Norges offisielle statistikk, rekke XIINorway's Official Statistics, series XII

Rekke XII Trykt 1964Nr. 127 Økonomisk utsyn over Aret 1963 Economic survey— 128 Veterinærvesenet 1959 Service v6t6rinaire

129 Folketelling 1960 III Folkemengden etter næring stilling og sosial statusPopulation census III Population by industry, occupation and status

130 Meieribruket i Noreg 1962 Norway's dairy industry131 Elektrisitetsstatistikk 1962 Electricity statistics132 Psykiatriske sykehus 1961 Hospitals for mental disease133 Folketelling 1960 IV Utdanning Population census IV Education134 Samferdselsstatistikk 1962 Transport and communication statistics135 Helsestatistikk 1962 Health statistics

— 136 Utenrikshandel 1963 I External trade I137 Kredittmarkedstatistikk 1962 Credit market statistics138 Kommunevalgene 1963 Municipal elections139 Forsikringsselskaper 1962 Socia6s d'assurances140 Folketelling 1960 VIII Trossamfunn, fødested m. v. Population census VIII

Religious denomination, place of birth etc.141 Syketrygden 1962 National health insurance142 Statistisk årbok 1964 Statistical yearbook of Norway

— 143 Industristatistikk 1962 Industrial statistics— 144 Fiskeristatistikk 1962 Fishery statistics

145 Norges postverk 1963 Statistique postale146 Folkemengdens bevegelse 1962 Vital statistics and migration statistics147 Utenrikshandel 1963 II External trade II148 Psykiatriske sykehus 1962 Hospitals for mental disease149 Jordbruksstatistikk 1963 Agricultural statistics

— 150 Alkoholstatistikk 1963 Alcohol statistics151 Folketelling 1960 V Husholdninger og familiekjerner Populition census V

Households and family nuclei— 152 Utenrikshandel 1963 III External trade III

153 Telegrafverket 1963 Te16graphes et t6l6phones de l'Etat— 154 Skattestatistikk 1962 Tax statistics

155 Lønnsstatistikk 1963 Wage statistics

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 155

LØNNSSTATISTIKK1963

WAGE STATISTICS

1963

STATISTISK SENTRALBYRÅCENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

OSLO 1964

Tidligere utkommet

Arbeidere :

Arbeidslønninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905V60, 1910V 212, 1915 VI 93.Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristianiatillike med oplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8.Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42.Fabrikktellingen i Norge 1909. Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien V 202.Haandverkstellingen 1910. Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7.Lonninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI 141.Lønninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, 1925-1926

VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147.Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945

X 128.Arbeidslønninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54.Lønnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26.Lønnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955

og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962XII 110.

Funksjonærer:

Handelsfunksjonærenes lønningsforhold in. v. 1909 V 157.Private funksjonærers lønninger 1914-19, i Lønninger 1919 VI 157.Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6.Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8.Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934 IX 54.Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946 X 136.Lønns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr. 5 1953.Årsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og ar-

beiderstillinger, Statistiske meldinger nr. 7 1954.

Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1962, 1963 og 1964:Norges offisielle statistikk, rekke A

1962Nr. 46 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1961

49 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 196153 Lønnsstatistikk for kommunale tjenestemenn pr. 1. januar 196255 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 196256 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 196258 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 196259 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1962

1963Nr. 63 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1962— 66 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1962— 77 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1963

1964Nr. 85 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1963— 86 Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars 1963— 91 Lønnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni 1963— 94 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1963— 96 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1963— 106 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964

Forord

«Lønnsstatistikk 1963» inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk ut-arbeidd av Statistisk Sentralbyrå for 1963. Den gir også en oversikt overenkelte viktige deler av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. Forflere av de storre lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i sten-silerte hefter.

I 1963 ble det ikke innhentet lønnsoppgaver for sjøfolk på skip i utenriks-fart og for ansatte i varehandel.

Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 29. september 1964.

Petter Jakob Bjerve

Petra Vestbye

Preface

The publication «Wage Statistics 1963» contains all wage statistics compiledby the Central Bureau of Statistics for the year 1963. It also contains extractsfrom some of the more important wage statistics prepared by the NorwegianEmployers' Confederation. For some large groups of wage earners, more de-tailed tables are available in mimeographed form.

Statistics were not compiled in 1963 for seamen in ocean transport and foremployees in wholesale and retail trade.

Central Bureau of Statistics, Oslo, 29 September 1964.

Petter Jakob Bjerve

Petra Vestbye

InnholdOversikt. Side

I. Lønnsutviklingen 11963 7II. Arbeidere 1 jordbruk og skogbruk 10

III. Arbeidere i bergverk og industri 111. Kvartalsstatistikken 112. Arbeidstiden for industriarbeidere 153. Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og

Sverige 17IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet 19

1. Privat bygge- og anleggsvirksomhet 202. Offentlig anleggsvirksomhet 22

V. Arbeidere i samferdsel 241. Sjøfolk i innenriks rutefart 242. Losse- og lastearbeidere 263. Privat landtransport 27

VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting 281. Arbeidere ved hoteller og restauranter 28

VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet 311. Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening 322. Bankvirksomhet 343. Forsikringsvirksomhet 354. Statens embets- og tjenestemenn 365. Ansatte i offentlige skoler 456. Ansatte i helsestellet 53

Sammendrag på engelsk 61

Tabeller.

I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1963 66II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland

og Sverige 75III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirk-

somhet. 1963 77IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig an-

leggsvirksomhet. 1963 78V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. No-

vember 1963 80VI. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere.

1963 81VII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings

medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. sep-tember 1963 82

VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforeningsmedlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september 1963 84

IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i bank- og forsikringsvirksomhetetter stillingsgruppe og alder. 1963 87

X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets- og tjenestemenn etteretat og stilling. 1. mars 1963 88

XI. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i offentlige skoler etter skoleslagog stilling. 30. juni 1963 97

XII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i helsestellet etter stilling. 1. sep-tember 1963 100

StandardtegnNullOppgave mangler

••• Tall kan ikke gis

ContentsGeneral survey. Page

I. Development in wages in 1963 7II. Workers in agriculture and forestry 10

III. Workers in mining and manufacturing 111. The quarterly statistics 112. Working hours in manufacturing 153. Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden 17

IV. Construction workers 191. Workers in private construction 202. Workers in public construction 22

V. Transport workers 241. Seamen in scheduled coasting trade 242. Longshoremen 263. Private inland transport 27

VI. Workers in service industries 281. Workers in hotels and restaurants 28

VII. Salaried employees in private and government services 311. Establishments in the Norwegian Employers' Confederation 322. Banking 343. Insurance 354. Central government employees 365. Employees in publicly maintained schools 456. Employees in health services 53

English summary 61

Tables.I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly

statistics 1963 66II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway,

Denmark, Finland and Sweden 75III. Average hourly earnings for workers in private construction. 1963 77IV. Average hourly earnings for workers in public construction. 1963 78

V. Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November 1963 80VI. Average hourly earnings and hours worked for longshoremen. 1963 81

VII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confedera-tion by occupational group, age and location of establishment. 1 September 1963 82

VIII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confedera-tion by occupation and size of establishment. 1 September 1963 84

IX. Average monthly salaries for employees in banking and insurance by occupationalgroup and age. 1963 87

X. Monthly salaries for central government employees by service and occupation.1 March 1963 88

XI. Monthly salaries for employees in publicly maintained schools by types of schooland occupation. 30 June 1963 97

XII. Monthly salaries for employees in health services by occupation. 1 September 1963 100

Explanation of Symbols.-- Nil. . Data not available... Not for publication

Oversikt

I. Lønnsutviklingen i 1963

I 1963 var det tariffoppgjør for de fleste lønnstakergrupper. De eneste størrelønnstakergrupper som ikke fikk sine avtaler revidert i 1963, var statstje-nestemennene, lærerne og bankfunksjonærene.

Overenskomsten for rutebilselskapene utenfor Oslo lop ut 31. desember1962, og i januar 1963 ble det ført forhandlinger om ny overenskomst. For-handlingene førte ikke fram, og etter en streik som varte i om lag 4 uker,ble partene enige om å utsette oppgjøret til etter oppgjøret for april—mai-fagene mot at det ble gitt forpliktende tilsagn om lønnstillegg.

Utløpstiden for overenskomstene mellom Norsk Arbeidsgiverforening ogLandsorganisasjonen i Norge var i 1963 mer konsentrert på vårparten ennnoen gang tidligere. I tiden mars—juni løp avtalene ut for 322 000 LO-organi-serte lønnstakere.

Ved årsskiftet 1962-63 gikk LO inn for forbundsvise oppgjør, og i januarble alle overenskomster som lop ut ved månedsskiftet mars—april, sagt opp.Fra midten av februar og utover i mars ble det ført forhandlinger mellomNAF og de enkelte forbund uten resultat. For bergverkene, tekstilindustrienog trikotasjeindustrien ble det fra forbundene sendt varsel om plassoppsigelse,og det så ut til at det også ville skje for andre industrier. Etter dette sendteNAF ut varsel om plassoppsigelse for alle bedrifter med avtale som løp ut 31.mars-1. april unntatt for avistrykkeriene og skip i innenriksfart.

For å unngå en meget omfattende arbeidsstans, ble partene innkalt til fleremøter med Statsministeren og med Riksmeklingsmannen. Etter et møte hosRiksmeklingsmannen ble det bestemt at drøftingene mellom hovedorganisa-sjonene skulle fortsette med sikte på å nå fram til et samlet oppgjør, og Riks-meklingsmannen nedla forbud mot arbeidsstans. Den 21. april var forhand-lingene om tariffrevisjonen 1963 sluttført. Meklingsforslaget ble vedtatt veduravstemming 14. mai.

Det ble gitt et generelt tillegg på 20 øre pr. time til timelønte og 14 øretil akkordlønte arbeidere. Ukelønte og månedslønte fikk tillegg på henholdsviskr. 9,— og kr. 39,—. De nye satser fikk virkning fra 16. april 1963. Betalingenfor bevegelige helgedager ble økt. For voksne kvinner skal betalingen fordisse dager fra Kristi Himmelfartsdag 1963 være den samme som for 1. og17. mai, dvs , full lønn eller fortjeneste. For voksne menn ble helgedagsbeta-lingen forhøyd fra kr. 40,— til kr. 47,— pr. dag. Hvert år fram til 1967 skalhelgedagsbetalingen øke, og i 1967 skal utbetales samme godtgjørelse somfor 1. og 17. mai.

Videre ble det bestemt at forhandlingene skulle fortsette for overenskomst-

8

områder hvor den tekniske omlegging av avtalene med hensyn til likelønnikke er ferdig.

Fellesoppgjøret ble gjort gjeldende for alle tariffavtaler som gjaldt med-lemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og som løp ut i 1963, altså også forhøstfagene. Unntatt fra fellesoppgjøret var overenskomstene i innenriks sjø-fart, for rutebilselskapene utenfor Oslo og enkelte spesielle avtaler for funk-sjonærer og arbeidsledere.

Andre mer omfattende overenskomster som ikke kom inn under fellesopp-gjøret, var overenskomstene for kommunale tjenestemenn, for skogsarbeidere,for kontor- og butikkfunksjonærer (overenskomsten mellom Handelens Ar-beidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund)og for ansatte i hvalfangst og utenriksfart.

For ansatte i innenriksfarten kom mekling i gang noen dager etter at felles-forslaget var blitt vedtatt. Meklingsforslaget som ble vedtatt av organisa-sjonene så nær som av Norsk Losforbund, gav et tillegg i hyren for matroserpå kr. 75,— pr. mnd. Overtidssatsen ble forhøyd med 55 øre pr. time. Service-prosenten for tjenerpersonalet ble hevet fra 10 til 12,5 prosent. Det ble videregitt ekstrabetaling for arbeid på bevegelige helgedager svarende til vanligovertidsbetaling. Avtalene gjelder til 31. mars 1964, og de nye satser og be-stemmelser ble gjort gjeldende fra 16. april 1963.

Tvisten mellom Norsk Losforbund og Redernes Arbeidsgiverforening blebrakt inn for Rikslønnsnemnda. Nemnda aysa kjennelse som gav losene sammeforbedringer som for innenriksfarten ellers.

For rutebilselskapene utenfor Oslo kom mekling igang igjen i mai, menmeklingen førte ikke fram, og fra midten av juni ble det streik som vartei tre uker. Etter fornyet mekling satte Riksmeklingsmannen fram et forslagtil løsning av konflikten. Dette forslaget ble vedtatt av partene, unntatt avNorsk Rutebilarbeiderforbund som står utenfor LO. Konflikten ble for detteforbund løst ved tvungen lønnsnemnd, og kjennelsen her gav de samme end-ringer som avtalen med LO. De nye avtalene for rutebilselskapene innbar enlønnsøking på 14,5 prosent. Utløpstiden for avtalene ble endret til 31. mars1964, slik at den nå faller sammen med våroppgjøret ellers.

I mai—juni var det forhandlinger og mekling for kommunale tjenestemenn,.Den nye avtalen for Oslo kommune kom istand uten medvirkning av Riks-meklingsmannen og ble gjort gjeldende fra 1. april 1963 med utløp 31. mai1964 — samme dato som avtalen for statstjenestemenn. Den nye avtalen gavet lønnstillegg på 12-13 prosent.

For kommunene utenfor Oslo kom ny avtale istand etter mekling. Det nyeregulativet som skal være et overgangsregulativ, gav en lønnsøking på gjen-nomsnittlig 11-12 prosent. Den nye avtalen inneholder også en prinsipp-erklæring der partene sier seg enige om å samordne kommunenes lønnsvilkårmed statens. Med virkning fra 1. juni 1964 skal derfor kommunale arbeids-takere (utenfor Oslo) som lønnes etter kommunenes lønnsregulativ, overførestil det alminnelige offentlige lønnsregulativ for statens tjenestemenn. Avtalenhar indeksklausul som er nøyaktig den samme som i avtalen for statens tje-nestemenn.

I juni ble meklingsforslaget for forsikringsfunksjonærer vedtatt. Det blegitt lønnstillegg på 3,5 prosent. Avtalen løper ut 31. mai 1964.

Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjo-nærers Forbund kom til enighet om nye avtaler uten medvirkning av Riks-meklingsmannen. Minstelønnssatsene ble hevet med ca. 5 prosent, bortsett

9

C91 G

q G\1

o0• C

.,"J GO

0

GO

C,

GNI

;•4 C

e • .1

' irj,r

;' 4 4

4 C

is

fr. rl

bIDC

, CD

,71.1 C,

CC

, GO

CC

•71

•I C, C

, • ID-

Cl

C5,; ' c:7 cr:scc> c,i 4 (=>

c:7c:7 cc>

• cc> c:7

r.

1.1rl

••••••1

C.,D

t-

C,

Gq

i•-•I•

Icc,C,

CDD ▪ O

ce oc7

ci c:7 4;

06

,©,6 •

c.c> cCi

4

Cq

VD

CD

r•,I

I

C. JI • .

1

•C,•

GC

csb0 G

q •

GO

GOCeD

CC

,..CD GO

VD

Cq

W, G

O C

D

c.0

0 • 0

c.::)

•

GI G

C cbq uD

c.TD06

GN

1 cr;G'q

C)

71.10 t-

ub

r.

cC

CC

l

'71.1

trzID

-ICCI

CeD1.0

C, C

,u"J

GO(.0)

tcD

C, t-

V

D G"A

C,

.71., VD

Gq

cq

Go

itb71.4 u

D G

O T

.t(b

)

CD

CD

71,CC)

t:

VD

C.,

C,

GC

CD

C91

ID

-G

\1 G\I

.,1-1t- csZ

, C)

csb,•

ID

- 7

1.1 C

,C

D C

D 0

V

D

crD V

D p

. •

VD

' CO'G

e

c.6 "

Ge

c.S5‘C

, C- t-

r.

t••

r--I•

GI C

..C

, •

^-7H

C,

t- 1C

D

r•-4ceD

cez t- V

D G

O

c.1DG■1

c.S.)c.6

^C

,30 cs;

C-

GC

c.C) )L

.0 U

D G

C

t—C

ICC

:b VD

1.0 c.CbV

b

-6 -6-6

cpc.) c) -6 -6 c.)

cpo

„t't E00

00000

E -6

. 4:".47, 1 *.+s' E E *-7

1, ..,z1E E

:: ,,,

;..-, ,..; ,..,s 4

; 4 ; 4

; .. ; 4

; 4; • -I r 4

; 4 a

' • '- 1

•..I.

•

4...,.

••

•I:•

. ,4-4

• .

'0

••

•.

••

• 4

,LC

•.

. 4..,

..

..

• .

....

••

••

••

• • g •,•1

...

§

.....

••

••

•.

.....

••

• •

••

••

•. •

. •

. ▪

.•

.....

••

••

•.

•.

..

.

.0

•.

....

••

••

•.

••

C)

..

.C

D

.•

••

.•

••

••

•▪

Up

..•

•a'

S..4*

••

••

••

••

01

. •

. •

.•

••

(1,.

••

••

••

...CD

.• ,

••

••

I .•

••

•,....,

••

• . •

I • • • • ,•

••

••

•O

.•

• •

•(1.,

••

•. tA

o

:

78

••

••

••

•Ct

••

••

•

••

:" :

••

,p•

C,)

-4.

•:

• E

•••

••••

cp ,

••

••

• Z

••

CI,•

••

•.,

••

••

•4

: tl ,.

••

•--a 4-,•

• a)'il.),

:•

•• 1

) (1)

.•

: ,--•

;..,'-'a)

••

• P

-I E

••

• 0.

• a) °

t 7:5

.•

.x o

: ct -...

•.

•,,,,,

: v

i • ,r) ;-.4

-,,Di•

••

be, t,„, 4

- :1, "

•••: -4

t .,;1 .

: ts4, •.

.•

,,—.,..., „:„:„ •,,-• 4

., ••. ,.., N

NO ,..•

,i) 0•

• ,--.•,S

.• E

4C- i) r- a

••

° 0 ; • 4

: ° Ct

:Z,)

,C)

i .1 --t 2

1•

CI)•

0 c

t (1). 0

. ;,.: 1

.

•bd ...

;-I0

0

"' b°

1 . .

rk 0

g•

'F., 'C'

.. c if,.

•.

bp

•.

CD

',..4.-' • -..,p-,

0 E

. bi) ÏfD

23 j4

• 4 "

- r

--' §

-it • -

4- •

• o

. ,:-

,.., ,, 4.,

,,,, , 4-4

(1)

CD•

• 7

/ ,j 1 ;-1

;..I •4-4

E .5_, i' t

• .,;:l 1-1 ct o ;,-,-;,'

: o, •

. c.) ;., 71,

c.)•

. .- zi;-,

;•.,o

w ..es

,) ,F-1 t.' g -' ,.,,

u.,ci) o o

'i, : c.) ..cn

, E

,....,•.

la() W

,-• r•t

..• -.P

..p ,-1

4.1

,4•-■4

';;•--1 '4

bo , ,-4 •,-.., bio ot

•

,---, ,-8 • ,.. • . • -,

x

..... ,...9 ,...96 - t;, ' o

d. , •

o 0 a.) a..), i

2;-, o

o b

o

,_1_, ) *, 0

- -7 : ,:, .- .- ;,-; t-, , ,,,-;

75,,..., (,).. ct (,)

cL) e

. o to

.,,, - •,,,,

,--,,,,• e„,, -+

•Ei -cl -4

.:

P., „

„ ;•., ;-, ;-,

„

CD

cll R R

Rcl.) 0

,-, 0

0

0

, 0 g

:, -, s. s, ;.,

0 ::° 7

-i (i_L

i) 7-1

;-(

05„,,. , 'ulj'•1

C

D E i8

CD

0 0

• '1),

.

z7 2 R

R R

.;_., ‘....., ., -4-, .. * . •

. • . .

(5.) CD

.,-7

,6E

'8 g

0 0

ct C

D C

.) at7-1"

R

*T

0 "T

'377

•.,....

r....

-d a.) (1) •--i .

.°0,7

000

cir) cp

(2) 0

'T.T

. Fi'r., r. rt ';-,

e-,14:1 (:, O

a

▪ >, ct

w

,-.- 0 0 0

0

c, 75 Tii' ,.x ,..0

ot c) • .,51 sa, : c t

.D1 -f,s' "' -+-14 : ,_ 4-, z ,4-,

4, 4.-10

•77C

)Ig000

Oell) I-C

.J , Z • ••0

•• . C

t Ct '2

, r "C:/;., ;-.1

;.,. '-'

-1 - ' ,- 0

0 0

0 0

C)•.` . El ')

;''

Z ca) S

, o o

o

,, ,,,..,: ,,c -) E

E b

0I»,

ci - '',) S., ,-,

,., -, 4, - 4-D

,,C

t e Ei '14 ; -1 ; -1

p- a

Ct F.CD

CL

) • , .-, I-1 ; - I

T2

"al,S

g F

A

0 . ;1 1

. i1 0 0

,.,r, :2 Cf, W

• p I ,etr)

7:17,1

ti t 4 i

, C, 131 tt ° ,. i

t 4 •CfD' ',:.

g,„

T2 C

I) 30 0

;.-, Cd - ,P

rt !‘4. 1,F

. -4.., -p

d 0

0

rt

0 (D

r-E i-g 4g'4

t-t ,... 0,, i2, t48 '48 ,,, ,,)..i i qc,) 7,1 E-,

..,,, •67E,F,...4 p.,,

,--,.,

10

fra de satser som er lavere for kvinner enn for menn. I disse tilfellene blesatsene for kvinner hevet med mellom 8 og 9 prosent, og de vil ytterligerebli forhøyd pr. 1. oktober 1964 og pr. 1. oktober 1965, slik at satsene pr. dennesiste dato blir like for kvinner og menn. De nye avtalene er to-årige og løperut 30. september 1965. Avtalene har halvautomatisk indeksbestemmelse somgir partene adgang til å ta opp forhandlinger dersom konsumprisindeksenpr. 15. september 1964 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poengi forhold til indeksen pr. 15. september 1963.

Den nye avtalen for om lag 12 000 mann i skogbruket gav en forhøyelse påalle timelønnssatser med 20 øre. Akkordsatsene for hogst og kjøring ble sattopp med fra 2 til 6 prosent for de ulike arbeider. Avtalen gjelder fra 1. sep-tember 1963 til 31. august 1964.

I hvalfangsten gav den nye avtalen for sesongen 1963-64 en lønnsøkingpå om lag 8 prosent i gjennomsnitt av de forskjellige tillegg.

I begynnelsen av desember 1963 ble Riksmeklingsmannens forslag til nyeavtaler i utenriks sjøfart vedtatt. For voksne sjømenn med hyre som matroseller høyere ble hyren forhøyd med kr. 39,— pr. måned. Tjenere og piker med.mer enn 6 måneders fartstid på lasteskip fikk det samme tillegget og dess-uten et tillegg på kr. 31,— pr. måned. For de øvrige mannskaper var tilleggetkr. 20,— pr. måned. Overtidssatsene ble forhøyd med 10 prosent. Videre blede bestemmelsene i avtalene som gjaldt betaling for arbeid på 1. og 17. maiogså utvidd til å gjelde de bevegelige helgedager. Overenskomstene trådtei kraft 1. november 1963 og gjelder til 31. oktober 1964.

Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergruppergår fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysningerom fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derforikke særlig godt til å sammenlikne lønnsnivået gruppene i mellom.

II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk

Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk ogskogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred medspørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslønn for jordbruksarbeidere ogskogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1. april 1963-30. mars 1964 byggerstatistikken på oppgaver fra om lag 900 gårdbrukere. For jordbruksarbeideregjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjelligslags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeideregjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklønn på akkordarbeid.

Fra driftsåret 1962-63 til 1963-64 var lønnsstigningen for mannlige jord-bruksarbeidere mellom 6,2 og 8,4 prosent og for mannlige skogsarbeideremellom 2,1 og 6,7 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeiderevar stigningen fra 6,9 til 8,5 prosent.

11

Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk.

1962-63 1963-64

Endring fraåret før

1962-63 1963-64

Jordbruksarbeidere, mennMånedslønn på arbeidsgiverens kost:

Kr. Kr. Pst. Pst.

Tjenestefolk, sommerhalvåret 629 668 9,0 6,2vinterhalvåret 587 632 7,9 7,7

Fjøsrøktere, sommerhalvåret 705 764 9,0 8,4vinterhalvåret 698 754 8,4 8,0

Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost 1 36,52 38,90 7,5 6,5Daglønn i slåttonna ph egen kost 1 42,02 45,31 8,2 7,8

Jordbruksarbeidere, kvinnerMånedslønn på arbeidsgiverens kost:

Tjenestefolk, sommerhalvåret 349 373 6,7 6,9vinterhalvåret 332 355 5,7 6,9

Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost . 1 25,25 27,39 8,6 8,5Daglønn i slåttonna på egen kost 130,59 32,80 7,0 7,2

Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåretDagsfortjeneste på egen kost:

Skogsarbeid 1 47,89 50,84 10,9 6,2Skogskjøring (mann og hest) 1 67,78 72,33 10,4 6,7

Hogstpris pr. m':Barket 20,69 21,16 7,5 2,3Ubarket 13,85 14,14 7,2 2,1

Korrigerte tall.

III. Arbeidere i bergverk og industri

1. Kvartalsstatistikken.

Lønnsutviklingen.I 1961, 1962 og 1963 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbeidere.

Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides pågrunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktiskarbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt forvoksne menn og kvinner. I publikasjonen Lønnsstatistikk 1953 (NOS XI 189)er det gjort nærmere rede for denne statistikken.

Resultatene av statistikken for 1963 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her erogså ført opp tallet for utførte timeverk i de bedrifter som er med i stati-stikken.

Fra 1962 til 1963 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med5,2 prosent og for kvinner med 6,6 prosent. Fra 1959 til 1963 utgjorde stig-.ningen for menn gjennomsnittlig 29 prosent og for kvinner 32 prosent. Kon-sumprisindeksen steg i samme tidsrom med 11 prosent (se tabell 4).

Den lønnsøking som finner sted og som ikke umiddelbart følger av tariff-endringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil være bestemt av enrekke faktorer, f. eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting avakkordarbeid, gjennomføring av premielønnssystemer, endringer i omfangetav overtidsarbeid o. a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en be-

Voksne menn Voksne kvinner

1960 1961 1962 1963 1960 1961 1962 1963

6,45 6,92 7,57 7,96 4,33 4,71 5,19 5,53

6,96 7,45 8,13 8,615,66 6,21 6,91 7,26 3,94 4,36 4,87 5,145,95 6,56 7,17 7,55 4,15 4,68 5,25 5,606,17 6,60 7,14 7,66 4,76 5,16 5,68 6,075,65 6,12 6,74 7,07 4,13 4,50 4,98 5,306,20 6,68 7,26 7,61 4,29 4,69 5,10 5,436,02 6,53 7,00 7,41 4,41 4,75 5,17 5,515,95 6,43 7,06 7,396,17 6,61 7,15 7,55 4,73 5,16 5,75 5,996,38 6,92 7,40 7,83 4,64 5,11 5,57 5,947,06 7,44 7,98 8,32 4,58 4,98 5,54 5,967,65 . 8,23 8,95 9,42 4,65 5,21 5,78 6,136,02 6,49 7,17 7,65 4,46 4,76 5,26 5,666,36 6,84 7,51 7,87 4,41 4,78 5,29 5,676,48 7,02 7,70 8,02 4,12 4,37 4,84 5,216,81 7,24 7,91 8,35 5,09 5,41 5,90 6,32

1Industri i alt

Bergverk Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr.Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustriTreforedlingsindustri Papir- og pappvareindustriGrafisk industri Lær- og lærvareindustri

Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustriMetallindustri

12

Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeiderei ulike industrigrupper. Kroner.

Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. 1959 =-- 100.

Voksne menn Voksne kvinner

1961 1962 1963 1961 1962 1963

Bergverk 112 122 129 ••• ••• •• •Næringsmiddelindustri 113 126 132 113 126 134Bryggerier og mineralvannfabrikker 113 124 130 115 129 138Tobakksindustri 110 119 127 112 123 132Tekstilindustri 111 122 128 113 125 133Skofabrikker 112 121 127 114 124 132Kledningsindustri 114 122 129 111 121 129Bygningstrevareindustri 112 123 129 • • • • • •Møbel- og annen trevareindustri 114 123 130 116 129 135Treforedlingsindustri 113 121 128 113 123 132Papir- og pappvareindustri 111 119 124 114 127 137Grafisk industri 113 123 129 117 130 137Lær- og lærvareindustri 112 123 132 115 127 136Kjem. og elektrokjem. industri 111 122 127 113 125 134Jord- og steinvareindustri 113 124 129 109 120 130Metallindustri 111 121 128 113 123 132Industri i alt 112 122 129 113 124 132Konsumprisindeks (1959 - 100) 103 108 111 103 108 111Deflatert timefortjenesteindeks' for industri i alt 109 113 116 110 115 119

1 Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividertmed konsumprisindeksen multiplisert med 100.

Tabell 5. Beregnet årsfortjenestel i industrien.

1959 1961 1962 1963

Voksne mennGjennomsnittlig årsfortjeneste Årsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert årsfortjenesteindeks

Kr. 13 575100100100

14 947110103107

16 351120108111

17

--•

353128111115

Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utforte timeverk pr. arbeiderpr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.

13

regnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariff-oppgjørene har fått i enkelte år, gjør at beregningene ikke blir nøyaktige,men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med.den stigning som skyldes tariffendringer. Siden 1953 har den årlige lønns-glidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6).

Tabell 6. Lønnsøking pr. år.

Stigning i øre Stigning i prosent

I alt

Tariff-bestemtlønns-øking

Lønns-glid-ning

I alt

Tariff-bestemtlønns-oking

Lønns-glid-ning

Voksne menn

1. kv. 1951 — 1. kv. 1952 45 38 7 13,0 11,0 2,01. kv. 1952 — 1. kv. 1953 28 18 10 7,2 4,5 2,71. kv. 1953 — 1. kv. 1954 14 14 3,3 — 3,31. kv. 1954 — 1. kv. 1955 28 13 15 6,5 3,0 3,51. kv. 1955 — 1. kv. 1956 21 1 20 4,6 0,2 4,41. kv. 1956 — 1. kv. 1957 43 22 21 8,9 4,5 4,41. kv. 1957 — 1. kv. 1958 22 2 20 4,2 0,4 3,81. kv. 1958 — 1. kv. 1959 55 38 17 10,1 7,0 3,11. kv. 1959 — 1. kv. 1960 27 8 19 4,5 1,3 3,21. kv. 1960 — 1. kv. 1961 25 1 24 4,0 0,2 3,81. kv. 1961 — 1. kv. 1962 68 48 20 10,4 7,4 3,01. kv. 1962 — 1. kv. 1963 43 24 19 6,0 3,3 2,71. kv. 1963 — 1. kv. 1964 56 32 24 7,3 4,2 3,1

I 1963 var fortjenesten for voksne menn høyest i grafisk industri, bergverk,papir- og pappvareindustri og metallindustri (se tabell 7). Fortjenesten varlavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner lå fortjenestenhøyest i metallindustri og grafisk industri.

Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrupper.Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt 100.

Voksne menn Voksne kvinner

1949 1952 1962 1963 1949 1952 1962 1963

Industri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100

Bergverk 101 109 107 108 — —Næringsmiddelindustri 91 91 91 91 92 93 94 93Bryggerier og mineralvannfabr. 95 97 95 95 102 103 101 101Tobakksindustri 98 98 94 96 102 104 109 110Tekstilindustri 93 93 89 89 97 97 96 96Skofabrikker 104 97 96 96 103 100 98 98Kledningsindustri 96 95 92 93 102 102 100 100Bygningstrevareindustri 97 93 93 — — —Møbel- og annen trevareindustri • • 95 94 95 • • 97 111 108Treforedlingsindustri 97 101 98 98 103 105 107 107Papir- og pappvareindustri 102 109 105 105 • • 105 107 108Grafisk industri 119 116 118 118 99 101 111 111Lær- og lærvareindustri 104 98 95 96 • • 102 101 102Kjem. og elektrokjem. industri. 107 103 99 99 99 100 102 103Jord- og steinvareindustri 101 102 102 101 97 98 93 94Metallindustri 102 101 104 105 113 111 114 114

14

Ved vurdering av tallene i tabell 7 må det tas hensyn til at grunnlaget forforholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr.år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andreforholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten.

I lønnstellingene hvor en har oppgaver for hver enkelt arbeider, har enkorrigert for det forhold at enkelte grupper av arbeidere har kortere fastsattarbeidstid enn 45 timers uke ved å beregne fortjenesten både pr. faktisk ar-beidd time og pr. time omregnet til 45 timers uke. Som eksempel kan nevnesat i 1960 lå fortjenesten for voksne menn i bergverk 4,4 prosent lavere pr.omregnet time enn pr. faktisk arbeidd time. De tilsvarende forskjeller var igrafisk industri 3,2 prosent og i elektrokjemisk og elektrometallurgisk indu-stri 2,5 prosent.

For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en opp-gave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (setflbell 8).

Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjeneste" for voksnemenn ved bedrifter tilsluttet M. V. L.

Fag-arbeidere

Ikke-faglærte arbeidereFortj. for

ikke-faglærtearbeidere

I altSpesial-

arbeidereHjelpe-

arbeidere

i pst. av fortj.for fagarb.

Kr. I Kr. Kr. Kr. Pst.

1951 3,82 . 3,62 3,80 3,46 94,81952 4,32 4,06 4,25 3,88 94,01954 4,74 4,44 I 4,65 4,22 93,71956 5,55 5,08 5,24 4,86 91,51958 6,23 5,70 5,85 5,50 91,51960 7,09 6,51 I 6,73 6,21 91,81961 7,52 6,90 7,14 6,57 91,81962 8,24 7,52 7,79 7,14 91,31963 8,67 7,95 8,21 7,56 91,7

Inkl. overtids- og skifttillegg.

Akkordarbeid og overtidsarbeid.Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og ar-

beidde timer på overtid (se tabell 9).

Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeid'.

Voksne menn Voksne kvinner

Akkordtimer 2

i prosent av allearbeidde timer

Overtidstimeri prosent av allearbeidde timer

Akkordtimer 2

i prosent av allearbeidde timer

Overtidstimeri prosent av allearbeidde timer

1955 54,9 3,2 52,7 1,21957 52,6 3,0 52,8 1,31959 51,0 3,0 51,2 1,51960 51,4 3,3 51,5 1,41961 51,6 3,3 52,0 1,41962 49,8 3,2 52,1 1,31963 50,7 3,2 52,9 1,3

Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. 2 Inklusive timerpå premielont arbeid.

15

2. Arbeidstiden for industriarbeidere.

På grunnlag av lønnstellingene har en beregnet den normale arbeidstid pr.uke for arbeidere i industri og bergverk. Med normal arbeidstid menes denarbeidstid som er fastsatt ved lov, tariffavtaler, personlig overenskomst ellersedvane. Normal arbeidstid pr. uke svarer til den arbeidstidsangivelse somvanligvis nyttes i Arbeidervernloven og tariffavtalene.

Tabell 10. Normal arbeidstid i timer pr. uke.

Voksne menn Voksne kvinner

1951 1957 1960 1951 1957 1960

Industri i alt 47,5 47,3 44,7 47,6 47,4 44,7

Bergverk 44,7 44,9 43,2 • • .. ..Bakerier og konditorier' 45,8 45,6 44,8 47,6 47,6 44,6Sjokolade- og dropsfabrikker 47,1 47,1 45,0 46,7 47,3 45,0Margarinfabrikker 47,5 47,7 45,0 47,7 47,8 45,0Bryggerier og mineralvannfabr 47,9 47,9 44,9 48,0 48,0 45,0Tekstilindustri 47,2 47,1 44,9 47,2 47,2 44,9Kledningsindustri 47,9 47,3 44,6 45,3 46,9 44,3Møbelfabrikker 47,8 47,8 44,9 47,3 47,8 44,9Treforedlingsindustri 47,2 46,6 44,2 47,8 47,6 45,0Grafisk industri, bokbinderier 45,5 45,4 43,7 47,7 47,3 44,6Elektrokjemisk og elektrometall-

urgisk industri 47,3 45,8 43,8 .. ..Maling- og lakkfabrikker 47,9 47,9 45,0 47*,9 47,9 45,0Plast- og annen formstoffind .. 46,5 44,6 .. 46,5 44,8Keramikkfabrikker 48,0 47,5 45,0 47,9 46,6 45,0Forskj. jord- og steinvareindustri 46,8 47,0 44,6 48,0 47,7 45,0Metallindustri • • 47,8 44,9 47,7 44,9

1 Inkl , de sedvanlige spise- og hvilepauser.

Etter endringslov av 28. november 1958 i Arbeidervernloven skulle denalminnelige arbeidstid fra 1. mars 1959 til og med 29. februar 1960 være 46 1/2

timer pr. uke, fra 1. mars 1960 skulle arbeidstiden gjennomsnittlig være 45timer i uken. Ved fellesoppgjøret mellom Norsk Arbeidsgiverforening ogLandsorganisasjonen i Norge i 1958 ble imidlertid partene enige om at denordinære effektive arbeidstid skulle settes ned til 45 timer i uken fra 1. mars1959. Arbeidstiden for lønnstakere som fra før hadde 45 timer eller mindrepr. uke, ble ikke satt ned.

Den normale arbeidstid var om lag den samme i 1951 og i 1957. Fra 1957til 1960 var det en nedgang i arbeidstiden for menn på 2,6 timer og for kvin-ner på 2,7 timer pr. uke.

Av de industrigrupper som er tatt med i tabell 10, var den normale arbeids-tiden for menn lavest i bergverk, grafisk industri og elektrokjemisk og elek-trometallurgisk industri. I disse gruppene hadde allerede tidligere en stor delav arbeiderne kortere arbeidstid enn 45 timer pr. uke. Arbeidere under dageni bergverk har lovbestemt 40 timers uke, og helkontinuerlige skiftarbeiderehar 42 timers uke.

Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktiskarbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henterinn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelsemed den kvartalsvise lønnsstatistikk.

16

Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke forindustriarbeidere i alt.

1 Arbeidstid pr. kalenderuke Arbeidstid pr. full ukei

Menn KvinnerMenn Kvinner

1959 gj.snitt, året 39,6 35,4 43,4 38,81960 39,3 34,9 42,9 38,11961 » 38,5 34,3 42,1 37,51962 38,6 34,2 42,4 37,61963 » 38,4 34,3 42,2 37,7

1962 1. kvartal 41,4 36,5 41,9 37,0» 2. » 37,2 33,5 40,9 36,8» 3. » 35,5 30,2 35,5 30,2» 4. » 40,2 36,6 41,3 37,6

1963 1. kvartal 41,2 36,3 41,7 36,8)) 2. 37,1 33,6 40,8 36,9

3. » 35,4 30,3 35,4 30,34. 40,2 37,1 41,3 38,1

Pr. uke uten ferie og andre fridager.

Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn, unge arbeidere,deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn ay .

driftsstans). Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det fak-tiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvar-talet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartaltil kvartal ph grunn av ferie, høytidsdager og bevegelige helgedager. Faktiskarbeidstid pr. full uke (på årsbasis) får en ved å dividere det årlige timeverks-tall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året (uker uten ferie og bevegeligehelge- og høytidsdager). I 1963 var det 28 ferie- og fridager (18 feriedager,8 helgedager og 1. og 17. mai). Ferie og fridager utgjør altså 4 2/3 uker pr. år,og en får da 471/2 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker).

For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke i 1963 42,2 timerfor menn og 37,7 timer for kvinner (se tabell 12). En av årsakene til at denukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er atdet er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner.

Pr. kalenderuke Pr. full uke'

Industri i alt 38,6

Bergverk 36,9Næringsmiddelindustri 40,2

Slakterier og polsemakerier 40,0Bakerier, konditorier 39,3Sjokolade- og dropsfabr. 40,6

Bryggerier og mineralvannfabr. 40,2Tobakksfabrikker 38,5Tekstilindustri 38,9Skofabrikker 38,9Kledningsindustri 39,013ygningstreyareindustri 39,1

Sagbruk, høvlerier 38,5Møbel- og annen trevareind. . 38,3Treforedlingsindustri 38,2Papir- og pappyareindustri . 39,2Grafisk ind., bokbinderier 39,9Lær- og lærvareindustri 38,6Kjemisk og elektrokjem. ind. 38,1

Gummivarefabrikker 36,7Elektrokjemisk og elektro-

metallurgisk industri 37,6Olje- og fettraffinerier 39,7Såpe-, lys- og kosmetikkfalor. 39,5Maling- og lakkfabr. 39,7

Jord- og steinvareindustri 38,1Teglverk 38,4Porselens-, fajanse- og kera-

mikkfabrikker 39,4Sementvarefabrikker 39,3Mineralindustri 37,8

Metallindustri 38,6

Kvinner Menn Kvinner

1962 1963 1962 1963 1962 1963

34,2 34,3 42,4 42,2 37,6 37,7

..• 40,5 40,133,7 33,8 44,2 44,4 37,0 37,134,2 35,4 43,9 44,2 37,6 38,936,4 34,2 43,2 44,3 40,0 37,634,0 34,0 44,6 43,6 37,4 37,435,4 35,7 44,2 43,9 38,9 39,233,1 33,5 42,3 39,5 36,4 36,833,7 33,6 42,7 42,7 37,0 36,935,9 36,3 42,7 42,7 39,4 39,934,6 34,7 42,8 42,2 38,0 38,1

• • 43,0 42,6 • •

• , • • 42,3 42,0 • • • •34,4 35,7 42,1 42,5 37,8 39,233,5 33,3 42,0 41,9 36,8 36,634,3 34,0 43,1 42,2 37,7 37,436,2 36,1 43,8 43,4 39,8 39,733,6 34,5 42,4 42,3 36,9 37,933,5 34,0 41,9 42,2 36,8 37,432,8 32,8 40,3 40,1 36,0 36,0

• • • • 41,3 41,7 • • • •34,1 33,3 43,6 44,4 37,5 36,633,5 34,7 43,4 44,1 36,8 38,135,7 35,0 43,6 43,5 39,2 38,534,4 34,2 41,9 41,5 37,8 37,6

• • 42,2 43,2 • •

34,6 34,2 43,3 42,2 38,0 37,643,2 42,5 • •

• • 41,5 41,3 • •34.,9 34,8 42,4 42,0 38,3 38.,2

Menn

1962 I 1963

38,4

36,540,440,240,339,740,036,038,938,938,438,838,238,738,138,439,538,538,436,5

38,040,440,139,637,839,3

38,438,737,638,2

17

Tabell 12. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke etter industrigrupper.

Pr. uke uten ferie og andre fridager.

3. Jamføring av gjennomsnittlig timefortjenestei Norge, Danmark, Finland og Sverige.

I tabell II i tabelldelen er gitt en oversikt over den gjennomsnittlige time-fortjeneste i industrien i alt og i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark,Finland og Sverige i de respektive lands valuta. Den gjennomsnittlige time-fortjeneste omfatter all utbetalt lønn, grunnlønn, eventuelle dyrtidstillegg,personlige tillegg, akkordfortjeneste, produksjonspremie, skift-, smuss- ogandre tillegg og overtidsbetaling. Feriepenger, lønn under sykdom og betalingfor bevegelige helgedager - for Norge også 1. og 17. mai - er ikke tatt med.I regelen er heller ikke verdien av naturalytelser tatt med. For Norge, Dan-mark og Finland refererer tallene seg til 3. kvartal. For Sverige er for-tjenestetallene gitt i gjennomsnitt for året 1962. Grupperingen av bedriftenei de enkelte land er lagt opp etter FN's internasjonale standard for nærings-gruppering (ISIC), men tariffmessige og andre rent praktiske forhold kangjøre det umulig for det enkelte land å følge denne gruppering helt ut.

2 - Lønnsstatistikk 1963

Norge = 100 3NorgeDan-mark

Fin-land

Sve-rige

18

Tabell 13. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeiderei Norge, Danmark, Finland og Sverige'.

Året21962

3. kv.1963

3. kv.1963

3. kv.1963

Aret1962

Dan-mark

Fin-[ land

Sve-rige

Voksne mennKr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Industri i alt 7,36 7,81 8,52 6,66 9,38 109 85 127

Næringsmiddelindustri 6,70 7,13 7,52 8,88 105 133Slakterier 6,99 7,51 6,98 9,35 93 134Bakerier og konditorier 7,14 7,63 8,99 126Sjokolade- og dropsfabrikker. 8,00 8,24 7,28 6,79 9,17 88 82 115

Bryggerier og mineralvannfabr. 6,96 7,29 8,02 6,46 8,48 110 87 122Tobakksindustri 6,92 7,60 7,90 6,41 9,61 104 84 139Tekstilindustri 6,53 6,91 7,45 5,86 8,01 108 85 123Sko- og annen bekledningsind 6,92 7,36 8,11 6,12 8,39 110 83 121Treindustri ekskl. mobelind. 6,73 7,14 8,06 6,19 8,42 113 87 125Møbel- og innredningsind. 7,04 7,50 8,22 5,92 8,63 110 79 123Treforedlingsindustri 7,25 7,70 7,73 6,95 9,20 100 90 127

Papir- og pappfabrikker 7,32 7,71 7,18 7,19 9,07 93 93 124Papirvare- og pappvareind 7,66 8,21 8,16 9,27 99 121

Grafisk industri 8,67 9,20 10,44 7,57 10,09 113 82 116Lærvareindustri 6,96 7,47 8,23 5,21 8,95 110 70 129Gummivarein dustri 7,31 7,87 7,99 5,77 9,20 102 73 126Kjemisk industri 7,35 7,76 7,63 6,81 9,05 98 88 123Jord- og steinvareindustri . 7,50 7,86 7,74 6,57 9,17 98 84 122Metallindustri 7,69 8,18 8,72 6,72 9,68 107 82 126

Voksne kvinner

Industri i alt 5,01 5,43 5,85 4,41 6,60 108 81 132

Næringsmiddelindustri 4,71 5,04 5,59 • • 6,78 111 144Bryggerier og mineralvannfabr. 5,09 5,42 6,94 4,61 7,03 128 85 138Tobakksindustri 5,49 5,98 5,99 4,68 7,15 100 78 130Tekstilindustri 4,81 5,19 5,57 4,14 6,34 107 80 132Sko- og annen bekledningsind 4,98 5,39 5,80 4,32 6,28 108 80 126Treforedlingsindustri 5,36 5,82 5,82 4,92 6,53 100 85 122Grafisk industri 5,58 5,98 6,34 5,14 6,92 106 86 124Gummivarein.dustri 5,01 5,37 5,48 4,21 6,42 102 78 128Kjemisk industri 5,17 5,67 5,44 4,43 6,66 96 78 129Jord- og steinvareindustri 4,67 5,06 6,20 4,28 6,16 123 85 132Metallindustri 5,70 6,12 6,01 4,45 7,02 98 73 123

1 Omregnet til norske kroner etter offisielle valutakurser. 100 danske kroner = 103,77norske kroner; 100 svenske kroner =- 138,74 norske kroner; 100 finske nymark = 222,68norske kroner. 2 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager. Ved utregningen av derelative tall for Danmark og Finland er de norske fortjenestetall i 3. kvartal 1963 satt lik100. For Sverige er de norske gjennomsnittstall for året 1962 satt lik 100.

Omregnet til norske kroner var gjennomsnittsfortjenesten for mannligeindustriarbeidere i Sverige 27 prosent høyere enn i Norge og i Danmark 9prosent høyere, mens den i Finland var 15 prosent lavere (se tabell 13).

Gjennomsnittsfortjenesten for voksne mannlige industriarbeidere var i allelandene høyest i den grafiske industri. Det samme gjelder for kvinnelige indu-

19

Tabell 14. Timefortjeneste i enkelte industrigrupper i Norge,Danmark, Finland og Sverige. Gjennomsnittlig timefortjeneste i

hele industrien 100.

Norge3. kv.

Danmark3. kv.

FinlandSverige,

året

1959 1963 1959 1963 19593. kv.1963

1959 1962

Voksne mennIndustri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100

Malmgruver 108 108 - - 107 106 128 123Næringsmiddelindustri .. 89 91 91 88 . . 91 95Bryggerier og mineralvannfabr. 95 93 98 94 100 97 87 90Tobakksindustri 95 97 96 93 97 96 93 103Tekstilindustri 89 88 90 87 89 88 83 85Sko- og annen bekledningsind 96 94 101 95 92 92 90 89Treindustri, ekskl. mobelind. 90 91 97 95 93 93 89 90Møbel- og innredningsind. 94 96 97 96 89 89 91 92Treforedlingsindustri 100 99 95 91 103 104 100 98Grafisk industri 118 118 126 123 117 114 112 108Gummivareindustri 99 101 97 94 87 87 97 98Kjemisk industri 100 99 90 90 102 102 98 96Jord- og steinvareindustri 101 101 92 91 97 99 95 98Metallindustri 105 105 102 102 103 101 104 103

Voksne kvinnerIndustri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100

Næringsmiddelindustri 93 93 92 96 . . 101 103Bryggerier og mineralvannfabr. 98 100 121 119 101 105 101 107Tobakksindustri 109 110 109 102 107 106 98 108Tekstilindustri 95 96 97 95 97 94 96 96Sko- og annen bekledningsind. 102 99 99 99 97 98 96 95Treforedlingsindustri 106 107 99 99 105 112 104 99Grafisk industri 106 110 111 108 119 117 111 105Gummivareindustri 100 99 91 94 98 95 100 97Kjemisk industri 102 104 93 93 95 101 102 101Jord- og steinvareindustri 95 93 105 106 97 97 91 93Metallvareindustri 115 113 100 103 104 101 108 106

striarbeidere i Finland. I Sverige var fortjenesten for kvinnelige industri-arbeidere høyest i tobakksindustrien, i Danmark i bryggerier og mineralvann-fabrikker .0g i Norge i metallindustrien (se tabell 14).

IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet

Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens an-leggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-,anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egnearbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien.

Gjennomsnittsfortjenesten for voksne menn i privat anleggsvirksomhet vari 3. kvartal 1963 kr. 12,72 mot kr. 8,02 i offentlig anleggsvirksomhet (setabell 15).

I

Voksne mennTimefortjeneste i kroner

Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet

1959 = 100Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet

Timefortjeneste i alt 1959 100

1959 19611963 196319621962

Fag-arb.

Hjel-pe-arb.

Fag-arb.

Hjel-pe-arb.

Fag-arb.

Hjel-pe-arb.

Fag-arb.

Hjel-pe-arb.

Fag-arb.

Hjel-pe-arb.

Fag-arb.

Hjel-pe -

arb.

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.Voksne menn

Bygge- og anleggsv. i altiA. Håndverksbedrifter 2

Tømrere, snekkere .Blikkenslagere Rørleggere Malere Glassmestere Murere Elektromontører..

B. Entreprenør-bedrifter1

7,887,43 6,897,04 6,957,736,937,606,558,227,92

8,22

9,839,30 8,468,74 8,58

9,44 •••8,65 5,34

9,58 • • •

7,9010,01 9,299,94 7,98

10,19

113114 115113 117112115114112115112

112

125 135125 123 132 131124 123 132 135122 128 •••125 115 133 123126 130 •••121 ••• 128 •••122 121 126 130126 127 132 132

124 135

• • •

4,65• • •

• • •

7,666,26

•••108

• • •

• • •

115112

10,609,79 9,039,299,889,229,888,40

10,3910,48

9,36• • •

5,70• • •

• • •

9,928,26

11,12

20

Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- oganleggsvirksomhet. 3. kvartal.

1960 1961 1962I 1963

7,58 8,39 9,11 9,719,18 9,87 11,66 12,726,36 6,94 7,42 8,02

104 115 125 13499 107 126 138

103 112 120 130

1. Privat bygge- og anleggsvirksomhet.

For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Ar-beidsgiverforening finnes tilbakegh',ende kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeiddpå grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbei-dere. For arbeidere ved entreprenørbedrifter tilsluttet NAF gjennom Entre-prenørenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, fore-Egger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirk-somhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat bygge-virksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet erdekket av statistikken.

Tabell 16. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge-og anleggsvirksomhet.

Fag- og hjelpearbeidere. 2 Inkl , elektrisk installasjon.

Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1963 er gitt i tabell III i tabelldelen.Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartals-tallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser van-ligvis sesongstigning fra 3. til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal

21

til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en ten-dens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal.

Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alter beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de togrupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor værepåvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall.

For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenørbedrifterregnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers (se tabell 17).

Tabell 17. Gjennomsnittlig timefortj en este i Oslo og landetellers. Håndverksbedrifterl.

1962 1963

TimefortjenesteOslo

(Landet

ellers =-

100)

TimefortjenesteOslo

(Landet

ellers =

100)OsloLandetellers

OsloLandetellers

Kr. Kr. Kr. Kr.

Fagarbeidere i alt 10,55 8,40 126 11,12 8,91 125Av dette:Tømrere, snekkere . • • 10,42 8,08 129 11,33 8,60 132Malere 10,70 8,52 126 11,05 8,91 124Murere 12,15 8,72 139 12,57 9,27 136Rørleggere 9,59 8,06 119 10,23 8,58 119Elektromontører 10,98 8,89 124 11,52 9,50 121

Hjelpearbeidere i alt2 9,56 7,55 127 10,28 8,18 126Av dette:Tømrerfaget 9,09 7,66 119 9,91 8,49 117Murerfaget 11,42 8,18 140 12,11 8,84 137

Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon.

I 1963 lå timefortjenesten for fagarbeidere i alt 25 prosent høyere i Osloenn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 26 prosent.Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (36 prosent) og for tom-rere og snekkere (32 prosent). Minst var forskjellen for rørleggere (19prosent) .

Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid ogakkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid iprivat byggevirksomhet, og omfanget har holdt seg om lag uforandret i desiste årene. I 1963 utgjorde overtidstimene 2,3 prosent av alle arbeidde timerfor fagarbeidere og 1,4 prosent for hjelpearbeidere.

Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides påakkord. For fagarbeidere var 79,9 prosent av alle arbeidde timer i 1963 akkord-timer (se tabell 18). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid størreomfang i Oslo enn i landet ellers.

22

Tabell 18. Overtidstimeprosenter og akkordtimeprosenter iOslo og landet ellers. Håndverksbedrifter.

Overtidstimer i prosent avalle arbeidde timer

Akkordtimer i prosent avalle arbeidde timer

1962 1963 1962 1963

Helelandet

Helelandet

OsloLandetellers

Helelandet

Helelandet

OsloLandetellers

Fagarbeidere i alt' . . . 2,2 2,3 3,1 1,8 80,6 79,9 90,0 73,2Av dette:Tømrere, snekkere • • 0,4 0,4 0,5 0,4 89,3 87,5 99,7 83,5Malere 1,4 1,1 1,3 0,9 91,9 91,8 95,7 88,6Murere 0,5 0,2 0,3 0,2 93,0 92,8 99,2 89,5Rorleggere 2,8 3,1 3,9 2,6 61,0 59,7 75,2 49,9Elektromontorer 4,5 4,4 5,2 3,7 81,8 82,1 93,4 71,3

Hjelpearbeidere i alt ' 1,7 1,4 1,5 0,6 86,0 84,4 93,7 77,5Av dette:Tømrerfaget 1,3 1,0 1,5 0,2 91,0 88,8 97,1 75,6Murerfaget 0,9 0,6 1,2 0,3 93,3 95,4 99,0 93,6Elektrisk installasjon 4,3 3,9 84,1 81,4 • •

Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon.

2. Offentlig anleggsvirksomhet.

Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 utarbeidd lønnsstatistikk for arbei-dere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1963 er i hovedtrekkenelagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaverfor anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statensjernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraft-anlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg. Statenshavnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hverenkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaverfor de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er 3. kvartal bort-sett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Stati-stikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere.

Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. Lønn underfravær, feriepenger og verktøygodtgjørelse m. v. er ikke inkludert i fortje-nestetallene.

Resultatene av undersøkelsen for 1963 er tidligere offentliggjort i stensil-publikasjonen Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet3. kvartal 1963 (NOS A 96).

Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere ioffentlig anleggsvirksomhet steg 8,1 prosent fra 3. kvartal 1962 til 3. kvartal1963, fra kr. 7,42 til kr. 8,02. Timefortjenesten var størst ved statens kraft-anlegg (se tabell 19).

23

Tabell 19. Gjennomsnittlig timefortjeneste i offentliganleggsvirksomhet. 3. kvartal.

Timefortjeneste i alt 1959 100

1959 1961 1962 1963 1961 1962 1963

Kr. Kr. Kr. Kr.Voksne menn

Offentlige anlegg i alt 6,19 6,94 7,42 8,02 112 120 130

Fyr- og merkevesenet 5,15 5,90 6,01 6,64 115 117 129Statens havneanleggi 5,60 6,33 6,94 7,37 113 124 132Statens jernbaneanlegg 8,34 9,78 10,12 10,48 117 121 126Statens kraftanlegg 9,03 9,77 10,92 12,13 108 121 134Kommunale kraftanlegg 6,50 7,20 7,68 8,30 111 118 128Statens veianlegg 5,80 6,55 7,03 7,57 113 121 131Fylkenes veianlegg 5,07 5,75 6,01 6,53 113 119 129Kommunale veianlegg 5,98 6,67 6,91 7,55 112 116 126Telegrafverkets anlegg2 5,16 35,70 6,80 7,06 132 137

1 Gjelder arbeidssesongen. 2 Tarifflønte montører m. v. 3 Ekskl. fjernkabelavdelingen.

Endringer i gjennomsnittsfortjenesten innen offentlig anleggsvirksomhethar ikke vært påvirket av forskyvninger i sysselsettingen ved de enkelte an-legg og i de enkelte stillinger. En standardberegning med sysselsettingen i deenkelte stillingsgrupper i 1962 som vekter viser nemlig samme gjennom-snittlige timefortjeneste i 1963 som den registrerte.

For tidlonnsarbeid steg den gjennomsnittlige timefortjeneste med 52 orefra 3. kvartal 1962 til 3. kvartal 1963 og for akkordarbeid med 65 ore ellerhenholdsvis 8,8 og 7,7 prosent.

Tabell 20. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeiddetimer i offentlig anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1963.

Timefortjeneste Arbeidde timer

I altPåtid-

lønni

Påak-

kordl

Over-tids-

tillegg

Andretil-legg

I altPA,ak-

kord

Påover-tid

Voksne mennKr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 000 t. Pst. Pst.

Offentlige anlegg i alt 8,02 6,41 9,07 0,13 0,19 11 288 48,7 3,7

Fyr- og merkevesenet . . .. .. 6,64 6,18 0,35 0,11 62 11,8Statens havneanlegg2 7,37 6,11 8,38 0,20 0,36 1 025 30,4 7,3Statens jernbaneanlegg 10,48 6,50 10,31 0,07 0,57 250 87,6 2,3Statens kraftanlegg 12,13, 7,18 12,37 0,16 0,45 1 119 83,8 4,5Kommunale kraftanlegg . • • 8,30 6,81 9,91 0,20 0,10 1 005 38,5 5,9Statens veianlegg 7,57 6,23 7,88 0,11 0,12 3 552 67,6 3,3Fylkenes veianlegg 6,53 6,11 6,99 0,05 0,04 812 38,1 1,4Kommunale veianlegg 7,55 6,55 9,07 0,10 0,18 2 833 29,0 2,2Telegrafverkets anlegg 7,06 6,24 9,08 0,17 0,16 630 17,0 4,3

1 Eksklusive overtidstillegg og andre tillegg. 2 Gjelder arbeidssesongen.

Mer detaljerte opplysninger er gitt i tabell IV i tabelldelen.

24

V. Arbeidere i samferdsel

1. Sjøfolk i innenriks rutefart.

Lønnsstatistikk for sjøfolk i innenriksfart er utarbeidd årlig siden 1951,hvert år for november måned. Statistikken omfatter alle sjøfolk på skip medtonnasje på 100 br. tonn og mer som gikk i innenriks rutefart i tellingsmåne-den. Statistikken omfatter ikke skip i innsjøfart og heller ikke skip i løsfart,fiske- og fangstfartøyer, taubåter og isbrytere. Byrået har valgt denne be-grensning av statistikken fordi det har vist seg vanskelig å få inn påliteligeoppgaver for besetninger på mindre skip, skip i løsfart osv., blant annet fordibesetningen på disse skip svært ofte lønnes på prosentbasis, som familie-arbeidshjelp o. 1.

Resultatet av undersøkelsen for 1963 er tidligere offentliggjort i stensil-publikasjonen Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i no-vember 1963 (NOS A 94).

Til 'lønnsstatistikken for november 1963 er det i alt bearbeidd oppgaver for287 skip med en besetning på 3 452 menn og kvinner som hadde stått om bord

samme stilling hele måneden (se tabell 21). Tilsvarende tall for november1962 var 277 skip og 3 379 menn og kvinner. Samlet tonnasje med i statistik-ken for november 1963 utgjør 121 362 br.tonn mot 115 801 br.tonn i novem-ber 1962.

Sjøfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. For å få,samsvar mellom lønnstallene for sjøfolk med og uten fri kost om bord, er kost-godtgjørelsen holdt utenfor lønnstallene.

Tabell 21. Skip og sjøfolk etter skipets størrelse. November 1963.

i alt pr.1. no-

vember'

Skip Skip medi tellingen

med i i pst. avtel- alle skip

lingen

Ordinær

bemann. Sjofolk 2

på skip med imed i tellingen

tellingen

100— 200 br.t 134

201— 400 » 110

401— 600 » 49

601— 800 » 12

801-1 000 » 19

1 001-1 500 » 7

1 501-2 000 » 42 001 br.t. og over 10

103 77 754

96 87 1 066

41 , 84 621

11 92 211

15 79 318

7 100 160

4 100 117

10 100 466

7151 016

532172289140103441

I alt I 345 287 83 3 713 3 408

'Ifølge Byråets register, korrigert etter innkomne oppgaver. 2 Eksklusive 4 ambulerendemannskap med 44 sjøfolk.

Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne sjømenn var kr. 1 478(se tabell 22). Av dette beløp var 71,7 prosent fast hyre og 18,3 prosent over-tidsbetaling. Mer detaljerte oppgaver over månedsfortjenesten er gitt i tabellV i tabelldelen.

Fra november 1962 til november 1963 steg den gjennomsnittlige måneds-fortjeneste for alle voksne sjømenn med 10 prosent, for unge sjømenn med12,6 prosent og for kvinnelig betjening med 8,8 prosent (se tabell 23).

25

Tabell 22. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etterstilling. November 1963.

Måneds-fortj.i alt

Av dette:

HyreAlders-tillegg

Over-Otids-

tillegg

Fritids-kompen-

sasjon

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Voksne sjømenn 1 478 1 059 65 270 30

Befal 1 740 1 272 87 277 33Skipsførere 2 023 1 719 131 2 25Styrmenn 1 643 1 082 54 391 31Maskinister 1 676 1 205 74 340 33Loser 1 778 1 132 223 319 62Telegrafister 1 670 1 090 15 456 108Sertifiserte elektrikere 1 566 1 080 21 382 83Stuerter 1 597 1 096 94 305 33

Andre voksne sjømenn 1 235 864 44 262 27Dekks- og maskinbesetning 1 243 874 47 272 26Matstell- og tjenerpersonale 1 190 781 21 185 42

Unge sjømenni 732 518 176 26

Kvinnelig sjøbetjening 806 426 52 29

i Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år.

Tabe1123. Lønnsutviklingen 1961-1963. 1959 .---- 100.

Nov. Nov. Nov.1961 1962 1963

Voksne sjømenn 110 116 127Befal 109 115 126

Skipsførere 108 113 122Styrmenn 109 115 130

Overstyrmenn 112 115 1391. styrmenn 108 119 130Enestyrmenn 108 116 123

Maskinister 110 116 126Maskinsjefer 108 115 1241. maskinister 110 117 125Enemaskinister 118 123 134

Loser 112 113 124Stuerter 107 113 124

Andre voksne sjømenn 112 117 129Dekks- og maskinbesetning 111 117 130

Billettører 114 119 134Båtsmenn 111 121 135Matroser 112 117 130Maskinassistenter 110 119 131Motormenn 109 113 128

Matstell- og tjenerpersonale 113 115 125Kokker 114 120 133

Unge sjomenn 110 118 133Lettmatroser 113 118 133Jungmenn 114 122 136Dekksgutter 118 128 139Lempere og smørere 112 119 134Byssegutter og hjelpegutter 115 124 137

Kvinnelig sjøbetjening 115 118 129Salong- og lugarpiker 117 117 126Vaske-, messe- og sterrispiker 117 122 136

26

2. Losse- og lastearbeidere.

Fra og med 1. kvartal 1951 har Byrået utarbeidd kvartalsvis lønnsstatistikkfor losse- og lastearbeidere. Statistikken bygger på oppgaver fra felles- ogstuerkontorer, enkeltstående bedrifter i Dampskipsekspeditørenes Arbeids-giverforening og andre bedrifter med tariffavtale med Norsk Transportarbei-derforbund. I årene 1951-1955 var statistikken lagt opp på samme måte. Ennærmere utgreiing om dette opplegget er offentliggjort i Lønnsstatistikk1951 (NOS XI 126). Ved tariffrevisjonen høsten 1955 ble det foretatt end-ringer i lønnssystemet, og fra og med 1. kvartal 1956 ble oppgaveskjemaeneendret tilsvarende. Disse endringer i statistikken er det gjort nærmere redefor i Lønnsstatistikk 1955 og 1956 (NOS XI 288).

Tabell 24. Gjennomsnittlig timefortjeneste for losse- oglastearbeidere.

Timefortjeneste Arbeidde timer

I alt

Van-ligtid-

lønn'

Ma-skin-los-sing'

Ak-kord-

ar-beidl

Bet.for

bev.hel-ged.

I altAk-kord

Nattog

hel-ged.

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 t. Pst. Pst.

1961 8,26 6,16 7,66 8,97 0,11 5 551 68,4 20,91962 9,15 7,08 8,55 9,83 0,19 5 198 65,9 21,21963 9,68 7,53 9,15 10,39 0,17 4 930 66,9 20,8

Østlandet 9,68 7,24 9,31 10,09 0,13 2 499 76,9 15,4Sørlandet 14,87i 9,32 8,53 15,05 0,26 173 91,8 22,1Vestlandet 9,261 7,18 8,47 10,19 0,22 1 250 60,9 23,1Trøndelag 9,86 6,66 8,56 10,37 0,21 540 79,0 15,3Nord-Norge ' 8,72 8,40 ... 10,59 0,19 468 6,1 49,8

1963:1. kvartal 9,41 7,29 8,31 10,11 0,14 1 191 67,9 20,02. » 10,00 7,59 9,93 10,53 0,38 1 212 66,5 21,83. » 9,52 7,54 9,12 10,40 0,06 1 220 65,1 20,14. » 9,79 7,66 9,44 10,52 0,12 1 307 67,9 21,5

1 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai.

Tariffene fastsetter ulike satser for lossing og lasting av de forskjelligevareslag, delvis med særtariffer for de enkelte havner. De distriktsvise ulik-heter og kvartalsvise endringer i akkordtimefortjenesten kan derfor til en vissgrad forklares ved at akkordsatsene for de forskjellige varer ikke er like fordelaktige, og at det er spesielle varer eller varegrupper som dominerer i ulikedistrikter eller på ulike tider av året. Men ulikhetene skyldes også forskjelligomfang av natt- og helgedagsarbeid.

Fra 1962 til 1963 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle havnermed 53 øre eller 5,8 prosent (se tabell 24).

Ved jamføring av timefortjenesten for losse- og lastearbeidere med time-fortjenesten for andre arbeidstakere må tas i betraktning den høye overtids-timeprosenten og den lave sysselsettingsgraden som losse- og lastearbeiderehar.

27

Tabell 25. Gjennopr. uke for arb

snittlig timefortjeneste og arbeidstididere ved felles- og stuerkontorene.

Time-fortjene te

i alt

Arbeidstidpr. uke

Arbeidde timer fordelt på

dagarbeid nattarbeidhelgedags-

arbeid

Kr. Timer Pst. Pst. Pst.1960 7,62 40,2 81,1 13,9 5,01961 8,05 39,8 81,3 13,9 4,81962 8,88 39,1 81,3 13,7 5,01963 9,42 38,0 81,6 13,3 5,1

Gjennomsnittlig arbeids id pr. uke for faste arbeidere ved felles- og stuer-kontorene var 38,0 timer i 963 mot 39,1 timer i 1962. Omfanget av nattarbeidog av helgedagsarbeid var omtrent det samme i de to år. Den gjennomsnittligetimefortjeneste for arbeid ere ved felles- og stuerkontorene steg med 54 øreeller vel 6 prosent fra 190 til 1963. Kvartalsvise oppgaver for 1963 og detal-jerte årsoppgaver for de enkelte felles- og stuerkontorene er gitt i tabell VIi tabelldelen.

3. Privat landtransport.

Norsk Arbeidsgiverfore ing utarbeider lønnsstatistikk for medlemsbedrif-ter i transportvirksomhet Statistikken omfatter transportarbeidere ved en-gros- og spedisjonsfirmar, oljeselskaper, bensinstasjoner, rutebilselskaperog hos fisketilvirkere. Op gavene gjelder vesentlig sjåfører og lagerarbeidere.Statistikken bygger på su mariske oppgaver over utbetalt lønn og arbeiddetimer i hvert kvartal. Timefortjenesten omfatter overtidsbetaling, betalingfor helgedager, skifttillegÇ etc., men ikke feriepenger og lønn under sykdom.

Tabell 26. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privatlandtransport.

,Året 1963 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal

Av Av Av Av Avdette dette dette dette dette

I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. forbey. bey-. bev. bev. bey.hel- hel- hel- hel- hel-ged. ged. ged. ged. ged.

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.Voksne menn

Privat landtransport i alt . . . t1,33 0,11 6,98 0,06 7,22 0,30 7,69 0,01 7,42 0,08

Av dette arbeidere hos:Grossister og speditører ,12 0,22 6,92 0,10 7,44 0,61 6,96 0,01 7,16 0,18Oljeselskaper og bensinstasj . ,87 0,22 7,63 0,12 8,10 0,61 7,66 - 8,07 0,17Rutebilselskaper 7,19 0,02 6,67 - 6,73 0,07 7,96 - 7,27 -

Det er relativt lite ak ordarbeid i privat landtransport. I 1963 utgjordeakkordtimene 8 prosent tv alle arbeidde timer. I oljeselskaper og bensin-stasjoner var akkordtim prosenten 15 prosent, ved grossist- og speditør-firmaer 12 prosent og i r tebilselskapene bare 1 prosent.

28

Timefortjenesten i privat landtransport i alt lå i 1963 vel 5 prosent høyerei Oslo enn i landet ellers. Forskjellen i fortjenestenivået i Oslo og i landetellers var størst i rutebilselskapene. I denne gruppen var fortjenesten i Oslo10 prosent høyere enn i landet ellers. Minst var forskjellen hos grossister ogspeditører med om lag 3 prosent.

Tabell 27. Lønnsutviklingen 1960-1963. 1959 =-- 100.

1960 1961

Voksne menn

Privat landtransport i alt 102 111

Av dette arbeidere bos:Grossister og speditorer 103 111Oljeselskaper og bensinstasjoner 101 109Rutebilselskaper 102 113

1962 I 1963

I 123 i 133

125 132

126 135

122 135

VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting

1. Arbeidere ved hoteller og restauranter.

Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider pr. 31. desember hvert år lønns-statistikk for hotell- og restaurantpersonalet ved sine medlemsbedrifter. Stati-stikken omfatter månedslønte arbeidere og prosentlønt serveringspersonale.Time- eller ukelønte arbeidere, deltidsarbeidere og elever er ikke med i stati-stikken.

Statistikken pr. 31. desember 1962 bygger på oppgaver fra 340 bedriftermed i alt 1 028 prosentlønte og 4 916 månedslønte arbeidere.

Månedslønte arbeidere.For de månedslønte arbeidere gis oppgave over bruttolønn uten fradrag

for verdien av eventuell kost og losji. Betaling for overtid og feriepenger erikke tatt med.

29

Tabell 28. onn for månedslønt personale.

1960 1961 1962

AnsatteMåneds-

lønnAnsatte

Måneds-lønn

AnsatteMåneds-

lønn

Voksne mennKr. Kr. Kr.

Hele landet 616 904 682 1 080 854 1 138

Oslo og omegn 389 916 415 1 088 506 1 150Av dette:Kokker 123 1 149 117 1 362 165 1 430Heisførere m m 64 797 73 962 83 1 025øvrige arbeidere 195 801 209 980 235 989

Landet ellers 227 884 267 1 068 348 1 120Av dette:Kokker 111 1 016 120 1 212 156 1 260Heisførere mm. 49 747 44 921 67 956øvrige arbeidere 67 764 101 964 101 1 011

Voksne kvinner

Hele landet 3 464 677 3 364 848 3 958 877

Oslo og omegn 1 608 732 1 535 907 1 684 943Kokker 358 942 383 1 157 407 1 213Diskedamer 314 754 307 889 339 939Tøyveerelsesdamer 72 720 69 857 80 906Stuepiker 340 637 306 799 336 818Rengjøringskvinner m.m. 83 665 75 824 84 850øvrige arbeidere 441 632 395 786 438 818

Landet ellers 1 856 629 1 829 799 2 274 828Kokker 315 780 313 1 013 389 1 061Diskedamer 190 649 165 821 229 853Tøyværelsesdamer 95 611 121 773 136 809Stuepiker 510 587 535 744 605 772Rengjøringskvinner m.m. 54 607 56 765 71 786øvrige arbeidere 529 582 486 733 681 751Restauranthjelp' 163 619 153 776 163 810

Ansatt i Norsk Spisevognselskap.

Den gjennomsnittlige månedslønn i alt, i Oslo og omegn og i landet ellerser påvirket av tallet på per oner i de enkelte stillinger som er med i statistik-ken hvert år. For å få et tedre uttrykk for lønnsutviklingen, er derfor gjen-nomsnittlig månedslønn i at i 1960 og 1962 beregnet med samme antall per-soner i de enkelte stillinger som i statistikken for 1961.

Fra 1960 til 1962 steg månedslønnen med 29,7 prosent for kvinner og 25,8prosent for menn (se tab€11 29). Både for menn og kvinner var lønnsstig-ningen mindre i Oslo enn i landet ellers.

30

Tabell 29. Lønnsutviklingen 1960-1962.

Stigning

1960-1961 1961-1962 1960-1962

MennPst. Pst. Pst.

Hele landet 21,1 3,7 25,8Oslo og omegn 20,7 3,3 24,7Landet ellers 22,2 4.3 27,4

KvinnerHele landet 25,0 3,8 29,7

Oslo og omegn 22,6 4,3 27,8Landet ellers 27,5 3,4 31,7

Etter tariffene er kost og losji, som altså er inkludert i lønnstallene, verd-satt til disse månedssatser :

OsloLandetellers

Kr. Kr.

Full kost 127,00 124,50Full kost, men ikke på ukentlige fridager 108,00 105,50Kost i arbeidstiden 87,00 85,00Enerom 75,00 66,502 på rommet 60,00 51,50

I 1962 var det i alt 108 menn og 697 kvinner som bodde i bedriften, mens620 menn og 2 638 kvinner bodde utenfor bedriften. Opplysninger manglerfor 126 menn og 623 kvinner.

Tabell 30. Ansatte med full eller delvis kost i bedriften.

Menn Kvinner

Full kost 71 482Full kost, men ikke på ukentlige fridager 37 110Kost bare i arbeidstiden 499 2 303Ingen kost 121 440IToppgitt 126 623

I alt 854 3 958

Pro sentlønt serveringspersonale.For 1961 ble det ikke utarbeidd lønnsstatistikk for prosentlønt serverings-

personale. For de tidligere år gir statistikken opplysninger om gjennomsnitt-lig årsfortjeneste. Ved beregning av årsfortjenesten ble bare de personer tattmed som hadde vært ansatt i bedriften hele året. Det viste seg imidlertid aten del av de personer som var ansatt i samme bedrift ikke arbeidde hele åreti bedriften, og statistikken gav derfor ikke et korrekt uttrykk for årsfortje-nesten.

I 1962 er lønnsstatistikken for prosentlønt personale utarbeidd på et nyttgrunnlag. Det er innhentet oppgaver over antall utførte dagsverk og utbetalt

Menn Kvinner

Oslo ogomegn

DagsfortjenesteLandetellers

Oslo og

Landetomegn ellers

Dagsfortj.inkludertovertid,

garantibeløp,feriepenger

Kr.

AnsatteDagsverkpr. ansatt

■■■■•■■■■••

Menn

Hele landet Oslo og omegn Landet ellers

Kvinner

Hele landet Oslo og omegnLandet ellers

Den gjennomsnittlige da sfortjeneste dekker over store lønnsforskjeller(se tabell 32 som viser løn isspredningen).

Tabell 32. Ails' tte etter dagsfortjeneste. 1962.■•11.■

541387154

487239248

222211249

235225245

91,7397,9478,49

68,0375,5961,33

Kr.

143762664815

33

248

30— 3940— 4950-- 5960— 6970— 7980— 8990— 99

100-109110-119120-129130-139140-149150-199

1

6

11

9

21

38

21

33

43

66

30

47

73

24

46

48

16

31

53

19

15

36

4

23

1

2

15

4

13

129

387

154

239

31

lønn, og fortjenesten er beregnet som gjennomsnittlig dagsfortjeneste. Ferie-penger, overtidsgodtgjørels og eventuelle garantibeløp er inkludert i for-tjenesten, mens verdien av ri kost i arbeidstiden er holdt utenfor.

Tabell 31. UtfOrte dagsverk og gjennomsnittligd4gsfortjeneste. 1962.

VII. Funksjonwer i privat og offentlig virksomhet

I 1963 ble det utarbeidd lønnsstatistikk for funksjonærer ved medlems-bedrifter i Norsk Arbeidsgi erforening, for statens embets- og tjenestemenn,for ansatte ved offentlige koler, i helsestellet, i bankvirksomhet og i for-sikringsvirksomhet.

Månedsfortjenestepr. 1. september

1959 100

1959 1961 1962

Kr. Kr. I Kr. IMenn

Tekniske funksjonærer' 1 706 1 881 2 018Arbeidsledere 1 563 1 700 1 845Kontorfunksjonærer 1 564 1 738 1 894Butikkfunksjonærer 1 215 1 300 1 481Lagerfunksjonærer 1 270 1 369 1 515

KvinnerArbeidsledere 1 041 1 147 1 268Kontorfunksjonærer 927 1 001 1 114Butikkfunksjonærer 854 893 1 064

1963 1961 1962 1963

Kr.

2 133 110 118 1251 955 109 118 1251 986 111 121 1271 543 107 122 1271 583 108 119 125

1 339 110 122 1291 172 108 120 1261 114 105 125 130

32

Tabell 33. Ansatte med i lønnsstatistikken for funksjonærer i 1963.

Menn Kvinner I alt

Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter 37 340 11 413 48 753Statstjenesten 68 937 16 117 85 054Offentlige skoler 15 806 10 987 26 793Helsestellet 6 303 24 197 30 500Bankvirksomhet 6 683 2 960 9 643Forsikringsvirksomhet 2 130 2 844 4 974

I alt 137 199 68 518 205 717

1. Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening.

Norsk Arbeidsgiverforening har hvert år siden 1953 innhentet oppgaverpr. 1. september over lønninger m. v. for funksjonærer i medlemsbedriftermed 20 eller flere arbeidere. I 1963 var det 1 724 bedrifter med i statistikken,den alt overveiende del industribedrifter. Statistikken omfatter alle funksjo-nærer med normal arbeidstid ved bedriftene, bortsett fra direktører og dispo-nenter.

I alt var det i 1963 sysselsatt ca. 70 000 funksjonærer i Norsk Arbeidsgiver-forenings medlemsbedrifter. Undersøkelsen omfatter i alt 48 753 funksjonærer(37340 menn og 11 413 kvinner).

Stillingsgrupperingen for kontorfunksjonærer bygger på overenskomstenmellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjo-nærers Forbund. Funksjonærene er gruppert etter en yrkesnomenklatur somomfatter 6 hovedgrupper. Innen hver gruppe er funksjonærene spesifisertetter bedriftens betegnelse på deres stillinger.

Fra september 1962 til september 1963 gikk månedsfortjenesten opp med4,2-6,0 prosent (se tabell 34).

Det ble også hentet inn opplysninger om funksjonærenes utdannelse (setabell 35 og 36). Tallet på funksjonærer med høyere utdannelse er sannsyn-ligvis noe for lavt, fordi ikke alle bedrifter hadde besvart dette spørsmålet.

Tabell 34. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjo-nærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter.

Eksklusive overingeniører.

33

Tabell 35. Gjennoms14ttlig månedsfortjenestel etter alder oghøyere utdannelse fr kontorfunksjonærer i Norsk Arbeids-

giverforenings medlemsbedrifter. 1. september 1963.

I altMed

handelshøyskoleMed

embetseksamen

Funk-sjonærer

Måneds-fortj.

Funk-sjonærer

Måneds-fortj.

Funk-sjonærer

Måneds-fortj.

Kr. Kr. Kr.Menn

Kontorfunksjonærer i ledendestilling 1 939 3 028 148 3 473 75 3 77730-39 år 509 2 922 84 3 286 28 3 69740-49 år 729 3 081 57 3 858 31 3 83950-59 år 443 3 094 — — 13 (4 102)60-69 år 228 3 059 2 ••• 2 •••

Kontorfunksjonærer med kvalif . -sort og selvstendig arbeid peget ansvar 2 894 2 230 103 2 435 - -25-29 år 160 2 077 37 2 194 —30-39 år 896 2 204 58 2 590 —

Tallet i parentes er et gjenn msnitt for 10-24 ansatte.

Tabell 36. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel etter alder og tek-nisk utdannelse for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings

medlemsbedrifter. 1. september 1963.

Medteknisk høgskole

Med toårigteknisk skole

Funksjo-nærer

Måneds-fortj.

Funksjo-nærer

Måneds-fortj.

Menn Kr. Kr.Overingeniører 392 4 287 55 3 920

30-39 år 53 3 771 4 •••40-49 år 172 4 163 21 (3 774)50-59 år 117 4 529 18 (4 030)60-69 år 50 4 690 12 (4 138)

Tekn. funksj. i ledende stilling 764 3 295 524 2 89530-39 år 291 3 078 140 2 78040-49 år 287 3 454 248 2 89950-59 år 128 3 422 86 3 02160-69 år 52 3 393 45 3 010

Tekn. funksj. i gruppelederstilliing 609 2 695 1 293 2 38125-29 år 68 2 258 35 2 10730-39 år 371 2 664 542 2 33140-49 år 101 2 996 480 2 43550-59 år 47 2 893 156 2 42260-69 år 22 (2 742) 80 2 437

Tekn. funksj. med selvstendig arbeid 311 2 052 2 320 1 97125-29 år 167 1 947 425 1 79230-39 år 122 2 179 1 151 1 96740-49 år 11 (2 248) 517 2 104

Arbeidsledere i sjefsstilling 46 3 475 125 2 760Kontorfunksjonærer i ledende stilling 42 3 874

1 Tallene i parentes er et gjennomsnitt for 10-24 ansatte.

Tabell VII og VIII i tabelldelen gir mer detaljerte oppgaver fra Norsk Ar-beidsgiverforenings statis ikk.

3 — Lønnsstatistikk 1963

34

2. Bankvirksomhet.

Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet er utarbeidd for årene1957, 1959, 1960, 1962 og 1963 og omfatter samtlige avdelinger og filialer avNorges Bank og statsbankene, forretningsbanker som hadde mer enn 3 an-satte i heldagsstilling i 1963 og sparebanker med kr. 50 000 eller mer i løn-ninger og honorarer i 1963.

Statistikken i 1963 omfatter 483 bankavdelinger med 9 643 funksjonærer.En bankavdeling er definert som den eller de avdelinger av et bankforetaksom ligger innen en kommune.

Resultatene av undersøkelsen for 1963 er tidligere offentliggjort i stensil-publikasjonen Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april1963 (NOS A 77).

Fra 1962 til 1963 steg gjennomsnittsfortjenesten for mannlige funksjonærermed 13,2 prosent og for kvinnelige funksjonærer med 13,8 prosent (se tabell37). Den standardberegnede stigning var noe større (henholdsvis 13,9 og14,5 prosent).

Tabell 37. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for kontor-funksjonærer i bankvirksomhet.

Funksjonærer Månedsfortjeneste 1959 = 100

1959 1963 1959 1962 1963 1962 1963

MennKontorfunksjonærer i

banker i alt 5 498 6 350 1 1 542 1 757 1 989 114 129Norges Bank 379 381 1 1 858 2 361 2 486 127 134Statsbanker 227 236 1 593 1 848 2 072 116 130Forretningsbanker 3 599 4 080 1 546 1 762 2 017 114 130

Oslo 1 932 2 060 1 651 1 880 2 147 114 130Landet ellers ... 1 667 2 020 1 424 1 637 1 887 115 133

Sparebanker 1 293 1 653 1 430 1 586 1 795 111 126Oslo 290 312 1 627 1 861 2 095 114 129Landet ellers 1 003 1 341 1 374 1 523 1 727 111 126

KvinnerKontorfunksjonærer i

banker i alt 2 229 2 903 1 973 1 139 1 296 117 133Norges Bank 222 210 1 1 200 1 564 1 673 130 139Statsbanker 178 194 1 104 1 277 1 423 116 129Forretningsbanker 1 200 1 586 902 1 079 1 257 120 139

Oslo 488 647 1 029 1 229 1 416 119 138Landet ellers 712 939 815 979 1 150 120 141

Sparebanker 629 913 992 1 102 1 250 111 126Oslo 164 176 1 247 1 386 1 530 111 123Landet ellers 465 737 902 1 028 1 185 114 131

1 Eksklusive verdien av frie trygdepremier i Norges Bank.

Ved sammenlikning av lønningene i de forskjellige banktyper må en væremerksam på at det i Norges Bank og i statsbankene trekkes 6 prosent pen- ,

sjonsinnskott, mens en vesentlig del av funksjonærene i forretnings- og spare-banker har fri pensjon.

Tabell IX i tabelldelen viser månedsfortjenesten etter alder.

35

3. Forsikringsvirksomhet.

Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet er utarbeidd forårene 1957, 1959, 1960, 1962 og 1963. Undersøkelsen pr. 1. september 1963omfatter 189 forsikringsavdelinger. En forsikringsavdeling er her definertsom den del av et forsikringsselskap som ligger innen en og samme kom-mune. En har bare med avdelinger som sysselsetter minst 3 funksjonærer.I alt omfatter statistikken for 1963 4 974 funksjonærer fra og med 18 år tilog med 69 år. Resultatene av undersøkelsen er tidligere offentliggjort i stensil-publikasjonen Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr.1. september 1963 (NOS A 85).

Tabell 38. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer iforsikringsvirksomhet.

Funksjonærer Månedsfortjeneste 1959

1962

100

196330. april1959

1. sept.1963

30. april1959

1. sept.1962 1

1. sept.1963

Menn

Funksjonærer i forsik-ringsvirksomhet i alt 1 919 2 130 1 799 2 120 2 375 118 132Livsforsikring 459 571 1 854 2 096 2 281 113 123

Oslo 382 458 1 865 2 138 2 326 115 125Landet ellers 77 113 1 799 1 913 2 099 106 117

Skadeforsikring. 1 460 1 559 1 780 2 128 2 407 120 135Oslo 959 1 060 1 864 2 202 2 494 118 134Landet ellers 501 499 1 620 1 981 2 223 122 137

Kvinner

Funksjonærer i forsik-ringsvirksomhet i alt 2 580 2 844 1 022 1 162 1 321 114 129Livsforsikring 771 904 1 055 1 215 1 353 115 128

Oslo 603 695 1 074 1 246 1 379 116 128Landet ellers . 168 209 987 1 109 1 268 112 128

Skadeforsikring . 1 809 1 940 1 007 1 140 1 307 113 130Oslo 1 203 1 335 1 069 1 192 1 364 112 128Landet ellers 606 605 884 1 031 1 179 117 133

Dyrtidstillegget på 7,5 prosent som ble gjort gjeldene fra 1. juni 1962, var ikke utbetaltpr. 1. september 1962.

Fra september 1962 til september 1963 steg fortjenesten gjennomsnittligmed 12,0 prosent for menn og med 13,7 prosent for kvinner (se tabell 38).Den standardberegnede stigning var større enn den registrerte i livsforsik-ringsselskapene, mens den var noe mindre enn den registrerte i skadeforsik-ringsselskapene.

Tabell IX i tabelldelen viser månedsfortjenesten for kontorfunksjonæreretter alder.

36

4. Statens embets- og tjenestemenn.

Omfanget av statistikken.Lønnsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars 1963

bygger på individuelle lønnsoppgaver for i alt 85 054 ansatte. Statistikkenomfatter alle som var ansatt i full dagsstilling pr. 1. mars 1963 og som varlønt etter statens hovedregulativ eller sjefsregulativet. Midlertidig ansatte ertatt med dersom de er regulativlønte. Det samme gjelder midlertidig fra-værende embets- og tjenestemenn dersom de hadde full lønn på tellingstids-punktet. Embets- og tjenestemenn i Stortinget og ansatte stasjonert i ut-landet er ikke med i statistikken. Videre er enkelte statsbedrifter holdt uten-for statistikken fordi de følger andre regulativer enn statens.

Lonnsbegrepene.Gjennomsnittlig månedsfortjeneste består av følgende lønnskomponenter :

. Gjennomsnittlig månedlig brutto regulativlønn med alderstillegg pr. 1.mars 1963.

2. Forskjellige tillegg til regulativlønnen med 1/12 av faste, midlertidige ogvarierende tillegg utbetalt for 1962. Her er tatt med komité- og bistillings-godtgjørelse, personlige tillegg, fast overtidsgodtgjørelse, faste akkord-tillegg, verdien av naturalytelser, tillegg for å føre to husholdninger, stem-pelprovisjon, salærer, variable vakt- og høyfjellstillegg, akkordoverskottm. v.I forsvaret omfatter «forskjellige tillegg» de beløp som ble utbetalt i mars1963.

Ansatte etter lønnsklasser og alderstillegg.Statens hovedregulativ er delt inn i 23 lønnsklasser. Dessuten omfatter

regulativet lønnssatsene for tjenestemenn under 20 år (aspiranter o. 1.). Ilønnsstatistikken er aspirantene gruppert i lønnsklasse 0. Tjenestemenn ilønnsklassene 1 til 18 får inntil 4 alderstillegg etter 2, 4, 6 og 8 års tjeneste.I lønnsklasse 19 gis det 3 alderstillegg og i lønnsklassene 20-23 1 alders-tillegg. Sjefsregulativet har 8 lønnsklasser. Her gis ingen alderstillegg. 1,6prosent av embets- og tjenestemennene er plassert på sjefsregulativet.

56,2 prosent av tjenestemennene var plassert i lønnsklassene 7-11. 12,4prosent var plassert i lavere lønnsklasser, mens 29,8 prosent stod i lønnsklas-sene 12-23.

I lønnsklassene 4 til 18, som i alt omfatter 89,8 prosent av de ansatte, haddegjennomsnittlig 70 prosent 4 alderstillegg. I lønnsklassene 20-23 hadde 94prosent 1 alderstillegg. (Se tabell 39.)

37

Tabell 39. Ansatte etter lønnsklasse, bruttoregulativlønn ogalderstillegg.

Lønnsklasse

Brutto-regula-tivlønn

pr. mnd.med allealders-tillegg

An-sattei alt

Tallet på alderstillegg

0 1 2 3 4

Kr.

808,40

Pst.

1,3

Pst.

94,8

Pst.

5,2

Pst. Pst. Pst.

1 995,902 1 1 054,203 1 1112,504 1 175,00 3,2 86,6 8,6 3,4 0,7 0,75 1 241,70 1,1 74,9 9,9 2,9 3,5 8,86 1 308,40 6,8 30,2 30,6 24,4 11,5 3,37 1 379,20 9,1 12,4 3,2 3,8 9,2 71,48 1 454,20 14,9 0,5 3,0 2,9 4,9 88,79 1 529,20 12,0 10,5 7,5 5,9 7,0 69,1

10 1 604,20 10,3 3,6 4,6 8,7 7,4 75,711 1 683,40 9,9 4,4 3,0 5,3 8,7 78,612 1 766,70 5,8 0,2 0,2 0,5 1,1 98,013 1 850,00 4,0 2,1 3,9 6,2 2,7 85,114 1 937,50 5,2 7,5 2,1 3,8 6,1 80,515 2 033,40 1,7 5,4 2,6 4,9 11,2 75,916 2 133,40 0,7 33,4 7,9 11,4 5,4 41,917 2 250,00 5,0 4,4 4,2 3,4 5,9 82,118 2 379,20 0,1 5,2 3,1 4,2 12,5 75,0

Sum 1-18 89,8 11,1 6,1 6,1 6,6 70,1

19 2 525,00 2,1 4,1 7,8 4,8 83,3 --

20 2 675,00 1,9 4,6 95,4 -21 2 825,00 1,1 11,7 88,322 2 983,40 1,8 4,0 96,023 3 150,00 0,4 6,2 93,8

Sum 20-23 5,2 5,9 94,1

Sjefsregulativet i alt 1,6 -

I lønnsklassene 2 og 3 var det i alt 5 tjenestemenn.

Ansatte etter lønnsklasser og etatsgrupper.Tallet på ansatte i de laveste lønnsklasser, lønnsklassene 0-5, er relativt

størst under Forsvaret med 10,7 prosent av alle ansatte mot 5,6 prosent foralle etater under ett. De høyeste lønnsklassene 20-23 er sterkest represen-tert ved universiteter, høgskoler o. a. vitenskapelige institusjoner, i Riks-revisjonen og departementene og i sentraladministrasjonen i tilknytning tildepartementene. (Se tabell 40.)

38

Tabell 40. Ansatte etter lønnsklasser og etatsgrupper. Prosent.

I alt

Riks-revi-

sjon.enog

departe-mentene

Sentral-adm. i

tilknyt-ningtil

dept.

Densivileytreetat

-Universi-teter,

høgskolero.a.

viten-skapeligeinstitu-sjonerm. m.

Forsvar

Offent-lig

nærings-driftog

anlegg

Lønnsklasse 0 1,3 0,6 3,1 0,6 0,8 1,1 1,61 2' 31

4 3,2 2,6 3,7 1,7 2,3 5,5 2,75 1,1 0,3 4,1 0,36 6,8 8,2 12,1 6,3 7,5 4,7 7,67 9,1 3,6 3,5 1,8 4,8 7,4 13,78 14,9 8,6 6,2 5,8 3,5 8,2 23,79 12,0 0,3 1,4 9,3 8,4 8,8 16,4

10 10,3 10,0 10,0 12,9 5,0 9,8 10,511 9,9 2,6 2,5 17,6 5,7 9,8 8,812 5,8 4,2 3,7 4,3 1,1 13,5 3,413 4,0 0,2 2,4 7,0 3,1 2,7 4,014 5,2 12,4 8,3 11,0 4,8 7,0 1,915 1,7 2,4 2,5 1,5 1,4 1,616 0,7 0,7 0,5 7,3 0,1 0,117 5,0 14,3 10,5 8,3 5,7 8,1 1,418 0,1 0,4 0,2 -1 9 2,1 8,2 4,9 2,3 7,8 2,3 0,520 1,9 6,7 7,3 2,9 3,2 2,1 0,721 1,1 1,7 1,8 0,8 10,7 0,1 0,122 1,8 10,6 8,4 1,3 5,1 2,1 0,623 0,4 0,3 0,3 4,4 0,1

Sjefsregulativet 1,6 5,2 6,8 2,4 6,8 1,1 0,4

Alle ansatte 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

I lønnsklasse 2 og 3 var det i alt 5 tjenestemenn.

Ansatte etter alder.For alle etater under ett var 8,6 prosent av mennene og 31,8 prosent av

kvinnene under 25 år. Tallet på unge menn var relativt stort i Norsk Riks-kringkasting med 24,8 prosent under 25 år. I Poststyret og Postverket varvel 60 prosent av kvinnene under 25 år. (Se tabell 41.)

Ansattei alt 35-39

år25-29 30-34

år

år

Pst. Pst. Pst.

68 937 1,3 7,3 9,7 13,0 15,2

1 387 0,6 2,3 5,8 8,8 17,2

1 562 1,2 3,9 4,9 11,8 17,3

1 799 0,1 0,4 3,7 11,2 17,4

881 0,5 2,7 10,0

572 5,4 19,4 13,5 10,5 11,0

4 562 7,8 15,1 9,7 11,5 14,1

5 293 1,7 6,3 9,6 12,8 13,1

20 611 1,3 3,0 6,3 10,9 15,6

17 311 0,5 14,7 16,3 18,5 15,9

16 117 10,3 21,5 12,7 10,1 11,4

812 1,1 14,5 7,3 9,6 11,7

1 021 8,3 19,3 9,7 7,4 9,5

285 6,3 24,9 8,4 9,1 8,8

1 920 27,7 32,6 11,7 5,9 5,35 455 12,2 23,3 12,9 11,0 13,3

2 402 4,9 20,0 18,8 11,1 10,6

Alder

Menn

Alle etater Riksrevisjonen og

departementene Sentraladm. i tilkn. til

dept. Tollvesenet Geistligheten Norsk Rikskringkas-

ting Poststyret og Post-

verket Telegrafverket Norges statsbaner Forsvaret

Kvinner

Alle etater Riksrevisjonen og

departementene Sentraladm. i tilkn.

til dept. Norsk Rikskringkas-

ting Poststyret og Post-

verket Telegrafverket Forsvaret

40-49år

50-59år

60 årog

over

U-opp-gitt

Pst. Pst. Pst. Pst.

27,8 16,3 8,9 0,5

34,2 21,9 9,2

30,7 19,3 10,931,2 20,8 15,216,3 45,7 22,6 2,2

23,3 12,4 4,5

14,0 13,7 14,0 0,122,9 19,9 13,5 0,236,1 18,1 8,719,6 9,5 3,6 1,4

15,7 10,9 6,8 0,6

30,2 16,6 9,0

20,9 16,2 8,7

22,1 16,2 4,2

6,8 4,8 5,0 0,210,5 8,1 8,717,7 10,2 3,7 3,0

19 årog

under

20-24år

Pst. Pst.

39

Tabell 41. Ansatte etter alder.

Utdanning.Lønnsnivået i de enkelte etater er påvirket av det relative antall embets-.

og tjenestemenn med høyere utdanning. Av praktiske grunner gir statistik-ken bare opplysninger om eksamener fra universiteter og høgskoler, fra jord-bruks-, hagebruks-, meieri- eller skogskoler og fra 2-årige tekniske skoler.

11,2 prosent av mennene og 2,1 prosent av kvinnene hadde eksamen frauniversitet eller høgskole (se tabell 42).

Universiteter og høgskoler, Riksrevisjonen og departementene og sentral-administrasjonen i tilknytning til departementene hadde et relativt stort an-tall embets- og tjenestemenn med universitets- eller høgskoleeksamen. Dengjennomsnittlige månedsfortjeneste ligger relativt høyt nettopp i disse etater(se tabell 43).

Postverket, Telegrafstyret, Norges statsbaner og Forsvaret har egne etats-skoler. Denne utdanning er ikke spesifisert i statistikken.

Ansatte med

universi-tets- og

høgskole-utdan-ningi alt

land-bruks-skole(jord-

bruks-,hage-

bruks-,meieri-

ellerskog-skole)

Ansattei alt

2-årigteknisk

skole

40

Tabell 42. Ansatte med utdanning i prosent av alle ansatte.

MennPst. Pst. Pst.

Alle etater 68 937 11,2 1,4 3,1

Riksrevisjonen og departementene 1 387 56,0 0,4 0,8Sentraladministrasjonen i tilknytn. til departe-

mentene 1 562 53,4 0,6 7,6Tollvesenet 1 799 0,5 1,3 0,3Politiet 3 353 6,7 0,9 0,1Lensmannsetaten 1 248 3,9 9,0 1,0Institusjoner under Landbruksdepartementet. • • 1 173 71,1 24,6 0,9Geistligheten 881 100,0Norsk Rikskringkasting 572 10,1 18,4Meteorologiske institusjoner 338 24,3 0,3 3,3Universiteter, høgskoler 2 717 64,5 3,3 4,0Vegvesenet 898 17,0 0,6 20,3Poststyret 208 2,9 1,4Telegrafverket 5 293 2,6 0,1 3,4Norges statsbaner 20 611 1,1 1,1Forsvaret 17 311 4,3 1,5 5,1

Kvinner

Alle etater 16 117 2,1 0,1 0,2

Riksrevisjonen og departementene 812 8,1Sentraladministrasjonen i tilknytn. til departe-

mentene 1 021 5,1 0,6Politiet 409 0,2Domstolene 364 3,3Universiteter, høgskoler 1 002 13,9 0,2 1,2Telegrafverket 5 455 0,1Norges statsbaner 546 0,4 0,4Forsvaret 2 402 0,2 0,2 0,3

Lønnsnivået.Stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn

pr. 1. mars 1963 (NOS A 86) inneholder detaljerte oppgaver over undersøkel-sens resultater. I denne publikasjonen er bare tatt med utdrag av de viktigsteopplysningene. Tabell X i tabelldelen viser den gjennomsnittlige månedsfor-tjeneste etter etat og stilling.

41

Tabell 43. Gjennomsnittlig månedsfortjenesteetter etatsgruppe og større etater.

Ansatte

Månedsfortjeneste Over-tids-

godtgjø-relse pr.måned i

1962

I alt

Regula-tivlønn

medalders-tillegg

Komité-og bistil-

lings-godt-

gjørelse

Div.tillegg

tillønnen

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Alle etater 85 054 1 766 1 657 3 106 59

Riksrevisjonen og departementene 2 199 2 107 2 073 23 11 63Sentraladm. i tilknytn. til dept 2 583 1 991 1 972 5 14 46Den sivile ytre etat 13 954 1 908 1 786 4 118 63

Av dette:Tollvesenet 1 874 1 766 1 753 1 12 51Politiet 3 762 1 934 1 727 1 206 117Lensmannsetaten 1 317 2 138 1 635 3 500 95Inst. under Landbruksdept. . . 1 277 2 101 2 091 1 9 2

Universiteter, høgskoler, viten-skapelige institusjoner m. m. 5 876 2 170 2 097 12 61 43Av dette:Universiteter, høgskoler 3 719 2 164 2 101 19 44 20

Off. næringsdrift (ekskl. NSB) . 19 572 1 565 1 511 1 53 116Av dette:Vegvesenet 1 074 1 767 1 721 46 14Poststyret 919 1 465 1 425 36 79Postverket 5 563 1 507 1 466 41 190Telegrafverket 10 748 1 555 1 502 53 99

Norges statsbaner 21 157 1 622 1 517 105 53Forsvaret 19 713 1 833 1 642 3 188 15

Månedsfortjenesten varierer fra etat til etat påvirket av stillingsstruktur,alderssammensetning og utdanning m. v.

I gjennomsnitt for alle etater utgjorde regulativlønnen 93,8 prosent avmånedsfortjenesten og de faste og variable tillegg 6,2 prosent. Komité- ogbistillingsgodtgjørelsen var gjennomgående uvesentlig. Diversetilleggene ut-gjorde gjennomsnittlig kr. 106 pr. måned, men varierer sterkt fra etat tiletat. Høyest var tilleggene i lensmannsetaten med kr. 500,— pr. måned. Detteskyldes at en vesentlig del av lensmennenes inntekter er basert på disse til-leggene, mens regulativlønnen er tilsvarende lavere.

Den gjennomsnittlige overtidsgodtgjørelse pr. måned i 1962 var kr. 59,—.Overtidsgodtgjørelsen var høyest i Postverket og politiet med henholdsviskr. 190,— og kr. 117,—.

Satsene for en del av tilleggene til lønnen og for overtidsarbeid ble regulertopp pr. 1. juni 1962. Oppgavene som gjelder året 1962 vil derfor være gittdels etter gamle, dels etter nye satser.

Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste var høyest for dem med historisk-filosofisk embetseksamen. I den høyeste aldersgruppen 60 år og over var for-tjenesten høyest for dem med medisinsk embetseksamen. (Se tabell 44.)

42

Tabell 44. Gjennomsnittlig månedsfortjenesteetter alder og utdanning.

An-satte

Må-neds-fortje-nestei alt

Aldersgrupper

20-24år

25-29år

30-34år

35-39år

40-49år

50-59år

60 årog

over

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

1 947 2 746 ... 1 681 2 083 2 455 2 730 3 139 3 454

314 2 778 — 2 418 2 650 2 881 3 084 2 775

526 2 879 2 138 2 463 2 919 3 108 3 451 3 697

515 2 930 1 754 1 992 2 531 2 838 3 143 3 477 3 538

929 2 719 — 1 755 2 100 2 386 2 522 2 815 3 001

305 2 605 1 576 2 042 2 640 2 955 3 414 3 825

1 637 2 790 1 725 2 006 2 546 2 894 3 104 3 158 3 243

125 2 472 1 821 2 339 2 644 2 799 ...

1 223 2 431 ... 1 763 1 992 2 282 2 589 2 646 2 824

553 2 542 1 604 1 810 2 211 2 462 2 736 3 060 3 152

8 074 2 702 1 699 1 875 2 305 2 576 2 826 3 036 3 189

1 003 1 873 1 308 1 512 1 702 1 819 1 964 2 000 2 059

2 179 1 990 1 513 1 662 1 895 2 006 2 128 2 270 2 323

Menn og kvinner

Alle etater:Juridisk embetseksamenSosial- (stats)økonomisk

embetseksamen Matematisk-naturvit.sk.

embetseksamen Historisk-filosofisk

embetseksamen. Teologisk embets-

eksamen Medisinsk embets-

eksamen Teknisk høgskole, statens

arkitektkurs eller til-svarende utdanning iutlandet

Norges Handelshøyskoleeller tilsv , utdanning iutlandet

Norges Landbrukshog-skole, herunder StatensSmåbrukslærerskole .

Andre eksamener frauniversiteter og hog-skoler

Universitets- og høg-skoleutdanning, i alt

Jordbruks-, hagebruks-,meieri- og skogskole .

Eksamen fra 2-årig tek-nisk skole eller tilsv.utd. i utlandet

Lønnsutviklingen 1959-1963.I lønnsstatistikken pr. 1. mars 1959 var ikke de justeringer og normeringer

som fant sted i forbindelse med lønnsforhandlingene for perioden 1. januar1958-1. juni 1960, fullt gjennomført i alle etater. Det var særlig normeringav enkeltstillinger som stod igjen. For Riksrevisjonen og departementene,sentraladministrasjonen i tilknytning til departementene, og for ingeniørerunntatt ingeniører i Forsvaret, var det alt vesentlige av justeringer og norme-ringer kommet med i statistikken pr. 1. mars 1959. I de øvrige etater er dejusteringer og normeringer som ble gjennomført etter 1. mars 1959 ikkekommet med.

Avtalen for statens embets- og tjenestemenn ble revidert sommeren 1960.Den nye avtalen innebar ett opprykk på en lønnsklasse i regulativet. Klasse-

43

opprykket skjedde i to etapper med en halvdel fra 1. juni 1960 og resten fra1. juni 1961.

Det ble også gjennomfort endringer i regulativets oppbygging. Lønns-klassene 1-16 fikk 4 alderstillegg mot tidligere 5, slik at topplønn nås etter8 års tjeneste (tidligere 10 års tjeneste). I lønnsklasse 17 ble det gitt et nyttalderstillegg slik at denne klassen fikk 3 tillegg. I de høyere lønnsklasserskjedde ingen endringer i antall alderstillegg, men det ble foretatt en mindrejustering av satsene. Fullt gjennomført betydde disse lønnstilleggene i gjen-nomsnitt en øking på vel 7 prosent.

Avtalen hadde bestemmelser om indeksregulering. Levekostnadsindeksenpr. 15. juni 1961 gav grunnlag for forhandlinger om indekstillegg. Med virk-ning fra 16. juli 1961 ble det gitt tillegg som svarte til en halv lønnsklassei regulativet med visse mindre tillempninger. Tillegget varierte fra kr. 25,—til kr. 70,— pr. måned. Pr. 15. desember 1961 passerte levekostnadsindeksenigjen «den røde streken», og med virkning fra 16. januar 1962 ble det gitt ettillegg på om lag 2,7 prosent (en halv lønnsklasse i regulativet).

Avtalen for statstjenestemennene løp ut 1. juni 1962. Etter den nye avtalenble alle stillinger flyttet opp 2 lønnsklasser på regulativet. Dette gav et lønns-tillegg på gjennomsnittlig 10-11 prosent.

Avtalen har bestemmelser om indeksregulering og løper ut 1. juni 1964.Revisjonen av avtalene i tidsrommet 1. mars 1959-1. mars 1963 førte til

at samtlige stillinger ble flyttet tre lønnsklasser opp i regulativet. Ved jam-føring av fordelingen av de ansatte etter lønnsklasser i 1959 og 1963 må dettas hensyn til dette.

Fra 1. mars 1959 til 1. mars 1963 steg månedsfortjenesten for menn i gjen-nomsnitt for alle etater med 30,1 prosent (se tabell 45). Av dette skyldes 26,3prosent stigning i den gjennomsnittlige brutto regulativlønn, mens 3,8 pro-sent skyldes stigning i bistillings- og komitégodtgjørelse og diverse tillegg.

For menn varierer fortjenestestigningen mellom 34,7 prosent i tollvesenetog 23,2 prosent i Telegrafverket. I tollvesenet var det, som tidligere nevnt,relativt færre ansatte i de tre yngste aldersgruppene i 1963, mens Telegraf-verket har relativt mange nyansatte siden 1959 med tyngden i de lavere lønns-klasser.

44

Tabell 45. Gjennomsnittlig månedsfortjenesteekskl. overtidsgodtgjørelse.

Ansatte Månedsfortjeneste

1959 1963 1959 1963Stigning1959-

1963Kr. Kr. Pst.

MennAlle etater 62 921 68 937 1 427 1 856 30,1Riksrevisjonen og departementene 1 378 1 387 1 897 2 439 28,6Sentraladministrasjonen i tilknytning til

departementene 1 294 1 562 1 800 2 364 31,3Den sivile ytre etat' 11 414 11 635 1 549 2 010 29,8

Av dette:Fengselsvesenet 670 668 1 316 1 693 28,6Tollvesenet 2 146 1 799 2 1 317 1 774 34,7Politiet 3 347 3 353 1 572 1 998 27,1Lensmannsetaten 1 219 1 248 1 692 2 179 28,8Domstolene 620 578 1 844 2 342 27,0Institusjoner under Landbruksdeparte-mentet 1 139 1 173 1 622 2 167 33,6

Universiteter, høgskoler, vitenskapeligeinstitusjoner mm. 3 331 4 508 1 870 2 379 27,2Av dette:Geistligheten 900 881 2 091 2 729 30,5Universiteter, høgskoler o.a. vitenskape-

lige institusjoner 1 826 2 7171 1 856 2 413 30,0Offentlig næringsdrift (ekskl. NSB) 10 648 11 923 1 343 1 685 25,5

Av dette:Vegvesenet 883 898 1 471 1 1 867 26,9Poststyret og Postverket 4 185 4 562 1 258 1 588 26,2Telegrafverket 4 508 5 293 1 376 1 695 23,2

Norges statsbaner 19 373 20 611 1 269 1 629 28,4Forsvaret 15 483 17 311 3 1 424 1 913 34,3

KvinnerAlle etater 14 725 16 117 1 077 1 383 28,4Riksrevisjonen og departementene 867 812 1 199 1 539 28,4Sentraladministrasjonen i tilknytning til

departementene 786 1 021 1 091 1 421 30,2Den sivile ytre etatl 2 058 2 319 1 074 1 397 30,1

Av dette:Politiet 380 409 1 088 1 412 29,8Domstolene 323 364 1 096 1 391 26,9

Universiteter, høgskoler, vitenskapeligeinstitusjoner mm. 912 1 368 1 138 1 483 30,3Av dette:Universiteter, høgskoler o.a. vitenskape-

lige institusjoner 665 1 002 1 140 1 496 31,2Offentlig næringsdrift (ekskl. NSB) 7 123 7 649 1 097 1 381 25,9

Av dette:Poststyret og Postverket 1 437 1 920 1 016 1 294 27,4Telegrafverket 5 457 5 455 1 123 1 418 26,3

Norges statsbaner 539 477 1 136 4 1 441 26,8Forsvaret 2 440 2 402 940 1 252 33,2

I 1959 var geistligheten, Norsk Rikskringkasting og meteorologiske institusjoner tattmed under den sivile ytre etat. Disse etater er i 1963 tatt sammen med universiteter, høg-skoler o.a. vitenskapelige institusjoner m.m.

Lufthavnadministrasjonen som i 1959 var gruppert under offentlig næringsdrift, er nåplassert under den sivile ytre etat.

Ansatte ved arbeidskontorene er nå statstjenestemenn, og arbeidskontorene er tatt medsom*gen etat under den sivile ytre etat.

2 Eksklusive uniformsgodtgjørelse. Inklusive uniformsgodtgjørelse. 4 Eksklusive 69aspiranter.

45

5. Ansatte i offentlige skoler.

Omfanget av statistikken.Lønnsstatistikken for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni 1963 bygger

på individuelle lønnsoppgaver for i alt 26 793 ansatte. Statistikken omfatteralle som var ansatt i full post ved kommunale, felleskommunale og statligeskoler, og som var lønt etter de offentlige lærerlønnsregulativer, statenshovedregulativ eller sjefsregulativ. Midlertidig ansatte er tatt med dersom devar regulativlønte, mens timelønte lærere og lærere i kombinerte poster erholdt utenfor statistikken.

Unntatt fra undersøkelsen er handelsgymnas, handelsskoler, private folke-høgskoler, sykepleierskoler, skoler for offentlige funksjonærer og enkeltemindre fagskoler.

Lønnsbegrepene.Gjennomsnittlig månedsfortjeneste består av følgende lønnskomponenter:

1. Gjennomsnittlig månedlig brutto regulativlønn med alderstillegg pr. 30.juni 1963.

2. Diverse tillegg til regulativlønnen med 1/12 av faste, midlertidige og varie-rende tillegg utbetalt i skoleåret 1962-63. Her er tatt med godtgjørelsefor bistillinger i skolen (eksamensformenn, sekretærer, kasserere, sam-lingsstyrere m. v.), styrertillegg, Finnmarkstillegg, avdelingsforstander-tillegg i tekniske skoler, fast overtidsgodtgjørelse, sensor- og eksaminator-honorarer m. v.

For lærere i barneskoler, framhaldsskoler, linjedelte ungdomsskoler oghøgre allmennskoler med høyere timetall pr. uke enn enhetspostens maksi-mum, er godtgjørelsen for overtimer regnet som regulativlønn og tatt med.under punkt 1. Dessuten er brutto personlig tillegg (differansen mellom «gam-mel» og «ny» lønn) i barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdoms-skoler tatt med under punkt 1. Andre personlige tillegg er ført sammenmed diverse tillegg til regulativlønnen.

Godtgjørelse for ekstratimer/overtid er 1/12 av utbetalt beløp for skoleåret1962-63.

Lønnsregulativet.I de fleste kommunale og statlige skoler er lærernes lønnsregulativ bygd

på statens hovedregulativ eller sjefsregulativet. Det er de samme lønnsklasserog alderstillegg som nyttes. Før den siste tariffrevisjonen for lærerne, med.virkning fra 1. juni 1962, var forskjellen mellom statens regulativ og lærer-lønnsregulativene bl. a. at de sistnevnte også nyttet halve lønnsklasser (f. eks.lønnsklasse 121/2). Fra 1. juni 1962 er det bare folkehøgskolene som nytterhalve lønnsklasser. I barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdoms-skoler gikk mange lærere ned i lønn etter det nye regulativet. Denne ned-gangen blir dekket med personlige tillegg. Lærere som har rett til dette per -sonlige tillegg, blir lønt etter det gamle regulativet inntil de oppnår slik ansi-ennitet at lønnen etter regulativet av 1. juni 1962 blir den samme eller over-stiger lønnen etter det gamle regulativet.

I barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdomsskoler rykker lærerneopp i høyere lønnsklasser over en periode av 16 år. I de andre skoleslageneer perioden 14 år. Lektorer når topplønn etter 12 års tjeneste. Videre kanlærerne plasseres i høyere lønnsklasser dersom de har en viss tilleggsutdan-

46

fling utover lærerprøven. For å få 1. utdanningsopprykk er det nødvendigmed 1 års utdanning utover lærerprøven og minst 4 års tjenestetid. Til 2.utdanningsopprykk kreves 2 års utdanning i tillegg til kravene for 1. utdan-ningsopprykk og dessuten 6 års tjenestetid.

I barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdomsskoler ble det 2. ut-danningsopprykket fra 1. juni 1962 erstattet med en ny stilling - adjunktuten cand. mag. eksamen. Det er en rekke kurser og eksamener som kvalifi-serer for utdanningsopprykk.

Ansatte etter lønnsklasser og alderstillegg.Størsteparten av de ansatte - 76,2 prosent - var plassert i lønnsklasse

12-18. Ellers var 7,2 prosent plassert i lavere lønnsklasser, 11,8 prosent ilønnsklassene 20-23 og 0,8 prosent på sjefsregulativet.

Tabell 46. Ansatte etter lønnsklasse, brutto regulativlønnog alderstillegg.

Lønnsklasse

Bruttore-gulativlønn

pr. mnd.med alle al-derstillegg

An-sattei alt

Tallet på alderstillegg

0 1 2 3 4

Kr.

808,40

Pst.

-

Pst.

100,0

Pst.

-

Pst. Pst. Pst.

4 1 175,00 0,1 50,0 19.2 11,5 3,9 15,45 1 241,70 0,1 30,4 13,1 8,7 47,86 1 308,40 0,6 32,0 20,9 18,6 14,5 14,07 1 379,20 0,4 10,1 2,5 5,9 15,1 66,48 1 454,20 0,6 5,3 5,3 6,7 8,0 74,79 1 529,20 0,7 13,6 5,1 6,8 8,5 66,0

10 1 604,20 0,3 21,7 14,1 16,3 10,9 37,011 1 683,40 4,4 92,7 0,8 0,7 0,7 5,112 1 766,70 25,7 46,2 20,2 13,5 10,9 9,212% 1 808,40 37,5 20,8 25,0 4,2 12,513 1 850,00 10,8 18,5 17,7 14,3 16,3 33,213% 1 893,80 50,0 50,014 1 937,50 6,4 9,3 2,5 13,5 10,1 64,614 1/2 1 985,50 100,015 2 033,40 4,7 2,4 1,6 1,8 4,6 89,615 1/2 2 083,40 100,016 2 133,40 16,1 2,4 3,5 2,4 91,716% 2 191,70 100,017 2 250,00 8,0 1,2 0,8 0,9 2,7 94,417% 2 312,50 100,018 2 379,20 4,5 0.5 0,7 1,0 2,2 95,6

Sum 4-18 83,4 23,5 9,3 8,4 7,7 51,1

19 2 525,00 4,0 1,6 2,8 2,5 93,1

20 2 675,00 3,3 6,0 94,021 2 825,00 6,7 2,6 97,422 2 983,40 1,7 8,1 91,923 3 150,00 0,1 51,4 48,6

Sum 20-23 11,8 4,9 95,1

Sjefsregulativet i alt 0,8

47

I lønnsklassene 4-18 som i alt omfatter 83,4 prosent av de ansatte, haddegjennomsnittlig 51,1 prosent 4 alderstillegg. I lønnsklassene 20-23 hadde95,1 prosent 1 alderstillegg. (Se tabell 46.)

Ansatte etter alder.30,4 prosent av mannlige lærere i barneskolen var under 30 år. Det tilsva-

rende tall for kvinner var 41,9 prosent. Videre var 38 prosent av mannligelærere mellom 30 og 49 år, og 31 prosent var 50 år eller mer. For kvinner varde tilsvarende tall 32,1 prosent og 25,5 prosent. Også for mannlige ogkvinnelige lærere ved framhaldsskoler og høgre allmennskoler var aldersfor-delingen for de to kjønn forskjellig, mens aldersfordelingen for lektorer vedhøgre allmennskoler var mer ensartet for menn og kvinner. (Se tabell 47.)

Tabell 47. Ansatte etter alder.

An-sattei alt

Ansatte i aldersgruppene

19 hrog

under

20-24hr

25-29år

30-34år

35-39år

40-49ha.

50-59år

60 år

°gover

Uopp

a1-'tt

-

Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst.Barneskoler

Lærere i alt'Menn 5 389 2,5 11,0 16,9 13,8 12,1 12,1 15,0 16,0 0,6Kvinner 7 547 4,3 20,3 17,3 12,1 9,3 10,7 13,2 12,3 0,5

FramhaldsskolerLærer i alt'Menn 925 2,1 9,9 15,5 17,1 17,9 20,5 12,1 4,0 0,9Kvinner 527 1,0 10,8 14,4 12,5 13,1 21,3 19,9 6,6 0,4

Hogre allmenn-skolerLærere i altMenn 976 1,6 8,4 21,7 18,4 14,1 18,4 11,2 4,2 2,0Kvinner 464 2,4 18,1 18,1 11,6 11,0 17,4 13,6 6,3 1,5

AdjunkterMenn 349 1,1 11,8 15,2 19,2 33,8 12,9 4,9 1,1Kvinner 235 5,5 14,5 15,3 16,6 28,9 13,2 6,0 -

LektorerMenn 1 744 - 3,7 8,7 15,4 38,1 24,1 9,3 0,7Kvinner 296 - 4,7 8,8 12,8 35,5 27,0 10,5 0,7

Lærere og adjunkter uten cand.mag. eksamen.

Utdanning.Lønnsnivået innen de enkelte skoleslag er noe påvirket av det relative antall

ansatte med høyere utdanning.19,5 prosent av alle ansatte hadde universitets- og høgskoleutdanning, mens

55,9 prosent hadde alminnelig lærerskoleutdanning (se tabell 48).Ved barneskoler hadde 79,5 prosent av de ansatte eksamen fra alminnelig

lærerskole. Høgre allmennskoler hadde et relativt stort antall ansatte meduniversitets- og høgskoleutdanning, i alt 68,7 prosent. Størsteparten av læ-rerne ved husmorskoler hadde eksamen fra Statens lærerskole i husstell.

48

Tabell 48. Ansatte med utdanning i prosent av alle ansatte.

Ansattei alt

Ansatte med eksamen fra

universitetog

høgskoler

alminneliglærerskole

andrelærer-skoler

Menn og kvinnerPst. I Pst. Pst.

Alle skolegrupper 26 793 19,5 55,9 6,1Barneskoler 15 421 5,6 79,5 1,2Framhaldsskoler 1 653 7,9 56,5 16,2Linjedelte ungdomsskoler 969 23,2 57,0 7,8Folkehøgskoler 80 18,8 41,3 25,0Spesialskoler 658 3,5 28,3 4,6Høgre allmennskoler 4 625 68,7 18,9 5,0Landbrukets fagskoler 466 58,6 0,2 4,7Verksted- og lærlingeskoler 1 133 4,4 2,6 29,5Tekniske og elementærtekniske skoler, tek-

niske fagskoler, Statens teknologiske insti-tutt 390 40,0 1,0

Heimeyrke- og og arbeidsskoler 149 4,7 0,7 67,8Sjømanns- og fiskerfagskoler 433 12,9 0,9 0,7Lærerskoler 528 43,0 20,1 22,2Husmorskoler 288 5,6 0,3 86,5

Lønnsnivået.Stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30.

juni 1963 (NOS A 91) inneholder detaljerte tabeller fra undersøkelsen. Enhar derfor i denne publikasjonen, både i tekstavsnittet og i tabelldelen, baretatt med de viktigste resultatene.

Tabell XI i tabelldelen viser den gjennomsnittlige månedsfortjeneste etterikoleslag og stilling særskilt for menn og kvinner.

Månedsfortjenesten var gjennomgående høyere for menn enn for kvinner(se tabell 49). Dette skyldes dels at de mannlige lærere har et større antallundervisningstimer pr. uke og dels at de gjennomgående er eldre enn de kvin-nelige lærere.

Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for lærere varierer fra skoleslagtil skoleslag. Høyest var månedsfortjenesten ved lærerskoler med kr. 2 309for mannlige lærere og kr. 2 261 for kvinnelige lærere. Lavest var måneds-fortjenesten for mannlige lærere ved husmorskoler med kr. 1 787 og for kvin-nelige lærere ved folkehøgskoler med kr. 1 719.

Ved høgre allmennskoler var fortjenesten kr. 3 235 pr. måned for mannligelektorer og kr. 2 808 pr. måned for kvinnelige lektorer.

Av mannlige lærere ved barneskoler leste 77,7 prosent over 33 timer pr.uke, mens bare 4,3 prosent leste under 33 timer. De tilsvarende tall for kvin-nelige lærere var 27,9 prosent over 33 timer og 50,9 prosent under 33 timer.Ved framhaldsskoler leste 83,2 prosent av de mannlige lærere og 55,5 prosentav de kvinnelige lærere over 28 timer pr. uke.

Godtgjørelsen for overtimer er som tidligere nevnt tatt med i regulativ-lønnen. I gjennomsnitt var godtgjørelsen for overtimer høyest for mannligelektorer ved høgre allmennskoler med kr. 553 pr. måned og lavest for lærereuten godkjent utdanning ved barneskoler med kr. 71 pr. måned.

49

Tabell 49. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter skoleslagog stilling.

Menn Kvinner

An-sattei alt

MånedsfortjenesteGodt-gi. forekstra-timer/over-tid

An-sattei alt

MånedsfortjenesteGodt-gj. forekstra-timer/over-tid

I alt

Reg.-lønnmed

alders-tillegg

Div.til-legg

I alt

Reg.-lønnmed

alders-tillegg

Div.til-legg

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Barneskoler .. 7 609 2 162 2 138 24 '15 7 812 1 765 1 748 17 112Lærere og adj.

uten cand.mag. eks. i alt 5 3891 2 000 1 974 26 18 7 547 1 741 1 724 17 12

Framhaldsskoler 1 119 2 194 2 175 19 119 534 1 971 1 955 16 122Lærere og adj.

uten cand.mag. eks. i alt 925 2 088 2 069 19 231 527 1 959 1 945 14 23

Linjedelte ung-domsskoler 658 2 346 2 316 30 137 311 1 916 1 899 17 126Lærere og adj.

uten cand.mag. eks. i alt 520 2 212 2 185 27 40l 296 1 898 1 881 17 26

Høgre allmenn-skoler 3 574 2 882 2 815 67 119 1 051 2 307 2 267 40 114Lærere i alt. . 976 2 205 2 156 49 15 464 1 969 1 938 31 16Adjunkter. . . 349 2 656 2 595 61 19 235 2 299 2 255 44 15Lektorer 1 744 3 235 3 160 75 21 296 2 808 2 756 52 13

Verksted- og lær-lingeskoler . . . 956 1 993 1 984 9 210 177 1 636 1 631 5 58Lærere i alt . . 770 1 912 1 906 6 227 116 1 814 1 809 5 79

Lærerskoler . . . . 353 2 586 2 552 34 243 175 2 209 2 192 17 86Lærere i alt 135 2 309 2 282 27 210 95 2 261 2 235 26 121Lektorer 165 2 804 2 758 46 329 13 2 797 2 767 30 126

Godtgjørelsen for overtimer er tatt med i regulativlønnen.

For kvinner var godtgjørelsen for overtimer høyest for lærere med 2. ut-danningsopprykk og lektorer ved høgre allmennskoler med henholdsvis kr.234 og kr. 205 pr. måned. Lavest var godtgjørelsen ved barneskoler.

Godtgjørelsen for overtimer var for alle stillinger meget lavere for kvinnerenn for menn.

4 — Lønnsstatistikk 1963

Menn Kvinner

946

99

Kr.

129

241

7 547

527

4 186

770

BarneskolerLærere og adj.

uten cand.mag. eks. i alt

FramhaldsskolerLærere og adj.

uten cand.mag. eks. i alt

Linjedelte ung-domsskolerLærere og adj.

uten cand.mag. eks. i alt

Hogre allmenn-skolerLærer i alt . . .

Adjunkter. . . Lektorer

1 582

97

103

13485

107

153 361 340 296

123 846 349 46435 311 447 235

150 1 594 553 296

Kr.

2 102 37

282 159

177 139

329 159150 187189 205

5 389

231

925

55

520

5

976349

1 744

3 845

148

15

Underen-

hets-post

I en-.hets-post

Overen-

hets-post

Godt-gi. forover-timer

pr.mnd. 2

Underen-

hets-post

I en-hets-post

Overen-

hets-post

Godt-gi. forover-timer

pr.mnd. 2

Ansatte

I alt

Ansatte

I alt

50

Tabell 50. Ansatte etter undervisningstimerlog godtgjørelse for overtimer.

Lærere med uoppgitt timetall er ikke med. 2 Godtgjørelsen for overtimer i gjennomsnittfor alle ansatte.

Det personlige tillegget var størst for adjunkter uten cand. mag. eksamenved framhaldsskoler med henholdsvis kr. 266 pr. måned for menn og kr. 207pr. måned for kvinner (se tabell 51). Lavest var det personlige tillegget forlærere uten godkjent utdanning ved barneskoler.

Framhaldsskoler hadde den største prosentandel av lærere i alt med per-sonlig tillegg — 4,62 prosent av mennene og 41,7 prosent av kvinnene (setabell 51).

51

Tabell 51. Ansatte med personlig tillegg og tilleggets størrelse.

Menn Kvinner

Ansattei alt

Ansattemedpers.

tillegg

Personligtillegg

pr. mnd.

Ansatte• altI.

Ansattemedpers.

tillegg

Personligtillegg

pr. mnd.

Kr. Kr.Barneskoler

Lærere og adj. uten cand. mag eksamen i alt 5 389 1 838 112 7 547 2 027 66

Lærere uten godkj. utd 795 20 88 1 273 37 53Lærere med godkj. utd 3 428 1 339 110 5 137 1 668 64Lærere med 1. utd. oppr. 1 072 445 120 1 074 311 76Adj. uten cand. mag. eksamen . 94 34 117 63 11 84

FramhaldsskolerLærere og adj. uten cand. mag.

eksamen i alt 925 427 189 527 220 188Lærere uten godkj. utd 191 9 ... 109 3 •••Lærere med godkj. utd 455 237 178 297 148 181Lærere med 1. utd. oppr. 218 149 194 95 58 199Adj. uten cand. mag. eksamen . 61 32 266 26 11 207

Linjedelte ungdomsskolerLærere og adj. uten cand. mag.

eksamen i alt 520 218 107 296 97 96Lærere uten godkj. utd 55 3 ... 62 1 ...Lærere med godkj. utd 233 84 88 154 58 86Lærere med 1. utd. oppr. 163 97 101 72 32 94Adj. uten cand , mag. eksamen . 69 34 170 8 6 ...

Lønnsutviklingen 1959-1963.Lønnsavtalene for lærerne har fulgt statens embets- og tjenestemenn ved

alle de generelle oppgjør.For å få jamførbare tall for 1959 og 1963 er godtgjørelsen for overtime".

trukket ut av månedsfortjenesten i 1963 for stillingene ved linjedelte ung-domsskoler og høgre allmennskoler. (Se tabell 52.)

Ved framhaldsskoler var fortjenestestigningen fra 1959 til 1963 38,2 prosentfor mannlige og 30,8 prosent for kvinnelige lærere. De relativt høye stignings-prosentene skyldes vesentlig at det i statistikken for 1959 bare var om lag13 prosent av mennene og nær 8 prosent av kvinnene som fikk godtgjørelsefor overtimer. De tilsvarende tall for 1963 var 83,2 prosent for mannlige og53,5 prosent for kvinnelige lærere.

Ved høgre allmennskoler var det en sterk stigning i tallet på lærere fra1959 til 1963. Forskyvningen i tallet på lærere i de enkelte stillinger påvirkerden gjennomsnittlige fortjenestestigningen. For å eliminere virkningen avdette har en beregnet fortjenestestigningen under forutsetning av det sammeantall lærere i de enkelte stillinger i 1959 som i 1963. Den standardberegnedemånedsfortjenesten var kr. 1 481 pr. måned for menn og kr. 1 437 pr. månedfor kvinner i 1959, mens den aktuelle månedsfortjenesten var kr. 1 552 formenn og kr. 1 546 for kvinner. Den standardberegnede fortjenestestigningenfra 1959 til 1963 var 25,3 prosent for menn og 26,0 prosent for kvinner, mensden registrerte fortjenestestigning var 19,6 prosent for menn og 17,1 prosentfor kvinner ved høgre allmennskoler.

52

Tabell 52. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste ekskl.godtgjørelse for ekstratimer/overtid.

Ansatte Månedsfortjeneste

1959 1963 1959 1963Stigning1959-

1963

Menn

BarneskolerLærere og adj. uten cand. mag. eksamen

Kr. Kr. Pst.

i alt 5 940 5 389 1 534 2 000 30,4

FramhaldsskolerLærere og adj. uten cand. mag. eksamen

i alt 833 925 1 511 2 088 38,2

Linjedelte ungdomsskolerLærere og adj. uten cand. mag. eksamen

i alt 41 520 1 514 1 1 872 23,6

SpesialskolerLærere i alt 80 111 1 588 1 999 25,9

Høgre allmennskolerLærere i alt 420 976 1 552 1 1 856 19,6Adjunkter 231 349 1 732 12 209 27,5Lektorer 1 604 1 744 2 071 1 2 682 29,5

Landbrukets fagskolerOverlærere 190 202 1 790 2 420 35,2

Verksted- og lærlingeskolerLærere i alt 409 770 1 537 1 912 24,4

Tekniske og elementærtekniske skoler, tek-niske fagskoler, Statens teknologiskeinstituttOverlærere, lektorer 107 158 2 141 2 709 26,5

Sjømanns- og fiskerfagskolerLærere i alt 85 205 1 558 1 882 20,8Overlærere 71 107 2 121 2 577 21,5

LærerskolerLærere i alt 81 135 1 832 2 309 26,0Lektorer 122 165 2 212 2 804 26,8

Kvinner

BarneskolerLærere og adj. uten cand. mag. eksamen

i alt 6 658 7 547 1 361 1 741 27,9

FramhaldsskolerLærere og adj. uten cand. mag. eksamen

i alt 429 527 1 498 1 959 30,8

SpesialskolerLærere i alt 98 142 1 599 1 950 22,0

1 Ekskl. godtgjørelse for overtimer.

53

Tabell 52 (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste ekskl.godtgjørelse for ekstratimer/overtid.

Ansatte Månedsfortjeneste

1959 1963 1959 1963Stigning1959—

1963

Kr. Kr. Pst.Kvinner (forts.).

Høgre allmennskolerLærere i alt 204 464 1 546 1 1 810 17,1Adjunkter 142 235 1 644 1 2 112 28,5Lektorer 285 296 1 980 12 603 31,5

Verksted- og lærlingeskolerLærere i alt 55 116 1 478 1 814 22,7

LærerskolerLærere i alt 60 95 1 728 2 261 30,8

HusmorskolerLærere i alt 183 196 1 449 1 839 26,9

1 Ekskl. godtgjørelse for overtimer.

6. Ansatte i helsestellet.

Omfanget av statistikken.Lønnsstatistikken for ansatte i helsestellet pr. 1. september 1963 bygger

på individuelle lønnsoppgaver for i alt 30 500 ansatte — 6 303 menn og 24 197kvinner. Det er innhentet oppgaver for alle ansatte i heldagsstilling i stat-lige, kommunale og fylkeskommunale og private institusjoner. Statistikkenomfatter disse institusjoner:

Antall

Alminnelige sykehus 128Sykestuer, fødehjem 108Psykiatriske sykehus, klinikker 24Anstalter til kur og pleie av tuberkuløse 35Kuranstalter for alkoholikere 21Psykiatriske sykehjem 67Pleiehjem for åndssvake 49Hjem for vanføre, andre pleiehjem 32Statens spesialinstitutter og laboratorier 10Trygdekassenes fysikalske avd 27Attføringsinstitutter 3Sykepleierskoler 35

Dessuten er det offentlige legevesen og tannlegevesen, ansatte ved helse-rådene og menighetssøstre tatt med i undersøkelsen.

54

Stillingsgrupperingen.Materialet er bearbeidd i 10 stillingsgrupper (se tabell 53). Innenfor hver

av disse gruppene er de ansatte fordelt etter stilling (se tabell XII i tabell-delen) .

Tabell 53. Ansatte etter stillingsgrupper.

.1.1■11■1.

Menn Kvinner I alt

Legerl 1 571 158 1 729Tannleger' o.a. ansatte ved tannlegekontorer 364 760 1 124Sykepleiere m m 1 381 12 594 13 975Lærere o.a. ansatte i undervisning 40 220 260Ingeniører, teknikere o.a. ansatte 53 28 81Kjemikere, laboranter og ansatte ved helserådene . • • • 194 521 715Fysioterapeuter m m 50 314 364Andre spesialstillinger 96 330 426Kontorfunksjonærer 364 1 477 1 841Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeidere 2 190 7 795 9 985

I alt 6 303 24 197 30 500

Distriktsleger i lønnsklasse 17 og lavere og distriktstannleger i kl. c regnes som deltids-arbeidere og er ikke med.

I tillegg kommer 899 sykepleierelever, 60 jordmorelever og 83 samaritt-elever.

Lønnsbegrepene.Kontantlønn pr måned er 1112 av den avtalte brutto årslønn inklusive al-

derstillegg pr. 1. september 1963 uten fradrag for pensjonsinnskott og skatter.For statsansatte utgjør pensjonsinnskottet 6 prosent av bruttolønn. De kom-munalt ansatte kan ha fri pensjon, som f. eks. i Oslo, eller delvis fri pensjon.Pensjonsforholdene for de privat ansatte har en ingen oversikt over.

Faste og variable tillegg til lønnen pr. måned er 1/12 av årsverdien av deopptjente tillegg i året 1962. Tilleggene omfatter uniformsgodtgjørelse, fastovertidsgodtgjørelse, faste og variable vakttillegg, søn- og helgedagstillegg,røntgentillegg og personlige tillegg m. m. Verdien pr. måned av naturaliersom fritt hus, fri kost o. 1. er tatt med. Videre er komité- og bistillingsgodt-gjorelse tatt med.

Månedsfortjenesten er definert som kontantlønn pluss faste og variabletillegg.

Overtidsgodtgjørelse pr. måned er beregnet på grunnlag av samlet utbetaltovertidsgodtgjørelse i 1962 og er ikke inkludert i månedsfortjenesten.

Ansatte etter overenskomst, lønnsregulativog lonnsklasse.

Av de ansatte var 30,1 prosent lønt etter statens lønnsregulativ, 34,4 pro-sent etter kommunenes lønnsregulativ, 15,4 prosent etter Oslo kommuneslønnsregulativ, og 20,1 prosent var overenskomstlønte (se tabell 54). Somoverenskomstlønte er her også tatt med de som lønnes etter personlig avtale.

55

Tabell 54. Ansatte etter lønnsregulativ og overenskomst.

Statenslønns-

regulativ

Kom-munenes

lønns-regulativ

Oslokomm.buns-

regulativ

Overens-komst

I alt

2 772 - - 885 3 657- - 4 669 509 5 178

3 566 8 363 - 2 180 14 1092 839 2 147 13 2 557 7 556

9 177 10 510 4 682 6 131 30 50030,1 34,4 15,4 20,1 100,0

Statens helsestell Oslo komm. helsestell Kommunalt, fylkeskomm. og

interkomm. helsestell Privat helsestell

I alt Prosent

..•■■•■■•■■•

Ansatte etter alder.Aldersfordelingen var svært forskjellig for kvinner og menn. Av alle an-

satte kvinner var 26,0 prosent under 25 år, mens bare 4,5 prosent av men-nene var i denne alderen. Av mennene var 33,8 prosent 50 år eller mer og avkvinnene 25,4 prosent.

Av de kvinnelige sykepleiere var 25,0 prosent under 25 år, 33,6 prosentmellom 25 og 40 år og 41,0 prosent 40 år og over. De mannlige sykepleierehar en helt annen aldersfordeling, nemlig 7,7 prosent under 25 år, 33,4 prosentmellom 25 og 40 år og 58,8 prosent 40 år eller mer. (Se tabell 55.)

56

Tabell 55. Ansatte etter alder i enkelte stillingsgrupper. Prosent.

An-sattei alt

Aldersgrupper

19 år og

under

20-24år

25-29år

30-34år

35-39år

40-49år

50-59år

60 år

°gover

Uopp-

a1-'tt

-

Ansatte i altMenn 6 303 0,9 3,6 9,8 11,8 13,1 26,7 23,5 10,3 0,3Kvinner 24 197 8,2 17,8 12,1 8,5 7,8 19,7 19,0 6,4 0,5

Av dette:Leger i alt

Menn 1 571 - 0,4 13,5 16,8 14,1 26,7 20,5 7,8 0,2Kvinner 158 - 1,3 20,3 25,9 15,2 23,4 10,1 3,2 0,6

Tannleger o.a.ansatte vedtannlege-kontorerMenn 364 - 2,7 29,4 23,4 12,4 8,5 12,9 8,2 2,5Kvinner 760 7,6 20,4 19,0 11,8 10,1 13,9 12,9 2,8 1,5

Sykepleierem.m.Menn 1 381 1,2 6,5 9,4 11,2 12,8 27,7 24,6 6,5 0,1Kvinner 12 594 4,1 20,9 15,0 10,1 8,5 19,5 17,1 4,4 0,4

Fysiotera-peuter m.m.Kvinner 314 - 19,4 22,6 8,9 6,4 16,9 19,1 6,7 -

Kontorfunk-sjonærerMenn 364 1,1 4,1 4,4 6,6 12,6 32,4 24,2 14,6 -Kvinner . 1 477 5,1 17,7 12,5 9,3 9,3 23,4 17,2 5,3 0,2

Kjøkken-,gårds- ogandre syke-husarbeidereMenn 2 190 1,5 3,8 6,0 7,6 12,1 27,3 27,2 14,2 0,3Kvinner 7 795 16,5 12,5 5,4 4,4 5,8 19,9 24,1 10,7 0,7

Ansatte etter utdanning.Av de ansatte i alt var 8,1 prosent universitets- eller hogskoleutdannet.

Det var relativt flest med slik utdanning i kommunalt helsestell (9,9 prosentav de ansatte) og færrest i privat helsestell (4,3 prosent).

I alt hadde 27,4 prosent av de ansatte sykepleierutdanning (jordmorskolerikke medregnet). Det var relativt flest i kommunalt helsestell (29,2 prosent)og færrest i statens helsestell (21,9 prosent). (Se tabell 56.)

Ansatte i

Kom-munalt,fylkes-

Oslo komm. Privatkomm. og inter- helse-helse- kom- stellstell munalt

helse-stell

I 5 178 114 109 I 7 556

330 853 287

72 490 -

30 34 31

4 16 6

33 28 7

11 13 14

23 157 87

105 163 185

64 360 21

33 206 70

67 47 27

5 616 358

1 141 2 927 1 471

390 642 752

118 139 112

57

Tabell 56. Ansatte etter utdanning.

Ansattei alt

Statenshelse-stell

Menn og kvinner

Ansatte i alt

Av dette med:Medisinsk embetseksamen Odontologisk embetseksamen Annen embetseksamen Hogskoleutdanning Norges Kommunal- og Sosialskole Norske Kvinners Nasjonalråds SosialskoleOslo Ortopediske Institutt Norges Høgre Sykepleierskole Statens Helsesøsterskole Jordmorskoler Spesialskole i psykiatrisk pleie Godkjent utdanning som spes.pleier Grunnskole i sykepleie Andre skoler eller kurser innen helsepleienFagarb. med bestått fagprøve

30

1

162

500

731562149348649

293536461355170175017005393

3 657

261-54

818112683164629

196478221

24

Lønnsnivået.Stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr. 1. sep-

tember 1963 (NOS A 114) gir detaljerte opplysninger om resultatene av dennestatistikken.

Tabell XII i tabelldelen viser den gjennomsnittlige månedsfortjeneste istillingsgruppene og i enkelte stillinger.

I gjennomsnitt for alle de mannlige ansatte utgjorde brutto kontantlønnen96,6 prosent av månedsfortjenesten og de faste og variable tillegg 3,4 prosent(se tabell 57). Komité- og bistillingsgodtgjørelsen er tatt med under faste ogvariable tillegg, da den stort sett var av uvesentlig betydning. For mannligeleger i alt utgjorde den gjennomsnittlig kr. 20,— pr. måned og for ingeniører,teknikere o. a. kr. 15,— pr. måned.

For kvinner utgjorde brutto kontantlønnen 98,0 prosent av månedsfor-tjenesten. Komité- og bistillingsgodtgjørelsen var her av enda mindre betyd-fling enn for menn. For de kvinnelige leger utgjorde den kr. 10,— pr. månedi gjennomsnitt.

Leger i alt Av dette ved:Alm. sykehus Psykiatriske sykehus Det offentlige legevesen

Tannleger o.a. ansatte ved tannlegekon-torer i alt Av dette ved:Det offentlige tannlegevesen

Sykepleiere m.m. i alt... .....Av dette ved:Alm. sykehus Psykiatriske sykehus Pleiehjem for åndssvake

Kjemikere, laboranter og ansatte vedhelserådene. . . .. ...Av dette ved:Alm. sykehusHelserad . ... .

Kontorfunksjonærer i altAv dette ved:Alm. sykehus Psykiatriske sykehus .

Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeiderei alt Av dette ved:Alm. sykehus Psykiatriske sykehus Anstalter til kur og pleie av tuberkuløsePleiehjem for åndssvake

Menn

Ansatte i alt I

1- Inkl. komite- og bistillingsgodtgjørlse.

58

For enkelte av oppgavegiverne har det ikke vært mulig å skille overtids-tillegget ut fra natt- og helgedagstillegg, og en har måttet foreta en skjønns-messig fordeling av disse beløpene. For enkelte institusjoner er ikke verdienav fri uniform tatt med i oppgaven.

Oppgavene over tilleggene og overtid gjelder året 1962. For statens lønns-regulativ ble satsene regulert opp pr. 1. juni 1962. Oppgavene over overtiden

Tabell 57. Gj e nn o m snit tlig månedsfortjenesteetter stillingsgruppe og tjenestested.

Ansatte

Månedsfortjeneste

Over-tids-

godtgj.pr. mnd.

I alt

Bruttokontant-

lønninkl.

alders-tillegg

Faste ogvariabletillegg

tillønnen'

Kr. Kr. Kr. Kr.

6 303 1 954 1 887 67 35

1 571 2 953 2 794 159 16

1 265 2 885 2 719 166 13124 2 982 2 849 133 6554 3 719 3 528 191

364 2 769 2 719 50 17

361 2 769 2 720 49 15

1 381 1 509 1 443 66 22

140 1 432 1 365 67 34983 1 520 1 447 73 22123 1 483 1 440 43 3

194 1 713 1 694 19 31

65 1 499 1 461 38 5299 1 809 1 797 12 10

364 1 858 1 845 13 38

188 1 933 1 921 12 3977 1 851 1 832 19 45

2 190 1 431 1 400 31 59

1 253 1 439 1 404 35 80532 1 451 1 424 27 41111 1 388 1 365 23 23134 1 416 1 385 31 23

59

Tabell 57 (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjenesteetter stillingsgruppe og tjenestested.

Ansatte

Månedsfortj eneste

Over-tids-

godtgj.pr. mnd.I alt

Bruttokontant-

lønninkl.

alders-tillegg

Faste ogvariabletillegg

tillønnenl

KvinnerKr. Kr. Kr. Kr.

Ansatte i alt 24 197 1 222 1 197 25 13

Leger i alt 158 2 511 2 383 128 13Av dette ved:Alm. sykehus 119 2 414 2 260 154 15

Tannleger o.a. ansatte ved tannlege-kontorer i alt 760 1 487 1 480 7 4

Sykepleiere m.m. i alt 12 594 1 317 1 281 36 17Av dette ved:Alm. sykehus 8 585 1 298 1 261 37 20Sykestuer, fødehjem 366 1 179 1 143 36 17Psykiatriske sykehus 1 288 1 482 1 429 53 18Anstalter til kur og pleie av tuberkulose 272 1 363 1 338 25 14Pleiehjem for åndssvake 662 1 208 1 172 36 7Psykiatriske sykehjem 184 1 304 1 275 29 8Hjem for vanføre, andre pleiehjem 220 1 136 1 108 28 3Det off. legevesen 324 1 481 1 463 18Helseråd 317 1 470 1 459 11 6

Kjemikere, laboranter og ansatte vedhelserådene i alt 521 1 268 1 261 7 8Av dette ved:Alm. sykehus 283 1 182 1 171 11 8Statens spes.inst. og laboratorier 189 1 320 1 320 11

Fysioterapeuter m.m 314 1 452 1 447 5 6Av dette ved:Alm. sykehus 169 1 407 1 400 7 5Trygdekassenes fys. avdelinger 96 1 536 1 534 2 11

Kontorfunksjonærer i alt 1 477 1 236 1 231 5 17Av dette ved:Alm. sykehus 1 045 1 220 1 214 6Psykiatriske sykehus 113 1 287 1 284 3 16Det off. legevesen 40 1 258 1 256 2Statens spes.inst. og laboratorier 47 1 263 1 263 43Helseråd 72 1 286 1 286 16

Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeiderei alt 7 795 979 963 16 9Av dette ved:Alm. sykehus 5 129 977 963 14 10Sykestuer, fødehjem 316 813 800 13 4Psykiatriske sykehus . . .......... . . 880 1 047 1 025 22 9Anstalter til kur og pleie av tuberkuløse 436 1 007 981 26 7Pleiehjem for åndssvake 405 1 030 1 008 22 4Psykiatriske sykehjem 263 925 911 14 5Hjem for vanføre, andre pleiehjem . . . . 195 917 900 17 2

Inkl, komité- og bistillingsgodtgjorelse.

60

vil derfor være gitt dels etter gamle, dels etter nye satser. De kommunaleavtaler ble revidert sommeren 1963, og satsene for tillegg ble hevet.

Månedsfortjenesten varierer med utdanning og alder (se tabell 58). Ansattemed medisinsk embetseksamen har den høyeste fortjeneste med gjennom-snittlig kr. 2 912 pr. måned. Fortjenesten stiger sterkt med alderen.

Av de ansatte med sykepleierutdanning hadde de med Norges Høgre Syke-pleierskole den høyeste månedsfortjeneste med kr. 1 743. For alle grupper avsykepleiere stiger fortjenesten stort sett med alderen. Størst er stigningen foransatte med grunnskole i sykepleie med 23,1 prosent fra aldersgruppen 25-29år til gruppen 60 år og over.

For fagarbeidere viser fortjenesten en stigning i de samme aldersgrupperpå 17,0 prosent.

Tabell 58. Gjennomsnittlig månedsfortjenesteetter alder og utdanning.

An-satte

Må-neds-fortje-nestei alt

Månedsfortjeneste i aldersgruppene

19 årog

under

20-24år

25-29år

30-34år

35-39år

40-49år

50-59år

60 årog

over

Menn ogkvinner

Medisinsk embets-

Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

eksamen 1 731 2 912 1 973 2 386 26861 31141 3 576 3 897Odontologisk

embetseksamen 562 2 674 (2 474) 2 546 2 626 2 677 2 713 2 820 2 906Annen embetseks. 149 2 523 (2 417) 2 332 2 352 2 714 (2 666)Høgskoleutdan-

ning 34 2 587 ••• (2 459) (2 699)Norges Kommu-

nal- og Sosial-skole 86 1 646 (1 523) (1 648) (1 676) (1 711) (1 716)

Norske KvinnersNasjonalrådsSosialskole . . . 49 1 525 (1 491) (1 607)

Oslo OrtopediskeInst. 293 1 489 1 269 1 359 1 490 (1 585) 1 590 1 609 (1 633)

Norges HøgreSykepleierskole 536 1 743 (1 618) 1 644 1 677 1 733 1 794 1 826

Statens Helse-søsterskole . . . 461 1 521 1 353 1 454 1 510 1 566 1 582 (1 569)

Jordmorskoler . . 355 1 490 (1123) 1 356 1 449 1 533 1 552 1 525 (1 453)Spes.skole i psyk.

pleie 170 1 551 (1 361) 1 433 1 577 1 594 (1 711) (1 729)Godkj. utd. som

spesialpleier . . 1 175 1 475 1 217 1 327 1 446 1 528 1 545 1 569 1 566Grunnskole i

sykepleie . . . . 6 017 1 410 1 205 1 292 1 414 1 491 1 538 1 582 1 591Andre skoler eller

kurser innenhelsepleien . . . 2 005 1 155 886 1 002 1 118 1 229 1 307 1 327 1 358 1 427

Fagarbeidere m/bestått fagpr 393 1 563 ••• (1 355) 1 464 1 585 1 604 1 587 1 585

Ingen av de oven-nevnte utd. . . 16 484 1 126 812 958 1 095 1 183 1 219 1 221 1 230 1 247

English summary

In this publication the wage statistics for 1963 are presented.Wage statistics for agriculture and forestry. The statistics for workers in

agriculture and forestry are prepared yearly, and are based on informationfrom four farmers in each district. The average wages refer to wages usuallypaid in each occupation.

Wage statistics for workers in mining and manufacturing. Since 1950 theCentral Bureau of Statistics has prepared two sets of wage statistics for work-ers in mining and manufacturing.

1) The quarterly statistics of average hourly earnings are based on a sampleof the larger establishments in each manufacturing group. About 70-80 percent of the workers in each group are included. The estimated figures on earn-ings include time-work, piece- and premium work, payment for overtime andpayment for public holidays. The establishments are classified by collectiveagreement groups, and the grouping therefore differs somewhat from theInternational Standard Industrial Classification. The quarterly wage statisticsindicate the development of wages and average level of wages for adult maleand female workers in different manufacturing groups.

2) The wage censuses give data on hourly rates of wages, total hourlyearnings, earnings on piece-work, on premium systems and on shiftwork byvarious occupational groups. The dispersion of individual wages is shown in.separate tables. The censuses in 1957 and 1960 also give data on hourly ear-nings by age and by districts. There was no wage census in 1963.

Hours of work in mining and manufacturing. Normal weekly hours of workfor workers in manufacturing and mining are computed from the wage censusmaterial. The normal weekly hours of work refer to the workingtime fixed byAct or agreement, excluding recognised intervals for meals etc. From the firstquarter 1957 quarterly figures are given on actual hours worked per week inmanufacturing industries by branches. The figures relate to the number ofhours actually worked per week in each quarter, including all overtime butexcluding recognised intervals for meals etc.

Wage statistics for workers in private construction. Quarterly statistics onaverage hourly earnings for workers in private construction industries havebeen prepared since 1940. Data are collected from enterprises which are mem-ber of the Norwegian Employers' Confederation. The statistics cover onlyabout 1/3 of the workers engaged in building construction, while the greaterpart of workers engaged in other private construction are included.

62

Wage statistics for workers in public construction. Wage data are given forall workers employed by the Marine Lights and Harbour authorities, Staterailway construction work, construction of public power plants, public roadand street construction and in construction work for telegraph services. Thedata collected refer to the third quarter of the year, except for harbour ser-vices, where the data refer to the construction season.

Wage statistics for seamen on board ships in ocean transport. Since 1948,the Central Bureau of Statistics in co-operation with the Employers' ShippingAssociation (foreign trade) has prepared wage statistics for seamen on boardships in foreign trade. From 1948 to 1953 the data were given for Novembereach year. For the years 1955-1962 the data were collected yearly for themonth of March. These statistics provide figures on average monthly earningswith spesifications of contractual wages, payment for overtime and other addi-tional earnings. The data cover shipmasters, mates, engineers, deck and enginecrew, wireless operators, kitchen and other service personnel. The statisticsalso give figures on average food expenditure per head by different traderoutes. The statistics were not compiled for 1963.

Wage statistics for seamen in coasting trade. Wage statistics for seamenon board ships in coasting trade have been prepared for the month of Novem-ber each year since 1951 in the same way as for seamen on board ships in for-eign trade. These statistics do not cover ships of less than 100 gross tons,neither fishing and sealing vessels nor small carriers, whaling vessels, salvagevessels and lake vessels.

Wage statistics for longshoremen. Wage statistics for longshoremen areprepared on a quarterly basis since 1951. The statistics show the total hourlyearnings for standing longshoremen and hourly earnings for all longshoremenon piece-work. The hourly earnings have also been estimated for the differentdistricts of the country.

Wage statistics in private land transport. The wage statistics for workersin private land transport are prepared by the Norwegian Employers' Confede-ration. The figures are based on the same kind of data as the quarterly sta-tistics for workers in mining and manufacturing.

Wage statistics for salaried employees. The Norwegian Employers' Con-federation prepares yearly statistics on monthly salaries as at 1 Septembereach year. Information is collected from members employing 20 workers ormore, mainly in manufacturing and mining. The average monthly salariescomprise the monthly rate and the value of any payments in kind, fuel andelectricity but not payment for overtime. Separate figures on the averagemonthly salaries are given for main occupational groups and occupationsby age and by size of the establishments.

For employees in wholesale and retail trade a wage census was taken at30 April 1957. The census covered all establishments with more than 2 em-ployees. In 1958 and 1959 the wage censuses were based on a sample of thoseestablishments covered in 1957. The wage censuses in 1960, 1961 and 1962cover all establishments with more than 3 employees. Monthly earnings aredefined as the monthly salary at 1 April including payments in kind plus 1/12of premium bonuses etc. in the previous year. The main tables only includeemployees between 18 and 69 years of age with normal working-hours. Figuresare given by sex, age, occupation, size of the establishment and by districts.No census was taken in 1963.

For employees in banking and insurance wage censuses were taken in

63

1957, 1959, 1960, 1962 and 1963. Included in these statistics are savings bankswith salary payments of 50 000 kr. or more and other establishments withmore than 3 employees.

For local government employees wage statistics were prepared at 1 January1958, 1959, 1960 and 1962. The statistics cover local government districts withmore than 2 000 inhabitants and give the average monthly earnings by occupa-tion, age and by district. The monthly earnings are defined as fixed grossmonthly salary including payments in kind and the value of fixed additionalpayments per month, such as fixed overtime payment and payment for opera-ting special machines. Payment for overtime work other than fixed overtimepayment is not included in the average monthly earnings. Special figures aregiven, however, on the average monthly overtime payment in 1961.

For central government employees wage statistics were prepared at 1 March1959 and 1963. The statistics give the average monthly gross salaries by ser-vice, occupation, sex and age. The monthly gross salaries are defined as fixedgross salaries according to scale, including age increments and other fixedincrements, and 1/12 of the temporary and varying supplements, excludingovertime payment, paid in the preceding calendar year. Special figures aregiven, however, on the average monthly overtime payment in the precedingcalendar year.

For employees in publicly maintained schools wage statistics were preparedat 30 June 1959 and 1963. The statistics give the average monthly gross salar-ies by different types of schools, occupation and by age. The average monthlygross salaries are defined as for central government employees.

For employees in health services (public and private) wage statistics wereprepared at 1 September 1963. The statistics give the average monthly grosssalaries by occupation and by age. The average monthly gross salaries aredefined as for employees in other wage statistics.

Tabeller

5 — Lønnsstatistikk 1963

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

66

Tabell I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

Industrigrupper

Tids-TOM

Time- Time-verk

fortj.

Aret 19631.kv.2. » »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. »2. »3. » »4. »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » ». » »

Aret 19631. kv.2. * »3. * »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. * »

. »

Aret 19631. kv. »2. »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. *2. *3. » »

. *

Aret 19631. kv. *2. » »3. *. » »

229 813 7,96 0,22 43 648 5,5360 608 7,64 0,15 11 399 5,2655 708 8,38 0,62 10 675 5,8353 208 7,81 0,01 9 743 5,4360 289 8,02 0,10 11 831 5,59

6 033 8,61 0,231 637 8,26 0,121 439 9,10 0,671 397 8,421 560 8,67 0,13

12 791 7,26 0,23 6 490 5,143 206 6,91 0,13 1 550 4,933 158 7,62 0,59 1 550 5,313 035 7,13 0,02 1 516 5,143 392 7,36 0,18 1 874 5,19

2 699 7,63 0,23 468 5,15684 7,15 0,12 109 5,00655 7,99 0,66 121 5,40609 7,51 103 5,03751 7,85 0,15 135 5,17

3 232 6,75 0,16 561 5,30785 6,38 0,08 131 5,07842 6,95 0,40 154 5,48814 6,58 151 5,19791 7,09 0,15 125 5,46

249 7,20 0,2663 6,90 0,2761 7,82 0,6666 7,0059 7,07 0,12

458 6,40 0,21 617 4,80108 6,04 0,12 157 4,60100 6,71 0,59 128 5,16140 6,46 181 4,61110 6,37 0,14 151 4,84

904 6,27 0,23 1 870 4,75244 6,10 0,16 459 4,58209 6,52 0,47 402 4,77200 6,18 0,09 428 4,89251 6,28 0,19 581 475,

1 743 7,63 0,25 • •

444 7,41 0,19434 8,12 0,64420 7,37 • • •

445 7,63 0,17

Industri i alt

Bergverk

Nceringsmiddelindustri

Slakterier, polsemakerier

Meierier

Mj olkekondenseringsfabrikker

Frukt- og grønnsakkonserves-fabrikker

Hermetikkfabrikker

Handelsmeller

1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr.

0,190,120,510,020,12

0,170,160,310,100,12

0,170,110,45

0,11

0,130,060,32

0,15

0,180,090,49

0,12

0,170,210,170,200,11

• • •

Tids-rom

Industrigrupper

Bakerier og konditorier Aret 19631. kv. »2. »3. »4. »

Kjeks- og flatbrødfabrikker Aret 19631. kv. »2. »3. »4. » »

Sjokolade- og dropsfabrikker Aret 19631. kv.2. »3. »4. »

Margarinfabrikker Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. * »

DrikkevareindustriBryggerier og mineralvannfabr. Aret 1963

1. kv. »2. »3. »4. »

Tobakksindustri Aret 19631. kv. »2. »3. »4. » »

Tekstilindustri Aret 19631. kv.2. » »3. »4. » »

Ullvarefabrikker Aret 19631. kv.2. »3. »4. »

Bomull-, jute- og linvarefabrikker Ara 19631. kv. »2. »3. »4. » »

67

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

1000

1 326343305299379

Kr.

7,687,278,167,637,64

Kr. 1000

0,250,100,68

0,21

Kr.

560 7,47 0,28 507 5,54 0,19137 7,01 0,19 1 102 5,22 0,14149 8,10 0,70 1 136 5,99 0,53121 7,29 124 5,32153 7,48 0,21 145 5,63 0,09

981 8,57 0,27 2 034 6,49 0,22243 8,31 0,16 495 6,18 0,12250 9,02 0,73 510 6,85 0,59205 8,24 412 6,26283 8,72 0,19 617 6,66 0,17

639 7,77 0,25 203 5,89 0,21155 7,42 0,17 47 5,62 0,28153 8,11 0,65 49 6,24 0,50161 7,56 54 5,80170 7,97 0,16 53 5,89 0,07

3 477 7,55 0,22 346 5,60 0,18787 7,16 0,13 79 5,26 0,10884 8,16 0,59 95 5,91 0,48884 7,29 84 5,42922 7,59 0,15 88 5,82 0,14

697 7,66 0,26 993 6,07 0,22184 7,26 0,17 255 5,76 0,13176 8,06 0,68 255 6,39 0,57155 7,60 221 5,98182 7,70 0,19 262 6,13 0,17

6 990 7,07 0,22 9 109 5,30 0,191 897 6,78 0,11 2 520 5,03 0,091 707 7,43 0,64 2 237 5,62 0,541 535 6,91 1 975 5,191 851 7,15 0,13 2 377 5,37 0,14

3 040 6,84 0,22 3 574 5,28 0,20806 6,56 0,10 992 5,01 0,08742 7,19 0,63 899 5,59 0,56678 6,67 770 5,11814 6,94 0,14 913 5,39 0,16

1 714 7,16 0,24 1 469 5,56 0,20467 6,84 0,09 385 5,29 0,08419 7,47 0,67 382 5,83 0,56372 7,03 321 5,47456 7,31 0,18 381 5,66 0,17

Diverse tekstil Aret 19631. kv. »2. » »3. » >>4. » »

Trikotasjefabrikker Aret 19631. kv. »

SkotøyindustriSkofabrikker Aret 1963

1. kv.

Hatte- og luefabrikker Aret 19631. kv. »2. >> >>3. » »4. » »

Konfeksjonsfabrikker Aret 19631. kv.

Kledningsindustri Aret 19631. kv.

Buntmakerier og pelsvarebedr... Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. * »

Bygningstrevareindustri Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Sagbruk, høvlerier og kassefabr. Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Industrigrupper

2. »3. » »4. »

2. » »3. » »4. *

2. »3. >>4. » »

2. » »3. »4. * »

Tids-TOM

68

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

1000

870249204190227

Kr.

7,156,887,607,007,11

Kr.

0,220,110,630,010,13

1000

2 961843673660785

Kr.

5,184,895,535,105,21

Kr.

0,180,090,520,010,11

1 366 7,30 0,21 1 105 5,28 0,18375 7,03 0,16 300 5,01 0,11342 7,68 0,61 283 5,61 0,50295 7,12 224 5,18354 7,36 0,08 298 5,31 0,10

1 705 7,61 0,24 1 302 5,43 0,20469 7,34 0,10 363 5,11 0,08415 7,95 0,67 322 5,78 0,56367 7,44 274 5,29454 7,69 0,17 343 5,52 0,15

2 131 7,41 0,23 10 237 5,51 0,20531 7,05 0,12 2 546 5,23 0,11525 7,81 0,63 2 561 5,84 0,54498 7,26 2 328 5,41577 7,52 0,16 2 802 5,57 0,14

99 7,83 0,26 268 5,41 0,2029 7,46 0,14 71 5,12 0,1224 8,21 0,76 59 5,77 0,5821 7,52 57 5,1925 8,12 0,14 81 5,54 0,11

93 7,38 0,23 439 4,92 0,1924 6,95 0,09 113 4,57 0,0723 7,20 0,60 108 5,18 0,5020 7,94 98 4,84 0,0126 7,43 0,23 120 5,08 0,17

1 640 7,30 0,22 8 929 5,52 0,20401 6,93 0,12 2 208 5,24 0,11408 7,72 0,60 2 237 5,84 0,54383 7,16 2 033 5,43448 7,38 0,16 2 451 5,56 0,14

9 444 7,39 0,222 462 7,02 0,132 229 7,79 0,582 313 7,24 0,022 440 7,49 0,13

5 397 7,01 0,221 353 6,73 0,131 286 7,39 0,551 348 6,87 0,041 410 7,05 0,14

Industrigrupper

Bygningsplatefabrikker

Bygningssnekkerier

Møbel- og annen trevareindustri.

Møbelfabrikker

Annen trevareindustri

Treforedlingsindustri

Tresliperier

Cellulosefabrikker

Papirfabrikker

Tids-rom

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Året 19631. kv. »2. » »3.4. »

Aret 19631. kv.2. »3. » »4. » »

Aret 19631. kv.2. » »3. » »

. » »

Aret 19631. kv. »2. »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »

. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Året 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

Aret 19631. kv.2. »3. *4. »

69

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr.

1 939 7,80 0,22545 7,57 0,14450 8,21 0,67480 7,66464 7,74 0,05

1 861 8,04 0,23507 7,48 0,13438 8,48 0,63424 7,88492 8,30 0,14

4 520 7,55 0,22 623 5,99 0,211 227 7,14 0,11 157 5,73 0,091 038 7,78 0,61 153 6,24 0,56

985 7,46 135 5,921 270 7,81 0,14 178 6,08 0,19

3 276 7,35 0,21 188 5,39 0,16865 6,96 0,11 45 5,24 0,09721 7,57 0,59 43 5,51 0,42726 7,25 43 5,33964 7,62 0,13 57 5,47 0,11

1 244 8,38 0,26 435 6,40 0,25362 7,90 0,13 112 6,06 0,09317 8,66 0,70 110 6,73 0,65259 8,34 92 6,31306 8,62 0,20 121 6,49 0,24

29 749 7,83 0,21 2 161 5,94 0,197 251 7,44 0,10 511 5,69 0,107 366 8,31 0,60 535 6,26 0,547 201 7,65 517 5,787 931 7,89 0,12 598 6,00 0,12

2 016 7,04 0,21511 6,76 0,09480 7,42 0,62475 6,79550 7,16 0,15

12 556 7,86 0,202 673 7,35 0,103 237 8,36 0,583 165 7,713 481 7,93 0,11

15 177 7,90 0,21 1 379 5,90 0,194 067 7,59 0,11 349 5,66 0,113 649 8,38 0,62 335 6,24 0,543 561 7,71 319 5,773 900 7,95 0,13 376 5,93 0,12

Tids-rom

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

Aret 19631. kv. »2. » »3. »4. » »

Aret 19631. kv.

Industrigrupper

...•■■•■■•■••••••.

Papir- og pappvareindustri

Grafisk industri

Avistrykkerier

Boktrykkerier

2. » »3. » »4. » »

Litografiske og kjemigr. bedrifter.

Bokbinderier

Leer- og lcervareindustri

Garverier

Lærvarefabrikker Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

Aret 19631. kv.2. » »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »

. »

Aret 19631. kv.2. » »3. » »4. »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

70

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forhev.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr.

1 751 8,32 0,33 1 257 5,96 0,24485 7,85 0,23 342 5,62 0,14423 8,74 0,87 293 6,35 0,65412 8,21 0,01 279 5,86431 8,46 0,20 343 6,01 0,16

6 449 9,42 0,31 1 456 6,13 0,221 723 9,02 0,16 394 5,82 0,121 510 9,93 0,85 344 6,53 0,601 475 9,20 320 5,981 741 9,54 0,22 398 6,20 0,14

1 977 10,66 0,30 133 7,55 0,23535 10,28 0,13 34 7,12 0,09443 11,20 0,83 31 7,91 0,63463 10,57 31 7,60536 10,60 0,23 37 7,57 0,18

2 882 9,07 0,31 329 6,14 0,22756 8,68 0,16 89 5,93 0,12693 9,57 0,86 83 6,57 0,62655 8,79 73 5,96778 9,23 0,21 84 6,09 0,14

877 9,42 0,34 121 5,39 0,20242 8,95 0,17 32 5,22 0,11202 9,96 0,93 27 5,71 0,57200 9,21 26 5,31233 9,55 0,24 36 5,33 0,12

713 8,43 0,29 873 6,11 0,21190 7,98 0,17 239 5,66 0,13172 8,90 0,79 203 6,48 0,58157 8,17 190 5,94194 8,68 0,21 241 6,34 0,14

1 173 7,65 0,21 425 5,66 0,18311 7,26 0,13 119 5,36 0,10291 8,01 0,63 108 5,97 0,54254 7,47 83 5,53317 7,85 0,09 115 5,76 0,06

715 7,64 0,22189 7,20 0,11172 8,02 0,64155 7,42 • •

199 7,90 0,12

387 7,80 0,22 286 5,97 0,18101 7,49 0,18 79 5,71 0,13102 8,13 0,64 77 6,27 0,57

85 7,70 54 5,86 --99 7,88 0,04 76 6,05 0,03

Industrigrupper

Tids-rom

Hanskefabrikker

Kjemisk og elektrokj. industri. . .

Gummivarefabrikker

Elektrokjemisk og elektro-metallurgisk industri

Sprengstoffabrikker

Tranraffinerier

Sildoljefabrikker

Olje- og fettraffinerier

Farmasøytisk industri

Aret 19631. kv.2. » »3.

• #

Aret 19631. kv. 52. 5 »3. 5

• # 5

Aret 19631. kv.2.3. 54.

Aret 19631. kv.2. 5 »3. »

Aret 19631. kv.2. »3. » »4.

Aret 19631. kv. 52. 5 »3. »4. » »

Ara 19631. kv.2.3. »4. 5 5

Aret 19631. kv. #2. »3. » 54. »

Aret 19631. kv. »2. »3. 54. 5

71

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr.

71 6,57 0,18 108 4,94 0,1621 6,36 0,13 31 4,56 0,0517 6,81 0,47 23 5,31 0,4714 6,34 23 4,8619 6,75 0,12 31 5,04 0,10

33 519 7,87 0,16 2 791 5,67 0,189 229 7,61 0,10 787 5,39 0,087 943 8,28 0,48 709 6,05 0,558 126 7,77 597 5,548 221 7,81 0,06 698 5,69 0,08

3 091 8,00 0,19 1 139 5,51 0,17879 7,68 0,08 334 5,27 0,07763 8,43 0,64 288 5,90 0,55682 7,87 243 5,37767 8,00 0,04 274 5,51 0,05

23 464 7,99 0,156 584 7,79 0,115 509 8,42 0,455 744 7,855 627 7,90 0,03

1 229 8,37 0,22 305 6,57 0,20327 8,10 0,07 96 6,24 0,06310 8,83 0,61 85 7,04 0,56267 8,23 60 6,61325 8,31 0,16 64 6,40 0,16

360 6,98 0,30102 6,55 0,09

90 7,44 0,8576 6,8392 7,09 0,25

891 6,90179 6,56185 6,99279 7,16248 6,90

1 973 8,04 0,26506 7,60 0,13483 8,44 0,67470 8,10514 8,02 0,22

228 8,18 0,25 286 5,70 0,1959 7,89 0,16 80 5,43 0,1455 8,80 0,81 69 6,08 0,6250 7,81 63 5,5364 8,22 0,01 74 5,75

Tids-rom

Industrigrupper

Såpe- og lysfabrikker Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Maling- og lakkfabrikker Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

Jord- og steinvareindustri Aret 19631. kv. »2. >> »3. »4. » »

Teglverk Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Glassverk Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Porselens- og fajansefabrikker . Aret 19631. kv. »2. » *3. » »4. » »

Keramikkfabrikker Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

Sementfabrikker Aret 19631. kv. »2. »3. » »4. » »

Sementvarefabrikker Aret 19631. kv. »2. » »3. >> »4. »

72

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

1000

631163157138173

Kr.

7,797,498,177,647,86

Kr.

0,260,150.72

0,17

1000

632160159133180

Kr.

5,705,446,065,555,73

Kr.

0,200,110,55

0,13

1 341 7,48 0,24 209 5,68 0,18345 6,98 0,15 53 5,15 0,07315 8,16 0,66 50 6,07 0,52346 7,40 52 5,72335 7,36 0,15 54 5,76 0,11

9 232 8,02 0,21 1 179 5,21 0,192 360 7,67 0,12 322 5,00 0,142 320 8,44 0,54 291 5,56 0,572 189 7,86 0,05 245 5,062 363 8,10 0,14 321 5,20 0,06

1 006 7,22 0,20209 6,96 0,07251 7,43 0,44281 7,18 0,06265 7,30 0,22

1 719 8,08 0,17 187 5,54 0,18462 7,83 0,13 45 5,38 0,16449 8,48 0,48 47 5,85 0,51349 7,91 38 5,44459 8,08 0,06 57 5,49 0,06

1 398 8,01 0,23 934 5,25 0,20375 7,74 0,19 262 5,03 0,15344 8,54 0,69 229 5,63 0,59299 7,82 194 5,08380 7,93 0,04 249 5,26 0,06

160 6,58 0,15 58 4,63 0,1542 6,23 0,04 15 4,45 0,0738 6,89 0,50 15 4,91 0,4836 6,40 13 4,5544 6,78 0,07 15 4,61 0,05

2 083 8,62 0,20529 8,39 0,18506 9,12 0,58534 8,36514 8,62 0,02

708 8,80 0,23189 8,43 0,14179 9,03 0,33190 8,95 0,26150 8,77 0,20

Tids-rom

Aret 19631. kv. »2. » »3. »4. » »

Aret 19631. kv. »2. »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. »

Aret 19631. kv.2. » »3. »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Aret 19631. kv. »2. » »3. » »4. » »

Ara 19631. kv.2. »3. » »4. » »

Aret 19631. kv.2. »3. » »4. » »

73

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet, forbev.

helged.,1. og

17. mai

1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr.

444 7,85 0,24117 7,25 0,06116 8,54 0,66100 7,57111 8,02 0,22

956 7,61 0,21243 7,21 0,06230 7,96 0,59229 7,48254 7,79 0,19

758 8,18 0,23194 7,78 0,12207 8,69 0,64171 7,85 0,01186 8,39 0,13

100 152 8,35 0,23 5 216 6,32 0,2226 849 8,08 0,20 1 438 6,08 0,2424 284 8,78 0,67 1 206 6,64 0,6122 382 8,18 1 154 6,1226 637 8,36 0,05 1 418 6,42 0,02

5 771 8,73 0,231 560 8,47 0,231 397 9,17 0,691 262 8,511 552 8,76

14 848 7,95 0,24 1 965 5,84 0,203 932 7,73 0,24 534 5,55 0,193 590 8,38 0,69, 462 6,21 0,613 289 7,76 429 5,694 037 7,94 0,01 540 5,89 0,01

6 190 8,46 0,231 725 8,21 0,231 476 8,88 0,681 344 8,311 645 8,45

16 213 8,31 0,234 211 8,04 0,213 903 8,73 0,693 791 8,164 308 8,32 0,01

27 139 8,16 0,237 448 7,88 0,226 533 8,60 0,685 962 7,947 196 8,20 0,01

Industrigrupper

Kalkbrott, kalkverk og mørtel-verk

Kvarts- og feltspatbrott

Steinbrott og -hoggerier

Metallindustri

Jernverk, valseverk

Metallvarefabrikker

Støperier

Mekaniske verksteder

Stålskipsbyggerier

Treskipsbyggerier

Karosserifabrikker

Bilverksteder

Flyverksteder (sivile)

Radiofabrikker

Forskj. elektroteknisk industri

Militære bedrifter og verksteder

Jernbanenes verksteder

Sporveienes verksteder

Industrigrupper

2. »3. »4. # »

Aret 19631. kv. #2. » #3. » »4. # #

Aret 19631. kv. #

Aret 19631. kv. »2. # »3. # #4. » #

Aret 19631. kv. »2. »3. » »4. # »

Aret 19631. kv. #2. # #3. # »4. # #

Aret 19631. kv. #2. » »3. » #4. » #

Aret 19631. kv. »2. » #3. » »4. » >>

Aret 19631. kv. »2. » #3. » »4. »

Aret 19631. kv. ))2. » »3. # #4. » #

Tids-rom

74

Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien.Kvartalsstatistikken 1963.

Voksne menn Voksne kvinner

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbev.

helged.,1. og

17. mai

Time-verk

Time-fortj.

Avdette

bet. forbey.

helged.,1. og

17. mai

1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr.

1 932 7,11 0,20514 6,78 0,12492 7,44 0,47440 6,95 0,04486 7,25 0,18

1 021 8,09 0,22270 7,79 0,11249 8,47 0,64233 7,97269 8,13 0,11

2 667 8,33 0,21709 7,97 0,07652 8,71 0,59620 8,21686 8,41 0,17

2 250 8,71 0,16592 8,42 0,10539 8,93 0,50554 8,68565 8,80 0,04

1 134 8,97 0,27 1 119 7,86 0,31286 8,62 0,31 316 7,74 0,52259 9,57 0,66 221 8,22 0,63261 8,24 269 7,27328 9,45 0,11 313 8,20 0,07

7 439 8,39 0,23 1 388 6,41 0,202 010 8,18 0,23 384 6,14 0,181 808 8,75 0,68 339 6,73 0,601 608 8,25 290 6,282 013 8,39 375 6,47 0,01

8 250 8,67 0,282 207 8,33 0,172 080 9,16 0,791 836 8,512 127 8,69 0,16

4 058 10,41 0,261 053 10,23 0,201 003 11,05 0,62

919 10,451 083 9,89 0,20

828 9,01 0,23219 8,66 0,11207 8,82 0,73174 9,26228 9,28 0,09

75

Tabell II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeiderei Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Norge3. kvar-tal 1963

Danmark3. kvartal

1963

Finland3. kvartal

1963

Sverigeåret1962

Time-fortj.

Ar-bei-dere

Time-fortj.

Ar -bei-dere

Time-fortj.

Arbeids-timer i

1 000

Time-fortj.

Industri i altN.kr. D.kr. F.nmk. 2 Sv.kr.

Menn 7,81 155 290 8,21 123 225 2,99 918 578 3 6,76Kvinner 5,43 51 919 5,64 63 352 1,98 175 726 4,76

Bryting av malm:Menn 8,42 2 274 3,17 22 950 8,33

Næringsmiddelindustri:Menn 7,13 6 790 7,25 55 469 6,40Kvinner 5,04 6 677 5,39 23 243 4,89

Av dette:Slakterier

Menn 7,51 7 250 673 15 249 6,74Kvinner 5,03 1 215 5,37 4 166 5,13

MollerMenn 7,37 '303 '7,22 900 2,92 1 964 6,37

Bakerier, konditorierMenn 7,63 14 116 6,48

Sjokolade- og dropsfabrikkerMenn 8,24 223 7,02 1 022 3,05 3 037 6,61Kvinner 6,26 1 159 5,52 1 899 2,06 3 928 4,82

Bryggerier og mineralvannfabrikker:Menn 7,29 4 407 7,73 1 299 2,90 6 412 6,11Kvinner 5,42 1 799 6,69 864 2,07 1 705 5,07

Tobakksindustri:Menn 7,60 1 504 7,61 391 2,88 659 6,93Kvinner 5,98 5 234 5,77 994 2,10 1 648 5,15

Tekstilindustri:Menn 6,91 5 370 7,18 4 969 2,63 34 057 45 , 77

Kvinner 5,19 8 748 5,37 13 488 1,86 33 690 '4,57

Sko- og annen bekledningsindustri:Menn 7,36 2 129 7,82 1 739 2,75 16 183 6,05Kvinner 5,39 6 711 5,59 10 159 1,94 39 867 4,53

Treindustri, eksklusive møbelindustri:Menn 7,14 7 116 7,77 13 382 2,78 61 345 6,07Kvinner 6,31 428 5,38 7 578 1,95 2 033 4,79

_Mabel- og innredningsindustri:Menn 7,50 3 728 7,92 2 622 2,66 14 111 '6,22Kvinner 5,33 364 5,68 1 740 1,86 1 248 4,90

Treforedlingsindustri:Menn 7,70 4 120 7,45 29 196 3,12 93 815 6 6,63Kvinner 5,82 2 687 5,61 6 675 2,21 8 719 64,71Av dette:Tresliperier, cellulosefabrikker

Menn 7,59 6 928 3,13 43 454 6,71

Bare fagarbeidere. 2 1 finsk nymark (nmk.) = 100 gamle mark (gmk.). 3 Eksklusive avistrykke-rier. 4 Inklusive kunstfiber- og silkefabrikker. 5 Bare møbelindustri. 6 Inklusive -wallboardfabrikker.

76

Tabell II (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeiderei Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Norge3. kvar-tal 1963

Danmark3. kvartal

1963

Finland3. kvartal

1963

Arbeids-timer i

1 000

Sverigeåret1962

Time-fortj.

Time-fortj.

Ar-bei-dere

Time-fortj.

Ar-bei-dere

Time-fortj.

Papir- og pappfabrikkerN.kr. D.kr. F.nmk.' Sv.kr.

Menn 7,71 2 078 6,92 6 286 3,23 44 484 6,54Kvinner 5,77 384 5,64 2 727 2,35 4 944 4,83

Papirvare- og pappvareindustriMenn 8,21 1 224 7,86 • • 5 877 6,68Kvinner 5,86 2 239 5,62 • • 2 617 4,69

Grafisk industri, bokbinderier:Menn 9,20 10 772 10,06 3 639 3,40 27 106 2 7,27Kvinner 5,98 2 061 6,11 3 054 2,31 5 523 24,99Av dette:Bokbinderier

Menn 8,17 846 9,53 • • 2 385 6,82Kvinner 5,94 1 464 6,09 1 964 4,88

Lcervareindustri:Menn 7,47 717 7,93 1 015 2,34 6 524 6,45Kvinner 5,53 327 5,27 1 032 1,69 2 229 4,86Av dette:Garverier

Menn 7,42 582 8,05 2 575 6,45Lærvarefabrikker

Menn 7,70 89 7,49 • • 2 185 6,29Kvinner 5,86 213 5,37 • • 1 628 4,80

Gummivareindustri:Menn 7,87 1 187 7,70 1 389 2,59 12 037 6,63Kvinner 5,37 787 5,28 1 591 1,89 3 931 4,63

Kjemisk industri:Menn 7,76 6 764 7,35 3 809 3,06 34 689 '6,52Kvinner 5,67 1 510 5,24 1 028 1,99 7 755 34,80Av dette:Olje- og fettraffinerier

Menn 8,10 • •

Maling- og lakkfabrikkerMenn 7,40 805 8,05 • • • •

Kvinner 5,72 136 5,62 • •

Jord- og steinvareindustri:Menn 7,86 14 347 7,46 6 023 2,95 55 846 6,61Kvinner 5,06 1 698 5,97 1 246 1,92 4 884 4,44Av dette:Teglverk

Menn 7,18 3 976 7,20 • • 8 959 6,10Sementfabrikker

Menn 8,36 2 093 7,48 • • 4 248 6,82Sementvarefabrikker

Menn 8,69 2 682 7,08 • • 11 852 7,18Steinhoggerier

Menn 7,85 140 8,29 • • 7 925 6,57

Metallindustri:Menn 8,18 60 032 8,40 42 639 3,02 475 336 6,98Kvinner 6,12 11 480 5,79 8 873 2,00 38 651 5,06

Jfr. note 2 side 75. 2 Eksklusive avistrykkerier. 3 Eksklusive kunstfiber- og kunstsilkefabrikker.

77

Tabell III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privatbygge- og anleggsvirksomhet. 1963.

I Time-verk

1000 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Bygge- og anleggsvirksomhetVoksne menn 45 990 10,02 10,54 10,56 11,22 10,60Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og

17. mai , 0,25 0,31 0,22 0,11 0,22

ByggevirksomhetVoksne menn 34 290 9,30 9,86 9,71 10,37 9,81Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og

17. mai 0,24 0,34 0,20 0,11 0,22,

HåndverksbedrifterFagarbeidere 14 108 9,19 10,01 9,57 10,39 9,79Tømrere, snekkere 3 186 8,77 9,45 9,13 9,80 9,29Blikkenslagere 530 9,34 10,03 9,70 10,50 9,88Rørleggere 2 963 8,64 9,50 9,04 9,68 9,22Malere 1 973 9,04 9,81 9,91 10,65 9,88Glassmestere 298 8,10 8,63 8,27 8,64 8,40Murere 1 143 9,74 10,55 10,33 10,95 10,39Elektromontører 4 015 9,87 10,89 9,96 11,29 10,48

Hjelpearbeidere i 2 492 8,60 9,24 8,91 9,35 9,03Tømrerfaget 1 075 9,00 9,42 9,30 9,69 9,36Rørleggerfaget 184 5,13 6,02 5,46 6,03 5,70Murerfaget 808 9,31 10,06 9,84 10,45 9,92Elektrikerfaget 325 7,95 8,71 7,73 8,66 8,26Andre fag 100 6,75 7,40 6,78 6,73 6,93

Entreprenørbedrifter 17 690 9,49 9,84 9,93 10,49 9,94Tømrere, snekkere 1 866 9,85 10,74 10,33 11,52 10,67Murere 461 10,73 11,33 11,35 12,49 11,52Pussere, gråsteinsmurere, forskalere, jernbindere0. 1. 7 484 9,68 9,96 10,29 10,70 10,15Dykkere 50 12,69 13,09 14,03 14,39 13,42Murarbeidere 305 10,44 11,30 11,05 11,89 11,22Øvrige stein-, jord- og sementarbeidere 5 766 9,09 9,28 9,33 9,89 9,41Verkstedarbeidere og reparatører 687 9,07 9,42 9,26 9,21 9,24Sjåfører 336 8,22 8,60 8,56 8,80 8,54Maskinkjørere 563 9,75 10,13 10,19 10,48 10,12Andre voksne arbeidere 172 7,68 8,66 8,74 8,50 8,4C

AnleggsvirksomhetVoksne menn 11 700 12,59 12,64 12,72 13,51 12,9CAv dette betaling for bevegelige helgedager, 1. o

17. mai 0,30 0,22 0,27 0,11 0,22Tunnelarbeidere 3 043 15,93 16,27 16,36 17,36 16,4APussere, forskalere, jernbindere, gråsteinsmurere0. 1. 4 265 11,65 11,90 12,49 12,74 12,29Øvrige jord-, fjell- og sementarbeidere 3 552 10,58 10,46 10,81 11,93 11,09Dykkere 39 13,59 14,89 14,09 13,83 14,0,'_Maskinkjørere 619 10,99 10,87 11,87 12,40 11,61Andre voksne arbeidere 182 7,11 9,30 8,93 9,23 8,7]

Timefortjeneste

1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Året

78

Tabell IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentliganleggsvirksomhet. 1963.

Timefortjeneste Arbeidde timer

I altPåtid-

lønn"

Påak-

kord'

Over-tids-

tillegg

Andretil-legg

I altPåak-

kord

Påover-tid

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 Pst. Pst.Statens havneanleggArbeidssesongenVoksne menn 7,37 6,11 8,38 0,20 2 0,36 1 025 30,4 7,3

Maskin- og kranførere 8,03 6,36 8,63 0,25 0,50 153 40,5 8,7Verkstedarbeidere 7,28 6,42 8,49 0,09 0,24 134 25,4 2,9Dykkere 9,39 6,34 8,48 0,17 2,48 21 18,8 5,9Andre spesialarbeidere 7,49 6,24 8,41 0,14 0,33 268 36,3 4,9øvde stein-, jord- og sementarbeidere. 7,29 5,66 8,19 0,08 0,43 254 44,2 3,1Dekksmenn, hjelpemannskap og pram-

folk 6,41 5,90 - 0,42 0,09 95 - 15,9Motormenn 6,91 6,21 ... 0,43 0,17 22 5,9 14,7Stuerter 6,40 5,78 - 0,59 0,03 21 - 22,2

Voksne kvinner 5,01 4,77 - 0,07 0,17 94 - 2,7

Arb.formenn og baser 8,49 6,20 8,73 0,10 0,68 111 59,9 3,3

Fyr- og merkevesenet, 3. kv.Voksne menn 6,64 6,18 - 0,35 0,11 62 - 11,8

Verkstedarbeidere og andre fagarbeid 6,65 6,25 - 0,35 0,05 22 - 11,6Fortrinnsberettigede og andre øvde

arbeidere 6,58 6,09 - 0,35 0,14 20 - 12,0

Statens jernbaneanlegg, 3. kv.Voksne menn 10,48 6,50 10,31 0,07 0,57 250 87,6 2,3

Verkstedarbeidere 10,27 7,12 10,21 0,14 0,49 30 81,4 3,9Forskjellige spesialarbeidere 10,85 ... 10,57 0,03 0,43 39 95,2 0,9Andre anleggsarbeidere 10,37 6,32 10,22 0,07 0,61 175 86,5 2,4

Statens kraftanlegg, 3. kv.Voksne menn 12,13 7,18 12,37 0,16 0,45 1 119 83,8 4,5

Verkstedarbeidere 10,84 8,07 11,33 0,20 0,16 110 73,9 5,5Maskinførere 11,86 ... 11,23 0,15 0,89 24 90,3 4,3Spesialarbeidere og sjåfører . ... 12,19 7,41 12,22 0,18 0,32 260 89,0 5,1Andre anleggsarbeidere 12,32 6,92 12,61 0,15 0,52 725 83,2 4,2

Tunnelarbeidere 14,52 7,09 13,77 0,09 0,76 345 98,5 2,3Andre arbeidere 10,32 6,91 11,12 0,19 0,30 380 69,4 5,9

Kommunale kraftanlegg, 3. kv.Voksne menn 8,30 6,81 9,91 0,20 0,10 1 005 38,5 5,9

Verkstedarbeidere 9,11 7,47 9,53 0,22 0,07 60 65,4 5,6Andre fag- og spesialarbeidere 8,13 7,00 10,08 0,20 0,10 393 27,0 4,2

Tunnelarbeidere 13,29 ... 13,15 0,07 0,62 11 87,4 3,4Andre arbeidere 7,98 6,99 9,77 0,21 0,08 382 25,2 4,2

Andre anleggsarbeidere 8,31 6,60 9,88 0,19 0,10 542 43,2 7,1Tunnelarbeidere 9,92 - 9,61 0,14 0,17 8 100,0 6,6Andre arbeidere 8,28 6,60 9,89 0,19 0,10 534 42,4 7,1

Menn under 18 år 4,54 3,43 5,84 0,12 0,03 25 39,9 4,5

Eksklusive overtidstillegg o. a. tillegg. 2 Av dette er 15 øre betaling for bevegelige helgedager.

79

Tabell IV (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeiderei offentlig anleggsvirksomhet. 1963.

Timefortjeneste Arbeidde timer

I altPåtid-

limn'

Påak-

kord'

Over-tids-

tillegg

Andretil-legg

I altPåak-

kord

Påover-tid

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 Pst. Pst.Off. veianlegg i alt, 3. kv.Voksne menn 7,45 6,39 8,08 0,10 0,13 7 197 49,1 2,7

Sjåfører, høvelkjørere, valse- ogmaskinførere 7,84 6,76 8,41 0,26 0,20 994 38,1 6,9

Verkstedarbeidere 7,78 6,80 8,33 0,20 0,24 369 35,4 5,1Arbeidere ved grave- og planerings-

maskiner 8,15 7,06 8,96 0,13 0,26 132 36,6 3,7Asfalt- og bruleggere 9,43 6,82 9,73 0,23 0,51 129 64,1 5,0Forskjellige spesialarbeidere 7,81 6,77 8,23 0,09 0,11 304 57,4 2,3Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,49 6,15 7,98 0,06 0,12 4 026 63,3 1,7Veivoktere 6,51 6,27 7,38 0,05 0,04 1 216 13,2 1,5

Menn under 18 år 4,51 4,44 0,02 0,02 75 2,1 0,6

Statens veianlegg, 3. kv.Voksne menn ' 7,57 6,23 7,88 0,11 0,12 3 552 67,6 3,3

Sjåfører, høvelkjørere, valse- ogmaskinførere 7,64 6,41 7,89 0,32 0,18 511 49,2 9,6

Verkstedarbeidere 7,35 6,56 7,65 0,20 0,20 231 36,6 5,8Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,66 5,82 7,88 0,05 0,10 2 188 82,1 1,6Veivoktere 6,71 6,29 7,27 0,11 0,06 361 25,5 3,1

Fylkenes veianlegg, 3. kv.Voksne menn 6,53 6,11 6,99 0,05 0,04 812 38,1 1,4

Sjåfører, høvelkjørere, valse- ogmaskinførere 7,03 6,56 7,91 0,09 0,03 19 26,1 2,8

Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 6,55 5,96 6,95 0,04 0,03 461 52,1 1,3Veivoktere 6,38 6,18 6,97 0,05 0,03 301 15,7 1,3

Kommunale veianlegg, 3. kv.Voksne menn 7,55 6,55 9,07 0,10 0,18 2 833 29,0 2,2

Sjåfører, høvelkjørere, valse- ogmaskinførere 8,10 7,02 9,51 0,19 0,23 464 26,3 4,1

Verkstedarbeidere 8,54 7,21 9,56 0,21 0,31 133 34,5 3,6Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,53 6,35 8,82 0,08 0,19 1 377 37,1 2,0Veivoktere 6,45 6,30 8,84 0,02 0,03 554 3,7 0,0

Telegrafverkets anlegg, 3. kv.Tarifflonte

Voksne menn 7,06 6,24 9,08 0,17 0,16 630 17,0 4,3

Reservemontører 7,02 6,60 8,23 0,21 0,17 341 2,6 4,6Telefonarbeidere 6,18 5,67 9,62 0,07 0,22 157 5,5 2,0Hjelpearbeidere 5,92 5,42 6,89 0,28 - 43 15,4 9,9Gravere og anleggsarbeidere 9,27 5,39 9,28 0,12 0,14 89 93,0 3,4

Voksne kvinner 5,12 4,96 0,11 0,05 9 - 4,4

Se note 1 side 78.

80

Tabell V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skipi innenriks rutefart. November 1963.

.i

folkSjø-

MA-en ds-

nestei alt

Av dette:

Hyre

Al-ders-til -legg

Tank-til-legg

Overtids-til-legg

Fri-tids-kom-

pensa-sjon

Andretil-legg

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Voksne sjømenn 2 801 1 478 1 059 65 4 270 30 42Befal 1 337 1 740 1 272 87 6 277 33 64Skipsførere 296 2 023 1 719 131 15 2 25 131Styrmenn 369 1 643 1 082 54 2 391 31 83

Overstyrmenn 112 1 928 1 172 68 2 536 40 1101. styrmenn 101 1 621 1 015 25 1 478 29 732. » 11 1 744 1 000 2 — 597 104 41Enestyrmenn 145 1 431 1 065 66 4 203 20 73

Maskinister 496 1 676 1 205 74 4 340 33 20Maskinsjefer 222 1 812 1 323 97 3 331 32 261. maskinister 186 1 547 1 095 50 3 362 26 112. » 31 1 409 1 064 20 2 239 79 5Enemaskinister 57 1 704 1 179 91 9 355 39 31

Loser 57 1 778 1 132 223 — 319 62 42Telegrafister 11 1 670 1 090 15 — 456 108 1Sertifiserte elektrikere ' 19 1 566 1 080 21 — 382 83 —Stuerter 89 1 597 1 096 94 4 305 33 44Andre voksne sjømenn 1 464 1 235 864 44 2 262 27 22Dekks- og maskinbesetning 1 307 1 243 874 47 2 272 26 22

Billettører 58 1 259 924 86 — 188 16 45Bestmenn 14 1 328 924 85 8 260 10 41Tømmermenn 18 1 640 924 66 — 588 51 11Båtsmenn 104 1 489 924 88 1 417 28 31Matroser 779 1 208 855 44 3 259 22 25Maskinassistenter 75 1 284 924 48 1 257 39 15Donkeymenn 6 1 323 924 55 9 304 31 —Motormenn 233 1 195 877 27 2 252 34 3Fyrbøtere 11 1 150 865 50 — 211 24 —

Matstell- og tjenerpersonale 157 1 190 781 21 3 185 42 26Kokker 108 1 292 946 29 4 238 53 18Kokekyndige menn 23 993 759 2 2 123 13 37Tjenere 26 924 113 — — 19 19 44

Unge sjømenn' 449 732 518 — 176 26 7Lettmatroser 164 921 642 — — 238 29 12Jungmenn 54 671 411 — 223 24 13Dekksgutter 53 536 341 — 174 15 6Lempere og smørere 66 858 651 --- 1 174 32 —Maskingutter 16 434 345 — 1 79 9 —Kokkelærlinger 14 600 506 — — 56 37 1Byssegutter og hjelpegutter 68 476 383 — 61 26 —Messegutter 14 596 383 — 82 4 13

Kvinnelig sjøbetjening 202 806 426 — 52 29 13Salong- og lugarpiker 75 898 101 — 8 19 31Vaske-, messe- og sterrispiker 126 748 618 — 76 341 2

Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år.

I altPåak-

kord

Vedma-skin-los-sing

Nattog

helge-dag

Timefortjeneste

Bet.for

bev.helged.

Arbeidde timer

I altPåtid-

lønn 2

Ved.ma-skin-los-sing'

Påak-

kord'

Gj.sn.arb.

timerpr.

uke3

1. kv. 19632. » 1963 3. » 1963 4. » 1963

Aret 1963

Østlandet SarpsborgFredrikstadMoss Oslo Larvik Skien

Sørlandet Arendal Kristiansand S

Vestlandet Sandnes Stavanger Bergen Ålesund Molde Kristiansund N

Trøndelag Trondheim

Nord-NorgeBodø Tromso

81

Tabell VI. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer"for losse- og lastearbeidere. 1963.

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 Pst. Pst. Pst.

9,41 7,29 8,31 10,11 0,14 1 191 1,8 67,9 20,0 38,010,00 7,59 9,93 10,53 0,38 1 212 1,5 66,5 21,8 37,29,52 7,54 9,12 10,40 0,06 1 220 1,4 65,1 20,1 37,49,79 7,66 9,44 10,52 0,12 1 307 1,4 67,9 21,5 39,5

9,68 7,53 9,15 10,39 0,17 4 930 1,5 66,9 20,8 38,0

9,68 7,24 9,31 10,09 0,13 2 499 2,4 76,9 15,410,14 8,32 10,07 0,21 97 7,9 92,1 14,611,82 7,46 7,82 12,16 0,29 117 2,1 86,4 19,9 30,111,21 8,91 ••• 11,29 0,17 76 6,4 67,0 32,29,12 6,94 8,87 9,69 0,08 1 690 1,4 72,5 14,9 43,9

12,27 12,34 10,56 12,07 0,21 84 4,6 74,0 24,4 33,310,60 6,78 7,36 10,31 0,32 124 0,6 99,3 9,5 42,5

14,87 9,32 8,53 15,05 0,26 173 1,1 91,8 22,110,29 9,27 8,53 10,23 0,21 44 4,3 85,0 24,2 25,620,45 20,18 0,25 70 99,5 28,7

9,26 7,18 8,47 10,19 0,22 1 250 0,6 60,9 23,19,45 7,30 11,85 0,12 63 44,6 21,3 37,59,09 7,36 8,03 11,68 0,20 283 0,8 35,4 30,5 37,29,00 6,78 8,64 9,54 0,24 668 0,8 71,3 16,4 35,99,27 7,00 9,60 0,22 121 75,1 27,6

10,84 9,75 11,33 0,16 22 59,1 53,2• • 13,14 8,84 13,72 0,16 57 82,6 40,7

9,86 6,66 8,56 10,37 0,21 540 1,2 79,0 15,39,69 6,40 8,56 10,23 0,19 455 1,4 80,2 16,1 36,3

8,72 8,40 10,59 0,19 468 0,1 6,1 49,88,49 8,19 9,69 0,18 135 7,6 40,2 39,18,83 8,41 13,50 0,24 138 0,4 3,2 49,1 27,5

«Arbeidde timer» omfatter faktisk arbeidde timer, men ikke hviletid. 2 Eksklusive betalingfor bevegelige helgedager og andre tillegg. 3 Gjelder bare faste arbeidere ved felles- og stuerkon-torene.

6 - Lønnsstatistikk 1963

82

Tabell VII. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiver-forenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet.

1. september 1963.

An-sattei alt

Må-neds-fortj.i alt

Månedsfortjeneste i aldersgruppene:

18-19:år

20-24'år

25-29år

30-39år

40-49år

50-59år

60-69år

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Menn

Tekniske funksjonærer i alt . . 10 350 2 228 729 1 388 1 726 2 175 2 519 2 651 2 738Oslo 4 181 2 326 749 1 460 1 781 2 262 2 640 2 882 2 965Landet ellers 6 169 2 161 715 1 329 1 682 2 119 2 441 2 504 2 551

Overingeniører 468 4 233 — — — 3 736 4 120 4 462 4 538Oslo 193 4 480 — — — (3 770) 4 285 4 829 4 755Landet ellers 275 4 059 — — — 3 716 4 019 4 199 4 279

Tekniske funksjonærer iledende stilling 1 419 3 125 — — (2 653) 2 971 3 190 3 256 3 226Oslo 536 3 280 — — ... 3 070 3 374 3 411 3 388Landet ellers 883 3 032 — — ... 2 917 3 084 3 132 3 115

Tekniske funksjonærer igruppelederstilling 2 155 2 473 — — 2 207 2 460 2 520 2 512 2 494Oslo 961 2 580 — — 2 319 2 571 2 627 2 587 2 585Landet ellers 1 194 2 387 — — 2 127 2 378 2 427 2 456 2 359

Tekniske funksjonærer medselvstendig arbeid 3 274 1 972 — 1 600 1 834 1 978 2 079 2 028 2 037Oslo 1 354 2 037 — (1 627) 1 907 2 052 2 134 2 091 2 102Landet ellers 1 920 1 926 — (1 573) 1 775 1 930 2 040 1 981 1 989

Tekniske funksjonærer medkvalifisert, men rutine-preget arbeid 2 489 1 667 — 1 471 1 583 1 720 1 763 1 771 1 777Oslo 992 1 698 — 1 506 1 623 1 772 1 819 1 820 (1 819)Landet ellers 1 497 1 647 — 1 435 1 550 1 685 1 736 1 757 1 758

Tekniske hjelpefunksjonærer 545 1 301 729 1 118 1 375 1 478 1 532 1 569 1 546

Arbeidsledere i alt 9 035 1 955 — (1 744) 1 766 1 924 1 977 1 972 1 939Oslo 2 683 2 081 — (1 783) 1 842 2 028 2 129 2 106 2 043Landet ellers 6 352 1 901 — ... 1 724 1 879 1 914 1 914 1 899

Arbeidsledere i sjefsstilling 488 2 818 — — ... 2 684 2 835 2 878 2 932Oslo 164 3 022 — — — 2 710 3 063 3 137 (3 168)Landet ellers 324 2 714 — — .. 2 672 2 708 2 731 2 827

Arbeidsledere i verksmester-stilling 1 464 2 203 — — 2 045 2 188 2 237 2 201 2 168Oslo 394 2 370 — — ... 2 355 2 428 2 376 2 253Landet ellers 1 070 2 142 — -- 2 023 2 116 2 165 2 140 2 139

Arbeidsledere som direkteleder arbeidet 7 083 1 844 -- (1 709) 1 696 1 803 1 854 1 865 1 851Oslo 2 125 1 955 — (1 783) 1 810 1 903 1 981 1 979 1 950Landet ellers 4 958 1 796 — ... 1 624 1 759 1 801 1 816 1 812

Kontorfunksjonærer i alt 11 188 1 986 801 1 199 1 592 2 015 2 231 2 220 2 169Oslo 4 852 2 114 890 1 287 1 663 2 170 2 420 2 375 2 246Landet ellers 6 336 1 887 744 1 119 1 525 1 899 2 096 2 109 2 109

Kontorfunksjonærer i leden-de stilling 1 939 3 028 — -- 2 335 2 922 3 081 3 094 3 059Oslo 830 3 323 — — ... 3 160 3 412 3 380 3 392Landet ellers 1 109 2 808 — — (2 230) 2 721 2 842 2 873 2 846

Tallene i parentes er et gjennomsnitt for 10-24 ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.

83

Tabell VII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i NorskArbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens

beliggenhet. 1. september 1963.

An-sattei alt

Må-nods-fortj.i alt

Månedsfortjeneste i aldersgruppene:

18-19år

20-24år

25-29år

30-39år

40-49år

50-59år

60-69år

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Menn

Kontorfunksjonærer medkvalifisert og selvstendigarbeid på eget ansvar 2 894 2 230 ... 2 077 2 204 2 268 2 230 2 274Oslo 1 284 2 398 ... 2 166 2 387 2 458 2 405 2 399Landet ellers ; 1 610 2 096 ... 1 974 2 051 2 118 2 114 2 172

Kontorfunksjonærer medkvalifisert arbeid 4 469 1 685 — 1 378 1 558 1 709 1 778 1 730 1 733Oslo 1 941 1 749 — 1 461 1 631 1 788 1 862 1 785 1 759Landet ellers 2 528 1 637 — 1 292 1 487 1 654 1 720 1 689 I 714

Kontorfunksjonærer medenkelt rutinearbeid 1 886 1 251 795 1 090 1 328 1 487 1 502 1 466 1 389Oslo 797 1 288 882 1 163 1 360 1 507 1 493 1 476 1 379Landet ellers 1 089 1 224 742 1 028 1 300 1 474 1 507 1 458 1 399

Butikkfunksjoncerer i alt 582 I 543 (733) 1 129 1 397 1 604 1 735 1 691 1 748Oslo 183 1 704 ... (1 282) (1 504) 1 816 1 949 1 717 1 773Landet ellers 399 1 470 (689) 1 076 1 358 1 534 1 655 1 668 1 713

Lagerfunksjonærer i alt 3 065 1 583 826 1 133 1 405 1 559 1 679 1 685 1 670Oslo 1 206 1 675 (897) 1 232 1 498 1 662 1 764 1 749 1 727Landet ellers 1 859 1 523 791 1 086 I 344 1 506 1 625 1 630 1 630

Kvinner

Arbeidsledere som direkteleder arbeidet 271 1 339 ... ... 1 365 1 338 1 365 1 302Oslo 120 1 382 .. . ... (1 398) 1 402 1 420 1 306Landet ellers 151 1 304 ... ... (1 345) 1 292 1 313 I 298

Kontorfunksjonærer i alt 9 446 1 172 756 1 018 1 227 1 329 1 414 1 437 1 449Oslo 4 208 1 278 836 1 109 1 296 1 391 1 465 1 498 1 493Landet ellers 5 238 1 086 713 961 1 171 1 278 1 351 1 362 1 391

Kontorfunksjonærer medkvalifisert og selvstendigarbeid på eget ansvar 229 1 921 — ... (1 900) 1 948 1 928 I 908Oslo 140 1 981 — ... (1 913) 2 016 1 986 1 982Landet ellers 89 1 827 — ... ... 1 861 1 824 1 773

Kontorfunksjonærer medkvalifisert arbeid 3 432 1 389 (982) 1 180 1 337 1 424 1 478 1 484 1 473Oslo 1 709 1 457 ... 1 258 1 401 1 493 1 541 1 529 1 505Landet ellers , 1 723 1 322 ... 1 115 1 276 1 368 1 405 1 427 1 431

Kontorfunksjonærer medenkelt rutinearbeid 5 760 1 007 754 974 1 133 1 195 1 217 1 199 1 198Oslo 2 346 1 099 833 1 060 1 194 1 245 1 262 1 251 1 221Landet ellers 3 414 943 712 925 1 090 1 153 1 155 1 141 1 169

Butikkfunksjonærer i alt 814 1 114 687 912 I 059 1 145 1 183 1 196 1 213Oslo 433 1 172 (793) 1 005 (1125) 1 147 1 192 1 222 1 225Landet ellers 381 1 047 654 863 1 007 1 145 1 167 1 154 1 194

Lagerfunksjoncerer i alt 176 1 072 (655) 849 (1 091) (1 206) 1 179 1 185 (1 161)

Se note 1 side 82. 2 Se note 2 side 82.

84

Tabell VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i Norsk Arbeids-giverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september 1963.

Funk-

si °-nærer

Må-neds-fortj.i alt

Månedsfortjeneste i bedrifter med:

1-9funksj.

10-24funksj.

25-49funksj.

50-99funksj.

100 ogfufulekrsei.

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.Menn

Tekniske funksjonærer i alt 10 350 2 228 2 020 2 174 2 188 2 207 2 260

Overingeniører 468 4 233 ... 3 820 3 922 3 866 4 498

Tekniske funksjonærer i ledendestilling 1 419 3 125 2 784 2 888 2 905 3 107 3 296Driftsingeniører 269 2 967 (2 626) 2 815 2 936 3 146 3 144Avdelingsingeniører 326 3 153 ... ... 2 829 3 107 3 221Ingeniører 445 3 233 (3 121) 2 965 2 996 3 107 3 389

Tekniske funksjonærer i gruppeleder-stilling 2 155 2 473 2 274 2 296 2 392 2 402 2 557Gruppeledere 248 2 419 ... (2 265) 2 448 2 391 2 456Ingeniører 1 012 2 587 (2 365) 2 423 2 485 2 511 2 657Laboratorieingeniører 129 2 536 ... ... (2 343) (2 414) 2 650Konstruksjonsingeniører 181 2 340 — (2 183) 2 275 2 313 2 414Teknikere 236 2 289 ... (2 229) 2 228 2 170 2 370

Tekniske funksjonærer med selvsten-dig arbeid 3 274 1 972 1 795 1 878 1 914 1 947 2 014Konstruktører 427 1 933 1 863 1 848 1 955 1 965Arbeidsstudieteknikere 157 1 925 ... (1 894) 1 909 1 861 1 974Ingeniører 672 2 044 ... 1 928 2 055 1 978 2 075Teknikere 995 1 969 1 835 1 939 1 929 1 907 2 004Kjemikere, laboranter 241 2 020 ... (1 844) 1 933 2 045 2 058Tegnere 190 1 872 ... (1 708) 1 812 1 957 1 910Driftsassistenter 358 1 935 (1 796) 1 808 1 912 1 915 1 987

Tekniske funksjonærer med kvalifi-sert, men rutinepreget arbeid 2 489 1 667 1 531 1 609 1 637 1 630 1 692Arbeidsstudiemenn 124 1 640 ... (1 590) 1 679 1 594 1 666Driftsassistenter 297 1 654 (1 489) 1 633 1 722 1 618 1 663Kjemikere, laboranter 392 1 690 ... (1 678) 1 657 1 673 1 700Teknikere 862 1 652 (1 530) 1 577 1 617 1 622 1 675Tegnere, konstruktører 407 1 593 ... 1 591 1 584 1 605 1 593

Tekniske hjelpefunksjonærer 545 1 301 ... 1 341 1 143 1 205 1 374Laboratorieassistenter 254 1 311 ... (1 387) 1 140 1 262 1 397

4rbeidsledere i alt 9 035 1 955 1 889 1 918 1 939 1 936 2 000

Arbeidsledere i sjefsstilling ... 488 2 818 2 586 2 701 2 892 2 877 3 042Driftsbestyrere 262 2 782 2 552 2 786 3 015 2 791 2 849

Arbeidsledere i verksmesterstilling 1 464 2 203 2 082 2 116 2 184 2 199 2 335Verksmestere 542 2 196 2 085 2 110 2 203 2 213 2 359Avdelingsledere 198 2 227 ... 2 130 2 100 2 226 2 349Overformenn 119 2 142 ... (2 211) (2 076) 2 109 2 175Diverse mestere 246 2 193 (2 108) 2 122 2 189 2 098 2 333

Tallene i parentes er et gjennomsnitt for 10-24 ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.

85

Tabell VIII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i Norsk Arbeids-giverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september 1963.

Funk-sjo-

nærer

Må-neds-fortj.i. alt

Månedsfortjeneste i bedrifter med:

1-9funksj.

10-24funksj.

25-49funksj.

50_99funksj.

100 ogflere

funksj.

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.Menn

Arbeidsledere som direkte lederarbeidet 7 083 1 844 1 695 1 752 1 807 1 829 1 918Formenn 5 174 1 843 1 684 1 744 1 801 1 840 1 916Skiftformenn 633 1 902 1 824 1 835 1 777 1 948Stigere 88 1 932 ... (2 001) (1 951) 1 838 (2 159)Diverse mestere 283 1 789 1 713 1 753 1 816 1 794 2 001Oppsynsmenn 161 1 935 ... (1 870) 1 888 (1 788) 2 025Kontrollorer, inspektører 405 1 782 (1 669) 1 661 1 729 1 745 1 843

Kontorfunksjoncerer i alt 11 188 1 986 1 764 1 909 1 960 1 948 2 069

Kontorfun.ksjonærer i ledende stilling 1 939 3 028 2 493 2 615 2 843 3 032 3 561Kontorsjefer 678 2 820 2 320 2 528 2 839 3 122 3 773Avdelingssjefer 296 3 153 (2 830) 2 521 3 022 2 782 3 521Regnskapssjefer 112 2 988 ... (2 721) 2 792 2 799 3 396Salgssjefer .... ............. 421 3 141 2 744 2 813 2 878 3 154 3 739Innkjøpssjefer 129 2 983 ... (2 576) 2 616 2 899 3 320

Kontorfunksjonærer med kvalifisertog selvstendig arbeid på eget ansv. 2 894 2 230 1 823 1 954 2 079 2 186 2 472Hovedbokholdere 368 2 179 1 876 1 999 2 144 2 256 2 429Hovedkasserere 169 2 225 ... (1 993) 2 061 2 229 2 490Gruppeledere, fullmektiger 1 167 2 248 1 800 1 910 2 060 2 188 2 579Sekretærer 422 2 258 2 062 2 070 2 168 2 348Kalkulatorer 83 2 243 (2 024) (2 121) (2 150) 2 495Lønningssjefer 124 2 165 — (1 935) (1 923) 2 097 2 415

Kontorfunksjonærer med kvalifisertarbeid 4 469 1 685 1 520 1 568 1 629 1 654 1 770Bokholdere 865 1 693 1 563 1 593 1 674 1 652 1 816Kasserere 277 1 696 1 558 1 603 1 712 1 739 1 831Korrespondenter 96 1 709 ... ... (1 641) 1 703 1 762Hullkortoperatører, maskin-

operatorer 142 1 658 ... (1 608) 1 621 1 678Speditører, fortollere ...... . 106 1 672 — (1 499) 1 567 (1 645) 1 809Kalkulatorer 203 1 700 ... (1 566) 1 729 1 689 1 738Kontorister 2 720 1 683 1 480 1 547 1 594 1 641 1 767

Kontorfunksjonærer med enkeltrutinearbeid 1 886 1 251 1 020 1 038 1 162 1 224 1 328Maskinskrivere, fakturaskrivere . 51 1 254 ... ... (1 403) (1 280) (1 258)Kartotekførere 110 1 285 ... (1 216) 1 247 1 340Kontorassistenter 1 210 1 2 16 1 032 1 016 1 146 1 199 1 295Lonningsassistenter 122 1 322 ... (1158) 1 326 1 406Bokholderiassistenter 126 1 351 ... (1117) (1 250) 1 434

Butikkfunksjonærer i alt 582 1 543 1 540 1 402 1 592 1 617 1 558

Butikksjefer 122 1 924 ... 1 750 1 941 2 111 2 019Butikkekspeditører 364 1 331 (1 296) 1 250 1 370 1 375 1 341

Se note 1 side 84. 2 Se note 2 side 84.

86

Tabell VIII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeids-giverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstorrelse. 1. september 1963.

Funk-

sj°-nærer

NM-neds-fortj.i. alt

Månedsfortjeneste i bedrifter med:

1-9funksj.

10-24funksj.

25-49funksj.

50-99funksj .

100 ogflere .

funksJ-

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.Menn

Lagerfunksjonærer i alt 3 065 1 583 1 454 1 520 1 551 1 556 1 669Lagersjefer 489 1 949 1 610 1 782 1 919 1 975 2 208Materialforvaltere 225 1 806 (1 560) 1 714 1 775 1 837 1 932Lagerbokholdere, lagerkontorister 139 1 566 ... (1 378) (1 441) 1 567 1 642Lagerformenn 519 1 701 1 562 1 587 1 637 1 704 1 821Lagerekspeditører 1 663 1 414 1 341 1 338 1 357 1 388 1 500

Diverse funksjonærerSelgere, reisende på fast lønn 957 1 957 2 110 1 839 1 889 1 969 2 032Selgere, reisende på fast lønn og pro-

visjon 511 2 353 2 119 2 187 2 275 2 422 2 528Salgsinspektører 271 2 294 ... 2 083 2 040 2 404 2 387Vaktmestere 106 1 532 ... (1 430) (1 395) 1 484 1 707Vaktmenn 277 1 499 — (1 343) (1 305) 1 388 1 555Bud, volontører 250 992 ... (863) 948 1 020 1 040

Kvinner

Kontorfunksjonærer i alt 9 446 1 172 1 091 1 131 1 148 1 149 1 230

Kontorfunksjonærer med kvalifisertog selvstendig arbeid på eget ansv. 229 1 921 (1 764) 1 828 1 869 1 895 2 110

Kontorfunksjonærer med kvalifisertarbeid 3 432 1 389 1 305 1 339 1 356 1 374 1 450Bokholdere 509 1 380 1 351 1 345 1 381 1 394 1 438Kasserere 465 1 405 1 301 1 373 1 394 1 431 1 587Norskstenografer, korrespondenter 1 052 1 381 1 248 1 321 1 332 1 352 1 436Språkstenografer 308 1 424 ..• 1 346 1 411 1 389 1 453Hullkortoperatører, maskinopera-tører 59 1 397 — • • • ... (1 405) 1 45 •Kontorister 1 008 1 384 1 278 1 309 1 339 1 367 1 446

Kontorfunksjonærer med enkeltrutinearbeid 5 760 1 007 907 945 998 999 1 060Maskinskrivere, fakturaskrivere 788 1 017 889 964 1 056 1 005 1 069Kartotekførere 122 992 ... (883) 1 001 981 1 067Hullkortassistenter 282 1 030 — ... 889 1 008 1 056Sentralbordoperatører 668 1 054 (915) 970 1 019 1 077 1 180Kontorassistenter 3 146 994 907 926 971 983 1 053Lønningsassistenter 203 1 043 ... 1 027 1 017 1 067 1 057Bokholderiassistenter 331 1 069 958 1 065 1 079 1 143

Butikkfunksjonærer i alt 814 1 114 1 032 1 062 1 127 1 158 1 058Ekspeditører 705 1 088 1 038 1 040 1 101 1 133 1 021

Lagerfunksjonærer i alt 176 1 072 ... 1 091 1 151 1 012 1 068Ekspeditører 142 1 052 ... 1 079 1 133 1 001 1 022

Diverse funksjonærerBud, volontører 83 689 ... (689) (726) 693 (702)

11 Se note 1 side 84. 2 Se note 2 side 84.

87

Tabell IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for ansatte i bank- ogforsikringsvirksomhet etter stillingsgruppe og alder. 1963.

An-satte

Må-neds-fortj.i alt

Månedsfortjeneste i aldersgruppene:

18-19år

20-24år

25-29år

30-39år

40-49år

50-59år

60-69år

Bankvirksomhet pr. 30. april

Menn

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Kontorfunksjonærer i alt 6 350 1 989 824 1 160 1 576 2 011 2 272 2 435 2 631Norges Bank 381 2 486 (1 085) (1 376) 2 188 2 567 2 904 2 988Statsbanker 236 2 072 (1196) 1 895 2 232 2 266 2 217Forretningsbanker 4 080 2 017 837 1 195 1 602 2 059 2 337 2 524 2 718Sparebanker 1 653 1 795 783 1 080 1 529 1 851 2 014 2 131 2 392

Kvinner

Kontorfunksjoncerer i alt 2 903 1 296 818 1 108 1 381 1 619 1 670 1 716 1 814Norges Bank 210 1 673 (937) 1 125 (1 319) 1 821 1 957 (1 846) (2 260)Statsbanker 194 1 423 (847) 1 142 (1 364) 1 520 1 505 1 736 (1 598)Forretningsbanker 1 586 1 257 833 1 131 1 415 1 638 1 670 1 793 1 836Sparebanker 913 1 250 781 1 050 1 320 1 524 1 578 1 612 1 777

Forsikringsvirksomhet pr. 1.september

Menn

Kontorfunksjonærer i alt 2 076 2 402 790 1 226 1 658 2 311 2 713 2 851 2 826

Kvinner

Kontorfunksjonærer i alt 2 820 1 3'21 792 1 018 1 303 1 550 1 676 1 749 1 840

Se note 1 side 84.

88

Tabell X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lønns-klasse

Ansatte

MånedsfortjenesteOvertids-godtgj.

pr. mnd.i 1962I alt

Reg.lønnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

r. Kr. Kr. Kr.

Riksrevisjonen og departementene 2 199 2 107 2 073 34 63Assistenter 4-6 219 1 091 1 091 49Fullmektiger 7-12 519 1 545 1 541 4 65Sekretærer 11-17 592 2 026 2 014 12 114Konsulenter 17-21 326 2 636 2 581 55 18Byråsjefer 22 217 3 090 2 978 112 1Kontorstillinger på sjefsregulativ S.1—S.8 107 4 030 3 858 172Betjenter 6-8 32 1 383 1 368 15 261

Sentraladm. i tilknytningtil departementene 2 583 1 991 1 972 19 46

Aspiranter 0 78 768 755 13 20Assistenter 4-6 393 1 102 1 097 5 36Fullmektiger 7-12 496 1 541 1 540 1 67Sekretærer 11-17 345 1 982 1 974 8 91Konsulenter 17-21 216 2 571 2 558 13 7Fagkonsulenter, statskonsulenter 17-22 16 2 622 2 607 15Byråsjefer 22 38 3 043 2 983 60Kontorsjefer 17—S.1 76 2 992 2 974 18Kontorstillinger på sjefsregul. S.1-8.8 66 3 781 3 722 59Ingeniører 14—S.1 265 2 783 2 743 40 27Arkitekter 14—S.1 20 2 767 2 767 20Konstruktører 11-15 79 1 824 1 816 8 92Vaktmestere 7-9 34 1 503 1 475 28 61

Den sivile ytre etat. 13 954 1 908 1 786 122 63Aspiranter 0 81 759 759 16Assistenter 4-6 1 053 1 113 1 112 1 15Fullmektiger 7-12 1 339 1 503 1 500 3 34Sekretærer 11-17 880 1 879 1 870 9 48Konsulenter 17-21 70 2 602 2 577 25 3Fagkonsulenter, statskonsulenter 17-22 27 2 802 2 793 9 8Kontorsjefer 17-22 39 2 751 2 740 11 1Kontorstillinger på sjefsregul S.1-8.8 66 3 907 3 766 141Ingeniører 17—S.1 27 2 697 2 694 3Vaktmestere 6-9 21 1 439 1 434 5 17

Fengselsvesenet. 732 1 687 1 599 88 89Nattvakter 7-8 67 1 482 1 351 131 32Fengselsbetjenter 9 177 1 430 1 359 71 101Verksbetjenter 11 51 1 710 1 647 63 83Avdelingsbetjenter 10-11 252 1 732 1 621 111 127Førstebetjenter 12 25 1 869 1 767 102 112Overbetjenter 14 33 2 061 1 917 144 10

Tollvesenet 1 874 1 766 1 753 13 51Tollbetjenter 9 601 1 542 1 521 21 72Tolloverloetjenter 11 359 1 701 1 683 18 84Førstetolloverbetjenter 12 96 1 783 1 767 16 85Tollkontrollører 11-13 209 1 775 1 773 2 31Førstetollkontrollører 14 131 1 939 1 938 20Tnllstedsjefer 15-19 38 2 322 2 270 52 4Tollinspektører 17-19 200 2 288 2 287 1 4

89

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lønns-klasse

Politiet Politikonstabler 9-11Overkonstabler 11Politibetjenter 13Politibetjenter I 14Førstebetjenter 15Politioverbetj enter 16-21Politistasjonsavd.sjefer 17Politifullmektiger 17-20Politiadjutanter 20Politimestere i distriktene 22-23Politiinspektører 21—S.2

Lensmannsetaten Lensmannsbetj.aspiranter 8Lensmannsbetj enter 9-14Lensmenn 11

Domstolene Dommerfullmektiger 14-17Herreds- og byrettsdommere S.2Lagdommere 8.3

Institusjoner underLandbruksdepartementet

Herredsskogmestere 10-17Fylkesskogmestere 18-20Fylkesskogsjefer S.1Jordskifteassistenter 6-9Jordskifteteknikere 11-13Jordskiftelandmålere 14-20Jordskiftedommere 22Fylkesagronomer 17-20Fylkesagronomassistenter 14-17Herredsagronomer 10-17Fylkesgartnere 17-20Fylkesgartnerassistenter 14-17Fylkeslandbrukssjefer 8.1

Lufthavnadministrasjonen Flygelederassistenter 6-10Flygeledere 11-17Sjefsflygeledere 18Lufthavnbetj enter 7-8

Arbeidskontorene Arbeidsformidlere 10-14Sjømannsformidlere 11-14Arbeidskontorbestyrere 15-20Underbestyrere 17-18Bestyrere ved sjømannskontor 17-20Yrkesrettleiere 14-17Attforingssekretærer 11-14

Månedsfortj eneste

Reg.lønnmed Forskj.

alders- tilleggtillegg

Kr. Kr. Kr.

3 762 1 934 1 727 207855 1 738 1 491 247842 1 951 1 682 269

729 2 138 1 850 288

166 2 199 1 938 261

130 2 253 2 033 220

62 2 416 2 234 182

51 2 434 2 250 184

88 2 539 2 348 191

51 2 759 2 674 85

43 3 279 3 018 261

13 3 153 3 103 50

1 317 2 138 1 635 50351 1 350 1 249 101787 1 787 1 664 123

440 2 934 1 665 1 269

942 1 973 1 928 45

125 1 699 1 697 2123 3 776 3 533 243

38 3 792 3 708 84

1 277 2 101 2 091 10

185 1 954 1 912 42

18 2 724 2 659 65

16 3 375 3 367 8

31 1 253 1 253

46 1 736 1 734 292 2 356 2 356

60 2 983 2 983

100 2 605 2 60526 1 883 1 883364 1 975 1 974 1

18 2 596 2 596

14 1 976 1 960 16

14 3 379 3 367 12

345 1 767 1 640 127

92 1 484 1 334 150

88 2 200 1 981 219

13 2 579 2 369 210

78 1 492 1 430 62

737 1 718 1 701 17

167 1 681 1 680 1

33 1 852 1 818 34

92 2 091 2 067 24

10 2 113 2 066 47

16 2 439 2 345 94

47 2 026 2 010 16

151 1 820 1 816 4

Overtids-godtgj.

pr. mnd.i 1962

Kr.

117146189110122

3911153039

9565

154

10

2

2

13686

15451

186

91256

41

AnsatteI alt

90

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lønns-klasse

Ansatte

Månedsf ortj enesteOvertids-godtgj.

pr. mnd.i 1962

I alt

Reg.lønnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

Andre institusjoner under

Kr. Kr. Kr. Kr.

den sivile ytre etat 2 968 1 880 1 856 24 30Sivilforsvarsbetjenter 10-14 52 1 894 1 804 90 135Sivilforsvarsadjutanter 15-19 76 2 335 2 192 143 34Bilsakkyndige 11-20 145 1 947 1 905 42 28Regnskapskontrollører 15-17 116 2 060 2 047 13 2Bedriftsrevisorer 19 126 2 537 2 519 18 -^

Liknings-, jordbrukskyndige revisorer . . 15-19 45 2 375 2 360 15Skatteinspektører 8.1 20 3 386 3 367 19

Universiteter, høgskoler, vitenskapeligeinstitusjoner m 5 876 2 170 2 097 73 43

Aspiranter 0 33 761 761 48Assistenter 4-6 356 1 091 1 090 1 39Fullmektiger 7-12 330 1 508 1 504 4 62Sekretærer 11-17 73 1 897 1 893 4 113Konsulenter 17-20 25 2 478 2 457 21Fag- og statskonsulenter 17-22 14 2 483 2 483Kontorsjefer 17-22 15 2 724 2 686 38Kasserere, hovedkasserere 7-16 21 1 626 1 620 6 131Bokholdere, hovedbokholdere 7-14 11 1 583 1 558 25 118Bibliotekarer 9-14 71 1 565 1 547 18 9Kontorstillinger på sjefsregul. S.1—S.5 21 3 716 3 677 39Ingeniører 17—S.1 19 2 746 2 737 9 4Konstruktører 11-15 96 1 799 1 778 21 64Tegnere 7-10 14 1 455 1 455 4Teknikere 9-11 103 1 447 1 357 90 195Betjenter 6-7 14 1 347 1 260 87 53Vaktmestere 6-9 60 1 557 1 443 114 111

Geistligheten 886 2 722 2 655 67Hjelpeprester 14 47 1 916 1 870 46Kallskapellaner 17 79 2 285 2 229 56Res. kapellaner 19-21 139 2 687 2 654 33Sogneprester 19-23 533 2 878 2 793 85Andre prester 14—S.6 76 2 636 2 595 41

Norsk Rikskringkasting 857 1 736 1 700 36 191Teknikerassistenter 7 40 1 119 1 119 42Programassistenter 10 10 1 507 1 507 453Programteknikere 11-13 65 1 946 1 679 267 567Programsekretærer 15-21 91 2 254 2 253 1 13Redaksj onssekretærer 22-23 25 3 047 2 997 50

Meteorologiske institusjoner 414 1 938 1 688 250 41Meteorologassistenter 0-8 106 1 414 1 205 209 35Meteorologfullmektiger 9-14 119 1 848 1 637 211 63Statsmeteorologer 16-21 69 2 903 2 561 342 14Radioekspeditører 9 36 1 734 1 456 278 70

91

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lønns-klasse Ansatte

MånedsfortjenesteOvertids-godtgj.

pr. mnd.i 1962

I alt

Reg.lønnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

Universiteter, hogskoler o. a.

Kr. Kr. Kr. Kr.

vitenskapelige institusjoner 3 719 2 164 2 101 63 20Universitetsbibliotekarer 16-21 32 2 452 2 406 46Andre bibliotekarer 15-8.4 19 2 813 2 756 57 2Laboratorieassistenter 4-7 46 1 127 1 120 7 7Laboranter 7-13 146 1 513 1 497 16 40Preparanter 7-13 74 1 522 1 499 23 11Vitenskapelige ass. 11-16 424 1 879 1 837 42 2Laboratorie-, institutt-, driftsingeniører 19-23 82 2 773 2 689 84Univ.- (høgskole-) stipendiater 17 124 2 100 1 991 109 15Universitets- (høgskole-) lektorer 21-22 256 3 024 2 798 226Konservatorer 12-21 18 2 632 2 611 21Førstekonservatorer 22-23 19 3 132 3 036 96Forsøksledere 20-23 36 3 007 2 985 22Amanuensis 19-23 158 2 870 2 755 115Dosenter 22-23 101 3 163 3 048 115Professorer S.4 315 4 001 3 883 118

Offentlig næringsdrift (ekskl. NSB) 19 572 1 565 1 511 54 116Aspiranter 0 195 767 752 15 9Assistenter 4-6 689 1 068 1 061 7 33Fullmektiger 7-12 301 1 543 1 532 11 56Sekretærer 11-17 326 2 033 1 956 77 140Konsulenter 19-21 55 2 783 2 549 234 10Byråsjefer 22 11 3 132 2 983 149Kontorsjefer 17-22 55 2 842 2 766 76 5Kasserere, hovedkasserere 10-19 40 1 981 1 952 29 59Bokholdere, hovedbokh 7-19 28 1 716 1 602 114 137Kontorstillinger på sjefsregul S.1—S.7 43 3 681 3 622 59Ingeniører 14-8.1 332 2 716 2 614 102 19Avdelingsingeniør II 17 97 2 124 2 064 60 61

— » — I 20 110 2 812 2 671 141 4Overingeniør II 22 100 3 077 2 980 97

» — I S.1 20 3 487 3 367 120Konstruktører 11-15 289 1 788 1 760 28 86Tegnere 10 17 1 590 1 582 8 93Teknikere 8-11 297 1 601 1 544 57 182

Vegvesenet 1 074 1 767 1 721 46 14Oppsynsmenn 11-12 307 1 792 1 644 148

Fyrvesenet 413 1 738 1 537 201 24Fyrbetjenter 7-9 153 1 670 1 437 233 13Fyrmestere 10-12 121 1 876 1 645 231 12Oppsynsmenn 11-12 27 1 782 1 687 95 152Reservebetjenter 6-7 65 1 428 1 245 183 12

Vassdrags- og elektrisitetsvesenet. 580 1 887 1 682 205 74Maskinister 10 116 1 712 1 542 170 82Maskinmestere 11-16 82 1 991 1 752 239 75Oppsynsmenn 10-12 120 1 941 1 594 347Ledningsformenn, ledningsmestere • • • 10-12 28 1 802 1 646 156 60

92

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lonns-klasse

Ansatte

Månedsfortj enesteOvertids-godtgj.

pr. mnd.i 1962

I alt

Reg.lonnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

Kr. Kr. Kr. Kr.

Direktoratet for statens skoger 177 1 918 1 911 7 5Skogvoktere 10 63 1 575 1 575Skogforvaltere 20 37 2 671 2 671

Poststyret 919 1 465 1 425 40 79

Postverket 5 563 1 507 1 466 41 190Reservepostassistenter 6-7 132 1 107 1 077 30 64Postassistenter 6-7 258 1 197 1 150 47 68Reservebud 6 182 1 102 1 081 21 130Postbud 6-8 857 1 362 1 310 52 154Budformenn 9 306 1 562 1 528 34 168Postbetj enter 7-8 52 1 434 1 380 54 281Postsjåfører 7-8 259 1 399 1 359 40 286Transportformenn 9-10 91 1 585 1 550 35 301Postekspeditører (P) 9 347 1 476 1 424 52 104Postekspeditører 9 47 1 452 1 391 61 145Reservepostpakkrnestere 9 31 1 437 1 410 27 361Postpakkmestere m v 9-11 890 1 593 1 557 36 343Postfullmektiger 11-13 405 1 807 1 752 55 333Avdelingssjefer 14-17 289 2 061 2 014 47 180Postkasserere IV (P) 11 185 1 680 1 645 35 111Postkasserere 11-16 235 1 812 1 769 43 180Postmestere 13-8.2 148 2 479 2 423 56 23Postpakkmesterelever 9 94 1 367 1 344 23 297Reservepostekspeditører 9 67 1 384 1 323 61 203

Telegrafverket 10 748 1 555 1 502 53 99

Budtjenesten 170 1 518 1 463 55 122Telegrafformenn 9-11 63 1 642 1 555 87 152Telegrafbud 4-7 23 1 323 1 301 22 68Telegrafbetjenter 7-8 78 1 450 1 407 43 113

Ekspedisjonspersonale, telegraf 1 048 1 501 1 412 89 144Telegrafreserver 6 184 1 098 1 069 29 60Telegrafformenn 9-11 59 1 602 1 568 34 525Telegrafassistenter 6 125 1 150 1 119 31 112Telegrafekspeditører 9 174 1 607 1 476 131 150Telegraffullm. III A 10 80 1 645 1 604 41 67Telegraffullmektiger 10-13 234 1 784 1 657 127 144

Ekspedisjonspersonale, telefon 3 341 1 384 1 320 64 47Telefonreserver 4 679 997 957 40 25

— » — 5 84 1 217 1 161 56 26Telefonassistenter I 6 625 1 188 1 130 58 42

— » 7 383 1 426 1 353 73 41Telefonekspeditører 9 990 1 580 1 508 72 61Telegrafekspeditører 9 27 1 805 1 504 301 160Telegraffullm. III A 10 122 1 684 1 604 80 41Telegraffullmektiger 10-13 354 1 717 1 661 56 56

93

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lønns-klasse

Ansatte

MånedsfortjenesteOvertids-godtgj.

pr. mnd.i 1962I alt

Reg.lønnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

Kr. Kr. Kr. Kr.

Transmisjonsteknikere 307 1 907 1 752 155 385Telegraffullmektiger 10-13 199 1 930 1 765 165 449Avdelingssjefer 14-19 35 2 196 2 047 149 467Ekspeditørreserver 11 41 1 641 1 578 63 205

Automatteknikere 496 1 691 1 653 38 214Avdelingssjefer 14-17 26 2 054 2 013 41 171Teknikerreserver 9 63 1 432 1 415 17 87Teknikersjefer, — formenn 11-13 189 1 801 1 751 50 290

Kontorteknikere 228 1 941 1 909 32 139Avdelingssjefer 14-19 45 2 094 2 060 34 104Teknikersjefer, — formenn 11-13 40 1 706 1 694 12 191

Ikke tekniske kontorstillinger. 1 329 1 571 1 562 9 45Telegrafekspeditører 9 371 1 513 1 508 5 37Telegraffullmektiger 10-13 372 1 683 1 677 6 49Avdelingssjefer 14-19 43 2 121 2 101 20 53

Telegrafbestyrere, stedfortredere 291 2 314 2 233 81 58Avdelingssjefer 14-19 102 2 107 2 067 40 110Telegrafbestyrere 11-23 156 2 495 2 391 104 22

Annet personale 3 538 1 590 1 550 40 114Telefonformenn 9-11 939 1 596 1 572 24 147Telefonmontører 7-8 1 335 1 446 1 424 22 115Telefonkontrollører 12-13 67 1 877 1 823 54 127Telegraffullmektiger 10-13 86 1 876 1 711 165 166

Andre institusjoner under offentlignæringsdrift 98 1 704 1 701 3 90

Norges statsbaner 21 157 1 622 1 517 105 53

Sentraladministrasjonen 780 1 921 1 891 30 51Aspiranter 0 15 768 762 6 26Assistenter 4-6 38 1 105 1 095 10 16Kontorassistenter 7-8 30 1 458 1 427 31 12Sekretærer 14-17 87 2 058 2 021 37 55Konsulenter 19-20 19 2 573 2 484 89 16Avdelingssjefer 15 11 2 080 2 033 47 43Inspektører 17—S.1 16 2 848 2 817 31Jernbaneekspeditører 9 88 1 553 1 522 31 61Jernbanefullmektiger ...... • • • • . . • • • 10-13 162 1 737 1 722 15 95Ingeniører 17—S.1 76 2 700 2 641 59 9Konstruktører 11-15 94 1 839 1 827 12 69

Distriktsadministrasjonen 866 1 968 1 879 89 33Assistenter 4-6 23 1 132 1 111 21 18Kontorassistenter 7-8 50 1 481 1 436 45 20Sekretærer 14-17 77 2 179 1 989 190 20Inspektører 17-8.1 26 2 951 2 737 214 2Jernbaneekspeditører 9 85 1 581 1 529 52 44

94

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lønns-klasse

Ansatte

Månedsfortj enesteOvertids-godtgj.

pr. mnd.i 1962

I alt

Reg.lonnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

Kr. Kr. Kr. Kr.

Jernbanefullmektiger 10-13 260 1 810 1 721 89 63Ingeniører 14—S.1 103 2 741 2 640 101Konstruktører 11-15 98 1 867 1 811 56 28

Linjetjenesten 4 281 1 510 1 435 75 20Banevokteraspiranter 0-7 152 1 216 1 124 92 5Banevoktere 7-8 871 1 502 1 448 54 26Banearbeidere 6-8 1 015 1 461 1 379 82 17Baneformenn 9-10 646 1 590 1 551 39 26Banemestere 11-13 60 2 001 1 750 251 9Linjearbeidere 6-8 692 1 495 1 376 119 13Håndverkere ved linjen 8 456 1 503 1 453 50 12Håndverksformenn 9-10 116 1 599 1 551 48 10Arb .formenn 9-10 49 1 707 1 548 159 47

Elektrotjenesten 674 1 537 1 493 44 89Elektroarbeidere 6-8 54 1 377 1 358 19 36Elektroformenn 9-10 209 1 625 1 585 40 115Elektromestere 11-12 40 1 916 1 731 185 13Montører 8-9 150 1 463 1 435 28 105Ledningsreparatører 8 125 1 453 1 420 33 98

Stasjonstjeneste, innvendig 2 708 1 638 1 590 48 86Aspiranter 0 60 756 750 6 2Assistenter 4-6 75 1 096 1 083 13 24Kontorassistenter 7-8 57 1 465 1 438 27 28Bestyrere 14 55 1 955 1 938 17 36Avdelingssjefer 15-17 25 2 074 2 059 15Jernbanefullmektiger 10-13 714 1 743 1 699 44 84Telegrafister 7-8 284 1 472 1 416 56 103Telegrafistaspiranter 0-8 56 1 153 1 135 18 20Stasjonsmestere 10-19 412 1 926 1 854 72 103Stasjonsmester IV 11 116 1 783 1 683 100 164

» — III 13 132 1 927 18 50 77 94— » 15 81 2 063 2 031 32 26

Understasjonsmestere 14 30 1 979 1 938 41 46

Stasjonstjeneste, utvendig 3 614 1 452 1 394 58 35Stasj onsbetj enter 6-8 1 598 1 444 1 392 52 38Stasjonsbetj.aspiranter 0-7 374 951 938 13 11Ekstrabetj enter 6-8 68 1 383 1 356 27 29Sporskiftere 8 371 1 564 1 454 110 42Skiftekonduktorer 8 302 1 613 1 454 159 48Skifteformenn 10 74 1 664 1 604 60 40Stillverksbetj enter 9-10 59 1 649 1 594 55 53Stasjonsformenn 9-10 655 1 581 1 549 32 29

Konduktortjenesten 1 064 1 673 1 578 95 131Konduktøraspiranter 0-8 62 1 202 1 135 67 53Konduktører 7-8 221 1 538 1 430 108 135Overkonduktører 10-11 769 1 746 1 652 94 138

95

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lønns-klasse

Ansatte

MånedsfortjenesteOvertids-godtgj.

pr. mnd.i 1962

I alt

Reg.lønnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

Kr. Kr. Kr. Kr.

Vognvisitasjon 215 1 641 1 582 59 50Vognvisitører 10 157 1 653 1 604 49 47

Lokomotivtjenesten 2 057 1 738 1 602 136 103Fyrbøteraspiranter 0-8 281 1 310 1 239 71 62Lokomotivfyrbøtere 8 492 1 563 1 454 109 115Lokomotivførere 11-12 1 253 1 891 1 733 158 109

Lokomotivstalltjenesten 708 1 547 1 465 82 22Lokomotivstallbetj enter 7-8 617 1 536 1 453 83 22Lokomotivstallformenn 10 40 1 666 1 604 62 23

Verkstedtjenesten 2 896 1 763 1 451 312 35Verkstedarbeidere 6-8 576 1 705 1 385 320 39Verkstedarbeidere I 8 2 022 1 776 1 451 325 34Verksmestere 11-12 107 1 978 1 739 239 22

Forrådsvirksomheten 328 1 515 1 460 55 13Tomte- og lagerarbeidere 6-7 87 1 490 1 364 126 12Lagerbetjenter 7-8 102 1 479 1 444 35 8Lagerformenn 9 50 1 552 1 529 23 11

Bildriften 813 1 500 1 443 57 77Stasjonsbetjenter 6-8 45 1 372 1 344 28 57Bilreparatører 8 40 1 458 1 443 15 55Formenn ved bildriften 10 59 1 648 1 604 44 60Sjåfører 7-8 547 1 482 1 410 72 79

Anlegg 153 2 007 1 861 146 38

Forsvaret 19 713 1 833 1 642 191 15Visekorporaler 4-6 1 330 1 184 982 202Korporaler 4-10 211 1 148 996 152 10Sersjanter 4-14 2 833 1 596 1 331 265 7Oversersjanter, vin.gsersjanter

kvartermestere 7-14 1 488 1 992 1 686 306 11Stabssersjanter, flaggkvartermestere 11-17 1 027 2 141 1 840 301 15Kadetter 10-11 39 1 377 1 377Kadettfenriker 7-11 38 1 188 1 188Fenriker 9-15 1 361 1 878 1 604 274 9Løytnanter 11-20 2 480 2 100 1 783 317 15Kapteiner, kapteinløytnanter 11-22 1 564 2 465 2 225 240 2Majorer, orlogskapteiner 14—S.3 687 2 864 2 615 249 1Oberstløytnanter, kommandorkapteiner 22—S.3 311 3 255 3 013 242Oberster, kommandører S.1—S.5 116 3 683 3 496 187

Sivilt personellAspiranter 0 198 762 752 10 8Assistenter 4-6 991 1 097 1 092 5 14Fullmektiger 7-12 890 1 468 1 466 2 26Betjenter, sentralbordbetjenter 0-8 271 1 356 1 350 6 43Sentralbordbetjent I 8 189 1 445 1 439 6 45Sekretærer 11-17 92 1 853 1 850 3 67

96

Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets-og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars 1963.

Lonns-klasse

Ansatte

Månedsfortj enesteOvertids-godtgj .

pr. mnd.i 1962

I alt

Reg.lønnmed

alders-tillegg

Forskj.tillegg

Kr. Kr. Kr. Kr.

Konsulenter 17-20 25 2 418 2 418 24Kontorsjefer 17-21 25 2 440 2 429 11Arkivarer 6-15 33 1 470 1 470 70Ingeniører 11—S.1 234 2 496 2 476 20 7Avdelingsingeniør II 17 71 2 147 2 114 33 12

— » — 20 59 2 695 2 660 35Overingeniør II 22 46 2 973 2 973Forskere, forskningssjefer 19—S.4 119 2 804 2 804Konstruktører 11-15 202 1 761 1 732 29 81Teknikere 7-15 140 1 685 1 517 168 67Tekniske assistenter 10-15 55 1 662 1 643 19 82Radiotelegrafister 6-9 35 1 441 1 346 95 59Vaktmestere, vaktmenn, vaktsjefer . . . . 5-13 180 1 396 1 380 16 54Formenn, håndverksformenn, magasin-

formenn, arbeidsformenn 7-12 214 1 542 1 518 24 33Formenn m v 9 137 1 552 1 527 25 35Fyrbøtere 6-12 62 1 370 1 368 2 10Håndverkere 6-12 237 1 429 1 427 2Kjøkkenlærere, -bestyrere, -inspektorer 4-14 109 1 499 1 486 13 30Kontrollører, malerkontrollører 9-15 88 1 800 1 748 52 38Maskinister, maskinførere, maskinsjefer 7-14 75 1 581 1 533 48 111Sjåfører 7-11 228 1 433 1 415 18 54Sykepleiere 8-12 103 1 572 1 520 52 13Verksmestere, verkstedbestyrere,

verkstedledere 7-17 100 1 995 1 749 246 93

Menn Kvinner

MånedsfortjenesteMånedsfortj eneste

Reg.-lønnmed

alders-tillegg

An-satte

An-satte

Reg.-lønnmed

alders-tillegg

I alt I altDiv-erse

tillegg

Div-erse

tillegg

Godt-gj. forekstra,-timer/over-tid

i 1962—63

Godt-gj. forekstra-timer/over-tid

i 1962—63

97

Tabell XI Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansattei offentlige skoler etter skoleslag og stilling. 30. juni 1963.

Barneskoler Lærere og adj. uten cand

mag. eksamen i alt . Av disse:Lærere uten godkjent

utdanning Lærere med godkjent

utdanning Lærere med 1. utdan-

ningsopprykk . .Adjunkter uten cand.

mag. eksamen . . • •Styrer IV B Styrer IV A Styrer III Skoleinspektør IV . .Skoleinspektør III . • •

Framhaldsskoler Lærere og adj. uten cand.

mag. e4amen i alt . Av disse :Lærere uten godkjent

utdanning Lærere med godkjent

utdanning Lærere med 1. utdan-

ningsopprykkAdjunkter uten cand.

mag. eksamen . . . .

Folkehøgskoler Lærere i alt

Spesialskoler Lærere i alt

Linjedelte ungdomsskolerLærere og adj. uten cand.

mag. eksamen i alt . Av disse :Lærere uten godkjent

utdanning Lærere med godkjent

utdanning Lærere med 1. utdan-

ningsopprykk . .Adjunkter uten cand.

mag. eksamen . . . .

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

7 609 2 162 2 138 24 15 7 812 1 765 1 748 17 12

5 389 2 000 1 974 26 18 7 547 1 741 1 724 17 12

795 1 481 1 477 4 14 1 273 1 406 1 401 5 12

3 428 2 020 1 995 25 18 5 137 1 773 1 756 17 11

1 072 2 279 2 237 42 19 1 074 1 959 1 931 28 14

94 2 485 2 423 62 16 63 2 133 2 097 36 10

675 2 330 2 311 19 9 48 2 259 2 251 8 88

466 2 443 2 429 14 16 20 2 420 2 418 2 2

221 2 581 2 562 19 10 17 2 524 2 496 28

243 2 719 2 710 9 9 2

150 2 872 2 855 17 15 2

1 119 2 194 2 175 19 19 534 1 971 1 955 16 22

925 2 088 2 069 19 23 527 1 959 1 945 14 23

191 1 576 1 572 4 16 109 1 507 1 495 12 15

455 2 092 2 070 22 25 297 1 970 1 960 10 24

218 2 368 2 342 26 22 95 2 303 2 270 33 21

61 2 664 2 638 26 19 26 2 525 2 498 27 36

658 2 346 2 316 30 37 311 1 916 1 899 17 26

520 2 212 2 185 27 40 296 1 898 1 881 17 26

55 1 648 1 638 10 35 62 1 475 1 469 6 25

233 2 077 2 044 33 41 154 1 895 1 876 19 24

163 2 398 2 363 35 41 72 2 182 2 161 21 32

69 2 670 2 641 29 43 8

46 2 094 2 084 10 34 1 719 1 713

31 1 831 1 828 3 34 1 719 1 713

273 1 858 1 826 32 26 385 1 595 1 563 32 27

111 1 999 1 991 8 37 142 1 950 1 943 7 35

— Lønnsstatistikk 1963

98

Tabell XI (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansattei offentlige skoler etter skoleslag og stilling. 30. juni 1963.

Menn Kvinner

Godt-Månedsfortjeneste

gj. forekstra-

Kr.

6749

28

45

61

74

436175

101

1012

96

6

9

4

5928

160

1211

3323

21

23

Kr.

1915

14

13

20

16

181921

7

75

210227

189

260

390

354328783

232165

178

151

1 051464

124

233

79

28

23235296

7

631

177116

92

24

494

9978

253

Kr.

2 3071 969

1 804

1 884

2 237

2 618

2 2432 2992 808

1 377

1 6361 814

1 773

1 977

1 463

1 9491 868

1 418

Kr.

2 2671 938

1 789

1 852

2 194

2 580

2 2332 2552 756

1 377

1 6311 809

1 766

1 972

1 458

1 9421 860

1 418

Kr.

4031

15

32

43

38

104452

55

Kr.

1416

13

12

12

58

381513

5

5879

77

87

18

1515

43

Hogre allmennskoler . 3 574Lærere i alt 976

Av disse:Lærere uten godkjent

utdanning 206Lærere med godkjent

utdanning 453Lærere med 1. utdan-

ningsopprykk 261Lærere med 2. utdan-

ningsopprykk 56Adjunkter uten cand.

mag. eksamen • • • • 141Adjunkter 349Lektorer 1 744Rektorer 239

Landbrukets fagskoler . 403Overlærere 202

Verksted- og lcerlingeskoler 956Lærere i alt 770

Av disse:Lærere uten utdan-

ningsopprykk 422Lærere med 1. utdan-

ningsopprykk • • • • 312Lærere med 2. utdan-

ningsopprykk 36

Tekniske og elementcertek-niske skoler, tekniskefagskoler, Statens tekno -logiske institutt 341

Overlærere 69Lektorer 89

Heimeyrke- og arbeids-skoler 50

Lærere i alt 32

Sjomanns- og fiskerfag-skoler 408

Lærere i alt 205Av disse:Lærere uten utdan-

ningsopprykk • • • • 66Lærere med 1. utdan-

ningsopprykk 118

An- Reg.- timer/ An- Reg.-

satte lønn Div- over- satte lønnI alt med erse tidI alt med

alders- tillegg i 1962_ alders-tillegg 63 tillegg

Kr. Kr.

2 882 2 8152 205 2 156

1 920 1 892

2 092 2 047

2 477 2 416

2 859 2 785

2 617 2 5742 656 2 5953 235 3 1603 459 3 358

2 267 2 2572 420 2 408

1 993 1 9841 912 1 906

1 850 1 844

1 966 1 957

2 184 2 180

2 441 2 3822 582 2 5542 807 2 647

1 974 1 9621 895 1 884

2 170 2 1371 882 1 859

1 715 1 694

1 920 1 897

Månedsfortjeneste

Div-erse

tillegg

Godt-gj. forekstra-timer/over-tid

i 1962—63

99

Tabell XI (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansattei offentlige skoler etter skoleslag og stilling. 30. juni 1963.

Menn Kvinner

An-satte

MånedsfortjenesteGodt-gi. forekstra-timer/over-tid

i 1962—63

An-satte

Månedsfortjeneste Godt-gj. forekstra-timer/over-tid

i 1962—63

I alt

Reg.-limnmed

alders-tillegg

Div-erse

tilleggI alt

Reg.-lønnmed

alders-tillegg

Div-erse

tillegg

Lærere med 2. utdan-

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

ningsopprykk • • • • 21 2 161 2 123 38 227Overlærere 107 2 577 2 537 40 498

Lærerskoler 353 2 586 2 552 34 243 175 2 209 2 192 17 86Lærere i alt 135 2 309 2 282 27 210 95 2 261 2 235 26 121Lektorer 165 2 804 2 758 46 329 13 2 797 2 767 30 126

Husm,orskoler 16 1 679 1 657 22 272 1 968 1 966 2 1Lærere i alt 10 1 787 1 750 37 196 1 839 1 836 3

Menn

Ansatte i alt I

Leger i alt Leger i overordnede stillingerDistriktsleger, stadsfysici Overleger Avdelingsleger Reserveleger Assistentleger Kandidater Turnuskandidater Andre leger

annleger o.a. ansatte ved tannlege-kontorer i alt Av dette:Fylkestannleger Distriktstannleger Skoletannleger Tannlegebestyrere

Sykepleiere m.m. i alt Av dette:Oversykepleiere Avdelingsledere Assistentsykepleiere Diakoner Offentlig godkjente sykepleiere . • •Overpleiere Pleiere v/psykiatriske sykehus . . • •Hjelpepleiere, ekstrapleiere Bestyrere

Lærere o.a. ansatte i undervisning i altAv dette:Lærere ved helseanstalter

Ingeniører, teknikere o.a. ansatte i alt

Kjemikere, laboranter og ansatte vedhelserådene i alt Av dette:Sjefsveterinærer Laboranter, laboratorieassistenter Preparanter Kontrollører v/ helserådet,

helserådsassistenter

Fysioterapeuter m.v. i alt Av dette:Fysioterapeuter i ledende stillingerFysioterapeuter

100

Tabell XII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansattei helsestellet etter stilling. 1. september 1963.

Månedsfortjeneste

AnsatteI alt

Bruttokontant-lønn inkl ,

alders-tillegg

Faste ogvariabletillegg

tillønnen'

Overtids-godtgj.

pr. mnd.

Kr. I Kr. Kr. Kr.

6 303 1 954 1 887 67 35

1 571 2 953 2 794 159 16100 4 148 3 807 341 641 3 574 3 376 198

276 3 845 3 710 135222 3 522 3 400 122 19244 2 892 2 700 192 43397 2 375 2 249 126 20116 2 004 1 903 101 3150 1 758 1 632 126 125 3 243 2 972 271

364 2 769 2 719 50 17

10 3 733 3 733151 3 049 2 980 69153 2 463 2 452 11 1842 2 777 2 643 134 50

1 381 1 509 1 443 66 22

14 1 846 1 766 80 —14 1 712 1 653 59 4922 1 502 1 471 31 4338 1 641 1 554 87 1525 1 383 1 345 38 46

102 1 753 1 672 81 27918 1 501 1 428 73 20158 1 224 1 180 44 24

54 1 934 1 917 17 2

40 2 294 2 125 169 11

18 2 294 2 004 290

53 2 117 2 092 25 41

194 1 713 1 694 19 31

11 2 649 2 605 4449 1 399 1 376 23 6610 1 539 1 507 32 27

76 1 705 1 697 8 13

50 1 644 1 632 12 57

12 1 815 1 792 23 7334 1 530 1 520 10 58

Inkl, komite- og bistillingsgodtgjørelse.

101

Tabell XII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansattei helsestellet etter stilling. 1. september 1963.

Ansatte

Månedsfortj eneste

Overtids-godtgj.

pr. mnd.I alt

Bruttokontant-lønn inkl ,

alders-tillegg

Faste ogvariabletillegg

tillønnenl

Menn (forts.)Kr. Kr. Kr. Kr.

Andre spesialstillinger i alt 96 1 889 1 878 11 17Av dette:Psykologer 26 2 286 2 283 3Sosialkuratorer 24 1 737 1 719 18 44Arbeidsterapeuter 20 1 378 1 364 14 4

Kontorfunksjonærer i alt 364 1 858 1 845 13 38Av dette:Økonomisjefer 22 2 683 2 663 20 2Forvaltere 69 2 238 2 216 22 3Andre ledende adm. stillinger 30 2 485 2 478 7 5Bokholdere 16 1 647 1 642 5 128Kasserere 43 1 620 1 598 22 72Fullmektig I 37 1 652 1 634 18 56Andre på fullmektignivå, 24 1 570 1 568 2 31Kontorister, kontorassistenter • • 62 1 248 1 241 7 32

Kjøkken-, gårds- og andre sykehus-arbeidere i alt 2 190 1 431 1 400 31 59Av dette:Kjøkkenbestyrere, kjøkkensjefer 27 1 560 1 542 18 22Hushjelper 34 1 087 1 063 24 17Gårdsbestyrere, fj øsmestere 55 1 602 1 570 32 25Gartnerformenn, gartnere 64 1 479 1 454 25 41Gårdsarbeidere 123 1 297 1 270 27 55Vaskerimestere, vaskeriformenn 20 1 608 1 594 14 77Vaskeriassistenter 53 1 371 1 352 19 68Håndverksformenn 22 1 749 1 724 25 80Håndverkere, fagarbeidere 225 1 472 1 445 27 44Fyrbøtere, kjel- og maskinpassere 209 1 428 1 390 38 62Maskinsjefer 71 1 784 1 755 29 54Maskinister 92 1 610 1 566 44 88Arbeidsledere, portørledere 75 1 461 1 434 27 27Portører, sykepassere, (inneportører) 250 1 357 1 328 29 72Sjåfører 178 1 474 1 434 40 123Vaktmestere, portnere 257 1 439 1 397 42 50

Kvinner

Ansatte i alt 24 197 1 222 1 197 25 13

Leger i alt 158 2 511 2 383 128 13Av dette:

Avdelingsleger 13 3 346 3 317 29Reserveleger 33 2 901 2 686 215 22Assistentleger 66 2 367 2 248 119 15Kandidater 23 1 975 1 879 96 13Turnuskandidater 16 1 808 1 644 164

1 Inkl , komite- og bistillingsgodtgjørelse.

102

Tabell XII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansattei helsestellet etter stilling. 1. september 1963.

Ansatte

Månedsfortjeneste

Overtids-godtgj.

pr. mnd.I alt

Bruttokontant-lønn inkl ,

alders-tillegg

Faste ogvariabletillegg

tillønnen1

Kvinner (forts.)

Tannleger o.a. ansatte ved tannlege-

Kr. Kr. Kr. Kr.

kontorer i alt 760 1 487 1 480 7 4Av dette:Distriktstannleger 28 2 769 2 735 34Skoletannleger 171 2 476 2 472 4 7Klinikkassistenter 533 1 041 1 040 1 2Tannlegebestyrere 25 2 706 2 590 116 30

Sykepleiere m.m. i alt 12 594 1 317 1 281 36 17Av dette :Forstanderinner 24 2 143 2 129 14Adm. oversykepleiere 23 1 962 1 930 32 11Oversykepleiere 408 1 798 1 763 35 12Nattoversykepleiere 43 1 601 1 543 58 18Avdelingsledere 1 125 1 604 1 561 43 26Assistentsykepleiere 2 503 1 399 1 367 32 22

Av dette:Sykepleiere ved operasjonsstue . 284 1 450 1 410 40 48

ved røntgen 222 1 449 1 428 21 14ved laboratorier . . . 231 1 443 1 424 19 20ved psyk. avd 47 1 410 1 382 28 21

Spesialpleieelever i utd.året 120 1 106 1 057 49 14Offentlig godkjente sykepleiere . 2 558 1 344 1 304 40 19Nattsykepleiere 98 1 106 1 049 57 7Overpleiere 70 1 678 1 622 56 10Pleiere ved psyk. sykehus 853 1 406 1 356 50 19Kontorsykepleiere 120 1 463 1 437 26 37Helsesøstre i ledende stillinger . . . 19 1 811 1 798 13Distrikthelsesøstre 328 1 497 1 480 17Helsesøstre 186 1 433 1 418 15 2Skolesykepleiere 41 1 467 1 462 5Hjemmesykepleiere 15 1 329 1 319 10 3Menighetssøstre 238 1 276 1 261 15Jordmødre, overjordmodre 266 1 508 1 452 56 36Barnepleiersker 621 1 016 980 36 7Røntgenassistenter, mørkeroms-

damer 131 1 089 1 085 4 3Samaritter 516 988 959 29 22Hjelpepleiere, ekstrapleiere 2 113 986 956 30 9Bestyrerinner 143 1 571 1 537 34 14

Lærere o.a. ansatte i undervisning i alt 220 1 677 1 666 11 3Av dette :Skolestyrere 27 2 177 2 171 6Undervisningsledere, førstelærere . . 21 1 973 1 965 8 7Lærere ved undervisningsanstalter. 154 1 540 1 533 7 3

Ingeniører, teknikere o.a. ansatte i alt 28 1 349 1 344 5 5Av dette :Apparatledere m.m 21 1 246 1 241 5 7

Inkl , komite- og bistillingsgodtgjørelse.

103

Tabell XII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansattei helsestellet etter stilling. 1. september 1963.

Ansatte

Månedsfortjeneste

Overtids-godtgj.

pr. mnd.I alt

Bruttokontant-lønn inkl ,

alders-tillegg

Faste ogvariabletillegg

tillønnenl

Kvinner (forts.).

Kjemikere, laboranter og ansatte ved

Kr. Kr. Kr.

helserådene i alt 521 1 268 1 261 7 8Av dette :Laboranter, laboratorieassistenter 314 1 258 1 253 5 9Kontrollkjemikere 11 1 942 1 942Preparanter 38 1 371 1 346 25Kontrollører ved helserådene, hel-serådsassistenter 24 1 778 1 774 4

Fysioterapeuter m.m. i alt 314 1 452 1 447 5 6Fysioterapeuter i ledende stillinger 40 1 719 1 712 7 13Fysioterapeuter 255 1 432 1 427 5 5Andre stillinger 19 1 159 1 158 1 6

Andre spesialstillinger i alt 330 1 492 1 482 10 5Av dettePsykologer 26 2 041 2 041 ___

Arbeidsterapeuter i ledende stillinger 14 1 551 1 551 -Arbeidsterapeuter 92 1 336 1 330 6 1Sosialkuratorer 101 1 564 1 546 18 8Barnehagelærerinner, barnehageass. 71 1 289 1 284 5 4

Kontorfunksjonærer i alt 1 477 1 236 1 231 5 17Av dette:Bokholdere 21 1 571 1 563 8 36Kasserere 49 1 544 1 538 6 28Fullmektig I 67 1 554 1 550 4 33Andre på fullmektignivå 50 1 515 1 513 2 37Kontorister, kontorassistenter . . 1 084 1 188 1 185 3 15Sentralbordbetjenter 149 1 133 1 114 19 13

Kjøkken-, gårds- og andre sykehus-arbeidere i alt 7 795 979 963 16 9Av dette :Oldfruer 78 1 474 1 470 4 4Oldfrueassistenter 28 1 225 1 218 7 10Husmødre 62 1 341 1 318 23 14Kjøkkenbestyrere, kjøkkensjefer . . 128 1 501 1 478 23 12Overkokker 51 1 248 1 227 21 16Kokker ellers 452 1 076 1 052 24 10Førstehushjelper 123 1 126 1 104 22 15Hushjelper 1 692 911 891 20 8Avdelingshjelper 3 652 918 901 17 8Vaskerimestere, -formenn 46 1 221 1 215 6 6Vaskeriassistenter 211 1 197 1 195 2 21Vaskepiker 758 964 955 9 8Arbeidsledere 34 1 361 1 343 18Badebetjening 53 1 102 1 089 13 14Syersker 239 1 148 1 143 5 2

Inkl , komite- og bistillingsgodtgjørelse.

Norges offisielle statistikk, rekke ANorway's Official Statistics, series A

Rekke A Stensilert 1964Nr. 104 Hotellstatistikk 1963 Hotel statistics— 105 Barnevernsstatistikk 1962 Child welfare statistics— 106 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964 Wage sta-

tistics for seamen on ships in ocean transport— 107 Veitrafikkulykker 1963 Road traffic accidents— 108 Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1962 Housewife substitute

services and home nursing— 109 Adopsjonsstatistikk 1963 Adoption statistics— 110 Rutebilstatistikk 1963 Scheduled road transport— 111 Kriminalstatistikk 1963 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal

statistics I Crimes investigated by the police112 Kriminalstatistikk 1963 IV Tilbakefallsstatistikk for siktede Criminal

statistics IV Recidivism among persons charged with crimes— 113 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1964 Monthly earnings

in wholesale and retail trade114 Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr. 1. september 1963 Wage sta-

tistics for employees in health services

Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier(SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistiskkarakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsav-deling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøko-nomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merelyStatistical character, such as historical and analytical studies carried out at theResearch Department of the Central Bureau of Statistics.Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler».

Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureauof Statistics publishes the following periodical bulletins:

Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics.Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade.Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics.Abonnement på disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk

Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00.Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50.For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. 0,75. For subscriptionof the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

Publikasjonen utgis i kommisjon hos

H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere.

Pris kr. 6,00

REKLAMETRYKK A.S - BERGEN