ÅRSRAPPORT

Leder 4

Organisasjon 5

IVAR 2008 6

TEMA

VerdIVAR 8

EnergIVAR 10

LøsnIVAR 12

DRIFTSRAPPORT 2008

Renovasjon 14

Avløp 16

Vann 19

STYRETS BERETNING 20

REGNSKAP 2008

Resultat 24

Balanse 25

Kontantstrøm 26

Noter 27

Revisjonsberetning 31

INN HOLD

LEDER EN

SAMARBEID, EFFEKTIVISERING OG OMSTILLING

2008 ER GJENNOMFØRT

I LYS AV HOVEDMÅLSETNINGENE:

• Utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen

• Være garantist for utvikling, kvalitet og miljø

• Gjennom teknologisk og organisatorisk utvikling ha en prisutvikling

• lavere enn KPI

• Være en sterk merkevare med et godt omdømme

• Være en aktiv medspiller for regional utvikling

• Være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse

• Være basert på sunne etiske prinsipper

• Være i fremste rekke når det gjelder HMS

EFFEKTIVISERING

Vi har arbeidet bevisst med systemer, prosedyrer og holdninger

i organisasjonen for å gjøre den best mulig rustet til å nå målene.

Arbeidet med sertifisering i henhold til ISO 9001 og ISO 14001 er

kommet langt. Verdiene åpne, pålitelige og engasjerte innarbeides som

basis for effektivitet og gode holdninger til kunder, eiere og oppgaver.

4

ORGAN ISASJONEN

ADM. DIREKTØRK. Ø. PEDERSEN

DRIFTE. G. HOVLAND

KILDER OG VANN-BEHANDLING

J. BAKKE

GJENVINNINGE. R. DANIELSEN

FELLES VEDLIKEHOLDJ. H. HOFF

KOMPOSTERINGI. SYVERTSEN

TRANSPORT VAL. T. ØVERNES

AVFALLSDEPONI OGGJENVINNINGSSTASJONER

T. M. HOPE

AVLØPSRENSINGT. J. VISTNES

REGIONALEAVLØPSANLEGG

O. R. ASKE

SAMARBEID

Vi legger vekt på samarbeidet med kommunene. Det er etablert et

faglig VA-forum som inngangsportal til koordinering av kunnskap og

ressurser for temaer og oppgaver av felles interesse. Aktuelle temaer er

lekkasjesøking, overvannsproblematikk og ledningskartverk. Det eksisterer

tilsvarende nettverk for renovasjon. Kommunene Rennesøy og Kvitsøy har

inngått bilaterale avtaler med IVAR, hvor vi har overtatt de kommunale

VAR-tjenestene. Kompetanse, kapasitet og reduserte kostnader er

stikkord. I tillegg tilføres kompetanse og ressurser til flere kommuner

basert på deres ønsker. Samarbeidet med kommunene skal videreutvikles.

OMSTILLING

Deponiforskriften setter forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

etter 1. juli 2009. IVAR må finne andre behandlingsformer for dette

avfallet. Det krever stor grad av omstilling. En alternativ behandlings-

form vil være forbrenning av fraksjoner som ikke økonomisk kan

materialgjenvinnes. Det planlegges et nytt forbrenningsanlegg på Forus

for å sikre regionen rimelig kapasitet og lokal utnyttelse av generert

fornybar energi. Basert på planprosessen blir det byggestart høsten

2009. Myndighetene åpner for unntaksordninger fra deponiforbudet i

påvente av ferdigstillelse av anlegg under etablering. IVAR må for

denne mellomfasen inngå avtaler med deponier som har konsesjon for

videre drift. Stenging av IVAR avfallsplass Sele vil redusere inntektene

og påføre IVAR ekstra kostnader.

Vi retter oppmerksomhet mot kostnader, logistikk, materialgjenvinning

og krav til renhet av hver fraksjon etter sortering. Det utarbeides derfor

en regional avfallsplan. Mulighet for etablering av et sentralt sorterings-

anlegg for restavfall studeres. Om et sorteringsanlegg viser seg økonomisk

gunstig, teknologisk robust og gjennomførbart, vil det kunne påvirke

både innsamlingsordninger og hjemmehåndtering.

Vi vil ytterligere posisjonere oss som miljøenergibedrift.

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren skal utstyres med forbehandlings-

anlegg for organisk avfall slik at biogassproduksjonen kan økes. Gassen

selges til Lyse. Anlegget vil få utstyr for å rense gassen for CO2 og tilset-

ting av propan. Den foredlede gassen, som får samme brennverdi som

naturgass vil bli matet inn på naturgassnettet til Lyse.

I 2009 vil IVAR fortsette arbeidet med bedring i forsyningssikkerhet

gjennom oppgradering av anlegg og transportsystemer for vann og avløp.

Store utfordringer ligger foran oss, men det kan også gi gode muligheter.

Kjell Øyvind Pedersen

Adm. direktør

PLAN OG UTBYGGINGT. I. KJELLESVIK

TJENESTEUTVIKLINGS. O. YNDESTAD

ØKONOMI OGADMINISTRASJON

T. GJERDE

IVAR 2008 [ Nyheter ]

VEKST

I løpet av 2008 har IVAR ansatt 18 nye fagfolk fordelt på flere avdelinger.

Ved årsskiftet hadde bedriften 103 fast ansatte, sju lærlinger og omlag

30 ekstrahjelper blant annet på IVAR gjenvinningsstasjon Forus. Idet vi

gikk inn i 2009 hadde vi også lyst ut tre ledige stillinger.

6

STRENGERE RUTINER FOR FARLIG AVFALL

Tidlig på morgenen 3. januar 2008 ble det funnet ei flaske med ukjent

innhold på IVAR gjenvinningsstasjon Forus. Flaska var levert av en

uidentifisert kunde, og det var mistanke om at den kunne inneholde

nitroglyserin. Politiet ble varslet og valgte å stenge og evakuere gjenvin-

ningsstasjonen til politiets sprengningseksperter kunne komme fra Oslo

for å uskadeliggjøre stoffet. I ettertid viste det seg at det sannsynligvis

ikke var sprengstoff i flaska, men hendelsen førte til at IVAR skjerpet

kontrollen med det publikum setter fra seg på stasjonen. Mottaket for

farlig avfall på gjenvinningsstasjonen på Forus er nå alltid bemannet av

en driftsoperatør.

NYTT BIOLOGISK AVLØPSRENSEANLEGG I HÅ

16. mai åpnet IVAR et nytt avløpsrenseanlegg på Grødaland. Dette

anlegget bygger på SBR-prosessen og er det største av sitt slag i Norge.

Anlegget skal først og fremst rense avløpsvann fra Kviamarka industri-

område, men vil også ta imot kommunalt avløpsvann fra Varhaug.

Kviamarka er satt av til industriformål og flere næringsmiddelbedrifter

har etablert seg her. Det fører til at det er mye organisk stoff i industri-

avløpet, og derfor er det valgt en biologisk renseprosess. Prosessen

foregår i store tanker, såkalte sequenced batch reactors (SBR), der alle

prosessene foregår i den samme tanken.

Det rensede vannet blir sluppet ut i sjøen utenfor anlegget. Slammet

blir transportert til IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren i Mekjarvik for

videre behandling der.

BAKTERIEFUNN I VANNET PÅ RENNESØY OG FINNØY

I august ble det funnet små mengder koliforme bakterier og spor av

E.coli-bakterier i drikkevannet på Rennesøy og Finnøy. Det ble innført

kokepåbud for drikkevann i de områdene som var berørt, og vannet ble

dessuten tilsatt større doser klor for å uskadeliggjøre bakteriene.

IVAR sporet kilden til bakteriene til en privat brønn som hadde en

kopling til ledningsnettet uten tilbakeslagsventil. I tilfeller der brønnen

hadde høyere trykk enn trykket på ledningsnettet, rant det vann fra

brønnen inn på den offentlige forsyningen. Forurensingskilden ble

koblet fra. I ettertid har IVAR kartlagt tilsvarende koplinger i det

kommunale rørsystemet på Rennesøy slik at vi kan unngå lignende

hendelser i framtida.

NY RÅVANNSLEDNING OG VENTILKAMMER ÅPNET I AUGUST

I 2008 ble Storevatn tatt inn i den ordinære vannforsyninga da den nye

råvannsledningen derfra ble koblet på hovedvannledningen ved

Auestad i Gjesdal.

Ventilkammeret på Auestad og den nye råvannsledningen fra Storevatn

ned til hovedledningen ved Auestad er, sammen med rehabiliteringa av

dammen på Storevatn, den siste delen av den store drikkevannsutbyg-

ginga IVAR har gjennomført. Hovedplanen ble laget i 1993. Siden 1996

har IVAR bygget nytt og rehabilitert hovedvannledning, renseanlegg,

ventilkammer, basseng og dammer. Dessuten er nedbørsfeltene sikra

og vi har fått Stølsvann som ny inntakskilde. Arbeidet har holdt på i 12

år og kostet totalt en milliard kroner.

Den nye ledningen fra Storevatn til Auestad er totalt tre kilometer lang

og diameteren på ledningen varierer mellom 1000 mm og 1200 mm.

Kapasiteten er 2500 liter i sekundet, og totalkostnaden for ledning og

ventilkammer er 34 milloner kroner.

PRIS FOR GODT ARBEIDBransjeorganisasjonen Norsk Vann hedret

Oddvar Tornes, IVARs fagansvarlig innenfor

slam og gass, med en pris på sin årskonferanse

i 2008. Tornes fikk prisen fordi han har vært den

mest aktive i Norsk Vanns nettverk de to siste

åra og har vært sentral i etablering og drift av

samarbeidsfora innen fagfeltene slam og biogass.

Oddvar Tornes har også ei brei internasjonal kontaktflate som har

kommet det norske fagmiljøet til gode.

BYTTEBUA - EN NY MULIGHET FOR GJENBRUK

1. oktober ble byttebua på IVAR gjenvinningsstasjon Forus åpnet.

Byttebua er et miljøvennlig alternativ til å kaste brukbare ting i contain-

erne og å la dem gå direkte til materialgjenvinning. Mye av det som hav-

ner på gjenvinningsstasjonen er bra nok til å brukes om igjen slik det er,

og byttebua gir kundene våre en mulighet til å glede andre og samtidig

gjøre en innsats for miljøet.

Allerede fra åpningsdagen har byttebua vært populær. Gjenstandene

som blir satt inn der, blir sjelden stående lenge før de får nye eiere.

Byttebua er hele tida betjent, slik at det som blir satt inn holder en viss

standard, og kundene får hjelp til å sette fra seg gjenstander. IVAR kon-

trollerer likevel ikke kvaliteten på det som blir formidlet gjennom bytte-

bua, slik at all videre bruk av gjenstander herfra skjer på eget ansvar.

Eksempler på ting som kan finnes i byttebua er verktøy, leker, hushold-

ningsartikler, elektrisk og elektronisk utstyr, bøker, møbler, sportsutstyr,

hobbyartikler, hageutstyr og pyntegjenstander.

Konseptet med byttebu er nytt i vårt distrikt, men er prøvd ut andre

steder i inn- og utland. IVAR ønsker å teste ut ordningen før vi avgjør

om byttebua skal bli permanent.

NY OVN VED FORUS ENERGIGJENVINNING

18. desember ble selskapet Forus Energigjenvinning 2 AS etablert med

det formålet å bygge og eie forbrenningslinje 2 ved Forus Energi–

gjenvinning. Selskapet eies av IVAR, Lyse, Ryfylke Miljøverk (Rymi),

Dalane Miljøverk (DIM), Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS

i Flekkefjord) og Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal (RFL).

Den nye ovnen skal skal kunne ta unna 40 000 - 60 000 tonn avfall i året

og vil plasseres i en egen bygning ved siden av den som huser den

eksisterende forbrenningslinja ved Forus Energigjenvinning. De to

ovnene vil ha lager og tømmehall felles. Det nyoppretta selskapet tar

sikte på at det kan gjøres en byggebeslutning i juni neste år.

VERD IVAR [ Åpne, pålitelige, engasjerte ]

Ordene over beskriver IVARs verdier. De skal kjennetegne bedriften i alt

vi planlegger, sier og gjør. De skal være IVARs personlighet.

I 2007 gjennomførte vi en undersøkelse både internt og eksternt der vi

kartla omdømmet vårt. Resultatet var ikke dårlig, men vi hadde potensiale

til å forbedre oss.

IVARs framtid avhenger av omdømmet vårt.

Eierkommunene våre ønsker å bruke oss som hovedleverandør for VAR-

tjenester. For at dette ønsket skal vare i framtida, må vi levere en totalpakke

som kundene våre er fornøyde med. Vi må levere gode og kostnads-

effektive VAR-tjenester, samtidig som vi framstår som en åpen, pålitelig og

engasjert bedrift. Når vi gjør dette, beholder vi et godt omdømme, og

IVAR vil fortsette å være det foretrukne alternativet.

Arbeidet for et godt omdømme må starte internt i bedriften, deretter må

fokuset flyttes utover. IVAR kan ikke kommunisere noe til kunder og

samarbeidspartnere uten at vi vet at vi kan stå for det. Her var Henrik

Ibsen inne på noe sentralt; vi må ikke være ”stykkevis og delt” men ”fullt

og helt”.

Når vi valgte å starte internt med omdømmeprosessen, var det naturlig å

se på IVARs personlighetstrekk. Altså IVARs verdier. Prosessen med å

definere verdiene våre begynte alt i 2007. Ledergruppa i IVAR møttes for

å kartlegge hvilke holdninger vi hadde og hvordan vi ønsket å framstå. Det

var en ryddeprosess der vi kastet det vi ikke ville ha lenger og sørget for å

ta godt vare på det vi ville beholde. Til slutt satt vi igjen med et grunnlag vi

kunne ta med oss, oppsummert av de tre ordene åpen, pålitelig og engasjert.

Dette er tre flotte ord som kan bety så mangt. Derfor måtte ordene fylles

med konkret og forståelig innhold. Alle ansatte har vært med på å definere

ordene og gjøre disse verdiene konkrete gjennom assosiasjoner. Alt mate-

rialet er gjennomgått, og vi har funnet et minste felles multiplum av alles

meninger om hva verdiene våre betyr for oss i det daglige arbeidet. Det er

viktig at alle ansatte engasjerer seg og får eierforhold til begrepene.

Neste steg i prosessen blir å integrere verdiene i hodet og hjertet til hver

enkelt som arbeider i IVAR. De abstrakte verdiene skal konkretiseres og

bli til adferd. Til slutt, når alle drar i samme retning, kan vi få en felles

kultur. Verdiarbeidet så langt har vært en teoretisk øvelse, nå skal vi vise i

praksis at vi mener det vi sier. Omgivelsene skal oppfatte IVAR-ansatte

som åpne, pålitelige og engasjerte.

Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år.

Det som du er, vær fullt og helt,

og ikke stykkevis og delt.Henr ik Ibsen

ÅPNEPÅLITELIGEENGASJERTE

8

ENERG IVAR [ Kraft, styrke, driftighet ] PRODUKSJON OG BRUK AV BIOGASS

10

GENERELT

IVARs biogasstrategi er et viktig virkemiddel i gjennomføringen av den

regionale satsingen på fornybar energi. IVAR har som mål å etablere

regionale behandlingstilbud for våtorganisk avfall i biogassanlegg når

deponeringsforbudet iverksettes juli 2009. Dette gir også store muligheter

for å dekke den økende etterspørselen fra industri og næringsliv når det

gjelder behandlingstilbud for animalsk avfall eller annet egnet organisk

avfall som genereres i og utenfor IVARs medlemskommuner.

Den totale biomassen i regionen tilsvarer en energimengde som er anslått

til nærmere 700 GWh. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig andel. Det plan-

lagte biogassanlegget for husdyrgjødsel i Hå kommune vil kunne gi store

miljøgevinster for landbruket i form av frigjøring av spredearealer og

reduserte utslipp av næringsalter og klimagasser.

I Norge er Jærregionen foreløpig alene om å ha en infrastruktur for natur-

gass. Dette gir store muligheter for utnyttelse av tilgjengelig biomasse,

fleksibel og kostnadseffektiv bruk av gassen samt mulighet for omsetting

av klimanøytral gass direkte fra gassnettet. I prinsipp innebærer dette at

klimanøytral gass kan fordeles til markedet avhengig av behov og ramme-

betingelser. Gassen kan brukes enten til oppvarming via fjernvarmesentraler,

som drivstoff eller til industriformål.

På Mekjarvik bygges nå det første anlegget for oppgradering av biogass til

naturgasskvalitet i Norge. Dette innebærer at CO2 fjernes ved hjelp av

kjemisk absorpsjon og stripping, og at biometanen deretter tilsettes pro-

pan for at gassen skal få samme brennverdi som naturgass. Anlegget har

kapasitet til å produsere ca 35 GWh til nettet og skal stå ferdig innen mai

2009. IVAR kjøper tilbake gass fra nettet etter behov. Prosjektet finansieres

av IVAR og Lyse med støtte fra Enova.

HÅ BIOPARK

På Grødaland i Hå kommune arbeides det nå med planene for et biogass-

anlegg for husdyrgjødsel og matavfall. Anlegget vil kunne gi ca 65 GWh

oppgradert biogass til nettet. Dette innebærer at de to anleggene vil

kunne gi over 100 GWh til naturgassnettet, noe som utgjør ca 25 % av den

naturgassmengden som Lyse omsetter i dag.

Parallelt med planleggingen av anlegget er det utarbeidet et klimagass-

regnskap som viser at det kan oppnås en klimagassgevinst på mellom

35.000 - 40.000 CO2 ekvivalenter per år. Totalt representer dette en

samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 5 -10 millioner kroner per år.

Klimagassgevinsten er basert på en modell hvor biogassen erstatter natur-

gass i nettet, gjødselen behandles i biogassanlegget og biorestene fra

anlegget erstatter produksjonen av importert kunstgjødsel. Modellen er

utarbeidet av UMB og Bioforsk på oppdrag fra IVAR og Lyse og med støtte

fra Statens Landbruksforvaltning.

Det er imidlertid knyttet store utfordringer til behandling og bruk av

biorestene og returstrømmene fra anlegget. Økende priser på nitrogen og

nye krav til gjødsling med fosfor har medført behov for en nærmere

vurdering av markedet for alternative gjødselprodukter. I samarbeid med

landbruket og gjødselprodusentene arbeides det derfor med å undersøke

markeder og produksjonsmuligheter for aktuelle gjødseltyper. Dette vil

være en avgjørende del av beslutningsgrunnlaget for realisering av

anlegget.

LØSN IVAR [ Forklaringer, konklusjoner, konsekvenser]

12

Vannforsyning, avløpshåndtering og renovasjon er basistjenester i sam-

funnet og en forutsetning for utvikling og verdiskaping. IVAR har vært

regionens garantist for sikre og framtidsrettede løsninger i mer enn 50 år.

103 medarbeidere har ett fokus: Å sikre regionen markedets mest konkur-

ransedyktige vann-, avløps- og renovasjonstjenester.

IVAR kan VAR. Vi leverer drikkevann til 270 000 mennesker. Det er inves-

tert mer enn en milliard kroner i det nye forsyningssystemet. Det siste

store tiltaket var installasjon av UV i behandlingsanlegget på Langevatn.

Avløpsvannet behandles i avanserte kjemiske, biologiske og mekaniske

renseanlegg. Avløpslammet utnyttes i miljøvennlig pelletsproduksjon til

jordforbedring.

Vi levererer 89 prosent av det innsamlede avfallet til gjenvinningsordninger.

Gjenvinningsstasjonene på Forus og Sele har godt over 130 000 besøk i

året. Vi driver Nordens største reaktorkomposteringsanlegg på Hogstad

og planlegger utvidelse av forbrenningsanlegget på Forus.

Vi samarbeider med kommuner, regionalt næringsliv og kompetansemiljøer

om utvikling av ny virksomhet. Utredning og tilrettelegging for nærings-

etablering skjer i samarbeid med store aktører som Lyse Energi, UiS, IRIS,

Felleskjøpet og selskap i petroleumsbransjen.

IVARs priser er blant de laveste i landet og er ytterligere redusert de

senere årene. Målet er å ha en prisutvikling lavere enn konsumprisindeksen.

IVARs tjenesteleveranser bygger på:

• Offentlig eierskap og styring

• Regional tilnærming til oppgavene

• Solid kompetanse i alle ledd

• Lokalkunnskap

• Tillitsfullt samarbeid med kommunene

VI TILBYR KOMMUNENE NYE SAMARBEIDSLØSNINGER

Basistjenestene, behandling og levering av vann, mottak og behandling

av avløpsvann og mottak og behandling av husholdningsavfall, er felles-

tjenester for alle eierkommunene og grunnlag for beregning av

felleskostnadene. I tillegg tilbyr IVAR samarbeid tilpasset den enkelte

kommunes behov. Dette gjøres som bilaterale avtaler. Avtalene spenner

fra rent prosjektarbeid til totalansvar for kommunenes tjenester innen

vann, avløp og renovasjon.

FAGLIG INTEGRASJON

Vi ønsker å gjøre den samlede kompetansen i regionen mest mulig

tilgjengelig. I den forbindelse har kommunene og IVAR opprettet fag-

grupper innen interessante områder med tanke på erfaringsoverføring og

faglig oppdatering.

PROSJEKTSAMARBEID

Omfattende erfaring innen planlegging, prosjektering og drift gjør at IVAR

framstår som en interessant leverandør av prosjektarbeid til kommunene.

Under hensyn til konkurranselovgivningen kan vi levere prosjektarbeid til

selvkostpris til eierkommunene.

KOMMUNEKONTAKT

Vi tilbyr kommunene som ønsker det faglig kontakt og kompetanse

gjennom bemanning av et lokalt kontor. Kontoret bemannes med fast

IVAR-personell med gode forutsetninger til å samarbeide effektivt med

kommunen. Kommunekontakten er IVAR-ansatt, men yter tjenester til

kommunen etter kommunens behov og i den administrative sammenheng

kommunen måtte ønske. Kommunekontakten supplerer egeninnsats med

passende kompetanse fra IVAR.

RENNESØYMODELLEN

Siden 2007 har IVAR drevet VAR-tjenestene i Rennesøy og Kvitsøy

kommuner. Det bærende prinsippet for modellen er at kommunen beholder

kontrollen og styringen over VAR-tjenestene, mens IVAR utfører tjenestene

på vegne av kommunen og gjør alt som er nødvendig for å sikre

tjenesteleveransene. IVAR leverer underlag for kommunens strategiske

beslutninger så som hovedplan, innspill til økonomiplan og virksomhets-

planer. På Rennesøy har IVAR ansatt VAR-personellet etter deres eget

ønske.

KOMMUNEN

• Eierskap

• Strategiske beslutninger

• Investeringer

• Gebyr og tjenestekvalitet

• Kontroll av leverandøren

IVAR IKS

• Daglig drift

• Vedlikehold

• Kundeservice

• Rapportering

• Saksbehandling

• Investeringsplanlegging

• Utførelse

NYE SAMARBEIDSLØSNINGER GIR NYE MULIGHETER

DRIFTSINNTEKTER

Restavfall til energi

Restavfall til deponi

Papir / papp / kartong

Våtorganisk avfall

Trevirke

Glass- og metallemballasje

EE-avfall

Plast

Tøy

Farlig avfall

Impregnert trevirke

Komplekst metall

Sum

FRAKSJON

Avfall til materialgjenvinning

Avfall til energigjenvinning

Avfall til deponi

Sum

2004

26 897

10 020

17 736

26 317

4 329

2 150

2 989

590

1 219

435

584

1 307

94 573

57 655

26 897

10 020

94 573

2005

27 649

11 832

19 395

26 231

6 014

2 162

3 691

728

1 626

477

742

1 830

102 377

62 897

27 649

11 832

102 377

2006

26 897

12 936

20 174

26 559

6 990

2 073

4 219

976

1 676

570

717

1 906

106 410

65 860

27 614

12 936

106 410

2007

28 013

12 555

20 584

28 065

8 152

2 540

4 821

1 452

1 761

410

1 058

1 985

111 396

70 828

28 013

12 555

111 396

2008

27 945

12 321

20 732

28 447

7 274

2 779

4 573

1 856

1 844

630

1 190

2 020

111 611

71 345

27 945

12 321

111 611

% ENDRING

2007-08

-0 ,2

-1 9

0,7

1,4

-10,8

9,4

-5,1

27,8

4,7

53,5

12,5

1,8

0,2

% andel i 08

63,6

25,1

11,3

100

GJENVINNINGSORDNINGER FRA HUSHOLDNINGER

TOTALE MENGDER

I 2008 kastet private husholdninger i IVAR-regionen 111 611 tonn avfall.

Dette er 408 kg per innbygger, om lag samme mengde som i 2007.

Av husholdningsavfallet ble 71 345 tonn materialgjenvunnet (64 %) fordi

det ble levert som råstoff til ulike gjenvinningsbedrifter. 27 945 tonn

restavfall ble levert til energigjenvinning (25%) hos Forus Energi-

gjenvinning. Totalt ble 12 321 tonn restavfall fra gjenvinningsstasjonene

og fra husholdningene deponert på IVAR avfallsplass Sele (11 %).

MAT- OG HAGEAVFALL

28 447 tonn mat- og hageavfall ble sortert ut. Dette utgjør 104 kg per inn-

bygger og ble kompostert på IVAR komposteringsanlegg Hogstad.

IVAR komposteringsanlegg Hogstad produserte næringsrik kompost av

innsamlet mat- og hageavfall, mens IVAR gjenvinningsstasjon Sele produ-

serte kompost av innlevert hageavfall. All komposten som ble produsert,

er levert til hageeiere og til jordbruksformål.

PAPIR

Det er mer miljøvennlig og billigere å materialgjenvinne papir enn å bren-

ne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. I 2008

leverte hver innbygger gjennomsnittlig 75,8 kg papp, papir og drikke-

kartong til gjenvinning. Fretex Vest-Norge AS behandlet 20 732 tonn for

videre forsendelse.

EE-AVFALL

Den nasjonale returordningen for EE-avfall (elektriske og elektroniske

produkter) innebærer at forbrukerne kan levere EE-avfall gratis til alle for-

handlere, til de kommunale mottakene på gjenvinningsstasjonene og i rød

beholder. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle

forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny

produksjon. I IVAR-regionen ble det samlet inn 4 573 tonn EE-avfall i 2008.

FARLIG AVFALL

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette blir samlet inn

via kommunale mottak på brannstasjonene og gjenvinningsstasjonene til

IVAR på Sele og Forus. I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen

henteordning via rød beholder. I 2008 mottok IVAR 630 tonn farlig avfall

fra husholdningene. Etter en kraftig nedgang i 2007, satte IVAR fokus på

farlig avfall i 2008. Innsamlet mengde er nå økt i forhold til tidligere år.

PLAST

Flere kommuner har startet henteordninger for utsortert plast. Det har

resultert i en økning i innsamlet mengde i forhold til når kommunene kun

hadde bringeording til returpunkter. I 2008 ble det levert inn 1 856 tonn

plast fra husholdningene. Det er omlag 28 % mer enn året før.

ANDRE GJENVINNINGSORDNINGER

IVAR har mottak for gjenvinning av en rekke andre avfallstyper fra hus-

holdningene. I 2008 ble det samlet inn 2 779 tonn glass- og metall-

emballasje, 2 020 tonn metaller, 7 274 tonn trevirke, 1 190 tonn impreg-

nert trevirke og 1 844 tonn tekstiler.

IVAR GJENVINNINGSSTASJON FORUS

OG IVAR GJENVINNINGSSTASJON SELE

Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. I 2008 besøkte 114 707

betalende kunder IVAR gjenvinningsstasjon Forus, mens IVAR gjenvin-

ningsstasjon Sele hadde besøk av 17 749 betalende kunder.

Gjenvinningsstasjonene mottok 27 848 tonn avfall i 2008. 71 % av dette

avfallet ble sendt videre til gjenvinning, mens 29 % var restavfall som ble

deponert på IVAR avfallsplass Sele.

IVAR AVFALLSPLASS SELE

Deponiet mottok 74 160 tonn avfall fra husholdninger og næringsliv i

2008. Avfallsplassen tok også imot 3 990 tonn septikslam og slam fra

renseanleggene.

I Stavanger kommune blir deler av gamle avfallsfyllinger gravd opp fordi

arealene utnyttes til utbyggingsområder. I 2008 mottok Sele avfallsplass

15 585 tonn gammelt husholdningsavfall for redeponering. Det er også

deponert 7 977 tonn aske fra forbrenningsanlegg og 4 271 tonn sandvann

fra rengjøring av gatesluk.

Sele avfallsplass skal avsluttes og legges ned 30. juni 2009.

GJENVINNINGSORDNINGER FRA NÆRINGSLIVET

SMITTEAVFALL

IVAR har avtale med Universitetssjukehuset i Stavanger om destruksjon av

smitteavfall som bandasjer, kompresser, sprøytespisser, kanyler, skalpeller,

blod og lignende fra helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontorer.

Smitteavfallet desinfiseres ved autoklavering og deponeres deretter på

Sele avfallsplass. I 2008 mottok IVAR 4 872 esker med smitteavfall.

TREVIRKE

IVAR tok imot 16 353 tonn trevirke fra næring og 7 274 tonn trevirke fra

husholdninger på gjenvinningsstasjonene. Trevirket ble malt opp og sendt

videre til flisfyringsanlegg i Sverige og Finland.

REN OVASJON MÅLSammen med eierkommunene behandler

IVAR husholdningsavfallet slik at mest mulig blir

materialgjenvunnet. Restavfallet blir energigjenvunnet,

og minst mulig avfall blir deponert på avfallsplassen.

14

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

HusholdningsavfallNæringsavfallSlam

1

2

3

4

56

7

89 1011 12

AVFALL FRA HUSHOLDNINGER (I TONN)

AVFALLSMENGDER TIL IVAR AVFALLSPLASS SELE DE 10 SISTE ÅR

HUSHOLDNINGSAVFALL 2008 KG PER INNBYGGER

1 Restavfall til energi 102,2

2 Restavfall til deponi 45,1

3 Papir / papp / kartong 75,8

4 Våtorganisk avfall 104,0

5 Trevirke 26,6

6 Impregnert trevirke 4,4

7 Glass- og metallemballasje 10,2

8 EE-avfall 16,7

9 Plast 6,8

10 Tøy 6,7

11 Farlig avfall 2,3

12 Metaller 7,4

SUM 408,2

ANLEGG

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ)

IVAR renseanlegg Grødaland

IVAR renseanlegg Bore

IVAR renseanlegg Vik

IVAR renseanlegg Sirevåg

IVAR renseanlegg Oltedal

RENSEMETODE

Kjemisk (primærfellingsanlegg)

Biologisk

Mekanisk (sil)

Biologisk

Mekanisk (sil)

Biologisk/kjemisk

ORGANISK BELASTNING

(SNITT), PE

176 000

67 000

46 000

15 000

9 000

1 000

RESIPIENT

HÅSTEINFJORDEN

NORDSJØEN

NORDSJØEN

NORDSJØEN

NORDSJØEN

OLTEDALSÅNA

RENSEEFFEKTER

IVAR SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg som

mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg,

Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune.

Resipienten for utslippet fra SNJ, Håsteinfjorden, ligger i et område som er

definert som mindre følsomt av Statens Forurensningstilsyn.

Resipientundersøkelser viser at Håsteinfjorden ikke er påvirket av utslip-

pet fra anlegget. IVAR sendte derfor sommeren 2006 søknad om unntak

for sekundærrensekravet til EFTA Surveillance Authority (ESA). Søknaden

er ikke ferdigbehandlet.

IVAR RENSEANLEGG GRØDALAND

Renseanlegget ble satt i drift 15.04.08 og behandler avløpsvann fra

Varhaug, Norsk Protein AS og industriområdet på Kviamarka. I oppstarts-

perioden var det diverse tekniske og prosessmessige problemer ved

anlegget, men fra slutten av september har det vært en god renseprosess

ved anlegget.

IVAR RENSEANLEGG VIK

IVAR renseanlegg Vik i Klepp kommune mottar avløpet fra Time kommune

samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget ble opprinnelig bygget

som et biologisk fosforfjerningsanlegg, men i henhold til ny konsesjon har

ikke anlegget lenger fosforkrav. IVAR renseanlegg Vik oppfylte EUs

sekundærrensekrav i 2008.

IVAR RENSEANLEGG OLTEDAL

IVAR renseanlegg Oltedal i Gjesdal kommune er et biologisk og kjemisk

renseanlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra

ullvareindustri. Renset vann ledes ut via Oltedalsåna til Ragstjørna. IVAR

renseanlegg Oltedal oppfylte rensekravene i 2008.

IVAR RENSEANLEGG BORE

IVAR renseanlegg Bore er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslipps-

tillatelsen er utslippskravet relatert til suspendert stoff (SS).

Konsesjonskravene ble overholdt i 2008.

Ifølge forurensningsforskriften er utslippskravet relatert til biokjemisk

oksygenforbruk (BOF5) og kjemisk oksygenforbruk (KOF), dvs. sekundær-

rensing. Dette kravet erstatter utslipptillatelsens krav til rensing fra

31.12.2008. Eksisterende anlegg klarer ikke sekundærrensekravet. IVAR

renseanlegg Bore mottar bl.a. avløpsvann fra Tine-meieriene på Voll og

Kleppe. Det nye meieriet på Kviamarka skal erstatte disse anleggene.

Avløpsvannets sammensetning og den organiske belastningen ved rense-

anlegget vil bli betydelig endret når stormeieriet på Kviamarka er etablert.

IVAR har derfor utarbeidet handlingsplaner angående renseprosess, utslipps-

krav og utslippsramme. Fylkesmannen har godkjent handlingsplanene.

IVAR RENSEANLEGG SIREVÅG

IVAR renseanlegg Sirevåg i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil).

Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primær-

rensing, men på grunn av den store og varierende industribelastningen

har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved

renseanlegget. Rensekravet for anlegget er dermed 20% reduksjon av

suspendert stoff. Dette kravet ble overholdt i 2008.

KONTROLLAKSJON

I 2008 gjennomførte Fylkesmannen i samarbeid med Statens

Forurensningstilsyn kontroll av avløpsanlegg. Kontrollaksjonen var rettet

mot anlegg der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og skulle påse

at avløpsanleggene drives i tråd med gjeldende krav og at nye krav til

rensing blir tilstrekkelig fulgt opp.

Fylkesmannen i Rogaland var på inspeksjon og kontrollerte renseanleg-

gene på Bore, Vik, Grødaland, Nærbø og i Mekjarvik.

AKKREDITERT PRØVETAKING

Ifølge forurensingsforskriften er det krav om at virksomheter som utfører

prøvetakingen skal være akkreditert. Sommeren 2008 sendte IVAR søknad

om akkreditering for prøvetaking av avløpsvann til Norsk Akkreditering (NA).

I desember 2008 var det formøte hos NA, og vi forventer akkreditering i

løpet av 2009.

SLAM OG PELLETS

Slam fra avløpsrenseanleggene på Vik og i Oltedal transporteres til IVAR

sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) for viderebehandling. SNJ mottar

også slam fra andre renseanlegg, organisk avfall fra industri/næringsliv

samt septikslam som behandles sammen med SNJ sitt eget slam.

Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er

å tørke alt slammet til biopellets. Det ble i 2008 produsert 3 718 tonn bio-

pellets. 86 % av slamproduksjonen ble tørket og pelletert.

I 2008 tilfredsstilte 20 av 41 prøver kravene til jordbrukskvalitet (klasse II).

29 av 41 overholdt kravene til bruk på grøntarealer (klasse III). Biopellets-

produksjonen ble i 2008 benyttet til grøntanlegg, torvtak, gjødsel på jord-

bruksjord og toppdekke på IVAR avfallsplass Sele. Pellets som overskred

kravet til bruk på grøntanlegg (klasse III) ble deponert på avfallsplassen.

AV LØP MÅLIVARs overordnede mål er å motta og behandle

avløpsvann fra eierkommunene, slik at miljøet

i vassdrag og sjøområder sikres.

16

TILFØRTE VANNMENGDER TIL IVARS AVLØPSANLEGG

Figuren nedenfor viser tilførte vannmengder til anlegg som eies

og drives av IVAR. Stavanger kommune var den største leverandøren

med 29 millioner m3 i 2008.

AVLØPSMENGDE

I 2008 behandlet IVAR 52 millioner m3 avløpsvann. Tabellen nedenfor

viser en oversikt over renseanlegg som drives av IVAR, behandlings-

metoder, organisk belastning og resipient.

Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale

i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vann-

klosett vil 1 person bidra med 1 pe.

0

5 000 000

10 000 000

15 000 000

20 000 000

25 000 000

30 000 000

Sand

nes

Sola Hå

Tim

e

Kle

pp

Rand

aber

g

Gje

sdal

Stav

ange

r

m3

VA NNOPPGRADERINGS- OG UTBYGGINGSPROSJEKTER

IVAR RENSEANLEGG VIGRESTAD

IVAR renseanlegg Vigrestad i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg

med en enkel grovrist. IVAR skal oppgradere anlegget innen 1. september

2009. I 2008 startet detaljprosjekteringen av et nytt anlegg og det ble

etablert en ny utslippsledning.

AVLØPSANLEGG OLTEDAL – OLTESVIK

Eksisterende renseanlegg i Oltedal fører renset avløpsvann til Ragstjørn som

er en sårbar resipient. IVAR vurderer å overføre renset avløpsvann til Oltesvik

med utslipp i Høgsfjorden eller oppgradere eksisterende renseanlegg.

UTVIDET SLAMMOTTAK

PÅ IVAR SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN (SNJ)

Våren 2008 søkte IVAR om godkjenning av biogassanlegget på SNJ i

henhold til biproduktforordningen. Etter inspeksjon av Mattilsynet,

Distriktskontor for Midt-Rogaland, ble biogassanlegget godkjent

sommeren 2008.

Som følge av skjerpet regelverk for deponering av våtorganisk avfall og

animalsk avfall som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr, har IVAR

etablert et utvidet mottak av slikt avfall i biogassanlegget på SNJ.

Dette gir mulighet for en miljømessig bedre sluttbehandling av avfalls-

ressurser med økt biogassproduksjon på anlegget. Det legges opp til

mottak av septikslam, slam fra nye renseanlegg samt våtorganisk avfall

fra industri og næringsliv.

Eksisterende slambehandling/slammottak medfører utslipp av lukt.

Luktklager registreres i henhold til internkontrollsystemet. I 2008 ble

det registrert totalt 10 klager. Ved oppgradering/utvidelse av slam-

behandlingen og slammottaket skal det gjennomføres nødvendige

tiltak for å redusere luktutslippene.

OPPGRADERING FORBEHANDLING

Renseanlegget i Mekjarvik mottar avløpsvann som inneholder store

mengder sand/grus. Dette medfører driftsproblemer på eksisterende

innløpsrister/forbehandlingen.

Høsten 2008 startet oppgradering av forbehandlingen på anlegget.

Eksisterende trapperister skal byttes ut med belterister som forventes å løse

driftsproblemene på anlegget.

UV-anlegget som ble installert i mars 2007 ble offisielt overtatt høsten

2008 etter en lengre innkjøringsperiode for å sikre optimal funksjon og en

tilfredstillende styring og overvåking. Vi har etter overtakelsen kunnet

redusere klortilsettingen betydelig, noe som har resultert i en bedre

sensorisk kvalitet.

Ny råvannsledning fra Storevannsdammen og frem til råvannstunnellen

fra Stølsvatn ble ferdigstilt i august. Tidligere fungerte Stølsvatn som

hovedkilde for råvannsinntak. Storevatn har en lengre oppholdstid enn

Stølsvatn, med bedre selvrensingsevne og har en bedre mikrobiologisk og

kjemisk kvalitet med hensyn til innholdet av organisk stoff. Spesielt i den

kritiske høstperioden samkjøres disse vannkildene slik at 2/3 av vann-

uttaket tas fra Storevatn. Bruk av den nye råvannskilden har redusert

fargetallet på vannet ut av behandlingsanlegget med ca 20 %.

I de senere årene har hjortestammen økt betydelig i områdene nær

råvannskildene og regnes nå som den viktigste kilden til mikrobiologisk

forurensing av kildene. Det er viktig å stanse denne økningen og å

etablere et overvåkingsregime slik at effekten av ulike tiltak kan måles.

IVAR har derfor inngått et samarbeid med viltnemndene i kommunene

Gjesdal, Bjerkreim og Sandnes, der det også er hentet inn ekstern

kompetanse for å kunne drive en fornuftig forvaltning av hjortestammen.

Det er også utført vannundersøkelser i Store Myravatn og Birkelandsvatn

som tidligere har vært vurdert som fremtidige råvannskilder for regionen.

Resultatene er ennå ikke rapportert, men kort oppsummert er den mikro-

biologiske kvaliteten sammenlignbar med tidligere resultater. Den mest

merkbare endringen er et økt innhold av organisk stoff, noe som har

medført en økning i fargetallet fra ca 2 til 6 mgPt/l i begge kildene. Dette

er en tendens som er registrert for en rekke innsjøer i Sør-Norge, dels som

en følge av varmere vintre og mer intensive nedbørsperioder. En høyere

pH i nedbøren som følge av reduksjon i utslippene av forsurende kompo-

nenter vurderes også å kunne bidra til en økt utvasking av humusstoffer

fra nedbørfeltene.

IVAR har opprettet et pilotanlegg for å teste lukt og smak på drikkevannet.

Forsøkene med pilotanlegget har gått som planlagt, der en i første rekke

har sett på renseeffekten ved ozonering av vannet. De foreløpige resultatene

viser god effekt med hensyn til hygienisk barrierevirkning, fargefjerning

og bedring av lukt og smak ved bruk av kullfilter som biofilter. Bruken av

marmor som bifilter har gitt en dårligere effekt sammenlignet med kullfilter

med hensyn til kjemisk vannkvalitet. Forsøkene vil pågå gjennom 2009 og

2010 der nærmere optimaliseringsforsøk vil bli utført både for ozonering og

kjemisk felling.

IVAR har overtatt eierskap og drift av vannforsyningsanlegg på Oltedal og

Gilja i Gjesdal kommune. Det kommunale distribusjonsnettet inngår ikke

i avtalen.

Forsommeren 2008 var veldig tørr med utstrakt forbruk til vanning. Dette

satte vannforsyningssystemet på prøve. Det ble avdekket at man enkelte

steder til tider var svært nær kapasitetsgrensen, men uten at det var behov

for å sette inn begrensende tiltak. På bakgrunn av disse erfaringene er det

satt i gang et prosjekt for å identifisere begrensningene, vurdere hvor

kritiske de er, og utarbeide løsninger for at forsyningssystemet skal

utvikles i takt med økende behov.

PARAMETRE

pH

Alkalitet

Kalsium

Farge

Totalt organisk karbon

Turbiditet

Koliforme bakterier

Kimtall

Lukt

ENHET

mmol/l

mg/l

mgPt/l

mgC/l

FTU

pr 100 ml

pr ml

Terskelverdi

GRENSEVERDI IHT DRIKKE-VANNSFORSKRIFT AV 01.02.02

6,5 – 9,5

-

-

20

5

4

0

-

3

MIN

7,9

0,91

20,1

2

0,75

<0,05

0

0

0

MAKS

8,2

1

21,3

9

1,4

0,33

0

5

4

SNITT

8,0

0,97

20,7

4,5

1,08

0,18

0

2

2,2

VANNKVALITET LANGEVATNVERKET

Levert vannmengde fra Langevannverket i 2008 var 44,3 mill. m3 mot 42,8 mill. m3 året før. Resultatene for en del viktige vannkvalietsparametre er vist i tabell.

18

20

STYRETS BERETNING

ARBEIDSMILJØUTVALG

Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget:

Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Ernst Georg Hovland og Tommy Gjerde.

Fra de ansatte: Gro Johnsen, Tor Magne Haarr og Bjarne Brustveit.

Representant fra bedriftshelsetjenesten (Medco AS) og HMS-ansvarlig

Hege Hage møter i tillegg fast i utvalget.

HMS

IVAR har et godt utbygd system for Helse-, Miljø og Sikkerhet. Alle av-

delinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og

aktivitet avdelingen utfører. Det er innført elektronisk meldesystem for

skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen. Selskapet

har en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal være under 5,00%. I

2008 var sykefraværet 4,08% mot 2,93% året før. IVAR hadde 4 yrkesska-

der som resulterte i fravær i 2008. Selskapet har bedriftslegeordning og er

IA-bedrift. I tillegg er det startet opp et samarbeid med Enforme AS

(Grenseløs Helse) der det fokuseres på individuell oppfølging av de ansatte

med tanke på helse og livsstil.

INTERNKONTROLL

Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i

selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. For øvrig

er det satt i gang arbeid for å sertifisere IVAR i henhold til NS-ISO 9001 og

NS-ISO 14001. Selve sertifiseringen regner en med vil bli ferdigstilt innen

sommeren 2009.

PERSONELL

Ved utgangen av 2008 var det totalt 103 fast ansatte. Det er utført 96,1

årsverk av fast ansatte i løpet av året. I tillegg har IVAR 7 lærlinger på ulike

anlegg og en rekke timeansatte, spesielt på gjenvinningsstasjonene.

YTRE MILJØ

IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og reno-

vasjon, for å redusere uønsket belastning på miljøet. Selskapet driver

innenfor de krav som er satt av myndighetene. I tillegg vil fokus på det ytre

miljø bli enda mer nøye gjennomgått i forbindelse med tidligere nevnte

ISO sertifiseringsprosess. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde

for vann, avløp og renovasjon i denne årsrapporten.

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAKTIVITETER

IVAR har jobbet mye med strategi- og tjenesteutvikling. I denne prosessen

er det lagt vekt på at et viktig arbeidsmål er at vi skal utvikle IVAR til et

verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet skal

være en pådriver for utvikling av forretningsidéer og nye arbeidsplasser.

Selskapet jobber ellers kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor

de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte

har utgitt artikler innen sine spesialfelt og noen har vært benyttet som

foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. Et av våre større utvik-

lingsprosjekt fra det siste året er pilotanlegget på Langevann

Vannbehandlingsanlegg. Her kan en blant annet simulere ulike rensetek-

nikker før det introduseres i større skala. Et annet viktig utviklingsområde

fra det siste året har vært mulighetsstudier rundt produksjon, rensing og

distribusjon av klimanøytral biogass. I 2009 skal vi i denne forbindelse bl.a.

åpne et oppgraderingsanlegg for biogass ved Sentralrenseanlegg for

Nord-Jæren (SNJ). I tillegg jobbes det konkret med et biogassanlegg på

Jæren basert på våtorganisk husholdningsavfall og husdyrgjødsel.

BEMANNING OG LIKESTILLING

Ledergruppen har i 2008 bestått av adm. direktør Kjell Øyvind Pedersen,

avdelingsleder økonomi og administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder

drift Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge

Kjellesvik, avdelingsleder gjenvinning Ernst Rune Danielsen og avdelings-

leder tjenesteutvikling Sven Olav Yndestad.

IVAR er en kommunal-teknisk virksomhet. Av de ansatte i selskapet, er det

23,5 % kvinner og 76,5 % menn. Lederstillingene er alle besatt av menn.

Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt

for likeverdig arbeid. Selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderings-

og lønnssystem. Gjennomsnittsalderen er 49,1 år. Selskapet jobber for å få

en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning.

ORGANISASJON

EIERFORHOLD

IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy,

Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har

hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur

i alle eierkommunene.

STYRENDE ORGANER

Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er

representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av

styrets medlemmer velges av og blant de ansatte.

REPRESENTANTSKAPET

Til representantskapet velger kommunene til sammen 23 representanter

med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1,

Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9 og Time 1

representant.

Følgende er valgt som representanter for perioden 2008-2012:

Finnøy: Kjell Nes, Gjesdal: Olaug V. Bollestad, Hå: Magnar Mattingsdal,

Klepp: Arne Madland, Kvitsøy: Leif Ydstebø, Randaberg: Tone Tvedt

Nybø, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Elisabeth Falch, Mangor

Malmin, Lars Sigurd Tjelle, Heidi Stangeland, Sola: Terje Skretting, Jan

Sigve Tjelta, Stavanger: Kjell Erik Grøsfjeld, Tone Brandtzæg, Bjørn Ketil

Birkeland, Lars Anders Myhre, Hilde Firmann Fjellså, Gert H. Englien,

Helge Solum Larsen, Kjetil Clementsen, Niels Skramstad, Time: Reinert

Kverneland.

STYRET

Styret består av 7 medlemmer:

Norunn Østråt Koksvik (leder), Sverre Nergaard (nestleder),

Iselin Nybø, Terje Mjåtveit, Terje Handeland,

Egil Raugstad (ansattes representant),

Eli Kristin Falkeid (ansattes representant).

FINANS-, MARKEDS-, KREDITT- OG LIKVIDITETSRISIKO

IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr. 930,7 mill. Dette betyr at

selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. Vi

ønsker på den ene side å holde rentekostnadene så lave som mulig, men

på den annen side tilstrebes forutsigbarhet slik at gebyrberegningene ikke

svinger for mye over kort tid. Låneporteføljen forvaltes på beste mulige

måte. Ved årsskiftet var 22% av porteføljen bundet til fastrentekontrakter.

IVAR har god soliditet med en egenkapital på 32%.

Selskapet er til dels utsatt for markedsrisiko ved at vi tar i mot en hel del

næringsavfall. Omsetningen på næringsavfall er allikevel mindre enn

10% av den totale virksomheten og selskapets soliditet gjør at eventuelle

tap kan bæres på driften uten at det medfører finansielle problemer. Vi

anser generelt ikke å være utsatt for stor kreditt- eller likviditetsrisiko.

Dette fordi selskapet, pga. sin soliditet, ikke har problemer med å oppta

nye lån fra eksterne finansinstitusjoner. Vi har allikevel sett at selskapet,

på lik linje med andre aktører, har hatt noen utfordringer i perioden med

finanskrise.

KONTANTSTRØM

Likviditeten i IVAR er normalt tilfredsstillende. På slutten av 2008 hadde

selskapet allikevel en noe anstrengt likviditet pga at årsunderskuddet ble

større enn budsjettert, i tillegg til at hele investeringsrammen var benyttet.

Selskapet har i 2008 tatt opp nye lån innenfor rammen av vedtatt økonomiplan.

For spesifikasjon av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen.

FORTSATT DRIFT

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning

som styret mener er oppfyllt.

KONKLUSJONER

Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og

tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer en fyldestgjørende

informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet

2008/2009. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som

er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling.

ANDRE KOMMENTARER

2008 har blant annet vært et år preget av at vi er i ferd med å utvide og

effektivisere tjenestetilbudet til kommunene både innenfor vannfor-

syning, avløp og avfallshåndtering. IVAR har de siste 2-3 årene vært

gjennom en omfattende strategiprosess og vil i tiden som kommer fortsette

å arbeide med å sette i verk tiltak for å nå de mål som er konkretisert i

denne prosessen. Her er det vesentlig å videreutvikle samarbeidet med

eierkommunene. IVAR har stort fokus på våre fagområders kompetanse-

behov og vil arbeide for å gjøre det samlede kompetansemiljøet i regionen

tilgjengelig for eierkommunene.

ØKONOMI

INNTEKTER

Inntektene kommer fra salg av drikkevann og behandling av avløpsvann.

Disse betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt

etter antall innbyggere i eierkommunene. I tillegg betales det for avfall

som leveres til IVAR for behandling. Salg av avfallsfraksjoner som materi-

algjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon.

Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med

vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostna-

dene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i «Retnings-

linjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-

2140 Kommunal- og regionaldepartementet kommunalavdelingen, januar

2003).

Driftsinntektene for 2008 har økt noe i forhold til året før pga. at selskapet

har levert/mottatt større mengder på alle hovedområder. Vi har levert

2,8% mer vann enn budsjettert, tatt imot 13,0% mer avløp enn budsjettert

og tatt imot 5,7% mer avfall fra innsamlingsordningene grå, brun og

grønn/blå dunk.

Det vises forøvrig til note 3 for spesifikasjon av økonomiske resultater.

KOSTNADER

Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes

fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider

med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering.

Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø.

RESULTAT

Det samlede resultatet etter skatt viser et underskudd på kr 24.854.233.

Vi viser til note 3 for fordeling på vann, avløp og renovasjon.

DISPONERING AV RESULTAT

Bruk av opptjent egenkapital vann kr -11.747.170

Bruk av opptjent egenkapital avløp kr - 18.196.073

Avsatt til opptjent egenkapital renovasjon kr 1 .012.769

Avsatt til annen opptjent egenkapital kr 4.076.241

Sum kr -24.854.233

BALANSE

Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt

innenfor hvert enkelt område. Det er beregnet avskrivninger basert på

objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for

kr. 86,7 millioner i 2008.

For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5.

PENSJONSANSVAR

Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP og er

regnskapsført i henhold til God Regnskapsskikk. Vi har ingen ordninger

utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre

pensjonskostnader.

SKATT

IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. I

årene 2005-2008 har selskapet derimot tatt i mot en betraktelig større

mengde næringsavfall til deponering på Sele enn tidligere. Dette er virk-

somhet som er utsatt for konkurranse og som faller utenfor selvkostbereg-

ningene for husholdningsavfall. IVAR har hatt en dialog med likningsmyn-

dighetene og valgt å levere selvangivelse for dette området for de nevnte

årene. For likningsåret 2008 er det beregnet kr. 1.356.166,- i skattekostnad.

NORUNN ØSTRÅT KOKSVIKLederSandnes kommune

SVERRE NERGAARDNestlederRandaberg kommune

ISELIN NYBØStavanger kommune

TERJE HANDELANDStavanger kommune

TERJE MJÅTVEITHå kommune

EGIL RAUGSTADAnsattes representant

ELI KRISTIN ERGA FALKEIDAnsattes representant

KJELL ØYVIND PEDERSENAdm. Direktør

22

RESUL TAT

24

2008

93 226 683

85 669 560

146 477 243

1 102 243

326 475 729

72 367 403

3 000 000

158 232 225

233 599 628

33 616 821

18 298 946

14 863 710

236 804

1 278 546

68 294 827

301 894 455

24 581 275

61 196 974

9 041 391

4 076 241

48 079 342

-23 498 067

1 356 166

-24 854 233

-11 747 170

-18 196 073

1 012 769

4 076 241

-24 854 233

DRIFTSINNTEKTER

Vannavgifter med mer

Avløpsavgifter med mer

Renovasjonsavgifter med mer

Leieinntekter

Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTNADER

Lønn og personal Note 2

Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Note 9

Andre driftskostnader

Sum driftskostnader

AVSKRIVNINGER

Vann

Avløp

Renovasjon

Inventar

Kjøretøy

Sum avskrivninger Note 4

Sum driftskostnader

Driftsresultat

FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER

Rentekostnader

Renteinntekter

Resultat tilknyttede selskap

Netto finansinntekter/kostnader

Ordinært resultat før skatt

Skattekostnad Note 10

Årets resultat Note 3

Disponering av resultat:

Bruk av opptjent egenkapital vann

Bruk av opptjent egenkapital avløp

Avsatt til opptjent egenkapital renovasjon

Avsatt til annen opptjent egenkapital Note 6

Sum disponert

2007

84 589 291

77 736 146

142 768 585

597 848

305 691 870

58 423 351

3 000 000

141 941 030

203 364 381

32 905 972

16 572 258

13 988 897

157 970

1 013 559

64 638 656

268 003 037

37 688 833

41 467 323

3 167 436

38 299 886

-611 054

2 581 117

-3 192 171

-8 516 018

-9 116 041

14 439 888

-3 192 171

BAL ANSE

31-12-08

883 375 026

336 540 205

181 332 515

1 635 113

4 221 446

1 407 104 304

6 221 112

32 740 010

38 961 122

1 446 065 425

43 065 149

14 990 175

58 055 325

10 975 463

10 975 463

69 030 788

1 515 096 213

31-12-08

24 824 252

337 080 129

21 890 422

103 312 006

4 076 241

466 358 798

491 183 050

6 898 404

8 465 279

930 690 155

946 053 838

32 613 483

9 510 308

1 356 166

9 920 031

24 459 337

77 859 325

1 515 096 213

EIENDELER

ANLEGGSMIDLER

Vann

Avløp

Renovasjon

Administrasjonsbygg

Kjøretøy

Sum driftsmidler Note 4/5

Finansielle anleggsmidler

Lån til ansatte/eierkommuner

Aksjer og andeler Note 6

Sum finansielle anleggsmidler

Sum anleggsmidler

OMLØPSMIDLER

Fordringer

Debitorer medlemskommuner

Debitorer andre

Sum fordringer

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

Sum omløpsmidler

Sum eiendeler

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL

Selskapskapital

Opptjent egenkapital

Vann

Avløp

Renovasjon

Annen opptjent egenkapital

Sum opptjent egenkapital

Sum egenkapital Note 8

GJELD

Annen langsiktig gjeld

Pensjonsforpliktelser Note 2

Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Note 9

Gjeld til kredittinstitusjoner Note 7

Sum annen langsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld

Skyldige offentlige avgifter

Betalbar skatt

Skyldige påløpne renter

Annen kortsiktig gjeld

Sum kortsiktig gjeld

Sum egenkapital og gjeld

20031-12-07

886 001 294

323 865 140

173 883 454

1 871 917

3 096 406

1 388 718 212

7 059 841

24 628 145

31 687 986

1 420 406 197

36 565 566

20 359 546

56 925 112

50 648 349

50 648 349

107 573 461

1 527 979 659

31-12-07

24 824 252

348 827 299

40 086 496

102 299 237

491 213 031

516 037 283

5 510 074

15 509 699

931 924 337

952 944 110

29 872 603

6 182 466

2 581 117

7 874 748

12 487 331

58 998 266

1 527 979 659

KONTANT STRØM

26

2008

-24 854 233

-20 000

-5 656 090

68 294 827

-1 130 213

18 861 059

55 495 351

20 000

-86 680 919

-4 035 624

-90 696 543

0

838 730

4 076 241

120 000 000

-121 234 182

3 680 789

-31 520 403

50 648 349

10 975 464

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Resultat etter skatt

Gevinst ved salg av anl.midl

Økt avsetning forpliktelser

Ordinære avskrivninger

Økning kortsiktige kundefordringer

Økning kortsiktig gjeld

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Salgssum anl.midl

Investering anl.midl

Kjøp av aksjer

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Kontantstrøm finaniseringsaktiviteter

Ny selskapskapital

Redusert langsiktige fordringer

Verdiendring aksjer/andeler

Økning langsiktig lån

Avdrag langsiktig lån

Netto kontantstrøm finaniseringsaktiviteter

Netto endring i kontanter og lignende

Kontantbeholdning 01.01.

Kontantbeholdning 31.12.

NO TER

NOTE 1 Regnskapsprinsipper

Selskapet avlegger regnskapet i samsvar med regnskapslovens regler og god

regnskapsskikk i Norge. Det utarbeides ikke konsernregnskap da datterselskapets

midler og drift anses uvesentlig for selskapets regnskap. Tilknyttede selskap er tatt

med i selskapsregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Eiendeler og gjeld som knytter seg til virksomhetens produksjon og varekjøp klas-

sifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Eiendeler som ikke er bestemt til

varig eie og bruk klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler og gjeld klas-

sifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Inntektsføring skjer når varen eller

tjenesten er levert. Forskuddsbetalte inntekter vil bli ført opp som gjeld i balansen.

Kostnadsføring skjer når kostnadene påløper. Kostnader påløpt uten at belastning

er mottatt settes av som gjeld i balansen. Fordringer oppføres i balansen til

pålydende verdi. Uerholdelige fordringer avskrives som tap på krav. Aksjer i ikke-

tilknyttede selskap klassifisert som anleggsmidler er oppført til kostpris. Aksjene blir

nedskrevet dersom de har en lavere verdi og verdifallet ikke må antas å være forbi-

gående. Avskrivninger er foretatt etter selvkostmetoden, slik de finnes i

"Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester" (H-

2140 Kommunal- og regionaldepartementet, kommunalavdelingen, januar 2003).

Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost etter fradrag for avskrivninger.

Skatt: IVAR har tidligere ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet.

Selskapet har i årene 2005-2008 tatt i mot større mengder næringsavfall til depo-

nering, og har derfor valgt å levere selvangivelse for dette. Næringsavfall faller

utenom selvkostberegningene som gjelder for husholdningsavfall.

Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps Stiftelse. Selskapets pensjonsordning

behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 155 personer. Ordningen gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak

avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningene administreres gjennom KLP.

2008

53 430 769

1 460 942

8 840 267

7 247 095

1 388 330

72 367 403

NOTE 2 Lønnskostnader

Lønn, honorar

Andre personalkostnader

Folketrygdavgift

Pensjonspremie til KLP

Endring av netto pensjonsforpliktelse

Sum lønnskostnader

2007

43 658 593

1 651 203

7 014 728

5 350 740

748 087

58 423 351

2008

6 115 997

5 480 446

-3 850 256

379 035

1 345 930

1 145 656

10 616 808

2008

107 873 728

-76 698 072

-28 673 019

4 395 767

6 898 404

Pensjonskostnad

Nåverdi av årets pensjonsopptjening

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen

Avkastning på pensjonsmidler

Administrasjonsomkostninger

Resultatført estimatavvik

Korreksjon for mye resultatført estimatavvik i 2006

Arbeidsgiveravgift

Netto pensjonskostnad

Avstemming av beløp i balansen

Beregnede pensjonsforpliktelser pr 31.12

Pensjonsmidler pr 31.12.

Ikke resultatført virkning av estimatavvik

Arbeidsgiveravgift

Netto pensjonsforpliktelse

2007

5 620 182

5 083 835

-3 348 337

274 388

2 407 805

-3 059 701

1 415 340

8 393 512

2007

116 601 982

-67 161 500

-44 611 320

680 912

5 510 074

2008

5,30%

4,50%

4,25%

5,50%

Økonomiske forutsetninger

Diskonteringsrente

Forventet lønnsregulering

Forventet G-regulering

Forventet avkastning på fondsmidler

2007

4,70%

4,50%

4,25%

5,75%

2008

411 500

1 100 000

150 000

16 000

Godtgjørelse til daglig leder, styremedlemmer osv.

Representantskap og styre

Adm. direktør, ordinær lønn

Revisors kostnadsførte godtgjørelse for revisjon

Revisors rådgivningstjenester

2007

293 310

858 042

105 700

0

28

VANN

93 235 683

38 384 978

34 055 475

32 542 400

0

-11 747 170

TILKNYTTEDE SELSKAP

4 076 241

4 076 241

AVLØP

86 207 826

73 189 778

18 875 911

12 338 210

0

-18 196 073

RENOVASJON

147 032 220

122 024 872

15 363 440

7 274 973

1 356 166

1 012 769

SUM

326 475 729

233 599 628

68 294 827

48 079 342

1 356 166

-24 854 233

NOTE 3 Spesifikasjon av resultat

Etter fordeling av inntekter og kostnader, kan vi gi følgende spesifikasjon av driftsresultatet for de enkelte områder:

Diftsinntekter

Driftskostnader

Avskrivninger

Netto finansposter

Skattekostnad

Årsresultat

VÅR ANDEL

100%

50%

29%

44%

50%

43%

VÅR ANDEL

5%

ANDEL AV RESULTAT

57 000

13 000

-293 388

3 205 902

13 500

0

1 080 227

4 076 241

ANDEL AV EGENKAPITAL

1 315 000

162 500

-246 123

22 245 331

5 129 000

3 440 000

32 045 708

BOKFØRT VERDI

498 638

195 664

694 302

32 740 010

NOTE 6 Aksjer og andeler i andre selskaper

Selskapet eier følgende aksjer/andeler:

TILKNYTTEDE SELSKAP

IVAR Næring AS

SVAR AS

AGWA AS

Forus Energigjenvinning KS

Stølskraft AS

Forus Energigjenvinning 2 AS (SUS)

Tidligere års resultater

Sum

ANDRE LANGSIKTIGE EIERANDELER

Rekom AS

KLP Egenkapitaltilskudd

Sum

Sum aksjer og andeler i andre selskaper

2007

51 152 983

49 312 279

9 378 506

2 536 180

112 379 948

2008

30 990 553

30 974 011

22 312 770

2 403 585

86 680 919

2006

42 617 926

15 135 774

8 466 150

1 542 815

67 762 665

2005

52 504 495

9 226 298

10 779 203

594 729

73 104 725

2004

46 494 042

17 887 761

30 521 333

1 977 984

96 881 120

NOTE 5 Investeringer foretatt 5 siste år

Vann

Avløp

Renovasjon

Felles

Sum

VANN

1 328 314 164

442 312 871

886 001 293

30 990 553

33 616 821

0

883 375 025

AVLØP

748 588 403

424 723 263

323 865 140

30 974 011

18 298 946

0

336 540 205

RENOVASJON

300 159 306

126 275 852

173 883 454

22 312 770

14 863 710

0

181 332 514

FELLES

9 344 207

4 375 885

4 968 322

2 403 585

1 515 350

0

5 856 557

SUM

2 386 406 080

997 687 871

1 388 718 209

86 680 919

68 294 827

0

1 407 104 301

NOTE 4 Spesifikasjon av anleggsmidler

Anskaffelsesverdi 1.1.

Akk avskrivninger 1.1

Bokført verdi 1.1.

Anskaffet 2008

Avskrevet ordinært 2008

Overføringer, salg

Bokført verdi 31.12.08

2008

2 835 372

2 164 107

4 999 480

549 224 925

549 224 925

NOTE 7 Langsiktige fordringer / Langsiktig gjeld

Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt:

Lån til ansatte

Lån til eierkommuner

Sum

Følgende gjeld forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt:

Langsiktig gjeld

Sum

2007

2 866 228

2 870 218

5 736 446

546 630 067

546 630 067

10%

5%

2,5%

2%

20%

Anleggsmaskiner og verktøy

Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende

Ledningsnett

Forretningsbygg

EDB-utstyr, kontormaskiner og transportmidler

Avskrivninger er foretatt med følgende satser:

Gjennomsnittlig antall ansatte, lån til ansatte

Gjennomsnittlig antall stillinger i 2008 var 103 og antall årsverk av fast ansatte 96,1. I tillegg kommer 7 lærlinger.

Det er gitt lån til 36 ansatte med til sammen kr 3 587 004. Lånene løper med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente.

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang, er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

LEDELSENS ANSVAR OG REVISORS OPPGAVE

Vi har revidert årsregnskapet for IVAR IKS for regnskapsåret 2008, som

viser et tap på kr 24 854 233, herunder opplysningene i årsregnskapet

om forslaget til dekning av tapet. Vi har også revidert opplysningene i

årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og

forslaget til dekning av tapet. Årsregnskapet består av resultatregnskap,

balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Regnskaps-

lovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved ut-

arbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt

av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om års-

regnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

GRUNNLAG FOR VÅR UTTALELSE

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjons-

skikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske

Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfø-

rer revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet

ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av

utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregn-

skapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige

regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av

årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter

revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og

regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et

forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

UTTALELSE

Vi mener at

• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et

• rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember

• 2008 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i over

• ensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk

• i Norge

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig

• registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar

• med lov og god bokføringsskikk i Norge

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen

• om fortsatt drift og forslaget til dekning av tapet er konsistente med

• årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter

• opplysningene i årsregnskapet om forslaget til dekning av tapet er i

• samsvar med lov og forskrifter.

Stavanger, 20. mars 2009

Stein Fosså,

Statsautorisert revisor KPMG AS

EGENKAPITAL 01-01-08

24 824 252

348 827 299

40 086 496

102 299 236

516 037 283

RESULTAT 2008

-11 747 170

-18 196 073

1 012 769

4 076 241

-24 854 233

EGENKAPITAL 31-12-08

24 824 252

337 080 129

21 890 423

103 312 005

4 076 241

491 183 050

NOTE 8 Spesifikasjon, endring selskapskapital og opptjent egenkapital

EGENKAPITAL

Selskapskapital

Opptjent egenkapital

Vann

Avløp

Renovasjon

Annen opptjent egenkapital

Sum egenkapital

AVSETNING

10 000 000

5 000 000

3 000 000

3 000 000

21 000 000

BRUK

0

378 105

2 112 196

10 044 419

12 534 720

SUM

10 000 000

4 621 895

887 804

-7 044 419

8 465 280

NOTE 9 Fond for stenging og etterdrift av deponiet på Sele

ÅR

2005

2006

2007

2008

Sum

2008

-23 498 067

-28 341 518

4 843 451

0

0

0

4 843 451

1 356 166

1 356 166

1 356 166

0

1 356 166

0

0

0

0

Resultat før skatt

Ikke skattepliktig resultat

Skattepliktig resultat

Permanente forskjeller:

Ikke fradragsberettiget rente skatt

Ikke fradragsberettigede kostnader

Endring midlertidige forskjeller

Grunnlag betalbar skatt

Skatt 28%

Betalbar skatt på årets resultat

Skatt i regnskapet

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Betalbar skatt på årets resultat

Betalbar skatt 2006, ikke avsatt

Årets totale skattekostnad

Spes.av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel:

Forskjeller som utlignes:

Anleggsmidler

Omløpsmidler

Sum midlertidige forskjeller

Utsatt skatt / skattefordel

NOTE 10 Skatter

30

REVISJONS BERETNING

IVAR IKS Breiflåtveien 16-18 postboks 8134 N-4069 StavangerTelefon 51 90 85 00 Telefax 51 90 85 01 www.ivar.no

Des

ign:

Rel

oad,

tryk

k:K

aiH

anse

n,fo

to:M

inna

Suoj

oki,

Phot

os,E

mile

Ash

ley

(s4)

,Birg

itH

øila

ndG

udm

esta

d