SAK M 2/18 - uit.no20181503184425/Binder1.pdf · Enklere og mer effektiv koordinering av de praktisk-estetiske fagene musikk og drama i grunnskole- og barnehagelærerutdanningene

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Orienteringssaker

1. Orientering om pågående mulighetsstudie for Tromsø Museum – Universitetsmuseet vedmuseumsdirektør.Vedlagt ligger universitetsstyresak fra 30. november 2017 om mulighetsstudien.

2. Orientering om hvor prosessen med nytt museumsbygg er.Vedlagt ligger Statsbyggs byggeprogram for prosjektet.

3. Orientering om endring av billettpriser. Oversikt ligger vedlagt.

Lena Aarekol museumsdirektør –

Inger Kaisa Bækø kontorsjef –

Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref.: 2018/1523 IBA004 Dato: 14.03.2018

Saksnr: M 2/18

SAK M 2/18

Til: Museumsstyret Møtedato: 21. mars 2018

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Universitetsledelsen

Arkivref: 2016/712/SAT000

Dato: 20.11.2017

SAKSFRAMLEGG

Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret

Innplassering av Kunstfak og utredning om TMUs funksjon og plass ved UiT.

Innstilling til vedtak: 1. Det skal oppnevnes et utvalg som får i oppdrag å foreta en mulighetsstudie av Tromsø

Museums funksjon og plass ved UiT Norges arktiske universitet.

2. Utvalget skal som ledd i sitt arbeid vurdere mulighetene for en nærmere samordning ogsamorganisering av virksomhetene ved TMU og Det kunstfaglige fakultet.

3. Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å godkjenne mandat for og sammensetning avutvalget. Utvalget skal ha ekstern leder og i hovedsak eksterne medlemmer.

4. Universitetsstyret ber om at det i løpet av 2018 blir lagt fram sak for styret med tilrådinger påde områder som utredningen omfatter.

5. Inntil vedtak om ny organisering er fattet avventes endelig innplassering av dagens Kunstfak iorganisasjonsstrukturen ved UiT.

Begrunnelse: Etter vedtak i universitetsstyret ble det i 2016-17 gjennomført en omfattende organisasjonsgjennomgang ved UiT Norges arktiske universitet. Gjennomgangen omhandlet primært organiseringen av enheter på nivå 2 i UiTs organisasjonsstruktur, som vil si fakultetene, Tromsø Museum - Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket.

I sak S 29/2017 den 29.6.2017 vedtok universitetsstyret at UiT Norges arktiske universitetet fra 1.1.2018 skal være organisert med seks fakulteter. Vedtakene i saken avklarte den framtidige statusen til sju av dagens åtte fakulteter. Styret besluttet følgende angående plasseringen av virksomheten ved Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) i den framtidige organisasjonsstrukturen:

Det kunstfaglige fakultet skal fra 1.1.2018 ikke være en enhet på nivå 2. Den nærmere organisatoriske plasseringen av dagens Kunstfak avgjøres av styret høsten 2017 basert på en egen utredning der sammenslåing med TMU og HSL-fakultetet vurderes som alternativene.

Styret vedtok å utsette nærmere utredninger omkring Tromsø Museums funksjoner og plass i organisasjonen til høsten 2017. Fordi styret vedtok å gjøre en egen utredning av en mulig sammenslåing av Kunstfak og TMU, valgte universitetsdirektøren å avvente utredning av andre spørsmål knyttet til TMU til mulighetene for en eventuell sammenslåing med Kunstfak var avklart.

For å utrede innplasseringen av Kunstfak oppnevnte universitetsdirektøren en arbeidsgruppe med følgende sammensetning og mandat:

Vedlegg 1

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

Peter Butenschøn, arkitekt (leder) Sonni Olsen, dekan HSL Kjell Magne Mælen, dekan Kunstfak Lena Aarekol, direktør TMU Hilde Blix, nestleder forskerforbundet UiT Jens Rudi Solbakken, studentrepresentant

«Utredningen skal både belyse hvordan UiT på best mulig måte kan nå sine strategiske mål innenfor de skapende og utøvende kunstfagene og hvilke muligheter en organisatorisk plassering ved henholdsvis TMU og HSL vil gi for kjernevirksomheten ved de sammenslåtte enhetene som helhet. Arbeidsgruppen bes om å drøfte hvilke fordeler og ulemper de to alternativene vil gi for:

Utdanning Forskning Kunstnerisk utviklingsarbeid Formidling Tverrfaglig samarbeid Styringsevne, effektivitet og ressursutnyttelse

Gruppen kan også drøfte andre forhold som anses som relevant for faglig samarbeid og utvikling. I sin konklusjon skal gruppen gi en begrunnet tilråding til valg av organisatorisk tilknytning og foreslå konkrete modeller for hvordan den organisatoriske integrasjonen tenkes løst. Gruppen skal ikke vurdere administrative spørsmål eller administrativ organisering. Dette vil ivaretas av prosessene i programmet Adm.2020»

Arbeidsgruppen leverte sin rapport 27.10.17. I sitt arbeid har gruppen ikke klart å identifisere klare fordeler ved sammenslåing mellom Kunstfak og HSL eller Kunstfak og TMU. Arbeidsgruppen konkluderer med at en sammenslåing med HSL, i form av to institutter (ett med utgangspunkt i Kunstakademiet og ett med utgangspunkt i Musikkonservatoriet) gir færre ulemper enn en sammenslåing med TMU.

Styrets alternativer

Konklusjonen til arbeidsgruppen er sammenfallende med den tilrådingen som universitetsdirektøren innstilte på i styresak 29/2017, som var sammenslåing av Kunstfak og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL- fak).

Gruppen gir i rapporten uttrykk for at det ikke er gitt noen faglig begrunnelse for en slik sammenslåing. Universitetsdirektøren ønsker derfor å gjenta de argumentene som ble forelagt for styret i sak S 29/2017 for en sammenslåing av Kunstfak og HSL. Både i utredningene og i høringene våren 2017 ble det vist til at det er flere faglige berøringspunkter mellom de to fakultetene. En mulig sammenslåing vil blant annet kunne bidra til:

Enklere og mer effektiv koordinering av de praktisk-estetiske fagene musikk og drama igrunnskole- og barnehagelærerutdanningene. Her har man fram til i dag hatt enressurskrevende forvaltning og uenighet mellom de to fakultetene om bruk av ressurserog faglige prioriteringer.

Bedre muligheter for samarbeid mellom Kunstakademiet (Kunstfak) og HSL-fak sinefagmiljøer innen kunsthistorie og kunstvitenskap.

Tettere koplinger mellom forfatterstudiet (Kunstfak) og de litteraturfaglige miljøene vedHSL-fak.

I tillegg til disse faglige relasjonene vil en sammenslåing bidra til å oppnå andre mål som styret fastsatte for organisasjonsgjennomgangen. Det blir bl.a. etablert en enklere fakultetsstruktur med mindre diversitet i størrelsen mellom fakultetene (virksomheten ved Kunstfak utgjør mindre enn 3


% av virksomheten ved UiT målt i antall ansatte og studenter). Som følge av dette vil det også være enklere å organisere de administrative støttetjenestene på en mer helhetlig og standardisert måte. En sammenslåing av HSL-fakultetet og Kunstfak er derfor et helt reelt alternativ.

Etter universitetsdirektørens vurdering bidrar den foreliggende rapporten og det utredningsarbeidet som har vært gjennomført i regi av arbeidsgruppen i liten grad til å kaste lys over det andre alternativet universitetsstyret ønsket å få utredet gjennom sitt vedtak i sak S 29/2017. Gruppen har ikke i tilstrekkelig grad lyktes i å belyse hvilke muligheter som kan ligge i en organisatorisk sammenknytning av Kunstfak og TMU. Begrensningene er viet større plass enn mulighetene, og gruppen synes å ha brukt tid på å diskutere et alternativ som allerede var utelukket gjennom styrevedtaket 29.6.2017; videreføring av Kunstfak som eget fakultet.

Gitt det vedtaket universitetsstyret fattet i sak S 29/2017 er det derfor nærliggende å foreslå en videre utredning av de faglige og strategiske mulighetene som kan ligge i en nærmere integrasjon av fagmiljøer og virksomhet ved dagens Kunstfak og TMU. Hensikten er å få en reell vurdering av potensialet for å skape nye og innovative tilbud mellom virksomheter som begge har et sentralt formidlingsoppdrag, og som henvender seg til et bredt kulturinteressert publikum. Med hensyn til lokalisering og infrastruktur, vil aktivitetene på de to enhetene også kunne knyttes nært sammen når det nye universitetsmuseet blir bygget i umiddelbar nærhet av Kunstakademiet i sentrum av Tromsø. I tilgrensende lokaler har Tromsø kommune og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester også uttrykt ønske om å samarbeide med UiT om et «Musikkens hus», som vil kunne romme dagens musikkonservatorium. UiT har m.a.o muligheter for å skape et levende museums- og kunstkvartal i Tromsø sentrum, og den fremtidige relasjonen mellom universitetsmuseet og virksomheten ved Kunstfak bør etter universitetsdirektørens vurdering ses inn i en slik sammenheng.

Tromsø Museums funksjon og plass ved UiT En mulighetsstudie som tar for seg relasjonen mellom Kunstfak og TMU kan samordnes med oppfølgingen av universitetsstyrets tidligere vedtak om en mer omfattende utredning av TMUs funksjon og plass ved UiT, og ta for seg muligheter som ligger i grenseflatene mellom det nye universitetsmuseet og hele bredden i UiTs virksomhet. Tromsø Museum har en historie som strekker seg tilbake til 1872 og ble formelt inkorporert i UiT i 1976. Den faglige sammensetningen av virksomheten ved UiTs universitetsmuseum har endret seg noe etter inkorporeringen, men fremdeles er museumsvirksomheten i stor grad konsentrert omkring de fagmiljøene TMU hadde i 1976. Universitetsmuseet har ikke gjennomgått tilsvarende endringer som resten av universitetsorganisasjonen, som gjennom de siste tiårene har fått langt større faglig, tematisk og geografisk bredde. De utøvende kunstfagene er bare ett av flere eksempler på fagområder som er kommet inn på UiT med nye grenseflater mot TMU. Samtidig har krav og forventninger knyttet til universitetets samfunnsoppdrag innen allmennrettet kunnskapsformidling økt betydelig, for alle fagområder.

De vurderingene som så langt i UiTs organisasjonsgjennomgang har omhandlet TMU, har i stor grad dreiet seg om hvilket organisatorisk nivå universitetsmuseet skal være på. Universitetsdirektøren mener at en plassering på nivå 2 (som i dag) gir museet et godt utgangspunkt for å forholde seg til bredden i UiTs fagportefølje og at man ut fra denne forutsetningen heller bør bruke utredningen om museets funksjon og plass på UiT til å belyse hvordan universitetsmuseet kan bli mer komplementær til den øvrige virksomheten, og bidra til at UiT som helhet oppnår strategiske faglige mål. Det er interessant å få utredet hvordan universitetsmuseets fag- og kompetansemiljøer i fremtiden bør samhandle med resten av universitetet, og hvordan UiT bedre kan legge til rette for at TMU blir et kraftsenter som både kan ivareta tradisjonelle (og til dels lovpålagte) samlings- og forvaltningsoppgaver, og samtidig bli en viktigere faktor i UiTs formidlingsarbeid, med en bred formidlingsflate som appellerer enda sterkere til allmennheten og nye generasjoner. Det er også spennende å se om museet på en annen måte enn i dag kan knyttes opp mot utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskningsaktiviteter som p.t. drives i regi av mer eller mindre beslektede miljøer på andre deler av UiT.


Dagens TMU er en virksomhet som har evnet å ta i bruk nye muligheter for samarbeid, forskning og formidling, og utgjør i dag en viktig del av UiT. Universitetsdirektøren mener likevel det er verdt å undersøke nærmere om endringer i organisering, arbeidsdeling og måter å samarbeide på kan gjøre det mulig ta nye uutforskede muligheter i bruk. UiTs brede organisasjonsgjennomgang og det nye museumsbygget gir universitetet anledning å tenke nytt om hva UiTs universitetsmuseum skal være, og hvordan det skal henge sammen med virksomheten for øvrig.

Blant de konkrete spørsmålene som bør belyses i mulighetsstudien er:

Hva bør kjennetegne forholdet mellom UiTs allmenne formidlingsoppdrag oguniversitetsmuseets oppdrag?

Hvordan kan det legges opp til godt samspill mellom universitetsmuseet og UiTs øvrigeenheter og faglige virksomhet?

Hvilke muligheter for innovativ formidling og nye aktiviteter ligger i den bredeporteføljen av fag på UiT som ikke er representert ved dagens universitetsmuseum (f.eks.utøvende kunstfag)?

Hva bør være det framtidige forholdet mellom de fagmiljøene som er ved dagens TMUog de nærmeste fagmiljøene som finnes i andre deler av universitetet, deriblant arkeologi,biologi og geologi?

Hvilke muligheter gir prosjektering og bygging av et nytt museumsbygg i sentrum avTromsø?

Universitetsdirektørens anbefaling I samråd med rektor anbefaler universitetsdirektøren at styret vedtar at det skal arbeides videre med mulighetene for en samorganisering av dagens Kunstfak og TMU, og at dette skjer innenfor rammene av en bredere mulighetsstudie som tar for seg universitetsmuseets funksjoner og plass i universitet som helhet. Universitetsdirektøren ber om at styret gir rektor fullmakt til å godkjenne mandat og sammensetning for et utvalg som skal utføre arbeidet. Utvalget bør fortrinnsvis ha eksterne medlemmer og være sammensatt av kompetansepersoner fra norske og nordiske fagmiljøer. Dette vil gi muligheter for å hente inn relevante erfaringer fra andre institusjoner. Tidsramme for utredningsarbeidet bør være første halvår 2018, slik at det kan legges fram sak for universitetsstyret høsten 2018.

Dersom mulighetsstudien ikke gir gode grunner for å foreta en organisatorisk sammenslåing av TMU og Kunstfak vil universitetsdirektøren tilrå at dagens Kunstfak samorganiseres med HSL-fakultetet.

Jørgen Fossland konstituert universitetsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Saksbehandler: Svein Are Tjeldnes

Vedlegg 1 Rapport fra arbeidsgruppe om plassering av Kunstfak

Billettpriser fra 1.1.2019

Fastsatt av museumsdirektøren 12.03.2018

Ordinære billetter

Tromsø Museum Polarmuseet MS Polstjerna Voksne 70,- 70,- 50,- Barn (7 – 18 år) og studenter ved andre universitet/ vernepliktige/ pensjonister/ honnør

35,- 35,- 25,-

Barn under 7 år og studenter/ansatte ved UiT

Gratis Gratis Gratis

Familiebillett (2 voksne + alle barn) 140,- 140,- 100,- Grupperabatt (over 10 pers) til ett museum

50,- (29% rabatt)

50,- (29% rabatt)

35,- (30% rabatt)

Kombinasjonsbillett voksne 100,- (ordinær 190,-)

50,- (ordinær 100,-)

200,- (ordinær 370,-)

Kombinasjonsbillett barn, stud./vpl./pensj./honnør Kombinasjonsbillett familie (2 voksne + barn) Tilleggsbillett voksne 35,-

17,50 70,-

35,-

17,50 70,-

25,-

12,50 50,-

Tilleggsbillett barn, stud./vpl./pensj./honnør Tilleggsbillett familie (2 voksne + barn) Årskort én voksen 365 dager 200,- Årskort én familie 365 dager 400,-

For turoperatører som har særskilt avtaler med oss, gjelder egne, konfidensielle priser. Økning i følgende trinn:

Operatørpris for enkeltbillett voksen, pr. pax

Operatørpris for kombinasjonsbillett voksen, pr. pax

Operatørpris for enkeltbillett barn, pr. pax

Operatørpris for kombinasjonsbillett barn, pr. pax

2019 37,50 67,50 18,75 33,75

2020 og videre

40,- 75,- 20,- 37,50

Vedlegg 3

Byggeprogram NS3457-4

1018201 UiT, TMU

28.02.2018

Prosjekt

Byggherre

Utskriftsdato

Sist endret

Henvendelser kan rettes til

1018201 UiT, TMU

Statsbygg

28.02.201828.02.2018StatsbyggPostboks 8106 dep, 0032 Oslo Telefon: 815 55 045Epost: [email protected] Internett: http://www.statsbygg.no

INNHOLDSFORTEGNELSE

Om byggeprogrammet .................................................................................................................. 5Ansvarlig for utarbeidelse av byggeprogrammet ......................................................................... 60 Innledning ................................................................................................................................. 7

0.1 Prosjektets mål ............................................................................................................. 70.2 Om prosjektet ............................................................................................................... 80.3 Eksisterende situasjon ................................................................................................. 120.4 Kunstprosjekt .............................................................................................................. 16

1 Overordnede krav og føringer, tverrfaglige tema ................................................................... 171.0 Generelt ....................................................................................................................... 171.1. Romprogram .............................................................................................................. 171.2 Funksjonskrav til bygningen som helhet .................................................................... 241.3 Funksjonskrav til de enkelte avdelinger/funksjoner ................................................... 261.4 Funksjonskrav til enkeltrom ....................................................................................... 321.5 Funksjonskrav til uteområdet ..................................................................................... 321.6 Arkitektonisk utforming ............................................................................................. 321.7 Kulturminnevern ......................................................................................................... 341.8 Universell utforming ................................................................................................... 351.9 Sikkerhet inkl. brann .................................................................................................. 351.10 Miljø ......................................................................................................................... 361.11 Forvaltning, drift og vedlikehold .............................................................................. 371.12 Bygg- og brukerutstyr .............................................................................................. 371.13 Andre forhold ........................................................................................................... 381.14 Vedleggsliste ............................................................................................................. 38

2 Bygning ................................................................................................................................... 392.0 Generelt ....................................................................................................................... 392.1 Grunn og fundamenter ............................................................................................... 402.2 Bæresystem ................................................................................................................. 422.3 Yttervegg .................................................................................................................... 422.4 Innervegger ................................................................................................................. 442.5 Dekker ........................................................................................................................ 452.6 Yttertak ....................................................................................................................... 462.7 Fast inventar ............................................................................................................... 472.8 Trapper, balkonger m.m ............................................................................................. 472.9 Spesielt ........................................................................................................................ 47

3 VVS-installasjoner .................................................................................................................. 493.0 Generelt ....................................................................................................................... 493.1 Sanitær ........................................................................................................................ 503.2 Varme ......................................................................................................................... 523.3 Brannslukking ............................................................................................................. 523.4 Gass og trykkluft ........................................................................................................ 533.5 Prosesskjøling ............................................................................................................. 543.6 Luftbehandling ............................................................................................................ 543.7 Komfortkjøling ........................................................................................................... 563.8 Vannbehandling .......................................................................................................... 573.9 Andre VVS-installasjoner ........................................................................................... 57

4 Elkraft ...................................................................................................................................... 594.0 Generelt ....................................................................................................................... 594.1 Basisinstallasjoner for elkraft ..................................................................................... 604.2 Høyspent forsyning .................................................................................................... 604.3 Lavspent forsyning ..................................................................................................... 614.4 Lys .............................................................................................................................. 624.5 Elvarme ....................................................................................................................... 624.6 Reservekraft ................................................................................................................ 63

5 Tele og automatisering ........................................................................................................... 655.0 Generelt ....................................................................................................................... 655.1 Basisinstallasjoner for IKT og automatisering ........................................................... 655.2 Integrert kommunikasjon ............................................................................................ 655.3 Telefoni og personsøking ........................................................................................... 665.4 Alarm- og signalsystemer ........................................................................................... 665.5 Lyd- og bildesystemer ................................................................................................ 675.6 Automatisering ............................................................................................................ 67

6 Andre installasjoner ................................................................................................................ 686.2 Person- og varetransport ............................................................................................. 686.5 Avfall og støvsuging .................................................................................................. 68

7 Utendørs .................................................................................................................................. 697.0 Utendørs, generelt ....................................................................................................... 697.1 Bearbeidet terreng ...................................................................................................... 697.2 Utendørs konstruksjoner ............................................................................................. 707.3 Utendørs røranlegg ..................................................................................................... 707.4 Utendørs elkraft .......................................................................................................... 717.5 Utendørs tele og automatisering ................................................................................. 727.6 Veier og plasser .......................................................................................................... 727.7 Parker og hager .......................................................................................................... 73

8 Akustikk .................................................................................................................................. 768.0 Generelt ....................................................................................................................... 768.1 Utendørs støy .............................................................................................................. 768.2 Lydisolasjon ................................................................................................................ 768.3 Akustisk regulering .................................................................................................... 768.4 Trinnlyd ...................................................................................................................... 778.5 Tekniske installasjoner ............................................................................................... 778.6 Diverse ........................................................................................................................ 77

Byggeprogram NS3457-4: 1018201 UiT, TMU

Statsbygg: 28.02.2018 Side: 5 av 77

OM BYGGEPROGRAMMET

BYGGEPROGRAMMET redegjør sammen med prosjekteringsanvisningene (PA'ene) forStatsbyggs og brukers krav til det ferdige byggverk og uteområde.Byggeprogrammet omfatter de prosjektspesifikke kravene. Informasjon og krav ibyggeprogrammet er samlet i en dRofus-database. Papir/PDF-versjonen er en utskrift (rapport)fra dRofus-databasen. Det foreligger en Rom- og funksjonsoversikt som prosjekteringsgruppen(PG) skal overføre til dRofus i løpet av skisseprosjektet. Der hvor det er oppfattet hensiktsmessig iforhold til tema, er ytelser beskrevet under fagkapittel i byggeprogrammet.PA'ene beskriver standardkrav til konstruksjoner, materialer, utstyr og installasjoner for alle fag.Liste over prosjekteringsanvisninger som gjelder for prosjektet er del av konkurransegrunnlaget.

Byggeprogrammet består av:Funksjonsprogrammet (fra dRofus funksjonsprogrammodul)Kapittel 0 Innledning er informasjon om bakgrunnen og forutsetningene for prosjektet, dagenssituasjon, brukers virksomhet med mer. Det omfatter ikke krav til byggeprosjektet.Kapittel 1 inneholder tverrfaglige krav og føringer.Kapitlene 2-8 inneholder krav ut over romnivå rettet mot de respektive fagområder. Forkapittel 2-7 er nummereringen ikke nødvendigvis fortløpende, men følger NS 3451:2009Bygningsdelstabellen. Hvis det ikke står spesifiserte krav på postnivå skal de prosjekterende (PG)legge til grunn de krav som fremgår av øvrig kravspesifikasjon og kontraktsdokumenter.

Romprogrammet (fra dRofus rommodul)Romprogrammet står i kap. 1.1 i rapporten i Funksjonsprogrammet.Romprogrammet omfatter alle programmerte rom i prosjektet med anslått areal. Der antall romer løsningsavhengig (f.eks. antall toaletter eller renholdsrom), angir romprogrammet kun etsamlet arealanslag pr. romtype. . Funksjoner som ikke medregnes i programmert areal (tekniskerom og kommunikasjonsarealer), kan være omtalt i romprogrammet, men da uten areal. Totaltprogrammert brutto areal skal ikke overskrides.

Romfunksjonsprogram (RFP)Der hvor byggeprogrammet henviser til RFP er det vedlagte Excel-liste med krav til rom ogfunksjoner i rom som er gjeldende. PG skal overføre lista til romfunksjonsmodulen i dRofus iløpet av skisseprosjekt. Romfunksjonsprogram (RFP) omfatter krav på romnivå. Hvert rom har etRFP. Krav på RFP-nivå gjelder sammen med krav beskrevet i Funksjonsprogram, kap. 1-8. Vedmotstrid er det utfylte krav i RFP som gjelder.

Vedlegg til byggeprogrammetSe vedleggsliste bakerst i byggeprogrammet.

Dersom det er motstrid mellom byggeprogram og PA'er, gjelder byggeprogrammet foran PA'ene.



ANSVARLIG FOR UTARBEIDELSEAV BYGGEPROGRAMMET

Kravspesifikasjonen er utarbeidet av Statsbygg med bidrag fra:

Prosjekteier (PE): Kristin FevangProsjektleder (PL): Marte KollstrømProsjekteringsleder (PRL): Per MathisenFagressurs arkitekt (FA): Dorina Sylvia DobnigFagressurs landskapsarkitekt FA-L): Anne Helene MidtveitFagressurs bygningsteknikk inkl. brann (FB): Tore HvidsandFagressurs geoteknikk (FB-G): Rajesh SharmaFagressurs akustikk (FB-A):Fagressurs miljø (FM): Karin AntonFagressurs elektro (FE): André ØstbyFagressurs VVS (FV): Ketil Linde HommeOppdragsansvarlig regulering (RP): Solveig Dahl Grue



0 INNLEDNING

0.1 Prosjektets mål

0.1.1 SamfunnsmålSikre befolkningen og kommende generasjoners tilgang til kultur- og naturvitenskaplig kunnskapog innsikt om Nord-Norge og Arktis.

0.1.2 Effektmål1. Sikre samlingene for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte:

• Liten eller ingen nedbrytning av gjenstandene grunnet fysiske og kjemiske forhold• Liten eller ingen risiko for skader på gjenstander ved uhell, brann, hærverk, med mer.

2. Bli en verdensledende museums - og forskningsinstitusjon innen kultur- og naturvitenskap iNordområdene:

• Være ledende universitetsmuseum innen samisk og urfolksforskning• Være ledende universitetsmuseum innen biosystematikk i Arktis• Lede et EU prosjekt innen hvert fagområde (kultur/natur) innen fem år

3. Skape aktuelle og attraktive utstillinger og aktiviteter som tiltrekker et nytt og større publikum:

• Det samlede besøkstallet øker med 75% innen 5 år etter åpning av det nye museet.• Antall skoleklasser som deltar i museumspedagogiske opplegg øker med 100% innen 5 år

etter åpning av det nye museet.• Være museumsfaglig inspirasjonskilde for minst 5 grupper fra utenlandske museer de

første 5 år etter åpning av det nye museet.

4. Skape en bygningsutforming som legger rammer for hensiktsmessig arealdisponering, logistikkog rutiner, og fremmer tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner:

• Bærekraftig planløsning som håndterer en økning i besøkstall på 75%.• Teknisk struktur i anlegget dimensjoneres slik at nye og endrete løsninger kan integreres

uten ombygginger de første 10 årene etter åpning.• Hensiktsmessige og robuste materialvalg for å unngå ombygginger, utbedringer eller

økning i bygningens driftsutgifter innenfor byggets 10 første leveår.

0.1.3 ResultatmålMål 1: Kostnad.Prosjektet skal levere i henhold til den styringsramme som vil ligge til grunn når prosjektet fårstartbevilgning.



Mål 2: Kvalitet.Mål for kvalitet er beskrevet i KD's oppdragsbrev til Statsbygg.Mål 3: Tid.Forprosjekt og godkjent reguleringsplan forutsettes å foreligge pr. desember 2019. Videregjennomføring avhenger av tid for oppstartsbevilgning .

0.2 Om prosjektet

0.2.0 GenereltNytt bygg for Tromsø museum - Universitetsmuséet skal lokaliseres på ervervet tomt i Tromsøsentrum.

Bygget skal inneholde magasiner, laboratorier, verksteder, utstillinger og andrepublikumsfunksjoner, samt kontorer. Uteareal skal opparbeides parkmessig.

0.2.1 OppdragetKunnskapsdepartementet (KD) har bedt Statsbygg gjennomføre forprosjekt for nytt bygg forTromsø museum - Universitetsmuséet. Forprosjektet skal ta utgangspunkt i lokalisering på Mack-tomten i Tromsø sentrum, basert på en forutgående lokaliseringsanalyse og OFP-rapport (oppstartforprosjekt rapport). Forprosjekteringen skal gjennomføres parallelt med detaljregulering av tomt.

Basisprosjektet som legges til grunn for forprosjektet er beskrevet i OFP-rapporten med vedlegg.

Sentrale elementer er:- Bygget skal ha en nøktern og funksjonell standard.- Det er lagt til grunn nesten-nullenerginivå.- Overordnet rom- og funksjonsprogram: Arealramme 19.700 m2 brutto.

Statsbygg skal vurdere og legge frem for et prosjektråd opprettet av KD, forslag til hvilkenkontraktsstrategi som er mest hensiktsmessig for dette prosjektet før endelig valg avkontraktsstrategi.Målene for prosjektet skal foreløpig videreføres i tråd med de skisserte målene i OFP-rapporten.Det skal legges til rette for arealeffektive og fleksible løsninger som kan gi en framtidsrettet oggod utnyttelse av arealene. Målene for prosjektet vil bli nærmere vurdert som en del av arbeidet iprosjektrådet.

Departementet viser til oppdragsbrev av 13.09.2016 når det gjelder arealeffektive løsninger,utnyttelsesgrad og sambruk av arealer. Prosjektet legger opp til et til dels høyt spesialisert bygg,tilpasset aktiviteter ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Det er likevel viktig at byggetforøvrig utformes med tilstrekkelig generalitet og fleksibilitet, for å ta høyde for endrede behovi et lengre tidsperspektiv. Vi viser i denne forbindelse også til Kunnskapsdepartementets brevav 29.09.2015, om Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- oghøyskolesektoren.

Utdrag av romprogrammet (funksjonsareal):

1. Magasin 4.595 m22. Gjenstandsbehandling 1.748 m23. Areal for ansatte 1.066 m24. Utstilling 3.510 m25. Publikum, formidling 1.173 m2



6. Drift og støtte 529 m2

Midlere brutto-/nettofaktor er anslått til 1,56 som forutsetter streng oppfølging av forannevnte kravtil arealeffektivitet og sambruk .

0.2.2 Bruker og brukers virksomhetTromsø Museum - Universitetsmuseet er Nord-Norges største museum og har både kultur- ognaturhistoriske samlinger, driver forsking innen begge vitenskapsområder og er myndighets-utøverinnen kulturminneforvaltning. Museet er underlagt UiT Norges arktiske universitet.

UiT Norges arktiske universitetUniversitetet i Tromsø (UiT) ble etablert gjennom stortingsvedtak i 1968. I 2009 ble tidligereHøgskolen i Tromsø fusjonert med universitetet, og i august 2013 godkjente Kongen fusjon medtidligere Høgskolen i Finnmark. Den nye institusjonen fikk navnet UiT Norges arktiske universitet.Fra januar 2016 er UiT også fusjonert med høgskolene i Narvik og Harstad.

UiT er et breddeuniversitet som tilbyr både tradisjonelle universitetsutdanninger ogprofesjonsutdanninger. Dette innebærer at det er en forskningsinstitusjon, der det forskes i et bredtspekter av fagområder, og en institusjon som satser på faglig og kunstnerisk utviklings-arbeid.Institusjonen har om lag 3 300 ansatte og 15 500 studenter .

Tromsø Museum – UniversitetsmuseetTromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU) ble etablert i 1872, og i 1974 vedtatt inkorporert iUniversitetet i Tromsø 7. I 2010 fusjonerte de med Polarmuseet og MS Polstjerna.

TMUs hovedoppgaver er forskning, utvikling og bevaring av vitenskapelige samlinger, formidling,forvaltning og undervisning. Museet beskriver i Langtidsplan for Tromsø Museum 2008-2013 sineviktigste roller som ”å øke kunnskapen om nordområdene, sørge for at nordområdenes natur- ogkulturhistorie blir dokumentert og bevart, å formidle kunnskap til allmennheten og gjøre kunnskaptilgjengelig for forvaltning”.

TMU er forvaltningsmuseum for den nordlige landsdel fra Rana og nordover, og har dermed plikttil å oppbevare og bevare kulturminner som er fredet etter Lov om kulturminner. Dette innebærergjenstander som er eldre enn reformasjonen (år 1537) i Nord-Norge nord for Rana, samt allemynter som er eldre enn 1650. Loven omfatter også samiske gjenstander og gjenstander som erfunnet under vann eldre enn 100 år. Både utgravinger og forvaltningen av alt funnmaterialet på landog hav er museets myndighetsområde, i tillegg har TMU et særlig ansvar for skjøtsel av bergkunst.

UiT er det største universitetsmiljøet innen samisk forskning, 58 % av forskerårsverkene innensamisk forskning i Norge utføres ved UiT (2010). Tromsø Museum Universitetsmuseet er blant dedominerende miljøer innen samisk forskning og forskningsformidling ved UiT.

Grunnlaget for museumsvirksomheten ligger i forvaltning og utvikling av kultur- og natur-historiske samlinger, som danner utgangspunkt for forskning og formidling. De kulturhistoriskesamlinger dekker norsk og nordnorsk kystkultur, samiske kulturer samt kvensk kultur. Denaturhistoriske samlinger dekker fagområdene botanikk, geologi og zoologi.

Lokalisering



Museet har fire avdelinger som er åpne for publikum: Tromsø museum (hovedbygningen) sør påTromsøya, Polarmuseet i sentrum, selfangstskuta MS Polstjerna sør i sentrum, og Arktisk-alpinbotanisk hage i tilknytning til universitetets campus i Breivika. I tillegg har museet lokaler påytterligere åtte steder, dels kontorer/laboratorier, dels lagerbygninger:

Fagfelt og samlingerMuseet består av to vitenskapelige seksjoner: Seksjon for naturvitenskap og Seksjon forkulturvitenskap.

Seksjon for naturvitenskap omfatter fagområdene botanikk, zoologi og geologi i Nord-Norgeog tilstøtende arktiske områder. Seksjonen driver forskning hovedsakelig innen systematikk,økologi og biologisk og fossilt mangfold. Seksjonen har ansvar for å bygge opp og vedlike-holdevitenskapelige samlinger av objekter; både dyr, planter, fossiler og bergarter. Seksjonen har ogsåansvar for den arkitisk-alpinske botaniske hagen i Breivika.

Seksjon for kulturvitenskap omfatter fagområdene arkeologi, antropologi/samisk etnografi,etnologi/kulturhistorie, historie og tradisjonsmusikk. Det drives innsamling, forskning,undervisning og formidling innenfor alle fagområdene. Konserveringslaboratoriet er tilknyttetseksjonen, og har ansvar for dokumentasjon, konservering og bevaring av de kulturhistoriskesamlingene.

Samlingene ved Tromsø Museum omfatter om lag 2 millioner gjenstander, objekter mv. og erorganisert i delsamlinger innenfor museets to vitenskapelige seksjoner. En del av samlingene er tilenhver tid utstilt i museets utstillingsarealer i Tromsø Museums hovedbygning i Folkeparken ogpå Polarmuseet. I tillegg har museet samlinger som er permanent utstilt i stornaustet i Folkeparken,samt i det gamle posthuset på Tussøy. Samlingene som ikke er utstilt oppbevares i museetsmagasiner i ulike bygninger.

Som en del av ivaretakelsen av samlingene utfører museet nødvendig konservering og behandlingav gjenstander og objekter.

Tekst er utdrag fra Konseptvalgsutredningen for TMU.

0.2.3 Prosjektets historieBakgrunnRiksrevisjonen har i flere rapporter påpekt mangler ved oppbevaring og sikring av samlingene vedflereuniversitetsmuseer. I St.meld. nr. 15 (2007-2008) ”Tingenes tale”, skriver Kunnskapsdepartementet(KD)bl.a.: Flytting av Tromsø Museum, Universitetsmuseet, har ligget i planene for utviklingen avUniversitetet iTromsø siden det ble besluttet å legge det til Breivika. Ut fra de meldingene som er kommet ommagasinsituasjonen ved museet, finner departementet at den mest hensiktsmessige ogkostnadseffektiveløsningen vil være å legge nye magasiner til Breivika. (Sitat slutt)Om tiltak sier KD: Oppgradering av eksisterende lagerlokaler til fullgod standard er literegningssvarende,og samlingene er spredt. Den mest kostnadseffektive løsningen er nytt magasinbygg. (Sitat slutt)

Med bakgrunn i et rammeprogram fra 2009, utarbeidet av UiT, leverte Statsbygg i februar 2013byggeprogram for et magasinbygg for TMU på universitetets campus i Breivika.



KVUDet programmerte magasinbygget ble ikke videreført, og i juni 2013 startet arbeid med enkonseptvalgutredning (KVU).KVUen vurderte alternative konsepter for Tromsø museum – Universitetsmuseet, for å løsenåværende og fremtidige arealbehov for magasin- og utstillingskapasitet, jf. omtale i St.meld. nr. 15(2007–2008) Tingenes tale.

Følgende tre alternativer ble vurdert:1) samlet museum på campus i Breivika,2) samlet museum i sentrum3) utstilling i sentrum og forskning, magasiner og gjenstandsbehandling i Breivika.

Konklusjonen fra alternativanalysen var at delt løsning mellom Breivika og sentrum var mestsamfunns-økonomisk lønnsomt.

KS1KVUen ble kvalitetssikret (KS1) av Vista Analyse og Holte Consulting, som leverte sin rapporttil KD og FIN i juni 2015. KS1 anbefaler samlet løsning i sentrum. Å samlokalisere museetsforsknings- og formidlingsvirksomhet er vurdert å være mer gunstig enn å dele disse funksjoneneog lokalisere forskningen sammen med øvrig virksomhet på UiT. Ekstern kvalitetssikrer mentevidere at en lokalisering i sentrum ville være bedre for museets formidlingsvirksomhet, da detlegger til rette for høyere besøkstall.

KS1 foreslo en betydelig reduksjon i arealrammen for prosjektet i forhold til KVU.

Tilleggsrapporten - utdypning av beslutningsgrunnlag for konseptvalgRegjeringen fattet i januar 2016 et foreløpig vedtak om konseptvalg for prosjektet. På grunn avstore usikkerheter angående arealrammen og lokalisering ble KD i vedtaket bedt om å kommetilbake med en tilleggsutredning som klarlegger rammene før endelig konseptvedtak.

Regjeringen ba i den første behandlingen av saken, om en vurdering av hvilke tomtekostnaderstaten vil måtte bære ved lokalisering i sentrum. Tromsø kommune og UiT vurderte etter detteulike alternativer for lokalisering, og det ble funnet fire alternativer i sentrum. Det ble innhentetforeløpige kostnader for alle fire tomter. Konklusjonen var at alle alternativene i sentrum ville gien god løsning for TMU. Kommunen uttalte at alle alternativene ville gi de ønskede effektene forbyutvikling.

Konklusjonene angående areal fra KVU og KS1 var ikke sammenfallende. KS1 anbefalte enredusert arealramme på om lag 15.000 m2, noe som er nær en halvering fra KVUens 27.000 m2.For å sikre kostnadskontroll med prosjektet fikk Statsbygg i oppdrag å gjennomgå funksjoner ogarealbehovet slik det var vurdert i KVU og KS1. Statsbygg er enig med KS1 i at arealbehoveti KVU er for høyt, men mener KS1 har undervurdert arealbehovet. Statsbygg gjennomførteen grundig analyse hvor alle arealkategoriene ble vurdert. Konklusjonen var at en maksimalarealramme bør være 19.700 m2.

Tekst er utdrag fra OFP-rapport mai 2017.

0.2.4 ProgrammeringsarbeidetByggeprogrammet er basert på og er en videreføring av rom- og funksjonsprogram fra 2012.



Programmet er utarbeidet av Statsbygg i dialog med TMU og UiT's Bygge- og eiendomsavdeling(BEA).

Etter fastsettelse av programareal for de ulike funksjonene som bygget skal ivareta erromfunksjonsbeskrivelser fra 2012-programmet kvalitetssikret og sammenfattet i et en overordnetrom- og funksjonsoversikt. Kravene skal overføres til dRofus romfunksjons-modul i løpet avskisseprosjektet.

Følgende personer har deltatt i programmeringsarbeidet:

Fra UiT BEA: Erland Loso (avdelingsdirektør), Øistein Hanssen og Idar M. Eklund

Fra UiT TMU: Lena Aarekol (avdelingsdirektør), John Hansen, Anita Maurstad, Torbjørn Alm,Cathrine Paus, Inger Kaisa Bækø, Karen M. Christensen,

Fra Statsbygg: Marte Kollstrøm (prosjektleder), Per Mathisen (PRL), Dorina Sylvia Dobnig (FA),Anne Helene Midtvedt (FA landskap), Tore Hvidsand (FB), Rajesh Sharma (FB geo), Karin Anton(FB miljø), Ketil H. Linde (FV), André Østby (FE),

0.2.5 ØkonomiByggekostnader skal estimeres av PG i skisse- og forprosjekt.

Kalkulert prosjektkostnad skal behandles i KS2 (ekstern kvalitetssikring), og denne prosessen kanta opptil ett år.

0.2.6 Prosjektets gjennomføringsmodellKontrahering av PG skal foregå ved åpen anbudskonkurranse for kontrahering av rådgivergruppesom skal utarbeide skisse- og forprosjekt.

Entreprisestrategi besluttes i løpet av forprosjekt.

0.3 Eksisterende situasjon

0.3.0 GenereltRegjeringen har vedtatt at muséet skal lokaliseres i sentrum av Tromsø og ha en arealramme påmaksimalt 19.700 m2 BTA.

Med grunnlag i lokaliseringsanalyse fra Statsbygg mai 2017 har Kunnskapsdepartementet i oktober2017 valgt den såkalte Mack-tomta for etablering av museumsbygningen. Tomta som erverveser ca. 4 da, men museumsprosjektet skal også forestå planlegging og opparbeidelse av ca. 6 daparkareal i tillegg til dette.

Tomta inngår i område som disponert til friområde/park i kommunens sentrumsplan, men detforeligger tilsagn om at deler av parkarealet kan tillates omregulert til museumsformål.

Selger av tomta planlegger hhv. kjøpesenter og hotell på tilliggende eiendommer nord og øst formuseumstomta, og forbeholder seg å etablere parkeringsanlegg under parken og delvis underfremtidig museumsbygg. Disse eiendommene skal detaljreguleres parallelt med museumstomta.



Situasjonsplan

Skisse til plassering

0.3.1 Eksisterende bygningsmasseMuseumstomta er i hovedsak disponert til trafikkareal/parkering og delvis asfaltert.

Et lagerbygg på nabotomta strekker seg ca. 4 m inn på museumstomta, men skal rives av selger.Det samme gjelder et 1-etasjes næringsbygg sentralt på tomta.

Før byggestart for museet skal selger av tomta etablere et underjordisk parkeringsanlegg underfremtidig park, og delvis under museumsbygningen. Plassering og utforming av dette måkoordineres tett med planene for museet og uteområdet.



Eksisterende situasjon

0.3.2 UteområdetTomta grenser til Strandvegen i vest og kaiområde i øst. I nord ligger Mack-kvartalet med industriog lagerbygg som planlegges omdisponert og ombygget til kjøpesenter og leiligheter. Sør forfremtidig park er det trafikk- og parkeringsareal for Framsenteret og Polaria (akvarium).I kaiområdet ligger vernebygget for polarskuta Polstjerna, som forvaltes av TMU. Selgerav museumstomta planlegger hotellbygg på kaiutstikket mot Sørsjetéen. På motsatt sideav Strandvegen ligger Tromsø Kunstforening med tilhørende park i skrånende terreng.Kunstforeningen har tilhold i Tromsø Museums tidligere bygning .Fra kaiområdet til Strandvegen er det en høydeforskjell på ca. 3 m.

0.3.3 KlimaKlimaet i Tromsø kan betegnes som mildt, nord-norsk kystklima.

Prosjektet skal utformes med tanke på resiliens mot dagens klimabelastninger og framtidigeklimaendringer.Det skal spesielt tas hensyn til sikring mot stormflo og fremtidig havnivåstigning.

0.3.4 GrunnforholdDet henvises til kap. 2.1 Grunn og fundamenter.

0.3.5 Ledningsnett og kabelføringerDet er offentlig VA-nett til tomta. Tiltak i hovednettet som følge av utbyggingen må endeligavklares med kommunen, men kommunen har signalisert at eksisterende pumpestasjon medtilhørende overløp må fjernes og at flyttingen kan medføre systemomlegging oppstrøms.



Nødvendig omlegging vi være en konsekvens av selgers plan for underjordisk parkeringsanlegg oginngår derfor ikke som del av museumsprosjektet.

Det må påregnes pumping av spillvann fra laveste nivå i museumsbygget.

Eksisterende VA-nett

0.3.6 ReguleringTomta er rulert til industri, men er foreslått omdisponert til friområde/park i Tromsø kommunessentrumsplan. Detaljreguleringsplan skal utarbeides, og samordnes med mulighetsstudie. Se ogsåkap 0.3.0 mhp. anvendelse for museumsformål og regulering av tilliggende eiendommer.

Det vises for øvrig til temakart for siktlinjer fra Muséparken og føringer for etablering avkaipromenade/fotgjengerforbindelse i gjeldende kommunedelplan, som vil påvirke utnyttelsen avtomta. Tromsø kommune har også, i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen, fåttutarbeidet en "Strategi for uterom i Tromsø".

0.3.7 VernestatusDet er ingen kjente kulturminnemessige forutsetninger og føringer for tomten. Det er ingenkjente registrerte kulturminner på eller i umiddelbar nærhet av tomten, ref. Riksantikvarensoffisiellekulturminnedatabase Askeladden.



0.3.8 ForvaltningUiT Norges arktiske universitet skal selv forvalte bygget.

0.4 Kunstprosjekt

0.4.1 Orientering om kunstprosjekt

I forbindelse med byggeprosjektet skal det etableres et kunstprosjekt. Kunstprosjekt eret separat prosjekt som settes i gang og gjennomføres i forbindelse med byggeprosjektet.Kulturdepartementets eget fagorgan for kunst i offentlige rom, KORO, er ansvarlig forkunstprosjektet.



1 OVERORDNEDE KRAV OGFØRINGER, TVERRFAGLIGE TEMA

1.0 Generelt

Byggeprosjektet skal bidra til å forsterke og ivareta eksisterende landskapsmessige,bygningsmessige og miljømessige kvaliteter. Anlegget skal fremstå som et helhetlig anlegg medgjennomtenkte og robuste løsninger som gjenspeiler områdets karakter.

Tromsø Museum - Universitetsmuseet (TMU) har som en av sine primæroppgaver å ivareta ogutvikle vitenskapelige samlinger innenfor natur- og kulturhistorie i Nord-Norge. TMU er ogsåforvaltningsmuseum for den nordlige landsdel fra Rana og har plikt til å oppbevare og bevarekulturminner som er fredet etter Lov om kulturminner.

Samlingene ved Tromsø museum, inkl Polarmuseet, omfatter ca 1,5 millioner gjenstander/objektermv fordelt på kulturvitenskapelige og naturvitenskapelige samlinger. Gjenstandsmengden forventeså øke med ca 500 000 enheter de nærmeste 50 årene. Planlegging av nybygget skal ta utgangspunkti en total mengde på ca 2 millioner.

En viktig målsetting er å sikre gjenstander og objekter for forskning og formidling iframtiden. Dette forutsetter at informasjon om gjenstandene registreres og tilgjengeliggjøresgjennom databaser, og at det er kontroll over oppbevaringsforholdene rundt gjenstandeneslik at nedbrytningsprosessene forhindres. Moderne museumsdrift er avhengig av effektivtgjenstandsarbeid i lokaliteter tilrettelagt for bruk og bevaring av samlingene.

For hoveddelen av samlingene skal bevaringsforholdene sikres i magasiner med fullt kontrollertmiljø. Det må være kontrollert klimaovervåkning og styring slik at forholdene er optimale ogtilpasset gjenstandstypene som oppbevares i de enkelte magasinrom. Det må være høy sikkerhetmot brann og tyveri. Museets gjenstander er uerstattelige.

• Byggverket med tilhørende utendørsanlegg skal tilfredsstille alle gjeldende lover ogforskrifter, samt de krav som fremgår av gjeldende TEK. Anbefalinger i veileder forgjeldende TEK skal følges med mindre annet er avtalt.

• Byggverket med tilhørende utendørsanlegg skal tilfredsstille relevante norskestandarder, tekniske håndbøker og fagdatablader samt allment aksepterte normer, inkl.våtromsnormen.

• Byggverket med tilhørende utendørsanlegg inkludert utsmykking, tekniske rom oginstallasjoner, sluk og sjakter skal tilrettelegges for optimal og sikker drift, enkelinspeksjon, enkelt renhold og effektivt vedlikehold.

• Alle konstruksjoner, materialer og bygningsdeler skal være tilstrekkelig robuste til å tålede belastninger de blir utsatt for ved tiltenkt bruk.

• Alle fargevalg skal gjøres i samråd med Statsbygg og bruker.

1.1. Romprogram



Dimensjonerende antall: romprogrammet er dimensjonert for 100 ansatte og 120.000 årligbesøkende. Maksimalt antall samtidig besøkende oppgis til 1.300.



Navn: Antall rom: Prog. areal: Sum:

Sum 183 12 580

01 - MAGASINKAPASITET 29 4 460332 Hvelv, Arkeologisk magasin 1 600 600331 Dokumentarkiv, Arkivaliemagasin 1 160 160331 Dokumentarkiv, Nærarkiv arkivaliemagasin 1 40 40332 Hvelv, Botaniske samlinger 1 400 400332 Hvelv, Formidlingsmagasin 1 50 50331 Dokumentarkiv, Foto- og lydmagasin,bruksarkiv 1 75 75331 Dokumentarkiv, Foto- og lydmagasin,hvilende arkiv 1 70 70512 Sluse, Sluse Foto- og lydmagasin 1 5 5332 Hvelv, Fryserom kultur (magasin) 1 45 45332 Hvelv, Fryserom natur (magasin) 1 45 45332 Hvelv, Geologisk magasin 1 480 480332 Hvelv, Magasin / vekstareal 1 75 75332 Hvelv, Metallmagasin 1 150 150332 Hvelv, Magasin nyere kulturhistorie,polarsamling, kirkekunst 1 550 550331 Dokumentarkiv, Antikvariske boksamlinger(papirmagasin 1,2,3) 1 160 160331 Dokumentarkiv, Litteratursalong(papirmagasin 1,2,3) 1 100 100332 Hvelv, Samisk etnografisk magasin 1 275 275332 Hvelv, Skinnmagasin 1 80 80216 Studierom, Studierom, arbeidsrom, kultur 1 80 80216 Studierom, Studierom, arbeidsrom, natur 1 80 80332 Hvelv, Zoologisk magasin 1 300 300332 Hvelv, Zoologisk magasin, våtmagasin 1 300 300322 Inventarlager, Lager, arkeologisk samling 1 120 120322 Inventarlager, Lager, botanisk samling 1 40 40322 Inventarlager, Lager, geologisk samling 1 40 40322 Inventarlager, Lager, nyere kulturhistorisksamling, Samisk etnografisk samling, Polarsamling 1 50 50312 Rom for farlige stoffer og eksplosiver,Spritlager 1 10 10322 Inventarlager, Lager, TMU felles 1 40 40322 Inventarlager, Lager, Zoologisk samling 1 40 40

02 - GJENSTANDSBEHANDLING(LABORATORIER/VERKSTEDER) 58 1 783

01 - Felles mottaksområde 5 165221 Verksted, Fryserom 1 40 40221 Verksted, Innpakkingsrom 1 20 20



221 Verksted, Kjølerom 1 25 25221 Verksted, Sorteringsrom grovsortering 1 40 40221 Verksted, Utpakkingsrom 1 40 40

02 - Laboratorier felles 5 131312 Rom for farlige stoffer og eksplosiver,Kjemikalielager 1 40 40251 Våtlaboratorium, Mørkerom 1 7 7252 Tørrlaboratorium, Røntgenrom 1 14 14221 Verksted, Sandblåsingsrom 1 25 25221 Verksted, Verksted 1 45 45

03 - Laboratorier Kulturvitenskap 12 490221 Verksted, Fotoatelierer 1 30 30221 Verksted, Frysetørringsrom 1 40 40221 Verksted, Jernutvaskingsrom 1 30 30251 Våtlaboratorium, Forskningslaboratorium 1 50 50251 Våtlaboratorium,Konserveringslaboratorium 1, store gjenstander 1 55 55251 Våtlaboratorium,Konserveringslaboratorium 2, små gjenstander 1 65 65251 Våtlaboratorium,Konserveringslaboratorium 3, tekstil tre 1 65 65252 Tørrlaboratorium, Tørrlaboratorium 1 60 60251 Våtlaboratorium, Våtlaboratorium 1 35 35322 Inventarlager, Lager 1 30 30332 Hvelv, Magasin 1 20 20332 Hvelv, Magasin jern 1 10 10

04 - Laboratorier Naturvitenskap 36 997

01 - Undergruppe Zoologi 8 190221 Verksted, Avfettingsrom 1 10 10251 Våtlaboratorium, Grovlaboratorium 1 35 35322 Inventarlager, Lager 1 25 25221 Verksted, Monteringsateljer 1 50 50221 Verksted, Skjelletteringsrom 1 20 20221 Verksted, Støype/malerom 1 20 20221 Verksted, Trommelrom 1 15 15221 Verksted, Tørkerom 1 15 15

02 - Undergruppe Botanikk 7 194251 Våtlaboratorium, DNA-laboratorium.Post PCR 1 25 25251 Våtlaboratorium, DNA-laboratorium.Pre PCR lab modern DNA 1 30 30251 Våtlaboratorium, Ancient DNA-laboratorium 1 25 25251 Våtlaboratorium, Grovlaboratorium 1 20 20



251 Våtlaboratorium, Kromatografi lab/studielab/pollenrom 1 52 52322 Inventarlager, Lager + fryseboksrom 1 30 30221 Verksted, poderom 1 12 12

03 - Undergruppe Geologi 9 203252 Tørrlaboratorium, Analyselaboratorium 1 15 15252 Tørrlaboratorium, Makroprep. 1 50 50252 Tørrlaboratorium, Mikroprep. 1 15 15221 Verksted, Polering 1 3 3221 Verksted, Tynnslip 1 10 10252 Tørrlaboratorium, Tørrlab 1 40 40251 Våtlaboratorium, Våtkjemisk lab/syrelab 1 40 40221 Verksted, Steinsaging/knuserom 1 10 10252 Tørrlaboratorium, Seismograf/jordskjelvstasjon 1 20 20

04 - Undergruppe Laboratorier, felles 1 50251 Våtlaboratorium,Forskningslaboratorium 1 50 50

05 - Fotoatelier 4 140221 Verksted, Bearbeidelsesrom, digitalbildebehandling 1 29 29221 Verksted, Fotostudio 1 70 70251 Våtlaboratorium, Mørkerom, negativ 1 13 13251 Våtlaboratorium, Mørkerom, positiv 1 28 28

06 - Birom 7 220413 Tele- og automatiseringsrom, IT/serverrom 1 30 30512 Sluse, Gjenstandssluse 1 90 90322 Inventarlager, Lager, rekvisitarom 1 70 70512 Sluse, Personalsluser 1 30 30123 UU-toalett, UU-toalett 1122 Toalett, Toalett damer 1122 Toalett, Toalett herrer 1

03 - AREAL FOR ANSATTE 57 1 065

01 - Kontor- og møterom 6 792212 Møterom, Møterom 15 pers 1 22 22212 Møterom, Møterom 10 pers 2 15 30212 Møterom, Møterom 6 pers 2 10 20211 Kontor, 100 kontorplasser à 6kvm+faktor0,2 for internt kommunikasjonsareal 1 720 720

02 - Støttefunksjoner 51 273225 Kontorstøtterom, Multirom 14 6 84



225 Kontorstøtterom, Kopi/rekvisita/miljøstasjon 5 8 40226 Vaskerom, Bøttekott kontordel 4 3 12222 Kjøkken, Tekjøkken (inkl. avfallssortering) 5 5 25112 Dagligrom, Sosialt møtested 3 13 39122 Toalett, Dame-WC ansatte 5 3 15122 Toalett, Herre-WC ansatte 5 3 15123 UU-toalett, UU-toalett ansatte 5 3 15126 Dusjrom, Ansattegarderobe m dusj 2 10 20126 Dusjrom, Ansattegarderobe m HC-dusj 1 8 8326 Transportmiddellager, Innendørssykkelparkering-revideres 1511 Adkomstrom, Personalinngang - revideres 1

04 - UTSTILLINGSAREAL 7 3 610

01 - Utstillinger 1 2 600244 Utstillingsrom, Utstillinger 1 2 600 2 600

02 - Produksjonsrom 6 1 010221 Verksted, Snekkerverksted 1 300 300322 Inventarlager, Materiallager 1 80 80221 Verksted, Prosjekteringsrom 1 200 200221 Verksted, Grafisk produksjonsrom 1 100 100221 Verksted, Metallarbeidsrom 1 80 80322 Inventarlager, Lager 1 250 250

05 - PUBLIKUM, FORMIDLING OGUNDERVISNING 10 1 173

511 Adkomstrom, Vestibyle og butikk 1 300 300241 Spiserom, Café, inkl. kjøkken og lager 1 170 170321 Tøy- og skolager, Garderobe -publikumsfasiliteter 1 100 100215 Undervisningsrom, Auditorium 1 200 200215 Undervisningsrom, Klasserom- undervisning,forsøksrom- 2 stykk (30+40 elever) 1 175 175322 Inventarlager, Ressurssenter - undervisning(utstyrslager) 1 50 50215 Undervisningsrom, Digitalt formidlingsrom 1 44 44322 Inventarlager, Lager - butikk, Ottar etc 1 100 100244 Utstillingsrom, Areal satt av for Blåhval 1122 Toalett, Toaletter - publikumsfasiliteter 1 34 34

06 - DRIFTS- OGSTØTTEAREALER 22 489

211 Kontor, Kontor driftsleder sammen mrenholdsleder 1 15 15



211 Kontor, Kontorløsning 4 korttidsplasser, medpauserom 1 30 30322 Inventarlager, Lager drift 1 50 50322 Inventarlager, Møbellager 1 110 110221 Verksted, Verksted 1 20 20326 Transportmiddellager, Garasje fordriftskjøretøy (2 biler + utstyr) 1226 Vaskerom, Renholdssentral inkl. lager 1 35 35226 Vaskerom, Bøttekott per etasje 5 4 20321 Tøy- og skolager, Garderobe renholdspersonal,inkl dusj og toalett 2 12 24511 Adkomstrom, Varemottak/omlastingsareal 1 120 120511 Adkomstrom, lasterampe (utendørs) 1512 Sluse, klimasluse - kan utgå 1322 Inventarlager, Lager varemottak 1311 Avfallsrom, Avfallshåndtering varemottak 1311 Avfallsrom, miljøstasjon (eks. kontordel) 1 10 10311 Avfallsrom, Avfallsrom inkl komprimator 1 50 50311 Avfallsrom, Kjølt avfall 1 5 5

07 - TEKNISKE ROM - ikkeprogrammert

08- KOMMUNIKASJONSAREALER -ikke programmert



1.2 Funksjonskrav til bygningen som helhet

Tilpasningsdyktige løsninger som ivaretar generalitet og fleksibilitet skal etterstrebes.Det skal legges vekt på generalitet og fleksibilitet i bygningens struktur, arealfordeling ogromutforming for å tilrettelegge for flerbruk av rom. Bygget skal være robust og må kunne oppta endringer med hensyn til kontorarealene, disposisjonav laboratorier, dynamisk utstillingskonsept og formidling. Byggets fysiske utforming skal tåleendringer eller flytting av funksjoner uten større, kostbare ombyggingsarbeider.

Det skal spesielt settes fokus på:

• en bærekraftig planløsning som håndterer en økning i besøkstall på 75%, målt mothistoriske besøkstall, for såvel spisslaster som samlet besøkstall.

• teknisk struktur i anlegget dimensjoneres slik at nye og endrete løsninger kan integreresuten ombygginger de første 10 årene etter åpning.

• hensiktsmessige og robuste materialvalg for å unngå ombygginger, utbedringer ellerøkning i bygningens driftsutgifter innenfor byggets 10 første driftsår.





1.3 Funksjonskrav til de enkelte avdelinger/funksjoner

1.3.1 MagasinkapasitetGod oppbevaring av museumsgjenstander forutsetter aktiv begrensning av nedbrytningsfaktorene imiljøet rundt gjenstandene (forebyggende konservering). Dette oppnås ved:• lavt/regulerbart lysnivå,• riktig temperatur,• kontrollert fuktighetsnivå og riktig luftkvalitetMagasinarealene deles inn i ulike magasiner i henhold til de forskjellige typer av gjenstander ogobjekter som museet oppbevarer. De ulike magasiner skal ha kontrollerte temperaturer og relativ



luftfuktighet for å unngå materialnedbrytning. Flere av magasinene har samme krav til temperaturog relativ luftfuktighet.

PlasseringMagasinarealene bør ligge så nært som mulig arealene for gjenstandsbehandling/laboratorier. Detvil være stor trafikk mellom disse områdene og transport av gjenstander må kunne skje effektivt oguten hindringer. Mottaksområdet samt inngangen til laboratorier og inngang til magasiner må ses isammenheng og det må planlegges gode transportveier mellom områdene. Av sikkerhetsmessige-og klimatiske årsaker bør magasinarealene ha minst mulig vegger som er yttervegger. Hvisrom som korridorer, ganger, ordningsrom mv. legges mot yttervegger, kan disse fungere somklimaskjerm vis-à-vis magasinene.

AdkomstveierDet må være god adkomstvei til magasinene fra mottaksområdet. Gangarealer og heiserskal dimensjoneres og utformes slik at det kan brukes pallejekk/liten truck. Gulvene mellomadkomstveier/korridorer, heiser og magasiner må ligge på samme nivå. Dører i transportveiermå ha tilstrekkelig størrelse og kunne fastholdes i åpen posisjon ved aktiv bruk av dørstyring. Imagasiner hvor det skal oppstilles pallereoler må det kunne kjøres med pallejekk/palleløfter foran/mellom reolene. I Geologisk magasin skal det kunne anvendes en liten elektrisk drevet truck tilløfting/plassering av tunge objekter.

SonedelingStørstedelen av magasinene skal etableres som såkalt "ren sone" eller sikkerhetssone. Det vil si atgjenstander og objekter i disse magasiner befinner seg i et område som er uten smitte (av insektermv.), klimatisert til bestemt temperatur/relativ fuktighet (RH) og mest mulig støvfritt. Det stillesdermed spesielle krav til adgang/opphold for personale/besøkende og til frakt av gjenstander inn ogut av magasinene. Foran inngangen til magasinarealene skal det etableres omkledningsrom (mednøkkelkort) hvor personale/besøkende henger fra seg overtøy og skifter sko/tar på seg plastsokker.Hvis magasinene plasseres i ulike etasjer, kan det bli aktuelt med flere innganger tilsikkerhetssonen. Det skal ikke være gjennomgangsarealer innenfor/gjennom sikkerhetssonen.Hovedmagasinet skal inndeles i separate seksjoner slik at man unngår spredning ved et muliginsektangrep i en av samlingene. Det bør i tillegg vurderes om flere av magasinene kan inndeles iseksjoner, dels for å hindre spredningsfare og dels av hensyn til å kunne etablere hensiktsmessigedriftsstørrelser på kjøleaggregatene. Kjøleaggregatene må ha individuell styring.

FryseromGjenstander/objekter som skal inn i magasinarealene skal desinfiseres i fryserom som holder -40grader C og som er plassert i mottaksområdet. I områdene foran fryserommet og mellom fryseromog magasin skal det etableres sluser/rom hvor gjenstandene gradvis akklimatiseres til nytt klima.

RomhøyderMagasinene må ha en minimumshøyde på 3 meter eksklusiv ventilasjonsvolum. Hvis det etableresmagasiner med mesanin skal det installeres heis i magasinene.

PublikumstilgangMagasinene bør planlegges/innredes slik at det er plass for mindre grupper av besøkene somkan vises rundt av museets personale. Det bør være plass i magasinet til at personalet kan tafrem gjenstander fra kompaktreolsystemet og plassere disse på et bord slik at publikum kan sedisse. Noen av magasinene kan åpnes mot publikumsarealene for innsyn gjennom glassvegger.Magasininnredningen kan da designes slik at gjenstandene kan monteres/eksponeres for type



"magasinutstilling". Utvalgt materiale fra både de kultur- og naturvitenskapelige samlinger kanutstilles på denne måten.

Studierom og arbeidsromI tilknytning til magasinene skal det etableres studierom og arbeidsrom som også omfattes avsikkerhetssonen. Her skal ansatte og besøkende kunne studere og arbeide med gjenstander ogobjekter, for eksempel oppmåling av tekstiler, uttaking av vevsprøver fra zoologisk materiale,pakking av gjenstander etc.

Magasin for undervisningsmaterialeUtenfor sikkerhetssonen skal det etableres et magasin for undervisningsmateriale, det vilsi et magasin hvor kultur- og naturhistoriske gjenstander som brukes ofte i formidlingen,kan oppbevares. Da slipper personalet å måtte desinfisere dette materialet til stadighet.Formidlingsmagasinet skal ha samme tekniske krav som flere av de øvrige magasinene og kandermed plasseres vegg i vegg med disse, men med inngang fra område utenfor sikkerhetssonen.

Magasin/LagerLokalene skal ha romstandard for oppvarmede arbeidslokaler (kontorstandard). I lokalene skaloppbevares feltutstyr samt diverse annet utstyr og materialer for museumsarbeidet. I tilleggkommer kjemikalielager og spritlager (må ha stabilt klima).

1.3.2 Gjenstandsbehandling (laboratorier/verksteder)ProduksjonslinjeGjenstands- og objektbehandlingen, både for kulturvitenskapelige og for naturvitenskapeligesamlinger, består av en rekke arbeidsoppgaver som utføres i en "produksjonslinje".Arbeidsoppgavene har til dels felles karakter, men kan være svært ulike i utførelse. Allegjenstander/objekter går igjennom en mottaksprosess, videre til konserverende behandling ogendelig til utstillingsrom eller oppbevaring i magasin av egnet type. Gjenstander og objekterbeveger seg mellom bestemte rom. God logistikk og fysisk sammenheng mellom rommene erderfor viktig.Laboratorier- og arbeidsrom må plasseres hensiktsmessig i forhold til hverandre. Bortsett fra DNA-laboratorium, omfattes laboratoriearealene ikke av sikkerhetssonen (ren sone) i magasinbygget.Laboratoriearealene deles opp slik at aktiviteter/arbeidsoppgaver foregår dels i felles rom og dels iseparate rom for den aktuelle oppgave/spesifikke materiale.

PlasseringLaboratoriearealene for gjenstandsbehandlingen bør ligge så nært som mulig magasinarealene. Detvil være stor trafikk mellom disse områdene og transport av gjenstander må kunne skje effektivtog uten hindringer. Det må likeledes være direkte og god adkomstvei fra magasinbyggets fellesvaremottak til laboratoriearealenes felles mottaksområde. Når gjenstander og objekter tas ut avvarebiler i byggets felles varemottak skal dette foregå innendørs (overdekket). Gangarealer ogheiser skal dimensjoneres og utformes slik at det kan brukes pallejekk/liten truck. Alle dørergjennom transportveiene må kunne fastholdes i åpen posisjon. En del av laboratorierommene skalha brede dører.

RomhøydeI flere av laboratorierommene må det være ekstra høyt til taket på grunn av feste for heis/krananordninger, fotolamper etc. I taxidermistatelieret skal det for eksempel kunne monteres storedyr, dyregrupper og naturmiljø.

Dagslys



De fleste laboratorier skal ha godt dagslys når det trenges og også mulighet for blending. Detarbeides for eksempel mye med farger i ulike sammenhenger, noe som krever godt dagslys.

Bruk av kjemikalierI laboratoriearealene benyttes det mange ulike kjemikalier, flere svært helseskadeligeog kreftfremkallende. Virksomheten fordrer ofte arbeidsoppgaver hvor kjemikalier ogkonserveringsmidler skal fordampe sammenhengende over lenger tid. I tillegg skal støv, sand,dårlig lukt mv ventileres bort fra arealene. Tilstrekkelig kapasiteten på ventilasjonsanlegg,spesialavtrekk og punktavsug er svært viktig, likeledes mulighet for justering av ventilasjon ogavtrekk.

Særskilt om: Laboratorier KulturvitenskapDe kulturvitenskapelige samlingene (Arkeologi, Nyere kulturhistorie, Polarsamling, Samisketnografi) har i stor grad samme typer materialer som grunnlag for sine samlinger, for eksempeltre, metall, glass, tekstil, lær, skinn osv. Selv om konservering og behandling av gjenstandene tildels er veldig forskjellig, er det likevel mange likhetstrekk. Dette gjør at det er naturlig å ha flerefelles rom hvor arbeidsoppgavene i større grad knytter seg til konservering av materialer fremfor tilgjenstander fra en spesifikk samling.

BehandlingsprosessMottak av alle typer kulturhistoriske gjenstander starter med dataregistrering, så følgerdesinfeksjon, sortering, vasking og rensing, vasking, sortering og rensing etter behov. Gjennomdesinfeksjon, eller insektsanering, blir gjenstandene kuldebehandlet for å sikre at insekter, eggog larver er eliminert fra gjenstandene og ikke bringes inn i øvrige deler av magasinbygget. Imottaksprosessen katalogiseres også gjenstanden, enten foreløpig eller avsluttende. Katalogiseringomfatter full registrering av gjenstanden med benevning og beskrivelse, angiving av funnsted ogannen kontekstinformasjon.Konserveringsprosessen er neste trinn. For noen typer gjenstander kan den være svært omfattende.Avhengig av materiale og tilstanden på de innkomne gjenstander, anvendes ulike behandlings-,undersøkelses- og konserveringsmetoder. Dette kan være mekanisk og kjemisk rensing,røntgenfotografering, frysetørring, oppstøtting, overflatebehandling og restaurering.Alle nyinnkomne gjenstander fra Nyere kulturhistorie og Samisk-etnografiske samlinger blir itillegg fotografert og bildene overført til databaser/museets hjemmesider. Bare en liten del av denarkeologiske gjenstandstilvekst blir systematisk fotografert.Til slutt i konserveringsprosessen påføres gjenstandene sine endelige museumsnumre og pakkes ispesialtilpassete esker og plasseres på hyller i klimatiserte magasiner og kjølerom. Gjenstander somskal stilles ut eller lånes ut, får tilpasset konserveringsbehandling i henhold til gitte utstillingsvilkår.Gjenstander som fordrer større konserveringsmessige inngrep kan gå frem og tilbake i lenger tidmellom ulike typer behandling på spesialrom og midlertidige magasin.Polarmuseets konserveringsbehov er innarbeidet i areal for Kulturvitenskap - laboratorier.

Alle laboratorier for kulturvitenskap må ligge sammen. Det foretrekkes at lab. til de forskjelligefagområder følger magasiner til de ulike fagområder.

Særskilt om: Laboratorier NaturvitenskapMaterialvariasjonen for Seksjon for naturvitenskap med de tre fagområder (Botanikk, Geologi,Zoologi) er stor. Det er ikke hensiktsmessig å ha felles bruk av rom/aktiviteter. Behandling ogkonservering av dyr, fugler, fisk etc. passer dårlig sammen med fremstilling av herbarieark ogmineralbehandling. Rominndelingen for de naturvitenskapelige samlingene oppdeles i relasjon tilde ulike samlingers spesifikke behov.



DNA-laboratorium - ren soneEnheten DNA-laboratorium, som består av to laboratorier og et fryseboksrom, skal etableressom ren sone innenfor laboratoriearealene. I dette laboratorieområde er det strenge krav til renhetog rommene må være mest mulig sterile. Det må derfor etableres eget inngangsrom/gang tillaboratoriet hvor omkledning og skoskifte kan foregå.

BehandlingsprosessFelles for de naturvitenskaplige samlingene er at alle objektene i mottaksprosessen artsbestemmes,navnsettes og dataregistreres med funnsted, funndato og annen relevant informasjon. Zoologiskmateriale som fugler og pattedyr fryses ned for desinfisering/fjerning av blant annet av parasittersom lus, lopper, midd og flått. Paleontologiske objekter kan renses i denne fasen. Katalogiseringenkan være foreløpig eller avsluttende. Konserveringsprosessen for naturvitenskapelig materiale ersvært ulik og avhengig av materialtype samt formålet med konserveringen.

Særskilt om: Undergruppe ZoologiFunksjonene i undergruppe Zoologi må ligge samlet. Noen typer zoologiske objekter leggesumiddelbart på sprit og plasseres direkte i våtmagasin. Det kan for eksempel gjelde for mindrepattedyr. På samme vis kan insekter bli spent opp og plassert direkte i tørrmagasin. Disse objekteneer nå klar til forskningsbruk og til referansesamlingen. Mer omfattende zoologisk konserveringinnbefatter biometrisk oppmåling, kjønnsbestemmelse, rensing og preparering av skinn og skjellet.Zoologiske objekter til utstillingsbruk prepareres og monteres individuelt i forhold til uttrykket iutstillingen.

Særskilt om: Undergruppe BotanikkFunksjonene i undergruppe Botanikk må ligge samlet, med noen forbehold vedr. DNA-rom.Botanisk konservering omfatter blant annet sortering av objektene (kollektene), fremstilling avherbarieark, montering av kollekter, etikettering og sikring. Til sikring hører emballering av deferdig produserte kollektene samt insektsanering. Det siste innebærer kuldebehandling ved caminus 40 grader C før materialet plasseres på magasin.

Særskilt om: Undergruppe GeologiFunskjonene i undergruppe Geologi plasseres mest hensiktmessig sammen med geologisk magasin.Geologisk konservering består blant annet av rensing av prøver, mekanisk og kjemisk behandling,fremstilling av mikroskopiske preparater og pakking for magasinering.

Særskilt om: FotoatelierFunksjonene tilknyttet Fotoatelier plasseres samlet som gruppe.

Særskilt om: BiromFordeling av programmerte birom vil være løsningsavhengig. Birom for Gjenstandsbehandlingskal også dekke Magasiner. Arealer avsatt til klimasluser/personalsluser må vurderes i henhold tilformålstjenelige løsninger.

1.3.3 Areal for ansatteDet skal tilrettelegges for fleksible løsninger i kontorarealene. Det skal planlegges for generellerom innenfor normerte arealrammer. Arbeidstilsynets minimumskrav til areal for fastearbeidsplasser må oppfylles, samtidig som statlig arealnorm for maks. areal pr. kontorarbeidsplassikke skal overskrides. Det må avsettes tilstrekkelige møterom, stillerom, sosiale soner, kopirom mv.innenfor kontorarealene.



Følgende skal vektlegges:

• Rommene må ha egnet form (ikke lange, smale).• Det må tilrettelegges for hensetting av utesko og oppheng av vått yttertøy.• Installasjoner tilpasses møblering for høyre- og venstrehendte og fortetting av bruk.• Nettuttak og stikkontakter plasseres så skjøteledninger unngås.• Renhold og sikkerhet.• Maks utnyttelse av veggplass. Skillevegger forsterkes for vegghengte hyller med bøker/

tung last. Obs ikke dør i hjørne.• For glass i vegg mot trafikkareal må motstridende hensyn (gjennomlys vs innsyn)

avveies.• Kontor og pauserom lokaliseres nært laboratorier og verksteder, men ikke inne i eller

med direkte forbindelse. Dette av hensyn til inneklima for ansatte iflg. sentral HMS-tjeneste.

• Det bør være kaffestasjon i tilknytning til kontorarbeidsplasser.

1.3.4 Utstillingsareal- Publikum, formidling og undervisningUtstillings-, publikums-, formidlings- og undervisningsarealer er en vesentlig del av bygningenspublikumsrettede virksomhet.Det skal legges vekt på følgende:

• Fleksibilitet og generelle løsninger.• Universitetsmuseene har en særlig forpliktelse i sin formidling. Museene skal drive

forskningsformidling og det innebærer å formidle perspektiver, metoder, resultater fra ogvirkning av forskning. Begrepene “å se” og “å ha innsyn" skal stå sentrale i konseptet forutstilling og formidling.

• Samlingene skal være del av formidlingskonseptet. Utformingen av museumsbyggets ogdens utstillings- og formidlingsarealene tilrettelegges for en relasjonelt og dialogisk formav formidling av forskning, som gir nye muligheter for hvordan publikum kan se og fåinnsyn i samlingene, og den tilknyttede forskningen om samlingene.

• Det skal tilrettelegges for å synliggjøre metodene for bevaring av samlingene; forgjenstands- og objektkonservering. Både magasin og laboratorier bør kunne åpnesopp for innsyn for publikum for å gi innsikt i ekspertkunnskapen denne virksomheteninnebærer. Med dette skal det skapes nye sammenhenger mellom museet og publikumder publikum i større grad kan nytte egen handlekraft i forhold til det å se og få innsyn imuseets arbeid.

• Utstillingsarealene vil inneholde basis og temporære utstillinger. Magasinformidlingenkan knyttes opp til utstillingsplan, det samme gjelder laboratoriumsarbeid. Ved pågåendeutgravinger i regionen og ferske forskningsprosjekter skal magasin og laboratorierfungere som levende formidlingsarenaer. I tillegg er studiesamlinger del av magasinene.

• Aktiv bruk av kaféareal er også viktig for møtene mellom publikum ogforskningsformidling; i funksjon både som intern møteplass og lunsjsted og somåpen møteplass for publikum til arrangementsvirksomhet; vitenkafé, som lærestedfor studenter og foredragsvirksomhet. Auditorium og kafé kan tenkes inn i romsligbruksmessig samspill.

• Undervisning knyttet til skoletjenesten for barn arrangeres både innendørs og utendørs.Det skal i samarbeid med bruker vurderes tilrettelegging for undervisning/utstilling/formidling utendørs. Tilrettelegging for historiefortelling i uterommene kan være med påå gi en variert formidlingsform. Uterom som en aktiv del av museets formidling skal væreattraktivt og lett tilgjengelig for publikum, med særlig vekt på bruk for barn og unge. Seogså kapt. 7.7 Utendørs.



• Utstillingsarealene bør ligge i nærheten av inngangsnivå og de nærmeste etasjer avhensyn til evakuering av publikum. Utstillingsarealene skal være så tett forbundet sommulig.

1.3.5 Drifts- og støttearealerSentrale driftsfunksjoner skal legges samlet, med god adkomst til varemottaket og tilvertikalforbindelser i bygningen.Se ellers rom- og funksjonsoversikt.

1.4 Funksjonskrav til enkeltrom

Funksjonskrav til enkeltrom er beskrevet i rom- og funksjonsoversikt. Skal overføres til dRofusRomfunksjonsmodul (RFP-skjema).

1.5 Funksjonskrav til uteområdet

Utomhusanlegget skal opparbeides parkmessig og inkludere en visningshage for arktiske vekster.Opparbeidelsen må bidra til å knytte mueeumsbygget og parken til sjøen. Det skal etableresen forplass ved hovedinngangen til muséet. Adkomstsone må tilrettelegges for bussoppstillingsom kan betjene muséets publikumsbesøk. og et parkeringsareal som kan betjene museetspublikumsbesøk.

Service-adkomst må tilrettelegges med snuplass for lastebiler, eventuelt ved sambruk medtilstøtende eiendommer.

Underjordisk parkeringsanlegg skal etableres av andre og tilpasses terrenget. Sykkelparkering skallokaliseres hensiktsmessig og trafikksikkert i forhold til adkomst til området.

Forøvrig skal det legges vekt på følgende:• Tilpasning til omkringliggende areal og bebyggelse• God og funksjonell adkomst for gående og kjørende.• Funksjonelle og gode overganger inne/ute.Kfr. kap.7 "Utendørs".

1.6 Arkitektonisk utforming

1.6.0 GenereltNytt bygg for TMU skal skaffe til veie nye funksjonelle, gode tekniske arealer for museet (ref.effektmål for byggeprosjektet).

Tomt for nytt bygg ligger i sørlige del av Tromsø sentrum, som gir ulighet for synergier medomliggende kultur- og forvaltningsorganisasjoner, blant annet Polaria, MS Polstjerna, Tromsøkunstforening (opprinnelig Tromsø Museum), Kunstakakademiet, Framsenteret med bl.a.Polarinstituttet, Hålogaland teater, Tromsø fylkeskommune og Sametingets avdeling. Byggetskal bidra positiv til videreutvikling av Tromsø sentrum og sjøsiden. Det skal bidra til et mestmulig helhetlig anlegg som ivaretar gode visuelle og funksjonelle kvaliteter, gode adkomstforhold,fjernvirkning samt integrasjon av museets utstillingslokaler i anlegget.

God sammenknytning av funksjonene og interne forbindelser skal gis høy prioritet.



Det skal legges vekt på helhetlig og funksjonell detaljering som ivaretar varighet og bestandighetknyttet til valg av materialer og løsninger.

Valgte materialer og løsninger skal være enkle, rasjonelle og sikre å vedlikeholde.

I tillegg til klimavennlig arkitektur skal byggeprosjektet vektlegge god arkitektonisk kvalitet hvorbåde funksjonelle, tekniske og formale aspekter er ivaretatt. Tilpasningsdyktige løsninger somivaretar generalitet og fleksibilitet skal etterstrebes.Alle forhold knyttet til klima og miljø skal vektlegges særskilt i utviklingsprosessen og gjennomselve utformingen av bygget. Det vises også til krav stilt i MOP.

Prosjektet, spesielt bygningens form, materialbruk og detaljering skal utformes med tankepå resiliens mot dagens klimabelastninger og framtidige klimaendringer. Dette gjelder bla.belastninger fra havnivåstigning, stormflo og andre belastninger fra et klima i endring.

1.6.1 UteområdeDet skal legges vekt på følgende:• God overgang mellom inne og ute,• Miljøvennlige og bærekraftige løsninger med hensyn til materialbruk, overvannshåndtering,klimapåvirkning og levetid.• Utomhusanlegget skal bestå av parkmessig opparbeidelse og en visningshage for arktiske vekster• Utomhusanlegg skal tilføre området visuelle kvaliteter.• God integrering med eksisterende gatenett og bebyggelse.• Gode, intuitive forbindelser mellom nytt bygg, tilliggende funksjoner og byen• Hierarkisk utforming av innganger og inngangspartier som gir et tydelig skille mellomhovedatkomst, varelevering, service- og biinnganger.

Kfr. kap.7 "Utendørs".

1.6.2 BygningStatsbygg vil legge stor vekt på at prosjektet får god arkitektonisk kvalitet, med utgangspunkt ivurderingene og retningslinjene nedenfor.Det skal legges vekt på følgende:• Forholdet til nabobygninger og omgivelser (proporsjoner, størrelser, skala, karakter)• Bygningens fjernvirkning• Påvirkningen på områdets kvalitet, tilpasning og respekt for eksisterende bebyggelse• Plassering i terrenget• Bygningens orientering• Proporsjoner og god arkitektonisk komposisjon• Detaljering, materialvalg, farger• Forstyrrende elementer, som oppbygg på tak og lignende bør unngås• Bestandighet, holdbare materialer som eldes med verdighet• Generalitet og fleksibilitet• Sikkerhet (se eget punkt)• Universell utforming (se eget punkt)• En utforming som tar sikte på å gi lavt varmetap, lavt kjølebehov, lav energibruk og høy resiliensmot framtidige klimaendringer,

Rom med krav om høy relativ fuktighet bør ikke ligge mot yttervegg pga. kondensfare.



Bygningsutformingen skal også legge til rette for magasinering/eksponering av et blåhvalskjelett(innkjøpt i 1886), som for tiden er utlånt til Shimonoseki Marine Science Museum (Kaikyokan) iJapan. Hvalskjelettet er 24 m langt og maksimalt 3 m bredt. Det kan monteres i bue, men må hengehøyt slik at det ikke er mulig for personer å nå opp til skjelettet.

Særskilt om: interiørDet skal legges vekt på følgende:

• Proporsjoner, overflater, farger• Utsikt fra vinduer• Helhetlig og funksjonell detaljering• Generalitet og fleksibilitet• Arealeffektivitet• God estetisk kvalitet.• Magasininnredningen bør designes slik at gjenstandene kan monteres/eksponeres for

type "magasinutstilling". Utvalgt materiale fra både de kultur- og naturvitenskapeligesamlinger kan utstilles på denne måten.

• Planløsningen skal være klar og logisk slik at orientering og veifinning i anlegget blirenkel. I soner av bygget hvor aktivitet og virksomhet kan medføre stor slitasje skalmaterialbruk vurderes i henhold til dette.

• Det skal prosjekteres med tanke på gjenstandenes bevaring i forhold til UV/lux lys,dagslys og kunstlys, klima, reduksjon av støvdannelse.

1.7 Kulturminnevern

Det er ingen kjente kulturminnemessige forutsetninger og føringer for tomten. Det er ingenkjente registrerte kulturminner på eller i umiddelbar nærhet av tomten, ref. Riksantikvarensoffisielle kulturminnedatabase Askeladden. Det vises til temakart for siktlinjer fra Muséparken ikommunedelplan.



Utsnitt kulturminnedatabase Askeladden

1.8 Universell utforming

Prosjektet skal gis universell utforming. Kravet om universell utforming gjelder for bygningog opparbeidete uteområder. I tillegg til krav til uu i Diskriminerings- og tilgjengelighetslovenog Plan og bygningsloven med tilhørende forskrift (TEK), skal NS 11001 Universell utformingav byggverk og NS 11005 Universell utforming av opparbeidete uteområder skal legges tilgrunn. God koordinering mellom byggeprosjekt, brukerutstyrsprosjekt og planlagt bruk er et avsuksesskriteriene for måloppnåelse av universell utforming. Eventuelle avvik fra NS 11001 skalforelegges Statsbygg for godkjennelse.

UU-ambisjonene som særskilt skal vektlegges for dette prosjektet er:

• Isfri adkomst fra HC-parkering til hovedinnganger.• Alle brukere skal kunne benytte hovedløsningene. Spesialløsninger for enkelte grupper

skal unngås.• Bygning plasseres og landskap opparbeides/utnyttes på en slik måte at det gir likt

trafikkmønster for alle brukere.• Planløsning skal være enkel og logisk slik at det er lagt til rette for enkel orientering og

veifinning.• Materialvalg, fargepalett og forhold knyttet til akustikk og belysning utformes og

kvalitetssikres opp mot kravene til universell utforming.• Heiser og trapper skal anlegges som korresponderende og likeverdige alternativer.•

1.9 Sikkerhet inkl. brann

1.9.0 Generelt



Sikkerhet er et tverrfaglig tema og det skal ivaretas med både fysiske og elektroniske tiltak. For åsikre museumsgjenstandene på en forsvarlig måte er det viktig å ivareta adgangskontroll, brann- oginnbruddsikring. Dette medfører soneinndeling med solide skiller mellom sonene.

1.9.1 Beskyttelse mot utilsiktede uønskede hendelser ("safety")Brannsikkerheten i bygget prioriteres høyt og ivaretas på en rasjonell og hensiktsmessig måte.

Seksjonering, rømning, branntetting, slukkeanlegg, brannventilasjon og alarmering behandles underrespektive fagkapitler.

For å begrense brannrisiko i magasiner og andre områder hvor det skal oppbevares sårbartmateriale, plasseres disse ikke i nærheten av tekniske rom. Som forebyggende brannsikringstiltakvurderes inertluftanlegg (luft med lavt oksygennivå) i magasiner. Dette krever spesielle tiltak mht.luftbehandling, overvåking og tette rom.

I magasinene oppbevares verdifulle gjenstander, og brannsoneinndeling og rømningsforhold skallegges opp slik at rømning avgrenses og går via kontrollerte brannsone(r), så brannsikring ikke gårpå bekostning av tyverisikring.

1.9.2 Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger ("security")Det skal være skall- og sonesikring ved alle ytterdører og etasjedører. PG må foreslå ytterligeresoneinndeling og omfang av dører med adgangskontroll ut ifra prosjektets sikringsfilosofi.Det etableres en basisbeskyttelse hvor bygningen skal sikres mot uønsket inntrenging fra personersom benytter enkle innbruddsmetoder og enkle verktøy. Basisbeskyttelsen skal omfatte bygningensskall inntil 4 m over bakkeplan. Dersom bygningen har halvtak, karnapper eller lignende somkan nås fra bakkeplan, heves øvre grense for skallsikringen til 4 m over disse konstruksjonene. Isoneskiller skal det etableres en fysisk barriere for passering av soneskillet, og det skal detekteresnår soneskillet passeres.

1.10 Miljø

Det er en overordnet ambisjon at prosjektet skal gjennomføres med stor vekt på energiriktigeløsninger. Prosjektering på nesten-nullenerginivå for nybygg legges til grunn for prosjektet.Dette vil kreve grundig prosjektering, samt organisering og plassering av ulike rom/funksjoner ibygningen for å oppnå et godt resultat med hensyn til energibruk.

Bygningskroppen skal utformes slik at netto energibehov til oppvarming, infiltrasjon og kjøling blirlavest mulig.

Det skal tilstrebes å bruke materialer som medfører minst mulig miljøbelastning i forhold helse,miljø- og klimapåvirkning i forbindelse med fremstilling og som belaster miljøet minst mulig bådei driftsperioden og ved avhending. Bygget skal monteres med henblikk på senere gjenbruk ogresirkulering av materialene.

Statsbygg gjennomfører klimagassberegning og livssykluskostnadsberegning (LCC) iprogramfasen. Klimagassberegningen og LCC-beregningen skal legges til grunn for PG sitt viderearbeid.

Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektet iht. NS 3466.Miljøoppfølgingsplanen er del av byggeprogrammet og angir prosjektets miljømål og -krav. MOP



skal også benyttes som oppfølgings- og rapporteringsverktøy for måloppnåelse gjennom heleprosjektperioden. Oppfølging av miljømål skal implementeres i øvrig miljøstyring for prosjektet.

MOP skal være fast tema på prosjekterings- og byggemøter, og rapporteres til Statsbygg minimumen gang pr. måned.

MOP angir hvilken dokumentasjon som kreves for hvert miljømål. Dokumentasjonen skalfremskaffes/utarbeides og leveres iht. avtalte frister.

PG skal ha et bevisst forhold til prosjektets miljømål og til en hver tid sørge for at disse blirivaretatt.

1.11 Forvaltning, drift og vedlikehold

1.11.0 Generelt

Bygningen, tekniske installasjoner og utendørsanlegg skal tilrettelegges for optimal drift, eteffektivt vedlikehold, og enkelt renhold. Hensyn til FDVU og miljø skal ivaretas i alle prosjektetsfaser.

For utvendige fasader, glasstak og rom med stor takhøyde, skal det tilrettelegges og eventueltetableres tiltak/installasjoner for å sikre at drifts- og vedlikeholdsoppgaver og renhold kan utførespå en sikker og enkel måte.

Det må etableres god og sikker tilgjengelighet til tekniske installasjoner på tak.

Overflater skal ha en utforming som gjør at støv ikke samler seg, og en overflatebehandling som erlett å rengjøre og ikke avgir støv.

1.11.1 Tekniske rom

Tekniske rom for VVS, EL og IKT skal være lett tilgjengelige, dvs plassert inne i bygningeneller ha adkomst fra innvendige arealer. Det skal tas hensyn til ut- og inntransport av utstyr. Drift,vedlikehold og renhold skal kunne utføres på en sikker og enkel måte.

Volum og areal som er avsatt til tekniske rom og annet teknisk utstyr, rør og kanaler i sjakter,over himlinger mv. skal være stort nok til at vedlikehold, reparasjoner, utskiftninger, målinger ogrenhold skal kunne utføres på en enkel måte.

1.11.2 Renholdsrom

Nødvendige arealer for renholdssentral, bøttekott mm må plasseres hensiktsmessig. Det skal iutgangspunkt være minimum ett bøttekott per etasje.

1.11.3 Merkesystem og merkingStatsbyggs TFM skal benyttes som merkesystem. Merkesystem og merking skal utføres iht.veiledningene "PA 0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM)" og "PA 0803 ID-nummerering, fysiskmerking og skiltenes utforming". Struktur og løpenummer på merkesystemet må avklares medStatsbygg.

Sprinklerventiler og annet relevant utstyr skal merkes iht. NS-EN 12845.

Brannskap skal merkes med godkjente plogskilt på vegg i tillegg til merking på selve skapet.

1.12 Bygg- og brukerutstyr



Utstyr deles inn i tre kategorier. Budsjettfordeling av utstyrstyper er dokumentert i vedlagteskjema 03-40-M "Bygg brukerutstyr". PG skal beskrive utstyrstyper iht. kolonne 1 "Byggutstyr"samt tilrettelegge for og medta fremføringer iht. kolonne 2 "Brukerutstyr byggpåvirkelig/teknisktilknytning".

Omfang av og krav til byggutstyr og byggpåvirkende brukerutstyr står oppført i de enkeltefagkapitlene i byggeprogrammet, og/eller på RFP-nivå.

1.13 Andre forhold

Bygningen og parkanlegget må tilordne seg underjordisk parkeringsanlegg omtalt i kap. 0.3.1. Detmå antas at parkeringsanleggets aksemodul gir føringer for lastnedføring fra deler av overliggendebygning.

1.14 Vedleggsliste

Siste versjon av listede veiledninger skal følges for alle relevante systemer. Ved motstrid, gjelderUFS over PA.

UFS 102: Krav til strukturert spredenettUFS 103: Krav til utforming av IKT-romUFS 104: Krav til brannsikring av IKT-romUFS 107: Krav til Strømforsyning av IKT-romUFS 108: Krav til ventilasjon og kjøling av IKT-romUFS 121: Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT og AV-infrastrukturUFS 116: Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møteromUFS 122: Anbefalt IKT-sikkerhetsarkitekturPA 0802 - Tverrfaglig merkesystem (TFM)PA 0803 - ID-nummerering, fysisk merking og skiltenes utformingPA 0603 - 2D DAK-tegningerPA 5202 - Teknisk spredenettPA 5601 - Byggautomatiseringssystem (BAS), oppdateres i 2018PA 5551 - Rom-akustikk og elektroakustiske anlegg



2 BYGNING

2.0 Generelt

2.0.1 GenereltDet vises til kap. 1 Overordnete krav og føringer, tverrfaglige tema og kap. 0.2.0. Relevantebyggdetaljblader i Byggforskserien skal følges.

2.0.2 Utforming og materialvalgGenerelt skal konstruksjons- og materialvalg baseres på anerkjente og velprøvde løsninger ogutførelser.

En overordnet målsetting er at bygningen skal prosjekteres med nøkterne og tekniskøkonomiske løsninger. Ved valg av løsninger skal både investeringskostnader og drifts- ogvedlikeholdskostnader vurderes (årskostnader / LCC). Det vises også til kap. 1.6 Arktektoniskutforming og 1.10 Miljø

Materialer som kan gi skadelig påvirkning på museumsgjenstandene må unngås.

Magasiner vurderes utført som “rom i rom”. (Ref. magasiner på Økern, Kulturhistorisk Museum,Universitetet i Oslo).

Sikkerhetskrav står i pkt. 1.9 og pkt. 5.4.

Noen rom inneholder spesielle fasiliteter/utstyr som medfører spesielle krav:

• Skjermingstiltak i forbindelse med røntgenrom• Vibrasjonstiltak for vibrasjonsømfintlig utstyr• Fundamentering til fjell for seismisk målstasjon• Rom med krav til temperaturstabilitet• Rom med krav til renhet• Kjøl-/fryserom• Rom med stor takhøyde og krav til fleksibilitet

FuktsikringMagasiner og arealer hvor gjenstander stilles ut, må være sikret mot flom, springflo og vannskadergenerelt, ha riktige og stabile temperaturforhold og stabilt fuktighetsnivå. Vannførende rør skalsom prinsipp ikke føres gjennom slike rom, men dersom dette kan bli aktuelt må det treffes ekstrasikkerhetstiltak mot utilsiktet vannutstrømning.

LufttetthetI arealer med spesielle klimakrav, relativ luftfuktighet og temperatur, og i arealer medgasslukkeanlegg eller inert luft må tetthet til omkringliggende rom hensyntas.

2.0.3 Toleranser



Normalkrav iht. NS 3420 skal anvendes. Ved behov tilpasses kravene for å ivareta bestemtefunksjoner.

2.0.4 BelastningerAktuelle laster skal vurderes og fastsettes ut fra forventede virkelige laster, relevante Eurokoder,samt nedenfor angitte krav.Arealer for transport, oppbevaring og utstilling av museumsgjenstander må dimensjoneres fortilstrekkelig tungt utstyr og tunge gjenstander. Gulv må dimensjoneres for aktuelle punktlaster.Laststørrelser avklares sammen med bruker og Statsbygg senere i prosjektet.Oppheng av tunge gjenstander på vegg og i tak må avklares sammen med Statsbygg og bruker. Ienkelte magasiner må det påregnes at det skal installeres rullearkiver.

2.0.5 RivearbeiderEksisterende bygg på tomta skal miljøsaneres og rives. Forutsettes ivaretatt av selger før byggestartfor muséet.

2.0.6 OmbyggingIkke aktuelt

2.1 Grunn og fundamenter

2.1.0 GenereltGeoteknisk prosjektering skal baseres på NS-EN1997-1:2004 (Eurocode 7, del 1 og 2) og valgav geoteknisk prosjekteringsklasse skal foreslås av PG med begrunnelse. PG skal vurdere omjordskjelv er dimensjonerende. Prosjektering skal baseres på Eurocode 8. Det skal utarbeidesgeoteknisk prosjekteringsrapport med beskrivelse av alle hovedarbeider og forutsetninger.

GrunnforholdDet er ikke utført grunnundersøkelser på tomta i denne fasen. Tidligere utførte undersøkelser i nærområdet indikerer fjelldybder opptil ca. 6 -7 meter. Løsmassene antas å bestå av fyllmasser avvarierende kvalitet samt noe marine sedimenter og morene. Fyllmassene på land består av for enstor del usorterte avfallsmasser og tidligere fyllmasser.Det skal utføres geotekniske undersøkelser for å kartlegge grunnforholdene på tomta. RIGskal vurdere omfanget for slike undersøkelser og lager tilbudsgrunnlag for dette. Geotekniskegrunnundersøkelser skal utføres i starten av skisseprosjektfasen.

Forurensning i grunnenI forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet for Mack kvartalet ble det utførtmiljøundersøkelser for å utrede forurensning i grunnen. Resultater fra disse undersøkelseneer beskrevet i en rapport « Grunnforurensning - Mack kvartalet Tromsø», Norconsult (2011).Området som ble undersøkt var et begrenset området, kun søndre del av området. Det var ikkemulig å ta prøver av hele arealet pga driften ved Mack Bryggeri. Det bør gjøres supplerendemiljøundersøkelser når man har full adgang til hele området.På eiendommen hvor Mack-bryggeri har holdt til har det i søndre del vært en tidligere fylling.Området er opparbeidet for mer enn 40 år siden ved oppfylling i en flat strandsone. Utenfor fyllingaer sjøbunnen tilnærmet flat på kote minus 2 til minus 4 helt ut til ca. 200 m utenfor eksisterendefyllingskant. Fyllmassene på land består for en stor del usorterte avfallsmasser og tilfeldigefyllmasser. Resultater fra miljøtekniske grunnundersøkelser viser massene i tilstandsklasse 3.Det kan forekomme skadelige avgasser fra grunnen som må ivaretas i forbindelse med videreprosjektering mtp nødvendige tiltak i grunnen.



Det skal utføres supplerende miljøundersøkelser for å kartlegge grunnforurensning på restenav tomta. Miljøundersøkelser skal utføres i skisseprosjektfasen og RIGmiljø skal utarbeidetilbudsgrunnlag for dette. Forurensning i grunnen håndteres i hht forurensningsforskriftens kap.2(www.miljodirektoratet.no).

Kartlegging av naboforholdPG må gjøre seg kjent med alle forholdene som er viktig å ta hensyn til i forbindelse medprosjekteringen for å unngå skader. PG skal innhente opplysninger (tegninger, beskrivelse) ombygningskonstruksjoner (f.eks. kabelkanaler, rørledninger, mastefundamenter, kulverter, bygninger,tunneler mm) i nabolaget som kan påvirkes av eller setter begrensninger for byggearbeidene. PGskal foreta en vurdering av skaderisiko knyttet til disse konstruksjonene. Vurderingen skal dannegrunnlag for tilpasninger av løsninger i prosjektet.

PG skal gjøre en vurdering av hvilke nabokonstruksjoner som Statsbygg må dokumenteretilstanden til. PG skal lage et program for naborregistrering og tilbudsunderlag for dette(bygningsbesiktigelse). Her inngår dokumentasjon av før-tilstanden.Dette omfatter normalt fotodokumentasjon, setningsmålinger, poretrykksmålinger, støy ogrystelsesmålinger osv.

2.1.1 Klargjøring av tomtGrunnarbeidene vil hovedsakelig bestå av fjerning av rene / forurensede masser og evt.konstruksjoner i grunnen og sikring av byggegrop. Videre vil arbeidene bestå av fundamentering avbygninger og konstruksjoner, samt opparbeiding av areal for kjøreveier, parkering, grøntareal etc.Overvannshåndtering for området må ivaretas.

Underjordisk parkeringsanlegg på deler av tomta (kfr. kap. 1.13) forutsettes etablert av andre førbyggestart.

2.1.2 ByggegropDybden av byggegrop vil være avhengig av løsningsforslaget og evt. antall underetasjer. Behovfor og omfanget av støttekonstruksjoner og eventuelle grunnforsterkning vil være avhengigav konkurranseutkastene/løsningene. PG skal beskrive de fysiske inngrep slik at alle forholdav betydning framkommer, f.eks. avlastning av terreng, utgraving, drenering og håndtering avgrunnvannet, behov for midlertidig sikring av nabokonstruksjoner, omlegging av vannledninger/kabler, spesielle forhold knyttet til deformasjoner eller følsomme naboer, oppfyllinger, eventuellestøttekonstruksjoner, grunnforsterkning. RIG skal bistå med prosjektering av utendørsarbeidene,som veier, plasser, fordrøyningsanlegg, terrengarronderinger, støttemurer.

PG skal kontrollere alle inngrep som planlegges med tanke på lokal og global stabilitet. Detteinnebærer at alle utgravinger, fyllinger og naturlige skråninger, inklusiv bunnoppressing, skalkontrolleres og sikkerheten dokumenteres.

Det henvises til kap. 1.13 Andre forhold vedrørende underjordisk parkeringsanlegg.

2.1.5 PelefundamenteringBygget antas fundamentert direkte på berg eller med pilarer/peler til berg avhengig av fjelldybder.



PG skal vurdere alternative fundamenteringsløsninger og redegjøre for og tegne den valgtefundamenteringen. Fundamenteringen skal dimensjoneres i detalj med dimensjoner/geometri/kapasiteter. Alle alternativene skal beregnes tilstrekkelig til at konklusjonen underbygges.

2.2 Bæresystem

2.2.0 GenereltPlassering av søyler og andre bærende elementer må sees i sammenheng med fasadeoppbygging ogønsket om størst mulig fleksibilitet for innredning, møblering og lignende. Kommunikasjonsveier/linjer bør være fri for søyler. Det skal anvendes en konstruksjonsmodul som er teknisk ogøkonomisk rasjonell. Det må påregnes koordinering med underliggende parkeringsanlegg; kfr. kap1.13.

2.3 Yttervegg

2.3.0 GenereltFor bevaring av museumsgjenstandene stille det strenge krav til ytterveggene. Ytterveggene skal hafølgende egenskaper:

• stabilisere inneklima med tanke på temperatur og fuktighet• kunne motstå innbrudd. Dette må vurderes i sammenheng med sikkerhetssonene til

rommene innenfor.• utforming og plassering av vinduer skal tilfredsstille høye krav til sikkerhet. Se kap 1.5

"Sikkerhet".• yttervegger under flomvannstand skal utføres i vanntett konstruksjon• solide løsninger som gir driftssikkerhet og lave energikostnader.

Tetthetsmåling

Hele bygningen skal måles. Det skal måles lufttetthet i to omganger, første gang normalt ved "tettbygg"- fase. Andre gang ved ferdig bygg. Dersom det gjøres ekstra tettetiltak underveis i målefasenfor å oppnå et forventet mål/krav skal tiltakene dokumenteres. Omfang av tetthetsmålingerbeskrives av PG.

2.3.1 FasaderFasader må kunne motstå innbrudd, og må ses i sammenheng med sikkerhetssonen til rommeneinnenfor.

2.3.3 GlassfasaderGlassfasader skal tilfredsstille kravene til tetthetsklasse 4 etter NS-EN 12207. Det skal benyttes etglassfasadesystem som har tilstrekkelig dreneringskapasitet i profilene tilpasset slagregnmengdenpå stedet.

Utvendig fugetetting skal være beskyttet mot UV-stråler, med mindre det kan dokumenteres atbenyttet produkt er tilpasset bruken.

2.3.4 Vinduer, dører, porterVINDUERVinduer må kunne motstå innbrudd, og må ses i sammenheng med sikkerhetssonen til rommeneinnenfor.



Noen rom skal ikke ha dagslys, mens andre rom skal ha blendingsmulighet. Grad av blending,solrefleksjonsfaktor og fargetone skal vurderes i nær kontakt med TMU. Ifm. utstillingsobjekterskal UV-begrensende funksjonalitet vurderes.Åpningsbare vinduer må ikke komme i konflikt med utvendig solavskjerming. Tilkomst for renholdav vinduer, ut- og innvendig, samt betjeningsvennlighet på ev. luftevinduer, skal hensyntas vedprosjekteringen.Innvendige foringer og listverk skal være i robust og fuktbestandig materiale.

DØRER OG PORTERDører og porter skal ha automatisk åpning.Ytterdører skal normalt leveres med både “daglås” og “nattlås”. Se for øvrig sikkerhetskrav i pkt.1.5 og pkt. 5.4.Innvendige foringer og listverk skal være i robust og fuktbestandig materiale.Inngangsparti må kunne motstå innbrudd og må ses i sammenheng med sikkerhetssonen tilrommene innenfor. Inngangsparti skal være overbygget og universelt utformet.Inngangsparti skal utformes på en slik måte at tilsmussing både innvendig og utvendig reduseres.Port i varemottak skal ivareta sikkerhet som øvrige ytterdører.

Krav til inngangspartier:

• Inngangspartiet skal utformes slik at tilsmussing både innvendig og utvendigreduseres. Kfr. bla Byggdetalj 379.243 «Tilrettelegging for rasjonelt renhold», kap 43"Inngangsparti".

• Inngangsparti skal være overbygget.

Både dører og vinduer skal tilfredstille kravene til lufttetthet klasse 4 etter NS-EN 1026 / NS-EN12207, regntetthet klasse 9A etter NS-EN 1027 / NS-EN 12208 og motstand mot vindlast til klasseC3 etter NS-EN 12211 / NS-EN 12210.

2.3.5 Utvendig kledning og overflateYtterkledning skal bestå av materialer som er bestandige og lette å vedlikeholde. Prinsippet om 2trinns tetting gjelder, også for evt. glassfasader. Krav til sikring er spesifisert i pkt.1.5 Sikkerhet.

2.3.6 Innvendig overflateSamme krav som i kap 2.4.2 og 2.4.6.

2.3.7 SolavskjermingSolavskjermingsanleggene skal inngå som en integrert del av energi- og inneklimareguleringen, ogdet skal være mulig å overstyre lokalt.Behov for solavskjerming på alle 4 sider av bygningen skal vurderes. Solavskjermingen skalfortrinnsvis være utvendig og tilpasses belastninger den utsettes for (ising og vind).

2.3.8 Utstyr og kompletteringerDet skal legges opp til bruk av korrosjonsbestandige beslags- og festematerialer tilpasset kystklima.Byggdetaljer fra Byggforsk skal benyttes til utforming.

2.3.9 Andre deler av yttervegg



Felter i yttervegg skal tilrettelegges for inntransport av større gjenstander ved at de erdemonterbare/åpningsbare.

2.4 Innervegger

2.4.0 GenereltInnervegger må prosjekteres med tanke på stabilt inneklima hvor temperatur og fuktkrav kan væreforskjellig mellom rommene. I rom der det er inert-luft stilles det spesielt krav til tetthet.I en del rom, må veggene ha tilstrekkelig styrke til at hyller og til dels tunge gjenstander kan hengesopp. Det må sikres at oppheng på veggene kan foregå på en enkel måte ved å skru i veggene utenbruk av plugger. Det skal legges til rette for at bruker selv skal kunne sett opp og ta ned utstillinger.I utsatte områder, for eksempel i trafikkerte arealer, skal veggene være beskyttet ekstra mot støt ol.dersom ikke materialene har tilstrekkelig styrke i seg selv.Innervegger skal være robuste og ha løsninger som gir god driftssikkerhet.Materialvalg må ses i sammenheng med sikkerhetssone, miljø, brann og lydkrav.

2.4.2 Ikke-bærende innervegger

Krav til innervegger:

• Utsatte hjørner skal være beskyttet mot skader.

• Vegger/skjørt skal normalt føres helt opp til underkant dekke. Avslutninger mot dekkemå ta hensyn til nedbøyning (teleskopløsning).

• Kontorskillevegger skal enkelt kunne demonteres uten å gjøre inngrep i himling.

• Gulvlist skal være av robust materiale som er tilpasset gulvbelegget.

2.4.3 Systemvegger, glassfeltKrav som i kap. 2.4.2.For å ivareta skjerming skal normalt glassvegger folieres. Omfang og type foliering må avklaresmed bruker.

2.4.4 Vinduer, dører, foldeveggerDer hvor det skal transporteres museumsgjenstander vil det være behov for større dører med hensyntil bredde (2-fløyet dør med fri bredde 2,6m) og høyde. PG skal avklare med bruker og Statsbyggkrav til spesiell dørbredder eller dørhøyder. Nærmere om dørdimensjoner står i romprogrammetskrav til enkelte rom. Det vil også være behov for terskelfrie løsninger forutsatt at dette er forenligmed brann-, lyd-, sikkerhet-, og klimakrav. Antall dørvarianter skal begrenses, men ikke mindrebredde enn 9M. Der hvor det brukes terskler skal disse dimensjoneres for rullestolbruk.

Automatiske døråpnere skal benyttes der det skal foregå transport av gjenstander, varer, utstyreller der dørene skal betjenes av rullestolbrukere. Det skal være god manøvreringsplass foran dissedørene. Brannskilledører i korridorsoner kan evt. påkobles holdemagnet. UiT har utarbeidet et egetnotat med krav til adgangskontrollanlegg og dørmiljø som skal følges.

Krav til innvendige dører:

• Innvendige dører skal normalt være kompaktdører med overflate i høytrykkslaminat ogmed kantlist av hardved/aluminium med mindre andre krav (brann, akustikk, sikkerhetm.m) tilsier noe annet. PG vurderer.

• Foringer og listverk skal være i robust og fuktbestandigg materiale.



2.4.5 SkjørtSe kap. 2.4.2.

2.4.6 Kledning og overflate

Sparkling og overmaling av overflaten må være mulig. I vanlige kontorrom anses sparklet ogmalt platekledning for å være tilstrekkelig. I utsatte arealer, for eksempel lager, transportsoner,verksteder, korridor, ekspedisjon, undervisningsrom osv. benyttes robust platekledning.

I toaletter og dusjrom kles veggene normalt med keramiske fliser. Andre rom med fuktig miljø ellertøff rengjøring (høytrykksspyling), utføres med en individuell overflatebehandling som tåler debelastninger som opptrer. Materialer som medfører ordinære vedlikeholdskostnader aksepteres.

For rom med særskilte krav til renhet vil det bli fastsatt egne krav.

2.5 Dekker

2.5.0 GenereltMagasiner vurderes utført som “rom i rom”. (Ref. magasiner på Økern, Kulturhistorisk Museum,Universitetet i Oslo).Dekkene skal dimensjoneres mot rystelser i henhold til utstyrskrav. Dette må avklares med TMUog Statsbygg.I enkelte rom stilles det spesielle krav til gulvbelegg. Det skal ha stor slitestyrke,kjemikaliebestandig, og robusthet. Gulvbelegget må i mange rom i tillegg tåle stor punktlast og/eller bruk av jekketralle og truck..Gulvbelegg i inngangspartier skal være slitesterke og fuktbestandige.Gulvet i utstillingsrom bør være i materiale der en kan feste utstillingsmoduler.I rom med sluk skal det være jevnt fall til sluk. Overkant sluk skal være laveste punkt i rommet.Sluket skal ligge minimum 2,5 cm lavere enn golvet i døråpningen dersom ikke annet er avtalt medStatsbygg og bruker.I noen laboratorier er det bare nødvendig med en type “nødsluk”, og fall til slikt sluk kan eventueltdroppes etter avtale med UIT/TMU og Statsbygg.I toaletter og dusjrom benyttes normalt keramiske fliser. I våtrom legges våtromsnormen til grunn.PG skal avklare spesielle krav fra bruker vedr renhold og hygiene, kjemikaliebruk og lignende.I underordnede rom utføres gulvet som stålglattet påstøp/betong; impregnert eller malt medstøvbindende maling.

2.5.2 Gulv på grunn Gulv på grunn under flomvannstand utføres i vanntett konstruksjon.

Radon:Nødvendig tiltak for å ivareta fastsatte radonkrav skal vurderes og prosjekteres.

2.5.4 Gulvsystemer

2.5.6 og 2.5.7 Himlinger

Himlinger anvendes i den grad det er nødvendig for å imøtekomme akustiske krav og krav tilinteriør. Alle betongflater, også over himling, skal støvbindes/males.



I kjøkken og andre rom med hygienekrav, skal himlingen være hygienehimling.

Krav til systemhimlinger:

• Systemhimlinger skal være utført slik at mineralullfibre ikke fritt kan utløses tilomgivelsene.

• Himlingene skal være dimensjonert for tilleggslaster fra f.eks. armaturer ogventilasjonsdiffusorer o.l.

• Det skal medtas tilstrekkelige inspeksjonsmuligheter.

2.5.8 Utstyr og kompletteringerEnkelte rom skal ha traverskran, dimensjonert for moderate laster; kfr. kap. 6.2.6.

2.6 Yttertak

2.6.0 Generelt

Yttertak må vies spesiell omtanke da vannlekkasjer absolutt ikke kan aksepteres. Derfor skal taketeffektivt lede bort vannet. Det må vurderes 2 uavhengige vanntette sjikt slik at svikt i det ene ikkegir vannlekkasje.

Flate tak skal bygges som varme tak med innvendige nedløp. Flate tak skal ha jevnt, fortrinnsvis4-veis fall til sluk på min. 1:40. Ved planlegging av fall, må det tas hensyn til forventededeformasjoner i bæresystemet.Større tekniske installasjoner på eller over takflaten bør unngås. Eventuelle tekniske installasjonermå plasseres slik at de ikke hindrer avrenning av vann, og taket skal i de områder hvorinstallasjonene er tiltenkt plassert, utføres med trykkfast isolerende materiale som fundament.Takterrasser og gangsoner innebærer ekstra skaderisiko og skal ikke anlegges på taktekkingen utensærskilte tiltak. Alle funksjoner på tak som kan innebære risiko for vannskade bør unngås.Nødvendige installasjoner på takflaten legges på høydepunkter slik at takavvanningen foregåruhindret og slik at selve inntekkingen ligger åpen for inspeksjon og vedlikehold.Utenom ev. takterrasse og rene gangsoner bør taktekking ikke tildekkes av materialer ellerkonstruksjoner som vanskeliggjøre inspeksjon av membranen.

Andre krav til yttertak:

• Tak skal ha sikker og enkel adkomst fra innvendig trapp.

• Det skal være tilkomst og inspeksjonsmuligheter til alle sluk.

• Det må tilrettelegges for at vedlikehold på tak kan gjøres på en trygg og effektiv måte(etablering av fallsikringsanordninger).

• Dersom taksluk/nedløp går tett må vannet kunne ta en annen vei uten å gi fuktproblemer(nødoverløp e.l.).

2.6.3 Glasstak, overlys, taklukerRom for oppbevaring av museumsgjenstander bør ikke ha glasstak, overlys eller takvinduer avhensyn til fare for kondens, samt for påvirkning fra UV-stråling.Ev. glasstak skal ha drenerende profiler, og plassering av glasstak må vurderes i forhold tilavrenning av vann, ansamling av snø m.m.



2.6.5 Gesimser, takrenner og nedløpBeslag som skal skjøtes skal dobbeltfalses. Eventuell gesims skal utføres med minmum 300 mmoppbrett av taktekningen.

2.6.8 Utstyr og kompletteringerPermanente forankringspunkter for fallsikring skal etableres på alle takflater.

2.7 Fast inventar

2.7.0 Generelt

For budsjettfordeling av utstyrstyper vises til liste over bygg- og brukerutstyr, jf. kap. 1.12.

2.7.4 Innredning og garnityr for våtrom

2.7.6 Sittebenker, stolrader, bordFaste stolrader i auditorium må tilrettelegges for UU og skal ha faste uttakspunkter for strøm.Løsninger; klappseter, ev. skriveplate mv, må avklares med bruker og rådgivere for brukerutstyr.

2.8 Trapper, balkonger m.m

2.8.0 GenereltForm, bredde og materialbruk tilpasses aktuell bruk.

I publikumsområder må trapper dimensjoneres og utformes for å kunne betjene grupper avbesøkende.

2.8.4 Balkonger og verandaer

2.8.8 Utstyr og kompletteringer

2.9 Spesielt

2.9.0 GenereltFUKTPROBLEMATIKKI arealer med befuktning må kondensproblematikk og tetthet vies spesiell omtanke.Bygningsskallet skal derfor være tett og isolert samt være sikret mot fukt fra grunnen ogoversvømmelse.Det er viktig å holde en jevn luftfuktighet i utstillingshallene. Krav er angitt i kap 3 VVS.Relativ fuktighet må kunne justeres etter behov. Det skal være mulig å lage spesialklima iutstillingsmontrene.

VIBRASJONERRom hvor det genereres støy og vibrasjoner skal vibrasjonsisoleres. For vibrasjoner og støy sekapittel 8 "Akustikk".

2.9.1 Varmeisolering



Bygningen skal tilfredsstille NS 3701, kriterier for passivhus. I prosjekteringen skal det gjøresvurderinger for å oppnå en optimalisert yttervegg i forhold til til økonomi og arealeffektivisering.

2.9.2 Branntekniske forholdDet vises til kap. 1.9 "Sikkerhet inkl. brann", 3.3 "Brannslukking" og kap. 5.4.2 "Brannalarm".I tillegg til å tilfredsstille forskrifter og krav til beskyttelse og rømning av publikum skal anleggetsikre gjenstandene. Gjenstandene skal også være sikret under rømningssituasjon.Oppdeling av brannceller må vurderes grundig ut fra kravet om å sikre menneskene og dematerielle verdiene på best mulig måte. Brannevakuering må ses i sammenheng med byggetssikkerhetssoner.Det må vurderes om magasiner skal være egne brannseksjoner.I magasinene og tilsvarende rom skal det vurderes brannslukning med gass/inert luft. Fintfølenderøykdeteksjon skal også vurderes (aspirasjonsdeteksjon).I utstillingsarealer skal det ikke være ordinær sprinkling; kfr. kap 3.3 .I vanlige publikumsarealer, utenom utstillinger, kan det benyttes vanlig sprinklingsanlegg sombrannslokking.Museumsgjenstander må kunne evakueres uavhengig av rømning av mennesker.Utstillingsarealer vil være betjent med vakter. Disse vaktene vil også fungere som brannvakter.Papirsøppel som oppbevares utenfor varemottak skal være nedlåst for å hindre ildspåsettelse.Anlegget skal ha adresserbart brannalarmanlegg; kfr. kap 5.4.2.

2.9.3.1 TilfluktsromDet stilles ikke krav om etablering av nytt tilfluktsrom, men PG må likevel sjekke, evt. søke detlokale sivilforsvaret om dispensasjon for ikke å bygge tilfluktsrom ved nybygg.

2.9.3.2 AvfallsromAvfallsplanen lages på grunnlag av funksjonsanalysen og må tilpasses kommunenes retningslinjerfor avfallshåndtering. Planene skal danne grunnlag for dimensjonering av størrelsen påavfallsrommene.Gulv og vegger skal tåle spyling og ha fall til sluk.

2.9.4 GlassgårdEventuell glassgård, - dvs. gårdsrom med tak og vegger i glass, - vil normalt ikke inneholdeprogramarealer. Den skal da prosjekteres med reduserte klimakrav i forhold til ordinæreoppholdsrom. Solavskjerming medtas ikke og temperaturregulering foretas ved hjelp av lufteluker.Skal det legges funksjoner i glassgård som er underlagt de samme klimakrav som gjelder foroppholdsrom, vil dette kreve mer inngående analyser i forprosjektet. Nødvendige tiltak for å sikreet godt innemiljø, må da beskrives.Det skal legges til rette for at vedlikehold og renhold av glasstak/vegger kan gjøres på en trygg ograsjonell måte.



3 VVS-INSTALLASJONER

3.0 Generelt

3.0.0 Generelt

Prosjekteringsoppdraget vil kreve et nært samarbeid mellom RIV, bruker og PRL (Statsbygg). Detvises spesielt til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444, "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" samtvedlagt romfunksjonsoversikt (RFP) som er en tabell utarbeidet i Excel.

Det legges stor vekt på energiøkonomisering ved koordinert planlegging av det totale byggeobjekt.

Alternative energiformer og oppvarmingssystemer skal utredes. Energi- og effektbudsjett samtLCC-beregninger utarbeides for de aktuelle alternativer.

Maksimal lufthastighet i oppholdssonen skal være 0,15 m/s. RFP angir oppdragsgivers og brukerskrav til innetemperaturer, relativ luftfuktighet og friskluftmengde. Eventuelle angitte luftmengderer veiledende. De aktuelle RFP angir tillatte temperaturgrenser ved dimensjonerende uteforhold.Krav til spesialrom som ikke er oppført i tabellen skal kompetteres av rådgiver i samråd medoppdragsgiver. I datarom er krav til maksimalt tillatt temperatur absolutt, og skal ikke overskrides.I kontorer regnes med en varmebelastning på 100 W per person med 100 % samtidighet, og envarmebelastning på 200 W per stasjonær PC med 50 % samtidig bruk. Hver laptop antas som20 W varmeavgifelse med 100% samtidighet. Andre eller ytterligere varmebelastninger, f.eks.brukerutstyr som avgir varme til omgivelsene, skal avklares i samråd med Statsbygg og bruker.Krav til romklima skal tilfredsstilles både ved 100% og 20% intern varmebelastning. Dette gjelderved dimensjonerende sommer- og vinterforhold. Det tillates en glidning av maksimal operativtemperatur på maksimalt 0,5 grader C per grad utetemperaturen overstiger dimensjonerendeutetilstand på sommeren, men dette gjelder ikke i arealer for behandling, oppbevaring og utstilingav museets gjenstander. Alle kontorer på inntil 10 m2 dimensjoneres for 2 personer, kontor på 15m2 dimensjoneres for 3 personer, og kontor på 20 m2 for 6 personer.

Alternative energiformer og oppvarmingssystemer skal utredes. Energi- og effektbudsjett samtLCC-beregninger utarbeides for de aktuelle alternativer. LCC-beregningen skal regne med entidsperiode på 30 år.

Krav til rør- og kanalnett

Rørledninger og ventilasjonskanaler skal ikke være innmurt/innstøpt. Sjakter skal ha tilkomst forinspeksjon av ledninger og kanaler. Installasjonene skal utformes slik at det oppnås god adkomstfor service og vedlikehold av alle komponenter i anlegget.

Isolering

Varme ledninger skal isoleres med aluminiumsmantlede, dimensjonstilpassede mineralullskåler.Koblingsledninger isoleres normalt ikke. Ventiler og armaturer i varmesentralen skal isoleres medfasongtilpasset, prefabrikkert isolasjon eller avtakbare isolasjonsputer. Alle synlige utvendigevarmerør og varmerør i tekniske rom skal mantles med alumantel.

Ledningsnett som fører vann ved så lav temperatur at kondens kan oppstå skal isoleresdiffusjonstett. Det skal brukes dimensjonstilpasset isolasjonsmateriale. Isolasjonen skal limestil røret i hele rørets lengde og omkrets (hellimes) for alle rørdimensjoner. Ventiler og armatur



i kjølesentralen skal isoleres med fasongtilpasset, prefabrikkert isolasjon eller avtakbareisolasjonsputer.

For innvendige rør for takavvanning skal isolasjonen hellimes til hele rørets overflate.

Alle tilluftskanaler fra teknisk rom og fram til grenkanaler for tilluftsventiler skal isoleres termisk.Luftinntakskanal/kammer til aggregater skal kondensisoleres utvendig med neoprencellegummi fraytterveggsrist og frem til inntakskammer v/aggregat. Isolasjonen skal hellimes til kanaloverflaten.Mantling av utvendig monterte og isolerte kanaler skal utføres vanntett for å hindre oppfuktingav isolasjonsmaterialet. All isolasjon som benyttes skal forsegles og avleveres uten fare forfibereksponering til omgivelsene.

Instrumentering

Det skal installeres energimålere for blokkdelt energimåling, se kap. 3.9.

3.0.1 SpesieltStore deler av bygget stiller spesielt strenge krav til klimakontroll. Krav som foreløpig er kartlagter angitt i RFP. Både temperatur og relativ fuktighet (RH) kan variere noe innenfor angittegrenser oppgitt av brukeren, men det er viktig at forandringene skjer over lengre tid. Det er bedremed langsomme årstidsvariasjoner enn at temperatur og RH varierer over døgnetm eller over enukes tid. I de fleste tilfeller er stabil relativ fuktighet viktigere enn stabil temperatur, derfor kantempreaturen benyttes til å regulere/stabiliere RH.

Samlingene består av mange ulike gjenstander med hensyn på materialtyper og størrelser. Det skalopprettes separate klimasoner for ulike typer av samlinger slik at temperaturog RH-kontroll ertilpasset den aktuelle samlingstype. Stabil temperatur og RH er svært viktig i alle magasiner, og detstilles krav til driftssikkerhet og regulerinsnøyaktighet for klimaanlegg.

Systemoppbygning skal optimaliseres med hensyn til blant annet klimasoner, brukstid ogenergiøkonomisk drift. Klimatekniske installasjoner for "fastmonterte" montere vil inngå iprosjektet (regnet som "brukerutstyr" iht. bygg- og brukerutstyrslisten), og det må tas hensyn tildette ved prosjekteringen ved hjelp av samarbeid med bruker og Statsbygg."Passive" løsninger for klimaregulering skal vurderes, dvs. stabilisering av inneklimaet ved åutnytte byggematerialeres egenskaper til utjevning av klimasvingninger i fukt og temperatur. Hvisluftskiftet er stort, kan tilfredsstillene klima kun oppnås ved regulering av temperatur og fuktighet.Hvis luftskiftet er lite, kan konstruksjonens tregnet sikre stabil temperatur og RH på kort sikt.

Det må tas hensyn til varmeavgivelse fra rør ved energiberegninger. Vannførende rør søkes unngåtti serverrom og i magasiner og arealer hvor gjenstander stilles ut.

Det er et krav at avløpsrør og rør for vann/væskeblandinger ikke føres gjennom noen utstillingsrom,magasiner og arkiver.

VVS-utstyr som har behov for å tilknyttes avbruddsfri strømforsyning eller reservekraftanlegg skalutredes.

3.1 Sanitær

3.1.0 Generelt



Det skal prosjekteres et komplett sanitæranlegg.

Sanitærutstyr

Sanitærutstyr skal være i hvit porselen, utslagsvasker og kummer skal leveres i rustfritt stål.

Tappearmatur (blandebatterier) er forutsatt ettgreps i forkrommet utførelse. Det skal væreavstengningsventiler for hver sanitærarmatur. Disse skal monteres i forkant av armaturen.

Toaletter, utenom HC WC, skal være vegghengte.

Det skal medtas utvendige frostfrie spylekraner ved alle fasader.

Varmtvannsoppvarming

Det skal utredes lønnsomhet for varmegjenvinning fra prosesskjøling i bygget for å forvarme varmttappevann (DHW). Ettervarme av varmtvann gjøres med separat varmeveksler mot fjernvarme.Ventetid på varmtvann ved tappested skal ikke overskride 10 sekunder. Kaldtvannsrør må forleggesslik at de ikke utsettes for varmesmitte.

Sikring mot legionella

Det skal prosjekteres en løsning som vil sikre mot legionellainfeksjon av forbruksvann.

Rørføringer

Rørføringer i etterkant av fordelingsskap skal legges skjult. Sluk i en ev. underetasje skal ha sikringmot tilbakeslag.

Brannslokkingsutstyr

Bygget skal utstyres med brannslanger i skap for innfelling i vegg, der skapet skal flukte medveggoverflaten. Det forutsettes at alle arealer dekkes av 25 mm slanger med maksimal lengde 25 m.

Se også kap. 3.3.

Takvann

Føres til overvanssystemet. Se også kapittel 7.3.1.

3.1.1 Spesielt

Berøringsfri armatur skal benyttes ved dokumentert behov.

Avløpsrør skal tåle vanlig forekommende kjemikalier, og ha tilstrekkelig antall vannlåser for åunngå lukt.

Det skal prosjekteres utskillere, fortynnere, oppsamling eller dekontaminering for å ta hånd om allestoffer i avløpsvæskene på forskriftsmessig måte. Lokale eller sentrale utskillere skal vurderes isamråd med bruker.

Tilknytning til laboratorie- og brukerutstyr prosjekteres. Det må påregnes kontakt med Brukerfor å sammenstille behovet for tilknytninger og avløp fra brukerutstyret. Krav til minimumtemperaturnivå for varmtvann til prosesser avklares med bruker. Det skal monteres stengeventilerfor brukerutstyr som er direkte tilknyttet vann. En generell oversikt over brukerutstyr som trengertilknytning finnes i RFP.

Nød- og øyedusjer som skal levere temperert vann skal prosjekteres i nødvendig omfang, primærtslik at vannet renner til sluk/avløp. Behovet klarlegges i samarbeid med BRU.



Bruker skal installere lokale vannbehandlingsuniter for levering av spesielt rent vann. Det måavklares om det er behov for sentral forfiltrering/behandling av vann til disse unitene. Ved behovskal det prosjekteres separat opplegg for forsyning av uniter.

Det må antas at deler av bygget ligger lavere enn offentlig ledningsnett. Pumping av spillvann kanbli påkrevet.

3.2 Varme

3.2.0 Generelt

Det skal prosjekteres et komplett vannbårent varmeanlegg (lavtemperatur) for dekning avoppvarmings- og ventilasjonsvarmebehovet i bygget. System for generell oppvarming skal tilpassesbyggets bruk/funksjon.

I de lokalene hvor vannbåren varme ikke kan benyttes, benyttes luftbåren varme som alternativ tilelektrisk oppvarming.

Ledningsnett, armaturer og ventiler

Hovedkurser, hovedopplegg, utstyr og radiatorvarmekurs i bygget skal være forsynt medavstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og automatiske luftepotter. Det skal kunbenyttes kuleventiler som avstengningsventiler.

Alle rørstrekk skal være utstyrt med avtappingsarmatur slik at røranlegget kan tømmes om påkrevd.

Ledningsnett med deler over grunnen skal være utført av stålrør, ev. annet materiale medtilsvarende kvalitet.

Varmerørstrekk som ikke har diffusjonstette rør skal prosjekteres med platevarmeveksler mot denrørkretsen som er diffusjonsåpen, f.eks. er hvor det blir brukt gulvvarmerør (PEX). På den måtenskal mengden magnetitt/korrosjon i rørnettet holdes på et lavt nivå.

Vannbehandling

Det skal prosjekteres et vannbehandlingsanlegg tilpasset varmeanlegget, med bådepartikkelfiltrering (silfilter) og pH-justering, Automatisk vakuumluftutskiller skal vurderes for åsikre anlegget mot luft i røranlegget.

3.2.1 SpesieltEnergiforsyning

Energisentral er forutsatt plassert i eget teknisk rom. På grunn av kravet om nesten-nullenerginivåskal energifleksible løsninger som er egnet til å dekke dette behovet utredes og LCC-beregnesover 30 år. Bruk av fornybar varme (egenproduksjon) og varmegjenvinning fra byggets tekniskesystemer skal utredes. Det er tilknytningsplikt til fjernvarme hos Kvitebjørn Varme AS.Fordelingen av energileveranse fra fjernvarme og lokalprodusert varme og elektrisitet skal utredesog prosjekteres. Prosjekterte løsninger skal støtte opp om og underbygge den klimagassberegningenog LCC-beregningen som skal gjøres av PG i forprosjektet. Anbefalt oppdeling mellom lokalfornybar energiproduksjon og bruk av fjernvarme skal prosjekteres med hensyn på LCC ogklimagassfotavtrykk.

3.3 Brannslukking



3.3.0 Generelt

Bygningen skal utstyres med komplett, forskriftsmessig dekning med brannskap (se kap. 3.1.0) oghåndslokkeapparater. Det skal prosjekteres automatisk slokkeanlegg som er egnet med tanke pårommenes funksjon og framtidige bruk, se RFP-oversikt.

Anlegg for sprinkling med vann og vanntåke kan bare brukes i arealer som ikke benyttes tilpermanent oppbevaring av museumsgjenstander (magasiner). I rom for utstillinger og laboratorierkan det vurderes preaction-sprinkleranlegg.

Hvis lokalene skal fullsprinkles med over- og undersprinkling, gjelder følgende krav:

• Sprinklersentralen skal plasseres i teknisk rom.

• Enkelte arealer utstyres med automatisk sprinkleranlegg av våt type i henhold til NS-EN12845.

• Det skal ikke benyttes rør med pressfitting.

Nedføringer til sprinklerhoder i områder med himlinger kan utføres med FM- eller VDS-godkjente,fleksible, armerte slanger. Disse skal ha et ekvivalent trykktap på mindre enn 50 kPa. Anleggetskal beregnes hydraulisk for å fastslå nødvendige dimensjoner. Vanntrykket og nødvendig mengdeer ikke kjent, og PG må kontakte Tromsø kommune for å fremskaffe nødvendige inndata tilhydrauliske beregninger.

3.3.1 SpesieltHovedtavlerom skal ikke sprinkles. Omfang av andre rom som ikke tillates sprinklet avklaresmed Statsbygg og bruker. I rom med utstillinger som er følsomme for vannsprut skal det utredesgasslokkeanlegg. Det skal utredes et alternativ med inert luft. opp mot tradisjonelt gasslokkeanleggog preaction-sprinkler. Vurderingene skal underbygges ved hjelp av LCC der inndata tilberegningene er investeringskostnad, energibruk og servicekostnader, For brannsikring i magasinerog IKT-rom vurderes bruk av enlegg med inert luft, eller gass som tillegg til spesiell detektering ogalarm. For sprinkling i varemottak, lasteramper, garasjeinnkjøring, skal det brukes "tørt" røranlegg(preaction).

3.4 Gass og trykkluft

3.4.0 GenereltGassDet er ikke antatt behov for denne typen anlegg.

TrykkluftDet er behov for tørr, oljefri trykkluft, og det skal i den anledning prosjekteres et sentraltkompressoranlegg med ringledning for trykkluft.Trykkluft blir også brukt i beskyttelsesmasker.Det kreves derfor mulighet for et anlegg som kan levere trykkluft med "pusteluftkvalitet".Trykkluftsentralen skal ha følgende hovedkomponenter:

• Kompressor: Luftkjølt, oljesmurt skruekompressor inkl. nødvendig støyskjerming• Kjøletørke med kapasitet tilsvarende kompressoren• Trykkluftbeholder med tilstrekkelig vokum og automatisk kondensuttømming



Kompressor, kjøletørke og trykktank plasseres i støyskjermet teknisk rom med sluk.Kompressoranlegget utstyres med automatikk slik at kompressor blir slått av ved brannalarm,og slik at trykket slippes ut i det fri med motorstyrt ventil styrt av samme signal. Maksimumarbeidstrykk er 8 bar. Ledningsnettet skal utføres med godkjente standardiserte rør med tilhørendedeler.

Anlegget skal utstyres med nødvendig armatur og luftbehandlingsenheter for å sikre riktig trykk ogkvalitet på de enkelte forbrukssteder. Alle avstengingsventiler skal være kuleventiler. Det er behovfor faste uttak i verksteder og laboratorier.Det skal medtas DN 15 hurtigkoblinger og stengeventil ved hvert uttak.

3.4.1 SpesieltSe RFP for behov for trykkluft. Trykknivået skal være 8 bar, og samtidighet, nøyaktig plassering ogtrykknivåer skal avklares i samråd med bruker.

3.5 Prosesskjøling

3.5.0 Generelt

PG skal vurdere behov for prosesskjøling. Det skal utredes muligheter for gjenvinning avoverskuddsvarme.

Statsbygg stiller krav om at det skal benyttes naturlige kjølemedier. Eventuelt ønske om å avvikedette kravet skal forelegges Statsbygg.


Kjølesystemet skal være forsynt med avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler ogautomatiske luftepotter. Det skal kun benyttes kuleventiler som avstengningsventiler. Alle rørstrekkskal være utstyrt med avtappingsarmatur slik at røranlegget kan tømmes når det er påkrevd.

Vannbehandling

Det skal prosjekteres et vannbehandlingsanlegg inkl. vakuumluftavgasser tilpasset kjøleanlegget.

Annet

Komfortkjøling skal dekkes av ventilasjonskjøling, se kap. 3.7.

3.5.1 Spesielt

Det skal installeres kjøle- og fryserom for ulike temperaturnivåer (både til -25 C og ned til -40 C).

Matavfallsrom skal være kjølt til +8C.

Datarom og liknende skal kjøles via fancoils (dataromskjølere). Nødvendig kjøleeffektprotokollføres etter at PG har hatt dialog med UiT Norges arktiske universitet.

3.6 Luftbehandling

3.6.0 Generelt



Det skal prosjekteres komplett luftbehandlingsanlegg for bygningen. Anlegget skal deles opp isystemer avhengig av ulike brukstider, inneklimasoner, varme- og kjølebehov samt i virksomhet iarealene.

Sekundære rom som toaletter, dusj og liknende skal ha undertrykk, og kan ha tilførsel av luft vedoverstrømning fra tilliggende lokaler, f.eks. fra forrom.

Luftbehandlingsutstyr

Aggregater skal være utstyrt med hengslede inspeksjonsluker som gir god tilkomst til allekomponenter for inspeksjon, renhold, service og utskiftning. Varmegjenvinner og vifter skalleveres med rotasjonsvakt, inspeksjonsvindu og innvendig lys forriglet med allmennbelysningen irommet. Maksimal SFP ved dimensjonerende luftmengde skal være 1,5 kW/(m3s), kravet gjelderper aggregat.

Alle viftemotorer for balenserte systemer (=360.xxx) skal være kapasitetsregulert medfrekvensomformere. Frekvensomformerne skal være designet for optimal drift av viftemotorene. SePA5601 for ytterligere krav.

Virkningsgrader for varmegjenvinnere

Temperaturvirkningsgraden for roterende varmeveksler skal være minst 85%, mens kryssvekslerskal ha minst 64%. Det skal vurderes bruk av dobbel kryssveksler for å øke virkningsgradenytterligere.

Kanalnett

Kanaler i alle systemer skal tilfredsstille kravene i NS 3420, tetthetsklasse C. Det skal benyttessirkulære spirokanaler med tilhørende delassortement. Fleksible kanaler kan ikke benyttes utenaksept fra Statsbygg.

Alle kanaler med hoveddimensjon til og med Ø500 skal ha prefabrikkerte T-stykker (T-rør).

Trykkprøving skal skje ved undertrykk. Prøveresultatene skal protokolleres og inkluderes isluttdokumentasjonen.

Luftfordelingsutstyr

Det skal være variable luftmengder i rom med varierende personbelastninger. Støttearealer kanha konstante luftmengder. Anlegget skal prosjekteres slik at det ikke oppstår sjenerende trekk vedtilførsel av kjølt luft. Tillufts- og avtrekksventiler skal kontrollmåles, låses etter innjustering samtkunne demonteres for rengjøring.

Lyd/støy

Alle tekniske anlegg skal prosjekteres på en slik måte at sjenerende støy ikke forplanter seg tilbruksarealer. Det skal benyttes støysvakt utstyr der støy (lydtrykknivå) fra ett aggregat maksimumkan være 65 dB(A), målt ved normal driftstilstand og i en avstand av 1 m fra aggregatet. I tekniskerom som har flere aggregater skal det samlede støynivået (lydtrykknivået) ikke overskride 70dB(A) ved betingelser som nevnt over.

Målinger

Ved målinger på ferdig igangkjørt og innregulert ventilasjonsanlegg skal PG dokumentere reellSFP med anlegget i normal drift; total elektrisk effekt for alle tillufts- og avtrekksvifter veddimensjonerende luftmengde dividert med gjennomsnittlig luftmengde levert til kanalnettet(gjennomsnitt av tilluft- og avtrekksluftmengder). Effekten er inkludert tap i vifter, motorer ogfrekvensomformere. Ved roterende gjenvinner (med renblåsningsfilter og lekkasje) beregnes 3 %feil (lekkasje til tilluft).



Anleggstilstand ved målinger:-Alle bypass-spjeld skal være stengt.-80 % eller prosjektert, beregnet samtidighet ved VAV.-Ved blanding av CAV og VAV gjelder det systemet med størst luftmengder.-100 % i denne sammenhengen er innreguleringsprotokollenes maksimale romluftmengde.

Målemetoder:-Måling av hovedluftmengder utføres i henhold til "Metoder för mätning av luftflöden iventilationsinstallationer (1997)".-Hvis det er installert fast måleutstyr, for eksempel mulighet for avlesning av luftmengde/vifteeffekt på et display, skal data for nøyaktighet framskaffes.Utregning av SFP med usikkerhet og toleranse:-Aktiv effekt og luftmengder måles.-Effektforbruk korrigeres for avvik i temperatur og barometerstand.-Hvis ikke lufttrykk måles, adderes en relativ måleusikkerhet på 4 %.-Den totale måleusikkerheten må beregnes (inkludert instrumentfeil, metodefeil og avlesningsfeilfor både luftmengdemålinger og effektmålinger).Før bestilling av ventilasjonsaggregater skal PG oversende leverandørens dokumenterte SFP-faktor i forbindelse med en «datakjøring» for det aktuelle systemet. Det skal inngå hvilke interneog eksterne trykkfall som ligger til grunn for datakjøringene. Det skal leveres nye datakjøringer forventilasjonsaggregatet basert på de innregulerte trykknivåer for tilluft og avtrekk, og at det er dennedatakjøringen som leveres som FDV-dokumentasjon.

3.6.1 SpesieltDet skal utredes bruk av inert luft i magasiner. Dette stiller høye krav til tetthet, både for aggregaterog kanalanlegg, og for bygning som helhet, inkl. sluser og dører. Det må beregnes befuktings-og avfuktingsfunksjon i de luftbehandlingsaggregater som skal betjene magasiner og/ellerutstillingsarealer.Ventilasjon i rom med avtrekksskap eller spesialavtrekk som ikke brukes kontinuerlig må havariabel tilførsel av luft, slik at rommenes luftbalanse oppretteholdes, og trykkforholdene ikkepåvirkes. Det er behov for spesialavtrekk i verksteder og laboratoriearealer. I rom der det benyttestunge gasser skal det etableres avtrekk ved gulv. Kanaler og utstyr beskrives i materialer som ikketar skade (som ikke korroderer) av aktuelle stoffer i avtrekksluften.Som hovedprinsipp brukes omrøringsventilasjon, bortsett fra de rom der det er klare fordelermed fortrengningsventilasjon (f.eks. rom somstore lesesaler, eller auditorier). Rom medfortrengningsventilasjon skal grunnet ulike krav til trykk og temperatur ikke tilknyttes systemersom også ventilerer rom med omrøringsventilasjon. Luftbehandlingsanlegg for magasiner, og fornoen rom for behandling av utstillingsgjenstander skal ha befuktning/avfukting. Det stilles strengekrav til nøyaktighet og stabilitet over tid, spesielt i magasiner. I magasiner skal det være overtrykki forhold til sluser/omliggende rom, og det skal vurderes separate ventilasjonsaggregater for hvertenkelt magasin.I alle kanaler som skaper forbindelser mellom magasiner og andre rom skal det plasseres"insektsgitter" for å hindre spredning av mulige innsektangrep. For å spare energi og sikre stabiltklima i magasiner skal det kunne benyttes omluft. Frisklufttilførses settes til et minimum for kortereopphold i rommene. Aggregater for ventilering av magasiner, lager og laboratorier skal ha støtte forinstallasjon av filter for fjerning av sotpartikler, ozon, karbondioksid, NO2 og SO2.

3.7 Komfortkjøling



3.7.0 Generelt

Kjølebehovet skal dekkes hovedsakelig av ventilasjonskjøling. Kjølebehovet forutsettes dekketav en kjølemasin basert på isvannskrets for distribusjon av kuldebærer. DX-maskiner, evt.reversibel varmepumpe, kan vurderes som alternativ. Kuldesentral er forutsett plassert i tekniskrom. For kjøling av rom hele året vurderes bruk av en mindre, separat kjølemaskin for å dekkedet kontinuerlige kjølebehovet. Varmegjenvinning skal ivaretas. Gjenvinning av varme frakilmakjøling skal vurderes gjennom teknisk/økonomisk optimalisering. Den overskuddsvarmensom ikke gjenvinnes, dumpes til uteluft med tørrkjøler. Det sentrale isvannsanlegget skal hakapasitet til å ta mot overskuddsvarme fra kjølemaskiner for kjølerom, fryserom og kjølemagasiner.

Muligheter for gjenvinning av overskuddsvarme skal undersøkes og redegjøres for.

Det skal benyttes naturlige kjølemedier. Eventuelt ønske om å avvike dette kravet skal foreleggesStatsbygg. Anlegge skal prosjekteres med tanke på NS 4622 og Norsk Kuldenorm utgitt av Norskkjøleteknisk forening.


Kjøleanlegget skal være forsynt med avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler ogautomatiske luftepotter. Det skal kun benyttes kuleventiler som avstengningsventiler. Alle rørstrekkskal være utstyrt med avtappingsarmatur slik at røranlegget kan tømmes om påkrevd.

Vannbehandling

Det skal prosjekteres et vannbehandlingsanlegg inkl. vakuumluftavgasser tilpasset kjøleanlegget.

3.8 Vannbehandling

3.8.0 GenereltKfr. kap. 3.1.1 mhp. vannbehandlingsanlegg for brukerustyr.

3.9 Andre VVS-installasjoner

3.9.0 Generelt

Kontroll og regulering

Styrings- og reguleringsutrustningen for luftbehandlingssystemene skal gi mulighet for automatiskstans av anleggene utenom brukstiden, nedsatt viftekapasitet ved lav utetemperatur, samt mulighetfor nattkjøring om sommeren uten pådrag av varmegjenvinnere/varmebatterier.

Momentanverdien til SFP-faktoren skal vises i de respektive SD-systembildene for aggregatene.Momentanverdien til temperaturvirkningsgraden for varmegjenvinnere skal også vises i SD-anlegget.

Energioppfølging og energistyring i bygget

Det skal medtas tilstrekkelig antall energimålere for blokkdelt energimåling etter tabell 5 i NS 3031(både el.målere og termiske målere). I tillegg skal minimum følgende registreres og overvåkes iSD-anlegget:

• Utendørstemperatur.

• Temperatur i luftinntak.



• Temperatur etter varmegjenvinner.

• Temperatur etter varme- og kjølebatteri.

• Temperatur i avtrekkskanal.

• Temperatur avkast etter varmegjenvinner.

• Pådrag i prosent for VAV-spjeld.

• Tur- og returtemperatur for alle varmekurser.

• Romtemperatur i alle rom.

• Pådrag i prosent for varmegjenvinnere og shuntventiler.

• Pådrag i prosent for aktuatorer.

• Pådrag i prosent for pumper.

Se også kap. 5.6.



4 ELKRAFT

4.0 Generelt

4.0.0 GenereltKap. 4 pkt. 4.0 gjelder generelt for alle elektroanlegg (kap. 4, 5, 6, 7.4 og 7.5).

Alle installasjoner omtalt skal prosjekteres komplett iht. gjeldende lover og forskrifter.Prosjekteringen skal være ferdig kvalitetssikret med tverrfaglig kontroll og dokumentasjon. Forretningslinjer se 1.0 Generelt

Som del av prosjekteringen skal alle elektrosystemer funskjonsbeskrives med angivelse avakseptkrav og testprosedyrer. Dette gjelder spesielt anlegg ifm brannsikring og anlegg som skalreguleres, overvåkes og/eller styres av automatiseringsanlegg.

4.0.1 Forholdet til lover, forskrifter, standarderElektriske lavspenningsanlegg skal prosjekteres i henhold til forskrift om elektriskelavspenningsanlegg (FEL) og siste versjon av NEK 400.

Prosjektering av rom og systemer med UV belysning, røntgenutstyr eller radioaktive strålekilderskal utføres i henhold til forskrift om strålevern.

Våromsnormen legges til grunn for prosjektering av gulvvarme og kabelgjennomføringer imembran og dampsperrer.

4.0.2 Forholdet til offentlige myndigheterElkraft- og fibertilknyttning skal prosjekteres, med all nødvendig koordinering mot netteier ogteleleverandør.

4.0.3 Forholdet til elmiljø og EMCAlt elektrisk anlegg skal prosjekteres slik at elektromagnetisk sameksistens ivaretas på entilfredstillende måte, og i enkelte tilfeller utover krav i gjeldende forskrifter og normer.

Dette gjelder blant annet for følgende utstyr:

• Kraftelektronikk som frekvensomformere• Laboratorieteknisk utstyr• Heiser• Jordingsanlegg (PE- og N-leder)• Føringsveier generelt• UPS-anlegg• Svakstrømssentraler



4.1 Basisinstallasjoner for elkraft

4.1.1 Systemer for kabelføring

Det skal prosjekteres tilstrekkelig dimensjonerte og fleksible vertikale og horisontale føringsveier,kabelstiger og installasjonskanaler for nødvendig kabelføring i bygningskomplekset for kap. 4, 5,6, 7.4 og 7.5. Føringsveier skal prosjekteres slik at ettertrekking av kabler kan foregå med minimalforstyrrelse av daglig drift. Alle gjennomføringer i brannvegg og lydskiller skal tettes iht. godkjenteog klassifiserte løsninger. Det skal prosjekteres med tanke på utvidelsesmulighet på 25 % påkabelføringen ved overtakelsesdato.

Kabelstigesystemer for elkraft og tele-, data- og kontrollkabling skal, så langt det er muligprosjekteres med separate stiger. Dersom det ikke er mulig eller hensiktsmessig med separatestiger, så skal det etableres fysisk skille for å ivareta elektromagnetisk sameksistens påtilfredstillende måte. Kabelstigesystemet skal prosjekteres med høy bæreevne.

Utførelse og farge for alle synlige føringer skal prosjekteres i ramråd med arkitekt.

4.1.2 Systemer for jordingDet skal prosjekteres et egnet jordingsanlegg for installasjonen med svært lav overgangsmotstandtil jord.

For alle rom der det er relevant, som laboratorier og datarom, skal det prosjekteres elektrostatiskgulvbelegg.

4.1.3 Systemer for lynvernLynvernanleggDet skal utredes behov for lynvernanlegg. Anbefalt løsning skal prosjekteres.

OverspenningsvernGrovvern skal prosjekteres for hovedfordeling. For alle underfordelinger skal det prosjekteresmellomvern. Finvern anses som brukerutstyr. Overspenningsvern skal gi signal tilbyggautomatiseringsanlegg.

4.1.4 Systemer for elkraftuttakDet skal prosjekteres nødvendige elkraftuttak for bygget, i samråd med Statsbygg og bruker. Allerom skal ha minst ett dobbelt uttak med mindre annet er oppgitt. Faste auditoreplasser skal hatilgang til elkraftuttak. Frostfrie utekraner (se kap. 3) skal ha en låsbar stikkontakt innenfor tometers avstand.

Utførelse, plassering og farge for alle synlige uttak skal prosjekteres i samråd med arkitekt ogbruker.

4.2 Høyspent forsyning

4.2.0 GenereltNødvendig strømtilførsel skal prosjekteres og koordineres med netteier. Plassering av nettstasjonog trafo skal gjøres i samråd med netteier og Statsbygg. Eventuell nødvendig ventilasjon og kjølingskal medtas.



4.3 Lavspent forsyning

4.3.0 Generelt

Bygningen skal forsynes med TN-C-S fordelingssystem. Det skal være full selektivitet for allekurser med variabel last og det er kun tillatt med delvis selektivitet for kurser med faste laster hvorfeil ikke kan resultere i strømbrudd for kurser som er kritisk for virksomhetens daglige drift. Allevern for alle fordelinger skal være av samme fabrikat.

4.3.1 System for elkraftinntak

Nødvendig strømtilførsel skal ivaretas. PG skal utarbeide effektbudsjett som viser nødvendigeffektbehov for de forskjellige anleggsdeler, inkludert samtidighet. Alle nødvendige grøfter,trekkerør og annen mekanisk beskyttelse på tomten skal prosjekteres av PG. Inntakskabler og allestigere skal dimensjoneres med minst 30 % reservekapasitet.

4.3.2 System for hovedfordeling

Det prosjekteres egen hovedfordeling (HF) for bygget. Fordelingen bygges etter NEK EN 61439for sakkyndig betjening, med formkrav 4 og "plug-in" tavlesystem tilpasset innsetting av nyeavganger i spenningssatt tavle.

Alle løse eller ubenyttede kurser og ledninger skal termineres på rekkeklemme og merkes fysisk ogpå skjema/tegning. Hoved- og underfordelinger skal ved tilnærmet full belastning termograferes ogdokumenteres av autorisert firma. Fordelingen skal være dokumentert med FEBDOK beregningere.l. Kildefiler (for eksempel .fwd-filer) for beregningene skal sendes til Statsbygg når installasjonener ferdig prosjektert.

Hovedfordelingen skal utstyres med nettanalysator i tavlefront, slik at krav til registrering/målingtil SD-anlegg (sentral driftskontroll anlegg) tilfredsstilles. Normalt måles (totalt brukt) energi,spenning, alle fasestrømmer og effekt. Nettanalysator skal være bus-basert. For energioppfølgingskal alle energipostene i NS 3031 kunne måles separat (romoppvarming, ventilasjonsvarme,varmtvann, belysning, vifter, pumper, teknisk utstyr til bygningsdrift, kjøling).

4.3.3 Elkraftfordeling for alminnelig forbruk

Underfordelinger skal plasseres i samme etasje som den forsyner og plasseres i egne rom, nisjereller kott med låsbar dør. Designes for ikke-sakkyndig betjening med minst IP 2XC kapslingsgradmed åpen dør. Tilstrekkelig ventilasjon og eventuell nødvendig kjøling av alle fordelingsrom skalivaretas.

Utgående kurser skal deles i grupper med 25 % reserveplass innenfor hver gruppe. Se krav tilenergioppfølgingssystem kap. 4.3.2 som vil legge føringer på kursinndeling.

Alt bygg- og brukerutstyr skal ivaretas med elektrisk tilkobling. Det skal være lys og stikk på egenkurs i hver fordeling.

4.3.4 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner



For krav til fordelinger, se kap. 4.3.3. Det skal prosjekteres nødvendige tilførsler for driftstekniskeinstallasjoner.

Det avsettes plass til utstyr for byggautomatiserings-, solavskjerming- og svakstrømssentraler.

4.3.5 Elkraftfordeling til virksomhet

For krav til fordelinger, se kap. 4.3.3.

Det skal prosjekteres nødvendig strømtilførsel for virksomhetens utstyr i samråd med bruker.Nødvendig spenningssytem skal tilpasses virksomhetens utstyr.

4.4 Lys

4.4.0 Generelt

Lyskulturs publikasjoner skal legges til grunn for prosjekteringen av lysanlegget. Lysanlegget skalinndeles i soner og reguleres enegieffektivt. Lysanlegget skal prosjekteres med dynamisk dagslys-og konstantlysstyring for alle områder med god dagslystilgang.

For utstillinger og øvrige publikumsområder vil det bli stillet særskilte krav; bl.a tilrengjøringsbelyning.

4.4.2 BelysningsutstyrAlle lyskilder skal være LED og tilpasset virksomhetens drift. I magasiner skal det prosjektereslyskilder med lav UV-stråling. Prosjektering av lysanlegget skal gjøres i samråd med Statsbyggog bruker slik at eventuelle krav som går utover det som er beskrevet i lyskulturs publikasjonerivaretas. For komplett romliste, se overordnet RFP tabell.

Av romtyper med spesielle krav til belysning nevnes følgende:

• Mørkerom for fremkalling av analoge filmer• Fotostudio• Laboratorier (botanikk, geologi, naturvitenskap, konservering, DNA)• Utstillingsarealer• Publikumsområder utenom utstillingene.• Auditorier og digitale formidlingsrom• Verksteder• Kontorer• Magasiner (arkeologisk, foto, skinn, zoologisk, botanisk, geologisk)

4.4.3 Nødlysutstyr

Det skal prosjekteres et sentralisert nødlys- og ledelyssytem i henhold til risiko- og brannklasse.Alle rom som kan anses som arbeidsplass skal dekkes av anlegget, dette inkluderer alle tekniskerom. Anlegget skal prosjekteres i henhold til Lyskulturs publikasjon nr 7.

4.5 Elvarme

4.5.0 Generelt



Det skal kun prosjekteres elvarmeanlegg for oppvarming av sekundære arealer, barfotområder og iområder der det ikke er ønskelig med vannbåren varme.

4.5.2 Varmeovner

Elektriske varmekilder skal styres via byggautomatiseringsanlegg og ha elektronisk termostat.

4.5.3 Varmeelementer for innebyggingDet skal kun prosjekeres varmekabelanlegg for å dekke oppvarming i områder der det ikke erønskelig med vannbåren varme samt i barfotarealer, dusjrom, garderober med WC, inngangspartiog eventuelle små felt med snøsmelting. Anlegget skal styres med termostat og kunne overstyres avbyggautomatiseringsanlegg samt gi signal drift/feil.

4.5.4 Vannvarmere og elektrokjeler

For vannvarmere og elkjeler, se kap. 3.

4.5.9 Annen elvarmeProsjektering av eventuell annen elvarme skal gjøres i samråd med Statsbygg.

4.6 Reservekraft

4.6.0 GenereltDet skal prosjekteres et komplett reservekraftsystem med aggregater, UPS og akkumulatoranlegg.Reservekraftanlegget skal sikre strømtilførsel til systemer som bevarer uerstattelige gjenstander ogmå derfor ha en egnet, redundant konfigurasjon. Prosjekteringsgruppen skal utarbeide en komplettrisokovurdering i samråd med Statsbygg og bruker for å sikre at anlegget er egnet til den forutsattebruk.

Reservekraftanlegget skal, basert på riskovurdering, prosjekteres slik at det om nødvendig kangjennomføres vedlikehold på anlegget uten tap av reservekraftfunksjon. Reservekraftsystemetskal ha egnet bypass-system med kraftige statiske switcher som ikke representerer "single pointof failure". Det skal utføres selektivitetsbetraktninger for vern oppstrøms, neddstrøms og i UPS,for å sikre full selektivitet i anlegget. Anlegget skal sikres med beskyttelse mot tilbakemating oghåndtere "black start". Komplett liste med systemer som skal forsynes fra reservekraftanlegget skalutarbeides av prosjekteringsgruppen i samråd med Statsbygg og bruker.

Liste med eksempler på rom og funksjoner som skal tilknyttes reservekraft:

• Luftbehandlingsanlegg for magasiner (kjølemagasin, frysemagasin, jernmagasin, foto- oglydmediumsmagasin og papirmagasin)

• Fryserom• Todelt frysemagasin (-25 C) i ren sone for langtidslagring av henholdsvis natur- og

kulturhistorisk materiale.• Spesialfrysere (-80 C) for biologisk materiale (DNA-materiale) i eget rom i

laboratoriearealer. Dette rommet skal ha permanent kjøling, og kjøleanlegget skal dermedogså tilknyttes reservekraft.

• Ventilasjons- og avtrekkssystemer for sterilbenker med avtrekk, avtrekksskap,kjemikalieskap og kjemikalierom

• Klimatiserte rom (temporørt magasin) knyttet til konservering av følsomt arkeologiskgjenstandsmateriale.



• Frysetørkemaskin, vakuumimpregneringsanlegg og thermocykler.• Byggautomatiserings-, adgangskontroll-, kameraovervåknings- og innbruddsalarmanlegg• IKT-utstyr og tilhørende kjøling• Inertluftanlegg• Automatiske brannslokkeanlegg



5 TELE OG AUTOMATISERING

5.0 Generelt

Svakstrømsinstallasjoner skal utføres i henhold til NEK 700, Uninetts fagspesifikasjoner (UFS) ogStatsbyggs prosjekteringsansvisninger (PA). Ved motstrid gjelder UFS over Statsbyggs PA.

5.1 Basisinstallasjoner for IKT og automatisering

5.1.0 Generelt

Prosjekteringsgruppen skal avsette rom og føringsveier for alle svakstrømsinstallasjoner. Detteinkluderer automatiserings-, innbruddsalarm-, adgangskontroll-, ITV-, nødlys-, brannalarm- ogIKT-anlegg.

5.1.1 Systemer for kabelføringAll svakstrøms og kontrollkabling skal ha egne føringsveier, separert fra kabling for elkraft.Svaktrømssentraler skal plasseres hensiktsmessig, adskilt fra elkraft. Dette for å ivaretaelektromagnetisk sameksistens på egnet måte.

5.1.2 Jording

For alle IKT-rom skal det prosjekteres jordingspunkt for tilkobling av jordkabel fra hvert enkeltutstyr og rack. Gulvet skal ha antistatisk belegg.

Sikkerhetsjord ivaretas i henhold til kap. 4.1.2.

5.1.4 Inntak

Det skal prosjekteres tilknyttning til Universitetets nettverk for datakommunikasjon. IKT-personellfra UiT og Statsbygg skal involveres i prosjekteringen for innspill og brukermedvirkning.

5.2 Integrert kommunikasjon

5.2.0 GenereltDet skal prosjekteres IKT-rom i egnet størrelse og antall for å ivareta virksomhetens behov ogdet skal avsettes plass med tanke på utvidelser. Rack for switcher, patchepaneler og serverutstyri forbindelse med teknisk nett og bygningsautomatisering skal plasseres i annet rom enn rom forIKT-utstyr for brukers virksomhet. Utforming og prosjektering av IKT-rom gjøres i samarbeid medUiT's IKT-avdeling og Statsbygg.

Nødvendig kjøling, reservekraft med UPS og slukkeanlegg skal prosjekteres for IKT-rom.

5.2.1 Kabling for IKT



Spredenett skal tilfredstille kravene til klasse EA/Cat. 6A (500 MHz, 10 Gb/s) og være skjermet.Fiberkabling skal være single modus og type konnektor avklares med bruker.

Det skal prosjekteres to separate IKT-nett; et teknisk spredenett for bygningsdrift og et spredenettfor brukers virksomhet.

Generelt skal hver arbeidsplass for ansatte ha to stk. datauttak og det medtas uttak foraksesspunkter med tetthet lik 50 m².

5.2.2 Nettutstyr

Aktivt nettutstyr anses å være brukerutstyr og leveranse av selve utstyret skal ikke prosjekteres.

5.2.4 TerminalutstyrDet skal prosjekteres tilstrekkelig med rack og patchepaneler.

5.3 Telefoni og personsøking

5.3.2 Systemer for telefoniEventuell IP-telefoni skal benytte samme kabling som for IKT.

5.3.4 Systemer for porttelefonerSystemer for porttelefoner skal prosjekteres for f.eks. varemottak. Type og omfang avklares medbruker.

5.4 Alarm- og signalsystemer

5.4.0 Generelt

5.4.2 BrannalarmBygget skal være overvåket av et adresserbart brannalarmanlegg (ABA) medtalevarsling. Automatisk brannalarmanlegg (ABA) skal installeres for å dekke personsikkerhetiht. forskrifter. Dekningsgrad skal bestemmes avhengig av klassifisering. Det skal medtas egetalarmsenderskap som plassers i teknisk rom med dekning for trådløs overføring av alarmer.

Det skal prosjekteres egnede systemer og detektorer for hele bygningsmassen. Krav til hvert enkeltrom må vurderes individuelt for å sikre tidligs mulig pålitelig alarm og hindre unødige alarmer.

5.4.3 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarmAAKAdgangskontroll skal prosjekteres i samråd med bruker og Statsbygg for å sikre god integrasjonmed eksisterende systemer ved UiT og hensiktsmessig inndeling av soner.

AIAInnbruddalarmanlegget skal prosjekteres for å sikre bygningen skall. Dette inkluderer alle vinduerog glassfasader samt dører. I tillegg skal alle aktuelle rom bestykkes med detektorer. Omfangaklares i samråd med bruker og Statsbygg.

ITVDet skal prosjekteres ITV-anlegg for kameraovervåking av områder som magasiner ogutstillingsarealer. Omfang skal avklares i samråd med bruker og Statsbygg.



5.4.4 PasientsignalHC/-toaletter for ansatte og publikum skal ha alarmvarsling. En alarm skal kunne utløses fra alleposisjoner i rommet. Alarmsignaler må kunne mottas og oppfattes til de tider bygningen er i bruk.

5.5 Lyd- og bildesystemer

5.5.4 LyddistribusjonsanleggDet skal prosjekteres et anlegg for taleinformasjon til alle publikumsarealer.

5.5.5 LydanleggHørselstekniske hjelpemidler skal prosjekteres for å ivareta krav til universell utforming.

5.5.6 Bilde- og AV-systemerAlle nødvendige føringer og tilførsler skal prosjekteres for å ivareta alt AV-utstyr i forbindelsemed møterom, auditorier, digitale formindlingsrom og annet AV-utstyr i forbindelse medutstillingsarealer.

5.6 Automatisering

5.6.0 GenereltPA 5601 skal ligge til grunn for prosjekteringen av byggautomatiseringssystemet (BAS). PA 5601er under revisjon, siste versjon av prosjekteringsanvisningen skal til enhver tid benyttes underprosjekteringen.

5.6.2 Sentral driftskontroll og automatiseringDet skal prosjekteres et komplett byggautomatiseringsanlegg for overvåking, styring og reguleringav lys, varme, ventilasjon, kjøling og andre tekniske anlegg. Byggautomatiseringsanlegget skalintegreres fult med med eksisterende toppsystem ved UiT, som er av typen Struxureware BuildingOperation (Schneider). Det skal lages skjermbilder for styring og overvåking av alle systemer ogkomplett integrasjon av alle alarmer.

5.6.3 Lokal automatiseringSystem for overvåking av frysere må beskrives i samråd med bruker og Statsbygg. Integrasjon motbyggautomatiseringsanlegg skal prosjekteres dersom det er hensiktsmessig med tanke på drift avanlegget.

5.6.4 Bus-systemAlle undersentraler skal kommunisere med eksisterende toppsystem via BACnet/IP. På feltnivåaksepteres en rekke bus-systmer som KNX, DALI, M-bus, Modbus. Se PA 5601.

5.6.9 Andre deler for automatiseringDet skal prosjekteres komplett integrasjon av solavskjermingssystem motbyggautomatiseringsanlegget.



6 ANDRE INSTALLASJONER

6.2 Person- og varetransport

6.2.0 Generelt

Prosjekteringsgruppen skal utarbeide transportanalyser som grunnlag for dimensjonering av anleggfor person- og varetransport (type, antall, plassering, størrelse og hastighet) i samråd med Statsbyggog bruker.

6.2.1 Heiser

Feilmeldinger skal overføres til byggautomatiseringssystemet og heissystemene skal overstyres frabrannalamanlegg ved utløst alarm og gå til hovedinngangs-planet.

6.2.2 RulletrapperRulletrapper skal vurderes som en del av transportanalysen for utstillingsarealer, se 6.2.0.

6.2.3 RullebåndRullebånd skal vurderes som en del av transportanalysen for utstillingsarealer, se 6.2.0.

6.2.4 LøftebordBehov for løftebord skal avklares i samråd med bruker og Statsbygg.

6.2.6 KranerDet skal prosjekteres komplett traverskransystem i grovlab. Minimum 1000 kg løftekapasitet.

6.2.9 Annen person- og varetransportDet skal tilrettelegges for bruk av truck, herunder ladestasjon. Typer og omfang skal avklares somen del av prosjekteringen.

6.5 Avfall og støvsuging

6.5.1 Utstyr for oppsamling og behandling av avfallDet skal prosjekteres nødvendig strømtilførsel for søppelkomprimatorer.

6.5.2 SentralstøvsugerDet skal prosjekteres komplett sentralstøvsugeranlegg for verksted- og laboratorietområder.Anlegget skal dimensjoneres med god sugekapasitet for samtidig bruk 3 steder.



7 UTENDØRS

7.0 Utendørs, generelt

Se kapitel 1 for funksjonskrav og krav til arkitektonisk utforming av uteområder.

Parkarealet som skal opparbeides går ut over eiendomsgrensen for muséet, og hele planområdetskal utformes med et helhetlig preg.

Bygningen skal med innganger og fasader henvende seg godt og tydelig til de viktigeforbindelseslinjer på hver siden av huset, henholdsvis fortau med overgangsfelter på bysiden,nabobygg og gangforbindelse (Kaipromenade) på sjøsiden.

Veier, plasser, vegetasjonsarealer og arealer for øvrig skal utformes på en slik måte at vedlikeholdetblir enkelt og rasjonelt. Tilkomst for redningsbil og snøbrøyting skal ivaretas. Det skal settes avareal til snødeponi. Bortkjøring av snø skal unngås og behov for håndmåking skal minimeres.

Det skal etableres minimum én vannkran og ett strømuttak på hver fasade av bygningen,fortrinnsvis ved inngangspartier, hvis ikke annet er spesifisert.

Utearelaet skal planlegges slik at det kan tas i bruk som en forlengelse av formidlingen inne imuseet. Det kan ha elementer fra botanisk hage, geologiske objekter, digital utstilling med AR-teknologi, utstilling på yttervegg i form av skjerm eller prosjektering, muligheter for bruk forskoletjenesten, amfi, ulike aktiviteter som båtbygging, oppsetting av lavvo.

Det skal planlegges slik at utearealene får en god forbindelse til MS Polstjerna med sitteplasser.Uteområdet skal kunne brukes utenom museets åpningstid og bli en viktig del av byrommet og sesi sammenheng med aktiviteten ellers i nærområdet.

7.1 Bearbeidet terreng

7.1.0 Generelt

Det skal etterstrebes best mulig massebalanse i anlegget. Rene masser som tas ut i forbindelse medbygg og anlegg kan anvendes i utomhusanlegget.

PG må avsette lagringsplass for masser som skal gjenbrukes. Dette skal avklares i riggplan.

7.1.1 Grovplanert terreng

Eksisterende terreng skal utnyttes best mulig og unødvendige terrenginngrep skal unngås. Berørtterreng arronderes og opparbeides til en parkmessig standard. Alle planeringsarbeider skalplanlegges med sikte på å unngå erosjonsskader.

7.1.2 Drenering

Løsning for overflatevann skal medtas. Plassering og størrelse på sandfang, ovv-ledninger og ev.fordrøyningsmagasin må gjøres ut fra nedbørsintensitet (inkludert ekstremvær) for området, og



forventet økning i nedbørsmengdene for de neste 50 årene. Kfr. kap. 7.7.0 mhp. ev. åpne ovv-løsninger.

Terrenget skal ha fall på minimum 1:50 ut fra vegg i en sone på min. 2 m.

7.1.3 Forsterket grunn

Det skal tilstrebes en terrengforming som ikke medfører behov for forsterket grunn.

Det vil bli etablert underjordisk parkeringsanlegg under deler av utomhusanlegget.

7.1.4 Grøfter og groper for tekniske installasjoner

Alle grøfter og groper for tekniske installasjoner skal medtas. Dette omfatter graving, sprenging ogigjenfylling for utendørs VVS, utendørs elkraft og utendørs tele og automatisering.

7.2 Utendørs konstruksjoner

7.2.0 Generelt

Fundamentering tilpasses konstruksjonene ut fra belastninger fra tiltenkt funksjon og bruk.Alle konstruksjoner skal ha frostfri fundamentering, dersom ikke annet blir bestemt, f.eks.for trappetrinn i terreng. Alle konstruksjoner skal utføres i varige materialer med krav til litevedlikehold.

For utendørs konstruksjoner av tre skal det kun benyttes skruer som festemiddel. Skruer, bolter,muttere, beslag og annet av metall skal være utført som rustfritt/syrefast. Treverk skal væretrykkimpregnert.

7.2.1 Støttemurer og andre murerPG skal om nødvendig prosjektere støttemurer eller andre murer for i landskapsplanen. Det er etmål at man ikke bruker murer utover der dette er nødvendig. Murer og terrengsprang må sikres medgjerde iht. Pbl.

7.2.2 Trapper og ramper i terrengPG skal om nødvendig prosjektere trapper og ramper i landskapsplanen. Det er et mål at man ikkebruker trapper utover der dette er helt nødvendig.

7.2.3 Frittstående skjermtak, leskur mvDeler av sykkelparkering skal være overdekket. Skjermtak må være robuste og tilordnesbygningens arkitektoniske uttrykk.

7.2.6 Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner

7.2.9 Andre utendørs konstruksjoner

7.3 Utendørs røranlegg

7.3.0 GenereltPG skal forholde seg til den kommunale VA-normen.

7.3.1 Utendørs VA



Forbruksvann

Bygget skal tilknyttes offentlig vannledning.

Spillvann

Spillvann fra bygget skal tilknyttes offentlige avløpsledninger.

Overvann

Utvendige plasser, veier, kjøreramper, areal med fast dekke forsynes med overvannssluk(gårdsplass-sluk) og avløpsrenner.

Dersom det ikke er mulig å disponere overvannet lokalt med direkteinfiltrasjon på tomten, skal detvurderes etableres fordrøyningsanlegg før vannet slippes på kommunalt nett. Terrengplanleggingog plassering av overvannsavløp må nøye koordineres, slik at overvann ikke på noe sted renner innmot bygningen. Det skal utarbeides egen plan for overvannshåndtering der fall på alle overflaterangis, og høyder vises. Det skal gjøres rede for flomveier i området.

7.3.2 Utendørs varmeDet prosjekteres et utvendig snøsmelteanlegg i forbindelse med inngangspartier og gangsoner foruniversell utforming (rullstol). Omfang og plassering må avklares i tett dialog med Statsbygg,Tromsø kommune og bruker. Snøsmelteanlegg prosjekteres med automatisk styresentral ognedstøpte følere for fukt og temperatur (felles med elektrisk snøsmeltanlegg). Det skal vurderesbruk av seriekoblet varmelast for snøsmelting.

7.3.3 Utendørs brannslokkingBrannvannPG er ansvarlig for etablering av brannvannssystem i overensstemmelse med eget brannkonsept foranlegget og i tråd med brannkonsept for det regulerte området. Dette inkluderer eventuelt behov forog plassering av brannhydranter, brannkummer og ev. vanntanker.

7.3.6 Utendørs luftbehandlingsanlegg

7.3.7 Utendørs forsyningsanlegg for termisk energiKvitebjørn Varme AS kontaktes vedrørende mulighetene for bruk av fjernvarme, herundertrasévalg og plassering av kundesentral.

7.3.9 Andre utendørs røranleggDet skal være med et nødvendig antall utvendige slangekraner for spyling av faste dekker ogvanning av grøfter, beplantning, renhold av glassarealer, osv. Ved alle innganger skal det leggesopp vannutkaster for utvendig spyling og rengjøring.

7.4 Utendørs elkraft

7.4.0 GenereltAlt utendørs elkraftanlegg, lys og stikk, skal være på egne sikringskurser, styrt over SD-anlegg.

Kabler for elkraft og teleteknikk i hovedføringsveier mellom bygg skal legges i rør i grøfter.Parallelt legges reserve trekkerør for å ivareta fremtidige behov både i byggetiden og videre.

7.4.2 Utendørs høyspent forsyningSe kap. 4.2.0.



7.4.3 Utendørs lavspent forsyningSe kap. 4.3.0 og 4.3.2.

7.4.4 Utendørs lys

Det skal prosjekteres utebelysning i samråd med arkitekt og landskapsarkitekt. Belysningskonseptetskal innfri kravene til universell utforming, blendfrihet og med så lite lysforurensing som mulig.Følgende områder skal minimum dekkes:

• Adkomst innenfor tomtegrense.

• Plasser ved inngangsområde.

• Parkbelysning og gangveier.

• Parkeringsområder.

• Varemottak

Belysningsanlegg ute skal styres via fotocelle eller astrour med overstyring frabyggautomatiseringsanlegget.

Effektbelysning skal prosjekteres i samråd med arkitekt, landskapsarkitekt, Statsbygg og bruker.

7.4.5 Utendørs elvarmeI sekundære inngangspartier og under fotskraperist skal snøsmelteanlegg i form avvarmekabelanlegg benyttes, med hensyn på renhold og for å hindre uhell i forbindelse medglatt føre. Arealer med varmekabelanlegg foran inngangspartier skal begrenses oppad til 5-10m2. Snøsmelteanlegg prosjekteres med automatisk styresentral og nedstøpte følere for fukt ogtemperatur (felles med vannbårent snøsmelteanlegg). Eventuelt varmekabelanlegg skal kunneoverstyres og overvåkes fra byggautomatiseringsanlegget.

Varmekabelanlegg i takrenner og akudrain skal styres automatisk av nedbør og temp-/fukt-/snøføler.

7.4.9 Andre installasjoner for utendørs elkraftDet skal utføres LCC-beregninger og koordinering ifm. miljømål for å evaluere om det erhensiktsmessig å prosjektere et solcelleanlegg på bygningen. Dersom beregninger og miljømåltilsier at solcelleanlegg er hensiktsmessig, så skal det prosjekteres.

7.5 Utendørs tele og automatisering

7.5.2 Utendørs integrert kommunikasjonKommunikasjonsystem i forbindelse med eventuell utendørs port eller bom skal prosjekteres.

7.5.5 Utendørs lyd og bildeBehov for utendørs AV-system skal evalueres i samråd med arkitekt og bruker, Eventuellprosjektering medtas.

7.5.6 Utendørs automatiseringBehov for bom eller port med tilhørende styresystem skal evalueres og eventuelt prosjekteres.

7.6 Veier og plasser



7.6.0 Generelt

Utforming og dimensjonering av veger og plasser skal utføres iht. siste utgave av håndbok N100«Veg- og gateutforming» og N200 «Vegbygging» fra Statens vegvesen (se www.vegvesen.no).

Oppbygning av kjøreveier skal tilfredsstille krav til hhv gangtrafikk og kjøretrafikk samt eventuelltilgang for vedlikehold og i tilfelle brann.

Det stilles krav til universell utforming for adkomst til hele uteområdet, se NS 11005 Universellutforming av opparbeidete uteområder. Se kap 1.8

7.6.1 Veier

Det skal prosjekteres adskilte atkomster for publikum og varelevering.

Inn og utkjøring til museet må forholde seg til trafikkavvikling i gateløpet langs tomten på en godmåte. Det må planleggges 2 stk parkeringsplass for bevegelseshemmede nær hovedinngang.

Landskapsplanen skal vise en løsning der en promenade langs vannet kobler seg til kaipromenadenslik den er tenkt videre på hver side av tomten.

Utendørs avfallsområder og andre områder med forurensningsrisiko av overflatevann, skalhåndteres slik at øvrig overflatevann ikke forurenses.

7.6.2 Plasser

Byggets atkomstsone skal ha preg av et offentlig, urbant lite torgrom. Innganger og atkomst tilmuseet skal være godt synlig og tilgjengelig for alle brukere. Torgrommet skal ha hvileplasser forbesøkende samt gode sittemuligheter for brukere av bygget som ønsker å gå utenfor.

Varetransport til servicearealer må prlanlegges slik at dette ikke blir i konflikt med annen trafikk tilbygget. Fortau, atkomstveier og inngangspartier skal utformes slik at det kan brøytes og strøs medtraktor om vinteren.

Trær og beplantning skal inngå i området for hovedadkomst og oppholdsareal. Rundt trær somomgis av fast dekke skal det avsettes tilstrekkelig sone, minimum 4 m2, for åpent bed/permeabeltdekke. Størrelsen for åpent bed/permeabelt dekke vurderes og beskrives med hensyn til treslag oghvor store trærne er antatt å bli, og trær i nærheten av hverandre kan dele jordvolum.

7.6.3 Skilter

Det planlegges skilting med et stort informasjonsskilt og nødvendige veiskilt for prosjektområdet.

7.6.4 Sikkerhetsrekkverk, avvisere mvKfr. kap. 7.2. mhp. sikringsgjerder ved murer og terrengsprang. Utførelsen må tilordnes byggets oguteområdets arkitektoniske uttrykk.

7.6.9 Andre deler for veier og plasser

7.7 Parker og hager

7.7.0 GenereltUteanlegget skal ha estetisk kvalitet og bestandige materialer, og gjennomføres med godfunksjonalitet og hensiktsmessige løsninger. Generelt skal det velges materialer og tekniske



løsninger av god og robust kvalitet med lang levetid. I utformingen av anlegget skal det tilstrebes etenkelt, praktisk og økonomisk gunstig vedlikehold og renhold, sommer som vinter.

Alle bygningselementer og utstyr skal være standard produkter som det kan forventes ertilgjengelig i markedet minst 10 år.

Det skal etableres kant med kantstein mellom faste dekker, grusarealer og grøntarealer. Arealeneskal utformes slik at det ikke kreves bruk av kantklipper/trimmer ved skjøtsel.

Det må brukes fremtidsrettet plantevalg tilpasset prognosen for klimaendring: mer nedbør,mer vind, mer skifte i temperatur og høyere sykdomspress på planter. Det skal tas høyde forekstremforhold for værplantene må tåle ytterperioder både med kulde og varme. Arealene må tålehøye nedbørsmengder ogvære dimensjonert for å tåle flomregn. Valg av planter skal skje i dialogmed muséets botaniske avdeling.

Det skal kun brukes planter iht. NS 4400 og utførelse av uteanlegget skal gjøres iht. NS 3420.Planter til arktisk visningshage er unntatt fra dette kravet.

Alle grønt-/parkarealer inklusive plenarealer skal inngå i fallplan/plan for overvannshåndtering.Planen skal sikre tilstrekkelig avrenning slik at vann ikke blir stående. Det må sikres overgangermellom faste dekker, grusarealer og grøntarealer som sikrer ivaretakelse av de ulike arealene,tilpasset bruk og en rasjonell drift og skjøtsel. Regnbed og åpne føringer for bortledning avovervann skal vurderes som alternativ til lukket ovv-system.

På byggets sjøside skal det opparbeides med parkmessig standard. Parkområdet skal være en godoppholdplass for besøkende. Plassen må ha god forbindelse til innganger, sitteplasser og eventuellpromenade langs vannet.

7.7.1 Gressarealer

Gressarealer opparbeides som plen. De skal ha minimum 10 cm steinfri jord i overflaten og haenkel adkomst for klippemaskin.

Det skal settes opp solid, provisorisk stengsel omkring utsatte, nyetablerte gressarealer.

7.7.2 BeplantningDet skal prosjekteres en arktisk visningshage i tilknytning til bygget. Plantene må plasseres slik atde kan beskues uten at de er utsatt for tråkk og annen trafikk. Plantevalg må gjøres i tett samarbeidmed museets arboret.

Det skal prosjekteres en landskapsplan som viser vegetasjon også utover den arktiskevisningshagen. Det skal plantes trær, busker og stauder og gress. Inngangssone må ha beplantningsom gjør atkomstsonen vakker og gjør inngangen lett å finne.

7.7.3 UtstyrDet skal planlegges benker ved atkomstsone. Benkene skal være robuste og ha ryggstø og ermlenefor god uu,

Det skal planlegges robuste sittebenker med bord på byggets sjøside. Ved visningshage skal detplasseres benker.



Det skal planlegges 30 stk. sykkelparkeringsplasser i nærheten av hovedinnang.

Det skal planlegges som perimetersikring ved hovedinngang. Disse kan også brukes til å styre ogtydeliggjøre funkjsonshierarki for trafikkmønster.



8 AKUSTIKK

8.0 Generelt

Bygget skal generelt oppfylle klasse C i NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger, Lydklassifiseringav ulike bygningstyper", der dette byggeprogram eller RFP skjema ikke angir strengere krav. Fornoen tabeller i NS 8175 er det i dette byggeprogram angitt at klasse B skal benyttes.

For romtyper som ikke er direkte definert i NS 8175 skal krav til sammenlignbare rom i NS 8175benyttes.

8.1 Utendørs støy

For bygninger i støyende omgivelser skal vinduenes slagretning vurderes, slik at man får minimalrefleksjon via åpent vindusglass til personer innendørs.

8.2 Lydisolasjon

Spesielt støyende rom; verksteder mv. skal minimum tilfredsstille krav til formingsrom angitt ikapittel 7 i NS8175, dersom det i prosjekteringen ikke avdekkes behov for strengere krav.

8.3 Akustisk regulering

Utstillings- og publikumsarealer må få stort fokus med tanke på akustikk tidlig i prosjekteringen.

Krav i veileder til teknisk forkrift til etterklangstid i publikumsarealer skal oppfylles. Samtidig skalbrukers behov for innfesting være ivaretatt. Dette krever meget god planlegging av absorberendefelter.Lydabsorpsjon skal fortrinnsvis foretas i tak. Unntak fra dette kan være rom som prosjekteresspesielt for tale og musikkøving/fremføring.

Alle rom der flere enn én person er forventet å arbeide/oppholde seg samtidig, herundercellekontorer, skal ha lydabsorberende himling med midlere absorpsjonskoeffisient større enn 0,6(middel for 100-3150 Hz). I kafé/kantine skal det tilstrebes 3 m2 ekvivalent absorpsjonsareal pr.sitteplass.

For kontorer og lesesaler skal byggdetaljblad "527.309 Lydregulering i kontorlokaler" leggestil grunn i tillegg til NS 8175. Det innebærer f.eks. at spesielle løsninger som f.eks. åpnekontorlandskap må ha mer absorbenter enn enkeltkontorer.

Rom for tale (auditorier, undervisningsrom, større gruppe-/møterom) må etterklangsberegnesav akustiker og skal ha reflekterende felter som øker taletydeligheten samt akustisk behandlingav bakvegg for å unngå ekko. Nakne, parallelle flater og krumme flater som kan gi fokuseringskal unngås. I auditorier og store møterom med audiovisuell utrustning skal prosjektering avreflekterende/absorberende flater samordnes med prosjektering av elektroakustisk anlegg medhensyn til høyttalerplasseringer og lignende. Det vises også til Statsbyggs veiledning «PA 5551Romakustikk og elektroakustiske anlegg ».



Resepsjonsarealer må sikres gode akustiske forhold med skjermvegger og absorbenter. Forstor grad av åpenhet mellom resepsjoner og større foajéarealer har erfaringsvis ikke værttilfredsstillende og skal unngås.

8.4 Trinnlyd

Ingen spesielle krav utover NS 8175.

8.5 Tekniske installasjoner

For Tabell 37 i NS8175, skal klasse B benyttes.

Oktavbåndsanalyse, jfr. tillegg A i NS 8175, skal legges til grunn ved vurdering av støy fra tekniskeinstallasjoner. Det skal ikke forekomme forstyrrende lydkomponenter som rentoner og impulslyder.Der det påvises slike forstyrrende lydkomponenter skal grenseverdiene skjerpes med minimum 5dB.

Støyende/vibrerende utstyr som kjøleaggregater og sentrifuger skal kartlegges i detalj. Støykravenegjelder "summen" av alle tekniske installasjoner. Dette må spesielt hensynstas i undervisningsromog publikumsområder med behov for lokal kjøling. Heismaskin, ventilasjonsaggregater,kjøleaggregater og lignende skal vibrasjonsisoleres og ikke plasseres nær støyømfintlige rom.

Det skal legges vekt på å minimalisere støy fra avtrekkskap, kompressorer, dreiebenker, sponavsug,sag eller lignende støyende lokale installasjoner og utstyr.

VVS- og el-gjennomføringer må prosjekteres og utføres slik at de ikke umuliggjørlydisolasjonskravene i punkt 8.2. Generelt vil det være behov for lydfeller for rom med kravR'w=48 dB eller høyere for å unngå overhøring mellom rommene.

For støy fra bygningen (VVS etc.) til utearealer, nabo etc. vises det til byggeforskriftene/NS 8175.Tørrkjølere og lignende på tak må vies spesiell omtenksomhet med hensyn til støy.

Det skal fremlegges beregning som viser 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens.

8.6 Diverse

Statsbygg skal konsulteres i tvilsspørsmål og holdes underrettet om prosjekteringen med direktekopi av akustikkrapporter og lignende.

Documents

SAK M 2/18 - uit.no20181503184425/Binder1.pdf · Enklere og mer effektiv koordinering av de praktisk-estetiske fagene musikk og drama i grunnskole- og barnehagelærerutdanningene