Upload
dane
View
41
Download
2
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008. Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008. Om undersøkelsen. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen
Februar 2008
Rapport for PostbankenParforhold og økonomi 2008
Side 2
Om undersøkelsenPå vegne av Postbanken har Synovate MMI gjennomført en undersøkelse for å se på forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder økonomi, beslutninger i hjemmet og forsørgeransvar.
Undersøkelsen er gjennomført på en av Synovate MMIs omnibusundersøkelser. En omnibus er en fast undersøkelse der flere oppdragsgivere kan delta med spørsmål.
Intervjuene har foregått på telefon på kveldstid og gjennomføringen har vært i uke 5.
– Totalt er 1.005 personer over 15 år intervjuet.
– Det er i tillegg gjort 546 ekstraintervju innenfor utvalgte områder; Bodø kommune, Finnmark, Halden, Harstad, Narvik, Rana kommune (Mo i Rana), Romsdal, Sandefjord, Sandnes kommune, Sarpsborg, Sogn og Fjordane, Stavanger kommune, Tromsø kommune og Tønsberg.
– Resultatene er vektet i henhold til offentlig statistikk
Kontaktperson i Postbanken har vært Ellen Dokk Holm
– Fra Synovate MMI har Kathrine Steen Andersen vært ansvarlig for prosjektet.
Nesten 9 av 10 gifte/samboende par har felles økonomi
• Det er svært vanlig for gifte og samboende å ha felles økonomi.
• Jo eldre man blir, jo mer naturlig er det at økonomien er felles.
• Resultatene viser også at gifte (92%) i større grad en samboende (65%) har felles økonomi.
Tradisjonelle rollemønstre gjør seg til en viss grad gjeldene når man ser på forskjeller på menn og kvinner
• Kvinne bestemmer klart mer når det gjelder de hjemlige forhold, mens mennene er mer involvert når det gjelder de typiske ”pengespørsmålene”.
Kvinner bruker 1 time mer på husarbeid pr dag sammenlignet med menn
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
Total Mann Kvinne 15-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år +
2t 37m
2t 03m
3t 10m
2t 28m
2t 58m
2t 29m 2t 32m
En gjennomsnittlig dag: Hvor mange timer bruker du på husarbeid som matlaging, klesvask, rengjøring og følge opp barn med skolearbeid og aktiviteter?
Personer som jobber deltid bruker mer tid på husarbeid
00,5
11,5
22,5
33,5
4
Total Jobberheltid
Jobberdeltid
Barn under6 år
Barn 6-11år
Barn 12 år+
2t 37m2t 30m
3t 13m3t 28m 3t 24m
2t 52m
En gjennomsnittlig dag: Hvor mange timer bruker du på husarbeid som matlaging, klesvask, rengjøring og følge opp barn med skolearbeid og aktiviteter?
Menn jobber i snitt 1,5 time mer i overtid pr uke enn kvinner
00,5
11,5
22,5
33,5
44,5
5
Total Mann Kvinne 15-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år +
3t 40m
4t 21m
2t 53m2t 33m
3t 43m4t 07m
2t 44m
En gjennomsnittlig uke: Hvor mange timer overtid jobber du?Base: Har betalt arbeid, 69% av total
Foreldre med små barn jobber i snitt 4 timer overtid pr uke
00,5
11,5
22,5
33,5
44,5
5
Total Offentlig Privat Jobberheltid
Jobberdeltid
Barnunder 6
år
Barn 6-11år
Barn 12år +
3t 40m
4t 40m
1t 17m
3t 57m 4t 00m3t 30m
En gjennomsnittlig uke: Hvor mange timer overtid jobber du?Base: Har betalt arbeid, 69% av total
2t 24m
4t 37m
Over halvparten kunne tenke seg å jobbe redusert
• Omtrent like mange menn som kvinner oppgir at de kunne tenke seg å jobbe redusert.
• Oppslutningen er størst i gruppen 25-39 år der man naturlig nok er mest i press grunnet både familie med små barn og karriere.
• Ønsket om å redusere arbeidstiden er da også klart større blant de med barn under 12 år enn blant de med eldre barn.
1 fridag er høyeste ønske for de som kunne tenke seg å jobbe redusert
• Selv om det er liten forskjell på undergruppene ser man en liten tendens til at kvinner i større grad kunne tenke seg 6-timers dag i stedet for 1 fridag.
• Naturlig nok er det noe høyere oppslutning om fri i alle skolens ferier blant de med barn under 12 år.
1/3 mener de går glipp av karriereutvikling ved å jobbe redusert
• Når man graderer hva man tror at man går glipp av ved å jobbe redusert er det rundt 1/3 som i stor grad føler at redusert arbeidstid påvirker ulike deler av lønns- og karriereutviklingen.
• Basert på hva man hører kan dette kanskje synes noe lavt, men det kan kanskje tenkes at folk mener at dette også i stor grad styres av egen innsats eller initiativ i den perioden man faktisk er på jobb.
1/3 er bekymret for at jobb tar for mye tid fra familien
• Naturlig nok er det når barna er små denne bekymringen i størst grad gjør seg gjeldende.
• Personer som jobber i privat sektor er noe mer bekymret (44%) enn de som jobber i offentlig (33%).
De fleste forventer at samlivsbrudd vil gi dårligere økonomi
• Kvinner føler i større grad enn menn at økonomien vil bli dårligere. • I gruppen 40-59 år og i gruppen med høyere husstandsinntekt er det også flere som
mener at de vil komme dårligere ut. • Gifte opplever i større grad enn samboere at de vil komme dårligere ut, dette kan ha
med hvordan man har lagt opp økonomien i dag.
1/3 fikk dårligere økonomi etter samlivsbruddet, mens 1/3 opprettholdt samme nivå som tidligere
• Spesielt personer over 40 år opplevde at samlivsbruddet gav dårligere økonomi. • For personer i alderen 25-39 år som har opplevd brudd sier 75% at økonomien ble som
før eller bedre.
Feilmarginer
Eksempel. Man har stilt et spørsmål med to svaralternativer: ”Ja” og ”nei”. I tabellen finner vi at 20% har svart ”ja” på spørsmålet, mens 80% har svart ”nei”. Er undersøkelsen basert på et utvalg på 1.000 intervju, vil feilmarginen i dette tilfellet være +/- 2,5 prosentpoeng. I praksis vil dette si at det reelle ”ja”-svar i populasjonen vil (med 95% sikkerhet) ligge et sted mellom 17,5% og 22,5%.
Alle resultater som presenteres i denne rapporten er beheftet med en viss statistisk usikkerhet som skyldes at vi har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at tall i tallkolonnen er beheftet med en feilmargin på +/- 1.4-3.2 prosentpoeng. Feilmarginene for tall i undergrupper er større.