Rapport - Klassifisering av offentlig vegnett i Norge …...4 Tømmerbil uten tilhenger (tillatt vogntoglengde 12,4 eller 15,0 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Bilens egenvekt Nyttelast,

Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt

totalvekt for tømmervogntog

2016 Ola Molstad

På oppdrag fra

Foto Anders Hals

InnholdFormålet med rapporten ......................................................................................................................... 2

Statens vegvesens klassifiseringssystem for offentlige veger ................................................................. 2

Sammenhengen mellom Statens vegvesens klassifiseringssystem og lass‐størrelse ............................. 3

Inndeling av vegnettet etter totalvekt og nyttelast på tømmervogntog ................................................ 5

Resultater ................................................................................................................................................ 7

Andel av riksvegnettet som er åpent for langhenger ..................................................................... 7

Fordeling av riksvegnettet på totalvektklasser ............................................................................... 8

Fylkesveger ........................................................................................................................................ 10

Andel av fylkesvegnettet som er åpent for langhenger ................................................................ 10

Fordeling av fylkesvegnettet på totalvektklasser .......................................................................... 11

Kommunale veger ............................................................................................................................. 13

Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for langhenger ............................................... 13

Fordeling av det kommunale vegnettet på totalvektklasser ........................................................ 14

Fordeling av kommunale veger innenfor eller utenfor tettsted ................................................... 16

Konklusjon ............................................................................................................................................. 18

Riksveger ........................................................................................................................................... 18

Fylkesveger ........................................................................................................................................ 18

Kommunale veger ............................................................................................................................. 18

Forklaring til tabeller i rapporten .......................................................................................................... 20

Tabelloversikt ........................................................................................................................................ 21

2

Formåletmedrapporten

Statens vegvesen fastsetter hvert år veglister som viser hvor store kjøretøyer og hvor tunge lass det

er lov å kjøre på det offentlige vegnettet i Norge. Veglistene inneholder bestemmelser om

bruksklasse, tillatt vogntoglengde og tillatt totalvekt for hver enkelt strekning. De består av ett

dokument for riksveger som dekker hele landet, og ett dokument for hvert fylke som dekker fylkes‐

og kommunale veger.

Til sammen inneholder veglistene svært mye informasjon. Uten at opplysningene blir sammenstilt, er

det vanskelig å skaffe seg oversikt over hvordan vegnettet fordeler seg på ulike klasser f.eks. etter

tillatt totalvekt eller faktisk nyttelast. Formålet med denne rapporten er å gi en oversiktlig

framstilling av hvordan det offentlige vegnettet i Norge er klassifisert i forhold til transport av

tømmer. Rapporten beskriver dagens situasjon og den utviklingen som har skjedd siden

Skogeierforbundet og Treindustrien ga ut en tilsvarende rapport våren 2014. Rapporten vil danne

grunnlag for det videre arbeidet med innføring av 24 m vogntoglengde og 60 tonn totalvekt for

tømmervogntog. Det er et viktig tiltak for å styrke konkurranseevnen for skogbasert industri.

Den informasjon som presenteres i rapporten bygger på data fra Statens vegvesens database

Nasjonal vegdatabank, NVDB. Uttaket av data fra NVDB ble gjort den 10. april 2016. Datasettet som

er brukt er identisk med de veglister som ble gjort gjeldende fra april 2016.

Statensvegvesensklassifiseringssystemforoffentligeveger

Gjennom veglistene er hver enkelt strekning på det offentlige vegnettet klassifisert mht. bruksklasse,

tillatt vogntoglengde og maksimal totalvekt. Transport av tømmer er regulert gjennom egne regler

som gjør at tømmervogntog med 7‐aksler kan ha større lengde og større totalvekt enn det som er

tillatt i annen transport. Derfor er det egne kolonner i veglistene som angir tillatt vogntoglengde og

maksimal totalvekt for tømmertransport. I de tilfeller kolonnene for tømmertransport er tomme,

gjelder reglene for transport generelt også for transport av tømmer.

Følgende klasser er gjeldende:

Bruksklasse (tonn): Bk6, Bk8, BkT8, Bk10

Vogtoglengde (m): 12,4, 15, 19,5, 22, 24

Totalvekt (tonn): 28 (Bk6), 32 (Bk8), 40 eller 50 (BkT8), 42, 50, 56, 60 (Bk10)

Klassifiseringssystemet er bygd opp slik at det er sammenheng mellom bruksklasse og totalvekt.

Inndelingen etter bruksklasse og totalvekt gir totalt 8 klasser. I tillegg er det 5 ulike klasser for lengde.

Det betyr at det i prinsippet kunne vært 40 ulike kombinasjoner av tillatt vogntoglengde og totalvekt.

Siden 56 og 60 tonn totalvekt bare skal brukes der tillatt vogntoglengde er 22 eller 24 m, er antallet

3

lovlige kombinasjoner 34. I praksis er det imidlertid noen av disse kombinasjonene som blir svært lite

eller ikke brukt.

For veger som har BkT8 som bruksklasse i den telefrie perioden (sommer), er det anledning til å

innføre Bk10 som vinteraksellast i den perioden det er tele i vegkroppen. Vinteraksellast gjøres bare

gjeldende en liten del av året, og derfor er det ikke tatt hensyn til det i denne rapporten.

Figur 1 Eksempel på vegliste, kommunale veger i Asker kommune i Akershus fra 2014

SammenhengenmellomStatensvegvesensklassifiseringssystemoglass‐størrelse

Tillatt vogntoglengde bestemmer hvilke kjøretøyer som kan benyttes på ulike strekninger. Der tillatt

vogntoglengde er 12,4 eller 15 m, er det ikke lov å kjøre tømmerbil med tilhenger. Der tillatt

vogntoglengde er 19,5 m, kan det bare brukes tilhenger som er bygd for én tømmerlengde, såkalt

korthenger. På veger der tillatt vogntoglengde for tømmervogntog er 22 eller 24 m, er det lov å

bruke tilhenger som er bygd for to tømmerlengder, såkalt langhenger.

Bruksklasse og totalvekt bestemmer hvor mye det er lov å laste på ulike strekninger. Figur 2a viser

sammenhengen mellom tillatt vogntoglengde, bruksklasse, tillatt totalvekt og nyttelast for en

tømmerbil eller et tømmervogntog. Til grunn for beregningen av nyttelast er det forutsatt at et tomt

tømmervogntog veier 20 tonn. Vogntogets egenvekt er fordelt med 14 tonn på bilen og 6 tonn på

tilhengeren. Én kubikkmeter tømmer forutsettes å veie ca. 900 kg.

Figur 2a viser at restriksjoner på tillatt vogntoglengde har dramatiske konsekvenser for faktisk

nyttelast. Men også nedsettelse av bruksklasse og totalvekt har stor betydning. For en tømmerbil

med langhenger halveres nyttelasten når tillatt totalvekt reduseres fra 60 til 40 tonn. Når man skal

kjøre ut et gitt kvantum, innebærer det at antallet lass blir fordoblet, og at transportkostnader og

klimagassutslipp øker dramatisk. Med flere kjøretøyer på vegene øker også ulykkesrisikoen.

4

Tømmerbil uten tilhenger (tillatt vogntoglengde 12,4 eller 15,0 m)

Bruksklasse Tillatt totalvekt Bilens egenvekt Nyttelast, tonn Volum, m3

Bk 6/28 15 t 14 t 1 t 1,1

Bk 8/32 20 t 14 t 6 t 6,6

Bk T8/40 22 t 14 t 8 t 8,8

Bk T8/50 22 t 14 t 8 t 8,8

Bk 10/50 26 t 14 t 12 t 13,2

Tømmerbil med kort tømmertilhenger (tillatt vogntoglengde 19,5 m)

Bruksklasse Tillatt totalvekt Vogntogets Nyttelast, tonn Volum, m3

Bk 6/28 28 t 19 t 9 t 9,9

Bk 8/32 32 t 19 t 13 t 14,3

Bk T8/40 40 t 19 t 21 t 23,1

Bk T8/50 44 t 19 t 25 t 27,5

Bk 10/50 50 t 19 t 31 t 34,1

Tømmerbil med lang tømmertilhenger (tillatt vogntoglengde 22 eller 24 m)

Bruksklasse Tillatt totalvekt Vogntogets Nyttelast, tonn Volum, m3

Bk 6/28 28 t 20 t 8 t 8,8

Bk 8/32 32 t 20 t 12 t 13,2

Bk T8/40 40 t 20 t 20 t 22

Bk T8/50 50 t 20 t 30 t 33

Bk 10/50 50 t 20 t 30 t 33

Bk 10/56 56 t 20 t 36 t 39,6

Bk 10/60 60 t 20 t 40 t 44 Figur 2a Faktisk nyttelast for ulike kombinasjoner av vogntoglengde, aksellast og totalvekt

5

Inndelingavvegnettetettertotalvektognyttelastpåtømmervogntog

Statens vegvesens klassifiseringssystem åpner for mange ulike kombinasjoner av bruksklasse, tillatt

vogntoglengde og maksimal totalvekt jf. Figur 2a. I denne sammenstillingen av informasjon fra

veglistene er det valgt å gruppere vegnettet i 4 klasser etter hvor stor totalvekt et tømmervogntog

kan kjøre på ulike vegstrekninger. De fire klassene er 60 tonn, 56 tonn, 50 tonn og mindre enn 50

tonn.

Figur 2b Faktisk nyttelast for ulike kombinasjoner av vogntoglengde, aksellast og totalvekt

De kombinasjonene av tillatt vogntoglengde, bruksklasse og maksimal totalvekt som gir faktisk

totalvekt mellom 40 og 50 tonn er lite brukt. Derfor er veger med totalvekt under 50 tonn i de aller

fleste tilfeller veger med totalvekt på 40 tonn eller lavere. Siden egenvekta på et tømmervogntog er

ca 20 tonn, tilsvarer de fire klassene en nyttelast på hhv. 40 tonn, 36 tonn, 30 tonn og 20 tonn eller

lavere.

6

Sammenhengen mellom den inndelingen som er brukt i rapporten og Statens vegvesens

klassifiseringssystem er som følger:

Totalvekt 60 tonn

Bruksklasse Sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Tømmer = 60

Totalvekt 56 tonn

Bruksklasse Sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Tømmer = 56

Totalvekt 50 tonn

Bruksklasse sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Generelt = 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50

og Maks totalvekt Tømmer = «»

eller

Bruksklasse sommer = BkT8 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50

Totalvekt mindre enn 50 tonn

Tillatt vogntoglengde Generelt < 19,5

eller

Maks totalvekt Generelt < 50

eller

Bruksklasse = BkT8 og Tillatt vogntoglengde Generelt = 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50 og Maks

vogntoglengde Tømmer = «»

7

Resultater

De tabeller og diagrammer som er utarbeidet viser hvor stor andel av vegnettet som kan trafikkeres

med tømmervogntog med langhenger, og hvordan vegnettet fordeler seg på de 4 totalvektklassene

som er brukt i rapporten. Videre viser enkelte av figurene hvordan klassifiseringen av vegnettet er

endret i løpet av det siste året, dvs. siden april 2014.

Andelavriksvegnettetsomeråpentforlanghenger

Figur 3 Andel av riksvegnettet som er åpent for langhenger (Endring fra 14 til 15 var ubetydelig)

For at en vegstrekning skal kunne åpnes for 56 eller 60 tonn, må strekningen kunne trafikkeres med

tømmervogntog med lengde inntil 22 eller 24 meter. Derfor er bruk av langhenger en forutsetning

for effektiv tømmertransport.

Figur 3 viser at det aller meste av riksvegnettet er åpent for kjøring med tømmervogntog med

langhenger. I 15 av landets 19 fylker er, med svært få unntak, hele dette vegnettet åpent for kjøring

med langhenger. Totalt er 97 % av riksvegnettet i Norge åpent for kjøring med 22 eller 24 meters

lengde. Situasjonen er bedret i løpet av det siste året, spesielt ved at store deler av riksvegnettet i

fylkene Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland er blitt åpnet for langhenger.

8

Fordelingavriksvegnettetpåtotalvektklasser

Figur 4 og Figur 5 viser hvordan riksvegnettet fordeler seg på totalvektklasser for tømmertransport,

og hvordan situasjonen har endret seg fra 2014 til 2016.

I 7 fylker er 100 % av riksvegnettet nå åpent for kjøring med 60 tonn totalvekt. I ytterligere 4 fylker

kan det aller meste av riksvegnettet trafikkeres med 60 tonn.

ØstlandetogSørlandet

Figur 4 Fordeling av riksvegnettet på Øst‐ og Sørlandet på totalvektklasser

Figur 4 viser at nesten hele riksvegnettet på øst‐ og Sørlandet nå et åpnet for 60 tonn totalvekt for

tømmervogntog.

9

Vestlandet,TrøndelagogNord‐Norge

Figur 5 Fordeling av riksvegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord‐Norge på totalvektklasser

Figur 5 viser at alle riksvegene i Nord‐Trøndelag er åpne for 60 tonn og at en stor del av riksvegnettet

på Vestlandet, i Sør‐Trøndelag og i Nord‐Norge er skrevet opp til 60 tonn i 2016, men at det fortsatt

er en rekke strekninger som kun kan trafikkeres med 50 tonn totalvekt.

Av hele riksvegnettet kan 88 % nå trafikkeres med 60 tonn totalvekt og 11 % med 50 tonn. I 2014 og

2015 var henholdsvis 46 % og 53 % av riksvegene åpne for 60 tonn.

Forskjellene mellom landsdelene er fortsatt forholdsvis store, selv om det har vært en betydelig

forbedring for Vestlandet, Sør‐Trøndelag og Nord‐Norge fra 2015 til 2016.

10

Fylkesveger

Andelavfylkesvegnettetsomeråpentforlanghenger

Figur 6 Andel av fylkesvegnettet som er åpent for langhenger

Figur 6 viser at det er tillatt å bruke tømmervogntog med langhenger på mye av fylkesvegnettet både

på Østlandet, Sørlandet og i Midt‐Norge. De fylker som ikke har åpnet sitt vegnett for

tømmervogntog med langhenger er først og fremst fylkene på Vestlandet, men også i Nord‐Norge er

det en stor andel av fylkesvegnettet der det ikke er tillatt å kjøre tømmervogntog med langhenger.

For landet som helhet er 65 % av fylkesvegnettet åpent for kjøring med langhenger. Dette er samme

andel som for ett år siden.

Når man sammenholder dagens situasjon med situasjonen for ett år siden, ser man at det er bare er

Vest‐Agder og Nordland som har noen merkbar økning i andelen åpnet for langhenger. For Troms er

det en liten nedgang.

11

FordelingavfylkesvegnettetpåtotalvektklasserFigur 7 og Figur 8 viser fordelingen av fylkesvegnettet på totalvektklasser, og hvordan dette har

endret seg i løpet av det siste året.

I 2014 var 8 % av fylkesvegnettet åpent for kjøring med 60 tonn totalvekt. Tilsvarende tall i 2015 var

økt til 20 % I 2016 er tallet økt til 31%. Ved å sammenholde Figur 7 og Figur 8 ser man at det er

fylkene på Vestlandet og i Nord‐Norge som holder gjennomsnittet nede.


Figur 7 Fordeling av fylkesvegnettet på Øst‐ og Sørlandet på totalvektklasser

I alle fylkene på Østlandet ser vi en begrenset økning i andelen som kan trafikkeres med 56 eller 60

tonn totalvekt, og Oppland har «kommet etter» med en betydelig oppskriving fra 56 til 60 tonn.

For vegregion sør ser vi en betydelig forbedring fra 2015 til 2016 for Vestfold og Telemark.

12


Figur 8 Fordeling av fylkesvegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord‐Norge på totalvektklasser

De fylkene som har størst andel av vegnettet i klassen under 50 tonn, er vestlandsfylkene, samt

Troms. Dette er de samme fylkene som har liten eller ingen andel åpent for langhenger og dermed

heller ikke for tømmervogntog med 56 eller 60 tonn totalvekt. Det har imidlertid vært en positiv

utvikling i Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og til en viss grad i Nordland fra 2015 til 2016.

13

Kommunaleveger

AndelavdetkommunalevegnettetsomeråpentforlanghengerFigur 9 viser at andelen av det kommunale vegnettet som er åpent for tømmervogntog med

langhenger varierer svært mye mellom fylkene. Kommunene i Østfold, Hedmark, Telemark, Aust‐

Agder og Nord‐Trøndelag har åpnet størst andel av sitt vegnett for langhenger. På Vestlandet og i

Nord‐Norge er ingen eller svært få kommunale veger åpnet for trafikk med langhenger.

I likhet med forrige år er det også fra 2015 til 2016 fylkene Buskerud, Sør‐Trøndelag og Nordland som

har størst økning i andel i av kommunale veger som kan trafikkeres med langhenger. For landet som

helhet er nå 29% av det kommunale vegnettet åpent for kjøring med langhenger. Tilsvarende tall i

2014 og 2015 var henholdsvis 27% og 28%.

Figur 9 Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for langhenger

14

FordelingavdetkommunalevegnettetpåtotalvektklasserFigur 10 og Figur 11 viser fordelingen av det kommunale vegnettet på totalvektklasser pr. fylke.

Sammenlignet med riks‐ og fylkesveger er andelen av det kommunale vegnettet som kan trafikkeres

med 56 og 60 tonn svært lav.

For landet som helhet er 7 % av det kommunale vegnettet nå åpnet for 60 tonn totalvekt.

Tilsvarende tall for 2014 og 2015 var henholdsvis 4 % og 5%.

I tabellene 23 til 42 bakerst i rapporten er fordelingen pr. totalvektklasse for kommunale veger

utenfor tettsteder vist pr. kommune.


Figur 10 Fordeling av det kommunale vegnettet på Øst‐ og Sørlandet på totalvektklasser

Vi ser en positiv utvikling i fylkene Hedmark, Buskerud og Aust‐Agder.

15


Figur 11 Fordeling av det kommunale vegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord‐Norge på totalvektklasser

Vi ser at det er en svært begrenset del av de kommunale vegene i disse fylkene som er åpne for

tunge tømmervogntog og at endringen fra 2015 til 2016 er liten.

16

FordelingavkommunalevegerinnenforellerutenfortettstedNVDB omfatter alle offentlige veger. Siden det ikke finnes noen oversikt over hvilke veger som brukes

til transport av tømmer, viser Figur 3 til Figur 11 og Tabell 1 til Tabell 21 i denne rapporten status for

vegnettet som helhet, uavhengig av hvilke veger som brukes til tømmertransport. For riks‐ og

fylkesveger kan man også anta at det aller meste av vegnettet brukes i forbindelse med transport av

tømmer.

For kommunale veger er situasjonen en annen. I byer og tettsteder er det mange veger som ikke

brukes til tømmertransport. Derfor er det ikke noe mål å åpne disse vegene for kjøring med

langhenger og 60 tonn totalvekt. På bakgrunn av dette er det utviklet en metode for å skille mellom

kommunale veger i og utenfor byer og tettsteder. Metoden bygger på en overlay‐analyse mellom

NVDB og tettstedgrenser i SSBs arealtema. Det er heller ikke slik at alle kommunale veger utenfor

tettsteder er viktige for skognæringen, men i deler av landet gir dette en indikasjon på hvilke veger

som det er ønskelig å få åpnet for 24 meter og 60 tonn.

Av hensyn til kontinuiteten fra tidligere statistikker er alle kommunale veger tatt med i de

oversiktene som viser utviklingen de siste tre årene (Figur 9 til Figur 11). De etterfølgende tabellene

(Tabell 22 til Tabell 42) bygger imidlertid bare på veglengder utenfor tettsteder. Det samme gjelder

figurene 12 og 13 på neste side der fordelingen av vegnettet innenfor og utenfor tettsteder er

presentert i hver sine søyler. Tallene med svart og brun tekst angir antall kilometer veger som er

åpne for henholdsvis 60 tonn og 56 tonn totalvekt .

Figur 12 viser at størstedelen av det vegnettet som er åpnet for 60 tonn i Akershus, Hedmark,

Oppland, Aust‐Agder og Vest‐Agder ligger i de landlige områdene. Figur 13 viser at det samme er

tilfelle for Møre og Romsdal, Sør‐Trøndelag, Nord‐Trøndelag og Nordland. Selv om størstedelen av

det vegnettet som er åpnet for 60 tonn ligger utenfor tettbygde strøk, er det imidlertid kun i

Hedmark at mer enn halvparten av det kommunale vegnettet i landlige områder er åpnet for 60

tonn.

17

Figur 12 Kommunale veger innenfor og utenfor tettsteder på Øst‐ og Sørlandet fordelt på totalvektklasser

Figur 13 Kommunale veger innenfor og utenfor tettsteder på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord‐Norge fordelt på totalvektklasser

18

Konklusjon

RiksvegerFigur 3 viser at 15 fylker har åpnet tilnærmet hele riksvegnettet for tømmervogntog med langhenger,

og Figur 4 og Figur 5 viser at 7 fylker har åpnet hele riksvegnettet for 60 tonn. I mange av de øvrige

fylkene utgjør den delen av riksvegnettet som ikke kan trafikkeres med 22 eller 24 meter og 60 tonn,

en forholdsvis liten andel. Spesielt for Vestlandet og Nord‐Norge har det skjedd en betydelig

oppklassifisering av riksvegnettet fra april 2015 til april 2016. På bakgrunn av det kan det nå

konkluderes med at den administrative oppskrivingen av riksvegnettet er fullført. På landsbasis er 88

% av riksvegnettet åpent for 60 tonn.

FylkesvegerNår det gjelder fylkesvegnettet viser Figur 6 at fylkene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har

åpnet nesten hele sitt fylkesvegnett for kjøring med langhenger. For disse fylkene nærmer arbeidet

med oppskriving av tillatt lengde seg ferdig.

Våren 2014 var 8 % av fylkesvegnettet åpnet for kjøring med 60 tonn totalvekt. Ett år senere var

denne andelen økt til 20 %, og pr. april 2016 er andelen økt til 31 prosent.

For fylkene på Øst‐ og Sørlandet ligger forbedringen fra 2015 til 2016 hovedsakelig i at en stor del av

fylkesvegene i Oppland har fått hevet tillatt totalvekt fra 56t til 60t. Videre har det skjedd en stor

oppskriving fra 50 til 60 tonn i Vestfold og Telemark. I Møre og Romsdal og i begge Trøndelagsfylkene

er tillatt totalvekt på mange veger hevet til 60 tonn fra 2015 til 2016. Andelen av fylkesvegnettet i

disse fylkene som er åpen for 60 tonn ligger nå mellom 33 og 36 %. Det er positivt.

Med unntak for Nordland som har fått et betydelig løft det siste året, er det i de øvrige fylkene på

Vestlandet og i Nord‐Norge bare en liten del av fylkesvegnettet som er åpent for kjøring med 60

tonn. I disse fylkene bør det gjøres en grundig vurdering av om det er mulig å åpne mer av

fylkesvegnettet for langhenger og økt totalvekt.

KommunalevegerFor det kommunale vegnettet har det vært en økning i antall kilometer åpent for 60 tonn totalvekt i

fylkene Hedmark, Buskerud og Aust‐Agder. Det har brakt prosentandelen på landsbasis opp til 7 % fra

henholdsvis 4 % og 5 % i 2014 og 2015.

Den beskjedne økningen i landsgjennomsnittet må imidlertid sees i sammenheng med at det bare er

en del av det kommunale vegnettet som skal brukes til transport av tømmer, og at mange kommuner

derfor ikke ønsker å skrive opp hele vegnettet til 24 meter og 60 tonn. Selv om økningen på

landsbasis er beskjeden, er det de siste to årene gjort et godt arbeid i mange kommuner. Tabellen

nederst på denne siden viser en «rangering» av kommunene i forhold til andel av vegnettet utenfor

tettsted som er åpnet for 56 eller 60 tonn totalvekt.

Resultatene fra de nevnte kommunene viser at det er et stort potensiale for å få skrevet opp mer av

det kommunale vegnettet til 60 tonn totalvekt.

19

På fylkesnivå har følgende fylker nå mer enn 10 % av de kommunale vegene utenfor tettsted åpne

for 56 eller 60 tonn totalvekt:

Hedmark 57 %; Aust‐Agder 26 %; Oppland 23 %; Østfold 19 %; Buskerud 17 %

Oslo 16 %; Akershus 12 %; Sør‐Trøndelag 10 %

Følgende kommuner har mer enn 10 % av de kommunale vegene utenfor tettsted åpne for 56 eller

60 tonn totalvekt:

Våler 100 Dønna 100 Nord-Odal 100 Ringsaker 100 Kongsvinger 97 Kongsberg 96 Tynset 94 Trysil 89 Øvre Eiker 86 Gjøvik 83 Selbu 83 Rindal 82 Elverum 80 Fyresdal 79 Rygge 77 Lunner 76 Birkenes 76 Froland 75 Åmli 72 Grue 67 Audnedal 64 Rissa 64 Hurdal 62 Trøgstad 60 Stor-Elvdal 60 Øystre Slidre 57 Åsnes 56 Skaun 55 Røyken 54 Bærum 53

Rollag 51 Fet 50 Grane 49 Sel 47 Levanger 47 Etnedal 47 Meldal 46 Hægebostad 46 Sørum 46 Namdalseid 45 Søndre Land 44 Engerdal 43 Gran 41 Åmot 39 Nannestad 35 Hol 34 Horten 34 Malvik 29 Sør-Fron 29 Åseral 27 Tokke 26 Surnadal 26 Aremark 25 Tingvoll 25 Ringebu 25 Hobøl 24 Andebu 22 Råde 21 Vegårshei 21 Krødsherad 20

Løten 20 Stange 19 Eidsberg 18 Inderøy 18 Grimstad 17 Sarpsborg 16 Oslo 16 Lillehammer 16 Tydal 15 Fredrikstad 15 Lillesand 15 Halden 14 Våler 13 Tønsberg 13 Moss 13 Skedsmo 12 Stjørdal 12 Drammen 11 Lesja 11 Askim 10 Skiptvet 10 Rælingen 10

20

Forklaringtiltabellerirapporten

På bakgrunn av veglister for riks‐, fylkes‐ og kommunale veger for hele landet, er det utarbeidet

tabeller med informasjon om klassifiseringen av vegnettet i landet som helhet, i hvert enkelt fylke og

i hver kommune.

Tabellene er delt i tre. Den venstre delen viser total veglengde av aktuell vegkategori i hver enkelt

administrativ enhet, dvs. fylke eller kommune. Videre vises sum veglengde for de veger som er åpne

for langhenger og for hver av de 4 totalvektklassene som er benyttet i denne rapporten.

I den midtre delen i tabellene er det gitt en prosentvis fordeling av vegnettet på ulike klasser. Én

kolonne viser hvor stor del av vegnettet som er åpent for kjøring med langhenger, og de 4 kolonnene

til høyre viser den relative fordelingen av vegnettet på de 4 totalvektgruppene som er benyttet.

I den høyre delen er prosentfordelingen vist grafisk.

Total veglengde: Total veglengde av riks‐, fylkes‐ eller kommunale veger i vedkommende fylke

eller kommune. Brukes som grunnlag for å beregne hvor stor andel av

vegnettet som er åpen for kjøring med langhenger, og for å beregne

fordelingen av vegnettet på ulike totalvektgrupper.

Åpen for langhenger: Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der

det er tillatt å kjøre tømmervogntog med lengde 22 eller 24 m.

Totalvekt < 50 tonn: Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der

faktisk totalvekt blir mindre enn 50 tonn.

Totalvekt 50 tonn: Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der

faktisk totalvekt blir 50 tonn.





21

Tabelloversikt

Tabell 1 Riksveger, landsoversikt .......................................................................................................... 23

Tabell 2 Fylkesveger, landsoversikt ....................................................................................................... 24

Tabell 3 Fylkesveger Østfold .................................................................................................................. 25

Tabell 4 Fylkesveger Akershus ............................................................................................................... 26

Tabell 5 Fylkesveger Hedmark ............................................................................................................... 27

Tabell 6 Fylkesveger Oppland ................................................................................................................ 28

Tabell 7 Fylkesveger Buskerud .............................................................................................................. 29

Tabell 8 Fylkesveger Vestfold ................................................................................................................ 30

Tabell 9 Fylkesveger Telemark .............................................................................................................. 31

Tabell 10 Fylkesveger Aust‐Agder ......................................................................................................... 32

Tabell 11 Fylkesveger Vest‐Agder ......................................................................................................... 33

Tabell 12 Fylkesveger Rogaland ............................................................................................................ 34

Tabell 13 Fylkesveger Hordaland .......................................................................................................... 35

Tabell 14 Fylkesveger Sogn og Fjordane ............................................................................................... 36

Tabell 15 Fylkesveger Møre og Romsdal ............................................................................................... 37

Tabell 16 Fylkesveger Sør‐Trøndelag ..................................................................................................... 38

Tabell 17 Fylkesveger Nord‐Trøndelag .................................................................................................. 39

Tabell 18 Fylkesveger Nordland ............................................................................................................ 40

Tabell 19 Fylkesveger Nordland (forts) ................................................................................................. 41

Tabell 20 Fylkesveger Troms ................................................................................................................. 42

Tabell 21 Fylkesveger Finnmark ............................................................................................................ 43

Tabell 22 Kommunale veger, landsoversikt .......................................................................................... 44

Tabell 23 Kommunale veger Østfold ..................................................................................................... 45

Tabell 24 Kommunale veger Akershus .................................................................................................. 46

Tabell 25 Kommunale veger Oslo .......................................................................................................... 47

Tabell 26 Kommunale veger Hedmark .................................................................................................. 48

Tabell 27 Kommunale veger Oppland ................................................................................................... 49

Tabell 28 Kommunale veger Buskerud .................................................................................................. 50

Tabell 29 Kommunale veger Vestfold ................................................................................................... 51

Tabell 30 Kommunale veger Telemark .................................................................................................. 52

Tabell 31 Kommunale veger Aust‐Agder ............................................................................................... 53

Tabell 32 Kommunale veger Vest‐Agder ............................................................................................... 54

Tabell 33 Kommunale veger Rogaland .................................................................................................. 55

Tabell 34 Kommunale veger Hordaland ................................................................................................ 57

Tabell 35 Kommunale veger Sogn og Fjordane ..................................................................................... 58

Tabell 36 Kommunale veger Møre og Romsdal .................................................................................... 59

Tabell 37 Kommunale veger Sør‐Trøndelag .......................................................................................... 60

Tabell 38 Kommunale veger Nord‐Trøndelag ....................................................................................... 61

Tabell 39 Kommunale veger Nordland .................................................................................................. 62

Tabell 40 Kommunale veger Nordland (forts.) ...................................................................................... 63

Tabell 41 Kommunale veger Troms ....................................................................................................... 64

Tabell 42 Kommunale veger Finnmark .................................................................................................. 65

22

Tabell 1 Riksveger, landsoversikt

24

Tabell 2 Fylkesveger, landsoversikt

25

Tabell 3 Fylkesveger Østfold

26

Tabell 4 Fylkesveger Akershus

27

Tabell 5 Fylkesveger Hedmark

28

Tabell 6 Fylkesveger Oppland

29

Tabell 7 Fylkesveger Buskerud

30

Tabell 8 Fylkesveger Vestfold

31

Tabell 9 Fylkesveger Telemark

32

Tabell 10 Fylkesveger Aust‐Agder

33

Tabell 11 Fylkesveger Vest‐Agder

Prim Vest-Agd 737 613 25 145 ‐ 567 83 3 20 0 77

Audnedal 30 13 13 5 ‐ 13 42 42 16 0 42

Farsund 112 24 61 28 ‐ 24 21 54 25 0 21

Flekkefjord 115 21 52 42 ‐ 21 18 45 37 0 18

Hægebostad 69 50 12 16 ‐ 41 72 18 23 0 59

Kristiansand 87 52 14 25 ‐ 47 60 16 29 0 55

Kvinesdal 116 56 35 30 ‐ 51 49 30 26 0 44

Lindesnes 96 ‐ 29 67 ‐ ‐ 0 30 70 0 0

Lyngdal 101 22 49 38 ‐ 14 21 49 38 0 14

Mandal 108 33 44 33 ‐ 31 31 41 31 0 29

Marnardal 107 30 34 43 ‐ 30 28 31 40 0 28

Sirdal 87 ‐ 17 71 ‐ ‐ 0 19 81 0 0

Songdalen 63 22 5 38 ‐ 21 35 8 59 0 33

Søgne 70 24 20 26 ‐ 24 34 28 37 0 34

Vennesla 76 32 14 29 ‐ 32 43 19 38 0 43

Åseral 98 46 12 40 ‐ 46 47 12 41 0 47

Prim Vest-AgderAudnedal

FarsundFlekkefjord

HægebostadKristiansand

KvinesdalLindesnes

LyngdalMandal

MarnardalSirdal

SongdalenSøgne

VenneslaÅseral

34

Tabell 12 Fylkesveger Rogaland

35

Tabell 13 Fylkesveger Hordaland

36

Tabell 14 Fylkesveger Sogn og Fjordane

37

Tabell 15 Fylkesveger Møre og Romsdal

38

Tabell 16 Fylkesveger Sør‐Trøndelag

Prim Sør-Trønd 1 163 1 163 0 631 ‐ 532 100 0 54 0 46

Agdenes 35 33 2 33 ‐ ‐ 93 7 93 0 0

Bjugn 75 64 11 50 ‐ 13 86 15 67 0 18

Frøya 50 43 7 43 ‐ ‐ 87 13 87 0 0

Hemne 47 43 ‐ 47 ‐ ‐ 93 0 100 0 0

Hitra 78 46 15 64 ‐ ‐ 59 19 81 0 0

Holtålen 40 40 4 36 ‐ ‐ 100 10 90 0 0

Klæbu 35 35 0 19 ‐ 17 100 1 53 0 47

Malvik 55 55 ‐ 14 ‐ 41 100 0 25 0 75

Meldal 79 65 14 53 ‐ 12 82 18 67 0 15

Melhus 144 144 0 42 ‐ 102 100 0 29 0 71

Midtre Gauldal 132 123 10 53 ‐ 70 93 7 40 0 53

Oppdal 75 75 ‐ 75 ‐ 0 100 0 100 0 0

Orkdal 88 88 1 15 ‐ 72 100 1 17 0 81

Osen 22 22 1 21 ‐ ‐ 100 3 97 0 0

Rennebu 61 61 ‐ 61 ‐ ‐ 100 0 100 0 0

Rissa 69 69 2 67 ‐ ‐ 100 3 97 0 0

Roan 54 54 0 54 ‐ ‐ 100 0 100 0 0

Røros 109 109 9 100 ‐ ‐ 100 8 92 0 0

Selbu 73 73 0 37 ‐ 36 100 0 51 0 49

Skaun 82 82 ‐ 56 ‐ 26 100 0 68 0 32

Snillfjord 67 56 10 57 ‐ ‐ 83 15 85 0 0

Trondheim 139 134 ‐ 89 ‐ 49 97 0 64 0 36

Tydal 1 1 ‐ 1 ‐ ‐ 100 0 100 0 0

Ørland 61 61 ‐ 61 ‐ ‐ 100 0 100 0 0

Åfjord 126 126 9 118 ‐ ‐ 100 7 93 0 0

Prim Sør-TrøndelagAgdenes

BjugnFrøya

HemneHitra

HoltålenKlæbuMalvikMeldalMelhus

Midtre GauldalOppdalOrkdal

OsenRennebu

RissaRoan

RørosSelbuSkaun

SnillfjordTrondheim

TydalØrlandÅfjord

39

Tabell 17 Fylkesveger Nord‐Trøndelag

40

Tabell 18 Fylkesveger Nordland

41

Tabell 19 Fylkesveger Nordland (forts)

42

Tabell 20 Fylkesveger Troms

43

Tabell 21 Fylkesveger Finnmark

44

Tabell 22 Kommunale veger, landsoversikt

45

Tabell 23 Kommunale veger Østfold

46

Tabell 24 Kommunale veger Akershus

47

Tabell 25 Kommunale veger Oslo

48

Tabell 26 Kommunale veger Hedmark

49

Tabell 27 Kommunale veger Oppland

50

Tabell 28 Kommunale veger Buskerud

51

Tabell 29 Kommunale veger Vestfold

52

Tabell 30 Kommunale veger Telemark

53

Tabell 31 Kommunale veger Aust‐Agder

54

Tabell 32 Kommunale veger Vest‐Agder

55

Tabell 33 Kommunale veger Rogaland

56

57

Tabell 34 Kommunale veger Hordaland

sum Hordaland 1 847 1 1 669 177 ‐ 0 0 90 10 0 0

Askøy 31 ‐ 23 8 ‐ ‐ 0 75 25 0 0

Austevoll 38 ‐ 36 2 ‐ ‐ 0 94 6 0 0

Austrheim 41 ‐ 37 3 ‐ ‐ 0 92 8 0 0

Bergen 107 ‐ 82 25 ‐ ‐ 0 77 23 0 0

Bømlo 74 ‐ 69 5 ‐ ‐ 0 93 7 0 0

Eidfjord 50 ‐ 49 1 ‐ ‐ 0 99 1 0 0

Etne 60 ‐ 51 9 ‐ ‐ 0 85 15 0 0

Fedje 6 ‐ 6 ‐ ‐ ‐ 0 100 0 0 0

Fitjar 28 ‐ 24 4 ‐ ‐ 0 87 13 0 0

Fjell 35 ‐ 32 3 ‐ ‐ 0 92 8 0 0

Fusa 74 ‐ 73 1 ‐ ‐ 0 98 2 0 0

Granvin 41 ‐ 41 ‐ ‐ ‐ 0 100 0 0 0

Jondal 24 ‐ 24 ‐ ‐ ‐ 0 100 0 0 0

Kvam 71 ‐ 59 13 ‐ ‐ 0 82 18 0 0

Kvinnherad 124 ‐ 115 9 ‐ ‐ 0 93 7 0 0

Lindås 173 ‐ 161 12 ‐ ‐ 0 93 7 0 0

Masfjorden 68 ‐ 56 12 ‐ ‐ 0 82 18 0 0

Meland 40 0 38 3 ‐ ‐ 0 93 7 0 0

Modalen 10 ‐ 10 ‐ ‐ ‐ 0 100 0 0 0

Odda 48 ‐ 29 19 ‐ ‐ 0 61 39 0 0

Os 30 ‐ 28 3 ‐ ‐ 0 91 9 0 0

Osterøy 77 ‐ 65 12 ‐ ‐ 0 84 16 0 0

Radøy 41 ‐ 39 2 ‐ ‐ 0 96 4 0 0

Samnanger 17 0 15 2 ‐ 0 1 87 12 0 1

Stord 33 ‐ 33 0 ‐ ‐ 0 99 1 0 0

Sund 27 ‐ 24 3 ‐ ‐ 0 89 11 0 0

Sveio 86 ‐ 84 2 ‐ ‐ 0 98 2 0 0

Tysnes 51 ‐ 49 2 ‐ ‐ 0 95 5 0 0

Ullensvang 44 ‐ 44 ‐ ‐ ‐ 0 100 0 0 0

Ulvik 21 1 18 3 ‐ ‐ 5 87 13 0 0

Vaksdal 63 ‐ 63 ‐ ‐ ‐ 0 100 0 0 0

Voss 185 ‐ 167 18 ‐ ‐ 0 90 10 0 0

Øygarden 28 ‐ 25 4 ‐ ‐ 0 87 13 0 0

sum HordalandAskøy

AustevollAustrheim

BergenBømlo

EidfjordEtne

FedjeFitjarFjellFusa

GranvinJondalKvam

KvinnheradLindås

MasfjordenMeland

ModalenOdda

OsOsterøy

RadøySamnanger

StordSundSveio

TysnesUllensvang

UlvikVaksdal

VossØygarden

58

Tabell 35 Kommunale veger Sogn og Fjordane

59

Tabell 36 Kommunale veger Møre og Romsdal

60

Tabell 37 Kommunale veger Sør‐Trøndelag

61

Tabell 38 Kommunale veger Nord‐Trøndelag

62

Tabell 39 Kommunale veger Nordland

63

Tabell 40 Kommunale veger Nordland (forts.)

64

Tabell 41 Kommunale veger Troms

65

Tabell 42 Kommunale veger Finnmark

Documents

Rapport - Klassifisering av offentlig vegnett i Norge …...4 Tømmerbil uten tilhenger (tillatt vogntoglengde 12,4 eller 15,0 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Bilens egenvekt Nyttelast,