22
Økonomi i planteproduksjoner Om ymse tema for plantedyrkere Ved rådgiver Terje Haug Kursuka for landbruks- rådgivere i Østfold

Økonomi i planteproduksjoner

  • Upload
    spence

  • View
    60

  • Download
    3

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Økonomi i planteproduksjoner. Om ymse tema for plantedyrkere Ved rådgiver Terje Haug. Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold. Foreleseren:. 2. Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet. Grunnlag for kalkyler 1. Inntekter: - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Økonomi i planteproduksjoner

Økonomi i planteproduksjoner

Om ymse tema for plantedyrkereVed rådgiver Terje Haug

Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold

Page 2: Økonomi i planteproduksjoner

2

Foreleseren:

Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet

2

Page 3: Økonomi i planteproduksjoner

3

Grunnlag for kalkyler 1

Inntekter: Priser på produkter: Gardens regnskap – eller en

realistisk vurdering Netto eller brutto?

hva gir (eller var) tillegg? hva blir (eller ble) trukket?

Etterbetalinger og bonus? Salgbare mengder? Frasortert – biprodukter?

Page 4: Økonomi i planteproduksjoner

4

Grunnlag for kalkyler 2

Kostnader – variable: Såfrø – settere - planter: eget eller innkjøpt? Gjødsel og kalk (nabo med husdyr??) Sprøytemidler: hva er vanlig behov? Forbruksvarer: emballasje, plast, duk mm Leid arbeid?? Leide maskiner?

Page 5: Økonomi i planteproduksjoner

5

Forskjellige kalkyler

Dekningsbidragskalkyle – uten og med tilskudd – eller justert (for leie av arbeid og maskiner)

Overskudd før avskrivninger Alle bidragskalkyler: ganger opp feil i beregningen

Differansekalkyle: Beregner virkningen av en endring i produksjonen Noe forsvinner og noe kommer til

Page 6: Økonomi i planteproduksjoner

6

Dekningsbidrag uten tilskudd

Krever detaljert tilpasning til brukets forhold: Avregningspriser tilpasset forventa kvalitet, sortering og

leveringsperiode Kostnader basert på brukets beliggenhet og

innkjøpspraksis Feil i inntekt: uventa trekk for feil – mindre salgbart Feil kostnader: endring i priser – ekstra behov underveis Uteglemte kostnader som leid arbeid og maskinleie

Page 7: Økonomi i planteproduksjoner

7

Dekningsbidrag med tilskudd + +

Som forrige kalkyle Legg til arealtilskudd/kulturlandskap

= Dekningsbidrag m/tilskudd Trekk fra direkte kostnader som leid arbeid og

maskinleie= Dekningsbidrag justert

Page 8: Økonomi i planteproduksjoner

8

Db med tilskudd – Overskudd x avsk

Gjelder bare innenfor tilskuddsomfanget med samme sats (arealgrenser)

Overskudd før avskrivninger: Krever fordeling av faste kostnader Fordelingen må være konsistent slik at ingen

kostnader utelates ved totalplan

Page 9: Økonomi i planteproduksjoner

9

DifferansekalkyleInntekter:

Nye Inntekter krReduserte inntekter krDifferanseinntekt Kr

Kostnader:Nye kostnader krReduserte kostnader krDifferansekostnad kr

Endret overskudd kr

Page 10: Økonomi i planteproduksjoner

10

Om faste kostnader og fordeling 1

Maskinkostnader: Vedlikehold + drivstoff + forsikringer +

avskrivninger + maskinleie/leasing Bruk med tilleggsnæringer kan ha omfattende bruk

av maskiner utenfor jordbruket: krever fordeling mellom næringene

Jordbrukets nettodel: fordeles per dekar eller per time

Page 11: Økonomi i planteproduksjoner

11

Om faste kostnader og fordeling 2 Driftsbygg:

Vedlikehold + forsikring + avskrivninger Evt. tillagt andel av fast leid hjelp Kan deles i lagerdel (tørke – kjølelager),

sortering/pakkedel, verksted/garasjedel osv etter antall m2.

Del av bygg brukt til andre næringer trekkes ut J-delen: fordeles per dekar, per tonn eller per m2/3

lagerplass

Page 12: Økonomi i planteproduksjoner

12

Om faste kostnader og fordeling 3

Jord, veier, grøfter og vassanlegg Vedlikehold + avskrivninger Skille mellom egne arealer og leide?? Fordeles per dekar.

Leid arbeid (rest fast andel): Arbeid brukt i andre næringer trekkes ut Fordeling etter timetall eller %-vis

Page 13: Økonomi i planteproduksjoner

13

Om faste kostnader og fordeling 4

Elektrisk kraft: fordeles etter forbrukssteder: timetall x gjennomsnittlig kw-behov

Har andre næringer enn jordbruk brukt strøm?? Administrasjon: skjønnsmessig %-vis, eller andre

metoder (omsetning, areal eller lignende) Hvilken del av adm, bør legges på Skog og

Tilleggsnæringer?

Page 14: Økonomi i planteproduksjoner

14

Hva kan du betale for leiejord?

Hva er tilskuddsatsen for den nye jorda: hos eier og hos bruker??

Leien bør legges inn som en variabel kostnad i kalkylen

Jordas tilstand må påvirke prisen Lang leieavtale kan påvirke prisen Avstand til bruket bør påvirke prisen

Page 15: Økonomi i planteproduksjoner

15

Verdsetting av (egen) tid

Tarifflønn jordbruket: Uten fagutdanning: kr 85 – 133 per time Med fagutdanning: kr 123 – 141 per time

Alternativ lønnsinntekt?? 100 – 500 per time?? Hva med familien – barna ? Ikke glem trivselen – husk skilsmissetallene!

Page 16: Økonomi i planteproduksjoner

16

Økologisk eller vanlig produksjon? 1

Hva blir merprisen for øko-produkter? Hva blir avlingen for øko ? Får du levert like mye øko som vanlig? Lavere variable kostnader for øko

ingen fullgjødsel eller pvern Høyere faste kostnader for øko

mer kjøring og mer arbeid

Page 17: Økonomi i planteproduksjoner

17

Økologisk eller vanlig produksjon? 2

Merpris for øko-produkter Korn ca kr 0,70 – 0,85 pr kg Andre priser hos oikos.no.

Mathvete: vanlig økoAvling per dekar 500 kg 300 kgDb per dekar kr 589 kr 420Tilskudd/daa kr 107 kr 300

Page 18: Økonomi i planteproduksjoner

18

Kontrakter/avtaler med varekjøperne Hensikten med avtaler: Redusere usikkerhet for både

kjøper og selger (Produsent – Grossist – Butikk) = integrasjon Hva er det som bindes i avtalen??

Pris – mengde – leveringsperiode? Fordeler ved avtaler:

Sikret levering !? Kjent pris (om kvaliteten holder)

Ulemper: Force majeure vil stoppe avtalen

Page 19: Økonomi i planteproduksjoner

19

Hvordan investere i riktig produksjon 1 Hva er ressursene på bruket:

Jordkvalitet og type – kan det vannes? Finnes det spesialmaskiner – kjølelager – andre

driftsbygg? Ledige arealer for vekstskifter? (=kortere leietid?) Ledig arbeidskraft? Hovedinteresse for brukeren?

Page 20: Økonomi i planteproduksjoner

20

Hvordan investere i riktig produksjon 2

Brukerens ønsker for framtida: Økt overskudd ved økt produksjonsvolum? Mindre arbeid og helst samme inntekt? Vil brukeren være produsent eller arbeidsleder?

Hvordan er produsentmiljøet i bygda? Maskinsamarbeid aktuelt? Samarbeid om arbeidskraft?

Page 21: Økonomi i planteproduksjoner

21

Hvordan investere i riktig produksjon 3

Hva skjer på markedet? Mindre volum av ”norske” varer pga mer eksotisk

import? Økt salg av ferdigmat og hurtigmat Hvem er kjøperne engros?

Hva skjer i jordbruket? Mer spesialisering – økte volumer Mer maskinleie – mer leid arbeid

Page 22: Økonomi i planteproduksjoner

22

Hvordan investere i riktig produksjon 4

En investering krever et bindende kostnadsoverslag og grundig budsjettering

Hvis bygning: hva er alternativ utnytting? Hva er verdien av investeringen om planene må

endres?? Nødvendig med realisme i alle vurderinger