Rullerende handlingsplan 2017 – 2019, 1. utgave

2

Rapporttittel: Rullerende handlingsplan 2017 – 2019, 1. utgave Forfatter: Tor Holmen Dato: 13.05.2016 https://eureka.uninett.no/artikler/konsern-og-uh/handlingsplan-uninett

3

Innledning __________________________________________________________________________ 4

Trender og utfordringer ______________________________________________________________ 5

Målbildet ___________________________________________________________________________ 6

Satsingsområder _____________________________________________________________________ 9

Overordnet aktivitetsplan 2017-2019 __________________________________________________ 10

Strukturendring og arkitektur _______________________________________________________ 10

Skytjenester _____________________________________________________________________ 11

Sikkerhet ________________________________________________________________________ 12

Innovasjon og utvikling, IoU ________________________________________________________ 13

Infrastruktur og mellomvare ________________________________________________________ 14

Undervisningsnære tjenester _______________________________________________________ 16

Felles administrative systemer ______________________________________________________ 17

Kunde- og kommunikasjonsarbeidet _________________________________________________ 18

Organisasjon og ressurser __________________________________________________________ 19

Innhold

4

UNINETTs strategi for perioden 2013-2018 har følgende visjon: UNINETT skal frambringe verdensledende IKT-infrastruktur og -tjenester til fremme av forskning og høyere utdanning i Norge Strategien har definert tre strategiske målområder: a) Samarbeid og kompetanse. UNINETTs og UH-sektorens samlede kompetanse skal gjennom et effektivt samarbeid sikre god samhandling i sektoren. b) Tjenester og infrastruktur. UNINETT skal tilby tjenester som støtter virksomheten ved UH-institusjonene, og som sikrer at UH-sektorens forskning og utdanning disponerer IKT-infrastruktur og -tjenester av høy internasjonal kvalitet. c) Organisasjon og ressurser. UNINETT skal ha høyt kompetente og motiverte ansatte, og være et nødvendig supplement til IKT-kompetansen i UH-sektoren. Organisasjonen skal være endringsorientert og tilpasset tjenester og behov i sektoren. UNINETT AS skal samarbeide med datterselskapene UNINETT Norid AS og UNINETT Sigma2 AS der dette er naturlig. Dette gjelder innenfor utvikling og disponering av felles tekniske og administrative ressurser, og innenfor bedriftskultur og organisasjonsutvikling. Samarbeidet med Sigma2 skal videreutvikles også med tanke på selskapenes felles oppgaver og målgrupper innenfor UH-sektoren. Strategien er vårt redskap og vår rettesnor for å nå vår overordnede visjon. UNINETT skal fortsatt levere tjenester og infrastruktur med høy kvalitet, men IT-området er i endring og dette vil også ha konsekvenser hvordan tjenestene skal leveres i framtiden og ikke minst for hvilken rolle UNINETT kommer til å ha. Denne handlingsplanen er en operasjonalisering av strategien. Den omhandler utvikling og nye eller vesentlig endrede aktiviteter og prosjekter. Hoveddelen av virksomheten til UNINETT er løpende aktiviteter som sikrer gode leveranser til våre kunder og internt, og som håndteres gjennom årlige aktivitetsplaner og budsjetter. Denne delen er i mindre grad omtalt i planen.

Innledning

5

Universitets- og høgskolesektoren er i stor endring. Det innebærer at UNINETT må være fleksibel og i forkant med teknologi og prosesstøtte slik at sektoren lettere kan innfri sine mål. Regjeringen kom i april 2015 med stortingsmeldingen om Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høgskolesektoren, som forsterker de signalene Kunnskapsdepartementet allerede hadde gitt gjennom SAKS (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing). Samtidig satte Kunnskapsdepartementet ned en gruppe, ledet av Svein Gjedrem, for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til departementet og underliggende virksomheter. Gruppen overleverte sin rapport, Kunnskapssektoren sett utenfra, til kunnskapsministeren 6. januar 2016.

Kunnskapsdepartementet har i tillegg satt ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en felles, nasjonal IKT-strategi for UH-sektoren. Denne arbeidsgruppen skal levere flere delstrategier, den første innen utdanning 1. juli 2016 og de øvrige i løpet av høsten 2016. Disse pågående politiske prosessene medfører at planlegging i et langt perspektiv blir mer komplisert, vi må være forberedt på endringer i rammebetingelser, organisasjonsform og ikke minst kundegrunnlag. Regjeringen har kommet med en rekke anbefalinger og pålegg om digitalisering av offentlig sektor, oppsummert i digitaliseringsrundskrivet. Dette medfører endringer innenfor IKT-området i UH-sektoren, blant annet i forbindelse med digital post og digitalt arkiv. Også digitalt læringsmiljø er etablert som del av studenters hverdag, både for fleksibel læring, MOOC, nettstudier og ordinære campusstudier. Kravene til samspill mellom ulike løsninger øker både som følge av mer variert bruk og som følge av teknologiendringer som skytjenester. Eksamen er inne i en massiv digitalisering. Dette krever en meget pålitelig IKT-infrastruktur og en klar IKT-arkitektur som gjøre det mulig for studenter, ansatte, kurs og institusjoner å samarbeide på tvers av nasjonale eller institusjonelle grenser. I dagens virkelighet benytter studenter og ansatte skytjenester og institusjonens egne tjenester side om side. Tjenester aksesseres fra institusjonens eget utstyr, men også fra mobile enheter og hjemmeutstyr. Tjenestene nåes fra hvor som helst, via institusjonens egne trådløsinfrastruktur, eduroam og forskningsnettet, fra mobilnett eller fra hjemmenett fra kommersielle leverandører. Forventningen om mobilitet og fleksibilitet påvirker arkitektur og design av både tjenester og infrastruktur. Samtidig vil skybasert infrastruktur kunne gi sektoren bedre, mer kostnadseffektive og fleksible tjenester. Overgangen til større bruk av skytjenester har mange utfordringer knyttet til seg som adresseres i UH-sky programmet. Dette gjelder både kompetanse, anskaffelse, teknologiske fallgruver, organisering, personvern og juss med mer. En stor utfordring er den måten vår sektor over tid har bygd opp IT-arkitekturen sin på, det er en kjensgjerning at enhetlig styring ikke har vært til stede. Med utgangspunkt i tre viktige områder/prosesser i sektoren, forskning, læring/undervisning og administrasjon kan en se for seg et antall systemer som understøtter de forskjellige prosessene. Her har også UNINETT fulgt samme trenden med egne miljøer for administrative systemer (FAS), systemer for forskning (Sigma/Sigma2), og for læring (eCampus). Utfordringen er stor når disse skal integreres grunnet manglende samordning og styring av arkitekturen, se figur 1.

Figur 1. Systemer i UH-sektoren knyttet til prosessområder

Trender og utfordringer

6

UNINETT har vært involvert i en rekke ulike SAKS- og fusjonsprosjekter og har med erfaringene fra disse etablert en god praksis hva IKT-løsninger angår. I en omorganisert sektor er det naturlig at UNINETT inntar en ledende rolle som koordinator innenfor den felles organiseringen av IKT-arbeidet. Både fusjonsprosesser og nye samarbeidsrelasjoner krever tiltak innen fysisk infrastruktur, innen de administrative systemene og ikke minst innen den faglige virksomheten. UNINETT må kunne tilby en verktøykasse som UH-institusjonene kan forsyne seg fra uansett hva slags prosess de måtte ønske å gå inn i.

UNINETT har en viktig rolle for å håndtere alle disse utfordringene. Vi har tradisjon og erfaring med å innta en fasilitator-rolle i sektoren, tradisjonelt innenfor infrastruktur og systemer for administrativ bruk. For å møte de framtidige utfordringene som endringene innenfor IKT-området medfører må vi også innta en tilsvarende rolle på de nye arenaene. Det setter enda større krav til samarbeid i sektoren, større krav til internt samarbeid, krav til kompetanseutvikling og krav om at hele UNINETT-organisasjonen drar i samme retning.

UNINETT må ta et større ansvar for hvordan IT i framtiden skal støtte opp under sektorens kjernevirksomhet og vi må tenke tjenester på tvers og ikke enkeltområder som i dag. Vi har av KD blitt bedt om å etablere sekretariat for informasjonssikkerhet, i tillegg er vi sentrale i arkitekturarbeidet i sektoren, to viktige byggeklosser i en framtidig arkitektur for IT i UH-sektoren. Andre byggeklosser er hentet fra prinsippene fra skytjenester, dvs. infrastruktur som en tjeneste (IaaS), plattform som en tjeneste (PaaS) og programvare som en tjeneste (SaaS). For å skape ytterligere verdiøkning behøver man støttefunksjonalitet for autentisering, autorisasjon, gruppefunksjonalitet, integrasjoner og utveksling av data. Dataporten som nylig er lansert og satt i produksjon, er en sektortjeneste som ved å utfylle Feide danner grunnlaget for en fleksibel tjenesteplattform for sektoren (se figur 2).

Figur 2. Utvikling fra autentiseringsmekanisme til tjenesteplattform

For å oppnå en bærekraftig forvaltning av det økende mangfoldet av tjenester i høyere utdanning, vil det være naturlig å jobbe med tydelige, veldefinerte grensesnitt og en lagdelt arkitektur i henhold til skyteknologi-paradigmet. Den lagdelte arkitekturen forenkler forhold mellom aktører og leverandører, og den økte skalerbarheten er nødvendig for gjenbruk og samarbeid på tvers av sektoren. UNINETT skal sørge for synliggjøring, tilgjengeliggjøring og sektorspesifikk integrasjon av IKT- tjenester til UH-institusjoner. Vi skal sammen med utdanningsinstitusjonene utnytte markedsmakten vår og rette krav til tjenesteleverandører for å sikre personvern og avtaleverk som dekker sektorens behov og tilfredsstiller norske lover og retningslinjer. Samtidig skal vi tilby tekniske støttekomponenter som gjør det enklere å tilby utdanningsspesifikk kontekst og integrasjon til tjenestene, og samtidig bidrar til at tjenestene fungerer bedre sammen.

Målbildet

7

Vi skal bistå sektoren slik at utdanningsinstitusjonene har de beste forutsetningene for å velge ut, anskaffe og ta i bruk de beste og mest hensiktsmessige IKT-verktøyene som dekker deres behov. UNINETT vil utvikle et sett med prosesser, verktøy og tjenester for å knytte IKT-tjenester av høy kvalitet sammen med sektoren. Skissen i figur 3 viser hvordan disse byggeklossene spiller sammen. I tillegg til de som allerede er beskrevet over er det helt nødvendig å utarbeide, forankre og etablere en styringsmodell (governance) for en slik tjenesteorientert arkitektur. Det må utarbeides en enhetlig styrings- og brukermedvirkningsmodell i UH-sektoren som inkluderer UNINETT. Det må etableres en god kopling mellom virksomhets- og IT-arkitekturarbeidet i sektoren for å etablere denne arkitekturen. Det blir også svært viktig å få etablert en fleksibel teknologiarkitektur for å understøtte målbildet. Dette krever at UNINETT utvikler organisasjonen i denne retningen og at også institusjonene gjør det samme.

Figur 3. Målbildet, tjenesteorientert arkitekturmodell

Innkjøp, personvern, avtaleverk og kontrakter – her vil det være et økt behov for at sektoren står samlet, ettersom antall tjenester øker og markedet blir mer globalt. Det vil kreve en god utnyttelse av sektorens samlede kompetanse, og kanskje også utløse behov for å hente inn eller bygge opp kompetanse innenfor disse områdene. Arkitektur – UNINETT skal bistå sektoren i å harmonisere prosesser, roller, begreper, tjenester, grensesnitt og datamodeller, slik at samhandling og endring i sektoren blir mer effektiv. Et aktivt forhold til leverandørene av IT-systemer som setter tydelige krav til samspill og etterlevelse av disse kravene er sentralt for å lykkes her. Driftsplattform – UNINETT skal ikke selv primært være en driftsleverandør (bortsett fra drift av forskningsnettet med tilhørende systemer), men bidra konstruktivt inn i sektorens

8

omstillingsprosess til mer moderne driftsregimer med større driftsmiljøer, mer spesialisering og samlokalisering. I tiden som kommer vil man måtte finne en god balanse på sektorens egne løsninger opp mot kommersielle private og offentlige driftsplattformer. Hensyn til både priser, avtaleverk, personvern, samt grensesnitt og leverandørbindinger må balanseres. Mellomvare og integrasjon – UNINETT beveger seg fra å tilby Single Sign-On-funksjonalitet med Feide, til en mer helhetlig mellomvare og integrasjonsplattform som vil bygge videre på Feide, men utvide med funksjonalitet for grupper, autorisasjon, API-er og datautveksling. Leveranseplattform – UNINETT skal bistå sektoren med å få oversikt over floraen av tjenester som blir gjort tilgjengelig. Vi skal utvikle digitale verktøy som synliggjør UNINETTs arbeid med arkitektur, sikkerhet og avtaleverk knyttet opp til enkelttjenester. Verktøyene skal koble sammen statistikk via Feide og mellomvaren, og gjøre institusjonene i bedre stand til å forvalte sin egen tjenesteportefølje. Selvbetjening skal bidra til å forenkle anskaffelsesprosesser. Samtidig som prosesser og verktøy blir mer generiske og horisontale, vil det for UNINETT tidvis være relevant å jobbe aktivt inn mot spesifikke applikasjonsdomener ved å bygge opp kompetanse og gjøre kartlegging og koordinere samarbeid i sektoren. Dette gjelder spesielt «nye» områder. Digital eksamen er et eksempel på dette. Læringsanalyse er et annet område hvor dette kan bli aktuelt. Realisering av et slikt målbilde krever arbeidsdeling og samarbeid i hele sektoren. Vi må sikre komplementær kompetanse slik at UNINETT og sektoren supplerer hverandre. Dette krever også sterkt internasjonalt samarbeid. Vi må videreutvikle infrastruktur og tjenester i den retningen som beskrevet og vi må etablere en hensiktsmessig organisering av arbeidet. Hele organisasjonen må arbeide mot det samme målbildet på alle UNINETTs tre strategiske målområder.

9

Satsingsområder

Med utgangspunkt i strategi og målbilde har UNINETT valgt ut fire områder det satses spesielt på. Forskningsnett, campusnett og mellomvare

Vi skal levere det beste forskningsnettet og tilhørende campusnett i et tett samarbeid med

universitetene og høgskolene med kapasitet og funksjonalitet helt fram til den enkelte forsker

eller student.

Vi skal dyrke et fleksibelt forskningsnett uten flaskehalser der nettet er åpent for nye

anvendelser og ny forskning samtidig som sikkerhet er godt ivaretatt.

Forskere og studenter skal kunne jobbe fleksibelt med gode muligheter for mobilitet. Vi

skal sammen satse på forbedret utbredelse, kapasitet og robusthet i de trådløse

nettverkene, og vurdere integrasjon med mobiloperatører.

Vi skal utvikle helhetlige løsninger og integrasjoner med tanke på eksisterende og

framtidige behov, slik at vi sikrer samspill og dataflyt mellom tjenester i henhold til UH-

sektorens arkitekturprinsipper.

Forskningsstøtte Vi skal bidra til bedre forskning.

Vi skal tilby egnede tjenester til norske forskere, gjennom egenutvikling, felles innkjøp og

internasjonalt samarbeid.

Vi skal bidra til en fornyet satsing på e-infrastruktur, med utvikling, utbygging og

tilgjengeliggjøring av regne- og lagringsressurser.

Vi skal innføre skreddersydde løsninger for forskningsmiljø som har spesielle behov.

Samhandling og undervisningsstøtte Vi skal bidra til en bedre hverdag for studenter og ansatte ved norske universiteter og høgskoler ved å sette norsk UH-sektor bedre i stand til å løse sine utfordringer knyttet til digitalisering av utdanning, forskning og administrasjon. Omstrukturering i sektoren, mange flercampusinstitusjoner og fleksible utdanningsløp vil kreve mer digital samhandling og arbeidsdeling.

Vi skal utforske, etablere og videreutvikle integrerte og sammenhengende løsninger og

tjenester for undervisning, læring, samhandling, administrasjon og sanntidskommunikasjon

Vi skal bidra til god praksis for IKT-bruk i læring, forskning og administrasjon.

Vi skal bidra til å utvikle framtidas digitale læringsmiljø, inkludert digital læringsplattform

og digital eksamen.

Skyteknologi og -tjenester Vi skal bidra til at norsk UH-sektor kan ta ut gevinster av skyteknologi og –tjenester gjennom å utforske og anvende teknologien og tjenestene, samt etablere en sikker nettsky for sektoren.

Vi skal etablere, utvikle og bruke kompetanse i UH-sektoren innenfor skybaserte løsninger

og tjenester og tilhørende teknologi- og kompetanseområder.

Vi skal sørge for en skymegler som formidler skytjenester til sektoren ut fra beste praksis

for arkitektur, levering av tjenester og forretningsmodeller og skytjenester.

Vi skal etablere et system for utvikling og forvaltning av en portefølje av brukerorienterte

skytjenester for UH-sektoren.

10

UNINETT har et antall virksomhetsområder og det er viktig å få styrt aktiviteten i disse inn mot målbildet vårt. Aktivitetsplanen består derfor av aktiviteter fordelt på virksomhetsområder som skal støtte opp om de tre strategiske målområdene

samarbeid og kompetanse

tjenester og infrastruktur

organisasjon og ressurser i større og mindre grad. Noen aktiviteter vil understøtte alle målområdene mens andre bare vil støtte opp om et eller to områder, dette kan også endre seg over tid. Kolonnen «Ansvar» viser hvilken funksjon i organisasjonen som har hovedansvaret. Fargekoden på pilene indikerer om aktiviteten gjennomføres som:

Prosjekt eller aktivitet med sluttdato, orange (lys) pil

Løpende aktivitet, blå (mørk) pil

Strukturendring og arkitektur

Overordnet visjon og IKT-strategi for sektorens bruk av fellesløsninger er under arbeid. Delstrategi for utdanning skal leveres 1. juli 2016 og de øvrige delområdene forskning, infrastruktur og administrasjon skal leveres i løpet av 2016. Videre organisering, forvaltning og effektuering av disse strategiene må foreslås og implementeres fra 2017 og utover. UNINETT er opptatt av hvordan dette bør gjøres og har levert et forslag til forvaltningsform i forbindelse med høringsuttalelse til den såkalte Gjedrem-rapporten; «Kunnskapssektoren sett utenfra». UNINETT er sekretariat for arbeidet med felles IKT-strategi og vil være forberedt på å jobbe videre med organisering for videre forvaltning av strategien.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Tilrettelegge for opprettelse av arbeidsgruppe for implementering av strukturendringer på IKT-området og felles arkitektur.

Ledelse

Definere en prosess for å forvalte felles arkitektur og ta den i bruk. Arbeidet inkluderer arkitekturprinsipper og rådgivingspraksis

Strategi og innovasjon

Definere elementer i en felles virksomhetsarkitektur for UH-sektoren: tjenestedefinisjon, grensesnitt, datamodell, prosessharmonisering, rolleharmonisering

Strategi og innovasjon

Understøtte fusjonsprosesser og annen omorganisering av IKT-tjenester som følge av strukturmeldingen og UH-Sky.

Ledelse

Overordnet aktivitetsplan 2017-2019

Bistå sektoren med å styrke robusthet, sikkerhet,

overvåkning, dekningsgrad og

behovsprøvd kapasitet i den

trådløse infrastrukturen på

campus.

Bist setoren me styrke robusthet,

sikkerhet, overvåkning,

dekningsgrad og behovsprøvd

kapasitet i den trådløse

infrastrukturen på campus.

11

Skytjenester

UNINETT har fått midler fra KD for å etablere "sikre løsninger for en nasjonal nettskytjeneste", og viderefører programmet UH-sky på bakgrunn av tildelingen. Programmet skal legge til rette for at norsk UH-sektor får tilgang til og kan ta ut gevinster av skyteknologi og skytjenester. Dette gjelder så vel infrastrukturtjenester som nett-, campus og påloggingstjenester, tjenester for forskning og undervisning fra Sigma2 og eCampus og administrative fellestjenester. I tillegg kommer tjenester innenfor arkitektur og informasjonssikkerhet samt innkjøpstjenester. Mellomvare, samt innovasjon og utvikling vil også ha aktiviteter rettet inn mot skytjenester. UNINETTs organisasjon vil bli rettet inn mot å videreføre skysatsingen i linjeorganisasjonen etter programperiodens utløp. Den nasjonale nettskytjenesten skal være et virkemiddel for institusjonene slik at de kan forbedre kvaliteten på forskning og utdanning i henhold til målene i strukturmeldingen.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019 Etablere et apparat for en skymegler som kan formidle skytjenester til sektoren ut fra beste praksis for arkitektur, levering av tjenester og forretningsmodeller for skytjenester.

UH-sky

Etablere et forvaltningsmiljø for en sikker, skybasert infrastruktur av hensiktsmessige og kostnadseffektive plattformer som samhandler gjennom etablerte mellomvareløsninger for sektoren

UH-sky

Etablere apparat for å utvikle og forvalte en portefølje av brukerorienterte skytjenester som er tatt i bruk ved institusjonene

UH-sky

12

Sikkerhet

UNINETT skal legge til rette for at Sekretariat for informasjonssikkerhet fungerer optimalt og kosteffektivt for sektoren og i henhold til KDs forventninger. Dette skal bidra til at sektoren opererer i henhold til gjeldende lover og regler. Sekretariatet skal utnytte felles metodikk og besitte kompetanse tilpasset UH-sektoren. God, ledelsesforankret informasjonssikkerhet må kompletteres med konkrete operative tiltak. UNINETT ønsker i tillegg til CERT-funksjonen å tilby et analysesenter som ved hjelp av avanserte verktøy kan studere trafikk- og trusselbildet kontinuerlig og som i samarbeid med berørte institusjoner treffer effektive og presise mottiltak på en strukturert måte.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Styrke informasjonssikkerheten i sektoren gjennom sikkerhetsrådgivning, ROS-vurderinger, bidrag til å utarbeide kontinuitetsplaner, utforming av databehandleravtaler, samt tilby tjenester i forbindelse med ledelsessystem for informasjonssikkerhet.

Nett

Etablere et system for opplæring og holdnings-skapende arbeid med informasjonssikkerhet. Utdanne et instruktørkorps for å styrke kunnskap og bevissthet om sikkerhet hos sluttbrukerne.

Nett

Etablere nye/utvidete tjenester for sikkerhets- og sårbarhetsanalyse, samt legge til rette for penetrasjonstesting. Jobbe aktivt for flere IRT-team og bedre dialog mellom teamene.

Nett

Etablere et analysesenter der vi nyttiggjør oss innsamlede data og reagerer raskt på sikkerhetshendelser, med tilbakekobling til ledelsessystemet.

Nett

Gjennomføre regelmessige øvelser i UNINETT i forhold til kriser (kontinuitet og beredskap)

Nett

13

Innovasjon og utvikling, IoU

IoU skal jobbe med systemer og tjenester som er relevant for UH-sektoren på lang sikt med spesiell vekt på områdene netteknologi, nettarkitekturer, ruting, måleinfrastruktur og systeminfrastruktur, samt jobbe med metoder for å drive innovasjon i UNINETT og sektoren til nytte for virksomheter og brukere. Vi skal delta i internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid, gjennom bl.a. GÉANT, PRACE, EUDAT og European Science Cloud. Dette inkluderer høytilgjengelige løsninger (high availability - HA), webteknologi, skytjenester, medieverktøy, samarbeidsverktøy, lagring og mobile plattformer.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Bedre samspill mellom tjenester. Sektorspesifikk tilpasning av skytjenester og skyinfrastruktur, og moderne applikasjonsdrift på skyinfrastruktur.

IoU

Utforske metoder for åpen lagring, gjenfinning og streaming av mediainnhold, samt utforske høykvalitets videostrømmer med lav forsinkelse

IoU

Skyteknologi - Utvikle og demonstrere metoder og høypålitelige tjenester. Sømløse hybride skymodeller for å kjøre programmer på tvers av skyleverandører.

IoU

Dataanalyseteknologi – metoder og programvare for analyse av store datamengder

IoU

Analysere data fra mange kilder, både loggdata og tidsserier, for å få bedre oversikt over tilstanden til nett og systemer. Vekt på både kvalitet og sikkerhet.

IoU

Skalere angreps- og flytanalyse og applikasjonsgjenkjenning til 100 Gigabit/sek

IoU

SDN i datasenter og kjernenett: Eksperimentere med og evaluere SDN-basert svitsjing, kontroll og orkestrering for HA systemer i og mellom datasentra.

IoU

Tingenes infrastruktur: Identifikasjon og sikkerhet. Innsamlingsinfrastruktur og lagrings- og prosesseringsinfrastruktur. Smarte campus.

IoU

Videreutvikle UNINETT Labs der piloter og demoer fra hele UNINETT samles og vi kommuniserer rundt disse med sektoren.

IoU

14

Infrastruktur og mellomvare (forts.)

UNINETT har over lang tid levert framtidsrettet og robust IKT-infrastruktur gjennom forskningsnettet og autentiseringstjenester som Feide. I tillegg gir UNINETT råd om løsninger på campus og tilbyr et sett med tjenester her. Dette er basisleveranser som skal leveres med høy kvalitet på kapasitet, redundans og tilgjengelighet vil være av høy kvalitet. Det skal jobbes systematisk med å forbedre driftsopplegget for våre tjenester. I perioden vil det satses helhetlig innenfor mellomvare og integrasjoner med tanke på eksisterende og framtidige behov, blant annet som resultat av strukturendringer og strategiarbeid.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Forskningsnettet:

Alle universitets- og høgskolecampus med behov og ønske skal ha 10 Gbit/s redundant tilknytning.

Nett

Stamnett-, Nordunet- og NIX-forbindelser oppgraderes ved behov til 100 Gbit/s. Stamnettet styrkes ytterligere med treveis forbindelser til flere regioner.

Nett

Realisere mulighet for å kjøre 10/100G bølge-lengder på fastland-Svalbard til en akseptabel kost

Nett

Innføre skreddersydde nettløsninger for forskningsmiljø som har spesielle behov, for eksempel nye HPC-installasjoner, eVLBI i Ny-Ålesund, EISCAT 3D og Sigma2.

Nett

Styrke vårt forsvar mot tjenestenektangrep (ved å ta i bruk BGP flowspec). Potensielt gi kundene selv mulighet til å stoppe angrep.

Nett

Styrke sikkerheten rundt navneinfrastrukturen (DNS) ved å bistå institusjoner i UH-sektoren med å sikre sin navnetjenerinfrastruktur.

Nett

Mellomvare og systeminfrastruktur:

Forbedre samkjøring mellom Feide og Dataporten for alle aktører (sluttbrukere, tjenesteleverandører og vertsorganisasjoner).

System

Etablere og forvalte Dataporten som sektorens plattform for enkel og kontrollert dataflyt, særlig med tanke på å øke utbredelsen og knytte til flere kilder for (gruppe)data.

System

Utvikle en integrasjonsplattform bestående av våre eksisterende løsninger (bl.a. Dataporten og Mule), der integrasjoner gjøres basert på et sett kriterier for god integrasjon med basis i sektorens arkitekturprinsipper.

System

Videreutvikle autentiserings- og integrasjonsplattformene slik at de spiller godt sammen med skytjenester

System

Etablere arbeid rundt kontrollert sammenkobling av personinformasjon på tvers av fagsystemer, der dette er hensiktsmessig og ønskelig.

System

Fortrinnsvis kjøre våre systemer og tjenester på en skybasert infrastrukturplattform levert av andre. Konsumere sluttbrukertjenester i skyen (SaaS) framfor tradisjonell tjenestedrift der det er formålstjenlig.

System

15

Infrastruktur og mellomvare (forts.)

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Samarbeid med Sigma2 opp mot forskningsmiljøene, basert på ny teknologi som går ut over tradisjonell HPC.

System

Utforske framtidige feiltolerante, fleksible og skalerbare utviklings og driftsløsninger, med lav S/A (system-to-administrator) ratio.

System

Campustjenester:

Videreføre migrasjon til IPv6 gjennom å bistå institusjoner med rådgiving og bistand vedrørende design og implementasjon, også myntet på sikkerhet, samt tilby NAT44-løsninger i en overgangsperiode

Nett

Tilrettelegge for en integrert bruk av tale, video, lynmeldinger og tilstedeværelse i UH-sektoren. Tilby en miljøvennlig, skalerbar nasjonal videoinfrastruktur. Gi anbefaling om videorom på campus (UFS).

Nett

Styrke mobiliteten til ansatte og studenter i UH-sektoren gjennom å bygge ut eduroam videre utenfor campus, for eksempel på tog, togstasjoner og hoteller. I samarbeid med Senter for IKT i utdanningen tilby eduroam til elever på videregående skoler.

Nett

Bistå sektoren med å styrke robusthet, sikkerhet, overvåkning, dekningsgrad og behovsprøvd kapasitet i den trådløse infrastrukturen på campus. Vurdere integrasjon mot 4G hvis hensiktsmessig.

Nett

Videreutvikle og styrke tjenesten Nettovervåkning, inkludert tilbud om trådløse prober.

Nett

styrke robusthet, sikkerhet, overvåkning,

dekningsgrad og behovsprøvd kapasitet i

den trådløse infrastrukturen på

campus.

styrke robusthet, sikkerhet,

overvåkning, dekningsgrad

og behovsprøvd

kapasitet i den trådløse

infrastrukturen på campus.

robusthet, sikkerhet,

overvåkning, dekningsgrad

og behovsprøvd kapasitet i

den trådløse infrastrukturen på campus.

16

Undervisningsnære tjenester

Videreføre den utviklingen som har kommet som resultat av eCampus-programmet (2012 – 2016) gjennom en økt satsing på undervisningsnære og læringsadministrative systemer, for å sette institusjonene i norsk UH-sektor bedre i stand til å løse sine utfordringer knyttet til utdanningskvalitet, flercampusinstitusjoner, mer samhandling og fleksible utdanningsløp. Det er etablert dialog med fagmiljøene i universitets- og høgskolesektoren, og det blir viktig å videreutvikle nettverksbygging gjennom arbeidsgrupper, samlinger, etc. I tillegg til forvaltning og videreutvikling av allerede etablerte tjenester innenfor samhandling, AV og forelesningsopptak, vil innsatsen rettes mot digitalt læringsmiljø og etablering og forvaltning av løsninger innenfor bl.a. LMS og digital eksamen.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Nettverksbygging i UH-sektoren; Arbeidsgrupper, samlinger, konferanser, support, beste praksis

Tjeneste

Etablere og forvalte en handlingsplan for digitalt læringsmiljø

Tjeneste

Etablere og forvalte avtaler for LMS, digitalt læringsmiljø og plagiatkontroll

Tjeneste

Bidra til god praksis for bruk av IKT i læring og forskning i samarbeid med relevante fagmiljø.

Tjeneste

Identifisere nye tjenester og ny teknologi som kan fremme læring og forskning.

Tjeneste

17

Felles administrative systemer

Anskaffelse og forvaltning av administrative systemer som benyttes i Universitets- og høyskolesektoren er et synlig og viktig tjenesteområde for UNINETT. I perioden vil det legges vekt på å opprettholde aktivitet i eksisterende systemportefølje, samtidig som et samarbeid med IT-BOTT bereder grunnen for konsolidering av systemer som følge av ny struktur og strategi for sektoren.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Nettverksbygging i UH-sektoren, kompetanseheving, kundemedvirkning gjennom prioriteringsråd, samlinger og konferanser.

Tjeneste

Etablere og forvalte en handlingsplan for administrative systemer fram mot konsolidering av systemer som følge av strukturendringer.

Tjeneste

Bidra til økt systemutnyttelse gjennom å identifisere uutnyttet funksjonalitet, utarbeide beste praksis og følge opp bruken og gevinstrealiseringen i sektoren.

Tjeneste

Bidra til forbedret informasjonsforvaltning og arbeidsflyt gjennom integrasjoner mellom Public 360 og andre systemer

Tjeneste

Dokumentere og videreutvikle prosesser for god forvaltning av administrative systemer

Tjeneste

Vurdere og eventuelt starte anskaffelser av nye tjenester innenfor konkurransegjennomføring, bestilling og fakturering.

Tjeneste

18

Kunde- og kommunikasjonsarbeidet

Kundene skal oppleve at UNINETT setter kunden i sentrum og fremstår enhetlig og helhetlig med tydelige leveranser som gir kundene gevinster. Arbeid med kommunikasjon, kunde- og tjenestehåndtering skal ytterligere systematiseres og styrkes. Hovedmålgruppen er primærkundene, dvs. de statlige universitetene og høyskolene.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Videreføre arbeidet med konferanser og større arrangementer gjennom å etablere en ny samlings- og konferansestruktur for UNINETT

Tjeneste

Planlegge og gjennomføre TNC 2018 Tjeneste

Arbeide med felles/enhetlige rutiner og verktøy for kunde- og brukerhåndtering og -oppfølging

Tjeneste

Implementere og operasjonalisere ny avtalemodell.

Tjeneste

Vurdere og vedta konsolidering og standardisering av digitale samhandlingsverktøy og kommunikasjonsflater som benyttes mot UNINETTs kunder, inkludert eksisterende plattform og avtale for websider.

Tjeneste

Fremme bruken av tjenestelivssyklusen og forbedre beslutningskvaliteten når det gjelder forvaltning og utvikling av tjenesteporteføljen, inkludert bedre utnyttelse av bruksstatistikker

Tjeneste

Styrke UNINETTs omdømme og posisjon gjennom systematisk kommunikasjonsarbeid.

Tjeneste

19

Organisasjon og ressurser

UNINETT skal ha en organisasjon som er endringsdyktig og kan tilpasses endrede behov i UH – sektoren, behov hos UNINETT s datterselskaper og framtidige oppgaver knyttet til UNINETT s strategi. For å oppnå dette må vi sikre felles rolleforståelse, samt videreutvikle felles arbeidsmåter og ledelses- og organisasjonskultur. De ansatte er UNINETT s viktigste ressurs for å oppnå UNINETTs målsetninger. Samtidig som vi skal løse UNINETTs oppgaver, må vi videreutvikle en helhetlig, effektiv, proaktiv, endringsorientert og lærende organisasjon med et godt arbeidsmiljø. Vi skal etterleve våre kjerneverdier og jobbe for en kultur preget av tillit og forpliktelse overfor felles mål og strategier. UNINETT skal fremstå enhetlig med en tydelig profil overfor omgivelsene. Vi skal dele kunnskap, relasjoner og beste praksis.

Aktivitet Ansvar 2017 2018 2019

Drive organisasjonsutvikling med vekt på samarbeid med sektoren, endringer i egen organisasjon og å tilpasse organisasjonen til resultater fra IKT-strategiarbeidet og strukturmeldinga.

ORG

Videreutvikle god ledelse som legger vekt på måloppnåelse, strategi, samarbeid og godt arbeidsmiljø.

ORG

Forbedre styringsprosesser gjennom å synkronisere plan- og budsjettprosessen og andre prosesser, knytte utviklingssamtaler til planprosess og årshjul og tilby gode styringsverktøy som gir bedre rapporter for prosjektledere, tjenesteansvarlige og ledere.

ORG

Videreutvikle prosjektrammeverket og se dette i sammenheng med arkitektur. Videreutvikle prosjektlederkompetansen i organisasjonen.

ORG

Ivareta at UNINETT har riktig kompetanse og se på muligheter for kompetansevridning for å møte fremtidens utfordringer, spesielt med tanke på satsingsområder som f.eks. UH-sky og forskningsstøtte.

ORG

Etablere et system for internkontroll for UNINETT, samt en kontinuitets- og beredskapsplan for de tjenestene UNINETT leverer.

Ledelse

Adresse: 7465 Trondheim

Sentralbord: +47 73 55 79 00

E-post: postmottak@uninett.no

Web: www.uninett.no