Årsmelding2018

Å R S M E L D I N G

2

Styrets og kontrollkomiteens medlemmer 3

Årsberetning 4-5

Regnskap 6-9

Noter 10-15

Revisors beretning 16-17

Virksomhetsrapport 18-28

Fiskeristatistikk 29

Forrige års protokoll 30-39

Innhold

Forsidebilde: Hvalerbåtene Baluba og Camo

2018

3

I beretningsåret ble det den 20. april avholdt ordinært årsmøte.

Siden årsmøtet har styre, arbeidsutvalg og kontrollkomité hatt følgende sammensetning:

STYREJan Henrik Bredsand (styreleder), BambleVara: Jan Yngve Nilsen, Kragerø

Jan Øystein Dyrstad (nestleder), MandalVara: Martin Andås, Flekkerøy

Terje Snerthammer, FlekkefjordVara: Dag Østrem, Lindesnes

Roar Bekkevik, HvalerVara: Morten Aleksandersen, Hvaler

Finn Roar Johansen, FredrikstadVara: Arne Wilhelmsen, Moss

Arnt Kristian Kristiansen, HøvågVara: Terje Reinhardsen, Grimstad

Knut Semb, TjømeVara: Ronny Nordskog, Tjøme

ARBEIDSUTVALG Styrets leder og nestleder er faste medlemmer:Jan Henrik Bredsand (leder)Jan Øystein Dyrstad (nestleder)Styremedlem oppnevnt av styret:Roar Bekkevik

KONTROLLKOMITÉ Thor Gunnar Martinsen, Flekkerøy (leder)Vara: Carl Aamodt, Søgne Frank Askeli, HvalerVara: Morten Mathisen, Sandefjord

STATENS KONTROLLØR Tingrettsdommer Torje Torjesen, Kristiansand

REVISORPwC (Pricewaterhouse Coopers) er Lagets revisor.

Styrets og kontrollkomitéens medlemmer

Arnt Kristian Kristiansen (styremedlem), Finn Roar Johansen (styremedlem), Knut Semb (styremedlem), Dag Østrem (varamedlem), Roar Bekkevik (styremedlem), Jan Øystein Dyrstad (nestleder) og Jan Henrik Bredsand (styreleder)

Å R S M E L D I N G

4

VIRKSOMHETENS ART Skagerakfisk SA er fiskernes salgsorganisasjon på Skagerrakkysten, som i medhold av Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova), er tillagt førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr som bringes i havn på Sørlandet eller Østlandet, eller som leveres direkte i utlandet av fartøy registrert i dette distrikt.

Skagerakfisk ble etablert i 1947 og er organisert som et samvirkeforetak. Medlemmene er fiskere bosatte i fiskesalgslagets distrikt. Skagerakfisk er lokalisert med hovedkontor i Kristiansand.

FORMÅL Skagerakfisk skal gjennom organisering av førstehåndsomsetningen av marine viltlevende ressurser, sikre fiskernes inntekter og bidra til bærekraftig høsting fra havet og en lønnsom fiskerinæring.

Salgslaget utøver sin virksomhet gjennom egne forretningsregler fastsatt av styret. Viktige funksjoner er prisfastsettelse på førstehånd, oppgjør til fisker og salg av innmeldt råstoff.

NØKKELTALL Salgslagets omsetning i 2018 ble 518 mill. kr. hvorav utbetaling til fiskerne for levert fangst utgjorde 495 mill. kr. Dette er en nedgang på 0,4 % fra året før.

Omsatt fangst i 2018 ble 11.410 tonn rund vekt mot 11.901 tonn i 2017, en nedgang på 4,1 %.Årsresultatet for 2018 ga et overskudd på kr. 1.963.084,- etter skatt.

Årsberetning

STYRETS AKTIVITETER Det er i beretningsperioden avholdt 5 styremøter samt 12 møter i arbeidsutvalget. I tillegg har arbeidsutvalget deltatt i fusjonsforhandlinger med Rogaland Fiskesalgslag SA.

OMSETNING Reker utgjorde vel 55 % av den totale førstehåndsverdien. Omsatt kvantum reker er redusert med 18 % fra 5.082 til 4.141 tonn, som i hovedsak skyldes kutt i rekekvotene for 2018 på 14 % sammenlignet med året før. Av omsatt kvantum utgjorde kokte reker 2.211 tonn mot 2.688 tonn året før. Generelt økte prisene med 13 % og i sum ble verdien redusert med om lag 8 %.

Fisket etter leppefisk ble av myndighetene lukket i 2018, og utgjorde drøyt 12 % av verdien. Torsk står for 12 % av verdien og økte i verdi med 17 %, som skyldes økte fangster på 9,8 % og prisvekst på 7 %. Fangst av øvrige fiskeslag økte med 6,5 % og verdien økte med 15 %.

Ved inngangen til 2019 er det fastsatt en preliminær kvote for reker på linje med 2018. Kvoten kan bli revidert etter vinterens reketokt.

Torskekvoten sør for 62⁰N er kuttet med vel 34 %, mens kvoten for sei og rødspette er økt med henholdsvis 17 % og 11 %.

2018

5

OMSETNINGSORDNINGER Omsetningssystem og prisfastsettelse er nedfelt i forretningsreglene.

FORSKNINGS-, UTVIKLINGS- OG MARKEDSAKTIVITETER Forsknings-, utviklings- og markedsaktiviteter knyttet opp mot fiskerinæringen drives gjennom fellesorganisasjoner hvor Laget deltar i finansieringen.

Salgslagene innenfor hvitfisksektoren har et formalisert samarbeid om informasjon og reklame for norske reker. Informasjonsutvalget for reker finansieres med 4 øre pr. kg landet norske reker. Rekefiskerne i Lagets distrikt og Laget bidrar med 50 % hver.

ØKONOMI Salgslagets likviditet er solid. Kontantstrømmen har vært positiv. Dette skyldes nedgang i kortsiktige fordringer.

Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet:

Overført til annen egenkapital kr. 463.084

Etterbetaling av lagsavgift til fiskere kr. 1.500.000

Selskapets frie egenkapital er etter disponering kr. 66.705.244

Etter styrets mening gir resultatregnskapet, balansen med tilhørende noter og kontantstrømanalysen fyllestgjørende informasjon og rettvisende bilde om årets virksomhet og Salgslagets stilling ved årsskiftet.

Styret kjenner ikke til forhold som har oppstått etter årsskiftet som påvirker Salgslagets resultat eller stilling generelt. I samsvar med regnskapsloven § 3 – 3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er tilstede. Salgslaget er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Salgslaget er ikke spesielt eksponert for finansiell risiko.

RÆGINVEST ASSelskapet er et investeringsselskap som er eiet av Skagerakfisk SA. Ræginvest AS har en aksjepost i Fiskerihavna Risør A/S (13 %), som er et selskap som eier og leier ut fiskemottaket i Risør. Øvrige aksjer eies av Aust-Agder Næringsselskap AS og Risør Kommune. Styret i Ræginvest AS har bestått av Kjell-Arild G. Tøfte.

ARBEIDSMILJØDet er ved årsskiftet 6 ansatte hvorav 2 kvinner og 4 menn. Antall årsverk i løpet av året har vært 4,6. Sykefraværet har vært 1,3 %. Det har ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader. Arbeidsmiljøet og den generelle trivselen på arbeidsplassen er god.

YTRE MILJØSalgslagets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø utover hva som må betegnes som normalt for denne type virksomhet.

Styret takker fiskere, fiskekjøpere, fiskeriorganisasjoner, myndigheter og ansatte for et godt samarbeid i 2018.

Kristiansand, 8. mars 2019

Å R S M E L D I N G

6

Resultatregnskap

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER (Beløp i 1000 Kr)

Note 2018 2017

Salgsinntekter 1 502 828 507 975

Andre inntekter 2 15 829 17 041

Sum driftsinntekter 518 657 525 016

Avregnet fiskere 494 633 496 579

Pakking, frakt m.m. 3 8 576 11 608

Lønnskostnader 4,9 6 946 5 648

Avskrivninger 5 2 610 2 608

Annen driftskostnad 6 4 221 4 328

Sum driftskostnader 516 986 520 771

DRIFTSRESULTAT 1 671 4 245

Annen renteinntekt 736 667

Annen finansinntekt 1

Annen finanskostnad 87 54

Netto finansposter 649 614

ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT 2 320 4 859

Skattekostnad 7 356 673

ÅRSRESULTAT 1 963 4 186

OVERFØRINGER:

Til/(fra) annen egenkapital 11 463 686

Etterbetaling lagsavgift 1 500 3 500

Sum overføringer: 1 963 4 186

2018

7

Balanse

EIENDELER (Beløp i 1000 Kr)

Note 31.12.18 31.12.17

ANLEGGSMIDLER

Utsatt skattefordel 7 1 034 570

Varige driftsmidler

Eiendommer/anlegg 5 9 980 12 263

Maskiner,inv.og utstyr 5 318 601

Sum varige driftsmidler 11 332 13 434

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i datterselskap 8 118 118

Lån til datterselskap 12

Andre langsiktige fordringer 950 490

Investeringer i aksjer/andeler 15 15

Pensjonsmidler 9 4 161 4 731

Sum finansielle anleggsmidler 5 244 5 345

Sum anleggsmidler 15 576 18 788

OMLØPSMIDLER

Fordringer

Kundefordringer 18 100 29 024

Andre fordringer 2 187 2 027

Sum fordringer 20 287 31 051

Bankinnskudd, kontanter 10 54 240 45 382

Sum omløpsmidler 74 527 76 433

SUM EIENDELER 91 103 95 221

Å R S M E L D I N G

8

Balanse

EGENKAPITAL OG GJELD (Beløp i 1000 Kr)

Note 31.12.18 31.12.17

EGENKAPITAL

Andelskapital 18 18

Reservefond 16 781 16 781

Annen egenkapital 49 924 48 461

Sum egenkapital 11 66 723 66 260

GJELD

Avsetning for forpliktelser

Andre avsetninger for forpliktelser 41 41

Sum avsetning for forpliktelser 41 41

Annen langsiktig gjeld 12 313 336

Kortsiktig gjeld

Kreditorer 9 740 11 533

Påløpne skatter 7 821 1 180

Skyldig avg. og trekk 3 986 4 217

Annen korts.gjeld 9 479 11 654

Sum kortsiktig gjeld 24 026 28 584

Sum gjeld 28 380 28 961

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 91 103 95 221

2018

Kristiansand, 8. mars 2019

9

Kontantstrømoppstilling

LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN (Beløp i 1000 Kr)

2018 2017

Resultat før skattekostnad 2 320 4 859

Gevinst ved salg av driftsmidler

Ordinære avskrivninger 2 610 2 608

Betalbar skatter (821) (1 172)

Tilført fra årets virksomhet 4 109 6 295

Endring i kortsiktige fordringer 10 762 -2 650

Endring i kortsiktig gjeld (6 057) (8 064)

Endring i avsetninger

A: Netto likviditetsendring fra virksomheten 8 814 (4 419)

LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ INVESTERINGER

Investert i aksjer 0 -10

Investert i varige driftsmidler

Salgssum varige driftsmidler (43)

Endring i langsiktige fordringer 110 1 325

Endring i langsiktig gjeld (23) (950)

B: Netto likviditetsendring fra investeringer 44 365

Netto endring i likvider gjennom året (A + B) 8 858 (4 054)

Likviditetsbeholdning 1.1 45 382 49 436

Likviditetsbeholdning 31.12 54 240 45 382

Å R S M E L D I N G

10

REGNSKAPSPRINSIPPER

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld.

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp.

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Regnskapsføringen av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard For Pensjonskostnader (NRS 6). Ved verdsettelsen av pensjonsforpliktelser er det benyttet estimert verdi ved regnskapsavslutningen. De estimerte verdiene korrigeres hvert år i samsvar med ny beregning foretatt av aktuar.

Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på leveringstidspunktet

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er beregnet med 22% / 23% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier.

Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og skattevirkningen er beregnet på nettogrunnlaget.

Alle tall er i hele tusen med mindre annet er opplyst.

KONSERNREGNSKAP

Regnskapslovens§3-2 sier at et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap dersom selskapets datterselskaper er av uvesentlig betydning.

Ræginvest AS anses å være uten betydning. Det utabeides derfor ikke konsernregnskap.

Det vises til note 8 som viser informasjon om selskapet.

Noter til regnskapet for 2018

2018

11

NOTE 1 SALGSINNTEKTER

Overtatt i eget mottak samt direktelev. i utlandet: 2018 2017

Overtatt i eget mottak 298 205 300 762

Dispensasjonssalg 8 312 8 679

Leppefisk 61 501 62 494

Direkte levert - Sverige 8 683 9 547

Direkte levert - Danmark 53 899 26 442

Direkte levert - Storbritannia 33 941 45 467

Sum 464 541 453 391

Omsatt direkte av Sk.fisk (mottaksgarantien): 2018 2017

Norge 22 362 28 969

Sverige 15 660 25 440

Danmark 265 175

Sum 38 287 54 584

NOTE 2 ANDRE INNTEKTER

2018 2017

Føringstilskudd 1 911 2 242

Leieinntekter 2 383 2 318

Lagsavgift 10 168 11 080

Andre driftsinntekter 1 367 1 400

Sum 15 829 17 041

NOTE 3 PAKKING, FRAKT M.M.

2018 2017

Fraktkostnader 4 369 4 996

Mottaks- og pakkekostnader 3 987 5 852

Håndteringskostnader 155 112

Varekjøp, emballasje m.m. 65 649

Sum 8 576 11 608

Å R S M E L D I N G

12

NOTE 4 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.V.

2018 2017

Lønn/honorarer/dagpenger 5 275 4 547

Folketrygdavgift 786 679

Pensjonskostnader 315 293

Endring forskuddsbetalt pensjon 571 129

Sum 6 946 5 648

Antall årsverk til grunn for lønnsutbetaling har i løpet av året vært 4,6.

Ytelser til ledende personer i selskapet

Lønn/honorarer 1 179 1 170

Styrehonorarer 510 461

Pensjonskostnader 143 138

Andre ytelser 40 32

NOTE 5 ANLEGGSMIDLER/DRIFTSMIDLER

Spesifikasjon av anlegg, maskiner, innredninger og utstyr:

Mask/Utstyr Bygninger SUM

Kostpris 1.1 14 256 42 358 56 614

Årets tilgang 43 43

Årets avgang

Kostpris 31.12 14 300 42 358 56 657

Akk. av- og nedskrivninger 1.1 13 655 30 095 43 750

Tilbakeført ved avgang

Årets avskrivninger 327 2 283 2 610

Akk. av- og nedskrivninger 31.12 13 982 32 378 46 360

Bokført verdi 31.12 318 9 980 10 297

Avskrivningssatser som er benyttet er 10-20% på maskiner/inventar, 6% på bygninger og 33% på kontormaskiner.Skagerakfisk leier kontorer i 2.etg i Lagmannsholmen 1 av Kristiansand Havnevesen.

NOTE 6 ANNEN DRIFTSKOSTNAD

Revisjonshonorar er belastet/avsatt med kr 115.000, konsulentbistand med kr 25 827.Beløpene er eks mva.

2018

13

NOTE 8 AKSJER PR 31.12 (Beløp i hele kroner)

Selskapetstotale AS-kap.

Bokført verdihos eier

Bokført EKResultat

etter skatt

Ræginvest AS 100 000 117 969 817 050 -17 124

Forretningskommune for Ræginvest AS er Kristiansand. Skagerakfisk eier samtlige aksjer (100 stk) i Ræginvest.

NOTE 7 SKATT

Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Ned-enfor er gitt en spesifikasjon av de midlertidige forskjellene, samt beregningen av utsatt skatt/utsatt skattefordel.

Beregning av utsatt skatt 31.12.18 31.12.17 Endring

Positive midlertidige forskjeller

Gevinstkonto 1 337 1 671 334

Driftsmidler

Forskuddsbetalt pensjon 4 161 4 731 571

Sum positive midl. forskjeller 5 498 6 402 905

Negative midlertidige forskjeller

Kundefordringer 1 483 1 713 -230

Driftsmidler 8 715 7 166 1 549

Sum negative midl. forskjeller 10 197 8 878 1 319

Gr.lag for utsatt skatt/-fordel -4 700 -2 476 2 224

Utsatt skatt/-fordel (23%/24%) -1 034 -570 464

Beregning av årets skattegrunnlag 2018 2017

Regnskapsmessig resultat før skatter 2 319 4 859

Endring midlertidige forskjeller 2 224 2 185

Avsatt tilbakebetaling lagsavgift -1 500 -3 500

- herav uten fradrag 877

Ikke fradragsberettige kostnader/inntekter 0

Skattepliktig inntekt 3 043 4 421

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Inntektskatt 701 1 061

Formueskatt 120 119

Endring skatt 2016 -8

Endring utsatt skatt / -fordel -464 -500

Sum skattekostnad 356 673

Å R S M E L D I N G

14

NOTE 9 PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG -FORPLIKTELSER (Beløp i hele kroner)

Skagerakfisk Skagerakfisk SA har pensjonsordning som omfatter i alt 12 personer, hvorav 1 er aktiv. Denne tilfredstiller lov om OTP. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra Folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygning organisert i et forsikringsselskap. Storebrand Pensjonstjenester har foretatt beregning av forpliktelsen ihht norsk regnskapsstandard. Pensjonsordningen er lukket med virkning fra 2007.

For ansatte som har startet i bedriften etter 2007 (3 personer) er det opprettet en pensjon-sordning (OTP) med innskuddsfritak for de ansatte. Ordningen medfører at bedriften betaler 7% av lønn opp til 12G i pensjon til den enkelte ansatt samt 18,1% i tillegg av lønn mellom 7,1 og 12G

Netto pensjonskostnad 2018 2017

Sikret Sikret

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 179 060 158 286

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 4 297 4 115

Avkastning på pensjonsmidler -346 526 -259 868

Forvaltningskostnader 212 718 226 301

Administrasjonskostnad 14 083

Amortisering av aktuarielt tap (gevinst) 506 917

Resultatførte planavvik/estimatendringer

Arbeidsgiveravgift

Netto pensjonskostnad ytelsesplaner inkl. aga 570 550 128 834

Netto pensjonsmidler- og forpliktelser 2018 2017

Netto beregnede pensjonsforpliktelser 16 749 223 16 565 253

Pensjonsmidler ved periodens begynnelse 18 043 000 18 439 000

Netto faktiske midler 1 293 777 1 873 747

Ikke resultatført aktuarielt tap 2 867 154 2 857 734

Netto pensjonsforpliktelse (overfinansiering) 31.12 4 160 931 4 731 481

Økonomiske forutsetninger: 2018 2017

Diskonteringsrente 2,6 % 2,4 %

Forventet lønnsregulering 2,8 % 2,5 %

Forventet G-regulering 2,5 % 2,3 %

Forventet pensjonsøkning 0,8 % 0,5 %

Forventet avkastning på fondsmidler 4,3 % 4,1 %

2018

15

NOTE 10 BANKINNSKUDD

Bankinnskuddet inkluderer bundne skattetrekksmidler med kr 375 713,-.

NOTE 11 EGENKAPITAL

Spesifikasjon av egenkapitalAndels

kapital (1)Reserve

fondAnnen

egenkapital Sum

Regnskap 31.12.2017 18 16 781 49 461 66 260

Tilført fra årets drift 1 963 1 963

Avsatt til etterbetaling lagsavgift -1 500 -1 500

Regnskap 31.12.2018 18 16 781 49 924 66 723

(1) 35 andeler á kr 500

NOTE 12 KONSERNMELLOMVÆRENDE

2018 2017

Langsiktige fordring, Ræginvest AS

Langsiktig gjeld, Ræginvest AS 313 336

Netto -313 -336

Det er følgelig ikke utarbeidet konsernregnskap

Å R S M E L D I N G

16

Revisors beretning

2018

17

Å R S M E L D I N G

18

HOVEDTALL FOR OMSETNING Skagerakfisk organiserer omsetningen av villfangede marine ressurser som leveres langs kysten fra Rogaland til svenskegrensen eller som leveres direkte i utlandet av fiskere bosatt i Lagets distrikt.

I beretningsåret endte den samlede omsetning gjennom Skagerakfisk på 495 mill. kr. Omsetningen fordelte seg på reke 271 mill. kr., leppefisk 62 mill. kr. og torsk 62 mill. kr. Øvrige fiskeslag stod for 100 mill. kr. Totale landinger ble redusert med 5,8 % fra 11.901 tonn til 11.410 tonn rund vekt.

Antall landinger registrert i Lagets distrikt var 20.053, en nedgang på 7,1 % fra året før.

Graf: Antall landinger av råstoff fra fartøy i Skagerakfisk sitt distrikt i årene 2000-2018

REKEMYNDIGHETENES REGULERINGERRekekvoten for 2018 ble i starten av året fastsatt til 6.226 tonn, men justert ned til 5.239 tonn etter at

resultatene fra vinterens kvotetokt ble kjent. Reke-fisket i Skagerrak/Nordsjøen i 2018 ble kvoteregulert i hovedsak etter samme prinsipper som året før.

Graf: Norsk rekekvote og fangst i perioden 2001-2018 (i tonn).

Kvotefleksibilitet ved årsskiftet er innført i rekefisket, hvor et over- eller underfiske på inntil 10 % i kvoteåret kan belastes eller godskrives kvoten med et tilsvarende kvantum året etter.Kvoten for 2017 ble ikke oppfisket og 612 tonn ble lagt til kvoten for 2018. 5.851 tonn ble delt i følgende periodekvoter:

Januar - april 2 075 tonn

Mai - august 1 888 tonn

September - desember 1 888 tonn

Fisker kan, med unntak av siste periode, forskuttere maksimalkvoten i den påfølgende perioden med inntil

Virksomhetsrapport

2018

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

 Norsk kvote  Fisket Norge

Antall landinger av råstoff fra fartøy i Skagerakfisk sitt distrikt i årene 2000-2018

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

19

15 %. Enkelte fartøy benyttet seg av ordningen i 2018.

Maksimale fartøykvoter for 2018 ble fastsatt til:

Januar - april 20 tonn

Mai - august 18 tonn

September - desember 18 tonn

I 2018 ble det åpnet for rekefiske på Kristi himmelfartsdag. For øvrig ble helligdagsfredningen videreført, samt at fartøy under 20 meter største lengde kan fortsette fisket innenfor et garantert kvantum på 7 tonn i hver av de tre periodene selv om periodekvotene er oppfisket. Den 31/7 ble den maksimale fartøykvoten for 2 periode økt fra 18 til 25 tonn. Den 16/11 ble den maksimale fartøykvoten for 3. periode økt fra 18 tonn til 25 tonn.

SALGSLAGETS REGULERINGERAv hensyn til omsetningen har leveringen av kokte reker for det svenske markedet vært kvoteregulert i perioden 18/12-17 - 18/2-18 etter følgende fordeling:

Fartøy-kvote

Kvote pr. rettighet

Fartøy u/11m 250 kg

Fartøy o/11 m uten mannskap 300 kg

Fartøy o/11 m med mannskap 250 kg 225 kg

KVANTUMS- OG VERDIUTVIKLINGDet ble i 2018 omsatt 4.141 tonn reker mot 5.082 tonn i 2017, en nedgang på 18 %. Førstehåndsverdien for reker utgjorde 271 mill. kr. mot 294 mill. kr. året før.

Graf: Utvikling i kvantum (i tonn) og verdi (i mill. kr.) for reker i perioden 2013-2018.

Fangstene i 2018 fordelte seg relativt jevnt over året, men med markant nedgang i september, november og desember.

Graf: Utvikling i kvantum reker 2017 og 2018 per måned (i tonn).

Graf: Utvikling i kvantum (i tonn) og verdi (i mill. kr.) for reker i perioden 2013-2018.

0

50

100

150

200

250

300

350

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Kvantum (tonn) Verdi (mi ll.)

Graf: Utvikling i kvantum reker 2017 og 2018 per måned (i tonn).

0

100

200

300

400

500

600

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

2018 2017

Å R S M E L D I N G

20

KOKTE REKER Kvantum kokte reker ble 2.211 tonn i 2018, en nedgang på 17,7 % i forhold til året før. Gode priser gjennom året sørget for at verditapet begrenset seg til 6,1 % og endte opp på 237 mill. kr. 84,8 % av kvantumet ble omsatt innenlands, mot 78,6 % i 2017.

År Kvantum (tonn) Verdi (mill.)

2013 1 917 178

2014 2 248 189

2015 2 472 206

2016 3 041 249

2017 2 688 252

2018 2 211 237

Tabell: Utvikling i kvantum (i tonn) og verdi (i mill. kr.) kokte reker.

Graf: Utvikling i kvantum kokte reker per måned i 2017 og 2018 (i tonn).

Prisutviklingen for kokte reker i 2018 har gjennom-gående ligget høyere enn året før. Dette skyldes økte minstepriser og bedre priser i eksportmarkedet. Gjennomsnittspris til fisker i 2018 ble kr. 107,09 en økning på 14,2 % i forhold til året før.

Graf: Prisutvikling kokte reker per måned i 2017 og 2018.

År Snittpris

2013 92,90

2014 83,91

2015 83,48

2016 81,90

2017 93,81

2018 107,09

Tabell: Prisutvikling kokte reker i perioden 2013-2018.

MINSTEPRISERPris i eget mottak for salg innenlands har vært løpende diskutert med mottakerne/kjøperne.

Uke Minstepris

1-13 85

14-19 105

20-23 95

24-33 132

27-32 125

34-42 122

43-52 107

Tabell: Minstepriser kokte reker i 2018.

Gjennomsnittlig minstepris i 2018 ble kr. 110,33 mot kr. 96,81 året før, og er det høyeste nivået noensinne, målt i nominelle kroner.

Graf: Utvikling i minstepriser for kokte reker i perioden 1999-2018.

2018

Utvikling i minstepriser for kokte reker i perioden 1999-2018.

0

20

40

60

80

100

120

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Graf: Utvikling i kvantum kokte reker per måned i 2017 og 2018 (i tonn).

0

50

100

150

200

250

300

350

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

2018 2017

Prisutvikling kokte reker per måned i 2017 og 2018.

0,00

20,00

40,00

60,00

80,00

100,00

120,00

140,00

160,00

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

2018 2017

21

KOKTE REKER – EKSPORT Ifølge svenske tollmyndigheter ble det benyttet om lag 580 tonn av den frie tollkvoten for saltkokte reker på 800 tonn til Sverige.Det ble eksportert, ifølge norsk eksportstatistikk 541 tonn til Sverige i 2018, mot 709 tonn året før. Eksporten fra Skagerakfisk sitt distrikt utgjorde 395 tonn mot 576 tonn året før. Sverige er et viktig sekundærmarked for kokte reker og det eksporterte kvantum fordeler seg med 43 %, 16 % og 41 % på de tre rekeperiodene. Eksportert kvantum fra Skagerakfisk sitt distrikt er ned 28,5 % i forhold til året før.

Graf: Kvantumsutvikling kokte reker eksport per måned i 2017 og 2018 (i tonn).

Prisutviklingen har i hovedsak vært bedre enn året før. I gjennomsnitt steg prisene i eksportmarkedet med 18,8 %. En kort og rask økning i levert kvantum i oktober bidro til et prisfall og gjorde at måneden ble årets tredje svakeste.

Graf: Prisutvikling kokte reker eksport per måned i 2017 og 2018.

RÅREKER Tilførselen av råreker til pilling ble redusert med 19,4 % i forhold til året før. I andel av total rekefangst utgjorde råreker 46,6 % mot 47,1 % i 2017.

Etterspørselen etter ferske råreker har vært god, og omsetningen forløpt tilfredsstillende uten begrensninger i fisket. Prisene har vært stabile.

Rekene er levert til produsenter i Norge, Sverige og Danmark, hvorav i Norge til de to rekefabrikkene Finny Sirevåg AS og Løining AS.

År Kvantum (tonn) Verdi (mill.)

2013 2 084 22

2014 2 405 19

2015 2 488 29

2016 3 026 53

2017 2 395 42

2018 1 930 34

Tabell: Utvikling i kvantum (i tonn) og verdi (i mill. kr.) råreker i perioden 2013-2018.

Prisutviklingen for råreker har vært stabil. Gjennomsnittsprisen i 2018 økte med 0,8 % fra kr. 17,57 til kr. 17,71.

Kvantumsutvikling kokte reker eksport per måned i 2017 og 2018 (i tonn).

0

20

40

60

80

100

120

140

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

2018 2017

Prisutvikling kokte reker eksport per måned i 2017 og 2018

020

4060

80100

120140

160

180

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

2018 2017

Tøff hjemreise fra revet for Høvågtrål (foto: Rune Wilhelmsen)

I samarbeid med rekepillenæringen ble sortimentet av markedsmessige hensyn endret i 2018. Fra og med 28/5-18 er sortimentskodene små og medium slått sammen. Endringen medfører en forenkling for fartøy og fabrikk.

2013 2014 2015 2016 2017 2018

max 125 stk/kg 15,74 16,07 19,23 27,50 26,12 25,74

sams /ny fra 28/5-18) 18,12

medium 10,37 9,00 12,85 18,20 19,23 19,08

små I 10,70 8,13 11,54 15,69 16,40 16,43

små II (utgått f.o.m. 2017 8,20 5,06 7,35 14,80

små III 0,45 3,79 5,07 6,11

Tabell: Prisutvikling råreker per sortiment i perioden 2013-2018.

FISK Samlet omsatt fangst av fisk (eks. reke og leppefisk) i 2018 ble 7.098 tonn rund vekt til en førstehåndsverdi på 162 mill. kr. Dette representerer en oppgang i kvantum på 7,5 %, og en verdivekst på 15,8 %. Prisene økte i gjennomsnitt med 7,8 %.

Fiskeslag som bidro sterkest til verdiendringene i 2018 var torsk, breiflabb, sei og lyr. På den annen side trakk hyse noe ned.

Torsk økte med 17,4 % i verdi fra 52,6 mill. kr. til 61,8 mill. kr, som skyldes økte landinger på 9,8 % og en prisøkning på 7 %. Breiflabb økte med 126,1 % i verdi fra 6,3 mill. kr. til 14,3 mill. kr., som skyldes økte landinger på 102,7 % og en prisøkning på 11,5 %. Sei økte med 46,2 % i verdi fra 11,3 mill. kr. til 16,5 mill. kr., som skyldes økte landinger på 52,8 %. Prisen falt med 4,3 %. Hyse falt i verdi med 30,7 % fra 9,8 mill. kr. til 6,8 mill. kr., som skyldes reduserte landinger med 43,3 %. Prisen økte med 22,2 %.

Hyse, lysing, sei og torsk står for 74 % av fisket kvantum rund vekt og 65 % av verdien. Utvikling i kvantum og pris har vært som følger:

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Hyse 161 742 705 359 676 384

Lysing 140 273 1 271 1 600 1 153 850

Sei 1 396 1 522 2 441 2 008 1 175 1 795

Torsk 1 403 1 676 2 187 1 875 2 012 2 209

Tabell: Utvikling i fangst i kvantum rund vekt for utvalgte fiskeslag.

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Hyse 10,65 13,79 15,31 16,66 14,43 17,62

Lysing 12,74 14,06 14,53 13,19 19,27 24,55

Sei 7,97 9,71 10,85 11,27 9,61 9,19

Torsk 20,51 20,53 22,68 23,50 26,16 27,98

Tabell: Utvikling i snittpris rund vekt for utvalgte fiskeslag.

Minsteprisene for innlandssalg har vært diskutert med kjøperne i to møter i 2018.

Å R S M E L D I N G

22

2018

23

EKSPORT AV FISK (EKS. REKE OG LEPPEFISK) Fisk levert gjennom mottaksgarantien er solgt over Göteborgs Fiskauktion og Hirtshals Fiskeauktion. Den norske kronen har over tid vært svak målt mot andre viktige valutaer i eksportmarkedet. Dette gir gunstige betingelser for eksport. Den danske kronen har styrket seg ytterligere og økte i snitt med 2,7 % i forhold til året før. Den svenske kronen svekket seg med 3,3 %.

Kvantum fisk levert gjennom mottaksgarantien var 196 tonn (innveid vekt) og er en oppgang fra året før på 11.7%

Fisk levert direkte i utlandet økte med 15,8 % i verdi fra 74,1 mill. kr. til 89,5 mill. kr., som skyldes økte landinger på 7,5 % og økte priser på 7,8 %. Totalt utgjør direkte leverte landinger i utlandet 36,9 % av kvantum og 19,5 % av omsetningsverdien gjennom Laget. Danmark står for 53,3 %, Storbritannia 44,3 % og Sverige 2,4 %. Landingene i Danmark har mer enn doblet seg fra foregående år til 2.245 tonn i 2018. Verdien økte tilsvarende fra 26 mill. kr. til 54 mill. kr.

LEPPEFISKDet ble omsatt 4,3 mill. stk. leppefisk i 2018 mot 5,8 mill. stk. året før, en reduksjon på 24,9 %. Førstehåndsverdien utgjorde 61,5 mill. kr., mot 62,5 mill. kr. året før, en reduksjon på 1,5 %.

Graf: Verdiutvikling av leppefisk i mill. kr.

Det var tilbakegang i fangstene av bergnebb, med nær 24 % reduksjon i antall i forhold til året før. Berggylt økte med 11 %, mens grøngylt hadde en tilbakegang vel 34 %.

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Berggylt 264 304 228 303 369 410

Bergnebb 2 384 3 139 2 002 2 358 3 529 2 693

Grøngylt 347 900 1 883 2 090 1 880 1 236

Totalt 2 995 4 342 4 112 4 750 5 778 4 338

Tabell: Utvikling i fangst av leppefisk i 1.000 stk.

Graf: Verdiutvikling av leppefisk i mill. kr.

0

10

20

30

40

50

60

70

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Å R S M E L D I N G

24

Gjennomsnittlige priser for leppefisk økte med 31,3 % i 2018 i forhold til året før. Delvis på grunn av generelt økte minstepriser, hvor bergnebb ble økt fra kr. 8,50 til kr. 12,50, grøngylt økt fra kr. 8,00 til kr. 10,50, og berggylt ble økt fra kr. 25,00 til kr. 30,00.

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Berggylt 21,31 23,12 24,80 26,85 2738 30,51

Bergnebb 5,63 5,98 5,80 7,42 9,85 13,08

Grøngylt 10,73 9,83 9,92 9,94 9,59 11,15

Tabell: Utvikling i snittpriser per stk. for leppefisk.

Myndighetene innførte lukking av leppefisket i 2018, og fastsatte en kvote på 4 mill. stk. fisk. Fiskeperioden ble fastsatt fra 17/7-31/10.

Kvoten ble fordelt med 3,6 mill. stk. fisk i lukket gruppe, og 0,4 mill. stk. fisk i åpen gruppe (10 %). Fartøy i lukket gruppe ble tildelt en fartøykvote på 45.000 (som ble økt til 50.000 den 12/9), samt at fartøy i åpen gruppe ble tildelt en fartøykvote på 6.000. Fisket i åpen gruppe ble stoppet 7/8.

I lagets distrikt var det registrert 201 fangstleverandører av leppefisk i 2018. Deltakelsen i lukket gruppe var 92 og i åpen gruppe 109.

Det var registrert fire kjøpere av leppefisk i 2018, hvorav 88 % av fisket kvantum ble levert til to kjøpere.

SJØKREPS Det ble levert 102 tonn sjøkreps mot 86 tonn i 2017, en kvantumsvekst på 19,2 %.Førstehåndsverdien utgjorde 11,8 mill. kroner, mot 10,8 mill. kr. året før, en verdivekst på 9,8 %. Det ble levert 19,9 tonn direkte i utlandet. Pris til fisker gikk ned med 7,9% fra kr. 127,39 til kr. 115,58.

År Rund vekt (tonn) Snittpris

2013 77 108,86

2014 89 109,90

2015 93 118,20

2016 88 123,58

2017 86 127,39

2018 102 115,58

Tabell: Gjennomsnittspriser og kvantum i tonn rund vekt for sjøkreps i perioden 2013-2018.

Av totalkvantum rund vekt ble det levert 49 tonn kokt, 41 tonn rå og 12 tonn levende til hhv. kr. 124,77 – kr. 94,39 og kr. 149,02.

HUMMER Hummeromsetningen i 2018 utgjorde 9,3 tonn mot 10,8 tonn året før, og ble i det vesentlige omsatt innenlands.

Førstehåndsverdien ble på 3,5 mill. kr. mot 3,8 mill. kr. året før.

2018

25

Sortiment 2013 2014 2015 2016 2017 2018

1,2-2 kg 594 692 792 776 437 250

25 cm - 1,2 kg 10 533 8 904 10 026 9 053 10 280 9 002

o/2 kg 582 601 78 79 41 89

Totalt 11 709 10 197 10 896 9 908 10 758 9 341

Tabell: Utvikling i fangst av hummer i rund vekt i kg. fordelt på sortiment.

Hummer fra 25 cm – 1,2 kg står for 96,4 % av omsetningen. Minsteprisen for prima hummer innenlands har vært 300 kr/kg, mot 280 kr/kg i 2017. Pris til fisker økte med 5,6% fra kr. 349,93 til kr. 369,70.

Sortiment 2013 2014 2015 2016 2017 2018

1,2-2 kg 195,53 287,92 267,95 280,16 295,66 301,91

25 cm - 1,2 kg 268,74 290,82 303,12 315,89 352,76 372,96

o/2 kg 189,81 194,06 167,45 175,13 229,73 232,45

Totalt 261,10 284,92 299,59 311,96 349,93 369,70

Tabell: Utvikling i pris for hummer i perioden 2013-2017.

ÅL Det ble for 2018 gitt tillatelse av fiskerimyndighetene til forskningsfangst av ål i sjø. Utvalgte fiskere fikk tillatelse til å fiske inntil 700 kg. ål i perioden fra oppstart av fisket etter leppefisk til 31/10. Det ble gitt 19 tillatelser i Lagets distrikt, som tilsvarte et fangstvolum på maksimalt 13.300 kg. De to siste årene med forskningsfangst avdekket liten interesse for ål i det norske markedet, og det stod igjen nær 4.000 kg. av fisket kvantum ål på ved utgangen av 2017. Samtidig gjelder fortsatt et importforbud i EU.På bakgrunn av dette ble leveringsbestemmelsene for ål i 2018 fastsatt slik at omsetning av ål måtte avklares mellom den enkelte fisker og kjøper. Samtidig ble det anledning til å søke om kaisalg i tilfeller hvor fisker hadde store vanskeligheter med å få levert sin fangst på ordinær måte. Det ble ikke fastsatt minstepris.

Det ble fisket 844 kg ål i 2018 til en verdi av kr. 52.953,-. Stor ål over 800 g. stod for 44 % av kvantumet.

ANDRE ARTERStillehavsøsters hører ikke naturlig hjemme i våre farvann og er sortlistet, samt har de siste årene hatt en eksplosiv utvikling langs Skagerrakkysten.Den representerer en miljømessig utfordring med sine skarpe skjellkanter og overgroing av populære badestrender. Men den har også et markedsmessig potensial. I Norge konsumeres det lite østers, men på verdensbasis er den et populært produkt.I 2017 etablerte to selskap seg med formål om å høste stillehavsøsters for salg. Det ble høstet ca. 3,3 tonn i 2018 mot 5,2 tonn året før. For andre arter vises til vedlagte fiskeristatistikk.Tall i virksomhetsrapporten kan bli justert fra en årsberetning til en annen. Dette skyldes at det kan ta tid før endelig avstemte tall foreligger, samt effekter av foretatte korreksjoner som har tilbakevirkende kraft.

Å R S M E L D I N G

26

MOTTAKSSTASJONER OG KJØPERE Det er ved årsskiftet registrert 17 ordinære mottakere/kjøpere innen Lagets distrikt. I tillegg har det vært registrert fire kjøpere av leppefisk, hvorav de to største står for 88 % av omsetningsverdien.Det er avholdt to møter med mottakerne/kjøperne for å diskutere felles problemstillinger knyttet til førstehåndsomsetningen, herunder forretningsregler, råstoffpris og landingsforskriften.

2017 2018

Arendal Fiskemottak 311 265

Brd. Berggren - Hvasser 182 154

Brd. Berggren - Sandefjord 257 242

Brd. Skogen Fiskehandel 50 62

Båly Fisk 1 241 1244

Domstein Sjømat avd Kr.sand 1 021 650

F/S Grimstad 410 358

Fiskebrygga Lillesand AS - 6

Fiskelaget 810 920

Fiskesalg 792 594

Fjordfisk - Skjærhallen 29 17

Fjordfisk - Son 23 31

Fjordfisk - Utgårdskilen 1 038 871

Hidra Fiskemottak - 37

Kragerø Sjømat AS 223 204

Langesundfisk 337 264

Nevlunghavn 32 47

Reinhartsen 243 267

Risør Fiskemottak 430 437

Skalldyr Norge AS 65 1,4

Ulland 218 245

Danmark 1 069 2 246

Skottland 2 691 1 869

Sverige 106 101

Kaisalg 94 65

Leppefisk 221 209

Andre godkjente kjøpere 5 2

Totalt 11 901 11 410

TABELL Ilandført kvantum i tonn rund vekt fordelt på sted.

DISPENSASJON FOR SALG AV EGEN FANGST Det ble omsatt for 5,5 mill. kr. i dispensasjonssalg i 2018, mot 7,2 mill. kr. året før. Det ble tildelt 18 ordinære kaisalgstillatelser hvorav 12 innenfor Drøbak/Storsand. For krabbe ble det gitt 25 kaisalgstillatelser.

2018

27

LEVERING I UTENLANDSK HAVN Levering i utland har foregått til offentlige auksjoner i Sverige, Danmark og Skottland.

Innmelding og utskriving av fangstsertifikater gjennom Catch Certificate SA har fungert tilfredsstillende.

Innmelding av fangst i henhold til NEAFC havnestatskontroll ble i 2018 utført som en tilleggstjeneste via ordningen med fangstsertifikater. Oppdraget ble utført av Sildelaget på vegne av Skagerakfisk. Manglende kompatibilitet mellom systemer medfører at innmeldingen må utføres delvis manuelt.

FANGSTSERTIFIKATER Laget er sammen med øvrige salgslag andelshaver i samvirkeforetaket Catch Certificate SA som utsteder sertifikater for eksport av fisk til EU. Skagerakfisk bekrefter med sertifikatene at sluttseddelført fangst innen Lagets distrikt er lovlig fanget.

FØRINGSTILSKUDD Fiskeflåten i Lagets distrikt består i hovedsak av små kystfartøy, med begrenset mobilitet, som fisker ut i fra hjemmehavn. Fangsten leveres dagsfersk til et desentralisert mottaksapparat.

Føringstilskuddet bidrar til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø, samt til å utjevne geografiske forskjeller som påvirker fiskernes pris/inntekt. Føringstilskuddet er også med på å bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder.

Skagerakfisk hadde til disposisjon 2,192 mill. kr. til føringstilskudd i 2018.

Tildelte midler i 2018 er disponert som følger (tall i hele 1000 kr):

Sum Reker Fisk Krabbe

Tot. anvendt 1 911 1 506 363 42

Det gjenstår 0,281 mill. kr. som er overførbar til 2019.

Føringstilskuddet er benyttet på samme måte som tidligere.

Fisker er i gjennomsnitt utbetalt et tilskudd på 1,19 kr. pr. kg. for 2018 der hvor pris til fisker har vært lavere enn gjeldende minstepris, til delvis dekning av kostnader til pakking og føring av fersk fisk og råreker fra mottaksstasjon til produksjons-, pakke- eller salgsanlegg.

MILJØSERTIFISERING Fem fiskeslag i Skagerrak og Nordsjøen er ved inngangen til 2019 sertifisert i henhold til MSC-standarden (Marine Stewardship Council): reker (varighet til 2021) og torsk/sei/hyse/lysing (varighet til 2023).

Miljøsertifiseringer skjer i samarbeid med Norges Fiskarlag, Norges Sjømatråd og berørte salgslag. Finansieringen stilles av Norges Sjømatråd og berørte salgslag fordelt etter omsetning av den aktuelle art.

Skagerakfisk administrerer og eier sporbarhetssertifikatet MSC for en gruppe av 13 fiskemottak langs Skagerrakkysten. Dette betyr at reker landet av fiskere i Lagets distrikt hos fiskemottakene som omfattes av sertifikatet oppfyller kravet til sporbarhet i henhold til MSC-standarder.

Deler av markedet etterspør sporbarhetsmerking av reker, og sertifiseringen vil åpne opp muligheter for mottakerne å imøtekomme dette.

RESSURSKONTROLL Salgslagets kontrollplikt og kontrollansvar er nedfelt i fiskesalgslagslova, havressurslova, instruks om salgslagenes kontrollplikt og forskrift om inndragning av fangst, samt Skagerakfisk sine forretningsregler.

Det er i 2018 gjort vedtak om inndragning av kr. 375.226,- for brudd på bestemmelser i havressursloven, og de inndratte midler er benyttet til kontrollformål. Saldo inndratte midler til nyttår er kr. 4.542.110,-.

STØTTE OG BEVILGNINGER Laget har bidratt til dekning av felles kostnader til velferdstjenester gjennom Norges Fiskarlag. Lagets andel i 2018 har vært kr. 22.499.

Laget har dekket kostnader til møtevirksomhet med videre i fylkeslag og lokallag med kr. 34.260 i 2018.

Laget har i nært samarbeid med de øvrige fiskesalgslagene, gitt økonomisk bidrag til Fiskesprell og NM i sjømat samt finansieringen av stillingen som miljørådgiver i Norges Fiskarlag.

Laget har gitt økonomisk bidrag til diverse andre lokale fiskeriarrangementer langs Skagerrakkysten.

Å R S M E L D I N G

28

SAMARBEID MED ANDRE SALGSLAG Foreningen Norsk Villfisk – samarbeidsorgan for salgslagene, organiserer de seks fiskesalgslagene i Norge (Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Rogaland Fiskesalgslag, Skagerakfisk og Norges Sildesalgslag), og landets ca. 11.000 fiskere omsetter all sin fisk gjennom salgslagene.

Foreningen drøfter felles utfordringer knyttet til stabile rammevilkår for næringen, bedre markedsadgang og en forutsigbar sjømatpolitikk. Foreningen deltok under Arendalsuka i 2018 med eget program.

Foreningen eier i fellesskap Norsk Villfisk SA. Formålet med samvirkeforetaket er å fremme medlemmenes økonomiske og omsetningsmessige interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Det har ikke vært noen økonomisk aktivitet i foretaket i 2018.

I tillegg til samarbeidsorganet Norsk Villfisk, samarbeider Laget med salgslagene i Sør om IT-løsninger, samt andre områder hvor man har sammenfallende interesser.

Skagerakfisk deltok med sitt styre, leder for kontrollkomiteen og direktør i et felles møte med Rogaland fiskesalgslag og Vest-Norges Fiskesalslag 16/3-18 for å drøfte hvordan samarbeidet mellom salgslagene kunne utvikles, herunder også spørsmålet om ulike former for fusjon.

Spørsmålet ble drøftet i styremøte i Skagerakfisk 19/4, hvorpå man konkluderte med man står fast ved innholdet i brevet sendt de to salgslagene 10/3-17.

Laget mottok den 21/4-18 en ny henvendelse fra Rogaland Fiskesalgslag med invitasjon til en fusjon av de to salgslagene. Styret i Skagerakfisk behandlet saken den 7/6-18 og fattet følgende vedtak:

«Styret stiller seg positive til fusjonssamtaler med Rogaland fiskesalgslag, og deler styret i Rogaland fiskesalgslag sin oppfatning om at Lagene har betydelige sammenfallende interesser.

Styret i Skagerakfisk har utnevnt sitt arbeidsutvalg, bestående av styreleder Jan H. Bredsand, nestleder Jan Øystein Dyrstad og Roar Bekkevik, til å representere Laget i kommende drøftelser om sammenslåing. I tillegg deltar direktør Kjell-Arild G. Tøfte.»

I løpet av tre møter 17/8, 20-21/9 og 23/11 har det vært ført fusjonsforhandlinger mellom Lagene, og man er kommet til enighet om å legge frem en fusjonsplan for Lagenes respektive årsmøter våren 2019. Fusjonen foreslås gjort gjeldende fra 1/1-2020.

I fusjonsforhandlingene har Lagenes arbeidsutvalg samt direktører deltatt.

2018

Reketrålere i kø for levering (foto: Skagerakfisk)

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Fiskeslag Rund vekt(i tonn)Verdi

(i 1000 kr)Rund vekt

(i tonn)Verdi

(i 1000 kr)Rund vekt

(i tonn)Verdi

(i 1000 kr)Rund vekt

(i tonn)Verdi

(i 1000 kr)Rund vekt

(i tonn)Verdi

(i 1000 kr)Rund vekt

(i tonn)Verdi

(i 1000 kr)

Akkar 0,4 9 1,9 47 5,0 167 6,4 232 3,7 147 3,3 95

Annen fisk 12,6 265 20,9 412 24,1 656 23,4 447 46,8 775 47,9 166

Annen skalldyr 0,5 23 0,5 17 0,8 25 1 31 0,5 16

Annen skate og rokke 55,5 157 66,5 299 42,5 198 57,4 201 78,9 286 77,3 312

Blålange 0,8 5 0,7 3 0,4 3 0,8 5 0,9 4 2,1 15

Breiflabb 157,7 4 276 181,1 5 154 153,9 4 987 193,2 5 813 214,9 6 313 435,7 14 274

Brisling 2,7 107 1,6 61 2,7 109 4,6 187 4,9 199 6,4 258

Brosme 23,7 401 10,5 182 12,5 238 18,9 346 21,1 327 32,3 478

Fjordsild 6,4 153 8,5 153 6,2 122 4,9 91 5,9 93 5,2 74

Glassvar 3,1 168 17,5 576

Gråsteinbit 3,7 107 8,6 228 20,7 493 22,2 489 17,6 411 30,6 796

Havmus 3,8 22 0,3 2 0,1 0 0,2 3 1,7 48 8 200

Hummer 11,7 3 057 10,2 2 905 10,9 3 265 9,9 3 091 10,8 3 766 9,3 3 453

Hvitting 5,3 54 105,5 1 205 283,2 3 188 332,3 3 608 231,6 2 712 158,5 2 270

Hyse 161,3 1 718 742,3 10 234 704,8 10 788 368,5 5 972 676,2 9 754 383,7 6 762

Krabbe 127,9 1 743 114,6 1 647 100,5 1 870 61,0 1 736 86,6 2 696 153,2 3 726

Kveite 11,5 691 11,8 767 11,7 782 14,3 862 21,6 1 217 33,8 2 025

Laks 1,5 123 1,6 123 2,2 194 4,2 388 3,8 342 10,5 840

Lange 107,6 1 195 111,2 1 271 181,6 2 590 193 2 463 190,2 2 603 277,2 3 831

Leppefisk 140,7 22 241 154,4 33 995 163,9 36 570 188,4 47 163 214,9 62 464 171,3 61 505

Lomre 17,6 403 18,2 496 14,5 493 11,8 410 9,1 272 6,2 219

Lyr 203,0 2 896 223,9 3 124 251,1 4 066 204,9 3 684 176,8 3 282 242,9 5 094

Lysing 139,6 1 778 272,9 3 837 1 270,5 18 466 1 599,8 21 104 1 153,0 22 218 850,2 20 870

Makrell 21,4 451 25,7 463 45,0 776 35,4 653 49,1 888 39,1 714

Pigghå 60,1 671 54,8 465 29,4 272 28,2 234 25,8 213 27,4 234

Piggvar 27,9 1 701 39,2 2 812 13,1 985 8,2 594 8,5 588 10,8 775

Reke (MSC) 4 000,7 200 223 4 653,7 207 345 4 960,6 235 713 6 066,6 302 013 5 082,3 294 219 4 141 270 996

Rognkall 0,1 24 0,4 181 1,5 531 4,2 1 555 1,6 515 0,5 184

Rognkjeks 0,9 189 0,9 702 1,3 870 3,0 1 995 1,3 657 1,6 593

Rødspette 809,8 7 925 538,5 5 580 184,7 2 155 88,4 1 279 158,0 2 648 46,7 1 040

Sandflyndre 9,0 62 8,4 54 4,1 35 12,0 100 9,0 112 2 39

Sei 1 396,1 11 133 1 521,7 14 774 2 441,0 26 473 2 008,2 22 625 1 174,6 11 288 1795,2 16 504

Sjøkreps 76,5 8 202 89,5 9 831 93,5 10 902 88,4 10 762 85,8 10 765 102,3 11 819

Sjøpølse 1,3 106

Skrubbe 0,2 7 0,9 16 0,4 9 0,5 12 0,8 12 0,5 12

Slettvar 12,1 462 16,6 760 8,7 361 8,5 327 8,4 352 9,3 427

Smørflyndre 32,1 358 24,8 322 28,7 427 47,0 772 37,5 647 41,5 746

Stillehavsøsters 1,2 9 0,8 14 5,2 141 3,3 127

Torsk 1 403 28 778 1 676,1 34 417 2 187,0 49 602 1 874,4 44 189 2 021,2 52 638 2 208,7 61 797

Tunge 2,2 160 3,3 252 2,5 188 2,4 177 2,2 166 5,2 463

Øyepål 4,4 1 39,9 33 55,9 31 8,8 15

Ål 0,0 0 0,0 0 0,0 0 2,3 220 7,9 514 0,8 53

Totalt 9 054 301 726 10 728 344 143 13 275 418 572 13 647 485 875 11 901 496 503 11 410 494 501

Fiskeristatistikk UTVIKLING I RUND VEKT (I TONN) OG VERDI (I 1000 KR.)

29

2018Å R S M E L D I N G

30

Skagerakfisk SA åpnet sitt 71. ordinære årsmøte på Hotel Norge, Kristiansand den 20. april 2018. Styreleder Jan Bredsand, ønsket alle fremmøtte representanter, styret, kontrollkomité, administrasjon og gjester velkommen.

Fiskekamerater som har gått bort siden forrige årsmøte ble minnet med ett minutts stillhet, spesielt ble tidligere direktør Rollef Øystein Krabberød nevnt.Forsamlingen sang så to vers av “Mellom bakkar og berg utmed havet”.

Styreleder Jan Bredsand holdt så sin hilsningstale til årsmøtet:

ÅRSMØTETALE 2018 Ærede forsamling.

Ett år går fort, særlig når en jobber i Norges kanskje mest interessante, fremtidsrettede og spennende næring, sjømatnæringen. Sjømatnæringen med fiskeri og akvakultur som råstoff leverandør vil overta som Norges viktigste eksportsektor når olje og gassvirksomheten etter hvert flater ut og reservoarene tømmes. Vi har levd godt på denne ikke fornybare ressursen nå i 40 år og den har brakt Norge inn på verdens velferdstopp. Den har selvfølgelig bidratt til produktutvikling som også fiskeriene har nytt godt av, alle næringer har nytt godt av den kapitalen som har vært og er tilgjengelig som følge av petroleumsnæringen, men den er ikke fornybar! Det er sjømatnæringen. I 2017 ble det eksportert sjømat for 94,5 milliarder kroner. Gitt fortsatt betalingsvillige markeder, fornuftig forvaltning og dyktige yrkesutøvere, har vår næring stort vekstpotensial og vil bidra til å opprettholde den levestandarden og velstanden vi de siste tiårene har vendt oss til. Og da snakker vi nær sagt i et evighetsperspektiv. Men evighetsperspektiv har betingelser. Bærekraftig forvaltning er en selvfølge, der er Norge ansvarlig foregangsland. Men det

betinger også at vi tar vare på det marine miljøet, at det miljømessige fotavtrykket blir så lite som mulig. Der har vi ikke vært fullt så gode. Jeg nevnte det i fjor, denne hvalen som beklageligvis døde som følge av plast. Den spiste plast, trodde det var mat. Det faktum at den døde åpnet antakelig øynene på virkelig så mange at plast skikkelig ble satt på dagsorden.Norge er et havland. Norge er et plastproduserende, industrialisert, styrtrikt havland. Over 15 tonn plast havner, på verdensbasis, i havet hvert eneste minutt, tallet er anslått å stige til 60 tonn per minutt i 2050 hvis dagens forbruk av plast og manglende avfallhåndtering fortsetter. Vår næring har tatt problemet på alvor, ta for eksempel prosjektet ”Fishing for Litter” i regi av Miljødirektoratet, kjempefint tiltak, og jeg håper jo alle fiskere gjør hva de kan for å samle opp tapt redskap, og nå er det vel ingen som kaster ikke nedbrytbart avfall på sjøen lenger.

Jeg tror i årene som følger vi vil se en endret bruk av plast. Bort fra engangsbruk og emballasje, fossil plast laget av olje, og kilde til både klimautslipp og forsøpling og over til andre bruksområder og resirkulert, fornybar plast. Det antas at 80% av plasttilsiget til havet kommer fra landbaserte aktiviteter og at 70% av totaltilsiget ender på havbunnen. Tenk det! Over tid brytes dette ned i bitte små partikler og det er dokumentert plast både i torsk og blåskjell langs hele norskekysten. Sågar i snøkrabbe! Dette er bare starten på et enormt problem og det haster. Brorparten av plasten kommer fra utviklingsland. Derfor er det riktig og viktig at Norge har tatt føringen internasjonalt og er hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet. Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet ”The Business Action Platform for Oceans”, og Norge skal være hovedsponsor. Så vi skal ikke svartmale fullstendig for 2018 startet godt, nevner bare at Arctic Frontiers konferansen i Tromsø

Protokoll fra årsmøtet 20/4-2018

31

samlet 3000 deltakere fra 15 land for å diskutere hav og Arktis. Samtidig lanserte statsministeren sitt internasjonale havpanel under World Economic Forum i Davos. Dette panelet, et initiativ fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av havmeldingen, skal i løpet av de neste to årene utforme anbefalinger om hvordan en bærekraftig havøkonomi kan utvikles videre. Panelet består av statsledere fra et titalls land.

Her hjemme på berget har vi de siste ukene fått nok en tankevekker i programmet Planet Plast som NRK viser, Råfisklaget har bevilget 1 mill. kr. til rydde aksjoner og lokale skjærgårdstjenester henter oppsamlet avfall. Så fokuset er virkelig til stede og det er godt.

Dette bringer oss over til en annen type offentlighet, fokuset på den hjemlige arena.

Jeg har i flere år nevnt bekymringen for sjømatnæringens, og i særdeleshet, vår kysts manglende evne til profilering og å få fokus i det offentlige ordskifte og i befolkningens bevissthet generelt. 2017 har snudd dette inntrykket. Aldri før har vel næringsaktørene på Skagerrakkysten oppnådd å ha flere møter med Fiskeriministeren og politisk ledelse. Dette viser interesse også for vår del av kysten. I slutten av juli hadde vi besøk av Jonas Gahr Støre på kontoret vårt her i Kristiansand. Han var godt informert og stilte relevante spørsmål, og fikk selvfølgelig kloke svar og vi følte det positivt at landets da kanskje kommende statsminister viste interesse for vår næring og våre utfordringer. Dette viser et bredt tverrpolitisk fokus og det er positivt.

I august arrangerte Salgslagenes samarbeidsråd et åpent seminar på Arendalsuka. Dette er første gang salgslaga deltar på Arendalsuka som er en politisk happening hvor nær sagt alt av politikere, presse og næringslivstopper deltar. Seminaret var godt besøkt og fikk bred pressedekning. I tillegg deltok August Fjeldskår med Nesejenta, hvor vi hadde en mottakelse med god mat og drikke.

Arrangementene totalt var så vellykkede at vi vil delta også på årets Arendalsuka. Samarbeidsrådet er forøvrig døpt om til ”Foreningen Norsk Villfisk” med undertekst ”samarbeidsorgan for salgslagene” og vil som i fjor stå som arrangør.

Den nye regjeringserklæringen varsler også en tydelig satsing på sjømatnæringen og havet for å skape vekst

og utvikling. Tilgang til markedene er alfa og omega for sjømatnæringen som eksporterer om lag 95% av all produksjon. Et land som Norge er helt avhengig av handel og samkvem med resten av verden. Vi selger 30 fisk for hver vi spiser selv. De 30 kan vi ikke selge på nasjonalfølelse og ”godt norsk”, de må vi selge på reell kvalitet og å levere det markedet vil ha. Da er det viktig at regjeringserklæringen legger opp til økt næringsrettet forskning og utvikling av alle ledd i verdikjeden. Vi vil få økt fokus på et grønt næringsliv og fiskeri. Så arbeidet med å minske miljøavtrykket og oppnåelsen av klimamål må intensiveres. Dette vil styrke norsk sjømats profil som et klimaansvarlig valg.

Markedsbegrepet er vidt. Marked er vanskelig, marked er innland, marked er eksport med alle sine segmenter. Marked er politikk. Fri adgang til markedene er umåtelig viktig for ekspansjon i sjømatnæringen. Det være seg Kina/Russland, USA, eller våre nære naboer, EU og Storbritannia. Vesentlige deler av vår fisk blir landet i Skottland og fisket i britisk sektor. Derfor er resultatet av Brexit forhandlingene avgjørende for våre fiskerier. Her gjelder det å være på banen når ballen er i spill. Også EU, vårt største marked gir oss utfordringer. Vårt forskningsfiske etter ål stopper opp hvis ikke gamle markeder i EU åpnes for norsk ål. Dette er forskningsbasert, trygt overvåket av HI og det burde ikke være problematisk å få eksport/import tillatelse til land som allerede har en vesentlig omsetning av oppdrettsål. Vår tollfrie grense på 800 tonn kokt reke til EU er også et eksempel på handelsbarrierer og burde vært opphevet.

Men markedsbegrepet er mer, marked er også innland og det har sine utfordringer. Fiskeforbruket i Norge er dramatisk synkende, og situasjonen er verst blant de yngre forbrukere under 34 år. I fjor falt fiskesalget i Norge med 15 %. Utviklingen er alvorlig og stikk i strid med myndighetenes mål om en økning på 20 % innen 2021. Dersom næringen skal klare å snu trenden må tilbudet gjøres enda bedre og mer enkelt. Et annet stikkord er god markedsføring.

Den negative utviklingen er godt kjent både i næringen og blant markedsførerne, men nå tar både Norges Sjømatråd og dagligvarekjedene grep for å snu utviklingen. Blant annet skal Sjømatrådet lansere en kampanje rettet mot yngre forbrukere for å vise hvor enkelt sjømat kan lages. Tiltaket kommer ikke et minutt for tidlig, og det er samtidig positivt å registrere at dagligvarebransjen også jobber for å snu

Å R S M E L D I N G

32

trenden. Det er fire barrierer som stopper unge fra å spise fisk. For det første oppfattes fisk som krevende å lage. Dessuten oppfattes ikke fisk som godt å spise, og skepsisen til dem som ikke spiser sjømat er svært høy. Fisk oppfattes også som både dyrt og som mindre trygt å spise.

Dette viser at det er på tide å bruke mer penger på markedsføring og profilering. Andre bransjer bruker mye mer penger på markedsføring enn fiskebransjen, samtidig som fisk har blitt dyrere, har konkurrerende alternativer blitt billigere. En større matvarekjede har som mål å øke salget av fisk og sjømat med tre prosent i volum de neste årene, og for å få til dette spesialsyr de produkter mot de ulike aldersgruppene. Blant annet har de lansert produkter rettet mot de yngste forbrukerne, som er både lett og hurtig å lage. Med slike spesialutviklede produkter har denne dagligvarekjeden klart å stoppe salgsnedturen i sine butikker. Det viser med all tydelighet at der er håp for forbruket bare riktige grep tas.

For å lykkes med å øke forbruket må næringen ta grep, og da må næringen satse mye mer på markedsføring. Det nytter nemlig ikke å bygge ned markedsarbeidet her hjemme, slik bransjen har gjort de siste årene. Med åpne øyne har næringen kuttet seg til lavere salg, siden aktørene har ivret etter å barbere markedsinnsatsen. Jeg håper derfor at bransjen snart har lært at aktiv markedsføring er et nøkkelord for økt sjømatsalg.

Det har fra til tid til annen de siste årene vært spekulert i sammenslåing av de tre sørlige salgslag. Bakgrunnen for dette er blant annet at Rogaland og Vest-Norge har vært i drøftelser og fremmet forslag til fusjonsforhandlinger for sine representantskap. Vi ble og uformelt kontaktet, men valgte å se utfallet av de to vestlige salgslags resultater først. Siden fusjonsforslaget falt i Rogaland sitt årsmøte 2016 har det både administrativt og på styreledernivå vært uformelle samtaler om samarbeidskonstellasjoner. Rogaland gjorde på sitt årsmøte i fjor vedtak om å ta formell kontakt med oss og Vest-Norge på bakgrunn av press fra departementet. Departementet har også i senere møter gjort det helt klart at de forventer at salgslagenes ansvar som kontrollmyndighet og de kontrolloppgaver som er fastsatt i havressursloven og fiskesalgslagsloven blir fulgt opp. Dette er kjerneoppgaver i vår virksomhet og utgjør et viktig grunnlag for godkjenning av det enkelte salgslag. Det vises til Riksrevisjonens undersøkelse av

fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak. Riksrevisjonens funn og påpekninger understøttes også av Fiskeridirektoratets tilsynsrapport om salgslagenes kontrollvirksomhet fra 2016. Vi er selvfølgelig bevisst på at vi har et klart samfunnsoppdrag i form av ressurskontroll, og presiserer at vi mener Skagerrakfisk utfører denne fullt ut tilfredsstillende og at dette alene ikke er motivasjon for en eventuell fusjon.

Salgslagene hadde første drøftelsesmøte på Gardermoen 16. mars og vi ser flere områder der Rogaland Fiskesalgslag og Skagerrakfisk kan få positive effekter av en fusjon, blant annet på kontrollsiden, administrativt og hvis kvalitetsforskriften blir gjort gjeldende her i sør. Vi er mer skeptiske til fusjon med Vest-Norge både ut fra geografiske hensyn, men i særdeleshet fiskerienes beskaffenhet med hovedvekt på banklineflåten og frossen fisk. Man tar sikte på å følge opp med ytterligere et møte før sommeren. Formen på møtet er avhengig av styrenes behandling.

Salgslagenes virke er tuftet på et solid og velfungerende lovverk. Salgslagsloven, Havressursloven og Deltakerloven. Det er stadig press fra ulike hold om oppmykning av disse lovene, men de har vært revidert og fornyet og fremstår nå velfungerende og stabiliserende for næringen.

I vinter har diskusjonen gått på om Deltakerloven, som grovt sier at norske fiskere skal eie norske fiskefartøyer, er for streng. Debatten har gått rundt et unntak, der et mottak fikk kjøpt aksjemajoriteten i et fartøy for å sikre stabile leveranser til eget foretak. Isolert sett fornuftig, men i en større sammenheng tror jeg det farlig å liberalisere Deltakerloven. Det kan få konsekvenser vi ikke helt ser rekkevidden av.

Imidlertid har vi sett at mottak har gått inn med mindre eierandeler i fartøy på vår del av kysten. Det skjedde også i Rogaland nylig. Det tror jeg er fornuftig. Det vil øke lojaliteten og stabilisere råvaretilførselen til respektive anlegg, som da lettere kan opprettholde markedsandeler som følge av sikrere leveranser.

Vinterens fokus på skole utdanning er viktig. Alt for mange faller utenom dagens teoretisk rettede utdannelses system. Dette er et alvorlig samfunnsproblem. I tidligere tider kunne rabagaster få hyre, komme til sjøs, bli temt og bli utmerkede arbeidsfolk og samfunnsborgere. Dagens arbeidsliv har endret seg, krav til formell kompetanse har økt

2018

33

og utenlandsk billig arbeidskraft har overtatt norske sjøgutters rolle.

Fiskeribladet Fiskaren har kjørt en interessant artikkelserie hvor de belyser problemet med de som ikke passer inn i dagens utdannelsessystem og fiskeflåtens, fiskerinæringens muligheter til å fange opp disse. Dette har vært positiv lesning, her er mange solskinnshistorier om ungdom som har funnet sin plass innen fiskeriene og har fått jobber de trives med og takler. Et krav til grunnkompetanse må alle ha i dagens høyteknologiske samfunn, men skolesystemet bør differensieres mer slik at det mer kan tilpasses enkeltindividet og det må legges opp til lettvinte ordninger så ungdom kan komme om bord og få prøvd seg, rett og slett passer dette for meg, før det investeres for mye i kurser og utdanning. Organisasjonen ’Sett sjøbein’ gjør en kjempejobb på dette området.

Vi snakker ofte om rekruttering, men her må vi bli flinkere til å tilrettelegge og opplyse, fiskeflåten har muligheter, det er mye bra, arbeidsvillig ungdom der ute som kan finne sin plass i en fremtidsrettet næring.

Jeg har ikke tenkt å si så mye direkte om de enkelte fiskerier da dette er godt belyst i årsmeldingen. Likevel

noen kommentarer til reke. Som alle vet har vi hatt en kvantumsnedgang. Den har stort sett vært jevnt fordelt over hele året, med unntak av tre-fire uker i månedsskiftet november-desember da vi hadde høye landinger med sterkt prispress både på innland og eksport. Vi så oss da nødt til å innføre eksportkvoter og for å stimulere innlandssalget ble minsteprisen redusert. All time high sommerpris på kr. 125,- noen mottak betalte sågar mer, høstpris på kr. 100,- og vinterpris på kr. 85,- føler jeg er gode priser og jeg tror vi har truffet rimelig bra med minsteprisfastsettelsen ut fra tilbud, og etterspørsel. Vi har hatt en verdiøkning på reke i forhold til i fjor og salgslaget har aldri omsatt for mer og det har aldri vært utbetalt mer til fiskerne på Skagerrakkysten. Næringa går så det suser!

Dette viser også at volum absolutt ikke er den eneste verdien. Prissetting og markedsarbeid er avgjørende for å oppnå høyest mulig verdiskapning. Totalutnyttelse av råmaterialet har og et betydelig verdipotensial. Vi ser at det høstes betydelige verdier fra rekeskall, økt grad av raffinering vil kunne øke den ytterligere. Vi ser også at forbedrede sorteringsmuligheter i rekeindustrien gjør at andre rekesorter som tidligere var avfall nå kan brukes til mel som et kostholdstilskudd.

Ringskjær Sør har landet dagens fangst (foto: Skagerakfisk)

Å R S M E L D I N G

34

Totalutnyttelse bringer oss over til et annet tema nemlig utkast. Brett i sollet ble prøvd. Dette resulterte i en kvalitetsforringelse på ordinær industrireke til lakeproduksjon og brettet ble valgt bort. Dette var en lite planlagt og uryddig prosess og lærer oss at det må være tett samarbeid mellom de forskjellige aktørene i næringen, og fokuset på en ren næring må alltid være der.

Som kjent er Skagerrak – Nordsjøreke miljøsertifisert. MSC merket er velkjent innen matvarebransjen og flere og flere konsumenter blir oppmerksom på miljømerkede matvarer. Salgslaget har og frontet en gruppesertifisering av alle mottak som mottar reke, den såkalte Chain of Custody biten av MSC merket. Dette gjør all reke sporbar helt ut til fangstleddet og all reke både skallreke og lakereke kan merkes med miljømerket.

MSC merket er underlagt årlig revisjon etter strenge kriterier. Det er en del betingelser knyttet til sertifikatet og noen av disse strever vi med å oppfylle. Ett av dem er dokumentasjon av utkast innenfor fire nautiske mil av grunnlinja. I dette området må rist innføres hvis ikke står vi i fare for å bli suspendert, noe som ville gi store medieoppslag, være kostbart og gi næringen store forklaringsproblemer. Jeg forutsetter at Fiskeridirektoratet tar Havforskningsinstituttets rapport om kreps åpning i rist til følge. Kreps som bifangst i reketrål har en betydelig verdi og kan tas hensyn til uten å komme i konflikt med utsortering av fiskeyngel.

En annen betingelse knyttet til fortsatt MSC godkjenning er en såkalt høstingsregel, i MSC språket omtalt som HCR, Harvest Control Rules. En slik regel er under utarbeidelse og bør ferdigstilles snarest.

På årsmøtet i fjor hadde vi Salgslagets valgording til styrende organer oppe til debatt. §5a Foretakets ledelse, og §3 Medlemskap. Det ble flertall for et utsettelsesforslag. Vi har hatt en grundig gjennomgang og fremmer som dere ser av saksdokumentene et nytt forslag. Vi har valgt å utsette §5a, og foreslår å ta dette i to trinn. Det er foreløpig flere usikre faktorer som kan påvirke representantskapets sammensetning. Styret tolket imidlertid debatten i fjorårets årsmøte dit hen at §3 medlemskap i Salgslaget, burde revideres. Salgslaget er først og fremst til for aktive fiskere som leverer råstoff til eller gjennom Laget og som er bosatt i Lagets område. Vi har lagt stor vekt på at det

skal være like lett å bli medlem av Laget uavhengig av organisasjonsmessig tilhørighet. Vi søker en så rettferdig medlemsordning som overhodet mulig. Vi er klar over vår historie, men føler at en direkte medlemsordning vil favne alle på en god måte og at tiden er moden for denne endringen.

Så til slutt et lite hjertesukk. Jeg registrerer fra tid til annen krasse utfall mot ledelse og oss andre som sitter i besluttende posisjoner i salgslaget på facebook. Meningsutvekslingene har parallelt med sosiale mediers vekst flyttet seg fra kaia og VHFen til nettet, og dette er det offentlige rom. Jeg ønsker på ingen måte å dempe debatten, den skal vi ha, bare en liten oppfordring om å tenke seg om litt grundigere om før man trykker ’enter’ på et innlegg, og likeledes er det så lett å trykke ’like’. Liker vi det virkelig? Stiller vi oss bak den uttalelsen. Ta en telefon til oss, forklar og argumentér. Kysten er lang, hensyna er mange, kanskje beslutningen blir stilt i et annet lys når den får en forklaring.

Og så helt til slutt, jeg nevnte at næringa har gode tider. Det gjenspeiler seg som vi har vært inne på også i Lagets økonomi. Derfor er det hyggelig å foreslå en liten reduksjon i lagsavgiften samtidig som vi foreslår en tilbakebetaling av deler av overskuddet.

Det er også hyggelig å konstatere at det kommer nye fartøyer også til sørlandskysten. Gratulerer til de redere som har fått og vi gleder oss til å se de nye fartøyene som er under bygging.

Takk til alle som bidrar, fiskere, mottakere, administrasjon og tillitsvalgte. Alle er ledd i kjeden.

Lykke til med årsmøtet.

Takk for oppmerksomheten.

Følgende holdt hilsningstaler på vegne av:Nærings-og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratet region sør v/ Seniorrådgiver Martine Werring-WestlyNorges Fiskarlag og Fiskerlaget Sør v/ Landstyremedlem Steinar BredsandRogaland Fiskesalgslag v/ Formann Frank Midtbø

2018

35

SAK 1: KONSTITUERING

REPRESENTANTERVEST-AGDERFiskerlaget Sør: Kim Richard JohannesenFrode JensenCarl AamodtThor Gunnar Martinsen Flekkefjord Fiskarlag: Thor Gunnar Olsen Magnar Omland*Lyngdal, Farsund og Lindesnes Fiskerlag: Hilmar Karsten Knutsen Mandal Fiskerlag: Kjell Trygve Aanensen Flekkerøy Fiskeriforening: Jørgen Tønnessen

AUST-AGDER Fiskerlaget Sør: Agnar Langtveit Høvåg og Lillesand Fiskerlag: Viggo Hæstad Grimstad Fiskerlag/Arendal Fiskerlag: Terje Reinhartsen Risør Fiskerforening/Dypvåg Fiskerlag: Ingen fremmøtte

TELEMARKFiskerlaget Sør: Steinar Bredsand Telemark Fiskerlag: Morten KristensenDag Kristensen

VESTFOLDFiskerlaget Sør: Frode Christiansen Vestfold Fiskerlag: Ivar SørensenGeir Uno Dreng

ØSTFOLD/AKERSHUS/OSLO/BUSKERUD Fiskerlaget Sør: Ole Ragnar Torgersen Hans Olav Helgesen Østfold Fiskerlag: Arne Wilhelmsen Hans Kristian Jørgensen

Jan Petter ArntsenIndre Oslofjord Fiskerlag: Geir Solhaug

*Oppnevnt som representant i årsmøte 20/4-18 GJESTERNærings-og fiskeridepartementet v/ Seniorrådgiver Martine Werring-WestlyFiskeridirektoratet v/ Seniorrådgiver Hermod LarsenFiskeridirektoratet, region Sør v/ Regiondirektør Siri A. Meling, Førsteinspektør Svein HadlandNorges Fiskarlag v/ Landsstyremedlem Steinar BredsandFiskerlaget Sør v/ Formann August Fjeldskår, Daglig leder Erlend Grimsrud og Styremedlem Lennart DanielsenRogaland Fiskesalgslag v/ Formann Frank Midtbø, Nestleder Jacob FerkingstadNorges Sildesalgslag v/ Økonomidirektør Øyvind FurnesNorges Sjømatråd v/ Markedsdirektør Kristin PettersenHavforskningsinstituttet v/ Forsker Guldborg Søvik

STYRETTerje Snerthammer Jan Henrik BredsandKnut Semb Arnt Kristian Kristiansen Jan Øystein Dyrstad Roar Bekkevik

VALGNEMNDMorten Kristensen (leder)Carl AamodtAgnar Langtveit

ADMINISTRASJONKjell-Arild G. Tøfte, Direktør Kåre Berle, ØkonomisjefGunn Elisabeth Bratteli, SalgsmedarbeiderMette Nilssen, SalgsmedarbeiderJørn E. Lian, Rådgiver

KONTROLLKOMITÉRoy Kristensen, Leder Frank Askeli

Å R S M E L D I N G

36

REVISORTorstein Robstad, Statsautorisert revisor

STATENS KONTROLLØRTorje Torjesen, Tingrettsdommer

Styrets leder Jan Bredsand erklærte det 71. ordinære årsmøte for åpnet.

SAK 1: FASTSETTELSE AV FORRETNINGSORDENStyret foreslo følgende forretningsorden for møtet:1. I årsmøtets forhandlinger deltar foruten representantskapets medlemmer, styret, kontrollkomité, valgnemnda, funksjonærer og innbudte gjester.2. Pressen har adgang til å referere fra møtet.3. Møtet ledes av en dirigent som velges av årsmøtet.4. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak, unntatt årsmeldingen. Unntatt innledningsforedragene settes taletida til 6 min. første gang, 3 min. andre gang og tredje gang. De innbudte gjester har talerett men ikke forslags- og stemmerett. Når “strek” er satt, kan ingen nye talere tegne seg.5. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigenten, undertegnet av forslagsstilleren. Forslag kan ikke settes frem eller trekkes tilbake etter det er besluttet satt strek med de inntegnede talere.6. Alle avstemninger skjer ved alminnelig votering. Forlanges det, skal votering skje skriftlig eller ved navneopprop. Ingen anses valgt som ikke har oppnådd flertall av de avgitte stemmer. Skjer ikke dette ved første gangs avstemming, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd det høyeste stemmetall. Ved stemmelikhet da foretas loddtrekning.7. Protokollen leses opp ved møtets avslutning og underskrives i.h.t. vedtektenes § 6, av dirigent og fungerende protokollfører.8. Mobiltelefon skal være avslått/lydløst i møtesalen.

Forretningsordenen ble enstemmig godkjent.

SAK 1: GODKJENNING AV SAKSLISTENSak 1. Konstituering - navneopprop - fastsettelse av forretningsorden - godkjenning av sakslisten - valg av lønnsnemnd

- valg av dirigentSak 2. Årsmelding 2017 - styrets beretning - regnskap og revisors beretning - kontrollkomiteens beretning - virksomhetsrapportSak 3. Orientering om aktuelle fangst- og omsetningsforhold 1.kvartalSak 4. Orientering om bestandssituasjonen for reker v/Guldborg Søvik HISak 5. Orientering om sjømatkonsumet i Norge og kampanjen i «3 i uka» v/ Kristin Pettersen, markedsdirektør Norges SjømatSak 6. Endring av vedtektene - § 3 Medlemskap - § 13 Andelskapital og inntekterSak 7. Lønnsnemndas innstillingSak 8. Valg

Kommentarer: Thor Gunnar Martinsen

Sakslisten ble enstemmig godkjent.

SAK 1: VALG AV LØNNSNEMDFølgende representanter var foreslått:Hans Olav Helgesen, østre distriktFrode Jensen, vestre distriktFrode Christiansen, midtre distrikt

Valg av lønnsnemd ble enstemmig godkjent

SAK 1: VALG AV DIRIGENT Roar Bekkevik var foreslått.Valg av dirigent ble enstemmig godkjent

SAK 2: ÅRSMELDING 2017Dirigenten gikk igjennom styrets beretning.Kommentarer til respektive avsnitt:- Styrets aktiviteter: Geir Uno Dreng, Carl Aamodt, Jørn Lian, Steinar Bredsand, Jan Bredsand, Thor Gunnar Martinsen, Roy Kristensen, Morten Kristensen, Dag Kristensen, Kjell-Arild Tøfte, Thor-Gunnar Olsen.

Økonomisjef Kåre Berle presenterte årsregnskapet.Dirigenten gikk igjennom revisors beretning.Kontrollkomitéens leder Roy Kristensen leste kontrollkomitéens beretningStyrets beretning, regnskap, revisors beretning og kontrollkomitéens beretning ble enstemmig godkjent.Dirigenten gikk igjennom virksomhetsrapport.

2018

37

Kommentarer til respektive avsnitt:- Salgslagets reguleringer: Morten Kristensen- Råreker: Steinar Bredsand- Fisk: Morten Kristensen- Leppefisk: Thor Gunnar Martinsen og Roy Kristensen- Dispensasjon for salg av egen fangst: Morten Kristensen, Kjell-Arild Tøfte- Fangstsertifikater: Hans Olav Helgesen og Dag Kristensen- Miljøsertifisering. Thor Gunnar Martinsen og August Fjeldskår- Ressurskontroll: Thor Gunnar Martinsen, Hermod Larsen, August Fjeldskår, Lennart Danielsen, Kjell-Arild Tøfte.- Samarbeid med andre salgslag: Frank Midtbø og Martine Werring-Westly

SAK 3: ORIENTERING OM AKTUELLE FANGST- OG OMSETNINGSFORHOLD 1.KVARTALDirektør Kjell-Arild Tøfte ga en orientering om aktuelle fangst- og omsetningsforhold 1.kvartal.Kommentarer: Frode Christiansen og Lennart Danielsen

SAK 4: ORIENTERING OM BESTANDSSITUASJONEN FOR REKER Forsker i Havforskningsinstituttet, Guldborg Søvik, ga en orientering om bestandssituasjonen for reker.Kommentarer: Thor Gunnar Martinsen, Erlend Grimsrud, Frode Christiansen, Steinar Bredsand, Lennart Danielsen, Jørn Lian, Frank Askeli, Hans Olav Helgesen, Thor-Gunnar Olsen, August Fjeldskår.

SAK 5: ORIENTERING OM SJØMATKONSUMET I NORGE OG KAMPANJEN «3 I UKA» Markedsdirektør i Norges Sjømatråd, Kristin Pettersen, ga en orientering om sjømatkonsumet i Norge og kampanjen «3 i uka».Kommentarer: Morten Kristensen og August Fjeldskår

SAK 6: ENDRING AV VEDTEKTENEStyreleder Jan Bredsand fremla sakens dokumenter.På årsmøtet i 2017 foreslo styret å redusere antall representantskapsmedlemmer fra 25 til 17. Bakgrunnen var at antall lokale fiskerlag var redusert fra 25 (1989) til dagens 13 og at antall medlemmer i samme periode var redusert fra 1.318 til 475.Det ble etter en del diskusjon fremmet utsettelsesforslag som ble vedtatt. Samtidig ble styret oppfordret til å vurdere om medlemskapsordningen skulle endres til direkte medlemskap for lagets

leverandører bosatt i Lagets distrikt.Medlemskapsordningen ble vedtatt i representantskapsmøte 28/4-1989 i forbindelse med fusjonen mellom Skagerakfisk og Fjordfisk. Salgslagene hadde ulike medlemskapsordninger. Det ble enighet om Fjordfisk`s ordning som bygget på medlemskap i Norges Fiskarlag. Senere ble medlemskapsordningen utvidet slik at fiskere uten tilknytning til faglaget kunne bli direkte medlemmer. Styret har vurdert medlemskapsordningen og kommet frem til at denne bør endres slik at alle manntallsførte fiskere som har levert for minst 1/2 G og som er bosatt i salgslagets område, tilbys medlemskap i Skagerakfisk SA.

§3- MEDLEMSKAPAlle registrerte medlemmer i Skagerakfisk er medlemmer gjennom ordningen med medlemskap i Norges Fiskarlag. Det er ingen direktemedlemmer. Det seneste året har Norges Kystfiskarlag etablert seg med et lokallag i salgslagets område. Samtidig har Norges Fiskarlag vedtatt å avvikle fylkesfiskerlagene. Fiskerlaget Sør medvirker som kjent i valg av representantskapsmedlemmer til Skagerakfisk.

Salgslaget er først og fremst til for fiskere som leverer råstoff til eller gjennom Laget og som er bosatt i Lagets område. Det er disse fiskere som skal og bør ha interesse av medlemskap og derigjennom innflytelse på salgslagets virke og drift. Tidligere var stort sett alle fiskere som leverte fangst til eller gjennom Laget, medlemmer i Fiskarlaget. Slik er det ikke lenger. Ordningen med direktemedlemskap for fiskere utenom Fiskarlaget har ikke fungert. Det er viktig at også disse fiskere får anledning til medlemskap på lik linje med fiskere uansett fagorganisasjonstilknytning. Det skal bemerkes at medlemskap vil være frivillig og bygger på innmelding fra den enkelte. Det settes en minste inntektsgrense på en 1/2 G for medlemskap og medlemskapet knyttes opp mot manntallsføring. Samtidig opphører medlemskap dersom inntektsgrensen ikke oppnås et av de to siste årene. Slik legges det til rette for at de som faktisk lever av å levere fangst til Laget og som er bosatt i Lagets område, har innflytelse i Laget.

Det er noe usikkert hvor mange medlemmer det vil bli i den enkelte region dersom styrets forslag blir vedtatt. Derfor foreslår ikke styret endring av § 5a om foretakets ledelse i denne omgang.

Dagens representanter er valgt for årene 2018/19 slik

Å R S M E L D I N G

38

at dette vil det være god anledning til å ta opp i neste årsmøte.

Foreslås endret fra:«Alle fiskere, fangere og oppdrettere som bor i Skagerakfisk`s distrikt kan bli medlem av foretaket enten ved å melde seg inn i et av Norges Fiskarlag`s lokale lag innen Skagerakfisk`s distrikt eller gjennom direkte medlemskap. For å kunne bli direkte medlem må vedkommende ha levert fangst på eget navn eller gjennom høvedsmann for minst 1 G i det foregående kalenderår».

Til:«Som medlem kan opptas mantallsførte fiskere som har omsatt fangst gjennom foretaket i eget navn/selskap eller gjennom høvedsmann, på minst 1/2 G (grunnbeløpet i folketrygden) det foregående kalenderår og som er bosatt i foretakets distrikt. Det må søkes om medlemskap og det skal ikke betales medlemskapskontingent. Medlemskapet opphører automatisk når vedkommende ikke har omsatt fangst på minst 1/2 G gjennom foretaket i ett av de to siste kalenderår. Utmeldelse eller opphør av medlemskap gir ikke rett til utbetaling av noen del av foretakets midler».

Kommentarer: Morten Kristensen, Carl Aamodt, Steinar Bredsand, Thor Gunnar Olsen, Erlend Grimsrud og Jørn Lian.

Dirigenten satt styrets forslag til endring av vedtektene §3 under votering.

6 representanter stemte for styrets forslag, 18 representanter stemte imot. Styrets forslag falt.

Det ble fremsatt følgende alternativ til styrets forslag fra representantene: Carl Aamodt, Frode Jensen, Agnar Langtveit, Thor Gunnar Martinsen, Steinar Bredsand, …«Årsmøtet anmoder styret om å nedsette en arbeidsgruppe, og utpeke medlemmer til denne. Arbeidsgruppen skal ha 5 medlemmer, som utpekes av styret blant de valgte delegater i lagets fem valgdistrikt, som ett medlem fra hvert distrikt. Arbeidsgruppen velger selv sin leder. Blant administrasjonen i Skagerakfisk utpeker styret lagets observatør i gruppen, som også skal ivareta sekretariatet.Arbeidsgruppen gis følgende mandat: Arbeidsgruppen skal fremlegge for Årsmøtet 2019, et

revidert utkast til vedtektene §3 og §5. Arbeidsgruppen skal i så stor grad som mulig, søke å fremlegge forslag som vil få den nødvendige tilslutning til årsmøtet (2/3 flertall) i 2019. Arbeidsgruppen skal holde seg orientert om sammenslåingsprosessen med Rogaland Fiskesalgslag.»

Fremsatt forslag ble enstemmig godkjent.

§13- ANDELSKAPITAL OG INNTEKTERStyrets forslag til endring av vedtektene §13, ble som en følge av at endring §3 ikke ble vedtatt, foreslått endret til:«Foretakets andelskapital tilveiebringes av de lokale lag nevnt i §3. Hvert lokallag betaler kr.500,- for hvert påbegynt 50.medlem. Direktemedlemmer innbetaler en medlemsandel på.kr 100,-.

Andelsinskuddet skal ikke forrentes. Innbetalt andelsinnskudd betales tilbake ved utmelding. Foretakets inntekter skaffes tilveie ved en avgift innkrevd i medhold av Fiskesalgslagslova §9 samt ved den fortjeneste foretaket får gjennom virksomheten for øvrig. Nevnte avgift fastsettes av representantskapet og skal godkjennes av departementet.

Avgiften er fastsatt til:- Fersk råfisk, skalldyr og ombordfrossen fisk og skalldyr: 2,00 %- Sjøltilvirket saltfisk og frosne produkter av fisk og skalldyr pakket om bord for konsum: 1,75 %- Ombordtilvirket frossen fiskefilet og skalldyr i forbrukerpakninger: 0,75%Styret bestemmer hvordan avgiften skal oppkreves og innbetales.Utover innkrevd avgift skal medlemmene ikke betale medlemskontingent».

Styrets forslag ble enstemmig godkjent.

SAK 7: LØNNSNEMNDAS INNSTILLINGDirigenten leste opp lønnsnemndas forslag.Honorar til styrets leder kr. 80.000,-Honorar til styremedlemmer kr. 25.000,-Honorar til kontrollkomiteens leder kr. 30.000,-Honorar til nestleder i styret kr. 35.000,-Honorar til medlemmer av arbeidsutvalget kr. 80.000,-Dagpenger kr. 2.400,-Natt-tillegg/diett: (etter statens regulativ)

Kommentarer: Frode Christiansen

2018

Lønnsnemndas forslag ble enstemmig godkjent.

SAK 8: VALGDirigenten leste opp valgnemndas forslag:Valg til styret:Aust-Agder Arnt Kristian Kristiansen enst.gj.valgtVestfold Knut Semb enst.gj.valgtØstfold m.fl. Finn Roar Johansen enst.gj.valgt

Styrets leder: Jan Bredsand enst.gj.valgtStyrets nestleder: Jan Øystein Dyrstad enst.gj.valgt

Kontrollkomitéens leder: Thor Gunnar Martinsen enst.valgtKontrollkomitéens nestleder: Frank Askeli enst.gj.valgt

Det ble fremmet benkeforslag fra representant Hans Olav Helgesen på gjenvalg av Roy Kristensen som kontrollkomitéens leder. Representanten ba om skriftlig votering.

13 representanter stemte for valgnemndas forslag, 11 for benkeforslaget. Valgnemndas forslag ble vedtatt.

Personlig varamenn for styrets medlemmer:for Arnt K. Kristiansen Terje Reinhartsen enst.gj.valgtfor Knut Semb Ronny Nordskog enst.valgtfor Finn Roar Johansen Arne Wilhelmsen enst.gj.valgt

Personlige varamenn for kontrollkomitéens medlemmer:for Thor Gunnar Martinsen Carl Aamodt enst.valgtfor Frank Askeli Morten Mathisen enst.valgt

Til valgnemnd ble valgt:Vest-Agder: Frode Jensen enst.valgtAust-Agder: Agnar Langtveit enst.gj.valgtTelemark: Morten Kristensen (leder) enst.gj.valgtVestfold: Geir Uno Dreng enst.valgtØstfold m.fl.: Hans Olav Helgesen enst.valgt

Styreleder Jan Bredsand takket for møtet.

39

Roar Bekkevik(sign.)

Mette Nilssen(sign.)

SKAGERAKFISK SABesøksadresse: Lagmannsholmen 1, 4610 Kristiansand

Postadresse: Postboks 401, 4664 KristiansandTelefon: 38 12 42 00 - E-post: firmapost@skagerakfisk.no