IVAR - Årsberetning 2015

2015ÅRSRAPPORTSikkerhet. Overalt.

ÅRSRAPPORT 2015 IVAR.NO02

04 LEDER

06 SIKKERHET – KVALITET OG HMS

12 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

16 NYHETER

18 VANN

22 AVFALL

25 AVLØP

28 STYRETS BERETNING

32 RESULTATREGNSKAP

33 BALANSE

35 KONTANTSTRØMOPPSTILLING

36 NOTER

46 REVISORS BERETNING

INNHOLD

ÅRSRAPPORT 2015IVAR.NO 03

Spørsmål eller kommentarer?

Send oss en e-post til [email protected] eller finn oss på www.ivar.noog facebook.com/ivar.iks

IVAR Hovedkontor Mariero

Telefon: 51 90 85 00

Postadresse: Postboks 81344069 Stavanger

Besøksadresse: Breiflåtveien 16/184017 Stavanger

SIKKERHET – KVALITET OG HMSVi skal være en trygg arbeidsgiver

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAPKontinuerlig arbeid reduserer infrastrukturens sårbarhet

06/11

12/15

18/21 25/27VANN Utvidet ansvar

AVLØP Gjenvinning fra husholdninger


LEDER

IVAR IKS skal ha total leveringssikkerhet på sine tjenester 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager i året. Selskapets formål og eierstruktur er beskrevet i Selskapsavtalen. Det er utarbeidet eierstrategier som uttrykkes gjennom selskapets visjon;

Denne visjonen skal vi strekke oss mot gjennom de etablerte hovedmålsetningene, i.e.:• Utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen• Være garantist for utvikling, kvalitet og miljø• Ha en prisutvikling lavere enn KPI• Være en sterk merkevare med et godt omdømme• Være en aktiv medspiller for regional utvikling• Være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse• Være basert på sunne etiske prinsipper• Være i fremste rekke når det gjelder HMS

For en langsiktig målrettet utvikling er det utarbeidet hovedplaner for virksomhetsområdene, i.e.:• Hovedplan kilder og vannbehandling• Hovedplan vanntransport• Hovedplan avløp 2015 - 2050 (sendt på høring til eierkommuner og fylkesmann feb. 2016)• Ressurs- og avfallsplan for IVAR-regionen 2016 - 2022

IVAR IKS skal sikre regionen markedets mest konkurranse-dyktige VAR-tjenester

behov og løsninger både teknisk og operasjonelt. Beredskapsplaner er på plass og det øves jevnlig.

Den store aktiviteten med hensyn på planlegging, nybygg og rehabilitering av IVAR sine anlegg må sees i sammenheng med dette «bakteppet»

IVAR IKS opererer nå som VAR-etat i 6 av eier-kommunene. De viktigste insentivene for disse kommunene til å inngå utvidet samarbeidet har vært;• Skape incentiv til effektivisering• Legge til rette for lavere gebyr • Sikre kvalitet og miljø • Sikre arbeidsplassene • Sikre tilgang til kompetanse

For IVAR har dette vært viktig for et helhetlig overblikk som igjen vil bety besparelser og rasjonalisering. Arbeidsformene innen forvaltning kan uniformeres og effektivitet innen data og kartverktøy kan forbedres. Kommunenes bestillerfunksjon kan reduseres og forenkles.

Det er i løpet av 2015 blitt utført både medarbeider-undersøkelse og omdømmeundersøkelse. Tilbake-meldingene gjennom disse undersøkelsene har vært positive. Medarbeidernes trivsel dokumenteres ytterligere gjennom et lavt sykefravær, 3.72% i 2015.

Hovedplanene skal sikre et langsiktig perspektiv på kapasitet, kvalitet, sikkerhet og beredskap. Planene oppdateres ved behov og danner grunnlaget for en 4-års økonomiplan som rulleres og vedtas av styret og representantskap hvert år.

Utgangpunktet er SSB’s prognoser for befolknings-utvikling, fylkeskommunale planer og kommunale planer. Gjennom de fylkeskommunale- og kommunale planene blir vi også et offentlig verktøy for å nå overordnede mål innenfor klima, miljø og energi.

I tillegg er lagt til grunn EUs vanndirektiv, avløpsdirektiv og avfallsdirektiv. Gjennom disse direktivene legges det stadig større vekt på begreper som implementering av en sirkulær økonomi og det «grønne skiftet».

I det hele ser vi en stadig innskjerping i lover, forskrifter, konsesjoner og øvrige tillatelser. Som sertifiserte innen ISO 9001 (kvalitet) og ISO 14001 (HMS) påligger det oss å gjøre samsvarsvurderinger/oppdateringer. Det vil si at vi hele tiden må passe på at våre anlegg, operasjonelle prosedyrer, rapporteringer, etc. er i tråd med siste versjon av gjeldende lover og regelverk.

I tillegg til kapasitet og kvalitet påligger det oss ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap. Hovedplanene tar høyde for dette. Det utføres også risiko og sårbar-hetsanalyser (ROS) som underlag for å vurdere


IVAR IKS sin virksomhet må sees på i et langsiktig perspektiv. Konjunkturene svinger, mens vår tilrette-legging av VAR-virksomhet må følge de lange trendene.KJELL ØYVIND PEDERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Men noen tilbakemeldinger vedrørende kostnads-bevissthet fortjener en kommentar. Vi skal være kostnadsbevisste, men det må ikke gå på akkord med forsyningssikkerhet, hygienisk sikkerhet og bered-skap (7/24/365). Hele bransjen står overfor de samme utfordringene og må investere tungt for å nå nødvending nivå på sine tjenester. IVAR-regionen har landets laveste gebyrer. 4 – 5 av IVARs eierkommuner er blant de 10 med lavest gebyrer i landet. Sola er aller lavest. For vann har vi de siste 15 år hatt en prisutvikling lavere enn KPI.

Vi er nå i en fase hvor neste generasjons anlegg med fremtidsrettet teknologi bygges. Det gjør at vi vil få en moderat prisstigning p.g.a. finansutgifter og avskrivninger. Til gjengjeld får vi bedre kapasitet, kvalitet og forsynings-sikkerhet, og vi skal møte gjeldende utslippskrav.IVAR IKS sin virksomhet må sees på i et langsiktig

perspektiv. Konjunkturene svinger, mens vår tilrette-legging av VAR-virksomhet må følge de lange trendene. Det er ikke uvanlig at det tar mer enn 10 år fra definisjon til realisering av et stort infrastrukturprosjekt.

Våre eiere er opptatt med diskusjoner vedrørende kommunereformen. Utfallet vil påvirke eierbrøker, kanskje også styresammensetning og noen operative parametere, men i det hele ser vi ikke store utfordringer som følge av eventuelle resultater fra de kommunale nabopratene.

Uansett utfall er det vår oppgave å ha en best mulig dialog og et best mulig tjenestetilbud til eiere og innbyggere.

Med vennlig hilsen

Kjell Øyvind PedersenAdm. dir.

Vi skal væreen trygg arbeidsgiver Arbeid med Kvalitet og HMS i IVAR skal sikre gode arbeidsforhold for alle ansatte. Arbeidsplassen skal være slik innrettet at vi ikke pådrar oss skader verken på kort eller lang sikt. IVAR IKS har iverksatt retningslinjer og prosedyrer for å beskytte og ivareta ansattes helse og trivsel.

De aller fleste arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold i Norge, og mange har opplevd en forbedring både av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår de senere år. Arbeidsmiljø som begrep er summen av alle fysiske, psykiske, sosiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass. I Norge er Arbeidsmiljøloven hjørne-steinen for alt dette arbeidet. For å sikre at våre ansatte opplever IVAR som en god og trygg arbeidsplass, er det etablert en rekke tiltak og systemer.

ISO-sertifiseringDen internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO (International Organization for Standardization) har utviklet standarder for de fleste sektorer, og IVAR IKS har valgt å sertifsere seg etter de mest kjente ISO-standardene, som er de for kvalitetstyrings- og miljøstyringssystemer. De er utgitt som Norsk Standard og har benevnelsen NS-EN ISO 9001 og 9004 for kvalitetstyringssystemer og NS-EN ISO 14001 og 14004 for miljøstyringssystemer.

Ved å gjennomføre sertifisering, oppnår IVAR IKS følgende:• Fokus på kundens krav og forventninger• Fokus på ledelsens forpliktelser• Styring med interne prosesser• Hensiktsmessig intern kommunikasjon• Fastlagt oppgaver, ansvar og kompetansebehov for medarbeiderne• Større effektivitet• Grunnlag for å vurdere forbedringer

Gjennom sertifisering etableres et ledelsessystem som ivaretar de viktigste styrings- og ledelsesparameterne en virksomhet må forholde seg til.

Kontinuerlig forbedringsarbeidIVAR ønsker å ha fokus på kontinuerlig forbedring som sikrer at kvalitetsarbeidet i organisasjonen er dokumentert, effektivt og vurdert. Vi ønsker å forhindre at uønskede hendelser og avvik oppstår. For å få oversikt over muligheter og utfordringer, har IVAR etablert et elektronisk meldesystem som de ansatte bruker til å melde inn ulike hendelser, som avvik, uønskede hendelser, observasjoner og forbedrings-forslag. Alle ansatte kan melde inn hendelser i det elektroniske systemet, enten via pc eller mobiltelefonen.

Alle hendelser som registreres, følges opp for forebygging og kontinuerlig kvalitetssikring. I 2015 ble det meldt inn i overkant av 600 hendelser. Graden av innmelding øker, og det er et tegn på at de ansatte ser en nytteverdi av å registrere forhold der det er mulighet for forbedring.

Miljøaspekter og samsvar med lovbestemte krav IVAR er en bedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon. Virksomheten medfører miljø-påvirkninger – positive så vel som negative – når det gjelder støy og utslipp til luft og vann. Den virkningen som anses som vesentlig for IVAR totalt sett, er utslipp til vann.

IVAR bidrar også til flere positive miljøpåvirkninger som:• Produksjon av drikkevann• Rensing av avløpsvann• Avfallshåndtering• Leveranse av biogass• Kompostering av matavfall

Metodene som benyttes for å vurdere samsvar med lovbestemte krav er:• Konsesjonsanalyser• Rutinemessige analyser• Interne revisjoner• Eksterne revisjoner• Ledelsens gjennomgang• Miljøvurderinger av prosjekter• Miljøaspektanalyse• Inspeksjoner og stikkprøver av mottak av avfall (også matavfall)

DokumentstyringFor å sikre hensiktsmessig og godkjent behandling av de styrende dokumenter, har IVAR tatt i bruk et elektronisk system for lagring og oppdatering av dokumenter. Systemet er bygget opp med utgangspunkt i våre prosesser. Gjennom systemet sikrer vi entydig identifikasjon av det enkelte dokument, vi får angitt godkjennelses- og distribusjonsansvar og vi sikrer at kun gyldige dokumenter er tilgjengelige. I tillegg håndterer systemet versjonsstyring og logger endringer og revisjoner.


SIKKERHET – KVALITET OG HMS

RisikostyringAll menneskelig aktivitet er forbundet med risiko. Å identifisere, forstå og styre risiko er avgjørende i arbeidet med å foreygge uønskede hendelser, også i vår virksomhet. Vi legger stor vekt på å analysere drift og prosjekter med tanke på uønskede hendelser som kan oppstå og utvikle seg, blant annet gjennom regelmessige ROS-analyser. Disse analysene er et beslutningsgrunnlag for å iverksette tiltak for å fore-bygge avdekket risiko. Risikoanalyser må oppdateres og videreutvikles ettersom forutsetninger for drift endres.

Risikostyring står sentralt i de nyeste utgavene av kvalitets- og miljøstyringsstandardene, og vi er i ferd med å innarbeide nye rutiner som skal sikre at risiko står på dagsorden i enda større grad enn tidligere.

RevisjonEn revisjon er en planlagt, systematisk gjennomgang av deler av styringssystemet. IVAR gjennomfører flere interne revisjoner hvert år. I revisjonene avdekkes avvik og anbefalinger knyttet til enkeltprosesser, og disse følges opp gjennom det elektroniske systemet for hendelsesbehandling. Interne revisjoner er et ledd i vårt arbeid med kontinuerlig forbedring.

IVAR gjennomfører også revisjon av sine leverandører. Det gjør vi for å sikre oss at de leveranser vi mottar er i tråd med krav som er stilt i kontrakter.

Eksterne revisjoner gjennomføres av de som utsteder vår sertifikater og av Norsk Akkreditering. De har årlige revisjoner av vårt system, og godkjenner at våre rutiner og systemer er i tråd med standardene.


“Arbeidsmiljø som begrep er summen av alle fysiske, psykiske, sosiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass”

HMS i et sikkerhetsperspektivJobben skal gjøre oss friskereHelst skal jobben vår medføre at vi blir friskere av å gå dit, vi bør skape et arbeidsmiljø som gir oss overskudd og glede, også i fritiden! Et miljø preget av trivsel, åpenhet og trygghet!

Vi skal forbedre arbeidsmiljøet, fokus på forebyggende tiltak, redusere sykefraværet og øke pensjonsalderen.

Vi vet at psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer på arbeidsplassen har betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (HMS-forskriften) stiller krav til arbeidsgiver om å:• Holde oversikt over farer i arbeidsmiljøet• Vurdere risiko for helseskader og ulykker• Sette i gang aktiviteter og tiltak for å forebygge og redusere risiko• Følge opp, rette opp og forbedre feil og mangler

HMS- forskriften krever at arbeidsgiver i det systematisk forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet samarbeider med ansatte slik at:• Ansatte blir informert• Ansatte får mulighet til å bidra med sine kunnskaper og erfaringer• Ansatte får medvirke

Organisering av HMS-arbeidet i IVAREn involverende ledelse er spesielt betydningsfull i HMS arbeidet. Det er organisert ulike fora der de ansatte blir informert og får medvirke.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU)Arbeidsmiljøutvalget er satt sammen av representanter fra ledelse og de ansatte med like mange deltakere. De har møter 3-4 ganger pr. år og skal jobbe for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.


HMS i et sikkerhetsperspektiv

VernetjenestenArbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter med flere enn ti arbeidstakere skal velge verneombud. Verneombud og hovedverneombud skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

Hvert verneombud har fått den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte. Verneombudene deltar aktivt på sin lokasjon gjennom jevnlige vernerunder. Forbedringer og avvik legges inn i TQM (Total Quality Management). Verneombudet har en påseplikt for å sikre at arbeids-plassen er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til de ansattes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

BedriftshelsetjenesteBedriftshelsetjenesten inngår som et ledd i det forebyggende helse- og miljøarbeidet i IVAR. Tjenesten er først og fremst tillagt forebyggende funksjoner og skal gi råd til arbeidsgiver og de ansatte om blant annet kravene til opprettholdelse og vedlikehold av et trygt og sikkert arbeidsmiljø, samt tilpasning av arbeidet til arbeidstakernes forutsetninger.

IVAR gir tilbud til sine ansatte om en målrettet helsekontroll med fokus på de arbeidsmiljø- utfordringer våre ansatte utsettes for.


Arenaer for medvirkning og informasjonAlle avdelinger og driftsområder har møter og samlinger der HMS er et tema. Det kan være gjennomgang av prosedyrer, hendelser som har oppstått eller andre aktuelle saker. HMS-avdelingen utarbeider jevnlig HMS-tema som gjennomgås avdelingsvis.

For å opprettholde fokus på HMS har IVAR også 4 verneombudsamlinger årlig hvor vi deler erfaringer om felles utfordringer på tvers av avdelingene.

Sikkert arbeidsmiljøEt godt arbeidsmiljø stiller krav om høy grad av sikkerhetstiltak og tilrettelegging for hver enkelt ansatt. Generelt skal arbeidsplassen innredes og utformes for å hindre at arbeidstakerne arbeider under fysiske belastninger. Kravene gjelder blant annet inneklima, lysforhold, støy, stråling og ubekvemme sittestillinger, men også at arbeidet i seg selv ikke krever tunge løft eller er monotont og kan gi slitasjeskader.

Ved arbeid som har mer umiddelbare farer, kreves verneutstyr, tilpasset arbeidsutstyr, opplæring og skriftlige instrukser.

Kartlegginger IVAR foretar kartlegginger på mange nivåer og med ulike formål. Vi utfører arbeidsplassvurderinger, vurdering av arbeidssituasjoner og –operasjoner og kartlegger blant annet støy og ergonomi.

I tillegg er det viktig å kartlegge biologiske faktorer som støv, gasser, mikroorganismer og aerosoler. Disse blir foretatt av bedriftshelsetjenesten.

IVAR deltar i en arbeidsgruppe i regi av Norsk Vann som ser på behovet for en økt bevissthet om regelverket og hvordan anlegg og arbeidsoperasjoner kan tilrettelegges slik at ulykker, skader og sykdommer kan forebygges.

Det gjennomføres årlig medarbeiderundersøkelser med fokus på arbeidsmiljø og de ansattes opplevelse av arbeidsplassen. Det er et viktig ledelsesverktøy for å sette IVAR i stand til å planlegge gjennomføring av arbeidsmiljøtiltak, og kartleggingsverktøy for å få et godt bilde av hvordan arbeidsmiljøet oppfattes. Målet er å få ut et nyttig grunnlag som vi kan brukes til utvikling i riktig retning. IVARs intensjon er kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet i en positiv retning.


Farlige kjemikalier er en alvorlig trussel for helse og miljø og det stilles stadig strengere krav til hvordan kjemikalier skal håndteres og dokumenteres.

IVAR har valgt å registrere og risikovurdere alle kjemikalier i et stoffkartotek levert av Eco Online. Dette er en database som gir tilgang til alle sikkerhets-datablader for alle kjemikalier som finnes i IVAR. Det fungerer også som et eksponeringsregister for kreftfremkallende/arvestoffskadelige stoffer og som et risikovurderingsverktøy for kjemikaliehåndtering.

Psykososiale forholdTradisjonelt har de fysiske arbeidsforholdene fått mest oppmerksomhet når det gjelder regulering av arbeids-livet. Arbeidsmiljøloven krever derimot at vi legger til rette for hver enkelt ansatts integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon med kolleger, samt beskyttelse mot mobbing og trakassering.

OpplæringFor å få en trygg arbeidsplass, får alle ansatte informasjon og opplæring om spesielle forhold som angår sin arbeidssituasjon. I tillegg gjennomføres opplæring for å gi kunnskap som er med på å forebygge og øke sikkerheten.

Inkluderende arbeidslivHovedmålene i IVARs avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) med Arbeids- og velferdsstaten er:• Ha et gjennomsnittlig sykefravær lavere enn 4 %• Sysselsette egne arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne• Ta inn minst 4 personer som NAV har avklart• Seniorsamtaler med ansatte f.o.m fylte 60 år for å starte eventuelt behov for tilrettelegging• Oppfordre arbeidstakere til å fortsette å arbeide etter fylte 62 år

For å oppnå disse målene jobber vi med fysisk tilrettelegging, tilpasset arbeidstid, samarbeid mellom seksjoner og avdelinger, tettere oppfølging av syke-meldte og seniorpolitiske tiltak som for eksempel overgang til annen stilling.


Samfunnet blir mer komplekst, og dette øker sårbar-heten og stiller krav til forebygging og håndtering av uønskede hendelser. For å opprettholde ordinær drift og viktige samfunnsfunksjoner er det derfor nødvendig å arbeide kontinuerlig for å redusere sårbarheten innenfor kritisk infrastruktur.

I henhold til drikkevannsforskriften skal IVAR opprettholde vannforsyningen, også når uønskede hendelser setter sentrale deler av anlegget ut av drift. Ved total forsyningssvikt har IVAR ansvar for å organisere en tilfredsstillende ordning for krisevannforsyning til kommunene.

Innen vannforsyning snakker man om leverings-sikkerhet, altså sikkerhet for at abonnentene skal få levert vann av tilfredsstillende mengde og kvalitet. Tilsvarende kan man innen avløpshåndteringen snakke om sikkerhet for at abonnentenes avløpsvann blir transportert og renset til minst mulig sjenanse for befolkning og miljø. Dette er avgjørende for allmennhetens helse og en viktig faktor for å redusere risiko for sykdommer som spres via vann.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i IVAR må være kontinuerlig og systematisk, og kan illustreres på følgende måte:


SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

Kontinuerlig arbeid reduserer infrastrukturens sårbarhet


ROS-ANALYSEAnalysen er et verktøy som brukes for å kartlegge hendelser som kan inntreffe, sannsynlighet for at de inntreffer og konsekvenser dersom de inntreffer. Hendelsen plottes i en risikomatrise. Dersom hendelsen befinner seg i det røde området det iverksettes tiltak, og om mulig også i det gule området.

01

03

02

04

BEREDSKAPSPLANDette er et dokument hvor det skal fremgå hvem som gjør hva, når og hvordan i en ulykke eller krisesituasjon. Den deles i en operativ del og en administrativ del. Den er laget for bruk ved akutte situasjoner og hendelser.

ØvelserScenario i en øvelse er gjerne svakheter som er avdekket i ROS-analysen. Det øves ofte på rolleforståelse, samhandling, og hvem som gjør hva når hendelsen inntreffer.

EVALUERINGEn øvelse skal alltid evalueres. Dette er viktig for læringen. Hva var bra, hva var mindre bra og hva bør endres er gjerne spørsmål man stiller seg. Evalueringen danner grunnlag for å endre planverket (ROS-analysen og/eller beredskapsplanen) eller iverksette fysiske og/eller organisatoriske tiltak.

IVAR utfører ROS-analyser for alle anlegg hvert 5. år. I noen tilfeller oftere dersom det er vesentlige endringer ved anlegget. Gjennomførte ROS-analyser i IVAR har avdekket svakheter og ført til iverksettelse av tiltak. I teksten under finnes noen eksempler:

• Austbøstemmen: Fare for alvorlig personskade ved deformasjonsmåling av dammen gjorde det nødvendig å bruke fallsikrings-utstyr, og alltid være to sammen på oppdraget.

• Vik renseanlegg: Lang driftsstans dersom en blåsemaskin slutter å fungere, gjør at en ikke oppnår ønsket resultat. Ny blåsemaskin er kjøpt inn i reserve.

• Kvitsøy gjenvinningsstasjon: Fraksjoner var ikke merket, ramper og støttemur var mangelfulle. Dette er nå utbedret.

ROS-analysen anvendes både som grunnlag for å iverksette tiltak, og som utgangspunkt for å utarbeide en beredskapsplan. IVAR har utarbeidet beredskapsplan for alle sine anlegg. Disse revideres minimum årlig eller oftere ved behov.

For at IVARs organisasjon skal få best mulig kjennskap til beredskapsplanen, må denne øves. Øvelser er viktig for å teste beredskapen. En beredskap som ikke øves er verdiløs.


Ved å presentere teoretiske og praktiske utfordringer, settes de ansatte og virksomheten bedre i stand til å håndtere en krise. Evnen til å kommunisere med omgivelsene på en troverdig måte er blant annet avgjørende for hvor godt krisen håndteres. Flere av IVARs anlegg har i 2015 gjennomført beredskapsøvelser, og evalueringen har vist at den oppfattes som nyttig og lærerik av de involverte. I tillegg har øvelsene ført til forslag til tekniske og/eller organisatoriske tiltak som bør gjennomføres. De ansvarlige har fått ansvar for oppfølging av tiltakene.

I teksten under presenteres noen eksempler på tiltak etter øvelser de siste årene:

• Forus gjenvinningsstasjon: En tenkt brannsituasjon gjorde det nødvendig å evakuere besøkende, men evakueringsplan manglet. Denne er nå utarbeidet.

• RYMI: Fare for personskade i forbindelse med innånding av farlige gasser (brann i container) medførte innkjøp av vernemaske med gassfilter som oppbevares i gravemaskin.

Det er viktig at en har etablert en kultur som verdsetter øvelser og læring, og at en øver for å lære, og ikke kun for å øve. Dette kan avslutningsvis illustreres med ordtaket fra Konfusius (ca. 450 f.Kr)


“Jeg hører og glemmer, jeg ser og husker, jeg gjør og forstår”


NYHETER

Ny eierkommune

Fra 1. januar 2015 ble Hjelmeland kommune den 13. eierkommunen i IVAR IKS.

– Medlemskapet åpner for å bruke IVAR sin kompetanse på VA-sektoren. Samarbeidet bygger på tillit og vi må løse oppgavene til beste for hverandre og innbyggerne i Hjelmeland kommune, sier Tore Tagholdt, avdelingsleder ved tjenesteutvikling i IVAR.

Åpning av IVARs gjødselfabrikk

30. april 2015 ble IVARs gjødsel-fabrikk offisielt åpnet av Norges klima- og miljøvernminister, Tine Sundtoft. Hun skrøt av gjødselproduktet Minorga.

- Et godt eksempel på det grønne skiftet, sier Sundtoft. IVAR er det første selskapet i Europa som produserer gjødsel fra avløpsslam. Prislappen er 55 millioner kroner.


Sorteringsanlegg godkjent

17. november 2015 ble reguleringsplanen for avfallsorteringsanlegget på Forus godkjent i Sandnes bystyre. Det var en merkedag for prosjektet.

Avfallssorteringsanlegget skal sortere restavfall, papir og plast. Bygget skal ferdigstilling i 2018.

Besøksrekord på Forus

Fredag 15. mai 2015 besøkte hele 1326 kunder Forus gjenvinningsstasjon på én dag. Det er ny rekord. På grunn av stor pågang måtte de ansatte slippe kunder direkte inn til Byttebua for å redusere køen ned til rundkjøringen.

– Tallet hadde nok blitt enda høyere hvis vi hadde fått telt alle, forklarer driftssjef Anne Brit Syvertsen.

Signerte viktig kontrakt

1. juni 2015 signerte IVAR en bygge-kontakt med Kruse Smith AS. Det er den største enkeltkontrakten IVAR noensinne har inngått. Kontrakten gjelder byggtekniske arbeider på utvidelsen av Langevatn vann-behandlingsanlegg, og inneholder både grunnbetong og arkitektfag.Total kostnad er over 430 millioner kroner.

2000 -01 -02 -03 -04 -05 -06 -07 -08 -09 -10 -11 -12 -13 -14 -15

Mill

.kbm

48.00

46.00

44.00

42.00

40.00

38.00

36.00

34.00

32.00

30.00


Hjelmeland kommune ble medlem 1.januar 2015. I den anledning har IVAR overtatt Hauskje vannverk og har fått driftsansvaret for 4 mindre vannverk. I tillegg har IVAR fått ansvaret for drifting av fordelingsnettet i Finnøy fra 1.januar 2015.

Oppsummert eier og drifter IVAR nå 7 vannbehandlings-anlegg (Langevannsverket, Hagavatn reservevannverk, Store Stokkavatn krisereservevannverk,

Oltedal vannverk, Dirdal vannverk, Krokarheia vannverk og Hauskje vannverk). Vi har i tillegg driftsansvaret for 3 vannbehandlings-anlegg i Strand kommune (Nordre Strand skole, Lynghaug og Preikestolen) og 4 vannbehandlingsanlegg i Hjelmeland kommune (Årdal, Fister, Jøsenfjord og Skiftun) samt fordelingsnettet i 6 kommuner (Rennesøy, Kvitsøy, Time, Strand, Hjelmeland og Finnøy).

VANN

LangevannsverketGrafen viser oversikt over vannforbruket siden 1998. I 2014 ble det levert 43,2 Mill m3 mot 44,2 Mill m3 i 2014.

IVARs vannleveranse til medlemskommunene

Resultatene for en del viktige vannkvalitetsparametere for vann ut av anlegget er vist i tabell nedenfor. Det fremgår at vannkvaliteten tilfredsstiller krav som gitt i drikkevanns-forskriften.

Parameter Enhet Vannkvalitet Langevannsverket Grenseverdi iht drikkevanns-forskrift av 01.02.02

Min Maks SnittpH 8,0 8,2 8,1 6,5 – 9,5

Alkalitet mmol/l 0,95 1,18 1,09 -

Kalsium mg/l 17,8 22,2 20,5 -

Farge mgPt/l 3 13 7 20

Totalt organisk karbon mgC/l 0,8 1,6 1,3 5

Turbiditet FTU 0,05 0,24 0,09 4

E.coli Pr 100 ml 0 0 0 0

Koliforme bakterier pr 100 ml 0 0 0 0

Kimtall pr ml 0 8 1 100

Lukt Terskelverdi 1 1 1 3

Utvidet ansvar


Det pågår nå et omfattende arbeid med utvidelse av vannbehandlingsanlegget. Ved utgangen av 2015 var mesteparten av betongarbeidene for de 2 nederste etasjenivåer ferdigstilt og deler av nivå 3 påbegynt. Utvidelsen innebærer økt kapasitet og er beregnet å dekke et forventet økt vannforbruket mot 2050. I tillegg installeres en ny prosess med ozonering og biofiltrering som vil bedre hygienisk sikkerhet, sensorisk kvalitet og gi fargereduksjon. Når anlegget står ferdig i 2018 vil vi ha en meget robust løsning også i forhold til klimaeffekter som forventes å forverre vannkvaliteten i råvannskildene.

Konsekvensutredninger utført av Multiconsult vedrørende valg av ny råvannskilde var ferdigstilt høsten 2015. Den gav som entydig anbefaling bruk av Birkelandsvatn i Bjerkreim kommune som ny råvanns-kilde uten at det er nødvendig med klausuleringstiltak. Vi får mange henvendelser fra skoler, organisasjoner etc. om besøk på Langevatn VBA. I 2015 er det registrert 2816 besøkende. Vi håper at spesielt skolebesøk på sikt kan gi bidrag til en økt rekruttering til VA-bransjen.

Av spesielle hendelser/aktiviteter kan nevnes:I forbindelse med at hovedledningen ut av vann-behandlingsanlegget måtte undergraves for fremføring av ny spylevannsledning, hadde vi en periode med økt sårbarhet. Det var da nødvendig å øke beredskapen i forhold til reserveforsyningen og det ble i denne perioden foretatt hyppige besøk til Hagavatn VBA og Store Stokkavatn VBA med produksjonstesting.

Vi har et kontinuerlig fokus på reduksjon i energiforbruk og ressursoptimalisering. I den forbindelse er det på den ene filterlinjen bestående av 8 marmorfilter lagt et topplag med finknust Leca (såkalt filtralite). Dette har resultert i et betydelig mindre trykktap i filtrene med den følge at spylevannsmengdene kan reduseres, noe som igjen gir et lavere energiforbruk. Denne løsningen vil også bli iverksatt for linje nr 2.

Hagavatn reservevannverkDet har i 2015 ikke forekommet vannledningsbrudd som har aktivisert Hagavannsverket. I tillegg til testkjøring som foretas 4 ganger pr år ble vannverket testkjørt ukentlig i forbindelsene med arbeidene med utvidelse av Langevannsverket.

Vannforsyning Dirdal –GiljaDen nye vannforsyningen til Dirdal – Gilja ble ferdigstilt i oktober 2012. Råvannskilden er 2 løsmassebrønner beliggende nederst i Dirdal. Vannet pumpes inn til et vannbehandlings-anlegg der behandlingen består av siling, tilsetting av vannglass (silikat) mot korrosjon og til slutt UV-desinfeksjon. Anlegget leverer gjennom-gående en stabil vannkvalitet og tilbakemeldinger fra abonnentene er meget gode etter at den tidligere

overflatevannkilden nå er erstattet med grunnvann av god kvalitet. Det er ikke registrert overskridelser i forhold til Drikkevannsforskriften. Vi hadde ekstra stort fokus på brønnområdet i forbindelse med ekstremværet Synne i desember 2015 der store deler av området hvor de to brønnhusene er plassert ble oversvømt. Oppfølgende kontroll viste at det var meget gode marginer i forhold til faren for at flomvann kunne komme ned i brønnhullene. Det er produsert 50.259 m3 sammenlignet med 48.770 m3 i 2014.

Vannforsyning OltedalHelt siden dette vannverket ble etablert i 1974 har produksjonen pågått uten at vannet har vært desinfisert. Dette har vært mulig på grunn av mektige sandlag i grunnvannsmagasinet som gir en naturlig beskyttelse mot forurensing. Vannkvaliteten har også i alle år vist god kvalitet. Sandtaket er nå avsluttet og det arbeides med en klausulering av det nære området til brønnene. For å øke robustheten i forhold til mulig endret bruk av arealene ble det i siste del av 2015 installert et UV-anlegg. Testkjøring er nå i avslutningsfasen. Prøvetaking viser tilfredsstillende vannkvalitet med unntak av en prøve med for lav pH. Det er produsert 81.568 m3 sammenlignet med 91.973 m3 for 2014.

Vannverk i Strand kommuneStrand kommune ble IVAR medlem i 2011. Avtalen innebærer at Krokarheia vannverk som leverer drikke-vann til Jørpeland og Tau-området nå eies og driftes av IVAR. I tillegg har IVAR driftsansvaret for Lynghaug vannverk og Nordre Strand vannverk. Det er også inngått avtale om drift av Prekestolen vannverk.

Krokarheia vannverk Vannverket benytter en overflatevannkilde og vann-behandling etter Moldeprosessen med tilsats av jernklorid som koaguleringsmiddel. Vannet desinfiseres med klor. Det er i 2015 installert turbidimeter på utløpet av hvert av de 5 filterbasseng. Tiltaket er viktig i forhold til optimalisering av driften og gir en ennå bedre dokumentasjon av koaguleringsprosessen som en hygienisk barriere. Det er avholdt en beredskapsøvelse i forhold til råvannsforsyning og omkjøring. Det ble foretatt omfattende spyling av ledningsnettet i Jørpeland. Prøvetaking har vist tilfredsstillende vannkvalitet på alle prøvesteder. Det er i 2015 produsert 1,37 mill m3 mot 1,6 mill m3 2014.

Lynghaug vannverk Vannkilden er et borehull og vannverket forsyner et mindre boligfelt under utvidelse. Vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon og lufting. Resultatene fra prøver av renvannet og nettvann viser at drikkevanns-forskriftens krav er oppfylt.


Nordre Strand vannverkVannkilden er et borehull og vannverket forsyner Nordre Strand skole. Vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon og lufting. Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Preikestolen vannverk Dette er et grunnvannsbasert anlegg med UV som desinfeksjon og der det foretas lufting og alkalisering gjennom marmorfilter. Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Vannverk i Hjelmeland kommuneHjelmeland ble medlem i IVAR fra 1.januar 2015. Avtalen innebærer at Hauskje vannverk som leverer vann til sentrale deler av Hjelmeland er overtatt og driftes av IVAR. I tillegg har IVAR driftsansvaret for Årdal vannverk, Fister vannverk, Jøsenfjord vannverk og Skiftun vannverk. Hovedfokus i 2015 har vært å ta en gjennomgang av anleggene i forhold til en tilstandsvurdering. Det er også gjennomført en ROS analyse.

Hauskje vannverkVannverket benytter en humuspåvirket overflatevann-skilde og der vannbehandlingen består av membran-filtrering, filtrering gjennom marmorfilter og UV-belysning i 2 omganger. Det er behov for å optimalisere alkaliseringstrinnet ved tilsetning av kullsyre som vil gi en mer stabil pH og et høyere innhold av kalsium og alkalitet og derved bedre korrosjonsbeskyttelse på ledningsnettet. Det er i 2015 produsert 493.000 m3.

Årdal vannverkRåvannskilden er en grunnvannsbrønn i løsmasser. Det tilsettes vannglass som korrosjonsbeskytter og UV benyttes til desinfeksjon. Råvannet har et høyt innhold av kullsyre som krever en uforholdmessig høy dosering av vannglass for å komme opp i akseptable pH-verdier. Dert er foretatt uttesting med ulike metoder for å redusere innholdet av kullsyre der en kommersielt tilgjengelig lufter er funnet å gi det beste resultatet. Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Fister vannverkRåvannskilden er en overflatevannskilde som blir desinfisert med UV-belysning og filtrert gjennom marmorfilter for korrosjonsbeskyttelse. Det er behov for en optimalisering av alkalisk filter, evt. at det innføres vannglassdosering. Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Jøsenfjord vannverkRåvannskilden er en borebrønn der UV benyttes til desinfeksjon. Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Skiftun vannverkRåvannskilden er en borebrønn der UV benyttes til desinfeksjon. Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Ledningsnett i Rennesøy, Kvitsøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland og Time kommuneIVAR har driftsansvaret for ledningsnettet i Rennesøy, Kvitsøy, Time, Strand, Hjelmeland og Finnøy kommune.

RennesøyDet inntraff et stort ledningsbrudd på hovedforsyningen over Mosterøy. Sentrale deler av Rennesøy var uten vann i over 4 timer frem til vanntilførsel fra Finnøy ble aktivisert. Bruddet kan tilskrives dårlig grøfteutførelse i forbindelse med legging på 1990-tallet. Det er foretatt utskiftning av eldre kummer i henhold til virksomhetsplan. Arbeidene med ny sjøledning er noe forsinket og ventes ferdigstilt sommeren 2016 med landtilknytning på Østhusvik. Austbøstemmen vannbehandlingsanlegg vil da bli nedlagt. Vannprøvetaking viser tilfredsstillende kvalitet på alle prøver med unntak av en prøveomgang med mindre overskridels av kimtall.

KvitsøyMed utgangspunkt i et høyt nattforbruk ble nærmere undersøkelser foretatt og en større lekkasje på en kommunal sjøledning oppdaget og reparert. Utskifting av eldre kummer er utført i henhold til plan. I forbindelse med bygging av Rogfast har Statens veivesen behov for ferkvannstilførsel. Samtidig ser IVAR behov for å styrke sikkerheten i vannforsyningen til Kvitsøy. Det har i 2015 pågått forhandlinger mellom partene for å få til en fellesløsning der ny sjøledning legges fra Randaberg til Kvitsøy. Vannprøvetaking har vist tilfredsstillende kvalitet på alle prøver.

FinnøyDet er foretatt en nærmere gjennomgang av Møllelia vannverk på Ombo og tiltak for å øke sikkerheten er planlagt og delvis iverksatt. Utkast til Hovedplan for vannforsyningen på Finnøy er ferdigstilt. Det er foretatt en gjennomgang av prøvetakingsprogrammet som er revidert. Det er registrert noen mindre ledningsbrudd som bl.a. skyldes dårlig utførelse under legging. Vannprøvetaking har vist tilfredsstillende kvalitet på alle prøver med unntak av for en prøve med mindre overskridels av koliforme bakterier. Ved omprøver har vannkvaliteten vært tilfredsstillende.

TimeDet er registrert 8 ledningsbrudd i 2015 hvorav flere på Herikstadledningen som skyldes dårlig kvalitet på PVC røret. Det er foretatt en omfattende spyling med pluggkjøring av ledningsnettet i Undheimområdet der det var mye utsedimentert slam fra det tidligere


Undheim vannverk. Vannprøvetaking har vist tilfredsstillende kvalitet med unntak av en prøve med forhøyet kimtall og en prøve med små mengder koliforme bakterier.

StrandDet er registrert 10 ledningsbrudd hvorav flere på asbestsementledninger. Nærmere halvdelen er entrepenør-relatert i forbindelse med gravearbeider nær vannledningstraseene. Et av bruddene var meget

stort (150 l/s) og medførte skader på vei og huskjellere (Førlandsringen).

Hjelmeland Det er foretatt tilstandsvurdering av anlegg og lednings-nett. Utkast til Hovedplan er ferdigstilt og vedtatt av kommunestyret. Skiftning av kummer er foretatt i henhold til plan. Pluggkjøring er foretatt på deler av hovednettet.

Vi har et kontinuerlig fokus på reduksjon i energiforbruk og ressursoptimalisering.


Avfallstype 2013 2014 2015 % endring 2014-2015Restavfall til energi 45503 46859 47209 0,7 %

Inert til deponi 3909 3532 3965 12,2 %

Rene masser 3599 3263 3759 15,2 %

Papir/papp/kartong 18769 17755 17005 -4,2 %

Våtoranisk avfall 28106 27741 28688 3,4 %

Hageavfall 3796 3954 4044 2,3 %

Trevirke, inkl. Impregnert 11516 12166 12463 2,4 %

Glass 2972 3139 2955 -5,9 %

Metaller 4310 4660 4542 -2,5 %

Plast 2568 2741 2797 2,0 %

Tøy 1986 2083 2300 10,4 %

EE-Avfall 5217 5462 4809 -11,9 %

Farlig avfall 1053 1243 1238 -0,4 %

Gips 943 1046 1114 6,5 %

Bildekk 30 30 30 -0,7 %

Omsatte ombruksvar 387 404 414 2,4 %

Sum 134661 136076 137331 0,9 %

Avfallstype kg pr innbyggerRestavfall til energi 47209 149,2

Inert til deponi 3965 12,5

Rene masser 3759 11,9

Papir/papp/kartong 17005 53,7

Våtoranisk avfall 28688 90,7

Hageavfall 4044 12,8

Trevirke, inkl. Impregnert 12463 39,4

Glass 2955 9,3

Metaller 4542 14,4

Plast 2797 8,8

Tøy 2300 7,3

EE-Avfall 4809 15,2

Farlig avfall 1238 3,9

Gips 1114 3,5

Bildekk 30 0,1

Omsatte ombruksvar 414 1,3

Sum 137331 434,0

Samlet mengde tl gjenvinning 2013 2014 2015

Til ombruk 2373 2487 2714

Til materialgjenvinning 70415 69913 69866

Til energi gjenvinning 57650 59771 60414

Til deponi 4224 3905 4336

134661 136076 137331

Til ombruk 1,8 % 1,8 % 2,0 %

Til materialgjenvinning 52,3 % 51,4 % 50,9 %

Til energi gjenvinning 42,8 % 43,9 % 44,0 %

Til deponi 3,1 % 2,9 % 3,2 %

Husholdningsavfall 2015, kg per innbygger (316466)

AVFALL


kompostert utendørs på Sele. Sele-komposten blir utlevert til hageeiere som henter kompost på gjenvinningsstasjonene.

PapirDet er mer miljøvennlig og billigere å materialgjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. I 2015 leverte hver innbygger gjennomsnittlig 53,7 kg papp, papir og drikke-kartong til gjenvinning, mot 57 kg året før. Fretex Vest-Norge AS behandlet 17 755 tonn for videre forsendelse. Nasjonal statistikk viser at mengden papir i markedet er synkende.

EE-avfall Forbrukerne kan levere EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) gratis til alle forhandlere, til de kommunale mottakene på gjenvinningsstasjonene og i rød beholder. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon og en del edle metaller. I 2015 ble det levert 4 809 tonn EE-avfall til de kommunale innleverings-ordningene og forhandlere. Det leveres inn alt for lite småelektriske enheter i forhold salgsmengder.

Farlig avfallFarlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette avfallet blir samlet inn via kommunale mottak på brannstasjonene og gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus. I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen henteordning via rød beholder. I 2015 mottok IVAR 1 238 tonn farlig avfall fra husholdningene. Dette er 3,9 kg per innbygger.

PlastemballasjeFlere kommuner startet i 2009 henteordninger for plastemballasje. Dette har resultert i stor mengdeøkning sammenlignet med bringeording til returpunkter. I 2015 ble det levert inn 2797 tonn plast fra husholdningene.

TrevirkeIVAR tok i 2015 imot 12 463 tonn trevirke (inkludert impregnert) fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene på Sele, Forus og kommunale stasjoner. Trevirket blir malt opp til flis på Hogstad komposteringsanlegg og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige

GjenvinningsstasjonerGjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. 133 817 kunder besøkte gjenvinningsstasjonen på Forus, mens gjenvinningsstasjonen på Sele hadde besøk av 17 862 kunder. I tillegg hadde byttebuene på Forus og Sele besøk av 46 440 personer som ønsket å hente ut brukbare gjenstander. Det er en økning på 7 % av besøkende på Forus, mens hele 12 % økning på Sele.

MålIVAR har ansvaret for at alt husholdningsavfall som blir samlet inn i kommunene, blir behandlet på en forsvarlig måte. Materialgjenvinning er mest miljø-vennlig og blir prioritert fremfor energigjenvinning. Minst mulig avfall blir levert til avfallsdeponi.Representantskapet i IVAR vedtok i 2013 å bygge sorteringsanlegg for restavfall, som vil sikre at en enda større grad av avfallet blir materialgjenvunnet. Sorteringsanlegget inneholder også linje for papir-sortering og vasking /pelletering av plast.

GJENVINNING FRA HUS-HOLDNINGERTotale mengder I 2015 kastet private husholdninger i IVAR-regionen 137 331 tonn avfall. Dette er 434 kg per innbygger, en økning på 0,9 % i forhold til 2014.

Trenden med reduserte mengder papir fortsetter fra tidligere år. Dette er en landsomfattende trend. Nytt for 2015 er at en nå har tall på mengde ombruksvarer i byttebuene på Forus og Sele – her er det estimert at 414 tonn varer gikk til ombruk.

Av husholdningsavfallet ble 69 866 tonn levert til materialgjenvinning (50,9 %) for å bli brukt som råstofftil ulike nye produkter. 60 414 tonn restavfall, trevirke og impregnert trevirke ble levert til energigjenvinning (44 %). Energien blir brukt til fjernvarme og strøm-produksjon.Totalt ble 3 907 tonn urene grusmasser, keramikk, asbest etc. fra gjenvinningsstasjonene deponert (3,2 %) fordi det ikke kunne sendes til gjen-vinning. Farlig avfall er inkludert i forbrenningsandel da hoveddelen går til destruksjon/forbrenning. Det ble tatt ut 414 tonn (2 %) til ombruk.

Mat- og hageavfallHusholdningene sorterte 28 686 tonn mat- og hage-avfall i brun beholder, en økning på 3,4 % fra 2014. Dette våtorganiske avfallet utgjør 90,79,6 kg per innbygger og ble kompostert på IVAR komposterings-anlegg Hogstad. Komposteringsanlegget produserte næringsrik kompost av dette avfallet. Komposten blir brukt i jordblandinger og til jordbruksformål.

I tillegg ble det levert inn 4 044 tonn hageavfall til gjenvinningsstasjonene. Dette hageavfallet ble


IVAR drifter også gjenvinningsstasjonene på Kvitsøy og Rennesøy for kommunene. Hå kommune driver sin egen gjenvinningsstasjon på Nærbø.

Gjenvinningsstasjonene mottok 39 407 tonn avfall i 2014, en økning på 3 %. Publikum sorterte ut 36 % av avfallet til materialgjenvinning og 1 % til ombruk i byttebua. Trevirke og restavfall ble sendt til energigjenvinning (totalt 51,5 % av avfallsmengden). Inerte masser (betong mm) har blitt kjørt til deponi (11,5 %). Totalt sorteres 82 % av avfallet ut på gjenvinningsstasjonene, mens 18 % er restavfall.

Drift kommuner/ RYMIIVAR drifter innsamling av husholdningsavfall i Time, Rennesøy og Kvitsøy, på vegne av kommunene. I tillegg driftes Ryfylke Miljøverk IKS (RYMI) av IVAR. Dette selskapet driver innsamling i kommunene Strand, Forsand, Hjelmeland, Finnøy og Suldal.

IVAR har i 2015 bidratt til at Rennesøy har innført henteordning for grovavfall, mens Time kommune har valgt en prøveordning.

IVAR avfallsplass SeleDeponiet på Sele ble stengt i juli 2009. Arealene på Sele er levert tilbake til grunneierne som jordbruks-jord. IVAR har ifølge konsesjonen plikt til etterdrift av deponiet i 30 år.

Annet arbeidAvdeling gjenvinning er aktivt med i Avfall Norge, og IVAR har bl.a. detlatt i arbeid for å sikre bedre betingelser for glass/metall vi leverer til Syklus. I tillegg samarbeider vi med kommuner i jevnlige møter.

IVAR har i samarbeid med kommunene utarbeidet ny avfallsplan for 2016-2022, som for tiden er på høring.

Avdelingen deltar også aktivt i prosjektgrupper for sorteringsanlegg, nytt mottak for våtorganisk på Grødaland (biogass) og ny byttebu.

“Det er mer miljøvennlig og billigere å material-gjenvinne papir enn å brenne eller deponere det”.

Sta

vang

er

San

dnes Hå

Sol

a

Tim

e

Kle

pp

Str

and

Ran

debe

rg

Gje

sdal

Hje

lmel

and

30 000 000 m2

25 000 000 m2

20 000 000 m2

15 000 000 m2

10 000 000 m2

5 000 000 m2

0


Sikkerhet først!MålIVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra eierkommunene slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres.

AvløpsmengdeI 2015 behandlet IVAR 54 mill. m3 avløpsvann.Tabellen nedenfor viser en oversikt over renseanlegg, behandlingsmetoder, organisk belastning og resipient.

Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe.

AVLØP

Anlegg Rensemetode Organisk belastning (snitt), pe

Resipient

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) Kjemisk (primærfellingsanlegg) 310 000 Håsteinfjorden

IVAR renseanlegg Grødaland Biologisk/kjemisk 120 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Vik Biologisk 78 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Bore Mekanisk (sil) 24 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Nærbø Mekanisk (sil) 19 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Grytnes Mekanisk (sil) 7 700 Idsefjorden

IVAR renseanlegg Sirevåg Mekanisk (sil) 6 300 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Vigrestad Mekanisk (sil) 5 400 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Tau Mekanisk (sil) 4 300 Hidlefjorden

IVAR renseanlegg Hjelmelandsvågen Mekanisk (sil) 2 000 Hjelmelandsfjorden

IVAR renseanlegg Oltedal Biologisk/kjemisk 1 100 Oltedalsåna

Figuren nedenfor viser tilførte vannmengder til anlegg som eies og drives av IVAR. Stavanger kommune var den største leverandøren med 27 mill. m3 i 2015.


(SS). Rammen er 20 000 pe. IVAR søkte høsten 2015 om å utvide rammen til 30 000 pe og primærrensing. Søknaden er ikke ferdigbehandlet.

Det ble i 2015 tatt ut 28 inn- og utløpsprøver. 42 % SS (gjennomsnitt) ble fjernet ved anlegget i 2015. 12 av 28 prøver overholdt primærrensekravet. Anlegget skal oppgraderes i 2016. Gjennomsnittlig belastning til anlegget i 2015 var 24 000 pe.

IVAR renseanlegg NærbøIVAR renseanlegg Nærbø i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg (sil). Renseanlegget mottar avløpsvann fra tettstedet Nærbø. Det er ca. 9 000 personer tilknyttet renseanlegg. Gjennomsnittlig belastningen til anlegget i 2015 var 19 000 pe.

IVAR har, i samarbeid med Hå kommune, ikke avdekket kilder til den høye belastningen til renseanlegget. Det er søkt om å utvide rammen fra 10 000 pe til 30 000 pe og primærrensing. Søknaden er ikke ferdigbehandlet.

45 % av SS-innholdet og 26 % av BOF-innholdet ble fjernet ved anlegget i 2015 (gjennomsnitt). For å øke SS-reduksjonen ble det i november 2015 skiftet duk i anlegget. Lysåpningen ble redusert fra 0,840 mm til 0,35 mm.

IVAR renseanlegg SirevågIVAR renseanlegg Sirevåg i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil).

Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primærrensing, men pga. den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Beregnet belastningen i 2015 var 6 300 pe. Rensekravet for anlegget er dermed 20 % reduksjon av suspendert stoff. 40 % av SS-innholdet ble fjernet ved anlegget i 2015 (gjennomsnitt).

IVAR renseanlegg Vigrestad Renseanlegget på Vigrestad i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er rensekravet for anlegget 20 % reduksjon av suspendert stoff. 40 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2015.

IVAR renseanlegg GrytnesRenseanlegget på Jørpeland i Strand kommune er et mekanisk anlegg (sil) som ble satt i drift i 1996. Ifølge forurensningsforskriften er kravet 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 24 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2015.

IVAR renseanlegg TauIVAR renseanlegg Tau i Strand kommune er et mekanisk anlegg (sil) som ble satt i drift 1995. Ifølge forurensningsforskriften er kravet 20 % reduksjon av

Renseresultater og planer

IVAR sentralrenseanlegg Nord-JærenIVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune.

SNJ er et kjemisk renseanlegg. Det skal etableres et biologisk rensetrinn (aktivslam) med filteranlegg som forbehandling på SNJ. Det nye anlegget og ombygging av eksisterende anlegg skal være ferdig høsten 2017.

Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), dvs. sekundærrensing. Det ble i 2015 tatt ut 50 inn- og utløpsprøver. SNJ oppfylte EUs sekundærrensekrav ved 46 av prøvene. Ifølge forurensningsforskriften er det tillatt at 5 prøver/år ikke oppfyller rensekravene.

Gjennomsnittlig belastning til anlegget i 2015 var 310 000 pe. Rammen i utslippstillatelsen er 400 000 pe.

IVAR renseanlegg GrødalandRenseanlegget på Grødaland i Hå kommune er et kjemisk/biologisk anlegg som behandler avløpsvann fra Varhaug, Norsk Protein AS og industriområdet på Kviamarka.

Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5) og suspendert stoff (SS), dvs.primær-rensing. Det ble i 2015 tatt ut 24 prøver; 13 uten polymer og 11 med polymer i flotasjonsanlegget (kjemisk trinn). Det biologiske trinnet (SBR-anlegg) var ikke i drift i 2015. Det ble dosert polymer i flotasjonsanlegget fra juli-desember 2015. Kravene ble overholdt i denne perioden.

Gjennomsnittlig belastningen til anlegget etter forbehandling med rister, sand- og fettfang, var 120 000 pe i 2015. Det ble transportert 125 tonn fett fra Grødaland til biogassanlegget på IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ).

IVAR renseanlegg VikIVAR renseanlegg Vik i Klepp kommune er et biologisk anlegg (aktivslam). Anlegget mottar avløpet fra Time kommune og deler av Klepp kommune.

Utslippsrammen er 80 000 pe og kravet er relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), dvs. sekundærrensing.Det ble i 2015 tatt ut 24 inn- og utløpsprøver. Rense-anlegget oppfylte sekundærrensekravet ved alle prøvene. Gjennomsnittlig belastning i 2015 var 78 000 pe.

IVAR renseanlegg BoreIVAR renseanlegg Bore i Klepp kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslippstillatelsen er utslippskravet 30 % reduksjon av suspendert stoff


suspendert stoff (SS). 22 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2015.

IVAR renseanlegg HjelmelandsvågenRenseanlegget i Hjelmlandsvågen i Hjelmeland kommune er et mekanisk anlegg (sil) som ble satt i drift i 2010. Det er tatt inn- og utløpsprøver ved anlegget mai-desember 2015. Ifølge forurensningsforskriften er kravet 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). Dette kravet ble overholdt i 2015.

IVAR renseanlegg OltedalIVAR renseanlegget Oltedal i Gjesdal kommune er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Ifølge forurensnings-forskriften er utslippskravet relatert til fosfor (tot-P). Utslippskravet ble overholdt i 2015.

AkkrediteringIVAR er akkreditert for å analysere biokjemisk oksygenforbruk (BOF5), kjemisk oksygenforbruk (KOF), suspendert stoff (SS) og fosfor (P). I tillegg er IVAR akkreditert for prøvetaking av avløpsvann. Alle analysene ble i 2015 utført av akkreditert laboratorium på SNJ.

Slamproduksjon/-disponering Slam fra avløpsrenseanleggene på Vik, Grødaland og i Oltedal, samt fett fra Grødaland transporteres til IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) for

viderebehandling. SNJ mottar også organisk avfall fra industri/næringsliv og septikslam. Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert og tørket.

Det ble i 2015 produsert 4 300 tonn biopellets av tørket slam. 87 % av slamproduksjonen ble tørket. IVAR har inngått kontrakt med Høst – Verdien i avfall AS om bruk av avvannet slam og biopellets. 88 % ble i 2015 brukt til kompost. Resten ble brukt til jordproduksjon.

I 2011 ble det vedtatt å bygge et produksjonsanlegg for organiske gjødselprodukt på SNJ. Gjødselfabrikken ble offisielt åpnet av Miljøvernministeren 30. april 2015. Fabrikken oppgraderer tørket slam til et fullverdig gjødselprodukt (Minorga) som hovedsakelig er designet for kornproduksjon på øst- og sørøstlandet. Det ble ikke levert Minorga-gjødsel til kornproduksjon i 2015 pga. inntrimming av produksjonen.

BiogassEksisterende slambehandling på SNJ består at 2 råtnetanker. For å øke kapasiteten til slambehandlings-/biogassanlegget skal det bygges en ny råtnetank. Den nye tanken skal ha samme volum som eksisterende tanker, dvs. 3 500 m3. Bygging av tanken startet i 2015 og skal ferdigstilles i 2016. Ifølge prognoser skal råtnetankene (totalt 10 500 m3) har kapasitet til 2035.

Biogassen blir oppgradert til biometan og levert til Lyse Neo AS. Mengde oppgradert gass i 2015 tilsvarer en energimengde på 19,45 GWh.

“Det ble i 2015 produsert 4300 tonn biopellets av tørket slam”.


STYRETS BERETNING

Organisasjon

EierforholdIVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Time, Strand og Hjelmeland. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene.

Styrende organerEierkommunene velger representanter til representant-skapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte.

Representantskapet I representantskapet har det i 2015 vært til sammen 25 representanter valgt fra kommunene med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9, Time 1, Strand 1 og Hjelmeland 1 representant. Følgende er valgt som representanter for perioden 2012-2016:

Finnøy: Gro Skartveit. Gjesdal: Frode Fjeldsbø. Hå: Sveinung Lode. Klepp: Arne Madland. Kvitsøy: Tor Magne Bjerklund. Randaberg: Sverre Nergaard. Rennesøy: Anders Schanche Rettedal. Sandnes: Jan Refsnes, Bjørg Erga, Unni Ø. Egeland, Knut Reier Indrebø. Sola: Lars Sommer Knudsen, Per Øhrman. Stavanger: Odd Jo Forsell, Tone Brandtzæg, Torgrim Olsen, Sahfana Ali Mubarak, Odd Erik Hansgaard, Leif Arne Moi Nilsen, Guri Tysse, Karl Anders Mæland Nilsen, Gunnulf Løge. Time: Reinert Kverneland. Strand: Helge Steinsvåg. Hjelmeland: Trine Danielsen.

StyretStyret består av: 7 medlemmer: Stanley Wirak (leder)Iselin Nybø (nestleder)Lars Anders MyhreDagny Sunnanå HauskenMons SkrettinglandSigne Berland (ansattes representant)Lars Skretting (ansattes representant)

Som følge av at antall ansatte i IVAR IKS i 2013 passerte 200, vedtok representantskapet 30.11.2013 i henhold til IKS-loven at de ansatte skulle velge to observatører. Observatører pr. 31.12.2015 er: Eline Nilsen Furre og Jarle Medhus

ArbeidsmiljøutvalgFølgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget ved årsskiftet 2015/2016:

Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Tore Tagholdt og Audun Roaldkvam. Fra de ansatte: Egil Raugstad, David Glitza Gaup og Kjetil Gård.

Representant fra bedriftshelsetjenesten (Medco BHT) og HMS-ansvarlig Astrid Salvesen møter i tillegg fast i utvalget.

HMSIVAR har et godt utbygd system for å ivareta Helse-, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Det er innført elektronisk melde-system for skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen. Selskapet har hatt en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal være under 4,50 %. I 2015 var sykefraværet 3,72 % mot 4,1 % året før. Vi har hatt 3 skader i 2015 som har medført sykefravær. To hendelser er knyttet til Forus gjenvinningsstasjon. En ansatt fikk en jernstang over foten, og måtte til legevakt for observasjon. En ansatt ble sykemeldt etter en episode med en kunde som oppførte seg truende. Hendelsen er gått gjennom med gruppen, i samarbeid med HMS og med hjelp fra bedriftshelsetjenesten.

På SNJ fikk to ansatte utråtnet slam over seg under vedlikeholdsarbeid. Årsaken til hendelsen er gransket, og det var en kombinasjon av kommunikasjonssvikt og teknisk svikt. En av de ansatte hadde fraværsdager etter hendelsen.Selskapet har bedriftslegeordning og er IA-bedrift. Bedriftslegeordningen omfatter arbeidsrettet helseundersøkelse og individuell oppfølging av de ansatte med tanke på helse og livsstil. Internkontroll og ISO-sertifiseringDet er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. IVAR er sertifisert i henhold til NS-ISO 9001 og NS-ISO 14001 og blir årlig revidert mot dette internkontrollsystemet.


Ytre miljø

IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene, og de målsettinger som er formulert i de styrende organer og krav om ”beste praksis”. Dette er formalisert gjennom ISO-sertifiseringen. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne årsrapporten.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter

IVAR arbeider bevisst med strategi- og tjenesteutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at det er viktig å utvikle IVAR som et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet skal være proaktivt og tilrettelegge for en miljøbevisst utvikling av industri, næringsliv og samfunn på generell basis, men også innen egne kjernevirksomheter og virksomheter avledet fra disse.

Selskapet jobber kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt, og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. Et av våre større utviklingsprosjekt er knyttet til pilotanlegget på Langevatn Vannbehandlingsanlegg.

Her blir det simulert ulike renseteknikker før de introduseres i større skala. Et annet viktig utviklings-område er mulighetsstudier rundt produksjon, rensing og distribusjon av klimanøytral biogass. Det arbeides konkret med biogass-anlegg basert på slam fra rense-anlegg og våtorganisk husholdningsavfall. Arbeid med utvikling og produksjon av organiske gjødselprodukter basert på slamproduksjonen ved sentralrenseanlegget har også kommet langt.

IVAR har samarbeidsavtale med UIS og samarbeider også med Biogass Rogaland, I-park og Greater Stavanger, foruten bransjeorganisasjonene Norsk Vann og Avfall Norge. Gjennom disse bransjeorganisasjonene støttes professor 2 stillinger ved norske universiteter.

Selskapet mottar også betydelige midler fra Innovasjon Norge for realisering av prosjekter med nyutviklet teknologi/systemer.

Bemanning, likestilling og diskriminering

PersonellVed utgangen av 2015 var det totalt 228 fast ansatte, herav 60 kvinner. Det var 174 hele stillinger og 45 deltidsstillinger, og samlet utgjorde disse 184,98 årsverk. I tillegg kommer 12 lærlinger på ulike anlegg.


Ved årsskiftet bestod ledergruppen av adm. direktør Kjell Øyvind Pedersen, avdelingsleder økonomi og administrasjon Jostein Karlsen, avdelingsleder drift VA Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, avdelingsleder gjenvinning Audun Roaldkvam, avdelingsleder tjenesteutvikling Tore Tagholdt, personalansvarlig Elisebeth Håland, HMS-ansvarlig Astrid Salvesen og markedsansvarlig John Prestegård.

IVAR er en kommunal-teknisk virksomhet. Av de ansatte i selskapet, er det 26,9 % kvinner og 73,1 % menn. Ledergruppen består av 7 menn og 2 kvinner. I tillegg er det 3 kvinnelige driftssjefer og en kvinnelig seksjonsleder. Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid og selskapet har et kjønnsnøytralt stillings-vurderings- og lønnssystem. Gjennomsnittsalderen var pr. 31.12.2015 44,75 år mot 46,0 år i 2014. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning.

IVAR arbeider med det formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsevne og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Dette formål skal gjenspeiles i selskapets personal- og rekrutteringspolitikk, samt så langt det er mulig tilrettelegges for ved praktisk utforming av arbeidssteder.

Økonomi

IVAR har organisert næringsvirksomheten i et eget selskap - IVAR Næring AS. Næringsvirksomhet og andelene i Forus Energigjenvinning KS, Forus Energigjenvinning AS, Stølskraft AS, Recom AS, Svåheia AS, SVAR AS og Minorga Vekst AS pr. 31.01.2014 er overført til IVAR Næring AS.Det er derfor fom. 2014 utarbeidet konsernregnskap.

InntekterInntektene kommer fra salg av drikkevann, rensing av avløpsvann og avfallsbehandling. Vann og avløp betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. Salg av avfallsfraksjoner som materialgjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon.

Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-3/14) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014).

Driftsinntektene for 2015 har økt noe i forhold til året før på grunn av lønns-/prisvekst og at selskapet har levert/mottatt større mengder på noen hovedområder.

Det vises forøvrig til note 4 og 12 for spesifikasjon av økonomiske resultater.

KostnaderGjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø.

ResultatSelvkostresultatene føres i balansen som gjeld eller fordring i forhold til eierkommunene. For vann var det i 2015 et overskudd på 4,1 mill. mot et budsjettert resultat på kr – 8,1 mill. som tilbakebetaling av tidligere års overskudd. For renovasjon var det et for driften underskudd på kr 0,3 mill. mot et budsjettert underskudd på kr 3,8 mill. Det er budsjettert med underskudd fordi renovasjonsordningene samlet har gått med overskudd de siste årene. I forbindelse med at komposteringsanlegget på Hogstad skal erstattes av et forbehandlingsanlegg for matavfall på Grødaland er det foretatt en taksering av bygget på Hogstad. Takseringen viser en verdi som ligger kr 32,1 mill. under bokført verdi.

Dette beløpet er i 2015-regnskapet belastet resultatet for renovasjon. På grunn av tidligere års underskudd ble det for avløp budsjettert med overskudd på kr 2,0 mill. Resultatet viser et overskudd på kr 3,2 mill. for driften i 2015. På grunn av feilmåling fra september 2012 og dermed feilfakturering av IVARs gassuttak fra Lyse på SNJ, er kr 7,2 mill. for lite fakturert tidligere år belastet selvkostkonto avløp i balansen. Det vises til note 12 for resultater på de enkelte selvkostområdene.

Etter at resultatet for selvkostområdene er ført som gjeld/fordring mot kommunene, viser resultatet for IVAR IKS (morselskapet) et underskudd på kr 0,451 mill. før skatt, se note 4. Underskuddet skyldes økt avsetning til etterdrift av deponi på Sele som gjelder næring med kr 1,067 mill., men årets overskudd på IVAR IKS’ salg til IVAR Næring AS gir et positivt bidrag på kr 0,616. Årets resultat etter skattekostnader er på kr – 338 721.

Disponering av resultatBelastes annen opptjent egenkapital kr 338 721.

BalanseBokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt innenfor hvert enkelt område redusert for avskrivninger. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for kr 638 416 084 mill. i 2015. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 5 og 6.


PensjonsansvarPensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjons-ordning i KLP og er regnskapsført i henhold til god regnskapsskikk. Vi har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader.

SkattIVAR har tradisjonelt ikke blitt definert som skattepliktig virksomhet. Skattekostnad på kr - 112 907 i 2015 gjelder resultat for næringsvirksomheten i IVAR IKS, men justert for økt avsetning til etterdrift Sele som gjelder næring, får vi en negativ skattekostnad som dermed blir en inntektsføring i 2015 Det vises til note 11. Næringsvirksomheten i IVAR IKS blir ført som salg til IVAR Næring AS.

Finans-, markeds-, kreditt- og likviditetsrisikoIVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr 2 404 mill. og en rentebytteavtale på kr 200 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. IVAR har de siste årene forholdt seg til retningslinjene for beregning av selvkost der en kalkylerente inngår i gebyrgrunnlaget. Retningslinjene er imidlertid ikke forskriftsfestet, og aktuelt lovverk åpner for at de faktiske rentekostnadene kan legges til grunn dersom disse påviselig er høyere enn kalkylerenten. IVARs reelle rentekostnader for 2012, 2013, 2014 og 2015 har ligget over kalkylerenten, og følgelig er selskapets faktiske netto renteutgifter belastet gebyrgrunnlaget. Dette gjøres i tråd med uttale fra Miljøverndepartementet som er myndighet for VA-gebyrregelverket, samt skriv fra Norsk Vann – fagorganisasjonen for vann og avløp for norske kommuner og selskaper.

De faktiske rentekostnadene er fordelt på selvkost-områdene vann, avløp og renovasjon på grunnlag av gjennomsnittlig bokført verdi av anleggsmidlene for de enkelte områdene. Reelle renteinntekter er tilsvarende fordelt i forhold til størrelsen på de enkelte områdenes selvkostfond.

Vi anser generelt ikke å være utsatt for stor kreditt-, likviditets- eller markedsrisiko. Dette fordi selskapet, pga. sin soliditet, ikke har problemer med å oppta nye

lån fra eksterne finansinstitusjoner. Utfordringen ligger i å fastsette gebyrer som gir en viss forhåndsinnkreving, men innfor regelverket som sier at overskudd kan framføres inntil 5 år.

KontantstrømLikviditeten i IVAR er normalt tilfredsstillende. Selskapet har i 2015 tatt opp nye lån innenfor rammen av vedtatt økonomiplan. For spesifikasjon av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen.

Øvrige kommentarer

Arbeidet med å effektivisere og utvide tjenestetilbudet til kommunene har høy prioritet. Kjernevirksomheten er leveranse av drikkevann, håndtering og rensing av avløpsvann og mottak og gjenvinning av kommunalt avfall. I tråd med de strategiske satsingsområdene som ble trukket opp av styre og representantskap etter ROVAR-prosessen, har IVAR videreutviklet tjenestetilbudet til kommunene og leverer i dag tjenester innen hele verdikjeden for sektoren. Det innebærer at det inngås bilaterale avtaler om drifts- og kompetanse-tjenester ut over fellestjenestene etter den enkelte kommunes behov. I enkelte kommuner leverer IVAR alle kommunale tjenester innen vann avløp, og renovasjon. Dette gjelder kommunene Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland og Time. I 2010 overtok IVAR driften av Ryfylke Miljøverk, RYMI IKS. RYMI betjener Strand, Finnøy, Forsand, Hjelmeland og Suldal kommuner.

Fortsatt driftRegnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfylt.

KonklusjonerEtter styrets oppfatning gir det framlagte resultat-regnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer for både morselskap og konsern en fyldestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 2015/2016. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling.

Stanley Wirak (Styrets leder)

Iselin Nybø (Nestleder)

Lars Anders Myhre (Styretsmedlem)

Dagny Sunnanå Hausken (Styretsmedlem)

Mons Skrettingland (Styretsmedlem)

Signe Berland (Styretsmedlem)

Eline Nilsen Furre (Styretsmedlem)

Kjell Øyvind Pedersen (Daglig leder)


Mor Konsern

2015 2014 Note Note 2015 2014

135 187 333 122 094 993 Vannavgifter med mer 135 187 333 122 094 993

234 967 118 208 540 887 Avløpsavgifter med mer 228 142 063 208 540 887

228 773 250 200 894 112 Renovasjonsavgifter med mer 226 886 707 200 894 112

0 0 Annen driftsinntekt 10 491 545 509 096

1 126 012 1 121 334 Leieinntekter 1 126 012 1 121 334

600 053 713 532 651 326 Sum driftsinntekter 601 833 660 533 160 422

177 770 279 159 460 973 2 Lønn og personal 2 177 770 279 159 460 973

1 066 815 -2 454 547 10 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi 10 1 066 815 -2 454 547

268 656 359 255 722 520 3 Annen driftskostnad 3 268 916 978 256 019 575

447 493 453 412 728 945 Sum driftskostnader eksl. Avskrivninger 447 754 072 413 026 000

31 407 014 30 531 091 Vann 31 407 014 30 531 091

37 415 530 35 223 406 Avløp 37 415 530 35 223 406

10 099 969 10 040 912 Renovasjon 10 099 969 10 040 912

2 092 507 1 754 175 Felles 2 092 507 1 754 175

81 015 020 77 549 583 5 Sum avskrivninger 5 81 015 020 77 549 583

32 105 202 0 5 Nedskrivninger 5 32 105 202 0

39 440 038 42 372 797 Driftsresultat 40 959 366 42 584 838

45 379 997 47 777 587 Rentekostnader 45 387 905 51 451 839

5 488 332 7 581 644 Renteinntekter 5 645 799 12 037 971

0 244 937 7 Resultat tilknyttede selskap 7 -951 575 926 431

39 891 665 39 951 005 Netto av finansposter 40 693 681 38 487 437

-451 627 2 421 793 Resultat før skattekostnad 265 685 4 097 402

-112 907 196 742 11 Skattekostnad 11 992 291 1 650 261

-338 721 2 225 051 Årsresultat -726 606 2 447 141

Disponering

-338 721 2 225 051 Avsatt til annen opptjent egenkapital

-338 721 2 225 051 Sum disponering

RESULTATREGNSKAP


Mor Konsern

31/12/2015 31/12/14 Note Balanse Note 31/12/15 31/12/14

EIENDELER

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

112 907 0 Utsatt skattefordel 112 907 0

112 907 0 Sum immaterielle eiendeler 112 907 0

Varige driftsmidler

773 285 142 593 970 084 Vann 773 285 142 593 970 084

1 164 236 198 834 675 471 Avløp 1 164 236 198 834 675 471

194 092 691 180 970 784 Renovasjon 194 092 691 180 970 784

8 612 010 8 841 075 Administrasjonsbygg 8 612 010 8 841 075

2 140 226 041 1 618 457 415 5,6 Sum varige driftsmidler 5,6 2 140 226 041 1 618 457 415

Finansielle anleggsmidler

76 577 941 76 577 940 7 Investeringer i datterselskap 7 0 0

0 0 7 Investeringer i tilknyttet selskap 7 60 881 810 64 755 083

2 379 545 1 954 869 7 Investeringer i aksjer og andeler 2 932 962 2 508 286

4 083 704 4 551 116 8 Lån til ansatte/eierkommuner 2 4 083 704 4 551 116

0 4 761 807 2 Pensjonsmidler 0 4 761 807

45 707 0 Andre fordringer 45 707 0

83 086 897 87 845 732 Sum finansielle anleggsmidler 67 944 183 76 576 292

2 223 425 845 1 706 303 147 Sum anleggsmidler 2 208 283 131 1 695 033 707

Omløpsmidler

Fordringer

71 355 025 69 834 713 15 Debitorer eierkommuner 71 355 025 69 834 713

11 684 200 7 654 790 12 Selvkost avløp 12 11 684 200 7 654 790

19 704 056 0 12 Selvkost renovasjon 19 704 056 0

24 218 407 22 794 392 16 Debitorer andre 25 609 813 12 864 488

0 0 Andre fordringer - IVAR-konsern 0 0

126 961 688 100 283 894 Sum fordringer 128 353 094 90 353 990

30 092 550 0 Andre kortsiktige investeringer 30 092 550 0

436 998 616 352 424 591 13 Bankinnskudd, kontanter og lignende 13 451 992 625 364 784 909

594 052 853 452 708 485 Sum omløpsmidler 610 438 268 455 138 899

2 817 478 698 2 159 011 632 SUM EIENDELER 2 818 721 399 2 150 172 606

BALANSE


Mor Konsern

31/12/2015 31/12/14 Note Balanse Note 31/12/15 31/12/14

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Innskutt egenkapital

27 189 219 25 789 219 Selskapskapital 27 189 219 25 789 219

27 189 219 25 789 219 Sum innskutt egenkapital 27 189 219 25 789 219

Opptjent egenkapital

0 0 Fond for vurderingsforskjeller 0 0

4 872 615 4 872 615 Annen innskutt selskapskapital 4 872 615 4 872 615

138 259 629 138 598 349 Annen opptjent egenkapital 138 018 199 138 744 804

143 132 244 143 470 964 Sum opptjent egenkapital 142 890 814 143 617 419

170 321 463 169 260 183 9 Sum egenkapital 9 170 080 033 169 406 638

Gjeld

Avsetning for forpliktelser

8 538 555 0 2 Pensjonsforpliktelse 2 8 538 555 0

8 538 555 0 Sum avsetning for forpliktelser 8 538 555 0

Annen langsiktig gjeld

9 360 869 8 841 815 10 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi 9 360 869 8 841 815

2 404 447 155 1 795 395 531 8 Gjeld til kredittinstitusjoner 8 2 404 447 155 1 795 395 531

2 413 808 024 1 804 237 346 Sum annen langsiktig gjeld 2 413 808 024 1 804 237 346

Kortsiktig gjeld

79 014 832 70 398 461 Leverandørgjeld 79 014 832 70 398 461

11 774 880 2 518 371 Skyldige offentlige avgifter 12 277 940 2 518 371

0 196 742 11 Betalbar skatt 11 1 105 197 1 650 261

8 486 118 8 562 260 Skyldige påløpne renter 8 486 118 8 562 260

57 767 035 53 697 848 12 Selvkost vann 12 57 767 035 53 697 848

0 12 658 997 12 Selvkost renovsjon 12 0 12 658 997

124 125 37 481 427 Konserngjeld-kortsiktig IVAR 0 27 042 427

1 400 000 0 Gjeld til eiere 1 400 000 0

66 243 666 0 Annen kortsiktig gjeld 66 243 666 0

224 810 656 185 514 105 Sum kortsiktig gjeld 226 294 788 176 528 624

2 647 157 235 1 989 751 450 Sum gjeld 2 648 641 367 1 980 765 969

2 817 478 697 2 159 011 633 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 818 721 399 2 150 172 607

BALANSE

Stanley Wirak (Styrets leder)

Iselin Nybø (Nestleder)

Lars Anders Myhre (Styretsmedlem)

Dagny Sunnanå Hausken (Styretsmedlem)

Mons Skrettingland (Styretsmedlem)

Signe Berland (Styretsmedlem)

Eline Nilsen Furre (Styretsmedlem)

Kjell Øyvind Pedersen (Daglig leder)


Mor Konsern

2015 2014 Note Note 2015 2014

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

-451 626 2 421 793 Resultat før skattekostnad 265 685 4 097 402

-196 743 -893 420 11 Periodens betalte skatt 11 -1 650 261 -893 419

-92 550 0 -/+ Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler -92 550 0

81 015 020 77 549 583 5 Ordinære avskrivninger 5 81 015 020 -77 549 583

32 105 202 0 5 Nedskrivninger anleggsmidler 5 32 105 202 0

7 096 058 1 450 716 Endring i varel., kundeford. og leverandørgjeld 7 096 058 1 450 716

-19 580 047 5 580 127 Endring i andre tidsavgrensningsposter -19 053 332 3 812 950

99 895 316 86 108 800 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 99 685 823 -69 081 935

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

3 527 234 0 5 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 5 3 590 018 0

-599 342 887 -379 516 749 5, 6 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 5, 6 -599 342 887 -224 417 583

0 0 Innbetalinger ved utbytte mv fra investeringer 3 440 400 2 554 600

0 -10 000 000 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler 0 -500 000

467 412 0 Innbetalinger fra lån til ansatte 467 412 1 065 272

0 1 065 272 Utbetalinger ved lån til ansatte 0 -1 500 000

-30 424 677 -1 500 000 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer -31 084 677 0

-625 772 918 -389 951 477 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -622 929 734 -222 797 711

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

702 624 500 300 000 000 8 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 8 702 624 500 300 000 000

-93 572 876 -78 109 263 8 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld 8 -93 572 876 -78 109 263

1 400 000 0 Innbetaling av egenkapital 1 400 000 0

610 451 625 221 890 737 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 610 451 625 221 890 737

Valutakursendringer, kontanter og kontant-ekvivalenter

84 616 466 -81 951 940 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 87 207 714 -69 988 909

352 424 591 434 376 532 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 364 784 909 434 773 817

436 998 616 352 424 591 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 451 992 625 364 784 909

KONTANTSTRØMOPPSTILLING


NOTER

Note 1 Regnskapsprinsipper Overordnede prinsipper Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med de

grunnleggende regnskapsprinsippene, dvs transaksjons-

prinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsipppet

og forsiktighetsprinsippet. Ved usikkerhet har ledelsen og styret

benyttet beste estimat på bakgrunn av den informasjonen som

var tilgjengelig når konsernregnskapet ble avlagt og virkningen

av endringer i regnskapsestimater blir normalt resultatført.

Alle inntekter og kostnader er resultatført, likevel slik at virkning

av endring av regnskapsprinsipp og eventuelle korrigeringer

av feil i tidligere regnskap, er ført direkte mot egenkapitalen

dersom effekten er vesentlig for regnskapet. Konsernregnskapet

er utarbeidet etter ensartede prinsipper som anvendes

konsistent over tid, og i samsvar med god regnskapsskikk.

Konsolideringsprinsipper

Konsoliderte selskapKonsernregnskapet omfatter morselskapet IVAR IKS

og datterdatterselskapet IVAR Næring AS.

Konsernregnskapet viser selskapenes økonomiske stilling,

resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer som en samlet

økonomisk enhet. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper

for alle selskap som inngår i konsernet.

Eliminering av interne transaksjonerAlle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom

selskaper i konsernet er eliminert.

Eliminering av eierandeler i datterselskap Investering i datter-

selskap bokføres til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Eierandeler i datterselskapet er eliminert i konsernregnskapet

etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris

for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på

oppkjøpstidspunktet analyseres og henføres til de enkelte

balanseposter i henhold til reell verdi.

Konsernregnskapet består av

ResultatregnskapResultatregnskapet er inndelt etter art, hvor salgsinntekt

og driftskostnader i all hovedsak knyttes til selskapets

hovedaktiviteter, som er leveranse av vann, avløp og

renovasjonstjenester. Salgsinntekter og driftskostnader

presenteres brutto. Finansposter knytter seg i hovedsak

til selskapets finansiering samt avkastning på selskapets

finansinvesteringer.

BalanseoppstillingOppstilt etter stigende likviditet. Poster i balansen presenteres

brutto med mindre betingelsene for nettoføring eller motregning

er oppfylt. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som

omløpsmidler. Omløpsmidler omfatter eiendeler direkte knyttet

til varekretsløpet eller eiendeler som har forfall innen ett år

etter at transaksjonen ble gjennomført. Gjeld som forfaller

til betaling innen ett år etter at lånet ble tatt opp er klassifisert

som kortsiktig gjeld. Dersom hensikten med en balansepost

endres, omklassifiseres den. Omløpsmidler vurderes norm

alt til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi,

mens anleggsmidler normalt vurderes til anskaffelseskost,

eventuelt fratrukket av- og nedskrivninger. Tilsvarende

for kortsiktig og langsiktig gjeld. Både i resultatregnskapet

og balanseoppstillingene er det lagt inn flere sumlinjer

enn det som følger av regnskapsloven. Dette for å gjøre

regnskapsinformasjonen mer informativ.

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte

metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter

og bankinnskudd.

Noter Selskapets styre og daglig leder har hatt spesielt fokus på

å sikre at alle vesentlige forhold er tilfredsstillende beskrevet

samt at de noter som i henhold til regnskapsloven alltid skal

gis har riktig innhold.

Beskrivelse av regnskapsprinsipper for vesentlige Utarbeidelsen av årsregnskapet medfører at det må utøves

betydelig skjønn i relasjon til flere av postene i årsregnskapet,

både for å fastsette størrelsen på estimater samt ved

anvendelsen av selskapets regnskapsprinsipper. Nedenfor

utdypes selskapets skjønnsutøvelse, de områder hvor

vurderingene har vært spesielt krevende samt selskapets

regnskapsprinsipper mer generelt, før de mer detaljerte

noteopplysningene gis. På de områder hvor det er nødvendig

for å bedømme selskapets stilling og resultat og som ikke

fremgår av de eksplisitte notekravene i god regnskapsskikk,

har det blitt utarbeidet særskilte noter. Oppstillingsplanene

inneholder i tråd med kravene i regnskapsloven sammenlignbare

tall, likeså de noter hvor dette kreves eksplisitt i regnskapsloven.

De sammenlignbare tallene er utarbeidet etter samme

regnskapsprinsipper som årets tall.

Bruk av estimater og informasjon om betydelige estimaterDe beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at ledelsen

i IVAR IKS har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker

poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring

og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser

og endringer i rammebetingelsene kan medføre at estimater

og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige

estimater resultatføres i den perioden estimatene endres,

med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskapskikk.

Vurdering, estimater og forutsetninger som har vesentlig effekt

på regnskapet oppsummeres nedenfor.


AvskrivningerAvskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

er basert på antatt levetid. Driftsmidlene avskrives med

like store årlige beløp fordelt over driftsmidelets levetid.

Fornuftig avskrivningsplan blir vurdert i forhold til fremtidige

investeringsbeslutninger eller produksjonlinjer, som vil påvirke

eksisterende produksjonskapasitet og forventet brukstid. Dette

kan gi grunnlag for endrede avskrivningsprofiler og vil påvirke

fremtidige selvkostregnskaper. Når investeringen er fullført

starter avskrivningen.

NedskrivningerIVAR IKS har betydelige investeringer i varige driftsmidler,

immaterielle eiendeler inklusiv goodwill, tilknyttede selskap

og datterselskap. Disse anleggsmidlene testes for ned-

skrivninger når det foreligger indikatorer på mulig verdifall.

Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtale-

strukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold.

Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en

rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der

prisutvikling, salgsvolum og levetid er de viktigste faktorene.

PensjonerBeregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelser er basert

på flere økonomiske og demografiske forutsetninger. Enhver

endring i de anvendte forutsetninger påvirker den beregnede

forpliktelsen. Det henvises til noten om pensjonsforpliktelser

for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er

lagt til grunn.

Finansielle instrumenterRenter knyttet til rentebytteavtaler kostnadsføres når de er

påløpt og/eller inntekstføres når de er innvunnet. Urealisert tap

eller gevinst i forbindelse med rentebytteavtaler regnskapsføres

ikke da rentebytteavtalen anses å være sikring.

AvsetningerFor enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for

forventede fremtidige kostnader basert på estimater og

informasjon som er tilgjengelig på tidspunkt for regnskaps-

avleggelsen. Disse avsetningene kan avvike fra faktisk fremtidig

kostnad. Avsetninger knytter seg eksempelvis til tap på kunder,

ukurans på varer og betingede tap som er sannsynlige og

kvantifiserbare, herunder omtvistede forhold og rettssaker.

Viktige vurderinger i forbindelse med anvendelse av IVAR IKS’ regnskapsprinsipperBruk av regnskapsprinsipper krever bruk av skjønn.

Følgende vurderinger er gjort av IVAR IKS i forbindelse

med bruk av selskapets regnskapsprinsipper.

InntekterTjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Inntekter

presenteres netto eksklusiv avgifter knyttet til salget.

Selskapet har ingen rabatter.

Selskapets inntekter av vann, avløp og renovasjonstjenester

(VAR) til eierkommunene, inntektsføres i tråd med gjeldene

gebyrstruktur og budsjettplan, vedtatt av styret og representant-

skapet. Inntektsføringer skjer månedlig. Andre inntekter knyttet

til VAR inntektsføres i tråd med underliggende avtaler

og levering av tjenesten.

DriftskostnaderDriftskostnader resultatføres i samme periode som

tilhørende inntekt.

VarekostnadKjøp av varer og tjenester som inngår i selskapets

investeringsprosjekter, bokføres løpende som varekostnad

og overføres til driftsmidler ved hver månedsavsluttning.

Ytelser til ansatteYtelsesbaserte pensjonsordninger Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett

til definerte fremtidige pensjonsytelser, angitt i prosent av

sluttlønn på pensjonstidspunktet. Ytelsesbaserte pensjons-

ordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser

som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen

og beregnes basert på lineær opptjening gitt ulike økonomiske

og demografiske forutsetninger, se nedenfor. Pensjonsmidlene

vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse/midler

består av nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene

på balansedagen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler.

Estimatavvik som overstiger 10 prosent av det høyeste

av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler fordeles jevnt over

gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene.

Virkningen av planendringer resultatføres umiddelbart.

Planendringer som er betinget av fremtidig opptjening,

fordeles lineært over tiden frem til ytelsen er fullt opptjent.

Forutsetningene som danner basis for beregningen

av pensjonsforpliktelsen omfatter antall opptjeningsår,

diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler,

fremtidig regulering av lønn, pensjoner og nivået på folke-

trygdens grunnbeløp og aktuarmessige forutsetninger om

dødelighet, frivillig avgang og uføretariff. Selskapet benytter

estimert foretaksobligasjonsrente som diskonteringsrente.

Forutsetningene som benyttes angis i note 2.

Varige driftsmidlerVarige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost,

fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel

anses som varig dersom det har en viss økonomisk levetid,

samt en betydelig kostpris.

Utgifter ved normalt vedlikehold og reparasjoner kostnadsføres

løpende. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som

øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres.


DatterselskapMed datterselskap menes et selskap der hvor IVAR IKS

har bestemmende innflytelse. Normalt innebærer dette en

eierandel på over 50 %, hvor investeringen er av langvarig

og strategisk karakter.

Selskapets investeringer i datterselskap, vurderes til det laveste

verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Slike investeringer

nedskrives til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som

ikke kan antas å være forbigående.

UtbytteUtbytte fra datterselskapMorselskapet inntektsfører utbytte fra datterselskap i det

samme året som datterselskapet disponerer utbyttet.

Den delen av utbyttet som overstiger andel av tilbakeholdt

resultat etter kjøpet, representerer tilbakebetaling av investert

kapital og trekkes fra balanseført verdi av investeringen.

Utbytte inntektsføres under finansposter.

GarantiansvarForventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salg/

avsluttede prosjekter kostnadsføres, og føres som avsetning

i balansen under annen kortsiktig gjeld. Avsetningen baseres

på historiske erfaringstall for garantier samt faktisk mottatte krav.

Fordringer Kundefordringer er oppført til pålydende med fradrag for

avsetning til forventede tap. Enkeltfordringer nedskrives basert

på en vurdering av forsinket betaling og andre indikatorer på at

kunden har betalingsvansker. Andre fordringer er vurdert til det

laveste av virkelig verdi og pålydende beløp.

Usikre forpliktelserUsikre forpliktelser regnskapsføres dersom det er sannsynlighets-

overvekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes

ved beregning av oppgjørsverdi.

Offentlige tilskuddOffentlige tilskudd regnskapsføres til verdien av tilskuddet

på transaksjonstidspunktet.

Investeringstilskudd Investering og tilskudd føres netto. En investering balanse-

føres ikke til en høyere verdi enn virkelig verdi på investerings-

tidspunktet, vurdert som nåverdien av fremtidige kontant-

strømmer. I den utstrekning tilskuddet er ment som et tilskudd

til selve investeringen, og en verdireduksjon er nødvendig

for å bringe overensstemmelse mellom investeringen og virkelig

verdi, legges nettoføring til grunn. Ved nettoføring går tilskudd

til fratrekk i eiendelens anskaffelseskost og eiendelen føres

opp med nettobeløpet i balansen.

Dersom grunnlaget for bruttoføring i balansen er til stede,

spesifiseres det resultatførte tilskuddet som driftsinntekt.

Regnskapsmessig sikring Sikringstyper som anvendes av selskapetSelskapet er eksponert mot renteendringer knyttet til langsiktige

lån, som kan påvirke resultat- og balanseverdier. Lån med

flytende rente er eksponert for variabilitet i kontantstrømmene.

For å redusere denne eksponeringen benytter selskapet

renteswaper hvor flytende rente mottas og fast rente betales.

Dersom kriteriene for sikringsbokføring er oppfylt inngår

disse renteswapene og lånene i en kontantstrømsikring

for regnskapsformål.

RegnskapsføringVed etablering av en regnskapsmessig sikring og så lenge

den vedvarer, foreligger dokumentasjon av hvilken type

risiko som sikres, hvilket sikringsobjekt som sikres, hvilket

sikringsinstrument som anvendes og hvorvidt sikringen

er en kontantstrømsikring eller en verdisikring.

Kontantstrømsikring reflekteres ved at realiserte og urealiserte

gevinster og tap på sikringsinstrumentet ikke resultatføres

før det underliggende sikringsobjektet påvirker resultat-

regnskapet. Det skjer ingen regnskapsføring av sikrings-

instrumentet før dette tidspunkt.

SkattIVAR IKS sin ordinære virksomhet er innen selvkost og er ikke

skattepliktige. De selger enkelte tjenester til datterselskapet

IVAR Næring AS og for den delen er de skattepliktige.

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens

betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet

med 25 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som

eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier,

samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen

av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende

midlertidige forskjeller som reversereseller kan reverseres

i samme periode er utlignet og nettoført. Andre skattereduserende

forskjeller er ikke utlignet, men balanseført dersom det er

sannsynlig at foretaket kan utnytte dem, og eventuelt nettoført.

Investeringer i tilknyttede selskaperFor investeringer i tilknyttede selskaper benyttes egenkapital-

metoden. Utbytte fra tilknyttede selskaper regnskapsføres

det samme året som utbyttet blir utbetalt, og føres som en

reduksjon av balanseført verdi av investeringen.


2015 2014

Lønn, honorar 126 299 417 114 363 609

Andre personalkostnader 4 798 712 3 061 745

Folketrygdavgift 17 640 183 18 437 127

Pensjonspremie til KLP 13 518 925 16 714 540

Endring av netto pensjonsforpliktelse 15 513 041 6 883 952

Sum lønnskostnader 177 770 279 159 460 973

Godtgjørelse til daglig leder, styremedlemmer osv.

2015 2014

Godtgjørelse styret 450 156 412 280

Honorar representantskap 159 523 149 184

Lønn til administrerende direktør 1 612 428 1 549 895

Kostnadsført lovpålagt revisjonshonorar eksl. mva 401 000 195 000

Kostnadsført revisor andre tjenester eksl. mva 76 352 171 762

Kostnadsført revisor juridisk bistand eksl. mva

Pensjonskostnad

2015 2014

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 20 306 281 16 165 170

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 6 226 883 8 512 022

Avkastning på pensjonsmidler -5 249 681 -6 414 520

Administrasjonsomkostninger 1 020 009 845 864

Resultatført estimatavvik 5 757 526 3 822 298

Arbeidsgiveravgift 3 144 792 2 694 304

Netto pensjonskostnad 31 205 810 25 625 138

Av lønn til administrerende direktør inngår pensjonspremie på kr 21 514,-.

IVAR IKS har ikke sluttvederlagsordning til daglig leder eller leder av styret.

Det er ingen ansatte i datterselskapet.

Daglig leder for konsernet er ansatt og lønnes i morselskapet IVAR IKS.

Gjennomsnittlig antall ansatte, lån til ansatteGjennomsnittlig antall stillinger i 2015 var 227,5, og utgjør 184,98 årsverk. I tillegg kommer 12 lærlinger.

Det er gitt lån til 38 ansatte med til sammen kr 4 083 704,-.

Lånene løper med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente, men aldri lavere enn normrentesatsen for rimelige

lån i arbeidsforhold fastsatt av finansdepartementet.

I 2015 var IVAR IKS sin innlånsrente i snitt 2,13 % og normrenten var i snitt 2,72 %.

Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelserPensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps

Stiftelse. Selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 333

personer. Ordningen gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå

ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningene administreres gjennom KLP.

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

En del av pensjonspremien dekkes av de ansattes egenandel. Dette er ikke tatt med i aktuarberegningen av forpliktelsen,

men er ført som en reduksjon av den årlige pensjonskostnaden. Effekten for 2015 var 2,3 millioner NOK.

Note 2 Pensjons- og lønnskostnader


Avstemming av beløp i balansen:

2015 2014

Beregnede pensjonsforpliktelser pr 31.12 243 532 996 253 238 494

Pensjonsmidler pr 31.12. -178 102 010 -159 526 901

Arbeidsgiveravgift (netto forpliktelse) 9 225 769 13 213 335

Ikke resultatført virkning av estimatavvik -57 947 593 -97 884 957

Arbeidsgiveravgift estimatavvik -8 170 610 -13 801 778

Netto pensjonsforpliktelse (+)/ pensjonsmidler (-) 8 538 555 -4 761 807

Økonomiske forutsetninger

2015 2014

Diskonteringsrente 2,70 % 2,30 %

Forventet lønnsregulering 2,50 % 2,75 %

Forventet G-regulering 2,25 % 2,50 %

Forventet avkastning på fondsmidler 3,30 % 3,20 %

Pensjonsregulering 1,48 % 1,73 %

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger

innen forsikring.

Note 3 Andre driftskostnaderIVAR IKS har har prissikring på strøm med Lyse forvaltning. Verdien av denne er pr. 31.12.2015 kr 1 219 899,-

mens den pr. 31.12.2014 var kr 1 754 264,-.

Note 4 Spesifikasjon av resultatEtter fordeling av inntekter og kostnader for morselskap, kan driftsresultatet for de enkelte områder spesifiseres på følgende måte:

Annen opptjent EK Vann Avløp Renovasjon Sum

Driftsinntekter 615 189 135 316 705 235 169 073 228 952 746 600 053 713

Driftskostnader 1 066 815 89 454 833 174 645 969 182 325 835 447 493 453

Avskrivninger 0 32 171 733 38 533 541 10 309 746 81 015 020

Nedskrivning 0 0 0 32 105 202 32 105 202

Finanskostnader 0 13 690 139 21 989 563 4 211 963 39 891 665

Resultat tilknyttede selskap 0 0 0 0 0

Nedskrivning på tilknyttet selskap 0 0 0 0 0

Skattekostnad -112 907 0 0 0 -112 907

Årsresultat -338 720 0 0 0 -338 720


Vann Avløp Renovasjon Felles Sum

Anskaffelsesverdi 31.12.2014 1 314 397 989 1 332 987 144 272 069 460 13 977 915 2 933 432 508

Akk avskrivninger 31.12.2014 720 427 906 498 311 673 91 098 676 5 136 501 1 314 975 095

Bokført verdi 31.12.2014 593 970 083 834 675 471 180 970 784 8 841 075 1 618 457 413

Anskaffet 2015 210 816 873 366 976 257 58 759 512 1 863 442 638 416 084

Avskrevet ordinært 2015 31 407 014 37 415 530 10 099 969 2 092 507 81 015 020

Nedskrivning 2015 32 105 202 32 105 202

Overføringer, salg 94 800 0 3 432 434 0 3 527 234

Bokført verdi 31.12.15 773 285 142 1 164 236 198 194 092 691 8 612 010 2 140 226 041

Anleggsmaskiner og verktøy 10 år 10 %

Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende 20 år 5 %

Ledningsnett 40 år 2,5 %

Forretningsbygg 50 år 2 %

Anleggsbygg 40 år 2,5 %

EDB-utstyr og kontormaskiner 5 år 20 %

Biler 10 år 10 %

Note 5 Spesifikasjon av anleggsmidler

Avskrivninger er foretatt med følgende satser:

Nedskrivning er foretatt i den grad virkelig verdi er lavere enn bokført verdi. Takst for bygg på Hogstad var lavere

enn bokført verdi, og nedskrivning til estimert salgsverdi er foretatt.

Dette er i henhold til forventet økonomisk levetid. Avskrivningsplanen for ovenfornevnte driftsmidler

er linjær. Datterselskapet har ingen anleggsmidler.

2015 2014 2013 2012 2011

Vann 210 816 873 68 049 237 17 917 938 55 718 299 31 531 144

Avløp 366 976 257 276 337 425 115 456 149 149 393 333 54 415 379

Renovasjon 58 759 512 29 869 259 9 433 839 18 116 562 4 817 797

Felles 1 863 442 5 260 828 5 563 289 4 206 320 1 939 863

Sum 638 416 084 379 516 749 148 371 215 227 434 514 92 704 183

Note 6 Investeringer foretatt 5 siste år

Foretaksnavn Forretningskontor Eier andel Stemme andel Egenkapital Årets resultat

IVAR Næring AS Stavanger 100 % 100 % 76 336 510 - 405 884

Investering i datterselskap:

Note 7 Investering i datterselskap, tilknyttede selskap og andre investeringer


Akjer og andeler Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Egenkapital Årets resultat

Biogass Konsortium Stavanger 22 % 22 % 2 974 334 -3 884

Forus Energigjenvinning KS Sandnes 44 % 44 % 64 633 455 4 075 123

Forus Energigjenvinning 2 AS Sandnes 43 % 43 % 70 191 096 -7 427 912

Stølskraft AS Vikeså 50 % 50 % 9 392 731 -263 629

Minorga Vekst AS Grimstad 50 % 50 % 457 081 -1 389 696

Svaaheia Avfall AS Egersund 20 % 20 % 17 355 559 3 800 268

Ander aksjer:

Rekom AS Bergen 5,17 % 5,17 %

Bokført verdi

KLP Egenkapitaltilskudd 2 379 545

Sum 2 379 545

Aksjer og andeler i tilknyttede selskap som inngikk i Tingsinnskudd i datterselskap:

Note 8 Langsiktige fordringer / Langsiktig gjeld

Andre langsiktige eierandeler

Resultat og egenkapital for 2015 er tallene for selskapene som helhet, og ikke konsernets andel. Resultat og

egenkapital for 2015 er basert på beste estimat av foreløpige regnskapsrapporter mottatt fra tilknyttede selskaper.

Eventuelt avvik fra endelig resultat 2015 blir korrigert i 2016.

Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt:

Følgende gjeld hos morselskapet forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt:

Mor/2015 Mor/2014 Konsern/2015 Konsern/2014

Lån til ansatte 4 083 704 4 551 116 4 083 704 4 551 116

Lån til eierkommuner og tilknyttede selskap 0 0 0 0

Sum 4 083 704 4 551 116 4 083 704 4 551 116


Langsiktig gjeld 2 208 763 498 1 551 264 877 2 208 763 498 1 551 264 877

Sum 2 208 763 498 1 551 264 877 2 208 763 498 1 551 264 877

Note 9 EgenkapitalMorselskap

Selskapskapital Annen innskutt selskapskapital

Annen opptjent egenkapital

SUM egenkapital

IB Egenkapital 1.1 25 789 219 4 872 615 138 598 348 169 260 182

Åretsresultat overf. annen EK -338 721 -338 721

Selskapskapital fra Hjelmeland kommune 1 400 000 - - 1 400 000

UB Egenkapital 31.12 27 189 219 4 872 615 138 259 628 170 321 463

Hjelmeland har kommet inn som eierkommune i 2015.

IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time,

Rennesøy og Hjelmeland.


Bokført verdi

KLP Egenkapitaltilskudd 2 379 545

Sum 2 379 545

Note 10 Fond for stenging og etterdrift av deponiet på Sele

KonsernSelskaps-

kapitalAnnen innskutt selskapskapital

Fond for vurder-ingsforskjeller

Annen opptjent egenkapital

SUM egenkapital

IB Egenkapital 1.1 25 789 219 4 872 615 0 138 744 804 169 406 638

Åretsresultat overf. annen EK - - -726 606 -726 606

Selskapskapital fra Hjelmeland kommune 1 400 000 - 1 400 000

UB Egenkapital 31.12 27 189 219 4 872 615 0 138 018 198 170 080 033

I forbindelse med nedleggelsen av Sele avfallsdeponi, er det avsatt for kostnader på bakgrunn av beregnet nåverdi av fremtidige

kontantstrømmer for etterdrift frem til 2040.

Beregningen består av inntekter og kostander som fremkommer som følger:Inntektene beregnes av estimert gassuttak multiplisert med en estimert pris pr. kwh.Pris per kwh er justert for estimert årlig økning

i konsumprisindeksen. Klepp Energi faktureres månedlig for faktisk uttak opp til 15kwh i hht avtale. Kostandene er estimert og også

justert for esimert årlig økning i konsumprisindeksen. Nåverdi av inntekter og kostnader er diskontert med en diskonteringsrente.

Årlig økning konsumprisindeks og diskonteringrente, samt neste års driftskostnad, vuderes årlig i forbindelse med årsoppgjøret.

For regnskapsåret 2015 ble avsetningen justert opp med kr 1 808 160,-.

Av etterdriften på Sele er kostnadene fordelt med 59 % til næring og 41 % til selvkost i hht gjennomsnittlig volum for levert avfall fra 1984.

Note 11 Skatteberegning

Avsatt etterdrift Sele 31.12.2014 8 841 815

Inntekt salg av gass fra etterdrift Sele 2014 342 126

Kostnader for etterdrift 2015 -1 631 232

Økt avsetning p.g.a endringer i beregnet årlig økning i konsumprisindeksen og diskonteringsrenten 1 808 160

Avsatt etterdrift Sele 31.12.2015 9 360 869

Grunnlag betalbar skatt: Mor/2015 Mor/2014 Konsern/2015 Konsern/2014

Ordinært resultat før skattekostnad -451 626 2 421 793

Permanente forskjeller 0 -1 693 120

Endring midlertidige forskjeller - -

Grunnlag betalbar skatt -451 626 728 673

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:

Betalbar skatt på årets resultat 0 196 742

Betalbar skatt i balansen 0 196 742

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Betalbar skatt på årets resultat 0 196 742 1 105 198 1 650 261

Endring utsatt skatt / utsatt skattefordel -112 907 - -112 907 -

Skattekostnad -112 907 196 742 992 291 1 650 261


Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel:


Underskudd til fremføring -451 626 - -451 626 -

Grunnlag utsatt skatt / utsatt skattefordel i balansen -451 626 - -451 626 -

Balanseført utsatt skatt / utsatt skattefordel i balansen -112 907 -112 907

IVAR IKS er ikke skattepliktig for sin ordinære virksomhet.

Selskapet har salg av tjenester til datterselskap, dette salget er skattepliktig fordi det er utenfor selvkostområdet.

Note 12 SelvkostområderKortsiktig gjeld Kortsiktig fordring

IB selvkost vann 53 697 848 -

For mye innkrevd vannavgift fra eierkommuner i 2015 4 069 187 -

UB selvkost vann 57 767 035 -

IB selvkost avløp - 7 654 790

Korrigering resultat tidligere år 7 235 624

For mye innkrevd avløpsavgift fra eierkommuner i 2015 -3 206 214

UB selvkost avløp - 11 684 200

IB selvkost renovasjon 12 658 997 -

Nedskrivning driftsmidler -32 105 202

For lite innkrevd renovasjonsavgift fra eierkommuner i 2015 -257 852 -

UB selvkost renovasjon -19 704 057 -

På selvkost avløp, har det blitt belastet for lite kostnader vedr. kjøp av naturgass fra Lyse i tidligere år. Dette er bokført i 2015

direkte mot balansen med kr 7 235 624,-.

For lite avgift innkrevd vedr. regnskapsåret 2015 er kr 3 206 214,-. Netto endring 2015 er kr 4 029 410,-.

På selvkost renovasjon, er det på bakgrunn av takst foretatt en nedskrivning av bygg på Hogstad med kr 32 105 202,-.

For lite avgift innkrevd vedr. regnskapsåret 2015 er kr 257 852,-. Netto endring 2015 er kr 32 363 054,-.

I henholdt til retningslinjene for selvkost, vil for lite/mye innkrevd avgift reverseres gjennom økning/reduksjon av gebyrene

over en periode på 3-5 år.

Note 13 Bundne midler Selskapet har bundne midler knyttet til skattetrekk pr. 31.12.2015 på kr 8 340 843,-.

Note 14 Finansielle instrumenter Selskapet har inngått rentebytteavtale for å sikre deler av kontantstrømmen knyttet til fremtidige renteutbetalinger på langsiktig gjeld.

Renten ble bundet i juni 2010 til juni 2020 med verdi på kr 200 000 000,- til 3,995 %.

Rentebytteavtalen er vurdert som sikring og dermed reflekteres ikke virkelig verdi pr. årsskiftet i regnskapet.

Pr. 31.12.15 utgjorde markedsverdien av avtalen kr. -26 165 473,-.


IVAR IKS er ikke skattepliktig for sin ordinære virksomhet.

Selskapet har salg av tjenester til datterselskap, dette salget er skattepliktig fordi det er utenfor selvkostområdet.

Kortsiktig gjeld Kortsiktig fordring

IB selvkost vann 53 697 848 -

For mye innkrevd vannavgift fra eierkommuner i 2015 4 069 187 -

UB selvkost vann 57 767 035 -

IB selvkost avløp - 7 654 790

Korrigering resultat tidligere år 7 235 624

For mye innkrevd avløpsavgift fra eierkommuner i 2015 -3 206 214

UB selvkost avløp - 11 684 200

IB selvkost renovasjon 12 658 997 -

Nedskrivning driftsmidler -32 105 202

For lite innkrevd renovasjonsavgift fra eierkommuner i 2015 -257 852 -

UB selvkost renovasjon -19 704 057 -

2015 2014

Kundefordringer til pålydende 71 355 025 69 834 713

Avsetning for tap 0 0

Sum 71 355 025 69 834 713

Note 15 KundefordringerKundefordringer er vurdert til pålydende etter fradrag for påregnelig tap.

Note 16 KonsernmellomværendeOversikt over IVAR IKS mellomværende med IVAR Næring AS:

Note 17 Transaksjoner med nærstående parterIVAR IKS har i 2015 hatt transaksjoner med sitt datterselskapet IVAR Næring AS. Næringspliktig aktivitet relatert til renovasjon

og avløp er overført fra IVAR IKS til IVAR Næring AS. Totalt har IVAR IKS belastet IVAR Næring med 8,7 millioner kroner.

Transaksjonene er gjennomført på armlengdes avstand.

2015 2014

Debitorer andre 0 9 929 904

Annen kortsiktig gjeld -396 264 -10 439 000

Sum netto mellomværende -396 264 -509 096

Morselskapet

Morselskapet


REVISORS BERETNING


IVAR IKSPostboks 81344069 Stavanger

W: www.ivar.noE: [email protected]: 51 90 85 00

DE

SIG

N O

G IL

LUS

TR

AS

JON

SF

OT

O: A

D. M

OM

EN

T

Documents

IVAR - Årsberetning 2015