ÅRSMELDING 2016 «Vi er medlem av Kunnskapsbyen Lillestrøm fordi det gir oss muligheten til å delta i spennende utviklingsprosjekter. Dette bidrar til at vi kan drive en enda mer innovativ og lønnsom virksomhet»! Øivind Brevik, administrerende direktør ROAF

1

1. Daglig leders kommentar side 1

2. Resultater fra virksomheten side 2

3. Ny visjon, misjon og målsettinger side 3

4. Generelle aktiviteter side 5

5. Forskningsparken Kjeller side 9

6. Kommunikasjons og profilering side 11

7. By- og regionsutvikling side 12

8. Fornybar energi og miljø side 21

9. Velferdsteknologi side 31

10. Organisasjon Kunnskapsbyen Lillestrøm side 33

Innholdsfortegnelse

2

1. Daglig leders kommentar

Kunnskapsbyen Lillestrøm har lagt bak seg et meget spennende og aktivt år. Aktiviteten er høyere enn noen sinne, og vi ser stor oppslutning omkring det arbeidet som gjøres innenfor de ulike satsningsområdene. Gjennom året gjennomføres svært mange og ulike arrangementer. De fleste av disse er små seminarer, workshops eller liknende. Alikevel kan vi i 2016 notere at ca. 6 000 deltagere har deltatt på et av våre arrangementer. Det er vi stolte av, og det er et tydelig bevis på at de aktivitetene som skjer i organisasjonen er aktuelle og interessante . Gledelig er det også at organisasjonen vokser. Gjennom 2016 har vi fått 23 nye medlemsbedrifter i Kunnskapsbyen Lillestrøm, og 11 nye partnere i OREEC-nettverket. Samfunnet er i omstilling. Norske kunnskapsbedrifter gjør innovasjon og omstilling mulig for seg selv, andre næringer og offentlige virksomheter. Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett eller olje og gass som hovednæringer i Norge, kan ingen med sikkerhet spå om de neste 50 årene. Men noe vet vi: Vi skal leve av kunnskap. For å konkurrere internasjonalt må Norge, med verdens høyeste kostnadsnivå, ha den beste kompetansen. Regional næringspolitikk må legge til rette for kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. Kunnskap og kunnskapsarbeidere må lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap er best. Ambisjonen må være at vår region skal bli Norges mest attraktive for lokalisering av fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv. Gjennom våre ulike nettverk arbeider Kunnskapsbyen Lillestrøm for å bidra til en slik utvikling. For å tydeliggjøre dette har organisasjonen fått en ny visjon : « Et levende laboratorium for by- og næringsutvikling». Kunnskapsbyen Lillestrøm har også definert seg selv som en samfunnsaktør. Det er viktig for en så stor og slagkraftig organisasjon at vi også er mer tydelige på vår rolle. Det arbeidet som gjøres i organisasjonen på ulike satsningsområder skal være med på å legge grunnlaget for en offensiv og bærekraftig næringsutvikling i vår region. Gledelig er det at det også er etablert et nytt nettverk – Lillestrøm Eiendomsforum. Det er helt avgjørende å få til et godt samarbeid mellom utviklingsaktører, private bedrifter og det offentlige for å sikre en by- og tettstedsutvikling som legger best mulig til rette for fremtidens arbeidsplasser. Hvis vi som region skal klare å tiltrekke oss de gode og spennende arbeidsplassene i fremtiden, er det helt avgjørende at vi også er gode på by- og tettstedsutvikling. Vi har en rekordstor prosjektportofølje i 2016. Dette er krevende og utfordrende, men vi ser at måloppnåelsen i prosjektene er meget god. Det er også gledelig å se at flere og flere av våre medlemsvirksomheter tar del i samarbeidene, og benytter muligheten til å få ny kunnskap, igangsette innovasjoner i egen organisasjon og bygge nettverk. Kunnskapsbyen Lillestrøm vil også gi en stor takk til alle våre medlemsbedrifter og samarbeidspartnere gjennom året. Uten deres økonomiske og faglige støtte ville ikke aktiviteten nå det nivået den har i dag. Det er gledelig å se at både fylker, kommuner og bedrifter er villige til å bidra for å løse felles oppgaver. En spesiell takk til Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune for dere viktige bidrag gjennom 2016. Anita Orlund Administrerende direktør

3

2. Resultater fra virksomheten

I Kunnskapsbyen Lillestrøm gjennomfører vi en rekke prosjekter og aktiviteter. Hva gir disse av nyttige resultater? Her er et utvalg av viktige resultater fra vår virksomhet i 2016

Nettverk: Nærmere 6.000 personer har deltatt på våre møteplasser i 2016. Evalueringen av

møteplassene viser at man har stort utbytte av å delta

Guide: 10 gode eksempler på sirkulær økonomi Det er utarbeidet en publikasjon med 10 gode

eksempler på sirkulær økonomi i Norge. Brosjyren fungerer nå som et verktøy for synliggjøring av

hva sirkulær økonomi er og hvor man kan finne aktører som er sentrale på dette feltet.

Synlighet: nye nettsider og satsning på sosiale medier har gjort organisasjonen mer synlig

Nytt nettverk: Lillestrøm Eiendomsforum er etablert

Entrepenørskap: Business Lillestrøm har etablert seg som en viktig møteplass og læringsarena

for regionens gründere

ARENA-status: Solenergiklyngen ble tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet til Innovasjon

Norge, SIVA og Norsk Forskningsråd har fått innvilget status som ARENA næringsklynge hos

Innovasjon Norge

Møteplasser: Lillestrømkonferansen er gjennomført for første gang med stor suksess

Rekruttering: Researchers’ night og First Lego Legue hadde rekordoppslutning

Profilering: det er produsert 17 videoer som på ulike måter promoterer Lillestrøm som

næringsarena

Vi kjører nullutslipp: Gjennom prosjektet Green Drive region har vi leaset en hydrogenbil, Toyota

Mirai som skal brukes til å promotere hydrogen

Muligheter for næringsutvikling: En mulighetsstudie for hydrogenproduksjon, industri, lagring og

distribusjon er utarbeidet gjennom prosjektet Blue Move

«Grønn Kapital» er etablert: Ved hjelp av VRI-midler ble Grønn Kapital etablert i 2016.

Programmets hensikt er å styrke samhandlingen mellom investormiljøer i Norge og lovende

grønne bedrifter i vekst. Grønn kapital har etablert seg som en stor møteplass og lyktes med å

bygge opp et engasjert prosjektkonsortium med OREEC i ledelsen.

«En sluttet sirkel» har gjennom foredrag bidratt til å sette i gang en ny tenkning blant

industridesignerne i Norge. Som et resultat av dette ønsker nå å ta en posisjon i den

bærekraftige, sirkulære økonomien.

Kommunale klimaplaner: Gjennom «Green drive region» bidratt til utviklingen av en fossilfri

transportstrategi for Skedsmo kommune, og er i gang med tilsvarende prosesser for flere andre

kommuner

Green innovation visits: et pilotprosjekt som skal levere en løsning som gjør det lettere å ta imot

besøk fra internasjonale delegasjoner. Partnerne ROAF, EGE, Sirkula, Klimalab Otta og ØRAS har

vært i førersetet

Næringsutvikling basert på restressurser: Forprosjekt “rensing av sigevann med mikroalger”

resulterte i publikasjon av artikkel i forskning.no. Dette blir tatt videre i en søknad til et

hovedprosjekt. Partnere er blant annet ROAF og Norges Vel med flere.

Forskningsparken Kjeller: nytt årlig magasin utgitt, og en vellykket gjennomføring av Hjernekraft

fra Kjeller

4

3. Ny visjon, misjon og målsettinger

Kunnskapsbyen Lillestrøm har i løpet av 2016 utviklet en ny visjon, misjon og hovedmålsettinger. Organisasjonen har de siste årene utviklet seg til å bli en nettverksorganisasjon med bredere faglig og geografisk nedslagsfelt enn tidligere. Det er viktig at våre overordnede målsettinger samsvarer med den organisasjonen vi er i dag. I forbindelse med utvikling av en ny kommunikasjonsstrategi kom det også fram etter samtaler med 20 av lederne i våre medlemsbedrifter at det var nødvendig å tydeliggjøre og spisse budskapet om hva organisasjonen er og gjør. Resultatet er basert på samtaler med medlemsvirksomhetene, interne workshops og diskusjoner i styret.

Visjon: «Et levende laboratorium for by- og næringsutvikling» Oppdrag: Kunnskapsbyen er et unikt partnerskap mellom næringsliv, kunnskapsvirksomheter og kommuner. Vårt mål er å bygge bro og utvikle nettverk på tvers av sektorer for å skape innovasjoner i regionen som vil sikre etablering av et attraktivt og bærekraftig næringsliv for fremtiden. Kunnskapsbyens nettverk gir mulighet for å bli del av et ambisiøst og resultatorientert partnerskap, hvor virksomheter, kommuner, utdannings- og forskningsinstitusjoner samarbeider tett. Det gir nye måter å tenke på, kortere vei til viktig informasjon, mulighet for å være med fra starten av i innovative prosesser, og opplevelse av å være sammen om et tverrgående samarbeid.

Rolle: «Kunnskapsbyen er en samfunnsaktør som gjennom sin rolle som nettverks- og prosjekteier bidrar til nyskaping og vekst i samhandling med kunnskapsinstitusjoner, næringsliv og kommuner» Målsettinger:

Bidra til at Lillestrøm by og regionen skal fremstå som et relevant og attraktivt førstevalg for

etablering av kunnskapsbasert næringsliv.

Befeste og videreutvikle posisjonen som en ledende aktør innenfor fornybar energi i

Osloregionen

Fremme teknologi for en aktiv tilværelse gjennom å skape gode arenaer der offentlig og

privat sektor kan utforske og utvikle innovative løsninger innenfor området velferdsteknologi

Synliggjøre og fremme forsknings- og teknologimiljøet i Forskningsparken Kjeller

Møteplassen «Connecting competence» - bidra til felles profilering, rekrutteringstiltak og

møteplasser for medlemmene, samt bidra til strategisk samarbeid for utvikling av nye, felles

satsningsområder

5

Organisasjonskart:

6

4. Generelle aktiviteter

Det er gledelig å konstatere at våre ulike aktiviteter/møteplasser har stor oppslutning blant medlemsvirksomhetene, og at deltagerne er svært fornøyd med innhold og organisering. Våre ulike arrangementer på tvers av nettverkene har gjennom 2016 hatt 2 700 deltagere. Totalt har vi i hele organisasjonen hatt ca. 6 000 deltagere på våre ulike arrangementer. Evalueringen av våre arrangementer viser at vi gjennomsnittlig får en skår på 5.3 (skala 1-6).

Studietur

I mai inviterte vi til studietur til København. På programmet sto følgende temaer: - Informasjon fra Københavns Kommune og København som bærekraftig by - Informasjon om smart city / eiendomsutvikling i København - Besøk til Vinge-prosjektet i Frederikssund – ny bærekraftig bydel, med smart city initiativer i samarbeid med bl. a. Cisco. Vinge-projektet - Albertslund www.lightinglab.dk - Møte og vidensdeling med Vidensbyen Lyngby-Taarbækhttp: www.vidensby.dk - Besøk hos Skylab. www.skylab.dtu.dk - Besøk hos Powerlab. www.powerlab.dk Tilbakemelding fra deltageren var meget positiv, og bidro til ny kunnskap og til inspirasjon.

KL Forum - Fremtidens globale borger

PÅ dette seminaret fikk deltagerne møte selveste Google Norge sjefen Jan Grønbech og hør hans foredrag «DISRUPT OR BE DISRUPTED». Her fikk de bl.a. vite hvordan fremtidens arbeidsliv vil se ut, hvilke arbeidsplasser som vil «overleve» og hvilke vil forsvinne Sjefsredaktør i RB Magne Storedal fortalte om hvordan en lokal mediebedrift ser for seg fremtiden lokalt

KL Forum - PST etterretningstrusselen

PSTs vurdering er at utenlandske etterretningstjenester vil fortsette sitt omfattende arbeid i og mot Norge i 2016. Ved bruk av virkemidler som er tilgjengelige, er deres mål å få tilgang til sensitiv og skjermingsverdig informasjon. Flere land vil også forsøke å skaffe avanserte varer, tjenester, teknologi og kunnskap for å utvikle masseødeleggelsesvåpen. PST vurderer det slik at norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner vil være mål for slik fordekt og ulovlig virksomhet. Oppslutningen om arrangementet var stor, og alle deltagerne fikk noe å tenke på i forhold til problemstillingene og egen arbeidsplass.

7

Researcher‘ Night

Uten forskere vil utviklingen på jorda stoppe opp! Derfor trenger vi unge nysgjerrigper og -petraer som kan bli med og forske på all verdens spennende mysterier! Kunnskapsbyen Lillestrøm er stolt arrangør av Researchers Night i Akershus – for 7. gang! Hele 18 bedrifter er med som utstillere og gleder seg til å vise deg hva forskning kan bidra med i samfunnet. Alle elever ved videregående skoler og ungdomsskoler ble invitert til Kunnskapsbyens Hus til å være sammen med oss denne fredagskvelden. I år fikk vi besøk av selveste Andreas Wahl som stiller med showet «Energisk» to ganger i løpet av kvelden! Researchers Night arrangeres i forbindelse med Forskningsdagene og er støttet av Norges Forskningsråd og Akershus Fylkeskommune. Researchers Night arrangeres alltid den fjerde fredag i september – slik at akkurat denne kvelden vil det være masse arrangementer på skoler, i museer og i laboratorier over hele Europa! Årets arrangement hadde rekordoppslutning! Medvirkende bedrifter:

First Lego Legue (FLL)

FIRST LEGO League (FLL) er en kunnskapskonkurranse for barn og unge i alderen 10-16 år. FLL fokuserer på mellommenneskelige problemstillinger som samarbeid, prosjektarbeid, lære bruk av avansert teknologi, markedsføring og profilering. FLL utfordrer barna til å tenke som forskere og ingeniører. I forskningsoppgaven skal lagene bestemme en problemstilling, for så å finne en løsning. I tillegg skal lagene bygge, teste og programmere en autonom robot med LEGO MINDSTORMS ® for å løse robotoppdragene. FLL samler mer enn 250.000 barn fra over 70 land. Kunnskapsbyen Lillestrøm arrangerte i år FLL for tiende gang. Dette er en del av vårt arbeid for å motivere barn og unge til å interessere seg for realfag. Arrangementet var fulltegnet, og Anders‘engler fra Bråtejordet skole stakk av med seieren. Entusiastiske dommere fra medlemsbedriftene i Kunnskapsbyen bidrar med flott innsats i

arrangementet.

8

Fellestjenester og service

Konferansesenter Kunnskapsbyen Konferansesenter AS er et heleid datterselskap av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Konferansesenteret leier 850 kvadratmeter i andre etasje i Kunnskapsbyens Hus. Konferansesenteret har 288 sitteplasser totalt, ett auditorium til 151 personer og ett stort møterom for 60 personer. Det finnes også seks andre møterom tilgjengelig for konferanseaktiviteter. Her er det muligheter for å leie rom både for leietakerne i bygget og eksterne virksomheter. Samarbeidspartnere og leietakere i

konferansesenteret er FFI, IFE, NILU, HIOA, NORSAR, Justervesenet, UNIK og Kjeller Innovasjon, i tillegg til Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Innkjøpsavtaler Som deltaker i Fellestjenester og Service får virksomhetene tilgang til et titalls innkjøpsavtaler. Dette er avtaler som er framforhandlet av Kunnskapsbyen Lillestrøm i samarbeid med og på vegne av medlemsvirksomhetene. Av større avtaler kan nevnes hotellavtale (Thon Hotels), kantinedrift (ISS), elektrisk kraft (Markedskraft), kontormøbler (Skandinavisk Interiør), annonsering (Romerikes Blad) og bedriftshelsetjeneste (Stamina).

Sykkelløftet Kunnskapsbyen Lillestrøm i samarbeid med Akershus fylkeskommune ønsker å vite mer om reisevaner bland ansatte og studenter i utvalgte medlemsorganisasjoner i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Det er et nasjonalt mål å legge til rette for at flere kan gå, sykle, eller reise kollektivt. Det er derfor gjennomført en spørreundersøkelse for å få vite hva mer som kan gjøre for å legge til rette for at flere ansatte og studenter kan være mer fysisk aktive ved å gå eller sykle til arbeid og skole, eller gå eller sykle som en del av sin reise til arbeid og skole i kombinasjon med kollektive transportmidler.

9

5. Forskningsparken Kjeller

I Forskningsparken Kjeller finner vi noen av Norges mest attraktive arbeidsplasser i form av ulike forskningsinstitutter og teknologibedrifter. Det har gjennom 2016 vært arbeidet mer strategisk for å kommunisere ut alt det spennende som skjer i miljøet. En bedre «branding» av dette miljøet vil utvilsomt ha stor effekt på regionens omdømme, og som et resultat av dette vil vi kunne bli mer attraktive for etablering av nytt næringsliv samt enda mer attraktive som arbeidsplass.

Hjernekraft fra Kjeller Konferansen Hjernekraft fra Kjeller ble arrangert som et samarbeid mellom Kunnskapsbyen Lillestrøm, Informasjonskontroll AS og Kjeller Innovasjon. Tema på årets konferanse var «Internett of things» og bigdata. Hjernekraft fra Kjellers misjon er å være en arena og møteplass for samhandling, innovasjon og nettverksbygging for næringslivet, FoU-miljøene og politikerne. Konferansen skal bidra til å fremme samarbeid mellom næringslivet og forskningen om utviklingen av framtidens næringsliv og har en viktig rolle i å synliggjøre Kjellermiljøet ut over regionens og landets grenser. Finansiører: Akershus Fylkeskommune, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Informasjonskontroll AS og Kjeller Innovasjon Foredragsholdere: Lars Jacob Hiim, Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Arild Sodefjeld Jørgensen, Executive Vice President (acting), Kongsberg Defence Systems, Heidi Arnesen Austlid, Adm. Direktør i IKT-Norge, Mariann Ødegård, Adm. Direktør i Kjeller Innovasjon, Hans Dahlberg. Vice President Global IoT Solutions i Telia, Espen Westgaard, Adm. Direktør i Datek Wireless AS, Tormod Fladby, Professor ved Akershus universitetssykehus, Leva Martinkenaite, PhD, Vice-President Office of Digital Innovation Network,Telenor Research, Nils Morten Huseby, Adm. Direktør ved Institutt for energiteknikk, Øyvind Steira Mikkelsen, Daglig leder i Informasjonskontroll AS

Felles rekrutteringstiltak på NTNU

Sammen reiser Kunnskapsbyen Lillestrøm og en rekke av medlemsbedriftene til NTNU for å synliggjøre jobbmulighetene i vår region. Vi viste fram hele vårt sammensatte forsknings- og teknologimiljø for studentene. Deltakende virksomheter: FFI, Ife, NILU, Dynea, Norsk Akkreditering, AIM Norway, Tekniske Tjenester Romerike Traineeprogram, Justervesenet, Skedsmo Kommune, NRV / NRA, ÅF Reinertsen AS og Kunnskapsbyen Lillestrøm.

10

Magasin – Forskningsparken Kjeller

For første gang i 2016 utgav vi et eget magasin om Forskningsparken Kjeller. Magasinet viser fram ulike suksesshistorier fra instituttene og virksomhetene. Det er virksomhetene selv som har bidratt innmed stoff, og det har vært stor oppslutning om arbeidet. Dette magasinet vil bli utgitt årlig, og skal brukes i profileringen av Forskningsparken.

Promoteringsfilmer fra Forskningsparken Kjeller

Gjennom 2016 har vi laget en rekke videoer som promoterer de ulike virksomhetene i Forskningsparken. Videoene brukes i ulike sammenhenger, det være seg konferanser, workshops eller foredrag. Alle videoene er å finne på Kunnskapsbyen Lillestrøm sin nettside kunnskapsbyen.no , nederst på første side. Vi håper at så mange som mulig vil benytte disse videoene når de snakker om vår region og næringsutvikling, forskning og teknologi. Følgende videoer er laget i 2016 fra Forskningsparken:

IFE (ALGETA) FORSKNINGSPARKEN KJELLER - FFI FORSKNINGSPARKEN KJELLER - NILU FORSKNINGSPARKEN KJELLER – NORSAR FORSKNINGSPARKEN KJELLER – IFE

Egen nettside for Forskningsparken Kjeller

På nettsiden til Kunnskapsbyen Lillestrøm, kunnskapsbyen.no har vi nå etablert en egen side for Forskningsparken Kjeller. Her legges ut saker og arrangementer som er tilknyttet Forskningsparken. Ledige stillinger legges også ut på denne siden.

Akademisk frokost – sosiale medier for forskere

Det var stor oppslutning om akademisk frokost som ble avholdt i Kunnskapsbyens hus i november. Audun Farbrot (fagbokforfatter og fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI) hevder at sosiale medier er mer enn kanaler og medier. De gir deg også muligheten til å bygge din faglige identitet på nettet. Ved å ta i bruk sosiale medier i din forskningskommunikasjon, øker du sannsynligheten for å bli funnet på Internett. Du vil oppnå større anerkjennelse og oppmerksomhet som forsker, samtidig som den samfunnsmessige verdien av forskningen din øker. Spørsmålet er derfor ikke om du skal være på sosiale medier som forsker og fagperson, men hvordan du skal gå fram. Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA) fortalte om hvordan han som rektor bruker sosiale medier og hvordan HiOA jobber for å få forskere ut i sosiale medier. Evalueringen av arrangementet viste at deltagerne var meget godt fornøyd med innholdet, og at

dette bør gjentas.

11

6. Kommunikasjon og profilering

Gjennom 2016 ha det vært arbeidet strategisk og målrettet på å bli bedre på å kommunisere resultater fra det arbeidet som gjøres i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Samtidig har det blitt arbeidet mye med å profilere organisasjonen, byen Lillestrøm og regionen på en bedre måte enn tidligere.

Mål:

1. bedret synlighet og forståelse for organisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm

2. utvikle verktøy for å øke oppmerksomheten om regionen som næringsarena

Resultat:

Organisasjonen har utviklet en ny kommunikasjonsstrategi. Denne er utviklet i samhandling med en rekke av våre medlemsbedrifter. Det har vært viktig å tydeliggjøre bedre hva slags organisasjon Kunnskapsbyen er, og hva slags rolle og oppgaver som det arbeides med. Styret har utviklet en ny visjon, misjon og roller som tydeliggjør dette (se eget kapittel)

Det er utviklet nye nettsider for organisasjonen, kunnskapsbyen.no

Nettsidene viser fram alle deler av organisasjonen, nettverkene, aktiviteter, nyheter, historier, medlemsbedrifter m.m. Nettsidene er tilpasset alle mobile plattformer.

Sosiale medier

Vi har hatt en meget stor aktivitet på sosiale medier. En bevisst satsning over tid har gitt resultater. Vi har økt oppslutningen om KLs facebookside. Tilbakemeldinger viser også at vi nå når ut til mange fler enn tidligere, og dette blir satt pris på. Utfordringen er å skape dialog og debatt på sidene. Dette vil vi arbeide mer med i året som kommer. I OREEC nettverket har også sosiale medier fått større oppmerksomhet. Særlig gjelder dette twitter.

Nyhetsbrev

Det siste året har vi gitt ut to ulike nyhetsbrev. Nyhetsbrev for Kunnskapsbyen Lillestrøm og nyhetsbrev for OREEC. Begge nyhetsbrevene kommer ut en gang pr. måned.

Videoer

Det er laget 17 videoer som promoterer og profilerer Lillestrøm og Forskningsparken Kjeller som næringsarena (nærmere beskrevet under kapittelet by- og regionsutvikling)

12

7. By- og regionsutvikling

Møteplasser på tvers av ulike samfunnssektorer

Lillestrøm er et av de viktigste knutepunktene i Akershus. Byen står foran en stor fremtidig vekst og en urban byutvikling. Skedsmo kommune trenger flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Urban næringsutvikling, helhetlig byutvikling og samhandling om felles utviklingsmål på tvers av samfunnssektorer trenger mer fokus. Å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft og legge til rette for etablering av større kontorbaserte arbeidsplasser krever en levende by, med tilbud innen bespisning, kultur, handel, god tilgjengelighet, samt gode boliger og velfungerende sosial infrastruktur. Samstemmighet om overordnete mål for utvikling av kommunen, byen og bybåndet i aksen Ahus-Lillestrøm-Kjeller krever at politikere, planleggere og bybyggere møtes på jevnlig basis. Denne møteplassen må være åpen og uformell og gi påfyll til en felles visjon og et fremtidsbilde for byen og regionen Hensikten har vært å skape en møteplass for å utvikle et sterkere og mer målrettet kunnskapsgrunnlag og fellesskap knyttet til byutvikling i Lillestrøm. I kommuneplanen til Skedsmo kommune står følgende: “ Skedsmo kommune ønsker gjennom kommuneplanen å invitere til økt samhandling på tvers av samfunnssektorer, forvaltningsnivåer og kommunegrenser for å nå egen og felles utviklingsmål. Gode nettverk mellom samfunnsaktørene og samarbeid mellom disse under et tydelig tverrpolitisk lederskap er et godt utgangspunkt for å nå felles mål for utviklingen av kommunen.”

Mål:

Revitalisere Lillestrøm gårdeierforum Rekruttere inn flest mulig av de utviklingsaktører som eier eiendom i Lillestrøm i eget

nettverk Utvikle møteplasser mellom gårdeiere og Skedsmo kommune Utvikle møteplasser for eiendomsbesitterne Utvikle en handlingsplan med prioriterte innsatsområder

Resultat:

Lillestrøm Eiendomsforum er etablert

13

Styret:

Ronny Engebretsen (Øie Eiendomsutvikling AS) Gunn Helene Hagen (Norges Varemesse) Knut Løken (Linstow AS) Carl Magnus H. Næss (OBOS Forretningsutvikling AS) Morten Huser (Plantax AS)

FORMÅL / ROLLE: Lillestrøm Eiendomsforum er et eget nettverk med formål å fremme gård- og grunneiernes interesser i Lillestrøm by. Vi ser det som avgjørende at de som eier og skal bygge byen har møteplasser for å utveksle erfaringer, samordne initiativer samt øke sin kompetanse. Gjennom dette samarbeidet legges det beste grunnlaget for hvordan byen vil utvikles. Nettverket skal være en aktiv pådriver for å øke den positive aktiviteten i Lillestrøm sentrum, samt søke å gjøre sentrum til et attraktivt, tilgjengelig, trygt, rent og vedlikeholdt område for næring, handel, fritid og bolig. Nettverket skal også kunne engasjere seg for å få gjennomført forskjønnende og byfornyende tiltak.

MÅL: Målet for Lillestrøm Eiendomsforum er å skape et nettverk for inspirasjon, læring og utvikling for eiendoms-besittere i Lillestrøm by. Et sterkt eiendomsforum i samspill med både politisk og administrativ side i kommunen – skal sammen jobbe for en mer helhetlig og samordnet utvikling.

ORGANISERING: Nettverket organiseres under Kunnskapsbyen Lillestrøm. Kunnskapsbyen Lillestrøm er sekretariat for nettverket, og koordinerer de oppgaver som nettverket prioriterer innenfor ovennevnte formål. Som deltaker i nettverket blir man også medlem av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Lillestrøm Eiendomsforum velger eget styre bestående av fem personer. Valget gjennomføres hvert år på en årskonferanse som gjennomføres i desember. Det legges opp til 3 – 5 styremøter pr. år. På årskonferansen legges det frem en årsmelding samt en handlingsplan for kommende år.

14

Partnere i nettverket: 1 AF Gruppen Norge AS

2 Aberdeen Asset Mgmt AS

3 Aspelin Ramm Lillestrøm AS

4 Bjørnsonsgt 34 AS

5 BORI Boligbyggelaget Romerike

6 Breidablikk Eiendom Lillestrøm AS

7 Eiendomsgruppen Oslo AS

8 Hemfosa Samfunnsbygg AS

9 JM Norge AS

10 Køhnkvartalet AS

11 Lillestrøm Delta AS

12 Lillestrøm Torv AS

13 Linstow AS

14 Norasondegruppen AS

15 Norges Varemesse

16 OBOS Forretningsbygg AS

17 Plantax AS

18 Profier AS

19 SABB AS

20 Saint-Gobain Byggevarer AS

21 Selvaag Eiendom AS

22 Skanska Norge AS

23 Nedre Romerike AS

24 Taraldset Holding AS

25 Øie Eiendomsutvikling AS

Responsen på spørsmål om deltagelse i nettverket har vært meget god. Dette er et tydelig bevis på at det har vært etterlengtet å få på plass en møteplass for utviklingsaktørene i byen.

Møteplass mellom Skedsmo kommune og Lillestrøm eiendomsforum: Møteplassen er etablert, og det er enighet om følgende årlige samhandling: Dialogmøter 2 ganger pr. år (vår og høst)– dette er møter hvor det tas opp problemstillinger som er overordnet for en god utvikling. På møtene deltar representanter fra Eiendomsforumet samt representanter fra kommunens administrasjon og politikk Første dialogmøte ble gjennomført 27. september 2016. Tema for møtet var «grunneierbidrag/utbyggingsavtaler til infrastruktur Erfaringen fra dette møtet viser at det er en god strategi å samles for å snakke om temaer som angår alle. Møtet hadde en åpen dialog hvor alle fikk mulighet til å komme med sine synspunkter. Eksempler fra andre byer ble også presentert. Dialogmøtene skal ikke fatte vedtak, men drøfte ulike tema som kan legge grunnlag for en enda bedre samhandling i fremtiden

15

«kaffemøter» på Norasondekafeen

Det inviteres til en uformell møteplass over en kopp kaffe en torsdag i måneden kl. 0800 på Norasondekafeen i Lillestrøm sentrum. Inviterte er partnere i eiendomsforum, administrasjon og politikere i Skedsmo kommune. I 2016 ble det avholdt 2 slike møter, i november og desember. Tiltaket vil videreføres på permanent basis i 2017.

Andre tiltak gjennomført i 2016:

Smartere parkering

Lillestrøm eiendomsforum har tatt initiativ til at det arbeides med å finne en løsning slik at det blir enklere å finne ledige parkeringsplasser i Lillestrøm. Parkeringsselskapene Romerike Parkering, Q-Park og Easy-Park har igangsatt et arbeid med dette.

Samferdselsplan – forslag fra Skedsmo kommune

Skedsmo kommune stilte opp til et eget møte med eiendomsforum for å gjennomgå forslaget til samferdselsplan. Dette ble oppfattet veldig positivt. Møtet var meget godt besøkt, og vi vil berømme Skedsmo kommune for at de tok seg tid til et slikt møte. Det ble utarbeidet et høringssvar til forslaget fra eiendomsforum og Kunnskapsbyen Lillestrøm Første årskonferanse i nettverket ble gjennomført 7. desember 2016. Handlingsplan for 2017 er utarbeidet.

Lillestrøm – et attraktivt og relevant førstevalg for etablering av virksomhet knyttet

til forskning og kunnskapsbasert næringsliv

Hovedmålet med arbeidet er at alt som formidles og kommuniseres skal bidra til at regionen, med Lillestrøm som et naturlig regionsenter, oppfattes som et attraktivt og relevant førstevalg for etablering av virksomhet knyttet til forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Mål:

- Identifisere og formulere de tre-fem viktigste fordelene ved å være lokalisert i regionen

- Lage 10-15 videosnutter med toppledere som forteller om sin virksomhet på 2 minutter, hva

den gjør og hvorfor de er lokalisert her

- Lage en konferanse som presenterer Lillestrøm by og regionen

- Synliggjøre organisasjonens aktiviteter i et årshjul

- Etablere et sett av indikatorer hvor Lillestrøm kan males på hvorvidt det arbeidet vi gjør

lykkes.

-

Figur 1Praten går lett over en kaffekopp

16

Resultat:

Vi har identifisert følgende fordeler ved å være lokalisert i Lillestrøm-regionen:

Lillestrøm – fremtidens by

1. Beliggenhet – 12 minutter til Oslo Lufthavn og 10 minutter til Oslo Sentrum

2. Rekruttering – god tilgang på kompetanse

3. Et av Norges sterkeste vekstområder

4. Forskning og teknologi i verdensklasse

Vi har produsert 17 videofilmer som underbygger hvorfor det er så bra å være etablert i denne regionen. Samtlige filmer introduseres med ovennevnte fordeler. Filmene ligger på Kunnskapsbyen sin hjemmeside og vises i presentasjoner både i mindre møter og på store konferanser. Vi har en målsetting om at flest mulig skal benytte disse filmene i ulike sammenhenger. Oversikt over produserte videoer: RESTAURANT - Casa Mia SKOLEELEV KRUS OG FELLESKJØPET KULTUR – Akershus Kunstsenter PENSJONIST POLITIKER (Kjartan Berland) NORGES VAREMESSE PORTALEN (OBOS OG 3M) SNORRE DATA LILLESTRØMBANKEN LILLESTRØM DELTA NORSK AKKREDITERING IFE (ALGETA) FORSKNINGSPARKEN KJELLER - FFI FORSKNINGSPARKEN KJELLER - NILU FORSKNINGSPARKEN KJELLER – NORSAR FORSKNINGSPARKEN KJELLER – IFE Det arbeidet som er gjort med å identifiserer fordeler i 2016 vil danne grunnlaget for å arbeide videre i 2017 med å utvikle en visjon/et fremtidsbilde av Lillestrømregionen. Det vil bli igangsatt en egen prosess på dette hvor alle de ulike aktørene i samfunnet vil bli involvert. Arbeidet vil ta utgangspunkt i prosjektet Generasjon 2045, samt det grunnlaget som Skedsmo kommune utviklet i forbindelse med sitt visjonsarbeid i 2015.

17

Lillestrømkonferansen ble etablert i 2016

– en egen arena for næringslivet med målsetting om å

skape begeistring og bygge synlighet for

Lillestrømregionen.

Den 26. mai 2016 gjennomførte vi Lillestrømkonferansen for første gang. Konferansen er et samarbeid mellom Kunnskapsbyen Lillestrøm og Lillestrømbanken. Dette skulle være en konferanse for næringslivet med målsetting å bygge en sterkere begeistring, identitet og synlighet omkring Lillestrømregionen. Konferansen ble en kjempesuksess med 210 deltakere. Målgruppe for konferansen var:

Næringslivet i Lillestrømregionen

Kunnskapsbaserte bedrifter i Osloregionen som vurderer å flytte hit

Offentlig sektor

Folkevalgte

Verdier: Lillestrømkonferansen skal synliggjøre Lillestrømregionen sine verdier og fremstå som åpen, raus, inkluderende og usnobbete. Tema: Basert på det arbeidet som var gjennomført i prosjektet «Generasjon 2045» ble vi enige om å bygge opp konferansen omkring følgende fire tema:

VERDISKAPING

MILJØMESSIG BÆREKRAFT,

SAMHANDLING

DET GODE LIV

Skedsmo Kommune, Romerikes Blad, BDO og BORI var viktige sponsorer og samarbeidspartnere i arrangementet.

18

Prosessen startet med å samle ulike næringsaktører inn til et programkomite møte for å enes om hovedlinjer. I etterkant mottok vi en rekke navn på mulige foredragsholdere. Dernest ble det nedsatt en arrangementsgruppe fra KL og LillestrømBanken som utviklet bl.a følgende:

Utviklet egen logo med grafisk profil

Utviklet egen nettside som inneholdt en påmeldingsmodul m/

betalingsfunksjon slik at vi unngikk all administrasjon ifm fakturering.

Nettsiden ble løpende oppdatert. http://www.lillestromkonferansen.no/

Opprettelse og løpende oppdatering av egen Facebook side

https://www.facebook.com/lillestromkonferansen/

Møter og dialog ifm opptak og produksjon av 9 ulike filmer med tema:

#fremtidsbyen. Filmene ble vist mellom foredragene for å bidra til å bygge

stolthet for regionen

Utarbeidelse og utsendelse av flyer med «hold av datoen»

Utarbeidelse og utsendelse av invitasjon med program

Produksjon av roll-ups, offentlige deltakerlister og navneskilt basert på

grafisk profil

Konferansen ble gjennomført hos Lillestrøm Kultursenter, hvor vi disponerte hele arealet. Sponsorer og samarbeidspartnere fikk anledning til å ha en egen stand i fellesarealet hvis de ønsket. 210 personer var påmeldt konferansen. I etterkant av konferansen sendte vi ut et enkelt evalueringsskjema til de som deltok. Av 210 påmeldte deltakere (med arrangører og foredragsholdere) fikk vi 68 svar. Med 6 som høyeste score – fikk vi et snitt på 5,4 fra disse og samtlige svarer JA til at de ønsker å delta også neste år.

Utvikle årshjul

Samtlige arrangement og aktiviteter samles og vises på Kunnskapsbyens egen nettside slik at man får en total oversikt over alle arrangement. Ved hvert arrangement legges oppdatert program og mulighet til å melde seg på elektronisk. I etterkant av hvert arrangement sendes det ut en oppdatert deltakerliste samt kopi av de presentasjoner som ble holdt på arrangementet.

19

Etablere et sett av indikatorer hvor Lillestrøm kan males på hvorvidt det arbeidet vi

gjør lykkes

En egen næringsanalyse for Skedsmo kommune ble utarbeidet i 2016. Denne analysen vil oppdateres hvert år fremover slik at vi kan følge utviklingen så tett som mulig. Analysen vil brukes til å definere områder hvor det trengs spesiell innsats. Hovedpunktene i analysen sier følgende:

- Skedsmo har overskudd av arbeidsplasser, og en bra vekst de siste år

- Sysselsettingen for Skedsmosokningen er jevnt bra og ledigheten er lav

- Skedsmosokninger arbeider i stor grad (65%) utenfor egen kommune

- Arbeidslivet preges av mye inn og utpendling - Antall Skedsmosokninger som bor og arbieder i egen

kommune har blitt færre de siste fem årene - Utdanningsnivået for sysselsatte i Skedsmo øker, men

er fremdeles forholdsvis lavt sammenliknet med andre kommuner i regionen

- Arbeidsplassene i Skedsmokrever lavere utdanningsnivå enn hva skedsmosokningene innehar av utdanning. Dette gir mer pendling

- Skedsmo trenger transformasjon til private kunnskapsarbeidsplasser

- Befolkningsveksten har vært avtagende de siste 5 år - Hele 25% av befolkningen er innvandrere – særlig

mange fra Asia - Det private næringslivet domineres av varehandel.

Varehandel gir forholdsvis lav verdiskaping og mindre skatteinntekter

- Etablererfrekvensen har vist en gledelig økning de siste årene - Skedsmo hevder seg rimelig bra i Kommune NM , men kan bli bedre

Tilsvarende analyser kan utvikles for de øvrige medlemskommunen i Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Business Lillestrøm Business Lillestrøm skal i samarbeid med Etablerertjenesten i Akershus, Skedsmo kommune og Kjeller Innovasjon øke antall nyetableringer og styrke levedyktighet og lønnsomhet i de virksomheter som etableres i vår region. For 2016 er målet at senteret skal veilede og hjelpe minst 25 nyetablerer i gang med egne selskaper. Det skal utvikles et vekstprogram og et mentorprogram for å supplere og understøtte Etablerertjenestens tilbud. Møteplassen Business Lillestrøm skal videreutvikles med frokostmøter, kurs, pitchkvelder, sosiale arrangementer m.m. Business Lillestrøm skal så langt det er mulig til enhver tid være fullt utleid.

20

Senteret er i full drift, og pågangen på leietaker er tilfredsstillende. Det er gledelig å se at det i senteret etableres relasjoner og samarbeid på tvers av selskaper, og at disse får større og flere oppdrag. Senteret har i perioden hatt 47 selskaper på ulike leieavtaler. Hoveddelen av de selskapene som har flyttet ut gjør dette fordi de vokser og trenger mere plass. Det er også gledelig å registrere at størstedelen av selskapene etablerer seg i Lillestrømregionen etter at de flytter ut. En svært liten andel flytter til Oslo. Målet om antall nyetablerte selskaper er nådd. Et vekstprogram er ferdig utviklet, og vil igangsettes vinteren 2017. Det er igangsatt et arbeid med mentorprogram, og dette vil ferdigstilles ila. første halvår 2017. Møteplassen Business Lillestrøm har hatt stor aktivitet igjennom året. Det er totalt gjennomført 28 ulike aktiviteter i regi av senteret, mens leietakere og andre aktører har gjennomført 61 aktiviteter. Business Lillestrøm stilte som utstiller under Byfesten og var representert på gründermessen og på Etablererforum i november . Det er gledelig å se at oppslutningen om senteret øker. Byen Lillestrøm er i ferd med å bli stolt av Business Lillestrøm. Pågangen på leietakere er også god. Det viser at det har vært behov for et slikt tilbud. Business Lillestrøm tilbyr et fellesskap for gründere i regionen, samtidig som det er med på å gi byen Lillestrøm et økende godt omdømme som et sted du kan lykkes i sammen med andre. Måloppnåelsen i prosjektet har vært svært god. Oppsummert kan vi si at gjennom 2016 har Business Lillestrøm etablert seg som en god møteplass for gründere i vår region. Oppslutningen er økende omkring de ulike arrangementene. Det er også tydelig at Lillestrøm by setter pris på et gründersenter. Mange av de lokale aktørene bruker senteret som eksempel på at det skjer en spennende utvikling i byen. Business Lillestrøm blir også bedt om å delta på ulike arrangementer med foredrag. Business Lillestrøm har også fått stor oppslutning fra kommunen i regionen, og det er etablert godt samarbeid med kommunens næringsrådgivere. Dette er et samarbeid som vi håper vil utvikles videre i 2017, og at kommunenes involvering og fokus på gründere og potensiale for næringslivsvekst lokalt i regionen vil øke.

Markedsføring

Det er utviklet ulike markedsføringstiltak for å fremme interesse for senteret. Hjemmeside, facebookside, ulikt informasjonsmateriell m.m. Det er etablert kontakt med ulike andre gründernettverk som er med på å spre informasjon om senteret. Det er avholdt åpne dager hvor grundere kan bli kjent med senteret for å se om dette kan være aktuelt for dem. Senteret har deltatt på ulike arrangementer hos andre som arbeider mot samme målgruppe for å fortelle om senteret og tilbudet. www.businesslillestøm.no https://www.facebook.com/businesslillestrom/?fref=ts

21

8. Fornybar energi og miljø –

OREEC

Satsningsområde Mobilitet OREECs transportnettverk består av flere kjernepartnere innenfor transportområdet, der noen jobber direkte med teknologiutvikling som en del av verdikjedene i nullutslippsmobilitet/transportsektoren, mens andre jobber med forskning og kompetanseutvikling eller berører mobilitetssektoren gjennom tilhørende teknologiområder. Overordnet mål OREEC skal arbeide for å øke innfasingen og utbredelsen av fossilfrie drivstoff, og dermed bidra til å redusere klimagassutslipp og bedre lokal luftkvalitet. Dette skal vi gjøre i tråd med nasjonale og regionale strategier, og med fokus på næringsutvikling og FoU i Osloregionen slik at næringslivet er best mulig posisjonert til å få markedsandeler i et voksende globalt marked. Vi skal være pådriver inn mot beslutningstakere og politikere lokalt, regionalt og nasjonalt for å få økt fokus på bruk av alternative drivstoff og utvikling av infrastruktur. Vi skal videreutvikle vårt arbeid innen hydrogen, og styrke vårt arbeide med andre fossilfrie drivstoff som el og biogass. Mål for perioden 1. Arbeide for utvikling av infrastruktur for fossilfrie drivstoff, blant annet bidra til realiseringen av

en energistasjon i Oslo kommune. 2. Konkretisere vår rolle i Akershus og Oslos gjennomføring av handlingsplan for hydrogen 3. Arbeide for videreføring av H2OSL prosjektet. 4. Lede eller delta i minst ett nytt regionalt / nasjonalt / internasjonalt prosjekt innen fossilfrie

drivstoff. 5. Utvide fokuset vårt innen fossilfri transport gjennom bedre intern koordinering mellom

prosjektene og bedre utnytte synergier på tvers av teknologi og drivstoff. Pågående prosjekter • Blue Move (Interreg ØKS1) • Green Drive Region (Interreg Sverige-Norge) • NewBusFuel (EU, FCH JU2, i samarbeid med AFK 3og

HYOP) • Næringsutvikling innen hydrogen (AFK, Oslo kommune,

NHO) • OBS! Hydrogen (AFK)

1 Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2 The Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking 3 Akershus Fylkeskommune

22

Resultater

En mulighetsstudie for hydrogenproduksjon, industri, lagring og distribusjon er utarbeidet

gjennom prosjektet Blue Move. Studien er et samarbeid med Vätgas Sverige, Innovatum, NEL

Hydrogen, ZERO, Oslo kommune og SP Sverige4. (Mål 1 innfridd)

Green Drive Region arrangerte i januar et seminar på Hamar, der ledende teknologileverandører og operatørselskaper var til stede for å fortelle om dagens og fremtidens løsninger for elbillading. Spørsmål som ble diskutert var bla. Kan infrastruktur for elbiler bidra til økt verdiskapning i lokalmiljøet? Hva koster en ladestasjon for elbil, og hvordan kan man gå fram for å få finansiert, bygd og driftet ladestasjoner for elbil? Hvilke standarder bør nye ladestasjoner støtte? Hva er fremtiden for ladning av elbiler? (Mål 1 innfridd)

OREEC har gjennom «Green drive region» bidratt til utviklingen av en fossilfri transportstrategi

for Skedsmo kommune, og er i gang med tilsvarende prosesser for flere andre kommuner. I nylig

vedtatt samferdselsplan for Skedsmo kommune er det vedtatt dedikert kollektivtrase gjennom

Lillestrøm, et viktig element i arbeidet med å få hydrogenbussløsning til kommunen. (Mål 1

innfridd)

I forbindelse med politisk behandling av Akershus fylkeskommunes hydrogenstrategi har Blue

move -partner ZERO deltatt i møter i fylkesutvalget, for å legge frem oppdatert faktagrunnlag om

teknologistatus for stasjoner og kjøretøy internasjonalt. (Mål 3 innfridd)

OREEC har gjennom en rekke kanaler bidratt sterkt til at hydrogen til transportformål har blitt

satt på dagsorden til politikere, byråkrater og beslutningstakere innen næringslivet. (Mål 1

innfridd)

Etableringen av det nye nullutslipps transport-forskningssenteret (FME) MoZEES er også svært gledelig da dette gjennom åtte års drift fra neste år sørger for langsiktig samarbeid mellom FoU og et stort og sterkt brukerpartnerskap som OREEC er den del av. (Mål 1 innfridd)

OREEC har gjennom prosjektet Green Drive Region leaset en hydrogenbil vist frem

nullutslippskjøretøy ved flere anledninger og tilbudt prøvekjøring. (Mål 1 innfridd)

Vi har jobbet tett med flere kommuner for å realisere infrastruktur for alternative drivstoff, blant annet gjennom en konkret strategi i Skedsmo kommune og gjennom etablering av hurtiglader på Bjørkelangen gjennom Green Drive Region. Vi har også forsøkt å kjøre prosess rundt energistasjon i Oslo, men dette har Oslo selv tatt føringen på. (Mål 1 innfridd)

Milepæler for utbygging av infrastruktur for hydrogentransport er oppnådd: (Mål 1 innfridd) o OREEC-partner NEL Hydrogen har gjennom samarbeidet med Uno-X åpnet sin første

hydrogenstasjon på Kjørbo i Sandvika. Stasjonen er unik idet den henter deler av kraften

til hydrogenproduksjonen fra overskuddskraft fra solenergianlegget på bygget

Powerhouse.

o OREEC-partner, HYOP planlegger i tillegg åpning av sin hydrogenstasjon på Gjøvik i mai

2017.

o OREEC har gjennom prosjektet Blue Move vært pådriver for at Skedsmo kommune har

inngått kontrakt om innkjøp av landets første Renault Kangoo Maxi ZE H2

(hydrogen/batterielektrisk varebil)

Deltagelse i prosjektet Biogas2020-prosessen har ført til at et nordisk samarbeid på biogass er etablert hvor OREEC har fått ansvar for å skape en norsk biogassplattform i samarbeid med EGE. OREEC har kartlagt biogassnettverket og aktørnettverket i Norden og er tildelt ansvaret for norsk deltagelse, oppfølging og rapportering fra relevante biogasss-møteplasser i Norge. (Mål 1 innfridd)

4 SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut

23

Clean Tuesday ble arrangert i Oslo med tema «Logistikk og nyttetransport i nullutslippsbyen» Prosjektet ble arrangert som et samarbeid mellom flere prosjekter i OREEC på tvers av teknologi og drivstoff. (Mål 5 innfridd)

OREEC deltok på Transport 2016, en messe i samarbeid med Norges Varemesse. Organisert seminar om fossilfrie drivstoff. OREEC samlet representanter og aktører fra biogass, el, hydrogen, biodiesel og fossile drivstoffleverandører til diskusjon. (Mål 5 innfridd)

Satsningsområde Fornybar energi med vekt på solenergi Overordnet målsetting: OREEC skal arbeide for å øke utbredelsen av bærekraftig og miljøvennlig energiproduksjon og distribusjon. Dette omhandler også distribusjon i bygninger. Dette skal vi gjøre i tråd med nasjonale og regionale strategier, og med fokus på næringsutvikling og FoU i Osloregionen. Vi skal være pådriver inn mot beslutningstakere og politikere lokalt, regionalt og nasjonalt for å få økt fokus på produksjon og bruk av fornybar energi. I 2016 har vi jobbet mest med solenergi som energikilde på dette området hvor vi har det sterkeste nettverket. Mål for perioden 1. Styrke satsningen på sol med videre utvikling av solklyngen, og arbeide for økt bruk av solenergi i

Norge. Søke Arena Sol i april 2016. 2. Synliggjøre potensial for energiproduksjon i bygg med bruk av solceller, og etablere samarbeid

mellom utviklere av næringsbygg og leverandører av teknologi for solenergi. 3. Lede eller delta i minst ett nytt regionalt / nasjonalt / internasjonalt prosjekt innen fornybar

energiproduksjon og –distribusjon. Pågående prosjekter:

ecoINSIDE (med satsing på solenergi gjennom produktutvikling, kompetanse og sol i landbruket)

Solenergiklyngen (Arena klyngen i det nasjonale klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA)

VRI (Virkemidler for regional innovasjon)

Biogas2020 (øke produksjon og anvendelse av biogass) Resultater:

Solenergiklyngen fikk status som Arena klynge etter å ha

jobbet med en solid strategiprosess over lang tid med bedriftene i førersetet. Det er over 50

partnere, 9 FoU/utdanningsaktører og en rekke samarbeidspartnere med i den nasjonale

næringsklyngen (målsetting 1)

Det ble gjennomført kurs i bestiller kompetanse på solstrøm for offentlige innkjøpere som ønsker

å vurdere sol på sine bygg. Dette tas nå videre i et konsept for å rulle ut til flere kommuner

(målsetting 2)

I april 2016 ble det samlet over 100 bønder som ønsket å utforske mulighet for å bruke solenergi

i landbruket hos Aurskog Høland Kommune. Det lagt ned et arbeid for bedre tilskuddsordningene

for bønder som ønsker å installere sol (målsetting 1).

Det er startet opp en arbeidsgruppe med mål om å øke mulighetene for å benytte solenergi i landbruket (målsetting 1 og 2).

24

En rekke studenter og forskere har utvekslet mellom partnerne i ecoINSIDE prosjektet i perioden.

Her er noen eksempler;

o 3 studenter har gjort arbeid – 1 hos SoletAer, og 2 hos GEC/Eltek/Prediktor,

o 8 studenter fra NMBU hos IFE, 1 hos Multiconsult

o 1 studenter fra KaU hos IFE

o 1 student fra Fortum/GEC

o Samarbeid mellom GEC/IFE om studenter og testinfrastruktur

o Studenter har besökt GEC och IFE

Rekordoppslutning på Intersolar - den store årlige internasjonale solenergimessen i München.

Flere bedrifter deltok på felles stand, og over hundre mennesker var samlet på Skandinavisk

Aften.

Det er gjennomført en rekke møteplasser på ulike temaer i perioden innenfor solenergi, noe som

har ført til samarbeids- og innovasjonsprosjekter mellom flere av bedriftspartnerne.

Det er jobbet med utvikling av nye produkter og tjenester innenfor solenergi. Noen av

innovasjonsprosjektene som er startet opp i perioden;

o Droftoptimering solparker resulterte i prosjektet ERA Net, Smart Grid Plus, pattern

recognition (Horizon2020 prosjekt) med Norge, Sverige og Tyrkia

o Mikronät DC (Student HD/Eltek/GEC), vidareutveckling av Sunergy-kontainer

o Soltält (Tarpon Solar, Hallbyggarna, Midsummer, Camelion, Infinity, NMBU, KaU, HD,

GEC)

o Solkok (Joto Solutions, KaU, HD, Löfbergs Lila)

o Optistring, utveckling av kraftoptimerare integrerad i JB, lansering vid Intersolar

o SolEtAer, Testprojekt vid HD, har nu sålt VP nr.100, nytt säljbolag i Norge

o Innos, testning av ny produkt, lansering vid Intersolar, VRI-projekt med IFE

o Ferroamp, testning av ny modulärt produktkoncept, vinnare av EES München

o Perfekta, utveckling av montering av energikontainer Sunergy/Kamerun

o SweModule/Renewable Sun Energy, utveckling av PV-modul

Det er søkt og innvilget to BSR Innovation Xpress prosjekter hos hhv norsk og svensk side i

perioden for å reise til Intersolar og gjennomføre en internasjonaliseringsstrategi med bygging av

partnerskap til Baltic Sea området ((målsetting 3)

Man har bidratt med støtte til gründere i perioden innenfor solenergi noe som har resultert i

oppstart og videreutvikling av flere selskaper i perioden. Det er særlig gledelig å se at kvinnelige

gründere er på vei opp i solenergibransjen i en ellers så mannsdominert energibransje.

Det er startet opp en innovasjonsgruppe på solenergi og energisystem/lagring i bygg (målsetting

2)

Det er startet opp en innovasjonsgruppe på bygningsintegrert solenergi i bygg (målsetting 2).

Det er startet opp en arbeidsgruppe for å jobbe med standardisering og regelverk innenfor

solenergi. Det er blant annet et samarbeid med NELFO om en guide for elektriske installasjoner

for sol strøm.

Det er etablert et nytt prosjekt for å jobbe med FoU basert innovasjon i prosjektet FORREGION

(NFR prosjekt, leveranse i 2017)

Det er etablert et nytt prosjekt for å jobbe med innovasjon gjennom metodikken Design Thinking

Camp (Regionalt prosjekt i regionalt innvovasjonsprogram. Leveranse i 2017)

Markedet for solenergi i Norge ble firedoblet i 2016, og OREEC har jobbet systematisk med

barrierer for markedsutvikling for solenergi siden 2013 og må kunne ta noe av æren for

utviklingen. De dominerende partnerne som står for markedsandelen er alle partnere.

25

Satsningsområde Energieffektivisering og bærekraftige bygg Overordnet målsetting OREEC skal arbeide for å for at byggenæringen når sine målsettinger om energieffektive og bærekraftige bygg. Dette skal vi gjøre i tråd med nasjonale og regionale strategier, og med fokus på næringsutvikling og FoU i Osloregionen. Dette er en viktig del av kommunenes arbeid med områdeutvikling og byutvikling. Vi skal være pådriver inn mot beslutningstakere og politikere lokalt, regionalt og nasjonalt for å få økt fokus på bærekraftige bygg i dette arbeidet. Mål for perioden 1. Styrke samarbeidet med store aktører som kan bidra til næringsutvikling, som Statsbygg,

Helseforetakene, Oslo kommune og andre. Etablere et formelt samarbeid med minst én slik aktør.

2. Sikre at det offentlige blir en pådriver for innovative og grønne løsninger i kraft av sine innkjøp. Gjennomføre minst 3 aktiviteter rettet mot dette.

3. Tilrettelegge for samarbeid mellom FoU/innovasjonsmiljøer i offentlig og privat sektor, og etablere et bygg-nettverk i Osloregionen for dette.

4. Lede eller delta i minst ett nytt regionalt / nasjonalt / internasjonalt prosjekt innen energieffektivisering og/eller bærekraftige bygg

Pågående prosjekter

ecoINSIDE (svensk-norsk prosjekt i Interreg med satsing på innovasjonsarbeid på tvers, offentlige innovative bærekraftige innkjøp, flere kommuner med strategier på tre)

VRI helse (Virkemidler for regional innovasjon)

Resultater

Etableringen av et nettverk for innovative energiløsninger i helsesektoren Nettverket består av en rekke helse-bygg aktører som Oslo Kommune/Omsorgsbygg, A-Hus, Sunnås sykehus med flere, blant annet OREEC partnere som har på fagkompetansen (målsetting 1).

Dette initiativet og prosjektsamarbeidet er blitt videreført og utvidet i 2017 gjennom OREEC-prosjektet RIP Innovativ miljøteknologi i næringsbygg.

Studietur til Malmø i Sverige, med mål om å lære om energiløsninger som tas i bruk i svenske helsebygg og som kan være relevante muligheter for tilsvarende norske helsebygg, og for å bygge et sterkt prosjektpartnerskap i VRI Innovative energi- og miljøløsninger i helsesektoren. Studieturen ble organisert av OREEC i samarbeid med vår svenske samarbeidspartner Sustainable Business Hub og Green Roof Institute i Skåne (målsetting 1).

Gjennomførte en workshop i Hurdal for å se på bærekraftige samfunn med fokus på bærekraftige bygg. Aktører, særlig kommuner fra hele Indre Skandinavia deltok for å lære. (ecoINSIDE) (målsetting 2)

Man har jobbet med å få opp en grenseoverskridende læringsarena for å jobbe med innovasjon i ecoINSIDE prosjektet.

o Besøks-, kurs- og innovasjonssenter på Høyskolen i Hedmark campus Evenstad er under etablering.

o Magnor Energy Center/Newton rom åpnet. o Klimalaben på Otta ferdigstilt med data fra energikildene, værstasjonen og andre

kilder på nett i april. Vist i Trysil i høst og har etablert kontakt med IFE.

26

o ByggDialog Dalarna har vært hos HiOA. Det er arbeidet videre med blant annet 3visjon og massivtrebygg som grenseoverskridende utviklingsprosjekter som case.

Offentlige innkjøp for mer bruk av tre (ecoINSIDE prosjektet); o En har bidratt til at flere kommuner har bedre tre-strategier. Det er etablert kontakt

mellom blant annet Aurskog Høland og Elverum. o Bidratt til Aurskog-Hølands satsing på bruk av tre og solenergi i kommunens bygg

(ecoINSIDE) o En har foreløpig ikke greid å utvikle konkrete

repeterbare konsepter for kommunale bygg, men en har bidratt mot flere enkeltbygg som planlagt - nybygg for Sirkula (Hamar) og Aurskog. (målsetting 2)

Offentlige bygg som pådriver for tjenesteutvikling (ecoINSIDE prosjektet) (målsetting 2):

o Seminar i Aurskog-Høland for økt bestillerkompetanse. o Multiconsult koplet mot Ydalir skole og Elverum

Kommune.

I stedet for målsettingen om å etablere et eget bygg-nettverk ser man at det er mer å oppnå gjennom å jobbe tett sammen med andre tunge aktører på området som Grønn Byggallianse, Norsk Eiendom og Future Built. Det er gjennomført møter i perioden for å etablere et tettere samarbeid videre (målsetting 3).

Satsningsområde Avfall og restressurser Overordnede mål På bakgrunn av OREECs visjon om å bidra til det grønne skiftet vil vi øke fokuset og videreutvikle aktiviteter for partnere og potensielle nye partnere i avfallssektoren. Dette skal vi gjøre i tråd med internasjonale, nasjonale og regionale strategier, og med fokus på næringsutvikling og FoU i Osloregionen. Førende trender er sirkulær økonomi, bioøkonomi og industriell symbiose. Mål for perioden

1. Være pådriver for økt innovasjon i avfallsbransjen i Osloregionen, og gjennomføre et RIP-prosjekt for å styrke dette arbeidet.

2. Sikre at vi har en sentral rolle i samarbeid utvikling mellom triple-helix aktører i Osloregionen, og gjennomføre minimum tre møteplasser hvor disse aktørene deltar

3. Bidra til kommersialisering av kompetanse i kommunal sektor ved å etablere konkrete prosjektsamarbeid med aktører fra denne

4. Ta en aktiv rolle i fylkets satsning på bioøkonomi, og søke å involvere NIBIO og fagmiljøet i Follo generelt i prosjektaktiviteter

5. Lede eller delta i minst ett nytt regionalt / nasjonalt / internasjonalt prosjekt innen sirkulær økonomi, sekundære råvarer eller avfallsutnyttelse

Pågående prosjekter

ecoINSIDE (INTERREG Sverige-Norge)

Biogas2020 (INTERREG ØKS)

SusValueWaste (Forskningsrådet)

En sluttet sirkel (RIP) Resultater for 2016

27

Det regionale Innovasjonsprosjektet «En sluttet sirkel» fikk tilskudd og ble iverksatt. Prosjektets hovedmål er å knytte aktører fra ulike bransjer tettere sammen og etablere en regional samarbeidsplattform der sirkulær økonomi setter rammen, og fokuset på innovasjon og næringsutvikling både i og utenfor avfallsbransjen er drivkraften. (Mål 1 innfridd)

Sirkulær studietur (En sluttet sirkel) I tråd med målsetning nummer 2 fasiliterte OREEC

samarbeid med tre store bedrifter som alle er

sentrale i den samme verdikjeden i regionen. Det ble

organisert en omfangsrik studietur den 24.august

hvor besøkene gikk til de industrielle anleggene til

INFINITUM på Fetsund, ROAF på Skedsmokorset og

Coca-Cola European partners på Lørenskog. Tema for

turen var panteflasken i plast og et implementert

system for sirkulær økonomi. Det ble brukt en

biogassbuss for transport av passasjerene, som var totalt 23 personer. Dagen ble avrundet med

et internasjonalt inspirasjonsforedrag på Lillestrøm Kultursenter. Aktiviteten har synliggjort de

sentrale aktørene som driver prosessene i de regionale verdikjedene og hvordan de ulike

elementene av økonomien fungerer sammen. (Mål 1, 3 og 4 innfridd)

Sirkulær økonomi-konferanse (En sluttet sirkel) Målet med arrangementet var å skape en møteplass for å bygge nye relasjoner, samt

synliggjøre hvordan man kan arbeide innovativt og på tvers av bransjer for å lykkes med en

stadig bedre utnyttelse av ressurser i den sirkulære økonomien. Konferansen satt særlig

bærekraftige bygg, materialer og bygg- og anleggsavfall på agendaen for å vise frem dette

temaet. Internasjonale innledere ble invitert for å inspirere og motivere alle til å ønske å bli en

større del av den sirkulære økonomien. Fremoverlente, norske aktører fra både offentlig og

privat sektor fortalte om hvordan de arbeider med sirkulær økonomi, bærekraft og

anskaffelser i sine virksomheter.

Sirkulær økonomi – beste praksis-seminar og lansering av brosjyre (En sluttet sirkel) Seminaret bestod av en faglig del på sirkulær økonomi, men var også en lansering av en brosjyre

med 10 gode eksempler, som ble utviklet i samarbeid med 10 inviterte aktører. Flere av aktørene

hadde ikke engang tenkt på seg selv som gode eksempler på den sirkulære økonomien, og fikk en

positiv opplevelse knyttet til arbeidet med brosjyren. Det var en stor velvilje fra aktørene her for

å bidra til innholdet i brosjyren. Brosjyren fungerer nå som et verktøy for synliggjøring av hva

sirkulær økonomi er og hvor man kan finne aktører som alt jobber med dette. I tillegg var en

internasjonal representant fra den Københavnbaserte organisasjonen Sustania invitert til møtet.

Sustanias årlige rapport om bærekraft i byer ble presentert, med fokus på utvikling innen

sirkulær økonomi globalt. (Mål 1 og 3 innfridd)

Aktører fra både offentlig avfallssektor og privat avfallssektor har vært engasjert i alle aktiviteter i tråd med målsetning nummer 2 og 3. Særlig har deltagelse i arbeidsgruppen vært sentral for konkret dialog, der det har vært representanter fra REN, ROAF og Ragn-Sells. Aktørene selv anerkjenner at det er et behov for mer samarbeid og dialog og har vært utelukkende positive til dette. (Mål 1, 2 og 3 innfridd)

Aktører fra både avfallsbransjen og andre bransjer har vært engasjert i alle aktiviteter. Ulike aktører har vært involvert som vertskap for besøk, som innledere og som deltagere på

28

aktiviteter. Til sammen er det også gitt 7 presentasjoner/innlegg fra aktører som representerer avfallsbransjen og 14 fra andre aktører. Aktørene selv anerkjenner at det er behov for utstrakt samarbeid på tvers av bransjer for å lykkes med en sirkulær økonomi. (Mål 1, 2, 3 og 5 innfridd)

Prosjektets nytte for ulike grupper av aktører: Prosjektet har hatt fire hovedmålgrupper som alle har hatt nytte av prosjektet.

o Representanter fra det private næringsliv; produsenter og avfallsselskap o Ansatte og ledere i kommunale og interkommunale avfallsselskap og etater o Vitenskapelig ansatte ved Universitets- og undervisningsmiljøer o Kompetansemiljøer som konsulentselskaper og rådgivning

(Mål 1, 2 og tre innfridd)

Prosjektet har gitt effekter for alle målgrupper gjennom økt dialog og mer kontakt på tvers av gruppene og alle deltagere har økt sin kompetanse om sirkulær økonomi. Aktører fra alle målgrupper har blitt løftet frem og synliggjort gjennom aktivitetene i prosjektet; ved studiebesøk, innlegg på konferanse/seminar og som eksempel på beste praksis i brosjyren man laget ved årets slutt. (Mål 1, 2 og tre innfridd)

Gjennom prosjektet har man også lykkes i å skape interesse og engasjement fra nye grupper av aktører; og særlig kan industridesignere trekkes frem. Som følge av at daglig leder fra EGGS design, Norges største designfirma, deltok på studieturen i august ble prosjektleder invitert til å holde en presentasjon på EGGS Design sin møteplass «First Friday». Der fikk et 40-talls unge og engasjerte designere ny kunnskap om aktører i avfallsbransjen i regionen som jobber for innovative løsninger. Gjennom å lære om utfordringene knyttet til håndtering av avfall ble det svært tydelig for disse industridesignerne at de har en stor rolle og et viktig ansvar i å skape produkter som er egnet for gjenvinning. Foredraget skapte stort engasjement, og «En sluttet sirkel» har med dette bidratt til å sette i gang en ny tenkning blant industridesignere som nå ønsker å ta en posisjon i den bærekraftige, sirkulære økonomien. Også andre designselskap har tatt kontakt med OREEC gjennom året.

Utover dette har prosjektet også skapt verdi for grupper av deltagere som ikke var forutsett, som for eksempel aktører fra det nasjonale virkemiddelapparatet. Både Innovasjon Norge og Forskningsrådet har deltatt på de større arrangementene og Forskningsrådet bruker nå kunnskapen ervervet her til intern opplæring. Det samme gjør også både konsulentbransjen og industridesignerne. Dette er direkte effekter av deltagelse på prosjektets arrangementer og viser viktigheten av initiativ som fremmer kunnskap og kompetanseheving om den sirkulære økonomien.

Øvrige effekter I søknaden til «En sluttet sirkel» hadde man en ambisjon om å initiere tre nye samarbeider.

Her kommer en liste med noen eksempler på konkrete koblinger som har funnet sted på

grunn av prosjektet. Aktivitetene har funnet sted i etterkant av konkrete prosjektaktiviteter

og kan alle ses som starten på potensielle samarbeider:

ROAF koblet med Coca-Cola: Coca-Colas ledergruppe har vært på omvisning hos ROAF og aktørene er i dialog om å utveksle statistikker.

Akershus og Oslo avfallsforum (AOA) koblet med Akershus Fylkeskommune. Sekretær for AOA ble gjort oppmerksom på AFKs kommende arbeid med ny klima og energistrategi og AFK ble derfor invitert til å presentere dette for AOA.

Nordisk Institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning - NIFU - koblet med Avfall Norge. NIFU forsker på sirkulær bioøkonomi og ble koblet med Avfall Norge for å kunne gjennomføre et dybdeintervju.

29

Tretorget koblet med Ragn-Sells. Ragn-Sells er invitert til å presentere deres arbeid med avfallslogistikk som forretningsmodell på en konferanse i regi av Tretorget.

EGGS Design koblet med ROAF og Infinitum. EGGS Design har tatt initiativ til å samarbeide om en kreativ designerworkshop der både ROAF og Infinitum m.fl. er invitert med.

Biomimicry Norway koblet med VRI-midler. Kontakten med forskningsmiljøet ved HIOAK er forsterket og har utløst VRI-midler til bedriftsprosjekt.

Prosjektet «SusValueWaste» (Mål 4 og 5 innfridd)

OREEC har gjennom prosjektet utarbeidet et viktig kunnskapsgrunnlag på Norsk og Skandinavisk bioøkonomi. Rapporten The Circular Bioeconomy in Scandinavia er utarbeidet og presentert i relevante fora. Det er også iverksett en foresightprosess med mål om å utvide perspektivet vårt fra kun å handle om avfall til å inkludere annen organisk biomasse og sidestrømmer fra ulike næringer og sektorer. Og vi har utarbeidet og gjennomført survey om den sirkulære bioøkonomien i Norge.

OREEC er inngått partnerskap med «Bio4Fuels» et nytt forskningssenter (FME) på bioenergi og biodrivstoff

I ecoINSIDE prosjektet er avfall og restressurser en av tre satsinger (med sol og bygg). I perioden er følgende resultater oppnådd;

Clean Technical Visits skal levere en løsning som gjør det lettere å ta imot besøk fra internasjonale delegasjoner. Partnerne ROAF, EGE, Sirkula, Klimalab Otta og ØRAS har vært i førersetet. I 2016 ble det gjennomført en Studietur til København og Malmø for å lære om svenske og danske «technical visits» med partnere fra hele interreg regionen som deltagere. OREEC har i 2016 utarbeidet en pilot for å skape en profesjonell besøksordning som kan ta imot internasjonale delegasjoner med interesse for norske grønne løsninger og prosjekter (mål 5).

«Green Innovation Visits» er en synergi av arbeidet i ecoINSIDE omtalt over og tatt videre i et pilotprosjekt med ekstra finansieringsstøtte fra Oslo Regionen Samarbeidsalliansen. Flere ecoINSIDE partnere og andre teknologiområder er koblet på. Ordningen lanseres i april 2017; (Mål 5 innfridd)

SITE er et delprosjekt i ecoINSIDE som omhandler hvordan utkant kommuner kan håndtere sitt mat- og slamavfall. Grensekommunene i SITE caset; Sälen, Idre, Trysil og Engerdal skal sammen finne bærekraftige løsninger for å håndtere sitt slam – og matavfall (SITE). Resultatet skal spres til andre kommuner. Følgende er gjort i perioden;

o Studiereise til Ås och Antec Biogas AS o Diskussioner kring forskningsprojekt kring t ex jordtillverkning och användning av

rågas i restauranger o Bellona har mött VEAS om nya möjligheter för slam och avfallshantering

Nye næringsutvikling basert på restressurser; o Forprojesjekt“rensing av sigevann med mikroalger” resulterte i publikasjon av artikkel

i forskning.no. vider blir dette tatt videre i en søknad til et hovedprosjekt. Partnere er blant annet ROAF og Norges Vel med flere.

o Besøk til Torsby kommune og Interreg-prosjektet The Wood Project. Restresurser från skogen i 3D-printning.

o Idéer SITE-studien: För forskningsprojekt inom jordtillverkningrågas tas videre.

Sluttrapport for COOLSWEEP ble levert tidlig i 2016. Et viktig resultat av prosjektet var søknaden som ble sendt inn til EUs program Horisont 2020. Her brakte vi med oss sentrale deler av partnerskapet fra Coolsweep. Coolsweep dannet grunnlag for at OREEC utviklet nye prosjekter og partnerskap innen avfall og sirkulær økonomi. Det er med fundamentet i

30

COOLSWEEP at vi er med som partnere i Biogas2020, SusValueWaste og at vi har kunnet ta initiativet til prosjektet «En sluttet sirkel».

Andre satsninger Grønn Kapital Gjennom VRI i OREEC ble det i 2016 etablert en ny møteplass med hensikt å legge til rette for mer og bedre samhandling mellom investormiljøer i Norge og lovende grønne bedrifter med vekstpotensiale. Utgangspunktet for initiativet var de gryende spekulasjonene rundt etableringen av et statlig Fornybarfond (Fornybar AS), oljeprisdroppen i markedet og Klimaavtalen i Paris (2015). Som stemme utad for våre partnerbedrifter, så OREEC det som naturlig å ta en posisjon hvor vi samlet krefter for å sette grønn kapital og næringsutvikling på agendaen. Med totalt 373 deltakere fordelt på tre seminarer i 2016, har Grønn kapital etablert seg som en av OREECs største møteplass i 2016. Seminarrekken har oppnådd godt omdømme og god mediedekning og lyktes med å bygge opp et engasjert prosjektkonsortium med OREEC i ledelsen. Seminarrekken i 2016 la i tillegg grunnlag for en RIP-søknad for å videreføre Grønn kapital som eget prosjekt i 2017. Søknaden ble innvilget av AFK og Oslo kommune, og Grønn kapital er nå etablert som eget prosjekt med OREEC som prosjektleder, og Kjeller Innovasjon, Innovasjon Norge, NVCA (NorskVenturekapitalforening), Oslotech AS, Business Angel Network Norway & Business Angels Network International med i prosjektkonsortiet. Clean Thuesday Clean Thuesday er OREECs uformelle møteplass og scene der vi løfter frem problemstillinger, interessante caser, diskusjoner/debatter, forskning og meninger. I 2016 arrangerte OREEC 2 slike arrangementer

September: Sykehjem som plusshus

Desember: Nullutslippstransport

Internasjonalisering OREEC arbeider for at norske virksomheter skal være verdensledende innen fornybar energi og miljøteknologi. Dette gjør vi i nært samarbeid med fylker, kommuner og andre offentlige og private aktører, for å skape et marked for teknologi og kompetanse fra regionens teknologibedrifter og tjenesteleverandører. Gjennom vårt omfattende internasjonale samarbeid synliggjør vi norske virksomheters kompetanse, og bidrar til nettverksbygging. Alt dette skal gi partnerne økte forretningsmuligheter.

31

9. Velferdsteknologi

SOL - Support quality of life er et stort norsk-svensk partnerskap med 16 partnere: 10 kommuner, sykehus, høyskole, en folkehelseklynge og et interkommunalt IKT-selskap. Kunnskapsbyen Lillestrøm er hovedprosjektleder. Prosjektet finansieres med midler fra Interreg Sverige-Norge, støtte fra Hedmark og Akershus fylkeskommuner og egeninnsats fra partnerne. Skedsmo kommune bidrar med 50.000 kr fordelt på 3 år, samt med 200 timer årlig i egeninnsats.

Det overordnede målet er å finne fram til nye arbeidsformer i hjemmebasert omsorg hvor bruk av velferdsteknologi og godt samarbeid med brukere og pårørende er sentrale elementer. Prosjektets motto for tjenestetildeling er at teknologi skal brukes der det er mulig og hender der det er nødvendig. SOL startet opp 1. Januar 2016 og prosjektperioden varer ut 2018. Det har tatt tid å få laget på plass. I 2016 har vi jobbet med å avklare roller og ansvar gjennom å organisere arbeidspakkene i delprosjekter med dedikerte ledere. Å ta i bruk velferdsteknologi krever planlegging, behovsavklaring, budsjett, anskaffelser av utstyr og ikke minst endring i arbeidsdeling og arbeidsprosesser. Kompetanse, holdninger og nye samhandlingsmønstre må på plass. Juridiske og økonomiske spørsmål må avklares. Dette er krevende både i tid og rent organisatorisk. Tempoet er ulikt og prosjektnettverket kommer til nytte ved at partnerne kan lære av hverandre.

32

Mål for SOL – Support quality of life Visjonen er bedre livskvalitet gjennom trygghet og mestring av eget liv, selv når du har store hjelpebehov.

Hovedmål

Etablera fler tjänster och nyttja fler produkter som skapar förutsättningar för kunden att klara sig

på egen hand

Främja företagsinvesteringar inom innovation och utveckla kopplingar och synergieffekter

mellan företag och hälsotjänsten

Särskilt främjande av investering i produkt- och tjänstinnovation, social innovation, offentliga

tillämpningar, efterfrågestimulans och nätverksbyggande

Mer fleksible og effektive helse- og omsorgstjenester som har brukeren med i samhandlingen

Økt kunnskap om velferdsteknologi og hvordan hjelpemidler kan øke egenmestring, øke

spredning og implementering av velferdsteknologi for allmenne formål

Skape mer dynamikk i tjenestekjeden – økt egenmestring gir færre brukere og senere debut som

tjenestemottaker, reduserer unødige sykehusinnleggelser og gjør det lettere å komme seg igjen

etter skade

Mer aktive brukere og pårørende

Delmål, indikatorer på måloppnåelse og resultater for 2016.

I løpet av det første året har prosjektet utarbeidet en overordnet prosjektplan, organisert strukturen og bemannet de ulike arbeidspakkene, samt fått på plass en samarbeidsavtale som avklarer roller og ansvar. Møteplan og møtestruktur er vedtatt. En del partnere er i ferd med å ta i bruk ny velferdsteknologi. Elektroniske dørlåser og digitale, mobile trygghetsalarmer er en gjenganger, men smarte toaletter, digitalt nattilsyn, GPS-lokalisering og bruk av skype i behandlingssammenheng prøves også ut. Hvordan gjøre innovative anskaffelser basert på behov og funksjon og ikke på produktbeskrivelse er et annet opplæringstema. SOL er et faglig nettverk hvor erfaringsdeling og kompetanseheving for å finne fram til ny praksis ved hjelp av teknologi og økt egenmestring er sentralt. Det er i hovedsak i kommunale hjemmetjenester at endring må skje. Vi har startet kartlegging av dagens tjenester for å evaluere hensikt, måloppfyllelse og ha et grunnlag for endring. Det trengs mer midler for å kunne jobbe godt med alle hovedmålene. I 2016 fikk prosjektet tilslag på 1,3 mill i innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å kartlegge tjenester og jobbe systematisk med brukerinvolvering. SOL har også fått 750.000 kr fra Regionalt forskningsfond, hovedstaden til et forprosjekt for å studere kunnskapsbasert innføring av velferdsteknologi i hjemmebaserte tjenester. Forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus skal i 2017 gjennomføre intervjuer i Fet, Aurskog-Høland og Sørum kommuner. Næringsutvikling og tettere samarbeid mellom FOU, privat næringsliv og offentlig sektor er sentralt i SOL. Møteplasser som seminarer og konferanser, samt dialog og erfaringsutveksling arrangeres. Velferdsteknologi er en ny bransje og vellykket utvikling og implementering krever dialog mellom leverandører og brukere. I november 2016 samlet vi 200 personer til kunnskapsdeling om velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon på seminar i Lillestrøm.

33

10. Organisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm

Kunnskapsbyen Lillestrøm er lokalisert i Forskningsparken Kjeller, i Skedsmo kommune.

Styret i Kunnskapsbyen Lillestrøm:

Faste medlemmer: Ole Jacob Flæten, ordfører Skedsmo kommune, leder

Brit Farstad, sektordirektør Institutt for energiteknikk, nestleder

Jan-Erik Torp, stabssjef Forsvarets forskningsinstitutt

Morten Irgens, prorektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, tom. 31.12.15

Anne Bjørtuft, seniorrådgiver, Høgskolen i Oslo og Akershus, fom. 1.2.16

Rolf t. Holm, adm.direktør Lillestrøm Delta AS

Tone Ikdahl, viseadm.direktør Akershus universitetssykehus

Anette M. Solli, fylkesordfører Akershus fylkeskommune

Odd Jarle Skjelhaugen, senterdirektør Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, klyngestyreleder OREEC

Varamedlemmer:

Dorte Landmark, prtner Lillestrøm arkitekter

Øivind Brevik, adm. direktør ROAF Observatører:

Kjartan Berland, Skedsmo kommune

Tore Bjerkelund Gimse, NEO, styreleder Kjeller Innovasjon Det har vært avholdt fem styremøter i 2015 samt en styresamling. Pr. 31.12.2016 hadde KL 15 ansatte – 10 kvinner og 4 menn. Sykefraværet i 2015 har vært lavt. KL forurenser ikke det ytre miljø. KL baserer sin virksomhet etter etiske retningslinjer og verdigrunnlag. KLs virksomhet er preget av integritet i forhold til medlemsbedrifter, kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere. KL er en frivillig sammenslutning som drives etter prinsippet om non-profit.

Medlemmer

Kunnskapsbyen Lillestrøm tar opp medlemmer innenfor forskningsinstitutter, enkeltbedrifter, frittstående offentlig eide bedrifter organisert som aksjeselskap, offentlige og private utdanningsinstitusjoner og andre sentrale offentlige institusjoner. Opptak som medlem godkjennes av styret etter søknad. I 2016 fikk Kunnskapsbyen 23 nye medlemmer. 9 utmeldelser.

Virksomheter (14.02.2017) Fylke og kommuner Bank / Finans / Forsikring / Eiendom/ Revisjon Skedsmo Kommune Bori Aurskog-Høland kommune Kunnskapsbyen Eiendom AS Rælingen Kommune Lahaugmoen AS Sørum kommune LillestrømBanken AS Fet Kommune Lillestrøm Delta Hurdal Kommune Svindal Leidland Myhrer & Co AS Gjerdrum Kommune BDO AS Akershus Fylkeskommune AF Gruppen Norge AS Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Aberdeen Asset Management Norway AS Forskningsinstitusjoner Aspelin Ramm Lillestrøm AS

34

Forsvarets forskningsinstitutt Bjørnsonsgt 34 AS Institutt for energiteknikk Breidablikk Eiendom Lillestrøm AS Norsk institutt for luftforskning Eiendomsgruppen Oslo AS NORSAR Hemfosa Samfunnsbygg AS Akershus Universitetssykehus JM Norge AS Offentlige virksomheter Køhnkvartalet AS Norsk Akkreditering Linstow AS Det kgl. selskap for Norges Vel OBOS Forretningsbygg AS Forsvarets logistikkorganisasjon Plantax AS Justervesenet Profier AS AIM Norway SABB AS Utdanningsinstitusjoner Saint-Gobain Byggevarer AS Høgskolen i Oslo og Akershus Skanska Norge AS Universitetssenteret på Kjeller Nedre Romerike AS Kjeller Innovasjon AS Taraldset Holding AS Inkubatorbedrifter: Øie Eiendomsutvikling AS Kalliopera AS Selvaag Eiendom AS Include OS AS Lillestrøm Torv AS HPVisTech AS Datterbedrifter av medlemmer Prosa AS Akershus Energi Varme AS Visavi Technologies AS Kjeller Vindteknikk AS Giamag Technologies AS Kunnskapsbyen Konferansesenter AS Healthboost AS Business Lillestrøm AS BelleVacc AS Rainpower Norge AS Synq AS Industri IFE Flow AS Dynea AS Previwo AS Romerike Avfallsforedling IKS Restrack AS Nedre Romerike Vannverk IKS VIO AS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS HYOP AS IT / Konsulent Advokatvirksomhet Adecco Norge AS Bull & Co Advokatfirma AS Frostad Skyrud AS Advokatkontoret Mageli Lillestrøm Sekretærservice AS Advokatfirmaet Halvorsen & Co Patentkontoret Curo AS Kraftproduksjon Lloyd’s Register Consulting - Energy AS Akershus Energi AS SNORRE data AS Andre teknologibedrifter / Øvrige Schlumberger Norsk Innovasjonskapital AS Sweco Norge AS Bergman Diagnostika AS ÅF Reinertsen AS Conpart AS Styreutvikling Romerike Allnex Norway AS One World AS Datek Wireless AS Top Temp Kongsberg Defence & Aerospace AS Pensjon Pluss AS Nemko AS Reklame / Media / PR / Utstilling Nordisk Energikontroll AS Createurene Kommunikasjon og reklame Rainpower ASA Norges Varemesse Romerike Arkitekter AS Novitas Kommunikasjonsrådgivning AS Vindveggen arkitekter AS Cockpit Kommunikasjon AS Cambi AS Videregående skoler Lillestrøm Arkitektkontor AS Bjertnes videregående skole Informasjonskontroll AS Bjørkelangen videregående skole Norasonde AS Hvam videregående skole

35

Glava Energy Center Lillestrøm videregående skole Trygg & Sikker AS Lørenskog videregående skole Business Innovation AS Mailand Videregående Skole, Lørenskog Digiplex Norway AS Skedsmo Videregående Skole Smart Elektro AS Strømmen videregående skole

Sørumsand videregående skole OREEC - Oslo Renewable Energy and Environment Cluster er et nettverk av bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter, høyskoler og offentlige aktører innen fornybar energi og miljøteknologi. OREECs formål er grønn næringsutvikling og jobbskaping for partnerne. Innovasjon skapes gjennom samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og utdannings- og forskningssektoren. Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet er en sentral kraft. OREEC er et av 4 nettverk under Kunnskapsbyen Lillestrøm. Klyngestyrets leder sitter i styret i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Klyngestyret i OREEC har avholdt 5 styremøter i 2016.

Klyngestyret i nettverket OREEC : Styreleder: Odd Jarle Skjelhaugen, NMBU - The Norwegian University of Life Sciences

Nestleder: Bente Haukland Næss, Asplan Viak

Bjørn Simonsen, NEL Hydrogen AS

Sean Erik Foss, Institute for Energy Technology

Anders Elverhøi, UiO-Energi

Christian Jahr, Siemens AS

Aksel Tonjer, Akershus Energi

Sven Røst, Scatec

Øivind Brevik, ROAF

Silja Bjerke Vestre, Klima- og energiprogrammet, Oslo Kommune

Partnere: Bedrifter AGA AS Scanship AS

Akershus Energi AS Scatec AS

Anthon B Nilsen Siemens AS

Arntzen de Besche Smart Elektro AS

Asak Miljøstein Solcellespesialisten AS

Asplan Viak.no Solel AS

Biomimicry Norway TideTec AS

BioZeg Tretorget AS

BORI ToCircle Industries AS

Bright Products tto AS

Cambi AS Vitir

Deep River AS Zacco Norway AS

DigiPlex Fetsund AS ÅF Engineering AS

36

Dynea AS Utdanningsmiljøer

Eidsiva Vekst Handelshøyskolen BI

Energea AS Hvam videregående skole

Envac Norge Høgskolen i Oslo og Akershus

Esval Miljøpark Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Experis AS Universitetet i Oslo

FUSen AS UiO – Institutt for teknologisystemer

Glava Energy Center Forskningsmiljøer

GreenGas CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn

Hjellnes Consult CICERO – Senter for klimaforskning (CIENS)

Hybrid Energy Institutt for energiteknikk

Hynor Lillestrøm NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning (CIENS)

HYOP AS NILU – Norsk institutt for luftforskning (CIENS)

HYSTORSYS AS NINA – Norsk institutt for naturforskning (CIENS)

JC Gjerløw Consult NIVA – Norsk institutt for vannforskning (CIENS)

Kjeller Innovasjon AS TØI – Transportøkonomisk institutt (CIENS)

Kjeller vindteknikk NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Lindum AS SINTEF Byggforsk

Mepex Consult AS Tel-Tek

Miljøstiftelsen Bellona Organisasjoner og offentlige aktører

NEE (Norsk Enøk og Energi AS) Akershus fylkeskommune

NEL Hydrogen AS Asker kommune

Norconsult Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Nordisk Energikontroll AS Energigjenvinningsetaten Oslo kommune

Norsk Energi AS Hurdal kommune

Otovo NRV/NRA

Patentkontoret CURO ROAF – Romerike Avfallsforedling IKS

Pemco Trepellets Skedsmo kommune

Pure Consulting Småkraftforeninga

Rainpower AS VEAS Vestfjorden Avløpsselskap

Rejlers AS Norsk solenergiforening

Rekom

37