RISIKO- OG KAPITALSTYRING...Pilar 3-rapporten er ikke underlagt revisjon. Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING X. KAPITTELTITTEL A

→

RISIKO- OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3

2014

DNB-konsernet

Se dnb.no/ir for mer informasjon.

Temaer som omhandles i flere DNB-rapporter for 2014

TEMA

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING X. KAPITTELTITTEL A

→

RISIKO- OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3

2014

DNB-konsernet

RISIKO- OG KAPITALSTYRING

DNB-KONSERNET

Årsrapport 2014

ÅRSRAPPORT SAMFUNNSANSVAR

Etikk, herunder antikorrupsjon og antihvitvasking

Operasjonell risiko SamfunnsansvarMedarbeidere Styrets årsberetning

Etikk og antikorrupsjonAntihvitvasking

Kapitalstyring og kapitaldekning

Kapitalstyring og ICAAP Kapitaldekning

Styrets årsberetningNote 4 til regnskapet

Klima og miljø Samfunnsansvar Klimasmart kontordrift Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging

Kreditt og kredittrisiko Kredittrisiko Styrets årsberetning Note 5 til regnskapet

Ansvarlig kreditt

Kunder og markedsandeler DNB i korte trekk Redegjørelse fra konsernsjefen Styring og organisering

Om DNB-konsernet

Makroøkonomiske utviklingstrekk

Viktigste utviklingstrekk Grunnleggende om norsk økonomi

Redegjørelse fra konsernsjefen Styrets årsberetning

Globale utviklingstrekk

Medarbeidere, ledere og godtgjørelser

Informasjon om DNBs godtgjørelsesordning

Medarbeidere Styrets årsberetning Note 51 til regnskapet

Medarbeidere

Nøkkeltall DNB i korte trekk Nøkkeltall

Nøkkeltall

Operasjonell risiko / kvalitet

Operasjonell risiko Styrets årsberetning Note 5 til regnskapet

Klimasmart kontordrift Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging

Oppsummering av året og fremtidsutsikter

CROs oppsummering av året Viktigste utviklingstrekk Viktige hendelser i 2014

Viktige hendelser Redegjørelse fra konsernsjefen Styrets årsberetning

Tillit og samfunnsrolle Produkter og tjenester Ansvarlig drift og medarbeidere

Personvern, herunder datasikkerhet

Operasjonell risiko Kundesegmenter Styrets årsberetning

Personvern og informasjonssikkerhet

Rammebetingelser Forretningsrisiko Nye rammebetingelser Kapitalstyring og ICAAP DNB Livsforsikring DNB Skadeforsikring

Nye rammebetingelser Styrets årsberetning

Antihvitvasking Land-for-land-rapportering

Regler og retningslinjer Styring og kontroll av risiko i DNB Kapitalstyring og ICAAP

Eierstyring og selskapsledelse Styrets årsberetning Regnskapsprinsipper

Tilslutning til globale initiativer

Risikostyring Styring og kontroll av risiko i DNB, Likviditetsrisiko og balansestyring, Kredittrisiko, Markedsrisiko, Operasjonell risiko, Forretningsrisiko, DNB Livsforsikring, DNB Skadeforsikring

Eierstyring og selskapsledelse Styrets årsberetning Note 5-18 til regnskapet

Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging

Samfunnsrolle DNB i korte trekk Samfunnsansvar Styrets årsberetning

Tillit og samfunnsrolle

Skatt Styrets årsberetning Note 29 til regnskapet

Land-for-land-rapportering Nøkkeltall

Strategi og mål Kapitalstyring og ICAAP DNB i korte trekk Kundesegmenter Styrets årsberetning

Tillit og samfunnsrolle Produkter og tjenester Ansvarlig drift og medarbeidere Prioritering av samfunnsansvarstemaer Redgjørelse fra konsernsjefen

Styring og organisering Juridisk struktur og konsolideringsregler Styring og kontroll av risiko i DNB

Juridisk strukturPresentasjon av styret og konsernledelsenEierstyring og selskapsledelseDNBs styringsmodellKundesegmenterStyrende organer

Om DNB-konsernet Om samfunnsansvarsrapporten

DNBSAMFUNNS- ANSVARSRAPPORT

Årsrapport 2014

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING INNHOLD

INNHOLDINNLEDNING 1

GRUNNLEGGENDE OM NORSK ØKONOMI 2

CROs OPPSUMMERING AV ÅRET 3

1. VIKTIGSTE UTVIKLINGSTREKK 5

Viktige hendelser i 2014 7

2. JURIDISK STRUKTUR OG KONSOLIDERINGS REGLER 8

Investering i tilknyttede selskaper 9

3. KAPITALDEKNING 10

Nytt regelverk, CRD IV/ CRR 12Uvektet kjernekapitalandel 12Ansvarlig kapital 13Risikovektet volum 14Bufferkrav 15

4. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I DNB 17

Ansvar og organisasjon 18Risikorapportering 21Konsernpolicy for risikostyring 22Risikoappetitt 23Beredskapstiltak og gjenopprettingsplan 24Risikojustert kapital 25Kapitalallokering og risikojustert avkastning 25

5. KAPITALSTYRING OG ICAAP 27

Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og regulatorisk kapitalnivå 28Nærmere om interne vurderinger og regulatoriske krav 29Systemrisiko 31

Stresstesting 31

6. LIKVIDITETSRISIKO OG BALANSESTYRING 33

Generelt om likviditetsrisiko 34Utvikling i likviditetsrisiko i 2014 34Styring og måling av likviditetsrisiko 35Likvider 36Kapitalkrav 38

7. KREDITTRISIKO 39

Generelt om kredittrisiko 40Utvikling i kredittrisiko i 2014 40

Utvikling i viktigste bransjer 41Styring og måling av kredittrisiko 45Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak 47Stresstesting 48Oversikt over kreditteksponeringer 48Nedskrivninger og mislighold 50Kapitalkrav for kredittrisiko 53IRB-systemet 54

Kredittmodeller og risikoklassifisering 56Validering 57Faktiske verdiendringer 59Samlet eksponering for godkjente IRB-porteføljer 60

Kredittrisiko – standardmetoden 63Motpartsrisiko for derivater 63Investering i verdipapirisering 64

8. MARKEDSRISIKO 65

Generelt om markedsrisiko 66Utvikling i markedsrisiko i 2014 66Styring og måling av markedsrisiko 67Markedsrisiko i bankaktivitetene 68Markedsrisiko i handelsaktivitetene 70Kapitalkrav for markedsrisiko 71Konsernets egne pensjonsforpliktelser 71

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING INNHOLD

9. OPERASJONELL RISIKO 73

Generelt om operasjonell risiko 74Utvikling i operasjonell risiko i 2014 74Styring og måling av operasjonell risiko 75

Antihvitvasking og sanksjoner 75Etikk i DNB 76

Kapitalkrav for operasjonell risiko 76

10. FORRETNINGSRISIKO 77

Generelt om forretningsrisiko 78Utvikling i forretningsrisiko i 2014 78Styring og måling av forretningsrisiko 78

11. DNB LIVSFORSIKRING 79

Generelt om DNB Livsforsikring 80Utvikling i DNB Livsforsikring i 2014 80Styring og måling av risiko i DNB Livsforsikring 81

Markedsrisiko 81Forsikringsrisiko 83Operasjonell risiko 83

Kapitalkrav for DNB Livsforsikring 84

12. DNB SKADEFORSIKRING 85

Generelt om DNB Skadeforsikring 86Utviklingen i DNB Skadeforsikring i 2014 86Styring og måling av risiko i DNB Skadeforsikring 87

Forsikringsrisiko 87Operasjonell risiko 88

Kapitalkrav for DNB Skadeforsikring 88

13. NYE RAMME BETINGELSER 90

Nye kapitalkrav innføres i EU 91EUs bankunion har blitt en realitet 91Avviklings- og krisehåndteringsregelverk for banker 91

Innføring av nye kapitalkrav i Norge 91«Tilsynsfloken» er løst 92Økte kapitalkrav for boliglån 93Krav til bankenes likviditet 93

Andre viktige endringer i rammebetingelser 93

14. INFORMASJON OM DNBS GODTGJØRELSESORDNING 94

15. DEFINISJONER OG BEGREPS FORKLARINGER 99

Begrepsforklaringer 101

OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER 103

VEDLEGG 105

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING INNLEDNING 1

INNLEDNINGRapporten inneholder informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning i henhold til kravene i Kapitalkravsforskriftens del IX: Offentliggjøring av finansiell informasjon.

Kapitaldekningsregelverket er satt sammen av 3 pilarer. Pilar 1 er de kvantitative kravene til bankenes kapital og beskrivelse av målemetodene for risikovektet volum og hva som er tellende kapital. Pilar 2 beskriver bankenes ansvar for å vurdere andre risikoer enn de som er kvantifisert under Pilar 1 og stiller krav til ICAAP-prosessen. Pilar 3 er kravene til offentliggjøring av informasjon.

Rapporten oppdateres årlig. Opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres kvartalsvis og presenteres i konsernets Fact Book. Retningslinjer og rutiner for Pilar 3-rapporteringen fastsettes av styret i DNB. Pilar 3-rapporten er ikke underlagt revisjon.

Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko (Pilar 1) er beskrevet i dokumentet. Videre inneholder rapporten informasjon om bankens interne måling, rapportering og styring av risiko (Pilar 2). Tabeller finnes i vedlegg til rapporten.

NORGES LEDENDE FINANSKONSERN

DNB er Norges største finanskonsern med en forvaltet kapital på 2 936 milliarder kroner per

31. desember 2014.

Konsernet har et komplett tilbud av finansielle tjenester innenfor blant annet lån, sparing og investering, rådgivning, betalingstjenester, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for person- og bedriftskunder.

DNB er blant verdens ledende banker innenfor sine internasjonale satsingsområder, spesielt energi, shipping, fiskeri og sjømat. Banken er representert i 19 land og på 2 700 steder over hele Norge gjennom egne bankkontorer, postkontorer, Post i Butikk og Bank i Butikk.

Selskapets største aksjonær er Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet med 34 prosent, og nest størst er Sparebankstiftelsen DNB med 9,5 prosent.

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING GRUNNLEGGENDE OM NORSK ØKONOMI 2

GRUNNLEGGENDE OM NORSK ØKONOMINorge har 5,1 millioner innbyggere og et BNP per innbygger som er 91 prosent høyere enn sammenlignbare land i EU. Norsk økonomi har hatt høyere vekst og lavere svingninger i BNP enn de andre nordiske landene og eurolandene.

Den gode finansielle situasjonen har gitt betydelig finanspolitisk handlekraft i tillegg til fleksibilitet til å møte eventuell lavere økonomisk aktivitet. Høy økonomisk vekst har også medført at styringsrenten har blitt holdt høyere enn i de fleste andre land i Norden og Europa. Effekten av konjunktursvingninger dempes som følge av at Norge ikke er med i eurosamarbeidet.

Norge har den høyeste kredittratingen som er mulig å oppnå, og har i ti år ligget på toppen av listen over FNs Human Development Index. Indeksen er sammensatt av statistikk over blant annet forventet levealder, utdanning og inntekter.

De siste tjue årene har boligprisene i Norge økt markant. De har blitt løftet av høy inntektsvekst, lav og stabil arbeidsledighet, en periodevis lav rente samtidig som det har vært begrenset bygge-aktivitet i forhold til befolkningsveksten. Om lag 90 prosent av husholdningene eier boligen de bor i. Utleiemarkedet er derfor begrenset.

Oljens påvirkning på norsk økonomi har siden de første oljefunnene på slutten av 1960-tallet økt betydelig. Foreløpige tall for 2014 viser at olje og gassunvinningen utgjorde 20 prosent av BNP og 45 prosent av eksportinntektene. Investeringsaktivitetene på den norske kontinental sokkelen påvirker også fastlandsbedriftene. Inntekter fra petroleumsaktiviteten stod for 27 prosent av statens totale inntekter i 2014. Disse inntektene er overført til Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. Dette fondet fungerer som en buffer mellom dagens oljeinntekter og fremtidig forbruk gjennom statsbudsjettet. Fondet investerer kun i utlandet og verdien har økt betydelig i løpet av de siste ti årene. Per januar 2015 var verdien av fondet 218 prosent av BNP. Regelen for bruk av oljeinntektene, handlingsregelen, er satt for å sikre at inntektene gradvis innfases i den norske økonomien på et nivå som kan opprettholdes over tid. I et normalår kan kun den forventede realavkastningen av fondet, estimert til 4 prosent, bli benyttet i statsbudsjettet. De siste årene har det faktiske forbruket vært lavere enn dette målet.

Norsk eksport er i tillegg til olje og gass dominert av fisk og aluminium. Det siste på grunn av god tilgang til billig elektrisitet fra vannkraft.

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING CROs OPPSUMMERING AV ÅRET 3

CROs OPPSUMMERING AV ÅRET

2014 ble nok et godt år for DNB, med svært lave tap og positiv utvikling på de aller fleste områdene. Dette til tross for at makrobildet mot slutten av året ble noe mer turbulent for norsk økonomi. Kapitaloppbyggingen har gått som planlagt mot det langsiktige målet om minimum 14 prosent ren kjernekapital.

Fallet i oljepris med påfølgende svekkelse av kronen og redusert rentenivå påvirker ikke DNBs resultat på kort sikt. De oljeprisutsatte kundene er robuste. Markedsrisikoen i konsernet er imidlertid økt, særlig gjelder dette livsforsikringsvirksomheten som på lengre sikt er avhengig av en avkastning på investeringene som dekker de garanterte utbetalingene til kundene.

Omfanget av nye krav fra myndighetene er stort og griper inn i bankenes virksomhet på flere måter. DNB er opptatt av at regelverket må understøtte like konkurranseforhold mellom bankene. De særnorske reglene om tilleggskrav i beregningen av risikovektet volum (Pilar 1) er en ulempe for norske banker sammenlignet med de svenske bankene. I Sverige legges krav om å holde ekstra kapital utenom risikomålingen (Pilar 2).

Innenfor storkundeområdet har det vært arbeidet aktivt med forbedring av kvaliteten i spesielt volatile bransjer eller utsatte porteføljer. Resultatet av dette er at det ved utgangen av 2014 er

– DNB-konsernets rapport for Risiko- og kapitalstyring skal gi et godt og dekkende bilde av risikosituasjonen og hvordan vi styrer, måler og rapporterer risiko i DNB.

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING CROs OPPSUMMERING AV ÅRET 4

gjennomgående bedre kvalitet i kredittporteføljen enn for ett år siden, noe som også har gitt utslag i lavere risikovekter i beregningen av risikojustert kapital.

Boligmarkedet i Norge og bankenes finansiering av boliger har vært mye diskutert gjennom året. Konkurransen i markedet for boliglån er hard og DNB jobbet i 2014 med å fornye seg og å treffe kundene på flere møteplasser og i stadig nye kanaler. Vurderingen av kundenes gjeldsbetjenings-evne har fått en enda mer sentral plass i kredittvurderingen. Risikostyring konsern har en sentral rolle i utforming av kredittstrategien og i oppfølging av utlånspraksis og porteføljekvalitet. Tap og mislighold i boliglånsporteføljen i DNB er på et svært lavt nivå, langt lavere enn normaliserte tap beregnet med bankens interne kredittmodeller.

Finanstilsynet har i 2014 gitt pålegg om endringer i bankenes IRB-modeller for boliglån i et omfang som kan få prinsipielt vidtrekkende betydning. Etter påleggene gir modellene estimater på mislighold og tapsgrader som går langt utover hva vi registrerte gjennom bankkrisen på 1990-tallet. DNB og andre banker er i dialog med Finanstilsynet for å finne en løsning, hvor bankene fortsatt kan anvende sine egne modeller uten overstyring for interne styringsformål, mens Finanstilsynets modeller anvendes i kapitaldekningen. Det er viktig for en god økonomi- og risiko styring at kredittgivningen skjer med grunnlag i modeller som er konsistente på tvers av kunder, markeder og produkter og som gir resultater som kundebehandlere kan kjenne seg igjen i.

Arbeidet med antihvitvasking og sanksjoner har fått stadig økende oppmerksomhet over de siste årene. I 2014 ble det besluttet å samle fagansvar og funksjoner innenfor disse områdene i Risikostyring konsern. Leder for den nye divisjonen AML/Sanksjoner rapporterer direkte til CRO. Divisjonens hovedformål er å sikre at DNB-konsernet etterlever hvitvaskings- og sanksjonsregel-verket. Enheten er ansvarlig for enhetlig styring og kontroll innenfor området, og for rapportering av risikobildet.

Jeg mener at DNB-konsernets rapport for Risiko- og kapitalstyring gir et godt og dekkende bilde av risikosituasjonen og hvordan vi styrer, måler og rapporterer risiko i DNB.

Terje TurnesCRO

→

1.1. VIKTIGSTE UTVIKLINGSTREKK

→

1. VIKTIGSTE UTVIKLINGSTREKK Risikobildet utviklet seg positivt gjennom det meste av 2014. Utviklingen i siste kvartal inne-bærer imidlertid at usikkerheten har økt betydelig. Halvering av oljeprisen betyr mest for Norge, men også økt geopolitisk spenning virker inn. Rentenivået fortsatte å falle internasjonalt, og Norges Bank satte ned styringsrenten for å stimulere norsk økonomi i en situasjon hvor fall i oljeinvesteringene vil gi negative vekstimpulser. Kronekursen har svekket seg betydelig, og dette vil lette omstillingen som norsk økonomi står overfor.

Verdensøkonomien vokste i fjor med 3,2 prosent. I lys av et nyhetsbilde dominert av konflikter og kriser var dette kanskje bedre enn man kunne frykte. USA og Storbritannia har kommet opp i en brukbar marsjfart og er i ferd med å legge slakk og rekordlave renter bak seg, men i euro-sonen har de fleste landene fortsatt flere år igjen før de når samme stadium i gjeninnhentingen etter finanskrisen. I den fremvoksende delen av verden har farten avtatt. Veksten har stoppet opp i Brasil og Russland, mens India og Kina fortsatt vokser tre ganger så raskt som de vestlige industrilandene.

Basel III-regelverket for kapitaldekning trådte i kraft fra tredje kvartal. For DNB innebar dette samlet sett en forbedring i ren kjernekapitaldekning på 0,3 prosentpoeng. Se omtale under kapittel om kapitaldekning.

DNB offentliggjorde på kapitalmarkedsdagen i november 2014 et økt mål om minimum 14 prosent ren kjernekapitaldekning og minimum 17,5 prosent total kapitaldekning for finans-konsernet innen utgangen av 2016.

Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) var 6,0 prosent ved utgangen av 2014. Dette er god margin i forhold til foreslått minstekrav på 3 prosent. Norske myndigheter vurderer norske banker etter overgangsregler i henhold til Basel III. Ren kjernekapitaldekning var på 12,7 prosent og total kapitaldekning på 15,2 prosent. For ett år siden var tilsvarende tall henholdsvis 11,8 og 14,0 prosent.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, LCR, har holdt seg stabilt over 100 prosent i 2014. Ved utgangen av 2014 viste LCR totalt 135 prosent, samt 130 og 190 prosent for henholdsvis euro og US dollar.

Det var gjennomgående god kvalitet i drift, styring og kontroll i alle konsernets områder i 2014. Antall rapporterte hendelser knyttet til operasjonell risiko var noe høyere enn året før, men tapene var lave. Konsernets IT-driftssituasjon har tidvis vært krevende. Det er iverksatt omfattende tiltak, herunder utkontraktering av tjenester og bytte av driftsleverandør for å redusere risikoen.

DNB-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapital, RK. Risikojustert kapital har gått opp med 8 milliarder kroner fra utgangen av 2013, til 89 milliarder.

RISIKOJUSTERT KAPITAL

Milliarder kroner 31.12.2014 31.12.2013

Kredittrisiko 58,8 60,0

Markedsrisiko 7,5 10,0

Markedsrisiko i livsforsikring 21,3 8,1

Forsikringsrisiko 2,0 1,9

Operasjonell risiko 10,7 10,7

Forretningsrisiko 6,8 4,8

Brutto risikojustert kapital 107,2 95,5

Diversifiseringseffekt * - 18,0 - 14,8

Netto risikojustert kapital 89,2 80,7

Diversifiseringseffekt i prosent av brutto RK 16,8 % 15,5 %

* Diversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved at ulike risikotyper ikke kan påregnes å medføre tap samtidig.

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 1. VIKTIGSTE UTVIKLINGSTREKK 6

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 1. VIKTIGSTE UTVIKLINGSTREKK 7

Risikojustert kapital for kreditt gikk ned med 1,2 milliarder kroner gjennom 2014. Kreditt-kvaliteten har vært stabil og god i alle porteføljene gjennom året.

Risikojustert kapital for markedsrisiko i DNB Livsforsikring økte med 13 milliarder kroner. De lange rentene falt gjennom 2014 og dette øker risikoen for at avkastningen på livselskapets investeringsmidler ikke skal bli store nok til å dekke de garanterte forpliktelsene. DNBs markeds-risikoeksponering utenom livsforsikring har i all hovedsak vært stabil gjennom 2014. Aksje-eksponeringen er redusert noe som følge av salg av aksjeposter.

VIKTIGE HENDELSER I 2014

▪ Sammen med Nordea Bank Norge og Kommunalbanken ble DNB definert som en systemviktig finansinstitusjon, SIFI, og ble dermed pålagt et særskilt kapitalbufferkrav på 2 prosent som vil gjelde fra 1. juli 2015.

▪ Salget av datterselskapet JSC DNB Bank i Russland ble gjennomført i juli. ▪ Finanstilsynet informerte om ytterligere innstramming av risikovekter for boliglån for banker

som benytter interne metoder, såkalt IRB-metode. Finanstilsynet krever at endringen skal reflekteres i kapitaldekningsrapporteringen senest per første kvartal 2015.

▪ Finansdepartementet fastsatte endringer i flere forskrifter om kapitalkrav med videre. Blant annet ble det fastsatt at beregningsgrunnlaget for IRB-banker ikke kan være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget etter Basel I. Dette innebærer at Basel I-gulvet også gjelder for bufferkravene. De fleste forskriftsendringene trådte i kraft i tredje kvartal.

▪ DNB bestod EUs stresstest av banker. Stresstesten er ment å kartlegge sårbarheten til bank-sektoren overfor mulige negative økonomiske utviklingstrekk. Hele 25 av 150 banker bestod ikke testen, mens DNB var blant bankene som kom best ut.

▪ Finansdepartementet sendte på høring et utkast til forskrift om gjennomføring av Solvens II for norske forsikringsselskaper, hvor det blant annet ble foreslått en overgangsperiode på 16 år for innfasing av forsikringstekniske avsetninger beregnet etter Solvens II-metodikk. Høringsfristen utløper 20. mars 2015.

→

2.09 Investering i tilknyttede selskaper

JURIDISK STRUKTUR OG KONSOLIDERINGSREGLER

→

2. JURIDISK STRUKTUR OG KONSOLIDERINGSREGLER I konsernregnskapet for DNB ASA (DNB) inngår DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring AS, DNB Asset Management Holding AS og DNB Skadeforsikring AS, alle med underliggende datterselskaper.

JURIDISK STRUKTUR PER DESEMBER 2014

DNB avlegger konsernregnskap i samsvar med IFRS. For beskrivelse av konsernets regnskaps-prinsipper, se DNBs årsrapport. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern-interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger til grunn for konsolidering av kapitaldekning som er regulert i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra DNB-konsernets regnskap, fordi tilknyttede selskap som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden er forholdsmessig konsolidert i forhold til eierandel i kapitaldekningen.

Finansdepartementet fastsatte 22. august 2014 endringer i flere forskrifter om kapitalkrav og endret samtidig konsolideringsforskriften med virkning fra og med 30. september 2014. Endringene er en tilpasning til EUs nye kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapir-foretak (CRD IV/CRR) og innebærer at kun selskaper finansiell sektor skal inngå i konsolidert kapitaldekning.

INVESTERING I TILKNYTTEDE SELSKAPER

DNB Bank ASA har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent. DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk sett er overført til Eksportfinans, og hvor banken har stilt garanti. Avtalen medfører at banken fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje, og etter IFRS-regelverket er lånene derfor ikke tatt ut av bankens balanse. Ved utgangen av 2014 utgjorde disse lånene 2,8 milliarder kroner. Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. Banken har også stilt garanti for andre utlån i Eksportfinans. Transaksjonene med Eksportfinans er inngått på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.

Investeringen tas inn etter egenkapitalmetoden i regnskapet og pro-rata konsolideres i kapital-dekningen. DNBs andel av risikovektet volum i Eksportfinans utgjorde 9,9 milliarder kroner ved utgangen av 2014.

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 2. JURIDISK STRUKTUR OG KONSOLIDERINGSREGLER 9

DNB ASA

DNB Bank ASA DNB Asset Management Holding AS DNB Livsforsikring AS DNB Skadeforsikring AS

Vesentlige datterselskaper:

DNB Nærings -megling AS

DNB Invest Denmark A/SDNB Eiendom AS

AS DNB Pank (Estland)

DNB Meglerservice AS

DNB Boligkreditt AS

AS DNB Banka (Latvia)

DNB Næringskreditt AS

AB DNB Bankas (Litauen)

DNB Luxembourg S.A.

DNB Capital LLC DNB Asia Ltd.Bank DNB Polska S.A.

→

→

3.12 Nytt regelverk, CRD/CRR12 Uvektet kjernekapitalandel13 Ansvarlig kapital14 Risikovektet volum15 Bufferkrav

KAPITALDEKNING

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3. KAPITALDEKNING 11

3. KAPITALDEKNING Forslag til nye internasjonale regulatoriske krav til kapital og likviditet for banker ble utarbeidet av Baselkomiteen i 2010 (Basel III). EU har gjennomført disse reguleringene i sitt nye kapital-kravsdirektiv, CRD IV, og gjennom en forordning CRR. Det nye regelverket trådte i kraft fra 1. januar 2014. I Norge ble viktige deler av Basel III regelverket gjennomført i lovgivningen med virkning allerede fra 1. juli 2013. Se avsnitt under om effektene av nytt regelverk.

Konsernet offentliggjorde på kapitalmarkedsdagen i november 2014 et mål om minimum 14 prosent ren kjernekapitaldekning og minimum 17,5 prosent total kapitaldekning for DNB-konsernet innen utgangen av 2016. Kapitaliseringsmålene er knyttet til det til enhver tid gjeldende beregningsgrunnlag.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014

KAPITALDEKNING DNB-KONSERNET

PROSENT

RISIKOVEKTET VOLUM DNB-KONSERNET

MILLIARDER KRONER

Ren kjernekapitalFondsobligasjonerAnsvarlig kapital

Ved utgangen av 2014 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent, mot henholdsvis 11,8 og 14,0 prosent ett år tidligere. Risiko-vektet volum var 1 121 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Basel I-gulvet for beregnings-grunnlaget er effektivt for DNB og reduserte ren kjernekapitaldekning med 1,2 prosentpoeng ved utgangen av 2014. Etter gjennomførte årsoppgjørsdisposisjoner og utbyttebetaling vil holding-selskapet DNB ASA ha en likviditetsreserve på om lag 4,5 milliarder kroner. DNB-konsernet er godt rustet til å møte usikkerhet i den økonomiske utviklingen og økte krav til kapitalisering fra markedet og myndigheter. Planlagt kapitaloppbygging vil påvirke rammene for vekst.

DNB Bank-konsernet hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,5 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent beregnet etter overgangsreglene, mot henholdsvis 11,4 og 13,9 prosent ett år tidligere. Det er i tillegg et separat krav fra amerikanske myndigheter som forutsetning for å kunne drive virksomheten i datterselskapet DNB Markets Inc. i New York, om en kjernekapitaldekning for bankkonsernet på 6 prosent og en samlet kapitaldekning på 10 prosent. Ved utgangen av 2014 ble dette kravet oppfylt med god margin.

DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 13,2 prosent ved slutten av 2014 mot 11,4 prosent i 2013. Totalkapitaldekningen utgjorde 16,3 prosent i 2014 mot 14,0 i 2013.

DNB Livsforsikring AS hadde en kapitaldekning på 21,9 prosent og en solvensmargin på 245 prosent ved utgangen av 2014, som er godt over de myndighetspålagte kravene på henholdsvis 8 prosent og 100 prosent. Årsresultatet etter skatt var på 1,6 milliarder kroner. DNB Livs forsikring avgir netto konsernbidrag på 1,9 milliarder kroner etter skatt. Det vil blir tilført tilsvarende ny

→


kjernekapital. Fra 2016 er det antatt at nåværende soliditetsregler blir erstattet av et felles regelverk for forsikringsselskaper i Europa, Solvens II. DNB Livsforsikring forbereder seg til dette blant annet ved å tilpasse styringen av selskapet til Finanstilsynets stresstester og tilsynsmetodikk, og ved regelmessig å oppdatere solvensberegninger basert på det antatt nye regelverket. Se kapittel om DNB Livsforsikring.

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 14,9 prosent beregnet med overgangsreglene.

NYTT REGELVERK, CRD IV/ CRR

Kapitalkravet ble beregnet etter Basel III-reglene for første gang per tredje kvartal 2014. Ytterligere endringer ble innført i fjerde kvartal. Den samlede effekten av overgangen til Basel III var en økning i ren kjernekapitaldekning med om lag 0,15 prosentpoeng for DNB-konsernet. Effekten er sammensatt av flere endringer. Under følger en liste over de viktigste endringene for DNB-konsernet.

Viktigste endringer i beregningen av ansvarlig kapital, i form av nye eller endrede fradrag i ren kjernekapital:

▪ Fradrag for forventet tap som overstiger nedskrivningene ble økt fra 50 til 100 prosent i ren kjernekapital, og fjernet fra fradrag i tilleggskapitalen. Dette utgjorde 1 milliard kroner for DNB-konsernet ved innføring per tredje kvartal.

▪ Fradrag for utsatt skattefordel ble redusert med 0,6 milliarder kroner per tredje kvartal. ▪ Fradrag for verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse utgjorde 0,9 milliarder

kroner, ved innføring per fjerde kvartal. ▪ Justering for urealisert tap/gevinst på derivatforpliktelser utgjorde 0,3 milliarder kroner, ved

innføring per fjerde kvartal.

Viktigste endringer i beregningen av risikovektet volum: ▪ Beregning for «credit value adjustment» (CVA) for potensiell forverring av motpartsrisiko

knyttet til derivater. CVA ble beregnet til 7,5 milliarder kroner per fjerde kvartal. ▪ Risikovekt under standardmetoden ble økt fra 20 prosent til 50 prosent for eksponeringer

mot mange banker. Det skyldtes at risikovekten ikke lenger er knyttet til statens rating, men er avhengig av bankens egen rating. Effekten ved innføring per tredje kvartal var 4 milliarder kroner i økt risikovektet volum.

På grunn av det norske Basel I-gulvet ble effekten av endringene i beregningen av risikovektet volum nøytralisert og påvirket ikke kapitaldekningsprosenten. Den positive effekten kom gjennom at det ble innført et fradrag i risikovektet volum beregnet etter Basel I knyttet til strengere definisjon av kapital under Basel III. For DNB reduserte dette risikovektet volum beregnet etter overgangsregelen med om lag 20 milliarder kroner ved innføringen per tredje kvartal.

UVEKTET KJERNEKAPITALANDEL

DNB-konsernet beregner uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) i henhold til CRRs reviderte artikkel 429. EU-kommisjonen har vedtatt en kommisjonsforordning som trådte i kraft 18. januar 2015. Endringene innebærer blant annet at konverteringsfaktorene fra standardmetoden for kredittrisiko benyttes for poster utenom balansen. Dette samsvarer med Baselkomiteens retningslinjer fra januar 2014. DNB velger å bruke denne beregningsmetoden for uvektet kjerne-kapitalandel da den vil bli gjeldende framover.

→


BEREGNING AV UVEKTET KJERNEKAPITALANDEL, EKSKLUSIVE FORSIKRING

Millioner kroner 31.12.2014

Kjernekapital 141 230

Eksponering

Gjenkjøpsavtaler 123 286

Reinvesteringskostnader for derivater 133 873

Fremtidig eksponering for derivatkontrakter 15 390

Poster utenom balansen 286 798

Lån, fordringer og øvrige eiendeler 1 831 546

Regulatoriske justeringer i kjernekapitalen (15 636)

Samlet eksponering 2 375 255

Uvektet kjernekapitalandel (%) 5,95

Baselkomiteen skal vurdere hensiktsmessigheten av et minstekrav tilsvarende 3 prosent i perioden 1. januar 2013 til 1. januar 2017. Figuren viser at DNB har god margin til dette potensielle minstekravet. Ved utgangen av 2014 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,0 prosent mot 5,3 prosent ett år tidligere.

0

2

4

6

2012 2013 2014

UVEKTET KJERNEKAPITALANDEL, MOT MINSTEKRAV PÅ 3 PROSENT

PROSENT

Uvektet kjernekapitalandel Foreslått minstekrav

ANSVARLIG KAPITAL

Et godt resultat på 20,6 milliarder kroner for 2014 bidro til fortsatt kapitaloppbygning for DNB-konsernet. Det gode resultatet kom som følge av økte netto renteinntekter, reduserte kostnader og lave nedskrivninger på utlån. DNB økte ren kjernekapital med 14 milliarder kroner i løpet av året. Tilleggskapitalen økte med 3 milliarder kroner. DNB er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge ytterligere kapital organisk for å møte myndighetenes krav. I februar 2015 utstedte DNB 2,15 milliarder kroner i fondsobligasjoner. Nærmere informasjon om ansvarlig kapital finnes i vedlegg.

Styret har i sin vurdering av forslag til utbytte for 2014 lagt vekt på kravene til kapitaloppbygging de nærmeste årene. Styret har derfor foreslått et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014. Det foreslåtte utbyttet gir en direkteavkastning på 3,4 prosent basert på en børskurs per 31. desember 2014 på 110,70 kroner og innebærer at DNB ASA vil utbetale til sammen 6 189 millioner kroner i utbytte for 2014. Utdelingen tilsvarer et utdelingsforhold på ca. 30 prosent av resultat per aksje. Ifølge DNBs langsiktige finansielle ambisjoner skal konsernet frem mot 2017 oppnå en egenkapitalavkastning på over 12 prosent, en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent og en utdelingsgrad på minimum 50 prosent av konsernets overskudd gitt at kapital-dekningen er tilfredsstillende.

→


0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014

ANSVARLIG KAPITAL DNB-KONSERNET

MILLIARDER KRONER

Ren kjernekapital

REN KJERNEKAPITAL OG UTBYTTE DNB-KONSERNET

MILLIARDER KRONER

Ren kjernekapitalFondsobligasjoner Utbytte

Ansvarlige lån

RISIKOVEKTET VOLUM

DNB-konsernet rapporterer kredittrisiko etter IRB-metode for størstedelen av porteføljen. Det vil si at interne modeller basert på bankens egen tapshistorikk legges til grunn for beregning av kapitalkrav. For foretaksporteføljen benyttes avansert IRB-metode (IRBA) som innebærer at interne modeller for sannsynlighet for mislighold, (PD), tap gitt mislighold, (LGD), forventet engasjement ved mislighold (EAD) og løpetid (M), legges til grunn både for styringsformål og for kapitaldekning. IRB-porteføljene er nærmere beskrevet i kapittelet om kredittrisiko.

DNB Bank ASA rapporterer operasjonell risiko etter sjablongmetoden, mens enkelte av datter-selskapene bruker basismetoden. Markedsrisiko rapporteres etter standardmetoden.

Risikovektet volum økte med 32 milliarder kroner i løpet av 2014 og utgjorde 1 121 milliarder kroner ved utgangen av året. Kredittrisiko målt etter IRB økte med 33 milliarder kroner. Hoved-årsaken til økningen er at norske myndigheter har økt kapitalkravene for boliglån, beregnet etter interne modeller. Minstekravet til modellparameteren LGD, ble økt fra 10 til 20 prosent med virkning fra første kvartal 2014.

1 000

1 020

1 040

1 060

1 080

1 100

1 120

1 140

RWA per31.12.13

Kreditt-risiko

Standard

Kreditt-risikoIRB

Markeds-risiko

Operasjonellrisiko

Forsikring Tilleggovergangs-

regel

RWA per31.12.14

UTVIKLING I RISIKOVEKTET VOLUM DNB-KONSERNET

MILLIARDER KRONER

1 089

1 12133 3

-1

-4 -2 -2

→


SPESIFIKASJON AV RISIKOVEKTET VOLUM OG KAPITALKRAV DNB-KONSERNET

Eksponering, nominelt EAD 1)

Gjennom- snittlige

risikovekter i prosent

Risikovektet volum Kapitalkrav Kapitalkrav

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.13

IRB-metode

Foretak 1 020 495 830 157 44,7 371 240 29 699 30 362

Spesialiserte foretak (SL) 6 456 6 358 35,2 2 239 179 153

Massemarked, pant i fast eiendom 654 690 654 688 16,6 108 813 8 705 4 884

Massemarked, øvrige engasjementer 109 313 90 177 27,9 25 195 2 016 1 984

Verdipapirisering 31 927 31 927 71,2 22 747 1 820 2 380

Sum kredittrisiko, IRB metode 1 822 882 1 613 308 32,9 530 233 42 419 39 763

Standardmetode

Stater og sentralbanker 90 494 104 283 0,2 229 18 4

Institusjoner 303 519 114 301 29,9 34 125 2 730 1 837

Foretak 267 424 216 393 93,3 201 915 16 153 17 055

Massemarked, pant i fast eiendom 43 265 41 264 50,2 20 715 1 657 1 867

Massemarked, øvrige engasjementer 88 366 44 421 77,6 34 466 2 757 2 249

Egenkapitalposisjoner 2 865 2 865 105,0 3 007 241 321

Verdipapirisering 2 746 2 746 30,1 827 66 44

Øvrige eiendeler 7 397 7 397 113,9 8 423 674 1 019

Sum kredittrisiko, standardmetoden 806 076 533 670 56,9 303 707 24 297 24 395

Sum kredittrisiko 2 628 958 2 146 977 38,8 833 941 66 715 64 158

Markedsrisiko

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 17 248 1 380 2 239

Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 492 39 104

Valutarisiko 0 0 0

Varerisiko 107 9 9

Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 7 518 601 0

Sum markedsrisiko 25 367 2 029 2 352

Operasjonell risiko 81 830 6 546 6 408

Netto forsikring, etter elimineringer 85 351 6 828 6 982

Fradrag 0 0 (60)

Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 1 026 489 82 119 79 840

Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2) 94 170 7 534 7 289

Sum risikovektet volum og kapitalkrav 1 120 659 89 653 87 129

1) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default.2) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene.

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav for de viktigste datterselskapene i DNB-konsernet finnes i vedlegg til denne rapporten.

BUFFERKRAV

En sentral del av det nye kapitalkravsregelverket er den kombinerte bufferen: Summen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, SIFI-buffer og eventuell motsyklisk buffer. Bufferkravene skal oppfylles med ren kjernekapital. Dersom ren kjernekapital faller under det som kreves for å oppfylle minstekravet og den kombinerte bufferen, vil det inntreffe begrensninger på utbytte, bonuser og betjening av hybridkapital.

Tabellen nedenfor viser oppfyllelsen av minstekrav og bufferkrav per 31.12.2014. Minstekravet til total kapitaldekning på 8 prosent kan oppfylles med inntil 2 prosent med tilleggskapital og med inntil 1,5 prosent med fondsbligasjoner / hybridkapital. DNB oppfyller minstekravet med maksimal bruk av tilleggskapital både for bankkonsernet og finanskonsernet. På begge nivåer utgjør imidlertid hybridkapitalen vesentlig mindre enn de tillatte 1,5 prosent. Det innebærer at denne delen av minstekravet må oppfylles med ren kjernekapital og dette reduserer størrelsen på ren kjernekapital som kan anvendes for å oppfylle bufferkravene.

→


SAMLEDE KAPITALKRAV, DESEMBER 2014

Millioner kroner Sats DNB Bankkonsernet DNB-konsernet

Beregningsgrunnlag 1 038 396 1 120 659

Minstekrav til ren kjernekapital 4,5 % 46 728 50 430

Minstekrav kjernekapital 6,0 % 62 304 67 240

Minstekrav til total kapitaldekning 8,0 % 83 072 89 653

Oppfyllelse av minstekrav

Ren kjernekapital 58 275 63 211

Hybrid kapital 4 028 4 028

Tilleggskapital 20 768 22 413

Bufferkrav - oppfylles med ren kjernekapital

Bevaringsbuffer 2,5 % 25 960 26 179

Systemrisikobuffer 3,0 % 31 152 31 415

Sum bufferkrav 57 112 57 594

Ren kjernekapital mot samlede krav

Ren kjernekapital 129 915 142 108

Dekning av minstekrav -58 275 -63 211

Dekning av bufferkrav -57 112 -57 594

Overskudd av ren kjernekapital 14 528 21 303

Ved utgangen av 2014 var det overskudd av ren kjernekapital i forhold til de samlede kapital-kravene på 14,5 og 21,3 milliarder kroner for henholdsvis bankkonsernet og finanskonsernet.

Innføringen av bufferkravene skjer stegvis. Ved utgangen av 2014 var bevaringsbuffer og system-risikobuffer en del av det gjeldende kapitalkravet. Bevaringsbufferen utgjør 2,5 prosent av risiko-vektet volum og systemrisikobufferen 3 prosent. Den motsykliske bufferen vil tre i kraft i Norge fra 30. juni 2015. Størrelsen på denne bufferen vil bli vurdert løpende. Ved innføring vil den være 1 prosent. Fra 1. juli 2015 vil DNB i tillegg også få et krav om 1 prosent i buffer for systemviktige institusjoner. Bufferkravene gjelder ikke for forsikringsvirksomheten slik at det er bankkonsernets risikovektede beregningsgrunnlag, med tillegg for forsikringsvirksomheten vurdert som en ordinær aksjeinvestering, som er basis for disse kravene også for finanskonsernet.

→

4.18 Ansvar og organisasjon21 Risikorapportering22 Konsernpolicy for risikostyring23 Risikoappetitt24 Beredskapstiltak og gjenopprettingsplan25 Risikojustert kapital 25 Kapitalallokering og risikojustert avkastning

STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I DNB

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 4. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I DNB 18

4. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I DNB

DNB-konsernet har et uttalt mål om en lav risikoprofil og om å påta seg risiko som forstås og kan følges opp. Konsernet har forpliktet seg til å ikke tilby produkter og tjenester eller utføre handlinger som innebærer vesentlig risiko for medvirkning til uetisk adferd, krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon eller miljøødeleggelser.

DNB Bank ASA har som mål å oppnå en internasjonal rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå.

Risikostyring er et strategisk virkemiddel som skal bidra til oppnåelse av konsernets mål. Med strategisk virkemiddel menes i denne sammenheng at risikostyring anerkjennes som et ledelses-verktøy som vil kunne gi selvstendige bidrag til konsernets verdiskapning.

Risikostyringen i DNB har som hovedmål å optimalisere forholdet mellom tapsrisiko og inntjenings mulighet i et langsiktig perspektiv. Risikostyringen innebærer at lønnsomhet vurderes i forhold til risiko, samtidig som konsernet sikres mot uønsket risiko.

Et fundament i god risikostyring er en sterk kultur som kjennetegnes ved høy bevissthet om risikodrivere og risikohåndtering i organisasjonen. Felles rammeverk for risikostyring gir grunnlag for utvikling av kulturen og en effektiv styring av konsernet.

ANSVAR OG ORGANISASJON

Risikostyring og internkontroll er fordelt mellom tre forsvarslinjer: ▪ Førstelinjeforsvar er den operative ledelsens styring og internkontroll, herunder prosesser

og aktiviteter for å nå fastsatte mål knyttet til effektiv drift, pålitelig finansiell rapportering og etterlevelse av lover og regler.

▪ Andrelinjeforsvar er uavhengige funksjoner som overvåker og følger opp den operative ledelsens styring og internkontroll. Andrelinjeforsvaret har ansvar for å sette premisser for risikostyring, for koordinering på tvers av organisasjonen og for risikorapportering.

▪ Tredjelinjeforsvar er Konsernrevisjonen som gjennomgår og vurderer konsernledelsens samlede styring og internkontroll. Konsernrevisjonen er uavhengig av administrasjonen og rapporterer til styret i DNB ASA.

→


StyreneStyret i DNB ASA har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, og at kapitalkrav som følger av lover og forskrifter blir overholdt. Langsiktige mål for risikoprofilen fastsettes gjennom rammeverket for risikoappetitt. Styret foretar en løpende vurdering av konsernets kapitalsituasjon, se omtale i eget kapittel om kapitalstyring og ICAAP.

Styret i DNB ASA gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og internkontroll. Gjennom gangen, som bygger på konsernsjefens rapportering, tar sikte på å dokumentere kvaliteten på arbeidet i de viktigste risikoområdene og avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov.

Risikoutvalget gir råd til styret vedrørende konsernets risikoprofil, overvåker systemene for internkontroll og risikostyring og ser etter at de fungerer effektivt. I tillegg gir utvalget råd til styret angående konsernets risikoprofil, herunder konsernets nåværende og fremtidige risiko-appetitt og -strategi. Revisjonsutvalget vurderer kvaliteten på Konsernrevisjonens og ekstern revisors arbeid. Styrene i DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring AS og øvrige vesentlige datter-selskaper evaluerer årlig selskapenes viktigste risikoområder og internkontroll.

Konsernsjef og lederfora Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret setter, herunder effektive styringssystemer og internkontroll. Konsernledermøtet er konsern-sjefens kollegium for overordnet ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko- og kapitalstyring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle

STYRENDE ORGANER DNB-KONSERNET

GENERALFORSAMLING VALGKOMITÉ

REPRESENTANTSKAP

STYRE

KONSERNSJEF OG KONSERNLEDERMØTE

FØRSTELINJEFORSVAR ANDRELINJEFORSVAR

EKSTERN

REV

ISOR

TILSYNSM

YND

IGH

ETER

Styrets revisjonsutvalg Styrets utvalg for risikostyring Kompensasjonsutvalg

Utøvende organ

Førstelinjeforsvar

Rådgivende organ

Andrelinjeforsvar, overvåkende funksjon Tredjelinjeforsvar

KONTROLLKOMITÉ

Internkontroll finansiell rapportering

Sikkerhet

Compliance

Risikostyring

KonsernrevisjonTREDJELINJEFORSVAR

Internkontroll

Operasjonell drift

→


full makter er personlige. Fullmakter besluttes i styret i DNB ASA sammen med overordnede rammer og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Se kapittel om kredittrisiko.

I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings-, støtte- og stabsområder. Det er etablert rådgivende organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder:

▪ Balansestyringsutvalget, Asset and Liability Committee, ALCO, er et rådgivende organ for konserndirektørene for finans og risikostyring og ledes av Chief Financial Officer, CFO. ALCO behandler saker knyttet til styring av markeds- og finansieringsrisiko, risikomodellering, kapital struktur og avkastningsmål.

▪ Konsernkredittutvalget gir råd til konsernsjefen og styret ved behandling av store engasje-menter og andre saker av spesiell karakter og behandler kreditter til låntagere som hører inn under flere forretningsområder.

▪ Advisory Group Operational Risk, AGOR, er et rådgivende organ for Chief Risk Officer, CRO. AGOR er et konsernutvalg som skal bidra i utviklingen av DNBs arbeid og løsninger innenfor styring av operasjonell risiko.

▪ AML/Sanksjonsforum er et rådgivende utvalg ledet av CRO der flere konserndirektører og juridisk direktør deltar for å sikre en bred forankring av arbeidet med antihvitvasking og etter-levelse av sanksjoner i konsernet.

Forsikringsrisiko

Lokale CRO i Baltikum og Polen

Risikorapportering og analyse

AML/Sanksjoner

Kredittstyring konsern

Validering

AML/ Sanksjonsforum

Lokale Compliance Officers

IRB-systemkoordinering og risikodata

AGOR Lokale AML OfficersRisikokvantifiseringKapitalstyring

ALCO Lokale Operational risk officersForretningsstøtteTreasury

Kredittutvalg Risikostyring konsernKonsernfinans

Konsernsjef og konsernledergruppe

Styrene i DNB

Styrets revisjonsutvalgStyrets risikoutvalg

Internrevisjon

Kunde- og produktområder/støtteområderGroup Compliance Officer

Risikoappetitt, markeds- og likviditetsrisiko

Operasjonellrisiko og compliance

ORGANISERING AV RISIKOSTYRING I DNB

→

Risikostyring konsernRisikostyring konsern er den sentrale, uavhengige risikostyringsenheten i DNB. Området ledes av konsernets CRO som rapporterer direkte til konsernsjef. CRO setter premisser for internkontroll og vurderer og rapporterer konsernets risikosituasjon. Hovedtyngden av konsernets fagmiljøer innenfor risikostyring er samlet i Risikostyring konsern, selv om deler av operativ risikostyring er organisert i forretningsområdene.

Det er etablert divisjoner i Risikostyring konsern som har konsernansvar for kredittrisiko, markeds- og likviditetsrisiko, operasjonell risiko, risikokvantifisering, validering, risikorapporte-ring og analyse, IRB-compliance og AML/sanksjoner. Leder for risikostyring i DNB Livsforsikring rapporterer også direkte til CRO.

Compliancefunksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd, over våker og rapporterer konsernets compliancerisiko. Funksjonen ledes av Group Compliance Officer, GCO, som er organisatorisk plassert i RSK og rapporterer til styret gjennom konsern sjefen. Compliance funksjonen ivaretas i alle forretnings- og støtteområder samt større datterselskaper og internasjonale kontorer, og rapporterer direkte til GCO.

Risikostyring konsern, ved Group AML Officer, har ansvar for at overvåkningen av hvitvasking er i henhold til lovverket.

KonsernrevisjonenUavhengig og effektiv revisjon skal bidra til hensiktsmessig risikostyring og internkontroll og pålitelig het i den finansielle rapporteringen. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret i DNB ASA, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter.

Konsernrevisjonen skal på vegne av DNB ASA, konsernsjef og styrene i selskapene i konsernet påse at det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig og effektiv risikostyring og internkontroll. Konsernrevisjonen skal i tillegg vurdere om risikoidentifisering og etablerte styringsprosesser og kontrolltiltak effektivt bidrar til å styrke konsernets evne til måloppnåelse

RISIKORAPPORTERING

Revisjonsutvalget, Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA mottar hvert kvartal en risikorapport for konsernet. Rapporten gir en status for risikosituasjonen, målt i henhold til rammeverket for risikoappetitt. Rapporten inkluderer utnyttelse av rammer fastsatt av styrene i DNB ASA, DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS. Styret i DNB Livsforsikring mottar kvartalsvis en rapport med en vurdering av selskapets risikosituasjon.

Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler årlig ICAAP-rapporteringen (Internal Capital Adequacy Assessment Process), som inneholder en egenevaluering av risiko- og kapitalsituasjonen i DNB-konsernet. Konsernrevisjonen foretar en gjennomgang av ICAAP-prosessen i DNB, og en rapport med revisjonens oppsummeringer behandles i samme styremøte som egenevalueringen.

Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler årlig gjenopprettingsplanen for konsernet. Planen vil bli en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk. En viktig del av gjenopprettingsplanen er en beskrivelse av ulike identifiserte tiltak som kan forbedre konsernets kapitaldekning og likviditetssituasjon i en tenkt krise. Planen vil bli oppdatert årlig. Gjenopprettingsplanen er en del av det nye krisehåndteringsregelverket for banker, se omtale under.

Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets compliancerapport, som gir en gjennomgang av konsernets overordnede compliancerisiko og nødvendige tiltak for å redusere denne.


→

Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets valideringsrapport. Validering , det vil si etterprøving, er en sentral del av kvalitetssikringen av IRB-systemet. Konsern revisjonen utarbeider en årlig IRB-compliancerapport som viser overholdelse av IRB-kravene, og som behandles samtidig med valideringsrapporten i bankstyret.

Konsernledermøtet behandler månedlig status på alle utsagnene i risikoappetittrammeverket.

KONSERNPOLICY FOR RISIKOSTYRING

Styret i DNB ASA har vedtatt DNBs Konsernpolicy for risikostyring. Policyen er retningsgivende for DNBs samlede arbeid med risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet med risiko i DNB-konsernet. Konsernpolicyen for risikostyring er utdypet i konsernretnings-linjer. Styret har også vedtatt Konsernpolicy for compliance som beskriver hovedprinsippene for compliance og organiseringen av compliancefunksjonen.

KONSERNPOLICY FOR RISIKOSTYRING1. All virksomhet i konsernet medfører risiko. Evnen til å håndtere risiko er kjernen i finansvirksomhet og en

forutsetning for verdiskapning over tid.2. I DNB er risiko inndelt i seks hovedkategorier som er gjenstand for særlig måling og styring: kredittrisiko,

markedsrisiko , operasjonell risiko, forsikringsrisiko, likviditetsrisiko og forretningsrisiko.

Mål3. Akseptabelt risikonivå for DNB settes gjennom risikoappetittutsagn. DNB har som mål å ha en lav risikoprofil.4. Konsernet skal kun påta seg risiko som forstås og kan følges opp og skal ikke bli forbundet med virksomhet som

kan skade dets omdømme. 5. Kulturen i konsernet skal kjennetegnes av transparente metoder og prosesser som understøtter god risikostyring.

Ansvar og organisering6. Styret fastsetter konsernets risikoappetittmålsetninger7. Alle ledere har ansvar for risiko innen eget ansvarsområde og skal derfor ha nødvendig innsikt i og forståelse av

eget risikobilde.8. Ansvar for å inngå avtaler som påfører konsernet risiko, delegeres ut i organisasjonen gjennom personlige

fullmakter og rammer. 9. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy skal organiseres i enheter som er uavhengige av de

enheter som utøver forretningsvirksomheten.

Styring10. Konsernets arbeid og løsninger innen risikostyring skal være ledende i forhold til sammenlignbare aktører.11. Risiko skal identifiseres, måles, styres og kommuniseres på en helhetlig og konsistent måte og risikoreduserende

tiltak skal følges opp12. Risiko og risikojustert lønnsomhet skal inngå som en integrert del av styringen i DNB og skal være et sentralt

element i alle strategiske beslutninger.

Måling13. Risiko i konsernet tallfestes gjennom beregning av risikojustert kapital som utledes av virksomheten i den enkelte

enhet. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset risikotype og forretningsområde.

Rapportering14. Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og aktuell risikoinformasjon.

Etterprøving15. Konsernets arbeid med risikostyring skal regelmessig kontrolleres og etterprøves.


→

RISIKOAPPETITT

Risikoappetitt er en operasjonalisering av konsernpolicy og -retningslinjer for risikostyring, og skal sikre at risikostyringen blir integrert i andre styringsprosesser. Vurdering av risiko appetitt er beste praksis i finansnæringen og gjør finansinstitusjonene bedre i stand til å integrere risiko i strategi- og planprosessen for dermed å kunne reagere raskere når det skjer endringer i omgivelsene.

Rammeverket for risikoappetitt har vært i bruk siden 1. januar 2013, og har fungert godt. Status for risikoappetitt er en del av den faste månedlige rapporteringen til konsernledelsen. I 2014 ble risikoappetitt innarbeidet i konsernets styringssystem ved at risikogrenser som understøtter risikoappetitt er en del av ledernes dashboard.

Som en del av rammeverket for risikoappetitt er det utarbeidet styringsprinsipper som beskriver rutiner og ansvar for hele DNB-konsernet. Dette er viktig for å sikre at risikostyring blir integrert i organisasjonens øvrige styringsprosesser. Risikoappetitt skal fungere som et uavhengig referanse punkt for å vurdere konsekvensene av organisasjonens strategiske og finansielle planer.

▪ Eierskap: Rammeverket for risikoappetitt eies av styret. Alle endringer i rammeverket og styringsprinsippene må godkjennes av styret.

▪ Årlig gjennomgang: Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig etter initiativ fra konsernets CRO. Den årlige gjennomgangen skal finne sted uavhengig av den strategiske og finansielle planprosessen.

▪ Rapportering: Det skal være en månedlig rapportering av faktisk risikonivå i konsernet i form av en ”trafikklysvurdering”. Basert på denne rapporteringsstrukturen er det laget rutiner for hvordan risikotyper som nærmer seg, eller har oversteget kritisk nivå, skal følges opp og håndteres . Styret mottar en statusrapport med kommentarer og analyser hvert kvartal.

▪ Ansvar: Hvert enkelt risikoappetittutsagn har en personlig eier som er ansvarlig for opp følging og utarbeidelse av eventuelle handlingsplaner dersom risikonivåene overstiges.

RISIKOTYPER OG TILHØRENDE MÅLEPARAMETERE I RISIKOAPPETITT

Risikotype Måleparameter Måling

Lønnsomhet og inntjeningInntjeningsvolatilitet Sannsynlighet for ikke å nå kapitaliseringsmålet ved utgangen av 2016

Risikojustert avkastning Risikojustert avkastning

Kapitaldekning

Ren kjernekapitaldekning Ren kjernekapitaldekning

Solvenskapital (SCR) Gjeldende nivå for solvensmarginkravet med overgangsregler

Ambisjon kredittrating DNB Bank ASA kredittrating

Markedsrisiko Markedsrisiko Andel markedsrisiko i prosent av konsernets totale risiko, målt i risikojustert kapital

Kredittrisiko

PorteføljekonsentrasjonerBransjekonsentrasjon

Navnkonsentrasjon

Kredittkvalitet Normaliserte tap i prosent av konsernets EAD

Kredittvekst Årlig EAD vekst

Likviditetsrisiko

Liquidity coverage ratio (LCR) LCR i forhold til opptrappingsplan

Net stable funding ratio (NSFR) NSFR i forhold til opptrappingsplan

Innskuddsdekning Innskuddsdekning justert for volatile innskudd

Operasjonell risikoOperasjonell risiko Netto operasjonelle tap for konsernet

IT-risiko Antall kritiske IT-hendelser

Omdømmerisiko Omdømmerisiko RepTrak-måling foretatt av Reputation Institute

I tillegg til målemetodene som er vist i tabellen har eieren av risikoappetittutsagnet ansvar for å gjøre kvalitative vurderinger av om målingen fanger opp risikoutviklingen godt nok, og om risikonivået er innenfor akseptable grenser.

I konsernets styringssystem implementeres risikoappetitt i form av måltall for utvalgte indika-torer. Oppfølging av risikoindikatorer som er tilpasset de enkelte forretningsområdene, skal sikre en gjennomgående oppfølging av at risikoen holdes innenfor det fastsatte nivået. Risikoindika-torer vil typisk være uttrykt som rammer, for kvantifiserbar risiko, eller kvalitative vurderinger av nivå. De trenger ikke være uttrykt gjennom de samme måleparametrene som brukes på


→

konsernnivå, men de må understøtte de samme risikotypene og måle den samme utviklingen. Gjennom løpende oppfølging av måltallene sikres det at de risikoene som er utpekt som de mest sentrale på overordnet nivå, også er gjenstand for oppfølging og diskusjon i operative deler av organisasjonen.

Gult lys i risikoappetitt utløser en formell prosess med klart definerte ansvarsområder på ledelses nivå. Saken blir rapportert til konsernledelsen og det tas en eksplisitt beslutning om situasjonen må rettes opp. Dette ligger innenfor ledelsens fullmakt. Et rødt lys utløser en tilsvarende prosess, men med en opptrapping til styret. Et utsagn som har rød status må rapporteres til styret i det første påfølgende styremøte. Det skal legges fram en handlingsplan for å redusere risikoen slik at utsagnet kommer ut av rød sone.

BEREDSKAPSTILTAK OG GJENOPPRETTINGSPLAN

For at risikoappetittrammeverket skal kunne fungere som et tidlig varslingssystem må ledelsen ta diskusjoner på riktig tidspunkt. DNB har fått på plass et hierarki av beredskapsindikatorer og tiltak som er illustrert i figuren nedenfor.

DNB-konsernet ble i 2013 pålagt av Finanstilsynet å utarbeide en gjenopprettingsplan (recovery plan) etter anbefaling fra European Banking Authority. En slik plan er et krav i følge EUs Bank Recovery and Resolution Directive. Gjenopprettingsplanen oppdateres årlig. DNB har levert Living Will til amerikanske myndigheter.

Gjenopprettingsplanen skal sikre at konsernet kan gjenopprettes fra en svært alvorlig stressituasjon , uten involvering eller støtte fra myndigheter. Planen utarbeides som en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk, og inntrer først ved brudd på forhånds-definerte indikatorer. Brudd på indikatorene utløser en grundig vurdering av situasjonen og om tiltak skal gjennomføres. Dersom gjenoppretting ikke lar seg gjennomføre vil en avviklingsfase (resolution) inntre, hvor offentlige myndigheter er ansvarlig for å etablere en plan for denne fasen.

Gjenopprettingsplanen inneholder følgende beskrivelser: ▪ Strategisk analyse av DNB-konsernet og samfunnskritiske funksjoner utført av DNB ▪ Operasjonelle og juridiske avhengigheter eksternt og internt i konsernet ▪ Styringsprosesser i gjenopprettingsplanlegging og ved iverksettelse av planen ▪ Krisescenarier som kan utløse en gjenopprettingssituasjon ▪ Gjenopprettingstiltak som kan forbedre konsernets kapitaldekning og likviditetssituasjon ▪ Forberedende tiltak for å sikre gjennomføring av gjenopprettingstiltakene ▪ Kommunikasjonsplan i en krisefase

Økonomisk optimalisering

Returnere til grønne «trafikklys» i dashbord

Forhindre kriser og returnere til ønsket risiko profil

Løse krisen e�ektivt og gjenopprette normal situasjon

Håndtere krisen e�ektivt for å redusere samfunnstap og opprettholde systemkritiske funksjoner

Risikoappetitt

Gjenopprettingsterskel

Avviklingsterskel

Nor

mal

situ

asjo

nKo

nser

veri

ng

Kap

ital

indi

kato

rer

And

re in

dika

tore

r

Likv

idit

ets-

og

fund

ingi

ndik

ator

er

Gje

n-op

pret

ting

Avvi

klin

g

SAMMENHENG MELLOM RISIKOAPPETITT, KONSERNETS ULIKE BEREDSKAPSTILTAK OG GJENOPPRETTINGSPLANEN


→

RISIKOJUSTERT KAPITAL

DNB beregner økonomisk kapital, kalt risikojustert kapital, for konsernets hovedkategorier av risiko. I beregningen benyttes en simuleringsmodell, Totalrisikomodellen, som beregner uventet tap både for de enkelte risikoformene og for konsernet samlet. Beregningene omfatter alle vesentlige resultatenheter, kunder og produkter. Kvantifiseringen er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. I tilfeller der historiske data ikke har tilstrekkelig kvalitet, benyttes også skjønnsmessige vurderinger. Modellen simulerer først tapsrisikoen forbundet med de ulike risikokategoriene separat før den samlede risikoen beregnes. Det oppstår en diversifiseringseffekt når risikoene vurderes sammen, ettersom det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper.

DNB har fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige uventede tap med en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som samsvarer med målsettingen om AA-rating for ordinære langsiktige innlån.

Kredittrisiko 55 %

Markedsrisiko i livsforsikring 20 %

Operasjonell risiko 10 %

Markedsrisiko 7 %

Forsikringsrisiko 2 %

Forretningsrisiko 6 %

BRUTTO RISIKOJUSTERT KAPITAL FORDELT PÅ RISIKOTYPE, DESEMBER 2014

%

KAPITALALLOKERING OG RISIKOJUSTERT AVKASTNING

Allokering av kapital til forretningsenheter er et sentralt element i DNBs styringsmodell og er en operasjonalisering av prinsippet om at konsernets kapitalbehov skal fordeles fullt ut til alle forretnings områder. Operative beslutninger skal være basert på vurdering av risikojustert lønnsomhet og kapitalallokeringen skal gi grunnlag for prising, strategiske beslutninger og tildeling av ressurser.

I prisings- og styringssystemene skal det anvendes en allokering av kapital som sikrer at det oppnås tilstrekkelig langsiktig kapitalavkastning. Prinsippene for allokering er tilpasset de ulike risikotypene.

▪ Kapital for kredittrisiko fordeles basert på konsernets interne beregning av risikojustert kapital for kreditt, multiplisert med en faktor for å ta hensyn til at eksterne krav er høyere.

▪ Kapital for markedsrisiko i DNB Markets er basert på rapportert risikovektet volum multiplisert med konsernets mål for ren kjernekapitaldekning.

▪ Kapital for operasjonell risiko beregnes som en faktor av inntekter. Faktoren er lik for alle enheter og reflekterer konsernets kapitalmål.

DNBs langsiktige finansielle mål er å oppnå en egenkapitalavkastning (ROE) på over 12 prosent i 2016. En konkurransedyktig egenkapitalavkastning er nødvendig for at DNB skal fremstå som attraktiv i markedet. Målet vil være krevende å nå ettersom økende kapitalkrav gir en stadig større kapitalbase som skal forrentes.

DNB benytter risikojustert avkastning i styring og intern rapportering av virksomheten på ulike


→

organisasjonsnivåer. Avkastningen måles i forhold til allokert kapital til områdene. Allokert kapital skal være risikobasert. På aggregert nivå skal den likevel representere en tilnærming til eksterne krav og skal så langt som mulig reflektere det kapitalbehovet virksomheten påfører konsernet. Basis for allokeringen til enkeltengasjementer og transaksjoner vil være eksternt regelverk kombinert med interne vurderinger av risiko i virksomheten. Dette sikrer sammen-lignbarhet mellom ulike enheter i konsernet.

DNB benytter følgende begrep i målingen av risikojustert lønnsomhet: ▪ Economic profit er definert som ROE fratrukket markedets avkastningskrav på allokert kapital

til virksomheten. Avkastningskravet er differensiert mellom ulike typer virksomhet basert på observasjoner av markedets risikopremier. Avkastningskravet bygges opp som et krav etter skatt ved en justert kapitalverdimodell (CAPM). Economic profit og kapitalavkastning måles både i forhold til regnskapsførte og normaliserte resultater.

▪ REKA, REgnskapsført KApitalavkastning er definert som regnskapsført resultat etter ned skrivninger og skatt målt i forhold til allokert kapital for virksomheten og benyttes for måling av historiske resultater og for vurdering av planer i en kort tidshorisont.

▪ RIKA, RIsikojustert KApitalavkastning er definert som et normalisert, risikojustert resultat etter skatt i forhold til allokert kapital. I normalisering av resultatet erstattes regnskaps-førte nedskrivninger med normaliserte tap beregnet over en konjunktursyklus. RIKA benyttes for vurderinger av oppnådde resultater, planer i et lengre tidsperspektiv samt i prisingsbeslutninger.

REKA og RIKA benyttes parallelt i måling av et områdes avkastning. Ved å normalisere resultatet for svingninger i tap på utlån (justere for tilfeldige svingninger i nedskrivninger), gir RIKA et bedre bilde på avkastningsnivået i et lengre tidsperspektiv, mens REKA viser et bilde på den realiserte avkastningen i øyeblikket samt forventet avkastning i nær framtid.


→

5.28 Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og regulatorisk

kapitalnivå 31 Stresstesting

KAPITALSTYRING OG ICAAP

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 5. KAPITALSTYRING OG ICAAP 28

5. KAPITALSTYRING OG ICAAPFinansinstitusjonene er pålagt å gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal capital adequacy assessment process, ICAAP). Vurderingen av kapitalbehovet skal være fram-tidsrettet og ta hensyn til forretningsplaner, vekst, tilgang til kapitalmarkedene og økonomiske konjunktur forhold. I DNB skjer det en løpende vurdering av risiko og kapitalbehov gjennom året og disse vurderingene er en sentral og naturlig del av konsernets strategiarbeid og finansielle planprosesser . Viktige elementer i den samlede ICAAP-prosessen er årlig oppdatering av risiko-appetitt, oppdatering av strategi, oppdatering av en treårs finansiell plan og finansielle måltall. Hvert kvartal gjennomføres en fullstendig måling og vurdering av konsernets risikoforhold og konsernets kapitalisering blir vurdert i lys av utviklingen i risikoforholdene. Dette beskrives i konsernets risikorapport. Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA mottar rapporten samtidig med konsernets kvartalsresultater, noe som gjør det mulig for styret å se resultat- og risikoutvikling i sammenheng. Figuren under viser ICAAP-aktivitetene gjennom året.

Kommentarer til Finanstilsynets

SREP

Risiko-appetitt

Risikorapport1Q

ICAAP-rapport

Oppstartstrategi

Risikorapport2Q

DNB CollegeSREP

tilbake-meldinger

Risikorapport3Q

Finansiell plan og strategi

Risikorapport4Q

ÅrsoppgjørKapitalvurdering

døtre

ICAAPer en kontinuerlig

prosess

Konsernets ICAAP-prosess dokumenteres årlig gjennom en egen ICAAP-rapport som over-sendes til Finanstilsynet. Innholdet i ICAAP-rapporten vurderes årlig, blant annet i lys av tilbake-meldinger fra Finanstilsynet. Datterselskapene gjennomfører en kapitalvurdering minst en gang i året i forbindelse med årsoppgjøret og utarbeidelsen av konsernets ICAAP-rapport. De viktigste datterselskapene utarbeider en egen ICAAP-dokumentasjon som tas inn i konsernets samlede rapport. Det er opprettet et internasjonalt tilsynscollege for DNB under ledelse av Finanstilsynet.

VURDERING AV RISIKOPROFIL, KAPITALBEHOV OG REGULATORISK KAPITALNIVÅ

I henhold til allmennaksjeloven skal alle selskap til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. For banker vil kapitaldekningsregel-verket konkretisere kravene til soliditet. Kapitaldekningsregelverket angir et minstekrav til ansvarlig kapital basert på et beregningsgrunnlag som omfatter kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravet må banken også oppfylle ulike bufferkrav.

→

Forskjellen mellom bufferkrav og minstekrav ligger i konsekvensen av å bryte dem. Brudd på bufferkrav vil utløse begrensinger på utbyttebetalinger og tiltak for å styrke kapitaliseringen, mens brudd på minstekrav vil kunne medføre at banken blir restrukturert eller avviklet. Finans-tilsynet skal vurdere om det er risikoforhold i den enkelte institusjon som ikke er godt nok dekket gjennom beregningsgrunnlaget for minstekravet og de generelle kapitalkravene. Dette omtales som pilar 2-krav. Finanstilsynet utarbeider årlig en samlet risikovurdering for konsernet, og gir en tilbakemelding om konsernets kapitalisering.

Hvordan pilar 2-kravene skal plasseres i forhold til minstekrav og bufferkrav er ennå ikke avklart i Norge. Finanstilsynet skal innen utgangen av første halvår 2015 utrede spørsmålet.

Konsernets kapitalstrategi og utbyttepolitikk tilsier at konsernet reelt sett, basert på like artede beregningsregler, skal være blant de best kapitaliserte finanskonsern i Norden. Videre skal konsernet styre mot å ha en tilfredsstillende rating. Ved fastsettelse av utbytte blir det blant annet tatt hensyn til behovet for å opprettholde en tilfredsstillende soliditet og utviklingen i eksterne rammebetingelser.

Kapitalvurderingen skal også omfatte risikotyper som ikke inngår i beregning av minstekravet, og reflektere at kvantifisering av risiko er basert på metoder og data som inneholder usikker-het. Risikoen kvantifiseres gjennom beregning av risikojustert kapital, og gjennom størrelsen på det regulatoriske beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. I tillegg vil ulike stresstester være viktige referanser. Konsernets likviditets- og finansieringssituasjon skal vurderes i sammenheng med kapitaliseringen. Egenvurderingen rapporteres til Finanstilsynet på årlig basis gjennom ICAAP-rapporten og inngår som grunnlag for Finanstilsynets vurdering av konsernets risiko og kapitalisering.

Hovedkonklusjonen i Finanstilsynets vurdering av siste års ICAAP-prosess var at DNB-konsernet, underliggende delkonsern og datterselskaper på bakgrunn av risikonivå og eksterne forhold hadde en tilfredsstillende kapitalisering per 31.desember 2013, hensyntatt gjeldende reguleringer på dette tidspunkt. I lys av fremtidige regulatoriske krav anbefalte Finanstilsynet DNB om å øke målet for ren kjernekapitaldekning.

Konsernet offentliggjorde på kapitalmarkedsdagen i november 2014 et økt mål om minimum 14 prosent ren kjernekapitaldekning og minimum 17,5 prosent total kapitaldekning for finans-konsernet innen utgangen av 2016. Kapitaliseringsmålene er knyttet til det til en hver tid gjeldende beregningsgrunnlag.

NÆRMERE OM INTERNE VURDERINGER OG REGULATORISKE KRAVDet sentrale i vurderinger av soliditet og kapitalisering er å sammenstille risiko med tilgjengelig tapsabsorberende kapital. Risiko må i denne sammenheng kvantifiseres. I det regulatoriske regelverket skjer kvantifiseringen ved å beregne et risikovektet beregningsgrunnlag (risikovektet volum). Internt i DNB er det sentrale risikomålet risikojustert kapital.

Tabellen viser en sammenligning av risikojustert kapital beregnet med DNBs egne modeller og regulatorisk kapitalkrav. For å få sammenlignbare tall benyttes samme sikkerhetsnivå, 99,9 prosent persentilen. Et tilsvarende mål på uventede tap i det regulatoriske regelverket er 8 prosent av risikovektet volum. Under tabellen følger en beskrivelse av de viktigste forskjellene i målemetoder mellom den interne Totalrisikomodellen og Kapitalkravsforskriften. DNB kvanti-fiserer risiko for forsikringsrisiko og forretningsrisiko i tillegg til risikoformene som det beregnes kapitalkrav for. Den interne beregningen av konsernets samlede risiko, etter diversifiserings-effekter, var ved utgangen av 2014 lavere enn det regulatoriske minimumskravet. Forskjellen er først og fremst knyttet til kredittrisikomålingen.


→

SAMMENLIGNING AV KAPITALKRAV OG INTERNE MODELLER, 31. DESEMBER 2014

Millioner kroner

Intern modell - 99,97 %-persentil

(risiko justert kapital)Intern modell

99,9 %-persentil

Regulatorisk minstekrav (8 % av

risikovektet volum)

Kredittrisiko 58 819 46 352 66 615

Markedsrisiko 7 522 6 916 2 029

Markedsrisiko i livsforsikring 21 293 19 095 6 828

Forsikringsrisiko 2 022 1 685 -

Operasjonell risiko 10 658 8 344 6 514

Forretningsrisiko 6 842 5 569 -

Brutto risikojustert kapital 107 156 87 961 81 986

Diversifiseringseffekt -18 004 -15 819

Netto risikojustert kapital 89 152 72 142 81 986

Overgangsregel 7 666

Kapitalkrav med overgangsregel 72 142 89 653

Forskjellen mellom intern modell og det regulatoriske kapitalkravet er stor for kredittrisiko. Hovedårsaken til dette er at om lag 25 prosent av kredittporteføljen til DNB måles etter standard metoden i beregningen av kapitalkravet, som gir langt høyere risikovekt. I Totalrisiko-modellen benyttes interne klassifiseringsmodeller for alle porteføljer uavhengig av om modellene har formell IRB- godkjennelse.

For markedsrisiko er den interne beregningen mer konservativ enn metoden som legges til grunn for beregning av kapitalkravet. Den viktigste forskjellen er at egenkapitalinvesteringer i bankporteføljen behandles som kreditter i kapitalkravsberegningen, med risikovekt på 100 prosent og tilhørende kapitalkrav på 8 prosent, mens risikojustert kapital beregnet for de samme investeringene er omtrent 50 prosent.

I Totalrisikomodellen behandles markedsrisiko i livsforsikring separat. Her tas det hensyn til størrelse og sammensetning av eiendelenene, størrelsen på bufferkapitalen og nivået på rente-garantien som er gitt til kundene. Modellen tar også høyde for dynamisk risikostyring i form av tilpasninger til markedsutviklingen. Kapitalkravet for forsikring i kapitaldekningssammenheng er, på den annen side, kun beregnet basert på størrelse og sammensetning av selskapets eiendeler på måletidspunktet. Målemetodene er fundamentalt forskjellige. Den interne modellen måler i de fleste tilfeller en høyere risiko enn det kapitalkravet tilsier.

Det er en del risikoforhold som de fleste banker har, men som ikke dekkes av risikovektet beregningsgrunnlag og medfølgende regulatoriske kapitalkrav. Typisk vil dette være renterisiko

50

60

70

80

90

Regulatoriskminstekrav

(8 % av risiko-vektet volum)

Kreditt-risiko

Markeds-risiko

Markedsrisiko i livsforsikring

Forsikrings-risiko

Operasjonellrisiko

Forretnings-risiko

Diversifi-serings-

e�ekt

Risikojustertkapital, intern

modell 99,9 %-persentil

SAMMENLIGNING AV KAPITALKRAV OG INTERNE MODELLER

MILLIARDER KRONER

82

-20

-16

72

5

122

2

6


→

i bankporteføljen, det vil si utenfor handelsvirksomheten, konsentrasjonsrisiko i utlånsvirksom-heten og pensjonsrisiko. Det vil være naturlig å vurdere et ekstra kapitalkrav dersom disse risikoene er vesentlige.

DNB kvantifiserer flere av disse risikoene i beregningene av risikojustert kapital. Det gjelder konsentrasjonsrisiko i utlånsvirksomheten, renterisikoen i bankporteføljen og pensjonsrisiko. Når det gjelder konsentrasjonsrisiko er det DNBs vurdering at konsernet samlet sett har en godt diversifisert portefølje. Sektorkonsentrasjoner bør derfor ikke lede til ekstra kapitalbehov. Ekstra kapitalbehov knyttet til store enkeltengasjement er beregnet til 347 millioner kroner. Rente-risikoen i bankporteføljen inngår i konsernets samlede renterisikorammer som innebærer at det bare er en beskjeden renterisiko knyttet til bankens ordinære innlån og utlån. Pensjonsrisikoen var beregnet til 1,8 milliarder kroner målt i risikojustert kapital ved utgangen av 2014.

DNB har en ikke uvesentlig resultatrisiko knyttet til basisswapper. Dette skyldes at derivat-kontrakter som brukes for å konvertere innlån i valuta til finansiering i norske kroner løpende blir verdsatt til virkelig verdi. Kontraktene holdes i praksis til forfall slik at verdisvingningene vil nøytraliseres over løpetiden. DNB har innrettet basisswappene slik at ved urolige markedsforhold vil konsernet i de fleste tilfeller få gevinster. Basisswaprisikoen bør derfor etter DNBs vurdering ikke medføre ekstra kapitalbehov.

SYSTEMRISIKOI henhold til norsk regulering skal bankene i sin kapitalvurdering også vurdere systemrisiko. Systemrisiko er i EUs kapitaldekningsregelverk definert som risikoen for forstyrrelser i det finan-sielle systemet med potensielt alvorlige konsekvenser for det finansielle systemet og for real-økonomien. Driverne for systemrisiko vil ofte også være risikofaktorer som det også tas hensyn til i den ordinære målingen av kredittrisiko, for eksempel boligprisutvikling. For å bedømme om systemrisikoen medfører et økt kapitalbehov må det derfor gjøres en vurdering av hvilke andre tiltak som allerede er gjennomført for å dekke slik risiko.

Det vil alltid foreligge systemrisiko. I en kapitalvurdering innenfor rammen av et internasjonalt regelverk må det etableres en referanse slik at det relative risikonivået kan vurderes. DNB mener det normale nivået for systemrisiko i EØS-området bør være et naturlig referansepunkt og ikke gi grunn til ekstra kapitalkrav. Høy gjeldsgrad i husholdningene, høye boligpriser og norsk økonomis oljeprisavhengig er forhold som øker systemrisikoen i Norge. Dette balanseres imidlertid av andre særtrekk ved norsk økonomi som egen valuta, egen pengepolitikk, stor statsfinansiell handlefri-het og et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Risikoen i boligmarkedet er møtt med økte risikovekter og retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boliglån. Det er også innført et krav om motsyklisk buffer på 1 prosent fra 30. juni 2015. Den finansielle sektoren er relativt liten i Norge sammen-lignet med de fleste andre land i Europa som det er naturlig å sammenligne med. DNB vurderer derfor systemrisikoen til å være relativt lav i Norge.

STRESSTESTING

DNB benytter stresstesting som en del av ICAAP-prosessen. I tillegg benyttes stresstester i kapitalplanprosessen for å anslå hvordan endringer i det makroøkonomiske bildet vil påvirke behovet for kapital. Påvirkningene vil avhenge både av kvaliteten på porteføljene og hvordan det makroøkonomiske scenarioet er spesifisert.

Styret og konsernledelsen behandler ICAAP-rapporten og fastsetter rammer og strategi for likviditetsstyringen. Konsernledelsen er også involvert i utviklingen av stresstester og vurderer handlinger og strategier basert på resultatene, hovedsakelig gjennom ALCO og Konsernkredittutvalget.

Stresstesten i ICAAP bruker Totalrisikomodellen til å estimere tapene, med unntak for rente-effekter. Det angis en sannsynlighet for at makroscenarioet inntreffer, for eksempel i ett av femti år. Deretter hentes tapene for det verste året i scenarioet ut fra Totalrisikomodellen på den tilhørende persentilen. De relative tapsnivåene i de øvrige årene beregnes via makromodeller på porteføljenivå.


→

Det blir årlig utarbeidet et stresstestscenario, som gjennomgås av ALCO og godkjennes av CRO. Scenarioet består av et konsistent sett av makroøkonomiske variabler som er anslått for en periode på tre år frem i tid. Disse variablene oversettes deretter til modellspesifikke variabler for å kunne utføre stresstester på ulike kredittporteføljer. På grunnlag av resultatene fra stress testingen av kredittmodellene beregnes kapitalbehovet for bankkonsernet ved det definerte scenarioet.

GJENNOMFØRING AV STRESSTESTER I DNB

Makrosjokk

BNPEiendomspriserOljeprisRenter

Makro-scenario

ArbeidsledighetAksjemarkedBNPEiendomspriserInflasjonKredittvekstOljeprisRenterSparerate i husholdningeneValutakurser

Risiko

KredittMarkedAnnen

Resultat

RenterTradingAnnetUtlånstap

Kapital-base

Kapital-dekning

Kapital-behov

Figuren illustrerer prosessen for gjennomføring av stresstester i DNB. Det lages først en kvalitativ beskrivelse av scenarioet som skal benyttes. Fra dette bestemmes makrosjokk eller utvikling i noen utvalgte makrovariable. Deretter benyttes makromodeller til å bygge et komplett og konsistent makroscenario.

I 2014 deltok DNB Bank-konsernet i stresstesten av europeiske banker i 2014, koordinert av The European Banking Authority (EBA) og nasjonale tilsynsmyndigheter. I stresstesten vurderes europeiske bankers evne til å motstå alvorlige sjokk og tap, som for eksempel utlånstap, markedsrisiko og fall i netto renteinntekter, samt effekten dette vil ha på ren kjernekapital i banken. Stresstesten ble utført på en statisk balanse per 31. desember 2013 og over en treårspe-riode (2014-2016). Samlet resultat før skatt for perioden 2014-2016 blir redusert fra 59 milliarder kroner til 11,5 milliarder. Den særnorske tolkningen av overgangsregelen, som innebærer gulv for risiko vektet volum, medfører at kapitalkrav for DNB blir lite påvirket av stresstesten.

Nordea Bank Skandinaviska Enskilda Banken (SEB)

Svenska Handelsbanken

Swedbank Danske BankDNB Bankkonsern

SAMMENLIGNING AV REN KJERNEKAPITALDEKNING MELLOM NORDISKE BANKER, EBA STRESSTEST

PROSENT

2013 2016 stresscenario

0

5

10

15

20

Figuren over viser resultatet av ren kjernekapitalandel i stresstesten. For å få sammenlignbare tall er Basel I gulvet fjernet for DNB i 2013, med gulvet er utgangsratio 11,3. Som grafen viser, kommer alle de nordiske bankene noenlunde likt ut, målt i endring i kapitaldekning. Ettersom porteføljene for disse bankene er rimelig sammenlignbare er dette forventet og slik det burde være. Andre resultater fra testen finnes i vedlegg.


→

6.34 Generelt om likviditetsrisiko34 Utvikling i likviditetsrisiko i 2014 35 Styring og måling av likviditetsrisiko 36 Likvider38 Kapitalkrav

LIKVIDITETSRISIKO OG BALANSESTYRING

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 6. LIKVIDITETSRISIKO OG BALANSESTYRING 34

6. LIKVIDITETSRISIKO OG BALANSESTYRING

GENERELT OM LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, men denne risikokategori vil ofte være betinget, i den forstand at den først blir synlig når andre hendelser skaper bekymring for konsernets evne til å gjøre opp for seg.

I tråd med bankens virksomhet for øvrig skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke og evne til å stå imot ulike hendelser og utviklingstrekk. Dette innebærer at banken skal tilstrebe en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofilen til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på AA-nivå fra anerkjente ratingselskaper. DNB vektlegger å ha gode relasjoner til et stort antall internasjonale investorer og banker, samt å gjøre konsernet kjent i de internasjonale kapitalmarkedene.

UTVIKLING I LIKVIDITETSRISIKO I 2014

DNB har hatt en god likviditetssituasjon gjennom hele året. Markedene for kortsiktige innlån normaliserte seg ytterligere gjennom året. Det er nå mindre prisforskjell på de beste og de nest beste bankene. DNB har hatt god tilgang til finansiering i disse markedene. Tilgangen på langsiktig finansiering har vært svært god gjennom året og prisene har bedret seg betydelig. I september presenterte den europeiske sentralbanken, ECB, et nytt stimuleringstiltak for europeisk økonomi i form av oppkjøp av foretaksobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. Dette bidro til å ytter-ligere redusere kostnadene knyttet til nye innlån i form av obligasjoner med fortrinnsrett.

DNB tok opp totalt 66 milliarder kroner i langsiktig finansiering i 2014. Av dette utgjorde obligasjoner med fortrinnsrett 51 milliarder, mens 15 milliarder bestod av ordinær senior obligasjons gjeld. DNB søker å opprettholde en jevn forfallsprofil for senior obligasjonsgjelden over de neste fem årene.

Utlån økte i gjennomsnitt med 51 milliarder kroner og innskuddene med 100 milliarder fra 2013. Det bidro til at innskuddsdekningen gikk opp fra 64,7 prosent ved utgangen av 2013 til 65,4 prosent ved utgangen av 2014. Figurene viser forfallsprofilen ved utgangen av 2014 og historisk utvikling i innskuddsdekning.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

200

400

600

800

1 000

1 200

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2015

2016

2017

2018

2020

2021

2019

2022

2023

2024

>2024 2006 20082007 2009 2010 2011 2012 2013 2014

LANGSIKTIG FINANSIERING, FORFALLSPROFIL

MILLIARDER KRONER

Senior usikre obligasjoner

INNSKUDD FRA KUNDER OG INNSKUDDSDEKNING

MILLIARDER KRONER PROSENT

Innskudd fra kunder (milliarder kroner) Obligasjoner med fortrinnsrett Innskuddsdekning (prosent)

Innskuddsdekning justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer i New York (prosent)

→

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, Liquidity Coverage Ratio (LCR), har holdt seg stabilt over 100 prosent i 2014. Ved utgangen av 2014 var LCR totalt 135 prosent, samt 130 og 190 prosent for henholdsvis euro og US dollar, basert på CRD IV/CRR definisjonen.

Ved utgangen av året var det langsiktige likviditetsrisikomålet, Net Stable Funding Ratio (NSFR), 97,6 prosent. EBA skal i løpet av 2015 levere sin vurdering av NSFR til EU-kommisjonen, som igjen skal legge frem sitt forslag til regelverk for europeiske banker innen utgangen av 2016.

STYRING OG MÅLING AV LIKVIDITETSRISIKO

Organiseringen av bankens likviditetsstyring er underlagt en klar fullmakts- og rapporterings-struktur, i samsvar med forskriften om forsvarlig likviditetsstyring. Styret foretar jevnlige gjennomganger av bankens likviditetsrisiko og fastsetter rammer og retningslinjer. Rammenes størrelse behandles av styret årlig eller oftere ved behov.

Rammestrukturen for likviditetsrisiko er i samsvar med strukturen i Basel III-regelverket. Rammene for LCR og NSFR inngår også i konsernets fastsatte risikoappetitt sammen med innskuddsdekning. For flere detaljer rundt rammeverket for risikoappetitt vises det til kapittel Styring og kontroll av risiko i DNB.

Prinsipper og rammer for likviditetsstyring foreslås av Konserntreasury, og tiltres av Risiko-styring konsern, før de legges fram for besluttende organer. Konserntreasury har ansvaret for at konsernet til en hver tid er innenfor likviditetsrammene som er besluttet av styret. Enheten har også ansvaret for styring av bankens likviditetsportefølje.

Bankkonsernets likviditet styres samlet ved at DNB Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper og filialer i utlandet. Likviditetsrisikoen styres gjennom kortsiktige og langsiktige rammer. Rammene begrenser bankens avhengighet av kortsiktige innlån fra penge- og kapital-markedene i inn- og utland. De kortsiktige rammene begrenser netto refinansieringsbehov innenfor én uke, én måned og tre måneder. De langsiktige rammene setter krav til hvor stor andel av utlån og andre illikvide eiendeler som skal være finansiert av stabile kilder som kundeinnskudd eller innlån med minimum 12 måneders restløpetid.

Likviditetsstyringen innebærer opprettholdelse av en bred innskudds- og innlånsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Som ledd i dette er det etablert låneprogrammer i ulike markeder. Ordinær seniorfinansiering gjøres i hovedsak gjennom det europeiske European Medium Term Note-programmet på 45 milliarder euro. I tillegg er det etablert seniorprogrammer i amerikanske dollar og japanske yen. I markedet for obligasjoner med fortrinnsrett er det i tillegg til et europeisk låneprogram etablert låneprogrammer både i USA og i Australia. For kort finansiering opererer DNB sentralt med et godt innarbeidet sertifikatprogram i USA gjennom et USCP program på 18 milliarder dollar med løpetider opp til 13 måneder. De kortsiktige finansieringskildene i USA er ytterligere diversifisert gjennom et såkalt Yankee CD-program på 12 milliarder dollar med løpetider opp til 18 måneder der lånesertifikatene utstedes av DNBs filial i New York som også opererer dette programmet. Dette har bidratt med stabil og rimelig kort finansiering fra USA gjennom perioder med turbu-lens i andre markeder. I Europa opererer banken med et flervaluta ECP program på 15 milliarder euro med løpetid opp til et år som også styres sentralt, og som bidrar med finansiering fra andre aktører enn de DNB møter i de amerikanske programmene. Til sammen gir disse programmene god tilgang på kort finansiering og betydelig fleksibilitet til å møte investorenes interesser og bankens likviditetsbehov.

Obligasjoner med fortrinnsrett er et viktig instrument for langsiktig innlåning. Obligasjonene utstedes av bankens datterselskaper DNB Boligkreditt AS og DNB Næringskreditt AS, hvor investorene gis sikkerhet i selskapenes porteføljer av henholdsvis bolig- og næringseiendomslån. Obligasjoner med fortrinnsrett har i urolige tider vist seg å være et mer robust og rimeligere innlånsinstrument enn ordinære senior obligasjoner. I årene framover vil DNB fortsatt ta sikte på å dekke en stor andel av det langsiktige innlånsbehovet gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.


→

2

3

4

5

201420122010200820062004

GJENNOMSNITTLIG LØPETID PÅ OBLIGASJONSPORTEFØLJEN, SENIOR GJELD OG OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT

ÅR

Stresstesting av likviditetsrisikoBanken vurderer jevnlig forutsetningene som likviditetsstyringen bygger på. Dette omfatter vurderinger av om eiendeler som er klassifisert som likvide, kan realiseres eller belånes i henhold til forutsetningene som er lagt til grunn, samt i hvilken grad antagelsene om stabilitet i finansier-ingen er realistiske i en bankspesifikk krise eller i en situasjon med svikt i markedene.

Utover selve likviditetsrisikorammene blir likviditetsrisiko styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder. Metodene inkluderer oppfølging av refinansieringsbehov, balansenøkkeltall, gjennomsnittlig restløpetid samt framtidig innlåningsbehov. DNB benytter også stresstester der man simulerer likviditetseffekten av blant annet at bankens internasjonale kredittrating svekkes som følge av en eller flere negative hendelser. Det utarbeides stresstester for system-krise, bank spesifikk krise og en kombinasjon av disse. I tillegg gjøres en fjerde stresstest basert på LCR. Stresstestene utarbeides kvartalsvis og resultatet rapporteres til bankens styre og ALCO. Stresstestene er fullt integrert i likviditetsrisikostyringen og resultatet brukes i bankkonsernets beredskapsplan for likviditetsstyring under en finansiell krise. Stresstesting av motpartsrisiko ved boligprisfall og valutakurssvekkelse gjennomføres hvert halvår og rapporteres til ALCO. Stress-testen tallfester bankens potensielle likviditetseksponering ved betydelig boligprisfall, kombinert med større verdiendringer i derivatkontraktene mellom DNB Boligkreditt og morbanken.

LIKVIDER

Ved utgangen av 2014 utgjorde innskudd i sentralbanker og fordringer på andre banker henholdsvis 59 og 356 milliarder kroner. Av fordringer på andre banker utgjør plasseringer mot sikkerhet i verdipapirer, såkalte repoforretninger, 334 milliarder kroner.

Som ledd i den løpende likviditetsstyringen har DNB Bank behov for å disponere en beholdning av verdipapirer som kan benyttes for å regulere konsernets behov for likviditet, og som grunnlag for sikkerhetsstillelser for virksomhet i de valutaer der banken er aktiv. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige lån i sentralbanker og inngår som en del av likviditetsbufferne for oppfyllelse av de regulatoriske likviditetskravene.

Det gjøres løpende målinger av markedsrisiko i likviditetsporteføljen ved å beregne hva som vil være effekten på verdien av porteføljen ved 1 basispunkt endring i spreadnivå. Det er også en løpende oppfølging og rapportering av utviklingen i kredittrating på de underliggende papirene.

Per utgangen av 2014 var likviditetsporteføljen 180 milliarder kroner, hvorav den internasjonale delen utgjorde 69 prosent.

Norsk porteføljeDen norske likviditetsporteføljen utgjorde ved utgangen av 2014 56 milliarder kroner. Av dette var 17 milliarder kroner norske statspapirer, andre nivå 1-aktiva utgjorde 15 milliarder og resten bestod av obligasjoner med fortrinnsrett.


→

Internasjonal portefølje Den internasjonale likviditetsporteføljen utgjorde ved utgangen av 2014 125 milliarder kroner, fordelt på en tradingportefølje og en valutaobligasjonsportefølje som holdes til forfall.

Tradingporteføljen utgjorde 93 milliarder kroner, hvorav 74 prosent av verdipapirene hadde AAA-rating. Nedenfor vises sammensetningen i porteføljen og geografisk fordeling. Tradingporteføljen har en løpetid på 2,8 år og verdien av ett basispunkt spreadendring utgjorde 24,6 millioner kroner ved utgangen av 2014.

Annet 22 %

UK 26 %

Frankrike 15 %

Global 12 %

Australia 10 %

Danmark 6 %

Nederland 5 %

Finland 4 %

%Obligasjoner med fortrinnsrett 56 %

Statsobligasjoner 44%%

INTERNASJONAL TRADINGPORTEFØLJE, DESEMBER 2014 INTERNASJONAL TRADINGPORTEFØLJE FORDELT PÅ LAND, DESEMBER 2014

Porteføljen som holdes til forfall utgjorde 32 milliarder kroner ved utgangen av 2014, hvorav 55 prosent av verdipapirene hadde AAA-rating, og 9 prosent hadde en AA-rating. Bankens plasseringer i verdipapirisering ligger i denne porteføljen, og det foretas ingen nye plasseringer . Porteføljen inneholder ingen syntetiske verdipapirer, plasseringer i amerikanske sub-prime obligasjoner eller Collateralised Debt Obligations (CDO). Gjennomsnittlig løpetid var 3,6 år, og verdien av ett basispunkt spreadendring utgjorde 11,7 millioner kroner ved utgangen av 2014. Under vises sammensetningen av porteføljen ved utgangen av 2014.

Australia 10 %

Irland 8 %

Nederland 15 %

Spania 23 %

UK 23 %

USA 11 %

Annet 10 %

%Pantesikrede boliglån 89 %Statsrelatert 11 %

%

INTERNASJONAL OBLIASJONSPORTEFØLJE, HOLDES TIL FORFALL, DESEMBER 2014

INTERNASJONAL OBLIGASJONSPORTEFØLJE, HOLDES TIL FORFALL,FORDELT PÅ LAND, DESEMBER 2014


→

KAPITALKRAV

I kapitalkravsberegningen blir obligasjonsporteføljen som holdes til forfall rapportert som investering i verdipapirisering, etter IRB-metode. Konsernet har ikke andre porteføljer eller engasjementer som er risikoavdekket gjennom verdipapirisering. Det har ikke skjedd vesentlige endringer i porteføljen eller blitt foretatt nye verdipapiriseringsaktiviteter siden forrige rapportering.

INTERNASJONAL OBLIGASJONSPORTEFØLJE HOLDES TIL FORFALL, FORDELT PÅ RATING

Millioner kroner EAD RWA EAD RWA

Rating 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2013

AAA 17 380 1 237 42 494 2 615

AA 2 740 223 8 272 238

A+ 2 466 251 1 872 397

A 2 920 356 107 11

A- 803 163 876 111

BBB+ 776 276 2 375 881

BBB 1 484 906 1 254 798

BBB- 1 079 1 097 2 990 3 170

BB+ 537 1 364 849 2 250

BB 253 1 093 425 1 915

BB- 386 2 549 410 2 822

Lavere enn BB- 1 104 13 232 1 163 14 541

Totalt 31 927 22 747 63 087 29 749

DNB Bank ASA har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent. I kapitaldekningsberegningene for DNB-bankkonsernet og DNB-konsernet tas 40 prosent av selskapets risikovektede volum på 24,7 milliarder kroner med i konsolideringen. Eksportfinans’ likviditetsportefølje rapporteres etter standardmetoden. DNBs andel av likviditetsporteføljen målt i RWA var 827 millioner kroner i 2014 mot 550 millioner i 2013.

Kapitalkrav for tradingporteføljen rapporteres under markedsrisiko. Risiko vektet volum for den internasjonale porteføljen var 4,2 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Gjennomsnittlig risiko-vekt var 4,5 prosent. Risikovektet volum for den norske tradingporteføljen var 4,75 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Gjennomsnittlig risikovekt for denne porteføljen var 36 prosent.

For oversikt over båndlagte og tilgjengelige eiendeler vises det til rapportens vedlegg.


→

7.40 Generelt om kredittrisiko40 Utvikling i kredittrisiko i 201445 Styring og måling av kredittrisiko47 Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak48 Stresstesting 48 Oversikt over kreditteksponeringer50 Nedskrivninger og mislighold53 Kapitalkrav for kredittrisiko54 IRB-systemet64 Kredittrisiko – standardmetoden64 Motpartsrisiko for derivater65 Investering i verdipapirisering

KREDITTRISIKO

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 7. KREDITTRISIKO 40

7. KREDITTRISIKOGENERELT OM KREDITTRISIKO

Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder (motparter) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter og interbankplasseringer, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivathandel. Dessuten er det viktige innslag av motpartsrisiko i den oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalingsformidling og oppgjør av inngåtte kontrakter.

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med like-artede grupper av kunder. Restrisiko er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet.

Konsernets retningslinjer for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB. Det overordnede målet er å ha en portefølje med en kvalitet og sammensetning som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil og som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt.

I beskrivelse av kredittrisiko brukes følgende begreper: ▪ Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risiko-

klasse ut fra sannsynlighet for mislighold. ▪ Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasje-

ment eller utlån og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår. ▪ Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden mislig-

holder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

UTVIKLING I KREDITTRISIKO I 2014

Kvaliteten i kredittporteføljene var stabil og god for de fleste områdene. Kredittvolumet målt i forventet engasjement ved mislighold, EAD, økte i overkant av 8 prosent i løpet av året, hvorav omtrent halvparten kan knyttes til effekten av svekket krone mot slutten av året. Porteføljen som vises er eksklusive obligasjoner som holdes til forfall og banker. Figurene viser porte-føljeutviklingen målt i EAD, og endringen i EAD siste år brutt ned på vekst i ulike kundesegmenter samt valutakurseffekt.

EAD

per

31.

12.1

3

Stor

kund

er o

g in

tern

asjo

nal

Små-

og

mel

lom

stor

ebe

drift

er N

orge

Pers

onku

nder

Val

utae

�ek

t

EAD

per

31.

12.1

42010 2011 2012 2013 2014

1 771

30 7

45

66 1 919

PersonkunderSmå- og mellomstore bedrifter Norge

Storkunder og internasjonal

UTVIKLING KREDITTPORTEFØLJE, EAD

MILLIARDER KRONER

ENDRING KREDITTPORTEFØLJE, EAD

MILLIARDER KRONER

1 700

1 800

1 900

2 000

0

500

1 000

1 500

2 000

→

Kredittporteføljen målt i EAD viser en vekst på 25 prosent de siste fire år. Sett mot siste år er det i forretningsområdene storkunder og internasjonal og personkunder veksten har vært sterkest. For storkundene var veksten på 93 milliarder kroner, men valutakursendringer står for 65 prosent av denne veksten.

UTVIKLING I VIKTIGSTE BRANSJER DNB fokuserer spesielt på bransjer som er viktig for Norge. De største bransjene er shipping, energi og næringseiendom. Under følger en beskrivelse av bankens eksponering mot disse bransjene . I tillegg omtales boliglånsporteføljen som utgjør 37 prosent av samlet kreditt-portefølje (EAD) i DNB.

I teksten under henvises det til fire risikokategorier. Disse defineres som følger: ▪ Lav risiko: PD 0,01 – 0,75 prosent ▪ Moderat risiko: PD 0,75 – 3 prosent ▪ Høy risiko: PD over 3 prosent ▪ Nedskrevet og misligholdt portefølje: I henhold til IRB-definisjonen

EnergiDNB har vært bankforbindelse for oljerelatert industri siden oljen ble funnet på den norske kontinentalsokkelen for over 40 år siden. Strategi og eksponering er basert på erfaringer gjort gjennom hele perioden. Målet er å ha en portefølje med lav risiko og eksponeringer mot finansielt sterke selskaper. Porteføljen er veldiversifisert både med hensyn til segmenter og geografi. Den har en robust inntjening og har hatt lave nedskrivninger gjennom de to siste tiårene til tross for stor volatilitet i vareprisene.

Oljeprisen kan bli liggende på et relativt lavt nivå framover på grunn av høy produksjon, manglende vilje til et koordinert produksjonskutt og relativt lav etterspørselsvekst. Olje-selskapenes reduserte investeringsevne og økende kostandsfokus vil legge press på hele oljeleverandørindustrien. Den delen av DNBs kredittportefølje som er direkte utsatt for olje-prissvingninger var per utgangen av 2014 153 milliarder kroner, noe som tilsvarer 8 prosent av total kredittportefølje, målt i EAD.

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

2012 2013 2014 2012 2013 2014

UTVIKLING I ENERGIPORTEFØLJEN, EAD

MILLIARDER KRONER

Kraft

UTVIKLING I KREDITTKVALITET I ENERGIPORTEFØLJEN,EAD

MILLIARDER KRONER

Oljeleverandør

Annet energi

Olje og gass

Midstream

Lav risiko

Høy risiko

Moderat risiko

Mislighold

O shore

Energiporteføljen har vokst rundt 30 prosent de siste tre årene, særlig i segmentene olje og gass samt offshore. Porteføljen har i hovedsak vokst i lavrisikosegmentet. Mesteparten av porteføljen er klassifisert som henholdsvis lav- og moderat risiko. Andel høyrisiko inkludert nedskrevne og misligholdte engasjementer er svært lav og har vært det over lang tid.


→

ShippingDNB er en av verdens største banker innen skipsfinansiering. Shipping og offshore er sykliske og svært kapitalintensive næringer. Det er derfor ekstra viktig å gjøre grundige analyser av kunde-nes strategi, samfunnsansvar, drift og finansielle stilling. DNB har en veldiversifisert shipping-portefølje, og til tross for finanskrisen og de vanskelige shippingmarkedene de siste årene har DNB hatt lave tap.

Ved utgangen av 2014 var det fortsatt utfordringer i noen av shippingmarkedene, men segmentene utviklet seg forskjellig gjennom året. Generelt har tanksegmentet utviklet seg positivt mens tørrbulk- og containersegmentet har utviklet seg svakt. Denne utviklingen ventes å vedvare i 2015. Kvaliteten i DNBs shippingportefølje ble styrket gjennom 2014.

0

30

60

90

120

150

0

30

60

90

120

150

2012 2013 2014 2012 2013 2014

UTVIKLING I SHIPPINGPORTEFØLJEN, EAD

MILLIARDER KRONER

Kjemikalie- ogprodukttanker

UTVIKLING I KREDITTKVALITET I SHIPPINGPORTEFØLJEN, EAD

MILLIARDER KRONER

Oljetanker

Gasskip

RoRo/PCC

Containerskip

Tørr bulk

Lav risiko

Høy risiko

Moderat risiko

Mislighold

Annet shipping

Andelen misligholdt portefølje er redusert i løpet av det siste året fra 13 til 8 prosent, og det jobbes med å redusere denne ytterligere. Ved årsslutt lå nesten 90 prosent av porteføljen i lav- og moderat risiko.

NæringseiendomNæringseiendom, eksklusive boligeiendommer, utgjør om lag 11 prosent av DNBs samlede kredittportefølje målt i EAD. Rundt 50 prosent av porteføljen består av eiendommer til kontorut-leie og varelager/logistikk. Norske kunder med industrielt fokus blir prioritert. DNBs eksponering mot næringseiendom i Sverige, Danmark og Finland er under nedbygging. Markedet blir tett fulgt gjennom et stort bransjemiljø og lokal tilstedeværelse. De fleste kunder med eksponering over 500 millioner kroner, og kunder med komplekse strukturer, vurderes sentralt.

DNB er opptatt av å finansiere gode prosjekter og eiendommer med stabil og forutsigbar kontantstrøm med tilstrekkelig gjeldsbetjeningsevne. Vurdering av eiendommens likviditet, leiekontraktenes løpetid, leietager og restverdi er sentralt. Byggeprosjekter finansieres dersom det foreligger tilfredsstillende forhåndssalg eller forhåndsutleie.

I markedet for kontoreiendom økte ledigheten i 2014. I Oslo-området var ledigheten ved utgangen av 2014 rundt 9 prosent, som er en økning på ett prosentpoeng siden forrige årsskifte. Årsaken er den store byggeaktiviteten de to siste årene. I den tøffere konkurransesituasjonen er gårdeiere villige til å strekke seg lenger ned i pris for å beholde leietakerne. DNBs portefølje av norske næringseiendommer har god kvalitet, men risikoen ved å finansiere næringseiendom er økende.


→

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

2012 2013 2014 2012 2013 2014

UTVIKLING I NÆRINGSEIENDOMSPORTEFØLJEN, EAD

MILLIARDER KRONER

Utleie av butikkseksjon

UTVIKLING I KREDITTKVALITET I NÆRINGSEIENDOMSPORTEFØLJEN, EAD

MILLIARDER KRONER

Utleie avkjøpesenter

Utleie av lager/logistikk/kombi

Utleie avhotelleiendom

Utleie avkontoreiendom

Lav risiko

Høy risiko

Moderat risiko

Mislighold

Annet

Porteføljen for næringseiendom har vokst marginalt i løpet av de siste årene målt i EAD. Som andel av total kredittportefølje er den redusert fra 11,4 ved utgangen av 2012 til 10,9 prosent ved utgangen av 2014. Ved årsslutt var over 90 prosent av porteføljen klassifisert som henholdsvis lav- og moderat risiko.

BoliglånDNBs portefølje av boliglån er i all hovedsak finansiering av boliger i Norge. DNBs markedsandel er om lag 30 prosent, men har vist en svakt fallende tendens de siste årene. Boliglån er et viktig produkt for bankene fordi boliglånet ofte er bestemmende for kundenes valg av hovedbank-forbindelse. Bankens tilbud om eiendomsmegling, skadeforsikring og finansiering bidrar til å skape en trygg og enkel ramme rundt kjøp og salg av bolig.

De bærende elementene i kredittvurderingen er kundens gjeldsbetjeningsevne og sikkerheter. Alle viktige opplysninger fra kunden som bekrefter gjeldsbetjeningsevne må dokumenteres. Utviklingen i boliglånsporteføljen følges tett.

Om lag 82 prosent av bankens boliglånsportefølje er lagt til DNB Boligkreditt og danner grunnlag for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Porteføljekvaliteten i Boligkreditt er svært god og i underkant av 80 prosent ligger innenfor lavrisiko.

Tolvmånedersveksten for kreditt til husholdninger i Norge har vært stabil og var mot slutten av året i overkant av 6 prosent. Boligprisene i Norge har økt med 8,1 prosent i løpet av 2014, men med betydelige regionale forskjeller. Prognosene for 2015 og 2016 indikerer en utflating i boligprisene.


→

0

200

400

600

800

0

5

10

15

20

25

2012 2013 2014 0–10

10–

20

20–

30

30–

40

40–

50

50–

60

60–

70

70–

80

80–

90

90–

100

>100

UTVIKLING I KREDITTKVALITET BOLIGLÅNSPORTEFØLJEN, EAD

MILLIARDER KRONER

BELÅNINGSGRAD BOLIGLÅNSPORTEFØLJEN,OBJEKTORIENTERT, EAD

PROSENT

2013 2014Lav risiko

Høy risiko

Moderat risiko

Mislighold

Boliglånsporteføljen har vokst jevnt, og i all hovedsak i lavrisikosegmentet. Ved årsslutt var nesten hele porteføljen klassifisert som lav- og moderat risiko. Andel høyrisiko inkludert misligholdt portefølje har vært stabil under 3 prosent av porteføljen i lang tid.

Figuren over til høyre viser boliglånsporteføljen målt i EAD fordelt på ulike belåningsgrader. Beregningen av belåningsgrad er objektorientert, det vil si at alle lån som er knyttet til samme eiendom blir tatt med i beregningen, og hele utlånsvolumet per sikkerhetsobjekt plasseres i samme belåningsgrad. Kortsiktig mellomfinansiering og finansieringstilbud er ikke med i bereg-ningen. Markedsverdien for hver enkelt bolig blir estimert på nytt hvert kvartal. Ved utgangen av 2014 var 92 prosent av boliglånene innenfor 85 prosent av vurdert verdi av eiendommen. EAD-vektet gjennomsnittlig belåningsgrad for boliglån var 65 prosent ved utgangen av 2014, mot 64 prosent ett år tidligere. Det har ikke vært noen endringer i DNBs utlånspraksis siste år.


→

Porteføljen av små og mellomstore bedrifter og personkunder i NorgeNesten 50 prosent av DNBs kredittportefølje består av små og mellomstore bedrifter og personkunder i Norge det vil si 926 milliarder kroner, målt i EAD. I overkant av 60 prosent av dette volumet, er tilhørende i Østlandsområdet. Østlandsområdet inkluderer Østfold, Buskerud og Vestfold i tillegg til Oslo og Akershus. Boliglån utgjør nærmere 80 prosent av porteføljen i dette området, og det nest største segment er næringseiendom. Boliglånsporteføljen og næringseien-dom er også de desidert største segmentene i resten av Norge, men det er til dels store geogra-fiske forskjeller. De siste årene har veksten i kredittporteføljen vært størst utenfor Oslo, Asker og Bærum. Gjenstandsfinansiering og kredittkort er ikke med i oversikten.

0

200

400

600

800

1 000

0

20

40

60

80

100

2010 2011 2012 2013 2014 Oslo, Asker og Bærum, (OAB)

Øst-Norgeekskl. OAB

Sør- og Vest-Norge

Nord-Norge

UTVIKLING I SMB OG PERSONKUNDER I NORGEFORDELT PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER, EAD

MILLIARDER KRONER

SMB OG PERSONKUNDER I NORGE FORDELT PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER OG BRANSJER, EAD, DESEMBER 2014

PROSENT

Oslo, Akser og Bærum (OAB)Sør- og Vest-Norge

Øst-Norge ekskl. OAB

Nord-Norge

Eiendom

Handel

Fiske og fiskeoppdrettProduksjon

Annen næring

Annet person

Boliglån

STYRING OG MÅLING AV KREDITTRISIKO

Risikoappetittrammeverket definerer ytre grenser for kredittvirksomheten. Rammene er satt for årlig vekst, risikokonsentrasjoner og for samlet kredittrisikoeksponering, i tillegg til normalisert tap (EL). Rammen for vekst, målt i EAD, er satt for total kredittportefølje. Det er satt rammer for størrelse på enkeltkunder og for eksponering mot utvalgte bransjer. Spesielt nøye følges kreditt-eksponering mot shipping og næringseiendom. Rammen for normalisert tap skal fange opp alle typer av kredittrisiko og er målt med konsernets interne kredittmodeller.

Risikoappetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg fastsettes grenseindikatorer i konsernets styringsmodell som følges opp gjennom ledernes dash-bord. Det er også satt rammer på lavere nivå for eksponering mot spesifikke bransjer som ledd i kontrollen med konsentrasjonsrisiko.

Risikostyring konsern er ansvarlig for å utforme rammeverket for kredittprosess og kredittstyring for alle forretningsområder. I tillegg er Risikostyring konsern ansvarlig for å kontrollere og over-våke kvaliteten av kredittporteføljene og tapsprosessene samt effektiviteten i kredittprosessen.


→

Konserndirektører for kredittområdene 1) Konsernkredittsjef 2)

Senior kredittsjefer/KredittsjeferDivisjonsdirektører

Senior kredittsjefer/KredittsjeferRegionbanksjefer/Seksjonssjefer/

Senior kundeansvarlig

Regionbanksjefer/Seksjonsledere

NIvå I

NIvå II

NIvå III

NIvå IV

KONSERNSJEF

STYRET

OVERSIKT OVER KREDITTBESLUTNINGER I DNB

BEVILGNINGSFUNKSJONER TILTREDELSESFUNKSJONER

1) Storkunder og Internasjonal, BM Norge, PM Norge, Wealth Management2) Tiltredelsesfullmakten gis fra konsernsjef til CRO som deretter har delegert denne til konsernkredittasjef

Innenfor risikoappetittrammene og kredittstrategiene er hver divisjon ansvarlig for å styre egen kredittaktivitet og portefølje. For å sikre høy kvalitet i beslutningene er det innført ulike nivåer for kredittfullmakter. Nivåene i kredittfullmaktene er inndelt etter størrelsen på samlet kreditt-eksponering mot kunden, kompleksiteten i kredittsak eller kundestruktur og risikonivået som er knyttet til kunden.

«To par øyne»-prinsippet skal legges til grunn ved all kredittgivning. Det vil si at en person beslutter basert på en annen persons innstilling. For de helt minste kredittene i bedriftsmarkeds-segmentet kan imidlertid automatisert risikoklassifisering erstatte det ”ene par øyne”. For at en beslutning skal være gyldig på nivå III og høyere må den innstilles av en kundeansvarlig, deretter bevilges av en fullmaktshaver i forretningsområdet og til slutt tiltres av en kredittsjef som er uavhengig av forretningsenheten.

Alle beslutnings- og tiltredelsesfullmakter er personlige. Unntaket er styresaker, hvor styret beslutter som kollegium. Styret beslutter saker av spesiell karakter som for eksempel kan påvirke omdømme og saker som binder mye risikojustert kapital. De personlige fullmaktene er også avhengig av fullmaktsinnehavers kompetanse innenfor segment og bransje. Dersom beslutnings-taker er i tvil om kreditten er innenfor egen fullmakt eller den omsøkte kreditt er uvanlig i sin art, reiser etiske eller omdømmemessige spørsmål, skal problemstillingen løftes til nærmere definert kredittbeslutningsorgan.

Kredittutvalgene er rådgivende organer for bevilger fra forretningsområdet og tiltreder fra uavhengig risikoorganisasjon. Saker med felles interesse for flere forretningsområder behandles i Konserkredittutvalget.

Kreditt skal normalt ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes. Det gjelder selv om sikkerheten er tilfredsstillende. For å fastsette gjeldsbetjeningsevnen vurderes de løpende framtidige kontantstrømmene. Hovedkilder for kontantstrømmer, er lønnsinntekter og inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. I tillegg vurderes det i hvilken grad bankens eksponering vil kunne inndekkes ved realisasjon av sikkerheter, i tilfelle mislighold eller ved svekkelse av framtidige kontantstrømmer.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig størrelse og minimum en gang i året, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, skal de fleste sakene besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.


→

Ansvaret for klassifiseringssystemet er organisatorisk uavhengig av den operative virksom-heten. Klassifiseringsmodellene er utviklet for å dekke en portefølje av engasjementer. Dersom en modell vurderes å gi vesentlig feil klasse for et engasjement, kan den modellgenererte klassen overstyres. Alle overstyringer skal være tilfredsstillende begrunnet og foretas kun unntaksvis og etter en grundig vurdering av en enhet utenfor den forretningsmessige enheten. Effekten av slike overstyringer etterprøves årlig. Se beskrivelse av klassifiseringssystemet i avsnittet Kreditt-modeller og risikoklassifisering.

Dersom det foreligger et brudd på finansielle covenants eller en tapshendelse hvor det ikke er foretatt en nedskrivning, settes engasjementet på en observasjonsliste, kalt watchlist. Eksempler på tapshendelser kan være finansielle problemer, innvilgelse av avdragsfrihet eller vesentlige kontraktsbrudd. Når en kunde settes på watchlist skal kunden risikoklassifiseres på nytt, sikkerhetsdepot gjennomgås og det utarbeides en handlingsplan for kundeforholdet. Ved hver gjennom gang av engasjementene som står på watchlist skal det vurderes hvorvidt det har inntruffet en tapshendelse. Dersom en tapshendelse har inntruffet gjøres en tapsligning som kan resultere i en nedskriving.

Eksponering mot rammene som er definert i risikoappetittrammeverket blir rapportert til konsernledelsen hver måned. Dersom det er overskridelser blir det rapportert til styret, med tilhørende handlingsplan som beskriver hvordan risikoen skal håndteres. Konsernets risiko-rapport til styret utarbeides kvartalsvis og gir en utfyllende omtale av status på risikoappetitt og utviklingen i risikobildet for øvrig.

Risikojustert kapital for kredittrisiko beregnes for alle avtaler og er grunn laget for vurdering av avtalens lønnsomhet. Beregningen av risikojustert kapital er basert på risiko parameterne fra de interne kredittmodellene, og tar i tillegg hensyn til bransjekonsen trasjon, geografisk konsentra-sjon, spesielt volatile segmenter og store enkeltengasjement.

Utviklingen i kredittrisiko følges tett. Hver måned blir kredittporteføljene analysert og rapportert i flere dimensjoner, for eksempel bransje, kundesegment og geografi. Denne rapporteringen utføres av en enhet som er uavhengig av forretningsenhetene. I den interne oppfølgingen av kredittrisiko måles og rapporteres alle porteføljer ved bruk av interne modeller, uavhengig av om porteføljen har IRB-modeller som er godkjent for bruk i beregning av kapitaldekning.

SIKKERHETER OG ANDRE RISIKOREDUSERENDE TILTAK

I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne benytter konsernet sikkerheter for å redusere kredittrisikoen. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. I tillegg benyttes såkalt negativ pantsettelse der kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis alle långivere. Ved vurdering av pant i fast eiendom legges til grunn omsetnings verdi, ekstern takst eller interne verdiestimater.

Hovedkategorier av garantister er privatpersoner, foretak, stat/kommuner, garantiinstitutter og banker.

Verdien av en kausjon er avhengig av kausjonistens gjeldsbetjeningsevne og formuesforhold og vurderes individuelt. I de tilfeller banken mottar kausjon fra et selskap vil verdien av denne svinge med utviklingen i selskapets resultater og soliditet. Også her vil verdien av kausjonen være avhengig av selskapets gjeldsbetjeningsevne og soliditet og vurderes individuelt. Kausjon avgitt av et aksjeselskap er underlagt de begrensninger som Aksjeloven setter vedrørende aksjeselska-pers adgang til sikkerhetsstillelse.

Dersom det foreligger en kausjon for et engasjement kan den redusere debitors LGD. Dette forut-setter at kausjonisten er klassifisert som maksimum klasse 6 i en av bankens PD-modeller, og at kausjonistens finansielle styrke vurderes å være tilstrekkelig til å kunne innfri kausjons kravet. Videre må kausjonen gjelde for hele engasjementets løpetid. Særlig forsiktighet utvises hvis det


→

er sannsynlig at det er betydelig samvariasjon mellom debitors og kausjonistens økonomiske situasjon. Kausjoner utgjør en liten andel av samlet sikkerhetsstillelse.

Ved vurdering av sikkerhetenes verdi i bedriftsmarkedet legges det til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter og salgskostnader. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdi, slik den forventes å være hvis banken på et framtidig tidspunkt har behov for at sikkerheten realiseres, skal legges til grunn. Verdivurdering av sikkerheter skal foretas ved ny bevilgning, minimum en gang per år og anses å være en del av kredittbeslutningen.

I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne, framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, mottatte garantier og motregningsadgang er finansielle klausuler tatt inn i de fleste kreditt-avtaler for bedrifter. Disse klausulene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene. Eksempel på klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

STRESSTESTING

DNBs kredittporteføljer blir stresstestet hvert år for å identifisere kritiske drivere for utviklingen i kredittrisiko og kapitaldekning. Stresstesting av spesifikke risikoelementer i enkeltporteføljer utføres i forbindelse med analyser av utvalgte sektorer. Banken gjennomførte i 2014 stresstester av porteføljene til DNB Boligkreditt og DNB Næringskreditt, samt porteføljen «offshore drilling».

Det benyttes ulike metoder for beregning av kredittap. Ved behov for å vise detaljerte resultater , benyttes en full bottom-up beregning gjennom de enkelte risikomodellene. Dette gjelder for eksempel ved stresstesting av spesifikke porteføljer og EBA stresstesten. Makroscenarioet oversettes da til modellspesifikke variabler for å beregne effekten på de ulike kredittporte-føljene. Scenariet består av et konsistent sett av makroøkonomiske variabler som er anslått for en periode på tre år fremover. Disse variablene oversettes deretter til modellspesifikke variabler for å kunne utføre stresstester på de ulike kredittporteføljene. I modellene blir PD for hver enkelt kunde stresset. Videre blir modellene for LGD og EAD utsatt for det samme makroøkonomiske sjokket. PD-modellene er ikke fullt ut sykliske, det vil si at PD-verdiene varierer mindre enn observert misligholdsfrekvens over et konjunkturforløp. I tillegg vil risikovektet volum være mindre syklisk enn PD-verdien som inngår i beregningen. Derfor må overgangen fra modellbe-regnede IRB-tall til anslag på faktiske nivå av nye mislighold og tap ta hensyn til IRB-systemets kalibreringsnivå og grad av syklikalitet. I tillegg må den nåværende posisjonen i den økonomiske syklusen tas hensyn til.

DNB bruker spesielt utviklede scenarier ved stresstester av datterselskaper, forretningsområder og spesifikke porteføljer. Scenarioene kan bestå av færre makroøkonomiske variabler og/eller mer direkte endringer i de ulike risikoparametrene i modellen, avhengig av behovet til de ulike forretningsområdene. For mer konkrete eksempler på variabler benyttet i stresstestene vises til figur i kapittel Kapitalstyring og ICAAP.

OVERSIKT OVER KREDITTEKSPONERINGER

Figurene under viser konsernets totale kredittengasjement fordelt etter kundegrupper og bran-sjer. Totale engasjement er utlån, fordringer, garantier og utrukne kreditter. Totalt engasjement her er inklusive banker og obligasjonsporteføljen i DNB Markets som holdes til forfall. Inndelingen i bransjer er basert på standard sektor- og næringsgrupperinger. Utfyllende opplysninger finnes i vedlegget til rapporten.

Kredittporteføljen i DNB er omtrent likt fordelt mellom personkunder og bedriftskunder. Over de siste fem årene har personkundeområdet vokst noe mer enn engasjementene mot foretak. Det alt vesentlige av kredittporteføljen er relatert til Norge eller norske kunder. Fordelingen i figuren viser geografisk eksponering basert på kundens adresse. De største bransjene i bedriftsporte-føljen er eiendomsdrift og skipsfart inkludert skipsbygging og rørtransport. Eiendomsdrift


→

inkluderer boligeiendommer i denne oppstillingen. Økningen i utlån til og fordringer på kreditt-institusjoner i 2013 og 2014 skyldes økning i repohandel i DNB Markets rundt årsskiftet.

SAMLET ENGASJEMENTSBELØP FORDELT PÅKUNDEGRUPPER

SAMLET ENGASJEMENTSBELØP FORDELT PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER

0

500

1 000

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014

1 500

2 000

2 500

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

Bedriftsmarked

MILLIARDER KRONER MILLIARDER KRONER

Personmarkedet

Utlån til og fordringer påkredittinstitusjoner

NorgeAmerika

Baltikum og Polen

EuropaAsia

Øvrige

ENGASJEMENTER I BEDRIFTSMARKEDET FORDELT PÅ BRANSJER, DESEMBER 2014

Utenriks sjøfart, rørtransport og bygging av skip og båter 15 %Eiendomsdrift 18 %Industri 14 %Tjenesteyting 10 %Handel 5 %Olje og gass 8 %

Transport og kommunikasjon 6 %Bygg og anleggsvirksomhet 7 %

Øvrige kundegrupper 17 %

%

Utfyllende opplysninger finnes i vedlegget.

SAMLET ENGASJEMENTSBELØP FORDELT ETTER GJENSTÅENDE LØPETID, DNB-KONSERNET

31.12.2014 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten

Millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 282 050 62 797 6 091 22 376 13 373 325

Netto utlån til kunder 159 915 86 886 78 234 292 100 822 348 (2 139) 1 437 344

Udisponerte kreditter under 1 år 259 843

Udisponerte kreditter over 1 år 351 903

Garantier 103 017

31.12.2013 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten

Millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 147 504 27 790 5 606 180 900

Netto utlån til kunder 132 158 73 791 71 527 263 917 801 616 (2 315) 1 340 695

Udisponerte kreditter under 1 år 384 750

Udisponerte kreditter over 1 år 199 883

Garantier 99 472


→

NEDSKRIVNINGER OG MISLIGHOLD

Et kredittengasjement skal vurderes for nedskrivning straks det har inntruffet en tapshendelse som gir objektive bevis for redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av utlånet. En taps-hendelse kan være vesentlige finansielle problemer, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer eller at det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

Reduksjonen i kontantstrømmene forårsaket av tapshendelsen må kunne estimeres pålitelig. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom regnskapsført verdi av utlånet i balansen og nåverdi av estimert fremtidig kontantstrømmer neddiskontert med lånets opprinnelige intern-rente, som er bankens finansieringskostnad pluss opprinnelig margin og amortisert gebyr.

Figuren under viser utviklingen i akkumulerte, balanseførte nedskrivninger i 2014.

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

2013 Nyeog økte

Reduksjon Konsta-teringer

Gruppe-ned-

skrivninger

Øvrigeendringer

2014

UTVIKLING I AKKUMULERTE NEDSKRIVNINGER

MILLIONER KRONER

13 084

3 079

–1 245

–2 422–341

454 12 608

Reduksjonen i nedskrivningene skyldes i hovedsak salg av et shippingengasjement som hadde nedskrivning, der nedskrivningen ble tilbakeført etter salget, og friskmelding av et par store engasjementer med nedskrivning. Også i boliglånsporteføljen ble det tilbakeføringer i 2014. Reduksjonen i gruppenedskrivningene skyldes kvalitetsforbedringer i storkundeporteføljen.

Utlån som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall samlet i gruppe, gruppened-skrivning. Utlånene er gruppert utfra like risiko- og verdiegenskaper, basert på hovedsektorer eller bransjer, samt risikoklasse. DNB har utviklet en modell som beregner nedskrivningsbehov per bransje basert på endring i porteføljens kvalitet og makroøkonomisk bilde. Gruppened-skrivningene er, på samme måte som individuelle nedskrivninger, basert på neddiskonterte kontantstrømmer. Grunnlaget for neddiskonteringen er observerte erfaringstall fra individuelle nedskrivninger. Som objektive bevis for gruppenedskrivninger i DNB benyttes konjunktur-utviklingen i utvalgte bransjer. Denne er beregnet ut fra indekser for leiepriser, oljepriser, laksepriser, produksjonsgap, shipping og boligprisutvikling. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes balanseførte verdi. For utlån resultatføres periodens endringer i gruppe-nedskrivninger under Nedskrivninger på utlån og garantier.


→

NETTO NEDSKRIVNINGER FORDELT PÅ INDIVIDUELLE OG GRUPPENEDSKRIVNINGER

Bedriftsmarkedet, netto nedskrivninger

MILLIARDER KRONER

Personmarkedet, netto nedskrivninger

Endring i gruppenedskrivninger på utlån

2010 2011 2012 2013 2014

-2

-1

0

1

2

3

4

5Sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 15 %

Industri 28 %

Handel 17 %

Eiendomsdrift 15 %

Tjenesteyting 11 %

Olje og gass 1 %

Transport og kommunikasjon 1 %

Bygg og anleggsvirksomhet 4 %


NETTO NEDSKRIVNINGER I BEDRIFTSMARKEDET FORDELT PÅ BRANSJER, DESEMBER 2014

%

Nedskrivningene i 2014 var lavere enn året før. Årsaken til dette er: ▪ Tilbakeføringer i boliglånsporteføljen. ▪ Tilbakeføringer i shipping som følge av salg av problemengasjement med tidligere tap. ▪ Reduksjon i gruppenedskrivninger, hovedsakelig på grunn av forbedrede nøkkeltall i

storkundeporteføljen.

Mislighold i dette kapittelet er basert på regnskapsdefinisjonen (IFRS). Der inngår ikke engasje-menter som restruktureres på grunn av finansielle problemer for å unngå mislighold. Dette skiller seg fra IRB-definisjonen av mislighold der dette er inkludert.

Misligholdsdefinisjonen er som følger: Et engasjement skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager, og forfalt beløp er større enn 2 000 kroner, og misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom banken:

▪ som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning og beløpet ikke er uvesentlig,

▪ som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig,

▪ avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmen med et ikke uvesentlig beløp,

▪ antar at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten , eller av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt.

Definisjonen ovenfor gjelder både bedrifts- og personmarkedet, men for segmenter der det ikke gjøres individuelle vurderinger, skal kun 90-dagersregelen gjelde.

Figurene nedenfor viser konsernets netto misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt etter kundegrupper. Inndelingen i kundegrupper er basert på standard sektor- og nærings-gruppering. Utfyllende opplysninger finnes i vedlegg til rapporten.

I 2014 var det en nedgang på 17 prosent i netto misligholdte og nedskrevne engasjementer innen for bedriftsporteføljen. Nedgangen var i storkundeområdet og spesielt i shipping, industri og eiendomsdrift. I shipping ble et nedskrevne engasjement solgt, mens det i eiendoms- og industri-porteføljen skyldes friskmelding av flere engasjementer.


→

NETTO MISLIGHOLDTE OG NEDSKREVNEENGASJEMENTER

NETTO MISLIGHOLDTE OG NEDSKREVNEENGASJEMENTER FORDELT PÅ GEOGRAFISKEOMRÅDER

Bedriftsmarked, nedskrivningPersonmarkedet, nedskrivning

Misligholdte lån og garantieruten nedskrivninger

Norge

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014

Amerika

Baltikum og Polen

EuropaAsia

Øvrige

MILLIARDER KRONER MILLIARDER KRONER

0

5

10

15

20

25

0

5

10

15

20

25

Sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 35 %

Industri 7 %

Handel 12 %

Eiendomsdrift 23 %

Tjenesteyting 6 %

Olje og gass 0 %

Transport og kommunikasjon 5 %

Bygg og anleggsvirksomhet 9 %


ANDEL MISLIGHOLDTE OG NEDSKREVNE ENGASJEMENTER I BEDRIFTSMARKEDET FORDELT PÅ BRANSJER, DESEMBER 2014

%

Tabellen under viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Uordnede utlån og overtrekk på kreditter/innskuddskontoer blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalings-evne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering er også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at det er identifisert behov for nedskrivning. Uordnede lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen nedenfor, men er inkludert i tabeller som viser nedskrevne engasjementer. Utviklingen i disse volumene siste år gjenspeiler den gode perioden norsk økonomi har vært igjennom. Det har vært en nedgang på 53 prosent i uordnede lån og overtrekk på kreditter / innskuddskontoer over 90 dager siste år. Også i volumene mellom 60 og 90 dager har det vært en markant nedgang.

UORDNEDE UTLÅN FORDELT PÅ ANTALL DAGER31.12.2014 31.12.2013

Millioner kronerUordnet/

overtrukket Restgjeld Uordnet/

overtrukket Restgjeld

10-29 dager 697 12 458 728 11 732

30-59 dager 526 3 347 523 3 304

60-89 dager 149 608 197 751

> 90 dager 203 960 433 1 269

Totalt 1 575 17 373 1 881 17 056

Utfyllenede opplysninger og nedskrivninger og misligholdt portefølje finnes i vedlegg.


→

KAPITALKRAV FOR KREDITTRISIKO

Samlet kapitalkrav for kredittrisiko var 66,7 milliarder kroner ved utgangen av 2014, 2,6 milliarder høyere enn ett år tidligere. Årsaken til økningen er de økte risikovektene for boliglån under IRB.

SPESIFIKASJON AV RISIKOVEKTET VOLUM OG KAPITALKRAV FOR KREDITT 31.12.14 31.12.13

Millioner kroner Eksponering EAD RisikovektRisikovektet

volum Kapitalkrav Kapitalkrav

IRB-metode

Foretak 1 020 495 830 157 45 371 240 29 699 30 362

Spesialiserte foretak (SL) 6 456 6 358 35 2 239 179 153

Massemarked, pant i fast eiendom 654 690 654 688 17 108 813 8 705 4 884

Massemarked, øvrige engasjementer 109 313 90 177 28 25 195 2 016 1 984

Verdipapirisering 31 927 31 927 71 22 747 1 820 2 380

Sum kredittrisiko, IRB-metode 1 822 882 1 613 308 33 530 233 42 419 39 763

Standardmetode

Stater og sentralbanker 90 494 104 283 0 229 18 4

Institusjoner 303 519 114 301 30 34 125 2 730 1 837

Foretak 267 424 216 393 93 201 915 16 153 17 055

Massemarked, pant i fast eiendom 43 265 41 264 50 20 715 1 657 1 867

Massemarked, øvrige engasjementer 88 366 44 421 78 34 466 2 757 2 249

Egenkapitalposisjoner 2 865 2 865 105 3 007 241 321

Verdipapirisering 2 746 2 746 30 827 66 44

Øvrige eiendeler 7 397 7 397 114 8 423 674 1 019

Sum kredittrisiko, standardmetoden 806 076 533 670 57 303 707 24 297 24 395

Sum kredittrisiko 2 628 958 2 146 977 39 833 941 66 715 64 158

Utvikling i risikovektet volum for IRB-porteføljenRisikovektet volum (RWA) økte med 32 milliarder kroner i 2014. Finanstilsynets pålegg om minimum 20 prosent LGD for boliglån ga en økning på 45 milliarder kroner. Vekst i boliglåns-porteføljen økte RWA med 3,5 milliarder kroner. Vekst i foretaksporteføljen bidro til en økning i risikovektet volum med 37 milliarder kroner, hvorav 19 milliarder skyldtes valutakurseffekt. Netto nedskrevne engasjement ble redusert med 3,5 milliarder kroner i løpet av 2014. Dette førte til at risikovektet volum ble redusert med 29 milliarder kroner. En bedring i LGD for foretak ga ytterligere reduksjon i RWA med 14 milliarder kroner. Effekter av endringer i PD og løpetid (M) var ubetydelige.

RWAper

31.12.13

Vekst iekspo-nering

Valuta-kurs-e�ekt

Nytt “gulv”for LGDboliglån

For-bedring

i LGDforetak

Redusertmislighold

RWAper

31.12.14

Verdi-papiri-sering

Øvrig

UTVIKLING I RISIKOVEKTET VOLUM FOR KREDITTRISIKO, IRB-PORTEFØLJEN

497

2

19

45

–14

–29–7 –3

530

450

480

510

540

570

600

MILLIARDER KRONER

1. juli 2014 offentliggjorde Finanstilsynet ytterligere krav til IRB-bankenes bolig lånsmodeller. Blant annet øker minstekravet til bankenes estimater for PD for enkeltlån til 0,2 prosent. I tillegg øker nivået for langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene skal rapportere i henhold til de nye kravene fra første kvartal 2015. Samlet effekt av endringene er at risikovekten for boliglån blir omtrent 25 prosent. For DNB tilsvarer dette en økning i risikovektet volum på 55 milliarder kroner.


2

→

IRB-SYSTEMET

Hensikten med IRB-systemet er å sikre god risikostyring og oppfyllelse av kapitalkravene. Det må være kvalitet og transparens i hele verdikjeden. Styret tar stilling til kapitalbehovet på grunnlag av risikomålingen og en samlet vurdering av rammebetingelser og forretningsmessige og strate-giske mål. Alle ledd i verdikjeden skal valideres med hensyn til om myndighetenes krav og interne kvalitetskrav er oppfylt. Valideringen skal både verifisere systemets tilstrekkelighet og avdekke behov for forbedringer.

Figuren viser en skisse av IRB-systemet i DNB. IRB-systemet omfatter modeller, prosesser, IT-systemer og retningslinjer som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko. Det griper inn i konsernets virksomhet på tvers av forretnings- og støtteområder.

IRB-systemet i DNB

Elektronisk saksflyt

Risiko-klassifisering

IT-systemer og prosesstøtte

AnvendelseStyring, rapportering og

kontrollmekanismer

KredittstrategierKategorisering

Innvilgelse av lånSikkerhets-vurdering

StresstestingRisikojustert lønnsomhet

Risiko-rapportering

Validering (etterprøving)

Kreditt LIS / Dashboard

Konsern-revisjonen

Kapitalisering (ICAAP)

Risikomodeller

Kalibrering

Risikoparametre

Modellutvikling

LGD

EAD

PD

Bevilgnings-fullmakter

Kredittregelverk

DNB har brukt interne kredittrisikomodeller siden 1995. Den første formelle IRB-tillatelsen kom i begynnelsen av 2007. I dag er de fleste modellene godkjent av Finanstilsynet, og beregningene fra IRB-systemet er fullt integrert bankens interne styringsverktøy.

De viktigste anvendelsesområdene for IRB-modellene er: ▪ Kapitaldekningsberegning ▪ Beslutningsstøtte i kredittprosessen ▪ Grensesetting i risikoappetitt og kredittstrategier ▪ Risikomåling og løpende rapportering ▪ Prising av risiko og lønnsomhetsmåling i porteføljer

De siste modellene som har fått IRB-tillatelse av Finanstilsynet er bankens simuleringsmodeller . Tillatelsen ble gitt i 2014. Simuleringsmodellene anvendes for storkunder i de tilfeller der kontantstrøm vurderes som mer relevant for risikoanalysen enn regnskapsdata. Eksempler på dette er shippingselskaper med få eiendeler og eiendomsselskaper. Banken er i dialog med Finanstilsynet om implementering av vilkårene som ble gitt i forbindelse med tillatelsen, og forventer å ta i bruk IRB-metode i kapitalkravsberegningen for denne porteføljen i løpet av 2015.

Tabellen viser hvilke deler av kredittporteføljen som har tillatelse til å benytte IRB-modeller i rapportering. DNB har kun avansert IRB (IRBA) for foretaksporteføljene, grunnleggende IRB (IRBF) er ikke i bruk i DNB.


→

IRB INNFØRINGSPLAN – VIDERE FREMDRIFT Rapporteringsmetoder for

kredittrisiko ved kapitaldekning

Porteføljer 31.12.14 31.12.15 1)

Massemarked:

- utlån med pant i fast eiendom, DNB Bank og DNB Boligkreditt IRB 2) IRB 2)

- rullerende kreditter, DNB Bank 3) IRB 2) IRB 2)

- utlån i DNB Finans Norge IRB 2) IRB 2)

Foretak:

- små og mellomstore bedrifter, DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB

- store bedrifter (scorekortmodeller), DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB

- store bedrifter (simuleringsmodeller), DNB Bank og DNB Næringskreditt Standard Avansert IRB

- leasing, DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB

- bedrifter, DNB Næringskreditt Avansert IRB Avansert IRB

Verdipapiriseringsposisjoner:

- internasjonal obligasjonsportefølje, DNB Markets IRB 2) IRB 2)

Institusjoner:

- banker og finansinstitusjoner, DNB Bank 1) Standard Avansert IRB

Unntak:

- godkjente unntak: engasjementer med stater, kommuner, egenkapitalposisjoner Standard Standard

- midlertidige unntak: DNB Baltikum og Polen, DNB Luxembourg, JSC DNB Bank og diverse mindre porteføljer Standard Standard

1) I henhold til innføringsplan. Implementeringen avhenger av godkjenning fra Finanstilsynet2) For massemarkedet og verdipapiriseringsposisjoner er det kun en IRB-metode.3) Rullerende kreditter rapporteres som øvrig massemarked

75 prosent av porteføljen, målt i EAD, ble rapportert på IRB-modeller ved utgangen av 2014. Når simuleringsmodellene som er godkjent men ikke implementert tas med, er 79 prosent av kreditt-porteføljen godkjent for IRB-rapportering.

Foretak 52 %

Boliglån 40 %

Øvrig massemarked 6 %

Verdipapirisering 2 %%IRB-metode 75 %Standardmetode 21 %

Simuleringsmodeller 4 %%

RAPPORTERINGSMETODER KREDITTRISIKO, EAD, DESEMBER 2014 AKTIVAKLASSER IRB-PORTEFØLJEN, EAD, DESEMBER 2014

Beregnet kapitalkrav for de porteføljer som rapporteres etter IRB-metoden, er vist i avsnitt om kapitalkrav.


→

KREDITTMODELLER OG RISIKOKLASSIFISERING DNB deler sin portefølje i 10 risikoklasser basert på engasjementenes PD. Engasjementer som er misligholdte får tildelt PD lik 100 prosent.

DNBs RISIKOKLASSIFISERING FOR KREDITT

Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating

Risikoklasse Fra PD Til PD Moody’s Standard & Poor’s

1 0,01 0,10 Aaa - A3 AAA - A÷

2 0,10 0,25 Baa1 - Baa2 BBB+ - BBB

3 0,25 0,50 Baa3 BBB÷

4 0,50 0,75 Ba1 BB+

5 0,75 1,25 Ba2 BB

6 1,25 2,00

7 2,00 3,00 Ba3 BB÷

8 3,00 5,00 B1 B+

9 5,00 8,00 B2 B

10 8,00 40,00 B3, Caa/C B÷, CCC/C

DNBs modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres jevnlig for å sikre at faktorene i modellene til enhver tid har høy forklaringskraft, basert på vesentlige risikodrivere for de enkelte parameterne som inngår i modellene. Modellene er tilpasset ulike kundesegmenter som vist i tabellen.

MODELLER BENYTTET I IRB-RAPPORTERINGEN, DESEMBER 2014

Engasje-mentskategori Kundesegment PD-modell EAD-modell LGD-modell

Massemarked - pant i fast eiendom

Nye personkunder eller personkunder uten gyldig adferdscore, samt alle kunder som øker eksisterende gjeld med 200.000 norske kroner, eller mer

PD-søknadsscore

EAD-bolig LGD-boligAlle personkunder, med unntak av kunder som har blitt kredittvurdert gjennom søk-nadsscore i løpet av de siste 12 måneder.

PD-adferdsscore

Massemarked - øvrig masse-marked

Personkunder i DNB Finans - gjenstandsfinansiering

PD-Personscore EAD-DNB Finans LGD-DNB Finans

Personkunder i DNB Kort - uten pantPD-Søknadsscore

EAD-DNB Kort LGD-DNB KortPD-Adferdsscore

Foretak

Norske aksjeselskaper med omsetning < 20 MNOK samt sum eiendeler < 20 MNOK.

PD-Regionmo-dellen

EAD-Region

LGD Region / LGD Region Eiendom

Norske aksjeselskaper med omsetning mel-lom 20 og 1000 MNOK, samt sum eiendeler > 20 MNOK. I tillegg alle norske aksjeselskap med engasjement under 20 millioner uavhen-gig av omsetning og balanse.

PD-Mellomstore bedrifter

Ansvarlige selskap (ANS) med engasjement < 50 MNOK

PD-ANS

Enkeltpersonforetak (ENK) med engasjement < 20 MNOK

PD-ENK

Norske eiendomsselskap med balanse < 250 MNOK

PD-Nærings-eiendom

Norske aksjeselskaper i DNB Finans med omsetning < 20 MNOK samt sum eiendeler < 20 MNOK.

PD-Region-modellen

EAD-DNB Finans LGD-DNB FinansNorske aksjeselskaper i DNB Finans med omsetning < 1000 MNOK, samt norske eien-domsselskap med balanse < 200 MNOK

PD-Mellomstore bedrifter

Enkeltpersonforetak i DNB Finans med enga-sjement < 5 MNOK

PD-ENK Finans

Storkunder (kunder med omsetning > 1000 MNOK)

PD-General Corporate

EAD-Storkunde LGD-GC

Shippingkunder (eksklusiv SPV)PD-Shipping Ge-neral Corporate

LGD-SGC

Oppkjøpsfinansiering PD-LBO LGD-LBO

DNBs modellandskap reflekterer at det er ulike variabler som egner seg best til å forklare risikoen i de ulike porteføljene. Så langt det er mulig er DNBs IRB-modeller utviklet på historiske data med


→

statistiske metoder. Dette er tilfellet for modellene som benyttes i massemarkedet og mot små og mellomstore bedrifter. Normalt vil tilgangen på data bli mindre jo lenger tilbake i tid man går. Det skilles derfor ofte mellom datagrunnlaget for modellutvikling og modellkalibrering. I stor-kundeporteføljen er det langt færre kunder og også få mislighold. Modellene er derfor utviklet som ekspertmodeller, hvor den statiske tilpasningen av modellene er basert på å utvikle modeller som best gjenskaper ekspertratinger.

Mens PD-modeller skal reflektere forventet gjennomsnittlig normalisert misligholdsfrekvens over en konjunktursyklus skal EAD- og LGD-modellene tilsvarende reflektere engasjement ved mislighold og tap gitt mislighold i en økonomisk nedgangskonjunktur, i den grad dette er mer konservativt. DNB er pålagt å inkludere bankkrisen i Norge i perioden 1988-93 som en del av kalibreringen av IRB-modellene.

For at risikovektet volum ikke skal være sensitivt for konjunktursvingninger skal PD-modellene ideelt sett være såkalte through-the-cycle modeller. Dette innebærer at estimatene ikke skal påvirkes av konjunktursituasjonen. Point-in-time modeller skal gi forventningsrette estimater og tar derfor inn all relevant informasjon. Mange faktorer som viser seg å ha forklaringskraft vil variere over en konjunktursyklus og introdusere syklikalitet i modellene. I praksis vil derfor modellene ofte bli en mellomting mellom through-the-cycle og point-in-time.

VALIDERING Validering er en sentral del i kvalitetssikringen av DNBs IRB-system. I henhold til Kapitalkravs-forskriften og DNBs retningslinjer for validering skal styret i DNB Bank ASA minst én gang i året forelegges resultater fra valideringsarbeidet. Valideringsresultatene skal gi grunnlag for å vurdere om klassifiseringen og kvantifiseringen av konsernets kredittrisiko er forsvarlig.

I den kvantitative valideringen gjennomføres det tester av modellenes rangeringsevne, model-lenes evne til å fastsette riktig nivå på risikoparametrene (kalibrering) og stabiliteten i risiko-parametrene. Rangeringsevne tester PD-modellenes evne til å skille mellom kunder som kommer til å misligholde og kunder som ikke misligholder. I vurderingen av LGD-modellene har DNB implementert metoder for å teste modellenes evne til å skille misligholdskunder med høy taps-grad fra misligholdskunder med lav eller ingen tapsgrad.

Ved validering av kalibreringsnivå gjennomføres tester for å vurdere hvorvidt PD, EAD og LGD er fastsatt på riktig nivå. Kriteriet for å vurdere dette er om predikerte verdier stemmer godt over-ens med observerte verdier, eller om avvikene er forventede og/eller akseptable basert på hvilken konjunkturfase man har befunnet seg i.

PD-modellenes kalibrering vurderes ved å utføre en test for hver risikoklasse som besvarer spørs-målet «dersom den predikerte PD for klassen er korrekt, hva er sannsynligheten for å få det antall mislighold som det som ble observert?» Predikert misligholdsfrekvens skal i snitt uttrykke det man gjennom en full økonomisk syklus skal observere, og testene er derfor basert på så mange observasjonsperioder som foreligger for den enkelte modell eller portefølje.

For å vurdere LGD-modellenes kalibrering anvendes fire forskjellige metoder, der en av dem er å sammenligne predikert og observert LGD i intervaller. Dette gjøres for å vurdere forskjellen mellom gjennomsnittlig predikert og observert tapsgrad. Basert på flere år bør gjennomsnittlig observert LGD ligge under den øvre grensen for intervallene, og ved økonomiske nedgangs-tider ikke overskride den. Dette begrunnes med at LGD skal reflektere tapsgrad i økonomiske nedgangstider. Tilsvarende gjelder for predikert EAD.

For å fange opp systematiske variasjoner i observert misligholdsfrekvens og observert taps-grad er det utviklet en makromodell som benyttes som støtte i vurderingen av nivået på antall observerte mislighold i lys av konjunktursituasjonen.

I den kvalitative valideringen etterprøves både IRB-systemets design og IRB-prosessen. I valideringen av IRB-systemets design gjennomgås forutsetningene IRB-modellene bygger på, herunder utvikling av klassifiseringsmetoden, datakvalitet og stabiliteten til


→

klassifiserings systemet. Videre skal det etterprøves om IRB-systemet brukes i tråd med forutset-ningene. Etterprøving av hvordan risikomodellene blir anvendt i beslutningsprosesser og i intern og ekstern rapportering er derfor en viktig del av den kvalitative valideringen.

Siste valideringsrapport viser at det er god prediksjonsevne i de aller fleste modellene. Modellene som klassifiserer personkunder basert på observert adferd utmerker seg spesielt positivt. To av modellene som brukes for risikoklassifisering av gjenstandsfinansiering vil bli gjennomgått på nytt i 2015 på grunn av en lite tilfredsstillende evne til å skille gode kunder fra de mindre gode. Rapporten avdekket også behov for to nye modeller innenfor klassifisering av kortkunder. Disse er under utvikling nå. En ny modell for småbedrifter er ferdig utviklet og vil bli implementert så fort den er gjennom godkjenningsprosessen. Det ble også avdekket behov for en gjennomgang av valg av diskonteringsrente som benyttes både i modellutvikling og i validering av LGD.

Sammenligning av risikoparametere med faktisk utfall Valideringsresultatene for 2014 var under utarbeidelse da pilar 3-rapporten ble publisert. Tallene er oppdatert og finnes i vedlegg til rapporten og i separat Excel-fil med tabeller.

Kommentarer og hovedfunn i rapporten oppsummeres under. Diagrammene nedenfor angir predikerte PD ved inngangen til året sammenlignet med observerte misligholds frekvenser i løpet av 2013.

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

201320122011201020092008

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2013201220112010

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

201320122011201020092008

SAMMENLIGNING AV PREDIKERT OGOBSERVERT PD FOR MASSEMARKED LÅN MEDPANT I FAST EIENDOM

SAMMENLIGNING AV PREDIKERT OG OBSERVERT PD FOR STORKUNDEMODELLER

SAMMENLIGNING AV PREDIKERT OG OBSERVERT PD FOR SMÅ OG MELLOMSTORE AKSJESELSKAPER

Predikert Observert Predikert Observert Predikert Observert

PROSENT PROSENT PROSENT

Som diagrammene viser ligger den faktiske (observerte) PD godt under predikert PD i hele perioden for porteføljene som benyttet modeller for personkunder og storkundemodeller. Økningen i predikert PD for små og mellomstore aksjeselskaper fra 2,0 til 3,1 prosent mellom 2011 og 2012 skyldes en rekalibrering av modellen i 2012. Rekalibreringen ble gjort etter at validerings rapporten for 2011 avdekket svakheter i datagrunnlaget for kalibrering av region-modellen. Det var derfor behov for å tilpasse den opprinnelige modellen for å fange opp de forhold som valideringsrapporten påpekte.

Det er ulike konverteringsfaktorer for ulike type produkter som inngår i beregningen av predikert EAD. For forpliktende tilbud beregnes EAD på bakgrunn av en fastsatt akseptrate beregnet ut fra tidligere registrert andel av kunder som aksepterer bankens tilbud.

Vurderingen av konverteringsfaktorene for EAD er basert på forholdstallet mellom observert misligholdt saldo i forhold til tilhørende predikert EAD 12 måneder forut for mislighold. For stor-kunder foreligger det ikke et tilstrekkelig stort grunnlag til å gjøre en statistisk robust vurdering av predikert EAD. Både akseptrate og relevante forholdstall for de ulike porteføljene er vist i tabellen i vedlegget til denne rapporten.


→

Tabellen for LGD angir predikerte tapsgrader ved inngangen til året sammenlignet med obser-verte tapsgrader for mislighold som oppstod i løpet av året. De predikerte verdiene er basert på misligholdt portefølje, hvilket normalt sett gir et noe høyere gjennomsnitt enn hele porteføljen.

0

5

10

15

20

2013201220112010

0

10

20

30

40

2013201220112010

0

10

20

30

40

20132012201120102009

SAMMENLIGNING AV PREDIKERT OG OBSERVERT LGD FOR MASSEMARKED LÅN MED PANT I FAST EIENDOM

SAMMENLIGNING AV PREDIKERT OG OBSERVERT LGD FOR STORKUNDEMODELLER

SAMMENLIGNING AV PREDIKERT OG OBSERVERT LGD FOR SMÅ OG MELLOMSTORE AKSJESELSKAPER

Predikert Observert Predikert Observert Predikert Observert

PROSENT PROSENT PROSENT

Diagrammene over viser resultatene av valideringen for av noen av LGD-modellene. Disse viser at den observerte tapsgraden ligger lavere enn den predikerte både for modellene for fast eiendom og små og mellomstore selskaper. Den høye observerte tapsgraden i 2012 for storkundemodellen er foreløpig et usikkert estimat da en stor andel av kundene fremdeles er i mislighold. I tillegg gjør få mislighold at enkeltkunder gir store utslag. Samme effekt ser vi i observert LGD for ansvarlige selskaper. Økningen fra 8,0 til 24,4 prosent mellom 2011 og 2012 skyldes i all hoved-sak porteføljens begrensede størrelse, som innebærer at små endringer i tap gir store utslag på prosentandelen.

FAKTISKE VERDIENDRINGERFiguren viser forventede tap for den friske porteføljen i begynnelsen av året sammenlignet med nye nedskrivninger gjennom året for de største IRB-godkjente porteføljene.

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014

SAMMENLIGNING AV FORVENTEDE OG FAKTISKE VERDI-ENDRINGER IRB MASSEMARKED MED PANT I FAST EIENDOM

MILLIARDER KRONER

Forventet tap, frisk portefølje, årsstart

SAMMENLIGNING AV FORVENTEDE OG FAKTISKE VERDI-ENDRINGER IRB FORETAK

MILLIARDER KRONER

Verdiendring og nedskrivninger, årssluttForventet tap, frisk portefølje, årsstartVerdiendring og nedskrivninger, årsslutt

Forventede tap (EL) for boliglånsporteføljen ble redusert siste år mens den reelle verdiendring-/nedskrivningsandelen var tilnærmet uendret, og på et mye lavere nivå. I beregningen av forventet tap benyttes intern LGD som ikke inkluderer LGD-gulvet på 20 prosent.


→

I foretaksporteføljen er det forventede tapet noe redusert, mens den faktiske verdiendringen ble betydelig redusert dette skyldtes som tidligere beskrevet, friskmelding av en del engasjementer som hadde nedskrivning i 2013 i tillegg til salget av et stort engasjement som også hadde en nedskrivning. Ytterligere informasjon finnes i vedlegg.

SAMLET EKSPONERING FOR GODKJENTE IRB-PORTEFØLJERTabellen under viser de ulike risikoparameterne for IRB-porteføljene fordelt på risikoklasse. EAD er summen av trukket beløp og ubenyttet ramme multiplisert med konverteringsfaktor, KF. For foretaksporteføljen vises også gjennomsnittlig løpetid. PD for totalporteføljen er EAD-vektet og inkluderer kun risikoklasse 1 til 10.

MASSEMARKED, PANT I FAST EIENDOM 2014 2013

Risiko-klasse

Ubenyttet ramme,

millioner kroner KF %

EAD, millioner

kroner PD % LGD % Risiko-vekt %

Ubenyttet ramme,


EAD, millioner


1 - - - - - - - - - - - -

2 25 769 100 260 173 0,16 20 7 23 288 100 241 767 0,17 11 4

3 14 039 100 184 874 0,37 20 13 13 265 100 175 316 0,37 11 8

4 3 426 100 65 741 0,62 20 20 3 413 100 62 344 0,62 12 11

5 4 412 100 83 879 0,99 20 27 4 051 100 79 612 0,99 12 16

6 1 579 100 37 033 1,61 20 37 1 521 100 37 032 1,61 12 22

7 384 100 11 973 2,47 21 50 370 100 12 650 2,48 13 31

8 147 100 5 596 3,90 22 66 126 100 5 668 3,95 14 41

9 31 100 2 249 6,35 22 85 36 100 2 141 6,44 13 52

10 9 100 1 106 12,09 21 106 11 100 875 12,24 14 70

Mislig-holdte

9 100 2 064 100,0 24 180 14 100 2 008 100,0 16 94

Totalt 49 804 100 654 688 0,57 20 17 46 096 100 619 414 0,59 12 10

Økningen i LGD for massemarked med pant i fast eiendom (boliglån) siste år skyldes Finans-tilsynets krav om et gulv på minimum 20 prosent som kom første kvartal 2014. Risikovektene er økt av samme grunn. Vektet PD har gått noe ned i samme periode.

ØVRIG MASSEMARKED 2014 2013

Risiko-klasse

Ubenyttet ramme,


EAD, millioner


Ubenyttet ramme,


EAD, millioner


1 - - - - - - - - - - - -

2 52 264 71 47 008 0,17 33 13 50 227 71 44 801 0,17 33 13

3 7 177 77 11 907 0,37 34 22 7 255 76 11 551 0,37 34 21

4 3 060 80 6 241 0,62 36 31 3 246 79 6 235 0,62 35 30

5 2 588 79 5 600 0,99 35 38 2 780 77 5 653 0,99 34 37

6 1 809 81 4 367 1,61 37 47 1 943 79 4 426 1,61 36 47

7 1 803 78 3 516 2,49 36 52 1 933 77 3 596 2,49 36 52

8 1 554 85 3 891 3,97 36 55 1 566 84 3 880 3,97 36 55

9 422 85 1 659 6,40 36 58 405 85 1 646 6,40 35 56

10 1 147 86 4 180 16,96 40 88 1 104 86 4 208 16,98 39 86

Mislig-holdte 355 88 1 809 100,0 34 112 329 87 1 699 100,0 39 123

Totalt 72 179 73 90 177 1,52 34 28 70 788 73 87 694 1,57 34 28

Porteføljen øvrig massemarked består av porteføljer fra DNB Finans og DNB Kort. Mesteparten av denne porteføljen, 78 prosent, er usikrede forbrukslån i DNB Kort. Trukket engasjement denne porteføljen er 18 milliarder kroner. Vektet PD har bedret seg noe siste år. De andre nøkkeltallene er uendrede på totalnivå.


→

FORETAK2014 2013

Risiko-klasse

Ubenyttet ramme,


EAD, millioner


Løpe-tid, år

Ubenyttet ramme,


EAD, millioner


Løpe-tid, år

1 70 115 55 64 108 0,05 28 13 2,4 75 538 54 61 300 0,05 30 14 2,6

2 105 747 56 109 312 0,17 28 26 2,7 94 248 58 103 582 0,17 28 26 2,6

3 101 309 61 164 541 0,39 23 34 2,9 67 144 60 116 491 0,38 25 35 2,9

4 53 733 64 124 343 0,60 23 39 2,7 65 840 56 121 358 0,62 25 44 2,7

5 50 254 62 135 244 0,96 23 49 2,8 46 063 65 119 670 0,96 25 52 2,7

6 35 955 68 121 234 1,61 23 57 2,6 28 933 65 99 719 1,60 25 62 2,7

7 12 755 68 54 515 2,46 24 63 2,7 10 925 77 48 046 2,42 26 70 2,8

8 4 238 57 21 456 3,73 27 74 2,4 4 792 62 28 249 3,81 27 79 2,7

9 1 205 72 7 662 6,35 28 95 3,1 1 307 59 7 299 6,27 28 95 2,9

10 2 389 54 13 550 14,26 26 110 2,3 1 757 61 9 397 13,47 28 124 2,5

Mislig-holdte 935 60 14 193 100,00 34 157 2,1 1 199 71 17 270 100,00 23 298 2,7

Totalt 438 636 60 830 157 1,15 25 45 2,7 397 745 59 732 381 1,14 26 52 2,7

Det har vært en stor nedgang i risikovektene på grunn av reduksjonen i misligholdt og ned skrevet portefølje i tillegg til en liten forbedring i LGD. Ellers er det kun marginale endringer i nøkkeltallene.

Oversikt over porteføljen for spesialiserte foretak finnes i vedlegg. Spesialiserte foretak består av engasjementer med enheter som ble laget spesielt for å finansiere eller drive fysiske eiendeler for eksempel fly eller båter. Volumet for spesialiserte foretak utgjør 0,4 prosent av den totale IRB-porteføljen, 6 milliarder kroner. Dette er en volummessig økning på 66 prosent fra i fjor, men hovedårsaken til denne veksten er valutakursendringen mot slutten av 2014. Kvaliteten i denne porteføljen er bedret og i tillegg er løpetid og risikovekten redusert i løpet av 2014. Oversikt over denne porteføljen finnes i vedlegg.

-3 -2 -1<=-5 -4 0 1 2 3 4 =>5

Negativ19,7 %

Positiv22,7 %

Negativ28,5 %

Positiv28,6 %

ÅRLIG MIGRASJON IRB FORETAK, EAD

MILLIARDER KRONER

0

100

200

300

400

500

-3 -2 -1<=-5 -4 0 1 2 3 4 =>5

ÅRLIG MIGRASJON IRB BOLIGLÅN, EAD

MILLIARDER KRONER

0

50

100

150

200

250

Alle kunder med kreditteksponering skal risikoklassifiseres minst en gang i året. Figurene over viser hvordan volumene, målt i EAD, i IRB porteføljene foretak og boliglån har migrert mellom risikoklasser siste år. Figurene viser hvor stort volum som har migrert og med hvor mange klasser i positiv eller negativ retning. Positive tall betyr migrasjon til bedre risikoklasser. Migrasjonen måles for kunder som har hatt eksponering hele året og tar ikke hensyn til nye kunder som kommer inn i porteføljen i løpet av året.


→

Under finnes tabeller som viser IRB-porteføljene fordelt på bransjer.

IRB PORTEFØLJE PER BRANSJE, RISIKOKLASSE 1 TIL 102014 2013

EAD, milliarder

kronerRisiko-vekt % PD % LGD %

Løpetid, år

EAD, milliarder


Løpetid, år

Boliglån 652,6 16 0,57 20 - 617,4 10 0,59 12 -

Annet personmarkedet 88,4 26 1,52 34 - 86,0 26 1,57 34 -

Utenriks sjøfart og rør-transport og bygging av skip og båter 188,4 50 1,25 23 2,8 146,4 57 1,53 25 2,9

Eiendomsdrift 134,8 37 1,09 21 3,3 125,3 43 1,16 22 3,4

Industri 100,0 42 1,44 24 2,3 77,0 45 1,02 27 2,3

Tjenesteyting 86,4 48 1,25 25 2,6 85,7 49 1,15 27 2,5

Handel 49,7 52 1,61 29 2,1 43,0 57 1,67 30 2,3

Olje og gass 78,7 33 0,55 26 2,8 59,2 36 0,49 28 2,8

Transport og kommunikasjon 46,9 40 0,93 25 2,8 42,1 38 0,80 27 2,5

Bygg og anleggs-virksomhet 53,9 48 1,47 27 2,0 51,2 46 1,33 27 2,2

Kraft og vannforsyning 48,8 26 0,33 28 2,3 54,9 27 0,34 30 2,6

Fiske og fangst 21,4 44 1,25 23 3,1 21,0 50 1,21 25 2,6

Hotell og restaurant 5,7 49 1,72 24 2,4 5,3 54 1,67 25 3,1

Jordbruk og skogbruk 7,3 44 1,57 24 3,3 7,7 45 1,53 24 3,5

Annet bedrift 0,3 48 1,59 28 2,0 0,2 53 2,19 27 2,3

Totalt 1563,3 31 0,93 23 - 1422,3 29 0,92 20 -

Sum foretak 822,3 43 1,15 24 2,7 718,9 46 1,13 26 2,7

Sum personmarkedet 741,0 17 0,69 22 - 703,4 12 0,71 14 -

Risikovekt for foretak har gått ned fra 46 til 43 prosent, men det er store forskjeller mellom bransjene. Størst nedgang var innenfor shipping og næringseiendom.

Økningen i risikovekt for boliglån skyldes nytt minstekrav til LGD fra Finanstilsynet.

Oversikt over misligholdt portefølje fordelt per industrisegment finnes i vedlegg. Volumet i denne porteføljen er redusert med 16 prosent. Friskmelding av engasjementer samt restrukturering av noen misligholdte engasjementer er hovedårsakene til bedringene i risikovekt og tapsgrad.

Økningene i nedskrivningsandelen innen shipping skyldes i hovedsak to misligholdte engasje-menter hvor nedskrivningene har økt i 2014 samtidig som total EAD for misligholdt portefølje er redusert. Det samme gjelder for segmentet «olje og gass» der nedskrivningene gjelder en liten kunde som er nedskrevet fullt ut.

Under vises tabeller over IRB-porteføljen fordelt på land. DNB har ingen eksponering mot Ukraina og svært lav eksponering mot Russland.

FORETAK IRB PORTEFØLJE PER GEOGRAFI, RISIKOKLASSE 1 TIL 10

2014 2013

EAD, milliarder


Løpetid, år

EAD, milliarder


Løpetid, år

Norge 490,2 44 1,33 25 2,7 443,9 47 1,27 26 2,8

Sverige 57,7 41 0,81 23 2,6 55,0 40 0,78 25 2,4

Storbritannia 30,9 42 0,66 25 3,0 24,1 44 0,58 28 2,6

Rest Europa 89,5 42 0,93 25 2,8 78,5 47 1,05 25 2,8

- herav Hellas, Italia, Portugal og Spania 8,1 56 1,29 27 2,9 8,9 56 1,13 28 3,2

Nord Amerika 116,9 35 0,86 24 2,7 88,9 43 0,75 27 2,7

Asia & Oceania 18,6 48 1,22 26 2,8 14,2 55 1,78 29 2,6

Arabiske stater 1,9 33 0,80 32 2,0 2,1 48 1,81 31 2,1

Sør- og Latinamerika 13,4 56 1,13 26 3,1 8,0 51 1,07 29 2,3

Afrika 3,2 56 1,21 23 3,3 4,2 58 1,40 24 3,4

Sum foretak 822,3 43 1,15 24 2,7 718,9 46 1,13 26 2,7


→

Rundt 60 prosent av porteføljen er knyttet til Norge. Veksten siste år i landene utenom Norge skyldes, som før kommentert, i all hovedsak valutakursendring mot slutten av året.

Oversikt over misligholdt porteføljen fordelt på land finnes i vedlegg. Også i denne porteføljen ligger mye av volumet i Norge, 37 prosent. Tapsgrad og risikovekt er redusert i løpet av året, mens andel nedskrivninger i prosent av EAD har økt noe. Dette skyldes samme forhold som kommentert for misligholdt portefølje for industrisegmenter over.

KREDITTRISIKO – STANDARDMETODEN

Som IRB-bank rapporterer DNB de porteføljer som ikke er IRB-godkjent etter standardmetoden, men fordelt på IRB-kategorier. I tillegg blir engasjementer som kunne ha blitt rapportert etter IRB, men hvor datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig, etter standardmetoden. Finanstilsynet har innvilget varig unntak fra IRB-metode for stater, sentralbanker og egenkapitalposisjoner. Øvrige porteføljer som rapporteres etter standardmetoden anses som midlertidige unntak. Disse består blant annet av porteføljer som avventer IRB-tillatelse og porteføljer banken foreløpig ikke har søkt IRB-tillatelse for, og gjelder for eksempel foretaks- og massemarkedsporteføljer i DNBs datterselskaper i Baltikum og Polen. DNBs investering i verdipapiriseringer rapporteres etter IRB, mens Eksport finans’ portefølje rapporteres etter standardmetoden.

Beregnet risikovektet volum og kapitalkrav for de porteføljer som rapporteres etter standard-metoden, er vist i avsnitt om kapitalkrav.

Stater 20 %

Institusjoner 21 %

Foretak 41 %

Boliglån 8 %

Øvrig massemarked 8 %

Annet 2 %

%IRB-metode 75 %Standardmetode 21 %

Simuleringsmodeller 4 %%

RAPPORTERINGSMETODER KREDITTRISIKO, EAD, DESEMBER 2014 AKTIVAKLASSER STANDARDPORTEFØLJEN, EAD, DESEMBER 2014

Ekstern rating benyttes for utenlandsk statsrisiko og offentlig forvaltning i utlandet samt utenlandske banker og kredittinstitusjoner som inngår henholdsvis i engasjementskategoriene stater og institusjoner. Landets rating legges til grunn. Denne fastsettes som hovedprinsipp som gjennom snittet av ratingene fra Moody’s, Standard & Poor’s og Fitch. Dersom rating ikke foreligger fra et av ratingbyråene, benyttes gjennomsnittet fra de to gjenværende. Dersom to av byråene ikke har gitt landet rating, benyttes rating fra gjenværende ratingbyrå. Dersom ingen av de ovennevnte ratingbyråene har rating på vedkommende land benyttes rating fra The Economist Intelligence Unit, alternativt Euromoney eller Institutional Investor.

MOTPARTSRISIKO FOR DERIVATER

DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Videre brukes derivater for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter», noe som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko.


→

Derivater handles med mange ulike motparter, som også gjør andre typer forretninger. Kredittri-sikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kreditt risiko i DNB. Måling og oppfølging utføres på daglig basis. For å minimere motpartsrisikoen mot enkeltmot-parter er det inngått nettingavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler. I tillegg motregnes ulike renteprodukter via såkalte clearingsentraler som eksempelvis LCH.Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen fra en enkeltmotpart til clearingsentralen.

Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste største bankmotpartene samt et vesentlig antall andre motparter. Dette betyr at markedsverdien av alle derivater inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig og motpartsrisikoen vil derfor i stor grad raderes ut. I all hovedsak er sikkerhetene som stilles for disse transaksjonene kontan-ter, men også statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Disse avtalene baseres normalt ikke på ratingtriggere, men for et fåtall av avtalene er det slik at minimum eksponeringsnivå vil bli senket dersom DNB blir nedgradert. Effekten av en eventuell nedgrade-ring er svært begrenset. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og marginer avregnes daglig. Inngåelse av CSA-avtaler medfører at kapitalkravet reduseres. Ved beregning av kapitalkrav benyttes markedsverdimetoden.

I måling og oppfølging av motpartsrisiko for interne formål benytter DNB interne modeller. Modellene simulerer framtidige scenarier. Rentemodellen er en mean-reversion modell, mens valutamodellen er en GBM-modell (Geometrical Brownian Motion modell). Motpartsrisikoen i Markets vil kunne svinge betydelig fra måned til måned, men motregningsavtaler og avtaler om sikkerhetsstillelse mot de største motpartene medfører at mye risiko kan motregnes.

Tabellen under viser eksponering og risikovektet volum for motpartsrisiko for finansielle derivater. Nominelt beløp er hovedstol eller underliggende størrelse på kontrakt, og mark-to-market (MTM) viser markedsverdien for alle derivatkontrakter med positiv markedsverdi. EAD er summen av MTM og beregnet framtidig risiko. Vektet beløp beregnes ved å multiplisere EAD med tilhørende risikovekt på de ulike motparter. Tabellen viser risikovektet volum for motpartsrisiko. Kapitalkravet er 8 prosent av risikovektet volum.

MOTPARTSRISIKO FINANSIELLE DERIVATER

Nominelt beløpReinvesterings- kostnad MTM

Kreditt- ekvivalent EAD

Risikovektet volum

Millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13

Brutto verdi før motregning

6 636 044 6 162 176 210 518 102 103 279 966 177 439 95 641 62 711

Netto verdi etter motregning

243 897 508 325 128 036 52 180 149 262 86 373 57 716 38 484

KREDITTDERIVATER BENYTTET TIL SIKRINGKjøpt Solgt Kjøpt Solgt

Millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.13 31.12.13

CDS - Credit Default Swaps 0 74 0 61

CLN - Credit Linked Notes 74 0 61 0

Sum Kredittderivater 74 74 61 61

Det er ikke kjøpt eller solgt kredittderivater i 2014. Resterende forfaller i 2017. Endring i valuta-kurs er årsaken til endringen i beløp mellom 2013 til 2014. Beløpet er 10 millioner US dollar.

INVESTERING I VERDIPAPIRISERING

Likviditetsporteføljen i DNB omtales i kapittel om likviditetsrisiko.


→

8.66 Generelt om markedsrisiko 66 Utvikling i markedsrisiko i 2014 67 Styring og måling av markedsrisiko 68 Markedsrisiko i bankaktivitetene 70 Markedsrisiko i handelsaktivitetene 71 Kapitalkrav for markedsrisiko 71 Konsernets egne pensjonsforpliktelser

MARKEDSRISIKO

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 8. MARKEDSRISIKO 66

8. MARKEDSRISIKOGENERELT OM MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risiko for tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Markedsrisiko inkluderer både risiko som oppstår gjennom ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretnings-virksomhet. Dessuten oppstår markedsrisiko i DNB Livsforsikring AS, gjennom risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig for å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene.

Dette kapittelet omhandler markedsrisiko i bankvirksomheten. Markedsrisiko i forsikrings-virksomheten omtales i eget kapittel om DNB Livsforsikring.

DNB Markets tar markedsrisiko hovedsakelig gjennom kursstilling og lagerhold av finansielle instrumenter og i begrenset grad gjennom egenhandel. Risikoen fra handelsaktiviteter utgjør en mindre andel av konsernets totale markedsrisiko og er i sin helhet underlagt DNB Markets.

Markedsrisiko i bankaktivitetene oppstår i forbindelse med finansiering, likviditetsstyring og balansestyring samt gjennom egenkapitalinvesteringer. Balansestyring omfatter ordinære inn- og utlånsaktiviteter, hvor ulike rentebindingstider for eiendeler og gjeld er kilde til markeds-risiko. Styring av bankens likviditetsbuffere medfører kredittspreadrisiko fra investeringer i kredittobligasjoner. Bankens innlån i utenlandsk valuta, med tilhørende valutasikring, bidrar også til markedsrisiko ved at volatilitet i markedet for basisswapper gir kortsiktige variasjoner i resultatregnskapet.

0

5

10

15

20

25

30

2013 2014

MARKEDSRISIKO SOM ANDEL AV TOTAL RISIKOJUSTERT KAPITAL

PROSENT

BankaktiviteterHandelsaktiviteter

DNB Livsforsikring

Figuren viser utviklingen i markedsrisiko målt som andel av samlet risikojustert kapital. Siste år har andelen økt fra 19 til 27 prosent. Årsaken til den sterke økningen er i hovedsak virkningen av det lave rentenivået på målingen av risiko i livsforsikringsvirksomheten. Markedsrisikoen i bank-konsernet gikk noe ned i 2014 hovedsakelig som følge av salget av aksjene i selskapet Nets.

UTVIKLING I MARKEDSRISIKO I 2014

Markedsrisikoen i bankkonsernet var stabil gjennom det meste av 2014. Siste del av året ble preget av fallet i oljeprisen. På grunn av den norske økonomiens oljeavhengighet førte dette til store bevegelser i det norske finansmarkedet. Norske kroner svekket seg kraftig mot euro og

→

dollar, og volatiliteten var på nivåer som ikke har vært observert siden sentralbanken forsvarte kronekursen på åttitallet. Samtidig har norske renter falt til rekordlave nivåer.

Finansmarkedene var preget av global ekspansiv pengepolitikk og synkende rentenivå i 2014. Den økte likviditeten bidro til å øke verdien på eiendeler og redusere markedets risikopremie. Kredittspreaden på kredittobligasjoner er nå på samme lave nivå som før finanskrisen.

Figurene viser utviklingen i markedsrisiko for handels- og bankaktivitetene, målt i risikojustert kapital. Egenkapitalinvesteringene er redusert som følge av salg av aksjeposter. Basisswap-risikoen er redusert som følge av redusert markedsvolatilitet i det internasjonale markedet. Det er ikke planlagt økning i markedsrisikoeksponeringene for 2015.

0

2

4

6

8

10

0

2

4

6

8

10

2013 2014

MARKEDSRISIKO I BANKAKTIVITETER SOM ANDEL AV TOTAL RISIKOJUSTERT KAPITAL

PROSENT

Egenkapitalinvesteringer

MARKEDSRISIKO I HANDELSAKTIVITETER SOM ANDELAV TOTAL RISIKOJUSTERT KAPITAL

Renter

Pensjonsforpliktelser

2013 2014

PROSENT

Øvrige handelsaktiviteterBasisswap- og kredittspreadrisiko

Renter

Valuta

STYRING OG MÅLING AV MARKEDSRISIKO

Den samlede markedsrisikoen i DNB er begrenset av risikoappetittrammen som fastsettes av styret hvert år. Markedsrisiko i risikoappetittrammeverket måles som andel av total risikojustert kapital. Rammen dekker markedsrisiko både i bank- og forsikringsvirksomheten.

Den overordnede markedsrisikorammen operasjonaliseres i form av sensitivtetsrammer for hver risikotype. Sensitivitetsrammene fastsettes årlig av styret, og faller bort ved manglende fornyelse . I forbindelse med fornyelse av rammer og retningslinjer for 2015 ble eiendomsrisiko definert som en egen risikotype med en sensitivtetsramme på 12 milliarder kroner. Rammene delegeres ned til forretningsområdene og videre ned til risikotagende enheter. Delegerte markedsrisiko rammer er personlige. Eventuelle brudd rapporteres umiddelbart til den som har delegert rammen og til uavhengig enhet for risikooppfølging.

Konsernretningslinjen for markedsrisiko beskriver hvordan markedsrisiko styres i DNB. Denne sikrer enhetlig og overordnet kontroll av all markedsrisiko i konsernet.

Markedsrisikoeksponering rapporteres kvartalsvis i risikorapporten til styret. I tillegg rapporteres eksponering til konsernledelsen månedlig. Konsernets CRO følger opp de styrefastsatte rammene, og har eierskapet til konsernretningslinjene for markedsrisiko. Enheter med ansvar for risikooppfølging rapporterer uavhengig av forretningsmessig ledelse.


→

Treasuryfunksjonen i konsernet håndterer bankaktivitetenes renterisiko. Valutarisiko er sentralisert ved at alle enheter må avdekke sine posisjoner mot DNB Markets. Hovedansvaret for oppfølging, utvikling og rapportering av investeringer i egenkapitalinstrumenter er underlagt konsernets CFO, med unntak av handelsposisjoner i DNB Markets. Enheten for egenkapital-investeringer har også ansvar for forvaltningen av eiendeler og selskaper som er overtatt som følge av mislighold av kredittengasjement.

DNB benytter flere risikomål i styring og oppfølging av markedsrisiko. Målemetodene har forskjellige risikoavdekkende egenskaper. Value at risk (VaR) og risikojustert kapital utgjør de to viktigste statistiske risikomålene. I tillegg benyttes sensitivitetsanalyser og stresstester som kompletterende risikomål.

VaR måles med 99 prosent konfidensnivå over en dags tidshorisont. VaR benyttes for å sammen-ligne risiko på tvers av aktivaklasser og for oppfølging av risikonivå for hver enkelt risikotype. VaR beregnes for rente-, aksje- og valutarisiko, og benyttes både for bankaktiviteter og handelsaktiviteter.

Sensitivitetsmål benyttes for rapportering og oppfølging av eksponering mot rammer for hver enkelt risikotype og i noen tilfeller på risikofaktornivå, som for eksempel rammer på rente kurveintervaller. Sensitivitetsmålene utgjør et viktig element i kvalitativ risikovurdering . Sensitivitets mål benyttes også som input til sannsynlighetsmål på overordnet nivå for markedsrisiko. Mye brukte sensitivitets-mål er basispunktverdi og markedsverdi. Basispunktverdi måler endringen i markedsverdi for en gitt eksponering ved ett basispunkt endring i rente- eller spreadnivå.

Stresstesting benyttes til å avdekke eksponeringer og tap som kan oppstå under ekstreme, men samtidig troverdige, markedsforhold. Beregning av tap under ulike økonomiske scenarier gjør det mulig å avdekke og agere på potensielle eksponeringer som ikke fremkommer i statistiske modeller.

MARKEDSRISIKO I BANKAKTIVITETENE

Rente- og valutarisiko Renterisiko utenfor handelsporteføljen oppstår som følge av tradisjonelle bankaktiviteter som utlån og innskudd, hvor ulike rentebindingstider for eiendeler og gjeld, herunder fastrentelån og fastrenteinnskudd, er kilde til renterisiko. Bankkonsernets verdipapirbeholdning er inkludert i beregningen av renterisiko. Derivater benyttes til å redusere renterisikoen. Rammen for total renterisiko i bankaktivitetene var 4,55 millioner kroner per basispunkt endring i rentenivå i 2014. Det er også fastsatt egne rammer per valuta og for intervaller av rentekurven. Renterisiko fra bankaktivitetene måles og rapporteres på daglig basis. All valutarisiko i bankaktivitetene sikres mot DNB Markets og handelsaktivitetene.


→

-6

-4

-2

0

2

4

6

RENTEEKSPONERING I BANKAKTIVITETENE, BASISPUNKTVERDI

MILLIONER KRONER

BPV NOK

AGGREGERT VALUE AT RISK BANKAKTIVITETER, 1 DAGSHORISONT, KONFIDENSNIVÅ 99 PROSENT

Øvre ramme Nedre rammeBPV euro

des. 13mar. 14

jun. 14

sep. 14des. 14

des. 12 jun. 13 des. 13 jun. 14 des. 14

MILLIONER KRONER

0

10

20

30

40

Total renteeksponering i bankaktivitetene målt i basispunktverdi var stabil og på et moderat nivå gjennom 2014. Årsaken til økningen i VaR utover i 2014 var økt eksponering i lange renter og økt rentevolatilitet. Renterisiko i bankaktivitetene uttrykt ved VaR varierte mellom 4 og 37 millioner kroner.

Egenkapitalrisiko Egenkapitalrisiko utenfor handelsporteføljen består av egenkapitalrisiko i konsoliderte datter-selskaper og direkte egenkapitaleksponering. Investeringene består av fire ulike kategorier:

▪ Strategiske investeringer er investeringer som defineres som strategiske for konsernet. ▪ Finansielle investeringer består av direkte investeringer og investeringer i Private Equity

fond. Formålet med finansielle investeringer foruten finansiell avkastning, er å bidra til nye forretnings muligheter for DNB. Investeringene er rammestyrt.

▪ Kredittporteføljen består av eierskap i selskaper som har misligholdt sine forpliktelser til banken. Formålet med porteføljen er å sikre eller gjenvinne verdien av kredittengasjementet gjennom eierskap og realisasjon på et senere tidspunkt.

▪ Eiendomsporteføljen består av eierskap i eiendom og i eiendomsprosjekter som følge av mislighold. Formålet med porteføljen er som for resten av kredittporteføljen nevnt over.

Rammene for finansielle investeringer fastsettes årlig. De resterende kategoriene har ikke rammer.

EGENKAPITALPOSISJONER, AKSJER UTENFOR HANDELSPORTEFØLJENMillioner kroner 31.12.14 31.12.13

Finansinstitusjoner 313 0

Norske selskaper 1) 1 353 294

Utenlandske selskaper 156 2 671

Fondsandeler 2) 773 930

Aksjer, DNB Bank og Kapitalforvaltning (bestemt regnskapsført til virkelig verdi) 2 595 3 894

Netto gevinster på aksjer bestemt regnskapsført til virkelig verdi (DNB Bank og Kapitalforvaltning)

135 729

1) Herav børsnotert - -

2) Herav aksjeinvesteringer i PE-fond 503 457

I eksponeringen mot markedsrisikorammer inngår markedsverdi av investeringene og eventuelle kommitteringer. Garantier for emisjoner og annenhånds plasseringer i egenkapital markedet, medregnes fullt ut i rammeutnyttelsen. Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper inngår ikke, ettersom disse konsolideres helt eller delvis i regnskapet. Aksjer verdsettes til virkelig verdi i regnskapet i henhold til IFRS 7.

BasisrisikoBasisrisiko oppstår når en sikringshandel ikke har samme verdiutvikling som den underliggende


→

investeringen som sikres. Basisrisiko som er vesentlig for DNB følges opp med egne markeds-risikorammer. Den mest betydelige basisrisikoen i DNB oppstår i forbindelse med valutasikring av framtidige kontantstrømmer i fremmed valuta, såkalt basisswaprisiko. Framtidige kontant-strømmer i ulike valutaer prises ulikt i markedet for basisswapper. Dette prisavviket er utgangs-punktet for basisswaprisikoen.

des. 11 jun. 12 des. 12 jun. 13 des. 13 jun. 14 des. 14

BASISSWAPRISIKO

MILLIARDER KRONER BASISPUNKTER

Resultat basisswapper (milliarder kroner)5 års euro basisswappspread (basispunkter)

-3

-2

-1

0

1

2

3

-70

-35

0

Resultatet fra basisswappene er sensitiv til og negativt korrelert med euro basisswapspread. Resultatvolatiliteten fra basisswappene er kraftig redusert de siste tre årene.

Basisswaper benyttes av Konserntreasury og DNB Boligkreditt for å sikre innlån i fremmed valuta til norske kroner. Verdsetting av basisswappene gjøres til markedsverdi mens innlånene sikringsbokføres. Ulik bruk av verdsettingsprinsipper for innlån og sikringshandler medfører resultatvolatilitet i konsernregnskapet. For basisswapeksponering i bankporteføljen er det ikke satt en ramme ettersom det kun benyttes for valutasikring av innlån i fremmed valuta og kun har risikoreduserende hensikt. Det beregnes heller ikke risikojustert kapital for basisrisiko i bankaktiviteter.

KredittspreadrisikoKredittspreadrisiko er risiko for variasjon i markedsverdien på verdipapirer og derivater som følge av endringer i kreditt- og likviditetsrisiko. Likviditetsporteføljen utgjør den mest vesentlige kredittspreadrisikoen for bankvirksomheten. Overordnet ramme for kredittspreadrisiko er 45 millioner kroner basispunktverdi for likviditetsporteføljen. Se kapittel for likviditetsrisiko og balanse styring for mer informasjon.

MARKEDSRISIKO I HANDELSAKTIVITETENE

Handelsaktivitetene omfatter handel i finansielle instrumenter i forbindelse med market making og egenhandel. Innenfor handelsaktivitetene benyttes markedsverdivurdering som regnskaps-prinsipp, og aktivitetene er underlagt kapitaldekningskrav for markedsrisiko.

Tabellen viser markedsrisikotypene med tilhørende rammer for 2014. I tillegg er det fastsatt rammer for basisswapper, intervaller på rentekurver og rente-, valuta- og aksjederivater.

MARKEDSRISIKORAMMER FOR HANDELSAKTIVITETENE, DESEMBER 2014Risikotype Ramme, millioner kroner Beskrivelse

Valutarisiko 5000 Markedsverdiramme

Renterisiko 6,34* Sensitivitetsramme

Egenkapitalrisiko 2500 Markedsverdiramme

Råvarerisiko 300 Markedsverdiramme

* per basispunktverdi


→

Value at risk (VaR) benyttes i den daglige oppfølgingen av markedsrisiko i DNB Markets. Figuren nedenfor viser VaR per risikotype for handelsaktivitetene for 2014.

-7

-5

-3

-1

1

3

5

7

RENTEEKSPONERING I HANDELSAKTIVITETENE, BASISPUNKTVERDI

MILLIONER KRONER

BPV eksponering

VALUE AT RISK HANDELSAKTIVITETER,1 DAGS HORISONT, KONFIDENSNIVÅ 99 PROSENT

Øvre ramme Nedre ramme Renterisiko AksjerisikoValutarisiko Rente- og valutarisiko

etter diversifisering

des. 13

mar. 14

jun. 14

sep. 14

des. 14

des. 11 jun. 12 des. 12 jun. 13 des. 13 jun. 14 des. 14

MILLIONER KRONER

0

20

40

60

80

100

120

140

Nivået for renteeksponering i handelsaktivitetene var stabilt og på et moderat nivå gjennom 2014. Risikonivået for valuta- og renterisiko i handelsaktivitetene i DNB Markets, uttrykt ved VaR, har i løpet av 2014 variert mellom 9 og 28 millioner kroner. Gjennomsnitt for året har vært 21 millioner kroner, noe som er innenfor et historisk normalnivå for handelsaktivitetene. Den største eksponeringen ved utgangen av 2014 var i norske renter.

KAPITALKRAV FOR MARKEDSRISIKO

DNB rapporterer markedsrisiko etter standardmetoden.

KAPITALKRAV FOR MARKEDSRISIKOMillioner kroner 31.12.2014 31.12.2013

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 1 380 2 239

Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 39 104

Valutarisiko 0 0

Varerisiko 9 9

Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 601 0

Sum markedsrisiko 2 029 2 352

Det har i 2014 vært jobbet aktivt for å redusere kapitalbruken på markedsrisiko ved blant annet å optimalisere netting mellom ulike tidssoner samt endre obligasjonsporteføljens struktur i forhold til risikovektet beløp. Til tross for at det i 2014 for første gang ble stilt krav til kapitalavsetning for CVA, gikk kapitalkravet for markedsrisiko ned med i overkant av 300 millioner kroner fra 2013 til 2014.

KONSERNETS EGNE PENSJONSFORPLIKTELSER

DNBs pensjonsordninger er etablert i DNB Livsforsikring. Det er to typer pensjonsplaner for ansatte i DNB, innskuddspensjon og ytelsespensjon. Risikoen som omtales under er knyttet til pensjonsforpliktelser overfor ansatte som inngår i ytelsespensjonsordningen. Det er ikke tatt inn nye medlemmer i ytelses pensjonsordningen etter 31. desember 2010. DNB har ikke sikret ytelser for lønn over 12 G.


→


Verdsettelsen av forpliktelsene for ytelsespensjon krever fastsettelse av finansielle og demo-grafiske forutsetninger. Forutsetningene er i tråd med veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse. Risikoen består av følgende:

▪ Investeringene gir lavere avkastning enn forutsatt i beregningene. ▪ Endringer i forutsetningene som legges til grunn for verdsettelsen, for eksempel rente eller

inflasjon. ▪ Endring i levealder eller forsikringsselskapets kostnader.

Pensjonsforpliktelsene er sensitive for endringer i diskonteringsrenten. Ved redusert diskonterings rente på 1 prosentpoeng øker pensjonskostnaden med om lag 24 prosent. En tilsvarende økning ut over forutsatt lønnsvekst vil øke kostnadene med 12 prosent.

Kostnaden ved pensjonsopptjeningen regnskapsføres i resultatregnskapet og inngår i resultat for regnskapsåret. Endring i størrelsen på pensjonsgjelden som skyldes endringer i diskonterings-renter eller andre forutsetninger blir rapportert gjennom totalresultatet og påvirker dermed også konsernets egenkapital og kjernekapitaldekning.

Netto pensjonsforpliktelse, forskjellen mellom midler og forpliktelser, inngår i balansen. Forplik-telsene beregnes ut fra oppdaterte tariffer for dødelighet. Endringer i risikofaktorene nevnt over vil påvirke kostnadene ved pensjonsopptjening og netto pensjonsforpliktelse. Dette påvirker igjen kapitaldekningen for konsernet.

Samlet netto pensjonskostnad utgjorde 0,9 milliarder kroner i 2014 hvorav 0,2 milliarder var knyttet til innskuddspensjon. Samlet pensjonsforpliktelse utgjorde 18,9 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Pensjonsmidlene var 13 milliarder kroner, hvorav 10,7 milliarder var plassert i DNB Livsforsikring AS.

Andelen av ansatte og pensjonister som er medlemmer i ytelsespensjonsordningen gikk ned fra 86 til 82 prosent i løpet av 2014.

Det henvises til note 27 i DNB-konsernets årsrapport for ytterligere informasjon om pensjon.

→

9.74 Generelt om operasjonell risiko74 Utvikling i operasjonell risiko i 201475 Styring og måling av operasjonell risiko 76 Kapitalkrav for operasjonell risiko

OPERASJONELL RISIKO

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 9. OPERASJONELL RISIKO 74

9. OPERASJONELL RISIKOGENERELT OM OPERASJONELL RISIKO

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne proses-ser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også compliancerisiko, som er risikoen for tap forårsaket av brudd på lover og regler eller tilsvarende forpliktelser. I tillegg omfattes juridisk risiko, som er en risiko som ofte følger av problemstillinger omkring dokumentasjon og tolkning av kontrakter og varierende rettspraksis der konsernet driver virksomhet.

Ulikt de fleste øvrige risikoformer, gir ikke operasjonell risiko høyere forventet avkastning ved høyere risiko. Kvalitetsarbeidet i konsernet skal bidra til å sikre målsettingen om lav operasjonell risiko.

UTVIKLING I OPERASJONELL RISIKO I 2014

I 2014 ble det registrert 745 operasjonelle hendelser. Netto tap var 130 millioner kroner. Korrigert for to ekstraordinære forhold i 2013 er tapene på samme nivå. Kun en hendelse i 2014 ga et netto tap over den interne definisjonen av store tap på 10 millioner kroner. Dette var et eksternt bedrageri i tredje kvartal beregnet til 21 millioner kroner. De fleste hendelsene er innenfor kategorien prosess- og rutinefeil. De operasjonelle tapene har vært på et stabilt, lavt nivå over tid og vel innenfor rammeverket for risikoappetitt.

IT-driftssituasjonen har vært krevende. Det er iverksatt omfattende tiltak, blant annet utkontraktering av tjenester og bytte av driftsleverandør. Konsernet gjennomfører en omfat-tende og kompleks flytting av maskinparken fra i alt syv ulike sentra, til ett stort datasenter med tilhørende beredskapsløsninger. Flyttingen vil være fullført i løpet av 2015, og vil bidra til en vesentlig forbedret IT-driftssikkerhet. Prosjektet er tidsmessig i rute og den gjeldende risiko-analysen viser ingen signifikante risikoer som ikke er tilfredsstillende håndtert. Den operasjo-nelle risikoen i prosjektet er imidlertid vedvarende høy på grunn av kompleksitet og omfang i de tekniske aktivitetene. Krav til datasikkerhet øker over tid, ikke minst som følge av økende IT-kunnskap i kriminelle miljøer. Sikring av data og konfidensiell informasjon har fortsatt høyeste prioritet.

OPERASJONELLE HENDELSER

ANTALL

Prosess og rutinefeil

OPERASJONELLE TAP

Fysisk skadeverk

Ansatte og arbeidsmiljø

Driftsbrudd og systemfeil

Produkt og forretningspraksis

Eksterne misligheter

Interne misligheter

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014

MILLIONER KRONER

0

200

400

600

800

1 000

Prosess og rutinefeil

Fysisk skadeverk

Ansatte og arbeidsmiljø

Driftsbrudd og systemfeil

Produkt og forretningspraksis

Eksterne misligheter

Interne misligheter

0

200

400

600

800

→

STYRING OG MÅLING AV OPERASJONELL RISIKO

Risikoappetittrammeverket angir ytre grenser for operasjonell risiko. Den operasjonelle risikoen i DNB skal karakteriseres ved få og små operasjonelle hendelser. Det totale årlige tapet knyttet til uønskede operasjonelle hendelser skal ikke gi vesentlig effekt på konsernets egenkapital-avkastning. Alvorlige IT-hendelser rapporteres som et eget risikoappetittutsagn med fokus på å identifisere og følge opp risikoreduserende tiltak.

Konsernretningslinjen for operasjonell risikostyring sier at konsernet skal holde et høyt nivå på styring og oppfølging av operasjonell risiko. Verdien av dette kan overføres til høyere kvalitet og færre hendelser knyttet til drift og kundebetjening.

Det sentrale arbeidet med operasjonell risiko og compliance er organisert som en egen divisjon i Risikostyring konsern. Den overordnede styring og kontroll innenfor fagområdet ivaretas gjennom et konsernutvalg, Advisory Group Operational Risk. Utvalget har som hovedformål å bidra til utviklingen av konsernets prosesser på området.

I alle forretnings- og støtteområdene er det etablert egne miljøer, uavhengig av forretnings-driften, som skal støtte ledelsen i styringen av operasjonell risiko. Arbeidet skal påse at virk-somheten drives i samsvar med lover og regler (compliance). All rapportering skjer todelt, både gjennom egen linjeorganisasjon og gjennom konsernets sentrale risikomiljø.

Enhver leder er ansvarlig for å kjenne og styre operasjonell risiko innenfor eget ansvarsområde. Dette gjøres gjennom kvalitetssikring og risikovurderinger både av den løpende drift, av alle vesentlige endringer i virksomheten og av spesielt kritiske prosesser. For å begrense konse-kvensene av alvorlige hendelser, som for eksempel driftsstans, er det utarbeidet beredskaps- og kontinuitets planer. Planverket oppdateres løpende og det utføres regelmessige øvelser.

Konsernet har over tid målt antall hendelser og nettotap fordelt på forretningsområder. Opera-sjonelle hendelser som gir konsernet et tap på mer enn 50 000 kroner, og nestenhendelser med et potensielt tap på over 100 000 kroner registreres i konsernets hendelsesdatabase. Hendelsene rapporteres og følges opp løpende. Compliancebrudd registreres i databasen uavhengig av økonomisk tap.

Et vesentlig element i konsernets styring av operasjonell risiko er den årlige statusrapporte-ringen. Alle områdene i konsernet gjennomfører en omfattende egenevaluering, og deltar i en prosess hvor det identifiseres felles risikoområder på tvers av enheter. Det utarbeides konkrete tiltak for å redusere risikoen, og statusrapporteringen inngår i konsernets internkontrollrappor-tering. Utviklingen i operasjonell risiko rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og styret som en del av konsernets risikorapportering.

Konsernets forsikringsdekninger inngår som et element i styringen av operasjonell risiko. Forsikringer kjøpes for å begrense de økonomiske konsekvensene av uønskede hendelser som skjer til tross for etablerte sikkerhetsrutiner og andre risikoreduserende tiltak. Forsikrings-programmet inkluderer blant annet det rettslige erstatningsansvaret konsernet kan møte knyttet til virksomheten.

ANTIHVITVASKING OG SANKSJONER En stadig økende kompleksitet i det internasjonale regelverket har medført at DNB i 2014 etablerte divisjon AML/Sanksjoner for å styrke arbeidet med antihvitvasking, antiterror-finansiering og sanksjonsetterlevelse. Divisjonen hører til Risikostyring konsern og rapporterer til CRO. Hovedformålet er å sikre at DNB-konsernet etterlever hvitvaskings- og sanksjonsregel-verket. Organisasjonsendringen innebærer at den faglige ledelsen på disse feltene, samt ansvaret for utvikling av analysemodeller og rapportering av risikobildet, er samlet i den nye divisjonen.

Datakvalitet på kundeinformasjonen er et sentralt element i arbeidet med antihvitvasking og etterlevelse av sanksjonsregelverket. Det er fortsatt behov for å forbedre kundekontrollen og gjennomføre opplæring for å sikre at nok og riktig informasjon innhentes. Utilstrekkelig


→

informasjon om reelle rettighetshavere øker risikoen for at banken kan bli utnyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering. IT-systemene vil fortløpende være under utvikling for å kunne gi nødven-dig støtte til det stadig økende behov for god datakvalitet. DNB har etablert tiltak i en overordnet handlingsplan for konsernet som definerer de viktigste oppgavene for de neste tre år. Oppgavene har til hensikt å bidra til å styrke datakvalitet i alle ledd.

DNBs retningslinjer for antikorrupsjon ble vedtatt i mars 2014 og slår fast at konsernet har nulltoleranse for korrupsjon. Compliance utgjør også på dette området bankens andrelinjeforsvar og skal påse etterlevelse av relevante eksterne lover og regler som omhandler korrupsjon. I tillegg ble Group Compliance Officer, GCO, i 2014 tillagt et overordnet operasjonelt fagansvar. Alle forretningsområder og internasjonale enheter har i 2014 gjennomført særskilte risikovurderinger med fokus på antikorrupsjon.

ETIKK I DNB DNBs retningslinjer for etikk skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i konsernet. Etikkreglene skal blant annet bidra til å bekjempe korrupsjon, utpressing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri, terrorfinansiering og finansiering av kriminell aktivitet. DNB legger stor vekt på opplæring og bevisstgjøring rundt de sentrale etiske risikoområdene.

DNB har utpekt en egen etikkansvarlig for hele konsernet. Der kan medarbeidere søke råd når de befinner seg i etiske dilemmaer. Den etikkansvarlige har en egen informasjonsside på konsernets interne nettside hvor kontaktinformasjon er oppgitt. Alle henvendelser blir behandlet konfidensielt . Henvendelsene handler ofte om taushetsplikt og personvern, om varslingskultur og behandling av medarbeidere, og bekymring for åpen og ærlig kommunikasjon overfor kundene.

KAPITALKRAV FOR OPERASJONELL RISIKO

DNB-konsernet rapporterer operasjonell risiko hovedsakelig etter sjablongmetoden og for noen mindre enheter etter basismetoden.

KAPITALKRAV FOR OPERASJONELL RISIKO

Millioner kroner Vekt 31.12.14 31.12.13

Foretaksfinansiering 18 % 90 78

Egenhandel og formidling 18 % 965 1 076

Megling for massemarkedskunder 12 % 79 66

Banktjenester for bedriftskunder 15 % 2 678 2 694

Banktjenester for massemarkedskunder 12 % 2 114 1 889

Betaling og oppgjørstjenester 18 % 160 146

Tilknyttede tjenester 15 % 17 9

Kapitalforvaltning 12 % 44 45

Sum sjablongmetode 6 146 6 003

Sum basismetode 15 % 400 405

Sum operasjonell risiko 6 546 6 408


→

10.78 Generelt om forretningsrisiko78 Utvikling i forretningsrisiko i 201478 Styring og måling av forretningsrisiko

FORRETNINGSRISIKO

→


10. FORRETNINGSRISIKOGENERELT OM FORRETNINGSRISIKO

Forretningsrisiko er risiko knyttet til svingninger i resultatet på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen, myndighetenes reguleringer eller bortfall av inntekter som følge av svekket omdømme. Omdømmerisiko er ofte en konsekvens av andre risikoformer. Håndteringen av konsernets forretningsrisiko skjer i første rekke gjennom strategiprosessen og ved løpende arbeid for å ta vare på og forbedre konsernet omdømme. Ved fastsettelse og oppfølging av konsernets risikoappetitt er omdømmerisiko skilt ut som et eget temaområde.

UTVIKLING I FORRETNINGSRISIKO I 2014

Utviklingen i den kvantifiserte forretningsrisikoen i 2014 var relativt stabil med en mindre økning som følge av økte forretningsvolumer og inntekter. Konsernets omdømme var i henhold til de indikatorene som følges for dette, noe svekket. Omdømmemålingen endte på et middels godt nivå ved utgangen av 2014, med 68 poeng mot 70 på samme tid året før. Svekkelsen av omdømmet kom særlig i første halvår, blant annet som følge av mediedekningen rundt bankenes rentemarginer, inntjening og lederlønninger.

Finanskrisen har ført til et helt nytt og strengt regulatorisk miljø for bankene. Noen banker har blitt tvunget til å endre sine forretningsmodeller betraktelig. Dette er imidlertid ikke tilfelle for DNB. Bankvirksomheten i DNB forblir relativt tradisjonell med vekt på kunderelasjoner, og kreditter har blitt beholdt på balansen. Å yte kreditter med sikt på videresalg av lånet har ikke vært mye brukt, bortsett fra i storkundeområdet, hvor syndikering er en normal prosedyre. DNB har ikke benyttet verdipapirisering for finansierings- eller kapitalformål. Kundeaktiviteter utgjør de viktigste aktivitetene for DNB Markets, og egenhandel har vært begrenset. Bankens forretnings modeller vurderes å være robuste også i det nye regulatoriske miljøet.

Når det gjelder livsforsikring, vil gamle produkter som ytelsesbaserte pensjonsordninger med høy rentegaranti mest sannsynlig ikke være levedyktig på lang sikt. DNB tilpasser seg ved å avvikle offentlig tjenestepensjonsvirksomhet, og vil ikke lenger godta overføring av tradisjonelle fripoliser. Markedsføringstiltak vil fokusere på de nye produktene som tilbyr kunden muligheten til å velge investeringskombinasjoner selv.

Nye rammebetingelser er omtalt i kapittel 13.

STYRING OG MÅLING AV FORRETNINGSRISIKO

Risikoappetittrammeverket angir ytre grenser for omdømmerisiko. DNB skal ikke bli assosiert med virksomhet som kan skade selskapets omdømme.

God strategisk planlegging er det viktigste verktøyet for å redusere forretningsrisikoen. Forretnings risiko påvirkes positivt gjennom et aktivt forhold til samfunnsansvar og gjennom det etiske regelverket for de ansatte.

Omdømmerisiko blir styrt gjennom policyer og forretningsaktiviteter, herunder compliance. Omdømmerisiko følges opp gjennom overvåkning av medieomtale, mens konkurranse-situasjonen følges opp gjennom analyser av markedsutviklingen og utviklingen i markedsandeler.

Konsernet har utviklet en modell for kvantifisering av forretningsrisiko i form av risikojustert kapital. Modellen er basert på historiske svingninger i inntekter og kostnader. En høy inntekts-volatilitet øker risikonivået og dermed også risikojustert kapital. Motsatt vil stor grad av fleksibilitet i kostnadsstrukturen redusere risikojustert kapital.

→

11.80 Generelt om DNB Livsforsikring 80 Utvikling i DNB Livsforsikring i 2014 81 Styring og måling av risiko i DNB Livsforsikring84 Kapitalkrav

DNB LIVSFORSIKRING

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 11. DNB LIVSFORSIKRING 80

11. DNB LIVSFORSIKRINGGENERELT OM DNB LIVSFORSIKRING

DNB Livsforsikring AS er et heleid datterselskap av DNB ASA. DNB Livsforsikring selger for sikrings- og pensjonsprodukter til bedrifter, foreninger og privatpersoner. Selskapet forvalter 288 milliarder kroner. Ved utgangen av 2014 hadde DNB Livsforikring i overkant av én million person kunder med individuelle og kollektive avtaler. Selskapet har omtrent 23 000 avtaler med bedrifter , kommuner og offentlige foretak. Markedsandelen av forvaltede kundemidler i Norge var 25 prosent ved utgangen av september. Innenfor ytelsespensjon i privat sektor inkludert fripoliser, var markedsandelen på 40 prosent.

DNB Livsforsikring følger konsernets prinsipper for styring og kontroll av risiko, og har som mål å holde en lav risikoprofil. God risikostyring skal bidra til økt risikojustert lønnsomhet.

UTVIKLING I DNB LIVSFORSIKRING I 2014

Risikobildet utviklet seg negativt gjennom 2014. Dette skyldes det store fallet i lange renter, hvor 10 års swaprente falt med 145 basispunkter, fra 3,37 til 1,92 prosent. DNB Livsforsikrings produkter med garantert avkastning til kundene, har i gjennomsnitt en årlig rentegaranti på 3,17 prosent. Lavere renter øker selskapets risiko knyttet til oppfyllelse av rentegarantien. Figuren under viser utvikling i 10 års swaprente i norske kroner og gjennomsnittlig rentegaranti.

RENTEGARANTI OG RENTENIVÅ

PROSENT

10 års swaprenteRentegaranti

0

1

2

3

4

5

20142013201220112010

EU vedtok permanente tiltak og overgangsregler som omhandlet innføring av nytt solvens-regelverk, Solvens II, i mars 2014. Finanstilsynet offentliggjorde i september 2014 sin vurdering av hvordan overgangsreglene og tiltakene skal anvendes for norske selskaper. Overgangsreglene vil dempe det regulatoriske kapitalkravet som gjøres gjeldende fra 1. januar 2016

27. mars oversendte Finansdepartementet brev til Finanstilsynet i forbindelse med opp -trappings planer og anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger til økt levealder. Oppreserverings perioden er 7 år fra og med år 2014. Ved utgangen av 2014 er det oppreservert 7,0 milliarder kroner, og det gjenstående behovet er beregnet til 5,3 milliarder. Av gjenstående behov er selskapets andel anslått til 2,2 milliarder kroner.

Avsetningene for økt levealder var 2,9 milliarder kroner i 2014. I tillegg ble det avsatt 0,9 milliar-der til tilleggsavsetninger. Kursreguleringsfondet ble økt med 0,2 milliarder. Årets resultat etter skatt på 1,9 milliarder tilbakeholdes i selskapet. Samlet styrker dette selskapets soliditet med 5,9 milliarder i 2014.

→

DNB Livsforsikring besluttet i juni 2013 å avvikle virksomheten i Offentlig marked. Avviklingen har gått raskere enn planlagt og gjenværende portefølje utgjorde ved utgangen av 2014 17,5 milliarder kroner. Ytterligere 14 milliarder ble flyttet ut av selskapet med virkning fra 1. januar 2015.

Det arbeides med å samle hele konsernets skadeforsikringsvirksomhet i DNB Skadeforsikring. Utvalgte ettårige risikoprodukter vil bli flyttet fra DNB Livsforsikring til DNB Skadeforsikring.

STYRING OG MÅLING AV RISIKO I DNB LIVSFORSIKRING

I DNB-konsernets rammeverk for risikoappetitt er det to spesifikke utsagn som angår risiko nivået i DNB Livsforsikring. Dette er Solvensmargin målt etter Solvens II og markedsrisiko målt som risikojustert kapital. I tillegg har DNB Livsforsikring etablert et eget rammeverk for risiko appetitt som sikrer at risikostyring blir integrert i selskapets styringsprosesser. Risikoappetitt i DNB Livsforsikring har følgende typer risiko:

▪ Lønnsomhet og inntjening ▪ Kapitalisering ▪ Markedsrisiko ▪ Forsikringsrisiko ▪ Operasjonell risiko

Solvens II stiller krav til styring og kontroll i forsikring. Risikostyringssystemet i DNB Livsforsikring bygger blant annet på disse kravene. Det er lovmessige krav til funksjonene risikostyring, aktuar, compliance og internrevisjon. Leder av Risikostyringsfunksjonen i DNB Livsforsikring rapporterer direkte til konsernets CRO, samt til administrerende direktør i DNB Livsforsikring. Risikostyrings-funksjonen har ansvaret for å identifisere, måle, overvåke og rapportere selskapets totale risiko. Enheten er uavhengig av finansforvaltningen og forretningsområdene i DNB Livsforsikring. Enheten utarbeider kvartalsvis en risikorapport til selskapets ledelse og styre. Overholdelse av rammer og retningslinjer rapporteres månedlig.

MARKEDSRISIKOMarkedsrisiko i DNB Livsforsikring er i hovedsak knyttet til kollektivporteføljen, hvor det er risiko for at bokført finansavkastning ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den årlige avkastningen som er lagt til grunn i premieberegningen. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av tilleggsavsetninger eller belastes egenkapitalen. Den årlige resultatfordelingen begrenser muligheten til å investere i aktivaklasser med lang investeringshorisont og høy forventet avkastning, ettersom konsernet risikerer å måtte dekke inn manglende avkastning i år med lav avkastning. I tillegg er konsernet direkte eksponert for verdiendring på investeringene i selskapsporteføljene.

Det er fastsatt en ramme for bufferkapitalutnyttelsen for markedsrisiko i kollektivporteføljene . Rammen måles i form av Risiko i kapitalforvaltning (RiK). Denne viser tap i henhold til en stress test som måles mot selskapets bufferkapital. En RiK på 100 prosent innebærer at DNB Livsforsikring potensielt vil bryte regulatorisk kapitalkrav i 1 av 20 år som følge av markeds-risiko i kollektivporteføljene. Markedsrisiko i kollektivporteføljene er redusert de siste årene. Reduksjonen er en tilpasning til de lave rentenivåene, og forventet høyere kapitalkrav ved innføring av Solvens II.


→

RISIKO I KAPITALFORVALTNING (RiK)

PROSENT

40

45

50

55

60

65

des. 14nov. 14okt. 14sep. 14aug. 14jul. 14jun. 14mai 14apr. 14mar. 14feb. 14jan. 14

En vesentlig del av DNB Livsforsikrings finansforvaltning er plassert i aktiva som sikrer god, stabil og forutsigbar avkastning. Figuren viser sammensetningen av kollektivporteføljen ved utgangen av 2014. 39 prosent av porteføljen var investert i obligasjoner som holdes til forfall. Porteføljen av anleggsobligasjoner er godt diversifisert og ga en bokført avkastning på 4,7 prosent i 2014.

Aksjer 11 %

Pengemarked 20 %

Obligasjoner som holes til forfall 39 %

Eiendom 14 %

Annet 2 %

Obligasjoner 14 %

FORDELING INVESTERINGER I KOLLEKTIVPORTEFØLJEN, DESEMBER 2014

%

Eiendom utgjorde om lag 14 prosent (31 milliarder kroner) av kollektivporteføljen og hadde en avkastning på 7,4 prosent i 2014. Selskapsporteføljen hadde i tillegg eiendom verdsatt til 1,1 milliarder kroner. Det ble solgt eller avtalt salg av eiendom med en total salgsverdi på 5,2 milliarder kroner i 2014. Realiserte gevinster for disse eiendommene utgjorde 298 millioner kroner. Figurene under viser DNB Livsforsikrings eiendomsportefølje fordelt på type eiendom og geografi.

Oslo 48 %

Bergen 15 %

Trondheim 14 %

Øvrige 6 %%Kontorlokaler 53 %Kjøpesenter 27 %

Hotell 20 %%

EIENDOMSPORTEFØLJEN FORDELT PÅ TYPE EIENDOM, DESEMBER 2014 GEOGRAFISK SPREDNING AV EIENDOMSPORTEFØLJEN, DESEMBER 2014

Sverige 17 %


→

Obligasjoner til virkelig verdi, som utgjør 14 prosent av porteføljen, genererte 7,8 prosent i avkastning. Aksjer utgjorde 11 prosent av porteføljen og ga en samlet avkastning på 6,1 prosent i 2014.

FORSIKRINGSRISIKO DNB Livsforsikrings strategi for forsikringsrisiko omhandler rammer for reassuranseprogrammet, prinsipper for prisfastsettelse, og setter ramme for total forsikringsrisiko. For personalforsikringer og uføredekninger knyttet til pensjonsproduktene gjennomføres risikovurdering av kunden som grunnlag for risikodifferensiert prising. Det er fastsatt maksimale forsikringssummer og det stilles krav til prosesser ved utvikling og lansering av nye produkter. Risikoresultatene blir fulgt opp periodisk og utviklingen blir tatt hensyn til i priser, produktutforming og markeds strategier. Avsetninger vurderes fortløpende. Tabellen under viser risikoresultat for DNB Livsforsikring ved utgangen av 2013 og 2014.

RISIKORESULTATKollektive forsikringsordninger

– ytelsespensjon Individuelle rente- og pensjonsforsikring

Millioner kroner Privat Offentlig Forenings-

forsikring

Rente- og pensjons-forsikring

Kapital-forsikring

Andre bransjer Totalt

Risikoresultat i 2014 1) 388 144 14 77 84 ( 1) 706

Risikoresultat i 2013 413 ( 57) ( 4) ( 8) 90 19 452

Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet

5 prosent reduksjon i dødelighet ( 20) ( 9) ( 1) ( 10) 2 3 ( 36)

10 prosent økning i uførhet ( 132) ( 18) ( 1) ( 9) ( 7) ( 15) ( 181)

1) Herav dødsrisiko ( 20) 25 9 ( 1) 58 1 72

Herav opplevelsesrisiko ( 11) 57 ( 3) 20 ( 1) ( 2) 59

Herav uførhet 356 85 10 61 20 2 534

Herav skade 69 0 0 0 6 0 75

Herav andre posteringer ( 5) ( 23) ( 1) ( 3) 1 ( 1) ( 34)

OPERASJONELL RISIKO Utviklingen i antall hendelser og operasjonell tap er fremstilt i figuren under. Både antall hendelser og tap i kroner hadde positiv utvikling i 2014.

0

20

40

60

80

100

0

20

40

60

80

100

2013 2014 2013 2014

OPERASJONELLE HENDELSER OPERASJONELLE TAP

MILLIONER KRONERANTALL

DNB Livsforsikring og konsernet står foran omfattende endringer med ny arbeidsdeling i forbindelse med at deler av virksomheten og arbeidsprosesser overføres fra DNB Livsforsikring til andre enheter i konsernet. DNB Livsforsikring har ansvaret for risikostyring og internkontroll også i utkontraktert virksomhet. For å hindre utilsiktet økning i operasjonell risiko som følge av ny arbeids deling er det foretatt risikovurderinger med tilhørende tiltak.


→

KAPITALKRAV FOR DNB LIVSFORSIKRING

Kapitaldekningen ved utgangen av året var 21,9 prosent mot et minstekrav på 8 prosent. Solvensmarginen etter Solvens I var 245 prosent. Solvensmarginkapitalen var 22,9 milliarder kroner mens solvensmarginkravet var 9,4 milliarder kroner. Kapitalsituasjonen under det gjeldende Solvens I-regelverket vurderes på grunnlag av dette å være tilfredsstillende.

Solvens II-regelverket trer i kraft 1. januar 2016 og innebærer en vesentlig innstramming av kapital kravene for livsforsikringsvirksomheten. De vedtatte overgangsreglene gir en 16 års opptrapping for å verdsette forpliktelsene til markedsverdi, og er særlig virkningsfulle på lave rentenivåer. En annen effekt av overgangsordningene er et redusert kapitalkrav for aksje-eksponering. Selskapet vil være tilstrekkelig kapitalisert på innføringstidspunktet for Solvens II ved anvendelse av overgangsreglene. Figuren under illustrerer effekten av overgangsreglene. Figuren illustrerer hvordan kapitalkrav uten overgangsregler vil falle noe over tid, mens kapitalkrav med overgangsregler gradvis vil øke. Faktisk kapitalisering forventes å ligge med god margin til minimumskravet.

1. jan 2016

Overgangsregler

SOLVENS II-KRAV MED OG UTEN OVERGANGSREGLER

Kapitalkrav uten overgangsreglerEstimert tilgjengelig kapital i DNB Livsforsikring

Kapitalkrav med overgangsregler

For DNB Livsforsikring var solvensmarginen etter de nye Solvens II reglene, med overgangs-ordning , omlag 140 prosent ved årsskiftet. Dette tilsvarer en margin til kravet på 9,4 milliarder kroner. DNB Livsforsikring vil søke Finanstilsynet om å anvende overgangsreglene fra 1. januar 2016. Selskapet styrker den ansvarlige kapitalen med overskuddet for 2014 og opptak av ansvarlig lån på 4 milliarder kroner i 2015.

KAPITALDEKNING DNB LIVSFORSIKRING

Millioner kroner 31.12.14 31.12.13

Innskutt egenkapital 5 966 5 496

Annen egenkapital 13 619 12 353

Egenkapital 19 584 17 849

Fondsobligasjonslån 225 225

Risikoutjevningsfond (1 253) (1 013)

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 0 0

Goodwill og andre immaterielle eiendeler ( 255) ( 269)

Øvrige fradrag ( 13) ( 12)

Kjernekapital 18 288 16 780

Evigvarende ansvarlig lånekapital 1 210 1 110

Ordinær ansvarlig lånekapital 0 0

Netto tilleggskapital 1 210 1 110

Fradrag 0 0

Sum tellende ansvarlig kapital 19 498 17 889

Risikovektet volum 89 085 95 119

Kapitaldekning i prosent 21,9 18,8

Kjernekapitaldekning i prosent 20,5 17,6


→

12.86 Generelt om DNB Skadeforsikring 86 Utviklingen i DNB Skadeforsikring i 2014 87 Styring og måling av risiko i DNB Skadeforsikring88 Kapitalkrav

DNB SKADEFORSIKRING

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 12. DNB SKADEFORSIKRING 86

12. DNB SKADEFORSIKRINGGENERELT OM DNB SKADEFORSIKRING

DNB Skadeforsikring AS er et heleid datterselskap av DNB ASA og fungerer som assurandør for konsernets personkunder via bankens distribusjonskanaler. De viktigste produktene er motor-, villa- og reiseforsikring. DNB Skadeforsikrings strategiske mål er å understøtte DNB-konsernets strategi samt å oppnå lønnsom vekst for forsikringsvirksomheten isolert sett.

Selskapet har de siste årene hatt en kontinuerlig økning i markedsandeler, og selskapet hadde ved utgangen av 2014 om lag seks prosent av det norske privatmarkedet for skadeforsikring.

UTVIKLINGEN I DNB SKADEFORSIKRING I 2014

Skadeprosent for egen regning, det vil si inntruffet erstatning delt på opptjent premie, var i 2014 på 72 prosent, omtrent samme nivå som i 2013. Resultatene varierer mellom de ulike produktene , med høyest lønnsomhet for hovedproduktet motor. Lønnsomheten i forsikrings-porteføljen var samlet sett god i 2014.

0

30

60

90

120

150

180

2011 2012 2013 2014

DNB SKADEFORSIKRING – STORSKADER OVER 1 MILLION KRONER

MILLIONER KRONER ANTALL HENDELSER

Millioner kroner Antall hendelser

36

38

40

42

44

46

48

60

70

80

90

100

2010 2011 2012 2013 2014

DNB SKADEFORSIKRING –UTVIKLING I SKADEPROSENT

PROSENT

DNB Skadeforsikring hadde utfordringer med lønnsomheten de første årene etter etableringen. Ulike tiltak ble iverksatt for å håndtere dette, og lønnsomhetsutviklingen har siden vært positiv med en stabil skadeprosent rundt 70.

Normalt er 10-15 prosent av erstatningsutbetalingene knyttet opp mot enkelthendelser med utbetalinger på over 1 million kroner.

Figuren over illustrerer at storskadeutviklingen er relativt stabil på årsbasis. Det er allikevel store variasjoner fra måned til måned. Storskader er en hoveddriver for resultatvolatilitet gjennom året.

Flomskadene i Hordaland og Sogn og Fjordane i oktober var de største naturskadene i 2014. FNO har anslått erstatningene til 250 millioner kroner. Gjennom Norsk Naturskadepool tilfaller 3 prosent av denne erstatningsforpliktelsen DNB Skadeforsikring.

Det arbeides med å samle hele konsernets skadeforsikringsvirksomhet i selskapet. Utvalgte risikoprodukter, som er av høyst ett års varighet og gir rett til utbetaling av erstatning som engangsbeløp innen helseforsikring, flyttes fra DNB Livsforsikring til DNB Skadeforsikring.

→

Sistnevnte vil endre navn til DNB Forsikring. I desember ble dette godkjent av Finanstilsynet slik at selskapets konsesjon nå utvides til livsforsikringer i form av rene risikodekninger. I tillegg gjelder godkjenningen flytting av produkter fra DNB Livsforsikring til DNB Skadeforsikring.

STYRING OG MÅLING AV RISIKO I DNB SKADEFORSIKRING

Med utgangspunkt i konsernets rammeverk for risikoappetitt har DNB Skadeforsikring etablert et rammeverk som sikrer at risikostyring blir integrert i selskapets styringsprosesser. DNB Skade-forsikrings risikoappetitt besluttes av selskapets styre og angir absolutte krav innenfor viktige målområder i selskapet.

Risikoappetitt i DNB Skadeforsikring har følgende risikotyper: ▪ Lønnsomhet og inntjening ▪ Kapitalisering ▪ Markedsrisiko ▪ Forsikringsrisiko ▪ Operasjonell risiko ▪ Motpartsrisiko

Selskapets risiko styres og måles i tråd med konsernets organisering for styring og kontroll. Det skilles mellom en utøvende, en overvåkende og en kontrollerende enhet. Se kapittel Styring og kontroll av risiko i DNB.

Selskapets generelle risikoutvikling, risikoappetitt og retningslinjer følges opp i konsernets styringsmodell samt i DNB Skadeforsikrings kvartalsvise risikorapport.

DNB Skadeforsikring er eksponert mot forsikrings-, markeds-, motparts- og operasjo-nell risiko. Markedsrisiko er lav som følge av konservativ allokering av porteføljen. Figuren under viser DNB Skadeforsikrings risiko med utganspunkt i Finanstilsynets stresstest for skadeforsikringsselskaper.

Forsikringsrisiko 83 %

Operasjonell risiko 7 %

Motpartsrisiko 4 %

Markedsrisiko 6 %

SAMMENSETNING AV RISIKO, DESEMBER 2014

%

FORSIKRINGSRISIKO DNB Skadeforsikrings hovedeksponering er forsikringsrisiko. Forsikringsrisikoen utgjorde 83 prosent av tapspotensialet ved utgangen av 2014. Risikoen knyttet til det enkelte objekt kontrolleres og begrenses gjennom statistiske prismodeller og seleksjonsprosesser som sikrer at forsikringspremien står i forhold til risikopremien.

Enkeltskader av betydelig størrelse, typisk over 1 million kroner, er vanskeligere å predikere med statistiske modeller. Selskapet reduserer risikoeksponeringen mot slike skader gjennom et reas-suranseprogram som begrenser selskapets erstatningsansvar ved enkelthendelser til maksimalt 10 millioner kroner.

Reassuranseprogrammet reduserer også selskapets eksponering mot naturskaderisiko. Natur-skadehendelser er en særlig hyppig årsak til større skadehendelser. Selskapet er medlem av Norsk Naturskadepool, og får dermed erstatningsforpliktelser på naturskader som rammer bygning


→

og løsøre dekket av brannforsikring i Norge. Forpliktelsene svarer til en andel av selskapets markedsandel innen brannforsikring, uavhengig av om naturskadene faktisk rammer DNB Skade-forsikrings kunder. Selskapet har per i dag et negativt naturskadefond. Naturskadepoolen har imidlertid reassuransedekning som begrenser medlemmenes felles erstatningsansvar for enkelt-hendelser til 1 milliard kroner.

I tillegg er reserverisiko en viktig driver som kan ha betydelig påvirkning på resultatet. Reserve-risiko er knyttet til den usikkerhet som ligger i estimater på avsetninger for fremtidig erstatnings-ansvar. Aktuar benytter anerkjente statistiske modeller for å estimere forventede fremtidige skader.

OPERASJONELL RISIKOI DNB Skadeforsikring er det etablert uavhengige funksjoner for styring av operasjonell risiko og compliance. Disse funksjonene følger opp både den interne og den utkontrakterte virksomheten. Styring og kontroll av operasjonell risiko og compliance i DNB Skadeforsikring er i all hovedsak tilfredsstillende. Kvaliteten i styring og drift er god, også i et utfordrende år hvor det har vært et høyt aktivitetsnivå på flere områder.

KAPITALKRAV FOR DNB SKADEFORSIKRING

Selskapet hadde ved utgangen av 2014 en ansvarlig kapital på nær 500 millioner kroner, hvilket ga en kapitaldekning på 93,1 prosent. Overdekning av ansvarlig kapital utgjorde 452 millioner kroner i forhold til kapitaldekningskravet. Kravet til solvensmarginkapital utgjorde 287 millioner kroner ved utgangen av 2014. Selskapet hadde en overdekning i forhold til kravet på 307 millioner kroner. Kapitalsituasjonen under det gjeldende Solvens I-regelverket vurderes på grunnlag av dette å være tilfredsstillende. Kapitaldekning for DNB Skadeforsikring finnes i vedlegg.

Under det kommende Solvens II-regelverket planlegger selskapet å beregne solvenskapitalkrav etter standardmodellen. Selskapet forventes å være godt kapitalisert også i henhold til Solvens II-kravet, men det er fremdeles usikkerhet knyttet til deler av regelverket.

Basert på en forenklet Solvens II-beregning hadde DNB Skadeforsikring ved utgangen av 2014 et solvenskapitalkrav på 692 millioner kroner. Tabellen under fremstiller kapitalkrav basert på forenklet Solvens II-beregning for DNB Skadeforsikring per utgangen av 2013 og 2014 fordelt på ulike risikokategorier:

KAPITALKRAV BEREGNET ETTER FORENKLET SOLVENS II DNB SKADEFORSIKRING

Millioner kroner 31.12.2014 31.12.2013

Markedsrisiko 51 59

Skadeforsikringsrisiko 601 518

Helseforsikringsrisiko 55 21

Motpartsrisiko 29 17

Operasjonell risiko 57 54

Diversifiseringseffekter -100 -69

Sum DNB Skadeforsikring 692 600

I Solvens II-beregningen har DNB Skadeforsikring ved utgangen av 2014 en kapitalisering på 111 prosent av kapitalkravet. Reduksjonen fra året før skyldes at deler av årsresultatet ble gitt som konsernbidrag. Dette medførte en reduksjon i bufferkapitalen på 146 millioner kroner. Som det fremgår av figuren har kapitalsituasjonen generelt bedret seg gjennom de siste årene. Dette er oppnådd i en periode med sterk vekst. Den positive utviklingen er en følge av sterke resultater som har blitt ført tilbake til selskapets egenkapital.


→

2011 2012 2013 2014

UTVIKLING I KAPITALISERING ETTER FORENKLET SOLVENS II BEREGNING

MILLIONER KRONER PROSENT

Bu�erkapital Solvensmargin Tapspotensial

0

200

400

600

800

1000

0

30

60

90

120

150

DNB Skadeforsikring leverte i 2014 sin første Own Risk and Solvency Assessment, ORSA-rapport, og planlegger å videreutvikle dette arbeidet i forbindelse med ORSA-prosessen i 2015. ORSA-prosessen vil være i kontinuerlig utvikling og bestå av en rekke mindre prosjekter som kartlegger og tester selskapets risikoprofil og kapitalsituasjon både på kort og lang sikt.


→

13.91 Nye kapitalkrav innføres i EU91 Innføring av nye kapitalkrav i Norge94 Andre viktige endringer i rammebetingelser

NYE RAMMEBETINGELSER

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 13. NYE RAMMEBETINGELSER 91

13. NYE RAMMEBETINGELSERI løpet av de siste årene er det blitt introdusert eller varslet en rekke nye reguleringer som setter krav til finansnæringen. I Norge har myndighetene innført strengere krav til kapital og tidligere implementering sammenlignet med EU. Finansnæringen støtter opp om hovedlinjene i det inter-nasjonale arbeidet med ny og strengere regulering av banker. De nye kravene har stor betydning for norske bankers virksomhet og konkurranseforhold.

Endringene er så omfattende at de vesentlig påvirker hvordan finansinstitusjonene må innrette viktige deler av virksomheten. Videre medfører de at kostnadene øker, både fordi reguleringene i seg selv innebærer høyere kostnader og fordi arbeidet med å etterkomme kravene blir mer omfattende.

NYE KAPITALKRAV INNFØRES I EU

EUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014 og betegnes CRR/CRD IV-regelverket, der CRR er forordningen og CRD IV er direktivet. Reglene bygger på Baselkomiteens anbefalinger fra desember 2010 om nye og strengere kapital- og likviditetsstandarder, Basel III. CRR/CRD IV innebærer krav til vesentlig økt egenkapital samt nye krav til langsiktig finansiering og likviditets-reserver. Regelverket er ment å gjelde for alle banker og verdipapirforetak innenfor EØS-området og vil bli gradvis innfaset frem til 2019.

EUs BANKUNION HAR BLITT EN REALITETEU opprettet i 2014 et felles, overnasjonalt tilsyn for banker i eurosonen. Den europeiske sentral-banken, ECB, har ansvaret for direkte tilsyn med de rundt 130 største bankene i eurosonen. Land utenfor eurosonen vil kunne slutte seg til bankunionen, men både Storbritannia og Sverige har sagt at dette ikke er aktuelt i overskuelig fremtid. Danmark er noe mer avventende, men en tilslutning synes lite trolig de nærmeste årene.

Bankunionen er et tiltak for å bryte sammenhengen mellom bankkrise og krise i statsfinansene og bidra til at skattebetalerne i fremtiden ikke skal måtte redde banker som går over ende. Det er knyttet stor spenning til hvilke konsekvenser bankunionen, med blant annet mer felles tilsyn, vil få på sikt. Norge berøres ikke direkte, men hvis tilsynspraksis blir mer harmonisert over tid og mulighetene for nasjonale særløsninger blir mindre, kan det ha konsekvenser også for norske myndigheter og banker.

AVVIKLINGS- OG KRISEHÅNDTERINGSREGELVERK FOR BANKERFinanskrisen viste at det er behov for bedre løsninger knyttet til avvikling og restrukturering av banker. EU innførte 1. januar 2015 et regelverk på dette området, Bank Recovery and Resolution Directive (BRRD). Direktivet gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen. Hensikten med BRRD er å legge til rette for at selv de største bankene skal kunne avvikles og at dette skal kunne skje uten å kreve tilførsel av statlige midler. Systemviktige funksjoner skal kunne videreføres gjennom en rekapitalisering av hele eller deler av bankene ved at ansvarlige lån og usikret senior gjeld skrives ned eller omgjøres til aksjekapital. Myndighetene har fått vide fullmakter til å restrukturere banker som vurderes som ”ikke levedyktige”. Regelverket omfatter:

▪ Krisehåndteringsfond som skal kunne finansiere kriseløsninger. ▪ Bail-in regler som beskriver hvordan usikret seniorgjeld kan nedskrives eller omdannes til

egenkapital. ▪ Kriseplaner, herunder gjenopprettingsplaner.

INNFØRING AV NYE KAPITALKRAV I NORGE

På grunn av den såkalte tilsynsfloken er ikke CRR/CRD IV-regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Les mer om dette nedenfor. Norge innførte likevel fra 1. juli 2013 nye kapitalkrav som første ledd i tilpasningen til CRR/CRD IV. Kapitalkravene i Norge innebærer en gradvis økning i kravet til kapital dekning frem til 1. juli 2016. Disse reglene gjelder frem til EU-regelverket tas inn i

→

EØS-avtalen og innarbeides i norsk lovverk. Øvrige krav i CRR/CRD IV-regelverket er foreløpig ikke innført i Norge.

Reglene om kapitalisering av norske banker innebærer at minstekravet til ren kjernekapital er økt til 4,5 prosent. Minstekravet til kjernekapital er økt til 6 prosent, hvorav inntil 1,5 prosent kan bestå av hybridkapital. Minstekravet til total ansvarlig kapital på 8 prosent er videreført. Av dette kan inntil 2 prosent være tilleggskapital. Det stilles vesentlig strengere krav til reell tapsabsorbe-rende evne for hybridkapital under Basel III sammenlignet med dagens regulering.

Systemet innebærer at bankene pålegges å holde betydelig mer kapital enn minstekravet i form av ulike bufferkrav. Dette vil være buffere som bankene under spesielt ugunstige forhold kan tære på, men som de i normale tider skal ha i tillegg til å oppfylle minstekravene. Disse bufferne skal bestå av ren kjernekapital.

Det internasjonale regelverket krever at alle banker skal ha en bevaringsbuffer på 2,5 prosent. I tillegg kan nasjonale myndigheter innføre buffere når dette kan begrunnes i særskilte risiko-forhold i økonomien eller i banksektoren. I Norge ble det 1. juli 2014 innført et krav til en system-risikobuffer på 3 prosent. Videre innføres en egen buffer for systemviktige institusjoner på inntil 1 prosent per 1. juli 2015 som økes til inntil 2 prosent per 1. juli 2016. Tre norske banker, herunder DNB, vurderes i henhold til kriteriene som nasjonalt systemviktige og pålegges særskilte krav i tillegg til kapitalbufferen på inntil 2 prosent. I tillegg er det innført krav om en motsyklisk kapitalbuffer som skal variere mellom 0 og 2,5 prosent i takt med konjunkturutviklingen. Finans-departementet har, etter råd fra Norges Bank, fastsatt krav om 1 prosent motsyklisk kapital-buffer fra 30. juni 2015. I månedsskiftet juni/juli 2015 økes dermed kravet til ren kjernekapital med hele 2 prosentpoeng.

Finansdepartementet har fastsatt at hele beregningsgrunnlaget skal legges til grunn ved beregning av bufferkrav. Dette betyr at både norske og utenlandske eksponeringer skal inngå i beregningsgrunnlaget for de systemviktige bankene.

Dersom den motsykliske kapitalbufferen skrus fullt på, utgjør det samlede kapitalkravet 18 prosent av den risikovektede balansen. Av dette utgjør minstekravet til ansvarlig kapital 8 prosenten-heter, mens bufferkravene som skal oppfylles med ren kjernekapital, utgjør 10 prosentenheter.

Som et supplement til de risikovektede kapitalkravene og som et tiltak for å motvirke tilpasninger og mangler i regelverket innføres også et uvektet egenkapitalkrav, ”Leverage Ratio”. Utformingen av kravet er fortsatt til vurdering internasjonalt, men det er foreslått at kjernekapitalen skal utgjøre minimum 3 prosent av summen av balansen og risikoeksponeringer utenfor balansen. Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere når og hvordan et krav til uvektet egen-kapitalandel med tilhørende definisjoner skal gjennomføres i Norge og utarbeide et forslag til eventuelle regler innen juni 2015.

Norske myndigheter har i likhet med EU valgt å videreføre det såkalte Basel I-gulvet. Finans-departementet har tydeliggjort i kapitalkravsforskriften at Basel I-gulvet i Norge gjelder for risikovektet volum. I EU-regelverket gis imidlertid en entydig definisjon av Basel I-gulvet som en nedre grense for ansvarlig kapital. Denne tilsynspraksisen innebærer at norske banker i internasjonale sammenligninger fremstår som svakere kapitalisert enn om EUs praktisering av Basel I-gulvet hadde vært lagt til grunn.

«TILSYNSFLOKEN» ER LØSTDen norske grunnlovens bestemmelser om begrenset adgang til å avgi suverenitet har gjort at EUs tilsynsforordninger ikke har kunnet bli implementert i EØS-avtalen. Som følge av dette har om lag 90 relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet som gir tilsynene kompetanse til å treffe vedtak direkte overfor foretak, ikke blitt tatt inn i EØS-avtalen. Situasjonen har etter hvert medført store ulemper i form av manglende harmonisering og svekket konkurransekraft for norske aktører. Høsten 2014 ble Norge og EU enige om en løsning. I henhold til avtalen skal EFTAs overvåkingsorgan, ESA, gis kompetanse til å treffe rettslig bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner i Norge, Lichtenstein og Island. Vedtak vil


→

være basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU. Regjeringen vil trolig legge frem en egen proposisjon om saken vinteren 2015, og siden det overføres kompetanse til et EØS-organ, vil det kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget. Først etter at denne proposisjonen er vedtatt kan CRR/CRD IV og de øvrige rettsaktene tas inn i EØS-avtalen og norsk lovverk.

ØKTE KAPITALKRAV FOR BOLIGLÅNNorske myndigheter har ut fra systemrisikohensyn økt kapitalkravene for boliglån når disse beregnes etter interne modeller. Med virkning fra første kvartal 2014 ble minstekravet til modellparameteren tap gitt mislighold, LGD, økt fra 10 til 20 prosent i kapitalkravsforskriften. Minstekravet gjelder gjennomsnittet for boliglånsporteføljen. Den 1. juli 2014 offentliggjorde Finanstilsynet ytterligere krav til kalibrering av IRB-bankenes boliglånsmodeller. Blant annet økes minstekravet til bankenes estimater for misligholdssannsynlighet, PD, for enkeltlån til 0,2 prosent. I tillegg økes nivået for langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene rapporterer kapital-dekningstall i henhold til de rekalibrerte modellene fra første kvartal 2015.

DNB hadde per 31. desember 2013 en gjennomsnittlig risikovekt på boliglån på 9,9 prosent. Som et resultat av modellkalibreringen økte den gjennomsnittlige risikovekten til 16,6 prosent per 31. desember 2014.

Til sammenligning har svenske myndigheter fastsatt et gulv på 25 prosent risikovekt. Gulvet er imidlertid innført som en del av Finansinspektionens samlede kapitalbedømmelse av foretakene gjennom tilsynsmessig kontroll og overvåkning, Pilar 2. For svenske banker slår dermed det økte kapitalkravet ut i en høyere kapitaldekningsprosent, mens norske myndigheter krever mer kapital for å opprettholde den samme kapitaldekningsprosenten, Pilar 1. Svenske banker fremstår dermed som like solide, mens den norske løsningen har en negativ virkning på bankenes rapporterte soliditet.

KRAV TIL BANKENES LIKVIDITETCRR/CRD IV-regelverket inneholder Basel III-rammeverkets krav til bankers likviditet: et kort-siktig krav, Liquidity Coverage Ratio, LCR, og et langsiktig krav, Net Stable Funding Ratio, NSFR. LCR tilsier at bankene skal ha en beholdning av kvalifiserte likvide eiendeler som minimum tilsvarer netto utbetalinger de neste 30 dager i en stresset situasjon. Netto utbetalinger hensyn-tar derfor mulig bortfall av innskudd fra kunder, stater og sentralbanker. Kravet innføres fra 1. oktober 2015 med en gradvis opptrapping til full effekt fra 1. januar 2018.

EU-kommisjonen har fastsatt at obligasjoner med fortrinnsrett, OMF, kan utgjøre inntil 70 prosent av bufferen i likviditetskravet LCR, mot 40 prosent i tidligere forslag. Dette gir bankene generelt større fleksibilitet i sammensetningen av likviditetsporteføljene, og behovet for å holde statsobligasjoner reduseres. Det er likevel viktig at Norge benytter seg av EU-regel-verkets opsjoner for land med små kapitalmarkeder. Et for høyt LCR-krav i norske kroner kan føre til økt systemrisiko ved en for stor konsentrasjon av OMF i bankenes likviditetsreserver, begren-set tilgang til likvide eiendeler i norske kroner og ytterligere økt volatilitet. På bakgrunn av dette har Norges Bank anbefalt at kravet til LCR i lokal valuta settes til 60 prosent.

NSFR tilsier at bankene skal tilfredsstille ”nødvendig stabil finansiering”. Det stilles krav om stabil finansiering av bankenes ulike eiendeler som utlån og verdipapirer. Stabil finansiering er innskudd og innlån med gjenværende løpetid på minimum 12 måneder. For både eiendeler og innskudd foreligger det vektingsregler som avspeiler likviditetsegenskaper ved postene. NSFR skal etter Baselkomiteens forslag være oppfylt innen 1. januar 2018.

I Norge har Finanstilsynet fått i oppdrag av Finansdepartementet å vurdere hvordan kravene til LCR og NSFR skal innføres i Norge og å utarbeide et forslag innen utgangen av mai 2015.

ANDRE VIKTIGE ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER

▪ Nytt betalingstjenestedirektiv og regulering av formidlingsgebyr for korttransaksjoner. ▪ Rammebetingelser for livsforsikring. ▪ Viktige endringer i IFRS. ▪ Skatter og avgifter for finansnæringen.


→

14.INFORMASJON OM DNBS GODTGJØRELSESORDNING

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 14. INFORMASJON OM DNBs GODTGJØRELSESORDNING 95

14. INFORMASJON OM DNBs GODTGJØRELSESORDNINGStyret vil legge følgende erklæring for kompensasjon frem for avstemming på general-forsamlingen i henhold til allmennaksjeloven paragraf 6-16a:

Forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner m.v. fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2010 med senere endringer, fastsetter at foretaket skal offentliggjøre informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse, samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte. Informasjonen i denne noten, herunder styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte inntatt nedenfor, utgjør informasjon som følger av kravene i godtgjørelsesforskriften.

Konsernretningslinjer for belønning i DNB-konsernet gjelder total belønning for alle fast ansatte i DNB-konsernet. Retningslinjene omfatter monetær belønning (fastlønn, kort- og langsiktige insentiver), ansattegoder (pensjon, personalforsikring og øvrige ansattegoder) samt utvikling og karriere (kurs og utviklingsprogrammer, karriereprogrammer og annen ikke-monetær belønning).

Retningslinjene fastsetter at total belønning skal gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering av konsernets resultater samt enhetens og den enkelte ansattes bidrag til verdiskaping. Total belønning skal utformes slik at den ikke bidrar til å påføre konsernet uønsket risiko. Belønningen skal være konkurransedyktig, men samtidig kostnadseffektiv for konsernet.

Retningslinjene fastsetter videre at monetær belønning skal bestå av fastlønn, samt en variabel del der det er hensiktsmessig. Fastlønn skal være en godtgjørelse for det ansvar, krav og kompleksitet som er knyttet til stillingen, mens variabel lønn skal stimulere til gode prestasjoner og ønsket adferd.

Konsernretningslinjer for variabel godtgjørelseDNB har siden 2011 hatt egne konsernretningslinjer for variabel godtgjørelse for å sikre etter-levelse av godtgjørelsesforskriften og Finanstilsynets rundskriv om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Herunder er det vedtatt særskilte retningslinjer for variabel godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering (risikotagere) samt ansatte som er ansvarlige for uavhengige kontrollfunksjoner.

DNBs retningslinjer for variabel godtgjørelse har til hensikt å belønne adferd og påvirke kultur som sikrer langsiktig verdiskaping. Retningslinjene for variabel godtgjørelse er vedtatt av styrets kompensasjonsutvalg.

Variabel godtgjørelse baseres på helhetlig vurdering av resultater knyttet til definerte målom-råder for konsernet, enheten og det enkelte individ, samt etterlevelse av konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper. Variabel godtgjørelse skal være resultat-avhengig uten å være risikodrivende. Videre skal den motvirke overdreven risikotaging samt fremme en sunn og effektiv risikohåndtering i DNB. Det er fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel godtgjørelse (bonus) på inntil 50 prosent av fastlønn for ledende ansatte.

Ordningen for variabel godtgjørelse i DNB er global, dog slik at ikke-norske filialer og datter-selskaper i tillegg vil være underlagt lokal lovgivning, forskrifter og retningslinjer. Det vil kunne være juridiske utfordringer i tilfeller hvor det norske regelverket er avvikende i forhold til lokal lovgivning og lokale regler for godtgjørelse i finansinstitusjoner. Konsernet vil i slike tilfeller søke råd hos relevante myndigheter og internasjonal ekspertise for å sikre at praksis er i overens-stemmelse med både norske og lokale reguleringer.

→

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatteDNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjef og øvrig konsernledelse skal til enhver tid understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å nå konsernets mål. Godtgjørelsen skal fremme adferd som bygger ønsket kultur i forhold til prestasjons- og resul-tatorientering. Styret har i forbindelse med avgivelsen av denne erklæringen fattet vedtak som innebærer mindre endringer i prinsippene for fastsettelse av variabel godtgjørelse sammenlignet med tidligere avgitte erklæringer.

BeslutningsprosessStyret i DNB ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer: styrets leder, nestleder og ett styremedlem.

Kompensasjonsutvalget skal forberede saker for styret og har i hovedsak ansvar for å: ▪ Årlig vurdere og foreslå total kompensasjon til konsernsjef ▪ Årlig utarbeide forslag til mål for konsernsjef ▪ Etter forslag fra konsernsjef, beslutte kompensasjon og andre personalrelaterte forhold for

konserndirektør revisjon ▪ Være rådgiver for konsernsjef vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte

forhold for konsernledelsen og eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef ▪ Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/eller kompensasjonsutvalget ▪ Gjennomgå andre personalpolitiske saker som kan antas å innebære stor omdømmerisiko

A. Veiledende retningslinjer for det kommende regnskapsåretGodtgjørelse til konsernsjefDen totale godtgjørelse til konsernsjefen består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel godtgjørelse og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor hovedvekten i den variable delen av godtgjørelsen baseres på egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning, som skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkeltallene benyttes måling av konsernets kundetilfreds-hetsindeks og omdømme. Den hel-hetlige vurderingen vil i tillegg være knyttet til etterlevelse av konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper.

Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønns-utviklingen i samfunnet generelt, i finansnæringen spesielt samt avlønningsnivå for sammen-lignbare stillinger.

Variabel godtgjørelse til konsernsjefen fastsettes basert på en helhetlig vurdering av oppnådde resultater på definerte målområder. Variabel godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn. Konsernsjefen tildeles ingen resultatbaserte ytelser utover nevnte variable godtgjørelse.

Konsernsjefen kan i tillegg til variabel godtgjørelse gis naturalytelser som bilordning, aviser/tids-skrifter og telefon-/kommunikasjonsordninger. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med konsernsjefens funksjon i konsernet eller være i tråd med markedsmessig praksis og bør ikke være vesentlig i forhold til konsernsjefens fastlønn.

Styret vil respektere tidligere inngått avtale med konsernsjef hvoretter pensjonsalder er 60 år med en pensjon som utgjør 70 prosent av fastlønn. Dersom ansettelsesforholdet opphører før konsernsjef fyller 60 år, skal han fortsatt ha rett til pensjon fra fylte 60 år med avkorting med 1/14 for hvert hele år som gjenstår til han fyller 60 år. Etter avtalen skal konsernsjef gis etterlønn i to år hvis ansettelsesforholdet avsluttes før fylte 60 år. Dersom konsernsjef inngår i annet ansettel-sesforhold i denne perioden, skal det gjøres avkorting i etterlønn med lønn som mottas i det nye ansettelsesforholdet. Tilleggsytelser beholdes i en periode på tre måneder.

Godtgjørelse til øvrige ledende ansatteKonsernsjefen fastsetter godtgjørelse til ledende ansatte i samråd med styrets leder. Der det er inngått forpliktende avtaler, vil styret overholde disse.


→

Den totale godtgjørelsen til ledende ansatte består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige betingelser i de ulike forretningsområdene. Godtgjørelsen skal gjøre konsernet konkurransedyktig i det aktuelle arbeidsmarkedet og skal fremme konser-nets lønnsomhet, herunder ønsket inntekts- og kostnadsutvikling. Den totale godtgjørelse skal ta hensyn til DNBs omdømme og sikre at DNB tiltrekker seg og beholder ledende ansatte med ønsket kompetanse og erfaring.

Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønns-utviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt.

Naturalytelser kan tilbys ledende ansatte i den grad ytelsene har en relevant sammenheng med den ansattes funksjon i konsernet eller er i tråd med markedsmessig praksis. Ytelsene bør ikke være vesentlige i forhold til den ansattes fastlønn.

Målstruktur 2015Styrets kompensasjonsutvalg godkjenner overordnede kriterier, prinsipper og rammer for variabel godtgjørelse. Styrets kompensasjonsutvalg har for 2015 besluttet at egenkapitalav-kastning og ren kjernekapitaldekning skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkeltallene benyttes måling av konsernets kundetilfredshetsindeks og omdømme.

Konsernets finansielle måltall er brutt ned til relevante mål for de ulike forretnings-, stabs- og støtteområdene, for i størst mulig utstrekning å understøtte implementering av nye reguleringer knyttet til kapitaldekning og likviditet.

Ovennevnte mål vil være de bærende elementene når variabel godtgjørelse for 2015 skal vurderes og utbetales. Alle finansielle mål er definert og kommunisert til de relevante forretnings -, stabs- og støtteområdene som en del av arbeidet med mål og oppfølging av disse for 2015.

Fastsettelse av variabel godtgjørelse for 2015Variabel godtgjørelse for 2015 vil fastsettes ut fra en helhetlig vurdering av prestasjoner. Dette vil være en kombinasjon av kvantitativ oppnåelse av fastsatte resultatmål og en kvalitativ helhetlig vurdering av hvordan målene er oppnådd.

Styret vil fastsette en øvre total bonusramme for konsernet, eksklusive DNB Markets og DNB Eiendom, basert på oppnåelse av konsernmål, kombinert med en helhetlig vurdering av andre viktige parametere samt konsernets finansielle kapasitet. Denne fordeles videre basert på de enkelte områdenes måloppnåelse og bidrag til konsernets resultat. For DNB Markets avsettes det i tråd med markedspraksis for denne type virksomhet en egen ramme for variabel godtgjørelse basert på enhetens oppnådde risikojusterte resultat, samt en helhetlig vurdering. Tilsvarende er avlønningsmodellen i DNB Eiendom tilpasset markedspraksis med høy andel av variabel belønning ut fra individuell resultatoppnåelse.

Særskilt om ledende ansatte, identifiserte risikotagere og selvstendige kontrollfunksjonerDNB har utarbeidet og implementert særskilte behandlingsregler for identifiserte risikotagere, selvstendige kontrollfunksjoner og ledende ansatte, heretter kalt risikotagere. De særskilte behandlingsreglene utfyller de generelle konsernretningslinjene for variabel godtgjørelse og er utformet i tråd med godtgjørelsesforskriften dato med tilhørende rundskriv fra Finanstilsynet.

I henhold til nye krav har DNB gjennomført en kartlegging av hele organisasjonen for å indentifisere risikotagere ut fra de nye kriteriene som følger av rundskrivet og EU-forordningen.

For risikotagere gjelder følgende hovedprinsipper for variabel godtgjørelse: ▪ Toårig opptjeningsperiode ▪ Variabel godtgjørelse kan maksimalt tilsvare avtalt fast godtgjørelse ▪ Minimum 50 prosent av opptjent variabel godtgjørelse utbetales utsatt og betinget i

DNB-aksjer. Aksjedelen deles i tre deler med bindingstid (utsatt og betinget) med en tredjedel hvert år over tre år. Den utsatte og betingede utbetalingen vil følge godtgjørelsesforskriftens bestemmelser.


→

▪ For ansatte som på grunn av ny stilling eller endringer i regelverket kommer inn under regel-verkets definisjon av risikotagere, vil man første år kun gjøre en vurdering av prestasjonen for det året. Tilsvarende vil kunne gjelde for risikotagere som endrer stilling der innhold, organisa-sjonsnivå, risikorammer eller lignende i ny stilling i vesentlig grad avviker fra tidligere stilling.

Pensjoner mv.Pensjonsordning og eventuell avtale om etterlønn og lignende skal sees i sammenheng med øvrig godtgjørelse og skal gi konkurransedyktige betingelser. Pensjonsordning og sluttvederlag må ikke i sine ulike komponenter eller i sum være egnet til å skade DNBs omdømme.

Som hovedregel inntrer rettigheter til pensjon for ledende ansatte ved fylte 65 år, med mulig-heter for tilpasninger. I henhold til konsernets ordning for ytelsesbasert pensjon bør rettigheter ikke overstige 70 prosent av fastlønn begrenset oppad til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler. Med virkning fra 1. januar 2011 ble det etablert en innskuddsbasert pensjonsordning for konsernet begrenset oppad til pensjons-grunnlag inntil 12 ganger grunnbeløpet. Samtidig ble konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning lukket for opptak av nye medlemmer fra 31. desember 2010.

Etterlønnsordninger skal som hovedregel ikke gis. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler.

Retningslinjene gjelder generelt for inngåelse av nye avtaler, og omfatter alle ledende ansatte.


→

15.DEFINISJONER OG BEGREPSFORKLARINGER

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 15. DEFINISJONER OG BEGREPSFORKLARINGER 100

15. DEFINISJONER OG BEGREPSFORKLARINGERI DNB er risiko inndelt i seks hovedkategorier som er gjenstand for særlig måling og styring.

Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder (motparter) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter og interbankplasseringer, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivathandel. I tillegg inngår oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalingsformidling og oppgjør av inngåtte kontrakter.

Markedsrisiko er risiko for tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Markedsrisiko inkluderer både risiko som oppstår gjennom ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretnings-virksomhet. Dessuten oppstår markedsrisiko i DNB Livsforsikring AS, gjennom risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig for å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også compliancerisiko, som er risikoen for tap forårsaket av brudd på lover og regler eller tilsvarende forpliktelser. I tillegg omfattes juridisk risiko, som er en risiko som ofte følger av problemstillinger omkring dokumentasjon og tolkning av kontrakter og varierende rettspraksis der konsernet driver virksomhet.

Forsikringsrisiko er risiko knyttet til virksomheten i DNB Livsforsikring ASA og DNB Skade-forsikring AS, og gjelder endringer i forsikringsforpliktelsene, blant annet som følge av endringer i forsikringstakernes levealder og uførhet for livsforsikringsvirksomheten. I skadeforsikring er forsikringsrisikoen knyttet til hyppighet og størrelse på de erstatninger som selskapet er forpliktet til.

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, men denne risikokategori vil ofte være betinget i den forstand at den først blir synlig når andre hendel-ser skaper bekymring for konsernets evne til å gjøre opp for seg.

Forretningsrisiko er risiko knyttet til svingninger i resultatet på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen, myndighetenes reguleringer eller bortfall av inntekter som følge av svekket omdømme. Omdømmerisiko er ofte en konsekvens av andre risikoformer. Håndteringen av konsernets forretningsrisiko skjer i første rekke gjennom strategiprosessen og ved løpende arbeid for å ta vare på og forbedre konsernets omdømme. Ved fastsettelse og oppfølging av konsernets risikoappetitt er omdømmerisiko skilt ut som et eget temaområde.

I tillegg til overnevnte risikoformer er konsernet eksponert mot strategisk risiko som kan defineres som risikoen for resultatbortfall som følge av at konsernet ikke greier å utnytte de strategiske muligheter som finnes. Konsernets strategiske risiko er ikke gjenstand for spesiell måling eller rapportering, men blir fast diskutert som et ledd i de årlige strategiprosesser.

Basisrisiko er en form for markedsrisiko. Basisrisiko er risikoen for at endringer i verdien av en sikring (hedge) ikke er korrelert med endringer i verdien av den underliggende posisjonen som sikres. Den mest betydelige basisrisikoen i DNB oppstår i forbindelse med valutasikring av framtidige kontantstrømmer i fremmed valuta, såkalt basisswaprisiko.

→

BEGREPSFORKLARINGER

Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital er den kapitalen som kan medregnes for dekning av kapitalkravene. Ansvarlig kapital omfatter kjernekapital og tilleggskapital. Ren kjernekapital består av innskutt og opptjent egenkapital. I tillegg inngår fondsobligasjoner i kjernekapitalen. Fondsobligasjoner er låne instrumenter som i spesielle tilfeller kan omgjøres til egenkapital. Tilleggskapital består av ansvarlige lån.

Basel IIIBasel III er gjeldende internasjonale soliditetsregelverk for banker, finansieringsselskaper og verdipapirforetak, gitt av Baselkomiteen for banktilsyn. I Norge er dette regelverket bygget inn i finansieringsvirksomhetsloven med forskrifter, herunder kapitalkravsforskriften. CRD IV og CRR gjennomfører Basel III i EU og i EØS.

▪ CRD IV (Capital Requirements Directive) er det juridiske rammeverket for tilsyn med kreditt-institusjoner og verdipapirforetak i EU og som Norge er forpliktet til å gjennomføre i egen lovgivning i henhold til EØS-avtalen.

▪ CRR er en forordning som gjelder i hele EU uavhengig av nasjonal lovgivning. Gjennom EØS avtalen er Norge forpliktet til å følge de samme bestemmelsene.

BelåningsgradEt forholdstall som viser hvor stor andel av en eiendoms verdi som er belånt.

EAD, forventet engasjement ved mislighold (Exposure at default)Andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt fremtidig mislighold.

EL, normalisert tap (Expected Loss)EL angir gjennomsnittlig årlig forventet tap over en konjunktursyklus. EL=PD*LGD*EAD

Innskuddsbasert pensjonInnskuddspensjon er en pensjonsordning hvor arbeidsgiver innbetaler et definert beløp for den ansatte. Arbeidsgiver har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til ordningen og bærer heller ingen risiko.

ICAAP, intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process)Bankenes egen vurdering av risiko- og kapitalsituasjonen. Kravene til prosessen er skissert i Pilar 2 i kapitaldekningsregelverket.

IRB-metodeMetode for å beregne kapitalkravet for kredittrisiko med interne risikomodeller. Avansert IRB (IRBA) er en metode for beregning av kredittrisiko ved hjelp av interne modeller for PD, LGD og EAD. Finanstilsynet gir tillatelse til å bruke interne modeller.

KF, KonvertingsfaktorKredittkonverteringsfaktor brukes ved fastsettelse av EAD. Faktoren er et anslag på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold.

LGD, tap gitt mislighold (Loss given default) LGD er den andel av EAD som konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser.

LCR, Liquidity coverage ratio LCR måler kortsiktig likviditetsrisiko. LCR krever at bankene holder risikofrie og lett omsettelige aktiva for å møte nødvendige utbetalinger i løpet av en tretti dagers kriseperiode uten støtte fra sentralbanken.

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 15. 15. DEFINISJONER OG BEGREPSFORKLARINGER 101

→

NSFR, Net stable funding ratioEt langsiktig likviditetsrisikomål. Har som mål å skape ekstra insentiver for bankene å finansiere virksomheten med mer stabil og langsiktig finansiering.

PD, sannsynlighet for mislighold (Probability of Default)PD angir sannsynligheten for at en kunde vil gå i mislighold. Beregnes basert på finansielle og ikke-finansielle faktorer og danner grunnlag for klassifisering av kreditteksponeringene.

Risikojustert kapital (økonomisk kapital)Internt beregnet kapitalbehov for å være rustet mot uventede tap. I DNB beregnes risikojustert kapital med Totalrisikomodellen. DNB har fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige uventede tap med en tidshorisont på ett år.

RWA, Risikovektet volum (Risk-weigthed Assets)Beregnet risikojustert eksponering for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko som benyttes for vurdering av bankenes soliditet. Beregningsmetodene er beskrevet i Kapitalkravsforskriften.

Solvens IISolvens II er det nye regelverket som beskriver kapitalkravene for forsikringsvirksomhet. Solvens II trer i kraft 1. januar 2016. Solvens II er basert på en 3 pilarstruktur, lignende Basel II-direktivet for bankområdet:

▪ Pilar 1 inneholder alle kvantitative soliditetskrav. Pilaren inneholder to kapitalkrav, MCR (mini-mum capital requirement) og SCR (solvency capital requirement).

▪ Pilar 2 inneholder regler for tilsynsmessig kontroll og overvåkning, deriblant ORSA (own risk and solvency assessment) prosessen.

▪ Pilar 3 inneholder regler om markedsdisiplin, herunder også forsikringsselskapenes opplys-ningsplikt overfor offentligheten.

Standardmetoden Risikoberegningsmetode hvor standardiserte sjablonger, bestemt av myndighetene, benyttes for å beregne risikovektet volum. Se også IRB-metode.

SystemrisikoRisikoen for forstyrrelser i det finansielle systemet med potensielt alvorlige konsekvenser for det finansielle systemet og for realøkonomien.

TilleggsavsetningerTilleggsavsetninger er avsetninger til forsikringsfondet ut over det lovfastsatte minstekravet. Reglene har betydning ved ytelsesbasert foretakspensjon. Avsetningen kan anvendes til dekning av renteunderskudd når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio)Forholdet mellom kjernekapital og total eksponering, uten å ta hensyn til risikojustering av eksponeringene.

VaR, Value at RiskVaR angir det potensielle verditapet for en portefølje av finansielle aktiva i løpet av en gitt tids-periode for et gitt konfidensnivå.

Ytelsesbasert pensjonYtelsespensjon er en pensjonsordning som definerer den pensjonssummen den ansatte skal motta ved pensjonsalder. Beløpet utbetales livsvarig og beregnes som en prosent av lønn fratrukket en forventet folketrygd. Det er sluttlønnen ved pensjonsalder som er grunnlaget for beregningen.

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 15. 15. DEFINISJONER OG BEGREPSFORKLARINGER 102

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER 103

OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER SIDERisikojustert kapital 6

Juridisk struktur per desember 2014 9

Kapitaldekning DNB-konsernet 11

Risikovektet volum DNB-konsernet 11

Beregning av uvektet kjernekapitalandel 13

Uvektet kjernekapitalandel, mot minstrekrav 3 prosent 13

Ansvarlig kapital DNB-konsernet 14

Ren kjernekapital og utbytte DNB-konsernet 14

Utvikling i risikovektet volum DNB-konsernet 14

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav DNB-konsernet 15

Samlede kapitalkrav 16

Styrende organer DNB-konsernet 19

Organisering av risikostyring i DNB 20

Risikotyper og tilhørende måleparametere i Risikoappetitt 23

Sammenheng mellom risikoappetitt, konsernets ulike beredskapstiltak og gjennopprettingsplanen 24

Brutto risikojustert kapital fordelt på risikotype 25

ICAAP-prosess i DNB 28

Sammenligning av kapitalkrav og interne modeller 30

Analyse av kapitalkrav og interne modeller 30

Gjennomføring av stresstester i DNB 32

Sammenligning av ren kjernekapitaldekning mellom nordiske banker, fra EBA stresstest 32

Langsiktig finansiering, forfallsprofil 34

Innskudd fra kunder og innskuddsdekning 34

Gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsporteføljen, senior gjeld og obligasjoner med fortrinnsrett 36

Internasjonal tradingportefølje 37

Internasjonal tradingportefølje fordelt på land 37

Internasjonal obligasjonsportefølje, holdes til forfall 37

Internasjonal obligasjonsportefølje, holdes til forfall, fordelt på land 37

Internasjonal obligasjonsportefølje, holdes til forfall, fordelt på rating 38

Utvikling kredittportefølje, EAD 40

Endring kreditportefølje, EAD 40

Utvikling i energiporteføljen, EAD 41

Utvikling i kredittkvalitet i energiporteføljen, EAD 41

Utvikling i shippingporteføljen, EAD 42

Utvikling i kredittkvalitet i shippingporteføljen, EAD 42

Utvikling i næringseiendomsporteføljen, EAD 43

Utvikling i kredittkvalitet i næringseiendomsporteføljen, EAD 43

Utvikling i kredittkvalitet boliglånsporteføljen, EAD 44

Belåningsgrad boliglånsporteføljen, objektorientert, EAD 44

Utvikling i SMB og personkunder i Norge fordelt på geografiske områder, EAD 45

SMB og personkunder i Norge fordelt på geografiske områder og bransjer, EAD 45

Oversikt over kredittbeslutninger i DNB 46

Samlet engasjement fordelt på kundegrupper 49

Samlet engasjementsbeløp fordelt på geografiske områder 49

Engasjementer i bedriftsmarkedet fordelt på bransjer 49

Samlet engasjementsbeløp fordelt etter gjenstående løpetid, DNB-konsernet 49

Utvikling i akkumulerte nedskrivninger 50

Netto nedskrivninger fordelt på individuelle og gruppenedskrivninger 51

Netto nedskrivninger i bedriftsmarkedet fordelt på bransjer 51

Netto misligholdte og nedskrevne engasjementer 52

Netto misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på geografiske områder 52

Andel misligholdte og nedskrevne engasjementer i bedriftsmarkedet fordelt på bransjer 52

Uordnede utlån fordelt på antall dager 52

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav for kreditt 53

Utvikling i risikovektet volum for kredittrisiko, IRB-portefølje 53

IRB-systemet i DNB 54

IRB innføringsplan – videre fremdrift 55

→

OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER

Rapporteringsmetoder kredittrisiko, EAD 55

Aktivaklasser IRB-porteføljen, EAD 55

DNBs risikoklassifisering for kreditt 56

Modeller benyttet i IRB-rapporteringen 56

Sammenligning av predikert og observert PD for massemarkedet lån med pant i fast eiendom 58

Sammenligning av predikert og observert PD for storkundemodeller 58

Sammenligning av predikert og observert PD for små og mellomstore aksjeselskaper 58

Sammenligning av predikert og observert LGD for massemarked lån med pant i fast eiendom 59

Sammenligning av predikert og observert LGD for storkundemodeller 59

Sammenligning av predikert og observert LGD for små og mellomstore aksjeselskaper 59

Sammenligning av forventede og faktiske verdiendringer i IRB massemarked med pant i fast eiendom 59

Sammenligning av forventede og faktiske verdiendringer i IRB foretak 59

IRB nøkkeltall, massemarked, pant i fast eiendom 60

IRB nøkkeltall, øvrig massemarked 60

IRB nøkkeltall, foretak 61

Årlig migrasjon IRB foretak, EAD 61

Årlig migrasjon IRB boliglån, EAD 61

IRB portefølje per bransje, risikoklasse 1 til 10 62

Foretak IRB portefølje per geografi, risikoklasse 1 til 10 62

Rapporteringsmetoder kredittrisiko, EAD 63

Aktivaklasser standardporteføljen, EAD 63

Motpartsrisiko finansielle derivater 64

Kredittderivater benyttet til sikring 64

Markedsrisiko som andel av total risikojustert kapital 66

Markedsrisiko i bankaktiviteter som andel av total risikojustert kapital 67

Markedsrisiko i handelsaktiviteter som andel av total risikojustert kapital 67

Renteeksponering i bankaktivitetene, basispunktverdi 69

Aggregert value at risk bankaktiviteter 1 dags horisont, konfidensnivå 99 prosent 69

Egenkapitalposisjoner, aksjer utenfor handelsporteføljen 69

Basisswaprisiko 70

Markedsrisikorammer for handelsaktivitetene 70

Renteeksponering i handelsaktivitetene, basispunktverdi 71

Value at risk handelsaktivitetene, 1 dags horisont, konfidensnivå 99 prosent 71

Kapitalkrav for markedsrisiko 71

Operasjonelle hendelser 74

Operasjonelle tap 74

Kapitalkrav for operasjonell risiko 76

Rentegaranti og rentenivå 80

Risiko i kapitalforvaltning (RiK) 82

Fordeling investeringer i kollektivporteføljen 82

Eiendomsporteføljen fordelt på type eiendom 82

Geografisk spredning av eiendomsporteføljen 82

Risikoresultat DNB Livsforsikring 83

Operasjonelle hendelser DNB Livsforsikring 83

Operasjonelle tap DNB Livsforsikring 83

Solvens II-krav med og uten overgangsregler 84

Kapitaldekning DNB Livsforsikring 84

DNB Skadeforsikring – utvikling i skadeprosent 86

DNB Skadeforsikring – storskader over 1 millioner kroner 86

Sammensetning av risiko DNB Skadeforsikring 87

Kapitalkrav beregnet etter forenklet Solvens II DNB Skadeforsikring 88

Utvikling i kapitalisering etter forenklet Solvens II-beregning, DNB Skadeforsikring 89

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER 104

→

VEDLEGG

→

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING VEDLEGG 106

DNB Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3) - Vedlegg

Vedlegg Side

Kapitaldekning DNB Bank ASA, DNB Bank-konsernet, DNB-konsernet 1Kapitaldekning datterselskap, DNB Boligkreditt AS, DNB Næringskreditt AS 1Kapitaldekning datterselskap, Baltikum og Polen 2Kapitaldekning datterselskap, DNB Livsforsikring og DNB Skadeforsikring 2Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Bank 3Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Bankkonsern 3Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Konsernet 4Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Boligkreditt AS og DNB Næringskreditt AS 4

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, Baltikum og Polen 5Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, Eksportfinans 5Utvikling i kapitaldekning og kapitalkrav i DNB-konsernet 6Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 7Beregning av uvektet kjernekapitalandel 7Beregning av bufferkrav 8Operasjonell risiko 9Engasjementer per kundegruppe og geografiske områder 10Engasjementer per engasjementskategori, engasjementstype og på gjenstående løpetid 11Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på bransje og geografiske områder 12Uordnede utlån uten nedskrivninger 13Nedskrivninger på utlån og garantier 13IRB-porteføljene, samlet eksponering 14IRB-porteføljene, fordelt på segment, bransje og geografi 15IRB-porteføljene, ytterligere informasjon om foretak 16IRB-porteføljene, sammenligning av risikoparametere med faktisk utfall 17IRB-porteføljene, faktiske verdiendringer 18Motpartsrisiko og derivater 18Egenkapitalposisjoner - aksjer utenfor handelsporteføljen 18Internasjonal obligasjonsportefølje holdes til forfall 18Resultater fra EBA EU-stresstest 2014 19Motregning 19Båndlagte og tilgjengelige eiendeler 19

→


1 Kapitaldekning DNB Bank ASA, DNB Bank-konsernet, DNB-konsernet

Ansvarlig kapital

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Aksjekapital 18 314 18 314 18 314 18 314 16 273 16 278 Øvrig egenkapital 109 406 96 276 122 938 108 093 142 599 125 949 Ikke tellende kapital - - - - (1 253) (1 013) Egenkapital 127 720 114 591 141 253 126 407 157 619 141 214 Fradrag

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (7) 0 (7) (4) (7) (25) Goodwill (2 963) (2 956) (2 979) (3 654) (4 714) (5 482) Utsatt skattefordel 1) 0 (4 145) (514) (1 093) (514) (1 111) Andre immaterielle eiendeler (831) (955) (1 224) (1 425) (1 460) (1 643) Avsatt utbytte m.v. 0 0 (4 000) (5 000) (6 189) (4 398) Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 0 0 0 (30) 0 (30) 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (2) - (2) - (2) Justert forventet tap, IRB-porteføljer 2) (1 466) (610) (2 075) (712) (2 075) (712) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (509) 0 (917) 0 (917) 0 Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi 278 240 646 281 646 281 Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser ført til virkelig verdi (DVA) (821) - (268) - (266) - Minstekrav til reassuranseavsetning - - - - (16) (21)

Ren kjernekapital 121 402 106 162 129 915 114 770 142 108 128 072 Fondsobligasjoner 4 028 3 515 4 028 3 515 4 028 3 515 Kjernekapital 125 430 109 677 133 944 118 285 146 136 131 587 Evigvarende ansvarlig lånekapital 4 792 4 011 4 792 4 011 4 792 4 011 Ordinær ansvarlig lånekapital 19 322 17 822 19 322 17 850 19 322 17 850 Fradrag

50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (2) - (2) - (2) Justert forventet tap, IRB-porteføljer 2) - (610) - (712) - (712)

Tillegg45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler 0 0 0 18 0 18

Tilleggskapital 24 115 21 221 24 115 21 165 24 115 21 165 Sum tellende ansvarlig kapital 149 545 130 898 158 058 139 450 170 251 152 752 Risikovektet volum, overgangsregel 919 238 933 433 1 038 396 1 004 716 1 120 659 1 089 114 Minimumskrav ansvarlig kapital 73 539 74 675 83 072 80 377 89 653 87 129 Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13.2 11.4 12.5 11.4 12.7 11.8 Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13.6 11.7 12.9 11.8 13.0 12.1 Kapitaldekning, overgangsregel (%) 16.3 14.0 15.2 13.9 15.2 14.0

2 Kapitaldekning datterselskap, DNB Boligkreditt AS, DNB Næringskreditt AS

Ansvarlig kapital

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13Aksjekapital 3 077 2 727 550 550 Øvrig egenkapital 26 330 22 439 5 056 4 971 Egenkapital 29 407 25 166 5 606 5 521 Fradrag

Utsatt skatt 0 0 (5) (3) Justert forventet tap, IRB-porteføljer 1) (766) (159) (7) (4) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (398) - (0) - Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi 157 (74) 0 0

Konsernbidrag til utbetaling (748) (240) (155) Ren kjernekapital 27 640 24 932 5 354 5 359 Ordinær ansvarlig lånekapital 4 850 4 850 0 0FradragJustert forventet tap, IRB-porteføljer 1) - (159) - - Tilleggskapital 4 850 4 691 0 0 Sum tellende ansvarlig kapital 32 490 29 623 5 354 5 359 Risikovektet volum 217 886 222 032 20 710 18 625 Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 12.7 11.2 25.9 28.8Kapitaldekning, overgangsregel (%) 14.9 13.3 25.9 28.8

1) Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes beløpet i sin helhet fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014. Frem til 30. september 2014 ble 50 prosent av beløpet trukket fra ren kjernekapital og 50 prosent fra tilleggskapital.

2) Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes beløpet i sin helhet fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014. Frem til 30. september 2014 ble 50 prosent av beløpet trukket fra ren kjernekapital og 50 prosent fra tilleggskapital.

Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser ført til virkelig verdi (DVA) (13) 0 0 0

DNB Bank ASA DNB Bank-konsernet DNB-konsernet

1) Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes kun utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller, fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014.

DNB Boligkreditt AS DNB Næringskreditt AS

→


3 Kapitaldekning datterselskap, Baltikum og Polen

DNB Baltikum og PolenAnsvarlig kapital

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13Aksjekapital 1 717 1 602 1 708 1 592 84 78 2 642 2 534 Øvrig egenkapital 392 231 2 016 1 769 796 708 85 210 Egenkapital 2 109 1 833 3 724 3 361 880 786 2 727 2 744 Fradrag

Goodwill og immaterielle eiendeler (27) (20) (34) (29) (26) (12) (58) (60) Utsatt skattefordel 0 0 0 0 0 0 0 0 Andre fradrag (69) 0 0 0 0 0 0 0

Tillegg 0 0 0 0 0 0 0 0 Ren kjernekapital 2 013 1 813 3 690 3 332 854 774 2 668 2 684 Evigvarende ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 0 0 0 0 Ordinær ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 0 0 0 0 Tillegg 0 0 0 0 0 0 0 0 Tilleggskapital 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum tellende ansvarlig kapital 2 013 1 813 3 690 3 332 854 774 2 668 2 684 Risikovektet volum 14 437 14 751 22 097 20 006 4 115 4 254 18 547 17 575 Minimumskrav ansvarlig kapital 1 155 1 180 1 768 1 600 411 425 1 484 1 406 Ren kjernekapitaldekning (%) 13.9 12.3 16.7 16.7 20.8 18.2 14.4 15.3 Kapitaldekning (%) 13.9 12.3 16.7 16.7 20.8 18.2 14.4 15.3

4 Kapitaldekning datterselskap, DNB Livsforsikring og DNB Skadeforsikring

Kapitaldekning og solvensmarginkapital 1)

DNB Livsforsikring

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13Kapitaldekning 2)

Tellende ansvarlig kapital 19 498 17 889 Kapitaldekning (%) 22 19 Kjernekapital 18 288 16 780 Kjernekapital (%) 21 18 Risikovektet volum 89 085 95 119

Solvensmarginkapital 3)

Solvensmarginkapital 89 085 20 946 Solvensmarginkapital utover minstekravet 13 578 10 846 Solvensmarginkapital i prosent av kravet til solvensmarginkapital (%) 245 207

Kapitaldekning og solvensmarginkapital 1)

DNB Skadeforsikring31 des. 31 des.

Beløp i millioner kroner 2014 2013Kapitaldekning 2)

Tellende ansvarlig kapital 495 553 Kapitaldekning (%) 93 91 Kjernekapital 445 503 Kjernekapital (%) 84 82 Risikovektet volum 532 611

Solvensmarginkapital 3)

Solvensmarginkapital 594 633 Solvensmarginkapital utover minstekravet 307 393 Solvensmarginkapital i prosent av kravet til solvensmarginkapital (%) 207 264

3) Solvensmarginkapitalen måles mot solvensmarginkravet, som er knyttet opp til selskapets forsikringsmessige forpliktelser på passivasiden av balansen. Solvensmarginkapital for norske livsforsikringsselskaper er regulert i forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital, fastsatt av Finansdepartementet 19. mai 1995.

2) Kapitaldekningsreglene regulerer forholdet mellom selskapets ansvarlige kapital og investeringsrisikoen på aktivasiden av balansen. Livsforsikringsselskapene er underlagt et minimumsnivå for kapitaldekning på 8 prosent.

1) Utarbeidet i samsvar med gjeldende regelverk for livsforsikringsselskaper. Det forventes nye regler ved innføringen av Solvens II.

DNB Latvia DNB Litauen DNB Estland DNB Polen

→


5 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Bank

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav DNB Bank ASAGjennomsnittlige

Eksponering, risikovekter Risikovektet

nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.13 IRB-metode

Foretak 855 009 689 255 45.6 314 476 25 158 26 560 Spesialiserte foretak (SL) 4 986 4 943 33.8 1 670 134 153 Massemarked, pant i fast eiendom 90 477 90 475 19.4 17 522 1 402 1 169 Massemarked, øvrige engasjementer 109 313 90 177 27.9 25 195 2 016 1 984 Verdipapirisering 31 927 31 927 71.2 22 747 1 820 2 380

Sum kredittrisiko, IRB metode 1 091 713 906 777 42.1 381 610 30 529 32 246 Standardmetode

Stater og sentralbanker 80 386 89 180 0.0 33 3 1 Institusjoner 991 658 798 415 20.9 166 968 13 357 13 033 Foretak 191 456 155 398 97.0 150 748 12 060 13 055 Massemarked, pant i fast eiendom 5 235 4 774 38.2 1 822 146 469 Massemarked, øvrige engasjementer 66 580 26 136 75.2 19 663 1 573 1 070 Egenkapitalposisjoner 81 531 81 531 100.3 81 782 6 543 5 936 Øvrige eiendeler 8 742 8 742 151.4 13 235 1 059 712

Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 425 587 1 164 176 37.3 434 252 34 740 34 275 Sum kredittrisiko 2 517 300 2 070 952 39.4 815 862 65 269 66 521 Markedsrisiko

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 20 757 1 661 2 622 Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 492 39 104 Valutarisiko 0 0 0 Varerisiko 107 9 9 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 12 706 1 016 -

Sum markedsrisiko 34 063 2 725 2 734 Operasjonell risiko 69 313 5 545 5 455 Fradrag 0 0 (36) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 919 238 73 539 74 675 Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2) 0 0 0 Sum risikovektet volum og kapitalkrav 919 238 73 539 74 675


6 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Bankkonsern

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav DNB Bankkonsern Gjennomsnittlige

Eksponering, risikovekter Risikovektet

nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.13 IRB-metode

Foretak 1 020 495 830 157 44.7 371 240 29 699 30 362 Spesialiserte foretak (SL) 6 456 6 358 35.2 2 239 179 153 Massemarked, pant i fast eiendom 654 690 654 688 16.6 108 813 8 705 4 884 Massemarked, øvrige engasjementer 109 313 90 177 27.9 25 195 2 016 1 984 Verdipapirisering 31 927 31 927 71.2 22 747 1 820 2 380

Sum kredittrisiko, IRB metode 1 822 882 1 613 308 32.9 530 233 42 419 39 763 Standardmetode

Stater og sentralbanker 90 494 104 283 0.2 229 18 4 Institusjoner 314 067 124 850 29.0 36 235 2 899 2 036 Foretak 267 964 216 932 93.3 202 454 16 196 16 996 Massemarked, pant i fast eiendom 43 265 41 264 50.2 20 715 1 657 1 867 Massemarked, øvrige engasjementer 88 366 44 421 77.6 34 466 2 757 2 249 Egenkapitalposisjoner 2 595 2 595 109.7 2 846 228 308 Verdipapirisering 2 746 2 746 30.1 827 66 44 Øvrige eiendeler 8 658 8 658 111.7 9 674 774 1 012

Sum kredittrisiko, standardmetoden 818 154 545 749 56.3 307 446 24 596 24 517 Sum kredittrisiko 2 641 037 2 159 056 38.8 837 680 67 014 64 280 Markedsrisiko

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 17 248 1 380 2 239 Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 492 39 104 Valutarisiko 0 0 0 Varerisiko 107 9 9 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 7 527 602 -

Sum markedsrisiko 25 375 2 030 2 352 Operasjonell risiko 81 977 6 558 6 382 Fradrag 0 0 (60) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 945 033 75 603 72 953 Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2) 93 364 7 469 7 424 Sum risikovektet volum og kapitalkrav 1 038 396 83 072 80 377


→


7 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Konsernet

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav DNB-konsernet Gjennomsnittlige

Eksponering, risikovekter Risikovektet nominelt i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.13IRB-metodeForetak 1 020 495 830 157 44.7 371 240 29 699 30 362

Spesialiserte foretak (SL) 6 456 6 358 35.2 2 239 179 153 Massemarked, pant i fast eiendom 654 690 654 688 16.6 108 813 8 705 4 884 Massemarked, øvrige engasjementer 109 313 90 177 27.9 25 195 2 016 1 984 Verdipapirisering 31 927 31 927 71.2 22 747 1 820 2 380 Sum kredittrisiko, IRB metode 1 822 882 1 613 308 32.9 530 233 42 419 39 763

StandardmetodeStater og sentralbanker 90 494 104 283 0.2 229 18 4 Institusjoner 303 519 114 301 29.9 34 125 2 730 1 837 Foretak 267 424 216 393 93.3 201 915 16 153 17 055 Massemarked, pant i fast eiendom 43 265 41 264 50.2 20 715 1 657 1 867 Massemarked, øvrige engasjementer 88 366 44 421 77.6 34 466 2 757 2 249 Egenkapitalposisjoner 2 865 2 865 105.0 3 007 241 321 Verdipapirisering 2 746 2 746 30.1 827 66 44 Øvrige eiendeler 7 397 7 397 113.9 8 423 674 1 019

Sum kredittrisiko, standardmetoden 806 076 533 670 56.9 303 707 24 297 24 395 Sum kredittrisiko 2 628 958 2 146 977 38.8 833 941 66 715 64 158 Markedsrisiko

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 17 248 1 380 2 239 Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 492 39 104 Valutarisiko 0 0 0 Varerisiko 107 9 9 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 7 518 601 0

Sum markedsrisiko 25 367 2 029 2 352 Operasjonell risiko 81 830 6 546 6 408 Netto forsikring, etter elimineringer 85 351 6 828 6 982 Fradrag 0 0 (60) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 1 026 489 82 119 79 840 Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2) 94 170 7 534 7 289 Sum risikovektet volum og kapitalkrav 1 120 659 89 653 87 129


8 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, DNB Boligkreditt AS og DNB Næringskreditt AS

Spesifiasjon av risikovektet volum og kapitalkrav per 31. desember 2014 DNB Boligkreditt ASGjennomsnittlig Risikovektet

Beløp i millioner kroner Eksponering EAD risikovekt volum Kapitalkrav IRB-porteføljer

Foretak 6 279 6 279 57.6 3 616 289 Massemarked, pant i fast eiendom 564 213 564 213 16.2 91 291 7 303

Sum kredittrisiko, IRB metode 570 492 570 492 16.6 94 906 7 592 Standardmetode

Institusjoner 20 867 20 867 50.0 10 433 835 Foretak 16 877 16 852 35.4 5 970 478 Massemarked, pant i fast eiendom 12 519 11 656 37.0 4 308 345 Other assets 8 8 100.0 8 1

Sum kredittrisiko, standardmetoden 75 434 75 433 25.9 19 551 1 564 Sum kredittrisiko 620 357 620 356 11.2 69 719 5 578 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 1 410 113 Operasjonell risiko 9 499 760 Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 126 534 10 123 Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 91 352 7 308 Sum risikovektet volum og kapitalkrav 217 886 17 431

Spesifiasjon av risikovektet volum og kapitalkrav per 31. desember 2014 DNB Næringskreditt ASGjennomsnittlig Risikovektet

Beløp i millioner kroner Eksponering EAD risikovekt volum Kapitalkrav IRB-portefølje

Foretak 12 962 12 962 31.4 4 064 240 Sum kredittrisiko, IRB metode 12 962 12 962 23.1 2 998 240 Standardmetode

Institusjoner 193 193 50.00 97 8 Foretak 12 952 12 952 100.00 12 952 1 036 Øvrige eiendeler 1 1 100.00 1 0

Sum kredittrisiko, standardmetoden 13 146 13 146 99.27 13 049 1 044 Sum kredittrisiko 26 108 26 108 122 16 047 1 284 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 232 19 Operasjonell risiko 623 50 Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 17 968 1 437 Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2 741 219 Sum risikovektet volum og kapitalkrav 20 710 1 657

EAD 1)

→


9 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, Baltikum og Polen

Spesifiasjon av risikovektet volum og kapitalkrav per 31. desember 2014DNB Baltikum og Polen

Risikovektet Risikovektet Risikovektet Risikovektet Beløp i millioner kroner volum Kapitalkrav volum Kapitalkrav volum Kapitalkrav volum Kapitalkrav Stater og sentralbanker 64 5 0 0 2 0 139 11 Institusjoner 877 70 418 33 63 6 438 35 Foretak 3 663 293 10 428 834 2 438 244 6 479 518 Massemarked, pant i fast eiendom 1 618 129 3 369 270 132 13 7 770 622 Massemarked, øvrige engasjementer 5 703 456 3 565 285 1 145 114 2 161 173 Egenkapitalposisjoner 7 1 6 0 0 0 5 0 Øvrige eiendeler 1 211 97 1 340 107 172 17 43 3 Sum kredittrisiko, standardmetoden 13 143 1 051 19 126 1 530 3 952 395 17 034 1 363 Markedsrisiko, standardmetoden 0 0 1 159 93 0 0 86 7 Herav: 0 0 0 0 0 0 0 0 Posisjonsrisiko 0 0 387 31 0 0 0 0 Valutarisiko 0 0 772 62 0 0 86 7 Operasjonell risiko 1 154 92 1 808 145 162 16 1 427 114 Øvrige poster 140 11 4 0 0 0 0 0 Sum 14 437 1 155 22 097 1 768 4 115 411 18 547 1 484

10 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav, Eksportfinans

Spesifiasjon av risikovektet volum og kapitalkrav per 31. desember 2014 - Eksportfinans

Risikovektet Beløp i millioner kroner EAD volum Kapitalkrav Standardmetode

Stater og sentralbanker 13 367 0 0Institusjoner 39 797 16 659 1 333 Massemarked, pant i fast eiendom 39 14 1 Verdipapirisering 6 865 2 067 165 Øvrige eiendeler 217 217 17

Sum kredittrisiko, standardmetoden 60 285 18 958 1 517 Markedsrisiko, standardmetoden

Posisjonsrisiko 1 907 153 Valutarisiko 548 44 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 1 419 114

Sum markedsrisiko 3 874 310 Operasjonell risiko 1 848 148 Sum 24 680 1 974

Spesifiasjon av risikovektet volum og kapitalkrav per 31. desember 2014 - Eksportfinans, DNBs eierandelRisikovektet

Beløp i millioner kroner EAD volum Kapitalkrav Standardmetode

Stater og sentralbanker 5 347 0 0Institusjoner 15 919 6 664 213 Massemarked, pant i fast eiendom 16 5 0 Verdipapirisering 2 746 827 26 Øvrige eiendeler 87 87 3

Sum kredittrisiko, standardmetoden 24 114 7 583 243 Markedsrisiko, standardmetoden

Posisjonsrisiko 763 24 Valutarisiko 219 7 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 568 18

Sum markedsrisiko 1 550 50 Operasjonell risiko 739 24 Sum 9 872 316

DNB Latvia DNB Litauen DNB Estland DNB Polen

→


11 Utvikling i kapitaldekning og kapitalkrav i DNB-konsernet

Utvikling i kapitaldekning 1) DNB-konsernet31 des. 30 sept. 30 juni 31 mar. 31 des. 30 sept. 30 juni 31 mar. 31 des.

Beløp i millioner kroner 2014 2014 2014 2014 2013 2013 2013 2013 2012Aksjekapital 16 273 16 288 16 288 16 263 16 278 16 288 16 288 16 270 16 269 Øvrig egenkapital 142 599 120 933 121 418 125 159 125 949 108 327 108 528 111 356 111 767 Ikke tellende kapital (1 253) (1 013) (1 013) (1 013) (1 013) (900) (900) (900) - 50% av perioden resultat - 7 884 5 087 2 760 - 5 931 3 490 1 591 - Egenkapital 157 619 144 092 141 780 143 168 141 214 129 646 127 405 128 317 128 035 Fradrag (15 511) (8 050) (8 834) (13 311) (13 142) (9 658) (9 135) (12 703) (12 408) Ren kjernekapital 142 108 136 042 132 945 129 858 128 072 119 989 118 270 115 614 115 627 Fondsobligasjoner 4 028 3 647 3 669 3 488 3 515 3 395 3 236 3 089 3 162 Kjernekapital 146 136 139 689 136 614 133 346 131 587 123 384 121 505 118 702 118 790 Tilleggskapital 24 115 21 878 21 148 20 634 21 165 20 050 14 342 14 129 16 278 Sum tellende ansvarlig kapital 170 251 161 567 157 763 153 980 152 752 143 434 135 848 132 831 135 068

Risikovektet volum, basis for overgangsregel, Basel I 1 294 135 1 238 489 1 259 572 1 246 067 1 252 294 1 252 575 1 258 267 1 250 961 1 226 117

80 prosent av risikovektet volum, overgangsregel 1 035 308 990 791 1 007 658 996 854 1 001 835 1 002 060 1 006 614 1 000 769 980 894 Netto risikovektet volum, forsikring 85 351 88 910 87 601 90 659 87 279 89 630 91 879 93 557 94 538 Risikovektet volum, overgangsregel 1 120 659 1 079 701 1 095 258 1 087 513 1 089 114 1 091 690 1 098 493 1 094 325 1 075 672 Minimumskrav ansvarlig kapital, overgangsregel 89 653 86 376 87 621 87 001 87 129 87 335 87 879 87 546 86 054 Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 12.7 12.6 12.1 11.9 11.8 11.0 10.8 10.6 10.7Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13.0 12.9 12.5 12.3 12.1 11.3 11.1 10.8 11.0Kapitaldekning, overgangsregel (%) 15.2 15.0 14.4 14.2 14.0 13.1 12.4 12.1 12.6Risikovektet volum, Basel II 1 026 489 973 729 974 198 978 964 997 999 1 018 466 1 044 188 1 032 169 1 024 645 Minimumskrav ansvarlig kapital, Basel II 82 119 77 898 77 936 78 317 79 840 81 477 83 535 82 573 81 972 Ren kjernekapitaldekning, Basel II (%) 13.8 14.0 13.6 13.3 12.8 11.8 11.3 11.2 11.3Kjernekapitaldekning, Basel II (%) 14.2 14.3 14.0 13.6 13.2 12.1 11.6 11.5 11.6Kapitaldekning, Basel II (%) 16.6 16.6 16.2 15.7 15.3 14.1 13.0 12.9 13.2Risikovektet volum, full IRB 969 260 923 212 925 615 921 566 939 057 956 118 981 452 967 123 959 319 Minimumskrav ansvarlig kapital, full IRB 77 541 73 857 74 049 73 725 75 125 76 489 78 516 77 370 76 746 Ren kjernekapitaldekning, full IRB (%) 14.7 14.7 14.4 14.1 13.6 12.5 12.1 12.0 12.1Kjernekapitaldekning, full IRB (%) 15.1 15.1 14.8 14.5 14.0 12.9 12.4 12.3 12.4Kapitaldekning, full IRB (%) 17.6 17.5 17.0 16.7 16.3 15.0 13.8 13.7 14.1Ren kjernekapitaldekning, Basel III (%) 15.1 15.0 14.4 14.2 13.6 12.5 12.1 12.1 12.1Leverage ratio, Basel III (%) 6.0 5.7 5.3 5.1 5.3 4.3 4.2 4.3 4.6

Utvikling i kapitalkrav DNB-konsernet31 des. 30 sept. 30 juni 31 mar. 31 des. 30 sept. 30 juni 31 mar. 31 des.

Beløp i millioner kroner 2014 2014 2014 2014 2013 2013 2013 2013 2012IRB-metode

Foretak 29 699 27 237 26 331 27 131 30 362 30 666 30 442 29 689 29 417 Spesialiserte foretak (SL) 179 274 280 261 153 166 169 176 192 Massemarked, pant i fast eiendom 8 705 8 804 8 697 8 424 4 884 5 522 5 473 5 321 5 655 Massemarked, øvrige engasjementer 2 016 1 996 1 956 1 994 1 984 1 935 1 907 1 882 1 839 Verdipapirisering 1 820 1 839 2 234 2 270 2 380 1 946 1 911 1 911 1 893

Sum kredittrisiko, IRB metode 42 419 40 150 39 499 40 080 39 763 40 235 39 903 38 979 38 997 Standardmetode

Stater og sentralbanker 18 18 27 23 4 6 5 3 10 Institusjoner 2 730 2 569 2 110 2 108 1 837 2 263 2 219 2 269 2 040 Foretak 16 153 14 677 15 406 15 117 17 055 17 701 18 925 18 992 19 227 Massemarked, pant i fast eiendom 1 657 1 518 1 691 1 696 1 867 2 357 2 448 2 413 2 189 Massemarked, øvrige engasjementer 2 757 2 635 2 523 2 272 2 249 2 062 2 425 2 039 1 872 Egenkapitalposisjoner 241 361 566 468 321 279 253 243 262 Verdipapirisering 66 64 40 42 44 44 57 57 69 Øvrige eiendeler 674 616 1 037 901 1 019 905 911 888 758

Sum kredittrisiko, standardmetoden 24 297 22 457 23 400 22 626 24 395 25 619 27 242 26 903 26 426 Sum kredittrisiko 66 715 62 607 62 899 62 706 64 158 65 854 67 145 65 882 65 423 Markedsrisiko

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 1 380 1 223 1 395 1 970 2 239 2 609 3 153 3 340 3 110 Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 39 32 32 23 104 102 102 100 104 Valutarisiko 0 0 233 0 0 0 0 0 0 Varerisiko 9 17 13 15 9 4 5 6 5 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 601 498 - - - - - - -

Sum markedsrisiko 2 029 1 770 1 673 2 007 2 352 2 716 3 260 3 447 3 219 Operasjonell risiko 6 546 6 408 6 408 6 408 6 408 5 793 5 793 5 793 5 793 Netto forsikring, etter elimineringer 6 828 7 113 7 008 7 253 6 982 7 170 7 350 7 485 7 563 Fradrag - - (52) (57) (60) (56) (13) (33) (27) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 82 119 77 898 77 936 78 317 79 840 81 477 83 535 82 573 81 972

Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 7 534 8 478 9 685 8 684 7 289 5 858 4 344 4 973 4 082 Sum kapitalkrav 89 653 86 376 87 621 87 001 87 129 87 335 87 879 87 546 86 054

1) Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra konsolidert regnskap, idet tilknyttede selskaper som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, er vurdert og innarbeidet etter pro-rata metoden i kapitaldekningsberegningen.

→


12 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 19 322 17 822 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 4 792 4 011 Fondsobligasjonslån, nominell verdi 4 028 3 515 Verdijusteringer 1 176 929 Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 29 319 26 276

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige

Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.14 2014 2014 2014 2014 31.12.13 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 19 322 1 500 17 822 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 4 792 782 4 011 Fondsobligasjonslån, nominell verdi 4 028 514 3 515 Verdijusteringer 1 176 247 929 Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 26 276 7 528 3 709 1 714 (346) 21 090

Spesifikasjon av ansvarlige lån og fondsobligasjonslån DNB-konsernet Første Balanseført

Balanseført verdi i forfalls- verdi i norske Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt kroner Ordinær ansvarlig lånekapital

2008 GBP 400 7,25 % p.a. 2020 2015 4 604 2012 EUR 750 4,75 % p.a. 2022 2017 6 734 2013 NOK 1 250 3 mnd NIBOR + 1,70 %2023 2018 1 250 2013 EUR 750 3,00 % p.a. 2023 2018 6 734

Sum, nominell verdi 19 322 Evigvarende ansvarlig lånekapital

1985 USD 215 3 mnd LIBOR + 0,25 % 1 588 1986 USD 150 6 mnd LIBOR + 0,13 % 1 477 1986 USD 200 6 mnd LIBOR + 0,15 % 1 108 1999 JPY 10 000 4,51 % p.a. 2029 619

Sum, nominell verdi 4 792 Fondsobligasjonslån

2007 GBP 350 6,01 % p.a. 2017 4 028 Sum, nominell verdi 4 028

13 Beregning av uvektet kjernekapitalandel

Beregning av uvektet kjernekapitalandel DNB-konsernet Uvektet kjernekapitalandel

Beløp i millioner kroner 31.12.14Kjernekapital 141 230 Eksponering

Gjenkjøpsavtaler 123 286 Reinvesteringskostnader for derivater 133 873 Fremtidig eksponering for derivatkontrakter 15 390 Poster utenom balansen 286 798 Lån, fordringer og øvrige eiendeler 1 831 546 Regulatoriske justeringer i kjernekapitalen (15 636)

Samlet eksponering 2 375 255 Uvektet kjernekapitalandel (%) 5.95

→


14 Beregning av bufferkrav

Bufferkrav DNB-KonsernBeløp i millioner kroner 31.12.14Bevaringsbuffer 26 179 Pålagt ekstra bevaringsbuffer som følge av makro- og systemrisiko 0

Institusjonsspesifikk motsyklisk buffer 0 Systemrisikobuffer 31 415 Buffer for systemviktige institusjoner på konsolidert basis 0 Buffer for andre systemviktige institusjoner (O-SII-buffer) 0 Kombinert bufferkrav 57 594

Bufferkrav DNB BankkonsernBeløp i millioner kroner 31.12.14Bevaringsbuffer 25 960 Pålagt ekstra bevaringsbuffer som følge av makro- og systemrisiko 0

Institusjonsspesifikk motsyklisk buffer 0 Systemrisikobuffer 31 152 Buffer for systemviktige institusjoner på konsolidert basis 0 Buffer for andre systemviktige institusjoner (O-SII-buffer) 0 Kombinert bufferkrav 57 112

Samlede kapitalkrav - millioner kroner DNB Bankkonsern DNB-konsernet31.12.2014 SatsBeregningsgrunnlag 1 038 396 1 120 659 Minstekrav til ren kjernekapital 4.5 % 46 728 50 430 Minstekrav kjernekapital 6.0 % 62 304 67 240 Minstekrav til total kapitaldekning 8.0 % 83 072 89 653

Oppfyllelse av minstekravRen kjernekapital 58 275 63 211 Hybrid kapital 4 028 4 028 Tilleggskapital 20 768 22 413

Bufferkrav - oppfylles med ren kjernekapitalBevaringsbuffer 2.5 % 25 960 26 179 Systemrisikobuffer 3.0 % 31 152 31 415 Sum bufferkrav 57 112 57 594

Ren kjernekapital mot samlede kravRen kjernekapital 129 915 142 108 Dekning av minstekrav -58 275 -63 211 Dekning av bufferkrav -57 112 -57 594 Overskudd / underskudd CET1 14 528 21 303

→


15 Operasjonell risiko

Sjablongmetoden DNB Bank ASABeregningsgrunnlag

for Sjablongmetoden Vekt KapitalkravBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14Foretaksfinansiering 247 18 % 44 Egenhandel og formidling 4 702 18 % 846 Megling for massemarkedskunder 596 12 % 71 Banktjenester for bedriftskunder 22 090 15 % 3 313 Banktjenester for massemarkedskunder 9 338 12 % 1 121 Betaling og oppgjørstjenester 533 18 % 96 Tilknyttede tjenester 103 15 % 15 Kapitalforvaltning 311 12 % 37 Sum operasjonell risiko 37 006 5 545

DNB Bankkonsern Beregningsgrunnlag

for Sjablongmetoden Vekt KapitalkravBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14Foretaksfinansiering 499 18 % 90 Egenhandel og formidling 5 361 18 % 965 Megling for massemarkedskunder 655 12 % 79 Banktjenester for bedriftskunder 18 739 15 % 2 811 Banktjenester for massemarkedskunder 17 617 12 % 2 114 Betaling og oppgjørstjenester 887 18 % 160 Tilknyttede tjenester 113 15 % 17 Kapitalforvaltning 371 12 % 45 Sum sjablongmetode 44 243 6 280 Sum basismetode 1 858 15 % 279 Sum operasjonell risiko 46 101 6 558

DNB-konsernet Beregningsgrunnlag

for Sjablongmetoden Vekt KapitalkravBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14Foretaksfinansiering 499 18 % 90 Egenhandel og formidling 5 358 18 % 965 Megling for massemarkedskunder 655 12 % 79 Banktjenester for bedriftskunder 17 852 15 % 2 678 Banktjenester for massemarkedskunder 17 617 12 % 2 114 Betaling og oppgjørstjenester 890 18 % 160 Tilknyttede tjenester 116 15 % 17 Kapitalforvaltning 363 12 % 44 Sum sjablongmetode 43 350 6 146 Sum basismetode 2 670 15 % 400 Sum operasjonell risiko 46 020 6 546

DNB LitauenBeregningsgrunnlag

for Sjablongmetoden Vekt KapitalkravBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14Foretaksfinansiering 3 18 % 1 Egenhandel og formidling 121 18 % 22 Megling for massemarkedskunder 6 12 % 1 Banktjenester for bedriftskunder 289 15 % 43 Banktjenester for massemarkedskunder 336 12 % 40 Betaling og oppgjørstjenester 194 18 % 35 Tilknyttede tjenester 0 15 % 0 Kapitalforvaltning 25 12 % 3 Sum operasjonell risiko 974 145

DNB Næringskreditt ASBeregningsgrunnlag

for Sjablongmetoden Vekt KapitalkravBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14Banktjenester for bedriftskunder 332 15 % 50

DNB Boligkreditt ASBeregningsgrunnlag

for Sjablongmetoden Vekt KapitalkravBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14Banktjenester for massemarkedskunder 6 332 12 % 760

15Basismetoden Beregningsgrunnlag

for Basismetoden Vekt KapitalkravBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14DNB Latvia 615 15 % 92 DNB Polen 761 15 % 114DNB Estland 87 15 % 13DNB Kapitalforvaltning 812 15 % 122Eksportfinans (40%) 394 15 % 59Sum operasjonell risiko 2 670 400

→


16 Engasjementer per kundegruppe og geografiske områder

Engasjementer per kundegruppe 1) DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13Personmarkedet 709 948 672 812 330 337 136 488 130 404 846 766 803 553

123 695 123 484 11 730 10 943 38 774 30 630 174 199 165 057

Eiendomsdrift 194 215 188 664 2 679 3 125 15 267 15 647 212 161 207 436 Industri 77 414 57 547 26 660 16 602 56 596 32 122 160 670 106 271 Tjenesteyting 79 044 71 548 7 182 8 393 27 319 32 218 113 544 112 159 Handel 36 710 33 599 5 330 4 767 20 050 22 068 62 090 60 434 Olje og gass 28 591 25 349 4 987 14 310 58 146 51 048 91 724 90 707 Transport og kommunikasjon 45 280 33 396 9 033 3 098 23 937 21 478 78 251 57 972 Bygg og anleggsvirksomhet 49 160 47 348 13 584 12 702 20 770 20 258 83 514 80 309 Kraft og vannforsyning 35 100 30 054 12 122 14 135 25 588 32 588 72 810 76 776 Fiske og fangst 17 405 18 933 202 282 6 579 5 525 24 187 24 740 Hotell og restaurant 6 961 9 208 321 409 2 094 1 598 9 377 11 215 Jordbruk og skogbruk 8 359 8 090 69 798 3 558 4 617 11 986 13 505 Offentlig forvaltning 13 020 8 085 304 297 7 054 6 855 20 379 15 237 Øvrige kundegrupper 11 093 11 324 1 279 3 670 44 423 67 799 56 795 82 792 Sum kunder, nominell hovedstol

etter individuelle nedskrivninger 1 435 995 1 339 439 95 811 93 869 486 646 474 855 2 018 453 1 908 163 – Gruppenedskrivninger, kunder 2 139 2 315 - - - - 2 139 2 315 + Øvrige verdiendringer 4 982 3 707 (154) (170) - - 4 829 3 537 Utlån til kunder 1 438 839 1 340 831 95 657 93 700 486 646 474 855 2 021 143 1 909 386

*) Gjennomsnitt 1 389 835 1 319 361 94 679 91 251 480 750 453 384 1 965 264 1 863 996

Kredittinstitusjoner, nominell hovestol etter individuelle nedskrivninger 373 325 180 853 7 063 5 318 25 863 13 507 406 251 199 678

+ Øvrige verdiendringer 84 28 - 0 - - 84 28 Utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner 373 409 180 882 7 063 5 318 25 863 13 507 406 335 199 707

*) Gjennomsnitt 277 145 109 009 6 190 4 975 19 685 10 523 303 021 124 506

1) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering.

Engasjementer fordelt på geografiske områder 1) DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13Oslo 253 042 239 112 12 451 39 893 91 639 90 272 357 132 369 276 Østlandet og Sørlandet 460 017 440 386 19 475 21 946 137 478 167 772 616 970 630 104 Vestlandet 183 915 175 217 10 064 11 547 53 693 43 142 247 672 229 906 Nord-Norge og Midt-Norge 197 778 187 912 10 426 9 374 40 388 34 848 248 593 232 134 Sum Norge 1 094 752 1 042 627 52 416 82 759 323 198 336 034 1 470 367 1 461 420 Sverige 67 436 68 033 6 438 800 31 372 30 734 105 247 99 567 Storbritannia 143 118 65 868 5 087 761 18 962 14 738 167 166 81 367 Vest-Europa for øvrig 289 827 161 962 10 329 5 485 37 653 30 992 337 810 198 439 Russland 1 498 2 183 162 566 253 96 1 912 2 845 Estland 4 801 4 363 187 87 356 5 5 344 4 455 Latvia 16 575 17 028 395 445 1 879 1 747 18 849 19 220 Litauen 26 893 23 870 1 010 980 2 970 2 270 30 872 27 120 Polen 18 133 17 569 709 1 059 2 626 2 465 21 468 21 092 Øst-Europa for øvrig 937 502 218 105 16 9 1 171 616 Sum Europa utenom Norge 569 218 361 378 24 535 10 288 96 087 83 055 689 839 454 721 USA og Canada 56 260 35 374 15 041 465 74 493 56 378 145 794 92 217 Bermuda og Panama 2) 24 143 17 924 2 276 1 367 3 026 3 901 29 445 23 192 Latin-Amerika for øvrig 10 298 11 368 2 268 2 350 3 566 4 220 16 132 17 938 Sum Amerika 90 701 64 666 19 585 4 182 81 084 64 498 191 371 133 347 Singapore 2) 13 426 12 016 1 247 16 1 507 287 16 180 12 320 Hong Kong 5 835 3 578 0 0 63 9 5 898 3 588 Asia for øvrig 20 278 14 022 2 832 2 151 4 123 2 993 27 233 19 166 Sum Asia 39 540 29 616 4 079 2 168 5 693 3 290 49 312 35 074 Liberia 2) 9 590 15 352 1 970 57 504 753 12 064 16 161 Afrika for øvrig 765 490 95 16 35 11 896 516 Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 14 401 15 934 337 2 5 908 722 20 645 16 659 Sum engasjementer 3) 1 818 968 1 530 063 103 017 99 472 512 509 488 362 2 434 494 2 117 898 – Individuelle nedskrivninger 9 647 9 770 143 284 - - 9 790 10 055 – Gruppenedskrivninger 2 139 2 315 - - - - 2 139 2 315 + Øvrige verdiendringer 5 066 3 735 (154) (170) - - 4 912 3 565 Netto engasjementer 1 812 248 1 521 713 102 720 99 018 512 509 488 362 2 427 478 2 109 093 1) Basert på kundens adresse.2) Gjelder shippingengasjementer.3) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger.

Utlån og fordringer Garantier Utrukne kreditter Sum engasjementer

Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter

Utlån og fordringer Garantier Utrukne kreditter Sum engasjementer

→


17 Engasjementer per engasjementskategori, engasjementstype og på gjenstående løpetid

EAD fordelt på engasjementskategori og engasjementstype per 31. desember 2014 DNB-konsernet

Balanseposter Poster utenom Gjenkjøps-Beløp i millioner kroner balansen avtaler mv. Derivater TotalIRB-metode

Foretak 516 902 263 096 297 49 862 830 157 Spesialiserte foretak (SL) 4 270 207 0 1 881 6 358 Massemarked, pant i fast eiendom 604 886 49 802 0 0 654 688 Massemarked, øvrige engasjementer 37 134 53 043 0 0 90 177 Verdipapirisering 31 927 0 0 0 31 927

Sum kredittrisiko, IRB metode 1 195 119 366 149 297 51 743 1 613 308 Standardmetode

Stater og sentralbanker 101 596 1 137 673 876 104 283 Institusjoner 54 860 13 540 1 225 44 676 114 301 Foretak 186 070 16 092 18 14 214 216 393 Massemarked, pant i fast eiendom 40 114 1 150 0 0 41 264 Massemarked, øvrige engasjementer 33 055 10 895 0 471 44 421 Egenkapitalposisjoner 2 865 0 0 0 2 865 Verdipapirisering 2 746 0 0 0 2 746 Øvrige eiendeler 7 397 0 0 0 7 397

Sum kredittrisiko, standardmetoden 428 703 42 815 1 915 60 236 533 670 Sum kredittrisiko 1 623 822 408 963 2 212 111 980 2 146 977

EAD fordelt på engasjementskategori og engasjementstype per 31. desember 2013 DNB-konsernet

Balanseposter Poster utenom Gjenkjøps-Beløp i millioner kroner balansen avtaler mv. Derivater TotalIRB-metode

Foretak 467 813 236 035 413 28 120 732 381 Spesialiserte foretak (SL) 2 736 61 0 1 035 3 832 Massemarked, pant i fast eiendom 573 317 46 096 0 0 619 414 Massemarked, øvrige engasjementer 35 852 51 842 0 0 87 694 Verdipapirisering 63 087 0 0 0 63 087

Sum kredittrisiko, IRB metode 1 142 806 334 034 413 29 154 1 506 408 Standardmetode

Stater og sentralbanker 158 573 634 243 571 160 021 Institusjoner 39 177 14 786 1 026 34 630 89 619 Foretak 190 388 29 167 71 8 871 228 497 Massemarked, pant i fast eiendom 41 789 1 207 0 0 42 996 Massemarked, øvrige engasjementer 27 772 7 766 0 393 35 931 Egenkapitalposisjoner 3 894 0 0 0 3 894 Verdipapirisering 3 048 0 0 0 3 048 Øvrige eiendeler 12 735 0 0 0 12 735

Sum kredittrisiko, standardmetoden 477 376 53 559 1 340 44 465 576 741 Sum kredittrisiko 1 620 182 387 593 1 754 73 619 2 083 148

Gjenstående løpetid DNB-konsernet 31.12.2014

Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 282 050 62 797 6 091 22 376 13 373 325 Netto utlån til kunder 159 915 86 886 78 234 292 100 822 348 (2 139) 1 437 344 Udisponerte kreditter under 1 år 259 843 Udisponerte kreditter over 1 år 351 903 Garantier 103 017

DNB-konsernet 31.12.2013

Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 147 504 27 790 5 606 180 900 Netto utlån til kunder 132 158 73 791 71 527 263 917 801 616 (2 315) 1 340 695 Udisponerte kreditter under 1 år 384 750 Udisponerte kreditter over 1 år 199 883 Garantier 99 472

→


18 Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på bransje og geografiske områder

Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på bransje 1) DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13Personmarkedet 5 368 6 410 2 297 2 928 3 071 3 482 Utenriks sjøfart og rørtransport og

bygging av skip og båter 5 753 6 509 1 891 1 556 3 862 4 953 Eiendomsdrift 3 864 5 475 1 347 1 767 2 517 3 708 Industri 2 149 3 026 1 373 844 776 2 182 Tjenesteyting 1 293 1 214 620 708 673 506 Handel 1 855 818 590 431 1 265 387 Olje og gass 42 175 41 38 0 137 Transport og kommunikasjon 859 1 305 363 538 495 767 Bygg og anleggsvirksomhet 1 899 1 836 937 861 962 975 Kraft og vannforsyning 45 113 16 45 29 68 Fiske og fangst 146 99 120 41 26 58 Hotell og restaurant 160 322 57 94 103 228 Jordbruk og skogbruk 231 183 87 80 144 103 Øvrige kundegrupper 68 60 49 49 19 11 Sum kunder 23 733 27 545 9 790 9 980 13 943 17 565 Kredittinstitusjoner 2) 0 80 0 75 0 5 Totalt nedskrevne utlån og garantier 27 625 27 625 9 790 10 055 13 943 17 570 Misligholdte utlån og garantier uten

nedskrivninger 3 318 3 179 - - 3 318 3 179 Totalt misligholdte og nedskrevne

engasjementer 27 051 30 804 9 790 10 055 17 261 20 749 1)

2)

Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på geografiske områder 1) DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13Oslo 1 784 2 472 966 633 818 1 839 Østlandet og Sørlandet 5 033 3 696 1 254 1 233 3 779 2 463 Vestlandet 1 614 3 259 855 725 760 2 534 Nord-Norge og Midt-Norge 2 574 2 040 711 620 1 863 1 421 Sum Norge 11 006 11 468 3 786 3 211 7 220 8 257 Sverige 1 088 525 402 253 687 272 Storbritannia 14 483 3 326 11 157 Vest-Europa for øvrig 4 069 3 595 684 610 3 384 2 985 Russland 58 137 5 51 52 86 Estland 361 371 98 139 263 232 Latvia 2 669 3 328 1 314 1 827 1 355 1 501 Litauen 3 097 3 622 1 127 1 384 1 969 2 237 Polen 1 393 2 142 772 1 133 621 1 009 Øst-Europa for øvrig 0 0 0 0 0 0 Sum Europa utenom Norge 12 748 14 203 4 405 5 722 8 343 8 481 USA og Canada 335 1 950 114 373 221 1 577 Bermuda og Panama 2) 1 171 1 47 0 124 Latin-Amerika for øvrig 384 309 113 10 271 299 Sum Amerika 720 2 430 227 430 493 2 000 Singapore 2) 1 154 45 723 12 432 33 Hong Kong 1 042 978 574 409 468 569 Asia for øvrig 60 37 52 24 8 13 Sum Asia 2 256 1 060 1 349 446 907 615 Liberia 2) 315 919 23 0 292 919 Afrika for øvrig 3 0 0 0 3 0 Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 3 723 0 246 3 478 Sum utlån og garantier 27 051 30 804 9 790 10 055 17 261 20 749 Herav: Kredittinstitusjoner 0 80 0 75 0 5

1) Basert på kundens adresse.2) Gjelder shippingengasjementer.

Brutto nedskrevne Samlede individuelle Netto nedskrevne engasjementer nedskrivninger engasjementer

Inkluderer utlån og garantier hvor det er foretatt individuell nedskrivning og sum misligholdte ikke nedskrevne utlån og garantier. Inndelingen i kundegrupper samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev.2. Avsetninger på swapavtaler er reklassifisert fra avsetninger til nedskrivninger på utlån fra og med andre kvartal 2013. Avsetningen ble resultatført i 2008.

nedskrivninger engasjementer Brutto nedskrevne Samlede individuelle Netto nedskrevne

engasjementer

→


19 Uordnede utlån uten nedskrivninger

Uordnede utlån uten nedskrivninger DNB-konsernet

Uordnet/ Uordnet/ Beløp i millioner kroner overtrukket Restgjeld overtrukket Restgjeld 10-29 dager 697 12 458 728 11 732 30-59 dager 526 3 347 523 3 304 60-89 dager 149 608 197 751 > 90 dager 203 960 433 1 269 Totalt 1 575 17 373 1 881 17 056

20 Nedskrivninger på utlån og garantier

Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på kundegrupper 1) DNB-konsernet

Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto individuelle individuelle konstaterte ned- individuelle individuelle konstaterte ned-

Beløp i millioner kroner nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger Personmarkedet 1 066 334 537 195 1 175 236 408 531 Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 666 296 89 281 916 354 0 562 Eiendomsdrift 450 173 5 272 454 142 4 308 Industri 635 116 4 515 248 237 9 2 Tjenesteyting 260 62 3 195 166 60 5 101 Handel 362 34 14 314 184 64 12 108 Olje og gass 36 20 0 16 16 14 0 2 Transport og kommunikasjon 81 98 6 (23) 349 38 3 308 Bygg og anleggsvirksomhet 155 75 9 71 377 60 5 312 Kraft og vannforsyning 48 1 0 47 51 1 1 49 Fiske og fangst 85 3 0 82 19 1 0 18 Hotell og restaurant 20 22 0 (2) 17 19 0 (2) Jordbruk og skogbruk 30 9 1 20 28 30 0 (2) Offentlig forvaltning 0 0 0 0 0 0 0 0 Øvrige kundegrupper 11 1 8 2 36 7 8 21 Sum kunder 3 905 1 245 677 1 984 4 037 1 263 457 2 318 Kredittinstitusjoner (4) 0 0 (4) 0 0 0 0 Endring i gruppenedskrivninger på utlån - - - (341) - - - (133) Nedskrivninger på utlån og garantier 3 901 1 245 677 1 639 4 037 1 263 457 2 185

Herav individuelle nedskrivninger på garantier 95 238 0 (143) 200 81 0 119

1) Inndelingen i kundegrupper samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev 2.

Nedskrivninger på utlån og garantier, utvikling siste år DNB-konsernet

Utlån Utlån til kreditt- Utlån til til kreditt- Utlån til

Beløp i millioner kroner institusjoner kunder Garantier Sum institusjoner kunder Garantier Sum Nedskrivninger per 1. januar 79 12 720 284 13 084 25 12 337 139 12 501 Nye nedskrivninger 0 1 831 64 1 895 0 1 340 39 1 380 Økte nedskrivninger 1) 0 1 153 31 1 183 50 1 480 161 1 691 Reduksjon i nedskrivninger 0 1 007 238 1 245 0 1 182 81 1 263 Konstateringer mot tidligere

nedskrivninger 74 2 348 0 2 422 0 1 837 0 1 837 Endring i individuelle nedskrivninger av

periodiserte renter og amortisering (4) (31) 0 (35) 4 1 0 5 Endring i gruppenedskrivninger 0 (341) 0 (341) 0 (133) 0 (133) Endring i konsernsammensetning 0 0 0 0 0 0 0 0 Valutakursendring 0 487 2 489 0 712 27 739 Nedskrivninger per 31. desember 1 12 464 143 12 608 79 12 720 284 13 084

Herav: Individuelle nedskrivninger 1 9 646 143 9 790 75 9 695 284 10 055 Individuelle nedskrivninger avperiodiserte renterog amortisering 0 680 0 680 4 710 0 714 Gruppenedskrivninger 0 2 139 0 2 139 0 2 315 0 2 315

1) Avsetninger på swapavtaler er reklassifisert fra avsetninger til nedskrivninger på utlån fra og med andre kvartal 2013. Avsetningen ble resultatført i 2008.

Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på individuelle og gruppenedskrivninger DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner Utlån 1) Garantier Sum Utlån 1) Garantier Sum Kostnadsførte konstateringer 823 0 823 966 0 966 Nye individuelle nedskrivninger 2 984 95 3 078 2 871 200 3 071 Sum nye individuelle nedskrivninger 3 806 95 3 901 3 837 200 4 037 Reduserte individuelle nedskrivninger 1 007 238 1 245 1 182 81 1 263 Inngått på tidligere konstaterte nedskrivninger 677 0 677 457 0 457 Netto individuelle nedskrivninger 2 123 (143) 1 980 2 199 119 2 318 Endring i gruppenedskrivninger på utlån (341) 0 (341) (133) 0 (133) Nedskrivninger på utlån og garantier 1 782 (143) 1 639 2 066 119 2 185 Konstateringer som er dekket av tidligere års individuelle nedskrivninger 2 422 0 2 422 1 837 0 1 837

1) Inklusive nedskrivninger på utlån til virkelig verdi.

31.des.14 31.des.13

2014 2013

2014 2013

2014 2013

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd og samlet restgjeld for disse utlånene fordelt på antall dager etter forfall som skyldes manglende betalingsevne/-vilje. Uordnede utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering er også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at det er identifisert behov for nedskrivning. Uordnede lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen nedenfor, men er inkludert i tabeller som viser nedskrevne engasjementer.

→


21 IRB-porteføljene, samlet eksponering

DNB-KonsernetPant i fast eiendom

Risikoklasse

Ubenyttet ramme, millioner kroner KF %

EAD, millioner kroner PD % LGD %

Ubenyttet ramme , millioner kroner KF %


1 - - - - - - - - - - - - 2 25 769 100 260 173 0.16 20 7 23 288 100 241 767 0.17 11 43 14 039 100 184 874 0.37 20 13 13 265 100 175 316 0.37 11 84 3 426 100 65 741 0.62 20 20 3 413 100 62 344 0.62 12 115 4 412 100 83 879 0.99 20 27 4 051 100 79 612 0.99 12 166 1 579 100 37 033 1.61 20 37 1 521 100 37 032 1.61 12 227 384 100 11 973 2.47 21 50 370 100 12 650 2.48 13 318 147 100 5 596 3.90 22 66 126 100 5 668 3.95 14 419 31 100 2 249 6.35 22 85 36 100 2 141 6.44 13 52

10 9 100 1 106 12.09 21 106 11 100 875 12.24 14 70Misligholdte 9 100 2 064 100.0 24 180 14 100 2 008 100.0 16 94

Sum totalt 1) 49 804 100 654 688 0.57 20 17 46 096 100 619 414 0.59 12 10

Øvrig massemarked

Risikoklasse





1 - - - - - - - - - - - - 2 52 264 71 47 008 0.17 33 13 50 227 71 44 801 0.17 33 133 7 177 77 11 907 0.37 34 22 7 255 76 11 551 0.37 34 214 3 060 80 6 241 0.62 36 31 3 246 79 6 235 0.62 35 305 2 588 79 5 600 0.99 35 38 2 780 77 5 653 0.99 34 376 1 809 81 4 367 1.61 37 47 1 943 79 4 426 1.61 36 477 1 803 78 3 516 2.49 36 52 1 933 77 3 596 2.49 36 528 1 554 85 3 891 3.97 36 55 1 566 84 3 880 3.97 36 559 422 85 1 659 6.40 36 58 405 85 1 646 6.40 35 56

10 1 147 86 4 180 16.96 40 88 1 104 86 4 208 16.98 39 86Misligholdte 355 88 1 809 100.0 34 112 329 87 1 699 100.0 39 123

Sum totalt 1) 72 179 73 90 177 1.52 34 28 70 788 73 87 694 1.57 34 28

Foretak

Risikoklasse



Risiko-vekt %

Løpetid, år



Risiko-vekt %

Løpetid, år

1 70 115 55 64 108 0.05 28 13 2.4 75 538 54 61 300 0.05 30 14 2.6 2 105 747 56 109 312 0.17 28 26 2.7 94 248 58 103 582 0.17 28 26 2.6 3 101 309 61 164 541 0.39 23 34 2.9 67 144 60 116 491 0.38 25 35 2.9 4 53 733 64 124 343 0.60 23 39 2.7 65 840 56 121 358 0.62 25 44 2.7 5 50 254 62 135 244 0.96 23 49 2.8 46 063 65 119 670 0.96 25 52 2.7 6 35 955 68 121 234 1.61 23 57 2.6 28 933 65 99 719 1.60 25 62 2.7 7 12 755 68 54 515 2.46 24 63 2.7 10 925 77 48 046 2.42 26 70 2.8 8 4 238 57 21 456 3.73 27 74 2.4 4 792 62 28 249 3.81 27 79 2.7 9 1 205 72 7 662 6.35 28 95 3.1 1 307 59 7 299 6.27 28 95 2.9

10 2 389 54 13 550 14.26 26 110 2.3 1 757 61 9 397 13.47 28 124 2.5 Misligholdte 935 60 14 193 100.0 34 157 2.1 1 199 71 17 270 100.0 23 298 2.7

Sum totalt 1) 438 636 60 830 157 1.15 25 45 2.7 397 745 59 732 381 1.14 26 52 2.7

Foretak, spesialiserte

Risikoklasse



Risiko-vekt %

Løpetid, år



Risiko-vekt %

Løpetid, år

1 0 100 1 745 0.05 34 22 3.8 - - 1 308 0.05 34 22 3.92 8 100 1 171 0.17 16 20 4.0 - - - - - - - 3 34 26 1 135 0.32 26 36 3.0 1 100 811 0.32 25 39 3.74 150 60 1 273 0.57 33 58 2.9 84 60 1 085 0.71 45 94 3.35 94 100 135 0.99 47 67 1.7 - - - - - - - 6 6 98 781 1.47 16 44 3.6 9 100 627 1.56 15 45 4.07 13 5 90 2.51 20 46 3.0 - - - - - - - 8 0.3 100 3 3.37 19 53 4.7 - - - - - - - 9 - - 2 6.34 20 54 1.9 - - - - - - -

10 - - 1 14.67 36 132 1.0 - - - - - - - Misligholdte - - 22 100.0 27 15 5.0 - - - - - - -

Sum totalt 1) 305 68 6 358 0.46 27 35 3.4 95 64 3 832 0.54 32 50 3.7

1) PD for sum portefølje er EAD-vektet, og inkluderer kun risikoklasse 1-10.

2014 2013

2014 2013

2014 2013

2014 2013

Risikovekt %Risikovekt %

Risikovekt % Risikovekt %

→


22 IRB-porteføljene, fordelt på segment, bransje og geografi

IRB-porteføljene fordelt på bransje DNB-Konsernet

Risikoklasse 1 til 10EAD,

milliarder kroner

Risiko-vekt % PD % LGD % Løpe-

tid, år

EAD, milliarder

kroner

Risiko-vekt % PD % LGD % Løpe-tid,

år

Boliglån 652.6 16 0.57 20 - 617.4 10 0.59 12 - Annet personmarkedet 88.4 26 1.52 34 - 86.0 26 1.57 34 - Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 188.4 50 1.25 23 2.8 146.4 57 1.53 25 2.9

Eiendomsdrift 134.8 37 1.09 21 3.3 125.3 43 1.16 22 3.4 Industri 100.0 42 1.44 24 2.3 77.0 45 1.02 27 2.3 Tjenesteyting 86.4 48 1.25 25 2.6 85.7 49 1.15 27 2.5 Handel 49.7 52 1.61 29 2.1 43.0 57 1.67 30 2.3 Olje og gass 78.7 33 0.55 26 2.8 59.2 36 0.49 28 2.8 Transport og kommunikasjon 46.9 40 0.93 25 2.8 42.1 38 0.80 27 2.5 Bygg og anleggsvirksomhet 53.9 48 1.47 27 2.0 51.2 46 1.33 27 2.2 Kraft og vannforsyning 48.8 26 0.33 28 2.3 54.9 27 0.34 30 2.6 Fiske og fangst 21.4 44 1.25 23 3.1 21.0 50 1.21 25 2.6 Hotell og restaurant 5.7 49 1.72 24 2.4 5.3 54 1.67 25 3.1 Jordbruk og skogbruk 7.3 44 1.57 24 3.3 7.7 45 1.53 24 3.5 Annet bedrift 0.3 48 1.59 28 2.0 0.2 53 2.19 27 2.3 Sum Totalt 1 563.3 31 0.93 23 - 1 422.3 29 0.92 20 - Sum foretak 822.3 43 1.15 24 2.7 718.9 46 1.13 26 2.7 Sum personmarkedet 741.0 17 0.69 22 - 703.4 12 0.71 14 -

Misligholdte engasjementEAD,

milliarder kroner

Risiko-vekt %

IRB modell tapsgrad

%

EAD, milliarder

kroner

Risiko-vekt %

IRB modell tapsgrad

% Boliglån 2.1 180 23 12 2.0 94 16 14Annet personmarkedet 1.8 112 37 33 1.7 123 38 32Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 4.4 137 31 35 8.7 405 46 17

Eiendomsdrift 2.5 126 32 29 2.7 173 40 33Industri 2.0 175 34 35 2.2 242 24 9Tjenesteyting 1.0 183 47 45 0.7 133 40 50Handel 1.7 234 33 24 0.3 90 44 59Olje og gass 0.04 0 62 100 0.1 1 14 30Transport og kommunikasjon 0.6 65 37 46 1.0 253 33 35Bygg og anleggsvirksomhet 1.3 135 32 41 1.2 163 31 37Kraft og vannforsyning 0.0 151 34 33 0.0 103 29 64Fiske og fangst 0.5 312 36 24 0.2 208 33 19Hotell og restaurant 0.1 79 41 49 0.0 122 38 50Jordbruk og skogbruk 0.2 83 32 38 0.2 89 33 37Annet bedrift 0.0 114 31 31 0.0 220 30 18Sum Totalt 18.1 155 33 32 21.0 264 37 23Sum foretak 14.2 157 34 34 17.3 298 40 24Sum personmarkedet 3.9 148 29 22 3.7 107 26 22

Foretak IRB-porteføljene fordelt på geografi 1) DNB-Konsernet

Risikoklasse 1 til 10EAD,

milliarder kroner

Risiko-vekt % PD % LGD % Løpe-

tid, år

EAD, milliarder

kroner

Risiko-vekt % PD % LGD % Løpe-tid,

år

Norge 490.2 44.2 1.33 25 2.7 443.9 46.8 1.27 26 2.8Sverige 57.7 40.6 0.81 23 2.6 55.0 39.6 0.78 25 2.4Storbritannia 30.9 42.2 0.66 25 3.0 24.1 44.0 0.58 28 2.6Rest Europa 89.5 42.5 0.93 25 2.8 78.5 46.5 1.05 25 2.8 - herav Hellas, Italia, Portugal og Spania 8.1 56.2 1.29 27 2.9 8.9 55.7 1.13 28 3.2Nord Amerika 116.9 35.2 0.86 24 2.7 88.9 42.9 0.75 27 2.7Asia & Oceania 18.6 48.1 1.22 26 2.8 14.2 54.8 1.78 29 2.6Arabiske stater 1.9 32.8 0.80 32 2.0 2.1 47.8 1.81 31 2.1Sør- og Latinamerika 13.4 56.2 1.13 26 3.1 8.0 51.4 1.07 29 2.3Afrika 3.2 56.0 1.21 23 3.3 4.2 58.4 1.40 24 3.4Sum foretak 822.3 42.7 1.15 24 2.7 718.9 45.9 1.13 26 2.7

Misligholdte engasjementEAD,

milliarder kroner

Risiko-vekt %

IRB modell tapsgrad

%

EAD, milliarder

kroner

Risiko-vekt %

IRB modell tapsgrad

% Norge 8.9 174 33 32 6.9 198 34 29Sverige 0.4 4 21 52 0.5 58 23 45Storbritannia 0.3 1 38 50 0.4 0 21 71Rest Europa 1.6 187 43 35 5.2 417 47 16 - herav Hellas, Italia, Portugal og Spania 0.0 574 63 27 0.6 396 32 0Nord Amerika 0.4 143 27 29 0.9 549 47 4Asia 1.7 81 32 43 2.2 328 50 30Arabiske stater 0.3 170 24 21 0.3 244 42 23Sør- og Latinamerika 0.5 237 35 40 0.4 274 29 9Afrika 0.0 - - - 0.5 335 27 0Sum foretak 14.2 157 34 34 17.3 298 40 24

1) Basert på kundens adresse.

Nedskrivninger % av EAD


2014 2013

2014 2013



2014 2013

2014 2013

→


23 IRB-porteføljene, ytterligere informasjon om foretak

Foretak IRB porteføljen per kontor og risikoklasse, 31 desember 2014 1) DNB-Konsernet

EAD, milliarder kroner Norge Nord Europa CEMEA 2) Americas Asia Sum Sum 2013Lav risiko (Risikoklasse 1-4) 280.8 38.9 34.3 95.8 17.8 467.6 405.9 Moderat risiko (Risikoklasse 5-7) 213.8 16.1 33.9 25.2 23.0 312.0 268.1 Høy risiko (Risikoklasse 8-10 og misligholdte) 46.6 1.4 1.9 3.5 3.5 56.9 62.2

Sum foretak 541.2 56.4 70.1 124.5 44.3 836.5 736.2

Foretak IRB porteføljen per kontor og bransje, 31 desember 2014 1) DNB-Konsernet

EAD, milliarder kroner Norge Nord Europa CEMEA 2) Americas Asia Sum Sum 2013 Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 79.1 - 40.2 43.6 29.9 192.8 155.1

Eiendomsdrift 133.0 4.3 - - - 137.2 128.0 Industri 52.1 26.0 2.1 19.7 2.2 102.0 79.1 Tjenesteyting 55.6 10.7 6.4 13.9 0.7 87.4 86.4 Handel 43.0 3.7 1.7 2.0 1.1 51.5 43.3 Olje og gass 32.2 0.1 6.9 33.4 6.1 78.7 59.3 Transport og kommunikasjon 30.8 5.5 8.2 1.9 1.0 47.5 43.2 Bygg og anleggsvirksomhet 51.5 3.5 - 0.2 - 55.2 52.4 Kraft og vannforsyning 33.1 0.7 4.2 7.5 3.3 48.8 54.9 Fiske og fangst 19.2 - 0.5 2.2 - 21.9 21.2 Hotell og restaurant 5.0 0.8 - - - 5.7 5.4 Jordbruk og skogbruk 6.3 1.2 0.0 0.0 - 7.5 7.8 Annet bedrift 0.3 0.0 - - - 0.3 0.2

Sum foretak 541.2 56.4 70.1 124.5 44.3 836.5 736.2

1) Basert på hvor lånet er bokført.2) Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika

Foretak IRB porteføljen per risikoklasse og bransje 31 des. 2014 DNB-Konsernet

EAD, milliarder kroner

Lav risiko (Risiko-

klasse 1-4)

Moderat risiko (Risiko-

klasse 5-7)

Høy risiko (Risiko-klasse 8-10 og misligholdte) Sum Sum 2013

Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 72.6 108.8 11.4 192.8 155.1

Eiendomsdrift 88.0 39.0 10.2 137.2 128.0 Industri 61.9 31.5 8.6 102.0 79.1 Tjenesteyting 46.6 35.0 5.8 87.4 86.4 Handel 24.9 20.1 6.5 51.5 43.3 Olje og gass 57.2 21.4 0.2 78.7 59.3 Transport og kommunikasjon 31.3 12.3 3.9 47.5 43.2 Bygg og anleggsvirksomhet 24.1 24.9 6.1 55.2 52.4 Kraft og vannforsyning 42.0 6.5 0.4 48.8 54.9 Fiske og fangst 12.7 7.2 2.0 21.9 21.2 Hotell og restaurant 1.7 3.4 0.6 5.7 5.4 Jordbruk og skogbruk 4.5 1.9 1.1 7.5 7.8 Annet bedrift 0.2 0.0 0.1 0.3 0.2

Sum foretak 467.6 312.0 56.9 836.5 736.2

→

DN

B-KON

SERN

ET 2014 R

ISIKO- O

G KA

PITALSTYR

ING

V

EDLEG

G 17

24

IRB

-po

rtefø

ljen

e, s

am

me

nlig

nin

g a

v ris

iko

pa

ram

ete

re m

ed

fak

tisk

utfa

ll

DN

B-K

on

se

rne

t

Pre

dik

ert

Ob

se

rve

rtP

red

ike

rtO

bs

erv

ert

Pre

dik

ert

Ob

se

rve

rtP

red

ike

rtO

bs

erv

ert

Pre

dik

ert

Ob

se

rve

rtP

red

ike

rtO

bs

erv

ert

Pre

dik

ert

Ob

se

rve

rt

Ma

sse

ma

rke

d lå

n m

ed

pa

nt i fa

st e

ien

do

mM

asse

ma

rke

d - lå

n m

ed

pa

nt i fa

st e

ien

do

m0

.80

0.3

40

.77

0.4

60

.65

0.3

60

.62

0.2

70

.65

0.2

50

.62

0.2

30

.59

0.2

1

Ma

sse

ma

rke

d - ru

llere

nd

e k

red

itter 3

)2

.24

1.7

02

.16

1.3

41

.63

1.1

11

.67

1.3

71

.68

1.2

8

Ma

sse

ma

rke

d - g

jen

sta

nd

sfin

an

sie

ring

2.7

41

.74

2.5

72

.31

2.4

22

.16

2.0

82

.23

2.1

12

.09

Sm

å o

g m

ello

msto

re a

ksje

se

lska

pe

r 1)

1.8

32

.06

1.8

42

.52

2.2

22

.56

1.9

92

.36

3.1

12

.16

2.8

32

.05

2.4

12

.12

En

ke

ltpe

rso

nfo

reta

k 2

)2

.33

1.8

82

.21

1.5

63

.19

2.0

62

.89

1.9

53

.05

1.7

02

.51

1.5

32

.91

1.8

0

An

sva

rlige

se

lska

pe

r1

.88

1.1

71

.71

1.7

51

.94

1.7

71

.59

1.6

41

.96

1.5

91

.96

1.6

01

.96

2.6

5

Sto

rku

nd

em

od

elle

r1

.68

0.8

21

.60

0.5

21

.17

1.1

41

.13

0.5

61

.20

0.9

7

Ob

se

rve

rt/

pre

dik

ert

Ak

se

ptra

teO

bs

erv

ert/

pre

dik

ert

Ak

se

ptra

teO

bs

erv

ert/

pre

dik

ert

Ak

se

ptra

teO

bs

erv

ert/

pre

dik

ert

Ak

se

ptra

teO

bs

erv

ert/

pre

dik

ert

Ak

se

ptra

teO

bs

erv

ert/

pre

dik

ert

Ak

se

ptra

teO

bs

erv

ert/

pre

dik

ert

Ak

se

ptra

te

Ma

sse

ma

rke

d lå

n m

ed

pa

nt i fa

st e

ien

do

mM

asse

ma

rke

d - lå

n m

ed

pa

nt i fa

st e

ien

do

m9

3.4

09

7.8

09

4.7

09

6.9

09

3.1

09

6.2

39

4.4

99

6.3

09

5.1

09

6.9

09

5.7

09

5.4

09

5.7

0

Ma

sse

ma

rke

d - ru

llere

nd

e k

red

itter

95

.50

95

.70

95

.10

94

.30

93

.50

Ma

sse

ma

rke

d - g

jen

sta

nd

sfin

an

sie

ring

44

.10

59

.30

61

.20

60

.20

64

.60

Sm

å o

g m

ello

msto

re a

ksje

se

lska

pe

r 1)

89

.30

82

.00

77

.60

47

.40

78

.10

67

.20

76

.70

70

.60

75

.10

71

.80

67

.80

72

.70

En

ke

ltpe

rso

nfo

reta

k 2

)8

9.3

08

2.0

07

7.6

03

6.6

07

8.1

05

8.3

07

6.7

06

3.3

07

5.1

06

0.6

06

7.8

06

2.4

0

An

sva

rlige

se

lska

pe

r8

9.3

08

2.0

07

7.6

07

8.1

07

6.7

07

5.1

06

7.8

0

Pre

dik

ert

Ob

se

rve

rtP

red

ike

rtO

bs

erv

ert

Pre

dik

ert

Ob

se

rve

rtP

red

ike

rtO

bs

erv

ert

Pre

dik

ert

Ob

se

rve

rtP

red

ike

rtO

bs

erv

ert

Ma

sse

ma

rke

d lå

n m

ed

pa

nt i fa

st e

ien

do

mM

asse

ma

rke

d - lå

n m

ed

pa

nt i fa

st e

ien

do

m1

6.4

09

.30

15

.13

7.0

01

7.4

05

.70

17

.00

5.4

01

3.7

06

.90

Ma

sse

ma

rke

d - ru

llere

nd

e k

red

itter

44

.50

33

.80

46

.30

24

.50

46

.35

22

.30

46

.10

25

.10

45

.90

26

.90

46

.00

33

.10

Ma

sse

ma

rke

d - g

jen

sta

nd

sfin

an

sie

ring

25

.20

17

.90

27

.80

13

.30

28

.00

13

.60

29

.00

14

.50

29

.60

16

.80

Sm

å o

g m

ello

msto

re a

ksje

se

lska

pe

r 1)

30

.69

21

.30

31

.10

22

.50

31

.70

18

.80

35

.70

22

.50

32

.24

27

.10

31

.90

28

.40

En

ke

ltpe

rso

nfo

reta

k 2

)2

4.9

09

.50

24

.00

9.0

02

5.7

08

.10

23

.50

8.3

02

3.9

59

.90

24

.10

11

.20

An

sva

rlige

se

lska

pe

r2

4.2

07

.50

30

.60

3.8

02

5.7

01

3.0

02

4.2

01

4.9

02

7.2

01

9.5

01

9.9

08

.30

Sto

rku

nd

em

od

elle

r2

9.1

01

6.0

12

7.5

01

8.5

82

7.0

02

9.0

22

6.8

03

3.0

62

5.4

51

6.4

8

1) O

pp

stillin

ge

n in

klu

de

rer o

gså

aksje

se

lska

pe

r i DN

B F

ina

ns k

nytte

t til gje

nsta

nd

sfin

an

sie

ring

fra o

g m

ed

20

10

. Mo

de

llen

e b

le re

ka

libre

rt i 20

12

.

2) O

pp

stillin

ge

n in

klu

de

rer o

gså

en

ke

ltpe

rso

nfo

reta

k i D

NB

Fin

an

s k

nytte

t til gje

nsta

nd

sfin

an

sie

ring

fra o

g m

ed

20

10

.

3) P

D-n

ivå

et fo

r po

rtefø

ljen

av p

assiv

e k

red

ittko

rtavta

ler b

le n

ed

ka

libre

rt i 20

12

. Po

rtefø

ljen

av ru

llere

nd

e k

red

itter i D

NB

rap

po

rtere

r ette

r reg

len

e fo

r øvrig

ma

sse

ma

rke

d.

4) P

red

ike

rt LG

D a

ng

is fo

r mis

ligh

old

t po

rtefø

lje, u

nn

tatt fo

r sto

rku

nd

er, d

er d

et e

r for h

ele

po

rtefø

ljen

.

Ma

sse

ma

rke

d a

nn

et

Fo

reta

k

LG

D m

od

elle

r(pe

r ce

nt) 4

)2

00

92

01

0A

ktiv

ak

las

se

EA

D m

od

elle

r (pe

r ce

nt)

20

08

20

08

20

12

PD

mo

de

ller(p

er c

en

t)2

00

92

01

02

01

12

01

2

20

09

20

10

20

14

20

14

20

14

20

11

20

12

Ma

sse

ma

rke

d a

nn

et

Fo

reta

k

Ak

tiva

kla

ss

e

Fo

reta

k

Ma

sse

ma

rke

d a

nn

et

Ak

tiva

kla

ss

e

20

13

20

13

20

13

20

11

→


25 IRB-porteføljene, faktiske verdiendringer

2011 2012 2013 20142909 3064 3183 30802021 1780 1874 13620.25 0.24 0.24 0.22

0.18 0.14 0.14 0.10

2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014405 504 506 436 470 458 462 507131 126 148 155 224 252 287 284

0.08 0.09 0.09 0.07 0.71 0.63 0.57 0.59

0.03 0.02 0.03 0.03 0.34 0.34 0.36 0.33

2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 20142028 2089 2207 2131 7 12 8 61666 1403 1438 923 - - - - 0.35 0.31 0.34 0.30 0.31 0.16 0.18 0.15

0.29 0.21 0.22 0.13 - - - -

26 Motpartsrisiko og derivater

Motpartsrisiko finansielle derivater DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13Brutto verdi før motregning 6 636 044 6 162 176 216 355 102 103 279 966 177 439 95 641 62 711 Netto verdi etter motregning 243 897 508 325 133 873 52 180 149 262 86 373 57 716 38 484

Kredittderivater benyttet til sikringKjøpt Solgt Kjøpt Solgt

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.13 31.12.13CDS - Credit Default Swaps 0 74 0 61CLN - Credit Linked Notes 74 0 61 0Sum kredittderivater 74 74 61 61

Det er ikke kjøpt eller solgt kredittderivater i 2014. Resterende forfaller i 2017.

27 Egenkapitalposisjoner - aksjer utenfor handelsporteføljen

Egenkapitalposisjoner - aksjer utenfor handelsporteføljen DNB konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13Finansinstitusjoner 313 0Norske selskaper 1) 1 353 294Utenlandske selskaper 156 2 671Fondsandeler 2) 773 930

2 595 3 894

135 729 1) Herav børsnotert - - 2) Herav aksjeinvesteringer i PE-fond 503 457

Aksjer i DNB Livsforsikring 16 992 33 467

28 Internasjonal obligasjonsportefølje holdes til forfall

Internasjonal obligasjonsportefølje holdes til forfall DNB-konsernet Prosent Millioner kroner Prosent Millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.13 31.12.13

Aktivaklasse:Forbrukerkreditt 0 0 0 12 Pantesikrede boliglån 89 28 866 55 35 103 Bedriftslån 0 15 0 55 Statsrelatert 11 3 542 45 28 516 Sum internasjonal obligasjonsportefølje, nominelle verdier 100 32 423 100 63 686 Periodiserte renter, inklusive nedskrivninger (496) (599)

Sum internasjonal obligasjonsportefølje holdes til forfall 31 927 100 63 087

Internasjonal obligasjonsportefølje holdes til forfall DNB-konsernet EAD RWA EAD RWA

I millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.13 31.12.13Rating

AAA 17 380 1 237 42494 2 615 AA 2 740 223 8272 238 A+ 2 466 251 1872 397 A 2 920 356 107 11 A- 803 163 876 111 BBB+ 776 276 2375 881 BBB 1 484 906 1254 798 BBB- 1 079 1 097 2990 3 170 BB+ 537 1 364 849 2 250 BB 253 1 093 425 1 915 BB- 386 2 549 410 2 822 Lavere enn BB- 1 104 13 232 1163 14 541

Sum 31 927 22 747 63 087 29 749

Verdiendring og nedskrivninger, ved årets slutt i prosent av portefølje ved årets begynnelse

Forventet tap (EL) ved årets begynnelseVerdiendring og nedskrivninger, årssluttForventet tap (EL ), i prosent av portefølje ved årets

Beløp i millioner kroner

Beløp i millioner kroner Totalt

Foretak, SL

Forventet tap (EL) ved årets begynnelseVerdiendring og nedskrivninger, årssluttForventet tap (EL ), i prosent av portefølje ved årets Verdiendring og nedskrivninger, ved årets slutt i prosent av portefølje ved årets begynnelse

Verdiendring og nedskrivninger, ved årets slutt i prosent av portefølje ved årets begynnelse

Foretak

Forventet tap (EL) ved årets begynnelseVerdiendring og nedskrivninger, årssluttForventet tap (EL ), i prosent av portefølje ved årets

Massemarked, pant i fast eiendom Øvrig massemarkedBeløp i millioner kroner

Risikovektet volum RWA

Netto gevinster på aksjer bestemt regnskapsført til virkelig verdi (DNB Bank og Kapitalforvaltning)

Aksjer, DNB Bank og Kapitalforvaltning (bestemt regnskapsført til virkelig verdi)

Nominelt beløp Reinvesteringskostnad MTM Kredittekvivalent EAD

→


29 Resultater fra EBA EU-stresstest 2014

Resultater fra EBA EU-stresstest 2014 DNB Bank-konsernetResultatregnskapetBeløp i millioner kroner 2013 2014 2015 2016Renteinntekter 60 713 hvorav renter fra utlån og fordringer (alle IFRS porteføljer) 54 359Rentekostnader (-) -30 334 hvorav finansieringskostnader -14 039Netto renteinntekter 30 379 22 673 22 373 21 202Utbytteinntekter 405 - - - Netto gebyr- og provisjonsinntekter 5 481 5 481 5 481 5 481Netto inntekter fra egenhandelsvirksomheten før stress 2 708 4 486 4 486 4 486Anslått tap på egenhandelsvirksomheten (enkel metode) -1 805 -1 083 -722Netto inntekter fra egenhandelsvirksomheten etter stress (enkel metode) 2 681 3 403 3 764Andre driftsinntekter 3 206 2 413 2 664 2 965Administrative og andre driftskostnader (-) -20 022 -20 022 -20 022 -20 022Driftsresultat 22 157 13 225 13 898 13 389Nedskrivninger på finansielle eiendeler (-) -1 191 -12 061 -6 772 -6 115 Nedskrivninger på finansielle eiendeler som IKKE er vurdert til virkelig verdi over resultatet (-) -2 007 -9 964 -5 537 -5 287

Nedskrivninger på finansielle eiendeler som er vurdert til virkelig verdi over resultatet (-) 816 -2 096 -1 236 -828

Nedskrivninger på ikke finansielle eiendeler (-) -245 -1 056 -634 -423Resultat før skatt 20 730 -534 5 850 6 209Skattekostnad (-) -5 038 - -1 755 -1 863Resultat for perioden 15 692 -534 4 095 4 346

KapitaldekningBeløp i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 2014 2015 2016Egenkapital 137 569 147 928 158 200 169 062 135 881 138 893 142 508Ren kjernekapital (CET1-kapital)* 114 530 124 889 135 161 146 023 112 842 115 854 119 469Risikovektet volum ekskl. Basel 1-gulvet 918 916 1 001 546 1 013 666 997 025 1 046 510 1 064 403 1 056 235Risikovektet volum 1 011 717 1 011 717 1 013 666 1 011 717 1 046 510 1 064 403 1 056 235Ren kjernekapitaldekning ekskl. Basel 1-gulvet 12.5 % 12.5 % 13.3 % 14.6 % 10.8 % 10.9 % 11.3 %Ren kjernekapitaldekning 11.3 % 12.3 % 13.3 % 14.4 % 10.8 % 10.9 % 11.3 %

30Motregning DNB-konsernet

Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige

Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjørEiendeler per 31. desember 2014Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 332 675 332 675 332 675 0 Utlån til kunder 2) 8 948 8 948 8 948 0 Finansielle derivater 3) 195 552 195 552 79 178 57 567 58 807 Gjeld per 31. desember 2014Finansielle derivater 4) 134 378 134 378 79 178 42 661 12 539

1) Inkluderer både verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear.2) Inkluderer gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) I balanseførte derivater inngår avgitte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet.4) I balanseførte derivater inngår mottatte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet.

31 Båndlagte og tilgjengelige eiendeler

Båndlagte eiendeler ved utgangen av 2014

Millioner kroner 31.12.14 31.12.13Sentralbanker 0 53 340 Gjenkjøpsavtaler 16 823 14 612 Derivater 56 718 24 068 Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett 448 448 384 142 Total 521 989 476 162

Tilgjengelige ikke båndslagte eiendeler ved utgangen av 2014

Millioner kroner 31.12.14 31.12.13Verdipapirer 474 842 377 442 Tilbakeholdte obligasjoner m fortrinnsrett 27 508 Overpantsettelse i sikkerhetsmassen 1) 173 150 162 735 Godkjente likvide aktiva for sikkerhetsmasse 2) 15 000 40 000 Total 690 501 580 177

1) Sikkerhetsstillelse over det regulatoriske minimumskravet. Ratingbyråenes krav til overpantsettelse utgjør deler av dette volumet.2) Estimat.

Stresscenario

Basisscenario Stresscenario

* (minus fradrag og justert i henhold til overgangsreglene)

DNB

Postadresse:Postboks 1600 SentrumN-0021 Oslo

Besøksadresse:Dronning Eufemias gate 30Bjørvika, Oslo

dnb.no

TIL STEDE. HVER DAG. NÅR DET GJELDER SOM MEST.

Documents

RISIKO- OG KAPITALSTYRING...Pilar 3-rapporten er ikke underlagt revisjon. Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko