkulert rundt indrehavn, som det nye torget.

- Eksisterende med ny brukKaiveien binder stedet sammen

rundt et senter, og ved å introdus-ere ny bruk forvandles indre havntil et torg. Parallelt under kaiveienlegges en alternativ rute mellompålene som holder kaivei ogbryggehus oppe, og gir en ny opplevelse av indre havn.

- Eksisterende med ny brukEt offentlig bad i et eksisterendebryggehus, det strukturelle eksist-erende blir stående, etasjeskillenefjernes for åpenhet i bygget og nyefunksjoner legges til for ny bruk.

- Nybygg og eksisterende byggEt varme- og oppholdsrom i ny ogeksisterende bygningskropp, løfteret eksisterende bygg for å gi etbeskyttet uterom, og med sammereisverksteknikk som det eksister-ende bygg, vris et nytt bygg for åskape andre åpninger og ny form til den lokale byggemetode.

- NybyggEt samfunnshus, som styrker møte-punktet mellom brukerne av stedetder formen blir gitt av veiene somgår over tomten. De nye bygnings-elementene treffer vannflate, gateog takhøyde langs eksisterendehavnerekken og legger seg tydelig,men godt inn langs havna.

- Ny strategi fra gammel funksjonEn broforbindelse som reetablererden tidligere funksjonen med for-bindelse over havna da båtene låtett i tett og man hoppet fra båt tilbåt for å komme fra den ene kaisid-en til den andre. Med ny form avflytende treelementer som sammendanner en fleksibel broforbindelsesom gangvei og møteplass.

8 Henningsvær


Her er maten?

Barkebrødstider er ensbetydendemed uår og nød. Men barkebrødetvar også godt å ty til i vårknipa.Både i Finnmark, Finsk-Lappland,Karelen og Russland brukte manfurubark til barkebrødet. J. A. Friisog L. K. Daa skrev i året 1867 at”Folk i ødemarken skrelletfurubark direkte av levende trær,skrapte bort ytterlaget og spisteresten med velbehag, eller la deoppskårne biter i den fiskesuppede kokte”. Det synes absolutt åvære mulig å spise furubark rå, noesom blir bekreftet av samene.

Finlenderen Manninnen, som opp-søkte noen grender ved Finlandsøstgrense i 1919, forteller derfra:Etter man hadde holdt liv i seg i tovintrer og en sommer hovedsakeligved hjelp av furubark, var det inn-trådt et så stort underskudd påkroppens oppbygningsstoffer at detvar vanskelig å erstatte dem igjen.Disse menneskers appetitt syntes åvære ustillelig. ”Furua har bruttoss ned, vi må spise ustanselig”,forklarte de ulykkelige megetbetegnende. Overdreven, langvarigbruk av furubark lar benene ogbuken svulme opp. Jeg så småbarnmed en mage som hang ned, for-

ferdelig stor og hard, som en sekkfullproppet med stein. Mange barnkunne ikke reise seg, de bare låder. Folk måtte ofte holde vakt overrenset bark som lå i vann; fattigemennesker som ikke eide skog selvvar nemlig desperate i nødsår ogstjal som ravner”.

(Skog og Miljø 1/00)

Det er kambiet og basten somindrefileen i barken. Dette lyse

vekstlaget er mer fordøyelig. Detfinnes oppskrifter at inntil 10 %almebark kunne benyttes i brød-bakst i Lier. Fikk du i deg for mye,så ble du ganske hard i magen, -sann.

Nrk Nordland:

Både nordmenn og samer sombodde i nordlandskommunenSaltdal for 400 år siden hugget innerbarken av furua. Men mensandre nordmenn fjernet all barkeller hugde ned trærne, tok samenebare en del av barken. Derfor kande 400 år gamle trærne fortelle sinhistorie i dag. – Furu innholdermye c-vitaminer, og var et viktigkost-tilskudd, blant anna for åholde skjørbuken unna. Samenekunne samle barken i ei grop, oglage bål over. Dermed ble barkenristet. De kunne også behandle denvidere, male den opp til mel ogblande den med reinmelk til enslags grøt, forteller seniorforskerOddmund Andersen ved Arranlulesamiske senter i Tysfjord tilNRK.no. Samene lot det stå igjen10-15 centimeter bark på den ene

sida av treet. Dermedlevde treet videre.

– Men man vet ikke helthvorfor. Det kan også værekonflikter med forstvesen-et som som gjorde at bark-takinga stoppet på midtenav 1800-tallet. De ønsketikke ønsket at skogenskulle skades på dennemåten, sier han. På dentiden ble det også vanligmed andre produkter sominneholder c-vitaminer,f.eks. mel og poteter. Detkan også være en grunn tilat barktakinga tok slutt.

(Høgskolen i Nesna pro-sjektet «Kulturarvet iNord-Skandinaviskagammelskogar» (KING).

Barkebrød 9


Barkebrød

I september 2010 ble det arrangerten vellykket internasjonal trebro-konferanse (ICTB2010) påLillehammer med 150 deltagere fra

mer enn 20 land. Intensjonen var at dette skulle være den første i enserie av slike konferanser. Detinviteres nå til neste konferanse

ICTB2013. Denne holdes i LasVegas i USA i 30. september til 2.oktober. Det planlegges en ”pre-conference tour” til Treteknisk sinstorebror i USA – Forest ProductsLaboratory i Madison/Wisconsinetterfulgt av en rundtur for å stud-ere noen av de berømte overdekktebroene i Madison County/Iowa. Detplanlegges også en ”post-confer-ence tour” til Grand Canyon.

Både Otto Kleppe fra Vegdirektoratetog Erik Aasheim er med i deninternasjonale komiteen, så tagjerne kontakt.


10 Trebroer


Internasjonal trebrokonferanse i Las Vegas

Inntrimming av tørkeskjema og kanalforløp

• Gjennomgang av tørkeskjema for kammertørker. • Gjennomgang av tørkeforløp i kanaltørker. • Tilpasse tørkeskjema og -forløp for ulike

produkter og kvaliteter. • Rådgivning mht. spesifisering av tørkekvalitet

for ulike produkter. • Rådgivning mht. å utarbeide rutiner for kontroll

og oppfølging av tørkekvalitet.

Kontakt: Henning [email protected]

Ylva [email protected]

Knut Magnar [email protected]

Tørking av trelast er den klart mest ressurskrevendeprosessen på et sagbruk. Ofte er det de små endring-

ene i den daglige driften som gir de store økonomiskeinnsparingene og gevinstene.

Erfaringsmessig kan gjennomgang av tørkeprosessen,utført i samarbeid mellom bedrift og Treteknisk, gistor gevinst i form av reduserte tørketider og tørke-kostnader, økt tørkekapasitet og mer produkttilpassedetørkeforløp. I tillegg kan bevisstgjøring på hvilkentørkekvalitet (sluttfuktighet, spredning i sluttfuktighet,yteherding og sprekk) som skal oppnås for de ulikeproduktene føre til at ressursinnsatsen samsvarer medproduktenes verdi.

Tretekniske tjenester

Treprodukters levetid avhengerblant annet av klimapåkjenningende utsettes for. Levetid er relevantfor produkter som eksponeresutendørs, og vi vet at norske for-hold kan være krevende mht. tre-produkters utseende og fysiskeegenskaper. Treteknisk har samar-beidet med norske klednings-/mal-ingsprodusenter og forskningsin-stitusjoner for å undersøke hvordanteknisk og estetisk levetid påvirkeshos malt utvendig kledning og terr-assedekker.

En bygnings levetid defineres som”Den tiden etter oppføring hvorbygningen eller bygningsdelenemøter kravene til ytelse” (ISO15686-1 (2000). Motstand motvednedbrytende organismer er i segselv en iboende materialegenskapog kan sidestilles med kvaliteten tilde iboende komponentene (ISO15686-1, 2000). Det er viktig å væreklar over at holdbarhet og levetider to forskjellige begreper.Holdbarhet er en egenskap som giren gitt levetid, men påvirkes av enrekke faktorer gjennom levetidentil produktet. Blant de viktigstepåvirkningsfaktorene er fuktighet.For å forlenge utendørs treprodukt-ers levetid, er det vanlig at slikeprodukter behandles, for eksempelmed overflatebehandling ellerimpregnering. Forbedrede produkt-er kan forsinke eller stanse vanlig

forventet nedbryting, som vist iFigur 1.

Produkters funksjonelle, tekniskeog estetiske levetid kan variere,både mellom produkter og for enk-eltprodukter. Når produktet ikkelenger oppfyller funksjonelle, tekn-iske eller estetiske krav som stillesav forbrukere, oppfyller det ikkeønsket funksjon, og produktetslevetid er overskredet. Krav tilfunksjon avhenger av hvilke funk-sjonelle krav som stilles. Foreksempel kan krav til estetisk leve-tid (utseende) overskrides selv omandre funksjonelle krav (f.eks.styrke) fremdeles er ivaretatt, jfr.Figur 2 som viser et forløp derestetisk levetid (LU) er kortere ennfunksjonell levetid (LS).

Selv om det gjerne hevdes atutendørs treprodukter har kortere

estetisk levetid enn funksjonell ell-er teknisk levetid, er det lite kunn-skap om hvordan utendørs trepro-dukters utseende påvirker levetid.Målsettingen med prosjektet varderfor å kartlegge hvilke faktorersom påvirker estetisk levetid forutendørs kledning og terrassedekk-er, og å sammenstille disse funnenemed kunnskap om hvordan dissetreproduktene påvirkes av uteklimaover tid.

Problemstillinger knyttet til samm-enhengen mellom utvendige tre-produkters levetid har blitt under-søkt i prosjektet Innovative bygge-materialer av tre - klimaendring ogforbedret levetid (Climatelife). Iprosjektet ble det opprettet et felt-forsøk på Ås med materialprøverav utvendig kledning og terrasse-dekker med ulike behandling.Forsøksfeltet ble opprettet for åstudere utvikling av skader over tidpå trekledning og terrassedekker avtre (svertesopp, råtesopp og mekan-iske skader). Det ble også investerti loggeutstyr for registrering avtemperatur og fuktighet.

Feltforsøket:• Logging av fukt og temperatur

i materialprøver

• Registrering av klimadata

• Dokumenterte materialer (tresub-strat) dokumentert mht. kvalitetog skogskjøtsel

• Kledningsprøvene ble eksponertfor to himmelretninger (nord ogsør)

• Kledningsprøvene ble eksponertfor to klimaer (åpent og lukketlandskap)

• Terrassedekkeprøvene ble eksponert horisontalt

Kledningsprodusentene som deltoki prosjektet har introdusert for-bedrede kledningsprodukter, og dethar derfor vært fokus på å sammen-ligne disse med vanlige klednings-produkter og ubehandlet kledning.

Byggematerialer 11


Innovative byggematerialer av tre - klimaendring og forbedret levetid

Av Anders Q. Nyrud

Figur 1. Nedbryting av treprodukter i uteklima (Kilde: Gobakken og Nyrud).

Figur 2. Sammenligning av estetisk(LU) og funksjonell levetid (LS) (Kilde:Treteknisk, basert på Byggforskserien700.307).

Malingsprodusentene som deltok iprosjektet fikk også anledning til åteste tre overflatebehandlingssys-temer hver.Impregneringsprodusentene testetut nye løsninger og sammenlignetdem med etablerte produkter samtubehandlet furu yteved og kjerne-ved.

Estetisk levetid har blitt undersøktved hjelp av en web-basert spørre-undersøkelse og en fokusgruppe-analyse. En viktig målsetting fordenne undersøkelsen var å kart-legge og studere hvilke faktorersom har negativ påvirkning på pro-duktenes utseende, og dermed ogsåestetisk levetid. Figur 4 viser eteksempel på hvordan det utseendet

til malt utvendig kledning forringesover tid. Disse og lignende bilderble brukt i forbrukerundersøkelsen.I tillegg til å undersøke forbrukerespreferanser, ble det samlet innerfaringer fra personer i byggevare-handelen og fra håndverkere.

Resultatene tilsier at forbrukere harrelativt like forventninger tilhvordan utvendig kledning og terr-assedekker skal se ut. Dette påvirk-es av kledningens/terrassedekkenesfarge (fargeendring), svertesopp ogmekaniske skader som oppsprekk-ing.

Prosjektet har bidratt til å forenekunnskap om treprodukters levetidmed kunnskap om krav til produkt-

ers utseende. Det har tidligere værtlite fokus på hvordan treproduktersestetiske levetid påvirkes, og resul-tater fra prosjektet bidrar derformed ny kunnskap som har relevansfor norsk industri, aktører i forvalt-ning samt norske skogforsknings-miljøer.

Etableringen av et nytt forsøksfeltfor utvendige treprodukter forvent-es å gi mer relevante resultater overtid. Siden de fleste produkter harlenger holdbarhet og levetid ennprosjektets varighet, kan det ikkeforventes at materialprøvene påforsøksfeltet overskrider levetid før etter at prosjektet er avsluttet.

I tillegg til forsøkene som erbeskrevet i dette prosjektet, vil felt-forsøket kunne brukes til å under-søke levetid i et lengre tidsperspek-tiv samt en rekke andre problem-stillinger. For eksempel klimavaria-sjon, lagring av karbondioksid,livssyklusanalyser, estimering avteknisk og estetisk levetid ogdybdestudier av soppkolonisering.Det er et ønske om å videreførearbeidet med å kartlegge trepro-dukters, helst i samarbeid mednorsk treindustri.

Prosjektet ble finansiert av Norgesforskningsråd. Stangeskovene avd.Bjørnstad Bruk med TerjeKristiansen som prosjekteier, NorskTreteknisk Institutt ved Anders Q.Nyrud har vært prosjektleder.Andre deltakere var: Akzo NobelAS, Gran Tre AS, Jotun AS,Moelven Wood AS, Osmose AS,Sofienlund Tre AS, Teknos AS,Norsk institutt for skog og land-skap, Sveriges Lantbruksuniversitetog Universitetet for miljø- og bio-vitenskap.

12 Byggematerialer


Figur 3. Forsøksfelt på Ås. Terrassedekker og utvendig kledning. (Foto: Ulrich Hundhausen, Treteknisk)

Figur 4. Trekledning med i ulike stadier av nedbryting. Bildene er tatt påTreteknisk sitt forsøksfelt i Sørkedalen. (Foto: Treteknisk).

Trelastmål

Treteknisk har tidligere hatt trelastmålog flere av våre medlemsbedrifter haretterspurt disse. Vi har igjen anskaffettrelastmål for bredde opp til 300 mm.

Selges til selvkost kr 60,- + mva./porto

For bestilling kontakt:[email protected] tlf 988 53 333

Norsk Massivtre AS

Etablert i 2008 med produksjon iBegnadalen i Valdres og medadministrasjon på Bekkestua iBærum. Daglig leder ArildØvergaard forteller at de produserervegg- og dekkeelementer av ståendeplank.

Veggelementene i massivtre har treeller fire lag stående bord som erlagt i forband og skrudd sammenfra den ene sida. Elementene harnot og fjær slik at skjøter knapt blirsynlige. Elementene skrus fra detsom blir utsida. Dermed blir densynlige innsida helt naturlig glatt,uten skruehull eller andre tegn tilinnfesting. Elementet bygges ihovedsak med gran, men det syn-lige laget kan skiftes ut med fleretreslag. Blant annet er osp blittpopulært.

Dekkeelementene produseres avkantstilte plank med høyder opptil223 mm og med spenn opptil 10 m.Elementene skrus sammen utenskruehull på synlige sider.

Norsk Massivtre står for bygging av fire-fem bygg i året og leverermassivtreelementer til tak og dekker(svalganger/balkonger). ”Prosjekt35” er under produksjon og skal bliet 30 meter langt Vannbruks-museum for Nasjonale Turistveierpå Atnbrua i Stor-Elvdal kommune.

Massivpassiv

Firmaet produserte og monterte i2009 elementene til Oslos førstepassivhus. I fjor leverte og mont-erte firmaet dessuten et passivhuspå øya Talgje i Ryfylke. Det er ogsåtegnet av Ratio arkitekter og bygdover samme lest (massivpassiv).

Enda et slikt hus er under planlegg-ing for montering til sommeren.

Veggelementene er her 88 mmtykke og består av 3 lag med stå-ende bord.

Etasjeskiller og taket er bygd av ele-menter av kantstilte bord dimen-sjonert etter spenn, snølast og kom-fortkrav og er fra 95 til 220 mm.

Utenpå veggene og taket er det lagtdampbrems/membran, steinull-trefiberisolasjon og utvendig panelog taktekking. Dette gjør at veggene”puster”.

Kosekroken

I den andre enden av skalaen ersmå hytter, og Norsk Massivtre harnettopp ferdigstilt en 49,9 m2 hyttemed 95 og 120 mm dekkeelementersom gulv, tak og vegger. Kosekrokener tegnet av Landsbyarkitektene AS.

Med kun sporadisk bruk på vinter-en og ingen tilkobling til elektrisi-tet falt valget på å bruke kun 60mm trefiberisolasjon i vegger og100 mm på tak. Erfaringene er atden er grei å fyre opp, ingen behovfor utlufting ved oppvarming dasengetøy ikke trekker til seg fukt(som er et problem i slike hyttermed bindingsverk og plast) og at

varmen holder seg godt igjennomnatten (varmemagasinering imassivtre).

Massivtre 13


Hva skjer i Massivtrenorge? Av Sigurd Eide

Hytte Kosekroken, element i massivtre.(Foto Norsk Massivtre)

Hytte Kosekroken, elementmontasje.(Foto Norsk Massivtre)

Studentboliger på Ås

På Universitetet for miljø- og bio-vitenskap, (UMB) sitt boligområdePentagon på Ås reiser det seg nå tonye boligblokker med totalt 254 lei-ligheter. Blokkene er på 8 etasjer ogbygges i massivtre. Byggherre erStudentsamskipnaden i Ås, SIÅS.Prosjektleder er Lars Erik Borge, 5bprosjekt as. Prosjektet er utviklet isamarbeid mellom 5b prosjekt asog BAS Arkitekter. Lokal tredriverer Bjørn Lier, Trebruk AS.Totalentreprenør er Veidekkeentreprenør AS.Massivtreelementene leveres avMWC og M-M Kaufmann iØsterrike.

Byggingen startet høsten 2012 ogetter planen skal studentleilighet-ene være klare ved studiestart høst-en 2013. Bæresystemet består avkrysslimte massivtreelementer ibåde vegger og dekker. Trappehusog heissjakter er også i massivtre.Blokkene bygges med ferdigebaderomsmoduler.Massivtremontasjen har gått raskt,og den første blokken på 8 etasjerble montert på 4,5 uker.

Studentblokkene vekker stor inter-esse, og 21. januar besøkteLandbruks- og matminister TrygveSlagsvold Vedum byggeplassen.Ministeren gir honnør til byggepro-sjektet på ÅS for bruk av tre og forgjennomført miljøprofil.

14 Massivtre


Hytte Kosekroken, interiør. (Foto Norsk Massivtre)

Hytte Kosekroken, fasade. (Foto Norsk Massivtre)

8 etasjer boligblokk i massivtre undermontasje. (Foto Treteknisk)

Massiv Lust AS

I Luster er Massiv Lust AS nå i

gang med montering av sin produk-sjonslinje for krysslimte massivtre-elementer. I løpet av 2012 har det

Massivtre 15


Ny produksjonshall. Montering av produksjonslinje er i gang. (Foto Massiv Lust AS)

Skruing av massivtreelementer (Foto Treteknisk) Vegger og dekker i massivtreelementer, til venstre en prefabrikert baderomsmodul. (Foto Treteknisk)

reist seg en splitter ny produk-sjonshall på 1200 m2. Hallen erselvsagt bygget i limtre og massiv-tre, riktignok levert av Splitkon AS.Det vil bli kjørt i gang testing avlinjen så snart det er mulig i løpetav 1. kvartal 2013. Daglig lederAleksander Lien forteller at det er mange forespørsler vedrørendemassivtre fra Massiv Lust, så detblir spennende å følge markedetfremover.

Langhus Barnehage

Langhus barnehage i Ski tas i brukdisse dager. Barnehagen har 5avdelinger med plass til 109 barn.Barnehagen har passivhusstandardog er bygget med bæresystem imassivtre. Byggherre er Ski kom-mune. Arkitekt Code arkitektur AS.Totalentreprenør er Smartbo.Massivtreelementer er produsert avMartinsons i Sverige, leverandør iNorge er Splitkon AS.

Barnehagen har bærende vegger ikrysslimt massivtre og i himlingmot loft er det massivtredekkermed overliggende ribber.Takkonstruksjonen er plassbyggetsom sperretak. Innvendig er detsynlig massivtre som tåler røff brukfra aktive barn. I flere skilleveggerer det benyttet massivtre. I noen avmassivtreveggene er det saget utmønster som danner et spennendelandskap inne.

16 Massivtre


Ny produksjonshall. (Foto Massiv Lust AS)

Langhus barnehage. (Foto Treteknisk)

Innvendige massivtrevegger.

(Foto Treteknisk)

Interiør i massivtre.

(Foto Treteknisk)

Skolemyndighetene har innsett -etter påtrykk fra lærere og nærings-livet - at grunnskolen har blitt forteoretisk. Elevene mangler ”knagg-er” de kan henge teorien på.Praktisk og virkelighetsnær under-visning holder elevenes motivasjonfor læring oppe. Læringsarbeidetskal relateres både til eleveneshverdag og fremtidige utfordringer.Elevene skal oppleve at teoretiskefag er nødvendig for å løse prakt-iske oppgaver, og at teori også lær-es gjennom praktisk arbeid.

Kunnskapsminister KristinHalvorsen la for en tid siden framen stortingsmelding om ungdoms-skolen, der praktisk undervisninger sentralt. Omleggingen er i gangog dette skoleåret er valgfag gjen-innført på ungdomsskolen.

Dette er til stor glede for rektorer,lærere, elever og ikke minst nær-ingslivet. I den generelle delen avlæreplanen er det store forvent-ninger og et sterkt ønske om atnæringslivet bidrar med innholdsom er knyttet opp mot redskaps-fagene. Det er matematikk, natur-fag, kunst og håndverk, samfunns-fag, norsk og det nye faget utdann-ingsvalg som er viktig for rekrutter-ingen til næringslivet.

Boligprodusentenes Forening harmed støtte fra Husbanken utvikletBolig-abc for grunnskolen. Dette erpraktiske øvelser som dekker kom-petansemålene i læreplanen forungdomstrinnet i grunnskolen. Mer informasjon, www.boligabc.no

Det er viktig å understreke at lær-ingsaktivitetene ikke er ekstraar-beid, men hjelper læreren i plan-legging av undervisningen.

Skoler over hele landet har tatt ibruk Bolig-abc. Et eksempel erTranby ungdomsskole i Lier medca 450 elever og lærere. Skolen

samarbeider med en lokal bygg-håndverksbedrift. Bedriften bidrarmed faglig veiledning og materi-alpakker for bygging av modellhus.Elevene tegner og bygger modell-hus. De blir kjent med tre somformings- og byggemateriale, og de

opplever hvordan redskapsfagenebrukes i praktisk arbeid.

De innsatte ved Ringerike fengselproduserer og leverer material-pakker til skoler over hele landet.Pakkene innholder ”trelast” i riktige dimensjoner og målestokkfor modellbygging.

Breidablikk ungdomsskole iVestfold er et annet eksempel på enskole som har solid erfaring i brukav Bolig-abc i undervisningen.Skolen samarbeider med arkitekt-og byggefirmaer. Skolen har mottattrealfagprisen for sitt banebrytendearbeid med å gi realfagene et prakt-isk innhold.

Mer [email protected].

Trelastindustrien bruker matemat-ikk og naturfag som kan brukes ivirkelighetsnær undervisning. Ådrive et sagbruk med lønnsomheter en stor matematikkøvelse - tre-

Praktiske fag 17


Praktiske fag i grunnskolenAv Knut Moen

Det skal innføres en mer praktisk arbeidsmetode i de teoretiske fagene i grunnskolen.

Bildene viser elever ved Breidablikkungdomsskole. Foto Byggmesteren.

lastindustrien har mye å bidra medi grunnskolen.

Det bør utvikles et undervisnings-opplegg som passer sammen medog utfyller Bolig-abc.

Målgruppen er til sammen ca. 220 000 elever og lærere i ungdoms-trinnet i grunnskolen, dvs 13 - 16årringer som er fremtidens kunderog arbeidstakere m.m.

Dette er en solid innsats for profil-ering og omdømmebygging og sombidrar til å styrke trelastindustriensrekrutteringsevne.

18 Praktiske fag


Vil du søke Stipend – trelastindustri?

Formålet er å stimulere til kjennskapen til trelast-bransjen, fremme rekruttering og utdanning.

Stipend kan søkes av

Arkitekter og ingeniører som vil utvide sin viten om trevirkets egenskaper og bruksområder.

Journalister som vil bli bedre kjent med trelastbransjen og dens virksomhet.

Fag- og etterutdanning.

Forfattere av faglitteratur.

Lærere i trerelaterte fag.

Studenter som gjennomgår høyere teknisk/økonom-isk utdanning for trefaglig kompetanse, fortrinnsvis iutlandet.

Det er ikke knyttet faste beløpsgrenser til stipendiet,det vil variere fra ca. kr 10.000 til ca. kr 30.000.

Søknad på inntil 3 sider må - foruten personlige data om praksis, utdanning o.l. - også inneholde hvastipendiet skal brukes til, når og hvordan. For å mottamidler fra fondet må kunnskapen formidles i form avtidsskriftartikkel etc.

For nærmere informasjon kontakt Per Skogstad, tlf. 951 00 348 [email protected]

Søknadsfristene er i år 15. mai og 1. oktober og den sendes:

Treindustriens Tekniske Foreningc/o Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OSLO

Fondet til Treindustriens Fremme ble opprettet i 1942 ved frivillige bidrag fra bedrifter, enkelt-personer og organisasjoner innen trelastindustrien.

Fondets kapital og avkastning forvaltes av styret i Treindustriens Tekniske Forening.

Gina Kjønigsen er årets vinner avstudentprisen fra TreFokus forfremragende bruk av tre i arkitektur.Gina går nest siste året på master iarkitektur ved Arkitektur- ogdesignhøyskolen og vant prisen for sitt prosjekt i kurset ”2 Hus”.Oppgaven var å utformet to trehustil to tomter Japan, hvor den ene lålandlig til i Asahikawa og detandre i storbyen Sapporo.

De to husene som Gina tegnet erbygd opp av finerplater som baser-er seg på målene av en tatamimatte.Tatami er en type gulvmatte brukt itradisjonell japanske rom. De hartradisjonelt en kjerne av risstrå somer dekket av vevet lyssiv.Størrelsen varierer fra ulike region-er, men forholdet mellom lengdeog bredde er alltid to til én.

- Før var det vanlig å bruke tatami ihele huset, men moderne japanskehus har gjerne dette bare i ett rom. Imitt prosjekt ønsket jeg å prøve detgamle på nytt med å bruk finerplat-er med tatamimattens dimensjonerog i ulike nivåer.

Studentpris 19


Vinnere av pris for fremragendebruk av tre i arkitektur 2013

Gina Kjønigsen går nest siste året påmaster i arkitektur og vant prisen forfremragende bruk av tre.(Foto: Lars Tellnes)

Huset som var bygget opp av tatami iforskjellige nivå og tenkt for en tomt iAsahikawa (Foto: AHO)

Den andre huset som var bygd opp avtatami og som var tenkt til en tomt iSapporo. (Foto: AHO)

Evaluering av kledningEvaluering og klassifisering av skader pga. værpåkjenning.Rådgiver for valg av behandlingssystem.Sammenligning av ulike behandlingssystemer iht. internasjonale standarder.

Sissel Bjø[email protected]

Karl-Christian [email protected]

For å bevare trevirket er det nødvendig å behandleevt. skader hurtig og riktig. Treteknisk har lang erfaring med testing av overflatebehandlet utendørskledning.Vår kunnskap om trevirke som materiale, overflatebehandling og laboratorieressurser gjør det mulig å tilby en omfattende undersøkelse.

Vi tilbyr bl.a. følgende tester:• Glans (basert på ISO 2813).• Filmtykkelse (basert på ISO 2808).• Farge (basert på ISO 7724-1 og 7724-2).• Vedheft (basert på ISO 4624 og 2409).• Akselrert- og naturlig værbestandighet

(basert på NS-EN 927-6 og NS-EN 927-3).• Ruhet av overflate (basert på EN ISO 3274/1997).


Innovasjon Norge vil gjennom dettemobiliseringsprosjektet vise vei former bruk av tre i urbane områder,ikke bare når det gjelder boliger,men også næringsbygg og andretyper offentlige bygninger. Videreskal prosjektet bidra til innovativleverandørutvikling i bruk av tre iet industrielt perspektiv.

Prosjektet skal gå over to år medmulighet for ett års forlengelse.Norske Arkitekters Landsforbund(NAL) og Treteknisk vil drive pro-sjektet. Hovedfokus vil være å biståulike aktører i byggeprosjekter medtilgang til kompetanse på bruk avtre i bygg. Bakgrunnen for en sliktilnærming er at det i veldig mangetilfeller er mangel på kompetansesom gjør at tre i større urbane byggvelges bort. Tilgang på trekompet-anse i en tidlig fase ansees derforsom veldig viktig for å realisere tre-bygg i urbane strøk. Ved en slik til-nærming vil en bidra til kompet-anseheving blant aktørene i bransj-en som byggherrer, prosjekterende,utførende og leverandører.

NAL vil ha ansvaret for prosjekt-ledelse av Tre og by, mensTreteknisk vil ha ansvaret forpådriverfunksjonen og koordiner-ing av rådgivergruppen. ThomasOrskaug vil koordinere Treteknisksin aktivitet, men kompetansen tilalle ansatte på Treteknisk vilbenyttes i utfordringer byggepro-sjektene. I tillegg vil eksterne eks-perter trekkes inn ved behov.

20 Tre og By


Tre & By- et prosjekt som skal mobilisere utvikling i bruk av tre i urbane områder

Av Thomas Orskaug

Flis pynter opp mer enn annet. (PS) Bransje”gull”ur. (PS) Som du vet tar det 12 timer å tinened til 1 meter ved bruk av trekullmed overdekning. (PS)

Og stenderne i yttervegger er i konstruksjonsvirke.

Resultater fra lab-forsøk i WEEE

Mange opplever at det føles godt åbo i trehus. Tre har egenskaper somgjør det forskjellig fra andre materi-aler i forhold til opplevelse,temperatur og trivsel. Mye av detteer subjektive opplevelser og ikkevitenskapelig bevist, men tre harutvilsomt egenskaper som gjør detspesielt egnet i interiør. Trevirkekan lagre og avgi fukt, og i WEEEser vi på hva som skjer i miljøermed eksponert ubehandlet tre.Nylig gjennomførte laboratoriemål-inger viser at ved endring i luftasfuktinnhold responderer trevirketsoverflate med varmeavstråling somtilfører eller fjerner varme.

Vi har brukt et klimarom. To treoverflateprøver er satt inn, enreferanse dekket av lavemitterendeklar plast og en prøve med ekspon-ert overflate, se figur 1. De to prøv-

ene er splittet fra samme trestykke,og overflaten i splittesjiktet erbrukt slik at overflatene er nestenidentiske. Endring i overflate-temperatur er målt med termografi,som måler forskjeller i avstrålingfra overflater, se figur 2. Prøvenesvekt er også målt for å se hvor myefukt som er tatt opp, dette vises ifigur 3.

Forsøket viser at den prøven som

WEEE 21


Kristine Nore og Christoph Brückner

Figur 1. Treprøvene, hengt i taket for å unngå forstyrrelser av oppdrift.Ledningene inn til prøvene er fra termoelement som er kontroll av overflatetemperatur målt av termo-grafikamera.

Termografibilde av prøve ved fuktig-hets endring. Prøven uten plastbelegg(til høyre) tar opp fukt og avstrålervarme. Referansen er blå og viser enkaldere overflate.

Figur 2. Resultater som visertemperatur målt med termografering(strålingsvarmen) og testrommets fukt-ighet. Vi ser at når klima endres frastabilt til mye fuktigere økes overflate-temperaturen på den eksponerte treoverflaten med nesten to grader mer enn referanseprøven.

Hva skjer i WEEE?

WEEE Wood – Energy, Emission & Experience er et forskningsprosjekt på tre og inneklima.Det er delt opp i tre deler der vi ser nærmere på energisamspillet, emisjoner (avgassing), og opplevelse av tre i inneklima. Prosjektet ledes av Treteknisk og er i samarbeid medUniversitet for miljø- og biovitenskap, Norsk institutt for Luftforskning, Høgskolen i Osloog Akershus, Norges Astma- og Allergiforbund, Skogtiltaksfondet, Fondet for TretekniskForskning, Södra Interiör AS, Norsk Laft, Splitkon AS og KLH Scandinavia AB.

ikke er tildekket tar opp og avgirfukt ved endring i luftfuktigheten.Varme avgis når vanndampenbindes til treoverflaten. Varmenstråles ut til omgivelsene og gir entemperaturøkning i overflatene.Ved stor endring i luftas fuktighethar vi sett en endring på opp til2˚C sammenlignet med denbeskyttede referanseprøven, sefigur 1.

Vi kan altså se at ved en økning iluftfuktighet, som for eksempelskjer om kvelden når sola går nedog lufta blir råere, vil ubehandletetreoverflater fungere som en stråle-ovn. Kanskje kan denne effektenbrukes til å spare energi i bygning-er, for eksempel i passivhus? Detteer utfordringer vi skal undersøke iet testhus i massivtre som er sattopp på UMB i neste trinn av pro-sjektet WEEE.

22 WEEE


Figur 3. Resultater som viser hvor mye fukt treprøvene tar opp når fuktigheten irommet endres. Treprøven tar opp fuktighet hurtig. Kurvens form skyldes måling-ens nøyaktighet. Vekten øker med omtrent 6 gram, altså 5 vektprosent.

Vurdering av innvendig panel

Evaluering og klassifisering av skader.

Rådgiver for valg av overflatebehandlingssystem.

Sammenligning av ulike overflatebehandlings-systemer iht. internasjonale standarder.

Kontakt: Sissel Bjø[email protected]

Innvendig panel er en viktig del av nordisk livsstil.For å bevare trevirket som en del av den nordiskelivsstilen er det nødvendig å behandle evt. skaderraskt og kompetent.

Treteknisk har lang erfaring med testing av overflatebehandlede innvendige paneler.Vår kunnskap om trevirke som materiale, overflatebehandling, og laboratorieressurser gjør det mulig å tilby en omfattende undersøkelse.

Vi tilbyr bl.a. følgende tester:

• Glans (basert på ISO 2813).

• Filmtykkelsen (basert på ISO 2808).

• Vedheft (basert på ISO 4624 og 2409).

• Farge (basert på ISO 7724-1 og 7724-2).

• Kvistgulning (basert på ISO 11507).

• Ruhet av overflate (basert på EN ISO 3274).


www.treformye.noVenn eller fiende?

Treteknisk har på oppdrag fraStatens Vegvesen startet et forsøkkalt ”Langtidstesting av belastningtrykk vinkelrett på fiberretning”.Hensikten med forsøket er å senærmere på krypdeformasjon tilkonstruksjonstrevirke under konstant langtidsbelastning, oghvordan dette kan overføres tilspenningstap i som oppstår i tverrspente brodekker.

Krypdeformasjonen skal undersøk-es i ulike belastningssituasjoner ogulike klima og det er det lagt opptil å teste 3 ulike belastningssitua-sjoner. Trykkspenning på de ulikeprøvene er på henholdsvis:

• 0,3 MPa • 0,6 Mpa • 1,0 Mpa

Det gjennomføres 3 prøver for hverbelastningssituasjon, slik at totalt 9prøver inngår i en prøveserie.

Hver prøveserie skal gjennomføresi klima tilsvarende:

• 6 % trefuktighet• 18 % trefuktighet• og evt. 12 % trefuktighet

Alle treprøver som inngår i enprøveserie akklimatiseres for det

aktuelle klima før oppstarten avtesten. Første forsøk er i gang ogforegår i klimarom med likevekts-fuktighet lik 18%.

Det er designet og laget en egentestrigg for gjennomføringen avdette forsøket. Testriggen er laget

meget kompakt og det er plass til 9prøvesøyler i testriggen. Testriggener laget slik at både høyde på rigg-en og trykkbelastningen på prøveneenkelt kan reguleres etter behov.

Prøvesøylene som er satt opp i rigg-en har en høyde på ca. 1 meter.Dette er valgt for å få store nokdeformasjonsverdier for å kunneregistrere små endringer i søyle-høyden over tid.

Testen vil pågå så lenge søylenfortsatt deformeres og når dette tilnærmet stopper opp kan forsøketavsluttes.

Trykk 23


Trykk vinkelrett på fiberretningen- langtidsforsøk

Av Geir Glasø

Om å ligge to foran?Han her ligger nok to bak. Ved skal lagres tørt og gjerne i to år. (PS)

Du kan si hva du vil, men det er barekleshengere og trelast som er billig. 8 stk for 39 kroner. (PS)

Ingeniørkunst i Kil. (PS)

Geir Glasø og Aleksander Lundby harutviklet riggen.

Prosjektets fokus på miljø og mater-ialbruk viser en fremtidsrettet måteå tenke bygg på generelt, og fritids-boliger spesielt. Prosjektet viserveien fremover. Det fremstår som et forbilde og er et eksempel tilinspirasjon for både utbyggere ogkommunal forvaltning.

Fritidsmarkedet er et stort marked ivekst og trenger nettopp slike for-bilder hvor miljøfokus, arealeffek-tivitet og nøkternhet blir vektlagtsterkere enn størrelse og et over-drevent energiforbruk.

I tillegg til selve prosjektets kvali-teter har juryen ikke minst festetseg ved prosessen knyttet til reali-sering av prosjektet. Her har alleinvolverte i byggeprosessen arbeid-et sammen fra starten av: arkitekt,rådgiver, ingeniør og leverandør.Dette er et konkret eksempel på ensamhandlingsprosess som helebyggenæringen er på jakt ettergjennom en rekke felles tiltak. Her har man gjort det i praksis.

Bakgrunnen for prisen ”Årets tre-byggeri” er en økende interesse fortre som byggemateriale i alle typerbygg og konstruksjoner: Hensiktener å oppmuntre og inspirere til vid-

ere utvikling av tre som materiale iulike byggeprosjekter – gjerne ikombinasjon med andre materialer.Treteknisk og TreFokus har tatt ini-tiativ til prisen og gjennomførerdette i nært samarbeid medByggeindustrien/bygg.no.

Juryen for ”Årets trebyggeri 2012”har bestått av:

Haakon Tronrud -Tronrudgruppen, Kjersti Folvik -Multiconsult, Bente Kleven - LPOArkitekter, Per Helge Pedersen -Byggeindustrien, Jørn Brunsell -Treteknisk.

Treteknisk/TreFokus har vært juryens sekretariat.

Det ble sendt inn 20 forslag påulike prosjekter, som var ferdigstilti løpet av 2012.

Juryen har lagt vekt på følgendekriterier:

• Høy arkitektonisk kvalitet

• Passivhus/lavenergistandard

• Innovativ og/eller spennendetrebruk

• Arealeffektivt og økonomiskbyggeri

• Bidratt til kompetanseutviklinghos involverte aktører

• Bidratt til leverandørutvikling

Det generelle inntrykket er at det erstor spennvidde i de innsendteprosjektene, noe som viser godemuligheter for bruk av tre i ulikesammenhenger. Juryen festet segspesielt ved tre prosjekter:

• Hadeland videregående skole,Gran

• Aarhønehytta, Roltdalen

• Åmli rådhus, Åmli

Alle prosjektene viser innovativtrebruk og oppfyller i stor grad krit-eriene som er satt opp, men enenstemmig jury var enig i atAarhønehytta var en verdig vinner.

24 Årets trebyggeri


Årets trebyggeri 2012Aarhønehytta”Årets trebyggeri 2012” ble delt ut på Byggedagene 6. marsog vinneren var Aarhønehytta. Prosjektet har en helstøptkarakter og nøktern arkitektur som samtidig er gjennomførtog har mange kvaliteter. Trebruken er enkel samtidig somden er innovativ.

Premien var diplom og ”Treskallen”utført av Tor Lindrupsen.

Om Aarhønehytta

Byggstudentene på NTNU har imange år hatt en drøm om en egenstudenthytte. I 2010 begyntearbeidet med å gjøre drømmen tilvirkelighet. Etter 2,5 år medomfattende dugnadsinnsats av 160deltakere og over 10.000 timer ogtett samarbeid med byggenæringensto Aarhønehytta klar til linjeforen-ingen for bygg, H.M. Aarhønen, sitthundreårsjubileum i januar 2013.

MaterialbrukDet var et klart ønske fra starten avå utvikle en type fritidsbolig somhar fokus på klimagassutslipp.Ressursbruk og materialbruk blirda også en viktig parameter. For å

imøtekomme dette har en gjennomprosjekteringen forsøkt å benytte såmye tre som mulig, samt være spar-som med overflatebehandlinger.Utvendig kledning er tettvokst fjell-gran, mens takbord og vannbrett erkjerneved av furu, alt ubehandlet.All trelast, med unntak av furufin-er, er innkjøpt fra sagbruk innenforen radius av 120 km fra byggetomt.Innvending er det valgt to uliketyper kledning: et granpanel og en

furufiner. Få ulike materialer hargjort det enkelt å ta i bruk restma-terialer til plassbygging av interiørsom senger, benker og kjøkken.Prosjektet er i sin helhet tegnet,utviklet og gjennomført av student-er ved NTNU i tett samarbeid medaktører fra byggenæringen.

Prosjektet kjennetegnes ved• Omfattende trebruk med fokus

på bruk av lokalt trevirke

• Innovativ prosess knyttet tilutvikling av prosjektet

• Økonomisk og materialmessigeffektive løsninger

• Utvikling av nye løsninger

• Lokale leverandører

KontaktH.M. Aarhønen linjeforening forBygg- og Miljøteknikk ved NTNU.

Representant for byggherre: Lars Johnsgård Jensen[[email protected]]

og arkitekt: Olav Fåsetbru Kildal,[email protected]

Se også YouTubeaarhønehytta blir til

Årets trebyggeri 25


Ekstremt fornøyde vinnere på årets Byggegalla: Fra venstre Erik Lunde, PetterMartin Skjeldrum, Ida Johanne Andersen Ve, Paal André Slette, Lars JohnsgårdJensen, Christopher Lein Simonsen, Olav Fåsetbru Kildal, Guro Varvin Hjellsengog Øyvind Hagen.

Jeg bor på østkanten av Londonsbykjerne. Gaten og området jeg bori er ikke ulikt andre byer ogbebyggelsestyper som dominererengelsk arkitektur. Det er det hardebyggematerialet som omslutter gat-er, torg og parker, og det er dettematerialet vi bor i her. Den lokalesteintypen og jordsmonnet er medå gi uttrykksforskjell på fasader ogbygningskropp, i farge og struktur.Steinens farge og materialitet harvært knyttet opp mot stolthet oglokal forankring mellom landsby ogbyer. Uttrykkene varierer fra denrøde teglstein med jernholdig leire

til den gulere kalkrike typen, motden grålige skifer og gule kalkstein.De lokale variasjonene gir denharde materialiteten preg av et levende materiale.

Det finnes få eksempler på trebyggi London. I de fleste tilfeller serman det kun som kledning ellerdeler av fasadebroderingen på nyebygg. I samtale med arkitekter her iLondon, forteller de at det i mangeprosjekter aldri engang vurderes åbruke tre som byggemateriale.Deres argumenter for ikke å velgetrevirke er mange. Det levende tre-materialet som vil forvitre med tidener et motargument, brennbarheten er

et annet og liten tilgang fører til attrevirke ofte velges vekk, eller aldrivurderes i utgangspunktet. Detfinnes ingen treindustri på linjemed det som finnes i Norge, der-med er det nødvendig med import.Storbritannia var engang helt dekk-et med trær, men har i århundrermåttet importere trevirke. Mangeav motargumentene for bruk av tre,er ikke lenger gyldige, da bådeholdbarhet og brennbarhet kan halike god eller bedre egenskapersammenlignet med annet bygge-materiale. Den viktigste grunnenfor ikke å bruke trevirke er kanskjelikevel at England og britene ikkehar tradisjon for å bygge med tre.

Gjennom arkitektstudiet vedBergen Arkitektshøyskole har vilært hvordan man i Norge har bruktog utnyttet seg av treets egenskaperog kvaliteter i den norske/nordiskebyggetradisjon. Byggeteknikkene ermange og spenner seg fra grinda-bygg som konstruksjonsprinsipp,lemstova med dens laftede varmekjerne og brakjevegg som lufte- ogtørkemetode, til limtreets konstruk-tive og miljøvennlige kvaliteter.Gjennom både praktiske material-kurs og prosjekteringsprosjekter,

26 Trevirke


Fra et studieopphold ved UEL arkitekturavdeling, London.

Det er mur- og steinbelagte hus i hele gaten der jeg bor. I nærområdet finnes mange slike gater med hardt bygge-materiale i form av mur, stein, betong og de nyere tilskudd-ene av stål og glass. Som norsk arkitektstudent oppleves deengelske byene og byggene som en kontrast til hva norskbyggeskikk har vært, og fremdeles i stor grad preges av, -nemlig trevirke. Tre som byggemateriale er fortsatt en sjeld-enhet og ikke en naturlig del av bygningstypologien iEngland. Hva skyldes dette, og hva kan britisk arkitekturvinne på å bruke mer tre i sine bygninger?

Tekst og foto av Ingjerd V. D. Dring

Trevirke - om å bygge gammelt nytt

har vi som arkitekter fått en forstå-else av og en lærdom i hvilkemuligheter trevirke har som bygge-materiale også i vår tid. Det jeg kantrekke som likhet mellom de ulikebyggemetodene er at de utnytterseg av treets potensial og egenskap-er i sin helhet. Konstruktivt, form-messig, isolerende og visuelt hartreet unike egenskaper. At materi-alet er levende og dermed forander-lig er et annet aspekt man har lærtseg å dra nytte av. Forståelsen avmaterialets egenart kommer avlange byggetradisjon med tre.Denne kunnskapen har videre førttil nye måter å bruke trevirke på,som limtreets konstruktive evner istørrelse og styrke.

Foreløpig er trebygg i London fort-satt en kuriositet å regne, menmange har likevel blitt mer åpne ognysgjerrige for tre som byggemater-iale. Det er fortsatt et annerledes-materiale, noe som kan vise kon-trast og brytning eller fremhevedetaljer og elementer i bygget.Fokuset rundt bærekraftige bygghar også ført til at flere ser på tre-virke som et godt alternativ. Det eri dag velkjente byggeteknikker for åføre opp moderne bygg i stor eller

liten skala i tre. Deling av kunn-skap mellom arkitektmiljøer påtvers av landegrensene er også blittmer vanlig. Slik sett ligger det ing-enting i veien for at britiske arki-tekter kan føre opp bygg med bære-kraftige prinsipper fra eldre tidersnorske byggetradisjoner. Likevel erdet fortsatt skepsis blant mangearkitekter her i London til å bruketrevirke.

Med de moderne byggematerialersom betong, stål og glass har et merenhetlig bygningsuttrykk spreddseg verden rundt. Denne bygge-metoden har en kort historiesammenlignet med tre og stein sombyggemateriale. Den har utvikletseg på verdensbasis ikke spesifikt ién byggetradisjon. Sammenlignervi Norges trehustradisjonen ogsteinbyggertradisjonen i England erdet muligens her utfordringen ligg-er i den lokale forankringen. Selvom vi deler mer og mer kunnskapog erfaring, er det kanskje fremdel-es slik at det for mange er lettest åvelge det som ligger en nærmest.Slik skapes lokale byggetradisjonersom er en viktig kulturbærer forfolk og land. Likevel ser jeg ingenkonflikt mellom en sterk kulturarvog en spredning av en bærekraftigbyggeskikk. Det viktigste jeg lærteom norske byggetradisjoner gjenn-om arkitektstudiet er å forstå prin-sippene for hvordan og hvorforman bygget som man gjorde. Dennekunnskapen har blitt en del av mitt

verktøy og vokabular for god bygge-skikk. Ikke som en bruksanvisning,heller en inspirasjon for nyeanvendelser av lemstova, med denvarme kjernen i et bygg eller mulig-heten for luftige konstruksjoner iværutsatte miljø, gjennom brakje-veggprinsippet.

Bevisstgjøring av våre byggetradi-sjoner er viktig for å forstå histori-en, og for å se nye muligheter. Minundring over de steinharde fasad-ene i Londons gater vender nok til-bake til grunnlaget for hvilkenbyggetradisjon vi jobber i. Om vikan fortsette å utvikle og skapegode eksempler på hvordan tre-virke kan brukes, kan dette giinspirasjon for videre bruk av etholdbart og spennende bygnings-materiale verden over.

Jeg takker så mye for stipend fraTreindustriens Tekniske Forening.


Trevirke 27

Fra norsk praksis.

Program, plassering og konsept

Markaskolen er et gratis heldagstil-bud til alle elever på grunnskole-nivå i Oslo kommune. Skolen eretablert av Utdanningsetaten i 2010og følger kompetansemål i natur-fag, matematikk og kroppsøving.Undervisningen tilpasses alder ogårstid, og foregår for det mesteutendørs i marka.

I dag finnes det en Markaskole iSørkedalen, - et ettertraktet tilbudmen med altfor liten kapasitet.Oppgaven har tatt utgangspunkt iutvidelse av Markaskolen med såmange avdelinger som trengs for atalle Oslos skoleelever på 1.-7. trinnskal få muligheten til å ha minst 3skoledager på Markaskolen hvertår.

Oslo er en hovedstad med en uniknærhet til marka. Oslomarka delesinn i ulike områder: Nordmarka,Lillomarka, Østmarka og Sørmarka.Når jeg har valgt plassering til de12 nye avdelingene til Markaskolenhar jeg lagt vekt på en viss spred-ning i Oslomarka: At det skal være

et fint utgangspunkt for marka, atde skal kunne nås med kollektivtransport og eies av Oslo kom-mune. Konseptet er bygget på tank-en om Markaskolen som en over-gang mellom byen og marka. Noeman går igjennom. Her klargjøreselevene med informasjon og utstyr

for å være beredt på en lærerik dagi marka. En annerledes dag utenteknologi som byr på spennende ogandre utfordringer enn hva en van-lig skoledag i klasserommet gjør.Romprogrammet er lagt opp etterskoledagens gang. Sirkulasjon ogflyt har jeg lagt vekt på her.

Materialitet og løsninger

Med programmets plassering iOslomarka ble det tidlig en tankeom bruk av tre som hovedmaterial-et. Tanken på at man kunne henteut materialer til prosjektene i næromkrets. Jeg ønsket et enkeltuttrykk som kunne snakke medsine omgivelser.

En enkel og materialtro arkitekturmed fokus på funksjonalitet og flyt,tilpasset program, omgivelser ogbrukere. Konseptet inneholder tohovedelementer. Et utendørs dekkeog små hus som ligger inntil.Dekket man går på kan det værehull i. Et tre, en stein, en tue kankomme opp, tilpasset det manønsker å omfavne på tomten. Langsog inntil dekket ligger rompro-grammet som små hus. Husene kanman gå i gjennom. Dette med tankepå en enklest mulig flyt igjennomprogrammet. Husene har alle tran-slusente tak, hvor tanken har værtå filtrere dagslys inn, samt at mankan ane trekroner og situasjonenover en. De fleste funksjonene harogså en fasade inn mot dekket medsamme translusente kledning.

I dekket er det brukt kjerneved aveik, et slitesterkt materiale. Dettevil gråne naturlig og er ikkebehandlet. Husene er av bindings-verk og polykarbonat. Trekledningav furu kjerneved innvendig ogutvendig. I et hjørne hvor to tre-vegger møtes vil alltid den ene haliggende kledning og den andre stå-ende kledning. Utvendig kledninger behandlet med jernvitrol for ågråne jevnt. Innvendig er treet

28 Skoler


Av Stine Helene Bakken

MarkaskolenDiplomoppgave ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo

Forslag til 12 nye avdelinger i Oslomarka

Skissemodell, studie av åpen/lukket struktur og sirkulasjon.

Konseptsnitt, situasjonsplan av avdel-ing Solemskogen og modellbilder.

vokset for å bevare trevirkets naturlige spill. Dekket og husene erfundamentert med stålfundamentertil fjell. Her er det tenkt at funda-mentets høyde kan reguleres etterterrenget slik at man får et jevntdekke på hus og utegulvet. Et prin-sipp som kan tilpasses den enkeltetomt og dens topografi.

"Takk til Treteknisk som tok seg tidtil å høre på diplomprosjektet mitt.Alle gode tips og råd ble tatt medvidere til sensor gjennomgangen ognå er jeg arkitekt."

Skoler 29


Bedriftskolen er et studie på teknikernivå tilpasset bedriftenesog de ansattes mulighet til opp-læring ved siden av full jobb. Detkreves fagbrev eller tilsvarenderealkompetanse fra treindustrien og neste opptak er januar 2014.

• Treindustriens Bedriftskolegjennomføres i kombinasjon med13 samlinger; fjernundervis-ning/selvstudium, prosjektopp-gaver fordypning og nettbasertveiledning. Skolen har en varig-het på ca. 2 år.

• Samlingene vil normalt gå over 3 dager. Det kreves at studentenehar tilgang på bærbar PC.Lærestoffet formidles ved fore-lesninger, praktiske øvelser oggruppearbeider.

• Opplæringen avsluttes medtverrfaglig prosjektoppgave.Godkjent opplæring gir tittel”Prosesstekniker NBS”.

Eksamen gjennomføres som tverr-faglig prosjekteksamen og består avskriftlig prosjektrapport, muntligpresentasjon for oppdragsgiver ogindividuell høring.

Hovedmålene ved studiet:

• Øke kompetansen til et kartlagt,nødvendig behov.

• Gi relevant teori til det praktiskearbeidet.

• Bidra til å gjøre nøkkeljobbermer attraktive.

• Gi bedriftens ansatte mulighet til utvikling.

• Gi mulighet til å rekruttere yngretalenter.

Kontakt: John Barbakken [email protected] tlf. 932 41 396

Treindustriens bedriftskole kull 11, 2012-13Anders Vestlund - Bergene Holm AS, avd. Brandval. Morten Engen - Moelven Mjøsbruket AS. Kent Svensson - FiskarhedenTrävaru AB. Kim Brede Lie - Bergene Holm AS, avd. Haslestad. Kenneth Lunden - Bergene Holm AS, avd. Nidarå. MonaFossum - Moelven Eidsvoll AS. Bjørn Barlund - Gausdal Bruvoll SA. Trond Sundmyhr - Moelven Langmoen AS. TorbjørnHerland - Bergene Holm AS, avd. Haslestad. Avdelingsleder John Barbakken - Norges Byggskole. Tore Strand - Bergene HolmAS, avd. Larvik. John Solbakken - Moelven Mjøsbruket AS og Jörgen Bönström - Fiskarheden Trävaru AB. (Foto PS)

Treindustriens Bedriftskole

Utsnitt av 1:50 modell montert på materialprøve av polykarbonat.

TreFokus AS er skog- og trenæring-ens felles selskap for informasjonog markedsutvikling. TreFokusskal bidra til å øke bruk og omset-ning av trebaserte produkter ogbidra til at tre brukes på riktig

måte. Målet er at tre skal bli et fore-trukket materiale innenfor kon-struktive og estetiske bruksområderog det naturlige materialvalget for åskape miljøeffektive, attraktive oggode omgivelser. Selskapets kjerne-kompetanse er innenfor områdenebruk av tre i tilknytning til bygg ogomsetning av trebaserte produkter ihandel. Selskapet arbeider medkompetanse og informasjonsverk-tøy knyttet til bruk av tre samt by-,steds- og byggutvikling over helelandet. Utover dette har selskapettilgang på bred kompetanse gjenn-om et godt etablert nettverk med

sentrale FoU- og kompetanse-miljøer samt ressurspersoner.

Overfor aktører i byggevaremarkedetog byggemarkedet kan vi tilby tjenester innen:

• Strategiutvikling

• Prosjektutvikling

• Prosjektledelse

• Kampanjeledelse

• Forelesninger og presentasjoner

www.trefokus.no [email protected] [email protected]

30 TreFokus


TreFokus AS

TreFokus samarbeider bredt og tenkerhøyt. BOB-Bergen. (3seksti Artec AS)

Aasmund Bunkholt og Tone Haugen-Flermoe.

En landsulykke påVaterlandKristiania var sterkt knyttet til trelasthandel. I 1820 var det 240sagbruk i regionen rundt Oslo. Der ble trelasta stablet opp påbordtomtene som opptok en stordel av dagens Vaterland. En vår-dag i 1819 gikk livet sin vantegang på kaien i Bjørvika. Danskeskonnerter, jægter og galeaser lålangs bryggende for å hente tre-last. Et ektepar tar seg frem mell-om bordstablene da de kjennerrøyklukt. Snart høres ropene ombrann bortover. Omtrent samtidigfaller de første brannskuddene fraAkershus. Alarmtrommen går og

storklokken i Vår Frelsers Kirkebegynne å klemte. Det røde flaggstikkes ut fra tårnet i retning av

brannstedet. Snart vet hele byendet forferdelige; - det brenner påbordtomtene! Brannsvennene i detborgerlige brannkorps møtte frem.Fra festningen rykket garnisonenut, borgerskapet stilte sine bestemenn og frivillige kom strømm-ende til. ”Paa tak og bordstablervar folk paaferde med at strækkeseil. En mængde sprøiter holdt detgaaende med vandmasser og pøserble langet fra mand til mand.Ødelagde ble alle derværendebeholdninger av bord og plankersamt reberbanen, tjærelagret ogflere pakboder.

(Norsk Brannmuseum påGrønland, innspill fra TomOpåsen)

Nå kan massivtre bidra til å for-bedre romakustikken! Ved åutnytte oppbygningen til massivtredempes tale i biblioteket ved NyeHadeland v.g.s.

Å kombinere flere ønskede egen-skaper i et bygningselement er for-delaktig. Ut fra krysslimt massivtreer det mulig å lage et lyddempendeelement med ganske enkle midler.Luftrom kan dannes ved å fjernelameller i midtsjiktet i et massivtre-element. Fra synlig side slisses detinn til dette hulrommet.Lydsvingningene møter luften ihulrommet og demper lyden.Hulrommet dempes ytterligere medfyll av et lydabsorberende materiale.

Massivtreelementer har i utgangs-punktet gode egenskaper mht.styrke og stivhet. Bruddkapasitetentil modifisert massivtre med integr-ert akustisk dempning er en dellavere enn for standard elementer,men kapasiteten til de modifiserte

elementene er ikke i seg selv enbegrensning med elementet bruktsom avstivende skive i bygg. Ikkeuventet er det kapasiteten til for-bindelsen mellom to naboelementersom begrenser den totale kapasitet-en til en modifisert massivtreskive.

Massivtre med integrert akustiskdempning ble brukt i biblioteket påNye Hadeland v.g.s. Det ble levert1440 m2 av disse elementene. Disseoverflatene bidro med ca. 2/3 avabsorpsjonsmengden for reduksjonav etterklangstiden til mindre ennett sekund.

Rapporten er en avslutning av etprosjekt ledet av MoelvenMassivtre AS. Bedriften er nåavviklet. Prosjektet var støttet avTrebasert Innovasjonsprogram iInnovasjon Norge, kompetanse fraSweco og Treteknisk, samt velviljefra Oppland fylkeskommune,Arkitekthuset lille frøen ogOppland Entreprenør og Miljøbygg.

Rapporten kan hentes på www.treteknisk.no under publikasjoner.

(Kristine Nore)

Beregning av trekonstruksjoneretter Eurokode 5 Dimensjonering av trekonstruk-sjoner etter NS-EN 1995-1-1Eurokode 5 med nasjonalt tilleggNA, tillater lavere spenninger vink-elrett på fiberretningen enn beregn-ing etter NS 3470. Det er ingennegativ erfaring med konstruksjon-er dimensjonert etter NS 3470 pådette området. En skjerpelse seesderfor på som unødvendig oguheldig.

En arbeidsgruppe med repre-sentanter fra Norsk TretekniskInstitutt, SINTEF Byggforsk ogUniversitetet for miljø- og bioviten-skap har vurdert problemstillingen.Det har blitt utarbeidet en rapport

der det anbefales at metoden somer angitt kan anvendes som etalternativ til dimensjonering iht.pkt. 6.1.5 Trykk vinkelrett på fiber-retningen i NS-EN 1995-1-1.

Anbefalingen er tilgjengelig i PDFformat på Treteknisk sine hjemme-sider.

Kontakt [email protected]. 455 12 932

Nye rapporter 31


Trykk vinkelrett på fiberretningen

Massivtre med integrert akustisk dempning

Hva tok du med deg da det branthjemme? En veldig dyr parkett.

På 60-tallet var det betonghus ogfjølhus. (Anne B. Ragde)

Byggevareindustrien og NorwegianGreen Building Council (NGBC)arrangerte 27. februar et seminarspesielt rettet om produsenter avbyggevarer for å gå igjennom hvilkedokumentasjonskrav som er nød-vendig til BREEAM-NOR prosjekter.NGBC mente at opptil 100 personerville komme, men Byggevare-industrien synes det hørtes litt velmange ut. Det kom veldig mangepåmeldinger og folk måtte stå påventeliste inntil det ble funnet etstørre møtelokale.

Materialkravene i BREEAM-NOR

Kravene til materialer i BREEAM-NOR er en utfordring for prosjekt-ene og særlig med å få leverandørertil å ha riktig dokumentasjon. Dissekravene omfatter:

• Emisjoner til innemiljø

• Klimagassutslipp

• Miljødeklarasjoner (EPD)

• Svanemerke eller ECO-product

• Fravær av prioriterte miljøgifter

• Sporbarhet av bærekraftig skogbruk

Helse og innemiljø

Blant kravene til helse og innemiljøi BREEAM-NOR, er kravet som skalredusere forurensing i inneluften(Hea9) viktig for byggevarelever-andører. Det kan oppnås ett eller topoeng ved at henholdsvis fem ellerseks av de følgende produktgruppersom oppfyller kravet:1. Trebaserte plater2. Limtre3. Tregulv4. Gulvbelegg5. Himlingsplater6. Gulvlim7. Fugemasse8. Veggkledninger (tapeter)

32 BREEAM-NOR


Stor interesse for materialkrav i BREEAM-NOR

Nesten 200 møtte til seminar om materialkravene i BREEAM-NOR som var arrangert av Byggevareprodusentenes forening med spesielt produsenter som målgruppe.(Foto: Lars G. F. Tellnes).

BREEAM-NOR

Building Research Establishment’sEnvironmental Assessment Method(BREEAM) er et internasjonalt miljø-klassifiseringssystem for bygg. Til nåer over 200 000 bygg sertifiserte.BREEAM er utviklet av BRE GlobalLtd siden tidlig på 90-tallet.

BREEAM-NOR er en norsk tilpasningsom er utviklet i regi av NorwegianGreen Building Council (NGBC).Dugnadsbidrag fra mer enn 100bransjeledere fra hele bygg- ogeiendomssektoren sikrer at BREEAM-NOR er bredt forankret.

BREEAM-NOR ble lansert 20. oktober2011 og nå er over 60 bygg registrert for sertifisering.Sertifikater etter BREEAM-NOR blir utstedt av NGBC.

Mer informasjon på:www.ngbc.nowww.breeam.orgwww.byggevareindustrien.no(NGBC/BRE Global Ltd.)

EPD Miljødeklarasjoner av material-er fra trelast- og trevareindustri

En EPD er et kortfattet dokumentsom på en standardisert og objektivmåte, oppsummerer miljøprofilen tilen komponent, et ferdig produkteller en tjeneste. En EPD utarbeidesetter produktkategoriregler (PCR),som skal sikre at en EPD blir samm-enlignbar med en annen.

For trelast finnes ferdig miljøde-klarasjoner for basisprodukter (kon-struksjonsvirke, skurlast, panel, kled-ning og kobberimpregnert) og kanfritt anvendes av Treindustriensmedlemsbedrifter. Disse foreliggerbåde på norsk og engelsk og er til-gjengelig på www.treindustrien.no.

Treteknisk utarbeider EPD forbyggeprodukter av tre i henhold tilNS-EN 15804:2012

Kontakt: Lars Tellnes:[email protected]

Av Lars G. F. Tellnes

BREEAM-NOR stiller strenge krav til miljødokumentasjon og det har mange leverandører begynt å få meg seg. De fremmøte fikk en grundig gjennomgang av kravene som materialleverandører må oppfylle til BREEAM-NOR prosjektene og hvordan løsninger som EPD, Svanemerke ogTeknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk kan bidra tildette. Det nye med BREEAM-NOR er et stivt regelverk somikke skal legge opp til personlig vurdering. Så uten riktigdokumentasjon hjelper det lite om du har verdens mest miljøvennlige produkt.

For interiørmaling og lakk gjelderogså krav om innhold av flyktigeorganske forbindelser (VOC) skalvære under grenseverdi i EU-direk-tiv 2004/42/CE fase II. Ubehandlettrevirke trenger derimot ikke å test-es for emisjoner.

Ny veileder for helse- og miljøfarlige stoffer

Direktoratet for Byggekvalitet harlansert en ny veileder som skalgjøre det enklere å velge byggevareruten helse- og miljøfarlige stoffer. Ifølge teknisk forskrift, så har bygg-herre krav til å velge bort produktersom inneholder slike stoffer når detfinnes alternativer med tilfredsstill-ende teknisk kvalitet og til over-kommelig kostnad. Dette betyr atselv om et produkt er lovlig, så kanman være pliktet til å velge etalternativ.

BREEAM-NOR 33


Figur 2 Katharina Bramslev fra NGBC presenterte materialkravene i BREEAM-NOR.

Figur 4: Erik Werner presenterte den nye veileder for helse- og miljøfarlige stoffer.

Figur 3: Oversikt over parameterne som må testes for å dokumentere emisjons-nivået fra en byggevare (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk Byggdetaljblad 421.522)

Tørketeknikk i Thailand. (PS)Henter du veden fra fløtinga, så måeieren avklares. (PS)

Prosjektbeskrivelse

Powerhouse Kjørbo er det andre irekken av kontorbygg som plan-legges i henhold til Powerhouse-konseptet (www.powerhouse.no),men vil bli det første som ferd-igstilles. To blokker av totalt fem i Kjørboveien i Sandvika skalrehabiliteres til bygg som over livsløpet produserer mer energi fra solcellepaneler enn det som hargått med til drift og oppføring avbygget, samt produksjon av materi-aler. I tillegg skal det være bære-kraftig på flere områder, noe somsikres gjennom en ambisjon omoutstanding sertifisering i henholdtil BREEAM-NOR.

Trebruk i prosjektet

Det er valgt å bruke tre blant annetsom en brent trekledning på fasad-en og stendere i inner- og ytter-vegger i stedet for stålstendere.

Hele designprosessen i Power-house-prosjektene styres av måletom å bli energipositive over livs-løpet. Det vil si at alle materialvalgvurderes nøye opp mot denne mål-setningen gjennom en LCA-basertmetodikk. Gjennom slike analyserble det avgjort at en brent trekled-ning ville ha en redusert innebygg-et energi sammenliknet med kon-vensjonell malt trekledning, sam-tidig som det ville beholde detsamme arkitektoniske uttrykket. Påsamme måte ble det avgjort at inn-ervegger og yttervegger basert påtrestendere ville ha en redusertinnebygget energi sammenliknetmed tilsvarende vegger medstålstendere.

Det ble også vurdert å benytte tre-baserte plater som sponplater, tre-fiberplater eller kryssfiner i stedetfor gips med formål om å redusereden innebygde energien. Dette blevalgt bort blant annet på grunn avmanglende dokumentasjon på mil-jøegenskaper, akustikk og brann.

34 BREEAM-NOR


BREEAM-NOR og tre - Powerhouse, erfaringer med dokumentasjon på treprodukter

BREEAM-NOR har mange krav til miljødokumentasjon, men får entreprenørene tak i tilstrekkelig dokumentasjonpå treprodukter? Powerhouse Kjørbo skal ha høyeste BREEAM-NOR klassifisering og samtidig ha et positivt energiregnskap over livsløpet. Skanska er prosjektutviklerog entreprenør og har vurdert tilgjengeligheten av doku-mentasjon på treprodukter til prosjektet.

Bilde 1: Powerhouse Kjørbo skal rehabiliteres slik at det produsere mer energi overlivsløpet enn det som gått med til drift og oppføring, samt produksjon av material-er. Illustrasjon: Snøhetta/MIR

Bilde 2: Brent trekledning som ikke trenger vedlikehold og som da får et bedreenergiregnskap over livsløpet enn malt trekledning. Foto: Arkitekt Gert Wingårdh

Prosjektnavn Powerhouse Kjørbo

Beliggenhet Kjørboveien 18 og 20, 1337 SANDVIKA

Prosjektperiode 28.01.2013 – 15.01.2014

Prosjekttype Kontorbygg

Byggherre Entra

Entreprenør Skanska

BREEAM-NOR rangering Outstanding

Av Henning Fjeldheim, Skanska Norge

BREEAM-NOR kriterier som er relevante for tre

Følgende BREEAM-NOR kriteriersom er relevante for tre skal opp-fylles i prosjektet:

Mat 1.1 Klimagassregnskap for hele bygget.Krever indirekte dokumentasjongjennom klimagassregnskap.no

Mat 1.2 Livsløpsvurdering av bygnings-komponenter.Forutsetter dokumentasjon gjenn-om EPD’er. Det står ikke eksplisittat dette poenget forutsetter EPD’erpå treverk, men i praksis vil detvære nødvendig for å gjennomføreLCA’er for bygningskomponenterinnenfor et rimelig omfang.

Mat 1.3 Miljødeklarasjoner (EPD).Forutsetter dokumentasjon gjennom EPD’er.

Mat 7 Robust materialbruk og konstruksjonHer kommer det ikke helt klartfrem hva som kreves av konkretdokumentasjon. Dette poengetknytter seg til kunnskap innen byg-ningsfysikk. En forutsetning for ågjøre slike vurderinger er levetids-angivelser for treverk i ulike miljø-er etter eksempel fra 700.320Intervaller for vedlikehold ogutskifting av bygningsdeler.

Hea 9 Avgassing/emisjoner tilinneluft fra materialer.Erfaringsmessig er dette et poengsom er vanskelig å tilfredsstille pågrunn av manglende dokumenta-sjon hos produsenter. Treprodukterblir omfattet av dette BREEAM-NOR kravet gjennom lim ogbehandlingsmidler.

Dokumentasjon av trepro-dukter til BREEAM-NOR krav

Miljødokumentasjon på EPD-format er nyttig til de formålenedet er benyttet til i dette prosjektet.Det er ønskelig at disse også opp-lyste om levetider for produkter iforskjellige miljøer/situasjoner oggitte forutsetninger.

Miljøinformasjon på EPD-formatfor trekledning og konstruksjons-virke var også lett tilgjengelig.Miljødokumentasjon for brent tre-kledning, trefiberplater, sponplaterog kryssfinerplater, samt akustiskeegenskaper for trebaserte plater varvanskelig eller umulig å få tak i.Mangel på EPD’er og akustiskinformasjon for sponplater ogkryssfinerplater kontra gips var enav hovedgrunnene til at dette ikkekunne vurderes som et reelt altern-ativ. Emisjonsdata er erfarings-messig også vanskelig å få tak i ogen stor utfordring i mange prosjekter.

Tre sammenlignet medandre materialer

I stendernes tilfelle var det enklereå få tak i nødvendig dokumenta-sjon for trestenderne enn det varfor stålstenderne. Det finnes EPDfor aktuelle trestendere, men det erikke utarbeidet for relevantestålstendere.

Sammenligningsgrunnlaget forkledningen var også på plass i formav EPD for malt norsk trekledning.Den brente kledningen er ikke etprodukt som per nå er kommersielttilgjengelig. Derfor var det nød-vendig å kontakte produsent for ågjøre en fullstendig analyse av pro-duktet basert på data for produk-sjon.

Det ville vært en stor fordel i detteprosjektet med bedre dokumenta-sjon av de akustiske egenskapenetil trebaserte plater på lik linje med

dokumentasjonen som finnes forgipsplater.

Oppsummering

De viktigste erfaringene fra pro-sjektet som er knyttet til trebaserteprodukters dokumentasjon i samm-enheng med BREEAM-NOR er at:• EPD’er er avgjørende miljødoku-

mentasjon i mange tilfeller. Fleretrebaserte produkter har slikdokumentasjon, men det varflere tilfeller hvor produkter ikkehadde slike og at de dermed bleforkastet (relevant for Mat 1.1,Mat 1.2 og Mat 1.3)

• Dokumentasjon om levetider forprodukter er veldig ønskelig,både knyttet til miljødokumenta-sjon og bygningsfysiske problem-stillinger (relevant for Mat 1.2 ogMat 7)

• Emisjonsdata er avgjørende forprosjekter som har ambisjon omVery Good eller bedre, men slikdokumentasjon kan erfarings-messig i mange tilfeller værevanskelig å få fra produsent(Hea9)

• Akustisk dokumentasjon for tre-baserte produkter, da særlig tre-baserte plater, er avgjørende for åkunne ta i bruk løsninger somhar lavere klimagassutslipp enngips og stålstendere (relevant forMat 1.1 og Mat 1.2)

Treprodukter kan utløse et stortpotensiale for gode sertifiseringer iBREEAM-NOR gitt at dokumenta-sjonen over kommer på plass.

BREEAM-NOR 35


Heltre og gipsplater har god miljødokumentasjon, mens trebaserte plater kunneikke vurderes som ett reelt alternativ på grunn av manglende dokumentasjon.

Treteknisk …til tjeneste!

Jørn T. BrunsellAdministrerende direktørDr. ing.

FoU-program, trehus, strategi951 47 [email protected]

Leif-Arne FurevikAdministrasjonssekretær

Analyse988 45 [email protected]

Per SkogstadInformasjonsleder

TTF*951 00 [email protected]

Kari L. MariussenBibliotekar

IT-ansvarlig, webmaster928 86 [email protected]

June T. GjerstrømAdm. konsulent

Administrasjon, arkiv, FFT**, 930 91 [email protected]

Vitenformidling

Material og prosess

Administrasjon

Monika ForfangRegnskapsleder

466 24 [email protected]

Anne Lise JohannessenRegnskaps- ogpersonalsekretær

TTF*926 62 [email protected]

Regnskap

Knut Magnar SandlandAvdelingslederDr. Scient

Tørking, treteknologi924 52 [email protected]

Per Otto FlæteSeniorforskerDr. Scient

Treteknologi, skogbrukholdbarhet951 36 [email protected]

Henning HornForsker

Tørking, energi biobrensel, fjernvarme900 37 [email protected]

Ulrich HundhausenForskerDr. rer. nat. Treteknologi, tremodifiseringtrelastsortering976 57 [email protected]

Ylva KleivenForsker

Tørking, treteknologitrelastsortering, gulv915 41 [email protected]

Brede LesjøSpesialrådgiver

Produksjonsteknikkbrannvern48 21 21 [email protected]

Karl-Christian MahnertForsker

Treteknologi, trebehandling gulv404 99 [email protected]

Lars G. F. TellnesForskningsmedarbeider

Miljøegenskaper livsløpsvurderinger (LCA)400 13 [email protected]

* TTF - Treindustriens Tekniske Forening** FFT - Forum for Trekonstruksjoner*** JAS - Japanese Agricultural Standards

Medlemmene i Norsk T

relastkontroll leverer kvalitetsprodukter!Medlemmene i Norsk T




eteknisk

rFoto: T r

• Garantert bruk av autoriserte sortere deformasjoner • Last med mindr

efuktighet • Last med riktig trollelastkontrr av Norsk T

Materialer som er underlagt kvalitetskontr •

-merket konstruksj

ollen.noelastkontrLes mer på tr

eer • Garantert bruk av autoriserte sortere deformasjoner

efuktighetoll

oll Materialer som er underlagt kvalitetskontr

-merket konstruksjonsvirke gir:

ollen.no




oidAndr

-merket last når

iPhone


Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: June T. Gjerstrøm • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

ISSN 1504-5900 • Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon • Omslagsbilde: ???????????????????

Treteknisk Informasjon nr. 1 • 2013 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Ny på TretekniskTurid Sigvartsen (51) erutdannet Cand. Scient. iorganisk kjemi fraUniversitetet i Oslo.Arbeidserfaring er hoved-saklig innen forskning ogproduktutvikling iDyno/Dynea i 21 år. Derstartet hun som prosjekt-leder og fikk etter hvertlederansvar for Dyneas

produktutviklingsavdeling i Norge. De siste 15årene ledet hun ulike produktutviklingsavdelingeri Europa, Nord Amerika og Asia. Hun har myekompetanse om kjemisk sammensetning, testing oganvendelse av lim/ bindemidler til forskjelligeapplikasjoner innenfor den trebearbeidendeindustri.

På Treteknisk vil hun fra 1. mai overta som avdelingsleder i Prøving og Sertifisering.

Erik Aasheim (67) vil da gå over i deltidsstilling.


Treteknisk Informasjon

Ny på TretekniskThomas Orskaug (39) er ansatt påavdelingen for Bygg og Marked. Han erfødt og oppvokst på Lillehammer og har8 års erfaring med massivtrekonstruk-sjoner.

Thomas tok sivilingeniørgrad innen trekonstruksjoner ved den tekniske høgskolen i Karlsruhe i Tyskland og skrev diplomoppgave ved den tekniske høgskolen i Lund i Sverige.

Han har tidligere jobbet for MoelvenMassivtre AS og KLH Massivtre. Arbeidsområdene har i allhovedsak vært: Utarbeidelse av produksjonsunderlag, statikk-beregninger, konstruksjonsrådgivning og salg av massivtre.

De mer kjente byggeprosjektene han har jobbet med er VikenSkog administrasjonsbygg, Vennesla bibliotek, Gurisenteret påSmøla, Husabøryggen Bofellesskap og Grefsen vgs.

På Treteknisk vil han jobbe med rådgivning om bruk av tre ibygg. Han går inn som ansvarlig for Treteknisk sin aktivitet iTre & By, som er et samarbeidsprosjekt med NAL.


Audun ØvrumAvdelingslederPhD

Trelastkvalitet, styrkesorteringtømmer, standarder918 25 [email protected]

Kristian BysheimForsker

Markedsforskning, økonomibygningsinformasjonsmodeller416 94 [email protected]

Sigurd EideSeniorrådgiver

Laft, massivtre, gulvtrekonstruksjoner, statikkstandarder 455 12 [email protected]

Geir GlasøForsker

Massivtre, branntrekonstruksjoner928 14 [email protected]

Kristine NoreSeniorforskerPhDBygningsfysikk, massivtretrekonstruksjonerbygningsinformasjonsmodeller 909 49 [email protected]

Anders Q. NyrudForskningslederDr. ScientPEFC, markedsforskningforetaksøkonomiforretningsutvikling977 22 [email protected]

Thomas OrskaugRådgiver

Trekonstruksjoner, massivtre958 90 [email protected]

Bygg og marked

10. april 2013

Turid SigvartsenAvdelingsleder

Sertifisering, kontrollordninger, lim951 01 [email protected]

Sissel BjørgeForsker

Overflatebehandling, kjemisk analyse, lim951 09 [email protected]

Jan BrammingSeniorrådgiver

Kontrollordninger, sertifiseringJAS***, sortering, brannvern 975 25 [email protected]

Gro BrekkaKjemitekniker

Kjemisk analyse trebeskyttelse, fingerskjøt900 72 548 [email protected]

Morten DammSeniorrådgiver

Trebeskyttelse, kjemisk analysefeltforsøk, overflatebehandling900 67 [email protected]

Fabian DombrowskiRådgiver

Lim, limtre, fingerskjøt, JAS***406 43 [email protected]

Monica GryttenAdm. konsulent

Kontrollordninger sertifisering, JAS***995 11 [email protected]

Ida Weider HagemoSeniorrådgiver

JAS***, kvalitetsledelse, limtre 415 50 [email protected]

Per LindForskningsleder

Lim, limtre, JAS*** fingerskjøting909 68 223 [email protected]

Kjell LindrupsenLaborant

Laboratorieprøving treprodukter454 06 [email protected]

Aleksander R. LundbyJuniorrådgiver

Trelastkontroll, takstoler419 06 [email protected]

Kjell Ingar MyrdalDriftsleder lab.

Mekanisk prøving, takstoler948 34 [email protected]

Erik AasheimSpesialrådgiver

Trekonstruksjoner, standardisering, FFT**, JAS*** 909 94 [email protected]

Prøving og sertifisering

Nummer 1 • februar 2013Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Documents

R etu rad sutsatt de enkelte flatene, sier Svendsen. Flater som er overdekket vil framstå svært avvikende i for-hold til ubeskyttede flater. Jernvitriol fremskynder grånings - prosessen