Kort om saken Gjennom Byutredningen trinn 1 framkom bl.a. at arealutviklingen i byområdene er et viktig virkemiddel for å nå nullvekstmålet. I saken gis en kort orientering om arealutvikling i gjeldende kommuneplanens arealdel og om arealscenariene i Byutredningen.

Forslag til vedtak Saken tas til orientering

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel (KPA) 2017 – 2026 ble vedtatt i mars 2017. Tromsø har over år hatt en relativt kompakt byutvikling. De siste 10 årene er 80 prosent av alle nye boliger etablert innenfor fire kilometer fra sentrum eller Breivika. Man har siden 2006 hatt begrensninger i utbygging på Kvaløya av hensyn til kapasiteten på Kvaløybrua.Denne utviklingen følges opp i gjeldende KPA. Både bolig- og næringsutvikling er i hovedsak lagt innenfor byområdet, dvs innenfor området som betjenes av bybuss. Arealdelen har imidlertid en høy arealreserve, opp mot 30.000 boliger. Årlig boligbehov er om lag 700 boliger.

Arealscenarier i byutredningen

Den høye arealreserven for bolig viser seg gjennom arealscenariene i byutredningen, der tre av fire nokså ulike scenarier er i tråd med KPA. Disse tre scenariene har ulike transportkonsekvenser, noe som blir særlig tydelig om man legger Kompas-prognosene til grunn. En konklusjon i byutredningen er at man kun når nullvekstmålet i Nærby-alternativet i 2030 dersom man legger Kompas-prognoser til grunn og ellers forutsetter de vedtatte virkemidlene i Tenk Tromsø. Det vil si at et alternativ som baseres på fortsatt utvikling som i dag (Trend-alternativet) gir oss utfordringer og forutsetter sterkere restriktive virkemidler for privatbilbruk. Det samme gjelder alternativet med en sterkere utvikling på sentrale deler av Kvaløya etter at ny bru er etablert (Kvaløya-alternativet).

Nærby-alternativet

SaksframleggSakstittel: Arealutvikling i Tromsø Saksnummer: 10 Dato for behandling: 08.06.2018Saksbehandler Guri Ugedahl

2

Trend-alternativet

Kvaløya-alternativet

Som figurene over viser, er både Nærby-alternativet og Kvaløya-alternativet mer prinsipielle enn gjennomarbeidede og realistiske. I byutredningen ble det lagt vekt på å synliggjøre eventuelle forskjeller i transportarbeid. I byutredningen trinn 2, har Tromsø fått i oppdrag å synliggjøre transportkonsekvenser av et «mer realistisk tett alternativ» fram til 2050. Dette vil bli vurdert opp mot et Trend-alternativ for 2050.

Utbyggings-program

Tromsø kommune har igangsatt arbeidet med Utbyggingsprogram. Dette er hjemlet i bestemmelser til KPA, 2.3.1: «Utbygging av nye områder avsatt til utbyggingsformål skal skje i samsvar med kommunalt utbyggingsprogram for å sikre at nødvendige samfunnstjenester, teknisk og sosial infrastruktur etableres i takt med behovet utbyggingen utløser. ….Utbyggingsrekkefølge skal fastsettes i samsvar med prinsippene om samordnet areal-, transport- og boligplanlegging.»

3

Revisjon av KPA

Vi har registrert at staten stiller krav om revidering av kommuneplanens arealdel og regional plan / regional areal- og transportplan i inngåtte byvekstavtaler (Bergen og Nord-Jæren). Bergen kommune har hatt på høring forslag til KPA der de har tatt ut en rekke bolig- og næringsområder, med den hensikt å redusere transportbehovet på sikt. «Målet om redusert klimagassutslipp og nullvekst i personbiltransporten ligger til grunn for en tydeligere og strammere arealstrategi.» Planen har fått svært mange merknader og er foreløpig ikke endelig behandlet.

4

Videreutvikling av Nærby-scenariet

Arealbruk har stor betydning for framtidig transportarbeid, men det tar det før virkningene blir synlige. Det vil derfor være viktig for Tromsø å tenke langsiktig, og kanskje lengre enn til 2030 når man skal revidere dagens KPA. Dersom man skal legge opp til en «strammere» arealdel mer i tråd med Nærby-scenariet, må scenariet gjennomgås og vurderes. Det er naturlig å vurdere sentrale deler av Tromsdalen i et tett alternativ, og / eller utbygging nær de sentrale knutepunktene sentrum, Breivika og Langnes. En tettere byutvikling forutsetter at man er bevisste både på lokalisering av bolig og næring, og på tetthet i områdene som bygges ut. Det vil også være sentralt å vurdere utfordringer ved en tettere byutvikling. Eksempler kan være utfordringer med støy og støv, ivaretakelse av gode uterom, muligheter for varierte botilbud, og mulig press på grønne områder som Tromsømarka.