Samfunnssikkerhet og arealplanlegging i Skedsmo kommune · 07.12.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Samfunnssikkerhet og arealplanlegging i Skedsmo kommune Anders Jørstad, teamleder

07.12.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1

Samfunnssikkerhet og arealplanlegging i Skedsmo kommune

Anders Jørstad, teamleder for team utvikling Plan- og bygningsavdelingen

Hvordan blir samfunnssikkerheten ivaretatt i overordnet planlegging?

Kommuneplanens samfunnsdel:• Står lite om samfunnssikkerhet der! Kun overvannshåndtering er nevnt…

Kommuneplanens arealdel:• Planbeskrivelse med KU inkl. ROS-analyse• Arealdelskartet• Planbestemmelser

ROS-analysen i kommuneplanens planbeskrivelse

• Flom• Skredfare• Radon• Støy• Brann- og eksplosjonsfare• Forurensning• Kulturminner• Biologisk mangfold

• Barnetråkk• Infrastruktur• Jernbane• Fly- og helikoptertrafikk• Elektrisitetsforsyning• Vann og avløp• Atomtrussel

Vist i arealdelkartet:

FlomBekk med årssikker vassføringKvikkleireFlyplassAmmunisjonslagerAtomreaktorKulturminnerInfrastruktur

Kommuneplanens arealdel - kartfesting

Øvrige ROS-tema

Har egne temakart, men ikke innarbeidet disse i kommuneplandokumentene (mange og små objekt i arealdelkartet gir dårlig lesbarhet)

Planbestemmelser med betydning for samfunnssikkerhet

• §1-5.1 Vann og avløp• §1-7 Rekkefølgekrav• §1-8.1 Byggegrenser• §1-8.7 Geoteknikk• §1-8.11 Område for bebyggelse og anlegg – Boligbebyggelse. e) Overvann og

klimatilpasning.• §1-8.12 Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg. Nr. 7. Kjeller flyplass.• §1-9.1 Miljøkvalitet. c) Konsekvenser av klimaendringer. e) Miljøkvalitet.• §1-9.2 Landskap. a) Landskap, b) Natur.• §3-1 Faresoner. a) Flom b) Kvikkleire


§ 1-5 Krav til teknisk infrastruktur i fremtidige områder for bebyggelse og anlegg

1-5.1 Vann og avløp • For å sikre hygieniske forhold og tilstrekkelig mengde til brannvann, skal overordnet VA-

plan inngå i alle reguleringsplaner (område- og detaljreguleringsplaner). Planen skal angi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem, samt dimensjonere og vise overvannshåndtering og flomveier.

• Ledningsanleggene for vannforsyning og avløp skal ha en kapasitet innrettet for utvidelse utover det enkelte planområde, og det må påses at kapasitet og tilstand i bestående VA-nett er god nok dersom ny utbygging gir en økt belastning på dette. Ved dimensjonering av avløpsanlegg skal det benyttes en klimafaktor på 1,5 for forventet økning i nedbørintensitet.

• Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier etter prinsipp om lokal overvannshåndtering. Bekkelukkinger skal om mulig åpnes. Taknedløptillates ikke ført til offentlig avløpsnett, herunder overvannsledninger.

• Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, herunder fordrøyning- og renseløsninger, og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom.


1-7. Rekkefølgekrav

For områder avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel, kan utbygging ikke finne sted før bl.a. samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og samfunnstjenester som vei, herunder gang- og sykkelveinett og fortau, vann, avløp og energiforsyning (inkl. ev. fjernvarme), telekommunikasjon, turveier, grønnstruktur, skoler, barnehager, kommunikasjonstilbud og helse- og sosialtjenester er etablert med tilstrekkelig kapasitet.


§ 1-8 Fysiske krav til tiltak

1-8.1 Byggegrenser • (…)• Mot raviner gjelder det en byggegrense på minimum en avstand tilsvarende dybden på

ravinen, minimum 20 meter fra knekkpunkt ravine/flatt terreng.

• Mot bekker med årssikker vannføring gjelder det en byggegrense på minimum 20 meter fra midt bekk.

• For vassdrag i klasse 2 og 3 er det en byggegrense på 100 meter fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, jf. § 2-1.



1-8.7. Geotekniske undersøkelser• I plan- og byggesaker skal det gjennomføres en geoteknisk vurdering som er tilstrekkelig

for å klarere området for bebyggelse og anlegg. Kommunen kan, der forholdene på stedet tilsier det, kreve at det i tillegg gjennomføres geotekniske grunnundersøkelser (jf. plan- og bygningsloven § 28.1).


1-8.11 Område for bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse (Åpen småhusbebyggelse)(…)e) Overvann og klimatilpasning

Maksimalt 40 % av tomtens areal kan bebygges eller opparbeides med harde overflater som hindrer vann å trenge gjennom. Harde/ikke harde flater må fremkomme av utomhusplan/ situasjonsplan. Overvann skal håndteres lokalt på egen eiendom, og ikke tilføres det kommunale overvannsnettet.



1-8.12 Bestemmelser til felt for framtidig bebyggelse og anlegg

7. Felt for Forsvaret (Kjeller flyplass)Områdereguleringsplan for felt MF1 og MF2 skal i tillegg til å omfatte bebyggelse og anlegg omfatte følgende:(…)c) Overvannshåndtering En kanal/vannspeil i øst-vest-retning på sørlig del av flyplassområdet, for fordrøyning og bortleding av overvann fra hele planområdet og ut i Nitelva ved Sogna. Åpning av bekker nord for flyplassområdet hvor det er gjennomført bekkelukking, og lede disse bekkene inn på kanalen.


Kapittel III Bestemmelser til hensynssoner

§ 3-1 Faresoner (PBL § 11-8 a)

FlomFor tiltak innenfor område utsatt for flomvann angitt på Flomsonekart utarbeidet av NVE for 200 – års flom i Lillestrøm, (kote 105,5) godkjent 05.12.05, stilles det krav om bruk av materialer og konstruksjoner som tåler å stå under vann. Rom under kote 105,5 skal ikke innredes til rom for varig opphold.

NVEs retningslinjer 2/2011 ”Flaum og skredfare i arealplanar” skal legges til grunn ved planlegging og utførelse av nye tiltak. Ved tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 a), b) d), g), k), l) og m), og § 20-4, 1. ledd innenfor hensynssone HS320_1 og HS320_2 - fareområde flom må det utarbeides reguleringsplan, dersom området ikke allerede er regulert. Utbygging kan ikke finne sted før tilstrekkelig flomsikring er etablert.

I hensynssoner for bekker med årssikker vannføring er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak som hindrer nødvendig avrenning til vassdraget.

Ved tiltak på ledningsnettet langs strekninger i hensynssonene for bekker med årssikker vannføring, hvor det tidligere er gjennomført bekkelukkinger, skal det velges løsninger som sikrer framtidige åpne vannveier.


Hensynssone – fareområde flom på Kjeller


Kapittel III Bestemmelser til hensynssoner

§ 3-1 Faresoner (PBL § 11-8 a)

KvikkleireVed utarbeidelse av reguleringsplan for bebyggelse og anlegg innenfor NVEs registrerte kvikkleireforekomster HS310_1 – HS310_9, og i områder hvor det er registrert marin leire, skal det før førstegangsbehandling av reguleringsplan være gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 - Flaum og skredfare i arealplanar(sist reviderte versjon).

I hensynssone HS310_7, nåværende område for bebyggelse og anlegg hvor NVE har registrert kvikkleire, skal det før tillatelse til tiltak gis, være gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 ”Flaum og skredfare i arealplanar” (sist reviderte versjon), med særlig vekt på vurdering av områdestabilitet.

Erfaringer med gjeldende Kommuneplan 2015-2026

• Viktig natur- og virksomhetsrisiko og sårbare objekt er tatt inn i arealplankartet som hensynssoner. Dette medfører at problematikken tydeliggjøres mer enn ved henvisninger til mange forskjellige temakart.

• Planbestemmelser med bl.a. krav til flomsikring og gjennomføring av geotekniske undersøkelser viser at dette er problemstillinger kommunen tar på alvor i møte med forslagsstiller/utbygger.

• Egnethetsvurderinger av arealinnspill til kommuneplanen er hovedsakelig ROS-analyser med bruk av temakart. Gir oss god oversikt over mulige konsekvenser av innspillene på et tidlig stadium i planleggingen.

• Innarbeidelse av planbestemmelser med krav om bruk av NVEs retningslinjer 2/2011 –«Flaum og skredfare i arealplanar» har gitt oss verdifull hjelp med å forklare forslagsstiller framgangsmåten vi forventer brukt i planforslaget.


Hvordan bidrar kommunen til at de private ROS-analysene blir gode?

• Henviser til hjemmesiden hvor kommunen har maler for planbeskrivelse og ROS-analyse for private planforslag.

• Overleverer et fast utvalg aktuelle temakart for ønsket planområde i oppstartsmøtet, og går igjennom disse. Temadata-rapport følger som vedlegg til referat fra oppstartsmøtet.

• Gir forslagsstiller kontaktinformasjon til eksperter på enkelttema som skal svares ut.

• Veileder om hvordan funn skal omtales i planbeskrivelse, og hvordan dette kan styres juridisk gjennom reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser.

Utfordringer – er det forhold som er vanskelig å styre i plan, evt byggesak?


• Store kompliserte saker krever at vi innhenter ekspertise (bl.a. NVE). Planbestemmelser med krav om tilstrekkelig flomsikring er der, men hva er «tilstrekkelig»?

Utfordringer – er det forhold som er vanskelig å styre i plan, evt byggesak?

• Planbestemmelsen om at rom under kote 105,5 moh ikke kan innredes for varig opphold, møter ofte liten forståelse hos huseier…

• Ved detaljregulering i problemområder hender det at vi ikke stoler tilstrekkelig på utbygger (grunnet tidligere erfaringer). Innhenter da tredjepartvurdering.

• Krav om geotekniske vurderinger og undersøkelser er kostbart for småhuseiere, og kan fort velte tomteeiers økonomi. Kommunen blir satt under press.

• Byggegrenser mot raviner viser seg å være problematisk å håndheve. FMOA krever at topp ravinekant stedfestes. Utarbeider derfor ravinekart for å oppfylle dette kravet, og vil bruke det for samtidig å revurdere areal disponert til nåværende boligbebyggelse i problemområder.

• Storulykkebedrifter er kompliserte å sette seg inn i problematikken til. I påvente av egne sikkerhetsarbeider har enkelte holdt oss på en armlengdes avstand.


Raviner og byggegrenser


Endringsbehov i gjeldende kommuneplan?

• Fastsatt planprogram for pågående kommuneplanrevisjon har et eget punkt om å gjennomgå gjeldende ROS-analyse i henhold til ny veileder fra DSB. Ny metodikk ser lovende ut, og vil forhåpentligvis gi bedre struktur og beskrivelse av vurderingene kommunen har gjort. Skedsmo legger opp til å involvere berørte myndigheter og eiere av risikoanlegg i revisjonsarbeidet.

• KU med ROS-analyse i kommuneplanens arealdel sin planbeskrivelse er per i dag ikke godt nok kjent blant saksbehandlere av detaljreguleringsforslag. Kunnskapen om de viktigste risikofaktorene må økes.

• Tidligere unnfallenhet med hensyn på å etablere tilstrekkelig flomvern rundt Lillestrøm har medført at dagens flomsikring bygger på bristende forutsetninger jf kartskisse. Må sørge for tilstrekkelig flomsikring for kunne å ta imot forventet vekst.

• NVE har laget Rapport 83/2016 - Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma. Kommunen må oppdatere planbestemmelsene om flomnivå i kommuneplanen i tråd med denne.


Strategi for overvannshåndtering

Kunnskapsgrunnlag og retningslinjer:

• COWI har laget rapporter om overvannshåndtering på Kjeller Nord og i Lillestrøm Nord. Anbefalinger er brukt/vil bli brukt som grunnlag for områderegulering.

• Har sammen med Lørenskog fått utarbeidet «Retningslinjer for overvannshåndtering» som gir anbefalinger til nye byggeprosjekter om gode overvannsløsninger. Målet er at bruken av disse skal bidra til bedre overvannshåndtering samlet sett.


Strategi for overvannshåndtering

Utarbeidelse av modell:

• Modell for overvannshåndtering som de første i Norge sammen med Lørenskog. Modellen er komplett for Lørenskog, men i Skedsmo må vi legge inn påvirkningen fra vassdragene Nitelva og leira. Dette gir oss mulighet til å simulere nedbørsforløp med ekstremregn, og avdekke hvor vi vil få problemer ved ulike scenario. Resultatene fra simuleringene vil danne grunnlag for framtidige investeringer i infrastruktur.


DHI MIKE FLOOD


DHI MIKE FLOOD


DHI MIKE FLOOD


Skedsmo kommuneTeknisk sektor

Jonas Liesgate 18Postboks 313, 2001 Lillestrømwww.skedsmo.kommune.no


Documents

Samfunnssikkerhet og arealplanlegging i Skedsmo kommune · 07.12.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Samfunnssikkerhet og arealplanlegging i Skedsmo kommune Anders Jørstad, teamleder