Embed Size (px)
Citation preview
Årets Nysgjerrigper 2016
Prosjekttittel: Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær?
Klasse: 1. – 7.
Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9
Antall deltagere: 16
Dato: 04.01.16
Forord
Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur. Vi plukker blåbær og bringebær, og lager syltetøy av dette.
Når vi er på blåbærtur, så har vi lagt merke til at det alltid er mye blokkebær. Dette har vi sett gjelder også de gangene da det er lite med blåbær.
Vi snakket litt i lag på skolen om dette, og ingen av oss visste om – eller hadde hørt om noen som bruker å gå på blokkebærtur.
Vi bestemte oss derfor for at dette ville vi finne ut av. Hvorfor er det slik at ingen går på blokkebærtur?
Når vi begynte å jobbe med oppgaven, så bestemte vi oss for å gå på bærtur og plukke både blokkebær og blåbær. Vi ville lage syltetøy av begge bærsortene for å se om vi fant noen forskjell på dem. Ingen av oss hadde tidligere smakt blokkebærsyltetøy.
For å gjennomføre forskningsoppgaven fant vi også ut at vi ville lage en spørreundersøkelse for å finne ut om det var noen som plukket blokkebær og hva de eventuelt brukte den til.
Ansvarlige ledere:
Anita Midtgard, Roald Larsen, Karina Myrvik, Alice Jenssen
Deltagere:
Benjamin, Evelin, Dennis, Emma, Morgan, Aleksander, Marlen, Ulrikke, Simon, Helene, Tuva, Ole – Kristian, Lea, Lina, Judith, Øyvind
Innhold
Dette lurer jeg på
Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær?
Hvorfor er det slik
Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi de ikke smaker så godt Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi de har hørt at den er giftig Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi det er vanlig at vi plukker blåbær Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi den er hvit inni Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi den ikke er like næringsrik som
blåbær
Legg en plan
Planen
Ut for å hente opplysninger
Bærtur Lage syltetøy Blindtesting Lage spørreundersøkelse Faktasøk Bearbeiding av spørreundersøkelse
Dette har vi funnet ut
Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Oppsummering og konklusjon
Fortell til andre
Presentasjon av prosjektet
Vedlegg
Spørreundersøkelse med brev Registrering av data fra spørreundersøkelsen
Dette lurer jeg på
Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær?
På skolen pleier vi hver høst å dra på blåbærtur. Når vi har vært på disse turene, så har vi sett at det alltid er mye blokkebær. Ingen av oss har noen gang sett eller hørt om noen som går på blokkebærtur. Vi bestemte oss derfor for å
forske på dette. Er det slik at ingen plukker blokkebær? Hvorfor? Kan det være at noen gjør det, selv om vi ikke har hørt om det?
Det ble flere spørsmål som dukket opp da vi begynte å snakke om dette. Hvordan smaker egentlig blokkebær? Går det an å lage syltetøy av den? Kan vi finne ut hva som er forskjellen på blokkebær og blåbær?
En av elevene i gang med å plukke blokkebær
Hvorfor er det slikHvorfor er det ingen som plukker blokkebær?
Her jobber en av elevgruppene med å lage hypoteser
Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi de ikke smaker så godt Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi de har hørt at den er giftig Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi det er vanlig at vi plukker blåbær Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi den er hvit inni Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi den ikke er like næringsrik som
blåbær
Legg en plan for undersøkelsenPlanen
Intervjue folk i bygda. Hvis de svarer ja, så kan vi spørre om hva de bruker den til. Hvis de svarer nei, så kan vi spørre om hvorfor.
Dra på blokkebær – og blåbærtur, og lage syltetøy av bærene etterpå. Vi kan ta smakstester av blåbærsyltetøy og blokkebærsyltetøy med bind
for øynene. Da kan vi se om vi finner ut hva som er hva, hvilken som smaker best og om vi kjenner noen forskjell.
Bruke internett og faktabøker for å finne opplysninger om blokkebær og blåbær – sammenligne.
Her jobber en av elevgruppene med å lage en plan for undersøkelsen
Ut for å hente opplysningerBærtur
Vi bestemte oss for at vi skulle begynne innhentingen av opplysninger med å dra på bærtur. Vi bestemte at vi ville dra opp til skogen ved gapahuken, et
område som vi bruker mye når vi er ute på tur. Her visste vi at det var både blokkebær – og blåbærlyng.
Før vi dro ble vi delt inn i to grupper. En gruppe som skulle plukke blokkebær, og en som skulle plukke blåbær. Det var viktig å plukke begge sorter for å se om det var noen forskjell på dem.
Blokkebærgruppa
Blåbærgruppa
Vi begynte på bærturen etter at vi hadde spist lunsj i gapahuken. Plassen der vi skulle lete etter bær var ikke så langt unna. Vi hadde ca to timer på oss til å finne så mye blokkebær og blåbær som mulig. Før vi startet hadde vi snakket noe om forskjellen på de to bærsortene når det gjaldt hvordan lyngen og bærene så ut, slik at vi skulle finne rett sort. Vi hadde også med oss en flora på hver gruppe slik at vi kunne sjekke hvis vi ble usikre.
Her er vi på tur opp mot bærplassen
Her plukkes det bær
Blokkebær
Blåbær
Etter at vi var ferdig med å plukke bærene dro vi tilbake til skolen. Nå måtte vi renske dem, slik at de ble klare til vi skulle lage syltetøy. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle koke syltetøy av både blokkebærene og blåbærene.
Her rensker vi bærene vi har plukket
Etter at vi var ferdige med å renske bærene satte vi de i kjøleskapet. Der skulle de stå til neste dag, da skulle vi koke syltetøy.
Vi jobbet i to grupper. Den gruppa som hadde plukket blokkebær, hadde også ansvaret for å renske denne, og koke syltetøy av dem. Det samme gjaldt for de som hadde blåbær.
Her koker vi syltetøy
For å lage syltetøyet trengte vi bær, sukker og syltepulver. Hvor mye sukker og syltepulver vi skulle bruke kom an på hvor mye bær vi hadde. Vi fant ikke så veldig mye bær da vi var på bærtur, så det ble heller ikke så mye syltetøy.
Etter at vi hadde kokt ferdig syltetøyet, så avkjølte vi det. Når det var blitt kaldt tømte vi det over i syltetøy spann, og satte det i kjøleskapet. Vi satte merke lapper på slik at vi skulle vite hva som var blokkebærsyltetøy og hva som var blåbærsyltetøy.
Syltetøyet var nå klart til bruk. Det syltetøyet vi hadde fått skulle vi bruke til testing. Vi ville nemlig finne ut om vi kunne kjenne forskjell på smaken, og ut fra det finne ut om vi spiste blokkebærsyltetøy eller blåbærsyltetøy. Vi fikk ikke vite på forhånd hva som var hva.
Til testingen var syltetøyet lagt i to like bærspann, den ene merket med A, og den andre med B. Vi skulle smake på syltetøyet, og så legge en lapp med navnet på det syltetøyet vi mente at det var i et annet spann merket med samme bokstav.
Klart for «blind» testing av syltetøyet
Etter at alle elevene hadde smakt på begge syltetøyene, og lagt lappe på hvilket syltetøy de mente at det var skulle vi registrerer inn resultatene.
De ulike svarene leses opp, og registreres med tellestreker på tavla
Resultatet av blindtesten satte vi opp i en tabell, etterpå laget vi søylediagram som viste svaret.
Blokkebær BlåbærSyltetøyspann A 3 12Syltetøyspann B 12 3
Syltetøyspann A: blåbær
Blokkebær Blåbær0
2
4
6
8
10
12
14
Syltetøyspann B: blokkebær
Blokkebær Blåbær0
2
4
6
8
10
12
14
Etter at vi var ferdig med blindtestingen og hadde registrert inn resultatene begynte vi med neste del av oppgaven. Vi ville nå finne ut fakta om blokkebær og blåbær, og se om det var noen forskjell på disse. Vi startet med å se på navn.
Vi bruker blokkebær, men noen av elevene hadde hørt fra oldeforeldre at de kalte den for plukkbær. For å finne ut av dette med navnene søkte vi på internett og så i faktabøker. Vi fant ut at det er tre navn som er vanlig å bruke om blokkebær. Plukkbær var ikke nevnt, så vi lurer litt på hvor det navnet kommer fra. Kan det være et dialektord på blokkebær som folk i bygda vår bruker?
De navnene vi fant på nett og i bøker var: blokkebær, skinntryte og mikkelsbær
I arbeidet med å finne fakta om blokkebær og blåbær jobbet vi i grupper. Etter at vi hadde funnet opplysninger og skrevet de ned, så presenterte hver gruppe det de hadde funnet ut for de andre elevene og lærerne. Det var mange spennende opplysninger å finne om blokkebær, og vi lærte mye nytt.
Her jobber vi med å finne fakta om blokkebær og blåbær
Presentasjon av fakta fra en av gruppene
Her er noe av det viktigste vi fant ut om blokkebær:
Den har 3 ganger høyere innhold av c - vitamin enn blåbær. Den kan brukes til å få bort blåbærfarge fra hender og klær ved å gni
blokkebær mot blåbærflekkene. I Nord Amerika plukkes den og brukes av indianerne. Det vokser ikke
blåbær der. Den kan brukes som syltetøy, i supper og som saft. Blokkebærsuppe serveres ved Vasaloppet. Den ble brukt til å «drøye» blåbærsaften. Under krigen ble røttene til blokkebær malt opp til mel og brukt i
bakverk. Den er ikke så populær fordi den har litt «dårlig» smak. Den vokser på «dårlige» plasser så som myr, furuskog og berg. Den er en dvergbusk og tilhører lyngfamilien. Den har hel kant rundt
bladene, i motsetning til blåbær som har taggete kanter. Stilken på lyngen til blokkebær er brun, mens på blåbær er den grønn. Blokkebær
er lysere i fargen enn blåbær. Både blokkebærplanten og blåbærplanten feller bladene om høsten.
Vi fant også ut en del om blokkebær i forhold til «gammel» tro og overtro:
I eldre litteratur kan en lese at den er giftig. Den hadde berusende virkning og økte kjønnsdriften. Den var et kjærlighetsmiddel. Mødre advarte døtre om at de ble «guttegal» av å spise den. En kunne bli angrepet av svimmelhet, sinnssykdom og få rynker. Kirken advarte om at en fikk «stygge» barn av å spise blokkebær. Gud angret på at han hadde skapt reven fordi den gjorde så mye ugagn.
Som straff måtte reven spise blokkebær.
Etter at vi var ferdige med faktaarbeidet skulle vi begynne arbeidet med å innhente opplysninger om hvorfor det ikke plukkes blokkebær. Vi var enige om at vi ville spørre folk i bygda vår om dette, nå måtte vi bare finne ut hvordan vi skulle gjøre det.
Vi jobbet med dette i grupper, diskuterte og la så fram for de andre hva vi hadde tenkt. Etter noe diskusjon ble vi enige om at vi skulle gjennomføre en spørreundersøkelse. Vi mente at det ville være bedre å sende ut en spørreundersøkelse, enn å dra rundt på intervju. Intervju ville ta lang tid hvis vi skulle spørre mange.
Vi bestemte oss for at vi ville spørre alle i bygda som var fra 20 år og oppover. Etter noe diskusjon fant vi ut at vi skulle dele det inn i aldersklasser med 10 års mellomrom. Altså 20 – 30 år, 30 – 40 år osv. Når vi kom opp til 80 år ble vi enige om at det skulle stå 80+.
For å finne ut hvilke spørsmål vi skulle ha med jobbet vi også i grupper. Hver gruppe skrev ned sine forslag til hvilke spørsmål de mente at vi måtte ha med. Etterpå ble disse gjennomgått av gruppene. Lærerne skrev forslagene til spørsmål ned på tavla. Vi gjennomgikk alle spørsmålene, og ble så enige om hvilke spørsmål vi skulle ta med.
Arbeidet med spørsmålene – disse ble noe endret etter hvert som vi diskuterte
Etter at vi hadde jobbet med spørsmålene endte vi opp med 7 spørsmål totalt. Noen av disse hadde også underspørsmål.
Vi fant også ut at vi måtte ha med i spørreundersøkelsen om de som svarte var kvinne eller mann, og hvor gamle de var. Dette valgte vi å sette før spørsmålene om blokkebær.
Da spørsmålene var ferdige snakket vi om hvordan vi skulle få delt ut, og samlet inn undersøkelsen. Her ble vi enige om at vi skulle dra rundt og legge den i postkassen til alle i bygda.
Vi fant også ut at vi med selve undersøkelsen også måtte lage et brev som forklarte noe om undersøkelsen, og hvem den var fra. Dette jobbet vi også med i grupper, og ble enige om hva som skulle stå i brevet.
I brevet fortalte vi også om hvordan vi skulle hente inn svarene. Her ble vi enige om at vi skulle kjøre rundt og samle dem inn. Vi skrev også at de som ikke var hjemme den dagen kunne henge svaret sitt på ytterdøra i en pose. De hadde en ukes svarfrist fra vi delte ut undersøkelsen til vi samlet den inn.
Her sorteres sidene i undersøkelsen i rett rekkefølge
Her stiftes sidene sammen i rett rekkefølge
Spørreundersøkelsen legges i postkassene
Spørreundersøkelsene samles inn – dette svaret var lagt i pose og hengt ved ytterdøra
Registrering av resultatene fra spørreundersøkelsen
Totalt delte vi ut 64 undersøkelser. Da vi var og samlet dem inn fikk vi inn 34 svar, to av disse hadde levert inn en blank undersøkelse. Vi fikk vite at de ikke hadde svart fordi de ikke visste noe om blokkebær. Etter innsamlingsdagen var det 2 personer til som leverte inn svar, vi var nå oppe i 36 svar. Dagen etter at vi begynte å jobbe med registreringen av resultatene kom det 2 svar til. Vi tok med disse også, og hadde nå totalt 38 innleverte svar, men da var to av disse blanke. Vi endte derfor opp med 36 besvarte innleveringer av spørreundersøkelsen. Det ga en svarprosent på 56,3 %.
Til denne delen av oppgaven jobbet vi også i grupper, men det er i hovedsak elevene i 3. – 7. klasse som har jobbet med registreringen da dette er litt vanskelig for de minste.
Det første vi diskuterte var hvordan vi best mulig skulle kunne vise de svarene vi hadde fått inn på en god og oversiktlig måte. Dette diskuterte vi i gruppene, la det frem i fellesskap, og ble enige om hva som var det beste å gjøre.
Vi jobbet med registrering av resultatene ved å arbeide med et og et spørsmål av gangen.
Første delen av spørreundersøkelsen handlet om hvilket kjønn de hadde, og i hvilket aldersgruppe de var. Her skulle de sette ring rundt svaret.
Etter diskusjonene i gruppene kom vi frem til at vi skulle telle opp de ulike svarene, og registrere de med tellestreker. Vi fant også ut at dette skulle vi sette inn i en tabell, da ville det bli oversiktlig.
Lærerne spurte om det var flere måter vi kunne vise resultatet på. Her fant vi ut at vi kunne sette svarene inn i et søylediagram. Vi fant også ut at vi kunne bruke sektordiagram. Vi bestemte oss for å bruke alt dette.
Her er de måtene vi ble enige om å registrere resultatene på
Før vi skulle registrere svarene måtte vi finne ut hvordan tabellen kunne se ut. Vi diskuterte dette i gruppene, og la frem våre forslag.
Forslag på hvordan en slik tabell kan se ut
Vi ble enige om at dette forslaget kunne vi bruke, men at vi måtte sette inn de opplysningene som vi skulle ha med. Vi fant også ut at det gikk an å sette både kjønn og alder inn i samme tabell. Dette ble mer oversiktlig enn om vi lagde en tabell for hvert kjønn.
Her er en av elevgruppene fremme og skriver ned sine tall i tabellen
Tabellen etter at alle gruppene har ført på sine resultat
Dagen etter at vi hadde gjort dette arbeidet, så fikk vi inn to svar til. Vi måtte derfor endre på tabellen vår slik at det ble riktig antall svar når vi skulle jobbe videre. Det neste vi hadde funnet ut var at vi skulle bruke resultatene fra tabellen og føre dem inn i et søylediagram. Før vi begynte med dette jobbet vi i gruppene med å sette opp forslag til hvordan søylediagrammet skulle se ut.
Vi presenterte dette for de andre gruppene før vi begynte å lage selve diagrammet.
En av gruppene tegner og forklarer hvordan de tenker at søylediagrammet kan se ut
Da vi hadde blitt enige om hvordan vi kunne gjøre det, startet de enkelte gruppene med å sette opp sitt søylediagram.
Vi brukte resultatene fra tabellen som vi hadde laget til dette arbeidet.
Ferdig søylediagram fra en av gruppene
Vi skulle nå lage sektordiagram. Dette kunne mange av oss ikke så mye om, så her måtte vi ha noe teori først. Teorien ble gjennomgått av en av lærerne. Elevene i 7. klasse hadde så vidt jobbet litt med dette. En av elevene der viste de andre hvordan en kunne sette opp et sektordiagram ved å dele det inn i «kakestykker».
Her tegnes og forklares inndeling av et sektordiagram
Etter dette jobbet de enkelte gruppene med å lage sektordiagram over resultatet. Vi fant her ut at vi ikke kunne sette både kjønn og alder inn i samme diagram. Vi måtte lage et diagram for menn + alder, og et for kvinner + alder.
Et av sektordiagrammene under arbeid
Da vi hadde tegnet opp sektordiagrammene fant vi ut at det ikke kom frem hvor stor del det var som hadde svart de enkelte delene i diagrammet. Nå måtte vi finne ut hvordan vi skulle få frem de opplysningene. Her fant vi ut at vi kunne gjøre det på to måter. Vi kunne sette det opp som brøk, og vi kunne regne det ut i prosent. Vi valgte å gjøre begge deler. For å vise dette fant vi ut at vi kunne sette det opp i en tabell sammen med sektordiagrammet.
Utregning av prosent
Elevene er fremme og skriver inn sine resultat på brøk og prosent i tabellen på tavla
Vi var nå kommet til svarene på selve spørsmålene i undersøkelsen. Spørsmål 1: Hvilket navn bruker de på blokkebær?
Her ble vi enige om at vi kunne registrere inn svaret på dette spørsmålet på samme måte som vi hadde gjort med kjønn og alder. Vi skrev ned de ulike svaralternativene, satte tellestreker og førte det inn i en tabell.
En av gruppene i gang med å skrive ned svaralternativ
Innkomne svar + antall som har svart de ulike alternativene
Nå skulle vi sette svarene inn i et søylediagram. Vi diskuterte hvordan det måtte settes opp, og hvilke intervaller vi skulle ha mellom tallene når det gjaldt antall. Her ble vi enige om at det var greit å bruke 1 cm mellom hvert intervall, og tallene fra 0 og opp til 15. Denne diskusjonen hadde vi for øvrig for alle søylediagrammene vi har laget i registreringen av resultatene fra undersøkelsen.
Ferdig søylediagram fra en av gruppene
Etter at søylediagrammet var ferdig skulle vi lage sektordiagram og regne ut sektorene i brøk og prosent. Disse resultatene satte vi så inn i en tabell.
En av gruppene fant ut at de kunne sette nesten alt inn på et ark
Utregningene i brøk og prosent fra gruppene føres inn i tabellen på tavla
Spørsmål 2: Hvilke andre navn kan du på blokkebær?
Arbeidet med å registrere inn resultatet på dette spørsmålet fant vi ut at vi skulle registrere på samme måte som i spørsmål 1 – tellestreker, tabell, søylediagram og sektordiagram med utregninger i brøk og prosent.
I et av svarene fra undersøkelsen var det en som hadde satt opp to navn. Vi fant derfor ut at her måtte vi telle med 37 svar i stedet for 36.
Etter at vi hadde gjort ferdig tabellen med tellestreker oppdaget vi at vi bare hadde 36 streker, her var det altså en feil. Vi gjennomgikk alle svarene på nytt og fant at vi hadde glemt å ta med et «ikke besvart». Nå stemte antall tellestreker med antall svar.
Gjennomgang av svar fra undersøkelsen
Tabell med tellestreker – her fant vi ut at det var en feil, vi manglet et svar
Resultatene føres inn i søyle – og sektordiagram
Tabell med brøk – og prosentutregning. Her har vi fått rettet opp feilen
Spørsmål 3: Har du hørt navnet plukkbær?
Hvis ja, vet du hvor det kommer fra?
Registreringen av svarene på dette spørsmålet fant vi ut at vi måtte dele opp i to deler siden spørsmålet er todelt. Vi startet med den første delen, har du hørt navnet plukkbær. Her ble vi enige om at vi kunne oppsummere og registrere dette inn på samme måte som med spørsmål 2 siden dette var et ja/nei spørsmål. Vi startet med å se gjennom svarene og registrere ned antall ja og nei svar med tellestreker, for deretter å sette det inn i en tabell.
Hver gruppe registrerer sin opptelling og skriver det på tavla
Etter at vi hadde fått antall tellestreker på plass fra alle gruppene, og sjekket at dette stemte med antallet skulle vi lage søyle – og sektordiagram for å vise svarene fra tabellen. Vi laget også en tabell som viste svarene utregnet i brøk og prosent.
Søylediagram og sektordiagram over svarene i spørsmål 3 del 1.
Tabell med svarene i brøk og prosent
Når vi skulle finne resultatene fra del 2 av spørsmål 3, diskuterte vi hvordan vi skulle gjøre det. Her fant vi ut at vi måtte sortere alle svarene i ja og nei bunker, og så kun bruke de svarene som hadde svart ja på del 1. Vi fant ut at det var 21 stykker. Vi gikk nå gjennom disse svarene for å se om det var mange like eller ulike svar. Dette måtte vi gjøre for å finne ut hvordan vi skulle registrere inn svarene på dette. Vi fant ut at vi kunne dele svarene inn i tre grupper, og at vi derfor kunne jobbe med dette på samme måte som øvrige spørsmål.
De ulike svarene + oppsummert i tabell med tellestreker
Under arbeidet med denne oppsummeringen diskuterte vi også at det kunne ha vært en ide å sjekke opp om navnet plukkbær brukes andre steder. Da vi arbeidet med faktasøk om blokkebær, kom ikke dette navnet opp i noen av de kildene vi fant. Vi har kun hørt det fra noen av de som bor i bygda vår.
Svarene fra del 2 spørsmål 3 i søyle – og sektordiagram
Vi var nå kommet til spørsmål 4 i undersøkelsen. Dette spørsmålet besto av flere deler. Vi diskuterte hvordan vi skulle løse dette, og fant ut at registreringen her måtte deles inn i tre deler. Vi startet med å registrere inn resultatene fra første del av undersøkelsen i tabell med tellestreker, søyle – og sektordiagram og tabell med brøk – og prosentutregning.
Spørsmål 4: Pleier du å plukke blokkebær, eller har du brukt å plukke
blokkebær?
Hvis ja: Hvorfor? Hva bruker du den til?
Hvis nei: hvorfor ikke?
En av elevgruppene i gang med opptelling av svar
Her jobbes det med å sette resultatene inn i tabell, søyle og sektordiagram
Resultatene satt opp i tabell – tellestreker, brøk og prosent
Svarene fra del 2 i undersøkelsen fant vi ut at vi måtte registrere slik at vi skrev ned det den enkelte hadde sagt, da det var ulike svar. Ut fra oppsummeringen fra del 1 fant vi ut at dette dreide seg om tre personer.
Svarene fra del 2 skrevet opp på tavla
På del tre av spørsmål 4 fant vi ut at vi også her måtte skrive ned de enkelte svarene da det var mange forskjellige svar. Vi kunne ikke sette disse svarene inn i grupper, det ville bli veldig feil.
Her jobbes det med å skrive ned svarene på del 3 i spørsmål 4
Her er noen av de svarene vi hadde fått inn
Da vi hadde skrevet ned alle svarene fra del 3 av spørsmål 4, den delen der vi lurte på hvorfor de ikke pleier eller har brukt å plukkeblokkebær, oppdaget vi at vi hadde skrevet ned 32 svar, men det var 33 stykker som hadde svart nei på dette spørsmålet. Her var det altså en feil i opptellingen vår. Vi gjennomgikk alle svarene i dette spørsmålet på nytt, og fant feilen, og fikk skrevet ned det svaret vi manglet.
Spørsmål 5: Vet du om noen som bruker å plukke blokkebær?
Her hadde vi satt opp svaralternativene ja/nei, og vi fant derfor ut at på dette svaret kunne vi registrere inn resultatene med tabell med tellestreker, søyle – og sektordiagram, og tabell med brøk og prosentutregning.
En av gruppene i gang med å registrere inn antall svar i tabell med tellestreker
Når vi skulle starte arbeidet med å sette inn resultatene fra opptellingen i søylediagram fant vi ut at det her kunne være lurt å ha større intervall enn 1 på søylen som skulle vise antall svar. Dette fordi vi hadde 33 svar på det meste, og det ville bli vanskelig å få det på et A4 ark. Vi diskuterte litt, og bestemte oss for
at det ville være lurt å bruke intervall på 3. Det passet også fint med 3 gangen, da svarene på ja var 3, og svarene på nei var 33.
Her jobber en av gruppene med å registrere resultatene inn i søyle – og sektordiagram
Etter at vi hadde registrert opptellingen inn i søyle – og sektordiagram, regnet vi ut svarene i brøk og prosent, og satte dette inn i en tabell.
Vi var også nøye med å kontrollere svarene våre når vi regnet med brøk og prosent. Dette gjorde med å regne sammen svarene vi hadde fått på brøk, og svarene vi fikk på prosent. Vi sjekket at brøken hadde likt antall på teller og nevner, og at prosenten ble 100. Dette har vi gjort på alle spørsmålene der vi har satt opp svarene i brøk og prosent.
Resultatene i tabell med tellestreker + brøk og prosent
Spørsmål 6: Har du smakt blokkebær?
Hvis ja, hva syns du om den?
Også på dette spørsmålet diskuterte vi først hvordan vi skulle registrere inn resultatene. Vi fant ut at siden spørsmålet hadde to deler, så måtte vi dele resultatene inn i to deler. På første del av spørsmålet hadde de ja/nei som svaralternativ. Vi fant her ut at vi skulle registrere disse svarene inn i tabell med tellestreker, søyle – og sektordiagram, og tabell med brøk og prosent.
På del to så vi at vi hadde mange ulike svar, dette ble vanskelig å sette inn i en tabell. Vi bestemte oss derfor for å registrere disse svarene med å skrive ned det den enkelte hadde svart. Det ville bli mest riktig.
Her jobber vi med å telle opp ja/nei svar på del 1 av spørsmål 6
Antall ja/nei svar registrerte vi så inn i en tabell med tellestreker
Når vi nå skulle lage søylediagrammet så vi at vi hadde så mange som 25 svar på ja. Igjen så vi på hva som ville være greit å bruke som intervall på søylen for antall i søylediagrammet. Vi diskuterte at vi kunne bruke intervallet 5 eller 2. Noen av gruppene valgte å bruke 5 som intervall, og noen brukte 2 som intervall. Vi diskuterte også litt rundt hvordan vi skulle få markert svaret på nei nøyaktig nok, da svaret her var 11. Vi fant ut at vi måtte dele intervallene inn slik at vi hadde en eller fire streker mellom hvert intervall, det ville da bli greit å finne tallet 11. Om vi skulle bruke en eller fire streker kom an på om vi hadde 2 eller 5 som intervall.
Søyle – og sektordiagram fra en av gruppene. Søylediagrammet har 2 som intervall
Her regnes svarene ut i brøk og prosent og settes inn i en tabell
Tabeller med tellestreker + brøk og prosent
På del to av spørsmål 6 hadde vi valgt å skrive ned alle svarene som hadde kommet inn, da disse var veldig forskjellige.
Her jobber vi med å finne svarene, og skrive de ned
Her er noen av svarene fra undersøkelsen
Da vi hadde skrevet ned alle svarene som vi hadde fått på del 2 av spørsmål 6 oppdaget vi at vi hadde fått 27 svar, og etter tallene som vi hadde registrert inn i tabellen skulle vi ha 25. Her var det en feil som vi måtte finne ut av. Vi måtte derfor gå gjennom alle svarene på dette spørsmålet på nytt, og fant ut at vi hadde gjort en feil i opptellingen av antall ja/nei svar på den første delen. Feilen lå i at vi hadde to av svarene som skulle være på ja registrert inn på nei. Dette måtte vi rette opp i. Vi måtte her endre resultatene både i tabellene, søyle – og sektordiagrammet.
Nye tabeller etter at vi hadde fått rettet opp feilen
Når vi regnet ut prosentdelen av svarene på dette spørsmålet så vi at det var første gangen vi fikk prosentsvar som ikke inneholdt desimaltall !!!
Vi var nå kommet til det siste spørsmålet i undersøkelsen. Spørsmål 7. Dette spørsmålet var i utgangspunktet et ja/nei spørsmål, men vi hadde ikke satt dette opp som svaralternativ.
Spørsmål 7: Vet du hvorfor det ikke er så mange som plukker blokkebær?
Vi skriver ned svarene fra undersøkelsen
Vi bestemte oss for å skrive ned alle svarene, så skulle vi se på de etterpå for å finne ut om det var så mange likheter at vi kunne sette svarene inn i tabeller og diagrammer.
Et av svarene vi fikk
Fra oppsummeringen på tavla – noen av svarene vi fikk inn
Da vi så gjennom svarene her, så vi at det var svært mange forskjellige svar. Her måtte vi derfor registrere inn resultatene med å skrive ned det hver enkelt hadde svart.
Vi var nå kommet så langt at vi hadde fått registrert inn alle svarene som vi hadde fått i undersøkelsen. Alle svarene ble samlet i et dokument der resultatene var skrevet inn på pc. Vi skulle nå gå gjennom alle svarene for å se på hva det var vi egentlig kunne lese ut av de svarene vi hadde fått.
Dette har vi funnet ut
Vi startet nå arbeidet med å se på hva det var vi hadde funnet ut. Først sammenlignet vi de svarene vi hadde oppsummert fra spørreundersøkelsen.
En av gruppene i gang med å gå gjennom oppsummeringen av spørreundersøkelsen
Hvilken aldersgruppe tilhører du?
Er du kvinne eller mann?
Her fant vi at det er 26 kvinner og 10 menn som har svart på undersøkelsen. Det største antallet svar får vi hos kvinner mellom 50 – 60 år (8 stk).Det minste antallet svar er hos menn mellom 20 – 30 år (0 stk). Mellom 40 – 50 år, og 60 – 70 år, er det like mange menn og kvinner som har svart (3 stk og 2 stk).Den største forskjellen mellom kvinner og menn er mellom 50 – 60 år, (8:1).
Spørsmål 1: Hvilket navn bruker du på blokkebær?
Det største antallet svar er på blokkebær (15 stk). Det minste antallet svar er på mikkelsbær (1 stk). Det er 14 som har svart at de bruker navnet plukkbær, og 6 som ikke har svart. Det er størst forskjell mellom blokkebær og mikkelsbær (15:1).
Spørsmål 2: Hvilke andre navn kan du på blokkebær?
Det er 7 som har svart plukkbær, 2 har svart skinntryte, 1 har svart mikkelsbær, 14 har svart ingen og 13 er ikke besvart. Det største antallet finner vi på ingen (14 stk), og det minste antallet finner vi på mikkelsbær (1 stk). Den største forskjellen finner vi mellom ingen og mikkelsbær (14:1).
Spørsmål 3: Har du hørt navnet plukkbær? Hvis ja, vet du hvor det kommer fra?
Det er 21 som har svart ja, og 15 som har svart nei. Det største antallet er på ja, og det minste antallet på nei. Det er 6 flere som har svart ja enn nei.
Av de som har svart ja, så er det 12 som har svart at de ikke vet hvor det kommer fra (nei), 6 er ubesvart og 3 svarer dialekt/lokalt navn. Det er nei, det er svart mest av (12 stk), og det minste antallet svar finner vi på dialekt/lokalt navn (3 stk). Den største forskjellen er mellom nei og dialekt/lokalt navn (12:3).
Vi sjekker hva det er vi egentlig har funnet ut fra spørreundersøkelsen
Spørsmål 4: Pleier du å plukke blokkebær, eller har du brukt å plukke blokkebær?
Hvis ja: Hvorfor? Hva bruker du den til?
Hvis nei: Hvorfor ikke?
Det er 3 som har svart ja, og 33 som har svart nei. Det største antallet er nei (33 stk), og det minste antallet er ja (3 stk). Den største forskjellen er mellom nei og ja (33:3).
På spørsmålet om hvorfor de plukker og hva de bruker den til fikk vi 3 ulike svar. Kun et av disse viser at noen bruker den bevisst, her svarer de at de har den sammen med blåbær for å få tykkere syltetøy fordi blokkebær inneholder mye stivelse.
Av de som har svart nei, så ser vi at vi kan dele dette inn i fire hovedgrupper på hvorfor de ikke plukker blokkebær – giftig, ikke brukbar, ikke god, ikke besvart.
Spørsmål 5: Vet du om noen som bruker å plukke blokkebær?
Det er 3 som har svart ja, og 33 som har svart nei. Det største antallet svar får vi på nei (33 stk), og det minste på ja (3 stk). Den største forskjellen er mellom nei og ja (33:3).
Spørsmål 6: Har du smakt blokkebær? Hvis ja, hva syns du om den?
Her har 27 svart ja, og 9 svart nei. Det er flest som har svart ja (27), og færrest som har svart nei (9). Det er størst forskjell mellom ja og nei (27:9).
På spørsmål om hva de syns om blokkebær hvis de har smakt den kan vi dele det inn i tre hovedgrupper. Her svarer 7 stykker at de syns den er god, 19 stykker svarer at den er smakløs/ikke god, og en svarer at den er giftig og har derfor prøvd å smake bare en.
Spørsmål 7: Vet du hvorfor det ikke er så mange som plukker blokkebær?
Det største antallet svar er nei, 16 stykker har svart det. Det er 4 stykker som ikke har svart, og 15 stykker har oppgitt ulike grunner.
Gruppene oppsummerer det de kan lese ut av undersøkelsen
Etter at vi hadde gått gjennom resultatene fra spørreundersøkelsen var tiden inne for å gå tilbake til hypotesene som vi laget i begynnelsen av oppgaven. Vi
skulle nå se på hvordan det vi hadde funnet ut stemte overens med hypotesene våre.
Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi de ikke smaker så godtDenne hypotesen er delvis rett, men vi kan ikke si at den er riktig. Spørreundersøkelsen vår viser at flertallet av de som har svart (19 stykker), sier at de ikke plukker blokkebær fordi den ikke smaker godt. Undersøkelsen viser også at 7 av de som har svart sier at de syns den smaker godt/friskt. Allikevel er det bare 3 av de 36 som har svart på undersøkelsen som sier at de plukker blokkebær. Vi kan derfor ikke si at hypotesen er helt rett i og med at det er noen som svarer at de plukker blokkebær, og noen som svarer at de syns den er god/frisk.
Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi de har hørt at den er giftigDenne hypotesen er bare litt rett. Spørreundersøkelsen viser at av de 36 som har svart på denne, så er det kun 3 som sier at de har hørt at den var giftig, og 2 svarer at de har tenkt/hørt at de ikke var spiselige. Det vil si at flertallet av svarene på hvorfor ingen plukker blokkebær ikke handler om at de tror den er giftig.
Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi det er vanlig at vi plukker blåbærDenne hypotesen er både delvis rett og feil fordi at i vår spørreundersøkelse er det kun 2 som svarer at de pleier å plukke blåbær. Selv om vi tror at det er mange som plukker blåbær, så kan vi ikke si at det er slik. En av grunnene til at vi ikke har fått noen svar på dette kan være fordi vi ikke har spurt om det i undersøkelsen, vi har kun spurt om de plukker blokkebær.
Arbeid med oppsummering av hypotesene
Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi den er hvit inniDenne hypotesen er ikke rett. Det er ingen av svarene vi fikk i spørreundersøkelsen som sier noe om at de ikke plukker den fordi den er hvit inni.
Vi tror at ingen plukker blokkebær fordi den ikke er like næringsrik som blåbærDenne hypotesen er også feil. Ingen av svarene fra spørreundersøkelsen sier noe om dette. En har svart at den brukes i lag med blåbær for å få stivere syltetøy, da blokkebær inneholder mer stivelse enn blåbær. Dette kan vi imidlertid ikke si om stemmer eller ikke, vi har ikke funnet ut noe om det. Under faktaarbeidet om blokkebær fant vi ut at blokkebær er mer næringsrik enn blåbær, den har blant annet 3 ganger større innhold av c – vitaminer.
Oppsummering og konklusjon
Ut fra de svarene vi har fått inn, så ser vi at det er flest damer som har svart på undersøkelsen. Vi ser også at det er svært få som plukker blokkebær. Undersøkelsen viser at dette kan være fordi mange som har smakt den syns den smaker vondt, men det er også noen som tror den er giftig, og at den ikke kan brukes til noe. Da vi søkte på internett for å finne fakta, så fant vi ut at for mange år siden, så sa kirken at blokkebær var giftig. Det ble også sagt at man fikk stygge barn av å spise den, og at jentene ble guttegærne hvis de spiste den. Jenter ble derfor advart av sine mødre om at dette bæret måtte de ikke spise. Kan dette ha en sammenheng med at det er så få i dag som plukker og bruker blokkebær?
I smakstesten som vi elevene hadde på skolen av det syltetøyet vi lagde, så var det tre elever som mente at blåbærsyltetøyet var blokkebærsyltetøy. Resten av elevene svarte riktig på om det var blåbær – eller blokkebær. Da vi snakket om dette etterpå, så var det noen elever som sa at de hadde måttet gjette, da de syns smaken var veldig lik. Vi så også at syltetøyet som vi lagde av blåbær og det vi lagde av blokkebær fikk den samme fargen. Dette syns vi var rart da blåbær er rød/lilla inni, mens blokkebæra er hvit/blank. Av kommentarer til smaken på syltetøyet, så var det noen av elevene som mente at blokkebærsyltetøyet smakte beiskt.
Under faktaarbeidet fant vi også ut at blokkebær inneholder tre ganger mer C – vitamin enn blåbær. Vi har ikke sjekket dette videre ut, så vi kan ikke med sikkerhet si at denne opplysningen er rett. Videre fant vi at blokkebær er mer nøysom enn blåbær, og dette mener vi stemmer med det vi har sett. Ofte når det er lite blåbær, så er det alltid blokkebær. Dette så vi for eksempel når vi jobbet med oppgaven nå i høst. Det var lite blåbær å finne, men vi fant mye blokkebær. Vi fant også et «kjærringråd» som sa at hvis man får blåbær saft på fingrene eller på klærne, så kan man bruke blokkebær for å ta bort blåbærfargen. Dette har vi heller ikke fått sjekket ut om stemmer. Fra svarene på spørreundersøkelsen så har vi også fått opplyst at den er god som tørstedrikke når en går på tur, og at den er bra å blande i lag med blåbærsyltetøy fordi den inneholder mye stivelse.
Ut fra det vi har funnet ut, så er blokkebær en sunn og næringsrik bær, og det finnes mye av den. Vi fant også ut at indianerne i Nord Amerika plukker blokkebær og bruker denne i sin matlaging, da det ikke vokser blåbær der. Det er derfor rart at nesten ingen plukker eller bruker blokkebær, og vi tror at dette
kan ha sammenheng med gamle rykter om at den er giftig, og at man fikk stygge barn av å spise den. Spørreundersøkelsen vår viste at det var få av de som hadde svart som visste noe om blokkebær. Vi fikk også tilbakemelding fra noen av de som ikke hadde svart på undersøkelsen at de ikke hadde gjort det fordi de ikke visste hva blokkebær var. To av de innleverte svarene var også blanke, her fikk vi muntlig tilbakemelding på at de ikke visste noe om den.
Vi fikk inn en svarprosent på 56,3 på spørreundersøkelsen vår. Vi tror at om vi hadde fått inn en større svarprosent, så ville vi ha fått det samme resultatet, bare i en større skala. Dette fordi svarene vi har fått inn viser mye av det samme.
Vi syns at arbeidet med denne forskningsoppgaven har vært bra, og vi har lært mye. Arbeidet med selve spørreundersøkelsen syns vi har vært veldig bra, og her mener vi at vi ikke kunne ha gjort så mye annerledes. Vi har imidlertid diskutert at hvordan vi har stilt spørsmålene, og at vi har brukt navnene blokkebær og plukkbær i spørreskjemaet kan ha vært med på å påvirke resultatet. Oppsummeringen av undersøkelsen og det vi har funnet ut syns vi også ble bra. Vi hadde satt opp at vi skulle sende inn blåbær og blokkebær til mattilsynet for å få disse analysert ut fra næringsinnhold. Dette fikk vi ikke gjort, da det ble frostnetter like etter at vi hadde begynt med denne oppgaven, og bærene ble ødelagt. Vi tror at det ville ha vært bra for oppgaven vår å få sendt dette inn til mattilsynet. Da hadde vi kunne sett konkret hva som var næringsinnholdet i de to bærsortene, og fått sammenlignet dette. Vi hadde også kunnet se om de opplysningene vi fant på nettet stemte. Likeledes hadde det vært bra å få sjekket opp om det er slik at blokkebær fjerner fargen fra blåbær. Vi skulle også gjerne har sjekket mere rundt hvorfor syltetøyet av blokkebær fikk samme farge som blåbær, når de har så ulik farge inni. Vi har diskutert at en årsak kan være at det har kommet noen blåbær med sammen med blokkebærene, men vil det gi like sterk farge som det rene blåbærsyltetøyet? Dette kan vi se på til neste år, og prøve å finne det ut.
Når vi begynte med denne forskningsoppgaven, så tenkte vi at dette var en liten og enkel oppgave, men at det ville være litt spennende å forske på den. Det viste seg at det slettes ikke ble en liten og enkel oppgave. Den ble større og større etter hvert, og det var veldig mye arbeid med oppsummeringen av
spørreundersøkelsen, og det å se på oppsummeringen etterpå for å finne ut hva det var vi egentlig hadde funnet ut!
Da vi begynte med å oppsummere svarene trengte vi hjelp fra lærerne for å finne ut hvordan vi skulle gjøre det. Det gikk også litt langsomt fremover i begynnelsen. Etter hvert, så kunne lærerne bare si «vær så god, nå kan dere begynne – dere vet hva dere skal gjøre». Vi visste nøyaktig hva vi skulle gjøre, og hvordan vi skulle jobbe for å oppsummere svarene. Da følte vi oss stolte over hvor mye vi kunne.
Vi har lært kjempe mye matematikk, og hvordan en oppsummerer og tolker svarene i en spørreundersøkelse. Det har vært mye arbeid, men lærerikt. Vi har også lært mye om blokkebær, mange av oss visste ingenting om denne bærsorten før vi begynte.
Fortell til andreFor å fortelle andre om denne forskningsoppgaven, hva vi har jobbet med, og hva vi har funnet ut, så ønsker vi å gjøre flere ting.
Vi har en avtale med en journalist om at han skal komme og lage reportasje om forskningsoppgaven vår i februar 2016. Det vil da komme en reportasje i en av lokalavisene våre, og den selges i flere kommuner her hos oss.
I tillegg har vi tenkt å spørre kommunestyret om vi kan få komme og fortelle om det vi har forsket på. Videre tenker vi at dette også skal presenteres for foreldrene våre.
Vi gir også kopi av forskningsrapporten til administrasjonssjef, ordfører og kommunalsjef oppvekst slik at de kan få se det arbeidet vi har gjort.
Her jobber vi med faktasøk om blokkebær
Vedlegg
Hei
Vi er i gang med årets «Nysgjerrigper» oppgave. Vi skal prøve å finne ut hvorfor det er ingen/ikke så mange som plukker blokkebær/plukkbær. Vi ønsker også å finne ut hva blokkebærene brukes til hvis det er noen som plukker den.
I den forbindelse har vi laget en spørreundersøkelse som vi håper du/dere kan svare på. Undersøkelsen blir delt ut til alle i bygda.
Vi kommer rundt og samler den inn fredag 16. oktober. Hvis du/dere ikke er hjemme, så kan du/dere henge svaret på undersøkelsen i en pose på ytterdøra.
På forhånd takk for hjelpen.
Med vennlig hilsen elevene ved Tverlandet skole
Spørreundersøkelse om blokkebær
Vi ber om at en person fra husstanden besvarer spørreundersøkelsen.
Hvilken aldersgruppe tilhører du? Sett ring rundt svaret.
20 – 30 30 – 40 40 – 50 50 – 60 60 – 70 70 – 80 80 +
Er du kvinne eller mann? Sett ring rundt svaret.
Kvinne Mann
1. Hvilket navn bruker du på blokkebær?
2. Hvilke andre navn kan du på blokkebær?
3. Har du hørt navnet «plukkbær»? Sett ring rundt svaret.
Ja Nei
Hvis ja, vet du hvor det kommer fra?
4. Pleier du å plukke blokkebær, eller har du brukt å plukke blokkebær? Sett ring rundt svaret.
Ja Nei
Hvis ja: Hvorfor? Hva bruker du den til?
Hvis nei: Hvorfor ikke?
5. Vet du om noen som bruker å plukke blokkebær? Sett ring rundt svaret.
Ja Nei
6. Har du smakt blokkebær? Sett ring rundt svaret.
Ja Nei
Hvis ja, hva syns du om den?
7. Vet du hvorfor det ikke er så mange som plukker blokkebær?
Takk for at du svarte på denne spørreundersøkelsen
Registrering av svar – spørreundersøkelse om blokkebær
Hvilken aldersgruppe tilhører du?
Er du kvinne eller mann?
Tabell med tellestreker
20 - 30 30 - 40 40 - 50 50 - 60 60 - 70 70 – 80 80+Menn II III I II I IKvinner I IIII III IIIII III II IIIII I II
Tabell i brøk og prosent fordelt på kvinner og menn
Menn:
20 - 30 30 - 40 40 - 50 50 - 60 60 - 70 70 – 80 80+Brøk 0
—10
2—10
3—10
1—10
2—10
1—10
1—10
Prosent 0 20 30 10 20 10 10
Kvinner:
20 - 30 30 - 40 40 - 50 50 - 60 60 - 70 70 – 80 80+Brøk 1
—26
4—26
3—26
8—26
2—26
6—26
2—26
Prosent 3,8 15,4 11,5 30,8 7,7 23,1 7,7
Søylediagram
20 - 30 30 - 40 40 - 50 50 - 60 60 - 70 70 - 80 80+0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Alder + kjønn
Menn Kvinner
Sektordiagram – menn
20%
30%
10%
20%
10%
10%
Alder i prosent
20 - 3030 - 4040 - 5050 - 6060 - 7070 - 8080+
Sektor diagram – kvinner
4%15%
11%
31%
8%
23%
8%
Alder i prosent
20 - 3030 - 4040 - 5050 - 6060 - 7070 - 8080+
Spørsmål 1:
Hvilket navn bruker du på blokkebær?
Tabell med tellestreker
NAVN ANTALLPlukkbær IIIII IIIII IIIIBlokkebær IIIII IIIII IIIIIMikkelsbær IIkke besvart IIIII I
Tabell i brøk og prosent
Plukkbær Blokkebær Mikkelsbær Ikke besvartBrøk 14
—36
15—36
1—36
6—36
Prosent 38,9 41,7 2,8 16,7
Søylediagram
Plukkbær Blokkebær Mikkelsbær Ikke besvart0
2
4
6
8
10
12
14
16
Brukte navn på blokkebær
Sektor diagram
46%
49%
3%
1%
Brukte navn på blokkebær
PlukkbærBlokkebærMikkelsbærIkke besvart
Spørsmål 2:
Hvilke andre navn kan du på blokkebær?
Tabell med tellestreker
NAVN ANTALLPlukkbær IIIII IISkinntryte IIMikkelsbær IIngen IIIII IIIII IIIIIkke besvart IIIII IIIII III
Tabell i brøk og prosent
Plukkbær Skinntryte Mikkelsbær Ingen Ikke besvart
Brøk 7—37
2—37
1—37
14—37
13—37
Prosent 18,9 5,4 2,7 37,8 35,1
Søylediagram
Plukkbær Skinntryte Mikkelsbær Ingen Ikke besvart0
2
4
6
8
10
12
14
16
Andre navn en kjenner til på blokkebær
Sektordiagram
19%
5%3%
38%
35%
Andre navn en kjenner til på blokkebær
PlukkbærSkinntryteMikkelsbærIngenIkke besvart
Spørsmål 3:
Har du hørt navnet plukkbær?
Tabell med tellestreker
Svar AntallJa IIIII IIIII IIIII IIIII INei IIIII IIIII IIIII
Tabell i brøk og prosent
Ja NeiBrøk 21
—36
15—36
Prosent 58,3 41,7Søylediagram
Ja Nei0
5
10
15
20
25
Har du hørt navnet plukkbær
Sektordiagram
58%
42%
Har du hørt navnet plukkbær
JaNei
Hvis ja, vet du hvor det kommer fra?
Tabell med tellestreker
Svar AntallNei IIIII IIIII IIUbesvart IIIII IDialekt/lokalt navn III
Tabell i brøk og prosent
Nei Ubesvart Dialekt/lokalt navnBrøk 12
—21
6—21
3—21
Prosent 57,1 28,6 14,3
Søylediagram
Nei Ubesvart Dialekt/lokalt navn0
2
4
6
8
10
12
14
Vet du hvor navnet plukkbær kommer fra
Sektordiagram
57%29%
14%
Vet du hvor navnet plukkbær kommer fra
NeiUbesvartDialekt/
Spørsmål 4:
Pleier du å plukke blokkebær, eller har du brukt å plukke blokkebær?
Tabell med tellestreker
Svar AntallJa IIINei IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII III
Tabell i brøk og prosent
Ja NeiBrøk 3
—36
33—36
Prosent 8,3 91,7Søylediagram
Ja Nei0
5
10
15
20
25
30
35
Pleier du å plukke/har du plukket blokkebær
Sektordiagram
8%
92%
Pleier du å plukke/har du plukket blokkebær
JaNei
Hvis ja: Hvorfor?
Den inneholder mye stivelse, så får ikke så tynt syltetøy. For å spise. Kommer sammen med blåbær under plukking.
Hva bruker du den til?
Sammen med blåbær for å lage syltetøy. Vi lagde gele av karten. Har plukket for å slukke tørsten under turgåing.
Hvis nei: Hvorfor ikke?
Den er ikke god Har ikke hørt at den blir brukt til noe Har aldri hørt om noen som har plukket det. Har tenkt at de ikke er
spiselige. Vet ikke om de er god. Ikke god. Fikk høre da jeg var barn at blokkebær måtte vi ikke spise. Den var giftig. Den er ikke god. Har aldri hørt om/vært borti blokkebær. Det vil si, har kanskje spist noen
i tro at det var blåbær – ser nå likheten på internett. Av en eller annen grunn har de ikke like høy status som blåbær. I forhold til blåbær, så er bærene nokså tørre/lite saftige. Ikke noe særlig god. Har hørt av mine foreldre at denne bærsorten var giftig, og dermed ikke
tatt av den. Vet ikke. Ikke besvart. Ikke sagt noe om hvorfor. Mamma sa at den ikke var spiselig. Ikke svart noe. Lite smak. Jeg plukker ikke bær i det hele tatt. Min mor sa alltid at bærene var giftige. Jeg spiste blokkebær i skogen når vi plukket blåbær. (Kjøpte blåbær på
butikken, den smakte blokkebær, ikke blåbær).
Det var ikke vanlig. Ikke gode. Ikke svart. Vet ikke hva jeg kan gjøre med den. Det er lite av den. Smakløs. Jeg synes ikke den smaker godt. Ikke brukbar (hørt fra min mor). De er ikke gode. Vet lite om bruken av den. Ikke svart noe. Smakløs.
Spørsmål 5:
Vet du om noen som bruker å plukke blokkebær?
Tabell med tellestreker
Svar AntallJa IIINei IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII III
Tabell i brøk og prosent
Ja NeiBrøk 3
—36
33—36
Prosent 8,3 91,7
Søylediagram
Ja Nei0
5
10
15
20
25
30
35
Vet du om noen som bruker å plukke blokkebær
Sektordiagram
8%
92%
Vet du om noen som bruker å plukke blokkebær
JaNei
Spørsmål 6:
Har du smakt blokkebær?
Svar AntallJa IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IINei IIIII IIII
Tabell i brøk og prosent
Ja NeiBrøk 27
—36
9—36
Prosent 75 25
Søylediagram
Ja Nei0
5
10
15
20
25
30
Har du smakt blokkebær
Sektordiagram
75%
25%
Har du smakt blokkebær
JaNei
Hvis ja: Hva syns du om den?
Lite smak. Kun smakt enkelte bær, syns det er lite smak av de. Frisk – for tørsten. Smaker ikke godt. Ikke god. Så vidt jeg husker, ikke så mye smakfull. Bærene ble sortert ut hvis de lå i
spannet sammen med blåbær. Bare en – for jeg trodde den var giftig. De er god. Smakløs. Ikke god. Jeg syns de smakte godt. Smakløs. Ikke god. God. Ikke god. Helt ok, litt mindre smak enn blåbær. Den er smakløs. Lite smak, ikke god. Ganske smakløs. Smakløs.
«Domlaus». Smaker lite. Ikke spesielt gode, lite smak, og den lille smaken er beisk. Ok, men litt smakløs. Ikke god. Har tatt feil av blokkebær og blåbær, og har blitt skuffet over den stygge
smaken (hadde forventet smak av blåbær). Den var god.
Spørsmål 7:
Vet du hvorfor det ikke er så mange som plukker blokkebær?
Kanskje fordi folk tror den ikke er spiselig. Nei. Nei, men jeg vil tro at det har med smaken å gjøre. ? Annen bær som smaker bedre. Kanskje på grunn av rykte om at den ikke er spiselig. Ikke god. Nei, men kanskje på grunn av litt mindre smak enn blåbær. Nei. Nei. De spiser den ikke fordi den ikke er god. Nei. Nei. Nei. Har ingen tradisjon på det. Vet ikke. Nei. Ikke besvart. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Har ikke hørt at den er brukbar til noe. Fordi den er smakløs.
Ikke besvart. Nei, det er vanskelig å vite. Nei, blokkebær blandet med blåbær gir et fastere syltetøy. Ikke besvart. Uvitende om den er spiselig. Nei. Kanskje ikke så mange som vet hva de brukes til lengre. Nei. Nei. Nei. De er lite smak av den, men det kan også være at man før i tiden fikk
høre at den var giftig. I eldre litteratur kan man lese at bærene av blokkebær er giftige, men ingen giftige stoffer er påvist. Derimot kan bær som er angrepet av sopp muligens forårsake ubehagelige tilstander hos den som spiser dem.
