40
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Antibiotikaresistens i mat 1 Resistente bakterier en utfordring for matproduksjon og folkehelse 3. mai 2017 Trine L’Abée-Lund

Resistente bakterier en utfordring for matproduksjon og folkehelse · 2019. 4. 15. · Antibiotikaresistens i mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Resistente bakterier

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 1

    Resistente bakterier – en utfordring

    for matproduksjon og folkehelse

    3. mai 2017

    Trine L’Abée-Lund

  • Trygg mat

    Mat skal være produsert under hygieniske forhold slik at

    konsumentene ikke blir syke

    Verken på kort eller lang sikt

  • Mikroorganismer i mat

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 3

  • Bakteriers betydning

    Antibiotikaresistens er knyttet til bakterier, men

    bakterier skiller seg ut også fordi:

    Bakterier formerer seg i mat

    Bakterier nyttiggjøres i matproduksjon

  • Antibiotikaresistens knyttet til

    mat

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 5

  • Hvilke bakterier finnes i mat?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 6

    • Normalflora-bakterier som følger med råvaren

    • Kontaminerende flora (kan bederve maten)

    • Startkulturer – bakterier tilsatt maten med et formål

    • Patogene bakterier – gjør deg syk

  • Hvor mye bakterier inneholder

    mat?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 7

  • Hvilke mengder blir vi eksponert

    for?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 8

  • Tilførte bakterier.

    Probiotika og startkulturer

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 9

    These studies resulted in the detection of the tetracycline resistance gene tet(K)

    in 5 Staphylococcus isolates used as meat starter cultures, the tetracycline

    resistance gene tet(W) in the probiotic cultures Bifidobacterium lactis DSM 10140

    and Lactobacillus reuteri SD 2112 (residing on a plasmid), and the lincosamide

    resistance gene lnu(A) (formerly linA) in L. reuteri SD 2112

  • Uønskede bakterier.

    Matsmitte og bedervelse.

    Dyrehelsen

    Bearbeiding/produksjon

    Håndtering

    (25% av utbrudd skyldes norovirus)

    Matloven skal sikre helsemessig trygge

    næringsmidler

  • Antibiotikabruk og antibiotika-

    resistens henger sammen

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 12

    Figur: Devirgiliis et al. Genes Nutr (2011)

    Antibiotika-behandling

    Antibiotika-behandling

  • Hvor kommer resistensen fra?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 13

  • Brukes det mye antibiotika til

    matproduserende dyr?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 14

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 15

    Av 26 land i Europa var

    antibiotikaforbruket til dyr

    i forhold til menneske:

    • Lavere i 15 land

    • Likt i 3 land

    • Høyere i 8 land

    De nordiske landene har

    svært lavt forbruk til dyr

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 16

    Table 4. Consumption of antimicrobials by humans and food-producing animals, in tonnes, the

    estimated biomass of the corresponding populations in 1 000 tonnes and consumption

    expressed as milligrams per kilogram biomass14 in 26 EU/EEA countries in 2012-15

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 17

  • Hvilke bakterier i maten er

    antibiotikaresistente?

    • Patogene bakterier (gir sykdom)

    • Kontaminerende bakterier (tarmbakterier på kjøtt og grønnsaker)

    • Normalflora i maten (bakterier som er naturlig i mat)

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 18

    Vi kommer i kontakt med bakterier fra

    mat både gjennom håndtering/tillaging

    og gjennom å spise mat.

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 19

  • Hva mener vi med begrepet

    «resistente bakterier»?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 20

  • Horisontal genoverføring:

    Hva overføres og hvordan?

    Det må både være et element som kan overføres og en

    mekanisme for overføring

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 21

  • Hva inneholder de resistente

    bakteriene?

    Genetiske elementer:

    • Resistensgener

    • Integroner

    • Plasmider og transposoner

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 22

    Mekanismer for spredning:

    • Konjugasjon

    • Transformasjon

    • Transduksjon

  • Mekanismer for spredning

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 23

  • Elementer i HGT

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 24

  • Antibiotikaresistente bakterier

    i mat har mange kilder

    • Dyra

    • Forurensing

    • Tilført flora

    • I prosess

    • Ved håndtering

    Uansett kilde, så kan vi få det i oss

    når vi spiser mat

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 25

  • Hva skjer med resistensen

    etter at vi har spist maten?

    • Antibiotikaresistente patogene bakterier kan gjøre

    oss syke

    • Antibiotikaresistente levende bakterier i maten kan

    overføre resistensen til andre bakterier

    • Antibiotikaresistensgener fra døde bakterier i maten

    kan tas opp av bakterier i tarmen

    • Antibiotikaresistente bakterier skilles ut uten å ha

    gjort noe skade

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 26

    Dette oppdages,

    sykdom er en markør

    Dette oppdages

    ikke, kan foregå

    under radaren i

    lang tid

    Miljøproblem

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 27

    Naracin

    MRSA

    Overføring

    ESBL E. coli

  • Aktuelt: MRSA i svinekjøtt

    • Meticillinresistente Staphylococcus

    aureus

    • Oppdaget i Norge i 2011

    • Den gjennomsnittlige andelen

    positive besetninger i EU var 26,9%

    • Grisene er friske – blir slaktet og

    brukt til mat

    • MRSA (som andre Staph aureus)

    kan smitte til menneske

    • Staph aureus overlever dårlig i kjøtt

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 28

    Norge er det første landet i

    verden som har satt seg mål om å

    holde MRSA borte fra

    svinebesetninger

  • Aktuelt: Kylling og ESBL

    • Extended spectrum betalactamase,

    i E. coli

    • I normalfloraen – dyra er friske og

    slaktes som normalt

    • ESBL har trolig kommet inn i norsk

    fjørfeproduksjon som følge av

    import

    • Kun 1 promille av norske

    kyllingflokker ble behandlet med

    antibiotika på grunn av sykdom i

    2013

    • ESBL-E. coli-bakteriene drepes av

    varmebehandling fra 60 grader

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 29

  • Eksempel: Resistens ved

    human fekal forurensing

    16 E. coli No

    Ampicillin 3

    Ampicillin, trim/sulfa 5

    Ampicillin, ciprofloxacin 1

    Gentamicin, ciprofloxacin,

    trim/sulfa

    1

    Trim/sulfa 6

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 30

    Kapperud et al, J Clin Microbiol.1995

    Shigellose knyttet til konsum

    av isbergsalat fra Spania:

    • Shigella ble ikke påvist

    • Salmonella ble påvist!

    • Fekal forurensing (E. coli)

    ble påvist, og disse viste

    varierende resistens

    “During the outbreak it is likely that consumers were exposed to coliforms

    containing antibiotic resistance genes.”

  • Eksempel: Resistens i flora

    fra matproduserende dyr

    Fra supermarkeder i USA i 2011:

    Andel kjøtt prøver som inneholdt

    antibiotikaresistente Enterococcus

    faecalis

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 31

    2009: 8% of the investigated broiler

    flocks were positive for E. coli

    expressing resistance to quinolones

  • Eksempel: Overføring av

    antibiotikaresistens

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 32

    Plasmider med antibiotikaresistensgenerkunne overføres i et kjøkkenhåndkle og på en kjøkkenfjøl med like høy frekvens som i laboratoriet

    Kruse og Sørum. Appl Environ Microbiol. 1994

    Donorer og recipientertilhørte forskjellige nisjer: menneske, ku, fisk.

  • Eksempel: Konjugasjon og

    transformasjon i tarmen

    • Mange eksempler på konjugasjon i

    tarm:

    – Fra reelle tilfeller: OXA-48 fra

    Enterobacter cloacae til E. coli og

    deretter til andre pasienter

    – I forsøk

    • Få eksempler på transformasjon i

    tarm ang antibiotikaresistens

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 33

    However, horizontal gene

    transfer through natural

    transformation may occur at

    greater frequencies than

    previously expectedRef: Huddleston, Inf and Drug Resist 2014

  • Dette vet vi:

    • Antibiotikaforbruk og -resistens hører

    sammen

    • Bakterier i maten kan inneholde

    resistensgener, også uventet resistens

    • Resistensgener kan overføres i mat og

    matmiljø

    • Resistensgenene er grenseløse med

    tanke på nisjer og vertsspesifisitet

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 34

  • Dette gjøres:

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 35

    Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober framenneske, dyr, fôr og mat. Programmene er deler av regjeringenstiltaksplan mot antibiotikaresistens fra2000.

    En ekspertgruppe opprettet av fire departementer beskrev de mest sentrale utfordringer (2014).

    «Videre erkjennes det at resistente mikrober spres via matvarer og det anbefales økte tiltak på kartlegging/overvåkning av resistente mikrober i matvarer (både innenlands produserte og importerte matvarer).»

  • Hva vet vi ikke?

    • Vi vet ikke omfanget av resistens i ulike matvarer («hvor mye er det?»)

    • Vi vet ikke omfanget av overføring av antibiotikaresistens fra bakterier i mat

    («hvor effektivt sprer det seg?», «utgjør døde bakterier et problem?»)

    • Vi vet ikke hva som skjer med det vi skiller ut («hoper det seg opp?»)

    • Vi vet ikke hva som påvirker utviklingen av resistens eller opprettholdelsen

    av den («er det andre faktorer enn antibiotika som gir antibiotikaresistens?»)

    • Vi vet ikke hva antibiotikaresistens i mat betyr for folkehelsen i forhold til

    antibiotikaresistent fra andre kilder.

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 36

    «For å bekjempe bakterier med resistens trenger vi mer kunnskap om hvordan resistens oppstår og smitter, mellom mat, dyr og mennesker» Ref: Mattilsynet

  • VKM Risikovurdering:

    resistente bakterier i matkjeden• Mattilsynet bestilte en

    risikovurdering om resistente

    bakterier i matkjeden. Ferdig 2015.

    • I hvilken grad kan dyr, mat og

    produksjonskjeden bidra til utvikling

    av resistente bakterier?

    • I hvilken grad vil kjøtt kunne være

    smittekilde for mennesker?

    • Hvilke former for resistens er det

    mest aktuelt at overføres fra

    matkjeden til mennesker?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 37

    Risikovurderingen tok for seg både husdyr, kjøtt, fiskeoppdrett, grønnsaker/frukt og vann

    Bilde: http://loudtrends.com

  • Konklusjon av VKMs

    risikovurdering• Norske husdyr og norskprodusert mat

    spiller generelt en ubetydelig rolle for

    spredning av antibiotikaresistente

    bakterier til befolkningen.

    • Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og

    fjørfe. Her er sannsynligheten for

    eksponering ikke-neglisjerbar, men det

    trengs mer kunnskap for å kunne si noe

    mer om hvor stor sannsynligheten er.

    • VKM ikke har vurdert konsekvensene av

    at resistente bakterier som finnes hos dyr

    og i mat etablerer seg i menneskenes

    egen bakterieflora.

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 38

  • Konklusjon

    • Vi vet ikke hvor mye resistens som

    følger med maten vi spiser

    • Vi vet ikke konsekvensene av

    antibiotikaresistens i maten

    • Det er stort fokus på temaet både

    nasjonalt og internasjonalt

    • God hygiene og lavt

    antibiotikaforbruk er viktige tiltak for

    å begrense problemet

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 39

  • Takk for oppmerksomheten