RAPPORT FRA TOKT MED
"G. O. SARS" TIL ØST- OG VESTGRØNLAND
l JUNI-SEPTEMBER 1959
POPULÆRE RAPPORTER OG MELDINGER
FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT
BERGEN
NR. 2- FEBRUAR 1960
RAPPORT FRA TOK1"' MED
"G. O. SARS" TIL ØST- OG VESTGRØNLAND
I JUNI-SEPTEMBER 1959
VED
Erling Bratberg
REKLAMETRYKK A.S - BERGEN
Toktet startet fra Bergen den 26. juni. Den l. juli var <<G. O. Sars>> framme ved Skjoldungen i Østgrønland hvor en tok til med undersøkelsene. Fram til den 15. juli arbeidet en så nordøstover på bankene og langs eggakanten med hydrografi, fiskeforsøk og innsamling av biologisk materiale.
Etter et kortere opphold i Reykjavik i Island tok en igjen til med undersøkelsene utenfor Angmagssalik. Programmet videre gikk nå ut på å fortsette undersøkelsene sydover langs Østgrønland, men dessverre oppsto det en oljelekkasje i propellerhylsen så en måtte avbryte undersøkelsene og sette kurs for Færingeha vn i V estgrønland for å få mer hylseolje.
Imidlertid ble lekkasjen i propellerhylsen mindre på veien sydover, og en kunne derfor gå igang med de planlagte undersøkelser for V estgrønland ved Kapp Farvel.
I tiden 25. juli til 15. august gjorde en seg ferdig med programmet for Vestgrønland, og fra 15. til 29. august arbeidet en så langs sydøstkysten av Grønland fra Kapp Farvel og nord til Kapp Danbanken.
Toktet ble avsluttet i Bergen den 4. september. Fig. l og 2 viser kursene og stasjonsnettet fra
toktet. <<G. O. Sars>> ble til den 15. juli ført av kaptein
A. Norclvik. Fra 15. juli til 4. september fungerte l. styrmann D. Sætre som kaptein. Havforsker E. Bratberg var toktleder. Den vitenskapelige stab besto ellers av instrumentsjef B. Brynildsen (till5. juli), asdicoperatørene S. Agdestein og I. Hoff, havforskerassistent A. Frøland og laboratorieassistent A. Hålancl. Vitenskapelig assistent B. Berland, som kom ombord i <<G. O. Sars>> utenfor Angmagssalik fra selfangstskuten <<Brandal», deltok i toktet fra den 22. juli.
Program. Formålet med toktet var å samle inn data ved
rørende torskestammen og de hyclrografiske forhold ved Vestgrønland. En skulle også utføre merkeforsøk eler til belysning av forskjellige problemer ved forskjellige merkemetocler og ved torskens vandringsmønster.
V ed Østgrønland skulle en lete etter torskeforekomster ved hjelp av ekkolodd, gjøre fiskeforsøk med juksa, line og trål og også her samle inn de nødvendige data til analyse av torskeforekomstene og de hydrografiske forhold. Dessuten skulle en merke torsk ved Østgrønland for å få greie på denne torskens vandringer og dens eventuelle sammenheng med andre torskestammer.
Merking av kveite var også lagt inn i programmet både på Vest- og Østgrønland.
Isforholdene. Fig. 3 viser de i løpet av toktet observerte driv
isgrenser i østgrønlandske farvann. Enkelte steder var det slakk og spredt småis som
elet ikke var vanskelig å gå gjennom, mens det andre steder var meget tett og stor polarbaks som det var umulig for <<G. O. Sars>> å forsere.
Ellers var det mange isfjell både innen- og utenfor de på kartet opptrukne drivisgrenser.
På grunn av den sterke strøm, som nord for N.B. 64 o og øst for V.L. 37 o vesentlig går i vestlig retning og ellers sydover langs kysten går i sydvestlig retning, var isen til stadighet i sterk drift.
Dette måtte en alltid være observant på når en drev fiske i nærheten av drivisen for bare på noen få timer kunne isen drive innover store områder som like før hadde vært isfrie. Kapp Danbanken som f. eks. den 27. og 28. august var helt isfri, ble i løpet av natten til den 29. august fullstendig
45
30
15
65
45
30
15
45
30
15
45
30
15
45
3b
45
30
15
45
30
15
45
30
15
TEGNFORKLARING:
6: LINE ST
A:LINE-OG BATHY ST X: BATHY ST
o: TRAL ST. Q: HYDRc,BAT HY- OG PLANKTON ST. e: HYDR. ST. O: JUKSA ST.
11!1: GARN ST.
SYDVESTGRON AND
FIG.1. "G.O SARS" VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959.Rute-og stasJonsnett.
7
45
30
15
45
30
15
5
45
30
15
45
30
115
45
30
15
45
30
15
59
45
30
15
30 43°30 42° 30 41° 30 40° 30 39° 30 38° 30 37° 30 36'3o 35° 30 34° 30 33° 3.0 32° 30 3t 0 30 30° 30 29° 30 28° 30 27° 30 26° 30 25°
30
15
45
30
15
6
45
30
15
SYDOSTGRONLAND TEG:;'ORKLARING
X: BATHY ST
Q: -OG PLANKTON T
O TRÅL ST
6. LINE ST.
A OG BATHY ST
O: JUKSA ST.
e :HYDR.ST
--.ISKANT
6o~----------------
45
30
15
65°
45
45
30
15
,·oJ' ,_., (~5
/~'j Jg
/--~ -
-?_y
Ul -i o ::u 2_1 o :;u o o (_
c -u Pl -1
STREDE-
BANKEN
30/6
30
15
45
30
15
6
45
15
45
30
15
45
30
15
63"
45
30
15
45
30
15
61°
45
30
15
--+---------------------------+-----------------------~6~
dekket av is. Isen drev m. a. ord 25-30 n. mil i løpet av 10 timer. I denne forbindelse kan nevnes at en færøyisk linebåt som driftet med en linesetting på ca. 90 tusen krok, mistet nesten hele linesettingen ved dette høvet.
Inne i fjordene var elet ganske tett med isfjell, men lite drivis. I enkelte fjorder som f. eks. Umanak Kangercllua og Sørfjorden i Skjold ungen kunne en lett manøvrere skuta mellom isfjellene. Andre
45
30
steder som f. eks. i Lindenowsfjorden og Tingmiarmiut ble en stoppet av isfjellene.
Svært få av isfjellene inne i de fjordene<<G.O Sars>> besøkte, så ut til å skrive seg fra isbreene i vedkommende fjord. En hadde det inntrykk at isfjellene kom drivende med strømmen utenfra og inn og ble pakket sammen inne i fjordbunnene. Det ble ikke observert noen betydelig utgående drift av isfjellene.
5
15
45
30
15
15
45
15
45
30
15
i -+--
'
l l
15~1h ~~:="'~~==~=~Lllll==~=wn<<<clnwmmlmLL=<=l.unn"~'~~~~''.nmcmnrt<m=rt=m-L.o_tln===rr-c~."'-"'~=ICJ~=~ 30 43" 30 42°30 41" 30 4Q"_JO 39.~30 3_8"30 _37" ;J~:-~-~5~;:;?J::34"~·~r,__}~~<>~o-:~g:~:;.....3:;.1"..,;;;3D;...;,3~0:.,",.;30;;..,:2~Q:..",;;;30-2g8;.,0 .;;.30;:...;2~7.,.".,;-'0~~,M.-~
FIG.3 "GO.SARS"OST -GRONLAND JULI-AUGUST 1959.0BSERVERTE DR lVI SGRENSER ""'" l ltden 1/7-1417, •• .. l tiden 22/7-25/7, ···.l ti den 15/8-28/8,
Utenfor Vestgrønland var det også en del is, En observerte mange isfjell, og en del av disse kunne ligge opp til 40--50 n. mil av land.
Selve drivisen hadde ikke noen særlig stor utbredelse da <<G. O. Sars)> på dette toktet var i sydvestgrønlandske farvann. På turen vestover lå drivisen fra Kapp Farvel og til et stykke opp i Julianehaabsbukten.
6
Enkelte steder kunne isbeltet ligge ca. 25 n. mil fra land, men for det meste var avstanden fra land 5-6 n. mil.
Da <<G. O. Sars)> den 15. august passerte samme område på tur østover var det helt isfritt her.
1959 må karakteriseres som et meget strengt isår, og undersøkelsene ble da også mer enn ventet hindret av drivisen. Store bankområder som etter
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
1100
1200
1300
1400
338 337 334 \.l
~ : l
6J
"3· \. \ \ ! . \ l
l s·
GQ SARS"\~C>T-GRONLA~O JULi-A...JGUST l9S9 Tf::.HF'i'J' .. :,\TU><FOPD!:_~ •:r, tlAVNLOSEBANI< E ~l- 11\:_ Sl OV~:p ::lE'< 27 JUL l
336
1'. 'l"
((} >'~, l
programmet skulle ha vært undersøkt, måtte en utelate. Bl. a. fikk en ikke gjort fiskeforsøk på Stredebanken og den indre del av bankområdet mellom Kapp Dan og Storfjorddjupet. Det var heller ikke mulig å få undersøkt vestbakken mot Sermilikdjupet i den utstrekning det var ønskelig.
Toktet måtte også avsluttes et par dager tidligere enn beregnet på grunn av de store ismengder som kom drivende inn over Kapp Danbanken den 29. august.
Hydrograji. Det ble tatt syv hydrografiske snitt i vestgrøn
landske farvann i tiden 27/7 til ll/8. Dessuten ble det også foretatt temperaturregistreringer på alle fiskestasjoner og ellers mange steder på bankene. Se fig. l.
Til tross for at det tidligere i fiskesesongen hadde vært store mengder med drivis her, synes dette ikke å ha hatt noen særlig innflytelse på den hydrografiske situasjon. Sammenliknet med tidligere år er der ingen eller svært små endringer i temperaturforholdene. Her må en se bort fra 1953 som var et ekstra varmt år i disse farvann.
Banketoppene på de sydligste bankene, N anortalikbanken, Navnløsebanken, Frederikshaabsbanken, Danas Bank og Fiskenes Bank er dekket med et lag kaldt arktisk vann med temperatur mindre enn 2 °C. For å finne temperaturer på mer enn 2°C, må en ned i bakkeskråningen mot vest på 225 m på Navnløsebanken og 100 m på Frederikshaabsbandeh og Danas Bank.
Fig. 4 viser isotermene i snittet over Navneløsebanken og vestover.
På de nordligste bankene er forholdene noe annerledes, se fig. 5. Her finner en noe varmere vann i overflaten, og dette trenger ned på banketoppene. I nordvest- og nordkanten av Lille Hellefisk Bank trenger dette vannet med temperatur over 2 o C lengst ned, henholdsvis l 00 og 200 m.
I farvannet utenfor Sydøstgrønland ble det tatt fire hydrografiske snitt. Også her ble det foretatt temperaturregistreringer med bathytermograph på alle fiskestasjoner og på forskjellige steder på bankene. Se fig. 2.
Overflatelagene i farvannet utenfor kysten av Sydøstgrønland preges av to vest- og sydvestgående havstrømmer. Strømmen nærmest land er av artisk karakter mens den som går lengst fra land er av atlantisk opprinnelse. Det kalde arktiske vannet trenger ikke dypt ned. Se fig. 6 og 7. Bare på få steder finner vi at isotermen for 2 o C går dypere enn 125-150 m. En finner m. a. ord temperaturer som ligger vel til rette for fisk overalt på bankene. Bare de aller høyeste banketopper og bakkeskråningen opp mot land er dekket av vann med temperaturer som er ugunstig for fisken.
Torsketmdersøkelsene. Tabell l og 2 gir en oversiktoverfiskestasjoncnc
utenfor V estgrønland.
100
10n.mi1
G O SARS" VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959, "T~MPERATURFORDELING NORDKANI AV LILLE
HELLEFIS KBANK-YESTOVER DEN TAUGUST
7
500
600
700
800
900
iOOO
1100
1200
1300
.6·
s·
4o./_...-
FIG. 6 .,G.O.SARS"OST -GRONLAN D JULI-AUGUST 1959.TEMPERATUR
FORDELING KAPP TORDENSKIOLD-OSTOVER DEN 19.AUGUST.
Ifølge ekkoloddundesøkelsene og fiskeforsøkene viste fiskefordelingen seg også i år å være stort sett den samme som vanlig på denne årstiden.
8
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
4'
FIG7 .,G.O SARS" 6ST-GRONLAND JULI~AUGUST 1959TEN-:PERATURFORDELIN3 KAPP DAN- SYDOSTOVER DEN 6.JULI
En fant lite fisk på de sydligste bankene, selv på steder med gunstige temperaturforhold.
Først midt på Lille Hellefiskbank traff en på en bra forekomst av torsk. li,iktig gode torskeforekomster var det i nordkanten av Lille Hellefiskbank, hvor torsken beitet sterkt på store forekomster av lodde og siil.
Torsken sto på denne tiden helt nede ved bunnen, og det var ingen pelagiske forekomster av torsk over Holsteinborgdjupet til tross for store pelagiske forekomster av lodde og siil og gunstige temperaturforhold.
Fig. 8 viser lengdefordelingen av torsk fanget med juksa henholdsvis på den sydlige og nordlige del av Lille Hellefiskbank.
En finner større fisk i sydkanten enn i nordkanten av banken idet gjennomsnittlengden er henholdsvis 72,4 og 67,3 cm, men felles for begge fangster er et sterkt innslag av forholdsvis små fisle
Tabell L <<G.O. Sars>>. Vestgrønland juli-nug·nst 1959. Linestasjoner.
Dyp l ! Linen Linen Bunn- ) Fangst i stk
til b. l Ant. ! satt inne temp.~-- 11 1 ,-b-ro-s--c-IA.nne;; Dato l Posisjon
l i m. •
1
• krok i_ kl. kl. oc l torsk kveite\ uer 1
, 1
me fisk
28/71 28/7
'i 29/7 30/7 31/7
8/8 8/8 9/8
10/8 14/8
Dato
N 62° OH N 62° 19 N 63 o 00 N 62 o 41 N 63 o 26
N 63° 36 N 63 o 08 N 64° 55 N 64° Il N 59° 34
X 15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
w 50° 45 w 50° 52 w 51 o 50 w 51 o 41 vv 52 o 33 w 53° 50 w 53° 30 w 53° 26 w 52° 35 w 44° 29
l
" ' ' '
l l
l
' ' l
' l
'
l l 1, ! 20 11 240 I5ooi I5ooi 2o3ol 2,s H7 _ 4 320 1300
1
_
1
01301 3,5 i 13 4
1
, 3
l 70 l 2040, 1430! 19151 0,1 l 36 ! --
1180-155120401 14301 20001 3,4 ' ] Il 4 !
]180-2301 2040 0945114151 3,7 72 ! 150 ' 1920 0800 13151 2,4 191 l 60 ' l 6801 2120, o 1151 l ,6 68
' ,o'-~o ' 20~~~ ~ ~:~ ~~:~1 ::: J ~~ li
i 180-2001 20401 18301 2350/ 4,2 186 23
/
' ' l l l l
'
l l l
\ '--
' \ '
'' .............. o __ ,,' --- -----36- 39-42- 45- 48- 51- 54- 57- 60- 63- 66- 69- 72- 75- 78-81- 84- 87- 90-93-96- 99- 102-105-108-38 41 44 47 50 53 56 59 62 65 68 71 74 77 80 83 86 89 92 95 98 101 104 107 110 3cmgr " FIG.8."G.O.SARS'~ VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959. LENGDEFORDELING AV JUKSA TORSK -: LENGDEFORDELINGAVJUKSAFANGET TORSK FRA SYDLIGE DEL AV LILLE HELLEFISK BANK
-- " - " - -" NORDKANT AV _"-
Tabell 2. <<G.O. Sars>>. Vestgrønlancl juli-august 1959. J~tksastasjoner.
l Dyp til l Antall Tid fisket l Bunntomp. Posisjon bunn i meter snorer i min. l o c
29/7 .......... N 63° 00 w 51 o 50 l 70 150 l
0,1 29/7 .......... N 62° 49 w 51 o 44 140 6 20 2,0 30/7 .......... N 62° 49 w 51 o 35 75 10 0,5 30/7 .......... N 62° 44 w 51 o 41 125 lO 3,4
4/8 .......... N 64° 50 w 53° 15 79 4 110 2,2 5/8 .......... N 66° 24 w 54° 09 75 5 480 1,9 6/8 .......... N 66° 24 w 54° 08 58 6 450 3,2 9/8 .......... N 64° 55 w 53° 26 70 6 210 2,4
12/8 .......... N 63° 26 w 52 o 01 55 6 75 2,0
37 26
l Fangst i stk torsk
l
46 20
3
130 728 523
60 171
9
Tabell B. <<0.0. Hars)>. Østgrønland juli-august 1969. Linestasjoner.
---~,---------------------------,~~--n_y_p_tl-.l~~-A-~~-t-.~L-in_e_n'[-L-in-en_,IB_l_ln-n--'~--~----~---_--F-al-lg-st-1-.s-t-k.~----~~---
nato Posisjon bunn . satt 1 mne 'l temp. l l l l Bros-i meter l krok kl. l kl. oc l torsk l hyse kveite l Uer l m~
l/7 1_1
2/7
:3}7 l !/7 6/7 l 7/7 8/7 9/7
10/7
ll/7
N 63 o l o W 40 o 04 N 63 o 29 W 39 o 18 N 63 o 33 W 37 o 50 N 63 o 59 W 38 o 23 N 64 o 58 W 36 o 58 N 65 o 35 W 33 o 30
N65°40 W31°54 N 66 o 02 W 32 o 31 N 66 o 02 W 29 o 27
320 250 200 250 230 270 215 285 315
350
l l l l l 20001 1736 01001 4,86 2000 18001 2330 5,1 2000 1600 21501 4,5 1800 1800 2400 4,5 2000 1740 23501 4,9
20001 1720 00301 3,0 2000 -- 2400 5,0 2000 16001 22001 2,89 2000 Linen avslitt og
- endelmistet 0,89 2000 Linen
l 161 :34
!: l 156 l 207 l
58 l
l -l
-1
l =l ~l -
2[ 41
l 25
2
2 l
l
78 171
66 60 ()4
20 6
14
23/7 23/7 15/8 17/8 18/8
N 64 o 18 W 39 o 55 N 63 o 58 W 39 o 32 N 59 o 49 W 43 o 11
N60°37 W42°07 N 61 o 07 W 42 o 20
l mistet 2, 77 200 200011115 1650 3,6 240 1200 1950 2300 4,5
64 l l
36 l - 3
54 -
170 2040 1330 1900 2,9 ;~l -
190-200 2040 1630[ 2200 4,6 - 18 9
180 20401 Linen avslitt og l
8() l 19/8 20/8 23/8 26/8 27/8 28/8
N 61 o 35 W 41 o 15 N 62 o 04 W 40 o 43
N63°l3 W40°48 N 65 o 13 W 36 o 32
N65°l3 W36°39 N 65° 16 W 36° 47
200 165 240 200 210 190
Dette innslaget av små fisk skyldes i stor utstrekning 1953 årsklassen (fisk født i 1953), se fig. 9. Gjennomsnittslengden for fisk av denne årsklassen er 65,8 cm.
1953 årsklassen ser ut til å være meget sterk, mens 1950 og 194 7 årsklassene som i de f01·angående år har dominert i fangstene, gjør seg forholdsvis lite gjeldende. Gjennomsnittlengdene i fangstene til neste år vil sannsynligvis også bli noe lave på grunn av 1953 årsklassens relative styrke.
Tabell 3 og 4 gir en oversikt over fiskestasjonene i østgrønlandske farvann.
Det fremgår av tabellene at det ved Østgrønland bare var få steder en ikke fikk torsk på line eller juksa, og enkelte steder var det til dels gode forekomster. En kom også over to gode forekomster av storsei og en god forekomst av stor hyse.
Torskeforekomstene på Kapp Danbanken, se tabell 3, stasjonene den 26., 27. og 28. august, var
lO
l en del mistet 3,0 1600: 1830 2330 4,5 1800 1600 2300 3,2 1800 2105 00301 4,2 1soo 1352 2oool 3,0
180011400 19001 3,1 l800f 1950 2400 3, l
21 l
921 82 l
1()3 '
39 57
--
541 -l
5 17 ()3
2
4 l
3
33 25
=l
22
l
meget større enn det fremgår av tabellen. En hadde det inntrykk at fisken ikke tok særlig godt i på linen for en fikk fangster på inntil 3 sekker torsk i trålhalene som ble gjort på samme sted.
Fig. 10 viser lengdesammensetningen av den linefangete torsk fra farvannene utenfor Østgrønland. Gjennomsnittslengden er her 86,1 cm.
Torsken ved Østgrønland er altså atskillig større enn ved V estgrønland og er meget vel egnet for kommersiell utnyttelse.
Alderssammensetningen av torsken i linefangstene ved Østgrønland er noe annerledes enn ved Vestgrønland, se fig. 11.
En ser av figuren at 1950 og 1947 årsklassen dominerer mens 1953 årsklassen foreløpig gjør svært lite av seg. Dessuten er det mye forholdsvis eldre fisk i fangstene, og en må således ha grunn til å tro at den store gjennomsnittslengde vil holde seg ihvertfall et par år fremover.
% 40
38
36
34
32
30
28
26
24
22
20
18
16
14 1947
12
10 1950
8
6
4
2
o 4 5 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 ALDER__:;" FIG. 9. 11G.O.SARS" VEST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959.ALDERSSAMMENSETN!NG AV JUKSAFANGET TORSK FRA NORDKANT AV LILLE HELLEFISKBANK.
n~-----------------~--------------~~~_, 10
9
8
7
6
5
4
3
2
o 54- 57- Bo- 63- 66- 69- 12- 7s- 78-81- 84- 87- 90- 93- 96- m- 102-1C15-10B-111- 114-117-120-123-1 6· 56 59 62 65 68 71 74 77 [l(J 83 86 89 92 95 98 101 104 107110 113 116 119 122 125 128
~mJo~8.QSARS" OST-GRONLAND JULI-AUGUST 1959 LENGDESAMMENSETNINGEN AV TOTAL L/NEFANGET TORSK.
11
Tabell 4. <<G.O. Sars>>. Østgrønland juli-august 1959. Julcsastasjoner.
Dyp Antall Tid i Bunn- Fangst i stk
Dato Posisjon til b. min. temp. !Annen snører Torsk Kveite Uer Sei im. fisket o c fisk
1/7 ••••••••• o. N 63 o lO w 40° 04 320 4 120 4,86 - l 20 - l
2/7 •...••... o. N 63° 25 w 39° 45 240 4 45 5,8 5 - - - -
2/7 ••• o •••••• o N 63° 29 w 39° 18 250 4 150 5,1 2 2 2 - 4 3/7 ........... N 63 o 39 w 38° 21 210 3 20 4,5 l l l -
3/7 N 63° 44 w 38° 27 250 4 15 4,5 l l o • • • • • • ~ • o • - -
3/7 •• o ••• o ••• o N 63° 30 w 37° 51 200 2 20 4,5 - - - -:l/7 •••• o •••••• N 63° 33 w 37° 50 210 4 150 4,5 5 - 23 6/7 • o ••••••••• N 65° 14 w 36° 08 230 4 30 4,07 15 l - -
6/7 ........... N 65° 19 w 37° 15 180 4 70 4,5 5 - - - l -
6/7 ••••••.•• o. N 64° 58 w 36° 58 230 4 200 4,9 3 - 20 - -
7/7 N 65° 22 w 33° 56 l 250 3 40 2,9 - l l - -........... l 8/7 ........... N 65° 40 w 32° 02 240 4 60 5,0 2 - 33 -
22/7 o. o •••• o ••• N 65° 26 w 37° 49 170 4 180 3,3 45 - - l - -l
l 22/7 •••••• o o •• o N 65° 04 w 38° 34 170 l 4 l 40 3,9 l 38 - - - -l
23/7 ••••••• o ••• N 64° 50 w 39° 54 l 200 - 25 meget bra med fisk 25/7 •• o •••••••• N 59° 41 w 43° 22 l 200 3 15 - l 3 l - - - -
l
l
18/8 N 61 o 07 w 42° 20 180 4 120 3,0 l
68 l ........... l - -
19/8 N 61 o 19 w 41 o 34 l 30 l l ........... - - -
•
- - - -
l l l
19/8 N 61 o 35 w 4l o 15 200
l
3 120 4,5 l l
70 i • o o •••••••• l -
l - -
l
26/8 N 65 o 13 w 36° 32 200 2 60 ! 3,0 15 l - -o ••••••• o o.
l l l l
"la 1 47
18 19SO
16
14
12
10
8
6
4 1953
2
O ~5'--'r6"-"!7~8'!\"-'c9~~1 OH"l11._T2 ALDER~
1942
FIG.11 .,G.O.SARS" OSTGRONLAND JULI-AUGUST 1959. ALDERSSAMMENSETNING AV TOTAL LINEFANGE T TORSK.
Merkeforsøk. På toktet ble det ved V estgrønland merket 588
stk. torsk og 14 stk. kveite, og ved Østgrønland 617 stk. torsk og 99 stk. kveite, tilsammen 1205 stk. torsk og 113 stk. kveite.
Alle kveitene ble merket med gule plastmerker i venstre gjellelokk.
12
Til torskemerkingen brukte en både leamerker og gule plastmerker. Leamerkene ble festet med nylongut foran første ryggfinne og plastmerkene på venstre gjellelokk.
V ed Vest- og Østgrønland ble det henholdsvis merket 375 og 307 stk. torsk med Leamerker og 213 og 310 stk. torsk med gule plastmerker.