HVA SKJEDDE I RUSSLAND I PERIODEN

1917-1924?

ROYSTAN J.

FRA REVOLUSJON TIL ET

KOMMUNISTISK STYRE

INNHOLD

Innledning s. III

Februarrevolusjonen s. III – IV

Den Provisoriske Regjeringen og bakgrunnen

for Oktoberrevolusjonen s. V – VI

Oktoberrevolusjonen s. VII

Sovjetunionen s. VIII

Kampen om makten s. IX

Kilder s. IX

Alle årstall brukt i denne artikkelen er fra den julianske kalenderen som ble brukt i Russland

på 1900-tallet. Forskjellen på den gregorianske og den julianske kalender er på 13 dager.

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.II

Fra ussel fattigdom – kaos, anarki og terror – politiske attentater og

kuppforsøk til krig, borgerkrig og revolusjon. Russland har blitt rystet og

endevendt. Fra den siste tsaren til Lenin og fra Lenin til Stalin. Russland

har lidd under gode og dårlige ledere. Men hva skjuler seg bak disse

hendelsene?

INNLEDNING

Russland har hatt mange ledere og mange revolusjoner. Noen av disse er svært

kjente som Oktoberrevolusjonen eller som de fleste kanskje ville ha sagt: Da

Lenin tok over makten. Det er ikke mange som kan fortelle akkurat hva som

skjedde i Russland under og etter første verdenskrig. Derfor har jeg valgt å

skrive en artikkel for dere der årene 1917-1924 står i sentrum.

FEBRUARREVOLUSJONEN

Tsar Nikolai 2. underskrev en krigserklæring mot Tyskland og Østerrike-Ungarn

i august 1914. Folket hadde store forventninger om at den russiske hæren skulle

vinne, men de tok feil. Hæren viste seg veldig inneffektiv og led flere store

nederlag. Problemet var de inkompetente lederne deres. De mislyktes i å få

tilstrekkelig med utstyr og våpen, og i mange andre tilfeller fikk de ordre om å

angripe uten våpen! Økonomien ble hardt presset mot slutten av 1916. Dette

skyldtes krigen som slukte opp alt fra penger til forsyninger. Mat var det lite av i

Russland og prisene ble skyhøye. Det ble helt umulig for de fattige til å få råd til

noe som helst.

Store demonstrasjoner brøt ut i hovedstaden Petrograd (St. Petersburg). Av de

som protesterte var det lærere, kvinner, arbeidere fra Putilov (Petrograds største

industrielle fabrikk) og andre lavtlønnede og høytlønnede arbeidere. Folket ville

ha mat og dette gikk de i protest for. Soldater ble satt inn for å roe folket ned,

men de gikk til alles overraskelse over på den andre siden.

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.III

Situasjonen ble verre og Dumaen, nasjonalforsamlingen i Russland, krevde at

tsaren skulle abdiseres. Nikolai 2. fant seg ikke i dette og forlangte Dumaen

oppløst, men den fortsatte mot tsarens ordre.

Nikolai tok et tog tilbake til Petrograd, men han ble tvunget inn på et sidespor

ved Pskov av streikende jernbanearbeidere. Her fikk han høre om alt som hadde

skjedd i hovedstaden og at situasjonen nå var helt ute av kontroll. Generalene og

ministerne som ventet på ham foreslo at han skulle gå av makten. Dette gjorde

han den 15. mars 1917, ”For å redde Russland og holde hæren ved fronten…”

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.IV

DEN PROVISORISKE REGJERING OG BAKGRUNNEN FOR

OKTOBERREVOLUSJONEN

Dumaen kalte seg selv for Russlands provisoriske regjering selv før tsarens

abdikasjon. Denne regjeringen overtok makten etter tsaren. Mange ting stod i

veien for regjering og to store grunner var Første verdenskrig og sovjetene.

Russland var involvert i den største krigen verden hadde opplevd til da. Store

deler av landet hadde blitt okkupert av tyske styrker og en separatfred ville koste

dem mye. I tillegg dukket det opp arbeider- og soldatråd rundt omkring i landet

som ble kalt sovjeter. Disse var valgt av folket i motsetning til Den Provisoriske

Regjeringen som var selvvalgt. Regjeringen kunne aldri komme til en beslutning

og grunnen til dette var at medlemmene var valgt fra flere forskjellige politiske

partier.

(Lenin)

Folket ble lei av regjeringen og overalt dukket det opp revolusjonære

sosialistiske partier. De hadde ikke stor betydning, men bolsjevikene fikk senere

større innflytelse fordi det hadde blitt innført ytringsfrihet og fordi Vladimir

Lenin hadde returnert til Russland. Han hadde nemlig bodd i Sveits som var

nøytral i krigen, men da han fikk vite at datidens ulovlige politiske partier nå var

blitt lovlig tenkte han at tiden var inne for en marxistisk revolusjon. Tyskerne

fikk han på et tog til Russland for de trodde at aktivitetene hans ville svekke

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.V

Russland eller – hvis bolsjevikene fikk makten – lede til at Russland ville trekke

seg ut av krigen.

Lykken varte ikke lenge for bolsjevikene. Den 1. juli demonstrerte over 500.000

arbeidere og soldater. På fanene stod det: ”All makt til sovjetene!”, ”Ned med

krigen!”, og ”Ned med de ti kapitalistiske ministrene!” Den 16. juli brøt det ut

spontanske demonstrasjoner rundt om i Petrograd. Dette fortsatte med en

fredelig demonstrasjon den 17. juli. Den provisoriske regjeringen, det

sosialrevolusjonære partiet Mensjevik og lederne av den allrussiske

sovjetkongressen (bestående av folkevalgte representanter), kommanderte et

væpnet angrep mot demonstrantene. 56 mennesker ble drept og 560 skadet.

Lenin flyktet til Finland etter et mislykket forsøk på å velte regjeringen og han

ble også etterlyst. Andre bolsjevik ledere som Trotskij ble arrestert og fengslet,

mens avisen deres Pravda ble forbudt. For å senke innflytelsen av bolsjevikene

ble dette gjort av den provisoriske regjeringen. Den 24. juli ble Alexander

Kerensky den provisoriske regjeringens nye leder.

Men det oppstod et til problem for regjeringen. Mannen som stod i senteret for

dette problemet var Lavr Kornilov. Dette ble senere kjent som Kornilov affæren.

Kornilov ledet en hær under Aleksander Krymov. Den skulle marsjere til

Petrograd. Kerensky hadde nemlig hatt en avtale med Kornilov om hvordan man

skulle få Russland til å stå på egne bein igjen. Kerensky var redd for at Kornilov

hadde planlagt et statskupp og dermed ble avtalen senere brutt. Den 27. august

marsjerte Kornilov og mennene hans til Petrograd etter å ha følt seg forrådt av

Kerensky. Kerensky hadde altfor få soldater på fronten og spurte Petrograd

Sovjetene om hjelp. Bolsjevikene, Mensjevikene og de Sosialist Revolusjonære

sovjetene konfronterte hæren til Kornilov og kommanderte han til å stoppe.

Med Kornilov ute av bildet økte populariteten til bolsjevikene. På en dag, den 1.

september fikk den allrussiske sovjetkongressen hele 126 krav fra lokale

sovjeter om å ta over makten.

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.VI

OKTOBERREVOLUSJONEN

Den 23. oktober bestemte bolsjevikene seg for at et væpnet opprør var uungåelig

og slik ble Oktoberrevolusjonen til.

Kuppet ble godt planlagt. Det falt sammen med den allrussiske

sovjetkongressens møte. Rundt 300 av de 650 delegatene var bolsjeviker. De

ville ha en politisk gjenkjennelse av statskuppet. I tillegg ønsket de at

kongressen skulle oppfordre sovjetene til å ta over hele Russland. Den 24.

Oktober 1917 begynte bolsjevikene å ta over de viktigste posisjonene i byen. Da

aftenen kom hadde de makt over hele byen. Vinterpalasset ble stormet på den

25. og ministerne der ble arrestert. Nesten ingen løftet en eneste finger for å

stoppe dem.

Sovjetunionen hadde blitt til etter et valg der Vladimir Lenin oppløste den

grunnlovgivende forsamlingen etter at den ble til.

(Bolshevik av: Boris Kustodiev)

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.VII

SOVJETUNIONEN

(Flagget til Sovjetunionen. Stjernen er symbolet for Lenin. Hammeren og sigden viser at

bolsjevikene representerer arbeiderne og bøndene.)

Bolsjevikene inngikk en separatfred med tyskerne. Dette fikk nesten

bolsjevikregimet til å velte, men Lenin greide å ri av stormen og betalte alle

krigserstatningene og landavståelsene selv om motstanden mot fredsavtalen var

høy. Fredsavtalen ble revet i stykker da tyskerne tapte krigen på Vestfronten

november 1918. Bolsjevikene begynte å kalle seg selv for kommunister tidlig i

1918. De ble også kalt for ”de røde” etter at det bygget seg opp en enorm

motstand mot det nye styret. Dette kom spesielt fra de mange ikke-russiske

innbyggerne. De ble kalt for ”de hvite”. Denne motstanden ble også støttet av

land som USA, Frankrike og England som også var imot kommunistene.

Motstanden bygget seg opp etter at tsaren og hele familien hans ble skutt den 16.

juli 1918, fordi kommunistene fryktet at dette ville blitt et møtepunkt for

antikommunister. Dermed brøt borgerkrigen ut. De hvite hadde store problemer

med å knekke de røde og klarte det heller ikke. De hvite var udugelige og en

delvis god innsats fra de røde sørget for at de overvunnet de hvite i 1922.

Det hemmelige politiet i Sovjetunionen får også litt av æren. Navnet deres var

Tsjekaen. Deres oppgave var å henrette Sovjet-regimets motstandere. Dette

fungerte godt da Lenin styrte landet, men under Stalin ble det bare drept innbilte

fiender.

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.VIII

KAMPEN OM MAKTEN

Vladimir Ilyich Lenin døde den 21. januar 1924. Maktkampen i Sovjetunionen

hadde begynt. Trotskij og Stalin hadde størst sjanse i å få makten. Lenin hadde

vært fast bestemt på at Stalin aldri måtte få noe som helst makt, men det gikk

ikke som Lenin ønsket. Stalin overtok makten og Trotskij rømte fra landet.

AVSLUTNING

Russland trengte virkelig en god leder som forstod folket og visste hva de

trengte. Det fikk de ikke på en lang stund og derfor etter å ha sultet og tapt

mange kamper fikk folket nok. De hadde fått nok av tsaren og alle hans

medarbeidere som bare begravde Russland lenger og lenger nede.

Revolusjonene har mye å si for det landet Russland er nå. De kunne ha fortsatt

hatt tsarer eller vært et kommunistisk land, men folket hadde talt. Hadde det

ikke vært for ledere som Lenin ville ikke Russland vært det landet vi kjenner.

Han var med på å få landet opp på sine egne bein og gi folket en bedre og lysere

framtid.

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.IX

KILDER

INTERNETT:

http://no.wikipedia.org/wiki/Februarrevolusjonen_(Russland)

http://www.daria.no/skole/?tekst=12328

http://en.wikipedia.org/wiki/Russian_Revolution_(1917)

http://vgd.no/index.php/samfunn/historie/tema/973398/innlegg/

BØKER:

Den Russiske Revolution (Adrian Gilbert), ISBN: 87-7826-066-3

Den Russiske Revolusjon (Harrison E. Salisbury), ISBN: 82-02-04231-3

Fra Revolusjon til Kommunistisk Styre Roystan J.X