refleks - fellesmenighetsblad.nofellesmenighetsblad.no/arkiv/soreide_5-15.pdf13. desember feirer vi Luciada-gen. I år er det på en søndag, så da kan du være med å feire Lu-cia

Kirkeskipene«Votivskip» kalles deflotte skutemodellenesom henger i mangenord-europeiske kirker. Hvor kommerdenne tradisjonenfra? Side 12

Hva skjer imenighetendenne julen?Programmet er tett,men i dette bladetfår du alle svarene.Se side 22 - 24

FlyktningeneSyriakrisen er akutt.«Møt flyktningenemed gjestfrihet ognestekjærlighet», lyder Kirkerådetsinnstendige opp-fordring. Side 6-7

refleks+

Menighetsblad for Søreide kirke -1 . Årgang 4 Med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

www.soreidekirke.no

God jul!

søreide 5-15_søreide.qxp 05.11.15 20:20 Side 1

AV LARS MARTIN HOL

Den nyvalgte lederen av menighetsrå-det, Lidveig Tjørve, er en tur innom kir-ken. Hun er ikke ny i rådssammenheng,og har nettopp takket ja til en periodesom leder av Søreide menighetsråd.

- Jeg er interessert i hva kirken kanvære lokalt, sier Lidveig, før hun fortellervidere om det strategiske arbeidet somdet forrige rådet startet. Nå er det hennesjobb å ta det nye rådet med inn i dette ar-beidet. Kirkens rolle i samfunnet er en-dret og kirken er i ferd med å bryte bån-dene til staten. Det nye rådet skal i sinedrøftinger ta stilling til hva vi tenker kir-ken lokalt er.

Lidveig har sittet i menighetsrådet iflere perioder, og jeg lurer på om hun harmerket noen endringer fra første ganghun satt i Sælen menighetsråd, til de sis-te årene i Søreide.

- Rådets oppgaver har endret seg noesiden jeg var med første gang. Det er sto-re endringer i vår kirke, og det kan fortoppleves som om det er mange sakerman må ta stilling til, forteller Lidveig.

I den foregående perioden har det værtgjennomført to store reformer, i tillegg ermenighetsrådet høringsinstans i forbin-delse med fremtidig kirkeordning.

- Det kan fort gå mye tid til drøfting avslike saker. Vi må lokalt finne ut hva viønsker å satse på, og hva vi tenker kirkenvår skal være. Dette håper jeg menighets-rådet skal klare den kommende perioden.

Menighetsrådet i Søreide besluttet foren tid tilbake at alle rådets medlemmer

skulle stille som kirkeverter på sønda-gens gudstjeneste. Dette skal det nye rå-det fortsette med. Lidveig forteller at deter en fin tjeneste.

- Det er artig når det kommer barnbort til meg og kjenner meg igjen. Jegjobber til vanlig som lærer på småtrinnetpå Aurdalslia skole.

Menighetsrådet representerer de døp-te på Søreide. Derfor er det viktig, fortel-ler Lidveig, at rådet er synlig slik at folkkan ta kontakt.

- Vi har store muligheter til å utrettemye godt. Hvis noen har ønsker for hvakirken på Søreide kan være, oppfordrerjeg til å ta kontakt.

Som nestleder i menighetsrådet harLidveig fått med seg en av de som imange år har engasjert seg i barne- ogungdomsarbeid i Søreide kirke. Den sis-te fredagen denne måneden treffer viRoald Lindås på Cafe19, en klubb for11-13 åringer, hvor han står i kiosken.Han er ny i menighetsrådet i år, og glederseg til arbeidet.

- Det er 18 år siden vi flyttet til Sørei-de. Siden har vi gått fast i menigheten ogbarna våre har vokst opp i miljøet rundtkirken. Søreide menighet har gitt mye,og nå vil jeg gi noe tilbake, forteller Ro-ald. Videre skildrer han det gode miljøetde ble en del av da de flyttet hit, og hvor-

AV LARS MARTIN HOL

Han har ikkje stund til å stoggeog ikkje tid til å sjå.Menneske som han møterdei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.Det gjeld um å fara fort.Mykje var det å gjera.Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.Han står der, studd over stavog spør: Kva har livet gjeveog kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livetutan å få det fatt.Ei glede sprang etter vegenmen nådde han aldri att.

Julen forteller om en glede somkommer til oss. Det er ikke vi somskaper gleden, eller finner frem tilden. Gleden finner oss. Livet bringeross små og store mirakler, som kom-mer i vår vei, enten vi løper eller går.Men i all vår travelhet kan vi unngå åse det.

Adventstiden kan fylles medmange gjøremål, plikter og festlighe-ter, som alt er godt og bra. Men av ogtil må man stoppe litt opp, for å se det

gode som løperved vår side,og ønsker åta del i våreliv. ●

Refleks utgis av menighetsrådeti samarbeid med BKF og de andre menighetene i Fana prosti og sendes allehjem i menigheten. Vi tar med glede i motreportasjetips og artikler av ulike slag.

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller sendes [email protected]

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.

Lokalredaksjon: Staben i menigheten.Kontaktinformasjon: Se side 24

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor,922 94 877 - [email protected] (Kun henvendelser ang.«fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se side 13.

Annonser: Frode Høyte - [email protected]

Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 [email protected]. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store filer.

Trykk: Bodoni, Straume

Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 26. januar

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Den annsame

2 NR 5 - DESEMBER 2015

I intervju med leder og nest-leder for det nye menighets-rådet, ble jeg kjent med et dikt av Jan-Magne Bruheim. I denne refleksjonen skal vi ladette diktet kaste lys overadventstiden.

Vi er kirken -Det mye omtalte kirkevalget er gjennomført. Det nye rådet i Søreidekirke har hatt sitt første møte, og vervene er fordelt. Men hvem er detegentlig som sitter i rådet og hva driver de med?

Roald Lindås, ny nestleder i menighetsrå-det, vil støtte det gode arbeidet de frivilli-ge gjør.


dan alle de frivillige som er med på Café19har blitt kjent med hverandre gjennomkirkens arbeid.

- Mange vi har blitt kjent med i miljøetrundt Søreide kirke drar hvert år på en me-nighetsweekend. Vi er rundt 60-80 somdrar på disse turene. Dette er turer som erviktig for oss.

Roald forteller videre om det han opple-ver som en ressurssterk menighet. Det ermye og god aktivitet, og han beskriver me-nigheten som godt fungerende. Roald gårvidere til å snakke om hva han ser som sinoppgave i menighetsrådet.

- Menighetsrådet skal støtte den godevirksomheten som drives av stab og frivilli-ge. Det er mange frivillige i menigheten, ogdet er viktig for rådet å ta vare på dette en-gasjementet.

Roald setter pris på søndagens gudstje-neste, og han er glad for at kirken nå har

startet med en hverdagsmesse hver onsdagkl. 21. Siden dette nummeret av Refleks erdet siste før juleferien, spør vi vår nye lederog nestleder hva de fokuserer på i advents-tiden.

- Jeg prøver å roe ned,» starter Lidveig førhun stopper opp og tenker seg om.

- Mediene har senere tiden satt fokus påflyktninger og asylsøkere. Kirken i Bergenhar diskutert hva de kan gjøre for å bidra tilå ta imot flyktninger på en god måte i vårtsamfunn. Jeg tenker at det ikke bare er an-satte og menighetsråd som jobber med det-te, men at hver enkelt av oss kan være opp-merksom på hvem vi har rundt oss. Ad-ventstiden har blant annet det som fokus.

- Jeg har fokus på det som skal komme,»svarer Roald før han også må tenke seg om.

- Det er et dikt av Jan Magnus Bruheimsom heter «Den annsame». Det handlerom en mann som ikke har tid til å stoppeopp i livet. Det er et dikt jeg kan kjenne

meg godt igjen i, og jeg prøver å bru-ke adventstiden til å stoppe litt

opp, avslutter Roald. Diktet«Den annsame» kan manlese i sin helhet på side toi dette bladet.●

NR 5 - DESEMBER 2015 3

- på Søreidelokalstoff

Søreide menighet:

side 2, 3, 4, 21,22, 23 og 24

Vi ønsker det nyemenighetsrådet

lykke til med sittarbeid, og ønsker årette en stor takk tildet gamle som hargjort en god jobb i

perioden som har vært.

Nærmiljø-utvalg påSøreideI august var det et stort foreldre-møte i Søreide kirke for alle somhar ungdom i nærområdet vårt.

På dette møtet oppfordret politiet tilå opprette et nærmiljøutvalg på Sør-eide. Utvalget er nå opprettet, og dehar hatt sitt første møte.

Vi har lenge hatt et ungdomsmiljømed få utfordringer, men politiet sernå at det dukker opp flere saker. Deter naturlig i et område med mye ut-bygging og mange mennesker, ogdet viktigste da er å drive godt fore-byggende arbeid. Formålet med etnærmiljøutvalg er å utveksle infor-masjon og gode ideer slik at mansammen kan bidra til et trygt opp-vekstmiljø for barn og ungdom. Deter god erfaring med slike utvalg i an-dre bydeler.

Gode tiltak er allerede satt i verkfra ulike hold, og i utvalget vil det ut-veksles erfaringer og man hjelperhverandre der det trengs. Den vik-tigste ressursen i nærmiljøet er en-gasjerte foreldre og andre voksne,og dem er det mange av. Det er pånytt opprettet en natteravngruppefor Søreide, og det vil komme fleretiltak for å sørge for mange synligevoksne på Søreide.

Nærmiljøutvalget består av repre-sentanter fra politiet, skoleledelsenpå Søreide skole, Mobystiftelsen,FAU fra Søreide, Rå og Aurdalsliaskoler, Søreide IL, områdeutvalgetpå Søreide, Natteravnene på Sørei-de og Søreide kirke. ●

Lidveig Tjørve er klar som ny leder av

menighetsrådeti Søreide.


Santa Luciapå søndags-skolen13. desember feirer vi Luciada-gen. I år er det på en søndag, såda kan du være med å feire Lu-cia på søndagsskolen! Menhvem var egentlig denne Lucia?

Vi feirer Lucia til minne om en ung, rikkvinne som levde i Italia for 1700 år siden.

Vi vet ikke så mye om henne, vi vet ikkeengang sikkert hva hun het. Vi kaller henne Lucia fordi det minner oss om lys.

Da Lucia levde, var det ikke lov å værekristen. Mange kristne måtte gjemme segi byen der hun bodde. De var fattige ogskjulte seg i mørke tunneler. Hver dag risikerte den rike Lucia livet sitt med å gåmed mat til de fattige i byen. Hun elsketGud så høyt og kjærligheten flommetover på de fattige i byen der hun bodde.

Det sies at når hun kom til de mørkeskjulestedene, sang hun rolige sanger og hadde med seg lys i mørket.Hvis du som er barn kommer til kirken på Luciadagen, kan du godt gå med hvitoverdel hvis du har.

Kanskje vi også kan spre glede til andreslik Lucia gjorde? ●

13/12 feirer vi Lucia

på søndagsskolen.Bildet er fra en feiring i Søreide

menighets-barnehage.

Aktiviteterfor barn i advent og jul:

• 5/12 kl 13: Juleverksted. Kr 100 per familie, café.

• 6/12 kl 17: «Vi synger julen inn» med Familiekoret og TenSing.

• 13/12 kl. 11: Luciafeiring, søndagsskolen.

• 9/1 kl. 16: Juletrefest for alle generasjoner.

• 9-10/1: Lys våken! Overnatting og moro i kirken for deg

som går i 6. klasse.

Lusse-katterPå kirkekaffen 13. desember

kan du få lussekatter som

konfirmantene i Søreide

Bakeries har bakt! Har dere

lyst til å bake lussekatter

selv? Her er oppskriften som

kokken Eva bruker:

Ingredienser:100 g smør

3,5 dl melk

50 g gjær ½ ts gurkemeie

(eller 1 g safran hvis du har)

1 dl sukker

1 ts kardemomme

en klype salt

8-9 dl hvetemel

egg til pensling

rosiner til pynt

Varm opp melken til ca. 37

grader og tilsett gurkemeien.

Rør ut gjæren i melken. Til-

sett sukker, kardemomme,

salt og mesteparten av hvete-

melet. Arbeid sammen til en

glatt deig (gjerne i kjøkkenma-

skin). Ha i smørterninger og

fortsett til alt smøret er arbei-

det inn i deigen. Dekk bake-

bollen og sett til heving i 40 til

60 minutter, til deigen har fått

dobbel størrelse.

Elt deigen og del i 16-18 em-

ner. Form til forskjellige lus-

sekattfigurer og legg på et ste-

kebrett med bakepapir. Dekk

lussekattene til og etterhev i

ca. 30-50 minutter. Pynt med

rosiner når figurene er ferdig

hevet og pensle med egg.

Stekes midt i ovnen ved ca.

225 grader i ca. 10-12 minut-

ter til lussekattene har fått fin

farge. Kos dere med lusse-

katter!

FOTO: TINE


felles 5-15_felles.qxp 05.11.15 11:28 Side 5


«Møt flyktningenemed gjestfrihet ognestekjærlighet»

Verden opplever nå en av de størstehumanitære katastrofer etter andreverdenskrig. I denne situasjonen måvi som kirke og samfunn gjøre detvi kan for å verne om liv og gimedmennesker beskyttelse.

AV JENS-PETTER JOHNSEN,

DIREKTØR FOR KIRKERADET

Millioner av mennesker er pa flukt. En delav dem har na kommet hit til Norge, og deter ventet at det vil komme flere i tidenfremover. Den økende flyktningstrømmenopptar mange, og berører ogsa menighet-ene. Kirkeradet ønsker a takke alle som en-gasjerer seg pa ulikt vis. Engasjementet erav uvurderlig verdi.

Vi har allerede sett mange eksempler pa gjestfrihet og nestekjærlighet, og det er vartansvar a ta medmennesker pa flukt inn i varefellesskap. Vi kan alle vise omsorg for demsom na blir en del av vart lokalmiljø. Det ersamtidig viktig a forberede seg pa at dette eren situasjon som vil vedvare, og vi som kirkeog menigheter vil møte ulike muligheter ogutfordringer i tiden fremover.

Sentralkirkelig arbeidsgruppe

Kirkeradet har opprettet en arbeidsgruppesom skal kartlegge og holde seg oppdatertpa situasjonen. Dette for a vite hvor maneventuelt skal sette inn tiltak og mobiliserenasjonalt og lokalt. Pa sentralt niva samar-beider og koordinerer vi innsatsen med tiandre organisasjoner gjennom initiativet«Nasjonal dugnad for syriske flyktninger».

Flere bispedømmer har også nedsatt ar-beidsgrupper og har kontakt med regionalemyndigheter og organisasjonsledere. Detilbyr veiledning til menigheter, og kanholde fagdager og seminarer. Ta kontaktmed diakoniradgiver i bispedømmet fordetaljert informasjon og radgivning.

Størst behov utenfor Norge

Kirkens Nødhjelp er Den norske kirkesredskap ut i verden nar det er akutt behovfor nødhjelp. Derfor sender Kirkens Nød-hjelp hjelp i form av mat, vann, tepper oghygieneutstyr til spesielt kvinner og barn.Men behovene er enorme. Derfor opp-fordrer vi menighetene til a gi penger tilKirkens Nødhjelp eller til andre humani-

tære hjelpeorganisasjoner som jobber iSyrias næromrader og Europa hvor flykt-ningleirer er opprettet.

Gjennom en av verdens største bistands-organisasjoner, Det lutherske verdensfor-bunds World Service, bidrar Den norskekirke blant annet til at nær 100.000 syrerepa flukt far et midlertidig trygt bosted iflyktningleiren Za’atari i Jordan. Ogsa

Åpent brev til

RÅDSLEDER: Jens-Petter Johnsen tiltrådte somdirektør for Kirkerådet i 2006, og er øverste ad-ministrative leder av virksomheten i det fellessekretariatet for Kirkerådet, Mellomkirkeligråd og Samisk kirkeråd. Kirkerådet er Kirke-møtets forberedende og iverksettende organ.FOTO: KIRKERÅDET



gjennom Kirkenes verdensrad bistarvi der det trengs som mest, i nærom-radene.

Gudstjeneste og forbønn

Det kan være ulike mater a inklud-ere tematikken pa i gudstjeneste-sammenheng og menighetslivet. Defleste menigheter finner det naturliga berøre tematikken under guds-tjenestens forbønn, eller underprekenen.

Kirkeradet ønsker menighetenealt godt i det viktige arbeidet forflyktningene og ber med Britt G.Hallqvist (Bønn 184 i Bønneboken):

Kjære Herre, forbarm deg over alle flyktningar og heimlause.

Gjer oss takksame for det landet du har gjeve oss.

Gjer oss reiuge til a gje plass for dei som søkjer seg hit.

Fri oss fra fordomar og nasjonalt hovmod.

Nar du vil gjera oss rikare i møtet med utlendingar,

hjelp oss da til a ta imot dei med eit ope sinn.

(Brevet er noe forkortet)

FOLK I NØD SKAL HA HJELP!

Hjelp oss å gi akutt nødhjelp til flyktningene i Europa og i landene rundt.

Send AKUTT til 2468 (200 kr)

eller konto 1602.40.26535

På flukt fra Syria Flyktningkrisen berører alle, og dugnads-innsatsen er til stede over hele landet. IKirkens Nødhjelp er beredskapen og inn-satsen på topp for å hjelpe medmenneskerpå vandring inn til et tryggere Europa.

FRA KIRKENS NØDHJELP

Apparatet er på plass til å hjelpe, men det må fi-nansieres, og KN mangler midler til å gjøre detarbeidet de er rigget for. Dette er kritisk, og or-ganisasjonen har stort behov for penger.

Tusenvis av mennesker på flukt fra krig og nød harakutt behov for hjelp. Derfor sender vi nå nød-hjelp i form av mat, vann, tepper og hygieneutstyrtil spesielt kvinner og barn. Men behovene erenorme, og våre partnere ønsker å gjøre mer. Der-for trenger vi at dere oppfordrer til aktivitet oginnsamling.

Vi oppfordrer alle landets menigheter til å invit-ere lokalsamfunnet deres med på gudstjeneste oginnsamling til flyktningkrisen. Fortell om Kirk-ens Nødhjelps arbeid med krisen. Ta godt i motog lån gjerne ut våre bøsser til folk som vil samleinn til vårt katastrofearbeid.

I denne akutte fasen er også det folkelige engasje-mentet for flyktningene utrolig viktig. Menig-heter oppfordres til å holde engasjementet oppe.Det er ikke behov for innsamling av klær og lign-ende, men hjerte for og tid til å hjelpe flyktningerbetyr enormt mye. ●

Mer informasjon: www.kirkensnodhjelp.no

menighetenBARN PÅ FLUKT: Den norske kirke bidrar blant annet til at nær

100.000 syrere pa flukt far et midlertidig trygt bosted i flyktningleirenZa’atari i Jordan. FOTO: BRITISH FOREIGN AND COMMONWEALTH OFFICE



En av de vakreste sangene iden nye salmeboken er«Nå vandrer fra hver enverdens krok». For mangeer det nettopp denneteksten og melodien somhenter frem både de godebarndomsminnene og pånytt vekker bevissthetenom julens glade budskap.

AV DAG VAULA

Sangen er da også blitt et nesten obligator-isk innslag i de mange plateutgivelsenemed julesanger, fra Skruk til HerborgKråkevik. Men selv om mange kjenner ogelsker denne sangen, er det nok ikke allesom vet så mye om de to opphavsmenn-ene, Jonas Dahl og Alf Fasmer Dahl. Ogdet er litt synd, for begge disse heders-menn var store kulturpersonligheter somhadde nær tilknytning til Fana og Bergen.

Skrev roman om svigerfamilien

Jonas Anton Dahl ble født i Stavanger i1849. Faren var prestesønn og kjøpmannpå Strandkaien (Straen), og det var mangeprester bakover i slekten. Selv ble Jonasskolekamerat og senere livslang venn medAlexander Kielland. I 1873 fikk Jonas

Dahl prestestilling i Trondheim, ogsamme år giftet han seg med Julie MarieFasmer. Dermed fikk han sin tilknytningtil Bergen og Fasmerfamilien på Alvøen.

Han bodde selv aldri fast i Bergen, menhan ble godt kjent for sin mest populærebok, «Cargadör Sahl», en humoristisknøkkelroman om viderverdigheter i svig-erfamilien Fasmer. Boken er et viktig ogmorsomt bidrag til Bergens lokalhistorie,og senest i 1995 ble den utgitt i ny språk-drakt og med et etterord som forklarersammenhengen mellom bokens personerog den virkelige Fasmer-familien.

Barndom i Stavanger

Jonas Dahl var en produktiv og populærdikter og forfatter i perioden 1880-1915.

Og sangen lever



Han skrev dikt, salmer, andakter, fortell-inger og romaner. I 1910 utga han «NorskSalmeverk» med over 200 av sine egnesalmer. I den nye salmeboken for Dennorske kirke som kom i 2013 finner vifremdeles tre av disse salmene.

Jonas Dahl var en elsket og folkeligprest. I Stavanger ble han berømt for sinoffentlige «krangel» med kong Oscar II i1896. I den rørende lille boken «På gamletomter» gjenskaper han i skjønnlitterærform sin egen barndom i Stavanger og giret levende og hjertevarmt bilde av lokal-miljøet i de harde 1850-60 årene.

Fulgte i farens fotspor

Sønnen Alf ble født i Trondheim i 1874.Han ble cand.theol. 24 år gammel og

fulgte i farens fotspor, først som prest iTrondheim og deretter som sjømanns-prest i Antwerpen. I 1913 ble hankallskapellan til Fana med tjeneste iBirkeland kirke, og der kom hans musik-alske evner til full utfoldelse.

Han hadde gjort mye også før denne tid.Han satte melodi til flere av farens salmerog hadde selv en god barytonstemme, slikat han ofte fikk oppgaver som sangsolist,blant annet i 1900 ved KFUMs verdens-kongress. I 1911, da han fremdeles var sjø-mannsprest i Antwerpen, ga han ut en me-lodisamling il den kjente sangboken «Syngmeg hjem», med flere egne melodier. Detretten årene han arbeidet i Fana ble likevelet høydepunkt i hans musikalske virke.

Korarbeid i Fana

Kort tid etter ankomsten til Fana fikk hanstiftet «Fana Jubileumskor» med over 150medlemmer fra Fyllingsdalen til Ka-landseidet. 17. mai 1914 framførte deJonas Dahls mektige jubileumskantate til100-årsfeiringen av grunnloven. I no-vember samme år skiftet koret navn til«Fasmer Dahls Ungdomskor», senerebare «Fasmer Dahls Kor» og konsoliderteseg med 60-80 faste medlemmer. Korethadde stor aktivitet og reiste også påturneer.

Fasmer Dahl innførte vespergudstjen-ester (aftensang), og utga i 1917 sitt stor-verk «Liturgisk vespergudstjeneste».Sammen med Lars Søraas gjorde han i1918 opptakten til Bjørgvin kirkesangfor-bund som fortsatt er aktivt og levende.

Flyttet til Oslo

I 1926 fikk Fasmer Dahl prestestillling iUllern menighet i Oslo. I Fana fortsatteFasmer Dahls kor med andre dirigenterfram til 1985. I Ullern grunnla og ledetFasmer Dahl et nytt kor, Ullernkoret, ogledet dette fram til sin død i 1933.

Sang- og musikkgleden har fulgt slekt-en videre gjennom mange generasjoner. IFana kyrkjekor er to av veteranene barne-barn av Alf Fasmer Dahl. Blant deresbarn, barnebarn, oldebarn, og andre slekt-ninger, både har i Fana og ellers i landet,finner vi mange aktive og lovende utøvere.Slik lever sangen videre.

Nå vandrer fra hver en verdens kroki ånden frem, i ånden fremet uoverskuelig pilgrimstogmot Betlehem, mot Betlehem.

Se, barna går foran, glad i flokk,så kvinner og menn, så kvinner og menn.Selv skjelvende gamle tar sin stokk;Til krybben hen, til krybben hen!

For alle har samme hjertetrangtil julens fred, til julens fred.Guds kirke i Norge, ved våg og vang,følg med, følg med! Følg med, følg med!

Og finner du ham i krybbens høsom hyrder så, som hyrder så,da eier du nok til freidig å døog leve på, og leve på. ●

STIFTET I JUBILEUMSÅRET: Fana Jubile-umskor ble stiftet i januar 1914. Bildet er tatti forbindelse med oppførelsen av JonasDahls jubileumskantate til nasjonaldagens100-årsjubileum i 1914. Den unge person-en foran er Alf Fasmer Dahl, den eldremannen sannsynligvis er Jonas Dahl. Koretble redusert til 60 sangere og omdøpt tilFasmer Dahls kor i november samme år.

FAR OG SØNN: «Nå vandrer fra hver enverdens krok» ble skrevet av presten ogforfatteren Jonas Dahl (til høyre) i 1895. Tiår senere satte sønnen Alf Fasmer Dahl (tilvenstre), som også var prest, toner tilsangen, og den vakre melodien har utvil-somt bidratt til at sangen hittil har over-levd alle revisjoner av Den norske kirkessalmebok.



Gleden ved åkomme for sentDet går mot slutten av novem-ber, og listen over alt du skalrekke før jul pisker deg inn-vendig like taktfast som detkalde regnet pisker degutvendig.

AV BÅRD EIRIK HALLESBY NORHEIM,PRESTEFRUE I BIRKELAND MENIGHET

Et sted langt borte finnes det en drøm omlangsomme adventsettermiddager medtente lys og god tid. Men først må du barerekke barnehagen før den stenger, handletil helgen og ta en siste jobbtelefon.

Men det finnes en fortelling som kanvære en ledestjerne gjennom adventstid-en. Som kan vise en annen vei fram til jul-en ringes inn. Det er fortellingen om denfjerde vismann.

En moderne legende

Denne fortellingen hvisker til alle somløper. Den hvisker til alle som haster mell-om regnbyger, julebord og all verdens av-slutninger: Kom for sent. Kom for sent.Kom for sent. Fortellingen om den fjerdevismann handler om gleden ved å kommefor sent til jul.

Fortellingen om den fjerde vismann eren moderne legende skrevet av prestenHenry van Dyke i 1892. Den forteller omden fjerde vismann, stjerneforskerenArtaban, som kommer for sent til møtetmed de andre tre vismennene, Kaspar,Melchior og Balthasar.

Hjelper mennesker i nød

De tre vennene hans har allerede fulgtstjernen mot Betlehem, og Artaban hasteretter dem med hesten sin. Han vil ogsåfinne kongebarnet som skal bli født. Hanvil gi dette barnet sine dyrebare gaver.Men på veien blir han hindret, og hanrekker ikke fram i tide. Han tar aldri igjenvennene sine. Han kommer for sent. For-tvilet innser han at han har feilet.

Den fjerde vismann kommer for sentfordi han blir hindret av mennesker somtrenger ham. På sin leting etter konge-barnet som skal bli født i Betlehem møter

han mennesker i nød, mennesker som berom hans hjelp. Han gir vann og pleie til endøende, han forsvarer et vergeløst barn,han hjelper syke og ensomme.

Oppdag julens hemmelighet

Legenden vil fortelle oss at det er nettoppved å komme for sent at den fjerde vis-mann oppdager kongebarnet som erkommet til jorden. At det er ved å kommefor sent at han finner julens hemmelighet,Gud som blir menneske. I Matteus-evangeliet kapittel 25 vers 40 sier Jesus:«Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde motén av disse mine minste søsken, har dere gjortmot meg».

Det er advent. Den fjerde vismannhvisker til oss fra Betlehem. Kom forsent. Kom for sent. Kom for sent. Det ernoen som trenger at du kommer for sent.Slik at du kan oppdage julen på nytt. ●

VISMENN FRA ØST: Den fjerde vismann, stjerneforskeren Artaban, kom for sent til møtetmed de andre tre vismennene, Kaspar, Melchior og Balthasar.

ILLUSTRASJON: «THE JOURNEY OF THE MAGI» OLJEMALERI FRA 1894 AV JAMES TISSOT

Julekonsert for hele prostietBirkeland kirke Søndag 29/11 19.00:

Birkeland kantori, dirigent Ottar Arnestad Paradurkantori, Jan RøsholFanatalenterkantori, Ragnhild S, BergfødtFanasolister, profesjonelle strykere og instrumentlister.

KONSERTKIRKE: Bildet viser Birkeland kirke ca.1900–1910. FOTO: C. CHRISTENSEN

THOMHAV / RIKSANTIKVAREN



Når dette står på trykk, skal Noahsark allereie ha lagt til ved kaien iBergen. Her skal ho bli liggjandeover vinteren, med daglegopningstid kl. 09-18.

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

No er det ikkje den ekte Noahs ark somkjem, men ein moderne nedskalert ver-sjon frå Nederland. Bak prosjektet stårkunstnaren og tv-kjendisen Aad Peters,som har laga skipet som det førsteflytande bibelmuseum i Europa.

Forteljinga om Noah

Innvendig er det høve til å bli kjent medbibelske personar som paret Adam ogEva, sønene deira Kain og Abel, Mosesog kongane Salomo og David. Meir in-formasjon finn du på nettstadenwww.noasark.dk.

Den opphavlege forteljinga om Noahsark finn du i Første Mosebok, kapittel 6-8. «No vil eg la storflaumen koma over jordaog utrydda alt kjøt og blod, alt som det er livs-ande i under himmelen. Alt som er på jorda,skal omkoma. Men med deg vil eg oppretta eipakt. Du skal gå inn i arka, du og sønene dineog kona di og svigerdøtrene med deg» sierGud til Noah (1. Mos. 6:17-18).

Gilgamesj-eposet

Verdas eldste skjønlitterære tekst, det su-merisk-babylonske Gilgamesj-eposet,har også med ei omtale av storflaumen.Her får me høyre om Utnapisjti («han

som redder liv»), som overlever ved atguden Ea ber han om å byggja ein båt tilseg, sin familie og sine vener. Mange trurat Utnapisjti og Noah er same person.

Geologane William Ryan og WalterPitman Ein har lagt fram ein teori om atforteljingane handlar om ein anteken stor-flaum i Svartehavet rundt år 5600 f.Kr., dåein gigantisk tsunami sprengte seg gjenn-om det dåverande landfaste Bosporos-stredet i Tyrkia, og slik danna sprekkenmellom Europa og Asia. ●

OPEN FOR PUBLIKUM: Det er mykje å sjåpå om bord i «arken». FOTO: VERHALENARK.NL

Denne boken er et viktig ar-beidsredskap for medlemmerog varamedlemmer i menig-hetsrådene og kirkelig felles-råd.

Håndboken er utstyrt med etomfattende stikkordregisterog tar for seg temaer som lokalt

planarbeid, organisering avmenighetsrådenes arbeid ogforholdet til andre organer.Bakerst i håndboken gjengiskirkeloven, gravferdsloven ogregler om rådenes virksomhet.

Boken kan bestilles fraKirkerådets materiellekspedi-

sjon eller lastes ned gratis somen pdf-fil.

Mer informasjon: www.kirken.no - søk etter«Håndbok for menighetsråd ogkirkelig fellesråd» ●

Nyttig verktøy for menighetsrådeneKirkerådet og KA (arbeids-giverorganisasjon for kirkelige virksomheter) kom i september ut med ny utgave av Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd.

«Noahs ark» til Bergen

VITJAR BERGEN: Den nederlandske tv-kjendisen Aad Peters fekk ideen til eit flytande bibel-museum i 2010. FOTO: VERHALENARK.NL



TEKST OG FOTO: KNUT CORNELIUSSEN

Votivskip finner vi hovedsakelig i Nord-en, i Nord-Tyskland og i England, og daikke uventet i disse landenes havnebyer.Ingen steder er tradisjonen med kirkeskipmer levende enn i Danmark, hvor såmange som hver annen kirke har et sliktskip.

Tradisjonen går helt tilbake til 1400-tallet. Det eldste i Norge er fra ca. år 1610,og henger i Mariakirken i Bergen.

Gammel tradisjon

Navnet votivskip kommer av at de ofte ergitt som votivgaver. Det synes å være enuskrevet regel at kirkeskip alltid er gittsom gave - det er ikke noe kirken barekjøper seg. Giveren har gjerne lovet Gudat han vil gi en slik gave om han overlever

en sykdom, et skipsforlis eller en annenlivstruende situasjon, men brukes nå ividere betydning.

Begrepet kirkeskip kan også brukes omselve kirkerommet. Symbolikken kanvære at skipene skal hjelpe menneskeneover livets hav mot en trygg havn.

Kirkeskip med kanoner

I tidligere tider kunne rikfolk bruke sinepenger og sin makt til å utsmykke kirkene.Med kirkeskipene kunne også fattige sjø-folk være med på å utsmykke kirken sin.

Med tanke på at skipene skulle føremenneskene trygt over livets hav, er det littforunderlig at så mange kirkeskip er krigs-skip med kanoner.

Noen lurer på om det kan være et bildepå den stridende kirken. En mulighet er

det at herskerne i tidligere tider ikke var såopptatt av handelsskip. Nei, skikkeligekrigsskip skulle det være. ●

ELSFJORD KIRKE: Det enkle er ofte detbeste. Elsfjord kirke har en modell av ennordlandsbåt som kirkeskip, laget av Mag-nus Rasmussen fra Hemnesberget.

Et skip på livets havVi har alle sett, og kanskjebeundret, de flotte votivskipene som henger i mange kirker. Skikkenfinner vi helst i Norden, og spesielt ibyer med tilknytting til havet.

ALL HALLOWS, LONDON: Dette skipet finner vi i City of Londonseldste kirke: All Hallows by the Tower. Til denne kirken ble likenebrakt etter at de var halshugget i Tower of London.

MARIAKIRKEN:Kom meg ikke fornære. Dette krig-erske skipet erNorges eldstekirkeskip. Dufinner det i Maria-kirken i Bergen.FOTO: ALFRED DIEM

SJØMANNSKIRKEN I HAMBURG: Sjømannskirken er vel ikke spesielt kjent for å være krigersk,så det er kanskje litt skuffende at kirkeskipet i Hamburg er spekket med kanoner.



Dette motivet finst i ulike versjonar overheile jorda. Det spesielle ved akkuratdette biletet er innskrifta som står på sida:HIC DEUS ARTATUR (latin, «her blirGud avgrensa»).

Fyrste gongen eg møtte denne setningaslo den umiddelbart inn i meg: Det er jodette som er jula sin løyndom. Her blirGud avgrensa. Ingen kan utøve avgrens-inga sin kunst slik som Gud, for ingenhar så mykje å miste. Jesus, som kom fråGud, søkte seg nedover til ei krubbe ismåbyen Betlehem. Martin Luther seierdet slik:

«Han som all verden er for trang, Her liggerHan på moders fang». Det er naturleg åtenkje at dersom Gud er til, så er han såstor at vi ikkje kan fatte han. Men jule-evangeliet seier: Han lèt seg fatte ikrubba!

Mange trur at dersom Gud er å finnenoko stad, så må det vere ute i det uav-grensa rommet, i naturen. Men kva finn vieigentleg der? Vi kan vel saktens aneGud, men heller ikkje meir. For her eringen ord, ikkje noko ansikt og ingentydeleg vilje.

Dersom vi ikkje kjenner Gud i krubba, såblir den Gud vi finn ute i naturen formasom ei forstørring av våre eigne tankar,kjensler og draumar. Naturopplevingablir ei stadfesting av det tankegodset vihar med oss allereie. Men jula sittevangelium seier noko vi ikkje kunne hatenkt ut på førehand: «Ordet blei menneskeog tok bustad iblant oss» ( Johannesevangel-iet 1, 14).

Jesus, Ordet frå Gud, gjekk rundt blantoss i Nasaret, Kapernaum, Betania ogJerusalem. Han vandra omkring og haddeheile himmelen med seg. Ikkje rart mykjeskjedde. Ikkje rart at folk undra seg og sa:Alt han gjer er godt!

Kvar finn vi Gud? Her i Jesus er Gud i av-grensa utgåve som menneske- men like-vel heilt og fullt til stades. Paulus skriv einstad: «For i han ville Gud la heile sin fyldebu». Her blir Gud avgrensa – det betyr atGud finst over alt, men han lèt seg ikkjemøte overalt. Gud er for stor for oss. Haner for rein, for heilag, for lysande til at vimed vårt øydelagde og sjølvsentrerte per-spektiv kan finne han.

Men i barnet i Betlehem, som blei tilmannen Jesus, der er Gud. Denne julamøter vi han igjen i kyrkja, i Bibelen og ibøna. Det er avgrensa møteplassar, mender er den grenselause Gud alltid å møte,heilt og fullt.

Og det er ingen ting hanheller vil enn å møte oss.

Gud er avgrensaPå døra til ei mellomalderkyrkje i Köln finst eit bilete som viser Jesusbarneti krubba. Bak ser vi oksen og eselet og over det heile Betlehemsstjerna. På kvar si side av krubba sit Maria og Josef.

Juleandakt frå biskop Halvor Nordhaug:

Biskop Halvor Nordhaug, fotografert vedFana kyrkje. FOTO: GEIR MØLLER

KRUBBA: Utsnitt frå den gamle tredøra i mellomalderkyrkja i Köln.



Norges eldste Y’s Men Clubholder til i Fana prosti. Dekjennetegnes av høy trivsels-faktor, gode vennskap – og targjerne mot nye medlemmer.

TEKST: JENS MEYER. FOTO: ROAR LINDÅS

Bergen Y’s Men club fyller 55 år, og noenav dem som startet klubben er fortsattmedlemmer. Tirsdag 26. januar invitererde til åpent møte, der NHH-professorOla Grytten kommer for å tale om HansNielsen Hauge. Det blir også en orienter-ing om Y’s Men-arbeidet og enkel server-ing. Alle som er interessert i å bli kjentmed klubben er velkommen på besøk.

Ønsker flere unge

Klubben var den tredje som ble opprettet iNorge, og er for tiden den eldste gjenvær-ende. Den har meget trofaste medlemm-er, så derfor har gjennomsnittsalderenblitt nokså høy etter hvert. Det ønsker denå å gjøre noe med, så derfor inviterermedlemmene aktivt nye til å bli med.

– Bergen Y’s Men har veldig interess-ante foredrag, sier Roald Lindås, somennå ikke har fylt 50, og derfor er yngste-mann i klubben.

– Jeg trives godt i klubben, men vil gjerneha med flere unge, sier han med et smil.

Kristent fellesskap

Medlemmene møtes en tirsdag i måned-en i Storetveit menighetshus. Her er detfast program med blant annetforedrag/kåseri med samtale, spisepause,lesing av bibelteksten for kommende søn-dag og litt sang.

– Dette er et godt kristent fellesskap.Stilen er litt mer nøktern enn i starten, da

man hadde full middag på Hotel Ter-minus, og det var prestisje å bli med iklubben, forteller klubbens president, PerErik Waaler.

Medlemmene er voksne kvinner ogmenn som ønsker å gjøre en innsats for detlokale barne- og ungdomsarbeidet i Nor-ges KFUK/KFUM eller i den lokalemenighet.

– På grunn av medlemmenes høye alder,har vi for tiden ingen dugnadsaktivitet iklubben vår, men vi gir av klubbkassen til

KFUK-KFUMs arbeid lokalt og interna-sjonalt, forteller Waaler.

I tillegg til å være en tjenesteklubb forbarne- og ungdomsarbeid, ønsker Y’sMen å være godt orientert om samfunns-messige, sosiale, økonomiske og religiøseforhold. Derfor er det foredrag på klubb-møtene, eller de møter på andre måter en-gasjerte bidragsytere.

Venner fra hele verden

Vennskap er en naturlig følge av alt dette.Medlemmene støtter hverandre, og blirkjent mer privat. Dette inkluderer ogsåmedlemmer i klubbene i landet og i verd-en for øvrig. Det er ikke uvanlig å snakkeom en «familiefølelse» når medlemmenebeskriver hvordan det er å møte Y’s Menfra andre klubber og land.

Klubben har for tiden 19 medlemmer. IBergen finnes det fem klubber: Bergen,Olav Kyrre (Fridalen), Birkeland, Bis-kopshavn og Åsane. Bergen- og OlavKyrre-klubbene har en felles tradisjonmed førjulsfest i Skjold kirke. ●

Y’s Men på medlemsjakt

Fakta: Y’s Men

• Y’s Men består i Norge av1500 medlemmer organisert i54 klubber.

• Bevegelsen så dagens lys iUSA i 1920 - i Toledo, Ohio,der man, etter mønster fra

Rotary, Lions og andre, ønsket åbruke lunsjklubbideen til tjen-este for KFUM.

• Navnet ble Y’s Men’s Club,der Y’s er eieformen av førstebokstav i YMCA.

• Navnet har sin egen litt spesi-elle historie: AmerikanerenWill M. Cressy var utsendt av

YMCA som underholdnings-artist under første verdenskrig.Han skrev en serie med artiklerfra sitt arbeid i Midtøsten somhan undertegnet med «one ofthe Y’s Men of the East». Dettekan oversettes til «en av KFUMsmenn i Østen» - eller med et littunderfundig ordspill: «En avØstens vise menn».

KLUBBMØTE: Y’s Men-president Per Erik Waaler i munter samtale med damene under kaffien.

FOREDRAG: Roald Sætersdal forteller ombebyggelsen rundt gamle rådhus i Bergen.



TEKST: KIRKEAKTUELT

I august var det utsendelse av valg-kort til 3,1 millioner menneskeroppført i Den norske kirkes med-lemsregister. Da det i sommer visteseg at ikke-medlemmer i Den nor-ske kirke likevel fikk valgkort, bastatsråd Thorhild Widvey om enrapport. Den er nå ferdig, og beskriv-er gjennomførte tiltak for å bedrekvaliteten i kirkens medlemsregisterettervalget i 2009 samt status for ut-viklingen av toveis integrasjon mell-om medlemsregisteret og de lokaleIT-systemene, slik statsråden ba om.

– Det har vært viktig å belyse hvasom har skjedd, hva som er årsakeneog hvordan vi vil sørge for at detteikke skjer igjen, sier Jens-PetterJohnsen, direktør i Kirkerådet.

Fra utsendelsen av valgkortene islutten av juli og frem til 5. oktober,er 2800 personer blitt korrigert ut avmedlemsregisteret. Disse er person-er som ikke er døpt eller som tidlig-ere har meldt seg ut. I samme peri-ode er det registrert 4500 utmeld-inger, samt at 850 personer er korrig-ert inn i medlemsregisteret. Dissesiste er døpte som ikke har meldt segut av kirken og som av ulike grunnerlikevel ikke var registrert i medlems-registeret. I tillegg har 750 personermeldt seg inn i samme tidsrom.

Kirkerådet har videre funnet trehovedårsaker til feilene: Den størsteer knyttet til opprettelsen av med-lemsregisteret, som har gitt store ut-fordringer med å fjerne personersom ble feiloppført 1998. Den andreer mangelfull utmeldingsregistrer-ing fra lokale menigheter og til detsentrale registeret, og den tredje er enprogrammeringsfeil fra innføringenav e-kirkebok i 2012. Denne feilenførte til at ikke-medlemmer som baregne barn til dåp, i enkelte tilfellerfeilaktig er blitt registrert som med-lemmer. I perioden 2012 til 2015 hardette dreid seg om 1200 personer.Disse er nå tatt ut av registeret.

– Det er problematisk å oppdage atman står oppført i et medlemsregist-er mot sin vilje. Dette har vi stor for-ståelse for og derfor er det svært vikt-ig for oss å rette opp disse feilene.Dette arbeidet vil bli prioritertfremover, sier kirkerådsdirektøren.

Flere tiltak fremover

Kirkerådet legger nå opp til flere til-tak for å ytterligere bedre kvalitetenpå medlemsregisteret. Blant annetvil et bredt kurstilbud bli tilbudt lok-alt ansatte i løpet av våren 2016, ogdet er dessuten startet en prosess forat alle menigheter integrerer lokalefagsystemer mot medlemsregisteret.

I tillegg er Kirkerådet i gang med ålage en elektronisk selvbetjenings-løsning, der personer selv kan ad-ministrere sitt medlemskap vedhjelp av en sikker, internettbaserttjeneste. Målet er at en slik løsningkan bli tatt i bruk i løpet av våren2016.

– Vi arbeider nå med å finne denbeste løsningen. Det er svært viktigat den både sikrer en gyldig identifi-sering og er brukervennlig. Førsteskritt er å gi publikum mulighet for åundersøke sin medlemsskapsstatusog eventuelt melde seg ut av kirkenvia denne løsningen, sier Johnsen. ●

hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh hhhhhhhhhhh

hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh

JULEGAVE!hhgi få

UNIK GLASSKUNST med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av

kunstneren Astri Vadla Ravnås.

Kr 1000,- per motiv gir kr 750,- direkte til misjonsarbeidet!

BESTILLING: www.nms.no/julegave

Selvbetjening avkirkemedlemskapKirkerådet vil til våren få på plass selvbetjeningsløsning formedlemmer i Den norske kirke. I dag må utmelding skje skriftligtil det enkelte menighetskontor.

INNMELDING VED DÅP: Snart kanman bruke selvbetjeningsløsning forå sjekke medlemskapet i Den norskekirke. Dåp er uansett et kriterium formedlemskap. FOTO: SJØMANNSKIRKEN



TEKST: KIRKEAKTUELT

Hvert år feirer vi menneske-rettighetssøndagen 2. søndag iadventstida, i forbindelse medFNs menneskerettighetsdag10. desember. I år er temaetkjønnsbasert vold som en lokalog global utfordring. En av trekvinner i verden har blitt mis-handlet, voldtatt eller utsatt forandre typer vold, ifølge FN.

Religioner misbrukes

I mange samfunn brukes re-ligion for å rettferdiggjøre und-ertrykkelse av mennesker.

«Vi vil ikke se på at våre religi-oner misbrukes for å undertrykkemennesker på grunn av kjønn.Som religiøse ledere vil vi kjempefor menneskers grunnleggenderett til et liv uten vold».

Slik lyder oppropet som Dennorske kirke og en rekke andreaktører fra ulike tros- og livs-synssamfunn har skrevet underpå. Det handler om kjønnsbas-ert vold. Det er Digni, NorgesKristne Råd og Kirkens Nød-

hjelp som har tatt initiativ tiloppropet.

– Kirkens Nødhjelp har jobb-et mot kjønnsbasert vold i fleretiår i over 20 land. Vi ser i vårtarbeid hvordan religiøse lederehar en nøkkelrolle for å endreholdninger og normer somopprettholder kjønnsbasertvold. Derfor er vi glade for at såmange har sluttet seg til detteviktige oppropet, sier general-sekretær Anne-Marie Helland.

Tar avstand

Oppropet ble overlevert regjer-ingen i sammenheng med pro-sjektet «Å vinne over volden -Historier om kjønnsbasert vold».

– Vi har vært for passive imøte med denne utfordringen.Vi nekter å se på at religionmisbrukes til å frata menneskerretten til å leve fritt uten frykt,sier generalsekretær KnutRefsdal i Norges Kristne Råd.

Kjønnsbasert vold rammerbåde kvinner og menn, oginnebærer både seksualisertvold, familievold, tvangsekte-

skap, kjønnslemlestelse, tra-fficking og vold mot seksuelleminoriteter. Oppropet tar av-stand fra alle former for kjønns-basert vold.

En global kamp

– Det er uakseptabelt at re-ligion brukes for å rettferdig-gjøre undertrykkelse av menn-esker. Når vår religion brukes tilå rettferdiggjøre vold, må viprotestere og si: Ikke i vårtnavn, sier generalsekretær Me-htab Afsar i Islamsk Råd.

De religiøse lederne ber re-gjeringen prioritere kamp motkjønnsbasert vold i oppfølging-en av FNs nye globale bære-kraftsmål.

– På denne måten vil vi bidratil at kjønnenes likeverd blir enviktig prioritering i oppfølg-ingen av bærekraftsmålene.Slik kan vi bidra til å sikre verd-en de verktøyene som trengs forå bekjempe de normene, stig-maene og diskriminerendeholdningene som hindrermange i å leve et liv fritt for voldog frykt, heter det i oppropet. ●

Står sammen motkjønnsbasert vold

GLAD FOR OPPROPET: – Religiøse ledere har en nøkkelrollefor å endre holdninger og normer som opprettholder kjønns-basert vold, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland. FOTO: LAURIE MACGREGOR/KIRKENS NØDHJELP

EGEN NETTSIDE: På kirkensnodhjelp.no/

vinneovervolden kan du møte mennesker

som kjemper mot kjønnsbasert vold og selvskrive under på oppropet.

– Vi er veldig glade for atså mange har sluttet segtil dette, sier general-sekretær Anne-MarieHelland i KirkensNødhjelp, etter at Dennorske kirke og en rekkeandre aktører fra uliketros- og livssynssamfunnhar skrevet under på etfelles opprop motkjønnsbasert vold.



Ungdommens kirkemøte (UKM)ble holdt i Bodø 2.-6. oktober.Vedtakene deres spenner vidt frarekruttering og religionsdialog tilsøndag som gudstjenestedag.

UKM 2015 har til sammen jobbet medfem saker. En av disse har vært saken omrekruttering til kirkelig tjeneste, «Kalt til åkalle».

Stort behov

Det utdannes for få til det kirkelige ar-beidsmarkedet i forhold til de som går avfor aldersgrense, eller som av andre årsak-er forlater et kirkelig yrke. UKM utfordreti 2011 hele kirkelandskapet til handling.Noe av det som var vektlagt var at re-kruttering er et helhetskirkelig ansvar.

Dette skjer gjennom relasjonsbyggingog ofte gjennom direkte utfordringer.Barn og unges deltakelse i menighetsar-beid, der de får erfaringer og blir gitt an-svar, er rekrutterende. UKM 2015 ut-fordrer alle som var mottakere av disse ut-fordringene til fortsatt å jobbe med dette.

Ansatte-ambassadører

UKM 2015 har arbeidet videre medtematikken. En av hovedutfordringene erat de ansatte i kirken i større grad må an-befale kirken som arbeidsplass. De ansatteer kirkens ansikt utad. Unge som skalvelge utdannelse og yrke må vite hvilkemuligheter som finnes i kirken.

Det understrekes også at ansatte og fri-villige i kirken og barne- og ungdomsor-ganisasjonene må være mer direkte i sinutfordring til unge om å jobbe i kirken.

Mange som har tatt kirkelig utdanningforteller at grunnen til at de valgte dettevar en direkte utfordring.

Ta de unge med

Regelmessige aktiviteter og ledertreninger avgjørende for fremtidens rekruttering.For noen kan det å slippe til i kirkeligefunksjoner vise hva dette innebærer. Er-faring gjennom praksis, enten å holde an-dakt, spille piano/orgel eller å være aktivtmed i noe av menighetens arbeid, kanvære avgjørende for senere valg.

Delegatene på UKM poengterer også atrådsarbeid engasjerer mange unge. Kunn-skap om og erfaring med menighetsråd,ungdomsråd og annet rådsarbeid i menig-heter og organisasjoner, øker kunnskap omkirken og kirkens oppgaver. Dette er en godvei inn mot å velge kirkelig utdanning. ●

Under høstens kirkevalg ble detvalgt 65 «lekfolksrepresentanter»(personer uten kirkelig ansettelse)til de elleve bispedømmerådene.

I hvert bispedømme har dessuten prestenevalgt sin representant, andre kirkelig til-satte har valgt sin representant, i de trenordligste bispedømmene er det valgtsamisk representant og en representant for

døvemenighetene er valgt til Oslo bispe-dømmeråd.

I syv bispedømmer ble alle syv lekfolks-presentantene valgt 13.-14. september. IBjørgvin ble fire av syv medlemmer valgt.Innen 1. desember skal så medlemmene avde nyvalgte menighetsrådene avgi stemmei en indirekte valgomgang for å velge deresterende tre lekfolksrepresentantene.Foreløpig er følgende representanter valgtinn i Bjørgvin bispedømmeråd:

• Nora Sætre Baartvedt, (21), Voss, student

• Karl Johan Kirkebø, (65), Bønes, marknadsdirektør

• Inger Helene T. Nordeide, (54), Førde, sjølvstendig næringsdrivende

• Vemund Atle Øiestad, (67), Stryn,tannlege

• Lek kyrkjeleg tilsett: Beate Husa, Sund, kyrkjeverje

• Prest: Ivar Braut, Birkeland, sokneprest

Resultat fra kirkevalget

Ungdommens taleUNGDOMMENS KIRKEMØTE 2015: Gode diskusjoner, stemmeiver og blide delegater preget Ungdommens kirkemøte. FOTO: KIRKERÅDET



Jusnes avløser Tor Berger Jørgensen sombiskop i bispedømmet som dekker Nord-land fylke. Tilsettingen skjedde på Kirke-rådets møte i Bodø, og Jusnes fikk samtlige15 stemmer i rådet.

Valget sto mellom de tre kandidatene somhadde størst oppslutning i den rådgivendekirkelige avstemningen: Prost i LofotenAnn-Helen Fjeldstad Jusnes (59), ordføreri Hamarøy Rolf Steffensen (56) og bymi-sjonsprest i Oslo Kari Veiteberg (54).

– Vi er svært glade for å ha tilsatt en bis-kop som er så sterkt ønsket i bispedømmet,sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø, tilKirkeaktuelt.

Det er fjerde gang Kirkerådet tilsetter bis-kop etter at tilsettingsmyndigheten ble ov-

ertatt fra Kongen i kirkelig statsråd. Kirke-rådet står fritt til å tilsette en av de tre kan-didatene som gjenstår etter den kirkeligeavstemningen.

Ann-Helen Fjeldstad Jusnes har 30 årserfaring som sokneprest, overveiende fraSør-Hålogaland bispedømme. Hun til-trådte som prost for åtte år siden. I løpet avsin karriere har hun en lengre periode sitteti kommunestyret i Flakstad hvor hun ogsåhar vært ordfører. I tillegg har Jusnes hatt enrekke verv, hvorav flere i Presteforeningen,som leder for Norsk Kvinnelig Teologfor-ening og som leder for Nord-Norges Dia-konistiftelse.

Ann-Helen Fjeldstad Jusnes vigsles tilbiskop i Bodø domkirke 24. januar. ●

Kyrkja i talEi samanstilling av tal ligg no til-gjengeleg for alle på kyrkja.no. Herhar Kyrkjerådet fått laga ei oversiktover kyrkjelege handlingar bispe-dømmevis og for heile landet.

Den norske kirke i tall erstattar den årlegetilstandsrapporten frå Kifo og tidlegare år-bøker for Den norske kyrkja.

I oversikten finn du altså tal for kyrkjelegehandlingar som blir telt i alle sokn gjennomåret.

Dei fleste tabellane går frå 2010-2014.Andre og eldre tal er tilgjengelege i Stat-istisk sentralbyrås Kostra-database. Men

dei lange linene i oppslutning om dåp,konfirmasjon, vigsel og inn- og utmeldinger med; tala frå 1950 fram til 2014 er åfinne i heftet. ●

Nyttårs-konsert iBirkelandNorges Korforbund invitererigjen til nyttårskonserter derinntektene går til folk somtrenger vår hjelp.

«Med song for ei betre verd» er NorgesKorforbund Hordalands motto.Helt siden stiftelsen i 1989 har de år-lig arrangert veldedighetskonserterlitt inne i det nye året. Årets konsert-er blir 17. januar og korenes påmeld-ingsfrist er 1. desember.

Flere kor har etterspurt alternativtil kirker for Nyttårskonsertene, ogdenne gangen er det derfor tilbud omå synge i Kultursalen i Loddefjord itillegg til 12 kirker rundt i fylket. Allekonsertene starter kl. 18.00, medunntak for Bergen Domkirke – derkonsertstart er satt til kl. 19.30.

Det blir konserter i følgende kirker:Bergen Domkirke, Johanneskirken,St. Markus kirke, Sandviken kirke,Biskopshavn kirke, Knarvik kyrkje,Strusshamn kirke (Askøy), Birkelandkirke, Ytrebygda kirke, Arna kyrkje,Norheimsund kyrkje, Kvinnheradkyrkje (Rosendal) og KultursaleniLoddefjord (Vannkanten).

Gavemottaker av Nyttårskonsert-enes innsamling i 2016 blir StiftelsenRobin Hood Huset, som er et rusfrittog livssynsnøytralt møtested og res-surssenter for økonomisk vanske-ligstilte og nettverkssøkende. Huseter et sted for sosialt samvær, selvhjelpog sosialpolitisk interessearbeid, oghar hatt tilholdssted i Bergensentrum siden 2004. ●

Mer informasjon: www.kor.no,www.robinhoodhuset.no og www.facebook.com/robinhoodhuset

Lofoten-prost blir ny biskop

Ann-Helen Fjeldstad Jusneser utnemnd til ny biskop

i Sør-Hålogaland. 59-åringen var storfavoritt, og

blei einstemmig vald av Kyrkjerådet på møte i

Bodø 17. september.

EINSTEMMIG VALD: Ann-Helen Fjeldstad Jusnes er tilsatt som biskop i Sør-Hålogaland. FOTO: KIRKEN.NO

STABILT KYRKJEBESØK: I denne tabellen kandu sjå kor mange som gjennomsnittleg deltokpå gudstenester i perioden 2005-2014. KJELDE: STATISTIKKBANKEN SSB, TABELL 06929.


– Eg høyrde Draumkvedet ibarndomen, og det har fylgt megsidan, seier forfattaren og songarenStein Versto, som skal framføreDraumkvedet under den årlegeframføringa av det dramatiskemiddelalderdiktet i Fantoftstavkyrkje 6. januar.

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

Draumkvedet er vårt einaste visjonsdikt,og handlar om ei draumereise til det hin-sidige og kva som vil skje på dommedag.Handlinga er sett til romjola, ei tid somgjennom alle tider har blitt sett på som eiovergangstid då det andelege er spesieltnære på oss.

Kristen mystikk

Den tidlegare forlagsredaktøren i DetNorske Samlaget er godt kjend medDraumkvedet, og har også skrive om det.Han er ellers kjend som ein skjønnlitterærforfattar, omsetjar og folkemusikar somhar skrive noveller, roman, dikt og dra-matikk, og gjeve ut CD med slåttar fråTelemark.

Gjennom mange år har han vore enga-sjert i arbeidet med Litteraturdagane iVinje, der han også har hatt leiarvervet.Han er oppteken av kristen mystikk, og ermed i den uavhengige katolske kyrkjelyd-en St. Eystein.

Songtekstar og slåttar

Versto har skreve dikt og songtekstar forblant andre Odd Nordstoga, BuggeWesseltoft, Berit Opheim, Espen Rud,Ingebjørg Bratland og folkemusikk-gruppa Bukkene Bruse. Han har samar-beidd med Odd Nordstoga.

Som utøvar på hardingfele har han sær-leg interessert seg for felespelet i Vest-Telemark. I 2011 kom han ut med einsolo-CD der han framfører slåttar av ogetter brødrene Olav Groven og EivindGroven.

Onsdag 6. januar kl. 18.00 og 20.00 blirtradisjonen tru Draumkvedet framført iFantoft stavkirke. Denne gongen er det SteinVersto som framfører kvadet. Kle godt på deg,for det kan vere kaldt i kyrkja. ●

Trettandagen i stavkyrkja

DRAUMKVEDET FOR 18. GONG: Stein Versto vil framføra Draumkvedet under den årlegekonserten i Fantoft stavkyrkje trettandedagen. FOTO: ÅNOND VERSTO

FANTOFT STAVKYRKJE: Tradisjonentru vil Draumkvedet bli framført i

Fantoft stavkyrkje på trettandedagen.


AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for �� og ��

��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Her kan dinannonse stå!

Kontakt Frode Hø[email protected]



Åpent 07.00 - 23.00

(09.00 - 21.00)

DEN BESTE TIDEN ER DEN DU DELER

MED ANDREDin leverandør: Steinsvikveien 2, 5251 Søreidegrend

Bestilling 22 22 55 55 - www.peppes.no

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www.abbedissen.noVi kan hjelpe til med rådgivning og tilrettelegging ved begravelser og bisettelser.

Døgnvakt 55 27 28 29www.gravferdshjelpen.no

Aurdalslia 12 - 5253 Sandsli - 55 22 65 10

BlomsterdalenSenter

tlf. 55 99 14 24

MENY DOLVIKEN Man - fre 08 - 22 (09-20)

• Stor ferskvareavdeling • Rikt assortert frukt og grønt• Hyggelige ansatte som er med på å gi en god handleopplevelse

VelkommenMENY DOLVIKEN

Dolvikv. 36, 5252 Søreidgrend

Telefon: 55 52 62 00

SØ

RE

IDE


Ikke gå glipp av noe!Middager, turer, ungdomsmesser, konserter, forestil-linger for barn... Det skjer mye i kirken, og det skal noetil å få med seg alt. Få varsel på sms og/eller epost når ak-tiviteter er på gang, slik at du ikke går glipp av noe.

På nettsiden er det en knapp man kan trykke på for å regis-trere mobilnummer og/eller e-postadresse. Da kommer det

varsel om spesielle ting som skal skje i kirken. Desom registrerer seg risikerer ikke å bli pepret med

meldinger. Det er aktiviteter som er åpne foralle og som ikke skjer hele tiden, vi øn-sker å informere om her.

For å motta meldinger registrererman seg på info.soreidekirke.no. Påforsiden til www.soreidekirke.no erdet også lett å finne frem til registre-ringsknappen. Vi håper mange vil be-

nytte seg av denne muligheten! ●



■Tirsdag 27. oktober komBjarte Leithaug og sang ogspilte sammen med Søreidekirkes familiekor. Stor stas –for syngende barn, solistermed og uten tenner, familieog venner i publikum.

■Torsdag 29. oktober var det våre lokale skolekorpsmu-sikanter som bød på varmmessing i en hustrig høst-kveld. Ytrebygda skolekorpser det nye navnet på detsammenslåtte Søreide og

Sandsli skolekorps og Lilandog Hjellestad skolekorps.Mellomkorpset og hoved-korpset spilte hver sin avde-ling, og mellom dem fikk vihøre en vemodig vakker vibra-fonsolo ved Ola Berg Riser.

Årets kulturdager i Søreide kirke:

En billedreportasjeSøreide kirke har i løpet av de siste årene arbeidet seg inn som fast arena for noen av konsertene som foregårunder kulturdagene for Fana og Ytrebygda bydel. Tre konserter sørget vi for dette året – og et bredt publikum komtil tre veldig ulike opplevelser.

Bergen ungdomsstorband.

Solist Ola Berg Riser, vibrafon.

Ytrebygda skolekorps, mellomkorpset.

Et sprell levende familiekor.



AV GUNNAR MINDESTRØMMEN

Vi har hatt samtaler med allemedvirkende på gudstjenes-tene, gjennomført drøftingeri gudstjenesteutvalget ogmenighetsråd.

Det er mye som fungerergodt med gudstjenestenevåre. Det er flott å oppleve såmange som kommer og allede som medvirker til å skapeen god opplevelse. De en-dringene som nå gjennom-føres er mindre forandringerog noe vi tror kan være for-bedringer.

Den største endringen erat barnedåp blir flyttet tilstarten av gudstjenesten. Dethar vært et ønske fra mangedåpsfamilier å være til stede igudstjenesten fremfor å sittei peisestuen og vente på tur. Itillegg har vi ønske om at debarna som er med i dåpsføl-get også får anledning til å blimed på søndagsskolen. Enutfordring med dagens ord-ning har vært å sikre at dissebarna rekker tilbake til bar-nedåpen. Ved å flytte barne-dåpen til starten av gudstje-

nesten får vi til begge deler.Da kan barna være til stedeunder dåpen og gå ut sam-men med søndagsskolen nårdåpen er ferdig.

I tillegg blir kunngjøring-ene etter forbønnen flyttet tilstarten og slutten av gudstje-nesten. Når vi ønsker vel-kommen til gudstjeneste vilvi samtidig orientere om of-ferformål, nattverd og dåps-barn. Etter postludiet orien-terer vi litt mer om kom-mende arrangementer.

Alterlysene blir først tentnår vi sier at vi skal være stillefor Gud. Med å tenne alter-lysene markerer vi at nå erkirkerommet et hellig stedder vi får komme sammen itilbedelse.

Før og etter lesning av tek-sten fra evangeliet (preken-teksten) blir det et fast sal-mevers som blir sunget. Deter verset som står på nr. 945 isalmeboken.

Disse endringene vil be-gynne å gjelde når vi starterpå et nytt kirkeår. Det skjerførste søndag i advent i2015. ●

I forbindelse med innføring av ny liturgi forhovedgudstjenesten i 2013 har alle menigheter fåtten oppfordring fra biskopen om å evalueregjeldende ordning.

Endringer i gudstjenesten

En av endringene i Søreide kirke er at dåpen nå vil være istarten av gudstjenesten.

■ Søndag 1.novembermøtte ungemusikere i Bergen ung-domsstorbandde voksnestemmene i vokalgruppen«Simply inTune». En spennende og variert konsert der vi fikktestet jazzapplausen og om kirkerommet tålte stor-bandtrøkket. Svaret er ja, Søreide kirke og storbander god match. Og organisten synger gjerne medstorband flere ganger.

Nye opplevelser:■ Familiekoret kan du høre igjen på «Vi synger juleninn» søndag 6.12. kl. 17.00.■ Ytrebygda skolekorps har sin julekonsert i Søreidekirke søndag 20. desember kl. 18.00.

Under: Ungvibrafonist.

Over: Solistene Emily, Henrikke og Aida.

T.h.: Bjarte Leithaug og solist Tone.


Menighetskontoret55 59 71 00 [email protected]

Sokneprest Gunnar Mindestrømmen55 59 71 02- 900 14 146 [email protected]

Kapellan Lars Martin Hol55 59 71 01 – 996 03 [email protected]

Kantor Eli-Johanne Rønnekleiv55 59 71 08 – 906 53 562

[email protected]

Administrasjonsleder Elisabeth R. Andersen55 59 71 84 – 951 51 [email protected]

Kirketjener Ann Kristin Hovland454 16 [email protected]

Menighetspedagog Geir Endre Kristoffersen55 59 71 04 - 936 61 [email protected]

Søreide menighetsbarnehageStyrer Torill Vatne Nilsen55 59 78 [email protected]

Menighetspedagog Ingrid Vik (vikar)55 59 71 87/450 51 [email protected]

Menighetsrådsleder Lidveig Tjørve900 73 [email protected].

Menighetskalender

Hvem-hva-hvor i Søreide menighet • Menighetskontorets telefontid: tirsdag – fredag 09 – 15 • www.soreidekirke.no

Karl Magnus Samdal AndreassenSverre Nøstbakken BjørnevikNikolai HopeElla Gausdal StenslandJakob VågenesMille Madelen L. EliassenIngrid Mathilde N. NatåsLiam Ryngøye PerssonHedda Rylandsholm TrettenesOline Rylandsholm TrettenesJune Ramsnes HammerslandThelma Søreide HeggholmenOlav Skaar-OttesenHenriette Elida ButtMarcus NordvikNathalie Bjørsvik GrimelundTiril Stavnes HatlevikNoah Hope Jensen

Bjørn Rune LarssonSnefrid Alida SmithMagne MadsenJan LarsenAsta Johanna VikenKristi HaalandStein HorneOve Johnny Hatlem

Søndag 22/11, Kristi kongedag11.00 – Hovedgudstjeneste m.dåp og nattverd v/Mindestrøm-men. Takkoffer til Stefanus- alliansen. Søndagsskole. Skatte-jakt for 3-åringer. Kirkekaffe.

Onsdag 25/1121.00 - Hverdagsmesse v/Hol.Nattverd.

Søndag 30/11, 1. søndag i ad-vent11.00 – Hovedgudstjeneste m.dåp og nattverd v/Hol. Takkof-fer til menighetsarbeidet.Kirke-kaffe.

Onsdag 2/12 21.00 – Hverdagsmesse v/Mindestrømmen. Nattverd

Søndag 6/12, 2. søndag i advent11.00 - Hovedgudstj. m.dåp ognattverd v/Mindestrømmen.Takk-offer til menighetsarb. Kir-kekaffe.17.00 - Vi synger julen inn. Fa-miliekoret, Søreide Ten-Sing.

Onsdag 9/1221.00 - Hverdagsmesse v/Hol.Nattverd.

Søndag 13/12, 3. søndag i advent11.00 - Hovedgudstjeneste m.dåp og nattverd v/Mindestrøm-men. Takkoffer til menighetsar-beidet. Søndagsskole. Kirkekaf-fe.

Onsdag 16/1221.00 - Hverdagsmesse v/Gun-nar Mindestrømmen. Nattverd.

Søndag 20/12, 4. søndag i advent11.00 – Hovedgudstj. m.dåp ognattverd v/Hol. Takkoffer til me-nighetsarbeidet. Kirkekaffe.

Torsdag 24/12, julaften.14.30 - Julaftensgudstjenestev/Mindestrømmen.16.00 - Julaftensgudstj. v/Min-destrømmen. Takkoffere til Kirkens Nødhjelp.

Fredag 25/12, 1. juledag. 12.00 - Hovedgudstjeneste m.dåp og nattverd v/Mindestrøm-men. Takkoffer til menighetsar-beidet. Merk tiden.

Fredag 26/12, 2. juledag.11.00 - Hovedgudstj.m.dåp ognattverd v/Mindestrømmen. Takkoffer til menighetsarbeidet.

Fredag 1/1, nyttårsdag.11.00 - Hovedgudstjeneste m.nattverd v/Hol.

Onsdag 6/0121.00 - Hverdagsmesse v/Hol.Nattverd

Søndag 10/1, 2. s. i Åpenba-ringst.11.00 - Hovedgudstjeneste m.dåp og nattverd v/Hol. Lys vå-ken. Kirkekaffe.

Onsdag 13/121.00 – Hverdagsmesse v/Min-destrømmen. Nattverd

Søndag 17/1, 3. s. i åpenbaringst.11.00 - Hovedgudstjenestem.dåp og nattverd v/Minde-strømmen. Kirkekaffe.

Onsdag 20/121.00 – Hverdagsmesse v/Hol.Nattverd.

Søndag 24/1, såmannssøndagen 11.00 - Hovedgudstjenestem.dåp og nattverd.

Onsdag 27/1 21.00 – Hverdagsmesse v/Min-destrømmen. Nattverd.

Søndag 31/1, Kr. forklarelsesdag11.00 - Hovedgudstjenestem.dåp og nattverd v/Hol.

Tirsdag 24/1111.00 Eldretrim17.30 Familiekor

Onsdag 25/1121.00 Hverdagsmesse

Torsdag 26/1110.00 Babysang11.00 Hjerterom

Fredag 27/1119.00 Cafe 19

Søndag 29/1118.00 En «rampete» jul med

rockekoret RAMP og gjesteartister

Mandag 30/1119.30 Jubilate

Tirsdag 1/1211.00 Eldretrim (siste før jul)19.30 Bibelgruppen

Onsdag 2/1221.00 Hverdagsmesse

Torsdag 3/1211.00 Hjerterom (siste før jul)14.30 Juniorkonfirmanter

Lørdag 5/1213.00 Juleverksted

Søndag 6/1217.00 Vi synger julen inn20.00 Julekonsert med

Søreide songlag

Tirsdag 8/1219.00 Diakonatet

Onsdag 9/1219.30 Lokalhistorisk Forum21.00 Hverdagsmesse

Søndag 13/1211.00 Søndagsskole

Mandag 14/1219.30 Jubilate

Onsdag 16/1219.00 Menighetsrådsmøte21.00 Hverdagsmesse

Søndag 20/1218.00 Julekonsert med

Ytrebygda skolekorps

Lørdag 9/116.00 Juletrefest16.00 Lys våken

Oversikt over aktivitetene i 2016 vil du etterhvert finne på hjemmesidene våre:www.soreidekirke.no

dåp

begravelser

gudstjenester

kalender


Documents

refleks - fellesmenighetsblad.nofellesmenighetsblad.no/arkiv/soreide_5-15.pdf13. desember feirer vi Luciada-gen. I år er det på en søndag, så da kan du være med å feire Lu-cia