Ropet fra Øst 2-2009

Sammen for de forfulgte

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

39. ÅRGANG – NR. 2 / MARS 2009

Den arabiske halvøy:

Der troen ikke skal synes

LEDER

I god tro

Utgiver Norsk Misjon i Øst

Ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

Redaktør Gisle Skeie

Redaksjon Jon-Geir Dittmann,

Elisabeth Engels viken,

Stig-Øyvind O. Blystad

og Geraldine Fagan (Moskva)

Design og trykk Bryne Stavanger Offset

Forside Fra Den arabiske halvøy (NMØ)

Opplag 18 200

Kontor Trondheimsveien 137

Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

Telefon 23 40 88 00

Telefaks 23 40 88 01

E-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

Styreleder Reidulf Stige

Repr.skapsform. Svein Arne Theodorsen

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

Revisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

For kort tid siden presenterte Norsk Misjon i Øst en meget omfattende og viktig fagrapport om retten til beskyttelse for personer som flykter til Norge på grunn av sin religion eller tro. Vi håper rapporten vil sette spor i norsk forvaltnings-praksis. Rapporten tar også opp de problemer som er knyt-tet til retur av flyktninger som ikke får innvilget opphold i Norge fordi de er kommet til kristen tro her til lands. Utlendings direktoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) vil svært ofte mistenkeliggjøre asylsøkeren og begrunne avslaget med at konvertering fra f.eks. islam til kristen tro har skjedd av taktiske årsaker.

I dette året skal Norge sette i kraft en ny utlendingslov. Nå er tiden inne for utarbeidelse av forskriftene. Rapporten «I god tro», som er skrevet av menneskerettighetsekspert og advokat Thom Arne Hellerslia, leverer et kraftig innspill og apropos til norske myndigheter med hensyn til praksis i slike saker. Gang på gang har vi sett at mennesker sendes tilbake med for eksempel den begrunnelse at vedkom-mende asylsøker har intet å frykte hvis man bare holder lav profil og tilpasser seg de lokale «kulturelle og sosiale ramme betingelser». Dette urimelige kravet fra UDI/UNE blir i rapporten satt opp mot eksempelvis en asylsøker som av politiske og regimekritiske årsaker har rømt hjemlandet og står klar til hjemsending. Vil UDI/UNE her be asylsøke-ren ligge lavt i terrenget og tilpasse seg de lokale, politiske rammebetingelser?

Kravet man stiller til asylanten er selvsagt meningsløst. Beskyttelsesgrunnlaget er jo nettopp dette at asylsøkeren har kommet i alvorlig konflikt med det politiske regimet og/eller majoritetsreligionen. En tilbakesending til Afghanistan, Iran, Pakistan eller Irak, på det grunnlag at man må tilpasse seg forfølgernes ondskapsfulle og forskrudde holdninger, blir absurd. Et slikt krav bryter med Flyktningkonvensjonen av 1950. Her må norsk flyktningforvaltning bli klinkende klar. Eventuelt må Stortinget sette foten ned og legge til rette for en forvaltningsmessig praksis hos UDI/UNE som viser at man forstår kjernen av problemet.

UNE/UDI har såkalte eksperter på «landinfo». Det finnes sikkert mye god kunnskap her, men utvilsomt også store mangler. Av og til kan det synes som om vi befinner oss på ulike planeter. Særlig ser vi det når det gjelder kunnskapene om Iran, Afghanistan og Pakistan. Når «landinfo» henviser til at Iran aksepterer de kristne, så er dette en sannhet med meget sterke modifikasjoner. Rett nok har Iran, under islam, akseptert de historiske kirkesamfunn knyttet til armenerne og assyrerne, det vil si befolkningsgrupper som har bodd i landet i hundrevis av år før muslimene erobret området. Disse kirker har valgt å leve i «dhimmi-situasjo-nen», altså som annenrangs borgere. Protestantiske kristne er en konstant torn i øyet på myndighetene i Iran og betrak-tes av regimet som farlige borgere! Konvertitter fra islam til kristen tro risikerer å bli drept. Det finnes ingen statlig beskyttelse hvis familie, arbeidssted eller nærmiljø iverkset-ter tiltak for å få konvertitten likvidert. Snarere tvert imot. Tilbakesendelse av kristne til Iran, Afghanistan og Pakistan (flere land kunne nevnes) er komplett uansvarlig av norske utlendingsmyndigheter.

Norge bør være et foregangsland når det gjelder å gi men-nesker asyl på religiøst grunnlag. En slik politikk er helt i tråd med Flyktningkonvensjonen av 1950. Vi skulle ønske at Norge proaktivt kunne bli en trygg havn for mennesker på flukt fra ekstremt voldelige sosiale omgivelser eller livs-truende regimer når det gjelder overgang til kristen tro. Norsk Misjon i Øst får stadig henvendelser om vi kan hjelpe til i asylsaker med mennesker som har levd i skjul i årevis eller er på desperat flukt. Så langt ser det ut til at Norge har lite å tilby. Som norsk organisasjon må vi frem-deles henvise til andre lands ambassader eller ulike nett-verk som gjennom sine kanaler leder forfulgte kristne utenom Norge.

Bjørn A. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Har du synspunkter på lederen? Send din respons til: [email protected]

Maher el-Gohary kjemper en farlig kamp for å få juridisk status som kristen. Den 56 år gamle man-nen er blitt angrepet på gaten, spyttet på og slått ned. Både han og hans 14 år gamle datter får sta-dig trusler per telefon og sms. Men de får også oppmuntrende meldinger fra andre konvertitter.

Modig kristen egypter«Jeg må gjøre det jeg gjør, både for Guds skyld og for andre konvertitter sin skyld,» forteller han til nyhetsbyrået Compass Direct. Dersom han ikke vinner frem, vil hans datter automatisk bli registrert som muslim når hun fyller 16 år. Da vil hun ikke få sjansen til å gå på en kristen skole eller gifte seg med en kristen mann.

Trosser livsfareMaher el-Gohary var ikke til stede under rettshøringen den 22. februar; det var for risikabelt. Han ville gi en advokat fullmakt til å være der på hans vegne, men denne advokaten skal ha blitt slått ned og spyttet på. Av denne grunn måtte dommeren utsette rettsavgjørelsen. «Nå har jeg ikke noe annet valg enn å dra i retten, til tross for faren. Jeg tror Gud vil beskytte meg. Det er vanskelig, men jeg må dra.»

Kilde: Compass direCt News

AKTUELL APPELL

Konvertitt frykter dødsstraff«Mennesker kan ikke bevege seg bort fra islam, for det er den høyeste og mest fullendte religion.» Slik argumenterer de muslimske juristene mot egyptiske el-Goharys kamp for å konvertere fra islam til kristendommen.

Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad

Kjære leser!

På Den arabiske halvøy finnes det kun noen svært få nasjonale kristne. Men de blir flere, sakte, men sikkert. Av hensyn til dem Norsk Misjon i Øst arbeider for i

disse landene, kan vi ikke fortelle i detalj om den kristne virksomhe-ten vi er med på å støtte her. Men vi ber om din tillit og oppfordrer til å gi en gave til dette utfordrende arbeidet som må skje i det skjulte. Se side 4-6. Siden starten i 1967 har Norsk Misjon i Øst også vært en pro-testbevegelse. I dag er dette særlig tydelig i appelltjenesten. Øverst på siden kan du lese om den siste appellsaken. Noen ganger fører appellene frem: En fange blir fri, en familie gjenforenes, en rettssak gjenopptas. Men ofte er det slik at appellene ikke får noen målbare konsekvenser for den vi appellerer for. Likevel: Appellvennenes innsats er aldri forgjeves! Det er aldri fånyttes å gjøre det man kan for å hjelpe. Kampen for undertrykte kristne har egenverdi, langt utover det synlige og målbare. Det tror

REDAKTøRENS RUBRIKK

vi på. Alternativet til protest er taushet. Og tausheten er alltid verre. Noen trenger din stemme – bli appellvenn! Se side 12. Nå går vi inn i påskehøytiden. Gjennom kors, død og oppstan-delse blir Jesus Kristus til fulle åpenbart for verden som Guds Sønn og verdens Frelser. Denne åpenbaringen skjer ikke uten motstand. Tvert imot: Kristus-åpenbaringen skjer gjennom lidelse. Seieren rommer en kamp. Det åpenbarte rommer et mysterium. Den Opp-standne rommer Den Korsfestede. La oss i påsken, alene og sammen, søke de skjulte skatter i Jesu kors, død og oppstandelse. Våre forfulgte trossøsken er gode vei-visere.

Gisle Skeie, redaktør

Ropet fra Øst nr. 2 2009 3

Norsk Misjon i Øst synes denne saken er så viktig at vi har valgt å lage en appell av den.

Last ned appellbrevet fra våre nettsider: www.nmio.no

Støtt Maher el-Gohary!

Foto

: Ing

var A

. Ise

ne

Foto: Compass Direct News

4 Ropet fra Øst nr. 2 2009

MÅNEDENS PROSJEKT

Den arabiske halvøy:

Der troen ikke skal synes

Tekst: Gisle Skeie og Bjørn A. Wegge Foto: NMØ


Artikkelen fortsetter på neste side

En muslimsk kvinne på Den arabiske halvøy bestemmer seg for at hun vil følge Jesus Kristus. Men familien hennes får vite om det, og faren blir forsøkt presset til å ta livet av datteren for apos-tasi (frafall fra islam). Men det vil han ikke. Da ber andre mann-lige familiemedlemmer faren om lov til å utføre drapet i hans sted, men faren sier nei også til det. I stedet blir kvinnen holdt i husarrest, og hun våger heller ikke å reise inn til byen på jobb, av frykt for å bli overfalt og kanskje drept av mannlige slektninger. Etter noen måneder slipper kvinnen fri fra husarresten. Siden har det ikke vært meldt om nytt i saken. I beste fall er den over-hengende dødstrusselen over. Men ingen vet.

Islams inntogDette er en av mange lignende beretninger fra Den arabiske halvøy. Den arabiske verden er blant de områder som er aller mest lukket for evangeliet. Slik har det vært siden religionsstifteren Muhammed og hans etterfølgere la under seg Den arabiske halvøy og de indre deler av Middelhavsområdet. Dette skjedde med voldsom kraft fra midten av 600-tallet. Muhammed døde i år 632, og allerede ved inngangen til 700-tallet hadde muslimske krigsherrer lagt under seg de landområder vi i dag kjenner som Saudi-Arabia, Egypt, Syria, Irak og Iran. I vest hadde muslimene erobret hele Nord-Afrikas middelhavskyst. Spania ble hærtatt helt opp til grensen mot Frankrike.

Det er få områder i verden som er så lukket for evangeliet som Den arabiske halvøy. Men evan-geliet lar seg ikke stanse.

• Vi skal ikke bygge nye kirker eller klostre i de områder som musli-mene har erobret. Vi skal heller ikke reparere det som er gått i stykker.

• Vi skal la muslimene kunne ferdes i alle våre landsbyer, og vi forplikter oss til å gi muslimene husrom i tre dager hvis de er på gjennomreise.

• Vi skal aldri gi skjul og vern i våre kirker til mennesker som er imot islams utbredelse.

• Våre kirker skal aldri være høyere enn muslimenes bygninger.

• Vi skal aldri lese for våre barn hva som står i Koranen.

• Vi skal aldri forkynne Bibelens ord til muslimene eller prøve å omvende noen muslim til kristen tro.

• Vi skal vise stor respekt for musli-mene og reise oss for dem hvis vi sitter. Vi skal stige av eselet hvis muslimene rir forbi til hest.

• Vi skal ikke prøve å ligne musli-mene med våre klær, men påføre våre klær et gult tøymerke, slik at muslimene kan identifisere den kristne mellom folkene. Vi skal klippe pannehåret kort, slik at mus-limene kan gjenkjenne oss.

• Vi skal aldri vise frem våre kors eller kristne bøker. Vi skal heller aldri bære lys offentlig eller sørge over våre døde med høy stemme, slik at muslimene blir forstyrret.

• Vi skal aldri begrave våre døde nær muslimenes hus.

De fire første muslimske kalifene (militære, politiske og ånde-lige herskere) førte enorme hærtog for å legge Den arabiske halvøy under seg. Generalene møtte stor motstand både fra jøder og kristne. Godt kjent er de såkalte Ridda-krigene (krigene mot de vantro) hvor titusener av mennesker ble slaktet ned. Disse krigene pågikk i flere år og utgjør fremdeles et mørkt minne i deler av den arabiske befolkningen. Et av de mest kjente sammenstøtene mellom muslimske ero-brere og lokalbefolkningen utspant seg i slaget ved Dibba i år 633. Dette var langt sør på Den arabiske halvøy, i nærheten av Oman.

Slik var Umar-pakten som kristne i den arabiske verden ble påtvunget for å overleve:

Moskeen i Dibba.


Eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid for forfulgte kristne.

Takk for din gave!Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922

MÅNEDENS PROSJEKT

Over 10 000 døde lå igjen på slagmarken. Mange av disse kan ha vært kristne. Det tørre klimaet har bevart tusenvis av gravste-ner frem til vår tid.

– Vi må bryte med fortidenKristne arabere mener at «ånden fra kalifenes tid» fremdeles lig-ger som en tung, mental tvangstrøye over de kristne som lever i den arabiske verden. Det henvises til situasjonen i Saudi-Arabia, Oman, Jemen og de oljerike Gulf-statene. Noen av disse landene praktiserer dødsstraff for muslimer som går over til kristen tro. – Vi kan ikke krysse «den røde linjen», sier de lokale kristne og henviser til over tusen års nedarvet mindreverdighetsfølelse. Men nå vil altså flere og flere kristne arabere bryte med frykten. Et spennende arbeid er på gang, og flere og flere arabere kom-mer til kristen tro i et område av verden hvor ingen trodde dette var mulig. – Vi må bryte med fortidens tankefengsel, sier de kristne ara-berne som i dag bor i Gulf-området. – Vi må bryte pakten med den krigerske Umar (år 634–644) og de senere kalifene. Vi kan ikke være bundet av de løfter våre gamle kirkefedre og biskoper ble påtvunget for snart 1500 år siden. Pakten med erobreren Umar den første og Umar den andre (år 717–720) er ugyldig i dag. Nå er tiden inne for å gi araberne evangeliet!

Bring evangeliet til Den arabiske halvøy!

13. januar 2009 arresterte saudiarabisk politi Hamoud Bin Saleh og blokkerte tilgangen til bloggen hans (www.christforsaudi.blogspot.com). Grunnen var at Hamoud der forteller åpent og ærlig om sitt valg om å forlate islam og følge Jesus Kristus. Dette er tredje gang Hamoud arresteres: Tidligere har han vært fengslet i ni måneder i 2004 og i én måned i 2008. Vitnesbyrdet på bloggen er så klart og tydelig at mange frykter at Hamoud Bin Saleh skal bli henrettet for apostasi. Andre har tro på at myn-dighetene ikke vil gå til så drastiske skritt, fordi saken hans er blitt kjent over hele verden.

Der troen ikke skal syneser din gave til stor hjelp!Ved å gi en gave på giroen som ligger ved bladet denne gang, er du med på å støtte og øke det kristne nærværet på Den arabiske halvøy gjennom:

• Bibeldistribusjon• Vennskapsevangelisering• Private visninger av Jesus-filmen• SAT 7 som sender TV-programmer produsert i

midtøsten, på arabisk, over hele Den arabiske halvøy• Internasjonale konferanser• Produksjon av kristen litteratur,

særlig for barn

Tekst: Jon-Geir Dittmann Foto: Helping Hands Korea

Mange av leserne vil huske Tim A. Peters som i november mottok Stefanusprisen og besøkte Norge. Han driver organisasjonen «Helping Hands Korea» som hjelper sårbare, nordkoreanske flyktninger i Kina.


NorD-KorEA

Tim A. Peters forteller til Ropet fra Øst at et sted nordøst i Kina blir mer enn 100 nordkoreanske flyktninger holdt i skjul i små grupper. Den sterke opptrappingen av sikkerhetstiltak i forbin-delse med De olympiske leker i Beijing har gjort det vanskelig å få ut rapporter om hvordan det går med disse flyktningene, men Peters forteller at han blir oppmuntret av det lille han får høre. Politiet er etter flyktningene og vil sende dem tilbake over gren-sen, men en pensjonert sørkoreansk prest og hans kone gjør en fantastisk innsats for å gi dem både fysisk og psykisk hjelp. Pas-toren sørger også for at de som er interessert, får høre evangeliet om Jesus Kristus.

Sårbare ofre– Det er takket være deres støtte gjennom Norsk Misjon i Øst at det har vært mulig å hjelpe disse flyktningene, forteller Peters og minner oss om hvorfor de flykter: En ny sultkatastrofe under opp-seiling gjør folk desperate. På den kinesiske siden av grensen blir unge kvinner tvunget inn i prostitusjon. Barna til disse kvinnene får sjelden en far som bryr seg, og de blir verken nordkoreanske eller kinesiske statsborgere. Mange barn er blitt foreldreløse, siden så mange av mødrene blir sendt tilbake til Nord-Korea mens barna blir plassert på barnehjem i Kina. Alle er sårbare ofre for en umenneskelig politikk både i Nord-Korea og i Kina.

MenneskesmuglereDen pensjonerte pastoren har gitt opplæring til seks andre kine-sisk-koreanske pastorer, slik at de kan hjelpe flyktninger som oppholder seg på ulike skjulesteder. De trenger hjelp til det meste, slik som mat, medisiner og nye skjulesteder når politiet nærmer seg. Tim A. Peters har nylig besøkt grenseområdet og kan fortelle at det ikke er noe som tyder på at vaktholdet er blitt slappere etter OL, men at de meget vanskelige forholdene inne i Nord-Korea tvinger mange til å forsøke å flykte. Alle flyktningene utgjør et voksende marked for menneskesmuglere som hjelper folk over grensen mot høy betaling.

Tre jubileerPeters mener at det sterke vaktholdet skyldes flere forhold. Kina frykter at et sammenbrudd i Nord-Korea vil føre til masseflukt, noe som vil bety kaos. Han nevner også at det i 2009 er tre vik-tige jubileer: 60 år siden Mao Tse Tungs grunnleggelse av kom-munistpartiet, 20 år siden massakrene på Den himmelske freds plass i Beijing og 50 år siden Dalai Lamas flukt fra Tibet til India. Peters tror at de to siste jubileene gjør makthaverne i Beijing nervøse. Dessuten: Verdens finanskrise kaster tusener av kine-sere ut i arbeidsløshet. Så snart en gruppe i samfunnet utgjør mer enn ti millioner mennesker, blir de ansett som en trussel mot myndighetene. Det har både Falun Gong og de mange ure-gistrerte kirkene fått erfare.

ønsker kontrollPeters tror at det er svært lite mat i deler av Nord-Korea, særlig i områdene langt unna Kina. Det er gjerne verre i byene enn på landsbygda der man kan dyrke litt «på si». Kina gav Nord-Korea betydelig matvarehjelp nylig. Mange tolker det dithen at Kina ønsker sterkere kontroll ved å gjøre Nord-Korea mer avhengig av makthaverne i Beijing.

100 nordkoreanske flyktninger får hjelp fra Norsk Misjon i Øst

Tim A. Peters (til høyre) sammen med nordkoreanere på flukt i Kina.

Mange nordkoreanere på flukt i Kina har i perioder måttet leve i enkle skjulesteder som dette.

Tekst: Elisabeth Engelsviken


Menneskerettighets-rådgiver Ed Brown og prosjektkoordinator Stig Kaarstad var nylig på reise i delstaten Orissa i India. Der fikk de treffe mange kristne som har lidd mye de siste månedene.

Som en del av leserne vil huske, var det en måneds mareritt for de kristne i Khandamal-distriktet i Orissa i fjor høst. Det begynte med at en fremstående hinduleder ble drept, og de kristne fikk urettmessig skylden for drapet. I kraftige voldsbølger angrep ekstremistiske hinduer kristne hjem, kirker, butikker – og mennesker. I løpet av én måned ble mer enn 120 kristne drept, 54 000 kristne drevet på flukt og tusenvis av hus og bygninger eid av kristne, ble ødelagt. – Da vi var der i januar-februar, var stemningen fremdeles

svært spent. I noen områder fikk vi ikke lov til å gå ut av bilen i det hele tatt, forteller Stig. I landsbyen Raikia besøkte de et lite hus hvor seks enker bodde sammen med barna sine. Alle ble enker rundt 24. og 25. august i fjor. Kadam Phulnayak var vitne til drapet på sin mann og sin svigermor. Da mannen Samuel ble banket opp av radikale hinduer, stilte moren hans seg foran angriperne og spurte hvor-for de drev med dette. Til svar ble hun overøst med parafin og påtent, før de fortsatte angrepet på Samuel. Da han ble spurt om han ville konvertere til hinduismen, svarte han: «Jeg har tjent Jesus i 30 år i Orissa. Hvordan kan jeg slutte med det nå?» Da ble han brutalt slått til han besvimte, før de helte parafin også på ham og tente på. Dette var historien til en av enkene. Alle hadde opplevd lignende tra-giske hendelser. – I dag er det roligere i Orissa, men frykten er på ingen måte over, sier Stig. – Indiske myndigheter, både på nasjonalt og delstatsnivå, har fått meget krass kritikk. Mange kristne mener at myndighetene og politiet både kom for sent, og altfor svakt, inn i denne situa-sjonen som ble til et mareritt for så mange mennesker og frem-deles preger deres tilværelse.

Mareritt i orissaEn kristen mann foran sitt ødelagte hjem i Orissa. Foto: Stig Kaarstad


På utkikk etter noen å støtte?I fjor var det rekordmange menigheter, forsamlinger og ulike grupper som samlet inn penger til Norsk Misjon i Østs arbeid for de forfulgte. Det takker vi for! Nå ønsker vi å tilrettelegge bedre for menigheter som ønsker å gi fast.

Norsk Misjon i Øst har derfor valgt ut fire prosjekter som alle egner seg godt for menigheter som vil gi fast til ett bestemt

Indonesia: Et nytt hjem for flyktningerPå Nord-Sulawesi bygges det en hel landsby for flyktningfamilier som har opplevd store grusomheter: De ble holdt fanget av mili-tante islamister i 18 måneder, tvangsislamisert og omskåret. Fami-liemedlemmer ble drept, og selv ble de hjemløse flyktninger i sitt eget land. Men nå bygges det en hel landsby med 200 boliger, skole, kirke og veier: Her skal familiene få skape nye, trygge hjem.

Egypt: rikdom i slummenI Kairos store slumområder gjør Mamma Maggie og Stefanus-barna alt de kan for å hjelpe de fattige. Gjennom barnehager, familiebesøk, leirvirksomhet, yrkesskoler og ren nødhjelp (mat og klær) får titusener av mennesker hjelp. De aller fleste er kop-tere, men de kjenner sjelden sitt folks rike, kristne historie. Der-for står også enkel, kristen opplæring sentralt i arbeidet.

Kirgisistan: En åpen dør for barn i nødI hovedstaden Bisjkek gjør barnehjemmet Svetly Put sitt ytterste for å hjelpe vanskeligstilte barn. Mange kommer fra hjem som er ødelagt av alkohol. En del av barna har rusproblemer selv og lever kanskje også på gaten. Bestyreren «Mamma» Valentina og hennes stab sørger for at hver enkelt blir sett og gir både omsorg, trygghet og yrkesopplæring.

Egypt: Unge lærer om yrke og troI ørkenen mellom Kairo og Alexandria har biskop Thomas bygget Anastasia – et kristent utdanningssenter for unge koptere. Her får unge kristne opp-læring i yrkesfag slik at de kan bryte ut av fattigdommen. Anastasia legger særlig vekt på at unge jenter skal bli dyktiggjort til et selvstendig liv. I til-legg til faglig opplæring gir Anastasia opplæring i koptisk tro og tradisjon.

Mareritt i orissa

arbeid. Det er viktig å presisere at dere selvfølgelig kan gi penger til akkurat det arbeidet dere vil! Men det finnes flere positive sider ved å knytte menighetens engasjement til ett prosjekt: En forpliktende avtale betyr forutsigbarhet for alle. Videre er det enklere for NMØ å følge opp med informasjon og administra-sjon. Og for menigheten selv betyr det ikke minst større nærhet til mottagerne.

Tar dere utfordringen?

Kontakt Marianne Haugerud, så forteller hun mer!

Tlf.: 23 40 88 09E-post: [email protected]

Glimt fra verden

rapport fra samarbeidspartner

Leder for NMØs internasjonale avdeling, Ingvar A. Isene, har nylig vært i India. Der besøkte han NMØs samarbeidspartner Christ’s Disciples’ Fellowship (CDF). Vest-Bengal, som er den delstaten som Calcutta ligger i, er et av de tynnest evangeliserte områder på jorden. CDF gjør et omfattende diakonalt og evangeliserende arbeid her. Arabinda Dey som har grunnlagt CDF, star-tet organisasjonen forsiktig med en bok-handel på 3 kvadratmeter i sentrum av Calcutta. Fra denne spede begynnelsen har virksomheten vokst til 30 kirker i Vest-Ben-gal, 10 kirker i Nepal og to kirker på Andaman, en øygruppe i Det indiske hav nær Thailands kyst. En liten organisasjon har vokst til et kirkesamfunn. CDF har et omfattende diakonalt arbeid med åtte grunnskoler (se bildet), to videregående skoler og ett barnehjem. 30 evangelister har fått underhold gjennom Norsk Misjon i Øst, som har valgt å støtte både den åndelige virksomheten og den sosiale. Dette har gitt seg utslag både i finansiering av tryk-king av en studiebibel på bengali og omfattende støtte til CDFs

skolevirksomhet. Under Isenes besøk fikk han æren av å presen-tere den nye studiebibelen på en stor misjonskonferanse for medarbeiderne i organisasjonen. Denne studiebibelen er den eneste i sitt slag for 200 millioner bengalsktalende innbyggere i India og Bangladesh.

INDIA

KINAIRAN

Syv års fengsel for å be«Chung Hyang-ja» er en av mange flyktninger som Norsk Misjon i Øst har kunnet hjelpe gjennom Helping Hands Korea (se side 7). For ett år siden kom hun seg i sikkerhet i Sør-Korea takket være assis-tanse fra Helping Hands Korea, men hun var døden nær etter gru-som behandling i en av de mange nordkoreanske arbeidsleirene. Etter tre år i arbeidsleir var hun så utmattet og syk at hun ble sluppet ut for å dø hjemme. Takket være god hjelp fra mannen sin kom hun sakte, men sikkert til krefter. Hun ble da pålagt å fullføre soningen, men valgte i stedet å flykte til Kina i 2006 sammen med ektemannen. De fem barna hennes er fortsatt i Nord-Korea. Der-for kan hun ikke stå fram med sitt egentlige navn. «Chung» forteller at hun ble først kjent med Jesus gjennom sin bestefar da hun var barn. Han snakket ofte om «Min Herre». På 1980-tallet ble hun bedre kjent med den kristne tro gjennom noen koreanske familier som kom fra Japan. Hun ba sammen med dem, selv om det var svært risikabelt. De snakket om Bibe-len, men hadde ingen selv. De kunne ikke holde gudstjeneste, men de følte sterkt samhold når de ba til «Min Herre». Det føltes derfor naturlig for «Chung» å begynne å dele sin tro med noen venner. Dette førte til at noen tystet på henne til politiet. I 2001 ble hun arrestert og dømt for å fremme antisosialistisk propaganda. «Chung» fikk syv års fengsel fordi hun hadde bedt til Gud.

Arrestasjonsbølge av kristneDen 21. januar ble minst ti kristne arrestert i Teheran. Det har kommet inn rapporter om arrestasjoner også i andre byer. Det har foregått massearrestasjoner av kristne tidligere, men det har aldri vært en slik kontinuerlig bølge som nå. Dette kan tyde på at det er en samordnet kampanje fra myndighetenes side. Andre religiøse og etniske minoriteter i Iran opplever også stort press. Arrestasjonene er urovekkende, siden Irans parlament har ved-tatt en lov som gjør dødsstraff obligatorisk for alle som forlater islam. Det gjenstår ennå at loven godkjennes av Vokterrådet, Irans høyeste myndighet, før den blir gjeldende. Ekteparet Jamal Ghalishorani (49) og hans kone Nadereh Jamali konverterte fra islam for henholdsvis 30 og 15 år siden. De var blant de arresterte, men ble løslatt mot kausjon. Ankla-gene mot dem er fortsatt ikke gjort kjent, forteller en kilde til nyhetsbyrået Compass Direct. En tredje kristen som også ble arrestert den 21. januar, armeneren Hamik Khachikian, ble satt fri etter en uke uten at det var utferdiget noen siktelse mot ham. Arrestasjonen av disse tre ser ut til bare å være en del av regje-ringens trakassering av iranske kristne. Iranske kristne og menneske rettighetsforkjempere frykter at de tre kan bli anklaget for frafall. Presset mot de kristne er vedvarende og fortsetter med uforminsket styrke, forteller Compass’ kilde.


Foto

: sti

g K

aa

rst

ad

Glimt fra verden

Tyrkisk ektepar med lederansvar

Norsk Misjon i Øst har startet opp et prosjekt for å støtte den lille, men voksende protestantiske kirken i Tyrkia. Under et besøk i Istanbul traff Bjørn A. Wegge og Jon-Geir Dittmann dette unge ekteparet, Mine og Engin Yildirim (se bildet). Engin er den første tyrker som er ordinert til prest innenfor den angli-kanske kirke, og han leder menigheten Beyoglu Türk Protestan Kilesesi som holder til i et lite kapell som tilhører det svenske konsulatet i Istanbul. Mine er doktorgradsstudent i menneske-rettigheter ved Universitetet i Åbo, Finland. Hun er også aktivt med i en komite som arbeider med å dokumentere angrep på menigheter/kirkebygg og andre brudd på religionsfriheten som skjer i Tyrkia.

TyRKIA


Historien om MiraIngvar Isene forteller:– Under mitt besøk i India ble jeg presentert for Mira, en kvinne på litt over femti år (i midten på bildet). En dag hun gikk langs veien, ble hun påkjørt av en lastebil og ble hardt skadet. Hun havnet i koma, begge bena var brukket og i tillegg den ene

armen. Etter en tid våknet hun, men hun var blitt lam og kunne ikke gå. Legen sa til henne at slik ville det forbli. Hun brukte alle sine hardt opptjente midler på behandling, men det hjalp lite. Hun forble lam, og under bandasjene, som hun hadde over store deler av kroppen, var det kraftig betennelse. – Så skjedde det at noen fra CDF-kirken inviterte henne til

møte. Der ba de for henne om at hun måtte bli helbredet. Det skjedde ikke noe med det samme, men etter et par dager kjente hun stor bedring. Hun fikk styrken til-bake i bena og kunne etterhvert gå. Betennelsen forsvant. Folk fra kirken fortsatte å komme på besøk til henne, og de ba for henne. Etter et år var hun blitt fullstendig frisk. Fortsatt kunne jeg se at hun hadde store arr, men hun hadde fått full førlighet igjen i ben og armer og kunne gå uten smerter. Før dette skjedde, hadde hun aldri hørt evangeliet. Hun visste ikke hvem Jesus var. På møtet fikk hun høre om ham og kom til tro: «Jeg skjønte at Jesus hel-bredet meg da jeg kjente forand-ringene i kroppen min. Jeg bestemte meg for å følge ham. I lang tid hadde jeg bedt til forskjel-lige hindu-guder, men de verken hørte eller svarte. Jeg ble overbe-vist om at Jesus er den virkelige Gud som har kraft.»

Foto

: sti

g K

aa

rst

ad

Foto

: iN

gva

r a

. ise

Ne

Foto

: Jo

N-g

eir d

ittm

aN

INDIA


Norsk Misjon i Øst rundet nylig 6000 appell-venner – det er rekord! Dette er en viktig tjeneste som det er enkelt å engasjere seg i. Når du melder deg til appelltjeneste, får du være med på å:

• Sende brev for å hjelpe mennesker som blir forfulgt for sin tro

• Gjøre noe helt konkret for den lidende kirke

• Påvirke myndigheter

Bli appellvenn du og!Vi trenger navn, postadresse og e-postadresse. Send en e-post til [email protected] eller ring oss på tlf. 23 40 88 00. Oppgi om du vil ha appell-brevene tilsendt som e-post (billigst for oss) eller som brevpost.


Navn:

Adresse:

Postnr./sted:

Telefon:

E-post:

Legg kupongen i konvolutt og send tilNorsk Misjon i Øst, Postboks 6603 Rodeløkka, 0502 OsloDu kan også sende en e-post til [email protected](Husk å få med alle opplysningene i e-posten)

Ja, jeg vil være med å støtte forfulgte kristne

forbønnsvenn

Bli en forbønnsvenn! Vær med å be for mennesker, myndigheter, land og prosjekter! Aktuelle bønneemner på e-post en gang i uken og i hvert nummer av Ropet fra Øst.

Ja, jeg melder meg som forbønnsvenn!

- fast givertjeneste

Bli en fast bidragsyter! Forkjemper er Norsk Misjon i Østs givertjeneste. Faste bidrag gir stabi-litet og trygghet både for oss og for samarbeidspartnerne våre.

Ja, jeg melder meg som forkjemper for trosfrihet! Vennligst send meg skjema for fast givertjeneste.

Vår familie mottar flere eksemplarer av Ropet fra Øst.Vi klarer oss med færre, vennligst stryk bladet tilid.nr.

(Id.nr. finner du på giroblanketten, over navnet.)

Jeg/vi har fått ny adresse/vil rette opp adressen vårDet gjelder id.nr. Den nye adressen er ført opp på kupongen under(Vær vennlig å oppgi id.nr. når du vil endre adressen)

ADRESSEENDRING

VI FÅR FOR MANGE EKSEMPLARER AV ROPET FRA ØST

SERVICEKUPONG

appellvenn

Bli appellvenn! Norsk Misjon i Øst har over 6000 appellvenner. De sender 7-8 appellaksjoner per år. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

Ja, jeg melder meg som appellvenn!Jeg ønsker appellbrevene som e-post som brev

Jeg ønsker bønnebrevene som e-post i bladet

Jordanske Muhammad Abbad ble en kristen for 16 år siden. Da politiet i fjor oppdaget at han skjulte en annen konvertitt, slo de ham så kraftig at han måtte på sykehus. Der ble han lenket fast til sengen. En sharia-domstol truet så med å ugyldiggjøre ekteskapet hans og frata ham foreldreretten, dersom han ikke gikk til-bake til islam. Muhammad nektet. Norsk Misjon i Øst og flere andre organisasjoner iverksatte en appellaksjon. Familiens situasjon ble til slutt så vanskelig at han flyktet sammen med sin kone og deres to barn og søkte asyl i et europeisk land. (Foto: Middle East Concern)

rekordmange appellvenner!

På kryss …


Mange mennesker søker hvert år om opphold i Norge fordi de flykter fra religiøs forfølgelse i hjemlandet. Opphold på grunnlag av religiøs forfølgelse er en menneskerettighet. Hvordan forholder norsk lov og forvaltningspraksis seg til dette? Det er temaet for den juridiske rapporten «I god tro», skrevet av advokat Thom Arne Hellerslia. Rapporten avdekker svakheter i norsk asyl-forvaltning når det gjelder mennesker som flykter fra religiøs forfølgelse, og interessen var stor da rapporten ble presentert den 10. februar. – «I god tro» er et viktig bidrag til hvordan den nye utlendingsloven skal tol-kes når det gjelder innvandring på religiøst grunnlag, sier Jon-Geir Dittmann. Han er informasjonssjef i Norsk Misjon i Øst, som sammen med Mellom-kirkelig råd, Norges Kristne Råd og Norsk Organisasjon for asylsøkere står bak rapporten.

Nå har du en unik mulighet til å være med på retreat med Biskop Thomas fra den kop-tiske kirke i Egypt. «ørkenspor mot Nord» arrangeres på Lia Gård, midt i hjertet av Østerdalen. Sogneprest i Landvik, Tom Martin Berntsen, blir også med.

Biskop Thomas er kjent for sitt tydelige budskap når det gjelder de forfulgte kristne. Han er en uredd forkjemper for menneskerettigheter og trosfrihet. I 2005 mottok han Stefanusprisen fra Norsk Misjon i Øst for sitt arbeid for religionsfrihet og menneske-rettigheter i Egypt. Gjennom hans uttrykk setter ørkenens fedre og mødre spor i men-neskers sinn på nytt.

Biskop Thomas holder retreat på Lia Gård. På bildet er han på Anafora, biskopens retreatsted i Egypt. (Foto: Kristen Bjorå)

Bli med på retreat med Biskop Thomas!Meld deg på!

NÅR: 7. – 10. mai 2009

HVOR: Lia Gård, Østerdalen

PRIS: Kursavgift: kr 800,- Boutgifter inkl. tre dagers

helpensjon: Fra 1750,- til 2000,- (i dobbeltrom; tillegg for enkeltrom)

Påmelding: Ring Lia Gård: 62 46 65 00 eller send e-post: [email protected]

Dagsprogram og ytterligere informasjon: Se www.nmio.no

(Fra venstre:) Bente Mostad Tjugum i Lovutvalget i asyl- og utlendingsrett, Øyvind

Dybvig Øyen, seniorrådgiver i Utlendings-nemnda, og rapportforfatter Thom Arne Hellerslia deltok i en panelsamtale med

spørsmål fra salen. Der ble det blant annet et sterkt fokus på behandlingen av kristne

asylsøkere fra Iran.

«I GoD Tro»: Et viktig bidrag

Rapporten kan lastes ned fra www.nmio.no eller bestilles fra Norsk Misjon i Østs kontor (du betaler kun for porto/eksp.):Ring oss på 23 40 88 00 eller send e-post til [email protected]

oBS! Kun få plasser igjen!

… og tvers

Ed besøkte nylig Chiang Mai, nord i Thailand, sammen med kol-lega Stig Kaarstad (prosjektkoordinator i NMØ). Der møtte de personer som er involvert i ulike prosjekter rettet mot å hjelpe befolkningen i Burma. – Jeg følte meg privilegert over å få møte mennesker som bruker alt de har av tid og ressurser på å hjelpe den vanskelig-stilte befolkningen i Burma. Samtidig opplevde jeg noe av den håpløsheten som råder. De jobber i motbakke og arbeider med noe som gjerne blir ødelagt, men fortsetter likevel. Jeg er meget imponert, sier Stig Kaarstad.

Uten håpNMØ samarbeider allerede med Human Rights Education Insti-tute of Burma (HREIB), men vurderer nå å gå inn i et samarbeid som vil være mer direkte rettet mot konfliktområdene. – Steve Gunmar leder en organisasjon som heter Partners. Da vi møtte ham, hadde han nylig vært en tur i Burma og var tydelig preget av dette. Han opplevde hver eneste dag at men-nesker døde av slikt som feilernæring og manglende hygiene. Han fortalte at folk lever uten håp og er apatiske. Mange orket ikke en gang å vaske seg. Det tragiske er at de fleste ville ha


PÅ GJESTEPLASS Thom Arne Hellerslia

overlevd slike sykdommer i Vesten, men grunnet mangel på til-syn, rent vann og medisinsk behandling dør mange, sier Ed.

Brente jords taktikkKaren, fra Free Burma Rangers, forsøkte å sette ting i perspektiv for gjestene fra Norge: – Folk som ikke vet hvordan det er å leve på landet, vet heller ikke hvor hjerteskjærende det er å se hele avlingen bli brent. Det er mye mer krevende å dyrke ris enn hvete, forklarte Karen nordmennene. En av taktikkene militæret bruker, er å plyndre det de kan og brenne resten. Dette skjer gjerne om og om igjen. – Når alt de har å leve av, er brent opp, er det forståelig at folk ikke vet hva de skal gjøre. Vi i Norge har myndigheter vi kan gå til, og vi har et nett som kan fange oss opp når vi faller. Noe slikt finnes ikke i Burma, sier Ed. Realiteten for mange er at de må spise det de finner. Det kan være bark fra trær og gress eller andre ting de graver opp fra jorda. Den siste tiden har myndighetene hatt en stor offensiv i den østlige delen av Burma, hvor de har trappet opp angrepene mot landsbyene.

Drevet av frykt– Det handler om makt og penger. Det er for noen få privilegerte. Myndighetene vet at dersom det kommer noen andre til makten, mister de alt. Dermed bruker de ethvert middel for å beholde det de har, sier Ed. Burma er et vakkert, frodig og ressursrikt land. Men nettopp derfor har verdens boikott ikke fungert slik den skulle. – Kina har nå inngått en avtale om å legge gassrør gjennom hele Burma. Antakelig kommer mange folk til å bli forflyttet og satt til tvangsarbeid, sier Ed alvorlig. Dette er dagens situasjon i Burma. Norsk Misjon i Øst forsø-ker å være med på å skape forandring sammen med organisasjo-ner som HREIB, som underviser burmesere i menneske rettigheter. Stig forklarer: – Vi forsøker å gi lokalbefolkningen kompetanse i hvordan man bygger det sivile samfunn. De blir ressurser i sitt lokalsamfunn, og etterhvert får de et lite stipend som eksempelvis kan brukes til å holde kurs for lokalbefolkningen. Slik spres kunnskapen i landet.

Ed (til venstre) og Stig (til høyre) sammen med Mike som er en av med-arbeiderne i Human Rights Education Institute of Burma. (Foto: NMØ)

– Det foregår en sakte kvelning av befolkningen i Burma. Folk dør av slikt som ingen skal behøve å dø av, sier Ed Brown fra internasjonal avdeling i Norsk Misjon i øst.

Håpløshetens rike

Liten jente fra Karen-folket ved ruinene av det nedbrente hjemmet hennes. (Foto: Free Burma Rangers, som

publiserer gratis media til hjelp for befolkningen i Burma)

Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad

BUrMA


På gjesteplass

Slik lød utfordringen og arbeidstittelen fra Ropet fra Øst – som ble til følgende tanker festet til papiret:

Mens klar vintersol gjenspeiler regnbuens farger i snøkrystallene utenfor vinduet mitt gjør jeg meg følgende refleksjon: Hvordan kan vi la være å engasjere oss?

Det kunne jo være at de forfulgtes situasjon er så langt borte, selv om deres historier daglig møter oss i trykk og tale. I infor-masjonsflommen som fosser gjennom våre sanser er vi oss selv nærmest.

Menneskelig, politisk, kulturelt og kirkelig.Vi trenger noen som åpner et vindu og en dør til den lidende og prøvede kirke.

Over flere år har vi i Landvik og Eide menigheter prøvd å lukke opp slike vinduer for å se og høre ropet fra våre søsken. Og vi vil prøve ikke å se ut av vinduet og bli tilskuere, men slippe historiene deres løs på våre egne liv.

Jeg glemmer ikke et svar biskop Thomas gav til en av de mange som samtalte med ham under et av hans mange besøk i Norge. Den empatiske norske kirkegjenger sa: «Det er vel vanskelig å være kristen i Egypt?» Biskopen satte sine brune øyne mildt, men fast i ham: «Jeg tror på mange måter det er vanskeligere i Norge!»

Vi bør engasjere oss i den verdensvide lidende kirkes liv, for å bli klar over hva vi selv lider av! At velferd, frihet, overflod og luksus-problemer gjør oss til bedrevitere og betrakterere. Vi trenger å lytte til kirken der ute for å se våre hjemlige forhold i et nytt per-spektiv. Norsk mentalitet like inn i de kirkeligste kretser er at «vi

skal hjelpe, vi skal gjøre noe» osv. Vi har alle en rem av den huden som tror at vestlig demokrati og kristendom er det som skal redde verden!

Arme oss! Kyrie eleison!

Hvor vi trenger å få før vi gir!Vi må få impulser fra kristne som har holdt ut gjennom genera-sjoner og som er den egentlige kirke. Vi må bli beveget av vitnesbyrdet fra dem som ikke har bodd i ly og vellevnet i en statsbeskyttet religion.

Kanskje «lysestaken» er i ferd med å flyttes fra våre land og liv? Da gjelder det å lytte til og lære av dem som har sunget «Kristus er verdens lys» i et tykkere mørke enn de godværsskyene som trekker over vår hjemlige himmel.Vi trenger å la oss engasjere og bevege av den lidende kirke, «ekklesia pressa», den trykkede, men troende kirke, for å re- orientere sentrum i egne liv og i kirkens liv.

I en kirke, i et kloster 30 minutter sør for Kairo, viser diakon Arsenius stolt fram et gammelt alter. Midt i et land av muslimer ligger det eneste kloster som ikke har vært utsatt for blodige anslag. Det hviler en egen fred og stemning over rommet. Den unge egypteren ser på meg og spør: «Vet du hvorfor?» Nord-boeren har lært å lukke kjeften når han forstår at hans svar vil være for platt, og Arsenius fortsetter, idet han åpner Jesajaboken og leser: «På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egypt og en steinstøtte for Herren ved grensen.»

Sentrum er hos Kristus.Og Kristus er hos de små og lidende.Derfor skal vi øve storhet i å bøye oss, lytte og lære.

Hvorfor bør norske menigheter engasjere seg for forfulgte trossøsken?

To gode venner, Tom Martin Berntsen og biskop Thomas, under en kaffepause

på de langstrakte, norske veier.

TOM MARTIN BERNTSENTom Martin Berntsen er sogneprest i Landvik menighet, Grimstad. Landvik og Eide menigheter har lenge hatt et sterkt engasjement for den lidende kirke. Berntsen er også aktiv som retreatleder, med særlig blikk for keltiske og egyptiske fromhets-tradisjoner (se side 13).

PÅSKE I BAGDAD, IRAK: Påskedagsmesse i St. Georgs kirke. Bønnen lyder: «For vårt lands skyld – la livet vende tilbake til Irak, og la Iraks barn igjen få glede seg over trygghet og fred. Amen.» (Foto: Ahmad al-Rubaye/AFP/Scanpix)

Men sorgen skal bli forvandlet til glede

Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’, og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»

Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.»

JOH 16,17-22 (Bibelselskapets 2005-oversettelse)

Documents

Ropet fra Øst 2-2009