OGNDAL HISTORIELAG

o

ARBOK FOR 1994 S.ÅRGANG

I REDAKSJONEN:

Styret i Ogndal Historielag

Lars Tønne, Lita Welde og Beate Kjesbu

ISBN, 82-91039-00-4

TRYKT HOS AS OFFSET-TRYKK, STEINKJER 1994

Innhold

Forord..................................................................................................... 3 Jula 1994, dikt av David Hansen .............................................................. 4 Ogndaling i Sparbu'n, av Andreas Strugstad ............................................. 6 Sistpå Steinkjer var strandsted, av A. S. ................................................... 7 Flyttfugl, av Guttorm Nuland ................................................................... 9 Gullkonfirmanter i Ogndal '93 og '94 ....................................................... 20 Prolog til gullkonfirmantane, av Arve Martinsen .. .... .... ..... ... . .... ..... .... ..... . 22 Bygdeboka - fra ide til virkelighet, av Tormod Aarholt . . ... . ... . . ... . ... . ..... ..... 24 Viser og regler fra Ogndala ... .... .... .... .... .... ..... ... . ..... .. . ... . . ... . ... . ... . ..... .... ..... 31 De i gamle ve gane . .... .... .... .... ... ..... ... . ... . ..... .. . ..... ... . ... . ... . ... . ..... ... . ..... .... .... 3 5 Æ oinnres på, av Simon Gløgg .. .... ... . . ... . ... . ... ..... .... .... ..... .... ... . ... . . ... . .... .... 44 Svar til Simon Gløgg, av Randi Myr ......................................................... 45 3 reisebrev fra Ogndal historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . .. . 46 Retting av feil .......................................................................................... 50 Litt om lagets aktiviteter .. .... .... .... .... .... .... .... .... ..... .... ... . ... . ..... ... . ..... ......... 51

Forord

For femte år på rad kjem Sålaupen ut. Vi vonar som før at innhaldet har interesse i lokalsamfunnet. Vi har fått ein del pa~

sitiv omtale, men vil gjerne ha meir. Nei, det er ikkje rett. Vi vil gjerne høyra om det er noko negativt også. Eller noko som ikkje har interesse. Vi taler det, og det er av slik kritikk ein kan læra.

Vi har før etterlyst meire stoff frå bygdefolk og gjerne frå utflytta ogndalingar. Sjølv om det ikkje har hjelpt stort hittil, så gjentek vi oppmodinga.

Når det gjeld vegar og farleier i bygda, så vonar vi at alle som kjenner gamle stier og kjøyreleier i bygda om å seie frå om desse, aller helst teikne dei inn på eit kart.

Vi har bede Tormod å skrive eit resyme over arbeidet sitt med Bygdeboka. Det har han gjort, og det viser atter ein gong kor stort arbeid han og bygdeboknemnda har gjort.

Ogndal historielag har grunn til å retta ein stor takk til T armod for at han no har fullført dette arbeidet. Samtidig vonar vi fortsatt å få nytte av han som den kjelda han er for å skaffe oss stoff.

Hjarteleg takk, Tormod, og gratulerer med kommunens kulturpris. Den var vel fortent.

Lars, Lita og Beate

3

4

JULA 1944 Av David Hansen

]ula skoill kåmmå me fest åme gle. Hu skoill vel å kåmmå me fre. Vi veit at de no snart e 2000 år sea dem lydd de orda som lovt oss kjærleik å brorskaps kår, når fredsfyrsten kom hit te jorda.

Men kalles de e me glea i dag? Me løkka å fre 'n på jord? E kjærleik sessa i brorskaps lag? Nei, bror strir mot bror i blodi slag. Å englesangen som lydde i kor e no bytta ut me'n flymtor i dag.

]a, heile vala i dag står i brainn, å låggån sle mot vårt eige lainn. De svi så sårt i så mangt eit sinn der brainn'braut sæ i heiman inn .. Sjå berre flokken som kjem der frå nord, dæm sakne vel plassen ve eige bord me julløsa teint. Dem mesta glea dein da'n dem for å heimen vart breint.

]a, eil'n hain låggå å eil'n han svi der ute i vala. Men kalles jul tru du ture vi som leve hen oppi dala? Æ trur vi merke de ein og kvar at turinga itj e rikti så rar.

Men gudskjelov får vi einda sei, om itj vi tå syltaflæsk skoill eta oss lei.

Om kvitkaka mangle å grautene mørk, å tobaken heng oppå lofti te tørk. Om kaffekjeln berre så nettopp e lonkan, å melka itj står så høgt oppi bonkan. Om nyklean kanskje itj heilt e så ny, å huva e tå paper is tan fer tå ty.

Vie itj fernøgd, å nei, de e saint. Vi tenkje tebakers- vi va da be'r vant. Men lett oss bårrå dein sårga lett, å vårrå gla vi kainn eta oss mett. No tusen på tusen itj får de dem træng, ja, mått kanskji julkveil'n gå matin i sæng.

Men lett oss fer ailt haill mote opp i trua på brainn' må ein gong stopp. At menneskja må bli litt ber om seinn, at krig å ufre må ein gong einn. At kjærleik bli sterkar einn hat å nag, at brorskapen må seir ein dag.

5

Ogndaling i Sparbu'n Om Andreas Strugstad

I Sålaupen har vi ofte artiklar som er skrive av a.s., eller Andreas Strugstad. Når ein les litt i gamle aviser finn ein ofte slike. Kven var så Andreas Strugstad?

For å finne ut litt meire om han så køyrde vi til Hegstad i Sparbu og der fann vi dattera hans, Karen Dahlum. I tillegg til god servering og ein lengere prat, fekk vi låne fleire bøker med bilete og avisutklipp, og vi kjem til å taka med litt no og da av dette i Sålaupen.

Andreas Strugstad vart fødd på Sør-Strugstad 17. februar i 1867 og var bror til m.a. John og Tørris Strugstad. Ved sida av vanleg arbeid så var han mykje med i song og musikklivet og spela mykje saman med brørne sine.

I 1892 reiste han til Amerika, men kom dit da det vart kriseår, og fann seg ikkje til rette der. Men han tok undervisning i språk m.m., til han i 1899 reiste heim. Her var han gardsarbeider og spelemann til han i 1906 kjøpte garden Hegstad og vart same året gift med Karoline Svebstad. På Hegstad dyrka han mykje jord og nybygde alle uthusa.

Han las mykje, og skreiv som nemnt mykje sjølv. Det er han som har skrive og utgjeve bøkene <<Strugstadslekta>> og <<Østeråsslekten>>.

Han fekk landbruksselskapets sølvmedalje for framifrå jorddyrking. Andreas Strugstad var også medlem av Bygdeboknemnda som vart nedsett i

1929, og la der ned mykje arbeide som seinare kom til stor nytte for det bygde­bokarbeide som no snart er fullført.

6

Sistpå Steinkjer var strandsted Da stedet fikk sitt første politi i 1854

AvA.S.

År 1854 den 14. august holdtes et kombinert møte av Sparbu, Beitstad og Stod prestegjelds formannskaper i Haagen Andreassens hus i Steinkjer. Møtet var sammenkalt etter anmodning fra distriktets fogd Petersen. Fogden var tilstede ved møtet og <<foredrog nødvendigheten av at det på strandstedet Steinkjer, som for tiden teller omtrent 600 innbyggere, etableres et eget politioppsyn, da såvel fog­den som lensmannen bor så langt borte fra stedet til å kunne våke over lovmes­sig orden, eller til å hemme de overtredelser som uforbigjengelig er en følge av at så mange mennesker er forsamlet på et sted.

For at dette politioppsyn skal kunne virke med fornøden kraft fordres også an­skaffelse av et arrestlokale, således innrettet at politiet under inntredende om­stendigheter kunne sikre samfunnet mot forstyrrelse av den offentlige rolighet el­ler i mot andre lovovertredelser som hurtig bør motarbeides osv.>> Møtet resulterte i at en politibetjent straks etter ble ansatt med en årlig lønn av 200 spd., hvor­av Sparbu kommune inngikk på å utrede 40 spd. pr. år.

Søndre del av strandstedet Steinkjer, som fra gammelt sognet til Ogndal, ved­ble fremdeles å være som et <<ledemod>> under Sparbu kommune. Stedet hadde således visst ikke mange autoriteter innen sin midte i disse dager. Fogden bodde på Løe, lensmannen på Brækka, ordføreren på Dalem, forlikskommissæren på Haugan, kasseren på Langli, sorenskriveren på Inderøy.

Den offentlige postruten fra Steinkjer sørover gikk om Kvi tvang i Sparbu, over Inderøy til Roel. Omgangsskolen i Mære sogns nordre distrikt holdt av og til noen ukers skole på de nærmeste gårder ved Steinkjer, hvortil <<byens» fedre sendte sine barn inntil den faste skole på Steinkjer ble opprettet.

Forbindelsen med den kirkelige betjening var også ofte meget ubekvem, da den bodde så langt ute i periferien fra stedet. Presten bodde på T uf i Sparbu, klokkeren på Skei i Ogndal og organisten på Ryan i Henning.

År 1856 den 13. mai var Sparbu, Stod og Beitstad formannskaper samlet til et møte i Steinkjer for å avgi en erklæring sendt gjennom amtmannen og amt­stinget med en underdanigst ansøkning til vedkommende regjernigsdepartement til behandling i neste års ordentlige storting om at strandstedet Steinker for­høyes til ladested eller kjøpstad, helst det siste.

7

Den mest benyttede låneinnretning i distriktet hittil var nok den hos bonde Sivert Klæth på Utvik i Beitstad, <<Stor-Sivert>> kalt.

Om denne hans virksomhet kunde nok tradisjonen ha en og annen fornøye­lig historie å meddele.

8

Flyttfugl

Den høsten tok min karierre, nei - galloppade - til. Jammen fikk jeg lærerpost i innerste, øverste og minste skolekretsen i Ogndal. <<Du som er så glad i å gå på jakt! Ta posten! Det kommer du ikke til å angre

på>>, sa en nordtrønder vi kjente. Og det fikk han rett i. Jeg ringte til skolestyreformannen fra Steinkjer. <<Du finner nok noen fjellbygger på byen i dag. Gå til bond' -stallen der de har

hestene sine, så får du nok skyss>>, sa han. Jo da, jeg traff 4-5 karer. Skyss skulle jeg få, men måtte vente til de var fer­

dige. To, tre timer senere kom en liten, tettvokst kar. <<Du, nå skal vi dra>>. Han var en munter, pratsom kar i tjukke vadmelsklær, skjegget, langhåret og med en svart, bulket filthatt på snei.

<<Er det du som er nylærer'n? Du er nok ingen baptist som har så mange bør­ser!» Han skrattlo og surret dem fast på lasset.

Hadde du så mange da? spurte jeg gubben. -Bare fire: ei belgisk, halvautomatisk salongrifle, en 6 mm mauser, en 8 mm Manlicher og ei hagle- og en liten kuf­fert. - Det så kanskje litt rart ut, for en lærer!

Det var ikke så lenge igjen til jul. Karene hadde vært i Steinkjer og provian­tert for vinteren. Mjølsekker, kasser og digre pakker av alle slag ble reipa for­svarlig fast, og gampene tok til å rugge i veg. Lassa var tunge, for vinteren oppi fjellbygda var lang, og der fans ingen butikk.

Fra byen var det sju hester i følge, men det minket etter hvert. Da vi hadde kjørt og gått stykkevis i tre mil, var det bare tre gamper igjen som skulle over fjel­let.

«Han blir stygg i natt>>, sa Ludvig mens de flyttet føringa over fra kjerren~ til tømmerdoningene de hadde stående ved veikanten, for her var det fullt sledefø­re, og det lavet ned. Og jeg i bare sommersko!

Stikk beina her i høysekken, sa Ludvig. Så dro vi frakker og skinnfeller over hodene og la oss grue på lasset, for nå var det fullt austavinddrokk. Det var mørkt, og snødrevet var så stridt og tjukt at ingen kunne se noe lel, ikke folk i alle fall. Men Gammelbruna hans Andreas visste veien, og utpå natta var vi framme. Sju stive timer hadde turen tatt.

9

Hvordan kunne folk ha slått seg til her? Ei lita gryte med høye fjell på alle kan­ter?

Dagen etterpå skulle en gammel kone begraves. Ny læreren måtte komme, og der traff jeg hele grenda.

To, tre mannsaldrer tidligere hadde et selskap tatt til med gruvedrift her op­pe- kopperkis. Malmen var for mager, og etter noen år ble drifta oppgitt.

Men noen av de få som hadde arbeidet i gruvene hadde bygd seg hus og ble boende der. Nå var det 13-14 hjem i kretsen, 12 barn og todelt skole.- Kom ble aldri modent her oppi fjellet. Alle hadde nok en liten potetåker ,litt eng med for til et par kuer, noen sauer og en og annen hest. Men det var skogsarbeide kar­folka tjente penger på, og på det fjellet gav av vilt og fisk.

Fattige? Javisst var de fattige etter målestokke i dag. Men de var enkle, åpne, nøysomme og gjestfrie. De lo så det klang i veggene.

Hardt og rent land, og harde, renskåme folk. Jeg kjente meg hjemme. Bare gå du, svarte de. Skyt eller fisk hvor du vil, bare du trives og blir her. Det

er nok av både hare, fugl og fisk. Dagen etter var søndag. Jeg gikk en liten rundtur. Fin sporsnø, og jeg kom hjem

med en hare. <<En hårå er vel etj no i gryta, det må da vårå en ælj>>, sa ei lita jen­te.

Hun sa som sant var. Grenda var tom for karfolk hele uka. De lå i tømmerkoiene på skogsarbeid,

men kom hjem hver lørdag. Jeg sto på trappa en gang da tre gamper kom med fullstappa striesekker på stuttingene. De stanset, og karene - 6-8 stykker- lo og pratet. Nå skulle det bli fest!

lO

« Helgdagskveld i timmerkojan

Bort langtande vekhet ur sotiga brøst, vik bekymmer ur snøhølja bo! Vi ha eld, vi ha kjøtt, vi ha brennvin til trøst, her er helg djupt i skogamas ro. Sjung Bjømebergs-John ur din fullaste hals om kjarlek och rosor ock vår. Stem violen Brogren och spela en vals før spøkblåa, månlysa snår.>>

(Dan Andersson)

De hadde levd på <<kålbull og sluring>>, havregryn og kaldvatn så lenge nå at de ikke orket det lenger. Han Albert hadde tatt med krager'n en dag. Tre elger gikk rundt tømmerkoia hver dag og åt av furukvistene. Han skjøt alle tre.

Er du helt forstyrra, Albert, sa jeg- nå i fredningstida! Det kan da ikke være lov l

Han så litt usikker, men beinhard trassig ut og satte haka med de røde skjegg­stubbene fram. <<Da Vår Herre satte elgen oppi her, var det ikke til moro for eng­elske lorder eller tyske baroner, men for at vi som bor her skulle ha noe å leva tå», sa han kvasst.

Hun hadde rett, vesle O line- <<det må da vårå en ælj».

Oppi det avhølet var det vel langt mellom grever og baroner, flirte jeg. Langt? Ja, det var ett år mellom hver gang. Baron Copy kom sju år i trekk. Han leide el­gjakta som varte en måned den gangen. Baronessen var alltid med, og de bodde på Mok, hos Guldahl. Guldahl ordnet med hesteskyss fra Steinkjer og sørget for at loser og elghunder var på plass når utlendingene kom. - Da ble det som rene julekvelden.

De leide hele hovedbygningen. Mat og egne tjenere hadde de med seg. Her likte de sg. Vilt av alle slag var det, og ikke langt mellom elgoksene heller. -Og så velsignet rent, fredelig og fritt. Ingen satte bena sine på deres terreng.

Helt fritt var det ikke bestandig ellers, lo gubben. Det fikk en annen tysker oppleve noen år senere. Han hette Schultz og bodde på Egge. Han hadde leid jak­ta et år og møtte gamle Joakim Skjelstad like ved grensa en dag. <<Pass deg, Joakim», sa han morsk. <<Neste gang kan jeg ta deg for en elg.»

<<Å, det er vel ikke så farlig», svarte Joakim. <<Han Schultz skyter bom imel­lom, han. Det gjør ikke jeg.» Så gikk han kald videre. han lot seg ikke skremme av en gårdshund, Joakim.

Baron Copy var en helt annen type, en finmeislet, renskåren mann. Og ba­ronessen! Ja, hun var en skjønnhet og hjertegod.- Det de to en gang hadde lovt hverandre, det holdt de. De var alltid sammen, men hadde en stor sorg: De var barnløse. Det var barna hun fikk seg i grenda som hun brydde seg om, stelte og pratet med. Nei, hun kunne ikke norsk, ækt trønder, men barn forstår alt som kommer fra et varmt hjerte, og alle elsket henne.

Noe å gi de små hadde hun alltid, og så lenge de levde, kom det til hver jul ei diger kasse fra dem til Guldahl. Den var full av honningkake, leketøy og pre­sanger til hele grenda. Ingen var glemt. Slik var det på jakt også. En gang kom de på fint skuddhold. En elgfamilie beitet utpå ei myr. Hornkrona den oksen løf­tet i morgensola ville vært en pryd på baron Copys slott.

11

Vester~Skjelstad 1900. Frå v.: Jonas Skjelstad, ]oakim Skjelstad, Ingeborg Skjelstad, Hanna Høa (Bjørnes), Anna Gaundal, Ane Skjelstad, Ernst Litlgaulstad, Mekal Nerbakka. Bildet er teke av den kjente og her nemnte tyske baron von Copy. Dette er kjente fjellkarer og jegere frå Gaulstad. Ernst var far til den kjente og my kje omtala fjell~ mannen Albert (Litj~Gulstin).

Han så lenge på dem, snudde seg forsiktig mot Vekset, som var los, og sa lågt: <<Mamma, pappa, baby! Ikke skyte.»- Såpass norsk hadde han lært seg.­

Men et år ble det sorg hos Guldahl, ja, i hele Gulstadgrenda. Det kom et brev. Copy og fruen hadde vært på rapphønsjakt hjemme. Det hadde regnet. Han gled. Et skudd gikk av, og hun ble drept.

Litt senere smalt det igjen. En adelsmann holder det han lover, vet du. -De fortsatte med å være sammen.

-Er dette sant? spurte Ingrid, varm i øynene. Jo, det er sant. Det fins folk som holder var de har lovt. Fins endå!

Litt mer Senere grov vi og spurte, riktig pumpet gubben verre enn noen Dagblad-re­

porter, nesten som disse springknivintervjueme i TV. Og litt mer fikk vi da hø­re. Rart ellers!

12

Skoleåret hans var bare på 24 uker a 26,50 kroner. Men han skulle jo leve an­dre halvåret også. Gjelda krevde sitt. Mye å rutte med ble det ikke- omtrent som for tømmerhoggerne. Ja, så ble det skogen, fjellet og det som fans i elv og vatn som fikk gi attåtnæringa, for han som de andre.

-Har du igjen noe? Han holdt kaffekoppen fram mot Ingrid, og fortsatte. Det ble da full arbeidsdag. Ut i grålysninga omtrent hver morgen etter hare

og skogsfugl. Så seks timers skole, litt mat - og ut igjen. Borti vedskjulet ble det etter hvert hengende noe småvilt. Men det hendte jo et par ganger at skolebar­na ble sittende og lure på hvor læreren hadde gjort av segnår han ikke var på plass, men han kom da bestandig.

Det hendte nok oftere at jeg ventet på dem, men at de ikke kom. Røk det opp med austavind, full storm og snøføyke, kunne bare to-tre av ungene klare å vab­be til skolen i djupsnøen. Verst var det for dem som bodde to-tre kilometer vek­ke- høyt oppi bakkene på andre sida av et vatn. Dem hendte det jeg måtte føl­ge hjem- helt til stuedøra, før jeg turde slippe dem. Full arbeidsdag hadde såmenn de andre i grenda også. T ømmerkjørerne brukte søndagene til å reparere do­ninger, hesteseler, lappe fillete eller sy nye sko. Kvinnfolka bøtte bukser, votter og strømer mens de gjorde ferdig skogsnista for neste uke.

Til kirke! Nei, dit var det over ei mil- over fjellet, og gudstjeneste bare fire ganger i året.

Nista var svært enkel i tømmerkoia. Det gikk mest på kaffe og sluring, graut av havregryn og fleskebiter- jo feitere, jo bedre. Hadde du spist en slik tallerken en kveld, satt det halve uka. - Solide greiser.

Men tømmerhoggerne- de dro til fjells om søndagene- etter rypa. Jeg ble med. Hund var det ingen som brukte, men ryper var det ingen mangel på. I kalt,

klart vær var de sky og vanskelige å få i. Men i mildvær eller duskregn var de spa­ke. Var det strid vind med snøfokk, satt de oftest på de luneste berghyllene, el­ler beitet der vinden hadde blåst snøen vekk. Karene kjente hver eneste slik plass og skjøt rypa på bakken. De lekte så menn ikke sportsjegere og hadde ikke råd til å skyte høl i lufta. Satt rypa slik til at den ikke ville bli mulig å få fatt i, skjøt de ikke- og slikt ulende fans flere steder. Borti «Bratt-Brona>> var det verst, å kly­ve etter død fugl der på de iskledde småhyllene var livsfarlig.- Nei, isfiske og jakt var en del av næringsgrunnlaget og måtte gi fortjeneste. Litt brukte det å bli og­så, - opptil 50 øre stykket for rypa. Gamle T obias hadde skåret hull i rypesekken sin. Fikk han en fugl, la han den forsiktig i sekken og stakk hodet ut gjennom et hull. De fine, hvite fuglene måtte ikke se blodige og stygge ut. Da rynket kjøperne i Steinkjer på nesa, og prisene falt ..

Sjøl syntes jeg at jeg hadde gjort et storvarp da jeg kom hjem en søndagskveld.

13

Du ble så lenge! Vi tok til å bli redde, sa Birgitte. Vil du ha mat? Ja, takk, når jeg får sitte først, og får hengt opp rypene så ikke bikkjer eller katter får tak i dem.

Det skal jeg gjøre, sa Charles og gikk ut. Ho er kammen, fjellrypa, nå da, sa han da han kom inn igjen. To og femti!

Ja, han ble tung, sekken, sa jeg, og så tok det til å mørkne, så jeg måtte gi meg. Jeg så et TV-program fra Skotten seter i høst. Der satt stua full av bikkjer og

rypejegere om kvelden. Til sammen hadde de visst fått ei eneste rype, og så litt slappe ut i bakbeina.

Er det noe rart jeg vil selge hytta? Karene på Skottensetra ville ikke trodd øynene sine hvis de en gang hadde

fått se Skjækerfjella når rypa var blitt hvit og hadde flokket seg om høsten. Første gangen jeg så det trodde jeg det hadde snødd litt. Det lå gråhvite streif

her og der bortover den mektige fjellsiden, særlig på en av toppene som var bort­imot hvit. -Men det var ikke snø! Det var fjellskarven, fjellrypa, som var kom­met i ti-tusenvis.

Baron Copy var ikke mer. Andre utlendinger hadde heller ikke kommet på mange år.- Vi byr på elgjakta, lngemar, sa jeg en kveld. Skal vi?- M-m-m, kom det betenkt. -Har ikke råd. Men, hvis jeg byr, da! Blir du med som kjentmann? Hva tror du jeg må våge?--

Jeg blir med, sa lngemar. Vi får låne Trogen, unghunden hans Ludvig, og så deler vi.

Vi bød 350 kroner for retten til de sju dyra, og fikk jakta. Det var langt mel­lom hundrelappene den gangen, og ingen andre hadde bydd.

Marius og Ludvig fikk litt å gjøre - en eller to vendinger om dagen med hest og langslede. Den fjerde dagen ble siste oksen også kjørt til Steinkjer og solgt.

Lommeboka mi ble så full som aldri før. Nå skulle det minske på gjelda!. Ho, ho!

Ludvig og tre skogskarer til kom innom den kvelden. «Vi ha eld, vi ha kjøtt, vi ha brennevin til fest>>, ble stemningen den natta, og så ville de lære meg <<tju­geett>>.- Jo, da. Jeg lærte noe, men dyrt ble det, så jeg har ikke spilt det siden.

Mok Det tok lang tid før jeg kom dit, men en dag ville jeg da gå så langt. Vegen,

skikkelig veg, var lett å finne- tvers gjennom Svartåsen. Svart var den også. Tjukk skog av kjempegran- skog som aldri hadde vært hogd- sto tett som veg­gen på begge sidene av vegen.

14

Jo, der sto grindstolper! Litt lenger framme lå en gård. Her kunne det da ik­ke være. På Mok skulle alle husene være malt, og disse var grå og værslitte som alle andre i grenda.

Det hadde storsnødd om natta, men vegen fortsatte, og jeg vabbet videre no­en hundremeter. Her var det mest glissen bjørkeskog, og - der skimtet jeg noe rødt, den første fargeflekken i dette veldige kull- og krittlandskapet. - Og der! Et to-etasjers hvitt hus. Jo, ikke noe rart folk snakket med respekt om Mok. Men - der til høyre lå jo enda et, hvitmalt og enda mye større. Nei, det røk ikke av noen skorsteinspiper. Det var søndagsmorgen og ikke livstegn å se. Jeg våget meg til å gå over gårdsplassen. Den var stor og rummelig, rammet inn av de to vå­ningshusa og et vinkelbygget, rødmalt uthus.

Jeg tok en omveg hjemover. Hva var de små søkka der i nysnøen? Var det en hare som hadde vært litt utpå? Det var ikke godt å se, for de var nesten snødd igjen. Han var sikkert ikke langt vekk. - Der hoppet den fram. En halvtime se­nere hengte jeg to store, snøhvite harer inn i vedskjulet.

Alt tar sin tid her i verden, ikke minst å få venner. Der oppe fikk jeg to. John og lngemar. Trønderne er rettvoksne folk. Har du først blitt venn med en, har du en venn også så lenge du lever, en å stole på i ethvert knipetak, og da treng­er en ikke mange.

På skolen var det et lite vandre bibliotek. Det stod i rommet mitt, like ved ov­nen. Det var oftest is på vassbøtta om morgenen når austavinden hadde dundret mot de glisne vindusrammene om natta. Men slike vinternetter ble aldri kaffe­kjelen minkald heller, og heldigvis lyste det nok fra ovnen om lampa blåste ut. - Da var vedkassa, kloss ved ovnen, beste plassen.

Utlånstid i biblioteket var når som helst, natt og dag når jeg var hjemme. Og folk kom i all slags vær når det passet dem. Om de ikke fant ei bok de brydde seg om, så fant de som oftest både meg og en full kaffekjel og fikk en kveldsprat.

Men ei natt ble jeg forundret lell. Jeg lå våken. Ute raste full vinterstorm. Snørokket kom som tunge skyer fra fjellet. Skare bitene smalt mot vegger og tak. Hoi! Der gikk vindusruta inn og gangdøra opp på vid vegg, og senga ble full av snø og glassbiter.

Luft i luka! Jeg spikra en skinnfellbit over vinduet, dro en skolepult ut i gangen og satte

foran gangdøra da jeg hadde hentet en ny sekk med tørre bjørkekubber. -Men, der dundret det noe ekstra på gangdøra. Reiste verandaen til skogs nå mon?

Nei, det var folk som kom! <<Bara lilla Talbom, si>>. snøvlet en halvfull kar. « Bara lilla Tal bom som vil helsa på herr læraren - og kanskje få hus i natt?>> Han hadde vært på Steinkjer og gått den siste mila over Gulstadfjellet, men hadde

15

enno to-tre kilometer igjen av hjemvegen.- Gått! Nei, siste biten hadde han nok krøpet i snødrivene, slik så han i alle fall ut. Øyenbryna, som var store nok før, var blitt digre iskammer, og mustasjen hang som en hestesko av is langt nedun­der haka.

Men, - tødde opp gjorde han. Han svor så iskakene smeltet- dette ishelve­te var ikke til å bo i for folk. <<Nei, vent til sommeren! Da drar lilla Talbom hjem til·Sverige igjen,>> svor han, og skrattlo over kaffekoppen. «Men nå må lilla Talbom sova, si! Ach, du svigefulla Tina, varfør reste du från Talbom>>, mumlet han i halvsøvne under teppet.

En annen kveld kom John. Da han hadde funnet et par bøker og skulle gå, sa han: «Jeg har harehund. Kom

bortover en gang vel. Han far liker så godt å få noen å prate med.>> Men det var blitt sommer nå og lenge til høstjakta. Så kom Talbom så menn

innom igjen. Stort mer enn ei diger bambusstang, en snusdåse og klærne på krop­pen eide han ikke.- Jo, et muntert, selvironisk glimt i øynene og et ukuelig hu­mør. Han bodde på «Nordsia>> to-tre kilometer vekk- gratis.- Arbeide? Nei, ikke et øksehogg tok han, og ikke et vedfange eller ei vassbøtte bar han inn vin­teren lang. Da lå han i hi. Når sommeren kom, hadde han sin arbeidssesong, men bare med stanga og «slongva'n>>, som han sa. Da gav han litt igjen for vin­teroppholdet. Resten av ørreten solgte han på Steinkjer, og kjøpte litt tobakk, snus og kaffe. Steinkjer var «tørrlagt>>, men et lite tilsig hadde han nok funnet lell. Han kom innom etter en ny bytur.- Nå var det fint i fjellet. Ville herr læ­reren være med på en fisketur i morgen? Ja, takk, sa jeg. «Det tar vi en karsk på!>> Han rotet i ryggsekken. «Kom til T albom, vennen lilla! du smakar godt, men luk­tar illa>>, sa han til flaska.

Og «illa>> luktet det, men smaken var verre. Men, hvorfor vente til i morgen? Utstyret hans så litt snaut ut, fiskestang,

markstokk og en sotsvart kaffekjel i beltet og ei stor, tom fiskekrukke. Jeg la litt mer i sekken min, og dermed gikk vi. Vi fulgte den lille Gulstadelva. Gang på gang ville jeg friste.- Nei, ikke her, bare småfisk full av mark, sa kjentmannen. Men omsider satte han på mark og- housj, «sli:ingva'n seilte ut og den store marktygga klasket ned midt uti et lite skogstjern.

«Ta til takke, vennen lilla! Luktar godt men- sm-a-k-a-r illa>>, la han til da stanga krøkte seg og en ørret på over halvkiloet suste over hodet hans.

Vi ruslet ut videre. Sommernatta var lys som dagen. Ikke et vindpust, mykt, duggvått gress, urørt skog og små, svarte skogstjern med siv, vassliljer og sølvblanke striper bak villandkullene. Elg så vi ikke. Men den hadde trampet faste veger

16

rundt småtjønnene. Der likte den å beite, gå i vasskanten og fiske opp all slags vassplanter med den lange mulen sin av gjørma.

Du har vel aldri sett en elg beite du? Han er så langbeint at han må skreve med forbeina for å nå ned til stutt gras. Men i myr og vasskanter hvor han syn­ker litt nedi, liker han seg, eller i vier- og seljekratt passe høyt over bakken.

Ja Ogndalen, sa gamle lensmann Foss, den er vakker som en drøm.- han had­de kommet en tur. Et par karer var mistenkt for å skyte svensk rein innpå fjellet. Noe slikt kjøtt var solgt på Steinkjer. Han hadde vært heldig. På lang veg hør­te han et rustent mannsmål- og der lå en fin bukk. Skytteren lemmet opp og sang i begeistring: <<Kommer du til Norge, jeg siger for sant, rett aldri du vender til­bage!>>

Nei, det ble ingen rettssak. Statskassa fikk sitt, men det var nok ikke sange­ren som betalte.

«Som en drøm.>> Det grå hodet sank litt der han satt i karjolen mens hesten smådiltet hjemover igjen. Det var jo varmt, og noe ekstra ved kaffen hadde gjort ham søvnig. Hestet skottet bakover. Jo, gubben sov nok- god tid til å ta litt for seg av det fine gresset. <<Kjør sakte. Vi kommer tidsnok hjem.>>

Men av og til kunne drømmen bli et mareritt oppi fjellet når klegg, hestebrems, blinding, mygg og <<svartflugu>> kom et par uker på varmeste sommeren. Da gjem­te vi stakkarer oss, vi som ikke hadde vinger, men varmt blod. Kurompene gikk som maskinvisper når bølingene kom om morgenen mot fjøsdøra i vill galopp, sparket, blåste, trampet og råbæljet- og ville inn. Bare om natta fikk de fred til å beite.

«Sånn styggheit!>> Borti Mokkamarka var det anlagt hesteavls-seter, kanskje rundt hundre mål

inngjerdet. Slikt beite fins ikke i hele fylket, påstod statskonsulenten. Men kleg­gen og hestebremsen hadde han nok ikke møtt ennå. De kom i tette svermer. Bremsen stor som spurv, grønnøyet og stripet som en tiger- med brodd som ei stoppenål! -Det var ikke stor hjelp i vadmelsbukser en gang da. Og så sommer­tynn hesteragg! Gampene ble helt ville, stormet uti Mokkavatnet i vill galopp, til bare hodene syntes og stod slik til sola sank, men slikt ble de jo ikke fete av. A vlssetra ble nedlagt etter få år og ble til engbeite.

Vi ruslet videre, Talbom og jeg. Utpå ettermiddagen nådde vi Stortjønna langt innpå nakne fjellet. Her skulle vi være om natta. Jeg hadde brød og kaffe, Talbom fisk. Nå smakte det.- Ikke et vindpust. Alt var lyseblått, himmel, vatn og fjerne fjell. En gjøk gol, regelmessig som ei klokke langt borte et sted.

17

Sommernattsdrøm! Ja, vi la oss på tjukke reinmosen, tente pipene og sa ikke stort. Kanskje sov vi litt ei stund også.

<<Nei, nå får vi ta'n. Nå kommer austavinden! Her skal du få se blank, fin fisk! Hei og hå, lilla lærar'n. Redan vaknar morgonvinden, sommarnatten rullat

undan, fine fiskar skal vi få.>> Talbom strålte over hele det gråskjeggete fjeset, og da vi tok på hjemveien, var skrukka hans full.

Enn du da? spurte Ingrid. Nei, jeg hadde ikke en pinne enda det var fisk nok. Talbom ja! Han var fri som fuglen. Han arbeidet ikke, sørget ikke, og noen

«lade>> å samle i eide han ikke. Alt han kunne kalle for sitt kunne han bære på aksla, men lykkelig var han, kanskje langt mer enn de aller fleste. Den gamle sven­sken var helt enkelt en del av naturen. Som skogsfuglen eller rypa fant også han det han trengte - en fisk her og litt molter der- om vinteren ei rype eller en ha­re i snara.

De fleste andre i grenda hadde det ikke så lett. det gikk så lenge de hadde hogst eller tømmerkjøring, men driftene var små, og det var mange om budet. Det ble brukt et fandens system - Lisitasjon. Den som tok arbeidet billigst, fikk jobben. Å utnytte nestens nød til egen vinning var en helt gjennomført ordning. Så ble det eneste redningen for mange å dra til fjells, helst til Skjækerdalen, en fire-fire og en halv times marsj. Det fans ikke noe direktorat for jakt og fiske den gangen, men så fans det til gjengjeld både fugl og fisk. Skjækerfisken var ekstra fin, og ble best betalt. Men om vinteren når skarven, fjellrypa, kom på trekk i tu­senvis, var det den det gjeldt å få fatt i.

De karene var ikke sportsjegere. De jaget eller fisket ikke for moro skyld. Tvert imot, det var hardt arbeid. De lå i den gamle Skjækerbua ei uke eller to om gang­en. Senger og klær var det dårlig med, så det ble bare å slenge trøya over hodet om natta. Koke en kaffeskvett og ta ei brødskive eller litt fisk neste morgen, og så ut igjen. Fisken ble omhyggelig saltet og renset. Når kvart-tønna var full, tok en den på ryggen, og det var ikke letteste arbeidet å bære den til bygds.

Om vinteren drev de isfiske, men de som hadde en børsestaur gikk etter fjell­rypa når den var kommet, og da fans det rype. En høstdag gikk jeg innover i sol og høstfarger. Nei, jammen er den alt kommet, første snøen, sa jeg da jeg fikk se Skjækerfjalla på østsida var vatnet. Det lå hvite snøstreifher og der bortover fje­le fjellrekka.

Har det snødd alt her inne? spurte jeg. Nei,sa karene. Jo, fjella er jo blitt grå­hvite! Ja, rypa har tatt til å bli hvit. Han er kommet nå, skarven, svarte Albert som satt og ladde patroner.

18

Hver patron kostet. Ingen skjøt på flygende fugl, men bare på marka der de satt tettest. To i skuddet burde det helst være, kanskje flere om en var heldig, og hver fugl ble lagt forsiktig i sekken.

Var du ofte der inne? Nei,d et var for langt til en søndagstur, men i feriene hendte det jo. Stangfiske

passet ikke i det digre vatnet, men når vårflommen hadde gått, og dammen var åpen, kunne det være bra med fisk i elva.

Skogsfugl? Jo, særlig storfugl var det mye av. En bygdekar drev med mye topp­jakt om vinteren. Tiur ble betalt med opptil seks kroner stykket. - En gang jeg kjørte til Steinkjer, fikk jeg seks på turen over fjellet. Leia for hest og slede var fem kroner for de to dagene, så det ble ren storfortjeneste - og ny ammunisjon.

19

Gullkonfirmanter i Ogndal '93 og '94

Søndag den 31. oktober arrangerte menighetsrådet i Ogndal den tradisjonel­le sammenkomsten for gullkonfirmantene. Først deltok de i gudstjenesten i Skei kirke, og deretter var de samlet sammen med sine ektefeller til middag i kirke­stua. Om kvelden var det tradisjonell konfirmantfest der også årets konfirman­ter deltok.

LV.

I første rekke fra venstre: Gyda Holdås Klokkerhaug, Jorunn Overrein Nygård, Øygunn Skei Hammer og Astrid Wist Utvik. I andre rekke fra venstre: Lita Strugstad Welde, Kjellrun Kvarving Strugstad, Edith Karlsen Tiller, Audhild Aas Bragstad, Johanna Øfsti Wold, Aud Røysing Bentseng, Kari Ingeborg Saksvoll Bådsvik, Brynhild Langås Erstad og Mary Hammer. Bakerst fra venstre: Einar Grøtan, Asbjørn Aasan, Asbjørn Overrein, Kyrre Langfjord og Arve Martinsen.

Foto: Steinkjer-Avisa

20

Foran fra venstre: Eli Gruben Christensen, Grubbhei, Ingrid Grøtan Stornes, Nes byen, Bjørg Hollås Kirknes, Steinkjer, Aud Bjørkmann Rendum, Steinkjer og Gyda Langfjord Susegg, Ogndal. Bak fra venstre: Inger ]arid Kvernmo Brandtsegg, Steinkjer, Anna Sjøli Aurstad, Ogndal, Gunnar Utheim, Bærum, Ola Skotvold, Steinkjer, Bjarne Trøan, Steinkjer, Svein Fuglesang, Ogndal, Erling Våseth, Ogndal, Ole Edvin Brandtzæg, Ongdal, Gunnvor Volden Røli, Henning og Gerd Borgsø Dyrstad, Steinkjer.

Foto: Steinkjer-Avisa

21

22

PROLOG tilSO~års konfirmantan ved Skei kirke 31 . oktober 199 3

Av Arve Martinsen

God dag og vel møtt både bymann og døl, det va godt at så mang vi koin sammel. Å vi syn's om di ainner, å set fer oss sjøl <<}amin heill vi på å bli gammel». Men henn inn i sjæla e vi fremdeles ong sjøl om vi heill på å bli litte tong både dein ein og dein ainner. Det e heilt utrule som åra hi gått. Vi maka å onga å grå hår vi fått. Det e teng en itj kainn ferainner.

I netten hoinner å førti~tre. Det hørres no fælt ut- synes du itj de? - Hi verkele tia fersvoinni, men du, å du så trivele de e, når vi træffes i gjæn, du synes vel de? Vi skoill ha møttes igjæn fleire stoinni. Å pratas om ongdom å kjæresteri, utan at det e nå rart ti di. - Nei berre det tapte e voinni.

I ungdoms uskyldigheit gikk vi fer præst. å møttes igj æn på møta å fæst. Du store ti ka ein dainsa. Ein dainsa me aill å syn' s dæm va fin. Men torsj itj å spør <<bli du kjæresten min>, å bort va dæm før en ha sainsa.

Ein va no så inderle keitåt å dom dein tia da, mæns vi einda va ong å åpen i tankåm å sinnet. Men e vi ungdom inni oss så stråle det ut. Vi kjeinne oss næsten som veitj å som gut. Æ trur vi ska legg oss på minne, når vi prøve å kjeinn igjæn gammelfjæs hos følk vi itj hi sjett se vi gikk å les. At ungdommen sett itj i skinnet.

Æ veinte mæ mange <<å nei e det du>> å skoill ein no ta feil- det går da an sju. I lag ska vi tonin finne.

Vi minnes å me takk alle dæm som itj koinn kom, å som ailler kjæm. Vi sakne tri kara; vi e bærre fæm. Å fire gjentå hi vandra fer godt, å uttrøkk me ord blir liksom så smått med sakna'n sår i sinnet. Æ håpe fer aille at vi skal få en minnes du dag med solstråla på. Å einda om dagen bli regnfull å grå ska mimredogg glitre i minne.

23

Bygdeboka - fra ide til virkelighet

Av Tormod Aarholt

I og med at siste bind av boka forelå ferdig nå i høst, har redaksjonen for <<Sålaupen>> bedt meg skrive litt sånn på fallrepet, om bakgrunnen for tiltaket, og også noe om mitt arbeid med boka.

Ja, denne historieboka har sannelig sin egen lange og mangslungne historie, og jeg er stygt redd at en beskrivelse av den vil sprenge rammen for en vanlig år­bokartikkel. Men en får prøve å konsentrere stoffet mest mulig.

I februar 1919 hadde senere stortingsmann Albert Moen et innlegg i <<Indherreds-Posten>>, der han slår til lyd for en bygdebok for Sparbu. Han bebu­der at han vil ta det opp i Sparbu herredstyre, noe han da også gjør en ukes tid senere. Det resulterte i følgende vedtak der: <<Paa foranledning besluttedes: Der velges en komite paa 3 mand der har at fremlegge for herredstyret en motiverer betænkning over spørgsmaalet om utgivelse av en Sparbubok, omhandlende Sparbu og folket der i fortid og nutid. Valgt blev: Edvard V ekre, Johan Kr. Skei og Albert Moen>>. Skei ba seg imidlertid fritatt, og i hans sted ble Ola Aalberg valgt senere samme år. I herredstyrets møte den 10. mars 1920 refereres brev fra komiteen, hvor den orienterer om hva som til da er gjort. De har planlagt en bok på minimum 500 sider, med et opplag på 2.000 eksemplarer, og herav til redak­tørlønn kr. 5.000,-, og det samme til skrivehjelp. De lister også opp alt det de me­ner bør være med i de 9 bøker det omsider ble! Og ikke bare det forresten, de skulle også ha med avsnitt om arbeids- og folkeliv, skikker ved bryllup og begra­velser, bearlag f.eks., sagn, hermer, ordtak o.s.v. Nå gjaldt jo riktignok dette ba­re Sparbu, men enda mer ubegripelig blir det når en ser de mener at boka også burde omfatte Ogndal, og fortsatt bare en bok!

Henvendelse til Ogndal Moen hadde forresten allerede i fømevnte avisinnlegg pekt på at det ville

være mest fornuftig og rasjonelt med en felles bok for de to bygdene, d.v.s. hele prestegjeldet. Komiteen hadde hatt møte med representanter for Ogndal den 21. februar 1920, og der lagt fram forslag om felles bok, og med en fordeling av ut­giftene med 3/5 på Sparbu og 2/5 på Ogndal. Dette under forutsetning av kom­munal finansiering, men anfører også at de som fikk, eller ville ha med bilder i boka muligens kunne være villige til å bære dette selv!

24

De to som møtte fra Ogndal var Ole Strugstad og Johan Kr. Smaadal valgt av herredstyret. De sa seg enig i den oppsatte innholdsplan for boka, men erklærte at det i Ogndal var mest stemning for å få ut en egen Ogndalsbok, etter samme mønster. Dette utsagn om folkemeningen i Ogndal ble imidlertid dratt sterkt i tvil da saka kom opp i Sparbu herredstyre, og de gjorde derfor et slikt vedtak: <<Ordføreren (John Tanem) bemyndiges til at underhandle med Ogndalens her­redstyre for at få bragt spørsmaalet om samarbeide paa det rene>>. Mer er det ik­ke å finne om dette, bortsett fra at det medførte en liten avisfeide mellom Moen og Strugstad, om hvem som hadde sagt hva. Og et avisinserat signert <<Ogndaling>> hevder at det må bli valgt en ny komite for Ogndal.

Fortsettelsen i Sparbu Tanken om samarbeid ser altså ut til å ha blitt kvalt i fødselen, men i Sparbu

fortsatte nok arbeidet på det viset det var. Det dabbet nok imidlertid av fort, ko­miteen gikk vel nærmest i oppløsning, Moen havnet på Stortinget, og selv om det dengang var bare halvårlige sesjoner så ble det for mye fravær. Aalberg flyt­tet snart til Inderøy, og Edvart V ekre døde. I 1929 valgte de to bondelaga i Sparbu en ny og større komite, bestående av Andreas Strugstad, Tora Hegstad, Jakob Wang, Erling Moen og Adolf Moen, med Strugstad som formann. Dessuten til­trådte sogneprest Eik-Nes som representant for skolestyret, heter det. Fru Hegstad ba seg fri etter et par år, og Leopold Jakobsen ble innvalgt i hennes sted.

I møte den 3. mai 1929 vedtok denne nye komiteen å sende en henstilling til Ogndal Bondelag om samarbeid for å få til en felles bok, men med negativt re­sultat også nå.

Det ser ellers ut til at arbeidet i komiteen nå utover for det meste gikk ut på noe i og for seg så viktig som finansiering av tiltaket. Og det ble neppe så lett i de depresjonsår som kom. En kan ikke finne noe om at de ba om offentlig støt­te, de var vel kanskje inneforstått med at det ikke var så mye å hente der heller. Så det var nok bare å håpe på andre utveier, og det første tilskot de fikk var en gave på 100 kroner fra Sparbu Bondekvinnelag, ved Tora Hegstad. Det var mange penger den gang, og grunnsteinen for arbeidet var lagt, kan en si. Etterhvert kom det også inn litt ved innsamling i skolekretsene i bygda, og også mindre gaver fra enkelte private, med stor interesse for tiltaket. En kan nevne at en søknad til Sparbu kommune om tilskot i 1938 ble avslått, men en innsamling blant her­redstyremedlemmene resulterte i 46,- kroner.

Det kom i gang litt gransking i Statsarkivet, Trondheim fra 1931. Det var Leopold Jakobsen som påtok seg dette arbeidet, som han utførte gratis, men fikk

25

godtgjort for reise og opphold, samt for skrivesaker. Og fram til1940 hadde det gått med kr. 391,30 til dette formålet. De hadde nok fått lære seg å sette tæring etter næring, som det heter.

Jakobsen skrev særlig av gamle matrikler, pantebøker, justisprotokoller, ska­detaksten etter Armfeldts felttog i 1718 m.v. Det kan også nevnes at komiteen hadde gjort avtale med professor OlufKolsrud om å skrive Mære kirkes historie, men noe manuskript fra ham er ikke funnet.

Så kom krigen Det ser ut til at arbeidet stanset opp etter tyskernes okkupasjon. Bl.a. ble det

ikke lenger adgang til stats- og riksarkiv. Det siste som er funnet om virksomhe­ten i denne komiteen fra 1929 er i 1942, da den får forespørsel fra de nye makt­haveres fylkesmann om de er interssert i et tilbud fra gudbrandsdølen Ivar Sæter om å skrive boka for Sparbu. Han var forsåvidt en kjent lokalhistoriker og byg­debokforfatter, men de kjente også til hans medlemsskap i NS, og svarte diplo­matisk: <<Da arbeidet med bygdeboka er i gang av innenbygdsboende er saken ik­ke aktuell>>!

Nytt tiltak I 1947 vedtok de tre bondelaga i Sparbu, Henning og Ogndal å få i gang ar­

beidet med en bygdebok igjen, men nå på et nytt grunnlag, idet Ogndal også kom med i fra første stund. De valgte også en komite, eller nemnd som det fra nå av kom til å hete. Denne bygdeboknemnda skulle ha tre medlemmer, - en fra hvert kirkesogn. Og valgt ble: Ole J. Hafstad fra Mære, Erling Moen fra Henning og I var T uset fra Skei. Formann ble Hafstad.

Nemnda hadde sitt første møte på Hafstad den 7. april. Det ble der gjort ved­tak om å be kommunene støtte tiltaket etter en fordeling 2/3 på Sparbu og 1/3 på Ogndal. Nemnda hadde fått overta den tidligere komiteens midler, som ut­gjorde litt over 5.500,- kroner. De respektive bondelag ble bedt om å foreta inn­samlinger i hvert sitt område, noe som ble etterkommet. Kommunene stillte seg også velvillige, og bevilget de fleste år penger til arbeidet, 1.000,- kroner fra Sparbu, 500,- kroner fra Ogndal. Men etter kommunesammenslåingen fra 1964 tørket den kilden inn, kanskje naturlig nok.

I dette første møtet skisserte nemnda også opp en plan for hva boka skulle om­fatte, etter samråd med statsarkivar Anders Todal, og de gjorde allerede nå ved­tak om å be konservator Th. Petersen skrive om den eldste bosetting, samt ar­keologien i området. I tillegg setter de opp en liste over hele 78 lag og

26

organisasjoner som de sender brev til, med ønske om at disse skriver ned sin egen historie, til bruk i boka. Og endelig sendes det et spørreskjema til hvert enkelt matrikkulert bruk, og hvor de ber om flest mulige opplysninger om bruket. Sikkert en god og nyttig tanke, men dessverre ble responsen temmelig dårlig, det var ba­re ytterst få svar som kom inn.

Opplegget var altså tydeligvis en bok med både allmenhistorie og gårdshisto­rie, men det er ikke før nesten 20 år senere de lager en oversikt over hvor mange bind de antar det vil komme til å bli, nemlig seks. Ett allmenbind og fem bind om gårdshistorie. De setter samtidig opp et budsjett, med en underbalanse på 220.000,- kroner, og søker Statens Kulturfond om dekking av dette. Men svaret derfra gikk kort og godt ut på at fondet hadde ikke anledning til å bevilge peng­er til slike lokale tiltak. Samme svar fikk en forøvrig fra fylkets kulturfond da det noen år senere ble søkt om tilskot derfra. I forbindelse med det nevnte budsjet­toppsett ble det på inntektssiden reknet med et opplag på 1.000 bind, og salg av 800, til en pris på 300,- kroner pr. eksemplar. Dette stemmer forbausende godt med senere erfaringer.

U tover i 1960-årene kom det inn en del penger som private gaver, til dels gan­ske store beløp, bl.a. tre gaver på 5.000,- kroner hver. Og den lokale spareban­ken ytet også årlige tilskot, opp til2.000,- kroner etter at første bind av boka had­de kommet ut, men disse tilskot opphørte med bankfusjoneringen. Nevnes må også at da Sparbu og Ogndal Hestetrygdelag ble oppløst i 1965 ble det av den opp­sparte kapital der, etter forslag fra Kristian Skei, bevilget vel 20.000,- kroner til bygdebokarbeidet. Lite ante nok forslagsstilleren da at han lO år senere skulle bli medlem av bygdeboknemnda, og fra 1983 kasserer der, med forvaltningsansvar bl.a. også for disse midlene.

Fra 1970 og utover ble det år om annet ytet pene tilskot av de kommunale, fra staten tildelte kulturmidler. Men likevel er det nok slik at det meste av kost­nadene med å få utgitt bokverket er selvfinansiert, uten et eneste låneopptak. Og det må sies å være godt gjort, med tanke på at bare trykking og innbinding av bøkene beløper seg til i alt noe over l million kroner. Det bør dog tilføyes at en har hatt gunstige kredittvilkår overfor trykkeriet.

Dette var litt om finansieringen så langt. Så noen ord om det praktiske arbeidet bak boka fram til kring 1970. I løpet av 1950-åra ble det samlet ganske mye stoff. Nemnda hadde avtale med to av de ansatte i Statsarkivet, som på sin fritid skrev av og/eller kopierte gamle dokumenter, mot en godtgjørelse på 5,- kroner timen. Og Erling Moen skrev av alle kirkebøker for Sparbu fra 1746 til 1872, mens Erling Saksvold utførte samme for Ogndal. Kirkebøkene etter 1872 lå ennå på

27

prestekontoret. Begge samlet samtidig mye tradisjonsstoff fra sine bygder, mye av dette er senere f.ø. verifisert via skriftlige kilder. Pensjonert lærer Jørgen Lian skrev av skrifteprotokoller fra 1690 fram til kring 1849. Å jo, det var betydelig aktivi­tet i disse åra.

Litt om nemnda etter 194 7 Første formann, Ole J. Hafstad døde i 1959, og til ny ble Ivar Tuset valgt.

Nytt medlem av nemnda ble ThorleifSchiefloe, som i 1963 ble avløst av Fridtjof Rannem. Etter hans død i 1970 ble Louise Bruem Kvitvang nytt medlem fra Mære. I 1970 vedtok de tre bondelaga å utvide nemnda fra tre til seks medlem­mer, og de tre nye ble Odd Rognan fra Mære, Ingrid Moen Susegg fra Henning og Tormod Aarholt fra Skei.

Erling Moen døde i 1973, og medlem i stedet for ham ble Jon R. Moen. Ivar Tuset trakk seg tilbake som formann, og som medlem av nemnda i 1975, og un­dertegnede overtok da som formann, mens Kristian Skei kom inn som nytt med­lem av nemnda. Tuset hadde vært både formann og kasserer, og til kasserer et­ter ham ble valgt Louise Bruem Kvi tvang. Både hun og Ingrid Moen Susegg ba seg fri i 1984, og nye medlemmer ble Gunvor Skei og Aashild Bjørgum Øwre. Kristian Skei ble ny kasserer. Jon R. Moen ba seg fri som medlem i 1985, og i hans sted ble valgt Jakob Bjerkem. Odd Rognan måtte slutte grunnet sjukdom i 1991, og nytt medlem i hans sted ble Lars Å. Haugdal. Han fratrådte etter eget ønske i 1993, og Snorre Bruem kom inn i hans stred.

For å kunne stå mest mulig fritt da jeg skulle ta fatt på å skrive gårdshistori­en trakk jeg meg i 1987 tilbake både som formann, og som medlem av nemnda. Nytt medlem ble Erling Kjesbu, han ble også valgt til formann, og er det fortsatt også nå når arbeidet nærmer seg slutten.

I 1976 fikk nemnda nedsatt et finansutvalg på fire medlemmer, bestående av Erling Kjesbu, formann, Ola Schiefloe, Jakob Bjerkem, samt fra nemnda Kristian Skei. Nemnda rådde da over en kapital på ca. 60.000,- kroner, men innså at det­te var utilstrekkelig med den målsetting en hadde om å få utgitt første bind av boka om fem år, og at det i den forbindelse ville kunne bli spørsmål om relativt betydelige forfatterhonorarer. Noen undersøkelse i den retning var imdielrtid ik­ke gjort ennå. Finansutvalget utførte et meget godt og effektivt arbeid. Ola Schiefloe døde i 1983, Jakob Bjerkem ble innvalgt i bygdeboknemnda i 1985, Erling Kjesbu i 1987, som en vil ha sett, og finansutvalget som sådan opphørte i grunnen med dette, men karene har likevel fått ta seg av finansene også senere.

28

Boka tar form Som en ser så ble det i 1976 tatt sikte på å få ut første boka i 1981. Tross at

alt stoff som til nå var samlet angikk gårdshistorien så manglet det ennå mye før dette kunne foreligge i bokform. Det var derfor enighet om å få utgitt allmen­bindet først, i det til det arbeidet måtte en engasjere fagfolk som forfattere, og som forutsetningsvis ville bruke egne kilder. Det gikk ganske greit å knytte til seg dis­se medarbeiderne, og boka kom ut i 1983, riktignok to år etter planen. Det had­de vist seg at det også ble behov for et bind Il med allmenhistorie, og det kom i 1984.

Nå sto gårds- og slektshistorien for tur, og derfor noen ord om den befatning jeg har hatt med den. Det var egentlig ved et tilfelle og uheldige omstendighe­ter at jeg kom til å bli eksponent for den del av arbeidet.

Allerede første gang jeg deltok på møte i nemnda ble jeg bedt om å overta det rikholdige materiale som Erling Saksvold hadde etterlatt seg ved sin død i 1970. Videre skulle jeg gjennomgå papirene, systematisere dem for å få en oversikt over hva som måtte mangle for å få til en brukbar beskrivelse av hver gård i bygda. Dette materiale omfattet jo bare Ogndal. Jeg utførte oppdraget etter beste ev­ne, men dermed var jeg nok angrepet av basillen!

Likevel kunne jeg ikke på det tidspunkt forestille meg at jeg skulle komme til å skrive gårdshistorien, ikke for Ogndal en gang, til det følte jeg meg altfor grønn. Så noe av det første jeg gjorde etter å ha blitt formann i nemnda i 1975, var å kontakte 2-3 vel kvalifiserte fagfolk om å ta på seg arbeidet for begge bygdene. Men alle var i faste stillinger, og så ingen mulighet for slikt arbeid ved siden av, eller for permisjon. Forøvrig gjensto det jo ennå mye arkivarbeid, og det var jo en økonomisk side ved saken også.

Så i 1976 ble det til at jeg sa meg villig til å prøve jobben. Jeg fikk snart over­latt også det materiale Erling Moen hadde etterlatt seg, og det var bare å gå i gang med å få tak i det stoff en mente manglet ennå. I de åra som fulgte ble det der­for tilsammen mange ukers opphold i Riks- og Statsarkiv, siden i Steinkjer bi­bliotek, etter hvert som en del aktuelle kilder ble å få på microfilm. Kirkebøkene etter 1872 måtte avskrives, de lå ennå på prestekontoret, og jeg fikk anledning til å sitte der for avskriving. Avskriftene av de eldre kirkebøker måtte jeg f.ø. skri­ve om, for å få de i en mer letthåndterlig registerform. For Ogndal var f.eks. av­skriftene ført på løs blad for hver gård, og således helt utjenlig når en skulle iden­tifisere personer som skiftet navn hver gang de skiftet boplass!

Men det er også mye nyttig stoff å finne i trykte publikasjoner, og i bibliote­ket fikk jeg lånt nær sagt alt som hadde kommnet av bygdebøker i fylket, og og­så en hel rekke rene slektsbøker. Gamle aviser er også av stor verdi, og <<lndherreds-

29

Posten>> ble gjennomgått, alle årgganger fra den første i 1862, til den siste i 1920, dertil spredte årganger av andre lokalaviser. Likeså <<Adressa» fra 1767 til1862. Der var det mer sjelden å finne stoff her innefra, men til gjengjeld var det av stor interesse det en fant. Godt at <<Adressa>> ikke var stort større enn en liten folder de første år! Alle aviser var tilgjengelige på film.

Under restaurering av hovedlåna i prestegården ble det i 1979 oppdaget at et kott oppe på loftsgangen var stappfullt av gamle papirer fra golv til tak, brev og andre dokumenter for en periode på nesten 200 år! Vi var tre stykker som bruk­te en hel dag på å gjennomgå samlingen, for å sortere ut alt som kunne tenke å ha betydning for bygdeboka. Dette ble det så tatt kopier av, før Statsarkivet ble varslet om funnet. Presten hadde jo vært selvskreven formann både i skole- og i fattigkommisjonen i nesten alle disse år, og det var særlig korrespondansen i den forbindelse som hadde interesse. Ikke minst den som angikk fattigstellet, og som jo forteller så mye om småkårsfolkets liv og lagnad, opplysninger vi ellers ikke ville ha fått. Snakk om lokalhistorisk gullgruve.

Til på nyåret i 1987 mente jeg å ha tilstrekkelig med bakgrunnsstoff for gårds­historien, hadde fått systematisert det, og satt opp en disposisjon for hver gård. Det var bare å ta fatt på redigering og reinskriving, og jeg hadde satt meg en så­pass ambisiøs arbeidsplan som å kunne få ferdig ett bind hvert år fram til alt var ferdig. Baktanken med det var å få kortest mulig spenn i tid fra første til siste gård var beskrevet. Første bind kom i 1988, og den oppsatte framdriftsplan viste seg å holde, så vidt det var.

Opplegget til gårdshistorien har hele tiden hatt tilslutning fra nemnda, men ellers har jeg stått helt fritt vedrørende selve utformingen. Intensjonen var at bo­ka (bøkene) ikke skulle være bare navn og tørre tall, men mest mulig en leven­de skildring av folk og forhold. I samsvar med dette er de da også holdt i en for­tellende, og forhåpentligvis leservennlig form.

Ja, dette var litt fra bygdbokarbeidets 75-årige historie! Og en vil tro at leserne av boka, eller bøkene, vil få et lite innblikk i generasjoners liv og virke gjennom de siste 350 år.

30

Viser og regler fra Ogndala

Nedskrive av Ernst Bolås med hjelp frå Aase, Rafael og Peder

Hain Laup-Hans skoill åt'n Serina å fri, Pirium. Så kasta'n bort gammel huvlærva si. Piri- mitt- mitt- marium, an diri- ditt- ditt- darium, kom pirium.

Å Serina sat attfer omna å lo, Pirium. Du koinn no ha kommi lite før enn no. Piri- mitt- mitt- marium, an diri- ditt- ditt- darium, kom pirium.

Laupen hain va no heiller itj tom, Pirium. Kjøtt å flæsk må de va rom. Piri- mitt- mitt- marium, an diri- ditt- ditt- darium, kom pirium.

Rosanes katta på myra, såg du di lællige dyra, kom ku- kom kælv - kom kjyra. Lokka den fanten på myra, lokka deinn fanten te roligen sau. Ætti kom smeden me håmmår å tång, sette sitt merke i staute håinn. Det voldte deinn skalkede lænsmainn, di storede meinn uti krigen, Karen- Maren- å Krestian.

Såg du'n Lars Slenkerifot, såg du'n Lars Leirom. Æ såg en i går, hain kjæm vel i dag. Hain hæftas hos veitjom.

Frank Fredrik Fridtjof Fransen frakta fire fine franske fruer frå Fåberg. Fruene feis farsken fisi færja full. Frank fekk frau fer frakta.

31

Søren Sivert Sørensen 's sønn seilte sin sevanlige søndagstur sydom Sjællands sydlige spiss. Skuta sank, Søren Sivertsen' s sønn seilte sådan sin siste søndagstur.

Å kjerringa va no baillfeitlaus ,jåggå sin main åt skoja. Hain Ola va langå gjeita hu sprang. Når æ no dæ, så ska du bli mi, noe dein rætte pøsjens ti noe dein rætte tia, å gjeita hu måtte bia.

Han Ola hain kjørd på lavin sinn, sjøl jåggå hain ut katta. Så sætt'n no ti ein stærkare pinn, førri de va om natta. Om mårrån når de bynt å grå, hain Ola hain opp å te å flå. Så flådde hain tå dæm alla, så fekk kjærringa feite bailla.

32

Æ *4r; J 1 J J':J A 1 r ij r t; r u U EJ r r " a

; ' r u r::r 1 r tr J 1 ~ ijj r i: r !L t::r J Ir ~r r tr 1

; r r J 1 r ijtr t; 1 r Tv G ,~ r rr tr 1 r r t

2 .... er.s _j 1::J r-, J. ...... _.---~ .._ 4>''' J '• •JI n l r,r , l' u Li l r r , •l

; JJJRir§Ui1itrrJ!r1rr1t

; t r rc-1yut j 7 ~ 1h r j 1 c; 1 u J ,j ........... l. ........ ; r u- m-1 r 1 LJ ,,r E 1 t r 1 r r i

Voggevise Sa- ro eisji, båten va tå fieisji. Mastra va tå pølsepinn, sægle va tå garva skinn. Så sægle bane i aillslags vinn åt åm pappa sinn.

Da æ va liten da kom æ no te, pollefelle, pollefelle kom æ no te, å r-å-la de gjol æ så nidele, pollefelle, pollefelle nidele.

Så skoill æ åt kjerka å få mæ i namn, pollefelle, pollefelle få mæ i namn, å heitanes vart æ no Petter Krestian, pollefelle, pollefelle Petter Krestian.

På skolin kom æ da æ van sju-ått år, pollefelle, pollefelle sju-ått år. men læraren sa æ va dom som i får, pollefelle, pollefelle som dom i får.

17 år va æ ferlåvvå kar, pollefelle, pollefelle ferlåvvå kar, men de s,vine de beiste de hoill mæ fer nar, pollef1~, pollefelle hoill mæ fer nar.

Så vart æ no gjift me a Malena du kjeinne da vel hu, polllefelle, pollefelle kjeinne da vel hu, dom som'n sau å stor som i ku, pollefelle, pollefelle stor som i ku.

Noe æ no gjift i mett sjuan år, pollefelle, pollefelle sjuan år, å deinn åttan ungin krabbe no å går, pollefelle, pollefelle krabbe no å går.

33

Voggevise

Rosanes katta på myra

; ~ ct=t c u 1 r J 1 r ar j u 1 r J ~r;a t: l

; J J 1 r: u e 6;1 r J 1 r u r 6 ri u:; r

; w r ul LtJ i ~~j g-r Ulrv vrUrrztl

;rr1uru1ur1

Da æ va liten da kom æ no te

L v ............. ...._ ~- ............... -- ....... ~ c~ , d 1~ ~==~ , w ; c;; , 1

Tonen passer bare til l. vers. Må justeres noe på de andre versene.

34

Dei gamle vegane

Vegen vert til med du går han, hei ter det. Og slik var det nok før. Dei fleste vegane hadde utvikla seg frå å vera ein li­

ten sti eller eit dyretråkk. Så var det no kon som reid etter stien. Så vart det snart til at det vart køyrd med hest og slede på vinters tid. All denne «trafikken» kun­ne gå utan at så mykje arbeide vart lagt på vegen. Derfor ser vi ikkje så mykje til desse vegleiene i dag, men heilt til langt ut i 1700-talet var desse stiane det ei­naste vegnettet som fanst.

Over myr og blaute dalsøkk bygde dei ofte kavlebruer. Desse kan vi i dag fin­ne langt nede i myra, ofte godt bevart.

På Vibe vart det i sumar funne ei slik kavlebru under skogsgrøfting. Den låg ca. ein meter nede i myra, nær Bruåsen. Det er nok ofte slike bruer som har gje­ve namn til gardar som Bruem o.a., for bruer over elva vart ikkje før seinare. Men brua var skikkeleg bygd, og likna mykje på den som vart avdekt ved Fisknes for nokre år sidan og som vart datert til1100- til1300-talet e. Kr.

Dette anlegget er omtala i Sparbu historielags årbok 1984. Vi har bede arkeo­log Lars Forset å skrive litt om vegen ved Vibe.

Det var nok ikkje store trafikken gjennom Ogndalen enda på 1700-talet. Folk avla mest alt dei trengte sjølve, og det dei måtte kjøpa det bar dei på ryggen, el­ler dei kløyva det på hesteryggen. Det same var det og med det dei kunne selja. Og elva bar planken til fjorden. Dei geistlige og embedsmenn reid også dei same stiane. Slik veit vi t.d. at kapellanen Søren Bigum drukna saman med hesten sin da ferga ved Midjo kantra i 17 41. Han var da på tur til guds ten este i Skei.

Men utover mot 1800 vart det nok litt meire trafikk og truleg måtte det da leggjast meire arbeid på vegen. Med gruvedrifta på Gaulstad vart det mykje lass­kjøyring og mykje folk.

Soleis er truleg Kolåsfjellvegen frå denne tida. Men det er også eindel gamle stiar og vegfar som aldri vart til nokon veg. Dei

fann kanskje ei betre lei å køyre etter, eller så var <<trafikkgrunnlaget>> for svakt. Desse stiane og dei gamle vegleiene bør vi i dag taka vare på og helst bruke dei. Dei burde vel også bli merka, slik at dei vart lettare å finna.

Eg tek med litt om dei gamle vegleiene i denne artikkelen, men Tormod Aarholt har skrive langt meir utfyllande om dette emne i Bygdeboka, bind 2.

35

Fra gangsti - rideveg til kjøreveg Utover mot 1800-talet vaks behovet for transport av varer gjennom bygde­

ne. Byene vaks fram og folk der skulle ha mat, samtidig som det reine natural­hushaldet på bygdene gradvis vart svekka. Det vart etterkvart bygd vegar, primitive etter dagens mål, men tenlege på den tida. Det meste arbeidet med desse vega­ne var pliktarbeid u tan vederlag. De beløp som vart bevilga vart ofte brukt til å leige inn ein vegbas. Visse bøter gjekk også til <<Veikassen>>. I ein lovparagraf frå 1784 om «Brændeved, som føres til Kjøbstædeme og falholdes>>, står det at hvis en tiendelel af den falbudne Brændeved var kortere end en Alen, skal Sælgeren udi Throndhjems Stift bøde, ligesom andre Skov-bøder, til den Nordenfjeldske Vei-kasse.

Dei som no er litt oppi åra kan hugse den gamle bygdevegen, to hjulspor og eit spor i midten etter hestehovene. Ofte vaks det grønt gras midt i vegen og på sidene. Dette kunne nok vera freistande å utnytte, for i ein lov frå 1851 heiter det: Kreature maa ikke tjaares paa Veien eller i dens grøfter, og heller ikke slip­pes til Græsning paa de veie, som ere omgivne med hegn, under en Mulkt af 1/2 Speciedaler for hvert Kreatur.

Ofte kunne nok hjulspora bli djupe og vegen tung å kjøre. Vegmeisteren el­ler andre kunne bestemme at hjula skulle ha ein minimumsdimensjon, og at las­sa skulle reduseras. Interessant i denne samanhengen er brevet frå «Sognebesty-

Dette bildet viser Røysinggrenda omkring 1900. Sjølv hovedvegen ga nok ikkje dei helt store mulegheiter for fartsopplevinger.

36

reisen>> iN amsskogan, der de ber om å få ein lettare prest, da veiene der går i blø­te og myrete landskap.

For vegens vedlikehold, som vart gjort som pliktarbeid, så vart den delt inn i Roder, med ein Rodeforstander for kvar Rode. Over rodeforstanderen sto lens­mannen og veiinspektøren,. og desse fekk sine instrukser frå Amtmanden.

Pilegrimsvegar: Det er no eit stort arbeid i gang for å finne pilgrimsleiene til Nidaros og for å merka de i. Dette i høve l 000-årsfeiringa for Trondheim som by. Det vert merka ei lei sørfrå og ei nedover V erdalen til Stiklestad og videre til Trondheim. Men Libygger og Snåsninger har bestemt seg for at det også var pi­legrimer som gjekk derifrå. Og de i meiner at dei har funne leia, frå T otsåsen i Lierne og fram til Megard i Snåsa. Videre går truleg leia gjennom Roktdalen, men kor leia går gjennom Ogndalen er noko uvisst. Det er ikkje utruleg at dei kom fram til Skjelstad og at Nordfjellstien er ein del av denne leia. Gjekk dei da <<Pålås­vegen>> og framover Henningvola til Stiklestad eller er det like truleg at dei gjekk om Toldstad og framover Kolåsfjellet til Henning og Stiklestad?

Dette kunne jo vera interessant å vite, men å leggja for mykje arbeid i å fin­na stien kan ikkje vera rett. Men er det nokon som trur dei kjenner til denne leia eller som har sett nokon slik sti, så vil vi gjeme høyra frå dei.

Gamle vegar og farleier i Ogndal Den mest kjende <<Gammelvegleia>> i Ogndala er truleg det som blir kalla

Kolåsfjellvegen. Dette er ei veglei som kjem frå Verdala, gjennom Henning, om Susegga, passerer i utmarka i Brandsegga og fram til Kolåsen. Den fortsetter et­ter høgda ovafor Grøtan, Hammer og Toldstad til Kjesbua, truleg også videre til den møter vegane frå Gaulstad.

Heile bygda oppover gjekk det veg på begge sider av elva, for det fanst ikkje bruer. Frå Steinkjer gjekk det ein veg om Trana, over T ranaskogen fram til Bru em. Denne gjekk videre om Fjeset. Årholtan, Brandsegga, truleg med forbindelse til Kolåsfjellvegen.

Det var også veglei frå Brandsegga til Røysinga, med vadested over Hesthåggån. Her skal det også ei tid har vore ei ferge. Det skulle vori moro å sjå brandseggubbane kappkjøyra for å koma først på ferga, men det var vel vanlegvis ikkje den store fergekøen.

Det bør vel også vera med at da det vart snakk om å bygge bru over Ogna i 1890 så foreslo mindretalet i herredsstyret at det kunne klare seg med ein løy­pestreng over elva.

Men bru vart det,slik at ungane frå Brandseggrenda kom seg på skulen i Røysinga og bøndene kunne køyra melka til meieriet.

37

Vegen på nordsia av Ogna frå Midjo gjekk om Geil vold og Vibe, krysser riks­vegen på Brumyra og går oppe på høgda forbi steinbruddet fram tilLangåsen. Her har også vegen gått om gården og krysser riksvegen ved kanten av dyrkajorda og går i rett line oppover til Kirk-Skei. Herifrå fortsetter den omNer-Skei og går nesten beint fram til Fossem. Dette er traseer som er meget godt brukbare til gangstier i dag.

Vegen kjem atter fram på riksvegen i Fossemmarka, ca. l 00 meter frå A ugla. Den gamle vegen gjekk ikkje over Tangeråsen, men langs elva oppover til Støa.

Frå Støa gjekk det som no veg om Finstad, Hollåsen og opp til Skjellegrind. Denne er sikkert også mykje omlagd i seinere tid, men det kjenner andre bedre enn eg.

Langt gamlere enn desse vegane er nok <<Hulvegen>> som kjem frå Helge om Vibe og oppover til Skei. Den kan påvisast mest tydeleg i Skeis-marka, men har sikkert gått heile dalen oppover.

Skei var jo sentrum i bygda, så her møttes også vegane. Herifrå gjekk det veg om Skjevloa til Stod, med ein sideveg til Råde, ein annan om Stensenget, Kjøråsen og videre etter høgda fram til Kokkåsen. Alle gardane låg jo oppe i Åsen da. Videre gjekk det også her ei veglei til Stod. Det er også nemnt at det var veglei videre herfra til Øver-Ogndalen som kom fram til K vemmoen. Denne vegen, frå Skei til Gravåsen, vart satt i stand i 1856 til1857 slik at den vart rodelagt veg.

Først omkring 1910 vart det skikkeleg kjøreveg frå Røysinga til Kjøråsen. Frå Røysinga kan ein finna spor etter ein gamal kjøreveg mot Gosen. Den har gått nedafor Fredheim, men svingt seg opp til Ner-Gravåsen, med ei avgreining til plassane som låg nedafor berga.

Den noverande vegen til Gosen vart bygd ferdig i 1894. Frå Geilvold gjekk det veg etter høgda om Granlia og Setten og fram til Råde. Både denne vegen og <<Kirkevegen>> frå Råde til Skei kan ein enda finne i terrenget lange strek­ningar.

Av faste tømmervegleier som enn o er tydeleg i terrenget, vil eg nemna den såkalla <<Hevvelvegen>>, eller vegen over Hevlan. Denne kjem frå området ved Fiskløysa i Ramstadmarka, går etter høgda forbi Bo låsen og Overrein - og kjem fram på <<Kølbotn>>. Videre går den gjennom Røysingmarka og etter austsida på Kvitmyra og fram til <<Hesthåggån>> i Ogna. Det var lang veg, men det var mest unna bakke så det gjekk nok.

Stiane Mange av dei stiane som vart brukt før er i dag gjengrodde. Det kunne vera

seterstiar og andre fjellstiar, det var stiar millom gardane. Det var eit dårleg teikn

38

Ikkje alle kjøretøy var bygd for stor fart heller. Men det var ein kunst å kunne ta seg fram med slike kjøredoningar etter de vegane som var, t.d. gardsvegane til gamlegar­dane i Gasen. Karane på treska er frå v. Karl Fossum, Karl Køhl og Konrad Rosø. Bildet er teke i 19 30-åra på Nordre Skjelle grind hos Fossum.

om desse grodde til. Så vart det ofte ein litt større sti millom grender, og de kun­ne bli til ein liten veg fram mot sentrum i bygd eller ned til byen ved fjorden.

Det kunne også bli ein sti av ein friarveg. Ofte vart denne stien brukt i fleire generasj onar.

På Kippe har dei merka seterstien sin, slik at den er lett å finne, også for an­dre. Det er ein skikkeleg fin tur å gå denne, med start ved gården og vendepunkt høgt over Øystre Fiskløysa.

Til Bakkhaugan har det gått stiar frå Brandsegga, Susegga, Grøtan og Fabakken. Nokre av desse kan ein enda finne.

Millom Bo låsen og Gravåsen, med alle plassane millom desse gardane finn ein stiar i kors og krok.

Men best er vel stiane synlege i fjellet. Her vert dei vel også brukt meire, og så er det ikkje slik vekster i vegetasjonen.

Nordfjellstien gjekk frå Skjelstad om Roktgården til Skjellegrind. Dette var vegforbindelsa for gardane Skjelstad og Lustad fram til bygda. Denne er merka og ikkje umuleg å finna om ein var ukjend.

39

Men det kom snart andre doningar som etter kvart sette større krav til ve gane. Dette bildet viser Andreas Volden i Forden i 1929. I framsetet, kona Sigrid. Bak på platten, Signe Volden og Oline Volden. Barna er Oline, Sigrun og Åshild

I fjellet vart det ofte stiar til dei fleste fiskevatna. Til Mokkavatnet gjekk det sti heilt fra Flatåsen.Mange bygdefolk sykla dit og gjekk derfrå, om det var fis­ken eller molta dei var ute etter. Frå Gaulstad-grenda var det sjølvsagt stiar i al­le retningar innover fjellet, og til Malså var det kjøreveg. Det var mange ungdomar frå Gaulstad som sykla denne vegen til fest i V erdala.

Frå Mokk var det jo også kjøreveg opp til gruvene, og denne leia vert jo my­kje brukt av dei som skal innover Stortjønn-fjellet eller videre til ytre delen av Skj ækervatnet.

Ellers er det vel Damtjønn-dalen som har vori meset brukt som sti til Skjæker­området. Denne stien går ut frå Litj-Gaulstad om Damtjønna og over Rabban, om Lågvatnet til Skjækervatnet.

40

I Damtjønndalen tek det av ein sti i nordleg lei som går opp om Skjelli-vat­net og videre til Skjelbred-vatnet - Åsvatnet. Denne stien er kalla Odd-stien, etter Odd Beikkja.

Men no er det leia over Litj-fjordhalla som vert brukt mest. Denne er sville­lagt og kan kjøres med trillebår om ein har god balanse.

Innover i Roktdalen gjekk det nok stiar til setrar og fiskevatn, og i Grønlihøa budde det folk fast heile året.

Frå Litj-Gaulstad går det også sti gjennom Svartåsen opp til gruvene. Det vil føre for langt her å ta med alle dei <<friarstiane>> som har vori i bygda.

Ikkje har eg gått så mange av de i heller. Men det ville vera av interesse om gam­le stiar i bygda kunne bli innteikna på kart og gjeme rydda og merka.

Lov ang. Veivæsenet av 15. sept. 1851. De offentlige Veie inddeles i følgende 2de klasser: l. Hovedveie, hvortil regnes de vigtigere blandt de veie, som forbinde Norge

med Sverige, et Stift med et andet, et Amt med et andet, som føre fra en Kjøbstad til en anden, eller tjene et Amt, Fogderi eller Sorenskriveri en­ten i det hele eller for en væsentlig Del som vei til en Kjøbstad eller et Ladested.

2. Bygdeveie, hvortil regnes alle øvrige Veie, som det ansees fornødent at un­der lægge det Offentliges Bestyrelse og Tilsyn, saasom Veie av denslags, der omhandles under 1ste Post, men ikke ere optagne blandt hovedveie, samt Kirkeveie, Thingveie, og deslige.

I samme lov står det at <<Anlæg af nye hovedveie og Omlegning eller Nedlægning af Ældre hovedveie bestemmes af Kongen. Det fornødne til Arbeiets utførelse anordnes af Kongen.

Hovedveien skulle være 8 alen brei, altså ca. 5 meter, målt millom dei indre kantane av grøftene. Det heitte at dei <<Baugreid», dvs. at dei reid vegen med eit spyd på tvers.

Bygdevegen skulle vera 6 alen brei, altså i underkant av 4 meter. Men her heit­te det at om vegen berre vart brukt til rideveg, så kunne den vera smalare.

Videre: Hvor veien går over Fjeld eller løs sand, eller er utsatt for Oversvømmelser, bør den Mærkes med Stene, Pæle, eller andre varige Kjendemærke.

Når veiene i Vaar og Høsttiden maatte tiltrenge Forbedring var Amtmanden berettiget til at anordne almindeligt veiarbeide foretaget i hele Formandskabs­distriktet eller i deler af dette. Han kunde også beordre Fyld fremkjørt paa vin­terføre og udbredt naar sneen er borte.

41

Naar nye veier skulde anlægges ble brugeme i de Formannskapsdistrikter hvor veien skulde gaa, forpliktede til, i forhold til brugenes Matrikelskyld, at forrette Veiarbeide efter tilsigelse fra l til 24 dager uden betaling, dog saaledes, at ingen Bruger blir paalagt at arbeide mere end 12 dage hver Sommer.

Ingen maa tilsiges til dette arbeide i de almindelige aannetider, eller paa de dager det paaligger ham at skydse, og regnes l dag med hest og mand for 2 dage.

Vinterveiarbeidet Det paaligger Brugeme i enhver Rode i Flællesskab at forrette Sneplougkjørsel,

Sneskufning, Støb og ishugning samt andet vinterveiarbeide, naar fomødiges, paa Rodens Veistykker efter den afbrugene iværksatte fordeling.

Hvor mange Sneplouge enhver Rode bør anskaffe og vedlikeholde, og hvor­ledes disse skulde være indrettede, bestemmes af veibestyrelsen. Første gang kjø­res sneplougen naar det er falden 8-12 Tommer sne, og senere efter hvert Snefald af6 tommer.

For hver Rode skulde det oppnevnes en Rodemester. Han skulde fritas for endel af det pliktarbeidet som var paalagt hans gaard. Etter tre år kunne han nekte for like lang tid som han hadde tjenestegjort.

«Skydsvæsenet>> Det var i distriktene eit system med skysskaffere, ofte bønder som var pålagt

dette som ei plikt. Det var bestemte satser for betaling for dette arbeidet (skys­skaffertoll), men enkelte <<prominenser>> skulle ha gratis skyss.

Langs hovedvegane var det faste skysstasjoner. I lov om <<Skydsvæsenet>> av 28. juni 1824 står det m.a.: I Tilfælde af det der til et Skiftested ikke skulde faaes nogen til Skydsskaffer,

mod de fastsatte Tilsigelsespenge og Fritagelse for V æmepligt, efterat have som Skydsskaffer tjent den lovbestemte tid, skal det andrages for Regjeringen, som da anordner det fornødne. De samme Skydsskaffere, som er eller vorde ansatte, for at skaffe de Reisende Befordring mod Betaling ere ogsaa pliktige at tilsige Friskyds.

Arrestander skulde ikke have Skyds, med mindre de ere syge eller saa belag­te med J em, ellerføres saa lang V ei at de ikke u den Vanskelighed kunne trans­porteres tilfods.

I Finnmark var det eit liknande system med Reinsskyss.

42

v~_ M~vennt:~IIIP. Foldafoss, til Jørstad ·'"17.59 StemkJer ~- ·22.30. . ValØy 18.37

LOKAiRUTEN FOR VERRAN. Stod 19.03 · Fra· Verran tn Steinkjer. Sunnan 19.38

L ø r da .g : Fra· Verr·abo'tn kl. 5 on;, · ssumv. .:1~,41 T.rongsun.det, Verrastrand,. Skjelstail.. '·Byafos'setl ;-· 19;59 Tua, Vennt~amn, l(irknesv(lg, Fclda- Tir Steink]er 20.10 foss,. Malm, Gr:a~us, Vaq;messet, til Tirsdag, torsdag -Steinkjer kl. l L30. og lørdag:

. . TD Verran fra Steinkjer. .. (Ikke helligdg.) . Fra Steinkjer ·kl. 17 om Skjelvåg, Steinkjer · 16.20 ·

Foldafoss, Kirlu~esvåg, Venneshamn, Vist 16.34 Tua, Skjelstad, Ver.rastrand, Trong!?un- Mære 16.43 det, til Verrll(botn kl. 23. Sparbu 16.51

HURTIGRUTE Røra 1-7:11 Nldåros-Berien-Stavanger. . Fleskhus 17.21

D.s «Havda:. fra Nidaros hver onS- Verdal 17.42 .~ . K . ti d- M Id Rinnan 17.54 daJg kl. 2:v om ns ansun , o e, Østlror is.o3

Aksund. Måløy, Florøy, til Bergen fre- Levang~r 18.46 dag kl. 9 Skogn 19.06

Fra B~rgen hver lredag kl. 21 ti. Ronglan 19.23 .Stavanger IØrda·g kl. 7. . Åsen 19.57

Fra Stavanger hver .lørdag kl. 15 om Langstein 20.18 Bergen, Ftorøy, Måløy, Ålesund, Molde, Skatval 20.39 {rl!ltiansund, til Nidaros tirsd. kt 10.30• StjØrdal 21.14

D.s .~IJISOS> fra Nidaros hver fredag -Hell 21.32 kl. 20 om· Kristiansund, Molde, Ålesund, Til Nidaros :23.05 . MålØy, til. Bergen søndag kl. 9. Langstein, ·FI~skltus1 Vist, Stod, ValØy

Fra Ber~en !10ndag kl. 21 om. Hauge- og Jørstad betjenes Jkke .på søndager. sund, ti! ·Stavanger mandag kl. s: . . men t~g~ne -stopper for å avsette og

Fra Stavanger mandag kl. 20 om medta reJsende. HaugeSun'a, til Bergen Ursdag- kl. 7. __,...,._ _____ ...,..,._"_..;_....;.......__

Fra Bergen tirsdag kl. 20om MålØy, / c·:~ ·. " Alesund, Molde, Kristiansund, til Nldaros A/S Nord-TrØ~®latsJrykkeri t(Jii'Sdq kL 10.. - 1930 !

Etter dagens krav var det vel ikkje så stor fart på Ford'n, men det gjekk ikkje så fort på andre måter heller. Det syner desse togtidene frå 19 30. Det tok faktisk 6 timer og tre kvarter frå Steinkjer til Trondheim. Og dei som skulle ta ein Steinkjertur frå Verran fekk ein lang dag. Båten gjekk frå Verrabotn kl. 5 om morgonen og var tilbake kl. 23 . Mange hadde truleg også eit stykke veg å gå før dei var heime.

43

44

Æ oinnres på Av Simon Gløgg

Æ oinnres på om det nord i bøgdåm e rim i skogja og snø i høgdåm, om det e sprettkaldt og austavind og om følk e rusta med ved som brinn.

Æ oinnress på om dæm driv med jakten og snurrufangst inni Skjækertrakten, og tru om korpen e like slem te å eta alt det 'nover kjem.

Æ oinnres på om dæm vinn å kjør ned tømmerdræftin på vinterfør', og om det bli så my pæng te'go at det bli te reintån og eit par sko.

Æ oinnres på om det e stilt og role på fæståm no, uten skjenk frå <<polet>>, og gutan fremdeles like sjeill'n heill sæ heimle' om laudagskveilln.

Ska tru om kjærringan driv å hækle, og herredsstyret held på å kjækle om væg og brøyting og gammel skatt og lånesøknad te langt på natt.

Æ oinnres på om det knip med løsi, om veitjån melke og måkkå i fjøsi. Må tru om fjøslæmmen snart e snau, og om bonan ska te å kjør ut frau

Svar til Simon Gløgg Av Randi Myr

Du Simon Gløgg e like vis, du oinnres og du frågå. Jau, gjennom rutån tjokk tå is vi skimte løsar dåggå.

No snøn ligg koill og kvit og mjuk og gjømme vasslaus bekkji. Og framfer omn vi sett på huk og tømme veassekkji.

Ja, styggkalt e de dag og natt så teinnem skjølv i moinna. Og ongan sless som hoinn og katt, så slæpp dæm frys dein stoinna.

Vi tjone sjøl i staill og fjøs heilt u tan taus og drengj i. Vårherre seinn oss varrni, løs når Follaslusån stengji.

Men snart kjæm våm med himmel blå, med isgang strid i ælva, med lauv i li og føggla små og grønt åt kjyr og kælva.

Da glømme vi alt tongt og trist og går i gang med oinna, fer tankan kretse føst og sist kring heimen vår og bo inna.

Førstimars 1947

45

3 reisebrev

Reisebrev nr. l Historielaget har i år vori mykje på reisefot. Først var det ein laurdagstur til Snåsa. Med Leif Kjesbu ved rattet, køyrde vi

med nesten full buss til Strindmoen, der vi møtte formannen i Snåsa historielag, Bodvar T ømmerås. Han vart seinare godt assistert av Leif Aune.

Dette var karer som kunne lokalhistoria for Snåsa, og som og kunne fortelja slik at det verkeleg vart interessant.

Etter å ha svingt innom Finsås. kom vi til den store Snåsakyrkja. Her var vi inne og vi fekk høyra frå kyrkjas 800-årige historie. Millom anna var altertavla frå 1600-talet, og var måla av to søner av Marcux Gram i Trondheim. Dette var truleg Erich og Marcus, som begge var malere og billedhuggere, men som seine­re vart skomakere.

På Krossgarden: Frå v. Agnar og Lothe Holdaas?, Åse Langås, Åse Skei, Einar Høa, Tordis Langfjord, Einar Skjelstad, Sigrid Forfang, Knut Lein, Ragnhild Kvarving?, Kristian Skei, Brit Lein, Mildrid Fossum, Olaf Hollås, Asbjørn Skjeldstad, Arvid Fossum, Kjellfrid Våset, Alf Våset, Lita Velde, Leif Aune, Åse Tønne og Bodvar Tømmerås.

46

I 1912 kasta dei ut denne altertavla og det meste av inventaret i kyrkja og set­te inn nytt, men i 1939 sette dei inn alt det gamle att. Det merkelege var at alt var teke vare på.

Eit anna merkeleg <<fenomen» her er Muuskapellet, eit lite tilbygg frå 1723, der familien Muus ligger i sine sarkofager. Om denne familien hadde Bodvar mange historier.

Så gjekk turen til Krossgarden, der Leif Aune orienterte om historien og om planene videre med denne garden. Garden var i mange år doktorgard, og fami­lien Eggen var forpaktarfolk her. Slik hadde Sigrid Forfang, som var med på tu­ren, trødd sine barnesko her.

Videre gjekk turen til kyrkjestua, der det var kaffe og mykje godt attåt. Så gjekk turen til Vinje prestegard der vi også fekk sjå oss om. Derifrå køyr­

de vi til Vonheim forsamlingshus, som no vert brukt som museum. Her orien­terte fru Vigdis Svarva Nielsen om museet og om planene framover. Det var ei mengd med gjenstander, men med ei systematisk ordning, slik at det vart svært oversiktleg.

Men tida gjekk frå oss, så vi måtte køyra videre til Turisthotellet, der det var middag. Og etter ein lang dag med noko surt ver, var det godt med mat.

Takk til vertskapet for ein innhaldsrik dag.

Reisebrev nr. 2 Nokre av historielagets medlemmer køyrde buss til Holtålen og Røros for å

sjå på smeltovner o.L Dette for å få eit inntrykk av korleis bevaring av rester av slike anlegg kan gjeras. Når ein ser bort frå ein liten kafferast på Ler, så var før­ste stopp ved Leset hytte i Holtålen. Dette har vori eit anlegg i same slag som vårt anlegg ved Roktgården. Vi vart her om vist av formannen i historielaget her. Det var her ikkje noko att av sjølve ovnen, men laget hadde gjort mykje for å verne området, men samtidig gjere det tilgjengeleg for folk. Det var sett opp pla­kater med orientering om dei ymse prosessane, og anlegget låg fint til ved elva Lea.

Så køyrde vi videre oppover til den gamle kyrkjegarden i bygda, der det tid­legare sto ei stavkyrkje. Den står no på museet på Sverresborg. Like ved den gam­le kyrkegarden står det gamle kommunehuset som no var under restaurering og som truleg vert bygdemuseum. Dette huset var tidlegare prestegard, og soga sei­er at både Armfelt og kong Oskar Il har overnatta her.

Neste stopp var ved den svære Garr-ovnen ved Eidsfossen. Vi var no inne i Johan Falkbergets rike, og Kjempeplassen ligg rett opp for Eidsfossen, der ho Ane

47

Ogndalinger i Falkbergets rike: (Noen er dessverre skjult) Fra v. Arvid Hammer, Sakrisvoll, Nils Chrs. Hagen, Lita Welde, Svein Ame Giskås (sjåfør), Turid Giskås, Magne Anderson, Arna Guldahl og Sigrid Forfang. Bak Lita Welde: Sigbjørn Elstad. Bak Sakrisvoll: Arvid Fossum og Tordis Langfjord.

Bildet viser «Garrovenen» ved Eidsfossen. Det var store dimensjoner over dette anlegget.

48

Det var satt opp slike tavler på alle steder der noko hadde foregått. Her ved «båsa~ ne» der kaldrøstinga foregjekk. Men det må vera solidere materiale i plakatene.

Bildet viser historielagets Grand old man, Nils Chr. Hagen ved den første infor~ masjonstavla, tomta der smelthytta sto.

drukna. Denne smelthytta var flytta hit i 1826 frå det som heitte Tamlaget hyt~ te, men som Falkberget kalte Kornelia~hytte. Og det var dit An~Magritt og Hovistuten køyrde malmen frå Kongsgruva, og ikkje til Røros som det blir hev~ da på Røros.

Så køyrde vi videre til Rugeldalen, der vi vart møtt av ein gamal kjenning og mangeårig Ogndaling, Anders Sakrisvoll. På grunn av vårløysinga kom vi ikkje fram til Ratvollen, men Sakrisvoll fortalde om Falkbergets liv og arbeide her op~ pe, og vi såg over til Tronvoll gård, hans fødestad, og Ratvollen, som vart hans heim her oppe. Det skulle vera så kaldt eit hus at han skreiv til ein ven at han ikkje visste om han sat inne eller ute.

Men vi måtte videre, og Røros museum var neste stopp. Her fekk vi sjå dei fantastiske modellane som Sverre Ødegård har laga, og som viser drifta i gruve~ ne, vasshjulet og alle overføringane av vatn og kraft. Dette bør alle som kjem til Røros ta seg tid til å sjå. Etter å ha fått oss ein skikkeleg middag gjekk vi oppo~ ver til kyrkja og såg på Bergmannsmonumentet. Undervegs dit gjekk vi om hei­men til han som fann koparmalmen på Røros, Hans Aasen.

49

Til slutt køyrde vi opp til gruvene på Storvarts, og så gjekk turen heim over T ydalen og Selbu.

Vi skulle helsa alle ogndalingar fra vår utmerkede guide, Anders Sakrisvoll.

Reisebrev nr. 3 Atter ein gong gjekk turen til Snåsa. No skulle vi vera med snåsningane for å sjå pilegrims leia som dei meiner å ha

funne, og starte samarbeidet for å finne leia videre. Vi køyrde til Brede, der vi vart fanga opp av ein buss. Den førte oss inn i Imsdalen og fram til Megard. Dette er ein gamal kyrkjestad, truleg i bruk fram til ca. 1550.

Her fekk vi orientering om Megard - pilegrimskyrkja, og leia hit frå T otsås i Lierne.

Tidlegare vegingeniør Hans Skjelbred, opprinneleg frå Li, var med. Han har vori til stor hjelp i arbeidet med å finne dei gamle vegleiene. Vi var også oppom Olavskjelda som ligg like ved kyrkjestaden. Fleire var nede for å drikka vatn av kjelda, men vi har ikkje fått tilsendt nokon tilstandsrapport enda.

Herifrå gjekk turen ned gjennom Roktdalen, milevis med myr og bjønnland, med kafferast ved Brannåa og enderast ved Brannheisetra. Vi hadde med gode kjentfolk frå Snåsa, Bodvar Tømmerås og fjelloppsynsmann Oddvar Åsvoll.

Men i dette området var det med ogndalingar som var betre kjend. Jostein Giskiis, som hadde vori kvigegjetar her og som også har hytte i nærleiken. Asbjørn Skjelstad, som hadde vori fløytar her i mange år, og Kåre Bjørnes, som var tØm­merhoggar og fløytar i mange vintrar her inne.

Dei kunne fortelja mange historier herifrå, og eg trur Snåsningan knytte go­de kontakter for å kunne skrive Roktdalens historie. Vi møtte også ein saueigar som skulle hente tre sauer som var slege av bjørn den natta.

Da vi kjøyrde heimover var det ein som sa at det var synd vi ikkje fekk sjå bjør­nen. Da sa fjelloppsynsmannen at han kunne trøyste seg med at bjørnen sikkert hadde sett oss.

Takk for ein triveleg dag i godt lag og i vakker natur.

50

Oppgåver i Ogndal Historielag 1994

Rehabiliteringa av Ro kne smeltehytte er framleis høgt priortert ( tidlegare årsmøtevedtak). Å fullføre dette prosjektet er tidkrevande og har ein enorm lang ventetid på fagleg ekspertise.

Som tidlegare nemnt er dette eit samarbeidsprosjekt mellom Skogsjefen i kommunen, Fylkeskonservatoren og Historielaget, med den siste som pådriver. Sjølve gnmnarbeidet, den arkeologiske utgravinga, er unnagjott. Etter ein anstrengt timeplan satt opp av Fylkesarkeologen, greidde vi med god hjelp av dugnadsin­teresserte fra lokalmiljøet og personer fra skapprosjektet Kaja å gjennomføre ut­gravingssjakter i tuftene etter smie, mannskapshus og venderøster. Viser til sær­skilt rapport fra Fylkesarkeolog Lars Forseth.

Hestvindgruva. Makk kobberverk. (Foto: Arnold Molden)

51

Neste trinn i prosjektet blir ut­forminga av informasjonsmontere og <<hus>> som skal væme det som står igjen av smelteomnen. <<Huset>> skal og tjene som hovedinformasjon for heile anlegget. Er glad for at det­te høyrer inn under Fylkeskonser­vatorens kontor og kompetanse. Voner elles at vi greier dette i nes­te arbeidsår!

Den litt nedrasa smelteomnens skjebne er framleis uløyst, trass i flei­re henvendingar til Rørosmuseet og ønske om fagleg ekspertise, har ik­kje dette vore tilgjengeleg til dato:

I ventetid har vi sett om nam­neskilt ved 3 av gruvene. Hoved­gruva for Gaulstad Kopparverk. BlankstØiten og Hestvindgruva un­der Mokk Kopparverk.

Ein monter blei sett opp ved smia like nedenfor gruvefjellet som gje informasjom om funnet og star­ten av gruvedrifta. Tekst og på eng­elsk og tysk.

Vår lokalhistorisk vandring som no synes å bli obligatorisk, vart i år

Utgravingssjakt fra mannskapshuset ved smel­tehytta.

halde etter den gamle Ogndalsveg-en i nedre del av Ogndal. Målet var gudste­neste i Skei kyrkje med kyrkjekaffe. Vandringa hadde sine utgangspunkt i Augldalen og ved Vibe. Tiltaket var eit samarbeid med sokneprest Neergård, som og hadde lagt ein litt historisk valør over si gudsteneste denne dagen. Trivelig gjensyn med Kjartan Ertsås som og deltok i dei kyrkjelege handlingane.

Kristian Skei og Lars Tønne fortalde om særmerkte stader i vandringsleia. I kyrkja fortalde Lars litt om gamle ferdselsvegar og kyrkjeskikkane i gamal tid. Av tilbakemeldingane har det vore ei glede å registrer at dette tiltaket vart godt mot­reke av dei 60-70 personane som deltok.

52

Turid Giskås og Magne Andersson under utgravinga av vendehøster ved smeltehytta.

Pilegrimsferden i fylket vårt er under registrering. Eit etablert samarbeid med Snåsa historie­

lag vil ha store fordeler for begge Historielag når de i no skal registrere den mest naturlege og troverdig pilegrimsleia fra Megard i Imsdalen og videre ut Rokdalen. Begge Pilegrimsnemnde:c har vore i arbeid og har delteke i befaringar i Roktdalen, både fra Snåsa og Ogndalssida. Pilegrimsleia skal til slutt godkjennes av Riksantikvaren.

Nokre ord om Roktmarka Med sine mange kulturminner (spor etter våre forfedre) er deler av Roktmarka

eit sjeldan <<antikvarisk» område. Ein skulle ønske at bruken av disse objektene må føre til vern og skjøtsel og gjeme ein videre utvikling av den lokale kultur­arven vår.

Drifta av Mokk Kopperverk, hadde relativ stor tilknytning til området i Roktmarka i og med at smeltehytta vart bygd her. Justisråd Henrik Homemann, herren av Reinskloster var på den tid eineeigar av Mokk gard, Mokk kopparverk og Roktgården.

Det er og verd å merke seg at Roktmarka har ein spesiell landskapskarakter og eit interessant elvemiljø som har store visuelle verdiar for interesserte.

Ved ein oppsummering har dette området ein potensiale i seg av både lokal­historie og naturoppleving, som og vil være tilgjengeleg også i pedagogisk sa­manheng.

Historielaget har elles oppgåver under arbeid som ein ikkje tek med her. Oppgåver som ennå ikkje er ført til ende og er av den grunn lite interessant for videre publisitet.

Elles har reiseverksemda for Historielaget vore stor i inneværande år. Føremålet var å hauste impulsar, idear og inspirasjon for vern og handsaming av våre eig­ne kulturminner. Redaktøren av årboka fortel i eigne artiklar om dei ymse tura­ne våre.

54

Skjøllgrinn november 1994 Arvid Fossum

Skirennere frå ei anna tid. Kven er dei? Og kor er dei?

Gamle hoppbakkar i grendemiljøet

Liten epistel om dei gamle skibak­kane i Øvre Ogndal.

Første halvdel av dette århundre hadde kvar krins både ein eller fleire hoppbakkar liggande til hoppaktivi­tet.

Bakkane vart bygd på dugnad der terrenget passa best mogleg. Ingen av bakkana fekk den heilt riktige profi­len, ein måtte bære pynte litt på ter­renget slik at einkom den riktige for­ma så nær råd var.

Dei gamle bakkane var på den tid til stor trøyheit og kreativitet for barn og ungdom i lokalmiljøet.

Eg hugsar godt bakken i Hollås­klimpen. Finstad-bakken og bakken i Mokkalia. Dei var relativ store etter datidens målestokk. Dei var konkur­ransebakker.

Videre hadde grendene trenings­bakker. Bakker det vart hoppa i på søn­dager og om kveldane, utan flomlys! Slike bakker fant du i Sletthalla på Flatåsen. I Litlmarka, Smådalen,

Kåre Bjørnes, som var ein ivrig hoppar i Nerbakken og bak fjøset i Øver Mokkabakken viser her unnarennet. Giskåsen og mange, mange fleire. Eg

mener å ha høyrd snakk om at det og var hoppbakke i Kjesbulia. Alle desse bakkene er i dag igjenvakse av skog og kratt.

Kan nokre av dei bygges opp igjen? Eller er hopping og bygging av hopp­bakker i lokalmiljøet over og ut?

A.F.

55

En gravning på Rakne smeltehytte Ved Lars F orseth, arkeolog hos Nord~ Trøndelag fylkeskommune

I fjor høst begynte jeg å arbeide i fylkeskommunen som arkeolog. Nyutdannet fra Universitet i Oslo, kom jeg hit til Steinkjer for å arbeide hos fylkeskonserva­toren med forvaltning av de kulturminnene som er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Ikke noe uvanlig oppgave for en arkeolog i dag. Men snart ble jeg satt i kontakt med Arvid Fossum. Han ville ha oss med på et noe uvan­lig prosjekt; utgravning av Rokne smeltehytte. Så en høstdag i november i fjor dro vi opp for å se på <<saken>>. Jeg er oppvokst på Røros, så kobberverk er ikke noe nytt for meg. Det er selvsagt også et poeng her at den som etter all sansyn­lighet bygget smelteovnen på Rokne, var Aspaas, mannen som senere i l 780-åre­ne skulle bygge kirka på Røros, bedre kjent som Bergstadens ziir.

Det anlegget Arvid kunne vise meg var et meget velbevart anlegg; som dog var blitt <<arkeologisk>> i den forstand at det ikke var annet å se enn ruinen av smelteovnen og vendrøsta. Dessuten kunne en se en god del slagg rundt selve smel­teovnen, og på flata rett foran denne er det et stort felt med malm ( ?) som det fremdeles ikke vokser noe på. Dette er karakteristisk for kobbermalm og -slagg; den inneholder mange giftstoffer som medfører at vegetasjon bare langsomt gror over den. Det vil ennå gå mange hundre år før dette området er dekket med ve­getasjon. Rundt denne flata lå det så tre hustufter, og oppe i en bakkeskråning like ved, lå trekull-lageret. Dengang ble et slikt smelteverk fyrt med trekull. Det medgikk anseelige mengder med trekull for å frembringe noe kobber.

På forhånd hadde både min sjef Kolbein Dahle og en av landets ledende ek­sperter på metallurgi, Arne Espelund fra NTH, vært der for å se på ruinene av smel­tehytta. Særlig var Espelund opptatt av at smelteovnen på Rokne var så velbe­vart. Men enda mere interessant er det at de på Rokne ikke greide å fremstille kobber av malmen. Derfor måtte smeltehytta etter bare ca. lO års drift nedlegges.

Siden slutten av l 790-årene har restene av Rokne smeltehytte ligget som en avglemt ruin. Ingen har brydd seg med anlegget; noe som kan hende sammen med den avsidesliggende beliggenheten forklarer at det ikke er blitt forstyrret eller øde­lagt. Hadde smeltehytta blitt lagt lengre nede og ved bebyggelsen i dalen, ville det høyst sannsynlig blitt langt mere ødelagt. Ikke minst ville steinene i smelte­ovnen har fristet folk som var ute etter egnet stein til grunnmur etc. Dette er et problem for alle slags arkeologiske kulturminner. Menneskers aktiviteter er ofte

56

den mest truende for deres overlevelse. Det er intet som har fjernet så mye kul­turminJer som det mekaniske landbruket, veibygging og annen anleggsvirk­somhet i det moderne samfunnet.

Slik sett er altså denne smelthytta et interessant objekt å undersøke. I Norge har vi innen arkeologien ingen særlig velutviklet tradisjon for å undersøke ob­jekter som er yngre enn 1537. Årsaken er i all vesentlighet at arkeologene har vært opptatt med å undersøke de som er eldre enn 1537, og dermed fredet etter kulturminneloven. Dette årstallet ble valgt som en enkelt og grei grense deng­ang loven ble vedtatt første gang; i 1905. Men en slik grense kan være uheldig, arkeologiske metoder kan være nyttige for å undersøke objekter som er yngre og­så. Spesielt de som det ikke er mere igjen av enn at en må bruke arkeologiske me­toder, utgravning etc., for å få noe kunnskap om dem.

Rokne smeltehytte er et godt eksempel på dette. Kun ved å bruke arkeologisk utgravning kan vi få vite noe mere konkret om hvordan smeltehytta så ut, og hvor­dan livet artet seg der for de som arbeidet på smeltehytta. Selvsagt forteller de skriftlige kildene (brev, dokumenter og regnskaper) også noe, men de forteller ofte bare bestemte ting. Og de er laget med et bestemt synspunkt. F.eks. er de la­get av de som kunne skrive og lese, og det var det selv på slutten av 1700-tallet ikke alle som kunne.

I utlandet er det derimot en god del arkeologer som har arbeidet med slike kul­turminner som dette. Ikke minst må det nevnes at det i England finnes et stort miljø på dette feltet. Bl.a. har man noe man kaller «lndustrial Archaeology>>, el­ler industriarkeologi. Innafor dette fagfeltet forsøker en å undersøke den tidlige industrielle epoken med arkeologiske metoder. Dvs. smelteverk og andre tidlige fabrikker ra 1700- og 1800-tallet.

Arvid klarte å skaffe en god del penger til prosjektet fra ulikt hold. Og jeg fikk godkjenning av fylkeskommunen på å kunne bruke en uke i mai dette året på grav­ning på Rokne smeltehytte. Ikke bare skal pengene brukes til gravningen, men også til skilting og skjøtselstiltak.

Arkeologien forsøker å si noe om menneskenes historie gjennom å studere de­res materielle etterlatenskaper, eller fysiske spor om en vil. De metoder som an­vendes er komparativ analyse av gjenstander for å studere deres alder og den so­siale sammenhengen de er brukt og laget i, utgravning, forskjellige geografiske analysemetoder og sammenligning med nålevende folk (analogi; oftest når vi studerer de skriftløse periodene.

En viktig forutsetning for utgravningen som arkeologisk metode, er at det dannes kulturlag der mennesker lever over lengre tid. Slike lag dannes gjennom at søppel blandes opp med jorden på stedet. Typisk vil det da bli slik at de eld-

57

ste gjenstandene vil være de nederste, men ikke alltid, dessverre. I slutten av mai bar det så løs. Vi var en gjeng entusiaster som møttes en tirs­

dag morgen. V æret var ikke spesielt bra, og utover i uka skulle vi til og med opp­leve sludd og kuldegrader. Det var ikke slikt vær vi hadde håpet på når vi had­de lagt gravningen til slutten av mai. Mai er gjeme den tida da Trøndelag viser seg fra sin beste side, ofte varmt og tørt og lite insekter. Nei, mygg og knott kom ikke til å plage oss denne uka oppe på Rokne!

Det første en må til med når en skal grave ut et sted som Rokne, er å etable­re et målesystem. På Rokne fikk vi hjelp av Steinkjer kommune som velvilligst også hadde gitt sin tillatelse til gravningen. Landmålere derfra satte ut to fast­punkter på omdrådet. Ut fra dette kunne vi så sette opp vårt eget målesystem, dvs. et rutenett som delte området i l-meters ruter. Dette brukte vi så til å rela­tere hustufter, vendrøst og smelteovn til. Neste skritt var å tegne inn alle disse objektene på tegninger i l: l 00. Som vanlig er på arkeologiske utgravninger, teg­net vi på en spesiell plastfolie med millimeterruter trykt på. Denne kan en nem­lig tegne på også om det regner (med blyant). Dette syntes nok mange var litt annerledes enn de hadde tenkt seg, men før en kan gå igang med det morsom­me (å grave) må det nødvendige være gjort.

Etter hvert kunne vi så skaffe oss en oversikt over de enkelte objektene som fantes på området. Vi hadde målt inn tre hustufter, to større og en noe mindre, en vendrøst med fint murte kammere, et trekull-lager og smelteovnen med hus for vasshjul og vasskanal til vasshjulet. Smelteovnen ligger helt ut mot elva, slik at vasshjulet har stått i et av rommene ut mot denne. Fra en liten fangdam leng­er oppe fant vi så vasskanalen til vasshjulet.

Jeg valgte å grave med en enkel teknikk. Jeg ville se på hustuftene, og bl.a. klarlegge i hvilken grad det fantes kulturlag der, og hva slags gjenstander en kun­ne finne i dem. Dessuten ville jeg grave i en av vendrøstene. Til slutt ville vi og­så ha en titt på selve smelthytta med ovnen. Gjennom hustuftene ble det lagt en lm bred sjakt. Her ble torva fjernet og laget undersøkt. Det var ikke videre spor etter kulturlag der, og dette bekreftet igrunnen at husa var gått av bruk rett et­ter, eller samtidig med at smelteovnen ble nedlagt. Etter både skriftlige kilder og gravningen, synes det sikkert at husa er flyttet. Kun den pent oppmurte syllmu­ren og ovnsfundfamentene står igjen av husa. I huset lengst mot S fant vi smia; her var det et svart jordlag innafor syllmurene og mye slagg og jemrester som en skulle forvente i ei smie.

Selve smelteovnen grov vi ikke mye i, men Arvid var spesielt nysgjerrig på denne, så vi løftet litt på steinene over der vi mente at selve herden (smelteov­nen) skulle ligge. Imidlertid kom vi ikke ned til denne, så vi vet ennå ikke hvor-

58

dan denne har sett ut. I to av vendrøstas kamre foretok vi også en liten gravning. Her kom de fint murte kamrene bedre frem når jord og torv ble fjerna. Jorda i vendrøsta var enten markert rød eller grågul. Dessuten lå det noe trekull her.

En uke går fort, og spesielt når en har godt selskap og travle dager. De fire da­gene som var avsatt gikk som en røyk, på tross av været. Deltakerne holdt hu­møret oppe på en fin måte. Hver dag fikk vi dessuten lunsj bragt opp til oss fra gjestfrie damer i bygda.

Hva med resultater? Ennå har jeg ikke fått tid til å lage en ordentlig rapport på gravningen vår. Som eneste arkeolog skal jeg forsøke å dekke hele fylket. Utover vinteren kommer det en roligere tid for arkeologene, så da skal det bli en ordentlig rapport. Til da får en oppsummere resultatene slik: Rokne smeltehyt­te har to bolighus (nedrevet og flyttet rett etter anleggets opphør), en smie (og­så nedrevet og flyttet), en vendrøst, en smeltehytte med vasshjul og kanal, et trekull-lager (som bør undersøkes nærmere slik at mengde trekull lagret der kan fastslås, og et malmlager. Det er ennå mye arbeid som kan gjøres her oppe. Ved en mere omfattende undersøkelse kan en kanskje klare å få frem mer om de som arbeidet her, og de forholdene de arbeidet under? Kanskje kan en også få frem nye detaljer omkring hvorfor de mislykkes med å få frem kobber av malmen? Dette årets arbeid har vært kun en liten smakebit på hva en kan få frem.

Retting av feil «æ jol i fjol»

Under bildet av Ogndal sanglag på side 5, kom eg i skade for å skrive at det var] ohan A. Bjerkem som dirigerte. Dette var ikkje rett, det var Erik Kvarving som vanlig, som dirigerte, og det er han som står fremst på bildet.

Og i bakerste rekka står Rafael Bolås, millom Ame Kvemmo og Anton Aasan. Orsak!

Red.

59

Brukavl i myr. Strekninga Makk- Langmyra. N. Chr. Hagen og Ottar Austli.

Ved murene etter smia igruvdalen. Frav.: N. Chr. Hagen, Sigrid Forfang, Lita Welde og arkeolog Lars Forseth.

60