1

ÅRSPLAN BLÅVEISKROKEN

BARNEHAGE

”Alt henger sammen med alt”

2013 - 2014

2

Visjon «Blåveiskroken barnehage skal være en dynamisk, skapende og moderne barnehage som ivaretar barns rett til å være i et miljø som stimulerer til omsorg, lek, læring og danning på en god og helhetlig må-te. Vi skal fremme holdninger som ivaretar bærekraftig utvikling, så som respekt for livet på jorden og mangfoldet i naturen. I Blåveiskro-ken barnehage arbeider vi for å fremme en anerkjennende holdning til individet, og likestilling mellom kjønnene.”

3

”Vi ønsker å oppleve mening i at alt henger sammen med alt”

4

1. Satsingsområder

Blåveiskroken barnehage er en barnehage i endring og utvikling. Et hovedmål for bar-nehagen er å etablere et pedagogisk grunn-syn som skal framstå som en synlig bære-bjelke i virksomheten. Barnehagen har ny ledelse og mange nye ansatte som sammen med foresatte nå ønsker å gi barnehagen et faglig og innholdsmessig løft. Man kan si at Blåveiskroken således er inne i en omfat-tende endringsprosess, der små skritt skal bli til store steg! «Utforsking og bevisstgjø-ring av vårt potensial gjennom å undersøke egen praksis, vil være et viktig bidrag til at det utvikles en solid og bærekraftig peda-gogisk plattform for framtiden». For å arbeide mot dette skal vi:

• Forske på livet sammen med barna – og på barnas premisser.

5

• Samarbeide med hjemmet og bli kjent med det enkelte barns behov i forhold til helse, kosthold, stell, søvn og lek.

• Vise engasjement og tilstedeværelse i barnas lek og læringsprosesser, gjen-nom spontane og tilrettelagte aktivi-teter, inspirert av blant andre Reggio Emilias filosofi og metodikk.

• Bidra som kulturformidlere, og legge til rette for kulturell og estetisk opp-levelse i og utenfor barnehagen og i naturen spesielt.

• Utvikle og utnytte barnehagens rom og fysiske miljø slik at det stimulerer til trivsel, kreativitet, lek og læring.

2. Kompetanseløft

Barnehagen skal i de to kommende årene utvikle et faglig fundament gjennom å styr-ke sin kompetanse særlig innenfor område-

6

ne: prosjektarbeid, pedagogisk dokumenta-sjon og kosthold. De ansatte skal få kjennskap til Reggio Emilias filosofi blant annet gjennom å prø-ve ut kreativ metodikk i nytt ate-lier/verksted i forbindelse med barneha-gens prosjekter. De ansatte og foreldre vil få tilbud om re-levante kurs innenfor praktisk matlaging og ernæringskunnskap, og sammen etablere økologiske og trivselsfremmende matvaner i barnehagen. De ansatte skal få tilbud om relevant vei-ledning og faglitteraturlitteratur. Innefor området ”barns medvirkning” og ”pedago-gisk dokumentasjon.

7

3. Barnehagens rom

Vi ønsker å utvikle barnehagens fysiske mil-jø i tråd med våre satsingsområder. Egne-de, trygge og inspirerende lokaler fremmer trivsel og engasjement. I en dynamisk, mo-derne og skapende barnehage kreves det at vi har et bevisst forhold til omgivelsene og forsøker å løfte og bearbeide de fysiske rammer på en slik måte at vi kan legge til rette blant annet for prosjektarbeid gjen-nom praktisk metodikk, og skapende og es-tetisk virksomhet. Vi ønsker også at barns medvirkning skal være synlig i det fysiske miljøet, og at det legges til rette for at rom og materiell er tilgjengelig på en inspire-rende og hensiktsmessig måte. Det betyr at vi:

• Holder god orden i barnehagens rom og materiell hver dag

8

• Flytter på gjenstander, leker og møb-lerer hensiktsmessig og når det er be-hov for dette.

• Handler inn relevant formingsmateri-ell, leker og litteratur.

• Kvalitetssjekker at det vi handler inn sammenfaller med prosjekter og støt-ter opp om god metodikk, estetikk og helse.

• Eksperimenterer med fleksible rom-løsninger som fremmer lek og skapen-de aktivitet.

• Lager atmosfære gjennom belysning og farger

4. Syn på læring – de mange språkene

I Blåveiskroken skal vi fremme barns læring og utvikling gjennom en helhetlig pedago-gisk grunnfilosofi som blant annet bygger på Reggio Emilias prinsipper om de mange språkene.

9

Vi ønsker ikke å skille mellom kropp og ho-de, og alle barna i barnehagen skal derfor få anledning til å leke, eksperimentere og utrykke seg gjennom alle sanser og gjen-nom et mangfold av språk og metoder. Reggio Emilias filosofi er en måte å tenke og forholde seg til barnet og til læring på. I denne filosofien hører opplevelse, samtale og arbeid i verksted uløselig sammen. I ate-lieret kan barna bearbeide følelser, sanse-inntrykk og opplevelse gjennom å uttrykke seg i både to og tredimensjonale materia-ler. Dette gir barna en unik mulighet til å lære seg mange forskjellige teknikker in-nenfor billedkunst og installasjonskunst, så som å male, tegne, trykk, filme, fotografer, bygge og konstruere. Som et ”pulserende hjerte” skal møtene i og utenfor verkstedet inspirere til undring, utforsking og oppdagelse.

10

5. Læring i atelieret

Barna skal i barnehagens nye atelier få mu-lighet til å forske på livets gåter på ulike vis gjennom hypoteser og problemstillinger. I Blåveiskroken:

• Ser og møter barna som kompetente ressurssterke individer og er lydhøre overfor barnas interesser og ideer.

• Tilrettelegger for at barna får utford-ringer som de har mulighet til å ar-beide selvstendig med.

• Er særlig oppmerksom på barns rett til å medvirke i egen læringsprosess, og legger til rette for at barna får le-ke og eksperimentere ut fra personli-ge ideer og interesserområder.

• Eksperimentere sammen med barna for å forstå eller se sammenhenger ut

11

fra samtaler og opplevelse knyttet til prosjektene.

• Gjør seg kjent med, og ha et bevisst forhold til verktøy og materiell, så som plast, papir, kartong, fliser, lei-re, garn, stoff, kull, malinger og teg-neredskaper. Sortere og legge til ret-te et godt utvalg av gjenbruksmateri-ell og naturmateriell.

• Er et godt forbilde ved å vise blant annet hvordan vi holder orden i mate-riell og verktøy. Ser etter muligheter i ulikt og likt materiell, og lærer å sor-tere etter noen estetiske prinsipper.

• Ser vi muligheter i gjenbruksmateri-ell.

6. Læring i sanserommet

I barnehagens småbarnsavdeling skal vi ut-vikle et ”sanserom” tilpasset aldersgruppen 0 -3 år. Her vil de minste leke og gjøre er-

12

faringer med blant annet stoff, plast, vann, papir, lys og leire. I dette rommet vil vi også legge til rette for lek og konstruk-sjonslek med gjenstander som for eksempel mange sko, hatter, tau eller bøtter.

8. Rammeplanens fagområder

I Blåveiskroken barnehage arbeider vi hel-hetlig med fagområdene. Det betyr at fag-områdene innlemmes som en naturlig del gjennom erfaringer barna gjør i hverdags-aktiviteter som stell, lek, samlinger, samta-ler, og måltider. Fagområdene vil også inngå som del av et prosjektarbeid eller tema.

13

I prosjektene som vi skal ha i år, vil vi ha et særlig fokus på fagområdene språk, kom-munikasjon og tekst og kunst, kultur og kreativitet.(rammeplan for barnehagene) Dette innebærer at vi:

• Ser på barnas språk(også det nonver-bale) som kilde til undring, utforsking og samhandling.

• Lar barna utrykke seg på mange for-skjellige måter og med ulike ut-trykksmidler og verktøy.(Også gjen-bruksmateriell)

• Stimulerer talespråket og utvider bar-nas begrepsforståelse blant annet gjennom å tilby et mangfold av litte-rære sjangere og tekster, som rim, regler, sanger, ellinger, gåter, even-tyr, bildebok, og ikke minst la barna få et forhold til sakprosatekster, som faktabøker, matoppskrifter og bruks-anvisninger.

14

• Presenterer sammensatte tekster, med blant annet film, lyd og bilde.

• Innlemmer og fletter samfunn, kultur og kunst inn i barnas prosjekter og ak-tiviteter, blant annet gjennom besøk på museer, i møte med naturen, i lit-teraturens verden og i samtaler om fi-losofiske spørsmål som for eksempel: ”hva vil det si å være glad”. ”hva er vennskap”, eller: ”hva spiser verden”

15

9. Informasjon

Foreldrene i Blåveiskroken skal orienteres om hvordan avdelingene arbeider med fag-områdene, gjennom månedsbrev, i ukepla-ner, i forbindelse med individuelle samtale-timer og på foreldremøtene.

16

Vi forplikter oss til:

• Å legge ut informasjonsskriv og månedsbrev på barnehagens hjemmeside og på e-post til hjemmene hver måned. Det er barnehagens pedagoger sammen med daglig leder som har ansva-ret for å utarbeide månedspla-nen og se til at informasjonen sendes ut i rett tid.

10. Dokumentasjon

Foreldre og barn vil også se barnehagens ”pedagogikk i praksis” gjennom ”spor” vi presenterer i og utenfor barnehagen. Gjen-nom blant annet foto, materiell, formings-produkter, håndverk, og tekster fra og med barna, vil foreldrene få et innblikk i hva som rører seg hverdagen.

17

Dette materialet er også gjenstand for re-fleksjonsarbeid i personalgruppen og i bar-negruppen.

11. Prosjektarbeid i Blåveiskroken

Å oppleve og å se sammenheng skaper me-ning. Barnehagen planlegger for at barna gjen-nom gode prosjekter, og innenfor stimule-rende rammer, får anledning til å bruke al-le sine sanser i lek og læring. Gjennom ak-tivt tilstedeværelse og i kommunikasjon med verden i og utenfor barnehagen, vil vi sammen med barna søke å se sammenheng-er i smått og stort. Vi har som målsetting å gjennomføre to mindre og et større pro-sjekt kommende år.

• «Hva spiser verden – poteten kommer til barnehagen»

18

• «Jeg fant jeg fant» – lek og eksperi-mentering med tekster, rim, regler, fortelling, bildebok og eventyr gjen-nom blant annet formingsmateriell og naturmateriell. Se sammenheng mel-lom språk og litteratur opplevelse og kreativt arbeid i verksted.

• «Den Munch jeg møtte» om følelser

Prosjektene skal knyttes til innvielse av drama/teaterkrok og atelier.

12. Sosialisering, identitetsdannelse og felleskap er viktig for Blåveiskroken.

Vennskap og gruppetilhørighet settes høyt. Respekt for mangold og ulikhe-ter skal være selvfølge. Vi skal ha et klima i barnehagen som fremmer ulikheter som en styrke. Vi vil at alle barn skal bli hørt og sett hver dag, og erfare at de har en ”stemme” som blir lyttet til. I blåveiskroken gjør vi

19

Ikke gjøreforskjell på gutter og jen-ter.

I Blåveiskoken skal vi:

• Være gode rollemodeller i all kom-

munikasjon med barn, foreldre, kol-leger og samarbeidspartnere.

• Legge til rette for at barna får mu-lighet til å være sammen på tvers av alder og kjønn.

• Planlegge slik at alle barn i løpet av uken får anledning til å delta i leke-grupper, sangsamlinger, kunstgrupper i atelier, måltid/kokkegruppe, tur-gruppe og i andre grupper i forbin-delse med tema og prosjektarbeid.

• Gjennomføre samlinger og fellesakti-vitet hver dag.

• Ha faste turer i skog og nærmiljø hver uke.

20

• Oppleve en konflikthåndtering som skaper trygghet, og som fremmer re-spekt for egne og andres grenser.

• Ha nulltoleranse for uakseptabelt språk eller annen adferd som sårer, støter eller skader.

13. Om mat og måltider

Måltidene i barnehagen skal fremme trivsel og matglede. Vi ønsker at maten vi tilbere-der skal ha god kvalitet, og representere noe som er sunt, godt og lærerikt. Barna skal være med å lage forslag til ukens meny og å handle inn råvarer i nærbutikk og spe-sialforetning. Alle barna skal være involvert i å tilberede og servere. Vi tilpasser og tilrettelegger kostholdet for den enkelte med hensyn for eksempel kul-turelle skikker, allergier eller matintoleran-se.

21

• Barna sitter ved faste plasser, sam-men med voksne, og ordensbarn hjel-per til med å dekke på og rydde etter maten.

• Vi synger og takker for maten, og den voksne skal være et forbilde for barna under måltidet, blant annet gjennom å vise til gode manerer og ikke minst ved være entusiastisk til smaker og nye matretter!

• På turer tar vi med matpakke, eller vi viser hvordan vi kan tilberede mat i naturen, for eksempel ved bålet.

• I matpakken er det selvsagt ulik mat – men den bør være sunn og nærings-rik. Vi samarbeider gjerne med hjemmene om å finne fram til god og riktig matpakkemat.

• Vi serverer svært lite sukker og fer-digmat. Vi handler gjerne inn økolo-giske matvarer, slik at barna kan høre om, og oppleve at det er mulig å ten-ke på miljø og helse når vi lager mat.

22

Når vi har fødselsdag tar barna med farge-rike og sunne alternativer.

14. Førskole

Førskolebarna i Blåveiskroken skal rustes for skolestart – fra eldst til yngst. Dette er en viktig utfordring. Vi skal sørge for at alle førskolebarn i Blåveiskroken barnehage fø-ler seg skolekare og kompetente før de mø-ter til 1. klasse. Vi ønsker at barna fra Blå-veiskroken skal ha god selvfølelse og tro på egne evner når de forlater barnehagen i ju-li. Det siste året i barnehagen skal førsko-lebarna trene spesielt på å bli selvstendige i praktiske gjøremål som for eksempel å rydde etter seg, spise, kle på seg, og gå på toalettet. I tillegg ønsker vi at barna skal har grunn-leggende fysiske ferdigheter med gode er-

23

faringer fra å løpe, ballansere, hoppe og klatre. Barna skal også ha et korrekt bly-antgrep før de starter på skolen. Det er vik-tig at førskolebarna har grunnleggende be-greper innenfor språk og matematikk, og at de har god sosial kompetanse. Dog er alle barn unike, og vi må derfor samarbeide med barnas hjem om hvilke forventninger vi skal ha til den enkeltes kompetanse før skolestart, og legge til ret-te for individuelle mål og forventninger. Barnehagen har gode samarbeidsrutiner med skolene i distriktet, og videreformidler viktig og nødvendig informasjon om barna i samarbeid med foreldrene, og etter behov. Alle vår førskolebarn få oppleve at de får:

• Et ekstra positivt fokus på seg selv, som ”avgangsbarn” i barnehagen gjennom året.

24

• Særskilte oppgaver, og mer ansvar enn de andre barna i barnehagen.

• Individuelle tilbud i gruppe med andre førskolebarn. (I år innebærer dette et samarbeid med Gjettum barnehage).

• Viktig oppfølging fra pedagogisk leder og daglig leder i barnehagen i forhold til skolestart, gjennom observasjoner av grunnleggende ferdigheter og kompetanse innefor en rekke områ-der.

• Forberedt seg på skolebesøk til vå-ren.

• Tilbud om å komme på besøk til bar-nehagen høsten etter skolestart.

Faglig tilrettelegging i et lengre per-spektiv

Uavhengig av når, eller hvor lenge barna har gått eller skal gå barnehagen, har vi en forpliktelse til å sørge for at det er sam-

25

menheng og utvikling i barnas pedagogiske tilbud, og at det er en kontinuitet i barne-hageforløpet. Derfor ønsker vi å karatlegge barnets motoriske, språklige og psykososia-le utvikling gjennom blant annet pedago-gisk dokumentasjon og observasjon. Den totale kartleggingen av den enkelte skal sees på som et verktøy for pedagogene til å danne seg et utgangspunkt for å planlegge individuelle målsetninger som er alders og utviklingsmessig adekvate, og som samtidig sikrer at vi i løpet av en viss periode har vært gjennom samtlige faglige mål og for-pliktelser. Når vi arbeider i prosjekt vil alle fagområdene dekkes og således beskrives i månedsbrev. Det er likevel viktig at barnets totale utvikling blir sett, reflektert og sti-mulert. Tiltak:

• Gjennomføre kontinuerlig observa-sjon av barnets utvikling gjennom å

26

reflektere og tolke pedagogisk doku-mentasjon i forbindelse med hver-dagsaktivitet og i skapende aktivitet og prosjektarbeid.

• Samarbeide med barnas hjem for å kartlegge om det enkelte barns utvik-ling, interesser, kompetanse og bak-grunn.

• Vise til progresjon/stagnasjon i utvik-lingen ved hjelp av kartleggingsverk-tøy(logg, observasjon) i forbindelse med foreldresamtaler og som grunn-lagg for å lage individuelle utvik-lingsmål.

• Sørge for at alle barn får gode og re-levante utfordringer innfor både de uformelle og de tilrettelagte pedago-giske prosjektene vi til en hver tid har i barnehagen ved blant annet å tilpasse aktiviteter og utstyr.

27