RAPPORT FRA TOKT MED

"G. O. SARS" TIL ØST- OG VESTGRØNLAND

l JUNI-SEPTEMBER 1959

POPULÆRE RAPPORTER OG MELDINGER

FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

BERGEN

NR. 2- FEBRUAR 1960

RAPPORT FRA TOK1"' MED

"G. O. SARS" TIL ØST- OG VESTGRØNLAND

I JUNI-SEPTEMBER 1959

VED

Erling Bratberg

REKLAMETRYKK A.S - BERGEN

Toktet startet fra Bergen den 26. juni. Den l. juli var <<G. O. Sars>> framme ved Skjoldungen i Østgrønland hvor en tok til med undersøkelsene. Fram til den 15. juli arbeidet en så nordøstover på bankene og langs eggakanten med hydrografi, fiskeforsøk og innsamling av biologisk materiale.

Etter et kortere opphold i Reykjavik i Island tok en igjen til med undersøkelsene utenfor Ang­magssalik. Programmet videre gikk nå ut på å fortsette undersøkelsene sydover langs Østgrøn­land, men dessverre oppsto det en oljelekkasje i propellerhylsen så en måtte avbryte undersøkelsene og sette kurs for Færingeha vn i V estgrønland for å få mer hylseolje.

Imidlertid ble lekkasjen i propellerhylsen mindre på veien sydover, og en kunne derfor gå igang med de planlagte undersøkelser for V estgrønland ved Kapp Farvel.

I tiden 25. juli til 15. august gjorde en seg ferdig med programmet for Vestgrønland, og fra 15. til 29. august arbeidet en så langs sydøstkysten av Grønland fra Kapp Farvel og nord til Kapp Dan­banken.

Toktet ble avsluttet i Bergen den 4. september. Fig. l og 2 viser kursene og stasjonsnettet fra

toktet. <<G. O. Sars>> ble til den 15. juli ført av kaptein

A. Norclvik. Fra 15. juli til 4. september fungerte l. styrmann D. Sætre som kaptein. Havforsker E. Bratberg var toktleder. Den vitenskapelige stab besto ellers av instrumentsjef B. Brynildsen (till5. juli), asdicoperatørene S. Agdestein og I. Hoff, hav­forskerassistent A. Frøland og laboratorieassistent A. Hålancl. Vitenskapelig assistent B. Berland, som kom ombord i <<G. O. Sars>> utenfor Angmagssalik fra selfangstskuten <<Brandal», deltok i toktet fra den 22. juli.

Program. Formålet med toktet var å samle inn data ved­

rørende torskestammen og de hyclrografiske for­hold ved Vestgrønland. En skulle også utføre mer­keforsøk eler til belysning av forskjellige problemer ved forskjellige merkemetocler og ved torskens vandringsmønster.

V ed Østgrønland skulle en lete etter torskefore­komster ved hjelp av ekkolodd, gjøre fiskeforsøk med juksa, line og trål og også her samle inn de nødvendige data til analyse av torskeforekomstene og de hydrografiske forhold. Dessuten skulle en merke torsk ved Østgrønland for å få greie på denne torskens vandringer og dens eventuelle sammenheng med andre torskestammer.

Merking av kveite var også lagt inn i program­met både på Vest- og Østgrønland.

Isforholdene. Fig. 3 viser de i løpet av toktet observerte driv­

isgrenser i østgrønlandske farvann. Enkelte steder var det slakk og spredt småis som

elet ikke var vanskelig å gå gjennom, mens det andre steder var meget tett og stor polarbaks som det var umulig for <<G. O. Sars>> å forsere.

Ellers var det mange isfjell både innen- og uten­for de på kartet opptrukne drivisgrenser.

På grunn av den sterke strøm, som nord for N.B. 64 o og øst for V.L. 37 o vesentlig går i vestlig retning og ellers sydover langs kysten går i syd­vestlig retning, var isen til stadighet i sterk drift.

Dette måtte en alltid være observant på når en drev fiske i nærheten av drivisen for bare på noen få timer kunne isen drive innover store områder som like før hadde vært isfrie. Kapp Danbanken som f. eks. den 27. og 28. august var helt isfri, ble i løpet av natten til den 29. august fullstendig

45

30

15

65

45

30

15

45

30

15

45

30

15

45

3b

45

30

15

45

30

15

45

30

15

TEGNFORKLARING:

6: LINE ST

A:LINE-OG BATHY ST X: BATHY ST

o: TRAL ST. Q: HYDRc,BAT HY- OG PLANKTON ST. e: HYDR. ST. O: JUKSA ST.

11!1: GARN ST.

SYDVESTGRON AND

FIG.1. "G.O SARS" VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959.Rute-og stasJonsnett.

7

45

30

15

45

30

15

5

45

30

15

45

30

115

45

30

15

45

30

15

59

45

30

15

30 43°30 42° 30 41° 30 40° 30 39° 30 38° 30 37° 30 36'3o 35° 30 34° 30 33° 3.0 32° 30 3t 0 30 30° 30 29° 30 28° 30 27° 30 26° 30 25°

30

15

45

30

15

6

45

30

15

SYDOSTGRONLAND TEG:;'ORKLARING­

X: BATHY ST

Q: -OG PLANKTON T

O TRÅL ST

6. LINE ST.

A OG BATHY ST

O: JUKSA ST.

e :HYDR.ST

--.ISKANT

6o~----------------

45

30

15

65°

45

45

30

15

,·oJ' ,_., (~5

/~'j Jg

/--~ -

-?_y

Ul -i o ::u 2_1 o :;u o o (_

c -u Pl -1

STREDE-

BANKEN

30/6

30

15

45

30

15

6

45

15

45

30

15

45

30

15

63"

45

30

15

45

30

15

61°

45

30

15

--+---------------------------+-----------------------~6~

dekket av is. Isen drev m. a. ord 25-30 n. mil i løpet av 10 timer. I denne forbindelse kan nevnes at en færøyisk linebåt som driftet med en lineset­ting på ca. 90 tusen krok, mistet nesten hele line­settingen ved dette høvet.

Inne i fjordene var elet ganske tett med isfjell, men lite drivis. I enkelte fjorder som f. eks. Uma­nak Kangercllua og Sørfjorden i Skjold ungen kunne en lett manøvrere skuta mellom isfjellene. Andre

45

30

steder som f. eks. i Lindenowsfjorden og Tingmi­armiut ble en stoppet av isfjellene.

Svært få av isfjellene inne i de fjordene<<G.O Sars>> besøkte, så ut til å skrive seg fra isbreene i ved­kommende fjord. En hadde det inntrykk at is­fjellene kom drivende med strømmen utenfra og inn og ble pakket sammen inne i fjordbunnene. Det ble ikke observert noen betydelig utgående drift av isfjellene.

5

15

45

30

15

15

45

15

45

30

15

i -+--

'

l l

15~1h ~~:="'~~==~=~Lllll==~=wn<<<clnwmmlmLL=<=l.unn"~'~~~~''.nmcmnrt<m=rt=m-L.o_tln===rr-c~."'-"'~=ICJ~=~ 30 43" 30 42°30 41" 30 4Q"_JO 39.~30 3_8"30 _37" ;J~:-~-~5~;:;?J::34"~·~r,__}~~<>~o-:~g:~:;.....3:;.1"..,;;;3D;...;,3~0:.,",.;30;;..,:2~Q:..",;;;30-2g8;.,0 .;;.30;:...;2~7.,.".,;-'0~~,M.-~

FIG.3 "GO.SARS"OST -GRONLAND JULI-AUGUST 1959.0BSERVERTE DR lVI SGRENSER ""'" l ltden 1/7-1417, •• .. l tiden 22/7-25/7, ···.l ti den 15/8-28/8,

Utenfor Vestgrønland var det også en del is, En observerte mange isfjell, og en del av disse kunne ligge opp til 40--50 n. mil av land.

Selve drivisen hadde ikke noen særlig stor ut­bredelse da <<G. O. Sars)> på dette toktet var i syd­vestgrønlandske farvann. På turen vestover lå drivisen fra Kapp Farvel og til et stykke opp i Julianehaabsbukten.

6

Enkelte steder kunne isbeltet ligge ca. 25 n. mil fra land, men for det meste var avstanden fra land 5-6 n. mil.

Da <<G. O. Sars)> den 15. august passerte samme område på tur østover var det helt isfritt her.

1959 må karakteriseres som et meget strengt isår, og undersøkelsene ble da også mer enn ventet hindret av drivisen. Store bankområder som etter

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

1100

1200

1300

1400

338 337 334 \.l

~ : l

6J

"3· \. \ \ ! . \ l

l s·

GQ SARS"\~C>T-GRONLA~O JULi-A...JGUST l9S9 Tf::.HF'i'J' .. :,\TU><FOPD!:_~ •:r, tlAVNLOSEBANI< E ~l- 11\:_ Sl OV~:p ::lE'< 27 JUL l

336

1'. 'l"

((} >'~, l

programmet skulle ha vært undersøkt, måtte en utelate. Bl. a. fikk en ikke gjort fiskeforsøk på Stredebanken og den indre del av bankområdet mellom Kapp Dan og Storfjorddjupet. Det var heller ikke mulig å få undersøkt vestbakken mot Sermilikdjupet i den utstrekning det var ønskelig.

Toktet måtte også avsluttes et par dager tidli­gere enn beregnet på grunn av de store ismengder som kom drivende inn over Kapp Danbanken den 29. august.

Hydrograji. Det ble tatt syv hydrografiske snitt i vestgrøn­

landske farvann i tiden 27/7 til ll/8. Dessuten ble det også foretatt temperaturregistreringer på alle fiskestasjoner og ellers mange steder på bankene. Se fig. l.

Til tross for at det tidligere i fiskesesongen hadde vært store mengder med drivis her, synes dette ikke å ha hatt noen særlig innflytelse på den hydro­grafiske situasjon. Sammenliknet med tidligere år er der ingen eller svært små endringer i temperatur­forholdene. Her må en se bort fra 1953 som var et ekstra varmt år i disse farvann.

Banketoppene på de sydligste bankene, N anor­talikbanken, Navnløsebanken, Frederikshaabs­banken, Danas Bank og Fiskenes Bank er dekket med et lag kaldt arktisk vann med temperatur mindre enn 2 °C. For å finne temperaturer på mer enn 2°C, må en ned i bakkeskråningen mot vest på 225 m på Navnløsebanken og 100 m på Fre­derikshaabsbandeh og Danas Bank.

Fig. 4 viser isotermene i snittet over Navneløse­banken og vestover.

På de nordligste bankene er forholdene noe an­nerledes, se fig. 5. Her finner en noe varmere vann i overflaten, og dette trenger ned på banketoppene. I nordvest- og nordkanten av Lille Hellefisk Bank trenger dette vannet med temperatur over 2 o C lengst ned, henholdsvis l 00 og 200 m.

I farvannet utenfor Sydøstgrønland ble det tatt fire hydrografiske snitt. Også her ble det foretatt temperaturregistreringer med bathytermograph på alle fiskestasjoner og på forskjellige steder på ban­kene. Se fig. 2.

Overflatelagene i farvannet utenfor kysten av Sydøstgrønland preges av to vest- og sydvest­gående havstrømmer. Strømmen nærmest land er av artisk karakter mens den som går lengst fra land er av atlantisk opprinnelse. Det kalde ark­tiske vannet trenger ikke dypt ned. Se fig. 6 og 7. Bare på få steder finner vi at isotermen for 2 o C går dypere enn 125-150 m. En finner m. a. ord temperaturer som ligger vel til rette for fisk overalt på bankene. Bare de aller høyeste banketopper og bakkeskråningen opp mot land er dekket av vann med temperaturer som er ugunstig for fisken.

Torsketmdersøkelsene. Tabell l og 2 gir en oversiktoverfiskestasjoncnc

utenfor V estgrønland.

100

10n.mi1

G O SARS" VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959, "T~MPERATURFORDELING NORDKANI AV LILLE

HELLEFIS KBANK-YESTOVER DEN TAUGUST

7

500

600

700

800

900

iOOO

1100

1200

1300

.6·

s·

4o./_...-

FIG. 6 .,G.O.SARS"OST -GRONLAN D JULI-AUGUST 1959.TEMPERATUR­

FORDELING KAPP TORDENSKIOLD-OSTOVER DEN 19.AUGUST.

Ifølge ekkoloddundesøkelsene og fiskeforsøkene viste fiskefordelingen seg også i år å være stort sett den samme som vanlig på denne årstiden.

8

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

4'

FIG7 .,G.O SARS" 6ST-GRONLAND JULI~AUGUST 1959TEN-:PERATURFORDELIN3 KAPP DAN- SYDOSTOVER DEN 6.JULI

En fant lite fisk på de sydligste bankene, selv på steder med gunstige temperaturforhold.

Først midt på Lille Hellefiskbank traff en på en bra forekomst av torsk. li,iktig gode torskefore­komster var det i nordkanten av Lille Hellefisk­bank, hvor torsken beitet sterkt på store forekoms­ter av lodde og siil.

Torsken sto på denne tiden helt nede ved bun­nen, og det var ingen pelagiske forekomster av torsk over Holsteinborgdjupet til tross for store pelagiske forekomster av lodde og siil og gunstige temperaturforhold.

Fig. 8 viser lengdefordelingen av torsk fanget med juksa henholdsvis på den sydlige og nordlige del av Lille Hellefiskbank.

En finner større fisk i sydkanten enn i nordkan­ten av banken idet gjennomsnittlengden er hen­holdsvis 72,4 og 67,3 cm, men felles for begge fangs­ter er et sterkt innslag av forholdsvis små fisle

Tabell L <<G.O. Sars>>. Vestgrønland juli-nug·nst 1959. Linestasjoner.

Dyp l ! Linen Linen Bunn- ) Fangst i stk

til b. l Ant. ! satt inne temp.~-- 11 1 ,-b-ro-s--c-IA.nne;; Dato l Posisjon

l i m. •

1

• krok i_ kl. kl. oc l torsk kveite\ uer 1

, 1

me fisk

28/71 28/7

'i 29/7 30/7 31/7

8/8 8/8 9/8

10/8 14/8

Dato

N 62° OH N 62° 19 N 63 o 00 N 62 o 41 N 63 o 26

N 63° 36 N 63 o 08 N 64° 55 N 64° Il N 59° 34

X 15

14

13

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

w 50° 45 w 50° 52 w 51 o 50 w 51 o 41 vv 52 o 33 w 53° 50 w 53° 30 w 53° 26 w 52° 35 w 44° 29

l

" ' ' '

l l

l

' ' l

' l

'

l l 1, ! 20 11 240 I5ooi I5ooi 2o3ol 2,s H7 _ 4 320 1300

1

_

1

01301 3,5 i 13 4

1

, 3

l 70 l 2040, 1430! 19151 0,1 l 36 ! --

1180-155120401 14301 20001 3,4 ' ] Il 4 !

]180-2301 2040 0945114151 3,7 72 ! 150 ' 1920 0800 13151 2,4 191 l 60 ' l 6801 2120, o 1151 l ,6 68

' ,o'-~o ' 20~~~ ~ ~:~ ~~:~1 ::: J ~~ li

i 180-2001 20401 18301 2350/ 4,2 186 23

/

' ' l l l l

'

l l l

\ '--

' \ '

'' .............. o __ ,,' --- -----36- 39-42- 45- 48- 51- 54- 57- 60- 63- 66- 69- 72- 75- 78-81- 84- 87- 90-93-96- 99- 102-105-108-38 41 44 47 50 53 56 59 62 65 68 71 74 77 80 83 86 89 92 95 98 101 104 107 110 3cmgr " FIG.8."G.O.SARS'~ VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959. LENGDEFORDELING AV JUKSA TORSK -: LENGDEFORDELINGAVJUKSAFANGET TORSK FRA SYDLIGE DEL AV LILLE HELLEFISK BANK

-- " - " - -" NORDKANT AV _"-

Tabell 2. <<G.O. Sars>>. Vestgrønlancl juli-august 1959. J~tksastasjoner.

l Dyp til l Antall Tid fisket l Bunntomp. Posisjon bunn i meter snorer i min. l o c

29/7 .......... N 63° 00 w 51 o 50 l 70 150 l

0,1 29/7 .......... N 62° 49 w 51 o 44 140 6 20 2,0 30/7 .......... N 62° 49 w 51 o 35 75 10 0,5 30/7 .......... N 62° 44 w 51 o 41 125 lO 3,4

4/8 .......... N 64° 50 w 53° 15 79 4 110 2,2 5/8 .......... N 66° 24 w 54° 09 75 5 480 1,9 6/8 .......... N 66° 24 w 54° 08 58 6 450 3,2 9/8 .......... N 64° 55 w 53° 26 70 6 210 2,4

12/8 .......... N 63° 26 w 52 o 01 55 6 75 2,0

37 26

l Fangst i stk torsk

l

46 20

3

130 728 523

60 171

9

Tabell B. <<0.0. Hars)>. Østgrønland juli-august 1969. Linestasjoner.

---~,---------------------------,~~--n_y_p_tl-.l~~-A-~~-t-.~L-in_e_n'[-L-in-en_,IB_l_ln-n--'~--~----~---_--F-al-lg-st-1-.s-t-k.~----~~---

nato Posisjon bunn . satt 1 mne 'l temp. l l l l Bros-i meter l krok kl. l kl. oc l torsk l hyse kveite l Uer l m~

l/7 1_1

2/7

:3}7 l !/7 6/7 l 7/7 8/7 9/7

10/7

ll/7

N 63 o l o W 40 o 04 N 63 o 29 W 39 o 18 N 63 o 33 W 37 o 50 N 63 o 59 W 38 o 23 N 64 o 58 W 36 o 58 N 65 o 35 W 33 o 30

N65°40 W31°54 N 66 o 02 W 32 o 31 N 66 o 02 W 29 o 27

320 250 200 250 230 270 215 285 315

350

l l l l l 20001 1736 01001 4,86 2000 18001 2330 5,1 2000 1600 21501 4,5 1800 1800 2400 4,5 2000 1740 23501 4,9

20001 1720 00301 3,0 2000 -- 2400 5,0 2000 16001 22001 2,89 2000 Linen avslitt og

- endelmistet 0,89 2000 Linen

l 161 :34

!: l 156 l 207 l

58 l

l -l

-1

l =l ~l -

2[ 41

l 25

2

2 l

l

78 171

66 60 ()4

20 6

14

23/7 23/7 15/8 17/8 18/8

N 64 o 18 W 39 o 55 N 63 o 58 W 39 o 32 N 59 o 49 W 43 o 11

N60°37 W42°07 N 61 o 07 W 42 o 20

l mistet 2, 77 200 200011115 1650 3,6 240 1200 1950 2300 4,5

64 l l

36 l - 3

54 -

170 2040 1330 1900 2,9 ;~l -

190-200 2040 1630[ 2200 4,6 - 18 9

180 20401 Linen avslitt og l

8() l 19/8 20/8 23/8 26/8 27/8 28/8

N 61 o 35 W 41 o 15 N 62 o 04 W 40 o 43

N63°l3 W40°48 N 65 o 13 W 36 o 32

N65°l3 W36°39 N 65° 16 W 36° 47

200 165 240 200 210 190

Dette innslaget av små fisk skyldes i stor utstrek­ning 1953 årsklassen (fisk født i 1953), se fig. 9. Gjennomsnittslengden for fisk av denne årsklassen er 65,8 cm.

1953 årsklassen ser ut til å være meget sterk, mens 1950 og 194 7 årsklassene som i de f01·angående år har dominert i fangstene, gjør seg forholdsvis lite gjeldende. Gjennomsnittlengdene i fangstene til neste år vil sannsynligvis også bli noe lave på grunn av 1953 årsklassens relative styrke.

Tabell 3 og 4 gir en oversikt over fiskestasjonene i østgrønlandske farvann.

Det fremgår av tabellene at det ved Østgrønland bare var få steder en ikke fikk torsk på line eller juksa, og enkelte steder var det til dels gode fore­komster. En kom også over to gode forekomster av storsei og en god forekomst av stor hyse.

Torskeforekomstene på Kapp Danbanken, se tabell 3, stasjonene den 26., 27. og 28. august, var

lO

l en del mistet 3,0 1600: 1830 2330 4,5 1800 1600 2300 3,2 1800 2105 00301 4,2 1soo 1352 2oool 3,0

180011400 19001 3,1 l800f 1950 2400 3, l

21 l

921 82 l

1()3 '

39 57

--

541 -l

5 17 ()3

2

4 l

3

33 25

=l

22

l

meget større enn det fremgår av tabellen. En hadde det inntrykk at fisken ikke tok særlig godt i på linen for en fikk fangster på inntil 3 sekker torsk i trålhalene som ble gjort på samme sted.

Fig. 10 viser lengdesammensetningen av den linefangete torsk fra farvannene utenfor Østgrøn­land. Gjennomsnittslengden er her 86,1 cm.

Torsken ved Østgrønland er altså atskillig større enn ved V estgrønland og er meget vel egnet for kommersiell utnyttelse.

Alderssammensetningen av torsken i linefangs­tene ved Østgrønland er noe annerledes enn ved Vestgrønland, se fig. 11.

En ser av figuren at 1950 og 1947 årsklassen dominerer mens 1953 årsklassen foreløpig gjør svært lite av seg. Dessuten er det mye forholdsvis eldre fisk i fangstene, og en må således ha grunn til å tro at den store gjennomsnittslengde vil holde seg ihvertfall et par år fremover.

% 40

38

36

34

32

30

28

26

24

22

20

18

16

14 1947

12

10 1950

8

6

4

2

o 4 5 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 ALDER__:;" FIG. 9. 11G.O.SARS" VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959.ALDERS­SAMMENSETN!NG AV JUKSAFANGET TORSK FRA NORDKANT AV LILLE HELLEFISKBANK.

n~-----------------~--------------~~~_, 10

9

8

7

6

5

4

3

2

o 54- 57- Bo- 63- 66- 69- 12- 7s- 78-81- 84- 87- 90- 93- 96- m- 102-1C15-10B-111- 114-117-120-123-1 6· 56 59 62 65 68 71 74 77 [l(J 83 86 89 92 95 98 101 104 107110 113 116 119 122 125 128

~mJo~8.QSARS" OST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959 LENGDESAMMENSETNINGEN AV TOTAL L/NEFANGET TORSK.

11

Tabell 4. <<G.O. Sars>>. Østgrønland juli-august 1959. Julcsastasjoner.

Dyp Antall Tid i Bunn- Fangst i stk

Dato Posisjon til b. min. temp. !Annen snører Torsk Kveite Uer Sei im. fisket o c fisk

1/7 ••••••••• o. N 63 o lO w 40° 04 320 4 120 4,86 - l 20 - l

2/7 •...••... o. N 63° 25 w 39° 45 240 4 45 5,8 5 - - - -

2/7 ••• o •••••• o N 63° 29 w 39° 18 250 4 150 5,1 2 2 2 - 4 3/7 ........... N 63 o 39 w 38° 21 210 3 20 4,5 l l l -

3/7 N 63° 44 w 38° 27 250 4 15 4,5 l l o • • • • • • ~ • o • - -

3/7 •• o ••• o ••• o N 63° 30 w 37° 51 200 2 20 4,5 - - - -:l/7 •••• o •••••• N 63° 33 w 37° 50 210 4 150 4,5 5 - 23 6/7 • o ••••••••• N 65° 14 w 36° 08 230 4 30 4,07 15 l - -

6/7 ........... N 65° 19 w 37° 15 180 4 70 4,5 5 - - - l -

6/7 ••••••.•• o. N 64° 58 w 36° 58 230 4 200 4,9 3 - 20 - -

7/7 N 65° 22 w 33° 56 l 250 3 40 2,9 - l l - -........... l 8/7 ........... N 65° 40 w 32° 02 240 4 60 5,0 2 - 33 -

22/7 o. o •••• o ••• N 65° 26 w 37° 49 170 4 180 3,3 45 - - l - -l

l 22/7 •••••• o o •• o N 65° 04 w 38° 34 170 l 4 l 40 3,9 l 38 - - - -l

23/7 ••••••• o ••• N 64° 50 w 39° 54 l 200 - 25 meget bra med fisk 25/7 •• o •••••••• N 59° 41 w 43° 22 l 200 3 15 - l 3 l - - - -

l

l

18/8 N 61 o 07 w 42° 20 180 4 120 3,0 l

68 l ........... l - -

19/8 N 61 o 19 w 41 o 34 l 30 l l ........... - - -

•

- - - -

l l l

19/8 N 61 o 35 w 4l o 15 200

l

3 120 4,5 l l

70 i • o o •••••••• l -

l - -

l

26/8 N 65 o 13 w 36° 32 200 2 60 ! 3,0 15 l - -o ••••••• o o.

l l l l

"la 1 47

18 19SO

16

14

12

10

8

6

4 1953

2

O ~5'--'r6"-"!7~8'!\"-'c9~~1 OH"l11._T2 ALDER~

1942

FIG.11 .,G.O.SARS" OSTGRONLAND JULI-AUGUST 1959. ALDERSSAMMENSETNING AV TOTAL LINEFANGE T TORSK.

Merkeforsøk. På toktet ble det ved V estgrønland merket 588

stk. torsk og 14 stk. kveite, og ved Østgrønland 617 stk. torsk og 99 stk. kveite, tilsammen 1205 stk. torsk og 113 stk. kveite.

Alle kveitene ble merket med gule plastmerker i venstre gjellelokk.

12

Til torskemerkingen brukte en både leamerker og gule plastmerker. Leamerkene ble festet med ny­longut foran første ryggfinne og plastmerkene på venstre gjellelokk.

V ed Vest- og Østgrønland ble det henholdsvis merket 375 og 307 stk. torsk med Leamerker og 213 og 310 stk. torsk med gule plastmerker.