Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Kartlegging av Strålevernets brev og nettekster
levert av Arkitekst mai 2010
2
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG OG ANBEFALING ............................................................................................................4
BREV ........................................................................................................................................................6
Kommunikasjon/funksjon ...................................................................................................................6
Funn: Mange av brevene har en uklar funksjon og et utydelig hovedbudskap ..............................6
Funn: Rollene i teksten bør komme tydeligere fram.......................................................................7
Funn: Formen De/Dem henger fremdeles igjen..............................................................................8
Funn: Standardsvar kan stå i veien for god kommunikasjon...........................................................8
Struktur .............................................................................................................................................10
Funn: For mange brev begynner ikke med det som er viktigst for leseren...................................10
Funn: Overskriftene kan være mer presise og konkrete ...............................................................11
Funn: Mange brev mangler mellomtitler ......................................................................................11
Funn: Mange avsnitt følger ikke opp mellomtittelen....................................................................13
Funn: Flere punktlister og mer skjematiske oppstillinger kunne gitt bedre oversikt ....................14
Ordvalg og setningsoppbygging ........................................................................................................15
Funn: Mange ord er vanskelige, og forståelsen tas ofte for gitt ...................................................15
Funn: Brevene har for mange passivformuleringer.......................................................................16
Funn: Mange setninger er for tettpakkede ...................................................................................16
Funn: Mange formuleringer er for tettpakkede og/eller substantivtunge....................................17
Funn: Mange formuleringer er for lovnære og paragraftunge .....................................................18
Funn: For få personlige pronomen gjør det vanskeligere å forstå teksten ...................................19
Funn: Ordvalget er til en viss grad gammelmodig.........................................................................19
Funn: Mange forkortelser er unødvendige og lite klargjørende ...................................................20
NETTEKSTER ..........................................................................................................................................21
Kommunikasjon/funksjon .................................................................................................................21
Funn: I mange av nettekstene kommer ikke budskapet godt nok fram........................................21
Funn: Nettekstene tar ofte ikke leserens utgangspunkt ...............................................................23
Funn: Nettekstene er ofte ikke tilpasset leserens forkunnskaper.................................................23
Funn: Startsiden tar ikke utgangspunkt i leserens behov .............................................................24
3
Funn: Temamenyen tar ikke utgangspunkt i leserens behov........................................................25
Struktur .............................................................................................................................................26
Funn: I mange av nettekstene kommer ikke det viktigste først ....................................................26
Funn: Noen av overskriftene bør være mer presise og konkrete..................................................26
Funn: Mellomtitlene gir ikke alltid god nok lesehjelp ...................................................................27
Funn: Ingressene er for generelle og forklarer ikke leseren hva nettekstene handler om ...........27
Funn: Punktlistene er gode, og det kan gjerne være flere av dem ...............................................28
Funn: Noen av lenketekstene gir ikke nok informasjon ................................................................28
Ordvalg og setningsoppbygging ........................................................................................................29
Funn: Mange av ordene er vanskelige, og forståelsen tas ofte for gitt.........................................29
Funn: Ordvalget er til en viss grad gammelmodig.........................................................................29
Funn: Flere av setningene er for tunge og tettpakkede ................................................................30
Funn: For få personlige pronomen skaper distanse til leseren .....................................................30
Funn: Det er for mange passivformuleringer ................................................................................31
RETTSKRIVING OG TEGNSETTING..........................................................................................................32
Funn: Kommareglene er ikke helt på plass....................................................................................32
Funn: Bindestrek brukes ofte der det skal være tankestrek .........................................................33
Funn: Reglene for skråstrek er ikke alltid fulgt..............................................................................33
Funn: Reglene for punktlister blir ikke alltid fulgt .........................................................................33
Funn: Noen forkortelser er ikke skrevet korrekt ...........................................................................34
Funn: Enkelte ganger skrives lover og forskrifter med stor forbokstav ........................................34
Funn: Navnet på organisasjonen skrives ikke alltid korrekt ..........................................................34
Funn: Noen ord og uttrykk skrives feil ..........................................................................................34
Funn: Uttrykket i forhold til brukes ofte feil ..................................................................................34
4
SAMMENDRAG OG ANBEFALING
Denne rapporten sammenfatter det Arkitekst har funnet når vi har gått gjennom et utvalg brev og nettekster fra Statens strålevern. Hovedinntrykket av begge sjangrene er at de i mye større grad bør ta hensyn til leserens behov og kommunisere budskapet tydeligere.
Statens stråleverns tekster skiller seg ikke fra byråkratiske tekster i sin alminnelighet. Det vi har funnet hos dere, finner vi også veldig ofte hos andre, tilsvarende virksomheter. Og ut fra mange kriterier som tidligere har vært brukt for denne typen tekster, holder tekstene deres mål. Det som imidlertid har endret seg, er kravene til kommunikasjon med og tydelighet overfor borgerne og samarbeidspartnerne. Med de brillene på finner vi mange forbedringspunkter.
Her er noen av de viktigste funnene:
• Kommunikasjonen blir utydelig fordi det ikke alltid er opplagt hva avsenderen vil leseren, eller hva hovedbudskapet er.
• Rollene i teksten, altså avsender og mottaker, er ikke tydelige nok.
• På nettsidene er det ofte tvil om menyen, strukturen og tekstene tar utgangspunkt i leserens behov.
• Strukturen i både brev og nettekster blir utydelig fordi det viktigste ofte ikke kommer først.
• Mange, men ikke alle, overskrifter og mellomtitler er for lite konkrete og presise.
• Ordvalget er preget av fagspråk, forskerspråk og jusspråk og for lite tilpasset ikke-‐eksperter.
• Mange setninger og formuleringer blir for tunge og tettpakkede.
• Språket er preget av passivformuleringer og av for få personlige pronomen.
• Noen rettskrivings-‐ og tegnsettingsfeil går igjen.
Summen av dette er ikke at tekstene er veldig dårlige, men at vi har funnet mange sentrale forbedringspunkter på områder som er viktige for god kommunikasjon.
Slik er rapporten bygd opp Vi har tatt for oss brev og nettekster hver for seg og undersøkt hvordan de fungerer på fire nivåer:
1 Kommunikasjon og funksjon – altså hvordan kommunikasjonen mellom avsender og mottaker fungerer, og hvor tydelig tekstene formidler hvorfor de er skrevet, og hva dere ønsker av leseren (tekstens funksjon)
2 Struktur – altså hvordan tekstene er bygd opp, hvilken rekkefølge innholdsmomentene er presentert i, og hvordan overskrifter, mellomtitler og punktlister fungerer
3 Ordvalg og setningsoppbygging – altså om ordene som er valgt, er lette å forstå, og om setningene er bygd opp slik at leseren umiddelbart skjønner innholdet
5
4 Rettskriving og tegnsetting – altså om tekstene følger norske rettskrivings-‐ og tegnsettingsregler, slik offentlige tekster skal
For de tre første punktene er brev og nettekster behandlet hver for seg, mens det fjerde punktet er felles for begge sjangrene. Her fant vi såpass mye likt at det var unødvendig å skrive det to ganger.
Hvordan er tekstene med på å oppfylle Statens stråleverns mandat og verdier? Hovedmål 1 i Strålevernets mål for virksomheten er godt strålevern for den enkelte og for samfunnet. I første underpunkt heter det at Statens strålevern skal bidra til at samfunnets behov for forvaltning, rådgivning og informasjon innen strålevern blir dekket.
Slik brev og nettekster fungerer i dag, gir de både mye og korrekt informasjon om strålevern til allmennheten, enkeltpersoner og virksomheter. Men det er ikke bestandig slik at god og forståelig informasjon for fagfolk også er det for ikke-‐eksperter. Problemet er dermed ikke mangel på informasjon eller feil informasjon, men uklar kommunikasjon. Altså oppfyller ikke tekstene Strålevernets mål på en god nok måte.
Anbefaling for videre arbeid Retningslinjer for brev og nettekster Vi anbefaler at dere nå konsentrerer dere om å lage retningslinjer for brev og nettekster. Dette er to svært sentrale sjangre som er blant de aller viktigste kanalene for å nå både allmennheten, enkeltpersoner og virksomheter. Vi tror en generell språkprofil som gjelder all skriving i Strålevernet, vil bli et mindre målrettet verktøy for dere på det stadiet dere er nå.
Vi viser til tilbudet vårt datert 4. desember 2009 der vi beskriver hvordan en prosess for å utvikle sjangerretningslinjer kan foregå.
Kurs og veiledning Når retningslinjene er utviklet, anbefaler vi at dere kurser alle ansatte som skriver denne typen tekster. Et dagskurs (se tilbud) kombinert med veiledning i etterkant vil være et godt og effektivt opplegg. Veiledningen kan for eksempel foregå i skrivegrupper der inntil åtte medarbeidere samarbeider om å gjøre hverandres tekster bedre, under ledelse av en språkkonsulent. Hvis dere ønsker et tilbud på dette, ta kontakt.
6
BREV
Kommunikasjon og funksjon
Funn: Mange av brevene har en uklar funksjon og et utydelig hovedbudskap
Det bør alltid komme klart fram veldig tidlig i brevet hvorfor det blir skrevet, altså hva som er brevets funksjon. Er det svar på en søknad, varsel om tilsyn, krav om mer dokumentasjon eller noe annet? I de fleste tilfeller bør også hovedbudskapet få en sentral plass i innledningen. Hovedbudskapet vil veldig ofte være konklusjonen. Hvis brevet er første kontakt med mottakeren, er det ekstra viktig å forklare hvorfor man tar kontakt. Dersom brevet er et ledd i en lengre prosess, bør det plasseres tydelig i forhold til annen kommunikasjon og andre ledd i prosessen.
Eksempel på god introduksjon av brevets funksjon:
Eksempel på brev som ikke angir funksjon eller hovedbudskapet i innledningen:
( … )
I dette eksemplet gir overskriften en pekepinn om hva brevet egentlig handler om, men innledningen følger ikke opp. Først på side 2 kommer selve pålegget om å returnere røykvarslere. Selv om sakshistorikk også er viktig, bør det komme etter at akkurat dette brevets funksjon er slått fast klart og tydelig.
7
Eksempel på et litt utydelig hovedbudskap:
I dette eksemplet ser vi at brevets funksjon er angitt i første avsnitt (”Statens strålevern tilbyr deg nå …”), men det er litt bortgjemt innimellom annen informasjon. Det bør komme tydeligere fram.
Funn: Rollene i teksten bør komme tydeligere fram
En viktig forutsetning for god kommunikasjon i teksten er at rollene er tydelige. Hvem er det som skriver, og hvem er det som leser? Jo mer direkte vi omtaler disse rollene, jo lettere blir det å tolke teksten. Rolletydelighet handler om å klargjøre hvem som gjør hva, og hvem som har ansvar for hva. Når vi bruker personlig pronomen (vi, dere, du), ligger språket vårt tettere opp til hvordan vi ville uttrykt det muntlig, og dermed er det lettere å forstå.
Eksempel på utydelige roller:
Her ser vi at rollene blir skjult bak flere ulike typer omskrivinger. Når vi skriver om, blir rollene tydeligere:
I forbindelse med oversendelse … > Da vi hadde oversendt, …
… ble det pr mail datert 26.01.2010 meldt tilbake .. > meldte dere tilbake i en e-‐post
Ettersom det har skjedd en feil i utsendelsen, oversendes med dette brevet på nytt (...) > Ettersom det skjedde en feil da vi sendte ut brevet, oversender vi det nå på nytt (…)
8
Eksempel på indirekte omtale av mottakeren:
I dette eksemplet blir mottakeren av brevet konsekvent omtalt i tredje person, med navn. Mer direkte henvendelse i form av en veksling mellom navn og personlig pronomen (dere) ville gitt en mer naturlig kommunikasjon.
Funn: Formen De/Dem henger fremdeles igjen
Tidligere var det vanlig å omtale mottakeren av brevet som De, men den formen er i ferd med å bli helt utdatert. Fremdeles henger denne formen igjen i noen fraser i Strålevernets brev, som for eksempel:
Det vises til Deres søknad datert …
Vi viser til Deres brev datert 9. juli …
Vi viser til telefonsamtale om tilsyn ved Deres virksomhet …
Det er ingen grunn til å fortsette å bruke denne formen, det gir brevet et unødvendig stivt og gammelmodig preg. Alternativene er du/deg/din eller dere/deres. Hvis mottakeren er en virksomhet og ikke en enkeltperson, fungerer det greit å bruke dere.
Funn: Standardsvar kan stå i veien for god kommunikasjon
Standardsvar og -‐formuleringer er som oftest gode hjelpemidler, men i noen tilfeller kan det gjøre kommunikasjonen uklar. De fungerer bare hvis de faktisk svarer på akkurat det innsenderen spør om.
Eksempel – spørsmål:
9
Svar:
Dette svaret fortsetter med henvisning til Verdens helseorganisasjons standarder og til en rapport fra Strålevernet. Konklusjonen er at det ikke er satt noen grenseverdier, men at det skal ”søkes å gjennomføre tiltak eller alternative løsninger” dersom eksponeringen er over 0,4 µT.
Selv om svaret gir mye informasjon, svarer det ikke tydelig nok på innsenderens spørsmål. Han får for eksempel ikke noe direkte svar på om de kan pålegge elektrisitetsverket å gjøre noe med strålingen. Samtidig blir det et stort spenn mellom språket og tonen i spørsmål og svar. Spørsmålet er direkte, henviser til konkrete situasjoner og bruker et hverdagslig språk. Tonen i svaret er lovnært og byråkratisk, og følger ikke opp svaret godt nok.
I svar på direkte spørsmål er det viktig å tilpasse seg den tonen og stilen innsenderen slår an, med mindre den er usaklig og veldig unaturlig for en offentlig etat. Det handler om å ta leseren på alvor, noe som er helt avgjørende i god kommunikasjon.
10
Struktur
Funn: For mange brev begynner ikke med det som er viktigst for leseren
En god struktur henger tett sammen med at brevets funksjon og hovedbudskap må komme tydelig fram tidlig i teksten. Som vi allerede har sett, er det ikke alltid tilfelle i Strålevernets brev. Tradisjonelt har offentlige brev vært strukturert etter mønsteret innledning–drøfting–konklusjon, men stadig flere ser at det ikke alltid er hensiktsmessig. Utgangspunktet må være hensikten med brevet, hvorfor det blir skrevet. Veldig ofte kan derfor konklusjonen komme først, slik det i en del tilfeller gjør i Strålevernets brev.
Eksempel på brev som ikke går rett på sak etter overskriften:
Hvis brevet inneholder en rapport I brev som skal formidle resultatet av et tilsyn (rapport), bør teksten starte med en introduksjon av rapporten (Her kommer rapporten fra …), en kort oppsummering av resultatene og en overordnet konklusjon, deretter bakgrunn og detaljer.
Eksempel på brev som kunne gått mer rett på sak i innledningen:
Hvis brevet er en drøfting eller en kommentar I noen tilfeller er hensikten med brevet å drøfte eller kommentere noe, og da er det ikke alltid mulig å konkludere tidlig i teksten. Et alternativ da kan være å starte med en klargjøring av premissene for drøftingen, altså hvilke spørsmål som er aktuelle å belyse. Da får teksten en mye tydeligere retning, og det er lettere for leseren å følge resonnementet.
11
Funn: Overskriftene kan være mer presise og konkrete
Gode overskrifter gir god lesehjelp og setter leseren umiddelbart på sporet av hva som er viktig i teksten. Vi har funnet mange gode overskrifter i Strålevernets brev, som for eksempel disse:
Varsel om tilsyn
Oversendelse av godkjenning
Tilsynsbesøk i Halden 27. januar 2009
Varsel om tvangsmulkt
De fleste overskriftene kan imidlertid gjerne være mer presise. Et vanlig problem med overskrifter er at de blir for generelle. De angir hvilket tema brevet tar for seg, men de gir ikke nok informasjon om hva akkurat dette brevet handler om helt konkret.
Eksempel: Undersøking av moglege sesongforskjellar i radioaktiv forureining i reindriftsutøvarar i Midt-‐Noreg
Forslag: Innkalling til undersøking av moglege sesongforskjellar i radioaktiv forureining i reindriftsutøvarar i Midt-‐Noreg
Eksempel: Måling av 50 Hz magnetfelt i ”Studio – Kontrollrom 1”
Forslag: Resultater fra målingen av 50 Hz magnetfelt i ”Studio – Kontrollrom 1”
Eksempel: Spørsmål i tilknytning til den nye radonstrategien – Lier kommune
Forslag: Svar på spørsmål om radonstrategien i Lier kommune
Eksempel: Statens strålevern følger opp boliger som tidligere har gjennomført tiltak mot radon med gratis sporfilmmåling
Forslag: Tilbud om gratis radonmåling – oppfølging av tidligere tiltak
Funn: Mange brev mangler mellomtitler
Vi har funnet relativt få mellomtitler i Strålevernets brev. Mellomtitler er viktige fordi de hjelper skribenten til å strukturere teksten bedre, og gjør det lettere for leseren å få oversikt over teksten.
En mellomtittel bør oppsummere avsnittet den står til, enten ved å introdusere innholdet i det (Vi fant ingen stråling over grenseverdiene), stille et spørsmål som avsnittet skal svare på (Når er radon en helserisiko?), eller vise hvilken funksjon det har i teksten (Konklusjon).
De mellomtitlene vi har funnet, har varierende kvalitet. Her er noen eksempler:
Innledning > gir veldig lite informasjon
12
Hovedinntrykk > god, svarer trolig på det leseren av rapporten lurer på
Tilsynets omfang og gjennomføring > litt tung, bedre: Slik ble tilsynet gjennomført
Avvik > bra, trolig også svar på leserens spørsmål
Ang. virksomhetens oppfølging av anmerkninger > litt upresis, bedre: Vurdering av hvordan virksomheten har fulgt opp anmerkningene
Din deltagelse er viktig > bra, oppsummerer budskapet i avsnittet
Det er enkelt å delta > bra, oppsummerer budskapet i avsnittet
Hovedproblemet er imidlertid at altfor mange brev ikke har noen mellomtitler.
Eksempel på brev uten mellomtitler:
13
Utfordringen med dette og liknende eksempler er at leseren må lese all teksten for å få oversikt, i stedet for å kunne orientere seg først og så prioritere ut fra interesse og bakgrunnskunnskaper. Mellomtitler er altså en service til leseren som viser respekt for hans eller hennes tid og utgangspunkt.
Gode mellomtitler tar leserens perspektiv For at mellomtitler skal fungere, bør de være del av en gjennomtenkt oppbygging av brevet. Utgangspunktet må være hva leseren ønsker svar på, eller hva som er mest interessant sett fra leserens synspunkt. Hvis vi starter der, vil ofte strukturen falle på plass av seg selv.
Konsekvent og tydelig formatering er viktig Vi har også funnet inkonsekvent formatering av mellomtitler. Det er viktig å sørge for at mellomtitlene er tydelige. Fet skrift fungerer best. Kursiv synes dårlig, og understreking bør eventuelt reserveres til tredje nivå (altså hvis det er behov for mellomtitler under mellomtitlene).
Funn: Mange avsnitt følger ikke opp mellomtittelen
En god mellomtittel er en bra start, men det er også viktig at teksten under følger opp mellomtittelen, og ikke starter på et sted som virker ulogisk for leseren.
Eksempler på mellomtitler som ikke følges opp:
14
Funn: Flere punktlister og mer skjematiske oppstillinger kunne gitt bedre oversikt
Vi har funnet mange gode lister og skjematiske oversikter over måleresultater og liknende, men dette grepet kunne med fordel vært brukt flere steder. Det trenger ikke nødvendigvis være et helt skjema, men enkle oppsett som gjør innholdet mer oversiktlig.
Denne typen oversikter handler først og fremst om å sikre at leseren får med seg budskapet. Særlig gjelder det hvis vi forventer en respons, da er det viktig å være soleklar om hva leseren skal gjøre.
Eksempel på informasjon som kunne vært satt opp tydeligere:
Forslag:
Revidert avvik 6 Virksomheten mangler fullstendig oversikt over strålevernorganisasjonen, blant annet hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med strålevern er fordelt (jf. § 5)
Dette er på plass: • en oversikt over strålevernorganisasjonen med funksjonsbeskrivelser • tydeliggjøring og synliggjøring av rollene til strålevernansvarlig og strålevernkontakt
Dette mangler: • en oversikt over kommunikasjonsformene og -‐linjene • en oversikt over eventuelle møtearenaer for alle med strålevernansvar
Kommentar: I en virksomhet som Helse Finnmark HF, der avstanden er stor mellom de fire sykehusene (…)
Konklusjon: Avviket kan ikke lukkes.
15
Ordvalg og setningsoppbygging
Funn: Mange ord er vanskelige, og forståelsen tas ofte for gitt
Strålevern er et fagområde med mange begreper som ikke er vanlige i dagligtalen, og sånn må det være for at fagspråket skal bli presist. Men det er ikke dermed sagt at alle målgrupper skal få disse begrepene presentert uten forklaringer.
Godt eksempel på forklaring fra en e-‐post:
I de store internasjonale sammenligningsstudiene om sammenhengen mellom radoneksponering og helserisiko har man ikke funnet noen nedre terskelverdi, dvs. noen nedre ”sikker” grense ved eksponering for radon.
I kommunikasjon med privatpersoner og mindre virksomheter som ikke kan forventes å ha full oversikt over fagområdet, bør dere være forsiktige med å bruke blant annet disse begrepene uten å forklare:
grenseverdi
årsmiddelverdi
årsaksspesifikke radonreduserende tiltak
eksponering
ioniserende stråling
sporfilmmåling
Det er ikke alltid mulig å finne enkle og gode synonymer, da er alternativet en omskriving og en forklaring:
Eksempel: Strålevernet anbefaler mest mulig årsaksspesifikke radonreduserende tiltak.
Forslag: Strålevernet anbefaler at de tiltakene dere velger for å redusere radon, er mest mulig direkte rettet mot den konkrete radonkilden.
Se an målgruppen Samtidig skal selvsagt ulike målgrupper behandles forskjellig. Når dere for eksempel skriver til Institutt for energiteknikk om mottatt søknad om fornyet godkjenning av kollikonstruksjonen, kan dere regne med at de forstår. Da vil det bli helt feil å forklare.
16
Funn: Brevene har for mange passivformuleringer
Passivformuleringer er formuleringer som skjuler det aktive subjektet i setningen (han skriver > det skrives). Problemet er at ansvarsforhold kan bli utydelige, og at avsenderen ikke blir en aktiv aktør i teksten. Tradisjonelt har passiv vært brukt nettopp for å gjøre teksten ”nøytral”, altså har det vært et ideal at ”menneskene bak” ikke skal synes. Dette idealet er vi på vei bort fra, i dag er rolletydelighet viktigere. Å begrense bruken av passiv handler altså også om tydelig kommunikasjon, om å vise klart og tydelig hvem som gjør hva i teksten.
Eksempler:
Passiv: Pålegget oppfylles ved at rapport fra undersøkelsene oversendes Statens strålevern.
Aktiv: Dere oppfyller pålegget ved å sende en rapport fra undersøkelsene til Statens strålevern.
Passiv: Straks aktiviteten er gjennomført, skal rapport sendes Strålevernet.
Aktiv: Straks dere har gjennomført aktiviteten, skal dere sende rapport til Strålevernet.
Passiv: Det vises til innsendt søknad om fornyelse av godkjenning …
Aktiv: Vi viser til innsendt søknad om fornyelse av godkjenning …
Passiv: Det må føres fortløpende omsetningsoversikt.
Aktiv: Dere må føre omsetningsoversikt fortløpende.
Passiv: Ved skifte av operatør skal Statens strålevern varsles så snart som mulig.
Aktiv: Når dere skifter operatør, skal dere varsle Statens strålevern så snart som mulig.
Som vi ser, må vi ofte innføre et personlig pronomen (vi, dere) for å kunne skrive om en passivformulering. Slik bidrar aktivformuleringene til rolletydelighet. Vi kommer tilbake til personlige pronomen litt senere.
Funn: Mange setninger er for tettpakkede
Vi har ikke funnet mange altfor lange setninger i Strålevernets brev, men det er likevel et problem at setningene blir for tettpakkede med for mye informasjon uten lesepauser. En god tommelfingerregel er for eksempel å la hver setning inneholde ett hovedpoeng, og vente med nye viktige poeng til neste setning.
Eksempel: Statens strålevern anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at radonreduserende tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3.
17
Begge poengene i dette eksemplet er viktige, og det ville være lettere for leseren å oppfatte begge dersom de ble skilt med et punktum. Det siste poenget inneholder også tall og måleenheter som kan være vanskelige å få grep om for en som ikke kjenner fagområdet godt, og da er det ekstra viktig å presentere det for seg.
Eksempel: Forvaltningspraksis til Strålevernet åpner for at virksomheten kan gjøre en egen vurdering av behovet for persondosimeter basert på den enkeltes potensial for å utsettes for doser som overstiger grenseverdiene for kontrollert og overvåket område, gitt i forskriften.
Forslag: Strålevernets forvaltningspraksis åpner for at virksomheten kan vurdere behovet for persondosimeter selv. Vurderingen må ta utgangspunkt i hvilken risiko hver enkelt har for å bli utsatt for doser som overstiger grenseverdiene for kontrollert og overvåket området. Grenseverdiene finner dere i forskriften.
Også denne setningen inneholder så mye fakta og informasjon at den blir tung å tyde:
Rør som skal kunne benyttes i solarier i Norge, må derfor enten være testet i det spesifikke solariet og tilfredsstille kravene til UV-‐type 3 i henhold til Europanormen (EN 60335-‐2-‐27, part 2) eller ved at Strålevernet vurderer om rørenes spektralinnhold er så lavt at de vil tilfredsstille kravene til UV-‐type 3 i alle tillatte solariemodeller i Norge.
Rekkefølgen på leddene i setningen bør også være så logisk som mulig. Det gjelder å prioritere det som er viktigst å legge vekt på, altså det vi først og fremst ønsker å formidle.
Eksempel: Vi anmoder firmaet å gjøre kjøper/leietaker som skal drive solstudio, oppmerksom på at plakat med advarselstekst og verneregler, jf. § 28 femte ledd i forskriften, skal være oppslått på et lett synlig sted i solstudioet.
Forslag: En plakat med advarselstekst og verneregler skal være oppslått på et lett synlig sted i solstudioet. Vi ber dere gjøre kjøper/leietaker oppmerksom på det. Bestemmelsen finner dere i § 28 femte ledd i forskriften.
Funn: Mange formuleringer er for tettpakkede og/eller substantivtunge
Ofte prøver vi å skrive effektivt ved å pakke mye informasjon inn i tunge begreper, og da blir setningene mindre intuitivt forståelige for leseren. Alternativet er å bruke litt flere, men lettere ord slik at meningen blir lagt ut for leseren på en mer tilgjengelig måte. At en formulering er substantivtung, betyr at vi skriver om med tunge substantiv (iverksettelse) i stedet for å velge enklere verb (sette i verk, starte). Verb, altså ord som angir en handling, er lettere å forstå og gjør teksten mindre statisk. De tunge substantivene og alternativene til dem er understreket i eksemplene under.
18
Eksempel: Statens strålevern anmoder politiet om igangsetting av etterforskning mot Autronica Fire and Security AS.
Forslag: Statens strålevern ber politiet sette i gang etterforskning av Autronica Fire and Security AS.
Eksempel: Det vises til telefonsamtale og mottatt e-‐post 26. mars d.å. vedrørende organisatorisk plassering av strålevernansvarlige i virksomheten.
Forslag: Vi viser til telefonsamtale og e-‐post 26. mars i år der dere spør om hvor i organisasjonen strålevernansvarlige bør plasseres.
Eksempel: For ikke unødvendig å belaste WEEE Recycling er det Statens stråleverns oppfatning at Autronica må hente tønnene så snart som mulig.
Forslag: For ikke å belaste WEEE Recycling unødig mener Statens strålevern at Autronica må hente tønnene så snart som mulig.
Eksemplene under er også varianter av substantivtunge formuleringer. Her er imidlertid ikke alternativet et verb, men en omskriving med et adjektiv eller en enkel setning som forklarer innholdet.
Eksempel: Hyppigheten av røntgenundersøkelser som den enkelte gjennomfører eller er nært involvert i, er en relevant faktor.
Forslag: Hvor ofte den enkelte gjennomfører eller er nært involvert i en røntgenundersøkelse, er også en relevant faktor.
Eksempel: Klistremerket skal være i bestandig utførelse.
Forslag: Klistremerket skal ha god kvalitet og tåle å henge oppe lenge.
Funn: Mange formuleringer er for lovnære og paragraftunge
Lover og forskrifter styrer Strålevernets virksomhet, og alt som skrives, må holde vann juridisk. Likevel bør ikke språket vårt ligge for tett opptil lovspråket, som jo er vanskelig å forstå for mange. En del formuleringer i Strålevernets brev er veldig inspirert av lovteksten og kan med fordel skrives om.
Eksempel: Forskrift av 21. november 2003 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) kommer til anvendelse for alle strålekilder som kan føre til at eksisterende normer eller internasjonale retningslinjer kan overskrides.
Forslag: Strålevernforskriften brukes for alle strålekilder som kan føre til at de normene og internasjonale retningslinjene som finnes, blir overskredet. Forskriftens fulle navn er forskrift av 21. november 2003 om strålevern og bruk av stråling.
Ofte står også paragrafer og forskriftshenvisninger i veien for hovedpoenget i en setning eller et avsnitt. Da gjelder det å rydde opp i teksten, plassere det viktigste først, og la henvisningene få en
19
mindre sentral plass. Det betyr ikke at de ikke er viktige, men at de tross alt er en forankring og en begrunnelse og ikke selve hovedbudskapet.
Eksempel: Statens strålevern varsler iht. forvaltningsloven § 16 om at det vil bli fattet vedtak om tvangsmulkt med hjemmel i forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling, dersom påleggene 2, 3 og 4 ikke er utført innen 12.03.210. Tvangsmulktens størrelse vil beløpe seg til kr. 4000 NOK per virkedag, 20 000 NOK per uke og vil løpe f.o.m. den dagen et eventuelt vedtak om tvangsmulkt er fattet, t.o.m. den virkedagen påleggene er utført og dette kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte.
Noen enkeltformuleringer blir også fremmede når de ligger helt opptil lovspråket:
Eksempel: Klagen er rettidig fremsatt.
Funn: For få personlige pronomen gjør det vanskeligere å forstå teksten
Som vi har vært inne på tidligere, er rolletydelighet en forutsetning for god kommunikasjon i teksten. Aktiv bruk av personlig pronomen er også viktig for å skape mer forståelige tekster, også i formidlingen av fagstoff, plikter og anbefalinger.
Eksempel: En oppfølgende radonmåling med sporfilm og ved døgnkontinuerlig å drifte ventilasjonsanlegget i en måleperiode på en måned kan gi akseptabelt beslutningsgrunnlag.
Forslag: Hvis dere følger opp med en radonmåling med sporfilm og har ventilasjonsanlegget på døgnet rundt i en måleperiode på en måned, kan dere få et akseptabelt grunnlag for å ta beslutninger.
Funn: Ordvalget er til en viss grad gammelmodig
Et moderne offentlig språk bør ikke bruke for mange ord og uttrykk som ikke er allment kjent i norsk dagligtale. Her er noen eksempler vi har funnet mange av i Strålevernets brev:
vedrørende
samt
på bakgrunn av ovennevnte
anmode
i henhold til
da (i betydningen fordi)
20
Funn: Mange forkortelser er unødvendige og lite klargjørende
Vi har funnet en del unødvendige og lite klargjørende forkortelser i Strålevernets brev. Generelt bør vi bare bruke veldig kjente forkortelser (f.eks., jf., osv.). Mindre kjente forkortelser forstyrrer leseren og bidrar ikke til en klarere tekst.
Eksempler:
ihht.*
mtp.
ift.
vdr.*
* Se også rettskrivingsdelen om hvordan disse forkortelsene skrives riktig (når de en sjelden gang brukes).
En annen ting er at flere av disse uttrykkene (særlig i henhold til og i forhold til) gjerne kan skrives om slik at setningene blir enda tydeligere.
Eksempel: Tilsynet vil foretas i henhold til følgende tids-‐ og aktivitetsplan:
Forslag: Vi vil følge denne tids-‐ og aktivitetsplanen når vi foretar tilsynet:
Eksempel: Dette er et kjernespørsmål i forhold til prosedyreutkastet.
Forslag: Dette er et kjernespørsmål i prosedyreutkastet.
21
NETTEKSTER
Kommunikasjon og funksjon
Funn: I mange av nettekstene kommer ikke budskapet godt nok fram
I mange av nettekstene kommer ikke budskapet godt nok fram. Et eksempel er teksten Atomberedskap i Norge. Overskriften forteller oss at her står det noe om atomberedskap, men verken ingress, brødtekst eller mellomtitler klargjør hva denne beredskapen faktisk består av. I tillegg skygger det store bildet for teksten og gjør det vanskeligere å få oversikt over hva teksten handler om.
Kom kjapt til poenget I nettekster er det særlig viktig at hovedbudskapet kommer klart fram. Vi er utålmodige når vi leser på nett, og et vanlig anslag er at vi bruker maks fem sekunder på å avgjøre om vi vil lese en tekst eller ikke. Hvis vi ikke i løpet av de fem sekundene klarer å danne oss en mening om hva teksten handler om, vil vi forlate siden. Derfor må vi kommunisere budskapet vårt tydelig i både ingresser, overskrifter, mellomtitler og brødtekst.
Forslag til omskriving På neste side har vi et forslag til omskriving. I arbeidet med omskrivingen viste det seg at teksten ikke inneholdt nok informasjon til å kunne fylle hullene i leserens kunnskap om atomberedskap. Her måtte vi hente inn tekst fra de andre tekstene om atomberedskap: Organisering, Daglig beredskap og Håndtering av ulykker. Etter omskrivingen ser vi at hovedbudskapet kommer tydeligere fram, vi har satt inn mer informative mellomtitler, og vi har gjort ingressen tydeligere. I tillegg er størrelsen på bildet redusert betraktelig, slik at det ikke lenger tar oppmerksomheten bort fra teksten.
22
Eksempel på omskriving:
23
Funn: Nettekstene tar ofte ikke leserens utgangspunkt
Det er lett å ta utgangspunkt i det en selv som fagperson eller skribent er interessert i, og glemme leserens perspektiv.
Eksempel:
Mammografi Statens strålevern er en av samarbeidspartnerne i det offentlige Mammografiprogrammet. (overskrift og ingress)
Er det denne informasjonen leseren er ute etter? Eller vil leseren vite om stråling i forbindelse med mammografi er farlig?
Elektromagnetiske felt fra transformatorstasjoner Transformatorstasjoner benyttes for å forandre spenningen opp eller ned slik at energioverføringen fra produksjon til forbruk blir mest mulig effektiv. De fleste store transformatorstasjoner er egne bygninger eller er plassert i avgrensede områder. Feltet avtar raskt med avstanden fra kilden. Fysiske hindringer (naturlig beliggenhet, låste dører, gjerder) gjør at der publikum ferdes ved slike stasjoner er magnetfeltnivået sjelden særlig høyere enn det nivået man kan finne i en vanlig norsk bolig -‐ dvs. mindre enn 0,1 mikrotesla. (overskrift og ingress)
Er målet å informere om hvordan transformatorer fungerer, eller er det å si noe om i hvilken grad stråling fra transformatorer kan være helseskadelig?
Funn: Nettekstene er ofte ikke tilpasset leserens forkunnskaper
Strålevernet har både publikum og virksomheter som målgruppe. Når det gjelder virksomhetstekstene, kan dere i stor grad forutsette at leserne har en viss forkunnskap, fordi denne målgruppen arbeider med det aktuelle temaet til daglig. Publikum er derimot en stor og uensartet målgruppe. Det er derfor en stor fare for at mange lesere ikke får informasjon som er tilpasset deres kunnskapsnivå.
Eksempel:
To amerikanske studier fra 2002 av abortrisiko og magnetfelteksponering i boligsituasjon rapporterte en økt risiko med økende maksimalfelt. Begge studiene hadde imidlertid metodiske svakheter.
Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden.
Hvis vi er i tvil om leseren forstår ord og uttrykk som blir brukt, kan vi skrive om eller sette en forklaring i parentes. Hvis vi likevel ønsker å beholde fagbegrepene uten lange omskrivinger eller omfattende forklaringer i parenteser, er det mulig å lage en ordliste over begreper som går igjen, som kan ligge i høyremargen.
24
Funn: Startsiden tar ikke utgangspunkt i leserens behov
Det umiddelbare inntrykket av startsiden er at den er ryddig og oversiktlig. Det virker derfor kanskje litt urettferdig å si at den ikke tar utgangspunkt i leserens behov. Grunnen er at startsiden er rammet av ”nyhetssyken” – et fenomen som har bredt om seg på nettsidene til mange virksomheter. Det er vanlig å mene at en startside må ha nyheter, hvis ikke blir den statisk og kjedelig og leserne vil slutte å besøke nettsiden. Vi må huske på at Strålevernets nettside ikke er en nettavis. Det er mye viktigere at den informasjonen som står der, er relevant for leserne, enn at vi hele tiden har oppdaterte nyheter.
Til høyre ser vi startsiden slik den så ut 14. april i år. Her har nyhetene fått stor plass, og det første vi legger merke til, er toppsaken om at Strålevernet deltar på toppmøte om kjernefysisk sikkerhet. Men er det dette leserne er på jakt etter?
Ta hensyn til statistikken Statistikken viser at det er informasjon om radon, informasjon om sol, solarier og UV og kontaktinformasjon som har flest treff. Dere har også tatt høyde for funnene i statistikken ved å lage en hurtigvalgmeny. Det er bra. Vi tror likevel at startsiden kunne fungere enda bedre hvis nyhetsfeltet flyttes dit hurtigvalgene er nå, og de mest populære temaene løftes fram i midtfeltet. På den måten vil leserne oppleve at startsiden er nyttig, relevant og lett å orientere seg i.
25
Funn: Temamenyen tar ikke utgangspunkt i leserens behov
Det er fint med en temameny som gir leseren anledning til å fordype seg i de ulike emnene. Temamenyen er delt inn etter de fagområdene Strålevernet jobber med. Det er logisk for dere som kjenner organisasjonen godt, men vi er usikre på om det er like logisk for leseren. Innholdet i menyvalget Nukleærmedisin kan være uklart for flere av leserne deres. Det er heller ikke helt opplagt hvorfor menyvalgene Kjernekraft og atomsikkerhet, Radioaktiv forurensning i miljøet og Atomberedskap ikke er slått sammen til ett punkt.
Det er også litt forvirrende med de fem punktene som står under selve temamenyen. Burde ikke de være en del av selve temamenyen? Et forslag kan være å plassere punktet Atomsikkerhet i Russland som et underpunkt til menyvalget Kjernekraft og atomsikkerhet.
Å organisere menyen etter de fagområdene Strålevernet jobber med, er et eksempel på det systemorienterte språket. Det systemorienterte språket tar utgangspunkt i seg selv og sitt eget behov, i motsetning til det brukerorienterte språket, som tar utgangspunkt i brukeren og brukerens behov. For å lage gode menyer bør vi vende oss mer mot det brukerorienterte språket.
Er alle nettekstene nødvendige å ha med? Vurder om alle nettekstene som ligger ute i dag, er nødvendige. Det er i dag mange underpunkter i temamenyen og ofte underpunkter til underpunktene igjen. Det gjør det vanskelig å få oversikt over all informasjonen som ligger ute.
26
Struktur
Funn: I mange av nettekstene kommer ikke det viktigste først
En del av nettekstene gjemmer hovedbudskapet et stykke ned i teksten. Men starter vi med det viktigste først, gir vi leseren en god forståelse av hva teksten handler om.
I teksten Trådløse nettverk ser vi den tradisjonelle måten å strukturere tekster på. Her er det en generell innledning om trådløse nettverk. Men det leseren muligens lurer mest på – om stråling fra trådløse nettverk utgjør en helsefare – kommer først langt ned i teksten.
Faren med å strukturere teksten på denne måten er at leseren ikke finner den informasjonen han eller hun er ute etter, og at leseren opplever teksten som lite relevant.
Funn: Noen av overskriftene bør være mer presise og konkrete
Overskriftene på nettartiklene er i stor grad de samme som menypunktene. Det er bra fordi leseren da umiddelbart skjønner hvilken side han eller hun er inne på. Noen ganger er likevel overskriftene litt vel knappe, og da kan det være på sin plass med mer konkrete overskrifter:
Eksempel: Kvalitetssikring
Forslag: Kvalitetssikring av UV-‐målingsinstrumentene
Eksempel: Forvaltning
Forslag: Forvatning og drift av høyspentanlegg
Eksempel på gode overskrifter:
Tiltak mot radon i inneluft
Hva er UV-‐stråling?
27
Funn: Mellomtitlene gir ikke alltid god nok lesehjelp
Mellomtitlenes funksjon er å gi tydelig informasjon om hva hvert enkelt avsnitt handler om. Hvis mellomtitlene er for generelle, får leseren for lite informasjon om hva teksten handler om.
Eksempel: Fylkesmennene
Forslag: Fylkesmennenes rolle i atomberedskapen
Eksempel: Rådgiver
Forslag: Firma som tilbyr tiltak mot radon
Eksempel på gode mellomtitler:
Hvor kan jeg få mer informasjon?
Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge?
Funn: Ingressene er for generelle og forklarer ikke leseren hva nettekstene handler om
Ingressen skal fortelle leseren hvilken informasjon han eller hun kan finne på siden. Den kan peke på hva som er hovedbudskapet i teksten, eller vise til hva teksten handler om. Når vi skriver ingresser, må vi passe på at de ikke blir for generelle. Det gjør det vanskelig for leseren å oppfatte hva teksten handler om.
Eksempel: Barn og mobiltelefon Stadig flere barn får mobiltelefon. Undersøkelser utført av Telenor viser at nærmere 90 prosent av barn i 10-‐11-‐årsalderen nå har mobiltelefon. Strålevernet anbefaler forsiktighet i barns mobilbruk.
Forslag: Barn og mobiltelefon I dag vet vi fremdeles for lite om barn kan bli utsatt for mulige helseskader når de bruker mobiltelefon. Vi anbefaler derfor foreldre å være forsiktige med å la barn bruke mobiltelefon.
Eksempel: Radiologi i helsevesenet Ioniserende stråling brukes ved diagnostiske undersøkelser for å ta bilder av kroppens ulike deler, funksjoner og fysiologiske prosesser. Ioniserende stråling, er stråling som har høy nok energi til å slå ut elektroner fra sin bane i molekylene. Ikke-‐ioniserende stråling, som MR, UV-‐lys, ultralyd, radiobølger etc., har ikke denne evnen.
Forslag: Radiologi i helsevesenet Radiologi er den strålebehandlingen som blant annet brukes for å behandle kreft. Her
28
kan du lese mer om hvordan strålebehandlingen fungerer, og hvilke undersøkelser og behandlinger som tilbyr strålebehandling.
Funn: Punktlistene er gode, og det kan gjerne være flere av dem
Punktlistene i nettekstene er stort sett gode, og det kan gjerne være flere punktlister. Husk å følge tegnsettingsreglene for punktlister (se rettskrivingsdelen).
Eksempel på en god punktliste:
I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høye radonkonsentrasjoner i bygninger ved å konstruere bygningen med:
o radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger)
o aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget
o balansert ventilasjonssystem
Funn: Noen av lenketekstene gir ikke nok informasjon
Mange av lenketekstene er gode, men enkelte er for generelle og lite meningsbærende. Dersom lenketekstene skal leses opp, for eksempel for svaksynte, kan noen av dem gi lite mening.
Eksempel:
Sjekk hudtypen din her.
Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) av 12. mai 2000. Se lov.
Eksempel på gode lenketekster:
Daglige UV-‐målinger finner dere på Strålevernets UV-‐nett.
Bestille måling av radon i vann (e-‐post)
29
Ordvalg og setningsoppbygging
Funn: Mange av ordene er vanskelige, og forståelsen tas ofte for gitt
Mange av ordene i nettekstene er faglig avanserte, og ofte blir det tatt for gitt at leseren skjønner hva de betyr. Når dere skriver for virksomheter, kan dere i stor grad forutsette at målgruppen har en del av fagbegrepene på plass. Når dere skriver for menigmann, derimot, må dere sørge for å forklare begrepene slik at leseren forstår hva det dreier seg om. Forskeren i dere bør heller ikke prege tekstene for mye.
Eksempel på vanskelige ord:
eksponering
fraksjon
indusere
årsmiddelverdien
Eksempel på forskerspråk:
To amerikanske studier fra 2002 av abortrisiko og magnetfelteksponering i boligsituasjon rapporterte en økt risiko med økende maksimalfelt. Begge studiene hadde imidlertid metodiske svakheter.
Det er vel etablert at kraftige lavfrekvente elektriske felt (> 10 kV/m) og magnetfelt (> 1000-‐10 000 μT) kan indusere såpass sterke strømmer i kroppen at nerver aktiveres. Dette skyldes at vi får tilstrekkelig store spenningsforskjeller langs nerver til at vi får utløst aksjonspotensialer.
Når det gjelder ikke-‐termiske effekter av svakere felt, er det fortsatt usikkerhet rundt mulige vekselvirkningsmekanismer. I frekvensområdet mellom 100 kHz og 10 MHz er eksponeringsgrenser knyttet både til indusert strøm og SAR.
Funn: Ordvalget er til en viss grad gammelmodig
Noen steder er ordvalgene litt gammelmodige, og dette gjør språket stivt. En huskeregel er å la være å skrive ord som vi ikke ville brukt i dagligtalen.
Eksempel:
angående
da (i betydningen fordi)
30
samt
vedrørende
Eksempel på setninger der ordene er brukt:
Dette presiseres, da det er mye misforståelser her!
Det kan ikke forventes at barn selv holder seg orientert om hvilke anbefalinger som gis vedrørende mobilbruk.
Funn: Flere av setningene er for tunge og tettpakkede
Flere av setningene er for tunge og har for tettpakket informasjon. Her kan det lønne seg å skrive om.
Eksempel:
WHO påpeker at i lys av de nyeste vitenskaplige data på helseeffekter fra radoneksponering i inneluft kan en grenseverdi på 100 Bq/m3 forsvares fra et folkehelseperspektiv, da en effektiv reduksjon i radonassosierte helseskader i befolkningen fra dette kan forventes.
Ved planer om nye bygg nær høyspentledninger, nye høyspentledninger nær bygg eller opprusting av eksisterende høyspentledninger skal man velge de alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning.
I følge internasjonale retningslinjer skal SAR-‐verdien for publikum ikke overstige 2 W kg-‐1 gitt som en gjennomsnittsverdi over 10 g vev i hodet og over en periode på 6 minutter.
Funn: For få personlige pronomen skaper distanse til leseren
Nettekstene kan av og til virke noe stive og distanserende. Noe av grunnen er at det er for få personlige pronomen som du og vi. Nettet tilbyr ikke samme umiddelbare kommunikasjon med mottakeren som når vi for eksempel snakker i telefon. Dermed ligger det allerede en viss distanse i Internett som medium. Ved ikke å bruke personlige pronomen kan avstanden oppleves som enda større.
Eksempel: Husstander som har sin vannforsyning fra borebrønner bør måle radoninnholdet i vannet.
Forslag: Hvis husstanden din får vann fra borebrønner, bør du måle radoninnholdet.
Eksempel: Generelt anbefaler Strålevernet å holde all eksponering så lav som mulig.
Forslag: Generelt anbefaler vi å holde all eksponering så lav som mulig.
31
Funn: Det er for mange passivformuleringer
Passivformuleringer er formuleringer som skjuler den som handler i setningen. Å begrense bruken av passiv handler om tydelig kommunikasjon, om å vise klart og tydelig hvem som gjør hva i teksten.
Passiv: Bestilling av brosjyrer og annet informasjonsmateriell kan gjøres per telefon, telefaks eller e-‐post. Bestillingen vil bli ekspedert fra Strålevernet innen en uke etter at den er mottatt.
Aktiv: Du kan bestille brosjyrer og annet aktivitetsmateriell på telefon, telefaks eller e-‐post. Vi sender deg det bestilte materialet innen en uke etter at vi mottok bestillingen fra deg.
Passiv: En oversikt gis i link nederst på denne siden. Det tas forbehold om at listen ikke er komplett.
Aktiv: Du finner en oversikt i en link nederst på denne siden. Vi tar forbehold om at listen ikke er komplett.
32
RETTSKRIVING OG TEGNSETTING
Her har vi samlet et utvalg av de skrive-‐ og tegnsettingsfeilene vi har funnet i brevene og nettekstene.
Funn: Kommareglene er ikke helt på plass
Det mangler ofte komma etter en leddsetning som står først i en hovedsetning
Eksempel: Ringer du Statens strålevern får du raskt svar.
Korrekt: Ringer du Statens strålevern, får du raskt svar.
Eksempel: Er man bekymret kan varmekablene eventuelt holdes avslått så lenge rommet er i bruk.
Korrekt: Er man bekymret, kan varmekablene eventuelt holdes avslått så lenge rommet er i bruk.
Noen steder mangler det komma mellom helsetninger
Eksempel: Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig.
Korrekt: Radon forekommer i alle slags bygninger, og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig.
Eksempel: Hver antenne sender ut radiofrekvente signaler i en bestemt retning og signalene sendes ut nesten horisontalt.
Korrekt: Hver antenne sender ut radiofrekvente signaler i en bestemt retning, og signalene sendes ut nesten horisontalt.
Det mangler ofte komma etter en innskutt som-‐setning, også der som er utelatt
Eksempel: Personalet som arbeider nærmest pasienten i tilknytning til strålebehandling er stråleterapeutene.
Korrekt: Personalet som arbeider nærmest pasienten i tilknytning til strålebehandling, er stråleterapeutene.
Eksempel: Tiden det tar for nuklidene å nå Barentshavet er anslått til 4–5 år.
Korrekt: Tiden det tar for nuklidene å nå Barentshavet, er anslått til 4–5 år.
Komma mellom sideordnede leddsetninger er ikke alltid på plass
Eksempel: For luftledninger har det også noe å si hvordan linjeopphenget er og hvordan lasten fordeles på de ulike linjesettene.
33
Korrekt: For luftledninger har det også noe å si hvordan linjeopphenget er, og hvordan lasten fordeles på de ulike linjesettene.
Eksempel: Magnetfeltene forsvinner når varmekablene er slått av eller når termostaten slår ut.
Korrekt: Magnetfeltene forsvinner når varmekablene er slått av, eller når termostaten slår ut.
Funn: Bindestrek brukes ofte der det skal være tankestrek
Eksempel: Mobiltelefon -‐ råd for å redusere eksponering
Korrekt: Mobiltelefon – råd for å redusere eksponering
Eksempel: Mikrobølger 3-‐3000 Hz
Korrekt: Mikrobølger 3–3000 Hz
Funn: Reglene for skråstrek er ikke alltid fulgt
Mellomromsreglene er ikke alltid fulgt ved skråstrek:
Eksempel: sikkerhetspolitiske kriser/krig
Korrekt: sikkerhetspolitiske kriser / krig
Eksempel: For å beskrive et elektrisk felt brukes enheten Volt /meter (V/m).
Korrekt: For å beskrive et elektrisk felt brukes enheten Volt/meter (V/m).
Funn: Reglene for punktlister blir ikke alltid fulgt
• Når punktene ikke er fullstendige setninger, skal det være liten forbokstav og ikke punktum.
• Når punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum.
Eksempel på punktliste der stor forbokstav og punktum mangler (hvert punkt er en fullstendig setning):
Mobiltelefon -‐ råd for å redusere eksponering:
• bruk håndfriutstyr
• hold mobiltelefonen vekk fra kroppen under samtale
• sørg for å ha god dekning
• bruk sms
34
Funn: Noen forkortelser er ikke skrevet korrekt
evt. > ev.
feks. > f.eks.
ihht. > iht.
jmf. > jf.
vdr. > vedr.
Funn: Enkelte ganger skrives lover og forskrifter med stor forbokstav
Med unntak av Grunnloven skal lover, forskrifter og regelverk alltid skrives med liten forbokstav:
Strålevernloven > strålevernloven
Strålevernforskriften > strålevernforskriften
Funn: Navnet på organisasjonen skrives ikke alltid korrekt
Statens Strålevern > Statens strålevern (men: Strålevernet)
Funn: Noen ord og uttrykk skrives feil
forøvrig > for øvrig
målsetning > målsetting
tilstede > til stede
Funn: Uttrykket i forhold til brukes ofte feil
Tilleggsprotokollen gir IAEA bedre mulighet til å kontrollere at Norge oppfyller forpliktelsene sine i forhold til NPT, blant annet ved uanmeldte inspeksjoner.
Disse skal være spesifikk i forhold til hvert enkelt solarium og de rørene som faktisk er i solariet […]