Rettleiar

Kommunal plan for helsemessig og sosial beredskap

Forslag frå arbeidsgruppe nedsett av Sosial- og helsedirektoratet

Februar 2008

Til Sosial- og helsedirektoratet Utkast til rettleiar for planlegging av helsemessig og sosial beredskap i kommunane Arbeidsgruppa som blei oppnemnd av Sosial- og helsedirektoratet våren 2007 med seinare suppleringar, legg med dette fram sitt utkast til planrettleiar for arbeidet med helsemessig og sosial beredskap i kommunane. Mandatet går fram av brev frå direktoratet av 7. mai 2007. Arbeidsgruppa har under arbeidet lagt til grunn dagens tryggleikspolitiske situasjon og dei vurderingane som sentrale styresmakter har av situasjonen. Vi har ikkje teke omsyn til at Sosial- og helsedirektoratet skal skifte namn og at oppgåver skal førast over til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeidsgruppa gjer framlegg om at Sosial- og helsedirektoratet innleiar eit samarbeid med fylkesmennene i arbeidet med å gjere rettleiaren kjend og brukt i kommunane og fylkeskommunane. Innstillinga er samrøystes.

Bergen/Oslo, 29. februar 2008

Svein Hindal leiar

Arne Aksnes sign.

Ruth Andresen

Marit Ellingsen sign.

Anne Grethe Olsen sign.

Toril Orrestad sign.

Sigurd Paulsen sign.

Eliin Rødal

Svein Rønsen Ragnar Solbraa-Bay

Jan Aastø sign.

Gro Stien Thorvaldsen sekretær

2

Innha ld

Del A Bakgrunn 5

Del B Framlegg til rettleiar 1 Innleiing 8 1.1 Lovgrunnlag og krav 8 1.2 Forkortingar i dokumentet 9

2 Utfordringar for sårbare kommunar 10 2.1 Utfordringar og truslar 10

3 Kva er helsemessig og sosial beredskap? 11 3.1 Formålet med plan for helsemessig og sosial beredskap 11 3.2 Helse- og sosialberedskap femner vidt 11 3.3 Beredskapsplan for sosialtenesta 12 3.4 ROS-analysar i botn 12 3.5 Situasjonar som set beredskapen på prøve 12

4 Ansvar, organisering, varsling og rapportering 14 4.1 Beredskapsprinsippa 14 4.2 Kommunal samordning av beredskapsarbeidet 14

4.2.1 Avtalar om beredskap 15 4.3 Varsling om lokal hending 16 4.4 Varsling av personell 16 4.5 Organisering og ansvar 17 4.6 Omlegging av tenester og omdisponering av ressursar 18 4.7 Samordning ved kriser 18

4.7.1 Redningstenesta samordnar 18 4.7.2 Fylkesmannen samordnar 19 4.7.3 Sosial- og helsedirektoratet samordnar 19

4.8 Varsling og rapportering 20 4.8.1 Kommunen: varsling og rapportering 20 4.8.2 Samordningskanal og fagkanal 20

4.9 Opprydding og gjennoppbygging 22 4.10 Råd, hjelp og tilsyn 23

5 ROS-analysar 24 5.1 Målsetjing 24 5.2 Nivå 24 5.3 Korleis kome i gong 25 5.4 Metode 25 5.5 Kva situasjonar skal vi planleggje for? 26

5.5.1 ROS-analysar på særskilde område 27

3

6 Frå analyse til gjennomføring 30 6.1 Samanheng i kommunen sine planar 31

7 Informasjonsberedskap 32

8 Forsyningstryggleik og infrastruktur 33 8.1 Kva ligg i omgrepet forsyningstryggleik? 33 8.2 Infrastruktur og viktige tenester 33 8.3 Forsyningstryggleik for materiell, utstyr og legemiddel 33

9 Kompetanse, opplæring og øvingar 35 9.1 Opplæring og kompetanseutvikling 35 9.2 Øvingar 35

10 Personell 36 10.1 Oversikt over personell 36

11 Kvalitetssikring, revisjonar og ajourføring 37 11.1 Ansvar 37 11.2 Handtering av avvik 37 11.3 Planprosess, dokumentstyring og økonomi 37 11.4 Kvalitet og revisjon 38

12 Fylkeskommunen 39

13 Fullmakter ved nasjonale katastrofar og krig 40 13.1 Når fullmakta blir sett i verk 40 13.2 Aktuelle førebuingar 41

14 Mal for plan for helse- og sosialberedskap 42

Vedlegg 1 Sentrale instansar som kan gje råd 45

Vedlegg 2 ROS-analyse for pandemisk influensa 47

Vedlegg 3 Tiltakskort 50 Senter for evakuerte og pårørande 50 Forureining av drikkevatn 53 Atomberedskap 54

Vedlegg 4 Frivillige organisasjonar 56

Vedlegg 5 Viktige omgrep 57

Vedlegg 6 Lovgrunnlag og referansar 59

Vedlegg 7 Styresmakter og samarbeidspartar 63

4

Del A Bakgrunn

Utviklinga viser at samfunnet stadig oftare blir utsett for situasjonar som krev ekstraordinær innsats. Samstundes er arbeidet med å utarbeide planar for helsemessig og sosial beredskap kome ulikt langt i kommunane. For å hjelpe kommunane med arbeidet, sette Sosial- og helsedirektoratet våren 2007 ned ei breitt samansett arbeidsgruppe for å utarbeide utkast til ein rettleiar for planlegging av helsemessig og sosial beredskap. Rettleiaren skal innehalde ein mal for kommunale planar. Arbeidsgruppa si samansetjing Arne Aksnes kommunelege I, Kvam herad Ruth Andresen rådgjevar, Statens helsetilsyn Marit Ellingsen politibetjent, Hordaland politidistrikt Svein Hindal ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Hordaland Anne Grethe Olsen kommuneoverlege, Hammerfest kommune Toril Orrestad spesialrådgjevar, Helse Sør-Aust Sigurd Paulsen leiar samfunnsmedisin/beredskapsleiar,

Kristiansand kommune, Ragnar Solbraa-Bay Tidlegare ass. fylkeslege i Buskerud Eliin Rødal seniorrådgjevar, Sosial og helsedirektoratet Svein Rønsen kommuneoverlege, Fredrikstad kommune Jan Aastø seniorrådgjevar, Direktoratet for samfunnstryggleik

og beredskap Gro Stien Thorvaldsen rådgjevar, Fylkesmannen i Hordaland (sekretær) Ass. fylkeslege Svein Hindal blei utpeikt som leiar for arbeidsgruppa, og Fylkesmannen i Hordaland v/helseavdelinga har vore ansvarleg for sekretariatet. Mandat Sosial- og helsedirektoratet gav i brev av 7. mai 2006 arbeidsgruppa slikt mandat:

”Bakgrunn Lov om helsemessig og sosial beredskap trådte i kraft 1. juli 2001. Denne loven pålegger blant annet den offentlige helse- og sosialtjenesten, næringsmiddelkontrollen og vannverk å utarbeide beredskapsplaner for å verne befolkningens helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved krise og katastrofer i fredstid. Beredskapsplanene bør være hensiktsmessige, bygge på ROS-analyser og være tilpasset den enkelte kommune.

5

Arbeidet med å utarbeide planer for helsemessig og sosial beredskap er kommet ulikt langt i kommunene. Mange kommune strever med dette arbeidet. Samfunnsutviklingen viser at vi stadig oftere utsettes for nye situasjoner som krever ekstraordinær innsats. For å bidra i forhold til dette arbeidet i kommunene skal det utarbeides en veileder. Arbeidsgruppens oppgaver Arbeidsgruppen skal utarbeide en veileder for planlegging av helsemessig og sosial beredskap i kommunene. Veilederen bør også kunne benyttes av fylkeskommunen i forbindelse med utarbeidelse av fylkesdelplaner. Veilederen må bygge på gjeldende lovgivning, og faglige retningslinjer for helsemessig og sosial beredskap, inklusive atomberedskap og smittevern. Det skal legges stor vekt på samarbeid innad i kommunen, over kommunegrenser og med sykehus/helseforetak samt andre nødetater mv. Veilederen må kunne bygge videre på det arbeid som allerede er gjort i forhold til dette planarbeidet i noen fylker, slik som Buskerud og Hordaland. Videre bør man bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført av Sosial- og helsedirektoratet, fylkesmenn og andre instanser. Veilederen skal ta hensyn til at kommunene kan velge ulik struktur for sine beredskapsplaner. Veilederen bør inneholde en maI for kommunale planer. Arbeidsgruppen både kan og bør ta kontakt med ulike instanser for å få innsikt i institusjoner og instanser som er viktige for beredskapsarbeidet i kommunene. Når det anses ønskelig eller nødvendig foretas besøk, eller det avholdes møter med personer og institusjoner for å få belyst ulike emner. Veilederen skal godkjennes av Sosial og helsedirektoratet.”

Arbeidet i arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har hatt seks felles møte i perioden juni 2007 til januar 2008. To av møta var over to dagar. Det er lagt fram utkast til rettleiar til kvart av dei fire siste møta. Endringar er gjort løpande, og medlemene i arbeidsgruppa har gjeve bidrag undervegs. På eit møte deltok representantar frå Statens strålevern, på eit anna representantar for Nasjonalt folkehelseinstitutt. Delar av gruppa har hatt møte med NBC-senteret ved Ullevål sykehus, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom), Mattilsynet sentralt og med representantar for frivillige organisasjoner. Dessutan har det vore eit møte med representantar for Sosial- og helsedirektoratet om forsyningstryggleik. Arbeidsgruppa har teke til etterretning at oppdragsgjevar i september 2007 bad om å få framlegget til rettleiar på nynorsk. Gruppa tilrår at rettleiaren blir publisert både på bokmål og nynorsk.

6

Arbeidsgruppa har lagt vekt på at rettleiaren skal vere ei fortolking av gjeldande lover og forskrifter av særleg betydning for kommunane sin helsemessige og sosiale beredskap. Den skal og vere eit dokument som kan vere til praktisk nytte for tilsette som har ansvar for utarbeiding av planar for dette området i kommunar og fylkeskommunar. Vi vonar at vi har makta å foreine desse omsyna på ein god måte.

7

Del B Framlegg t i l re t t l e ia r 1 Inn le i ing

Endringar i samfunnet fører til stadig nye utfordringar for kommunane generelt og helse- og sosialtenestene spesielt. Dette gjeld og på beredskapsområdet. Dei fleste innbyggjarane har stor tillit til at kommunen er der for å hjelpe dei når det skjer noko utanom det vanlege. Vi stoler på at dei folkevalde og administra-sjonen har gjort det som er nødvendig for at vi skal kunne leve og bu i trygge lokalsamfunn. Når krisa kjem, har kommunen ansvaret for at ei rekkje viktige samfunnstenester blir vidareførde. Etter gjeldande regelverk skal kommunen syte for nødvendig helsehjelp og sosiale tenester til alle som bur eller oppheld seg i kommunen. Dette gjeld også ved ekstraordinære situasjonar som kriser, katastrofar og eventuelt krig. Slik beredskap må planleggjast og synleggjerast i ein beredskapsplan. Rettleiaren skal hjelpe kommunen i beredskapsarbeidet slik at den kan handtere ekstraordinære situasjonar som set helse- og sosialtenestene på prøve ut over normal kapasitet. Den enkelte kommune har sjølv ansvaret for innhald og utforming av planen og for dei tilpassingane som er nødvendige for å fange opp lokale forhold og behov. Rettleiaren vil kunne hjelpe kommunen til å fylle lovkrava om beredskapsplan-legging av helsetenester og sosialtenester. Det er ikkje tilsvarande lovkrav om at kommunen har plikt til å lage generell beredskapsplan.

1.1 Lovgrunnlag og krav

Det formelle grunnlaget er Lov om helsemessig og sosial beredskap1 med forskrifter. Lova pålegg mellom anna helsetenesta og sosialtenesta, næringsmiddelkontrollen (Mattilsynet) og vassverk å utarbeide beredskapsplanar.

Lova § 1-1, første ledd Forskrifta § 1

Ansvar og oppgåver er gjeve i kommunehelsetenestelova, helsepersonellova, sosialtenestelova, spesialisthelsetenestelova og smittevernlova. I tillegg gjeld kommunelova § 5 om informasjonsarbeid og plan- og bygningslova kap. VI om kommunal planlegging (inkl. forskrifta om konsekvensutgreiingar). 1 Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap

8

Planen for helse- og sosialberedskap skal samordnast med andre beredskaps-planar og byggje på risiko- og sårbaranalysar (ROS-analysar), som tek omsyn til lokale forhold. Internkontroll skal gjere det mogeleg å føre tilsyn. Verksemder lova gjeld for skal kunne halde fram og om nødvendig leggje om og utvide drifta. Dette skal vere basert på dei daglege tenestene, oppdatert planverk og regelmessige øvingar.

Lova § 1-1, andre ledd

Figur 1 Beredskapen står på tre søyler2

Utfordringane for helse- og sosialtenestene i tilfelle krig, vil i prinsippet ikkje skilje seg vesentleg frå situasjonar ved katastrofar i fredstid. Rettleiaren skil difor i liten grad mellom situasjonar med krig og fred. Fylkeskommunen sitt ansvar for helsemessig og sosial beredskap er omtalt i kapittel 12.

1.2 Forkortingar i dokumentet

• Lov 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap: Lova • Lov 19. november 1982 om helsetjenesten i kommunene:

Kommunehelsetenestelova • Lov 13. desember 1991 om sosiale tjenester m.v.: Sosialtenestelova • Lov 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer: Smittevernlova • Lov 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner: Kommunelova • Forskrift 23. juli 2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskaps-

arbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap: Forskrifta • Forskrift 20. desember 2002 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten:

IK-forskrifta

2 Fylkesmannen i Buskerud, 2003

9

2 Ut fo rd r ingar fo r så rbare kommunar

Svikt i nokre få samfunnsfunksjonar kan gje omfattande problem. Grunnlaget for alt beredskapsarbeid er risikoen for situasjonar av eit slikt omfang og ein karakter at det akutte hjelpebehovet er større enn tilgangen på ressursar. Tilføring av ekstra ressursar eller omlegging av verksemda blir då nødvendig. Med ein god grunnberedskap i det daglege står lokalsamfunnet og kommune-organisasjonen betre rusta til å møte kriser og uønskte hendingar. Plan for helsemessig og sosial beredskap er ei vidareføring av den daglege beredskapen. Forhold som bidreg til at samfunnet står ovanfor nye sårbar- og tryggleiks-utfordringar kan vere3: • aukande kompleksitet i samfunnet generelt • teknologiske endringar og omfattande infrastruktur • organisatoriske endringar og deregulering • aukande kostnads- og effektiviseringspress • reduksjon i bemanninga i mange verksemder • utsetjing av offentlige tenester til kommersielle verksemder

2.1 Utfordringar og truslar

Det er særleg situasjonar og hendingar som er vist eksempel på nedanfor som vil gje store utfordringar for både helsetenestene og sosialtenestene i kommunen. Dei vil også krevje samarbeid med fleire andre lokale, og eventuelt regionale og nasjonale samfunnssektorar. • store ulukker, der helse- og sosialtenestene sin kapasitet blir overskriden • naturkatastrofar og konsekvensar av klimaendringar • alvorlege smittsame sjukdomar • ABC-hendingar, dvs. atomulukker, biologisk baserte hendingar og

kjemikalieulukker • svikt i infrastruktur • svikt i forsyningane av mellom anna helsemateriell og legemiddel • terror med mange skadde som konsekvens • eventuell krig

3 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn

10

3 Kva e r he lsemess ig og sos ia l beredskap?

3.1 Formålet med plan for helsemessig og sosial beredskap

Lova § 1-1 Forskrifta § 1 Kommunehelsetenestelova §§ 1-5 og 1-6 Sosialtenestelova § 3-6 Smittevernlova § 7-2 a)

Formålet er å verne liv og helse og bidra til at alle som bur eller oppheld seg i kommunen får tilbod om nødvendig helsehjelp og sosiale tenester også ved kriser og katastrofar. Ansvaret gjeld også for dei kommunane som har internasjonale grense-overgangar, hamnar og lufthamnar. Tilsvarande har kommunen plikt til å gje hjelp til nabokommunar. Plan- og vedtaksprosessen gjev dei folkevalde høve til å diskutere beredskaps-førebuingar og beredskapstiltak i eigen kommune. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal også: • leggje grunnlaget for kontinuerleg arbeid med forbetring og kvalitetssikring

av helsemessig og sosial beredskap • inkludere både skadeførebyggjande og skadeavgrensande perspektiv • vere ei hjelp i krisehandteringa • bidra til samarbeid med andre • bidra til å føre lokalsamfunnet tilbake til ein ny normalsituasjon så raskt

som mogeleg Dette gjeld uavhengig av kva for medisinsk, sosialt eller økonomisk hjelpebehov som er til stades til dagleg.

3.2 Helse- og sosialberedskap femner vidt Kommunehelsetenestelova

Helse- og sosialtenestene skal også i ekstraordinære situasjonar kunne:

§§ 1-2 og 1-3 Sosialtenestelova kap. 3 og 4

• fremje helse og førebyggje sjukdom, skade og lyte • førebyggje sosiale problem • diagnostisere og behandle sjukdom, skade og lyte • gje pleie og omsorg i sjukeheim eller bustad med heildøgns pleie og omsorg

og i eigen heim • gje hjelp ved ulukker og i andre akutte situasjonar I tillegg femner lova om næringsmiddel, drikkevatn, apotek- og forsynings-beredskap. Dette inneber at kommunen må vere førebudd på å kunne handtere alt frå lokale ulukker og akutthendingar til svikt i drikkevassforsyninga og medisinske og sosiale tiltak ved radioaktivt nedfall og alvorlege smittetilfelle.

11

3.3 Beredskapsplan for sosialtenesta

Sosialtenestelova kap. 4 og 5Tradisjonelt har helsetenesta i kommunen vore meir involvert i beredskapsplanlegging enn sosialtenesta. Utviklinga dei seinare åra har ført til at også sosialtenesta i aukande grad har planlagt for uønskte hendingar. Beredskapsplanen må omtale korleis kommunen sikrar nødvendig tilbod til dei som sosialtenesta har ansvaret for. Planen må mellom anna: • omtale korleis sosialtenesta sitt vanlege tilbod skal oppretthaldast

(økonomisk stønad, mellombels husvære4 eller hjelp til dei som ikkje kan ta omsorg for seg sjølve)

• ta høgd for korleis sosialtenesta skal ivareta ekstraordinære behov med heimel i sosialtenestelova. Til dømes kan behovet for ulike sosialtenester i ein krisesituasjon bli mykje større og omfatte fleire og andre enn dei ordinære brukarane

• omtale korleis sosialtenesta kan gje nødvendig hjelp ved ulukker eller andre akutte situasjonar, og korleis den skal kunne gje hjelp til andre kommunar i slike situasjonar

• omtale sosialtenesta sine prosedyrar for ressursdisponering og omlegging av drifta

Arbeids- og velferds- forvaltningslova § 10

I samband med NAV-reforma, vil større eller mindre delar av den kommunale sosialtenesta inngå i NAV-kontoret. Kommunen må vere spesielt merksam på at beredskapsplanlegginga for sosialtenesta blir ivareteken i ny organisasjon.

3.4 ROS-analysar i botn

Planen for helsemessig og sosial beredskap skal vere basert på ROS-analysar både for helsetenesta og sosialtenesta. Sjå kapittel 5.

3.5 Situasjonar som set beredskapen på prøve

Den helsemessige og sosiale beredskapen kan bli sett på prøve på grunn av ulike situasjonar som gjev: • auka behov for medisinsk behandling, pleie eller sosiale tenester • redusert kapasitet i helse- og sosialtenestene • kombinasjonar av desse forholda

4 Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester § 4-5. 3. juni 2003. Arbeids- og inkluderingsdepartementet,

12

Ekstraordinære hendingar*

Hendingar som kan føre til auka behov for tiltak • stor ulukke • ulike konsekvensar av ekstremver • større brannar • utslepp av kjemikaliar • utslepp eller nedfall av radioaktive

stoff • omfattande smittesituasjonar • ulike behov for evakuering • stort mottak av personar frå

nabokommunar, skipsforlis eller flyplassar

• mange døde

Hendingar som kan føre til redusert kapasitet Interne • svikt i teknisk materiell • brann i eiga verksemd • stort fråvær av personale Eksterne • svikt i infrastruktur som elektrisitets-,

telefon- og vassforsyning • svikt i transporttenester • svikt i andre samfunnssektorar

Kombinasjonar av auka behov og redusert kapasitet

*Opplistinga i faktaboksane er ikkje uttømande. Situasjonar som krev ekstraordinære tiltak kan kome raskt og uventa, til dømes store transportulykker og utslepp av farleg gass eller væske. Situasjonar kan også utvikle seg over tid slik at kommunen får varsel på førehand, til dømes pandemi. Hendingane kan vere kortvarige, men det kan likevel vere nødvendig med tiltak over lang tid, som psykososiale støttetiltak.

13

4 Ansvar , o rgan iser ing , vars l ing og rappor te r ing

4.1 Beredskapsprinsippa5

Lova § 2-1 Det norske beredskapsarbeidet kviler på følgjande prinsipp: Ansvar Den som har ansvaret i ein normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordi-nære hendingar. Likskap Den organisasjonen ein opererer med under kriser, skal være mest mogeleg lik den ein har til dagleg. Nærleik Ei krise skal handterast på lågast mogelege nivå. Desse prinsippa inneber at beredskapen må vere bygd opp slik at innsatsen kan auke frå små daglege ulukker, via store ulukker til katastrofar med full innsats av alle tilgjengelege ressursar. Figur 2 skisserer ulike fasar i beredskapsarbeidet.

Figur 2 Ulike fasar i beredskaps- og krisehandteringsarbeidet

4.2 Kommunal samordning av beredskapsarbeidet

Forskrifta § 6 Kommunehelsetenestelova § 1-4 Sosialtenestelova § 3-2

Samordning og samarbeid • internt i kommunen • med andre offentlege aktørar • med private verksemder • med frivillige organisasjonar

For at helse- og sosialtenestene skal få gjort oppgåvene sine, er dei avhengige av hjelp frå og samarbeid med andre fagsektorar i kommunen. I planarbeidet bør det avklarast korleis ressursane best kan samordnast. I planlegginga skal helse- og sosialtenestene samarbeide med andre offentlege organ som har ansvaret for eller innverknad på helsetenesta og sosialtenesta sitt arbeid. Frivillige organisasjonar vil også vere viktige samarbeidspartar.

5 Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, side 17

14

Skil mellom kven kommunen skal • samordne sine planar med • samarbeide med

Forskrifta § 5

I tillegg til kommunen, har dei fleste andre aktørane beredskapsplanar. Dersom beredskapsplanane til dei som deltek i krisehandteringa ikkje er samordna, kan det oppstå uheldige situasjonar. Dette kan i verste fall få konsekvensar for liv og helse. Som del av samordninga mellom lokale og regionale aktørar, må det også vere samordning med leiinga av redningstenesta (politiet). Mange kommunar har eit beredskapsråd som skal stå for slik samordning mellom lokale og regionale aktørar på kommunalt nivå. Vi rår til at kommunen etablerer beredskapsråd. Under ein større akutt- eller annan ekstraordinær situasjon, kan det vere til stor hjelp dersom det under planlegginga har vore god kontakt mellom aktørane med avklaring av ansvar og myndigheit.

4.2.1 Avtalar om beredskap

Kommunehelsetenestelova § 1-6

Lov om sivilforsvaret, kap. 1

Kommunen bør inngå avtalar med viktige samarbeidspartar og ha oversyn over kven dette er. Nedanfor viser vi nokre aktuelle samarbeidspartar. I tillegg til politiet er det vanleg at ein eller fleire av desse er representert i det kommunale beredskapsrådet. Helseføretaka bør ha ein avtale om beredskap med kommunane innanfor sitt opptaksområde. Denne bør inngå i samarbeidsavtalen og bør innehalde avklaringar om kommunikasjon, varslingsliner, eventuell overføring av pasientar frå spesialist- til kommunehelsetenesta, psykososial omsorg og handtering av alvorlege epidemiar, inkl. pandemisk influensa. Nabokommunar/interkommunalt samarbeid: Mange kommunar har allereie eit samarbeid om interkommunal legevakt eller felles brannvesen. Også helse- og sosial-beredskap bør inngå i formelle avtalar mellom nabokommunar der dette er mogeleg. Sivilforsvaret kan setjast inn i krisehandteringa når dei normale ressursane ikkje strekk til. Sivilforsvaret kan supplere helsetenesta sin innsats, og utfører då oppgåvene i samsvar med redningstenesta og helsetenesta sine vedtak. Det er politiet, fylkesmannen, ein kommune eller eit helseføretak som gjer avtale med Sivilforsvaret om kva for oppgåver organisasjonen skal løyse eller ta del i. Forsvaret (inkl. Heimevernet og Kystvakta) vil kunne nyttast for å redde liv og materielle verdiar ved større ulukkes- og krisesituasjonar der sivile ressursar ikkje er nok. Frivillige organisasjonar: I Noreg er det ei rekkje frivillige organisasjonar som kan ta del i redningsaksjonar og andre viktige tiltak for å redde liv og hjelpe

15

personar som er råka av ei krise. Kommunen bør avklare og avtale med lokale frivillige organisasjonar kva type innsats, og ved kva for hendingar dei kan tilby hjelp (personell og materielle ressursar). Sjå vedlegg 4. Private leverandørar av helse- og sosialtenester: Når kommunen kjøper helse- og sosialtenester frå private tilbydarar, må det gå klart fram kva forventningar som blir stilt til tilbydaren i ein beredskapssituasjon. Husvære/innkvartering: Når kommunen planlegg å nytte hotell, pensjonat, campinghytter osb. som mellombels innkvartering, bør dette vere avtalt med dei aktuelle eigarane på førehand. Næringslivet: Industri- og transportbedrifter m.v. kan ha store ressursar for krisehandtering. God handtering av ei industri- eller transportulukke krev samordning av politiet, kommunen, verksemda og helseføretaket sine beredskapsplanar og ressursar. Tru- og livssynssamfunn: Kyrkjerådet har det koordinerende ansvaret for Den norske kyrkja sin del av katastrofeberedskapen. Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn legg til rette for beredskap i andre tru- og livssynssamfunn. Prest deltar i redningstenesta etter oppmoding frå politiet, og mange kommunar har prest med i sitt psykososiale støtteteam. Kommunen bør kjenne til kva for større tru- og livssynssamfunn som finst lokalt.

4.3 Varsling om lokal hending

Ved akutte hendingar skjer varslinga gjennom ein eller fleire av naudetatane, helse/AMK (113), politiet (112) eller brann- og redningstenesta (110). Desse har rutinar for gjensidig varsling og vidare varsling til eigne ressursar. Kommuneleiinga kan få varsel frå: • branntenesta • lokal legevaktsentral • politiet

Ved større og omfattande hendingar kan varsel kome frå: • fylkesmannen • Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) • andre, avhengig av den hendinga som er under utvikling

Det er kommunen sitt ansvar å syte for at desse instansane veit korleis dei kan kome i kontakt med ansvarleg instans i kommunen.

4.4 Varsling av personell

For å ta raske avgjerder og setje i verk tiltak, må kommunen ha varslingsrutinar og varslingslister for tilsette som kan kallast inn, slik at dei blir operative på kort varsel.

16

Varslingslistene bør innehalde opplysningar som gjer at • leiinga i kommunen kan få rask kontakt med leiinga i kvar verksemd • leiinga i den einskilde verksemda raskt kan tilkalle forsterkingar

Sjå kapittel 10 om personell.

4.5 Organisering og ansvar

Forskrifta § 5

Forskrifta §§ 4 og 5

Kommunen si organisering bør visast i organisasjonskart. Kriseleiinga må vere omtalt i den overordna beredskaps-planen. Dei fleste krisesituasjonar har eller får som regel konsekvensar for liv og helse. Difor bør kommunelegen som medisinsk-fagleg rådgjevar inngå i kriseleiinga6 7. Kommunen sin overordna beredskapsplan definerer kva som skal til for at kriseleiinga skal innkallast og reglar for etableringa. Kriseleiinga sikrar samordning internt i kommunen. Det er viktig at kommunen avklarar ansvar, roller og oppgåver på og mellom ulike nivå i kommunen og forvaltninga elles. For helse- og sosialtenestene inneber dette at dei på førehand må tenkje gjennom og førebu seg på ekstra-ordinære hendingar for å kunne ivareta funksjonane sine også under slike høve. Kven som leiar og har ansvar og mynde på dei ulike nivåa må vere bestemt, kjend og øvd.

Kommunale oppgåver i ein krisesituasjon

Kommunelegen i kriseleiinga • vurdere hendinga og moglege

helsemessige konsekvensar • oppretthalde funksjonar og tenester • informere publikum og media • vurdere korleis hendinga kan utvikle

seg, og behov for alternative tiltak • stille materielle ressursar og kompetanse til disposisjon • gje råd om helsemessige sider ved

krisa • hjelpe politiet med evakuering og innkvartering av skadde personar • leggje fram forslag til løysingar

• tilby psykososiale støttetiltak • ha oversikt over ressursar og bidra med prioritering og styring av desse • sikre nødvendige forsyningar

• setje i verk tiltak i tråd med krise-leiinga sine vedtak

• verne kulturhistoriske verdiar • gjennomføre oppryddingsaksjonar

og tiltak for å verne miljøet • koordinere tiltak innan helse- og omsorgstenestene sin innsats med særleg merksemd på samhandling mellom ulike ledd og forvaltningsnivå

• bidra til å normalisere situasjonen

• bidra til utforming av ein samla informasjonsstrategi

6 Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, side 11 7 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene §§ 1-1, 1-4 og 3-5

17

Det er behov for klare varslings-, rapporterings- og kommunikasjonsliner. Også desse må vere kjende og øvde i organisasjonen før krisa oppstår. Dette gjeld både internt i kommunen og overfor andre forvaltningsnivå og sektorar.

4.6 Omlegging av tenester og omdisponering av ressursar

I ein krisesituasjon kan hjelpebehovet vere større eller annleis enn det dei normalt tilgjengelege ressursane dekkjer. Situasjonen kan såleis krevje at kommunen for ei tid må leggje ned, leggje om eller utvide ulike aktivitetar, avhengig av kva som til ei kvar tid er mest nødvendig. Omdisponering av personell, bruk av reservekapasitet i deltidsstillingar og prioritering av oppgåver må planleggjast.

Lova § 1-1, andre ledd Forskrifta § 4

Kommunen må syte for tenester også etter ei hending, til dømes etter evakuering av ein sjukeheim.

4.7 Samordning ved kriser

4.7.1 Redningstenesta samordnar

Ved store ulukker der liv og helse er truga, er det viktig at alle krefter blir sette inn i ein samordna innsats for å redde liv og avgrense skader. Normalt er det redningstenesta, leia av politiet, som rykkjer ut og handterer brannar, uhell og ulukker. Redningstenesta i Noreg er eit samvirke8 mellom ei rekkje offentlege etatar, frivillige organisasjonar og private selskap. Alle bidreg med ressursar, personell og materiell til redningstenesta.

Figur 3 Samvirkeprinsippet

Kommunen og andre offentlege instansar som deltar i samvirket må, etter oppmoding frå politiet, vederlagsfritt stille ressursar til disposisjon for redningstenesta9.

Ressursar for redningstenesta • aktuelt personell • brannvernmateriell • teknisk materiell og utstyr • helse- og omsorgsressursar • oljevern- og havnemateriell For å utnytte dei samla redningsressursane,

vil det ved ei større ulukke bli etablert ein lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistriktet under leiing av politimeisteren.

• bygningar • lokale • kjøretøy osb.

8 NOU 2001: 31 Når ulykken er ute, kap. 3.3.2 9 Direktiv for politiets redningstjeneste, punkt 1.2 og 1.7

18

Ved ulukker til havs eller ulukker med stort omfang, vil redningsinnsatsen bli leia av ein av landets to hovudredningssentralar (HRS). På skadestaden arbeider naudetatane saman. Det er skadestadsleiar som koordinerer og leiar redningsinnsatsen ved å leggje forholda til rette for fagleiarane (helse, brann10 og orden). Skadestadsleiar kan vere lensmannen eller ein annan frå politiet11. Fagleiarane har myndigheit innan sitt fagfelt. Aktørane tek i fellesskap hand om oppgåvene på skadestaden i samsvar med redningsdirektivet12. Politiet er pålagd samordninga ved redningsaksjonar der liv og helse er truga, men dette ekskluderer ikkje dei ordinære lovene som gjeld for kommunen sine helse- og sosialtenester og personellet i tenestene. Tvert imot skal det bidra til effektiv samordning av samfunnssektorar med kvar sitt sjølvstendige ansvar.

4.7.2 Fylkesmannen samordnar

Under meir omfattande situasjonar som trekkjer ut i tid eller som rammar eit større geografisk område, kan fylkesmannen gjere vedtak om å overta samordninga13. Også då vil redningstenesta på vanleg måte handtere avgrensa akutte hendingar der liv og helse er truga. Fylkesmannen kjem alltid inn ved atomhendingar med radioaktivt nedfall. Fylkeslegen inngår i fylkesmannen si leiargruppe. Fylkesmannen utnemner legane som deltar i Lokal redningssentral (LRS)14. Fylkesberedskapsrådet og atomberedskapsutvalet er viktige rådgjevingsorgan for fylkesmannen. Desse blir innkalla når det er behov for det. Fylkesmannen samordnar rapportering og varsling på regionalt nivå under kriser og katastrofar. Ved hendingar av generell samfunnsmessig art der liv og helse er eller kan bli truga, vil det normalt bli etablert rapportering til fastsette tidspunkt frå kommunane til fylkesmannen. Samla rapport frå kommunane og andre blir sende vidare opp i systemet. Fylkesmannen formidlar også varsel og meldingar frå overordna styresmakter til kommunane. Sjå figur 4, punkt 4.8.2.

4.7.3 Sosial- og helsedirektoratet samordnar

Sosial- og helsedirektoratet samordnar på vegner av Helse- og omsorgs-departementet sentral informasjon og rapportering i heile helse- og sosialsektoren. Kontakten med kommunane går gjennom fylkesmannen. Rapportane med framlegg til eventuelle tiltak blir sende til Helse- og omsorgs-departementet, som vil leggje rapportane fram for Regjeringa sitt kriseråd når 10 Lov 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 1 11 Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 27 12 Kgl. res. 4. juli 1980 om organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge 13 Kgl. resolusjon av 12. desember 1997. Fylkesmannens ansvar for samordning ved kriser og katastrofar i fredstid 14 Retningslinjer for fylkeslegenes funksjon som representant for helsetjenesten ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene. Statens helsetilsyn, 5. november 2003

19

det er behov for samordning mellom fleire departement og sektorar15.

4.8 Varsling og rapportering

”Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan 2007”16 gjer greie for hovudelementa i beredskapen i helse- og sosialsektoren og viser samanhengen mellom nivå og aktørar.

Forskrifta § 5

Planen omtalar lov- og regelverk, aktørane og deira ansvar og plassering i beredskapsorganisasjonen. Det blir og gjort greie for samhandling og varslings- og rapporteringsvegar i helse- og sosialsektoren ved kriser. Den er ikkje ein operativ plan for konkret krisehandtering. Sjå figur 4, punkt 4.8.2.

4.8.1 Kommunen: varsling og rapportering

Kommunen skal ved ei krise som har innverknad på helse- eller sosialtenesta straks orientere fylkesmannen om situasjonen og utviklinga, og om det er tiltak kommunen ønskjer hjelp til frå fylkesmannen si side.

Lova § 2-3

Det gjeld spesielle reglar for varsling av utbrot av smittsame sjukdomar17 og atomuhell18. Når fylkesmannen ber om det, skal det sendast rapportar om situasjonen i kommunen. Dersom direktoratet ønskjer å varsle kommunen om ei hending, blir varselet sendt via fylkesmannen. Unntaksvis kan Sosial- og helsedirektoratet varsle regional AMK-sentral, som varslar dei andre AMK-sentralane. Desse skal så varsle helseføretaka og dei lokale legevaktsentralane. Den lokale legevaktsentralen varslar den ansvarlege i kommunen. Kommunen må sikre at legevaktsentralen kjenner dei lokale varslingsprosedyrane.

4.8.2 Samordningskanal og fagkanal

Samordningskanal Ved omfattande og alvorlege hendingar kan det bli behov for å setje i verk nasjonal koordinering av krisehandteringa. For å sikre tilstrekkelig informasjon til direktorat, departement og statsråd vil det då bli sett i verk samordna rapportering frå kommunane og andre viktige instansar (helseføretak, vegvesen, kraftforsyning osb.) til fylkesmannen. Fylkesmannen samlar inn og bearbeider informasjonen før ein samla rapport blir sendt til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, DSB. Rapporten DSB lagar er ei samanstilling og samla vurdering av informasjon frå eitt eller fleire fylkesmannsembete og aktuelle sentrale instansar. 15 Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, versjon 1.0, Helse- og omsorgsdepartementet 2007 16 Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, versjon 1.0, Helse- og omsorgsdepartementet 2007 17 utbrudd.no. Folkehelseinstituttet 18 Atomberedskap – sentral og regional organisering. Kgl. res. 17. februar 2006. Statens strålevern

20

Rapporten med framlegg til eventuelle tiltak blir vidaresend til Justisdeparte-mentet. Same rapport går vidare til Sosial- og helsedirektoratet og eventuelt andre instansar. Målet med samordna rapportering er å sikre eit heilskapleg situasjonsbilete for alle aktørane, både sentralt, regionalt og lokalt. Det er viktig å samle og få fram informasjon om helsetilstanden i befolkninga, om ein lokalt og regionalt kan handtere situasjonen, eller om det trengst ekstra ressursar og bistand frå andre delar av samfunnet. Det er også eit mål med samordna rapportering at kommunar og andre involverte, så langt råd er, berre skal levere rapport til ein instans (fylkes-mannen). Samordna rapportering skjer til fastsette tider, 1-2 gonger per døgn, avhengig av situasjonen. Når samordna rapportering blir sett i verk, vil det stå i varselet kva tidspunkt det skal rapporterast. Fagkanal I tillegg til rapportering som nemnt over, kan Sosial- og helsedirektoratet via fylkesmennene be om særlege fagrapportar frå helse- og sosialtenestene i kommunane. Til dømes kan det vere behov for å få utdjupa opplysningar om helsemessige og sosiale forhold som er gjeve i rapporten til fylkesmannen. Sosial- og helsedirektoratet vil halde aktuell fylkesmann/menn oppdatert på situasjonen hos helseføretaka i eigne rapportar. Vanlegvis sender helseføretaka kopi av sine rapportar til Fylkesmannen.

21

Figur 4 Figur 4 Varslings- og rapporteringsliner i helse- og sosialsektoren ved kriser19. ”Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan 2007”, gjev også skjematisk oversyn over varslings- og rapporteringsliner ved atomhendingar og når Mattilsynet handterer ein krisesituasjon.

4.9 Opprydding og gjennoppbygging Kva for skadar må undersøkjast og utbetrast? Etter ei ekstraordinær hending er det

kommunen sitt ansvar å syte for at lokalsamfunnet så raskt og effektivt som mogeleg kjem tilbake til normale tilhøve. Hendinga går over i ein ny fase, som også krev avklaringar og samordning av tiltak.

Ulike etatar i kommunen må sam-arbeide om råd til innbyggjarane og iverksetjing av eigna tiltak.

Når lokalsamfunnet er tilbake i sin nye normalsituasjon, er det tid for evaluering og læring av det som skjedde. Dette gjev grunnlag for revisjon av kommunen sine beredkapsplanar, også planen for helse- og sosialberedskap.

19 Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, versjon 1.0, side 26, Helse- og omsorgsdepartementet, 2007

22

4.10 Råd, hjelp og tilsyn

Ved større og alvorlege situasjonar vil instansar på høgare forvaltningsnivå gje støtte med faglege råd og rettleiing. Kommunen bør lage oversyn over kven som kan kontaktast for å få råd og hjelp, og når dei kan kontaktast. Dei regionale helseføretaka syter for spesialisthelsetenester til befolkninga i kommunane innanfor sitt område, med AMK-sentral, ambulanseteneste og andre spesialiserte helsetenester20. Mattilsynet og Statens strålevern er fagorgan som kan bistå kommunen med faglege råd. Samstundes er dei myndeorgan med sentralt kriseansvar innanfor sine definerte område. Nasjonalt folkehelseinstitutt kan gje kommunen faglege råd om smittevern og ved ulukker med kjemikaliar. NBC-senteret v/Ullevål Universitetssykehus HF gjev faglege råd om medisinsk behandling ved atom- og stråleuhell, kjemisk agens og smittestoff. Giftinformasjonen har døgnkontinuerleg informasjonsteneste knytt til spørsmål om giftige kjemikaliar, teknisk/kjemiske produkt, legemiddel, plantar, bær m.m. Statens helsetilsyn/Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med helsetenesta og helsepersonell i kommunane, medan fylkesmannen fører tilsyn med sosialtenesta. Fylkesmannen gjev råd om beredskap til helse- og sosialtenesta. Fleire aktuelle instansar er vist i vedlegg 1.

20 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten § 2-1 a

23

5 ROS-ana lysar

5.1 Målsetjing

Forskrifta § 3 Ein risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) må vere starten på arbeidet med å lage ein lokal plan for helsemessig og sosial beredskap slik lova krev. Samstundes er ROS-analysen eit godt verktøy til å dimensjonere beredskapen og prioritere kva tenester som skal og må leverast sjølv om situasjonen er ekstraordinær. Det er stor samanheng mellom ulike delar av samfunnet, slik at alvorlege forstyrringar ein stad kan få store konsekvensar ein annan stad. Sjølv mindre forstyrringar av ulikt slag kan resultere i vesentleg tap, ulempe og uro for einskildpersonar og grupper, miljø eller verksemder. Ein systematisk og kritisk gjennomgang vil avdekkje område som er særleg utsett for risiko eller svake punkt. Slik får kommunen oversikt over hendingar som kan føre til ekstraordinær belastning, redusert kapasitet og kombinasjonar av dette. Forskrifta § 3 seier at analysen skal ta utgangspunkt i verksemda sin eigenart og omfang. I tillegg skal det takast omsyn til verksemda sitt ansvarsområde og lokale forhold som kan ha direkte og indirekte innverknad. Føresetnadane som blir lagt til grunn for analysen skal dokumenterast.

Risiko- og sårbaranalysar skal • Bidra til gode og målretta førebygg-

jande tiltak mot ulukker, epidemiar m.v. • Leggjast til grunn for kommunen sin

overordna beredskapsplan og sosial- og helseberedskap

• Bidra til å heve beredskapsnivået i kommunen

• Bidra til å verne liv og helse. • Bidra til kvalitetsheving i teneste-

produksjonen • Bidra til meir kostnadseffektiv

tenesteproduksjon

5.2 Nivå

ROS-analysane må hengje saman. Helse- og sosialtenestene må difor fange opp risiko og sårbare område avdekte i andre analysar som er relevante for eiga verksemd eller for området totalt. Dette gjeld og når private tenesteytarar eller lokalt næringsliv er involverte. Arbeidet med å lage risiko- og sårbaranalysar skjer på mange område og nivå, til dømes: a) Nasjonal ROS-analyse for helse- og sosialsektoren, med hovudvekt på

oppgåver innan spesialisthelsetenesta21.

21 Nasjonal ROS-analyse for helse- og sosialsektoren, Sosial- og helsedirektoratet, januar 2006

24

b) Fylkesmannen eller fylkeskommunen sin fylkesROS med tema som er relevante for det enkelte fylket og kommunane.

c) Dei regionale helseføretaka og helseføretaka sine ROS-analysar. d) Kommunen sine ROS-analysar som del av arbeidet med kommuneplanen,

overordna beredskapsplan og planar for brann- og redningstenesta.

Kommmunen sin ROS-analyse

Samla ROS-analyse for helse- og sosialtenestene, inkl. smittevern

Interne og eksterne hendingar

Figur 5 Kommunalt system for ROS-analysar

ROS-analyse i verksemdene innan helse- og sosialtenestene

Interne og eksterne hendingar

5.3 Korleis kome i gong

I ein første fase er det nødvendig å sjå på dei overordna ROS-analysane som allereie finst i kommunen, fylket og spesialisthelsetenesta og vurdere kva for konsekvensar dei vil gje for helse- og sosialtenestene i eigen kommune. Sjå punkta b) c) og d) ovanfor. Før arbeidet med sjølve analysen startar, bør følgjande vere på plass: • Prosjektskisse som gjev mandat, forankring, mål, rammer og framdriftsplan • Prosjektskissa er forankra både politisk og administrativt • Personar med rett kompetanse og erfaring (fag og prosess) • Personell som direkte og indirekte blir involverte i å følgje opp resultata frå

analysen • Deltaking frå brukargrupper, pårørandegrupper osb. blir vurdert. • Ekstern deltaking dersom tema for analysen omfattar meir enn eiga

verksemd (interkommunalt, private aktørar, regionalt samarbeid)

5.4 Metode

Det finst ulike metodar for å lage ROS-analysar, men uansett kva for modell som blir valt, bør analysen dekkje følgjande:

a. Definisjon av einingar/system b. Kartleggje uønskte hendingar c. Årsaker d. Sannsyn

25

e. Konsekvensar22 Døme på innhald i analyserapporten f. Systematisering og prioritering • Føresetnader for analysen g. Forslag til tiltak som kan

førebyggje eller redusere omfanget av ei hending

• Avgrensingar • Oversikt over uønskte hendingar med

påvist risiko og sårbare punkt • Oversikt over tema som er vurderte,

men som ein har valt å sjå bort frå h. Forslag til konsekvensredu-

serande tiltak dersom hendinga trass dette skjer • Eventuelt behov for fleire eller meir

detaljerte analysar Resultata frå risiko- og sårbaranalysen må samlast i ein rapport med alle relevante opplysningar. Det er ulike metodar for ROS-analysar, til dømes:

• Dokumentasjon som ressursoversyn, ulike registreringar osb.

• Forslag til prioritering av tiltak som bør gjennomførast

• Kostnader og nytteeffekt av framlegg til tiltak

• Kommunen sitt eige kvalitetssystem • Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap: Rettleiar for

kommunale ROS-analysar23 • Sosial- og helsedirektoratet: Ein forenkla metode for å gjennomføre

ROS-analysar, DagRos24

5.5 Kva situasjonar skal vi planleggje for?

På grunn av til dels store forskjellar mellom kommunane, er det ikkje mogeleg å gje ei uttømande liste over situasjonar som analysane skal dekkje. Kommunen og verksemdene må altså ta aktivt stilling til og, ikkje minst, grunngje den temaavgrensinga som blir gjort ut frå ei lokal vurdering. Endringar skjer heile tida, og desse må fangast opp gjennom regelmessige oppdateringar av analysen. Ut frå lov og forskrift er det forventningar om at følgjande område blir dekte: a) Hendingar som skjer internt i dei ulike verksemdene innan helse- og

sosialtenestene, eller eksternt med konsekvensar for desse verksemdene

b) Hendingar som gjer at det er nødvendig å evakuere

c) Hendingar som krev ekstra personell, endra ressursdisponering og driftsomlegging

d) Hendingar som gjer at kommunen eller verksemda ikkje har nødvendige forsyningar

e) Hendingar som er omtalte i særskilte planar (smittevern, matborne

sjukdomar, atomberedskap, kjemiske hendingar osb.)

Eit forventa resultat av ROS-analysane er ei prioritert tiltaksliste med oversyn 22 Forskrift 1. april 2005 nr. 276 om konsekvensutredninger 23 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. DSB, 1994 24 DagROS. Sosial- og helsedirektoratet

26

over kva som kan og bør gjerast for ytterlegare å forbetre tilhøva innan eit gjeve område. Denne tiltakslista skal som eit minimum identifisere det enkelte forbetringstiltaket, seie noko om kven som er ansvarleg for at det blir utført og når det skal vere gjort. ROS-analysane bør vere ein integrert del av kommunen sitt ordinære plan- og kvalitetsarbeid, slik at dei inngår som ei naturleg oppgåve og blir systematisk rullerte og reviderte.

5.5.1 ROS-analysar på særskilde område

Smittevernlova §§ 7-1 og 7-2 Kommunehelsetenestelova § 1-5 Lova § 2-2

MSIS- og tuberkuloseforskrifta kap. 3

Smittsame sjukdomar • Infeksjonar i

sjukeheimar • Vassborne sjukdomar,

t.d.Giardiainfeksjon • Influensapandemi • Legionnellose • Salmonelloser • Tuberkulose osb. www.utbrudd.no

Kommunen bør gjennomføre ROS-analysar mellom anna på desse områda, jf. punkt 5.5 e). Alvorlege smittsame sjukdomar Kommunen har plikt til å utarbeide bered-skapsplan for smittevern. Smittevernplanen inngår som ein del av planen for helsemessig og sosial beredskap. Den skal omtale tiltak og tenester for å førebyggje smittsame sjukdomar eller motverke at dei blir overførte til andre. Planen skal innehalde tuberkulosekontrollprogram og plan for pandemisk influensa25. Planlegginga må byggje på ROS-analysar. MSIS- og tuberkuloseforskrifta har reglar om varsling av smittsame sjukdomar til kommunelegen. Poenget med å gje beskjed om enkelttilfelle eller utbrot av smittsam sjukdom straks, er mellom anna å få sett i verk tiltak så raskt som mogeleg. Smittevernplanen bør omtale korleis kommunen kan medverke til at nødvendige tiltak for raskt å avgrense og oppspore smitte blir sett i verk ved utbrot av alvorleg smittsam sjukdom. Det må gå fram kven som har fullmakt til å vedta tiltak etter smittevernlova og kven som har tilsvarande fullmakt etter kapittelet om miljøretta helsevern i kommunehelsetenestelova. Smittevernplanen må dekkje ulike konsekvensar for samfunnet ved alvorlege utbrot av smittsam sjukdom. Den bør mellom anna også sjåast i samanheng med beredskapsplanane for vassverka i kommunen. I vedlegg 2 er det eksempel på ROS-analyse for pandemisk influensa. Mange skadde Om ei hending med mange skadde blir definert som ein stor ulukke, er avhengig av storleiken på hendinga, tilgang på ressursar i kommunen,

25 Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, versjon 3.0. Helse- og omsorgsdepartementet, 16. februar 2006

27

Hendingar med mange skadde Eksplosjonar og større brannar Flyulukker Jernbaneulukker Ulukker på eller ved veg Ulukker til sjøs Uver Samanraste bygningar, bruer tribunar o.l.

kommunikasjonar og avstand til sjukehus. Hovudpoenget er forholdet mellom behov for tiltak og tilgjengeleg kapasitet, dvs. om dei normale ressursane til helsetenesta og eventuelt sosialtenesta blir overskridne. Dersom kommunen ligg i nærleiken av sjukehus og det er nok ambulansekapasitet, vil dei som treng sjukehusbehandling raskt bli overførde til spesialisthelsetenesta. Dette kan vere annleis på stader med lange avstandar, avgrensa ambulansekapasitet og vanskar med å kome fram på grunn av uver, ras osb. Slike kommunar må vere budde på langt fleire tiltak lokalt. Dette set krav til personell og materiell. • Det må vere planlagd eigna stader til etablering av hjelpeplassar innom-

hus, der meir behandling kan bli gjeve før vidare transport til neste ledd i behandlingskjeda.

• Det er ofte mange som berre er lett skadde, og som kan få god nok hjelp på eit lokalt legekontor.

• Vanlegvis har dei fleste ikkje fått fysiske skader, men dei har opplevd den

same ulukka og kan ha behov for ulike psykososiale og sosiale tenester.

Atomberedskap – sentral og regional organisering. Kgl. res. 17. februar 2006

Kvar er strålekjeldene? Spør • Aktuelle verksemder • Statens strålevern • Brann- og redningstenesta

I ei hending med mange skadde vil det kunne vere ulike skadetypar avhengig av årsaka. Grundige ROS-analysar kan vere til stor hjelp for å vurdere kva for situasjonar som mest sannsynleg kan oppstå i kommunen. Det er og viktig å vurdere om det er grunnlag for førebyggjande tiltak. Sjå vedlegg 3 med eksempel på tiltakskort for evakuerings- og pårørandesenter. Atomhendingar Kommunen må ha ein beredskap for atomhendingar med fare for skade på liv og helse. Slike hendingar er anten eit resultat av radioaktivt nedfall etter ei ulukke i eit anna land, eller den skuldast ei lokal strålekjelde. Kommunen bør skaffe seg oversyn over eventuelle lokale strålekjelder i verksemder som er lokaliserte i kommunen. Dei kommunane som er utpeikte til å ha det, skal ha plan for distribusjon av jodtablettar dersom det blir aktuelt med utdeling til delar av befolkninga (barn og gravide). Statens strålevern vil i 2008 ferdigstille eit nytt plangrunnlag for kommunal beredskapsplanlegging for atomhendingar. Dette skjer med utgangspunkt i

28

Klor-, svovel-, nitrogen- og fosforforbindingar kan gje særs rask utvikling av lungeødem inntil eit døgn etter hendinga. Kontakt Giftinformasjonen

Vask: dusj utanfor forureina område Mange forureina: bruk dusjanlegg i skular eller idrettshallar. Kom inn i ein ende av bygninga legg forureina klede i søppelsekkar dusj godt

gå til rein sone ta på reine klede gå ut i rein del av bygninga.

Smittevernlova § 4-6 Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd § 2-2

Kongelig resolusjon av 17. februar 2006 om ”Atomberedskap - sentral og regional organisering.” Sjå vedlegg 3 med eksempel på tiltakskort for atomhending. Kjemiske ulukker Helsefarlege kjemikaliar blir transportert på veg, bane eller kjøl gjennom mange kommunar. Kartlegging av dette er difor naturleg å ha med i ROS-analysen, saman med oversyn over bedrifter som produserer eller har lager av farlege kjemikaliar. I kommunar der det er aktuelt, må beredskapsplanen beskrive gassen eller væska og korleis den verkar på menneske (og dyr og miljø). Det må vere plan for rask avgrensing av eit område og evakuering av utsett befolkning. Vidare må det vere avklara krav til vern av dei som skal inn i forureina område, evt. krav om røykdykkarutstyr. Mange døde Ein sjeldan gong kan det oppstå vanskar i ein kommune på grunn av eit større tal omkomne. Det kan bli mange døde mellom anna ved særs alvorlege epidemiar eller store ulukker. Kommunen må kunne handtere ein slik situasjon, eventuelt i samarbeid med politiet.

29

6 Frå ana lyse t i l g jennomfør ing

Oppfølging av ROS-analysane er ein kritisk fase. Dei funna som er gjort i ROS-analysane må leggjast fram for folkevalde og administrative vedtaksorgan. I tillegg til å presentere dei ulike risikoscenario analysane tek opp, må presentasjonen omfatte framlegg til tiltak for gjennomføring. Dette er tiltak som gjer det mindre sannsynleg at ulike hendingar kjem til å skje, eller at konsekvensane av ei hending blir redusert dersom tiltaket blir gjennomført. Målet med presentasjon og diskusjon av ROS-analysane i folkevalde organ er å gjere politikarane kjende med utfordringar lokalsamfunna og kommune-organisasjonen står over for. Slik får politikarane høve til å ta stilling til og prioritere mellom ulike tiltak som kan redusere risikoen i kommunen. Tiltaka må kostnadsreknast. Politikarane skal ikkje vedta analysane, men gjere vedtak om kva tiltak som skal gjennomførast. Når politikarane har gjort vedtak om kva tiltak dei vil prioritere, må dei leggjast inn i årsbudsjett, økonomiplan og investeringsprogram på same måte som andre tiltak som skal gjennomførast. Ikkje alle tiltak treng politisk avgjerd for å bli gjennomførde. Nokre tiltak er av ein slik karakter og omfang at dei kan takast direkte over driftsbudsjettet. Desse kan sjåast på som ein del av den daglege aktiviteten for å sikre kvalitet i tenestene og god grunnberedskap.

Figur 6 Døme på saksførebuings- og vedtaksprosess

30

6.1 Samanheng i kommunen sine planar

Helse- og sosialtenestene treng hjelp frå fleire av dei ressursane kommunen rår over. Plan for helsemessig og sosial beredskap må difor sjåast i samanheng med og vere ein del av det samla beredskapsplanverket i kommunen. Det er ikkje noko krav om at plan for helsemessig og sosial beredskap skal vere eit eige dokument, den kan også vere innarbeidd som ein del av kommunen sin beredskapsplan. Uansett er den ein del av kommunen sin totale beredskaps-plan. Alle kommunane har i tillegg plikt til å utarbeide: • smittevernplan26 • planverk som dekkjer atom- eller strålingshendingar27 • beredskapsplanar for andre verksemder i kommunen (til dømes vassverk

og vassforsyning)28

Tilsette i kommunen må vere kjende med korleis planane heng saman. Alle må vite kva for oppgåver og forventningar som kviler på dei sjølve, samstundes som dei veit kven som gjer dei tilgrensande oppgåvene.

26 Lov 5. august 1995 nr. 55 om vern mot smittesomme sykdommer § 7-1 27 Atomberedskap – sentral og regional organisering Kgl. res. av 17. februar 2006. Statens strålevern 28 Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 1-3

31

• Informasjon er del av kommunen sin overordna beredskapsplan og bør omtalast i tiltakskorta

• Spesielt kommunelegen har ein viktig rolle i kriseinformasjonen. Dette må sikrast i planverket

• Lag informasjonsstrategi for nokre aktuelle hendingar. Strategiane må henge saman med overordna informasjonsplan

Informasjonen kan ha som formål å • varsle befolkninga om ei trugande

hending, og om korleis ein skal te seg for å verne seg sjølv og dei ein til vanleg har ansvaret for

• formidle informasjon frå sentrale instansar, tilpassa lokale forhold

• gje informasjon om ein pågåande aksjon

• Ver proaktiv • Den med best kompetanse bør delta i

møte med media, jf. ansvars-prinsippet

• Kvalitetssikring: Gje fagleg og praktisk støtte til dei som møter media

7 In fo rmas jonsberedskap

Ein plan for informasjonsberedskap vil bidra til å spare kostbar tid i innleiande og kritisk fase etter at ei uønskt hending har skjedd. Dårleg informasjons-beredskap kan gje mykje ekstra arbeid. Informasjonsoppgåvene til helse- og sosialtenestene kan vere både store og krevjande. Ein god informasjonsberedskap bidreg til truverdig og relevant kommunikasjon overfor dei som er råka: pårørande, publikum, media og andre. Hendingar som går over lengre tid eller som gjer at kvardagslege gjeremål ikkje kan gjennomførast slik ein er van med, t.d. ved ulike smittehendingar, stiller ekstra krav til eit godt kommunika-sjons- og informasjonsarbeid. I tillegg skal planen for informasjons-beredskap sikre at kommunikasjonen internt i verksemda er god og at alle medarbeidarane til ei kvar tid veit kva som skjer og kva som skal gjerast. Planen må gjere greie for ansvar, roller og rutinar for god krisekommunikasjon. Planarbeidet og ROS-analysar bidreg til auka bevisstgjering når det gjeld kva kommunikasjonsutfordringar kommunen står overfor, og seier noko om det som må til for å takle utfordringane. I ei krise har leiarane informasjons-ansvar på sitt eige ansvarsområde. Det må vere klart kven som skal uttale seg til media, og det må vere samsvar i bodskapen frå aktørane på ulike nivå og sektorar. Samordning og koordinering av informasjonstiltaka er svært viktig, ikkje minst i forhold til politiet, fylkes-mannen og eventuelt sentrale styresmakter. Vi rår kommunen til å setje seg inn i rettleiaren ”Veileder i informasjons-beredskap og strategisk krisekommunikasjon” for meir detaljert innføring i emnet29.

29 Veileder i informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, DSB, juni 2007

32

Forskrifta § 8

8 Forsyn ings t rygg le ik og in f ras t ruk tu r

Sikker forsyning står sentralt i ulike krisesituasjonar fordi manglar kan vere avgjerande for liv og helse. Kvar kommune har ansvar for å etablere ein tilstrekkelig forsyningstryggleik.

8.1 Kva ligg i omgrepet forsyningstryggleik?

Etter forskrifta § 8 omfattar forsyningstryggleik a) infrastruktur og tenester b) materiell, utstyr og legemiddel Fullmakter som gjeld ved særs omfattande eller alvorlege nasjonale katastrofar og krig blir omtalt i kapittel 13.

8.2 Infrastruktur og viktige tenester Samfunnsviktige funksjonar kan vere • elektrisk kraft • elektronisk kommunikasjon,

inkl. naudmeldetenester • transporttenester • offentleg og privat

vassforsyning • avlaup og renovasjon • forsyningar av olje og gass • bankvesen og betalings-

formidling

Bortfall av viktige samfunnsfunksjonar vil ha konsekvensar for helse- og sosialtenestene. Med utgangspunkt i ROS-analysar, må planen for helsemessig og sosial beredskap omtale kva konsekvensar bortfall av slik infrastruktur kan få for tenestene. Dersom kommunen har utarbeidd overordna beredskapsplan med ROS-analysar, skal slike situasjonar vere omtalte der. Desse analysane vil ofte vere på eit overordna nivå. Det kan difor vere nødvendig å gå detaljert til verks for å avdekkje konsekvensar av ulike hendingar som har relevans for helse- og sosialtenestene, inklusive deltenester som sjukeheimar, legekontor, sosialkontor m.v. Sjå kapittel 5.

8.3 Forsyningstryggleik for materiell, utstyr og legemiddel

Lova § 2-1 og 2-2 Forskrifta § 8

Samarbeid med andre kan vere nødvendig for å få eit godt grep på oppgåveløysinga. Også her må arbeidet forankrast i ROS-analyse og smittevernplanen. Både analysen og erfaringar må leggjast til grunn når kommunen skal fastsetje storleiken på eventuelt

Samarbeid med Nabokommunar Apotek o.a. leverandørar Helseføretak Hjelpemiddelsentralen Andre

33

Dersom ROS-analysen avdekkjer risiko for forsyningssvikt på inntil ei veke, bør kommunen ha driftsrutinar som sikrar at nød-vendig materiell er tilgjengeleg for dette tidsrommet.

bufferlager for legemiddel, medisinske forbruksartiklar, anna medisinsk materiell og behandlingsutstyr m.v. Kommunen har ansvaret for forsyningstryggleik anten tenestemottakaren bur på institusjon eller heime og er omfatta av eit omsorgsprogram, til dømes heimesjukepleie. Nedanfor er det eksempel på ulike tilbod innanfor kommunal helse- og sosialteneste. Eksempla gjeld både der kommunen yter tenesta i eigen regi og når det er inngått avtale med privat tilbydar om å gje tilsvarande teneste på vegner av kommunen. • Sjukeheimar.

• Aldersheimar, trygdebustader, omsorgsbustader og tilsvarande butilbod

dersom kommunen til vanleg har ansvar for legemiddel m.v. til bebuarane. • Andre helse- og sosiale tenester kommunen har ansvaret for direkte eller

gjennom avtale med dei som står ansvarleg for tenestetilbodet. Dette vil også gjelde behov for legemiddel til personar som får akutt skade eller sjukdom. Det inneber at legevakttenestene må bidra med nødvendige legemiddel m.v. til apotek igjen kan stå for utlevering til pasientane.

Dersom ROS-analysen avdekkjer risiko for forsyningssvikt på inntil ei veke, bør kommunen ha driftsrutinar som sikrar at ny forsyning kan hentast ut seinast når det er sju dagars forbruk igjen hos teneste-mottakaren.

Nokre kommunar gjer vedtak om å yte tenester som omfattar medisinhenting på apotek for tenestemottakarar som bur heime. Her må det etablerast driftsrutinar som sikrar at varene blir henta ut slik at tenestemottakaren alltid har ei varebehaldning som minst samsvarar med dei situasjonane som ROS-analysen viser. Kommunar som yter omsorgsløn til personar i hushaldet til tenestemottakaren, bør syte for at også desse omsorgspersonane har slike rutinar. Kommunen har ikkje eit generelt ansvar for legemiddel, materiell og utstyr til innbyggjarar som til vanleg tingar og hentar varene sjølve. Sentrale styresmakter har ansvaret for forsyningar av legemiddel og vaksinar til førebygging av pandemisk influensa. Distribusjon av slike legemiddel og vaksinar i lokalmiljøet er eit kommunalt ansvar.

34

9 Kompetanse , opp lær ing og øv ingar

9.1 Opplæring og kompetanseutvikling Forskrifta §§ 7 og 9 Øvste administrative leiar har ansvaret for at nytilsette får

opplæring i beredskapsarbeid. Den som har personal-ansvar, har ansvaret for at opplæring blir gjeve til den enkelte. Som eit minimum bør alle tilsette: • kjenne hovudtrekka i kommunen si organisering i kvardagen og ved ei

ekstraordinær hending eller krise • kjenne oppgåvene i den eininga han arbeider • kjenne sine eigne oppgåver i ein ein ekstrordinær situasjon eller i ei krise • kjenne rutinane for eventuell utskriving, flytting eller evakuering av eigne

pasientar, bebuarar, barnehagebarn, skoleelevar m.v. Leiarane har eit særleg ansvar for å setje seg inn i planverket. Beredskaps-planen må omtale korleis krav om tilstrekkeleg beredskapskompetanse hos personellet blir ivareteke. Den må også avklare behovet for kompetanse i andre sektorar som helse- og sosialtenestene er avhengige av. Tidsplan for gjennomføring av tiltak må setjast inn i samla kompetanseplan for kommunen.

Øvingsformer 9.2 Øvingar Varslingsøvingar

”Table top”/diskusjon Speløvingar Feltøvingar med markørar

Det er viktig å øve for å kvalitetssikre beredskapsplan og evne til å handtere hendingar ein normalt ikkje får trening i. Øvingar saman med andre etatar er sentrale verkemiddel for å betre samordninga av beredskapen. Beredskapssystemet skal ha ein omtale av øvingar. Beredskapsplan og handteringsevne bør øvast både på verksemds- og kommunenivå og saman med andre, som nabokommunar, helseføretak, sjukehus, brann- og redningtenesta, politiet, Sivilforsvaret, bedrifter og frivillige organisasjonar. Når ein øver, bør følgjande element vere med: avklaring av leiar- og ansvarsroller, informasjonsstrategi, varslingsrutiner, omsorg for ramma og berørte, koordinering, fullmakter og budsjett 30. Tilsette med spesiell rolle i beredskapsarbeidet må • øve spesielt på eiga rolle (definert i tiltakskort) • trene på varsling, organisering og handtering både ved interne og eksterne

hendingar

30Veileder fra DSB, Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse i fylker og kommuner, 2005

35

Lova § 2-2 Forskrifta §§ 7 og 9

10 Persone l l

Tilgang på tilstrekkeleg og kompetent personell er avgjerande for arbeidet med å redde liv og unngå unødige helseskadar ved kriser og katastrofar. Kommunane må i sine ROS-analysar vurdere behovet for helse- og sosialpersonell (tal og ulik kompetanse) under ulike hendingar. I fredstid vil i praksis alle situasjonar bli handtert etter kommunehelse-tenestelova, sosialtenestelova, lova om spesialisthelsetenesta, smittevernlova, helsepersonellova og arbeidsmiljølova når det gjeld oppgåver og tenester. Reglane i nokre av desse lovene gjer det mogeleg for kommunen å beordre personell i eigne verksemder til å arbeide ut over vanleg tenesteplan, og eventuelt også hjelpe nabokommunane. Om bruk av fullmakta i § 1-5 i lova om helsemessig og sosial beredskap, sjå kapittel 13.

10.1 Oversikt over personell

Lova § 4-1

a) Fredstid Kommunen skal ha oversikt over dei tilsette og personell med avtalar i helse- og sosialtenestene som kan utkallast dersom det skjer ei hending som krev ekstra personellressursar. I tillegg kan ein oppmode helse- og sosialpersonell som bur i kommunen om å ta del i arbeidsoppgåver dei er kvalifiserte for. Ikkje minst vil det kunne vere behov for forsterking med personell under ein stor epidemi eller i samband med naturkatastrofar eller andre situasjonar som fører til alvorlege problem over fleire dagar. Oversikta bør innehalde namn, stilling, funksjon og telefonnummer for dei tilsette som kan kallast inn i akutte situasjonar eller kriser. Den må ajourførast ved behov eller minst ein gong pr. år. Leiinga i kommunen har ansvaret for at ajourføringa skjer både på sentralt hald i kommunen og i dei ulike tenestene og institusjonane som kjem inn under lova (inklusive dei kommunen har avtale med, til dømes legar og fysioterapeutar). Oversikta må distribuerast til dei som treng den. b) Ved bruk av fullmakta etter lova, § 1-5 Kommunen skal til ei kvar tid ha oversikt over tilsette som er mobiliseringsdisponerte i Forsvaret, Sivilforsvaret eller politireserven. Kommunen må syte for å søkje fritak for sentrale medarbeidarar som ein treng i tenestene for å ivareta oppgåvene lokalt. Nokre stillingar eller funksjonar gjev normalt automatisk fritak, men namnet må meldast til utskrivande styresmakt.

36

11 Kva l i te tss ik r ing , rev is jonar og a jour fø r ing

11.1 Ansvar

Kommunelova § 6 Forskrifta § 2 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetenesta § 3

Kommunestyret skal vedta plan for helsemessig og sosial beredskap og syte for at den blir oppdatert. Kommunestyret kan delegere dette til andre i samsvar med ordinære delegasjonsreglar. Dei folkevalde må kjenne til planen for helsemessig og sosial beredskap fordi den viser nivået på tenestene kommunen planlegg for i ein krisesituasjon. Planlagde tiltak medfører ofte økonomiske konsekvensar for kommunen.

11.2 Handtering av avvik

Lova § 2-1 Forskrifta § 10

Avvik kan bli avdekte i samband med ulukker eller alvorlege hendingar, planarbeid, overvaking av dagleg drift, resultatkontroll, øvingar, behandling av klager og gjennom tilsyn. Statens helsetilsyn/Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med helsetenesta, medan fylkesmannen fører tilsyn med sosialtenesta (jf. punkt 4.8.2). Tilsvarande fører dei tilsyn med tenestene sin beredskap.Tilsyn er også eit ledd i kvalitetsforbetringa, og planane må bli reviderte etter kva for avvik og merknader som kjem fram ved tilsyna. Mattilsynet fører mellom anna tilsyn med vassverk. Kommunen må ha prosedyrar for korleis avvik skal rapporterast, følgjast opp og rettast.

11.3 Planprosess, dokumentstyring og økonomi

Planarbeidet skal byggje på ROS-analysar. Det er viktig at dei involverte personane og yrkesgruppene som er ein del av beredskapen i kommunen blir trekte inn i planprosessen. Planane må bli knytte opp mot anna planverk. Kommunen bør beskrive den politiske handsaminga av planen. Kommunen må ha prosedyrar som sikrar at nødvendige dokument som gjeld arbeidet med beredskap blir skrivne, godkjende, fordelte, gjort kjende, lagt til grunn for øvingar og reviderte. Det er viktig å dokumentere kva økonomiske ressursar som er nødvendige for å drive beredskapsarbeidet som er omtalt i planen, og korleis dette er tenkt finansiert. Utgiftene skal takast med i årsbudsjett og økonomiplan.

37

11.4 Kvalitet og revisjon

Det er viktig at det stort sett er dei same metodekrava som blir stilte til kvalitetssikring på beredskapsområdet som elles. Difor bør planlegging og rapportering av status på beredskapsarbeidet gjerast gjennom det ordinære kvalitets- eller internkontrollsystemet. Minst ein gong i kvar valperiode (til dømes i samband med revisjon av kommuneplanen) bør planen for helse- og sosialberedskap og dei aktivitetane planen omtalar, bli gjennomgått og vurdert for å sjekke at inhaldet i planen er dekkjande. Dersom det er nødvendig, må planen bli revidert etter øvingar, reelle hendingar eller tilsyn. Varslingslister og andre oversikter med opplysningar som stadig endrar seg, må ajourførast jamnleg. Gjennomgangen bør: • fastslå om elementa i beredskapsarbeidet stemmer overeins med krava

fastsett i Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter • fastslå om aktivitetane i planen er føremålstenlege for å nå kommunen si

målsetjing for beredskapsarbeidet • peike på eventuelle forbetringsområde

Aktivitetar i ein slik revisjon kan vere: • vurdere endringar i planen på bakgrunn av oppdaterte ROS-analysar og

øvingar • gjere greie for eventuelle organisatoriske og andre endringar sidan sist

(driftsutvidingar, nedlegging, flytting osb.) • sjekke at varslingsrutinane fungerer som dei skal • sjekke gjennomføring og dokumentasjon av planlagde tiltak (opplæring,

øvingar, investeringar osb.) • gjere greie for relevante endringar hos viktige samarbeidspartar som har

konsekvensar for beredskapen innan helse- og sosialtenestene (organisatoriske, ansvar, oppgåver, roller o.a.)

Resultat: revidert plan for helsemessig og sosial beredskap.

Figur 7 Gjennomføring av beredskapsplanlegginga31 31 Jf. Systematisk samfunssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene – en veileder. Direktoratet for sivilt beredskap, 2001

38

Lova § 2-2, 1. ledd Forskrifta § 2

Eksempel Fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap i Oppland fylke 2007

12 Fy lkeskommunen

Innan helse- og sosialsektoren har fylkeskommunen ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta32. Den har dessutan eit særskilt ansvar for visse sider av føre-byggjande helsearbeid, til dømes gjennom partnarskap om folkehelse. Fylkeskommunen er representert i fylkesberedskapsrådet. Vanlegvis er både fylkesordføraren og fylkesrådmannen medlemer. Fylkeskommunen er med på lista over dei som har plikt til å utarbeide plan for helsemessig og sosial beredskap, sjølv om den offentlege tannhelsetenesta ikkje har ei særskilt planplikt. Det er difor opp til kvar fylkeskommune å ta stilling til om tannhelsetenesta skal ha beredskapsplan for fredstid. Fylkeskommunen har også ansvaret for vidaregåande opplæring og mange oppgåver innan samferdsle- og transportsektoren. Når det gjeld skolane, bør fylkeskommunen i samarbeid med vertskommunane syte for planlegging for ulike situasjonar, som alvorlege epidemiar og tiltak ved alvorlege hendingar som råkar elevar eller tilsette. På tilsvarande måte bør fylkeskommunen planleggje for å sikre at viktig og nødvendig transport fungerer tilfredsstillande ved alvorlege ulukker og hendingar som råkar sektoren. Fylkeskommunen har ansvaret for å utarbeide og ajourføre fylkesplan etter kapittel V i plan- og bygnings-lova33. Fylkesplanen skal femne om alle viktige samfunnssektorar, både der kommunane, fylkes-kommunen, staten og private har det primære ansvaret. Til no er det få fylkesplanar som har omtale av helsemessig og sosial beredskap. Det er naturleg at fylkeskommunen legg vekt på slik omtale i planverket sitt. Omtalen må byggje på ROS-analysar. Fylkeskommunen må også ha informasjonsberedskap dersom noko skjer innanfor eigne verksemder og ansvarsområde. Når bruk av fullmakt etter lova § 1-534 blir nytta, vil også mellom anna tannhelsetenesta og tannhelsepersonell kunne bli omfatta av vedtak gjort avsentrale styresm

akter.

Ut frå desse synspunkta bør fylkeskommunane nytte denne rettleiaren for sitt arbeid med helsemessig og sosial beredskap så langt det høver.

32 Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten 33 Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77, kap. V 34 Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 1-5

39

Lova §§ 1-1 og 1-5 Lova kap. 3 og 4

13 Fu l lmak te r ved nas jona le ka tas t ro fa r og k r ig

I dag er det meir nærliggjande å tenkje på negative følgjer av klimaendringar og andre truslar, enn å tenkje på krig og krigsliknande tilstandar. Likevel må kommunar og fylkeskommunar ta høgde for slike verste scenario i beredskapsplanar og beredskapsførebuingar. Under krig, eller når krig trugar, vil fleire lover og forskrifter o.a. enn dei vi brukar i dei aller fleste ekstraordinære situasjonar i fredstid bli nytta. Mellom desse nemner vi: • krigslova35 • lova om forsynings- og beredskapstiltak36 • reglement for rekvisisjonar til sivile formål37 • reglement for førebuing av rekvirering av bygningar til Totalforsvaret38

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste

Reglementa er samordna med og heimla i lova om helsemessig og sosial beredskap. Fullmakt til å nytte ulike tiltak som er nemnde i lova føreset vedtak av Kongen. Kommunen/arbeidsgjevar har ansvaret for at personell som skal arbeide med beredskap har tilstrekkeleg tryggleiksklarering og autorisasjon dersom saksom-rådet og tilhøva elles krev det. I tillegg til krigsberedskap kan dette til dømes vere arbeid knytt til sårbar infrastruktur og samarbeid med Forsvaret.

13.1 Når fullmakta blir sett i verk

Fullmakt etter § 1-5 i lova gjeld når landet er i krig eller når krig trugar. Også i fredstid kan det ved særs alvorlege kriser og katastrofar vere aktuelt å nytte § 1-5. Føresetnaden er at det er nødvendig for å sikre liv og helse. Samordningsdepartementet kan i særs alvorlege akutte situasjonar ta ei slik avgjerd, som må bli vedteken ved Kongeleg resolusjon så snart råd er. Regjeringa si ordre om å setje i verk beredskapstiltak blir varsla frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller Sosial- og helsedirektoratet til fylkesmennene39, som så varslar kommunane. Sjå punkt 4.8. Ordføraren eller den han gjev mynde har ansvaret for vidare varsling internt i

35 Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold 36 Lov 14. desember 1986 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak 37 Forskrift 17. januar 1986 nr. 3081 om reglement for rekvisisjoner til sivile formål ved beredskap og i krig 38 Forskrift 17. januar 1986 nr. 3047 om reglement for forberedelse av rekvirering av bygninger til Totalforsvaret ved beredskap og i krig 39 Kgl. resolusjon av 12. desember 1997. Fylkesmannens ansvar for samordning ved kriser og katastrofar i fredstid

40

kommunen. Fylkesmannen eller ordføraren kan iverksetje tiltak dersom kontakten med sentrale styresmakter er broten.

13.2 Aktuelle førebuingar

God kommunal og fylkeskommunal grunnberedskap til å handtere kriser og katastrofar i fredstid, er ein av hovudpilarane for god beredskap også i krig og ved krigsliknande tilstandar. I beredskapsarbeidet og i ROS-analysane er følgjande tema aktuelle å sjå nærare på: • Rekvirering av bygg og anlegg til sivile føremål ved særs alvorlege

hendingar • Omdisponering av helse- og sosialpersonell (alle typar, ikkje berre legar og

sjukepleiarar) • Reserverarbeidskraft (pensjonistar, studentar m.v.) • Samordne planlegging for bruk av ressursane

Forskrifta § 9

I vår tid er det i dei fleste kommunane mogeleg å skaffe ekstra hjelp dersom det til dømes blir mange skadde. Helse- og sosialpersonell kan bli omdisponerte til dei arbeidsoppgåvene som må prioriterast for å berge liv og helse, og det finst ein reservekapasitet knytt til helse- og sosialpersonell som arbeider i deltidsstillingar. Dette inneber at ergoterapeutar, fysioterapeutar, tannhelsepersonell, personell i bedriftshelsetenester osb. kan beordrast til andre oppgåver. I tillegg vil ein del pensjonistar og studentar innan helse- og sosialfag kunne utgjere eit supplement til det ordinære personellet. Kommunen skal ha oversikt over personell i eiga verksemd som om nødvendig kan bli beordra til teneste ved bruk av fullmakta i lova (§ 1-5) ved nasjonale katastrofar, inklusive krig. For offentlege og private verksemder med slikt personell, er det nok at kommunen og fylkeskommunen har oversikt over dei ansvarlege, som har detaljerte lister over tilsette i verksemdene. Døme på slike verksemder er sjukeheimar, legekontor, sosialtenesta, tannklinikkar og bedriftshelsetenester. Sjå kapittel 10 om personell. Både når det gjeld rekvirering av bygg og planlegging av annan bruk av personell, må kommunen og helseføretaket syte for samordning i planlegginga. Fylkesmannen har det avgjerande ordet dersom dei ulike instansane ikkje blir samde om disponering av ressursane.

41

Lova

Lova § 1-1 Forskrifta § 1

Forskrifta § 6

Forskrifta § 5 Forskrifta § 6

14 Ma l fo r p lan fo r he lse- og sos ia lberedskap

Kommunane utformar beredskapsplanane sine på ulike måtar. Nokre kommunar ønskjer å ha ein eigen plan. Andre har integrert planen for helse- og sosialberedskap i kvalitetssystemet eller i kommunen sitt overordna beredskapsplanverk og kriseplan. Forslaget til mal nedanfor dekkjer krava i lov og forskrift. Uansett korleis kommunen organiserer arbeidet med plan for helse- og sosialberedskap, må momenta vere med. Mal for kommunal plan for helse- og sosial beredskap Skjema for revisjon Fordelingsliste A. GENERELL DEL Innhald

1. Lovgrunnlag Det viktigaste lovverket. Sjå kapittel 1.

Forskrifta

2. Målsetjing Formålet med kommunen sin plan for helse- og sosial-beredskap. Sjå kapittel 3.

3. Kommunen sitt ansvar innan helsetenester og sosialtenester Kva verksemder som er omfatta av planen. Ta med organisasjonskart og kart som viser kvar verksemdene er lokaliserte. Sjå kapitla 3 og 4.

4. Organisering og leiing

Ansvar, roller og oppgåver på og mellom ulike nivå i kommunen og forvaltninga elles. Definer når kriseleiinga skal etablerast. Sjå kapittel 4.

5. Samordning av planar Korleis planen heng saman med anna beredskaps-planverk i kommunen og regionen. Sjå kapitla 4 og 6.

42

6. Utarbeiding, godkjenning og revisjon

Kven som skal vedta planen for helsemessig og sosial beredskap. Kor ofte skal den reviderast. Dater planen. Sjå kapittel 11.

Forskrifta § 2

7. Forsyningstryggleik og infrastruktur Korleis forskrifta sine krav til kommunen sin infrastruktur og forsyningstryggleik blir dekte. Sjå kapittel 8.

Forskrifta § 8

Forskrifta § 38. Risiko- og sårbaranalyse Grunnlaget for ROS-analysane for helse- og sosial-tenestene skal dokumenterast. Korleis ROS-analysane er nytta i planen. Revisjon og oppdatering minimum kvart fjerde år. Sjå kapitla 5, 6 og 11.

9. Økonomiske konsekvensar

Kostnader og budsjett for kommunen sitt beredskapsarbeid og beredskapstiltak. Sjå kapittel 11.

10. Kompetanse, opplæring og øvingar Korleis kommunen organiserer arbeidet med å skolere dei tilsette og kor ofte og på kva måte kommunen skal øve. Sjå kapittel 9.

Forskrifta § 7

B. PRAKTISK DEL

11. Varslingsplan og varslingsliste Legg kommunen sine oppdaterte varslingslister ved planen (inkl. oversyn over aktuelle personar innan helsetenesta og sosialtenesta). Sjå kapittel 4.

12. Oversyn over personell Bruk eksisterande personalregister og andre oversikter så langt det er mogeleg. Gjer greie for om personellet kan beordrast. Sjå kapitla 10 og 13.

Forskrifta § 9

13. Ressursdisponering og omlegging av drift Kommunen sine planar for ressursdisponering og omlegging av drift innan helsetenesta og sosialtenesta. Sjå kapittel 4. Desse momenta må vere omtalte:

Forskrifta § 4 Forskrifta § 9

• Evakuere bebuarar i institusjonar eller andre bebuarar med heildøgns pleie- og omsorgstilbod. Planar for korleis desse skal sikrast lovpålagte tenester fram til ordinær drift.

43

• Evakuere legekontor, legevaktlokale, sosialkontor m.v. Planar for forsvarleg drift fram til ordinær drift.

• Oppretthalde tenestetilbodet i lengre periodar med problem med

kommunikasjonar, avlaup, bortfall av straum, vatn, IKT til institu-sjonar, legekontor, legevakt, sosialkontor, heildøgns pleie- og omsorgstilbod m.v.

• Korleis heimebuande mottakarar av helse- og sosialtenester skal

sikrast eit forsvarleg tilbod i ulike krisesituasjonar.

• Korleis kommunen skal handtere større ulukker. Omstille drifta for å handtere eit større tal pasientar ut over vanleg akuttmedisinsk beredskap.

• Korleis kommunen kan yte hjelp til nabokommunar eller helse-

føretak ved mottak av pasientar (t.d. kor mange kommunen kan motta i ein krisesituasjon), eller ved å hjelpe med personell og utstyr.

14. Ressursoversyn

Vis til materiellressursar som er spesifikke for helse- og sosialtenesta (inkl. ressursar frå Sivilforsvaret og samarbeidande frivillige organisasjonar), eller legg dei ved planen. Sjå kapittel 4.

15. Informasjon Vis til kommunen sin plan for informasjonsberedskap, eller legg den ved. Sjå kapittel 7.

Forskrifta § 5

16. Normalisering Rutinar for korleis ei krise blir avblåst og korleis kommunen skal gjennomføre evaluering og rapportering. Sjå kapittel 4.

C. Underordna, operative planar Tiltakskort / innsatsplanar / handlingskort eller liknande Tiltakskorta må vere baserte på ROS-analysar.

Eksempel I vedlegg 3 ligg eksempel på tiltakskort for

• etablering av senter for evakuerte og pårørande • forureining av drikkevatn • atomberedskap

D. Avtalar Omtal samarbeidsavtalar med nabokommunar, helseføretak, Sivilforsvaret, frivillige organisasjonar, private tenesteytarar m.v.

44

Ved legg 1 Sen t ra le ins tansar som kan g je råd

www.fylkesmannen.no Fylkesmennene

Hendingar

Ressursar/kontakt Regelverk Publikasjonar

Alvorlege smittsame sjukdomar, inkl. pandemisk influensa

Sjå døme på ROS-analyse i vedlegg 2 Mange døde

www.fhi.no Folkehelseinstituttet Utbrot skal meldast til www.utbrudd.no Tlf. 22 04 23 48 Smittevernvakta Nettside: www.pandemi.no www.mattilsynet.no Mattilsynet

Lov om vern mot smittsomme sykdommer med forskrifter Lov om matproduksjon og mattrygghet MSIS- og Tuberkulose-registerforskriften Forskrift om krav til beredskaps-planlegging og beredskapsarbeid mv. Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd

Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, versjon 3.0. HOD 2006 Rettleiarar - Folkehelseinstituttet Smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg Smittevern 9 Isolerings- veileder Smittevern 10 MRSA-veileder Smittevern 11 Nasjonal veileder for håndhygiene Smittevern 12 Smittevernhåndboken Smittevern 13 Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser Smittevern 14 Vaksinasjonsboken Smittevern 15 Veileder til forskrift om smittevern i helsetjenesten

Forureining av drikkevatn Sjå døme på tiltakskort i vedlegg 3

Utbrot skal meldast til www.utbrudd.no www.mattilsynet.no Mattilsynet www.fhi.no Folkehelseinstituttet Tlf. 22 04 23 48 Smittevernvakta

Forskrift om vann-forsyning og drikkevann Lov om vern mot smittsomme sykdommer med forskrifter

Rettleiarar - Mattilsynet Veileder til drikkevannsforskriften (2005) Økt sikkerhet og beredskap i Vannforsyningen (2006)

Naudnummer 110 - Brann og større ulukker 112 - Politi og redningssentral 113 - Ambulanse / medisinsk naudtelefon

45

Psykososiale problem-stillingar

www.shdir.no/fagnytt/adresser Helseføretak www.nkvts.no/ Nasjonalt kunnskaps-senter om vold og traumatisk stress www.helsebiblioteket.no

Sosial- og helsdir. Rapport: Psykososiale tjenester ved katastrofer. Hvilke tiltak viser positiv effekt? IS-1238 Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer. IS-4/2005

Biologiske eller kjemiske forureiningar

Tlf. 22 59 13 00 Giftinformasjonen www.shdir.no/giftinfo Tlf. 22 11 73 50 NBC-vakt, Ullevål universitetssykehus www.ulleval.no Ullevål universitets-sykehus, NBC-senteret www.fhi.no Folkehelseinstituttet www.sft.no Statens forureiningstilsyn

Giftinformasjonen sine publikasjonar og annan informasjon Folkehelseinstituttet sine publikasjonar

Stråling / atomulukke

www.atomberedskap.no www.stralevernet.no Statens strålevern www.ulleval.no Ullevål Universitets-sykehus, NBC-senteret Tlf. 22 59 13 00 Giftinformasjonen www.fhi.no Folkehelseinstituttet

Kgl. res. 17. februar 2006 om atomberedskap Kriseutvalget for atomberedskap

Giftinformasjonen sine publikasjonar og annan informasjon

Dødsbod-skap Gravlegging

www.kirken.no/krise Den norske kyrkja www.trooglivssyn.no/ Samarbeidsrådet for tros- og livssyns-samfunn

Oversynet er ikkje uttømande.

46

Ved legg 2 ROS-ana lyse fo r pandemisk in f luensa

Utfylt ROS-analyseskjema for pandemisk influensa frå Kristiansand kommune.

47

48

49

Ved legg 3 T i l takskor t

Senter for evakuerte og pårørande Ulike hendingar, som fare for ras, flaum, utslepp av kjemikaliar, langvarig utfall av straum osb., kan gjere det nødvendig å evakuere dei som er råka til tryggare stader.

Må avklarast på førehand • Kva for lokale dei

evakuerte skal samlast i • Avtalar om utstyr, mat,

klede • Bemanning (tal og type

personell) Evakuering av eigne innbyggjarar set krav til kunnskap om personar med pleie- og omsorgsbehov i det aktuelle området, kva dei brukar av livsviktige medisinar osb. Omsorgs-personell bør difor ta del i evakueringa.

• Eventuelle frivillige osb.

Kommunen må også, eventuelt etter oppmoding frå politiet, vere budd på å etablere og drive evakueringssenter for å ta hand om personar med ulike behov etter ulukker eller andre hendingar. Det er nødvendig å ha forskjellige lokale for dei ulike gruppene40: • ikkje skadde/lett skadde og deira pårørande • pårørande til sakna personar • pårørande til dei som er stadfesta døde

Tenestene må vere budde på at det etter større og mindre ulukker kan vere barn, der omsorgspersonane er frakta til sjukehus eller er omkomne. Kommunen bør inngå avtalar med helseføretak (DPS/akuttmottak), Sivil-forsvaret, frivillige organisasjonar m.fl. om bemanning, og praktiske tiltak som levering av mat, klede og utstyr. Kommunen må også vere budd på å ta i mot evakuerte frå nabokommunar. Evakuering frå sjukehus til heimkommunen kan også bli aktuelt. Sjå eksempel på tiltakskort for evakuerings- og pårørandesenter på neste side.

40 Rapport: Psykososiale tjenester ved katastrofer. Hvilke tiltak viser positiv effekt? IS-1238. Sosial- og helsedirektoratet

50

Reelt tiltakskort frå Kristiansand kommune

51

52

Forureining av drikkevatn Reelt tiltakskort frå Kristiansand kommune.

53

Atomberedskap Utklipp frå Hammerfest kommune sin plan for helsemessig og sosial beredskap (2005):

”Atomberedskap 2.11.1. Statens strålevern Statens strålevern er kompetanseorganet på strålehygiene i Norge. Strålevernet har ledelse og sekretariat for den nasjonale atomulykkesberedskapen. Myndighetenes ansvar for håndtering av akuttfasen ved ulykke ivaretaes av Kriseutvalget ved atomulykker. Utvalget ledes av direktøren ved Statens strålevern. Strålevernet har en beredskapsorganisasjon med døgnvakt tlf. 67 16 26 00. Statens strålevern beredskapsenheten Svanhovd 9925 Svanvik, har telefon 78973610/ 99591400/ 94777400. Statens strålevern kan gjøre vurderinger av strålesituasjoner ut fra ulykkesbeskrivelse og måleresultater, og gir derav råd og veiledning via Kriseutvalget til fylkesmann/kommune. Strålevernet/Kriseutvalget vurderer bl.a. om: • "innemelding" til befolkningen er aktuell • utdeling av Jodtabletter er nødvendig • evakuering av befolkningen er nødvendig

2.11.2. Atomberedskapsutvalget hos fylkesmannen Atomberedskapsutvalget hos fylkesmannen håndterer informasjonsbehovet i fylket og sørger for kommunikasjon mellom Strålevernet/Kriseutvalget og andre myndigheter. Atomberedskapsutvalget trer sammen når ulykken har skjedd og bidrar i arbeidet med å håndtere situasjonen. 2.11.3. Kommunens kriseledelse Kommunens kriseledelse vil måtte ta ansvaret for å utføre de ulike tiltakene som sentrale myndigheter finner nødvendige. Kommunens kriseledelse har ansvaret for at befolkningen får beskjed om å ta Jodtabletter, når Statens strålevern har bestemt at tabl. skal taes. Dette gjøres ihht. ”Plan for utdeling av Jodtabletter”. 2.11.4. Kommunehelsetjenesten Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for den kommunale kriseledelse og for LRS ved hjelp av informasjon fra Strålevernet og Fylkesmannen. Kommunehelsetjenesten skal utøve medisinsk førstehjelp ved atomulykker som ved andre katastrofer, og etter følgende retningslinjer:

• utkalling av personell etter gjeldende prosedyre • innsatspersonell skal utstyres med dekkende tøy (dress fra sivilforsvaret),

hansker, gummistøvler (ta med egne hvis du har) og støvmaske (fra sivilforsvaret)

• utstyret benyttes til man har skaffet informasjon om strålefaren, og beholdes på om nødvendig (Fagleder Helse og Skadestedsleder holder annet innsatspersonell orientert om strålefaren)

54

• LRS holder kontakt med Fagleder Helse og Skadestedsleder, bl.a.for vurdering av hvor lenge innsatspersonell kan oppholde seg i et område med en evt. strålingsfare

• medisinsk vurdering og fysiske estimater av stråledosen er sentral, Statens strålevern vil bistå med råd

Skadested/samlingsplass:

• egnet samlingsplass bør opprettes snarest, helst motvinds for skadestedet • førstehjelp:

o livreddende førstehjelp gies etter behov o kle av pasienten ytterklærne hvis det er mistanke om kontaminasjon (dette

vil avhenge av pasientens tilstand, årstid osv.), klærne emballeres. o mistanke om stråleskadet pasient må ikke hindre livsviktige

akuttmedisinske tiltak (strålefaren fra en kontaminert pasient er som oftest lav !)

• dekontaminering skjer etter livreddende førstehjelp, via saneringsenhet

Strålingsfare FRA pasienten: • Bestrålt pasient = pasient bestrålt av en avgrenset strålekilde. Pasienten er

IKKE radioaktiv ! • Radioaktivt kontaminert pasient = pasient forurenset med radioaktivt materiale

(nedfall) i hud, luftveier ol. Pasienten ER radioaktiv, men representerer sjelden noen stor helsetrussel for innsatspersonell. Pasienten skal dekontamineres for å begrense skaden, etter at livreddende førstehjelp er gitt.

Strålingsfare på skadestedet:

• fra kilde • fra radioaktivt nedfall

Statens strålevern / Fylkesmannens atomberedskapsutvalg estimerer strålefaren, og sørger for at målinger blir utført. Sivilforsvarets personell er utstyrt med bærbare målere. Innsatspersonell holdes orientert av LRS, og oppholdstiden i strålefarlig område begrenses om nødvendig. Etterarbeid: Krisereaksjoner:

• skadede / pårørende • innsatspersonell • befolkningen for øvrig

Disse forutsettes taklet av kommunehelsetjenesten/fastlegene og kriseteamet i samarbeid med Hammerfest sykehus, VPP, Strålevernet og Fylkesmann/ Fylkeslege. Dette vil hovedsaklig bestå i samtaler og informasjon, og oppfølging av enkeltpasienter ved behov. Sykehus og fastlege har ansvar for oppfølging av evt. fysiske skader.”

55

Ved legg 4 F r i v i l l i ge o rgan isas jonar

I vårt land er det ei rekkje frivillige organisasjonar som kan ta del i rednings-tenester og styrking av helse- og sosialtenestene ved kriser og katastrofar i fredstid, og under ein eventuell krig. Sosial- og helsedirektoratet har inngått sentrale samarbeidsavtalar med Norges Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening. Dei frivillige organisasjonane er representerte i mange norske kommunar. Ein del av dei har eit omfattande opplærings- og treningsprogram for medlemar som kan ta del i redningsaksjonar og andre tiltak for å redde liv og hjelpe personar som er råka av ei krise. Organisasjonane er ofte representerte i kommunale beredskapsråd og i fylkesmennene sine beredskapsråd. På bakgrunn av direkte kontakt med lokale organisasjonar kan kommunen planleggje ulike tiltak med bistand frå ein eller fleire frivillige organisasjonar ved kriser og katastrofar. Døme på slike tiltak er: • Redningsaksjonar, etter avtale med politiet • Evakuering • Etablering og drift av ulike typar senter for overlevande og pårørande ved

større hendingar • Oppsøking og tilbod om hjelp til personar i samband med naturkatastrofar

eller andre alvorlege hendingar Målgruppene vil ofte vere eldre, funksjonshemma eller einslege personar som kommunen har oversikt over. Kommunen og aktuell(e) organisasjon(ar) bør inngå samarbeidsavtale om kva for oppgåver organisasjonen kan ta del i når det er trong for det. Innsats-personell i mange organisasjonar arbeider i helsetenesta eller andre viktige samfunnssektorar. Ein del kan og vere mobilieringsdisponerte i Forsvaret eller Sivilforsvaret eller ha omsorg for barn, sjuke eller eldre i familien. Ein kan difor ofte ikkje rekne med at meir enn om lag 40 – 50 % av dei som er registrerte i organisasjonane kan utgjere ei reell forsterking når eit akutt behov oppstår. Dei fleste organisasjonane kan skaffe fleire personar dersom behovet varer over tid, og mange vil kunne hjelpe til utanom eigen kommune. Det er naturleg og viktig at kommunen har eit nært samarbeid med aktuelle frivillige organisasjonar ved utarbeiding av planar, og innsatseiningar bør ta del i opplæringsprogram og øvingar. På det viset kan den einskilde og organisa-sjonane vere best mogeleg budde på innsats når det skjer ei alvorleg hending.

56

Ved legg 5 V ik t ige omgrep

Beredskap: Tiltak for å førebyggje, avgrense eller handtere kriser og andre uønskte hendingar slik at ein raskt får normalisert situasjonen. Dette omfattar evne til å kunne halde fram med, utvide og om nødvendig leggje om daglege aktivitetar for å gje nødvendig hjelp i ein ekstraordinær situasjon. Beredskapsplan: Ein plan som viser kommunen eller verksemda sine mål, strategiar og tiltak for sitt eige beredskapsarbeid. Deregulering: Oppbryting av monopol. Ekstraordinær situasjon: Behovet for tiltak er større enn kapasiteten til dei ressursane som ordinært blir nytta, men lar seg løyse innan nødvendig tid på akseptabelt fagleg nivå ved forsterking av tilgjengelege ressursar. Førebygging: Tiltak som søkjer å redusere sannsynet for at uønskte hendingar oppstår, og tiltak som skal redusere konsekvensane av slike hendingar41. Krise: Ei hending som har potensiale til å truge viktige verdiar og svekke ein organisasjon si evne til å utføre viktige funksjonar 42. Ei krise kan utvikle seg til ei katastrofe. Kriseleiing: Overordna politisk og administrativ/fagleg leiing i kommunen ved alvorleg ekstraordinær hending. Kritisk infrastruktur: System som når dei ikkje fungerer, vil ha ein sterkt negativ effekt på samfunnet43. Redningsteneste: Den organiserte og koordinerte innsatsen mellom offentlege etatar, frivillige organisasjonar og andre som blir sett i verk for å redde menneske frå død eller skade som følgje av ein akutt ulykkessituasjon, når situasjonen er slik at ein einskild instans ikkje kan løyse oppgåva åleine44. Risiko: Uttrykk for fare for tap av viktige verdiar som følgje av ei uønskt hending. Risiko blir uttrykt som sannsyn for og konsekvensen av ei uønskt hending45. Risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse): Ein systematisk gjennomgang for å finne ut kva for risiko eller faremoment som finst og kor sårbar kommunen eller verksemda er for svikt. Gjennomgangen gjev oversikt over førebyggjande og skadereduserande tiltak og hjelper i prioriteringa av beredskapsutfordringar. 41 NOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst, kap. 3.8 42 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn, kap. 2.3.3 43 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn, kap. 2.3.3 44 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn, kap. 3.3.1 45 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn, kap. 2.3.1

57

Samvirkeprinsippet: Eit uttrykk som blir nytta når fleire offentlege etatar og eventuelt frivillige organisasjonar deltek i redningsaksjonar med eigna og tilgjengelege ressursar46. Sårbar: Eit uttrykk for dei problema eit system (ein kommune) vil få med å fungere når det blir utsett for ei uønskt hending, og dei problema systemet får med å starte opp att aktiviteten etter hendinga. Sårbar er knytt opp til mogeleg tap av verdi.47

46 NOU 2001: 31 Når ulykken er ute, kap. 5.3 47 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn, kap. 2.3.2

58

Ved legg 6 Lovgrunn lag og re fe ransar

Dei mest sentrale lovene og forskriftene Lovene og forskriftene er sortert etter årstal, dato og nummer. Sjå www.lovdata.no. Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 22. juni 2001 nr. 700 om overgangsbestemmelser til Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten Andre aktuelle lover Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold Lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret Lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)

Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

59

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) Andre aktuelle forskrifter Forskrift 17. januar 1986 nr. 3047 om reglement for forberedelse av rekvirering av bygninger til Totalforsvaret ved beredskap og i krig Forskrift 17. januar 1986 nr. 3081om reglement for rekvisisjoner til sivile formål ved beredskap og i krig Forskrift 3. mars 1998 nr. 327 om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd Forskrift 20. desember 2000 nr. 1556 om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Forskrift 31. januar 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) Forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Forskrift 20. desember 2002 nr. 1731om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift 1. april 2005 nr. 276 om konsekvensutredninger

60

Referansar Atomberedskap – sentral og regional organisering Kgl. res. av 17. februar 2006. Statens strålevern

www.nrpa.no/index.asp?startID=&topExpand=&subExpand=&strUrl=//applications/system/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1000113&menuid=1000035

Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, 2007

www.dsb.no/Article.asp?ArticleID=2734

DagROS. Sosial- og helsedirektoratet www.shdir.no/publikasjoner/faktahefter/dagros___nynorsk_17436

Direktiv for politiets redningstjeneste

Håndbok - Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner. KoKom

Innst.O.nr.79 (1999-2000) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om helsemessig og sosial beredskap

www.stortinget.no/inno/1999/inno-199900-079.html

Kgl. resolusjon av 12. desember 1997. Fylkesmannens ansvar for samordning ved kriser og katastrofar i fredstid

Plan for overordnet krisehåndtering. Kristiansand kommune, 2007

Lovdata

www.lovdata.no

Miljøverndepartementet si nettside om klima

www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/klima.html?id=1307

Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, versjon 3.0. Helse- og omsorgs-departementet, 16. februar 2006

www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_planer/planer/2006/Nasjonal-beredskapsplan-for-pandemisk-in.html?id=102132

Nasjonal ROS-analyse for helse- og sosialsektoren. Sosial- og helsedirektoratet, 2006

www.shdir.no/portal/page?_pageid=134,67714&_dad=portal&_schema=PORTAL&_piref134_67727_134_67714_67714.artSectionId=252&_piref134_67727_134_67714_67714.articleId=42312

NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn

www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2000/NOU-2000-24.html?id=143248

NOU 2001: 31 Når ulykken er ute

www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/NOU-ar/2001/NOU-2001-31.html?id=144519

NOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst - beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner

www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2006/NOU-2006-6.html?id=157408

Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer. IS-4/2005. Sosial- og helsedirektoratet

www.shdir.no/publikasjoner/rundskriv/oppf_lging_i_kommunene_av_personer_som_har_v_rt_ber_rt_av_ulykker_og_katastrofer_5079

61

Ot.prp. nr. 89 (1998-99) Om lov om helsemessig og sosial beredskap

www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/otprp/19981999/Otprp-nr-89-1998-99-.html?id=160061

Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan. Helse- og omsorsdepartementet, 2007

www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_planer/planer/2007/Helse--og-sosialberedskapsplan-2.html?id=463818

Rapport: Psykososiale tjenester ved katastrofer. Hvilke tiltak viser positiv effekt? IS-1238. Sosial- og helsedirektoratet, 2005

www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/rapport__psykososiale_tjenester_ved_katastrofer__hvilke_tiltak_viser_positiv_effekt__5705

Redningsdirektivet. Kgl. res. 4. juli 1980

Retningslinjer for fylkeslegenes funksjon som representant for helsetjenesten ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene. Statens helsetilsyn, 5. november 2003

www.helsetilsynet.no/templates/ArticleWithLinks____7549.aspx

St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - veien til et mindre sårbart samfunn

www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20012002/Stmeld-nr-17-2001-2002-.html?id=402587

St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-39-2003-2004-.html?id=198241

Systematisk samfunssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene – en veileder. Direktoratet for sivilt beredskap, 2001

www.dsb.no/File.asp?File=Publikasjoner/systematisksamfunnssikkerhetsogberedskapsarbeidikommunene.pdf

Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester § 4-5. 3. juni 2003. Arbeids- og inkluderings-departementet

www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/rundskriv/2003/U-52003.html?id=109238

Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Direktoratet for sivilt beredskap, 1994

www.dsb.no/article.asp?ArticleID=1304&Rightmenu=H_Nasjonal_beredskap&Rank=1&SubRank=2&SubSubRank=1

Veileder i informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, 2007

www.dsb.no/Article.asp?ArticleID=2643

Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – Veiledning. Mattilsynet, mai 2006

www.mattilsynet.no/regelverk/veiledere/vann/sikkerhet_og_beredskap_i_vannforsyningen___veiledning_36094

62

Ved legg 7 S ty resmakte r og samarbe idspar ta r

Departement og direktorat

Direktoratet for nødkommunikasjon

www.dinkom.no

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

www.dsb.no

Forsvarsdepartementet www.regjeringen.no/nb/dep/fd

Helse- og omsorgsdepartementet www.regjeringen.no/nb/dep/hod

Justis- og politidepartementet www.regjeringen.no/nb/dep/jd

Noregs vassdrags- og energidirektorat

www.nve.no

Regjeringa www.regjeringen.no

Sosial- og helsedirektoratet www.shdir.no

Andre offentlege og private instansar

330 Skvadronen www.mil.no/luft , 330 Skvadronen

Den norske redningstenesta (samleside) www.redningsnett.no

Den norske kyrkja www.kirken.no

Nasjonalt folkehelseinstitutt

www.fhi.no

Forsvaret

www.mil.no

Fylkesmennene og Helsetilsynet i fylka

www.fylkesmannen.no

Helseføretak og sjukehus www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Sykehus

Hovudredningssentralane i Sør-Noreg og Nord-Noreg

www.hovedredningssentralen.no

Mattilsynet www.mattilsynet.no

Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap – KoKom

www.kokom.no

Nasjonalt kompetansesenter legevaktmedisin

www.unifobhelse.uib.no/index.php?ID=Hovedside&Gruppe=15&Lang=nor

Norsk luftambulanse www.norskluftambulanse.no

NRK www.nrk.no

Politiet www.politi.no

63

Politiets sikkerhetstjeneste www.pst.politiet.no

Sivilforsvaret

www.sivilforsvaret.no

Statens havarikommisjon for transport

www.aibn.no

Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no

Statens strålevern

www.nrpa.no

Frivillige organisasjonar

Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum www.forf.no

Kvinners Frivillige Beredskap www.kfb.no

Norges Røde Kors www.rodekors.no

Norske Kvinners Sanitetsforening www.sanitetskvinnene.no

Norsk Folkehjelp www.folkehjelp.no

64