Nr. 15 — 16/8—1 991 ISSN: 0802-5924

ANDERS GJESVIN

side 321 oktober 1989 gikk det brasilianske skipet Mercantil Man

ca pa grunn ytterst i Sogneljorden, og 340 tonn tungolje drevi land ved Sollund ytterst i fjorden. SFT arbeidet i et helt armed a fjerne oljesølet fra sjøenog strandsonen. og det omi attende rensearheidet kresdestor innsats a bade maskiner

side 5 og mennesker .SFTs totale utgifter kom pa 38 millioner kroner. Skipets iorsikringsselskapWest of England holder naa avslutte oppgjøret, og SFT ertilbudt en erstatning pa rundt16 millioner kroner. De ntanglende 22 millionene na SFT ta

i fra eget budsjett. penger somellers kunne blitt brukt til mdre miljøoppgaver.

Begrenset ansvarNorge har ratifisert LondonLonvensjon av 11)76 som gjør atrederen har begrenset erstastningsansvar ed oljesøl. Det erskipets ansvarstonnasje somavgjor ansvarsbeløpet, og denne regnes ut ved hjelp av bruttotonnasjen og nettotonnasjcn.Mercantil Marica har en an—svarstonnasje pa snaut 23.000tonn. og dette begrenser rede-

rens erstatningsansvar til omlag 35 millioner kroner.

SF1’ er ikke alefle om å gjørekrav pa disse pengene. I tilleggkommer krav fra grunneieresom fikk tilsølt sin eiendom,fra forsikringsselskapet sombetalte deler av det første opprenskningsarheidet etter palegg fra SF1’. og krav om ådekke skaden pa lasten. Tilsammen utgjør kravene rundt75 millioner kroner, men det erbare 35 millioner til fordeling.De grunneierne som har fattgodkjent sine krav. far full utbetaling. De andre Partene madele det resterende beløpet.SFTs krav pa 38 millioner kroner utgjør omlag 45 prosent avde samlede kravene, og tilbudet fra forsikringsselskapet erpa 16 millioner kroner.

RevurderingSeksjonssjef Erling Agder iSFT mener at tilbudet er interessant ut i fra dagens lovverk.Men han reagerer pa at rederne kan begrense sitt ansvar vedoljesøl. nar petroieumsvirksomheten pa norsk sokkel haret ohjektivt og ubegrenset erstatningsansvar for oljesøl.

— Det er pa tide a revurderebegrensningsansvaret for rederiene ved oljesøl. Jeg ser ikkenoen gode argumenter for at

0

rederimeringen skal fi lo\ til åbegrense sitt ertatningsansvar.At vi ikke far full erstatning foropprenskningsanlx’ idet etterMereantil Marica. skyldes enkonflikt mellom Sjøfarts-Norgeog Kyst-Norge. sier Agder.

Den største posten i SFTsopprenskningsbudsjett vedSognefjorden var leie av materiell. Det ble brukt rundt 13ntillioner kroner pa leie av oljevernbater samt fly og helikopter til overvakning. Utgiftene for bruk as oljelenser kompa 7 millioner kroner, og driftsutgifter som dekker alt fra spader til personlige effekter be

løp seg til 9 millioner kroner.Lønnsutgifter i forbindelsemed opprenskmngsarbeidet erogsa inkludert i de totale utgiftene pa 38 millioner kroner.

SFTs arbeid med å renskeopp oljesølet etter MercantilMarica har grovt sett gatt gjennom tre faser. Først en akutt-fase pa et par uker. der frittflytende olje ble tatt OPP fra sjøenog erneverdige omrader blesikret mot oljesøl. Sa fulgte enperiode med grovsanening ogrensking a strandsonen. etter-fulgt av en finsanering. Renskingen av strandsonen er detmest langvarige arbeidet, ettersom det stadig blir funnet nyeomrader som mi renskes.Se også side 5

SFT må betale forbrasiliansk oljesølSFT har brukt 38 millioner kroner på å rydde opp oljesølet etter Mercantil

Marica. På grunn av regler om begrenset erstatningsansvar utbetaler rederens

forsikring bare 16 millioner kroner, de siste 22 millionene må SFT betale selv. —

Tiden er inne for å revurdere ansvarsbegrensningen for rederiene ved oljesøl,

sier seksjonssjef Erling Agder ved SFT.

Politietdropperfaunakrim

side 3

DramatiskPVC-brann iKøbenhavn

Bilindustrienfår C02-kvoter?

oAlternativtrafikkplanOslo

Amerikanskkullindustribløffer omklima

side 7

siste side

Norees Natur erniorhundPosthoks 2113 (irinerlokka0505 Oslo 5I3ankgiw: 1720.05.00717l’ostgiro: 5 9o) 4b 02A.ns . red,: (iunnar l3olstad

Telelon: (02) 71 55 20Telefax: (02) 71 5h 40Annonser: NM R (02) 11 61 1)0

ProduksjonGPG Sats & Tt’ kk as, Oslo

KJETIL BRAGIÅA1.STADI IEINI

1\dneni re:igerei’ pa soni:ner!hst—nuninieret ivin:igasi net InterCity. Bladet

deles Lit gratis til ps5)ereIie

pa NSI3s 1nterCit —tog. I en artikkel presenteres den onil:ittende utbgingen 0 hOvlias—tighetstog i Europa. men fram—tidsv ene for norske tog ersviert moderate. Deinipone—rende hast ighetene i andre europeiske land kan NSBs passasjerer bare drønniie om.

<1 iirop:i kjçirer laterCit)heter artikkelen som fortellerat i Frankrike suser TOV-togeni.’ ,iv garde i 400 kilometer itimen. i Sverige gaL toget mellorn (ioteborg og Stockholm i200 km/t og tyskerne satser p:itog som kan holde en gjenilom—snittshastighet p:i 250 km/t. INorge far i snart tog som —

kanskje — kan ga i IbO kin/t.NSIIs n e intercit -tog skal

introcluseres i forbindelse medOL. F.tterpa ni:i de tre strekningene Oslo-Skien. Oslo-1-Ial-den og Oslo—Lillehammer konkurrere om de nse ‘supertogene’>.

— Dette sirker som en prosokasjoit pa folk som pendlerlangs disse strekningene, sierArild Adnem som sels pendler

mellom Oslo og I-Tv:iler utenforFredrikstad. — NSB trainstarsom en sinke. og det er et stortproblem nar bedri! tI,. i skalI ramst;i som et miljo ennlie il—ternatis til bilen.

— Det er grunn til å sporreom NSB niangler x Isjon:Lrefolk som virkelig tror p:t jernbanen. sii. r Adnem. I 1:in haperprosjckta\ talen mellom Natur—erniorbundet og NSB kan bi

dra til a endre pa dette.

Darlig skinnegang— Jeg skjoniter godt at pass:Isje—rene kan bli pros osert. men(lette er jo lakt:i. Den politiskeviljen til å satse pa toget harikke art dcii helt store. mciini ser det ut til :i iosne litt. sierinarkedsleder Ola Liklid iNSB.

I-han forteller at de n e toge—ne som kan kjøre i 100 km/t.kommer allerede neste var.Men skinnegangen er foreløpigfor darlig til at togene il kunne kjøre ned toppfart.

— litter(’its-passasjerenemellom Oslo-Skien si) merkeforskjell nied bedre komfort ogkapasitet. I tillegg sil si setteinn sak:dt litterCits -ekspressnied herre stopp og sa hø hastighet soni hnja taler. Dermesparer vi 20 minutter pa strekningen. forteller Eiklid

Iuigt.

ANDERS (;JEsVIK

Riks:ids ok;ten bar gitt et kl.irtsignal om at polittk.iinmer:ieskal prioritere titinakri ni. kri—ininahitet som skader trnedeugler og (lyr. Politi ktrstebe

tjent Ketil Berg ‘ed Rogal.indpoliti]rnimer er en is landetsniest erfarne ettertorskere pat:iun:ikrini. Bere har hold kurs‘mi emnet for indre polititolL

I han har inntrs kk :is at tatitla—krini blir last prontert.

— Ved mange politikammereregnes faunakrirn som s anskelige saker. o mange as demhenlegges. Tradisjonell kriminalitet som is veri blir ofte prioritert. fordi slike saker regnessom lettereae Itertorske. ()tteer det ngstemann pa kammeretsom far faunakrimsaken, somingen andre sil ha. sier T3erg.

ANDERS GJESVIK

I den danske julinatten blir etprateplaterprogrant pa radioetiavbrutt av en viktig beskjed:I n brann i Køheithis n har tørttil at det uts ikles giftige klor—gasser. Innb ggerne opptordres til :i holde seg innendørsmed dørene lukket.

En korislutning i en hos -

spe n tledni ng pa jern li: menhadde tørt til at PVC-beleggetpa kablene tok fyr. Brannenspredte seg langs kablene overen strekning pa nesten en kilo—itieter og til en rehestasjon. NarI’VCen brant utviklet det segklorgasser og andre gittige gasser sammen med skuinsluknin

Leder i Norsk OrnitologiskForening ( NOE). .\hi OttarFol—ke’.tad. mener :It taua:ikriins:i—ker ni. d ulos hig I angst is i uglerog dyr i de fleste tilfellene blirprioritert bort sed de lokale p0—li ti k: i inmerne.

— Jeg har utrolig mange erlaringer med a anmelde brudd p:i

ililos cii. Enten blir ikke sakene fulgt opp. eller sa blir de hen-lagt to ar senere pa grunn :o be—

isets stilling. Riksadvok:itenssignaler blir ikke fulgt opp. i :iu—n:ikrim blir fortsatt regnet somb:ig:iteller, sier Folkestad.

— For seneIlerg mener at ()kokrint ikkekan :issistere i faunakrimsaker.fordi enheten ikke katt reagereraskt nok. i tter at politiet hargJort funn :is for eksempel LIhOS -

lig skutt fugl. kan den mistenkte

gen. Derfor ble innb ggerne iomradet gjennom hos talere ogradio oppfordret til a Itolde seginnendørs med dorer og vinduer lukket. Brannvesenet fikkslukket tirannen i løpet tis enhalv time.

Brannen førte til omfattendeelektroniske skader p:i materiell. og flere teknikere matte arbeicle døgnet rundt for a rette

01)1) skadene. Brannen satte(fet :iutotnatiske signahsvstemetmellom København og V:ilbut is (fritt. Sign:ilsvstemet mabrukes manuelt i de to inane—(leite (het tar å utbedre skadene.

b:ire holdes i et (logli. i tter deter politiet avhengig is en rettslig kjennelse om v:iretek t.

— I Isis du ikke har hsgd ‘Phcii s:ik i lopet as 24 timer. nia dubare la s edkonimende ga. Danytter det ikke i be økokrim iOslo om hjelp - som kanskjeførst har kapasitet til a hjelpedeg om noen maneder. sierBerg.

— De politiske myndigheteneog riksads okaten hi:ir irts\ ar fora sørge for at koinpetansen om

I au nakr ni og in tieit kologi skkriminahitet blir større ved de

lokale hiolitikaiiuiierne - og asørge for at det blir gitt issi—stanse i s iiiskelige saker. Detbor tormaliseres et forum der(het lokale pohitikatunieret som

lar en okokrimsak kan I:i hjelp.sier Berg.

gene. hade i inventar og ki—bler. Det er bare i eldre s ognerat setetrekk og gulvhelegg erlaget is P’sC.

— Vi bruker ikke PVC i vogner og lokomotiv for a utingiklorgassuts ikhingen ved brann -

og for å slippe kortshutningerhvis PVC’en smelter. sier KjellMoi. direktør for NSB-engineeri rig.

Moi mener at det er ss ert liten sjanse for at Norge skaloppleve en lignende PV(’br:inn som danskene hadde.i’VC blir bare brukt i smimengder i returlednitigen seddobbehtspor og kabler i grøtt. Isignalanleggene blir (het ogsibrukt iloe I’VC.

Riksadvokatenber om hjelpNaturernorganisa

sjonene ma bli Ilinkeretil å påklage henleggelsera faunakrimsaker, sierriksadvokat(1eorgFredrik Rieher-Mohn.Riksadvokaten serl)ChOVCt for å formalisereassistansen ifiunakrimsaker.

Riksadsokaten sier at det ikke

er hensikten at Økokrini skalhjelpe til med a etterforskefiunisiker i første fase. Enheten skal bare issistere hvis sakert us is seg i s ære teknisk ogjuridisk komplisert, for eksempel med forgreninger i titlmn—det. Men Rieber—Mohn er klarover at Økokrim ikke har serhig erfaring med liunakrim.

— Fordi Økokrim ikke farhens endelser om assistanse ifaunakrimsaker. har ikke enheten uts iklet ekspertise padette onir,idet. sier RieberMohn.

Riksadvok:itett ber Natur

vernforhundet NO1 og atidre

niturvernorganisasjoner oni i

piklige ts ihsomme hienheggelser is f:iunakrimsaker til stats—ads okaten. Det er nods eudigfor ø sørge for at flere sakerblir fulgt opp. Rieher-Mohinmener at etterforskningen is

faunakrimsaker har for nive iset icl-hoc-preg. og ser behovetfor i vurdere en bedre orgmi

sering. i-Inn vil foreløpig ikke sinoe om konkrete modeller.mcii Pohitisjetniotet og Stitsad—vokatmøtet kan være aktuellefort i diskutere en bedre orga—niseri ng.

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Ilade Greenpeace, Friends ofthe Earth og lokale miljøernere Kuwait gar kraftig ut motWilliam Reills uttalelser. —

Miljoet i Kuw ait er ikke skadet. det er fullstendig ødelagt.sier Dr. Ali Khuraihet fra denkuwaitiske miljoorganisasjonen KEAT til fhe Guardian.

Reill har støtte fra US National Science Foundation(NS1-’), 50111 har levert en (letal—‘rt analyse miljøskadene

lge NSF sp r oljebrønnene

ut to millioner tonn karhon—dioksid og 5.000 tonn sot hs erdag. men naturlige rensepro—sesser vil forhindre en katastrofal opphopmng av de forskjelli

ge stollene. Selv om NSF-torskerne edgir at røyken il haen betydelig effekt p æret i

(;UNNAR IIOLSTAD

( t r den britiske tr inspoltministeren. Malcolm Rifkind,som har forlangt at forslagetskal vurderes sammen med (leandre irkemidlene som EFskisserer i kampen mot dri -

huseffekten.Forslaget blir imidlertid kjø

lig mottatt av hilindustrien.Ford-konsernet mener at manistedet bpr satse pa bedre infrastruktur og CO-a gifter, skriver Financial Times.

BensinforbrukRifkinds forslag inneherer atalle bilprodusenter far et nivafor bensinforbruk eller CO-utslipp som bilene skal overholde. En produsent kan velgehvorvidt man Ønsker a forholde seg til hensinforbruk ellerCO-utslipp. Greier produsen

den persiske golf. mener (le atbrannene neppe s il ha noeninnflytelse pa det globale kli—maet.

NSF—analvsen blir imQtegattav F’riends ni the Earth (FoE)som hevder at røyken il pavir_ke temperaturen i det indiskehas - og odelegge nionsunregHet og de indiske -iv lingene.FoF lar stptte iv Greenpeace i

(lette synet. Greenpeace he -

(ler ogsa at US National Oceanographic md AtmosphericAdministration (NOAA) harregistrert u anlig store meng(ler sot i lutta o er llawaii.Denne oppi sningen er imidlertid ikke blitt offentliggjort.Greenpeace hevder ogsa at flere ;onerikanske lorskningssentra er blitt forbudt i uttale seg

ten a krype under nivakravet.kan kvoten selges videre tilandre hilprodusenter. Greierman ikke kravet, ma man kjøpe kvotei fra konkurrentene.

Britene hevder at forslagetvil føre til reduserte utslipputen a forstyrre markedsmekanismene. Systemet vil ogsa føre

til ny teknologi og mindre bi

ler. Selv om industrien ikke

stiller seg entusiastisk til forslaget. foretrekker den likevel enregel som legger kvoten paC01-utslippet og ikke pa ut-kjørte mil pr. liter bensin. COkvoter vil føre til utvikling a

nye drivstoffalternatis er. mener industrien.

Utslippsmål— Jeg kjenner ikke forslagetgodt nok til a kommentere deti detalj. Det vi er opptatt a iNorge er at det i ethvert k ote—

til media om miljøskader somskyldes Golf-krigen.

Utslippene fra oljebrannene.blant annet ss oveldioksid. kar—

bonmonoksid. nitrogenoksiderog tungmetaller, stopper omlagtem kilometer over bakkeniva,altfor lavt til at giftskyene gal’ iomkrets rundt jorden. I stedetfaller stottene ned igjen hosKus alt’ naboer. Bade i Iran ogi Pakistan har det kommet meldinger om svart regn som kanødelegge i linger. Dr. DavidSnashall. en britisk torsker.forutser en kraftig økning i Inngekrefttilieller blant kus aiterne i løpet av (le neste to tiare—ne. Allerede Ha er antallet pasienter med istma sterktstigende.

handelsvstem ma ligge nasjonale utslippsmal og begrensninger. I-Is is det britiske forslaget bidrar til a oppheve slikenasjonale malsetninger, stillerjeg meg negativt, sier statssekret;er Jens Stoltenherg i Miljøverndepartementet.

Tangbeltetskadd iSollundUniversitetet i Bergenhar undersøkt deøkologiske skadene ifjæra etter oljeutslippctfra Mercantil Maricaytterst i Sognefjorden i1989. Tangbeltet og 25arter er redusert.

ANDERS GJESVIK

Institutt for fiskeri- og marinbiologi ved Universitetet i Bergen har undersøkt hs ilke ska—tIer tLingoljen har pafortstrandsonen ved Sollund. Forholdene for fisk, fugl og andre

dyrearter er ikke undersøkt.‘[‘angs egetasjonen er redusert i

hele omradet. Tangen sil bruke °pp til $ ar pa 0 vokse til full

størrelse igjen. Tangbeltet gir

mat til fugl og fisk, og gjeminesteder for fisken. Skaden patang kan derfor forplante segfisk og fugl. men tangreduksjolen er trolig sa liten at (len

ikke vil gi alvorlige virkninger

for dyrelivet.51 arter ble undersøkt i

strandsonen. 25 av disse sar

pas irket i negativ retning. Deskadete irtene bestod av rur.snegler. samt røde. grønne og

brune alger.SFT ønsker at utsiklingen i

den oljeskadde strandsonen

blir fulgt gjennom de to nestearene.

Stavanger — vertsbyen for miljomessenEnvironment northern seas (ENS)

Strid om Golf-miljøetInternasjonale miljØorganisasjoner anklager amerikanske og kuwaitiske

myndigheter for å dysse ned miljøkonsekvensene etter GoIf-krigen. Sjefen for

EPA, det amerikanske mlljøverndepartementet, mener at forurensingen fra

oljebrønnene i Kuwait ikke er noen helsefare.Aktiv miljopolitikkhandler omsamarbeidSandneskommuneByingenioren

Med ENS-Environment Northern Seas tar Stavanger maiav sg til å bringe miljødebatten over i praktisk handling.ENS vil gjennom en konferansedel og en utstillingsdelbelyse miljoteknologiske problemstillinger og særlig tokusere på de industrielle mulighetene i kjolevannet avoffentlige og private krav til miljoinvesteringer.

Vi utfører alle typerNDE tester:

Gammaray, MPI, røntgen, penetrerendeva’sker, ultralyd, visuell kontroll,material sortering (analyser) mccl“Texas Alloy Analyzc” maskin og

(lokunwntasjonsarbeider.

RMI1.,,’.,I,,,,d M.,r,’,.’/ !r-.pek’.,r

)i SI5\5GFk

i,i, U4-.4

ROGALAND SKIPSSERVICE

Skipsreparasjoner* Skipsutstyr

Flytedokk145x23.$x7, $000 tonn

: Klasaskja’retP13. 7048 Jorenholmen

, -:. 4004 Stavanger

Tch1’on(04) 51 64 70

Telefa\ (04) S( Oh 9h

OLE JOHANNESSEN A/S ROGALAND KYSTFERGER SAMVIRKE

NORGE 4070 RANDABERG FORSIKRING

—i NARVESENA/S

NOR-CARGONSB

I .STAVANGERSKE A/S

NOFO

C02-kvoter til bilindustrien?Storbritannia lanserer nå en helt ny versjon av omsettbare kvoter i

klimaforhandllngene. Det britiske forslaget tar til orde for å utdele CO.,-kvoter

på bilprodusentene, som fabrikkene kan handle med seg i mellom.

((( HYDRO

___GAS

r. •••

SATSER INNEN VANN- OGA VLØPSBEHAIVDLING

KONTAKT OSS PÅTLF. 02-106410

43

Nar vi skaper energi gjor vi det ved hjelp avnaturens egne krefter. Og vi leverer ravarentilbake ubeskadiget.

Alt vi gjor er a fange opp vannet der det kommer fossende, vi tar vare pa energien — ogslipper det sa tilbake i elver og sjoer. Du kanfortsatt drikke vannet, du kan fiske i det. badeog seile.

Vannets evige kretslop i naturen gjor oss istand til a ta vare pa kraften. Hele tiden. Og vivil fortsette a satse pa den rene vannkraften.

Vi produserer nytt, og bistar med servise ogmodernisering av eksisterende vannkraftutstyr.

Hos oss er kvalitet tradisjon.

.NI)ERS G.JES 1K

ANT har lagt fram en alterna—liv trafikkplan for Oslo i 90_arene. niud helhetlig satsning

kollektR trafi k kun, l’lanen5,8 milliarder kroner billige

re cmi Oslo kommunes planlagte samferdselspiikkepakkeog pkt Iranikonimelighet girsamfunnsbesparelser pa 1,8milliarder kroner i aret.

Del er sivil ingenior Paal S—rensen som har utarbeidet denil tern; iti e tr; il ik kpl ane i . SØ—

rensen mener at liolitikernesprofetier om kt tratikkveLter selvoppivllende. sa lenge demoter tralikkprohleinet medokt ‘i, ei utbygging. En iringen‘ iser at uts idet ‘, einett bare fo—

rer til flere biler pa veiene ognye trafikkproIlenier. Det erbare untreprunoreile soni tjener pa eiuthgeiiigen.

— Det tinites ikke indre sim‘‘insonu’ider der slosing og

Ifektiv bruk av samfunnets

penger er godtatt i samme gradsom innen samfendsel. Det ermulig a spare mange milliarderkroner hvert ar pa i legge omsainferdselspolitikken fra bil tilkollektive transportmidler.klrst og lremst i rushtida, sierSrensen.

Det er uth gningen til i talerushtidstra) ikken som skaperntilliardsl ukene i v budsjettet.Veiene ei’ i boy udsak store noktil a ta iritidsreiseni. . som ut—gjor 60 prosent .iv ille kjortekilornetei

Halvert reisetidRushtidstrafikken med bil ermest kostnadsetlektiv i redusere, fordi den er lot utsigb;ir

hade nar det gjelder strekningog tidsrom. 1’rat ikkplaiien sat—

ser pa a halvere trilikken i tidsrommet 7-9 og 15-17 ed a bvgge ut kollektiv trafiktilbudet.Det bet r at 60.000 bilister girover til buss og bane i rushti—den.

Kollektiv tilbudet skal bedrespa alle omrader. I [astiglietenfor buss og trikk dobles ved i

gi kollektivtrahkken egne trH—.seer og prioritet ved krysniitgerav v anlig hilv ei. InnI irtsparke—ring etableres rundt Oslo. medetfektiv oflistigfling til kollek—tivtrafikk. I tanenettet utbedresog utvides, og antall v ogner ogbusser økes. Tiltakene gjor at

maksimal gangav stand til hol—deplass i Oslo blir 500 meter. at

all kollektivtratikk lar kvartersav ganger.

l-lalvei ingen av biltraf ikken irushtida forutsetter ogsa restriksjoner pa bilkjoringen. Bo—ligontrader i indre h stengesfor gjennonikjifring og frem—ntedparkeringen mi reduseres.Fysiske lmiitdere for bilene mavurderes i hele b en.

Milliard-besparelserPrisen for kollektiv tiltakene iden alternative lrafikkplanen

er pa 6.2 milliarder kroner.Planen forutsetter at reduksjonen iv biler i rushtm’afkkensenker behovet for veiuthgning drastisk men del er ogsasatt iv 3.8 milliarder kroner tilv ei uth ggi ng. Den alternativetral ikkplaneit koster totalt 10milliarder kroner, og er ikkeiv hengig av at bompengerin—gen opprettholdes. De eksisterende sirnlerdselsplanene forOslo ‘fram til 2003 koster 15.8milliarder, og er i’ hengig avhompengeni ngen.

I tillegg viser plinen at sim—lunnet vil spare rundt 1.5 milliarder kroner i spart reisetid.

v ere reiskostnider. larre hel—suskader og innidre lorurensning. Antall Peo’r skadet

og drept i Oslo—tr;il ik ken harvokst pa 0—t;ilIet. I 1987 ble1100 personer skadet og 23drept. Akutt astmiia blant sina—barn er dohlet i Oslo de siste ti

i re li e.

Den altern;itiv e tratikkpl;i—.nen ille ogsa smfrge I nr at Osloga et bidrag til milsetningenom redusere (“O-utslippenesom skaper driv huselfekten.

I dag er realiteten at Oslokontmune satser pa à b ggeveier for en tralikks ekst pa -(0prosent fram til ar 2000.

Sykkel-reisebyråDen rustne eike sykkelturog utleie er en pionerbedrift i Norge. I sommerhar tyskere og amerikanere syklet gjennom Nord-marka i stedet for a bussemellom Holmenkollen ogB gdøyrnuseene. Nestesommer arrangeres syk-kultur over Hardangeridda.

Den rustne eike svkkeltur oguileie har vart i drilt \‘estbane—b gningemi i Oslo i tre inane—(ler, og bare i juli sørget (le 7))svklene for en omsetning pa35(100 kroner. Det er mulig i

leie il t fri ti ehjulss3 kler til 21—.e;irs terrengs kler. S kkeltilhengerne med plass til to barneller full bigisje er sv ;ert popu—l;ere. Mange leier s kkel for i

ta nied seg utenb s besøk ut imarka. eller for a prøve om det

er v endt i kjope en finere sykkel. Flere firmaer har erstattet(len tradisjonelle tn’inal estennieci kollektiv s kkeltur i Nord-marka. De arrangerte sykkelturene mccl guide har slitt godtin blant turistene.

..

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATU IFORBUND

KVÆRNER

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Alternativ trafikkplan for Oslo:

Færre biler og mindreutgifterHalvert biltrafikk i rushtiden i Oslo. Halvert reisetid for buss og trikk.Samfunnet sparer flere milliarder kroner. Dette er noen av resultatene som blirskissert i en alternativ tratikkplan for Oslo som Aksjon Nærmiljø og Trafïkk(ANT) har lagt fram.

STATO I L

i

Statoil stotter miljopakken Romerike

KVÆRNER EUREKA A.SP.O.Boks 3610 GbN-0135 OsloTel. 02/66 66 66Fax 02/66 61 00

Postboks 40N-1920 Sorumsand

Tel. 06/ 82 31 00Fax 06/8277 13

Fcsel’ I: V.k’ aicik “ask’’vasksoulv

ÅKRENE Nilurver; lit: Toilettop. tarkeruller ti er.

UNi STOREBRAND MEKANISKEkCtet IS’ bokpapr. r pc.-r. Jensen & Co AIS

VERKSTED Tif.: 7609 10

,

KONGSVINER . JANS SERVICESENTEFI A/S ‘vi,”f/’BETONGINDUSTRI A/S NITTEDAL ENERGIVERK Shellstasjon med vaskehall.

2160 Vormsund / smorehall og tilhengerutleie

Tif. (06) 90 27 28 Godt utvalg rekvislta1925 Blaker til. (06) 82 81 55

°r SAMMEN/1

\OM ET BEDRE / FARVEACOB

NORGES BONOELRG MILJØ // SANDOLIN A/SosLo

. 7/

Jcssheirn---.-.-._.1 (, Gunnar A. Johannessen AIS?vliskiner diC Rekv isita

(i

MILJØ- OGRESSURSØKONOMIKompetansegivendeSPESIALKURS høsten 1991Miljø- og ressursøkonomi. Kursstart 10/9Forelesere: 1. aman., dr. scient NLH, S. Navrud,

avd.dir. MVD, T. Kronen,prof. R. Hannesson,v.adm. dir. 0. Dah.le,prof. M. Hoel m. fl.

Sted:

NHH-NTH-Senteret, midt i Oslo sentrum.

Be om kurskatalog eller andre opplysninger patif. 02/83 13 20.

Orgd’s I lattdelsli(YvSkolCsKursv mm ksomnhd’tOslo

7

RETURADRESSE: Norges Naturvernforbund,Posthoks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo 5

HASTEBLAD

Amerikansk kullindustri desinformerer

GUNNAR BOLSTAD

Den panikkslagne amerikanske kullindustrien tar na allemidler for i hindre tiltak somkan redusere forbruket av kull.

— Noen sier at jorden blirvarmere. Noen mente at jordavar flat ogsa. heter det i en avannonsene som medlemmer avNational Coal Association finansierer gjennom ICE. Uheldigvis for kullindustrien har detamerikanske tidsskriftet«Energy Daily» fatt tak i strateginotater for kampanjen somavslorer hvordan tolkene bakbevisst tar i bruk logner og desinformasjon.

Hittil har kullindustrien prøvekjørt kampanjen i tre mindrebyer i Midt-Vesten. Strateginotatene viser at malgruppene ermiddelaldrende og eldre menn

med lav utdannelse og ungek inner med lav inntekt.

Troverdighetsproblemindustrien erkjenner i sine egne notater at deres troverdighet er lav hos publikum. Dethar derfor vært viktig for demfinne torskere som kan gà godfor budskapet deres. Det harlykkes a spa fram tre forskeresom mener at drivhusteorien erbetydelig dramatisert. To avdem, Dr Rohert l3alling og Dr.Sherwood Idso. brukes ogsasom sannhetsvitner i en rapport fra Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt. der forfatteren. Jan Arild Snoen, tar til orde for at drivhuseffekten knapter noe bry seg om.

Froverdighetsprohlemet harogsa vært avgjørende for navnet kampanjen. »informedCitizens for the Environmeni>’

ØKOLOGI OG MILJØ

• ble algt fordi det ga inntrykkav 5 representere bade tekniskekspertise og folkelig engasjenlent. Et annet alternativ var‘Intelligent Concern for theEnviromnent>’.

Uelegant løgnKampanjens hovedmal er 5gjendrive drivhuseffekten somteori, og for enhver pris sørgetor at opinionen ikke betrakterkunnskapene om klimaendrin—gene som fakta. Her har industriell et apenhart protlem. lnmeningsmaling som kullindustrien selv har laget i en avvebyene. Flagstatt. viser at hele 80 prosent av lefolkningenmener at dnvhusetfekten er etalvorlig problem (45 prosentmener det er im’,ç’cr alvorlig).39 prosent av betolkningenstØtter lovreguleringer og tiltakuten a ta forbehold om kostna—dene. Dette er et ho t tall i dettrihetselskende USA.

‘I allene vekker apenhart bekvmring hos industrien. En avbakmennene i kampanjen pa—peker i et internt notat at mangelen pa fornuftige klimaløsninger i annonsene kan svekkekampanjens virkning.

Midlene som industrien tar ibruk bestar i noen grad av temmelig uelegante løgner. I enailnonse stilles sporsmalet: —

Dersom jorden blir varmere:hv:t kommer det av at Minnea—polis blir kaldere?

Problemet tor industriell erat Minneapolis er blitt betraktelig varmere, I tidsrommet1800 til 1087 steg middeltemperaturen med [.6 grader Celsius.viser tall fra University of Minnesota.

BremseklossUSA er den store brenlseklossen i de internasjonale klima—forhandlingene. Det er milertid viktig a være klar overUSA tar internasjonale miljø—avtaler langt mer alvorlig ennmange andre land — nar avtalenførst er inngatt. Ting tyder pSat amerikanerne er i ferd med alegge opp en mer bevisst politikk pa omradet. Og fordi denje ne amerikaner vil nekte s gislipp pa pri’atlilen sin, er detnettop1)kullindustrien som kankomme til å svi for en mer re—striktiv politikk.

Gjennom organisasjonen «Informed Citizens for theEnvironment» (ICE) driver den amerikanskekullindustrien ren desinformasjon omdrivhuseffekten. I en kampanje mot klimatiltak

bruker kullindustrien de samme sannhetsvitnene som

Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt.

Multi Element A1SP13 710 TANGFN ASPLAN A/S3002 DRAMMEN

TIf. 03-83 69 90

\KVAM HERAD

. Kulturkontoret

TOMTEN A/S

Stotter natur og miljoarbeidet

gEQ$VASSDHAGS- 14 W.ttusen & Jensen a.s

OGENERGIVERK DIN

SeilintSISIcÅ1 Ffft F( , OG

NORGES BONDELAG\- OSLO

TRANSPARENTEMBALLASJE ASNedre Eiker ve 12POstbok 238, 3001 DrammenTelefon: (03) 836990

Meld deg inn i

NATURVERNFORBUNDET

Tif. (02) 71 55 20

8