OGNDAL HISTORIELAG

>>

• o

Arbok for 1991

OGNDAL HISTORIELAG

o

Arbok for 1991 2. ÅI{GANG

l REDAKSJONEN: Styret i Ogn{lal li istoriclag

Lars 'lbnnt:, 1'\ils Christian llagcn, Lil~t Weldc, Beate Kje:-.bu, ·limlis l.angfjord

ISB"': H.! 9 10W 00 5

THYKT HOS AS <WFSI'rt !()Kl-., STF INK.JER 1991

Innhold

Forord v/Lars lbnne

Song og musikkstemna pft Ho) .,ing i 19-!2

Erik K,·arving og Ogndal '>onglag ''/Lita \Velde

l !drap, m• gamle brei': Fra offiseren Tørris Strugstad

Brev fra soldat Lars Nielsen Sætnan i 1808

Om tussa å ainner vætta, av Arve Martinsen

Moltsjau i 1947, dikt av Simon Gløgg

Innmed Skjækra, dikt av Simon G l0gg

Burci:.ingsfelt i Ogndal, avisutklipp frå august 1928

8

11

14

16 17

19 Gr~l\·haugar i Ogndal, v/Lar'> Tonnc 20

Janwinna i Mokkamarka v/Lar'> Tonnc, med teikning fra Adrc ... sa 2-t

Kriswfcr Uppdal - Oppvekst i Ogndal v/Berit 'hmnc: 26 For og no, dikt av Jorunn Foss

Om •skipsfarten på Ogna». Andreas Strugsrad/Lars Tv>nrw

Salgshetingclscr for l Iugstabhc, frå Sparbu llistorielags Årbok

Ei bjønnsoge frå Ogndal, av Johan]. 13jerkem. TA juht 19'i6

Ugraskamp i 100 år

Ogndal idrettslag feirer ...,0 år

Litt om lagets virksomhet

l kommisjon hos Steinkjer Libris

32 :H

1990 39 41

'-d .:j')

-!o

Forord

Sa kjem l'ilr andre årbok .. \ålaupen 1991. Oet er noko t·ariert stojf og l'i båper det er noko cu• interesse for dei fleste.

Salaupen frå Risberf!. er fortsatt l'art merke. Det som gjer denne så­laupen mest interessant er at sammmen bar rissa inn sadatoenfor nes­ten alle åra. Desse er

18/U- 14/5. 181J J-115. 1813- -1/ 5 1819 - 5/S. 1821 - /J/ 5. 1822- 8/5. 18J"i- 215. 182o- 5/S. 1828 - 7/S. 1831 - 3/S. 183 1 "i/5. 1836 - 215. 1837 - 1215. 1838 - J/5. 1811 515. 1849 - 14/'5. 18'57 ·1/'S. 1883 - 1515.

l årboka for Jf) C)(} /J{Ic/c/e t•i eit hilde fra ei p,riseslaN ing på Toldstad­nogen. Vi har jål/ st·ar /)i/ kt•en slaktaren er Det skal ['('ra Rafael C:is kds. eigar m· Ner-C:iskclsen og bygdaslaktar.

\'i tek og med eit bilde i år og ber om bjelp til d finen k1 ·en som er jw tur til elp,skOf!.<'ll ber og kor det er. Eigar m· IJildet er (,)•da og jun Sus egg.

Så /'il ui takke afle som bar bjelpt oss med st(~//lil tletfe heftet. slik at det også i år kjelll ein ~<SålaufJ».

Hjerte/eg takk. L<trs Tønne

Song og musikkstemna 1 Røysinga

S()IJC/rtp, den S". juli 1912 l'ar det «Song og musikks/emna» i Noysinp,a. Hildet Ol'er t 1iser sykkel parken. 2. 000 syk lar 11ar «jJarkert» ber: Ca. 3. 000 meJIIll!sker l'ar inorn stemnet. Bildet under er fra slenul('/. Ull at' ein oppp,m•e a holde styr pa desse!

•f

~ (

'

Erik Kvarving og Ogndal sanglag ------------ ~~~~------

Lita \'\'elde har skriw artikkcll'n om Erik Kv~trving og Ogndal songlag.

OGNDALSSONG

Fra Jjelf som blcbwr lcl llf.ll i a11s1 og ued til Steillkjer.f.jord. Der ligg du 0p,11dal, li)'AA Of.l /mus! 1•år hei m, l'ar jedrejord. Vi elskar deu med all din pmkt rned skog og p,ard op, p,rend. Vi kan l'el aldri beilt jå saJ.II kor b.far·ta for dep, IJrenn.

Frå gamall fedrane har rudt sin heim l skop,lendt Ir /)er fedrane bar stret·a trut/l til gagn for byf.ldll sr Og skogen alltid er nu· /'en, ban gjet• ein slant til kl'ar ja. maup, ein gong så t•ar det den som tyngste bora bar.

Vår IJygd du b)•r er rike kw: l'i kmz Ja motga11go; /Joik. ,\fen enda pjeu du 1'011 om t•år og framgang for ditt joik Ei t J'IISkje bar ui jor t•m· bygd ei l .folk i trottup,l sl rer·. Ei Ji-amtid rik på dm! op, (~)'/!,d som hell og lukke pJel'.

s

Denne vakre songen til bygda vår er skreve av Erik Kvarving. Han har også skreve tonen, som 6g er veldig vakker og passar godt til orda i songen.

Det er herre ein feil, den blir så altfor sjeldan brukt! Det ser ut som det er ein samanheng i det at det var Erik Kvarving som

skreiv Ogn<.lalssongen , for hadde det i det heile vore nokon songarverk­scmd i Ogndal utan Erik Kv:1rving~

Erik Kvarving var fødd pii GrvJtan 10/9-1895. som eldste son av Lina og Paul Kvarving. Han var s~i leis odelsgut, og var bonde og skogbrukar etter at han i unge år gjekk pa skogskole.

l'vlen han hadde og evner til sa mykje anna. rør::a kom vel hugen til song og musikk, men hans hand kunne og føre malerpensel, og mange var dei malerier han laga gjennom tida. tv1ange av maleri<~ gjekk diverre tapt da stulåna i Grøtan brann ned.

Men attende til songen i Ogndal: I 1921 vart det stifta eit m<Jnnssognlag, og Erik Kvarving van leiar. Ko­

ret eksisterte til i 1939, men grunna lita tilgang på nye songarar vart det da slut.

Same hausten som mannskoret vart nedl<lgt, vart det gjort eit forslag om å stifte eit blandakor i staden.

Det var ikkje Kvarving så sva::rt for. Han likte mannsstemmene best, og syntes at damestemmene vart for spede og skingrande.

lv1en til sist gjekk han med pa å prøve, og ein trur at etter kvart vart han og fortroleg med kor med blanda stemmer.

Med tida vart det stor aktivitet i Ogndal sanglag, og elet vart mange medlemmar.

1 1940 kom jo krigen, og det vart ikkje så mykje som var lov å drive med. Men song og musikk var merkeleg nok lov.

Å stå i Ogndal sanglag var nærsagt «alvor», for Kvarving tok songen sva:.:rt alvorlcg og var svært nøye. Difor skulle det mykje til før han vart heilt nøgd, ikkje minst med tekstuttalen.

Songlaget var tilslutta Innherad songarsaml<~g, og deltok såleis på alle songarstemna.

1 1942 var elet Ogndal songlag som skulle ha songarstcmna. Stemna var i Røysinga, og kor frå heile Innherad kom. Aktiviteten var stor i heile son­garsamlaget, og folk kom på sykkel langveis frå. Det var mykje folk samla.

Sanglaget var aktivt under heile krigen med ymse tilstelningar. Koret telde på den tid<~ omlag 50 medlemmer.

T 1912 kom det til samarbeid med Henning musikklag, og det vart hol-

6

de 2 eller 3 konsertar; ein i Henning og to i Ogndal. Det kom mykje folk på konsertane, for det var ikkje mykje ann~1 som gjekk for seg den tida.

Øvingane var på Gilclevangen kvar tOrsdag kveld, og føre ein konsert øvde cin og om sundagane.

Det var ikkje å «Smette>> inn i ein bil for~ kjøre på øvingane den tida. Nei, songarane gjekk, syk la eller sparka til Gildevangen etter som føre og ver var. Mange hadde l<1ng veg, - dei kom frå utkantgrendene s~i som Go­sen, Sør-grenda, Rådegrenda og Arholt. Men folk kom på øvingane lell. Ein songar kunne saktens skofte ei øving, men det gjorde aldri Kvarving. Han kom frå Grøtan same korleis veret og føret var.

Konserten i I-tenning var i februar, og ela skulle koret få bilskyss. Vi vart sett på ein lasteplan på ein generatorlastebil med utslitte dekk, og føret var glatt. Det ende da og med ei utforkjøring. Men alt gjekk bra, til og med konserten!

Ein hugsar og ein konsert på Gildevangen, som ikkje gjekk så bra. Det var ein song på programmet som heitte <<Englekor", og den songen v<Jr ikkje enkel. Så den skar seg og vart heilt falsk, og Kvarving måtte slå av. Koret starta på nytt, og denne gongen gjekk det bra. Men etter konserten var det ein av tilhørarane som sa: «E' det son engl;1n søng, så vil itj æ te hemmels»! Det var sikkerL fælt å høyra på.

På same konserten hadde koret og eit stort verk som heitte «Kantate til fedre l<~ndet». Der var det og solistar som kom frå sjølve koret. Songen slutta med tonen frå «ja, vi elsker•>, men orda var ikkje dei same.

Dette var i 1944, så det var rart elet gjekk bra, for fedrelandssongen var ikkje lov å synge den gongen

Med kvart skjøna ein at krigen nærma seg slutten, og ein øvde i «Still­heil>> på feclrelanclssongane. Så da freden kom, song kort pa Gildevangen 17. mai og 7. juni.

1 1946 var det ei tilstelning på Gildevangen eler Erik Kvarving var he­dersgjest. Han hadde da vore dirigent i 25 år. Songarar frå både manns­sanglaget og blandakoret var der, og Kvarving fekk ein tinnvase med blomster i gave, som takk for arbeidet han hadde lagt ned for songen i Ogndal.

Etter krigen avtok interessen for songen. Eller rettare: Det kom så man­ge andre ting som tok interessen. Mange av dei unge songarane reiste ut for å gå skular og anna, så etter kvart vart koret for lite til å fortsette.

Siste gong Ogndal songlag hadde opptreden, V;Jr i Skei kyrkje da Erik Kvarving vart gravlagd. Datoen var 27/6-1966. Gamle medlcmmar vart samla, og koret song «Hymne» av Nils Larsen til takk og farvel.

7

Utdrag av gamle brever Fra ojjiseren 7Ørris Strugstad, Ogndal, 1807-1814.

Hans giftermål med Karen Margrethe Schult .

•Gamle minnet· dukker alle1' frem . •

Under mitt arbeid med å samle materialer til den lille boka «Strugstad­slekten• fikk jeg fatt i endel gamle papirer som Rasmus Strugstad i sin tid hadde tatt vare på. Ved sia av hva han selv hadde skrevet, hadde han også tatt i forvaring en god del opptegnelser og dokumenter vedrørende fars­gården og slekten.

Mellom disse fant jeg endel brev som hans eldre bror, offiseren Tørris Strugstacl, hadde skrevet heim til sine foreldre under sitt lange fravær

i krigsårene 1807-1814

Det er nevnt i slcktsboken at han i 18-årsalderen ble utskrevet og sendt i underoffiserskole ved Kongsvinger. Og som ung løytnant ble han beor­dret til tjene<;te ved kystvernet og hadde i den tid sitt opphold i Bergen. Del er derfra han i årene 1811 og 1812 har skrevet de brev det her gis ut­drag av.

Konvolutter var ikke tatt i bruk enda, men et uskrevet blad av brevarket var foldet over og så forseglet med lakk eller oblater. Brevene var adres­sert til «Strugstad gaard, pr. Scoeds Postaabeneri, pr. Trondhjem, pr. Chri­stiania».

Med de primitive befordringsmidler i den tid, tok nok post som send­tes fra Bergen til Oslo og så nordover uker, ja kanskje måneder før den nådde fram, så det ble ikke akkurat noe dagsnytt i de underretninger man fikk!

I et av sine brev nevner han der var en stor dyrtid der nede. Et par skik­kelige støvler var ikke å få kjøpt under 50 riksdaler. Med den knappe ga­sje han hadde - 17 Yz daler pr. måned - greidde han nepper skaffe seg elet aller nødvendigste.

Som en liten oppmuntring melder han i et annet brev at han var inn­budt som gjest i et stort selskap, som kommandanten, generalmajor von Hoff holdt i anledning av grev Wedel Jarlsberg og kammerherre, kom­mandør af Danebrog, Carsten Ankers nærværelse. Byens autoriteter og

8

høye herrer var innbudt, i alt 50 perso­ner. Det var et muntert selskap og de lev­de temmelig godt.

Bl.a. skriver Strugstad:

«}eg hadde den ære aa faa tale med høivelbaarne hr. Stiftsamtmand Bull, og da han erfarede at jeg var Thrond­hjemmer, gav det anledning til en lang samtale, hvorunder han fortalte, at han ogsaa var det. Han var opdragen paa Fossem hos hr. Sorenskriver Rosted, og det var hans største fornøielse aa faa være med folkene til Sør Brandtzæg og derfra gjøre besøg til de paa Nord Brandlzæg boende. Aa faa meddelelser fra disse trakter lod til aa interessere ham meget, og han følte endnu en ent­housiastisk godhed for hiin (denne) egn.»

I et brev datert 1ste August 1812 mel­der han om at

Kaptein 7Ørris Strugstad.

«lJans Majested under 9dejuli d.Aa. allernaadigst har udnevnt mig til virkelig premiereløitnant i den Bergenhusiske Skarpskytterbatalion, og at bata/ionen har faat marsjordre til at afgaa til Kongsvinger eller omegnen for at der bli tilsluttet Oberst Stabells bevogtningstropper paa strækningen Fredriksten-Krokjoss. »

Etter at Strugstad forlot Bergen og tok på den lange, besværlige marsj øst over fjella, kom der ingen underretning fra ham på lenge.

Det gikk bortimot et par år uten at uten at det kom brev heim fra ham. Foreldrene begynte å bli urolige, engstelige, kanskje var han blitt såret, tatt til fange eller lidt nederlag på annen måte. Til slutt var de nære på å gi opp alt håp om å få se ham.

Men så en vakker dag ble de oppmerksom på al en herre kom spase­rende framover mot gården. Han gikk arm i arm med en dame. De undre­des i det vide og brede hva slags fremmedfolk som kom slik til gårds. Til slutt drog de kjensel på disse to. Det var jo han de hadde sakna så lenge! De gamle ble som helt fra seg sjøl, de trodde neppe sine egne øyne! Tør-

9

ri-. hadde v;t·rr innom på Bruem og fått med seg sin barndoms og ung dom., bl'Ste \t:nninne, Karen Margrethe, datter til stiger Jt:n~ Nicolai ~<:hult. De to fremmede ble hjertelig mottatt, og det ble bade glede og hdg der 1 gi•rtlt:n.

Etter J..rigcn-. opphor i IHI1 innga\' Strugstad ansokning om a hl i over Il) ltt't til det Tluondhjem.,ke. hvilket han ble innvilget. Ble sa amatt ved Sneaa-.en'>ke .Ja:gerJ..omp.mi l IHI9 giftet han seg med for ne\·nte Karen ,\largrethe "<..'hult og hk boende pa Bruem. l IH2 1 m·ertok han hal\'(: fars garden (nordre del) og hadde den til underbruk.

l IH.~5 avansene han Lil kaptein . Ble i 18:P medlem :n det forste for­mannskap i Sparbu og var dets viseordforer i flere ar. Den l<~. augu~t 18 11 , ·ar h:l11'> timeglass utrunnet. Han ble gravlagt pi.i Skei kirkegard. På han., grav~tl'in , undn navn, fod~elsar, dodsår og dato sti.ir folgende innri-;set :

«(iru 11d if.!,e lw 11dsl.w!Jer og et fUl' al mentz•ærd aahent l!jerte t((/mær/..w de dell t((dodes jærd ber i lit•et."

JO

(Skn•f't'l at' "i~11 0. .1

i .Vonl7hnulela& C· Inni mndelaRt>IIS fttl<'llllllllllc'l' t l') 11)

Til min kierrc forcJdre og søskende

(De/le er ei m·sknjt w· ei! fn·et' .mm l ars ,\'ielssen Sæt1wn bar sendt beim i 1808. )om det gar.fi·um m• IJ/·et·et at /Jan l'ar i militær tjeneste på Østlandet for å kaste ut St'ellsl?ene. - l'i tek med delte i (il: Det er eit brer til som kommer til ueste dr: /Jreret er •tydet» az• t.'l-/ing Sakst•o/1).

Da jeg ser og horrer af dette brev at mine breve er kommen regtig hiem, da vilde det fornoyie mig at <.li ved umLrend hvorledes det haver gaaet mig og aL dig engen svensk skc haver verrer nordenfiels som haver berøvet den, men her syndenlklsk haver deL verret nogct hord besat af svensker paa skier Lo~dag da marsenxlc hand ind med 6 tusende mand som laag i bygeLderne til ved Blaakker som er 7 mil sjøvest ifra Kons­,·enger og en del ved llc1land som er ') mil i s~,.- ost for Venger og en del paa Vestmarkken 't mil fra Venger og en del paa 0stmarken 5 mil fra Ven­ger og paa Eiyinskoggen, (Eid~kogen) og i Venger paany. Den 2•rd maii stod her et feltslag paa gaarden paa Gierpset paa \ 'estmarkken. Der var omtrindet hundrede mand av di .,, erbkcr \or over \i for (faar) at ,·ide. Saa blev her kommanderct ')2 mand af de ledcralske skilober komperni for at angribe dem om natten ~om dem og giorde vorofer det gik dem meget lokkelig. Dem tog til t:mger 22 mand af de wenske uherennet di docle og saarede. Den hop.komrnandc:rrc.:dc.: med di -.\'enske ,·ar ossaa der og ble,· fange vor af ,·ern spurde ham om han ville lade sig fange. Derpaa waarrcr han ney. Saa var der ~ lc:rdalskke giere (jegere) som ga\ ham en kulle ver saa at han falt paa stedet dod. Der var ingen perssons anseelse.

Dem skud baade ijennom vinduer og dorrer vor over at en konne og en lite pige blev saaret i samme verrc:lse. Skulle di se vor ille her er behandlet paa mange steder ville di naak grue~ der ved. Den 2'5 maii resste alle di svenske troper tilbagge til Sverge igien og vi malte m;lrsere efter samme dag paa Østmarkken. Den 27 masc.:rte vig der i fra og paa Vestmarkken som var 4 mil. Der var l'i~ (vi) der i ') vekker marsscne saa der i fra og p:.w Eyiskoggen. Der er vi nu paa en gaard som heder Øs Bø!. Intet vider­re nyd har ieg nu at fortelle dem en aL ieg er nu ganske udslct i fra kon-

11

gen!-> kiennc.:!-ttc.: formedc.:lst at jeg er no opvartter til her lycdnan von Kraag som no er vorres deve.-.ions kommandor nu siden her k:tpptletn ,·on Sy­holt blev skud i ginnom hoyre arm i det siste adferre den IHd maii og er nu i nH.:gen klein forfatning tillige med mange andre og haver ikke gi­ort nogen tic.:ne-.te -.idcn 25d maii da det blev bcfah at alle offiser-. oppas !->Crre '>kulle '><.'l te-. ut af lommer (nummer?) og forres med som oppasserre til offiscrn.:rne og passe derres toy saa inder kommer bort, og i penge i adferre maa ieg se til at rokke det bort saa at indtet kommer i fiendens hender.

Jeg han.:r afleveret alle munderrens swkker og raade mig kleder selv og oppfor<: mig meget honnel. l eg haver nu kioft kleder for 12 daller men er ennu ikke kler som ieg skal da kan ikke sige at ieg haver betalt alle disse penger selv, men min gode offiser haver forskaffet mig naaget billige. leg er ossaa c.l en som udc.leller proveanc.l til den h~tlle <kvision. ror ver en gang elt t·er Karl for (kvar brl faar) en potte gryn og 2 poll<.:r mel og en mark kiot en halmarkje/k (sk:JI visst bera flesk) for ver femte dag.

2 oiTi!->CI'l'<.:r haver leg at Laaue (Lage) spisse for ver dag saa ar icg haver alt saa naagcr at hestelle. Men ieg maa sige at ieg leve ossaa det tillige med dem saa i eg inserat det er nøttigt at opførre sig honnet. Oa i eg seraf dette bre' at Her Gram ville sende mig penger saa maa jeg bede dem om at han ikke sender naagen da ieg trenger engen ennu. Jeg haver ennu lige sa:-~ m:1ngc penger som da ieg restte jemmanned ifra da her er ikke n:-~aget at bekomme for penger. Folka ne her haver ikke noget at leve af selv en­gang d.1 fienden hawr be rovet alle ting for dem saa at her er meget ~"ult her i hygderne og 1kke naaget at faa i Kristan (Kristiania) saa at gud ved ,·orlcdes det \'ilde ga~• til med dem. En tynde haavre 6 daller en tynde hn~ 12 daller malt er 1kke at faa. !\len ieg maa sige at krigsfolkket lever

saa tollig med sit rragttement. Ennu nu paa en 6 ugers tid haver det \'Crret det roligste for os siden vi kom paa marssen unraggen nu for en kort tid siden. Da v.1r en del av vores tropper "i mil inni Sverge til dem kom ul en elv. Der var hrocn ophrend saaat dem ikke kunde komem lenger. Men fomamt (Sag) engen fiiende men var der i 5 dagge vente saa tilbagge i gicn. Men 2 !-tkilober kommparni det lerdalske og ofmodes/..>e (skal tru leg \ 'era det lloffske) var ved tolden i Sverge men blev omrengget af fiienden i saadan haM da clem var ved en elv og badende sig saa at en stor del maat te resse ba a de i fra !-l inne klæcler og alt sammen for at dem ikke v il<.le blive fangen men kom saalcdcs av veyen at dem ikke ut kom tel p:1a 2 daggc. En kavallerist heller en sves hussar kom riien ned efter en skilober ril m han kom til en gal (Gjerde) som han skulde over men blev hengen-

12

nes fast i bandolerret. l det samme hug kavalriststen efter ham men trav ikke anderledes en et hand hug av hanc.lolerrer som hand hong i og der­for redcde hand sit lif. Natten foren dette brev var skrevet var vig frested af fiienden iglen. Dem kom marsserrendes O\'Cr linien med en stor trop men vente tilbagge igien denne gang. Mt:n vig er i farr baade nat og dag. Da ieg er befr ier at verre med i felucn men det er farr igt vor mand er her. Intet viderre en at jeg maa bedc dem om at dem tar min blaa volmaalrul som ligger i min dragkiste og rullcr op og henger saaledes at matten ikke skicrrer det i stokker og ser efter minne kleder saa at intet forfars for mig. Intet viderre en flittig hilsen til minne kia:rc foreldre og soskende naabo­erre og alle gode venner at ieg lever vel med helsen og sundhed i alle maader. leg haver ikke vcrret !'>yg nogcn tid ennu gud ske laav da mange af minne kamradter har verret meget svag og er cnnu. leg ønsker gierne at dem ville skrive mig til da dig kan gierne skrive mig til ~aa tir som dig vil da ieg betaller indtet for minne brever da alle vorres brever gaar frit enver faar. Hilscn ifra mig. Lev vel.

0s Bøl d.22 juli 1808.

Lars Nielssen

Dette brev icg fek i fra dem bekom icg d. IRd juli. Ved samme lælighed 11133 ieg ha den erre at helse jon S<.:tnan og hans konne og børn at ieg lever vel og ønsker at faa ralle med dem en nu engang, men gud ved. Ved samme lælighed er ossaa met on!'>ke at lade min morbror Ole andersen Suseg vide at ieg lever vel og onskcr at faa talle med ham engang ennu. Lev vel.

Øs Høl d. 22 juli 1808.

Lars Nielssen

Efterat dette brev er skrevet kom denne forerring som baade di og andre nordenfielske haver forerret os. Da det er anden gang ieg fik forer­ring norden i fra som er mcl og gryn kiøt og flt:sk malt og brendevin vor for ieg skylder dem for min del megen tak . Mens di syndenfielske trop­per blev givnc lige god med os i dette saa at <.let blir nu betydeligt paa cnver.

(Utanpaaskrifta paa brevet er) : Velagte Dannemancl Arent Nielssen Sæthnan, nordre Trondhjems amt

og Sparboe præstegjeld, Schci Annex, gaarden Sætnan. Tronhiem.

13

Om tussa å ainner vætta

,\ h;t'.'>Sillor ...,ktt'n tnudd pa nbsan cilkr tus-.an (<->g na:mt som haug­toll\), luilt a l.1st Jiu pa'>to at ·,,ha sjell da:m a. llc•r gong. Pa Slc:tt'n 'a det grmnnl.lg ler det a tru pa tu-;san. Æ hi hørd fcna:ll at l(>r i ri 'n sft sto husa l:l·nger nol , pfi tlat'n. Å fjose ~lo pa bakk-k~tinra mor Dolpen.

1\la:ns husa sto der va da:m s~i bcsætt plaga me ulokk~1 a sjukdom pa :t\ dralle. Men omkreng i 1...,-tO vart husa tlott:t l:rngcr mot sor. En -:'0-HO meter. dir da·m no sriir, ii sc'a vart elet mykky likar.

i\ttme dcin sti'in som går ifrå bærgåm å over Svartåscn åt 0vcrbakka, e dct'n stein som heile Bellemainnstei 'n. Sti 'in 'e bon', ma.:n st<.:in ligg der dein dag i dag. Poinni den stcina va de' haugfollk. Om kvcil'n nar 'n gikk ft'rhi <..lc.:r koinn det hcinn en fekk sjå 'i los. Oe va no d:rm som pasto :Il det va bcrrt· nii gammel fausk, men a bæssmor hoill halt pa ar der va ho-.. tussan de lysa.

Jiu h:r SJCII lllssa tlcu gainni. Hu koinn te' a me' be-.kri\ dæm kollcc, d.rm s.tg ut D;t·m '.1 omkreng 1- 1 VJ æln hog a g.mskc roinnvoksi. Kar ran ha ,·cinnmolhob .1 jakki som \'J S\·an a me mang knappa. a w:thl:i topphu\ \'aJ..-.i wssa ha hcsrandi skjegg. Kvinnfolka ,·a nakka minner a ha wan stakk ;t Il\ f;trklt' me raudt innslag ;i gra botn. \ 'aksi kvinnfolk ha he· -..uindi svan wrklc pa haul'. \'eikjongan va bærhaua mæns gutongan oft ha ratt topphuv.

D.r a h;t•ssmor gta:tt sa sag 'a tussan tlcir gong. Ein gong såg 'a i m·cr hc.:indi \ .tkker tau.., som gjæll 'n krottertlokk me' na ai l deles ut ru le vakker kyr Da·m va crnsfarga rau. mæn sa feit å blank at det <;kjcin ti dæm. Bjellklangt:n va it n:t heilt utom det , ·anle'e. Det va liksom både nnrsikk {i foggclsong i l*·llklanga.

l~in gong s:'ig a· i' brurfal :1. Hu koinn itj sei kor dæm kom ifra, ma:n hu såg da.:m kom [t for poinni 'n stein hortom Tvcrtfer~rkra ne' imot Væ srcr Lc'n. '1\•crt fcrækra ligg tjell attme der husa på Slett'n sto for, så hu b:r.:ssmor l ru idd bestæmt de' matr v~ird såmmå familien som f:'ldrsaka fJolling t:'l hu~:lm. llu meint at dæm kainskji budd sålles te at kulainnc

] lJ

draup nedi husa åt dæm a da ,a· 'e vel itj mt:ir einn rimele at dæm måu ta igjænn på ein cillcr ainnan mati

Ein gong skoill a· ~tt t)osi :1 sj:i om i ' ku som skoill kælv. Oa jikk a· sæ pa n' tussi uti t)ospona . Hainn ha vcrri i t)osi å hcinta melk. Hu bæssmor vart så fcrfjamsa at hu ha:lst som d<l.'m brukt i deinn ti'in . Hu sa: •Guss fre•. ~len da va tussin -;om sokk • i JOI'n. flu sag Jljnå kor de' vart ta am.

'år dæm slo ut sji tvatn eillcr vask vatn sa sa da:m • l lut dokk» eiller •om ferlades». Å det ,.a ganske , ·anlc at dæm mala i kors mc' tjurru oppom dori i staill å fjos. Å n~ir dæm skoill sla:pp ut kroltera om ,·ar·n så la dæm na me' stål ti ' poinni dorsti'tkkjen.

A bæssmor ha å i lcrra:ling om 'n kar som spælt pa fe'el. I Iainn villa lagga 'n slått mæn så fekk 'n re' ha.:rrt: deinn fosst rcpctis'n. Hainn ha ho­irdd at det gikk an å få hjolp hos n~'kken eiller fosskaill'n. Så ei såmmår­natt gjikk 'n åt fåssa å ga sæ te' å sp:rll dt:inn <..h.:rr slått'n. Da 'n ha spælt'n en to-tre gång kom fåsskaill'n opp ullu ælvt:n å spælt deinn ainner repe­tis 'n. A hæssmor tralla deinn sHitt'n {it mæ llcir gang, å æ kjæm ihau 'n einda, mæn æ trur a: e' snart <..lcinn cinast som kainn 'n no.

Som sagt så snakka a om troill ii tu~sa, m:en æ hørdd ail!cr at a' sa da:m va' vanskcle å ha me ~ gjorra. Å cin tcng tt:', æ hørdd ailler hu sa nåkkå om at tussan ha romp, så ætte som hu h[t sjcll dæm fkir gang må vi gå ut ifrå at tussan da:m c romplaus :i sjt:r ut som mini:Hyrmeiniskjå.

Sondre tp,p,e, 0/sokda 'n 1991, AlTe Jfartinseu

l')

Moltsjau

(Einar Rmbcth har skrin: mange fine dikt, nokrc frå Ogndal, andre i leng ting til Ogndal. Ofte brukte han namnet Simon Gløgg. Vi tek n1cd eit om moltsjau i 1947).

16

Pil turistt•eia iwtot•er !Jeia '11 so/skjænnsdag, me · sækk og kop pa l'i strauk to kroppa te .fjells i lag

A ill· for a snera a plokka bera i ·' tm·e km: No t•a de· molta som ft•g i skofta bos ein og /..•t•m:

l lltit•erdala 1 1 Sf>rang og bala me · kopp og spaimz, l'i jm· som styran' bortorer myran men itjnå fainn.

llmvt•er slogda de' bars i bogda sii St'eittin rwm. l Dorclgtupa l'c>' StyR[{bostupa ri molta failm.

Vi trcejt nå· jlokka som sprang og plokka me' skrål og sang Vi bord de' ramla, - i molta skramla når spainnan slang.

Vi t•art ilj nådi' men p lokka grad i' i spailm og do11k. Aillt som raua l' i tok a snau a på 'n liten h/onk.

.\forkast stomw z•i lag og bloimw attrnC'' 'n bækk. Va· på 'n me' sola og /oska dro/a og tomt i sækk.

ve· Bjmmskalsetra sa sa a Petra. - de· li ' mol k!Jeiht, l'i sæt opp farten og ber !Jeim karten og får 'n poiml feiln.

Simon Gløgg, Folldal i augst 1947)

Innme Skjækra

Du som tråz·e på fly og fjell innme' Skjækra

clein beile dag og te seint f>tl lweill inmne · Skjækra

ber innpå .fjelluidden mil fer mil do e' de' godt at du kainn få kvil

innme' Skjækra.

Og fre · og kl'ile du får i sllt 'n innme' Skjøækra

som ligg på mela ber kos og lun imzme' Skjækra.

Iler jhm du kz•ile fer fot og sinn i skjømringstima når årei/1 'n brim l

imzme' Skjækra.

Når at·dctgsglainsen aL' solo glør innme' Skjækra

og gull op, glimmer i toppan strør imzme' Skjækra

t•il sus fra bekkjom i symzasno mot natta sull dæ i bøg[jellsro

inurne' Skjækra.

Og ai/ler z•a du sa gla' og fjåg innme' Skjækra

som når du vakna og Hallen såg inmne' Skjækra

mot bemmel'rz steig opp sa blå og rein o p, vatne' skvulpa ni' .fjurrustein

innrne' Skjækra.

17

Når du må slutt og drep, båten opp illnme' Skjækra

de in siste gongjen u il kz·ar 'n topp inmne' Skjækra

skill ferklåra i al'dagsglains SOIJI per! å' glim' i din minnekrains

- (/i'å Skjækm.

(Simon Cløgg, 12. ~tUgust 1949)

«[)ans på Roktgården i 1919». Frå z·enstre: Sigridan11a Fossum Giskås, A!ji·ed Grøtan, Signe og Olaf Næss, med fela: Nicolai Malmo, barnet er Erling Næss og med «celloen»: Bjarne Fossum.

(l ' 1 l:ln<.:r: Arvid I'o~sum. Foto: Nicolai Mal mo)

18

Bureisningsfeltet i Ogndal De siste kanaler er 11u u/slukket

l fjor og i år har der pågått arbeide på bureisningsfeltet pa Settenmyre­ne i Ogndal. 1v1estepanen av kanalene som bekostes av Landbruksselska­pet er tatt. Tgår foretok lanclbrukssekreta.:r Eggen og fylkesagronom Strand utstikning og nivilering av resten av kanalene. Arbeidet med opta­king av disse kanalene utføres av de som har overtatt de tre bureisnings­feltene der oppe, nemlig lngv. l{øyseng og de to brødre Sende.

Betalingen har ikke været stor, der er blitt lavere dagpenger enn ved såkalt n~IJdsarbeide som det nu drives adskillig med både her og der. Men med så jevnt og dyktig arbeide som de nevnte bureisningsmenn har pre­stert har de allikevel tjent noksa bra. Ifjor høst blev der også planert kolo­nisasjonsvci til det øverste feltet, elet gamle Taraldenget som er matriku­lert med navnet Myran. Det er det største av feltene, ca. 2:)0 mål med skog og en del mosemyr. Og det er så greit å ta fatt på at omkring 50 mål uten videre kan plogvendes, når der er cttt grøfter.

lngv. Røysengs felt som ligger nærmest hovedveien utenfor Langåsen er matrikulert med navnet 01ybo, og nabofelter der heter Sende, efter brødrene Sendes heimsted, to felter er pa ca. 1.)0 mål. Der er en del skog til hvert av feltene, mest til «Nybo». Bureisningsmennene driver nu med grøfting, ved siden av kanalarbeidet. Dersom A. O. Vibc som var med og tok initiativet til kanalisering av Settenmyrene, hadde været så pass friskt at han kunde ha sett p~ feltet vi leie han sikkert ha uttalt sig med til freds­het om anlegget. Vi tok igårkveld en tur op til dette kolinisasjonsfelt , som jo ligger bare 6 km. fra Steinkjer, for å se på det arbeide som utføres der for å legge nytt land under plogen. Med den interesse og fart som legges i arbeidet vil det nok ikke gå mange årene før der er bra vidder med dyr­ket jord. l det hele er dette strøket på Settenmyrcne et ideelt koloniS<l­sjonsfelt.

19

Gravhaugar 1 Ogndal, ytre del av bygda

Det er nok diwrre nunge gravhaugar som er borte idag i denne delen a,· bygda. De1 lkste gravhaugane låg etter høgdedraga og dette var ogsa der gardane vart lagd og jorda først dyrka. Likevel er det mange haugar igjen og eg skal her prove a få med dei fleste. Det er godt mulcg at det finne:- 11t:ire og da vil eg gjerne at det blir meld fra om dette.

For a byrja frå cin ende, si1 skal det vera ein gravhaug i Stoa. Denne ligg Cl. 100 mett:r nord for husa på Maricnlund og er registrert av O. Farbregd i 1977.

Pii 0vn; Overrein er det cin gravhaug l ike ved stua. Denne er forsynt mecl naggstang og er registrert i 1932.

Pii Nedre Overrein er det ein haug i utmarka, ved enden av skogsvegen, som truleg er gravhaug.

P{l Kjorasen vart det i 19')6 funne eit sverd ved brufoten. Det viste seg da at det v; r ein gravhaug der. Det var John M. Hammer som fann det, og det er p~t museet i Trondheim. Pa same garden er det også ein haug, Vakthaugen, fenger ute pa dyrkajorda, der det no star eit trigonometrisk punkt.

Del skal ogsa være ein gravhaug pa garden til Henq Gaundal, registrert :l\' Th. Petersen i 193R.

I Roysing Fossem omradet kan det ha vore fleire haugar for, funn gjennom tida kan ogsa tyde pa det. Like ved skolen er det ein haug. Dess­utan er det mykje som tyder pa at det er ein haug like ovafor d}'rkajorda i Over Ro}singa . l Gravasen er det også ein haug like ved bekken og ved g:lf<Jsvegen, (Rundhaugen) som liknar mykje på en gravhaug.

P{i Fossem er det gjort ne ire gravfunn. det største funnet er frå ein grav­haug på Fossemsveet.

På andre sida av dva finn ein i dag to gravhaugar millom gardane til Håvard Wist og Sigmund Brandsegg, like ved vegen. Etter denne ryggen har det sikkert vore flein; h:.JUgar. Funn kan og tyde på det. I utmarka hos Knut Lein er det ein stor gravhaug, like ved den nye skogsbilvegen. Der oppe har det nok ikkje vorc gardsbruk, men det kan ha vore ein veide­mann c.l.

20

I Sør-Brandsegga vart det funne dt s\c:rd m.m . i ein veldig stor grav­haug. Om denne haugen er der i dag kjenner eg ikkje til.

I Bruem- Strugstad-området var det for veldig mange gravhaugar. Det er nemnt 13 i 1R3'5 . l dag er det berre tre au. Det er cin like ved husa hos Leiv Strugstad og to like bak hu~a ham Tore Strugstad. Her er det plassert vasskum midt i ein haug. Også her er det gjort fleire funn, m .a. fra ei batgrav.

På ein morenerygg ved Nord Bruem ligg det 'l gravhaugar. Videre ligg det to haugar til nærare Liavoll .

På Risberg er det 3-'1 mindre haugar like bak husa hans Reidar Fossan. Ved saga ligg det ein kjempeswr gravhaug. Den er 25 m i diameter og 3 meter høg. Nesten like swr er den som ligg ved materialhua like ved. Dessutan er det ein haug ved redskapsbua, men den er noko redusert, ela den ligg i brufoten.

P!t Skei fin vi idag 2 haugar like ved nystua hennes Martha Kvarving. Videre er det ein ved den gamle Marra-sLUa. Oct kan og ha vore gravhau­gar millom desse, der vegen no går. Det cr også lrulcg at det har vore gravhaugar videre mor garden til Per Sellen , og sikkert mot kyrkja. Det er fleire haugar langs vegen som er rasert, mcns det er to som er uskadd. Videre er det ein i brufoten på • Kjerk-Skei• og til sist ein ved kyr­kjemuren.

Det er også nokrc haugar ovafor grusgruva i Skeis-marka og langs den gamle bygdevegen ved · Davebakken•.

På Vive er det eit stort gra\ felt som tek lil straks ovafor husa på garden og fylgjer åsryggen inn på Geilvoll . Det er gjort mange funn i gravhauga­ne på Vive. Så tidleg som for 1800 van det funne flein:: keramikkar og to sverd. Til det eine sverdet var det festa ei sto r gullnal. Alt dette vart sendt til København.

l Geilvollåsen er det minst 20 gravhaugar. På Midjo og Rise har det vore mange gravhaugar, særleg langs \'egen

til Helge. Desse er truleg gått tapt ved dyrking og utbygging. På Skjefte er det idag 4- 5 gravhaugar som ligg i friområde. På moreneryggen som Trana ligg på er det eit gravfelt på 22 graver. Om

alle er der idag har eg ikkje undersøkt, men eg går ut frå det.

Under dyrkingsarheicl vart del i Vives- Åsen, hos Ola Waaseth, funne gravhaugar. Ved nærarc gransking farm dei 23 gravh:.JUgar. Dette feltet l igg mellom Ogndalsvcgen og Settenvatnct og er ikkje dyrka. Det er låge hau­gar som er gravd ned i jorda.

Eit svært interessant område for bygdas oldtidshistorie trur eg vi har

21

i Ritdc ~h.jevlo omradet. P~t R~tde nedre. hos Klara og 1\.bgnc MH.Ijo er det likl' n :d husa 1- S gravhaugar. ein av dei er sva.:n stor. P;'i den andre sida .1\ n :gen er det 'i 6 veldig store haugar.

Forstl'r del t.:in haug pa Tuset-garden. der dei har ,-asskummen sin, kor hddig dt.·t no kan 't.T.t Sa er det !leire wære haugar i ei rek kje Ocn s1Mc ligg heilt 1nne i hagen hcn1H:s Haldis. Denne er litt spcsiell. da det 1kkje er Ltgt ..,tein mn den Det h..tn vel tyde pit at dei gjekk len-, for '>letn?

(,;u cin s.t dt.·n gamk \Cgk~<t fra Rade om Lian 111 Skjevloa sa finn ein to gravhaugar p;t hogda for cin kjem inn pa ,-egen fra Holtan. Det ligg ogsa lkire gr;l\ h.tug.tr i marka wd grensa til lloltan.

Kjl'lll t'in '-:t l ram til "kjcvlo:l sa fin ein ~- 1 haugar bak rl'dskapsbua hans ~tl'inar Ltcn (stallen hcnnes Eva). Det har vore !leire haugar vcd gar tkn og !leire lunn er gjort her. ,\-lillom anrw vart det funne to gull ringar og cil S\Crdskjeftc.

P:a garden til Arnfynd .\1idjo ligg det flcirc gravhaugar like ved husa. l skogen. like ovafor dyrk:tjorda i Skjevloa. ligg ei stort stcinhlokk, like

\'Cd den gamlt- wglc ia til Kjc1disen. Denne er forsynt med lkire figurn, nokrc halvm:int:forma, som cin hestesko. og !leire smit groper. Sjolv om kon.servator Pctnscn i 1 9V~ kom fram til at det kunne va:re naturens verk. sa S) nc.:s tktte ut ru leg. Eg vil mest seia at da kan ogsa Bola reinen \Tr:t naturen~ verk. Med den heilr spesielle staden. Skjcvloa. cr a\ dl'i al­kr cldstc g.trdane i bygda, med \ idt utsyn over vatn og fjord. kan cin ik kje sj.t hon fra at dell c har \ore offcrstad for Ogndalinganc Eg ,-on ar det­te kan \Crta skikkl'leg under-,oh.L

~led dette trur eg at det llt.:ste gravhaugane er nemnt, men tlc.:l l'r nok trull.'g t.•nd.t tkin: fkt er ein del gamle \·egleier i bygda. De-,se o,kal vi få teih.na tnn pa kart .,aman med gravhaugane og andre histort'>kt· ttng. Del \ tscr sc.:g og~a a \er a mange audegardar i bygda Eg nmar lokalkJentle folk \il hjelpa til a finna fram til alt dette slik at \i kan ra eil full~tcndig historisk kan m·cr Ogndalcn .

Lars Tc11111e

En nyfunnen baustastein i Oftenåsen (Fm .vord-'limtdela~-:s Historielap,s ar!Juk JCJYJ)

Sondag l. okroher 19)9 ble det funnet en baustastein ca. 1200 meter fra Ofknflsens nordaust re helning. Den ligger ca. 2'>0 meter norduast for den tidligere garden Storaunet, i Tranamarka. nå Ogndal kommunes skog.

22

Bautasteinen rager IHO 200 cm. over jorda. med en ganske srerk helning. Den Mar i sentrum av en haug, hvis storste diamctcr er ca. 12 meter, hogda 2-~ meter. l en avstand av en meter er bautaen omgitt a\· en ring av ganske store kuppclslCin. Ca. 30 grader a\ rin­gen mangler.

Sorvest for haugen med haust:t­steinen, ikke langt borre, ligger en annan baug. atskill ig storre. Diame­ter ca. 20 meter og høgda 4- 'i me ter. Omkring hele haugcn ei sma l veit. Den er bygget opp :1v smil kuppelstien og ser uapnet ut.

Rell i aust for baurah:tugen ligger en annen gravhaug, IH 20 111(;ter i diameter og 8 10 mercr hog. Ogs;i omgirt av ei veit.

Dessuten en del mindre hauger, men en noyaktig undersC?kclse vil gan­ske sikkert kunne påvise tlcrc.

Tradisjonen sier at den gam il' vei til llt.:tming gikk forbi Storaunet. Oet var denne vei Kal\ Arneson skull(; ha tal! da han drog for a delta i slager pa Stiklestad.

r Tranamarka er del i der hele tau 1.:11 rckkl oldtidsminner. Således saes samme dag ei lang rekke batgra\l'r \civt'>c.:ren. gardbruker Aunli. fortalte at det fantes flere slike rekker

Det ser nærmest ut som det er et ~ammen hengende grafelt fra Sneppa­haugen Yed Steinkjer skytterlags hane over Tran:thaugen og hen imot Storaunet. Dette er en strckntng pa flere kilometer.

S1•erre Heyeraas

Jarnverket på Gaulstad --------------~----

For l'i tid ~>idan \'art <.kt stadfest at det hadde vori tleire jarm inncanlcgg p;t (;aul-.tad. Odd Berre var med dit og fann eir anlegg ved Lustad og eit \'Cd t\lof..f.. . Det er truleg rester etter tleire anlegg i Ogndal, men ein har ikkje sikre opplysningar om dette.

Anlegget i Mokkamarka ligg ved Badstubekken, tett ved vegen til Lang enger. Omradct van snauhogcl siste vinteren og etter avtale med skogbc­sryrcr Bade er området rydda for kvist og rar. Vi skal sette opp ei tavle ved vegen med no kre opplysningar om anlegger.

Anlegget er datert til ca. år 300 e.Kr. og er eit stort anlegg. Konservator Lars Srenvik anslo slaggmengda til l00- 150 tonn og elet er temmelig mange tonn j;Jrn som er produsert her. For å illustrere korleis cit slikt an legg kunne ve ra oppbygd -,å tek vi med einveldig god teikning fra •Adres­sa• .-)l. august 1991:

24 25

Kristofer Uppdal - oppvekst 1 Ogndal ----

Kristofc:r Vppdal var sonn av ~i vert Åsegg og Anna Petrine Landsem. Sivert var 16 ;lr da foreldrene solgte slektsgården Åsegg i Osen og dro over fjellet ril Namdalseid, der de kjopre garden Lingen.

Anna Petrine \'ar datter a\ Peder Landsem og Gurine Chrisrofcrdatter Rosegg. Peder Landsem \'ar kjent som en dyktig bonde. byggmester. mobelsnekker og positivmaker. Han eide flere g:trder, hl.a. Opdal i lkit­stad. og erter hrylluppet fikk Sivert og Anna Petrinc 0\·ena Opdal og det var her Krisrofcr så dagens lys den 1<). februar IH7H.

Faren var en eventyrer og også litt av en spekulant, uten ro på ~eg til a drive jorda. Det var nedgangstider i landet og cttc:.:r noen ar måtte de selge Opdal. l romanen •Vandringa• forteller Uppdal om Eleseus V)bt.td som magi fra sc:.:g Kyrkje-Sket til Rafel, kaveringsmannen. Denne fortellin­gen er bygd pa disse faktiske hendelser. Sivert og familien flyttet sa til Steinkjer ll\or han stanet \Ognmann~forretning.

Anna Petrine prøvde i det lengste å forhindre at de måtte gå fra garden. l lun følte seg skamfull over ;1 miitte Oytte til byen. Fra Landsem var hun vant til <l gå pfi stabburet etter mat. 1'\a måtte air kjopes i butikken, hvis det fantes penger a kjope for. Økonomien var ~kral og ungeOokken vok­ste fortere enn ,·ognsmannsforretnmgen. Da Knsrofer ,·ar 7 år gammel. hle mora plut~elig sjuk •i ein f:cl fengsam farang• (vistrnok difteri), og hun dor fra 1 sma harn bare 29 år gammel.

l boka «Ved Akerselva» skriver l 'ppdal en foretelling, «Daa mor slokna», en rystende ~kildring av dodsleicl. Denne boka fikk dårlig kritikk, fordi -.roffet var for nært og nakent. Den ble derfor omarbeidet og stoffet tatt inn i roman~yklusen •Dansen gjennom skuggeheim<:n •. mest i •Vandrin­ga• som er .~. hind i serien Denn<: fikk svært god kritikk.

Kristofer \'ar nært knvttet til mora. l lun var like om og kjærlig som fa ren var sterk og myndi~. Etter hennes døde hle han gaende mye for seg selv med sorgen og savnet. Han bl<: trassig og uskikkelig, kald og krigersk

en «troillongi». Da faren gifter seg på nytt, ble der umulig å ha guuen heime og han ble bortsatt i fosterheim til en morbror av Anna Petrine,

26

Ernst Kvarving pa Stenseng i Ognd.tl. lian , ·ar form rig l:l:rer og klokJ..ct i bygda.

rosrermora ril Kristofer var slett ikke noe uhyre, ~ l iJ.. ,'>om den Guruan na han beskriv<.:r i •Vandringa•, men streng og myndig var hun. Oppskrif ten på å gjore folk av gutten var dis~e to visdom~orda : Den som cbk<.:I ~in sonn, tukter hJm tidlig - og lediggang er rota ttl alt nmdt. De-.-. uten skulle gunen herdes for a bli robust og sterk ~om \·ok~en. Han hle satt til å gjete hu~kapen og han \'ar alltid livredd for a gjete bort k yrn<:, for da vanket det skj<:nn, iblant slag, aldri «Sildråppii og v:iffclbrød». V<:rst var det om hosten, i sopptida og i lange perioder med regn og ruskcva:r. Sokkvåt var kla:rne om kvelden niir han kom heim og stort torrere var tk ikke morgenen etter. Det gikk ~om det måtte ga han fikk lungcbc tenne be.

Romanen •\antlnnga• er den bok,I som ifolge llpptl.ll -.ch· inneholder mest selvoppk\'tl -.totT. Her he~J..rive,'> en 10 ;'iring., kamp med lung<.:hc t<.:nnclse: «Dagen <.:trer segjcr h:1n 0Jib: Vi skulle \'el ha dokter? - Ooyr han, så døyr han nok lei, svar~lr (;uruanna». Under denne h;'irlause skinn kilen ligg 10 aringen alene og untlr<:s pa om det er likl' kaldt å ligge lik? •0Jei. at vi skulk drasse eit slitk kram ril huset• , seier Guruanna, •slikt -;krutl som berrt' er til leiels•.

1\len Kristofer frhknet til. han hadde bcgåu herdsla. ~a fikk han ende­lig lov å besoke heimen pa Steinkjer. En fortelling i •Ved Akerselva• ski! drer denne tur<:n .

Otilie Ovedtr. (f. IH63), bedre J..jent under navnet 'Jt:lla Stenseng, var tau~ i Stensenget men.'> KrLstofer bodde der. l lun ble boende på garden hele sitt liv og sa sent som i 19-d h.tddc Lars Grm en en ~.untale med hen­ne om l'ppdal Hun forteller: Krhtofl'r ble etter lwen liJ..l' nink mec.l krot tcra som Kal i •Vandringa• . Han greide a snu dem med bare små tilrop. Som treskjærer v:1r h::m også flink - der hadde han mange å slektes p:1. Kom han over et hov<:lig trestykke i gjetarmarka, helst or, satte han seg til med kniven og karva. Han skar ut hele buskapen på garden etter hvert. Men var' det ~ol og godvær, lå han og leste, om buskaren lot ham i fred. ror boker var det mange av ho~ Ernst Kvarving og han fikk lov a lese -;;i mye han ville . .\len han ikke bare leste, han •c.likterrl'• ogsa. Ikke ran at c.let fantes hadc •dikt og landskap» l'tter ham ela han forlot Ogndalen. Sa langt Tellas opplysninger. Kristofcr bk en gang spurt om han hadde med seg blyant og papir i gjetarmarka? Nei, blyant og papir trengs for å ~krive, ikke for å dikte, var svaret.

Om vinteren gikk Kristofer Sten~cng, ~om h~tn na kalte ~eg, på sko!<:

) ~ _ ,

hos fosterfaren. pa Skei. Av skole­protokollene ~er en at han haddc gode karakterer i dc neste fag, s;cr­lig histOrie, mcn i •Modersma~ll· la han langt encr lian ble aldri for trolig med det dansk-norske sknf~

te~språkct. lian ~1'1g opp til Ivar Aa

sen og særlig A. O. Vinje og leste all han kom over av bøken<.: <.lcr<.:s. Landsmalct, godt blandet med dia lekt. ble hans •Modersmaal» i all et tertid, men på skolen matte han skri\ e riksmal Il vor Hient dette kunne være, S<.'r en av et bre\' han ~krev ril tant<.: Petra Lanlbem i Amerika: cd luf, hvor koldt det er, lyder det alle vegne nu om dagcr-ne. og man gnider sig i hændcrne Krislojer Uppdal. og stamper med foderne. Værst <.:r det for folk at hærge der de skal ha\e til livsophold for poretten fryser i kælderne. Fjorden er lagt ligc ul llylden og som folge deraf er mange arbcidslo~<.:. ja man byder sig til at kjor<.: proviarula'> for 30 - tænk 30 (')re, deraf kan de !:ta cn forestillclsc om hvor knaft d<.:t cr om arbeide og penge».

lvted åra ble det ~lutt på gjetinga. Han fikk arbeide som dreng nå, •full kar• med fulle rettigheter, han var ikke lenger hare en unge! ~1iljoer i K\·arvingheimen var noe spesiclttfolge Uppdal: En sonn, som bodde hei me, \'ar ivrig medlem av er arbeiderlag, en annen sonn gikk på seminari­um og skulle bli lærer, en tredje S("nn studene reologi og selv var Ernst Kvarving <.:n meget konservativ og dypt religiøs mann- •en uangripelig person med uangripelige idealer» sa Uppdal om han en gang. Så selv om drengen var full av oppror og i oppo~isjon til mangt, var han påvirkelig som få og sa selv at han var heldig som kom til Kvarving, som med sin andelige styrke og sine fulle bokhyller. kom til a prege ham for resten av livet.

Etter konfirmasjonen fikk han lov til å melde seg inn i UL Ogna, som her fikk et ivrig medlem - sa::rlig lagsavisa «Hermod» vakte hans interes­se og stas var det hver gang han fikk være med i redaksjonen av avisa.

28

Det var i •l lcrmod•s 5. nummer 1896 han •<.lchutert<.:• som forfatter med dette vesle diktet:

«Naar liuet for ein aafmer mC'd sol~lans kriugum eins ~ang, daa draumer ei11 kun om summar og /rur al dein skal hli lang

Naor ul i del stormfulle lit• man /reder rank og saa glad, (josC' draumar dau for ham suiu og gloymer alt jordisk bad.

llt•or daarende skjont all glitrer og gror i ens janta.>i. Mane/ find at lil'el berli~t er o~ jubler og er sau fri.

Dog kan glæden lrjotJW so hraatt og myrke dagen komme. Aa lad al man da kan fua/l eilsk t tl alt gjæl'l som blome».

Selve innholdet er vel av liten lirrcrær verdi, men spr<Jk<.:t er noe for seg .'>elv, og verre skulle det bli: Avstanden til nynorsken ble stadig kortere og til slutt hadde han utviklet sitt eget språk, som han fikk mye bry med. Det var for kantete, sa kritikerne og forlagssjefene, men Uppdal symc~ ikke det var noen innvending, tvcnom! Et sprak som tkke har kanter er ikke noe språk. Et sprak skal ikke være rundt og glau. da er det et såpe stykke, ikke et språk! I forordet til diktsamlingen •Snorim• som kom ut

1915, sier han dette:

«ja mitt språk det er som fedre/ande, mel/ med graafje/1 og med glim az• b!c1e bre, og som spraake er min eigen diktar-cmde. og i l'ersa rullar brede-ts o~ graajjell med

Men i mil/om blømer sko~ o~ l'Ollar p,mne. der det sotvind over l'ill~rashagom bles, og om sume ikkje spraake mitt vit skjone. eingrm~ skjønar dei del liker•el - og les».

29

Kristofer forlor Ogndalcn i IH-arsalderen for a g~1 ro ar pa Namdal Fol­kdwgskolc. Da hadde han det siste aret ,·ært dagarhcider i nabolaget. bl.a. p~t en a,· Roysingg~irdcne. Roysingnavnet kommer igjen i romanen • Roysing-folket• som er H. hind av • Dansen gjennom skuggeheimen•. lian brukte forresten mange Ogndal-;navn i b<~kenc ~inc: Stoa, Sjolågrin­ll:t, (;ravaasen, Bolaascn, Kyrkjc-Skei, Skjefte og Gjeilvold er alle brukt ~om stedsnavn og blant hans frodige personregister finner vi både Nett<t Buaa~a. "ll'lla Spoltrocn, 1:t1c Kjoraasa, Olianna Cr:t\aasa, 01lo\' Skj0110-grind, Krikjil Bolaasa og fl1sguten .\1idja. for a nevne noen.

Krbtofcr l 1ppdals liv skulle vise seg a bli sa -,tormfullt og dramatisk at fa har opple,·d noe lignende og diktinga hans preges a\ dette. forståelig nok. Likc,·cl er mye :t\' hans l) rikk folsom og vakker og romanene inne holder ofte faktisk lyriske skildringer a' natur og rncJHlL'skc.:r. lier et lite eksempel på en vårstemning: •Mor! Sj:t! Sj{t tonanc du! Pa stabburstaket!

~tarl'n! seier mora. Varen, legg ho til». Til tross for all kritikken h:tn fikk for spr:lkbruk og livsstil, fulgte han

trofast sitt kall: Lyriker og forfaller mihte han bli. lian kunne ikke la være. s:i ble han da også en av v:'lrt arhundres merkeligste dikter<:.

Om Kristofcr L:ppdal:-. 'idere li\' og forfatterskap er mye a berette, -dl't er i sannhet et kapitel for sq~!

Herit Tønne

. ~o

Kristofer Uppdals ,·crkt: r Kt•æde l 'ng so~ Sol-laug Villjuglar ~t>d Akerselt•a

Olaf Norli 1905 Olaf Norli 1905 Olaf Norli 1908

J. Aass' forl. 1909

l Jansen gj<!nnom slmp,p,ebeimell :trolldom i lujia

Obf Norli 1910 Aschehoug 1911 Aschehoug 1912 Aschehoug 195;) Aschehoug 191•

Omarbeidd utgm·e m• 1i•ol/dom i lt~[fa R<~vsingfolket

Sno-rim l 'cersskyer / lndedrag Solbloding Stigeren Hlskbug Kongen Omarbeidd utppt•e m • Krmp,e11 Altm·elden Domkyrkjel~)'f.!.j!jareJI

l skiftet \et ndringa Fjel/skjæringa llerds/a }otunbrumu:n Galgeherget llagamannell

A-,chchoug 1915 Erik (;unlcikson 191-Erik Gunlcikson 1918 Erik Gunlcikson 1918

Aschehoug 1919 Gyldendalske Boghandel 1919

Aschehoug 1920 Aschehoug 19'5.1

Gyldendabkc Boghandel 1920 Aschehoug 1921 Asch<.:houg 1922 Asdwhoug 1923 Aschehoug 192<f Aschehoug 192'1 Aschehoug 1925

Noregs Boklag 1930 Noregs Boklag 19:)9

Kulten l (Calge!Jerp,ef, utt•idet) Kulten il (llaR,tmtmtJte1t, llll'idet) Kulten Ill (loysinga)

Aschehoug 1<)47 Ascllclloug 1947 Asch<.:houg 19-!7

• ('i) • (2)

• (8)

• (l)

• (4)

• (6) . (') • (3) • (9) • (10)

• Dansen pjennom skuPJ.:ebeimen. romansyklus 10. hind. (1'\ununerert frJ l IQ i den rckkcfolge de bør leses for :t få riktig s:unmenheng) .

Før og no ------------------

Hi du ll{tn p/i up, /'or ti sendt te jjells, fer å pass sauin å kua. Du syntes t•e/ at ok/a !'art Lang te kt•els. å du ipjemz fekk kom heim åt stua. Kain benn t•a det stussle at ei lita trw-; å gå så ålein å krottera passe. tvnn z•a uel klecm, så det kain benn at du fraus, ;nen du koinn it} hushon din trasse.

Hi du stål/, ei11 baustdag, kaill ei sur altmed ein rimwrhekk a l'aska k/ea, når skadda sto sa tett som ein mur a du fraus O/'er 1")'~(!11 å knea. r.nikka klea f>a eit IJre/1, med beimkoka ~åf>. å storgryta sto pa ett lwl mellom nem stema da L'a kl'ite klea dell einaste bap der du sto med tresko pa beina.

Hi du nån gong bandskerri bøgg å kjent kor snarpa gnog oppoL•er a1·num. Å du kjent at fengrcm t•art sår å støgg, a at bongem fJ, IIOP, i tarman. Jfen enda l'erre ætt det æ hi ferstått det z•a når frosten tok heile grøa, førenn du kon ne/ i !Jus ba fatt å du sto fmmfer bungersnoa.

Sei mæ, bi du nan gong ball tomme fat nar gcirdfolke fra ei arbedsokl kom. a du koin ilj fa laga te nå mal fen/i at ai/ koppan i buri ua tom. Sei mæ, bi du ein einaste gong målt sagt nei, når o~tgan ::.pord æ/1 kak, å du såR så l'el at dem itj fekk det dæm /i'ong men J.!.fekk der å uart mager å suak.

Hi t•i 11a11 gong tenkt på det tru kor godt t•i bi det i landet no i dag. kor /eltt•illl t•i bi det æ å du med bjølpmiddel aL' alle slag. ;( be/sekontro/1, fer mor å bonna små, å folketryf{d. kommunet•alp, å demokwli. så det uil æ no tru at aille må sjå at ui bi det godt no i nettensøttini.

Jorunn ross

.33

Litt om skipsfarten på Ogna gjennom tida

l bind Il av Bygdeboka står det om Midjohruas tilblivelse. Om eieren av Micljo, frk. Abclone Gram, som ville ha bru og som finansierte den første brua. Om kommunestyrets problemer med finansieringen og om 01:.1 Fergetmmn, som ikke ville ha bru .

Den f0rste brua vart bygd i 1870 og da lovte Ola at om brua sto i 5 år så skulle han forgylle rauva si. Imidlertid så døde Ola nett fØr den fristen gikk ut. < Frk. Gram holdt på at ho skulle være mann for å få bygd brua, og da sa Ola at: «)a. skje det miraklet at jomfrua bl ir mainn, så kan c vel ailtids skje i merakcl med brua og>>.

11 vem var så denne Ola Fergemann. Andreas Strugstad skrev i 19:$9 flg. artikkel om ham:

lll'a tid Ole Olsen Midja begynte sin gescbæft med åfrakte.folk ogje o1'e1· Ogna l'ed A1idjo i Ogndal, Of!. bl'ilke billet!priser .for «oversettel­sen», bm- Jtedskril'eren au disse linjer ikke fått kjennskap til. Men i 1856, den 13 . mai, møtte Ola nede i Jlaagen Alldreasens btts i Steinkjer (Håkkastua) sammen med Sparbu formannskap huor det da ble ojJJJret­tel f <.Jlge!lde 01 •erenskomsl:

«Færgemcmd Ole Olsen Midja tilstaaes og vedlager i Aarlig Færge­mands/øn 35 - fem og trediue - !:Jpecieda/er. Deune Lønningsmaade regnes fra 74. juni de/le Aar og uedblit•er denne Forening i 5 Aar med tre .Maaueders Opsigelse fra een aj Sideme. For denne Løn ouersætter bent over F.l11en alle Sparboens Jnduaanere som der kommer uden an­den eller nogensomhelst Godtgjørelse. JJerimod bar ban ret til at oppe­bære aj Reisende udenjor !:>'parhoen aj en enkel/ Person l Skilling, for llest med Læs 3 Sk., for enfirhjulet Vogu 2 Heste 6 Sk. Lønnen 35 Spd. oppehæres aj Veikassen. løvrigt !Juad Færgemandens Pligter angaar,, pjælder Kontrakten aj 11. Oktober 1844, dens 2. og 3. Post.»

;Hen allerede året etter, 17 desember 1857, møter Ole opp med andra­geude til formannskapet, forsynt med erklæring .fra soknepresten Of!.

lensmcntJten. om et tillegg til sin fergemawzsi<-JJlll , buortil(onnannska­p et besluttet 6. februar 1858:

«Fæ1-gemand Ole Olsen tilstaaes .for den Tid han fungerer som saa­dan ced Midjo Færgested en Aarlig Løn a( 40 Spd. , regnet fra !ste .Janu­ard. Am; samt som Gratiale(or Aaret 1857 i Betraktning a.f den.forøge­de Færgejarl i bemeldte Aars Løb - .foranlediget z•ed Steinkjærh1-oens Reparation - et Beløp aj 8 - olle - Spd. »

Ola Færgemanns el/ermæle.forteller at han l'ar en gløgg og snarte11kt kar som aldr·i kom i beit .for sum: Fulgte også godt med i de hegil'enbeter som for·egikk. ikke bare rundt .fergestedet og 11ede i byen, men også ute i den uide t•erden. Og bad de noen en eller a1men morsom nyhet å .for­telle, buorom der kunne lages en fomøyelig histo1·ie, da L'ar ban alltid lydhØI; og lot slike tidender aldri gå fra seg Selvuar banen meste1· til å gjengi det ban således bleforta/t. Var historieJte noe spennende i seg seiL; ble de det ikke mindre når Ola hadde kryd1-et dem på si1z lune, fan ­tasifulle mate. lian hadde liksom en l'iss hega[)e/se til å .fo1·telle slik at til!Jøreme ut,ilkårlig fikk seg en hjer·telig latter.

Prost Erlandsen som titt Of!. ofte reiste oppo1'er 1 il Skei, innledet såle­des gjerne samtalen med Ola ued å sørre: Har du noe nytt a .fortelle i da!!, da, Ola? Men Ola som kjente godt fil prostens spøkefulle lynne, Of!.

noe 11ærgående nysf.!.ierrigbet, hadde nok budd seg godt. og kunne ser­t•ere en skrøne så fortreffelig at den sa/le prosten i den beste stemninf!, f or hele dagen.

Mange at'.fergemannens komiske og treffende St'm- op,.fortellinger går emtå igjen mellom gamle folk både oppe i dalen og nede i Steinkje1:

Ola skjøflet nok sin dont både samt•ittigbetsfullt Of!. allsuarsfulll, og hadde sin farkost i god stand Of!. lie/utrustet. Det spurtes vel aldri wzde1· bans.førerskap al noen omkom der oppe, eller at han på en eller annen måte led hal'ari. Det kunne nok llære en bard tørn mange ganger åma­nøurere fergen o uer den mektige straumen - l il sine tider kunne den gå hredd.full og uel så det az· dril·ende isflak så store som husuegger.

Men e'lt gang for lang, lang tid ti/hake hendte det en ulykke der oppe !'ed fergestedet. Presten Søren Higum - residerende kapeltaJt- uar på reise til Skei kirke. Hau druknet zoed Midja Fergested i året 1741. Men den gang stod ikke Ole Færgemann ued ro1·et!

Det var også fergested ved Steinkjer frem til Steinkjerbrua vart hygd, ca. 1770. l forbindelse med treparasjon av denne brua i 1818 vart ferge igjen brukt, og her har det også hendt en alvorlig ulykke, som det frem­går av denne avisartikkelen.

35

U~;>lf~!ig _ J)æ•t.~t.!J.t._ . . -

~6~tt.nbagtn ..Den .I~~~~~.m~_:_~ 8 is-.-br~_fn~.be ~fftf-L. ~m ·u~~(t·;·~.:~Pe.r, ~_!,t)~n u~·b . 6tmfj«r~ ,og ~nbrt 3, ber \>,Q_r,c .pQ.a f.\1tt~inr ~~~~, bteu_e .met> fitH;fart . -rct.~tbr~ - :'~rarfggr.n ti( brr,ne lil~~tt JfQL))a.~e -P.æ.t~.j)L(tf .b.r.t .·~'fl(ntli,ge .l~"= nm. ~f6 utiigii\dise·-~fji.bfØJ'~-~cb.. :ne t~rl~~b(ru ·: be'fri.en1~$:f ·.: ~ab · o .. : 'i - ~r ~crt,_...o_s :~·.lA ... r .J ,} . - ~~~s~ . J~-:- .in et> -.. Pt)(~l~i.nJ:~~.~n1 t;nc:.n !~~~;~~b,~~ : f~r~(~tt ~ .. ~e,ti., (n. Jj~~~~~x.c~1 __ . ;,Jr.r~.g~ .fQln ~-~f~.:J~n~t .. ~-~rø~c-~.~ - ~a4.b.en J :~trc.mm~n.. ~~1~~cf:3 :·~)lt·q\\~f(~J:' .. ~~i\) ~Å{f;c-_-,.b.tl.r ;~nr(~- ~teb ~~~~-~~~~ls~~b, ~g b~J·~~t~b,~ ~Hv.fic J .9reuut~Jcn

'ti1Jijtb Ut P' ml'~ Utffftfe l''iTarqn, at-nfon T)Cri~: gjenncnt opforbrcr ~cn6 .oirffct}Hnc 3oronfto(tnin: ~tJ j.9J}lenbr .~9JJ~t ~-_.::!· ~ ... - .-;;- __ ,

-I} mt (at)c brtl--{)er fortqftt ~j{bragdft" iu-Pici:: .. . __ aliHr unbt'~g~ ftr4ff~- ffjeobctt&jc~r,

gcfolf, og a~1tog-e "bruc~ig_c e.g paQlibeH~t ""'-· ~ ~~ ~c~ ~cb._ :- :- >-- _ • ·

::fJJ ,. mr flr·~fot i5ttnfj~rbr.or.n5 h.aftigr ~~: b~g9elfc, .tiL e.ilf.c.r~c~ ,eg ~eq~~,nmdigf)cb

· .. _:.;_ f«et~fl-fo-r ~~ft.en f01n-antt'c !dfrnbt. MF~ _ . · . fftiptet 'af I4I>t ~t4Jt~r. ~ 770 !)i_f~r ~~or;

ltbc~ ~roen ~l·n 2i~ ble~ 1.\pb;>g~ af en ctu: flr IDlanb 1 og ~~or!d.'r~ ~ns ~efl)ftning

.bl~u ~i>ttbct. ~.fter ~t\>ilBnina at 2Qbr 9(J;:. sufh .I 771 ftuUe ~tenn itf _@a.ar.,.en ~sge n;Jbt ~rot~l~ _ aarlig for ~t'L'"n5 --md~!igc: .l).,oi~t~ ~ 5 ?O' ....e- - . ~ ~ -

~ettt "P~tnt~ for 6 a 7 Qrar fibcn, ~a mrotn 'OOf liCDr\labnrt, 09 brt ~ff.l·ntrigc O~' et-:

tog famnlc& ~\-'blfgøeii·c, I)·~~rti! en itfc t:rr: t~bdig 6unt af md\)~tfl'llrt - er ~~~)l't l t;:fn

. cnbnu tr ·lnon irre tonunen ~it-c-re. rnb ti! ~tfifJtdfer, j\oinmieficnt;:: ~ct«:ifni:;a_n·, ~rguit1ger 011 ~rftarin~rr.

3)- IDtb _brnne gobe ~eiligccb ran tnan iHt tm~: la~e at ~~nt1cnbe. ~cblomnunbc ~!utOol·iu::

- ttrS !:ptn"rffom6cb pa a ~.offmn ~r~c i €;t_orb ; . fom ~nbnu iffc er fu!bfærbig~ ucH: ttt .bcntS lidht'fbc IDdøu for Orm.'rb ro ~ar. ii~n ftn~--:-u1tr~ abo7h'i1t af ~cf ·~ffcnt:: lig.e. 1)Q · ~roen iffun er brY a gt nH·b (cje ~orb og ttbtn fficf\)fetF 1 faa in l) far <rn~\'fr ~en ~art, ber rt forbunbtn tnd> at p~1ffl'\'C ber~\.)ft' 1 eg nh1n bør bi((ig unl'rts o\Hr, ~~.il :c~e~ bettc i .f~a _1n~nge ~!ar ~ar fw1tct -~enBuAc upn~talt·. ·

37

Den siste ferga ved tv1idjo van flyrra ril «Hesthåggan•> ved Augelbakken og brukt der fram til elet vart bru også her i 1900.

Ja, om den vart bruk t så lenge er vel usikkert, da det ikke er nemnt noe om denne ferga i Bygdeboka, men den veien som før gikk relt nedover fra Brandsegga ti l elva har nok gått til fergeleiet.

Ellers så har det nok også vært ferge ved Støa, men jeg kjenner ikke noe til denne.

Kl'eldsleitkafle i stottonna på Fjeseth mndt 1930 Frå l'enstre: Kare!z Fjesetb. Nikotine Fjeselb, Johan Fjesetb og Af(red Arntsen Rak frå venst­re. Anw Amtsen. Tore l:jeseth og den siste er ukjent.

(Utlåner: Torgeir St rugstad)

38

Salgsbetingelser for hugstabbe

Oen af Dem bestilte hugstabbe er beroende p:ta min gaardsplads. Den maaler i høide som en almindelig mands va ndfa ld, og i tykkelse som en ualmindelig paaforet kjærring. Kjøberen har at avhendte den . Tiden for avhendtningen kan bestemmes efter konferanse med sælgeren . Kjøberen maa ved avhencltningen være forsynet med slæde, forspendt med en postfører og en bygmester. Sælgeren har at skaffe to durable ka rle til k jø­rere. Enclvidere har k jøberen at medbringe 2 stk. 4 ælns l " oksepeiser til brug for k jørerne, samt 2 tk. 5 ælns 2'' do som reserve.

Efter ankomsten til Skj ihug med stabben har kjøberen at erlegge kjøbe­summen saaledes:

/ste termin:

Strakst ved ankomsten 1 kopper kaffe, 2 kringler laget hos bager Iver­sen Stenk jær, 2 langkavringer laget hos bager Schnaderup Berlin , samt 4 million tedels kubikmeter sukker.

2deu termin:

En time efter ankomsten l li lleslcm og 2 stk. storeslem.

3die termin:

2 timer derefter 2 store æg, lagt af en ita liensk høne, stærkt befrugtet av en kato lsk hane. Endvidere l mark smør og 2 leiver godt brød.

4de tennin:

l time derefter, 5 stk . storeslem og l lilleslem . . '5de temrin:

l time derefter 2 kopper kaffe, 2 Skjelstadkringler samt 2 million tedels kubikmeter sukker.

6te termin:

El opvarmet og oplyst værelse for kjørerne under modtagelsen og in­dtagclsen av ovennævnte term iner.

39

~de termin: Sk)US til kjorernc hjem, med det samme kjørct0i, for!>pændt de sam

mc heste som under transporten af hugstabben.

Strugstad 5 te fehr. 1905

.folm Strugstad H ugstabbehandler.

~~~ postforer og e11 bygmester z•ar samme mann, nemlig A. l~ Rofi, {;edre l<jent under 1U11me1 Andrias Post.

Red.

10

Ei bjønnsoge frå Ogndal ------------------~---- -------------------

Det som eg her fortel hendte i aret IH69. Anne Hansdottcr Hollåsplass (Litlenget) og Serina Olsdotter llollas (doner til Ola Spellmann) var gjeta­rar i Hollås-seteren. Hollas seteren ligg nordaust for Kvernmocn.

Dei hadde sett far etter bjonn no og da i setcnrakten om sumaren, men sjølve bjønnen hadde dei ikkje sett. Der hendte at dci støytte på merke etter han. Såleis synte det seg ,n bjonn hadde vore frampå myrjaren og knaska moltekart. Det hadde og hendt einskilde dagar at hunden kunde bli rasande sint, knurra og r<.:iste hår. Han tok så hyven innover skogen, gjødde og hyla. Dei kunne lw>yra han langt innover moanc. Og han kun­de vera noko lenge burte. Dei skyna m det var bjønnen han jaga. Men dci trudde at det helst måtte vera ein grasbjønn, når han ikkje gjorde større skade. Rett nok hadde det kome bun cit par sauer. Men det kan vera andre uheld og som kjem over småfeet.

Så var det cin dag ut på sumaren. Ein reueleg styggversdag med regn og skoddedriv frå vest. Anne hadde fatt pa seg cit stort, gråu ulhørkle uta­på dci vanlege kleda. Det \'ar teke over akslene så det \'art dubbelr ned­over ryggen , i kryss over brystet, og cndanc knyrt bak som bruksmaten var. Serina hadde ei StOr einskjæft-tmye Ulanp<i. Det var for a berga seg best rad var for styggverel. Av cin eller annen grunn var ikkje hunden med den dagen. Gjentene hadde gjætt buskapen noko langt innover bei telendet, og buskapen hadde roa seg. Gjentcne sette seg ved sida av kva­randre på ei låg ne'lu. Dei skulle ha seg ein matbit som dci hadde med i eit knyte. Da dci hadde etc sat dei og nynna og song. Best det var kom 2 3 satter pilande rett forbi dei, og ner innpa sauene kom cio bjønn byksande. Som rimclcg var sette gjcntcne i i1 skrike med det same <lei fekk sjå bjønnen. Men bj0nnen reiv gjcntene ned av lugu og tok til å klo­re og bite. Fyrst beit han Serina i overarma og aksla, så heit han Hanne i hovudet, reiv laust hår og skinn, s!l der hang ei stor fille med skinn ned­over andletet. Scrina som no var fri, tok ti l å s0ykje som ein hund, og brått slapp bjønnen den andre gjenta og byksla inn i skogen. Begge gjen­rene var noko oppklora. Dei måtte til lege ~i få sydd etter bj0nncbira.

41

Gjentene fekk nokre arr og merker etter bj0nntennene, men fekk ikkje nemnande mein av denne hendinga. Når dei slapp frå denne hendinga så bra som dei gjorde, så var nok grunnen clen at dei hadde meir enn van­leg med klær pa seg.

Anne v:om gift med Jon Hollåsplass. Seinare kalla han seg )on Solberg. Serina vart gift med Lorents Mælen, Steinkjer.

]ohan]. Bjerkem

42

Ugraskamp i 100 år

Var det ugras i åker og eng f0r i tida, og kva gjorde dei for å bli kvitl ugraset'

Del var nok heilt sikkert ugras i store mengder, og hjelpemidla var nok sterkt begrensa. For 100 år sidan var elet nok berre manuell fjerning ~tv ugraset. Sjølv om åkerlappane ikkje var så stOre sit vart det vanskeleg, sa:rleg i eng og kornåker.

Den einaste gj0dsla cJei hadde var husdyrgjøcJsl::t, og hadde clei ela først fått ugras i jorda så vart det fort meire. Eldre folk hugsar sikkert «meill­såln» (melde-sålden) på den gamle treska. Her kom det meste ::tv ugrasfrø et, og dette vart også nytta til for. Det er også lett å hugsa «kvassdåin» når ein handball bygg.

Den f0rste som virkelcg gjorde ein storinnsats for å betre forholda v::tr professor Emil Korsmo. Han fekk sett søkelyset på problemet og fekk lag::t ugrasplansjcr m.m. for å ::~uka kjennskapen til dei vanlege ugrasa. Dei t1este eldre hugsar nok «Korsmos ugrasharv" , som vart kj0yrd med hest litt etter at åkeren var sådd, ofte straks etter spiring. Deue forstyra ugraset og ga kornet mulegheil til å få eit forsprang. Utover dette var det fortsatt herre grevet og h::tnda.

43

Men litt før 1920 kom det noko nytt som seinare har endra ugraskam­pen heilt. Oet kom ugrassprøyter og kjemiske midler. Utvalet av midler var nok ikkje ston i den første tida, men etterkvart er det utvikla midler i slik fart at det har vori vanskeleg å ha kontroll med alt.

Min oldefar, Edvard Røysing, kjøpte ugrassprøyte for hest i 1919. Han køyrde også noko hos andre med denne. Millom anna så vart det sprøytt med «Blåstein>> for å drepa mose i eng. Men ellest var det mest svovelsyre som van brukt. Denne var jo ikkje heilt ufarleg å bruka og brukarane var nok ikkje alltid klår over elet.

Vatn tann clei oftast i en bekk og ausa det opp i sprøyta med bytte. Det­te førde til at dysene ofte gjekk tett. Eldre folk har sagt at Edvard då la seg ned og saug or dysa, men det til fylgje at han vart heilt oppbrendt i munnen.

• Frå Nord-11-øndelag, onsdag 20. oktober 1920·

U gres-bekjempelsen. Beregnet meravling i Nord-Trøndelag

Som tidligere om tall hadde professor Korsmo en del grafiske fremstil­linRer og tabeller på utstillingen i Steinkjer forleden. De angik ugresshekjempelsen her i fylket. Professoren hadde i en av de tabellari­ske oversigter en fremstilling au hvor meget avlingene vi/de ha øket alt ialt i Nord-Trøndelag fylke, dersom resullatene av forsøkene med uwessbekjempelsen var gjort gjeldende for hele fylkets åkervidde, både .for korn, erter, poteter og rod.frugter.

For 1919 hadde han beregnet meravlingen til 26,669,000 kg. Penge­l'erdien av denne meravling utgjorde etter Korsmo 's beregning 4, 048,939 kroner.

Som en ser ingen liten sum. Og at ugresset ødelegger betydelige ver­dier for hvert år med hensyn til kornavlen - forrresten også for høiav­len- er det jo ingen tvil om. Kampen mot ugresset er derfor en av de mange vigtige opgaver for jordbrukerne.

Rigtignok er det så at det ikke kan bli helt korrekt å overføre resulta­tene fra enkelte forsøksfelter for ugressbekjempelse til åkerarealet i hele fylket. Men forsøkene dann-er et grunnlag som en har rett til å bygge vi­dere paa.

De nevnte grafiske fremstillinger viste også på en meget anskuelig måte hz>ilke hjelpemidler som hadde ført til de heldigste r·esultater i kri­ge" mot ugresset som en av bondens fiender.

44

Ogndal idrettslag feirer i år 70-årsjubileum

Idrettsaktiviteten i bygda går nok langt lenger bakover i tida, særleg skyting og skirenn ing. Skiaktivitet var vel også elet som opptok laget mest dei første åra. Første formannen, John Aasan, var også ein av dei beste skirennarane i distriktet.

Den mest brukte arenaen var Røysinglia. Men i 1925 tok dei i bruk Gra­våsbakken. Dette var ein noko større bakke, men vart ikkje brukt så vel­dig lenge. Det var nok ein såkalla «fallbakke» og med den tids utstyr og trening var det nok mange som ikkje meistra han.

Etter kvart er fotball og friidrett kome med, slik at laget er ein svært aktiv 70-åring året rundt.

Ogndal historielag gratulerer med jubileet og ynskjer laget fortsatt lyk­ke til med sitt arbeid for <<en sunn sjel i et sunt legeme» både for unge og eldre.

45

Litt om lagets virksomhet

\ ' i h:u arbc:i<.h:t c:ndc:l mc.:d omradet omkring '>mdthyttalllyttlosscn. G runnc:ic:rc.:n , Ogndalsbruket, har L) nna skogen der og '1 har r) tida og brem k' isten. slik at dc:t nå er ryddig omkring der. Bruket har ogs.t laga c:i gangbru over et lite myrdrag. slik at elet er farbart i sko. Oct er <>g'>a planer om a fort<~c:ttc hrua litt lenger, slik at det blir mulig a komme: fram mcd rullc:Mol. l lopel av hosten blir elet laga endel benker o.l. som blir satt ur i tcrrengcr vcd fossen og nede ved smeltovnen. Det skal ogs:llagcs ei tavle med opplysning om virksomheten som engang var hc:r.

Vi h:'iper :It omratk:t kan bli et tilbud til folk som vil ra en litc:n tur ut i naturc:n.

Ogndalsbruket h:tr hogd skogc:n i området mellom l3adstuhckkcn og Langengvc:ien. Iler er det et stnrre felt med jernvinnc:r som cr mcd og vitner om at det \ar industriomrade ved Gaulswd, kanskje for 2.000 ar sidcn.

l ler har Hrukc:t• t:tn pa sc:g a rydde vekk og brenn<: kvist<:n. l I<:r skal d<:t ogs<r st:tres opp t:n opplysningstaYie. Senere k:1n det ogsa bli aktuch a a\ dekke: en ovn og c:vc:nrudt bygge opp denne for a kunne 'ise: denne: prosessen.

\ ' t 'il rene en takk til Steinkjer kommuneskoger/Ogndalshrukc:t og 'l (>r Arne Bade for dc:n \'c:lviiJe og interesse som er vi'>t.

Registrering og kartlegging a,· gra,·hauger og gamle 'egleier i h) gda c:r en stor oppgave. Når det gjelder gravhaugene sa har jeg i sommc:r for..,okt å finne dc neste. Det viste seg euerh,•ert at elet var langt flere enn j<:g hadde trodd. En cgcn artikkel om clcttc star i dctte hc:ftcl.

Del er jo endel gamle: veger i bygda. De tlcsc av disse er kjent og c:r lert fl finne. Verre er det med de clclstc •vegene», de som bare var gang­og rideslicr. Mange ~1v disse er nok også helt borte:. mcn noc:n cr d<.:t mulig a finne: og f0lge lange stykkcr. ]cg vil gjerne hore fra folk som kjen ­ner til slike ridesticr o.l.

'Janken er ii få ryddet disse veglcicnc. slik at de kan brukes som rurst i<:r. Vi h~tpcr grunneierne er positive til dette. Vi har ogsa planer om a ni laga

46

<.:t historisk kan, slik at folk kan finne fram til disse \egene, buplasser, gra\ felt m.m.

l ,·ar var laget sammc:n mcd Roysing ~ Il pa fuglesafari over Gravas­plassan. Trass i lin ru<>kcvær sa v:1rt det <:n fin tur sammen med vår egen ,·iltbiolog. Ole Jakoh Sorenscn. l dellt: omradet er elet også onskelig å få ryddet en sti slik ar det blir lcrrerc a ra seg fram. L nder denne turen gikk ,.i ogsa forhi et gre\·linghi, noe som er forholdsvis O) tl i bygda.

På dr dag på Steinkjer musc:um hadde \' i Kristoffer Uppdal som emne. Berit Tonne fortalte: om hans barndom og oppvekstara i Ogndal. \'idere ogsa om hans liv som diktcr og familiemann.

R~tgnhild Kvarving las fr:t boka Roysingfolket, Karen Benberg las dikt og Knut Jorgen Nonsrad fortalte om hans diktning og om endel brev som han fikk kjopt på en auksjon i Oslo i vinter.

Vi hadde også fått lånt en k:1ssctt der diktercn leste sin eget dikt, «Av­rc:isa mot Glittertind».

·1~1kk til allc som hjalp til også her! Vi skulle gjerne ønske at langt !kre var med på turer og møter. Det er

tanken å få til en tur i høst. Kanskje har dc:n v~crt for dette blir utgitt. Hvis ikke blir den til vilrc:n.

Lars

47

•