Returadresse - Forside - SSB · 2000. 4. 28. · Fra mars 1999 til mars i år (12-månedersveksten) økte prisene med 1,9 prosent. 12-månedersveksten i februar var også på 1,9

Statistisk sentralbyråStatistics Norway

Ukens statistikk17. - 28. april 2000

Ny statistikk

• Utenrikshandelen med varer, mars 2000. . . . . . . . . . . . . 3• Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mars 2000 . 5• Salg av petroleumsprodukter, mars 2000 . . . . . . . . . . . . 6• Biler vraket mot pant, 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7• Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998. . . 12• Veitrafikkulykker med personskade, mars 2000 . . . . . . . 18• Konjunkturbarometeret, 1. kvartal 2000. . . . . . . . . . . . . 20• Utførte svangerskapsavbrudd, 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . 22• Hotellstatistikk, mars 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24• Prisindeks for engroshandel, 1. kvartal 2000 . . . . . . . . . 27• Første tall fra panelundersøkelsen til Statistisk sentral-

byrå er klare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30• Trygdemidler til familier med astmatiske barn. . . . . . . . 32

Annet stoff

• Statistikk-kalender. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

A-bladReturadresse:Statistisk sentralbyråSalg- og abonnementservice2225 Kongsvinger

Ny statistikk i uke 1802.05. Egenbetaling i barnehager. Nivåtall, januar 200002.05. Jordbruksavlinger, 199902.05. Utenriksregnskap, februar 2000

03.05. Godstransport med lastebil over grensen, 1. kvartal 200003.05. Hotell- og restaurantvirksomhet. Regnskapsstatistikk.

Ikke-finansielle aksjeselskaper, 199803.05. Statsregnskapets inntekter og utgifter, 4. kvartal 1999

04.05. Byggearealstatistikk. Endelige tall, 199904.05. Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kvartal 2000 04.05. Kvartalsvis nasjonalregnskap, reviderte tall, 1997-199904.05. Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 199904.05. Reisebyråer mv. Regnskapsstatistikk. Ikke-finansielle

aksjeselskaper, 199804.05. Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes kursvirksomhet, 199904.05. Åpnede konkurser, 1. kvartal 2000

05.05. Campingstatistikk, mars 200005.05. Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mars 2000 05.05. Hyttegrendstatistikk, mars 200005.05. Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende, 199805.05. Varekonsumindeksen, mars 2000

1617

Ukens statistikkRedaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: 0804-0524.

Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå.

Dagens statistikkUkens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten.

Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/.

I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000.

En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikk-kalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/.

PubliseringStatistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer “populære” analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forsknings-formidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over uten-rikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk.

I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nor-disk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk.

Bestilling av publikasjonerStatistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice,2225 Kongsvinger

Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95E-post: [email protected]

Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos:Akademika – avdeling for offentlige publikasjonerMøllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 OsloTelefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51

Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek.Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04.

Standardtegn i tabeller

Tall kan ikke forekomme .

Oppgave mangler ..

Oppgave mangler foreløpig ...

Tall kan ikke offentliggjøres :

Null -

Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0

Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0

Foreløpig tall *

Brudd i den loddrette serien —

Brudd i den vannrette serien |

Rettet siden forrige utgave r

Desimalskilletegn , (.)

Ukens statistikk nr. 16/17 2000 3

Dagens statistikk 17.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/muh/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 22 86 47 26

[email protected], tlf. 22 86 47 52

Utenrikshandelen med varer, mars 2000

Rekordstor oljeeksportNorge eksporterte råolje for 19,9 milliarder og gass for 3,0 milliarder kroner i mars. Tradi-sjonell vareeksport utgjorde 18,6 milliarder kroner, mens importen kom opp i 24,3 milliar-der. Handelsoverskuddet for mars ble dermed på 17,2 milliarder kroner.

I årets tre første måneder har vi eksportert råolje for 56,3 milliarder kroner. I 1. kvartal i fjor var denne eksporten på 19,7 milliarder. Den sterke veksten i ver-dien fra 1. kvartal 1999 skyldes i all hovedsak økte olje-priser. I løpet av 1999 har eksportprisen per fat råolje økt fra 80 kroner i januar til 200 kroner i desember. De tre første månedene i år har prisen vært i gjennomsnitt henholdsvis 203, 228 og 229 kroner. I 1. kvartal i fjor eksporterte vi 232 millioner fat råolje, mot 256 millio-ner fat i år. Verdien av gasseksporten har økt lite, og hittil i år har vi eksportert for 8,3 milliarder kroner.

Handelsoverskuddet for perioden januar-mars i år utgjør 50,7 milliarder kroner. Dette er nær seks ganger så mye som for 1. kvartal 1999, da handelsoverskuddet var på 8,8 milliarder.

Økt eksportI mars eksporterte vi tradisjonelle varer for 18,6 mil-liarder kroner. Dette var en økning på 1,3 milliarder eller 7,4 prosent fra mars i fjor. Siste måned eksporterte vi raffinerte mineraloljeprodukter for 1,8 milliarder kroner. Dette er en økning på 920 millioner eller mer enn det dobbelte av eksportverdien i mars 1999. Eksportvolumene for de enkelte produktene viste noe ulik utvikling, mens prisene sammenlignet med mars 1999 var langt høyere. For metaller unntatt jern og stål steg eksportverdien med 600 millioner kroner, og utgjorde 2,8 milliarder kroner siste måned. Sett i for-hold til mars i fjor var eksportkvanta lavere, mens pri-sene for de enkelte aluminiumsproduktene var høyere. For de kjemiske produktgruppene var bildet mer blan-det. Eksportverdien for organiske kjemiske produkter og plastråstoffer økte med henholdsvis 115 og 80 mil-lioner kroner. Ellers steg eksportverdien for uorganiske kjemiske produkter med 55 millioner kroner, mens ver-dien av kunstgjødseleksporten var 45 millioner kroner høyere enn for mars 1999.

For flere av de andre tradisjonelt betydelige eksport-varene var bildet også variert sett i forhold til mars i fjor. Eksportverdien for gruppen jern og stål var siste måned 760 millioner kroner, en nedgang på 100 mil-lioner fra mars 1999. Fiskeeksporten kom opp i 2,6 mil-liarder kroner, noe lavere enn for mars i fjor. Under hovedgruppen maskiner og transportmidler økte eks-portverdiene for gruppene kraftmaskiner og telekom-

munikasjonsapparater. For generelle industrimaskiner og elektriske maskiner var eksportverdien lavere i mars i år sammenlignet med samme måned i fjor.

Redusert import I mars importerte vi tradisjonelle varer for 24,3 milliar-der kroner mot 24,7 milliarder i samme måned i fjor. Dette er en nedgang på 1,4 prosent. For jern og stål var importverdien siste måned på 560 millioner kroner. I forhold til mars 1999 er dette en nedgang på 190 mil-lioner kroner. For metaller unntatt jern og stål økte importverdien med 120 millioner kroner. Importver-dien for varer av metaller utgjorde 800 millioner, en nedgang på 200 millioner kroner. Blant varegruppene under maskiner og transportmidler viste flere nedgang i importen. Generelle industrimaskiner og maskiner for spesielle industrier viste nedgang i importverdene på henholdsvis 625 og 280 millioner kroner. Ellers økte importverdien for elektriske maskiner og telekommuni-kasjonsapparater. Vi importerte 10 600 personbiler i

Eksport av tradisjonelle varer. Utvalgte land. 1. kvartal 1999 og 2000. Millioner kroner

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000

20001999

Resten av verden

Italia

Spania

Finland

Belgia

Japan

Frankrike

Nederland

Danmark

USA

Storbrit. og N.-Irland

Tyskland

Sverige

Millioner kroner

Utenrikshandelen med varer, mars 2000 Dagens statistikk 17.04.2000

4 Ukens statistikk nr. 16/17 2000

mars 1999 mot 12 400 siste måned. Samlet for grup-pen kjøretøy steg importverdien med 360 millioner kroner. Verdien for denne gruppen var i mars 2000 på 2,4 milliarder kroner.

Importen av mineralolje og -produkter økte med 190 millioner sammenlignet med mars 1999. For de kje-miske produktene økte importverdien for organiske kjemiske produkter og plastråstoffer med henholdsvis 150 og 65 millioner kroner.

SesongjustertSesongjustert viste eksporten av tradisjonelle varer en nedgang på 0,7 prosent fra 4. kvartal i 1999 i forhold

til 1. kvartal i år. For den samme perioden viste tradi-sjonell vareimport en nedgang på 1,1 prosent.

Økt eksport til USA og NederlandSer vi på eksporten av tradisjonelle varer til våre vik-tigste handelspartnere i første kvartal i år, viste USA og Nederland størst økning. Til USA har vår eksport økt fra 3,3 milliarder kroner i første kvartal i fjor til 4,3 mil-liarder (+28,5 prosent) i januar til mars i år. Eksporten til Nederland var i år på 3,2 milliarder kroner, og dette er 980 millioner mer enn fjorårets tre første måneder. Til Sverige, vår viktigste handelspartner, økte eksporten med 850 millioner kroner. Til Tyskland, vårt nest vik-tigste samhandelsland, var eksporten 600 millioner høyere i januar til mars i år enn i samme periode i fjor.

Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Millioner kroner

Januar-mars Endring iprosent

Mars Endring iprosent1999 2000 1999 2000

1 Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 355 64 410 1,7 24 657 24 322 -1,42 Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 146 115 155 59,6 27 206 41 488 52,5

Av detteRåolje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 749 56 273 184,9 7 409 19 860 168,0Naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 167 8 302 1,7 2 467 3 018 22,3

3 Eksport uten råolje og naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 231 50 581 14,4 17 330 18 610 7,44 Handelsbalanse med varer (2-1) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 791 50 745 477,3 2 549 17 165 573,45 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og natur-gass (3-1). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -19 125 -13 829 . -7 328 -5 712 .


Dagens statistikk 18.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/hkpi/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 22 86 47 16


Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mars 2000

Konsumprisene i EØS opp 1,9 prosentTotalindeksen for EØS-området var i mars 105,9 (1996=100). Dette er en oppgang på 0,5 prosent fra februar. Fra mars 1999 til mars i år (12-månedersveksten) økte prisene med 1,9 prosent. 12-månedersveksten i februar var også på 1,9 prosent.

Landene som inngår i den europeiske monetære union (EMU) hadde en totalindeks på 105,6 i mars, med en oppgang på 0,4 prosent fra sist måned. 12-måneders-veksten i mars var på 2,1 prosent, mens oppgangen i februar var på 2,0 prosent.

I Norge var totalindeksen for mars 109,3, en økning på 0,3 prosent fra forrige måned. 12-månedersveksten i mars var på 2,6 prosent.

Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land

1Nasjonal konsumprisindeks.Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT.

Endring i prosentJan.-feb. 00 Feb.-mars 00 Jan. 99-jan. 00 Feb. 99-feb. 00 Mars 99-mars 00

Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,3 2,6 2,9 2,6Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,6 1,0 1,4 1,4Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,7 2,8 2,8 3,0Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,8 0,7 2,3 2,7 3,2Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 0,2 1,9 2,1 2,1Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 0,2 0,8 1,0 0,7EØS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 0,5 1,8 1,9 1,9EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 0,4 1,8 1,9 1,9EMU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 0,4 1,9 2,0 2,1USA1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,6 ... 2,7 3,2 ...Japan1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,1 ... -0,9 -0,6 ...


Dagens statistikk 19.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/petroleumsalg/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 22 86 49 19

Salg av petroleumsprodukter, mars 2000

Lavere salg av fyringsprodukterSalg av lette fyringsoljer og fyringsparafin viste en tilbakegang på hele 31,1 og 23,6 pro-sent i 1. kvartal i år sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Mange av de øvrige petroleums-produktene viste også nedgang i salget i denne perioden, blant annet tung fyringsolje, marine gassoljer, bilbensin og autodiesel.

Totalt ble salget av petroleumsprodukter redusert med 14,1 prosent i 1. kvartal i år mot samme periode i fjor.

Det har hittil i år blitt solgt 498 millioner liter bilben-sin, noe som er 3,4 prosent mindre enn for samme pe-riode i fjor. Samlet salg av autodiesel utgjorde 436 mil-lioner liter, en nedgang på 3,9 prosent fra i fjor. Av dette har salget av den avgiftspliktige autodieselen gått opp med 1,1 prosent til 300 millioner liter.

I 1. kvartal var det størst endring i salget av bilbensin i Nord-Trøndelag og Finnmark med henholdsvis 11,9 og 10,3 prosent nedgang fra året før. For autodiesel totalt var det generelt store endringer i salget på fylkesnivå. Det var størst økning i Troms med 29,3 prosent, og størst nedgang i Østfold med 13,0 prosent.

Salget av tung fyringsolje og marine gassoljer som i stor grad benyttes av industrien og i sjøfart, ble redu-sert med henholdsvis 19,0 og 6,9 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år.

Fordelt på kjøpergrupper viste salget for 1. kvartal en nedgang for bortimot alle kjøpere. Det var størst ned-gang i salg til offentlig virksomhet med hele 42,4 pro-sent. Av salg til øvrige store kjøpergrupper kan nevnes nedgang på 15,5 prosent til industri, bergverk, kraftfor-syning og olje- og gassutvinning samt nedgang på 4,3 prosent til transport (inkludert bunkers). Salg til skip i utenriks sjøfart (såkalt bunkers) har derimot vist opp-gang på 4,5 prosent for 1. kvartal i år.

Mars-salgetSamlet salg av petroleumsprodukter utgjorde 851 mil-lioner liter i mars, 7,6 prosent mindre enn i mars i fjor. Det var nedgang i salget av bilbensin og autodiesel på henholdsvis 8,9 og 6,8 prosent. Fyringsoljer og fyrings-parafin viste tilbakegang på henholdsvis 34,6 og 30,4 prosent.

Det var 23 utkjøringsdager i mars i år som i fjor.


Dagens statistikk 26.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/bilvrak/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 62 88 53 58

Gjennomsnittlig alder ved vraking av biler. 1985-1999

0

5

10

15

20

Alder ved vraking av varebiler

Alder ved vraking av personbiler

1999

1997

1995

1993

1991

1989

1987

1985

Alder

Biler vraket mot pant, 1999

Nesten 90 000 biler vraket mot pantDet ble vraket 88 286 person- og varebiler mot pant i 1999. Dette var 9,7 prosent flere enn året før. Av disse var 83 613 personbiler og 4 673 varebiler, noe som tilsvarte henholdsvis 4,6 prosent og 2,1 prosent av totalbestanden. Med unntak av 1996 så har det ikke blitt vraket så mange person- og varebiler de siste 15 årene.

Sett i forhold til bestanden ble det i 1999, som i 1998, levert inn flest biler til vraking i Aust-Agder, med 2 577 biler. Dette tilsvarte 5,5 prosent av person- og varebil-bestanden. Gjennomsnittet for hele landet var på 4,3 prosent i 1999, en økning på 0,3 prosentpoeng fra 1998. Færrest innleverte biler totalt og i forhold til bestanden hadde Finnmark. Her ble 854 biler vraket mot pant, tilsvarende 3,0 prosent av bestanden i fylket.

Med 13 268 innleverte personbiler var Ford det bilmer-ket det ble vraket mest av i 1999. Regnet som prosent av bestanden ble det likevel innlevert flest personbiler av merket Fiat. Antallet var 3 822, som tilsvarte 20,5 prosent av personbilbestanden for Fiat. Til sammenlig-

ning utgjorde antall Mercedes Benz personbiler som ble vraket bare 1,4 prosent av bestanden.

Fortsatt nedgang i gjennomsnittsalderen ved vrakingGjennomsnittsalderen for personbiler som vrakes gikk i 1999 ned for andre året på rad. Selv med en nedgang de to siste årene har likevel gjennomsnittsalderen ved vraking gått opp med tre år i perioden 1985 til 1999, fra 14 til 17 år. Av personbilene var det i fjor, som året før, Mercedes Benz som var eldst ved vraking, med 20,2 år, en nedgang på 0,9 år fra året før. Kortest levetid hadde Skoda med 12,6 år i 1999. Av de bilene som ble vraket i en alder av syv år og yngre var Lada det merket som hadde flest innleverte biler i forhold til bestanden.

Andelen biler vraket av bestanden. 31. desember. 1985-1999. Prosent

0

3

6

9

12

15

1999

1998

1997

1996

1995

1994

1993

1992

1991

1990

1989

1988

1987

1986

1985

Prosent

Biler vraket mot pant, 1999 Dagens statistikk 26.04.2000


Tabell 1 Biler1 vraket mot pant, etter bileierens bostedsfylke

1Omfatter personbiler (ekskl. ambulanser) samt varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn. 2Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder.Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

År og bileierens bosteds-fylke

Bilbestand per31. desember

Biler vraket mot pant

I alt Personbiler VarebilerI prosent av bestanden i

gruppenGjennomsnittsalder2 ved

vrakingPersonbiler Varebiler Personbiler Varebiler

1985 . . . . . . . . . . . . . . . 1 643 583 53 555 50 699 2 856 3,4 2,2 14,0 13,01986 . . . . . . . . . . . . . . . 1 737 131 82 056 77 722 4 334 4,9 3,0 14,0 13,01987 . . . . . . . . . . . . . . . 1 779 356 75 322 71 335 3 987 4,4 2,5 14,0 13,01988 . . . . . . . . . . . . . . . 1 783 557 74 158 69 946 4 212 4,3 2,6 14,0 13,01989 . . . . . . . . . . . . . . . 1 776 806 67 268 63 224 4 044 3,9 2,4 15,0 13,01990 . . . . . . . . . . . . . . . 1 776 724 54 929 51 623 3 306 3,2 2,0 15,0 13,01991 . . . . . . . . . . . . . . . 1 778 025 54 955 51 854 3 101 3,2 1,9 16,0 13,01992 . . . . . . . . . . . . . . . 1 783 827 56 896 53 741 3 155 3,3 1,9 16,0 14,01993 . . . . . . . . . . . . . . . 1 802 016 58 297 55 168 3 129 3,4 1,8 16,5 13,81994 . . . . . . . . . . . . . . . 1 829 171 56 374 53 339 3 035 3,2 1,7 17,0 14,21995 . . . . . . . . . . . . . . . 1 867 544 64 385 60 857 3 528 3,6 1,9 17,4 14,51996 . . . . . . . . . . . . . . . 1 846 775 223 499 211 311 12 188 12,7 6,5 17,4 14,51997 . . . . . . . . . . . . . . . 1 955 313 45 082 42 152 2 930 2,4 1,5 17,4 14,21998 . . . . . . . . . . . . . . . 1 994 361 80 445 76 221 4 224 4,3 2,0 17,3 14,21999 . . . . . . . . . . . . . . . 2 032 364 88 286 83 613 4 673 4,6 2,1 17,0 13,8

Østfold . . . . . . . . . . . . . 117 483 5 954 5 586 368 5,3 3,0 16,7 13,8Akershus . . . . . . . . . . . . 235 799 9 466 8 960 506 4,3 2,0 16,4 12,6Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 209 791 8 120 7 583 537 4,1 2,0 16,3 12,4Hedmark . . . . . . . . . . . . 98 614 4 101 3 883 218 4,5 1,9 17,6 14,2Oppland . . . . . . . . . . . . 93 462 3 824 3 650 174 4,4 1,6 17,7 14,7Buskerud . . . . . . . . . . . . 121 422 5 606 5 279 327 5,0 2,0 16,9 13,9Vestfold. . . . . . . . . . . . . 102 304 4 700 4 464 236 4,9 2,2 17,5 14,6Telemark . . . . . . . . . . . . 79 330 3 883 3 689 194 5,2 2,2 17,1 14,2Aust-Agder . . . . . . . . . . 46 927 2 577 2 473 104 5,9 2,1 16,5 14,1Vest-Agder . . . . . . . . . . 67 219 3 058 2 919 139 4,8 2,1 16,4 14,0Rogaland . . . . . . . . . . . . 165 620 8 038 7 583 455 5,1 2,9 16,9 13,8Hordaland . . . . . . . . . . . 176 863 8 450 8 024 426 5,1 2,2 16,5 13,6Sogn og Fjordane . . . . . 46 211 1 458 1 375 83 3,3 1,8 17,7 14,4Møre og Romsdal . . . . . 107 496 4 404 4 177 227 4,3 2,3 17,6 14,4Sør-Trøndelag . . . . . . . . 115 773 5 102 4 872 230 4,6 2,1 17,8 14,6Nord-Trøndelag . . . . . . . 57 831 2 544 2 427 117 4,6 2,3 17,8 15,5Nordland . . . . . . . . . . . . 97 889 3 821 3 637 184 4,1 2,0 17,8 14,2Troms . . . . . . . . . . . . . . 64 145 2 326 2 224 102 3,9 1,6 17,7 14,7Finnmark . . . . . . . . . . . . 28 185 854 808 46 3,3 1,4 17,0 13,6

Dagens statistikk 26.04.2000 Biler vraket mot pant, 1999


Tabell 2 Personbiler1 vraket mot pant, etter fabrikkmerke

1Ekskl. ambulanser. 2Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder.Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

Personbil-bestand per31. desem-

ber

Personbiler vraket mot pant

År og fabrikkmerke I altI prosent avbestanden

Bilens alder Gjennom-snittsalder2

ved vraking-3 4-7 8-11 12-15 16-

1985 . . . . . . . . . . . . . . . 1 512 902 50 600 3,4 .. .. .. .. .. 14,01986 . . . . . . . . . . . . . . . 1 591 148 77 722 4,9 169 1 256 18 252 35 266 22 779 14,01987 . . . . . . . . . . . . . . . 1 622 074 71 335 4,4 198 1 182 16 427 31 377 22 151 14,01988 . . . . . . . . . . . . . . . 1 620 857 69 946 4,3 263 1 306 13 242 32 398 22 737 14,01989 . . . . . . . . . . . . . . . 1 611 623 63 224 3,9 210 950 7 398 31 619 23 047 15,01990 . . . . . . . . . . . . . . . 1 611 986 51 623 3,2 118 745 5 426 24 578 20 756 15,01991 . . . . . . . . . . . . . . . 1 613 550 51 854 3,2 81 761 4 787 22 776 23 449 16,01992 . . . . . . . . . . . . . . . 1 618 381 53 741 3,3 72 839 4 343 19 421 29 066 16,01993 . . . . . . . . . . . . . . . 1 632 035 55 168 3,4 65 602 3 677 15 041 35 783 16,51994 . . . . . . . . . . . . . . . 1 652 643 53 339 3,2 60 302 2 846 14 698 35 433 17,01995 . . . . . . . . . . . . . . . 1 683 647 60 857 3,6 82 250 2 933 15 181 42 411 17,41996 . . . . . . . . . . . . . . . 1 660 252 211 311 12,7 106 313 7 453 59 292 144 147 17,41997 . . . . . . . . . . . . . . . 1 757 007 42 152 2,4 147 330 3 169 10 479 28 027 17,41998 . . . . . . . . . . . . . . . 1 785 406 76 221 4,3 209 397 2 685 20 774 52 156 17,31999 . . . . . . . . . . . . . . . 1 812 633 83 613 4,6 247 526 1 972 23 834 57 034 17,0

Audi . . . . . . . . . . . . . . . 63 318 1 792 2,8 9 11 31 217 1 524 18,3BMW. . . . . . . . . . . . . . . 48 243 1 494 3,1 - 7 43 282 1 162 17,9Citroën . . . . . . . . . . . . . 33 924 1 774 5,2 13 25 138 1 125 473 14,1Fiat . . . . . . . . . . . . . . . . 18 661 3 822 20,5 4 14 100 3 177 527 13,9Ford. . . . . . . . . . . . . . . . 200 065 13 268 6,6 37 56 248 3 817 9 110 16,9Honda . . . . . . . . . . . . . . 44 837 2 507 5,6 7 14 59 578 1 849 16,4Lada . . . . . . . . . . . . . . . 7 254 1 343 18,5 3 13 160 763 404 14,3Mazda . . . . . . . . . . . . . . 112 752 7 967 7,1 12 30 134 1 707 6 084 16,7Mercedes Benz . . . . . . . 91 664 1 282 1,4 2 2 15 136 1 127 20,2Mitsubishi . . . . . . . . . . . 75 838 3 418 4,5 3 25 70 1 667 1 653 15,5Nissan . . . . . . . . . . . . . . 93 299 5 306 5,7 14 28 100 1 600 3 564 16,4Opel . . . . . . . . . . . . . . . 200 083 12 485 6,2 16 54 209 3 083 9 123 17,3Peugeot. . . . . . . . . . . . . 67 900 2 459 3,6 15 48 166 1 219 1 011 14,9Renault . . . . . . . . . . . . . 33 918 873 2,6 14 26 45 285 503 16,5Saab . . . . . . . . . . . . . . . 34 934 1 607 4,6 1 6 8 183 1 409 18,7Skoda . . . . . . . . . . . . . . 10 504 212 2,0 7 7 34 135 29 12,6Toyota . . . . . . . . . . . . . . 182 087 5 096 2,8 17 36 110 1 159 3 774 17,1Volkswagen. . . . . . . . . . 210 080 6 246 3,0 24 47 143 911 5 121 18,1Volvo. . . . . . . . . . . . . . . 140 007 7 886 5,6 7 23 61 860 6 935 19,7Andre merker . . . . . . . . 143 265 2 776 1,9 42 54 98 930 1 652 16,2

Biler vraket mot pant, 1999 Dagens statistikk 26.04.2000


Tabell 3 Varebiler1 vraket mot pant, etter fabrikkmerke

Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet

Tabell 4 Gjennomsnittsalder på registrerte person- og varebiler, etter bileierens bostedsfylke. 31. desember

Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet.

År og fabrikkmerke Varebilbestand per31. desember

Varebiler vraket mot pant

I alt I prosent av bestanden Gjennomsnittsalder2

ved vraking

1985 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 681 2 856 2,2 13,01986 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 983 4 334 3,0 13,01987 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 282 3 987 2,5 13,01988 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 700 4 212 2,6 13,01989 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 183 4 044 2,4 13,01990 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 738 3 306 2,0 13,01991 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 475 3 101 1,9 13,01992 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 446 3 155 1,9 14,01993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 981 3 129 1,8 13,81994 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 528 3 035 1,7 14,21995 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 897 3 528 1,9 14,51996 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 523 12 188 6,5 14,51997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 306 2 930 1,5 14,21998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 955 4 224 2,0 14,21999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 731 4 673 2,1 13,8

Chevrolet. . . . . . . . . . . . . . . . . 3 607 16 0,4 15,6Citroën . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 888 207 2,6 10,9Fiat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 561 51 2,0 13,4Ford. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 492 899 4,4 13,0Mazda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 652 259 7,1 14,3Mercedes Benz . . . . . . . . . . . . 7 998 52 0,7 14,9Mitsubishi . . . . . . . . . . . . . . . . 20 064 357 1,8 13,2Nissan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 289 553 3,9 14,9Peugeot. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 588 171 2,3 13,3Renault . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 413 85 3,5 12,4Toyota . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 161 711 1,7 15,0Volkswagen. . . . . . . . . . . . . . . 28 896 716 2,5 14,7Volvo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 811 75 1,6 16,0Andre merker . . . . . . . . . . . . . 54 311 521 1,0 12,21 Omfatter varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn. 2 Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder.

BostedsfylkePersonbiler Varebiler

1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992

Hele landet. . . . . . . . . . . 9,9 9,9 10,0 9,9 10,4 10,2 10,0 9,6 7,3 7,3 7,4 7,3 7,5 7,7 7,6 7,3

Østfold . . . . . . . . . . . . . 9,9 9,9 10,0 9,8 10,2 10,0 9,8 9,4 7,5 7,4 7,4 7,2 7,5 7,6 7,5 7,2Akershus . . . . . . . . . . . . 8,8 8,8 9,0 9,1 9,7 9,5 9,3 8,9 6,3 6,5 6,6 6,9 7,3 7,5 7,4 7,2Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 8,4 8,3 8,4 8,4 8,9 8,8 8,8 8,4 5,5 5,6 5,6 5,5 5,8 6,3 6,5 6,4Hedmark . . . . . . . . . . . . 11,2 11,1 11,1 10,9 11,3 11,1 10,8 10,3 8,2 8,1 8,1 7,9 8,1 8,3 8,2 7,8Oppland . . . . . . . . . . . . 11,4 11,3 11,3 11,1 11,4 11,1 10,8 10,3 9,1 9,0 8,9 8,5 8,5 8,4 8,2 7,8Buskerud . . . . . . . . . . . . 10,1 10,1 10,2 10,1 10,6 10,3 10,1 9,6 7,6 7,7 8,0 7,8 7,9 8,0 7,9 7,5Vestfold. . . . . . . . . . . . . 10,7 10,7 10,8 10,6 11,1 10,9 10,6 10,2 8,3 8,1 8,1 7,9 8,1 8,2 8,1 7,8Telemark . . . . . . . . . . . . 10,3 10,2 10,3 10,2 10,5 10,3 10,0 9,6 7,9 7,9 7,8 7,6 7,8 7,9 7,7 7,3Aust-Agder . . . . . . . . . . 10,1 10,1 10,2 10,0 10,5 10,4 10,2 9,8 8,3 8,2 8,2 8,2 8,3 8,3 8,2 7,8Vest-Agder . . . . . . . . . . 9,6 9,6 9,7 9,6 10,1 9,9 9,8 9,5 6,9 6,8 6,9 6,8 7,1 7,2 7,3 6,9Rogaland . . . . . . . . . . . . 9,7 9,6 9,8 9,7 10,3 10,2 10,0 9,7 7,1 7,0 7,1 7,2 7,6 7,8 7,7 7,5Hordaland . . . . . . . . . . . 8,9 9,0 9,2 9,1 9,8 9,7 9,6 9,2 5,9 6,0 6,4 6,5 7,0 7,4 7,3 7,0Sogn og Fjordane . . . . . 10,9 10,8 10,8 10,6 11,0 10,8 10,5 10,0 8,7 8,6 8,5 8,2 8,4 8,4 8,2 7,8Møre og Romsdal . . . . . 10,5 10,4 10,5 10,4 10,9 10,8 10,5 10,1 8,0 7,9 8,0 7,9 8,2 8,4 8,2 7,9Sør-Trøndelag . . . . . . . . 11,0 10,9 10,9 10,8 11,3 11,0 10,7 10,2 7,8 7,6 7,7 7,6 7,9 8,1 7,8 7,5Nord-Trøndelag . . . . . . . 11,1 11,0 10,9 10,7 11,1 10,8 10,5 10,1 9,1 9,0 8,8 8,5 8,6 8,6 8,2 7,8Nordland . . . . . . . . . . . . 10,6 10,5 10,5 10,3 10,7 10,4 10,2 9,8 8,4 8,2 8,1 8,0 8,1 8,0 7,8 7,4Troms . . . . . . . . . . . . . . 10,6 10,5 10,6 10,4 10,8 10,5 10,3 9,9 8,2 8,1 7,9 7,8 7,8 7,9 7,8 7,4Finnmark . . . . . . . . . . . . 10,2 10,0 10,0 9,8 10,0 9,8 9,6 9,3 8,7 8,6 8,3 8,1 7,9 7,8 7,5 7,1


Dagens statistikk 26.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/bilvrak/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 62 88 53 58

Biler vraket mot pant, 1999

Over 2 millioner registrerte bilerFor første gang er det registrert over 2 millioner person- og varebiler i Norge. Bilbestanden per 31. desember 1999 var 2 032 364 biler. Vel 1,8 millioner av disse bilene var personbiler, mens vel 0,2 million var varebiler.

Med 235 799 registrerte biler per 31 desember 1999 var Akershus det fylke som hadde den største bilbestan-den. Det var også i dette fylket det ble vraket flest biler i 1999. Sett i forhold til innbyggertallet hadde Hed-mark størst biltetthet med 527 biler per 1 000 innbyg-gere. Både færrest biler registrert totalt og i forhold til innbyggertallet var det i Finnmark, med 28 185 regist-rerte biler eller 380 biler per 1 000 innbyggere.

Flere Volkswagen enn FordI motsetning til personbilbestanden ved utgangen av 1998, hvor det var registrert flest biler av merket Ford, var det registrert flest Volkswagen personbiler ved utgangen av 1999. Volkswagen økte personbilbestan-den fra 201 214 biler i 1998 til 210 080 biler i 1999, og utgjorde med dette 11,6 prosent av personbilbestan-den. Ford og Opel hadde begge 11,0 prosent av person-bilbestanden ved utgangen av 1999.

Gjennomsnittsalderen har holdt seg uendret både for person- og varebilparken fra 1998 til 1999 med en alder på henholdsvis 9,9 år og 7,3 år for de to bilgrup-pene. Gjennomsnittsalderen for personbilene i 1999 var høyest i Oppland med 11,4 år, en oppgang på 0,1 år fra året før. Lavest var den i Oslo med 8,3 år. Også alde-ren på varebilene var lavest i Oslo med 5,5 år, en ned-gang på 0,1 år fra 1998.

Andelen registrerte personbiler som var tre år eller nyere har gått ned med 1,5 prosentpoeng fra 1998 til 1999. Størst andel registrerte personbiler i denne

aldersgruppen hadde Suzuki. 56,7 prosent eller 9 984 av disse personbilene var tre år eller nyere i 1999, mens ingen registrerte Suzuki personbiler var 21 år eller eldre. Ved utgangen av 1999 var 19,2 prosent eller 347 750 av alle personbilene 16 år eller eldre. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng eller 17 670 biler fra 1998. Av varebilene var 29,6 prosent av bestanden tre år eller nyere, mens bare 8,7 prosent var 16 år eller eldre ved utgangen av 1999.

Personbilbestanden, etter alder. 31. desember 1999.Prosent

Over 21 år 5 pst.

16-20 år 14 pst.

12-15 år 26 pst.

8-11 år 15 pst.

4-7 år 21 pst.

Under 3 år 19 pst.


Dagens statistikk 26.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/skattlign/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 62 88 52 45


Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998

222 milliarder i utlignet skattEn oversikt over skatteligningen viser at det ble utlignet 222 milliarder kroner i skatt for inntektsåret 1998. De totale utlignede skattene fordelte seg med 184,2 milliarder på for-skuddspliktige skattytere og 37,7 milliarder på etterskuddspliktige skattytere.

Sammenlignet med 1997 økte utlignede skatter for for-skuddspliktige med 14,7 milliarder kroner. Samtidig ble utlignet skatt for etterskuddspliktige redusert med 19,3 milliarder kroner. Reduksjonen kan nesten i sin helhet knyttes til virksomheten på norsk kontinental-sokkel.

Forskuddspliktige skattytere omfatter personer med skattepliktig inntekt/formue til én eller flere kommu-ner. I tillegg omfatter denne gruppen også nordmenn og utlendinger bosatt i utlandet, men som blir lignet for fast eiendom i Norge.

Etterskuddspliktige skattytere omfatter selskaper som har utlignet skatt på inntekt/formue. Eierne/aksjonæ-rene i et selskap, eventuelt institusjon, forening eller lignende, må ha begrenset ansvar for gjelden i selska-pet for at det skal regnes som etterskuddspliktig skatt-yter.

Mindre inntektsskatt til kommune og fylkeEn oversikt over de enkelte skatter viser at inntekts-skatt til kommune og fylke utgjorde 74,3 milliarder kroner for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere samlet. Dette var en reduksjon på 5,4 milli-arder kroner fra året før. Nedgangen skyldes hovedsa-kelig en omlegging av bedriftsbeskatningen. Fra og med 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjer-net, og all inntekts- og formuesskatt til kommune og fylke falt bort. For kraftforetakene er det derimot fort-satt slik at naturressursskatten lignes i den enkelte kommune.

Fellesskatten utgjorde 74 milliarder for begge skattyter-gruppene samlet, en økning på 15 milliarder fra året

før. Inntektsskatten til staten utgjorde 22,5 milliarder kroner. For personlige skattytere består inntektsskatten til staten hovedsakelig av toppskatt, mens for etter-skuddspliktige består den hovedsakelig av sokkelskatt. Utlignet sokkelskatt for selskaper som driver utvinning av olje og gass var på 10,1 milliarder i 1998, en reduk-sjon på drøye 19 milliarder kroner fra året før.

Formuesskatten til kommune og stat utgjorde til sammen 5,6 milliarder kroner i 1998. Dette var en ned-gang på 0,6 milliard sammenlignet med 1997. Dette skyldes først og fremst en reduksjon i formuesskatten til kommunen for personlige skattytere.

I 1998 ble det i alt utlignet 45,5 milliarder kroner i medlemsavgifter til folketrygden.

16,9 milliarder i skattefradragI 1998 fikk skattyterne mer enn 16,9 milliarder kroner i skattefradrag. Personlige skattytere fikk alene 11,5 mil-liarder, mens etterskuddspliktige fikk 5,4 milliarder kroner. For personlige skattytere utgjorde godtgjørel-sesfradrag, nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne og forsørgerfradrag i underkant av 10 milli-arder kroner. Finnmarksfradraget utgjorde 543 millio-ner kroner. Skattytere som benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) fikk redusert sin skatt med 742 millioner kroner.

For etterskuddspliktige omfattet skattefradragene godt-gjørelsesfradrag på 4,4 milliarder og fradrag for natur-ressursskatt på i underkant av 1 milliard kroner.

Dagens statistikk 26.04.2000 Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998


Tabell 1 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Kommune- og fylkesskattelignin-gen. 1998. Millioner kroner

Antall kommune-skattytere1 Nettoformue

Alminneliginntekt

SærfradragKommuneskatt

FylkesskattFylke/skattytergruppe I alt Inntektsskatt Formuesskatt

Hele landet. . . . . . . . . . . . . . . 3 809 636 659 695 562 925 12 531 50 983 47 094 3 889 27 234Personlige skattytere i alt . . . 3 808 391 659 695 562 925 12 531 49 750 45 861 3 889 27 010

Innenby(gd)s personlige. . . . 3 276 395 637 351 554 367 12 531 48 752 45 007 3 745 26 509Utenby(gd)s personlige . . . . 531 996 22 344 8 558 0 998 854 144 501

Etterskuddspliktige2 . . . . . . . 1 245 - - - 1 233 1 233 - 224

Østfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 978 32 619 28 694 802 2 506 2 319 187 1 350Personlige skattytere i alt . . . 212 957 32 619 28 694 802 2 464 2 277 187 1 342

Innenby(gd)s personlige. . . . 183 599 31 077 28 349 802 2 420 2 243 177 1 322Utenby(gd)s personlige . . . . 29 358 1 542 345 0 44 34 10 20

Etterskuddspliktige . . . . . . . 21 - - - 42 42 - 8

Akershus. . . . . . . . . . . . . . . . . 369 532 79 176 68 923 1 032 6 331 5 851 480 3 438Personlige skattytere i alt . . . 369 481 79 176 68 923 1 032 6 322 5 842 480 3 436

Innenby(gd)s personlige. . . . 335 556 77 104 67 697 1 032 6 186 5 719 467 3 364Utenby(gd)s personlige . . . . 33 925 2 072 1 226 0 136 123 13 72


Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401 947 118 417 83 605 1 472 7 746 6 995 751 4 117Personlige skattytere i alt . . . 401 947 118 417 83 605 1 472 7 746 6 995 751 4 117

Innenby(gd)s personlige. . . . 385 055 117 096 81 421 1 472 7 516 6 774 742 3 988Utenby(gd)s personlige . . . . 16 892 1 321 2 184 0 230 221 9 129

Etterskuddspliktige . . . . . . . - - - - - - - -

Hedmark. . . . . . . . . . . . . . . . . 180 285 27 255 20 365 634 1 769 1 616 153 944Personlige skattytere i alt . . . 180 178 27 255 20 365 634 1 744 1 591 153 939

Innenby(gd)s personlige. . . . 142 729 25 632 20 099 634 1 708 1 565 143 924Utenby(gd)s personlige . . . . 37 449 1 623 266 0 36 26 10 15


Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 973 28 534 20 126 575 1 818 1 655 163 949Personlige skattytere i alt . . . 190 735 28 534 20 126 575 1 751 1 588 163 937



Buskerud . . . . . . . . . . . . . . . . 230 087 38 368 29 933 658 2 771 2 545 226 1 460Personlige skattytere i alt . . . 229 837 38 368 29 933 658 2 677 2 451 226 1 443



Vestfold . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 581 32 433 25 583 650 2 241 2 049 192 1 207Personlige skattytere i alt . . . 179 562 32 433 25 583 650 2 241 2 049 192 1 207



Telemark. . . . . . . . . . . . . . . . . 154 249 21 636 19 207 538 1 790 1 667 123 931Personlige skattytere i alt . . . 154 148 21 636 19 207 538 1 664 1 541 123 908



Aust-Agder. . . . . . . . . . . . . . . 97 962 14 795 11 567 309 1 068 981 87 553Personlige skattytere i alt . . . 97 907 14 795 11 567 309 1 007 920 87 542

Innenby(gd)s personlige. . . . 73 773 13 650 11 395 309 982 903 79 532Utenby(gd)s personlige . . . . 24 134 1 145 172 0 25 17 8 10


Vest-Agder. . . . . . . . . . . . . . . 130 923 22 601 17 708 460 1 626 1 494 132 848Personlige skattytere i alt . . . 130 895 22 601 17 708 460 1 546 1 414 132 833

Innenby(gd)s personlige. . . . 109 658 21 620 17 453 460 1 514 1 388 126 818Utenby(gd)s personlige . . . . 21 237 981 255 0 32 26 6 15


Rogaland . . . . . . . . . . . . . . . . 287 700 48 522 49 263 825 4 487 4 202 285 2 434Personlige skattytere i alt . . . 287 654 48 522 49 263 825 4 390 4 105 285 2 416



Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998 Dagens statistikk 26.04.2000


Tabell 1 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Kommune- og fylkesskattelignin-gen. 1998. Millioner kroner(forts.).

1Skattytere med utlignet inntektsskatt og/eller formuesskatt til kommune. 2For etterskuddspliktige skattytere er reglene om stedbunden beskatning fjernet f.o.m. 1998 og all inntekts- og formuesskatt til kommune har falt bort. Inntektsskatt til kommune og fylke for etterskuddspliktige omfatter kun naturressursskatt for kraftprodusenter.

Hordaland . . . . . . . . . . . . . . . 357 498 54 549 53 504 1 080 4 844 4 527 317 2 602Personlige skattytere i alt . . . 357 417 54 549 53 504 1 080 4 687 4 370 317 2 573

Innenby(gd)s personlige. . . . 310 939 53 183 52 911 1 080 4 619 4 311 308 2 538Utenby(gd)s personlige . . . . 46 478 1 366 593 0 68 59 9 35


Sogn og Fjordane . . . . . . . . . 94 683 17 183 12 310 280 1 227 1 129 98 609Personlige skattytere i alt . . . 94 641 17 183 12 310 280 1 089 991 98 584

Innenby(gd)s personlige. . . . 80 487 16 673 12 221 280 1 077 982 95 579Utenby(gd)s personlige . . . . 14 154 510 89 0 12 9 3 5


Møre og Romsdal . . . . . . . . . 202 531 36 094 28 116 675 2 515 2 306 209 1 335Personlige skattytere i alt . . . 202 502 36 094 28 116 675 2 457 2 248 209 1 325

Innenby(gd)s personlige. . . . 178 300 35 278 27 850 675 2 426 2 222 204 1 310Utenby(gd)s personlige . . . . 24 202 816 266 0 31 26 5 15


Sør-Trøndelag . . . . . . . . . . . . 221 897 29 734 30 144 727 2 657 2 488 169 1 444Personlige skattytere i alt . . . 221 843 29 734 30 144 727 2 606 2 437 169 1 435



Nord-Trøndelag. . . . . . . . . . . 105 024 13 163 13 064 368 1 124 1 051 73 606Personlige skattytere i alt . . . 104 996 13 163 13 064 368 1 092 1 019 73 600



Nordland . . . . . . . . . . . . . . . . 204 249 23 606 25 921 772 2 321 2 193 128 1 231Personlige skattytere i alt . . . 204 187 23 606 25 921 772 2 170 2 042 128 1 203



Troms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 315 14 885 16 820 451 1 453 1 371 82 796Personlige skattytere i alt . . . 125 297 14 885 16 820 451 1 425 1 343 82 791



Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . 62 222 6 121 8 073 223 687 654 33 379Personlige skattytere i alt . . . 62 207 6 121 8 073 223 672 639 33 376

Innenby(gd)s personlige. . . . 55 714 5 985 8 041 223 668 636 32 374Utenby(gd)s personlige . . . . 6 493 136 32 0 4 3 1 2


Antall kommune-skattytere1 Nettoformue

Alminneliginntekt

SærfradragKommuneskatt

FylkesskattFylke/skattytergruppe I alt Inntektsskatt Formuesskatt



Tabell 2 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Statsskatteligningen samt utligningtil folketrygden. Inkl. kontinentalsokkelen. 1998. Millioner kroner

1Blant etterskuddspliktige skattytere kan utenlandske styremedlemmer få utlignet toppskatt. Pga. få observasjoner er disse undertrykket (:). 2For personlige skattytere utgjør inntektsskatten til staten i hovedsak toppskatt. For etterskuddspliktige skattytere består inntektsskatten til staten av sokkelskatt for selskaper som driver utvinning av olje og gass (10 117 millioner kroner), tonnasjeskatt utlignet for skipsaksjeselskap (83 millioner kroner) og skatt på grunnrenteinntekt for kraftprodusenter (352 millioner kroner). 3For etterskuddspliktige fellesskatt etter fradrag for naturressursskatt for kraftprodusenter (975 millioner kroner) og godtgjørelsesfradrag (4 437 millioner kroner).

Antall skatt-ytere medtoppskatt1

Antall skatt-ytere medfellesskatt

NettoformueToppskatte-

grunnlag

Statsskatt Medlemsav-gift til folke-

trygdenI altInntekts-

skatt2Formues-

skatt Fellesskatt3

Hele landet. . . . . . . . . . . 938 659 3 331 238 702 527 661 369 98 209 22 548 1 662 73 999 45 456Personlige skattytere . . . 938 659 3 262 301 653 754 661 369 61 967 11 995 1 516 48 456 45 456Etterskuddspliktige . . . . : 68 937 48 773 : 36 242 10 553 146 25 543 -

ØstfoldPersonlige skattytere . . . 44 116 182 174 31 699 34 083 2 932 451 74 2 407 2 296

AkershusPersonlige skattytere . . . 126 538 333 239 81 044 78 800 8 535 2 113 201 6 220 5 645

OsloPersonlige skattytere . . . 141 249 382 179 121 128 90 295 9 901 2 443 268 7 189 6 318

HedmarkPersonlige skattytere . . . 27 563 141 057 26 130 24 505 1 979 238 58 1 683 1 617

OpplandPersonlige skattytere . . . 27 443 138 387 26 674 24 179 1 972 235 60 1 678 1 623

BuskerudPersonlige skattytere . . . 49 567 175 621 37 332 35 066 3 288 609 91 2 589 2 434

VestfoldPersonlige skattytere . . . 40 910 153 468 31 585 30 149 2 743 499 73 2 171 2 051

TelemarkPersonlige skattytere . . . 30 992 121 420 20 774 22 916 2 000 335 47 1 618 1 536

Aust-AgderPersonlige skattytere . . . 17 550 73 105 13 897 13 573 1 201 192 34 975 919

Vest-AgderPersonlige skattytere . . . 28 832 108 573 22 271 20 664 1 859 310 54 1 495 1 409

RogalandPersonlige skattytere . . . 85 143 256 453 48 641 55 879 5 744 1 347 120 4 277 3 941

HordalandPersonlige skattytere . . . 92 324 308 946 54 078 63 147 5 922 1 194 126 4 603 4 399

Sogn og FjordanePersonlige skattytere . . . 19 460 79 889 16 802 14 568 1 258 170 38 1 050 1 003

Møre og RomsdalPersonlige skattytere . . . 45 920 176 870 35 620 33 527 2 945 484 85 2 376 2 303

Sør-TrøndelagPersonlige skattytere . . . 48 174 187 928 29 496 36 572 3 184 536 67 2 580 2 502

Nord-TrøndelagPersonlige skattytere . . . 18 505 90 934 12 854 16 058 1 264 152 27 1 085 1 076

NordlandPersonlige skattytere . . . 40 133 175 393 23 085 32 125 2 562 347 48 2 166 2 149

TromsPersonlige skattytere . . . 27 719 110 263 14 619 21 041 1 627 172 32 1 423 1 442

FinnmarkPersonlige skattytere . . . 12 746 55 425 6 006 10 222 364 -328 13 680 694

KontinentalsokkelenPersonlige skattytere . . . 13 775 10 977 19 4 000 687 496 0 191 99

Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998 Dagens statistikk 26.04.2000


Tabell 3 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Bruttoskatt, skattefradrag og utlig-net skatt. Inkl. kontinentalsokkelen. 1998. Millioner kroner

Fylke/skattytergruppe Brutto-skatt

Skattefradrag og nedsettelser

UtlignetskattI alt

Forsør-gerfra-

drag

Finn-marks-fradrag

Fradragfor BSU

Fradragfor AMS

Nedsett.etter

80 %-regelen

Nedsett.etter

paragraf78

Fradragfor uten-

landsskatt

Fradragfor etter-

betaltpensjon

Godt-gjørelses-fradrag1

Hele landet. . . . . . . . . . . 238 783 16 902 1 967 543 367 375 189 3 126 84 -32 10 283 221 881Personlige skattytere i alt 195 672 11 490 1 967 543 367 375 189 3 126 84 -32 4 871 184 182

Innenby(gd)s personlige 194 119 11 490 1 967 543 367 375 189 3 126 84 -32 4 871 182 629Utenby(gd)s personlige 1 499 - - - - - - - - - - 1 499Sjøfolk2. . . . . . . . . . . . . 54 - - - - - - - - - - 54

Etterskuddspliktige . . . . 43 111 5 412 - - - - - - - - 5 412 37 699

ØstfoldPersonlige skattytere i alt 9 583 550 101 - 15 19 2 205 2 -1 207 9 033

Innenby(gd)s personlige 9 519 550 101 - 15 19 2 205 2 -1 207 8 969Utenby(gd)s personlige 64 - - - - - - - - - - 64

AkershusPersonlige skattytere i alt 25 272 1 334 209 - 39 44 24 170 11 -5 842 23 938

Innenby(gd)s personlige 25 064 1 334 209 - 39 44 24 170 11 -5 842 23 730Utenby(gd)s personlige 208 - - - - - - - - - - 208

OsloPersonlige skattytere i alt 30 121 2 038 187 - 57 45 114 326 18 -6 1 297 28 083

Innenby(gd)s personlige 29 762 2 038 187 - 57 45 114 326 18 -6 1 297 27 724Utenby(gd)s personlige 359 - - - - - - - - - - 359

HedmarkPersonlige skattytere i alt 6 649 369 76 - 9 13 1 179 1 0 90 6 280

Innenby(gd)s personlige 6 597 369 76 - 9 13 1 179 1 0 90 6 228Utenby(gd)s personlige 52 - - - - - - - - - - 52

OpplandPersonlige skattytere i alt 6 639 356 74 - 12 19 1 168 1 -1 82 6 283


BuskerudPersonlige skattytere i alt 10 384 542 99 - 18 22 6 161 3 -2 235 9 842


VestfoldPersonlige skattytere i alt 8 763 521 91 - 13 20 8 144 3 -2 244 8 242


TelemarkPersonlige skattytere i alt 6 432 325 70 - 8 13 1 134 2 -2 99 6 107


Aust-AgderPersonlige skattytere i alt 3 888 219 47 - 6 7 1 78 2 0 78 3 669


Vest-AgderPersonlige skattytere i alt 5 996 350 74 - 15 13 2 99 2 -1 146 5 646


RogalandPersonlige skattytere i alt 17 455 964 184 - 48 41 5 196 22 -2 470 16 491

Innenby(gd)s personlige 17 269 964 184 - 48 41 5 196 22 -2 470 16 305Utenby(gd)s personlige 186 - - - - - - 186

HordalandPersonlige skattytere i alt 18 614 1 032 203 - 44 32 11 286 8 -4 452 17 582

Innenby(gd)s personlige 18 512 1 032 203 - 44 32 11 286 8 -4 452 17 480Utenby(gd)s personlige 102 - - - - - - - - - - 102



Tabell 3 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Bruttoskatt, skattefradrag og utlig-net skatt. Inkl. kontinentalsokkelen. 1998. Millioner kroner(forts.).

1For etterskuddspliktige omfatter godtgjørelsesfradraget også fradrag for naturressursskatt for kraftprodusenter (975 millioner kroner). 2Skattytergruppen sjøfolk omfatter personer bo-satt i utlandet og som har mønstret på norske skip.

Sogn og FjordanePersonlige skattytere i alt 4 157 222 50 - 11 12 2 85 1 -1 62 3 935


Møre og RomsdalPersonlige skattytere i alt 9 578 548 111 - 19 20 4 192 4 0 198 9 030


Sør-TrøndelagPersonlige skattytere i alt 10 241 514 118 - 20 19 4 194 2 1 156 9 727


Nord-TrøndelagPersonlige skattytere i alt 4 271 238 60 - 8 10 0 114 0 -1 47 4 033


NordlandPersonlige skattytere i alt 8 526 443 109 - 13 15 1 215 1 -2 91 8 083


TromsPersonlige skattytere i alt 5 656 372 69 100 10 9 1 120 1 -1 63 5 284

Innenby(gd)s personlige 5 640 372 69 100 10 9 1 120 1 -1 63 5 268Utenby(gd)s personlige 16 - - - - - - - - - - 16

FinnmarkPersonlige skattytere i alt 2 665 558 35 442 4 4 0 59 0 -1 15 2 107

Innenby(gd)s personlige 2 659 558 35 442 4 4 0 59 0 -1 15 2 101Utenby(gd)s personlige 6 - - - - - - - - - - 6

KontinentalsokkelenPersonlige skattytere i alt 785 0 0 0 0 0 0 - - - - 785

Innenby(gd)s personlige 731 0 0 0 0 0 0 - - - - 731Utenby(gd)s personlige - - - - - - - - - - - -Sjøfolk . . . . . . . . . . . . . 54 - - - - - - - - - - 54

Fylke/skattytergruppe Brutto-skatt

Skattefradrag og nedsettelser

UtlignetskattI alt

Forsør-gerfra-

drag

Finn-marks-fradrag

Fradragfor BSU

Fradragfor AMS

Nedsett.etter

80 %-regelen

Nedsett.etter

paragraf78

Fradragfor uten-

landsskatt

Fradragfor etter-

betaltpensjon

Godt-gjørelses-fradrag1


Dagens statistikk 26.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/vtu/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 62 88 54 20


Veitrafikkulykker med personskade, mars 2000

69 omkom og 2 475 ble skadet i trafikken69 personer mistet livet og til sammen 2 475 personer kom til skade i trafikken i 1. kvartal i år, viser en foreløpig oversikt. Dette er 19 flere dødsofre og 343 flere skadde enn i samme periode i fjor.

Tallet på omkomne i 1. kvartal i fjor var spesielt lavt, sett i forhold til tidligere år. En må tilbake til 1. kvartal 1995 for å finne så mange omkomne i trafikken. Da mistet 71 personer livet. Gjennomsnittet for perioden

januar-mars fra 1995 til 1999 viser 62 omkomne og 2 302 skadde.

DødeFra januar til mars i år har 32 bilførere mistet livet. 13 av disse var i aldersgruppen 15 til 24 år, 12 var mellom 25 og 64 år, mens sju var 65 år eller eldre. Blant de omkomne var det fem barn under 15 år, like mange som i 1. kvartal i fjor. To av de omkomne barna var bil-passasjerer, ett var fotgjenger, mens to barn mistet livet i akeulykker.

20 personer mistet livet i marstrafikken. Dette er sju flere enn i samme måned i fjor. Antall omkomne i mars 1999 var imidlertid spesielt lavt. Gjennomsnittet for mars måned fra 1995 til 1999 viser 21 omkomne. Ti bilførere og seks bilpassasjerer mistet livet forrige måned. Videre omkom én motorsyklist, én syklist, én fotgjenger og én akende.

Flere skadetDen første oversikten viser at 809 personer kom til skade i mars. Tilsvarende tall i samme måned i fjor var 612 skadde. De fem siste årene har gjennomsnittlig 692 personer blitt skadd på veiene i mars måned.

Omkomne personer. Januar-mars. 1991-2000

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Januar-februarMars

2000199919981997199619951994199319921991

Omkomne, etter trafikantgruppe. 1999-2000 og gjennomsnitt 1995-1999

0

5

10

15

20

25

30

35

1995-199920001999

AndreFotgjengere/akendeSyklisterMopedMCBilpassasjererBilførere

Dagens statistikk 26.04.2000 Veitrafikkulykker med personskade, mars 2000


Troms, Østfold og Oslo var de fylkene som hadde størst økning i ulykkestallene 1. kvartal i år, sammenlignet med tilsvarende foreløpige tall i 1. kvartal i fjor, med henholdsvis 47, 39 og 34 flere ulykker. Fylkene Vest-fold, Aust-Agder, og Vest-Agder, hadde størst nedgang i 1. kvartal i år, med henholdsvis 16, 11 og 10 færre ulykker enn for samme kvartal i fjor.

Ulykkesstatistikken for 1999, som er brukt som sam-menligningsgrunnlag, er foreløpige tall som er publi-sert i Ukens statistikk, Veitrafikkulykker med personskade, mars 1999. Tallene for 1999 som blir pre-sentert i vedleggstabellene 1 til og med 5, er de siste reviderte. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt mindre alvorlige ulykker og skader, er underrepresentert i ska-detallene.

Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned1

1 Tallene for 1999 og 2000 er foreløpige.

Ulykker i alt Personer skadd Personer drept1997 1998 1999 2000 1997 1998 1999 2000 1997 1998 1999 2000

I alt 3 måneder. . . . . . . . 1 830 1 834 1 679 1 730 2 610 2 612 2 370 2 475 63 66 50 69Januar . . . . . . . . . . . . . . 643 637 612 603 917 887 878 848 15 21 20 28Februar . . . . . . . . . . . . . 567 573 538 552 798 857 748 818 21 25 17 21Mars . . . . . . . . . . . . . . . 620 624 529 575 895 868 744 809 27 20 13 20April . . . . . . . . . . . . . . . 626 562 554 - 837 782 765 - 17 17 20 -Mai . . . . . . . . . . . . . . . . 698 827 739 - 904 1 102 993 - 26 30 34 -Juni . . . . . . . . . . . . . . . . 889 930 863 - 1 214 1 256 1 143 - 29 36 35 -Juli. . . . . . . . . . . . . . . . . 846 846 811 - 1 176 1 206 1 130 - 31 38 31 -August . . . . . . . . . . . . . 871 866 834 - 1 136 1 130 1 126 - 32 40 28 -September. . . . . . . . . . . 838 786 750 - 1 077 996 991 - 33 39 26 -Oktober. . . . . . . . . . . . . 837 853 781 - 1 100 1 183 1 105 - 38 29 24 -November . . . . . . . . . . . 633 611 722 - 813 793 975 - 17 29 29 -Desember . . . . . . . . . . . 697 749 622 - 956 1 060 853 - 17 28 27 -I alt 12 måneder. . . . . . . 8 765 8 864 8 355 - 11 823 12 120 11 451 - 303 352 304 -

Skadde personer. Januar-mars. 1991-2000

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

Januar-februarMars

2000199919981997199619951994199319921991


Dagens statistikk 27.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/kbar/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 22 86 47 29

Konjunkturbarometeret, 1. kvartal 2000

Fortsatt svakt for industrienIndustrien sliter fortsatt med svak utvikling i produksjon og etterspørsel viser tall fra konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2000. Situasjonen i verkstedindustrien preger bildet, men det er store bransjevise forskjeller. Spesielt eksportrettet industri er inne i en god periode.

Etter en svak utvikling i 1999 synes heller ikke første kvartal i det nye året å ha gitt vesentlige nye positive signaler til industrien. En svak produksjonsutvikling og for mange bransjer merkbart lavere kapasitetsutnyt-ting, preger fortsatt bildet. Svak etterspørsel - i første rekke på grunn av lavere investeringsaktivitet i offsho-resektoren - er en del av dette.

Moderat nedgang i produksjon - bransjevise forskjellerFor industrien samlet indikerer ledernes vurdering at produksjonen viste en svak nedgang fra 4. til 1. kvartal. Spesielt svak var utviklingen i bransjer som produserer investeringsvarer (metallvarer, maskinvarer, plattfor-mer, skipsverft med videre).

Tradisjonell eksportrettet industri (treforedling, kje-misk råvareindustri og metallindustrien) kan vise til høy aktivitet med vekst i produksjonen og stor grad av kapasitetsutnytting.

Svak etterspørselIndustrilederne vurderer samlet ordretilgang for industrien fra norsk marked i 1. kvartal som noe lavere enn i forrige kvartal. Det er i første rekke situasjonen i verftsbransjen og deler av offshore-rettet virksomhet som preger utviklingen. For store deler av tradisjonell eksportrettet industri har en gunstig utvikling i interna-sjonale råvarepriser bidratt til en merkbar oppgang i verdien på ordretilgangen.

Manglende etterspørsel og økt konkurranse er blitt sta-dig viktigere som begrensende faktorer for produksjo-nen i industrien gjennom de siste årene. I 1. kvartal oppga 50 prosent av foretakene at svak etterspørsel og/eller økt konkurranse i norske markeder var en viktig begrensende faktor for produksjonen. På samme tid i 1998 var andelen på 38 prosent. Kapasitetsbegrensnin-ger har i de siste årene skapt få problemer for indust-rien. I enkelte bransjer innenfor eksportrettet industri er imidlertid kapasitetsutnyttingen meget høy og en svært stor andel av foretakene har tilnærmet full kapa-sitetsutnytting.

Dagens statistikk 27.04.2000 Konjunkturbarometeret, 1. kvartal 2000


Vurdering av bransjer for 1. kvartal og utsiktene på kort sikt

Bransje Utsikter Bakgrunn

Næringsmiddelindustri, drikkevarer og tobakk

+(-)

Liten endring i produksjonen; kapasitetsutnyttingen er fortsatt lav - primært begrenset av manglende etterspørsel fra norsk marked; deler av næringen har mangel på råstoff (fiskefored-ling); positiv utvikling i prisene i norsk marked. Vurderer utsiktene som positive på kort sikt.

Trevareindustri

+

Enda et godt kvartal for bransjen; oppgang i produksjon, men noe svakere enn i forrige kvartal; vekst i etterspørsel fra norsk marked; for en relativt stor del av bransjen er etterspørsel en begrensende faktor for produksjonen; bedre priser. Ser positivt på utsiktene for 2. kvartal og på 12 måneders sikt.

Treforedling

+

Svak vekst i produksjon; stabil kapasitetsutnytting på et høyt nivå; kapasiteten er klart viktigste begrensende faktor; positiv utvikling i etterspørsel og merkbar vekst i priser; økte ordrebehold-ninger. Optimisme knyttet til utsiktene på kort sikt.

Kjemisk råvareindustri

+

Oppgang i produksjon; kapasitetsutnyttingen er på vei opp etter et svakt år i 1999; kapasitet er en viktig begrensende faktor for produksjonen; merkbar vekst i ordretilgang fra eksport; klar positiv utvikling i priser - fra et lavt nivå. Vurderer utsiktene for 2. kvartal som gode.

Metallindustrien, ikke-jernholdig

++(-)

Stor aktivitet med vekst i produksjon; høy kapasitetsutnytting og full kapasitetsutnytting i man-ge av foretakene; økt etterspørsel speiler sterk vekst i prisene på eksport; svakere utvikling i norsk marked; produktlagre er store sett i forhold til omsetning. På kort sikt ventes vekst i pro-duksjon og etterspørsel fra eksport.

Verkstedindustrien, i alt--(+)

Helhetsbildet preges av svak etterspørsel fra norske markeder for de fleste bransjer innen verkstedindustrien.

Metallvarer

-

Få positive tegn for bransjen; svak produksjonsutvikling og lav kapasitetsutnytting; fortsatt lav etterspørsel fra norsk marked; noe bedre på eksport; 8 av 10 foretak har vansker med etter-spørsel og/eller økt konkurranse - spesielt i norsk marked; fortsatt svake priser. Venter ingen bedring på kort sikt.

Maskinvarer

-

Fortsatt vanskelig situasjon for bransjen; svak produksjonsutvikling og lav kapasitetsutnytting; merkbare problemer med etterspørselen og/eller økt konkurranse i markedene; negativ utvik-ling i ordrereservene. Forventninger om bedring i etterspørselen gir grunnlag for en viss opti-misme på kort sikt.

Elektroteknisk og optisk industri

-

Fortsatt svak produksjonsutvikling; lav kapasitetsutnytting; negativ utvikling i etterspørselen fra norsk marked, men enkelte positive tegn fra eksport; svekkede ordrereserver; en stor del av bransjen sliter med manglende etterspørsel/økt konkurranse. Venter ingen vesentlige end-ringer i produksjon og etterspørsel på kort sikt.

Offshore-relatert virksomhet inkl. transport-middelindustri

--

Redusert aktivitet; laveste kapasitetsutnytting på mange år; oppsigelser og permitteringsvars-ler; fortsatt svak etterspørsel og merkbar nedgang i ordrereservene; svake priser. Bransjen ser få positive tegn på kort sikt.

I kolonnen for Utsikter gis en samlet vurdering av nåsituasjonen og forventet utvikling på kort sikt ved bruk av + og - tegn. Følgende koder/konstellasjoner benyttes:

+++Ο

---

-(+)+/-

Meget god GodPå det jevne SvakMeget svak Svak, men med enkelte positive tegn Situasjon der + og - faktorer jevner ut hverandre


Dagens statistikk 27.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/abort/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 22 86 47 48

Utførte svangerskapsavbrudd, 1999

Små endringer i aborttalleneI 1999 ble det i alt utført 14 251 svangerskapsavbrudd. Dette er en økning på 223, eller 1,6 prosent i forhold til 1998. Tallet på svangerskapsavbrudd er fortsatt lavt sett i forhold til første halvdel av 1990-tallet. Bare tre år på 1990-tallet kan vise til et lavere aborttall.

I 1999 ble det fremsatt 15 503 begjæringer om svan-gerskapsavbrudd. Av disse førte 14 251 til abortinn-grep. Av alle begjæringer ble 14 861 fremmet før 12. svangerskapsuke, mens 642 ble fremmet etter 12. uke og ble behandlet i nemnd. Blant begjæringene som ble fremmet før 12. uke, resulterte 13 757 i svangerskaps-avbrudd. De resterende 1 104 begjæringene førte ikke til provosert abort, fordi kvinnen av ulike grunner trakk søknaden tilbake eller ikke møtte.

Blant de 642 sakene som ble behandlet i nemnd, ble 488 innvilget enten i primær- eller klagenemnd. 76 ble avslått av nemnden. Av de totalt 488 begjæringene som ble innvilget i nemnd, førte 469 i alt til svangerskapsav-brudd. Det var 11,8 prosent av søknadene i nemnd som ble avslått, mens 12,1 prosent manglet vedtak fordi kvinnen ikke møtte, spontanaborterte eller av andre grunner.

Høyest aborthyppighet blant kvinner i 20-åreneHvis man betrakter hver aldersgruppe for seg, har kvin-ner i alderen 20-24 år den høyeste aborthyppigheten. Av disse er det 31,3 prosent som går på skole eller stu-derer.

Flest svangerskapsavbrudd i OsloTallet på svangerskapsavbrudd er høyest i Oslo både når vi betrakter faktisk antall avbrudd og svangerskaps-avbrudd per 1 000 kvinner etter kvinnens bostedsfylke for kvinner i alderen 15-49 år. Også fylkene i Nord-Norge har en høy aborthyppighet. Finnmark er det fylke som ligger nærmest Oslo, Finnmark har også høyest aborthyppighet i alderen 15-19 år, mens Oslo kommer som nummer to.

Statistikken utgis årlig.

Svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner, etter alder

0

5

10

15

20

25

30

35

54504948474645444342414039383736353433323130292827262524232221201918171615141312

Per 1 000 kvinner

Alder

Dagens statistikk 27.04.2000 Utførte svangerskapsavbrudd, 1999


Tabell 1 Utførte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens alder. 1979-1999

1Svangerskapsavbrudd blant kvinner i alder under 20 år per 1 000 kvinner 15-19 å. 2For 1994 og 1995 finnes bare tall for svangerskapsavbrudd etter kvinnens fødselsår. Svangerskaps-avbrudd per 1000 kvinner i 5-års aldersgrupper er derfor beregnet ved interpolasjon mellom fødselsår. 3Det antall aborter, som 1 000 kvinner ville ha fått utført, dersom de levde til de var 50 år, beregnet ut fra de aldersspesifikke abortrater i observasjonsåret.

Tabell 2 Utførte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens bostedsfylke 1980-1999

Svanger-skapsav-

brudd utført

Svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i alderSamlet

aborttall315-191 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49

1979 . . . . . . . . . . . . . . . 14 456 24,2 23,2 18,0 15,2 12,2 7,4 1,0 5061980 . . . . . . . . . . . . . . . 13 531 22,5 22,1 16,2 13,7 11,4 6,8 0,8 4681981 . . . . . . . . . . . . . . . 13 845 23,2 21,8 17,1 14,1 11,3 6,2 0,9 4731982 . . . . . . . . . . . . . . . 13 496 21,0 22,1 15,6 13,9 11,7 6,0 0,8 4561983 . . . . . . . . . . . . . . . 13 646 20,8 23,1 16,2 13,8 10,7 5,9 0,8 4561984 . . . . . . . . . . . . . . . 14 070 21,0 24,4 17,0 13,7 10,7 5,5 0,6 4651985 . . . . . . . . . . . . . . . 14 599 21,7 26,1 18,1 13,8 10,3 4,6 0,8 4771986 . . . . . . . . . . . . . . . 15 474 23,0 27,5 19,4 14,1 10,4 4,9 0,6 4991987 . . . . . . . . . . . . . . . 15 422 22,1 29,0 18,3 14,2 10,1 4,6 0,5 4941988 . . . . . . . . . . . . . . . 15 852 22,5 29,0 20,9 14,1 9,8 4,3 0,5 5061989 . . . . . . . . . . . . . . . 16 208 21,6 30,2 21,8 14,8 10,2 4,0 0,6 5161990 . . . . . . . . . . . . . . . 15 551 20,1 28,6 22,0 14,3 10,0 3,6 0,5 4961991 . . . . . . . . . . . . . . . 15 528 19,0 28,9 22,2 15,0 9,8 3,5 0,5 4951992 . . . . . . . . . . . . . . . 15 164 18,9 27,7 21,8 14,5 9,8 3,7 0,4 4841993 . . . . . . . . . . . . . . . 14 909 18,7 26,5 21,2 15,2 9,7 3,7 0,4 47719942 . . . . . . . . . . . . . . 14 533 17,7 25,6 20,9 15,7 9,7 3,5 0,3 46719952 . . . . . . . . . . . . . . 13 762 18,0 23,9 19,5 14,5 8,9 3,6 0,4 4441996 . . . . . . . . . . . . . . . 14 311 18,4 25,5 20,4 15,1 9,2 3,2 0,4 4661997 . . . . . . . . . . . . . . . 13 985 19,0 24,7 19,3 14,9 9,5 3,5 0,3 4611998 . . . . . . . . . . . . . . . 14 028 18,7 25,8 19,2 15,1 9,6 3,3 0,3 4651999 . . . . . . . . . . . . . . . 14 251 18,6 26,4 19,6 15,5 10,1 3,8 0,2 471

Bostedsfylke 1980 1983 1986 1989 1992 1994 1996 1997 1998 1999

Hele landet. . . . . . . . . . . 13 531 13 646 15 474 16 208 15 164 14 533 14 311 13 985 14 028 14 251Østfold . . . . . . . . . . . . . 725 725 813 808 716 688 734 740 742 732Akershus . . . . . . . . . . . . 1 298 1 317 1 613 1 747 1 557 1 499 1 254 1 437 1 497 1 578Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 2 350 2 542 3 104 3 489 3 255 3 016 2 737 2 601 2 587 2 660Hedmark . . . . . . . . . . . . 622 594 610 620 612 543 505 557 535 534Oppland . . . . . . . . . . . . 592 568 544 622 542 556 580 511 500 558Buskerud . . . . . . . . . . . . 680 671 777 814 789 706 693 667 725 673Vestfold. . . . . . . . . . . . . 582 620 596 665 664 625 580 657 634 648Telemark . . . . . . . . . . . . 468 445 510 485 458 475 458 453 460 514Aust-Agder . . . . . . . . . . 213 217 219 247 236 239 203 222 229 223Vest-Agder . . . . . . . . . . 306 292 306 325 298 321 341 331 356 348Rogaland . . . . . . . . . . . . 675 730 883 918 869 890 878 880 890 848Hordaland . . . . . . . . . . . 1 030 1 087 1 305 1 335 1 194 1 127 1 177 1 127 1 150 1 227Sogn og Fjordane . . . . . 271 258 243 254 233 249 266 224 228 235Møre og Romsdal . . . . . 624 584 678 598 600 556 562 540 526 553Sør-Trøndelag . . . . . . . . 869 917 1 009 1 039 843 866 807 833 764 860Nord-Trøndelag . . . . . . . 271 304 358 347 388 340 341 303 350 345Nordland . . . . . . . . . . . . 1 000 832 884 889 891 873 857 837 785 773Troms . . . . . . . . . . . . . . 572 567 648 647 682 612 637 580 562 588Finnmark . . . . . . . . . . . . 371 358 363 351 316 337 375 336 344 325Utlandet . . . . . . . . . . . . 7 12 6 8 9 12 10 7 9 15Uoppgitt . . . . . . . . . . . . 5 6 5 - 12 3 316 142 155 14


Dagens statistikk 28.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/hotell/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 62 88 54 06


Hotellstatistikk, mars 2000

Økning for hotelleneNorske hoteller hadde 1,469 millioner overnattinger i mars 2000, mot 1,441 millioner over-nattinger i mars i fjor. Dette var en økning på 2 prosent. Innenlandstrafikken økte, mens trafikken fra utenlandsmarkedet viste en svak svikt sammenlignet med mars 1999.

Med unntak av Danmark, viste alle de store utenlands-markedene nedgang i trafikken. Svikten kom i første rekke fra Storbritannia, men også Sverige og Tyskland "sviktet" norske hoteller i mars. For eksempel ble antall britiske overnattinger redusert med om lag 17 prosent. Fra Danmark derimot, var det økning i trafikken på 2 prosent sammenlignet med mars 1999.

Økningen i trafikken fra innenlandsmarkedet var på 4 prosent, fra 1,035 millioner overnattinger i mars 1999 til 1,075 millioner overnattinger i mars i år. Pås-ken i 1999 falt delvis i mars måned, mens den i 2000 i sin helhet falt i april måned. Sammenligninger av hotellenes trafikk i mars 2000 med mars 1999, må foretas med dette utgangspunkt.

Nedgang etter 1. kvartal Til tross for trafikkøkningen i mars, er trafikken så langt i 2000 redusert med 1 prosent sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Årsaken var svikt i trafikken fra uten-landsmarkedet, som hittil i år har blitt redusert med 4 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Til en viss grad har alle de store utenlandsmarkedene sviktet så langt i år.

Den økte trafikken fra innenlandsmarkedet i mars med-førte at trafikken fra innenlandsmarkedet så langt i 2000 har økt. Økningen var på 1 prosent.

Høyere kapasitetSammenlignet med mars i fjor har det vært en viss økning i tilgjengelig kapasitet, både i antall bedrifter, senger og rom.

En økning i den tilgjengelige sengekapasiteten, kombi-nert med en tilsvarende økning i trafikken, førte til at hotellenes kapasitetsutnytting for senger ble uforand-ret, 39,8 prosent. Hotellenes utnytting av romkapasite-ten økte derimot, fra 52,8 prosent i mars 1999 til 53,9 prosent i mars i år.

Økt rompris og losjiomsetningDen gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i mars i år 698 kroner. Tilsvarende tall i mars i fjor var 692 kroner. Denne prisøkningen bidro til at losjiomset-ningen økte, fra 612 millioner kroner i mars 1999 til 646 millioner kroner i mars 2000.

Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. Mars. 1999 og2000

Bedrifter Senger Rom1999 2000 1999 2000 1999 2000

I alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . 979 980 121 049 122 350 56 189 57 174

Østfold . . . . . . . . . . . . . 20 21 1 623 1 656 912 932Akershus . . . . . . . . . . . . 29 29 5 654 6 107 2 975 3 236Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 55 54 12 629 13 201 7 113 7 472Hedmark . . . . . . . . . . . . 58 52 5 423 5 026 2 241 2 140Oppland . . . . . . . . . . . . 148 154 19 823 20 309 7 376 7 524Buskerud . . . . . . . . . . . . 110 111 12 741 12 902 4 950 5 054Vestfold. . . . . . . . . . . . . 21 22 2 491 2 643 1 221 1 279Telemark . . . . . . . . . . . . 53 53 6 544 6 456 2 590 2 511Aust-Agder . . . . . . . . . . 28 30 3 141 3 237 1 122 1 182Vest-Agder . . . . . . . . . . 28 28 3 508 3 573 1 536 1 600Rogaland . . . . . . . . . . . . 40 40 5 802 6 036 3 287 3 390Hordaland . . . . . . . . . . . 87 89 11 281 11 446 5 674 5 796Sogn og Fjordane . . . . . 46 46 4 272 4 203 2 278 2 236Møre og Romsdal . . . . . 38 41 3 985 4 170 2 198 2 295Sør-Trøndelag . . . . . . . . 55 52 7 031 6 710 3 097 3 031Nord-Trøndelag . . . . . . . 27 26 2 419 2 246 1 186 1 156Nordland . . . . . . . . . . . . 73 71 6 733 6 704 3 260 3 301Troms . . . . . . . . . . . . . . 33 30 3 578 3 322 1 936 1 785Finnmark . . . . . . . . . . . . 30 31 2 371 2 403 1 237 1 254

Dagens statistikk 28.04.2000 Hotellstatistikk, mars 2000


Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar-marsog mars. 1999 og 2000

Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Mars.1999 og 2000

Januar-marsEndring i prosent

MarsEndring i prosent

1999 2000 1999 2000

I alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 792 946 3 773 069 -1 1 441 396 1 468 557 2

Norge . . . . . . . . . . . . . . 2 653 582 2 674 148 1 1 035 364 1 074 747 4Utlendinger i alt. . . . . . . 1 139 364 1 098 921 -4 406 032 393 810 -3Sverige . . . . . . . . . . . . . 197 430 189 574 -4 88 076 81 395 -8Danmark . . . . . . . . . . . . 515 953 508 004 -2 156 216 159 008 2Finland . . . . . . . . . . . . . 16 503 17 015 3 6 609 7 043 7Island. . . . . . . . . . . . . . . 3 283 3 175 -3 1 096 1 090 -1Storbritannia . . . . . . . . . 130 859 102 718 -22 44 711 36 961 -17Nederland . . . . . . . . . . . 44 811 46 647 4 14 952 18 223 22Tyskland . . . . . . . . . . . . 100 904 96 127 -5 42 753 38 071 -11Frankrike . . . . . . . . . . . . 11 881 10 983 -8 4 991 4 035 -19Spania . . . . . . . . . . . . . . 4 207 4 632 10 1 684 1 805 7Sveits. . . . . . . . . . . . . . . 5 227 5 406 3 2 383 2 149 -10Italia . . . . . . . . . . . . . . . 7 861 9 331 19 3 323 3 731 12Østerrike . . . . . . . . . . . . 2 708 2 967 10 1 445 943 -35Belgia . . . . . . . . . . . . . . 3 263 3 564 9 1 027 1 369 33Portugal. . . . . . . . . . . . . 1 094 1 289 18 425 288 -32Hellas . . . . . . . . . . . . . . 614 767 25 213 297 39Irland. . . . . . . . . . . . . . . 748 1 608 115 284 384 35Luxembourg . . . . . . . . . 84 337 301 34 94 176Tyrkia . . . . . . . . . . . . . . 432 410 -5 170 79 -54Polen . . . . . . . . . . . . . . . 1 640 2 324 42 688 845 23Tsjekkia . . . . . . . . . . . . . 2 471 1 818 -26 916 1 016 11Slovakia . . . . . . . . . . . . . 598 234 -61 274 147 -46Ungarn . . . . . . . . . . . . . 600 623 4 296 289 -2Europa ellers . . . . . . . . . 9 200 13 593 48 3 729 4 494 21USA. . . . . . . . . . . . . . . . 33 884 29 171 -14 12 569 13 171 5Canada . . . . . . . . . . . . . 2 674 2 575 -4 1 187 931 -22Mexico . . . . . . . . . . . . . 128 157 23 70 61 -13Latin-Amerika ellers . . . . 723 1 071 48 270 559 107Australia . . . . . . . . . . . . 1 161 1 224 5 343 461 34New Zealand . . . . . . . . . 211 158 -25 87 54 -38Japan. . . . . . . . . . . . . . . 9 974 12 212 22 3 776 4 748 26Asia ellers . . . . . . . . . . . 5 333 6 362 19 2 046 2 301 12Afrika . . . . . . . . . . . . . . 1 584 1 446 -9 469 503 7Andre land . . . . . . . . . . 21 321 21 399 0 8 920 7 265 -19

1999 2000Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting

I altAv dette

utlendingerSenger Rom I alt

Av detteutlendinger

Senger Rom

I alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 441 396 406 032 39,8 52,8 1 468 557 393 810 39,8 53,9

Østfold . . . . . . . . . . . . . 14 045 3 333 28,8 44,8 14 461 3 006 28,7 43,7Akershus . . . . . . . . . . . . 65 280 10 087 39,8 65,1 65 711 11 145 35,8 56,2Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 180 323 57 475 47,0 66,8 189 199 55 868 46,6 67,3Hedmark . . . . . . . . . . . . 70 299 31 307 42,6 47,7 71 575 32 504 46,7 53,1Oppland . . . . . . . . . . . . 285 978 121 208 48,3 53,2 282 386 117 858 46,4 52,5Buskerud . . . . . . . . . . . . 203 888 81 798 52,2 57,5 203 062 77 714 51,2 57,5Vestfold. . . . . . . . . . . . . 20 395 2 122 27,6 46,8 20 706 1 949 26,3 46,5Telemark . . . . . . . . . . . . 75 853 21 815 38,9 46,9 72 593 21 173 37,6 47,4Aust-Agder . . . . . . . . . . 32 629 9 183 34,5 38,9 37 149 12 115 37,7 40,3Vest-Agder . . . . . . . . . . 34 898 4 396 33,1 49,7 38 777 6 241 35,8 51,6Rogaland . . . . . . . . . . . . 75 798 15 872 42,5 64,9 64 369 9 908 34,5 53,6Hordaland . . . . . . . . . . . 102 849 15 116 30,1 45,1 112 305 12 819 32,5 49,3Sogn og Fjordane . . . . . 25 129 1 074 21,2 29,6 27 534 1 018 24,4 34,8Møre og Romsdal . . . . . 37 725 3 571 32,2 48,8 40 233 3 542 32,5 49,6Sør-Trøndelag . . . . . . . . 84 546 15 263 40,5 54,6 80 830 11 532 40,6 59,9Nord-Trøndelag . . . . . . . 22 220 2 659 30,5 42,9 22 069 1 901 32,5 51,8Nordland . . . . . . . . . . . . 53 320 5 170 26,7 44,1 60 818 5 913 30,3 49,8Troms . . . . . . . . . . . . . . 38 146 2 741 36,2 54,1 42 485 5 303 41,9 63,2Finnmark . . . . . . . . . . . . 18 075 1 842 26,7 43,7 22 295 2 301 31,2 47,5

Hotellstatistikk, mars 2000 Dagens statistikk 28.04.2000


Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar-mars. 1999 og 2000

Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar-mars og mars 2000

1999 2000Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting

I altAv dette

utlendingerSenger Rom I alt

Av detteutlendinger

Senger Rom

I alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 792 946 1 139 364 37,1 50,0 3 773 069 1 098 921 36,0 48,9

Østfold . . . . . . . . . . . . . 35 562 9 029 27,1 41,6 37 106 8 556 26,5 40,3Akershus . . . . . . . . . . . . 182 531 27 633 36,8 59,7 177 406 31 613 32,8 52,0Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 503 544 148 161 45,5 65,2 521 232 152 907 44,3 63,6Hedmark . . . . . . . . . . . . 181 452 82 972 38,2 44,2 189 750 87 640 42,1 48,2Oppland . . . . . . . . . . . . 736 992 347 448 45,1 49,5 723 626 336 623 42,7 47,6Buskerud . . . . . . . . . . . . 523 656 223 740 47,6 53,2 518 229 208 916 46,6 53,3Vestfold. . . . . . . . . . . . . 51 673 6 308 23,9 40,2 52 455 4 985 22,5 39,1Telemark . . . . . . . . . . . . 205 522 70 692 37,9 46,2 185 295 65 567 33,4 41,0Aust-Agder . . . . . . . . . . 82 575 32 816 30,3 33,8 90 761 41 695 32,0 35,2Vest-Agder . . . . . . . . . . 86 444 11 837 28,6 45,2 90 178 14 294 28,9 45,2Rogaland . . . . . . . . . . . . 218 389 45 348 42,5 64,1 182 676 27 357 33,8 52,8Hordaland . . . . . . . . . . . 268 893 37 461 28,5 43,8 281 026 35 158 29,3 44,7Sogn og Fjordane . . . . . 56 672 2 758 18,3 27,3 64 091 3 024 21,1 31,6Møre og Romsdal . . . . . 93 321 8 996 28,7 43,4 94 487 8 395 27,1 41,2Sør-Trøndelag . . . . . . . . 221 748 48 451 36,7 51,0 212 787 37 208 37,0 53,4Nord-Trøndelag . . . . . . . 64 926 9 220 30,8 49,4 56 471 5 262 28,4 45,4Nordland . . . . . . . . . . . . 129 246 13 052 24,2 41,1 137 910 10 939 25,2 41,6Troms . . . . . . . . . . . . . . 105 432 9 579 34,5 50,2 111 015 14 007 37,4 56,3Finnmark . . . . . . . . . . . . 44 368 3 863 22,6 37,1 46 568 4 775 23,4 37,0

Januar-mars MarsOmsetning. 1 000 kroner Oppnådd pris per rom Omsetning. 1 000 kroner Oppnådd pris per rom

1999 . . . . . . . . . . . . . . . 1 642 312 692 612 194 692

I alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 672 995 700 645 945 698

Østfold . . . . . . . . . . . . . 21 507 685 8 535 689Akershus . . . . . . . . . . . . 112 676 757 41 916 770Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 319 883 756 115 434 747Hedmark . . . . . . . . . . . . 65 245 709 24 526 714Oppland . . . . . . . . . . . . 193 205 654 76 612 653Buskerud . . . . . . . . . . . . 180 954 780 69 291 774Vestfold. . . . . . . . . . . . . 30 105 681 12 159 689Telemark . . . . . . . . . . . . 60 051 680 23 768 672Aust-Agder . . . . . . . . . . 25 335 704 10 839 748Vest-Agder . . . . . . . . . . 40 161 638 15 793 632Rogaland . . . . . . . . . . . . 111 060 690 39 085 696Hordaland . . . . . . . . . . . 145 456 668 56 693 657Sogn og Fjordane . . . . . 32 396 636 13 363 643Møre og Romsdal . . . . . 51 639 645 21 684 635Sør-Trøndelag . . . . . . . . 97 089 696 38 435 707Nord-Trøndelag . . . . . . . 28 975 627 11 296 632Nordland . . . . . . . . . . . . 72 262 635 31 516 643Troms . . . . . . . . . . . . . . 60 581 676 23 642 688Finnmark . . . . . . . . . . . . 24 416 635 11 360 637


Dagens statistikk 28.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/engrospris/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 62 88 55 45


Prisindeks for engroshandel, 1. kvartal 2000

Engrosprisene på drivstoff og brensel opp 29 prosentPrisindeksen for engroshandel med drivstoff og brensel steg med 9,4 prosent fra 4. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000. Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte indeksen for drivstoff og brensel med 29 prosent.

Prisindeksen for engroshandel i alt steg med 2,4 pro-sent fra 4. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000. Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte prisene innenfor engroshandel med 5,2 prosent. Økte priser på drivstoff og brensel er den viktigste årsaken til veksten i prisin-deksen for engroshandel det siste året. Prisene innenfor engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr, gikk ned med 6 prosent fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000. Indeksene for de øvrige næringene i engroshan-del steg med opp til 3 prosent i samme periode.

Moderat prisvekstØkningen i prisene på matvarer og husholdningsvarer har hatt en moderat vekst. Prisindeksen for engroshan-del med nærings- og nytelsesmidler steg med 1,2 pro-sent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte prisene for nærings- og nytel-sesmidler med 1,9 prosent. Prisene innenfor engros-handel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk steg med 1,1 prosent i samme periode.

Tabell 1 Prisindeks for engroshandel. 1995=100

Gj.snitt1998

Gj.snitt1999

Endringi prosent

1. kv.1999

4. kv.1999

1. kv.2000

Endring i prosent1. kv. 1999-1. kv. 2000

4. kv. 1999-1. kv. 2000

Engroshandel i alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106,4 109,7 3,1 108,2 111,2 113,9 5,2 2,4Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr . . . . . . . . . 103,6 101,9 -1,7 103,8 99,6 97,5 -6,0 -2,1Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler. . . . . . . . . . . . . 110,9 115,3 4,0 114,7 115,5 116,9 1,9 1,2Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk 105,1 107,8 2,6 107,5 108,2 108,7 1,1 0,4

Engroshandel med tekstiler og utstyrsvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 105,5 108,1 2,5 107,7 108,3 108,3 0,6 0,0Engroshandel med klær og skotøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108,9 110,0 1,1 109,7 110,3 110,7 0,9 0,3Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,0 103,6 2,6 103,1 103,9 104,4 1,2 0,5Engroshandel med møbler og innredningsartikler . . . . . . . . . . . . 106,7 110,8 3,8 110,3 112,6 112,7 2,2 0,1

Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106,6 111,3 4,4 106,6 116,2 122,6 15,0 5,5

Engroshandel med drivstoff og brensel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109,1 118,4 8,5 108,7 128,2 140,3 29,0 9,4Engroshandel med tømmer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr 104,2 105,4 1,2 104,9 106,0 107,4 2,4 1,3Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsut-styr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109,2 112,6 3,1 112,3 112,7 114,4 1,9 1,5

Engroshandel med maskiner og utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,7 103,7 1,9 103,4 104,2 106,5 3,0 2,2Engroshandel ikke nevnt annet sted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104,8 106,7 1,9 106,1 107,6 108,7 2,4 1,0

Prisindeks for engroshandel. 1. kvartal 1992-1. kvartal 2000

0

85

90

95

100

105

110

115

120

Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk

Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler

Engros-handel i alt

1. kv.2000

1. kv.1999

1. kv.1998

1. kv.1997

1. kv.1996

1. kv.1995

1. kv.1994

1. kv.1993

1. kv.1992

Prisindeks for engroshandel, 1. kvartal 2000 Dagens statistikk 28.04.2000


Tabell 2 Prisindeks for engroshandel1. 1. kvartal 1991-1. kvartal 2000. NACE. 1995=100

Engroshandeli alt

Engroshandelmed jordbruks-

varer oglevende dyr

Engroshandelmed nærings-

og nytelses-midler

Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk

I altTekstiler ogutstyrsvarer

Klær og skotøy

Elektrisk hus-holdnings-

utstyr, radio,fjernsyn, plater

og kassetter

Av detteMøbler og

innrednings-artikler

1986 . . . . . . . . . . 69,3 73,2 75,3 72,0 67,8 67,8 77,8 76,61987 . . . . . . . . . . 75,3 79,0 80,9 79,2 75,7 75,7 84,0 82,91988 . . . . . . . . . . 79,9 84,2 84,9 83,4 81,1 81,1 87,1 86,31989 . . . . . . . . . . 84,4 88,1 89,1 87,6 84,5 84,5 91,0 90,11990 . . . . . . . . . . 88,7 88,9 93,8 90,8 88,8 88,8 93,3 82,71991 . . . . . . . . . . 93,4 90,2 98,3 94,0 92,4 92,5 95,7 95,21992 . . . . . . . . . . 94,1 86,6 100,7 95,1 95,4 95,4 95,1 94,91993 . . . . . . . . . . 94,7 84,7 97,6 96,9 97,1 97,2 98,8 98,41994 . . . . . . . . . . 96,8 90,4 98,3 98,0 98,0 98,1 98,8 98,61995 . . . . . . . . . . 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,01996 . . . . . . . . . . 102,2 104,4 101,5 101,5 102,0 104,3 99,9 102,81997 . . . . . . . . . . 104,0 103,6 104,4 102,7 103,3 107,3 99,5 105,31998 . . . . . . . . . . 106,4 103,6 110,9 105,1 105,5 108,9 101,0 106,71999 . . . . . . . . . . 109,7 101,9 115,3 107,8 108,1 110,0 103,6 110,8

19911. kvartal . . . . . . . 92,8 90,4 97,0 93,4 91,3 91,3 95,1 94,62. kvartal . . . . . . . 93,5 91,8 98,3 94,0 91,8 91,8 95,8 95,23. kvartal . . . . . . . 93,3 89,4 98,5 94,0 93,1 93,1 95,5 95,14. kvartal . . . . . . . 93,9 89,2 99,5 94,7 93,6 93,7 96,2 95,7





19961. kvartal . . . . . . . 101,6 103,3 100,8 101,3 101,7 103,6 99,9 102,22. kvartal . . . . . . . 102,5 106,4 102,3 101,5 101,9 103,8 100,4 102,93. kvartal. . . . . . . 102,0 104,2 101,3 101,6 102,1 104,5 100,2 102,24. kvartal . . . . . . . 102,5 103,6 101,7 101,5 102,1 105,1 99,1 103,7




20001. kvartal . . . . . . . 113,9 97,5 116,9 108,7 108,3 110,7 104,4 112,7

Dagens statistikk 28.04.2000 Prisindeks for engroshandel, 1. kvartal 2000


Tabell 2 (forts.) Prisindeks for engroshandel1. 1. kvartal 1991-1. kvartal 2000. NACE. 1995=100

1Indeksene fra 3. kvartal 1985 til 4. kvartal 1995 er beregnet med utgangspunkt i tidligere publiserte indekser basert på gammel næringsstandard (ISIC).

Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrapEngroshandel medmaskiner og utstyr

Engroshandel ikkenevnt annet stedI alt Drivstoff og brensel

Tømmer, trelast ogbyggevarer og

sanitærutstyr

Jernvarer, rørleg-gerartikler og opp-

varmingsutstyr

1986 . . . . . . . . . . . . . . . 61,9 53,8 63,5 62,1 68,3 70,51987 . . . . . . . . . . . . . . . 66,8 56,4 70,1 68,9 75,1 77,61988 . . . . . . . . . . . . . . . 71,7 59,9 76,1 74,9 80,3 82,11989 . . . . . . . . . . . . . . . 76,5 65,7 80,6 79,5 85,1 86,91990 . . . . . . . . . . . . . . . 82,2 75,8 84,6 84,3 88,6 89,91991 . . . . . . . . . . . . . . . 89,2 90,2 88,0 88,2 92,7 93,41992 . . . . . . . . . . . . . . . 88,1 88,2 88,8 90,3 94,4 94,41993 . . . . . . . . . . . . . . . 89,4 91,6 89,8 92,2 97,4 96,01994 . . . . . . . . . . . . . . . 94,7 97,9 93,8 95,3 97,9 97,31995 . . . . . . . . . . . . . . . 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,01996 . . . . . . . . . . . . . . . 103,9 108,3 100,2 103,1 100,9 102,51997 . . . . . . . . . . . . . . . 106,9 113,3 102,0 105,7 100,9 103,61998 . . . . . . . . . . . . . . . 106,6 109,1 104,2 109,2 101,7 104,81999 . . . . . . . . . . . . . . . 111,3 118,4 105,4 112,6 103,7 106,7

19911. kvartal . . . . . . . . . . . . 89,8 92,2 87,6 87,6 91,5 92,72. kvartal . . . . . . . . . . . . 89,6 89,8 88,5 88,4 92,6 93,73. kvartal . . . . . . . . . . . . 88,3 88,0 88,1 88,6 93,3 93,54. kvartal . . . . . . . . . . . . 89,1 90,7 87,8 88,4 93,3 93,9









20001. kvartal . . . . . . . . . . . . 122,6 140,3 107,4 114,4 106,5 108,7


Dagens statistikk 28.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/1gangspubl/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 22 86 46 71

Første tall fra panelundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå er klare

Levekår i endringFlere flytter og flertallet av flytterne leier bolig. I 1997 skiftet én av ti arbeidsplass, og like mange fikk dårligere helse. Det avslører noen av de første tallene i panelundersøkelsen Statistisk sentralbyrå gjennomfører som en del av de samordnede levekårsundersøkelser.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører fra 1997 en panel-undersøkelse som en del av de samordnede levekårsun-dersøkelser. Et utvalg av personer 16-79 år blir hvert år spurt om boforhold, økonomi, arbeid og arbeidsforhold og helse. De første tallene fra undersøkelsen foreligger nå. Det spesielle med undersøkelsen er at den gjør det mulig å undersøke hvordan ulike sider ved levekårene endrer seg for den enkelte. Nedenfor gir vi noen eksempler på hva slags informasjon denne typen undersøkelse gir.

Bor til leieÉn av syv, eller rundt regnet 500 000 voksne skiftet bolig i løpet av 1997. To år før skiftet om lag 400 000 voksne bolig. Dette avspeiler utviklingen på boligmar-kedet. 1997 var et år med stor aktivitet, blant annet på grunn av stigende boligpriser.

Over halvparten av flytterne bor til leie. Det er langt mer enn i befolkningen ellers, der bare én av fem bor til leie. Dette har naturligvis sammenheng med at det sær-lig er yngre som flytter. Det viser også hvor viktig utvik-lingen i leiemarkedet er, særlig for de yngre. Blant dem som flyttet siste år bor nesten tre av fire under 25 år og nesten halvparten av 25-44-åringene til leie.

Grunnene for flytting varierer mye med alder. Blant unge er det flytting for å komme nærmere arbeids- eller studiested og flytting på grunn av nytt arbeid som dominerer. Flyttegrunner som knytter seg til boforhol-dene er dominerende i aldersgruppene mellom 30 og 60 år. Det er særlig ønsket om større bolig som blir opp-gitt. En del, i alle aldersgrupper, oppgir også ønsket om en mer moderne og lettstelt bolig.

Skiftet arbeidsplassUndersøkelsen viser at det er ganske stor omskiftelig-het i arbeidslivet. Blant personer i yrkesaktiv alder slut-tet 4 prosent å arbeide i løpet av 1997. Det betyr ikke nødvendigvis at de har sluttet i arbeid for godt. I tillegg til dem som sluttet å jobbe, kommer nesten 10 prosent av alle 16-66-åringer som har skiftet arbeidsplass i løpet av et år, og 4 prosent som arbeidet i samme bedrift, men hadde skiftet yrke innenfor bedriften.

Det er mest vanlig blant de yngre å slutte på en arbeidsplass. Blant sysselsatte under 25 år arbeidet 35

prosent på en annen arbeidsplass enn året før. Blant sysselsatte 25-44-åringer hadde 15 prosent skiftet arbeidsplass i løpet av ett år, mens det gjaldt bare 6 prosent av sysselsatte 45-66-åringer.

Blant de nesten 10 prosent som skiftet arbeidsplass, skiftet fire av ti mer eller mindre "tvunget": De ble opp-sagt, bedriften ble nedlagt eller innskrenket eller det var en kortvarig eller tidsbegrenset jobb som ble avslut-tet. Mer enn halvparten skiftet imidlertid arbeid fordi de ønsket det. Nesten én av fire som skiftet arbeids-plass, skiftet for å få en mer interessant eller utfor-drende jobb. Nesten én av åtte byttet for å få en bedre betalt jobb. Forhold som arbeidstid, arbeidsreise og fysisk og sosialt arbeidsmiljø var årsak til bare en min-dre del av jobbskiftene.

HelseendringHelsetilstanden endrer seg langsomt slik den blir målt i befolkningen som helhet. Men for den enkelte er helse-tilstanden ikke kjennetegnet ved stabilitet.

For det store flertallet, tre av fire, var helsetilstanden den samme i 1998 som året før. Av de resterende 25 prosent hadde 14 prosent fått bedre helse og 10 pro-sent dårligere helse. Nesten to av tre som hadde fått bedre eller dårligere helse i løpet av året, vurderte at endringen var varig. Blant dem som hadde fått dårli-gere helse, mente halvparten at forverringen var varig.

Andelen som har samme helsetilstand i 1998 som året før, er omtrent den samme i alle aldersgrupper. Den varierer mellom 70 og 80 prosent. Derimot varierer andelen som har fått bedre helse og særlig andelen som har fått varig dårligere helse klart med alder. Blant per-soner under 50 år er det noen ganske få prosent som har fått varig dårligere helse, mens det blant personer over 60 år var om lag 15 prosent som hadde fått varig dårligere helse.

De 5 prosent som har fått helsen varig forverret, vurde-rer konsekvensene som alvorlige. Om lag to av tre mener at de nå eller på sikt vil få vansker med å beholde jobben eller skaffe seg et nytt arbeid. Det gjel-der i alle aldersgrupper, men blant dem over 60 år er andelen som mener forverringen vil få umiddelbare konsekvenser vesentlig høyere.

Dagens statistikk 28.04.2000 Første tall fra panelundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå er klare


Om statistikkenI Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse inngår en panelundersøkelse der et utvalg av 5 000 personer 16-79 år intervjues hvert år. Undersøkelsen ble første gang gjennomført tidlig i 1997. Utvalget suppleres hvert år med nye kull av 16-åringer og med et utvalg av perso-ner innvandret året før. Resultatene ovenfor er basert

på undersøkelsene i 1997 og 1998. I 1997 fikk en svar fra 3 890 personer, en svarprosent på 79. I 1998 fikk en svar fra 3 834 personer eller 78 prosent av bruttoutval-get. 3 530 personer svarte både i 1997 og 1998. Første-gangsintervju foretas som besøksintervju. Senere intervjuer skjer med telefon.


Dagens statistikk 28.04.2000Mer informasjon: http://www.ssb.no/1gangspubl/Kontaktpersoner: [email protected], tlf. 22 86 45 46

Trygdemidler til familier med astmatiske barn

Mange kjenner ikke egne rettigheterEn undersøkelse blant familier som var mottakere av grunn- og hjelpestønad viste at omtrent halvparten selv hadde tatt initiativ til å søke om stønad, uten å ha blitt oppfordret til det av lege eller andre. Familier som ble informert om sine rettigheter av lege eller annet helsepersonell, fikk stønad på et tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet enn andre.

Uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, synes for-eldrenes utdanningsbakgrunn og bosted å ha betydning for hvor raskt stønad ble tildelt. Ordningen med grunn- og hjelpestønad har som formål å avlaste kronisk sykes situasjon gjennom å bidra til dekking av merutgifter som følger av sykdomstilstanden.

Astma mest utbredtAstma er et av de mest utbredte kroniske helseproblem barn i dag rammes av. Helseundersøkelsen 1994 viste at omtrent 4 prosent av alle barn under ni år til enhver tid er rammet av astma. Basert på data fra Rikstrygde-verket vet vi at 0,5 prosent av alle barn i denne alders-gruppen i 1997 fikk stønad på grunn av astma. På spørsmål om søknaden om stønad burde vært sendt før, svarte 57 prosent av familiene ja, og at mangel på kunnskap om egne rettigheter var årsaken til at det hadde tatt for lang tid. For denne gruppen hadde det gått 26 måneder fra en lege første gang stilte diagno-sen astma, til stønad ble gitt. Foreldre som ble infor-mert om trygderettigheter av lege eller sykepleier/sosionom på sykehus, opplyste at det hadde tatt 12 til 13 måneder fra en lege første gang sa at barnet hadde astma, til stønad ble gitt. Til sammen 7 prosent hadde hatt legediagnostisert astma i mer enn fire år før de fikk innvilget stønad.

Akershus beste fylkeAkershus hadde 11 prosent av barnebefolkningen i de aktuelle aldersgruppene, men 23 prosent av samtlige som fikk stønad på grunn av astma. Bosatte i Akershus hadde også en mer positiv vurdering av stønadsproses-sen, og det var også en lavere andel som hadde fått stø-nad på et sent tidspunkt i sykdomsforløpet. Også for andre aspekter ved søknadsprosessen utmerker Akers-hus seg. Flere hadde fått opplysninger om mulighetene til å søke stønad gjennom formelle kanaler som lege eller annet personell tilknyttet sykehus. Det var også mer vanlig at familier fra Akershus hadde fått hjelp fra helsepersonell til å fylle ut søknad om stønad. Også andre aspekter ved behandlingstilbudet til astmatikere synes å være bedre i Akershus, dersom vi baserer oss på de opplysninger mottakere av grunn- og hjelpestønad har gitt gjennom spørreskjema.

En mer fyldig presentasjon av familienes erfaringer med stønadsprosessen blir i dag presentert i Statistisk sentralbyrås tidsskrift Samfunnsspeilet (nr. 2). På senere tidspunkt vil vi også belyse andre aspekter ved familienes erfaringer med helsetjenesten, herunder selve diagnostiseringsprosessen, bruken av fast lege-kontakt og spesialiserte behandlingstilbud.


Statistikk-kalender

Ny statistikk Frigiving/Internett

Egenbetaling i barnehager. Nivåtall, januar 2000 02.05.Eksport av laks. Uketall 02.05.Jordbruksavlinger, 1999 02.05.Utenriksregnskap, februar 2000 02.05.Hotell- og restaurantvirksomhet. Regnskapsstatistikk. Ikke-finansielle aksjeselskaper, 1998 03.05.Godstransport med lastebil over grensen, 1. kv. 2000 03.05.Statsregnskapets inntekter og utgifter, 4. kv. 1999 03.05.Vannmagasinenes fyllingsgrad 03.05.Reisebyråer mv. Regnskapsstatistikk. Ikke-finansielle aksjeselskaper, 1998 04.05.Byggearealstatistikk. Endelige tall, 1999 04.05.Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kv. 2000 04.05.Kvartalsvis nasjonalregnskap, reviderte tall, 1997-1999 04.05.Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 1999 04.05.Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes kursvirksomhet, 1999 04.05.Åpnede konkurser, 1. kv. 2000 04.05.Campingstatistikk, mars 2000 05.05.Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mars 2000 05.05.Hyttegrendstatistikk, mars 2000 05.05.Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende, 1998 05.05.Varekonsumindeksen, mars 2000 05.05.

Produksjonsindeks for industrien, mars 2000 08.05.Eksport av laks. Uketall 09.05.Medlemmer i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, 1999 09.05.Pasientstatistikk. Foreløpige tall, 1999 09.05.Byggekostnadsindeks, boliger, april 2000 10.05.Harmonisert konsumprisindeks for Norge, april 2000 10.05.Konsumprisindeksen, per 15. april 2000 10.05.Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. april 2000 10.05.Produsentprisindeksen, per 15. april 2000 10.05.Spesialisthelsetjenesten, psykiatri, 1998 10.05.Vannmagasinenes fyllingsgrad 10.05.Veitrafikkulykker med personskade, 1999 11.05.Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kv. 2000 11.05.Elektrisitetsstatistikk, mars 2000 11.05.Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv. 1999 12.05.Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, april 2000 12.05.Ordfører- og formannskapsvalget, 1999 12.05.Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Endelege tal, 1. september 1999 12.05.

Arbeidskonflikter, 1999 Uke 20Kostnadsindeks for lastebiltransport, april 2000 15.05.Utenrikshandelen med varer, april 2000 15.05.Utenrikshandelen med varer. Volum- og prisindekser, 1. kv. 2000 15.05.Eksport av laks. Uketall 16.05.Skatteregnskapsstatistikk, januar-april 2000 16.05.Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, april 2000 18.05.Vannmagasinenes fyllingsgrad 18.05.Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. april 2000 og endringene i 1. kv. 19.05.Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, november/desember 1999 19.05.Ordrestatistikk. Industri, 1. kv. 2000 19.05.

Statistikk-kalender


Emisjoner, gjeld og renter, 1. kv. 2000 Uke 21Ansatte i skoleverket, per 1. oktober 1999 Uke 21Avfallsregnskap for glass, 1998 Uke 21Eiendomsomsetning. Foreløpige tall, 1. kv. 2000 Uke 21Fergetransport mellom Norge og utlandet, 1. kv. 2000 Uke 21Kulturstatistikk. Fag- og forskningsbibliotek, 1999 Uke 21Utdanningsstatistikk. Innvandrernes utdanningsnivå 1998 22.05.Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, april 2000 23.05.Eksport av laks. Uketall 23.05.Salg av petroleumsprodukter, april 2000 23.05.Arbeidsledighet blant innvandrere, 1. kv. 2000 24.05.Vannmagasinenes fyllingsgrad 24.05.Veitrafikkulykker med personskade, april 2000 24.05.Befolkningsstatistikk. Flyktningar, 1. januar 1999 25.05.Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 25.05.Lagerstatistikk. Industri, 1. kv. 2000 25.05.

Aksjestatistikk, 1998 Uke 22Husdyrhald. Førebels tal, per 31. desember 1999 Uke 22Jegerregister, 1999/2000 Uke 22Lønnsstatistikk. Statens embets- og tjenestemenn, per 1. oktober 1999 Uke 22Hotellstatistikk, april 2000 29.05.Eksport av laks. Uketall 30.05.Vannmagasinenes fyllingsgrad 31.05.Arbeidstakerstat. for innvandrere 4. kv 1999 31.05.Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 2. kv. 2000 02.06.Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten, 2. kv. 2000 02.06.

Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, april 2000 Uke 23Elektrisitetsstatistikk, 1998 Uke 23Inntektsstatistikk. Familier, 1998 Uke 23Kommuneregnskapsstatistikk. Fylkeskommuner, 1999 Uke 23Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 1. kv. 2000 Uke 23Lønnsstatistikk. Ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, per 1. oktober 1999 Uke 23Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 4. kv. 1999 Uke 23Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 6. termin 1999 Uke 23Omsetningsstatistikk. Varehandel, 6. termin 1999 Uke 23Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. kv. 2000 Uke 23Pleie- og omsorgstjenester. Foreløpige tall, 1999 Uke 23Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 1. kv. 2000 Uke 23Skogsveier for motorkjøretøyer, 1999 Uke 23Statsregnskapets inntekter og utgifter, 1. kv. 2000 Uke 23Varekonsumindeksen, april 2000 Uke 23Prisindeks, bruktbolig. Foreløpige tall, 1. kv. 2000 05.06.Eksport av laks. Uketall 06.06.Produksjonsindeks for industrien, april 2000 06.06.Utenriksregnskap, mars 2000 06.06.Vannmagasinenes fyllingsgrad 07.06.Campingstatistikk, april 2000 08.06.Elektrisitetsstatistikk, april 2000 08.06.Hyttegrendstatistikk, april 2000 08.06.Økonomiske analyser nr. 5/2000. Konjunkturtendensene for Norge og utlandet 08.06.Byggekostnadsindeks, boliger, mai 2000 09.06.Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mai 2000 09.06.Konsumprisindeksen, per 15. mai 2000 09.06.Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. mai 2000 09.06.Produsentprisindeksen, per 15. mai 2000 09.06.

Befolkningsstatistikk. Døde, 1999 Uke 24Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 6. termin 1999 Uke 24


Statistikk-kalender


Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, mai 2000 13.06.Eksport av laks. Uketall 13.06.Vannmagasinenes fyllingsgrad 14.06.Kostnadsindeks for lastebiltransport, mai 2000 15.06.Kvartalsvis nasjonalregnskap, 1. kv. 2000 15.06.Utenrikshandelen med varer, mai 2000 15.06.Skatteregnskapsstatistikk, januar-mai 2000 16.06.

Befolkningsstatistikk. Barn, 1. januar 2000 Uke 25Finansinstitusjoner, 1. kv. 2000 Uke 25Kommunalt avfall, 1999 Uke 25Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester. Foreløpige tall, 1999 Uke 25Kontrollerte slakt. Førebels tal, 1. kv. 2000 Uke 25Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 1. kv. 2000 Uke 25Livs- og skadeforsikring, 1. kv. 2000 Uke 25Skogkultur, 1999 Uke 25Spesialisthelsetjenesten, ambulansetjenesten. Foreløpige tall, 1999 Uke 25Spesialisthelsetjenesten, psykiatri. Foreløpige tall, 1999 Uke 25Spesialisthelsetjenesten, regnskap. Foreløpige tall, 1999 Uke 25Spesialisthelsetjenesten, somatikk. Foreløpige tall, 1999 Uke 25Spesialisthelsetjenesten, spesialister med fylkeskommunale driftsavtaler. Foreløpige tall, 1999 Uke 25Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mai 2000 19.06.Eksport av laks. Uketall 20.06.Salg av petroleumsprodukter, mai 2000 20.06.Vannmagasinenes fyllingsgrad 21.06.Veitrafikkulykker med personskade, mai 2000 21.06.Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, mai 2000 23.06.

Befolkningsstatistikk. Adopsjoner, 1999 Uke 26Inntektsstatistikk for aksjeselskaper, 1998 Uke 26Lønnsstatistikk. Lønnsindeks. Foreløpige tall, 1. kv. 2000 Uke 26Eksport av laks. Uketall 27.06.Utenriksregnskap, april 2000 27.06.Vannmagasinenes fyllingsgrad 28.06.Hotellstatistikk, mai 2000 29.06.

Barnehager. Endelige tall, 1999 Uke 27Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mai 2000 Uke 27Kulturstatistikk. Norske museum og samlingar, 1999 Uke 27Priser på elektrisk kraft, 2. kv. 2000 Uke 27Prisindeks, bruktbolig, 1. kv. 2000 Uke 27Prisindeks, nye eneboliger, 1. kv. 2000 Uke 27Eksport av laks. Uketall 04.07.Vannmagasinenes fyllingsgrad 05.07.Campingstatistikk, mai 2000 06.07.Hyttegrendstatistikk, mai 2000 06.07.Produksjonsindeks for industrien, mai 2000 07.07.

Byggekostnadsindeks, boliger, juni 2000 10.07.Harmonisert konsumprisindeks for Norge, juni 2000 10.07.Konsumprisindeksen, per 15. juni 2000 10.07.Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. juni 2000 10.07.Produsentprisindeksen, per 15. juni 2000 10.07.Eksport av laks. Uketall 11.07.Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, juni 2000 12.07.Vannmagasinenes fyllingsgrad 12.07.Elektrisitetsstatistikk, mai 2000 13.07.Kostnadsindeks for lastebiltransport, juni 2000 14.07.Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, januar/februar 2000 14.07.Skatteregnskapsstatistikk, januar-juni 2000 14.07.


Statistikk-kalender


Utenrikshandelen med varer, juni 2000 17.07.Utenrikshandelen med varer. Volum- og prisindekser, 2. kv. 2000 17.07.Eksport av laks. Uketall 18.07.Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, juni 2000 18.07.Vannmagasinenes fyllingsgrad 19.07.Salg av petroleumsprodukter, juni 2000 20.07.

Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, juni 2000 25.07.Eksport av laks. Uketall 25.07.Utenriksregnskap, mai 2000 25.07.Vannmagasinenes fyllingsgrad 26.07.Konjunkturbarometer, 2. kv. 2000 27.07.Hotellstatistikk, juni 2000 28.07.

Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, juni 2000 Uke 31Veitrafikkulykker med personskade, juni 2000 31.07.Eksport av laks. Uketall 01.08.Vannmagasinenes fyllingsgrad 02.08.

Fergetransport mellom Norge og utlandet, 2. kv. 2000 Uke 32Eksport av laks. Uketall 08.08.Produksjonsindeks for industrien, juni 2000 08.08.Vannmagasinenes fyllingsgrad 09.08.Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kv. 2000 10.08.Byggekostnadsindeks, boliger, juli 2000 10.08.Elektrisitetsstatistikk, juni 2000 10.08.Harmonisert konsumprisindeks for Norge, juli 2000 10.08.Konsumprisindeksen, per 15. juli 2000 10.08.Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. juli 2000 10.08.Produsentprisindeksen, per 15. juli 2000 10.08.Campingstatistikk, juni 2000 11.08.Hyttegrendstatistikk, juni 2000 11.08.

Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1999 Uke 33Godstransport med lastebil over grensen, 2. kv. 2000 Uke 33Statsregnskapets inntekter og utgifter, 2. kv. 2000 Uke 33Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, juli 2000 14.08.Eksport av laks. Uketall 15.08.Skatteregnskapsstatistikk, januar-juli 2000 15.08.Utenrikshandelen med varer, juli 2000 15.08.Vannmagasinenes fyllingsgrad 16.08.Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, juli 2000 18.08.Ordrestatistikk. Industri, 2. kv. 2000 18.08.

Eiendomsomsetning. Foreløpige tall, 1. halvår 2000 Uke 34Fiskeoppdrett. Foreløpige tall, 1999 Uke 34Veitrafikkulykker med personskade, juli 2000 Uke 34Salg av petroleumsprodukter, juli 2000 21.08.Eksport av laks. Uketall 22.08.Vannmagasinenes fyllingsgrad 23.08.Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, juli 2000 25.08.Lagerstatistikk. Industri, 2. kv. 2000 25.08.

Arbeidsledighet blant innvandrere, 2. kv. 2000 Uke 35Fiskerier. Foreløpige tall, 1. halvår 1998-2000 Uke 35Prisindeks, bruktbolig. Foreløpige tall, 2. kv. 2000 Uke 35Eksport av laks. Uketall 29.08.Utenriksregnskap, juni 2000 29.08.Vannmagasinenes fyllingsgrad 30.08.Hotellstatistikk, juli 2000 31.08.


Statistisk sentralbyråStatistics Norway

Ukens statistikk17. - 28. april 2000

Ny statistikk

• Utenrikshandelen med varer, mars 2000. . . . . . . . . . . . . 3• Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mars 2000 . 5• Salg av petroleumsprodukter, mars 2000 . . . . . . . . . . . . 6• Biler vraket mot pant, 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7• Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998. . . 12• Veitrafikkulykker med personskade, mars 2000 . . . . . . . 18• Konjunkturbarometeret, 1. kvartal 2000. . . . . . . . . . . . . 20• Utførte svangerskapsavbrudd, 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . 22• Hotellstatistikk, mars 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24• Prisindeks for engroshandel, 1. kvartal 2000 . . . . . . . . . 27• Første tall fra panelundersøkelsen til Statistisk sentral-

byrå er klare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30• Trygdemidler til familier med astmatiske barn. . . . . . . . 32

Annet stoff

• Statistikk-kalender. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

A-bladReturadresse:Statistisk sentralbyråSalg- og abonnementservice2225 Kongsvinger

Ny statistikk i uke 1802.05. Egenbetaling i barnehager. Nivåtall, januar 200002.05. Jordbruksavlinger, 199902.05. Utenriksregnskap, februar 2000

03.05. Godstransport med lastebil over grensen, 1. kvartal 200003.05. Hotell- og restaurantvirksomhet. Regnskapsstatistikk.

Ikke-finansielle aksjeselskaper, 199803.05. Statsregnskapets inntekter og utgifter, 4. kvartal 1999

04.05. Byggearealstatistikk. Endelige tall, 199904.05. Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kvartal 2000 04.05. Kvartalsvis nasjonalregnskap, reviderte tall, 1997-199904.05. Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 199904.05. Reisebyråer mv. Regnskapsstatistikk. Ikke-finansielle

aksjeselskaper, 199804.05. Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes kursvirksomhet, 199904.05. Åpnede konkurser, 1. kvartal 2000

05.05. Campingstatistikk, mars 200005.05. Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mars 2000 05.05. Hyttegrendstatistikk, mars 200005.05. Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende, 199805.05. Varekonsumindeksen, mars 2000

1617

Documents

Returadresse - Forside - SSB · 2000. 4. 28. · Fra mars 1999 til mars i år (12-månedersveksten) økte prisene med 1,9 prosent. 12-månedersveksten i februar var også på 1,9