1

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

Årsplan med generell del 2018 – 2019Møhlenpris oppveksttun barnehage

2ForordBergen kommune har felles mal for Årsplan i de kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven.

Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft 01.02.2018. Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden 2018-2021. Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen

Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to.

Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.

Årsplanens generelle del beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplanens generelle del inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med progresjon i barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet.

Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.

BERGEN KOMMUNEFagavdeling for barnehage og skole

Barnehagens interne kortsiktige planer; eks

halvårsplaner og ukeplaner

Barnehagens ansatte

«Årsplan m/generell del»

«Sammen for kvalitet – Lek og læring 2018-

2021»(lokal føring)

Kompetanse for fremtidens barnehager

– revidert strategi

Lov om barnehager

Rammeplan for barnehagens innhold

og oppgaver 2017

3InnholdForord...........................................................................................................................2Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune.....................................41.0 Barnehagens innledning.....................................................................................5

1.1 Struktur og organisering...............................................................................51.2 Metodevalg...................................................................................................51.3 Verdier..........................................................................................................6

2.0 Livsmestring for det 21. århundre – medvirkende barn i lek og læring...............72.1 Tilknytning....................................................................................................72.2 Lek...............................................................................................................82.3 Læring..........................................................................................................82.4 Barns medvirkning........................................................................................82.5 Vennskap og felleskap.................................................................................92.6 Mangfold......................................................................................................9

3.0 Barnehagens tema/prosjekt 20../20.................................................................103.1 Fagområder................................................................................................103.1.1 Språk som basiskompetanse..................................................................103.1.2 Matematisk kompetanse.........................................................................113.2 Digitale verktøy...........................................................................................11

4.0 Barnehagen som lærende organisasjon...........................................................124.1 Barnehagens utviklingsarbeid....................................................................124.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging...................................................134.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet........................................14

I. Barnesyn og læringssyn......................................................................................15II. Pedagogisk relasjonskompetanse.......................................................................15III. Danning gjennom omsorg, lek og læring..........................................................15IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold...............................................16V. Overganger..........................................................................................................17

a. Tilvenning i barnehagen.............................................................................17b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen.....................................17c. Samarbeid og sammenheng med skolen...................................................17

VI. Foreldremedvirkning.........................................................................................18VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing........................................19

4Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommuneVisjon – En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barnI en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser.

VerdierDet er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene.

MålBergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen:

Livsmestring for det 21. århundre – medvirkende barn i lek og læringGrunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet:

- Opplever vennskap og fellesskap- Erfarer trygghet og tilknytning til personalet- Opplever spenning og glede i variert lek- Er aktivt og medskapende i lek og læring- Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring- Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang- Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt- Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse

51.0Barnehagens innledningMøhlenpris oppveksttun er et flerkulturelt oppveksttun i Bergenhus bydel, som var ferdig rehabilitert i 2017. Det består av avdeling skole med ca. 250 elever på 1. - 7. trinn, SFO, barnehage, samt en innføringsklasse for tospråklige elever. Oppveksttunet har ca. 65 ansatte. Vi tilstreber tett samarbeid mellom skole og barnehage, og kan tilby et godt psykososialt arbeidsmiljø med et positivt og inkluderende personale..

1.1 Struktur og organisering

Barnehagen består av 70 barn i alderen 0-6 år. Barna er fordelt på 4 hjemmeområder. Disse har vi valgt å kalle Linje 1, Linje 2, Linje 3 og Linje 4 etter trikkelinjene på Møhlenpris. Dette barnehageåret har vi 1 småbarnsavdeling, 2 storbarnsavdelinger og 1 mellomavdeling. I tillegg til avdelingene har vi flere sambruksrom, bla. sanserom, gymsal, forskerrom og bibliotek. Vi har også et stort verksted der barna skal kunne utfolde seg med blant annet snekkering og maling.

Barnehagen holder åpent mandag-fredag fra kl. 07.30-16.30, med unntak av bevegelige helligdager og 5 planleggingsdager. Vi holder også stengt julaften og nyttårsaften, og vi stenger kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag. Barnehagen holder stengt 3 uker i juli.

Bergen kommune sine verdier ligger til grunn for alt arbeidet i barnehagen; personalet skal være varme, de skal være inkluderende og de skal se barnet.

I år er utforskning fokusområde vårt. Vi har valgt bort månedsplan. Dermed står vi mye mer fritt til å gripe fatt i det barna er opptatt av, og spinne videre på det. I etterkant av hver måned sender vi ut skriv med informasjon om hva barna har fått oppleve og erfare, og da gjerne med bilder.

Barnehagen har et uteområde som byr på lite utfordringer for barna. Vi skal bruke nærmiljøet aktivt, der bla. fotballbanen og Nygårdsparken skal være en naturlig det av vårt uteområde.

Vi legger vekt på et godt samarbeid, og vi ønsker at alle barn og voksne skal bli godt kjent, også på tvers av avdelingene. Vi tenker barnehagen som en helhet, og personalet kan ved behov bli flyttet på i løpet av barnehageåret.

1.2 Metodevalg

Mange i personalet er kurset i Samspillmetoden dialog, og i løpet av barnehageåret skal alle ansatte gjøre seg kjent med prinsippene i dette verktøyet. Vi skal samarbeide med skolen og finne ut hvordan vi kan implementere SMART, et verktøy skolen benytter seg av for å jobbe med sosial kompetanse. Årets utviklingsarbeid i vår barnehage er utforskning. I prosessen med dette arbeidet skal personalet bruke, videreutvikle, og lære mer om Pedagogisk Dokumentasjon som verktøy.

61.3 Verdier«Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte.»

1.3.1Ser barnet«Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte.»

For oss betyr dette at hvert enkelt barn blir møtt av tilstedeværende voksne som er nysgjerrige og bekrefter barna i det de er opptatt av. Vi tar barnets utforskning på alvor, og bidrar til å flytte grensene for hva barnet klarer ved hjelp av andre, og hva barnet klarer selv.

1.3.2Varme«Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet.»

For oss betyr dette at de voksne er aktivt lyttende og kjenner enkeltbarnet. Vi viser med handlinger og ord hvordan man kan imøtekomme utfordringer, og oppmuntrer barna med positiv forsterkning. De voksne er oppmerksomme når barna selv setter positive grenser, eksempelvis at de bruker «stopp-tegnet», og er tydelige når vi anerkjenner dette.

1.3.3Inkluderende«Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap.»

For oss betyr dette at alle uansett forutsetninger som språk eller funksjonsnivå er en del av gruppen. Samlinger og aktiviteter har fokus på samarbeid, fellesskap og vennskap.

72.0Livsmestring for det 21. århundre – medvirkende barn i lek og læring

Vårt fokusområde for barnehageåret 2018/2019 er utforskning.

- Hva legger vi i begrepet utforskning?Utforskning for oss handler om barns naturlige nysgjerrighet og vitebegjær. Det handler om både barn og voksnes egen undring, holdninger, og måte å se verden på. Vi søker ikke nødvendigvis fasitsvar, men egne erfaringer og opplevelser som gir mening og danner utgangspunkt for videre undersøkelser.

- Hvorfor har vi valgt dette som fokusområde?Utgangspunktet vårt for å velge utforskning som hovedfokusområde er en videreføring av tankegangen fra forrige årsplan, hvor vi hadde barns medvirkning som fokus. Vi tar vårt barnesyn og læringssyn på alvor, og ønsker samtidig å fremme hver enkelt sin evne til kritisk tenkning. Reproduksjon av faktakunnskap er ikke læring.

- Hvem skal jobbe med utforskning?Voksne og barn utforsker og finner ut av ting sammen. De voksne i barnehagen er ikke passive observatører eller "lærere", men nysgjerrige partnere i jobben med å finne ut hvordan ting virker.

- Når skal vi jobbe med utforskning?Det legges opp til både formelle og uformelle læringssituasjoner med utforskning i sentrum. Utforskning skjer naturlig i alle situasjoner i barnehagen. Den pedagogiske dokumentasjonen (se punkt 4.2) sørger for at ulike typer observasjoner og dokumentasjon settes i system, og gjøres tilgjengelig for hverandres læring og utvikling.

- Hvordan skal vi jobbe med utforskning?Barns medvirkning står sentralt i prosessen med å finne retninger for den enkelte avdelingen. Barn trenger tid til å fordype seg i et tema, og undersøke det fra flere vinkler. Evaluering skjer både fortløpende, på bakgrunn av barnas tilbakemeldinger, og ved felles gjennomgang og kritisk blikk på dokumentasjonen.

Fokusområdet er også gjenstand for årets utviklingsarbeid, og skal vurderes minst to ganger i løpet av barnehageåret, for å sikre felles holdninger til, og bruk av, metoder, dokumentasjon og progresjon i arbeidet.

Hva skal vi jobbe med dette året for å tydeliggjøre fokusområdet vårt:

2.1 Tilknytning

Barna opplever at deres primærkontakt eller en annen trygg voksen er tett på og følger med når de vender blikket ut i rommet, og tar sine første skritt vekk for å undersøke detaljer i sin nye hverdag. Vi er nær, samtidig som vi oppfordrer barna til egen utforskning. «Dette klarer du selv». Vi tilrettelegger for, og gir barna «forsiktige dytt».

8Vi bruker «Min uke» til å utforske barnets familie. Bilder av familien skal være tilgjengelige for barna. Vi kan eksempelvis lage en fotovegg med bilder av barna og familie, besteforeldre og hus eller lignende.

Personalet tar med barna i ulike situasjoner og scenarioer for å gjøre barnet kjent med barnehagen, gi nye opplevelser, og finne ut hva som fenger.

2.2 Lek

Vi skal til enhver tid sørge for at omgivelsene til barna inviterer til medvirkning og utforskning.

De voksne skal gi barna tid, og være med på deres reise i fantasien. De lar barna lede leken, men utfordrer barnas fantasi og bidrar til å utvide leken der dette blir vurdert som hensiktsmessig.

Personalet skal ha fokus på undrende samtaler og felles utforskning av problemstillinger i lek og temaarbeid.

2.3 Læring

Personalet har felles holdninger til og syn på læring, og tydeliggjør dette i sitt samspill med barna i både overgangssituasjoner, omsorgssituasjoner, lek, samlingsstunder, temaarbeid, og matsituasjoner.

Personalet veileder barn til å tenke selv heller enn å gi barna fasitsvar. Vi undrer oss sammen. «Hva tenker du?» «Hvordan kan vi finne det ut?»

Vi tar utgangspunkt i barnas interesser i både lek og formelle situasjoner, slik at det oppstår reflekterende prosesser og skapes meningsfylte opplevelser som fremmer læring.

92.4 Barns medvirkning

Vi tilrettelegger for gode leksituasjoner på barnas premisser. Ingen skal tvinges til aktiviteter de ikke ønsker.

Barna blir spurt og lyttet til i matsituasjoner, og får selv velge hva de ønsker eller ikke ønsker å spise. De skal få delta aktivt i tilberedning av varmlunsj.

Vi stopper opp på turer når barna finner noe de synes er interessant. En spennende opplevelse på veien er viktigere enn å nå frem til målet.

2.5 Vennskap og felleskap

Barna får selv utforske grenser og inkludering i egne samlinger, som for eksempel «min uke».

Barna får anledning til å bli kjent på tvers av avdelingene, og det legges til rette for at de skal kunne utforske barnehagen og danne vennskap utenfor sin egen gruppe.

Personalet setter ord på hva vennskap er sammen med barn, og bruker tid på empatitrening og arbeid med pro-sosial atferd i samlinger og temaarbeid.

2.6 Mangfold

Personalet i barnehagen fremmer interesse for, og formidler informasjon om, ulike kulturer, livssyn, familiesammensettinger, kjønnsmessige og seksuelle diversiteter.

Personalet skal bidra til å skape forståelse for at lik behandling ikke nødvendigvis er rettferdig behandling, og sammen med barna filosofere og undersøke hvorfor det er sånn.

Vi har fokus på at det er greit å ikke kunne alt, og snakker åpent om at vi har ulike styrker.

103.0Barnehagens tema/prosjekt for 2018/2019Vårt fokusområde er utforskning. Dette er beskrevet under punkt 2.0.

3.1 Fagområder

Rammeplanens syv fagområder er: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn, og Antall, rom og form.

Personalet har ansvar for å studere, dokumentere, og bidra til å videreutvikle barnas interesseområder og lek. Ut fra observasjoner, samtaler, pedagogisk dokumentasjon, og tolkninger oppdager vi nye utgangspunkt for samtaler, samlingsstunder, temaarbeid og turer. I samhandling med barna utvider vi vår felles kunnskap om ulike tema, og knytter arbeidet opp mot dokumentasjon som viser sammenhenger mellom, og progresjon innen, de ulike fagområdene. Å være tett på betyr ikke nødvendigvis å forstyrre, avbryte eller involvere seg i barnets lek, men å ha oversikt over både enkeltbarn og gruppen. Å observere situasjoner og bidra der det faller seg naturlig eller oppleves som nødvendig. All lek vil til enhver tid inneholde elementer fra flere fagområder.

3.1.1Språk som basiskompetanse

Språklig kompetanse har betydning for barns identitetsutvikling og for barns evne til å forstå og kommunisere, filosofere og fabulere, samhandle og bygge relasjoner. I vårt fokus på utforskning blir derfor språk en av barnehagens viktigste oppgaver, og er helt grunnleggende for barns evne til å sette ord på inntrykk, refleksjoner og delta i undrende spørsmål sammen med andre barn og voksne. Språk gjør det mulig for barn å uttrykke tanker, følelser og behov, samt å gi uttrykk for sin utforskertrang. Vi ønsker å skape et språkmiljø som støtter alle barns språktilegnelse og gi alle barn positive erfaringer med å bruke språket. Arbeid med språkstimulering tar utgangspunkt i barnas egne interesser og initiativ. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. I arbeid med utforskning trenger vi lydhøre voksne som

11kan identifisere barnas ulike måter å kommunisere og uttrykke sin undring, spørsmål og tanker. Utforskning i språket selv bidrar til et støttende og inkluderende språkmiljø. Vi har fokus på at språk kan lekes med, og ønsker at det skal bidra til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.

3.1.2Matematisk kompetanse

Barna skal møte et miljø som setter språk på matematiske begreper og prosesser. Da må personalet ha kunnskap om tilrettelegging av læringsmiljø som stimulerer barnas interesser for tall og telling, samt utforskning av tema som rom og form, vekt og høyde.Barna skal oppleve at matematikk baserer seg på lek og utforskning. Matematikk er noe man gjør og opplever i hverdagen. De skal oppleve strukturerte aktiviteter og lek som omhandler matematikk, og for å se dette må barna oppleve det selv. Vi skal være en barnehage som «teller» og legger et grunnlag for forståelse og utforske hvor mye matematikk vi har rundt oss i hverdagen.Vi er bevisste på å bruke matematiske begreper i hverdagssituasjoner, og å utforske dette i alt rundt oss i hverdagen. I naturen, kunst og kultur, teknologi, telling, kvantifisering, og lokalisering. Vi skal ha en god kompetanse som hjelper barnet til å skape sammenheng og meninger.Benevning av matematiske begreper henger sammen med et godt språk. Hos oss heter det ikke en runding men en sirkel, og personalet skal være bevisst på hvilke begreper vi bruker. Barna skal delta på aktiviteter som gir dem mulighet til å oppleve og lære dette. Målet er å øke personalets kompetanse om barns matematiske utvikling med utgangspunkt i deres interesser og uttrykksformer. Barnehagen skal tilrettelegge for at barna skal få utforske den matematiske verden, i samsvar med sine evner, forutsetninger og utforskertrang.

3.2 Digitale verktøy

I barnehagen er flere av rommene utstyrt med Smartboard som barna skal kunne bruke hver dag. Personalet jobber aktivt med holdningsarbeid, og har en bevisst

12tanke bak bruken av skjermene. Det skal være i pedagogisk arbeid sammen med barna disse tas i bruk, ikke som barnepass i en travel hverdag.Kamera brukes også aktivt i prosjektarbeid med barna. Å dokumentere oppstarten, prosessen og hva prosjektet ender opp i er viktig for oss. Vi ser at barna selv ønsker å ta bilder av hva de holder på med, og dette skal personalet legge til rette for i det kommende året.Skjermene skal brukes aktivt til utforskning og undring sammen med barna, og søke informasjon om temaet vi holder på med. Dette skal ikke være eneste kilden vi bruker til å finne informasjon; også bøker, bilder, historier og erfaringer som barna og voksne sitter inne med, og ikke minst egne erfaringer med eksperimenter i barnehagen. Det er viktig for oss å ha et mangfold av steder å hente informasjon fra, så barna lærer at det er ulike måter å finne svar på. Det er også viktig at barna får en begynnende forståelse av at alt som står på nettet ikke nødvendigvis er en sannhet. Å være kritisk til informasjon og artikler man leser på nettet er en viktig egenskap vi vil gi videre til barna.

4.0 Barnehagen som lærende organisasjon«Lærende organisasjoner er organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap.» (Senge 1999)

4.1 Barnehagens utviklingsarbeid

Tema for utviklingsarbeidet vårt dette året blir fokusområdet vårt, som er utforskning.Barnehagen er en lærende organisasjon; i prosessen med utviklingsarbeidet skal alle ansatte bruke, videreutvikle, og lære mer om Pedagogisk Dokumentasjon som verktøy. Vi evaluerer personalets evne til å oppdage, støtte og bygge videre på barns utforskning. I dette arbeidet vil holdninger være like viktig som handlinger.

Målet med årets utviklingsarbeid er å finne felles holdninger til, og metoder for å dokumentere, bygge på og utvide barnas utforskning.

134.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging

4.2.1Dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon ser vi i denne sammenhengen som et videre begrep enn hva vi tidligere har ment med dokumentasjon i barnehagen. Støttemateriellet sier: «Dokumentasjon skal synliggjøre praksis, mens pedagogisk dokumentasjon skal sette den i bevegelse». (Les mer om pedagogisk dokumentasjon på Utdanningsdirektoratet sine sider her: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitet-i-barnehagen/verktoy-for-kvalitetsarbeid/pedagogisk-dokumentasjon/ )Hver enkelt avdeling finner den metoden som passer best for seg når det gjelder praktiske utfordringer som eksempelvis tidsbruk og oppdatering av de tekniske ferdigheter som ansatte må ha rådighet over i arbeidet med pedagogisk dokumentasjon.

4.2.2Vurdering

Personalets rolle som kritiske refleksjonspartnere for hverandre er avgjørende for å drive dokumentasjonen fremover, og gjøre den tydeligere og mer relevant for både barn og voksne. Samtaler om, og kritikk av hverandres pedagogiske dokumentasjon bidrar til å utvikle mer relevant innhold, og styrke evalueringen av, og progresjonen i arbeidet med fokusområdet vårt. Barna skal også ha tilgang på, og selv bedrive dokumentasjon, og deres erfaringer, synspunkter og innspill til dette skal tas med i utviklingsarbeidet.

Eksempel på spørsmål vi vil stille oss i denne prosessen er:- Får barna tilstrekkelig tid til å drive med utforskning på egen hånd?- Møter barna voksne som evner og makter å bidra til utvidelse og påbygging i utforskningen?- Blir barnas utforskning oppdaget og dokumentert?- Blir dokumentasjonen gjenstand for kritisk refleksjon, evaluering og videreutvikling?

144.2.3Oppfølging

Oppfølging av utviklingsarbeidet vil i hovedsak gjøres ved hjelp av arbeid med pedagogisk dokumentasjon, og foregå i følgende forum:På hver enkelt avdeling gjøres dokumentasjon tilgjengelig for barn og voksne. Bilder og arbeider knyttet til tema og utforskning diskuteres i samlingsstunder og på avdelingsmøter.I personalgruppen deler vi erfaringer og utfordringer knyttet til utviklingsarbeidet på planleggingsdager og personalmøter. I lederteamet legges det månedlig frem eksempler på pedagogisk dokumentasjon, og det settes av tid til diskusjon og kritisk refleksjon av det eller de eksemplene som er aktuelle.Barn og voksnes innspill benyttes fortløpende for å heve kvaliteten på arbeidet med utforskning, og sikre at alle bidrar, og får glede og utbytte av prosessene.

4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet

Barnas medvirkning i utviklingsarbeidet er beskrevet i kapitlene over. Foresatte er etter godkjenning av årsplanen kjent med valg av arbeidsmetoder og begrunnelser, og blir fortløpende oppfordret til å komme med innspill og tilbakemeldinger på prosessene vi er i, og den dokumentasjonen som gjøres tilgjengelig. Innspill kan gjøres formelt, gjennom FAU, på foreldremøter eller i forbindelse med en foreldresamtale. Tilbakemeldinger på epost eller i forbindelse med hente -og bringesituasjoner er også ønskelig. Foresattes tolkninger og observasjoner rundt barnas opplevelser vil være av stor betydning i arbeidet med å sikre progresjon i utforskningen.

15Generell delI. Barnesyn og læringssyn

Barndommen har egenverdi. Vi tar utgangspunkt i hva barna er, ikke hva de skal eller kan bli.Barnas egen deltagelse og iboende nysgjerrighet og kunnskap danner grunnlag for hva de vil leke og lære, ikke det de voksne mener barna bør lære. Vi mener: Å reprodusere faktakunnskap er ikke å tilegne seg egen kompetanse. Vi ønsker ikke hovedsakelig å formidle fakta, men å oppdage noe sammen og bidra til å utvikle barnas evne til kritisk tenkning. De voksne tilrettelegger, inspirerer, utvider og bygger videre på det barnet er opptatt av. Barn og voksne kommer sammen frem til den enkelte avdeling sine tema.

II. Pedagogisk relasjonskompetanseOmsorg, nærhet, tilstedeværelse og genuinitet ser vi på som nøkkelord i arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse. Omsorg er en forutsetning for barnas tilknytning og det relasjonelle arbeidet. Barnehagens personale har ansvar for å aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet, og barn i mellom, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Ansatte har ansvar for relasjonen ved å møte barna på deres interesser og initiativ. Voksne skal dele barnas engasjement og videreføre enkeltbarns interesser til gruppen og utvide barns lek og læring med utgangspunkt i barnas egne initiativ. For å bygge trygge relasjoner må de voksne være lydhøre og følge barna tett i hverdagssituasjoner. Vi vil bruke samlingsstunder og små lekegrupper som utgangspunkt for å opprettholde de gode relasjonene. Da har personalet i større grad mulighet til å være tett på enkeltbarnet og følge deres initiativ.

III. Danning gjennom omsorg, lek og læringFra oppstart i barnehagen, med fokus på nærhet og trygghet i tilvenningen, gjennom gradvis utforskning av større områder i parallell-lek, til rollelek, vennskap og forberedelse til overgang barnehage/skole, skal barna hele veien møte nære og profesjonelle voksne som ser den enkeltes interesser, ønsker og behov.

Vi ser på danning som et naturlig produkt av systematisk arbeid med barns medvirkning. Ansattes refleksjon rundt, og evaluering av, egen og hverandres praksis øker fokuset på hvilke holdninger som skal være dominerende i vår barnehage. Barna skal være aktive deltagere i sin egen hverdag. De skal møte voksne som har blikkontakt med enkeltbarnet og lytter til hva de sier. For barn uten verbalt språk kreves det voksne med vilje og evne til å tolke hva barnet gir uttrykk for med sitt kroppsspråk, lyder og blikk, og tålmodighet i prosessen med å lære enkeltbarnets uttrykksmåter å kjenne.

Omsorg handler om både relasjonen mellom barn og voksne, og om barnas omsorg for hverandre. Barna skal bli møtt av voksne som er lydhøre og bekrefter barna i det de er opptatt av. De voksne er rollemodeller for god grensesetting og gode relasjoner.

16Vennskap knytter seg til hvordan barnas relasjoner utvikler seg. Det å skape mening sammen, og ikke minst humor er viktige elementer for at vennskap dannes. Vi tenker ofte på vennskap som noe som skjer når barna begynner å få blikkontakt med hverandre, bruke språk, og starter med rollelek. Før dette skjer bruker barna tid på å utforske rom, gjenstander, lyder og smaker. De oppsøker hverandre og kommuniserer på andre måter, og leker oftest ved siden av hverandre heller enn sammen. Fra barna klarer å bevege seg rundt på gulvet alene observerer vi hvordan samspillet utvikler seg i de ulike aldersgruppene. Vi sørger for at alle har noen å være med, og støtter barna i opparbeiding av relasjonskompetanse. Vi skal ha et inkluderende lekemiljø som fremmer og stimulerer ulike former for lek både inne og ute.

Leken er et naturlig utgangspunkt for læring. Vi har et læringsmiljø som stimulerer barnas fantasi og inviterer til rollelek og utforskning av ulike materialer. Vi ivaretar og følger opp barnas innspill til tema, og oppsøker ny kunnskap sammen med barna.

IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold

Gjennom pedagogisk dokumentasjon viser vi prosessene vi jobber med, og tydeliggjør barnas medvirkning, utforskning og progresjon. I tråd med Utdanningsdirektoratet sitt støttemateriell bruker vi pedagogisk dokumentasjon som et verktøy for å fange opp og studere barnas interesser og deltagelse. Dokumentasjonen vil bestå av tekst, bilder og/eller video som belyser det barna jobber med eller er opptatt av. Bilder og tekst gjøres tilgjengelig for barna, personalgruppen og foreldrene, og arkiveres fortløpende etter hvert som ny dokumentasjon kommer til. Dette arkivet viser interesseområder, temaarbeid, barn og voksnes fokus i lek, og danner videre grunnlag for faglige samtaler og refleksjon rundt barnegruppen og enkeltbarnets utvikling, på avdelingsmøter, ledermøter og foreldresamtaler. De ansatte observerer kontinuerlig barna og hverandre i de ulike prosjektene og temaarbeidene, og tilrettelegger for felles undring, opplevelse av mestring og engasjement rundt det vi er opptatt av.

17Personalets rolle som kritiske refleksjonspartnere for hverandre er avgjørende for å drive dokumentasjonen fremover, og gjøre den tydeligere og mer relevant for både barn og voksne. Voksenstyrte aktiviteter er i stor grad knytt opp mot det barna er opptatt av, og vil primært fungere som inspirasjon til barnegruppen, introduksjon av nye tema, samt hjelp og veiledning som skal sikre progresjon knyttet til spesifikke fagområder i rammeplanen. Ved hjelp av observasjon, dokumentasjon, og samtaler, tolker de ansatte barnas reaksjoner på de voksenstyrte aktivitetene, og justerer, endrer eller utdyper disse ut fra faglig skjønn og barnas egne innspill.

Personalet har også ansvar for å lytte til, observere og/eller tolke de ulike aldersgruppenes behov og ønsker knyttet til det fysiske miljøet. De yngste barna kommuniserer med hele kroppen, og viser tydelig hvordan de ønsker å bruke rommene eller uteområdet. Vi tilrettelegger så langt som mulig ut fra barnas innspill. Ekstern hjelp fra eksempelvis logoped, spesialpedagog, og barnevern, bidrar til å sikre progresjon for barn med behov for ekstra oppfølging.

V. Overgangera. Tilvenning i barnehagen

For at både barn og foresatte skal få en god start ønsker vi at barnet skal få en gradvis tilvenning over tre dager.Vi har utarbeidet generelle retningslinjer for de tre tilvenningsdagene, men vil så langt som mulig tilpasse dette til den enkelte familie sine behov og individuelle ønsker. Vi har stor forståelse for at tilvenningen kan være en påkjenning for både foresatte og barn, og vil ta hensyn til dette samtidig som vi er tydelige på at overgangen må skje i hensiktsmessige former og i samspill med rammene og forutsetningene på avdelingen.

I løpet av de første dagene har vi en oppstarts-samtale med foresatte, der vi informerer om barnehagen. Vi ønsker også at hjemmet gir informasjon om barnet, helse, familieforhold og eventuelt annen informasjon som er av relevans for barnehagen.

b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen

Ved overganger innad i barnehagen blir foresatte informert i god tid før bytte av avdeling skal skje. De voksne på den nye avdelingen er bevisste på å oppsøke barna i tiden før så de skal være mest mulig kjent før barnet flytter. Pedagogene har samtaler før barna bytter avdeling hvor det blir utvekslet viktig informasjon om barnet. Pedagogene tilbyr samtale etter oppstart så vi kan bli kjent med foresatte og familien til barnet. Jo mer vi vet om barnets livssituasjon jo bedre kan vi ta vare på barnet i barnehagen.

c. Samarbeid og sammenheng med skolen

For å gjøre overgangen fra barnehagen til skole enklest mulig har Bergen kommune større fokus på SFO nå enn tidligere. Dette fordi de fleste barna begynner på SFO før de begynner på skolen.

18Barna skal få muligheten til å leke på SFO rommet, som også blir klasserommet deres, før de begynner på SFO. Her har de muligheten til å bli kjent med rommet, de voksne og hva SFO er for noe. Selv om ikke alle barna begynner på Møhlenpris skole vil de få en forkunnskap om hva SFO er for noe. Jo mer som er kjent, jo lettere vil overgangen barnehage/skole/SFO bli. På Møhlenpris skole har de fadderordning. De som går i 5.klasse er fadder for 1.klassen. Ved å ha et samarbeid allerede før de begynner på skolen, vil barna bli kjent med hverandre. Dette er positivt for begge parter. Det er frivillig for barna i fadderklassen hvem som kommer på besøk, og det er frivillig for førskolebarna hvem som blir med i lekegruppen. Tanken er at det skal være en liten gruppe som får leke sammen ute eller inne. Vi kommer til å invitere noen elever fra 1. klasse som skal fortelle oss litt om hvordan de opplever det å gå på SFO, og hvordan opplevde de overgangen barnehagen til skole. Avslutningen for førskolebarna blir tur på kino og restaurant, samt medalje på sommerfesten.Bergen kommune har utarbeidet en plan for samarbeidet mellom barnehage og skole.

VI. ForeldremedvirkningForeldremedvirkning innebærer at foreldre tar del i barnehagens virksomhet, uttrykker egne tanker og meninger og er med på å utforme det tilbudet som barnet gis i barnehagen. Ved oppstart har vi en oppstartsamtale hvor vi deler grunnleggende, viktig informasjon. Det tilbys jevnlig foreldresamtaler, og vi sender ut månedsskriv og andre informasjonsskriv. Foreldresamtaler har fokus på dialog omkring barnet, og å gi personalet god informasjon om hjemmesituasjon slik at vi kan ivareta barnet på beste måte hver dag. Foresatte oppfordres til å delta aktivt på foreldremøter og arrangementer, og oppfordres til å bidra aktivt i arbeidet med årsplan.Foreldrerådet består av alle foresatte i barnehagen. Det velges to representanter fra hver avdeling som skal danne Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Samarbeidsutvalget (SAU) er rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Saker som blir tatt opp her er for eksempel årsplan og kvalitetsutvikling. Barnehagens samarbeidsutvalg skal på vegne av alle foreldre ivareta foreldrenes interesseområder i barnehagen og dee har 2-3 møter pr år.

Hvert år sendes det ut en brukerundersøkelse til foresatte, og denne oppfordrer vi alle til å delta på.Vi samarbeider også med eksempelvis helsestasjon, PPT, lavterskel, barnevern. Samarbeidet skal alltid være til barnets beste, og barnehagen må jobbe for at barnet ikke kommer i en lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen.Foresatte skal ellers oppleve oppmerksomme og imøtekommende ansatte i bringe -og hentesituasjoner, der det vil være naturlig å utveksle informasjon og gi tilbakemeldinger om barnets dag. Barnehagens personale har ansvar for å fremme god kontakt og samarbeid med foreldrene, men foreldrene er også ansvarlige for den kontakten som oppstår.

19VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing

Rammeplanen sier:«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn» jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 nr. 1.

Forebyggende elementer i arbeid mot mobbing:

- Tema om vennskap, følelser. Hvordan ser vi ut når vi er lei oss, glad osv. Hva ønsker vi at andre gjør når vi er lei oss, hva kan vi gjøre når noen er lei seg? - Gi barna et verktøy, regler som for eksempel stopp, gå vekk og gi beskjed. Snakke med barna om hvem som kan gi beskjed. Andre som ser men ikke opplever det selv, kan de fortelle til voksne? Voksne må være tett på, lyttende, anerkjennelse, ta barna på alvor. - Kursing (internt og eksternt) for ansatte i å oppdage og håndtere mobbing i barnehagen. Kunnskap er viktig for å handle riktig. Delingskultur, har en avdeling erfaring, del med de andre. Fokus på å lære/søke kunnskap, ikke på at en avdelingen eller ansatt "gjør feil".- Faglitteratur i barnehagen for de ansatte, og bøker om temaet for barn. - Holdninger vi voksne har til enkelt barn. Hva er greit og ikke greit? Hvor går grensen? Måten vi omtaler barn på. (stigmatiserende ord og begreper som "AD/HD", "hyper", "vanskelig", og lignende) Verktøy for å håndtere, følge opp og stoppe mobbing:

- Barnehagen har utarbeidet en intern handlingsplan for å forebygge mobbing. I tillegg har Bergen kommune en beredskapsplan for håndtering og oppfølging.- Observasjoner på avdelingen. Samtaler på avdelingsmøter; hva ser vi? Dokumentasjon av hva som skjer. Når skjer det? Hvorfor skjer dette? Er det systematisk eller usystematisk? Rettet mot et eller flere barn? Enkeltbarn eller gruppe? Er det en gruppe barn som påvirker hverandre som fører til mobbingen? Stopper dette opp når denne gruppen splittes? - Hvordan har barna det? Både mobber og mobbeoffer. Hva kan vi hjelpe barna med? Er dette et rop om hjelp? "Se meg!", anerkjennelse?- Samtaler med foresatte om hva vi ser. Hva skjer hjemme? Samarbeid barnehage/hjem. Lage en oppfølgingsplan, flere samtaler, hvordan utvikler det seg?- Tiltak i barnehagen. Hva er best for barnet? Tenke igjennom gruppesammensetninger, bør disse barna bli bedre kjent med hverandre, eller skilles? Systematisk jobbing over lengre tid, det tar tid å endre atferd.

20

Møhlenpris oppveksttun barnehageThormøhlens gate 25

5006 Bergentlf: 53 03 78 57

www: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bar

nehager/mohlenpris-oppveksttun-barnehagee-post: mohlenprisoppveksttunbarnehage@bergen.kommune.no